Utvalget har i tidligere årsmeldinger vist til noen nasjonale,
internasjonale og teknologiske utviklingstrekk for EOS-tjenestene
og kontrollen med disse. Flere av disse utviklingstrekkene har vært
tydelige også i 2015.
EOS-tjenestene peker i sine åpne trusselvurderinger på at de
står overfor et sammensatt og komplekst trusselbilde. Stadig mer
teknologisk avanserte systemer gjør informasjonsinnhenting og analyse enklere.
Det gir tjenestene nye muligheter til å løse sine oppgaver, men
stiller samtidig store krav til håndteringen av informasjonen og
påvirker kontrollmulighetene. Økt internasjonal mobilitet reiser
flere problemstillinger om tilknytning, statsborgerskap og oppholdssted.
Mens det for tjenestenes inndeling og ansvarsfordeling er forutsatt
et skille mellom virksomhet i Norge og utlandet, er dette krevende
i praksis.
Utvalget har gjennom 2015 fulgt den internasjonale debatten om
hvordan demokratisk kontroll av internasjonalt sikkerhets- og etterretningsarbeid
kan utformes. Det er en prinsipiell utfordring at samarbeidet mellom
tjenester er grenseoverskridende, mens kontrollen er nasjonal. Som
følge av utvalgets interesse for denne problemstillingen, har det
over lengre tid samarbeidet med Geneva Centre for the Democratic
Control of Armed Forces (DCAF), som i meldingsåret har resultert
i utgivelse av boken Making International Intelligence Cooperation
Accountable. Boken, som er skrevet av Hans Born, Ian Leigh og Aidan
Wills, ble til blant annet gjennom EOS-utvalgets bidrag og lansert
i Oslo. Interessen for grenseoverskridende samarbeid på kontrollområdet
er noe økende, også i Europarådet og i EU. I møter med andre lands
kontrollorganer har temaet vært diskutert, og utvalget ønsker å
vurdere muligheten for å kunne samordne en kontrollundersøkelse
innenfor dagens regelverk – det vil si at flere lands kontrollorganer
undersøker det samme temaet. Selv om samordningen av en slik undersøkelse
må skje på ugradert nivå, vil den kunne gi relevant erfaring om
både kontrollmetodikk og hvilke forutsetninger som må være til stede
for at fremtidig grenseoverskridende kontroll av internasjonalt
sikkerhets- og etterretningsarbeid skal kunne finne sted.
Nasjonale, internasjonale og teknologiske utviklingstrekk
reiser en rekke spørsmål om EOS-tjenestenes metodebruk. Utvalget
har løpende søkt å tilpasse kontrollen til utviklingen, men har
sett at det parallelt bør gjennomføres en evaluering av om utvalget
og dets kontroll er rustet for fremtidens utfordringer. Utvalget
mener at nedsettelsen av Evalueringsutvalget er av vesentlig betydning
for å sikre en fortsatt reell og tillitskapende kontroll av EOS-tjenestene.
I meldingsåret har sjef for E-tjenesten påpekt at tjenesten mener
det er behov for digitalt grenseforsvarNOU 2015:13 Digital
sårbarhet – sikkert samfunn side 259: «For å kunne oppdage, varsle
og håndtere utenlandske trusler som terror, spionasje og digitale
angrep trengs det ifølge Etterretningstjenesten å kunne følge med
på relevant Internett-trafikk som går via kabler». .
Digitalt sårbarhetsutvalgNOU 2015:13 Digital sårbarhet
– sikkert samfunn. foreslo at en offentlig debatt om dette
forberedes gjennom en Norsk offentlig utredning (NOU).Forsvarsdepartementet
nedsatte 24. februar 2016 et utvalg som skal se på problemstillinger
rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken
inn og ut av Norge. En eventuell lovfesting av metoden
må bære i seg vurderinger av hvordan denne skal kontrolleres av
EOS-utvalget. EOS-utvalget gjennomfører legalitetskontroll basert på
det til enhver tid gjeldende regelverket. Utvidede metoder og hjemler
for EOS-tjenestene må følges av forsterkede mekanismer for demokratisk
kontroll. Utvalget er opptatt av at hjemlene for inngrep er tilstrekkelig
klare til å kunne fastslå om tjenestene utfører sin virksomhet i
tråd med lovgivers vilje.
Som redegjort for i avsnitt 7.4 rapporterer E-tjenesten rutinemessig
til utvalget om avvik i sitt tekniske innsamlingssystem. Utvalget
vil i 2016 vurdere om det for utvalget er hensiktsmessig at lignende
rutiner innføres i andre EOS-tjenester og innlede dialog med tjenestene
om dette.
I utvalgets første årsmelding til Stortinget ble det beskrevet
at en hovedoppgave var å få best mulig innsikt i EOS-tjenestenes
gjøremål. Når utvalget med dette avleverer sin tjuende årsmelding
til Stortinget, kan det se tilbake på en betydelig utvikling både
i utvalgets kunnskap om tjenestene og kontrollmulighetene.