Statsbudsjettet for 2001, jf. St.prp. nr. 1
(2000-2001), syner eit overskot på 177,0 mrd. kroner for
statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samla, jf. tabell 1.1
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001). Det er foreslått å setje
av heile dette beløpet i Petroleumsfondet. Ein netto auke
i utlån til statsbankane, kjøp/sal av aksjar
og utlån til andre m.v. på 16,1 mrd. kroner, saman
med avdrag på langsiktig gjeld på 44,4 mrd. kroner,
gjer at staten ut frå forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001)
har eit brutto finansieringsbehov på i overkant av 60 mrd.
kroner i 2001. Lånebehovet vil i hovudsak bli dekka ved
nye låneopptak.
Nivået på bruttogjelda i statskassa
har sidan 1993 vore om lag uendra i nominelle storleikar. Ved utgangen
av 1999 utgjorde statsgjelda i alt om lag 260 mrd. kroner, medan
fordringane utanom kapitalinnskot i forretningsdrifta, forskot og
mellomrekneskap med ordinære rekneskapsførarar
og andre utgjorde vel 560 mrd. kroner. Målt på denne
måten hadde statskassa netto finansielle fordringar på 300
mrd. kroner ved utgangen av 1999. Når ein reknar med kapitalinnskot
i forretningsdrifta m.v. og gjeld og avsetningar i statskassa utanom
statsgjelda, utgjorde netto finansielle fordringar ved utgangen
av 1999 om lag 450 mrd. kroner.
Tabell 1.2 i proposisjonen gjev eit oversyn
over utviklinga i statens gjeld og utviklinga i statens kontantbehaldning
og utlån til statsbankane. Lån som i utgangspunktet
bind staten for ein periode på meir enn eitt år,
blir rekna som langsiktige lån, medan lån med løpetid
på inntil eitt år blir rekna som kortsiktige lån.
Statens kontantbehaldning var 57,0 mrd. kroner
ved årsskiftet 1999-2000, mot 47,9 mrd. kroner eitt år
tidlegare. Ved utgangen av september 2000 var kontantbehaldninga
på 28,1 mrd. kroner.
Det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet
blir finansiert ved overføring frå Statens petroleumsfond, medan
lånetransaksjonane blir finansierte ved låneopptak
eller trekk på statens kontantbehaldning. Som nemnt ovanfor,
er lånebehovet for 2001 på om lag 60 mrd. kroner
hovudsakleg tenkt dekka ved opptak av nye lån. I Revidert
nasjonalbudsjett 1997 drøfta ein samanhengen mellom Statens
petroleumsfond og statens opplåning (avsnitt 3.4.3.). Utgangspunktet
var at finanskomiteen i si innstilling til lånefullmakts-proposisjonen
for 1997, Innst. S. nr. 54 (1996-1997), etterlyste ei vurdering
av om ein viss del av netto finansieringsbehov kunne dekkjast ved
trekk på Petroleumsfondet. Det er for 2001 budsjettert
med eit netto finansieringsbehov på 16 mrd. kroner. I Revidert nasjonalbudsjett
1997 viste ein til at statens opplåning ikkje nødvendigvis
kunne reduserast om heile eller delar av netto finansieringsbehov
blei dekka ved trekk på Petroleumsfondet. Ein viste til
at dersom behovet for netto likviditetsinndraging i den norske pengemarknaden
skulle dekkjast med statspapir, kunne nivået på statsopplåninga
under visse føresetnader bli lite påverka av om
netto finansieringsbehov heilt eller delvis blei dekka av Petroleumsfondet.
Ein konkluderte med at ein burde vidareføre praksisen med
at dei årlege overføringane frå fondet
svara til det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet,
og at netto finansieringsbehov blei dekka med låneopptak.
Eit fleirtal i finanskomiteen tok denne konklusjonen til etterretning.
Det har ikkje skjedd vesentlege endringar i dei forholda som låg
til grunn for den konklusjonen som blei trekt i 1997, og Regjeringa
har derfor lagt dette til grunn for opplegget i budsjettet også i
denne proposisjonen.
Eit tilbod av norske statsobligasjonar og statskassevekslar
kan ha positive samfunnsøkonomiske verknader. Ved å tilby
statsobligasjonar og statssertifikat/statskassevekslar,
sørgjer staten for ei kredittrisikofri avkastningskurve
for plasseringar med frå 1 månad til om lag 10 års
løpetid. Eit anna viktig moment med statspapir er at dei
bidrar til likviditet i den norske kapitalmarknaden, som allereie
i dag er prega av å vere mindre likvid enn tilsvarande
marknader i andre land. Utan tilførsel av statspapir vil
marknaden bli mindre effektiv. Andre lån og låneinstrument
blir prisa i forhold til dei statlege, og på den måten
medverkar dei statlege låna til ein oversiktleg norsk verdipapirmarknad.
Om deler av statens lånebehov blir
dekt ved overføringar frå Petroleumsfondet, vil
både statens passiva- og aktivaside bli redusert. Kostnadene
ved opplåning vil då bli mindre, men samtidig
vil inntektene på plasseringa gå ned. Utrekningar
kan tyde på at kostnadene ved opplåning, under
visse føresetnader, er lågare enn marginalavkastninga
på statens aktiva. Staten kan med andre ord oppleve at
nettoinntektene til staten ikkje aukar om ein vel å redusere
opplåninga.
Med bakgrunn i momenta ovanfor rår
Finansdepartementet til at ein opprettheld statleg opplåning
i den norske marknaden.
I den pengepolitiske styringa tar ein normalt
det utgangspunktet at statens inn- og utbetalingar (medrekna lånetransaksjonar)
skal vere i balanse, dvs. vere nøytrale i høve
til likviditeten i pengemarknaden. Overskotet på statsbudsjettet
vil isolert sett redusere likviditeten i pengemarknaden.
Overskotet blir overført til Petroleumsfondet,
som i sin heilskap blir investert i utlandet. Noregs Bank kjøper
dagleg valuta i marknaden, og tilfører dermed norske kroner
til valutamarknaden. Desse valutatransaksjonane nøytraliserer
inndragingseffekten av overskotet på statsbudsjettet. Nokre
postar på statsbudsjettet, som til dømes overføringar
frå Noregs Bank og renter på statens utanlandslån,
påverkar ikkje likviditeten i pengemarknaden direkte. Desse
transaksjonane påverkar likevel storleiken på statsbudsjettet
og dermed avsetninga i Statens petroleumsfond. Basert på overslaga
i Statsbudsjettet for 2001 styrkjer slike postar budsjettbalansen
netto med om lag 15 mrd. kroner. For å få eit
likviditetsnøytralt opplegg vil ein såleis måtte
låne ekstra i år 2001, slik at ein nøytraliserer
den likviditeten Noregs Bank tilfører marknaden gjennom banken
sine valutakjøp til Petroleumsfondet.
Utviklinga har vist at det er ønskjeleg å ha
rommelege fullmakter slik at ein kan tilpasse statens låneprogram
til skiftande forhold gjennom året. På denne bakgrunn
ber ein om, på linje med opplegget for inneverande og tidlegare år,
fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån
som er større enn brutto finansieringsbehov. Samtidig ber
ein om rommelege fullmakter for samla uteståande i kortsiktige
lån. Fullmakta for nye lån i utanlandsk valuta
blir foreslått halden uendra for å framleis ta
høgde for eit eventuelt lån i euro.
Tabellen nedanfor gjev ein samla oversikt over
lånefullmaktene i 1999 og 2000 saman med forslag til fullmakter
for 2001. Fullmakta for opptak av nye langsiktige innanlandske og
utanlandske statslån blir foreslått sett til 90
000 mill. kroner og 20 000 mill. kroner, høvesvis. Auken
i fullmakta for langsiktige lån i 2001 i høve
til 2000 må sjåast i samanheng med den store auken
i nedbetalinga av gamle lån. Fullmakta for uteståande
lån i form av kortsiktige marknadspapir, medrekna statskassevekslar,
blir foreslått halden uendra på 100 000 mill.
kroner, og fullmakta for samla uteståande i andre kortsiktige
lån blir foreslått auka til 100 000 mill. kroner.
Det blir ikkje bede om fullmakt til å utferde grunnkjøpsobligasjonar.
Fullmakter for opptak av
statslån i 1999 og 2000. Forslag til fullmakter for år
2001. Mill. kroner
| Fullmakt for
1999 | Utnytta pr.
31. desember 1999 | Gjeldande
fullmakt for 2000 | Utnytta pr.
30. september 2000 | Forslag til fullmakt
for 2001 |
Langsiktige innanlandske
lån1), nye lån | 50 000 | 27 400 | 40 000 | 25 950 | 90 000 |
Lån i utlandet,
nye lån | 10 000 | 0 | 20 000 | 0 | 20 000 |
Kortsiktige lån,
samla uteståande: | | | | | |
- kortsiktige marknadspapir 2) | 150 000 | 43 020 | 100 000 | 27 500 | 100 000 |
- andre kortsiktige lån
| 90 000 | 29 135 | 90 000 | 41 448 | 100 000 |
1) Medrekna langsiktige kontolån frå Folketrygdfondet.
2) Medrekna kortsiktige kontolån frå Folketrygdfondet.
Det er i avsnitt 1.4 og 1.5 i proposisjonen
gjort greie for mål og resultat for statens gjeldsforvaltning
og om instrumentbruk og eventuelle nye instrument.
I kapittel 3 i proposisjonen er det gjort greie
for etaten sine lån i utlandet og samordninga av statens
utanlandsgjeld og Noregs Bank sine valutareservar. Kapittel 4 i
proposisjonen gjeld kredittavtaler mellom Noregs Bank og sentralbankane
i andre land.
Komiteen slutter seg
til forslagene I-IV i proposisjonen om fullmakter til å ta
opp innenlandske og utenlandske statslån i 2001 jf. forslag
C VI nr. 1-4 under kap. 10 Komiteens tilråding.