Tabell 3.1
Oversikt over lånetransaksjoner
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med Tillegg nr. 6 og 8 |
Utgifter i kroner |
Utenriksdepartementet |
| | | |
101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101) | 361 000 |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 361 000 |
157 | | Næringsutvikling
og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) | 187 500
000 |
| 90 | Låneordningen
for utvikling av næringslivet i utviklingsland | 75 000 000 |
| 91 | Grunnfondskapital - NORFUND | 112 500 000 |
|
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet |
| | | |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) | 208 000 |
| 90 | Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser | 208 000 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet |
| | | |
552 | | Nasjonale
programmer og tiltak for regional utvikling | 10 000
000 |
| 90 | SIVA - innskuddskapital | 10 000 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| | | |
972 | | Internasjonale
investeringstiltak | 29 000
000 |
| 92 | Innskudd i Den europeiske
bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) | 29 000 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
| | | |
1312 | | Oslo
Lufthavn AS | 490 000
000 |
| 90 | Lån | 490 000 000 |
1352 | | NSB Gardermobanen
AS | 550 000
000 |
| 90 | Lån | 410 000 000 |
| 91 | Ansvarlig lån | 140 000 000 |
|
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
| | | |
1544 | | Boliglån
til statsansatte | 50 000
000 |
| 90 | Lån | 50 000 000 |
|
Finans- og tolldepartementet |
| | | |
1651 | | Statsgjeld,
avdrag og innløsning | 41 509
500 000 |
| 90 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld | 41 488 200 000 |
| 91 | Avdrag og innløsning
av statens grunnkjøpsobligasjoner | 80 000 000 |
| 92 | Avdrag på utenlandsk
statsgjeld | -58 700 000 |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 25 000
000 |
| 90 | Innbetalt grunnkapital | 25 000 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
| | | |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4710) | 1 000
000 |
| 90 | Lån til private | 1 000 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 6 366
000 000 |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning | 6 366 000 000 |
2411 | | Statens
Landbruksbank (jf. kap. 5311og 5614) | 280 000
000 |
| 90 | Lån | 280 000 000 |
2412 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 8 597
000 000 |
| 90 | Lån til Husbanken
| 8 597 000 000 |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 34 460
000 000 |
| 90 | Lån til grunnfinansieringsordningen | 26 050 000 000 |
| 91 | Lån til risikolåneordningen | 5 500 000 000 |
| 93 | Såkornkapitalfond | 160 000 000 |
| 94 | Lån til lavrisikolåneordningen | 2 750 000 000 |
2422 | | Statens
miljøfond | 230 000
000 |
| 90 | Statens miljøfond,
lån | 230 000 000 |
2426 | | SIVA | 208 000
000 |
| 90 | Lån til SIVA | 208 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
| | | |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | 2 301
120 000 |
| 95 | Innskudd ansvarlig lånekapital | 2 301 120 000 |
| | Sum utgifter
| 95 294
689 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
| | | |
3101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 101) | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | 318 000 |
3157 | | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet (jf. kap. 157) | 13 000
000 |
| 91 | Innbetaling av avdrag | 13 000 000 |
3571 | | Tilbakeføring
av forskudd | 19 000
000 |
| 90 | Tilbakeføring
av forskudd | 19 000 000 |
3975 | | Statens
varekrigsforsikring | 1 500
000 000 |
| 90 | Tilbakeføring | 1 500 000 000 |
4162 | | Drevsjø Trelast
AS | 68 000 |
| 91 | Salg av aksjer | 68 000 |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 1710) | 8 062
000 |
| 90 | Lån til boligformål | 8 062 000 |
4860 | | Statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 825 200
000 |
| 90 | Avdrag, Statsnett SF | 400 200 000 |
| 91 | Avdrag Statkraft SF | 425 000 000 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 3 386
000 000 |
| 90 | Avdrag | 3 006 000 000 |
| 91 | Tap og avskrivninger | 380 000 000 |
5311 | | Statens
Landbruksbank (jf. kap. 2411) | 284 500
000 |
| 90 | Avdrag | 284 500 000 |
5312 | | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 4 904
000 000 |
| 90 | Avdrag | 4 904 000 000 |
5320 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 34 035
000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer, grunnfinansieringsordningen | 26 500 000 000 |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, risikolåneordningen | 5 355 000 000 |
| 92 | Avdrag på utestående
fordringer, lavrisikolåneordningen | 2 180 000 000 |
5326 | | SIVA
(jf. kap. 2426) | 110 000
000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 110 000 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | 2 334
609 000 |
| 91 | Alminnelige fordringer | 30 389 000 |
| 95 | Avdrag på lån
til Jugoslavia | 1 100 000 |
| 97 | Avdrag på lån
til Oslo Lufthavn AS | 2 301 120 000 |
| 99 | Avdrag fra Norges kommunalbank
av grunnkjøpslån | 2 000 000 |
|
Andre kapitalmidler |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | 47 874
932 000 |
| 90 | Lån | 47 874 932
000 |
| | Sum inntekter | 95 294
689 000 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede.
For 1999 foreslås bevilget kr 361 000.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Målet med låneordningen er å bidra
til utvikling av næringslivet i utviklingsland gjennom
norske bedrifters investeringer, bidra til overføring av
kapital, teknologi og kompetanse, samt til økt utviklingseffekt av
etableringen.
Det ble i 1997 utbetalt 85,4 mill. kroner under
låneordningen og stilt garantier for lån med 33
mill. kroner. I perioden 1994-1997 ble det totalt utbetalt 275,9
mill. kroner til 35 prosjekter. Utbetalingene fordelte seg på 36,2
mill. kroner til prioriterte land i Afrika, 101 mill. kroner til
prioriterte land i Asia og 138,7 mill. kroner til andre land.
Støtten har bidradd til å gi
prosjektene en kapitalstruktur som gjør dem mer bærekraftige,
samtidig som det har gitt viktige bidrag til sysselsetting, eksport,
redusert import og økt bearbeidingsgrad av landets egne råvarer.
Prosjektene har likeldes sikret innføring av en miljøvennlig
teknologi.
For 1999 foreslås bevilget 75 mill.
kroner.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99)
fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.
NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av
et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.
Som et ledd i arbeidet for å bidra
til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene
vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-97) om NORFUND. Fondet skal
ha som sin primære oppgave å medvirke med risikovillig
kapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig
næringsvirksomhet i utviklingsland.
For 1999 foreslås bevilget 150 mill.
kroner til NORFUND, fordelt med 37,5 mill. kroner som tapsavsetning
(post 71) og 112,5 mill. kroner som grunnfondskapital (post 91).
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (1998-99)
fra utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge
112,5 mill. kroner under post 91.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig
med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler
i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis
er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 208 000 under
kap. 281 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
I henhold til § 12 i lov om statsforetak
skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i
et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. SIVAs innskuddskapital
ble økt med 5 mill. kroner i 1997 og 10 mill. kroner i
1998 etter budsjettvedtak i Stortinget, og vedtak i foretaksmøtet.
Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-98)
den 18. juni 1998 at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen
skal konverteres til statlig innskuddskapital i foretaket, med virkning
fra 1. januar 1998. Etter vedtak i foretaksmøte er innskuddskapitalen
dermed 234,5 mill. kroner. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
SIVA står overfor er det behov for å øke
innskuddskapitalen også i 1999. Det foreslås bevilget
10 mill. kroner i 1999.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært
sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag
under dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kap. 552 post 90 ble foreslått satt til null kroner
i Høyres prinsipale forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket mellom sentrumspartiene, Fremskrittspartiet
og Høyre og slutter seg subsidiært til forslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
EBRDs hovedformål er å framskynde
overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral-
og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv
og konkurransedyktig privat sektor i disse.
EBRD kan gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre
samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete
prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske prinsipper.
EBRD skal være mest aktiv i de land som er i et tidlig
eller et mellomstadium av endringsprosessen. Banken fokuserer på små og
mellomstore bedrifter i privat sektor og legger økende
vekt på egenkapitalinvesteringer. Særlige satsingsområder
er miljø- og energieffektiviseringstiltak, infrastruktur
og utvikling av finansiell sektor i operasjonslandene.
Det foreslås bevilget 29 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 1999 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i EBRD. Økningen på 1 mill. kroner i forhold til
1998 skyldes at det legges til grunn en noe høyere ecu-kurs.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Den samlede investeringsrammen for Oslo Lufthavn
AS er beregnet til om lag 10,2 mrd. kroner eksklusiv pir B, men
medregnet de kommersielle tilleggsinvesteringene, jf. St.prp. nr.
37 (1996-97). Den totale lånerammen for Oslo Lufthavn AS
er beregnet til om lag 9,1 mrd. kroner. En nærmere omtale
av de samlede investeringene og lånerammen er gitt i kap.
1.7.2. i St.prp. nr. 1 (1998-99) for Samferdselsdepartementet. I
omtalen er det opplyst at noen utbetalinger vil kunne finne sted
i 1999 og at Samferdselsdepartmentet om nødvendig vil komme tilbake
til fordeling av lånerammen mellom 1998 og 1999 senere
i høst.
På grunnlag av utbyggingsbudsjettet
for flyplassen har Oslo Lufthavn As nå foretatt en beregning
av lånerammen for 1998 og 1999. Oslo Lufthavn As har meddelt
at lånebehovet i 1998 er beregnet til 2 000 mill. kroner
dvs. 420 mill. kroner lavere enn vedtatt lånebevilgning
for 1998. Det reduserte lånebehovet i 1998 tilsvarer den økning
av lånebehovet som ble vedtatt ved behandlingen av St.prp.
nr. 64 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 229 (1997-98), og som skyldtes
et tilsvarende lavere lånebehov i 1997.
Det totale lånebehovet for utbyggingen
regnet i løpende priser til og med 1999 utgjør
9 085 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet er også gjenværende
prosjektreserve. Ovennevnte totale lånebehov innebærer
at lånebehovet i 1999 vil være 490 mill. kroner.
I dette tallet er det tatt hensyn til det reduserte lånebehovet
i 1998 på 420 mill. kroner. Årsaken til lånebehovet
i 1999 er forskyvninger av enkelte sluttoppgjør med leverandører
og et fåtall utbyggingskontrakter som er planlagt ferdigstilt
i 1999. Dette gjelder brannstasjon vestre rullebane, opprustning
av flyplassens vestområde, støyisolering av boliger
og erverv av boliger i flyplassens nærområde.
Oslo Lufthavn AS har også meddelt at
budsjettet for de kommersielle tilleggsinvesteringene er økt
fra 320 mill. kroner til 347 mill. kroner. Denne budsjettøkningen
vil bli dekket innenfor utbyggingsbudsjettets prosjektreserve.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 490 mill. kroner
under kap. 1312 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
I St.prp. nr. 40 (1997-98) Om tetting av Romeriksporten
på Gardermobanen, beredskapsplan for tilbringersystemet
til Oslo Lufthavn Gardermoen samt miljøtiltak i Groruddalen,
jf. Innst. S. nr. 135 (1997-98), er ekstrakostnadene for ettertetting
av deler av Romeriks-porten kalkulert til 750 mill. kroner. Som
det framgår av proposisjonen, forutsatte kalkylen fra NSB Gardermobanen
AS at etterinjeksjonsarbeidet kunne avsluttes innen 15. april 1998.
NSB Gardermobanen AS arbeidet kontinuerlig med ettertettingen
av tunnelen til 10. juni 1998, med sikte på at Romeriksporten
kunne åpnes for trafikk når flyplassen åpnet
8. oktober 1998. Konsernstyret i NSB BA, som er generalforsamling
for NSB Gardermobanen AS, behandlet 10. juni 1998 status for tettearbeidet
og vedtok «at en går videre i tettearbeidet med sikte
på å oppnå de krav NVE setter».
I konsernstyrets vedtak vises det til at NVE i brev av 9. juni 1998
har meddelt at konsesjonsvilkårene ikke er oppfylt.
I sin redegjørelse til Stortinget 18.
juni 1998 uttalte samferdselsministeren bl.a. at «det synes
klart at kostnadene vil bli høyere enn kostnadsanslaget
på 750 mill. kroner som tidligere er forelagt Stortinget».
I løpet av sommeren 1998 har en selvstendig
ekspertgruppe utarbeidet et program for den videre ettertetting av
Romeriksporten. Programmet har vært retningsgivende for
NSB Gardermobanen AS sitt arbeid. Hvis dette programmet følges
fullt ut og en forutsetter at en oppnår de forventede resultater,
vil Romeriksporten etter NSB Gardermobanen AS sin vurdering kunne åpne
for trafikk ca. 1. september 1999. NSB Gardermobanen AS har nå anslått
kostnadene for arbeidet i forbindelse med å fullføre
dette programmet til 550 mill. kroner, slik at de samlede ekstra
kostnadene for arbeidet i forbindelse med ettertetting vil øke
fra de tidligere angitte 750 mill. kroner til 1,3 mrd. kroner. Ekspertgruppens
program er lagt opp slik at det gjennomføres trinnvis.
Effekten av ettertettingen så langt
har vært god, men som ventet blir effekten av ettertettingen,
dvs. redusert innlekkasje pr. investert krone, mindre etter hvert.
Fra januar 1998 og til i dag er innlekkasjen i tre konsesjonsbelagte
soner i Østmarka redusert fra ca. 2 270 l/min.
til ca. 845 l/min., dvs. vel 60 pst.
I samråd med den ovennevnte ekspertgruppe
arbeider NSB Gardermobanen AS nå med å anslå og
konkretisere effekten av den fortsatte ettertettingen av deler av
Romeriksporten, bl.a. gjennom tetting av utvalgte prøvestrekninger.
Når resultatet av dette arbeidet foreligger i siste halvdel
av november, vil departementet så snart som mulig legge
saken fram for Stortinget, hvor det vil bli redegjort nærmere
for status samt opplegg for det videre arbeid med saken.
Det er i dag usikkert hvor omfattende det videre
tettearbeidet vil bli. For å sikre NSB Gardermobanen AS de
nødvendige lånemidler for 1999 foreslås
det i denne proposisjonen en bevilgning på 550 mill. kroner
til ettertetting av Romeriksporten, herunder 140 mill. kroner som
ansvarlig lån, samt tilhørende bevilgning til reduksjon
av merverdiavgift på 65 mill. kroner. Når det er
tatt endelig standpunkt til det videre tettearbeidet, vil eventuelle
ubenyttede lånemidler som det ikke er behov for til tetting,
bli stående ubrukt.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13
(1998-99) fra samferdselskomiteen, når det gjelder NSB
Gardermobanen AS, og slutter seg til forslaget i proposisjonen om å bevilge
410 mill. kroner under kap. 1352 post 90 og 140 mill. kroner under
kap. 1352 post 91 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
I hovedtariffavtalen for statsansatte er det
tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som
arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK)
administrerer ordningen. Ordningen omfatter også lærerne
i de kommunale grunnskolene og i de fylkeskommunale videregående
skolene, samt andre virksomheter som er medlemmer i SPK. Ordningen
finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet
i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.
Lån gis med inntil kr 350 000 til anskaffelse
av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån
gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi.
Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år hvorav
3 år kan gis avdragsfritt.
Renten fastsettes til normalrentesatsen for
rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et
halvt prosentpoeng. Renten for boliglån var for 1997 fastsatt
til 4,5 pst. p.a.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 50 mill. kroner
under kap. 1544 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Disse medlemmer mener at statsansatte,
som andre mennesker, kan ta opp boliglån gjennom det ordinære
lånemarkedet fremfor gjennom statlige særordninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
foreta en evaluering av ordningen med boliglån til statsansatte
og fremme dette som egen sak før behandlingen av statsbudsjettet
for 2000.»
Avdragene er knyttet til faste innenlandske
lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktig kontolån,
samt til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandslån.
Eventuelle tilbakekjøp og førtidig innfrielse
av lån vil bli regnet som avdrag. Det er vanskelig på forhånd å fastslå omfanget
av eventuelle tilbakekjøp. Det vil videre kunne være
uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige handlefrihet
i markedet å spesifisere eventuelle planer om tilbakekjøp.
Tilbakekjøp og førtidig innfrielse er derfor ikke
anslått, og forslaget omfatter bare kontraktsmessig forfall.
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån, jf. oppstillingen
under kap. 1650, post 89.1 samt avdrag på langsiktige kontolån.
I 1999 anslås avdragene å utgjøre 41
488 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige
innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån
vil bli ført under denne posten.
Pr. 31. desember 1997 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for 317,8 mill. kroner. Det foreslås
ført opp 80 mill. kroner til avdrag og innløsning
av grunnkjøpsobligasjoner for 1999. Eventuelle førtidige innløsninger
av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne
posten.
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
1997, bokført etter valutakurser pr. 31. desember 1997,
var på i alt ca. 21 904 mill. kroner hensyn tatt til gjennomførte valutabyttekontrakter
(swaps). For oversikt over de enkelte utestående lån
pr. 31. desember 1997, vises det til St.meld. nr. 3 (1997-98).
Som avdrag på den utenlandske statsgjelden
er det for 1999 ført opp et negativt beløp, dvs.
en inntekt. Dette skyldes oppgjør av valutabyttekontrakter
hvor termindatoene avviker fra termindatoene for de underliggende
lånene. Dette er et uttrykk for en valutakursgevinst, noe
som etter føringsprinsippene for statsregnskapet blir regnet
som avdrag. Det eneste kontraktsfestede gjeldsavdraget i 1999 er
et avdrag på om lag 0,7 mill. svenske kroner på lånet
i Sverige. På grunnlag av valutakurser pr. utgangen av
juli 1998 har en i budsjettforslaget for 1999 budsjettert med en
valutakursgevinst på valutautbyttefordelen som overstiger dette
gjeldsavdraget med 58,7 mill. kroner. Eventuelle tilbakekjøp
og nedskriving av utenlandslån vil bli regnet som avdrag
og vil bli ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og
92.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar
med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Det er foreslått å forhøye
NIBs grunnkapital fra 2 809 mill. ECU til 4 000 mill. ecu, jf. forslag
til vedtak II. En andel av forhøyelsen av grunnkapitalen innbetales
av medlemslandene. Norge skal etter vedtaket innbetale et beløp
på til sammen 8 943 846 ecu fordelt over tre år.
I samsvar med dette foreslås en første bevilgning
på 2 981 282 ecu i 1999 eller om lag 25 mill. kroner, basert
på valutakurser pr. 10. august 1998. Innbetalt kapital
for en fordring som skal aktiveres som formuesøkning i
statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale
av garantier i proposisjonens innledning.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 25 mill. kroner
under kap. 1670 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar
med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
for 1999 (se side 63 i Forsvarsdepartementets proposisjon. Det fremgår
ikke klart hva dette er).
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Posten dekker lån til Statens lånekasse
for utdanning som tidligere ble bevilget over kap. 2430 Lån
til statsbankene.
Det foreslås bevilget 6 366 mill. kroner
under kap. 2410 post 90 for 1999.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Landbruksbanken finansierer sine utlån
ved lån frå staten. Ein gjer framlegg om ei løyving
under denne posten på 280 mill. kroner. Framlegget til
løyving er basert på prognosar for utbetaling
av tidlegare innvilga lånesøknader og nye lån
som kjem til utbetaling i 1998.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. På bakgrunn av den markerte økningen i
lånetilsagn i siste halvdel av 1997 og i 1998, er utbetalingsanslaget
for nye lån i 1999 budsjettert til 8 597 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Budsjett-innst. S. I (1998-99) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S.
nr. 5 (1998-99) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært
sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag
under dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Husbanken yter bistand og lån til prosjekter som utmerket
lar seg finansiere i det ordinære lånemarkedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen
foreta en evaluering av Den Norske Stats Husbanks nødvendighet,
og fremme dette som en egen sak før behandlingen av statsbudsjettet
for 2000.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om en omfattende
boligsatsing - ikke minst for ungdom. Det store spriket mellom behov
og boligbygging og -utbedring, spesielt i de store byene, gjør det
nødvendig å øke Husbankens lånerammer
med ytterligere 1 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank
90 Lån til Husbanken,
forhøyes med
kr 1 000 000 000
og bevilges med kr 9 597 000 000
Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 5320 og 5620)
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Vedtatt budsjett
1998 | Forslag 1999 |
90 | Lån til grunnfinansieringsordningen, overslagsbevilgning | 26 300 000 | 26 050 000 |
91 | Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning | 5 700 000 | 5 500 000 |
93 | Såkornkapitalfond | | 160 000 |
94 | Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning | 700 000 | 2 750 000 |
Innvilgningsrammen for grunnfinansieringslån
til fiskeriformål foreslås satt til 800 mill.
kroner for 1999, jf. nærmere omtale i Fiskeridepartementets
budsjett- proposisjon. På grunn av den usikre rentesituasjonen
er det vanskelig å gi et godt anslag på innlånsbehovet. Eksempelvis
vil en konvertering av deler av innlånsvolumet fra kort-
til langsiktige lån medføre at innlåns-behovet
blir vesentlig redusert. Bevilgningen som skal dekke SNDs innlånsbehov
i 1999, foreslås redusert noe i forhold til 1998. Dette
har sammenheng med at SNDs utlånsmasse under ordningen
er redusert og en antakelse om at en større andel av SNDs
innlån fra statskassen vil være langsiktige. De
tilhørende avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli
noe redusert. Dette har ingen direkte sammenheng med SNDs totale utlånsvolum
under ordningen.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 26,05 mrd. kroner
under kap. 2420 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkepart, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Disse medlemmer mener imidlertid
primært at SNDs virksomhet bør avvikles fordi
SND ikke løser andre oppgaver enn de som allerede løses
i det ordinære låne- og egenkapitalmarkedet.
Prinsippene for innlån til risikolåneordningen
er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen,
jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet
en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca.
2,4 mrd. kroner pr. 1. september 1998, hvorav landsdekkende lån
utgjorde om lag 1 mrd. kroner.
Bevilgningen for 1999 foreslås redusert
noe i forhold til 1998 som følge av lavere innlånsvolum
og mer langsiktige lån. Den tilsvarende avdragsposten under
kap. 5320 post 91 vil også bli redusert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 5,5 mrd. kroner under kap.
2420 post 91 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært
sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag
under dette kapittel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. I. (1998-99) om å øke
risikoeksponeringen i SND, slik at bedriftenes tilgang på risikovillige
lån, som ikke så lett kan innhentes andre steder, øker.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke
lånerammen under risikolåneordningen med 1 mrd.
kroner, og redusere lånerammen under lavrisikolåneordningen med
1 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | Statens Næring- og distriktsutviklingsfond |
| 91 | Lån til risikolåne-
ordningen, forhøyes
med kr 800 000 000og bevilges med | kr | 6 300 000 000 |
Regjeringen har i eierskapsmeldingen foreslått å styrke
de regionale såkornfondene ved en samlet tilførsel på 160
mill. kroner i ansvarlige lån. Dette foreslås
fulgt opp i statsbudsjettet for 1999 sammen med en bevilgning på 40
mill. kroner i tapsfond, jf. omtale under post 53 ovenfor.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 160 mill. kroner under kap.
2420 post 93 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at bevilgningen til såkornkapitalfond ble foreslått økt med
600 mill. kroner i Høyres alternative budsjett. Disse
medlemmer viser til budsjettforliket mellom sentrumspartiene,
Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg subsidiært
til forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Prinsippene for innlån til lavrisikolåneordningen
er de samme som for innlån til grunnfinansieringsordningen,
jf. nærmere omtale under post 90 ovenfor. SND forvaltet
en utlånsportefølje under lavrisikolåneordningen
på i overkant av 200 mill. kroner pr. 1. september 1998.
Det foreslås en bevilgning på 2 750 mill. kroner til å dekke
SNDs innlånsbehov under lavrisikolåneordningen.
Dette er basert på en innvilgningsramme på 600
mill. kroner for 1999 og innlånsbehov for å betjene utlån
som SND har gitt tilsagn om i 1997 og 1998. I likhet med innlånsbehovet
vil også avdragsposten øke vesentlig i 1999 i
forhold til inneværende år som følge av
større utlånsvolum som skal betjenes, jf. kap.
5320 post 92 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 2,75 mrd. kroner under kap.
2420 post 94 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse medlemmer ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. I (1998-99) subsidiært
sluttet seg til rammeforslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, og vil i samsvar med dette ikke fremme avvikende forslag
under dette kapittel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under omtalen av post 91, SND.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 2420 | Statens Næring- og distriktutviklingsfond |
| 94 | Lån til lavrisikolåneordningen,
nedsettes med kr 1 000 000 000 | | |
| | og bevilges med | kr | 1 750 000 000 |
Lånene skal gis til prosjekter som
bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige
utslipp. Lånene gis på forretningsmessige vilkår
og det skal stilles pant eller annen type sikkerhet for lånene.
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) forvalter
ordningen. Den delen av lånerammen som ikke kommer til
anvendelse i 1999 vil kunne gjenbevilges i senere budsjettår.
For 1999 foreslås bevilget kr 230 000
000 under post 90.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. I (1998-99) der dette medlem foreslår
en økning i lånemidlene til regjeringen Jaglands
nivå. Det trengs kapital for å få fart
på miljøomstillingene i næringslivet. Dette medlem vil
vurdere å komme tilbake med forslag til bedre lånebetingelser,
evt. gi deler av lånene som tilskudd for å gjøre
låneordningen mer attraktiv.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 2422 | Statens miljøfond |
| 90 | Lån,forhøyes
med
kr 220 000 000 | | |
| | og bevilges med | kr | 450 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) om et nasjonalt
forskningsprogram for alternativ energi. Dette medlem foreslår
en bevilgning på 300 mill. kroner i tilskudd og 1 000 mill. kroner
i lån. Låneordningen foreslås lagt under
Statens Miljøfond.
På denne bakgrunn foreslår dette
medlem følgende:
Kap. 2422 | Statens miljøfond |
| (Ny) | Lån, energiforskning,
bevilges med | kr | 1 000 000 000 |
Som følge av at budsjettansvaret for
Selskapet for industrivekst SF (SIVA) sine innlån i staten
ble overført fra Finansdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet
fra 1997 ble bevilgningen til lån til SIVA flyttet fra
kap. 2430 post 94 i forbindelse med salderingen av budsjettet for
1997.
I forbindelse med St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
10 (1995-96) ble det vedtatt av SIVA fra 1. januar 1996 skal foreta
alle opplån i statskassen og betale låneprovisjon til
staten på 0,4 pst. SIVA har med dette i all hovedsak samme
innlånssystem som SND, og kan selv velge løpetid på sine
innlån. Foretaksmøtet fastsetter en øvre
ramme for SIVAs lån i statskassen. Den er for tiden på 870 mill.
kroner. SIVA vil ventelig nå dette taket i 1999.
Selskapet har totalt investert 60 mill. kroner
i bygg og eiendommer i 1997. Tilsvarende sum for 1996 var 181 mill.
kroner. Av den totale bygningsmassen ligger over 75 pst. innenfor
dagens distriktspolitiske virkeområde. SIVA har i 1997
hatt en utleiegrad på 92 pst., det samme som året
før.
For 1999 blir det foreslått å sette
rammen for brutto innlån til 208 mill. kroner. Inkludert
i dette er 168 mill. kroner til refinansiering av tidligere opptatte
lån.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen om å bevilge 208 mill. kroner under kap.
2426 post 90 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar med
dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.
Eit fleirtal i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst.
S. I (1998-99) under rammeområde 22 avsnitt 3.2.22.2.2. der fleirtalet varsla
at ein som fylgje av omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (1998-99) ville føre opp ei
løyving på 660 mill. kroner under nytt kap. 2427
Kommunalbanken post 90 Aksjekapital og 2 330 mill. kroner under
post 91 Tilbakekjøp av grunnfond.
Fleirtalet viser vidare til Budsjett-innst.
S. I (1998-99) avsnitt 4.5 om Kommunalbanken si organisering og
eigarskap der fleirtalet går inn for å omdanne
Kommunalbanken til eit statleg aksjeselskap. Som ein fylgje av det
ber ein Regjeringa legge fram for Stortinget naudsynte forslag om
lovendringar:
Fleirtalet gjer fylgjande framlegg:
«Stortinget ber Regjeringa
legge fram naudsynte lovendringar som fylgje av at Kommunalbanken
vert gjort om til aksjeselskap.»
Fleirtalet viser elles
til merknader under avsnitt 2.2.5, jf. kap. 5330 ny post 70 og avsnitt
4.13, jf. kap. 5330 post 90.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under
avsnitt 2.2.5 kap. 5330. Disse medlemmer vil stemme
mot sentrumspartienes forslag om bevilgning av ny aksjekapital og
tilbakekjøp av grunnfond for Kommunalbanken.
I forbindelse med Stortingets utbyggingsvedtak vedrørende
ny hovedflyplass av 8. oktober 1992, ble det lagt til grunn at verdien
av statens eiendommer på Fornebu inntektsføres
prosjektet med 2,0 mrd. 1992-kroner i 1999. Omregnet til 1999-prisnivå utgjør
dette kr 2 301 120 000. Samferdselsdepartementet foreslår
at dette beløpet bevilges over Luftfartsverkets budsjett
og skytes inn i Oslo Lufthavn AS som ansvarlig lånekapital.
Beløpet vil av Oslo Lufthavn AS bli benyttet til nedbetaling
på statslån, og inntektsføres på statsbudsjettets
kap. 5341.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge kr 2 301 120
000 under kap. 2450 post 95 for 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (1998-99) subsidiært sluttet seg til rammeforslaget
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og vil i samsvar
med dette ikke fremme avvikende forslag under dette kapittel.