4.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

4.1.1 Hovedprioriteringer (Generelle merknader) fra Arbeiderpartiets fraksjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i, ved inngangen til det 20. århundre.

Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken. Arbeiderparti-regjeringens handlingsplan for full barnehagedekning må gjennomføres. Det er nødvendig å bygge ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse medlemmer vil at hver kommune skal utarbeide egne planer for barnehage-utbyggingen. Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon vil vi sørge for et barnehagetilbud til en overkommelig pris. Hensikten må være at ingen skal avstå fra å søke barnehageplass av økonomiske grunner. Disse medlemmer går inn for at alle småbarnfamiliers valgfrihet til å ha barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.

Disse medlemmer er klar over at mange småbarnsforeldre ønsker å ha barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid til eget samvær med barna. For andre familier kan det være behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel bruk av barnehageplasser, må flere barnehager innføre betaling for reell oppholdstid.

Disse medlemmer mener den statlige andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. som i dag.

Disse medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud. Disse medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide aktivt for å finne løsninger på dette.

Disse medlemmer har merket seg at barn og foreldre trenger mer tid sammen for å få en god og trygg hverdag. Det er riktig bruk av fellesskapets ressurser å gi småbarnsforeldre bedre muligheter til å kombinere omsorg og jobb. Midlene må brukes slik at de frigjør mest mulig tid for samvær mellom foreldre og barn. Dette gjør vi i dag først og fremst gjennom betalt foreldrepermisjon. Denne vellykkede ordningen kan og bør utbygges videre i tråd med målene i partiprogrammet som Arbeiderpartiet gikk til valg på. Disse medlemmer vil tilpasse takten i utvidelsen av foreldrepermisjonen både til situasjonen på arbeidsmarkedet og økonomien generelt. Reformen skal gradvis trappes opp, slik vi har gjort siden starten. Disse medlemmer viser til at foreldrepermisjonen ble utvidet fra 18 til 52 uker i tidsrommet 1986-93. Det var nødvendig å skape bedre muligheter for alle til å være i arbeidslivet og samtidig ha god omsorg med barna. Disse medlemmer viser til at en har klart å få opp yrkesdeltakelsen særlig blant kvinner, fordi en fra tidligere regjeringer har lagt bedre til rette for barnefamilier ved å utvide foreldrepermisjonen og bygge barnehager.

Disse medlemmer vil understreke at dette siktemålet må også være for framtida. Hele vår felles velferdsbygging hviler på at flest mulig deltar i lønnsarbeid. Særlig trengs mer arbeidskraft i omsorgsyrkene når satsingen på eldre og helse skal gjennomføre. Tiltakene som gjør det enklere for småbarnsforeldre å delta i yrkeslivet må videreutvikles, slik bedre foreldrepermisjon og full barnehagedekning gjør. Dette er noe helt annet enn å lage nye ordninger som legger opp til at fedre og mødre skal være langvarig eller permanent utenfor arbeidslivet. Bedre foreldrepermisjon er en nødvendig investering som er til gode både for barna, foreldrene og samfunnet. Disse medlemmergår inn for at foreldrepermisjonen skal utvides gradvis med ytterligere 52 uker til to år med 80 pst. lønnskompensasjon.

Disse medlemmer vil at foreldrene skal kunne ta ut den økte permisjonen på forskjellige måter helt opp til barna er 10 år. Det er ikke bare mens barna er små at familiene trenger mer tid sammen. Foreldrene skal kunne velge blant annet å bruke større deler av permisjonen på å være sammen med barna i skoleferier, på å følge opp barna i første skoleår ved å ta ut permisjon i form av redusert arbeidstid, o.l. Utgangspunktet må være at småbarnsforeldrene selv er de som best kan vurdere hvilken form for samværstid som passer best på et gitt tidspunkt. Dette vil også bety at det lettere kan planlegges fleksible tilpasninger på den enkelte arbeidsplass, slik at virksomheten ikke rammes. Disse medlemmer går inn for at foreldrene må gis stor grad av valgfrihet når det gjelder bruken av permisjonstida. Den skal kunne tas ut i form av økt samværstid helt til barnet fyller 10 år.

Disse medlemmer viser til at i de senere årene har fedrene økt sin utnyttelse av den nåværende fedrekvoten på fire ukers foreldrepermisjon betraktelig: 75 pst. av fedrene som i det hele tatt tar betalt permisjon bruker hele fedrekvoten, mens 22 pst. benytter en mindre del av den. Men kun seks prosent av fedrene tar lengre foreldrepermisjon enn kvoten ved å ta en del av den permisjonstida som kan deles. Situasjonen er altså slik at fedre samlet sett utfører lite omsorgsarbeid i form av betalt foreldrepermisjon, samtidig som det er en positiv utvikling i gang.Disse medlemmergår inn for at antallet uker av foreldrepermisjonen som forbeholdes faren skal utvides, i første omgang fra 4 til 8 uker. Målet er at fedre skal ta ut en stadig større del av den samlede permisjonstida enn tilfellet er i dag. Fedrene må få selvstendige opptjeningsrettigheter til fødselspenger.

Disse medlemmer viser til at de som er i yrkeslivet har rett til betalt foreldrepermisjon når de får barn - det har ikke de hjemmeværende. I stedet får de utbetalt nedkomststønad ved fødselen - en ordning som yrkesaktive ikke har rett til. Kvinner som føder mens de er under utdanning, får i tillegg til nedkomststønaden omgjort lånet sitt til stipend i 42 uker. Det er nødvendig å sikre en forsvarlig økonomisk situasjon for både hjemmeværende og utdanningssøkende kvinner som får barn. Disse medlemmer går inn for at engangsstønaden ved fødsel til engangsstønaden ved fødsel til dem som ikke har opptjent permisjonsrettigheter, skal økes.

Disse medlemmer vil fortsatt ha en sterk satsing på et barnevern som skal ha høy kompetanse og kvalitet. Det bør arbeides videre med samarbeid sentralt og lokalt mellom barnevern, barnehager, barne- og ungdomspsykiatri, skole- og helsetjeneste, og det bør bli en tettere oppfølging av private barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet" som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Disse medlemmer vil understreke at siktemålet for Arbeiderpartiet er å gi foreldrene mer tid med barna mens de er små, uten at dette får altfor store konsekvenser for inntekt og tilknytningen til arbeidslivet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Blant annet er arbeidsmarkedet for mye preget av kjønnsdeling hvor kvinner spesielt er i mindretall i ledende stillinger. Kvinner er også overrepresentert i lavtlønnsyrker og blant personer som arbeider deltid. Målsettingen om lik lønn for arbeid av lik verdi er heller ikke nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at høy yrkesdeltakelse for begge kjønn fremmer likestilling mellom menn og kvinner. Langt flere kvinner er i arbeid enn tidligere, og i arbeidet for å øke kvinners muligheter ytterligere vil barnehageplass være et vesentlig bidrag.

Disse medlemmer minner også om at høy arbeidsdeltakelse for kvinner krever at menn i større grad tar del i arbeidet i hjemmet og for omsorgen for barn. Økt ansvar for arbeid i hjemmet får konsekvenser for menn og deres arbeidssituasjon. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at permisjoner, avtaler og forståelse fra arbeidsgivers side vil være vesentlige virkemidler for at flere menn deltar i omsorgen for barn.

Disse medlemmer vil vise til at de fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet. Dette er ofte skjult og anmeldes ikke, derfor er det vanskelig å fremskaffe god nok statistikk på hvor omfattende dette er. Ut fra den statistikken som finnes går det fram av halvparten av de drap som skjer av kvinner, begås av partnere eller tidligere partnere. I tillegg går det frem at de aller fleste drap skjer i felles bolig eller hjemme hos de involverte. Nå er vold mer enn drap, og de få undersøkelsene som foreligger viser at bopel er et hyppig gjerningssted for voldsutøvelse (Oslo politidistrikt 1997). Det viser videre at volden i stor grad er rettet mot familiemedlemmer eller personer med en nær tilknytning til gjerningsmannen. Det fremgår også at offeret i overveiende grad er kvinner. Dette fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter, og det rammer også barn hver dag. Et moderne velferdssamfunn er ikke verdig å la kvinner bli utsatt for vold bare fordi det skjer hjemme.

Disse medlemmer er videre opptatt av at barn på denne måten blir eksponert for vold, og for at vold brukes som konfliktløsning. Spesielt er det viktig å sette fokus på dette for å motarbeide at gutter særskilt ikke adopterer slike voldsmønstre.

Disse medlemmer vil foreslå at det settes igang en holdningskampanje mot vold i hjemmet for å synliggjøre problemstillingen, skape debatt og motarbeide tabuer som gjør vold i hjemmet til et tema det er lite fokus og debatt rundt.

Disse medlemmer vil vise til at det er viktig å tilføre de offentlige instanser som kommer i kontakt med slike voldstilfeller kunnskap, slik at det kan legges et godt og tillitsfullt grunnlag for videre oppfølging av voldsutøvelse og hjelpetiltak det vil være behov for. Dette vil bl.a. innebære å tilføre domstolen kunnskap om vold mot kvinner, styrke krisesentrene slik at de også kan gi et utvidet tilbud til barna og gi kvinner muligheten til en ny start etter opphold på senteret. Videre er det viktig å styrke samarbeidet mellom helsevesen, barnevern og sosialmyndigheter for å gi barn i voldsbelastede familier et best mulig oppfølgingstilbud. Det er videre viktig å styrke prosedyrene gjennom en strammere linje fra politiets side der det bl.a. bør vurderes å innføre et kontrollskjema for bruk ved husbråk og vold i hjemmet. Mottaksprosedyrene i helsevesenet bør også styrkes for å sikre overgrepsutsatte kvinner på en bedre måte, og det blir viktig med en etterfølgende beskyttelse av kvinner og barn.

Disse medlemmer vil vise til det faktum at volden stadig har økt i de siste tiårene. Antall registrerte voldsforbrytelser er mer enn femdoblet fra 1960. De siste 10-15 årene har volden også blitt merkbart mer brutal og grov. Oslo har den største voldsbelastningen, men også andre av våre storbyer ligger i faresonen for en uheldig utvikling. Den nyeste statistikken viser at antall voldstilfeller i Oslo går noe ned. Imidlertid er det en økning av grov vold utført av barn og unge, de fleste av dem med innvandrerbakgrunn og organisert i gjenger. Denne utviklingen med bruk av grov vold blant barn og unge er svært bekymringsfull, helt uakseptabel og må bekjempes med alle midler.

Disse medlemmer vil vise til at både forskning og erfaring viser at det er klare sammenhenger mellom samfunnsstruktur og samfunnsutvikling, oppvekstmiljø og kriminalitet. Å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet. Familien er den sentrale rammen for et godt oppvekstmiljø. Disse medlemmer mener at hovedoppgaven for det offentlige er å sørge for gode rammebetingelser for oppvekstmiljøet i familiene, samtidig som det må settes inn hjelpetiltak når familieomsorgen svikter. Disse medlemmer vil understreke at barnevernloven er ingen straffelov, og må heller aldri bli det. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at barnevernstiltak brukes som straff. Disse medlemmer viser til at barnevernet skal være en aktiv deltaker for å sikre barn omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det. Samtidig skal de sikre at barn ikke forvolder seg selv skade.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner.

4.1.2 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Lunde og Lånke, og fra Senterpartiet, Aarrestad, vil prioritere en familiepolitikk som legger til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk situasjon for barnefamiliene og full likestilling mellom menn og kvinner. Disse medlemmer vil videre stimulere til stabile og trygge familierelasjoner, medansvar for fellesskapet og større bevissthet om menneskeverd og verdivalg. En politikk som styrker familiens situasjon vil medvirke til å til å bedre oppvekstmiljøet og bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i vil medvirke til å bedre oppvekstmiljøet.

Disse medlemmer har merket seg den økende interesse for å arrangere og delta på samlivskurs, og vil understreke at samlivskurs er viktig både for å forebygge og gi hjelp når problemene oppstår. På samme måte er foreldreveiledning positivt for å styrke foreldrenes rolle som oppdragere og omsorgspersoner.

Disse medlemmer understreker betydningen av et effektivt familievern med høy faglig kvalitet, tilpasset brukernes behov. Behovet for hjelp til foreldresamarbeid synes å ha økt sterkt de siste årene.

Disse medlemmer vil understreke at der familien ikke strekker til, har samfunnet en særlig plikt til å sikre barn og unge fullverdige omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Det er derfor viktig at det fortsatt arbeides for å forbedre barneverntjenestens evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker med omsorgssvikt, overgrep, atferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Det er viktig at det gis rett hjelp til rett tid og til barnets beste. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen har besluttet at det skal foretas en helhetlig gjennomgang og vurdering av hvordan barneverntjenesten fungerer.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå foreslår en utvidelse av barnetrygden fra 16 til 18 år. Utvidelse av barnetrygden til 18 år er en sterkt etterspurt reform, siden de fleste barn går på skole og forsørges av sine foreldre også etter at de har fylt 16 år. Disse medlemmer finner dette naturlig siden forsørgerplikten etter Barneloven er 18 år. Søskengraderingen ble modifisert i 1999 ved at antall satser ble redusert fra fem til to, og disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om en ytterligere modifisering, fordi økende satser ikke uten videre er i samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.

Fra 1. januar 1999 fikk også to-åringer kontantstøtte som forutsatt i "Lov om kontantstøtte for småbarnsforeldre" som Stortinget vedtok i juni 1998, og fra 1. januar 2000 vil satsene for full kontantstøtte bli hevet til 36 000 kroner pr. år. Disse medlemmer merker seg at økningen av kontantstøtten da vil være i samsvar med avtalen om budsjett for 1999 som ble inngått mellom regjeringspartiene og Høyre/Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til at kontantstøtten gir småbarnsforeldre mulighet til mer tid sammen med barna sine, større fleksibilitet og valgfrihet samtidig som den ivaretar en mer rettferdig overføring av statlige midler til småbarnsfamilier.

Regjeringen har full behovsdekning som målsetting i barnehagepolitikken. Disse medlemmer vil peke på at en forutsetning for økt valgfrihet for småbarnsfamiliene er at familier som ønsker det, kan få en barnehageplass tilpasset familiens behov. Full valgfrihet for den enkelte familie har vi først når vi har full barnehagedekning, og disse medlemmer merker seg at Regjeringen ser det som realistisk å opprettholde målsettingen om tilnærmet full behovsdekning for barn over 3 år i løpet av 2000. Det forutsettes at den planlagte utbyggingen i 1999 realiseres. Disse medlemmer viser til at Regjeringen kommer med en barnehagemelding i løpet av desember 1999, og avventer videre drøftelser om barnehagepolitikk til behandlingen av denne meldingen.

Full likestilling mellom kvinner og menn er en målsetting for disse medlemmer. For å nå målet om reell likestilling, kreves fortsatt innsats for endring av så vel kvinnerollen som mannsrollen. Disse medlemmer ser at kvinners oppgaver, arbeid og kompetanse fortsatt verdsettes lavere enn menns. Disse medlemmer viser til at det gjennom kontantstøtten er tatt et viktig skritt for oppvurdering av det ulønnede omsorgsarbeidet. Disse medlemmer vil peke på at det er like viktig å få flere kvinner inn i ledende stillinger, og har i den anledning merket seg Regjeringens arbeid med revidering av likestillingsloven som et viktig virkemiddel.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke fedrenes deltakelse i barneomsorgen, og støtter derfor forslaget om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening og stillingsbrøk. Dette er en viktig og god reform for barn, menn og kvinner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i 1999 la fram en stortingsmelding om forbrukerpolitikken og organiseringen av forbrukerapparatet. Disse medlemmer ser barn og unge som en særlig utsatt gruppe, både i forhold å kunne vurdere innholdet i informasjon og reklame, og i forhold til bruk av varer og tjenester. Disse medlemmer vil derfor prioritere tiltak som styrker barn og unges trygghet, sikkerhet og kunnskap.

4.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet og Høyre

Fremskrittspartiets og Høyres primære forslag til disponering av rammeområde 2 (familie og forbruker), samt forslag fra Regjeringen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. Tall i tusen kroner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at familien er truet som samlivsform. Det blir stadig flere enslige og et stadig økende antall enslige forsørgere. Disse medlemmer ser at familiestrukturen er i oppløsning, dersom vi ønsker at familien skal være det bærende samfunnselement må vi snu denne utviklingen. På spørsmål om familien, slik vi kjenner den opp gjennom historien er av betydning for samfunnet, samfunnets utvikling og borgernes livskvalitet og utviklingsmuligheter vil disse medlemmer svare ubetinget ja.

Disse medlemmer mener det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet er en vesentlig grunn til manglende empati, vold og ungdomskriminalitet. Denne mangelen kan komme på grunn av svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Disse medlemmer mener det er på tide at også at andre politiske partier tar dette innover seg før det er for sent for den oppvoksende slekt.

Disse medlemmer mener den enkelte familie gir tilknytning, samhørighet, trygghet og beskyttelse, selv om ikke alle til enhver tid føler og deler at familien er udelt positivt. Disse medlemmer deler ikke meninger og ønsker om å endre familiepolitikken i retning av de nye "familiemønstre" vi ser er i ferd med å etablere seg.

Disse medlemmer mener det nå er meget viktig med nye tiltak som er rettet mot familiens omsorgssituasjon og fraværet av foreldrekontakt. Det er i hjemmet det forebyggende arbeidet overfor barn og unge skjer. Flere og flere barn vokser opp uten kontakt med den ene forelderen. Her vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets primære budsjett som vil styrke familieøkonomien, og derigjennom muligheten til å prioritere hjem og familie.

Disse medlemmer vil fremheve at Fremskrittspartiet innen familiepolitikken ser det som svært viktig å prioritere valgfrihet og rettferdighet, uavhengig av arbeids- og inntektsforhold. Disse medlemmer er meget kritisk til den offentlige inngripen i det private hjem. Det politiske miljø må innse at det er helt umulig for det offentlige å overta de omsorgsoppgaver som naturlig skal utføres av familien.

Disse medlemmer anser den sosialistiske tanken om at "fellesskapet" skal påta seg disse oppgaver har vist seg å spille fallitt når vi nå er vitne til at familien går i "oppløsning".

For at foreldrene skal få reelle valgmuligheter mener disse medlemmer at overføringene til barnefamiliene må være nøytrale. Derfor må kontantstøtten, og andre overføringer til barnefamiliene, som barnetrygd, subsidier til barnehager og utgifter til fødselspenger og svangerskapspermisjoner fordeles likt til alle med små barn.

Kontantstøtten er innført. Disse medlemmer finner dette meget tilfredsstillende, men vil ta avstand fra alle spekulasjoner om å endre denne i retning av at de tre prinsipper for innførelsen endres:

• – Større valgfrihet.

• – Mer tid til omsorg for barna.

• – Større likhet og rettferdig fordeling.

Disse medlemmer ønsker ikke å redusere den økonomiske friheten for barnefamilien ved å redusere barnetrygden slik Regjeringen gjør gjennom forliket med Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ønsker å øke tilskuddet til barnehagene uten tiltak som vil følge opp kontantstøtteavtalen om likestilling mellom private/kommunale barnehager.

Disse medlemmer anser situasjonen for de private barnehagene som uholdbar i forhold til de kommunale barnehagene og ønsker derfor en overgangsordning inntil intensjonene i kontantstøtteavtalen er innfridd.

Disse medlemmer mener at likestillingsproblematikken nå bør være integrert i alle samfunnsområder/arbeidsforhold. Likestillingsloven regulerer dette. Disse medlemmer ser heller ikke nødvendigheten av et "ombud" for å ivareta voksne, friske og oppgående menneskers interesser. Mennesker som stort sett har fagbevegelse og andre organisasjoner for å ivareta deres rettigheter.

4.1.4 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag og merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-1999).

Høyres alternative budsjett innebærer for rammeområde 2 en netto bevilgning på kr 28 959 915 000. Dette gir en reduksjon på kr 1 435 934 000 i forhold til Regjeringens forslag og en økning på kr 825 066 000 i forhold til forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Reduksjonen i forhold til St. prp. nr. 1 (1999-2000) må sees i sammenheng med at Høyre i sitt alternative opplegg opprettholder forsørgerfradraget og lønnsjusterer satsene for neste år.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foretatt følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag:

• – Det gis fortsatt barnetrygd til fylte 16 år, satsene prisjusteres og søskengraderingen holdes uendret.

• – Forsørgerfradraget i skatt videreføres og satsene lønnsjusteres.

• – 227 mill. kroner bevilges i ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager, som et strakstiltak for å sikre driften av private barnehager i påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av den varslede barnehagemeldingen kan få etablert ordninger som sikrer offentlig likebehandling av kommunale og private barnehager når det gjelder økonomisk støtte.

• – Midlene til morsmålstrenere i barnehagene (82 mill. kroner) og midlene som er foreslått til stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser (45 mill. kroner) omdisponeres til det ekstraordinære tilskuddet til private barnehager som er omtalt over.

• – Tilskuddet til foreldreveiledning på 2,056 mill. kroner fjernes.

• – Støtten til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner økes med 2 mill. kroner.

• – Det kuttes til sammen 17,9 mill. kroner i utgifter til drift og administrasjon under ulike kapitler.

Disse medlemmer ser på familiene som en av samfunnets viktigste bærebjelker. Familiene gir stabile rammer rundt barns oppvekst. I familien er det de følelsesmessige båndene som er grunnlaget for oppdragelse og omsorg. Det styrker omtanken og pliktfølelsen mellom mennesker på en måte som offentlige institusjoner og kollektivisert omsorg aldri kan gi fullgod erstatning for.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative opplegg innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag om omlegging av barnetrygden og fjerning av forsørgerfradraget innebar en svekkelse av barnefamilienes økonomi med 700 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom forliket med Arbeiderpartiet har oppnådd å svekke barnefamilienes økonomi med ytterligere 400 mill. kroner, ifølge finansdepartementets egne beregninger.

Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å beholde dagens ordning med barnetrygd til 16 år med uendret søskengradering. Høyre foreslår at satsene for barnetrygd for 2000 prisjusteres og settes til kr 11 334 for første og andre barn og kr 13 353 for tredje og påfølgende barn. Disse medlemmerkan ikke støtte en utvidelse av barnetrygden til 18 år som innebærer at barnefamiliene totalt sett vil komme dårligere ut over 18 år enn de i dag gjør over 16 år, slik det er lagt opp til i forliket.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen følger opp budsjettavtalen for 1999 og fremmer forslag om at kontantstøtten skal utbetales fullt ut med kr 3000 pr. måned fra 2000. Disse medlemmer støtter dette, men finner det uakseptabelt at denne utvidelsen skal finansieres med reduserte ytelser til familier med barn mellom 3 og 16 år. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St. prp. nr. 1 (1999-2000) skriver at innstrammingen som følge av nye regler for barnetrygd og bortfall av forsørgerfradraget må sees i sammenheng med at Regjeringen foreslår å øke kontantstøttesatsene. Disse medlemmer kan ikke se at det var intensjonen i hverken kontantstøtteavtalen eller budsjettforliket for 1999 at utvidelsen av kontantstøtten skulle ramme familier med eldre barn.

Disse medlemmer finner grunn til å understreke at målet med kontantstøtteordningen er tredelt: 1) Den skal gi mer tid til samvær med barna for de foreldre som ønsker det, 2) den skal legge til rette for fleksible løsninger hvor hjemmebasert omsorg kan kombineres med barnehageplass, og 3) den skal gi foreldrene økt valgfrihet mellom ulike løsninger, i tillit til at foreldrene vil velge det beste for sine barn.

Disse medlemmer tar sterkt avstand fra forslag om at kontantstøtten bare bør utbetales til foreldre som er hjemme og passer barna selv, slik bl.a. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland har antydet. Disse medlemmer vil avvise en slik løsning fordi den vil begrense familienes valgfrihet, og fordi den har klart uheldige likestillingspolitiske konsekvenser.

Disse medlemmer vil peke på behovet for å få etablert økonomiske rammebetingelser som kan bidra til å sikre driften av de private barnehagene. I 1998 ble det lagt ned 120 private barnehager. En undersøkelse foretatt av Private Barnehagers Landsforbund viser at bare 12 pst. av de private barnehagene har budsjettert med overskudd for 1999.

Disse medlemmer forventer at Regjeringen i den varslede barnehagemeldingen fremmer forslag som kan bidra til å sikre likebehandling av kommunale og private barnehager når det gjelder offentlig støtte. I påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av denne kan få lagt på plass et rettferdig finansieringssystem for barnehagesektoren, fremmer Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd til private barnehager for neste år på 227 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitlene.

4.1.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis hovedprioritering er barn og unge. Dette er fulgt opp i partiets alternative statsbudsjett i høst med hovedparolen barn og unge først. Sosialistisk Venstreparti setter barn og unge i fokus på mange ulike budsjettområder og satser på fremtidsrettede investeringer som gir barn og unge en tryggere fremtid.

Dette medlem ser med bekymring på hvordan budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet fremdeles ikke styrker barn og unge på en god nok måte. Dette medlem mener at barn og unge generelt fremdeles betaler en kostbar pris for en snever ordning som det kontantstøtten er. Barn og unges oppvekstvilkår er utsatt når mange kommuner skal gjøre opp sine budsjetter for neste år. Det kommer rapporter fra mange kommuner om at skolebudsjetter, barnehager, barnevern og viktig ungdomsarbeid står for hugg. I en stram kommuneøkonomi prøver kommunene å få penger til å utløse øremerkede midler fra staten. Dermed rammes barn og ungdom hardere enn andre grupper i befolkningen.

Dette medlem er opptatt av at barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår. En mye større del av barndommen tilbringes på fellesarenaer som barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter etc. Sosial ulikhet og urettferdighet er til enhver tid et problem, men kan nå knyttes til hindringer for deltagelse på den norske barndommens hovedarenaer.

Dette medlem mener at en levekårspolitikk for barn og unge må legge sine hovedbegrunnelser på likeverdig adgang til fellesgodene og -arenaene, enten det er lekearealer, utdanning, SFO eller foreningsliv. 2/3 av Norges nasjonalformue er folk, og det er ut fra dette av stor viktighet å ta godt vare på barn og unge fordi de representerer fremtidsformuen. Barn og unge fortjener en langt større plass i politikken, og de trenger å få beskjed om at vi ønsker å høre hva de har å si.

Dette medlem vil peke på at barn og unge rammes spesielt hardt i det økonomiske forskjellssamfunn vi fremdeles lever i, og at det fremdeles er slik at omtrent 20 000 barn lever i kronisk fattigdom i Norge. Mange av disse barna er barn av enslig forsørgere eller sosialhjelpsmottakere. De fleste sosialhjelpsmottakere har langt dårligere levestandard enn minstepensjonistene. Fattige barn og unge settes utenfor fellesskapet med andre barn og unge, fordi de ikke har råd til å betale kontingenter for å drive idrett, gå på kino med kamerater eller reise på leirskole sammen med klassen. Det økte kjøpepresset mot barn og unge bidrar også etter dette medlems mening til ytterligere å synliggjøre de økte forskjellene, og det må settes større fokus på dette presset som både barn, unge og deres foreldre utsettes for.

Dette medlem mener det må en ny opprustning til i barnevernet i form av en egen handlingsplan, med satsing på personell, ressurser og kompetanse, og med det formål at barnevernet skal fungere til barn og unges beste og med barns interesser i høysetet. Det er fremdeles slik at personell som jobber i barnevernet i hovedsak har vært i jobben i 5 år eller mindre, og at det ikke satses nok på kompetanseheving og muligheter for etterutdanning. Fordi det ikke er nok kvalifisert personell i barnevernet får man også en privatisering av denne type tjenester. De mest erfarne fagfolkene starter privat konsulentvirksomhet og det offentlige ender opp med å kjøpe tjenester for å få barnevernsakene utredet, vurdert og så til slutt for å plassere unge i institusjoner. Det må iverksettes tiltak som gjør det attraktivt for kvalifisert og erfarent personell i barne- og ungdomsvernet å bli i 1. og 2. linjetjeneste.

Dette medlem mener at det fremdeles må gjøres en kraftig innsats for å stanse utviklingen i forhold til ungdom og vold i de større byene. I tillegg til å få bukt med de som faktisk utøver vold må man også stoppe enhver rekruttering til voldelige miljøer, og gi barn og unge ordentlige tilbud i fritiden. Det må lages alternativer som er mer spennende enn å oppholde seg i sentrum, og dette gjøres ved å lytte til barn og unge selv og deres ønsker, samt å være villig til å bevilge midler til disse tilbudene. En kraftinnsats på dette området nå vil gi store og positive konsekvenser fremover og vi viser at vi er villig til å ta problemene på alvor.

Dette medlem mener også man får en helt feil utvikling når det nå nedlegges barnehager rundt om i kommunene. Dette medlem merker seg de negative konsekvensene kontantstøtten nå får i forhold til barnehagene. Full barnehagedekning innen år 2000 er en fiksjon. Det må satses skikkelig slik at barnehager blir tilgjengelig for alle som ønsker det, og med en foreldrebetaling som gjør det økonomisk mulig for alle barnefamilier å velge barnehageplass.

Dette medlem mener det er viktig å styrke ombudsordningene - Barneombudet og Likestillingsombudet. Vi har gitt de ulike ombudene en rekke oppgaver, samt at det stadig dukker opp nye problemstillinger og utfordringer. Ombudene har viktige roller på sine områder og må gis reelle muligheter til utøvelse.

Dette medlem er opptatt av at vi skal ha en god likestillingspolitikk, og i den forbindelse at vi har gode verktøy til å bistå oss i dette arbeidet. Vi ser at flere og flere kvinner er aktive i yrkeslivet, men det må bli mulig å kombinere karriere og familie også for kvinner. I den forbindelse mener dette medlem at det er viktig å få i gang prøveprosjekt med kortere normalarbeidsdag og andre former for deling av arbeid.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordninger i likestillingsarbeidet.

4.2 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000), og støtter Regjeringens forslag til bevilgninger på kr 76 662 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at Regjeringen heller ikke i budsjett for 2000 har funnet det nødvendig å foreta innstramninger på Barne- og familiedepartementets budsjett. Dette uavhengig av at departementet har fått tildelt midler med sikte på en mer effektiv og rasjonell styring.

Disse medlemmer vil vise til at departementet har fått tilført ressurser øremerket til forskjellige tiltak som bl.a.

• – Forenkling av saksbehandling.

• – Reorganisering av etaten.

• – Oppfølging av organisasjonsgjennomgangen.

• – Regnskapsføring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette bør vises i resultater gjennom mindre bruk av ressurser. Fremskrittspartiet reduserer derfor kap. 800 post 01 med 5,910 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår i sin alternative ramme å redusere kap. 800 post 01 med 5 mill. kroner.

4.3 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Post 21 Foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig at det offentlige legger til rette for tiltak som kan styrke foreldrenes rolle som omsorgspersoner og oppdragere og bidra til å forebygge utvikling av negative samhandlingsmønstre og psykososiale vansker hos barn og unge.

Flertallet understreker betydningen av at tiltakene tar utgangspunkt i foreldrenes egne ressurser, kunnskap om sine barn og behov for veiledning.

Flertallet merker seg at foreldreveiledning må sees i sammenheng med den generelle forebyggende innsats overfor barn, ungdom og familier, og at den foreslåtte bevilgning på kr 2 056 000 i all hovedsak er driftsutgifter. Flertallet støtter Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke på veiledning av voksne folks valg av samlivsformer som en offentlig oppgave. Dette er vurderinger den enkelte bør ta, og ikke gjennom offentlig styring. Disse medlemmer vil vise til at kap. 841 innehar bevilgninger til forebyggende familiearbeid. Hvis det eksisterer et behov for slik veiledning bør den enkelte dekke disse kostnader selv, eventuelt sammen med ideologiske organisasjoner. Disse medlemmer fjerner bevilgningen i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre anser ikke foreldreveiledning som en prioritert offentlig oppgave. Disse medlemmer mener at forhold knyttet til oppdragelse av barn i størst mulig grad bør overlates til familiene og det sivile samfunn. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å avskaffe den statlige bevilgningen til foreldreveiledning.

Post 70 Samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) angående samlivstiltak, men på grunn av budsjettforliket avstår disse medlemmer fra å overføre midlene til familievernet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at ustabile familieforhold og samlivsbrudd skaper betydelige problemer for mange familier. Disse medlemmer registrerer at behovet for samlivstiltak synes å være stort, både når det gjelder å forebygge og å hjelpe når problemene oppstår, primært i familier med barn.

Disse medlemmer er kjent med at samlivsarbeidet er i stadig utvikling, og at det fortsatt er behov for å styrke virksomheten både faglig og organisatorisk. Disse medlemmer ser det særlig positivt at flere kommuner har, i tillegg til det ordinære tilbudet, utviklet tilbud for mer avgrensede grupper, bl.a. innvandrere, alenemødre og funksjonshemmede.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om en bevilgning på kr 3 598 000 til samlivstiltak.

4.4 Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak

Komiteen merker seg at finansieringsordningen i forhold til tilskudd til kommuner til krisetiltak er under vurdering, og at det er ønskelig med en mer forutsigbar tilskuddsordning.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), hvor det bl.a. ble påpekt viktigheten av å sikre finansieringen av tilbudene med krisesentra og krisetelefoner. Det arbeidet som gjøres av disse er svært viktig, og de må derfor sikres forutsigbarhet i forhold til driften.

Komiteen merker seg ellers at bevilgningen nå, i tråd med en enstemmig komitémerknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999), har blitt en overslagsbevilgning, slik at nye tiltak som kommer til i løpet av året kan legges inn.

Komiteen mener det er av stor viktighet at arbeidet med oppfølging av handlingsplan for bekjempelse av vold i hjemmet blir prioritert. De fleste volds- og overgrepstilfeller finner sted i hjemmet, og ut fra statistikk over drap på kvinner viser den at halvparten begås av partner eller tidligere partner.

Komiteen er opptatt av at de kvinnene som ber om bistand fra det offentlige i slike voldssaker blir tatt på alvor og at sakene blir prioritert både av politi og hjelpeapparat. For mange av disse kvinnene er krisesentrene ofte eneste løsning, og eneste mulighet de har til å komme seg ut av uholdbare situasjoner.

Komiteen vil understreke viktigheten av å videreutvikle tiltak for barn på krisesentre. Barn har særlige behov i en vanskelig livssituasjon, og samarbeidet med støtteapparatet for øvrig må utvikles videre.

Komiteen vil også peke på at det er registrert en klar økning av prostitusjon hvor utenlandske kvinner og norske menn er involvert. Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere ytterligere tiltak mot handel med kvinner. Komiteen avventer resultatene av denne gruppas arbeid.

Komiteen har nylig fått oversendt Dokument nr. 8:12 (1999-2000) Tvangsekteskap. Komiteen viser til dette forslaget, og vil komme tilbake med sine merknader i behandlingen av Dokument nr. 8:12 (1999-2000).

Komiteen er kjend med at Regjeringa nettopp har lagt fram handlingsplanen "Vold mot kvinner". Handlingsplanen omhandlar ei rekkje tiltak som skal førebyggje og bekjempe vold mot kvinner. Dette fleirtalet ser det svært viktig at eksisterande tiltak blir styrka og nye tiltak blir prioritert og sett i verk.

Komiteen ser det positivt at Regjeringa over ein treårsperiode vil setje av ca. 20 mill. kroner for gjennomføring av tiltaka.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at et eventuelt forslag om endringer i tilskuddsordningen for krisesentre først vil bli fremmet i forslag til budsjett for 2001.

Undersøkelser viser at det i stor grad er kvinner over 30 år som søker hjelp ved krisesentrene, ikke de unge. Det er ingen grunn til å tro at ikke også yngre kvinner blir utsatt for mishandling.

Innvandrerkvinnene er en annen gruppe som i økende grad søker hjelp i krisesentrene. Flertallet mener at det i en gjennomgang av krisesentrene også bør fokuseres på dette området, i tillegg til å vurdere andre modeller eller metoder for å nå disse kvinnene når de har behov for et tilbud. I en slik gjennomgang bør en ta utgangspunkt i brukernes behov. En undersøkelse kan gi økt kunnskap om hvilke hjelpebehov kvinner som utsettes for vold har generelt, hvordan hjelpeapparatet fungerer i forhold til denne type problematikk og hva som må til for at kvinner skal komme ut av en mishandlingssituasjon. Det er også behov for å se nærmere på krisesentrenes organisering og virkemåte.

Flertallet mener det bør settes i gang en undersøkelse for å få kartlagt disse forholdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg den handlingsplan i forhold til vold mot kvinner, regjeringen nå har lagt frem. Handlingsplanen inneholder en rekke forslag til tiltak som vil være nødvendig for å synliggjøre problemene, samt å gjøre noe med dem. Samtidig inneholder faktadelene av handlingsplanen forskningsresultat og annen dokumentasjon som ikke følges opp i konkrete forslag. Handlingsplanen inneholder ikke noe perspektiv i forhold til den delen av seksualisert vold som gjelder prostitusjon og pornografi. Det sies heller ikke noe om hvilke tiltak som må iverksettes for den store delen av kvinner som aldri tar kontakt med hjelpeapparatet. Man antar at mørketallene er store og at bare et fåtall av de som utsettes for vold/overgrep tar kontakt med hjelpeapparat/politi.

Disse medlemmer mener at det i tillegg til de tiltak som skisseres i handlingsplanen også må iverksettes en holdningskampanje og bevisstgjøring i forhold til befolkningen som hele. Dette må til for å nå ut til de mange det her gjelder.

Disse medlemmer ser at det bare er etablert incestsentre i nær halvparten av landets fylker. Samtidig ser vi en økning i avdekking av seksuelle overgrep, og behovet for incestsentre er klart til stede.

Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dette problemområdet og komme tilbake til det ved en egnet anledning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1997-1998). Disse medlemmer foreslo da at post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak skulle omgjøres til overslagsbevilgning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det i handlingsplan "Vold mot kvinner" er flere tiltak rettet inn mot kompetanseutvikling ved krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet som utøvd ved de ulike sentre er av en viktig karakter.

Disse medlemmer vil vise til at en enstemmig komité fulgte opp Fremskrittspartiets ønske om at dette ble omgjort til en overslagsbevilgning f.o.m. budsjettåret 1999.

Disse medlemmer vil vise til at bevilgningen er basert på finansiering fra andre bidragsytere og dermed kan fremstå som et anslag avhengig av aktiviteten i den enkelte kommune.

For å skape større stabilitet ønskes derfor disse medlemmer at staten bør ta større økonomisk ansvar og foreslår at staten tar 75 pst. av kostnadene, med sikte på at staten sammen med private bidragsytere tar det økonomiske ansvaret uavhengig av den enkelte kommunes økonomi. Kap. 840 post 60 økes med 22,430 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 3 mill. kroner utover Regjeringas budsjettforslag til krisesentrene til oppfølging av handlingsplanen - vold mot kvinner. Dette medlem vil i tillegg bevilge 10 mill. kroner til fordeling etter søknad til organisasjoner/prosjekt/grupper som jobber i forhold til vold mot kvinner. Disse midlene skal kunne brukes til kampanjer, prosjekt, videreutvikling av arbeid m.m.

4.5 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning ved samlivsbrudd

Komiteen viser til at familievernet etter loven er definert som en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Tjenesten skal være et forebyggende tiltak som er lett tilgjengelig, har lav terskel og høy faglig kvalitet tilpasset brukernes behov.

Komiteen har merket seg at antall saker behandlet ved kontorene økte også i 1998, og at pågangen er større enn noen gang.

Komiteen har videre merket seg resultatene fra evalueringen av familievernet foretatt av Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR), som bl.a. viser at det er store variasjoner kontorene i mellom både når det gjelder effektivitet, prioritering og tilgjengelighet. De viser også at klientene gjennomgående er fornøyd med behandlingen på familievernkontorene, men flere steder er presset på kontorene stort, og tilgjengeligheten for dårlig. Presset er også ulikt fordelt ved at særlig kontorer i noen større byer har ventelister og innfører tidvis inntaksstopp, mens andre kontorer i mindre folkerike områder har mye mindre pågang.

Komiteen forutsetter at departementet følger opp resultatene fra evalueringen i forhold til fylkeskommunene som har det direkte ansvaret for kontorene.

Komiteen registrerer at forutsetningen lagt til grunn i Lov om familievernkontorer, jf. Ot.prp. nr. 6 (1996-1997), om at statstilskuddet i den nye finansieringsordningen skulle dekke om lag 80 pst. av driftsutgiftene, ennå ikke er oppfylt og at det er store fylkesvise variasjoner.

Komiteen har også merket seg at departementet skal utarbeide en ny kostnadsnøkkel basert på objektive kriterier med sikte på en omfordeling og utjevning av den statlige dekningsandelen mellom fylkene, men at iverksettingen av slik omfordeling er utsatt i påvente av økte bevilgninger.

Komiteen har forståelse for at departementet vil unngå å påføre enkeltfylker store tilskuddsreduksjoner, men legger samtidig til grunn at evt. økte bevilgninger i tiden framover i større grad blir kanalisert dit presset er størst.

Komiteen viser på denne bakgrunn også til at Regjeringen har foreslått å styrke familievernet med 2 mill. kroner i år 2000. Komiteen ber Regjeringen fordele disse 2 mill. kronene ved den ordinære tildelingen til de fylkeskommuner der behovet er størst.

Komiteen har merket seg at departementet vil vurdere å innlemme det øremerkede tilskuddet til familievernet i inntektssystemet for fylkeskommunene fra 2001.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til Stortingets behandling av Lov om familievernkontorer, der det klart ble uttrykt at driften av familievernkontorene skulle finansieres gjennom øremerkede tilskudd og at evalueringen av finansieringsordningen ikke skulle bety at det legges opp til en tidsbegrensning av øremerkingen, (jf. Innst. O. nr. 70 (1996-1997). På bakgrunn av den omfattende behandling ovennevnte lov ble gitt i Stortinget ber komiteen Regjeringen orientere Stortinget på egnet måte om de erfaringer som er gjort med ny forvaltningsmodell før evt. endringer i tilskuddssystemet blir foretatt.

Komiteen har merket seg at departementet vil utrede spørsmålet om hvordan kompetanse og fagutvikling kan organiseres og forankres, og ser for seg muligheten for å etablere et eget kompetansesenter for familievernet. Komiteen har forståelse for at dette kan være en fremtidsrettet løsning og forutsetter at arbeidet skjer i nært samarbeid med familievernets organisasjoner, fylkeskommunene og fylkesmennene.

Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å innføre ny statistikk og nytt journalprogram for å gjøre tjenesten mer sammenlignbar med andre lovhjemlede tjenester.

Komiteen forutsetter at departementet i samarbeid med fylkeskommunene bidrar til den nødvendige oppgradering av IT-systemene ved familievernkontorene, slik at de kan bli i stand til å ta i bruk de nye styringsredskapene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et familievern av høy kvalitet. Dette er særlig viktig i en tid hvor mange ekteskap og samlivsbrudd ender i brudd er en realitet.

Disse medlemmer viser til at familievernkontorene har et omfattende virksomhetsområde med stor pågang, særlig er økningen stor når det gjelder foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

At familievernet nå engasjerer seg i barns rettigheter og situasjon, samt mer likestil omsorg og foreldreskap mener disse medlemmer en meget positivt.

Disse medlemmer registrerer at store deler av tildelte ressurser går med til utvikling av statistikk og journalføring. Disse medlemmer vil henstille til at dette gjøres på en mest mulig rasjonell og effektiv måte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at hvis man ikke oppfyller de vedtatte kriterier i forhold til en tildeling ved en økning av statlige tilskudd, vil dette få store utslag i enkelte fylker.

Dette medlem mener familievernet i Norge spiller en meget viktig rolle i forhold til veiledning og støtte til familier, både med og uten barn, som har samlivsproblemer. Familievernet må til enhver tid være rustet slik at det kan ta de utfordringer og de problemer som vises i den økte andelen av behandlede saker vi stadig får dokumentert.

Dette medlem vil øke kap. 841 post 21 med 2 mill. kroner, samt øke post 60 med 11,598 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.6 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere kap. 844 post 21, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000) med kr 1 000 000.

Flertallet vil understreke at dette kuttet ikke går av tilskuddet til kontantstøtte post 70.

Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, registrerer at kontantstøtten har blitt en svært populær velferdsreform, som mange benytter seg av. Dette flertallet vil understreke at det er tre grunnprinsipper for kontantstøtten:

• – Legge til rette for større frihet i valg av omsorgsform for barna

• – Småbarnsforeldrene må få mer tid til omsorg for barna

• – Det må bli større likhet og rettferdighet i fordelingen av statlige midler til barneomsorg.

Dette flertallet slutter seg til disse grunnprinsippene.

Dette flertallet vil understreke at år 2000 er det første året hvor kontantstøtteavtalen blir gjennomført etter intensjonene. Dette flertallet er glad for at satsen pr. måned nå utvides til 3 000 kroner for full kontantstøtte. Samtidig ivaretas valgfriheten ved muligheten til å kombinere kontantstøtte- og barnehageplass. Dette er det lagt til rette for gjennom fem ulike satser for kontantstøtte avhengig av i hvilken utstrekning man benytter barnehage.

Dette flertallet slutter seg til departementets forslag til satser for kontantstøtten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i behandlingen av kontantstøtten Innst. S. nr. 200 (1997-1998). Disse medlemmer viser til budsjettforliket, der en har fått en sterkere satsing på barnehager enn det som var opprinnelig tenkt fra sentrumsregjeringen.

I videre forhandlinger har disse medlemmer blitt enige om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.

Disse medlemmer ble også enige om å øremerke 5 mill. kroner av driftstilskuddet til en utvidelse av forsøket med gratis korttidstilbud til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo, slik at tilbudet også omfatter 4-åringer. Forsøket startet opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001. En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret 2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at kontantstøtten nå utvides til også å gjelde toåringen i tråd med "kontantstøtteavtalen". Disse medlemmer vil allikevel peke på at modellvalget ved utbetaling av kontantstøtten er fordyrende, og at man ved valg av "trygdemodellen" ville fått større andel av bevilgningen ut til brukerne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud for barneomsorg.

Dette medlem viser også til at Regjeringa la til grunn at 90 000 vil benytte seg av kontantstøtteordningen med et gjennomsnittlig støttebeløp på 26 250 kroner. Rikstrygdeverket regner nå med at det vil bli 92 000 mottakere, og at det i 1999 ligger an til at budsjettposten sprekker med 53 mill. kroner.

Dette medlem legger til grunn at flere vil benytte seg av kontantstøtte når satsen øker med nesten 9 000. Et forsiktig anslag på 2 000 kan gjøres, og dermed legges det til grunn et anslag med et sprik på 6 000 mottakere mellom Regjeringens anslag og faktisk behov. Da vil denne budsjettposten ligge an til å sprekke med 210 mill. kroner neste år.

Regjeringa budsjetterer med en lavere sum til kontantstøtte enn det er rimelig å anta.

Dette medlem vil avvikle kontantstøtteordningen fra 1. juli år 2000, og vil på denne bakgrunn redusere kap. 844 post 70 med 1 704,5 mill. kroner, samt post 21 med kr 6 490 000 i forhold til Regjeringas forslag.

4.7 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden fortsatt er den viktigste og største overføringsordningen til barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompensere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at flerbarnsprofilen i barnetrygden ble modifisert med virkning fra 1. januar 1999. Etter satsomleggingen er det nå to satser for barnetrygd. Det er en sats for barn nummer en og to og en høyere sats som gis fra og med tredje barnet i søskenflokken.

Flertallet viser til at forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) la opp til en økning i satsene for 1. og 2. barn og reduksjon i satsene for det 3. og påfølgende barn. Regjeringen forslo en utvidelse av barnetrygden til 18 år og å avvikle forsørgerfradraget.

Flertallet viser til at økende satser for hvert barn ikke uten videre er i samsvar med utgiftsprofilen i familier med flere barn.

Flertallet har merket seg at departementet er i gang med et arbeid med en totalrevidering av barnetrygden og at det kommer et høringsutkast med forslag til ny barnetrygdlov i nær framtid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Som en følge av avtalen skal forsørgerfradraget videreføres, og utvidelsen av barnetrygden skal finansieres ved at det samme totalbeløp fordeles over 18 år i stedet for over 16 år. Isolert sett innebærer dette et kutt i barnetrygden på 1966 mill. kroner, som motsvares av tilsvarende skattelette ved å beholde forsørgerfradraget.

Som en del av budsjettavtalen innføres barnetrygd opp til 18 år fra 1. mai 2000. Dette gir en innsparing på 400 mill. kroner. Dette flertallet foreslår i tråd med dette at kap. 845 post 70 bevilges med kr 12 474 000 000, som er kr 2 366 000 000 mindre enn i Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at vi nå har fått en barnetrygdlovgivning som tar bedre hensyn til at de fleste barn går på skole og forsørges av sine foreldre også etter at de har fylt 16 år og at forsørgerplikten etter barneloven varer til barnet fyller 18 år.

Disse medlemmer vil uttrykke stor tilfredshet med at Fremskrittspartiets ønske om å utvide barnetrygden til 18 år nå får gjennomslag.

Disse medlemmer beklager derimot at Regjeringen gjennom forliket bruker barnetrygden som salderingspost i budsjettet for år 2000 gjennom å redusere satsene de første 4 månedene.

Disse medlemmer er derimot tilfreds med at forliket innebærer at forsørgerfradraget blir opprettholdt, dog med noe reduksjon fra 16-18 år.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt primære budsjett beholder barnetrygdsatsene, bevarer forsørgerfradraget og utvider barnetrygden til 18 år.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å videreføre dagens ordning med barnetrygd frem til barnet fyller 16 år. Disse medlemmer kan ikke støtte Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1999-2000) om å finansiere utvidet barnetrygd og økte kontantstøttesatser ved å fjerne forsørgerfradraget i skatt. Det virker som at Regjeringen vil sende regningen for kontantstøtten til familier med eldre barn. Disse medlemmer kan ikke se at en slik omfordeling mellom grupper av barnefamilier lå til grunn for avtalen om innføring av kontantstøtte.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har blitt enige om å utvide barnetrygden til 18 år med reduserte satser, samtidig som forsørgerfradraget videreføres med redusert sats for barn mellom 16 og 18 år.

Disse medlemmer viser til at finansdepartementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert 8. november 1999 har redegjort for at endringene i barnetrygd og forsørgerfradrag fører til at barnefamiliene taper 1,1 mrd. kroner neste år. Regjeringen foreslo en innstramming i barnetrygd og forsørgerfradrag på 700 mill. kroner. Forliket med Arbeiderpartiet øker barnefamilienes tap med ytterligere 400 mill. kroner. Etter disse medlemmers oppfatning er det hverken god familiepolitikk eller god fordelingspolitikk.

Disse medlemmer viser til at departementet i brev til Høyres stortingsgruppe datert 24. november har beregnet totalvirkningen for familier som gjennom 18 år vil motta barnetrygd og få forsørgerfradrag etter de ordningene som er etablert gjennom budsjettforliket. Departementets egne tall viser at familiene, på tross av at barnetrygden utvides til 18 år, over 18 år vil tape kr 7 054 pr. første og andre barn og kr 21 830 pr. tredje og påfølgende barn sammenlignet med en videreføring av dagens ordning med lønnsjusterte satser. For en trebarnsfamilie utgjør det til sammen kr 35 938 over 18 år - en høy pris å betale for å få strukket utbetalingen av barnetrygd over 18 i stedet for 16 år. Staten gir med den ene hånden, men tar mer tilbake med den andre.

Disse medlemmer forslår å opprettholde dagens ordning med barnetrygd til barnet fyller 16 år, og at satsene for barnetrygd prisjusteres og settes til kr 11 334 for første og andre barn, og kr 13 353 for tredje og påfølgende barn. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). Høyre foreslår i sitt alternativ å lønnsjustere forsørgerfradraget i skatt, og beholde dagens ordning med høyere sats for barn mellom 16 og 18 år. Disse medlemmer viser til at Høyres alternativ innebærer en styrking av barnefamilienes økonomi med 500 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor det primære standpunkt i forhold til barnetrygd fremkommer. Barnetrygden får da en innretning hvor aldersgrensen heves til 18 år, forsørgerfradraget reduseres ikke ved at fradraget legges på samme nivå for 17- og 18- åringene som for de yngre, og barnetrygdbeløpet økes ikke for år 2000.

Dette medlem er kritisk til de endringer flertallet nå gjør i forhold til barnetrygden, og vil komme tilbake til totalrevideringen av lov om barnetrygd som nå er varslet.

Dette medlem velger subsidiært å støtte flertallets budsjettinnstilling i forhold til barnetrygden i dette budsjettet.

4.8 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er behov for klargjøringer og justeringer etter at loven har eksistert i 20 år, og flertallet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av likestillingsloven.

Flertallet vil påpeke at støtte som gis til forskningsprosjekter og programmer på familie- og likestillingssektoren gir et viktig grunnlag for videre utvikling på områdene, og støtten til programmene "Velferd, familie og oppvekst" og "Kjønn i endring" er viktig i så måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Stortinget våren 2000 får seg forelagt en egen odelstingsproposisjon med forslag til endringer i og en forhåpentligvis mer tidsriktig likestillingslov.

Dette flertallet ser også at det arbeides videre for å få til en ny tilskuddsordning til organisasjonene som jobber aktivt på familie- og likestillingsområdet. Det er viktig at nye retningslinjer ikke fører til en svekkelse av det arbeidet disse organisasjonene driver. Dette flertallet vil også påpeke at det arbeidet disse organisasjonene driver ikke kun er et arbeid som gjelder medlemmer i snever forstand. Både Aleneforeldreforeningen og Foreningen2Foreldre jobber med problematikk som gjelder enslige forsørgere generelt, og er talerør for mange flere en sine egne medlemmer. Det samme gjelder det arbeidet Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH) driver. Veldig mange lesbiske og homofile lever fremdeles så skjult for omgivelsene at de ikke tør å være medlem av en organisasjon. NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet viser også denne manglende selvaksept.

Dette flertallet har merket seg at det nå jobbes videre med stortingsmelding om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet, og at deler av NOVAs rapport som satte søkelys på dette tema vil bli fulgt opp i en slik stortingsmelding. Dette flertallet vil samtidig påpeke at en del av resultatene i NOVAs rapport vedrørende vold, selvmord, trakassering og mobbing på arbeidsplass/studiested, manglende aksept og rusproblematikk må følges opp før det kommer en stortingsmelding. NOVA-rapporten gir så klare tall og dokumentasjon at det foreligger grunnlag for videre arbeid og satsing fra både Barne- og familiedepartementet og andre departement.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Aktive Fedre, Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring gjør, og foreslår en økning på kap. 846 post 70 med kr 400 000. Dette flertallet øremerker kr 100 000 til hver av disse organisasjonene.

Dette flertallet viser til at Aleneforeldreforeningen, Foreningen 2 Foreldre og Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring allerede mottar statsstøtte, mens Aktive Fedre foreslås innlemmet blant de organisasjoner som mottar støtte under kap. 846 post 70. Dette flertallet er kjent med det viktige arbeidet organisasjonen gjør, for å sikre barnets beste etter barneloven, når foreldrene ikke bor sammen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at støtten til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner er utredet av et eget utvalg, og at departementet arbeider videre med omleggingen av støtten til kvinne- og familiepolitiske organisasjoner. Disse medlemmer har merket seg at departementet tar sikte på å innføre nye retningslinjer for en slik støtte fra og med 2001.

Disse medlemmer har merket seg departementets arbeid for å nå målsettingen om mer likestilt omsorg og foreldreskap. Disse medlemmer viser i den anledning til forslag til endring i bidragsreglene som ble sendt på høring i juni 1999, og at høringsnotatet inneholder viktige nye prinsipper for fastsettelse av bidrag. Disse medlemmer har merket seg at det foreslås at bidraget blir fastsatt på bakgrunn av hva et barn koster, og at kostnadene fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter inntekt. Disse medlemmer har også merket seg at det foreslås at det ved bidragsfastsettelsen skal tas hensyn til betalingsevne og til utøvelse av samvær.

Disse medlemmer viser til at et klart stortingsflertall står bak Regjeringens arbeid med en stortingsmelding om levekår for lesbiske og homofile. Disse medlemmer viser til de alvorlige problemer som spesielt unge lesbiske og homofile opplever som avdekkes i NOVA rapport 1/99. Disse medlemmer mener en stortingsmelding vil gi grunnlag for videre arbeid og satsing både fra Barne- og familiedepartementet og andre departement.

Disse medlemmer viser til at det i regi av flere departementer er igangsatt tiltak for å følge opp noen av problemene som er avdekket i NOVA-rapporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kap. 846 må sees i sammenheng med kap. 847 og 848. Disse medlemmer mener disse har ett og samme interesseområde og derfor bør slås sammen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt ønsker å avvikle likestillingsarbeidet i offentlig regi. Disse medlemmer mener voksne oppegående mennesker burde ivareta egne rettigheter nedfelt i likestillingsloven, arbeidsmiljøloven samt avtaler inngått mellom arbeidstakere/arbeidsgiverorganisasjoner selv.

Disse medlemmer viser til at disse tre kapitlene vedrørende likestillingsarbeidet samlet har 27,101 mill. kroner til disposisjon.

Disse medlemmer foreslår å legge ned kompetansesentre for likestilling og likestillingsombudet, og legge disse funksjonene under kap. 846, familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Disse medlemmer vil vise til det arbeidet Aktive Fedre og Foreningen 2 Foreldre gjør i forhold til barns rettigheter. Disse medlemmer reduserer i henhold til nye rammer kap. 846 post 21 Spesielle driftsutgifter med ytterligere kr 400 000 til 13 444 mill. kroner. Post 70 Tilskudd økes tilsvarende øremerket kr 200 000 på hver av disse organisasjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener LLH ikke nødvendigvis hører hjemme i samme post som de andre familie- og likestillingspolitiske organisasjonene, da organisasjonens arbeide dekker et felt med mye større bredde. Offentlig tildeling av midler til organisasjonen bør derfor fra neste budsjett skilles ut som egen post på departementets budsjett.

Dette medlem mener organisasjonene som får støtte på det familie- og likestillingspolitiske området må få overføringer for 2000 som ikke er mindre enn den støtte de ulike organisasjonene får i inneværende år. Omleggingen av støtten og eventuell endringer i størrelse på stønad til de ulike organisasjonene bør skje sammenfallende i budsjettforslaget for 2001.

Dette medlem mener at det arbeid Landsforeningen for Lesbisk og Homofil frigjøring er av så stor viktighet at det bør gis en tildeling på 820 000 kroner i år 2000. Dette vil bety en påplussing på 200 000 kroner i forhold til 1999. Støtten har blitt kraftig redusert de siste årene på tross av at organisasjonen driver et viktig opplysningsarbeid, og som eneste organisasjon i landet skal ivareta interessene til alle lesbiske og homofile. I forbindelse med NOVA-rapporten om lesbiske og homofiles levekår og livskvalitet i Norge ble det synliggjort hvilket stort felt denne organisasjonen jobber i forhold til, og hvilke utfordringer som ligger der.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en generell påplussing til budsjettkapittelet på 6,5 mill. kroner, slik at det helhetlige arbeidet i forhold til familie- og likestilling skal kunne styrkes.

Dette medlem vil også peke på viktigheten av å støtte ordninger som bidrar til fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling. I denne sammenheng mener dette medlem at det er viktig å sette i gang utvidede forsøk med 6-timersdag, særlig i offentlig sektor. En rekke av de kvinnene som deltok i forsøksordningen foretatt av Oslo kommune var meget positive til konsekvensene av ordningen.

Dette medlem vil også påpeke viktigheten av å jobbe for likelønnsordninger, slik at ikke kvinner også i fremtiden er overrepresentert i lavtlønnsyrker. Det må arbeides videre for å integrere likelønnsordningen i likestillingsarbeidet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår en økning på 25 mill. kroner til bruk til forsøksordninger.

Dette medlem vil øke kap. 846 post 70 med 31,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.9 Kap. 847 Kompetansesenter for likestilling og forskningsformidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at Likestillingssenteret så langt har vist sin berettigelse som møtested og informasjonssentrum for et bredt publikum. Likestillingssenteret har bidratt til offentlig debatt og fungerer som en pådriver i likestillingsspørsmål. Det arbeidet Likestillingssenteret har gjort i forhold til arrangerte ekteskap og tvangsekteskap har vært viktig både for å synliggjøre problematikken og skape debatt.

Flertallet mener det er viktig at Likestillingssenteret også videre brukes aktivt som en ressurs, både generelt i forhold til likestillingsspørsmål, samt som et organ med spesialkompetanse på området.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Likestillingssenteret gjør, og foreslår en økning på kap. 847 post 50 med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det også er viktig å sørge for at Likestillingssenteret blir brukt aktivt i forhold til problematikken rundt vold i hjemmet og vold mot kvinner og barn, når handlingsplanen mot vold i hjemmet skal følges opp.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999) hvor komiteens flertall støttet nedsettelsen av et eget Kvinnevoldsutvalg. Det etterlyses hvor det er blitt av dette utvalget, spesielt nå som regjeringen har lagt frem handlingsplanen - vold mot kvinner. I Sverige har man nedsatt tilsvarende utvalg, og erfaringen med det er meget vellykket. Kvinnevoldsutvalget bør ha Kompetansesenteret for likestilling som sekretariat, og det bør samles inn kunnskap og gis mulighet til at vi får en bred gjennomgang av problemstillingen. Kvinnevoldsutvalget vil kunne styrke og supplere det arbeid og de tiltak handlingsplanen kommer med.

Disse medlemmer mener også at man videre i tilknytning til dette arbeidet igangsettes en holdningskampanje mot vold i hjemmet, samt mot vold mot kvinner mer generelt, for å synliggjøre problemstillingen. Det vil kunne skape debatt og motarbeide tabuer som gjør spesielt vold i hjemmet til et tema det er lite fokus på.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 847 med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Dette både for å styrke basisbevilgningen til Kompetansesenteret, samt å gi mulighet til å ivareta oppgaven som sekretariat for et Kvinnevoldsutvalg.

4.10 Kap. 848 Likestillingsombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at likestillingsloven er under revisjon og at egen odelstingsproposisjon skal forelegges Stortinget våren 2000. Likestillingsombudet vil med dette også fremover få viktige oppgaver, både i forhold til å spre informasjon om evt. endringer og modernisering som gjøres i loven, og i forhold til videre skolering og generell informasjon. Likestillingsombudet har en viktig funksjon og sitter på viktig kompetanse og erfaring, som må utnyttes i enda bedre grad enn i dag.

Flertallet ser det verdifulle i å satse videre på det arbeidet Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle dette som et viktig redskap i likestillingsarbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Likestillingsombudet gjør, og foreslår en økning på kap. 848 post 01 med kr 200 000 i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for de stramme budsjettrammer som ligger til grunn for Likestillingsombudets drift for kommende år. Det gis en økning på 0,2 pst., og det er 8 000 kroner mer enn på budsjettet for 1999, og kun 5 000 kroner mer enn Likestillingsombudet hadde i faktiske utgifter i 1998. Med de stramme budsjettrammer Likestillingsombudet gis i Regjeringens budsjettforslag fører det til at en rekke aktiviteter må reduseres eller kuttes. Det vil bli vanskelig å oppfylle ønske om opprettelse av egne hjemmesider på Internett, fordi det her er nødvendig med ekstern kompetanse og bistand i arbeidet. I tillegg vil det ikke bli mulig å trykke informasjonsmatriell, samt at det blir problematisk å finne rom til opptrykk av brosjyrematriell som allerede er laget, både på norsk og engelsk. Budsjettet fører også til at det ikke er rom for at ombudet kan drive utadrettet virksomhet i form av besøk med foredrag/møter som krever reisevirksomhet. Det får konsekvenser for hvor i landet Likestillingsombudet kan stille opp. I tillegg er det ikke rammer for å sikre kompetanseoppbygging for de ansatte hos Likestillingsombudet, samt manglende mulighet for disse til å delta på nasjonale og internasjonale konferanser og møter.

Dette medlem mener at man må gi Likestillingsombudet gode arbeidsmuligheter og mulighet til å fungere i alle sammenhenger ombudet bør være tilstede. Samtidig som likestillingsloven nå skal revideres og gjøres mer tidsmessig korrekt bør man sikre Likestillingsombudet de rammer som er nødvendig for ombudets arbeid.

Dette medlem vil øke kap. 848 med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.11 Kap. 850 Barneombudet (jf. kap. 3850)

Komiteen har merket seg de delmål og aktivitetsmål Barneombudet har skissert for år 2000.

Komiteen ser det viktige arbeidet Barneombudet gjør som "vaktbikkje" for alle barn og unge. Det rapporteres at ombudet i løpet av perioden 1994-1998 har hatt en dobling i antall henvendelser, og at publikum først og fremst er barn og unge selv. Barneombudets instruks, sist revidert i 1998, sier at ombudet i sin virksomhet skal arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder. Lov om barneombud lister opp Barneombudets oppgaver i § 3, og sier bl.a. at ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter, samt følge med i at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, også i forhold til FNs barnevernskonvensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det viktige arbeidet Barneombudet gjør, og foreslår en økning på kap. 848 post 01 med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av det store arbeidsfelt og ansvar som påligger Barneombudet og ombudets funksjon, hvis lov og instruks skal følges. Budsjettmessig har ikke Barneombudet fått økning som står i forhold til saksøkning og omfang av problematikk. I Regjeringens budsjettforslag for kommende år gis det en budsjettmessig økning på 4 000 kroner.

Dette medlem mener barneombudet bør gis mulighet til å styrke sin prinsipielle oppfølging av saker, og for å reflektere økning i henvendelser må også beredskapsseksjonen hos ombudet styrkes. Det bør også gis mulighet til at det lages informasjonsmatriale om FNs barnekonvensjon som kan deles ut til barn og unge.

Dette medlem vil øke kap. 850 med 2,7 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.12 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kostnadene knyttet til adopsjon av barn fra utlandet varierer fra kr 80 000 til kr 120 000, og at det har vært en viss økning i antall adopsjoner de to siste årene. Flertallet understreker betydningen av ordningen med kontanttilskudd til foreldre som adopterer fra utlandet, slik at det er mulig å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldres økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet. Flertallet merker seg at tilskuddet ble satt ned fra kr 22 000 til kr 20 000 pr. barn med virkning fra 15. juli 1999, som en følge av at stortingsflertallet besluttet å redusere bevilgningen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Flertallet støtter Regjeringen i at satsen på kr 20 000 pr. blir videreført i år 2000, og at posten blir gjort til en overslagsbevilgning fra år 2000.

4.13 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Komiteen vil spesielt peke på den helt avgjørende betydning økte ressurser i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Komiteen vil også understreke betydningen av at det offentlige medvirker til å etablere gode tilbud som kan drives på ungdommens egne premisser og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber. Dersom det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke. Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjoner av skader.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har satt ned et utvalg for å ta en gjennomgang og vurdering av hvordan barnevernstjenestene fungerer. Komiteen understreker at utvalget også bør se nærmere på forholdene for barn med fremmedkulturell bakgrunn. Innstillinga skal legges fram våren 2000 og komiteen avventer resultatet og oppfølginga av denne gjennomgangen.

Komiteen viser til at Regjeringa arbeider med en stortingsmelding som skal være en samlet plan for innsats og tiltak som bekjemper kriminelle handlinger blant barn og unge. Stortingsmeldinga skal omfatte både forebyggende tiltak og reaksjoner. Denne stortingsmeldinga blir lagt fram for Stortinget om kort tid.

Komiteen vil peke på fylkesmannens ansvar i forhold til å føre tilsyn med de mange barnevernsinstitusjonene.

Komiteen mener at for å nå Regjeringens målsetting om kvalitetssikring av tiltakene i kommunale- og fylkeskommunale tjenester, vil det være nødvendig med en kontinuerlig kompetanseutvikling for de som arbeider med barn. Det faglige skjønnet i barnevernsarbeid er en av de mest kompliserte arbeidsoppgaver i offentlig sektor. Dette gjør det nødvendig å satse systematisk på kompetansestyrking.

Komiteen mener det er riktig å satse på en styrking av fosterhjemmene. Dette er et av de viktigste omsorgstiltakene i barnevernet.

Komiteen vil også peke på en annen gruppe barn som bør ivaretas på en langt bedre måte enn i dag. Det er barn med sammensatte problemer som for eksempel rusmisbruk, psykiske problemer, atferdsvansker og lignende. Barn som i dag har sammensatte problem må også få mulighet til hjelp på barnevernsinstitusjonene. En må sørge for at barnevernsinstitusjonene tar hensyn til dette.

Komiteen har merket seg at Regjeringa har støttet flere prosjekt som arbeider med forebyggende tiltak og tilbud på rusmisbrukområdet. Komiteen har også merket seg at Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet vil arbeide videre for å utvikle hjelpetilbud for utsatte barn og familier med rusmiddelproblemer.

I 1997 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for å øke kvaliteten i tilbudene for barn og unge med atferdsvansker.

Fylkeskommunen har ansvar for at barnevernsinstitusjonene drives i samsvar med loven og på en forsvarlig god måte. Tilsynet med institusjonene er fylkesmannens ansvar i henhold til lover og forskrifter.

Komiteen vil peke på fylkeskommunens ansvar ved å bruke barneverninstitusjoner som inngår i fylkets planer, og unngå å bruke institusjoner som ikke tilfredsstiller krav til kvalitet på tilbudet.

Komiteen er bekymret for situasjonen for enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere. Disse bør følges nøye opp for om nødvendig å utvikle andre tiltak som kan føre til en hurtigere og kvalitetsmessig god bosetting.

Komiteen har merket seg nye tiltak som særlig er rettet mot forebygging og behandling av alvorlig problematferd blant barn og ungdom og er en del av Handlingsplan for barn og ungdom med alvorlige atferdsproblemer.Komiteen viser til at to behandlingsmetoder, Parent management Training (PMT) og Multisystemisk terapi (PMT), nå er introdusert i Norge, og skal utvikles her med tanke på norske forhold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på fylkesmannens ansvar i forhold til å føre tilsyn med de mange barnevernsinstitusjonene og viser til at dette er en prioritert oppgave for embetene. Bare 2 av dem har så langt utført tilsynet tilfredsstillende.

Disse medlemmer vil peke på at det er lange ventelister på tilbud i psykiatrien, ventelister på plass i institusjoner, manglende tilbud for rusmisbrukere og mangel på fosterhjem. Rettssikkerheten for barna står i fare, og det bør det fokuseres sterkere på.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet blir gitt høy prioritet. Ved å satse på forebyggende tiltak vil en kunne unngå at barn og unge kommer inn i en uheldig utvikling. En slik satsing vil gradvis føre til at samfunnet kan spare store reparasjonskostnader knyttet til kriminalitet, rusmisbruk, vold m.m. Disse medlemmer vil spesielt peke på den helt avgjørende betydning økte ressurser i barnehage og skole vil ha i denne sammenheng. Gjennom skolen nås alle barna på forskjellige alderstrinn og i forskjellige situasjoner dersom skolen har de nødvendige økonomiske og personalmessige ressursene. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at det offentlige medvirker til å etablere gode tilbud som kan drives på ungdommens egne premisser og av ungdom, for eksempel rusfrie kommunale fritidsklubber. Dersom det forebyggende arbeidet forsømmes, vil både de personlige og de samfunnsmessige problemene bare fortsette å øke. Det samme vil de økonomiske uttellingene til reparasjon av skader.

Disse medlemmer mener det fortsatt bør satses på avdekking av og handling mot seksuelle overgrep mot barn og kvinner, og trusler og vold mot kvinner. All statistikk viser dessverre at etterforskning av slike overgrep fortsatt ikke blir prioritert, men blir henlagt og i svært få tilfeller blir pådømt. Det svekker rettssikkerheten og tilliten til politiet.

Disse medlemmer ser alvorlig på de problemene fosterfamiliene sliter med, og viser i den forbindelse til "Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet" som ble utarbeidet av Arbeiderpartiregjeringen i 1997. Disse medlemmer ser på handlingsplanene som et steg i riktig retning. Disse medlemmer mener det bør arbeides videre med en helhetlig gjennomgang av fosterhjemssituasjonen, da sett i en tverrfaglig sammenheng med barnevernet, sosialetaten, skolen, barnevernsinstitusjoner, PP-tjenesten osv. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med denne gjennomgangen i en passende form. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen disse fosterfamiliene legger ned for barna, ved å gi dem trygge og gode oppvekstvilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at departementet har lagt vekt på å videreutvikle det forebyggende barnevernarbeidet som en del av den helhetlige forebyggende innsatsen innenfor det interdepartementale utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet for barn og unge, igangsatt i 1997.

Disse medlemmer konstaterer at barne- og ungdomsvernet har en hel rekke tiltak rettet opp mot forebyggende arbeid vedrørende styrking av oppvekstmiljøet for barne og unge. Disse medlemmer etterlyser resultatindikatorer som kunne bekrefte at innsatsen på de enkelte områder gir det ønskede resultat. Disse medlemmer vil her vise til den negative utvikling man er vitne til både når det gjelder unge kriminelle, og den uro og utrygghet man har registrert innen barne- og ungdomsskolen i 1999 bare ser ut til å øke. Videre vil disse medlemmer vise til at antall meldinger til barneverntjenesten er meget høyt og fortsatt er økende. Et økende antall undersøkelsessaker bekrefter også at utviklingen er negativ. Ser man den fortsatt økende negative utviklingen man er vitne til i relasjon til den økende innsatsen på området mener disse medlemmer det er nødvendig med en grundig gjennomgang av alle de tiltakene som etter hvert er satt i gang. Disse medlemmer merker seg i denne sammenheng at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal lage en NOU om barnevernet som skal legges frem 30. april 2000.

Disse medlemmer har registrert at kommuner og fylkeskommuner har fått et økende ansvar innenfor barne- og ungdomsvernet, og at fylkesnemndene er tilført flere oppgaver.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at utgiftene vedrørende drift av nemndene hele tiden bør være under vurdering for å oppnå en effektiv drift.

Disse medlemmer ønsker å videreføre innskjerpingen av overholdelse av tidsfristene i undersøkelsessaker.

Disse medlemmer vil legge vekt på å videreføre innsatsen for å bedre kompetansen og kunnskapen på alle nivåer i barnevernstjenesten, særlig gjelder dette for personell som arbeider med barn og unge med atferdsvansker.

I denne sammenheng mener disse medlemmer at oppfølging og tiltak for å styrke sakkyndiges kompetanse og rolle i saker etter lov om barnevernstjenester og lov om barn og foreldre er meget viktig.

Disse medlemmer vil derfor signalisere et generelt ønske om en spesialutdanning/etterutdanning for at de sakkyndige skal tillegge seg den rette kompetansen, en statlig autorisasjon for personell som skal fungere som rettssakkyndige bør vurderes.

Disse medlemmer vil understreke barnevernets ansvar for at den enkelte medarbeiders subjektive vurdering av hva som er til beste for barnet ikke må forhindre at muligheter for et bra tilbud basert på biologisk familie utredes. Disse medlemmer mener at besteforeldres alder ikke skal være til hinder for at de får overta ansvaret for barnebarn, dersom de for øvrig er skikket til det. Disse medlemmer vil peke på at barn plassert i utenforstående fosterhjem har mindre sikkerhet for at plasseringen blir langsiktig, enn barn plasser hos biologisk familie. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at barnevernets barn får uinnskrenket rett til naturlig kontakt med besteforeldre, tanter og onkler, dersom ikke særlige forhold rundt disse skulle tilsi noe annet.

Disse medlemmer mener at barn med psykiske og sammensatte vansker ikke hører hjemme i barnevernet, men i barnepsykiatrien. Disse medlemmer finner det bekymringsfullt at foreldres ressursbakgrunn i mange tilfeller er avgjørende for om et barn plasseres under barnevernets eller helsevesenets ansvarsområde.

Disse medlemmer mener at ordningen med fylkesnemnder med avgjørende myndighet i alvorlige barnevernssaker må evalueres. Fylkesnemndene treffer tiltak som har meget alvorlige konsekvenser for de berørte, og spørsmålet om de berørte parters rettssikkerhet ivaretas godt nok, bør evalueres av dertil egnet utenforstående instans.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det resterende tilskudd utover tilskuddet til den videregående skole ved Rostad ungdomsheim nå er integrert i postene 71 og 63 for å dekke kostnadene til samme målgruppe, og at det nå er den enkelte fylkeskommune som skal dekke de faktiske utgifter ved plassering på Rostad Ungdomsheim. Disse medlemmer vil uttrykke noe skepsis til endring av finansieringen av driften ved Rostad Ungdomsheim. I en tid hvor fylkeskommuner og kommuner står overfor sterke prioriteringer av ressursene frykter disse medlemmer at tiltakene som Rostad står for kan, bli nedprioritert, med det resultat at driftsgrunnlaget for Rostad faller bort. Disse medlemmer ber derfor departementet følge denne utviklingen nøye, slik at man på et tidligst mulig tidspunkt kan gripe inn hvis driftsgrunnlaget reduseres. Disse medlemmer er av den formening at slike institusjoner burde vært sikret rammer gjennom statlig finansiering. Disse medlemmer vil vise til at kriminalitetsproblemene blant barn og unge ser ut til å forsterke seg, det er derfor av stor betydningen at det forebyggende arbeid institusjoner som Rostad utøver prioriteres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er meget bekymret for den manglende prioritering som foreligger i forhold til barne- og ungdomsvernet.

Dette medlem mener at arbeidet må drives på forebyggingsiden og i forhold til barn og unge som allerede har problemer. Barnevernet sliter mange steder med store problemer, og dette har blitt synliggjort i flere medieoppslag i løpet av det siste året.

Dette medlem vil også påpeke at det i dag gis manglende faglig oppfølging til de som arbeider i barnevernet, samtidig som det betydelige behov for kompetansehevning innen barnevernet ikke blir prioritert.

Dette medlem viser til at det til nå har vært de ansatte og organisasjonene deres som i hovedsak har måttet vært pådrivere for at kompetanseutvikling skjer når organisering og strukturer i klientarbeidet endres. Meldinger fra FO viser at det er store forskjeller kommunene imellom når det gjelder tiltaksutvikling, og at det sjelden settes i gang systematisk kompetanseutvikling for å møte de utfordringene som ligger bl.a. i forhold til å jobbe med barn og unge i private hjem.

Dette medlem vil påpeke at det er mye fokus på det arbeid som utføres av Fylkesnemndene, men når vedtak er gjort om plassering er det liten oppmerksomhet på kvalitet i plassering/tiltak. Stort skifte i fosterhjemsplassering/tiltak gir ungene beskjed om at de kan skaltes og valtes med.

Dette medlem viser til at godt over 1 000 barn bor i løpet av året i en av barnevernets institusjoner. I 1998 kuttet fylkesmennene ut 530 lovpålagte tilsynsbesøk. 16 av 18 fylkesmenn brøt regelverket som skal ivareta rettssikkerheten til en av samfunnets svakeste grupper. Vestfold og Oslo/Akershus gjennomførte i 1998 mindre enn halvparten av de pålagte inspeksjonene. Flere av fylkesmannsembetene har brutt regelverket hvert år siden lovendringen kom i 1993. Barnevernsloven ble på det tidspunktet endret ved at krav til forhåndsgodkjenning av institusjoner forsvant, mot at fylkesmennene ble pålagt å føre tilsyn med institusjonene. Forskrifter utarbeidet av Barne- og familiedepartementet inneholdet klare minstekrav:

• – Institusjoner med barn utsatt for omsorgssvikt skal ha minimum fire tilsynsbesøk pr. år.

• – Institusjoner som tar imot barn og ungdom med adferdsvansker skal ha minimum åtte tilsynsbesøk pr. år.

• – Minst halvparten av inspeksjonene skal være uanmeldt.

Dette medlemunderstreker det grunnleggende prinsipp i norsk barnevern, nemlig riktig hjelp til riktig tid.

Dette medlem viser til at barnevernet nå står overfor en rekke utfordringer fordi ressursene ikke strekker til i mange kommuner og at det er høy turnover blant ansatte innen barnevernet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen innenfor barnevernet nøye og bidra til at tiltak settes inn for å sikre at lovens krav til tidsfrister og kvalitet overholdes.»

Dette medlem vil øke kap. 854 med 119,702 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med 90 mill. kroner til særskilte tiltak og 29 702 000 kroner til forskning, utvikling og opplysningsarbeid.

4.14 Kap. 856 Barnehager

Komiteen viser til at private barnehager utgjør en betydelig del av barnehagesektoren. Komiteen er kjent med at flere private barnehager sliter økonomisk. Stortingsmeldingen om barnehager vil drøfte forholdet mellom kommunene og private barnehager, og se på foreldrebetaling og kostnadsutviklingen i barnehagesektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at barnehager er en viktig del av omsorgstilbudet til barn, og Regjeringens målsetting om full behovsdekning i barnehagepolitikken. Flertallet har merket seg at Regjeringen ser det som realistisk å opprettholde målsettingen om tilnærmet full behovsdekning for barn over 3 år i løpet av 2000 forutsatt at måltallene for nye barnehageplasser for 1999 realiseres. På grunn av fortsatt usikkerhet om hvorvidt kontantstøtteordningen påvirker behovet og etterspørselen etter barnehageplasser, registrerer flertallet at det ikke ser ut til at målsettingen om full behovsdekning for de yngste barna nås i 2000.

Flertallet merker seg at departementet arbeider med å skaffe seg oppdaterte behovsanslag, og at problemstillinger i tilknytning til barnehagebehov for barn i kontantstøttealder vil bli drøftet i stortingsmeldingen om barnehager som vil bli lagt fram før jul.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har også merket seg at departementet vil gi et stimuleringstilskudd på 10 000 kroner til hver ny heldagsplass som blir etablert neste år for å øke tempoet i barnehageutbyggingen og bidra til at den resterende delen av barnehageutbyggingen blir fullført.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000), hvor partene ble enige om en økt innsats for et bedre barnehagetilbud.

Dette flertallet ble i budsjettavtalen enige om at driftstilskuddet økes med 100 mill. kroner, og at det legges opp til bygging av 2 000 flere barnehageplasser enn Regjeringa sitt framlegg. Dette flertallet har blitt enig om at 45 mill. kroner skal nyttes til stimuleringstilskudd for etablering av nye barnehageplasser slik Regjeringen har foreslått.

I videre forhandlinger har dette flertallet blitt enige om at 95 mill. kroner av driftstilskuddet skal brukes til å gi økning i satsene for barn under 3 år. Det vil bety en satsøkning på ca. 5 pst. på alle småbarnsplasser.

Dette flertallet foreslår å øremerke 5 mill. kroner av driftstilskuddet til en utvidelse av forsøket med gratis korttidstilbud til alle 5-åringer i bydel Gamle Oslo, slik at tilbudet også omfatter 4-åringer. Forsøket startet opp høsten 1998 og er planlagt avsluttet sommeren 2001. En utvidelse av forsøket til å omfatte 4-åringene vil først kunne igangsettes ved oppstart av barnehageåret 2000/2001, og vil koste ca. 5 mill. kroner i halvårsvirkning. Dette flertallet ser da behov for at forsøket videreføres i år 2001.

Dette flertallet er kjent med at private barnehager sliter økonomisk pga. utbetalingstidspunktet for driftstilskudd til barnehager. Nåværende utbetalingsregler er fastsatt ut fra saksbehandlingen av tilskuddssøknadene på de ulike nivåene. Dette flertallet er orientert om at dersom ordningen med utbetaling av tilskudd til barnehager skal legges om vil det kreve et eget vedtak av Stortinget. Dette flertallet ser også at det er umulig å få til en slik endring med virkning fra 1. januar 2000, men vil be departementet forberede en omlegging fra 1. januar 2001. Dette flertallet vil i mellomtiden be departementet om å anmode kommunene om å forskuttere utbetalingen av driftstilskuddet som en midlertidig ordning i 2000 for å bedre likviditeten til de private barnehager i begynnelsen av året.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er klar over at mange småbarnsforeldre ønsker å ha barna i barnehage noen timer pr. dag. Dette kan være særlig aktuelt for dem som vil bruke foreldrepermisjonen til å få redusert arbeidstid pr. uke i en periode - og dermed få mer tid til eget samvær med barna. For andre familier kan det være behov for enkelte tilbud om kvelds-, natt- og helgeåpne barnehager. For å legge bedre til rette for slik fleksibel bruk av barnehageplasser, må flere barnehager innføre betaling for reell oppholdstid.

Disse medlemmer mener den statlige andelen av driftstilskuddet til kommunale barnehager skal opprettholdes på 40 pst. Det må fortsatt være en målsetting at kommunenes andel av tilskuddet skal utgjøre 30 pst. Disse medlemmer viser til at private barnehager i dag utgjør et viktig supplement til offentlige tilbud. Disse medlemmer vil peke på at kommunene bør integrere de private barnehagene i kommunenes planer for utbygging og drift, og ved ulike samarbeidstiltak. Dette kan motvirke utviklingen i retning av et todelt barnehagetilbud. Disse medlemmer er klar over den vanskelige økonomiske situasjonen noen av de private barnehagene er i, og vil arbeide aktivt for å finne løsninger på dette.

Disse medlemmer mener at de hovedutfordringene som de kommunale og private barnehagene i dag står for er hvordan kvaliteten i barnehagene kan styrkes, og hvordan de ansatte kan få tilfredsstillende lønn- og arbeidsforhold, samtidig med at foreldrebetalingen kan reduseres.

Disse medlemmer vil vise til at mange private barnehager i dag ikke har tariffavtale og sosiale ordninger. Disse medlemmer mener at det er viktig at de private barnehagene har ordnede arbeidsforhold og kvalifiserte ansatte.

Disse medlemmer vil vise til at prisveksten på barnehager har vært vesentlig høyere enn den generelle prisstigningen. Disse medlemmer har merket seg at de norske barnehageprisene i dag ligger svært mye høyere sammenliknet med våre nordiske naboland. OECD har i sin rapport om barnehager i 12 land påpekt at barnehage i Norge er i ferd med å bli et tilbud for de bedrestilte.

Disse medlemmer har merket seg at ifølge Barne- og familiedepartementets rapport fra april 1999, vil de private barnehagene ha opparbeidet seg et underskudd på over 150 mill. kroner ved utgangen av 1999. Disse medlemmer er opptatt av at offentlige og private barnehager bør likebehandles og ha like forpliktelser.

Disse medlemmer ber departementet om å komme med en bred gjennomgang av situasjonen for de kommunale og private barnehagene i den ventede barnehagemeldinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser, og det store flertallet av småbarnsforeldre ønsker å kombinere god omsorg for barna med å være yrkesaktive eller under utdanning. Derfor må tilgang på barnehageplass være en grunnleggende forutsetning i familiepolitikken. Arbeiderpartiregjeringens handlingsplan for full barnehagedekning må gjennomføres. Det er nødvendig å bygge ut ca. 40 000 nye heldagsplasser. Disse medlemmer vil at hver kommune skal utarbeide egne planer for barnehage-utbyggingen. Ved hjelp av inntektsgradert foreldrebetaling og søskenmoderasjon vil vi sørge for et barnehagetilbud til en overkommelig pris. Hensikten må være at ingen skal avstå fra å søke barnehageplass av økonomiske grunner. Disse medlemmer går inn for at alle småbarnsfamiliers valgfrihet til å ha barnehageplass skal sikres ved at målet blir gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de private barnehagene står for en betydelig del av det totale barnehagetilbudet, og at 41 pst. av alle barn som har barnehageplass går i private barnehager.

Disse medlemmerhar merket seg at det i 1998 ble lagt ned 120 private barnehager, mens det ble etablert 38 flere offentlige barnehager.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har forutsatt en kostnadsfordeling i barnehagesektoren hvor det statlige driftstilskuddet skal utgjøre 40 pst., det kommunale tilskuddet 30 pst. og foreldrebetalingen 30 pst. Disse medlemmer har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke har funnet det relevant å skille mellom private og kommunale barnehager når det redegjøres for i hvilken grad disse målene er oppfylt. På spørsmål fra Høyres stortingsgruppe har departementet likevel kunne opplyse at foreldrebetalingen i 1997 utgjorde 46,4 pst. i private og 29,0 pst. i kommunale barnehager. Det kommunale tilskuddet utgjorde 27 pst. i de kommunale, men bare 7,2 pst. i de private barnehagene. SSBs tall for 1998 bekrefter dette bildet. Bare halvparten av de private barnehagene mottar kommunalt tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den varslede barnehagemeldingen der de faglige sidene av barnehagepolitikken blir grundig gjennomgått og vurdert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser kap. 856 Barnehager i klar relasjon til kap. 844 Kontantstøtten og kap. 845 Barnetrygd.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å samordne disse kapitelene med kap. 845 Barnetrygd og foreta alle disse utbetalingene gjennom barnetrygden (trygdemodellen).

Disse medlemmer finner det beklagelig at Regjeringen verken i sitt budsjett for 2000 eller i forliket med Arbeiderpartiet finner det riktig å fremme tiltak for eksisterende private barnehager inntil barnehagemeldingen er behandlet og tiltak blir truffet, men heller finner det nødvendig å øke det generelle driftstilskuddet og midler til stimuleringstiltak for nye barnehager. Disse medlemmer betrakter en slik prioritering som noe merkelig i en tid da alle er kjent med at de eksisterende barnehagene sliter med sin økonomi. Spesielt vil disse medlemmer her peke på de private barnehagenes situasjon. Her vil disse medlemmer igjen vise punktet i "kontantstøtteavtalen" som omhandler likestilling mellom de private og kommunale barnehagene. De faktiske forhold er jo at summen av inntekter fra det offentlige er vesentlig lavere i de private barnehagene pr. barn pr. år enn det er i de kommunale barnehagene. Tallene fra statsbudsjettet for 2000 viser at de private barnehagene mottar i gjennomsnitt 29 000 kroner mindre offentlige overføringer pr. år for barn under 3 år, og 15 000 kroner mindre for barn over 3 år.

I henhold til nye rammer foretar disse medlemmer følgende endringer:

• – Post 60 Tilskudd tospråklige assistenter, tilskudd samiske barnehager samt driftstilskudd barn under 3 år, reduseres med 144 mill. kroner.

• – Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst, reduseres med 10 mill. kroner

• – Post 61 Stimuleringstilskuddet nye barnehageplasser, fjernes.

• – Ny Post 61 Ekstraordinære tiltak private barnehager, bevilges med 233 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det faktum at bare halvparten av de private barnehagene mottar kommunale tilskudd understreker betydningen av å få etablert finansieringsordninger innen barnehagesektoren som sikrer reell likebehandling av private og kommunale barnehager når det gjelder offentlig støtte.

I påvente av at Stortinget gjennom behandlingen av den varslede barnehagemeldingen kan få lagt på plass slike finanseringsordninger med virkning fra 2001, fremmer Høyre forslag om et ekstraordinært driftstilskudd til de private barnehagene for neste år på 227 mill. kroner.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om et nytt stimuleringstilskudd for etablering av nye barnehageplasser. Et slikt forslag er meningsløst når man ikke samtidig er villig til å forbedre driftsbetingelser som i dag fører til at eksisterende plasser legges ned. Disse medlemmer foreslår at disse midlene (45 mill. kroner) omdisponeres til det ekstraordinære driftstilskuddet som nevnt over. Disse medlemmer foreslår også å omdisponere midlene til morsmålstrenere (82 mill. kroner) til dette ekstraordinære tilskuddet. Disse medlemmer mener det må være opp til kommunene om man vil benytte ekstra morsmålstrenere, ansette fremmedspråklige i ordinære assistentstillinger eller satse på å integrere barna så raskt som mulig.

Disse medlemmer foreslår at kap. 856 post 60 merkes "kan overføres".

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå må tas et krafttak for å opprettholde tidligere vedtak fra Stortinget om full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. I tillegg ønsker dette medlem en styrking av overføringene til barnehager, slik at kommunene gis muligheter til å opprette flere barnehageplasser fremfor å legge plasser ned for å få kommunebudsjettene til å strekke til.

Dette medlem mener man må bidra til å gjøre flere barnehager mer økonomisk tilgjengelig for flere barn, ved at foreldre har råd til den oppholdsbetaling som kreves. Barnehagene skal være tilgjengelige for barn uten at foreldrene opplever oppholdsbetalingen som en sterk økonomisk byrde.

Dette medlem vil påpeke aten OECD-rapport fra 1999 viser at Norge har barnehager med høy foreldrebetaling som favoriserer barn av velstående foreldre. Rapporten viser også at kontantstøtten forverrer situasjonen. For at foreldrene skal ha reell valgfrihet må prisen for barnehageplass reduseres.

Dette medlem viser til at deti dag er det et udekket behov på mellom 10 000 og 30 000 plasser for å oppnå full barnehagedekning innen utgangen av år 2000. Regjeringen har innrømmet at målet om full barnehagedekning ikke vil bli oppnådd, med dagens bevilgningsnivå.

Dette medlem viser til opplysninger fra Norsk Lærerlag, som sier at mellom 50 og 60 barnehager kan bli nedlagt neste år, samt at en rekke kommuner har planer om å legge ned avdelinger i enkelte barnehager. Foreldrebetalingen er foreslått økt i halvparten av kommunene.

Dette medlem mener også at man med å sette inn tilstrekkelig med ressurser kan vi innføre en lovfestet rett til barnehageplass innen 3 måneder fra 1. januar 2001. I Finland har alle rett til lovfestet barnehageplass. Plass skal skaffes innen fire måneder. Hvis behov for barnehageplass oppstår fordi foreldre skal begynne i arbeid eller utdanning, og begynnertidspunkt i barnehage ikke kan forutsis eksakt skal søknad foreligge minst to uker før barnet trenger barnehageplass. En slik ordning må også være mulig i Norge.

Dette medlem vil bevilge 213 mill. kroner i statlige midler utover Regjeringas forslag for å igangsette bygging av 30 000 nye barnehageplasser innen 31. desember 2000. I tillegg vil dette medlem bevilge 1,3 mrd. kroner til reduksjon av foreldrebetalingen, som vil utgjøre 650 kroner pr. barn pr. måned, samt 50 mill. kroner i stimuleringstilskudd til kommuner som gjenoppretter nedlagte barnehageplasser.

Dette medlem vil bevilge 15 mill. kroner i stimuleringstilskudd til opprettelse av naturbarnehager, samt 5 mill. kroner til utvidelse av prøveprosjekt indre øst til å omfatte 4-års trinnet.

Dette medlem vil totalt øke kap. 856 med 1,583 mrd. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

4.15 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å bedre barn og unges sine oppvekstmiljø og for å ivareta barns og unges interesser. Komiteen vil understreke viktigheten av barne- og ungdomsorganisasjonenes selvstendig rolle. Økningen i den generelle driftsstøtten som departementet foreslår for år 2000 styrker organisasjonene i tråd med dette.

Komiteen viser også til at den nye støtteordningen for frivillige organisasjoner vil bli gjennomført i tråd med Stortingets intensjoner ved behandlingen av "Frivillighetsmeldingen". Den direkte overføringen av de nye midlene ned til organisasjonenes grunnplan vil også styrke deres selvstendige rolle i samfunnet.

Komiteen har merket seg at Europakommisjonen har lagt fram forslag om et nytt omfattende ungdomsprogram for perioden 1. januar 2000 og at Regjeringen tar sikte på at Norge deltar i det nye programmet innenfor rammen av EØS-avtalen. Komiteen viser til at spørsmålet om deltakelse blir forelagt Stortinget særskilt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at det store kuttet som ble gjennomført i 1999 i bevilgningen til utviklingsprogrammet for styrking av oppvekstmiljøet ikke ble gjenopprettet i budsjettåret slik forutsetningen var. Flertallet vil imidlertid uttrykke tilfredshet med at bevilgningen til programmet i 2000 vil være tilbake på opprinnelig nivå. Videre har flertallet merket seg at departementet har som mål å få til en bred satsing for å styrke oppvekstmiljøet i alle landets kommuner. Flertallet gir sin tilslutning til dette og ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 gi en orientering om fremdriften av dette arbeidet.

Flertallet har merket seg at tiltak overfor ungdom vil stå sentralt i Europarådets plan for stabilisering i Sørøst-Europa og at departementet vil prioritere dette arbeidet. Videre har flertallet merket seg at departementet vil videreføre det bilaterale samarbeidet med Litauen. Etter flertallets syn er det viktig å utvikle det bilaterale samarbeidet med europeiske land på hele barne- og ungdomsområdet og gir sin støtte til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringas forslag om å øke post 79 under kap. 857 med 10 mill. kroner i forhold til bevilgningene i 1999.

Disse medlemmer ser positivt på at det blir avsatt midler som kan stimulere internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet, og disse medlemmer støtter forslaget til bevilgning.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig med et godt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge. Det er viktig at kommunene tar initiativ til dialog og lar barn og unge selv få ta del i utformingen av politikken. Disse medlemmer ser positivt på at bevilgningen til "Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet" har fått en økning i forhold til budsjettet for 1999.

Disse medlemmer registrerer at støtteordningen til ungdomssatsing i distriktene har fått svært god respons og slutter seg til at støtteordningen videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forebyggende arbeid med barn og unges oppvekstvilkår i større grad må settes inn på et tidligere tidspunkt, fortrinnsvis rettet mot hjemmet og familien.

Disse medlemmer ser på mange av dagens tiltak og innsatsområder som reparasjon av en urovekkende oppblomstring av ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer mener denne utviklingen bekrefter at det siste tiårets forebyggende arbeid ikke har gitt de forventede resultater.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett omprioriterer midler fra post 74 Ungdomssatsing i distriktene og øker støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene under post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener styrkingen av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig, fordi det bidrar til å engasjere på et bredt plan. I tillegg skaper det viktige aktiviteter for barn og unge på fritiden. Barn og unge skal oppfordres til aktiv deltagelse og medvirkning, og da er det viktig å legge til rette for at dette gjøres mulig.

Dette medlem mener det er uheldig at Frivillighetsmeldingens økonomiske intensjoner i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene ikke følges opp før i forbindelse med revidert budsjett 2000.

Dette medlem mener det er viktig å styrke arbeidet med ungdomstiltak i storbyene. Det vises i denne sammenheng til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-1999).

Dette medlem vil styrke kap. 857 med 46,490 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag, fordelt med kr 16 490 000 på post 70 i stimuleringstilskudd til lokale tiltak, 25 mill. kroner på post 73 og 5 mill. kroner på post 74.

4.16 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor

Komiteen viser til at Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) har et ansvar for å styrke og samordne en del sentrale forvaltningsoppgaver på barne- og ungdomsområdet. Komiteen merker seg også at SUAK har overtatt ansvaret for utredning av søknader om billighetserstatning innenfor barne- og familieområdet fra 1. februar 1999, og at SUAK overtar behandling av alle norske adopsjonssaker fra 1. desember 1999.

Komiteen viser til at det fortsatt er et hovedmål å sikre barns interesser ved adopsjon, og ser det som positivt at departementet arbeider med fortsatt reduksjon av saksbehandlingstiden i alle ledd av adopsjonsprosessen.

4.17 Kap. 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)

Komiteen vil streka under at hovudmålet for Forbrukarrådet er å hjelpa til med å få eit samfunn som ivaretek forbrukarane sine interesser. Her er det viktig å sikra forbrukarane tilgang til nøytral rettleiing før og i klagesaker.

Komiteen meinar at Forbrukarrådet både sentralt og lokalt har lagt ned eit stort arbeid for å gjera forbrukarane kjende med dei lover og rettar som finst. Forbrukarrådet har kontor i alle fylke. Desse kontora, med si lokale forankring, er nyttige organ for forbrukarane over heile landet. Komiteen vil serleg peika på desse kontora som effektive og nyttige også for skular, organisasjonar, næringsliv og offentlege styresmakter. Forbrukarrådet har m.a. i 1998 vidareført samarbeidet med Barne- og familiedepartementet om tiltak for å styrkja forbrukarundervisninga i skulen.

Komiteen har registrert at talet på oppmodingar framleis held seg på eit høgt nivå der om lag 140 000 vende seg til Forbrukarrådet i 1998, det same som året før. Av dette var om lag 5 000 skriftlege klagesaker.

Komiteen har merka seg at Forbrukarrådet har sikra forbrukarane økonomisk høve til å få prøvd prinsipielt viktige saker for domstolane. Komiteen har også lagt merke til at Forbrukarrådet har vore aktive både nasjonalt og internasjonalt på matvaresida ved endringar av EU-direktiv om genmodifiserte organismar og utviding av EØS- avtalen på veterinærområdet.

Komiteen har merka seg at i 2000 vil det bli arbeidd vidare med å etablera nye klagenemnder for teleklager og bustadtakstar. Like eins vil ein sikra brukarane betre høve til klage og betre kontraktar ved kjøp av offentlege tenester. Her vil særleg dei kommunale klageordningane bli fylgde opp.

Komiteen meiner at forbrukarane må få auka kunnskap og kompetanse gjennom nye informasjonstiltak og utdanning. I dette er Forbrukarrådet sin viktigaste informasjonskanal til publikum Forbrukarrapporten.

Komiteen meiner i tillegg at i ei tid med stadig større vareflyt, meir pågåande reklame og auka tal på klager er det viktig at tilbodet og aktiviteten til forbrukarkontora vert oppretthalde på minst same nivå som nå.

Komiteen syner elles til St.meld. nr.40 (1998-1999) om forbrukarpolitikk som nå ligg til handsaming i Stortinget. I samband med dette vil ein koma tilbake til også andre forbrukarspørsmål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Disse medlemmer anser oppgaven for å legge til rette for at markedet fungerer best mulig bør få høyest prioritet.

Et størst mulig fritt marked er det systemet som etter disse medlemmers mening er den beste garanti for kvalitet, valgmuligheter og riktig pris.

Disse medlemmer vil allikevel presisere at ressursbruken også innen forbrukersaker er mest mulig effektiv. Disse medlemmer ønsker derfor en samordning av alle etater som jobber med forbrukersaker. Disse medlemmer viser her til kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak/internasjonalt, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, kap. 867 Forbrukertvistutvalget og kap. 868 Forbrukerombudet. En samordning/sammenslåing av alle disse arbeidsområdene bør kunne gi en samlet effektivisering og rasjonaliseringsgevinst på 8 pst. som i kroner gir en reduksjon på 8 200 mill. kroner.

4.18 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen er kjend med at Stiftelsen Miljømerking i Norge er oppretta for å administrera den fellesnordiske ordninga for frivillig positiv merking av forbruksvarer. Føremålet med merkinga er å få eit mindre miljøbelasta forbruk ved å rettleia forbrukarar og innkjøparar som ynskjer å handla meir miljøbevisst.

Komiteen har elles merka seg at 85 pst. av folket har kjennskap til Svanemerket, i fylgje ei undersøking utført av Norsk Gallup januar 1998. I aldersgruppa mellom 15 og 29 år var kjennskapen til Svanemerket heile 94 pst. Svanemerket er nå det leiande miljømerket i verda innan kopi- og trykkpapir og har stort gjennomslag innan hushaldningskjemikalier og på fleire nye område.

Komiteen er klar over at både veksten i talet på produkt med miljømerke, og undersøkingar som fortel om aukande kjennskap til miljømerket, syner at ordninga har vore vellukka. I 1999 vert det gjennomført ei evaluering for å sjå korleis ordninga påverkar og vert oppfatta av forbrukarane. Komiteen er også kjend med at det i løpet av 2000 skal gjennomførast ei tilsvarande undersøking av korleis ordninga verkar på miljøet.

Støtta til Stiftelsen Miljømerking kjem frå Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til løyving.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.19 Kap. 865 Forbrukerpolitisk forskning, forbrukersikkerhet og internasjonalt samarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at bevilgningen er økt med 4 mill. kroner som følge av Norges deltagelse i EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. Flertallet har ellers merket seg de delmål og aktivitetsmål for år 2000 som er foreslått.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.20 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning (jf. kap. 3866)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at SIFO i år 2000 vil konsentrere sin forskning om følgende hovedområder: forbrukernes situasjon, vare- og tjenestetilbudet, markedsføring og distribusjon og forbrukerpolitikk.

Flertallet er kjent med at SIFO henter store deler av sine inntekter fra eksterne prosjektoppdrag, og at den statlige bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, godtgjørelser samt driftsutgifter ved instituttet.

Flertallet slutter seg til departementets forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.21 Kap. 867 Forbrukertvistutvalget

Komiteen er kjend med at siktemålet med opprettinga av Forbrukartvistutvalet (FTU) var å sikra forbrukarane tilgang til rimeleg og rask tvisteløysing. Forbrukarrådet har også kunna dra nytte av dei avgjerdene som FTU fatta, og dermed kunna oppnå minnelege løysingar ved å syna til at saka kan handsamast i FTU.

Komiteen har merka seg at det blir arbeidd med at ordninga med fri rettshjelp i forbrukarsaker skal styrkjast. Forbrukarrådet vil arbeida for at forbrukarar som får medhald i FTU vert sikra kostnadsfri handsaming dersom saka vert anka inn for dei ordinære domstolane. Dette ser komiteen på som svært positivt.

Komiteen er klar over at sakshandsamingstida for klagesaker i FTU har vorte redusert noko, men er ennå for lang til å vera det effektive tvisteløysingsorganet det var meint å vera. Siktemålet er ein ytterlegare reduksjon av gjennomsnittleg sakshandsamingstid, i fyrste omgang til under 1 år, og i neste omgang til høgst 6 månader.

Komiteens fleirtal, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, meiner at for å oppnå dette, er det nødvendig å oppretthalda FTU sitt høge aktivitetsnivå frå dei siste åra.

Fleirtalet har elles ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

4.22 Kap. 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet (FO) behandlet 2984 saker i 1998. Hovedtyngden av sakene er behandlet etter markedsføringslovens § 2, forbudet mot villedende reklame og markedsføringslovens § 1 - generalklausulen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de mål og strategier FO har for år 2000, og vil slutte opp om disse.

Flertallet slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stortingsmelding om forbrukerpolitikken, og vil komme tilbake til behandlingen av dette politikkområdet i forbindelse med Stortingets behandling av denne meldingen.

4.23 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at Regjeringen vil gi fedre rett til fødselspenger ut fra egen opptjening og stillingsbrøk. Flertallet mener dette vil være et viktig bidrag til å styrke fedres deltakelse i barneomsorgen, og et viktig likestillingspolitisk tiltak.

Flertallet viser til at fedres rett til fødselspenger i dag er avledet av morens rett. Flertallet ser at dette er et problem i familier der mor ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning etter fødselen og ikke har opptjent rett til fødselspenger. Flertallet har merket seg at det er om lag 13 000 fedre som ikke har rett til fødselspenger i dag fordi moren mangler opptjening. Flertallet viser også til at dagens ordning medfører at familier med deltidsarbeidende mor og heltidsarbeidende far taper økonomisk på at far tar ut en del av fødselspermisjonen.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gi fedre rett til fødsels- og adopsjonspenger basert på egen stillingsbrøk når mor etter fødselen går ut i arbeid eller utdanning med virkning fra 1. juli 2000.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har som mål å innføre selvstendig opptjeningsrett for fedre slik at mor og far blir likestilt i forhold til fødselspenger. Dette flertallet konstaterer at dette ikke er Regjeringens hensikt, men tvert imot å avhjelpe situasjoner der mor etter fødselen ønsker å gå ut i arbeid eller utdanning og faren ikke kan være hjemme med fødselspenger på grunn av morens manglende opptjening (Se vedlegg). Det er positivt at det innføres egne opptjeningsrettigheter for noen grupper fedre men det er fortsatt mange som fortsatt vil stå uten egne opptjeningsrettigheter. Dette flertallet er av den oppfatning at full likestilling på dette området bare kan oppnås ved selvstendig opptjeningsrett for både mor og far.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til henvendelse fra Likestillingsombudet med betenkeligheter til forslaget om å gi fedre selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger. Det går frem av Likestillingsombudets henvendelse at det finnes betenkninger i forhold til den innlagte begrensningen om at mødrene må jobbe minst 75 pst. for å gi fedre egne rettigheter. Det påpekes at det er utbredt blant kvinner å jobbe deltid, og da også i brøker under 75 pst. Hvis ikke regelverket videreføres i en eller annen form vil en lang rekke fedre/foreldre komme dårligere ut etter det nye forslaget.