Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger på
et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres
befolkninger. Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid
i Nordens nærområder, det være seg i Vestnorden, Barentsregionen,
Arktis og Østersjøregionen, samt i partnerskapet Den nordlige dimensjon.
Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med Nordisk
Ministerråd og behandler og uttaler seg om de forslag som ministerrådet
fremlegger for rådet. Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer
må ta stilling til og rapportere til Nordisk Råd om de forslag som
rådet fremmer.
Delegasjonen til Nordisk Råd prioriterer arbeidet
med et godt naboskap fra Vest-Norden til Østersjø-regionen. Dette
er et samarbeid som omfatter parlamentariske organer i nord. Fra
norsk side er det viktig å inkludere russiske parlamentarikere i
arbeidet. Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap
er viktige elementer i samarbeidet. I februar 2011 arrangerte delegasjonen
Det andre parlamentariske forum for den nordlige dimensjon, hvor
arbeidet gjøres i fire partnerskap. Det er partnerskapene for miljø, transport
og infrastruktur, velferd og helse samt kultur. Delegasjonen vil
følge opp dette arbeidet.
Arbeidet med å fjerne grensehindringer mellom de
nordiske land og hindre at nye oppstår har i noen år vært høyt prioritert
i Nordisk Råd og av delegasjonen. Nye direktiver fra EU gjennomføres
forskjellig i de nordiske land og kan være med og skape nye hindringer
for innbyggere og bedrifter, samtidig som de nordiske land gjennom
egne vedtak også kan være med å skape nye hindringer. Grensehinderforumet
som er nedsatt av de nordiske statsministrer, gjør et viktig arbeid
for å få hindringer fjernet. Erfaringene viser at dette er et tungt
og tidkrevende arbeid. Delegasjonen vil nøye følge regjeringens
og forumets arbeid.
Nordisk Råds presidium har nedsatt en arbeidsgruppe
som utarbeidet en rapport om mer effektive arbeidsformer i Nordisk
Råd, og mellom rådet og Nordisk ministerråd. Delegasjonen stiller
seg positiv til rapportens forslag, og spesielt til en raskere saksgang
mellom rådet og ministerrådet. Et godt eksempel er de jevnlige kontakter som
delegasjonen og nordisk samarbeidsminister har hatt gjennom året.
Dette bringer resultater.
I år er det 40 år siden etableringen av Nordisk Ministerråd
og av en rekke nordiske institusjoner innen kultur, finans og forskning.
Dette styrket det nordiske samarbeidet. Innholdet og formene for
samarbeidet har endret seg over tid, men erfaringene viser også
at de nordiske land trenger hverandre og støtter hverandre i vanskelige
situasjoner. I 2012 har den norske regjering formannskapet i Nordisk
Ministerråd. Delegasjonen vil gjøre sitt for å løfte frem nordiske
saker og bidra til en konstruktiv debatt.
I 2012 er det 50 år siden undertegning av Helsingforsavtalen,
som er samarbeidsavtalen mellom de nordiske land. Bakteppet for
opprettelsen av denne avtalen var den utenrikspolitiske situasjonen
Norden var i på den tiden. Den la grunnlaget for et formelt, forpliktende
samarbeid mellom de nordiske land. Et samarbeid som over tid har
vist sin verdi. Veien fremover er et mer nettverksbasert samarbeid,
basert på ulike konstellasjoner av interesse blant de nordiske land. Et
godt eksempel på denne type samarbeid er det som trekkes opp i Stoltenberg-rapporten
og som nå er i ferd med å gjennomføres. Delegasjonen vil følge dette
arbeidet videre.
Oslo, 15. september 2011
Bendiks H. Arnesen
delegasjonsleder