Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) og i Budsjett-innst.
S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).
Disse medlemmer viser til at
det borgerlige budsjettforliket innebærer et dårligere
kommuneopplegg enn Regjeringens opprinnelige opplegg og langt dårligere
enn Arbeiderpartiets opplegg.
Disse medlemmer viser til at
rammetilskuddene i Arbeiderpartiets opplegg er 2,1 mrd. kroner større
enn i de fem borgerlige partienes forslag. Samlet sett er Arbeiderpartiets
kommuneøkonomiske opplegg over 800 mill. kroner bedre enn
forliket. De frie inntektene, dvs. summen av skatteinntekter og
rammetilskudd er omlag 1,2 mrd. kroner høyere i Arbeiderpartiets
opplegg.
Disse medlemmer viser til at
det borgerlige kommuneopplegget har en langt dårligere
fordelingsprofil mellom skattesvake og skattesterke kommuner enn
Arbeiderpartiets opplegg. Dette skyldes at Arbeiderpartiet har valgt å gi
kommunene større inntekter gjennom rammetilskuddene, mens
sentrumspartiene sammen med Høyre og Fremskrittspartiet
har valgt et høyere nivå på skattenes
andel av kommunenes samlede inntekter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til endringer i det justerte
sentrumsopplegget som følge av avtalen om subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Resultatet
for kommunesektoren er at summen av endringene i inntekter og utgifter
er tilnærmet null. Det innebærer at Regjeringens
forslag til kommuneopplegg for 1999 gjennomføres som forutsatt.
Disse medlemmer viser til at
bortfall av el-avgiften og avgiften på fyringsolje betyr
en besparelse på 120mill. kroner for kommunesektoren. At
arbeidsgiverperioden innenfor sykelønnsordningen ikke utvides
innebærer en besparelse for kommunesektoren på anslagsvis
190mill. kroner. Nettovirkningen av budsjettavtalen er om lag 135mill.
kroner i reduserte skatteinntekter for kommunene og om lag uendret
nivå på skatteinntektene for fylkeskommunene.
For å oppveie endringen i reduserte skatteinntekter som
følge av endringer i skatteopplegget foreslås
innbyggertilskuddet til kommunene satt opp med 85 mill. kroner.
Justert for redusert innbyggertilskudd på 85mill. kroner
som følge av endringer i det justerte sentrumsopplegget,
blir netto økning på 50mill. kroner å føre opp
på post 64 Skjønnstilskudd.
En økning av refusjonsprosenten i 1999
for behandling på sykehus fra 45 til 50 pst. innebærer
at det trekkes 1021,6mill. kroner fra rammetilskuddet til fylkeskommunene
og at fylkeskommunene får høyere refusjonsinntekter
fra Sosial- og helsedepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
budsjettavtalen medfører en reduksjon i driftstilskudd
til barnehager på 125mill. kroner. Disse medlemmer vil
understreke at dersom det bygges flere nye barnehager enn overslagsbevilgningen
har tatt høyde for, vil posten måtte tilføres
mer midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine prinsipale
forslag og merknader. Disse medlemmer slutter seg
subsidiært til forslaget fra sentrumspartiene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 9.1.
Nedenfor er det gitt oversikt over ulike fraksjoners forslag
til beløp under rammeområde 19. Komiteen viser
til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
med subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har tilslutning fra et flertall i komiteen. Dette forslaget er derfor
ført opp under komiteens tilråding i avsnitt 11
nedenfor.
De øvrige fraksjoners forslag er ført
opp under forslag fra mindretall vedrørende rammeområde
19 i avsnitt 7 nedenfor eller i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99)
avsnitt 12.
Komiteen viser til at i samsvar
med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr.
243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for
rammeområde 19 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) tas opp til votering ved behandlingen av denne innstillingen.
Standpunkttabell. Rammeområde
19 (Rammetilskudd til kommunesektoren)
Utgifter (i hele tusen kroner)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap | KrF,
Sp og V | FrP | H | SV | TF |
571 | | Rammetilskudd
til
kommuner | | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
| 22 421 368 | 22 901 368 | 22 421 368 | 23 921 368 | 21 485 368 | 25 171 368 | 22 621 368 |
| 61 | Inntektsutjevnende tilskudd
| 6 179 259 | 6 179 259 | 6 179 259 | 3 529 259 | 6 179 259 | 6 179 259 | 6 179 259 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 973 812 | 973 812 | 973 812 | 673 812 | 940 812 | 973 812 | 1 023 812 |
| 63 | Regionaltilskudd | 283 350 | 283 350 | 283 350 | 143 350 | 283 350 | 283 350 | 303 350 |
| 64 | Skjønnstilskudd
| 2 531 500 | 2 781 500 | 2 581 500 | 1 331 500 | 2 531 500 | 2 871 500 | 2 581 500 |
| 65 | Hovedstadstilskudd | 159 000 | 159 000 | 159 000 | 659 000 | 0 | 159 000 | 159 000 |
572 | | Rammetilskudd
til
fylkeskommuner | | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning
| 10 155 429 | 10 475 429 | 9 133 829 | 7 955 429 | 9 589 429 | 11 405 429 | 10 205 429 |
| 61 | Inntektsutjevnende tilskudd
| 5 587 000 | 5 587 000 | 5 587 000 | 3 987 000 | 5 587 000 | 5 587 000 | 5 587 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 657 600 | 657 600 | 657 600 | 457 600 | 634 600 | 657 600 | 677 600 |
| 64 | Skjønnstilskudd
| 1 039 500 | 1 149 500 | 1 039 500 | 639 500 | 1 039 500 | 1 199 500 | 1 039 500 |
| 65 | Hovedstadstilskudd
| 129 000 | 129 000 | 129 000 | 129 000 | 0 | 129 000 | 129 000 |
| | Sum
utgifter | 50
116 818 | 51
276 818 | 49
145 218 | 43
426 818 | 48
270 818 | 54
616 818 | 50
506 818 |
| | Sum
inntekter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum netto | 50 116
818 | 51 276
818 | 49 145
218 | 43 426
818 | 48 270
818 | 54 616
818 | 50 506
818 |