2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 1

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Alstad, Breimo, Fossum, Moland og Bekkemellem Orheim, vil legge vekt på å videreføre en samordnet, helhetlig og langsiktig politikk basert på målet om å sikre en solid og velfungerende økonomi uten at dette går ut over rammene for en bærekraftig utvikling. Forvaltningen av våre samlede ressurser skal bidra til at velferdsutviklingen også gir fremtidige generasjoner handlefrihet og valgmuligheter.

På terskelen til et nytt årtusen står landet overfor en rekke utfordringer, bl.a. som følge av en hurtig teknologisk utvikling, økt internasjonal konkurranse, endringer i befolkningssammensetningen og svingninger i oljeinntektene. Disse medlemmer mener at hovedutfordringen ligger i å bidra til et helhetlig og langsiktig planleggingsperspektiv som stimulerer aktørene i offentlig forvaltning og samfunnet for øvrig, til samhandling og nyskaping.

Disse medlemmer mener målet for forvaltningen bør være at den på en effektiv måte skal kunne ivareta politiske prioriteringer, brukernes krav og samfunnsmessige behov. Disse medlemmer ønsker at forvaltningen må løse sine oppgaver på en måte som ivaretar rettssikkerhet, likebehandling og medvirkning. I denne sammenhengen vil disse medlemmer arbeide for at offentlig sektor fungerer hensiktsmessig på alle plan og at helhetsperspektivet ligger til grunn for saksbehandlingen. Organisatoriske skiller skal i minst mulig grad virke bestemmende for utøvelsen av offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre de positive resultatene etter prøveprosjektene med offentlige servicekontor. Dette er en måte å gjøre offentlig sektor mer publikumsvennlig og mer tilgjengelig for brukerne.

Disse medlemmer ser at fremveksten av informasjonssamfunnet reiser nye samfunnsmessige utfordringer og krever samordning for bruk av informasjonsteknologi som virkemiddel i effektivisering, restrukturering, brukerorientering og tjenesteutvikling i forvaltningen. Det viktigste er at vi har dynamiske industri- og servicenæringer hjemme og ute, og en dynamisk offentlig sektor som har behov for, og vet å utnytte de mulighetene som IT til enhver tid gir. Samtidig skal det også legges betydelig vekt på å ivareta behovene til menneskets plass i informasjonssamfunnet og sikre like muligheter for alle.

Disse medlemmer er av den oppfatning at enkeltindividets deltakelse i yrkes- og samfunnslivet bør stimuleres gjennom en samordnet arbeidsgiverpolitikk med vekt på kompetanseheving og resultatansvar. Et strammere arbeidsmarked og knapphet på visse typer arbeidskraft innebærer nye utfordringer for inntektspolitikken.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en forsvarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstaditikken.

Disse medlemmer vil allikevel understreke at ansvaret for å komme fram til avtaler som gir en forsvarlig inntektsutvikling må imidlertid ligge hos partene i arbeidslivet. Disse medlemmer mener den langsiktige tilpasningen til endrede rammebetingelser skjer gjennom tilretteleggelsen av fordelingspolitikken og vurdering av effekten av fordelingstiltak. Utfordringene i konkurransepolitikken ligger i å tilrettelegge for en effektiv ressursbruk i samfunnet gjennom virksom konkurranse i markedene, og på denne måten også bidra til økt verdiskapning og høy sysselsetting gjennom å stimulere til et lønnsomt og vekstkraftig næringsliv.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lånke og Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Aarrestad, viser til Regjeringens budsjettforslag og vil understreke at hovedutfordringen for en offentlig forvaltningspolitikk er en "tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning", som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele landet. Dette vil bl.a. innebære:

• – Brukerorientering, åpenhet og service.

• – Omstilling, forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

• – Utvikling av kompetanse, omstillingsevne og serviceholdninger hos medarbeidere i staten.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer spesielt fremheve viktige hovedprioriteringer på tre områder for neste år, nemlig omorganisering av Statsbygg, prosjektet "Et enklere Norge", samt god kontroll med "År 2000-problematikken i forbindelse med årsskiftet".

Disse medlemmer viser til at arbeidet med omorganisering av Statsbygg, gjennom opprettelse og overføring av en del eiendommer til Statens utleiebygg AS er godt i gang. Departementet har i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) gitt en samlet framstilling over hvilke eiendommer som skal overføres til Statens utleiebygg AS.

Disse medlemmer viser til at med programmet "Et enklere Norge" vil Regjeringen utvikle ei forvaltning som er enklere å forholde seg til for alle brukere. Brukerene skal få bedre informasjon, og forvaltninga skal bli mer tilgjengelig. Det legges også opp til en mer effektiv samhandling mellom forvaltning og næringsliv. Det vil også bli satset på å bygge ut offentlige servicekontorer og at statlige virksomheter skal ta i bruk serviceerklæringer overfor brukerne innen utgangen av 2000.

Disse medlemmer viser til at de siste to og et halvt åra har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomført fem kartlegginger med år 2000-problematikken. Ansvaret er et linjeansvar. Departementets vurderinger er at sektorene er godt forberedt, med at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Mulighet for alvorlige problem, som svikt i statlig tjenesteyting og lignende som følge av år 2000-problemet blir sett på som lite sannsynlig.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 1 (statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sandberg og Bredvold,er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering og pålegger alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering. Departementet må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres. Disse medlemmer foreslår store kutt i støtten til de politiske partiene. Fremskrittspartiet ser det som uheldig at partiene gjør seg avhengig av store inntekter fra det offentlige. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg sine inntekter på egenhånd. Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet er i mot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlig midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten og ventelønnsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor rammen reduseres med 1 533 mill. kroner. Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der dette ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet pga. den uoversiktelighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener at dagens lokalforvaltning med stat, kommunen, fylkeskommuner og regionale organer innen visse fagområder er preget av en fullkommen ansvarsfraskrivelse og ansvarsvegring fra politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform basert på prinsippet om at det organ som bestemmer at noe skal gjennomføres også må påta seg ansvaret. Disse medlemmer viser til den siste tids samfunnsdebatt omkring anbudsprinsippet, privatiseringen og konkurranseutsettingen og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener det er viktig å presisere at dette ikke diskvalifiserer offentlig sektor for å delta i konkurransen.

Disse medlemmer registrerer at en "forvaltningssammenslåing" av fylkeskommunen og fylkesmannsembetene er et tema. Disse medlemmer anser dette som et ledd i å forsvare fylkeskommunenes eksistens, og disse medlemmer vil her vise til at Fremskrittspartiets primære ønsker om en fornyelse, forandring og modernisering av helsetjenesten og eldreomsorgen vil avlaste fylkeskommunen for ulike arbeidsoppgaver slik at en oppnår en fornuftig nedleggelse av fylkeskommunen slik Fremskrittspartiet ønsker.

Oversikt over Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 1(statsforvaltning), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Helleland og Stolt-Nielsen, viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-1999).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 1 en netto bevilgning på 10 837 544 000 kroner. Dette gir en reduksjon på 349 211 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag og en reduksjon på 340 434 000 kroner i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative opplegg bl.a. foreslår å kutte 100 mill. kroner i ventelønnsordningen som gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Høyre foreslår også å avvikle ordningen med frakttilskudd for bensin og diesel.

Disse medlemmer mener innbyggernes velferd avhenger av at offentlig sektor fungerer effektivt og kan tilby brukerne kvalitativt gode tjenester. Utformingen av det offentlige tjenestetilbudet må i størst mulig grad bestemmes ut fra brukernes behov. Brukerne må settes i sentrum, gjennom økt valgfrihet og brukerstyring. Det må stilles klare krav til at offentlige tjenester er tilgjengelige når folk trenger dem, at tjenestene holder høy kvalitet og er tilpasset den enkelte brukers behov, og at tjenesteproduksjonen organiseres slik at private husholdninger og verdiskapende næringsliv ikke belastes med unødvendig høye skatter.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver det offentlige fortsatt bør ha ansvar for, og hvilke oppgaver som med fordel kan overlates til markedet og det sivile samfunn. Disse medlemmer vil konsentrere det offentliges aktivitet om kjerneoppgavene: skole, helse, omsorg, justisvesen og forsvar.

Disse medlemmer viser til at administrasjonsministeren i sin forvaltningspolitiske redegjørelse for Stortinget i april tok opp behovet for å skille bestiller- og produsentrollene i offentlig tjenesteproduksjon. Offentlig ansvar for å tilby befolkningen tjenester må ikke nødvendigvis innebære at det offentlige bør stå for produksjonen av disse. For å sikre effektiv utnyttelse av knappe offentlige ressurser og tjenester av høy kvalitet er konkurranseutsetting og bruk av anbud hensiktsmessige virkemidler. Ikke minst når det gjelder helse- og omsorgstjenester vil konkurranseutsetting og skille mellom bestiller- og produsentrollen kunne bidra til å sikre kvalitativt bedre tjenester for pasienter og pleietrengende.

Disse medlemmer vil presisere det offentliges ansvar for å finansiere grunnleggende velferdstjenester. Samtidig bør de ønsker å bruke egne penger på slike tjenester gis anledning til det. Dette er aktuelt innen flere områder, gjennom f. eks. private skoler, private helse- og omsorgstjenester, og gjennom private helseforsikringer og pensjonsordninger.

Disse medlemmer mener det er behov for å foreta en grenseoppgang når det gjelder hvilke oppgaver som må ligge til fylkesmannsembetet, og hvilke oppgaver som likegjerne kan utføres av andre organer.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Valle, er opptatt av å forsvare en sterk offentlig sektor. Bare en sterk offentlig sektor kan sikre alle lik rett til deltakelse i samfunnet, og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske eller sosiale ressurser. En sterk offentlig sektor er derfor, etter dette medlems mening, den beste måten å organisere samfunnet på. For å styrke tilliten til offentlig sektor, og for å ta brukermedvirkning på alvor, er det viktig å arbeide for bedre service i offentlig tjenesteyting og forvaltning. Det må legges større vekt på helhet, samarbeid og samordning mellom etater og forvaltningsnivå. På flere områder er det viktig å bedre samordningen mellom departementene. Statlig forvaltning framstår for mange med for mye sektortenking.

Dette medlem mener at fylkesmennene må få tilført større ressurser slik at embetene på en bedre måte enn i dag kan føre tilsyn med barnevernstjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dagens økonomiske overføringer fører til at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle de pålagte oppgaver de faktisk har i forhold til tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Dette medlem mener det må føres en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og muligheter til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Dette medlem vil peke på at NOU 1998:13 "Etter inntektsoppgjørene 1998" viser at i 1997 hadde statsansatte, heltidsansatte kvinner en gjennomsnittlig årslønn på 89,9 pst. av statsansatte menns årslønn (heltidsansatte). Tempoet på arbeidet med likelønn må økes. Dette medlem vil peke på at Stortinget har et direkte arbeidsgiveransvar for statlig sektor, og bør derfor gi et klart signal om at likelønnsarbeidet må prioriteres. Dette medlem mener at Staten som arbeidsgiver må tilby en likelønnspott ved lønnsoppgjøret i 2001. Disponeringen av likelønnspotten skal avgjøres i forhandlinger.

Dette medlem vil peke på at mange kvinner velger å arbeide deltid som overlevelsesstrategi, for å få hverdagen til å henge sammen. I undersøkelser referert i NOU 1998:13 kommer det fram at deltid har negative effekter på så vel lønnsnivå som opprykk og karriereutvikling. I staten var 35 pst. av kvinnene deltidssysselsatt i 1997. Dette medlem mener at daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Dette medlem mener derfor at det bør settes i gang prøveprosjekt med 6-timersdag i statlig sektor.

Dette medlem mener ellers at det er viktig å videreutvikle og utvide de lokale servicekontorene. Slik gir man gode vilkår for brukere, som slipper å bli sendt fra en offentlig instans til en annen. En samordning av trygdekontor, sosialkontor og arbeidsformidling har mange positive effekter, og de offentlige servicekontorene kan også knytte seg til eller samlokaliseres med andre tjenester, ut fra lokale forhold.

2.2 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall (jf. kap. 3011)

Komiteen har merket seg at arbeidene ved Slottet nå er organisert på en annen måte, med ansvar tillagt slottsforvaltningen, men fremdeles med Statsbygg inne i de deler av prosjektet der deres kompetanse er tiltrengt. Videre har komiteen merket seg at arbeidene med tilrettelegging av kongebarnas leiligheter og areal for politiet utstår til Kongeleiligheten er ferdigstilt. Komiteen har merket seg at den økonomiske ramme for prosjektet er fastsatt, og godkjenner denne. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 11 Slottet post 45 med 17 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000) i likhet med det som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil redusere kap. 11 post 45 med 2,5 mill. kroner i forhold til Regjeringas budsjettforslag.

2.3 Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Komiteen har ingen merknad.

2.4 Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)

Komiteen har ingen merknad.

2.5 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Komiteen har merket seg at det offentlige utvalg som har vurdert sjømannspensjonene nå har avgitt sin innstilling, og at denne fortsatt er ute på høring. Komiteen har merket seg at utvalgets innstilling vil bli presentert for Stortinget innen årets utgang. Komiteen har for øvrig ingen merknader.

2.6 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si omtale av behovet for fleksibilitet og yrkesdeltaking blant eldre. Fleirtalet meiner at det ikkje må bli meir lønsamt å kombinere trygd og arbeid enn å arbeide fulltid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at AFP er en avtalefestet ordning mellom partene i arbeidslivet. Dersom det skal foretas endringer i ordningen må dette skje i samråd med disse.

Disse medlemmer viser for øvrig til partienes merknader i finansinnstillingen.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser elles til Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets prinsipielle holdning og tidligere merknader i Innst. O. nr. 54 (1993-1994), Innst. S. nr. 188 (1992-1993) og Innst. S. nr. 236 (1991-1992) vedrørende avtalefestet pensjon. Disse medlemmer vil for øvrig også vise til Fremskrittspartiets merknader i Ot.prp. nr. 60 (1999-2000) hvor det fremkommer at det i dag er 25 000 pensjonister med AFP, og at utgiftene til AFP i 1998 over statsbudsjettet utgjorde 304 mill. kroner og antas å utgjøre over 400 mill. kroner i år 2000.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre aldri har støttet AFP-ordningen slik den er utformet. Disse medlemmer viser til at ordningen medfører at arbeidsføre mennesker forlater arbeidslivet før tiden. Særlig vil disse medlemmer peke på det uheldige i at det blir økonomisk mer fordelaktig å gå av med tidlig pensjon enn å stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder. Disse medlemmer vil også understreke det urettferdige i at store arbeidstakergrupper gis en mulighet til førtidspensjon som andre ikke har. Etter disse medlemmers mening bør staten ikke bidra til ordninger som øker betalingsforpliktelsene i en pensjonsordning som alt er hardt presset.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

2.7 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til avtale mellom regjeringspartia og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 1500 post 21 med 2 mill. kroner i høve til St.prp. nr. 1 (1999-2000). Flertallet løyver kr 167 349 000 på kap. 1500.

Flertallet har elles merka seg dei ulike FOU-prosjekt/program som er omtala i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og ser det nødvendig å få presentert ei samla oversikt på større FOU-prosjekt/program som Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i gong, og ei oversikt på prosjekt/program der departementet er inne med ein stor andel av finansieringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 8 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 1500 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 110 413 000 kroner. Kap. 1500 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 51 936 000 kroner.

2.8 Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (1999-2000) angående kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling:

«Staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/Norsk lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i 1998, som en del av hovedtariffavtalen, 43 mill. kroner til kompetanseutvikling. Midlene er bevilget ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 75 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 (1998-1999). Midlene skal komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april 2000.

I budsjettforslaget for 2000 jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det ved en feil foreslått en bevilgning under denne posten på 21,5 mill. kroner. Det skal ikke bevilges nye midler til kompetanseutvikling for inneværende tariffperiode. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling post 70 Tilskudd settes til kr 0.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at bevilgningen over kap. 1502 er en del av 43 mill. kroner som staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i 1998. Dette som en del av hovedtariffavtalen.

Disse medlemmer viser videre til at midlene skulle komme til bruk i tariffperioden 1. mai 1998 til 30. april 2000. Disse medlemmer vil igjen legge vekt på at det primære målet med bevilgningen er effektivisering og tjenesteutvikling.

Disse medlemmer merker seg at per 1. juli 1999 er i overkant av halvparten av midlene i tariffperioden fordelt. Avhengig av fordelingen 1. juli 1999 til 31. desember 1999 er det grunn til å tro at bevilgningen for 2000 er noe overbudsjettert. Disse medlemmer ber derfor departementet evaluere og kontrollere fordelingen opp mot regnskap kontinuerlig fra 1. januar 2000, dette for å hindre overforbruk.

Disse medlemmer vil ellers bemerke at bevilgningen over kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid, stort sett ivaretar de samme intensjonene som kap. 1502. Det synes derfor noe unødvendig å opprette nye bevilgninger og kapitler med bakgrunn i avtaler mellom staten og organisasjonene.

2.9 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplysnings- og utviklingsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen forutsetter at eksisterende avtale om tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplæringsfond videreføres etter vårens tariffoppgjør. Disse medlemmer mener at opplæring av tillitsvalgte er organisasjonenes selvstendige oppgave. Disse medlemmer mener at statens forhandlere bør sikte mot å avvikle alle avtaleordninger som ikke direkte angår lønnsfastsettelse eller tiltrengte rekrutteringstiltak, og foreslår derfor at denne ordningen avvikles ved tariffperiodens utløp.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1503 post 70 reduseres med 85,211 mill. kroner og bevilges med 62 mill. kroner.

2.10 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det av budsjettkommentarene framgår at antallet årsverk ble redusert med hele 8,7 pst. i perioden 1996-98 uten tilsvarende reduksjoner i arbeidsoppgavene. Bakgrunnen for denne utviklingen er behovet for å tilpasse virksomheten til de vedtatte bevilgningene. Flertallet vil uttrykke bekymring for at dette forholdet kan gå ut over svake grupper for eksempel innen barnevernet samt rettssikkerheten generelt. Det er derfor viktig at den igangsatte omstillingsprosessen gjennomføres så raskt som mulig og at det da blir foretatt en grundig evaluering av situasjonen.

Flertallet har også merket seg at Statskonsult på oppdrag fra Finansdepartementet har foretatt en gjennomgang av fylkesmannens tilskuddsforvaltning og at departementet i samarbeid med de øvrige fagdepartementene vil følge opp anbefalingene om endringer. Flertallet ber departementet orientere Stortinget om resultatet av dette arbeidet på hensiktsmessig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt rette fokus mot fylkesmennenes tilsynsoppgaver i forhold til barnevernet. Fylkesmennene har ansvar for tilsyn med over 500 ulike typer barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer viser til at godt over 1 000 barn bor i en av barnevernets institusjoner i løpet av året. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper. Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998 mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden lovendringen kom i 1993. Barnevernloven ble på det tidspunktet endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre tilsyn med institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at grenseoppgangen mellom hvilke oppgaver som må tilligge fylkesmannen og hvilke oppgaver som like gjerne kan tillegges andre instanser fremdeles ikke er fremmet for Stortinget, men at gjennomgangen av fylkesmannsembetenes oppgaveportefølje har resultert i forslag til endringer som nå ligger til behandling i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer viser til at Oppgavefordelingsutvalget ble vedtatt ved Innst. S. nr. 225 (1995-1996). I tillegg er det nedsatt et Statssekretærutvalg for omstilling og fornying i offentlig forvaltning, og ved behandling av Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) ble det vedtatt å oppnevne en statlig moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor. Det er disse medlemmers oppfatning at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig lang tid og så langt brakt små resultater. Dette til tross vil disse medlemmer likevel si seg tilfreds med at lokale omstillingstiltak så langt har resultert i at antall årsverk i embetene har kunnet reduseres med 8,7 pst. i perioden 1996-98. Disse medlemmer forventer ytterligere reduksjoner etter hvert som bruken av IKT og de administrative systemer for arkiv og økonomiforvaltning effektiviseres i tråd med resultatmålene for 2000.

Disse medlemmer har merket seg at fylkesmannsembetene i 2000 vil iverksette tiltak for å oppnå økt rettssikkerhet og kortere saksbehandlingstid. Disse medlemmer finner dette positivt, og vil understreke at dette arbeidet må gis høyeste prioritet. Disse medlemmer er oppmerksom på at selv om oppgavemengden tillagt fylkesmannsembetene kan synes stor i forhold til de økonomiske ressurser, må fylkesmannens oppgave med å ivareta individets rettssikkerhet i forhold til forvaltningen ikke nedprioriteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 34 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke Fylkesmannens særlige oppgave som klage- og kontrollorgan for barn under offentlig omsorg. Disse medlemmer mener at kontrolloppgavene i forhold til barn under offentlig omsorg må gis høyeste prioritet. Disse medlemmer viser til uttalelse fra Barne- og familiedepartementet i Ot.prp. nr. 63 (1997-1998) der det sies følgende:

«Det har vist seg at en del plasseringer etter barnevernloven § 4-24 og § 4-26 skjer uten at ungdommenes samlede behov er tilstrekkelig vurdert på forhånd, og uten at det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for en planmessig ivaretakelse av de ulike behovene et barn kan ha.»

Disse medlemmer mener at staten har et spesielt ansvar når det gripes inn og et barn fjernes fra biologisk familie og plasseres utenfor hjemmet. Disse medlemmer understreker betydningen av at fylkesmannen ivaretar dette tilsynet på best mulig måte.

Disse medlemmer viser til behovet for å redusere det offentliges utgifter, og foreslår at kap. 1510 post 01 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 324 267 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at fylkesmannen skal sikre at summen av statlige pålegg og statlig styringsaktivitet ikke medfører kostnader som overskrider kommunenes økonomiske ressurser. Dette medlem vil peke på at de siste års statsbudsjett har ført til stadig større gap mellom oppgaver og økonomi i kommunene. Statsbudsjettet for 2000 innebærer ingen reell bedring av kommuneøkonomien. Fra kommune etter kommune kommer meldinger om kutt, nedlegging av skoler, barnehager, omsorgstilbud og kulturtilbud. Kommunene tvinges til å øke kommunale avgifter og egenandeler på barnehager, skolefritidsordninger, musikkskoler, omsorgsordninger m.m. Konsekvensene av flertallets politikk er at forskjeller mellom folk og kommuner øker. Dette medlem mener at kommunenes forverrede økonomi er en trussel for lokaldemokratiet. Når mange nå trekker seg fra kommunestyrearbeid, er manglende økonomisk handlefrihet en viktig årsak. Dette medlem mener derfor at det er svært viktig at fylkesmannen nå overvåker konsekvensene av kommuneøkonomien og rapporterer i god tid før framlegging av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneøkonomiproposisjonen.

Dette medlem viser til at fylkesmennene peker på to forhold som er årsak til den manglende oppfølgingen av tilsyn av barn og ungdom plassert i institusjoner, nemlig kutt i bevilgningene og en oppblomstring av private institusjoner, og dermed mer å passe på. I rapportene fra fylkesmennene rapporteres om en rekke mangler og brudd på regelverket.

Dette medlem mener det må sikres tilstrekkelige midler til fylkesmennene, slik at dette viktige arbeidet kan utføres i tråd med forskriftene.

Dette medlem vil bevilge 2,5 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag for å styrke fylkesmennenes tilsyn med barnevernet.

2.11 Kap. 1520 Statskonsult - Direktoratet for forvaltningsutvikling (jf.kap. 4520)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Statskonsult er statens fagorganisasjon for effektivisering og fornying av forvaltningen. Statskonsult utfører oppdrag fra departementer og statlige virksomheter, men har også et selvstendig ansvar til å reise relevante forvaltningspolitiske problemstillinger.

Flertallet mener det er viktig at Statskonsult videreutvikler ideene knyttet til offentlige servicekontorer. Flertallet vil understreke betydningen av at det overordnede målet for Statskonsults arbeid er å sørge for at offentlig virksomhet er organisert på en hensiktsmessig måte som er effektiv. Flertallet mener det er viktig at offentlig etater setter den enkelte brukeren i sentrum, og tilstreber seg på å gi offentlig tjenester av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen har målsetninger om effektiv forvaltning for å sikre likeverdige tilbud over hele landet, og at målet skal være en tilgjengelig, helhetlig, effektiv og styrbar forvaltning

Disse medlemmer deler denne målsetningen. Da må man også utvikle en fremtidsrettet forvaltning med utgangspunkt i dagens forvaltning som etter disse medlemmers meninger uoversiktlig, forskjellig organisert og ineffektiv med sammenblanding av roller og ansvarspulverisering.

Disse medlemmer mener man trenger en gjennomgripende forvaltningsreform som klargjør ansvarsfordelingen mellom de som fastsetter lover, regler/forskrifter og instrukser på den ene side og de som administrerer disse på en annen side og de som produserer tjenester på den tredje og de som føre tilsyn med at lover, regler/forskrifter følges på den fjerde er av sentral betydning for en moderne og effektiv, samt rettferdig forvaltning.

Disse medlemmer mener dagens forvaltningstjeneste eksisterer uten en klar overordnet fastsatt modell, oversiktlighet, standardisert organisering og godkjenning.

Disse medlemmer registrerer at dagens forvaltning er bygget opp på de enkelte fagområder og ansvarsområder basert på en selvstendig historisk vurdering uavhengig av hvorledes andre forvaltningsområder har avgjort tilsvarende problemstillinger for hvem som gjør og skal ha ansvar for hva. Disse medlemmer mener det er uheldig at institusjoner som en departementsavdeling, et direktorat, en etat eller tilsyn har forskjellig ansvars- og oppgaveforhold fra fagsektor til fagsektor. Disse medlemmer mener en felles modell bør være formålstjenlig for å skape oversiktlighet og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Statskonsults arbeid med evaluering av ulike tilskuddsordninger viser at det fortsatt er et stykke igjen før tilskuddsforvaltningen i staten er tilfredsstillende, og at det settes spørsmål ved om øremerking av midler er veien å gå for å sikre prioriterte mål. Disse medlemmer imøteser Statskonsults konklusjon på dette problemområdet, da disse medlemmer er bekymret over at økningen i øremerkede tilskudd i altfor stor grad reduserer lokal handlefrihet og lokale prioriteringer. Videre finner disse medlemmer det positivt at Statskonsult undergir dagens kontroll- og tilsynsorganer en effektivitets- og hensiktsmessighetsvurdering. Disse medlemmer støtter Statskonsults målsetninger for 2000.

Disse medlemmer har merket seg at det tilligger Statskonsult på eget initiativ å ta opp relevante forvaltningsmessige problemstillinger. For å sikre at Statskonsult har økonomisk mulighet til å gå inn i problemstillinger på eget initiativ og på de områder de finner nødvendig, mener disse medlemmer at 5 pst. av de bevilgede midler under kap. 1520 post 01 skal avsettes til dette.

Disse medlemmer har merket seg at oppgaveutvalget skal vurdere forvaltningsnivåenes oppgavefordeling og om oppgaveporteføljen kan fordeles på en mer hensiktsmessig måte. Disse medlemmer viser til at Stortinget har til behandling et forslag fra Høyre om at utvalgets mandat utvides til også å vurdere antallet forvaltningsnivåer. I denne prosessen ser ikke disse medlemmer bort fra at Statskonsult kan få en viktig oppgave som selvstendig initiativtaker når det gjelder forslag til effektivisering av offentlig sektor. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at bevilgningen til Statskonsult over kap. 1520 post 01 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 88,723 mill. kroner.

2.12 Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet i 1998 gjennomførte en brukerundersøkelse i forhold til målene ved etatens omstilling og at rapporten fra denne undersøkelsen viste gode resultater.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Dette flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 1521 Statens informasjonstjeneste post 21 med 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til St.prp. nr. 1, og slutter seg til Regjeringens primære forslag. Disse medlemmer foreslår at kap. 1521 post 21 bevilges med 22 046 000 kroner.

2.13 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader, og viser til finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 29 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere offentlige utgifter, og foreslår at kap. 1522 post 01 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 257,377 mill. kroner.

2.14 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at partistøtten til kommune- og fylkespartier gis for et år av gangen og etter søknad. Søknaden om støtte første året etter valg ansees å gjelde for hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen opplysning i perioden. Komiteen merker seg at det ikke stilles betingelser for støtten og at staten ikke fører noen kontroll med disponering av midlene. Komiteen viser til at resultatet ved kommune og fylkestingsvalget legges til grunn for beregning av tilskuddet til den enkelte partigruppering.

Komiteen meiner dei politiske partia har ein sentral plass i vårt folkestyre og parlamentariske system. Offentlege løyvingar til dei politiske partia har som grunnlag å styrkja dette på alle nivå og gjera det mogleg å driva ein brei landsomfattande organisasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at antall avgitte stemmer under valget 1999 har gått ned fra sist kommune- og fylkestingsvalg. Noe som gjør at stemmestøtten til kommune og fylkespartier, som gis over kap. 1530 postene 71 og 73, går betraktelig ned dersom satsene ikke økes. Flertallet vil vise til at dette vil føre til en nedgang i det økonomiske grunnlaget for kommune- og fylkespartier, som igjen er en svekkelse av lokaldemokratiet.

Flertallet har merket seg at budsjettrammen for kap. 1530 post 71 og 73 er økt noe for 2000, og går inn for at Administrasjonsdepartementet får i oppgave å utarbeide nye og høyere satser pr. stemme slik den budsjettrammen for kap. 1530 post 71 og 73 blir brukt fullt ut. Flertallet går også inn for at post 72 og 74 også oppjusteres slik at en bruker hele budsjettrammen innenfor posten.

Fleirtalet er kjend med at partia sin økonomi i ulik grad er dominert av statsstøtta. Etter at partia måtte offentleggjera inntektene sine for 1998 synte det seg at dei fleste partia sentralt hadde langt over halvparten av sine inntekter frå den offentlege partistøtta. Det meste av kontingenten frå medlemene vart igjen lokalt, og talet på medlemer i politiske organisasjonar går sterkt ned. Fleirtalet går ut frå at denne utviklinga må sjåast i samanheng med at valdeltakinga går ned, og at engasjementet for politikk og samfunnsspørsmål er mindre enn før.

Fleirtalet er kjend med at det er resultatet av stortingsvalet 1997 som vert lagt til grunn for fordelinga til dei sentrale partiorganisasjonane på 2000-budsjettet.

Fleirtalet syner til at fleirtalet i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) går inn for å auka løyvinga til dei politiske partia under kap. 1530 post 70 med 22 521 000 kroner til 131 333 000 kroner, og til dei politiske ungdomspartia under kap. 1530 på post 76 med 202 000 kroner til 5 271 000 kroner.

Fleirtalet vil derfor foreslå følgjande:

«Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2000, på bakgrunn av valgresultatet ved kommune- og fylkestingsvalget i 1999 og endelig bevilgning på kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier postene 71, 72, 73 og 74, kan beregne nye satser slik at hele budsjettrammen blir benyttet, etter samme fordelingsmodell som tidligere brukt. Med bakgrunn i dette kan Arbeids- og administrasjonsdepartementet beregne nye satser for år 2000 for:

• 1. Støtte per stemme til de politiske partiers kommuneorganisasjoner.

• 2. Grunnbeløp til kommunestyregruppene.

• 3. Representanttillegg til kommunestyregruppene.

• 4. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 5. Støtte per stemme til de politiske partiers fylkesorganisasjoner der det ikke foreligger søknad fra ungdomsorganisasjonene.

• 6. Grunnbeløp til fylkestingsgruppene.

• 7. Representanttillegg til fylkestingsgruppene.»

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, ser det som viktig at partia ikkje blir avhengige av tilskot frå private organisasjonar eller personar som kan så tvil om partia sitt truverde og integritet. Dei politiske partia og deira ungdomsorganisasjonar har ein sentral plass i dette.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser på denne utviklinga som svært negativ i høve til folkestyret, og meiner det er rett å utjamna dette gjennom offentleg partistøtte. Det er lite ynskjeleg at politiske parti i større grad bli avhengige av næringslivet, privatpersonar eller organisasjonar for å gjennomføra den daglege drifta.

Desse medlemene har også merka seg at tilskotet til dei politiske partia sine sentrale ungdomsorganisasjonar vert gitt etter stemmetalet ved siste stortingsval til moderpartia. Desse medlemene meiner dette kan verka urettferdig i høve til den medlemsmassen og den aktiviteten ungdomsorganisasjonane har, då det er eit faktum at dei politiske ungdomsorganisasjonane er heilt sjølvstendige organisasjonar. Desse medlemene meiner derfor at dette bør vurderast i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2001. For 2000 bør kvar av dei partipolitiske ungdomsorganisasjonane sikrast eit grunnbeløp på kr 250 000 før resterande del av løyvingane vert fordelte etter partistorleik. Dette vil gi alle organisasjonane eit minimumsbeløp til å driva organisasjonen. Desse medlemene meiner derfor at med dette vil fortsett aktivitet og mangfald vera sikra blant dei politiske ungdomsorganisasjonane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor støtten til de politiske partier reduseres med 98 mill. kroner. Disse medlemmer ser det som uheldig at de politiske partier gjør seg avhengige av store inntekter fra det offentlige. De politiske partiene må i større grad skaffe seg inntekter på egenhånd.

2.15 Kap. 1540 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 4540)

Komiteen viser til at Regjeringen ser det som en hovedutfordring å opprettholde en formålstjenlig statlig pensjonsordning som er i stand til å ta i mot den store økningen i antall pensjonister som vil komme etter tusenårsskiftet. Komiteen er enig i dette.

Komiteen har merket seg at SPK i tiden 1990 til 1998 har hatt en økning i antall pensjoner på 3,4 pst. i snitt per år og er i tillegg blitt tilført en rekke nye oppgaver.

Komiteen har også merket seg at kvalitetsutviklingen når det gjelder SPKs tjenester i følge målinger går i riktig retning. Et eksempel på det er utbetalingstiden for nye alderspensjoner. I 1998 ble 80 pst. av disse pensjonene utbetalt fra og med første måned etter lønnsopphør som er en forbedring på 9,3 pst. i forhold til året før. Med innføringen av tiltak som utbetalingsgaranti vil det etter komiteens oppfatning være grunnlag for ytterligere forbedringer.

Komiteen er oppmerksom på at SPK fortsatt har problemer med utbetalingstiden for uførepensjon, men at dette i stor grad skyldes sent innkomne søknader og opplysninger som er nødvendig for vurderingen. Selv om årsakene til forsinkelsene i stor grad ligger utenfor SPK skulle det etter komiteens mening fortsatt være potensial for forbedring etter hvert som det gjennomførte TOPP-prosjektet gir full effekt.

Komiteen har merket seg at departementet høsten 1999 oppnevnte et utvalg som skal legge fram forslag til fremtidig styrings-, organisasjons- og finansieringsform for SPK, samt en tilpasning av SPKs produkter til forslaget til lov om foretakspensjon. Komiteen regner med at Stortinget blir orientert om resultatet av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 6 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

2.16 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Komiteen støtter bevilgningsforslaget.

2.17 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

Komiteen har merket seg at økningen på budsjettet i hovedsak skyldes økt antall pensjonister og økning i grunnbeløpet.

Komiteen har merket seg forslaget om at ikke-statlige sosiale og humanitære organisasjoner, som har pensjonsordning i SPK og som tidligere var fritatt for å betale arbeidsgiverandel, selv skal betale arbeidsgiverandel. Forslaget vil medføre økte pensjonsutgifter for organisasjonene. Komiteen viser til Budsjett-innst. S. I (1999-2000), der det blir foreslått å ikke gjennomføre endringen fordi eventuelle overgangsordninger eller kompenserende tiltak ikke er avklart. Komiteen er opptatt av stabile rammevilkår for organisasjonene, og er derfor enig i organisasjonene også i 2000 blir fritatt for arbeidsgiverandel. Dersom det skal foretas en endring, mener komiteen at det ikke må føre til dårligere rammevilkår for organisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, øker kap. 1542 med 21,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

2.18 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Komiteen har ingen merknader.

2.19 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne ordningen er inntatt i hovedtariffavtalen mellom partene i arbeidslivet. Flertallet viser også til den rolle fagbevegelsen har spilt og spiller når det gjelder myndighetenes muligheter til å føre en forsvarlig og balansert økonomisk politikk. På denne bakgrunn er det svært viktig at myndighetene respekterer inngåtte avtaler. I den grad det skulle oppstå behov for å revurdere visse sider ved enkelte avtaler, må dette skje i samråd med partene og ikke som resultat av partipolitiske vurderinger i Storting og Regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at låneordningen for statsansatte er inntatt i hovedtariffavtalen, og at Statens Pensjonskasse administrerer ordningen. Disse medlemmer mener denne selektive ordningen er meget fordelaktig for de ansatte. Dette bekreftes med tydelighet når man ser at interessen for denne type lån er sterkt stigende i 1998-1999, sannsynlig som følge av at markedsrenten for boliglån har vært stigende.

Disse medlemmer vil bemerke at i prinsippet skal ikke avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet være gjenstand for politiske vurderinger, men disse medlemmer vil imidlertid påpeke at når stat, fylke eller kommune er arbeidsgiver kan det avtalerettslige grunnlaget være grunnlag for slike politiske vurderinger. I særdeleshet i tilfeller hvor fellesskapets ressurser blir andel i slike avtaler.

Disse medlemmer mener avtalen om boliglån for statsansatte hører hjemme i denne kategorien, og mener videre at denne avtalen bør avskaffes i nåværende form.

Disse medlemmer viser til dagens muligheter for lån i det private markedet eller i Husbanken. Disse medlemmer ser ikke behov for å opprettholde en ordning med spesielt gunstige lån til statsansatte, og mener derfor at dette forhold bør tas opp i forbindelse med forhandlinger med de berørte organisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at den sterke økningen i etterspørsel etter lån reflekterer det generelle press i boligmarkedet, med økte priser og økte behov for lån til egen bolig. Slik sett er dette etter dette medlems mening en god ordning for statlig ansatte med behov for lån.

2.20 Kap. 1545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, registrerer at på tross av forskjellige virkemidler i omstillingsarbeidet har det skjedd en sterk økning i antall ventelønnsmottakere og at fra 1995 til 2000 har ventelønnsutgiftene økt fra 25,8 mill. kroner til 181 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til finanskomiteens innstilling. Disse medlemmer viser til at dette er en framforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet og hjemlet i lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at økninger i antall ventelønnsmottakere har skjedd i en periode med positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er meget viktig at oppsagte tjenestemenn i staten viser omstillingsvilje og mobilitet i en tid hvor det er stor etterspørsel på arbeidskraft.

Disse medlemmer mener videre at slik begunstigelse av ansatte i offentlig sektor er uheldig, og disse medlemmer vil derfor henstille til at hjemmelen i tjenestemannsloven om rett til ventelønn får en gjennomgang med sikte på en avvikling.

Disse medlemmer viser til at ventelønnsordningen gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Dette er en svært fordelaktig ordning for statsansatte. Disse medlemmer ønsker en gjennomgang av ordningen med sikte på avvikling.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener videre at det må skje en gjennomgang av den lovbaserte ventelønnsordningen. Gjennomgangen bør vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å ha to forskjellige ordninger for oppsagte arbeidstakere, og eventuelt føre til forslag om endringer som innebærer en større samordning av vilkårene for å motta ledighetsstønad.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at kap. 1545 post 01 reduseres med 100 mill. kroner og bevilges med 81 025 000 kroner.

2.21 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)

Komiteen har merka seg at alle som utfører arbeid for staten er omfatta av lov om yrkesskadeforsikring og har dei same rettane som andre arbeidstakarar. Komiteen er samstundes klar over at staten som arbeidsgivar er sjølvassurandør.

Komiteen er kjend med at yrkesskadeordninga omfattar personskader som skuldast arbeidsulukker og sjukdomar som skuldast påverknader frå skadelege stoff eller arbeidsprosessar.

Komiteen har elles ingen merknader og sluttar seg til forslaget til løyving.

2.22 Kap. 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)

Komiteenvil understreke den viktige oppgaven konkurransepolitikken har for å sikre en effektiv ressursbruk i samfunnet. Det er også viktig å utvikle prisundersøkelser slik at publikum kan gis mulighet til å bidra til dette.

Komiteen vil vise til de sentrale målsettinger bak konkurranseloven som setter forbud mot prissamarbeid og markedsdelingsavtaler samt påbyr de næringsdrivende å gi forbrukerne prisopplysninger på varer og tjenester. Det vises videre til utviklingen i kontrollsaker etter lovens forbud mot å samarbeide om priser, anbud og markedsdeling. Dette innbefatter kontrollbesøk med granskning og bevissikring, og antall saker som blir innskjerpet eller anmeldt påvirkes av antallet kontroller. Som et viktig forbrukertiltak er det betenkelig at antall kontroller går nedover. Det vises videre til kontrollene som blir gjennomført for å kontrollere prismerkingsbestemmelsene der antall kontroller påvirker saker det blir innskjerpet på. Det er viktig at det forbrukerpolitiske arbeidet styrkes gjennom en satsing på å håndheve konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

2.23 Kap. 1560 Pristilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Konkurransetilsynet ikke har funnet at pristilskuddet virker utjevnende på prisene. Konkurransetilsynet har påvist at det er ulikheter i konkurranseforholdene som forårsaker prisforskjellene. Disse prisforskjellene kan ikke utlignes gjennom frakttilskuddsordninger. For å oppnå prisreduksjoner i distriktene, må det stimuleres til økt konkurranse.

Disse medlemmer foreslår å avvikle ordningen med pristilskudd fra 1. januar 2000 og foreslår på den bakgrunn at kap. 1560 post 70 fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til fjorårets debatt hvor Konkurransetilsynet presiserte at man ikke fant egnede resultatindikatorer som belyser hvorvidt tilskuddsordningen faktisk bidrar til utjevning av prisene. Disse medlemmer registrerer at det sannsynligvis er andre forhold enn fraktkostnadene som bidrar til prisforskjeller.

Disse medlemmer mener ordningen må avskaffes i sin helhet uten erstatning. Disse medlemmer mener at generelle skatte/avgiftsreduksjonen er et bedre alternativ, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

2.24 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, syner til at Statsbygg ikkje er tenkt som eit organ for bustadutvikling, jf. St.prp. nr. 84 (1998-1999). Fleirtalet er kjende med at Statsbygg i løpet av 1990-åra har seld store deler av bustadmassen, og at Regjeringa har lagt til grunn at salet av bustadeigedomane vert ført vidare etter kvart som bustadene vert frigjorde.

Fleirtalet syner til at Statsbygg ikkje er eit organ for utleige av bustader til befolkningen generelt.

Fleirtalet er elles kjende med at det skal setjast ned eit utval i regi av KRD som skal sjå på heile bustadpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de store problemene på boligmarkedet i de større byene og ber departementet vurdere om noen av de bygg og eiendommer Statsbygg forvalter kan/bør disponeres slik at det bidrar til å løse disse problemene. Disse medlemmer forutsetter at dette gjøres før de gitte fullmakter om salg og bortfeste blir effektuert.

Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål i muntlig spørretime 17. november 1999, hvor hun sa seg villig til å se på om staten hadde boliger som kunne benyttes for unge og vanskeligstilte og forutsetter at en slik vurdering blir foretatt så snart som mulig. Disse medlemmer viser til de store problemene på boligmarkedet i de større byene og forutsetter at også de bygg og eiendommer Statsbygg forvalter blir omfattet av departementets vurdering. Disse medlemmer forutsetter at dette gjøres før de gitte fullmakter om salg og bortfeste blir effektuert. Eiendommer som kan være aktuelle i denne sammenheng kan eventuelt overdras til allmennyttig organisasjon som står for bygging og utleie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor kapitlet reduseres med 21 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under hovedprioriteringer.

Rikshospitalet

Komiteen viser til sin innstilling angående St.prp. nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for nytt Rikshospital - økning av bevilgningen for 1999.

Post 32 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at denne posten skal nyttes til prosjektering av høgt prioriterte bygg. Dette medlem viser til brev til komiteen med liste over prosjekter med behov for prosjekteringsbevilgning i 2000.

Dette medlem ber om det bevilges midler til prosjektering av Urbygning og aula, UiO, Sentrum, trinn II og Studentsenteret i Bergen i 2000.

2.25 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen angående forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) og (1997-1998). Disse medlemmer viser også til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fra næringskomiteen om forhandlinger om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at hele Fornebu-prosjektet er 50-talls industritenkning overført til 90-tallet - med ny type virksomhet, ny type teknologi og ny type industri. I argumentasjonen for å bygge ut Fornebuområdet næringspolitisk til IT-Fornebu, blir det også lagt vekt på offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er utdanningsinstitusjoner hvor vi kunne hatt en viss mulighet til å påvirke både med hensyn til lokalisering og satsing. Det som kan være aktuelt å etablere på Fornebu er et senter for kvalitetsutvikling innenfor forskning. Når det gjelder offentlige utdanningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter foreligger det ikke planer som gir grunnlag for å tro at Fornebu kan bli et tungt og viktig kunnskapssenter. Det blir galt å gjøre dette til det viktigste satsingsområdet for næringsutvikling fordi vi har gode næringsparker og vi har gode miljøer knyttet til de etablerte universitetene. Dette medlem mener at så sterk fokus på Fornebuområdet vil kunne svekke de miljøene som er etablert, dette er alvorlig.

Dette medlem vil ellers peke på den store mangel på boliger som finnes i hele Oslo-området, og de muligheter man har når det gjelder Fornebuområdet til å kunne bidra til sosial boligbygging, både for unge førstegangsetablerere og andre som i dag ikke har noen som helst økonomisk mulighet til å skaffe seg bolig.

2.26 Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake til bevilgningsbehov for opprydding av forurenset grunn og bygningsmasse i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Komiteen ber om at det da også blir gitt en redegjørelse for utviklingsarbeidets fremdrift, herunder salgsstrategi.

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senterpartiet, syner til at salsprosessen for Pilestredet Park vil gå som tidlegare fastsett. Statsbygg vart i revidert nasjonalbudsjett pålagt eit inntektskrav på 300 mill. kroner i 1999, der sal av Pilestredet Park går inn som ein vesentleg del.

Fleirtalet er også kjende med at denne salsprosessen går mot slutten nå med sluttføring av forhandlingane i midten av desember 1999. Dersom denne salsprosessen vert stoppa nå, vil det gjera heile prosjektet svært vanskeleg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også her til statsrådens svar i muntlig spørretime 17. november 1999.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 1580 angående eventuell boligbygging på eiendommer som forvaltes og utvikles av Statsbygg. Også Pilestredet Park må omfattes av en slik vurdering. Det bør legges vekt på å framskaffe boliger til et prisnivå som er akseptabelt for mennesker som på grunn av økonomiske forhold har problemer på det åpne boligmarkedet, herunder ungdom. Dette kan skje ved at Statsbygg selger nødvendig tomteareal til en allmennyttig organisasjon som kan oppføre rimelige utleieboliger finansiert gjennom Husbanken. Disse medlemmer ser dette som den eneste måten å sikre at også dårligere stilte grupper kan få anledning til å bo i dette attraktive strøket av Oslo.

2.27 Kap. 1584 Etablering av Statens Utleiebygg A/S

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1999-2000) Om etablering av Statens Utleiebygg A/S angående åpningsbalanse m.v. Flertallet har merket seg at selskapet i første omgang etableres som et minimumsselskap uten eiendomsportefølje og ansatte. Dette vil bl.a. gi styret anledning til å delta i forberedelsene til den endelige etableringen, herunder engasjement av daglig leder samt overføring av eiendommer og personale fra Statsbygg. Også flertallet ser dette som en hensiktsmessig framgangsmåte. Flertallet har ingen bemerkninger til at tidspunktet for overføring av eiendommer og ansatte endres til 1. juli 2000.

Når det gjelder verdifastsettelsen for overførte eiendeler har flertallet merket seg de vurderinger departementet har foretatt, bl.a. med hensyn til inngåtte leiekontrakters innvirkning på verdifastsettelsen. Flertallet tar til etterretning Regjeringens konklusjon om at en verdireduksjon på 500 mill. kroner for de ferdigstilte eiendommene vil gi selskapet en åpningsbalanse som fullt ut tar hensyn til leiekontraktenes innhold. Flertallet deler Regjeringens syn om at fjerning av klausulene om adgang til oppsigelse av leiekontrakter ved omorganisering kan bidra til å svekke framdrift og motivasjon i statlige omstillingsprosesser. Flertallet har også merket seg at det nye selskapet vil stå fritt når det gjelder kontraktsinnhold etter at gjeldende leieavtaler er utløpt.

Flertallet tar til etterretning at Regjeringen fastsetter verdien av de ferdigstilte eiendommene til 2 837 550 000 kroner. Videre har flertallet merket seg at revisor konkluderer med at den foreslåtte åpningsbalansen oppfyller aksjelovens krav, og at de formuesverdier som skal overføres til selskapet virkelig foreligger.

Flertallet har for øvrig ingen merknader og anbefaler Regjeringens forslag til budsjett, med de endringene i det opprinnelige budsjettforslaget dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker en nedtrapping av Statsbyggs virksomhet. Disse medlemmer er av den oppfatning at staten ikke skal være en stor aktør i det norske eiendomsmarkedet. En stor statlig dominans i dette markedet vil bidra til at den private eiendomsretten fortrenges, noe Fremskrittspartiet ser som meget uheldig. Disse medlemmer ser derfor med stor skepsis på den betydelige eiendomsmassen som i dag er organisert under Statsbygg. Disse medlemmer mener et stort utsalg av disse eiendommene vil tilføre staten betydelige inntekter som kan kanaliseres inn i andre deler av statens virksomhet. Disse medlemmer vil vise til partiets merknader og forslag under behandlingen av St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 83 (1998-1999). Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 83 (1998-1999).

2.28 Kap. 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 2445 post 31 med 55 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en reduksjon av midler til videreføring av bygg ikke er en reell innstramming, men en utsettelse av utbetalinger til 2001. Disse medlemmer mener statens byggeprosjekter skal videreføres uten avbrudd. Disse medlemmer ønsker å fremskynde arbeidet med prioriterte prosjekter som er igangsatt eller under prosjektering, og foreslår at på denne bakgrunn at kap. 2445 post 31 økes med kr 304 711 000 kr og bevilges med kr 1 709 161 000, og merkes "kan overføres".

2.29 Kap. 4545 Ventelønn m.v. (jf. kap. 1545)

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til fleirtalet sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og støttar framlegget om å budsjettere med refusjonar på 18 633 000 kroner frå statlege verksemder, som er ein reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt framlegg.