Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er
netto utgiftsramme for rammeområde 2 endelig fastsatt til
kr 28 134 849 000, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000). De fremsatte
bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 2 er sammen
med denne utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn
til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom
og foreldre lever i, ved inngangen til det 20. århundre.
Disse medlemmer har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom,
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene,
samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil
ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt
videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og
forbrukerforvaltning.
Disse medlemmer vil understreke
at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet
av småbarnsforeldre ønsker å kombinere
god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller
under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass
være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken. Arbeiderparti-regjeringens
handlingsplan for full barnehagedekning må gjennomføres.
Det er nødvendig å bygge ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse
medlemmer vil at hver kommune skal utarbeide egne planer
for barnehage-utbyggingen. Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling
og søskenmoderasjon vil vi sørge for et barnehagetilbud
til en overkommelig pris. Hensikten må være at
ingen skal avstå fra å søke barnehageplass
av økonomiske grunner. Disse medlemmer går
inn for at alle småbarnfamiliers valgfrihet til å ha
barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.
Disse medlemmer er klar over
at mange småbarnsforeldre ønsker å ha
barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig
aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert
arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid
til eget samvær med barna. For andre familier kan det være
behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne
barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel bruk
av barnehageplasser, må flere barnehager innføre betaling
for reell oppholdstid.
Disse medlemmer mener den statlige
andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes
på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at
kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. som
i dag.
Disse medlemmer viser til at
private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til
offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at
kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes
planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette
kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud. Disse
medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske
situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide
aktivt for å finne løsninger på dette.
Disse medlemmer har merket seg
at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en
god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi
småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere
omsorg og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør
mest mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette
gjør vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon.
Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i
tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet
gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse
takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen
på arbeidsmarkedet og økonomien generelt. Reformen
skal gradvis trappes opp, slik vi har gjort siden starten. Disse medlemmer viser
til at foreldrepermisjonen ble utvidet fra 18 til 52 uker i tidsrommet
1986-93. Det var nødvendig å skape bedre muligheter
for alle til å være i arbeidslivet og samtidig
ha god omsorg med barna. Disse medlemmer viser til
at en har klart å få opp yrkesdeltakelsen særlig
blant kvinner, fordi en fra tidligere regjeringer har lagt bedre
til rette for barnefamilier ved å utvide foreldrepermisjonen
og bygge barnehager.
Disse medlemmer vil understreke
at dette siktemålet må også være
for framtida. Hele vår felles velferdsbygging hviler på at
flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs
mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre
og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør
det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet
må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full
barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage
nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal
være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Bedre
foreldrepermisjon er en nødvendig investering som er til
gode både for barna, foreldrene og samfunnet. Disse medlemmergår
inn for at foreldrepermisjonen skal utvides gradvis med ytterligere
52 uker til to år med 80 pst. lønnskompensasjon.
Disse medlemmer vil at foreldrene
skal kunne ta ut den økte permisjonen på forskjellige
måter helt opp til barna er 10 år. Det er ikke
bare mens barna er små at familiene trenger mer tid sammen.
Foreldrene skal kunne velge blant annet å bruke større
deler av permisjonen på å være sammen
med barna i skoleferier, på å følge opp
barna i første skoleår ved å ta ut permisjon
i form av redusert arbeidstid, o.l. Utgangspunktet må være
at småbarnsforeldrene selv er de som best kan vurdere hvilken
form for samværstid som passer best på et gitt
tidspunkt. Dette vil også bety at det lettere kan planlegges
fleksible tilpasninger på den enkelte arbeidsplass, slik
at virksomheten ikke rammes. Disse medlemmer går
inn for at foreldrene må gis stor grad av valgfrihet når
det gjelder bruken av permisjonstida. Den skal kunne tas ut i form
av økt samværstid helt til barnet fyller 10 år.
Disse medlemmer viser til at
i de senere årene har fedrene økt sin utnyttelse
av den nåværende fedrekvoten på fire
ukers foreldrepermisjon betraktelig: 75 pst. av fedrene som i det
hele tatt tar betalt permisjon bruker hele fedrekvoten, mens 22
pst. benytter en mindre del av den. Men kun seks prosent av fedrene
tar lengre foreldrepermisjon enn kvoten ved å ta en del
av den permisjonstida som kan deles. Situasjonen er altså slik
at fedre samlet sett utfører lite omsorgsarbeid i form
av betalt foreldrepermisjon, samtidig som det er en positiv utvikling
i gang.Disse medlemmergår inn for at antallet uker
av foreldrepermisjonen som forbeholdes faren skal utvides, i første
omgang fra 4 til 8 uker. Målet er at fedre skal ta ut en
stadig større del av den samlede permisjonstida enn tilfellet
er i dag. Fedrene må få selvstendige opptjeningsrettigheter
til fødselspenger.
Disse medlemmer viser til at
de som er i yrkeslivet har rett til betalt foreldrepermisjon når
de får barn - det har ikke de hjemmeværende. I
stedet får de utbetalt nedkomststønad ved fødselen
- en ordning som yrkesaktive ikke har rett til. Kvinner som føder
mens de er under utdanning, får i tillegg til nedkomststønaden
omgjort lånet sitt til stipend i 42 uker. Det er nødvendig å sikre
en forsvarlig økonomisk situasjon for både hjemmeværende
og utdanningssøkende kvinner som får barn. Disse
medlemmer går inn for at engangsstønaden
ved fødsel til engangsstønaden ved fødsel
til dem som ikke har opptjent permisjonsrettigheter, skal økes.
Disse medlemmer vil fortsatt
ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy
kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid
sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri,
skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging
av private barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer ser alvorlig
på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i
den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet"
som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse
medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i
riktig retning. Disse medlemmer mener det bør
arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsituasjonen,
da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten,
skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil
berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned
for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.
Disse medlemmer vil understreke
at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene
mer tid med barna mens de er små, uten at dette får
altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende
verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer
allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er
nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av
kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende
stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker
og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om
lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse
medlemmer mener en må arbeide videre for en likere
og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene,
og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer
likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid
enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter
ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.
Disse medlemmer minner også om
at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad
tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt
ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og
deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den
sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse
fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler
for at flere menn deltar i omsorgen for barn.
Disse medlemmer vil vise til
at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet.
Dette er ofte skjult og anmeldes ikke, derfor er det vanskelig å fremskaffe
god nok statistikk på hvor omfattende dette er. Ut fra
den statistikken som finnes går det fram av halvparten
av de drap som skjer av kvinner, begås av partnere eller
tidligere partnere. I tillegg går det frem at de aller
fleste drap skjer i felles bolig eller hjemme hos de involverte.
Nå er vold mer enn drap, og de få undersøkelsene
som foreligger viser at bopel er et hyppig gjerningssted for voldsutøvelse
(Oslo politidistrikt 1997). Det viser videre at volden i stor grad
er rettet mot familiemedlemmer eller personer med en nær
tilknytning til gjerningsmannen. Det fremgår også at offeret
i overveiende grad er kvinner. Dette fratar kvinner grunnleggende
menneskerettigheter, og det rammer også barn hver dag.
Et moderne velferdssamfunn er ikke verdig å la kvinner
bli utsatt for vold bare fordi det skjer hjemme.
Disse medlemmer er videre opptatt
av at barn på denne måten blir eksponert for vold,
og for at vold brukes som konfliktløsning. Spesielt er
det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide
at gutter særskilt ikke adopterer slike voldsmønstre.
Disse medlemmer vil foreslå at
det settes igang en holdningskampanje mot vold i hjemmet for å synliggjøre
problemstillingen, skape debatt og motarbeide tabuer som gjør
vold i hjemmet til et tema det er lite fokus og debatt rundt.
Disse medlemmer vil vise til
at det er viktig å tilføre de offentlige instanser
som kommer i kontakt med slike voldstilfeller kunnskap, slik at
det kan legges et godt og tillitsfullt grunnlag for videre oppfølging
av voldsutøvelse og hjelpetiltak det vil være
behov for. Dette vil bl.a. innebære å tilføre
domstolen kunnskap om vold mot kvinner, styrke krisesentrene slik
at de også kan gi et utvidet tilbud til barna og gi kvinner muligheten
til en ny start etter opphold på senteret. Videre er det
viktig å styrke samarbeidet mellom helsevesen, barnevern
og sosialmyndigheter for å gi barn i voldsbelastede familier
et best mulig oppfølgingstilbud. Det er videre viktig å styrke
prosedyrene gjennom en strammere linje fra politiets side der det
bl.a. bør vurderes å innføre et kontrollskjema
for bruk ved husbråk og vold i hjemmet. Mottaksprosedyrene
i helsevesenet bør også styrkes for å sikre
overgrepsutsatte kvinner på en bedre måte, og
det blir viktig med en etterfølgende beskyttelse av kvinner
og barn.
Disse medlemmer vil vise til
det faktum at volden stadig har økt i de siste tiårene.
Antall registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet fra 1960.
De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart
mer brutal og grov. Oslo har den største voldsbelastningen,
men også andre av våre storbyer ligger i faresonen
for en uheldig utvikling. Den nyeste statistikken viser at antall
voldstilfeller i Oslo går noe ned. Imidlertid er det en økning
av grov vold utført av barn og unge, de fleste av dem med
innvandrerbakgrunn og organisert i gjenger. Denne utviklingen med
bruk av grov vold blant barn og unge er svært bekymringsfull,
helt uakseptabel og må bekjempes med alle midler.
Disse medlemmer vil vise til
at både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger
mellom samfunnsstruktur og samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og
kriminalitet. Å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår
er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe
barne- og ungdomskriminalitet. Familien er den sentrale rammen for
et godt oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener
at hovedoppgaven for det offentlige er å sørge
for gode rammebetingelser for oppvekstmiljøet i familiene, samtidig
som det må settes inn hjelpetiltak når familieomsorgen
svikter. Disse medlemmer vil understreke at barnevernloven
er ingen straffelov, og må heller aldri bli det. Disse
medlemmer vil advare sterkt mot at barnevernstiltak brukes
som straff. Disse medlemmer viser til at barnevernet
skal være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg,
gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det.
Samtidig skal de sikre at barn ikke forvolder seg selv skade.
Fraksjonenes forslag til disponering
av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt forslag fra
Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med.
Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap, KrF,
og Sp | FrP | SV |
800 | | Barne-
og familiedepartementet
(jf. kap. 3800) | 76 662 | 76 662 | 70 752 (-5 910) | 76 662 |
| 1 | Driftsutgifter | 73 886 | 73 886 | 67 976 (-5
910) | 73 886 |
| | | | | | |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 5 654 | 5 654 | 0 (-5 654) | 5 654 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning | 2 056 | 2 056 | 0 (-2
056) | 2 056 |
| 70 | Samlivstiltak | 3 598 | 3 598 | 0 (-3 598) | 3 598 |
| | | | | | |
840 | | Tilskudd
til krisetiltak | 47 570 | 47 570 | 70 000 (+22 430) | 60 570 (+13 000) |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak | 47 570 | 47 570 | 70 000 (+22 430) | 50 570 (+3
000) |
| 70 | Tilskudd til handlingsplan
for vold mot kvinner | 0 | 0 | 0 | 10 000 (+10
000) |
| | | | | | |
841 | | Familievern | 133 371 | 133 371 | 133 371 | 146 969 (+13 598) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 854 | 7 854 | 7 854 | 9 854 (+2 000) |
| 60 | Tilskudd til familievernkontorer | 123 917 | 123 917 | 123 917 | 135 515 (+11 598) |
| | | | | | |
844 | | Kontantstøtte | 2 825
604 | 2 792
604 (-33 000) | 2 825
604 | 1 114
614 (-1 710 990) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 490 | 5 490 (-1 000) | 6 490 | 0 (-6
490) |
| 70 | Tilskudd | 2 819 114 | 2 787 114 (-32 000) | 2 819 114 | 1 114 614 (-1 704 500) |
| | | | | | |
845 | | Barnetrygd | 14 840 000 | 12 474 000 (-2 366 000) | 12 474 000 (-2 366 000) | 12 474 000 (-2 366 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 840 000 | 12 474 000 (-2 366 000) | 12 474 000 (-2 366 000) | 12 474 000 (-2 366 000) |
| | | | | | |
846 | | Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. | 17 648 | 18 048 (+400) | 16 914 (-734) | 49 148 (+31 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 678 | 14 678 | 13 544 (-1 134) | 14 678 |
| 70 | Tilskudd | 2 970 | 3 370 (+400) | 3 370 (+400) | 34 470 (+31
500) |
| | | | | | |
847 | | Kompetansesenter
for likestilling | 4 950 | 5 150 (+200) | 0 (-4 950) | 8 950 (+4 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 4 950 | 5 150 (+200) | 0 (-4
950) | 8 950 (+4
000) |
| | | | | | |
848 | | Likestillingsombudet | 4 503 | 4 703 (+200) | 0 (-4 503) | 6 503 (+2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 503 | 4 703 (+200) | 0 (-4 503) | 6 503 (+2 000) |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 6 375 | 6 575 (+200) | 6 375 | 9 075 (+2 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 6 375 | 6 575 (+200) | 6 375 | 9 075 (+2
700) |
| | | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | 13 816 | 13 816 | 10 362 (-3 454) | 13 816 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 13 816 | 13 816 | 10 362 (-3
454) | 13 816 |
| | | | | | |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 200 528 | 200 528 | 170 505(-30 023) | 320 230 (+119 702) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 789 | 57 789 | 53 166 (-4 623) | 57 789 |
| 50 | Forskning | 8 000 | 8 000 | 7 360 (-640) | 8 000 |
| 63 | Særskilte tiltak | 18 500 | 18 500 | 18 500 | 108 500 (+90
000) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 92 100 | 92 100 | 69 100 (-23
000) | 92 100 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
m.v. | 22 139 | 22 139 | 20 379 (-1 760) | 51 841 (+29
702) |
| | | | | | |
856 | | Barnehager | 4 646
659 | 4 783 659 (+137 000) | 4 826 703 (+180 044) | 6 229 659 (+1 583 000) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 4 584 000 | 4 716 000 (+132
000) | 4 586 044 (+2 044) | 6 097 000 (+1 513 000) |
| 61 | Ekstraordinært
tilskudd til private barnehager | 0 | 0 | 233 000 (+233
000) | 0 |
| 61 | Stimuleringstilskudd | 45 000 | 45 000 | 0 (-45
000) | 110 000 (+65
000) |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | 10 000 | 15 000 (+5
000) | 0 (-10
000) | 15 000 (+5
000) |
| | | | | | |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 115 952 | 115 952 | 82 306 (-33 646) | 162 442 (+46 490) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 58 498 | 58 498 | 58 498 | 74 988 (+16 490) |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn | 20 768 | 20 768 | 0 (-20 768) | 45 768 (+25
000) |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene | 2 878 | 2 878 | 0 (-2
878) | 7 878 (+5
000) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid m.v. | 20 710 | 20 710 | 10 710 (-10
000) | 20 710 |
| | | | | | |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | 66 934 | 66 934 | 61 634 (-5 300) | 66 934 |
| 1 | Driftsutgifter | 65 934 | 65 934 | 60 634 (-5 300) | 65 934 |
862 | | Positiv
miljømerking | 2 500 | 2 500 | 2 300 (-200) | 2 500 |
| 70 | Driftstilskudd
til offentlig stiftelse for positiv miljømerking | 2 500 | 2 500 | 2 300 (-200) | 2 500 |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 10 002 | 10 002 | 9 202 (-800) | 10 002 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning,
utviklings- og opplysningsarbeid | 10 002 | 10 002 | 9 202 (-800) | 10 002 |
| | | | | | |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 17 026 | 17 026 | 15 666 (-1 360) | 17 026 |
| 50 | Basisbevilgning | 17 026 | 17 026 | 15 666 (-1 360) | 17 026 |
| | | | | | |
867 | | Forbrukertvistutvalget | 2 909 | 2 909 | 2 669 (-240) | 2 909 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 909 | 2 909 | 2 669 (-240) | 2 909 |
| | | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | 8 878 | 8 878 | 8 178 (-700) | 8 878 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 878 | 8 878 | 8 178 (-700) | 8 878 |
| | Sum
utgifter | 30
415 384 | 28
154 384 (-2 261 000) | 28
154 384 (-2 261 000) | 28
154 384 (-2 261 000) |
| | Sum netto | 30 395
849 | 28 134
849 (-2 261 000) | 28 134
849 (-2 261 000) | 28 134
849 (-2 261 000) |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Lunde og Lånke, og fra Senterpartiet, Aarrestad,
vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode
oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon
for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse
medlemmer vil videre stimulere til stabile og trygge familierelasjoner,
medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd
og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil
medvirke til å til å bedre oppvekstmiljøet
og bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve
i vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet.
Disse medlemmer har merket seg
den økende interesse for å arrangere og delta
på samlivskurs, og vil understreke at samlivskurs er viktig
både for å forebygge og gi hjelp når
problemene oppstår. På samme måte er
foreldreveiledning positivt for å styrke foreldrenes rolle
som oppdragere og omsorgspersoner.
Disse medlemmer understreker
betydningen av et effektivt familievern med høy faglig
kvalitet, tilpasset brukernes behov. Behovet for hjelp til foreldresamarbeid
synes å ha økt sterkt de siste årene.
Disse medlemmer vil understreke
at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig
plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud
og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides
for å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette
inn egnede tiltak i saker med omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer
og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Det er viktig
at det gis rett hjelp til rett tid og til barnets beste. Disse
medlemmer ser det som positivt at Regjeringen har besluttet
at det skal foretas en helhetlig gjennomgang og vurdering av hvordan
barneverntjenesten fungerer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen nå foreslår en utvidelse av barnetrygden
fra 16 til 18 år. Utvidelse av barnetrygden til 18 år
er en sterkt etterspurt reform, siden de fleste barn går
på skole og forsørges av sine foreldre også etter
at de har fylt 16 år. Disse medlemmer finner
dette naturlig siden forsørgerplikten etter Barneloven
er 18 år. Søskengraderingen ble modifisert i 1999
ved at antall satser ble redusert fra fem til to, og disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om en ytterligere
modifisering, fordi økende satser ikke uten videre er i
samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.
Fra 1. januar 1999 fikk også to-åringer
kontantstøtte som forutsatt i "Lov om kontantstøtte
for småbarnsforeldre" som Stortinget vedtok i
juni 1998, og fra 1. januar 2000 vil satsene for full kontantstøtte
bli hevet til 36 000 kroner pr. år. Disse medlemmer merker seg
at økningen av kontantstøtten da vil være
i samsvar med avtalen om budsjett for 1999 som ble inngått mellom
regjeringspartiene og Høyre/Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer viser til at kontantstøtten gir småbarnsforeldre
mulighet til mer tid sammen med barna sine, større fleksibilitet
og valgfrihet samtidig som den ivaretar en mer rettferdig overføring
av statlige midler til småbarnsfamilier.
Regjeringen har full behovsdekning som målsetting i
barnehagepolitikken. Disse medlemmer vil peke på at
en forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene
er at familier som ønsker det, kan få en barnehageplass
tilpasset familiens behov. Full valgfrihet for den enkelte familie
har vi først når vi har full barnehagedekning,
og disse medlemmer merker seg at Regjeringen ser
det som realistisk å opprettholde målsettingen
om tilnærmet full behovsdekning for barn over 3 år
i løpet av 2000. Det forutsettes at den planlagte utbyggingen
i 1999 realiseres. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
kommer med en barnehagemelding i løpet av desember 1999,
og avventer videre drøftelser om barnehagepolitikk til
behandlingen av denne meldingen.
Full likestilling mellom kvinner og menn er
en målsetting for disse medlemmer. For å nå målet
om reell likestilling, kreves fortsatt innsats for endring av så vel
kvinnerollen som mannsrollen. Disse medlemmer ser
at kvinners oppgaver, arbeid og kompetanse fortsatt verdsettes lavere
enn menns. Disse medlemmer viser til at det gjennom
kontantstøtten er tatt et viktig skritt for oppvurdering
av det ulønnede omsorgsarbeidet. Disse medlemmer vil
peke på at det er like viktig å få flere
kvinner inn i ledende stillinger, og har i den anledning merket
seg Regjeringens arbeid med revidering av likestillingsloven som
et viktig virkemiddel.
Disse medlemmer mener det er
viktig å styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen, og
støtter derfor forslaget om å gi fedre rett til
fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening
og stillingsbrøk. Dette er en viktig og god reform for
barn, menn og kvinner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i 1999 la fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken
og organiseringen av forbrukerapparatet. Disse medlemmer ser
barn og unge som en særlig utsatt gruppe, både
i forhold å kunne vurdere innholdet i informasjon og reklame,
og i forhold til bruk av varer og tjenester. Disse medlemmer vil
derfor prioritere tiltak som styrker barn og unges trygghet, sikkerhet
og kunnskap.
Fremskrittspartiets og
Høyres primære forslag til disponering av rammeområde
2 (familie og forbruker), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster
med avvik fra Regjeringens forslag er med.
Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | FrP | Høyre |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 76 662 | 70 752 (-5 910) | 71 662 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 886 | 67 976 (-5
910) | 68 886 (-5
000) |
| | | | | |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 5 654 | 0 (-5 654) | 3 598 (-2 056) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
foreldreveiledning | 2 056 | 0 (-2
056) | 0 (-2
056) |
| 70 | Samlivstiltak | 3 598 | 0 (-3
598) | 3 598 |
| | | | | |
840 | | Tilskudd
til krisetiltak | 47 570 | 70 000 (+22 430) | 47 570 |
| 60 | Tilskudd til kommuner til
krisetiltak | 47 570 | 70 000 (+22
430) | 47 570 |
| | | | | |
845 | | Barnetrygd | 14 840
000 | 14 985
000 (+145
000) | 13 322
000 (-1 518 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 840 000 | 14 985 000 (+145 000) | 13 322 000 (-1 518 000) |
| | | | | |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v. | 17 648 | 16 914 (-734) | 15 648 (-2 000) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 14 678 | 13 944 (-734) | 12 678 (-2 000) |
847 | | Kompetansesenter
for likestilling | 4 950 | 0 (-4 950) | 2 950 (-2 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 4 950 | 0 (-4
950) | 2 950 (-2
000) |
| | | | | |
848 | | Likestillingsombudet | 4 503 | 0 (-4 503) | 4 503 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 503 | 0 (-4
503) | 4 503 |
| | | | | |
852 | | Adopsjonsstøtte | 13 816 | 10 362 (-3 454) | 13 816 |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 13 816 | 10 362 (-3
454) | 13 816 |
| | | | | |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | 200 528 | 170 505 (-30 023) | 198 528 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 57 789 | 53 166 (-4
623) | 55 789 (-2
000) |
| 50 | Forskning | 8 000 | 7 360 (-640) | 8 000 |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 92 100 | 69 100 (-23
000) | 92 100 |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
m.v. | 22 139 | 20 379 (-1
760) | 22 139 |
| | | | | |
856 | | Barnehager | 4 646
659 | 4 646
659 | 4 746
659 (+100
000) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 4 584 000 | 4 495 000 (-89 000) | 4 502 000 (-82 000) |
| 61 | Ekstraordinært
tilskudd til private barnehager | 0 | 0 | 227 000 (+227
000) |
| 61 | Stimuleringstilskudd | 45 000 | 144 000 (+99
000) | 0 (-45
000) |
| 64 | Prøveprosjekt
Oslo indre Øst | 10 000 | 0 (-10
000) | 10 000 |
| | | | | |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 115 952 | 82 306 (-33 646) | 113 074 (-2 878) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 58 498 | 58 498 | 60 498 (+2
000) |
| 72 | Utviklingsprogram for styrking
av oppvekstmiljøet | 4 103 | 4 103 | 2 103 (-2
000) |
| 73 | Ungdomstiltak i større
bysamfunn | 20 768 | 0 (-20
768) | 20 768 |
| 74 | Ungdomssatsing i distriktene | 2 878 | 0 (-2
878) | 0 (-2
878) |
| 79 | Tilskudd til internasjonalt
ungdomssamarbeid m.v. | 20 710 | 10 710 (-10
000) | 20 710 |
| | | | | |
860 | | Forbrukerrådet
(jf. kap. 3860) | 66 934 | 61 634 (-5 300) | 64 934 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 65 934 | 60 634 (-5 300) | 63 934 (-2 000) |
862 | | Positiv
miljømerking | 2 500 | 2 300 (-200) | 2 500 |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv miljømerking | 2 500 | 2 300 (-200) | 2 500 |
| | | | | |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | 10 002 | 9 202 (-800) | 10 002 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og opplysningsarbeid | 10 002 | 9 202 (-800) | 10 002 |
| | | | | |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 17 026 | 15 666 (-1 360) | 17 026 |
| 50 | Basisbevilgning | 17 026 | 15 666 (-1
360) | 17 026 |
| | | | | |
867 | | Forbrukertvistutvalget | 2 909 | 2 669 (-240) | 2 909 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 909 | 2 669 (-240) | 2 909 |
| | | | | |
868 | | Forbrukerombudet | 8 878 | 8 178 (-700) | 8 878 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 878 | 8 178 (-700) | 8 878 |
| | Sum
utgifter | 30
415 384 | 30
485 340 (+69
956) | 28
979 450 (-1 435 934) |
| | Sum
netto | 30
395 849 | 30
465 805 (+69
956) | 28
959 915 (-1 435 934) |
| | Avvik
fra vedtatt rammesum | 2 261
000 | 2 330
956 | 825 066 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på at familien er truet som samlivsform.
Det blir stadig flere enslige og et stadig økende antall
enslige forsørgere. Disse medlemmer ser
at familiestrukturen er i oppløsning, dersom vi ønsker
at familien skal være det bærende samfunnselement
må vi snu denne utviklingen. På spørsmål
om familien, slik vi kjenner den opp gjennom historien er av betydning
for samfunnet, samfunnets utvikling og borgernes livskvalitet og
utviklingsmuligheter vil disse medlemmer svare ubetinget
ja.
Disse medlemmer mener det er
viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental
trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet.
Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd
og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Disse
medlemmer mener det er på tide at også at
andre politiske partier tar dette innover seg før det er
for sent for den oppvoksende slekt.
Disse medlemmer mener den enkelte
familie gir tilknytning, samhørighet, trygghet og beskyttelse, selv
om ikke alle til enhver tid føler og deler at familien er
udelt positivt. Disse medlemmer deler ikke meninger
og ønsker om å endre familiepolitikken i retning
av de nye "familiemønstre" vi ser er i ferd med å etablere
seg.
Disse medlemmer mener det nå er
meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon
og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende
arbeidet overfor barn og unge skjer. Flere og flere barn vokser
opp uten kontakt med den ene forelderen. Her vil disse medlemmer vise til
Fremskrittspartiets primære budsjett som vil styrke familieøkonomien,
og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie.
Disse medlemmer vil fremheve
at Fremskrittspartiet innen familiepolitikken ser det som svært
viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig
av arbeids- og inntektsforhold. Disse medlemmer er meget
kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske
miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta
de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.
Disse medlemmer anser den sosialistiske
tanken om at "fellesskapet" skal påta seg disse oppgaver har
vist seg å spille fallitt når vi nå er
vitne til at familien går i "oppløsning".
For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter
mener disse medlemmer at overføringene til
barnefamiliene må være nøytrale. Derfor
må kontantstøtten, og andre overføringer
til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og
utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles
likt til alle med små barn.
Kontantstøtten er innført. Disse
medlemmer finner dette meget tilfredsstillende, men vil
ta avstand fra alle spekulasjoner om å endre denne i retning
av at de tre prinsipper for innførelsen endres:
Disse medlemmer ønsker
ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien
ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør
gjennom forliket med Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til
barnehagene uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen
om likestilling mellom private/kommunale barnehager.
Disse medlemmer anser situasjonen
for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale
barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil
intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.
Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken
nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold.
Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser
heller ikke nødvendigheten av et "ombud" for å ivareta
voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker
som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres
rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst.
S. I (1998-1999).
Høyres alternative budsjett innebærer
for rammeområde 2 en netto bevilgning på kr 28
959 915 000. Dette gir en reduksjon på kr 1 435 934 000
i forhold til Regjeringens forslag og en økning på kr
825 066 000 i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
Reduksjonen i forhold til St. prp. nr. 1 (1999-2000) må sees
i sammenheng med at Høyre i sitt alternative opplegg opprettholder
forsørgerfradraget og lønnsjusterer satsene for
neste år.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative budsjett er foretatt følgende
endringer i forhold til Regjeringens forslag:
– Det gis
fortsatt barnetrygd til fylte 16 år, satsene prisjusteres
og søskengraderingen holdes uendret.
– Forsørgerfradraget
i skatt videreføres og satsene lønnsjusteres.
– 227 mill. kroner bevilges i
ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager, som
et strakstiltak for å sikre driften av private barnehager
i påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av den
varslede barnehagemeldingen kan få etablert ordninger som sikrer
offentlig likebehandling av kommunale og private barnehager når
det gjelder økonomisk støtte.
– Midlene til morsmålstrenere
i barnehagene (82 mill. kroner) og midlene som er foreslått
til stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser (45 mill. kroner)
omdisponeres til det ekstraordinære tilskuddet til private
barnehager som er omtalt over.
– Tilskuddet til foreldreveiledning
på 2,056 mill. kroner fjernes.
– Støtten til frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 2 mill. kroner.
– Det kuttes til sammen 17,9 mill.
kroner i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.
Disse medlemmer ser på familiene
som en av samfunnets viktigste bærebjelker. Familiene gir
stabile rammer rundt barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige
båndene som er grunnlaget for oppdragelse og omsorg. Det
styrker omtanken og pliktfølelsen mellom mennesker på en
måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg
aldri kan gi fullgod erstatning for.
Disse medlemmer viser til at
Høyres alternative opplegg innebærer en styrking
av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold
til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringens forslag om omlegging av barnetrygden
og fjerning av forsørgerfradraget innebar en svekkelse
av barnefamilienes økonomi med 700 mill. kroner. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom forliket med
Arbeiderpartiet har oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi
med ytterligere 400 mill. kroner, ifølge finansdepartementets egne
beregninger.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foreslår å beholde dagens ordning
med barnetrygd til 16 år med uendret søskengradering.
Høyre foreslår at satsene for barnetrygd for 2000
prisjusteres og settes til kr 11 334 for første og andre
barn og kr 13 353 for tredje og påfølgende barn. Disse
medlemmerkan ikke støtte
en utvidelse av barnetrygden til 18 år som innebærer
at barnefamiliene totalt sett vil komme dårligere ut over
18 år enn de i dag gjør over 16 år, slik
det er lagt opp til i forliket.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen følger opp budsjettavtalen for 1999 og fremmer
forslag om at kontantstøtten skal utbetales fullt ut med
kr 3000 pr. måned fra 2000. Disse medlemmer støtter dette,
men finner det uakseptabelt at denne utvidelsen skal finansieres
med reduserte ytelser til familier med barn mellom 3 og 16 år. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i St. prp. nr. 1 (1999-2000)
skriver at innstrammingen som følge av nye regler for barnetrygd
og bortfall av forsørgerfradraget må sees i sammenheng
med at Regjeringen foreslår å øke kontantstøttesatsene. Disse
medlemmer kan ikke se at det var intensjonen i hverken kontantstøtteavtalen
eller budsjettforliket for 1999 at utvidelsen av kontantstøtten
skulle ramme familier med eldre barn.
Disse medlemmer finner grunn
til å understreke at målet med kontantstøtteordningen
er tredelt: 1) Den skal gi mer tid til samvær med barna
for de foreldre som ønsker det, 2) den skal legge til rette
for fleksible løsninger hvor hjemmebasert omsorg kan kombineres med
barnehageplass, og 3) den skal gi foreldrene økt valgfrihet
mellom ulike løsninger, i tillit til at foreldrene vil
velge det beste for sine barn.
Disse medlemmer tar sterkt avstand
fra forslag om at kontantstøtten bare bør utbetales
til foreldre som er hjemme og passer barna selv, slik bl.a. Arbeiderpartiets
leder Thorbjørn Jagland har antydet. Disse medlemmer vil
avvise en slik løsning fordi den vil begrense familienes
valgfrihet, og fordi den har klart uheldige likestillingspolitiske
konsekvenser.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for å få etablert økonomiske rammebetingelser
som kan bidra til å sikre driften av de private barnehagene.
I 1998 ble det lagt ned 120 private barnehager. En undersøkelse foretatt
av Private Barnehagers Landsforbund viser at bare 12 pst. av de
private barnehagene har budsjettert med overskudd for 1999.
Disse medlemmer forventer at
Regjeringen i den varslede barnehagemeldingen fremmer forslag som
kan bidra til å sikre likebehandling av kommunale og private
barnehager når det gjelder offentlig støtte. I påvente
av at Stortinget gjennom behandlingen av denne kan få lagt
på plass et rettferdig finansieringssystem for barnehagesektoren,
fremmer Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd
til private barnehager for neste år på 227 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under de enkelte kapitlene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstrepartis hovedprioritering er barn og unge.
Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett i høst
med hovedparolen barn og unge først. Sosialistisk Venstreparti
setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og
satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og
unge en tryggere fremtid.
Dette medlem ser med bekymring
på hvordan budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet fremdeles
ikke styrker barn og unge på en god nok måte. Dette
medlem mener at barn og unge generelt fremdeles betaler
en kostbar pris for en snever ordning som det kontantstøtten
er. Barn og unges oppvekstvilkår er utsatt når
mange kommuner skal gjøre opp sine budsjetter for neste år.
Det kommer rapporter fra mange kommuner om at skolebudsjetter, barnehager,
barnevern og viktig ungdomsarbeid står for hugg. I en stram
kommuneøkonomi prøver kommunene å få penger
til å utløse øremerkede midler fra staten.
Dermed rammes barn og ungdom hardere enn andre grupper i befolkningen.
Dette medlem er opptatt av at
barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår. En mye
større del av barndommen tilbringes på fellesarenaer
som barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter etc. Sosial ulikhet og
urettferdighet er til enhver tid et problem, men kan nå knyttes
til hindringer for deltagelse på den norske barndommens
hovedarenaer.
Dette medlem mener at en levekårspolitikk
for barn og unge må legge sine hovedbegrunnelser på likeverdig
adgang til fellesgodene og -arenaene, enten det er lekearealer,
utdanning, SFO eller foreningsliv. 2/3 av Norges nasjonalformue
er folk, og det er ut fra dette av stor viktighet å ta
godt vare på barn og unge fordi de representerer fremtidsformuen.
Barn og unge fortjener en langt større plass i politikken,
og de trenger å få beskjed om at vi ønsker å høre
hva de har å si.
Dette medlem vil peke på at
barn og unge rammes spesielt hardt i det økonomiske forskjellssamfunn vi
fremdeles lever i, og at det fremdeles er slik at omtrent 20 000
barn lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er
barn av enslig forsørgere eller sosialhjelpsmottakere.
De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard
enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med
andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale
kontingenter for å drive idrett, gå på kino
med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte
kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette
medlems mening til ytterligere å synliggjøre
de økte forskjellene, og det må settes større
fokus på dette presset som både barn, unge og
deres foreldre utsettes for.
Dette medlem mener det må en
ny opprustning til i barnevernet i form av en egen handlingsplan,
med satsing på personell, ressurser og kompetanse, og med det
formål at barnevernet skal fungere til barn og unges beste
og med barns interesser i høysetet. Det er fremdeles slik
at personell som jobber i barnevernet i hovedsak har vært
i jobben i 5 år eller mindre, og at det ikke satses nok
på kompetanseheving og muligheter for etterutdanning. Fordi
det ikke er nok kvalifisert personell i barnevernet får
man også en privatisering av denne type tjenester. De mest
erfarne fagfolkene starter privat konsulentvirksomhet og det offentlige ender
opp med å kjøpe tjenester for å få barnevernsakene
utredet, vurdert og så til slutt for å plassere
unge i institusjoner. Det må iverksettes tiltak som gjør
det attraktivt for kvalifisert og erfarent personell i barne- og
ungdomsvernet å bli i 1. og 2. linjetjeneste.
Dette medlem mener at det fremdeles
må gjøres en kraftig innsats for å stanse
utviklingen i forhold til ungdom og vold i de større byene.
I tillegg til å få bukt med de som faktisk utøver
vold må man også stoppe enhver rekruttering til
voldelige miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud
i fritiden. Det må lages alternativer som er mer spennende
enn å oppholde seg i sentrum, og dette gjøres
ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker,
samt å være villig til å bevilge midler til
disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området
nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi viser
at vi er villig til å ta problemene på alvor.
Dette medlem mener også man
får en helt feil utvikling når det nå nedlegges
barnehager rundt om i kommunene. Dette medlem merker
seg de negative konsekvensene kontantstøtten nå får
i forhold til barnehagene. Full barnehagedekning innen år
2000 er en fiksjon. Det må satses skikkelig slik at barnehager blir
tilgjengelig for alle som ønsker det, og med en foreldrebetaling
som gjør det økonomisk mulig for alle barnefamilier å velge
barnehageplass.
Dette medlem mener det er viktig å styrke ombudsordningene
- Barneombudet og Likestillingsombudet. Vi har gitt de ulike ombudene
en rekke oppgaver, samt at det stadig dukker opp nye problemstillinger
og utfordringer. Ombudene har viktige roller på sine områder
og må gis reelle muligheter til utøvelse.
Dette medlem er opptatt av at
vi skal ha en god likestillingspolitikk, og i den forbindelse at
vi har gode verktøy til å bistå oss i
dette arbeidet. Vi ser at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet,
men det må bli mulig å kombinere karriere og familie
også for kvinner. I den forbindelse mener dette
medlem at det er viktig å få i gang prøveprosjekt
med kortere normalarbeidsdag og andre former for deling av arbeid.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger,
slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert
i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere
likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), og støtter Regjeringens
forslag til bevilgninger på kr 76 662 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at Regjeringen heller ikke
i budsjett for 2000 har funnet det nødvendig å foreta
innstramninger på Barne- og familiedepartementets budsjett.
Dette uavhengig av at departementet har fått tildelt midler
med sikte på en mer effektiv og rasjonell styring.
Disse medlemmer vil vise til
at departementet har fått tilført ressurser øremerket
til forskjellige tiltak som bl.a.
– Forenkling
av saksbehandling.
– Reorganisering av etaten.
– Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen.
– Regnskapsføring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dette bør vises i resultater gjennom mindre bruk av ressurser.
Fremskrittspartiet reduserer derfor kap. 800 post 01 med 5,910 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i
sin alternative ramme å redusere kap. 800 post 01 med 5
mill. kroner.
Post 21 Foreldreveiledning
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ser det som viktig at det offentlige legger til rette for tiltak
som kan styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere
og bidra til å forebygge utvikling av negative samhandlingsmønstre
og psykososiale vansker hos barn og unge.
Flertallet understreker betydningen
av at tiltakene tar utgangspunkt i foreldrenes egne ressurser, kunnskap
om sine barn og behov for veiledning.
Flertallet merker seg at foreldreveiledning
må sees i sammenheng med den generelle forebyggende innsats
overfor barn, ungdom og familier, og at den foreslåtte
bevilgning på kr 2 056 000 i all hovedsak er driftsutgifter. Flertallet støtter
Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ikke på veiledning av voksne folks valg av samlivsformer
som en offentlig oppgave. Dette er vurderinger den enkelte bør
ta, og ikke gjennom offentlig styring. Disse medlemmer vil
vise til at kap. 841 innehar bevilgninger til forebyggende familiearbeid.
Hvis det eksisterer et behov for slik veiledning bør den
enkelte dekke disse kostnader selv, eventuelt sammen med ideologiske
organisasjoner. Disse medlemmer fjerner bevilgningen
i sin helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre anser ikke
foreldreveiledning som en prioritert offentlig oppgave. Disse
medlemmer mener at forhold knyttet til oppdragelse av barn
i størst mulig grad bør overlates til familiene
og det sivile samfunn. Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å avskaffe
den statlige bevilgningen til foreldreveiledning.
Post 70 Samlivstiltak
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) angående
samlivstiltak, men på grunn av budsjettforliket avstår disse
medlemmer fra å overføre midlene til familievernet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet viser til at ustabile familieforhold
og samlivsbrudd skaper betydelige problemer for mange familier. Disse medlemmer registrerer
at behovet for samlivstiltak synes å være stort,
både når det gjelder å forebygge og å hjelpe
når problemene oppstår, primært i familier med
barn.
Disse medlemmer er kjent med
at samlivsarbeidet er i stadig utvikling, og at det fortsatt er
behov for å styrke virksomheten både faglig og
organisatorisk. Disse medlemmer ser det særlig
positivt at flere kommuner har, i tillegg til det ordinære
tilbudet, utviklet tilbud for mer avgrensede grupper,
bl.a. innvandrere, alenemødre og funksjonshemmede.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om en bevilgning på kr 3 598 000 til
samlivstiltak.
Komiteen merker seg
at finansieringsordningen i forhold til tilskudd til kommuner til
krisetiltak er under vurdering, og at det er ønskelig med
en mer forutsigbar tilskuddsordning.
Komiteen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), hvor det bl.a. ble påpekt viktigheten
av å sikre finansieringen av tilbudene med krisesentra
og krisetelefoner. Det arbeidet som gjøres av disse er
svært viktig, og de må derfor sikres forutsigbarhet
i forhold til driften.
Komiteen merker seg ellers at
bevilgningen nå, i tråd med en enstemmig komitémerknad
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), har blitt en overslagsbevilgning,
slik at nye tiltak som kommer til i løpet av året
kan legges inn.
Komiteen mener det er av stor
viktighet at arbeidet med oppfølging av handlingsplan for
bekjempelse av vold i hjemmet blir prioritert. De fleste volds-
og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet, og ut fra statistikk
over drap på kvinner viser den at halvparten begås av
partner eller tidligere partner.
Komiteen er opptatt av at de
kvinnene som ber om bistand fra det offentlige i slike voldssaker
blir tatt på alvor og at sakene blir prioritert både
av politi og hjelpeapparat. For mange av disse kvinnene er krisesentrene
ofte eneste løsning, og eneste mulighet de har til å komme
seg ut av uholdbare situasjoner.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å videreutvikle tiltak for barn på krisesentre.
Barn har særlige behov i en vanskelig livssituasjon, og
samarbeidet med støtteapparatet for øvrig må utvikles
videre.
Komiteen vil også peke
på at det er registrert en klar økning av prostitusjon
hvor utenlandske kvinner og norske menn er involvert. Det er nedsatt
en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ytterligere
tiltak mot handel med kvinner. Komiteen avventer
resultatene av denne gruppas arbeid.
Komiteen har nylig fått
oversendt Dokument nr. 8:12 (1999-2000) Tvangsekteskap. Komiteen viser til
dette forslaget, og vil komme tilbake med sine merknader i behandlingen
av Dokument nr. 8:12 (1999-2000).
Komiteen er kjend med at Regjeringa
nettopp har lagt fram handlingsplanen "Vold mot kvinner". Handlingsplanen
omhandlar ei rekkje tiltak som skal førebyggje og bekjempe
vold mot kvinner. Dette fleirtalet ser det svært
viktig at eksisterande tiltak blir styrka og nye tiltak blir prioritert
og sett i verk.
Komiteen ser det positivt at
Regjeringa over ein treårsperiode vil setje av ca. 20 mill.
kroner for gjennomføring av tiltaka.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet, viser til at et eventuelt forslag om endringer
i tilskuddsordningen for krisesentre først vil bli fremmet i
forslag til budsjett for 2001.
Undersøkelser viser at det i stor grad
er kvinner over 30 år som søker hjelp ved krisesentrene,
ikke de unge. Det er ingen grunn til å tro at ikke også yngre
kvinner blir utsatt for mishandling.
Innvandrerkvinnene er en annen gruppe som i økende
grad søker hjelp i krisesentrene. Flertallet mener
at det i en gjennomgang av krisesentrene også bør
fokuseres på dette området, i tillegg til å vurdere andre
modeller eller metoder for å nå disse kvinnene når
de har behov for et tilbud. I en slik gjennomgang bør en
ta utgangspunkt i brukernes behov. En undersøkelse kan
gi økt kunnskap om hvilke hjelpebehov kvinner som utsettes
for vold har generelt, hvordan hjelpeapparatet fungerer i forhold
til denne type problematikk og hva som må til for at kvinner
skal komme ut av en mishandlingssituasjon. Det er også behov
for å se nærmere på krisesentrenes organisering og
virkemåte.
Flertallet mener det bør
settes i gang en undersøkelse for å få kartlagt
disse forholdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg den handlingsplan
i forhold til vold mot kvinner, regjeringen nå har lagt
frem. Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak som
vil være nødvendig for å synliggjøre
problemene, samt å gjøre noe med dem. Samtidig
inneholder faktadelene av handlingsplanen forskningsresultat og
annen dokumentasjon som ikke følges opp i konkrete forslag.
Handlingsplanen inneholder ikke noe perspektiv i forhold til den delen
av seksualisert vold som gjelder prostitusjon og pornografi. Det
sies heller ikke noe om hvilke tiltak som må iverksettes
for den store delen av kvinner som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet.
Man antar at mørketallene er store og at bare et fåtall
av de som utsettes for vold/overgrep tar kontakt med hjelpeapparat/politi.
Disse medlemmer mener at det
i tillegg til de tiltak som skisseres i handlingsplanen også må iverksettes
en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen
som hele. Dette må til for å nå ut til
de mange det her gjelder.
Disse medlemmer ser at det bare
er etablert incestsentre i nær halvparten av landets fylker.
Samtidig ser vi en økning i avdekking av seksuelle overgrep, og
behovet for incestsentre er klart til stede.
Disse medlemmer ber Regjeringen
foreta en gjennomgang av dette problemområdet og komme
tilbake til det ved en egnet anledning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998). Disse medlemmer foreslo
da at post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak skulle omgjøres
til overslagsbevilgning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at det i handlingsplan "Vold
mot kvinner" er flere tiltak rettet inn mot kompetanseutvikling
ved krisesentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
arbeidet som utøvd ved de ulike sentre er av en viktig
karakter.
Disse medlemmer vil vise til
at en enstemmig komité fulgte opp Fremskrittspartiets ønske
om at dette ble omgjort til en overslagsbevilgning f.o.m. budsjettåret
1999.
Disse medlemmer vil vise til
at bevilgningen er basert på finansiering fra andre bidragsytere
og dermed kan fremstå som et anslag avhengig av aktiviteten
i den enkelte kommune.
For å skape større stabilitet ønskes
derfor disse medlemmer at staten bør ta
større økonomisk ansvar og foreslår at
staten tar 75 pst. av kostnadene, med sikte på at staten
sammen med private bidragsytere tar det økonomiske ansvaret
uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Kap. 840 post
60 økes med 22,430 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag til krisesentrene
til oppfølging av handlingsplanen - vold mot kvinner. Dette medlem vil
i tillegg bevilge 10 mill. kroner til fordeling etter søknad
til organisasjoner/prosjekt/grupper som jobber
i forhold til vold mot kvinner. Disse midlene skal kunne brukes
til kampanjer, prosjekt, videreutvikling av arbeid m.m.
Komiteen viser til
at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste
som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal
være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har
lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes
behov.
Komiteen har merket seg at antall
saker behandlet ved kontorene økte også i 1998,
og at pågangen er større enn noen gang.
Komiteen har videre merket seg
resultatene fra evalueringen av familievernet foretatt av Norsk
Institutt for By- og Regionforskning (NIBR), som bl.a. viser at
det er store variasjoner kontorene i mellom både når
det gjelder effektivitet, prioritering og tilgjengelighet. De viser
også at klientene gjennomgående er fornøyd
med behandlingen på familievernkontorene, men flere steder
er presset på kontorene stort, og tilgjengeligheten for
dårlig. Presset er også ulikt fordelt ved at særlig
kontorer i noen større byer har ventelister og innfører
tidvis inntaksstopp, mens andre kontorer i mindre folkerike områder
har mye mindre pågang.
Komiteen forutsetter at departementet
følger opp resultatene fra evalueringen i forhold til fylkeskommunene
som har det direkte ansvaret for kontorene.
Komiteen registrerer at forutsetningen
lagt til grunn i Lov om familievernkontorer, jf. Ot.prp. nr. 6 (1996-1997),
om at statstilskuddet i den nye finansieringsordningen skulle dekke
om lag 80 pst. av driftsutgiftene, ennå ikke er oppfylt
og at det er store fylkesvise variasjoner.
Komiteen har også merket
seg at departementet skal utarbeide en ny kostnadsnøkkel
basert på objektive kriterier med sikte på en
omfordeling og utjevning av den statlige dekningsandelen mellom
fylkene, men at iverksettingen av slik omfordeling er utsatt i påvente av økte
bevilgninger.
Komiteen har forståelse
for at departementet vil unngå å påføre
enkeltfylker store tilskuddsreduksjoner, men legger samtidig til
grunn at evt. økte bevilgninger i tiden framover i større
grad blir kanalisert dit presset er størst.
Komiteen viser på denne
bakgrunn også til at Regjeringen har foreslått å styrke
familievernet med 2 mill. kroner i år 2000. Komiteen ber
Regjeringen fordele disse 2 mill. kronene ved den ordinære
tildelingen til de fylkeskommuner der behovet er størst.
Komiteen har merket seg at departementet
vil vurdere å innlemme det øremerkede tilskuddet
til familievernet i inntektssystemet for fylkeskommunene fra 2001.
Komiteen vil i denne sammenheng
vise til Stortingets behandling av Lov om familievernkontorer, der det
klart ble uttrykt at driften av familievernkontorene skulle finansieres
gjennom øremerkede tilskudd og at evalueringen av finansieringsordningen
ikke skulle bety at det legges opp til en tidsbegrensning av øremerkingen,
(jf. Innst. O. nr. 70 (1996-1997). På bakgrunn av den omfattende
behandling ovennevnte lov ble gitt i Stortinget ber komiteen Regjeringen
orientere Stortinget på egnet måte om de erfaringer
som er gjort med ny forvaltningsmodell før evt. endringer
i tilskuddssystemet blir foretatt.
Komiteen har merket seg at departementet
vil utrede spørsmålet om hvordan kompetanse og
fagutvikling kan organiseres og forankres, og ser for seg muligheten
for å etablere et eget kompetansesenter for familievernet. Komiteen har
forståelse for at dette kan være en fremtidsrettet
løsning og forutsetter at arbeidet skjer i nært
samarbeid med familievernets organisasjoner, fylkeskommunene og
fylkesmennene.
Komiteen har merket seg at departementet
tar sikte på å innføre ny statistikk
og nytt journalprogram for å gjøre tjenesten mer
sammenlignbar med andre lovhjemlede tjenester.
Komiteen forutsetter at departementet
i samarbeid med fylkeskommunene bidrar til den nødvendige
oppgradering av IT-systemene ved familievernkontorene, slik at de
kan bli i stand til å ta i bruk de nye styringsredskapene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et familievern av høy kvalitet. Dette er særlig
viktig i en tid hvor mange ekteskap og samlivsbrudd ender i brudd
er en realitet.
Disse medlemmer viser til at
familievernkontorene har et omfattende virksomhetsområde
med stor pågang, særlig er økningen stor
når det gjelder foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.
At familievernet nå engasjerer seg
i barns rettigheter og situasjon, samt mer likestil omsorg og foreldreskap mener disse
medlemmer en meget positivt.
Disse medlemmer registrerer at
store deler av tildelte ressurser går med til utvikling
av statistikk og journalføring. Disse medlemmer vil
henstille til at dette gjøres på en mest mulig
rasjonell og effektiv måte.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at hvis man ikke oppfyller de vedtatte kriterier i forhold til
en tildeling ved en økning av statlige tilskudd, vil dette
få store utslag i enkelte fylker.
Dette medlem mener familievernet
i Norge spiller en meget viktig rolle i forhold til veiledning og støtte
til familier, både med og uten barn, som har samlivsproblemer.
Familievernet må til enhver tid være rustet slik
at det kan ta de utfordringer og de problemer som vises i den økte
andelen av behandlede saker vi stadig får dokumentert.
Dette medlem vil øke
kap. 841 post 21 med 2 mill. kroner, samt øke post 60 med
11,598 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og
omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i
tråd med dette å redusere kap. 844 post 21, i
forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000) med kr 1 000 000.
Flertallet vil understreke at
dette kuttet ikke går av tilskuddet til kontantstøtte
post 70.
Et annet flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og
Senterpartiet, registrerer at kontantstøtten har
blitt en svært populær velferdsreform, som mange
benytter seg av. Dette flertallet vil
understreke at det er tre grunnprinsipper for kontantstøtten:
– Legge
til rette for større frihet i valg av omsorgsform for barna
– Småbarnsforeldrene
må få mer tid til omsorg for barna
– Det må bli større
likhet og rettferdighet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.
Dette flertallet slutter
seg til disse grunnprinsippene.
Dette flertallet vil understreke
at år 2000 er det første året hvor kontantstøtteavtalen
blir gjennomført etter intensjonene. Dette flertallet er
glad for at satsen pr. måned nå utvides til 3
000 kroner for full kontantstøtte. Samtidig ivaretas valgfriheten
ved muligheten til å kombinere kontantstøtte-
og barnehageplass. Dette er det lagt til rette for gjennom fem ulike satser
for kontantstøtte avhengig av i hvilken utstrekning man
benytter barnehage.
Dette flertallet slutter seg
til departementets forslag til satser for kontantstøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i behandlingen av kontantstøtten Innst.
S. nr. 200 (1997-1998). Disse medlemmer viser til
budsjettforliket, der en har fått en sterkere satsing på barnehager
enn det som var opprinnelig tenkt fra sentrumsregjeringen.
I videre forhandlinger har disse medlemmer blitt
enige om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning
i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning
på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.
Disse medlemmer ble også enige
om å øremerke 5 mill. kroner av driftstilskuddet
til en utvidelse av forsøket med gratis korttidstilbud
til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo, slik at tilbudet
også omfatter 4-åringer. Forsøket startet
opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001.
En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene
vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret
2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at kontantstøtten nå utvides til
også å gjelde toåringen i tråd
med "kontantstøtteavtalen". Disse medlemmer vil
allikevel peke på at modellvalget ved utbetaling av kontantstøtten
er fordyrende, og at man ved valg av "trygdemodellen" ville fått
større andel av bevilgningen ut til brukerne.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til dette
medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).
Kontantstøtten legger beslag på betydelige midler,
som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud for barneomsorg.
Dette medlem viser også til
at Regjeringa la til grunn at 90 000 vil benytte seg av kontantstøtteordningen
med et gjennomsnittlig støttebeløp på 26
250 kroner. Rikstrygdeverket regner nå med at det vil bli
92 000 mottakere, og at det i 1999 ligger an til at budsjettposten
sprekker med 53 mill. kroner.
Dette medlem legger til grunn
at flere vil benytte seg av kontantstøtte når
satsen øker med nesten 9 000. Et forsiktig anslag på 2
000 kan gjøres, og dermed legges det til grunn et anslag
med et sprik på 6 000 mottakere mellom Regjeringens anslag
og faktisk behov. Da vil denne budsjettposten ligge an til å sprekke
med 210 mill. kroner neste år.
Regjeringa budsjetterer med en lavere sum til
kontantstøtte enn det er rimelig å anta.
Dette medlem vil avvikle kontantstøtteordningen
fra 1. juli år 2000, og vil på denne bakgrunn
redusere kap. 844 post 70 med 1 704,5 mill. kroner, samt post 21
med kr 6 490 000 i forhold til Regjeringas forslag.
Komiteen viser til
at barnetrygden fortsatt er den viktigste og største overføringsordningen
til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere
for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at flerbarnsprofilen i barnetrygden ble modifisert med
virkning fra 1. januar 1999. Etter satsomleggingen er det nå to
satser for barnetrygd. Det er en sats for barn nummer en og to og
en høyere sats som gis fra og med tredje barnet i søskenflokken.
Flertallet viser til at forslaget
fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) la opp til en økning
i satsene for 1. og 2. barn og reduksjon i satsene for det 3. og påfølgende
barn. Regjeringen forslo en utvidelse av barnetrygden til 18 år
og å avvikle forsørgerfradraget.
Flertallet viser til at økende
satser for hvert barn ikke uten videre er i samsvar med utgiftsprofilen
i familier med flere barn.
Flertallet har merket seg at
departementet er i gang med et arbeid med en totalrevidering av
barnetrygden og at det kommer et høringsutkast med forslag til
ny barnetrygdlov i nær framtid.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Som en følge av
avtalen skal forsørgerfradraget videreføres, og
utvidelsen av barnetrygden skal finansieres ved at det samme totalbeløp
fordeles over 18 år i stedet for over 16 år. Isolert
sett innebærer dette et kutt i barnetrygden på 1966
mill. kroner, som motsvares av tilsvarende skattelette ved å beholde
forsørgerfradraget.
Som en del av budsjettavtalen innføres
barnetrygd opp til 18 år fra 1. mai 2000. Dette gir en
innsparing på 400 mill. kroner. Dette flertallet foreslår
i tråd med dette at kap. 845 post 70 bevilges med kr 12
474 000 000, som er kr 2 366 000 000 mindre enn i Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at vi nå har fått en barnetrygdlovgivning
som tar bedre hensyn til at de fleste barn går på skole
og forsørges av sine foreldre også etter at de
har fylt 16 år og at forsørgerplikten etter barneloven
varer til barnet fyller 18 år.
Disse medlemmer vil uttrykke
stor tilfredshet med at Fremskrittspartiets ønske om å utvide
barnetrygden til 18 år nå får gjennomslag.
Disse medlemmer beklager derimot
at Regjeringen gjennom forliket bruker barnetrygden som salderingspost
i budsjettet for år 2000 gjennom å redusere satsene
de første 4 månedene.
Disse medlemmer er derimot tilfreds
med at forliket innebærer at forsørgerfradraget
blir opprettholdt, dog med noe reduksjon fra 16-18 år.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett beholder barnetrygdsatsene, bevarer
forsørgerfradraget og utvider barnetrygden til 18 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre dagens
ordning med barnetrygd frem til barnet fyller 16 år.
Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å finansiere utvidet barnetrygd
og økte kontantstøttesatser ved å fjerne
forsørgerfradraget i skatt. Det virker som at Regjeringen
vil sende regningen for kontantstøtten til familier med
eldre barn. Disse medlemmer kan ikke se at en slik
omfordeling mellom grupper av barnefamilier lå til grunn
for avtalen om innføring av kontantstøtte.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har blitt enige om å utvide
barnetrygden til 18 år med reduserte satser, samtidig som
forsørgerfradraget videreføres med redusert sats
for barn mellom 16 og 18 år.
Disse medlemmer viser til at
finansdepartementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert
8. november 1999 har redegjort for at endringene i barnetrygd og
forsørgerfradrag fører til at barnefamiliene taper
1,1 mrd. kroner neste år. Regjeringen foreslo en innstramming
i barnetrygd og forsørgerfradrag på 700 mill.
kroner. Forliket med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes
tap med ytterligere 400 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning
er det hverken god familiepolitikk eller god fordelingspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
departementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert
24. november har beregnet totalvirkningen for familier som gjennom 18 år
vil motta barnetrygd og få forsørgerfradrag etter de
ordningene som er etablert gjennom budsjettforliket. Departementets
egne tall viser at familiene, på tross av at barnetrygden
utvides til 18 år, over 18 år vil tape kr 7 054
pr. første og andre barn og kr 21 830 pr. tredje og påfølgende
barn sammenlignet med en videreføring av dagens ordning
med lønnsjusterte satser. For en trebarnsfamilie utgjør
det til sammen kr 35 938 over 18 år - en høy pris å betale
for å få strukket utbetalingen av barnetrygd over
18 i stedet for 16 år. Staten gir med den ene hånden,
men tar mer tilbake med den andre.
Disse medlemmer forslår å opprettholde
dagens ordning med barnetrygd til barnet fyller 16 år,
og at satsene for barnetrygd prisjusteres og settes til kr 11 334 for
første og andre barn, og kr 13 353 for tredje og påfølgende
barn. Disse medlemmer viser til Høyres merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Høyre foreslår
i sitt alternativ å lønnsjustere forsørgerfradraget
i skatt, og beholde dagens ordning med høyere sats for
barn mellom 16 og 18 år. Disse medlemmer viser
til at Høyres alternativ innebærer en styrking
av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold
til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor
det primære standpunkt i forhold til barnetrygd fremkommer.
Barnetrygden får da en innretning hvor aldersgrensen heves
til 18 år, forsørgerfradraget reduseres ikke ved
at fradraget legges på samme nivå for 17- og 18- åringene
som for de yngre, og barnetrygdbeløpet økes ikke
for år 2000.
Dette medlem er kritisk til de
endringer flertallet nå gjør i forhold til barnetrygden,
og vil komme tilbake til totalrevideringen av lov om barnetrygd
som nå er varslet.
Dette medlem velger subsidiært å støtte
flertallets budsjettinnstilling i forhold til barnetrygden i dette budsjettet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov
for klargjøringer og justeringer etter at loven har eksistert
i 20 år, og flertallet vil komme tilbake
til dette i forbindelse med behandlingen av likestillingsloven.
Flertallet vil påpeke
at støtte som gis til forskningsprosjekter og
programmer på familie- og likestillingssektoren gir et
viktig grunnlag for videre utvikling på områdene,
og støtten til programmene "Velferd, familie og oppvekst"
og "Kjønn i endring" er viktig i så måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Stortinget våren 2000 får seg forelagt
en egen odelstingsproposisjon med forslag til endringer i og en
forhåpentligvis mer tidsriktig likestillingslov.
Dette flertallet ser også at
det arbeides videre for å få til en ny tilskuddsordning
til organisasjonene som jobber aktivt på familie- og likestillingsområdet. Det
er viktig at nye retningslinjer ikke fører til en svekkelse
av det arbeidet disse organisasjonene driver. Dette flertallet vil
også påpeke at det arbeidet disse organisasjonene
driver ikke kun er et arbeid som gjelder medlemmer i snever forstand.
Både Aleneforeldreforeningen og Foreningen2Foreldre jobber
med problematikk som gjelder enslige forsørgere generelt, og
er talerør for mange flere en sine egne medlemmer. Det
samme gjelder det arbeidet Landsforeningen for Lesbisk og Homofil
frigjøring (LLH) driver. Veldig mange lesbiske og homofile
lever fremdeles så skjult for omgivelsene at de ikke tør å være
medlem av en organisasjon. NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles
levekår og livskvalitet viser også denne manglende
selvaksept.
Dette flertallet har merket seg
at det nå jobbes videre med stortingsmelding om lesbiske
og homofiles levekår og livskvalitet, og at deler av NOVAs
rapport som satte søkelys på dette tema vil bli
fulgt opp i en slik stortingsmelding. Dette flertallet vil
samtidig påpeke at en del av resultatene i NOVAs rapport
vedrørende vold, selvmord, trakassering og mobbing på arbeidsplass/studiested,
manglende aksept og rusproblematikk må følges
opp før det kommer en stortingsmelding. NOVA-rapporten
gir så klare tall og dokumentasjon at det foreligger grunnlag
for videre arbeid og satsing fra både Barne- og familiedepartementet
og andre departement.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til det viktige arbeidet Aktive Fedre, Aleneforeldreforeningen,
Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil
Frigjøring gjør, og foreslår en økning
på kap. 846 post 70 med kr 400 000. Dette flertallet øremerker
kr 100 000 til hver av disse organisasjonene.
Dette flertallet viser til at
Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen
for Lesbisk og Homofil Frigjøring allerede mottar statsstøtte,
mens Aktive Fedre foreslås innlemmet blant de organisasjoner
som mottar støtte under kap. 846 post 70. Dette
flertallet er kjent med det viktige arbeidet organisasjonen
gjør, for å sikre barnets beste etter barneloven,
når foreldrene ikke bor sammen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at støtten til kvinne-
og familiepolitiske organisasjoner er utredet av et eget utvalg,
og at departementet arbeider videre med omleggingen av støtten
til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner. Disse medlemmer har
merket seg at departementet tar sikte på å innføre
nye retningslinjer for en slik støtte fra og med 2001.
Disse medlemmer har merket seg
departementets arbeid for å nå målsettingen
om mer likestilt omsorg og foreldreskap. Disse medlemmer viser i
den anledning til forslag til endring i bidragsreglene som ble sendt
på høring i juni 1999, og at høringsnotatet
inneholder viktige nye prinsipper for fastsettelse av bidrag. Disse
medlemmer har merket seg at det foreslås at bidraget
blir fastsatt på bakgrunn av hva et barn koster, og at
kostnadene fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter inntekt. Disse
medlemmer har også merket seg at det foreslås
at det ved bidragsfastsettelsen skal tas hensyn til betalingsevne og
til utøvelse av samvær.
Disse medlemmer viser til at
et klart stortingsflertall står bak Regjeringens arbeid
med en stortingsmelding om levekår for lesbiske og homofile. Disse medlemmer viser
til de alvorlige problemer som spesielt unge lesbiske og homofile
opplever som avdekkes i NOVA rapport 1/99. Disse
medlemmer mener en stortingsmelding vil gi grunnlag for videre
arbeid og satsing både fra Barne- og familiedepartementet
og andre departement.
Disse medlemmer viser til at
det i regi av flere departementer er igangsatt tiltak for å følge
opp noen av problemene som er avdekket i NOVA-rapporten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kap. 846 må sees i sammenheng med kap. 847 og 848. Disse
medlemmer mener disse har ett og samme interesseområde
og derfor bør slås sammen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet prinsipielt ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet i offentlig regi. Disse medlemmer mener
voksne oppegående mennesker burde ivareta egne rettigheter nedfelt
i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven samt avtaler inngått
mellom arbeidstakere/arbeidsgiverorganisasjoner selv.
Disse medlemmer viser til at
disse tre kapitlene vedrørende likestillingsarbeidet samlet
har 27,101 mill. kroner til disposisjon.
Disse medlemmer foreslår å legge
ned kompetansesentre for likestilling og likestillingsombudet, og legge
disse funksjonene under kap. 846, familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid m.v.
Disse medlemmer vil vise til
det arbeidet Aktive Fedre og Foreningen 2 Foreldre gjør
i forhold til barns rettigheter. Disse medlemmer reduserer
i henhold til nye rammer kap. 846 post 21 Spesielle driftsutgifter
med ytterligere kr 400 000 til 13 444 mill. kroner. Post 70 Tilskudd økes
tilsvarende øremerket kr 200 000 på hver av disse
organisasjonene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
LLH ikke nødvendigvis hører hjemme i samme post
som de andre familie- og likestillingspolitiske organisasjonene,
da organisasjonens arbeide dekker et felt med mye større
bredde. Offentlig tildeling av midler til organisasjonen bør
derfor fra neste budsjett skilles ut som egen post på departementets
budsjett.
Dette medlem mener organisasjonene
som får støtte på det familie- og likestillingspolitiske
området må få overføringer for
2000 som ikke er mindre enn den støtte de ulike organisasjonene
får i inneværende år. Omleggingen av
støtten og eventuell endringer i størrelse på stønad
til de ulike organisasjonene bør skje sammenfallende i
budsjettforslaget for 2001.
Dette medlem mener at det arbeid
Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring er av
så stor viktighet at det bør gis en tildeling
på 820 000 kroner i år 2000. Dette vil bety en
påplussing på 200 000 kroner i forhold til 1999.
Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene
på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid,
og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til
alle lesbiske og homofile. I forbindelse med NOVA-rapporten om lesbiske
og homofiles levekår og livskvalitet i Norge ble det synliggjort
hvilket stort felt denne organisasjonen jobber i forhold til, og
hvilke utfordringer som ligger der.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått
en generell påplussing til budsjettkapittelet på 6,5
mill. kroner, slik at det helhetlige arbeidet i forhold til familie-
og likestilling skal kunne styrkes.
Dette medlem vil også peke
på viktigheten av å støtte ordninger
som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng
mener dette medlem at det er viktig å sette
i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig
i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen
foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av
ordningen.
Dette medlem vil også påpeke
viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger,
slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert
i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere
likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økning
på 25 mill. kroner til bruk til forsøksordninger.
Dette medlem vil øke
kap. 846 post 70 med 31,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
budsjettforslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
mener at Likestillingssenteret så langt har vist sin berettigelse
som møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum.
Likestillingssenteret har bidratt til offentlig debatt og fungerer
som en pådriver i likestillingsspørsmål.
Det arbeidet Likestillingssenteret har gjort i forhold til arrangerte
ekteskap og tvangsekteskap har vært viktig både
for å synliggjøre problematikken og skape debatt.
Flertallet mener det er viktig
at Likestillingssenteret også videre brukes aktivt som
en ressurs, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål,
samt som et organ med spesialkompetanse på området.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til det viktige arbeidet Likestillingssenteret gjør, og
foreslår en økning på kap. 847 post 50
med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ser at det også er
viktig å sørge for at Likestillingssenteret blir brukt
aktivt i forhold til problematikken rundt vold i hjemmet og vold
mot kvinner og barn, når handlingsplanen mot vold i hjemmet
skal følges opp.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 2 (1998-1999) hvor komiteens flertall støttet nedsettelsen
av et eget Kvinnevoldsutvalg. Det etterlyses hvor det er blitt av
dette utvalget, spesielt nå som regjeringen har lagt frem
handlingsplanen - vold mot kvinner. I Sverige har man nedsatt tilsvarende
utvalg, og erfaringen med det er meget vellykket. Kvinnevoldsutvalget
bør ha Kompetansesenteret for likestilling som sekretariat,
og det bør samles inn kunnskap og gis mulighet til at vi
får en bred gjennomgang av problemstillingen. Kvinnevoldsutvalget
vil kunne styrke og supplere det arbeid og de tiltak handlingsplanen
kommer med.
Disse medlemmer mener også at
man videre i tilknytning til dette arbeidet igangsettes en holdningskampanje
mot vold i hjemmet, samt mot vold mot kvinner mer generelt, for å synliggjøre
problemstillingen. Det vil kunne skape debatt og motarbeide tabuer
som gjør spesielt vold i hjemmet til et tema det er lite
fokus på.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
kap. 847 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Dette både for å styrke basisbevilgningen til
Kompetansesenteret, samt å gi mulighet til å ivareta
oppgaven som sekretariat for et Kvinnevoldsutvalg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
likestillingsloven er under revisjon og at egen odelstingsproposisjon skal
forelegges Stortinget våren 2000. Likestillingsombudet
vil med dette også fremover få viktige oppgaver,
både i forhold til å spre informasjon om evt.
endringer og modernisering som gjøres i loven, og i forhold
til videre skolering og generell informasjon. Likestillingsombudet
har en viktig funksjon og sitter på viktig kompetanse og
erfaring, som må utnyttes i enda bedre grad enn i dag.
Flertallet ser det verdifulle
i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet
gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette
som et viktig redskap i likestillingsarbeidet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til det viktige arbeidet Likestillingsombudet gjør,
og foreslår en økning på kap. 848 post
01 med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for de stramme budsjettrammer som ligger til grunn for
Likestillingsombudets drift for kommende år. Det gis en økning
på 0,2 pst., og det er 8 000 kroner mer enn på budsjettet
for 1999, og kun 5 000 kroner mer enn Likestillingsombudet hadde i
faktiske utgifter i 1998. Med de stramme budsjettrammer Likestillingsombudet
gis i Regjeringens budsjettforslag fører det til at en
rekke aktiviteter må reduseres eller kuttes. Det vil bli
vanskelig å oppfylle ønske om opprettelse av egne
hjemmesider på Internett, fordi det her er nødvendig
med ekstern kompetanse og bistand i arbeidet. I tillegg vil det
ikke bli mulig å trykke informasjonsmatriell, samt at det
blir problematisk å finne rom til opptrykk av brosjyrematriell
som allerede er laget, både på norsk og engelsk.
Budsjettet fører også til at det ikke er rom for
at ombudet kan drive utadrettet virksomhet i form av besøk
med foredrag/møter som krever reisevirksomhet.
Det får konsekvenser for hvor i landet Likestillingsombudet
kan stille opp. I tillegg er det ikke rammer for å sikre
kompetanseoppbygging for de ansatte hos Likestillingsombudet, samt
manglende mulighet for disse til å delta på nasjonale
og internasjonale konferanser og møter.
Dette medlem mener at man må gi
Likestillingsombudet gode arbeidsmuligheter og mulighet til å fungere
i alle sammenhenger ombudet bør være tilstede. Samtidig
som likestillingsloven nå skal revideres og gjøres
mer tidsmessig korrekt bør man sikre Likestillingsombudet
de rammer som er nødvendig for ombudets arbeid.
Dette medlem vil øke
kap. 848 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteen har merket
seg de delmål og aktivitetsmål Barneombudet har
skissert for år 2000.
Komiteen ser det viktige arbeidet
Barneombudet gjør som "vaktbikkje" for alle barn og unge.
Det rapporteres at ombudet i løpet av perioden 1994-1998
har hatt en dobling i antall henvendelser, og at publikum først
og fremst er barn og unge selv. Barneombudets instruks, sist revidert
i 1998, sier at ombudet i sin virksomhet skal arbeide for at barns
behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn
til på alle samfunnsområder. Lov om barneombud
lister opp Barneombudets oppgaver i § 3, og sier bl.a.
at ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor
det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen
av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal av eget tiltak eller
som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging
og utredning på alle felter, samt følge med i
at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, også i
forhold til FNs barnevernskonvensjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til det viktige arbeidet Barneombudet gjør,
og foreslår en økning på kap. 848 post
01 med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av det store arbeidsfelt og ansvar som påligger
Barneombudet og ombudets funksjon, hvis lov og instruks skal følges.
Budsjettmessig har ikke Barneombudet fått økning
som står i forhold til saksøkning og omfang av
problematikk. I Regjeringens budsjettforslag for kommende år
gis det en budsjettmessig økning på 4 000 kroner.
Dette medlem mener barneombudet
bør gis mulighet til å styrke sin prinsipielle
oppfølging av saker, og for å reflektere økning
i henvendelser må også beredskapsseksjonen hos
ombudet styrkes. Det bør også gis mulighet til
at det lages informasjonsmatriale om FNs barnekonvensjon som kan
deles ut til barn og unge.
Dette medlem vil øke
kap. 850 med 2,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kostnadene
knyttet til adopsjon av barn fra utlandet varierer fra kr 80 000
til kr 120 000, og at det har vært en viss økning
i antall adopsjoner de to siste årene. Flertallet understreker
betydningen av ordningen med kontanttilskudd til foreldre som adopterer
fra utlandet, slik at det er mulig å bidra til å motvirke
en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldres økonomi
på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra
utlandet. Flertallet merker seg at tilskuddet ble
satt ned fra kr 22 000 til kr 20 000 pr. barn med virkning fra 15.
juli 1999, som en følge av at stortingsflertallet besluttet å redusere
bevilgningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Flertallet støtter
Regjeringen i at satsen på kr 20 000 pr. blir videreført
i år 2000, og at posten blir gjort til en overslagsbevilgning fra år
2000.
Komiteen vil understreke
betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir
gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende
tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i
en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre
til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til
kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Komiteen vil
spesielt peke på den helt avgjørende betydning økte ressurser
i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Komiteen vil
også understreke betydningen av at det offentlige medvirker
til å etablere gode tilbud som kan drives på ungdommens
egne premisser og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber.
Dersom det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både
de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke.
Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjoner
av skader.
Komiteen har merket seg at Regjeringa
har satt ned et utvalg for å ta en gjennomgang og vurdering
av hvordan barnevernstjenestene fungerer. Komiteen understreker
at utvalget også bør se nærmere på forholdene
for barn med fremmedkulturell bakgrunn. Innstillinga skal legges
fram våren 2000 og komiteen avventer resultatet
og oppfølginga av denne gjennomgangen.
Komiteen viser til at Regjeringa
arbeider med en stortingsmelding som skal være en samlet
plan for innsats og tiltak som bekjemper kriminelle handlinger blant
barn og unge. Stortingsmeldinga skal omfatte både forebyggende
tiltak og reaksjoner. Denne stortingsmeldinga blir lagt fram for
Stortinget om kort tid.
Komiteen vil peke på fylkesmannens
ansvar i forhold til å føre tilsyn med de mange
barnevernsinstitusjonene.
Komiteen mener at for å nå Regjeringens
målsetting om kvalitetssikring av tiltakene i kommunale-
og fylkeskommunale tjenester, vil det være nødvendig med
en kontinuerlig kompetanseutvikling for de som arbeider med barn.
Det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest
kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Dette gjør
det nødvendig å satse systematisk på kompetansestyrking.
Komiteen mener det er riktig å satse
på en styrking av fosterhjemmene. Dette er et av de viktigste omsorgstiltakene
i barnevernet.
Komiteen vil også peke
på en annen gruppe barn som bør ivaretas på en
langt bedre måte enn i dag. Det er barn med sammensatte
problemer som for eksempel rusmisbruk, psykiske problemer, atferdsvansker
og lignende. Barn som i dag har sammensatte problem må også få mulighet
til hjelp på barnevernsinstitusjonene. En må sørge
for at barnevernsinstitusjonene tar hensyn til dette.
Komiteen har merket seg at Regjeringa
har støttet flere prosjekt som arbeider med forebyggende
tiltak og tilbud på rusmisbrukområdet. Komiteen har
også merket seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid
med Sosial- og helsedepartementet vil arbeide videre for å utvikle
hjelpetilbud for utsatte barn og familier med rusmiddelproblemer.
I 1997 ble det utarbeidet en egen handlingsplan
for å øke kvaliteten i tilbudene for barn og unge
med atferdsvansker.
Fylkeskommunen har ansvar for at barnevernsinstitusjonene
drives i samsvar med loven og på en forsvarlig god måte.
Tilsynet med institusjonene er fylkesmannens ansvar i henhold til
lover og forskrifter.
Komiteen vil peke på fylkeskommunens
ansvar ved å bruke barneverninstitusjoner som inngår
i fylkets planer, og unngå å bruke institusjoner
som ikke tilfredsstiller krav til kvalitet på tilbudet.
Komiteen er bekymret for situasjonen
for enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere.
Disse bør følges nøye opp for om nødvendig å utvikle
andre tiltak som kan føre til en hurtigere og kvalitetsmessig
god bosetting.
Komiteen har merket seg nye tiltak
som særlig er rettet mot forebygging og behandling av alvorlig
problematferd blant barn og ungdom og er en del av Handlingsplan
for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer.Komiteen viser til at
to behandlingsmetoder, Parent management Training (PMT) og Multisystemisk
terapi (PMT), nå er introdusert i Norge, og skal utvikles
her med tanke på norske forhold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på fylkesmannens ansvar i forhold til å føre
tilsyn med de mange barnevernsinstitusjonene og viser til at dette
er en prioritert oppgave for embetene. Bare 2 av dem har så langt
utført tilsynet tilfredsstillende.
Disse medlemmer vil peke på at
det er lange ventelister på tilbud i psykiatrien, ventelister
på plass i institusjoner, manglende tilbud for rusmisbrukere
og mangel på fosterhjem. Rettssikkerheten for barna står
i fare, og det bør det fokuseres sterkere på.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt
høy prioritet. Ved å satse på forebyggende
tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i
en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre
til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet,
rusmisbruk, vold m.m. Disse medlemmer vil spesielt
peke på den helt avgjørende betydning økte
ressurser i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Gjennom
skolen nås alle barna på forskjellige alderstrinn
og i forskjellige situasjoner dersom skolen har de nødvendige økonomiske
og personalmessige ressursene. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av at det offentlige medvirker til å etablere
gode tilbud som kan drives på ungdommens egne premisser
og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber. Dersom
det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både
de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke.
Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjon
av skader.
Disse medlemmer mener det fortsatt
bør satses på avdekking av og handling mot seksuelle
overgrep mot barn og kvinner, og trusler og vold mot kvinner. All
statistikk viser dessverre at etterforskning av slike overgrep fortsatt
ikke blir prioritert, men blir henlagt og i svært få tilfeller
blir pådømt. Det svekker rettssikkerheten og tilliten
til politiet.
Disse medlemmer ser alvorlig
på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i
den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet"
som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse
medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i
riktig retning. Disse medlemmer mener det bør
arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemssituasjonen,
da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten,
skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil
berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned
for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at departementet har lagt vekt
på å videreutvikle det forebyggende barnevernarbeidet
som en del av den helhetlige forebyggende innsatsen innenfor det
interdepartementale utviklingsprogrammet for styrking
av oppvekstmiljøet for barn og unge, igangsatt i 1997.
Disse medlemmer konstaterer at
barne- og ungdomsvernet har en hel rekke tiltak rettet opp mot forebyggende
arbeid vedrørende styrking av oppvekstmiljøet
for barne og unge. Disse medlemmer etterlyser resultatindikatorer
som kunne bekrefte at innsatsen på de enkelte områder
gir det ønskede resultat. Disse medlemmer vil
her vise til den negative utvikling man er vitne til både
når det gjelder unge kriminelle, og den uro og utrygghet
man har registrert innen barne- og ungdomsskolen i 1999 bare ser
ut til å øke. Videre vil disse medlemmer vise
til at antall meldinger til barneverntjenesten er meget høyt
og fortsatt er økende. Et økende antall undersøkelsessaker bekrefter
også at utviklingen er negativ. Ser man den fortsatt økende
negative utviklingen man er vitne til i relasjon til den økende
innsatsen på området mener disse medlemmer det
er nødvendig med en grundig gjennomgang av alle de tiltakene
som etter hvert er satt i gang. Disse medlemmer merker
seg i denne sammenheng at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal
lage en NOU om barnevernet som skal legges frem 30. april 2000.
Disse medlemmer har registrert
at kommuner og fylkeskommuner har fått et økende
ansvar innenfor barne- og ungdomsvernet, og at fylkesnemndene er
tilført flere oppgaver.
Disse medlemmer vil allikevel
presisere at utgiftene vedrørende drift av nemndene hele
tiden bør være under vurdering for å oppnå en
effektiv drift.
Disse medlemmer ønsker å videreføre
innskjerpingen av overholdelse av tidsfristene i undersøkelsessaker.
Disse medlemmer vil legge vekt
på å videreføre innsatsen for å bedre
kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten,
særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn
og unge med atferdsvansker.
I denne sammenheng mener disse medlemmer at
oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges
kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og
lov om barn og foreldre er meget viktig.
Disse medlemmer vil derfor signalisere
et generelt ønske om en spesialutdanning/etterutdanning
for at de sakkyndige skal tillegge seg den rette kompetansen, en
statlig autorisasjon for personell som skal fungere som rettssakkyndige
bør vurderes.
Disse medlemmer vil understreke
barnevernets ansvar for at den enkelte medarbeiders subjektive vurdering
av hva som er til beste for barnet ikke må forhindre at
muligheter for et bra tilbud basert på biologisk familie
utredes. Disse medlemmer mener at besteforeldres
alder ikke skal være til hinder for at de får
overta ansvaret for barnebarn, dersom de for øvrig er skikket
til det. Disse medlemmer vil peke på at barn
plassert i utenforstående fosterhjem har mindre sikkerhet
for at plasseringen blir langsiktig, enn barn plasser hos biologisk
familie. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av at barnevernets barn får uinnskrenket rett
til naturlig kontakt med besteforeldre, tanter og onkler, dersom
ikke særlige forhold rundt disse skulle tilsi noe annet.
Disse medlemmer mener at barn
med psykiske og sammensatte vansker ikke hører hjemme i
barnevernet, men i barnepsykiatrien. Disse medlemmer finner
det bekymringsfullt at foreldres ressursbakgrunn i mange tilfeller
er avgjørende for om et barn plasseres under barnevernets
eller helsevesenets ansvarsområde.
Disse medlemmer mener at ordningen
med fylkesnemnder med avgjørende myndighet i alvorlige barnevernssaker
må evalueres. Fylkesnemndene treffer tiltak som har meget
alvorlige konsekvenser for de berørte, og spørsmålet
om de berørte parters rettssikkerhet ivaretas godt nok,
bør evalueres av dertil egnet utenforstående instans.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det resterende tilskudd utover tilskuddet til den videregående
skole ved Rostad ungdomsheim nå er integrert i postene
71 og 63 for å dekke kostnadene til samme målgruppe,
og at det nå er den enkelte fylkeskommune som skal dekke
de faktiske utgifter ved plassering på Rostad Ungdomsheim. Disse
medlemmer vil uttrykke noe skepsis til endring av finansieringen
av driften ved Rostad Ungdomsheim. I en tid hvor fylkeskommuner
og kommuner står overfor sterke prioriteringer av ressursene
frykter disse medlemmer at tiltakene som Rostad står
for kan, bli nedprioritert, med det resultat at driftsgrunnlaget
for Rostad faller bort. Disse medlemmer ber derfor
departementet følge denne utviklingen nøye, slik
at man på et tidligst mulig tidspunkt kan gripe inn hvis
driftsgrunnlaget reduseres. Disse medlemmer er av
den formening at slike institusjoner burde vært sikret
rammer gjennom statlig finansiering. Disse medlemmer vil
vise til at kriminalitetsproblemene blant barn og unge ser ut til å forsterke
seg, det er derfor av stor betydningen at det forebyggende arbeid
institusjoner som Rostad utøver prioriteres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
meget bekymret for den manglende prioritering som foreligger i forhold
til barne- og ungdomsvernet.
Dette medlem mener at arbeidet
må drives på forebyggingsiden og i forhold til
barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange
steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere
medieoppslag i løpet av det siste året.
Dette medlem vil også påpeke
at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som
arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetansehevning
innen barnevernet ikke blir prioritert.
Dette medlem viser til at det
til nå har vært de ansatte og organisasjonene
deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere
for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer
i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store
forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling,
og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling
for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i
forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.
Dette medlem vil påpeke
at det er mye fokus på det arbeid som utføres
av Fylkesnemndene, men når vedtak er gjort om plassering
er det liten oppmerksomhet på kvalitet i plassering/tiltak.
Stort skifte i fosterhjemsplassering/tiltak gir ungene
beskjed om at de kan skaltes og valtes med.
Dette medlem viser til at godt
over 1 000 barn bor i løpet av året i en av barnevernets
institusjoner. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte
tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket
som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper.
Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998
mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere
av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden
lovendringen kom i 1993. Barnevernsloven ble på det tidspunktet
endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner
forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre
tilsyn med institusjonene. Forskrifter utarbeidet av Barne- og familiedepartementet
inneholdet klare minstekrav:
– Institusjoner
med barn utsatt for omsorgssvikt skal ha minimum fire tilsynsbesøk
pr. år.
– Institusjoner som tar imot barn
og ungdom med adferdsvansker skal ha minimum åtte tilsynsbesøk pr. år.
– Minst halvparten av inspeksjonene
skal være uanmeldt.
Dette medlemunderstreker
det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp
til riktig tid.
Dette medlem viser til at barnevernet
nå står overfor en rekke utfordringer fordi ressursene
ikke strekker til i mange kommuner og at det er høy turnover
blant ansatte innen barnevernet.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen følge
utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak
settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og
kvalitet overholdes.»
Dette medlem vil øke
kap. 854 med 119,702 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt
med 90 mill. kroner til særskilte tiltak og 29 702 000
kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.
Komiteen viser til
at private barnehager utgjør en betydelig del av barnehagesektoren. Komiteen er kjent
med at flere private barnehager sliter økonomisk. Stortingsmeldingen
om barnehager vil drøfte forholdet mellom kommunene og
private barnehager, og se på foreldrebetaling og kostnadsutviklingen
i barnehagesektoren.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at barnehager er en viktig del av omsorgstilbudet til barn,
og Regjeringens målsetting om full behovsdekning i barnehagepolitikken. Flertallet har
merket seg at Regjeringen ser det som realistisk å opprettholde
målsettingen om tilnærmet full behovsdekning for
barn over 3 år i løpet av 2000 forutsatt at måltallene
for nye barnehageplasser for 1999 realiseres. På grunn
av fortsatt usikkerhet om hvorvidt kontantstøtteordningen
påvirker behovet og etterspørselen etter barnehageplasser,
registrerer flertallet at det ikke ser ut til at
målsettingen om full behovsdekning for de yngste barna
nås i 2000.
Flertallet merker seg at departementet
arbeider med å skaffe seg oppdaterte behovsanslag, og at
problemstillinger i tilknytning til barnehagebehov for barn i kontantstøttealder
vil bli drøftet i stortingsmeldingen om barnehager som
vil bli lagt fram før jul.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
har også merket seg at departementet vil gi et stimuleringstilskudd
på 10 000 kroner til hver ny heldagsplass som blir etablert
neste år for å øke tempoet i barnehageutbyggingen
og bidra til at den resterende delen av barnehageutbyggingen blir
fullført.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og
omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor partene
ble enige om en økt innsats for et bedre barnehagetilbud.
Dette flertallet ble i budsjettavtalen
enige om at driftstilskuddet økes med 100 mill. kroner,
og at det legges opp til bygging av 2 000 flere barnehageplasser enn
Regjeringa sitt framlegg. Dette flertallet har blitt
enig om at 45 mill. kroner skal nyttes til stimuleringstilskudd
for etablering av nye barnehageplasser slik Regjeringen har foreslått.
I videre forhandlinger har dette flertallet blitt enige
om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning
i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning
på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.
Dette flertallet foreslår å øremerke
5 mill. kroner av driftstilskuddet til en utvidelse av forsøket
med gratis korttidstilbud til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo,
slik at tilbudet også omfatter 4-åringer. Forsøket startet
opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001.
En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene
vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret
2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning. Dette
flertallet ser da behov for at forsøket videreføres
i år 2001.
Dette flertallet er kjent med
at private barnehager sliter økonomisk pga. utbetalingstidspunktet
for driftstilskudd til barnehager. Nåværende utbetalingsregler
er fastsatt ut fra saksbehandlingen av tilskuddssøknadene
på de ulike nivåene. Dette flertallet er orientert
om at dersom ordningen med utbetaling av tilskudd til barnehager
skal legges om vil det kreve et eget vedtak av Stortinget. Dette
flertallet ser også at det er umulig å få til
en slik endring med virkning fra 1. januar 2000, men vil be departementet
forberede en omlegging fra 1. januar 2001. Dette flertallet vil i
mellomtiden be departementet om å anmode kommunene om å forskuttere
utbetalingen av driftstilskuddet som en midlertidig ordning i 2000
for å bedre likviditeten til de private barnehager i begynnelsen
av året.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er klar over at mange småbarnsforeldre ønsker å ha
barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig
aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert
arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid
til eget samvær med barna. For andre familier kan det være
behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne
barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel
bruk av barnehageplasser, må flere barnehager innføre
betaling for reell oppholdstid.
Disse medlemmer mener den statlige
andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes
på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at
kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. Disse
medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør
et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse
medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere
de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift,
og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i
retning av et todelt barnehagetilbud. Disse
medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske
situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide
aktivt for å finne løsninger på dette.
Disse medlemmer mener at de hovedutfordringene
som de kommunale og private barnehagene i dag står for
er hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes, og hvordan de ansatte
kan få tilfredsstillende lønn- og arbeidsforhold,
samtidig med at foreldrebetalingen kan reduseres.
Disse medlemmer vil vise til
at mange private barnehager i dag ikke har tariffavtale og sosiale
ordninger. Disse medlemmer mener at det er viktig
at de private barnehagene har ordnede arbeidsforhold og kvalifiserte
ansatte.
Disse medlemmer vil vise til
at prisveksten på barnehager har vært vesentlig
høyere enn den generelle prisstigningen. Disse medlemmer har
merket seg at de norske barnehageprisene i dag ligger svært
mye høyere sammenliknet med våre nordiske naboland. OECD
har i sin rapport om barnehager i 12 land påpekt at barnehage
i Norge er i ferd med å bli et tilbud for de bedrestilte.
Disse medlemmer har merket seg
at ifølge Barne- og familiedepartementets rapport fra april 1999,
vil de private barnehagene ha opparbeidet seg et underskudd på over
150 mill. kroner ved utgangen av 1999. Disse medlemmer er
opptatt av at offentlige og private barnehager bør likebehandles
og ha like forpliktelser.
Disse medlemmer ber departementet
om å komme med en bred gjennomgang av situasjonen for de
kommunale og private barnehagene i den ventede barnehagemeldinga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og
det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere
god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller
under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass
være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken.
Arbeiderpartiregjeringens handlingsplan for full barnehagedekning
må gjennomføres. Det er nødvendig å bygge
ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse medlemmer vil
at hver kommune skal utarbeide egne planer for barnehage-utbyggingen.
Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon
vil vi sørge for et barnehagetilbud til en overkommelig
pris. Hensikten må være at ingen skal avstå fra å søke
barnehageplass av økonomiske grunner. Disse medlemmer går
inn for at alle småbarnsfamiliers valgfrihet til å ha
barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at de private barnehagene står
for en betydelig del av det totale barnehagetilbudet, og at 41 pst.
av alle barn som har barnehageplass går i private barnehager.
Disse medlemmerhar
merket seg at det i 1998 ble lagt ned 120 private barnehager, mens
det ble etablert 38 flere offentlige barnehager.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har forutsatt en kostnadsfordeling i barnehagesektoren
hvor det statlige driftstilskuddet skal utgjøre 40 pst.,
det kommunale tilskuddet 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. Disse
medlemmer har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen
ikke har funnet det relevant å skille mellom private og
kommunale barnehager når det redegjøres for i
hvilken grad disse målene er oppfylt. På spørsmål
fra Høyres stortingsgruppe har departementet likevel kunne
opplyse at foreldrebetalingen i 1997 utgjorde 46,4 pst. i private
og 29,0 pst. i kommunale barnehager. Det kommunale tilskuddet utgjorde
27 pst. i de kommunale, men bare 7,2 pst. i de private barnehagene.
SSBs tall for 1998 bekrefter dette bildet. Bare halvparten av de
private barnehagene mottar kommunalt tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til den varslede barnehagemeldingen
der de faglige sidene av barnehagepolitikken blir grundig gjennomgått
og vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
kap. 856 Barnehager i klar relasjon til kap. 844 Kontantstøtten
og kap. 845 Barnetrygd.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet primært ønsker å samordne
disse kapitelene med kap. 845 Barnetrygd og foreta alle disse utbetalingene
gjennom barnetrygden (trygdemodellen).
Disse medlemmer finner det beklagelig
at Regjeringen verken i sitt budsjett for 2000 eller i forliket
med Arbeiderpartiet finner det riktig å fremme tiltak for
eksisterende private barnehager inntil barnehagemeldingen er behandlet
og tiltak blir truffet, men heller finner det nødvendig å øke
det generelle driftstilskuddet og midler til stimuleringstiltak
for nye barnehager. Disse medlemmer betrakter en
slik prioritering som noe merkelig i en tid da alle er kjent med at
de eksisterende barnehagene sliter med sin økonomi. Spesielt
vil disse medlemmer her peke på de private
barnehagenes situasjon. Her vil disse medlemmer igjen
vise punktet i "kontantstøtteavtalen" som omhandler
likestilling mellom de private og kommunale barnehagene. De faktiske
forhold er jo at summen av inntekter fra det offentlige er vesentlig
lavere i de private barnehagene pr. barn pr. år enn det
er i de kommunale barnehagene. Tallene fra statsbudsjettet for 2000
viser at de private barnehagene mottar i gjennomsnitt 29 000 kroner
mindre offentlige overføringer pr. år for barn
under 3 år, og 15 000 kroner mindre for barn over 3 år.
I henhold til nye rammer foretar disse
medlemmer følgende endringer:
– Post 60
Tilskudd tospråklige assistenter, tilskudd samiske barnehager
samt driftstilskudd barn under 3 år, reduseres med 144
mill. kroner.
– Post 64 Prøveprosjekt
Oslo indre øst, reduseres med 10 mill. kroner
– Post 61 Stimuleringstilskuddet
nye barnehageplasser, fjernes.
– Ny Post 61 Ekstraordinære
tiltak private barnehager, bevilges med 233 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
faktum at bare halvparten av de private barnehagene mottar kommunale
tilskudd understreker betydningen av å få etablert
finansieringsordninger innen barnehagesektoren som sikrer reell
likebehandling av private og kommunale barnehager når det
gjelder offentlig støtte.
I påvente av at Stortinget gjennom
behandlingen av den varslede barnehagemeldingen kan få lagt
på plass slike finanseringsordninger med virkning fra 2001, fremmer
Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd
til de private barnehagene for neste år på 227 mill.
kroner.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om et nytt stimuleringstilskudd for etablering av
nye barnehageplasser. Et slikt forslag er meningsløst når
man ikke samtidig er villig til å forbedre driftsbetingelser
som i dag fører til at eksisterende plasser legges ned. Disse
medlemmer foreslår at disse midlene (45 mill. kroner)
omdisponeres til det ekstraordinære driftstilskuddet som
nevnt over. Disse medlemmer foreslår også å omdisponere
midlene til morsmålstrenere (82 mill. kroner) til dette
ekstraordinære tilskuddet. Disse medlemmer mener
det må være opp til kommunene om man vil benytte
ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige
i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere
barna så raskt som mulig.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 856 post 60 merkes "kan overføres".
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det nå må tas et krafttak for å opprettholde
tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning innen utgangen
av år 2000. I tillegg ønsker dette medlem en
styrking av overføringene til barnehager, slik at kommunene
gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser fremfor å legge
plasser ned for å få kommunebudsjettene til å strekke
til.
Dette medlem mener man må bidra
til å gjøre flere barnehager mer økonomisk
tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til
den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være
tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som
en sterk økonomisk byrde.
Dette medlem vil påpeke
aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge
har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer
barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at
kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene
skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.
Dette medlem viser til at deti dag er det et udekket behov på mellom
10 000 og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning
innen utgangen av år 2000. Regjeringen har innrømmet
at målet om full barnehagedekning ikke vil bli oppnådd,
med dagens bevilgningsnivå.
Dette medlem viser til opplysninger
fra Norsk Lærerlag, som sier at mellom 50 og 60 barnehager
kan bli nedlagt neste år, samt at en rekke kommuner har planer
om å legge ned avdelinger i enkelte barnehager. Foreldrebetalingen
er foreslått økt i halvparten av kommunene.
Dette medlem mener også at
man med å sette inn tilstrekkelig med ressurser kan vi
innføre en lovfestet rett til barnehageplass innen 3 måneder
fra 1. januar 2001. I Finland har alle rett til lovfestet barnehageplass.
Plass skal skaffes innen fire måneder. Hvis behov for barnehageplass
oppstår fordi foreldre skal begynne i arbeid eller utdanning,
og begynnertidspunkt i barnehage ikke kan forutsis eksakt skal søknad foreligge
minst to uker før barnet trenger barnehageplass. En slik
ordning må også være mulig i Norge.
Dette medlem vil bevilge 213
mill. kroner i statlige midler utover Regjeringas forslag for å igangsette bygging
av 30 000 nye barnehageplasser innen 31. desember 2000. I tillegg
vil dette medlem bevilge 1,3 mrd. kroner til reduksjon
av foreldrebetalingen, som vil utgjøre 650 kroner pr. barn
pr. måned, samt 50 mill. kroner i stimuleringstilskudd
til kommuner som gjenoppretter nedlagte barnehageplasser.
Dette medlem vil bevilge 15 mill.
kroner i stimuleringstilskudd til opprettelse av naturbarnehager,
samt 5 mill. kroner til utvidelse av prøveprosjekt indre øst
til å omfatte 4-års trinnet.
Dette medlem vil totalt øke
kap. 856 med 1,583 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Komiteen mener de
frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle
i arbeidet for å bedre barn og unges sine oppvekstmiljø og
for å ivareta barns og unges interesser. Komiteen vil
understreke viktigheten av barne- og ungdomsorganisasjonenes selvstendig
rolle. Økningen i den generelle driftsstøtten
som departementet foreslår for år 2000 styrker organisasjonene
i tråd med dette.
Komiteen viser også til
at den nye støtteordningen for frivillige organisasjoner
vil bli gjennomført i tråd med Stortingets intensjoner
ved behandlingen av "Frivillighetsmeldingen". Den direkte overføringen
av de nye midlene ned til organisasjonenes grunnplan vil også styrke
deres selvstendige rolle i samfunnet.
Komiteen har merket seg at Europakommisjonen har
lagt fram forslag om et nytt omfattende ungdomsprogram for perioden
1. januar 2000 og at Regjeringen tar sikte på at Norge
deltar i det nye programmet innenfor rammen av EØS-avtalen. Komiteen viser
til at spørsmålet om deltakelse blir forelagt
Stortinget særskilt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at det
store kuttet som ble gjennomført i 1999 i bevilgningen
til utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet
ikke ble gjenopprettet i budsjettåret slik forutsetningen
var. Flertallet vil imidlertid uttrykke tilfredshet
med at bevilgningen til programmet i 2000 vil være tilbake
på opprinnelig nivå. Videre har flertallet merket
seg at departementet har som mål å få til
en bred satsing for å styrke oppvekstmiljøet i
alle landets kommuner. Flertallet gir sin tilslutning
til dette og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2000 gi en orientering om fremdriften av dette arbeidet.
Flertallet har merket seg at
tiltak overfor ungdom vil stå sentralt i Europarådets
plan for stabilisering i Sørøst-Europa og at departementet
vil prioritere dette arbeidet. Videre har flertallet merket
seg at departementet vil videreføre det bilaterale samarbeidet
med Litauen. Etter flertallets syn er det viktig å utvikle det
bilaterale samarbeidet med europeiske land på hele barne-
og ungdomsområdet og gir sin støtte til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet støtter Regjeringas forslag om å øke
post 79 under kap. 857 med 10 mill. kroner i forhold til bevilgningene
i 1999.
Disse medlemmer ser positivt
på at det blir avsatt midler som kan stimulere internasjonalt
samarbeid på barne- og ungdomsområdet, og disse
medlemmer støtter forslaget til bevilgning.
Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig med et godt samarbeid mellom offentlige og
frivillige krefter i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet
for barn og unge. Det er viktig at kommunene tar initiativ til dialog
og lar barn og unge selv få ta del i utformingen av politikken. Disse
medlemmer ser positivt på at bevilgningen til "Utviklingsprogram
for styrking av oppvekstmiljøet" har fått en økning
i forhold til budsjettet for 1999.
Disse medlemmer registrerer at
støtteordningen til ungdomssatsing i distriktene har fått
svært god respons og slutter seg til at støtteordningen
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
forebyggende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i
større grad må settes inn på et tidligere
tidspunkt, fortrinnsvis rettet mot hjemmet og familien.
Disse medlemmer ser på mange
av dagens tiltak og innsatsområder som reparasjon av en
urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet.
Disse medlemmer mener denne utviklingen bekrefter
at det siste tiårets forebyggende arbeid ikke har gitt
de forventede resultater.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett omprioriterer
midler fra post 74 Ungdomssatsing i distriktene og øker
støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene under post 70
med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
styrkingen av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør
er spesielt viktig, fordi det bidrar til å engasjere på et
bredt plan. I tillegg skaper det viktige aktiviteter for barn og
unge på fritiden. Barn og unge skal oppfordres til aktiv
deltagelse og medvirkning, og da er det viktig å legge
til rette for at dette gjøres mulig.
Dette medlem mener det er uheldig
at Frivillighetsmeldingens økonomiske intensjoner i forhold
til barne- og ungdomsorganisasjonene ikke følges opp før i
forbindelse med revidert budsjett 2000.
Dette medlem mener det er viktig å styrke
arbeidet med ungdomstiltak i storbyene. Det vises i denne sammenheng
til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (1998-1999).
Dette medlem vil styrke kap.
857 med 46,490 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt
med kr 16 490 000 på post 70 i stimuleringstilskudd til
lokale tiltak, 25 mill. kroner på post 73 og 5 mill. kroner
på post 74.
Komiteen viser til
at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) har et ansvar for å styrke
og samordne en del sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og
ungdomsområdet. Komiteen merker seg også at SUAK
har overtatt ansvaret for utredning av søknader om billighetserstatning
innenfor barne- og familieområdet fra 1. februar 1999,
og at SUAK overtar behandling av alle norske adopsjonssaker fra
1. desember 1999.
Komiteen viser til at det fortsatt
er et hovedmål å sikre barns interesser ved adopsjon,
og ser det som positivt at departementet arbeider med fortsatt reduksjon
av saksbehandlingstiden i alle ledd av adopsjonsprosessen.
Komiteen vil streka
under at hovudmålet for Forbrukarrådet er å hjelpa
til med å få eit samfunn som ivaretek forbrukarane
sine interesser. Her er det viktig å sikra forbrukarane
tilgang til nøytral rettleiing før og i klagesaker.
Komiteen meinar at Forbrukarrådet
både sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera
forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. Forbrukarrådet
har kontor i alle fylke. Desse kontora, med si lokale forankring,
er nyttige organ for forbrukarane over heile landet. Komiteen vil
serleg peika på desse kontora som effektive og nyttige
også for skular, organisasjonar, næringsliv og
offentlege styresmakter. Forbrukarrådet har m.a. i 1998
vidareført samarbeidet med Barne- og familiedepartementet
om tiltak for å styrkja forbrukarundervisninga i skulen.
Komiteen har registrert at talet
på oppmodingar framleis held seg på eit høgt
nivå der om lag 140 000 vende seg til Forbrukarrådet
i 1998, det same som året før. Av dette var om
lag 5 000 skriftlege klagesaker.
Komiteen har merka seg at Forbrukarrådet
har sikra forbrukarane økonomisk høve til å få prøvd
prinsipielt viktige saker for domstolane. Komiteen har også lagt
merke til at Forbrukarrådet har vore aktive både
nasjonalt og internasjonalt på matvaresida ved endringar
av EU-direktiv om genmodifiserte organismar og utviding av EØS-
avtalen på veterinærområdet.
Komiteen har merka seg at i 2000
vil det bli arbeidd vidare med å etablera nye klagenemnder
for teleklager og bustadtakstar. Like eins vil ein sikra brukarane
betre høve til klage og betre kontraktar ved kjøp av
offentlege tenester. Her vil særleg dei kommunale klageordningane
bli fylgde opp.
Komiteen meiner at forbrukarane
må få auka kunnskap og kompetanse gjennom nye
informasjonstiltak og utdanning. I dette er Forbrukarrådet
sin viktigaste informasjonskanal til publikum Forbrukarrapporten.
Komiteen meiner i tillegg at
i ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande
reklame og auka tal på klager er det viktig at tilbodet
og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst
same nivå som nå.
Komiteen syner elles til St.meld.
nr.40 (1998-1999) om forbrukarpolitikk som nå ligg til
handsaming i Stortinget. I samband med dette vil ein koma tilbake til
også andre forbrukarspørsmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Disse
medlemmer anser oppgaven for å legge til rette
for at markedet fungerer best mulig bør få høyest
prioritet.
Et størst mulig fritt marked er det
systemet som etter disse medlemmers mening er den
beste garanti for kvalitet, valgmuligheter og riktig pris.
Disse medlemmer vil allikevel
presisere at ressursbruken også innen forbrukersaker er
mest mulig effektiv. Disse medlemmer ønsker
derfor en samordning av alle etater som jobber med forbrukersaker. Disse
medlemmer viser her til kap. 862 Miljømerking,
kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak/internasjonalt, kap.
866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget
og kap. 868 Forbrukerombudet. En samordning/sammenslåing
av alle disse arbeidsområdene bør kunne gi en
samlet effektivisering og rasjonaliseringsgevinst på 8
pst. som i kroner gir en reduksjon på 8 200 mill. kroner.
Komiteen er kjend
med at Stiftelsen Miljømerking i Norge er oppretta for å administrera
den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer.
Føremålet med merkinga er å få eit
mindre miljøbelasta forbruk ved å rettleia forbrukarar
og innkjøparar som ynskjer å handla meir miljøbevisst.
Komiteen har elles merka seg
at 85 pst. av folket har kjennskap til Svanemerket, i fylgje ei
undersøking utført av Norsk Gallup januar 1998.
I aldersgruppa mellom 15 og 29 år var kjennskapen til Svanemerket heile
94 pst. Svanemerket er nå det leiande miljømerket
i verda innan kopi- og trykkpapir og har stort gjennomslag innan
hushaldningskjemikalier og på fleire nye område.
Komiteen er klar over at både
veksten i talet på produkt med miljømerke, og
undersøkingar som fortel om aukande kjennskap til miljømerket,
syner at ordninga har vore vellukka. I 1999 vert det gjennomført
ei evaluering for å sjå korleis ordninga påverkar
og vert oppfatta av forbrukarane. Komiteen er også kjend med
at det i løpet av 2000 skal gjennomførast ei tilsvarande
undersøking av korleis ordninga verkar på miljøet.
Støtta til Stiftelsen Miljømerking
kjem frå Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har elles ingen
merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding
om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av
dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling
av denne meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
bevilgningen er økt med 4 mill. kroner som følge
av Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Flertallet har
ellers merket seg de delmål og aktivitetsmål for år
2000 som er foreslått.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding
om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av
dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling
av denne meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
SIFO i år 2000 vil konsentrere sin forskning om følgende
hovedområder: forbrukernes situasjon, vare- og tjenestetilbudet, markedsføring
og distribusjon og forbrukerpolitikk.
Flertallet er kjent med at SIFO
henter store deler av sine inntekter fra eksterne prosjektoppdrag,
og at den statlige bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, godtgjørelser
samt driftsutgifter ved instituttet.
Flertallet slutter seg til departementets
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding
om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av
dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling
av denne meldingen.
Komiteen er kjend
med at siktemålet med opprettinga av Forbrukartvistutvalet
(FTU) var å sikra forbrukarane tilgang til rimeleg og rask
tvisteløysing. Forbrukarrådet har også kunna
dra nytte av dei avgjerdene som FTU fatta, og dermed kunna oppnå minnelege
løysingar ved å syna til at saka kan handsamast
i FTU.
Komiteen har merka seg at det
blir arbeidd med at ordninga med fri rettshjelp i forbrukarsaker
skal styrkjast. Forbrukarrådet vil arbeida for at forbrukarar
som får medhald i FTU vert sikra kostnadsfri handsaming dersom
saka vert anka inn for dei ordinære domstolane. Dette ser komiteen på som
svært positivt.
Komiteen er klar over at sakshandsamingstida
for klagesaker i FTU har vorte redusert noko, men er ennå for
lang til å vera det effektive tvisteløysingsorganet det
var meint å vera. Siktemålet er ein ytterlegare reduksjon
av gjennomsnittleg sakshandsamingstid, i fyrste omgang til under
1 år, og i neste omgang til høgst 6 månader.
Komiteens fleirtal,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, meiner at for å oppnå dette,
er det nødvendig å oppretthalda FTU sitt høge
aktivitetsnivå frå dei siste åra.
Fleirtalet har elles ingen merknader
og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Komiteen har merket
seg at Forbrukerombudet (FO) behandlet 2984 saker i 1998. Hovedtyngden
av sakene er behandlet etter markedsføringslovens § 2, forbudet
mot villedende reklame og markedsføringslovens § 1
- generalklausulen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de
mål og strategier FO har for år 2000, og vil slutte
opp om disse.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding
om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av
dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling
av denne meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt
at Regjeringen vil gi fedre rett til fødselspenger ut fra
egen opptjening og stillingsbrøk. Flertallet mener
dette vil være et viktig bidrag til å styrke fedres
deltakelse i barneomsorgen, og et viktig likestillingspolitisk tiltak.
Flertallet viser til at fedres
rett til fødselspenger i dag er avledet av morens rett. Flertallet ser
at dette er et problem i familier der mor ønsker å gå ut
i arbeid eller utdanning etter fødselen og ikke har opptjent
rett til fødselspenger. Flertallet har merket
seg at det er om lag 13 000 fedre som ikke har rett til fødselspenger i
dag fordi moren mangler opptjening. Flertallet viser
også til at dagens ordning medfører at familier med
deltidsarbeidende mor og heltidsarbeidende far taper økonomisk
på at far tar ut en del av fødselspermisjonen.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger
basert på egen stillingsbrøk når mor
etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning
med virkning fra 1. juli 2000.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
har som mål å innføre selvstendig opptjeningsrett
for fedre slik at mor og far blir likestilt i forhold til fødselspenger. Dette
flertallet konstaterer at dette ikke er Regjeringens hensikt,
men tvert imot å avhjelpe situasjoner der mor etter fødselen ønsker å gå ut
i arbeid eller utdanning og faren ikke kan være hjemme
med fødselspenger på grunn av morens manglende
opptjening (Se vedlegg). Det er positivt at det innføres
egne opptjeningsrettigheter for noen grupper fedre men det er fortsatt
mange som fortsatt vil stå uten egne opptjeningsrettigheter. Dette
flertallet er av den oppfatning at full likestilling på dette
området bare kan oppnås ved selvstendig opptjeningsrett
for både mor og far.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til henvendelse fra Likestillingsombudet med betenkeligheter til
forslaget om å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til
fødselspenger. Det går frem av Likestillingsombudets henvendelse at
det finnes betenkninger i forhold til den innlagte begrensningen
om at mødrene må jobbe minst 75 pst. for å gi
fedre egne rettigheter. Det påpekes at det er utbredt
blant kvinner å jobbe deltid, og da også i brøker
under 75 pst. Hvis ikke regelverket videreføres i en eller
annen form vil en lang rekke fedre/foreldre komme dårligere
ut etter det nye forslaget.