Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 8 (Forsvar) ved Stortingets vedtak 13. oktober 1999, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).
(90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
|
Stortinget og underliggende institusjoner |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 3 040
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 040 000 |
|
Justisdepartementet |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | 282 252
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 248 598 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 33 346 000 |
| 70 | Overføring til
private | 308 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
993 | | Skipsfartsberedskap | 3 400
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 600 000 |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 2 800 000 |
|
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 137 529
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 529 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 7 000 000 |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4710) | 593 682
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 421 806 000 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 164 376 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 7 500 000 |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | 182 135
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 657 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| 20 000 000 |
| 71 | Overføringer til
andre | 48 478 000 |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | 97 000 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | 1 049
142 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 049 142 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725) | 1 310
199 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 193 177 000 |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse, kan overføres | 106 846 000 |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak, kan overføres | 10 176 000 |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 4 719
977 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 719 977 000 |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 869
963 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 869 963 000 |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 737
113 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 737 113 000 |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 715 273
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 715 273 000 |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | 535 335
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 535 335 000 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 7 925
719 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap 1760 postene 45 og 47 | 343 023 000 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47 | 110 612 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 746 745 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 postene 1 og 44 | 1 186 020 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres | 356 154 000 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under
kap. 1760 post 44 | 183 165 000 |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 534 497
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 534 497 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 188 301
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 188 301 000 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 860 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 860 000 000 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 170 434
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 127 683 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 post 47 | 35 956 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | 5 875 000 |
| 72 | Overføringer til
andre | 920 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -210
687 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 210
687 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 8 | 25
817 991 000 |
| | | |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | 9 000
000 |
| 3 | Diverse inntekter | 9 000 000 |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 1710) | 47 610
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 31 962 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 13 104 000 |
| 70 | Renter låneordning
| 2 544 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 16 811
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 7 203 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 9 608 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og inntekter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 1725) | 58 248
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 841 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 34 573 000 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 20 834 000 |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 68 818
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 9 584 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 42 510 000 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| 13 566 000 |
| 17 | Refusjon lærlinger
| 2 340 000 |
| 60 | Refusjon fra fylkene | 818 000 |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 39 171
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 9 233 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 29 938 000 |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 95 430
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 28 649 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 66 781 000 |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 374
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 116 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 1 258 000 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 444 021
000 |
| 47 | Salg av eiendom | 20 801 000 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 355 135 000 |
| 49 | Salg av boliger | 68 085 000 |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 315 000 |
| 1 | Driftsinntekter | 122 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 193 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | 23 972
000 |
| 11 | Salgsinntekter | 23 972 000 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | 5 073
000 |
| 1 | Driftsinntekter | 4 566 000 |
| 11 | Salgsinntekter | 507 000 |
4799 | | Militære
bøter | 1 109
000 |
| 80 | Bøter | 1 109 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 8 | 811
952 000 |
| | Netto
rammeområde 8 | 25 006
039 000 |
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre
nærområder må i dag kunne betegnes som
positiv, og det foreligger ingen militær trussel. Det internasjonale
samfunn er inne i en tid preget av gjennomgripende endringer. Utviklingen
av sikkerhetsordninger preget av dialog, samarbeid og fellesskap
har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Imidlertid bærer
den sikkerhetspolitiske utviklingen fortsatt preg av usikkerhet,
og norsk sikkerhetspolitikk og forsvarspolitikk må derfor også ta
hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.
Toppmøtet i Washington markerte NATOs
50-årsjubileum samtidig som det la viktige politiske føringer for
alliansens framtidige virksomhet. I takt med de sikkerhetspolitiske
endringer som har funnet sted i Europa på 1990-tallet,
fortsetter NATO å tilpasse seg til de utfordringer man
kan se ved inngangen til et nytt årtusen.
Det er lite som tyder på at behovet
for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering
vil avta i årene som kommer. Væpnede konflikter
av ulikt omfang vil fortsatt prege internasjonal politikk. Bruk av
militære virkemidler vil, sammen med humanitære tiltak,
være viktig for det internasjonale samfunns evne til krisehåndtering
og konfliktløsing.
I tillegg til internasjonale utviklingstrekk
må Norge i utøvelsen av forsvars- og sikkerhetspolitikken
også ta høyde for de rammebetingelser som gjør
seg gjeldende for landet mer spesielt.
Styrende for hovedprioriteringene i budsjettet
er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets virksomhet
og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen
av St.meld. nr. 22 (1997-1998) for perioden 1999-2002.
Korrigert for lønns- og priskompensasjon
betyr budsjettforslaget en reell reduksjon på 130,5 mill.
kroner i forhold til 1999. Som følge av dette og presset
på driften er det vanskelig å nå investeringsrammen
som St.meld. nr. 23 (1998-1999) legger opp til for 2000. Budsjettforslaget
innebærer at en samlet sett for årene 1999 og
2000 ligger ca. 180 mill. kroner under det nivået som en
full oppfyllelse av langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil
innebære.
Det er avsatt 7 619 mill. kroner til investeringer.
Innpassingen av store og viktige materiellprosjekt som fregatter
og kampfly, preger Forsvarets prioriteringer for å få investeringsbudsjettet
i balanse. Det er avsatt 17 052 mill. kroner på driftsbudsjettet.
Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere
og deretter redusere dagens driftsutgifter på alle nivå.
En rekke driftsbesparende tiltak vil være nødvendige,
herunder utnyttelse av dagens adgang til redusert tjeneste/førtidsdimittering
av vernepliktige, økt utnyttelse av 6 måneders
tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster og inntil
5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.
I likhet med 1999 vil Kystvaktens oppgaver til
havs bli prioritert. For Indre kystvakt foreslår Regjeringen å videreføre
det ressursnivået Stortinget tidligere har sluttet seg
til, men en mindre reduksjon av aktiviteten blir nødvendig.
Virksomheten til Forsvarets redningshelikoptertjeneste videreføres
innenfor eksisterende organisasjon.
Personell, trening og øving vil prioriteres
uten at den nødvendige modernisering av Forsvaret blir
skadelidende. Øvings- og treningsaktiviteten i Norge vil
i 2000 holdes på omtrent samme nivå som tidligere år. Presset
på driftsbudsjettet betyr at materiell som planlegges beholdt
på sikt blir prioritert ift. drift og vedlikehold.
Regjeringen har avsatt 860 mill. kroner til
Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Regjeringen
tar sikte på å opprettholde et mindre engasjement
i Bosnia (S-FOR) i tillegg til dagens FN-operasjoner (observatører).
Forsvarets største bidrag vil være i forbindelse
med den NATO-ledende internasjonale fredsstyrken i Kosovo (KFOR).
Forsvarets bidrag til KFOR vil i en initiell fase bestå av
en forsterket mekanisert infanteribataljon på i overkant
av 1 200 personer. Det er usikkerhet knyttet til kostnadene på grunn
av oppdragets karakter og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake
til spørsmålet om eventuell ytterligere bevilgning
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2000.
For budsjettkapitler fra andre departementer
under rammeområde 8 er det ingen større endringer
i profil og innretning. Forslaget til bevilgning under kap. 481 Direktoratet
for sivilt beredskap representerer en nominell økning på ca.
10 mill. kroner.
Budsjettets struktur følger i hovedtrekk
den samme oppbygging som tidligere. Det ble foretatt endringer i kapittelstrukturen
i budsjettet for 1999 som er videreført i 2000.
St.meld. nr. 23 (1998-1999) Forsvarets investeringsprofil,
understreket at realisering av de planlagte og nødvendige
investeringer er direkte avhengig av totalrammens utvikling og driftsbudsjettets
utvikling i tillegg til forutsetningen om en midlertidig økning
av forsvarsrammen for å ta høyde for anskaffelse
av nye fregatter.
Flere forhold tilsier at departementet må foreta
en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen:
– tidligere
oppstart av MTB-anskaffelsen
– økt vektlegging av
oppgaver i tilknytning til internasjonale fredsoperasjoner, ref.
St.meld. nr. 38
– presset på Forsvarets
driftsbudsjett.
Gjennomgangen vil danne grunnlaget for en tilbakemelding
til Stortinget våren 2000.
Arbeidet med oppstart av anskaffelse av nye
fregatter og tilhørende prosjekter går etter planen.
Det tas også sikte på inngåelse av kontrakt
om nye kampfly i 2000. Anskaffelse av et nytt isforsterket kystvaktfartøy,
KV Svalbard, startes opp i 2000.
Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast
i Regjeringens politikk. Eksisterende tjenestemønster med
hhv. 12, 9 og 6 måneders førstegangstjeneste videreføres.
Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet 12 måneders
tjeneste, men behovet for soldater til Hæren og Heimevernet
vil bli forsøkt ivaretatt på en mer kosteffektiv
måte ved å fordele et større antall soldater
til 6 måneders tjeneste. Ordningen med 9 måneders
tjeneste i Kystartilleriet videreføres.
I forbindelse med Schengen-avtalen vil Forsvaret
få utvidede oppgaver knyttet til oppsynet av sjøgrensene og
grensa mot Russland. Oppsynet mellom de faste grenseovergangsstedene
langs kysten vil bli foretatt av Kystvakten. I tillegg får
Garnisonen i Sør-Varanger ansvaret for oppsynet av den
196 km lange grensa mot Russland på vegne av Schengen-landene.
Innenfor en avsatt ramme på 50 mill. kroner vil det i hovedsak
prioriteres investeringer i materiell og bygningsanlegg.
Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er
netto utgiftsramme fastsatt til kr 24 825 039 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (1999-2000).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rikke Lind, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne
Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde
og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad,
fra Høyre, Kari Lise Holmberg og fra Senterpartiet, Anne
Enger Lahnstein, har merket seg at ordinær forsvarsramme
i budsjettforslaget i proposisjonen er på 24,67 mrd. kroner og
innebærer en nominell økning på 1,2 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til det samlede budsjettforlik mellom regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet. Forliket medfører at utgiftsrammen for
Forsvaret er redusert med 181 mill. kroner i forhold til budsjettproposisjonen.
Reduksjonen fordeles slik:
Kap. 1760 post 45 Større
nyanskaffelser | 116 mill. kroner |
Kap. 1760 post 42 Nybygg,
nyanlegg | 65 mill. kroner |
Flertallet viser til at dette
samlet gir 361 mill. kroner mindre til forsvarsformål enn
det som ligger i langtidsprogrammets planforutsetninger for de to
første år av planperioden (jf. St.meld. nr. 22
(1997-1998)). I lys av langtidsprogrammets oppgavebeskrivelse og
arbeidet med å gjennomføre allerede vedtatte omstillingstiltak
i Forsvaret legger dette flertallet til grunn at
det arbeides for at de økonomiske rammer for programperioden
innfris gjennom justerte bevilgninger for budsjettårene
2001 og 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det fremlagte budsjett har
et avvik fra langtidsprogrammets forutsetning. Disse medlemmer har
merket seg at Forsvarsdepartementet mener at det negative avviket
anslås til 180 mill. kroner, mens Forsvarssjefen mener
at avviket utgjør 495 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at
Regjeringen ikke har oppfylt sitt eget mål, har tildelt
nye oppgaver uten å ta de nødvendig økonomiske hensyn
ved å tilleggsbevilge Schengenkostnader med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer slår
videre fast at det i det opprinnelige budsjett er vesentlige mangler
på driftssiden som gjør at vernepliktens lengde
blir svært redusert.
Disse medlemmer understreker
spesielt at regjeringens såkalte bevilgningsvilje kommer
til uttrykk gjennom at forsvarsbudsjettet ytterligere reduseres
etter budsjettforliket med Arbeiderpartiet, noe som betyr ytterligere
negativt kursavvik gjennom en videre reduksjon av budsjettet med
181 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under de påfølgende hovedpunkter.
Komiteen har 2 avvikende forslag
til fordeling av rammeområde 8.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre
nærområder må i dag kunne betegnes som
positiv, og det foreligger ingen militær trussel mot Norge.
Det internasjonale samfunn er inne i en tid preget av gjennomgripende
endringer. Utviklingen av sikkerhetsordninger preget av dialog,
samarbeid og fellesskap har bidratt til å styrke Norges
sikkerhet. Imidlertid bærer den sikkerhetspolitiske utviklingen
fortsatt preg av usikkerhet, og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
må derfor også ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.
Et omfattende militært angrep mot Vest-Europa
er ikke aktuelt i overskuelig fremtid, men faren for mindre angrep
som følge av konflikter i NATOs nærområde
kan ikke utelukkes. Slike situasjoner vil fortsatt møtes
med felles allierte tiltak, også for å vise solidaritet
og samhold. Således vil en måtte planlegge for norsk
militær deltakelse innenfor hele NATO-området. Tilsvarende
må det også i den nye sikkerhetspolitiske situasjon
legges til grunn at forsvaret av Norge må baseres på felles
alliert innsats.
NATOs nye strategiske konsept
NATO-alliansen fortsetter å tilpasse
seg til de utfordringer man kan se ved inngangen til et nytt årtusen. Det
nye strategiske konsept legger betydelig vekt på de endringer
som har funnet sted i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser, men
viderefører likevel hovedtrekkene i det tidligere konseptet.
De tradisjonelle kjernefunksjonene i alliansen er beholdt. Det strategiske
konseptet understreker behovet for mer fleksible og integrerte militære
strukturer som skal kunne brukes til en rekke ulike formål.
Nytt i forhold til konseptet fra 1991 er at
evnen til å gjennomføre internasjonale fredsoperasjoner
og partnersamarbeid nå også er listet som fundamentale
oppgaver for å kunne trygge sikkerhet og stabilitet i det euro-atlantiske
området.
NATOs nye kommandostruktur
I desember 1997 vedtok NATO de overordnede prinsippene
for den nye kommandostrukturen, inkludert type, antall og lokalisering
av militære hovedkvarter. Restruktureringen medfører
blant annet en reduksjon i tallet på hovedkvarter fra 65
til 20, ved at man fjerner det laveste (fjerde) nivået
i kommandokjeden. Den nye kommandostrukturen skal etter planen iverksettes
fra 1. mars 2000 og være fullt ut operativ i løpet
av våren 2003.
«Defence Capabilities Initiative"
(DCI)
Den overordnede målsetting med "Defence
Capabilities Initiative" er å styrke alliansens evne til å utføre felles
militære operasjoner gjennom omfattende modernisering.
I sum framstår initiativet som omfattende for den militære
sektor, og vil inkludere samtlige områder av forsvarsplanleggingen,
både for alliansen som helhet og for de enkelte allierte
land. Gjennom økt vekt på mobilitet, utholdenhet,
egenbeskyttelse og evne til å engasjere motpartens styrker,
er målsetningen for DCI å etablere høy-mobile
strategiske styrker utstyrt med moderne våpensystemer og
støtte- og forsyningsapparat. DCI må ses innenfor
en bredere politisk sammenheng med tanke på alliansens
framtidige rolle og utvikling, slik dette kommer til uttrykk blant annet
i det nye strategiske konseptet.
NATOs felles budsjetter
For å sikre en balansert og troverdig
utvikling av alliansesamarbeidet, har Norge ved flere anledninger
gått inn for å øke de fellesfinansierte
programmene i NATO. Ressursbehovene springer ut fra en rekke identifiserte
krav til blant annet ny kommandostruktur, NATOs utvidelse, fredsbevarende
og fredsopprettende operasjoner, luftforsvar og overvåking,
reaksjons- og forsterkningskapasiteter og Partnerskap for fred. Utgiftene
på ressursiden er i første rekke knyttet til militærbudsjettet.
Til tross for en moderat økning av militærbudsjettet
i 1999, har rammene for budsjettet ikke vært tilstrekkelig
til å dekke alle identifiserte behov. Dette har ført
til en reduksjon i allierte aktiviteter, blant annet øvelsesaktivitetene
som Norge tradisjonelt har ansett som viktige.
Situasjonen for investeringsprogrammet (NATO Security
Investment Programme) er annerledes. Midlene som nasjonene har stilt
til disposisjon for alliansen er ikke utnyttet verken i 1997 eller
i 1998. Mindreforbruket skyldes dels den betydelige endring av programmet
som har funnet sted på 90-tallet, og dels treghet med hensyn
til godkjenning og implementering av nye investeringsprosjekter.
NATO-utvidelse
Den tsjekkiske republikk, Polen og Ungarn ble
opptatt som medlemmer i NATO i mars 1999. Under toppmøtet
i Washington ble det enighet om ikke å utstede ytterligere
medlemskapsinvitasjoner i denne omgang. Dette ble imidlertid kombinert
med et forsterket budskap om åpen dør, og en understrekning
av at nye utvidelsesrunder vil finne sted på et senere
tidspunkt.
Samarbeidet NATO/Russland
Samarbeidet mellom NATO og Russland innenfor rammen
av Det permanente fellesråd (Permanent Joint Council, PIC)
ansees ved siden av Det euro-atlantiske partnerskapsrådet
(EAPC), Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
og utvidelse av NATO, å være et av de viktigste
elementene i arbeidet med å etablere stabile og brede sikkerhetsstrukturer
i Europa.
Krisen i Kosovo utsatte imidlertid helt klart
forholdet mellom NATO og Russland for betydelige påkjenninger.
Det er derfor positivt å registrere at samarbeidet nå synes å ha
kommet inn i et mer konstruktivt spor.
Samarbeid med partnerlandene
Det euroatlantiske partnerskapsrådet
(EAPC) ble etablert i 1997 og har til hensikt å utvide
og formalisere det politiske og militære samarbeidet med
partnerlandene. Partnerskap for fred (PfP), som ble opprettet i 1994,
utgjør en selvstendig del av EAPC-prosessen på det
forsvarsrelaterte og militære området.
PfP har vist seg å være et
fleksibelt instrument som kan tilpasses partnerlandenes individuelle
behov. Et prioritert element i EAPCs handlingsplan har vært
etableringen av et politisk-militært rammeverk for PfP-operasjoner
ledet av NATO. En rekke øvrige initiativer utvikles for
tiden innenfor rammen av EAPC/PfP, deriblant styrket regionalt
sikkerhetssamarbeid og opprettelse av regionale treningssentra.
Det er lite som tyder på at behovet
for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering
vil avta i årene som kommer. Bruk av militære
virkemidler vil, sammen med humanitære tiltak, være
viktig for det internasjonale samfunns evne til krisehåndtering og
konfliktløsning. For Norges del kan internasjonale militære
operasjoner deles i to hovedgrupper; artikkel 5-operasjoner, dvs.
individuelt og kollektivt forsvar innenfor NATO, og internasjonale
fredsoperasjoner der oppdrag kan være av fredsopprettende,
fredsbevarende, konfliktforebyggende eller humanitær karakter.
NATO-toppmøtet i Washington i 1999
fattet beslutningen om at EU skal gis økt ansvar for sikkerhet
og forsvar og at EU gjennom den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
skal gis evne til å fatte beslutninger om framtidig europeisk
krisehåndteringsinnsats.
I erklæringen fra EUs toppmøte
i Køln i juni 1999 poengteres klart ambisjonen om å tillegge
EU en militær rolle i forbindelse med framtidig europeisk
krisehåndtering. De fleste av de politiske og konsultasjonsmessige
aspekter som i dag tilligger Den vesteuropeiske union (VEU), der
Norge er assosiert medlem, planlegges lagt ned eller overført
til EU.
Norge har deltatt aktivt i arbeidet med å utvikle
samarbeidsordningene mellom VEU og NATO, på basis av beslutningen
om å utvikle en europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet
(ESDI) innenfor alliansen. Det tas sikte på at EU får
direkte adgang til NATOs planleggingskapasitet og militære
kapasitet, samtidig som hoveddelen av de militære aspekter
forutsettes å forbli innenfor NATO-rammen. En slik løsning
vil kunne gi europeerne, innenfor rammen av EU, en utvidet rolle på det
sikkerhetspolitiske område, samtidig som NATO forblir hovedaktøren
med hensyn til militær operativ styrke, også i
Europa.
Politisk utvikling
Den samfunnsmessige situasjonen i Russland preges fortsatt
av den svært alvorlige økonomiske og sosiale utviklingen
i landet. Mangelen på politisk kontinuitet, samt politisk
rivalisering gjør det vanskelig å utforme en langsiktig
og konsistent politikk som kan legge grunnlaget for det videre reformarbeidet.
Militære utviklingstrekk
Til tross for innenrikspolitisk turbulens framstår utviklingen
innen de væpnede styrker som konsistent i forhold til Russlands
forsvars- og sikkerhetspolitiske mål. Russland legger betydelig
vekt på de strategiske kjernefysiske våpen, noe
som viser at Russland fremdeles betrakter seg selv som en stormakt
med globale interesser. Samtidig legges det vekt på utviklingen
av en konvensjonell militærstruktur med mobile og fleksible
avdelinger med høy reaksjonsevne. Disse styrkene er primært
rettet mot håndtering av lavintensitetskonflikter som preger
Russlands sørlige grenseområder.
Som følge blant annet av reduksjonene
innenfor de konvensjonelle styrkene, har kjernefysiske våpen
fått større betydning i russisk militær
planlegging. Dette gjelder primært sjøbaserte
våpen, men også landbaserte taktiske (kortrekkende)
våpen. Nordflåtens hovedoppgave er knyttet til
utplassering og sikring av kjernefysiske våpen.
Utviklingen i Leningrad
militærdistrikt
I Leningrad militærdistrikt synes omstruktureringen å være
sluttført i denne omgang. Dette innebærer at de operative
divisjonene er reorganisert til brigader hvorav de fleste er satt
på mobiliseringstatus. Samtidig er kommandostrukturen forenklet
med et fåtall høyt prioriterte avdelinger med
tilnærmet full bemanning og status som stående
styrker.
Det forventes at reformene fortsetter i årene
som kommer, men endringene vil ikke bli så omfattende og dyptgripende
som de som er gjennomført til nå. Selv om reduksjonen
av aktive avdelinger har vært omfattende de siste årene,
er det fortsatt et stort stridspotensial i våre nærområder
på grunn av lagret materiell som kan generere styrker på sikt.
Norges målsetting er at den nordiske
dialogen på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området
skal utdypes ytterligere. For Norge er det viktig å opprettholde
dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, og
spesielt i forbindelse med den videre utviklingen av en europeisk
sikkerhets- og forsvars-identitet (ESDI).
En rekke felles forsvarspolitiske spørsmål
drøftes under de europeiske forsvarsministermøtene.
Det er imidlertid samarbeidet om internasjonale operasjoner innenfor
rammen av NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military
Peace Support) som fortsatt har størst oppmerksomhet og
som i vesentlig grad utgjør kjernen i det nordiske samarbeidet
på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.
Forholdet mellom Russland og de baltiske stater
vil være et sentralt element i den framtidige utvikling
i Østersjøregionen. En videre utbygging av relasjonene mellom
Russland og de baltiske stater vil utgjøre en viktig forutsetning
for etablering av stabile forhold på permanent basis i
dette området. Østersjø-rådet,
som i 1999-2000 har norsk formannskap, gir viktige bidrag til det
regionale samarbeidet.
Samarbeidet i NATO representerer fortsatt den
viktigste dimensjonen innenfor norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
NATOs nye strategiske konsept vil stille Norge overfor betydelige
utfordringer i årene som kommer. NATO har påtatt
seg et større spekter av oppgaver og ansvarsområder,
og dette stiller større krav til medlemslandene, samtidig
som det medfører økte utfordringer i forhold til
evnen til å ivareta tradisjonelle oppgaver som kollektivt
forsvar.
For Norge er det viktig at den nye NATO-kommandoen
i Brunssum fullt ut kan ivareta de oppgavene som i dag er lagt til
AFNORTHWEST. Det vil bli en hovedutfordring å sikre tilstrekkelig
fokus mot Norge og nordområdene i et etablert hovedkvarter
som til nå ikke har hatt norsk representasjon, og som for øvrig
vil ha et meget bredt interesseområde og geografisk ansvarsområde.
Oppfølging av OCI vil utgjøre
en sentral del av NATOs arbeid i 2000. Fra norsk side er det blitt
framholdt at hovedmålet for videreutviklingen av forsvarsstrukturene
må være å styrke evnen til å løse
alliansens oppgaver som helhet, med utgangspunkt i at det alltid vil
være nasjonale forskjeller i forsvarskonsepter og styrkestrukturer.
Fra norsk side er man tilfreds med beslutningene vedrørende
videre utvidelse av alliansen som ble tatt på toppmøtet
i Washington. Norge vil også støtte arbeidet med å kvalifisere
potensielle nye NATO-medlemmer gjennom iverksettelsen av Membership
Action Plan (MAP).
Det er fra norsk side ønskelig at NATO
fortsatt står for større militære fredsoperasjoner
i det europeiske området, og at våre nordamerikanske
allierte fortsatt deltar aktivt i hele spektret av forsvarspolitisk
virksomhet i Europa. En styrket rolle for EU på det sikkerhetspolitiske
området vil samtidig kunne medføre at den politiske
styringen og beslutningen omkring enkelte mindre fredsoperasjoner
vil bli lagt helt eller delvis til EU, samtidig som Norge vil kunne ønske å delta
aktivt militært også i slike operasjoner. Det
vil derfor være viktig for Norge å sikre deltagelse
og likeverdig innflytelse i forbindelse med framtidige operasjoner
ledet av europeiske land.
Det bilaterale samarbeidet er basert på to
rammeavtaler som ble undertegnet i 1995. Den ene avtalen gjelder
forsvarsrelatert samarbeid generelt, mens den andre avtalen gjelder
forsvarsrelatert miljøsamarbeid. Det bilaterale forsvarsrelaterte
samarbeidet mellom Norge og Russland ble midlertidig suspendert
av Russland som følge av Norges deltakelse i NATOs operasjoner
i Jugoslavia. Den undertegnede tiltaksplanen for samarbeid for 1999
ble derfor stilt i bero.
Forsvarsdepartementets arbeid med støtte
til omskolering av overtallige russiske offiserer er også videreført.
Det pågår forhandlinger med lokale samarbeidspartnere
i Norge og Murmansk. Forhandlingene med de sentrale myndigheter
er foreløpig stilt i bero på grunn av suspensjonen
av det bilaterale forsvarsrelaterte samarbeidet.
I det arktisk militære miljøsamarbeidet
(AMEC) deltar Norge, Russland og USA i 10 prosjekter som retter seg
mot forsvarlig håndtering og lagring av brukt kjernebrensel
og fast og flytende radioaktivt avfall fra atom-ubåter,
samarbeid om strålingssikkerhet og overvåking
på militære områder, opprydding av forurensede
områder samt utvikling av fartøy for innsamling av
konvensjonelt avfall fra marinefartøy. Arbeider i prosjektene
går fremover, selv om norsk deltakelse avgrenses på grunn
av uavklart overordnet juridisk grunnlag.
Regjeringen har som mål å bidra
til fortsatt balansert, konvensjonell rustningskontroll i Europa.
Tilpasning av CFE-avtalen til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser
har til hensikt å sikre at avtalen også i framtiden
bevarer sin sentrale plass i den nye sikkerhetsarkitektur.
I mars 1999 kom de 30 CFE-statene fram til enighet om
blant annet løsning på flankespørsmålet.
Russland har blant annet godtatt at flankebestemmelsene fortsatt skal
være juridisk bindende, at det ikke skal foretas destabiliserende
styrkeansamlinger i nordområdet, og at det skal gis økt
anledning til inspeksjoner i flanken. Taket for pansrede kampvogner
i såkalte aktive enheter i den russiske delen av flanken
vil imidlertid økes fra 580 til 2 140.
For Norge er det viktig at den reviderte CFE-avtalen sikrer
minst like stor grad av innsyn og informasjonsutveksling som dagens
avtale. Det er også vesentlig å beholde dagens
muligheter for mottak av allierte forsterkninger innenfor avtalens
rammer.
Det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet
vil i årene framover fortsatt ha fokus på internasjonale fredsoperasjoner.
NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support)
erstatter tidligere nordiske samarbeidsstrukturer på området
internasjonale fredsoperasjoner med et helhetlig system som skal
håndtere ulike aspekter av virksomheten samtidig. Målet
er ved behov å kunne stille en felles nordisk styrkeenhet
opp til brigadestørrelse. Det arbeides med å få etablert
et system som skal omfatte enheter fra alle forsvarsgrener, og et
foreløpig nordisk styrkeregister er opprettet.
Utviklingen i Østersjøområdet
er av stor betydning for de nordiske land, og alle de nordiske landene
er involvert i samtlige av de større multilaterale prosjektene
overfor de baltiske land. Det nordiske samarbeidet om forsvarsrelatert
støtte til Baltikum vil gis ytterligere oppmerksomhet de
nærmeste årene.
I løpet av få år
har man fra norsk side i betydelig grad intensivert den forsvarsrelaterte
støtten til de baltiske land. Hovedtyngden av den norske
støtten er hittil blitt kanalisert gjennom større
multilaterale samarbeidsprosjekter. En rekke vestlige støtteland
deltar sammen med de baltiske land i disse prosjektene. Det tas
sikte på å støtte videreføringen
av disse multilaterale prosjekter i 2000. I denne sammenheng er
det imidlertid et sterkt ønske blant støttelandene
at de baltiske stater selv i større grad tar ansvar for
videreføringen av prosjektene.
Norge har dessuten et relativt omfattende bilateralt samarbeid
med alle de tre baltiske land. Også dette samarbeidet finner
sted på bakgrunn av konkrete henvendelser og ønsker
fra de baltiske lands side.
Forsvaret er grunnpilaren i Regjeringens sikkerhetspolitikk
og skal i siste instans kunne forsvare hele landet mot militære
angrep, og utgjør et viktig avskrekkende og stabiliserende
virkemiddel. Den militære evnen er basert på at
vi får - og kan motta - alliert støtte, og at
vi har evne til militært samvirke med allierte enheter.
Utviklingen de seneste år har også økt
behovet for å kunne delta i et bredt spekter av internasjonale
operasjoner. Det er et sentralt mål at Forsvaret har evne
til så vel fredsbevarende som fredsopprettende operasjoner sammen
med våre allierte, våre nordiske naboland, partnerland
og andre samarbeidsland.
Med den nye Schengen-avtalen får Norge
fra høsten 2000 ansvaret for oppsyn av den ytre grensa
på vegne av alle Schengen-landene. Avtalen krever at grensepassering
skjer ved faste steder. I tillegg kreves det et mobilt oppsyn langs
yttergrensene. For Forsvaret vil oppgavene være knyttet
til sjøgrenseovervåking og overvåking
langs grensen mot Russland.
Følgende grunnleggende prinsipper ligger
til grunn for vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Norge
skal kun delta i operasjoner som er hjemlet i folkeretten; norske
bidrag skal være betydelig nok til å spille en
reell rolle, samtidig som de også søkes å være en
del av en bredere strategi der også økonomiske, politiske
og humanitære virkemidler kommer til anvendelse. Det er
også en fundamental forutsetning at personellsikkerheten
for norske styrker skal ivaretas så godt som overhodet
mulig. Dette tilsier en viss geografisk konsentrasjon av våre
hovedengasjementer.
St.meld. nr. 38 (1998-1999) Tilpasning av Forsvaret til
deltakelse i internasjonale operasjoner gjør rede for hvordan
Norge kan utvikle en kapasitet til å reagere raskere og
med mer relevante bidrag enn i dag i ulike typer internasjonale
militære operasjoner, samt å kunne opprettholde
et kvantitativt og kvalitativt betydelig uteengasjement over tid.
NATOs nye strategiske konsept og "Defence Capabilities"-initiativet
(DCI) fører til en endret innretning på forsvarssamarbeidet
i NATO. Utviklingen vil kunne bevege seg i en retning som i liten
grad samsvarer med praktiseringen av dagens norske forsvarskonsept
og utformingen av dagens styrkestruktur.
Økt strategisk mobilitet, større
utholdenhet, bedret evne til effektivt engasjement og egenbeskyttelse
betyr større vekt på styrker med kort reaksjonstid.
Videre betyr det evne til å understøtte styrkebidrag
som skal operere innenfor et bredt spekter av operasjonstyper potensielt
langt unna nasjonalt territorium og styrker med moderne utstyr som
er tilpasset samarbeid med andre i større multinasjonale
enheter.
I sum reiser dette betydelige utfordringer for
det norske forsvar som baserer seg på verneplikt, mobilisering,
frivillighet ved utenlandsoperasjoner og som primært er
strukturert og rettet inn mot beskyttelse av eget territorium innenfor
rammen av et totalforsvarskonsept.
Regjeringen har nedsatt et forsvarspolitisk
utvalg. Hovedfokus for utvalgets arbeid skal være en gjennomgang
av norsk forsvarspolitikk slik den praktiseres i dag, med vekt på å vurdere
Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå i lys av den sikkerhetspolitiske
utvikling, med henblikk på å fremme forslag om
hvilken hovedkurs som bør ligge til grunn for videreutviklingen
av Forsvaret.
NATO-toppmøtet i Washington la en rekke
nye føringer på NATOs forsvarsplanlegging. Det
konkrete målet er å styrke NATOs felles evne til
militær samhandling i forhold til fremtidens utfordringer,
herunder å gjøre alliansens styrker mer strategisk
mobile, effektive og utholdende med større evne til egenbeskyttelse. Disse
kravene vil bli stilt til militær innsats både
innenfor og utenfor NATOs kjerneområde. Utviklingen beveger
seg i en retning som er lite i samsvar med praktiseringen av dagens
norske forsvarskonsept og med dagens styrkestruktur.
Komiteen viser til
merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998)
(Langtidsmeldingen) når det gjelder de bredere sikkerhetspolitiske
sammenhenger.
Komiteen vil allikevel bemerke
at utviklingen av sikkerhetsordninger gjennom dialog og samarbeid
har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Komiteen legger
til grunn at den sikkerhetspolitiske utvikling fortsatt bærer
preg av usikkerhet og at norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk derfor
også må ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.
Komiteen er enig i at et omfattende
militært angrep mot Vest-Europa ikke er aktuelt i overskuelig fremtid,
men at faren for mindre angrep som en følge av konflikter
i NATOs nærområde ikke kan utelukkes.
Komiteen er enig i at dette betyr
at Norge fortsatt må planlegge for norsk militær
deltakelse innenfor hele NATO-området, samtidig som det
fortsatt må legges til grunn at forsvaret av Norge må baseres
på felles alliert innsats.
Komiteen vil likevel understreke
at Norge selv må ta et hovedansvar for forsvaret av Norge.
Komiteen legger til grunn at
troverdigheten av forsterkningsstyrkene fortsatt vil ha en sammenheng med
tilstrekkelig erfaring for allierte styrker fra øvelser og
trening i vårt klima og topografi.
Komiteen registrerer at NATO-samarbeidet
har blitt vesentlig endret de siste år, bl.a. som en følge
av NATOs aktive rolle i fredsoperasjoner utenfor alliansens kjerneområde
som Bosnia-Hercegovina og Kosovo.
Komiteen erkjenner at slike flernasjonale
operasjoner setter betydelige krav til deltakerlandenes militære
styrker, særlig innenfor områdene reaksjonsevne, mobilitet,
militært samvirke, kommando og kontroll, og logistikk,
noe som også får konsekvenser for Norge.
Komiteen har merket seg at reduksjonene
i de allierte nasjonale styrkestrukturene, særlig i Europa
krever større innslag av multinasjonale enheter innenfor alle
forsvarsgrener.
Komiteen vil understreke de økonomiske
konsekvenser det har å innrette styrkene mot nye mål
innenfor "det nye NATO" bl.a. som en funksjon av ny kommandostruktur
og DCI (Defence Capabilities Initiative).
Komiteen ser med bekymring på at
utviklingen av alliansens egne budsjetter har ført til
reduksjon av øvingsaktiviteter som Norge anser som viktige.
Komiteen har merket seg at NATOs
råd i juni 1999 har besluttet å øke rammene
for militærbudsjettet, noe som får konsekvenser
for Norges bidrag. Komiteen er enig i dette, men
registrerer at den økningen først og fremst vil
gå med til å dekke konsekvenser for "Det nye NATO".
Komiteen har merket seg at EUs
toppmøte i Køln juni 1999 erklærte ambisjoner
om å tillegge EU en militær rolle i forbindelse
med fremtidig europeisk sikkerhetshåndtering. Komiteen vil
understreke at dersom VEU nedlegges eller legges inn under EU vil
dette by på institusjonelle utfordringer særlig
når det gjelder krisehåndtering og militære
operasjoner i europeisk regi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre,
ser det derfor som viktig at våre nåværende tilknytningsformer
til VEU videreføres i nye organer slik at Norge kan delta
på bredest mulig grunnlag på linje med andre NATO-land
som ikke er med i EU.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ser det derfor som viktig at våre
nåværende muligheter for innflytelse i WEU videreføres
i nye organer slik at Norge kan delta på bredest mulig
grunnlag på linje med andre NATO-land som ikke er med i
EU.
Komiteen har merket
seg proposisjonens beskrivelse av de militære og politiske
utviklingstrekk i Russland og vil understreke den relativt økte
betydning de kjernefysiske styrkene har etter reduksjoner og omorganisering
av de konvensjonelle styrkene.
Komiteen har spesielt merket
seg utviklingen i Nordflåtens kapasitet og dens reduserte
evne til å avskjære forsyningslinjer over Atlanterhavet.
Komiteen har videre merket seg
at selv om reduksjonen av aktive russiske avdelinger har vært
omfattende de siste årene er det fortsatt et stort stridspotensial
i våre nærområder på grunn av
lagret materiell som kan generere styrker på sikt.
Komiteen har tidligere vist til
utviklingen i NATO og har merket seg at oppfølgingen av
Defence Capabilities Initiative (DCI) vil utgjøre en sentral
del av NATOs arbeid i 2000.
Komiteen har videre merket seg
at ambisjonene med DCI er høye, og at oppfølgingen
av initiativet kan få betydelige ressursmessige implikasjoner. Komiteen vil
likevel vektlegge behovet for DCI som et viktig tiltak for å bevare
og forbedre allierte styrkers evne til å samvirke i en
tid med rask teknologisk utvikling. Komiteen vil
understreke at nasjonal sikkerhet må sees i nær
sammenheng med utviklingen i Alliansen.
Komiteen har merket seg arbeidet
med å modernisere og videreføre avtalen om Conventional
Forces Europe (CFE-avtalen). Komiteen registrerer
at det fra norsk side har vært lagt vekt på å sikre
et minimum av forutsigbarhet med hensyn til utplassering av styrker
i våre nærområder, i tillegg til åpenhet
om militære disposisjoner.
Komiteen har merket seg at alle
sider ved fastsetting av "tak" for russiske styrker i Leningrad
Militærdistrikt (LMD) fortsatt ikke er avklart og ser en
avklaring som en nødvendig del av CFE-avtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har med bekymring merket seg at taket for pansrede kampvogner i
aktive enheter i den russiske del av flanken øker fra 580
til 2 140, men er tilfreds med at det er oppnådd bilateral
enighet mellom Norge og Russland om at det ikke skal utplasseres våpen
eller materiell i LEMD utover faktisk russisk styrkebeholdning pr.
1 januar 1999.
Flertallet vil videre peke på at
det fortsatt er ønskelig at det norske styrketaket for
pansrede kampvogner økes for å gi rom for at alle
kategorier avtalebegrensede pansrede kampvogner kan tas inn i Norge, selv
om de i dag disponeres i internasjonale fredsoperasjoner i operasjonsområder
utenfor Norge. Flertallet noterer med tilfredshet
at Norge har fått forhandlet seg fram til en økning
av styrketaket for underkategorien stormpanservogner. Dette er i
samsvar med Forsvarets behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har med bekymring merket seg at taket
for pansrede kampvogner i aktive enheter i den russiske del av flanken øker
fra 580 til 2 140, og mener at det gjeldende norske styrketaket
på TLE-kategori stormpanservogner ikke er tilfredsstillende
eller gir Norge tilstrekkelig handlefrihet for eventuelt å kunne ta
hjem vognmateriell etter utenlandsoperasjoner. Disse medlemmer mener
at Norge fortsatt bør ta sikte på å forhandle
seg frem til et høyere styrketak for denne kategorien materiell. Disse
medlemmer er også skuffet over de innrømmelser
som er gitt Russland i den reviderte CFE-avtalen, og er bekymret
over de muligheter den nye avtalen gir på sikt med hensyn til
ustabilitet i vår flankesone.
Komiteen understreker
betydningen av at den reviderte CFE-avtalen i minst like stor grad
som tidligere sikrer innsyn og informasjonsutveksling gjennom tillitsskapende
tiltak, samt å ivareta gjeldende avtaler med henblikk på mulighet
for mottak av allierte forsterkninger.
Komiteen har merket seg at Schengen-avtalen medfører
at Norge fra høsten 2000 får yttergrenseansvar
i relasjon til Schengen-landene. Komiteen har merket
seg at Regjeringen velger å legge en stor del av oppgavene
i forbindelse med dette ansvaret til Forsvaret og at dette antas å medføre
kostnadsøkninger på i alt 50 mill. kroner innenfor
budsjettrammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er uenig i at Forsvaret skal pålegges
nye oppgaver uten at det gis tilsvarende tillegg til budsjettrammen
og viser til merknader på relevante budsjettkapitler.
Komiteen har merket
seg at Forsvaret står foran betydelige utfordringer for å opprettholde
vår evne til deltagelse i internasjonale operasjoner. For øvrig
viser komiteen til sin egen behandling av St.meld.
nr. 38 (1998-1999) når det gjelder norsk deltaking og utvikling
for internasjonale operasjoner.
Det har vært nødvendig for
Regjeringen å begrense den reelle utgiftsveksten for å oppnå et
finanspolitisk nøytralt budsjettopplegg fra 1999 til 2000,
noe som innebærer at ulike samfunnssektorer må bidra
slik at statens samlede utgifter neste år holdes innenfor
en akseptabel totalramme. Dette innebærer at også forsvarssektoren
må tilpasse sin virksomhet i 2000 til justerte rammebetingelser.
Styrende for hovedprioriteringene i budsjettforslaget er
i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets
virksomhet og framtidige utvikling som Stortinget har sluttet seg
til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997-1998) (langtidsmeldingen).
Budsjettåret 2000 er det andre året av fire i
langtidsmeldingsperioden.
Budsjettforslaget innebærer en ordinær
forsvarsramme på 24 670 mill. kroner, som er fordelt med
17 051 mill. kroner på drift og 7 619 mill. kroner til
investeringer. Innenfor rammen er det øremerket 50 mill. kroner
til Forsvarets innsats i forbindelse med gjennomføringen
av Schengen-avtalen.
At ordinær forsvarsramme er 130 mill.
kroner lavere enn i fjor, skyldes en rammereduksjon (111 mill. kroner)
og lavere budsjetterte inntekter (20 mill. kroner). Tilleggsbevilgninger
i forbindelse med Forsvarets deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner
holdes utenfor denne beregningen. Proposisjonen gir på s.
30 tabell 3 en sammenligning av budsjettforslagets rammer mot vedtatt
budsjett for 1999.
Som følge av rammereduksjoner og det økede
presset på drift har det ikke vært mulig å nå investeringsrammen
som Forsvarets investeringsprofil legger opp til for 2000. Det er
derfor nødvendig med en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen.
Det er avsatt 860 mill. kroner til Forsvarets
deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner i 2000. Det er usikkerhet
knyttet til kostnadene på grunn av oppdragenes karakter
og videre omfang. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om ytterligere bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.
Budsjettforslaget for 2000 innebærer
at en samlet sett for årene 1999 og 2000 ligger ca. 180
mill. kroner under det nivået som en full oppfyllelse av
langtidsmeldingens ressursforutsetninger vil innebære.
I tabell 3.2 på s. 31 i proposisjonen angis nærmere
budsjettutviklingen i forhold til ressursforutsetningene i St.meld. nr.
22 (1997-1998). Tabellen viser klart den økende ubalanse
mellom drift og investering i forhold til ressursforutsetningene,
ved at det for de to første årene i inneværende
langtidsperiode er avsatt 474 mill. kroner mer til drift enn forutsatt
og ca. 654 mill. kroner mindre til investeringer enn forutsatt.
Regjeringen legger i sine hovedretningslinjer
stor vekt på at den sikkerhetspolitiske situasjon gir handlefrihet
til å foreta nødvendige endringer i Forsvarets struktur
og planer de nærmeste årene.
Regjeringen vil legge økt vekt på først å stabilisere og
deretter redusere dagens driftsnivå. Samtidig stiller investeringsprosjektenes
langsiktige karakter store krav til prioritering og gjennomføring
innenfor en realistisk investeringsramme. Planlagte aktiviteter
i 1999 er skjøvet ut i tid, noe som igjen har medført økt
press på budsjettet for 2000.
En rekke driftsbesparende tiltak vil være
nødvendig, så som utnyttelse av dagens adgang
til redusert tjeneste/førtidsdimittering av vernepliktige, økt
utnyttelse av 6 måneders tjeneste innenfor dagens etablerte tjenestemønster
og inntil 5 ukers senere innkalling av en kontingent i Hæren.
Driftssituasjonen framtvinger også prioriteringer innen
drift og vedlikehold som blant annet har konsekvenser for tilgjengeligheten
av materiell og valg av virkemidler for å løse
enkelte oppgaver.
Arbeidet med videreutvikling av Forsvarets styrkestruktur
vil bli prioritert. Det er vesentlig at den rettes inn mot et helhetlig
forsvar hvor de ulike delene av styrkestrukturen er nøye
avstemt mot hverandre og mot de ulike aktivitetene i Forsvarets
virksomhet. Styrkestrukturen må være egnet til å håndtere
hele spekteret av oppgaver i fred, krise og krig på en
kostnadseffektiv måte og den må ivareta behovet
for økt handlefrihet slik at Forsvaret kan møte
endrede forutsetninger.
Av stor betydning i denne sammenheng er NATOs nye
strategiske konsept som legger betydelig vekt på de endringer
som har funnet sted i de sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Samtidig
som de tradisjonelle kjernefunksjonene i alliansen bevares, nevnes
evnen til å gjennomføre internasjonale fredsoperasjoner
og partnersamarbeid også som fundamentale oppgaver.
Forsvarets evne til å løse
hele spekteret av oppgaver er basert på styrkestrukturen
og styrkenes operative evne. Forsvarsplanlegging og Forsvarets virksomhet krever
langsiktighet og et minimum av stabilitet. I proposisjonen utvikles
dette nærmere på sidene 33-35 for felles ledelse
og systemer, landforsvaret, sjøforsvaret og luftforsvaret.
Den operative evne er evnen til å løse
Forsvarets oppgaver og er bestemt av styrkenes reaksjonsevne og utholdenhet.
Forsvaret skal ha en reaksjonsevne som gjør det i stand
til å reagere fleksibelt og effektivt på en avpasset
måte i forhold til en oppstått situasjon. Operativ
evne vil være avhengig av flere faktorer som bl.a. øvings-
og treningsnivået, materiellkvalitet, logistikk, støtte
og ledelse.
I proposisjonen drøftes dette nærmere
på s. 36 med hensyn til suverenitetshevdelse og myndighetsut-øvelse,
inkludert Schengen-avtalen, samt redningstjeneste. Med henhold til
implikasjoner av Schengen-avtalen vises for øvrig til pkt.
2.4.1.
Forsvarets virksomhet styres i dag etter prinsippene om
mål- og resultatstyring. Med dette som bakgrunn skal Forsvaret
arbeide kontinuerlig med å utvikle et helhetlig styringssystem
som gjør det mulig å gjennomføre styring
etter disse prinsippene, Forsvarets styringskonsept og Økonomireglement
for staten i alle deler av Forsvaret. Fokus for dette arbeidet vil
være å tilpasse styrings- og informasjonssystemene,
organisasjonsstrukturen og Forsvarets regelverk til hverandre.
Departementet tar sikte på å legge
fram en stortingsproposisjon rundt årsskiftet 1999/2000
om styring og organisering av materiellforvaltningene i Forsvaret.
Dette drøftes i proposisjonen på sidene
37-39 og omhandler befal, lærlinger og vernepliktige.
Forsvarets utdanningsvirksomhet skal også i
2000 være rettet mot krigsorganisasjonens kompetansebehov.
Samtidig må fredsorganisasjonen i sterkere grad tilføres
nødvendig kompetanse både for å kunne
ivareta Forsvarets fredsoppgaver og for å kunne produsere en
troverdig krigsorganisasjon.
Prinsippet om alminnelig verneplikt ligger fast
i Regjeringens politikk. Eksisterende tjenestemønster med
henholdsvis 12, 9 og 6 måneders førstegangstjeneste
videreføres. Hovedtyngden av mannskapene får i utgangspunktet
12 måneders tjeneste, men utdanning av soldater til Hæren
og Heimevernet vil bli forsøkt ivaretatt på en
mer kosteffektiv måte ved å fordele et større
antall soldater til 6 måneders tjeneste. Ordningen med
9 måneders tjeneste i Kystartilleriet videreføres.
Det vil av praktiske årsaker for Forsvaret
også i 2000 være nødvendig å videreføre
ordningen med mulighet til å avkorte førstegangstjenesten
med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste
og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid. I tillegg
vil innkallingen av en kontingent i Hæren forskyves noe ut
i tid.
Det er Regjeringens målsetting at øvings-
og treningsaktiviteten i Norge i 2000 skal holdes på omtrent samme
nivå som tidligere år. Ettersom det ikke er planlagt
noen stor alliert øvelse i Norge har Forsvaret utvik-let
en nasjonal øvelse (Joint Winter) som vil muliggjøre
trening i større forband med deltakelse fra alle forsvarsgrener.
Allierte som er på vintertrening i Norge er invitert til å delta.
Norge vil som en konsekvens av NATOs forventede nye
kommandostruktur i mars 2000 delta aktivt i alliansens nye øvelsesprogram
med tanke på å kunne påvirke utviklingen
i framtiden, og for å tilegne oss og opprettholde det kompetansenivået
som kreves for å være et fullverdig medlem av
alliansen.
Realisering av de planlagte og nødvendige
investeringer er direkte avhengig av totalrammens utvikling og driftsbudsjettets
utvikling i tillegg til forutsetningen om en midlertidig økning
av forsvarsrammen for å ta høyde for anskaffelse
av nye fregatter. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at
departementet må foreta en fornyet gjennomgang av investeringsprofilen.
Dette arbeidet er påbegynt og vil bli sluttført
så snart Stortinget har behandlet St.meld. nr. 38 (1998-1999).
Resultatet av gjennomgangen vil danne grunnlaget for en til-bakemelding
til Stortinget våren 2000, der departe-mentet tar sikte
på å legge frem eventuelle endringer i planlagte
større anskaffelser og foreslå oppstart av nye kategori
1-prosjekter. Spesielt gjelder dette anskaffelse av MTB og helikopter
til fregattene innenfor rammen av et enhetshelikopterprogram, samt
endringer i løpende investeringsprosjekter til landforsvaret.
Det foreslås bevilget 5 747 mill. kroner
til materiell-investeringer. Dette innebærer en reell reduksjon
på 75 mill. kroner (ca. 1,4 pst.) i forhold til 1999. Det
foreslås godkjent ett nytt kategori 1-prosjekt og endret
ramme på tre løpende kategori 1-prosjekter. Med
disse endringene i porteføljen vil det være 23
kategori 1-prosjekter. Forventet utbetaling på disse prosjektene
står for ca. 60 pst. av bevilgningen til materiellinvesteringen.
Eiendom, bygg- og anleggsinvesteringer er reelt økt med
ca. 229 mill. kroner som er en økning på 14,3
pst. i forhold til 1999. Det er totalt satt av 1 872 mill. kroner til
nasjonalfinansierte og fellesfinansierte eiendoms-, bygg- og anleggsinvesteringer
i 2000.
Driftssituasjonen framtvinger prioriteringer
innen drift og vedlikehold som bl.a. har konsekvenser for tilgjengeligheten
av materiell og den operative evne. Materiell som planlegges beholdt
på sikt vil bli prioritert. Arbeidet med å samordne
materiellforvaltningene og forbedre logistikkprosessene vil bli
videreført i 2000. Det er et mål å sørge
for en effektiv fordeling av oppgaver mellom Forsvaret og sivil
sektor.
Arbeidet med utvikling av Forsvarets ledelses-
og kommandostruktur vil bli ført videre. Forsvaret vil
i 2000 gjennomføre en utredning vedrørende omorganisering
av landforsvarets regionale og territorielle organisasjon. Av de
forhold som vil vurderes er behovet for forskjellige kommandonivåer,
antall/lokalisering av enheter på de forskjellige
nivåer samt forholdet til de øvrige forsvarsgrenene
og totalforsvaret.
Departementets overordnede mål for
personalpolitikken er å ha et høyt motivert personalkorps
med tilstrekkelig kompetanse for å løse Forsvarets
oppgaver. Lønnspolitikken inngår som en sentral
del i Forsvarets personellpolitikk og skal være et redskap
som understøtter arbeidet med Forsvarets oppgaveløsning
for å nå overordnede mål.
Etter departementets syn må lønns-
og arbeidsvilkårene under tjenestegjøring i utlandet
og i Norge vurderes helhetlig med sikte på å bedre
rekrutteringsgrunnlaget til internasjonale operasjoner.
Forsvarets militære organisasjon arbeider
videre med å nå målsettingen om 7 pst.
kvinnelig befal og vervede i alle forsvarsgrenene innen 2005. For å øke
kvinneandelen skal det etableres konkrete målsettinger
for antall kvinnelige elever på Forsvarets skoler.
Forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret skal
bidra til en kostnadseffektiv og rasjonell utvikling innen alle felter
ved å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for virksomheten.
På relevante områder skal det søkes et tettere
samarbeid mellom sivile og militære FoU-miljøer.
Internasjonalt FoU-samarbeid skal etterstrebes på områder
der dette er faglig og økonomisk hensiktsmessig, og i samsvar
med sikkerhetspolitiske hensyn.
Forsvarets egne FoU-organer vil konsentrere
sin virksomhet på områder der Forsvarets behov
ikke kan dekkes på en hensiktsmessig måte av andre.
Forsvaret er en av de aller største
brukerne av informasjonsteknologi (IT) i landet. Målet
for innføring og bruk av IT i Forsvaret står fast.
Ved utskifting og innføring av IT-system skal det legges
vekt på å bedre grunnlaget for styring, økt
produktivitet og kvalitet på produkter og tjenester. Det
er tatt en strategisk beslutning om at Forsvaret skal velge fellesløsninger
ved innføring og utskifting av informasjonssystemer.
Forsvaret skal bygge opp kompetanse for å forstå og håndtere
sårbarhetsrisiko knyttet til informasjonssystemer. Det
skal prioriteres å utarbeide metoder for analyser av risiko,
sårbarhet og trussel forårsaket av svikt i informasjonssystemer.
Forsvaret venter en svak økning i den
samlede ressursbruken til miljøformål. For 2000
er det beregnet at om lag 570 mill. kroner vil bli brukt til miljøtiltak. Dette
tilsvarer en økning på 6 pst. i forhold til 1999.
En hovedutfordring de nærmeste årene
vil være å tilrettelegge for en mer helhetlig
og systematisk oppfølging av sektorens miljøarbeid.
Over en periode på fem år skal militære
avdelinger foreta en gjennomgang av egen virksomhet for å avdekke
hvilke aktiviteter som kan gi uheldige konsekvenser for miljøet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til budsjettproposisjonens avsnitt 3.12 og til sine merknader
i Innst. S. nr. 245 (1997-1998) om økt kvinneandel i Forsvaret
og understreker betydningen av at dette arbeidet nå videreføres i
alle våpengrener. Flertallet vil si seg
fornøyd med at det nylig er utnevnt en kvinnelig oberst.
Det er et skritt på vei mot en høyere kvinneandel
på ledelsesnivå i Forsvaret. Flertalletminner også om betydningen av
effektiv oppfølging av handlingsplanen for økt rekruttering
av personer med innvandrerbakgrunn både til sivile og militære
stillinger i departementet og underliggende etater, herunder i Forsvaret,
jf. flertallsmerknadene om dette i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til tidligere merknader i Innst.
S. nr. 245 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) og
legger til grunn at det ikke er ønskelig med kvoteringer,
enten det dreier seg om kjønnskvotering eller personer
med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer peker på at
det må være den enkeltes kvalifikasjoner som skal
legges til grunn og intet annet.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettproposisjonens avsnitt
3.7.3 og til svar fra departementetom
avkortet førstegangstjeneste. Prinsippet om alminnelig
verneplikt ligger fast. Budsjettforslaget innebærer ikke
noen endring når det gjelder anledningen til førtidsdimisjon og
avkortet tjeneste som Stortinget sluttet seg til i budsjettet for
1999. Forslaget betyr at alle vernepliktige som tilfredsstiller
kravene innkalles i 2000 og at det ikke er nødvendig å styrke
kapitlets post 01 for å sikre dette. Flertallet er
også innforstått med at innkallingstidspunktet
for kontingent 8/2000 i hæren ikke endrer lengden
på førstegangstjenesten til mannskapene, men betyr
en forskyvning av deres tjenestetid. Flertallet viser
til at departementet forutsetter at tjenestetidsreduksjonen ikke
vil få konsekvenser for beredskap og utdanning. Flertallet vil
likevel vise til at en avklaring av verneplikten og tjenestetidens lengde
tvinger seg fram som et sentralt element i en bredere forsvarspolitisk
debatt, slik at tiltakene fra år til år blir mer
forutsigbare.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at det fremlagte
budsjettet har en så dårlig driftsmessig dekning
at dette fører til at førstegangstjenesten brukes
som salderingspost.
Disse medlemmer legger til grunn
at tjenestemønsteret er fastsatt som følger:
Forsvarsgren | Varighet | Merknad |
HÆREN | | |
- ordinær tjeneste
| 12 mnd. | |
- for Heimevernet | 6 mnd. | |
SJØFORSVARET | | |
- Kystartilleriet | 9 mnd. | |
- for øvrige | 12 mnd. | |
LUFTFORSVARET | 12 mnd. | for alle kategorier |
Disse medlemmer viser til at
det med Stortingets samtykke har blitt praktisert en ordning med anledning
til inntil 6 ukers førtidsdimittering for mannskaper med
12 måneders tjenestetid som har fått arbeid eller
opptaksplass for videregående opplæring.
Videre viser disse medlemmer til
at Forsvarsdepartementet også for kommende år
foreslår at det "av praktiske årsaker" vil være
nødvendig å avkorte førstegangstjenesten
med inntil 4 uker for mannskaper med 12 måneders tjeneste
og inntil 2 uker for mannskaper med kortere tjenestetid.
Disse medlemmer har videre merket
seg at departementet foreslår å fordele et større
antall soldater til 6 måneders utdanning til Heimevernet
og beskriver dette som "en mer kosteffektiv måte" å utdanne
på. Videre fremkommer det at innkallingen av en kontingent
i Hæren forskyves noe ut i tid.
Videre fremgår det at det vil bli fordelt
2 400 soldater færre til verneplikt i forhold til 1999,
og at denne reduksjon i hovedtrekkene vil berøre Hæren.
Disse medlemmer har derfor i
sitt budsjettforslag foreslått økninger som sikrer
at verneplikten gjennomføres i tråd med gjeldende
tjenestemønster. Disse medlemmer viser til
sine merknader under de enkelte budsjettkapitler.
På sidene 50-67 i proposisjonen gis en rapport over gjennomføringen av forsvarsbudsjettet for 1998. Ved Stortingets sluttsaldering (Blå bok) var budsjettets utgiftsramme på 23 852 mrd. kroner. Endringer gjennom budsjettåret gjorde at budsjettet økte til 25 317 mrd. kroner ved årets slutt. Dette innebar en bevilgningsøkning på 1 465 mrd. kroner som i hovedsak skyldes bevilgning 2. halvår til internasjonale operasjoner, lønnsregulering og merinntekter.
Det er en forutsetning at Forsvarets våpen
som oppbevares privat er forsvarlig sikret mot misbruk og tyveri.
For å sikre tjenestevåpen som oppbevares privat mot
tap og misbruk er det over en toårs periode delt ut kammerlåser
til om lag 5 000 personer. Dette har vist seg å fungere
godt. Det er bl.a. kommet til rette våpen hvor det kan
konstateres at låsen har stått imot forsøk på fjerning.
Prosjektet vil bli videreført.
I samarbeid med politiet er det igangsatt et
arbeid for å finne bedre systemer og utveksle informasjon
når personell som oppbevarer Forsvarets våpen
privat begår lovbrudd eller andre handlinger som kan ha betydning
for vurdering av om vedkommende er skikket til å ha Forsvarets
våpen i bevaring. Det er igangsatt et arbeid på dette
området med Oslo og Follo politidistrikt som vil bli videreført.
Lovgrunnlaget for muligheter til å kunne frita personell
fra taushetsplikt blir vurdert slik at Forsvaret så tidlig
som mulig kan informeres om personer som ikke er skikket til å oppbevare
våpen og ammunisjon.
Forhandlingene mellom Forsvarsdepartementet
og Samferdselsdepartementet om en ny rammeavtale for fordeling av
tjenester og utgifter på statens flyplasser er nå sluttført
og enighet er oppnådd mellom partene. Avtaleverket er bygd
opp med en sentral rammeavtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Når øvrige samarbeidsavtaler og lokale avtaler
er utarbeidet, skal det gjennomføres en forstudie av den
samlede fordeling av forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnadene.
Likeledes skal det etter at avtaleverket er praktisert i tre år,
foretas en evaluering og konsekvensanalyse.
Forsvaret har gitt arbeidet med år
2000-problematikken høy prioritet. Arbeidet har i hovedsak
vært gjennomført i henhold til Regjeringens handlingsplan
for år 2000-problematikken. Selv om arbeidet pågår
uavbrutt, kan man aldri være sikker på at eventuelle
driftsproblemer ikke vil inntreffe ved overgangen til år 2000.
Dette gjelder også selv om Forsvarets egne systemer takler
overgangen. Det vil bli innført en utvidet beredskap for
eventuelle problemer rundt nyttårshelgen.
Lærdommene fra operasjon "Allied Force"
blir nå systematisk gjennomgått i NATO, og det
kan allerede nå trekkes en del foreløpige konklusjoner.
En grunnleggende lærdom fra Kosovo-operasjonen er at den demonstrerte
den vitale betydning av alliert samhold og vilje til å sette
makt bak sine ord. Samtidig er terskelen for at alliansen griper
inn i konflikter utenfor eget kjerneområde på ingen
måte senket. Kosovo-operasjonen illustrerte samtidig behovet
for å inkludere Russland, og også de øvrige
partnerland i størst mulig grad.
En annen grunnleggende lærdom er betydningen
av at NATO i tillegg til å framstå som et militært
maskineri, også fungerer effektivt som politisk og diplomatisk
aktør. Selv om hver operasjon er individuell, avdekket
Kosovo-krisen et generelt behov for å koordinere kriseshåndteringsmekanismene
noe bedre, både mellom militære og sivile myndigheter
i NATO, mellom NATO og hovedstedene, og mellom NATO og andre internasjonale
organisasjoner.
Aksjonen bekreftet det økende teknologiske
gapet som eksisterer mellom USA og de europeiske allierte i gjennomføringen
av militære fellesoperasjoner og understreker derfor at
de europeiske NATO-landene aktivt må følge opp
de nye initiativer for å kunne møte de framtidige
krav til militær interoperabilitet og samarbeid mellom
USA og Europa.
I arbeidet med å revidere kommandostrukturen
i NATO er det i Europakommandoen planlagt med 9 statiske CAOC, inkludert
en i Norge (ved Reitan, Bodø). Det vil bli foretatt visse
endringer i organiseringen av disse luftoperasjonssentrene, bl.a.
gjennom å sikre tilstrekkelig flernasjonalitet. NATO har
besluttet at kjernestabene ved luftoperasjonssentrene i framtiden
maksimalt vil ha 50 pst. personell fra egen nasjon. Når
det gjelder bemanning for Interun CAOC på Reitan er utgangspunktet
at kjernestaben skal være på minimum 66 personer.
Prinsippet om maksimum 50 pst. fra egen nasjon tilsier dermed at
det vil bli et 30-talls allierte offiserer ved ICAOC på Reitan.
Den nødvendige ombygging og oppdatering
av hovedkvarteret ved Reitan har en kostnadsramme på 70
mill. kroner. Dette er pre-finansiert av Forsvarsdepartementet,
under forutsetning av at NATO skal dekke de kostnadene som er direkte
relatert til ICAOC-utbyggingen. Fordeling av driftsutgifter er ennå ikke
avklart.
ICAOC, som vil ha norsk sjef, vil være
samlokalisert med det norske hovedkvarteret og den norske bemanningen
der vil kunne utføre oppgaver både nasjonalt og for
NATO.
Komiteen er tilfreds med utviklingen
av ICAOC Reitan slik den beskrives i proposisjonen.
Komiteen har merket seg at kostnadsrammen
for oppdateringen og ombyggingen på Reitan er prefinansiert
med 70 mill. kroner. Komiteen legger derfor til grunn
at NATOs innbetaling for sin del tilbakeføres til forsvarsbudsjettet
når betaling finner sted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til finansinnstillingen og sitt samlede, omforente budsjettopplegg.
Flertallet viser til gjeldende
langtidsprogram (St.meld. nr. 22 (1997-1998)) og komiteens merknader til
dette (Innst. S. nr. 245 (1997-1998)). Forsvarets virksomhet og
utvikling er avhengig av mest mulig forutsigbare og stabile rammebetingelser.
Dagens nivå på driftsutgiftene må stabiliseres
og deretter reduseres for å få plass til de årlige
investeringene. Allerede i forbindelse med gjeldende langtidsprogram
ble det gjort klart at Forvaret står overfor sterkt tiltakende
utfordringer i de nærmeste år når det
gjelder å finne den riktige balanse mellom oppgaver, struktur
og ressurser. Flertallet viser til arbeidet med Forsvarsstudie
2000 og Regjeringens forberedelser til nytt langtidsprogram for årene
2003-2006.
Flertallet viser videre til at
det omforente budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
reduserer Forsvarets budsjettramme med 181 mill. kroner i forhold
til budsjettproposisjonen. Reduksjonen fordeles slik:
Kap. 1760 post 45 Større
nyanskaffelser | 116 mill. kroner |
Kap. 1760 post 42 Nybygg,
nyanlegg | 65 mill. kroner |
Flertallet legger til grunn at
det arbeides for at de økonomiske rammer for programperioden
innfris gjennom justerte bevilgninger for budsjettårene
2001 og 2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 245 (1997-1998), jf. St.meld.
nr. 22 (1997-1998). Disse medlemmer slår
fast at Regjeringen gjennom de fremlagte årlige budsjetter
ikke har fulgt sine egne prioriteringer. Det vises videre til at
det gjennom budsjettsamarbeidet med Høyre og Fremskrittspartiet
gjennom subsidiær stemmegivning ble mulig å rette
opp noen av de skjevheter som Regjeringens budsjettfremlegg hadde
forårsaket.
Disse medlemmer slår
fast at det fremlagte budsjett for 2000 på ny river grunnlaget
vekk for å gjennomføre en forsvarlig førstegangstjeneste,
noe som vil gjøre store deler av kullet uskikket til å gå inn
i mobiliseringsoppsetningene og samtidig vil en få utdannet soldater
som ikke har et godt nok grunnlag til rekruttering for å gå inn
som frivillige i styrker til internasjonale operasjoner. Med det
foreslåtte opplegg betyr det at verneplikten for de fleste
vil bli på 9 måneder og en økende andel
med 6 måneder.
Samtidig svarer departementet på spørsmål
fra komiteen at det vil mangle ca. 84 mill. kroner for at Heimevernet
skal øve full årlig tjeneste.
Når det gjelder materiell slår disse
medlemmer fast at det er betydelige mangler ved lagerbeholdninger bl.a.
som en følge av at materiell som er tatt ut til internasjonale
operasjoner eller er forbrukt hjemme, ikke har blitt erstattet.
Dette har en økende negativ effekt for vår stridsevne
og svekker samtidig vår beredskap. Det synes godtgjort
at dagens budsjetter ikke rekker til å bygge opp lagerbeholdningene
når det gjelder materiell og reservedeler. Disse
medlemmer finner en slik utvikling uansvarlig.
Disse medlemmer vil nok en gang
peke på nødvendigheten av samsvar mellom mål
og midler.
Videre peker disse medlemmer på det
forhold at de fleste materiellanskaffelser til Forsvaret skjer over lang
tid og dette gjør det nødvendig med forutsigbarhet når
det gjelder de økonomiske rammebetingelser.
Fremskrittspartiet legger til grunn for sitt
forslag en netto påplussing på forsvarsbudsjettet
med 605 mill. kroner. Samtidig foreslås det kutt på ca.
50 mill. kroner som omfordeles innenfor budsjettrammen.
Disse medlemmer peker videre
på at når nye oppgaver tilføres Forsvaret
bør rammen heves tilsvarende. I det fremlagte budsjett
fra Regjeringen fremgår det at nye oppgaver i forbindelse
med Schengen-avtalen vil få en utgiftsside for 2000 med
50 mill. kroner. Disse midler inngår i Fremskrittspartiets
påplussing til rammen.
Fordeling av Fremskrittspartiets primære
budsjettforslag blir derfor som følger:
Midler til å dekke
avvik fra Langtidsmelding | 185 mill. kroner |
Schengen - nye oppgaver
| 50 mill. kroner |
Budsjettvekst
i hht. forutsetninger | 370 mill.
kroner |
I alt | 605 mill. kroner |
Midlene fordeles som følger på kapitler
og poster:
Kap. 1731 Hæren
post 01 økes med | 150,875 mill. kroner |
Kap. 1732 Sjøforsvaret
post 01 økes med | 70 mill. kroner |
Kap.1733 Luftforsvaret
post 01økes med | 65 mill. kroner |
Kap. 1734 HV post 01 økes
med | 84 mill. kroner |
Kap. 1760
Materiell post 45 og 47 økes med | 285 mill.
kroner |
I alt | 654,875 mill. kroner |
Følgende reduksjoner foreslås:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 01 | reduseres med | 6 000 000 |
| 73 | reduseres med | 3 000 000 |
1710 | | Fellesinstitusjoner Forsvarsdepartementet | |
| 01 | reduseres med | 26 000 000 |
| 51 | reduseres med | 4 000 000 |
1719 | | Disposisjonspost | |
| 43 | reduseres med | 10 000 000 |
1795 | | Tilskudd til Troms fylkeskommune
reduseres med | 875 000 |
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Innst. S. nr. 245 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 22 (1997-1998). Der
gikk Høyre inn for de foreslåtte mål,
men pekte på at det vil kreve en årlig realvekst
i budsjettene på 1H pst. for å nå dem,
samtidig som utenlandsoperasjoner blir finansiert som tillegg.
Dette medlem peker på at
utviklingen så langt viser at en slik vekst er helt nødvendig
dersom det skal være noen som helst mulighet til å nå de
vedtatte mål.
Som alltid går Høyre i sitt
budsjettforslag inn for en konsekvent gjennomføring av
Langtidsmeldingens mål. Dette medlem peker
på nødvendigheten av samsvar mellom mål
og midler dersom Forsvaret skal være i stand til å nå vedtatte
mål og utføre pålagte oppgaver på en
kostnadseffektiv måte. Høyre la derfor disse forutsetninger
til grunn i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Dette innebar en brutto
påplussing på forslaget til forsvarsbudsjettet
med 600 mill. kroner som fremkommer således:
Tillegg for å nå Langtidsmeldingens
forutsetninger | 180 mill. kroner |
Nye oppgaver som følge
av Schengen | 50 mill. kroner |
1H pst. vekst
| 370 mill.
kroner |
I alt | 600 mill. kroner |
Dette fordeles slik på de respektive
kapitler:
Kap. 1731 Hæren
post 01 | 116 mill. kroner |
Kap. 1732 Sjø post
01 | 50 mill. kroner |
Kap. 1733 Luft post 01
| 50 mill. kroner |
Kap.1734 NU post 01 | 84 mill. kroner |
Kap. 1760
Materiell post 45 | 300 mill.
kroner |
I alt | 600 mill. kroner |
Samtidig ble det foreslått følgende
kutt:
Kap. 1710 Fellesinstitusjoner
Forsvarsdepartementet post 01 | 10 mill. kroner |
Kap. 1719 Fellesutgifter
Forsvarsdepartementet post 01 | 10 mill. kroner |
Kap. 1720 Felles ledelse
og kommandoapparat post 01 | 10 mill. kroner |
Kap. 1725
Fellesinstitusjoner Forsvarskommando post 01 | 30 mill. kroner |
I alt | 60 mill. kroner |
Høyres netto påplussing
blir derved | 600 mill. kroner |
| - 60 mill.
kroner |
Netto påplussing
| 540 mill. kroner |
Ved Stortingets vedtak 26. november 1999 er
netto utgiftsramme fastsatt til 24,825 039 mrd. kroner.
Komiteen har 2 avvikende forslag
til fordeling av rammeområde 8. Dette fremgår
av tabell 1 under hovedprioriteringer.
Tabell 1 angir komiteens standpunkter
under kapitler som inngår i rammeområde 8.
Tabell 1: Forslag til fordeling
av rammeområde 8 fra Regjeringen og fra komiteen. Alle
tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | Ap, KrF
og Sp | FrP og
H |
Utgifter rammeområde
8 (i hele tusen kroner) |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | 3 040 | 3 040 | 3 040 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 040 | 3 040 | 3 040 |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | 282 252 | 282 252 | 282 252 |
| 1 | Driftsutgifter | 248 598 | 248 598 | 248 598 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 33 346 | 33 346 | 33 346 |
| 70 | Overføring til
private | 308 | 308 | 308 |
993 | | Skipsfartsberedskap | 3 400 | 3 400 | 3 400 |
| 1 | Driftsutgifter | 600 | 600 | 600 |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | 2 800 | 2 800 | 2 800 |
1700 | | Forsvarsdepartementet | 137 529 | 137 529 | 137 529 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 529 | 130 529 | 130 529 |
| 73 | Forskning og utvikling | 7 000 | 7 000 | 7 000 |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | 593 682 | 593 682 | 583 682 |
| 1 | Driftsutgifter | 421 806 | 421 806 | 411 806 |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | 164 376 | 164 376 | 164 376 |
| 70 | Renter låneordning | 7 500 | 7 500 | 7 500 |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719) | 182 135 | 182 135 | 172 135 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 657 | 16 657 | 16 657 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet | 20 000 | 20 000 | 10 000 |
| 71 | Overføringer til
andre | 48 478 | 48 478 | 48 478 |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett | 97 000 | 97 000 | 97 000 |
1720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | 1 049
142 | 1 049
142 | 939 142 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 049 142 | 1 049 142 | 939 142 |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under
Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | 1 310
199 | 1 310
199 | 1 190
199 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 193 177 | 1 193 177 | 1 073 177 |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse | 106 846 | 106 846 | 106 846 |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak | 10 176 | 10 176 | 10 176 |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | 4 719
977 | 4 719
977 | 4 813
277 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 719 977 | 4 719 977 | 4 813 277 |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | 2 869
963 | 2 869
963 | 2 885
963 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 869 963 | 2 869 963 | 2 885 963 |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | 3 737
113 | 3 737
113 | 3 755
113 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 737 113 | 3 737 113 | 3 755 113 |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | 715 273 | 715 273 | 737 973 |
| 1 | Driftsutgifter | 715 273 | 715 273 | 737 973 |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | 535 335 | 535 335 | 535 335 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 535 335 | 535 335 | 535 335 |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og
nyanlegg (jf. kap. 4760) | 7 925
719 | 7 744
719 | 7 844
719 |
| 1 | Driftsutgifter | 343 023 | 343 023 | 343 023 |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 110 612 | 110 612 | 110 612 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 746 745 | 5 630 745 | 5 689 745 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 186 020 | 1 121 020 | 1 162 020 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider,
fellesfinansiert andel | 356 154 | 356 154 | 356 154 |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider,
Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet | 183 165 | 183 165 | 183 165 |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | 534 497 | 534 497 | 534 497 |
| 1 | Driftsutgifter | 534 497 | 534 497 | 534 497 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 188 301 | 188 301 | 188 301 |
| 1 | Driftsutgifter | 188 301 | 188 301 | 188 301 |
1792 | | Norske
styrker i utlandet (jf. kap. 4792) | 860 000 | 860 000 | 860 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 860 000 | 860 000 | 860 000 |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål
(jf. kap. 4795) | 170 434 | 170 434 | 170 434 |
| 1 | Driftsutgifter | 127 683 | 127 683 | 127 683 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 35 956 | 35 956 | 35 956 |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 5 875 | 5 875 | 5 875 |
| 72 | Overføringer til
andre | 920 | 920 | 920 |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | | 0 | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -210 687 | -210 687 | -210 687 |
| | 2 Driftsutgifter | 210 687 | 210 687 | 210 687 |
| | Sum
utgifter rammeområde 8 | 25
817 991 | 25
636 991 | 25
636 991 |
| | | | | |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
| | | | | |
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | 9 000 | 9 000 | 9 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 9 000 | 9 000 | 9 000 |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | 47 610 | 47 610 | 47 610 |
| 1 | Driftsinntekter | 31 962 | 31 962 | 31 962 |
| 11 | Salgsinntekter | 13 104 | 13 104 | 13 104 |
| 70 | Renter låneordning | 2 544 | 2 544 | 2 544 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | 16 811 | 16 811 | 16 811 |
| 1 | Driftsinntekter | 7 203 | 7 203 | 7 203 |
| 11 | Salgsinntekter | 9 608 | 9 608 | 9 608 |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under
Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 58 248 | 58 248 | 58 248 |
| 1 | Driftsinntekter | 2 841 | 2 841 | 2 841 |
| 11 | Salgsinntekter | 34 573 | 34 573 | 34 573 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 20 834 | 20 834 | 20 834 |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | 68 818 | 68 818 | 68 818 |
| 1 | Driftsinntekter | 9 584 | 9 584 | 9 584 |
| 11 | Salgsinntekter | 42 510 | 42 510 | 42 510 |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak | 13 566 | 13 566 | 13 566 |
| 17 | Refusjon lærlinger | 2 340 | 2 340 | 2 340 |
| 60 | Refusjon fra fylkene | 818 | 818 | 818 |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | 39 171 | 39 171 | 39 171 |
| 1 | Driftsinntekter | 9 233 | 9 233 | 9 233 |
| 11 | Salgsinntekter | 29 938 | 29 938 | 29 938 |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | 95 430 | 95 430 | 95 430 |
| 1 | Driftsinntekter | 28 649 | 28 649 | 28 649 |
| 11 | Salgsinntekter | 66 781 | 66 781 | 66 781 |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 2 374 | 2 374 | 2 374 |
| 1 | Driftsinntekter | 1 116 | 1 116 | 1 116 |
| 11 | Salgsinntekter | 1 258 | 1 258 | 1 258 |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og
nyanlegg (jf. kap. 1760) | 444 021 | 444 021 | 444 021 |
| 47 | Salg av eiendom | 20 801 | 20 801 | 20 801 |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggsinntekter | 355 135 | 355 135 | 355 135 |
| 49 | Salg av boliger | 68 085 | 68 085 | 68 085 |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | 315 | 315 | 315 |
| 1 | Driftsinntekter | 122 | 122 | 122 |
| 11 | Salgsinntekter | 193 | 193 | 193 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | 23 972 | 23 972 | 23 972 |
| 11 | Salgsinntekter | 23 972 | 23 972 | 23 972 |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål
(jf. kap. 1795) | 5 073 | 5 073 | 5 073 |
| 1 | Driftsinntekter | 4 566 | 4 566 | 4 566 |
| 11 | Salgsinntekter | 507 | 507 | 507 |
4799 | | Militære
bøter | 1 109 | 1 109 | 1 109 |
| 80 | Bøter | 1 109 | 1 109 | 1 109 |
| | Sum
inntekter rammeområde 8 | 811
952 | 811
952 | 811
952 |
| | Sum
netto rammeområde 8 | 25
006 039 | 24
825 039 | 24
825 039 |
| | Sum rammeområde
8 - rammevedtak | 181 000 | 0 | 0 |
Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999 | 2 680 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 3 040 000 |
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 162 (1998-1999) , jf. Dokument nr. 5 (1998-1999) Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar- 31. desember
1998, der komiteen uttalte behov for en best mulig oversikt og styring
av midlene til velferdsformål. Det vises forøvrig
til merknader under kap. 1725.
Kap. 481-3481 Direktoratet
for sivilt beredskap
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 272 034 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 282 252 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 5 043 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 9 000 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap
m.m.
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 3 400 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 3 400 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 130 688 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 137 529 000 |
Komiteen har merket seg en økning
i forhold til vedtatt budsjett for 1999 (Blå bok). Økningen
skyldes i hovedsak oppnevningen av et utvalg som skal gi generelle
og prinsipielle råd forut for utarbeidelse av kommende
langtidsmelding for Forsvaret.
Komiteen har videre merket seg
opprettelse av en ny stilling ved Norges faste NATO-delegasjon i
Brüssel (NORDEL).
Komiteen har for øvrig
merket seg departementets anstrengelser for å beholde og
rekruttere spesielt godt kvalifisert arbeidskraft.
Komiteen har også merket
seg departementets deltagelse i Regjeringens prosjekt Et enklere
Norge.
Kap. 1710-4710 Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 596 664 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 593 682 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 48 500 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 47 610 000 |
Komiteen har merket seg at den
store økningen i post 01 skyldes at midlene til drift av
Forsvarets Bygningstjeneste er flyttet fra post 52 til post 01.
Forsvarets tele- og datatjeneste
(FTD)
Komiteen har merket seg at FTDs
nye organisasjonsstruktur skal være fastsatt og gjennomført
ved inngangen til 2000, samt at en i løpet av året
vil flytte FTDs sentralstab og datamaskinsentral til Kolsås. Komiteen imøteser
en tilbakerapportering i egnet form om de totale kostnader knyttet
til overtagelsen av Kolsås leir.
Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI)
Komiteen har merket seg at FFI øker
sine sivile oppdrag og at sivile oppdrag nå ligger på ca.
13 pst. av den samlede virksomhet. Videre har komiteen merket
seg behovene for ekstraordinære investeringstilskudd i
forbindelse med etablering av et laboratorium for evaluering og
testing av optiske og infrarøde missilsøkere og
en mindre arbeidsbåt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til nødvendigheten av en streng
prioritering av Forsvarets "spisse ende" og foreslår en
reduksjon på 10 mill. kroner på dette kapitlet.
Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner
og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 164 843 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 182 135 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til proposisjonens omtale av samarbeidstiltakene for omskolering
av russiske offiserer og av støtte til personellpolitiske
tiltak i de baltiske land og er tilfreds med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999).
Her fremmet disse medlemmer et forslag om ikke å bifalle
at russiske offiserer blir omskolert for midler fra det norske forsvarsbudsjett. Dette
forslag ble nedstemt. Disse medlemmer står fortsatt
for samme syn, men velger ved denne anledning ikke å ta
opp forslaget på nytt.
Komiteener fornøyd med at prøveprosjektet
på Krigsinvalidehjemmet Bæreia for personell etter
endt FN- og NATO-tjeneste nå synes sikret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til nødvendigheten av en streng
prioritering av Forsvarets "spisse ende" og foreslår en
reduksjon på 10 mill. kroner på dette kapitlet.
Kap. 1720-4720 Felles ledelse
og kommandoapparat
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
. | 1 145 291 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 1 049 142 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 21 777 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 16 811 000 |
Komiteen har merket seg at posten
reelt er redusert med ca. 113 mill. kroner ved at midler er overført til
kap. 1725.
Komiteen viser til følgende
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999), jf. St.prp. nr.
1 (1998-1999):
«Komiteen viser til at Regjeringen gjennom Langtidsmeldingen
varslet at innsparingspotensialet i den nye organiseringen av Forsvarets øverste
ledelse skulle realiseres i planperioden, og at ledelsesapparatet
skal dimensjoneres for å muliggjøre reduksjon
i driftsutgiftene. Komiteen viser videre til at Regjeringen gjennom Langtidsmeldingen
signaliserte at organiseringen av Forsvarets øverste militære
ledelse skulle utvikles videre.
Komiteen er kjent
med at et innledende arbeid er i gang for å se på en
omorganisering av Forsvarets ledelse. Komiteen imøteser
en rask avklaring av disse forholdene slik at Langtidsmeldingens
intensjon kan oppnås.»
Komiteen har merket seg at i
sammenheng med det pågående arbeidet med å innføre
ny kommandoorganisasjon i NATO vil organiseringen av Forsvarets øverste
ledelse bli utviklet videre. Komiteen viser imidlertid
til at det av proposisjonen ikke fremgår klart at dette
er arbeid som vil bli prioritert i 2000. Komiteen imøteser
fortsatt en rask avklaring av disse forholdene for å oppnå Langtidsmeldingens
intensjon. Komiteen viser også til at dette
arbeidet i sin forlengelse forventes berørt i Forsvarsstudie
2000 og i det neste langtidsprogram for Forsvaret.
Komiteen har merket seg at det
planlegges endringer i attachéordningen, og er enig i de
prioriteringer og endringer som gjennomføres ved Norges
militære misjoner i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til nødvendigheten av en streng
prioritering av Forsvarets "spisse ende" og foreslår en
reduksjon på 110 mill. kroner på dette kapitlet.
Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner
og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 1 132 645 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 1 310 199 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 63 551 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 58 248 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
reelt er økt med ca. 167 mill. kroner som er tilførte
midler fra kap. 1720.
Komiteen viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) om behovet for en sterkere
synliggjøring av utviklingen i driftsutgiftene i kapitlet,
med særlig vekt på Voksenopplæringen,
Velferdstjenesten og Forsvarets ressursorganisasjon. Komiteen har merket
seg at dette ikke er fulgt opp i proposisjonen for 2000.
Komiteen har merket seg at departementets
mål er 1 000 lærlinger i 2000.
Komiteen har merket seg at Voksenopplæringen
i 2000 blir tilført nye oppgaver i forbindelse med etter- og
videreutdanning i sivile fag for ansatte i Forsvaret.
Komiteen har merket seg at ordningen
med egenerklæringssystemet i forbindelse med søknad
om sivil verneplikt kan innebære en merbelastning for Forsvaret
og Vernepliktsverket. Komiteen viser til at dekning
av slike merkostnader ikke er budsjettert for i proposisjonen fra
Forsvarsdepartementet. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet
dekker slike merutgifter så snart man har mer erfaring
med praktisering av den nye ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at med den vedtatte rammen og
foreslåtte opplegg gis det ikke rom for en fullverdig førstegangstjeneste
for våre vernepliktige. Disse medlemmer mener
at Forsvarets primæroppgaver må prioriteres foran
tiltak som er innrettet mot det sivile liv etter endt førstegangstjeneste,
særlig i en situasjon der det ikke finnes arbeidsledighet. Disse
medlemmer går derfor inn for å avvikle Voksenopplæringen
over en periode på 3 måneder. Dette er oppgitt å ville
gi en innsparing av størrelsesorden 90 mill. kroner. På bakgrunn
av nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets
"spisse ende" foreslås ytterligere reduksjon av dette kapitlet
med 30 mill. kroner slik at det samlede kuttet blir på 120
mill. kroner.
Kap. 1731-4731 Hæren
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999 | 4 736 467 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 4 719 977 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999 | 67 823 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 68 818 000 |
Komiteen har merket seg at post
01 i proposisjonen er redusert med 93,3 mill. kroner som i hovedsak skyldes
reduksjon av repetisjonsøvelse innen DKØ, tidligere
dimisjon av kontingent 08/99 og senere innkalling av kontingent
08/2000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser i denne sammenheng til at et flertall
i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, under budsjettbehandlingen i fjor høst tok
avstand fra å bruke førstegangstjenestens lengde
som salderingspost i de årlige budsjettene idet dette flertallet
uttalte:
«Flertallet finner det uforsvarlig å gjennomføre
de foreslåtte reduksjoner i førstegangstjenesten,
som vil bidra til å svekke førstegangstjenestens
kompetansebyggende virkning og som i tillegg vil svekke våpengrenenes
operative evne og den alminnelige beredskap.»
Disse medlemmer vil videre understreke
at den foreslåtte reduksjon av førstegangstjenestens
lengde vil svekke rekrutteringsgrunnlaget for internasjonale operasjoner.
Disse medlemmer peker på at
tilfeldig tukling med førstegangstjenestens lengde i de årlige
budsjettene umuliggjør både en rasjonell planlegging
og gjennomføringen av førstegangstjenesten.
Disse medlemmer viser videre
til at en samlet komité i budsjettinnstillingen i fjor
uttalte:
«Komiteen legger til grunn at alle vernepliktige
som tilfredsstiller kravene kalles inn også i 1999 og at
førstegangstjenesten, inkludert tjenestetidens lengde, gjennomføres
i samsvar med gjeldende opplegg og regler som Stortinget tidligere
har vedtatt. Komiteen viser til at på denne bakgrunn er
det nødvendig å foreslå kapitlets post
01 styrket med 181 mill. kroner.»
Disse medlemmer peker på at
de samme prinsipielle vurderingene gjør seg gjeldende i år
og foreslår kapitlets post 01 styrket med 93,3 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at 6. divisjon prioriteres når det gjelder gjennomføringen
av hærens krigsstruktur og er enig i dette.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at departementet vil gjennomgå krigsstrukturens operative
status med komiteen på nyåret.
Komiteen har for øvrig
merket seg at landforsvarets regionale og territorielle organisasjon
vil bli vurdert i løpet av 2000.
Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 2 786 390 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 2 869 963 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 46 606 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 39 171 000 |
Komiteen understreker at Sjøforsvarets
oppgaver nasjonalt og internasjonalt må ivaretas best mulig.
Sjøforsvaret står ovenfor krevende oppgaver når
det gjelder nyanskaffelser og materiellprosjekter som skal gjennomføres
eller startes opp i 2000.
Sjøforsvaret skal også arbeide
videre med endringer i sin organisasjonsstruktur med overgangen
fra 7 til 3 sjøforsvarsdistrikter.
Komiteen viser til at Schengen-avtalen
som ble ratifisert i mai 1999, gir Sjøforsvaret utvidede
oppgaver i forbindelse med sjøgrenseoppsynet.
Komiteen har merket seg at det
nå er håp for en bedret rekruttering når
den nyetablerte maritime tekniske fagskole uteksaminerer elever,
selv om det vil ta lang tid å erstatte den avgangen av
befal fra lavere og midlere gradsjikt som har foregått.
Komiteen er tilfreds med at øvelser
som Joint Winter har høy prioritet, men at man også vil
kunne delta i PfP øvelser og andre øvelser gjenom år
2000.
Komiteen viser til budsjettproposisjonen
når det gjelder nye missiltorpedobåter og til
Stortingets tidligere behandling av dette gjennom Innst. S. nr.
207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999). Komiteen vil
komme tilbake til dette gjennom behandlingen av den nye investeringsprofilen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til hva som er sagt under kap. 1731
om førstegangstjeneste og foreslår en påplussing
på 16 mill. kroner på dette kapitlet.
Kap. 1733-4733 Luftforsvaret
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 3 611 195 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 3 737 113 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 92 946 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 95 430 000 |
Komiteen er fornøyd
med satsningen på et attraktivt utdannings- og etterutdanningstilbud,
men er bekymret for den store tilfeldige avgangen blant yrkesbefal
som skaper ubalanse i befalskorpset.
Komiteen er fornøyd
med at alle kategorier vernepliktige til Luftforsvaret innkalles
til 12 måneders førstegangsstjeneste i 2000.
Komiteen er tilfreds med at oppdateringsprogrammet
Mid-Life Update (MLU) på F-16 videreføres.
Komiteen har merket seg at driftsbudsjettet
for Luftforsvaret har en rammeøkning i forhold til 1999
på ca. 18 mill. kroner. Komiteen er fornøyd
med at Luftforsvaret har som mål at stasjonene/avdelingene skal øve
sammen med andre forsvarsgrener og allierte styrker i inn- og utland.
Komiteen er bekymret for at den økonomiske
situa-sjonen kan fremtvinge for strenge prioriteringer innen drift
og vedlikehold av materiell, som blant annet får konsekvenser
for den operative evnen.
Komiteen har merket seg at øvelse
JOINT WINTER er Forsvarssjefens høyeste prioriterte øvelse
i 2000, og at PfP-øvelsen Cooperative Banners 2000 er prioritert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til hva som er sagt under kap. 1731
om førstegangstjenesten og foreslår en påplussing
på 18 mill. kroner under dette kapitlet.
Kap. 1734-4734 Heimevernet
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 709 742 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 715 273 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 2 340 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 2 374 000 |
Komiteen har merket seg at kapitlet
reelt er redusert med 5,3 mill. kroner, og at dette skyldes generelt nedtrekk
grunnet driftsreduksjoner.
Komiteen viser til at med den
foreslåtte bevilgning er det heller ikke for 2000 mulig å gjennomføre full
tjeneste i HV (5+3 dager). Komiteen forutsetter imidlertid
at øvelse og trening for mannskaper og befal gjennomføres
på en tilfredsstillende måte innenfor rammen av
foreslått bevilgning.
Komiteen viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-1999) vedrørende tempoet
i lokalisering for Hærens regimenter og HV-distrikter. Komiteen er
tilfreds med at det nå foreligger en plan for å få dette i
henhold til Innst. S. nr. 152 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 70 (1994-1995).
For at flest mulig av Heimevernets mannskaper
skal kunne få foreskrevet øvelsestid foreslår komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre at dette kapitlet økes
med 22,7 mill. kroner.
Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 549 749 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 535 335 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 7 626 798 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 7 925 719 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 446 447 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 444 021 000 |
Komiteen har merket seg at med
den foreslåtte investeringsrammen og fortsatt press på driften,
er det vanskelig å nå investeringsrammen som St.meld.
nr. 23 (1998-1999) om Investeringsprofilen, legger opp til.
Komiteen har videre merket seg
at investeringsrammen i det foreslåtte budsjettet nå er
så lav at det er liten handlefrihet til å nytte
investeringsmidler til annet enn allerede inngåtte kontrakter. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil foreta en ny gjennomgang av investeringsprofilen,
og vil komme tilbake til dette når saken blir fremmet i
Stortinget.
Komiteen viser til at Regjeringen
gjennom St.meld. nr. 22 (1997-1998); Langtidsmeldingen, anga at
for å videreutvikle et nasjonalt balansert forsvar, kreves
samlede investeringer på om lag 24 mrd. kroner i perioden
1999-2002. Komiteen viser i denne sammenheng til
at Regjeringen i Langtidsmeldingen - og som Stortinget sluttet seg
til gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 245 (1997-1998) - fastslo
at for å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar og
Forsvarets evne til å løse et bredt spekter av
andre nødvendige oppgaver, gir ikke dagens sikkerhetspolitiske
situasjon rom for fortsatt svekkede budsjetter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til det inngåtte budsjettforlik om en reduksjon på 65 mill.
kroner under kap. 1760 post 47. Flertallet viser
til Stortingets vedtak og forutsetninger og til budsjettproposisjonen
når det gjelder framdriften av Regionfelt Østlandet. Flertallet legger
til grunn at budsjetterte driftsmidler (14 mill. kroner) opprettholdes
og at prosjektet i tillegg tilgodeses med 25 mill. kroner over post
47.
Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet og Høyre viser
til at Regjeringen i sitt budsjettforslag hadde ført opp
80 mill. kroner for å utvikle regionskytefelt Østlandet
i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser
til at budsjettforliket mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet medførte
at bevilgningen til nevnte formål ble redusert med 41 mill.
kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at en slik reduksjon vil måtte bety en helt annen fremdrift
på Regionfeltet enn det som opprinnelig var forutsatt,
noe som vil forsinke grunnløsning og planlegging. Disse medlemmer finner
dette svært uheldig og vil forslå en omdisponering
av midler innenfor vedtatt ramme 8 som tilfører post 47
41 mill. kroner i tråd med Regjeringens opprinnelige budsjettforslag
slik at Regionfelt Østlandet utvikles etter Stortingets
forutsetninger og Forsvarsdepartementets anslag for fremdrift. Videre ønsker disse
medlemmer å styrke kap. 1760 post 45 med 59 mill.
kroner.
Komiteen imøteser
en avklaring når det gjelder valg av nytt hovedhåndvåpen
til erstatning for AG-3, slik at innføring av nye håndvåpen
kan skje til prioriterte avdelinger gjennom en gradvis avvikling
av beholdningen av AG-3 når de økonomiske forutsetninger
er til stede.
Kap. 1790-4790 Kystvakten
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 570 137 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 534 415 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 420 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 315 000 |
Komiteen har merket seg at Kystvaktens
fleksible struktur gjør at man kan sette inn ulike ressurser
for å utføre ulike oppgaver, slik at ressursene
strekker til lengst mulig. Iverksettingen av Schengen-avtalen fra høsten
2000 vil bety at Kystvakten får utvidede oppgaver i forbindelse
med grenseoppsynet mellom de faste grenseovergangstedene langs kysten.
Komiteen konstaterer at iverksettelsen
av det nye kontroll- og håndhevingsregime for internasjonalt
farvann i det nordøstlige Atlanterhavet, vil gi Kystvakten nye
oppgaver til havs. Ressurs- og miljøforvaltning er viktige
kontroll- og oppsynsoppgaver.
Komiteen forutsetter at redningsinnsats
er første prioritet når det oppstår situasjoner
der menneskers liv og helse er truet. Jevnlige øvelser
må til for å opprettholde tilfredsstillende kompetanse
i slike situasjoner.
Komiteen er tilfreds med at kystvaktskipet
Svalbard nå endelig blir bygget.
Kap. 1791-4791 Redningshelikoptertjenesten
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 189 303 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 188 301 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 23 626 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 23 972 000 |
Komiteen vil peke på at
redningshelikoptertjenesten i lengre tid har vært til vurdering,
og at Justisdepartementet lenge har varslet en stortingsmelding
om den fremtidige redningshelikoptertjenesten. Komiteen har
registrert at det nå er en utålmodighet i visse
kretser, og komiteen håper derfor at stortingsmeldingen blir
lagt frem primo 2000 som antydet i budsjettproposisjonen fra Justisdepartementet.
Kap. 1792-4792 Norske styrker
i utlandet
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 281 000 000 |
Forslag St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 1 (1999-2000) | 860 000 000 |
Komiteen viser til at Forsvarets
opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering
og at en stortingsmelding om emnet, St.meld. nr. 38 (1998-1999),
er til behandling i komiteen.
Komiteen er enig i at Norges
engasjement i internasjonale fredsoperasjoner er en integrert del
av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig understreker komiteen nødvendigheten
av at kostnaden ved slike engasjement konsekvent finansieres som
tillegg til den ordinære forsvarsrammen, og minner om at
Stortinget la dette til grunn under behandlingen av gjeldende langtidsmelding
(St.meld. nr. 22 (1997-1998)) i juni i fjor.
Komiteen er derfor tilfreds med
at dette prinsippet blir fulgt i budsjettforslaget for neste år.
Komiteen vil likevel peke på at
dette budsjettforslaget bare dekker opp utgiftene til internasjonale
operasjoner i anslagsvis første halvår. Budsjettet
skal så langt som mulig dekke forventede utgifter. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 og forutsetter
at dette da skjer i samsvar med ovennevnte prinsipp i Langtidsmeldingen.
Komiteen har ellers merket seg
at det norske bidraget til den NATO-ledede styrken i Kosovo, KFOR,
forventes å bli det viktigste for Norge kommende år,
og at det vil bestå av en mekanisert infanteribataljon
på i overkant av 1 200 personell. Komiteen har
videre merket seg at Norge vil bidra i den NATO-ledede fredsstyrken
i Bosnia-Hercegovina, SFOR, med ca. 40 støttepersonell,
og med et mindre antall militære observatører
i Midtøsten (UNTSO), Sierra Leone (UNOMSIL), Kroatia (UNMOP)
og i Multinational Force and Observers på Sinai.
Kap. 1795-4795 Kulturelle
og allmennyttige formål
Utgifter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 208 332 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 170 434 000 |
Inntekter: | |
Vedtatt budsjett 1999
| 5 484 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 5 073 000 |
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 303 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 57 (1996-1997) og registrerer
etter møte med Forsvarsdepartementet at Stortingets forutsetninger
ikke synes å være til stede når det gjelder
organiseringen av flysamling Gardermoen.
Komiteen ber derfor Forsvarsdepartementet
så raskt som mulig å fremme forslag om organisering
av driften ved Forsvarets Flysamling Gardermoen der fagmyndighet
Forsvarsmuseet får ansvaret også for tilgjengelighet
og drift av anlegget.
Kap. 4799 Militære
bøter
Inntekter: | Kroner |
Vedtatt budsjett 1999
| 1 109 000 |
Forslag St.prp. nr. 1 (1999-2000)
| 1 109 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste
Komiteen viser til proposisjonen
og har ingen merknader.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Rammeområde 8
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 040 000 | | |
| | | | | | | |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 248 598 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold, kan overføres | | | 33 346 000 | | |
| 70 | Overføring til
private | | | 308 000 | | |
| | | | | | | |
993 | | Skipsfartsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskapssekretariat | | | 2 800 000 | | |
| | | | | | | |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 130 529 000 | | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | | | 7 000 000 | | |
| | | | | | | |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 411 806 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forskningsinstitutt | | | 164 376 000 | | |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | | | 7 500 000 | | |
| | | | | | | |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 16 657 000 | | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvars-
departementet | | | 10 000 000 | | |
| 71 | Overføringer til
andre | | | 48 478 000 | | |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
driftsbudsjett, kan overføres | | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
1720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 939 142 000 | | |
| | | | | | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under
Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 073 177 000 | | |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse, kan overføres | | | 106 846 000 | | |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak, kan overføres | | | 10 176 000 | | |
| | | | | | | |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 813 277 000 | | |
| | | | | | | |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 2 885 963
000 | | |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 755 113 000 | | |
| | | | | | | |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 737 973 000 | | |
| | | | | | | |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 535 335 000 | | |
| | | | | | | |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 postene 45 og 47 | | | 343 023 000 | | |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, nasjonalfinansiert andel,
kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760 post 47 | | |
110 612 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 5 689 745 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 postene 1 og 44 | | |
1 162 020 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres | | |
356 154 000 | | |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760 post 44 | | |
183 165 000 | | |
| | | | | | | |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 534 497 000 | | |
| | | | | | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 188 301 000 | | |
| | | | | | | |
1792 | | Norske styrker
i utlandet (jf. kap. 4792) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 860 000 000 | | |
| | | | | | | |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 127 683 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 post 47 | | | 35 956 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | | | 5 875 000 | | |
| 72 | Overføringer til
andre | | | 920 000 | | |
| | | | | | | |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -210 687 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 210 687 000 | | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 25 636 991
000 |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
Inntekter |
| | | | | | | |
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 31 962 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 13 104 000 | | |
| 70 | Renter låneordning
| | | 2 544 000 | | |
| | | | | | | |
4720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 7 203 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 9 608 000 | | |
| | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 1725) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 2 841 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 34 573 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 20 834 000 | | |
| | | | | | | |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 9 584 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 42 510 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 13 566 000 | | |
| 17 | Refusjon lærlinger
| | | 2 340 000 | | |
| 60 | Refusjon fra fylkene | | | 818 000 | | |
| | | | | | | |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 9 233 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 29 938 000 | | |
| | | | | | | |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 28 649 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 66 781 000 | | |
| | | | | | | |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 1 116 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 1 258 000 | | |
| | | | | | | |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | | | | |
| 47 | Salg av eiendom | | | 20 801 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-inntekter | | | 355 135 000 | | |
| 49 | Salg av boliger | | | 68 085 000 | | |
| | | | | | | |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 122 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 193 000 | | |
| | | | | | | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | | | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 23 972 000 | | |
| | | | | | | |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 4 566 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 507 000 | | |
| | | | | | | |
4799 | | Militære
bøter | | | | |
| 80 | Bøter | | | 1 109 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 811 952 000 |
II.
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2000 kan overskride bevilgningen under:
III.
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2000 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer
fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3481 post 40.
IV.
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter
under Forsvarsdepartementet, unntatt militære bøter
og refusjoner i forbindelse med internasjonale fredsoperasjoner
under kap. 4792. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og
større materiell kan nyttes med inntil 75 pst. under kap.
1760 og 1795 postene 45 og 47.
V.
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra
salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
kap. 4760.
VI.
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet
for 2000 kan fastsette Forsvarets organisasjon slik det går
fram av redegjørelsen under hovedpunktene og under de enkelte kapitler.
2. For 2000 gjennomføres tjenesten
i samsvar med VI pkt. 3, 4 og 5 i Budsjett-innst. S. nr. 7 (1998-99).
3. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve
personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.
4. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve
det nødvendige antall mannskaper til den del av vår FN-beredskapsstyrke
som ikke er satt inn i pågående fredsoperasjoner.
VII.
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder kategori-1 materiellprosjekter og større bygg-
og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter i proposisjonen,
innen de kostnadsrammer som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i proposisjonen, herunder endrede kostnadsrammer.
3. nytte bevilgningen på den enkelte
investeringspost, hhv. post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom systemer,
bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert
i denne proposisjonen.
4. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter
av lavere kategori og byggeprosjekter med en nasjonal andel som
ikke overstiger 25 mill. kroner.
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter
med en samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
VIII.
Fullmakter vedrørende
fast eiendom
1. Stortinget samtykker
i at Kongen for 2000 kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som
Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig
personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer
til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt,
eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig.
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan:
2. avhende fast eiendom
uansett verdi til markedspris.
3. avhende fast eiendom til en verdi av
inntil kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
4. gi forskudd til befal og sivile som
må flytte grunnet organisasjonsendringer ved nyetablering
av egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990-1991). Forskudd belastes
kap. 1710 post 90 og tilbakeføres kap. 4710 post 90.
5. nytte renteinntekter fra Forsvarets
låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål
på kap. 4710 postene 70 og 90, under kap. 1760 post 47.
IX.
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover
gitt bevilgning for inntil 5 mill. kroner under kap. 1700 Forsvarsdepartementet
post 73 Forskning og utvikling.
X.
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
Kap. | Post | Formål | Beløp (mill. kr.) |
1710 | | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 190 |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 350 |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 960 |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 29 000 |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 52 |
Komiteen viser til
proposisjonen og det som er sagt foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 8
I
På statsbudsjettet for 2000 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
42 | | Forsvarets
ombudsmannsnemnd | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 040 000 | | |
| | | | | | | |
481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 3481) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 248 598 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 33 346 000 | | |
| 70 | Overføring til
private | | | 308 000 | | |
| | | | | | | |
993 | | Skipsfartsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Skipsfartens
beredskaps-sekretariat | | | 2 800 000 | | |
| | | | | | | |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 130 529 000 | | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | | | 7 000 000 | | |
| | | | | | | |
1710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 421 806 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets
forsknings-
institutt | | | 164 376 000 | | |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | | | 7 500 000 | | |
| | | | | | | |
1719 | | Fellesutgifter
under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 16 657 000 | | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet
| | | 20 000 000 | | |
| 71 | Overføringer til
andre | | | 48 478 000 | | |
| 75 | Norges tilskudd til NATOs
drifts-
budsjett, kan overføres | | | 97 000 000 | | |
| | | | | | | |
1720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 4720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 049 142
000 | | |
| | | | | | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner
og -utgifter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 4725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 193 177
000 | | |
| 50 | Overføring til
Statens Pensjonskasse, kan overføres | | | 106 846 000 | | |
| 72 | Avgangsstimulerende tiltak,
kan overføres | | | 10 176 000 | | |
| | | | | | | |
1731 | | Hæren
(jf. kap. 4731) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 719 977
000 | | |
| | | | | | | |
1732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 4732) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 2 869 963
000 | | |
| | | | | | | |
1733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 4733) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 3 737 113
000 | | |
| | | | | | | |
1734 | | Heimevernet
(jf. kap. 4734) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 715 273 000 | | |
| | | | | | | |
1735 | | Forsvarets
etterretningstjeneste | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 535 335 000 | | |
| | | | | | | |
1760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 1760 postene 45 og 47 | | | 343 023 000 | | |
| 44 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1760 post 47 | | | 110 612 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 5 630 745
000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 postene 1
og 44 | | | 1 121 020
000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres | | | 356 154 000 | | |
| 75 | Fellesfinansierte bygge-
og anleggs-arbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet, kan overføres, kan
nyttes under kap. 1760 post 44 | | | 183 165 000 | | |
| | | | | | | |
1790 | | Kystvakten
(jf. kap. 4790) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 534 497 000 | | |
| | | | | | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 188 301 000 | | |
| | | | | | | |
1792 | | Norske styrker
i utlandet (jf. kap. 4792) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 860 000 000 | | |
| | | | | | | |
1795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 127 683 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap.
1760 post 47 | | | 35 956 000 | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner, kan overføres | | | 5 875 000 | | |
| 72 | Overføringer til
andre | | | 920 000 | | |
| | | | | | | |
2463 | | Forsvarets
bygningstjeneste | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -210 687 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 210 687 000 | | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 25 636 991
000 |
| | | | | | | |
Inntekter |
3481 | | Direktoratet
for sivilt beredskap (jf. kap. 481) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
4710 | | Fellesinstitusjoner
og statsforetak under
Forsvarsdepartementet (jf. kap. 1710) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 31 962 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 13 104 000 | | |
| 70 | Renter låneordning
| | | 2 544 000 | | |
| | | | | | | |
4720 | | Felles ledelse
og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 7 203 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 9 608 000 | | |
| | | | | | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner
og -inntekter under Forsvarets
overkommando (jf. kap. 1725) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 2 841 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 34 573 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 20 834 000 | | |
| | | | | | | |
4731 | | Hæren
(jf. kap. 1731) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 9 584 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 42 510 000 | | |
| 15 | Refusjon arbeidsmarkedstiltak
| | | 13 566 000 | | |
| 17 | Refusjon lærlinger
| | | 2 340 000 | | |
| 60 | Refusjon fra fylkene | | | 818 000 | | |
| | | | | | | |
4732 | | Sjøforsvaret
(jf. kap. 1732) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 9 233 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 29 938 000 | | |
| | | | | | | |
4733 | | Luftforsvaret
(jf. kap. 1733) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 28 649 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 66 781 000 | | |
| | | | | | | |
4734 | | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 1 116 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 1 258 000 | | |
| | | | | | | |
4760 | | Nyanskaffelser
av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1760) | | | | |
| 47 | Salg av eiendom | | | 20 801 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte bygge-
og
anleggsinntekter | | | 355 135 000 | | |
| 49 | Salg av boliger | | | 68 085 000 | | |
| | | | | | | |
4790 | | Kystvakten
(jf. kap. 1790) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 122 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 193 000 | | |
| | | | | | | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 1791) | | | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 23 972 000 | | |
| | | | | | | |
4795 | | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 1795) | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | | | 4 566 000 | | |
| 11 | Salgsinntekter | | | 507 000 | | |
| | | | | | | |
4799 | | Militære
bøter | | | | |
| 80 | Bøter | | | 1 109 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 811 952 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2000 kan overskride bevilgninger under:
1. Kap. 481 post 01,
mot tilvsarende merinntekt under kap. 3481 post 03.
2. Kap. 481 post 01, med inntil 75 pst.
av inntektene under kap. 3481 post 40.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet
i 2000 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendommer
fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3481 post 40.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 gis en generell merinntektsfullmakt som gjelder alle inntekter
under Forsvarsdepartementet, unntatt militære bøter
og refusjoner i forbindelse med internasjonale fredsoperasjoner
under kap. 4792. Inntekter ved salg av eiendom, bygg og anlegg og
større materiell kan nyttes med inntil 75 pst. under kap.
1760 og 1795 postene 45 og 47.
V
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan trekke salgsomkostninger ved salg av fast eiendom fra
salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
kap. 4760.
VI
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet
for 2000 kan fastsette Forsvarets organisasjon slik det går
fram av redegjørelsen under hovedpunktene og under de enkelte kapitler.
2. lengden på førstegangstjenesten,
repetisjonstjenesten og heimeverntjenesten fastsettes slik det går fram
av proposisjonen.
3. Forsvarsdepartementet for 2000 kan fastsette øvrige
bestemmelser slik det går fram av proposisjonen.
4. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve
personell innenfor rammen av de foreslåtte bevilgninger.
5. Forsvarsdepartementet for 2000 kan verve
det nødvendige antall mannskaper til den del av vår FN-beredskapsstyrke
som ikke er satt inn i pågående fredsoperasjoner.
VII
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder kategori-1 materiellprosjekter og større bygg-
og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter i proposisjonen,
innen de kostnadsrammer som er anført.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i proposisjonen, herunder endrede kostnadsrammer.
3. nytte bevilgningen på den enkelte
investeringspost, hhv. post 45, 44, 47 og 48 fritt mellom systemer,
bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter som presentert
i denne proposisjonen.
4. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringsprosjekter
av lavere kategori og byggeprosjekter med en nasjonal andel som
ikke overstiger 25 mill. kroner.
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter
med en samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
VIII
Fullmakter vedrørende fast eiendom
1. Stortinget samtykker
i at Kongen for 2000 kan overdra eiendommer, bygg og anlegg som
Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller til overtallig
personell i Forsvaret i forbindelse med utnyttelse av etablissementer
til næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt,
eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig.
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan:
2. avhende fast eiendom
uansett verdi til markedspris.
3. avhende fast eiendom til en verdi av
inntil kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
4. gi forskudd til befal og sivile som
må flytte grunnet organisasjonsendringer ved nyetablering
av egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990-1991). Forskudd belastes
kap. 1710 post 90 og tilbakeføres kap. 4710 post 90.
5. nytte renteinntekter fra Forsvarets
låneordning og tilbakebetaling av forskudd til boligformål
på kap. 4710 postene 70 og 90 og under kap. 1760 post 47.
IX
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
for 2000 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover
gitt bevilgning for inntil 5 mill. kroner under kap. 1700 Forsvarsdepartementet
post 73 Forskning og utvikling.
X
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1710 | | Fellesinstitusjoner og
statsforetak under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 30 000 000 |
| | | |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 190 000
000 |
| | | |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 350 000 000 |
| | | |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 960 000 000 |
| | | |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 000 000 |
| | | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 29 000 000
000 |
| | | |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 66 000 000 |
| | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 52 000 000 |
Oslo, i forsvarskomiteen, den 1. desember 1999
Hans J. Røsjorde
leder og ordfører for kap. 1735 |
Dagrun Eriksen
ordf. for kap. 1795, 2463 og 4795 |
Gunnar Halvorsen
ordf. for kap. 1734, 1760, 4734 og 4760 |
Kari Lise Holmberg
ordf. for kap. 1731, 1792, 4731 og 4792 |
Einar Holstad
ordf. for kap. 42, 1700 og 4799 |
Anne Enger Lahnstein
ordf. for kap. 481, 993 og 3481 |
Rikke Lind
ordf. for kap. 1710, 1791, 4710 og 4791 |
Anne Helen Rui
ordf. for kap. 1732, 1790, 4732 og 4790 |
Per Ove Width
ordf. for kap. 1720, 1725, 4720, 1733, 4725 og 4733 |
Bjørn Tore Godal
sekretær og ordf. for kap. 1719 |