Norge er avhengig av mange og gode nok yrkesarbeidere. Noe av utfordringene i dag er at teoristerke elever i større grad velger studiespesialiserende utdanningsprogram. Årsaker som nevnes er blant annet mulighet til studieår i utlandet og mangel på læreplasser. Det arbeides nå med ny samfunnskontrakt, og i den forbindelse mener jeg det kunne vært formålstjenlig å se på muligheten for læreplass og utveksling også i fagutdanningen. Ser statsråden dette som en mulighet?

Det er en omfattende og ressurskrevende prosess å få NOKUT-godkjent et utdanningstilbud. Det er ønskelig at nye tilbud kommer til, og at eksisterende utvikler seg. Etter å ha vært gjennom slike prosesser opplever likevel mange ikke å få gjennomført tilbudet da tilskudd til utdanningen avslås på grunn av manglende økonomiske rammer. Dette oppleves svært frustrerende, og virker demotiverende på nye søkere. Hvordan vil statsråden sikre forutsigbarhet slik at denne type initiativ ikke stopper opp?

Det kommunale sjølvstyret er ein viktig del av lokaldemokratiet. Det gjeld til dømes prioritering av inntekter og utgifter i ei kommune. Alt tyder på at Eid kommune blir straffa for at dei ikkje har innført eigedomsskatt. Retningslinjene for tildeling av skjønsmidlar har blitt endra av regjeringa, og det har skapt opning for at fylkesmennene kan halde tilbake skjønsmidlar til dei kommunane som ikkje har innført eigedomsskatt. Vil statsråden sørgje for at kommunar som ikkje innfører eigedomsskatt ikkje blir straffa?

Skatteinntektene overgår nok en gang skatteanslagene kraftig. Under regjeringen Stoltenberg er skatteanslaget underestimert hvert år, totalt med ca. 70 mrd. kr i perioden 2005-2010. Trenden ser ut til å fortsette i 2012. Dette er isolert sett gledelig, men det er svært betenkelig om skatteanslag og prognoser som legges til grunn i budsjettene er så lite treffsikre som en nå kan få inntrykk av. Er statsråden bekymret for lite treffsikre modeller når det gjelder skatteinngang?

Finansministeren har uttrykt bekymring over EUs økonomiske situasjon. Den bekymringen deler undertegnede. Om Norge sier statsråden 3. november: "Det er først og fremst den konkurranseutsatte industrien som får lide under redusert vekst og investeringslyst i Europa." I et dårlig globalt marked overlever de bedrifter med best marginer og omstillingsevne. Norsk industri har fått svekket konkurranseevne som følge av mange særnorske, politiske vedtak om klimakrav og -avgifter. Hvilke vurderinger gjør regjeringen rundt dette?

Risikoanalysen av Oslofjordtunnelen ble lagt frem 31. oktober, og tar til orde for at man opprettholder permanent stengning av tunnelen for alle kjøretøy over 7,5 tonn. Dette skaper store utfordringer med økt trafikk i Oslo og Moss-Horten. Bransjen har foreslått at man isteden kan innføre tiltak som kontroll av kjøretøy, lysregulering osv. Ingen av disse tiltakene er vurdert skikkelig i rapporten. Vil statsråden vurdere disse tiltakene slik at næringslivet slipper en lang og dyr omvei via Oslo?

Oslofjordtunnelen er underdimensjonert for dagens trafikk. Om 2 år opphører brukerbetalingen, og det må forventes ytterligere økning. Samtidig er det tilhørende veisystemet i Oslofjordforbindelsen, spesielt på vestsiden, ikke godt nok utbygd. Belastningen på veisystemet i vestregionen vil øke ytterligere dersom tunnelen stenges for kjøretøy over 7,5 tonn. Vil statsråden vurdere utvidet egenbetaling i Oslofjordtunnelen, samt se dette i sammenheng med bl.a. oppgradering av tilførselsveiene riksvei 23 og Røykenveien?

Det er en fallitterklæring for landets langsiktige veiplanlegging at vi er nødt til å stenge en sentral transportåre som Oslofjordtunnelen. Næringslivet påføres ekstrakostnader, trafikksikkerheten på omkjøringsveiene rundt Oslofjorden blir betydelig forverret og miljøbelastningen øker fordi regjeringen ikke har en langsiktighet i sin politikk. Vi har mange tunneler i dette landet, og flere av dem er undersjøiske. Kan statsråden vise til en helhetlig strategi i denne sammenheng?

Det er fremkommet at togselskapet CargoNet, et heleiet datterselskap av NSB, skal selge 5-10 lokomotiver av typen Di 8. Salget av disse lokomotivene til utlandet betyr at norske godstogselskap har gått glipp av en mulighet til å oppgradere til en mer miljøvennlig og moderne trekkraft. Kan statsråden redegjøre nærmere for salget av disse lokomotivene, og spesielt belyse de forretningsmessige vurderingene bak beslutningen om å selge til utlandet?

I planleggingsfasen av nye veitraseer eller oppgradering av etablerte veistrekninger, legges det til grunn en gitt prognose for trafikkvekst. Historisk ser man at prognosen er underestimert i forhold til faktisk vekst, både på kort og lang sikt. Vil statsråden ta initiativ til å forbedre modellen for beregning av trafikkvekst?

Oslo og Norge er rammet av en voldtektsbølge. Statsråden har med rette tidligere omtalt dette som nestendrap. Situasjonen for de som blir utsatt for slike grusomme handlinger, er dessverre langt fra god nok. De må blant annet betale for psykologtimer selv, samt ofte leve med frykten i forhold til at overgripere ikke blir dømt og straffet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at langt flere overgripere blir pågrepet og dømt, samt sørge for at ofrene får en tilfredsstillende oppfølging?

Dagens Næringsliv har avslørt og kartlagt dopingmiljøet i Norge. I den forbindelse fremkommer det at Kripos ikke prioriterer kampen mot dopingkriminaliteten. Det fremkommer også at Kripos er fraværende når det gjelder deltakelse i internasjonale fora der dette er tema. Årsaken til Kripos sitt fravær på alle arenaer når det gjelder bekjempelse av dopingkriminalitet er manglende økonomiske ressurser, noe som også videreføres i budsjettet for 2012. Hva vil statsråden gjøre for å bekjempe dopingkriminaliteten?

Politiet i Hordaland har det siste året måtte kutte en rekke årsverk. Ifølge Bergensavisen 1. november 2011 fikk en politipatrulje ikke bistand til å lete etter ransmenn i Bergen sentrum 30. oktober 2011 fordi politiet angivelig var opptatt med å lufte fanger som satt i arrest på politihuset. Dette fremgår av dokumentert svar fra operasjonssentralen. Er statsråden tilfreds med en slik prioritering og med politidekningen i Hordaland?

I Forsvaret valgte man for flere år siden å konvertere befalsstillinger til sivile stillinger fordi det ikke var nødvendig med militær yrkesfaglig bakgrunn for å løse disse oppgavene, eksempler er innenfor personal, materiell og IT. Hvorfor velger ikke statsråden å organisere politietaten på samme måte, for å frigjøre ressurser med rett kompetanse til synlig politiarbeid for å gjøre samfunnet vårt tryggere?

Undertegnede har ved flere anledninger påpekt det faktum at det er svært få operative politibåter på kyststrekningen Bergen til Trondheim. Dette er en situasjon som det kan virke som om man fra statsrådens, og ikke minst fra Politidirektoratets side, ikke prioriterer til tross for flere ulykker og ikke minst en økende trafikk. Kan statsråden redegjøre for hvor mange operative politibåter det fins på denne strekningen, er statsråden fornøyd med dette, og hvis ikke, vil statsråden foreta seg noe i saken?

Den 29. mai anholdt sikkerhetsvakter i regjeringskvartalet en mann som etter deres mening voldtok en kvinne. Da vaktene kontaktet politiet fikk man beskjed om at politiet var opptatt og vaktene måtte la mannen gå. 3 dager senere skal vedkommende ha begått en ny voldtekt, ifølge politiet. Gjennom lengre tid har det vært et sterkt fokus på at arbeidet mot denne type kriminalitet skal prioriteres. Likevel anholder man ikke antatte gjerningsmenn. Kan statsråden forklare hvorfor?

I 2009 åpnet Politihøgskolen i Kongsvinger i Hedmark. De som startet på studiet første året, er nå avgangsstudenter i år. De siste årene har vi sett at politidekningen i landet er gått ned målt opp mot innbyggertallene. Kan statsråden garantere jobb i politiet til alle avgangselevene ved politiutdanningen i Kongsvinger?

Haugaland-Sunnhordland er ett av politidistriktene med lavest politidekning, med kun 1,05 politistilling pr. 1 000 innbyggere. Dette er nesten halvparten av justisministerens mål om 2 polititjenestemenn pr. 1 000 innbyggere. I sommer førte ressursmangelen blant annet til at flere lensmannskontorer tok sommerferie i inntil 8 uker. Har statsråden fått de kriminelle til å ta ut ferie på samme tid, eller vil han på annen måte sikre innbyggerne trygghet uten politidekning?

I disse dager opplever jenter og kvinner i Oslo en overfallsbølge av voldtekt. Den dagsaktuelle situasjonen krever et bredt spekter av tiltak for å gjøre alle deler av byen trygg igjen. På lengre sikt vet vi at det langsiktige forebyggende arbeidet er svært viktig. Hvordan vil statsråden legge til rette for mer forebyggende holdningsskapende arbeid blant annet i skole og blant våre nye landsmenn, slik at vi når en nullvisjon mot voldtekt?

I sommer ble flere vikariat i Nord-Trøndelag politidistrikt avsluttet. Mange av disse har ikke fått ny jobb, og er dermed dagpengemottakere hos Nav. Etatens økonomiske handlingsrom har blitt redusert som følge av IKT-investeringene. Dette kommer kraftig til uttrykk ved at man i nevnte politidistrikt har holdt 15-20 stillinger vakante. Hvorfor er nye stillinger kun øremerket nyutdannede politifolk, og når kan de som var ferdigutdannet for 2, 3 og 4 år siden forvente å få jobb?

De siste årene har vi sett en markant økning i overfallsvoldtekter. Spesielt i Oslo, men også i Drammen. Samtidig vet vi at Norge har lav politidekning. Til VG 21. april 2011 karakteriserer justisministeren voldtekt som "nesten-drap". Det er jeg enig i. I dag har vi rundt 100 nyutdannende politistudenter som ikke har blitt ansatt i politiet. Er statsråden enig i at man kunne ha forebygget flere overfallsvoldtekter, og etterforsket flere begåtte voldtekter dersom man hadde tilbudt alle politistudentene jobb?

Til NRK Kveldsnytt 2. november uttaler statssekretær Terje Moland Pedersen at regjeringen antar at de ca. 130 nyutdannede politistudentene som ikke har jobb i politiet, ikke ønsker å jobbe i politiet. Hva bygger regjeringen denne antakelsen på, og hva vil regjeringen i så fall gjøre for at politiyrket skal bli mer attraktivt for disse?

Publisert på Landbruks- og matdepartementets nettside 10. mai 2011 viser Brekk til at det kastes 500 000 tonn mat til en verdi rundt regnet 10 milliarder kroner i Norge årlig. "Det er både et etisk og moralsk dilemma i en verden med én milliard sultende", påpeker Brekk. ForMat har regnet ut at norske dagligvarebutikker årlig kaster 850 tonn egg som har gått ut på dato. Dette skjer fordi EU-reglene tilsier at siste salgsdag for egg er 21 dager etter at de er verpet. Vil statsråden vurdere å kreve unntak for norske egg?

Landbruksnæringen etterspør hele tiden tiltak for forbedret lønnsomhet. En økning av konsesjonsgrensen for kyllingproduksjon fra 125 000 til 135 000 ville gitt produsentene en forbedret og mer effektiv utnyttelse av investeringer og sterkt forbedret lønnsomhet. Samtidig vet en det er sterk etterspørsel etter og nærmest mangel på kylling enkelte steder i markedet. Hvorfor vurderer ikke statsråden i en slik situasjon en økning av konsesjonsgrensen?

Aker Seafood ASA har varslet ny eiermodell for Norway Seafood AS. Ved forrige omstrukturering vektla statsråden at felles eierskap for landanlegg og trålrettighetene, samt at restruktureringen ikke svekket trålernes leveringsforpliktelser, ville være en betingelse for godkjennelse. Er dette et krav som ennå stilles?

Undertegnede er blitt gjort kjent med at mange menn må betale mer i bidrag når ekspartner som har stiftet ny familie, velger å ta mer utdanning eller tar ut forlenget fødselspermisjon. Mener statsråden det er rett at far til et barn rammes av valgene hans ekspartner tar når hun får nytt barn med ny partner?