EU har lansert mange utdanningsprogrammer, herunder initiativet Youth on the Move, hvor det er en målsetting at alle unge skal ha mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet, inkludert opplæring i bedrift. I sitt svar til EU 5. mai 2011 påpeker EFTA/EØS-landene utfordringer knyttet til finansieringen og muligens Norges deltakelse i disse programmene. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske elever fortsatt vil kunne delta i EUs utdanningsprogrammer, som Youth on the Move, på lik linje med resten av EU?

Nye tal viser at medan 4 000 lærarar søker om vidareutdanning i år, vil berre om lag 1 500 få tilbod frå sin kommunale arbeidsgjevar om å gjennomføre dette. Kompetansen til læraren er den viktigaste faktoren for å styrke læringa i skulen. Difor er det eit paradoks at kommunane ikkje tek sin del av ansvaret for etter- og vidareutdanninga for sine lærarar. Kva vil statsråden gjere for å sikre at kommunane i større grad enn i dag bidreg til at alle lærarar som har behov for fagleg påfyll får tilgang til etter- og vidareutdanning?

Økt bruk av nødpeilesendere vil kunne spare staten for millioner av kroner i redningsaksjoner knyttet til bruk av helikoptre, kystvaktskip og annet utstyr. 15 personer har druknet her til lands hittil i år. Gebyret for en slik sender er 600 kroner i året, og det er derfor bare ca. 1 100 brukere. Kjøp, registrering og bruk av personlige nødpeilesendere er avgiftsfritt i land som Sverige og USA. Vil statsråden vurdere å fjerne dette gebyret, og hvilke budsjettmessige konsekvenser vil dette eventuelt ha?

EUs varslede nye kapitalkravdirektiv, CRD IV, vil få store konsekvenser for norsk finansnæring og for norske finansmarkeder. Hvilke konkrete innspill har regjeringen gitt EU for å fremme norske interesser i saken?

EU-kommisjonen la 16. mars frem et forslag om Common Consolidated Corporate Tax Base. Forslaget innebærer forenkling av skattereglene for selskap med aktivitet i flere EU-land som er beregnet å innebære 2 milliarder euro i årlige forenklingsbesparelser. På den annen side kan forslaget anses å bryte med nærhetsprinsippet, og redusere medlemslandenes muligheter til å føre en ønsket skattepolitikk. Hvilken holdning, og på hvilken måte har norske myndigheter øvet innflytelse på EUs prosess med regelverket?

Seksjon for vegforvaltning hos Statens vegvesen måler hvert år tilstanden på mesteparten av riksveinettet. Tall for perioden 2000-2009 viser gradvis forverring; veiforfallet har samlet økt med 48 prosent. Også tilstanden for fylkesveinettet er bekymringsfull, og i 2010 var hele 53 prosent av fylkesveinettet klassifisert som dårlig eller svært dårlig målt på tilstand i veidekket. Hva er statsrådens plan for å få redusert veiforfallet, og når kan bilistene regne med at både riks- og fylkesveier i hovedsak har god tilstand?

I EU sin hvitebok for transport omtales et sentralt nettverk av transportkorridorer for gods og passasjerer. Det beskrives at informasjonsteknologi i vidt omfang skal iverksettes på all TEN-T infrastruktur med formål å forenkle administrative prosedyrer, oppsporing og lokalisering av gods og optimalisering av godsstrømmer og tidsplaner (e-frakt). Hvilke planer har statsråden for den norske implementeringen av e-frakt?

I statsrådens brev til Stortingets transport- og kommunikasjonskomite av 29. mars 2011 uttrykkes det at den viktigste konsekvensen av forslaget til krav til kryptering er økte kostnader. Videre at det ikke er mulig å komme med en presis beregning av kostnadene ved slik innføring. Hvordan vil statsråden følge opp sitt ansvar knyttet til Stortingets vedtak i Prop. 49 L for 2010-2011 Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. særlig knyttet til sikkerheten ved oppbevaring av trafikkdata?

Befolkningen i Vestregionen er bekymret for hva som skjer ved Bærum sykehus. Dette på grunn av at flere funksjoner er fjernet ved sykehuset. Bærum sykehus skal ha visse områdefunksjoner og har ledige lokaler. Vil statsråden ta initiativ til at hovedansvaret for nevrologi legges til Bærum sykehus på grunn av samarbeidet med Rikshospitalet om akutt slagbehandling?

Har norske helsemyndigheter etablert et system som sikrer at Norge får refusjon for utgifter til helsetjenester for utenlandske statsborgere fra EØS-området, i henhold til pasientdirektivet og andre regler for slik refusjon?

EU arbeider for tiden med flere Initatives on Smart Borders, som i sum vil bidra til sikrere grenser og mindre kriminalitet. Ved i større grad å bruke moderne teknologiske løsninger skal det samtidig sikres at Europa fortsatt er tilgjengelig for reisende. Hvilke initiativ har regjeringen tatt for å sikre at Norges utfordringer med grenseoverskridende kriminalitet er ivaretatt i EUs pågående arbeid med sikrere grenser og bedre kontroll med ulovlige innvandrere?

Mange organisasjoner får statlig støtte selv om de motarbeider regjeringens politikk, inkludert partiet Venstre. I Dagbladet 5. mai 2011 uttaler flere stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet at PRO-senteret bør miste sin statsstøtte nettopp fordi de motarbeider regjeringens politikk. Er statsråden enig med Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter om at PRO-senteret, og logisk sett en rekke andre organisasjoner, skal miste sin statsstøtte fordi de oppleves som å arbeide mot regjeringens politikk?

Det er bred enighet om at norsk deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid blir stadig viktigere. I Forskningsrådets nye internasjonale strategi legges det enda sterkere vekt enn før på EUs sentrale betydning for utvikling av kvaliteten i norsk forskning. Statsrådens eget parti SV har derimot i sitt gjeldende arbeidsprogram bedt om "en kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk". Er statsråden enig i Forskningsrådets eller SVs vurdering av dette spørsmålet?

På slutten av 1970-tallet ble store deler av Hedmark rammet av billeangrep på skog. Dette medførte store ødeleggelser og store økonomiske tap. Lignende har skjedd andre steder i Norge. Nå er det fare for samme ødeleggelser. Hvordan vil statsråden bidra til at dette ikke skjer eller at skadene blir så små som mulig?

EUs anskaffelsesregelverk har egne sanksjonsbestemmelser. Disse sanksjonsbestemmelsene skal implementeres i norsk rett 1. januar 2012. Ulovlige direkteanskaffelser skal etter dette regelverket sanksjoneres ved annullering av kontrakt, og det skal være et klageorgan. Kan statsråden redegjøre for hvordan dette skal skje i Norge, og vil Norges klageorgan, KOFA, få hjemmel til å annullere kontrakter?

Norge sendte i 2008 4,3 milliarder trygdekroner utenlands, det meste til EØS-land. Statsråd Borten Moe sier at regjeringen "er villig til å snu alle steiner for å redusere omfanget av eksport av norske trygdeordninger", mens utvalgsleder Brochmann sier man må "gjøre noe med selve ordningene". Hvordan kan ordningene justeres for å senke utbetalingen av slike ytelser til personer bosatt i andre EU/EØS-land uten å bryte EØS-avtalen, og planlegger statsråden å forfølge noen av disse?

Ifølge oppslag i FiskeribladetFiskaren mandag 9. mai blir det rettet kraftig kritikk mot det som omtales som for mye byråkrati innen hvalfangstnæringen. Denne kritikken kommer nå fra en meget erfaren yrkesutøver. En har også tidligere sett at det er blitt rettet kraftig kritikk mot myndighetene når det gjelder fangstbegrensninger av hval i Svalbardsonen. Vil statsråden vurdere hvordan en kan få på plass forenklinger og bedring av rammevilkår som gjelder for hvalfangsten slik at næringen fortsatt har livets rett?

Samarbeidet om elsertifikatmarkedet med Sverige forutsetter at Norge gjennomfører direktiv 2009/28/EC, fornybardirektivet. Regjeringen har lenge vært klar over at direktivet er EØS-relevant, men har allikevel ennå ikke sluttført forhandlingene med EU om hva som skal være Norges forpliktelser i disse spørsmålene. Når kan vi forvente at en avtale er på plass, og kan investorer til fornybare prosjekter få statsrådens garanti på at elsertifikatmarkedet faktisk etableres som planlagt 1. januar 2012?

EUs rammedirektiv om økodesign innfører felles krav til økodesign for energirelaterte produkter. EU legger til grunn en primærenergifaktor som i praksis favoriserer gassdrevne produkter over elektrisitetsdrevne produkter. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette direktivet vil ha for norske forbrukere og produsenter av produkter som benytter direktevirkende elektrisitet, og hva har statsråden foretatt seg for å få gjennomslag for Norges syn og særstilling i EU-lovgivningen?