1.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1999-2000)

Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2000 øker skatte- og avgiftsnivået med drøyt 2,9 mrd. kroner på påløpt basis, medregnet endringer i barnetrygden. Innbetalte skatter og avgifter anslås å øke med drøyt 1,9 mrd. kroner.

De foreslåtte skatteendringene øker påløpte skatter inklusive barnetrygden med knapt 1,3 mrd. kroner fra 1999 til 2000. De bokførte endringene tilsvarer om lag 750 mill. kroner.

Skattereglene har i stor grad vært stabile etter skattereformen i 1992. Regjeringen legger vekt på et forutsigbart og stabilt skattesystem. Med unntak av stønadene til barnefamiliene, foreslår Regjeringen heller ikke for 2000 større systemendringer i skattereglene.

De viktigste forslagene til endringer i Regjeringens skatteopplegg for 2000 er at

• – øvre aldersgrense for barnetrygd heves fra 16 til 18 år og forsørgerfradraget i skatt fjernes

• – søskengraderingen i barnetrygden halveres

• – prosentsatsen i minstefradraget økes fra 21 pst. til 22 pst. Øvre beløpsgrense heves fra 34 900 kroner til 36 600 kroner

• – personfradragene, tidligere kalt klassefradrag, økes til 27 700 kroner i klasse 1 og 55 400 kroner i klasse 2

• – ligningstakstene for fast eiendom (ekskl. skog) økes med 10 pst.

• – innslagspunktene i toppskatten økes mindre enn anslått lønnsvekst

• – en del fradrag og beløpsgrenser holdes nominelt uendret

• – soneinndelingen for arbeidsgiveravgiften endres

• – reglene for differensiert arbeidsgiveravgift tilpasses til dom ved EFTA-domstolen

I kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det en nærmere omtale av forslaget til endringer i direkte skatter og i avgiftene til folketrygden.

De foreslåtte avgifts- og tollendringene gir en påløpt samlet innstramming på knapt 1,7 mrd. kroner. Bokført tilsvarer dette knapt 1,2 mrd. kroner. Utenom forslaget om økte energiavgifter, innebærer avgiftsopplegget en påløpt lettelse på om lag 200 mill. kroner. De viktigste forslagene til endringer i Regjeringen forslag til avgifter og toll for 2000 er at

• – forbruksavgiften på elektrisitet økes med 2,5 øre/kWh og det innføres en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter

• – det innføres flere nye miljøavgifter og eksisterende avgifter endres

• – de økte inntektene fra miljøavgifter blir benyttet til flere forenklinger og strukturendringer i avgiftssy­stemet, bl.a. til å fjerne avgiftene på radio, fjernsyn og kassetter, samt fjerning og reduksjon av tollsatser

• – det gis lettelse i CO2-avgiften på sokkelen, og det foreslås en gradvis avvikling av produksjonsavgiften

I tillegg blir tollsatsene trappet ytterligere ned i 2000 i henhold til Norges WTO-forpliktelser.

I kapitlene 3 og 4 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det en nærmere omtale av de foreslåtte endringene i hhv. avgifter og toll.

Tabellene 4.3 og 4.4 i St.meld. nr. 1 (1999-2000) gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 1999 og forslag til regler i 2000. Tabellene viser også endringer i pst. fra 1999 til 2000.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) kap. 4 er det gjort nærmere rede for skatte- og avgiftsforslagene.

Tabellen nedenfor viser anslag på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2000.

Provenyvirkninger av forslaget til regelendringer for skatter og avgifter for 2000 målt i forhold til referansesystemet1). Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

1) Nominelle grenser og fradrag i skattereglene er justert med anslått lønnsvekst på 3 G pst. fra 1999 til 2000. For avgiftene er det lagt til grunn en prisvekst på 2,0 pst. og en forbruksvekst på 2,4 pst.

2) Omleggingen skjer fra 1. juli 2000.

3) Innføres fra 1. april 2000.

4) Oppheves fra 1. september 2000.

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2000.

Flertallet vil peke på at budsjettavtalen innebærer en videreføring av forsørgerfradraget i skatt på 1 820 kroner for alle fram til 18 år. Dette motsvares av endring i barnetrygdsatsene og utvidelse av barnetrygden for barn mellom 16 og 18 år. Flertallet vil også peke på avtalen som innebærer at utvidelsen av barnetrygden utsettes til å gjelde fra 1. mai 2000, og at dette innebærer en innstramming på 400 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Budsjettavtalen innebærer følgende satser for barnetrygd og forsørgerfradrag i skatt:

• – Generelle barnetrygdsatser på 9 948 kroner pr. 1. og 2. barn pr. år og 10 944 kroner pr. 3. og følgende barn pr. år.

• – Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms på 3 792 kroner pr. barn pr. år.

• – Småbarnstillegg på 7 884 kroner pr. barn pr. år.

• – Forsørgerfradrag i skatt på 1 820 kroner for alle uavhengig av inntekt og med samme sats for barn (0-15 år) og ungdom (16-18 år).

Flertallet viser til at de samlede endringene i skatteopplegget for år 2000 i alminnelighet gir svært gode fordelingsvirkninger. Beregninger basert på typeeksempler og på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE viser at skattelettelsene i det vesentligste kommer lavinntektsgruppene til gode og at de største skatteskjerpelsene kun inntrer for inntektsgrupper med mer enn 762 000 kroner i årlig inntekt. Når det gjelder barnefamilier som typeeksempler vises det til at de største effektene følger av forslaget om å utvide barnetrygden til 18 år gjennom en tilsvarende reduksjon i satsene. Dette gir både de største skatteskjerpelsene (i typeeksemplene begrenset oppad til 2 486 kroner for samlede lønnsinntekter over 600 000 kroner for en familie med to barn 3-16 år) og de største skattelettelsene (i typeeksemplene maksimalt 12 926 kroner for en familie med ett barn 3-16 år og ett barn på 17 år). Flertallet vil i tillegg vise til at de gunstige omfordelingene er mer omfattende enn det som framkommer i tabellene, fordi Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE ikke gjør det mulig å hensynta virkningene av for eksempel innstrammingene i rederibeskatningen og reduserte avskrivningssatser.

Tabell 1 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Lønnstakarar1) uten barn i klasse 1 og 2. Kroner

1) Det er lagt til grunn at lønnstakarane ikkje har andre inntekter enn lønn, eller frådrag utover standardfrådrag (minstefrådrag og personfradrag).

Tabell 2 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Lønnstakar­familie med barn1). Barnetrygda er rekna som negativ skatt. Kroner

1) Det er lagt til grunn at lønnstakarane ikkje har andre inntekter enn lønn, eller frådrag utover standardfrådrag (minstefrådrag og ­personfradrag).

I tabell 2 er det for familien med eitt barn på 17 år lagt til grunn at dette barnet får barnetrygd frå 1. mai 2000.

Tabell 3 Skatt i forslaget for 2000 etter forliket og endringar samanlikna med referansesystemet. Alderspensjonistar1). Kroner

1) Det er lagt til grunn at pensjonistane ikkje har anna inntekt enn pensjon, ikkje andre frådrag enn standardfrådrag (minstefrådrag, personfrådrag og særfrådrag for alder) og ikkje nettoformue over 200 000 kroner.

2) Inntekta er fordelt med halvparten på kvar av ektefellene.

Tabell 4 Berekna endring i skatt og barnetrygd for lønnstakarar m.v. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervalla. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 5 Berekna endring i skatt og barnetrygd for trygda m.v. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

1)Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2)Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3)På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

Tabell 6 Berekna endring i skatt for sjølvstendig næringsdrivande. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 7 Berekna endring i skatt og barnetrygd for personer med barn under 19 år. Forliket målt ift. referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

1) Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store deler.

2) Talla er runda av til næraste 100 kroner.

3) På grunn av for få observasjoner i modellgrunnlaget, kan Statistisk sentralbyrå ikkje dela opp gruppa i fleire inntektsintervall. Dette er imidlertid gjort i tabell 8 som viser fordelingsverknadene for alle personlege skattytarar.

4) Den gjennomsnittlege skatteendringa vil vera adskillig større enn dette gjennomsnittet for dei som har personinntekt over 762 700 kroner. Dei som har personinntekt mellom 500 000 kroner og 762 700 kroner, vil få ei markert mindre skatteauke enn dette gjennomsnittet.

Tabell 8 Berekna endring i skatt og barnetrygd for personlig skattytere. Forliket målt ift. referansesystemet. ­Negative tall betyr redusert skatt og/eller auka barnetrygd

1)Ektepar blir rekna som to personar slik at samla personinntekt, nettoformue og skatt for ekteparet i tabellen er delt i to like store delar.

2)Talla er runda av til næraste 100 kroner.

Fordelingsverknadene er berekna på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på eit utval skattytarar. Utvalet er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskreve til 2000. Beregningane er usikre bl.a. fordi IF-97 er basert på eit utval. Det er ikkje mogeleg å ta omsyn til verknadene av t.d. reduserte avskrivningssatsar og rederiskattelegging i LOTTE-tabellane. Det er heller ikkje mogleg å ta omsyn til endringar i åtferd som fylgje av omlegginga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2000 som gir påløpte skatte- og avgiftsøkninger på 2 091 mill. kroner og påløpte skatte- og avgiftslettelser på 1 885 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Skattelettelsene gis gjennom innfasing av et lønnsfradrag på 30 600 kroner som får virkning for de laveste lønnsinntektene med provenyvirkning 1 195 mill. kroner. I tillegg gis skattereduksjoner gjennom lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2 med påløpt provenyvirkning 550 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i tillegg er oppnådd enighet om følgende skatte- og avgiftsendringer, jf. Regjeringens forslag:

• – Innstramminger i rederibeskatningen tilsvarende påløpt provenyøkning på 195 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter, økt skatt ved høy egenkapital, innføring av skatteplikt for valutagevinster, enkelte innstramminger ved konserninterne overføringer og økt tonnasjeavgift.

• – Innstramminger i delingsmodellen tilsvarende påløpt provenyøkning på 185 mill. kroner. Tiltakene omfatter innstramming i identifikasjonsregelen (liberale yrker) og redusert kapitalavkastningsrate med 1 pst.-enhet til 10 pst.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten på inntekter over 762 700 kroner tilsvarende påløpt provenyøkning på 570 mill. kroner.

• – AMS-ordningen avvikles med påløpt provenyøkning på 450 mill. kroner.

• – Redusert avskrivningssats for forretningsbygg og bygg og anlegg med påløpt provenyøkning på 460 mill. kroner. For bygg og anlegg reduseres avskrivningssatsen fra 5 pst. til 4 pst. (fra 10 pst. til 8 pst. for bygg med antatt kort levetid). For forretningsbygg reduseres avskrivningssatsen fra 2 pst. til 1 pst. i sentrale strøk og fra 4 pst. til 2 pst. i distriktene.

• – Engangsavgiften (vektkomponenten) økes for tyngre biler tilsvarende påløpt provenyøkning på 107 mill. kroner.

• – Justeringer i avgiftsopplegget som samlet gir om lag 16 mill. kroner i redusert påløpt provenyreduksjon, og hvor bl.a. følgende tiltak inngår:

• • – Refusjonsordningen for miljødiesel oppheves (25 mill. kroner)

  • – Treforedlingsindustrien fritas for grunnavgift på fyringsolje(-40 mill. kroner)

  • – Avgiftssatsen for minibusser økes fra 20 til 30 pst. av grunnlaget (engangsavgift)

  • – Ny avgift på trykkimpregnert trevirke innføres ikke (-100 mill. kroner)

  • – Økt avgiftssats for drikkevareemballasje av metall (boks) (9 mill. kroner)

  • – Avgift på kassetter og radio- og fjernsynsmateriell oppheves fra 1. desember 2000 (90 mill. kroner).

For nærmere omtale av de enkelte forslag vises til de enkelte avsnitt nedenfor og til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. O. nr. XX (1999-2000).

Disse medlemmer viser til at budsjettforliket innebærer en omfordeling fra de med høyest inntekt og enkelte næringsdrivende til de med lavest lønnsinntekt. Samtidig er det lagt vekt på lønnsjustering av innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten fra 269 100 kroner til 277 800 kroner i klasse 1 og fra 318 600 kroner til 329 000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer viser til at omfordelingen delvis er finansiert gjennom å oppheve AMS-ordningen. Ordningen gir ikke positive bidrag til samlet sparing og framstår dermed som en tilfeldig skattegave til de som har penger å sette av til kjøp av aksjer med 4 års bindingstid. Disse medlemmer vil peke på at en ordning med skattemessige fordeler knyttet til plassering av kapital i aksjefond og enkeltaksjer passer dårlig inn i et skattesystem der en for øvrig forsøker å tilstrebe skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Disse medlemmer finner grunn til å tro at AMS-sparingen er ren omplassering av sparemidler - noe som ikke øker kapitaltilgangen til næringslivet. Både i lys av kursutviklingen på børsen de siste årene, og vurdert i et mer langsiktig perspektiv, vil plassering i aksjefond og enkeltaksjer framstå som et fordelaktig sparealternativ også uten de særskilte skattefordelene.

Disse medlemmer viser videre til at det nå er oppnådd enighet om viktige innstramminger i den særskilte rederiskatteordningen. Når det gjelder innstramming i fradragsretten for gjeldsrenter viser disse medlemmer til skatteloven § 51 A-6 nr. 1 som innebærer at rederiselskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet er fritatt fra beskatning av alminnelig inntekt med de unntak som er inntatt i bestemmelsens nr. 2-6. Disse medlemmer viser til at både effektivitets- og rimelighetshensyn tilsier at den reelle finansinntekten i rederiene må beskattes etter ordinære regler. Endringen innebærer at det bare innrømmes fradrag for den andel av gjeldsrentene som tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets totalkapital. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser videre til at det nå er enighet om økt beskatning ved høy egenkapital i rederier innenfor den særskilte rederiskatteordningen. For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt tilordnes gjeldsfradrag som reelt sett burde vært tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning, er det i skatteloven § 51 A-6 nr. 6 gitt regler om skatteplikt ved høy egenkapitalandel i selskap innenfor ordningen. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen som innebærer at minste gjeldsgrad for skatteformål økes fra 30 til 50 pst. Dette vil fortsatt åpne for en egenkapitalgrad som er høyere enn det som var gjennomsnittet før det særskilte rederiskattesystemet ble vedtatt, og dermed i en viss utstrekning ivareta hensynet til at egenkapitalandelen varierer mellom de enkelte rederier. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser også til at det nå er enighet om å innføre skatteplikt for valutagevinster innenfor den særskilte rederiskatteordningen. Selskaper innenfor ordningen er skattepliktig for finansinntekter, mens tilsvarende utgifter og tap er fradragsberettiget (alminnelig beskatning). Skatteplikten for finansinntekter omfatter imidlertid ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger på valuta. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer at skattefritaket for valutagevinst oppheves og at det innføres fradragsrett for valutatap. Disse medlemmer mener at dette tiltaket dreier seg om tetting av skattehull som oppstår når noen virksomheter ikke skal skattlegges. Tiltaket er identisk med Regjeringens forslag til innstramminger i rederibeskatningen i skatteopplegget for 1999.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å øke satsene i tonnasjeskatten med 50 pst. og med en miljødifferensiering som for enkelte skip innebærer at dagens nivå videreføres. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen innebærer en ytterligere økning av tonnasjeskatten på 50 pst. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Regjeringen i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1999 foreslo og fikk gjennomslag for å øke tonnasjeskatten med 100 pst. som innebar at provenyet økte fra om lag 50 mill. kroner til om lag 100 mill. kroner. I tillegg betalte selskapene innenfor ordningen om lag 40 mill. kroner i skatt på utbytte i 1998. Samlet er derfor skattetrykket på denne næringen om lag 140 mill. kroner årlig. Det samlede regnskapsmessige overskuddet for aksjeselskaper i ordningen var 5 900 mill. kroner i 1997. Disse medlemmer viser til at dette gir samlet skatt på 2,4 pst. for rederiene. Det er et stort innslag av redere blant Norges rikeste personer. De særskilte skattereglene for skipsfartsnæringen gir derfor svært uheldige fordelingsvirkninger. Disse medlemmer vil understreke at utviklingen viser at kapitalen stadig blir mer mobil for alle næringer. Disse medlemmer finner det derfor ikke forsvarlig å opprettholde altfor store spenn i de skattevilkår som gjelder for de ulike delene av norsk næringsliv. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at det nå er oppnådd enighet om å stramme inn rederibeskatningen også gjennom økning av tonnasjeskatten.

Disse medlemmer viser til at det innenfor rederikonsern kan oppnås særlig gunstig beskatning ved konserninterne overdragelser. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at det er et eget punkt i budsjettavtalen om at Regjeringen skal komme tilbake med konkrete forslag til endringer på dette punktet.

Disse medlemmer viser til at det gjennom budsjettavtalen nå er oppnådd enighet om viktige innstramminger i delingsmodellen vedrørende identifikasjonsreglene og kapitalavkastningsraten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at delingsmodellen får anvendelse for et aksjeselskap dersom en aktiv eier eller flere eiere til sammen eier O av selskapet. Behovet for identifikasjonsregler oppstår når aksjer eller andeler ikke eies av den som utøver aktiviteten i selskapet, men av personer den aktive har et så nært økonomisk forhold til at det foreligger et interessefellesskap mellom den aktive og passiv aksjonær eller deltaker. Disse medlemmer vil peke på at dette er av stor betydning for å sikre at arbeidsavkastning blir beskattet likt uavhengig av om skattyteren er aktiv eier, lønnstaker eller personlig næringsdrivende. Med gjeldende regel (etter endringene som ble vedtatt våren 1997) vil det utenfor den krets av personer som omfattes av identifikasjonsregelen finnes personer som den aktive skattyter erfaringsmessig vil ha et betydelig økonomisk interessefellesskap med. Dette vil for eksempel være tilfellet for skattyters voksne barn og foreldre. I praksis kan dette innebære at skatt på beregnet personinntekt bortfaller. Disse medlemmer vil peke på at slike utslag kan bli særlig framtredende for liberale yrker. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at innstrammingen nå foretas i forhold til liberale yrker etter delingsforskriften § 5-1. For disse yrkesgruppene skal identifikasjonsregelen i skatteloven endres fra og med inntektsåret 2000 slik at den omfatter skattyters ektefelle, samboer, slektninger i rett nedstigende eller rett oppstigende linje, søsken og ektefelles eller samboers foreldre og barn. Etter disse medlemmers syn vil dette fjerne et betydelig hull i skattelovgivningen som i stor grad kommer ressurssterke personer med tilpasningsmuligheter til gode. Disse medlemmer vil uansett ikke utelukke at videre arbeid og avgrensninger på dette området kan bli nødvendig, bl.a. på bakgrunn av forskjellene i marginalskattesats mellom kapitalinntekt og høye lønnsinntekter.

Disse medlemmer viser til at beregnet personinntekt i delingsmodellen fastsettes etter at kapitalavkastningen er trukket fra. Regjeringen foreslo en uendret kapitalavkastningsrate på 11 pst. Disse medlemmer vil peke på at reglene for å beregne kapitalinntekt i delingsmodellen er gjort lempelige, og det gjennomgående må antas at de overvurderer den reelle kapitalavkastningen og dermed undervurderer personinntekten. Som en følge av bl.a. disse reglene får svært mange selskaper negativ beregnet personinntekt. Dette innebærer at delingsmodellen er uten direkte betydning for skatten til eiere i disse selskapene. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at kapitalavkastningsraten for 2000 etter budsjettavtalen med regjeringspartiene fastsettes til 10 pst. Dette gir bedre samsvar mellom beskatningen for lønnstakere og aktive eiere.

Disse medlemmer viser til at avskrivningssatsen for forretningsbygg er 2 pst. årlig i sentrale strøk og 4 pst. i distriktene. For bygg og anlegg er avskrivningssatsene 5 pst. ordinært og 10 pst. for bygg med antatt kort levetid. Disse medlemmer vil peke på at disse satsene i stadig økende grad framstår utelukkende som skattemessig betinget og uten sammenheng med reell verdiforringelse. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at avskrivningssatsene reduseres gjennom budsjettavtalen til 1 pst. for forretningsbygg i sentrale strøk og 2 pst. i distriktene, og til 4 pst. for bygg og anlegg (8 pst. for bygg med antatt kort levetid).

Disse medlemmer viser til at engangsavgiften for bil etter omleggingen i 1998 i for liten grad legger belastningen på kostbare biler. Disse medlemmer mener derfor at en justering av innretningen på engangsavgiften vil ha en gunstig fordelingsvirkning ved at tyngre (dyrere) biler må bære en større del av det samlede avgiftsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at enigheten i budsjettavtalen om en justering av engangsavgiften er i tråd med slike fordelings­hensyn.

Innføringen av en særskilt nedre grense for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. på 30 600 kroner gir redusert skatt for 266 000 enslige og 178 000 ektepar. Skattelettelsen på lave lønnsinntekter får dermed betydning for 622 000 personer. Disse medlemmer vil til sammenlikning peke på at det nye trinnet i toppskatten øker skatten for de som har de høyeste personinntektene, om lag 28 000 personer. Disse personene har også relativt høye samlede inntekter bl.a. fra aksjer og annen kapital. Etter disse medlemmers syn gir derfor det omforente skatteopplegget for 2000 en meget god omfordeling fra de med høye lønns- og kapitalinntekter til de med lavest lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg, og til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet som er omtalt i pkt. 3.1.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer vil peke på at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er kommet fram til en budsjettavtale uten svekkelse av budsjettbalansen eller økning i den underliggende utgiftsveksten.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens prioriteringer ligger fast, samtidig som det i avtalen med Arbeiderpartiet er funnet plass til økt innsats til utdanning, boligbygging, velferd og samferdsel. Barnetrygden utvides til 18 år fra 1. mai 2000, samtidig som forsørgerfradraget beholdes.

Disse medlemmer viser videre til at det i budsjettavtalen er blitt enighet om å øke den nedre grensen for minstefradrag i arbeidsinntekt m.v. til 30 600 kroner. Dette vil gi betydelige lettelser for de med lavest inntekter, og vil bidra til en bedre fordeling.

Disse medlemmer vil peke på at forbruksavgiften på elektrisitet økes med 2,5 øre/kWh samtidig som det innføres en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre/liter. Dette er etter disse medlemmers mening et viktig tiltak for å bremse veksten i energiforbruket, stimulere til energisparing og bruk av alternativ energi. Kombinert med skattelettelsene for de som tjener minst, bidrar dette til en begynnende omlegging fra skatt på arbeid til skatt på miljø. Dermed stimuleres en bedre bruk av ressurser der arbeid og fornuftig ressursbruk premieres.

Disse medlemmer viser til at minstefradraget gis en betydelig økning i tråd med Regjeringens forslag gjennom økning i prosentsatsen fra 21 til 22 pst., samt at øvre grense heves fra 34 900 kroner til 36 600 kroner. Personfradragene heves ut over lønnsveksten til 27 700 kroner i klasse 1 og 55 400 kroner i klasse 2.

Budsjettavtalen innebærer videre at innslagspunktet i 1. trinn i toppskatten oppjusteres i tråd med lønnsveksten til 277 800 kroner i klasse 1 og 329 000 kroner i klasse 2. Det innføres et nytt trinn i toppskatten for inntekt over 762 700 kroner i klasse 1 og 2 med sats på 19,5 pst.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er foretatt mindre endringer skattereglene for næringslivet når det gjelder rederibeskatning, delingsmodellen og avskrivningssatser. Disse endringene vil sammen med et nytt 2. trinn i toppskatten finansiere oppreguleringen av minstefradraget for arbeidsinntekter, samt lønnsjustering av toppskattens 1. trinn.

Disse medlemmer vil videre vise til at det innføres nye miljøavgifter samt endringer av eksisterende og at inntektene fra disse knyttes til forenklinger i avgiftssystemet i tråd med Et enklere Norge.

Disse medlemmer vil peke på verdien av den omleggingen til tollfrihet og reduserte tollsatser på en rekke varegrupper som ligger i budsjettet. Dette vil bidra til et enklere og mer oversiktlig tollregime, samt økt likebehandling. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at utviklingslandene får bedre tilgang til å selge sine varer på våre markeder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på Regjeringens forslag til økte skatte- og avgiftsbyrder for næringsliv og befolkning. Avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet øker de samlede skatte- og avgiftsbyrder ytterligere. Det er grunn til bekymring for hvilke virkninger økte byrder for næringslivet og høyinntektsgruppene vil føre til.

Disse medlemmer mener det er nødvendig og ønskelig å gi folket tilbake styringsretten over egne penger. Omfordelingen av goder er meningsløs når alminnelige lønnsmottagere skatter så mye at de må gi avkall på daglige middagsmåltider fordi det skal subsidieres operabilletter. Skattenivået er så høyt at det går utover familienes muligheter til å ivareta sine behov. Det er ikke velferd å kreve inn så høye skatter at alle og enhver tvinges over på offentlige almisseordninger i stedet for å beholde mer av lønnen slik at man kan greie seg selv. Derfor innebærer Fremskrittspartiets skatteopplegg kraftige skattelettelser.

Disse medlemmer konstaterer at spesielt lavere og midlere lønnstagergrupper betaler forholdsmessig høy skatt, og forslår derfor at hovedtyngden av skattelettelsene gis i form av økt minstefradrag og økte personfradrag. Disse medlemmer ser imidlertid heller ingen mening i at innslaget i toppskatten skal være så lavt at så mange som 1 million lønnstagere skal rammes av den. Disse medlemmer foreslår derfor også at innslaget i toppskatten mer enn lønnsjusteres.

Tabell over Fremskrittspartiets skattelettelser i.f.t. Gul bok

(Eks.: Par med 2 barn, 15 og 17 år, inntekt 174 500 og 285 000. Total skattelette kr 10 530 inkl. forsørgerfradrag.)

Disse medlemmer konstaterer videre at formuesskattens innslagspunkt er så lav og satsen så høy at for eksempel pensjonister ser store deler av pensjonen konfiskeres i formuesskatt fordi de gjennom et langt liv har spart penger gjennom investering i en bolig for å trygge alderdommen. Fordelsbeskatningen av egen bolig virker på samme måte, og kan ikke anses som annet en ren misunnelsesskatt, hvis eneste formål er å skaffe penger til statskassen. Disse medlemmer legger opp til kraftige reduksjoner i både formuesskatten og boligskatten.

Disse medlemmer erkjenner dog at det er verken ønskelig eller mulig å redusere personskattene så mye i et enkelt år at behovet for generelle støtteordninger faller bort. Derfor er det nødvendig og ønskelig å opprettholde både barnetrygd, kontantstøtte og forsørgerfradrag i skatt. Disse medlemmer ser med uro på at Regjeringens begrunnelse for å fjerne forsørgerfradraget i skatt er å gjøre barnetrygden enklere. Faktum er at fjerning av forsørgerfradraget fremstår som en kraftig skatteskjerpelse for alle familier med barn.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag til skatteskjerpelser for pensjonister, gjennom reelt redusert særfradrag for alder og reelt redusert skattefri inntekt for pensjonister, fremstår som fullstendig ubegrunnede, og forslår å viderføre særfradragets relle verdi, samt øke den skattefrie inntekt for pensjonister. Det er ingen rimelig grunn til at pensjonister plutselig skal bære en ytterligere del av samfunnets fellesbyrder.

Disse medlemmer finner det heller ikke særlig godt begrunnet at nettopp pendlerne skal måtte betale ytterligere til fellesskapet ved å øke reiseutgiftene som ikke kan trekkes fra på inntekten med kr 1 500.

Disse medlemmer viser endelig til at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet innebærer skatteskjerpelser som virker lite gjennomtenkte og som ikke har disse medlemmers støtte.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

• 1. Økt minstefradrag på kr 38 390

• 2. Økte personfradrag på kr 35 000 i klasse 1 og kr 70 000 i klasse 2

• 3. Ikke toppskatt før på kr 285 000 i klasse 1 og kr 342 500 i klasse 2

• 4. Formuesskatten redusert med 40 pst. ved fribeløp på kr 250 000, og deretter 0,2 pst. skatt.

• 5. Boligskatten redusert ved å redusere ligningstakstene 25 pst.

• 6. Forsørgerfradraget opprettholdt

• 7. Barnetrygdens satser opprettholdt

• 8. Ikke økt bunnbeløp for arbeidsreiser

• 9. Særfradrag for alder settes til kr 18 216

• 10. Skattefri inntekt for pensjonister underreguleres ikke

• 11. Ingen innstramninger i rederibeskatningen

• 12. Ingen innstramninger i delingsmodellen

• 13. Intet nytt 2. trinn i toppskatten

• 14. Opprettholdelse av AMS-ordningen

• 15. Ikke redusert avskrivningssats for bygg og anlegg

• 16. Ikke økt bilavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er fullt mulig å omprioritere innenfor forsvarlige budsjettrammer, for å styrke kjerneområder og redusere skatte- og avgiftsnivået. Høyres budsjett innebærer, i likhet med Regjeringens forslag, et nøytralt finanspolitisk opplegg. For Høyre er det imidlertid avgjørende at finanspolitikken innenfor denne rammen er utformet på en bedre måte, med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter. Derfor foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner (påløpt) i forhold til regjeringen Bondeviks forslag. I tillegg satses det kraftig på blant annet utdanning, veiinvesteringer og forsvar. Disse lettelsene dekkes inn i sin helhet gjennom reduserte utgifter. Høyres budsjett har en langt lavere utgiftsvekst enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag til avgiftsøkninger alene gir et bidrag til prisstigningen neste år på 1/4 prosentpoeng. Sammen med forslagene til skatteskjerpelser kan dette legge grunnlag for økte lønnskrav, og svekke næringslivets kostnadsmessige konkurranseevne. Dette er et konkret uttrykk for at finansieringen av økende offentlige utgifter fortrenger privat næringsliv i norsk økonomi.

Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag om å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,5 mrd. kroner i 2000, og foreslår i stedet en reduksjon i forhold til dagens nivå på 4,6 mrd. kroner. Samlet foreslår Høyre en reduksjon i skatter og avgifter på 8,9 mrd. kroner i forhold til sentrumregjeringens forslag. Den bokførte skatteletten i forhold til Regjeringens forslag for 2000 vil være 7,1 mrd. kroner. Høyres forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at prisstigningen i 2000 kan komme ned mot 1H pst., mot 2 pst. med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er bekymret over utviklingen som viser at skatter og avgifter utgjør en stadig større del av BNP for Fastlands-Norge. Dette viser at det samlede skattetrykket i fastlandsøkonomien øker, uavhengig av diskusjoner og sammenligninger knyttet til de enkelte skatte- og avgiftsformer. Det er bekymringsfullt at det norske skatte- og avgiftsnivået fortsetter å øke, fra det allerede høye nivået sammenlignet med andre land.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å underregulere innslagspunktet for toppskatten med drøyt 4 800 kroner i skatteklasse 1 og 6 000 kroner i klasse 2. Regjeringens forslag innebærer at det skal betales toppskatt av inntekter over 273 000 kroner i klasse 1 og 323 000 kroner i klasse 2. Det modererte forslaget fra Sentrum og Arbeiderpartiet innebærer heller ingen reell forbedring av toppskatten. Fortsatt vil halvparten av de heltidsansatte betale toppskatt. Toppskatten er ikke noen skatt på de høyeste lønninger, men en gjennomsnittsskatt. Høyre foreslår i stedet å heve innslagspunktet til 290 000 kroner i klasse 1 og 343 000 kroner i klasse 2. Dette sikrer at det ikke betales toppskatt av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, beregnet til 286 100 kroner i 2000.

Disse medlemmer viser til at det er ikke noen tvil om at det er de med vanlig lønnsbeskatning som kommer dårligst ut av dagens skattesystem. Derfor er da også Høyres skattepolitiske fokus rettet mot toppskatten, som i dag rammer helt vanlige lønnsinntekter fra vel 277 000 og oppover. Det er i dag slett ingen topplønn å ligge mellom 270 000 og 300 000, særlig når man tar i betraktning at mange i denne inntektsgruppen også sliter med tunge bolig- og studielån.

Disse medlemmer viser til at mens man i Europa for øvrig arbeider med å bedre rammebetingelse for næringslivet og arbeidsplassene - har Sentrum og Arbeiderpartiet som ambisjon at rammebetingelsene ikke skal forverres vesentlig. Det holder selvsagt ikke. Det er mye som er ille i forliket mellom Sentrum og Arbeiderpartiet, men verst er skatteforliket. Her er sentrum og Arbeiderpartiet blitt enig om noe de begge i utgangspunktet er imot, nemlig et nytt trinn i toppskatten. Både tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen og finansminister Gudmund Restad har uttalt at et slikt trinn øker skatteomgåelsene. Regjeringen advarte så sent som for et år siden slik mot følgene av et nytt tredje trinn i toppskatten: "Fordelingsvirkningene av et tredje trinn i er trolig begrenset". Og "en så høy marginalskatt kan gi sterke motiver til skattemessige tilpasninger". Når skatten på lønnsinntekt kommer opp i 56 pst., øker forskjellen mellom beskatningen av kapital og lønnsinntekt. Tatt i betraktning at det er Regjeringens uttalte målsetning å minske denne forskjellen, er det eiendommelig at de først går inn for å øke den.

Disse medlemmer viser til at undersøkelser viser at et høyt skattenivå har negative konsekvenser for verdiskaping i den private del av økonomien. OECD viser i sine rapporter at med vårt skattenivå gir ytterligere skatteøkninger et effektivitetstap på marginen på rundt 50 pst. Eller med andre ord: skal dette effektivitetstapet i den private sektoren være forsvarlig, må en kreve at 100 nye skattekroner skaper samfunnsmessige verdier for 150 kroner gjennom anvendelse over de offentlige budsjetter.

Disse medlemmer viser til at forskjellen mellom det vi må betale for å kjøpe andres arbeidskraft og den lønn vi får utbetalt etter at skatten er betalt, representerer "den samlede skattekilen" på arbeid. Dette ble godt illustrert gjennom sentralbanksjefens årstale i 1996:

"Skal vi kjøpe en rørleggertjeneste som det tar et par timer å utføre, er vi nok beredt på en regning på rundt 700 kroner for selve arbeidet. I dette beløpet ligger det både skatter og avgifter: momsen utgjør 130 kroner og inntektsskatten omtrent 300 kroner. Etter skatt sitter rørleggeren da igjen med 270 kroner, mens vi altså har betalt 700 kroner. Den samlede skattekilen, som er mellomlegget på 430 kroner, er gått til det offentlige i form av skatter og avgifter. I dette eksemplet utgjør altså skattekilen vel 60 pst. av det beløpet vi betaler til rørleggeren. Skattekilen kan også illustreres på en annen måte: Tjener man 150 kroner timen, må man jobbe i ni timer og ett kvarter for å kunne ha nok igjen etter skatt til å betale for to rørleggertimer!"

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 21 til 22 pst. sammen med økte grenser, og å oppjustere personfradraget med 5,3 pst. Høyre støtter Regjeringens forslag på disse områdene. Siden Regjeringens forslag til økte bunnfradrag er foreslått som delkompensasjon for økt el-avgift, som Høyre går mot, vil skatteytere med lav og middels inntekt komme betydelig bedre ut med Høyres opplegg. I forliket har Arbeiderpartiet og Sentrum valgt å øke skattene utover Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer har merket seg at man gjennom ulike tabeller fra Arbeiderpartiet forsøker å fremstille det slik at det bare er de med de aller høyeste inntektene som kommer vesentlig dårligere ut. Det er da verdt å minne om at i disse tabellene er virkningene av de omfattende avgiftsøkninger regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er blitt enige om utelatt. Derfor er disse tabellene relativt intetsigende. Tar man med de store avgiftsøkninger, deriblant økningen av elektrisitetsavgiften på 42 pst., som Arbeiderpartiet var sterkt imot i fjor, blir bildet noe annet. Da kommer de aller fleste dårligere ut i år i forhold til i fjor. Bare virkningen av Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag om økt el-avgift innebærer alene en avgiftsøkning på om lag 500 kroner pr. husholdning.

Disse medlemmer viser til at samlet gir Høyres skatteopplegg for personer skattelette for alle inntektsnivåer både i forhold til Regjeringens forslag og i forhold til en videreføring av skatteopplegget for 1999. I tillegg kommer effektene av at Høyre går imot avgiftsøkningene.

Disse medlemmer viser til at Høyre går imot forslaget om å heve ligningsverdiene for fast eiendom med 10 pst. Det er oppsiktsvekkende at en regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre i spissen, for andre gang foreslår en slik økning, tatt i betraktning at de samme partiene har programfestet å fjerne hele boligskatten og karakteriserer den som husleie til staten.

Disse medlemmer viser til at for å bedre tilgangen av kapital i Norge er det nødvendig å redusere den samlete beskatning av kapital. Høyre foreslår å redusere formueskatten fra 0,9 til 0,8 pst. i det midterste skatte-intervallet og fra 1,1 til 1,0 pst. i det høyeste intervallet. I tillegg foreslår Høyre å lønnsjustere grensene for fribeløpet og betaling av høyeste sats. Formueskatten i Norge er på verdenstoppen, med svært lave fribeløp og høye satser. Det landet som ligger nærmest Norge i formuesbeskatning er Nederland, men selv der opererer man med et fribeløp på 880 000 kroner, sammenlignet med det norske fribeløpet på 120 000 kroner. De fleste land det er naturlig å sammenligne med har avviklet formueskatten. Formueskatten fortrenger det private, norske eierskapet og reduserer investeringene og vekstkraften i næringslivet. Høyres forslag er et skritt i retning av full avvikling av formueskatten. Høyre foreslår også å heve fribeløpet i arveavgiften fra 200 000 til 300 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å fjerne beløpsgrensen på 600 000 kroner for beskatning ved innløsning av opsjoner til ansatte. Ansatteopsjoner er viktige for kunnskapsintensive småbedrifter som ønsker å tiltrekke seg og holde på nøkkelpersoner. Dagens grense kan få uheldige utslag blant annet ved at det gir kraftige incentiver til å utstede kortsiktige opsjoner i stedet for langsiktige.

Disse medlemmer viser til at ved utformingen av bedriftsbeskatningen må man stille seg spørsmålet om hvilken form for bedriftsbeskatning som vil føre til at Norge i løpet av noen år kan få den beste strukturen og den største verdiskapningen i sitt næringsliv. Utgangspunktet for disse medlemmers forslag til bedriftsbeskatning har vært å lage et skattesystem som fører til større vekst og høyere sysselsetting, når næringslivet har tilpasset seg til de nye arbeidsvilkårene.

Slik disse medlemmer ser det, vil Regjeringspartienes og Arbeiderpartiets opplegg være et opplegg for redusert sysselsetting og større problemer i viktige deler av næringslivet. Regjeringens og Arbeiderpartiets forslag og provenyer er i stor grad basert på en forfeilet forestilling om at jo høyere beskatningen av den enkelte bedrift er, jo større blir de samlede skatteinntektene til det offentlige.

I en åpen, internasjonal økonomi vil investeringene flyttes ut av landet hvis avkastningen i Norge ikke blir god nok. Høye skatter sender negative signaler både til dem som eier bedrifter og dem som har tenkt å etablere bedrifter; signaler om at investeringer og næringsvirksomhet ikke skal lønne seg så godt. Dermed dempes vekst og nyskapning, investeringslysten avtar og arbeidsplasser legges ned. Disse medlemmer mener vi allerede ser slike signaler i norsk økonomi.

Disse medlemmer har ønsket å gjøre norske bedrifter og norske skattevilkår konkurransedyktige med de vilkår konkurrentene møter i sine hjemland. I tillegg har disse medlemmer på selvstendig basis villet gjøre lønnsom og sysselsettingsskapende næringsvirksomhet attraktivt i Norge. Disse medlemmer mener det bare er gjennom en slik bevisst holdning til skattesystemet man kan skape arbeidsbetingelser som gir Norge økt vekst, som sikrer nordmenn sysselsetting, og som sikrer den norske staten tilstrekkelige skatteinntekter også i årene etter 1999.

Disse medlemmer konstaterer at verdiskapingsperspektivet har måttet vike for kortsiktige og til dels symbolpregede omfordelingshensyn i det inngåtte skatteforlik mellom Sentrum og Arbeiderpartiet. Både i forhold til skattereformen og i forhold til landets langsiktige utfordringer innebærer forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet et skritt i gal retning:

• – Forliket innebærer en ikke uvesentlig skjerpelse av bedriftsbeskatningen.

• – Reduksjonen i kapitalavkastningsraten for delingsforetak forsterker dette.

• – Økt marginalskatt på arbeidsinntekter bryter med forutsetningene for skattereformen.

• – Fjerning av AMS-ordningen bidrar negativt til videreutvikling av de private eiermiljøene i Norge.

Disse medlemmer viser til at da skattereformen i sin tid ble debattert, var det sterkt fokus på skattegrunnlagets omfang og innhold. At Høyre og næringslivet var kritisk til skattereformen, hadde direkte sammenheng med at utvidelsen av skattegrunnlaget ble langt større enn det den reduserte skattesatsen kompenserte for. Det var derfor Høyre foreslo at skattesatsen burde være 25 pst. og ikke 28 pst., eller at avskrivningsreglene i det minste burde vært gunstigere enn de ble. Resultatet er blitt som Høyre fryktet, nemlig at skattetrykket har økt selv om den formelle skattesatsen ble redusert fra 50,8 pst. til 28 pst.

Disse medlemmer viser til at for fastlands-Norge har utvidelsen av skattegrunnlaget i form av reduserte avskrivingssatser for forretningsbygg og for bygg og anlegg samme provenyeffekt som en økning av kapitalskattesatsen med 1/2 prosentpoeng. Innstrammingen er også overraskende tatt i betraktning at Nasjonalbudsjettets sammenligning av bedriftsbeskatningen i Norden viser at Norge allerede i dag har det bredeste skattegrunnlaget. Når en vet at Sverige, som har et langt smalere skattegrunnlag enn oss, har varslet at bedriftsskattesatsen over tid skal ned mot 25 pst., fremstår innstrammingen som et skritt i gal retning. Reduksjonen i kapitalavkastningsraten for delingsforetak bidrar også til økt skatt for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at den nye toppskatten som rammer lønnsinntekter over 16 G er et brudd med prinsippene i skattereformen av 1992. Allerede den gang var man klar over at forskjellen mellom beskatningen av lønnsinntekter og kapitalinntekter var i høyeste laget. Nå har man ytterligere utvidet forskjellen, og lagt til rette for en ny omgang med skatteplanlegging, der lønnsinntekter i stadig større grad vil bli søkt omdannet til (eller bli forkledd som) kapitalinntekt. Begrunnelsen for økningen i beskatningen av lønnsinntekter er i følge regjeringspartiene og Arbeiderpartiet å redusere inntektsulikhetene i samfunnet. Men de tall som Regjeringen fremla i Utjamningsmeldingen viser at i den grad det er mulig å hevde at det er blitt større ulikhet, så skyldes det utviklingen av kapitalinntektene, ikke lønnsinntektene. En økning i kapitalinntektene har imidlertid vært en ønsket konsekvens både av skattereformen og av den politikk som ble ført etter 1992, der hovedvekten ble lagt på at økt sysselsetting måtte baseres på økt lønnsomhet i næringslivet. 1992 var dessuten et konjunkturmessig bunnpunkt. Også av den grunn er det naturlig at kapitalinntektene har økt. Budsjettforliket kan undergrave skattereformen av 1992 og vil, hvis det videreføres, bety at vi går tilbake til et mindre effektivt og lite gjennomsiktig skattesystem. Man må regne med at økt skatt på de høyeste lønnsinntektene vil veltes over på bedriftene slik at også det nye trinnet i toppskatten vil medføre en kostnadsøkning for bedriftene.

Eksempel på hvordan sentrum og Arbeiderpartiets skattefritak rammer produksjonslivet:

Produksjonsbedrift med 20 ansatte på Østlandet. Den eies av far og 2 barn, som alle er aktive i bedriften. Kapitalavkastningsgrunnlaget: ca. 35 mill. kroner. Administrasjonslokaler: saldo på 2 mill. kroner. Bygg og anlegg: saldo på 25 mill. kroner. Positivt årsresultat, også ligningsmessig (siste år var ligningsmessig overskudd ca. 5 mill. kroner). Positiv beregnet personinntekt etter delingsmodellen (siste år var denne ca. 650 000 kroner) som skal fordeles på de 3 aktive eierne. Selskapets skattemessige verdier (dvs. formuesskattegrunnlaget): ca. 20 mill. kroner. Det forutsettes at de aktive aksjonærene er i toppskatteposisjon (første trinn) for merinntekten som følger av forliket.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder avskaffelsen av AMS-ordningen, som vanskelig kan begrunnes ut fra omfordelingshensyn, vil konsekvensen bli en svekkelse i videreutviklingen av de nasjonale private eiermiljøer i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til avgiftsøkninger bidrar i seg selv til å øke prisstigningen med 1/4 pst. i år 2000. Det bidrar til å svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv. Når Høyre går mot Regjeringens forslag til avgiftsøkninger, og i stedet foreslår avgiftslettelser medfører dette at prisstigningen i år 2000 kan komme ned mot 1,5 pst., mot 2 pst. med Regjeringens opplegg. Sammen med Høyres forslag til lettelser i personskatten vil dette legge grunnlaget for mer moderate lønnsoppgjør.

Disse medlemmer mener det er på høy tid å lønnsjustere finnmarksfradraget i skatt på alminnelig inntekt. Nominell videreføring av fradragsbeløpet fører til at dette viktige distriktspolitiske tiltaket undergraves.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for å heve fradraget til 15 500 kroner i skatteklasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke forbruksavgiften på elektrisk kraft med 44 pst. Høyre avviser dette forslaget. Høyre går også imot forslaget om å innføre en grunnavgift på fyringsolje. Økt el-avgift rammer barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk. Samtidig rammer økningen i el-avgiften store deler av næringslivet. For Høyre er det ikke et selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøkonsekvenser knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Derimot er det en rekke negative miljøvirkninger knyttet til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av all elektrisk kraft. Dette er bakgrunnen for at Høyre har gått inn for et system for handel med CO2-kvoter. Det vil stimulere utviklingen av mindre forurensende energikilder, ikke bare dempe forbruket.

Disse medlemmer viser videre til at med unntak for sigaretter foreslår Regjeringen en avgiftsøkning på tobakksvarer med mer enn 15 pst. En slik økning kan få alvorlige følger for utviklingen i handelslekkasjen til våre naboland. Høyre går derfor imot forslaget om økte tobakksavgifter.

For å redusere grensehandel og illegal omsetning foreslår disse medlemmer lavere alkoholavgifter. Det foreslås 20 pst. reduksjon i avgiften på brennevin i forhold til Regjeringens forslag. Tilsvarende foreslås 10 pst. reduksjon i avgiftene på øl, vin og sterkvin i forhold til Regjeringens forslag, samt en reduksjon av sjokoladeavgiften med 5 pst.

For å redusere transportkostnadene til husholdningene og næringslivet foreslår disse medlemmer redusert bensinavgift med 20 øre/liter. Disse medlemmer går samtidig mot Regjeringens forslag om å øke autodieselavgiften med 20 øre/liter. Disse medlemmer kombinerer dermed Regjeringens ønske om en utjevning mellom avgiften på autodiesel og bensin med lavere transportkostnader. Disse medlemmer foreslår også redusert passasjeravgift på flyreiser. Dette betyr at passasjeravgiften reduseres fra 116 til 110 kroner på innenlandsflyvninger og fra 232 til 220 kroner på utenlandsreiser.

Disse medlemmer går også mot Regjeringens forslag til økte bilavgifter. Regjeringen foreslår både økte avgifter på kombinerte biler og økte inntekter ved innføringen av en ny miljødifferensiert årsavgift på tyngre kjøretøy. Disse medlemmer går dessuten mot Regjeringens forslag om å innføre et miljødifferensiert tillegg i tonnasjeskatten.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiftene på kassetter, radio og TV. Dette er avgifter Høyre tidligere har gått inn for å fjerne. Det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er avgiftsfrihet på lignende produkter. Avgiftene foreslås avviklet fra 1. januar 2000 i stedet for 1. september 2000.

Disse medlemmer foreslår å redusere CO2-avgiften på sokkelen med 30 pst. Sammen med utfasingen av produksjonsavgiften kan dette stimulere til realisering av samfunnsøkonomisk lønnsomme petroleumsprosjekter. Sammen med Høyres forslag om midlertidige utslippstillatelser for gasskraftverk kan det gi nye oppdrag til leverandørindustrien.

Disse medlemmer vil påpeke at mineralvann er blant de viktige lokkevarene i grensehandelen. Utsalgsprisen i Sverige er 50 pst. av norsk pris. Dess­uten er produktavgiften i løpet av de siste 5 årene økt med nesten 50 pst. Høyre forslår derfor å redusere produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer (alkoholfritt øl, kullsyrefrie og kullsyreholdige leskedrikker) med 10 pst.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å innføre miljøavgift på trykkimpregnert trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Høyre er prinsipielt for en rød/grønn skatteveksling, men mener det er tungtveiende argumenter for at de foreslåtte avgiftene ikke innføres nå. Disse medlemmer mener behovet for likeverdige konkurransebetingelser tilsier at man bør avvente en harmonisering av regelverket i EØS-området. Alternativt bør rammebetingelser for norske produsenter forbedres før miljøavgift innføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger fram et skatte- og avgiftsopplegg med to hovedelementer:

• – Lettelser i inntektsskatt for lavere og middels inntekter og økninger for høyinntektsgrupper, særlig kapital- og aksjeinntekter.

• – Vridning i skattesystemet med mindre avgift på arbeid og mer avgift på energibruk og forurensing.

Dette medlem foreslår følgende endringer i skatteopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – Et prosentpoengs økning i den alminnelige skattesats til 29 pst.

• – Økt minstefradrag. Satsen settes til 25 pst. og øvre grense økes til kr 43 000, nedre grense til kr 5 000.

• – Innslagspunktet for toppskatten heves til kr 281 700/kr 331 200.

• – Nytt 2. trinn i toppskatten. Innslagspunktet settes til kr 469 500/kr 519 000 med sats 5 pst.

• – Fjerning av 35 pst. rabatt ved formuesverdsetting av ikke-børsnoterte og SMB-listeførte aksjer.

• – Fjerning av tak i delingsmodellen.

• – Innstramminger i identifikasjonsreglene i delingsmodellen.

• – Fjerning av 80 prosentregelen.

• – Et prosentpoengs reduksjon i risikotillegget i kapitalavkastningsraten.

• – Avskaffelse av AMS-ordningen.

• – Innføring av 27 pst. skatt på aksjeutbytte på husholdningsmottakeres hånd.

• – Øke beløpet som kan gis i fradrag for innbetalt fagforeningskontingent fra 900 kroner tilbake til 1989-nivå 1 800 kroner. Samtidig gå imot å utvide ordningen til å omfatte gaver til organisasjoner.

• – Gjeninnføre forsørgerfradraget. For 16- og 17-åringer motsvares utvidelsen av barnetrygd med å ha samme fradragsbeløp for forsørgelse som de yngre.

• – Innføre ordinær selskapsskatt for rederier.

• – Øke bunnfradraget i formueskatten til 200 000 kroner og innføre et nytt trinn i formueskatten slik at skattbar nettoformue på over 1 mill. kroner får en økning i skattesatsen på 0,4 prosentpoeng. Høyeste formueskattesats blir da 1,5 pst.

• – Øke grensen for å betale trygdeavgift slik at frikortbeløpet øker med 5 000 kroner.

Samlet sett innebærer forslaget til skatteopplegg for 2000 at de innbetalte skattene øker, i forhold til Regjeringens forslag, med om lag 5,2 mrd. kroner, utenom endringene i barnetrygden.

Dette medlem foreslår følgende endinger i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag:

• – Halvering av den økning Regjeringen foreslår på tobakksavgiftene, dvs. fra 17,6 pst. til 8,8 pst.

• – Kutt i avgifter på brennevin og svakvin slik at avstanden til svensk avgiftsnivå halveres.

• – Redusert årsavgift for kjøretøy, særlig i områder av landet med dårlig utbygd kollektivtrafikktilbud.

• – Økning i CO2-avgiften med 30 øre, men unntak av på sokkelen hvor avgiften beholdes på 1999-nivå.

• – Utvidet CO2-avgift til de næringsområder som i dag er fritatt men med en kompensasjonsordning.

• – Økt miljøavgift på kunstgjødsel og plantevernmidler.

• – 1/4 prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften.

• – Avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer.

Samlet sett foreslås endringer i satser og regler som i forhold til Regjeringens forslag reduserer de innbetalte avgiftene med om lag 0,9 mrd. kroner.

Dette medlem har fått Finansdepartementet til å beregne fordelingsvirkningene av sine personskatteforslag:

Tabell: Skatt og endring i skatt for lønnstakere (klasse 1) med Sosialistisk Venstrepartis forslag i forhold til referansesystemet, utenom barnetrygd og bare standardfradrag:

Dette medlem vil påpeke at når den alminnelige skattesatsen øker til 29 pst. settes også rentefradraget til 29 pst. Det gir skattelette for alle med gjeld. For eksempel får en person med renteutgifter på 50 000 kroner i året 500 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor. En familie med 100 000 kroner i renteutgifter vil få 1 000 kroner i skattelette sammenlignet med tabellen ovenfor.

Dette medlem legger også inn 390 mill. kroner til en administrativ nedsettelse av studielånsrenta til 4,5 pst.

I forhold til skatteopplegget fra sentrum/Arbeiderpartiet er den viktigste forskjellen at Sosialistisk ­Venstrepartis opplegg gir mer skattelette for inntekter mellom 100 000 kroner og 300 000 kroner og større skatteøkning for inntekter over 500 000 kroner.

Slik blir fordelingsvirkningene av Sosialistisk V­enstrepartis formueskattopplegg:

Tabell 9. Endring i formuesskatt til stat og kommune sammenlignet med Regjeringens forslag. Bunnfradrag i formuesskatten til stat og kommune 200 000 kroner i klasse 1 og 2. Nytt trinn med sats 0,8 pst. og grense 1 000 000 kroner. Negative tall betyr skattelettelse. Kroner.

Med dette medlems forslag vil ingen med netto ligningsformue under 200 000 kroner betale formueskatt, formuer mellom 200 000 og 1 mill. kroner får en lettelse på 720 kroner, mens de store formuene beskattes ­kraftigere.

1.2 Bevilgningsforslag

Oppstillingen nedenfor viser bevilgningsforslagene under rammeområde 23 fra St.prp nr. 1 (1999-2000).

Oversikt over budsjettkapitler og poster1) rammeområde 23

1.3 Skatteutgifter

Sammendrag

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. De representerer en fordel for dem som omfattes, sammenliknet med å bli skattlagt etter de ordinære reglene. Denne fordelen kan sidestilles med å motta en tilsvarende offentlig overføring over budsjettet. Skattelettelser som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes enkelte eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk.

I St.meld. nr. 1 (1999-2000) er det i avsnitt 4.5 gitt en orientering om beregnede skatteutgifter knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at myndighetenes virkemiddelbruk overfor ulike grupper i samfunnet varierer. Noen grupper eller aktiviteter støttes direkte gjennom subsidier, andre drar nytte av, eller påføres ulemper av, reguleringer m.v. og noen støttes gjennom skatte- og avgiftssystemet. For å få et helhetlig og oversiktlig bilde av de ulike offentlige tiltakene er det etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig å sette opp en oversikt over skatteutgifter. Det er nødvendig å sammenholde dette med de øvrige tiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor at arbeidet utvides til også å omfatte andre former for offentlig støtte, blant annet gjennom subsidier og reguleringer, slik at en får en helhetlig oversikt over myndighetenes tiltak overfor ulike grupper eller aktiviteter. Ikke minst vil en slik oversikt kunne avdekke om ulike former for tiltak virker i samme retning, eller om de motvirker hverandre.