Komiteen sitt fleirtal, alle unnatake medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til at sentrumspartia etter drøftingar har nådd fram til forståelse som inneber subsidiær støtte frå Framstegspartiet og Høgre til eit endra budsjettframlegg frå sentrumspartia. Fleirtalet syner i denne samanheng til den offentleggjorde avtalen mellom regjeringspartia og Framstegspartiet og Høgre om forståelse om statsbudsjettet for 1999.

Fleirtalet syner til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 1.1, for en oversikt over Arbeiderpartiets skatte- og avgiftsforslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale av både Regjeringens skatte- og avgiftsforslag og det justerte forslaget fra sentrumspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg hadde en god fordelingsprofil ved økt skatt fra 28 til 29 pst. i kombinasjon med økt minstefradrag og økt klassefradrag. Forslaget fra Regjeringen hadde også en god miljøprofil i og med den økte el-avgiften og grunnavgiften på mineralolje. I det justerte opplegget slik det er presentert i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99), var økningen i el-avgiften redusert og økningen i skattesatsen for alminnelig inntekt ble foreslått videreført på 28 pst. De justeringer som ble gjort i minstefradraget og klassefradraget hadde likevel fortsatt en god fordelingsprofil. I det justerte opplegg fra sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til er denne fordelingsprofilen videreført i det henseende at ingen får økt skattetrykk. Det justerte forslaget innebærer imidlertid en endring i toppskatten med ny toppskattesats på 13,5 pst. og nye innslagspunkter. Marginalskatten blir da 49,3 pst., mot 49,5 pst. i det justerte forslag fra sentrumspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99). El-avgiften er i det justerte forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, kun prisjustert, og grunnavgiften på mineralolje er fjernet. Ut over dette innebærer det justerte forslaget fra sentrumspartiene som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til

• – at ligningstakstene for boliger ikke økes med 10 pst.,

• – at tobakksavgiftene kun prisjusteres,

• – at avgiftene på svakvin, sterkvin og brennevin reduseres med 5 pst.,

• – at årsavgiften og engangsavgiften på biler ikke økes ut over prisstigningen,

• – at grunnrenteskatten for kraftverk ikke økes,

• – at innstrammingene i rederibeskatningen, med unntak av økt tonnasjeavgift, ikke gjennomføres,

• – at CO2-avgiften på sokkelen reduseres til 89 øre/liter, og

• – at arbeidsgiveravgiften på inntekter over 16 G videreføres på 12,5 pst.

Samtidig innebærer forslaget at det blir flertall for å innføre fritak for investeringsavgift i landbruket.

De endringene som gjennomføres i det justerte opplegget fra sentrumspartiene, som Fremskrittspartiet og Høyre har varslet sekundær støtte til, innebærer at skatte- og avgiftsnivået i 1999 ikke øker ut over en justering i forhold til den forventede prisstigningen. I forhold til sentrumspartienes justerte forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) som er målt i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 1999, innebærer det nye justerte forslaget blant annet følgende endringer:

• – Personskatten reduseres med 773 mill. kroner.

• – Avgiftene reduseres med 1507 mill. kroner.

• – CO2-avgiften på sokkelen reduseres med 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 1.1 for en oversikt over Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsforslag. Dette medlem fremmer ingen endringer i sitt skatteopplegg i denne tilleggsinnstillingen. Det innebærer også at dette medlem opprettholder følgende forslag fra Regjeringen som sentrum nå ikke lenger vil støtte:

• – Ligningstakstene for boliger økes med 10 pst.

• – Engangsavgiften på biler øker i tråd med Regjeringens forslag.

• – Grunnrenteskatten for kraftverk øker i tråd med Regjeringens forslag.

• – Rederibeskatningen strammes inn i tråd med Regjeringens forslag, dersom Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets fellesforslag om innføring av ordinær selskapsskatt for rederier faller.

• – Arbeidsgiveravgiften på inntekter over 16 G øker til 15 pst.