Hopp til støttemeny
Hopp til hovedmeny
Hopp til søk
Hopp til lokalmeny
Hopp til hovedinnhold
Hopp til bunntekst

Dyreplagere går over grensen

– Hvordan vil de nordiske lands regjeringer sikre at straffedommer, der domfelte er fradømt retten til dyrehold, også får virkning i Norden? spør Vigdis Giltun fra Fremskrittspartiet

Vigdis Giltun, medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd
Vigdis Giltun, medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd

«Til de nordiske lands regjeringer


Skriftlig spørsmål
om rettskraftsvirkningene ved fradømmelse av rett til dyrehold i ett nordisk land skal få virkning i et annet nordisk land eller i EØS-området.


Vi ser mange eksempler på at dyr blir grovt vanskjøttet eller mishandlet, og at eierne i rettssaker fradømmes retten til dyrehold. Jeg viser til et eksempel som var omtalt i Dagbladet 7. januar 2012 som omhandler en norsk kvinne som har blitt fradømt retten til dyrehold i all fremtid, men som nå har flyttet til Sverige og gjenopptatt dyreholdet. 

 

Denne saken har fått stor oppmerksomhet, og mange har etterlyst et bedre samarbeid mellom de nordiske landene i slike alvorlige saker. I mange tilfeller ønsker den straffedømte å skaffe seg nye dyr, og i mange tilfeller flytter de også bopel.  Hvis de enkelt kan unngå å forholde seg til dommen ved å flytte over landegrensene, har fradømmelsen av retten til dyrehold liten praktisk betydning. 

Det finnes i dag ingen rutiner eller systemer der det utveksles informasjon mellom land om personer som er fradømt retten til dyrehold, og sanksjoner ilagt i ett land vil ikke være rettskraftige i andre land.

 

Jeg tillater meg derfor å stille følgende spørsmål:

Hva vil de nordiske justisministrene foreslå av endringer som kan sikre at rettskraftsvirkningene av en straffedom, der domfelte fradømmes retten til dyrehold, også skal få virkning i hele Norden eller innenfor EØS-området?

 

Oslo, 18. januar 2012

Vigdis Giltun
Fremskrittspartiet»

 

Kan stille spørsmål til alle nordiske lands regjeringer

I Nordisk råds foretningsorden heter det:

 

§ 58 Spørsmål

De valgte medlemmene kan stille spørsmål til regjering, landsstyre, landskapsregjering eller ministerrådet. Et muntlig spørsmål skal stilles og besvares ved en særskilt spørretime som arrangeres etter forslag fra presidiet i henhold til det som angis i reglene ifølge § 21. Et skriftlig spørsmål skal besvares senest seks uker etter at det kom mottakeren i hende.

 

 


Sist oppdatert: 19.01.2012 15:55 


Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 35 96

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no