Oversikt over budsjettkapitler og poster i Lånetransaksjoner m.v.
Tabell 3.1
Kap. |
Post |
Formål: |
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 10 og 11 |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
101 |
|
Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) |
360 000 |
|
90 |
Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn |
360 000 |
157 |
|
Næringsutvikling og økonomisk utvikling (jf. kap. 3157) |
168 750 000 |
|
91 |
NORFUND - Grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, kan overføres |
168 750 000 |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
208 000 |
|
90 |
Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser |
208 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
3 000 000 000 |
|
90 |
Fondskapital |
3 000 000 000 |
Kommunal- og regionaldepartementet |
552 |
|
Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling |
175 000 000 |
|
90 |
SIVA - innskuddskapital |
10 000 000 |
|
91 |
Aksjekapital IT Fornebu |
165 000 000 |
Nærings- og handelsdepartementet |
967 |
|
Investeringsselskap |
2 450 000 000 |
|
90 |
Aksjekapital |
2 450 000 000 |
972 |
|
Internasjonale investeringstiltak |
29 200 000 |
|
92 |
Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) |
29 200 000 |
Arbeids- og administrasjonsdepartementet |
1544 |
|
Boliglån til statsansatte |
1 500 000 000 |
|
90 |
Lån, overslagsbevilgning |
1 500 000 000 |
Finansdepartementet |
1651 |
|
Statsgjeld, avdrag og innløsning |
44 415 200 000 |
|
90 |
Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
43 388 400 000 |
|
91 |
Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner, overslagsbevilgning |
31 200 000 |
|
92 |
Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning |
995 600 000 |
1670 |
|
Avsetninger til Den nordiske investeringsbank |
24 000 000 |
|
90 |
Innbetalt grunnkapital |
24 000 000 |
Forsvarsdepartementet |
1710 |
|
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4710) |
1 000 000 |
|
90 |
Lån til private, kan overføres |
1 000 000 |
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
8 069 000 000 |
|
90 |
Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning |
8 069 000 000 |
2412 |
|
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
12 574 000 000 |
|
90 |
Lån til Husbanken, overslagsbevilgning |
12 574 000 000 |
2420 |
|
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) |
44 000 000 000 |
|
91 |
Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning |
5 500 000 000 |
|
92 |
Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning |
38 500 000 000 |
2422 |
|
Statens miljøfond |
61 000 000 |
|
90 |
Statens miljøfond, lån, kan overføres |
61 000 000 |
2426 |
|
SIVA |
270 000 000 |
|
90 |
Lån til SIVA, overslagsbevilgning |
270 000 000 |
Statens forretningsdrift |
2460 |
|
Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) |
200 000 000 |
|
90 |
Aksjekapital i GIEK Kredittforsikring AS |
200 000 000 |
|
|
Sum utgifter Lånetransaksjoner m.v. |
116 937 718 000 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede.
For 2001 foreslås bevilget 360 000
kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Fondet trådte i kraft 1. juni 1997.
NORFUND er en uavhengig institusjon ledet av
et eget styre som er ansvarlig for fondets drift.
Som et ledd i arbeidet for å bidra
til økonomisk vekst og sysselsetting i utviklingslandene
vedtok Stortinget i 1996 Ot.prp. nr. 13 (1996-1997) om NORFUND.
Fondet skal ha som sin primære oppgave å medvirke
med risikovillig kapital, lån og garantier til utvikling
av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.
For 2001 foreslås bevilget 168 750
000 kroner til NORFUND, som grunnfondskapital under post 91.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de respektive
fraksjoners merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra
utenrikskomiteen og slutter seg til forslaget i proposisjonen under
post 91.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2000-2001) fra utenrikskomiteen
og foreslår å avvikle bevilgningene over kapitlet.
Bevilgning blir disponert til kapitalinnskudd
i stiftelser eller til aksjekjøp dersom det er ønskelig
med slik medvirkning fra universiteter eller høgskoler
i stiftelser og aksjeselskap. Departementet mener det bare unntaksvis
er aktuelt å opprette nye institusjoner av denne typen.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 208 000 kroner
under kap. 281 post 90 for 2001.
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Nemning | Rekneskap
1999 | Saldert budsjett
2000 | Forslag 2001 |
90 | Fondskapital | 3 000 000 | | 3 000 000 |
Fondet for forsking og nyskaping blei oppretta
1. juli 1999 og har frå juli 2000 ein fondskapital på 4
mrd. kroner. Kapitalen i fondet (jf. kap. 286 post 90) er plassert
som kontolån til staten med rente tilsvarande renta på statsobligasjonar
med 10 års bindingstid. Førre års avkastning
frå fondskapitalen blir årleg ført inn
på inntektssida i statsbudsjettet (jf. kap. 3286 post 80).
Løyvingane til forsking og nyskaping blir førte
med same beløp på utgiftssida i statsbudsjettet
som overføring til Noregs forskingsråd (jf. kap.
286 post 50). Fondet er ein ny mekanisme for offentleg finansiering
av forsking i Noreg. Fondet skal medverke til å auke den samla
forskingsinnsatsen i Noreg og å verkeleggjere dei overordna
forskingspolitiske prioriteringane. Midlane frå fondet
kjem i tillegg til dei ordinære forskingsløyvingane
over statsbudsjettet. Fondet skal i første rekkje nyttast
til langsiktig, grunnleggjande forsking og forsking på tvers
av sektorane, jf. Innst. S. nr. 110 (1999-2000). Avkastninga frå fondet
blir fordelt av Forskingsrådet, jf. post 50.
Då fondet blei oppretta i 1999, blei
det løyvd 3 mrd. kroner i fondskapital, jf. Innst. S. nr.
236 (1998-1999) og St.prp. nr. 67 (1998-1999). I samband med Revidert nasjonalbudsjett
for 2000 blei kapitalen utvida med 1 mrd. kroner frå 1.
juli 2000, jf. Innst. S nr. 220 (1999-2000) og St.prp. nr. 61 (1999-2000).
Regjeringa foreslår å utvide kapitalen i Forskingsfondet
med 3 mrd. kroner frå 1. januar 2001, slik at den samla
kapitalen blir 7 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001)
og foreslår at post 90 tilføres ytterligere 500
mill. kroner, dvs. at det for 2001 bevilges 3 500 mill. kroner i
alt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor disse medlemmer har foreslått å støtte
Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under post
90 for 2001. Disse medlemmer vil likevel subsidiært slutte
seg til forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre om å bevilge 3 500 000 000 kroner under post
90 for 2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 3 mrd. kroner under
post 90 for 2001.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | |
| 90 | Fondskapital, bevilges med
| 3 000 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til forskningsfondet med 1 mrd. kroner, til 4 mrd.
kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | |
| 90 | Fondskapital, bevilges med
| 4 000 000 000 |
SIVAs innskuddskapital ble økt med
10 mill. kroner i 1998, 10 mill. kroner i 1999 og 10 mill. kroner
i 2000 etter budsjettvedtak i Stortinget og vedtak i foretaksmøtet.
Videre vedtok Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 242 (1997-1998)
at 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen skulle konverteres
til innskuddskapital i foretaket, med virkning fra 1. januar 1998.
Innskuddskapitalen i SIVA er etter dette 254,5 mill. kroner.
For 1999 var SIVAs årsresultat før
skattekostnad på 13,4 mill. kroner, mot 7,4 mill. kroner
i 1998. Dette er betydelig over gjeldende avkastningskrav. Bokført egenkapitalandel
var pr. 31. desember 1999 på 28,4 pst. for morforetaket
og 19 pst. for konsernet. Etter vedtak i foretaksmøtet
legges det ikke opp til å betale utbytte til staten for
1999.
På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver
er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital.
Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner
for 2001.
Stortinget har over statsbudsjettet for 2000
bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret
på Fornebu, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S.
nr. 220 (1999-2000). Regjeringen har besluttet at Selskapet for
industrivekst (SIVA) skal forvalte statens eierandel i både
visjonsselskapet IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom
AS.
I hovedavtalen som er inngått mellom
staten og IT Fornebu Technoport AS er det lagt til grunn at staten ved
inntreden skal ha en eierandel i IT Fornebu AS på 33,4
pst. ved kapitalforhøyelse i selskapet, mens eierandelen
i IT Fornebu Eiendom AS ikke er nærmere spesifisert. Det
heter videre i hovedavtalen at avtalepartenes intensjon er at staten
skal delta i ytterligere en kapitalutvidelse i begge selskap, og
at en slik kapitalforhøyelse i begge selskap skal skje
innen utløpet av første halvår 2001.
Flertallet i Stortingets næringskomité har
i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), med henvisning til St.prp. nr.
1 (1999-2000), bedt om at følgende blir lagt til grunn
for den videre oppfølging av denne saken:
"Fleirtalet meiner difor at staten må gå inn
med ein verdi tilsvarande sine eigedomar i det aktuelle området på ca.
425 mill. kroner. Ei løyving på 165 mill. kroner utover
det som er avsett i budsjettet for 2000 må då løyvast
i 2001."
For å følge opp hovedavtalens
intensjoner er det behov for ytterligere økning av den
statlige aksjekapitalen i IT- og kunnskapssenteret på Fornebu.
Midlene vil bli stilt til disposisjon for SIVA når en eventuell kapitalutvidelse
er vedtatt av de besluttende organer i selskapet/-ene.
Det foreslås en bevilgning på 165 mill. kroner
for 2001.
Komiteen viser til
følgende brev fra kommunal- og regionalminister Sylvia
Brustad til Stortinget 24. november 2000:
"Statsbudsjettet 2000 og 2001 - innskuddskapital
i Selskapet for industrivekst SF (SIVA)
Det er besluttet
at (SIVA) skal ivareta statens interesser både i visjonsselskapet
IT Fornebu AS og eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS, jf. St.prp.
nr. 61 (1999-2000). Stortinget har over statsbudsjettet for 2000
bevilget 260 mill. kroner til statlig aksjekapital i IT- og kunnskapssenteret
på Fornebu over NHDs budsjett på kap. 946 IT-senter
Fornebu, post 90 Aksjekapital, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000).
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble bevilgningen
overført til KRDs budsjett, kap. 552 Nasjonale programmer
og tiltak for regional utvikling, post 91 Aksjekapital IT Fornebu,
jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Regjeringen har
kommet til at de bevilgede midlene for 2000 bør stilles
til disposisjon for SIVA gjennom en forhøyelse av statens
innskuddskapital i foretaket. SIVA vil deretter nytte midlene som
aksjekapital i IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS. Dette forutsetter
at det bevilgede beløp for 2000 omposteres fra kap. 552,
post 91 til kap. 552, post 90 SIVA innskuddskapital. Det vil bli
fremmet slikt forslag i nysalderingsproposisjonen for år
2000.
I statsbudsjettet for 2001 er det fremmet forslag
om å bevilge 165 mill kr til samme formål over
kap. 552, post 91, i samsvar med tidligere behandling av denne saken
i Stortinget. Evt. midler for 2001 bør også bevilges
over kap. 552, post 90n SIVA innskuddskapital.
I St.prp.
nr. 1 for 2000-2001 er det over kap. 552, post 90 fremmet forslag
om forhøyelse av statens innskuddskapital i SIVA med 10
mill kr Statens aksjekapital i IT Fornebu er bundet til aktiviteten
på Fornebu og bidrar således ikke til å dekke
kapitalbehovet knyttet til SIVAs ordinære virksomhet. Forslaget
om å øke innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill.
kr i 2001 bør derfor følges opp.
Samlet
innskuddskapital i SIVA vil som følge av ovenstående
bli 689,5 mill. kroner."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
tilrår i tråd med det som står ovenfor
at det bevilges i alt 175 mill. kroner under post 90 for 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett går imot
både bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu
og bevilgningen på 10 mill. kroner til innskuddskapital
til SIVA. Disse medlemmer vil derfor stemme imot
forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001), og går
imot bevilgningen på 165 mill. kroner til IT-Fornebu. Dette
medlem støtter forslaget om å øke
innskuddskapitalen i SIVA med 10 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
552 | | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | |
| 90 | SIVA-inskuddskapital, bevilges med
| 10 000 000 |
Kommunal- og regionaldepartementet har hittil
i 2000 utbetalt 132,4 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet
for 2001. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001,
jf. kap. 3571.
I forslag til romertallsvedtak VII bes det om
Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner
i 2001 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag C III nr. 1 under kap. 10
Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til budsjettavtalen for 2001, pkt. 2, der det "er enighet
om å flytte 29 mill. kroner til leirskoler fra rammetilskuddet
til kommunene tilbake som øremerket tilskudd over KUFs budsjett".
Med bakgrunn i Regjeringens forslag om å innlemme kap.
221 post 66 Tilskudd til leirskoler, ble denne posten imidlertid
ikke tatt med i den ovenfor nevnte omdisponeringsfullmakten. Flertallet går inn
for at de øremerkede tilskuddene til leirskoler omfattes
av omdisponeringsfullmakten slik at også de som inngår
i forsøksordningen med rammefinansiering av øremerkede
tilskudd kan få tilgang til midler øremerket tilskudd
til leirskoler. Flertallet viser til komiteens tilråding,
vedtak C IV, hvor tilskudd til leirskoler blir nytt punkt 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og representanten Steinar Bastesen viser
til at disse medlemmer har gått imot å gjeninnføre
tilskuddet til leirskoler som øremerket tilskudd. Når
flertallet likevel har gjort det, støtter disse
medlemmer at forsøkskommunene får adgang
til disse midlene. Disse medlemmer slutter seg til
forslag CIV under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr.
12 (2000-2001), og går inn for forslaget om å åpne
for tilgang for øremerkede tilskudd til leirskoler også for
dem som inngår i forsøksordningen med rammefinansiering
av øremerkede midler, jf. vedtak C IV nr. 3 under kap.
10 Komiteens tilråding.
Kommunal- og regionaldepartementet har i 2000 utbetalt
22,6 mill. kroner i forskudd på rammetilskuddet for 2001.
Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2001, jf. kap.
3572. I forslag til romertallsvedtak VII bes det om Stortingets
samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2001
som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2002.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag jf. forslag C III nr. 2 under kapittel
10 under Komiteens tilråding.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2000 | Forslag 2001 |
90 | Aksjekapital | | 2 450 000 |
Mange norske foretak er små i internasjonal
sammenheng. For å bidra til at norsk næringsliv
kan handtere strukturendringer og forbli internasjonalt konkurransedyktige
vil det være viktig med sterke norske kapitalmiljøer
som kan sikre tilgangen til egenkapital. Dette forutsetter at en
tilstrekkelig del av den samlede sparing gjøres tilgjengelig
for næringslivet. I Norge skjer en betydelig del av sparingen
på statens hand. Etter Regjeringens vurdering bør
en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke
norske kapitalmiljøer, slik at disse kan bli aktive medspillere
for næringslivet. Regjeringen foreslår derfor
at det opprettes et investeringsselskap med både statlig
og privat kapital. Forslaget er en videreutvikling av det investeringsselskapet som
ble foreslått av regjeringen Jagland i St.prp. nr. 1 (1997-1998).
Formålet med investeringsselskapet
vil være å medvirke til at norske bedrifter kan
delta offensivt i internasjonale strukturendringer og fusjonsprosesser.
Dette vil bl.a. bidra til å motvirke at norske selskaper
blir kjøpt opp, med potensiell mulighet for at Norge mister innflytelse
over beslutningsprosesser i selskapene. For å lykkes, bør
selskapet fokusere på næringsklynger med potensial
for stor framtidig verdiskaping.
Man har den senere tid sett at kapitalbehovet
i forbindelse med denne type prosesser har vært stort.
Skal selskapet kunne være med i enkelte av disse prosessene, bør
det ha en kapitalbase på minst 5 mrd. kroner. Behovet for å tilføre
selskapet ytterligere kapital bør vurderes etter noen års
drift. Det legges derfor opp til en fleksibel organisering som gjør
det mulig å utvide kapitalen på et senere tidspunkt.
Investeringsselskapet skal opptre som en profesjonell
investor med samme avkastningskrav som private stiller for sine
egenkapitalinvesteringer. Det skal tilby langsiktig kapital og være
rettet mot små og store bedrifter, både børs-
og ikke børsnoterte selskaper, i Norge så vel
som utlandet. En forutsetning for å trekke med private
investorer er at andelene i investeringsselskapet er tilstrekkelig
likvide. Dette kan enten sikres ved at selskapet blir notert på Oslo
Børs eller at man deler selskapets kapital inn i flere
fond som etableres suksessivt og med avgrenset levetid. På lik
linje med de private eierene skal staten ha sin forholdsmessige andel
av utbytte fra selskapet.
Selskapet foreslås etablert som et
eget selskap uavhengig av de øvrige statlige investeringsselskapene. Det
vil ikke være aktuelt for selskapet å bevege seg
inn på virkeområdet til såkornfondene
og bare i liten grad i det segmentet hvor SND Invest AS opererer.
Investeringsselskapet foreslås organisert
som et aksjeselskap, hvor private investorer har 51 pst. av aksjekapitalen
på 5 mrd. kroner. For å reise privat kapital i
denne størrelsesorden, er man trolig avhengig av at enkelte
investorer skyter inn betydelige beløp. Det vil imidlertid
være et mål å få en god spredning
med hensyn til det private eierskapet. Dette er også en
forutsetning for å notere selskapet på Oslo Børs.
Det foreslås en bevilgning på 2,45
mrd. kroner til aksjekapital i nytt investeringsselskap i 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 967 post 90.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) med merknader fra
flertallet i næringskomiteen vedrørende et statlig
investeringsselskap. Flertallet viser til at næringskomiteens
flertall ikke finner den korte omtalen i proposisjonen utfyllende nok.
Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en nærmere beskrivelse av blant annet formålet
med et eller flere investeringsselskaper, og forholdet til eksisterende
ordninger og institusjoner, jf. forslag fra flertallet under avsnitt
3.5.23 kap. 967 Investeringsselskap i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001)
fra næringskomiteen og foreslår å avvikle
bevilgningen over kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Høyres medlemmer
går imot forslaget. Disse medlemmer går følgelig
også her mot forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) der Venstre går imot
Regjeringens forslag om å opprette et statlig investeringsselskap.
EBRD har som hovedformål å framskynde
overgangen til markedsorienterte økonomier i de sentral-
og østeuropeiske land og fremme utviklingen av en effektiv
og konkurransedyktig privat sektor i disse landene. EBRD kan gi
lån, foreta egenkapitalinvesteringer, gjennomføre
samfinansiering med andre institusjoner eller gi garantier til konkrete
prosjekter og bedrifter i land som anvender demokratiske og markedsøkonomiske
prinsipper.
EBRD prioriterer prosjekter der banken og gode samarbeidspartnere
bidrar med lån til eller foretar egenkapitalinvesteringer
som fremmer utviklingen av små og mellomstore bedrifter
i privat sektor. Banken fokuserer videre sterkt på miljø-
og energieffektiviseringsprosjekter og på utvikling av
infrastruktur og finanssektoren. Banken skal være mest
aktiv i de av landene som er i et tidlig eller i mellomstadiet av endringsprosessen.
Det foreslås bevilget 29,2 mill. kroner
til dekning av Norges forpliktelser for 2001 i forbindelse med kapitalutvidelsen
i EBRD. Reduksjonen på ca. 1 mill. kroner i forhold til
2000 skyldes at det legges til grunn en noe lavere euro-kurs.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
I hovedtariffavtalen for statsansatte er det
tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver
skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer
ordningen. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger
over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker
til.
Lån gis med inntil kr 500 000 til anskaffelse
av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån
gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi.
Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, hvorav
3 år kan gis avdragsfritt.
Renten fastsettes til normalrentesatsen for
rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et
halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 2000 fastsatt
til 5,5 pst. p.a. For 2001 foreslås bevilget kr 15 000
000 under post 90.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 1 500 000 000
kroner under kap. 1544 post 90 for 2001.
Avdragene er knyttet til faste innenlandske
lån, dvs. statsobligasjoner og langsiktige kontolån,
og til statens grunnkjøpsobligasjoner og utenlandske lån.
Tilbakekjøp og førtidig innfrielse av lån
regnes som avdrag. Anslått behov for bevilgning for år
2001, justert for tilbakekjøp av obligasjoner pr. utgangen
av august 2000, er på om lag 44 415 mill. kroner. Eventuelle
framtidige tilbakekjøp og førtidige innfrielser
er ikke anslått, da det på forhånd er
vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. I tillegg
anses det som uhensiktsmessig i forhold til statens forretningsmessige
handlefrihet i markedet å spesifisere eventuelle planer
om tilbakekjøp.
Under denne posten føres opp avdrag
på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige
kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11,
89.13 og 89.17. I 2001 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
statsobligasjoner, til 43 388,4 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp
og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige
kontolån vil bli ført under denne posten.
Pr. 31. desember 1999 var det utestående
grunnkjøpsobligasjoner for vel 131 mill. kroner. Det foreslås ført
opp 31,2 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner
for 2001. Eventuelle førtidige innløsninger av
grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne
posten.
Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember
1999, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt
og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var
om lag 7 199 mill. kroner. For oversikt over utestående
lån pr. 31. desember 1999, fordelt etter valutaslag, vises det
til St.meld. nr. 3 (1999-2000).
Under denne posten er det for år 2001
ført opp 996 mill. kroner. Beløpet utgjør
avdrag på lån, i tillegg til oppgjør
av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving
av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og vil bli
ført under denne posten.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen under kap. 1651 postene 90, 91 og
92.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1998-1999)
samtykket Stortinget i forhøyelsen av NIBs grunnkapital fra
2 809 mill. euro til 4 000 mill. euro. En andel av forhøyelsen
av grunnkapitalen innbetales av medlemslandene. Norge skal etter
vedtaket innbetale et beløp på til sammen 8 943
846 euro fordelt over tre år. I samsvar med dette foreslås
en bevilgning på 2 981 282 euro i 2001. Dette svarer til
24 mill. kroner, basert på valutakurser medio september
2000. Innbetalt kapital er en fordring som skal aktiveres som formuesøkning
i statens kapitalregnskap. Det vises for øvrig til omtale
av garantier i proposisjonens innledning.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 24 mill. kroner
under kap. 1670 post 90 for 2001.
Komiteen viser når det
gjelder garanti for Norges andel av NIBs grunnkapital til merknader
under avsnitt 5.1.
Under post 90 gis forskudd til befal og sivile,
som må flytte grunnet organisasjonsendringer, ved nyetablering
av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti
for lån innvilget i Befalets låneordning. Garantien
er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill.
kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling
av garantiansvar skal kravene iht. simpel kausjon være
oppfylt. Etter overtagelse av lånet, der Forsvaret blir
kreditor, følges lånet opp mht. blant annet inndrivelse
eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån
innvilget etter 1996.
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
for 2001.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
Løyvinga på posten dekkjer
behovet som Lånekassen har for innlån frå staten.
Lånekassen har frå 1. januar
2000 gått over til bruttoføring av rentegjelda
til kundane i Lånekassen. Dette er ei teknisk endring.
Endringa inneber at i månader med auke i rentegjelda til
kundane vil denne bli akkumulert på kap. 2410 post 90,
medan ein nedgang i rentegjelda vil bli akkumulert på kap.
5310 post 90.
Det foreslås bevilget 8 069 mill. kroner
under kap. 2410 post 90 for 2001.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen.
For 2001 er det foreslått bevilget
kr 400 000 000. I forbindelse med omorganisering av Landbruksbanken er
det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001) foreslått at
post 90 reduseres til kr 0, jf. også forslagene under kap.
5311 post 90, avsnitt 4.9 i denne innstillingen.
Komiteen slutter seg
til forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 om ikke å bevilge
under post 90 for 2001.
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved
utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Utbetalingsanslaget for nye lån i
2001 er budsjettert til 12 574 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Budsjett-innst.
S. I (2000-2001) og til kommunalkomiteens Budsjett-innst. S. nr.
5 (2000-2001) og slutter seg til forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2000-2001) og foreslår å bevilge 10
574 000 000 kroner på kap. 2412 post 90.
Ved opprettelsen av SND ble det forutsatt at
fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån
fra statskassa, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-1992). SND kan foreta innlån
til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente
på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån
fra statskassa til SND budsjetteres under kap. 2420, mens avdrag/tilbakebetaling
budsjetteres under kap. 5320. Innlån og avdrag bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver
gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene
vil variere mer som følge av hvor hyppig SND refinansierer
innlånene enn som følge av endringer i SNDs utlånsvolum.
Innlånene kan variere fra to måneders til flere års
varighet. Innlån og avdrag øker eksempelvis når
SND velger å konvertere fra lang- til kortsiktige lån.
Rentene inntektsføres under kap. 5620. I tillegg betaler
SND en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a.
som inntektsføres under kap. 5320.
SND forvaltet en utlånsportefølje
under risikolåneordningen på ca. 2,5 mrd. kroner
pr. 1. september 2000, hvorav landsdekkende lån utgjorde
i underkant av 930 mill. kroner. Utlånsrammen for landsdekkende
og distriktsrettede risikolån foreslås satt til
henholdsvis 240 og 400 mill. kroner i 2001. På grunn av
usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag
på SNDs brutto innlån. Det antas at utlånsporteføljen
vil bli finansiert ved mindre kortsiktige innlån enn det
som er lagt til grunn for budsjettanslaget for 2000, og bevilgningen
foreslås derfor redusert med 100 mill. kroner i forhold
til inneværende år. Den tilsvarende avdragsposten
under kap. 5320 post 91 foreslås også redusert med
100 mill. kroner i forhold til inneværende år. Anslagene
er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer
i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved
endring av budsjettet høsten 2001.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 5,5 mrd. kroner under post 91 for
2001.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001)
fra næringskomiteen, hvor det fremgår at Fremskrittspartiet
primært vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 91 | Lån til risikolåneordninger, overslagsbevilgning, bevilges med
| 5
380 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) der Sosialistisk
Venstreparti vil øke risikoeksponeringen i SND ved å øke
lånerammene til risikolåneordningen, og redusere
lavrisikolånerammen. Dette forslaget fikk ikke flertall.
På bakgrunn av den vedtatte ramme slutter dette
medlem seg subsidiært til flertallets forslag.
Fra og med 2000 er innlånspostene knyttet
til SNDs grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning slått sammen,
jf. omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon
for 2000. SND gir ikke lenger ordinære grunnfinansieringslån.
Denne ordningen ble erstattet med lavrisikolån fra og med
1998. SND forvalter en brutto utlånsportefølje
knyttet til grunnfinansieringsordningen som utgjorde ca. 6 mrd.
kroner pr. 1. september 2000, herav ca. 4,23 mrd. kroner i ordinære grunnfinansieringslån,
1,69 mrd. kroner i grunnfinansieringslån til fiskeriformål
og ca. 84 mill. kroner i gamle miljølån. Selv
om det ikke lenger gis ordinære grunnfinansieringslån
eller miljølån, vil det fortsatt være
behov for betydelige innlånsmidler i adskillige år framover
til å betjene inngåtte utlån fra SND,
som hovedsakelig er mellomlange og lange, og til å finansiere
løpende og nye grunnfinansieringslån til fiskeriformål
og lavrisikolån. Utlånsporteføljen knyttet
til lavrisikolåneordningen utgjorde ca. 1,33 mrd. kroner
pr. 1. september 2000.
Innvilgningsrammen for lavrisikolån
og for grunnfinansieringslån til fiskeriformål
foreslås begge satt til 800 mill. kroner for 2001, jf.
nærmere omtale av sistnevnte ordning i Fiskeridepartementets
budsjettproposisjon. På grunn av usikker rentesituasjon
er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto
innlån. Bevilgningen, som skal dekke SNDs innlånsbehov
for ordningene i 2001 og refinansiering knyttet til tidligere års
innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2000. Dette
er basert på en antakelse om at SNDs innlån fra statskassa
vil være mer langsiktige i 2001. De tilhørende
avdragene under kap. 5320 post 90 antas også å bli
redusert. Det foreslås en innlånsbevilgning på 25 mrd.
kroner for 2001. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert budsjett
våren 2001 eller endring av budsjettet høsten
2001.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (1999-2000) Om
overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det
lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser
og økt effektivitet og service.
Regjeringen fremmet 10. november 2000 i tilleggsproposisjon
om dette, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2000-2001). I tilleggsproposisjonen
er det foreslått å forhøye bevilgningen
under post 92 til 38 500 mill. kroner, jf. også avsnitt
4.11 kap. 5320 post 93.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge i alt 38 500 mill. kroner under post
92 for 2001.
Flertallet slutter
seg også til Regjeringens forslag om at innvilgningsrammen
for SNDs lavrisikolåneordning settes til 1 200 mill. kroner
for 2001, jf. forslag C V under kap. 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2000-2001) fra næringskomiteen,
hvor det fremgår at Fremskrittspartiet primært
vil avvikle SND.
Disse medlemmer foreslår
av praktiske hensyn ingen endring i denne posten, og viser til at
nettoutgiften for SND hva gjelder 90-postene på kap. 2420
og kap. 5420 er nær null.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i kap. 4.2 i Budsjett-innst. S. I (2000-2001), og fremmer
følgende forslag:
Kap. | Post | | Kroner |
2420 | | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikoordninger, overslagsbevilgning, bevilges med | 37
700 000 000 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under post 91 foran.
I 1998 ble rammen for utlånskapitalen
fastsatt til 250,0 mill. kroner gitt som en bevilgning, og den delen av
lånerammen som ikke kom til utbetaling i løpet
av et budsjettår, skulle gjenbevilges i senere budsjettår. For å oppnå en
mer realistisk budsjettering i form av at bevilgningene baseres
på prognoser av utbetalingene ble budsjetteringen av posten
lagt om i 2000-budsjettet, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer
og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Utbetalinger
av gitte tilsagn forventes i 2001 å beløpe seg
til 61,0 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til forslaget i proposisjonen om å bevilge 61 mill. kroner
under post 90.
SIVA skal foreta all opplåning i statskassen
og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst.
SIVA har anledning til å velge løpetid på sine
innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre
tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870
mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2001.
SIVA investerte på konsernbasis 145,7
mill. kroner i bygg og eiendommer i 1999. Tilsvarende sum for 1998 var
265 mill. kroner og 220 mill. kroner for 1997. Av SIVAs samlede
eiendomsinvesteringer ligger 71,5 pst. innenfor gjeldende distriktspolitiske
virkeområde.
For 2001 foreslås det å sette
rammen for brutto innlån til 270 mill. kroner. Inkludert
i dette er 150 mill. kroner til refinansiering av tidligere låneopptak
i statskassen.
Det vises ellers til omtale under kap. 552 post
70 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag for 2001.
Norge vil tilpasse seg EUs retningslinjer for
kortsiktig eksportforsikringsvirksomhet ved å skille ut
GIEKs forretningsdel som et eget aksjeselskap underlagt GIEK.
GIEK Kredittforsikring AS må oppfylle
krav som er nedfelt fortrinnsvis i forsikringsvirksomhetsloven og tilhørende
forskrifter. Selskapet må tilføres midler slik at
det i forhold til virksomhetens omfang oppfyller lovverkets krav
til egenkapital og forsikringstekniske avsetninger. På bakgrunn
av omfanget av virksomheten til GIEK Kredittforsikring AS og lovverkets
krav foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner
til aksjekapital i det nye selskapet, derav 165 mill. kroner til
forsikringstekniske avsetninger og 35 mill. kroner til egenkapital.
Beløpet til forsikringstekniske avsetninger er et anslag,
og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 2001. Regjeringen
vil vurdere utbyttepolitikk og avkastningskrav for selskapet. Et forslag
om dette vil bli lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 200 mill. kroner
under post 90.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett 2000 | Forslag 2001 |
94 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel alm. ordning | | |
95 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel særordning for utviklingsland | 150 000 | 27 000 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- gammel SUS/Baltikum-ordning | 75 000 | 75 000 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt
- ny SUS/Baltikum-ordning | 10 000 | 10 000 |
Trekkfullmaktene er et hensiktsmessig instrument for
GIEK til å regulere likviditeten i perioder når
det forventes større erstatningsutbetalinger. Dersom GIEK foretar
trekk i statskassa, forutsettes midlene tilbakebetalt i etterfølgende år
når erstatninger helt eller delvis gjenvinnes. Tidshorisonten
vil variere med type garantiordning. Trekk i statskassa renteberegnes.
Forslagene i ovenstående tabell viser
maksimalrammer for trekk på trekkfullmaktene for de enkelte
ordningene i 2001. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs
ramme for trekkfullmaktene tas det hensyn til saldo fra foregående år,
påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel
i det enkelte året.
For 2000 ble den tidligere trekkfullmakten for
Gammel portefølje splittet i to slik at det ble skilt ut
en egen trekkfullmakt knyttet til Gammel særordning for
utviklingsland. Det er forutsatt at all likviditet fra Gammel særordning
for utviklingsland løpende skal tilbakeføres til
statskassa for å redusere tidligere års trekk
under ordningen. Når saldoen på trekkfullmakten
er redusert til null, foreslås øvrig overskuddslikviditet
inntektsført i statskassa under kap. 5460 post 71, jf.
nedenfor. Ordningen hadde pr. 30. juni 2000 et restansvar på 27
mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås en trekkfullmakt på 27
mill. kroner for 2001, jf. Forslag til vedtak V, 1.
Gammel SUS/Baltikum-ordning har ved
utgangen av 2000 null i saldo på trekkfullmaktskontoen.
For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger
under gammel SUS/Baltikum-ordning foreslås øvre
grense for trekk på trekkfullmakten satt til 75 mill. kroner
i 2001, jf. Forslag til vedtak V, 2.
Under den nye SUS/Baltikum-ordningen
vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver.
Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt
for ordningen på 10 mill. kroner for 2001, jf. Forslag
til vedtak V, 3.
For alle garantiordninger med trekkfullmakt
skal likviditetsreserver under ordningene alltid benyttes før det
eventuelt blir aktuelt å utnytte fullmaktene. For Samfunnsdelen,
Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland
og Gammel alminnelig ordning forventes likviditetssituasjonen for
2001 å bli slik at det ikke vil være behov for
trekkfullmakt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til trekkfullmakter, jf. forslag C XI under
kap. 10 Komiteens tilråding.