Kap. 61 Høyesterett

Komiteen viser til at Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling der prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser blir det viktigste. Komiteen er tilfreds med at Høyesterett fortsetter arbeidet for å bli en mer utadrettet institusjon i samfunnet.

Komiteen har merket seg at de sivile sakene viser en tendens til å øke noe i kompleksitet, og at det er mer bruk av internasjonale rettskilder i ankesakene.

Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteen har merka seg at måla for Justisdepartementet er å:

• – Fremje god lovstruktur og godt lovteknisk regelverk.

• – Bidra til eit eigna internasjonalt regelverk og ein effektiv gjennomføring av internasjonale avtaler i norsk rett.

• – Utvikle god rammelovgjeving for næringslivet og det sivile samfunnet.

• – Sikre betre og meir effektiv straffeforfølgjing.

• – Sikre god utnytting av justissektoren sine ressursar.

• – Betre kunnskap om justispolitiske samanhengar og årsaker.

• – Styrkje gjennomføringa av prinsippet om innsyn i forvaltinga.

Komiteen vil understreke at Justisdepartementet arbeider med viktige og svært tunge område som betyr mykje for enkeltmenneske i landet vårt og den offentlege orden og tryggleik i samfunnet. Det er difor viktig at departementet både har menneskelege og tekniske ressursar til å få gjennomført ein effektiv administrasjon og god forvaltning.

Komiteen vil understreke at det er ei viktig oppgåve for Justisdepartementet å gje råd og vurdering av tilhøvet rundt menneskerettar på eige område og som rådgjevar for øvrige departement.

Komiteen er merksam på at Justisdepartementet står framføre organisatoriske endringar i 2001, med overføring av tilsette til andre departement og ytre etatar. Dette vil medføre personalpolitiske utfordringar som krev god informasjon og godt samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar. Det er viktig å halde på eit godt arbeidsmiljø som gjev tryggleik og slik få god og effektiv ressursutnytting av alle tilsette.

Komiteen ser det som viktig for å kunne utforme ein god justispolitikk at det er tilgjengeleg kunnskap om ei rekkje komplekse og kompliserte samfunnstilhøve og samanhang. Det er difor viktig at det til ei kvar tid vert brukt midlar på prosjekt og forsking som vil kunne heve kunnskapsnivået som underlag for politiske vedtak.

Komiteen meiner at det er viktig at ein får eit enkelt, oversiktleg og samanhengande lovverk med god lovstruktur. Komiteen ser fram til lovendringar knytt til forbrukarkjøp og garantiar som er innlemma i EØS avtalen, samt endringar i samband med mønster-, patent- og varemerkeloven.

Komiteen viser til tidlegare forslag om innføring av tidsfristar i forvaltninga for handsaming av enkeltsaker, og til dei respektive fraksjonane sine merknader i Innst. O. nr. 83 (1998-1999).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å redusere kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter med 2,7 mill. kroner.

Innenfor de rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslå å øke bevilgningene til frivillig forebyggende virksomhet ved å øke kap. 400 Justisdepartementet post 70 Tilskudd med 5 mill. kroner til organisasjonen MOT, og med 1,5 mill. kroner til Norsk Narkotikapolitiforening.

Disse medlemmer foreslår for øvrig å redusere bevilgningen på kap. 400 Justisdepartementet post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett som ønsker å prioritere midler til politi og kriminalomsorg. Derfor foreslo Høyre primært at bevilgningen til Justisdepartementet ble redusert med 5 mill. kroner, bl.a. som følge av at saksområdet for behandling av utlendingssaker overføres til Kommunal- og regionaldepartementet.

Kap. 405 Lagmannsrettene

Bemanningen ved lagmannsrettene utgjør om lag 219 årsverk. Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer. Komiteen peker på at det er viktig med rask behandling av ankesaker av hensyn til partene. Komiteen er orientert om at det i juni 2000 er avlevert en rapport som tar for seg flaskehalsene i straffesakskjeden med forslag om tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden. Administrative endringer, samt rutineforbedringer innen alle ledd i straffesakskjeden, herunder domstolene, skal vurderes nærmere sammen med lov- og forskriftsendringer. Komiteen ser frem til forbedrede resultater knyttet til saksavviklingstiden i hele staffesakskjeden.

Komiteen har i denne forbindelse merket seg at forskjellen i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden lagmannsrettene i mellom er store. Problemene har vært størst i Borgarting og Gulating lagmannsretter, som har blitt tildelt særskilte ressurser. Komiteen har med interesse registrert den nye organisasjonsmodellen for Gulating lagmannsrett med oppdeling i to avdelinger.

Komiteen er kjent med at dommerrekrutteringen ikke er optimal, og at flere dommerstillinger står ubesatt pr. 1. september 2000. En forutsetning for effektiv saksavvikling i domstolene er at samtlige dommerstillinger er besatt. For å bedre rekrutteringen fikk dommerne en vesentlig lønnsøkning høsten 1999.

Komiteen mener at en ved fastsettelsen av dommerlønninger bør ta hensyn til lønnsutviklingen for høyesterettsdommere, som får lønnen fastsatt av Stortinget. Komiteen er tilfreds med at det nå er etablert et system for regulering av dommernes lønninger også for dommere i herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Komiteen vil peke på at den nye ordningen med lønnsfastsettelse for dommere bør evalueres årlig i forhold til effekten på dommerrekruttering.

Komiteen har merket seg at etter lønnsøkningen for dommerne har det lykkes å besette flere stillinger som tidligere hadde liten søkning. Det er verd å merke seg at lønnsbetingelsene vil være viktig i rekrutterings- og bemaningsøyemed også i fremtiden. I denne sammenheng er komiteen innforstått med at økt dommer- og funksjonærkapasitet stiller krav til funksjonelle kontorer og rettssaler.

Komiteen peker på at uten bruk av pensjonerte lagdommere ville ventetiden for å få opp en sak vært enda lenger i lagmannsrettene. Komiteen mener at et demokrati og et rettssamfunn er avhengig av godt fungerende domstoler. Derfor er det viktig at domstolene har bred tillit i befolkningen og i samfunnet. God rekruttering til dommeryrket er nødvendig hvis domstolene skal beholde og videreutvikle sin rolle i det norske samfunn. Komiteen vil fremheve at rettssikkerheten for den enkelte borger er en av de viktigste grunnforutsetningene for et stabilt samfunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fastslå at for at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til politi og domstolene. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførselen ett sted kunne føre til opphopninger av saker i et annet ledd.

Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det foreslås en økning til domstolene med i alt 40 mill. kroner.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 405 Lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjetthøringene med bl.a. Dommerforeningen som presiserer at en viktig flaskehals for tempo ved domstolene nå er mangel på politijurister og forsvarsadvokater som har vansker med å stille i retten i tide. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative statsbudsjett prioritert 100 mill. kroner i økning til politi og politijurister, bl.a. for å øke påtalekapasiteten og dermed få ned ventetiden ved domstolene.

Kap. 410 Herreds- og byrettene

Komiteen har notert seg at både straffesaker og sivile saker har blitt mer omfattende og komplekse de senere årene. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden i herreds- og byrettene har, bortsett fra i 1996, for sivile saker vært over 6 måneder siden 1991. Komiteen påpeker at variasjonen domstolene imellom fremdeles er stor.

Dagens domstolsstruktur begrenser muligheten for å omfordele ressursene domstolene imellom. Komiteen merker seg at det i forbindelse med arbeidet med et nytt saksbehandlingssystem vil kunne utvikles en modell for ressursfordeling som baseres på flere parametere enn den modell som benyttes i dag, og at dette sannsynligvis vil være et bedre verktøy for tildeling av ressurser til den enkelte domstol.

Komiteen mener at gode arbeidsrutiner i domstolene krever moderne teknologi. Nye løsninger bør understøtte saksbehandlingsfunksjonene i domstolene som brukes av dommere og funksjonærer. IT-satsing i domstolene bør gjennomføres innenfor rammen av vedtatt IT-strategi. Man bør i større grad også vektlegge etterutdanningssiden ved domstolene.

Komiteen viser til at landets 99 domstoler disponerer totalt 82 tinghus eller lokaler i andre bygninger. Komiteen viser videre til at det i løpet av 2000 skal innhentes tilbud for nye lokaler for Moss byrett sammen med Moss politidistrikt. Komiteen vil understreke betydningen av at domstolen i Moss har hensiktsmessige lokaler, og ser fordeler ved at lokalene for Moss byrett og Moss politidistrikt ferdigstilles samtidig.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) om tinghussituasjonen i Tromsø. Komiteen er tilfreds med at det for nytt tinghus i Tromsø er avsatt byggebevilgning i 2001 med 15 mill. kroner under kap. 2445 Statsbygg post 31 Videreføring av byggeprosjekter. Det er viktig at planene om nytt tinghus nå settes ut i livet, og at prosjektet sikres kontinuitet i samsvar med komiteens tidligere uttalte forutsetninger.

Komiteen er opptatt av å bedre servicen overfor publikum, og det er viktig at informasjon til omgivelsene ikke blir dårligere når nytt system tas i bruk ved innføring av moderne teknikk. Komiteen har også merket seg at domstolene i forbindelse med sine årsmeldinger skal rapportere om de har utviklet serviceerklæringer.

Det er et fremskritt at det i løpet av år 2000 er blitt og blir etablert elektronisk kommunikasjon mot Lovdata. Mulighetene som gis for elektronisk kommunikasjon med andre aktører, også innenfor straffesakskjeden vil være et viktig bidrag til effektivisering.

Komiteen ser frem til utredningen fra Tvistemålsutvalget om mekling, herunder rettsmekling, og viser til forsøksordningen med rettsmekling som har pågått i et begrenset antall domstoler siden 1997.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fastslå at for at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til politi og domstolene. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførselen ett sted kunne føre til opphopninger av saker i et annet ledd.

Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag der det foreslås en økning til domstolene med i alt 40 mill. kroner.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 410 Herreds- og byrettene post 1 Driftsutgifter med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker for øvrig en nærmere vurdering av rettssikkerheten rundt forliksrådene og viser til at Strukturutvalget for herreds- og byrettene mener forliksrådenes faglige bakgrunn er for dårlig. Forliksrådet har rett til å avsi dommer og har vidtgående domsmyndighet, men medlemmene som stort sett er politisk oppnevnte, har sjelden noen juridisk utdannelse. Disse medlemmer mener at dersom man fortsatt skal ha en instans i det norske rettssystemet som forliksrådet, bør sammensettingen forandres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til budsjetthøringene med bl.a. Dommerforeningen som presiserer at en viktig flaskehals for tempo ved domstolene nå er mangel på politijurister og forsvarsadvokater som har vansker med å stille i retten i tide. Disse medlemmer har derfor i sitt alternative statsbudsjett prioritert 100 mill. kroner i økning til politi og politijurister, bl.a. for å øke påtalekapasiteten og dermed få ned ventetiden ved domstolene.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Komiteen merker seg at grunnsatsen for rettsgebyret foreslås økt fra 600 kroner til 655 kroner med virkning fra 1. januar 2001.

Komiteen er opptatt av at rettsgebyrets størrelse ikke skal virke ekskluderende for enkelte menneskers mulighet til å benytte seg av rettssystemet. Komiteen ber derfor departementet om fremdeles å følge utviklingen nøye for å sikre at så ikke skjer.

Komiteen støtter departementets intensjon om å innføre et system med sikte på en differensiering av rettsgebyret.

Kap. 414 Domsutgifter

Komiteen viser til at utgiftene på kapitlet påvirkes av saksmengden i domstolene. Beløpet dekker i hovedsak godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste til meddommere, medlemmer av lagrettene, vitner og rettsvitner og reiseutgifter til disse.

Komiteen har merket seg at Justisdepartementet har som mål å gjennomføre forskriftsendringer ved utvelgelse av lekdommere til herreds- og byrettene og lagmannsrettene. Godtgjørelsen til meddommere skal vurderes med tanke på forhøyelse, og komiteen synes det er riktig at godtgjørelsene reguleres fra år til år. Komiteen mener dette vil være tilfredsstillende å få på plass før kommune- og fylkestingsvalget i 2003.

Kap. 430 Kriminalomsorg

Generelt

Komiteen forventer at den organisatoriske og innholdsmessige endring som vil skje i kriminalomsorgen fra budsjettårets begynnelse, over noen tid vil gi resultater og måloppnåelse slik både departementet og komiteen omtalte det, henholdsvis i St.meld. nr. 27 (1997-1998) og Innst. S. nr. 6 (1998-1999), samt senere budsjettforslag og innstillinger. Komiteen ser det som fordelaktig at det innføres et nytt regionalt ledd og at forslag til ny straffegjennomføringslov, jf. Ot.prp. nr. 5 (2000-2001), vil medføre at noen av de oppgaver som departementet tidligere har utført blir overført til lokalt og regionalt nivå.

Komiteen er opptatt av at kriminalomsorgen sikres tilstrekkelige ressurser til å komme i gang med en ytterligere utvikling av dette området i straffesakskjeden. Komiteen understreker den store betydning som egnede lokaliteter og individualtilpassede program har i rehabiliteringen av straffedømte.

Komiteen støtter departementets vurdering av at det er et kjernepunkt å ha et godt faglig innhold i straffegjennomføringen slik at de straffedømte etter løslatelsen har best mulige forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv. Derfor er det viktig for etaten å fokusere sterkt på "løslatelseskvalitet" for den enkelte og etablering av god struktur for ansvaret for ettervern. I denne sammenheng vil det utvilsomt være vesentlig med et bredt spekter av program som kan tilpasses slik at den enkelte straffedømte under kyndig veiledning kan arbeide med sin egen situasjon med tanke på å motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Det er viktig at justissektorens ressurser blir utnyttet maksimalt, og komiteen gir sin tilslutning til de konkretiseringer som departementet foretar under pkt. 4.2 i proposisjonen.

Bemanningssituasjonen

Komiteen understreker at en viktig ressurs i arbeidet med den straffedømte, er den enkelte medarbeider innen kriminalomsorgen. Det er derfor et problem at avdelinger står ubenyttet fordi det mangler kvalifisert personell. Det er også svært mange steder en uakseptabel høy sykefraværsprosent blant de ansatte. Komiteen vurderer dette som en utfordring det er helt nødvendig å gjøre noe med. Den foreslåtte bevilgning som innebærer utvidelse fra fire til seks klasser på KRUS, er et positivt bidrag til dette, dog under forutsetning av at skolen lykkes med rekrutteringsarbeidet. Den faglige oppdatering og etterutdanning av eksisterende personale i tråd med framtidsrettede krav og behov er også meget viktig i denne sammenheng. Likedan er det vesentlig å kartlegge årsaker til sykefravær og deretter bidra til å fjerne årsakene.

Komiteen forventer at departementet følger nøye med på utviklingen innenfor kriminalomsorgens personalside, og at det settes inn nødvendige tiltak på de områder behovet er mest påtrengende. For øvrig ber komiteen om at det legges fram en analyse av bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen i forbindelse med de årlige budsjetter.

Samarbeid over departementsgrensene

Komiteen merker seg departementets uttalelser om forvaltningssamarbeid, ytelser fra andre myndigheter, og at disse myndigheter forutsettes å levere sine tjenester til kriminalomsorgens klientell på en tilfredsstillende måte. Når det i proposisjonen gås igjennom de forskjellige samarbeidsområdene, blir det ikke gitt noen evaluering av forvaltningssamarbeidet sett fra departementets side. Komiteen ser det som ønskelig med en enkel vurdering av samarbeidet og anbefaling ut fra de erfaringer som er gjort foregående år, og ber om at dette presenteres i kommende budsjettframlegg eller på annen måte som departementet finner egnet.

Særreaksjoner

Komiteen har særlig merket seg det departementet sier om Stortingets vedtak 17. januar 1997 om at det skal etableres en ny særreaksjon for forvaring av strafferettslig utilregnelige til erstatning for dagens sikringssystem. Komiteen er enig i at det må utvikles et soningsalternativ med et bredere faglig innhold enn hva anstaltene kan tilby i dag. Komiteen registrerer at departementet har vurdert Ila landsfengsel og sikringsanstalt som best egnet, og at etableringen vil kreve en opprustning av det faglige tilbudet på anstalten. Komiteen forventer at dette arbeidet er i en rask prosess mot virkeliggjøring.

Komiteen vil også fokusere på problemet knyttet opp til straffedømte som har psykiske lidelser og kriminelle som er strafferettslig utilregnelige. Det er uverdig at disse blir flyttet fram og tilbake mellom psykiatri og kriminalomsorg. Stortinget har tidligere behandlet lovreglene vedrørende strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner, og vedrørende tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes, jf. Innst. O. nr. 34 (1996-1997) og Innst. O. nr. 33 (1996-1997). Komiteen mener det er viktig å få et differensiert og individuelt tilpasset tilbud til de forskjellige typer lovbrytere, samtidig som samfunnets behov for beskyttelse ivaretas. Komiteen ber Justisdepartementet, i samarbeid med Helse- og sosialdepartementet, å avklare ansvarsforhold og forslag til behandlingsinstitusjoner for disse lovbryterne. Komiteen understreker at ingen skal falle mellom to stoler, men være sikret et kvalifisert tilbud enten fra fengselsvesenet eller helsevesenet. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til organisering og ressurser i første halvår 2001 når det gjelder spørsmålet om oppfølging av strafferettslige særreaksjoner.

Skogsforlegninger/skogspatruljer

Komiteen har ikke registrert tilstrekkelig gode argumenter for at skogsforlegningen i Arendal skal legges ned i 2001. Komiteen forstår argumentet om at dagens ordning ikke gir tilfredsstillende sikkerhet for de tilsatte, men mener andre alternative løsninger kan imøtekomme dette behovet og gi en bedre faglig oppfølging overfor de innsatte. Komiteen er kjent med at skogsforlegningen i Fyresdal, som hører inn under Arendal, er sett på som positiv i nærmiljøet. Det skjer en stor grad av frivillig virksomhet knyttet opp mot forlegningen, og oppdragsgiver har arbeid å tilby fremover.

Komiteen har ikke noe imot at det opprettes en skogspatrulje i en åpen anstalt, men mener det kan skje som et prøveprosjekt. Komiteen forutsetter at det foretas vurderinger og evalueringer av de oppnådde resultatene både i skogsforlegningen og skogspatruljen.

Prøveløslatelse

Komiteen har merket seg at Rundskriv Fst. 4/99 om direktørenes skjønnsutøvelse ved beslutning om løslatelse på prøve ved 2/3 tid etter fengselsloven § 35 blir videreført i forslag til ny straffegjennomføringslov. Det er positivt at erfaringene så langt viser at rundskrivet blir praktisert etter sine intensjoner og har gitt en innstramming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine respektive tidligere forslag om innstramning av reglene for prøveløslatelse. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komité ønsker strengere straffeutmåling ved domstolene for alvorlige forbrytelser, og finner det inkonsekvent å la de fleste slippe ut etter 2/3 tid som følge av vide fullmakter til fengselsmyndighetene, jf. Innst. S. nr. 6 (1998-1999).

Iverksettelse av dommer

Målsettingen for seneste iverksettelse av dommer ble redusert fra tre til to måneder etter domsmottakelse fra 1. januar 1999. Komiteen registrerer at det i 1999 var 1 063 dommer som ble iverksatt for sent i forhold til målsettingen, men at departementet mener at primærårsaken ligger i det vedlikeholdet som har pågått ved Oslo og Stavanger kretsfengsler.

Komiteen understreker behovet for tiltak som får ned soningskøene og viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000):

"Justiskomiteens klare påpekning i innstillingen til St.meld. nr. 27 (1998-1999) om Kriminalomsorgen om at soning skal begynne umiddelbart etter rettskraftig dom, er ikke tilstrekkelig fulgt opp. Den maksimumstid på 2 måneder som Stortinget ga anvisning på, kan ikke tolkes som at 2 måneder ventetid er akseptabelt i de fleste saker. Det forventes at alle ledd i straffe­sakskjeden bidrar vesentlig for å redusere denne ventetiden, og det bør i neste statsbudsjett fremlegges sta­tistikk både over tidsbruken

• a) fra domfellelsen til kriminalomsorgen får saken til behandling, og

• b) ventetid i kriminalomsorgen før soning iverksettes."

Europarådets torturkomité

Komiteen merker seg at Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT) i sin rapport etter besøket i Norge høsten 1999 særlig peker på to områder innen kriminalomsorgen hvor den foreslår endring i praksis. Dette gjelder for det første at innsatte i politiarrestene som har fått varetektskjennelse bør overføres direkte til fengselsanstalt. Det andre handler om å ivareta hensynet til de varetektsinnsatte som har restriksjoner. Komiteen har merket seg de tiltak departementet redegjør for i proposisjonen og vil iverksette for å imøtekomme CPTs forslag.

Rusproblemer i kriminalomsorgen

Komiteen viser til sin merknad om bekjempelse av narkotikaproblemet i fengslene i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), og uttrykker tilfredshet med at tiltak er iverksatt og at ytterligere tiltak drøftes i forslag til ny straffegjennomføringslov som skal behandles i Stortinget våren 2001. Komiteen imøteser en tilbakemelding som viser effekten av de tiltak som iverksettes. Dette gjelder også metadonassistert rehabilitering av rusmiddelbrukere i kriminalomsorg i anstalt.

For øvrig har komiteen merket seg det som uttales i proposisjonen om påvirkningsprogram, spesielle soningstilbud og ekstern behandling/terapi. Komiteen vil også understreke viktigheten av samarbeidet med frivillige organisasjoner og medarbeidere. Dette samarbeidet bør styrkes i årene fremover.

Merknader fra de ulike fraksjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres en fengselsavdeling som kan drive et "Nytt liv" program i regi av organisasjonen Prison Fellowship, i likhet med "Stifinnern" ved Oslo kretsfengsel. Dette er et program som hjelper innsatte til å velge et liv uten rusmisbruk og kriminalitet, og som i andre land har ført til en radikal reduksjon av gjentakelse av straffbare handlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre konstaterer at det i dag er 1 300 personer som har ventet mer enn 2 måneder på soningsplass. Ifølge brev til komiteen fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er situasjonen i fengselsvesenet i dag preget av at det er ledig kapasitet, men at den ikke kan benyttes grunnet mangel på fengselsbe­tjenter og penger til drift av avdelingene. Disse medlemmer mener at situasjonen er uholdbar. Det bør være en selvfølge at en straffedømt kan starte soningen umiddelbart etter at dom er avsagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i et brev til komiteen i forbindelse med behandlingen av budsjettet for inneværende år stemplet den daværende sentrumsregjeringens budsjettforslag som uanstendig. Det er grunn til å tro at problemene for kriminalomsorgen er blitt forsterket det siste året blant annet som et resultat av forrige års dårlige budsjett. Disse medlemmer vil advare mot å gjenta forrige års tabbe, og mener at det er behov for en betydelig økning av driftsbudsjettet. Samtidig må det settes inn ekstra innsats for å få ferdigstilt byggeprosjekt som allerede er vedtatt av Stortinget, inkludert nytt fengsel i Østfold.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2001, som er nedstemt av stortingsflertallet, inneholdt forslag om en økning av driftsbudsjettet på 30 mill. kroner, og at Fremskrittspartiet også foreslo en økning av investeringene til nybygg under Statsbyggs budsjett på i alt 20 mill. kroner.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 430 Kriminalomsorg post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner og post 70 med 1 mill. kroner til tilskudd til organisasjonen Prison Fellowship.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere stengte fengselsavdelinger og dermed betydelige soningskøer skyldes mangel på ansatte. Disse medlemmer har merket seg fagorganisasjonenes sterke ønske om ytterligere en klasse ved KRUS utover regjeringens forslag for å utdanne flere fengselsbetjenter. Det vises til omtale under kap. 432 KRUS.

Disse medlemmer ser videre et sterkt behov for å få oppstart på en ny ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel for å kunne øke kapasiteten betydelig for fanger med spesielle problemer, ofte innsatte med lange dommer og betydelige psykiske problemer. Høyre foreslo også i fjor i sitt alternative statsbudsjett en bevilgning til oppstart i Trondheim, og er kritisk til at Regjeringen heller ikke i år har klart å prioritere midler til dette. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett med en startbevilgning på 4,7 mill. kroner til Trondheim kretsfengsel, ny ressursavdeling.

Disse medlemmer viser også til behovet for økte driftsmidler til kriminalomsorgen, og at Høyre i sitt alternative budsjett øker denne posten med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at det nå til en viss grad praktiseres dublering av celler for å øke kapasiteten i fengselsvesenet mens Stavanger Kretsfengsel og Oslo kretsfengsel er under ombygging. Disse medlemmer forutsetter at hensynet til rask soning og nedbygging av soningskøer gjør at dublering av celler brukes konsekvent fremfor å løslate/unnlate å overføre til soning de som er dømt for alvorlige kriminelle handlinger.

Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet som gjøres av Foreningen for Fangers Pårørende, både som ettervern og som en viktig forebyggende faktor. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett som gav rom for en påplussing på 300 000 kroner til Foreningen for Fangers Pårørende.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Komiteen mener det vil være viktig at regionene til enhver tid har oppdaterte kompetanseutviklingsplaner for de tilsatte, slik at straffegjennomføringen kan skje i tråd med St.meld. nr. 27 (1997-1998).

Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe nå har utarbeidet fire ulike modeller for framtidig etatsutdanning. Komiteen ser fram til en styrket utdanning, og viser til sine merknader om høgskolemodell i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000).

Komiteen er enig i de delmål og hovedmål som KRUS setter seg for budsjettåret. Komiteen ser positivt på det økte opptaket av to klasser med ytterligere 50 aspiranter, til totalt 150 aspiranter. Det vil dekke opp forventet avgang og øke andelen tilsatte med etatsutdannelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener dette følger opp St.meld. nr. 27 (1997-1998) med hensyn til å tilføre etatens ansatte riktig kompetanse på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det innen kriminalomsorgen mangler flere hundre faglærte fengselsbetjenter, og at den utstrakte bruken av ufaglærte kan gå på bekostning av sikkerheten i anstaltene. I dag må avdelinger stenges på grunn av mangel på fengselsbetjenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i fremtiden vil behovet for fengselsbetjenter øke kraftig dersom Fremskrittspartiets kriminalpolitikk får gjennomslag.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i det alternative statsbudsjettet for 2001 foreslo en økning til Kriminalomsorgens Utdanningssenter på i alt 12 mill. kroner, som ville gjort det mulig med ytterligere to klasser, slik Kriminalomsorgens Yrkesforbund har ønsket. Disse medlemmer beklager at stortingsflertallet ikke har tatt signalet om problemene med manglende faglærte fengselsbetjenter alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett som går inn for ytterligere en ny klasse ved KRUS ut over Regjeringens forslag for å øke bemanningskapasiteten i fengslene og gjenåpne stengte avdelinger, i tråd med ønsker fra de ansattes fagforeninger.

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteen mener at den styrkede innsatsen for politiet de siste årene må videreføres, slik at etaten kan bli enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Komiteen merker seg at økningen i budsjettet for 2001 fortrinnsvis er knyttet til helårsvirkningen av de 240 stillingene for polititjenestemenn som ble tilført ved Revidert nasjonalbudsjett inneværende år, og for å dekke driftsmidler til Politidirektoratet.

Komiteen viser til at det i 2000 totalt er opprettet 388,5 stillinger i politi- og lensmannsetaten. Komiteen merker seg for øvrig at frigjorte ressurser på om lag 20 mill. kroner ved overføringen av asylavhør til UDI er beholdt i etaten og muliggjør økt innsats på andre områder.

Departementet har i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000-2001) foreslått å øke bevilgningen til politiets asylrelaterte utgifter med 18 mill. kroner for 2001. Videre er det foreslått at politiet får ansvaret for søk etter omkomne på havet og at budsjetterte midler på i alt 25,24 mill. kroner på kap. 455 overføres til kap. 440. Komiteen har ingen merknader til disse endringene.

I tilknytning til bevilgningsnivå og stillinger vil også komiteen påpeke nødvendigheten av en effektiv utnyttelse av ressursene og klare resultatmål. Flere undersøkelser, bl.a. fra Riksrevisjonen, viser at det er rom for forbedringer også innenfor eksisterende rammer. I denne sammenheng imøteser komiteen resultatene fra prosjektet med hurtigere straffesaksbehandling. Videre mener komiteen at en overgang til rammebudsjettering for hele politi- og lensmannsetaten fra og med 2001-budsjettet kan stimulere til bedre ressursutnyttelse og tilpasning til ulike behov i politidistriktene.

Til tross for budsjettvekst er komiteen kjent med at mange politidistrikt fortsatt vil ha stramme driftsbudsjetter, bl.a. som følge av veksten i straffesaksutgiftene (analyser av narkotika og DNA, og obduksjon m.v.).

Komiteen har i tidligere budsjettinnstillinger vektlagt forhold knyttet til etatens organisering, oppgaveløsning og ressursdisponering. Det gjelder målsettingen om å frigjøre ressurser til å styrke den utadrettede og operative polititjenesten, behovet for en desentralisert etat som er synlig og tilgjengelig i nærmiljøet, nødvendigheten av samarbeid i og mellom politidistriktene, bemanning og forholdet mellom de forskjellige stillingsgruppene i etaten og fordeling av ressursene mellom politidistriktene. Komiteen vil ta opp disse spørsmålene igjen i forbindelse med behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen om politiet som skal fremlegges ved årsskiftet 2000/2001.

Komiteen merker seg tilbakemeldingen når det gjelder arbeidet med likestilling i politi- og lensmannsetaten, og viser til departementets påpekning av at etaten fortsatt har for få kvinner tilsatt, særlig i lederstillinger.

Rekruttering av tjenestemenn med flerkulturell bakgrunn har vært en målsetting gjennom flere år og komiteen merker seg de konkrete tiltak som beskrives i proposisjonen. På dette området vil det også være resultatene som er avgjørende.

Komiteen viser til at det i 1998 ble iverksatt en prøveordning med stipend til politihøgskolestudenter for å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen. Komiteen er tilfreds med evalueringen som viser at stipendordningen i denne perioden, med noen unntak, har gitt ønsket resultat. Komiteen har imidlertid merket seg at departementet ikke lenger finner det nødvendig å videreføre ordningen for å sikre rekruttering, begrunnet i en viss overdekning av antall politiutdannede i forhold til ledige stillinger, og bedringer etter uteksaminering av studenter fra Politihøgskolen i Bodø.

Komiteen har merket seg at i en del distrikter har denne ordningen gitt tilfredsstillende resultater, men komiteen er kjent med at flere politidistrikter fortsatt sliter med rekruttering av politiutdannede tjenestemenn. Komiteen ber om en tilbakemelding i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2001 på hvordan rekrutteringssituasjonen i politidistriktene har utviklet seg.

Komiteen viser til at justiskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba departementet foreta en ny gjennomgang av kost-nytteeffekten ved egen helikoptertjeneste i politiet, uten at dette belastes det ordinære driftsbudsjettet. Komiteen pekte her også på muligheten for samarbeid med andre offentlige etater. Komiteen registrerer at arbeidsgruppen som har utredet dette har beregnet kostnadene i etableringsåret ved egen helikoptertjeneste i politiet til å være fra 17 mill. kroner (leie) til 34 mill. kroner (eie).

Komiteen merker seg at departementet etter en helhetsvurdering ikke anbefaler opprettet en egen helikoptertjeneste nå, men først vil vurdere andre alternativer for å dekke de viktigste behovene politiet har. Det pekes her på mulighetene for konkrete avtaler med sivile selskaper eller et fastere samarbeid mellom forsvaret og politiet når det gjelder helikopterstøtte; det siste er noe Sårbarhetsutvalget tar til orde for.

Komiteen ber om at departementet i egen sak til Stortinget i løpet av våren 2001, vurderer ulike alternativer for å dekke politiets behov for helikopterstøtte. Departementet bes vurdere bl.a. behov ved døgnberedskap og ulike politioppdrag knyttet til f.eks. ran, biljakt og smugling. Komiteen vil også ha belyst muligheter for samarbeid med andre offentlige etater, f.eks. Forsvaret og samferdselsetater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å øke kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår i sine respektive rammeforslag å frigjøre øremerkede tilskudd til frie driftsmidler ved at Stortinget ber Regjeringen omdisponere 20 mill. kroner på kap. 440 post 1 Driftsmidler fra øremerkede miljøtiltak til politiets frie driftsmidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at årets politibudsjett er det dårligste som er lagt frem på mange år. Regjeringens budsjettforslag, som Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har sluttet seg til gjennom behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001), inneholder ikke rom for noen nye stillinger verken i form av nye polititjenestemenn, sivile kontorfunksjonærer eller jurister. Det åpner ikke for økt bruk av overtid, og binder i stor grad budsjettene til de lokale politikamrene til faste kostnader. De økte midlene som foreslås i forhold til fjorårets budsjett går med til å etablere det nye politidirektoratet og til helårslønn til polititjenestemenn som ble ansatt i etaten i inneværende år. Det er følgelig ikke noe samsvar mellom politikernes festtaler om bekjempelse av kriminalitet og de midlene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er villige til å stille disponible for å vinne denne kampen.

Disse medlemmer minner om at det i dag tar for lang tid å få en sak ferdig etterforsket og brakt inn for en domstol, blant annet fordi det ikke er ansatt et tilstrekkelig antall politijurister og etterforskere. Samtidig er det behov for flere patruljerende polititjenestemenn i gatene for å forebygge kriminalitet. Det lar seg ikke gjøre uten å ansette flere kontorfunksjonærer som kan overta kontorarbeid for polititjenestemenn, eller ved å ansette flere ferdig utdannede politifolk. På denne bakgrunnen finner disse medlemmer det lite tilfredsstillende at det vedtatte budsjettet ikke gir rom for økt bemanning på noen av disse områdene. Det er også tragisk at det ikke gis noe løfte til de studentene som går ut av politihøgskolen våren 2001 om at det vil bli stilt midler til rådighet i forbindelse med revideringen av budsjettet slik at de kan sikres jobb innen politietaten. Aller helst burde imidlertid disse midlene vært lagt inn i budsjettet. En utsettelse med å bevilge midler til å sikre jobb for politihøgskolestudentene vil føre til administrative problemer med hensyn til fordeling, planlegging, utlysning, tilsetting og iverksettelse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har tatt hensyn til å dekke behovet for nye politijurister, nye kontorstillinger og å sikre jobb til årets politihøgskolestudenter, samt til å sikre tilstrekkelig med midler til å dekke variable kostnader gjennom å foreslå en økning av driftsbudsjettet til politiet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001) på i alt 240 mill. kroner, pluss 50 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Disse midlene var tenkt brukt til 240 nye politistillinger fra høsten 2001, 100 nye kontorstillinger, samt nye juriststillinger for 40 mill. kroner og 160 mill. kroner til å styrke driften, inkludert drift av nytt politihelikopter. Fremskrittspartiet foreslo også en økning av investeringsbudsjettet på 50 mill. kroner, samt 10 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Disse medlemmer viser i den forbindelsen til Politiets Fellesforbunds ønske om å avvikle de 110 leiekontraktene på biler som går ut i 2001, og erstatte disse med statseide biler. Politiets Fellesforbund påpeker også et stort behov for utskifting av gamle statseide biler.

Disse medlemmer viser til at det har vært gjennomført en prøveordning med politihelikopter som nå er evaluert. Til tross for gjennomgående gode erfaringer med helikoptertjenesten i prøveperioden anbefaler departementet ikke at det etableres en slik helikoptertjeneste. Disse medlemmer viser til at politimestrenes/politidistriktenes svar på spørreundersøkelsen i etterkant av det 2-årige prøveprosjektet for politihelikopteret, var entydig positive til etablering av en fast politihelikoptertjeneste i fremtiden, selvsagt forutsatt at driften blir dekket over sentrale midler. Dissemedlemmer viser også til at de fleste andre land i Europa har en slik tjeneste. Sverige har eksempelvis 7 disponible helikopter og 5 helikopterbaser for politihelikopter. Disse medlemmer mener at det bør etableres en ordning med egne politihelikopter også i Norge, og viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001) fremmet forslag om et eget budsjett for innkjøp av utstyr til helsesektoren, skolesektoren og justissektoren i utlandet, og innenfor dette budsjettet foreslo 300 mill. kroner til innkjøp av politihelikopter og politibiler.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 36 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg innspillene fra politiorganisasjonene om at de mangler minst 100 mill. kroner for å opprettholde forsvarlig drift ved landets politikamre. Disse medlemmer er både bekymret for utviklingen av politiets frie driftsmidler (overtidsmidlene), og over mangelen på politijurister og dermed påtalekapasitet ved en rekke av landets politikamre. Å tilføre politiet ekstra frie midler til utrykning på kvelds- og nattestid, samt sikre at alle saker kommer raskt for domstolene, og dermed få ned saksbehandlingstiden både ved politikamrene og domstolene, er en meget høyt prioritert oppgave.

I tillegg til omdisponering av 20 mill. kroner fra øremerkede miljøtiltak til politiets frie driftsmidler, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett som økte bevilgningene til politiet med ytterligere 80 mill. kroner. Til sammen gir dette 100 mill. kroner for styrking av kapasiteten hos politijuristene og aktiv utrykningsinnsats når innbyggerne rammes av kriminelle handlinger. Disse midlene var ønsket fordelt med 80 mill. kroner til det ordinære politibudsjettet og 20 mill. kroner til Oslo politidistrikt.

Disse medlemmer forventer imidlertid også at det kan oppnås betydelige effektivitetsgevinster i politiet både gjennom den varslede meldingen om endring av politidistriktsgrensene, og ved å tilføre det enkelte kammer større disposisjonsrett over egne midler mellom stillinger/stillingskategorier, og mellom faste og frie driftsmidler. Med knappe midler blir det dessuten svært viktig å prioritere de viktigste oppgavene først, særlig der liv og helse eller hjem og privat eiendom er utsatt. Dette er avgjørende for publikums tillit og støtte til politiet.

Kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten

Komiteen ber Regjeringen evaluere ordningen med egne pass for barn, herunder størrelsen på passgebyret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å øke kap. 3440 Politi- og lensmannsetaten post 1 Gebyrer med 29,3 mill. kroner etter økning av passgebyret fra 3/5 rettsgebyr til 3/4 rettsgebyr med virkning fra 1. februar 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre finner det svært uheldig å finansiere nye advokatsalærer for forsvarsadvokatene ved å øke passgebyrene fra 360 til 490 kroner for vanlige folk. Disse medlemmer minner om at passgebyrene kun er ment å dekke kostnadene ved utstedelse av pass. Nå er gebyrene så høye at dette har blitt en ren særskatt som anvendes til å finansiere helt andre formål. Disse medlemmer er sterkt kritisk til en slik utvikling, og minner om at retten til å få utstedt sitt eget pass er fundamental for enhver borger og skal ikke avhenge av den enkeltes lommebok.

De nye passgebyrene er en betydelig ekstraskatt som er i strid med prinsippet om selvfinansiering knyttet til gebyrinnkreving for offentlige tjenester. Disse medlemmer kan selvsagt ikke støtte en slik gebyrøkning, og har innenfor den ramme for justisbudsjettet som budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gir, alternative forslag til inndekning av disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet under behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001 ) foreslo en reduksjon av gebyrinntektene med 50 mill. kroner. Denne reduksjonen av inntektene var tenkt brukt til å redusere våpengebyrene og gjeninnføre de gebyrsatsene som eksisterte før den betydelige økningen som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjett.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Komiteen peker på at Oslo som storby og hovedstad har særskilte utfordringer når det gjelder bekjempelse av kriminalitet og vil spesielt peke på organisert kriminalitet, bekjempelse av vold og gjengkriminalitet. Komiteen slutter seg til de tiltak og mål som beskrives for politidistriktets innsats på de ulike kriminalitetsområdene i Oslo.

Komiteen viser til at Oslo politidistrikt fikk 80 nye polititjenestemannsstillinger sommeren 2000, og merker seg at uniformert ordenstjeneste er spesielt prioritert ved tildeling av nye stillinger. Komiteen støtter politidistriktets arbeid med å sikre tilstedeværelse av politi til tider og på steder når det erfaringsmessig er størst behov for dem.

Komiteen viser til at prøveprosjektet med videoovervåking nå evalueres ved Politihøgskolen. Komiteen merker seg at departementet mener det med utgangspunkt i dette prosjektet også kan bli aktuelt å ta i bruk videoovervåking i andre politidistrikt. Komiteen støtter at videoprosjektet i Oslo videreføres.

Komiteen registerer at Oslopolitiets landsomfattende oppgaver og de spesielle hovedstadsoppgavene i 1999 utgjorde ca. 170 faste årsverk og driftskostnader på ca. 40 mill. kroner.

Komiteen tar til etterretning at planleggingsprosessen for en ny Grünerløkka politistasjon på Carl Berners plass ikke er avsluttet.

Komiteen har merket seg innspill fra Oslo politiforening om kraftig økning i antall bevæpnede (skarpe) oppdrag, uten tilsvarende muligheter til betryggende skyteopplæring. Komiteen har merket seg at det i Oslo er over 400 skarpe oppdrag i året, dvs. mer en ett pr. dag, og at hele 600 politifolk i Oslo bevæpner seg regelmessig mens hele 1 200 kan regne med å måtte bevæpne seg. Komiteen mener det er avgjørende både for politifolkenes og omgivelsenes sikkerhet at betryggende og regelmessig skyteopplæring kan gis denne gruppen polititjenestemenn.

Komiteen har merket seg at det i Oslo ikke finnes innendørs skytebane, og at skytetreningen i dag må foregå utendørs og med bare halvparten av det timetall som er anbefalt. Komiteen ber departementet finne en løsning på dette problemet, f.eks. ved at det bygges eller inngås langsiktige leiekontrakter om skytebane for å avhjelpe dagens uheldige situasjon. Komiteen ber departementet vurdere ulike alternativer for innendørs skytetrening, herunder en vurdering av muligheten for samlokalisering med fotballhall på Hasle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de samme problemene som gjelder for politiet i resten av landet, med mangel på midler til å dekke variable kostnader og for dårlig bemanning både av polititjenestemenn, kontorfunksjonærer og jurister, også gjelder for Oslo politidistrikt. Det vises derfor til merknadene under kap. 440 ovenfor. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001) foreslo en økning av driftsmidlene til Oslo politidistrikt med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag, samt en økning av investeringsmidlene med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett som ville gitt 100 mill. kroner mer til politiet i form av frie driftsmidler og økt kapasitet blant politijuristene. Av disse midlene var 80 mill. kroner ønsket fordelt til det ordinære politibudsjettet, mens 20 mill. kroner ønskes avsatt til politibudsjettet i Oslo.

Kap. 442 Politihøgskolen

Komiteen har merket seg at grunnutdanningen ved Politihøgskolen gir et bredt og solid grunnlag for generalisten i politiet, mens etter- og videreutdannelsen gir muligheter for å ajourføre, videreutvikle og utvide kompetansen innen forskjellige fagområder og ledelse. Komiteen har også merket seg at det er satt i gang et arbeid for å utrede oppdragsvirksomhet ved Politihøgskolen med det mål å gjøre det mulig å opprettholde en faglig solid stab selv ved eventuelle endringer i studenttallet.

Komiteen viser til at det i perioden 2000-2003 uteksamineres 550 flere studenter enn det man forventer å ha stillinger til, selv etter at det er tatt hensyn til en antatt avgang av 370 tjenestemenn i perioden. Komiteen viser videre til at Justisdepartementet fastsetter antall studenter til grunnutdanningen med det utgangspunkt å sørge for at politiet tilføres tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Komiteen viser i denne sammenheng til at våren 2000 ble det første kullet uteksaminert fra avdelingen i Bodø, og at departementet så snart det er faglig relevant vil gjennomføre en evaluering for å se om resultatene av satsingen samsvarer med premissene for å opprette avdelingen. Komiteen legger også i denne forbindelse særlig vekt på rekrutteringen av polititjenestemenn over hele landet.

Komiteen har merket seg at en arbeidsgruppe har utredet behovet for en politifaglig utdannelse på hovedfagsnivå og at denne arbeidsgruppen anbefaler at det etableres et masterstudium i sammenheng med skolens forsknings- og utviklingsarbeid. Komiteen er positive til departementets forslag for et slikt studium hvor det blant skal legges vekt på nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid.

Komiteen forutsetter at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001 kommer tilbake til Stortinget med en oppdatert vurdering av jobbmulighetene for det siste store avgangskull på Politihøgskolen, herunder en tilbakemelding om situasjonen for ubesatte stillinger og rekrutteringssituasjonen i politidistriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de to siste årene er bevilget ekstra midler i forbindelse med revidering av statsbudsjettet til å sikre at samtlige avgangselever ved Politihøgskolen har kunnet skaffe seg jobb innen politietaten. Disse medlemmer mener at det vil være urimelig dersom det ikke gjøres også neste år, fortrinnsvis ved at det bevilges tilstrekkelig med midler allerede i forbindelse med det ordinære budsjettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2000-2001) foreslo en økning av driftsbudsjettet til politiet med i alt 290 mill. kroner, fordelt mellom Oslo politidistrikt og de øvrige politidistriktene. Av disse midlene var 60 mill. kroner tenkt brukt til å sikre jobb fra høsten 2001 for 240 politihøgskolestudenter. Resten av avgangsstudentene vil kunne få jobb som resultat av naturlig avgang innen politietaten.

Disse medlemmer viser videre til at Politihøgskolen driver et viktig forskningsarbeid som bør tilføres flere midler. I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001) foreslo Fremskrittspartiet derfor å øke bevilgningene til skolen med 5 mill. kroner.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å øke kap. 442 Politihøgskolen post 1 Driftsutgifter med 1 mill. kroner.

Kap. 443 Oppfølging av innsynsloven

Komiteen viser til at Stortinget i mars 1999 vedtok en midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre, som åpner for å søke om begrenset innsyn og om erstatning. Komiteen konstaterer at bevilgningene under dette kapitlet er nødvendige for å følge opp lovvedtaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å redusere kap. 443 Oppfølging av innsynsloven post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer stemte imot innsynsloven da den ble vedtatt, og at disse medlemmer foreslo å oppheve loven i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000.

Disse medlemmer finner det lite naturlig å fremme tilsvarende forslag i år ettersom ordningen nå er etablert og behandlingen av søknader om innsyn pågår.

Innenfor de rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, i likhet med komiteens flertall, foreslå å redusere kap. 443 Oppfølging av innsynsloven post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regnskapstallene i 1999 og til Høyres alternative budsjett som reduserte dette budsjettkapitlet med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer vil la driften fortsette med om lag samme omfang som i fjor (1999), og ønsker at de vanlige erstatningsreglene kommer til anvendelse for mennesker som har lidd urimelig overlast som følge av ulovlig overvåkning. Dette er mulig uten å åpne for innsyn.

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Komiteen er enig i at hovedmålet for påtalemyndighetens virksomhet må være å få redusert kriminaliteten i Norge, og at Riksadvokaten og statsadvokatene gjennom sin fagledelse skal gjøre sitt for at så skal skje.

For komiteen er det viktig at etableringen av Politidirektoratet ikke gjør noen endring i det tosporede system, slik at ansvaret for fagledelsen av straffesakbehandlingen i politiet fortsatt ligger hos Riksadvokaten og statsadvokatene. Komiteen er tilfreds med at det legges vekt på å etablere gode rutiner for samarbeidet mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet, og mellom direktoratet og statsadvokatene. For komiteen er det også viktig at det fortsatt er et godt samarbeid mellom departementet og Riksadvokaten.

Komiteen er fornøyd med at målene for straffesaksbehandlingen ved Riksadvokatembedet og statsadvokatembedene er høy kvalitet, kort sakbehandlingstid og adekvat reaksjon. Komiteen registrer med tilfredshet at tidsfristene for saksbehandlingstid synes å være realistiske.

Komiteen er enig med Riksadvokaten i at det settes spesielt søkelys på reaksjonspraksisen når det gjelder drap, trusler og vold mot vitner og andre aktører i straffesaker, alvorlige sedlighetsforbrytelser og omfattende og gjentatt vinningskriminalitet. Komiteen vil i likhet med Riksadvokaten sette fokus på at kriminalitet ikke skal lønne seg, og at inndragningsreglene blir aktivt brukt slik at gjerningspersonen fratas utbytte av straffbare handlinger.

Kap. 446 Kontrollen med den militære påtale- og disiplinærmyndighet

Komiteen er enig i at for å oppnå en effektiv håndhevelse av disiplinærsaker, er det viktig at klager på refselser ikke medfører unødvendige forsinkelser.

I straffesaker går det fortsatt vel ett år fra den straffbare handling er begått til pådømmelse og soning. Denne tiden bør reduseres, selv om de endringer i straffeprosessloven som ble satt i kraft i 1997 har gitt en viss reduksjon av behandlingstiden. Komiteen imøteser forslag til ytterligere lovendringer som er under vurdering i departementet med tanke på videre effektivisering på dette området.

Krigsoppsetningen til den militære påtalemyndighet har ikke blitt utviklet i samsvar med de endringer som har skjedd med hensyn til Forsvarets organisasjon og oppgaver.

Komiteen tar til etterretning at departementet, med grunnlag i en innstilling fra en arbeidsgruppe, vil vurdere en ny og mer fleksibel struktur tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjon.

Kap. 448 Grensekommissæren

Komiteen viser til at stillingen som grensekommissær er en åremålstilling over tre år med anledning til tre års forlengelse. Grensekommissæren har som hovedoppgave å overholde grenseavtalen med Russland i samarbeid med Garnisonen i Sør-Varanger. Dette skjer i praksis ved at militært personell har kontinuerlig oppsyn med hele grensestrekningen mellom Norge og Russland, mens eventuelle grensekrenkelser skal rapporteres gjennom grensekommissæren eller politiet. Komiteen viser til at grensekommissæren er bindeleddet til landets øvrige myndigheter når det gjelder forholdene langs grensen, også i forhold hvor politiet er involvert, slik som ved grensekrenkelser, andre straffbare handlinger og ved overlevering av utviste personer.

Kap. 450 Sivile vernepliktige

Komiteen er enig med departementet i at hvis siviltjenesten skal fylle sin hovedfunksjon, er det viktig at flest mulig av mannskapene gjør sin sivile verneplikt uten unødvendig ventetid og noenlunde samtidig med sine jevnaldrende vernepliktige i Forsvaret. Det er derfor etter komiteens mening en hovedutfordring å gjennomføre effektiviseringstiltak som innenfor de gjeldende budsjettmessige rammer kan bidra til å redusere køen av sivile vernepliktige som venter på å få avtjene siviltjeneste.

Komiteen konstaterer at overgang til egenerklæringssystem fra 1. januar 2000 så langt ikke har resultert i den forventede økning i søkertallet. Tall fra Vernepliktsverket til og med juli måned 2000 viser en reduksjon i antall søknader om fritak fra militærtjeneste på 23,7 pst. fra samme periode i 1999. Komiteen har merket seg at de foreløpige erfaringer fortsatt gir et for spinkelt grunnlag for slutninger om den fremtidige utvikling av søkermassen.

Komiteen tar til etterretning at i forbindelse med arbeidet med å omlegge tjenestens innhold og å innrette tjenesten i avgrensede sektorer, har Justisdepartementet iverksatt forsøksvirksomhet for å utvikle nye tjenesteformer. Spesielt har man ønsket å finne frem til arbeidsformer som gjør det mulig å sette sivile vernepliktige inn i volds- og konfliktforebyggende tjeneste blant unge.

Komiteen er tilfreds med at Forskolen for de sivile vernepliktige i en prøveperiode har lagt om kursene, slik at flere mannskaper gjennomgår forskoleundervisningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på kap. 450 Sivile vernepliktige ligger en årlig kostnad til grunn på hele 231,5 mill. kroner, og en produksjon på 1 850 mannskapsårsverk.

Det er forventet flere innvilgede søknader om fritak for militærtjeneste. Dette fører til en kø av mannskaper som venter på avtjening av siviltjeneste. Mange av tjenesteoppdragene går til "kultur- og fredsskapende" arbeid. Disse medlemmer har som klart mål at flere av mannskapene skal ut i militær tjeneste og reduserer som følge av dette utgiftene i sitt alternative budsjettforslag.

Innenfor de rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å redusere kap. 450 Sivile vernepliktige post 1 Driftsutgifter med 31,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres motstand mot å lette adgangen til å velge sivil verneplikt fremfor militærtjeneste, med den følge dette får for utgiftene til sivil verneplikt. Disse medlemmer viser til at Høyre advarte mot egenmeldings­systemet i Innst. O. nr. 23 (1998-1999). Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett som reduserte dette kapitlet med 10 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

Komiteen er tilfreds med at departementet vil igangsette et arbeid for å gjennomgå landets operative rednings- og beredskapsressurser. Det innebærer en kritisk gjennomgang av dagens ansvars- og oppgavefordeling, organisering og ressursbruk.

Komiteen viser til brev fra justisministeren til komiteen av 15. november 2000, der det fremgår at Regjeringen tar sikte på å fremlegge en stortingsmelding om redningshelikoptertjenesten innen 1. mai 2001.

Komiteen er videre tilfreds med at den norske redningstjeneste deltar i et omfattende internasjonalt samarbeid. Norge er blant annet part i en rekke internasjonale overenskomster og bi- og multilaterale avtaler, herunder det nordiske redningstjenestesamarbeidet, NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale fra 1989 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser.

Komiteen er kjent med at departementet i 1999 inngikk en sjøredningsavtale med Danmark, som bl.a. angir en ny felles fly- og sjøredningsgrense mellom Danmark og Norge. En liknende avtale ble sluttforhandlet med Sverige høsten 2000. En bilateral avtale med finske myndigheter om kryssing av riksgrensen for militære styrker i forbindelse med redningsaksjoner vil trolig blir inngått i løpet av 2001.

Komiteen ser positivt på at det, basert på en sjøredningsavtale mellom Norge og Russland, årlig blir gjennomført redningsøvelser med Russland. Russland har tatt initiativ til å utvikle samarbeidet til også å gjelde redning og andre katastrofelignende hendelser på fastlandet, bl.a. med bruk av ressurser fra sivilforsvaret. Norske myndigheter har stilt seg positive til å inngå en slik avtale.

I 1998 ble det nedsatt et utvalg for å se på problemstillinger vedrørende søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Utvalget overleverte sin innstilling til Justisdepartementet i form av NOU 1999:16. Komiteen viser til vedtak fra en enstemmig komité i Innst. S. nr. 104 (1997-1998).

Justisdepartementet har etablert en ordning for søk etter omkomne. Tiltaket har til hensikt å være en rettferdig og verdig ordning for søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag.

Politiet har i dag ansvaret for søk etter omkomne på land, i innsjøer og vassdrag m.v. Komiteen er kjent med og tar til etterretning at departementet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 (2000-2001) uttrykker at behovet for en helhetlig ansvarsplassering taler for at også ansvaret for søk etter omkomne til sjøs bør legges til politiet, jf. også i denne forbindelse politiets plikt til å ta hånd om lik, underrettelsesplikt overfor pårørende, samt etterforskning av straffbare forhold og ulykker. Komiteen tar til etterretning at Regjeringen, etter en samlet vurdering, har besluttet at ansvaret for søk etter omkomne på havet i sin helhet skal legges til politiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke kapitlet og viser til at Fremskrittspartiet foreslo en økning i sitt alternative budsjettforslag med 30 mill. kroner.

Det er verd å merke seg den store innsats og dugnadsånden som enkeltpersoner og frivillige organisasjoner nedlegger til fordel for alle typer redningsaksjoner på sjø og land. Tjenesten er derfor unik i internasjonal sammenheng, basert på norske tradisjoner og infrastruktur.

Disse medlemmer ønsker å utvide ressursene til redningstjenesten i form av tilstrekkelig bemanning på våre redningshelikoptre langs kysten.

Kap. 464 Statens Lotteritilsyn

Komiteen viser til at Statens Lotteritilsyn og Lotterinemnda fra 1. januar 2001 blir overført til Kulturdepartementet og at kap. 464 Statens Lotteritilsyn er endret til kap. 305 som omtales under Kulturdepartementets budsjett. Komiteen viser for øvrig til Ot.prp. nr. 49 (1999-2000) og Innst. O. nr. 12 (2000-2001) Om lov om endringer i lov av 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v.

Kap. 466 Advokatutgifter m.m.

Komiteen viser til at kapitlet dekker salær og reiseutgifter til advokater og sakkyndige i straffesaker, samt aktor i militære straffesaker. I tillegg omfattes bl.a. utgifter til tolker og sakkyndige i straffesaker.

Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at det skal innføres merverdiavgift på advokattjenester med virkning fra andre halvår neste år. Det betyr blant annet en merutgift på Justisdepartementets budsjett, særlig under kap. 466 og kap. 470. Samlet er det innarbeidet en kompensasjon på ca. 78 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett som følge av merverdiavgiftsreformen.

Den offentlige salærsatsen er pr. i dag 640 kroner og det foreslås i proposisjonen at satsen heves med 40 kroner fra 1. juli 2001 og med 35 kroner fra 1. desember 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å øke kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter med 31 mill. kroner. Dette vil bety en opptrapping av advokatsalærene med 40 kroner fra 1. januar 2001 og med 35 kroner fra 1. juli 2001 i tråd med tidligere fastsatt opptrappingsplan.

Flertallet viser til at i budsjettavtalen er den foreslåtte bevilgning som følge av økningen av advokatsalærer i sin helhet postert under kap. 466 post 1. Utgiftene til advokatsalærer er imidlertid fordelt på en rekke kapitler under både Justisdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at Justisdepartementet, i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet, fordeler 31 mill. kroner under kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter til dekning av økte advokatsalærer til berørte kapitler og poster. Stortinget orienteres om endelig fordeling på kapittel og post senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har ført til enighet om å øke advokatsalærene i tråd med opprinnelig opptrappingsplan fra den forrige regjeringen. Disse medlemmer er tilfreds med at det etter at statsbudsjettet ble lagt frem har vært vilje til å få en løsning, men er sterkt kritisk til måten dette er finansiert på gjennom budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. I realiteten er hele økningen finansiert uten å tilføre justissektoren tilstrekkelig friske midler, men gjennom kraftig skatteøkning på vanlige folk gjennom heving av passgebyrene.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslå å øke kap. 466 Advokatutgifter m.m. post 1 Driftsutgifter med 20 mill. kroner. Dette vil gi en raskere opptrapping av salærsatsene for advokater enn det Regjeringen la opp til i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i sitt alternative rammeforslag i justiskomiteens budsjettinnstilling støtte økningen i advokatsalærene, men finne alternativ inndekning innenfor justisrammen slik at kostnadene ikke veltes over på vanlige familier som rettmessig ønsker å få utstedt sine pass.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

Komiteen viser til at publikasjonen informerer om kunngjøringer av lover, forskrifter og andre vedtak. Utgivelsene er i papirutgave og på Lovdatas internettsider. Antall utgivelser er relatert til antall nye regler.

Komiteen har merket seg at det skal innføres betaling for abonnement på papirutgaven, og komiteen mener at betalingen ikke bør overstige de faktiske utgifter for trykking og distribusjon.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Komiteen viser til komiteens og de forskjellige partienes synspunkter gjengitt i Innst. S. nr. 181 (1999-2000) om fri rettshjelp.

Komiteen viser til at Stortingets vedtak om å innføre merverdiavgift på advokattjenester vil gjøre det dyrere for privatpersoner å gjøre bruk av rettsvesenet, og er derfor fornøyd med at Regjeringen forsøker å redusere skadevirkningene av dette vedtaket ved å foreslå en økning av inntektsgrensene. Komiteen er enig i at en slik oppjustering av inntektsgrensene er nødvendig.

Komiteen er fornøyd med at Justisdepartementet har bistått Sosial- og helsedepartementet i forbindelse med oppstart av prøveprosjekter med rettshjelp til funksjonshemmede.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å øke kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, med 2 mill. kroner til studentrettshjelpstiltakene.

Innenfor de uansvarlig lave rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslå å øke kap. 470 Fri rettshjelp post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak med 3 mill. kroner. Disse medlemmer mener jusstudentenes rettsinformasjon er en viktig bidragsyter av hjelpetiltak for dem som ikke har økonomi til selv å betale for juridisk bistand.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett og forslaget om en økning av støtten til studentrettshjelpen på kap. 470 post 72 med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere post 71 med 2,5 mill. kroner idet disse medlemmer viser til at Regjeringen har øket bevilgningen med dette beløpet til dekning av økte utgifter i forbindelse med den nye utlendingsnemnden. Disse medlemmer ønsker å oppheve ordningen med en egen utlendningsnemnd.

Kap. 471 Statens erstatningsansvar

Komiteen har merket seg at det er fremmet en odelstingsproposisjon der det foreslås å lovfeste voldsoffererstatningsordningen samt å øke den maksimale erstatningsutbetalingen fra 200 000 kroner til 1 mill. kroner pr. skadetilfelle, jf. Ot.prp. nr. 4 (2000-2001). Komiteen viser til at det er lagt inn midler i budsjettet for 2001 med halvårsvirkning pga. denne økningen.

Kap. 474 Konfliktråd

Komiteen har spesielt merket seg at departementet vil følge opp konfliktråd med lang saksbehandlingstid, og er enig i målsettingen om 3 ukers behandlingstid fra saken oversendes fra påtalemyndigheten til megling er avsluttet. Komiteen ber om en tilbakemelding i neste års statsbudsjett om hva den faktiske behandlingstiden er ved de ulike konfliktrådene rundt om i landet.

Komiteen er tilfreds med at man får et 3-årig prøveprosjekt med megling mellom ofre og straffedømte i alvorlige straffesaker, og med at videreutviklingen knyttes til fornyelse og kvalitetssikring av megleropplæringen, samt fortsatt deltakelse i skolemeglingsprogram på grunnskole og i videregående opplæring.

Kap. 475 Bobehandling

Komiteen er tilfreds med at Justisdepartementet følger utgiftsutviklingen på post 1 nøye, både som en følge av den nye aksjeloven og endringer i konkursloven. Komiteen har spesielt merket seg at en som planlagt greier å redusere utgiftene i tilknytting til aksjeloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen som er inngått mellom disse partier samt Venstre, og foreslår å redusere kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter med 9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknadene under dette kapitlet i de siste tre årenes budsjettinnstillinger fra justiskomiteen der disse medlemmer argumenterer for hvorfor Fremskrittspartiet ikke støtter videre fullmakter eller bevilgninger til å dekke utgifter i forbindelse med bobehandlingen av Anders Jahres dødsbo. Disse medlemmer vurderer mulighetene for at staten kan få tilbake pengebeløp som overstiger de beløpene som blir brukt til rettssaker som svært små. Det meste av de bevilgede midlene vil gå til å holde norske advokater med arbeid og inntekter. Disse medlemmer går imot ytterligere fullmakter og pengebevilgninger, og Fremskrittspartiet foreslo derfor i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2000-2001) å redusere kapitlet med 23 mill. kroner.

Innenfor de rammene for justissektoren som stortingsflertallet har vedtatt, vil disse medlemmer foreslå å redusere kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter med 9 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter med 23 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett som innebærer en reduksjon av kap. 475 Bobehandling post 1 Driftsutgifter med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer har i flere år vært kritisk til de betydelige ressurser som er brukt fra statens side for å føre sak mot Anders Jahres dødsbo, og at disse medlemmer har etterlyst oversikt over mulig økonomisk resultat i forhold til de vesentlige beløp som allerede er brukt.

Kap. 1507 Datatilsynet

Komiteen har merket seg at det administrative ansvaret for Datatilsynet overføres til Arbeids- og administrasjonsdepartementet fra 1. januar 2001.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 22 (2000-2001) om Årsmeldingen for Datatilsynet 1999, hvor aktuelle saker er kommentert. For øvrig peker komiteen på at ny lov om behandling av personopplysninger som trer i kraft fra 1. januar 2001, vil ha vesentlig betydning for Datatilsynets organisasjon og arbeidsoppgaver.

Komiteen mener det er viktig at saksbehandlingstiden i Datatilsynet holdes kortest mulig, og at en saksbehandlingstid på seks uker for kurante saker synes akseptabel.

Komiteen har merket seg at bemanningen i Datatilsynet pr. 1. mars 2000 tilsvarte 23 årsverk.

Komiteen har også merket seg at økningen i driftsutgifter med 5 mill. kroner for 2001 skyldes innføring av ny personopplysningslov samt opprettelse av klagenemnd med sekretariat.