Arbeidsgiveravgift blir fastsatt med ulike satser
etter avgiftssoner.
Regjeringen legger ikke fram forslag om endringer for
1999 når det gjelder satsene og de faktiske soneinndelingene
i 1998.
En ber Stortinget om å fastsette følgende
satser og soneinndeling for 1999:
14,1 pst. i sone I som omfatter følgende
kommuner:
Alle kommuner som ikke er omfattet av sone II,
III, IV eller V.
10,6 pst. i sone II som omfatter følgende
kommuner:
Nord-Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik,
Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran.
Sør-Trøndelag fylke: Agdenes,
Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal,
Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland.
Møre og Romsdal fylke: Aukra, Aure,
Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma,
Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal,
Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta.
Sogn og Fjordane fylke: Alle kommuner.
Hordaland fylke: Austevoll, Austrheim, Bømlo,
Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad,
Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy,
Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen
.
Rogaland fylke: Bokn, Finnøy, Forsand,
Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira.
Vest-Agder: Audnedal, Hægebostad, Sirdal
og Åseral.
Aust-Agder fylke: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes,
Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli.
Telemark fylke: Drangedal, Fyresdal, Hjartdal,
Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje.
Buskerud fylke: Flå, Gol, Hemsedal,
Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål.
Oppland fylke: Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom,
Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk,
Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre
Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre.
Hedmark fylke: Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue,
Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot
og Åsnes.
6,4 pst. i sone III som omfatter følgende
kommuner:
Sør-Trøndelag fylke: Frøya,
Hitra, Osen, Roan og Åfjord.
Møre og Romsdal fylke: Smøla.
5,1 pst. i sone IV som omfatter følgende
kommuner:
Troms fylke: De kommuner som ikke er omfattet
av sone V.
Nordland fylke: Alle kommuner
Nord-Trøndelag fylke: Flatanger, Fosnes,
Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos,
Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
0 pst. i sone V som omfatter følgende
kommuner:
Finnmark fylke: Alle kommuner
Troms fylke: Karlsøy, Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
I tillegg til den alminnelige arbeidsgiveravgiften,
har det fra og med 1993 blitt beregnet en ekstra arbeidsgiveravgift
på særlig høye lønninger m.v.
T.o.m. 1997 var det slik at dersom en arbeidstaker mottar ytelser
fra samme arbeidsgiver på mer enn 16 ganger grunnbeløpet
i folketrygden, skulle det i tillegg til de ordinære satsene
som nevnt ovenfor regnes en særlig arbeidsgiveravgift etter
en sats på 10 pst. på det overskytende. I forbindelse
med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble
denne satsen vedtatt økt fra 10 pst. til 12,5 pst. for
inntektsåret 1998. Dette tilsvarer en økning på 5
prosentpoeng regnet fra 1.juli 1998.
Regjeringen foreslår at satsen økes
til 15 pst. for inntektsåret 1999.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16G fra 12,5 pst. til 15 pst., og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Regjeringens forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i
sykelønnsordningen. Disse medlemmer støtter
dette forslaget og foreslår å kompensere denne
utgiftsøkningen for næringslivet med en nedsettelse
av arbeidsgiveravgiften med 0,2 prosentpoeng. For ytterligere å bidra
til kostnadsreduksjoner knyttet til bruk av arbeidskraft foreslår disse medlemmer en
samlet nedsettelse av arbeidsgiveravgiften med 0,3 prosentpoeng.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999
§1 skal lyde:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke
er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid,
Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik
og Vikna.
e) Ellers
skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området
kalles sone I.
Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt
i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under
bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn
16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg
til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter
en sats på 15,0 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64210000000,
som er kr890000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til omtale og slutter seg
til Regjeringens forslag til satser for arbeidsgiveravgiften.
Disse medlemmer viser til Regjeringa
sitt forslag om å utvide arbeidsgjevarperioden i sjukelønsordninga
og at Regjeringa samstundes fremma forslag om å ta bort
en fridag. Dette ville medverke til lågare kostnader knytt
til å nytte arbeidskraft og samstundes auke tilgangen på arbeidskraft
i ein stram arbeidsmarknad. Desse medlemmane viser
vidare til desse partia sitt justerte forslag som inneber at sjukelønsperioda ikkje
vert utvida. Desse medlemmane meiner den stramme
arbeidsmarknaden talar imot ei nedsetting av arbeidsgjevaravgifta
no. Desse medlemmane meiner det er viktig at ein
eventuell reduksjon i arbeidsgjevaravgifta og vert sett i samanheng
med ei omlegging av skattane fra raude til grøne skattar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgift på arbeid, eller arbeidsgiveravgiften, som
betales av arbeidsgiver, er differensiert utfra hvor i landet man
bor. Dette er basert på en distriktspolitisk målsetting
om etablering av næringsvirksomhet i distriktene. Dette
er det eneste distriktspolitiske virkemiddel Fremskrittspartiet
kan akseptere. Det er basert på den forutsetning at de
kostnader differensiert arbeidsgiveravgift medfører, overføres
Folketrygden over statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen,
samtidig som Regjeringen foreslår å ta bort en
fridag. Disse medlemmer er sterkt imot å påføre arbeidsgiver
større kostnader i forbindelse med arbeidstakers sykdom.
Det vises for øvrig til disse medlemmers merknader
i sykelønnsordningen i Budsjett-innst. S.I (1998-99), avsnitt
2.6.2.
Disse medlemmer viser videre
til at arbeidstagere i sammenlignbare land i Europa i stor grad
har flere fridager enn nordmenn, det vil derfor være ulogisk å trekke
inn en fridag i Norge. På denne bakgrunn går disse
medlemmer imot, både å utvide arbeidsgivers ansvar
i sykelønnsperioden og å trekke inn en fridag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslo og fikk vedtatt
en økning i arbeidsgiveravgiften for de som tjener mer enn
16 ganger grunnbeløpet i folketrygden fra 10 pst. til 12,5
pst. Disse medlemmervar
imot denne økningen. Regjeringen foreslår på nytt å øke
denne avgiften, nå til 15 pst. Disse medlemmer støtter ikke
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader under avsnitt 1.1, og vil foreslå å redusere
arbeidsgiveravgiften med 0,25 pst. i alle soner, med naturlig unntak
av 0-soner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999
§1 skal lyde:
e) Ellers
skal satsen være 13,85 pst. Dette øvrige området
kalles sone I.
Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt
i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under
bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn
16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg
til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter
en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr64040000000,
som er kr 1060000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke
Regjeringens forslag om å heve arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16G fra 12,5 til 15 pst. Disse medlemmer viser
til at økningen fra 10 pst. til 12,5 pst. i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett ble gjennomført mot Høyres
stemmer, og viser for øvrig til merknad i Budsjett-innst.
S. II (1997-98). Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens forslag til arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer har
ikke funnet rom til å gjøre noe med arbeidsgiveravgiften
nå. Disse medlemmer har i stedet prioritert å gi
skatte- og avgiftslette til alle, fjerne utvidelsen av arbeidsgiverperioden for
sykelønn og beholde sjømannstilskuddet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999
§ 1 skal lyde:
e) Ellers
skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området
kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4,
og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under
bokstavene a - e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn
16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg
til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter
en sats på 12,5 pst. på det overskytende.»
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr65100000000
som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 (1998-99).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
som et element i sitt skatteopplegg foreslå redusert arbeidsgiveravgift for å vri
beskatning fra bruk av arbeidskraft til bruk av energi. Videre viser dette
medlem til sitt alternativt budsjett hvor dette medlem advarer
mot at det kan bli en økning i arbeidsløsheten
mot slutten av 1999. Nedsatt arbeidsgiveravgift vil gjøre
det lettere for bedriftene å holde på sine ansatte.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999
§1 bokstav a) - e) skal lyde:
e) Ellers
skal satsen være 13,6 pst. Dette øvrige området
kalles sone I.
Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt
i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4, og arbeidsgiveravgift
for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.»
Dette er i samsvar med dette medlems forslag
til bevilgning under kap. 5700 post 72 på kr 62980000000,
som er kr2120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår
i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde har
ikkje funne rom for å gjera noko med arbeidsgjevaravgifta
no. Denne medlemen har i staden prioritert skattelette
til alle, fjerna utvidinga av arbeidsgjevarperioden og halde på sjømannstilskottet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser
til de respektive merknader over, og fremmer følgende forslag:
«Fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden
for 1999
§ 1 bokstav a) - e) skal lyde:
e) Ellers
skal satsen være 14,1 pst. Dette øvrige området
kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i §4,
og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven §24-5
tredje ledd.»
EFTAs overvåkingsorgan ESA gjorde 2.juli
1998 endelig vedtak i saken om den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften.
ESA holdt i vedtaket fast på sitt syn i forslag til formålstjenlige
tiltak av 14.mai 1997 og i vedtak om å åpne sak
mot Norge av 19.november 1997. Det vil si at hovedtrekkene i den
regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften kan fortsette, men
at Norge må sette i verk visse endringer for at ordningen ikke
skal rammes av statsstøttereglene i EØS-avtalen.
Om lag 95 pst. av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil
rent praktisk kunne videreføres dersom ESAs vedtak blir
fulgt. Imidlertid vil noen bedrifter i distriktene måtte
betale avgift etter høyeste sats på 14,1 pst.
Det gjelder skipsbygging, kraftforsyning, petroleumsvirksomhet,
enkelte bergverksbedrifter, en stålbedrift, telekommunikasjonsbedrifter,
lastebiltransportselskaper med mer enn 50 ansatte og finansielle
foretak som driver internasjonal virksomhet. Videre krever ESA at
Norge må revurdere de geografiske sonene for den regionalt
differensierte arbeidsgiveravgiften i deler av Rogaland, Hordaland, Møre
og Romsdal og Hedmark. Vedtaket pålegger også Norge å rapportere
om ordningen hvert år. Den ordningen ESA godkjenner i sitt
vedtak, er ikke godkjent på permanent basis. Ordningen
skal vurderes på nytt innen utgangen av 2003.
Regjeringen holder fast ved sitt tidligere syn
om at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er en del
av det generelle skattesystemet og derfor faller utenfor EØS-avtalen.
På dette grunnlag ble saken 2.september 1998 brakt inn
for EFTA-domstolen ved stevning fra Regjeringsadvokaten og Utenriksdepartementet.
Avgjørelsen fra EFTA-domstolen vil
ventelig komme i løpet av 1999.
Komiteen sitt fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar opp
om Regjeringa sitt syn på den differensierte arbeidsgjevaravgifta
som ein del av det generelle skattesystemet, og støttar avgjerda
om å bringe saka inn for EFTA-domstolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 7.1.1 ovenfor og tar for øvrig
orienteringen til etterretning.
Komiteen sin medlem frå Tverrpolitisk Folkevalde meiner
at den differansierte avgifta på arbeidskraft er ein av
dei viktigaste berebjelkane i distriktspolitikken. Denne
medlemen meiner at differansieringsverknaden vert mindre
om ein for å minka kostnadene til næringslivet
minkar arbeidsgjevaravgifta enn om ein ikkje utvidar arbeidsgjevarperioden.
Stortinget tilrådes for 1999 å fastsette
følgende tre satser for trygdeavgifter: En lav sats på 3,0
pst., en mellomsats på 7,8 pst. og en høy sats
på 10,7 pst. Etter forslaget er satsene for trygdeavgift ikke
endret fra 1998 til 1999.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for
1999 §2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine respektive forslag
fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99), avsnitt 9, om å heve
den skattefrie grensen for trygdeavgift.
Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag
til bevilgning under kap. 5700 post 71 på kr47410000000
som er kr90000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag fremsatt i Innst. O. nr. 11 (1998-99) om å heve den
skattefrie grensen for trygdeavgift. Dette er i samsvar med disse
medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5700 post 71
på kr47450000000, som er kr50000000 lavere enn forslaget
fra Regjeringen.
Som tidligere legger Regjeringen fram forslag
om at Kongen skal ha fullmakt til å gi egne regler om grunnlaget
og satsene for folketrygdavgiftene for visse grupper av de trygdede,
jf. folketrygdloven §23-4. Se §4 i forslaget til
avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for
1999 §4.
Som for de syv foregående årene
legger Regjeringen for 1999 fram forslag om at kommuner og fylkeskommuner ikke
skal svare avgift til folketrygden. Etter forslaget ble satsene
således satt til 0 pst.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for
1999 §3.
Fiskeridepartementet har i brev av 2.september 1998
tilrådd at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt
til 3,2 pst. i 1999. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det
blant annet:
«Fiskeridepartementet har henta inn anslag
på fyrstehandsverdi og pensjonsgjevande inntekt frå Fiskeridirektoratet,
opplysningar om utviklinga i kostandene ved kollektiv tilleggstrygd
til sjukepengar for fiskarar, er gjevne frå Rikstrygdeverket.
Opplysningar om utviklinga i utbetalingane av a-trygd er gjevne
frå Garantikassen for fiskarar.
Fylgjande
storleiker ligg til grunn ved fastsetjing av nivået på produktavgifta for
1999:
Utbetalingane til A-trygd for 1999 er venta å utgjere om
lag 46 mill. kroner
Fyrstehandsverdi, som det skal
betalast produktavgift av: 8750 mill. kroner, av det utgjer 840
mill. kroner overtaking av eigen fangst.
Pensjonsgjevande
inntekt: 3544 mill. kroner.Andel medlemsavgift
(2,9 pst. av inntekt) | 102,8 mill. kroner |
Yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekt) | 7,1 mill. kroner |
Dagpengar ved arbeidsløyse
| 46,0 mill. kroner |
Kollektiv tilleggstrygd
for
sjukepengar | 120,4 mill.
kroner |
Totalt | 276,3 mill. kroner |
Dersom ein tek omsyn
til desse tala vil riktig sats på produktavgifta for 1999
verte 3,2 pst.»
Finansdepartementet slutter seg til dette, og
legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt
til 3,2 pst. i 1999.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for
fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 II.
I produktavgiftsvedtaket for 1998 heter det
innledningsvis:
«I 1998 skal følgende avgifter til
folketrygden dekkes ved en produktavgift på førstehåndsomsetningen av
fisk, hval og sel, og produkter av disse ...».
Det har i praksis vært noe tvil om
produktavgiftsvedtaket omfatter salgsinntekt av fangst som er overtatt
fra ett fartøy og bearbeidet om bord i et annet fartøy.
Etter Finansdepartementets syn kan bruken av uttrykket «førstehåndsomsetningen» ikke
begrense vedtakets anvendelsesområde slik at omsetning
av slik fangst ikke skal omfattes av produktavgiften.
Departementet mener likevel vedtaket for 1999
bør presiseres slik at en unngår ytterligere tvil
om dette. Det foreslås derfor at begrepet «førstehåndsomsetningen» erstattes
med det mer generelle «omsetning fra fartøy».
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til produktavgift til folketrygden for
fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999 I.