Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."
Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget 26. oktober 2001, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling av de enkelte kapitlene i forslaget til statsbudsjett for 2002, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 ble lagt fram er fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Komiteen viser til at denne innstillingen er avgitt på grunnlag av korrigert foreløpig utgave av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) av 12. november 2001.
Referat fra Stortingets møte 14. november 2001 viser hvordan forslagene under de aktuelle kapitlene i tilleggsproposisjonene er fordelt til de ulike rammeområdene og komiteene. Kopi av dette referatet følger som trykt vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser til brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen datert 19. oktober 2001. Nasjonalbudsjettet 2002. Trykkfeil. Brevet følger som trykt vedlegg 2 til denne innstillingen. Komiteen viser videre til brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 19. oktober 2001. Rettelser i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok 2002) og St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet (Fagproposisjonen). Brevet følger som trykt vedlegg 3 til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Stortinget 16. november 2001 om korreksjoner i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Brevet følger som trykt vedlegg 4 til denne innstillingen.
Regjeringens hovedmål
for den økonomiske politikken er arbeid for alle,
en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet
og å bidra til en bærekraftig utvikling. For å nå disse
målene legger Regjeringen vekt på å videreføre
den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet,
som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget. Gjennomføringen
av Solidaritetsalternativet har gitt gode resultater, med økt
sysselsetting og redusert arbeidsledighet. De ulike delene av den økonomiske
politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra
til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det legges vekt
på å videreføre det inntektspolitiske
samarbeidet, hvor partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør
skal bidra til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor.
Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og
inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk
utvikling.
I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer
for den økonomiske politikken, som ble lagt fram samtidig med
Langtidsprogrammet 2002-2005, ble hovedlinjene i Regjeringens økonomiske
politikk oppsummert.
I denne meldingen og i Langtidsprogrammet la Regjeringen
til grunn følgende som retningslinje for budsjettpolitikken:
– Petroleumsinntektene
fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en
innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.
– Det må legges stor
vekt på å jevne ut svingninger i økonomien,
for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.
Den endelige beslutningen om hvor mye en skal bruke av oljeinntektene
for det enkelte budsjettår fattes med utgangspunkt i en vurdering
av den aktuelle konjunktursituasjonen.
Det er i kap. 3 i St.meld. nr. 1 (2001-2002)
redegjort nærmere for retningslinjene for den økonomiske
politikken, for finanspolitikken i 2001 og 2002, og for utviklingen
og utfordringer i budsjettpolitikken på mellomlang og lang
sikt.
Regjeringen vil føre en økonomisk
politikk der hovedmålene er arbeid til alle, økt
verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling
og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig
næringsliv er en forutsetning for å nå disse
målene.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som
bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og
oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være
langt høyere enn oljeinntektene. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet - både i offentlig og privat
sektor.
Regjeringen vil legge vekt på langsiktighet
i den økonomiske politikken. Regjeringen vil følge
retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene
i økonomien slik det var bred enighet om ved Stortingets
behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter
bør særlig rettes inn mot reduserte skatter og
avgifter og andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.
Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet
og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte
at presset på prisstigning og rente blir minst mulig.
Budsjettpolitikken må bidra til en
stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, både på kort
og lang sikt. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk
konkurranseutsatt sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende
for å bestemme omfanget på offentlig og privat
sektor. Regjeringen har som målsetting å holde
den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn
veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.
Regjeringen vil videreføre det inntektspolitiske
samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate inntektsoppgjør bidrar
til å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor
og lav arbeidsledighet.
Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik
den ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001) i vår,
og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Pengepolitikken skal
understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre
en stabil økonomisk utvikling.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for den økonomiske utviklingen.
Regjeringen vil understreke nødvendigheten
av å styrke vekstgrunnlaget for næringslivet gjennom å redusere
skatter og avgifter som bremser investeringer og nyskaping. De skatte-
og avgiftslettelsene som er foretatt i en rekke land de siste årene,
forsterker behovet for dette.
For å sikre en stabil utvikling i økonomien
er det avgjørende med en jevn og bærekraftig innfasing
av oljeinntektene. De nye retningslinjene for budsjettpolitikken legger
opp til at statens årlige bruk av oljeinntekter om lag
skal tilsvare den forventede realavkastningen av de oljeinntektene
vi har spart opp i Petroleumsfondet. Denne handlingsregelen for
budsjettpolitikken gir en gradvis innfasing av oljeinntektene, slik
at vi kan møte den sterke veksten i pensjonsutgiftene i
folketrygden i tiårene framover. Handlingsregelen gir en
forsvarlig generasjonsmessig balanse, og den bidrar til en balansert
utvikling i økonomien der konkurranseutsatt sektor opprettholdes
i et tilstrekkelig omfang. Handlingsregelen tar således utgangspunkt
i hva som er en langsiktig forsvarlig innfasing av oljeinntektene
i norsk økonomi. Samtidig ivaretar den at det er større
usikkerhet knyttet til framtidige oljeinntekter enn til inntekter
som allerede er opptjent og avsatt i Petroleumsfondet.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. De
store innbetalingene fra petroleumsvirksomheten til statskassen
er derfor ikke inntekter i vanlig forstand. Det er få eksempler
på land som har klart å håndtere så store naturressursrikdommer
til varig glede. Mangel på budsjettdisiplin og for liten
oppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbare fallgruber.
For at effekten av økt bruk av oljeinntekter i størst
mulig grad skal komme i tillegg til, og ikke til erstatning for
annen verdiskaping, er det viktig at man samtidig gjennomfører
reformer som bedrer økonomiens virkemåte. Øker
bruken av oljeinntekter for raskt, vanskeliggjør dette
arbeidet med nødvendige strukturreformer.
Regjeringen legger stor vekt på å etablere
troverdighet for den nye handlingsregelen for budsjettpolitikken.
En må regne med et betydelig press på økt
bruk av oljeinntekter utover det som følger av handlingsregelen,
både i form av økte utgifter og lavere skatter og avgifter.
For å kunne møte et slikt økende press
i årene som kommer, er det viktig at en ikke fraviker de
retningslinjer som er etablert for bruken av oljeinntektene.
Kombinasjonen av utsikter til svakere økonomisk vekst internasjonalt,
som særlig vil ramme industrien, sterkere lønnsvekst
enn hos våre handelspartnere, en sterk kronekurs og et
høyt rentenivå, tilsier at det nå først
og fremst er pengepolitikken som bør stimulere aktiviteten
i økonomien. De nye retningslinjene for den økonomiske
politikken innebærer at pengepolitikken har fått
en klarere rolle i å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.
Regjeringen legger vekt på at budsjettet skal gi rom for
lavere rente framover. Norges Bank har signalisert at banken nå anser
det som mer sannsynlig at prisstigningen med uendret rente blir
lavere enn det fastsatte målet på 2H pst., enn
at den blir høyere. En mer ekspansiv finanspolitikk vil
redusere mulighetene for en rentenedgang. Dette ville være
en uheldig politikkombinasjon som kunne bidra til å styrke
kronen, noe som vil ramme konkurranseutsatt næringsliv.
En slik politikksammensetning ville svekke tilliten til de nye retningslinjene
for budsjettpolitikken.
I vurderingen av innretningen av budsjettpolitikken for
2002 legger Regjeringen vekt på at den nye handlingsregelen
i seg selv innebærer en økning i bruken av oljeinntekter
over statsbudsjettet fra 2001 til 2002. I forhold til de fleste
andre OECD-landene innebærer budsjettopplegget en forholdsvis
sterk ekspansiv impuls, selv om mange av disse landene har høyere arbeidsledighet,
mer ledige ressurser og et klart lavere kostnadspress enn det Norge
har.
Regjeringen har samtidig lagt vekt på at
budsjettpolitikken skal legge et grunnlag for et lønnsoppgjør
til våren som næringslivet kan bære.
Det hviler også et ansvar på arbeidslivets parter
for å bidra til at lønnsveksten nå kommer
ned mot nivået hos våre handelspartnere.
På denne bakgrunn foreslår
Regjeringen følgende budsjettopplegg for 2002:
– Et strukturelt,
oljekorrigert budsjettunderskudd i 2002 på 26 mrd. kroner
i 2002, dvs. det samme som i Nasjonalbudsjettet 2002. Dette innebærer
at en følger handlingsregelen om å bruke forventet realavkastning
av anslått kapital i Petroleumsfondet ved inngangen til
budsjettåret.
– Bokførte skatter og
avgifter reduseres med nær 7,2 mrd. kroner i 2002 sammenliknet
med en videreføring av reglene for 2001. Dette er om lag
3,4 mrd. kroner mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg.
Påløpte skatter og avgifter reduseres samlet med
drøyt 11,8 mrd. kroner, som er nær 4,2 mrd. kroner
mer enn foreslått av regjeringen Stoltenberg.
– En reell, underliggende vekst
i utgiftene på statsbudsjettet på vel 6 mrd. kroner
eller om lag 1G pst. Det reelle nivået på utgiftene
i 2002 er nedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet med forslaget fra
regjeringen Stoltenberg.
– En reell økning i de
samlede inntektene til kommunene på om lag 3I mrd. kroner,
tilsvarende om lag 2 pst. i forhold til inntektsnivået
i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen. Dette
er om lag G mrd. kroner mer enn det som ble foreslått i Nasjonalbudsjettet,
noe som i hovedsak skyldes lavere prisvekst på kommunal
tjenesteyting. For 2001 er kommunenes anslåtte inntekter økt
med 1,2 mrd. kroner siden Nasjonalbudsjettet 2002 som følge
av høyere anslag på skatteinngangen.
De foreslåtte skatte- og avgiftslettelsene
er om lag 2 mrd. kroner høyere enn foreslåtte
utgiftsreduksjoner. Skatteinntektene (aktivitetskorrigert) er oppjustert med
1G mrd. kroner i forhold til Nasjonalbudsjettet 2002. I tillegg
foreslår Regjeringen å øke utbytteinntekter
m.v. fra statsaksjeselskapene med 0,8 mrd. kroner. Samlet bidrar
disse endringene til å øke handlingsrommet i budsjettpolitikken i
2002 med om lag 2 mrd. kroner.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i avsnitt
1.3 i proposisjonen.
Det er i avsnitt 1.3.2 i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) redegjort for handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at norsk økonomi
gjennom flere år har vært i en langvarig konjunkturoppgang.
Selv om anslagene for den økonomiske veksten har blitt
justert ned i det siste, er fortsatt norsk økonomi solid.
De høye oljeinntektene gir oss et finanspolitisk handlingsrom
få andre land er forunt. Samtidig er norske husholdninger
i en gunstig posisjon ved at de gjennomsnittlig har en bedre fordringsposisjon
enn husholdninger i mange andre land. Dette gjør norsk økonomi
mindre utsatt for en svikt i det private konsumet.
Likevel er utsiktene nå langt mer usikre
for norsk økonomi enn de har vært de seneste årene.
Veksten i verdensøkonomien har det siste året
stagnert, noe som ble ytterligere forsterket av terrorangrepet i
USA 11. september. Dette gir betydelige utslag i en liten, åpen økonomi
som den norske. Vilkårene for norsk konkurranseutsatt industri
har blitt forverret som følge av denne internasjonale konjunkturnedgangen.
Det er derfor viktig å føre en økonomisk
politikk som ikke forverrer vilkårene ytterligere, men
heller videreutvikler konkurranseutsatt næringsliv.
Dette forutsetter også at partene i arbeidslivet viser
moderasjon i inntektsoppgjøret våren 2002. Det
vises til kap. 2.5 for nærmere omtale av dette.
Den høye aktiviteten i norsk økonomi
de siste årene har gitt klare presstendenser. Rentenivået i
Norge ligger betydelig over nivået i den vestlige verden
for øvrig. Tre måneders pengemarkedsrente ligger
nå 3,5 prosentpoeng høyere enn i euroområdet,
og 4,9 prosentpoeng høyere enn i USA. Dette rammer både bedrifter,
husholdninger og kommuner. Disse medlemmer mener
at den fremlagte tilleggsproposisjon til statsbudsjett legger et
godt grunnlag for rentenedsettelser. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at dette forutsetter at den foreslåtte
stramhet ikke svekkes. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 26
mrd. kroner innebærer en gradvis innfasing av oljeinntektene
i takt med den forventede avkastning på Petroleumsfondet slik
det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr.
29 (2000-2001). En økning av strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskudd
utover dette vil redusere mulighetene for en snarlig rentenedgang. Disse
medlemmer understreker at Stortingets vedtak om innfasing av
oljeinntektene innebærer en mer ekspansiv finanspolitikk enn
tidligere år. Disse medlemmer mener derfor
at det ikke er rom for å øke ekspansiviteten i budsjettet
ytterligere, uten at dette vil få negative konsekvenser
for konkurranseutsatt industri, og redusere mulighetene for en rentenedgang.
Disse medlemmer vil understreke
at oljeinntektene er basert på utvinning av ikke-fornybare
ressurser. Oljeinntektene må derfor forvaltes slik at velstanden
i Norge blir størst mulig - både på kort
og lang sikt. Det er avgjørende å bruke inntektene
fra petroleumsindustrien - oljemilliardene - ut fra et langsiktig
perspektiv, og på en best mulig måte. Finanspolitikken
skal ikke styres av kortsiktige svingninger i oljeinntektene. Handlingsregelen
for innfasing av oljeinntektene øker handlingsrommet i
budsjettpolitikken med om lag 6 mrd. kroner i forhold til 2001.
Dette handlingsrommet bør rettes mot tiltak som øker
produktiviteten, og dermed grunnlaget for verdiskaping i resten
av økonomien.
Disse medlemmer vil vise til
at avgiftslettelser innenfor en gitt budsjettramme gir mindre stramhet
i økonomien enn økninger i offentlige utgifter.
Et høyt skatte- og avgiftsnivå har en rekke ulemper;
det svekker norsk næringslivs konkurranseevne og reduserer effektiviteten
i norsk økonomi. Det er derfor behov for å redusere
skatter og avgifter som bremser investeringer og nyskaping.
Disse medlemmer understreker
at det er verdiskapning i fastlandsøkonomien som bestemmer
utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor
legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping
og produktivitet - både i offentlig og privat sektor. Veksten
i offentlige utgifter må ikke over tid overstige veksten
i Fastlands-Norges BNP. Disse medlemmer vil vise
til at den internasjonale utviklingen innebærer økt
konkurranse for norsk næringsliv. Skattenivået
i Fastlands-Norge er blant de høyeste i OECD-området.
Et land kan ikke i lengden ha et mye høyere skatte- og
avgiftsnivå enn landene rundt, uten at det vil føre
til utflagging av bedrifter og tap av ressurspersoner. Dette vil
igjen true verdiskapingen og velferden på sikt. For å motvirke
at de beste investeringene og forretningsideene flytter til land
med mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nødvendig
med en gradvis reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået,
og dermed styrke fastlandsøkonomiens kostnadsmessige konkurranseevne. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen har foreslått å fjerne dobbeltbeskatningen
av aksjeutbytte, å forbedre ordningen med skattefradrag for
FoU-kostnader og lettelser i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold.
For å redusere grensehandelen har Regjeringen foreslått å redusere
særavgiftene på grenseutsatte varer, som blant
annet alkohol. Disse medlemmer vil videre vise til
at Regjeringen har varslet en reform av inntekts- og fomuesbeskatningen.
En nærmere omtale av hvilke prinsipper disse medlemmer mener
en slik reform bør bygge på er gitt Innst. S.
nr. 1, kap. 2.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen foreslår en total reduksjon i skatter og
avgifter på 11,8 mrd. kroner påløpt og
knapt 7,2 mrd. kroner bokført i 2002 i forhold til 2001. Disse
medlemmer slutter seg til dette. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke folks mulighet til å klare
seg på egen inntekt og øke den enkeltes valgfrihet.
Skatte- og avgiftslettelsene vil bidra til dette. Skatte- og avgiftslettelsene vil
også gi bedriftene mer konkurransedyktige rammebetingelser. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen har foreslått å redusere
boligbeskatningen, avvikle flypassasjeravgiften og foreta justeringer i
momsreformen slik at blant annet kjøreopplæring, helsetjenester
og drift av trygghetsalarmer blir fritatt for moms.
Disse medlemmer vil videre vise
til at arbeidskraften er den viktigste ressursen i norsk økonomi.
Tilgangen på arbeidskraft vil i årene som kommer
være den viktigste begrensende faktor på norsk økonomi. Riktignok
er det anslått en noe høyere ledighet enn da nasjonalbudsjettet
ble lagt frem. Det forhindrer likevel ikke at mange sektorer sliter
med mangel på arbeidskraft. Det er derfor viktig med tiltak
som kan øke både tilgangen på og mobiliteten
av arbeidskraften. Lavere marginalskatt på lave inntekter
vil gjøre det mer lønnsomt å gå fra
deltidsarbeid til heltidsarbeid. Det vises i den forbindelse til
at minstefradraget blir økt fra kr 40 300 til kr 43 000 årlig. Disse
medlemmer vil ytterligere styrke lavtlønnsprofilen
og vil foreslå at det gis skattelette for inntekter mellom
kr 138 300 og kr 187 000.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen i sitt budsjettforslag har klart å kombinere
et lavere skatte- og avgiftsnivå med en offensiv satsing
på prioriterte velferdsoppgaver og utbygging av nødvendig infrastruktur.
Regjeringen legger opp til en økt satsing på fattigdomsbekjempelse
både i Norge og internasjonalt. Sosialhjelpssatsene økes
fra 2001. Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister
foreslås økt. Kommunene tilføres ekstra
midler slik at kontantstøtten kan holdes utenfor ved utmåling
av sosialhjelp. Innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmisbrukere
styrkes. Internasjonalt øker bistanden som andel av BNI fra
0,89 pst. i 2001 til 0,92 pst. i 2002. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens målsetting er en økning til
1,0 pst. av BNI i løpet av 4-årsperioden.
Disse medlemmer vil vise til
Regjeringens satsing på viktige velferdsgoder som økt
tilskudd til barnehageutbygging og lavere barnehagesatser. Dette skjer
gjennom en økning av det statlige tilskuddet og en styrking
av kommunenes økonomi.
Disse medlemmer vil peke på at
et høyt utdannings- og kompetansenivå er viktig
for å opprettholde og øke verdiskapingen, og dermed
et fortsatt høyt velferdsnivå. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringens satser på økt kunnskap i skolen
ved at timetallet i norskundervisning økes med 1 time pr.
uke for 2.- 4. klasse.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen, gjennom å øke veibevilgningene
og bevilgningene til kollektivtransport, styrker samferdselssektoren.
Det er nødvendig med en satsing her av hensyn til miljø,
verdiskaping, behovet for å redusere distriktenes avstandsulemper
og for å forbedre fremkommeligheten og sikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs økonomiske politikk for 2002.
Disse medlemmer vil peke på at
hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid
for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det
norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer vil vise til at for å nå dette
målet legger Arbeiderpartiet vekt på å videreføre
den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet.
De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen.
Budsjettpolitikken må bidra til stabil utvikling i produksjon
og sysselsetting. Det er viktig å videreføre det
inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom
moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en
sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte
budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk
utvikling.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 29 (2000-2001) la fram
et forslag til nye retningslinjer for den økonomiske politikken,
som fikk bred tilslutning i Stortinget. I denne meldingen ble hovedpunktene
i den økonomiske politikken oppsummert i følgende
punkter:
– Den økonomiske
politikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling
hvor unødig sterke konjunkturutslag unngås.
– Den økonomiske politikken må kunne
opprettholdes over tid. Dagens politikk må ikke føre
til at det blir nødvendig å legge om politikken
etter noen år på en måte som svekker
grunnlaget for et høyt velferdsnivå.
– Den økonomiske politikken må bidra
til en effektiv utnyttelse av ressursene både i offentlig
og privat sektor. For å trygge og videreutvikle velferdsordningene
er det avgjørende å styrke arbeidslinjen i sysselsettingspolitikken, å styrke
og fornye offentlig sektor og å legge til rette for et
sterkt og vekstkraftig næringsliv.
Disse medlemmer vil peke på at
de nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer
at staten kan bruke petroleumsinntekter om lag tilsvarende den forventede
realavkastningen av kapitalen i Statens Petroleumsfond. Denne regelen
vil gi en gradvis opptrapping av bruken av petroleumsinntektene
i årene framover, samtidig som staten sparer betydelige
midler for å kunne dekke framtidige utgifter.
Disse medlemmer vil vise til
at flertallet i finanskomiteen i behandlingen av de nye retningslinjene
understreket at bruken av petroleumsinntektene over statsbudsjettet
må tilpasses konjunktursituasjonen. I en situasjon med
høy aktivitet i økonomien kan det derfor være
nødvendig å bruke noe mindre av oljeinntektene
enn den forventede realavkastningen, mens det kan være
nødvendig å bruke noe mer ved konjunkturtilbakeslag.
Videre vil disse medlemmer påpeke
at når budsjettpolitikken skal rettes inn mot en gradvis økning
i bruken av petroleumsinntektene, er det behov for en klarere forankring
av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en
stabil økonomisk utvikling, slik det ble påpekt
i St.meld. nr. 29 (2000-2001). I meldingen ble det derfor trukket
opp nye retningslinjer for pengepolitikken. I tråd med
disse skal pengepolitikken nå sikte mot stabilitet i den
norske kronens verdi nasjonalt og internasjonalt i forhold til våre
handelspartnere, og samtidig skal den støtte finanspolitikken i å stabilisere utviklingen
i produksjon og sysselsetting.
Disse medlemmer vil peke på at
Arbeiderpartiet legger vesentlig vekt på at handlingsrommet
som økt bruk av oljeinntektene gir, skal brukes på en
måte som også vil styrke vekstevnen i norsk økonomi.
Lavere skatter og avgifter kan bidra til å bedre konkurransekraften.
Tilsvarende kan tiltak for å bedre infrastrukturen og økt
satsning på forskning og utvikling bidra til å styrke
vekstevnen.
Disse medlemmer konstaterer videre
at forslaget til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg
er basert på de nye retningslinjene, og at regjeringen
Bondevik II har basert seg på de samme forutsetninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
avstand fra den type økonomiske tenkning - korporativ keynesianisme
- som preger den norske økonomiske debatten og som ligger
til grunn for Regjeringens økonomiske opplegg. Korporativ
keynesianisme kjennetegnes ved ensidig fokus på økonomiens
etterspørselsside, og overdreven vektlegging av den sektoren
i økonomien hvor de største organisasjonene i
arbeidslivet - LO og NHO - har sin basis, tradisjonell fastlandsindustri.
Det grunnleggende problemet i norsk økonomi generelt sett
er svært lav produktivitetsvekst. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet står for en markedsøkonomisk
tilbudssidepolitikk - en politikk som vektlegger grunnlaget for økt
verdiskapning gjennom betydelige struktur- og finanspolitiske reformer.
Disse medlemmer anerkjenner også at
norsk økonomi er, og i lang tid vil forbli, sterkt påvirket
av petroleumsvirksomheten. Vi kan ikke slutte oss til en handlingsregel
for bruk av oljepenger som lett medfører finanspolitisk
handlingslammelse. Norsk økonomi er ikke tjent med en "ansvarlig"
korporativ keynesianisme som impliserer en uansvarlig holdning til
mulighetene for vekst i norsk økonomi.
Samtidig som disse medlemmer er
opptatt av å legge forholdene til rette for høyere
vekst på kort sikt, er vi også opptatt av at ikke
norsk økonomi går inn i en resesjon på kort
sikt. Disse medlemmer mener at verken regjeringen
Stoltenbergs eller Samarbeidsregjeringens budsjett tar inn over
seg den markante forverringen i de internasjonale økonomiske
utsiktene. Den tragiske hendelsen 11. september 2001 og nye tall for
internasjonal økonomi, bekrefter at den internasjonale økonomien
er inne i en faretruende utvikling. Fremskrittspartiet mener det
må iverksettes finanspolitiske tiltak som kan være
med å forhindre norsk resesjon. Det vil ikke være
noen motsetning mellom slike tiltak og en politikk for økt
langsiktig økonomisk vekst.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets hovedmålsetting i den økonomiske
politikken er økt velferd til folk flest gjennom høyere økonomisk vekst,
lavere skatter og avgifter, en bedring av det offentlige tjenestetilbudet,
lavere ledighet og lav og stabil inflasjon. Lav og stabil inflasjon
er en forutsetning for et lavt og stabilt rentenivå. Disse
medlemmer mener Regjeringens forslag, i tillegg til skatte-
og avgiftspolitikken, vil medføre lav økonomisk
vekst og økt ledighet, og at det ikke gir tilstrekkelige
garantier for lav og stabil inflasjon og dermed heller ikke for
lav og stabil rente.
Disse medlemmer fremmer forslag
til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet,
forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag
og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet.
Mange forslag lar seg ikke gjennomføre
med virkning for kommende budsjettår, men vil like fullt
være av stor betydning for økonomiens virkemåte
i tiden fremover.
Disse medlemmer har, i motsetning
til den avgåtte regjeringen Stoltenberg, tro på at
norsk økonomi kan vokse ytterligere med lav inflasjon og
lavere rente. Det forutsetter fokus på produktivitetsforbedringer
og økt sysselsetting gjennom kortsiktige og langsiktige
tiltak.
Disse medlemmer legger dermed
vekt på:
– Avgiftsreduksjoner
som øker økonomiens effektivitet og som på kort
sikt får direkte virkning på prisstigningen og
derved også på renten.
– Skattereduksjoner som øker økonomiens
effektivitet og arbeidsinnsatsen og som får virkning på kjøpekraften
og dermed på fremtidige lønnsoppgjør.
– Investeringer i forskning, veibygging
og IKT som bereder grunnen for effektivitetsforbedringer og dermed
produktivitetsvekst.
– Investeringer i helsevesenet
som fører til økt pasientbehandling og dermed
færre på trygdeytelser og flere i arbeid.
– Lovendringsforslag og reformer
som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener utsiktene
for internasjonal og norsk økonomi er preget av usikkerhet
etter terrorangrepene på USA 11. september 2001.
I tiden etter angrepene er tegnene til tilbakeslag
i USA, Japan og andre asiatiske land blitt tydeligere. De europeiske økonomiene
preges av stagnasjon. Risikoen for et dypt og mer langvarig tilbakeslag
i verdensøkonomien har økt.
Frem til i høst var norsk økonomi
lite påvirket av det internasjonale tilbakeslaget. Det
er nå tydeligere at tilbakeslaget også vil merkes
i Norge. Flere norske bedrifter merker at husholdninger og næringsliv
over hele verden er blitt mer forsiktig. Dette kan føre
til lavere investeringer i næringslivet.
Disse medlemmer mener finanspolitikken bør legges
til rette for økt økonomisk vekst. Disse
medlemmer vil ha en politikk for økonomiens tilbudsside som
gir økt vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP). Høyere
vekst i BNP medfører økte private og offentlige
forbruksmuligheter. Dette gir folk et høyere velferdsnivå.
Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom
høyere disponible inntekter for husholdningene, og et langt
bedre offentlig tjenestetilbud.
Den avgåtte regjeringen Stoltenberg
har gjennom lengre tid lagt opp til at vi bør ha lav økonomisk
vekst de nærmeste årene for å forhindre
"overoppheting", et "for stramt arbeidsmarked" og tapt konkurranseevne.
Også langtidsprogrammet la opp til
svært lav økonomisk vekst langt inn i dette århundre.
Hvis denne lave vekstbanen blir realisert, vil Norge gå fra å være
et av verdens rikeste land, målt i BNP pr. innbygger, til
et land som ligger på jumboplass i OECD-sammenheng. Disse
medlemmer tar sterk avstand fra arbeiderpartiregjeringens
uambisiøse og pessimistiske vekststrategi. Disse
medlemmer registrerer at heller ikke Samarbeidsregjeringen
har noen offensiv vekststrategi.
Disse medlemmer mener det er
uansvarlig å ikke legge frem et budsjett som kan bidra
til å snu denne trenden. Man la i stedet frem et budsjett
som vil dempe sysselsettingen, øke ledigheten, øke
ineffektiviteten og holde veksten nede.
Også en stor del av debatten om statsbudsjettet
unnlater å ta opp de reelle underliggende problemer i norsk økonomi.
Det legges alt for mye vekt på budsjettbalansen og hvorvidt
budsjettet virker nøytralt på etterspørselen.
Det er en for ensidig fokusering på økonomiens etterspørselsside
og rammevilkårene for tradisjonell fastlandsindustri.
Økonomisk vekst fremmes av politikk som
stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør
at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke
ved at det legges til rette for økt investering i norsk økonomi,
og at den kapitalen og arbeidskraften som er tilgjengelig brukes på en
mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap
i norsk økonomi på grunn av politisk styrt sløsing
med ressursene. Disse medlemmer hevder at Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett vil stimulere økonomiens tilbudsside, både
ved å øke tilgangen på arbeidskraft og
ved å øke produktiviteten i økonomien.
Viktige grep i tilbudssidepolitikken vil være:
– Aktiv
styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet sektor.
– Aktiv innovasjonspolitikk som
styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler
av næringslivet.
– Et internasjonalt konkurransedyktig
utdanningssystem.
– En forskningspolitikk som skaper
forutsetninger for ny verdiskapning.
– En infrastrukturpolitikk som
sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet
har behov for.
– En arbeidsmarkedspolitikk med
vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet
og omstilling.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har en næringsnøytral finanspolitikk.
Målet er å øke den økonomiske
veksten. Det er av underordnet betydning hvor veksten kommer, og
i mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig
og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk
vekst kan komme både fra privat og offentlig sektor, og
det kan komme fra både konkurranseutsatt og skjermet sektor.
Investeringer i offentlig eiet realkapital som
sykehus og transportnett vil øke veksten både
i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener
at Regjeringen lar den offentlige realkapitalen og dermed det offentlige
tjenestetilbudet forvitre. Det må investeres mer i offentlig
sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest
kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting
og privatisering vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen, og
kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvaret for
finansieringen og kvalitetssikringen av tjenestene.
Økt økonomisk vekst kan også medføre
at styrkeforholdet mellom de forskjellige næringene endres,
for eksempel ved at såkalt skjermet sektor vokser mer enn tradisjonell
konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer vil ikke
bruke finanspolitikken til å forhindre en slik utvikling,
fordi det også vil medføre generelt lavere økonomisk
vekst.
Disse medlemmer mener at det
er en inngrodd oppfatning i det etablerte politiske og økonomiske miljø som
går på at økt økonomisk vekst vil
føre til økt inflasjon. Disse medlemmer tar
avstand fra denne oppfatningen. Det er ikke belegg for en påstand
om at økt vekst vil føre til økt inflasjon.
Inflasjon er et monetært fenomen, og
skyldes at tilbudet av penger, som blir kontrollert av Norges Bank, vokser
hurtigere enn etterspørselen etter penger. Etterspørselen
etter penger - hvor mye husholdninger og bedrifter ønsker å plassere
av sin formue i likvide midler - avhenger blant annet av den økonomiske
veksten. Økt økonomisk vekst vil medføre økt
etterspørsel etter penger. For gitt tilbud av penger, som
blir bestemt av Norges Bank, vil dette medføre lavere inflasjon.
Fremskrittspartiets økonomiske opplegg vil således
i seg selv medføre lavere inflasjon og derfor lavere nominell rente.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i mange år har foreslått at
Norges Bank får operativ uavhengighet av Finansdepartementet,
og at Norges Bank gis i oppdrag å holde inflasjonen på et
lavt og stabilt nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige
og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen
i prisnivået innenfor et visst intervall. Selv om Fremskrittspartiet
nå har fått gjennomslag for inflasjonsmål
for pengepolitikken, er det fortsatt nødvendig med en uavhengig
sentralbank.
Disse medlemmer vil også bemerke
at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank.
I vår åpne økonomi, må vi tilpasse
oss den realrente som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet,
av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan
ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle
rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for
forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank
kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke
inflasjonsforventningene gjennom tilførsel av penger fra
sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien,
vil medføre at nominelt rentenivå synker ned mot
internasjonal realrente.
Disse medlemmer vil gjennomføre
en økonomisk politikk som vesentlig er fokusert på å stimulere en
høyere økonomisk vekst i Fastlands-Norge. Lavere skatter og
avgifter, konkurransedyktige avskrivningsregler og utbyttebeskatning
stimulerer til økte private investeringer både
i bedrifter og husholdninger.
Fremskrittspartiet satser på infrastruktur
og forskning, både gjennom eksempelvis veibygging
og økte midler til forskningsfond og forskningsutstyr.
Dette kombineres med lavere offentlige utgifter totalt sett, og dermed
også en lavere underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet.
En slik politikk for økt vekst gir også direkte
en lavere prisstigning både i 2002 og over tid, og stimulerer
dermed Norges Bank til å sette ned renten.
Disse medlemmer vil påpeke
at langsiktig ansvarlighet i finanspolitikken først og
fremst dreier seg om å øke samlet verdiskapning.
Sparing av oljeinntekter har ikke noen verdi i seg selv. Poenget
er at vi sørger for størst mulig verdiskapning
nå og i fremtiden. Grunnlaget for vekst i verdiskapning
legges gjennom ansvarlig investering i ulike former for formue som
gir avkastning, og ved å legge til rette rammevilkårene
slik at ressursene blir brukt best mulig.
Omplassering av oljeformuen i annen formue er
ikke det samme som omplassering av oljeformuen i statlig eiet utenlandsk
finansiell formue. Statlig innenlands finansiell formue, investering
i offentlig realkapital og økt investering i privat realkapital
og i menneskelig kapital (utdanning), er likestilt med plassering
av oljerenten i utlandet med hensyn til forsvarlig formuesforvaltning.
Sparing i utlandet vil gi avkastning, og denne
avkastningen vil kunne føre til at samlet verdiskapning
i fremtiden blir høyere enn BNP. Men det er viktig å være
klar over at det kan være et negativt samspill mellom statlig
sparing i utlandet og veksten i BNP. Hvis den statlige sparingen
medfører en lavere vekstrate i BNP enn vi kunne hatt ved
et lavere nivå på statens budsjettoverskudd, vil
det medføre at samlet verdiskapning blir lavere enn hva
vi kunne hatt med et lavere nivå på den statlige
sparingen i utlandet. Vi kan spare oss til fant! Selv en meget liten økning
i årlig vekstrate i BNP vil lett kompensere for den avkastning som
oljefondet vil gi.
Disse medlemmer foreslår å benytte
nær 20 mrd. kroner mer av oljepengene i 2002 enn det regjeringen
Stoltenberg har foreslått. Dette er en fornuftig og balansert
bruk som må veies opp mot skatte- og avgiftslettelser på 39
mrd. kroner, og reduserte offentlige utgifter på 19 mrd.
kroner.
På bakgrunn av disse forhold tar disse
medlemmer avstand fra grunnløse påstander
om at økt bruk av oljepenger, i betydning redusert statlig
sparing i utenlandsk finansiell formue, er uansvarlig finanspolitikk. Ansvarlig
finanspolitikk legger til rette for økt vekst, og sikrer
samtidig fremtidige statlige finansielle forpliktelser. Økt
vekst vil i seg selv gi staten finansielt handlingsrom i fremtiden.
Våren 2001 la daværende regjering
frem forslag til den såkalte handlingsregel for bruk av
oljepenger.
Regjeringen og stortingsflertallet la vekt på at
retningslinjene for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis
enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet.
Det ble, og blir lagt vekt på å jevne ut svingninger
i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse,
lav arbeidsledighet og gradvis innfasing av petroleumsinntektene
i økonomien.
Handlingsregelen innebærer at man korrigerer
for blant annet variasjon i skatteinntekter som følge av aktiviteten
i økonomien, regnskapsomlegginger og særskilte,
midlertidige inntekter og utgifter.
I arbeiderpartiregjeringens budsjettforslag
er dette forsøkt vist gjennom at det overføres
36 mrd. kroner fra Petroleumsfondet, som deretter korrigeres for
de såkalte konjunkturbestemte aktivitetskorreksjonene - som
i realiteten er skatte- og avgiftsinntekter "til overs". Med andre
ord regner man ikke med at inntektene strukturelt vil holde seg
på dette nivået fordi de overstiger det man har
beregnet er den såkalte trendutviklingen i skatte- og avgiftsinnbetalingene.
Så trekker man fra reelle utgifter
som man later som ikke er brukt og dermed kan trekkes fra underskuddet! I
budsjettforslaget utgjør dette hele 19 mrd. kroner og er
gjeldsslette som følge av statlig overtagelse av sykehusene.
Arbeiderpartiregjeringen mente med andre ord at oljepenger brukt
til betaling av gjeld reduserer underskuddet.
Dette er interessant fordi dersom man etter
slik logikk betaler all statlig innenlands gjeld eller overtar og
betaler gjeld til kommuner eller sågar bompengeselskaper
med oljepenger, vil dette budsjettmessig fremstå som å bruke
mindre oljepenger og føre til at fastlandsbudsjettet går
med overskudd.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet som selv stemte mot innføringen av handlingsregelen, er
av den oppfatning at handlingsregelen er blitt en vits allerede
i innføringsåret fordi den er trikset med for
at det regnskapsmessig ikke skal se ut som om man bruker like mye
oljepenger som man faktisk gjør.
Som ovenfor nevnt, korrigeres det strukturelle
budsjettunderskuddet for skatte- og avgiftsinntekter som avviker
fra "trendnivået". Korrigeringen kalles "konjunkturbestemte
aktivitetskorrigeringer". For 2002 fremstår korreksjonen
som en strukturelt økt bruk av oljepenger, til tross for
at inntektene det er tale om er alminnelige skatte- og avgiftsinntekter
som både bokføres og forbrukes i 2002 uavhengig
av bruken av oljepenger.
Disse medlemmers poeng er at
disse konjunkturbestemte korreksjoner vil være korreksjoner
den andre veien - altså redusere det strukturelle oljekorrigerte
budsjettunderskuddet, dersom Fremskrittspartiets politikk for økt økonomisk
vekst følges opp. Fremskrittspartiets faktiske merbruk
av oljepenger vil altså delvis motsvares av et strukturelt
mindreforbruk av oljepenger, gitt Finansdepartementets korreksjonslogikk.
Disse medlemmer mener at strukturpolitikken tillegges
altfor liten vekt i den økonomiske politikken. Finanspolitikk er
i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser,
avgiftssatser, støtteordninger osv. påvirker folks
adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed
utviklingen i økonomiens tilbudsside. Dette tas det generelt
for lite hensyn til i budsjettet. Regjeringen forholder seg altfor
passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning
i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig
levestandard.
Disse medlemmer vil, i tillegg
til skatte- og avgiftsforslag, fremme forslag om en rekke strukturtiltak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever
at naturressurser, ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner og en i
hovedsak fornuftig økonomisk politikk, har ført
til at verdiskapningen i Norge ligger på et svært
høyt nivå. Dette gir oss muligheter som få andre
når det gjelder å oppfylle nordmenns materielle
behov, men det stiller også store krav til vår
evne til solidaritet. En fordeling av ressursene som sikrer alle
et visst materielt minstenivå, og som gir alle muligheten
til å utnytte sine evner uavhengig av startpunkt i livet,
bør være minimumskravet til et anstendig samfunn.
En større del av vår overflod må brukes
på verdens fattige.
Som et land som henter store inntekter fra utvinning av
ikke-fornybart fossilt brensel, som bidrar betydelig til de globale
klimaproblemene, har Norge et særskilt ansvar for å føre
en bærekraftig politikk. Det høye tempoet i oljeutvinningen
og liten vilje til å ta tak i utfordringene på miljøområdet,
gjør oss til en bremse i miljøkampen.
Sammen med fokuset på rettferdig fordeling,
danner dette utgangspunktet for Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk.
Disse medlemmer påpeker
at en stor del av den samlede verdiskapningen i Norge går
gjennom offentlig sektor. Ca. en femtedel går til å finansiere
offentlig sektor, og nesten like mye deles ut til private som et ledd
i omfordelingen av ressursene. Hvordan staten skaffer sine inntekter
og hva disse inntektene brukes på er derfor av avgjørende
betydning for samfunnsutviklingen i Norge generelt, og den økonomiske
utviklingen spesielt.
For disse medlemmer er tre mål
sentrale for utformingen av den økonomiske politikken:
Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en
mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til smarte, grønne
skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi
skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling
der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige
ressursene vi har rundt om i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
det er stor usikkerhet knytta til utviklingen i den internasjonale økonomien.
Terrorangrepene på USA har forsterket en økonomisk
nedgang i den amerikanske økonomien. Japan har lenge slitt
tungt, og også ledende europeiske økonomier viser
svakhetstegn. Mange indikatorer antyder at vi kan være
på vei inn i en alvorlig økonomisk nedtur internasjonalt.
Samtidig er den økonomiske politikken i mange land lagt
om i mer ekspansiv retning, gjennom rentereduksjoner og økt
pengebruk, for å forhindre en slik utvikling. Enkelte indikatorer
kan også tyde på at nedturen ikke blir langvarig.
Norsk økonomi er imidlertid overveiende
god, sjøl om situasjonen internasjonalt også innebærer
en trussel om nedgangstider hos oss. Først og fremst er arbeidsmarkedet stramt.
Det betyr at økt etterspørsel etter arbeidskraft
fort vil bety økte lønninger, med fare for påfølgende
inflasjon. Dette er hovedgrunnen til en stram pengepolitikk med
en realrente som ligger svært høyt i forhold til
landene rundt oss. Oljeprisen har Regjeringen estimert mer optimistisk
enn markedene. Ved en internasjonal nedgangskonjunktur vil også oljeprisen
påvirkes, med store effekter for norsk økonomi.
Disse medlemmer understreker
at budsjettene lagt fram av både regjeringen Stoltenberg
og regjeringen Bondevik, er ekspansive. Med et strukturelt, oljekorrigert
budsjettunderskudd på 26 mrd. - 6 mrd. mer enn i 2001 -
brukes det minst like mye oljepenger som handlingsregelen forutsetter.
I tillegg gjøres det i begge budsjettforslagene grep som
gir utgiftsvekst også i 2003, f.eks. utsettelse av opphevelsen
av investeringsavgiften, og en del utgiftsøkninger som
ikke får helårseffekt i 2002. Oppå dette
kommer ettergivelse av gjeld for fylkene i forbindelse med sykehusreformen
på nærmere 20 mrd. som hevdes ikke vil ha effekt
på aktivitetsnivået i økonomien.
Vi har altså en situasjon med kontraktiv
pengepolitikk samtidig som finanspolitikken er relativt ekspansiv.
Disse medlemmer framhever viktigheten
av å bevare handlefriheten i en slik situasjon. Et mer ekspansivt
budsjett vil bidra til å fjerne grunnlaget for rentereduksjon.
For norsk økonomi generelt og folk i etableringsfasen spesielt,
vil dette være uheldig. Sosialistisk Venstreparti ønsker
at innstramminger i økonomien skal skje gjennom finanspolitikken,
ikke pengepolitikken. Da er det mulig å styre innstrammingene mer
presist, i forhold til hvor temperaturen er høyest og hvilke
oppgaver som er viktigst. Dersom den økonomiske utviklingen
faktisk viser at det er behov for en mer ekspansiv finanspolitikk,
er det relativt enkelt å gjøre noe med det. Hvis
det legges opp til en politikk som er for ekspansiv, risikerer vi
at det må møtes av en enda strammere pengepolitikk,
som rammer vilkårlig.
Disse medlemmers budsjettopplegg
er derfor balansert innenfor samme rammer som handlingsregelen setter,
i likhet med budsjettforslagene fra regjeringene Stoltenberg og
Bondevik.
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
finner rom for økning på totalt 16 mrd. på utgiftsida
i forhold til det opprinnelige budsjettet lagt fram av regjeringen Stoltenberg.
Dette dekkes inn gjennom kutt andre steder i budsjettets utgiftsside
på drøyt 11 mrd., mens de totale skatteøkningene
er på ca. 4,8 mrd. Det betyr at Sosialistisk Venstreparti
har fått til en klar styrking av fordelingsprofil, skole-
og utdanning, barn og internasjonal solidaritet innenfor budsjettrammen
som handlingsregelen gir rom for.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at barn må vokse opp i fattigdom i et av verdens rikeste
land. Antallet er usikkert, men uansett hvordan man teller kommer
man ikke unna at altfor mange barn i dagens Norge ikke kan delta
i normalt sosialt liv. Sosialistisk Venstreparti gjentar i dette
budsjettet en rekke forslag vi tidligere har fremmet for å fjerne
fattigdomsproblemet i Norge, både for barn og voksne.
Mange klarer seg greit, men sliter med å opprettholde
en rimelig levestandard - uten å være fattige.
Her er funksjonshemmede, kronisk syke, innvandrere, alenemødre
og arbeidsløse klart overrepresentert. Disse medlemmer understreker
betydningen av at tiltak for å fjerne fattigdommen ikke
finansieres gjennom kutt for denne gruppa. Tvert imot, tiltak som
bidrar til velstandsutvikling for denne gruppa, og særlig
tiltak som stimulerer til større kontakt med arbeidslivet,
bør prioriteres høyere.
For å finansiere våre tiltak
for å bedre situasjonen for dem som har minst, mener disse
medlemmer det er riktig at de som har mest, betaler noe
mer inn til felleskassa. Stikkord er økt kapitalbeskatning
og sterkere progressivitet i skattesystemet. Samtidig øker
vi fradragene i bunnen kraftig, slik at de med lave og midlere inntekter
kommer gunstig ut.
Disse medlemmer vil bedre fordelingen
av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner.
Selv om det private forbruket har økt sterkt på 90-tallet
har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. Det er
de som har hatt mest fra før som har fått mest
av forbruksveksten.
Statistisk sentralbyrås undersøkelser
av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at
forskjellene øker i et stadig større tempo:
Kilde: SSBs inntekts- og formuesundersøkelse,
1999.
Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt,
kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste
tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de
siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst. har altså den
rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Tallene fra SSB
viser også at bare den rikeste tidelen av oss har økt
sin andel av "inntektskaka" siden 1986.
Årsakene til utviklingen i inntektsforskjellene
oppsummerer Statistisk sentralbyrås rapport 98/17
slik:
"Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte som
har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok
50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt
til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den
viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte
på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene
og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996."
Kilde: SSB, selvangivelsesstatistikk,1999.
Tabellen viser utviklingen i kapitalinntektene
de siste årene. Disse medlemmer påpeker
at veksten i denne formen for inntekter var svært høy
på slutten av 90-tallet. Selv om denne utviklingen har
snudd det siste året særlig pga. utviklingen på aksjemarkedet,
er kapitalinntektene fremdeles høye. Fordelingen av kapitalinntekt
er svært skjev. For eksempel går over halvparten
av aksjeutbyttet til personer som mottar mer enn én million
i aksjeutbytte.
Det er også en klar sammenheng mellom
høy formue og høy inntekt. Det går fram
av SSBs selvangivelsesstatistikk for 1999. Den firedelen personer
med høyest bruttoinntekt eier ca. 60 pst. av den ligningsmessige
nettoformuen, og den rikeste 5 prosenten eier over halvparten.
Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt, og
utviklingen går i helt gal retning. Dette framgår
med all ønskelig tydelighet av følgende figur:
Andelen av all brutto finanskapital for husholdninger som
eies av de rikeste 10 pst. av befolkningen
Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga
for hushald, 1999
Disse medlemmer viser til at
den tidelen av husholdningene med høyest
finansformue disponerer to tredeler av all finansformue, og at deres
andel er sterkt økende på bekostning av andre
grupper. Til sammenligning eide den fattigste halvparten av
husholdningene kun 3,7 pst. av finanskapitalen i 1999 - ned fra
5,8 pst. i 1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd,
aksjer og andre verdipapirer.
Barnehager, skole, sykehus, kollektivtilbud,
aldersinstitusjoner, forsvar, en rekke tilsyns- og ombudsoppgaver,
veier, behandling av rusmiddelskadde. Oppramsingen av sentrale oppgaver
for det offentlige kan gjøres vesentlig lenger, og viser
etter disse medlemmers oppfatning hvor viktig det
er for veldig mange at denne sektoren fungerer. Summen av de mange
dyktige og engasjerte arbeidstakerne og ressursene som tilføres
det offentlige gjennom skattesystemet er en forutsetning for at
det norske samfunnet skal fungere.
Det er fremdeles nok av uløste oppgaver
på dette området. Fattige barn, nedslitte skolebygg,
dyre barnehager med for dårlig plass, dyr og dårlig
kollektivtrafikk er viktige stikkord. Dette er områder disse medlemmer prioriterer
i dette budsjettet, i tråd med løftene i valgkampen.
Særlig vil vi rette fokuset mot situasjonen i kommunesektoren,
der nye oppgaver kombinert med etterslep fra mange stramme år
har skapt behov for en kraftig økning av kommunenes inntekter.
Disse medlemmer understreker
at nordmenn betaler lite for en godt fungerende velferdsstat. I
sammenligninger av offentlige utgifter tas det sjelden hensyn til
at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til innbyggerne
gjennom ulike former for stønader, som del av en rettferdig
fordeling av samfunnets ressurser. Resultatet blir et forvrengt
bilde av hva offentlig sektor reelt sett koster oss.
Figuren viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenlignet
med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres
for subsidier og stønader til private, kommer man fram
til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet.
Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng,
i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til
tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller
fleste.
Kilde: OECD National Accounts 1988-98. Volume
II og SSB/Statistiske analyser 45.
Disse medlemmer bemerker at dette
henger sammen med de store inntektene Norge får fra oljevirksomheten
og et generelt høyt velstandsnivå. I absolutte
tall vil Norge plasseres annerledes på lista. Men det er
naturlig og fornuftig at deler av vår velstand brukes på de
oppgavene som det offentlige utfører på vegne
av fellesskapet, og ikke bare på privat luksus.
Enkelte grupper vil betale en større
del av regninga. Det norske skattesystemet er omfordelende - de
som tjener mest skal betale størst andel av inntektene
i skatt. Dette er en sentral del av den norske velferdsstatens grunnlag. Disse
medlemmer viderefører og forsterker dette i sitt økonomiske
opplegg for neste år.
Å ha som politisk handlingsregel at
det offentliges andel av samfunnets ressurser ikke skal øke,
er å la dogmatikken ta fullstendig overhånd. For disse medlemmer er
utgangspunktet at vi må vurdere hvilke oppgaver fellesskapet
har ansvar for å løse, for deretter å organisere
dette på en måte som gir en best mulig løsning
på den utfordringen. At ressursene som tilføres
offentlig sektor skal utnyttes på en mest mulig effektiv
måte, bør være en selvfølge
allerede i dag. Bedring av ressursutnyttelsen og enda sterkere fokus på hovedoppgavene
må være en kontinuerlig prosess, der brukere og
arbeidstakere må være sentrale bidragsytere.
Disse medlemmer viser til at
norsk næringsliv gjennomgående går relativt
godt. For å få til en god fordelingsprofil finner
vi det nødvendig å legge opp en skatte- og avgiftspolitikk
som inneholder skatteskjerpelser for næringslivet. En vesentlig
del av dette er opptrapping av miljøavgifter, der bedrifter
og andre forurensere i større grad enn i dag må betale
for sitt forbruk av samfunnets fellesressurser. Dette er krav som også vil
komme internasjonalt med tiden. Starter vi innføringen
av slike regimer nå, vil norsk næringsliv få et
konkurransefortrinn på sikt.
Disse medlemmer legger vekt på å ha
en budsjettbalanse som gir grunnlag for en pris- og kostnadsvekst i
2002 som vil komme ned på samme nivå som våre
handelspartnere. En høyere kostnadsvekst i Norge enn hos
våre handelspartnere vil isolert sett føre til
at norsk konkurranseutsatt næringsliv taper markedsandelen
både på ute- og hjemmemarkedet. På lengre
sikt vil svekket konkurranseevne også gjøre omstillingene
som følge av reduserte oljeinvesteringer vanskeligere.
Sosialistisk Venstrepartis budsjett inneholder
en rekke gode nyheter for næringslivet, særlig
de kunnskapsintensive bransjene. Både næringslivet
og det offentlige har stort behov for arbeidskraft, og knapphet på arbeidskraft
blir en hovedutfordring for Norge i årene fremover. Disse
medlemmers tiltakspakke for økt tilgang på arbeidskraft
er beskrevet i våre merknader til avsnitt 2.5.
Kunnskap er blitt den viktigste råvaren
i økonomien (se figur), og utdanning blir derfor et svært
viktig område i årene fremover. Disse medlemmer bruker
3,75 mrd. kroner mer til utdanning og forsking enn det Regjeringen
foreslår. Økt satsing på næringsrettet forsking
og utvikling må stimuleres, derfor foreslår disse
medlemmer en tilskuddsordning for forsking og utvikling
i små og mellomstore bedrifter. Dette vil fungere bedre
enn en ordning som gir incentiver gjennom skattesystemet, bl.a.
fordi dette vil gi bedriftene bedre likviditet og mindre byråkrati.
Fra man investerer i FoU til dette gir skattelettelser, går
det relativt lang tid. Mange små og mellomstore bedrifter har
ikke nødvendig likviditet til en slik langsiktig forskningsaktivitet.
Tilgangen på risikokapital er blitt
dårligere. SND spiller en viktig rolle som statens pådriver
i nærings- og distriktsutviklingen, og bidrar til bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling.
SND-invest har i stor grad fokusert på næringsutvikling
i sentrale strøk av landet. Disse medlemmer ønsker å selge
ut deler av SND-invests portefølje, og reinvestere dette
gjennom SNDs ordninger for risikokapital. Disse medlemmer ønsker
særlig å bidra til næringsutvikling i
distriktsnorge.
Næringslivet er avhengig av en godt
fungerende offentlig sektor: Gode skoler er grunnleggende for at norske
bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsøkonomien, og
infrastruktur i form at f.eks barnehager og eldreomsorg spiller
en viktig rolle for bedriftenes lokalisering. Disse medlemmer øker
derfor de frie midlene til kommunen med 4 mrd. i forhold til Regjeringen.
Transportsektoren er en annen viktig infrastruktur for
næringslivet. Disse medlemmer øker
bevilgningene til vegbygging og rassikring i distriktene med 280
mill. kroner, og med 775 mill. kroner for bedre kollektivløsninger,
hovedsakelig i byene. Sammen med forslaget om differensiert årsavgift på bil,
betyr dette reduserte transportkostnader gjennom billigere persontransport
og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig lettelse for viktige
distriktsnæringer. Samtidig gir disse medlemmer næringslivet
både i distriktene og sentrale strøk klar motivasjon
til omlegging i miljøvennlig retning.
Disse medlemmer øker
også forskingen på alternativ energi, og sammen
med et fond for energiøkonomisering i industrien
kan dette bidra til å holde energiutgiftene til næringslivet
nede.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at målet for Senterpartiets økonomiske politikk er å bidra
til full sysselsetting, økonomisk og sosial utjevning,
og en miljøvennlig utvikling. Vi vil redusere levekårsforskjeller
mellom grupper og deler av landet gjennom skatte-, avgifts- og inntektspolitikken.
Den økonomiske politikken skal bidra til desentralisering, og
motvirke press- og fraflyttingsproblemer.
Dette medlem mener at velferdssamfunnet
skal videreutvikles og bidra til trygghet for både familier
og enkeltmennesker. Derfor må den økonomiske politikken sikre
et godt utdanningstilbud, pleie og omsorg til de som trenger det
og økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom
og arbeidsledighet. Dette medlem går inn
for en solidarisk lønns- og inntektspolitikk. Dette
medlem anser finanspolitikken, penge- og valutapolitikken og
inntektspolitikken som de viktigste økonomiske virkemidlene
for å fremme en slik politikk.
Dette medlem legger til grunn
en langsiktig målsetting ved forvaltningen av petroleumsformuen,
og støtter at en stor del av oljeinntektene avsettes i
Statens petroleumsfond. Samtidig bør vi ikke avskjære
oss fra muligheten til å investere deler av statens finansformue i
framtidig verdiskaping. Forutsetningen er at formuen fra petroleumsvirksomheten investeres
i sektorer som har ledig kapasitet, slik at en unngår å skape
press i økonomien. Eksempler på slike investeringer
er økt satsing innenfor FoU og utbygging av infrastruktur.
Dette medlem mener også det
er rett å satse på forebygging for å hente
inn gevinster ved reduserte utgifter i senere år. Utviklingen
de siste årene viser at de desidert største utgiftsøkningene
har kommet innenfor helsesektoren og pensjoner. Denne utviklingen
vil fortsette dersom det ikke settes inn mottiltak. Det er derfor
viktig å få til en kursendring som kan gi lavere kostnader
på sikt. Dette krever imidlertid en målrettet satsing
som innebærer en noe mer ekspansiv finanspolitikk. Dette
medlem mener spørsmålet om økt grad
av forebygging også har gyldighet i forhold til miljøsektoren.
Det er et mål i den økonomiske
politikken at det legges opp til stabile og forutsigbare rammevilkår,
og dette medlem samtykker i at en del av oljeinntektene
skal brukes til å gi næringslivet bedre rammevilkår.
Samtidig må ikke en slik satsing skje på bekostning
av næringslivets tilgang til risikokapital gjennom målrettede
fond og låneordninger. Det er slike stimulanser som gjør
det mulig for kreative mennesker med gode ideer og pågangsmot å bygge
opp ny næringer. Tilgang til risikokapital er desto viktigere
i en tid med større usikkerhet om konjunkturutviklingen
og hvor tilgangen til privat kapital blir strammere. På denne bakgrunn
stiller dette medlem seg uforstående til at
Regjeringen legger opp til en sterk reduksjon i midlene til både
forskning, utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet.
Dette medlem vil understreke
nødvendigheten av et skatteopplegg som bidrar til en mer
rettferdig fordeling og som målretter skattelette til områder
hvor de støtter opp under små og mellomstore bedrifter, nyetableringer
og bidrar til reduserte avstandskostnader.
Dette medlem er av den oppfatning
at generelle skattelettelser må komme de som har lavest
inntekt til gode. Senterpartiet foreslår derfor at de som
tjener minst skal få beholde en større andel av
inntekten gjennom å heve prosentsatsen i minstefradraget til
27,5 pst. Samtidig foreslås det å gi et skattefradrag for
enslige for å utjamne de relativt sett høye kostnadene
denne gruppen har. Dette medlem vil også bedre
situasjonen for fattige barnefamilier gjennom en rekke tiltak.
Når det gjelder næringsvirksomhet
vil dette medlem framheve behovet for å fjerne
arveavgiften i familiebedrifter og å frita nyetablering
av virksomhet for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret. Dette
medlem ønsker å styrke distriktsnæringene ved
blant annet å heve avskrivningssatsene for fiskefartøyer
og landbruksbygg. Selskapsskatten bør gjøres kommunal
og produksjonsstedbundet.
Dette medlem vil arbeide aktivt
for å desentralisere kunnskap, bosetting og kapital. En
riktig vei å gå er å stimulere til økt
verdiskapning gjennom en aktiv næringsutvikling der blant
annet SND, kommunale næringsfond og BU-midler brukes som
viktige redskaper. Dette medlem viser til at risikokapital
gjennom målrettede fond og låneordninger blir
desto viktigere i en tid med større usikkerhet om konjunkturutviklingen
og hvor tilgangen til privat kapital blir strammere. Dette
medlem viser videre til at en slik politikk er avgjørende
for å få etablert ny virksomhet i distriktene
og vil være i tråd med satsingene i våre
naboland. På denne bakgrunn stiller dette medlem seg
uforstående til at Regjeringen legger opp til en sterk
reduksjon i midlene til både forskning, utvikling og etablering
av ny næringsvirksomhet. Dette medlem vil
særlig bidra til å sikre ressursene til SND, kommunale
næringsfond og ikke minst til den viktige FUNN-ordningen
som er blitt et meget vellykket bidrag til forskning og utvikling i
små og mellomstore bedrifter.
Dette medlem viser til at generelle
skattelettelser aldri vil kunne fungere som noen erstatning for
en aktiv og målrettet næringspolitikk. I den sammenheng viser dette
medlem til at den skattelette regjeringen forslår
ved å fjerne utbytteskatten i all hovedsak vil komme sterke
bedrifter i sentrale strøk til gode. Regjeringens prioriteringer
har med andre ord en sterk slagside i forhold til distrikts-Norge
og i forhold til etablering av mindre bedrifter.
I en økonomisk politikk for å bidra
til økt verdiskapning i distriktene er dette medlem av
den oppfatning at det må gjøres betydelige endringer
både i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjett og
i forhold til den framlagte tilleggsproposisjonen. I tillegg til
de momenter som er nevnt ovenfor i forbindelse med nærings-
og skattepolitikken vil dette medlem framholde behovet
for økte ressurser til en bred distriktssatsing når
det gjelder støtte til landbruk og fiskerinæringene,
til småbedriftene og ikke minst til utbygging av bredbånd
slik at vi ikke risikerer et digitalt forskjells-Norge. Dette
medlem vil også vise til de store muligheter som
ligger i utflytting av statlige arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at det
ikke er mulig å bidra til gode skoler, barnehager og omsorgstilbud
uten at kommunene får tilført ressurser til å utføre
de oppgaver som blir pålagt dem. Kvaliteten på velferden lokalt
vil derfor alltid avhenge av om man fra statens side velger å gi
kommunene muligheten å utforme gode tilbud. Dette
medlem er av den oppfatning at dette er et område
med klare muligheter for forbedring. I forbindelse med nye reformer
er det ikke tilstrekkelig å bevilge midler til å dekke
statlige kostander, man må i tillegg bevilge tilstrekkelig
i frie midler til kommunene. Dette medlem mener det
er et behov for å utvikle en grunnskole som tar vare på alle
barn, en full barnehagedekning og en bedre eldreomsorg. Dette medlem er
ikke i tvil om at å frigjøre midler i kommunesektoren er
vel investerte penger til velferd og fordeling. Det er på denne
bakgrunn dette medlem ser det som viktig å slette
kommunal gjeld med til sammen 12 mrd. kroner. Dette medlem mener videre
at det er viktig å målrette kontantstøtten til
de foreldre som faktisk velger å bruke mer tid sammen med
sine barn. Dette innebærer at noe av dagens ordning med
kontantstøtte kan omdisponeres til barnehager.
Dette medlem viser til at det
er på tide å vri noe av statens utgifter fra reparasjon
til forebygging. Dette gjelder på mange områder,
ikke minst innen helse, miljø og kultur. Dette medlem vil
peke på at store summer kunne spares dersom vi systematisk
valgte å investere i tiltak for å forebygge. Dette
blir ikke tatt på alvor i dagens samfunn. Dette
medlem viser til at samfunnet må tilrettelegge
for at man kan ivareta behov for riktig ernæring og fysisk
aktivitet. Det samme gjelder kulturell virksomhet som skaper livskvalitet
og som har positiv effekt særlig i forhold til barn og
ungdom. Dette medlem mener spørsmålet om økt
grad av forebygging også har gyldighet i forhold til miljøsektoren,
hvor det er på høy tid å få en debatt
om hvordan vi kan reformere måten miljøavgiftene
fungerer på.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra
til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil.
Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst
komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og
arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for
at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig
styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor
utlandet.
Dette medlem vil motarbeide den
tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen
av folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv
og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen
er også nøkkelen til å sikre den enkeltes
arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk
betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten
på bolig. For 2002 foreslår partiet å heve
bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000, noe som utgjør
en besparelse for boligeierne på 780 mill. kroner. Kystpartiet
støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag om å frita
personer under 30 år fra å betale dokumentavgiften ved
kjøp av bolig.
Dette medlem vil peke på den
samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg
og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad
til å gi verdens befolkning sunn mat. Det blir derfor av
største viktighet å sikre at ressursene i havet
ikke blir truet av forurensende utslipp fra Sellafield, oljevirksomhet
og industri. Selve fisket og oppdrettsvirksomheten må selvsagt
også drives på en slik måte at vi bevarer
balansen i naturen og sikrer et maksimalt utbytte av ressursene
innenfor disse rammene. Ressursene og kysten må fortsatt
være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør
avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed
bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling
av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen.
Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen
fra 12 til 6 pst. i 2002. Det gir et prisavslag på mat
for forbrukerne på til sammen kr 1 110 000 000.
Dette medlem vil understreke
betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg
på egen inntekt gjør at den enkelte får
en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet
for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merke
tendenser til økonomiske nedgangstider. Men Norge har med
sine store inntekter fra olje, gass, fisk og vannkraft helt spesielle forutsetninger
for å håndtere en slik situasjon. Det største
problemet er at det politiske flertall i Norge og Samarbeidsregjeringen
i særdeleshet ser ut til å sette Norges gunstige
posisjon på spill ved å tillate salg av norske
nøkkelbedrifter og naturressurser til utlandet. På denne
måten risikerer vi å miste kontrollen med og det økonomiske
utbyttet av disse ressursene. Det er også sterkt beklagelig
at utenlandske eierinteresser tar større utbytte ut av
Norge enn det norske kapitalinvesteringer i utlandet, inkludert
Oljefondet, trekker inn i landet. Vi må arbeide målrettet
for å hindre at ikke Oljefondet forsvinner på samme
måte som Statens reservefond som ble opprettet i 1904.
Fondet ble oppløst i 1923. Da var verdien halvert. Vi bør
i større grad utnytte vår økonomiske
handlefrihet til å investere i utbygging av infrastruktur
i land og på kysten. Vi bør styrke vår
finansnæring under norsk kontroll.
Dette medlem vil peke på at
det i et høykostland som Norge er spesielt viktig for sysselsettingen at norsk
arbeidskraft ikke er for sterkt belastet med skatter og avgifter.
Ved økte minstefradrag og en lavere arbeidsgiveravgift vil
arbeidsplassene kunne trygges og flere komme i arbeid. Ved at flere
kommer i arbeid og ved at arbeidstakerne får mer igjen
i disponibel lønn, vil det kunne ligge til rette for gode
forhandlingsløsninger mellom partene i arbeidslivet. En
forutsetning for slike løsninger er at man tar i bruk de
eksisterende arbeidskraftressurser i Norge fremfor å satse
på import av arbeidskraft fra utlandet. Det er også viktig å hindre
at det utvikler seg et illegalt arbeidsmarked i Norge som resultat
av den manglende grensekontrollen mot Schengen.
Dette medlem viser til at det
ofte viser seg at tiltak og avgifter som er ment å skulle
minske presset i økonomien i pressområdene omkring
Oslo, også fører til mindre etterspørsel
i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien
som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor
at det er større grunn til å differensiere de økonomiske
tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.
Dette medlem mener at det i dagens
situasjon er rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, om en hadde differensiert
bedre i forhold til hvor i landet den økonomiske virkningen
hadde gjort seg utslag.
Den reelle veksten i kommunesektorens
inntekter fra 2000 til 2001 anslås nå til
knapt 2I pst., eller i underkant av 6 mrd. kroner. Dette er om lag
1H mrd. kroner høyere enn anslått i Kommuneproposisjonen
for 2002, jf. omtale i avsnitt 3.3. I Kommuneproposisjonen ble det
varslet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra
2001 til 2002 på 3-3H mrd. kroner, tilsvarende om lag 1I pst.
Det ble presisert at veksten var regnet fra det nivået
på kommunesektorens inntekter i 2001 som var lagt til grunn
i Revidert nasjonalbudsjett. Driftsmidler til spesialisthelsetjenesten er
trukket ut av beregningsgrunnlaget som følge av at ansvaret
for denne tjenesten skal overføres til staten fra 2002,
jf. omtale i avsnitt 3.3.
De samlede inntektene til kommunene foreslås
i St.meld. nr. 1 (2001-2002) økt reelt med om lag 3H mrd.
kroner i forhold til inntektsnivået i 2001 slik det ble
anslått i Revidert nasjonalbudsjett. Regnet på tilsvarende
måte er den reelle veksten i kommunenes frie inntekter om
lag 1I mrd. kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap
er den reelle veksten i de samlede inntektene om lag 1I mrd. kroner,
eller om lag 1 pst., mens nivået på frie inntekter
anslås å være reelt om lag uendret fra
2001 til 2002.
Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for
en vesentlig del av tjenestetilbudet innen pleie- og omsorgssektoren,
undervisningssektoren, barnehagesektoren og på en rekke
andre viktige områder. Det er viktig å sikre at
det er et godt samsvar mellom nye oppgaver som blir pålagt
kommuner og fylker, og de midler som avsettes for å gjennomføre
dem. Dette ble også understreket i Sem-erklæringen.
Samtidig har kommunesektoren et selvstendig ansvar for å bidra
til at ressursene brukes mest mulig effektivt, gjennom omstilling
og fornyelse av egen virksomhet.
I Nasjonalbudsjettet 2002 ble kommunesektorens inntekter anslått å øke
med knapt 2I pst. reelt fra 2000 til 2001. Nye tall for skatteinngangen
til og med september i år tilsier en ytterligere oppjustering
av kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år
med 1,2 mrd. kroner. Kommunesektorens inntekter anslås etter
dette å øke reelt med om lag 7 mrd. kroner fra 2000
til 2001. Dette er den høyeste inntektsveksten siden 1997.
Oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter
er i stor grad knyttet til ny informasjon om beskatningen av gevinster
ved salg av aksjer. Etter aksjekursstigningen fra 1999 til 2000
har aksjekursene falt betydelig igjen i 2001. Den nye informasjonen
gir derfor ikke grunnlag for å justere opp skatteanslaget for
2002.
Regjeringens forslag til budsjett for 2002 innebærer en
reell vekst i kommunenes inntekter neste år på om lag
3I mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001, slik
det ble anslått i Kommuneproposisjonen for 2002. Dette
er om lag G mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.
Endringen skyldes i hovedsak lavere prisvekst på kommunal
tjenesteyting. Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet foreslås
bevilgningene til kommunene netto økt med om lag 64 mill.
kroner i 2002. Frie inntekter økes med 110 mill. kroner,
mens øremerkede overføringer reduseres med om
lag 46 mill. kroner. I tabell 1.6 i proposisjonen gis en nærmere oversikt
over endringene i kommuneopplegget.
Sykehusreformen fører til en betydelig
reduksjon i fylkeskommunenes utgifter og inntekter. Et hovedprinsipp
for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene
skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse
sine gjenværende oppgaver etter at sykehusene overføres
til staten. I Kommuneproposisjonen for 2002 ble det gitt en redegjørelse
for prinsippet for uttrekk av inntekter fra fylkeskommunene. Samlet
sett utgjør uttrekket knapt 47 mrd. kroner i 2001-priser,
hvorav om lag 25 mrd. kroner er frie inntekter (skatter og rammeoverføringer).
I forbindelse med sykehusreformen er det også lagt opp
til et omfattende gjeldsoppgjør for fylkeskommunene, med
en samlet ramme på om lag 18,7 mrd. kroner. Forslag til uttrekk
av inntekter fra fylkeskommunene og gjeldsoppgjør er innarbeidet
i Nasjonalbudsjettet 2002. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002
vil det bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret
som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Kommunal- og regionaldepartementet har (med gjenpart
til Finansdepartementet) mottatt brev fra Kommunenes Sentralforbund (KS)
av 10. september og 20. september 2001 om økte pensjonsutgifter
for kommunesektoren både i 2001 og 2002, anslått
til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Økningen i pensjonsutgiftene
er anslått av KS. De økte pensjonskostnadene knytter
seg bl.a. til at finansavkastningen i Kommunal Landspensjonskasse
(KLP) og andre livselskaper har vært lav de siste 18 månedene,
og at finansavkastningen i tiden framover er høyst usikker.
For 2001 bør økte utgifter til pensjoner ses i
lys av oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter på tilsammen
2,9 mrd. kroner etter framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett
2001. I Nasjonalbudsjettet 2002 uttaler Stoltenbergregjeringen følgende:
"Det er i kommuneopplegget for 2002 ikke innarbeidet
kompensasjon for merutgifter kommunesektoren eventuelt vil få som
følge av sviktende finansavkastning. Eventuelle merkostnader
vil derfor måtte dekkes inn av kommunesektoren eller av
selskapene. De merkostnadene som kommunesektoren står overfor
i 2002, som følge av sviktende finansavkastning i livselskapene,
er likevel av en slik størrelsesorden at det vil være
behov for drøftinger mellom stat og kommunesektor om hvordan
kommunene skal håndtere de økte pensjonskostnadene.
Regjeringen tar sikte på å ha en bred gjennomgang
av kommunenes pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002."
Regjeringen bekrefter at en vil komme tilbake
til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Etter framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2002
er det fremmet en tilleggsproposisjonen vedrørende avtale
om endringer i lærernes arbeidsbetingelser. Avtalen ble
inngått mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
og de berørte parter den 13. oktober 2001, og innebærer
at alle lærere og skoleledere får en særskilt
lønnsøkning på tre lønnstrinn
i løpet av neste år. Samtidig er det beregnet
at avtalen innebærer en effektivisering på vel
3 600 årsverk i skoleverket. Denne effektiviseringen vil
finansiere de økte lønnskostnadene i kommunesektoren som
følge av den avtalte lønnsøkningen. Kommunenes
Sentralforbund har i brev av 12. oktober 2001 gitt støtte
til arbeidet med å forenkle avtaleverket for grunnskolen og
videregående opplæring.
Som en del av avtalen inngår også seniorpolitiske
tiltak for lærere som er 58 år og eldre. Seniortiltakene innebærer
en merkostnad på 85 mill. kroner i 2002, med helårsvirkning
på om lag 185 mill. kroner i 2003. Det er en premiss for
avtalen at dette i hovedsak dekkes av staten. En mindre del vil
imidlertid bli dekket av innsparte årsverk i grunnskolen.
For 2002 foreslås kostnadene knyttet til seniortiltakene
bevilget som et nytt øremerket tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner med henholdsvis 43 mill. kroner og 42 mill. kroner.
Det foreslås også at de private skolene kompenseres
for merutgifter knyttet til seniortiltak med vel 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at kommunene
står for en stor del av den offentlige velferdsproduksjonen.
Kommunene må derfor sikres inntekter slik at de er i stand
til å løse sine viktige velferdsoppgaver. Det
må være samsvar mellom nye oppgaver og midlene
som blir avsatt til å følge dem. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en
reell økning i de samlede inntektene til kommunene på om lag
3I mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2001. Dette
er G mrd. kroner mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer vil vise til
at det er et betydelig effektiviseringspotensial i kommunene gjennom å åpne
for mer konkurranse om de tjenestene kommunene i dag leverer. Dette
kan skje gjennom bruk av anbud eller gjennom "pengene-følger-brukeren"
prinsippet. Det er viktig at det er en reell konkurranse mellom
private tjenesteytere og kommunale etater. I dag diskrimineres private
aktører gjennom momssystemet. Disse medlemmer foreslår å utvide
momskompensasjonen til også å omfatte renhold
fra 1. januar 2002. Disse medlemmer vil videre vise
til at Regjeringen har varslet en gjennomgang av hele momssystemet
i kommunene med tanke på likebehandling av offentlige og
private aktører.
Disse medlemmer mener at det
foreslåtte forslag til statsbudsjett fra Regjeringen legger
et godt grunnlag for rentenedsettelse. Lavere renter vil styrke kommunenes økonomi.
Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt brev
av 10. september og 20. september fra Kommunenes Sentralforbund (KS)
om økte pensjonsutgifter for kommunesektoren både
i 2001 og 2002, anslått til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen varsler at den vil
komme tilbake til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Disse medlemmer viser til at
sykehusreformen fører til en betydelig reduksjon i fylkeskommunens utgifter
og inntekter. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
har varslet at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bli foretatt
en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge
av reformen.
Disse medlemmer vil styrke det
kommunale selvstyre gjennom at en større del av kommunens
inntekter gis i form av frie inntekter, og mindre som øremerking.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs opplegg for kommuneøkonomien i
2002. Disse medlemmer mener at kommunalt selvstyre
og likeverdige velferdstilbud til alle, skal være viktige
målsettinger. Disse medlemmer viser til
at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av
den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner
og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør
dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har
behov for. Disse medlemmer mener at regjeringen Stoltenbergs økonomiske
opplegg overfor kommunesektoren legger til rette for dette. Forslaget
innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter
på om lag 3,5 mrd. kroner, når inntektsnivået
for 2001 slik det ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen tas
som utgangspunkt.
Disse medlemmer har merket seg
at kommunesektorens handlingsrom øker i 2002 siden de frie
inntektene blir 1 775 mill. kroner høyere i 2002 enn i 2001. Disse
medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs styrking
på 1 mrd. kroner til barnehagesektoren, til lavere foreldrebetaling
og drift av nye plasser. Disse medlemmer slutter
seg til en utvidelse av tilsagnsrammen med 4 000 plasser innenfor
eldreomsorgen, samt at det settes av mer penger til psykisk helse
og ekstra satsinger på opprustning av skolebygg.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg har fulgt opp innlemming av øremerkede tilskudd
på rundt 4 mrd. kroner i inntektssystemet. Disse
medlemmer vil peke på at dette, sammen med redusert
statlig detaljstyring, er viktig for det kommunale selvstyret.
Disse medlemmer viser til at
Kommunenes Sentralforbund har pekt på at kommunene vil
få betydelige merutgifter til pensjon neste år.
Det er behov for drøftinger mellom staten og kommunesektoren og disse
medlemmer er enig i at det gis en grundig gjennomgang av
kommunenes pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Disse medlemmer viser til det økte økonomiske handlingsrommet
som følger av nye anslag for den økonomiske utviklingen
omtalt i Tillegg 4. Disse medlemmer foreslår å bruke
en del av dette økte handlingsrommet til skattelettelser
for de som har de laveste inntektene ved en økning i satsen
på minstefradraget på 2 prosentpoeng til 24 pst.
Det reduserer kommunesektorens inntekter. Disse medlemmer viser til
at dette blir fullt ut kompensert gjennom økte rammetilskudd,
det vises til kap. 2.3.3 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Videre bruker disse medlemmer dette
til å øke kommunesektorens handlingsrom med over
600 mill. kroner. Av dette øker rammetilskuddene med 85
mill. kroner utover kompensasjonen i rammetilskuddet for bortfall
av skatteinntekter. Det er inntekter som disse medlemmer ønsker
at kommunesektoren skal bruke til økt satsing på barnevern,
skolehelsetjeneste, norskundervisning og til en rabattordning for
ungdom i kollektivtransporten. 75 mill. kroner tas ut av rammetilskuddet
og omgjøres til et øremerket turnustilskudd og et øremerket
tilskudd til landslinjer i videregående skole.
Disse medlemmer foreslår å øke
de øremerkede tilskuddene til kommunesektoren med til sammen 387,5
mill. kroner. I dette ligger det inne 71,5 mill. kroner til et lavterskel
helsetilbud til narkomane, 50 mill. kroner til rusforebyggende tiltak
når alkoholavgiftene reduseres, 20 mill. kroner i kompensasjon
til kommunene for økt arbeidsgiveravgift, 139,2 mill. kroner
til et øremerket tilskudd til landslinjer i videregående
skole, samt midler til læreroppgjøret og til lokale
kulturbygg.
I tillegg til dette vil disse medlemmer la
kommunene beholde den reelle styrkingen av kommuneopplegget på om
lag 180 mill. kroner som skyldes at Regjeringen regner med at prisstigningen i
kommunesektoren blir lavere i 2002 enn tidligere anslått.
Disse medlemmer viser til at
flertallet på Stortinget i statsbudsjettet for 2000 bevilget
50 mill. kroner til kompensasjon til 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift etter
at avgiften ble lagt om i henhold til EØS-avtalens regelverk. Disse
medlemmer viser til at kompensasjonsmidlene til de 14 kommunene
skulle gå til langsiktige tiltak. Det er igangsatt et overvåkingssystem
for å måle virkningen av de midlene som er bevilget. Disse
medlemmer har registrert at det i kommunene er satt i gang
tiltak som bygger på Stortingets forutsetninger om at kompensasjonen
skulle vare fram til evalueringen i 2003. Det kan derfor skape problemer å avbryte
ordningen. Disse medlemmer vil derfor bevilge 20 mill.
kroner til kompensasjon til disse 14 kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen
ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slike at staten har
det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene
som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og
at kommunene ellers skal kunne disponere sin inntekter fritt. Dagens
system gir store forskjeller i overføringene fra staten
til kommunene, både gjennom nordnorge-tilskuddet, regionaltilskuddet
og skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd som ikke bygger
på objektive kriterier, men på politiske prioriteringer,
og som etter hvert har blitt så omfattende at ideen om
et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner
er en umulighet. I tillegg kommer ulikheter i skatte- og avgiftsregler,
særlig for de nordligste fylkene, som ytterligere forsterker
de store ulikheter i kommunenes muligheter til å gi sine
innbyggere et godt tilbud på de viktigste områdene.
F.eks. var gjennomsnittsinntekten i Østfold-kommunene i
2000 19 275 kroner pr. innbygger, mens den i Finnmark var 29 500
kroner. Med betydelige forskjeller i utgiftsnivå i tillegg
blir forskjellene for store. Disse medlemmer ønsker
at statlige overføringer til kommunene i størst
mulig grad skal gis etter objektive kriterier. Det betyr at en betydelig
større del av overføringene må skje over
innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ser det som
positivt at Regjeringen nå legger opp til at skatteandelen økes, men
stiller seg undrende til at når Regjeringen beregner realveksten
i kommunenes inntekter (i forhold til anslag på regnskap)
til 1,75 mrd. kroner, eller ca. 1 pst., er ikke befolkningsveksten
på ca. 0,75 pst., som naturlig nok legger beslag på en
betydelig del av veksten, nevnt. Ekstraordinære pensjonsinnbetalinger,
anslått til 3 mrd. kroner i 2001 og 3,5 mrd. kroner
i 2002, vil også få merkbar virkning på kommunesektorens økonomi.
Disse medlemmer vil også peke
på nødvendigheten av å se nærmere
på vekstkommunenes spesielle problemer, og ikke bare som
til nå å konsentrere seg om fraflyttingskommunene.
Dette, sammen med forhold knyttet til rus- og andre sosiale problemer,
bør utredes og vurdert lagt inn i kriteriesystemet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under de enkelte rammeområder når
det gjelder enkeltelementer i kommuneopplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at en god kommuneøkonomi avgjør
om vi kan få en moderne velferdsstat der skolen er mangfoldig,
gratis og framtidsrettet, og så god at alle vil ha barna
sine der. En moderne velferdsstat må gi omsorg og pleie
når en trenger det og slik en ønsker det, nok
skolefritidsordning (SFO) og barnehageplasser som er trygge og som
folk har råd til, et anstendig nivå på sosialhjelpen,
slik at fattige barn slipper å bli utestengt fra det andre
barn er med på, og kollektivtilbud som er praktisk og miljøvennlig.
Disse medlemmer viser til at
folk etterspør bedre og flere tjenester, ikke færre
og dyrere. Gapet mellom den private velstanden for flertallet og
standarden og kvaliteten i offentlige tilbud er imidlertid for stort,
og det blir større for hver dag som går. Presset
for privatisering øker kraftig når offentlig tjenestetilbud ikke
holder mål. Sosialistisk Venstrepartis svar er at kommunene
skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres. En styrket
kommuneøkonomi er etter disse medlemmers mening
nødvendig for å opprettholde og styrke Norge som
et av de beste velferdssamfunn i verden, også for de som
ikke har millioner i formue og aksjeutbytte.
De siste åra har kommunesektoren hatt
både svake driftsresultat og høye underskudd før
lån. For å saldere budsjettene har kommunene de
siste åra vært nødt til å legge
ned eller kutte i velferdstilbud som skoler og fritidsaktiviteter,
redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren, øke foreldrebetalingen
i barnehager og SFO, osv.
Disse medlemmer vil foreslå å styrke
kommuneøkonomien med 4 mrd. kroner økning i rammen
for frie inntekter.
I tillegg har Sosialistisk Venstreparti funnet
rom for en bevilgning til de særlig ressurskrevende brukerne
av kommunale tjenester. Dette tilskuddet er foreslått lagt inn
i skjønnspotten. Men dette er tiltak som er fullstendig
uegnet for utøving av skjønn. Dette er mennesker som
er avhengige av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som
ofte krever spesialisert personale. Verken behovet til brukerne
eller behovet for stabilt og kvalifisert personell kan sikres med
dagens finansiering.
Disse medlemmer viser til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Disse medlemmer vil prioritere
lavere egenbetaling for helse- og omsorgstjenester framfor skattelette
til høye inntekter og formuer. En undersøkelse
om utgifter til helse og sosialtjenesten, Notater 2000/45, fra
Statistisk sentralbyrå viser at kronisk syke i gjennomsnitt
betaler 24 000 kroner i slik straffeskatt fordi de er syke. Det
er en situasjon vi ikke kan fortsette å leve med. Det skal
ikke være avgift og skatt på at en har en funksjonshemming
eller er kronisk syk. Skal kommunesektorene demme opp for et økt
press på egenbetaling må økte ressurser
til.
For å rekruttere helse- og omsorgspersonell
er det behov for en rekrutteringsmelding for disse gruppene tilsvarende
den lærerne fikk. Nå er arbeidsforholdene flere
steder slik at mange av disse jobbene produserer pasienter, fordi
det er så tungt og slitsomt. Mange slutter fordi lønnen
og arbeidsforholdene er for dårlige. Skal det bli mulig å gjennomføre
en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som gjør
at kommunene kan rekruttere og beholde nok kvalifisert personell,
må både staten og kommunen forpliktes.
Det samlede opplegget i Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
vil gi kommunesektoren en vesentlig økning i de frie inntektene,
noe som vil gi kommunene rom til å opprettholde og styrke
tjenestetilbudet.
Med Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag,
vil kommunene i langt større grad ha mulighet til sjøl å satse
ut fra lokale prioriteringer. Lokaldemokratiet må tas på alvor,
og lokalpolitikerne vet best hvor skoen trykker.
Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren i
2001 skal sikre:
– En framtidsretta
satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.
– All fattigdom skal fjernes.
– Reduksjon av skatt på sykdom
og behov, lavere egenandel i helsevesenet og på foreldrebetalingen i
SFO og barnehagene.
– Bedre inntektsfordeling, og
minske forskjellene mellom folk ved å tilby kvalitet og økt
tilgang på kommunale tjenester.
– Øke de frie inntektene
i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine tjenester mer
i tråd med lokale behov.
– Sette kommunen i stand til å medvirke
til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.
– At kommunene får dekket
sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.
– Styrke kollektivtrafikken.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for å styrke økonomien
i kommunesektoren totalt sett med ca. 7,5 mrd. kroner. Økningen
fordeler seg på følgende områder:
Disse medlemmer vil foreslå at
fylkeskommunen må bli kompensert for deler av påløpt
underskudd på drift av sjukehusene i 2001, og få et
rimelig sluttoppgjør etter statlig overtakelse av sjukehusene.
Det vises til merknad og forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 326 (2000-2001)
Kommuneproposisjonen der det står:
"Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke behovet
for et ryddig oppgjør når staten overtar sykehusenes
drift og eiendommer knyttet til driften. Det må søkes å unngå at
oppgjøret fører til unødvendige og destruktive
rettssaker om oppgjøret mellom staten og fylkeskommunen.
I proposisjonen står det at det overordnede prinsippet
er at fylkeskommunene etter oppgjøret har tilstrekkelig
evne til å løse de øvrige oppgaver de
er pålagt. Disse medlemmer vil påpeke at det foreslåtte
oppgjøret ikke er i tråd med en slik målsetting.
Underfinansieringen og merforbruket på sykehusene blir
i liten grad kompensert, i tillegg er det stor uenighet om oppgjør
for eiendomsmassen.
Disse medlemmer viser til at
det er store ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke lar seg fange
opp av det foreslåtte oppgjøret som er presentert
i Kommuneproposisjonen. Det må være et krav at
fylkeskommunene er i økonomisk balanse etter at sykehusene
er overført til staten.
Disse medlemmer
vil peke på at bl.a. følgende områder
er lite tilfredsstillende løst av Regjeringen:
Det
er tatt for lite hensyn til
- særskilte
trekk ved regnskapet for 1999 som ikke gir et korrekt bilde av kostnadene
ved spesialisthelsetjenesten i dag,
- den historisk
bakgrunnen, særskilt historie knyttet til finansieringen
i enkeltefylkeskommuner i 1999,
- reelle administrasjonsutgifter
-
urimelighet i forhold til uttrekket på drift i den enkelte
fylkeskommune og fylkeskommunene i mellom,
- fordeling
av opparbeidede underskudd fra før 2001 samt underskudd
på drift i 2001 fra før 1. juni,
-
avsetning til pensjonsutgifter.
Disse medlemmer konkluderer
med at de nevnte forhold og at også andre forhold som det
ikke er mulig å ha oversikt over nå, medfører
at oppgjøret både for eiendomsmassen og driften
må fastsettes etter reelle forhandlinger mellom staten
og den enkelte fylkeskommune og det må etableres en voldgiftsordning
i det tilfelle en ikke kommer til enighet.
Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag: "Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med
hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret for eiendomsmassen
og nivået for uttrekket av fylkeskommunens driftsutgifter
i tråd med føringer lagt i merknaden under kap
2.2.2 i Innst. S. nr. 326.
Det opprettes en voldgiftsordning
for endelig fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås
enighet i forhandlingene."" (sitat slutt)
Disse medlemmer mener at føringen
i disse merknadene som to av dagens regjeringspartier står bak
og som det i dagens storting derfor bør være flertall for,
må legges til grunn for det endelige oppgjøret.
Disse medlemmer viser til forslag
under kap. 8 i denne innstilling.
Disse medlemmer påpeker
at en forutsetning for statlig overtakelse av sjukehus var at de
skulle kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver
etter reformen. Manglende kompensasjon for utgiftene slik de er beskrevet
i merknaden i Innst. S. nr. 236 (2000-2001) vil føre til
store kutt i videregående skole og kollektivtrafikken.
Mange skoleklasser må legges ned, det vil ikke være
mulig å gjennomføre kompetansereformen eller nødvendige
investeringer i en moderne videregående skole. Satsing
på kollektivtrafikk og ungdomskort vil det i de fleste
fylker ikke være mulig å gjennomføre
uten er styrking av fylkeskommunenes budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det gir et misvisende bilde når det bare fokuseres på veksten
i inntektene i kommunesektoren uten at en ser på utgiftsveksten.
Det er Stortinget, gjerne etter forslag fra Regjeringen, som har
pålagt kommunesektoren de nye oppgavene som kommuner og
fylkeskommuner har fått de siste årene. Dette
har skjedd uten at tilstrekkelig med midler har fulgt med. Da blir
det ansvarsfraskrivelse når Regjeringen gir kommuner og fylkeskommuner
skylda for at innbyggerne ikke får det tjenestetilbudet
de etter loven har krav på. Dette skjer på områder
som er svært viktige for mange mennesker, nemlig verdig
omsorg for eldre og pleietrengende, tilrettelagt undervisning for
barn med spesielle behov og tilstrekkelig med undervisningsplasser
i den videregående skole. Sykehusene vil nå bli
overtatt av staten, og sykehuskøene vil derfor ikke lenger
være fylkeskommunenes ansvar.
Et godt eksempel på hvordan både
regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen undervurderer de kommunale
kostnadene, er det når en vekst i de frie inntektene neste år
på 1,75 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå 2001
i kommuneproposisjonen, betegnes som meget bra. For det første
vil det ikke bli noen vekst i de frie inntektene i det hele tatt
når en tar utgangspunkt i anslag på regnskap for
2001. Til tross for dette svarer Kommunaldepartementet på spørsmål nr.
96 fra Senterpartiet at det vil koste 1 mrd. kroner for kommunesektoren bare å møte
behovene som kommer av naturlige endringer i befolkningssammensetning, som
flere skoleplasser, flere omsorgsplasser for eldre osv. I tillegg
vet vi at kommunenes andel for å nå målet om
redusert foreldrebetaling til 1 500 kroner i 2005 er 330 mill. kroner
pr. år.
Dette medlem mener at det er
kommuner og fylkeskommuners ansvar å inngå avtaler
for å sikre de ansattes pensjoner. Når tilleggsregningene
som nå sendes kommuner og fylkeskommuner skaper store problemer,
er det fordi det ikke finnes økonomiske reserver i kommunesektoren.
Dette skyldes at de økonomiske rammene har vært
for trange over mange år. Kommunene har gjennomført
diverse omstillingsprosesser og det er kuttet til beinet. 87 pst.
av kommunene melder at det ikke er mulig å effektivisere
virksomheten ytterligere og at reduserte inntekter vil føre til
direkte kutt i tjenestetilbudet. Dette innebærer at kommuner
og fylkeskommuner må redusere sine tilbud, spesielt innen
skole, dersom de ikke får hjelp til å dekke de
ekstra utgiftene til forsikringer. Dette medlem mener
at det da er uforsvarlig av regjering og Storting å skyve
problemet fra seg når vi ser hvilke konsekvenser det får.
Senterpartiet er derfor innstilt på å finne løsninger
og har allerede i Dokument nr. 8:19 (2001-2002) fremmet forslag
om ekstrabevilgninger til kommunesektoren for inneværende år.
Dette medlem viser til Innst.
S. nr. 326 (2000-2001) og partienes merknader om sykehusoppgjøret.
I denne innstillingen sto Høyre og Kristelig Folkeparti sammen
med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om et alternativt
opplegg for sykehusoppgjøret med fylkeskommunen. Dette
alternativet ville ha sikret et ryddigere og mer rettferdig oppgjør.
Dette medlem viser til at oppgjøret,
slik det ble vedtatt i juni 2001, ikke vil gi fylkeskommunene tilstrekkelig økonomisk
evne til å løse sine gjenværende oppgaver.
Fylkeskommunene vil fortsatt dra med seg gjeld som er opparbeidet
på grunn av sykehusdriften, samt opparbeidet underskudd
på sykehusdriften i løpet av 2001. Dette dreier
seg om betydelige beløp.
Dette medlemhar
merket seg svaret fra finansministeren på spørsmål
nr. 154 fra Senterpartiet der det framgår at et hovedprinsipp
for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene
skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse
sine gjenværende oppgaver. Det framgår videre
av svaret at Regjeringen i RNB for 2002 vil foreta en vurdering
av det økonomiske oppgjøret, herunder vurdere
eventuelle urimelige utslag for enkeltfylkeskommuner. Dette medlem forutsetter
at dette vil bli fulgt opp på en skikkelig måte.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at fylkeskommunene har tilstrekkelig økonomisk evne
til å løse sine gjenværende oppgaver
etter at det økonomiske oppgjøret mellom staten
og fylkeskommunene er gjennomført som følge av
at staten overtar sykehusene fra 1. januar 2002."
Dette medlem viser til følgende
flertallsmerknad i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) der det heter:
"Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener heldøgns omsorgs- og pleieprosjekter
fra kommuner som har en lavere dekningsgrad, ikke skal avslås
før Stortinget i forbindelse med budsjettet til høsten
og den varslede tilleggsproposisjonen til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet
i 2002 og eventuelt senere. Dette flertallet mener at det skal gis
et statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgs- og
pleietilbud til om lag 25 pst. dekning til de kommuner som har søkt
om det innen fristen 1. oktober. Etter dette flertallets mening
er det umulig i dag å anslå noe tall eller økonomisk
ramme for å innfri dette."
Dette medlem vil peke på den
uholdbare situasjonen mange kommuner kommer i dersom Stortinget ikke gir
et klart signal om at eldreplanen skal videreføres.
Dette medlemmener
Regjeringen må komme tilbake med et endelig opplegg for
en anstendig avslutning for eldreplanen i RNB 2002.
Dette medlemvil
peke på at mange kommunerførst
nå i eldreplanens siste fase sørger for sykehjemsplasser.
Omsorgsboligene kom på plass først, de var lettest å bygge.
En rekke kommuner har omarbeidet sine opprinnelige planer og gjort
sine endelige vedtak i samråd med Husbank, fylkesmann og
fylkeslege. Dette medlem mener at disse kommunene
alt nå må gis klarsignal for tilskudd og fremmer
på denne bakgrunn forslag om dette.
Dette medlemvil
ha et langt sterkere lokalt selvstyre. Det er ønskelig
med mer fokus på lokale løsninger og tilpasninger,
der kommunene i større grad kan utvikle sin egen politikk.
De beste løsningene på lokale problemstillinger
finnes som regel lokalt. En forutsetning for dette er mindre detaljstyring
fra staten og en friere økonomisk situasjon for kommunene.
Dette medlem vil, som ledd i
sterkere lokalt selvstyre, gi kommunene et friere skattøre og
fremmer forslag om det. Det vil innebære et alternativ
til dagens kommunale eiendomsskatt for personer og at kommunene
i perioder kan øke skattleggingen for å gjennomføre
viktige politiske prioriteringer.
Dette medlem viser til at kostnadene
til ressurskrevende brukere er en stor utgiftspost for mange kommuner. Dette
medlem mener det ikke gir kommunene stor nok forutsigbarhet å gi
refusjon gjennom skjønnstilskuddet og fremmer derfor forslag
om en toppfinansieringsordning.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sin fraksjonsmerknad, jf. avsnitt 9.6.
I St.meld. nr. 29 (2000-2001), der handlingsregelen om
en gradvis innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi
ble introdusert, ble det samtidig fastsatt nye retningslinjer
for pengepolitikken. Norge er nå i en periode hvor
budsjettpolitikken skal tilpasses en gradvis og opprettholdbar økning
i bruken av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Dette
må skje på en måte hvor en legger stor
vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt
sektor, og slik at en får en langsiktig balansert utvikling
i norsk økonomi.
I denne situasjonen var det behov for en klarere
forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte
opp om en stabil økonomisk utvikling. Pengepolitikken skal
sikte mot stabilitet i den norske krones verdi, nasjonalt og i forhold
til våre handelspartnere. Den skal samtidig understøtte
budsjettpolitikken ved å bidra til å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting. Den operative gjennomføringen
av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og
stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene
som over tid er nær 2,5 pst. Det forventes at konsumprisveksten
som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/-
1 prosentpoeng rundt målet. Utøvelsen av pengepolitikken
skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser
av midlertidig karakter som ikke kan sies å påvirke
den underliggende pris- og kostnadsveksten.
Nye retningslinjer for pengepolitikken ble fastsatt
i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001,
jf. også St.meld. nr. 29 (2000-2001).
I tråd med den nye forskriften skal
pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile
forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig
understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Banks operative
gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette
rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2H pst. Det forventes
at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall
på +/- 1 prosentpoeng rundt målet
for prisstigningen. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står
det videre at Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende
og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske
anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid
før politikkendringer får effekt, og den bør
se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke
den underliggende pris- og kostnadsveksten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
vise til omtalen og sine respektive merknader om den økonomiske
politikken under 2.1 og slutter seg til omtalen av penge- og valutapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått
at Norges Bank får operativ uavhengighet av Finansdepartementet,
og at Norges Bank gis i oppdrag å holde inflasjonen på et
lavt og stabilt nivå. Norges Bank som sentralbank har nødvendige
og tilstrekkelige virkemidler til å kontrollere utviklingen
i prisnivået innenfor et visst intervall. Selv om Fremskrittspartiet nå har
fått gjennomslag for inflasjonsmål for pengepolitikken,
er det fortsatt nødvendig med en uavhengig sentralbank.
Disse medlemmer vil også bemerke
at heller ikke rentenivået blir bestemt av Norges Bank.
I vår åpne økonomi må vi tilpasse
oss den realrente som blir bestemt på det globale kapitalmarkedet,
av samspillet mellom sparing og investering. Norsk finanspolitikk kan
ikke påvirke den globale realrenten. Det norske nominelle
rentenivået er internasjonal realrente med et tillegg for
forventet inflasjon og risiko for forventet inflasjon. Norges Bank
kan styre nominell rente, gitt realrenten, ved å påvirke
inflasjonsforventningene gjennom tilførsel av penger fra
sentralbanken. Trygghet for at banken ikke vil inflatere økonomien,
vil medføre at nominelt rentenivå synker ned mot
internasjonal realrente.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de lovendringsforslag
i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges
Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at det har skjedd en omlegging av pengepolitikken, formelt først
i vår, reelt med Gjedrems inntreden som sentralbanksjef – uten
noen politisk behandling i forkant. Endringene innebærer sterkere
fokus på inflasjon på bekostning av arbeidsløshet
som mål for den økonomiske politikken. I gitte situasjoner
er det en avveining mellom disse. Omleggingen medfører
etter disse medlemmers oppfatning en klarere definering
av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske
politikken. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer
uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes
til å stramme inn. Selv om et flertall på Stortinget
skulle ønske å føre en mer ekspansiv
politikk f.eks. for å redusere antall arbeidsløse,
kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at
dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere rente.
Disse medlemmer mener dette er
uheldig. Finanspolitikken kan i større grad rettes direkte
mot de sektorer i samfunnet der det er behov for inngrep, enten det
måtte være stimulering eller innstramming. Pengepolitikken virker
indirekte, og vilkårlig på ulike sektorer. Fordelingspolitisk
er pengepolitikken blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen
sårbare.
Disse medlemmer er derfor uenig
i den omleggingen av pengepolitikken som har funnet sted, med påfølgende
forskyving av fokus i den økonomiske politikken i retning
av mindre presise virkemidler.
Imidlertid må også disse
medlemmer forholde seg til den pengepolitikken flertallet
har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være ekspansive
i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede konsekvenser
i form av økt rente. Utgiftsøkninger og skattelettelser
må vurderes nøye.
I dag har det store flertallet det bra, særlig
materielt. I framlagte budsjetter fra to forskjellige brukes det
mye penger på formål som det er mulig å begrense
uten store skadevirkninger. For disse medlemmer er det
derfor mulig å legge fram et godt budsjett som ivaretar
utfordringene på viktige områder, uten at vi totalt bruker
mer penger. Disse medlemmer understreker at dette
gir grunnlag for en lavere rente.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til omtalen av den økonomiske politikken i 2.1. Dette
medlem slutter seg til omtalen av penge- og valutapolitikken.
Dette medlem vil understreke
nødvendigheten av å ta også andre hensyn
enn ensidig inflasjonsmål i pengepolitikken. I gitte tilfeller
kan valget stå mellom inflasjonsmål og arbeidsledighet.
I dagens situasjon med ledig kapasitet i anleggssektoren, er det
for eksempel forstemmende å oppleve en regjering og et stortingsflertall
som ikke vil ta hensyn til dette. Dette medlem vil
ellers mene at de valg som i så henseende skal gjøres
er det Stortinget og ikke Norges Bank som skal foreta.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6.
Kapitalen i Statens petroleumsfond utgjorde
ved utgangen av første halvår i år 522
mrd. kroner. Ved utgangen av 2001 anslås fondskapitalen
til om lag 650 mrd. kroner og ved utgangen av 2002 til om lag 860 mrd.
kroner.
I tråd med det som ble varslet i Revidert
nasjonalbudsjett 2001 har Regjeringen etablert en uttrekningsmekanisme
for Petroleumsfondets investeringer. Dette er gjort ved at Finansdepartementet
28. september 2001 har endret forskriften for forvaltningen av Petroleumsfondet.
Endringen innebærer at Finansdepartementet kan bestemme
at selskaper kan tas ut av fondets investeringsunivers dersom plasseringer
i slike selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige
forpliktelser. Et eget sakkyndig råd med folkerettslig
kompetanse skal bistå departementet i dette arbeidet. Det vises
til nærmere omtale av Petroleumsfondet i avsnitt 3.4 i
St.meld. nr. 1 (2001-2002).
Kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av
2001 og 2002 er i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) anslått
til henholdsvis 647 og 838 mrd. kroner. Endringene i forhold til
Nasjonalbudsjettet skyldes endrede anslag for netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten og for det oljekorrigerte budsjettoverskuddet. Utviklingen
i verdipapirmarkedene i 3. og 4. kvartal er ikke innarbeidet i anslagene.
Miljøfondet, som er en integrert del
av Statens petroleumsfond, ble opprettet 31. januar i år
med en kapital på 1 mrd. kroner. Denne aksjeporteføljen
investeres i 22 land i selskaper som enten antas å ha små miljøskadevirkninger
eller har en miljørapport eller miljøstyringssystem
av høy kvalitet, jf. bl.a. Revidert nasjonalbudsjett 2000.
Regjeringen legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet
med 1 mrd. kroner. Dette vil bli gjort i forbindelse med en av de
første overføringene fra statskassen til fondet i
2002.
Finansdepartementet er i ferd med å opprette
rådet som skal vurdere om investeringer av Petroleumsfondet i
gitte selskaper kan innebære et brudd på Norges folkerettslige
forpliktelser, jf. Nasjonalbudsjettet 2002. Regjeringen vil i tråd
med Sem-erklæringen se nærmere på om
uttrekksmekanismen kan tas i bruk ved alvorlige brudd på forpliktelser
når det gjelder menneskerettighetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at oljeformuen må forvaltes
i et generasjonsperspektiv. Petroleumsfondet må blant annet
bidra til å sikre fremtidens pensjoner. Det vises i denne
sammenheng til det offentlige utvalg Stortinget har nedsatt for å utrede
fondering av pensjonene (Johnsen-utvalget).
Disse medlemmer mener at når
det gjelder forvaltningen av Petroleumsfondet må denne
også reflektere viktige verdier som respekten for menneskerettighetene. Disse
medlemmer støtter opp om uttrekkingsmekanismen,
som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen
dersom plasseringer i de aktuelle selskaper kan være i
strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det vil særlig gjelde
konvensjonene om landminer, kjemiske og biologiske våpen.
Det bør gjennomføres en utredning av praktikable
kriterier for også å ta i bruk uttrekningsmekanismen
ved alvorlige brudd på forpliktelser når det gjelder
menneskerettighetene. Det vises til at Regjeringen varsler at den
vil opprette et råd som skal vurdere om investeringer av
Petroleumsfondet kan innebære et brudd på Norges
folkerettslige forpliktelser.
Disse medlemmer mener at Miljøfondet knyttet til
Petroleumsfondet bør utvides, og viser til at Regjeringen
legger opp til å øke kapitalen i Miljøfondet
med 1 mrd. kroner i 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Miljøfondet startet som en integrert del av Petroleumsfondet 31.
januar 2001 med en kapital på 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet før opprettelsen av fondet gikk inn for
at startkapitalen skulle være større og støtter
derfor regjeringens forslag om å utvide fondet med 1 mrd.
kroner. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget har
gått inn for at størrelsen på Miljøfondet skal
vurderes etter 3 år.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget burde fått seg forelagt en vurdering av erfaringene
med Miljøfondet, slik Stortinget i sin tid forutsatte.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Bondevik II ikke følger det opplegget som Stortinget forutsatte. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen Bondevik II legger
saken fram for Stortinget som egen sak, bl.a. med en gjennomgang
og vurdering av erfaringene med fondet som Stortinget i sin tid
forutsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i utgangspunktet bruke store deler av petroleumsinntektene, som
er plassert i Petroleumsfondet, til å etablere et fondsbasert
system for folketrygden. Disse medlemmer viser til
sine merknader under kap. 2.4.2.1 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at oljefondet i inneværende år vil overstige
statsbudsjettets utgiftsside, og fremdeles vokser raskt. Dette illustrerer
størrelsen, og sier en del om hvilke muligheter, men også hvilke
utfordringer, dette stiller oss overfor. Med unntak av 1 mrd. kroner
i miljøfondet investeres hele fondets kapital nå med høyest
mulig avkastning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje.
Et minimumskrav må være at
den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder,
må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for
vår politikk for øvrig. Men disse medlemmer mener
at deler av dette fondet bør også brukes til offensivt å forbedre
situasjonen for verdens fattige.
Etter lang tids påtrykk fra disse
medlemmer klarte omsider den forrige regjeringen å etablere
den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning
i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere
i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler
Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har
formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter
at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.
Dette er en SV-seier alle som er opptatt av
Norges rykte internasjonalt skal glede seg over. Imidlertid er dette
bare et lite steg i retning av en etisk holdbar investeringsstrategi
for oljefondet. Fremdeles er alle nordmenn gjennom oljefondet eiere
i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi
ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid,
etc. – oljefondet har plassert penger i selskaper som er
involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes
av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen
kan tre i kraft.
Det grunnleggende problemet er imidlertid etter disse
medlemmers oppfatning at forskriften oljefondet er underlagt
forbyr dem å ta andre hensyn enn maksimal avkastning. Forvalterne
av det norske folks fellesformue har ikke lov til å la
være å investere i en bedrift, uansett hva slags
miljøfiendtlig og usolidarisk virksomhet den driver med,
hvis den for øvrig oppfyller kriteriene for investering.
Sannsynligvis vil det ikke være stort
tap forbundet med å underlegge oljefondet etisk holdbare
regler, kanskje vil det til og med være lønnsomt.
Men selv om dette skulle bety et noe mindre fond på sikt,
er det en pris disse medlemmer tror det norske folk
er villige til å betale for å slippe å ha
dårlig samvittighet på grunn av plasseringen av
våre felles midler.
Disse medlemmer går
inn for å plassere 5 mrd. kroner av oljefondets kapital
i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet
i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først
og fremst gå til investeringer i landene på FNs
MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika,
men også noen øystater og land i Asia er med i
denne gruppen.
Historisk sett har en av de viktigste kildene
til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital.
Med kapital følger også teknologioverføring
og kunnskap som er svært viktig for å få fortgang
i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og
fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge
baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre
på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea
og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne
industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor
grad på utenlandske investeringer. De senere årene
har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og
resultatet er stabilt høy økonomisk vekst og økt levestandard
for millioner av mennesker.
Det finnes likevel en rekke land – særlig
i Afrika – som knapt mottar investeringer utenfra. De står
på siden av den globale økonomien. Disse
medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke
strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden.
I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til
nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene
små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene.
Norge er – gjennom oljefondet – i ferd med å bli
en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet.
Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål,
av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse
medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen
til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at oljeformuen er en ikke-fornybar ressurs som må forvaltes
i et generasjonsperspektiv.
Dette medlemviser
til at Petroleumsfondet jevnlig har vært i søkelyset
siden opprettelsen grunnet kritikkverdige investeringer. Dette
medlem tar til etterretning av det nå er etablert
en utrekksmekanisme for Petroleumsfondets investeringer. Dette er
et viktig steg, men ikke tilstrekkelig for å sikre god
nok forvaltning av denne formuen, og dette medlem vil
følge meget nøye med på hvordan mekanismen
blir praktisert framover. Dette medlemvil i tillegg vise til forslag tidligere
fremmet sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om hvilke kriterier
som bør legges til grunn for forvaltningen av Petroleumsfondet:
– Det gjøres
aktiv bruk av stemmerettene knyttet til fondets aksjer for å fremme
hensynet til menneskerettigheter og miljø.
– Hele fondet forbys å investere
i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.
– Det tas initiativ internasjonalt
for å bidra i videreutviklingen av virkemidler for å etablere
etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø.
Dette medlem er tilfreds med
at Regjeringen legger opp til å øke kapitalen
i Miljøfondet med 1 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at Norges
forsømmelser på kulturminneområdet er
store. Dette medlem mener kulturminnevernet må tilføres
mer midler for å ta igjen det forsømte, og dette
medlem går derfor inn for å opprette et
Norsk Kulturminnefond, som et viktig bidrag for å få til økte
ressurser til å bevare vår felles nasjonalarv.
Dette medlem viser også til
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre om statsbudsjettet for 2001 hvor Regjeringen ble bedt om å utrede
et utviklingsfond som kan brukes til nærmere bestemte bistandsformål
i fattige utviklingsland. Dette medlem viser til
at dette ikke er blitt fulgt opp.
Dette medlem vil derfor fremme
forslag om dette under kap. 8 i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
man skal være kritisk til å plassere og investere
statsformuen utenriks mens det fremdels er investeringsoppgaver
som skulle ha vært løst i vårt eget land,
og disse investeringene kan gjørest uten at det blir skapt for
stor etterspørsel i økonomien.
Dette medlem mener at inflasjonsmomentet
ikke er det viktigste, da "oljefondet" etter planen skal føres tilbake
til den norske økonomien om en generasjons tid. Dette
medlem mener at det på dette tidspunktet, fra om
lag 2020 og utetter, vil være større fare for inflasjon enn
om man investerer oljeformuen i infrastruktur og tilrettelegging
av næringsutvikling i dagens samfunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen
i statsbudsjettet og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet
til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig
snarest å endre systemet med forvaltning av pensjonsmidler.
Disse medlemmer mener at folketrygdens hovedoppgaver
skal være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt
ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon),
og pensjon til barn yngre enn 18 år hvis en eller begge
foreldre er døde. Folketrygden skal dessuten sikre alle
nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom.
Disse hovedoppgaver mener disse medlemmer at folketrygden
skal konsentrere seg om å løse på en
slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler
for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene
til folketrygden bør derfor være øremerket
de nevnte formål. For å oppnå dette ønsker disse
medlemmer å overføre rent sosiale velferdsordninger
fra folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette
sted for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte
til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet
i generelle politiske målsettinger.
Disse medlemmer viser til at
Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av
17. juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden.
Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning
av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet.
I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner
fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter
begynte å overstige inntektene i 1979, har disse midlene
blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med
den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt
fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført
midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler
bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.
Det er under ingen omstendighet nok midler i
dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende
pensjonsforpliktelser.
Disse medlemmer vil foreslå å innføre
- dog ikke med virkning fra 2002 - et nytt system for finansiering
av fremtidens trygde- og helseutgifter. Avkastningen fra folketrygdfondet,
petroleumsfondet og deler av statens eierskap i næringslivet
benyttes til å delfinansiere pensjoner.
Det kan i tillegg utskrives trygdepremier og
helsepremier som betales av arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Behovet
for premieinntekter knyttet til pensjoner vil avta etter hvert som
et pensjonsfond bygges opp. Parallelt med dette reduseres inntektsskatter vesentlig
slik at det samlede skattetrykk, representert ved skatter og trygde-
og helsepremier reduseres.
Prinsippene og detaljeringen av et slikt system
krever tid til utredninger. Hvis det imidlertid skal være innhold
i uttalelser fra samtlige partier om at oljeformuen skal sikre fremtidige
pensjonsforpliktelser, bør det være mulig å samle
seg om hovedtrekkene i et slikt forslag.
Disse medlemmer vil avhende store
deler av det statlige eierskapet i norsk næringsliv. Men disse medlemmer mener
at så lenge vi har statlig eierskap, må dette
tilrettelegges slik at eierskapet profesjonaliseres og utøves
best mulig, men vil understreke at det samtidig må gjennomføres
omfattende deregulering av lovverket for private finansinstitusjoner slik
at man ikke opplever en konkurransevridning til fordel for offentlig
eiet virksomhet. Det er vesentlig at politiske myndigheter har en
klar oppfatning av hvordan vi skal løse våre fremtidige
pensjonsforpliktelser uten at dette medfører økning
i det totale skatte- og avgiftstrykk i Norge. Det er derfor nødvendig å omorganisere statens
eierskap og kapitalforvaltning på en slik måte at
dette i størst mulig grad kommer norske skattebetalere
til gode, og på en slik måte at uheldig sammenblanding
av roller fra statlige myndigheters side unngås. En betydelig
del av aksjekapitalen i bedrifter notert på Oslo Børs er
statseid og disponert av Regjeringen via statsråder som
generalforsamling, eller som representant for staten som mindretallseier.
Den makt som dermed er sikret Regjeringen via eierrollen, er meget
betydelig. Muligheten for sammenblanding av roller og avveininger
mellom samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske
interesser er betydelig.
Disse medlemmer mener at det
for alle statlig eide bedrifter må klargjøres
om eierskapet har et styringsformål eller et finansielt
avkastningsformål. Enhver kombinasjon av disse to formål
avvises idet den ene eller andre må velges etter en reell
og konkret begrunnelse. Der eneste begrunnelse er såkalt
nasjonalt eierskap for å bevare tilknytningen til Norge,
og eventuelt hovedkontor i Norge, mener Fremskrittspartiet at selskapets
vedtekter må endres slik at en såkalt gylden aksje,
eiet av staten, sikres veto i de spørsmål som
faller innenfor slike begrunnelser. Deretter defineres det statlige
eierskapet som finansielt eierskap.
Salg av alle statens eierandeler i alle selskap
med finansielle avkastningsformål som begrunnelse, vil ikke
ha norske kjøpere, da omfanget er for stort, og det er
stor mangel på norske finansielle investorer i og med at
de store pensjonsforpliktelsene er i statens hånd gjennom
Folketrygdfondet. Statens pensjonsforpliktelser og finansielle eierposisjon
kan kombineres ved å overføre statlige aksjer i
bedrifter hvor finansiell avkastning er formålet til Folketrygdfondet.
Samtidig gis dette fondet gradvis en mer normal fondsrolle overfor
pensjonsutbetalingene i folketrygdsystemet. Når slike aksjer er
overført Folketrygdfondet vil muligheten for misbruk av
statens eiermakt fra politiske myndigheters side være bortfalt,
og maktspredning vil være oppfylt. Ytterligere maktspredning
kan oppnås ved å dele Folketrygdfondet opp i flere
separate og selvstendige fond med egne styrer, administrasjoner
og eierporteføljer, men med samme forhold til at Folketrygden disponerer
avkastningen.
Det inntektspolitiske samarbeidet har vært
en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom hele
etterkrigstiden. Gjennomføringen av Solidaritetsalternativet,
som sprang ut av arbeidet til Sysselsettingsutvalget, har gitt gode
resultater, med økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet
Dersom forskjellen i lønnskostnader mellom
Norge og våre konkurrentland blir for stor, svekkes mulighetene
til å holde høy sysselsetting og lav ledighet.
Dette understreker viktigheten av at det inntektspolitiske samarbeidet videreføres.
I dagens situasjon, med mangel på arbeidskraft
i flere sektorer, er det viktig at arbeidsmarkedsetaten raskt formidler
informasjon om ledige stillinger og arbeidssøkernes kvalifikasjoner
til brukerne. Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere
hurtigst mulig kommer i jobb. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil
særlig bli rettet inn mot kvalifisering, bl.a. gjennom
kortvarige, yrkesrettede arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO).
Det vil bidra til at ledige hurtigst mulig kan tilføres
kvalifikasjoner tilpasset virksomhetenes kompetansebehov.
Sysselsettingspolitikken tar utgangspunkt i
at arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den framtidige verdiskapingen
og våre muligheter til å utvikle velferdsordningene
er avhengig av tilgangen på arbeidskraft og av hvor effektivt
vi klarer å utnytte ressursene og de kunnskapene hver enkelt
av oss har.
Betydningen av en stor og effektiv arbeidsstyrke understrekes
av at verdien av vår menneskelige kapital er anslått å være
rundt 13 ganger høyere enn petroleumsformuen. Det betyr
at en reduksjon av arbeidsstyrken med 7 pst., for eksempel gjennom
utstøting fra arbeidslivet eller lavere avgangsalder, lengre
ferie, kortere daglig arbeidstid eller økt sykefravær,
vil redusere vår framtidige verdiskaping like mye som om
hele petroleumsformuen ble borte. Økningen i det trygdefinansierte
sykefraværet siden 1995 har alene redusert den effektive
arbeidsstyrken med om lag 2 pst.
En økende andel eldre i den yrkesaktive befolkningen
påvirker sykefraværet og tilgangen til uførepensjonsordningen.
Befolkningsframskrivinger i Langtidsprogrammet 2002-2005 viser at
antall personer vil avta i aldersgruppen 25-54 år, hvor
yrkesdeltakelsen er på sitt høyeste og hvor tidligavgangen
fra arbeidsmarkedet er betydelig lavere enn i eldre årsklasser.
Nesten hele veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder fram til
2010 vil komme i aldersgruppen 55-66 år. Dette innebærer
at endringer i befolkningens sammensetning isolert sett vil bidra
til å øke avgangen til tidligpensjonsordninger
betydelig fram til 2010. Hvis andelen uføre i de enkelte
befolkningsgrupper holder seg uendret framover, kan antallet uførepensjonister øke
med om lag 70 000 personer fra 2000 til 2010.
Hvis en ikke makter å begrense tidligavgangen
fra arbeidsmarkedet og samtidig fristille ressurser gjennom omstilling
og fornyelse, vil det være vanskelig å utvikle
det offentlige tjenestetilbudet i takt med behov og ønsker.
Regjeringen tar derfor sikte på å styrke arbeidslinjen
i sysselsettings- og trygdepolitikken. Det er satt i gang et arbeid
med å reaktivisere uførepensjonister som har utsikter
til å komme tilbake til arbeidslivet. I den forbindelse
vil det bli iverksatt forsøk med et eget reaktiviseringstiltak,
hvor bruk av lønnstilskudd kombineres med midlertidig ansettelse
av tiltaksdeltakerne. Samtidig har en innskjerpet kravene til at
attføring skal være forsøkt før
det innvilges uførepensjon. For å styrke innsatsen
på disse to områdene økes bevilgningene
til attføringstiltak for yrkeshemmede. Det arbeides videre
med å følge opp Sandman-utvalgets innstilling
med sikte på å redusere sykefraværet og
tilgangen til uføretrygd.
Årslønnsveksten har avtatt
siden 1998, da lønnsveksten var dobbelt så høy
som hos våre handelspartnere. Årslønnsveksten
anslås til 4H pst. i 2001 og 4G pst. i 2002. Anslaget for
neste år er basert på at det gis moderate lønnstillegg.
Den nylig inngåtte endringen i arbeidstidsavtalen for lærerne
i grunn- og videregående skole vil isolert sett bidra til å øke årslønnsveksten
for lønnstakere med om lag G prosentpoeng fordelt på årene
2002 og 2003. Denne avtalen har imidlertid sin motpost bl.a. i at
lærerne skal øke sin undervisningstid, og avtalen
vil dermed ikke påføre kommunene merkostnader.
Utvidelsen av ferien med til sammen fire dager har økt
bedriftenes påløpte lønnskostnader både
i 2000 og 2001. Selv om lønnsveksten har avtatt noe de
siste par årene, ligger den likevel klart høyere
enn hos våre handelspartnere. Med mangel på arbeidskraft
i mange sektorer er det krevende å få lønnsveksten
ned mot nivået hos våre handelspartnere.
Siden midten av 1990-tallet har tidligavgangen
fra arbeidslivet og sykefraværet økt sterkt. Sykefraværet som
folketrygden dekker svarte til nesten 90 000 årsverk i
2000, mot vel 50 000 årsverk i 1995. Ved utgangen av 2000
var det nesten 280 000 uførepensjonister, som er en økning
på i overkant av 40 000 siden 1995. Veksten både
i sykefraværet og i antallet nye uførepensjonister
har flatet noe ut i 2001. For å redusere sykefraværet
og tilgangen til uføretrygd inngikk regjeringen Stoltenberg
i begynnelsen av oktober i år en intensjonsavtale med partene
i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen, som har
en prøveperiode på vel fire år,
skal evalueres etter 2. kvartal 2003. Målene med avtalen
er:
– Å redusere
sykefraværet med minst 20 pst. for hele avtaleperioden
i forhold til sykefraværnivået for 2. kvartal
2001, i henhold til den sentrale sykefraværsstatistikken.
– Å få tilsatt
langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede,
arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte
uføretrygdede) enn i dag. Måltall vil bli fastsatt
etter nærmere drøftinger med arbeidslivets parter.
– Å øke den
gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.
Regjeringen ser det som positivt at det er inngått
en avtale for å redusere sykefraværet. Utviklingen
på dette området må følges nøye,
og dersom målene for redusert fravær ikke nås,
vil en måtte vurdere innstramminger i regelverket for sykepenger.
I dagens situasjon rettes arbeidsmarkedstiltakene inn mot å tilføre
arbeidssøkere nødvendig kompetanse for å gå inn
i ledige stillinger. Tiltakene vil bli satt inn overfor utsatte
grupper i arbeidsmarkedet (som f.eks. ungdom, langtidsledige og
innvandrere). I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn et tiltaksnivå på 8
200 plasser som gjennomsnitt for 2002, og at dette ville gi grunnlag
for en tiltaksaktivitet i første halvår 2002 om lag
på linje med nivået i andre halvår i år.
Regjeringen foreslår å ikke endre bevilgningen
til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Tiltaksnivået
vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs omtale av sysselsettings- og inntektspolitikken i Nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer mener at arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. Den framtidige verdiskapingen og
våre muligheter for å utvikle velferdstilbudet
er avhengig av tilgangen på arbeidskraft, og at den enkelte
får utnytte sine ressurser og kunnskaper best mulig.
Disse medlemmer vil peke på at
den sterke veksten i norsk økonomi fra begynnelsen av 1990-tallet har
ført til rekordhøy yrkesdeltaking. Veksten har
vært særlig høy blant ungdom og kvinner.
Den sterke veksten har falt sammen med høy avgang fra arbeidsmarkedet ved
tidlig pensjonering, uføretrygding og sterk økning
i sykefraværet. Nye tall kan tyde på at denne veksten
er i ferd med å avta, men den tidlige avgangen fra yrkeslivet
er likevel fortsatt bekymringsfull.
Disse medlemmer konstaterer at
i de siste fem årene har om lag en tredjedel av den samlede
utgiftsveksten i de offentlige budsjettene gått med til å dekke veksten
i antall uførepensjonister og utgifter til sykepenger.
Dette legger sterke bindinger på budsjettpolitikken.
Disse medlemmer mener at arbeidslivet
skal ha plass til alle, og at arbeidslivet derfor må gjøres
mer inkluderende. I den enkelte virksomhet må forholdene i
større grad legges til rette for mennesker som ikke kan yte
full innsats.
Disse medlemmer støtter
Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv og de virkemidlene
som følger med avtalen. For å nå målene
i avtalen om å redusere sykefraværet, få flere
med redusert funksjonsevne i arbeid og øke den gjennomsnittlige
avgangsalderen fra arbeidslivet, må avtalen følges
aktivt opp av alle parter. I avtalen har Regjeringen forpliktet
seg til å bygge opp en egen tjeneste som skal bistå bedriftene
i deres sykefraværsarbeid. Disse medlemmer mener
derfor at det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å kutte
i driftsutgiftene til Trygdeetaten.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag anslår økt
ledighet og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse
medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats dersom
ledigheten øker, og har registrert at Regjeringen ikke
foreslår å øke omfanget av arbeidsmarkedstiltakene.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet,
der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør
bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Det
inntektspolitiske samarbeidet har vært en sentral del av
den økonomiske politikken i Norge gjennom hele etterkrigstiden.
Dette samarbeidet har bidratt til at Norge har hatt lavere arbeidsledighet enn
de fleste OECD-land.
Et partssammensatt utvalg, som ble nedsatt i
forbindelse med lønnsoppgjøret i 1999, foreslo
en rekke tiltak for å styrke etter- og videreutdanningen i
arbeidslivet. Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett viderefører satsingen
på Kompetansereformen. regjeringen Stoltenberg foreslår å lovfeste
en individuell rett til grunnskoleopplæring for voksne
som har behov for det fra 1. august. Videre følger Regjeringen
Stoltenberg opp Kompetanseutviklingsprogrammet med en bevilgning på 100
mill. kroner. Arbeidet med blant annet dokumentasjon og verdsetting
av realkompetanse skal fortsette.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II vil fortsette det inntektspolitiske samarbeidet,
men har flere forslag som vil gjøre dette samarbeidet vanskeligere. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at Regjeringen trekker
tilbake forslaget om å øke fradraget for fagforeningskontingenten,
og at regjeringens skatteopplegg har en svært skjev sosial profil.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker
at arbeidskraften er Norges viktigste ressurs. I mange sektorer
er det fortsatt mangel på arbeidskraft. Det bør
derfor settes inn tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen vil rette arbeidsmarkedstiltakene inn
mot å tilføre arbeidstakere nødvendig
kompetanse for å gå inn i ledige stillinger. Tiltakene
bør settes særlig inn overfor utsatte grupper
i arbeidsmarkedet, som ungdom, langtidsledige og innvandrere. Også Arbeidsmarkedsetaten bør
konsentrere sitt arbeid om disse gruppene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for den store økningen
i sykefravær de siste årene, selv om økningen
har flatet noe ut i 2001. Disse medlemmer vil vise
til den forrige regjeringens intensjonsavtale med partene i arbeidslivet,
og ser positivt på denne. Utviklingen på dette
området må imidlertid følges nøye.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har fremmet et budsjettforslag som gir et godt grunnlag
for lavere rente og redusert prisvekst. Dette vil legge forholdene
til rette for økt sysselsetting. En forutsetning for dette
er et moderat lønnsoppgjør til våren. Disse medlemmer vil
understreke partene i arbeidslivet sitt ansvar for å gi
sitt bidrag for å få lønnsveksten i Norge
ned mot nivået hos våre handelspartnere gjennom
et moderat lønnsoppgjør.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ledigheten nå er økende og over 3 pst.
av arbeidsstyrken. Disse medlemmer tar avstand fra
holdningen om at dette er et akseptabelt ledighetsnivå,
og den implisitte forutsetningen om at de som i dagens arbeidsmarked
ikke har arbeid, ikke egner seg til arbeid. Disse medlemmer mener
det må være en målsetting å få ledigheten
ytterligere ned. Dette kan gjøres gjennom bruk av økonomiske
virkemidler. Formidlingen av arbeidskraft styrkes og effektiviseres
gjennom privat arbeidsformidling, og det gis langt større
incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp av
skattelettelser og innstramminger i dagpengeordningen, med innføring
av plikt til å ta imot tilbudt arbeid.
Disse medlemmer er også opptatt
av at arbeidsstyrken økes, gjennom tiltak som gjør
det mer opportunt å søke å skaffe seg
lønnet arbeid. I tillegg mener disse medlemmer at
det er viktig at den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig,
brukes på en best mulig måte med hensyn til å skape
et grunnlag for økt vekst. Det offentlige byråkrati
må reduseres, støtten til ulønnsomme
arbeidsplasser må reduseres, og det må legges
til rette for at arbeidskraften mobiliseres yrkesmessig og geografisk
slik at denne, vår viktigste ressurs, brukes på best
mulig måte.
En konsekvens av økonomisk vekst, høyere
og mer effektiv sysselsetting, er at det legges et grunnlag for generelt
høyere lønnsvekst. Lønnsvekst er selvsagt
et gode, og desto mer forholdene legges til rette for at lønningene
kan øke, desto bedre er den økonomiske politikken.
Disse medlemmer tar avstand fra
en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål
at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge
enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt
feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene.
Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke,
uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker.
For disse medlemmer er det derfor et mål å øke
lønningene, på samme måte som det er
et mål å øke den økonomiske
veksten og produktiviteten.
Disse medlemmer er samtidig klar
over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensiell
stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået
høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for.
Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften.
Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses
ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger
i større grad blir bestemt individuelt, eller på den
enkelte bedrift. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes
makt på arbeidsmarkedet og mener "solidaritetsalternativet"
er et skjørt grunnlag å basere den langsiktige
utviklingen i sysselsettingen på.
Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen
i utgangspunktet burde skje lokalt i den enkelte bedrift, og at
dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. Dette
for å styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Sentral
lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar til å minske
de lokale parters ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging
til en slik inntektspolitikk vil etablere lønns- og forhandlingssystemer
tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger
og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Ressurser
som i dag går til unødvendig administrasjon, tilsyn
og kontroll må kanaliseres over i tjenesteytingen.
Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad
vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering,
likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og
krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges
til rette for større differensiering lokalt. Det må også gjelde
for lønnspolitikken. Holdenutvalget la frem sin utredning i
juni 2000. For første gang har et utvalg hvor partene i
arbeidslivet var sterkt representert, gått langt i å erkjenne
at måten lønnsfastsettelsen skjer på i
offentlig sektor, må ta sin del av skylda for de problemer
vi har i det offentlige.
Et stivbeint forhandlingssystem preget av generelle tillegg
til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, har ikke tatt
hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet
arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur
og økte forskjeller mellom grupper med høyere
utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak
i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig yrker som
har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man
seg gjerne over i en jobb hvor man føler seg skikkelig
verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat
sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats-
og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.
Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir
bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter
arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger
for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet
og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes
på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse.
Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen
for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer
produktiviteten både i privat og offentlig sektor, og legger
grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lokal lønnsdannelse
er dermed både geografiske, bransjemessige, utdanningsmessige,
produktivitetsmessige og individuelle.
Ifølge nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar
når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes
lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken,
altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke
ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for
sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske
utviklingen, men den kan ikke delegeres ansvaret for økonomiens
nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør
vil på sikt, og i større grad føre til
redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre
til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt
av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitikken.
Internasjonalt er det ikke noen sammenheng mellom lønnsutviklingen
og inflasjon når lønnsutviklingen har sin grobunn
i produktivitetsutvikling. Mange land i euro-området har
høyt lønnsnivå, høy sysselsetting i kombinasjon
med lav inflasjon.
Disse medlemmer er svært
bekymret over det økende sykefraværet i Norge
og de påfølgende merutgifter for folketrygden.
Det har vært en vedvarende økning i sykefraværet
siden 1994. Sykefravær påfører det norske
samfunn betydelige utgifter og medfører selvsagt tapt produksjon
både i privat og offentlig sektor. Det er derfor nødvendig å få sykefraværet
ned.
Disse medlemmer viser til den
nylig inngåtte avtale mellom LO og NHO for å redusere
sykefraværet med 20 pst. Disse medlemmer er
av den oppfatning at dersom dette skal kunne være realistisk
må en kunne forvente en effekt av dette allerede i 2002.
Ifølge notat fra NHO av 1. november 2001 bør det
kunne forventes en reduksjon på 5 pst. allerede i 2002,
og NHO legger til grunn at det vil bety en reduksjon på 1,1
mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor
opp denne forventning, og reduserer kapitlet tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at den begrensende faktoren i forhold til å løse
mange utfordringer i offentlig sektor i mange tilfeller nå er
arbeidskraft, ikke penger. Det betyr at økt aktivitet i
offentlig sektor kun er mulig hvis vi øker arbeidstilbudet,
eller hvis arbeidskraft overføres fra privat sektor.
Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Selv om
det meldes om en viss økning i arbeidsledigheten, melder mange
bedriftene om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings-
og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre
utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere.
Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender
som kan brukes til nyttigere ting. Disse medlemmer understreker
at hovedutfordringen nå er å kvalifisere de som
vil og kan jobbe mer, til de jobber som står ledige.
Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke
består både av tiltak som kan gjennomføres
umiddelbart, og av tiltak som trenger grundigere behandling. Sosialistisk
Venstreparti ber Regjeringa om å legge fram en helhetlig
pakke på dette området med basis i disse tiltakene:
1. Kontantstøtten avvikles.
Det skal lønne seg å være yrkesaktiv,
også for småbarnsmødre. Innsparingene
brukes til å redusere oppholdsbetalingen i barnehagene.
2. Fra uføretrygd
til lønna arbeid.
Alle uføretrygdede under 50 år innkalles til intervju
for å gå igjennom mulighetene for å ta
seg lettere arbeid på hel- eller deltid. Arbeidsgivere
som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys et lønnstilskudd
for å dekke deler av den nyansattes lønn.
Funksjonshemmede må lettere få jobb, utdanning og
transport. A-etat må utvikle kompetanse for å skreddersy
opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles
for funksjonshemmede i høyere utdanning.
3. Kvalifisering av
arbeidsledige.
Alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass
innen 4 uker. Det innføres en ordning med lønnstilskudd
jf. Innst. S. nr. 222 (1999-2000) Utjamningsmeldinga.
4. Skattelette til
lavtlønte
Økning av særskilt fradrag i arbeidsinntekt, øvre grense
i minstefradraget og satsen i minstefradraget, kombinert med økt
frikortgrense reduserer skatten for lavlønte, og gjør
overgang fra trygd til arbeid mer lønnsomt.
5. Innvandringsstoppen
må mykes opp.
Innvandrere og flyktninger må lettere få godkjent kompetanse
og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti vil etablere
en "Green card"-ordning – der det åpnes for arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS. Reglene for å søke
arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres
smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres
kraftig.
6. Heller skoler enn
kjøpesentre.
Norge trenger bygningsarbeidere til å forbedre standarden
på skolene, ikke flere kjøpesentre. Bygging av
nye kjøpepalass får vente til skolebarna har fått
sitt, og bør forbys i en periode på 4 år.
7. Økt grense
for hvor mye studenter kan tjene ved siden av studiene.
Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk
situasjon pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke
inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten,
kan arbeidskraft frigjøres.
8. Stimuler eldre
til fortsatt innsats i arbeidslivet.
Mange eldre har god helse, og kan med sin erfaring gi verdifulle
bidrag i arbeidslivet. Vi utfordrer Regjeringa til å komme
med en pakke som stimulerer til dette.
9. Arbeid er nødvendig
for integrering.
Introduksjonsprogram for innvandrere og flyktninger med fokus på norsk,
samfunnskunnskap og arbeidsopplæring i hele landet. Dette
kombineres med en introduksjonsstønad for å folk
over fra sosialhjelp til fast inntekt.
10. Redusert vernepliktstid.
6 måneders militær og sivil førstegangstjeneste. Ca.
15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste hvert år,
følgelig kan 7 500 årsverk frigjøres
på sikt hvis verneplikttida effektiviseres. Dette må skje etter
en periode med nedtrapping.
Disse medlemmer viser til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
den inngåtte "Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv",
men mener at de praktiske tiltak er alt for beskjedne i forhold
til behov for arbeidskraft i næringslivet og behovet som
de mange ledige og undersysselsatte har for å komme i arbeid.
Samtidig mener dette medlem at de varslede tiltak
for betydelig økning av arbeidskraftinnvandring vil ødelegge for
den ønskelige satsingen på å mobilisere
mer av den arbeidskraft som finnes tilgjengelig.
Med bakgrunn i at arbeidskraft er samfunnets
absolutt viktigste ressurs, vil dette medlem peke
på den betydelige sløsing som foregår
i henhold til ulike undersøkelser:
– Antall
helt ledige og på ordinære tiltak er om lag 70
000.
– Antall på yrkesrettet
attføring er over 60 000 og økte med 11 pst. siste år.
– Antall uføre over 16 år
er 260 000.
– Sykefravær utgjorde
220 000 årsverk.
– Antall årsverk tapt
i helsekø er 7 300.
– 67 000 deltidsarbeidende ønsker å arbeide
23 000 årsverk mer.
– 30 000 yrkeshemmede ønsker å arbeide
- 14 000 er meldt ledige.
– 182 000 ekstra årsverk
av innvandrere i løpet av 10 år forutsatt samme
yrkesdeltagelse som gjennomsnittet.
– 400 000 årsverk mer
av kvinner forutsatt samme yrkesdeltagelse som menn.
– 72 000 færre på pensjon om
uføre-/pensjonsraten for de over 60 år
var som i 1980.
– I deler av landet er tilbudet
av arbeidskraft større enn etterspørselen.
Dette medlem vil understreke
den betydning helseforebyggende tiltak kan ha for tilgangen på arbeidskraft. Dette
medlem mener samfunnet må satse langt mer på å forebygge
at folk bli pasienter og klienter, og at slik forebyggende virksomhet
må bli et viktig formål på alle politikkområder
og på alle samfunnsnivå. Samtidig er det svært
viktig at det på den enkelte arbeidsplass blir tatt hensyn
til at den enkeltes tåleevne ikke blir overskredet. Når
det skjer, er dette ofte fordi det er vanskelig å skaffe
nok arbeidskraft eller presset for økt effektivitet er
blitt for stort.
Like viktig som å forbedre tilgangen
på arbeidskraft, er betydningen for den enkeltes livskvalitet
av å komme i arbeid. Dette medlem anser
arbeid som gir lønn som det viktigste bidrag til å hjelpe
fattige til å greie seg sjøl. En rekke negative
levekår er knyttet til at voksne ikke har arbeid.
Dette medlem vil vise til Senterpartiets
forslag om økte bevilgninger til arbeidsforberedende tiltak,
og økt behandlingskapasitet ved sykehus og opptreningsinstitusjoner. Dette
medlem mener det er særlig viktig med tiltak rettet
mot eldre arbeidstakere da aldersgruppen 55-67 år vil øke
med over 200 000 personer i løpet av de nærmeste
10 år. Det vises til privat forslag Dokument nr. 8:14 (2001-2002)
der Regjeringen bes legge fram en egen handlingsplan for økt yrkesdeltagelse
for denne gruppen.
Dette medlem mener det må legges
mer vekt på likestilling i arbeidslivet ut fra likelønnsperspektiv
og for å utnytte bedre kvinners evner i ledende posisjoner. For å bidra
til at kvinner lettere får jobb, foreslår Senterpartiet
på nytt at pensjonspremier skal være kjønnsnøytrale.
Dette medlem mener en bedre utnyttelse
av tilgjengelige arbeidskraftreserver vil bidra til lågere lønns-
og prisstigning, og også bidra til at rentene kan gå ned.
En slik utvikling vil alle være tjent med, og næringslivets
konkurranseevne vil kunne bedres. Ved at innenlands arbeidskraft
gjøres tilgjengelig og ved at statlige arbeidsplasser flyttes
ut av Oslo, vil presset på boligmarkedet og offentlige
tjenester i pressområdene bli langt mindre enn om arbeidskrafta
hentes fra utlandet.
Dette medlem vil peke på de
positive resultater av det inntektspolitiske samarbeid, og mener
at fortsatt innsats for utjevning av levekår gjennom et
rettferdig skattesystem vil være av avgjørende
betydning for fortsatt moderat lønnsutvikling. Dette
medlem anser sentralt fastsatte lønnsavtaler, gjerne
for noe lengre perioder, som gunstig for å unngå for
store lønnsforskjeller.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6 i denne innstilling.
For å sikre et høyt velferdsnivå må en
sikre at ressursene utnyttes så effektivt som mulig både
i privat og offentlig sektor. Innen flere områder der det
offentlige tidligere hadde et direkte ansvar for produksjonen av varer
og tjenester, er det gjennom 1990-tallet innført markeder
med konkurranse. Viktige eksempler på slik deregulering
er telemarkedet og kraftmarkedet. Omfanget av næringsstøtte er
blitt redusert i OECD-området, og tekniske handelshindre
er blitt bygget ned. EØS-avtalen har bidratt til at Norge
deltar i et stort indre marked i Europa, samtidig som den har ført
til reformer både i Norge og andre land for å styrke
konkurransen. Det vises til kap. 5 i St.meld. nr. 1 (2001-2002)
for en omtale av ulike tiltak for å bedre produktmarkedenes
virkemåte.
Regjeringen legger vekt på en aktiv
konkurransepolitikk som skal sikre effektiv ressursbruk ved å legge
til rette for virksom konkurranse. Det er i den forbindelse viktig
at myndighetene har mulighet til å gripe inn hurtig og
effektivt overfor atferd som begrenser konkurransen. Utvalget som
vurderer norsk konkurranselovgivning har foreslått å gi
norske myndigheter kompetanse til fullt ut å håndheve
EØS-avtalens bestemmelser om forbud mot konkurransebegrensende samarbeid
og misbruk av markedsmakt. Regjeringen vil komme tilbake til dette.
Innen offentlig sektor er utvikling av gode
styringssystemer viktig for å sikre effektiv ressursutnyttelse. Helsesektoren,
undervisningssektoren og justissektoren er eksempler på sektorer
der det har vært utredet og gjennomført omfattende
reformer med sikte på å utnytte ressursene bedre.
Det vises til kap. 5 for en nærmere omtale av fornyelse
av offentlig sektor.
Forskning og utvikling (FoU) er et prioritert
område for Regjeringens politikk. Regjeringens mål
er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 skal komme opp på gjennomsnittlig
OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette målet
er ambisiøst og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen
både fra det offentlige og næringslivet. Regjeringen
foreslår derfor en betydelig reell vekst i de samlede bevilgningene
til FoU-formål i budsjettet for 2002. I tillegg foreslår
Regjeringen, i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, å innføre
en ordning med skattefradrag for FoU-investeringer. For å stimulere
til sterkere FoU-innsats i næringslivet, foreslås
det at ordningen innrettes mot små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen mener imidlertid at en tilskuddsordning vil være
teknisk enklere og ivareta Stortingets intensjoner bedre enn den
skattefradragsordningen som fremmes, og ber Stortinget overveie
en regelstyrt tilskuddsordning framfor skattefradrag for FoU. En nærmere
omtale av støtte til forskning og utvikling er gitt i avsnitt
5.2.4 i meldingen.
Forslaget om en ordning med skattefradrag for
FoU-investeringer er omtalt nærmere i kapittel 5 i Ot.prp.
nr. 1 (2001-2002) og avsnitt 2.3.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Det er også behov for tiltak for å bedre
effektiviteten i økonomien. Flere av de foreslåtte
tiltakene særlig på skattesiden i budsjettet for
2002 bidrar til å bedre økonomiens virkemåte.
Det er også viktig å styrke konkurransepolitikken
for å understøtte en effektiv bruk av samfunnets
ressurser. Det vises bl.a. til omtalen av avviklingen av flypassasjeravgiften
ovenfor.
Regjeringen vil kritisk gå gjennom
omfanget og organiseringen av statlig eierskap. Et mer profesjonelt statlig
eierskap vil over tid bidra til å styrke næringslivet.
For selskaper der staten fortsatt er en betydelig eier, legger Regjeringen
opp til at det må være et klart skille mellom
statens rolle som eier og som myndighetsutøver. I forbindelse
med tilleggsproposisjonen foreslås det derfor å flytte
eierskapet av flere statlige selskaper til Nærings- og
handelsdepartementet. Regjeringen foreslår også at
Stortinget utvider Regjeringens fullmakter til å endre
statens eierandeler i de selskapene som forvaltes av Nærings-
og handelsdepartementet. Regjeringen vil i et eget framlegg til
Stortinget i vårsesjonen 2002 gi en samlet framstilling
av eierskapspolitikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at en velfungerende og effektiv offentlig sektor er viktig for næringslivets
konkurranseevne i vid forstand. En av de største utfordringene
i norsk økonomi er tilgangen på arbeidskraft.
Full barnehagedekning er avgjørende for en ytterligere økning i
yrkesandelene. Likeledes er næringslivet avhengig av godt
utbygde omsorgsløsninger for de eldre og syke.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av at de ansatte og deres organisasjoner tas med på råd
og høres i forbindelse med fornyelsesarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II har foreslått drastiske kutt i
SND og distriktspolitikken, samt i viktige deler av forskningsmidlene, for
eksempel til fiskeriformål. Dette vil føre til
en kraftig svekkelse av nyskapingen i distriktene. Rundt 15 000
små og mellomstore bedrifter har lån og tilskudd fra
SND.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot en rent markedsorientert politikk som utelukkende legger vekt på generelle økonomiske
rammebetingelser og generelle virkemidler. Et mangfoldig og langstrakt
land som vårt trenger også målrettede
tiltak for distrikter og næringer for å sikre
nyskaping og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
det er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen
i Norge. Det er viktig at landets ressurser utnyttes så effektivt
som mulig, både i offentlig og privat sektor.
Det statlige eierskapet i norsk næringsliv
er omfattende, organisert på en rekke ulike måter
og med ulike formål. I mange tilfeller er det konflikter
mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. I dag er ofte både
eierskapet og kontrollmyndighet samlet i samme departement. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Regjeringen
foreslår å flytte eierskapet av flere statlige
selskaper til Nærings- og handelsdepartementet.
Disse medlemmer mener at staten
må ha en gjennomtenkt strategi for sitt eierskap i næringslivet. Statens
fremtidige eierskap bør begrenses til selskaper av forvaltningsmessig
karakter og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse.
Statlige virksomheter skal ikke tilby produkter og tjenester på rene markedsmessige
vilkår som private kan gjøre like godt eller bedre.
I mange tilfeller kan fellesskapets interesser ivaretas like godt
eller bedre gjennom utforming av lovverk, rammebetingelser og utøvelse
av kontrollmyndighet. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om å få utvidet Regjeringens
fullmakt til å endre statens eierandeler i de selskapene
som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtalen av regjeringen Stoltenbergs tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte i Nasjonalbudsjettet.
Disse medlemmer vil fremheve
regjeringen Stoltenbergs arbeid med å fornye offentlig
sektor. En vel fungerende og effektiv offentlig sektor er viktig
for velferden og oppslutningen om fellesskapsløsningene. Disse
medlemmer viser spesielt til den omfattende omorganiseringen
av sykehussektoren som regjeringen Stoltenberg fikk tilslutning
til og som vil legge grunnlaget for en bedre utnyttelse av ressursene og
gjøre det mulig å kutte helsekøene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at det overordnede målet med strukturpolitikk er å bidra
til at landets samlede ressurser utnyttes så effektivt
som mulig. Bedre utnyttelse av ressursene vil gi grunnlag for størst
mulig verdiskapning og velferd i samfunnet. Det er gjennom en vellykket
strukturpolitikk samfunnet får best mulighet til å oppfylle
andre målsettinger. Disse medlemmer viser
til at globaliseringen og den teknologiske utviklingen driver frem
omfattende strukturendringer i næringslivet. Nye bedrifter
etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere.
Utviklingen stiller større krav til omstilling, men byr
også på store muligheter for et land som greier å utvikle
et klima for nyskapning og entreprenørskap. Hovedutfordringen
i næringspolitikken blir derfor å øke
tilveksten av ny næringsvirksomhet. Siden investeringskapital
og kunnskapsmedarbeidere kan forflytte seg dit rammebetingelsene
er best må Norge fremstå som et attraktivt område
for investeringer og utvikling av nye ideer og virksomheter. For
at norske bedrifter skal kunne konkurrere effektivt, og Norge oppfattes
som et jevnbyrdig investeringsområde må norske
rammebetingelser være attraktive. Skal vi sikre et høyt
norsk velferdsnivå i fremtiden kan ikke skatte- og avgiftsnivået
være høyere enn i EU-landene.
Disse medlemmer mener det er
en sentral strukturpolitisk erkjennelse at offentlige myndigheter
ikke skal peke ut markedets vinnere, men legge til rette for verdiskapning
ved å fjerne hindringer for vekst og nyskapning. Selektiv
næringsstøtte til bedrifter og bransjer bør
avvikles til fordel for bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet.
Disse medlemmer ønsker å fjerne
reguleringer som gjør det vanskeligere å drive
næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Samtidig må det
bli enklere og mer attraktivt å jobbe. Tilgangen på arbeidskraft
må økes og det må legges til rette for økte
investeringer. Til tross for at det på mange områder
er mangel på arbeidskraft, fremmer Regjeringen ingen forslag
for å få flere i arbeid. Stivbente regler om frivillig
overtid, midlertidige ansettelser og begrensninger i åpningstidsloven
er eksempler på reguleringer som hemmer aktiviteten i bedriftene
og reduserer tilgangen på arbeidskraft.
Disse medlemmer viser til at
arbeidskrevende og unødvendige rutiner og forskrifter fører
til store mengder ekstraarbeid. Skjemabelastningen på norske bedrifter
tilsvarer mer enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte
svært arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige
regler og forskrifter. Disse medlemmer understreker
at det er et betydelig samfunnsøkonomisk problem når
knappe arbeidskraftsressurser bindes opp i uproduktivt arbeid. Små bedrifter
er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig
stor andel av arbeidsressursene. Disse medlemmer mener næringslivet
må få bruke mer tid på produktiv virksomhet
og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg
et uoversiktlig og komplisert regelverk. Til tross for at det har
vært en erklært oppgave for flere regjeringer å redusere
skjemaveldet er det ingen forbedringer å spore. Disse
medlemmer etterlyser derfor en samlet strategi med slagkraftige
virkemidler som kan bidra til en omfattende reduksjon i skjemaveldet
og forenkling og fjerning av lover og forskrifter. Disse medlemmer understreker
at de positive virkninger av ryddesjauer og forenklinger i lover,
forskrifter og skjemaer vil forbli små så lenge
stortingsflertallet og den til en hver tid sittende regjering har
ambisjoner om å detaljregulere bedrifters og enkeltmenneskers
hverdag. Det er denne reguleringsiveren som først og fremst
har skapt skjemaveldet og forskriftsjungelen. Bare en grunnleggende
politikkomlegging kan fjerne dem.
Disse medlemmer vil ha en offentlig
sektor der det enkelte menneskets behov står sentralt.
Siden alle mennesker er ulike og har forskjellige behov er det viktig
med et mangfold av tilbud. Bedre tjenester og økt mangfold
oppnås best dersom brukerne av tjenestene selv kan velge
mellom flere tjenestetilbud. Disse medlemmer ønsker
en ordning der offentlige og private virksomheter må konkurrere
om å tilby de beste tjenester til pasienter, skoleelever
og pleietrengende. Det offentlige skal fortsatt stå for
finansieringen, men ikke nødvendigvis for tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer mener
en slik konsekvent bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester
er påkrevet for å få mest mulig mangfold
og kvalitet igjen for tilgjengelige offentlige midler.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å omgjøre
Statens vegvesens produksjonsavdeling til aksjeselskap. Ved en slik
organisering vil det vise seg om produksjonsavdelingen er konkurransedyktig.
Det er en forutsetning at produksjonsavdelingen må konkurrere
om alle utbyggings- og vedlikeholdsoppdrag med private entreprenører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av at det gjennomføres tiltak som i størst
mulig grad sikrer at samfunnets samlede ressurser blir utnytta best
mulig, innenfor en bærekraftig og rettferdig ramme.
Dette gjelder også innenfor offentlig
sektor. Disse medlemmer betoner viktigheten av at
forbedring av organisering og ressursutnyttelse innenfor også denne sektoren
blir en kontinuerlig prosess. Målet er mer velferd for
hver krone, og fokus må rettes mot best mulig tjenester
for brukerne. I denne prosessen er de ansatte som allerede i dag
gjør en formidabel innsats, ofte innenfor trange rammer,
en helt sentral ressurs. Denne gruppen kjenner styrker og svakheter
i systemet ut og inn, og deres medvirkning i forbedringsarbeidet
er en nødvendig forutsetning for suksess.
Etter hvert som stadig flere markeder dereguleres, blir
det offentliges overvåkning av konkurransen av større
betydning. For å ivareta forbrukernes interesser påpeker disse
medlemmer nødvendigheten av et sterkt og uavhengig
Konkurransetilsyn. Særlig gjelder dette markeder som luftfart
og telesektoren der situasjonen begynner å ligne på monopoltilstander.
Målrettet og effektiv næringsstøtte er
etter disse medlemmers oppfatning en viktig del av
næringspolitikken. Dette er sentrale elementer i distriktspolitikken
og miljøpolitikken, og kan også være
aktuelt som en del av næringspolitikken. Det gjelder for eksempel
i forhold til å legge forholdene til rette for en grønn
kunnskapsindustri som erstatning for en for stor avhengighet av
oljevirksomheten.
Disse medlemmer vil særlig
vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere
uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene
for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke
liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil
derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år,
og viser til sitt forslag i Budsjett innst. S. nr. 1 (2001 2002).
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på de mange positive utviklingstrekk i norsk økonomi
og i samfunnets funksjon. Vår store og allmenne velstand
er av ny dato, og i stor grad bygget opp på grunnlag av
rike naturressurser under beskyttende lovverk som har sikret at
verdiene har kommet det norske samfunn til gode. Uten slike lovbeskyttelser
ville mye av verdiene ved utnytting av jord, skog, mineraler, fisk og
olje vært mindre synlige her i landet. Dette medlem mener
det er viktig å vektlegge disse erfaringer når
spørsmål om full liberalisering av all handel
diskuteres. På samme vis må det tas hensyn til
de tilfeller der den frie konkurransen åpenbart har ført
til uheldige resultater. Her er naturlig å nevne situasjonen
innen norsk og internasjonal luftfart, kjededannelsene innen matvarehandelen,
og den sterke konsentrasjonen av eiermakt bak medisinomsetningen
på kort tid. Dette medlem mener det er grunn
til å peke på at utviklingen i havbruksnæringen
har vist at det trengs reguleringstiltak både nasjonalt
og internasjonalt for å unngå ødeleggende
overproduksjon.
Dette medlem vil peke på at
eierskapet i næringslivet er sentralt for å oppnå en
god og stabil utvikling i landet og i det enkelte lokalsamfunn.
Senterpartiet mener det gode eierskap som viser samfunnsansvar må stimuleres
mer gjennom skattesystemet. Dette eierskapet karakteriseres ved å være
langsiktig, privat og ved deltagelse i bedriftens styre og gjerne også praktisk
arbeid.
Dette medlem mener det er viktig å beholde
et lovverk som gir mulighet for å stoppe salg av bedrifter til
eiere som ønsker å kjøpe for å legge
ned.
Dette medlem mener det trengs
en grundig gjennomgang av det statlige eierskapet, både
når det gjelder omfanget og hvordan eierskapet forvaltes. Dette medlem vil
vise til at Senterpartiet i juni dette år fremmet forslag
der vi ba Regjeringen legge fram en utredning om et bedre statlig
eierskap. Ikke minst er det viktig i selskaper der staten er eier
sammen med private, at det statlige eierskapet er gjennomtenkt og forutsigbart.
Dette medlem mener Regjeringen
nå legger opp til å trekke raske konklusjoner
uten at Stortinget inviteres til en skikkelig drøfting
av hvordan vi best skal forvalte de enorme verdier som det statlige
eierskapet representerer. Det gjelder både forslagene om
nedsalg i deleide selskap, delprivatisering av heleide og omdanning
til statsaksjeselskap av selskaper som leverer basistjenester i
samfunnet.
Dette medlem mener det er svært
viktig å være på utkikk etter store tapsposter
i samfunnsregnskapet. Det store omfang av svart arbeid er en av
de store. Smitteeffekten av at det ikke tas et krafttak for å stoppe slik
ulovlig virksomhet, er utvilsomt stor.
Dette medlem vil også peke
på de store ressurser som bør kunne spares inn
ved å redusere skjemaveldet og den store mengde detaljerte
regler som både privat og offentlig sektor er plaget av.
Det er særlig grunn til å ta fatt på de
store administrative ressurser som brukes på ulike øremerkede
ordninger i kommunesektoren.
Dette medlem vil likeså peke
på de store ressurser som brukes av forskere til å finansiere
sine forskningsoppgaver fra offentlige kilder. En øket
grunnbevilgning til institusjonene vil bidra til effektiv ressursbruk.
Dette medlem vil vise til de
mange henvendelser om de gode erfaringer med FUNN-ordningen for å stimulere
næringsrettet forskning. Dette medlem mener
det vil være feil av mange årsaker å avvikle
en ordning som virker så godt og effektivt for de mange mindre
bedrifter som ellers har lite kontakt med forskningsmiljøene.
Dette medlem mener det er viktig å gjøre
det lettere for nyetablerere å komme i gang, og foreslår
at de skal slippe å betale ved førstegangsregistrering
i Brønnøysundregisteret.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine fraksjonsmerknader, jf. avsnitt 9.6 i denne innstilling.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under kapittel 5 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) når
det gjelder den foreslåtte ordningen med skattefradrag for
FoU-investeringer.
Komiteen viser når
det gjelder merknader til skatte- og avgiftsopplegget for 2002 til
avsnitt 3.2.23 i denne innstillingen og til kapittel 1 til 4 i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) under rammeområde 23. Når
det gjelder skattelovendringer viser komiteen til Innst.
O. nr. 3 (2001-2002), jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og Ot.prp. nr.
21 (2001-2002).
I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer
på statsbudsjettet være:
– Bedre
oppvekstvilkårene for barn og unge.
– Styrke utdanning og forskning.
– Øke innsatsen til helse
og pasientbehandling ved sykehusene.
– Fortsette å bygge ut
eldreomsorgen.
– Sikre en mer rettferdig fordeling
og løfte de vanskeligst stilte.
– Trappe opp bevilgningene til
kultur.
– Sikre et bedre miljø,
renere energi og trygg mat.
– Satse på næringsutvikling og
aktiv distriktspolitikk.
– Redusere skatte- og avgiftsnivået.
– Øke bistanden og det
internasjonale engasjementet.
En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer
er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) (Gul bok).
Den forrige regjeringen har på mange
utgiftsområder foreslått økninger som
også er i tråd med Sem-erklæringen. Disse
tiltakene videreføres i denne proposisjonen. Det gjelder
bl.a. satsing på barnehager, styrking av forskning, økt
innsats til helse og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsorgen og
satsing på skolebygg.
I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende
prioriteringer:
– Innsatsen
overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser forsterkes.
Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt.
Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan
holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for
behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a.
ved å legge til rette for økt legemiddelbasert
hjelp til narkomane. Bevilgningen til internasjonal bistand i 2002
holdes uendret i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, til
tross for at bruttonasjonalinntekten (BNI) anslås lavere.
Målt som andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90
til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere
fram mot Regjeringens mål om at bistanden skal utgjøre
1 pst. av BNI.
– Økt usikkerhet etter
terroraksjonene 11. september gjør det nødvendig å gjøre
oss mindre sårbare overfor terror. Justisdepartementet arbeider
med en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap
og politiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil
komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i forbindelse
med en egen stortingsproposisjon om forsvaret våren 2002.
I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til
politiet, annet sikkerhetsarbeid og beredskap på 140 mill.
kroner.
– Kvaliteten i utdanningssystemet
skal bedres. I første omgang styrkes opplæringen
i grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning
med 1 time pr. uke for 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke
tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne avgangseksamen
i 10. klasse.
– Innsatsen til veibygging og
kollektivtransport økes med 165 mill. kroner. Tiltakene
vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene
til opprusting av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane
i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsomfattende
ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler,
som skal tre i kraft fra 1. august 2002.
– Bevilgningene til frivillige
organisasjoner økes med 100 mill. kroner i forhold til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette skal bl.a. sørge
for at organisasjonene fullt ut blir kompensert for økte kostnader
som følge av momsreformen.
– Regjeringen tar utgangspunkt
i at det skal gis rammebetingelser som gjør det mulig etter
hvert å etablere CO2-frie gasskraftverk
slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra
til dette økes bevilgningene til energiforskning med 30
mill. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Skatte- og avgiftsopplegget innebærer
at Regjeringen på flere viktige områder følger
opp Sem-erklæringen, jf. kap. 2 i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002).
Komiteen viser når
det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2002 til avsnitt 2.1
i denne innstillingen. Komiteen viser videre til
at Stortinget 26. oktober 2001 fordelte statsbudsjettet på rammeområder,
jf. Innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Etter at St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble lagt
fram er det fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr.
1 (2001-2002). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene
på komiteer og rammeområder i møte 14. november
2001, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i avsnitt
3.5 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er omtale av Regjeringens forslag
til ny departementsstruktur. I tråd med konstitusjonell
praksis tar komiteen til etterretning at Regjeringen
har valgt å gjennomføre enkelte endringer av departementsstrukturen. Komiteen har
lagt de foreslåtte endringer til grunn ved budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet erkjenner at ansvars- og arbeidsfordeling
mellom departementene avgjøres av Regjeringen, men finner det
i strid med tidligere vedtak i Stortinget når det foreslås
at eiendomsdelen av SIVA-Selskapet for industrivekst skal flyttet
fra Kommunal- og regionaldepartementet til NHD. Disse medlemmer vil
vise til at SIVAs virksomhet har vært evaluert nylig, og
at det ved alle behandlinger i Stortinget har vært bred
enighet om at SIVA oppnår gode resultater med den organisering
man har i dag og der eiendomsforvaltning og aktivt eierskap i foretak
er en integrert del av de samlede virkemidler. Det er også konstatert
at samhandlingen med andre offentlige organer og virkemiddelapparat
fungerer godt. Disse medlemmer vil minne om at flertallet
i Stortinget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet så sent
som våren 2000 mente det var avgjørende viktig
at Statens eierskap i IT Fornebu ble forvaltet av SIVA og ikke av
NHD.
Disse medlemmer mener det vil
være til skade for de hensyn SIVA skal tjene om den foreslåtte
omorganisering skjer, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
dagens organisering og eiermessige departementstilknytning for SIVA-Selskapet
for industrivekst."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at hovedinnretningen
av finanspolitikken i Samarbeidsregjeringens budsjett skal holdes
og at handlingsregelen for bruk av oljepenger følges. Dette
er viktig for å legge et godt grunnlag for lavere rente.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning
for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem
et forslag som på noen punkter innebærer en justering
av Samarbeidsregjeringens budsjett:
1. Uføre- og
alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner
og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober
2002.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 legges det
frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer treffsikkert system.
I den forbindelse vurderes også et "tak 2" for de utgifter
funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester og som i dag
ikke omfattes av den eksisterende ordningen.
2. Det årlige utgiftstaket for
betaling av egenandeler justeres ned fra det foreslåtte
1 500 kroner til 1 350 kroner.
3. Det etableres en nettolønnsordning
gjennom en tilskuddsbevilgning for fergerederiene i utenriksfart i
NOR fra 1. juli 2002.
Det legges opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler
for rederinæringen for å se hva som kan gjøres
for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde
kompetansen i det maritime miljø i Norge.
4. Det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse
av flere stillinger i politiet
5. Det bevilges 10 mill. kroner domstolene
for å få ned ventetiden. Hoveddelen av midlene
forutsettes å gå til Oslo-domstolene.
6. Skatteopplegget justeres:
– Satsen
i minstefradraget økes til 23 pst.
– Øvre grense i minstefradraget settes
til 43 000 kroner.
– De skattefrie nettoinntektsgrensene
for pensjonister økes med 1 000 kroner.
Disse forslagene medfører at
lønnstakere med en inntekt fra 140 000 kroner til 190 000
kroner får lavere skatt. For en lønnstaker med
f.eks 150 000 kroner i inntekt vil det gi en skattelettelse på 420 kroner
og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en skattelette
på 504 kroner. Endringen fører også til
skattelettelser for pensjonister. En enslig pensjonist med 120 000
kroner i pensjonsinntekt vil f.eks. få en skattelette på 1
210 kroner.
7. El-avgiften settes ned 2 øre
fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre
fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002.
8. Det bevilges 25 mill. kroner. i kompensasjon
til ekspressbussene for betaling av autodieselavgift.
9. Ordningen med direkte tilskudd til landslinjer (videregående
skole) opprettholdes.
10. Ordningen med momskompensasjon utvides
til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002.
Målet er å likestille kjøp av tjenester
fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.
11. Den innsatsstyrte finansieringen av
sykehusene, ISF, økes fra 50 til 55 pst. ISF- ordningen
utvides innenfor det vedtatte system, dvs. at ISF- refusjonen går
til de regionale helseforetakene i tråd med Stortingets
vedtak.
12. Lavrisikolåneordningen i SND økes
med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
enkelte rammeområdene hvor inndekningen vil fremgå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget fra statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle
velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning
og rettferdig fordeling.
De viktigste 10 prioriteringene i dette budsjettet
er:
Disse medlemmer mener at innsatsen
for å bedre barnehagetilbudet må fortsette. Disse
medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs forslag
om en kraftig økning av bevilgningen til barnehager med om
lag 1 mrd. kroner i 2002. På denne måten kan det bli
etablert 10 000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes
ned med 350 til 400 kroner måneden.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å støtte opp under det frivillige barne-
og ungdomsarbeidet, og støtter regjeringen Stoltenbergs
forslag om å bevilge om lag 100 mill. kroner til de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg vil de frivillige organisasjonene
bli kompensert for utgifter i forbindelse med momsreformen, og gjennom
at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes.
Disse medlemmer mener at det
for mange unge er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet,
særlig i de store byene. For å øke boligbyggingen,
støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs
forslag om å øke utlånsrammene i Husbanken med
2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner. Videre støtter disse
medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke rammen
for boligtilskuddet, som gir mulighet for å gi tilsagn
om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.
Disse medlemmer vil understreke
at en ansvarlig økonomisk politikk som hindrer økt
press på renta er viktig for at unge mennesker ikke skal
få økte boutgifter.
Disse medlemmer fastslår
at for å sikre elevene et godt læringsmiljø er
det et stort behov for opprusting av skoleanleggene i mange kommuner
og fylkeskommuner. Disse medlemmer slutter seg til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å etablere en
ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og
nybygging av skoleanlegg. Disse medlemmer synes videre
at det er viktig å fortsette arbeidet med å bedre
lærerutdanningen og sikre lærerne gode lønns- og
arbeidsvilkår, og støtter dermed regjeringen Stoltenbergs
syn på dette.
Disse medlemmer mener at det
er et viktig prinsipp at grunnskolen skal være gratis,
og slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Stoltenberg
om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten
2002. Elevenes utgifter til skolebøker i videregående
opplæring er høye. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at ordningen med gratis læremidler
i videregående opplæring bygges videre ut med
sikte på at alle skal få gratis læremidler
fra høsten 2003.
Disse medlemmer mener slutter
opp om regjeringen Stoltenberg forslag om å øke
studiestøtten fra Statens lånekasse med om lag
1 000 kroner per måned. Disse medlemmer vil
sette universitetene og høgskolene i stand til å starte
arbeidet med Kvalitetsreformen, og støtter derfor regjeringen
Stoltenbergs forslag til økte bevilgninger til dette.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innebærer
en betydelig økning av den samlede forskningsinnsatsen
med om lag 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er dessuten
enig i at fondet for nyskaping og forskning bør styrkes
og støtter dette forslaget.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning
i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. kroner i 2002,
og slutter seg til denne økningen. Regjeringen Stoltenberg
vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus.
Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret
for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Reformen
vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed økt
behandlingskapasitet. Disse medlemmer er enig med
regjeringen Stoltenberg i at tiltak for å unngå unødig
venting på utredning og behandling skal bli prioritert.
Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det
enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt
ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved
de enkelte sykehusene. Dette er etter disse medlemmers mening
fornuftig. Disse medlemmer har videre merket seg
at regjeringen Stoltenberg vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk
helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplanene
Stortinget har vedtatt.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å gjennomføre Regjeringens Stoltenbergs
forslag om at medisiner på blå resept skal være
gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år
fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt utvidede skjermingstiltak for
kronisk syke.
Disse medlemmer mener det er
viktig å følge opp regjeringen Jaglands eldreplan.
Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger bør
derfor utvides med 4 000 boenheter, slik regjeringen Stoltenberg
har foreslått. Samlet er det da rom for å gi tilsagn
om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, men det er åpnet
for at 2000 av disse tilsagnene kan gis allerede inneværende år.
Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette
for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Disse
medlemmer er enig i at det etter at perioden for handlingsplanen
er avsluttet, blir etablert en tilskuddsordning til sykehjemsplasser
og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før
handlingsplanen trådte i kraft.
Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd
velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom.
I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel
av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For
den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen
han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.
Spesielle arbeidsmarkedstiltak et tiltak som
er viktig for de for yrkeshemmede. Disse medlemmer er derfor
enig med regjeringen Stoltenberg at bevilgningene bør økes
slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002, og slik
at forsøk med lønnstilskudd kan innføres.
Videre er disse medlemmer enig
i at boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger
for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Disse
medlemmer slutter seg også til forslaget fra regjeringen
Stoltenberg om at bostøtten skal øke for dem som
bor i de største byene og at rusomsorgen skal styrkes.
For å sikre flere grupper et bedre
inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre
pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og
gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad
til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad.
Dette er tiltak som disse medlemmer støtter. I
tillegg holder disse medlemmer med regjeringen Stoltenberg
i at det bør etableres en ny stønadsordning for
unge som blir alvorlig syke under utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil trappe opp innsatsen på kultursektoren
hvert år fram mot 2005, og viser til at regjeringen Stoltenberg
i 2002 foreslår en reell økning av kulturbudsjettet
med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing
til bl.a. museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte,
nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.
Disse medlemmer følger
opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke
bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige
energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større
del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og regjeringen
Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene
til å støtte opp om utbygging av infrastruktur
for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping,
industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø.
Disse medlemmer mener at bevilgningene
til kollektivtrafikken bør trappes opp, og følger
opp regjeringen Stoltenberg forslag. Det innføres en landsomfattende
ordning med ungdomskort og studentrabatt.
Disse medlemmer er også enig
i at bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold skal økes.
I tillegg skal det iverksettes tiltak for å bedre sjøsikkerheten
og oljevernberedskapen. Disse medlemmer støtter
forslaget om å bevilge 170 mill. kroner til miljøtiltak
ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre
trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.
Regjeringen Stoltenberg har særlig
prioritert tiltak innen forskning, nyskaping og næringsutvikling,
og det mener disse medlemmer er en riktig prioritering.
Regjeringen Stoltenberg foreslår blant annet 20 pst. skattefritak
for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill. kroner pr. bedrift.
Videre foreslås økte bevilgninger til næringsrettet
forskning, forsknings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene
i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen.
I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg å reduseres
skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes,
tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd.
kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet
av 2002. Disse medlemmer støtter forslagene.
Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge
om virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt,
og dette er disse medlemmer enig i, i tillegg til å styrke
de landsdekkende ordningene. Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes
bevilgningene til samferdsel reelt med om lag 4 pst, innsatsen innen
distriktspolitikken videreføres på et høyt
nivå og arbeidet med å øke tilgangen
av arbeidskraft intensiveres.
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å redusere det
samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt
og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke
innslagspunktet i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner.
Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn
eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslår
regjeringen Stoltenberg å øke det øvre
taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget
for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige
organisasjoner økes fra 900 kroner til 1 800 kroner. I
tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med
ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås
samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Disse
medlemmer støtter forslagene.
Disse medlemmer er enig med regjeringen
Stoltenberg i at bevilgningene til utviklingshjelp økes,
slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes
til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet
for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand
utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Arbeiderpartiet fastholder
målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Norge
bør fortsette engasjementet for å sikre vaksinering
av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trappe
opp kampen mot hiv/aids.
Den 9. november la regjeringen Bondevik II fram St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 1 til 4 (2001-2002). Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i denne budsjettendringen la fram nye
anslag for den økonomiske utviklingen. Anslagsendringene
gir økte inntekter er på til sammen på over
1,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer ønsker å bruke
en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking
av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet
sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4
mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen
Stoltenbergs budsjett.
På skattesiden gjør disse
medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24
pst. Det gir skattelette til dem som har under 195 000 kroner i
inntekt, i motsetning til forslaget fra regjeringen Bondevik II, som
gir skattelette til dem med inntekt over dette. Disse medlemmer vil
også heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebegrensingsregelen
for pensjonister med 1 000 kroner.
I tillegg vil disse medlemmer i
sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som
har betydning for de svakest stilte. I forslaget til statsbudsjett
fra disse medlemmer ligger følgende satsinger:
– 95 mill.
kroner til å redusere taket på egenandeler til
medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.
– 86 mill. kroner til å øke
barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året,
til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at
den uføre fortsatt får rett til barnetillegg,
selv om barnet får barnepensjon.
– 71,5 mill. kroner til satsing
på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel
helsetilbud for rusmisbrukere.
– 50 mill. kroner til ytterligere
forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer,
som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.
– 43 mill. kroner i økte
boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og
vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.
– 77 mill. kroner i økt
bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger
som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.
– Ytterligere 5 mill. kroner i
støtte til tiltak for bostedsløse.
– 20 mill. kroner til å styrke
kommunenes arbeid med barnevern.
– 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak.
Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking
når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.
– 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten,
blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.
Disse medlemmer vil peke på at
den samlede innsatsen beløper seg til i overkant 0,5 mrd.
kroner, og at denne økte innsatsen kommer på toppen
av den innsatsen regjeringen Stoltenberg allerede foreslår
for de vanskeligst stilte.
I skattepolitikken vil disse medlemmer vil
i tillegg til å øke minstefradraget og heve nettoinntektsgrensen
for pensjonister, redusere alkoholavgiftene med 17,5 pst. på brennevin og
5 pst. for øvrig. Dette er 2,5 pst. høyere enn
i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Reduserte alkoholavgifter
en nødvendig for å redusere avstanden til alkoholavgiftene
i Sverige, noe som er nødvendig på lang sikt.
I budsjettforslaget har disse medlemmer gått
inn for å redusere el-avgiften med 2 øre fra 1.
januar 2002. I tillegg vil disse medlemmer utvide
adgangen til å trekke fra utgifter til FoU til også å omfatte
mellomstore bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets
budsjettforslaget er med dette økt med ytterligere 1,2
mrd. kroner.
Disse medlemmer har også funnet
rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren
med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 45 mill. kroner brukes
til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner til å planlegge bybane
i Bergen, samt til sammen 10 mill. kroner til å styrke
kollektivinfrastrukturen i Stavanger og Trondheim. Disse
medlemmer vil i tillegg bruke 15 mill. kroner på en
ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer mener
at det også er prioritert å bevilge mer til veier,
blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse
medlemmer vil derfor bevilge ytterligere125 mill. kroner
til investeringer i riksveier. De prioriterte prosjektene er E18
i Agder (30 mill. kroner) E6/E18 i Østfold (40
mill. kroner) internveien i Berg på Senja (10 mill. kroner),
motorvegbrua i Drammen (5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5
mill. kroner), E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn
og Fjordane (15 mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen
vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under
klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser. Utviklingen
av renseteknologi for renere gasskraftverk er sentral i denne sammenhengen,
og disse medlemmerhar derfor
funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi
for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en mer
miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen
til energifondet med 10 mill. kroner. I tillegg til vil disse
medlemmer øke tilskuddene til miljøvernorganisasjonene,
til kalking og lokale fiskeformål og til naturinformasjonssentre.
Disse medlemmer mener at en god
grunnskole for alle er en god investering i framtiden. Disse medlemmer har
derfor valgt å øke bevilgningen til grunnskolen
ytterligere, slik at det blir rom for å øke timetallet
i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse. I tillegg
vil disse medlemmer foreslå en rekke mindre
satsinger ved universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer mener at forskning er viktig, og vil øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2
mrd. kroner.
Terrorangrepene på USA 11. september
2001 har øke behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor
støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre
oss mindre sårbare overfor terrorangrep.
I tillegg til alle disse satsingene har disse
medlemmer prioritert følgende viktige områder:
– 20 mill.
kroner til lindring av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke
og døende.
– 85 mill. kroner til redusert
egenbetaling ved kunstig befruktning og ved sterilisering.
– 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene.
– 5 mill. kroner til kriminalomsorgen.
– til sammen 20 mill. kroner til
en rekke kulturtiltak blant annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter,
Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie
Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.
– 20 mill. kroner til å kompensere
kommunene for økt arbeidsgiveravgift.
– 5 mill. kroner til internasjonale
kulturformål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens
budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning
for budsjettet.
Disse medlemmer konstaterer med
en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt
inndekning for å holde den såkalte stramheten
i budsjettet må anses for å være svært
tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være
reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et
selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske
stat over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at regjeringspartienes budsjettforslag
fremstår som et budsjett som først og fremst gir
skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem
som i første rekke har de største behovene for reduksjoner
nettopp for å kunne leve av egen inntekt.
Disse medlemmer konstaterer med
skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt
opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.
Disse medlemmer konstaterer videre
at budsjettets bidrag til rentenivået, gjennom avgiftsopplegget, har
direkte prisdrivende virkninger, som snarere bidrar til renteøkning
enn rentenedsettelse.
Når det gjelder de enkelte justeringer
er det, sett med disse medlemmers øyne,
svært små endringer som i realiteten bare betyr
at regjeringspartiene tar inn over seg at det på mange
områder allerede eksisterer et flertall i Stortinget for
dette. I realiteten er dermed regjeringspartienes justeringer på de
fleste områder en justering tilbake til regjeringen Stoltenbergs
budsjett.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det legges til rette for betydelig lavere egenandeler
i helsevesenet, en økning av ISF-andeler til 60 pst., utbedring
av refusjonsordningen for sjøfolk for å sikre
konkurransedyktige rammebetingelser til vår maritime næring,
en kraftig styrking av driftsmidler til hele straffesakskjeden for å bekjempe
kriminalitetsutviklingen, en betydelig reduksjon i skatter og avgifter
som i tillegg medfører en sterk sosial profil fordi lavtlønnede
får større skattelettelser, eninntektsfamilier
får skattelettelser i toppskatten, samt at folk flest får
lavere utgifter som følge av at en rekke avgifter reduseres
kraftig, herunder el-avgiften. Ekspressbussen er styrket med 50
mill. kroner og landslinjene er videreført.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets forslag om å utvide lov om momskompensasjon til å omfatte
en rekke nye tjenester med virkning fra 1. januar 2002.
Etter disse medlemmers oppfatning
synliggjør dette at regjeringspartienes justeringer først
og fremst er en innrømmelse overfor Arbeiderpartiet, ikke
overfor Fremskrittspartiet. Disse medlemmer tar dette til
etterretning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder
SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene
i det justerte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over profilen i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett.
De sentrale elementene er skattelettelser til de aller rikeste,
den største privatisering i Norgeshistorien og store kutt
i tiltak for næringsvirksomhet i distriktene.
Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skjevest fordelt.
90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Mer
enn 10 pst. av den lettelsen går til under 100 av de aller
rikeste personene i Norge. Disse medlemmer understreker
at fordelingspolitisk er utbytteskatten det mest presise virkemiddelet
vi har. Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en
klar provokasjon overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.
I samme retning trekker forslaget om lettelser
i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for
fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.
På den andre siden foreslås
det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg
for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor
sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet
i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er etter disse
medlemmers oppfatning at dette i stor grad finansieres ved kutt
som går ut over andre svake grupper. Økte egenandeler
for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten
rammer grupper som hadde fortjent å slippe.
Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres
i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår
nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal
solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole
er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.
Det viktigste er skattelettelser til de rikeste
- valgkampens løfter til barnebarna er glemt!
Disse medlemmer påpeker
at på lenger sikt er privatiseringsforslagene de mest dramatiske.
Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge
ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette
gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det
forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet
av en svært hektisk budsjettprosess.
Dette er spørsmål som er av
stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt
framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det
ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge
ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå.
Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a.
som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig
statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler
som selges i nær framtid går ut av landet, er
derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske
situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise
kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette.
Når heller ikke statens behov for å realisere verdier
er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre
dette gjennom i et slikt tempo.
Disse medlemmer vil derfor be
om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt
som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet
til å gi disse spørsmålene en skikkelig
behandling – noe som bør være i alles
interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap. Det vises
i denne sammenheng til forslag under kap. 8 i denne innstilling.
Disse medlemmer retter oppmerksomheten
mot at en rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten
i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringen kutter
350 mill. kroner til næringsutvikling i kommunene, og hele
1,7 mrd. kroner i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND).
For SND vil det føre til at en må legge bort alt arbeid
med nyskaping og utvikling, et område som Stortinget tidligere
har lagt stor vekt på. Det vil også være
svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte
kontorstrukturen i SND
Kuttet på 300 mill. kroner i jordbruksavtalen et
halvt år før forhandlingene skal gjennomføres,
er nærmest useriøst. I tillegg skjæres
det i bevilgninger til skogbruk og innenfor forskning og utvikling i
fiskeri og havbruk.
Disse medlemmer synes det er
grunn til å merke seg at ca. to tredeler av finansieringen
av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke er reelle kutt. Saldering
av budsjetter med økte anslag på skatteinntekter
og reduserte anslag på folketrygdens utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra
statlige selskaper gjør det vanskelig å få til en
seriøs, langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig
alvorlig blir dette når det dreier seg om selskaper som
er inne i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe
forhandlingene med næringsorganisasjoner når det
er behov for kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med
en 300 millioner nå gir et svært dårlig
signal til landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak
budsjettet med drøyt 2,8 mrd. kroner.
I tillegg påpeker disse medlemmer at
man fortsetter praksis med å skyve deler av regningen for
budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften oppheves først
fra 1. april, og den nye regjeringen følger ikke opp sin
kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og
andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.
Disse medlemmer frykter etter
dette for den nye regjeringens evne til å føre
en ansvarlig økonomisk politikk. Man har åpenbart
store problemer med å bli enige om kutt, mens store avgiftslettelser
allikevel gjennomføres. Det er grunn til å frykte
at en slik praksis vil føre til større press i økonomien.
Komiteens medlem fra Senterpartiet tar til
etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens
budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning
for budsjettet.
Dette medlem konstaterer med
en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt
inndekning for å holde den såkalte stramheten
i budsjettet må anses for å være svært
tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være
reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et
selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den
norske stat over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at regjeringspartienes
budsjettforslag fremstår som et budsjett som først
og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og
ikke til dem som i første rekke har de største
behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen
inntekt.
Dette medlem konstaterer med
skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt
opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9.5. og vil i
tillegg påpeke følgende:
Da det ble klart at det ikke ble en felles avtale
mellom samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet, tok Senterpartiets
leder Odd Roger Enoksen den 15. november 2001 et initiativ overfor
både samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Hensikten var å sikre en noe bedre distrikts-
og fordelingsprofil enn Samarbeidsregjeringens opplegg. Dette
medlem gjengir brevet i sin helhet og ber om at det blir vurdert
fram til de endelige rammene i finansinnstillingen legges i Stortinget 28.
november.
Brevet lyder som følger:
"Senterpartiet har lagt fram et helhetlig budsjettforslag
som viser våre prioriteringer med økt satsning
på forebygging, fordeling, verdiskaping og distriktspolitikk.
Vi
registrerer at det ikke ser ut til å komme til enighet mellom
samarbeidspartiene og FrP, samtidig som vi også antar at
et eventuelt forlik ytterligere vil svekke de områder som
fra før har kommet dårlig ut i regjeringens forslag
til budsjett. Vi har også registrert at ledende næringslivsfolk
har advart sterkt mot en del av de foreslåtte kutt. Etter
vår oppfatning vil det være særdeles
uheldig om budsjettbehandlingen i verste fall skulle ende med at
det ikke blir etablert flertall for noen forslag, eller at distriktsprofilen
i budsjettet blir ytterligere svekket. Senterpartiet vil på denne
bakgrunn fremme følgende innspill til samarbeidspartiene
som grunnlag for justeringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.Inntektsøkninger: | |
Utbytteskatten opprettholdes | 1 200 |
Ingen endringer i alkoholavgiftene | 350 |
Ingen endringer
i opsjonsbeskatning | 25 |
Sum inntektsøkninger: | 1 575 |
Utgiftsøkninger: | |
Regional og distriktspolitikken,
herunder SND | 500 |
Medisin på blå resept | 250 |
Kjøp av tjenester
på kortbanenettet | 125 |
Landbruk | 300 |
Fradrag fagforeningskontigent økes | 225 |
0-sats for
persontransport med fly | 175 |
Sum utgiftsøkninger | 1 575 |
Endring i
forhold til St.prp. 1, Tillegg 4 | |
Økt låneramme
lavrisikolån SND | 1 mrd |
En slik justering
vil medføre at Senterpartiet subsidiært vil støtte
regjeringens budsjettframlegg, med unntak av en del romertallsforslag.
Senterpartiet
vil med dette også utfordre Ap og SV til å støtte
en slik justering subsidiært, noe som i større grad
enn Bondevik-regjeringens opplegg vil ivareta blant annet distriktene
som både Ap, SV og Sp har påpekt kommer dårlig
ut med regjeringens opplegg. For Senterpartiet er det viktig å ivareta
disse politikkområdene og å bidra til at det blir
vedtatt et budsjett som gjør det mulig å unngå renteøkninger."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
fraksjonsmerknad under kap. 9.6.
Tabell 3.1
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-2 | St.prp. nr.1 med Tillegg nr.
1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
1 | H. M. Kongen og H. M. Dronningen | 80 050 | 80 050 |
2 | H. K. H. Kronprinsen og
H. K. H. Kronprinsessen | 7 360 | 7 360 |
20 | Statsministerens kontor (jf.
kap. 3020) | 51 370 | 51 370 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 89 800 | 89 800 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 36 300 | 36 300 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 178 600 | 178 600 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 589 000 | 589 000 |
1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 260 203 | 255 203 |
1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | 151 111 | 151 111 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 729 258 | 729 258 |
1520 | Statskonsult (jf. kap.
4520) | 119 633 | 119 633 |
1522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 4522) | 310 443 | 310 443 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 249 717 | 249 717 |
1541 | Pensjoner av statskassen | 26 156 | 26 156 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 890 921 | 6 892 421 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 275 945 | 275 945 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 36 800 | 36 800 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 69 224 | 69 224 |
1550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 4550) | 64 214 | 64 214 |
1560 | Pristilskudd | 87 000 | 25 000 |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | 894 150 | 894 150 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål | 24 328 | 24 328 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 175 910 | 175 910 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 700 | 700 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | 747 656 | 751 656 |
2470 | Statens Pensjonskasse | 10 391 | -7 609 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
156 240 | 12
076 740 |
Inntekter rammeområde 1
(i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 2 870 | 2 870 |
4500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 1500) | 588 | 588 |
4520 | Statskonsult (jf. kap.
1520) | 30 253 | 45 253 |
4522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 1522) | 51 723 | 51 723 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 54 288 | 54 288 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 23 035 | 23 035 |
4583 | Salg av eiendom i Pilestredet
Park (jf. kap. 1583) | 115 300 | 115 300 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | 710 000 | 710 000 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 169 860 | 169 860 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | 685 000 | 685 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
842 917 | 1
857 917 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 10 313
323 | 10 218
823 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine respektive
opplegg for rammeområde 1, og til at det i alle opplegg
er lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under
kap. 1530 post 70 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen
dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt,
effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen vil fornye og modernisere
offentlig sektor ved bruk av et spekter av virkemidler, som blant
annet omfatter konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk
og resultatbasert finansiering. Disse medlemmer har
videre merket seg at regjeringen vil legge fram en særskilt
redegjørelse om modernisering og omstilling i offentlig
sektor for Stortinget på nyåret. Disse
medlemmer regner da med å få en nærmere beskrivelse
av målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt
strategier, prosesser og virkemidler.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10 225 073 000 kroner, som
er 6 250 000 kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør
for sine prioriteringer for Administrasjonsdepartementets
område. Disse medlemmer mener en sterk velferdsstat
er grunnlaget for fornyelsen av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse
sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve
at offentlig sektor ivaretar deres behov. Samtidig må oppgavene
løses med optimal utnyttelse av ressursene. Disse
medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet
må være:
– Organisasjon
og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes
behov.
– Ressurser skal overføres
fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov
til sektorer med økende behov.
– Effektivisering av ressursbruken
og økt handlingsrom på alle nivåer.
Disse medlemmer vil være
pådriver for Fornyelsesprogrammet.
Disse medlemmer vil understreke
at for å få til moderniseringen av offentlig sektor
er det nødvendig for staten å ha verktøy
til å gjennomføre endringer. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens økningen i inntektskravet til Statskonsult kap.
4520 post 5 ikke gir Statskonsult det nødvendige handlingsrom
til å være en viktig pådriver i denne
omstillingsprosessen og disse medlemmer vil derfor
gå imot forslaget om økningen av inntektskravet
til Statskonsult med 5 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet og kap.
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for
apoteketaten og opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag under
disse to kapitlene. Disse medlemmer støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II angående kap. 1547
post 1 om at dette igjen skal være en overslagsbevilgning.
Disse medlemmerhar
merket seg at regjeringen Bondevik II vil i kap. 2470 svekke Statens
Pensjonskasses drift gjennom å bygge ned reguleringsfondet. Med
tanke på at også Statens Pensjonskasse må ha mulighet
til omstilling som følge av økte pensjonsforpliktelser
mener disse medlemmer at en slik svekkelse vil frata
Statens Pensjonskasse muligheten til å bli mer markedstilpasset.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bidra til å jevne ut prisforskjeller
mellom ulike områder i landet på autodiesel, bensin og
særtilskudd til Nord-Norge. Disse medlemmer går
derfor imot å avvikle kapittel 1560 pristilskudd post 70,
fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til kapittel
2445 post 32 Prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til høyskolen i Stavanger og støtter
dette. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende
statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlig
hensyn tilsier det. Disse medlemmer går
imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre
billige boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere
og ungdom. Disse medlemmer viser også til
at en ordning der en kan avhende statlig eiendom under markedspris
kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal
avhendes.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
10 319 573 000 kroner på rammeområde 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 1 settes til 9 997 815 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere det offentlige byråkrati
for derved å gjøre offentlig sektor mer oversiktlig
for den enkelte innbygger, for å øke den enkeltes
innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets
arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av
statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv
som mulig. I denne sammenheng vises det til at Norge er helt i verdenstoppen
når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon.
Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om
dette tema i 2001. Disse medlemmer ønsker
derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og foreslår
derfor en generell effektivisering og innsparing i diverse etater.
Departementet og underliggende etater må se på sine
kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvordan det
kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Videre viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske
partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette.
Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe
seg inntekter på egenhånd.
Disse medlemmer registrerer at
en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til
fylkeskommunen, men er av den oppfatning at dette er gal omorganisering,
og at fokuset i stedet burde ha vært på å avvikle
arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 1 ført opp netto rammesum 10
336 212 000.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en sterk, effektiv og målrettet offentlig
sektor. Dette er en forutsetning for videreutvikling av en velfungerende
velferdsstat. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang
til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn,
alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser
er fundamentale verdier for disse medlemmer.
Disse medlemmerønsker å verne
om fellesskapsløsningene. Privatisering og konkurranseutsetting
vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det
politiske ansvaret for kvaliteten på og tilgangen til tjenestene.
Gode velferdsordninger forutsetter at det offentlige har kontroll
med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige
organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler kan gi
bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil
lett føre til at private aktører skummer fløten av
velferdssystemet. Disse medlemmerunderstreker
at offentlige midler skal brukes til velferdsgoder, ikke til profitt
for private investorer.
Disse medlemmerønsker
en vitalisering av offentlig sektor med økt fokus på brukerne
og effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetter at ansvaret for utformingen
og formidling av offentlige tjenester ligger så nær
brukeren som mulig.
Disse medlemmerpåpeker
behovet for en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, og møter
utfordringene med bemanningskrisen i offentlig sektor. Kvinner tjener
like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden.
Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning,
lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.
Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik
linje med menn, og ikke forhindres fra personlig utvikling pga. omsorgsansvar
og økende press på lenger arbeidstid. Disse
medlemmervil bidra til at settes
i gang prøveprosjekter for å redusere sykefraværet,
bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress
og helseplager på jobben og hjemme. 6 timers arbeidsdag, økt grunnbemanning
og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte er
sentrale stikkord.
Disse medlemmerforeslår
derfor at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv.
Etter disse medlemmersoppfatning må man vurdere fylkesmennenes
ressurser i forbindelse med endringene som nå skjer i fylkeskommunene.
Det er viktig at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt.
Dagens overføringer medfører at fylkesmennene ikke
klarer å oppfylle oppgavene de er pålagt i forhold
til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammen settes
til 10 324 573 000 kroner. Dette medlem er uenig
i endringene som er foreslått av Samarbeidsregjeringen
når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært
negative utslag for distriktene, og reverserer disse.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til kapittel 2 445 post 32 prosjektering
av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til Høgskolen i Stavanger med 4 mill. kroner. Dette
medlem støtter dette. Dette medlem har også lagt
inn 1 mill. kroner til forprosjekt for nybygg ved Høgskolen
i Nesna under samme ramme.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne
avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige
hensyn tilsier det. Dette medlem går imot dette
med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre
billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere
og ungdom. Dette medlemviser også til
en ordning der en kan avhende statlig eiendom kan sikre allemannsretten
når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter ikke
Regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til pristilskudd under
kap. 1560 post 70 og foreslår bevilget samme sum som i
St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette medlem viser til tidligere
omtale av viktigheten av utbyggingen av Høgskolen i Nesna i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Innst. S. nr. 57 (2000-2001) hvor et flertall gikk inn
for en bevilgning på 3,4 mill som prosjekteringsmidler
for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø.
Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen
for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold,
Stavanger og Nesna."
Dette medlem viser videre til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:
"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak
i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved
høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig
i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at
prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for
nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart
ut fra regionale hensyn."
Dette medlem mener at det er
helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling
av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at
prosjekteringsarbeidet til denne utbyggingen begynner allerede i år. Dette medlem viser
til at den utredede prosjekteringen er budsjettert til å koste
1 mill. kroner.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10 290 073 000 kroner.
Tabell 3.2
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 218 823 | - |
H, KrF
og V | 10 225 073 | + 6 250 |
Ap | 10 319 573 | + 100 750 |
FrP | 9 997 815 | - 221 008 |
SV | 10 336 213 | + 117 390 |
Sp | 10 324 573 | + 105 750 |
KP | 10 290 073 | + 71 250 |
Tabell 3.3
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
800 | Barne- og familiedepartementet (jf.
kap. 3800) | 78 891 | 78 891 |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | 6 655 | 6 655 |
840 | Krisetiltak | 57 112 | 57 112 |
841 | Familievern og konfliktløsning | 20 721 | 21 221 |
844 | Kontantstøtte | 2 615 192 | 2 615 192 |
845 | Barnetrygd | 14 960 000 | 14 960 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | 28 185 | 27 685 |
847 | Kompetansesenter for likestilling | 5 530 | 5 530 |
848 | Likestillingsombudet | 5 468 | 5 468 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 7 289 | 7 289 |
852 | Adopsjonsstøtte | 15 330 | 15 330 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 294 969 | 294 969 |
856 | Barnehager | 5 846 321 | 5 846 321 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 157 824 | 157 824 |
858 | Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf.
kap. 3858) | 14 327 | 14 327 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 4 729 | 4 729 |
860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860) | 76 677 | 76 677 |
862 | Positiv miljømerking | 2 458 | 2 458 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 9 397 | 9 397 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 18 452 | 18 452 |
867 | Forbrukertvistutvalget | 3 057 | 3 057 |
868 | Forbrukerombudet | 12 699 | 12 699 |
2530 | Fødselspenger og
adopsjonspenger | 8 445 000 | 8 445 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 32
686 283 | 32
686 283 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3859 | UNG i Europa (jf. kap.
859) | 1 850 | 1 850 |
3860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 860) | 12 419 | 12 419 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 14
269 | 14
269 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 32 672
014 | 32 672
014 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstrevil
sette barna i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk
handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse
sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår.
Det er positivt at Regjeringen styrker barnehagesatsingen
med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets
budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av
driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full
barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering
av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt
satsing på kvalitet.
Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk
som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og
gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik
linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken
skal også ivareta de ensliges situasjon.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen til de frivillige organisasjonene. Frivillige organisasjoner
har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. Disse
medlemmer mener det er viktig at de frivillige organisasjonene
gis gode og stabile økonomiske betingelser. Merverdiavgiften har
ført til at frivillige organisasjoner har fått økte
kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen -
i samsvar med Sem-erklæringen - i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) øker momskompensasjonen til frivillige
organisasjoner med 100 mill. kroner, og gir dermed full momskompensasjon.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 2 bevilges med 32 672 014 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der
regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer
for barne-, familie- og forbrukerområdet og støtter
disse. Disse medlemmer har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge,
og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge
som faller utenfor. Det er viktig å sikre alle barnefamilier
trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe
utstøting og fattigdom blant barn. Disse medlemmer mener
også det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt
i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom
og foreldre lever i. Disse medlemmer viser til den
historiske satsingen på barnehager med 1,2 mrd. kroner
for å bygge 10 000 nye barnehageplasser og øke
det statlige driftstilskuddet for å få ned prisene.
Arbeiderpartiet vil arbeidet for at målet om full likestilling nås.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår
skal videreføres.
Disse medlemmer vil ha et sterkere
fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke
forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle
en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-,
familie- og forbrukerområdet.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer vil
bruke denne muligheten til tiltak for de svakest stilte på nærmere
1,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
32 672 014 000 kroner på rammeområde 2, som er
det samme som Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 2 settes til 32 888 159 000 kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter
i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt. Det er av særdeles stor viktighet å gi
familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over
egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til innføringen av kontantstøtten som har vært
svært vellykket og har gitt store resultater for de familier
som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde
barn over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte
godt av denne gode ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 2 ført opp netto rammesum 32
143 482 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 528 532 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at investeringer i barn og unge er en investering for framtiden
som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke i reprise. Det er
ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge.
Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke
har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen
gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre
nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men politisk
vilje til å enes om en handlingsplan. Våren 2001
fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for
fattige barnefamilier", som ingen av de andre partiene stemte for.
De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen
fikk de en sentral plass.
Disse medlemmerpåpeker
at det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i
løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn
og unge i Norge.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby
alle som ønsker det en barnehageplass. Dette er en seier
for norske barn og for Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen har
forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og
har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd.
kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke
kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for 10 000 nye barnehageplasser.
Dette er en bra begynnelse, men ikke nok til å sikre full
behovsdekning. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold
mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert
fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og
dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten
særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange
kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet
denne negative utviklingen, og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall
barnehageplasser.
Disse medlemmer understreker
at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud,
og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill,
og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er
et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer
hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den
omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere
med andre barn, og det er en god arena for språklig og
kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen
skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig
som de lærer fellesskapets spilleregler.
Disse medlemmermener
at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen
som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø.
Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til
læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel
til skolen.
Disse medlemmer ønsker å styrke
førskolelærernes stilling i det norske samfunnet.
Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling
og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners
ansvar, og ser behovet for et godt og nært samarbeid med
disse. Disse medlemmerønsker å se nøyere
på arbeidsforhold, lønnsspørsmål,
rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til
en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til
profesjonen.
Disse medlemmer vil gjøre
barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske,
sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig
forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.
Disse medlemmer oppfatter at
den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner
med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen,
og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg
av tilbudet. Etter disse medlemmersoppfatning
har kontantstøtten ført til en negativ utvikling
når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og
-fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse
av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring
på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene
arbeider mindre. Samtidig vet vi at det er økende mangel
på kvalifisert arbeidskraft i disse sektorene. Etter disse
medlemmers mening synes det som kontantstøtten
fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser
opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom
1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for
småbarnsmødre. Disse medlemmer synes
ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner
som lavtlønte og med en dårligere tilknytning
til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene
seg en likeverdig pensjon som det en mann har.
Disse medlemmer vil særlig
bemerke utsatte barns behov av å kunne få være
i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig
supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner
kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer. Disse
medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn
mottar kontantstøtte i større grad enn det som
er tilfelle i den øvrige befolkningen. Barnehagene er trukket
fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en
integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape
en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er
et viktig tiltak for å fremme integreringen.
Disse medlemmer vil derfor fjerne
ordningen med kontantstøtten, og bruke midlene som bindes
opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og andre
tiltak for barn og unge. Dette gir grunnlag for å senke
foreldrebetalingen til kr 1 500 neste år, med en klar målsetting
om å oppnå en maksimalpris på kr 1 140
i løpet av perioden.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant
svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ekstra barnetrygd til tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn
pr. år, totalt 640 mill. kroner. Dette er en svært
presis måte å styrke fattige barnefamilier på. Disse
medlemmer vil heller ikke at barnetrygden skal regnes som
foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.
Regjeringen foreslår at engangsstønaden
skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr
at par med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er
ment å dekke merutgifter ved det å få barn,
som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse
medlemmer går imot at engangsstønaden
skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.
Disse medlemmer vil øke
fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon
basert på egen opptjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk
vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen.
Målet er å sikre en beste mulig tilknytning mellom
far og barn. Disse medlemmer vil øke stønadsperioden til
39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon, og øker tiltaket
med 35 mill. kroner.
Forslaget om å tilby støtte
til adopsjon på kr 20 000,- pr. barn er lite i forhold
til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg
et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt
603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert
fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse
medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer
opp på et nivå som innebærer at det ikke
er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg
et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten til Folketrygdens grunnbeløp
(1G=kr 51 360).
Disse medlemmer mener
barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og
personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet
for å møte alle de nye utfordringene som ligger
i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med
problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette
i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.
Fylkesmennene må prioritere tilsynet
med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket
blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler
slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt
for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og
tilsyn.
Vi må ta på alvor problemene
knyttet til vold og rusbruk. Disse medlemmer ønsker
at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor
tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte
morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern,
helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre
oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge.
Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig
når de unge trenger det.
Reklame, slankepress og økt seksualisering
av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres
i forskning og innsats.
Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet
med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger
som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av
ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge
kan delta.
Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres
gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil
understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa.
Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til
som bør ha som mål å sikre alle tilgang
til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig
viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre
egen kropp gir økt velvære og sjøltillit,
og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv
bruk av kroppen. Disse medlemmermener
at anlegg må være tilgjengelig for alle, og det
er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom.
Disse medlemmer ønsker å sette
i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk for å ha mulighet
til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov
for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke
spesialisering og konkurransepress få ta overhånd
i forhold til barneidretten som kan føre til en negativ
utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.
Disse medlemmer vil:
– Bevilge
67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for
barn og unge for å sikre barneverntjenesten det nødvendige
handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne
og kompetanseheving for etaten.
– Bevilge Fylkesmannsembetet kr
33 840 000 mill kroner.
Disse medlemmer mener lønnsnivået
for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var
for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress
og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor
omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn
som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamilier
lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse
familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.
Det er viktig at kvinner får delta
i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en
personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende
press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette
i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning
og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte.
Målet er å få ned sykefraværet og
mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere
på lik linje med en mann.
Disse medlemmer ser på arbeidet
med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes
rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling
er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet
for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner,
uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener
vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer,
og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag.
Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser
i dag har gjennomgående lavere lønn enn menn,
er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall
blant de deltidsarbeidende. Etterdisse
medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling
mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel
og miljø.
Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og
forebyggende tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold.
Forebygging og krisehåndtering for menn som bruker vold
blir også sentralt.
Disse medlemmer vil :
Disse medlemmer ser et økende
kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring
i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og
mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig
viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon
må inngå i et internasjonalt samarbeid. Forbrukerinformasjon
blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive
og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig
vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder,
være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.
Endringer i markeder, markedsføringsmetoder
og -kanaler gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere
seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer
og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle
rettigheter. De største nettstedene for "forbrukerinformasjon"
tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget
av varer og tjenester.
Disse medlemmer ser det som særdeles
viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som
ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle
undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet
av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør.
Utfra dette ståstedet ønsker disse medlemmerå:
– Styrke
kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.
– Styrke forbrukernes rettigheter
og øke forbrukervernet med 5 mill kroner, særlig
rettet mot barn og unge.
Forslaget om å gi fullmakt til å selge
statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige
hensyn tilsier det (XII punkt 2, under Andre fullmakter, Arbeids- og
administrasjonsdepartementet), er et forslag som legger til rette
for en sosial boligbygging. Dette foreslår Regjeringen å trekke
tilbake. Dette vil forhindre staten fra å selge tomter
billig, uansett hvilke hensyn som skulle tilsi dette. Disse
medlemmer er sterkt imot denne omleggingen som nok en gang
understreker den usosiale profilen til regjeringen Bondevik.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 2 settes til kr 32 450 114 000.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal
få tilbud om barnehageplass. Det er ennå ikke
nok barnehageplasser til alle. Senterpartiet mener at en barnehageplass
er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle,
til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal
være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30
pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at
foreldrebetalingen skal ned til kr 1 500 pr. barn for en barnehageplass.
Dette medlem viser til at mange
kommuner har for dårlig råd og for mange andre
oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke
tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet
i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette
medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at
staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere
kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet
har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet
mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på kr
16 500 pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst
mangel på småbarnsplasser. Først da kan
vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.
Senterpartiet foreslår også en økning
av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for
at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene
opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser
og redusert foreldrebetaling, vil det være mulig å nå målet
om at barnehageplasser skal bli tilgjengelig for alle som ønsker
det.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil forbeholde kontantstøtten til de foreldrene som selv
passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende
om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal
være mulig å ha en inntekt på kr 100 000
pr. år, uten å miste muligheten til å motta
kontantstøtten. Dette medlemmener
at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig,
og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres
til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er
under utdanning, og får et økonomisk tilskudd
dersom de velger å passe egne barn selv.
Dette medlemmener
at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk,
når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser
at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Dette
medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet
langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre
tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass,
fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker
det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen
se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarnsforeldre fikk
en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i
sin tiltredelseserklæring viser at de tar sikte på å innføre
stykkprisfinansiering av barnehageplasser. Det innebærer
at det driftstilskuddet som i dag forvaltes av kommunene, skal inngå i
et samlet statlig bidrag til den enkelte barnehage. Samtidig blir
det varslet at det skal lovfestes en kommunal plikt til å tilby
barnehageplasser. Det innebærer at kommunenes ansvar blir
lovpålagt, mens kommunen fratas alle virkemidler i barnehagepolitikken. Dette
medlem mener at grunnen til at det ikke er tilstrekkelige
mange barnehager allerede, til tross for tverrpolitisk enighet om
målet om full barnehagedekning, er den årvisse
underbudsjetteringen av stadig økende oppgaver for kommunene,
uten at de er fullfinansiert fra statens side. Det er slik dette
medlem ser det, ikke mer sannsynlig at kommunene kan klare å bygge
flere barnehageplasser, når rammevilkårene er
så dårlig. Det innebærer at vi i beste
fall vil få en økning i antallet private barnehager.
Det som da skaper bekymring, er at disse barnehagene ikke har noen
plikt til å prioritere barn med særlig behov ved
tildeling av barnehageplass. Stykkprisfinansieringen kommer til å føre
til en dårligere barnehagedekning, en barnehage med mindre
integrering, og en prioritering av foreldre med god økonomi.
Dette medlem viser til at med
Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000
nye barnehageplasser. I tillegg har Senterpartiet som mål å redusere foreldrebetalingen
til kr 1 500, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 600
kroner med Senterpartiets politikk.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke
prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser
at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass.
Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet,
lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når
Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret
Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt,
for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet
og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet
og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette
medlem vil peke på at det må være
mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet,
og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.
Dette medlem viser til at det
er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår
for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge
har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet
må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette
medlem viser til at det er mange eksempler på at
barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger
eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil
peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige
midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene
som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkningen
som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet
i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt
tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling i barnevernet med 20
mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens
nivå.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
forslag.
Tabell 3.4
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1
000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 32 672 014 | - |
H, KrF
og V | 32 672 014 | 0 |
Ap | 36 672 014 | 0 |
FrP | 32 888 159 | +216 145 |
SV | 32 143 482 | - 528 532 |
Sp | 32 450 114 | - 221 900 |
KP | 32 672 014 | 0 |
Tabell 3.5
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur-og kirkedepartementet | 0 | 85 075 |
300 | Kulturdepartementet | 76 505 | 0 |
301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 3301) | 24 161 | 24 161 |
305 | Lotteritilsynet (jf. kap.
3305) | 52 394 | 52 394 |
320 | Allmenne kulturformål | 646 555 | 638 855 |
321 | Kunstnerformål | 263 767 | 265 467 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 3322) | 214 886 | 215 386 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 399 901 | 403 401 |
324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 3324) | 770 489 | 770 489 |
325 | Samordningstiltak for arkiv, bibliotek
og museer | 59 520 | 59 520 |
326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 289 986 | 291 986 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 3328) | 421 857 | 421 857 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 163 314 | 163 314 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 395 243 | 395 243 |
335 | Pressestøtte | 321 249 | 291 249 |
336 | Informasjonsberedskap
- Norsk rikskringkasting | 2 694 | 2 694 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
102 521 | 4
081 091 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
(jf. kap. 300) | 0 | 50 |
3300 | Kulturdepartementet (jf.
kap. 300) | 50 | 0 |
3301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 301) | 4 683 | 4 683 |
3305 | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | 1 773 222 | 1 773 222 |
3320 | Allmenne kulturformål (jf.
kap. 320) | 250 | 250 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 322) | 5 762 | 5 762 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 15 383 | 15 383 |
3324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 324) | 10 000 | 10 000 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv, bibliotek
og museer | 712 | 712 |
3326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 326) | 12 109 | 12 109 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 328) | 14 897 | 14 897 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 6 700 | 6 700 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 22 923 | 22 923 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
866 691 | 1
866 691 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 2 235
830 | 2 214
400 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med
at kulturbudsjettet får en betydelig styrking i 2002, med museene,
jazz, dans og operaformidling i distriktene som spesielt prioriterte
sektorer.
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget om omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. for å kunne øke
bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte. Disse
medlemmer har merket seg at produksjonsstøtten
til aviser økes med 54,5 mill. kroner som kompensasjon
for nye retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
bevilgningene til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske
partiers publikasjoner med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 2 218 400 000 kroner, som
er 4 000 000 kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør
for sine prioriteringer for Kulturdepartementets område. Disse
medlemmer mål for kulturpolitikken er å løfte,
fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til en opptrappet
satsing på kultur frem mot Norges 100-årsfeiring
som selvstendig nasjon i 2005. Opptrappingsplanen omfatter både
kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, og det folkelige,
frivillige, lokale kulturlivet og medieområdet. Disse
medlemmer viser til at i likhet med alle mindre kulturer
og språkområder i verden, utfordres Norges identitet,
språk og kulturarv av globaliseringen. Når vi
skal forme fremtiden, ønsker Regjeringen et økt
fokus og satsing på kultur.
Disse medlemmer vil gjennom kulturpolitiske virkemidler
styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge til
rette for sterke, frie, uavhengige medier som gjennom litteratur,
film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt,
og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk
språk.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge.
Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal tilføre
befolkningen følelsesmessig stimulans, rom for refleksjon
og ettertanke. Hele befolkningen, særlig barn og unge,
skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy
kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreativ
kulturaktivitet, idrett og attraktive fritidssysler. Gode kulturtilbud bidrar
til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Kulturpolitikken
har som mål å både gi opplevelser av
ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere
sitt kreative potensial gjennom deltagelse.
Disse medlemmer mener at både
næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og
utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. I utviklingen av
det norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større
oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.
Disse medlemmer viser til at
Kulturdepartementets budsjett øker med 330,5 mill. kroner,
dvs. 8,8 pst. Dette er en av de største økningene
noen gang. Den budsjettmessige satsingen er i tråd med
våre løfter om økt satsing på kultur
hvert år fram til 2005. Veksten slår ut positivt
for hele kultursektoren, særlig museene, bibliotekene og
arkivverket - som tar vare på vår fortid, formidler
vår nåtid og gir ideer og impulser om vår fremtid.
Samlet sett øker bevilgningene til denne sektoren med 74,7
mill. kroner. Budsjettet viser vilje til satsing på medier
generelt og aviser spesielt.
Disse medlemmer mener at økningen
i produksjonsstøtten til aviser på 87,8 mill.
kroner er viktig og riktig med tanke på at ingen leser
flere aviser enn nordmenn.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Det gir disse medlemmenemulighet til å satse ytterligere
på kultur. Disse medlemmer vil bruke 20
mill. kroner ekstra på en rekke kulturtiltak som lokale
kulturbygg, flerbrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark
Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter,
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Blikk. I tillegg vil disse
medlemmer bruke 8 mill. kroner med til Ymse publikasjoner
under pressestøtten.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
kr 2 272 400 000 på rammeområde 3, noe som er
58 mill. kroner mer enn Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 3 settes til 1 323 003 000 kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
hver enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som oppfattes
som god kultur av den ene vil ikke nødvendigvis oppfattes
som god kultur av en annen. Av den grunn bør kulturen være
fri og uavhengig av politisk styring og den bør være
basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil
ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger
selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benyttes
seg av eller støtte opp om. Dette vil i større
grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet
og dets aktører på en mer effektiv måte.
Disse medlemmer mener videre
at det offentlige må, når det brukes penger på kulturtiltak,
sikre at pengene blir brukt på områder hvor de
kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av
frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter
som aktiviserer barn og unge. Fremskrittspartiet vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, spesielt breddeaktiviteter som eksempelvis
idrett. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om
endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at
en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og
unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 3 ført opp netto rammesum 2
452 850 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 238 450 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi.
Sosialistisk Venstreparti understreker at design, musikk, bilder
og andre åndsverk gjør samfunnet rikere på opplevelser, og
tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle
egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår
både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og
for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre
barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne
sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og
sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det
må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon
og formidling.
Ungdom må sikres bedre muligheter til
utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Sosialistisk Venstreparti
vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første
omgang som en prøveordning i to til tre fylker.
Disse medlemmer mener deltagelse
i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og
til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner
og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten
styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som
involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk
og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike
nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper.
Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet
ved å støtte opp om møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet
til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige
priser og fleksible åpningstider.
Disse medlemmer vil peke på at
kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot
kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende
krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet
i kulturlivet, og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil
gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere
far større armslag. Offentlig sektor stat, kommuner
og fylkeskommuner har et særskilt ansvar for å gi
kunstnere oppdrag.
Disse medlemmer mener at satsing
på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd
og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping.
Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning
for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre
forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og
skapes i hele landet.
Disse medlemmer understreker
at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til
et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene
til kulturområdet må økes til 1 pst.
av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 238 mill.
kroner mer enn det Regjeringa foreslår.
Disse medlemmer mener kvalitet
og mangfold i våre medier i økende grad trues
av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som
Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle
allmennkringkastingen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle
fjernsyns og radioselskapene. NRK må sikres som
reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster, og det bør
innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre
mangfold. Lokalavisene, inkludert nr.2-avisene og de riksdekkende
meningsbærende avisene, betyr mye for en levende samfunnsdebatt,
som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues
i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering.
De store utfordringene framover er å hindre større
eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold.
Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over
mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er
det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.
Disse medlemmer mener Internett
kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut
med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med
et budskap. Sosialistisk Venstreparti vil at nettet skal være
en digital allmenning, og vil søke å begrense de
store selskapenes makt over nettjenestene.
Disse medlemmer vil styrke norsk
filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det
er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 3 settes til 2 340 830 000 kroner.
Senterpartiet vil ta vare på og utvikle
livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og
bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet.
For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål
om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette
medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet,
gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet
vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle
kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til
trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser
til at Senterpartiet under rammeområde 17 har foreslått å øke
timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med
en kostnad på 39 mill. kroner.
Kulturen har både en egenverdi, samtidig
som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet
i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper
og funksjonsnivåer i samfunnet. Senterpartiet vil særlig
satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt
mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses
med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er
spesielt bekymret for kjøpepresset og statusjaget som barn
helt ned i barnehagealder er utsatt for.
Dette medlem legger vekt på at
NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være
tilfellet også i framtiden, må vi satse det som
er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta
vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og
sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse
og samhold. Dette medlem peker på at NRK
er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen
som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer,
en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting,
har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser
til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli
en sammensmeltning mellom TV og internett. Også i Norge
vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og
portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale
finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller
være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært
høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre
NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte
utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre
NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.
Dette medlem viser til at de
frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere
folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene
er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste
motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide
sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet
vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner
på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til
et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet,
og foreslår i alternativt budsjett en økning av
FRIFOND med 18 mill kroner. I tillegg er det foreslått
100 mill. kroner til økt kompensasjon for moms for frivillige
organisasjoner. Siktemålet er at det innføres
0-sats i merverdiavgiftssystemet i løpet av 2-3 år.
Dette medlem understreker at
fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt
lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt
tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet
har i alternativt budsjett foreslått en økning
av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med
100 mill. kroner.
Gjennom historie og tradisjoner er kultur et
viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener
at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur
skaper trygghet.Dette medlem ser
kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer
for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen
av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen
kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom
mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi har ikke råd til å miste
kulturminner og -tradisjoner som er viktige elementer i vår
historie og egenforståelse. Det er altfor mange eksempler
på at det mangler penger til å ta vare på og
formidle uerstattelige kulturminner og historisk materiale.
Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått
at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og
som skal økes til 5 mrd. kroner. Avkastningen på fondet skal
brukes til kulturminneformål. Et slikt fond vil ha betydning
både innenfor Kulturdepartementets ansvar for museumsformål,
og for Miljøverndepartements ansvar for kulturminnevernet
og Riksantikvarens arbeid.
Dette medlem foreslår å opprette
lokale dugnadsfond. Gaver til lokale lag og foreninger som gis via
slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og Sverige er
i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett for gaver
til allmennyttige organisasjoner. Det bør være
svært romslige begrensninger, for eksempel 10 pst. av skatteyterens
nettoinntekt eller selskapets skattbare overskudd, for omfanget
av slikt skattefradrag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det bør satses sterkere på å få gjort
tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget
som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert.
Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 2 258 550 000 kroner.
Tabell 3.6
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 2 214 400 | - |
H, KrF
og V | 2 218 400 | + 4 000 |
Ap | 2 272 400 | + 58 000 |
FrP | 1 323 003 | -891 397 |
SV | 2 452 850 | +238 450 |
Sp | 2 340 830 | + 126 430 |
KP | 2 258 550 | +44 150 |
Tabell 3.7
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 390 609 | 390 609 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 839 270 | 834 270 |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | 150 558 | 150 558 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 5 400 | 5 400 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 8 150 | 8 150 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål | 61 660 | 56 660 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 880 793 | 880 793 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 142 588 | 142 588 |
141 | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (NORAD) | 167 360 | 167 360 |
142 | NORADs administrasjon av
utenriksstasjonene | 210 870 | 210 870 |
143 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | 104 328 | 104 328 |
150 | Hovedsamarbeidsland | 970 000 | 926 000 |
151 | Regionbevilgning for Afrika | 904 900 | 928 900 |
152 | Regionbevilgning for Asia | 254 800 | 263 800 |
153 | Regionbevilgning for Midtøsten | 165 500 | 165 500 |
154 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika | 122 000 | 122 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 187 800 | 1 228 800 |
161 | Næringsutvikling (jf.
kap. 3161) | 404 500 | 395 750 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 300 000 | 345 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 1 266 000 | 1 266 000 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 079 700 | 1 079 700 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 354 600 | 354 600 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak | 103 554 | 103 554 |
167 | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 680 500 | 680 500 |
170 | FN-organisasjoner | 1 796 000 | 1 781 000 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 006 500 | 1 006 500 |
172 | Gjeldslette | 350 000 | 350 000 |
173 | Støtte til prioriterte
temaer via multilaterale kanaler | 1 626 000 | 1 606 000 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 422 200 | 416 500 |
198 | Frivillige bidrag FN-operasjoner | 20 000 | 0 |
480 | Svalbardbudsjettet | 100 993 | 105 993 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 107 417 | 107 072 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 16
184 550 | 16
184 755 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | 14 982 | 14 982 |
3161 | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) | 8 460 | 8 460 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 34 457 | 34 457 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 57
899 | 57
899 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 16 126
651 | 16 126
856 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen
vil føre en utviklingspolitikk hvor fattigdomsbekjempelse
står i sentrum. Regjeringserklæringen slår
fast at norsk bistand i større grad skal bidra til å styrke
utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske
institusjoner og prosesser. Disse medlemmer vil videre
vise til at Regjeringens målsetting om at norsk utviklingsbistand
gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005 blir
fulgt opp i tilleggsproposisjonen. Det reviderte BNI-anslaget innebærer
at rammen for ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst.
av BNI, mot 0,89 pst. i 2001. Økningen i bistandsrammen
på 1,2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) videreføres.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 16 126 856 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002), Utenriksdepartementet, fra regjeringen
Stoltenberg. Disse medlemmer har merket
seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet, på til
sammen 16 284 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til bistand for 2002 er på 13,5 mrd. kroner.
Dette er en nominell økning på om lag 1,2 mrd.
kroner, 9.4 pst., fra 2001. Disse medlemmer viser
til at sammen med fjorårets rekordøkning, betyr
det at Arbeiderpartiregjeringen har økt den norske bistanden
med 2,7 mrd. kroner på to år. Dette er et betydelig
løft for de som trenger det mest.
Bistandsrammen vil med regjeringen Stoltenbergs forslag
utgjøre 0,90 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI)
for 2002, en opptrapping fra 0.89 pst. i 2001-budsjettet. Disse
medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg
fastholder målet om at bistanden skal utgjøre
1 pst. av BNI.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i sitt forslaget til statsbudsjett for 2002
går videre i sin sterke satsing på helse, utdanning
og kampen mot hiv/aids. Helse- og aidssatsingen øker
med 280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til
at regjeringen Stoltenberg fortsetter arbeidet med å effektivisere
og målrette norsk bistand. Den bilaterale bistanden konsentreres
til 7 hovedsamarbeidsland og 21 øvrige samarbeidsland.
Sammen med et betydelig løft for økt handel, utvidelse
av gjeldsplanen og en mer fokusert tematisk innsats skal dette bidra
til at norsk bistand bidrar til å hjelpe enda flere mennesker
ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
de utvalgte tematiske satsingsområdene i 2002-budsjettet,
er helse og utdanning, Hiv/aids, næringsutvikling og
handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II, som innebærer
en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 35,7
mill. kroner, fordelt på programområde 02 og programområde
03. Disse medlemmer har merket seg at 25,7 mill.
kroner av denne reduksjonen er ikke-ODA-godkjent bistand.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II viderefører regjeringen Stoltenbergs
samlede ramme for ODA-godkjent bistand. ODA-godkjent bistand utgjør
med dette 0,92 pst. av BNI. Disse medlemmer vil i
den sammenheng påpeke at økningen i prosentandel
av BNI skyldes en revidering av BNI-anslaget og ikke en reell økning
av rammen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at reduksjonen på NORFUND innebærer at det
nye "energivinduet" som ble opprettet av regjeringen Stoltenberg,
kuttes med 45 mill. kroner. Dette var øremerkede midler
til investeringer i energisektoren. Disse medlemmer har
også merket seg at hele regjeringen Stoltenbergs økning
i satsningen på kultur i utlandet fjernes, ved at den foreslåtte økningen
på 5. mill. kroner her kuttes. Disse medlemmer vil
i stedet øke med 5 mill. kroner. Disse medlemmer har
videre merket seg at hele posten på 20 mill. kroner til
fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, kuttes,
og at regjeringen Bondevik II i nysalderingen av 2001-budsjettet
vil foreslå å gjøre posten overførbar.
Disse medlemmer foreslår
kr 16 131 651 000 til rammeområde 4, som er kr 15 mill.
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 4 settes til 10 523 456 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser
gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal
avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil
peke på den situasjon som er oppstått i verden
etter terrorangrepet mot USA 11. september i år og den
trussel som eksisterer mot USA og Vesten fra godt organiserte terrornettverk.
Derfor mener disse medlemmer at norsk utenrikspolitikk
og ressursbruk må dreies mot bekjempelse av denne type
terror og konsekvensene av terroren. Disse medlemmer ser
at de aksjoner som blant andre USA, Storbritannia og Australia nå gjennomfører
med støtte fra FN og NATO for å bekjempe terrorister
får negative konsekvenser for sivilbefolkningen i områder
der terroristene forsøkes nedkjempet. Derfor mener disse
medlemmer at ressurser må benyttes for å hjelpe
sivilbefolkningen i disse områder med både mat
og annet materiell, samt legge til rette for at verden ikke opplever
en flyktningekatastrofe med store humanitære konsekvenser.
Disse medlemmer mener at positiv
utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den
politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser
til at de land som makter å arbeide seg ut av fattigdom vektlegger
respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati
og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at
u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendige reformarbeid i
u-landene. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til landenes egne politiske valg er omverdenenes tilrettelegging
i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll-
og kvotebegrensninger, det beste bidrag for å løfte
de fattigste landene ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt forslag har trappet kraftig ned på norsk
u-hjelp, men har valgt å beholde alle tiltak knyttet til
bekjempelse av HIV/aids-problemet. Fremskrittspartiet anser at
denne sykdommen er en stor trussel mot både verdens fattige
og verdensbefolkningen generelt, bekjempelsen av denne trusselen
må derfor ha høy prioritet. Videre vil Fremskrittspartiet ønske å støtte
opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe
tuberkulose, polio og andre sykdommer.
Disse medlemmer vil støtte
og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale
og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens
Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 4 ført opp netto rammesum 16
501 506 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 374 700 000 kroner.
Disse medlemmer mener Norge har
råd til solidaritet, og vil understreke viktigheten av å følge
FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på utviklingshjelp. Disse
medlemmer mener at Norge som et av verdens rikeste land
har et særlig ansvar for å bidra til utvikling
i de fattigste landene.
Disse medlemmer går
inn for å sette 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i
et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet
i de fattigste delene av verden, og viser i denne sammenheng til
omtale i avsnitt 2.4.2.
Disse medlemmer viser til at
utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon,
ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk
utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet. På bakgrunn
av dette foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning
i bistanden med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer oppfatter det
som viktig at FN beholder sin sterke stilling som koordinator og ledende
aktør i det internasjonale bistandsarbeidet. FN og de underliggende
organisasjoner besitter i dag den fremste kompetanse på mye
av det bistandsarbeidet og konfliktforebyggende arbeidet som utføres.
Disse medlemmer mener flyktninger er
blant de mest utsatte i verden, og har økt bevilgningen
til FNs Høykommisær for flyktninger og til FNs
organisasjon for palestinske flyktninger. Dette for å avhjelpe
en uholdbar situasjon bedre inntil politiske løsninger
finnes.
Disse medlemmer er fornøyd
med de økninger som er foreslått i budsjettet
for de tiltak som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye
av arbeidet som gjøres ute gir kunnskap om andre land og
folk, og bidrar til å styrke den internasjonale solidariteten.
Derfor foreslår disse medlemmer at den ordningen som
gjelder for politiske partier også bør gjelde
for fagbevegelsen som er internasjonal i sin natur.
Disse medlemmer registrerer med
sorg at verden er preget av krigen i Afghanistan, og den rådende frykt
for bruk av vold både internt i stater, og av enkeltpersoner
eller grupper. Dette gjør det viktig å fremme krigsforebyggende
tiltak og demokratiutvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
u landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale
finansinstitusjonene, er en hindring for å skape en bedre økonomisk
utvikling i disse landene. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å sette fortgang i arbeidet med å slette
u landenes gjeld, og har foreslått en økning
på 150 mill til dette gjennom sletting av gjeld gjennom
internasjonale mekanismer. Disse medlemmer kan og
tenke seg bilateral gjeldssletting. Disse medlemmer mener
at sletting av gjeld også bør settes i verk overfor
vanskeligstilte mellominntektsland.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av økt fokus på HIV/AIDS.
I det sørlige Afrika er dette det største hinderet
for videre utvikling, og kan sette utviklingen langt tilbake. Det
er svært positivt at internasjonale organisasjoner i økende
grad prioriterer dette arbeidet. Årets TV aksjon
og det arbeidet norske organisasjoner og myndigheter gjør
har sørget for at det får økt fokus her
hjemme.
Disse medlemmer registrerer at
det skjer stadige endringer i Europa, og at disse påvirker
Norges forhold til resten av verdensdelen. De mest dramatiske endringene
det siste tiåret har uten tvil funnet sted i det østlige
Europa, men også innen den Europeiske Union skjer det endringer.
Utvidelsen østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk
samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU er viktige utviklingstrekk.
Det vil imidlertid ta mange år før man kan trekke
sikre konklusjoner om hvordan de vil virke, og i hvilken grad de
blir gjennomført. Disse medlemmer vil også peke
på at meningsmålingene om EU spørsmålet
viser at befolkningen fortsatt er delt. Situasjonen i opinionen
er med andre ord den samme som ved forrige folkeavstemning. Dette
gjør i sum at Norge ikke bør søke om
eller forberede en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode,
men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk
basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.
Disse medlemmer mener det er
en uheldig praksis når utgifter til flyktningers opphold
i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes over bistandsbudsjettet.
Disse utgiftene bør dekkes inn over Kommunaldepartementets
budsjett. Denne posten er redusert i dette budsjettet.
Disse medlemmer har registrert
at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig
utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi denne
nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning
til arbeidet på 2 mill. Disse medlemmer foreslår
at det settes av midler til å utvikle en organiseringsform
og en framdriftsplan for en åpen og inkluderende Nasjonal
Agenda 21 prosess. I dette arbeidet skal det legges særlig
vekt på å innhente erfaringer fra lignende prosesser
i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 4 settes til 16 156 651 000 kroner. Dette
medlem vil vise til at budsjettet viderefører norsk
innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse,
demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge
til global utjevning og bærekraftig utvikling. Ved siden
av innsatsen for disse verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta
norske interesser på et bredt spekter av områder og
aktivt følge opp det ansvar som følger av Norges medlemsskap
i FNs sikkerhetsråd. Norge overtar ledelsen av støttegruppen
for Afghanistan fra 2002. Dette vil bli en krevende oppgave for
Norge som må tillegges betydelig vekt.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden
til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent
bistand for 2002 på 0,92 pst. av forventet BNI. Dette
medlem har merket seg at økningen fra 0,9 pst.
av BNI til 0,92 pst. av BNI ikke representerer en reell økning
i bevilgning til bistandsformål.
Dette medlem vil understreke
at budsjettet for 2002 gir rom for økt engasjement i Nordvest-Russland -
både folk-til-folk samarbeid og økonomisk samarbeid.
Likeledes mener dette medlem at presse-, kultur-
og informasjonsarbeidet overfor utlandet må styrkes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil videre
peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette
medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet
vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept
for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette
medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene
til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr
skulle økes. Dette medlem mener derfor det
er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer
på dette.
Dette medlem mener at man generelt
bør vurdere nøye hvem som får midler
fra det offentlige. Man bør søke å hindre
at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider
norske interesser utenlands.
Dette medlem er kjent med at
WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser
i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk
hvalfangst vært med å feilinformere og benytte
uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved
flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med
anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske
forslag om nedlisting av vågehval. På siste CITES-møtet
i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder og
konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med løgn.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 16 022 201 000 kroner.
Tabell 3.8
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 16 126 856 | - |
H, KrF
og V | 16 126 856 | 0 |
Ap | 16 131 651 | + 4 795 |
FrP | 10 523 456 | -5 603 400 |
SV | 16 501 556 | +374 700 |
Sp | 16 156 651 | +29 795 |
KP | 16 022 201 | -104 655 |
Tabell 3.9
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | 48 734 | 49 899 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 210 396 | 210 396 |
405 | Lagmannsrettene (jf. kap.
3405) | 142 363 | 151 384 |
410 | Herreds- og
byrettene (jf. kap. 3410) | 1 017 181 | 1 029 247 |
414 | Domsutgifter | 70 278 | 70 278 |
430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
3430) | 1 550 415 | 1 555 415 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 108 047 | 108 047 |
440 | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 5 321 623 | 5 375 623 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 059 666 | 1 098 666 |
442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 3442) | 161 234 | 161 234 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 7 112 | 7 112 |
445 | Den høyere påtalemyndighet (jf.
kap. 3445) | 74 518 | 74 518 |
446 | Kontrollen med den militære
påtale- og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446) | 4 365 | 4 365 |
448 | Grensekommissæren | 3 829 | 3 829 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 230 883 | 230 883 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 106 544 | 106 544 |
456 | TETRA - felles radiosamband
for nødetatene (jf. kap. 3456) | 30 000 | 30 000 |
460 | De særskilte etterforskningsorganene | 6 706 | 6 706 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 493 600 | 493 600 |
467 | Norsk Lovtidende | 2 332 | 2 332 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 490 149 | 490 149 |
471 | Statens erstatningsansvar | 120 495 | 120 495 |
474 | Konfliktråd | 29 977 | 29 977 |
475 | Bobehandling | 71 166 | 71 166 |
477 | Erstatning til nordmenn
som satt i japansk fangenskap under
2. verdenskrig | 46 000 | 46 000 |
1507 | Datatilsynet (jf.
kap. 4507) | 17 357 | 17 357 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 11
424 970 | 11
545 222 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 949 | 949 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410
) | 945 800 | 945 800 |
3430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
430) | 48 993 | 48 993 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 365 | 365 |
3440 | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 194 122 | 209 122 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 3 105 | 3 105 |
3442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 442) | 5 038 | 5 038 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf.
kap. 450) | 56 324 | 56 324 |
3470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
470) | 24 493 | 24 493 |
4507 | Datatilsynet (jf.
kap. 1507) | 1 023 | 1 023 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 1
280 212 | 1
295 212 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 10 144
758 | 10 250
010 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at samfunnssikkerhet/beredskap,
kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden
er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene
på justisbudsjettet.
Disse medlemmervil
understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket.
Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys
på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats
for økt sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer er
tilfreds med Regjeringens satsning på dette området,
blant annet ved at politiet, POT og sivil beredskap får økte
bevilgninger. Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av oppfølgingen av sårbarhetsutvalget,
og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets
sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementet arbeider
med å få oversikt over det samlede ressursbehovet
for sivilt beredskap og politiets (inkl. POTs) nødvendige
beredskapstiltak og at Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering
av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen
stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil legge frem våren 2002.
Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig med rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har styrket
kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen
mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået
og kapasitetsutnyttelsen i fengslene, samt arbeide videre med soningens innhold.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en rask etterforskning, oppklaring og pådømmelse
i straffesaker.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bemanningen ved politikamrene ved å bevilge
20 mill. kroner til flere stillinger. Det økte antall stillinger
bør sikre at alle politistudenter som går ut fra
Politihøgskolen i år får tilbud om arbeid
i politiet.
Disse medlemmer foreslår
videre å øke kapasiteten ved domstolene ved å bevilge
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at ventetiden
ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør
tilfalle Oslo-domstolene.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 10 280 010 000 kroner, som
er 30 mill. kroner høyere enn beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta
enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes,
og rettssikkerheten skal ivaretas.
Disse medlemmer mener at kriminalitet
må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet
og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen
er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det
finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever
at søkelyset rettes både mot det ansvaret den
enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som
innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet
kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren
råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like
muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og
små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer
og frivillige organisasjoner må stå sentralt.
Av særlig betydning for Arbeiderpartiet er kampen mot fattigdom.
Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et
onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom
folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og
trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold
og kriminalitet.
I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse
og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i
en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne
straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til
primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet
og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at straffesakskjeden
skal fungere godt, må det sørges for en balansert
og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom
dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne
føre til opphopninger av saker et annet sted.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig
tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre
tilbakefall er mest effektivt når det ikke går
for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse
og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig
for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og
en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har
gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og
oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt
press på domstolene og kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser
til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser.
Domstolene har med dette også et betydelig ansvar for forebygging
av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil
være å opprettholde en forsvarlig og effektiv
saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter
nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.
Også kriminalomsorgen har som mål å redusere
kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern.
Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede
har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor
yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en
ha særlig fokus på innholdet i soningen. Arbeiderpartiet
vil styrke denne innsatsen ytterligere. På denne bakgrunn
mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.
Disse medlemmer mener at et godt
rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot
fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov
for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter.
Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor
grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i
samfunnet. Folk får ikke den hjelp de har behov for og
krav på, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets
klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller
ikke skal være avgjørende for enkeltmenneskers
muligheter for å få juridisk bistand og informasjon
om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn
av manglende økonomisk evne.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Terrorangrepene på USA 11.
september 2001 har økt behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil
derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner
på å gjøre oss mindre sårbare
overfor terrorangrep. Disse medlemmer mener dessuten at kriminalomsorgen er
et viktig område og vil øke bevilgningen med 5
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
10 265 010 000 kroner under rammeområde 5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 5 settes til 10 628 223 000 kroner.
Disse medlemmer mener at en av
samfunnets viktigste oppgaver er å bekjempe kriminalitet
og vil derfor tilføre de midler som trengs for at innbyggerne
i landet skal føle seg mer trygge, og vil samtidig at det settes
større fokus på kriminalitetsbekjempelse.
For Fremskrittspartiet står respekten
for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet.
Derfor er det vesentlig å bekjempe kriminalitet, særlig
vold og overgrep mot barn, unge og eldre mennesker. Det er ofte slik
at overgrep mot barn vil kunne merke dem for resten av livet.
Samfunnet må også ta et oppgjør
med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært
vitne til. Slikt er uakseptabelt og må stoppes. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært
en forkjemper for å komme problemet til livs. Spesielt
bekymringsfullt er det å se gjenger med etnisk bakgrunn
som ikke respekterer norsk lov. Disse må brytes opp, og
samfunnet må vise gjennom sitt lovverk og straffereaksjoner at
slik adferd er totalt uakseptabel.
Disse medlemmer mener at de utfordringer
vi står ovenfor kan løses ved å gjøre
politiet mer synlig i det daglige liv, at forbrytelser etterforskes
og straffes, og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende
at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone
hele straffen og at straff ikke ettergis, verken helt eller delvis.
Dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende
at de som utdanner seg til polititjeneste faktisk får jobb
innen politiet etter endt utdanning. På samme måte
må det utstyret som brukes være oppdatert til
dagens krav og utfordringer.
Disse medlemmer er også opptatt
av at den eller de som er dømt for straffbare forhold,
skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling, ved å gjennomføre
soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet
for soning. I motsatt fall gir det et negativt signal, både
overfor befolkningen og de straffedømte.
Den 11. september 2001 vil for alltid bli stående
som den dagen da terroren viste sitt sanne ansikt. Flyangrepene
som USA ble utsatt for, viste at det finnes mennesker som ikke skyr
noen midler for å gjennomføre sine mål.
Den vestlige verden sto samlet i sin avsky overfor hendelsene og
har deretter aktivt tatt ansvar for at de ansvarlige skal kunne
pågripes og straffes. Angrepet har åpnet øynene
også hos oss som bor i Norge, og har vist at alle land,
både de som styres udemokratisk og demokratiske samfunn
som vårt eget, ikke lenger kan føle seg sikre
på å unngå angrep.
Disse medlemmer vil ikke ta sjansen
på at vi ikke blir utsatt for slike angrep og vil derfor
ta trusselen på alvor, og avsette midler slik at vårt
samfunn kan skaffe seg og benytte det beste av utstyr som finnes,
for å forhindre tilsvarende situasjoner i Norge. Disse medlemmer vil
ikke akseptere noen form for manglende prioriteringer til formål
som har med det norske folks sikkerhet å gjøre.
Reaksjoner ved straffbare handlinger må være raske
og effektive. At personer kan fortsette å begå straffbare
handlinger over lengre tid, og også etter at de har blitt
pågrepet for kriminalitet, svekker folks tillit til justisvesenet.
På den bakgrunn finner disse medlemmer det
nødvendig å styrke hele kjeden fra etterforskning
via domfellelse til soning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 5 ført opp netto rammesum 10
254 610 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 4 600 000 kroner.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
mot vold, spesielt vold mot kvinner, som lenge har vært
et forsømt kapittel innen justissektoren. Kvinners og barns rettssikkerhet
skal styrkes. Fremdeles er det slik at lovbrudd begått
i den såkalte "private sfære", i praksis ikke
blir ansett som like alvorlige som når de finner sted i
det offentlige rom, med den konsekvens at den volden som rammer
kvinner og barn stadig nedprioriteres.
For disse medlemmerer det et minimumskrav at handlingsplanen
mot vold mot kvinner følges opp. Vårt alternative
budsjettforslag innebærer at de fem største politidistriktene
får stillinger med spisskompetanse på vold og
voldtekt, dvs. en økning på 3,2 mill. kroner.
Denne styrkingen er nødvendig dersom politiet også skal
kunne etterforske forbrytelser uten at fornærmede anmelder
gjerningspersonen. Kompetansen innen vold og voldtekt må heves
i hele systemet, for å sikre at sakene prioriteres og følges
opp. Det må sikres at straffene står i forhold
til de lovbrudd som er begått. Det er viktig at det fins
et tilbud til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. Disse medlemmer bevilger
derfor 1,8 mill. kroner til Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo. Ved å gå inn
med statlig finansiering kan vi sikre at senteret er et tilbud til
hele landet. På sikt ønsker disse medlemmer at det
skal opprettes ATV-sentra i hver av helseregionene, hvor Oslo-senteret
innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.
Med en styrket kommuneøkonomi legger disse medlemmer grunnlaget
for at kommunene kan ta et større ansvar i dette arbeidet.
Helse- og sosialsektoren, deriblant skolehelsetjenesten og viktige
tilbud som voldtektsmottak og incest- og krisesentrene, er sentralt i
denne sammenhengen.
Disse medlemmer går
inn for å oppjustere inntektsgrensen for å få fri
rettshjelp fra kr 200 000-210 000 til kr 210 000-220 000. På sikt
bør inntektsgrensen nærme seg gjennomsnittsinntekt
i befolkningen. Ordningen med fri rettshjelp må også innbefatte
flere rettsområder enn i dag. Dette vil avhjelpe et udekket rettshjelpsbehov
hos presumptivt svakerestilte grupper.
Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke
i forbindelse med satsningen mot barne- og ungdomskriminalitet,
der konfliktrådsmekling i forbindelse med straffbare handlinger
begått av mindreårige kommer inn som et vesentlig
tiltak. Disse medlemmer ønsker å styrke
ordningen ytterligere, og øker bevilgningen med 15 mill.
kroner.
Kriminalomsorg i frihet er den beste måten å få kriminelle
tilbake til samfunnet på. Disse medlemmer vil
derfor styrke bemanningen i tjenesten slik at denne dobles i løpet
av fem år.
Disse medlemmer går
inn for at forskolen for vernepliktige på Hustad ikke blir
lagt ned. Den har en viktig rolle for skoleringen av de vernepliktige.
I de siste årene er særlig opplæringen
rundt tiltak mot vold styrket ved skolen.
Disse medlemmer foreslår
en økning av rettsgebyret i forbindelse med sivile saker,
tinglysing etc. På den måten dekkes en del av
merutgiftene ved å bedre ordningen med fri rettshjelp.
Disse medlemmer går
imot regjeringen Bondeviks II forslag om å forhøye
gebyret for å få utstedt pass. Dette vil ramme
grupper i befolkningen med presumptivt dårlig råd.
Disse medlemmer går
også mot forslaget om å uttransportere 1 000 flere
asylsøkere enn det Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sitt
statsbudsjett. Norge bør heller ha en asyl- og flyktningepolitikk
som gir flere asyl enn i dag.
Disse medlemmer slutter seg til
utgiftspostene i regjeringen Bondeviks II tilleggsproposisjon. Det bemerkes
at ekstrautgiften til antiterrorarbeid ikke er godt spesifisert.
Det betyr at vi ikke har mulighet til å sette oss godt
inn i innholdet. Disse medlemmer velger allikevel å akseptere
den sittende regjeringens antakelser om hvor det bør settes
inn midler til beredskapsarbeid i forbindelse med terroraksjonen
i USA.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 5 settes til 10 268 210 000 kroner. Dette
medlem vil peke på behovet for at justispolitikken
også bidrar til å forebygge vold og kriminalitet.
Dette kan skje innen flere av sektorene innen justispolitikken.
Senterpartiet har gjennom sine forslag til økte bevilgninger
valgt å prioritere områder som vil virke forebyggende.
Dette medlem er ikke overrasket
over at regjeringen Stoltenberg ikke økte bevilgningene
til Justisdepartementet slik at departementet ble kompensert økte
utgifter som følge av økte lønninger
til dommerne. Dette medlem vil imidlertid støtte
Samarbeidsregjeringens forslag til økte bevilgninger på dette punktet.
Det oppstod en ny sikkerhetspolitisk situasjon
etter angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Denne
nye situasjonen har økt behovet for å sette i
verk tiltak for å hindre at tilsvarende hendelser skjer
i Norge. For å dekke utgiftene til disse ulike er det fra Samarbeidsregjeringen
for første halvår 2002 foreslått økte
bevilgninger til beredskapstiltak. Dette medlem vil
støtte disse forslagene til bevilgninger under kap 440,
441 og 451.
Dette medlem vil videre peke
på at det ved flere politikammer rundt om i landet er vanskelig å få kvalifiserte
søkere til stillingene. På denne bakgrunn foreslår
derfor dette medlem at det opprettes en stipendordning
for å rekruttere kvalifiserte politifolk til utkantene.
Dette medlem har også registrert
at regjeringen Stoltenberg uten noen forutgående høringsrunde
foreslår å legge ned forskolen for sivilt tjenestepliktige
ved Hustad leir. Dette medlem er kritisk til å legge
ned denne forskolen med tanke på de positive erfaringene som
er høstet ved denne tjenesteforberedende undervisningen.
Det er derfor positivt at Samarbeidsregjeringen så klart
uttaler at det for mannskaper med særskilt interesse for
voldsforebyggende tjenesteformer, vil bli tilrettelagt et tjenesteforberedende
opplegg med sikte på å delta i voldsforebyggende
arbeid.
For øvrig vil dette medlem vise
til Senterpartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker en
større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det
som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem ønsker økte
bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri
rettshjelp.
Dette medlem har flere ganger
pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer
vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband
med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette
medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette
en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette
medlem mener at resursene til redningstjenesten er altfor
lave.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap 9.6.
Dette medlem foreslår
derfor at rammeområde 5 bevilges med kr 10 310 010 000.
Tabell 3.10
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. Nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 250 010 | - |
H, KrF
og V | 10 280 010 | + 30 000 |
Ap | 10 265 010 | + 15 000 |
FrP | 10 628 223 | + 378 213 |
SV | 10 254 610 | + 4 600 |
Sp | 10 268 210 | + 18 200 |
KP | 10 310 010 | + 60 000 |
Tabell 3.11
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet (jf.
kap. 3500) | 196 200 | 195 650 |
502 | Valgutgifter | 10 400 | 10 400 |
503 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. (jf. kap. 3503) | 11 550 | 11 550 |
520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 3520) | 1 552 627 | 1 552 627 |
521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 2 809 340 | 2 809 340 |
522 | Senter mot etnisk diskriminering (jf.
kap. 3522) | 6 000 | 6 000 |
523 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) | 3 650 | 3 650 |
524 | Utlendingsnemnda | 109 800 | 109 800 |
526 | Nasjonale minoriteter | 2 700 | 2 700 |
540 | Sametinget (jf. kap. 3540) | 127 500 | 127 500 |
541 | Tilskudd til samiske formål | 5 600 | 5 600 |
550 | Lokal næringsutvikling | 93 300 | 0 |
551 | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner | 552 500 | 434 000 |
552 | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | 247 700 | 206 000 |
580 | Bostøtte | 1 737 000 | 1 757 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 897 150 | 863 150 |
582 | Skoleanlegg | 70 000 | 70 000 |
585 | Husleietvistutvalget i
Oslo (jf. kap. 3585) | 4 000 | 4 000 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | 2 761 800 | 2 761 800 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 31 300 | 31 300 |
1570 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
4570) | 247 417 | 247 417 |
1571 | Direktoratet for brann-
og elsikkerhet (jf. kap. 4571) | 121 654 | 121 654 |
1573 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 4573) | 68 374 | 68 374 |
1574 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf
kap. 4574) | 0 | 25 400 |
1575 | Forskning og
utredning | 52 600 | 42 200 |
1577 | Norges brannskole | 35 950 | 35 950 |
1590 | Aetat (jf. kap. 4590) | 1 797 856 | 1 767 856 |
1591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 4591) | 1 207 032 | 1 207 032 |
1592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | 2 799 693 | 2 799 693 |
1593 | Aetats salg av bedriftstjenester
(jf. kap. 4593) | 11 000 | 11 000 |
1595 | Ventelønn m.v.
(jf. kap. 4595) | 269 078 | 269 078 |
2412 | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 325 400 | 313 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 18
166 171 | 17
871 121 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 520) | 514 156 | 514 156 |
3521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 100 003 | 100 003 |
3540 | Sametinget (jf. kap. 540) | 7 400 | 7 400 |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo (jf. kap. 585) | 200 | 200 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 12 200 | 12 200 |
4570 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
1570) | 19 800 | 19 800 |
4571 | Direktoratet for brann-
og elsikkerhet (jf. kap. 1571) | 93 000 | 93 000 |
4573 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 1573) | 8 700 | 8 700 |
4574 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 1574) | 0 | 16 500 |
4577 | Norges brannskole | 7 153 | 7 153 |
4590 | Aetat (jf. kap. 1590) | 44 343 | 44 343 |
4591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 1591) | 54 790 | 54 790 |
4592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede (jf. kap. 1592) | 14 477 | 14 477 |
4593 | Aetats salg av bedriftstjenester
(jf. kap. 1593) | 30 000 | 30 000 |
4595 | Ventelønn m.v.
(jf. kap. 1595) | 21 522 | 21 522 |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf.
kap. 2412) | 31 610 | 31 610 |
5326 | SIVA (jf. kap. 2426) | 3 000 | 3 000 |
5613 | Renter fra SIVA (jf. kap.
2426) | 46 700 | 46 700 |
5615 | Renter fra
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 6 660 000 | 6 629 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 7
669 054 | 7
654 554 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 10 497
117 | 10 216
567 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
store utfordringer på innvandringsområdet. Utlendingsforvaltningen
står overfor betydelige utfordringer med høyt
antall asylsøkere og for lange saksbehandlingstider. Disse
medlemmer vil påpeke at samtidig med at det nå stilles økte
midler til disposisjon forutsettes en betydelig produksjonsvekst
og vilje til nytenkning i forvaltningen.
Disse medlemmer støtter
en vurdering av ytterligere oppmykning av regelverket for arbeidsinnvandring
for å legge til rette for etterspurt arbeidskraft.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å legge til rette for et variert næringsliv
i hele landet, både i distriktene og i byene. Disse
medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen har
foreslått en rekke tiltak som kan styrke næringslivet.
Det vises her bl.a. til fjerning av passasjeravgiften, fjerning
av utbytteskatten samt bedre fradragsmuligheter for næringslivet
når det gjelder FoU. I tillegg viser disse medlemmer til
styrkingen av samferdselssektoren, som Regjeringen legger opp til.
Regjeringens opplegg vil styrke næringslivet i hele landet.
Disse medlemmene vil understreke
viktigheten av at Regjeringen sikrer at de kommuner som har lavest
dekningsgrad når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgsplasser
i henhold til de innrapporterte behov pr. 1. oktober 2001, gis mulighet
til å følge opp disse behovene. Disse medlemmer er
enig i at det er behov for å ta en grundig gjennomgang
av alle søknadene og at det fremmes en proposisjon for
Stortinget i 2002, hvor en ytterligere vurdering av tilsagnsrammen blir
vurdert.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at sjablonbeløpet for lys og varme i bostøtten
som gis til eldre, uføre og etterlattepensjonister, økes
for å kunne møte de økte kostnadene til
strøm.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 6 bevilges med 10 216 567 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig med regjeringen Stoltenberg i at oppholdstiden i statlige mottak skal
reduseres. Disse medlemmer legger videre vekt på hurtigere
behandling av saker etter utlendingsloven, og viser i den forbindelse
til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag la opp til
en økning av bevilgningen med 824 mill. kroner, knyttet
til forventet økning i antall asylankomster, noe som vil
medføre økte utgifter til saksbehandling i UDI,
drift av mottak og integreringstilskudd til kommunene.
Disse medlemmer mener hovedmålet
med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige
levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer mener
at konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende
for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener
at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme
opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik foreslår å kutte hele 350
mill. kroner av overføringen til distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer mener
dette er en alvorlig svekkelse av den innsatsen for næringsutvikling i
distriktene som regjeringen Stoltenberg la opp til. Disse
medlemmer slutter seg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer mener at den
høye "inngangsbilletten" til boligmarkedet gjør
situasjonen vanskelig for mange grupper. Disse medlemmer vil vise
til behovet for en solidarisk boligpolitikk. Disse medlemmer viser
til at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett legges opp til økt
satsing på boligpolitikken, blant annet gjennom en økning
i Husbankens utlånsramme med 2 mrd. kroner og en økning
i boligtilskuddet med 10 pst. fra 2001. Boligtilskuddet er særlig
viktig for å skaffe flere utleieboliger med rimelig husleie,
til de som trenger det mest. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslår en økning
av boutgiftstaket til de som bor i de største byene, hvor
bokostnadene er høyest.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik kutter hele 2 mrd. kroner i utlånsrammen til Husbanken. Disse
medlemmer har videre merket seg at regjeringen Bondevik
kutter 34 mill. kroner i boligtilskuddet som skal gå til
bygging av boliger til dem som har det vanskeligst på boligmarkedet. Disse medlemmer vil
påpeke at dette rammer de aller svakeste i samfunnet. Disse
medlemmer viser til de økte inntektsanslagene i
regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Disse medlemmer vil
benytte det økte handlingsrommet blant annet til økning
i boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
Disse medlemmer har merket seg
forslaget til å slå sammen Direktoratet for brann
og eksplorasjonsvern og Produkt- og elektrisitetsverket til en etat,
og er enig i dette. Videre har disse medlemmer merket seg
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å omgjøre AFI
til en stiftelse. Disse medlemmer er ikke enig i
regjeringen Bondeviks forslag om å omgjøre AFI
til et aksjeselskap.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 6 vil disse medlemmer øke
boligtilskuddet med 43 mill. kroner til å bygge utleieboliger,
slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet og
gi 77 mill. kroner mer i økt bostøtte, slik at
de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan
få støtte. I tillegg vil disse medlemmene øke
med ytterligere 500 tiltaksplasser, som er en nødvendig styrking
av arbeidsmarkedstiltakene når Regjeringen har varslet økt
arbeidsledighet.
Disse medlemmer foreslår
kr 10 694 167 000 til rammeområde 6, som er kr 477,6 mill.
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 6 settes til 7 709 511 000 kroner.
Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske
handlefrihet blir vesentlig styrket gjennom Fremskrittspartiets økonomiske
opplegg. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer
via kommunale næringsfond og regionale næringsfond,
vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra
til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og
verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i
Fremskrittspartiets alternativ. Disse medlemmer vil
påpeke at kommunene kan spare betydelige midler ved å konkurransestimulere
kommunal tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer vil ikke redusere
den kommunale inntektsskattøren, og mener at det oppmuntrer kommunene
til kreativitet og næringsvennlig politikk å få beholde
mer av de skatteinntekter som er generert i kommunen. Fremskrittspartiets
politikk for bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning
i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale
næringsfond.
Disse medlemmer mener at Norge
bare skal ta inn 1 000 flyktninger og asylsøkere pr. år.
Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene,
men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner
skal kunne gjennomføres for de som har kommet til landet. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng understreke at Fremskrittspartiet
har vært en pådriver for å øke
satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer
aktiv repatrieringspolitikk.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Fremskrittspartiet er klar over
at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 6 ført opp netto rammesum 11
560 067 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 1 343 500 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at den utrygge situasjonene i verden og de store økonomiske
ulikhetene gjør at antall flyktninger og asylsøkere globalt øker.
Norsk asyl og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse
av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet
og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti
støtter økt innsats for rask behandling av kriminelle
asylsøkere, men kan ikke akseptere at alle asylsøkere
en antar har en grunnløs søknad blir behandlet
som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti er også uenig
i at asylsøkere skal fratas midlertidig arbeidstillatelse.
Disse medlemmer vil hevde som
prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte
er et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer
enslige asylsøkerbarn i forhold til norske barn, både
når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn
i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved
forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre.
Dette er ikke akseptabelt. Enslige mindreårige asylsøkere har
ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes
og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller
foresatte.
Disse medlemmers grunnleggende
holdning er at distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen
av alle saker. Mer markedsstyring betyr mer sentralisering, og i
realiteten mindre valgfrihet i bostedsvalg. Mindre distriktshensyn
i generell økonomisk politikk gjør det vanskeligere
og dyrere å reparere skadene gjennom spesielle distriktspolitiske
tiltak.
Distriktspolitiske virkemidler rettet både
mot personer, næringer og geografiske områder
må settes inn. Men Sosialistisk Venstreparti mener at det
svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene
gjør arbeidet for byråkratisk og regelorientert.
Disse medlemmer vil vise til
at Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være
det viktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder
som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving
være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som
gjør desentraliserte opplærings og utdanningstilbud
mulig, blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital
motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning
og bedriftsetablering i distriktene.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen Stoltenberg kuttet 280 mill. kroner i distriktsstøtten over
ramme 6. Regjeringen Bondevik kutter ytterligere 350 mill. kroner.
Sammen med kuttene i Næringsdepartementets budsjett er
dette en rasering av distriktspolitikken. Særlig vil disse
medlemmer påpeke at kap. 552 post 54 er nullet
ut. Dette er tilskudd til vannforsyning og prosjekter som kommunene
er i gang med etter avtaler som er inngått på basis
av tilskuddet. Dette er ikke bare politisk svært galt,
men også et totalt brudd på det tillitsforhold
som må eksistere mellom stat og kommuner om slike avtaler.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen på enkelte kapitler under distriktspolitikken
med totalt 960 mill. kroner, i forhold til regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer vil gå imot
de foreslåtte endring når det gjelder SIVA nå fordi
dette ikke er utredet skikkelig og konsekvensene for distriktspolitikken
er uklare. Med alle de andre føringene Regjeringen har lagt
og som viser en distriktsfientlig profil, mener disse medlemmerat det er behov for å pålegge Regjeringen å utrede
de distriktspolitiske konsekvenser av alle forslag før
de fremmes til vedtak.
Disse medlemmer viser til forslag
under kapittel 8.
Disse medlemmer framhever at
dersom framtidas samfunn skal bli trygt og ha likeverdige levekår, må sosial
boligbygging gjøres til en hovedsak. Bolignøden
i Norge er reell. Norge mangler det som er viktigst for at folk
med dårlig råd skal kunne skaffe seg et sted å bo,
nemlig billige utleieboliger. Nå risikerer folk med helt
vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse.
Boutgiftene er en hovedårsak til at forskjellene i Norge øker.
Antall bostedsløse er på flere tusen og flere
kommuner oppfører seg som hushaier.
Disse medlemmer vil påpeke
at et kutt i Husbankens lånerammer vil føre til
mindre boligbygging og dermed ennå høyere priser.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti gå imot et slikt kutt.
Det har heller ingen effekt for balansen i budsjettet, og kan derfor
heller ikke begrunnes utfra et behov om et stramt budsjett.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen Stoltenbergs budsjett innebar en økning
i egenandelen for bostøtte på ca. 500 kroner pr.
husstand. Dette er en reell innstramming overfor de som har det
vanskeligst økonomisk. Disse medlemmer vil
støtte foreslåtte økning i sjablon for
lys og varme, og ønsker å øke bevilgningen
med til bostøtte med 26 mill. kroner utover økningen
i forslaget i tilleggsmeldingen.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for en storsatsing på etablering av flere billige
utleieboliger, studentboliger, boligløsninger for bostedsløse
og bedringer i bostøtteordningen. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner
i forhold til den fremlagte proposisjonen, samt tilsagnsfullmakten med
200 mil. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse.
I tillegg bevilges 37 mill. kroner for å rette opp kuttforslaget
i tilleggsproposisjonen. Dette vil gi rom for ca. 2 500 flere billige
utleieboliger neste år. Disse medlemmer ser
et stort behov for større vekt på miljøvennlig
boligbygging og legger derfor inn en bevilgning på 6 mill.
kroner til Økobygg.
Disse medlemmer er sterkt kritisk
til kuttet i Aetats driftsbudsjett.Spesielt
fordi både funskjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses
organisasjoner har påpekt behovet for å styrke
kompetansen og veiledningen, snarer enn å svekke den. Disse
medlemmer frykter at et kutt her vil svekke muligheten til å flere
i arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot
dette kuttet.
Disse medlemmer er sterkt uenig
i at AFI Arbeidsforskningsinstituttet gjøres om til A/S.
Dette er en del av Regjeringens privatiseringspolitikk som på dramatisk
vis vil svekke muligheten til å få fram nødvendig
forskning og kunnskap om forhold i arbeidslivet som har stor samfunnsmessig
interesse, men som det nødvendigvis ikke er et kjøpesterkt
marked til. Dette er en samfunnsoppgave som staten må ta
på seg. Skal arbeidslivet bli menneskelig og skape mindre
sykdom og utstøting, må innsatsen på dette
området styrkes og forskningen bli mer styrt mot forhold
som kan rette på slike misforhold. Disse medlemmer ønsker å beholde
AFI i sin nåværende form og vil støtte bevilgningsforslaget
på helt andre premisser enn Regjeringen.
Disse medlemmer ser et stort
og økende behov for å styrke Arbeidstilsynet.
Med bakgrunn i tall fra kontrollvirksomheten over antall brudd på lover
og forskrifter, må tilsynet styrkes. Skal helse og sikkerhet på arbeidsplassene
ivaretas på en bedre måte enn i dag, må kontrollvirksomheten økes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår
at ramme 6 settes til 11 090 567 000 kroner.
Dette medlem mener det trengs
en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken
for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og
kapital. Dette medlem ønsker å gi
folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde
i distriktspolitikken. Det må settes inn økte
ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal
velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et
stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av
statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene
for bedrifter og personer i distriktene.
Et viktig redskap for å stimulere til økt
verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke
de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet
foreslår også å øke den videre
satsingen på næringshager og registrerer at Arbeiderpartiets kommunalminister
framholdt næringshager som målrettet satsing.
Senterpartiet tok initiativ til å opprette næringshagene
mens partiet var i regjering. Senterpartiet vil kompensere de kommunene
som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999 fullt ut også i år,
og har merket seg at både Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti går bort fra det de lovte i Innst.
S. nr. 326 (2000-2001) (kommuneproposisjonen). For å belønne lokal
dugnadsaktivitet foreslår Senterpartiet å opprette lokalt
dugnadsfond for å gi skattefritak for gaver til lokale
lag og organisasjoner.
Dette medlem viser til de nedskjæringer
som regjeringen Stoltenberg foretok i distriktspolitiske tiltak
i sitt budsjettforslag, bl.a. at utkantsatsingen tas helt bort.
De kuttene som Samarbeidsregjeringen foretar i bevilgningene til
distriktspolitiske tiltak og bevilgningene til SND er dramatiske
og vil virke svært negativt for næringslivet i
distriktene. Dette vil ytterligere forsterke den negative befolkningsutviklingen
i mange kommuner, der tall fra Norsk institutt for by- og regionforskning
i en ny oversikt viser at 255 kommuner vil ha færre innbyggere
i 2010 enn i dag.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen argumenterer
for at forslagene om skattelettelse betyr mer for næringslivet
i distriktene enn de distriktspolitiske tiltakene. Dette
medlem vil i denne sammenheng vise til svar fra Kommunaldepartementet
på spørsmål nr. 143 fra Senterpartiet.
Der framgår det at mens Oslo og Akershus mottar 1,1 pst..
av de distriktspolitiske tiltakene over programområde 13.50,
vil disse to fylkene få 42 pst. av gevinsten på 1,2
mrd. ved avvikling av utbytteskatten. Mens Nordland, Troms og Finnmark mottar
41 pst. av de distriktspolitiske tiltakene, vil disse fylkene få 4
pst. av gevinsten ved avvikling av utbytteskatten.
Dette medlem finner det i tillegg
oppsiktsvekkende at de dramatiske kuttene til tiltak i distriktene kommer
i ei tid med stor usikkerhet og nedgangskonjunkturer i verdensøkonomien.
På et slikt tidspunkt er det viktig å stimulere
til aktivitet, ikke motsatt slik Regjeringen gjør.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
totalt sett øker bevilgningene til regional utvikling med
300 mill. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. I tillegg er
det lagt inn økte bevilgninger på andre rammeområder til
distriktspolitiske tiltak, for eksempel foreslås bevilget
500 mill. for å gi bredbåndstilknytning til alle skoler
og det foreslås å øke bevilgningene til
samferdsel, hovedsakelig i distriktene, på opp mot 1 mrd.
kroner. Alle de kuttene som Samarbeidsregjeringen foreslår
på distriktspolitiske tiltak er reversert i Senterpartiets
opplegg.
Dette medlem vil vise til det
viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere
organisasjoner bidrar til å skape møteplasser
som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker
derfor bevilgningen til innvandrerorganisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bostøtten
betyr svært mye for mange med lav betalingsevne. Det er
behov for å prisjustere sjablonen til lys og varme. Dessuten bør økt
boutgiftstak i byene ikke fører til redusert utbetaling
til bostøttemottakere andre steder. Derfor øker Senterpartiet
bevilgningen med 70 mill. kroner. Dette medlem øker
boligtilskuddet med 150 mill.. Disse skal øremerkes boligtilbud
til bostedsløse.
Dette medlem vil understreke
betydningen av Husbanken som et viktig redskap i den sosiale boligpolitikken
og mener at Husbankens låneramme for 2002 bør
være 15 mrd. kroner.
Dette medlem er uenig i at stønadssatsen
til PV-bedriftene skal reduseres og foreslår at disse skal
være uendret. I henhold til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål
nr. 103 fra Senterpartiet, vil dette ikke få budsjettvirkning
for 2002.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
tilskuddene til kvalifisering med 100 mill. for å sikre
at enda flere kommer i arbeid.
Dette medlem er uenig i forslaget
om å omgjøre AFI til et aksjeselskap, men kan
akseptere forslaget om å omgjøre AFI til en stiftelse.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9 og til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker at
satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner
må prioriteres høyere enn det som det legges opp
til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en
skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene.
Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene
bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen
som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag
av andre næringer. Dette for å gjøre
utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene
opplever.
Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 10 466 367 000 kroner.
Tabell 3.12
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig
og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 216 567 | - |
H, KrF
og V | 10 216 567 | 0 |
Ap | 10 694 167 | + 477 600 |
FrP | 7 709 511 | -2 507 056 |
SV | 11 560 067 | + 1 343 500 |
Sp | 11 090 567 | + 874 000 |
KP | 10 466 367 | + 249 800 |
Tabell 3.13
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | 40 800 | 40 800 |
2541 | Dagpenger | 6 511 000 | 7 011 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) | 350 000 | 350 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 7 754 000 | 7 754 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 14
655 800 | 15
155 800 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) | 50 000 | 50 000 |
5705 | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs, dagpenger | 18 000 | 18 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 68
000 | 68
000 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 14 587
800 | 15 087
800 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å kvalifisere
de arbeidsledige til de ledige jobbene som finnes ute i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å opprettholde et høyt antall plasser
for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Altfor mange opplever
at de skyves ut av det ordinære arbeidsmarkedet og har behov
for attføring og omskolering gjennom en tilrettelagt arbeidsplass.
Disse medlemmer vil peke på at
det blant annet er et stort behov for å tilrettelegge arbeidsplasser
for personer som har psykiske lidelser. Arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede er et viktig tiltak for å få flere tilbake
i ordinært arbeid.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 7 bevilges med 15 087 800 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at arbeid til alle er til det beste for både den enkelte
og for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse
medlemmers vurdering det beste fordelingsmessige tiltaket
vi har for å jevne ut forskjellene mellom folk. Disse
medlemmer viser til Intensjonsavtalen for et inkluderende
arbeidsliv og slutter seg i helhet til avtalen og de virkemidler
som skal følges opp av partene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenbergs budsjett legger opp til 8 200 ordinære
tiltaksplasser i 2002, samt at det legges opp til en styrking av
tiltak for yrkeshemmede med en økning på 1 750
tiltaksplasser. Sett i lys av knappheten på arbeidskraft
mener disse medlemmer det er spesielt viktig å mobilisere
alle ledige grupper, samt hindre utstøting.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik foreslår kutt i Aetats administrative
ressurser med hele 30 mill. kroner. Da Aetat sammen med trygdeetaten er
helt sentrale for å gjennomføre Intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv, går disse medlemmer imot
dette. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik i sitt budsjettfremlegg anslår økt ledighet
og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse
medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats for å motvirke
mulig økt ledighet.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer foreslår å bevilge
midler til 500 nye tiltaksplasser, og det gir en redusert bevilgning
til dagpenger på 13 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
kr 15 074 800 til rammeområde 7, som er kr 13 mill. mindre
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 7 settes til 13 387 800 000 kroner.
Disse medlemmer ser ikke behov
for den satsingen på arbeidsmarkedstiltak som ligger til
grunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftspolitikk bidrar til etterspørselsvekst
og investeringsvekst i privat sektor og vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten utover
det Regjeringen legger til grunn for sitt opplegg. Fremskrittspartiet
ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene
betydelig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 7 ført opp netto rammesum 14
537 800 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 550 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Grunnloven slår fast at en av Stortingets hovedoppgaver
er å legge forholdene til rette for at alle skal få anledning
til å bruke sine krefter i arbeidet for å bygge
et godt og solidarisk samfunn. Det er etter disse medlemmers oppfatning
en fallitterklæring når regjeringen Bondevik II legger
opp til høyere arbeidsløshet enn anslaget i Arbeiderpartiets
budsjettforslag, samtidig som det foreslås kutt i Aetats
administrative ressurser på 30 mill. kroner.
Etter disse medlemmers oppfatning
burde det i stedet vært satset på et mer menneskelig
arbeidsliv, med en styrking av Arbeidstilsynet for å få bukt
med ulovlig overtidsarbeid og farlig arbeidsmiljø, arbeidstidsreformer
for å forkorte den ukentlige og daglige arbeidstiden og
tiltak for å gi den enkelte arbeidsløse mulighet
for å vende tilbake til arbeidslivet.
Disse medlemmer advarer mot Regjeringens politikk som
legger opp til kutt i støtten til næringsutvikling,
og dårligere muligheter for folk flest til å klare seg
på egen hånd. Etter disse medlemmers oppfatning
vil Norge med denne politikken stå dårligere rustet
til å møte en eventuell lavkonjunktur i verden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges
med 14 587 800 000 kroner. Årsaken til at Senterpartiets
ramme er lavere enn Regjeringens, er at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett tar flere grep for å forebygge at folk blir arbeidsledige.
Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet og større
bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at samfunnet vil få en bedre og sunnere økonomi med
Kystpartiets budsjettopplegg og at det derfor ikke vil være
behov for så store bevilgninger som Regjeringens forslag
legger opp til.
Dette medlem foreslår
derfor at rammeområde 7 bevilges med kr 14 587 800 000.
Tabell 3.14
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 7 (Dagpenger mv.) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 15 087 800 | - |
H, KrF
og V | 15 087 800 | 0 |
Ap | 15 074 800 | - 13 000 |
FrP | 13 387 800 | -1 700 000 |
SV | 14 537 800 | -550 000 |
Sp | 14 587 800 | -500 000 |
KP | 14 587 800 | -500 000 |
Tabell 3.15
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 3 500 | 3 500 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 3451) | 266 231 | 328 231 |
1700 | Forsvarsdepartementet | 154 158 | 154 158 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719) | 379 417 | 379 417 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720) | 1 123 294 | 1 123 294 |
1723 | Sikkerhetstjenesten (jf.
kap. 4723) | 58 750 | 58 750 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725) | 2 368 925 | 2 368 925 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 4 354 933 | 4 354 933 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 647 003 | 2 647 003 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 691 716 | 3 691 716 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734) | 699 342 | 699 342 |
1735 | Forsvarets etterretningstjeneste | 600 539 | 600 539 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 9 324 501 | 9 324 501 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790) | 625 725 | 625 725 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 4791) | 191 896 | 191 896 |
1792 | Norske styrker i utlandet (jf.
kap. 4792) | 1 242 385 | 1 242 385 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 193 334 | 193 334 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 27
925 649 | 27
987 649 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 451) | 15 548 | 15 548 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 1720) | 19 309 | 19 309 |
4723 | Sikkerhetstjenesten (jf.
kap. 1723) | 285 | 285 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 85 921 | 85 921 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 74 609 | 74 609 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 42 805 | 42 805 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 100 511 | 100 511 |
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734) | 2 467 | 2 467 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 370 636 | 370 636 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790) | 327 | 327 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 1791) | 17 025 | 17 025 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 5 266 | 5 266 |
4799 | Militære
bøter | 1 109 | 1 109 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 735
818 | 735
818 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 27 189
831 | 27 251
831 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at siden ny
forsvarsstruktur ble vedtatt i juni har den internasjonale situasjonen
endret seg med terrorangrepene på USA den 11. september
2001. Dette medfører et økt behov for fokus på og
tiltak mot eventuelle nye terrorangrep. Forsvaret har ansvaret for
viktige sider ved dette. Disse medlemmer vil vise
til at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget i
vårsesjonen med ytterligere forslag til omstrukturering
av Forsvaret. I denne sammenheng vil også den nye terrorsituasjonen
bli vurdert og nødvendige tiltak vil bli innarbeidet i
den nye strukturen. Stortinget vil da få et enda bedre
grunnlag for å vedta nødvendige midler til å finansiere
den nye strukturen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 8 bevilges med 27 251 831 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver
i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen
av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den
doble ubalansen" - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen
mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer
også å videreføre forsvarets tilpasning
til et moderne trusselbilde.
Disse medlemmerviser
i den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005,
og til NOU 2000:24 "Et sårbart samfunn".
Disse medlemmerunderstreker
nødvendigheten av at langtidsproposisjonens målsetninger
om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet
med et alternativ uten omlegging. Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
der Regjeringen understreker at Stortinget vedtok en mer omfattende struktur
enn St.prp. nr. 45 (2000-2001) la opp til. Hvis hovedmålene
skal nås må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Disse
medlemmerunderstreker videre viktigheten
av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes. Disse
medlemmerer bekymret for at
omstillingen av Forsvaret kan forsinkes på grunn av usikkerhet
knyttet til forholdet mellom økonomiske rammer og vedtatt
struktur, og påpeker derfor nødvendigheten av
at Forsvaret må ha stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmerhar merket seg at Regjeringen
vil legge frem en proposisjon som tar for seg nødvendige
endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering
av denne. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke
innebærer en forsinkelse av allerede vedtatte moderniseringstiltak.
Disse medlemmer viser til terroranslaget
mot USA 11. september 2001, og mener at behandlingen av "Sårbarhets-utvalgets"-innstillingen
må ta for seg alle trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer
som et moderne samfunn står overfor. Dette krever en bred gjennomgang
av sivile, så vel som tradisjonelle forsvarsmessige virkemidler.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett er sammenfallende med
regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett, jf. St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002), og innebærer en forsvarsramme på 27
657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner.
Videre har disse medlemmermerket
seg at investeringsbudsjettet har økt med 10,6 pst. til
8 729 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
27 251 831 000 kroner under rammeområde 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 8 settes til 27 710 662 000 kroner.
Disse medlemmerviser
til resultatet av St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i
perioden 2002-2005 samt at Fremskrittspartiet ønsker at
brigade 5 og 12 skal iverksettes. Dagens situasjon ute i verden
burde gi oss alle en enda større forståelse for
at Norge må ha et forsvar som kan ivareta de oppgaver som
Forsvaret blir pålagt på en riktig og forsvarlig måte.
Det fremlagte budsjettforslag som var utgangspunkt, er av en slik
karakter at det gjenspeiler en neglisjering av Norges forsvarsbehov.
Disse medlemmer viser også til
at Norge som NATO-medlem er engasjert gjennom at NATOs artikkel
5 for første gang er utløst siden alliansen ble
stiftet, som en følge av terrorangrepet på USA. Disse
medlemmer mener at det fremlagte budsjett i svært
liten grad bærer preg av dette, ei heller Stortingets strukturvedtak
av 13. juni 2001. Snarere tvert i mot.
Disse medlemmer registrerer også at
det foreslås å kutte i innkallingen av mannskaper
til førstegangstjeneste med over 2000 sammenlignet med
i år. Det er fra denne styrken det i hovedtrekk må rekrutteres
fra til utenlandstjeneste. Rekruttering til denne tjeneste har ikke
alltid vært så enkel å få til
tidligere. Med økt norsk bidrag, som våre fremste
allierte snart må forventes å be om, er Norge
i ferd med å frata seg selv handlefriheten og bringe landet
i forlegenhet overfor våre allierte hvis det ikke stilles
midler til dette. Hertil kommer at det kuttes i øvingen
for HV neste år slik at bare befal og spesialister får
trene. Dette skjer i en tid da HV-styrker allerede har vært
utkalt som en følge av terrortrussel.
Et eksempel fra materiellanskaffelsesprosjekter
viser programkutt for Stridsbåt 90 som er transportelementet for
våre nye hurtigmobile lette missilbatterier. Dette er et
svært viktig element for den nye kystjegerkommandoen. I
budsjettforslaget unnlater man å anskaffe det forutsatte
36 fartøyer og stopper på 20, og det innenfor en
spesialstyrke under oppbygging. Dette er bare noen eksempler. I
tillegg kommer situasjonen med vårt transportfly som stort
sett befinner seg på bakken grunnet nedslitthet. Dermed
ligger ansvaret klart i Stortinget. Forsvarssjefen har helt rett
i sin kritikk og i de konsekvenser det får å ikke
følge opp med bevilgninger. Alvoret i dagens situasjon
fremgår av NATOs felles innsats mot terror. Da nytter det
ikke for et rikt land som Norge å svekke sin beredskap
og økonomisk radbrekke sitt forsvar. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet derfor foreslår en økning
i driftsutgifter til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og
Heimevernet.
Disse medlemmer ønsker
videre å styrke posten større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold samt Kystvakten for å styrke beredskapen
på havet og ikke minst midler til å sikre redningsberedskapen.
Dette er også av stor sivil betydning.
Disse medlemmer viser også til
den uro som man ser i forbindelse med dagens terrorhandlinger og konflikter
og ønsker på den bakgrunn av bevilgningen til
norske styrker i utlandet omgjøres til en overslagsbevilgning.
I den vedtatte forsvarsstruktur ligger behov
for store utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Siden mange av disse
investeringene først krever leveranseavtaler og kontraktsinngåelser
og på et langt senere tidspunkt skal finansieres, finner disse
medlemmer det riktig å avsette midler til dette
i et fond som sikrer Forvaret en større stabilitet og langsiktighet
i forhold til at slike utstyrsanskaffelser kan skje etter behov
og ikke etter årlige budsjettkrangler i Stortinget. Forsvaret må kunne
inngå leveranseavtaler om levering av det materiell som
er nødvendig for å kunne utstyre Forsvaret etter
de oppgaver og i den struktur pålagt av Stortinget.
For at Forsvaret skal kunne inngå kontrakter
om levering av materiell, må budsjettet gjøres
fleksibelt i den forstand at øremerkede midlene kan realiseres
på det tidspunkt kontrakten utføres og materiellet
leveres.
Disse medlemmer har derfor foreslått å opprette en
såkalt 90-post: Fond for utstyrsanskaffelser på 3,4 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 8 ført opp netto rammesum 24
434 831 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 2 817 000 000 kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære
trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære
kapasitet er dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er
liten. Trusselbildet er endret, og Norges og Europas sikkerhet blir
i økende grad påvirket av globale miljøproblemer,
sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa, forskjellene
mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen
i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det
kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles
miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi
står sentralt. Norge har også et særlig
ansvar bl.a. gjennom forvaltningsansvaret for et av Europas største
matfat i våre havområder og sårbare oljeinstallasjoner.
Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses
med militære midler. Disse medlemmer påpeker
derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke
mindre på Forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak
og internasjonalt samarbeid.
Disse medlemmer viser til anmodningen
fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001)
om å utrede en tredje kategori verneplikt i tillegg til
militær- og siviltjeneste, som kan omfatte oppgaver knyttet
til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver
og dagens sivilforsvar. Disse medlemmer mener dette
er ytterligere aktualisert etter terrorangrepet på USA den
11. september 2001, og slutter seg til anmodningen om at denne bør
forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret står overfor en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti
imøteser. Denne skal blant annet føre til en kraftig
rasjonalisering av driften, noe som legger grunnlaget for lavere
driftsutgifter til Forsvaret på sikt.
I det nye trusselbildet er mennesker som er
villige til å sette livet til for sin sak bevæpnet
med tapetkniver fra nærmeste supermarked eller biologiske
våpen i små konvolutter, en mer reell sikkerhetstrussel
enn invasjon fra Russland. Disse medlemmer mener
at denne typen trusler mot vår sikkerhet må møtes
på andre måter enn gjennom bruk av militære
virkemidler, og alternative strategier må utvikles. Mange
av dagens investeringer er i for stor grad knyttet opp til fortidens
forsvarskonsept. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot bevilgninger til kjøp av blant annet nye
fregatter og motortorpedobåter, samt pansrede kjøretøyer
og tanks. Disse medlemmer går også imot
bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer og mot å bevilge
midler til nytt skytefelt ved Rena Leir og sammenslåingen
av Mauken/Blåtind. Disse medlemmer går
også inn for å kutte i investeringene til nasjonalfinansierte
eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer.
Disse medlemmer går
inn for å øke overføringene til Heimevernet.
Disse medlemmer vil peke på at
Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press
på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn
av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre
midler til operativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår
derfor å kutte i overføringene til Forsvarets
sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.
Disse medlemmer går
inn for å øke overføringene til kystvakten
og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig
viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet
og ved sivile og militære ulykker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8
bevilges med kr 27 251 831 000.
Dette medlem viser til behandling
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2001-2002) av
13. juni 2001 der den fremtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette
medlem har registrert at Regjeringen vil fremme en egen
proposisjon til våren for å sørge for at
den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Dette
medlem forutsetter at Stortingets vedtak i Innst. S. nr.
342 (2001-2002) blir lagt til grunn, og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 8.
Dette medlem viser for øvrig
til behandlingen i forsvarskomiteen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.16
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 8 (Forsvar) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 27 251 831 | - |
H, KrF
og V | 27 251 831 | 0 |
Ap | 27 251 831 | 0 |
FrP | 27 710 662 | + 458 831 |
SV | 24 434 831 | -2 817 000 |
Sp | 27 251 831 | 0 |
KP | 27 251 831 | 0 |
Tabell 3.17
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 186 100 | 187 570 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 169 300 | 169 300 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 84 850 | 84 850 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 160 300 | 160 300 |
905 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 3905) | 139 500 | 129 500 |
906 | Bergvesenet (jf. kap. 3906) | 13 850 | 13 850 |
907 | Sjøfartsdirektoratet (jf.
kap. 3907) | 224 600 | 212 100 |
908 | Skipsregistrene (jf. kap.
3908) | 7 450 | 7 450 |
909 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | 249 300 | 249 300 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling | 13 000 | 13 000 |
913 | Standardisering | 26 000 | 26 000 |
914 | Spesielle IT-tiltak | 65 900 | 63 900 |
922 | Norsk Romsenter | 259 100 | 259 100 |
923 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 165 000 | 100 000 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 583 800 | 581 100 |
929 | Bedriftsrettet kompetanseoverføring | 50 800 | 50 800 |
930 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | 15 650 | 15 650 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 254 200 | 244 200 |
935 | Internasjonale investeringstiltak | 3 800 | 3 800 |
937 | Reiselivstiltak | 121 500 | 118 500 |
938 | Omstillingstiltak | 40 000 | 40 000 |
939 | Støtte til skipsbygging | 1 500 000 | 1 500 000 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 12 500 | 12 500 |
953 | Kings Bay AS | 13 000 | 13 000 |
2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 474 500 | 274 500 |
2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 870 000 | 773 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 5
704 000 | 5
303 770 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 3 000 | 3 000 |
3901 | Styret for
det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 169 200 | 169 200 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 59 400 | 59 400 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 397 950 | 397 950 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 905) | 33 200 | 33 200 |
3906 | Bergvesenet (jf. kap. 906) | 750 | 750 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet (jf.
kap. 907) | 151 000 | 151 000 |
3908 | Skipsregistrene (jf. kap.
908) | 10 200 | 10 200 |
5320 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 65 000 | 62 500 |
5327 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. | 90 000 | 90 000 |
5609 | Renter av
lån til statsforetak under NHD | 0 | 138 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 979
700 | 1
115 200 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 4 724
300 | 4 188
570 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet.
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet.
Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra
til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre
vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for
norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk
kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes
rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget
fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene
bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne
er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført
at norsk industri tar tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter
i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning
særlig viktig nå å gi norsk næringsliv
bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene
utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste
markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet
det særnorske høye rentenivået og et
bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning og
utvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer.
Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør
at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse
medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige
rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under
norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges
120 mill. kroner til en nettolønnsordning med tilskudd
over statsbudsjettet fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta
en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se
hva som kan gjøres for å avgrense og målrette
tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i
Norge.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å avvikle dobbeltbeskatning av aksjeutbytte,
og forslaget om skatteletter for bedrifters investeringer i forskning og
utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for
utviklingen av det private eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er
et brudd på prinsippet om nøytralitet i kapitalbeskatningen,
og har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til
andre spareobjekter. Dobbeltbeskatning av aksjeutbytte har også ført
til at private norske eiere er blitt diskriminert i forhold til
utenlandske og offentlige eiere. Avviklingen av dobbeltbeskatning
av aksjeutbytte vil igjen opprette nøytralitet i bedrifts-
og kapitalbeskatningen.
Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært
markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre
skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i
små- og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver
for norske bedrifter til å investere mer i FOU.
Disse medlemmer mener forslaget
om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke
bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt
eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters
tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad
kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig
i etableringsfasen.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 4 307 320 000 kroner, som
er 118 750 000 kroner høyere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at næringspolitikken skal
stimulere til omstilling og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt
og konkurransedyktig næringsliv. Derfor er tiltak innenfor
forskning, nyskaping og næringsutvikling særlig
viktig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene
til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND),
slik at SND gis større fleksibilitet til selv å utnytte
rammen for tilskudd, lån og garantier på best
mulig måte. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å styrke SNDs
landsdekkende virkemidler med til sammen 43 mill. kroner. Videre
er det forutsatt at kystflåten (NOR-flåten) fra
2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler. Regjeringen Stoltenberg
foreslår også å styrke SNDs administrasjonstilskudd
for å gi SND mulighet til å arbeide mer utadrettet
og oppsøkende overfor bedrifter, FoU-institusjoner og andre
aktører i ulike næringsmiljøer, herunder
gründere og småbedrifter, og støtter
dette. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å øke
bevilgningene til tilrettelegging, økt satsing på småsamfunn,
etablererstipend, næringshager og SIVAs inkubatorvirksomhet,
med særlig vekt på å ivareta kvinner
og ungdom.
Disse medlemmer vil peke på en
rekke positive resultatene av SNDs virksomhet siden opprettelsen i1993:
– Rundt
15 000 små og mellomstore bedrifter har lån og
tilskudd til sine utviklingsprosjekter hos SND, oftest i tillegg
til banklån. SND tar høyere risiko enn bankene.
– 32 mrd. kroner fra SND (to tredjedeler
lån) har utløst mer enn 70 mrd. kroner i privat
satsing. Det vil si at én krone fra SND utløser
to kroner i privat kapital.
– Rundt 80 pst. av prosjektene
SND går inn på betegnes som vellykkede. 5 mislykkes
og rundt 15 pst. var vellykket, men ville trolig blitt gjennomført også uten
SND.
– Bedriftene som SND går
inn i viser høyere innovasjonsevne, bedre økonomisk
utvikling og høyere overlevelsesevne enn det nasjonale
gjennomsnittet. (Møreforskning)
– Fra etableringen i 1993 har
SND bidratt til mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplasser (nye eller
sikrede). Selv om Norge har full sysselsetting, er det mange kommuner
hvor dette har vært svært viktige etableringer!
Disse medlemmer konstaterer at
tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer
et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utviklingsaktiviteten
vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet
til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse
medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige
tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen
etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig
er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre
enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet
dessverre vil bety en brå slutt for svært mange
utviklingsprosjekter i næringslivet. Sammen med kuttene
i distrikts- og regionalpolitikken gir dette en svært negativ
utvikling i distriktene.
Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er
et bedre virkemiddel enn skattefritak, og at det hadde vært ønskelig å opprettholde
den nyopprettede tilskuddsordningen for forskning i næringslivets
regi. Et flertall i Stortinget ba Regjeringen om å legge
fram et forslag om skattefradrag for FoU-utgifter, og i sitt budsjett
foreslår regjeringen Stoltenberg å gi 20 pst. skattefritak
for FoU-utgifter, inntil 4 mill. kroner for hver bedrift.
I tillegg til skattefradrag forslår
regjeringen Stoltenberg økte bevilgninger til blant annet
næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt
forskningssamarbeid. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II utvider ordningen med skattefradrag for
FoU-utgifter med den bokførte virkningen på 110
mill. kroner, og med dette som begrunnelse kutter bevilgningen til næringsrettet
forskning i Norges Forskningsråd med 140 mill. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at dette ikke
er hele kuttet i den næringsrettede
forskningen. I et brev fra Finansdepartementet til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe 13. november 2001 framgår det at regjeringen
Bondevik II kutter i den næringsrettede forskningen med
ytterligere minst 250 mill. kroner, noe disse medlemmer mener
er svært uheldig.
Disse medlemmer har registrert
at flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser
i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Disse
medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i at
fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart,
skal få likeverdige rammebetingelser med tilsvarende rederier
i de øvrige nordiske land. Forslaget innebærer
at det opprettes en særskilt ordning som vil gjelde fra
1. juli 2002.
Disse medlemmer har merket seg
at det er foreslått å redusere driftsbevilgningen
til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner. Det forutsettes
at direktoratet prioriterer arbeidet med sjøsikkerhet,
blant annet tiltak for å følge opp Sleipner-kommisjonens
anbefaling. Disse medlemmer er i tvil om dette lar
seg gjennomføre med forslaget til kutt i bevilgningen.
Disse medlemmer foreslår
4 587 770 000 kroner under rammeområde 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 9 settes til 4 720 220 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i
praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet
vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket,
effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, privatisering av
fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter
og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere
skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler
som næringslivet trenger for å skape optimisme
og utløse investeringslyst.
Disse medlemmer konstaterer at
norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen.
Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med
lavere arbeidslønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur
og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse,
kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal
Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil
satse på verdiskapning, må det sørges
for rammebetingelser i verdensklasse på områder det
er mulig å gi dette. Det politiske flertall har ikke vært
villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler eller andre
rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge er et land dominert av små bedrifter. Små og
mellomstore bedrifter utgjør 99,5 pst. av antall norske
bedrifter, og står for 60 pst. av sysselsettingen og 55
pst. av omsetningen i næringslivet. Hele 96 pst. av alle
virksomheter har under 20 ansatte. Derfor må det skapes
en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters
interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter
til risikospredning. Derfor er stabile rammebetingelser spesielt
viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike
virksomheter.
Det er viktig at skattesystemet stimulerer til
aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres,
og at rammevilkårene er slik at både norske og
utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv.
Det nåværende skattesystem oppfyller ikke disse
kravene. Det er eksempelvis slik at skatt på kapitalinntekter
der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes,
men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske
arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og -nivået
motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse
medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen har blitt
en tung ny bør for småbedriftene og hindrer nye
grundere å satse offensivt. Denne bør derfor fjernes
snarest.
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets forslag
til skatte- og avgiftslettelser gir samlet sett et langt lavere
belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er
nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig
lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer vil
videre gå inn for økte bevilgninger til internasjonal
markedsføring gjennom Norges Turistråd,
forbedret satsning på skipsfarten gjennom økt
nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser
videre til behovet for å redusere skjemaveldet. Fremskrittspartiet
er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en
betydelig netto inntektskilde for staten. Det bør derfor
startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert
og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.
Disse medlemmer vil hevde at
det høye nivået på næringsstøtten innebærer
at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som
bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere både
hjemme og ute. En nedbygging av den selektive næringsstøtten
vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning
for fastlandsbasert virksomhet.
Det er uhensiktsmessig at statlige støtteordninger
gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og
finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet,
ikke tilskudd over statsbudsjett eller gjennom et statsbanksystem
som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling
og nyskapning. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige
støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte-
og avgiftsbetingelsene generelt.
Disse medlemmer vil påpeke
at IKT-næringen de siste årene har mottatt 50
mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør
ca. 2 pst. av de midler som Norsk Forskningsråd deler ut.
Fremskrittspartiet er av det syn at IKT-næringen bør
få tilgang på en atskillig større del
av disse midlene i årene som kommer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Disse medlemmer viser for øvrig
til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder
SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene
i det justerte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 9 ført opp netto rammesum 4
729 270 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer
seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig
utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke
på å opprettholde spredt bosetting og utvikle
nye næringsområder som kan sikre oss verdiskapning
som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store utfordringene
Norge står overfor i årene som kommer: å sikre
nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen og
sikre velferden inn i framtida.
Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge
for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell,
forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde
arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for Sosialistisk
Venstrepartis næringspolitikk.
Disse medlemmer ønsker
en blandet næringsstruktur over hele landet. Å legge
til rette for etablering av små og mellomstore bedrifter
i utkantstrøk er avgjørende for å få til
en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt
av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling
der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for
innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er
derfor svært kritiske til regjeringen Bondeviks forslag
til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å skape
arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger
og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og øker
rammene for risikolån med ytterligere 200 mill. kroner
utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer påpeker videre
at behovet sannsynligvis er enda større, og at det derfor
kan være aktuelt å komme tilbake saken.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Stortinget har
vedtatt en plan for at alle norske kommuner skal ha tilgang til
høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Prognosene
viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik tilgang innen det
målet Stortinget satte.
Erfaringene fra HØYKOM viser også at
det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi
det ikke finnes midler. Disse medlemmer ønsker
derfor å doble bevilgningen sammenlignet med inneværende år.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard.
Til nå har dette vært gjort ved å opprettholde
bosettingen knyttet til kullvirksomheten. Dette er ikke forenlig
med en bærekraftig miljøpolitikk. Derfor vil disse
medlemmer starte en omlegging fra virksomhet basert på kulldrift
til virksomhet med en miljøvennlig basis. Disse
medlemmer vil bevilge 10 mill. kroner til fortsatt utvikling
av nye næringsområder på Svalbard.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9
bevilges med 4 832 770 000 kroner.
Dette medlem viser til at det
er verdiskapning og arbeidsplasser i norske bedrifter som finansierer
vårt velferdssamfunn. Det er avgjørende for dette
medlem å skape vilkår for verdiskapning
og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig
viktig vil det være å dyrke fram nye initiativ
og ny virksomhet. Det er i denne sammenheng helt avgjørende å sikre etablerte
ordninger for næringsutvikling som kan gi muligheter til
ny virksomhet i alle deler av landet. Dette medlem viser
til at de spesifikke næringstiltakene har en spesiell rolle
i den sammenheng og gir muligheter til å fokusere særskilt
på viktige næringer som for eksempel marin sektor. Dette
medlem vil understreke betydningen av stabile rammevilkår
for næringslivet, og minne om den gjennomgang av det statlige
nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet som
ble avsluttet i Stortinget i juni 2001 med St.meld. nr. 36(2000-2001)
SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil
minne om den brede enighet om å målrette den statlige
satsingen mot utpekte satsingsområder for økt
forskningsinnsats, samtidig som SNDs formålsparagraf ble
videreført. Til spørsmålet om hvorvidt
næringspolitikken skulle bli mer næringsnøytral
med mer vekt på generelle tiltak som økt skattelette,
uttalte medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte
næringer, næringsklynger og derved også enkelte
regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak.
Likeså må man fortsatt ta vare på de beste
mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk,
skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning,
IKT-næringer, marine næringer osv."
Dette medlem vil understreke
den viktige rolle som SND spiller som en katalysator i området
mellom forskning, etablering og kommersialisering av virksomhet. Dette
medlem vil sette arbeidsvilkårene for nyetablerere
og småbedrifter i sentrum for en fornuftig næringspolitikk. Dette
medlem vil påpeke at i en situasjon med nedgangskonjunktur
vil det være et desto større behov for risikokapital
gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale næringstiltak. Dette
medlem mener derfor det er meget uheldig at Regjeringen
reduserer lånerammen for lavrisikolåneordningen
i SND med 1 mrd. kroner.
Dette medlem vil understreke
at en situasjon hvor man velger generelle skattelettelser i stedet
for tilgang til risikokapital via fond og tilskudd vil sette Norge
i en helt annen situasjon enn våre naboland som alle satser
sterkt på aktiv næringsutvikling gjennom statlige
og lokale fond.
Dette medlem viser til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Dette medlem er av den oppfatning
at skattelette bør målrettes i forhold til de
virksomheter hvor de kan virke best. Dette medlem viser
til at aktive eiere bør premieres ved et skattesystem som
bidrar til at kapital kan forbli i virksomheten, og ved at arveavgiften fjernes
ved generasjonsskifte i ikke-børs noterte bedrifter. Det
fremmes forslag om dette. Dette medlem viser til
at Brønnøysundsregistrene i dag går med
stort overskudd. Dette kan ikke være intensjonen bak registeret. Dette
medlem ønsker derfor at de som etablerer en virksomhet
for første gang fritas for å betale inn avgift
til Brønnøysundsregisteret. En slik endring vil
være en betydelig lettelse for den som etablerer sin egen
bedrift samtidig som registeret fortsatt kan være selvfinansierende.
Dette medlem vil arbeide for
en økt grad av videreforedling av varer i Norge. Dette
vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte eksportinntekter
blant annet innen fiskeri, skogsindustri og aluminiumsindustrien. Økt
foredlingsgrad krever vilje til å sette inn nye tiltak for å støtte
opp under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt
videreforedling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor
vurderes.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har lovet at alle skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal tilbys
bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen
2004. Dette medlem viser til at satsingen så langt
ikke vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. Dette
medlem mener derfor det må en helt annen og mer
ambisiøs satsing til fra det offentliges side for å sikre
at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre
et likeverdig tilbud til lik pris over hele landet.
Dette medlem viser for øvrig
til forslag om et nytt system for å sikre at norske sjøfolk
er konkurransedyktige under kapittel 8 i denne innstilling.
Dette medlem vil støtte
forslaget om nettolønns-ordning for mannskap på ferjene
mellom nordiske land.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er skeptisk
til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart
som det legges opp til i regjeringens budsjettforslag for 2002,
jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002). Dette medlem ønsker
en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik
at denne får tilnærmelsesvis like vilkår
som tilsvarende næringer har i andre land. Dette
medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det
høye kompetansenivået som næringen har.
Derfor vil dette medlem etter hvert foreslå at tilskuddsordningen
til sysselsetting av sjøfolk holder fram, og dette
medlem viser til sine tidligere forslag om nettolønnsordninger
for skipsfartsnæringen på lik linje med de andre
nordiske landene. Dette medlem synes det er viktig
at også verftsindustrien får samme økonomiske
rammer som industrien i EU nyter godt av.
Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 9 bevilges med kr 4 708 270 000.
Tabell 3.18
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 9 (Næring) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 4 188 570 | - |
H, KrF
og V | 4 307 320 | + 118 750 |
Ap | 4 587 770 | + 399 200 |
FrP | 4 720 220 | + 531 650 |
SV | 4 729 270 | + 540 700 |
Sp | 4 832 770 | + 644 200 |
KP | 4 708 270 | + 519 700 |
Tabell 3.19
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 4000) | 70 000 | 70 000 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 6 330 | 6 330 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 299 760 | 298 260 |
1040 | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 0 | 90 000 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 23 950 | 20 450 |
2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 31 000 | 1 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 431
040 | 486
040 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 1000) | 10 | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 49 710 | 49 710 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 49
720 | 49
720 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 381 320 | 436 320 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til budsjett for Fiskeridepartementet for 2002.
Disse medlemmerunderstreker
at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en
stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget
til sysselsetting og bosetting i distriktene.
Disse medlemmerviser
til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring,
og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt
næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår.
En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst,
er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt
konkurransekraft for næringen.
Disse medlemmer mener at det
er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god
tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt
sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt
frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det
må særlig legges vekt på å innskrenke
mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere
ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 307 mill. kroner til
bygging av nytt forskningsfartøy. Muligheten til effektive
FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig
norsk fiskerinæring.
Disse medlemmer mener at oppdrett
av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de
store uutnyttet mulighetene som finnes i havbruksnæringen. Disse
medlemmer støtter derfor økningen på 23,5
mill. kroner i tilskuddet til Fiskeriforskning. Økningen
skal blant annet dekke satsing på torsk og industriell
FoU. Disse medlemmer ser positivt på Regjeringens
forslag om 33 mill. kroner i økt driftsbevilgning til Havforskningsinstituttet. Økningen
skal i hovedsak gå til havbruksforskning, ressursforskning
og nytt vitenskapelig utstyr.
Disse medlemmer mener budsjettforslaget
fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk
som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og
bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener
budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene
og legger til rette for fortsatt vekst.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 436 320 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til regjeringen Stoltenbergs forslag
til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at nyskaping,
vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en
betydelig FoU-innsats, og er derfor enig med regjeringen Stoltenberg
i å øke bevilgningene til marin FoU med til sammen
422 mill. kroner i 2002, eller 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2001. Av dette utgjør bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy
307 mill. kroner.
Videre viser disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg vil øke tilskuddet til Fiskeriforskning
med 26 mill. kroner, til Havforskningsinstituttet med om lag 34
mill. kroner, og til Ernæringsinstituttet med 6 mill.,
kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Bondevik II vil kutte hele tilskuddet til næringsutvikling i
marinsektor på 30 mill. kroner, og mener at det er en lite
fremtidsrettet politikk.
Disse medlemmer viser til at
som en oppfølging av fiskeriministerens havbrukspolitiske
redegjørelse i januar 2001 og redegjørelse om
ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen i mai
2001, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
Fiskeridirektoratets driftsbudsjett med 32,5 mill. kroner for å styrke
ressurskontrollen og havbruksforvaltningen.
Regjeringen Stoltenberg fremmer i budsjettet
for 2002 en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten. Disse medlemmer har
er positive til regjeringen Stoltenberg forslag om å bevilge
20 mill. kroner for å starte etableringen av Automatic
Identification System (AIS), og 5 mill. kroner til økt
satsing på merking av hurtigbåtleder. Bevilgningene
er i tråd med vedtatt planramme i Nasjonal transportplan
2002-11.
Disse medlemmer støtter
forslaget til støttetiltak for fiskerinæringen for
2002 fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår
471 320 000 kroner under rammeområde 10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 10 settes til 446 320 000 kroner.
Disse medlemmer er overbevist
om at den maritime sektor relativt sett vil ha større betydning
for norsk økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene
som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for
en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr,
skjell, tang og alger mm.
Norge har naturgitte forhold som muliggjør
høsting av marine ressurser på en god og effektiv
måte. Fremskrittspartiet har som målsetting å gi
næringen så gode rammevilkår at offentlige
overføringer ikke blir nødvendig.
Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går
for langsomt. Hva som burde være en effektiv og frittstående
næring er fortsatt avhengig av subsidier på grunn
av offentlige tiltak, reguleringer og pålegg. Disse
medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen
må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen
har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for
stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre
konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer,
forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende
endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter
innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor
mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense
for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestanden,
fordeles til næringsutøverne i form av kvoter.
Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke
hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi
både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette
vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi
bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.
Disse medlemmer ser viktigheten
av en bærekraftig høsting av denne ressursen.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet.
En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av blant annet sel i Øst-
og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd
med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor
vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet
gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.
Den norske vågehvalfangsten er en fullt
lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar
til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere,
produsenter og tilhørende næringer langs kysten.
Disse medlemmer mener det er
for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener
derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at
begrensningene kun skal være de som følger av
forurensnings- og veterinære hensyn.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte
forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge sine reguleringsplaner
for slik næringsvirksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen
er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor
bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til
volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og det bør
overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme
størrelsen på sitt anlegg så lenge veterinær-
og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.
Disse medlemmerser
behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret.
Det må videre legges til rette for oppdrett av andre maritime
arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.v. I den
sammenheng er det behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæring.
Disse medlemmer vil arbeide for
at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen
på en måte som muliggjør en målrettet
satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet
ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi
store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse
medlemmer vil også arbeide for at rømming
av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 10 ført opp netto rammesum 479
320 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 43 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
de marine næringene er spådd en framtid som nasjonens
vekstnæringer. Fisk er Norges nest største eksportnæring.
Fiskeriene har alltid spilt en avgjørende og sentral rolle
i norsk distriktspolitikk. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at marin sektor organiseres på en slik måte
at tilstrekkelige miljøhensyn blir tatt, og at ressursutnyttelsen
tilpasses naturens tålegrense.
Disse medlemmer ønsker å gi
uttrykk for at Regjeringens nedskjæring på FOU-midler
er et steg i gal retning. Videre regional utvikling, økt
lokal verdiskapning og økt grad av bærekraft er
noen forhold som vil være avgjørende for utviklinga
av fiskeri- og havbruksnæringen framover. Å gå den
rette vegen er å prioritere midler til FOU-arbeid. Disse
medlemmer ønsker derfor å opprettholde
satsingen på til sammen 60 mill. kroner som lå i
regjeringen Stoltenbergs budsjett.
Oppdrett av fisk har vært en vekstnæring
de siste årene. Næringen har vist evner til sunn
og kontrollert vekst, men disse medlemmer vil understreke
to forhold. Tilliten til næringen er avgjørende
for markedstilgang og fortjeneste. Derfor er fortsatt forskning på løsning
av problemer knyttet til lakselus, sykdom og rømming helt
avgjørende. En god arealbruk som tar lokale hensyn er viktig.
Derfor er kommunenes rolle svært viktig. Disse medlemmer ønsker å ta
opp igjen forslaget om lokal arealavgift til kommunene som tillegg
til konsesjonsavgift til staten.
Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av å styrke kystflåten.
Kystflåten utnytter ressursene på en økologisk,
effektiv og lønnsom måte. Disse medlemmer vil
omfordele kvoter fra fabrikktrålere til kystfiskerne, og
begrense den resterende trålerflåten. Disse
medlemmer understreker at det bør vises stor forsiktighet
ved utmåling av kvoter, og vise spesielt til de alarmerende
rapporter som kommer om bestanden av torsk. Disse medlemmer påpeker
også at kontrollen bør skjerpes med hensyn til
overholdelse av kvoter og minstemål. Samtidig er disse
medlemmer bekymret over manglende rekruttering til fiskerinæringene.
Derfor bevilges det også penger til et rekrutteringsprosjekt.
Videre er disse medlemmer opptatt
av å styrke verdiskapning i næringer tilknyttet
fiskeriene. Å foredle mer av fisken i fangstområdene
er god næringspolitikk, og tilfører kystområdene
arbeidsplasser. Disse medlemmer går derfor
inn for å finansiere et forprosjekt for lokal foredling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10
bevilges med 479 320 000 kroner.
Dette medlem viser til den tradisjonelt
sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi.
Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en
velger å satse på forskning omkring marin sektor
og en videreutvikling og fornying av næringen.
Dette medlem ønsker å legge
til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig
som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning
på dette området. Dette medlem vil
påpeke at det krever økt satsing på fiskerinæringen
gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings-
og utviklingsarbeid i hele maritim sektor.
Dette medlem mener at strukturen
i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget
og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen
av den norske fiskeflåten.
Dette medlem er av den oppfatning
at fiskefartøyer er i en særstilling når
det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer
faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederiselskaper.
På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at avskrivningssatsen for
fiske og fangstfartøy økes slik at satsen settes
til 20 pst.
Komiteens medlem fra
Kystpartiet mener at det til tross for fiskerinæringens
store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler
som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er,
utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen.
Det satses for lite på å tilfredsstille kravene
til nødvendig infrastruktur som f.eks havner, farleder
og veitransport for ferskfiskindustrien.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold
som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er
et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs.
En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig
for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter
som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning
i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre
satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen
er nå.
Dette medlem vil i forbindelse
med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke
på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag
for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk
til at så store ressurser som brukes til havforskning gir
så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et
nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet,
all den tid det stadig fra forsker hold gis uttrykk for det er feile
landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene.
Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres
om denne problematikken. Dette medlem støtter
derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på kr
10 000 000 over kap. 1023.
Dette medlem vil videre peke
på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse
av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser
ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer
til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som
moderninsering av industrien på land.
Dette medlem har flere ganger
pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval-
og selfangst er viktig for å få aksept for eksport
av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor
flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet
vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 10 bevilges med kr 470 820 000.
Tabell 3.20
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 436 320 | - |
H, KrF
og V | 436 320 | 0 |
Ap | 471 320 | + 35 000 |
FrP | 446 320 | + 10 000 |
SV | 479 320 | + 43 000 |
Sp | 479 320 | + 43 000 |
KP | 470 820 | + 34 500 |
Tabell 3.21
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100) | 112 773 | 112 773 |
1107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 4107) | 248 483 | 246 483 |
1110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 4110) | 116 430 | 116 430 |
1112 | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | 168 776 | 168 776 |
1114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 4114) | 245 644 | 245 644 |
1140 | Miljø- og næringstiltak i
jordbruket (jf. kap. 4140) | 54 914 | 53 914 |
1142 | Miljø- og næringstiltak i
skogbruket | 139 975 | 122 475 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 161 918 | 161 918 |
1145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 4145) | 135 811 | 135 811 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 63 167 | 61 167 |
1147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 4147) | 33 831 | 33 831 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 61 497 | 61 497 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 12 470 289 | 12 170 289 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 103 000 | 103 000 |
1161 | Statskog SF -
forvaltningsdrift | 26 255 | 26 255 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 14
142 763 | 13
820 263 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 1100) | 386 | 386 |
4107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 1107) | 38 302 | 19 902 |
4110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 1110) | 88 114 | 88 114 |
4114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 1114) | 256 413 | 256 413 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 22 999 | 22 999 |
4145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 1145) | 12 687 | 12 687 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 16 749 | 16 749 |
4147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 1147) | 1 500 | 1 500 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 122 000 | 122 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 559
150 | 540
750 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 13 583
613 | 13 279
513 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert
bruksstruktur, er viktig både av beredskapshensyn og av
hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle
for å sikre levende bygder og spredt bosetting.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene
i ett statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen
av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll,
både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet,
og hindre smitte og sykdom.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget
på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært
en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk,
og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt
på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og
forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt
bevilgning til økologisk jordbruk, jf. kap 1150 post 77.
For å nå målet om at 10 pst. av totalt
jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen
2010, er det nødvendig med en rask økning i den økologiske
produksjonen.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at det gjennomføres en utredning for å gjøre
forbedringer av skatte- og avgiftsreglene i landbruket.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 11 bevilges med 13 279 513 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til landbruksbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer mener at det
bør legges vekt på tiltak for å sikre
forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet
landbruk, slik regjeringen Stoltenberg har forslått. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg vil bruke
779 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne
får trygge matvarer av god kvalitet.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å øke verdiskapingen i jord-
og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget
fra regjeringen Stoltenberg om å sette av 90 mill. kroner
til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener
også at bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk
og foredling av trevirke skal øke med 7,5 mill. kroner
til 32,5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal
være økologisk innen 2010, under forutsetning
av at det finnes et marked for avsetning av produktene. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget fra regjeringen
Stoltenberg om å øke bevilgningene til økologisk
landbruk med 50 mill. kroner til 125 mill. kroner.
Det er nødvendig med en bedre balanse
mellom reintall og ressursgrunnlaget, mener disse medlemmer,
som derfor er enig i at arbeidet med dette bør videreføres. Disse
medlemmer støtter også et eget verdiskapingsprogram
for reindriftsnæringen med en ramme det første året
på 7 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i jordbruksoppgjøret i 2002 vil
legge opp til å videreføre hovedprinsippene i
jordbruksavtalen i 2001, bl.a. ved å prioritere bruk der
jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt
tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, omstillinger
i hele matvarekjeden og forenklinger i virkemiddelbruken. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II lenge
før jordbruksforhandlingene har startet kutter bevilgningen
til jordbruksavtalen med hele 300 mill. kroner.
Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale
prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale
mat- og landbrukspolitikken. Disse medlemmer mener
at Regjeringen bør arbeide aktivt for å påvirke
disse prosessene, og at et hovedmål er å sikre
handlingsrom for å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk
i framtiden.
Disse medlemmer foreslår
13 583 613 000 kroner under rammeområde 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 11 settes til 8 359 013 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker
en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring
og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner
at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Disse
medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte
produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet,
egeninteresser og økonomi setter.
Disse medlemmer erkjenner at
en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser
for enkelte bønder og foreslår derfor å innføre
en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom
i en overgangsperiode.
Myndighetene har valgt å prioritere
overføringer på ca. 14 mrd. kroner i tillegg til
skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor
avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring.
Enorme overføringer tilflyter jordbruket, hvorav en høy
prosentandel er deltids- og hobbybønder.
Skjermingen fra markedet har gitt næringen
en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige
inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet.
Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler
bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for
konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere
lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen
i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere
i tiden fremover må ta større ansvar for egen
inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres
gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer
landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord-
og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet.
Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett,
sin selvråderett og gjort avhengig av politikernes gunst.
Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom
konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen
ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge
driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin
som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote
av staten.
Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk
som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets
og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle
ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale
eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom
for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger,
oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle
restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve
konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle
særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser
konkurransen og dermed presser prisene oppover.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 11 ført opp netto rammesum 13
801 613 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 522 100 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
de viktige funksjoner landbruket fyller i Norge. Landbruket produserer
trygg mat, ivaretar kulturlandskap, bidrar til levende bygder og
sørger for nødvendig matvareberedskap. Disse
medlemmer ønsker en styrking av norsk landbruk
med bakgrunn i dette.
Norsk landbruk bærer preg av å produsere
ren og kvalitetssikret mat. Disse medlemmer understreker
likevel at det er ønskelig med en langt sterkere satsing
på økologisering av norsk landbruk. Det betyr
en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig
matproduksjon som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Det er fremdeles
store markedsandeler og miljøgevinster å hente
på en økologisering av landbruket. Disse
medlemmer understreker at denne økologiseringen
må skje ved bruk av en kombinasjon av positive og negative
tiltak og i et samarbeid mellom det offentlige og næringen.
Disse medlemmer vil også fokusere
sterkere på dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold
som er for dårlige og disse medlemmer vil
derfor at det settes i gang tiltak som gjør at vi tar dette
problemet langt mer seriøst. Disse medlemmer vil
derfor bevilge 200 mill. kroner mer til matvaretrygghet, matvarekvelitet,
dyrehelse og plantehelse (kategori 15.10).
De dårlige utsiktene for rekruttering
til landbruket vil bli et stort problem i framtida. Lav inntekt,
lite ferie og fritid og mangel på sosialt fellesskap er
grunner til dette. Disse medlemmer vil derfor bevilge
10 mill. kroner til tiltak for økt rekruttering i landbruket.
Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert
i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener
at dette er lite framtidsrettet, siden dette er en viktig naturressurs
for framtidige generasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11
bevilges med 13 833 013 000 kroner.
Dette medlem ser en aktiv landbruksnæring
som et viktig grunnlag for å ivareta både matsikkerhet,
distriktspolitiske hensyn, et levende kulturlandskap og en god plante
og dyrehelse. Landbruket skal gi viktige samfunnsbidrag ved å sikre
og videreformidle kulturarv knyttet til landbruk og bidrar til sosial,
kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene.
Dette medlem ser det som vesentlig
at det legges til rette for høyere verdiskapning både
innen primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra
til økt produktmangfold og god tilgang på trygg
mat. Dette medlem vil legge vekt på at overføringene
til landbruket opprettholdes på et høyt nivå for å sikre
en trygg matproduksjon, mest mulig desentralisert produksjon og
for å ivareta en variert bruksstruktur. Dette medlem er
av den oppfatning at landbruket i tillegg til dette må gis
større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre
til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.
Dette medlem viser til forslag
i denne forbindelse i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) som er avgitt
samtidig med denne innstilling.
Dette medlem er sterkt kritisk
til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret
velger å saldere budsjettet gjennom å redusere
rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette
som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig kan la
seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger
om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil
påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt
i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som
vurderer å satse på en framtid i landbruket.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Kystpartiets program. Dette medlem slutter seg også til
det Senterpartiets representant bemerker i sin merknad til dette
rammeforslaget. Dette medlem vil i tillegg nevne
at det er fremmet forslag om halvering av matmomsen, som vil kunne
gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen
med matvarer.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden,
jf. kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 11 bevilges med kr 13 581 513 000.
Tabell 3.22
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 11 (Landbruk) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 13 279 513 | - |
H, KrF
og V | 13 279 513 | 0 |
Ap | 13 583 613 | + 304 100 |
FrP | 8 359 013 | - 4 920 500 |
SV | 13 801 613 | + 522 100 |
Sp | 13 833 013 | + 553 500 |
KP | 13 581 513 | + 302 000 |
Tabell 3.23
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 158 650 | 162 730 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 314 500 | 314 500 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 308 500 | 318 500 |
1830 | Energiforskning (jf. kap.
4829) | 239 100 | 269 100 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040 000 | 16 040 000 |
2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 140 000 | 140 000 |
2443 | Petoro AS | 250 000 | 250 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490) | 11 300 | 11 300 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 17
788 700 | 17
832 780 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
1810) | 100 800 | 100 800 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 1820) | 68 200 | 68 200 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830) | 125 000 | 125 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 99 800 000 | 91 300 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490) | 1 200 | 1 200 |
5608 | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet | 225 000 | 87 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 100
320 200 | 91
682 200 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -82 531
500 | -73 849
420 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener energipolitikken skal
fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet
om en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene.
For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor
energiprodusent med å være foregangsland innen
miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer
fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de
kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil vise
til at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk
sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp
til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak
for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står
også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen vil øke bevilgningen til energiomlegging
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som
en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på energiøkonomisering,
nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig
samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har lagt opp til en offensiv satsing på energiforskning.
Med en økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt
50 mill. kroner til forskning på forurensningsfrie gasskraftverk,
har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne legger opp
til en økning på 100 mill. kroner over to år.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en økt fokus på havmiljøet.
Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av
Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere
helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 12 bevilges med -73 849 420 000 kroner,
som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energidepartementets
budsjett. Disse medlemmer mener det er positivt at
støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker med
om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser
i næringen.
Den foreslåtte tiltakspakken på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett,
for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er
et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse
medlemmers mening er det nødvendig med større
fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets
innsats på dette området er også nødvendig.
Disse medlemmer vil vise til
at satsingen på energiøkonomisering og omlegging
til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket
med opprettingen av Enova SF. Virksomheten skal finansieres fra
midler til et nyopprettet energifond som tilføres midler
over statsbudsjettet og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre
som tidligere har gått til nettselskapene lovpålagte oppgaver.
Etter regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett kan Enova
derfor disponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innenfor
området. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik i sitt tilleggsforslag foreslår å øke
budsjettposten til dette formålet med 10 mill. kroner,
slik at fondet styrkes med om lag 2 pst.
Disse medlemmer vil påpeke
at økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag
til en mer miljøvennlig energibruk og vil være
et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser
i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er glad for at støtten
til infrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet
for 2001 økes fra 20 mil. til 30 mill. kroner og at det
foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.
Dette muliggjør en videreføring av pilotprosjektet
i Bergensområdet, samt at bevilgningen også kan
gi rom for støtte til andre prosjekter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det foreslås en økning i posten til energiforskning på 39
mill. kroner, slik at det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til
dette formålet. Disse medlemmer har merket seg
at forskningen på renseteknologi for gasskraftverk derfor
kan økes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgninger
over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Bondevik foreslår en økning
på 30 mill. kroner til formålet og har signalisert
en opptrapping på ytterligere 70 mill. kroner. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går
til forskning på dette området brukes effektivt
og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene.
Det er videre nødvendig å få etablert
et pilotanlegg for "CO2-frie" gasskraftverk
innen 2005 slik St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk
legger opp til.
Disse medlemmer vi peke på at
i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag foreslås det
en økning i utbytte fra Statkraft i forhold til saldert
budsjett for 2001. Forslaget er i tråd med retningslinjene
for utbytte fra statsforetak Stortinget nylig vedtok. I sitt tilleggsforslag
til statsbudsjett foreslår regjeringen Bondevik å bryte
disse retningslinjene ved å ta ut 750 mill. kroner mer
i utbytte fra Statkraft. Disse medlemmer vil peke
på at Stortinget nylig har vedtatt å styrke Statkrafts
egenkapitalsituasjon betydelig og mener det derfor er negativt at
selskapet svekkes ved at utbyttet økes utover retningslinjene.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Under rammeområde 12
har disse medlemmerhar
funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi
for gasskraft med 30 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en
mer miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen
til energifondet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
kr 73 854 170 000 til rammeområde 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 12 settes til -74 496 900 000 kroner.
Disse medlemmer ser på energi
som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes
i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som
til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding
fra det offentliges side. Disse medlemmer mener det
skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former
for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil
heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som
har som målsetting å endre energiforbruket, og
heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre
eller redusere forbruket. Eventuelle enøktiltak må baseres
på den enkeltes økonomiske gevinst.
Disse medlemmer tar avstand fra
den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter
og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større
energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner
oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men
mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser. Dette har medført
at vi fra tid til annen må importere kraft.
Disse medlemmer er fornøyd
med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle
de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system.
Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant
av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig
større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene
bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet
forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig
strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet vil også gi økonomisk
støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker
derfor denne budsjettposten. Bruken av disse midler må imidlertid sees
i sammenheng med den forventede helhetlige strategi.
Oljenæringen er, og vil i mange år
fremover være svært viktig for norsk økonomi.
Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne
næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen har
vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene
til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og
kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge
opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere
lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi
registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår
sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.
Disse medlemmer vil som tidligere
arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen,
samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som
i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe
som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved
lavere oljepriser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 12 ført opp netto rammesum 75
727 420 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 1 878 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at budsjettet
for 2002 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk,
og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer
dette. Bakgrunnen for dette henger sammen med Norges unike stilling
i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere
miljøproblemene.
I tillegg har det oppstått en helt
ny situasjon internasjonalt. Den 11. september opplevde den vestlige
verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette
var en dag og en hendelse som påvirker en rekke politiske
områder, og energiområdet er intet unntak.
Et moderne samfunn er avhengig av en pålitelig energiforsyning,
og tradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad
på sentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor
lett kan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare
energiformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller
og mikrokraftverk har en langt mindre grad av sårbarhet.
Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og
FNs klimapanel (IPCC) har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet,
og behovet for å redusere utslippene av CO2 og
andre drivhusgasser. Etter det siste møtet i klimakonvensjonen
i Marrakesh er det overveiende sannsynlig at Kyoto-protokollen vil
tre i kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men
det stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan
kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig
og bærekraftig retning. Dette er en utfordring som ligger
sentralt i disse medlemmers forslag til budsjett.
Norge i en unik situasjon vedrørende
energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi enn
de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med – vi
bruker mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med
og vi produserer mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne
oss med.
Innen alle disse områdene er det rom
for bedring.
Disse medlemmer er opptatt av
at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen
og bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak
som bør kunne finansieres av private ressurssterke bedrifter.
Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger
skal være begrunnet av økte eller reduserte behov,
ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes.
Norge er et langstrakt land med store forskjell
i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er
et gode med desentralisert bosetning. Dette forutsetter imidlertid
en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler
av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger
som utjevner forskjellene i prisen på elektrisiteten mellom
ulike deler av landet.
Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i
mer miljøvennlig retning og bedre effektiviteten i bruken,
ser disse medlemmer potensial for stor bedring i
forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret
gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre
vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at
bevilgningene til det nye senteret ikke reflekterer økt
støtte, og vil heller ikke utløse det potensialet
som ligger i etableringen.
Faktum er at de foreslåtte bevilgningene
til ENOVA er 50 mill. kroner mindre enn satsingen på omlegging av
energiproduksjon- og bruk var før nyetableringen. Dette
reflekterer etter disse medlemmers mening overhodet
ikke behovet for en storstilt omlegging av norsk energipolitikk
som dagens realiteter krever.
En helt sentral del av omlegging av energipolitikken er å ha
ny teknologi å legge om til. Norge har på grunn av
sin enkle tilgang til fossile energikilder overhodet ikke prioritert
denne viktige satsingen, noe som har resultert at vi ikke en gang
har alle våre egg i en kurv – vi har ett egg,
og det ligger i Nordsjøen. Norsk energipolitikk er etter disse
medlemmers mening i altfor stor grad basert på avhengighet
av olje og gass.
En viktig del av energisikkerhet er å ha
flere ben å stå på. Det er også fornuftig
næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i
kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig,
og etter disse medlemmers mening er det sentralt
at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass
kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette
er bakgrunnen til at disse medlemmer går
inn for en kraftig øking i bevilgningene til energiforskning,
og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.
En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke
går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til
leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel.
Dette er midler som både trenges andre steder og som fra
et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan
forsvares. Etter disse medlemmers synspunkt bør
disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige
energialternativer.
Komiteens medlem fra Senterpartietgår inn for å øke
bevilgningene til ENØK-tilskudd med 50 mill. kroner, samt
utvide tilsagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil dette
medlem redusere overføringstariffene ved å øke
bevilgningene med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at rammeområde 12 bevilges med 73
934 170 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.24
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 12 (Olje og energi) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -73 849 420 | - |
H, KrF
og V | -73 849 420 | 0 |
Ap | - 73 854 170 | - 4 750 |
FrP | -74 496 900 | - 647 480 |
SV | -75 727 420 | -1 878 000 |
Sp | - 73 934 170 | - 84 750 |
KP | -73 849 420 | 0 |
Tabell 3.25
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 4400) | 515 131 | 509 341 |
1410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 336 736 | 338 236 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 68 345 | 68 345 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 85 952 | 90 952 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427) | 456 863 | 455 803 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 209 510 | 214 120 |
1441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441) | 609 106 | 616 191 |
1443 | Statens beredskapsansvar
mot akutt forurensning | 57 218 | 57 218 |
1444 | Produktregisteret | 12 213 | 12 213 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 376 220 | 371 220 |
2422 | Statens miljøfond | 1 000 | 1 000 |
2465 | Statens kartverk (jf.
kap. 5491 og 5603) | 9 896 | 9 896 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
738 190 | 2
744 535 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 1400) | 1 323 | 1 323 |
4410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 4 668 | 4 668 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet og
Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 68 345 | 68 345 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 106 | 106 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 1427) | 11 000 | 11 000 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 3 878 | 3 878 |
4441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 1441) | 55 691 | 55 691 |
5621 | Statens miljøfond, renteinntekter | 6 500 | 6 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 | 151
511 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 586
679 | 2 593
024 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav
til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om
at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
Disse medlemmer uttrykker tilfredshet
over de økte rammene for Miljøverndepartementet,
samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.
Disse medlemmervil
dessuten vise til økningen innenfor Olje- og energidepartementets
område, der Regjeringen har foreslått 50 mill.
kroner til CO2-frie gasskraftverk (en økning
på 30 mill. kroner), energiøkonomisering og fornybare
energikilder. Dette er en svært viktig og fremtidsrettet
satsing.
Disse medlemmer vil dessuten
vise til den viktige miljøsatsingen som ligger i Regjeringens
foreslåtte økning på 65 mill. kroner
til økt satsing på kollektivtransport.
Disse medlemmer vil vise til
det økonomiske løftet Regjeringen foreslår
for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger
til PCB-opprydning. Dette er viktige tiltak for et styrket naturvern. Disse
medlemmervil også understreke
betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene.
Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk
løft for å kunne videreføre sin aktivitet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har økt bevilgningene til kalking med 6 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår
at bevilgningene til Statens Kartverk reduseres med 33 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2 560 024 000 kroner, som
er 33 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke
Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt
i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer
og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke
innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet
i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, Norsk klimapolitikk, biologisk
mangfold og friluftsliv, blir prioritert.
Å sikre alle tilgang til natur og friluftsliv er
etter disse medlemmer mening et svært viktig
arbeid fremover. Mange områder er presset svært
stort og vi får stadig nye eksempler på at områder
gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning
i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik
regjeringen Stoltenberg la opp til, er derfor helt nødvendig
opptrapping i arbeidet for å sikre friareal. Disse
medlemmer mener derfor Regjeringens forslag til kutt på dette området
er beklagelig.
Norges utslippsforpliktelser i klimaavtalen
er en av de største miljøutfordringene vi har
stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, åpnes
det for å innføre et kvotesystem før
2008 og at dette må vurderes i lys av den internasjonale
utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det
opp til at CO2-avgiften videreføres
og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er
omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell
bruk av forurensingsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak
og økt forskningsinnsats på feltet er etter disse
medlemmers syn en fornuftig vei å gå i
klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene og at utredningen
av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om
Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer har
merket seg at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett
totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til
forskning på CO2-frie gasskraftverk,
samt 42 mill. kroner til annen klimaforskning, utredninger og lokale
klimahandlingsplaner.
Disse medlemmer har merket seg
den økte satsing det legges opp til på biologisk
mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter legges opp til en økning
på over 100 mill. kroner til dette formålet. Dette
vil styrke overvåkningen og kartleggingen, og barskogplanen
og nasjonalparkplanen vil raskere kunne følges opp.
En samlet satsing på over 30 mill.
kroner til opprydding av forurensede områder som skyldes
utslipp fra mange år tilbake utgjør en økning
på 10 mill. kroner. Dette bidrar til økt satsing
på området som gjør at vi kan høste
erfaring fra allerede igangsatte pilotprosjekt og utvikle nye teknologiske
løsninger. Samtidig er det viktig å hindre utslipp
av nye miljøgifter.
Flere forlis langs kysten har vist oss at det
er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen
langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det
er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet
slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger
på 20 mill. kroner til nye sjøkart.
Disse medlemmer er glad for at
alle sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering
av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges
bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger
for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.
Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre
samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vil føre
til en økt satsing på dette området. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den
vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond,
slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne
erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo
regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen Bondevik foreslår å fjerne
denne posten, som ville utløst midler fra private inntil
kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større
innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn
det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer har merket seg
at flertallet vil kutte ytterligere 33 mill. kroner til Statens
Kartverk. En så sterk reduksjon i bevilgningen vil etter disse medlemmers oppfatning
måtte gå ut over arbeidet med nye og elektroniske
sjøkart. De føringer Stortinget har lagt for elektroniske
sjøkart og videreutvikling av sikkerheten langs farledene
vil derfor etter disse medlemmers syn ikke bli fulgt
opp.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. På rammeområde 13
vil disse medlemmene øke tilskuddene til
miljøvernorganisasjonene, til kalking og lokale fiskeformål og
til naturinformasjonssentre.
Disse medlemmer foreslår
kr 2 596 679 000 til rammeområde 13, som er kr 3 655 000
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 13 settes til 2 555 839 000 kroner.
Det er, etter disse medlemmers oppfatning både
et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og
en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Miljøvernlovgivningen
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser. Disse medlemmer vil
arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering
av avfall fra husholdninger og bedrifter. Restavfallet bør
i størst mulig grad brennes i moderne forbrenningsanlegg
der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann, til fjernvarme
eller til elektrisitetsproduksjon. Ved avfallshåndtering
bør derfor deponiavgiften reduseres for avfall som forbrennes. Deponi-avgiften
på dette avfallet bør vurderes ut fra kriterier
som volum på restslam, bruk på energi, forbrenningsgrad
og forurensning.
Den norske kulturarven representerer store verdier. Hoveddelen
av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres
positive innsats er av største betydning for fremtidig
vern. Når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner,
skal staten bære de merkostnadene fredningen innebærer,
enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning
til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredede kulturminner
skal bæres av staten.
Skatte- og avgiftssystemet må stimulere
til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold
i bygningsarven.
Disse medlemmermener
at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale
prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom
mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig
ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig
utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken
skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre
at noen skader andres liv eller eiendom.
For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende
prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig
skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Fremskrittspartiet
vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt
av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft
og vann.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og
der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er
et betydelig forurensningsproblem for store deler av sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Fremskrittspartiet viser til at behovet for kalking er stort
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekt til
eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.
Behovet for midler til kalking er langt større
enn det som i dag blir bevilget.
Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse medlemmer viser
til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver
for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk
muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve
levende natur.
Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt
med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør
at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett.
Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært
delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt
aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker
det globale klimaet.
Disse medlemmer viser til at
kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker
klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer,
samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes
virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale
CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der ønskene om økte bevilgninger går
på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige
kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige
svingninger i klima som har vært i tidligere tider.
Med denne bakgrunn er Fremskrittspartiet svært skeptisk
til Regjeringens klimapolitikk.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
til høyere utskiftingstakt av bilparken, slik at den blir
både mer miljøvennlig og sikker. Ett viktig virkemiddel
i så henseende, kombinert med lavere engangsavgifter, er vrakpanten. Disse
medlemmer foreslår derfor en dobling av vrakpanten,
fra dagens kr 1 500 til kr 3 000.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 13 ført opp netto rammesum 2
790 179 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 197 155 000 kroner.
Disse medlemmer registrerer at
trenden for tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret
det siste året. Dette er heller ikke å forvente. Faktum
er at den politiske viljen til endring i miljøpolitikken
dessverre er fraværende, i Norge så vel som i verden
for øvrig. Uten at denne viljen er tilstede, er en endring
i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kan synes
som om store deler av det politiske miljøet er ute av stand
til å se alvoret i denne situasjonen, og ta et aktivt politisk
grep.
Disse medlemmer ser alvoret,
og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak
fokuserer disse medlemmer på følgende
hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder,
miljøovervåking og miljøforskning, tilskudd
til frivillige organisasjoner samt tilskudd til kommunal avløpstiltak.
Det er helt avgjørende at miljøarbeid
og politiske endringer på miljøområdet
skjer med basis i befolkningen. Uten dette har alle endringer kun
kort varighet. Dette er ett av de viktigste argumentene for støtte
til miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som
jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonene
deltar i internasjonale fora, hvor de både kan hente kunnskap,
inspirasjon og forståelse for globale sammenhenger, samt
spre kunnskap om situasjonen i Norge.
Disse medlemmer opplever jevnlig
at vi overraskes av nyheter på miljøområdet.
Det er sjelden det er nyheter av positiv karakter. Den siste nyheten
var nyheten om at tareskogen langs kysten nordover i landet blir ødelagt
av kråkeboller. Argumentet som forklarer fenomenet er at
siden det fanges for få sjøpattedyr som vanligvis
spiser steinbitt, så vokser bestanden av kråkeboller,
som steinbiten vanligvis lever av. Disse medlemmer mener
dette argumentet muligens ikke har full dekning i virkeligheten
ettersom sjøpattedyr ikke er de eneste som spiser steinbitt,
men har ingen problemer med å se problemet denne situasjonen representerer.
Dessuten viser denne situasjonen med all ønskelig tydelighet
behovet for å vite hvordan miljøutviklingen er,
og hvordan sammenhengen mellom ulike aktører i det økologiske
system påvirker hverandre. Dette er grunnleggende for å utøve
en effektiv politikk.
Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking
og miljøforskning.
Det er flere områder i budsjettet som
berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel
kalking av vassdrag, barskogsvern, etablering av nasjonalparker, vilt
og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne
noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til disse områdene, og ønsker å utvide bevaringen
av barskogen på et høyere nivå enn det regjeringen
går inn for.
Videre er det uforståelig at Regjeringen
går inn for å redusere bevilgningene til Lokal
Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år.
Etter disse medlemmers mening er det nettopp når
disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde
dem. Arbeid under LA21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging
i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere utslippene
av drivhusgasser. Disse medlemmer øker derfor
bevilgningene til dette området.
Disse medlemmer er glad for at
det foreslås økte midler til opprydding av gamle
miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte
bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse.
Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet
og behovet for økt innsats, og peker på at så mye
som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet
for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld.
nr. 24 (2000-2001) ga støtte til en økt innsats på dette
punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse
medlemmer foreslår derfor en økt satsing
på dette.
Disse medlemmer ser med en viss
frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne
til å gjennomføre tiltak for å nå viktige
miljømål med reduserte bevilgninger. Dette gjelder
tilskudd til kommunale avløp, samt refusjonsordninger.
Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår
en kraftig øking på disse punktene.
Forurensning av vassdrag forårsaker
til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vansjø vassdraget,
samt Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig
det første av disse vassdragene i løpet av året,
ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker
kan miste sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et
forslag om å bevilge penger til å følge
opp dette problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets
miljøtilstand. Etter disse medlemmers mening
er de foreslåtte bevilgninger ikke tilstrekkelig store,
og foreslår derfor økte midler til dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 13 bevilges med kr 2 607 179 000.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett og bevilger rammeområde 13 med 2 607
179 000 kroner. Dette medlem vil understreke betydningen
av en aktiv miljøpolitikk hvor statens utgifter vris fra
reparasjon til forebygging. I tillegg må avgiftsregimet
endres. Dersom slike avgifter skal bli forstått og akseptert
i framtiden, så må vi være villig til
både å målrette avgiftene og å omforme
systemet med slike avgifter. Miljøavgiftene skal ha et
klart formål, nemlig å endre adferd som er skadelig
for miljøet.
Dette medlem mener det er manglende
samsvar mellom de oppgaver som storsamfunnet har pålagt kommunene
og de midlene som kommunene får til disposisjon. Derfor
vil dette medlem øke bevilgningene de kommunene
som får merarbeid ved forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella
nasjonalparker med 2,8 mill. kroner.
Det er flertall på Stortinget for at
ulv og andre rovdyr som gjør skade på bufe og
tamrein skal kunne skytes. Det er likevel etter dette medlems syn
et misforhold mellom bevilgningene til statlige fellingslag som skal
ta ut skadedyr og regjeringen Stoltenbergs forslag på dette
punktet. Derfor vil dette medlem øke bevilgningen
med 2 mill. kroner.
Det er også etter dette medlems oppfatning behov
for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 8 mill.
kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring
av villaksen er også nødvendig for å følge opp
Stortingets vedtak.
Dette medlem vil vise til at
2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget. Dette medlem viser
videre til den dugnad fra fylkeskommunen berørte kommuner
og organisasjoner som statlig medvirkning har medført,
og mener at staten skal bidra med det forventede beløp
på 3,5 mill. kroner også i 2002.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret
for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke
prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen
og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått
de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige
kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene
her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk
historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer
og levemåter. Dette medlem peker på at
kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale
kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene
har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning
også være et varsko for en kulturnasjon at viktige
kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg
eller på annen måte er godt brannsikret.
Dette medlem har ved flere anledninger
pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker
at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene
til sjøkartene får større bevilgninger. Dette
medlem vil derfor foreslå at bevilgningen under
kap. 2465 økes med kr 40 000 000 mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem har også pekt
på behovet for en større innsats for å bevare
historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at
avsettes midler til dette formålet på et eget
kapittel.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 13 bevilges med kr 2 613 024 000.
Tabell 3.26
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 13 (Miljø) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 2 593 024 | - |
H, KrF
og V | 2 560 024 | - 33 000 |
Ap | 2 596 679 | + 3 655 |
FrP | 2 555 839 | -37 185 |
SV | 2 790 179 | +197 155 |
Sp | 2 607 179 | +14 155 |
KP | 2 613 024 | + 20 000 |
Tabell 3.27
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041) | 599 400 | 599 400 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 26 900 | 26 900 |
44 | Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste | 3 200 | 3 200 |
51 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 3051) | 259 400 | 259 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 888
900 | 888
900 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41) | 6 050 | 6 050 |
3051 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 51) | 500 | 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 6
550 | 6
550 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 882 350 | 882 350 |
Komiteen viser til
at alle fraksjoner i sine respektive opplegg har ført opp 882
350 000 kroner under rammeområde 14.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket,
der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til
en uavhengig og nøytral instans med klagemål over
den stadig økende norske offentlige forvaltning som stadig gjør
urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør
andre feil.
Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen som Stortingets
kontrollorgan for statsfinansene er en viktig instans som skal kontrollere
at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk
forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Tabell 3.28
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 14 (Stortinget m.v.) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 882 350 | - |
H, KrF
og V | 882 350 | 0 |
Ap | 882 350 | 0 |
FrP | 882 350 | 0 |
SV | 882 350 | 0 |
Sp | 882 350 | 0 |
KP | 882 350 | 0 |
Tabell 3.29
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 3600) | 189 500 | 0 |
600 | Sosialdepartementet (jf.
kap. 3600) | 0 | 74 300 |
612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3612) | 23 100 | 23 100 |
614 | Utvikling av sosialtjenesten, tiltak
for rusmiddelmisbrukere mv. | 319 100 | 265 550 |
660 | Krigspensjon | 962 000 | 962 000 |
670 | Tiltak for eldre | 61 500 | 51 500 |
673 | Tiltak for funksjonshemmede | 1 251 700 | 1 251 700 |
674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | 45 600 | 45 600 |
675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | 94 700 | 159 150 |
676 | Kompetansesentra for funksjonshemmede | 71 900 | 71 900 |
700 | Helsedepartementet (jf.
kap. 3700) | 0 | 115 200 |
700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3700) | 241 000 | 0 |
701 | Forsknings- og forsøksvirksomhet | 152 300 | 152 300 |
702 | Nemnd for bioteknologi | 0 | 5 970 |
703 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel | 67 200 | 67 200 |
705 | Kursvirksomhet og stipendier | 177 800 | 177 800 |
706 | Sosial- og helsedirektoratet | 319 300 | 198 330 |
707 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 377 300 | 377 300 |
708 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3708) | 0 | 241 000 |
711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 3711) | 55 200 | 55 200 |
715 | Statens strålevern (jf.
kap. 3715) | 80 500 | 80 500 |
716 | Kreftregisteret (jf. kap.
3716) | 33 800 | 33 800 |
718 | Rehabilitering | 18 350 | 193 350 |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | 123 900 | 125 900 |
730 | Statlig helsetjeneste | 18 685 000 | 18 691 000 |
732 | Regionale helseforetak | 28 906 000 | 29 216 600 |
739 | Andre utgifter | 1 526 200 | 1 560 100 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 25 900 | 25 900 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 2 605 100 | 2 605 100 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 30 000 | 30 000 |
750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | 112 200 | 112 200 |
751 | Apotekvesenet (jf. kap.
3751 og 5577) | 76 800 | 76 800 |
797 | Helse- og
sosialberedskap | 12 300 | 12 300 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 56
645 250 | 57
058 650 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 600) | 5 | 0 |
3600 | Sosialdepartementet (jf.
kap. 600) | 0 | 2 |
3612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 612) | 340 | 340 |
3700 | Helsedepartementet (jf.
kap. 700) | 0 | 3 |
3700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 700) | 11 100 | 0 |
3706 | Sosial- og helsedirektoratet | 9 300 | 9 300 |
3707 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 72 300 | 72 300 |
3708 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 708) | 0 | 11 100 |
3711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 711) | 800 | 800 |
3715 | Statens strålevern (jf.
kap. 715) | 32 300 | 32 300 |
3739 | Behandlingsreiser til utlandet (jf.
kap. 739) | 10 300 | 10 300 |
3750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | 1 000 | 1 000 |
3751 | Apotekvesenet (jf.
kap. 751) | 200 | 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 137
645 | 137
645 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 56 507
605 | 56 921
005 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen
vil forsterke innsatsen overfor de aller svakeste og vanskeligstilte
i samfunnet, og at innsatsen målrettes slik at de som trenger
hjelpen mest, får hjelp.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Regjeringen har funnet rom til at barnetillegget for uføre-
og alderspensjonister økes, at kontantstøtten holdes
utenfor ved utmåling av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres
og at minstefradraget øker.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker,
og at bevilgningene til å dekke utgifter til lys og varme
for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt
under minstepensjonen tillagt 30 pst., økes. Dette vil
være viktige tiltak for å bedre situasjonen for
dem som har det vanskelig fra før.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har varslet en handlingsplan mot rusmiddelproblemer
og forslag til tiltak. Både forebygging, behandling og
rehabilitering er her svært viktig. De tyngste misbrukere
har i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at
Regjeringen tar disse problemene på alvor ved å etablere
enda flere lavterskeltilbud og samtidig øke satsingen på legemiddelassistert
rehabilitering. På bakgrunn av dette, finner disse
medlemmer det riktig at ansvaret for rusmiddelmisbrukere overføres
til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes og klargjøres,
og at rusmiddelbrukere dermed knyttes nærmere spesialisthelsetjenesten innen
psykiatri.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes
rett til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus
som har avtale med de regionale helseforetakene, og at Regjeringen således
oppfyller målsettingen i Sem-erklæringen.
Disse medlemmer finner det positivt
at det skal foretas en gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet,
med sikte på en bedre og raskere pasientbehandling.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen holder fast ved å gjennomføre oppfølgingsplanene innen
kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen viderefører eldresatsingen. Disse medlemmer ser frem
til at den varslede meldingen fremlegges for Stortinget våren
2002 slik at eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer er svært
tilfreds med at Regjeringen vil styrke den viktige og nødvendige behandling
og pleie ved livets slutt, gjennom økt satsing på hospice.
Disse medlemmer viser videre
til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene, ISF, fra 50 til
55 pst. ISF- ordningen utvides innenfor det vedtatte system, dvs.
at ISF- refusjon går til de regionale helseforetakene i
tråd med Stortingets vedtak. Endringen gjennomføres
ved at kap. 730 post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus økes
med 1 325 mill. kroner, og kap. 732 Regionale helseforetak reduseres tilsvarende.
Disse medlemmer vil fremme forslag
i fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet i samsvar med dette.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 15 bevilges med 56 921 005 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
på en helhetlig tilnærming til helse- og sosialpolitikken. Disse
medlemmer ønsker ikke et samfunn med store forskjeller.
Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag har lagt stor vekt på å prioritere fellesgodene.
De fire bærebjelkene retten til helsetilbud, utdanning,
arbeid og bolig skal styrkes. Likeverdig tilgang til disse grunnleggende
godene, er disse medlemmers mål. Disse
medlemmer vil derfor peke på en rekke tiltak også utenfor
helse- og sosialbudsjettene, som samlet vil redusere risikoen for
at enkeltmennesker kommer i en vanskelig økonomisk situasjon,
samtidig som det fremmes tiltak som på kort og lang sikt,
vil hjelpe de som har store økonomiske problemer.
Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom
arbeidslivets parter og det offentlige om økt offentlig
innsats for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Disse
medlemmer understreker at retten til arbeid og egen inntekt,
er det viktigste i arbeidet for å inkludere hele befolkningen
i velferdsutviklingen. Sammen med en sosial boligpolitikk og bedrede
bostøtteordninger gjennom husbanken, er tiltak for å sikre
lik rett til utdanning og deltakelse i arbeidslivet tillagt hovedvekt
i disse medlemmers budsjettforslag.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av den erfaring som høstes med nye retningslinjer for sosialhjelp vurdere
oppjustering av satsene i løpet av 2002 utover en økning
grunnet prisjustering. Disse medlemmer understreker
at tiltak for å hjelpe medmennesker til å kunne
klare seg selv, eller sikre overgangsfasen til trygg økonomi
ved trygdeytelser, er det viktigste mål for sosialtjenesten. Disse
medlemmer vil derfor peke på behovet for å styrke
overføringen til kommunene, slik at kommunene kan bli bedre
i stand til å samordne og iverksette egne tiltak for språkopplæring, jobbkvalifisering
og arbeidstrening overfor mottakere av sosialhjelp.
Disse medlemmer understreker
at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. For å holde tempo
oppe fram til sluttføring, er utvidelsen med 4 000 enheter
i 2002 nødvendig. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å komme tilbake med ytterligere
tiltak for å sikre å oppnå planens dekningsmål,
når kommunenes siste innsendte søknader er gjennomgått.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å gjennomføre sykehusreformen på en
rask og ryddig måte. Dette er helt nødvendig for å sikre
befolkningen tilbud til spesialiserte helsetjenester i hele landet
uavhengig av egen økonomi. Disse medlemmer understreket
at omleggingen i år innebærer en ekstrautfordring
for ledere og ansatte, og at det derfor ikke er lagt inn effektivitetskrav.
Rammene skal sikre en fortsatt vekst i sykehusbehandlingen med 1,5
pst.
Disse medlemmer vil peke på at
opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Disse
medlemmer understreker at det er viktig å følge
opp avslutningen av Kreftplanen og gir sin støtte til noe
utvidet satsing på smertebehandling.
Disse medlemmer viser til at
hovedmålet for ruspolitikken er å begrense bruken
av rusmidler og å redusere de negative konsekvensene av
bruk av rusmidler. Disse medlemmer understreker at
Strategier for arbeidet mot rusmiddelproblemer 2002-2005, som er
et vedlegg til regjeringen Stoltenbergs statsbudsjettforslag, fordrer
en økt samordning og satsing på så vel
forskning og forebygging som behandling og omsorg. Disse
medlemmer finner det riktig å støtte ytterligere
bevilgninger til lavterskel helsetilbud og medikamentell behandling. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at kommunenes muligheter til
forebygging og tett oppfølging av rusmiddelbrukere, må prioriteres
i det videre arbeid med oppfølgingen av Strategiplanen
mot rusmiddelproblemer.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom avgiftspolitikken for alkohol og alkoholrelaterte
skader. Disse medlemmer peker på at da regjeringen
Stoltenberg foreslo avgiftslette, var dette fulgt opp med en utvidet
satsing på forebyggingssiden. Disse medlemmer ser
at situasjonen er helt lik nå og vil derfor foreslå en
tilsvarende satsing i år.
Disse medlemmer viser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det Regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 15 vil disse medlemmer øke bevilgningen
til rehabilitering av rusmisbrukere, til utvikling av sosialtjeneste,
til rusmiddeltiltak og til hospiceplasser i kreftomsorgen, Disse
medlemmer vil dessuten redusere den foreslåtte egenbetalingen
ved kunstig befruktning og ved sterilisering med 85 mill. kroner
fordelt på denne og folketrygdens rammer, og gi ytterligere
5 mill. kroner i støtte til tiltak for bostedsløse.
Disse medlemmer foreslår
kr 56 712 105 000 til rammeområde 15, som er kr 208,9 mill.
mindre enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 15 settes til 57 476 905 000 kroner.
Disse medlemmer betrakter helse-
og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som skal prioriteres
fra samfunnets side. Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i alle år har vært en pådriver
for en bedre helse- og omsorgstjeneste og registrerer med tilfredshet
at partiet har fått gjennomslag for en betydelig del av
sin helsepolitiske målsetting når det gjelder
spesialisthelsetjenesten. Innsatsbasert finansiering til sykehusene
er gjennomført og fra 1. januar 2002 får vi et
statlig enhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil medvirke til fortsatt nytenkning innen helsepolitikken
slik at Norge til enhver tid har et kvalitativt behandlingstilbud
til sine pasienter på linje med det beste i verden. For å oppnå denne
målsettingen mener disse medlemmer at både
basisforskning og klinisk forskning innen medisin må styrkes
betydelig, og sykehusene må få en forutsigbar økonomi.
Det er også viktig å styrke pasientenes rettigheter
i forhold til både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil således fremme forslag om en endring
av pasientrettighetsloven som gir pasienter en juridisk rett til
behandling innenfor en medisinsk faglig fastsatt tidsfrist og som
også gir rett til omsorg og pleie.
Disse medlemmer vil påse
at sykehusreformen med statlig eier- og finansieringsansvar gjennomføres i
henhold til Odelstingets vedtak og intensjoner. Fremskrittspartiet
vil i løpet av denne stortingsperioden fremme forslag om
en styrket fristilling for helseforetakene, slik at det blir mulig
for foretakene å inngå samarbeid med private helseinstitusjoner
og klinikker for produksjon av helsetjenester. Særlig vil
dette være aktuelt innen laboratorie- og røntgentjenester.
Fremskrittspartiet vil også medvirke til at ansvaret for rusomsorgen
overføres fra sosialhelsetjenesteloven til helselovgivningen
og bli et statlig enhetlig ansvar fra 1. januar 2003. Videre vil
Fremskrittspartiet medvirke til at tannhelsetjenesten blir et statlig
enhetlig ansvar også fra januar 2003. Det vil være
en prioritert målsetning at ventelistene og ventetiden
for pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres radikalt i
løpet av 2002 og 2003.
Disse medlemmer mener å ha
konstatert at det er nødvendig med en revurdering av psykiatriplanen og
kreftplanen da det i den senere tid er avdekket betydelige mangler
når det gjelder kapasitet og kvalitet innenfor disse områdene.
Ventelistene for barn og ungdom som trenger psykiatrisk hjelp har økt
betydelig de seneste par år og det er fortsatt et stort
gap mellom behov og behandlingstilbud i voksenpsykiatrien.
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at også dette forslag til statsbudsjett har lagt
inn en ytterligere økning av egenandelene for konsultasjon
og syketransport. Disse medlemmer mener at egenandelene
nå er så høye at de må betraktes
som en ekstra skatt på sykdom. Egenandelene utgjør
nå en betydelig del av de totale utgifter til helsevesenet
og vi kan neppe forfekte at norske pasienter har et gratis helsetilbud. Det
burde være mulig å finne en mer treffsikker ordning
for skjerming av storforbrukere av helsetjenester enn hva budsjettforslaget
legger opp til.
Disse medlemmer konstaterer at
den opprustning av eldreomsorgen som Stortinget vedtok og som nå har
vært under gjennomføring i godt over tre år
ikke har gitt noen vesentlig bedring for de sterkest pleietrengende
eldre som var forventet. Disse medlemmer viser til
at sykehjemsdekningen pr. dags dato er langt lavere enn tidligere,
til tross for at en har satset 26 mrd. kroner på eldreplanen.
Ventelistene for sykehjemspasienter har økt betydelig på samme
tid som eldreplanen har vært "på skinnene" og
teller i dag mer enn 10 000 sterkt pleietrengende eldre.
Disse medlemmer mener at eldreplanen må videreføres
utover den fastsatte tidsplanen, og at det er sykehjemsbygging som
nå må prioriteres i siste fase av eldresatsingen.
I erkjennelse av at byggekostnadene har steget betydelig siden eldreplanen
ble vedtatt og igangsatt, legger disse medlemmer inn
en økning på kr 300 000 pr. sykehjemsplass for
bygging av nye sykehjemsplasser i kommunaldepartementets budsjett for
2002.
Fremskrittspartiet har i tidligere budsjettforslag
og i andre sammenhenger tatt til orde for en ny finansiering av
eldreomsorgen. Fremskrittspartiet har programfestet at eldreomsorgen
også skal bli et statlig ansvar, men inntil så skjer
mener disse medlemmer at vi må få en
mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen med et større
statlig finansieringsansvar. Staten må derfor gå inne
med samme finansieringstilskudd til eldreomsorgen som
en gjør til barnehagene, nemlig å dekke 50 pst.
av kostnadene til driften av sykehjem basert på en kurpris
eller en stykkpris.
Disse medlemmer mener det er
viktig at også eldre syke gis frihet til å velge
omsorgsinstitusjon. Dette kan bare skje ved at omsorgsmonopolet
avskaffes og at private investorer kan bygge og drive omsorgsinstitusjoner
med de samme refusjonsordningene som de offentlige har. Dette gjelder
i både innland og utland.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med den tiltaksplan for medikamentell rehabilitering av narkomane som
er utformet av regjeringen Stoltenberg. Selv om den medikamentelle
rehabilitering av narkomane er gjort gjeldende i hele landet, er
antall pasienter under behandling alt for lite i forhold til behovet.
Dette skyldes ikke mangel på ressurser, men rigide ordninger som
er gjort gjeldende for slik behandling, og det byråkrati
bygget opp rundt medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Disse
medlemmer ser frem til at en innen relativt kort tid må komme
frem til en ordning der heroinmisbrukere og andre stoffmisbrukere
har den samme rett til helsehjelp som alle andre norske borgere,
og følge de samme retningslinjene som gjelder, nemlig ved
første konsultasjon hos primærlege og videre inn
i det spesialiserte behandlingsapparatet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 15 ført opp netto rammesum 56
078 505 000 kroner.
Disse medlemmer vil med sine
tiltak i statsbudsjettet for 2002 sikre et tilbud for hele befolkningen uavhengig
av bosted, alder, yrkesaktivitet eller den enkeltes økonomi.
Disse medlemmer vil styrke psykiatrien
i kommunene, som et ledd i å øke muligheten for
behandlingen av psykiske lidelser på den sykes bosted,
og som ledd i å unngå innleggelser ved psykiatriske
sykehus der dette er mulig. Det er også disse medlemmers ønske
at behandlingen av psykiske lidelser kommer i gang tidlig, slik
at man så langt råd er unngår (ofte traumatiske)
tvangsinnleggelser ved psykiatriske institusjoner, betinget av at
behandlingen ikke kom i gang tidlig nok.
Disse medlemmer vil også satse
på en utbygging av sykestuer i kommunene, som ledd i å redusere presset
inn mot sykehussektoren, og for å bidra til at en større
del av den medisinske behandlingen kan skje i pasientenes hjemkommuner,
utfra det såkalte LEON-prinsippet (det lavest effektive
behandlingsnivået). Disse medlemmer vil
styrke rusmiddelarbeidet, med spesiell vekt på tiltak i
kommunene.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til en forutsigbar drift av sykehusene, og at en større
andel skal bevilges gjennom rammefinansiering. Årsaken
er at den innsatsstyrte finansieringen bidrar til konkurranse mer
enn samarbeid, samt til å favorisere de største driftsenhetene
på bekostning av lokalsykehusene. Disse medlemmer har
i vårt alternative budsjett valgt å vektlegge
tiltak som virker avlastende for sykehusene, og som også kan
bidra til å fremme samarbeid mellom primærhelsetjenesten
og sykehusene, samt innbyrdes mellom sykehusene.
Disse medlemmer vil påpeke
at man for å kunne ivareta særlig utsatte grupper,
må konsentrere innsatsen og de økonomiske ressursene
om målrettede tiltak for å bedre levekårene
for de som sliter tyngst, blant annet funksjonshemmede og kronisk
syke. Disse medlemmer har registerert at brukerorganisasjonene
står samlet bak et krav om et nytt egenandelstak – tak
2. Disse medlemmer vil fremme et konkret forslag
om innføring av en tak-2-ordning, for skjerming av kronikere
og grupper i befolkningen med særlig store utgifter til
medisinsk behandling.
Disse medlemmer vil påpeke
at Utjamningsmeldinga slo fast at funksjonshemmede sakker akterut når
det gjelder levekår. Meldingen dokumenterte at funksjonshemmede
som gruppe generelt sett kommer dårligere ut enn befolkningen
for øvrig, på sentrale levekårsvariabler,
som utdanning, arbeid, inntekt, bolig og helse. Disse medlemmer vil
med sitt budsjettforslag bidra til at levekårene for funksjonshemmede
ivaretas bedre.
Disse medlemmer har registrert
at det regjeringen Stoltenberg foreslår full egenandel
på sterilisering for menn og halv egenandel på sterilisering
av kvinner, samt full egenandel på assistert befruktning. Disse medlemmer går
imot egenandeler knyttet til sterilisering, fordi disse medlemmer finner
det uheldig dersom økonomiske årsaker skal være
til hinder for at personer som utfra sin familiesituasjon ikke ønsker flere
barn, dermed avstår fra å foreta sterilisering. Disse
medlemmer ser behovet for en inngående diskusjon
omkring prioriterte oppgaver innenfor helsevesenet, og egenandelene
for befolkningen knyttet til de ulike oppgavene.
Disse medlemmer mener imidlertid
at innføringen av fulle egenandeler til assistert befruktning
framstår som urimelig før dette har vært
drøftet mer inngående, og at berørte
også må ha anledning til å bli hørt før
det innføres fulle egenandeler på disse tjenestene. Disse
medlemmer vil foreslå at egenandelene til medikamentell
behandling av barnløshet videreføres på dagens
nivå via blåreseptordningen, mens det gis statlig
refusjon til halvparten av de kostnader som er forbundet med selve
den instrumentelle behandlingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 15 settes til kr 56 832 905 000.
Dette medlem vil arbeide for
et solidarisk og humant samfunn, der den enkelt viser omsorg og omtanke
for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for kommende
generasjoner. Den overordnede målsettingen med helse- og
sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud
om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted,
sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem vil peke på at
velferden avgjøres lokalt. Det er et statlig ansvar å sørge
for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole uten
egenandeler, en barnehageplass også til de som ikke kan betale,
stille bolig til rådighet også til sine mest vanskeligstilte.
Sosialhjelpssatsene avgjøres i kommunene. Det er et statlig
ansvar å gi kommunene mulighet til et nivå det
går an å leve av.
Lokale folkevalgte står hver dag overfor
ulike dilemma. Inntektene i de aller fleste kommuner er ikke i forhold
til høyst nødvendige utgifter. Gjennom den etablerte
konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund er
det en felles forståelse at det ikke er samsvar mellom
oppgaver og midler i kommunesektoren. Når Senterpartiet
nå foreslår strakstiltak for å motarbeide
fattigdom, forutsettes det at kommunene blir tilført nødvendige
ressurser til de merutgifter forslagene medfører. Det vises
for øvrig til Senterpartiets merknad under rammeområde 19
Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren.
Dessverre øker forskjellene i landet
vårt. Dette medlem mener at det er uverdig
og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske
kår at de ikke kan ha et sosialt liv. Senterpartiet mener
fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn. Fattigdom og ulikheter
er skammelig for et rikt land som Norge. Barnefattigdom er et alvorlig
og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår
tid. Pågangsmot og livslyst ødelegges, mange barn
føler at de har lite å se fram til.
De fattige er ingen sterk politisk pressgruppe. Dette
medlem mener at kampen mot fattigdom krever solidaritet
og uselviskhet. På lang sikt kan en mykere arbeidslinje,
en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier
avskaffe fattigdommen. På kort sikt er det en rekke tiltak
som kan settes ut i livet raskt, for å redusere antallet
fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere. Dette
medlem viser til at Senterpartiet har lagt inn forslag i
Stortinget om strakstiltak for fattige barnefamilier. Det gjelder
bl.a. forslag om økte satser for sosialhjelp, gratis barnehage og
SFO for barn som har foreldre som er langtidsmottakere av sosialhjelp
og/eller lave trygdeytelser, at aktiviteter i og i regi
av skolen skal være gratis for alle barn, at hospits er
uegnet som bolig for barnefamilier og at kommunene må få kompensert
sine utgifter for at disse tiltakene skal kunne bidra til en bedre
livssituasjon for de fattige. I alternativt budsjett har Senterpartiet
lagt inn 1 mrd. kroner rettet mot tiltak som vil bedre situasjonen
for mange som er fattige i dagens Norge.
Dette medlem ser at privatisering
av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og
helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god
og dårlig økonomi, og mellom pasienter i by- og
distriktskommuner. Dette medlem vil understreke at
dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene
i helse- og sosialpolitikken, som er at alle skal sikres tilgang
til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi
og bosted. Dette medlem mener at et helsevesen underlagt
offentlig styring er den beste garantien for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til at private
helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Dette
medlem mener at det er en forutsetning at slike tilbud skal inngå i
de offentlige helseplanene. Dette medlem mener at
gode offentlige tjenester er nødvendig for å sikre
likeverd. Økt privatisering og et dårligere offentlig
tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller,
og reduserer samfunnssolidariteten.
Dette medlem vil peke på at
det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees
som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert
tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt
godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte.
Opprettelsen av formidlingsbyråer av helsepersonell tapper
helsesektoren for midler, og gir en mindre langsiktig og mindre
stabil omsorgssituasjon både for den ansatte og for den
som trenger helsetjenester, omsorg og pleie. Dette medlem mener
at det er tilsvarende negative følger av privatisering
av helse- og sosialinstitusjoner og omsorgsoppgaver. Det er ikke
sannsynlig av privatisering av helse- og omsorgstjenester vil redusere
kostnadene for det offentlige. Private eiere av institusjoner og
omsorgstjenester vil ikke være like forutsigbare som offentlige, og
det er ikke systematiske forskjeller på kvalitet mellom
private og offentlige institusjoner og omsorgstjenester i favør
av privatiserte institusjoner/-omsorgstjenester.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et godt utbygget helsevesen, og gode velferdsordninger som
sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være
et økonomisk og politisk selvhjulpen, selvberget og selvstendig
menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en
tiltakende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere
disse godene. I tillegg til økt privatisering foregår
det en stor, om ikke uttalt sentralisering i samfunnet, som også gjelder
helse- og sosialområdet. Dette medlem ser
en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert psykiatrien, som
et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette medlem vil
ikke medvirke til et samfunnet der sentrum utvikler seg på bekostning
av distriktene, der folk som lever i lokalsamfunn opplever en reduksjon
i status og tjenestetilbud.
Dette medlem vil peke på at
et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Dette
medlem understreker at det økende behovet for helse-
og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats
på helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i
samfunnet. Dette medlem vil peke på at vi
sannsynligvis har et stort uutløst potensiale i å bedre
folkehelsen og redusere behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester
ved å øke innsatsen i forebyggende sektor. Senterpartiet
vil gå fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette
ressursene inn for å hindre at problemene oppstår,
i stedet for å vente til krisen er et faktum. I en presset økonomisk
situasjon blir det ofte kuttet i budsjettene til forebyggende tiltak,
og vi får igjen regningen i form av en voldsom økning
på justis-, helse- og sosialbudsjettene.
Dette medlem ser her at det frivillige
organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner
i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren,
kan spille en betydelig og verdifull rolle for å øke bevisstheten
hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en
god helse i et langt livsløp. I Senterpartiets budsjettforslag
ligger det inne forslag om økt momskompensasjon for de
frivillige organisasjonene. Videre foreslås en styrking
av tilskuddene til brukerorganisasjonene innen helse- og sosialområdet med
5 mill. kroner. Dette medlem mener at frivillighetsarbeidet
har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser
og synspunkt.
I Senterpartiets alternative statsbudsjett økes
tilskuddet til Frivillighetssentralene. Dette medlem mener
at dette arbeidet bør styrkes og at flere sentraler bør
kunne opprettes. Frivillighetssentralenes virksomheter har mange
positive sider, ikke minst i forhold til forebygging og trivsel.
Dette medlem viser til at livsstilsykdommer
er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk
aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette
medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter dette
medlems mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid.
Dette medlem viser til Senterpartiet,
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
gikk imot statlig overtakelse av sykehusene. Dette medlem mener
at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle
gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale
forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet
om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal
legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen
spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud, må etter dette
medlems mening være tilpasset ulike lokal forutsetninger
som er i vårt land. Dette medlem mener at
både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv
ressursutnyttelse og regionalpolitisk hensyn blir svekket i framtiden
når sykehusene og spesialisthelsetjenesten m.m. mister
sin forankring til regionale styringsorganer.
Dette medlem mener at det må settes
inn ressurser i helsesektoren for å få en raskere
og bedre behandling av syke. Senterpartiet vil styrke bevilgningene
til sykehusene med 250 mill. kroner for å bedre kvaliteten og
kapasiteten, spesielt når det gjelder psykiatri og kreftbehandling.
Videre mener dette medlem at
det som gjenstår av den såkalte Utenlandsmilliarden
må kunne brukes også til behandling her i landet,
når det er ledig kapasitet og det gir like rask og forsvarlig
behandling. De midlene som gjenstår ved årsskiftet
må kunne overføres til 2002 slik at det kan utgjøre
en ekstra ressurs for pasientbehandling også ved norske
sykehus i dette budsjettåret.
Arbeiderpartiet står sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet i synet på endringer i apoteklovens
eierbegrensninger. Nå er det fritt fram for etablering
av apotek, uten noe tak på antallet konsesjoner. Det er opprettet
en ensidig avtale med en av aktørene som står for
apotekdrift, Norsk Medisinal Depot (NMD). Tak på konsesjoner
ble fjernet mot at NMD tar på seg å sikre driften
av distriktsapotek. Avtalen ble inngått 28. februar 2001,
uten at andre apotekeiere/-kjeder fikk anledning til å gi
et tilbud på tilsvarende drift av apotekene i distriktene.
Tilhengere av fri apoteketablering mener at avtalen ikke har noen
skadelige effekter på konkurransen, men tvert imot er egnet
til å styrke konkurransen i apotekmarkedet. Senterpartiet
vil ha forelagt Stortinget evt. forslag til nye avtaler når
avtalen med NMD utløper 1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører
av annen grunn.
Dette medlem mener at problemet
med avtalen er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram
til 1. mars 2004. Men da kan allerede mye skade være gjort. For
det står ikke bare om lønnsomheten til hvert enkelt apotek
i distriktene, det er først og fremst fagfolkene det er
knapphet på. De store kjedene kan konkurrere på lønn
og andre betingelser, og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger
av fagfolk. Dette medlem er bekymret for at det kan
bli kort mellom apotekene i byene, og langt mellom apotekene i distriktene
på sikt.
Dette medlem vil peke på at
avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar 2002 blir lagt om fra
en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd på grossistnivå. En
flat avgift innkrevd på grossistnivå fører,
i motsetning til det progressive avgiftssystemet, til økte
priser for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå. Statens
inntekter anslås å vokse med 26 mill kroner. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil tilbakeføre
penger til de apoteker som får økte kostnader
og taper på denne omleggingen.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet, uten at nyrekruttering er synlig redusert. Dette
medlem er særlig bekymret over at det rapporteres
om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av ecstasy
har allerede vist seg føre til store og langvarige psykiske
problemer hos mange ungdommer, og det er økende etterspørsel
etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt plan. Dette
medlem vil trekke fram behovet for og betydningen av forebyggende
arbeid gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår- og livsmiljø, som
må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning
og sterk kontroll. Det er bra at Samarbeidsregjeringen styrker behandlingstilbudet
til tunge rusmisbrukere, men dette medlem er bekymret
over at Regjeringen ikke setter inn tilsvarende innsats på forebyggende
tiltak, særlig rettet mot ungdom.
Dette medlem mener at høringsrunden
om sprøyterom for narkomane bør gjennomføres,
men at Stortinget må ta en endelig beslutning om det er
forsvarlig og etisk riktig å opprette sprøyterom.
Når det gjelder medikamentell behandling, så kan
det være en hjelp for mange, men det betinger at det er
sosiale tiltak samtidig med legemiddelassistert behandling. Dette medlem viser
til Senterpartiets merknader under rammeområde 6. Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett foreslått en egen fattigdomsmilliard,
der det bl.a. er avsatt 200 mill. kroner ekstra til botilbud til bostedsløse
og en styrking av ettervernet. Det gjelder bl.a. akseptabelt bosted,
tilbakeføring til mest mulig normal livsførsel
gjennom utdanning, arbeid og sosialt nettverk.
Innsatsen i forhold til lavterskel helsetilbud
må økes, og at hjelpeapparatet gjennom kontakt
og dialog med rusmiddelmisbruker må motivere den enkelt
til rusfrihet og rehabilitering i samfunnet. Dette medlem vi også styrke
de medikamentfrie tilbudene og arbeidet som gjøres av organisasjoner
bland de mest vanskeligstilte i samfunnet, ofte med kompliserte
og sammensatte problemer. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt
tilskuddet med 50 mill. kroner til institusjoner og organisasjoner
som arbeider blant de mest vanskeligstilte i samfunnet.
Dette medlem ser med bekymring
på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i
Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom.
Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere
alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker.
Argumentene som brukes er bl.a. behovet for å redusere
grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Dette
medlem vil påpeke at det er helt entydige forbindelser
mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det har også Samarbeidsregjeringen
svart bekreftende på. Det vil etter dette medlems mening
uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk påfører
samfunnet, enten det er fysisk og/eller psykisk sykdom,
og/eller omfattende problemer i familier. Dette
medlem vil derfor videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken
i form av salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter
og reklameforbud. Dette medlem beklager at Kristelig
Folkeparti og Venstre nå har endret sin alkoholpolitikk,
og dermed danner et flertall for å redusere alkoholavgiftene. Dette
medlem mener at det er så mange uløste
oppgaver innen helse- og sosialpolitikken, at det er underlig at
Samarbeidsregjeringen prioriterer å redusere alkoholavgiftene
med til sammen 350 mill. kroner, særlig når det
heller ikke er sikkert at det vil ha effekt på grensehandelen
eller ulovlig omsetning. Det mest sannsynlige er at totalkonsumet øker
og at skadevirkningen også gjør det.
Dette medlem viser til at det
er ulike former for kostnadsdekning for testing av alkohol og andre
rusmidler. Dette medlem vil påpeke at det
er gratis for politiet å rekvirere alkoholanalyser fra
Statens rettstoksikologiske institutt, mens politiet nå belastes
for kostnadene ved å få gjennomført analyser
av andre rusmidler enn alkohol. Før 1. januar 2000 ble
analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket over Justisdepartementets
ramme. Dette medlem er bekymret over den praksis
som er resultatet av denne forskjellen på kostnadsdekning
for alkohol og andre rusmidler, og at faren for å bli tatt
for misbruk av andre stoffer enn alkohol ved straffbare handlinger
blir redusert. Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningene med 4 mill kroner i alternativt budsjett for å sikre
at det ikke er økonomiske grunner som avgjør hvilke
stoffer som blir undersøkt i prøver som blir sendt
til Statens rettstoksikologiske institutt.
Dette medlem mener at det må tas
en grundig prinsipiell avklaring av prioriteringer i helsevesenet. Spesielt
viktig er det å avklare bruk av egenandeler i forbindelse
med behandling av barnløshet. Egenandeler på sterilisering
er et annet forhold der bruk av egenandeler må drøftes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg
til ønsket om bedre vilkår for sykehusene og helsesektoren
ellers.
Dette medlem mener at alle skal
ha lik rett helse og helsetilbudet, uavhengig av inntekt og formue. Dette
medlem går derfor imot økte egenandeler.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 15 bevilges med kr 56 931 005 000.
Tabell 3.30
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 15 (Sosial og helse) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 56 921 005 | - |
H, KrF
og V | 56 921 005 | 0 |
Ap | 56 712 105 | - 208 900 |
FrP | 57 476 905 | + 555 900 |
SV | 56 078 505 | -842 500 |
Sp | 56 832 905 | - 88 100 |
KP | 56 931 005 | + 10 000 |
Tabell 3.31
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
2600 | Trygdeetaten | 4 594 300 | 4 531 900 |
2603 | Trygderetten | 44 600 | 44 600 |
2650 | Sykepenger | 25 114 500 | 25 114 500 |
2660 | Uførhet | 37 061 500 | 36 922 500 |
2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning | 81 000 | 81 000 |
2663 | Medisinsk rehabilitering mv. | 10 574 100 | 10 797 100 |
2670 | Alderdom | 69 890 000 | 69 890 000 |
2680 | Etterlatte | 2 229 000 | 2 229 000 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 771 600 | 4 771 600 |
2686 | Gravferdsstønad | 246 500 | 246 500 |
2690 | Diverse utgifter | 0 | 157 000 |
2711 | Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten | 2 797 700 | 2 640 700 |
2750 | Syketransport mv. | 2 279 500 | 1 955 000 |
2751 | Medisiner mv. | 8 654 000 | 7 867 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 1 718 000 | 1 910 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene | 3 538 000 | 3 540 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 561 500 | 561 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 174
155 800 | 173
259 900 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
5701 | Diverse inntekter | 3 231 200 | 3 231 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 3
231 200 | 3
231 200 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 170 924
600 | 170 028
700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vektlegger Folketrygdens
betydning som velferdsstatens viktigste sikkerhetsnett. Av denne
grunn mener disse medlemmer det er viktig å følge
utgiftsveksten i Folketrygdens fordi en sterk utgiftsvekst kan gjøre
det vanskeligere å utvikle andre og viktige velferdsordninger
for fremtiden.
Disse medlemmer er bekymret for
den store økningen i sykefravær de siste årene,
selv om økningen har flatet noe ut i 2001. Disse
medlemmer vil vise til den forrige regjeringens intensjonsavtale
om Inkluderende arbeidsliv som er inngått med partene i arbeidslivet,
og ser positivt på denne. Utviklingen på dette
området må imidlertid følges nøye.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at pensjonsforpliktelsene overfor innbyggerne overholdes
fra statens side slik at innbyggernes levestandard i tilnærmet
grad kan opprettholdes også etter at pensjonsalderen er
nådd.
Disse medlemmer ser det som en
viktig oppgave å skjerme storforbrukere av helsetjenester
mot urimelige økonomiske belastninger. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at uføre- og alderspensjonister
fritas for betaling av egenandeler for medisiner og sykepleieartikler på blå resept
fra 1. oktober 2002. Disse medlemmer vil videre be
Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002
om å legge frem en vurdering om det kan utarbeides et mer treffsikkert
system. I den forbindelse ber disse medlemmer om
at det vurderes også et "tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og
kronikere har til helsetjenester og som i dag ikke omfattes av den
eksisterende ordningen.
Disse medlemmer foreslår
at det årlige utgiftstaket for betaling av egenandeler
justeres ned fra 1 500 kroner, som Regjeringen foreslår,
til 1 350 kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 bevilges med 170 223 700 000 kroner,
som er 195 mill. kroner høyere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konkretiserer
i dette budsjettet langtidsprogrammets handlingsplan for økonomisk
og sosial trygghet. Folketrygden skal sikre inntekt på lang
og mellomlang sikt ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel,
arbeidsledighet og tap av forsørger. Disse medlemmer fremmer
forslag for at folketrygdytelsene skal bedres for visse grupper. Disse
medlemmer mener flere enkeltytelser enn de som er tatt med
i dette første året av Handlingsplanen for økonomisk
og sosial trygghet, må gjennomgås og oppjusteres
for å sikre intensjonen i planen.
Disse medlemmer ser det som en
viktig oppgave å skjerme storforbrukere av helsetjenester
mot urimelige økonomiske belastninger. Dette arbeidet er ikke
sluttført, men forbedret skjerming for store utgifter til
livsviktige medisiner oppnås ved å fjerne egenandelene
for legemidler på blå resept for alders- og uførepensjonister. Disse
medlemmer understreker derfor viktigheten av å fortsette
arbeidet med "tak-2"-problematikken. Disse medlemmer anser
forslaget om å minske noen utgifter ved tannbehandling, som
en bra start på en gjennomgang av egenbetaling på dette
helsetjenesteområdet.
Disse medlemmer har foretatt
en gjennomgang av trygdeytelser for å rette opp de økonomiske
vilkårene for enkelte grupper, som har blitt hengende etter
i velferdsutvikling. Disse medlemmer understreker viktigheten
av å øke barnetillegget for uføre, lette
situasjonen økonomisk for tilsyn med funksjonshemmede barn,
gi psykiatriske langtidspasienter en lavere egenbetaling og etablere
en stønadsordning som sikrer studenter ytelser under sykdom.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det Regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 16 vil disse medlemmer:
– redusere
taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 til 1 350
kroner i året
– øke barnetilleggene
i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året, til
sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at den
uføre fortsatt får rett til barnetillegg, selv
om barnet får barnepensjon.
– redusere egenadelen ved kunstig
befruktning og ved sterilisering
– øke støtten
til opptreningsinstitusjonene
Disse medlemmer foreslår
kr 170 712 600 000 til rammeområde 16, som er kr 683,9
mill. mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 16 settes til 170 740 400 000 kroner.
Disse medlemmer presiserer her
at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) foreslår
egenandelstaket satt ned til kr 1 350.
Disse medlemmer viser til at
det i den nye Regjeringens tiltredelseserklæring ikke med
ett ord ble nevnt landets over 1 mill. pensjonister. Disse
medlemmer finner det underlig at det store området
som alderspensjoner, uførepensjoner, medisinsk rehabilitering,
overgangsstønad, etterlattepensjoner m.m. representerer,
både økonomisk og sosialt, ikke vektlegges sterkere
av den nye Regjeringen.
Disse medlemmer vil særlig
peke på den underregulering av Folketrygdens grunnbeløp
som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter
ikke utvikler seg på linje med lønnsmottagerne.
Siden Folketrygdens innføring i 1967 har det vært
en forutsetning at lønnsmottagere som går av med
pensjon etter full opptjening i Folketrygden skulle ha ca. O av
sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener
derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonister
har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør
mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer vil ikke
ta opp forslag i forbindelse med neste års budsjett, men
vil bebude forslag om en utvikling av grunnbeløpet som
skal være på linje med lønns- og prisutviklingen
i samfunnet for øvrig når trygdeoppgjøret
for 2002 kommer til Stortinget i vårsesjonen.
Disse medlemmerviser
til at Frp ved denne budsjettbehandlingen særlig vil legge
vekt på å rette opp deler av det "tyveri" som
i mange år er blitt pensjonister som er gift med hverandre
til del, og som siden 1998 også rammer pensjonister som
er gift med yrkesaktiv ektefelle med en inntekt på over
2G. Det er etter Fremskrittspartiets mening akseptabelt at politiske vurderinger
om hvilke økonomiske behov par har i forhold til enslige
skal legges til grunn ved beregning av pensjonsytelser.
Disse medlemmer vil peke på at
pensjon fra Folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser
som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid
og lovfestede rettigheter og disse medlemmer vil
fremme forslag om at gifte pensjonister skal få utbetalt
ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter
uten avkorting. Fremskrittspartiet innser imidlertid at det er vanskelig å fjerne
hele avkortingen på 25 pst. av grunnbeløpet med
en gang og legger derfor frem forslag om at avkortingen gradvis nedtrappes
til 0 over fire år.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 325 (2000-2001) der et flertall støttet
forslaget om at ingen skulle tape på å ha opptjent poeng
i Folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av at alle regjeringspartiene støttet
forslaget i innstillingen, gå ut fra at Regjeringen nå gjennomfører
vedtaket umiddelbart.
Disse medlemmer viser til den
nylig inngåtte avtale mellom LO og NHO for å redusere
sykefraværet med 20 pst. Fremskrittspartiet er av den oppfatning
at dersom dette skal kunne være realistisk må en
kunne forvente en effekt av dette allerede i år 2002. I
følge notat fra NHO av 1. november 2001 bør det
kunne forventes en reduksjon på 5 pst. allerede i 2002
og NHO legger til grunn at det vil bety en reduksjon på 1,1
mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor
opp denne forventning, og reduserer kapitlet tilsvarende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 16 ført opp netto rammesum 170
287 600 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 258 900 000 kroner.
Disse medlemmer presiserer her
at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) foreslår
egenandelstaket satt ned til kr 1 350.
Disse medlemmer vil påpeke
at egenandelene til helsetjenester har økt årlig
over lang tid. Også i regjeringens budsjett for 2002 øker
egenandelene med 3,5 pst. og egenandelstaket for frikort løftes
ytterligere. Egenandeler er skatt på sykdom som rammer
hardest dem som har størst behov for å bli skjermet,
fordi de sykeste også ofte har de laveste inntektene. Sosialistisk Venstreparti
går derfor imot den generelle økningen i egenandeler
som foreslås i budsjettet for 2002.
Disse medlemmer vil også påpeke
at store grupper av funksjonshemmede og kronisk syke må betale
egenandeler på helsetjenester og medikamenter som ikke
går inn under frikortordningen. Det er derfor nødvendig å innføre
et Tak 2 på egenandeler som skjermer disse pasientgruppene
for store egenandeler.
Disse medlemmer vil:
– Gå imot økningen
av alle egenandeler på helsetjenester i budsjettet.
– Beholde utgiftstaket for frikort
uendret.
– Innføre et Tak 2 som
skjermer funksjonshemmede og kronisk syke for store egenandeler.
Disse medlemmer viser til at
tallet på langtids sykemeldte og arbeidstakere på attføring øker
sterkt. Parallelt med dette øker også statens
utgifter på disse områdene. Det er derfor nødvendig å finne
ordninger som både tjener den enkelte og som er kostnadseffektive
for det offentlige. Disse medlemmer ønsker derfor
på bakgrunn av dette å øke innsatsen
i bedriftsintern attføring med 50 mill. kroner samtidig
som det settes av 50 mill. kroner av Trygdeetatens midler til kjøp
av helsetjenester til pasienter i helsekø, uavhengig av
om disse er i et arbeidsforhold eller ikke. Disse medlemmerønsker imidlertid ikke at sykmeldte skal
gis prioritet i helsekø på bekostning av andre
pasientgrupper. Disse tiltakene vil samlet redusere behovene for
attføringspenger, sykepenger og rehabiliteringspenger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 16 settes til kr 170 087 100 000.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
mener at alle skal kunne føle sosial trygghet ved sosiale
problemer, sykdom, uførhet, arbeidsløshet, og
alderdom, uansett personlig økonomi. Dette medlem vil understreke
at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten, og ligger
i bunnen som en garanti for vår velferd. Dette medlem legger
til grunn at folketrygden fortsatt skal være det bærende
elementet i vårt samlede pensjons- og stønadssystem.
Dette medlemviser
til at det er satt ned en pensjonskommisjon i mars 2001. Pensjonskommisjonen har
representanter fra partiene på Stortinget og uavhengige
eksperter. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper
for et samlet pensjonssystem, og fikk to og et halvt år
på seg til dette arbeidet.
Denne pensjonskommisjon skal sikre grunnlaget
for et framtidig pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling.
Det er helt i tråd med Senterpartiets program. Senterpartiet ønsker
en total gjennomgang av pensjonssystemet, og er fornøyd
med at det er tverrpolitisk representasjon i pensjonskommisjonen,
og at kommisjonen får tilstrekkelig tid til å se
grundig på det komplekse systemet som pensjonene utgjør.
Dette medlem vil peke på at
grunnbeløpet i folketrygden er underregulert gjennom flere år,
og det er nødvendig å holde nivået på grunnpensjonen
slik at den gir trygghet for den enkelte, samtidig som den jevner
ut forskjellene i samfunnet.
Dette medlemviser
til at Samarbeidsregjeringen har fulgt opp forslaget i Utjamningsmeldinga,
om å øke det inntektsavhengige barnetillegget
i folketrygden. Dette medlem anser at dette tiltaket
særlig vil komme mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen
i Norge til gode. Dette medlem vil allikevel påpeke
at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn til gode, dersom
trygden er så lav og utgiftene så høye,
at familien må få supplerende sosialhjelp. Dette
medlem mener at det er viktig at trygdeytelsene har et sånt
nivå, at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være
behov for supplerende sosialhjelp. Slik det nå er, er det
ikke et effektivt system med mye dobbeltarbeid for trygdeetaten og
sosialetaten, og heller ikke et sosialt og økonomisk trygt
system for trygdemottakeren.
Dette medlem mener at det må være
et selvstendig mål at trygdeytelsene skal ha et nivå som
er til å leve for, uten at trygdemottakere må få supplerende sosialhjelp
som en regel. Tilsvarende er det viktig at også de laveste
lønningene kan leves for, uten at folk som er i jobb må få supplerende
sosialhjelp. Det er viktig i seg selv at vi har sosiale ordninger
som ikke unødvendig skaper mennesker til klienter.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har tegnet en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer
inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen skal etter
denne avtalen være fredet til 2005. Dette medlem peker
på at det til tross for dette foreslås det en utvidelse
av egenrisikoperioden med to dager for sykepenger for selvstendig
næringsdrivende og enkelte andre grupper i forslaget til
statsbudsjett. En slik utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig
næringsdrivende slik at særlig enkeltpersonsbedrifter
og småforetak får en forverring av sine
rammevilkår. Spesielt vil dette ramme kvinnelige etablerere
og de små enhetene i primærnæringene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ikke kan akseptere at sykelønnsordningen til selvstendig næringsdrivende
blir strammet inn. Dette medlem vil peke på at
det er en rekke tiltak som kan gjøres uten å redusere
sykelønnsordningen. Det gjelder ikke minst forebyggende
tiltak på arbeidsplasser, som det å skape et godt
og inkluderende arbeidsmiljø, og et arbeidstempo og en
arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren psykisk eller fysisk. Dette
medlem vil arbeide for ordninger som opprettholder høy
yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte
sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og
gir sikkerhet ved inntektsbortfall.
Dette medlem viser til at det
er nærmest blitt automatikk i det å øke
egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig
de med dårligst råd i samfunnet. Dette
medlem er overrasket over at Samarbeidsregjeringen ikke
følger forslaget om at alderspensjonister og uføre
skal fritas for egenandeler på medisiner på blå resept.
Det er bra at skjermingen er utvidet noe, men det er langt fra tilstrekkelig
for å redusere kostnadene for de som har mest behov for
helsetjenester. Stortinget og brukerorganisasjonene har i flere år
etterspurt en ordning som gjør at storbrukere av helsetjenester,
som ofte også har lav inntekt, ikke får stadig økende
kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sosialkomiteen vil fremme
forslag om at Stortinget skal be Regjeringen legge fram et forslag
til egenandelstak II med virkning fra 1. juli 2002, senest i Revidert
nasjonalbudsjett 2002.
Dette medlem viser til at behovet
for opptreningsinstitusjonene er større enn noen gang,
og at finansieringsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for flere av
dem. Frysing av egenandelstak og for lave statlige satser for kurdøgn
er årsaken til dette. Senterpartiet støtter en
fast egenandel for opphold i opptreningsinstitusjoner, men prisen
bør senkes. Da er det desto viktigere at den statlige andelen
i dekning av kurdøgnpris heves slik at institusjonene kan
oppnå en realistisk dekning av kurdøgnutgiftene,
og slik at faglig kompetanse og behandlingsnivå kan ivaretas
på institusjonene. Senterpartiet har derfor i alternativt
budsjett foreslått en økning i det statlige refusjonsbeløpet
til de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill.
kroner.
Dette medlemmener
det er viktig å skjerme storforbrukerne av helsetjenester
fram til nye og mer omfattende skjermingsordninger for storforbrukere
er vedtatt. Dette medlem foreslår derfor å holde
fribeløpsgrensen på samme nivå som i
2001, det vil si på 1 450 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
man må øke innsatsen innen helsesektoren og vil derfor
foreslå økte bevilgninger innenfor denne rammen.
Dette medlem mener man må utvide
refusjonsordningen til også å gjelde tannhelsebehandling
inkludert konserverende behandling.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 16 bevilges med kr 170 278 700 000.
Tabell 3.32
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 170 028 700 | - |
H, KrF
og V | 170 223 700 | + 195 000 |
Ap | 170 712 600 | + 683 900 |
FrP | 170 740 400 | + 711 700 |
SV | 170 287 600 | + 258 900 |
Sp | 170 087 100 | + 58 400 |
KP | 170 278 700 | + 250 000 |
Tabell 3.33
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 157 133 | 0 |
200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 0 | 148 563 |
202 | Læringssenteret
(jf. kap. 3202) | 109 015 | 109 015 |
203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 3203) | 106 127 | 106 127 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 3204) | 5 395 | 5 395 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon | 25 687 | 25 687 |
210 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
privateide skole- og kirkebygg | 96 359 | 0 |
221 | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | 1 899 923 | 1 899 923 |
222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 41 767 | 41 767 |
223 | Videregående opplæring | 214 122 | 110 872 |
224 | Fellestiltak i grunnskolen og
videregående opplæring | 323 906 | 335 906 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen og
videregående opplæring | 355 268 | 360 268 |
232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 3232) | 103 121 | 103 121 |
240 | Private skoler mv. | 1 319 663 | 1 319 663 |
243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | 803 150 | 803 150 |
248 | Særskilte IKT-tiltak i
utdanningen | 196 604 | 197 604 |
249 | Andre tiltak i utdanningen | 52 349 | 52 349 |
253 | Folkehøgskoler | 408 993 | 408 993 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 3254) | 903 707 | 903 707 |
256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
( jf. kap. 3256) | 65 260 | 65 260 |
258 | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | 80 063 | 80 063 |
259 | Kompetanseutviklingsprogrammet | 100 718 | 100 718 |
260 | Universitetet i Oslo | 2 553 165 | 2 554 665 |
261 | Universitetet i Bergen | 1 552 737 | 1 552 737 |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | 2 011 902 | 2 011 902 |
263 | Universitetet i Tromsø | 865 846 | 867 846 |
264 | Norges handelshøgskole | 184 254 | 184 254 |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | 51 728 | 51 728 |
268 | Norges idrettshøgskole | 82 625 | 82 625 |
269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 3269) | 98 242 | 98 242 |
270 | Studier i
utlandet og sosiale formål for elever og studenter | 370 887 | 396 887 |
273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 3273) | 198 804 | 198 804 |
274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274) | 6 111 311 | 6 111 811 |
278 | Norges landbrukshøgskole | 339 471 | 339 471 |
279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 3279) | 226 583 | 226 583 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 695 222 | 695 222 |
282 | Privat høgskoleutdanning | 418 021 | 436 021 |
283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 3283) | 355 882 | 360 882 |
285 | Norges forskningsråd | 885 613 | 884 413 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping | 350 462 | 350 462 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 96 706 | 96 706 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 130 005 | 130 005 |
294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | 229 998 | 0 |
295 | Presteskapet (jf. kap.
3295) | 532 285 | 0 |
297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 3297) | 31 643 | 0 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
privateide skole- og kirkebygg | 0 | 96 359 |
340 | Kirkelig administrasjon | 0 | 346 038 |
341 | Presteskapet | 0 | 546 285 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 0 | 31 643 |
920 | Norges forskningsråd | 939 000 | 799 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 4020) | 317 200 | 310 200 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 4021) | 443 580 | 443 580 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | 349 200 | 326 200 |
1137 | Forskning og utvikling | 281 737 | 281 737 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 8 427 813 | 8 091 813 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 36
500 252 | 36
082 272 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 200) | 2 500 | 0 |
3200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | 0 | 2 500 |
3202 | Læringssenteret
(jf. kap. 202) | 19 503 | 19 503 |
3203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 203) | 11 655 | 11 655 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 204) | 212 | 212 |
3221 | Grunnskolen (jf. kap. 221) | 46 388 | 46 388 |
3222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 350 | 350 |
3232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 232) | 5 951 | 5 951 |
3243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 243) | 48 505 | 48 505 |
3254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 254) | 20 074 | 20 074 |
3256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | 18 188 | 18 188 |
3265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 265) | 4 671 | 4 671 |
3269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 269) | 1 500 | 1 500 |
3273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 273) | 5 792 | 5 792 |
3274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 274) | 325 453 | 325 453 |
3279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 279) | 81 999 | 81 999 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 1 285 | 1 285 |
3283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 283) | 147 214 | 147 214 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 525 462 | 525 462 |
3294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 294) | 19 300 | 0 |
3295 | Presteskapet (jf. kap.
295) | 5 899 | 0 |
3297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 297) | 8 945 | 0 |
3340 | Kirkelig administrasjon | 0 | 7 040 |
3341 | Presteskapet | 0 | 5 899 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 0 | 8 945 |
4020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 1020) | 122 000 | 132 000 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 1021) | 45 580 | 45 580 |
4023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | 8 500 | 8 500 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 139 554 | 139 554 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 5 451 800 | 5 377 800 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 7
068 280 | 6
992 020 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 29 431
972 | 29 090
252 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
- i samsvar med Sem-erklæringen - foreslår å øke
timetallet i grunnskolen, med særlig vekt på å bedre
lese- og skriveferdighetene hos elevene.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen satser på å bedre elevenes
oppvekst- og læringsmiljø, bl.a. gjennom arbeidet
med en prosjektplan for verdier i skolen og gjennom styrket innsats mot
mobbing og problemadferd.
Regjeringen vil vurdere en ny stipendordning
knyttet til læremidler for elever i videregående
skole, i sammenheng med en gjennomgang av støtteordningene
i Lånekassen for denne gruppen. Disse medlemmer er
enig i dette.
Disse medlemmer mener at landslinjene
i den videregående skole utgjør et viktig utdanningstilbud, og
vil derfor foreslå at det bevilges 139,2 mill. kroner i
direkte statlig tilskudd til disse linjene. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader under 3.2.19.2.1.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen vil øke kapitalen i Fondet for
forskning og nyskapning med 3 mrd. kroner, til 13 mrd. kroner. Dette
er 2 mrd. kroner utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette
vil bringe avkastningen i Forskningsfondet opp i 780 mill. kroner
i 2003. Samtidig utvides den fremlagte skatteincentivordningen for
FoU-investeringer i næringslivet, med en antatt skattelettelse
på 510 mill. kroner til bedrifter som investerer i FoU.
Disse medlemmer har merket seg
at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke
kirkebudsjettet med 30 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen
Stoltenberg, samtidig som tilskuddet til kirkelige fellesråd opprettholdes
som et øremerket tilskudd. Disse medlemmer har
med tilfredshet merket seg at Regjeringen vil vurdere bruken av
avkastningen fra Opplysningsvesenets fond.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 29 229 452 000 kroner, som
er 139 200 000 kroner utover det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de
samme muligheter til utdanning, uavhengig av kjønn, sosial
bakgrunn, bosted og alder. Den offentlige skolen representerer en
felles plattform for barn og unge, der målet er en god
skole for alle, og der en rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen
til et mer rettferdig samfunn.
Disse medlemmer vil understreke
at en forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis. Disse
medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag om
gratis leirskole fra og med skoleåret 2002/2003.
Leirskolene er et positivt tilbud som flest mulig bør få gleden
av.
Disse medlemmer vil presisere
at elevene i videregående opplæring har høye
utgifter til skolebøker, og at regjeringen Stoltenberg
la opp til en videreføring av gratis læremiddel
i videregående opplæring. Disse medlemmer ser
med sterk bekymring på Regjeringens avvikling av ordningen. Disse
medlemmer har merket seg Regjeringen ikke kommer med noe
alternativ, og at det påfører elevene tusenvis av
kroner i ekstra belastning.
Disse medlemmer vil prioritere
kvalitet i skolen. Et godt arbeidsmiljø er en viktig del
av kvaliteten. Disse medlemmer er tilfreds med at
Regjeringen støtter Arbeiderpartiets forslag om etablering
av en finansieringsordning for opprustning av skolebygg i 2002.
Disse medlemmer er opptatt av
en opptrapping av forskning og kvalitet i utdanningen. Gjennomføring av
kvalitetsreformen er den fremste satsningen i universitets- og høgskolesektoren. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg la opp til
en betydelig økning i satsning på forskning på 1,7
mrd. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at et viktig
mål med reformen i høyere utdanning er å gi
studentene mulighet til å studere på heltid. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg fikk støtte av
Stortinget til å heve stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst.,
med en økning i den ordinære utdanningsstøtta
fra ca. 69 000 kroner til 80 000 kroner. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen vil beholde stipendandelen på 30
pst. Disse medlemmer ser med bekymring at dette medfører
at gjelden til studentene øker med 7 350 kroner i året,
og viser til at en forbedring av studiefinansieringen er en forutsetning
for gjennomføring av kvalitetsreformen.
Disse medlemmer vil framheve
at alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. Arbeidslivet
er preget av raske endringer og behov for økende kompetanse. Disse
medlemmer mener at kompetansereformen står sentralt
i arbeidet med å styrke voksenopplæringen som
en mulighet for alle.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. På utdanningssektoren
vil disse medlemmer øke bevilgningen til
grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke
timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. klasse til
4. klasse. Disse medlemmer mener at forskning er viktig,
og vil øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med
ytterligere 2 mrd. kroner. Under denne rammen disse medlemmer foreslå en
rekke mindre satsinger ved universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer støtter
at landslinjene skal fortsette med et øremerket tilskudd
på 139,2 mill. kroner i statlig tilskudd til disse linjene.
Disse medlemmer foreslår
kr 29 576 802 000 til rammeområde 17, som er 486,6 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 17 settes til 28 751 364 000 kroner.
Disse medlemmer ser på den
kristne kulturarv og kristen etikk som grunnleggende verdier i det
norske samfunn, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet
for den enkelte. Disse medlemmer mener at samfunnet,
kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal være uavhengig, og selv råde
over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at dette
ikke medfører krenkelser eller overgrep mot medmennesker.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal ha egen råderett over egne økonomiske verdier,
og at staten overfører direkte til den norske kirke midler
som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende bemanning,
driftsrammer og betryggende vedlikehold. Disse medlemmer legger
til grunn at kirkebygg og lignende som har en særskilt
historisk/kulturell verdi ut over tilhørigheten
til vedkommende kirke sikres forsvarlig vedlikehold og drift med
direkte statlige midler.
Utdanning og opplæring er i første
rekke et gode for det enkelte menneske. Disse medlemmer ser
likevel finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring
som et fellesgode og dermed som et statlig finansieringsansvar.
For samfunnet er en det viktig offentlig oppgave å skaffe
til veie både generell kompetanse og spisskompetanse. Kunnskapskapitalen
fra det enkelte individ er grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling
av hele samfunnet. Utdanningstilbudet må sikre kvalitet
og gode læreresultater. Dette må også etterprøves
etter objektive kriterier.
Disse medlemmer legger til grunn
fri etableringsmulighet for alle typer undervisning innenfor en nasjonal
godkjenningsordning, basert på nasjonale og objektive kriterier
knyttet til en nasjonal undervisningsstandard. Disse medlemmer legger
til grunn at konkurranse gjennom fri etablering vil sikre utvikling
av både kvalitet og mangfold i undervisningstilbudet.
Disse medlemmer legger til grunn
en økonomisk likebehandling av alle som driver godkjent undervisning
basert på en stykkprisordning der statlige penger følger
eleven. Fremskrittspartiet legger til grunn at dagens offentlige
skoler m.m. omdannes til ansvarlige økonomiske enheter
med egne styrer, og understreker at det ikke er noe mål
i seg selv å opprettholde offentlig eierskap i slike enheter.
Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning
for samfunnet. Disse medlemmer mener det er et offentlig
anliggende å sørge for at norsk grunnforskning
får gode rammevilkår og at det offentlige må stå for
finansieringen. Anvendt forskning har som mål å omforme
ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter.
Et tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner
er viktig. I hovedsak må bedriftene finansiere slik forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at gaver/tilskudd til både grunnforskning og anvendt
forskning gis skattefritak og peker på at omfanget av slikt
skattefritak er det viktigste incentiv for å sikre økende
satsning spesielt på anvendt forskning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 17 ført opp netto rammesum 32
567 302 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 3 477 050 000 kroner.
Disse medlemmers utgangspunkt
er at Norge er blitt et kunnskapssamfunn. Satsning på utdanning
er det viktigste for å gjøre Norge til verdens
beste kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er det
viktigste vi kan gjøre for å bekjempe klasseskiller
og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning
er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten,
fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av
etter at oljen tar slutt. Dette forholdet gjør at utdanning
er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen for at disse
medlemmer øker satsningen på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil peke på at
det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både
når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet
og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som
gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand
til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener
at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima
og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være
krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd
kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet
med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i gruppene
gir ikke denne muligheten.
Disse medlemmer mener at det
viktigste enkelttiltak for en bedre grunnskole er færre
elever pr. lærer. Disse medlemmer vil bruke
en halv milliard kroner som skal gå til å redusere
elevtallet i klassen, og for å gi den enkelte elev tilpasset
opplæring. Dette vil vi sikre ved at hver skole får
et lovfestet minste timeantall avhengig av klasse- og elevtall. Disse
medlemmer mener at et lovfestet minste timeantall vil medføre
at vi reduserer forskjellene mellom elever. I dag er kvaliteten
på opplæringen avhengig av hvilken kommune en
bor i. En slik reform gjør det mulig å ha færre elever
per lærer slik at læreren får mer tid
til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.
Disse medlemmer har merket seg
at foreldre årlig betaler 210 mill. kroner i egenbetaling i
grunnskolen. Så mange som 10 000 barn opplevde forrige skoleår
at de ikke kunne være med da klassen dro på tur.
Foreldrene hadde ikke råd til å betale. Disse medlemmer mener
at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring,
og at skolen skal være gratis. Disse medlemmer øker
derfor rammetilskuddet til kommunene med 210 mill. kroner. Disse medlemmer vil
også forslå å endre Opplæringsloven
slik at det ikke lenger skal være tillatt å ta
egenbetaling for skolens aktiviteter.
Disse medlemmer mener at ungdomstrinnet
i grunnskolen trenger en særlig satsning, og viderefører kampanjen
om opprustning av ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15
mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse
problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta
opp mer lån. Disse medlemmer mener staten
må bidra til et nasjonal løft for ungdomstrinnet. Disse
medlemmer foreslår å bruke 10 mrd. kroner
i løpet av de neste fire årene til opprustning
av ungdomstrinnet. Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges
etter samme modell som ved bevilgningene til 6-årsreformen.
Disse medlemmer mener det må innføres
maksimalpris på foreldrebetalingen til skole- og fritidsordningen. Disse
medlemmer øker tilskuddet til skolefritidsordningen med
250 mill. kroner. Dette er første steg i en opptrappingsplan
som skal strekke seg over 4 år for å etablere
maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen på 760
kroner for langtidstilbud og 380 kroner for korttidstilbud pr. mnd.
Disse medlemmer mener at økning
i antall privatskoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Enkelt
privatskoler kan være et pedagogiske alternativer som ikke
konkurrerer med det offentlige skoleverket. Det er imidlertid også etter
hvert kommet kommersielle private innslag. Disse medlemmer mener
at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte
etablering av private utdanningstilbud.
Disse medlemmer forslår
at alle elever i videregående skole skal få et
eget stipend øremerket læringsmateriell. Stipendet
skal dekke utgiftene til læringsmateriell for alle elever
i videregående skole. Disse medlemmer mener
at stipendet skal graderes for å fange opp variasjoner
i utgiftene for ulike studieretninger.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med øremerket
tilskudd til landslinjene. Det er uklart om deler av tilskuddet
er foreslått lagt inn i skjønnsmidlene. Disse
medlemmer mener det at det må sørges for
tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/ eller
særlig ressurskrevende fag. Disse medlemmer vil
derfor videreføre tilskuddsordningen til landslinjene for
2002.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning.
Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst er på gjennomsnittlig
OECD-nivå. Norge bruker ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet
til forskning mens gjennomsnittsnivået i OECD-landene er
2,2 pst. For å nå målet må de årlige
bevilgningene over statsbudsjettet økes med minst 1 mrd.
kroner. Samlet må forskningsinnsatsen økes med
over 10 mrd. kroner fram til 2005. Disse medlemmer mener
den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002
er en god start, men at den er ikke tilstrekkelig til å nå målet om
minst gjennomsnittlig OECD nivå. Disse medlemmer mener
at i tillegg til å øke den offentlige innsatsen
må næringslivet øke sine bevilgninger
i samme omfang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ønsker å erstatte ordningen med stimuleringstilskudd med
en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke
på at tunge næringslivsaktører er kommet
med klare signaler om at det er en dårlig ide og avvikle
tilskuddsordningen. Disse medlemmer vil derfor opprettholde
ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400
mill. kroner, i stedet for skatteincentivordningen. Disse
medlemmer vil også øke Fondet for forskning og
nyskapning med 2 mrd. kroner slik at det i løpet av 2002
skal ha en samlet kapital på 15 mrd. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å redusere antall studieplasser. Disse medlemmer viser
til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev
din rett, hvor det understrekes at kvalitetsløftet for
undervisning skal ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved
institusjonene. Disse medlemmer mener den foreslåtte
bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å kunne starte opp
kvalitetsreformen. Disse medlemmer foreslår å bevilge
160 mill. kroner som tilsvarer reduksjonen i Regjeringens forslag
som er en konsekvens av redusert måltall.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke innsatsen innenfor forskning- og
utdanningstilbud innenfor fagfelt som menneskerettigheter og freds-
og konfliktstudier. Disse medlemmer foreslår bevilgninger
til Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo,
Senter for fredsutdanning ved Universitet i Tromsø og Mastergradstudiet
i fredsbygging og konflikttransformasjon ved Høyskolen i
Oslo.
Disse medlemmer mener velferdstilbudet
og de økonomiske vilkårene for studentene gjøres
bedre. For mange studenter er det både vanskelig å skaffe
seg bolig når de begynner studiet og å klare seg
på støttebeløpet de får fra
Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer mener
at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot
grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2 G. Dette løftet
skal tas i løpet av fireårs perioden. Disse
medlemmer øker fra høsten 2002 kostnadsnormen
til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst. Dette
er lagt inn i budsjettforslaget.
Disse medlemmer mener utbyggingstakten
for studentboliger har vært for lav for å kunne
gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år
kan bygges 1 200 boliger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 17 bevilges med kr 31 003 572 000.
Dette medlem mener at satsing
på utdanning og forskning er blant de mest framtidsrettede
investeringer man kan gjøre. Senterpartiet prioriterer
utdanning og forskning høyt og ønsker å få til
et reelt løft for disse områdene.
Dette medlem synliggjør
gjennom budsjettprioriteringene at Senterpartiet satser på utdanning
og forskning ved blant annet å styrke grunnfinansieringen til
universitet og høgskoler med 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Senterpartiet vil videreføre FUNN-ordningen. Senterpartiet
foreslår å øke bevilgningene med 450
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil peke på at
Regjeringen i tilleggsproposisjonen setter stipendandelen til 30
pst. Senterpartiet vil følge opp sine løfter fra
stortingsbehandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning
om å øke stipendandelen til 40 pst., hvor dagens
stipendandel på 30 pst. fortsatt skal være uavhengig
av vekttall/studiepoeng, mens økningen i stipendandelen
med 10 pst. gjøres avhengig av avlagt vekttall/studiepoeng. Dette
medlem vil øke bevilgningen med 186 mill. kroner
for å følge opp dette. Dette medlem går imot
forslaget om å avvikle ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling
av studielån. Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter.
Dette medlem mener det er behov
for økt tempo i byggingen av studentboliger, og vil øke
bevilgningene med 60 mill. kroner som vil muliggjøre bygging av
i overkant av 200 ekstra studentboliger i 2002.
Dette medlem understreker betydningen
av landslinjene og foreslår å beholde det øremerkede statstilskuddet
til landslinjer for å sikre at landslinjene blir opprettholdt.
Videre vil Senterpartiet opprettholde lærlingetilskuddet
på dagens nivå for å sikre tilgangen på lærlingeplasser,
og foreslår å øke bevilgningen med 48
mill. kroner til dette.
Dette medlem vil peke på at
utlånsordningen av bøker i videregående
skole er arbeidskrevende og byråkratisk, og vil endre ordningen
til en stipendordning. Bevilgningen på post 62 under kap
223 i regjeringen Stoltenbergs forslag overføres derfor
til kap 2410 post 71.
Skolefritidsordninga er et viktig og nødvendig
tilbud for mange elever. For å redusere foreldrebetalingen foreslår dette
medlem å øke bevilgningen med 60 mill.
kroner.
Dette medlem mener det må tas
et kraftig løft for å sikre hele landet bredbåndtilknytning. Dette
medlem mener det er en god og framtidsretta investering å sikre
alle skoler bredbåndtilknytning. I 2002 vil Senterpartiet øke
bevilgningen med 500 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil videre vise
til Senterpartiets prioriteringer i ramme 6. Her understrekes nødvendigheten
av gode rammevilkår i kommunene for å finansiere
en grunnskole tilpasset hver enkelt elevs forutsetninger.
Dette medlem vil understreke
at kap 295 Presteskapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets budsjett
i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Denne styrkingen
er gjort for å innfri deler av fridags-avtalen som ble
inngått i 2001.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2001-2002) for en mer detaljert gjennomgang av Senterpartiets
prioriteringer innenfor ramme 17.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å heve
bevilgningene til utdannings- og forskningsformål.
Dette medlem ønsker
også en ordning som sikrer distriktene og særskilt
Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten
alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet
for leger og annet helsepersonell har sviktet i forhold til de målsetninger
disse ordninger hadde. Det bør etter dette medlems mening
prøves ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrøkene
til å ta utdanning innen fagområder som det er
svak dekning av i utkantkommunene. Dette medlem foreslår
at det derfor opprettes en ekstrastipendordning for å stimulere utkantungdom
til å velge utdanning innen enkelte helsefag. Dette
medlem vil senere foreslå ei prøveordning
med ekstrastipend til ungdom fra utkantstrøk som velger
særskilt etterspurte yrker, og som forplikter seg til å bosette
seg i områder med mangel på yrkesutøvere med
spesialutdanning. Det bør også være et
vilkår at utdanningen tas så nært målområdet
som mulig.
Dette medlem har i flere av sine
merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde
bosettingsmønstret og ønsket om et bedre og mer
variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette
medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere
de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette
medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres
tilfredsstillende vilkår.
Dette medlem er misfornøyd
med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål,
og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler
til å hjelpe personer som søker kirken med sine
problem og sorger, og støtter derfor budsjettforlikets
forslag om ekstra bevilgninger til kirkelige formål.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 17 bevilges med kr 29 253 252 000.
Tabell 3.34
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 17 (Utdanning og forskning) (alle tall
i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 29 090 252 | - |
H, KrF
og V | 29 229 452 | +139 200 |
Ap | 29 576 802 | + 486 550 |
FrP | 28 751 364 | - 338 888 |
SV | 32 567 302 | +3 477 050 |
Sp | 31 003 572 | +1 913 320 |
KP | 29 253 252 | +163 000 |
Tabell 3.35
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
1060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 4060) | 147 000 | 0 |
1062 | Kystverket (jf. kap. 4062) | 0 | 1 073 480 |
1064 | Havnetjenesten (jf. kap.
4064) | 227 300 | 0 |
1065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
4065) | 242 330 | 0 |
1066 | Lostjenesten (jf. kap.
4066) | 373 450 | 0 |
1067 | Trafikksentraler (jf. kap.
4067) | 63 400 | 0 |
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 4070) | 29 100 | 29 100 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap 4300) | 115 200 | 115 100 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 123 100 | 123 100 |
1310 | Flytransport | 412 400 | 403 400 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 107 100 | 107 100 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 116 300 | 116 300 |
1314 | Havarikommisjonen for sivil
luftfart | 20 200 | 20 200 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 10 906 400 | 11 056 400 |
1330 | Særskilte
transporttiltak | 205 800 | 180 800 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 256 700 | 4 256 700 |
1351 | Overføringer til
NSB BA | 1 293 000 | 1 298 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 20 900 | 20 900 |
1360 | Samferdselsberedskap | 43 000 | 43 000 |
1370 | Kjøp av posttjenester | 372 000 | 372 000 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 169 300 | 169 300 |
2450 | Luftfartsverket (jf.
kap. 5450, 5491 og 5603) | 598 400 | 598 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
842 380 | 19
983 280 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 1060) | 55 | 0 |
4062 | Kystverket (jf. kap. 1062) | 0 | 470 675 |
4064 | Havnetjenesten (jf. kap.
1064) | 10 | 0 |
4065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
1065) | 73 740 | 0 |
4066 | Lostjenesten (jf. kap.
1066) | 373 470 | 0 |
4067 | Trafikksentraler (jf. kap.
1067) | 23 400 | 0 |
4070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 1070) | 3 000 | 3 000 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 1 800 | 1 800 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 41 000 | 41 000 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 271 400 | 271 400 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 469 400 | 469 400 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 159 300 | 159 300 |
5450 | Luftfartsverket (jf. kap.
2450) | 238 400 | 238 400 |
5612 | Renter av lån til
Posten Norge BA | 28 000 | 28 000 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 466 000 | 466 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 17 693
405 | 17 834
305 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens økte
satsing på samferdsel. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å få mer igjen
for de midlene som bevilges, og har derfor blant annet foreslått å øke
utbyttet fra Statens veivesens produksjonsdel. Disse medlemmer mener
dessuten at statlig kjøp av utbyggings og vedlikeholdstjenester
innen veisektoren skal ut på anbud i løpet av
denne stortingsperioden. Det krever at produksjonsdelen i Statens
veivesen skilles ut fra den statlige forvaltningen, og organiseres
som et aksjeselskap. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om at produksjonsdelen skal omdannes
til aksjeselskap.
Det er nødvendig å redusere
byråkratiet innen den statlige veiforvaltningen. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til
restrukturering av veikontorene. Dette vil gi mer penger til utbygging
og vedlikehold, og mindre til administrasjon.
Disse medlemmer er positive til
Regjeringens økte satsing på kollektivtransport.
Det er viktig at ungdommen stimuleres til å reise kollektivt,
og det er derfor positivt at Regjeringen øker bevilgningen
til ungdomskort og studentrabatt. Kollektivtransport spiller en
særlig rolle i de tettest befolkede områdene,
der den bidrar til bedre fremkommelighet og reduserte miljøproblem. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen gjennom
forslaget om økte bevilgninger til kollektivtransport,
starter en opptrapping av innsatsen for kollektivtransport i de
største byene.
Disse medlemmer mener ekspressbussene
er et viktig kollektivtilbud for lengre reiser, og foreslår å opprettholde
kompensasjonsordningen for dieselavgift med en bevilgning på 25
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 17 759 305 000 kroner, som
er 75 000 000 lavere enn beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
satse på framkommelighet, sikkerhet og miljø innenfor
transportsektoren, og legger til grunn regjeringen Stoltenbergs
Nasjonal Transportplan 2002-2011, samt Stortingets behandling av
denne.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett har lagt
opp til en betydelig økning i satsingen på transportsektoren. Dette
budsjettet la opp til en økning på om lag 1,3
mrd. kroner på denne sektoren, fordelt med ca. 650 mill. kroner
til vegformål og 650 mill. kroner til jernbaneformål.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det i budsjettet er tatt et langt skritt mot å nå de økonomiske rammene
som er nødvendig for at transportsektoren skal nå de
rammene som Arbeiderpartiet har lagt til grunn i behandlingen av
transportplanen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at det er nødvendig med ytterligere økninger på samferdselsbudsjettet
de kommende år for å nå disse rammene
fullt ut.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen Stoltenberg la opp til en økt satsing på drift
og vedlikehold på vegsektoren. Det er et stort etterslep
på vedlikeholdssiden på riksvegnettet, og regjeringen
Stoltenberg har med sine budsjettforslag de to siste år
tatt tak i disse utfordringene. Samtidig har disse medlemmer merket
seg at det legges opp til oppstart av flere nye vegprosjekter i
2002. Disse medlemmer er fornøyd med at
regjeringen Stoltenberg har foreslått en omorganisering
av Statens Vegvesen som vil gi mer effektiv drift og dermed mer
veg for pengene, samtidig som nærheten til brukeren øker.
Videre er disse medlemmer opptatt
av å øke sikkerheten og framkommeligheten til
sjøs, og viser til den betydelige opptrapping som har skjedd
på dette området de siste årene som følge
av regjeringen Jaglands havneplan fra 1997 (St.meld. nr. 46 (1996-1997)). Disse
medlemmer viser til at denne opptrappingen fortsetter i
regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, og er tilfreds med at
25 pst. av planrammen for Nasjonal Transportplan er oppnådd
for 2002 med dette budsjettforslaget.
På jernbanesiden vil disse medlemmer understreke
den betydelige økningen som ligger i overføringene
til jernbaneformål, som til sammen er på 13,6
pst. Særlig den økte satsingen på Jernbaneverkets
investeringer er viktig for å sikre de betydelige utbygginger
på linjenettet som ligger i Nasjonal Transportplan 2002-2011.
Disse medlemmer er bekymret for
den situasjonen luftfarten har vært i i den senere tid,
og har merket seg at både de norske flyselskapene og Luftfartsverket har
signalisert at den økonomiske situasjonen er anstrengt.
Samtidig har disse medlemmer forståelse
for at det i dagens situasjon ikke er mulig å ha full oversikt
over eventuelle nødvendige tiltak for å bedre Luftfartsverkets
situasjon. Disse medlemmer ber Regjeringen nøye
følge utviklingen i Luftfartsverket, med sikte på å komme
tilbake til Stortinget med eventuelle tiltak for å styrke
Luftfartsverkets økonomi, om dette skulle vise seg å være
nødvendig.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) har
lagt opp til en videreføring av om lag det samme nivået
som regjeringen Stoltenberg på samferdselssiden. Disse
medlemmer har videre merket seg at de betydelige økonomiske
løft som regjeringspartiene har varslet for samferdselen
i Sem-erklæringen ikke følges opp i Regjeringens
opplegg for statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for den innretning Regjeringen varsler at den vil gi omorganiseringen
av Statens Vegvesens produksjonsdel og Kystverkets produksjonsdel. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen går inn
for full konkurranseeksponering av disse virksomhetene, og for at Statens
Vegvesens produksjonsenhet gjøres om til aksjeselskap. Disse
medlemmer er opptatt av at disse enhetene også skal
ivareta strategiske funksjoner, og vil komme tilbake til disse spørsmålene
når organiseringen av disse etatene legges fram for Stortinget.
Disse medlemmer vil peke på at
terroraksjonen 11. september ble en katalysator for en allerede
påbegynt vanskelig situasjon i luftfartsbransjen. Mange
flyselskap har hatt dårlige resultater de siste årene,
og flytrafikken har stagnert. Dette har også gjort at Luftfartsverket har
hatt en anstrengt økonomi i den senere tid.
Etter 11. september har imidlertid situasjonen
blitt adskillig verre for bransjen over hele verden. Mange selskaper
har hatt store problemer, og noen har gått konkurs. I Norge
har både SAS og Braathens ASA varslet om nedbemanninger
og rutereduksjoner. Sterke reduksjoner i avgangene gjør
at Luftfartsverket mister betydelige inntekter.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag fjernet statens overskuddskrav
til Luftfartsverket i 2002. Regjeringen Bondevik II understreker
usikkerheten i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og konkluderer
med at:
"Effekten på Luftfartsverkets inntekter
er svært usikker og vanskelig å anslå.
Samferdselsdepartementet har derfor ikke nå et godt nok
grunnlag for å foreslå en revisjon av Luftfartsverkets
driftsbudsjett."
Disse medlemmer mener at dette
ikke er tilstrekkelig, og ønsker så raskt som
mulig en vurdering av Luftfartsverkets økonomi og mulige
tiltak.
Disse medlemmer viser til forslag
under kap. 8 i denne innstilling.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlefrihet. Disse medlemmer har
derfor funnet rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren med
til sammen 200 mill. kroner. På ramme 18 skal 45 mill.
kroner brukes til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner
til å planlegge bybane i Bergen, samt til sammen 10 mill.
kroner til å styrke kollektivinfrastrukturen i Stavanger
og Trondheim. Disse medlemmer vil i tillegg gi NSB 5
mill. kroner til en ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse
medlemmer mener at det også er prioritert å bevilge
mer til veier, blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse medlemmer vil
derfor bevilge ytterligere 125 mill. kroner til investeringer i
riksveier. De prioriterte prosjektene er E18 i Agder (30 mill. kroner),
E6/E18 i Østfold (40 mill. kroner), internveien
i Berg på Senja (10 mill. kroner), motorvegbrua i Drammen
(5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5 mill. kroner),
E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn og Fjordane (15
mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen vil disse
medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.
Disse medlemmer vil øke
utbytte fra Statens Vegvesens produksjon med 50 mill. kroner, og
viser til brev fra Finansdepartementet 17. november med svar på Arbeiderpartiets
spørsmål nr. 68, der departementet skriver at:
"Det er imidlertid grunn til å tro at en økning
av utbyttet med 50 mill. kroner i 2002 kan gjennomføres uten
at effektiviteten må økes eller prisene settes
opp."
Disse medlemmer foreslår
kr 17 883 305 000 til rammeområde 18 som er 49 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 18 settes til 19 055 905 000 kroner.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må sees i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for
at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer
og vedlikehold av veinettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene
i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor
legges til rette for konkurranse slik at flyprisene kan reduseres. Norge
har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av
båt for å frakte både mennesker og varer
være en effektiv løsning.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den
ene siden, og mindre penger til veiformål på den andre
siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av veinettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i distriktsnorge. Disse medlemmer er
bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene
innen veisektoren bompengefinansieres. Den stadig økende
bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten,
går disse medlemmer på det sterkeste
mot.
Jernbane kan være en effektiv løsning
i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang
på areal. Disse medlemmer konstaterer at
det er få slike områder i Norge og ønsker
i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB. Disse medlemmer ser
det som et paradoks at busselskaper nektes å starte med
lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen
for å tvinge passasjeren til å reise med tog.
På strekninger der buss ønsker å kjøre
uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene
velger buss foran tog burde stasjonene nedlegges. Buss gir etter disse
medlemmers syn en langt mer fleksibel ruteløsning
for passasjerene til en langt lavere pris.
Disse medlemmer ser det nødvendigvis
ikke som en statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense
det statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser
i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som
driver de fleste flyplassene pålegger flyselskapene forskjellige
typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene
er blant de høyeste i verden. For å redusere disse
brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre
større grad av konkurranse for drift av flyplasser.
Norge er et langstrakt land med mange og lange
fjorder. Båt som transportmiddel er derfor en viktig del
av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre
sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne
drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken. Disse
medlemmer vil fortsette å kjempe for at Norge skal
ha et skattesystem som legger til rette for at redere kan ansette
norske sjøfolk, blant annet gjennom skatterefusjonsordningen.
Fremskrittspartiet setter sikkerhet på sjøen høyt.
Derfor foreslås det økte bevilgninger til farleder.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og er
følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper
bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.
For Fremskrittspartiet er konkurranse et middel
for å få et best mulig produkt ut av minst mulig
penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området
samferdsel. Derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse
i størst mulig utstrekning. Disse medlemmer mener
kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter
etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og
med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra
samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde
markeds-ulønnsomme ruter, skal disse alltid legges ut på anbud. Disse
medlemmer ønsker å omorganisere Statens vegvesen slik
at alle investeringer og alt vedlikehold konkurranseeksponeres.
Disse medlemmer ønsker å oppheve
togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 18 ført opp netto rammesum 18
403 605 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 569 300 000 kroner.
Disse medlemmer vil ha en samferdselspolitikk
som bidrar til å skape en mer miljøvennlig utvikling.
Miljøproblemer som helseskadelig luftforurensning, inngrep
i sårbar og verneverdig natur, og utslipp av farlige klimagasser kan
ikke løses uten en omlegging av samferdselspolitikken i
en mer miljøvennlig retning.
En omlegging av samferdselspolitikken i en miljøvennlig
retning krever prioritering av de mest miljøvennlige transportformene.
Dette betyr økt satsing på jernbane- og sjøtransport
framfor vei- og flytrafikk.
Hva som vil være den mest miljøvennlige
transportformen avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde
strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud
langt bedre enn i distriktene. God kommunikasjon er en forutsetning
for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig
del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett
er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.
Disse medlemmer skal møte
miljøutfordringene gjennom en storstilt satsing på kollektivtrafikken, og
prioriterer derfor å sette av midler til en rekke tiltak som
vil styrke kollektivtrafikken, både når det gjelder buss,
t-bane og jernbane.
Disse medlemmer vil prioritere
følgende tiltak for kollektivtransporten:
– Økte
overføringer til drift av kollektivtransportselskapene.
– Økte overføringer
til gang og sykkelvei.
– Økte overføringer
til utbedringer av Vestfoldbanen.
– Midler til oppstart av nytt
dobbeltspor mellom Oslo og Ski, nytt spor på Jærbanen
mellom Sandnes og Stavanger, samt oppstart av bygging av jernbanetunnel
gjennom Gjevingåsen sør for Stjørdal
og Mossetunnel.
– Midler til nytt vognmateriell
til Oslo Sporveier, og planlegging av bybane i Bergen.
– Videreføring av kompensjonsordningen
for ekspressbusser.
Disse medlemmer foreslår å kutte
bevilgninger til nye veiprosjekter som vil øke luftforurensningen
i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veiinvesteringer som
er redusert eller kuttet er blant annet ny E6 ved Melhus som vil
gå inn i et vernet vassdrag, og E39 Hop-Fjøsanger
som vil øke luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt
med en bybane. Disse medlemmer har også redusert
bevilgningene til ny E18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere
i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i
stedet.
Disse medlemmer øker
overføringene til rassikring og utbedring av veier i distriktene
kraftig. Sosialistisk Venstreparti øker rammen for rassikring
med 130 mill. Det er en nær dobling av innsatsen i forhold til
regjeringens forslag. Rassikringstiltak er en svært viktig
del av samferdselsinvesteringene i distrikts-Norge, hvor sikkerheten
til befolkningen og fremkommeligheten for transporten til næringslivet
er sterkt berørt av rasfarlige veistrekninger.
Disse medlemmer vil opprettholde
bevilgningen til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser med
50 mill. kroner, som i 2001. Ekspressbussene har stor betydning
for kollektivtilbudet i distriktene, og en avvikling av kompensasjonen
vil få svært negative virkninger for rutetilbudet.
Disse medlemmer er urolige over
den politikk Regjeringen synes å ville legge til grunn
når det gjelder omorganiseringen av Statens Vegvesens produksjonsdel
og Kystverkets produksjonsdel. Samarbeidsregjeringen varsler full
konkurranseeksponering av disse virksomhetene, og å omgjøre
States Vegvesens produksjonsenhet til et aksjeselskap. Disse
medlemmene viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle standpunkt
i Norsk Transportplan, der disse medlemmer foreslår å omorganisere
samferdsleetaten i fylkene ved at vegkontorene eller deler av vegkontorenes
virke underlegges fylkeskommunenes samferdsleetat. Disse
medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmålene
når organiseringen av disse etatene legges frem for Stortinget.
Disse medlemmer vil understreke
at Luftfartsverket har en vanskelig økonomisk situasjon.
Mange selskaper har hatt, og har, store problemer, og terroraksjonen
i USA førte til at vanskene ble forverret. Flere flyselskaper
varsler nedbemanning og reduksjoner i antall flyginger, noe som
ytterligere vil forverre Luftfartsverkets økonomi.
Disse medlemmer støtter
regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag om å fjerne statens
overskuddskrav til Luftfartsverket i 2002. Disse medlemmer vil
peke på at dette kanskje ikke er nok til å bedre
situasjonen, og viser til forslag et annet sted i innstillingen om å be
Regjeringen gi en vurdering av Luftfartsverkets økonomi
og mulige tiltak for å bedre denne.
Disse medlemmer vil peke på at
kostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge er spesielt høy. Det
representerer en avstandsulempe som Sosialistisk Venstreparti mener
må reduseres. I statsbudsjettet fremmer Sosialistisk Venstreparti
et forslag om å utrede muligheten for å legge
stamrutenettet i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge
til offentlig kjøp, samt ved neste anbudsperiode for kjøp
av flyrutetjenester på det regionale rutenettet, redusere
flyprisene med 30 pst.
Medlemet i komiteen frå Senterpartiet foreslår
at rammeområde 18 blir løyvd med kr 18 743 305
000.
Denne medlemen meiner at satsing
på samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing,
næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta
og i byane. Denne medlemen ser utbygging av samferdselstilbodet
som eit viktig verkemiddel til å ta heile landet i bruk.
Denne medlemen ser det som eit
offentleg ansvar å sørgje for at alle delar av
landet har eit godt og moderne kommunikasjonstilbod. Dette krev
ein variert og differensiert politikk på samferdselsområdet.
I distrikta må spesielt standardheving og utbygging av
vegnettet og farleder og hamneutbygging prioriterast, og i byar
og bynære område må kollektivtiltak,
herunder jernbane, prioriterast for å kunne løyse
trafikk- og miljøproblem.
Denne medlemen vil vise til at
mykje av råvareressursane er i distrikta og ein stor del
av verdiskapinga i Noreg skjer nettopp i distrikta. For å utløyse
det store verdiskapingspotensialet som distrikta representerer vil
utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Denne
medlemen viser til at det i dag er mellom 2 000 og 3 000
som står utan arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det
eit skrikande behov for å få gjort noko med vegstandarden,
og mange prosjekt står klar til å bli realiserte. Denne
medlem vil foreslå å auke løyvingane
til vegsektoren med 680 mill. kroner ut over regjeringa Stoltenberg
sitt budsjettforslag. Utbetring av flaskehalsar, trafikktryggleik, rassikring
og gang- og sykkelvegar vil bli prioriterte. Den ledige kapasiteten
innan anleggssektoren er stort utanfor dei mest sentrale områdene
i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar i distrikta vil ikkje
skape same press i økonomien som i byområda.
Denne medlemen vil vidare peike
på at store delar av eksportretta næringsliv er
plassert i Distrikts-Noreg og dette næringslivet er avhengig
av gode kommunikasjonar. Denne medlemen viser til
at mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.
Det bør difor vere ei målsetjing at riksvegferjene
skal vere gratis slik det er i Finland og Sverige. Denne
medlemen vil fjerne ferjetakstane på riksvegsamband
i løpet av fem år. I budsjettet for 2002 foreslår denne
medlemen å auke løyvinga med 220 mill.
kroner for at ferjetakstane på riksvegsamband kan reduserast
med 20 pst.
Denne medlemen meiner at det
må bli lagt auka vekt på sjøtransport
i transportpolitikken. Denne medlemen vil spesielt
peike på at tryggleiken langs kysten må få auka
merksemd. Vedlikehald av sjøvegen, mellom anna hamner,
farleder, fyr- og merketenesta må styrkjast. I budsjettet
for 2002 vil denne medlemen foreslå å auke
løyvinga til hamner og farleder med 25 mill. kroner.
Denne medlemen vil oppretthalde
løyvinga til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbussar på 50
mill. kroner som i 2001. Ekspressbussane har stor betydning for
kollektivtilbodet i Distrikts-Norge, og viser til at og denne
medlemen ser kompensasjonen for autodieselavgift som ei
godtgjersle for ei viktig offentleg teneste. Å avvikle
denne kompensasjonen kan få svært negative konsekvenser
for rutetilbodet for folk i heile landet.
Denne medlemen vil auke den fylkeskommunale
rammeoverføringa med 100 mill. kroner for å styrkje
kollektivtilbodet over heile landet.
Denne medlemen viser til at flybillettane
på kortbanenettet er svært høge. Denne
medlemen vil auke løyvinga til statleg kjøp
av flyteneste med 100 mill. kroner for å redusere prisane
på flybillettar på kortbanenettet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien
ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen.
Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største
eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille
kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks havner og
farleder. Dette medlem mener også at det
ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold
som kan være særlig tøffe. Dette
medlem mener derfor at bevilgningene til redningstjenestene
bør heves. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene
i redningstjenesten til sjøs, og den økonomiske
evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende for å opprettholde
og helst utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene
og brukerne av kystfarvannene.
Dette medlem mener det er bedre å investere
i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet,
i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette
medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger
av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.
Dette medlem mener at neglisjeringen
transportsektoren er en av de største ulempene det norske
samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette
gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinæringen. Det
satses for lite på å tilfredsstille kravene til
nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette medlem mener
derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene
til havner og farleder og til veisektoren.
Dette medlem har flere ganger
pekt på særskilte farleder som har vært
under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i
praksis. Dette medlem viser til at det i forbindelse
med revidert budsjett for 2000 ble omtalt initiativet til tidligere
stortingsrepresentant Harald Warholms vedrørende bedre
oppmerking av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled sørvest
av Vega. Dette medlem viser til at det er nå foretatt
nye beregninger av kostnadene og tekniske løsninger, og
det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen langs denne
strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper seg
til om lag 5 mill. kroner. Dette medlem mener dette
er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende.
Dette medlem har også gjennom
sitt forslag til rammeforslag gitt rom for en bevilgning til en
konsekvensutredning samt anleggsstartbevilgning vedrørende
Stadttunnelen.
Dette medlems rammeforslag gir
også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med
en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord.
Samtidig foreslår dette medlem at
det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en småbåtkanal
over Listalandet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold
fra Listafjorden over Farsundhalvøya.
Dette medlem mener at Hidra bør
få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs
kysten. I løpet av få år vil prosjektet
gå i pluss ved at statens ferjeutgifter vil falle bort.
Dette medlem mener også at
sikkerheten langs kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkanaler
bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også sommerstid
være svært tøffe. Også sett
opp mot den sterke økningen i lystbåtbruken i
Norge kan slike investeringer være samfunnsgavnlige.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold som
kan være særlig tøffe. Dette medlem mener derfor
at bevilgningene til redningstjenestene bør heves. Redningsselskapet er
et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs,
og den økonomiske evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende
for å opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet til
kystnæringene og brukerne av kystfarvannene.
Dette medlem har tidligere fremhevet
betydningen av tilfredsstillende navigasjonshjelpemidler, og mener
at situasjonen tilsier at man må få avklart situasjonen
til Loran C-stasjonen i Bø. Dette medlem viser
til at komiteen har behandlet denne saken i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 og i revidert nasjonalbudsjett for 2000. Flertallet i komiteen
har ved begge anledningene gått inn for å sikre
en varig løsning for dette midlertidige kontrollsenteret
for Loran C i Bø. Komiteen uttalte:
"Flertallet i komiteen formoder at denne utredningen blir
lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001."
Dette medlem mener at rassikringen
av veiene må tilføres flere ressurser, og foreslår
at bevilgningene under kap. 1320 post 30 økes.
Dette medlem mener at utbyggingen
av Lofast ikke kan utsettes lenger. Ferskfiskindustrien har lenge etterlyst
en tilfredsstillende veistandard på E6 i Nordland.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 18 bevilges med kr 17 966 305 000.
Tabell 3.36
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 18 (Samferdsel) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 17 834 305 | |
H, KrF
og V | 17 759 305 | - 75 000 |
Ap | 17 883 305 | - 1 000 |
FrP | 19 055 905 | +1 221 600 |
SV | 18 403 605 | + 569 300 |
Sp | 18 743 305 | + 909 000 |
KP | 17 966 305 | + 132 000 |
Tabell 3.37
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner (jf.
kap.3571) | 38 085 000 | 38 112 700 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf.
kap. 3572) | 14 104 000 | 14 234 000 |
573 | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse av
ansvaret for spesialisthelsetjenesten | 18 704 600 | 18 704 600 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 70
893 600 | 71
051 300 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 70 893
600 | 71 051
300 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen
foreslår en reell økning i de samlede inntektene
til kommunene
Disse medlemmer vil videre vise
til forslaget om å holde kontantstøtten utenfor
inntektsberegningen for sosialklientene. Kommunene tilføres
i denne sammenheng 70 mill. kroner for å ivareta kommunenes økte
kostnader til sosialhjelp. Videre vil disse medlemmer vise
til at rammeoverføringene til kommunene styrkes med 100
mill. kroner for å kompensere for økt timetall
i grunnskolen.
Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt brev
av 10. september og 20. september fra Kommunenes Sentralforbund (KS)
om økte pensjonsutgifter for kommunesektoren både
i 2001 og 2002, anslått til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen varsler at den vil
komme tilbake til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg overførte ansvaret for landslinjene
i den videregående skolen til fylkeskommunene uten generelt å kompensere
for dette. Disse medlemmer vil opprettholde landslinjene
og redusere overføringene til fylkeskommunene tilsvarende.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vil disse medlemmer be
Regjeringen vurdere å kompensere fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
de endringene som er foreslått i skatteopplegget gir reduserte
skatteinntekter til kommunesektoren på anslagsvis 18 mill. kroner.
Rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 70 930 100 000 kroner, som
er 121 200 000 lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg. Etter
at regjeringen Bondevik II la fram sitt forslag til endringer i
budsjettet, har disse medlemmer gjort noen endringer
i Arbeiderpartiets opplegg. Arbeiderpartiet foreslår noen
endringer i skatteopplegget som vil gi reduserte inntekter i kommunesektoren,
som blir kompensert fullt ut. I tillegg vil disse medlemmer bevilge
mer til barnevern, skolehelsetjeneste og norskundervisning i kommunene,
og mer til en ungdomsrabatt i kollektiv-transporten i fylkeskommunene.
75 mill. kroner tas ut av rammetilskuddet og omgjøres til
et øremerket turnustilskudd og et øremerket tilskudd
til landslinjer i videregående skole. Til sammen vil disse
medlemmer bevilge kr 71 375 600 000 til rammeområde 19.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 19 settes til 67 648 691 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets har som mål å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom stykkprisfinansiering. Dette vil endre
overføringene fra staten til kommunene og sørge
for en jevnere standard på primæroppgavene i alle
landets kommuner, uavhengig av kommunens økonomi og lokale politiske
prioriteringer, og vil skjerme primæroppgavene mot svingninger
i kommunens inntekter. Disse medlemmer vil peke på at
inntektssystemet bygger på prinsipper som vi er uenige
i, men at disse medlemmer legger dagens system til grunn.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets opplegg innebærer en reduksjon i innbyggertilskuddet
til kommunene på 1,1 mrd. kroner. Dette kuttet fordeles
på alle landets kommuner, og må sees i sammenheng
med effekten av Fremskrittspartiets samlede opplegg som vil bety
redusert prisstigning og lavere lønnskostnader for kommunene.
Nord-Norge-tilskuddet har sin bakgrunn i en
distriktspolitisk målsetting om at kommunene i Nord-Norge
skal kunne gi sine innbyggere et bedre kommunalt tilbud enn kommunene
i resten av landet. Dette er Fremskrittspartiet uenig i, og mener
tvert imot at tilbudet av de viktigste kommunale tjenestene bør
være tilnærmet likt over hele landet. Som ledd
i en nedtrapping av dette tilskuddet, vil Fremskrittspartiet redusere Nord-Norge-tilskuddet
til kommunene med 300 000 000 kroner.
Skjønnstilskuddet inneholder to elementer.
Ordinært skjønnstilskudd som fordeles av departementet
til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, og ekstraordinært
skjønnstilskudd som er en kompensasjon til de kommuner
og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i
1997, og som ikke har fått dette tapet dekket gjennom regionaltilskuddet. Denne
kompensasjonen finansieres over kommunerammen og belastes de kommunene
som har fått for små overføringer gjennom
mange år. Kommunene har nå hatt 5 år
på seg til å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten,
og det er da rimelig at denne kompensasjonsordningen trappes kraftigere
ned enn det legges opp til i statsbudsjettet.
Fremskrittspartiet vil redusere det ekstraordinære skjønnstilskuddet
til kommunene med 600 000 000 kroner, og det ordinære skjønnstilskuddet
med 400 000 000 kroner.
Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget
i innbyggertilskuddet med på å sementere kommunestrukturen
i Norge. Disse tilskuddene fordeles på en slik måte
at sammenslåinger av små kommuner vil gi betydelig
reduserte overføringer fra staten, og på den måten
bli ulønnsomme for kommunene. Disse medlemmer mener
at kommunesammenslåinger bør skje ved frivillighet,
men overføringene fra staten må ikke være
innrettet slik at kommuner som ønsker å slå seg
samme oppfatter det slik at de blir straffet økonomisk.
Regionaltilskuddet til kommunene bør derfor reduseres med
200 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil peke på de
store byenes spesielle problemer, og mener at de bør tillegges
stor vekt. Hovedstadstilskuddet bør derfor endres til et
storbytilskudd og økes med 347 391 000 kroner, til 500 000
000 kroner som fordeles skjønnsmessig mellom de store byene.
Disse medlemmer foreslår
kutt i innbyggertilskuddet for fylkeskommunene på 800 000
000 kroner, Nord-Norge-tilskuddet 150 000 000 og skjønnstilskuddet
200 000 000 kroner. Til sammen 1 150 000 000 kroner. At Regjeringen
følger opp Stortingets vedtak om at en større
del av kommunenes inntekter skal komme som skatteinntekter er positivt,
og vil få Fremskrittspartiets støtte. Målet
er en andel på 50 pst. innen 2006, men disse medlemmermener at ambisjonsnivået er
for lavt, og at økningen burde vært større
og kommet raskere.
Kommunesektorens samlede inntekter er i 2002 beregnet å komme
opp i totalt ca. 189 000 000 000 kroner. Fremskrittspartiets samlede
kuttforslag innen kommunesektoren utgjør 3 402 609 000
kroner, eller ca.1,8 pst. Dette er godt innenfor alle anslag på det
innsparingspotensialet som er tilstede i kommunesektoren gjennom
effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting. Sannsynligvis er
innsparingspotensialet mange ganger så stort, men omstillinger
må ta en viss tid, og effekten tas ut over flere år.
Krav om effektivisering av virksomheten må kunne stilles
til kommunesektoren på samme måte som til resten
av samfunnet. Det må ikke bli slik at kommunesektoren skal
være en skjermet næring uten krav til rasjonell
og effektiv drift, i konkurranse med privat virksomhet. Erfaringer
fra flere land viser at det i store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen
er mulig å oppnå innsparinger på mellom10
og 20 pst. ved å konkurranseutsette tjenestene.
I mange kommuner er det en ideologisk motstand mot å konkurranseutsette
tjenester, men det kan ikke være til hinder for at Stortinget stiller
krav til at tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv og rimelig måte. Dessverre er det fra
Stortingets side ikke lagt til rette for en slik effektivisering
gjennom konkurranseutsetting. Momskompensasjonsordningen gjelder
bare på svært begrensede områder, og
fører til en uheldig konkurransevridning mellom private
og offentlig produserte tjenester på en lang rekke områder. Med
Regjeringens forslag om en utvidelse av momsgrunnlaget vil denne
situasjonen bli betydelig forverret, og Fremskrittspartiet vil fremme
forslag om en generell momskompensasjonsordning, slik at offentlige
og private tjenesteprodusenter kan konkurrere på like vilkår.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunalt ansatte skal
føre til dyrere eller dårligere kommunal service
på viktige områder som f.eks. helse og omsorg,
og at skatter og avgifter av den grunn blir høyere enn
de ellers behøvde å være.
Disse medlemmer viser til at
sammen med de påviste innsparingsmulighetene, vil Fremskrittspartiets
samlede opplegg gi kommunesektoren reduserte utgifter gjennom lavere
prisstigning og reduserte lønnsøkninger som i
sum vil bety vesentlig mer enn den foreslåtte nedskjæring
på 1,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 19 ført opp netto rammesum 75
368 600 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 4 317 300 000 kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under avsnitt 2.2.2 foran og fremmer følgende
forslag:
"Det innføres en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av
kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker
dekkes av staten."
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 73 620 600 000 kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
rammetilskuddet til kommunene med til sammen over 2,8 mrd. kroner.
Alt går som frie inntekter, men 800 mill. kroner skal brukes
til å kompensere for at barn av langtids sosialmottakere
skal tilbys gratis barnehage og Skolefritidsordning (SFO), at barnetrygden ikke
skal tas med i inntektsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp og
for økte satser for sosialhjelp. 300 mill. kroner er kompensasjon
slik at kommunene kan sette ned foreldrebetalingen i barnehagene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
rammetilskuddet til fylkeskommunene med 148 mill. kroner for å styrke
innsatsen innen kollektivtransport og øke lærlingetilskuddet.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i tillegg vil foreta en gjeldslette overfor kommunene på 12
mrd. kroner. Dessuten vil Senterpartiet at all sykehusgjeld som
fylkeskommunene har, skal slettes når staten ved årsskiftet
overtar ansvaret for sykehusene. I tillegg skal fylkeskommunene
få dekket underskudd relatert til sykehusdriften inneværende år.
Dette medlemvil
peke på den uholdbare situasjonen mange kommuner kommer
i dersom Stortinget ikke gir et klart signal om at eldreplanen skal
videreføres. Stortingsflertallet uttalte under behandlingen
av kommuneproposisjonen i vår at det skal gis et statlig investeringstilskudd
til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst.
dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen
1. oktober 2001. Mange av de kommuner som har søkt innen
fristen har under 25 pst. dekning og har godkjente og byggeklare
prosjekt. For disse er det svært uheldig om de må leve
i uvisshet i lang tid framover. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle kommuner som har søkt om tilskudd til omsorgsboliger/sykehjemsplasser i
samråd med Husbanken og fylkesmann/fylkeslege innen
fristen 1. oktober 2001, sikres tilskudd."
Dette medlem viser til at kostnadene
til ressurskrevende brukere er en stor utgiftspost for mange kommuner.
Refusjon gjennom skjønnstilskuddet gir ikke kommunene stor
nok forutsigbarhet. Derfor fremmes følgende forslag:
"Det innføres en toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Kommunene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten betaler 80
pst. av kostnadene utover dette."
Dette medlem viser til sine merknader
under kommuneforvaltningens økonomi under kap 2.2.2.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende
for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende
og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn.
Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument
for å løse oppgaver som staten delegerer til disse,
men også til å løse oppgaver og oppdrag
som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige
for sin velferd og funksjon.
Dette medlem vil derfor legge
vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske
rammer som gir rom for ikke bare å løse helt nødvendige
oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer
av oppgaver som befolkningen mener det er viktig løses.
Dette medlem har fremmet en rekke
forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut
over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer.
Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor
kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene. Dette
medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap.
571 og kap. 572 økes med følgende:
– Rammetilskudd til
kommuner; postene:
– 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 1 216 mill
– 62 Nord-Norge-tilskudd økes
med 50 mill. kroner.
– 63 Regionaltilskudd økes
med 20 mill. kroner.
– 64 Skjønnstilskudd økes
med 50 mill. kroner.
– Rammetilskudd til fylkeskommuner;
postene:
– 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 132 mill. kroner.
– 62 Nord-Norgetilskudd økes
med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 19 bevilges med kr 72 539 300 000.
Tabell 3.38
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 19 (Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren)
(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 71 051 300 | - |
H, KrF
og V | 70 930 100 | -121 200 |
Ap | 71 375 600 | + 324 300 |
FrP | 67 648 691 | - 3 402 609 |
SV | 75 368 600 | +4 317 300 |
Sp | 73 620 600 | + 2 569 300 |
KP | 72 539 300 | + 1 488 000 |
Tabell 3.39
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige
utgifter | 7 450 629 | 7 165 977 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 7
450 629 | 7
165 977 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 450 253 | 450 253 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 450
253 | 450
253 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 7 000
376 | 6 715
724 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alle
har lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under
kap. 1530 post 70 i rammeområde 1 med i alt 6,25 mill.
kroner, og ønsker å redusere kap. 2309 post 1
tilsvarende. Flertallet viser til sine respektive
opplegg for rammeområde 20 hvor det er tatt hensyn til
dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at rammeområde 20
bevilges med 6 644 474 000 kroner, som er 71 250 000 kroner lavere
enn enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
I tillegg har disse medlemmer lagt
inn anslagsendringer og endringer i bevilgningene som følger
av St.prp. nr. 1 Tillegg 2 og 3 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår
kr 6 609 474 000 til rammeområde 20.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 6 715 724 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 6 709 474 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 20
bevilges med 6 509 474 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at rammeområde 20 settes til 6 709 474 000 kroner.
Tabell 3.40
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 6 715 724 | - |
H, KrF
og V | 6 644 474 | - 71 250 |
Ap | 6 609 474 | - 106 250 |
FrP | 6 715 724 | 0 |
SV | 6 709 474 | - 6 250 |
Sp | 6 509 474 | - 206 250 |
KP | 6 709 474 | - 6 250 |
Tabell 3.41
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
2460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | 45 000 | 25 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 21 | 45
000 | 25
000 |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 412 400 | 412 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 412
400 | 412
400 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -367
400 | -387
400 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at rammeområde 21
bevilges med -387 400 000 kroner, som er det samme som det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
Disse medlemmer foreslår
-367 400 000 kroner til rammeområde 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 21 settes til 387 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 21 ført opp netto rammesum 387
400 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 21
bevilges med -387 400 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
forslag.
Tabell 3.42
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 21 (Eksportgarantier m.v.) (alle tall i
1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -387 400 | - |
H, KrF
og V | -387 400 | 0 |
Ap | - 367 400 | + 20 000 |
FrP | -387 400 | 0 |
SV | -387 400 | 0 |
Sp | -387 400 | 0 |
KP | -387 400 | 0 |
Tabell 3.43
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | 222 750 | 222 600 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 120 300 | 120 300 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 866 800 | 863 800 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 662 800 | 3 649 300 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 458 600 | 457 100 |
1630 | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | 9 400 | 9 400 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner | 1 217 000 | 1 217 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 4634) | 169 200 | 167 200 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 | 2 000 |
1650 | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | 17 260 250 | 17 260 250 |
1670 | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 10 000 | 10 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 23
999 100 | 23
978 950 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 120 300 | 120 300 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 147 400 | 147 400 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 61 430 | 61 430 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 116 000 | 116 000 |
4634 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 1634) | 757 600 | 757 600 |
5351 | Overføring fra
Norges Bank | 8 857 301 | 8 857 301 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | 700 764 | 700 764 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 67 047 | 67 047 |
5605 | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 020 100 | 5 020 100 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 15
847 942 | 15
847 942 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 8 151
158 | 8 131
008 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette innebærer
at kap. 5605 post 86 reduseres med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 8 151 008 000 kroner som
er 20 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
Disse medlemmer foreslår
8 151 008 000 kroner til rammeområde 22, som er 20 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 7 925 893 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
man innenfor bl.a. Skatteetaten de senere år har foretatt
betydelige investeringer i IT for å bli mer effektiv. Disse
medlemmerforventer at denne
effektivitetsforbedringen nå kan taes ut i form av lavere
driftsutgifter.
Videre viser disse medlemmer til
at det er nødvendig med en mer effektiv offentlig forvaltning
og fremmer derfor forslag med sikte på innsparinger i driftsutgifter
på flere områder innenfor ramme 22.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innenfor rammeområde 22.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002) vedrørende anvendelse
av provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 22 ført opp netto rammesum 8
167 208 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 36 200 000 kroner.
Disse medlemmer peker på at
det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel
mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen
om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes.
Etaten trenger dessuten midler til å møte nye
utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering
og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med
at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får
større kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningene til drift i Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten
med 25 mill. kroner hver.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 22 bevilges
med 8 151 008 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.44
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 22 (Finansadministrasjon.) (alle tall i
1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 8 131 008 | - |
H, KrF
og V | 8 151 008 | + 20 000 |
Ap | 8 151 008 | + 20 000 |
FrP | 7 925 893 | - 205 115 |
SV | 8 167 208 | + 36 200 |
Sp | 8 151 008 | +20 000 |
KP | 8 131 008 | 0 |
Tabell 3.45
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og
inntekt | 127 900 000 | 125 990 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 430 000 | 1 430 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 114 100 000 | 104 000 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 400 000 | 3 300 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 789 000 | 1 789 000 |
5521 | Merverdiavgift og avgift
på investeringer mv. | 130 400 000 | 130 535 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 8 665 000 | 8 351 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m. | 31 700 | 31 700 |
5531 | Avgift på tobakkvarer | 7 501 000 | 7 501 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 32 834 000 | 32 834 000 |
5537 | Avgifter på båter mv. | 119 000 | 119 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 336 000 | 6 206 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 987 000 | 987 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 3 716 000 | 3 716 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 40 000 | 40 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 470 000 | 470 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 40 000 | 40 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift | 835 000 | 835 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 870 000 | 835 000 |
5557 | Avgift på sukker | 209 000 | 209 000 |
5558 | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | 36 000 | 35 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 551 000 | 551 000 |
5565 | Dokumentavgift | 2 800 000 | 2 800 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 98 000 | 98 000 |
5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | 131 300 | 131 300 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 98 700 | 98 700 |
5580 | Avgift på flyging
av passasjerer | 1 655 000 | 555 000 |
5583 | Særskilte avgifter
m.v. i bruk av frekvenser | 110 000 | 110 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 135 800 000 | 136 215 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 23 | 0 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 582
952 700 | 569
812 700 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -582
952 700 | -569
812 700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2002, og disse medlemmers justerte
budsjettforslag omtalt i kapittel 3.1.2. Disse medlemmer viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) for
omtale av disse medlemmers forslag for rammeområde 23.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 23 føres opp med netto 569
740 700 000 kroner, som er 72 000 000 høyere enn det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002,
og til endringer i skatte- og avgiftsopplegget i Arbeiderpartiets
justerte opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår 572
456 700 000 kroner til rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -534 344 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets
prioriteringer innenfor ramme 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 23 ført opp netto rammesum 575
941 700 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 6 129 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en beskrivelse av Sosialistisk Venstrepartis
skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -575 508
300 000 kroner. Dette medlem viser til at økningen
i avgifter er begrunnet med helse- og miljøhensyn, og at økningen
i skatter er lagt på de høgere inntekter for å kunne
gi skattelettelser for lågere inntekter samt økt økonomisk
støtte og bistand til personer med særlige behov.
Dette medlem mener det er på høy
tid å få en debatt om hvordan vi kan reformere
måten miljøavgiftene fungerer på. Dersom
slike avgifter skal bli forstått og akseptert i framtiden
så må vi være villig til både å målrette
avgiftene og omforme systemet. Verken budsjettforslaget fra regjeringen
Stoltenberg eller tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik
II har grepet fatt i disse problemstillingene. Miljøavgiftene
skal ha et klart formål, nemlig å endre adferd
som er skadelig for miljøet.
Dette medlem foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å øremerke
deler av CO2-avgiften til et hydrogenfond
som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av fremtidens energibærer
hydrogen i blant annet transportsektoren. Videre går dette
medlem inn for å øremerke deler av el-avgiften til
et ENØK-fond og å innføre et toprissystem
for strøm som motvirker sløsing og overforbruk.
Dette medlem ber om at det utredes
et system der kommunale avgifter gjøres volum- og inntektsavhengig.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en nærmere gjennomgang av Senterpartiets
forslag og prioriteringer innafor ramme 23.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette
skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det
skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best
ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir
det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder
som bolig, mat og arbeid.
Dette medlem vil sette fokus
på den typen boligskatt som er mest uforståelig
for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel
av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer
derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte
inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle
fordelsskatten og foreslår derfor for 2002 å heve
bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000. Kystpartiet vil ikke
heve ligningstaksten. Til sammen utgjør dette 780 mill.
kroner. Dette medlem vil stimulere folk til å eie
sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte
verdier. For å gjøre det lettere å bli
selveier foreslår Kystpartiet at personer under 30 år
fritas fra å betale dokumentavgiften ved kjøp
av bolig. Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen
som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene
bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et
nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og
foreslår for 2002 at den senkes fra 12 pst. til 6 pst. Det
betyr en besparelse for norske forbrukere på kr 1 100 000
000. Dette medlem vil legge grunnlag for sterkt og
konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full
sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør
ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp fra
kr 43 000 til kr 44 000 og prosenten fra 22 pst. til 27 pst. Videre
heves sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 85 000. Kystpartiet
sier nei til å utsette fjerningen av investeringsavgiften.
For å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet
vil dette medlem opprettholde avskrivningsreglene
på 1999-nivå. Det er dyrt å være
enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer
rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget
fradrag for enehusholdninger.
Dette medlem viser for øvrig
til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6. i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunnen at rammeområde 23 bevilges
-564 275 700 000 kroner.
Tabell 3.46
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 23 (Skatter og avgifter) (alle tall i 1
000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -569 812 700 | - |
H, KrF
og V | -569 740 700 | + 72 000 |
Ap | - 572 456 700 | - 2 644 000 |
FrP | -534 344 700 | +35 468 000 |
SV | -575 941 700 | - 6 129 000 |
Sp | - 575 508 300 | - 5 695 600 |
KP | - 564 275 700 | + 5 537 000 |
Tabell 3.47
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) |
5316 | Kommunalbanken AS | 16 800 | 16 800 |
5616 | Renter og utbytte i Kommunalbanken AS | 29 200 | 29 200 |
5618 | Innskuddskapital i Posten
Norge BA | 124 000 | 224 000 |
5620 | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | 1 040 000 | 1 002 500 |
5623 | Aksjer i SAS AB | 100 000 | 0 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 5 000 | 5 000 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet | 33 102 | 33 102 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruksdepartementet | 750 | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | 8 500 | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | 1 568 500 | 4 996 500 |
5670 | Renter og utbytte fra Entra
Eiendom AS | 190 000 | 190 000 |
5671 | Renter og utbytte fra BaneTele
AS | 15 500 | 15 500 |
5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 1 830 000 | 80 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 4 600 000 | 4 600 000 |
5691 | Avkastning på bevilget
kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 828 000 | 0 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 59 000 | 59 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 10
448 352 | 11
260 852 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -10 448
352 | -11 260
852 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2002, og disse medlemmers justerte
budsjettforslag omtalt i kapittel 3.1.2. Disse medlemmer viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) for
omtale av disse medlemmers forslag for rammeområde 24.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 24 bevilges med -11 545 602 000 kroner,
som er 284 750 000 kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002,
og til endringer i utbytte fra Statkraft og Posten BA i Arbeiderpartiets
justerte opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår 11
215 802 000 kroner til rammeområde 24.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 24 bevilges med 11 174 602 000
kroner.
Disse medlemmer stiller seg tvilende
til muligheten for å ta ut økt utbytte fra Posten.
Det foreslåtte utbytte i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er etter disse medlemmers oppfatning
høyt nok. Disse medlemmer er også av
den oppfatning at det er urimelig å ta ut utbytte fra kap.
5630 Norsk Eiendomsinformasjon, da dennes hovedoppgave er å føre
Grunnboken. Det er urimelig å ta ut monopolistisk profitt
fra slik virksomhet.
Disse medlemmer registrerer at
samarbeidspartiene i sitt justerte opplegg i forhold til Regjeringen, har økt
utbyttet både fra Posten og Statkraft. Disse medlemmer mener
dette er uforsvarlig og høyst usikkert, men registrerer
at dette gjøres for å saldere andre forslag fra
samarbeidspartiene. Disse medlemmer fastholder derved
sitt forslag til utbytteramme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 24 ført opp netto rammesum 10
573 352 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 687 500 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår kraftige økninger av utbyttet i
Statkraft og Posten, til dels i strid med vedtatt utbyttepolitikk. Disse medlemmer understreker
behovet for at det offentlige er en profesjonell og forutsigbar
eier for sine selskaper, og nøyer seg derfor med å ta
ut 50 pst. av anslått overskudd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 24 bevilges med 10 713 352 000 kroner.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen begrunner økt utbytte fra Posten BA med at
gevinst ved salg av eiendommer i Posten bidrar til resultatforbedring.
Da det fremdeles er uklart hvor stort resultatet vil bli er dette
medlem skeptisk til en så kraftig økning
av utbytte som Regjeringen forslår. Dette medlem går
inn for at utbyttet i Posten Norge foreslås satt til 124
mill. kroner
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.48
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 24 (Utbytte m.v.) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -11 260 852 | - |
H, KrF
og V | - 11 545 602 | - 284 750 |
Ap | - 11 215 802 | + 45 050 |
FrP | - 11 174 602 | + 86 250 |
SV | -10 573 352 | + 687 500 |
Sp | - 10 713 352 | + 547 500 |
KP | -11 260 852 | 0 |
Komiteen viser når
det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområde til
avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Komiteen viser til tabell 3.49
når det gjelder samlet oversikt over forslagene til rammevedtak.
Komiteen viser til at ingen
av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. De fem andre forslagene i tabell
3.49 er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.
Tabell 3.49
Oversikt over forslagene
til rammesummer for rammeområde 1-24 (alle tall i 1 000
kroner)
Komite | Nr | | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | H, KrF
og V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 10 218 823 | 10 225 073 (+6 250) | 10 319 573 (+100 750) | 9 997 815 (-221 008) | 10 336 213 (+117 390) | 10 324 573 (+105 750) | 10 290 073 (+71 250) |
| 2 | Familie og forbruker | 32 672 014 | 32 672 014 (0) | 32 672 014 (0) | 32 888 159 (+216 145) | 32 143 482 (-528 532) | 32 450 114 (-221 900) | 32 672 014 (0) |
| 3 | Kultur | 2 214 400 | 2 218 400 (+4 000) | 2 272 400 (+58 000) | 1 323 003 (-891 397) | 2 452 850 (+238 450) | 2 340 830 (+126 430) | 2 258 550 (+44 150) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 16 126 856 | 16 126 856 (0) | 16 131 651 (+4 795) | 10 523 456 (-5 603 400) | 16 501 556 (+374 700) | 16 156 651 (+29 795) | 16 022 201 (-104 655) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 10 250 010 | 10 280 010 (+30 000) | 10 265 010 (+15 000) | 10 628 223 (+378 213) | 10 254 610 (+4 600) | 10 268 210 (+18 200) | 10 310 010 (+60 000) |
Kommunalkomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 10 216 567 | 10 216 567 (0) | 10 694 167 (+477 600) | 7 709 511 (-2 507 056) | 11 560 067 (+1 343 500) | 11 090 567 (+874 000) | 10 466 367 (+249 800) |
| 7 | Dagpenger m.v. | 15 087 800 | 15 087 800 (0) | 15 074 800 (-13 000) | 13 387 800 (-1 700 000) | 14 537 800 (-550 000) | 14 587 800 (-500 000) | 14 587 800 (-500 000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 27 251 831 | 27 251 831 (0) | 27 251 831 (0) | 27 710 662 (+458 831) | 24 434 831 (-2 817 000) | 27 251 831 (0) | 27 251 831 (0) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 188 570 | 4 307 320 (+118 750) | 4 587 770 (+399 200) | 4 720 220 (+531 650) | 4 729 270 (+540 700) | 4 832 770 (+644 200) | 4 708 270 (+519 700) |
| 10 | Fiskeri | 436 320 | 436 320 (0) | 471 320 (+35
000) | 446 320 (+10
000) | 479 320 (+43
000) | 479 320 (+43
000) | 470 820 (+34
500) |
| 11 | Landbruk | 13 279 513 | 13 279 513 (0) | 13 583 613 (+304 100) | 8 359 013 (-4 920 500) | 13 801 613 (+522 100) | 13 833 013 (+553 500) | 13 581 513 (+302 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -73 849 420 | -73 849 420 (0) | -73 854 170 (-4 750) | -74 496 900 (-647 480) | -75 727 420 (-1 878 000) | -73 934 170 (-84 750) | -73 849 420 (0) |
| 13 | Miljø | 2 593 024 | 2 560 024 (-33 000) | 2 596 679 (+3 655) | 2 555 839 (-37 185) | 2 790 179 (+197 155) | 2 607 179 (+14 155) | 2 613 024 (+20 000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Stortinget m.v. | 882 350 | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) |
Sosialkomiteen | 15 | Sosial og helse | 56 921 005 | 56 921 005 (0) | 56 712 105 (-208 900) | 57 476 905 (+555 900) | 56 078 505 (-842 500) | 56 832 905 (-88 100) | 56 931 005 (+10 000) |
| 16 | Folketrygden, sosial og helse | 170 028 700 | 170 223 700 (+195 000) | 170 712 600 (+683 900) | 170 740 400 (+711 700) | 170 287 600 (+258 900) | 170 087 100 (+58 400) | 170 278 700 (+250 000) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 17 | Utdanning og forskning | 29 090 252 | 29 229 452 (+139 200) | 29 576 802 (+486 550) | 28 751 364 (-338 888) | 32 567 302 (+3 477 050) | 31 003 572 (+1 913 320) | 29 253 252 (+163 000) |
Samferdselskomiteen | 18 | Samferdsel | 17 834 305 | 17 759 305 (-75 000) | 17 833 305 (-1 000) | 19 055 905 (+1 221 600) | 18 403 605 (+569 300) | 18 743 305 (+909 000) | 17 966 305 (+132 000) |
Finanskomiteen | 19 | Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren | 71 051 300 | 70 930 100 (-121 200) | 71 375 600 (+324 300) | 67 648 691 (-3 402 609) | 75 368 600 (+4 317 300) | 73 620 600 (+2 569 300) | 72 539 300 (+1 488 000) |
| 20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 715 724 | 6 644 474 (-71 250) | 6 609 474 (-106 250) | 6 715 724 (0) | 6 709 474 (-6 250) | 6 509 474 (-206 250) | 6 709 474 (-6 250) |
| 21 | Eksportgarantier m.v. | -387 400 | -387 400 (0) | -367 400 (+20
000) | -387 400 (0) | -387 400 (0) | -387 400 (0) | -387 400 (0) |
| 22 | Finansadministrasjon | 8 131 008 | 8 151 008 (+20 000) | 8 151 008 (+20 000) | 7 925 893 (-205 115) | 8 167 208 (+36 200) | 8 151 008 (+20 000) | 8 131 008 (0) |
| 23 | Skatter og avgifter | -569 812 700 | -569 740 700 (+72 000) | -572 456 700 (-2 644 000) | -534 344 700 (+35 468 000) | -575 941 700 (-6 129 000) | -575 508 300 (-5 695 600) | -564 275 700 (+5 537 000) |
| 24 | Utbytte m.v. | -11 260 852 | -11 545 602 (-284 750) | -11 215 802 (+45 050) | -11 174 602 (+86 250) | -10 573 352 (+687 500) | -10 713 352 (+547 500) | -11 260 852 (0) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -150 120 000 | -150 120 000 (0) | -150 120 000 (0) | -130 956 349 (+19 163 651) | -150 143 437 (-23 437) | -148 490 050 (+1 629 950) | -141 849 505 (+8 270 495) |
Tabellen nedenfor viser innvilgningsrammer i
saldert budsjett for 2001 og forslag til innvilgningsrammer for 2002
for både regjeringen Stoltenberg (Gul bok) og regjeringen
Bondevik II (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)).
Tabell 4.1. Lånerammer
for Statsbankene i 2001 og 2002
| Saldert budsjett 2001 | Forslag 2002 |
Statsbank | | Regjeringen Stoltenberg | Regjeringen Bondevik
II |
Statens lånekasse for utdanning | 8 069 | 10 610 | 8 430 |
Husbanken | 13 000 | 15 000 | 13 000 |
SND
| 2 640 | 2 640 | * |
Grunnfinansieringsordningen | 800 | | |
Lavrisikoordningen (inkl.
lån til landbruksformål) | 1 200 | | |
"Ny" lavrisikolåneordning | | 2 000 | 1 000 |
Risikolåneordningene | | | |
- Distriktsrettede | 400 | 400 | * |
- Landsdekkende
| 240 | 240 | * |
Sum | 23 709 | 28 250 | * |
Kilde: Finansdepartementet
* Se brev fra finansministeren av 14.
november 2001 som er gjengitt nedenfor.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke er anslått
rammer SNDs distriktsrettede og landsdekkende risikolåneordninger. Komiteen viser
til at finansminister Per-Kristian Foss i brev til komiteen har
gitt følgende svar på spørsmål
i forbindelse med saksordfører Siv Jensen:
"SNDs risikolåneordninger
Jeg
viser til brev fra Finanskomiteen av 14.11.2001, der det bes om
en oppdatering av anslagene for landsdekkende og distriktsrettede
risikolån under tabell 5.1 i Gul bok Låneramner
for statsbankene, jf. Samarbeidsregjeringens nye forslag til bevilgninger
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.
Svar:
I
St.meld. nr. 36 (2000 2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt
næringsliv, ble det foreslått å samle
flere av SNDs låne , tilskudds og garantiposter
i én budsjettpost for landsdekkende og én for
distriktsrettet innovasjon. Dette er fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2001 2002)
med bevilgningsforslag under kap. 2420, post 55 for landsdekkende
og kap. 2425, post 50 for distriktsrettet ordning. Innenfor gitt
bevilgningsramme for de to nye postene kan SND yte tilskudd og gi
risikolån og garantier. Ved utstedelse av lån og
garantier belastes bevilgningene med 25% av låne og
garantirammen som tapsfond (tapsprosent på 25).
Hensikten
med omleggingen er i større grad enn tidligere å gi
SND mulighet til selv å utnytte ramnen på best
mulig måte og tilpasse SNDs tilbud til bedriftenes behov.
Det er opp til SND å avgjøre hva som vil være mest
hensiktsmessig støtte i hvert enkelt prosjekt enten
tilskudd, lån, garanti eller en kombinasjon av de tre finansieringsformene.
I pkt. 5.1 i Gul Bok framgår det derfor at beløpene
for SNDs distriktsrettede og landsdekkende risikolån som
er oppfan i tabell 5,1 med hhv. 400 og 240 mill. kroner (til sammen
640 mill. kroner), ikke er bindende, men kun anslag for 2002.
I
budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen er kap. 2420, post 55
landsdekkende innovasjonsordning redusert fra 175 til 89 mill. kroner,
dvs. med 86 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Videre er kap, 2425,
post 50 Bedrifts og næringsutvikling i distriktene
foreslått redusert fra 870 til 773,5 mill. kroner, dvs.
med 96,5 mill. kroner. Dette gir et kutt på til sammen
over 180 mill. kroner.
SND har i pressemeldinger anslått
at bevilgningsreduksjonene vil innebære at omfanget av
risikolån totalt, dvs. både landsdekkende og distriktsrettede,
vil bli redusert med til sammen ca. 400 mill. kroner, dvs. at anslagene
vil reduseres fra 640 til 240 mill, kroner, SND baserer sitt anslag
på at rammen til tapsfond vil stå for til sammen
100 mill. kroner av det totale kuttet på 180 mill. kroner
under kap. 2420, post 55 og kan. 2425, post 50. Siden postene kan
benyttes til både tilskudd, risikolån og garantier
og man ikke har noen erfaring med den nye ordningen, er det vanskelig å gi noe
kvalifisert anslag på de nye rammene for landsdekkende
og distriktsrettede risikolån i 2002. Det legges imidlertid
til grunn at de distriktsrettede virkemidlene skal vris mot økt
bruk av risikolån i stedet for tilskudd."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og vil fremme forslag
i samsvar med dette i fagkomiteinnstillingene. Disse medlemmer slutter
seg for øvrig til Regjeringens opplegg til lånerammer
for statsbankene for 2002, og viser til behandlingen av statsbankopplegget
i de respektive fagkomiteinnstillingene under de aktuelle kapitler
og poster.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs opplegg for statsbankene med betydelig
bedre rammebetingelser for boligfinansiering, næringssatsing
i distriktene og utdanningsfinansiering. Disse medlemmer viser til
omtale under de enkelte rammeområdet i denne innstilling,
og i innstillingen fra de aktuelle fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens forlag om å utsette konverteringsordningen
under Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2001-2002).
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) vedrørende
Den Norske Stats Husbank.
Disse medlemmer viser for øvrig
til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder
SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene
i det justerte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt
4.3.2. Disse medlemmer mener at Husbankrammen for
2002 bør være 15 mrd. kroner, og at lånerammen
for lavrisikolån i SND bør være 2 mrd.
kroner.
I St.prp. nr. 1 (1999-2000). Tillegg nr. 3 Om
overføring av Landbruksbankens oppgaver til SND m.m., ble det
lagt opp til å harmonisere bankenes låneordninger for å oppnå besparelser
og økt effektivitet og service.
Lån til landbruksformål som
er gitt før 2001, blir i 2001 administrert av SND til samme
vilkår som tidligere, dvs. til rentevilkår som
til enhver tid gjelder i Husbanken. Utgifter til administrasjon,
låneprovisjon til staten, tapsavsetninger og rentesubsidier
for denne porteføljen av landbrukslån blir i 2001
som tidligere dekket over statsbudsjettet. Nye lån til
bolig- og næringsformål i landbruket ble fra og
med 2001 integrert i SNDs lavrisikolåneordning og tilbys
til samme vilkår som øvrige næringslån.
Regjeringen legger til grunn at lån til
landbruksformål inngått før 2001 tilbys
til samme vilkår som nye lån til landbruksformål
og øvrige næringslån fra 1. januar 2002.
Dette innebærer at alle utgifter til administrasjon, låneprovisjon
til staten og tapsavsetninger dekkes innenfor rentemarginen istedenfor
over statsbudsjettet. Dette medfører om lag 0,6 pst. høyere
rentemargin for disse kundene, og vil innebære effektivisering
og besparelser på statsbudsjettet på om lag 28 mill.
kroner i 2002, og i overkant av 200 mill. kroner i nåverdi
i løpet av låneporteføljens levetid.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at den viste besparelsen på 28 mill. kroner på statsbudsjettet
representerer en tilsvarende merutgift for landbruket. Dette
medlemforutsetter derfor at dette
blir tatt hensyn til under jordbruksforhandlingene.
Regjeringen har foretatt en teknisk gjennomgang
av beregningene av de faste og flytende rentene i Husbanken, Statens
lånekasse for utdanning og tidligere Landbruksbanken/lån til
landbruksformål. Problemstillingen knyttet til beregningsgrunnlaget
for flytende rente i disse statsbankene er omtalt i St.prp. nr.
84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2001.
I tråd med Innst. S. nr. 83 (1995-1996)
om endringer i Husbankens rente- og avdragsvilkår vedtok
Stortinget at den flytende renten i Husbanken fra 1996 skulle fastsettes
på bakgrunn av gjennomsnittlig rente på kortsiktige
statspapirer. Dette ble også innført for Landbruksbanken fra
1996, og for Statens lånekasse for utdanning fra 1998.
Da utlånssystemet ble etablert, ble det lagt til grunn
at observasjoner av renteserier for effektiv rente på de
aktuelle statspapirene skulle omregnes til kvartalsvis nominell
rente (etterskuddsrente). Ved bruk av korrekte renteobservasjoner
og beregningsmetoder skal den kvartalsvise renten som fastsettes
innebære at staten dekker sine lånekostnader. Deretter
legger den enkelte statsbank til en rentemargin.
I St.prp. nr. 84 (2000-2001) ble Stortinget informert om
at renteseriene som i flere år hadde blitt benyttet for fastsettelse
av den flytende renten i Husbanken, Statens lånekasse for
utdanning og Landbruksbanken har vært nominelle renter
og ikke effektive renter, slik en la til grunn da systemet ble etablert. Årsaken
til dette er at Norges Bank i 1996 la om denne rentestatistikken uten å informere
brukerne. Dette har medført at de ovennevnte statsbankene har
priset lånene til kunder med flytende rente for lavt.
Et flertall av kundene i de nevnte statsbankene er ikke
berørt bl.a. fordi lån til fastrente har vært
korrekt priset hele tiden. Lån med flytende rente har dermed også blitt
priset for lavt sammenlignet med fastrentelånene.
I budsjettet er det lagt til grunn det samme
tekniske beregningsgrunnlaget som ble forutsatt ved innføringen
av rentesystemet, dvs. at statens innlånskostnader skal
dekkes ved at bankene får låne til like gunstige
vilkår som staten.
Bevilgningene på statsbudsjettet til
renteutgifter og renteinntekter er basert på at statens
innlånskostnader er dekket når staten låner
inn penger som lånes ut igjen til statsbankene.
Rentefastsettelsen skjer kvartalsvis etterskuddsvis slik
at rentefastsettelsen fra 2. kvartal 2002 baserer seg på renteobservasjoner
i 4. kvartal 2001. En kan derfor ikke nå fastslå eksakt
hva som vil være renten for flytende lån fra mars
2002. Kunder med fastrentelån vil uansett ikke bli berørt
av eventuelle justeringer. For fastrentelån har rentefastsettelsen
vært gjennomført i tråd med de opprinnelige
forutsetningene. Regjeringen vil ut fra renteobservasjonene i 4.
kvartal vurdere spørsmålet nærmere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Husbanken er statens
viktigste virkemiddel i boligpolitikken og har stor betydning for
at folk kan skaffe seg bolig. At renten i Husbanken ligger vesentlig
under markedsrenten, bidrar til å bringe bokostnadene ned
for mange mennesker. Selv om det er tilskuddene i Husbanken som
betyr mest for mange av dem som har problemer med å skaffe
seg bolig, så er oppføringslånene en
nødvendig basis i byggingen av de fleste sosiale boligprosjekt..
Husbanken er også svært viktig for distriktene.
Panteverdien er i enkelte tilfeller for lav for det private finansmarkedet.
Husbanken finansierer 60-70 pst. av nybygg i Nord-Norge. Dette
medlem mener derfor at Husbank-rammen for 2002 bør
være 15 mrd. kroner. Dette medlemhar merket seg at Regjeringen vil komme
tilbake til dette spørsmålet i RNB 2002.
I sammenheng med budsjettforslaget for 2002
er det foreslått innhentet bestillings- og tilsagnsfullmakter for
i alt 33 685 mill. kroner mot 33 513 mill. kroner i 2001.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 25 974 mill. kroner mot 26 686 mill. kroner i 2001. Under Forsvarsdepartementet er
det foreslått bestillingsfullmakter på 24 406
mill. kroner mot 25 693 mill. kroner i 2001.
Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakter på i
alt 7 711 mill. kroner mot 6 827 mill. kroner i 2001. Utover fullmaktene
i tabell 6.1 eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme,
f.eks. en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse for
utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret
2003 etter de samme satser som for høsthalvåret
2002.
I tabell 6.1 i Gul bok er det gitt samlet oversikt
over bestillings- og tilsagnsfullmakter.
For 2002 bes det om fullmakt til å gi
nye garantier innenfor følgende totale garantirammer under
disse ordningene:
Utenriksdepartementet | |
Import fra
U-land | 50 mill. kroner |
Europarådets
utviklingsbank | 21,2 mill. euro |
Nærings- og handelsdepartementet | |
Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond | 147,8 mill. kroner |
Svensk-norsk
Industrifond | 80 mill. SEK |
GIEK | |
- | samfunnsdelen, inkl. gammel
alminnelig ordning | 40 000 mill. kroner |
- | SUS/Baltikum | 3 000 mill. kroner |
- | eksport/investering
i u-land | 1 500 mill. kroner |
Samferdselsdepartementet | |
Ferger i riksvegsamband
| 1 140 mill. kroner |
Finansdepartementet | |
Den nordiske
investeringsbank | |
- | prosjektinvesteringslån
| 341 mill. euro |
- | miljølån
| 63,5 mill. euro |
- | grunnkapital til Den nordiske
investeringsbank | 716 mill. euro |
Det vises for øvrig til spesifisert
oversikt over statens garantiansvar og utbetalinger i 2000 i St.meld.
nr. 3 (2000-2001) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2000,
vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende
funksjonelle krav fastsetter normalvilkår for statlige
garantier. Normalvilkårene er basert på tidligere
generelle behandlinger i Stortinget av garantisaker, senest på grunnlag
av Dokument nr. 3:6 (1995-1996) Riksrevisjonens undersøkelse
om forvaltningen av statlige garantiordninger, jf. Innst. S. nr.
218 (1995-1996). Stortinget har imidlertid akseptert unntak fra
normalvilkårene for flere av de eksisterende ordningene.
Det forutsettes at de tidligere godtatte unntakene kan legges til
grunn også for garantier som gis i 2002. De nærmere
vilkårene for de enkelte garantiordningene er for øvrig
omtalt i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar dette
til orientering og viser når det gjelder bestillings-,
tilsagns- og garantifullmakter også til merknader i de
respektive fagkomiteinnstillingene.
Det er i proposisjonen redegjort for erfaringer
med tilpasninger til økonomiregelverket, oppfølgingen
av erfaringsprosjektet, andre tiltak for å styrke økonomistyringen,
sentralt statsregnskap mv., offentlig utvalg for å vurdere
budsjetteringsprinsipper og flerårig budsjettering av statsbudsjettet,
styring av statlige investeringsprosjekter og oppfølging
av arbeidet med statens rolle som eier.
Komiteen tar Regjeringens
omtale til orientering.
De samlede inntektene og utgiftene for 2001
som Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen høsten 2000,
utgjorde henholdsvis 679,4 mrd. kroner og 502,4 mrd. kroner. Inntekter
og utgifter fra petroleumsvirksomhet er inkludert mens overføringer
til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner
er holdt utenom. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten ble anslått til 189,0 mrd. kroner. Beløpet
ble i sin helhet vedtatt overført til Statens petroleumsfond.
Korrigert for petroleumsinntekter viste det salderte budsjettet
et underskudd på 12,0 mrd. kroner. Dette underskuddet ble
dekket ved en overføring fra Statens petroleumsfond. Netto
avsetning i petroleumsfondet for 2001 ble dermed anslått
til 177,0 mrd. kroner. Inkludert 15,2 mrd. kroner i renter og utbytte ble
petroleumsfondets overskudd anslått til 192,2 mrd. kroner.
Anslag på regnskap for 2001 viser nå et
oljekorrigert underskudd på 3,8 mrd. kroner, som er 8,2
mrd. kroner lavere enn da budsjettet ble vedtatt av Stortinget i
fjor høst. Dette inkluderer 0,5 mrd. kroner i utgifter
til pasientbehandling i utlandet som ble bevilget på 2000-budsjettet,
men som ble overført til 2001. Samtidig anslås statsbudsjettets
netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli 55,9
mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Inklusive
renter og utbytte på 18,4 mrd. kroner forventes nå overskuddet
i Statens petroleumsfond å bli 259,5 mrd. kroner i 2001.
Brutto finansieringsbehov ble i saldert budsjett anslått
til 61,0 mrd. kroner. Bruttofinansieringsbehovet anslås
nå til 56,8 mrd. kroner.
Ved salderingen av budsjettet høsten
2000 samtykket Stortinget i at folketrygdens finansieringsbehov
på 54,7 mrd. kroner ble dekket.
Det vil bli fremmet et oppdatert anslag på finansieringsbehovet
basert på bevilgningsendringer gjennom året i
nysalderingsproposisjonen senere i høst. Tilleggsbevilgninger som
er vedtatt hittil i år øker utgiftene under folketrygden med
3,5 mrd. kroner. For 2. halvår legges det til grunn en
netto reduksjon i bevilgningene på 0,7 mrd. kroner under
folketrygden. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli
0,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til
57,1 mrd. kroner.
Av redegjørelsen foran framgår
det at nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås å bli
55,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets
netto kontantstrøm skal etter lov om Statens petroleumsfond i
sin helhet overføres til fondet. Anslaget for netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2001 økt med 33,5 mrd. kroner, i hovedsak som følge
av et høyere anslag for oljepriser enn i saldert budsjett.
Oppdaterte anslag medfører at overføringen til
Statens petroleumsfond på kapittel 2800 må økes
med ytterligere 22,4 mrd. kroner. Endringen skyldes hovedsakelig
salg av andeler i Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten (SDØE). I Ot.prp. nr. 102 (2000-2001)
er det med virkning fra og med inntektsåret 2001 foreslått
endring i inntektsføringen til Statens petroleumsfond.
Endringen innebærer at petroleumsfondets inntekter også skal inkludere
statsbudsjettets finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten.
Salg av aksjer i Statoil ASA innebærer at finansinntekter
fra petroleumsvirksomheten blir på 14,2 mrd. kroner i inneværende år. Forslaget
om økt overføring til petroleumsfondet vil bli
fremmet i nysalderingsproposisjonen.
I henhold til retningslinjene for petroleumsfondet,
jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995-1996), skal det ved framleggelsen
av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme
egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring
fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. 5800
skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen,
f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen
for tilleggsbevilgninger under kapittel 2309. Samlet overføring
fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 12,0 mrd. kroner.
Redegjørelsen i dette kapitlet viser at det oljekorrigerte
underskuddet for 2001 nå anslås til 3,8 mrd. kroner
eller 8,2 mrd. kroner lavere enn bevilget beløp. Det er
derfor ikke nødvendig å fremme egen proposisjon
med forslag om økt tilbakeføring fra Statens petroleumsfond til
statskassen på kap. 5800. Det er i anslag på regnskap for
2001 lagt til grunn at anslag på tilleggsbevilgninger som
vil bli fremmet i 2. halvår dekkes ved reduserte avsetninger
for ymse utgifter. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet
til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed
også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2001.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for
og eventuelle forslag om endrede overføringer fra fondet
til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 2001.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for statsbudsjettets inntekter, utgifter og finansieringsbehov for inneværende år
og for statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår
2001.
Komiteen tar Regjeringens
omtale til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det statlige eierskapet i norsk næringsliv
er for omfattende. I mange tilfeller oppstår det konflikter
mellom statens rolle som eier og kontrollmyndighet. Flertalletgår inn for at staten rydder
opp i sitt eierskap i næringslivet og definerer hva man
vil med eierskapet i hvert enkelt tilfelle. Statens fremtidige eierskap
må begrenses til selskaper av forvaltningsmessig karakter,
og selskaper der eierskapet har en klar politisk begrunnelse. Slike
begrunnelser for direkte offentlig eierskap kan være å ivareta økonomisk
virksomhet markedet ellers ikke kan løse, f. eks. særlige
infrastrukturoppgaver, forvaltning av viktige fellesverdier, hovedkontorfunksjoner
og forsknings- og utviklingsinnsats. For flere statsselskaper vil
det være positivt å få private inn på eiersiden,
og få mulighet til å skaffe seg strategiske partnere.
Flertalletstøtter
derfor Regjeringens forslag om å gi økte fullmakter
til Nærings- og Handelsdepartementet for å redusere
statens eierandeler i enkelte av selskapene staten forvalter.
Flertalleter
enige med Regjeringen i at det ikke foreligger noen særlige
hensyn som tilsier at staten skal fortsette som eier i følgende
selskaper: Arcus AS, A/S Olivin, Moxy Trucks AS, og SND Invest
as. Flertalletstøtter
derfor Regjeringens forslag om at staten selger seg helt ut av disse
selskaper dersom, og eventuelt når, de forretningsmessige
forhold ligger til rette for det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens
forslag om å selge seg ned til 34 pst. i følgende selskaper:
Cermaq ASA, Norsk Hydro ASA, NOHA AS, Kongsberg Gruppen ASA, Telenor
ASA, Raufoss ASA og Nammo AS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet påpeker
at etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge
ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter.
Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl.
Det forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet
av en svært hektisk budsjettprosess.
Dette er spørsmål som er av
stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt
framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det
ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge
ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå og
tilgangen på kapital i Norge er svært lav. Når
ikke statens behov for å realisere verdier er spesielt påtrengende,
blir det uforsvarlig å kjøre gjennom i et slikt
tempo.
Disse medlemmer vil derfor be
om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt
som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet
til å gi disse spørsmålene en skikkelig
behandling - noe som bør være i alles interesse,
uavhengig av holdning til statlig eierskap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trekke
tilbake forslag om endring i statlige eierposter, jf. romertallsvedtak XII
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og komme tilbake til
dette på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstrepartiog Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av Luftfartsverkets økonomi, og vurdere
behov for tilleggsbevilgninger eller andre tiltak i 2002 på bakgrunn av
Luftfartsverkets svært usikre inntektsgrunnlag. Gjennomgangen
forutsettes også å omfatte forholdet mellom administrasjon
og drift i Luftfartsverket. Regjeringen bes om å komme
tilbake til dette til Stortinget på egnet måte
så raskt som mulig, og senest i vårsesjonen 2002."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den norske stat er i en økonomisk svært
gunstig situasjon og har over tid bygget opp en enorm petroleumsformue
som er saltet ned i utlandet. Samtidig er det mange områder
i Norge som bør styrkes og forbedres, men fordi Regjeringen
og Finansdepartementet har en fastlåst holdning til hvordan
penger kan brukes i Norge, og til enhver tid skaper et feilaktig skremmebilde
om økt prisstigning og rente hvis vi bruker mer av vår
formue til å forbedre og effektivisere ulike deler av norsk økonomi,
kan det være hensiktsmessig å vise at økt
statlig pengebruk ikke nødvendigvis betyr økt
statlig pengebruk i Norge.
Etter disse medlemmers oppfatning
vil en vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselssiden
og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet
legge en klar begrensning på offentlige utgifter, og dermed
på hvor mye penger staten tilsynelatende kan bruke.
I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger
regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag
til budsjett å ha tilnærmet nøyaktig
samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon.
Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig
pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet
i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer
og tjenester fra utlandet og kjøp av varer og tjenester
innenlands. For Norge er dette nå en betydelig hindring
for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand
i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer foreslår
derfor å etablere et eget budsjett for kjøp av
varer og tjenester i utlandet som så ikke inngår
i de tabeller og beregninger som foretas i budsjettet for å beregne
"stramhet" og "slakkhet" i finanspolitikken. Dette budsjettet vil
selvsagt måtte få inntekter på samme
måte som gjennom det øvrige systemet, altså teknisk
overført fra Petroleumsfondet til utenlandsbudsjettet.
For at et slikt budsjett skal kunne virke etter
hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer
utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.
Etter disse medlemmers vurdering
bør utenlandsbudsjettet ikke omfatte:
– varige
faste og langsiktige utgifter
– områder der det dreier
seg om løpende driftsutgifter, hvis disse ikke er av en
karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt
3 år
– kjøp av utstyr som
inngår i et vedvarende anskaffelsesprogram
Disse medlemmer mener at utenlandsbudsjettet eller
"Avdelingen for kjøp av varer og tjenester fra utlandet"
skal inneholde de utgifter som påløper i utlandet
for kjøp av varer og tjenester i tillegg til den ordinære
statlige virksomheten og som i sin natur er av ekstraordinær
art og som kan avvikles uten problemer i løpet av en tid
på maksimalt 3 år. På sikt bør
det imidlertid være et mål å sørge
for en mer gjennomarbeidet endring av bevilgningsreglementet som
medfører at også ordinære utgifter som
ikke medfører noen virkning for innenlandsøkonomien,
blir holdt utenom alle de makroøkonomiske beregninger for
virkningen på norsk innenlandsøkonomi. Foreløpig
kan imidlertid kun utgifter som betales til leverandører
i andre land for kjøp av varer og tjenester belastes utenlandsbudsjettet
som tillegg til det mer ordinære statsbudsjett. Det forutsettes
også at Riksrevisjonen sørger for den ordinære
kontroll med at disse retningslinjer følges.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer forslag til tillegg i bevilgningsreglementet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
gjøres følgende endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet"
Disse medlemmer forutsetter
også at det opprettes et eget rammeområde for
utenlandsbudsjettet som gis et eget kapittel, men da det i budsjettforslaget fra
Regjeringen ikke eksisterer et slikt rammeområde med forhåndsbestemte
kapitler, kan Stortingets vedtak om rammer og kapitler kun gis en
tilføyelse med et nytt rammeområde. Det fremmes
derfor også forslag til endring av vedtaket om rammer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I Stortingets vedtak av 26. oktober
2001 om statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres
følgende endring/tillegg under finanskomiteen:
Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett)."
Disse medlemmer foreslår
at utenlandsbudsjettet for 2002 skal omfatte følgende områder:
Politiet har mange gamle biler som følge
av at regelen for utskiftning ble strammet inn for noen år
siden. Tidligere kunne en bil byttes ut når den hadde gått
i to år eller 200 000 km, men nå er det først
etter tre år eller 300 000 km. Årsaken var en
vanskelig økonomisk situasjon og resultatet er mange trafikkfarlige
politibiler, eller så store reparasjonskostnader at politiet
må la biler stå ubrukt som følge av mangel
på driftsmidler til nødvendig reparasjon. Politiet
trenger også sambandsutstyr, verneutstyr og lignende som
kan kjøpes fra utlandet uten inflasjonsvirkning for norsk
innenlandsøkonomi.
Norges forskningsråd påpeker
at utstyr til nødvendig og ønskelig forskning kan
anskaffes fra utlandet uten inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.
Man trenger heller ikke nytt personell for å utnytte utstyret. Tvert
imot er fagfolkene på plass, men de får ikke gjort jobben
sin på grunn av utstyrsmangel. I følge Forskningsrådet
er situasjonen nå den at mange kvalifiserte personer i
forskningsmiljøene bruker tid på å reparere foreldet
utstyr fremfor å forske. Investering i nytt utstyr vil
raskt gi et løft i norsk forskning.
Forskning er etter Fremskrittspartiets oppfatning
en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen
har stor betydning for den økonomiske utviklingen, og er
derfor viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge
sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive
og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.
Det er nødvendig med en kraftig økning
i forskningsbudsjettene de neste årene hvis man skal nå målsetningen
bare å komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå.
Både redningstjenesten og politiet har
behov for flere helikoptre for å styrke sitt arbeid med å redde
liv og forebygge og etterforske kriminalitet, samt pågripe forbrytere
på flukt. Politiet bør disponere eget helikopter
i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. For å styrke
redningsberedskapen bør redningstjenesten anskaffe ytterligere
to helikoptre. Helikoptre produseres ikke i Norge, og må følgelig
kjøpes i utlandet. Dermed medfører ikke dette
inflasjonspress på norsk innenlandsøkonomi.
Mye moderne og høyteknologisk utstyr
til sykehusene må kjøpes fra leverandører
i andre land da det ikke produseres i Norge. Derfor er det mulig å forsere programmet
for anskaffelse av sykehusutstyr slik at pasientbehandlingen kan
bli sikrere og bedre, samt gi en økning i produktiviteten
ved våre sykehus. Når det er en viss mangel på personell
ved mange sykehus, er det fornuftig å sørge for
at de som arbeider der kan tildeles det mest moderne utstyr, slik
at personellressursene gir størst mulig nytte.
IKT er et viktig virkemiddel til å fornye
og effektivisere offentlig sektor med sikte på å styrke
tilbudet av tjenester til befolkningen. Men da må man bort
fra industrisamfunnets hierarkiske tenkemåter og forstå hvordan
de nye teknologiene kan utnyttes til å organisere helt
nye og langt mer kostnadseffektive løsninger. Allerede
i dag er det mulig å få tilgang på nettbaserte undervisningstilbud
i form av web-basert undervisning, nesten uansett hvor man bor i
landet. Men dette krever lang studieerfaring og trening. For å kunne
yte tilbud til folk flest må det derfor legges til rette
for mer organiserte undervisningsformer gjennom forelesninger, veiledning,
gruppediskusjoner og samvær med andre elever. Dette kan
oppnås gjennom en landsomfattende utbygging av elektroniske
klasserom.
Nettbasert undervisning gjennomført
som en kombinasjon av undervisning gjennom elektroniske klasserom
og web-basert undervisning innebærer både en effektivisering
av offentlig sektor og et styrket og rimeligere undervisningstilbud
til alle. Det forutsetter imidlertid at det bygges ut et nett av
elektroniske klasserom over hele landet. Hvert slik klasserom har
en kostnad på 1-3 mill. kroner. På større
steder kan det være mulig å bygge slike klasserom
på kommersielt grunnlag i samarbeid mellom kommunen og
næringslivet. På mindre steder er dette ikke mulig.
Norske ungdomsskoler og videregående
skoler, samt høyskoler og universiteter bør være
i verdenstoppen når det gjelder tilgang til og bruk av
IKT-utstyr for å sikre den best mulige kvalitet i utdanningstilbudet. Satsning
på utdanning vil være å investere i landets fremtid.
Det hevdes at mange flyktninger fra Bosnia,
Kosovo, Sri Lanka, Somalia og andre land nå kan reise hjem fordi
det er trygt, men at dette hindres som følge av store problemer
med reetablering med tilgang til bolig, arbeid og utgifter til livsopphold
i en overgangsperiode. Utgifter til hjelp av flyktninger med slike
forbehold berører ikke norsk innenlandsøkonomi,
og det bør derfor igangsettes et program med assistanse
for flyktninger som returnerer til sine hjemland.
Fremskrittspartiet viser til forslaget om å etablere "Den
Norske stats omsorgsselskap" (Statomsorg) for å etablere
et tilbud av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i varme land rundt
Middelhavet og på Kanariøyene Dokument nr. 8:74
(1999-2000). Hvis en del norske pensjonister med rehabiliteringsbehov
og pleietrengende eldre kunne gjøre bruk av et tilbud om
opphold i omsorgsboliger og sykehjem i andre land i kortere eller
lengre perioder, vil det virke etterspørselsdempende for
norsk innenlandsøkonomi, og i tillegg være helsebringende
og bedre livskvaliteten for de berørte. Det er voksende
etterspørsel etter sykehjemsplasser ved sykehjem i varmere
land fra mange kommuner. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at
det igangsettes et program hvor omsorgsboliger og sykehjemsplasser
i utlandet tilbys til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende
eldre.
Behovet for veibygging og veivedlikehold i Norge
er meget stort, og langt større enn det norske entreprenører
har kapasitet til å påta seg neste år.
En betydelig bedring av infrastrukturen i form av et langt bedre
veinett vil være en fornuftig langsiktig investering for Norge,
og det bør derfor, i tillegg til de ordinære veibevilgninger
også bevilges midler over utenlandsbudsjettet som kan benyttes
til kjøp av tjenester fra utenlandske entreprenører
som må benytte medbrakt arbeidskraft og utstyr. Dette kan
særlig benyttes ved kjøp av tjenester fra svenske,
danske og finske entreprenørbedrifter til bygging av veianlegg
i nærheten av grensen. Konstruksjon av en firefelts motorvei
fra Oslo til Gøteborg vil særlig være
en fordel for norsk næringsliv og for nordmenn, og hvis
pengemangel på de ordinære svenske og norske budsjetter
er hindringen, kan dette betales over utenlandsbudsjettet til svenske
entreprenører for å få frem en radikal
fremskynding av planene. Danske eller tyske entreprenører
kan muligens påbegynne byggingen av en firefelts motorvei
fra Kristiansand til Oslo, fordi det ikke er uvanlig at anleggsarbeidere
også arbeider som ukependlere med lange skiftordninger
på lik linje med det som skjer på sokkelen i Nordsjøen.
Bruk av midler over utenlandsbudsjettet til veibygging utført
av utenlandske entreprenører åpner muligheten
for en vesentlig forsering av den nødvendige utbygging
av det norske veinettet.
Det er hevdet at norske lufthavner er dårlig
utstyrt når det gjelder elektronisk sikkerhetsutstyr og
flyledningsutstyr som kan kjøpes fra andre land. Anskaffelse av
slikt utstyr til norske flyplasser vil både bedre sikkerheten
og regulariteten, og når de ordinære budsjetter
ikke gir rom for dette bør det benyttes midler over utenlandsbudsjettet
til slik anskaffelse fordi det ikke vil medføre press i
innenlandsøkonomien.
Kapasiteten for turister i Norge er langt fra
utnyttet da det er ledig kapasitet i reiselivsnæringen.
Det er mangel på kunder som er problemet, og derfor vil
det i enhver henseende være fornuftig å bedre
kapasitetsutnyttelsen av det eksisterende næringsliv. Mange
slike små og mellomstore bedrifter befinner seg i distriktene,
og dette vil derfor også være god distriktspolitikk.
Staten bør derfor kunne iverksette en omfattende reklamekampanje
for Norge som turistland i utlandet. Kjøp av reklametjenester
og TV-kampanjer i andre land vil således bare medføre
fordeler.
Høyere utdannelse i Norge legger beslag
på innenlandske ressurser i form av arbeidskraft, bygninger
og utstyr, og studentene på boliger. Denne etterspørsel
vil kunne reduseres noe hvis noen flere norske studenter studerte
i andre land. Norsk næringsliv og det norske samfunn vil
også få en fordel hvis et noe høyere
antall studenter, i tillegg til den rent faglige kompetansen, også fikk
nære kunnskaper om andre lands språk, kultur,
rettssystem, forvaltningssystem m.m. i den nye tid med omfattende
globalisering. Det bør derfor innføres en vesentlig
forbedring av mulighetene for norske studenter til å studere
i andre land ved forbedringer av de økonomiske vilkårene
som tilbys. Samtidig bør man langt mer aktivt hjelpe, stimulere
og tilrettelegge forholdene for studenter som vil studere i utlandet.
Mange norske pasienter eller personer som lider
av kroniske sykdommer får god hjelp ved behandlingstilbud
i varme land, og på det ordinære statsbudsjett bevilges
det støtte til slike nødvendige behandlingsreiser.
Kriterier for å få slik støtte er imidlertid,
av økonomiske grunner, meget strenge, og det er mange som
vil kunne forlenge sitt arbeidsliv, sin arbeidsinnsats eller bedret
sin livskvalitet hvis tilgangen til behandlingsreiser ble forbedret.
Utgifter til behandlingsreiser bør derfor forbedres og
gjøres mer tilgjengelig ved bl.a. reduksjon i egenandeler
og ved anskaffelse av langt større kapasitet ved bevilgninger
over utenlandsbudsjettet.
Mange barn lider unødvendig mye som
følge av ulike katastrofer og nødsituasjoner rundt
om i verden. FNs høykommissær for flyktninger er
98 pst. finansiert av frivillige bidrag og sliter med manglende
finansiering til flere av sine programmer. Fremskrittspartiet er opptatt
av barns situasjon og fremmer forslag om å øke bevilgningene
til høykommissæren.
Behovet for sel- og hvalfangst, for å redusere
disse dyrs beskatning av fiskeriressurser, er stort og voksende.
For å sikre en bærekraftig fiskerinæring må vi beskatte
både sel og hval, for å holde bestanden på et forsvarlig
nivå. Den største hindring for en fornuftig beskatning
er den internasjonale opinion og holdningene i den internasjonale
hvalfangstkommisjon og diverse såkalte miljøorganisasjoner.
Det er således et behov for en omfattende kampanje for å endre
holdningene til en fornuftig og bærekraftig sel- og hvalfangst internasjonalt.
Når Norge kunne lansere en kostbar og omfattende kampanje
for prestisjeprosjektet om å få Norge inn i FNs
sikkerhetsråd, bør det kunne organiseres en kampanje
for økt forståelse for sel- og hvalfangst ved
bruk av norske utenriksstasjoner og profesjonelle informasjonsfirmaer
i flere land.
Norges Eksportråd er en stiftelse med
formål å bidra til å øke norske
bedrifters konkurranseevne og lønnsomhet i internasjonale
markeder, med særlig vekt på små og mellomstore
bedrifter. Dette arbeidet er viktig for å gi norske bedrifter
markedsadgang utenfor landets grenser.
Disse medlemmer viser til forslag
foran om å opprette et nytt rammeområde 25 Utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2001 i henhold til oppstillingen nedenfor:
Inntekter | |
(Overført
fra Petroleumsfondet) | 10 450 000
000 |
Utgifter | |
Ekstraordinært
kjøp av utstyr til sykehus | 1 000 000 000 |
Kjøp av rednings-
og politihelikoptre | 1 000 000 000 |
Forskningsutstyr | 600 000 000 |
Politibiler o.a. utstyr
| 300 000 000 |
IKT-utstyr til utdanningssektoren
| 1 000 000 000 |
Fondskapital forskningsfondet
| 2 000 000 000 |
Støtte til hjemsendelse
av flyktninger | 500 000 000 |
Omsorgsboliger og sykehjem
| 1 000 000 000 |
Veibygging | 1 500 000 000 |
Lufthavnsutstyr | 300 000 000 |
Turistreklame i utlandet
| 200 000 000 |
Studieplasser i utlandet
| 500 000 000 |
Behandlingsreiser | 300 000 000 |
FNs høykommissær
for flyktninger | 100 000 000 |
Markedsføring
sel- og hvalfangst Norges Eksportråd
| 50 000 000 100 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag for å gjøre kompensasjonsordningen
for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik
at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet
samt en vurdering av å innføre offentlig betaling
til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun har statistisk verdi
for det offentlige."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
et nytt system for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert
på avkastningen av folketrygdfondet og petroleumsfondet
og, ved delfinansiering, forslag om innføring av øremerkede
pensjons- og helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en vurdering av grunnlaget for merverdiavgift på norsk
ukepresse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert budsjett 2002 legge frem sak om energibedrifter og
konsernmessig samordning av grunnrenteskatten, innføring
av tak på eiendomsskatten og tekniske skatteendringer slik
at spottpris legges til grunn og ikke selskapets reelle inntekter."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at omfanget av svart økonomi
er urovekkende stort. En rapport fra Norges Bank angir at den omsetning
som årlig unndras fra avgift og skatt kan være
så stort som 100 mrd. kroner. På denne bakgrunn
er det betenkelig at Regjeringen i svar på skriftlig spørsmål
ikke kan legge fram en konkret plan for en betydelig reduksjon av
slik ulovlig virksomhet. Det har heller ikke vært mulig å få svar
på hvor store inntekter fellesskapet kunne vinne dersom
det var mulig å få halvparten av nevnte påståtte
omsetning inn i lovlige former. Disse medlemmer mener
det vil være svært lønnsomt å forsterke
tiltak mot svart økonomi betydelig, samtidig som kontrollen
med de som driver lovlig burde kunne forenkles.
Disse medlemmervil
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en aksjon for å kartlegge og bekjempe svart økonomi."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader under avsnitt 2.2.2
foran og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppta
forhandlinger med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret
for eiendomsmassen og nivået for uttrekket av fylkeskommunens
driftsutgifter i tråd med føringer lagt i merknaden under
kap 2.2.2 i Innst. S. nr. 326 (2000-2001).
Det opprettes en voldgiftsordning for endelig
fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet
i forhandlingene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad annet sted i innstillingen om opprettelse av et
Solidaritetsfond for investeringer i verdens fattigste land og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øremerke
5 mrd. kroner av Petroleumsfondet til investeringer i de 48 fattigste land
i verden (de såkalte MUL-land)."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under avsnitt 3.2.6.2.4 foran og fremmer følgende
forslag:
"Regjeringen pålegges å utrede
de distriktspolitiske konsekvenser av alle vedtak i struktur- og
regionalpolitikken."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under avsnitt 2.5.2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for økt tilgang på arbeidskraft,
tidlig i 2002."
Komiteens medlem av Senterpartiet vil, som
ledd i sterkere lokalt selvstyre, gi kommunene et friere skattøre.
Det vil innebære at kommuner i perioder kan øke
skattleggingen for å gjennomføre viktige politiske
prioriteringer. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber
Regjeringen tilrettelegge for et friere lokalt skattøre,
slik at kommuner i perioder kan øke skattleggingen for å gjennomføre
viktige politiske prioriteringer."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet viser til tidligere behandlinger av refusjonsordningen for
sjøfolk, senest ved næringskomiteens behandling
av budsjettet for 2001. Et flertall i komiteen, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, avviste forslaget om å ta enkelte
fartøygrupper ut av ordningen, og ba om at ordningen forble
uendret inntil det ble lagt fram for Stortinget en totalvurdering
av virkemidler for å sikre at norske sjømenn er
konkurransedyktige.
Disse medlemmerfremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett å legge fram forslag til
et nytt system for å sikre at norske sjøfolk er
konkurransedyktige."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram sak for Stortinget om utflytting av statlige arbeidsplasser
fra Oslo."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en årlig oversikt over den geografiske fordelingen
av statlige investeringer."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppnevne
en ny innlandskommisjon for å vurdere behovet for særlige
virkemidler og politikkutforming for å opprettholde bosettingsmønsteret
i innlandsdelen av Sør-Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har sin verdiforankring i rettsstatens og
demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv,
og vil føre en politikk som verner om menneskelivet, viser
respekt for menneskeverdet, verdsetter personlig ansvar, gir frihet
for enkeltmennesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransvaret.
Disse medlemmer vil understreke
at hovedmålet for Høyres, Kristelig Folkepartis
og Venstres politikk i stortingsperioden 2001-2005 er å føre
Norge inn på en ny politisk kurs gjennom blant annet strukturendringer,
modernisering, omfordeling og en mer målrettet bruk av
den økte verdiskapingen i det norske samfunn. Dette innebærer
en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid
til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig
fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv
er en forutsetning for å nå disse målene.
Disse medlemmer mener at finanspolitikken må bidra
til en stabil økonomisk utvikling i produksjon og sysselsetting.
Finanspolitikken er også avgjørende for å bestemme
størrelsen på offentlig og privat, herunder konkurranseutsatt,
sektor. Siktemålet er å ha en konkurranseutsatt
sektor om lag av samme omfang som i dag. Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har som målsetting å holde
den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden
lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge.
Disse medlemmer vil understreke
at det over tid er vekstevnen i fastlandsøkonomien som
bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser
og produksjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være
langt høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor legge vekt på tiltak
som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i både
offentlig og privat sektor.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som kombinerer lavere skatter og
avgifter med økt offentlig satsing på viktige velferdsoppgaver
og nødvendig infrastruktur. Budsjettforslaget opprettholder
balansen i økonomien ved å holde seg innenfor
den handlingsregel for en gradvis innfasing av oljeinntektene som
et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Budsjettforslaget
har den samme balanse, men reduserer de offentlige utgiftene og
har lavere skatter og avgifter i forhold til det budsjettforslaget
regjeringen Stoltenberg la frem. Utgiftsveksten blir om lag 20 pst.
lavere enn det regjeringen Stoltenberg la opp til. Dette gir redusert
press i økonomien, noe som etter disse medlemmers syn
legger et godt grunnlag for lavere renter. Dette kommer både bedrifter,
kommuner og husholdninger til gode.
Disse medlemmer mener Regjeringens
budsjettforslag bedrer de generelle rammebetingelse for norsk næringsliv
gjennom at det foreslås å avvikle dobbeltbeskatningen
av aksjeutbytte, å fjerne flypassasjeravgiften og å gi
skattefradrag for forskning. De foreslåtte lettelsene i
personbeskatningen innebærer at folk flest får
lavere skatt. Disse medlemmer vil særlig
vise til forslaget om reduserte skatter på lave inntekter
og at det blir redusert boligskatt. Lavere skatter og avgifter gjør
det lettere for den enkelte å klare seg på egen
inntekt og øker den enkeltes valgfrihet. Som første
steg i å gjennomføre partienes målsetting for
skatte- og avgiftspolitikken slik den er nedfelt i Sem-erklæringen
mener disse medlemmer at forslaget fra Regjeringen
er et godt bidrag.
Disse medlemmer vil videre peke
på at den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag
vises ytterligere ved at det er foreslått å bevilge
om lag 250 mill. kroner ekstra til fattigdomsbekjempelse. Den økte
satsingen på helse og på barnefamiliene opprettholdes
og videreføres. Regjeringen styrker barnehagesatsingen
med 1 mrd. kroner i økte overføringer fra årets
budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av
driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full
barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering
av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing
på kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen også tar et ansvar for fattigdomsbekjempelse
internasjonalt. Regjeringen har som målsetting at norsk
utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005.
ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst. av BNI i 2002
med Regjeringens budsjettforslag, mot 0,89 pst. i 2001. Disse
medlemmer vil vise til regjeringserklæringen for
Samarbeidsregjeringen som slår fast at norsk bistand i
større grad skal bidra til å styrke utviklingslandenes
egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner
og prosesser.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår at frivillige organisasjoner får
full kompensasjon for momsreformen gjennom en bevilgning på til sammen
200 mill. kroner, hvilket er 100 mill. kroner utover regjeringen
Stoltenbergs forslag.
Disse medlemmer mener at kunnskap,
kompetanse og kreativitet gir trygghet og evne til å mestre utfordringer
og omstillinger i et samfunn hvor forandringer skjer raskere enn
tidligere. Et høyt utdannings- og kompetansenivå er
viktig for å opprettholde og øke verdiskapingen,
og dermed et fortsatt høyt velferdsnivå. Disse
medlemmer registrerer derfor med tilfredshet at Regjeringen
vil øke satsingen på utdanning og kompetanse blant
annet ved å foreslå økt timetall i grunnskolen.
Disse medlemmer vil understreke
miljøprofilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Bevilgningene til kollektivtransport økes med 65 mill.
kroner. Dette vil blant annet bidra både til opprusting
av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen
vil også styrke den nye, landsomfattende ordningen for
skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler som
skal tre i kraft fra 1. august 2002.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ønsker å gi rammebetingelser som gjør
det mulig å etablere CO2-frie
gasskraftverk, slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra
til dette økes bevilgningene til energiforskning.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning
for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem
et forslag som på noen punkter innebærer en justering
av Samarbeidsregjeringens forslag. Denne justeringen styrker etter disse
medlemmers syn både den sosiale profilen og den
næringsvennlige linjen i budsjettet ytterligere. Blant
tiltakene som foreslås er:
– Uføre-
og alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner
og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober
2002, og at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2002 legges det frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer
treffsikkert system. I den forbindelse vurderes også et
"tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester
og som i dag ikke omfattes av den eksisterende ordningen.
– Det årlige utgiftstaket
for betaling av egenandeler justeres ned fra kr 1 500 til kr 1 350.
– ISF-ordningen utvides fra 50
pst. til 55 pst.
– Skatteopplegget justeres slik
at lønnstakere med en inntekt fra kr 140 000 til kr 190
000 får lavere skatt. For en lønnstaker med f.eks.
kr 150 000 i inntekt vil det gi en skattelettelse på kr
420 og for en lønnstaker med kr 180 000, en skattelette
på kr 504. Endringen fører også til skattelettelser
for pensjonister. En enslig pensjonist med kr 120 000 i pensjonsinntekt
vil f.eks. få en skattelette på kr 1 210.
– El-avgiften settes ned 2 øre
fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre
fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002).
– Det etableres en nettolønnsordning
gjennom tilskuddsbevilgning fra 1. juli 2002. Det legges videre
opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler for rederinæringen
for å se hva som kan gjøres for å avgrense
og målrette tiltakene for å beholde kompetansen
i det maritime miljø i Norge.
– Det bevilges 25 mill. kroner
for å opprettholde kompensasjonen til ekspressbussene for
betaling av autodieselavgift.
– En økning i lavrisikolåneordningen
i SND med 500 mill. kroner.
– Ordningen med direkte tilskudd
til landslinjer (videregående skole) opprettholdes.
– Ordningen med momskompensasjon utvides
til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002.
Målet er å likestille kjøp av tjenester
fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.
Disse medlemmer foreslår
videre tiltak som vil styrke bekjempelsen av kriminalitet gjennom å legge til
rette for en rask og effektiv reaksjon i alle ledd i straffesakkjeden.
Tiltakene som foreslås er:
– Det bevilges
20 mill. kroner til opprettelse av flere stillinger i politiet
– Det bevilges 10 mill. kroner
til domstolene for å få ned ventetiden. Hoveddelen
av midlene forutsettes å gå til Oslo-domstolene.
Disse medlemmer viser til at
disse tiltakene for å styrke den sosiale profilen, konkurranseutsatt næringsliv
og kriminalitetsbekjempelse er finansiert samtidig som den samlede
budsjettbalanse ikke er svekket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at hovedmålene for den økonomiske politikken er
arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle
det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer vil vise til at for å nå dette
målet legger Arbeiderpartiet vekt på å videreføre
den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet.
De ulike delene av den økonomiske politikken må virke
sammen. Budsjettpolitikken må bidra til stabil utvikling
i produksjon og sysselsetting. Det er viktig å videreføre
det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom
moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre
en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte
budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk
utvikling.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 29 (2000-2001) la fram
et forslag til nye retningslinjer for den økonomiske politikken,
som fikk bred tilslutning i Stortinget. De nye retningslinjene for
budsjettpolitikken innebærer at staten kan bruke petroleumsinntekter
om lag tilsvarende den forventede realavkastningen av kapitalen
i Statens Petroleumsfond. Flertallet i finanskomiteen i understreket
under behandlingen av de nye retningslinjene at bruken av petroleumsinntektene
over statsbudsjettet må tilpasses konjunktursituasjonen.
Vider vil disse medlemmer at
det i meldingen om den økonomiske politikken ble trukket
opp nye retningslinjer for pengepolitikken. I tråd med
disse skal pengepolitikken nå sikte mot stabilitet i den
norske kronenes verdi nasjonalt og internasjonalt i forhold til våre
handelspartnere, og samtidig skal den støtte finanspolitikken i å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting.
Disse medlemmer konstaterer videre
at forslaget til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg
er basert på de nye retningslinjene, og at dette har blitt
fulgt opp av regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle
velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning
og rettferdig fordeling. De viktigste prioriteringene i dette budsjettet
er:
– Bedre
oppvekstvilkårene for barn og unge. Regjeringen Stoltenberg
vil øke bevilgningen til barnehager med om lag 1 mrd. kroner
i 2002. På denne måten kan det bli etablert 10
000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes ned med 350
til 400 kroner måneden. For å hjelpe unge og vanskeligstilte
foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner til 15 mrd.
kroner, og øke rammen for boligtilskuddet, som gir mulighet
for å gi tilsagn om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.
– Styrke utdanning og forskning.
Regjeringen Stoltenberg foreslår å etablere en
ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og
nybygging av skoleanlegg. Videre foreslår regjeringen Stoltenberg
om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten
2002, og å bygge ut ordningen med gratis læremidler
i videregående opplæring. Regjeringen Stoltenberg
forslår videre å øke studiestøtten
fra Statens lånekasse med om lag 1 000 kroner per måned,
og å øke den samlede forskningsinnsatsen med om
lag 1,7 mrd. kroner.
– Øke innsatsen til helse
og pasientbehandling ved sykehusene. Regjeringen Stoltenberg foreslår
en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd.
og vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus.
Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det enklere å benytte
retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister skal
gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene.
Videre vil regjeringen Stoltenberg trappe opp innsatsen innenfor
psykisk helsevern og kreftomsorgen, i tråd med
de handlingsplanene Stortinget har vedtatt. Regjeringen Stoltenberg
foreslår at medisiner på blå resept skal
være gratis for uføretrygdede og for eldre over
67 år fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt
utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.
– Fortsette å bygge ut
eldreomsorgen. Regjeringen Stoltenberg foreslår å utvide
rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med
4 000 boenheter. Når handlingsplanen avsluttes, er det
lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
siden 1997.
– Sikre en mer rettferdig fordeling
og løfte de vanskeligst stilte. Regjeringen Stoltenberg
foreslår å etablere 1 750 nye tiltaksplasser i
2002. Boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger
for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Bostøtten
skal øke for dem som bor i de største byene og
rusomsorgen styrkes. For å sikre flere grupper et bedre
inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre
pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og
gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til
stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad.
I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg i at det bør
etableres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig
syke under utdanning.
– Trappe opp bevilgningene til
kultur. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning
av kulturbudsjettet med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt
satsing til bl.a. museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte,
nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.
– Sikre et bedre miljø,
renere energi og trygg mat. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke
bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige
energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større
del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge, og regjeringen
Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene
til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for
naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping,
industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø.
Bevilgningene til kollektivtrafikken bør trappes opp. Regjeringen Stoltenberg
forslo å innføre en landsomfattende ordning med
ungdomskort og studentrabatt.
– Satse på næringsutvikling og
aktiv distriktspolitikk. Regjeringen Stoltenberg foreslår økte
bevilgninger til næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter,
verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling
av fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg foreslår
regjeringen Stoltenberg å reduseres skatten for næringslivet ved
at avskrivningssatsene økes, tilsvarende en påløpt
skattelette på 1,5 mrd. kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes
i løpet av 2002. Regjeringen Stoltenberg foreslår
20 pst. skattefritak for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill.
kroner pr. bedrift. Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om
virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt.
Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes bevilgningene
til samferdsel reelt med om lag 4 pst., innsatsen innen distriktspolitikken
videreføres på et høyt nivå og
arbeidet med å øke tilgangen av arbeidskraft intensiveres.
– Redusere skatte- og avgiftsnivået.
Regjeringen Stoltenberg foreslår å redusere det
samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner
påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen
Stoltenberg foreslår å øke innslagspunktet
i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører
at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal
betale toppskatt. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
det øvre taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til
43 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kroner
til 1 800 kroner. I tillegg foreslås det å sette
ned el-avgiften med ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli
2002.
– Øke bistanden og det
internasjonale engasjementet. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke
at bevilgningene til utviklingshjelp, slik at bistanden som andel
av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 pst., mens
den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89
pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør
etter dette 13,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til tilleggsproposisjon fra regjeringen Bondevik II inneholder
nye anslag for den økonomiske utviklingen, blant annet
for skatteinntektene som gir en økt handlingsfrihet. Til
sammen har de nye anslagene og et økt utbytte fra statsselskapene
gitt muligheter for å disponere 2,5 mrd. kroner mer enn
det som lå i regjeringen Stoltenberg forslag.
Disse medlemmer ønsker å bruke
en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking
av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet
sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4
mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen
Stoltenbergs budsjett.
På skattesiden gjør disse
medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24
pst. og å heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebergrensingsregelen
for pensjonister med 1 000 kroner. I tillegg vil disse medlemmer i
sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som
har betydning for de svakest stilte med over en 0,5 mrd. kroner.
I forslaget til statsbudsjett fra disse medlemmer ligger
følgende satsinger:
– 95 mill.
kroner til å redusere taket på egenandeler til
medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.
– 86 mill. kroner til å øke
barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året,
til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at
den uføre fortsatt får rett til barnetillegg,
selv om barnet får barnepensjon.
– 71,5 mill. kroner til satsing
på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel
helsetilbud for rusmisbrukere.
– 50 mill. kroner til ytterligere
forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer,
som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.
– 43 mill. kroner i økte
boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og
vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.
– 77 mill. kroner i økt
bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger
som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.
– Ytterligere 5 mill. kroner i
støtte til tiltak for bostedsløse.
– 20 mill. kroner til å styrke
kommunenes arbeid med barnevern.
– 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak.
Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking
når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.
– 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten,
blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.
I skattepolitikken vil disse medlemmer i
tillegg til de nevnte forslagen, redusere alkoholavgiftene med 17,5
pst. på brennevin og 5 pst. for øvrig. Dette er
2,5 pst. høyere enn i forslaget fra regjeringen Bondevik
II. El-avgiften vil bli redusert med 2 øre fra 1. januar.
I tillegg vil disse medlemmer utvide adgangen til å trekke
fra utgifter til FoU til også å omfatte mellomstore
bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets budsjettforslaget
er med dette økt med ytterligere 1,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer har også funnet
rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren
med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 75 mill. kroner gå til
kollektivtransport, blant annet T-banen i Oslo og en ungdomsrabatt
i kollektivtrafikken. Disse medlemmer vil bevilge
ytterligere 125 mill. kroner til investeringer i riksveier. Blant
de prioriterte prosjektene er E18 i Agder, E6/E18 i Østfold,
internveien i Berg på Senja og rassikring.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under
klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser, og har funnet rom
for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi
for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. I tillegg vil disse
medlemmer øke bevilgningen til energifondet med
10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at en god
grunnskole for alle er en god investering i framtiden, og har valgt å øke
bevilgningen til grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke
timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse.
I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen
til landslinjer i videregående skole, og øke kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2 mrd. kroner.
Terrorangrepene på USA 11. september
2001 har øke behovet for en beredskap, og disse
medlemmer vil støtte forslaget om å bruke
140 mill. kroner til terrorberedskap.
I tillegg til alle disse satsingene har disse
medlemmer blant annet prioritert 20 mill. kroner til lindring
av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke og døende,
85 mill. kroner til redusert egenbetaling ved kunstig befruktning
og ved sterilisering, 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene,
5 mill. kroner til kriminalomsorgen, 20 mill. kroner til å kompensere
kommunene for økt arbeidsgiveravgift, 5 mill. kroner til internasjonale
kulturformål til sammen 20 mill. kroner til en rekke kulturtiltak blant
annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater,
Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter,
Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.
Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd
velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom.
I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel
av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For
den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen
han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg bevilget over 1,5 mrd. kroner i sitt statsbudsjett i
spesielle tiltak for de økonomisk vanskeligstilte.
I tillegg satser disse medlemmer i
endringene av budsjettet ytterligere nærmere 1,4 mrd. kroner
på tiltak for dem som har det vanskelig i det norske samfunnet.
De nye økonomiske anslagene til regjeringen Bondevik gir
rom for denne utvidede satsingen. Satsingen for de vanskelig stilte
dokumenteres i tabellen nedenfor.
Oppsummering av Arbeiderpartiets
nye tiltak og økte satsinger i 2002 i mill. kroner
| Regjeringen Stoltenberg | Ap
på
Stortinget | Samlet |
Et inkluderende arbeidsliv | 485 | 44,6 | 529,6 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak: 1700
nye plasser | 240 | | |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak: 500
nye plasser | | 44,6 | |
Trygdeetatens tiltak for å få sykemeldte
tilbake i jobb | 237 | | |
Rådgivnings- og
oppfølgingstjeneste for de arbeidsledige | 8 | | |
Reduserte
skatter | 390 | 833 | 1
223 |
Økt grense for
minstefradrag (fra 40.300 til 43.000) | 390 | | |
Økt sats i minstefradraget fra
22 til 24 prosent | | 705 | |
Hevet grense for skattefri
nettoinntekt i skattebegrensingsregelen
for pensjonister | | 128 | |
| | | |
Økte
trygder og overføringer | 311 | 86 | 397 |
Øking av barnetillegget
for minstepensjonister (2.500+2.500) | 55 | 86 | |
Stønad til barnetilsyn
for enslige forsørgere med funksjonshemmet barn | 10 | | |
Stønadsordning
for studenter som blir alvorlig syke under utdanning | 28 | | |
Bedre pensjon for psykiatriske
langtidspasienter | 8 | | |
Nye beregningsregler for
attførings- og rehabiliteringspenger | 150 | | |
Økt fribeløp
for inntekt for alderspensjonister før avkorting | 60 | | |
| | | |
Reduserte
kostnader til medisiner mv. | 240 | 95 | 335 |
Fritak for betaling for
blå resept, redusert oppholdsbetaling på institusjon, gratis
fysioterapi for kronikere, økning av satsene for bidrag
til legemidler hvit resept og tannbehandling | 240 | | |
Redusert tak for egenandeler
for medisiner fra 1500 kr til 1350 kr. | | 95 | |
| | | |
Hjelp
til bolig | 67 | 125 | 192 |
Økt boligtilskudd
til utleieboliger | 62 | 43 | |
Forbedring av bostøtteordningen | | 77 | |
Prosjekter for bostedsløse
i de store byene | 5 | 5 | |
| | | |
Tiltak
mot rusmiddelproblemer | 30 | 121,5 | 151,5 |
Økt forebygging
og hjelp til rusmisbrukere | 30 | | |
Lavterskel helsetilbud
til rusmiddelmisbrukere | | 71,5 | |
Rusforebyggende tiltak
knyttet til reduserte alkoholavgifter | | 50 | |
| | | |
Øvrig
styrking av tjenester | | 50 | 50 |
Styrking av skolehelsetjenesten | | 30 | |
Styrking av barnevernet | | 20 | |
Sum før
allmenne ordninger | 1 523 | 1 355,1 | 2 878,1 |
| | | |
Allmenne
ordninger vil også hjelpe de vanskeligst stilte | 1 155 | 15 | 1 170 |
Flere og billigere barnehageplasser | 1 000 | | |
Gratis leirskole i grunnskolen | 25 | | |
Skole- og studentrabatt
og ungdomskort i kollektivtransporten | 27 | 15 | |
Tilskudd til
billigere læremidler i videregående skole | 103 | | |
Sum med
allmenne ordninger | 2 678 | 1 370,1 | 4 048,1 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005
og regjeringen Stoltenbergs fremlagte statsbudsjett som grunnlag
for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2001. På enkelte områder har disse medlemmer også justert
seg etter St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 fra Samarbeidsregjeringen.
Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse
de utfordringer Norge står overfor. I Fremskrittspartiets
alternative budsjett redegjøres det først for
viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger som ligger til
grunn for Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse samfunnsøkonomiske
sammenhenger tar utgangspunkt i anerkjent økonomisk forskning.
Disse medlemmer henviser med
dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader
og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling, Budsjett-innst.
S. I (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), Innst. O.
nr. 3 (2001-2002), samt til de påfølgende budsjettinnstillinger
fra de ulike fagkomiteene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
i tillegg til sine merknader under de enkelte avsnitt i denne og øvrige
budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet
fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2002:
Norge er mulighetenes samfunn. Vi har stor økonomisk
handlefrihet – større enn noe annet land og større enn
noen generasjon før oss. Samtidig har vi store menneskelige
ressurser, store naturressurser, mange gode bedrifter og heldigvis
ennå lav arbeidsledighet. Norge har alle muligheter til å bli
et foregangsland. Dessverre bruker vi ikke de mulighetene vi har.
De siste åra har kortsiktig tenking gjort at de store spørsmålene – hva
vi skal leve av når oljen tar slutt, hvordan vi kan skape
verdens beste skole, hvordan vi blir et foregangsland i miljøpolitikken,
og hvordan vi skaper et samfunn med mindre forskjeller – er
kommet i bakgrunnen.
Sosialistisk Venstreparti trekker i dette alternative statsbudsjettet
opp de perspektivene de foreliggende budsjettforslagene mangler,
innenfor den samme rammen. For å vise at det finnes muligheter
til å sette det viktigste først hvis viljen er
til stede. Bruk mulighetene – sats på framtida.
1. Sats på barna
– Sosialistisk
Venstreparti følger opp våre løfter fra
valgkampen med å redusere barnehageprisene til 1 500 kroner
i gjennomsnitt pr. måned – med en målsetting
om å ha en maksimalpris på 1 140 kroner i løpet
av perioden.
– Sosialistisk Venstreparti
følger opp våre løfter om en opprusting
av skolen, både utvendig og innvendig.
2. Sats på rettferdighet
– Sosialistisk
Venstreparti foreslår en rekke tiltak knytta til egenandeler,
sosialhjelpssatser og skatt som til sammen vil bety et kraftig løft
for alle fattige.
– Sosialistisk Venstreparti
foreslår et skatteopplegg som gir en betydelig forbedring
av fordelingsprofilen – skattelettelser til de med lav
og middels inntekt, skjerpelser for de med høy inntekt.
3. Sats på miljø
– Sosialistisk
Venstreparti foreslår et kjempeløft for kollektivtrafikken
for å gjøre den bedre og billigere.
– Sosialistisk Venstreparti
foreslår å kutte oljeinvesteringer og isteden
satse på fornybare energikilder
4. Sats på solidaritet
Skattelettelser til de aller rikeste, den største
privatisering i Norgeshistorien og store kutt i tiltak for næringsvirksomhet
i distriktene. Regjeringen Bondeviks endringer i statsbudsjettet
viser at Høyre har tatt førersetet i den økonomiske
politikken, mens Kristelig Folkeparti knapt klarer å klamre
seg fast i sidevogna. Inntrykket forsterkes av at de så tydelig
har valgt å vende seg mot Fremskrittspartiet for å få flertall
i Stortinget. Det er grunn til å frykte at det vil forsterke
fokuset på skattelettelser for de rikeste ytterligere.
Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skeivest fordelt.
90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Fordelingspolitisk
er derfor utbytteskatten det mest presise virkemiddelet vi har.
Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en klar provokasjon
overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.
Sosialistisk Venstreparti mener at en av de
største urettferdighetene i vårt skattesystem
har vært at aksjeutbytte har vært skattefritt
for mottaker. Denne urettferdighet ble etablert ved skattereformen
i 1992, og har gjort at utbytte har økt år for år.
At utbytte er skattefritt er den enkelt årsak som har gjort
at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 år.
Dette er grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som sentrumsregjeringen
la fram. Sosialistisk Venstreparti mener at det var et riktig og
viktig vedtak Stortinget gjorde ifjor ved å innføre
skatt på aksjeutbytte. Det bidro til at skattesystemet
ble mer rettferdig, gjorde norsk kapitalbeskatning mer lik skatt
på arbeid og mer lik alle våre naboland. I hele
OECD område er det bare to andre land som ikke hadde skatt
på aksjeutbytte. At en regjering der Kristelig Folkeparti
deltar i velger å fjerne det mest presise virkemidlet for å beskatte
de som har mest rygg til å bære det, er oppsiktsvekkende. Fordelingsprofilen
i å fjerne skatt på aksjeutbytte er intet mindre
enn oppsiktsvekkende.
Anslått reduksjon
i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt.
Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner
Bruttoinntekt | Antall
personer | Endring i
skatt
pr. person | Endring i
skatt pr. person med mottatt utbytte |
Opp til 999 999 kr | 3 454 782 | -100 | -1 800 |
1 000 000 - 1 199 999 kr | 7 900 | -10 800 | -19 600 |
1 200 000 - 1 399 999 kr | 4 100 | -17 100 | -28 000 |
1 400 000 - 1 599 999 kr | 2 489 | -23 200 | -36 100 |
1 600 000 - 1 799 999 kr | 1 662 | -30 400 | -45 300 |
1 800 000 - 1 999 999 kr | 1 193 | -36 200 | -53 500 |
2 000 000 - 4 999 999 kr | 4 614 | -68 400 | -93 400 |
5 000 000 - 9 999 999 kr | 757 | -191 200 | -226 600 |
10 000 000 - 19 999 999
kr | 227 | -405 400 | -460 100 |
20 000 000
kr og over | 116 | -1 343 300 | -1 573 900 |
I alt | 3 477 840 | -400 | -5 300 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Tabellen viser til at skattelettelsen for de
116 rikeste er på 1,5 mill. kroner pr. stk., mens de 3,5
mill. med vanlige inntekter ikke får skattelettelser av
dette grepet overhode. Tabellen viser med all mulig tydelighet at
en opphevelse av utbytteskatten er det mest presise virkemiddel
for å gjøre de rike rikere. Det er bare å gratulere Høyres
kjernevelgere med tidenes gavepakke fra fellesskapets penger.
I samme retning trekker forslaget om lettelser
i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for
fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.
På den andre siden foreslås
det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg
for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor
sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet
i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er at dette i stor
grad finansieres ved kutt som går ut over andre svake grupper. Økte
egenandeler for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten
rammer grupper som hadde fortjent å slippe.
Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres
i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår
nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal
solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole
er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.
Det viktigste er skattelettelser til de rikeste – valgkampens
løfter til barnebarna er glemt!
På lengre sikt er privatiseringsforslagene
de mest dramatiske. Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar
til å selge ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale
norske bedrifter. Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro,
SND Invest, m.fl. Det forventes at Stortinget tar stilling til dette
i løpet av en svært hektisk budsjettprosess.
Dette er spørsmål som er av
stor samfunnsmessig betydning, som fortjener en grundigere behandling. Samtidig
er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge
ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå.
Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a.
som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig
statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler
som selges i nær framtid går ut av landet, er
derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske
situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise
kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette.
Når heller ikke statens behov for å realisere
verdier er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre
dette gjennom i et slikt tempo.
Sosialistisk Venstreparti vil derfor be om at
disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt
som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet
til å gi disse spørsmålene en skikkelig
behandling – noe som bør være i alles
interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap.
En rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten
i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringa kutter
350 mill. til næringsutvikling i kommunene, og hele 1,7
milliarder i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond
(SND). For SND vil det føre til at en må legge
bort alt arbeid med nyskaping og utvikling, et område som
Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. Det vil også være
svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte
kontorstrukturen i SND.
Kuttet på 300 mill. i jordbruksavtalen er
nærmest useriøst. I tillegg skjæres det
i bevilgninger til skogbruk og innenfor forsking og utvikling i
fiskeri og havbruk.
Det er grunn til å merke seg at ca.
to tredjedeler av finansieringen av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke
er reelle kutt. Saldering av budsjetter med økte anslag
på skatteinntekter og reduserte anslag på folketrygdens
utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra statlige selskaper
gjør det vanskelig å få til en seriøs,
langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig alvorlig
blir dette når det dreier seg om selskaper som er inne
i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe forhandlingene
med næringsorganisasjoner når det er behov for
kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med en 300
mill. nå gir et svært dårlig signal til
landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak budsjettet
med drøyt 2,8 mrd.
I tillegg fortsetter man praksis med å skyve
deler av regninga for budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften
oppheves først fra 1. april, og den nye regjeringen følger
ikke opp sin kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og
andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.
Dette gir ikke tillit til den nye regjeringens
evne til å føre en ansvarlig økonomisk
politikk. Man har åpenbart store problemer med å bli
enige om kutt, mens store avgiftslettelser allikevel gjennomføres.
Det er grunn til å frykte at en slik praksis vil føre
til større press i økonomien.
Barndommen kommer ikke i reprise. En investering i
barn og unge er en nødvendig investering i framtida, som
ikke kan utsettes. Dette handler om å prioritere og bygge
verdens beste skole – både når det gjelder
utvendige rammer og kvaliteten på innholdet. Og det handler om å sikre
alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter
som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Spørsmålet
er ikke om vi har råd til å gjøre det,
spørsmålet er om vi har råd til å la
være.
I Sverige koster ingen barnehageplasser mer
enn 1 140 kroner i måneden, mens gjennomsnittsprisen i Norge
ligger flere tusen kroner høyere. I denne saken er det
ingen grunn til å la være å slå svenskene.
Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative budsjett inn midler
som skal sikre at gjennomsnittsprisen reduseres til 1 500 kroner
neste år, som et langt første steg mot en maksimalsats
på 1 140 kroner i løpet av stortingsperioden.
Kombinasjonen av kontantstøtte og dårlig
kommuneøkonomi har gitt lav utbyggingstakt for nye barnehager.
Særlig gjelder dette småbarnsplasser. For Sosialistisk
Venstreparti er det viktig å få stoppet denne negative
utviklingen. Å gå i barnehage er bra for barn. Den
tilbyr et godt omsorgstilbud, og er en god arena der barn kan utvikle
seg i møte med andre. Det skal være barnehageplass
til alle som ønsker det.
For å finansiere vår barnehagesatsing
fjerner Sosialistisk Venstreparti kontantstøtten.
Sosialistisk Venstreparti vil:
De fleste ungdomsskolene ble bygd på slutten
av 60-tallet og på begynnelsen av 70-tallet. Flere av disse skolene
har forfalt i årevis. Grunnskolereformen ga ressurser til
elevene i grunnskolen og spesielt 6-åringene, mens Reform
94 var en styrking av den videregående skole. Nå er
det på tide med en kraftig opprustning av skolebygg og
kvalitet og innhold i ungdomstrinnet – for å skape
verdens beste skole.
Elevene har krav på skoler som gir
dem et godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Regjeringens
forslag om et rentefritt lån på 15 milliarder
over 8 år til kommunene ikke vil løse de store
problemene i ungdomsskolen. Mange kommuner har ikke økonomi
til å ta opp mer lån. Derfor må staten
bidra til et nasjonal løft for ungdomsskolen. Sosialistisk
Venstreparti foreslår å bruke 10 milliarder i
løpet av de neste fire årene til opprustning av
ungdomsskolen. Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges etter samme
modell som bevilgningene til 6-års reformen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en
krevende og utfordrende skole som er en del av verden omkring. Opplevd
kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møte
med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i en
gruppe gir ikke denne muligheten. Det viktigste enkelttiltak for
en bedre skole er færre elever per lærer. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å bruke en halv milliard
kroner som skal gå til å redusere elevtallet i
klassen og for gi den enkelte elev tilpasset opplæring.
For å oppnå dette må hver klasse få et
lovfestet minste timeantall.
Et lovfestet minste timeantall medfører
at vi reduserer forskjellene mellom elevene. I dag er kvaliteten
på opplæringen avhengig av hvilken kommune en
bor i. En slik reform gjør det mulig å ha færre
elever i hver klasse, slik at læreren får mer
tid til undervisning tilpasset den enkelte elev.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Skape
verdens beste skole – en spesiell satsning på å ruste
opp ungdomstrinnet med 10 milliarder over 4 år. Det settes
av 2 milliarder til dette formålet i neste års
budsjett.
– Bruke 155 mill. på 1
000 kroner pr. elev i ungdomsskolen til mer læring utenfor
klasserommene.
– Bruke 500 mill. til kvalitetsutvikling
i grunnskolen.
– Iverksette arbeidsmiljølov
for elever. Barn skal ha samme rettigheter som voksne til et godt
arbeidsmiljø, fysisk og psykisk.
– Bevilge 10 mill. mer til utvikling
av musikk- og kulturskole tilbudet.
I Regjeringens budsjettforslag vises det til
at årlig betaler foreldre 210 mill. i egenbetaling. Sosialistisk Venstreparti
mener at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring,
og at skolen skal være gratis. Sosialistisk Venstreparti øker
derfor rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 185 mill. (utover
de foreslåtte 25 millionene til klasseturer) for å fjerne
alle egenandeler. Sosialistisk Venstreparti vil forslå å skjerpe
Opplæringsloven for å fjerne egenbetaling i skolen.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
tilskuddet til skolefritidsordningen med 250 mill. kroner for å innføre
en maksimalpris på foreldrebetalingen. Dette er første
steg av en opptrappingsplan over 4 år for å innføre
en maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen på 760
kroner for langtidstilbud og 380 kroner for korttidstilbud pr. mnd.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
maksimalpriser på skole- og fritidsordningen.
– Lage en opptrappingsplan for
bevilgningene til skole- og fritidsordningen slik at foreldrebetalingen
om 4 år er maksimalt 760 kroner i måneden.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke lærerrollen
og vektlegger lærerens ansvar. En motivert og engasjert lærer
er elevens viktigste ressurs for læring og trivsel i skolen.
Et samfunn i stadig endring stiller større krav til faglig
og pedagogisk oppdatering. Etter- og videreutdanning er spesielt
viktig som motiveringsfaktor og for at læreren skal få påfyll.
Sosialistisk Venstreparti ønsker 12 ukers videreutdanning
over 4 år og starter med å bevilge 180 mill. til
etter- og videreutdanning for lærere.
Hver lærer bør ha sin egen
PC og tilgang til kontorutstyr som andre faglig og administrativt
ansatte. I dag er det 7 lærere pr. PC i grunnskolen, mens
det på videregående skole er 4 lærere
pr. PC. For å kunne bringe IKT naturlig inn i undervisningen
er det en forutsetning at læreren har dette som et arbeidsverktøy.
For å øke PC-tilgjengeligheten blant lærerne, øker
Sosialistisk Venstreparti bevilgningene med 100 mill. kroner.
Det er ikke akseptabelt at barn vokser opp i
fattigdom i Norge. I et av verdens rikeste land må vi klare å bekjempe
fattigdom gjennom økonomiske støtteordninger og
andre effektive tiltak. Det mangler ikke penger eller kunnskap,
men politisk vilje til å satse. Sosialistisk Venstreparti
har gjentatte ganger fremmet forslag som ville redusert disse problemene
kraftig, uten å få støtte fra de øvrige
partiene. De fattige barnefamiliene er fremdeles like fattige, men
oppmerksomheten i valgkampen betyr forhåpentlig et vendepunkt.
Det er svært positivt at det nå skal
legges fram en stortingsmelding om oppvekst og levekår
for barn og unge i Norge. Dersom regjeringen lar seg inspirere av våre
forslag, kan den gruppa dette gjelder se lysere på framtida. Å øke
barnetrygden for familier med mange barn er blant tiltakene som
er mest treffsikre i denne sammenhengen. Også reglene for
hva som skal regne med ved beregning av sosialhjelpssatser, bør
liberaliseres.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
barnetrygden for tredje og fjerde barn med 3 792 kroner pr. barn
pr. år, totalt 640 mill. kroner.
– At barnetrygden ikke skal regnes
med i foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.
– At engangsstønaden
ved fødsel ikke skal regnes som inntekt ved utmåling
av sosialhjelp.
Sosialistisk Venstreparti vil øke fars
rett til fødselspermisjon basert på egen opptjening
til 39 uker med full lønn, mot 80 pst. i dag. På grunn
av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, kan økonomiske
realiteter bestemme at mor må ta ut det aller meste av
svangerskapspermisjonen. For å sikre en beste mulig tilknytning
mellom far og barn, og god tilknytning til arbeidslivet for mor,
må det en større grad av likestilling til på dette
området.
Adopsjonsstøtten på 20 000
kroner pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene ved å ta
til seg et foreldreløst barn. 603 barn er blitt adoptert
til Norge de tre siste årene. Varierende tilskudd fra år
til år skaper uforutsigbarhet. Sosialistisk Venstreparti
foreslår å øke adopsjonsstøtten
til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt
ikke er avgjørende for om de kan ta på seg foreldreansvar.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Kompetanseheving i barnevernet er en sentral
del av arbeidet med å møte de nye utfordringene
som forebyggende tiltak overfor barn og unge gir. Barnevernet sliter
i dag med problemer som ressursmangel og manglende kapasitet. For
hjelpetrengende barn og unge kan dette være svært
uheldig.
Fylkesmennene må prioritere tilsynet
med barnevernsinstitusjoner og sikre at lovene blir overholdt. Det er
viktig at de aller svakeste og utsatte ikke blir utsatt for ytterligere
negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.
Vi må ta på alvor problemene
knyttet til vold og rusbruk, reklame, slankepress og økt
seksualisering. Sosialistisk Venstreparti vil sette av midler til
forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves
for å møte denne typen utfordringer. Barn og unge,
foreldre, utekontakt, barnevern, helsestasjoner, politi og organisasjoner
må samarbeide for å bedre oppvekstvilkårene til
barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud
som er tilgjengelig når de unge trenger det.
Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er viktige arenaer for barn og ungdom, og representerer viktige
verdier i det norske samfunnet. Fattige barn settes ofte utenfor
fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd
til egenbetalinger som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig
med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at
alle barn og unge kan delta.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Bevilge
67 mill. til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og
unge, bl.a. knyttet til kompetanseheving i barneverntjenesten.
– Styrke fylkesmannsembetets kontroll
med barnevernet.
Det kan ikke aksepteres at barn må vokse
opp i fattigdom i et av verdens rikeste land. Antallet er usikkert, men
uansett hvordan man teller kommer man ikke unna at altfor mange
barn i dagens Norge ikke kan delta i normalt sosialt liv. Sosialistisk
Venstreparti gjentar i dette budsjettet en rekke forslag vi tidligere har
fremmet for å fjerne fattigdomsproblemet i Norge, både
for barn og voksne.
Mange klarer seg greit, men sliter med å opprettholde
en rimelig levestandard – uten å være
fattige. Her er funksjonshemmede, kronisk syke, innvandrere, alenemødre
og arbeidsløse klart overrepresentert. Det er viktig at
tiltak for å fjerne fattigdommen ikke finansieres gjennom
kutt for denne gruppa. Tvert imot, tiltak som bidrar til velstandsutvikling
for denne gruppa, og særlig tiltak som stimulerer til større
kontakt med arbeidslivet, bør prioriteres høyere.
For å finansiere våre tiltak
for å bedre situasjonen for dem som har minst, mener vi
det er riktig at de som har mest betaler noe mer inn til felleskassa.
Stikkord er økt kapitalbeskatning og sterkere progressivitet
i skattesystemet. Samtidig øker vi fradragene i bunnen
kraftig, slik at de med lave og midlere inntekter kommer gunstig
ut.
Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen
av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner.
Selv om det private forbruket har økt sterkt på 90-tallet
har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. Det er
de som har hatt mest fra før som har fått mest
av forbruksveksten.
Statistisk sentralbyrås undersøkelser
av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at
forskjellene å øke i et stadig større
tempo:
Kilde: SSBs inntekts- og formuesundersøkelse, 1999.
Kilde: SSBs inntekts- og formueundersøkelse,
1999.
Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt,
kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste
tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de
siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst., har altså den
rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Tallene fra SSB
viser også at bare den rikeste tidelen av oss har økt
sin andel av "inntektskaka" siden 1986.
Årsakene til utviklingen i inntektsforskjellene
oppsummerer Statistisk sentralbyrås rapport 98/17
slik:
”Det er særlig
fordelingen av aksjeutbytte som har blitt dramatisk skjevere fordelt.
Mens desilgruppe 10 mottok 50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde
denne andelen økt til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i
aksjeutbytte den viktigste enkeltforklaringen på hvorfor
inntektsulikhetene økte på 1990-tallet. Også renteinntektene,
realisasjonsgevinstene og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt
mellom 1986 og 1996.”
Kilde: SSB, selvangivelsesstatistikk, 1999.
Tabellen viser utviklingen i kapitalinntektene
de siste årene. Vi ser at veksten i denne formen for inntekter
var svært høy på slutten av 90-tallet.
Sjøl om denne utviklingen har snudd det siste året
særlig pga. utviklingen på aksjemarkedet, er kapitalinntektene
fremdeles høye. Fordelingen av kapitalinntekt er svært
skjev. For eksempel går over halvparten av aksjeutbyttet
til personer som mottar mer enn én million i aksjeutbytte.
Det er også en klar sammenheng mellom
høy formue og høy inntekt. Det går fram
av SSBs selvangivelsesstatistikk for 1999. Den firedelen personer
med høyest bruttoinntekt eier ca. 60pst. av den ligningsmessige
nettoformuen, og den rikeste 5-prosenten eier over halvparten.
Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt, og
utviklingen går i helt gal retning. Dette framgår
med all ønskelig tydelighet av følgende figur:
Andelen av all brutto finanskapital for
husholdninger som eies av de rikeste 10pst. av befolkningen:
Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga
for hushald, 1999
Vi ser at den tidelen av
husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler
av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende
på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide
den fattigste halvparten av husholdningene
kun eide 3,7 pst. av finanskapitalen i 1999 – ned fra 5,8
pst. i 1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre
verdipapirer.
Skattesystemet har tre funksjoner – det
skal finansiere offentlig virksomhet, det skal bidra til en mer
rettferdig fordeling av samfunnets ressurser, og det er et virkemiddel
for å begrense skadelig atferd. I dette avsnittet konsentrerer
vi oss om det progressive elementet i skattesystemet.
Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for
de aller rikeste og høyere bunnfradrag og innslagspunkt for
trinn 1 i toppskatten, gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg
en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til
de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter
må bære en større del av skattebyrden.
Frikortgrensa økes kraftig.
Vi viderefører linja med å knytte
grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G).
Det betyr økning av innslagpunktet for trinn 1 med ca.
20 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig.
Merprovenyet dette gir, sammen med deler av den økte kapitalbeskatningen,
benyttes til å øke bunnfradragene.
For å bidra til en mer rettferdig fordeling
av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats,
går Sosialistisk Venstreparti inn for å øke
den alminnelige skattesatsen fra 28 til 29 pst.. Dette medfører
at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet
dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal
begrunnelse – deler av dokumentavgiften og en ordning med
geografisk differensiering av årsavgiften på bil.
Som vist ovenfor er det god grunn til å gjennomføre tiltak
som bidrar til en bedre fordeling av formue. Imidlertid medfører
denne skatteformen effektivitetsproblemer i økonomien.
Vi har derfor valgt å legge oss på nivå med
Ap-regjeringens forslag til innretning av formuesskatten, med den
forskjell at vi øker bunnfradraget, slik at særlig
de med mindre formuer får lavere skatt.
Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen Stoltenberg
foreslo å videreføre skatten på aksjeutbytte.
Som vist ovenfor er dette en inntekt som er ekstremt skeivt fordelt.
Sjøl om den har visse svakheter i forhold til effektiviteten
i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært
treffsikre fordelingseffekten. Av fordelingshensyn foreslår
Sosialistisk Venstreparti en skjerping av utbytteskatten med høyere sats
og fjerning av bunnfradraget. Helheten i kapitalbeskatningen vil
vi komme tilbake til i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
også å oppheve skattemessige særordninger
for rederiene.
Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli
en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av
den totale skattebelastningen.
Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg:
– Øvre
grense i minstefradraget økes fra 40 300 i dag til 49 500
kroner. (43 000 kroner i Ap-regjeringens budsjettforslag.) Fradragssatsen økes
til 23 pst., slik at særlig de med lavest inntekter vil
tjene på dette.
– Lønnsfradraget økes
fra dagens 31 800 til 36 100 kroner. (Ap-regjeringen: 31 800) Lønnsmottakere velger
det som gir størst fradrag av minstefradraget og lønnsfradraget.
Dette er særlig gunstig for arbeidstakere med lav lønn.
– Bunnfradraget i trygdeavgiften økes
fra dagens 22 200 til 34 600 kroner. (Ap regjeringen: 23
000) Dette betyr at frikortgrensa heves til 35 000.
– Innslagspunktet for toppskattens
trinn 1 økes fra 289 000 i dag til 308 160 kroner for skatteytere
i klasse 1. Dette tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp
(G). (Ap-regjeringen: 320 000) Lønnsmottakere med bruttolønn
over dette nivået betaler 13,5 pst. av det overskytende.
– Innslagspunktet for toppskattens
trinn 2 reduseres fra 793 200 i dag til 513 600 kroner. (Ap-regjeringen:
830 000) Dette tilsvarer 10 G. Bruttolønn over dette belastes
med ytterligere 6 pst. skatt.
– Skatt på alminnelig
inntekt økes fra 28 til 29 pst. Dette er skatten som betales
på all nettoinntekt, både kapitalinntekt og arbeidsinntekt.
Heving av denne satsen bidrar til likere beskatning av kapital og
inntekt.
– Bunnfradraget i formuesskatten økes
til 200 000 kroner.
– Skattemessige særordninger
for rederiene oppheves.
Bolignøden i Norge er reell. Norge
mangler det som er viktigst for at folk med dårlig råd
skal kunne skaffe seg et sted å bo, nemlig billige utleieboliger.
Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli
gjeldsslaver eller bostedsløse. Boutgiftene er en hovedårsak
til at forskjellene i Norge øker. Antall bostedsløse
er på flere tusen og flere kommuner oppfører seg
som hushaier.
Det er behov for en storsatsing på etablering
av flere billige utleieboliger, flere studentboliger, boligløsninger
for bostedsløse og bedringer i bostøtteordningen.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
boligtilskuddet med 600 mill. og tilsagnsfullmakten med 200 mill.
50 mill. av dette øremerkes bostedsløse. Dette
vil gi rom for ca. 2 500 flere billige utleieboliger neste år.
– Øke bevilgningen til
bostøtte med 46 mill.
– Øke bevilgningen til
bolig og bykvalitet med 10 mill.
Den utrygge situasjonene i verden kombinert
med en voldsom økonomisk ulikhet gjør at antall
flyktninger og asylsøkere øker. Norsk asyl- og
flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av
internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og
inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti støtter økt
innsats for rask behandling av kriminelle asylsøkere, men
kan ikke akseptere at alle asylsøkere en antar har en grunnløs
søknad blir behandlet som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti
er også uenig i at asylsøkere skal fratas midlertidig
arbeidstillatelse.
Alle barn som kommer til Norge uten foreldre
eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling
av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken
når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging
ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning
og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt
behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og
dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller
foresatte.
Egenbetaling på helsetjenester og legemidler er
skatt på sykdom. Mye av helseutgiftene er i dag unntatt
frikortordningen. Det medfører at funksjonshemmede og kronikere
rammer spesielt hardt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at
det innføres et tak 2 for egenandeler som skal omfatte
helsetjenester og legemidler som i dag ikke omfattes av frikortordningen.
Dermed oppnår vi en vesentlig bedre skjerming for høy
egenbetaling for funksjonshemmede og kronikere.
I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti gå imot
den generelle økningen i egenandeler på helsetjenester
på 3,5 pst. som Regjeringen foreslår.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
et tak 2 for egenandeler for å skjerme funksjonshemmede og
kronikere.
– Begrense bruken av egenandeler,
og går imot økning i egenandelene.
Sosialistisk Venstrepartis tiltak for å bekjempe
fattigdom, spesielt for barnefamilier er beskrevet i kapittelet "Sats
på barna".
Barnehager, skole, sykehus, kollektivtilbud,
aldersinstitusjoner, forsvar, en rekke tilsyns- og ombudsoppgaver,
veier, behandling av rusmiddelskadede. Oppramsingen av sentrale
oppgaver for det offentlige kan gjøres vesentlig lenger,
og viser hvor viktig det er for veldig mange at denne sektoren fungerer.
Summen av de mange dyktige og engasjerte arbeidstakerne og ressursene
som tilføres det offentlige gjennom skattesystemet er en
forutsetning for at det norske samfunnet skal fungere.
Det er fremdeles nok av uløste oppgaver
på dette området. Fattige barn, nedslitte skolebygg,
dyre barnehager med for dårlig plass, dyr og dårlig
kollektivtrafikk er viktige stikkord. Dette er områder
Sosialistisk Venstreparti prioriterer i dette budsjettet, i tråd
med løftene i valgkampen. Særlig vil vi rette
fokuset mot situasjonen i kommunesektoren, der nye oppgaver kombinert
med etterslep fra mange stramme år har skapt behov for
en kraftig økning av kommunenes inntekter.
Nordmenn betaler lite for en godt fungerende
velferdsstat. I sammenligninger av offentlige utgifter taes det
sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres
til innbyggerne gjennom ulike former for stønader, som
del av en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Resultatet
blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor reelt sett koster
oss.
Figuren viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenligna
med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres
for subsidier og stønader til private, kommer man fram
til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet.
Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng,
i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til
tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller
fleste.
Kilde: OECD/OECD National Accounts
1988-98. Volume II og SSB/Statistiske analyser 45.
Det bør bemerkes at dette henger sammen
med de store inntektene Norge får fra oljevirksomheten
og et generelt høyt velstandsnivå. I absolutte
tall vil Norge plasseres annerledes på lista. Men det er
naturlig og fornuftig at deler av vår velstand brukes på de
oppgavene som det offentlige utfører på vegne
av fellesskapet, og ikke bare på privat luksus.
Enkelte grupper vil betale en større
del av regninga. Det norske skattesystemet er omfordelende – de
som tjener mest skal betale størst andel av inntektene
i skatt. Dette er en sentral del av den norske velferdsstatens grunnlag.
Sosialistisk Venstreparti viderefører og forsterker dette
i sitt økonomiske opplegg for neste år.
Å ha som politisk handlingsregel at
det offentliges andel av samfunnets ressurser ikke skal øke,
er å la dogmatikken ta fullstendig overhånd. For
Sosialistisk Venstreparti er utgangspunktet at vi må vurdere
hvilke oppgaver fellesskapet har ansvar for å løse,
for deretter å organisere dette på en måte
som gir en best mulig løsning på den utfordringen.
At ressursene som tilføres offentlig sektor skal utnyttes
på en mest mulig effektiv måte, bør være
en selvfølge allerede i dag. Bedring av ressursutnyttelsen
og enda sterkere fokus på hovedoppgavene må være
en kontinuerlig prosess, der brukere og arbeidstakere må være
sentrale bidragsytere.
Kommunene er velferdsstatens grunnmur. Uten
tilstrekkelige ressurser i kommunesektoren kan ikke velferdsstaten
videreutvikles eller opprettholdes. Dette er en forutsetning for
en skole som er mangfoldig og framtidsrettet, og gratis slik at
alle har råd til å ha barna sine der. For omsorg
og pleie til de som trenger det. For nok plasser i SFO og barnehager med
et utviklende tilbud og lave priser. For anstendig nivå på sosialhjelp, slik
at fattige barn slipper å bli utestengt fordi de ikke har
råd. For et kollektivtilbud som er en reell konkurrent
til bilen i storbyene.
De siste åra har kommunesektoren hatt
både svake driftsresultat og høge underskudd før
lån. For å få budsjettene til å gå opp
har mange kommuner de siste åra vært nødt
til å legge ned eller kutte i velferdstilbud. Dette betyr
at gapet mellom den private velstanden for flertallet og kvaliteten
i offentlige tilbud øker, og da øker også presset
på privatisering. Sosialistisk Venstrepartis svar er at
kommunene skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres.
Sosialistisk Venstreparti vil prioritere lavere
egenbetaling for helse og omsorgstjenester framfor skattelette til
høge inntekter og formuer. En undersøkelse om utgifter
til helse og sosialtjenesten, Notater 2000/45, fra Statistisk
sentralbyrå viser at kronisk syke i gjennomsnitt betaler
24 000 kroner i skatt på sykdom. Dette er en svært
urettferdig og usosial ordning, som Norge bør ha råd
til å gjøre noe med.
For å rekruttere helse- og omsorgspersonell
er det behov for en rekrutteringsmelding for disse gruppene tilsvarende
den lærerne fikk. Nå er arbeidsforholdene flere
steder slik at disse jobbene produserer pasienter, fordi det er
så tungt og slitsomt. Skal det bli mulig å gjennomføre
en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som sikrer
kommunene nok kvalifisert personell, må både staten
og kommunene forpliktes.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke
kommunenes frie inntekter med 4 mrd. kroner. Med dette vil kommunene
ha reell mulighet til å tilpasse tjenestetilbudet ut fra
lokale prioriteringer. Lokaldemokratiet må tas på alvor,
og lokalpolitikerne vet best hvor skoen trykker. I tillegg kommer øremerkede
midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk
Venstreparti kommuneøkonomien med ca. 7,5 mrd. i forhold
til regjeringen Stoltenberg.
Sosialistisk Venstreparti har også funnet
rom for ekstra tilskudd til særlig ressurskrevende brukere
av kommunale tjenester. Dette er mennesker som er helt avhengig
av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever
spesialisert personale. For å sikre dette øker vi
dette tilskuddet med 500 mill..
Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren i
2002 skal sikre:
– En framtidsretta
satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur
– At all fattigdom skal fjernes.
– Reduksjon av skatt på sykdom
gjennom lavere egenandel i helsevesenet.
– Lavere foreldrebetaling i skolefritidsordninger
og barnehager.
– Bedre kvalitet og lettere tilgang
på kommunale tjenester.
– Økte frie inntekter til
kommunene for å møte velferdspolitiske utfordringer,
i tråd med lokale behov.
– Økt boligbygging for
unge og vanskeligstilte.
– Dekke kommunenes utgifter til
særlig ressurskronerevende brukere.
– Bedre kollektivtrafikk
Skal vi skape en økologisk bærekraftig
utvikling må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk.
Derfor har Sosialistisk Venstreparti valgt å legge fram
et grønt budsjett som synliggjør nye miljøtiltak
på flere fagfelter.
Hovedgrepet i Sosialistisk Venstrepartis grønne
budsjett er å gjøre investeringene for framtida
grønnere. Derfor reduserer Sosialistisk Venstreparti utgiftene
til leting etter olje og igangsetting av nye olje- og gassfelt, og øker
investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning.
På denne måten legger vi grunnlaget for en vridning
fra en økonomi basert på fossile energikilder
til en grønn økonomi fokus på kunnskapsbasert
næringsliv og miljøvennlig satsing på nye
fornybare energikilder.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gjennomføre
en kraftig satsing på skole, utdanning og forskning.
– Redusere bevilgningene til oljeinvesteringer
og letevirksomhet.
– Øke støtten
til ENØK-tiltak og stimulering av fornybare energikilder.
Satsing på kollektivtrafikken er det
andre hovedgrepet i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett.
Sosialistisk Venstreparti vil ha en samferdselspolitikk som bidrar
til å skape en mer miljøvennlig utvikling. Miljøproblemer
som helseskadelig luftforurensning, inngrep i sårbar og
verneverdig natur og utslipp av farlige klimagasser kan ikke løses
uten en omlegging av samferdselspolitikken i en mer miljøvennlig
retning. Dette betyr økt satsing på jernbane-
og sjøtransport framfor vei- og flytrafikk.
Hva som vil være den mest miljøvennlige
transportformen avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde
strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud
langt bedre enn i distriktene. Gode kommunikasjoner er en forutsetning
for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig
del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett
er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.
Sosialistisk Venstreparti øker investeringene
i jernbanesektoren, og setter av midler til oppstart av jernbaneprosjekter
på blant annet Vestfoldbanen, Oslo-Ski og Jærbanen.
Med økningen i frie inntekter for fylkene som Sosialistisk
Venstreparti går inn for, vil løftet om 50 prosents
ungdoms- og studentrabatt på kollektivtransporten kunne
innfris, samtidig som det vil være rom for kraftig økning
av driftstilskuddet til kollektivselskapene. Også tilskuddet
til bygging av gang- og sykkelveier økes kraftig.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
overføringer til drift av kollektivtransportselskapene.
– Øke overføringer
til gang og sykkelvei.
– Øke overføringer
til utbedringer av Vestfoldbanen.
– Sette av midler til oppstart
av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, nytt spor på Jærbanen
mellom Sandnes og Stavanger, samt bygging av jernbanetunnel gjennom
Gjevingåsen sør for Stjørdal.
– Sette av midler til nytt materiell
til Oslo Sporveier og til forsert planlegging av bybane i Bergen.
Totalt øker Sosialistisk Venstreparti
bevilgningene til kollektivtransporten med 1275 millioner.
Sosialistisk Venstreparti kutter bevilgninger
til nye veiprosjekter som vil øke luftforurensningen i
byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske mangfoldet
eller verdifull dyrket matjord. Veiinvesteringer som er redusert
eller kuttet er ny evt. 6 ved Melhus som vil gå inn i et
vernet vassdrag og evt. 39 Hop Fjøsanger som vil øke
luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt med en bybane. Sosialistisk
Venstreparti har også skåret ned på bevilgningene
til nye evt. 18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere
i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i
stedet.
En mer gjennomgripende grønn skattereform
vil bety en grunnleggende forandring av norsk økonomisk politikk og
den norske miljøpolitikken. Dette vil også være
smertefullt særlig for deler av norsk tungindustri, og
vil derfor kreve bedre tid til omstillinger. Sosialistisk Venstreparti
vil komme tilbake til en grundigere gjennomgang av miljøavgiftene
i forbindelse med behandlingen av klimameldingen. I dette budsjettet nøyer
vi oss derfor med justering av satsene på CO2-avgiften og et forslag om differensiert
elavgift.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
CO2-avgiften med 20 øre på alle
anvendelser.
– Innføre differensiert
elavgift gir storforbrukerne større motivasjon for strømsparing,
kombinert med god fordelingsprofil, innenfor en ramme som tilsvarer
1 øres økning av elavgiften.
Sosialistisk Venstreparti øker satsingen
på trygg mat ved at tilskuddene til miljø- og
næringstiltakene i landbruket økes. Forbrukernes
muligheter til å velge trygg mat økes gjennom
bevilgninger til forbrukerpolitiske tiltak over Barne- og familiedepartementet.
Sosialistisk Venstreparti har også prioritert rekrutteringstiltak for
fiskeriene. Unge folk som vil drive kystflåten er en forutsetning
for en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser.
Sosialistisk Venstreparti setter av 40 mill.
ekstra til opprydding av miljøgiften PCB (polyklorerte
bifenyler). PCB er en av våre farligste miljøgifter
og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner
og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker,
og dermed redusere forplantningsevnen. Mange farlige miljøgifter
er fremdeles i bruk, Sosialistisk Venstreparti har derfor også satt
av midler over Sosialdepartementets budsjett til å utvikle
og iverksette miljøvennlige innkjøpskriterier
for sykehusene.
Sosialistisk Venstreparti øker midlene
til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redde fjellreven og
villaksen. Sosialistisk Venstreparti går også inn
for økte midler til etablering av natur- og skjærgårdsparker.
For å unngå at naturområder ødelegges
går Sosialistisk Venstreparti imot utbyggingen av evt.
6 ved Melhus som vil komme i konflikt med et vernet vassdrag, og
evt. 18 Brokelandsheia – Vinterkjær som vil komme
i konflikt med kulturminner og biologisk mangfold. Pga. store naturødeleggelser
i Raftsundet-Gullesfjord-alternativet som Lofast-utbyggingen vil
medføre, går Sosialistisk Venstreparti inn for
et forbedret Sigerfjordalternativ. Sosialistisk Venstreparti øker
også bevilgningen til sikring av kulturminner.
SVs grønne budsjett
(Mill. kroner)
Miljøvennlige
kutt | |
Næring | |
Store Norske Spitsbergen
Kullkompani | 150 |
Olje-
og energi | |
Oljeinvesteringer, letevirksomhet | 2100 |
Introduksjon av naturgass | 30 |
Div. OED | 9,5 |
Samferdsel | |
Riksveiinvesteringer | 715 |
Sum | 3004,5 |
Miljøvennlige
påplussinger | |
Familie
og forbruker | |
Forbrukerpolitiske tiltak
og int. samarb. | 4 |
Utenriks | |
Nasjonal Agenda 21 | 2 |
Innv.,
reg., bosted og arbeid | |
ØKO-bygg | 6 |
Drift kollektiv, ungdoms-
og studentrabatt | 500 |
Fiskeri | |
Rekrutteringstiltak | 10 |
Landbruk | |
Miljø- og næringstiltak | 20 |
Miljøvern | |
Diverse miljøtiltak | 161,5 |
Olje-
og energi | |
Overføringer til
energifondet | 250 |
Produksjonsstøtte
vind | 3,5 |
Energiforskning | 65 |
Sosial
og helse | |
Tilskudd miljøvennlige
innkjøp | 50 |
Samferdsel | |
Bygging av gang- og sykkelvei | 100 |
Investeringer i kollektivtrafikken | 300 |
Driftstilskudd til kollektivtrafikken | 150 |
Jernbaneinvesteringer | 325 |
Farleder | 30 |
Sum: | 1977 |
Totalt,
miljøvennlige endringer | 4981,5 |
Etter terrorangrepet mot New York og Washington den
11. september ble det tydelig for svært mange at den kalde
krigen er slutt og at trusselbildet er forandret. Sosialistisk Venstreparti
har lenge arbeidet for at det reelle trusselbildet må ligge
til grunn for alt forsvarsarbeid. Den kalde krigens slutt og de
store endringene i Russland og det tidligere Øst-Europa,
med bl.a. oppløsning av Warszawapakten, gjør at
trusselbildet er endret. Lokale og regionale konflikter er ikke
lenger del av en drakamp mellom to supermakter. Nå er det store
flertallet av væpnede konflikter i verden konflikter innenfor
nasjonalstater og ikke mellom nasjonalstater. Dette betyr store
utfordringer, men også muligheter for verdenssamfunnet
og for FN. Arbeidet for å sikre menneskerettigheter og
en mer rettferdig fordeling mellom nord og sør, er grunnleggende
for å løse konflikter og for å sikre
fred i verden.
Fattigdom og brudd på menneskerettigheter kan
ikke forklare terror. Men grov urettferdighet kan gi terror aksept
og skape grobunn for voldelige aksjoner. Dette kan også ramme
oss. Det er derfor både av solidaritet og av egeninteresse
at Norge som et av verdens rikeste land må arbeide for å bekjempe
fattigdom, må bidra til å løse konflikter
og for at breie allianser av nasjoner under FNs ledelse samarbeider.
Den konflikten som i særlig grad bidrar
til spenning i verden er konflikten mellom Israel og Palestina.
Det blir ingen løsning på denne konflikten uten
en rettferdig fred der også palestinernes rettigheter må sikres. Sosialistisk
Venstreparti mener Norges innsats for å skape fred i Midtøsten
bør forsterkes, og øker derfor bevilgningene til
dette arbeidet.
Norge er i dag ikke truet av en invasjon fra øst.
Miljøproblemene på Kola og fattigdomsproblemene
i Russland er større trusler, også mot vår
velferd. Vi har enorme havområder og ressurser å forvalte.
Vi har sårbare installasjoner både i Nordsjøen og
på fastland å forsvare. Terroraksjonene mot USA viser
hvor sårbare moderne samfunn er – og at dagens
forsvar må legges om til å styrke forsvaret mot
reelle fiender, og ikke overinvestere i svært kostnadskrevende
materiell som hører den kalde krigen til. Sosialistisk
Venstreparti foreslår derfor å kutte kostnadskrevende
forsvarsinvesteringer for å øke innsatsen for
miljø og sikkerhet.
Sosialistisk Venstreparti går inn for å plassere
5 mrd. av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere
i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette
fondet skal først og fremst gå til investeringer
i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede
landene i verden. De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater
og land i Asia er med i denne gruppen.
Historisk sett har en av de viktigste kildene
til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital.
Med kapital følger også teknologioverføring
og kunnskap som er svært viktig for å få i
fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og
fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge
baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre
på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea
og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne
industrinasjoner på noen tiår, baserte
seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene
har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og
resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard
for millioner av mennesker.
Det finnes likevel en rekke land – særlig
i Afrika – som knapt mottar investeringer utenfra. De står
på siden av den globale økonomien. Det er en hovedutfordring å øke
strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden.
I dag er den private kapitalstrømmen frå sør
til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse
tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over
landegrensene. Norge er – gjennom oljefondet – i
ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale
finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk
spørsmål, av interesse for alle i Norge som har
del i denne formuen. Sosialistisk Venstreparti vil at Norge skal
bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene
i verden, gjennom et solidaritetsfond.
Etter lang tids påtrykk fra Sosialistisk
Venstreparti klarte omsider den forrige regjeringen å etablere
den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning
i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere
i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler
Norge er forpliktet av. Dette betyr at oljefondet kan trekke sin
investering i en landmineprodusent, etter at dette ble dokumentert
av Sosialistisk Venstreparti.
Dette er en SV-seier alle som er opptatt av
Norges rykte internasjonalt skal glede seg over. Imidlertid er dette
bare et lite steg i retning av en etisk holdbar investeringsstrategi
for oljefondet. Fremdeles er alle nordmenn gjennom oljefondet eiere
i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi
ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid,
etc. – oljefondet har plassert penger i selskaper som er
involvert i alt dette og mye mer.
Det grunnleggende problemet er imidlertid at
forskriften oljefondet er underlagt forbyr dem å ta andre hensyn
enn maksimal avkastning. Forvalterne av det norske folks fellesformue
har ikke lov til å la være å investere
i en bedrift, uansett hva slags miljøfiendtlig og usolidarisk
virksomhet den driver med, hvis den for øvrig oppfyller
kriteriene for investering.
Sannsynligvis vil det ikke være stort
tap forbundet med å underlegge oljefondet etisk holdbare
regler, kanskje vil det til og med være lønnsomt.
Men sjøl om dette skulle bety et noe mindre fond på sikt,
er det en pris det norske folk er villige til å betale
for å slippe å ha dårlig samvittighet
på grunn av plasseringen av våre felles midler.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Verden er preget av krigen i Afghanistan. Sosialistisk Venstreparti
har flere alternativer til bombing. Oppretting av en palestinsk
stat er et av disse. Krigsforebyggende tiltak og demokratiutvikling
er viktige områder for oss.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
den direkte støtten til økonomisk utvikling og handel
i de palestinske selvstyreområdene med 10 mill.
– Bidra til å bygge en
palestinsk stat ved å øke bevilgningen til Godt
styresett med 10 mill.
– Øke støtten
til FNs organisasjon for palestinske flyktninger med 20 mill.
– Støtte opp om den flernasjonale
hjelpen til flyktninger ved å øke bevilgningen
til FNs flyktningeorganisasjon med 40 mill.
Økningen i bistandsbudsjettet som regjeringen
Stoltenberg la opp til har Sosialistisk Venstrepartis støtte. Vi
foreslår derfor mindre endringer i det ordinære bistandsbudsjettet
enn det vi har gjort tidligere år. Andre grep i dette budsjettet
vil imidlertid bidra sterkt til et løft for internasjonal
solidaritet. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig å følge
FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til bistand.
Sosialistisk Venstreparti vil:
U-landenes gjeld til vestlige land og internasjonale finansinstitusjoner er
hindrer en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Bistand
til utviklingsland blir meningsløs dersom bistanden brukes
til å nedbetale gjeld til de rike landene. Det er internasjonal
enighet om at de fattigste landenes gjeld bør slettes.
Men forsøkene på å få gjort
dette i praksis går svært langsomt og gjelder
få land.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
bevilgningene til sletting av u-landsgjeld med 150 mill.
– Be Regjeringa arbeide for at
flere land kommer inn under ordningen for sletting av gjeld.
– Vurdere å sette i verk
ensidig sletting av gjeld uavhengig av de langsomme internasjonale
prosessene. For eksempel bør det være aktuelt å slette gjeld
i utviklingsland der konflikter er i emning.
Et viktig element i bistandsarbeidet er den
delen som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye av arbeidet
som gjøres ute gir kunnskap om andre land og folk, og bidrar
til å styrke den internasjonale solidariteten. Støtte
til demokratiutvikling og frivillig sektor er viktig.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
støtten til sivilt samfunn med 10 mill.
– Øke støtten
til demokratistøtte med 7 mill., for å bidra til økt
utveksling og erfaringsoverføring mellom politiske partier
i Norge og utviklingsland.
– Foreslå en ny bevilgning
til en tilsvarende ordning for fagbevegelsen, med en ramme på 6
mill.
Naturressurser, ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner
og en i hovedsak fornuftig økonomisk politikk har ført
til at verdiskapningen i Norge ligger på et svært høyt
nivå. Dette gir oss muligheter som få andre når
det gjelder å oppfylle nordmenns materielle behov, men det
stiller også store kronerav til vår evne til solidaritet. En
fordeling av ressursene som sikrer alle et visst materielt minstenivå,
og som gir alle muligheten til å utnytte sine evner uavhengig
av startpunkt i livet, bør være minimumskravet
til et anstendig samfunn. En større del av vår
overflod må brukes på verdens fattige.
Et land som henter store inntekter fra utvinning
av ikke-fornybart fossilt brensel, som bidrar betydelig til de globale
klimaproblemene, har Norge et særskilt ansvar for å føre
en bærekraftig politikk. Det høye tempoet i oljeutvinningen
og liten vilje til å ta tak i utfordringene på miljøområdet,
gjør oss til en bremse i miljøkampen.
Sammen med fokuset på rettferdig fordeling,
danner dette utgangspunktet for Sosialistisk Venstrepartis økonomiske
politikk.
En stor del av den samlede verdiskapningen i
Norge går gjennom offentlig sektor. ca. en femtedel går
til å finansiere offentlig sektor, og nesten like mye deles
ut til private som et ledd i omfordelingen av ressursene. Hvordan
staten skaffer sine inntekter og hva disse inntektene brukes på er
derfor av avgjørende betydning for den samfunnsutviklingen
i Norge generelt, og den økonomiske utviklingen spesielt.
For Sosialistisk Venstreparti er tre mål
sentrale for utformingen av den økonomiske politikken.
Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en
mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til smarte, grønne
skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi
skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling
der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige
ressursene vi har rundt om i hele landet.
Det er stor usikkerhet knytta til utviklingen
i den internasjonale økonomien. Terrorangrepene på USA har
forsterket en økonomisk nedgang i den amerikanske økonomien.
Japan har lenge slitt tungt, og også ledende europeiske økonomier
viser svakhetstegn. Mange indikatorer antyder at vi kan være
på vei inn i en alvorlig økonomisk nedtur internasjonalt.
Samtidig er den økonomiske politikken i mange land lagt
om i mer ekspansiv retning, gjennom rentereduksjoner og økt
pengebruk, for å forhindre en slik utvikling.
Norsk økonomi er imidlertid overveiende
god, sjøl om situasjonen internasjonalt også innebærer
en trussel om nedgangstider hos oss. Først og fremst er arbeidsmarkedet stramt.
Det betyr at økt etterspørsel etter arbeidskraft
fort vil bety økte lønninger, med fare for påfølgende
inflasjon. Dette er hovedgrunnen til en stram pengepolitikk med
en realrente som ligger svært høyt i forhold til
landene rundt oss. Oljeprisen har Regjeringen estimert mer optimistisk
enn markedene. Ved en internasjonal nedgangskonjunktur vil også oljeprisen
påvirkes, med store effekter for norsk økonomi.
Økonomisk er budsjettet Ap-regjeringen
la fram ekspansivt. Med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 26
mrd. – 6 mrd. mer enn i 2001 – brukes det minst
like mye oljepenger som handlingsregelen forutsetter. I tillegg
gjøres det en del grep som gir utgiftsvekst også i
2003, f.eks. utsettelse av opphevelsen av investeringsavgiften,
og en del utgiftsøkninger som ikke får helårseffekt
i 2002. Oppå dette kommer ettergivelse av gjeld for fylkene
i forbindelse med sykehusreformen på nærmere 20
mrd. som hevdes ikke vil ha effekt på aktivitetsnivået
i økonomien.
Vi har altså en situasjon med kontraktiv
pengepolitikk samtidig som finanspolitikken er relativt ekspansiv.
I denne situasjonen er det viktig å bevare
handlefrihet. Et mer ekspansivt budsjett vil bidra til å fjerne grunnlaget
for rentereduksjon. For norsk økonomi generelt og folk
i etableringsfasen spesielt, vil dette være uheldig. SV ønsker
at innstramminger i økonomien skal skje gjennom finanspolitikken,
ikke pengepolitikken. Da er det mulig å styre innstrammingene mer
presist, i forhold til temperaturen er høyest og hvilke
oppgaver som er viktigst. Dersom den økonomiske utviklingen
faktisk viser at det er behov for en mer ekspansiv finanspolitikk,
er det relativt enkelt å gjøre noe med det. Hvis
det legges opp til en politikk som er for ekspansiv, risikerer vi
at det må møtes av en enda strammere pengepolitikk,
som rammer vilkårlig.
Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg er
derfor balansert innenfor samme rammer som Ap-regjeringen foreslo.
Det har skjedd en omlegging av pengepolitikken, formelt
først i vår, reelt med Gjedrems inntreden som sentralbanksjef – uten
noen politisk behandling i forkant. Endringene innebærer
sterkere fokus på inflasjon på bekostning av arbeidsløshet
som mål for den økonomiske politikken. I gitte
situasjoner er det en avveining mellom disse. Omleggingen medfører
en klarere definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer
i den økonomiske politikken. Dersom partene i arbeidslivet
eller Stortinget opptrer uansvarlig etter Norges Banks oppfatning,
vil pengepolitikken brukes til å stramme inn. Sjøl
om et flertall på Stortinget skulle ønske å føre
en mer ekspansiv politikk for eksempel for å redusere antall
arbeidsløse, kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen
oppleve at dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere
rente.
Dette er uheldig. Finanspolitikken kan i større
grad rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov
for inngrep, enten det måtte være stimulering eller
innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og vilkårlig
på ulike sektorer. Fordelingspolitisk er pengepolitikken
blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen sårbare.
Sosialistisk Venstreparti var derfor uenig i
omleggingen av pengepolitikken, med påfølgende
forskyving av fokus i den økonomiske politikken i retning
av mindre presise virkemidler.
Imidlertid må vi forholde oss til pengepolitikken flertallet
har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være
ekspansive i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede
konsekvenser i form av økt rente. Utgiftsøkninger
og skattelettelser må vurderes nøye.
I dag har det store flertallet det bra, særlig
materielt. I det framlagte budsjetter brukes det mye penger på formål
som det er mulig å begrense uten store skadevirkninger.
Det er derfor mulig å legge fram et godt budsjettopplegg
som ivaretar utfordringene på viktige områder,
uten at vi totalt bruker mer penger.
Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er
beskrevet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en kortfattet
beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og
avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,8
mrd. i 2002.
– Skatt på arbeidsinntekt
gjøres klart mer progressiv i forhold til Ap-regjeringens
opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for
trinn 1, klasse 1, (klasse 2 uforandret) og på 10 G for
trinn 2, begge klasser. Samtidig økes både minstefradraget,
lønnsfradraget og bunnfradraget i trygdeavgiften kraftig.
Totalt er derfor den totale skatten på arbeidsinntekt uforandret,
sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige
skattesatsen økes.
– SV øker satsen på utbytteskatten,
og bruker provenyet til å øke bunnfradraget i
formuesskatten. Dette bidrar til å gjøre livet
lettere for bedrifter i etableringsfasen som prises høyt
på forventninger om framtidig inntekt, men som fremdeles
sliter med driften.
– Miljøavgifter økes
markert. Inntektene brukes til å redusere fiskalt begrunnede
særavgifter som skaper problemer for økonomiens
effektivitet, og til reduksjon av arbeidsgiveravgiften utenom sone
1.
– Som et første skritt
i tilnærmingen av skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker
Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til
29 pst. I dette bildet hører også økt
utbytteskatt hjemme.
| Sats | Påløpt | Bokført |
Alminnelig skatt (inkl.
endring i rentefradrag) | 29 pst. | 7920 | 4750 |
Trygdeavgift, bunnfradrag | 34600 | -170 | -140 |
Toppskatt, innslagspunkt
trinn 1 | 308160 | 1150 | 920 |
Toppskatt, innslagspunkt
trinn 2 | 513600 | 1440 | 1145 |
Minstefradrag, øvre
grense/sats | 49500/23 | -3565 | -2850 |
Fradrag i arbeidsinntekt | 36100 | -375 | -305 |
Formuesskatt, økt
bunnfradrag | 200000 | -600 | -480 |
Utbytteskatt, ikke bunnfradrag | 17 pst. | 830 | 670 |
Oppheve særordninger
for rederiene | | 900 | 720 |
Øke CO2-avgiften, alle
satser | +20 øre | 1590 | 1390 |
Elavgift | +1 øre | 520 | 400 |
Dokumentavgift, fritak
under 30 år | | -300 | -300 |
Årsavgift, geografisk
diff | | -625 | -625 |
Arbeidsgiveravgift | | -685 | -546 |
Ikke skatteincentiver
for FoU | | 400 | 35 |
Sum | | 8430 | 4784 |
Det norske avgiftssystemet er tilfeldig oppbygd. Særlig
gjelder dette en del av særavgiftene. De fleste har et
fornuftig formål, knyttet til å fremme miljøvennlig
adferd, bedre helse e.l. Andre har kun til hensikt å finansiere
fellesskapets utgifter. Avgiftene representerer en viktig del av
statens inntekter. De to viktigste, momsen og arbeidsgiveravgiften,
bringer til sammen inn ca. 200 milliarder kroner.
Men i tillegg eksisterer det et mylder av store
og små avgifter som til sammen gjør at avgiftssystemet
i for liten grad er målrettet. Sosialistisk Venstreparti ønsker en
gjennomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling
og forbedring. Målsettingen må være i større
grad ha avgifter som fremmer miljø, sikkerhet og helse,
i tillegg til å bidra til statens inntekter. Det vil medføre
at enkelte avgifter bør falle bort, mens andre avgifter
bør økes. Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette
budsjettet forslag om en slik gjennomgang, og utfordrer de andre
partiene til å være med på dette. Målet
er ikke primært at statens inntekter skal reduseres, men å skape
et avgiftssystem som i minst mulig grad skaper unødige
vridninger i økonomien, samtidig som vi kvitter oss med
historiske anakronismer og avgifter som ikke kan forklares på noen
fornuftig måte.
Norsk næringsliv går gjennomgående
relativt godt, og for å få til en god fordelingsprofil
i Sosialistisk Venstrepartis budsjett legger vi opp til en skatte-
og avgiftspolitikk som inneholder skatteskjerpelser for næringslivet.
En vesentlig del av dette er opptrapping av miljøavgifter,
der bedrifter og andre forurensere i større grad enn i
dag må betale for sitt forbruk av samfunnets fellesressurser.
Dette er krav som også vil komme internasjonalt med tiden.
Starter vi innføringen av slike regimer nå, vil
norsk næringsliv få et konkurransefortrinn på sikt.
Vi legger vekt på å ha en
budsjettbalanse som gir grunnlag for en pris- og kostnadsveksten i
2002 som vil komme ned på samme nivå som våre
handelspartnere. En høyere kostnadsvekst i Norge enn hos
våre handelspartnere vil isolert sett føre til
at norsk konkurranseutsatt næringsliv taper markedsandelen
både på ute- og hjemmemarkedet. På lenger
sikt vil svekket konkurranseevne også gjøre omstillingene
som følge av reduserte oljeinvesteringer vanskeligere.
Sosialistisk Venstrepartis budsjett inneholder
en rekke gode nyheter for næringslivet, særlig
de kunnskapsintensive bransjene. Både næringslivet
og det offentlige har stort behov for arbeidskraft, og knapphet på arbeidskraft
blir en hovedutfordring for Norge i å årene fremover.
SVs tiltakspakke for økt tilgang på arbeidskraft
er beskrevet nedenfor.
Kunnskap er blitt den viktigste råvaren
i økonomien (se figur), og utdanning blir derfor et svært
viktig område i årene fremover. Sosialistisk Venstreparti
bruker 3,75 mrd. mer til utdanning og forsking enn det Regjeringen
foreslår. Økt satsing på næringsrettet
forsking og utvikling må stimuleres, derfor foreslår
Sosialistisk Venstreparti en tilskuddsordning for forsking og utvikling
i små og mellomstore bedrifter. Dette vil fungere bedre
enn en skatteordning, bl.a. fordi SMB bedrifter trenger likviditesmessige
tilskudd til dekning av prosjektkostnadene. Fra man investerer i
FoU til dette gir skattelettelser, går det relativt lang
tid. Mange små og mellomstore bedrifter har ikke nødvendig likviditet
til en slik langsiktig forskningsaktivitet.
Tilgangen på risikokapital er blitt
dårligere. SND spiller en viktig rolle som statens pådriver
i nærings- og distriktsutviklingen, og bidrar til bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling.
SND Invest har i stor grad fokusert på næringsutvikling
i sentrale strøk av landet. Sosialistisk Venstreparti ønsker å selge
ut deler av SND Invests portefølje, og reinvestere dette
gjennom SNDs ordninger for risikokapital. Vi ønsker særlig å bidra
til næringsutvikling i distriktsnorge.
Næringslivet er avhengig av en godt
fungerende offentlig sektor: Gode skoler er grunnleggende for at norske
bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsøkonomien, og
infrastruktur i form at f.eks barnehager og eldreomsorg spiller
en viktig rolle for bedriftenes lokalisering. Sosialistisk Venstreparti øker
derfor de frie midlene til kommunen med 4 mrd. i forhold til Regjeringen.
Transportsektoren er en annen viktig infrastruktur for
næringslivet. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene
til vegbygging i distriktene med 150 mill., og med 775 mill. kroner
for bedre kollektivløsninger, hovedsakelig i byene. Sammen
med forslaget om differensiert årsavgift på bil,
betyr dette reduserte transportkostnader gjennom billigere persontransport
og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig lettelse for viktige
distriktsnæringer. Samtidig gir vi næringslivet både
i distriktene og sentrale strøk klar motivasjon til omlegging
i miljøvennlig retning.
Sosialistisk Venstreparti øker også forskingen
på alternativ energi, og sammen med et fond for energiøkonomisering i
industrien kan dette bidra til å holde energiutgiftene
til næringslivet nede.
Den begrensende faktoren i forhold til å løse
mange utfordringer i offentlig sektor er i mange tilfeller nå arbeidskraft,
ikke penger. Det betyr at økt aktivitet i offentlig sektor
kun er mulig hvis vi øker arbeidstilbudet, eller hvis arbeidskraft
overføres fra privat sektor.
Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Sjøl
om det meldes om en viss økning i arbeidsledigheten, melder mange
bedriftene om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings-
og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre
utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere.
Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender
som kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere
de som vil og kan jobbe mer, til de jobber som står ledige.
Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke
består både av tiltak som kan gjennomføres
umiddelbart, og av tiltak som trenger grundigere behandling. Vi
ber Regjeringa om å legge fram en helhetlig pakke på dette området
med basis i disse tiltakene:
1. Kontantstøtten avvikles.
Det skal lønne seg å være yrkesaktiv,
også for småbarnsmødre. Innsparingene
brukes til å redusere oppholdsbetalingen i barnehagene.
2. Fra uføretrygd til lønna
arbeid.
Alle uføretrygdede under 50 år innkalles til intervju
for å gå igjennom mulighetene for å ta
seg lettere arbeid på hel- eller deltid. Arbeidsgivere
som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys et lønnstilskudd
for å dekke deler av den nyansattes lønn.
Funksjonshemmede må lettere få jobb, utdanning og
transport. A-etat må utvikle kompetanse for å skreddersy
opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles
for funksjonshemmede i høyere utdanning.
3. Kvalifisering av arbeidsledige.
Alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass
innen 4 uker. Det innføres en ordning med lønnstilskudd
jf. Innst. nr. 222 (1999-2000) - utjamningsmeldinga.
4. Skattelette til lavtlønte.
Økning av særskilt fradrag i arbeidsinntekt, øvre grense
i minstefradraget og satsen i minstefradraget, kombinert med økt
frikortgrense reduserer skatten for lavlønte, og gjør
overgang fra trygd til arbeid mer lønnsomt.
5. Innvandringsstoppen må mykes
opp.
Innvandrere og flyktninger må lettere få godkjent kompetanse
og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti vil etablere
en Green card-ordning – der det åpnes for arbeidsinnvandring
fra land utenfor EØS. Reglene for å søke
arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres
smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres
kraftig.
6. Heller skoler enn kjøpesentre.
Norge trenger bygningsarbeidere til å forbedre standarden
på skolene, ikke flere kjøpesentre. Bygging av
nye kjøpepalass får vente til skolebarna har fått
sitt, og bør forbys i en periode på 4 år.
7. Økt grense for hvor mye studenter
kan tjene ved siden av studiene.
Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk
situasjon pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke
inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten,
kan arbeidskraft frigjøres.
8. Stimuler eldre til fortsatt innsats
i arbeidslivet.
Mange eldre har god helse, og kan med sin erfaring gi verdifulle
bidrag i arbeidslivet. Vi utfordrer Regjeringen til å komme
med en pakke som stimulerer til dette.
9. Arbeid er nødvendig for integrering.
Introduksjonsprogram for innvandrere og flyktninger med fokus på norsk,
samfunnskunnskap og arbeidsopplæring i hele landet. Dette
kombineres med en introduksjonsstønad for å folk
over fra sosialhjelp til fast inntekt.
10. Redusert vernepliktstid.
6 måneders militær og sivil førstegangstjeneste. Ca.
15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste hvert år,
følgelig kan 7 500 årsverk frigjøres
på sikt hvis verneplikttida effektiviseres. Dette må skje etter
en periode med nedtrapping.
Sosialistisk Venstreparti vil bedre velferdstilbudet
og de økonomiske vilkårene for studentene. For
mange studenter er det både vanskelig å finne
seg bolig når de begynner å studere og å klare
seg på det støttebeløpet de får
fra Statens lånekasse for utdanning. Sosialistisk Venstreparti
vil derfor at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes
opp mot grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2 G i
løpet av den kommende fireårs perioden. Fra høsten
2002 øker vi derfor kostnadsnormen til 85 000 kroner med
en stipendandel på 40 pst. Sosialistisk Venstreparti er
imot Regjeringens forslag om å innføre en konverteringsordning
hvor deler av studielånet gjøres om til stipend
etter om en holder den fastsatte studieprogresjonen. Stipendet blir dermed
gitt sammen med studielånet.
Sosialistisk Venstreparti mener utbyggingstakten
for studentboliger har vært for lite offensiv for å kunne
gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Sosialistisk Venstreparti
vil derfor å bevilge 160 mill. mer til utbygging av studentboliger
slik at de studentboligene som er under prosjektering kan realiseres
i løpet av 2002.
I dag er det for mange som har problemer med å tilbakebetale
studielånet. Stor gjeldsbyrde etter endt utdanning gjør
det også vanskelig for nyutdannede å etablere
seg og å stifte familie. Det at personer tjener forskjellig
etter hvor de er i livsløpet bør også taes høyde
for. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å innføre
inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Fjerne
konverteringsmodellen hvor deler av lånet omgjøres
til stipend etter avlagt eksamen.
– Knytte kostnadsnormen i studiefinansieringen
opp mot folketrygden tilsvarende 2 G. Øke kostnadsnormen
til 85 000 kroner f.o.m høsten 2002.
– Øke midlene til studentboliger med
160 mill. slik at det kan bygges 1 200 studentboliger i 2002.
– Foreslå inntektsavhengig
tilbakebetaling av studielån (vi har ikke lagt inn penger
til dette).
– Innføre avskrivningsordning
for studielån på linje med hovedfagsstudenter,
for studenter i fagene billedkunst, scenekunst, kunst og håndverk,
ballet og diplomstudiene i komposisjon og direksjon
– Bevilge 160 mill. for å hindre
kutt i antall studieplasser.
Sosialistisk Venstreparti foreslår
at alle elver i videregående skole skal få et
stipend til læringsmatriell eller et "bokstipend". Dette
stipenden skal være nok til å dekke nettoutgiftene
til læringsmatriell for alle elever i videregående
skole. Det skal gjennomsnittlig dekke opp utgifter opp til 2 400
kroner pr. år.
Landslinjene er viktig utdanningspolitisk. Sosialistisk
Venstreparti mener at det er et nasjonalt ansvar å sørge
for tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/ eller
særlig ressurskronerevende fag.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Innføre
et bokstipend til alle elever i videregående skole som
gjør læringsmatriell gratis for alle elever i
videregående skole.
- Opprettholde tilskuddet til landslinjene
og legger inn 139,6 mill. kroner i budsjettet.
Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti
har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning.
Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst er på gjennomsnittlig
OECD nivå. Norge bruker ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet
til forskning mens gjennomsnittsnivået i OECD landene er
2,2 pst. For å nå målet må de årlige
bevilgningene over statsbudsjettet økes med minst 1 milliard.
Samlet må forskningsinnsatsen økes med over 10
milliarder fram til 2005.
Gjennom økt forskningsinnsats skal
vi stå bedre rustet til å møte framtidens
utfordringer når det gjelder verdiskapning og evner til å løse
miljøproblemene. Den samlede FoU-innsatsen stagnerte på 90-tallet.
Den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002 er
en god start, men den er ikke tilstrekkelig til å nå målet
om minst gjennomsnittlig OECD nivå. I tillegg til å øke
den offentlige innsatsen må næringslivet øke sine
bevilgninger i samme omfang. For inneværende år er
det etablert en ordning med stimuleringstilskudd. Ordningen er forvaltet
av Forskningsrådet. Den har en ramme på 200 mill.
kroner og har virket for annet halvår. Ordningen er foreslått
avviklet og erstattet med en skatteinsentivordning. Fra tunge næringslivsaktører er
det kommet klare signaler om at det er en dårlig ide å erstatte
ordningen med en skatteinsentivordning.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Opprettholde
ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400
mill. kroner.
– Øke fondet med 4 milliarder
slik at det i løpet av 2002 skal ha en samlet kapital på 15
milliarder. Styrkingen skjer ved overføring fra oljefondet
Sosialistisk Venstreparti ønsker at
det skal være mulig å leve og bo over hele landet.
Vi vil sikre like rettigheter og like tilgang på tjenester
over hele landet. Vi ønsker en balansert næringsutvikling over
hele landet.
Sosialistisk Venstreparti vil satse både
på nærings- og tjenesteutvikling i distriktsnorge.
Mens oslogryta koker av store næringsetableringer, taper
distriktene i kampen om arbeidskrafta. Avstanden mellom folk og viktige
tjenester blir større. Denne utviklingen vil Sosialistisk
Venstreparti snu.
Den differensierte arbeidsgiveravgifta er det
viktigste distriktspolitiske virkemidlet vi har blant annet for å bedre
rekruttering av arbeidskraft og medvirke til nyetableringer. Sosialistisk
Venstreparti reduserer nå arbeidsgiveravgifta ytterligere.
Sosialistisk Venstreparti vil også gi SND økt
mulighet til å bidra til næringsutviklingen.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti ønsker lik
tjenestetilgang uansett hvor man bor i landet. De siste årene
har kommunenes mulighet til å sikre et godt tjenestetilbud
blitt vesentlig forverret. Sosialistisk Venstrepartis budsjett vil
gi kommunene økte rammer til å løse de
problemene man opplever lokalt.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Trygge veier er viktig for folk og bedrifter.
Rasfarlige veier er en trussel for liv og helse. Sosialistisk Venstreparti øker
overføringene til rassikring og utbedring av veier i distriktene
nesten til det dobbelte av hva regjeringen foreslår. I
tillegg til dette vil en økning i de frie midlene til fylkeskommunene gi
muligheten til å prioritere veibygging lokalt.
Reisekostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge
er spesielt høy. Det representerer en avstandsulempe som
Sosialistisk Venstreparti mener må reduseres. Sosialistisk
Venstreparti vil utrede muligheten for å legge stamrutenettet
i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge til offentlig
kjøp. I tillegg ønsker Sosialistisk Venstreparti
ved neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det
regionale rutenettet 30 prosent reduksjon i flyprisene.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti arbeider for at norsk økonomi
gradvis skal transformeres til en grønn kunnskapsbasert økonomi.
Tilrettelegging for dette gjennom statlig engasjement i forskning og
utbygging av infrastruktur er derfor en av Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer
i næringspolitikken.
Staten må ta ansvar for utbygging av
høyhastighetskommunikasjon i områder som ikke
er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Sosialistisk
Venstreparti ønsker å øke takten i utbyggingen
av bredbånd i hele Norge, fordi dette er avgjørende
for å få en god og balansert næringsutvikling i
hele landet.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Landbruket har flere viktige funksjoner i Norge.
Bonden har flere viktige oppdrag for samfunnet.
Det er:
– Produksjon
av trygg mat
- Ivaretakelse av kulturlandskap
– Bidra til levende bygder
- Sørge for nødvendig
matvareberedskap
Sosialistisk Venstreparti vil satse langt sterkere
på økologisering av norsk landbruk. Det betyr
en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig matproduksjon
som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Sosialistisk Venstreparti
mener at det er viktigere med høy matvarekvalitet enn å fokusere
ensidig på pris.
Et annet område som prioriteres er
dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold som er for dårlige og
det må derfor settes i gang tiltak som gjør at
vi tar dette problemet langt mer seriøst.
Rekruttering til landbruket vil bli et stort
problem i framtida. Lav inntekt, lite ferie og fritid og mangel
på sosialt fellesskap er grunner til dette.
Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert
i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Dette er lite framtidsrettet,
og må rettes opp slik at vi tar vare på denne viktige
naturressursen for framtidige generasjoner.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
bevilgningene til mer satsing på trygg mat og dyrevelferd
med 200 mill.
– Øke bevilgningene til
rekruttering til landbruket 10 mill.
– Øke bevilgningene til
skogplanting og skogkultivering med 12 mill.
De marine næringene er spådd
en framtid som nasjonens vekstnæringer, men for å nå denne
målsettingen, må vi forvalte ressursene våre
riktig.
Fiskerinæringen er grunnlaget for bosettingen
langs kysten. Overbeskatning av fiskeressurser er en trussel først
og fremst for miljøet, men også for fortsatt bosetting
og verdiskaping langs kysten. Derfor må vi få en bærekraftig
ressursutnytting av fiskeriressursene våre, og en omlegging
til kystnært fiske. Sosialistisk Venstreparti vil styrke
rekrutteringen til fiskerinæringen, slik at flere unge
vil velge seg en fremtid i næringen.
Norsk havbruk er i dag verdensledende, men for å fortsatt
kunne være det må vi satse på å videreutvikle kunnskapen
i næringen. Næringen er eksportrettet og avhengig
av tillit i markedet, og er således en sårbar næring.
Forskning kan løse de utfordringer næringen fortsatt
har med tanke på rømming, lakselus og sykdom,
og det er derfor viktig å øke forskningsinnsatsen på disse
områdene. For å få en best mulig arealforvaltning
av kystsona vår, er kommunens arbeid med kystsoneplaner
svært viktig. Ved neste tildelingsrunde av konsesjoner, ønsker
Sosialistisk Venstreparti å ta opp igjen spørsmålet
om lokal arealavgift fremfor statlig vederlag for konsesjonspapiret.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti understreker at de
samme mål ligger til grunn for partiets politikk knyttet
til Svalbard, som på andre områder. SV ønsker å avvikle
subsidiene til miljøfiendtlig gruvedrift på Svalbard,
og heller benytte disse pengene til andre næringstiltak
på øya.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Kunst og kultur må være en
sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Kunsten
utfordrer oss, stimulerer oss og underholder oss. Det er særlig viktig å gi
barn og unge muligheter til å være aktive deltakere
i og oppleve kunst og kulturytringer. Det må lages rammer
for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og kultur
sammen.
Det er viktig å styrke det internasjonale
kulturarbeidet og støtte opp om møtesteder mellom
ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra
til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og motvirke
fremmedfrykt og rasisme. Styrking av det flerkulturelle møtet
er spesielt viktig etter terrorangrepet 11. september.
Trange budsjett og økende kronerav
til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet
og hindre nyskaping.
Sosialistisk Venstreparti vil styrke norsk filmproduksjon
både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det
er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Det nå er tid for en langsiktig satsing slik at norsk film kan
få oppleve flere gode "2001-år".
Sosialistisk Venstreparti mener at kulturlivet
har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende
ord i festtaler. For å få et kulturløft
må bevilgningene til det statlige kulturområdet økes
opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk
Venstreparti bruke 200 mill. mer enn det Regjeringa foreslår å bruke.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Utvikle
kulturskolene slik at enda flere elever kommer inn.
– Satse på formidling
av kunst og kultur, særlig rettet mot barn og unge.
– Sikre ungdom bedre muligheter
til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.
– Innføre kulturkort
for ungdom, i første omgang som en prøveordning
i to - tre fylker.
– Satse mer offensivt på presentasjon
av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.
– Sosialistisk Venstreparti vil
gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere
får større armslag.
– Øke støtten
til regionale og lokale kulturhus. Kunst og kultur skal kunne formidles,
oppleves og skapes i hele landet.
Lokalavisenes, nr.2-avisene og de riksdekkende meningsbærende
avisenes betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder
for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt
og nasjonalt kulturliv. I et samfunn der de kapitalsterke får mer
og mer makt, må interessene til de med minst makt støttes.
Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon
og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre
større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon
og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt
over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Sikre
NRK som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster.
- Øke pressestøtta og
innføre en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre
et mediemangfold.
Det siste året har vi sett flere eksempler
på at kvinners sikkerhet og trygghet ikke ivaretas på en
god nok måte. Sosialistisk Venstreparti vil prioritere
arbeidet med å motarbeide vold mot kvinner i årene
som kommer. Dette gjøres både gjennom politi-
og rettssystemet og gjennom ulike tiltak rettet både mot
overgriperen og mot offeret.
Kvinners og barns rettssikkerhet skal styrkes.
For Sosialistisk Venstreparti er det et minimumskrav at handlingsplanen
mot vold mot kvinner følges opp. Politi og påtalemyndighet
må sørge for en kompetent og rask behandling av
disse sakene.
Samtidig er det viktig at det fins et tilbud
også til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. På sikt ønsker
vi at det skal opprettes Alternativ Til Vold-sentra i hver av helseregionene,
hvor Oslo-senteret innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.
Tiltak for kvinner som rammes av vold og voldtekt
er viktig. Ansvaret for dette hviler hos kommunene gjennom tilbud
som skolehelsetjeneste, voldektsmottak, incest- og krisesenter.
Krisesentrene står sentralt i arbeidet for å hjelpe
kvinner som lever i voldelige forhold.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Gi politiet spisskompetanse
på vold og voldtekt gjennom å opprette stillinger
i de største politidistriktene.
– Øke bevilgningen til
Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo med 1,8 mill. kroner.
– Øke bevilgningen til
krisesentrene med 20 mill..
Lønnsforskjellen mellom kvinner og
menn er like stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress
og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber
innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav
lønn som skaper merbelastning og stress. I 15- 20 pst.
av barnefamilier lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun
en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.
Det er viktig at kvinner får delta
i arbeidslivet på linje med menn, og ikke nektes personlig
karriere grunnet omsorgsansvar. Det er ønskelig å sette
i gang flere prosjekter med 6 timers dagen, økt grunnbemanning
og bedre lønnsvilkår for lavtlønte. Målet
er å få ned sykefraværet, og gi foreldre
mer tid med barna.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti vil sikre et helsetilbud
for hele befolkningen uavhengig av bosted, alder, yrkesaktivitet
og personlig økonomi. Sosialistisk Venstreparti prioriterer
reduserte egenandeler, kommunehelsetjenesten, psykiatrien og satsing
på forebygging.
(Nærmere omtale i kapittelet "Sats
på rettferdighet").
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Begrense
bruken av egenandeler, og går mot økning i egenandelene.
– Innføre et tak 2 for
egenandeler for å skjerme funksjonshemmede og kronikere.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
psykiatrien i kommunene med 50 mill. utover Regjeringens forslag.
– Satse på en utbygging
av sykestuer i kommunene (75 mill.)
– Styrke rusmiddelarbeidet, med
spesiell vekt på tiltak i kommunene. (50 mill.)
– Styrke tiltak innen det psykiske
helsevernet med 110 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å bidra
til en forutsigbar drift av sykehusene, og at en større
andel skal bevilges gjennom rammefinansiering. Den innsatsstyrte
finansieringen bidrar til konkurranse mer enn samarbeid, samt til å favorisere
de største driftsenhetene på bekostning av lokalsykehusene.
Sosialistisk Venstreparti vil vektlegge tiltak som virker avlastende for
sykehusene, og som også kan bidra til å fremme samarbeid
mellom primærhelsetjenesten og sykehusene, samt innbyrdes
mellom sykehusene.
Det er god samfunnsøkonomi og til det
beste for den enkelte å sikre god opptrening og rehabilitering etter sykdom
eller skade. Mange av landets opptreningsinstitusjoner er i en vanskelig økonomisk
situasjon som skyldes lave refusjonssatser.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Tallet på langtids sykemeldte og arbeidstakere
på attføring øker sterkt. Parallelt med
dette øker også statens utgifter på disse
områdene. Det er derfor nødvendig å finne
ordninger som både tjener den enkelte og som er kostnadseffektive
for det offentlige. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å øke
innsatsen for bedriftsintern attføring. Vi tror at dette
vil gi en større effekt fordi tiltaket kan rettes mer direkte
mot den enkeltes arbeidsplass. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at sykmeldte skal gis prioritet i
helsekø på bekostning av andre pasientgrupper.
Disse tiltakene vil redusere behovene for attføringspenger,
sykepenger og rehabiliteringspenger.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Øke
innsatsen innen bedriftsintern attføring (50 mill.)
- Bruke 50 mill. mer av trygdeetatens midler
til kjøp av helsetjenester til pasienter i helsekø,
men uten prioritering av sykmeldte.
I tråd med våre intensjoner
om at mer av attføringen skal foregå i den enkelte
bedrift, og med et nærmere samarbeid mellom trygdeetaten og
Aetat og sosialetat, foreslår Sosialistisk Venstreparti
en mindre økning i antall stillinger i trygdeetaten enn
det Regjeringa foreslår. Sosialistisk Venstreparti foreslår
at Aetat, trygdeetat og sosialetat blir én felles, offentlig
etat.
Sosialistisk Venstreparti vil bruke 50 mill.
kroner. innen sykehussektoren øremerket til miljøvennlige innkjøp.
Sykehus som kan dokumentere miljøbevissthet skal få ekstramidler
til innkjøp av miljøvennlige produkter.
Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess. Denne
skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering av
driften, noe som vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter
til forsvaret på sikt.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
forsvarsbudsjettet med drøyt 2,8 milliarder kroner, det
vil si snaut 10 pst.. De største kuttene blir gjort i investeringer.
Sosialistisk Venstreparti går bl.a. imot bevilgningene
til kjøp av nye fregatter og stridsvogner. Disse våpnene
er istor grad knyttet opp til et tradisjonelt
forsvarskonsept. Dette er en uklok investering, og Sosialistisk
Venstreparti prioriterer i stedet en kraftig styrking av andre samfunnsområder.
Sosialistisk Venstreparti går også imot flere
større investeringer i bygg og anlegg, herunder penger
til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir og investeringene
i Mauken/Blåtind-feltet, samt flere mindre materiellinvesteringer.
Sosialistisk Venstreparti kutter overføringene til forsvarets
sentrale ledelse og til investeringer i NATO. Sosialistisk Venstreparti
går inn for å øke overføringene
til Kystvakten og Redningshelikoptertjenesten, som er viktige enheter
i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved
sivile og militære ulykker.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Redusere
de samlede utgiftene til Forsvaret med omtrent 2,8 mrd. kroner
– Øke overføringene
til Redningshelikoptertjensten og Kystvakten med 31 mill. kroner.
– Øke overføringene
til Heimevernet med 10 mill. kroner.
Økende kjøpepress og stadig
mer aggressiv markedsføring krever mottiltak i form av
forbrukerveiledning og mer informasjon fra nøytrale instanser.
Særlig viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn
og unge. Dette må sees i et internasjonalt perspektiv.
Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører.
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Styrke
kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.
– Styrke forbrukernes rettigheter
og øke forbrukervernet med 5 mill. kroner, særlig
rettet mot barn og unge.
En ytterligere styrking av rettsvernet, spesielt
for enkelte grupper av befolkningen, er et mål for Sosialistisk
Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti går inn for å utvide
antallet som har mulighet til å motta fri rettshjelp. På sikt ønsker
Sosialistisk Venstreparti å heve inntektsgrensen for fri
rettshjelp opp til gjennomsnittsinntekt i befolkningen. Ordningen
med fri rettshjelp må dessuten innbefatte flere rettsområder
enn i dag.
Sosialistisk Venstreparti vil:
Sosialistisk Venstreparti vil:
– Opprettholde
Forskolen på Hustad. (5,5 mill.).
– Styrke konfliktrådene.
– Styrke "Kriminalomsorg i frihet".
Bemanningen skal dobles innen fem år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet har utarbeidet sitt eget alternative budsjett
både til regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen:
Dette medlem viser til at tallene
i Senterpartiets alternative budsjett er i forhold til regjeringen
Stoltenbergs budsjett. I budsjettprosessen i Stortinget, etter at budsjettforslaget
også fra Samarbeidsregjeringen ble lagt fram, har Senterpartiet
foretatt ytterligere påplussinger. Dette gjelder bl.a.
refusjonsordningen for sjøfolk, prosjektering av høyskolebygg
i Stavanger og Nesna, økte bevilgninger til politi- og
lensmannsetaten, beredskapsformål, støtte til
de politiske partienes informasjonsvirksomhet og reduserte egenandeler.
I tillegg har Senterpartiet justert opp anslag som følge
av avtaler som er inngått mellom staten og ulike organisasjoner,
som bl.a. fiskeriavtalen og avtalen med lærerne.
Forebygging går igjen som en grønn
tråd gjennom hele Senterpartiets budsjett. På denne
måten mener Senterpartiet at det etter hvert er mulig å spare
milliardbeløp på reparasjonsbudsjettene. Senterpartiet
vil forebygge gjennom følgende tiltak:
Tilføre kommunene mer penger, styrke
kulturbudsjettene og gi bedre rammebetingelser for de frivillige organisasjonene.
Sette inn strakstiltak til de økonomisk mest vanskeligstilte,
særlig barnefamiliene, for å gi alle barn mulighet
til å delta i det sosiale fellesskapet. Senterpartiet foreslår
en milliard til dette. Be om at det legges fram en stortingsmelding
om en nasjonal aktivitetsplan som tar på alvor sammenhengene
mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Forskningen på dette
området må styrkes. Målrette miljøavgiftene
slik at de endrer adferd som er skadelig for miljøet. Deler av
CO2-avgiften øremerkes til et
hydrogenfond som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av
framtidas energibærer hydrogen i blant annet transportsektoren. Øke
bevilgningene til Enøk og øremerke deler av el-avgiften til
et enøk-fond. Opprette et kulturminnefond for å kunne
ta skikkelig vare på verdifull kapital i historien vår.
Bruke skattesystemet til å omfordele og løfte
de som har dårligst råd. Bred satsing på distrikt
og samferdsel.
Senterpartiet vil understreke betydningen av å skape før
vi kan fordele. Det er behov for tiltak på mange plan for å stimulere
til nye investeringer og for å opprettholde eksisterende
arbeidsplasser.
Senterpartiet ønsker å legge
bedre til rette for at råvarer kan videreforedles i Norge.
Dette kan skje ved at det gjøres mer attraktivt å foreta
investeringer som øker foredlingsgraden av varer i våre
viktigste råvarebransjer. Senterpartiet er innstilt på å vurdere
ulike løsninger for å oppnå et slikt
mål. Et alternativ kan være å øke
avskrivningssatsene for investeringer knyttet til videreforedling.
Dette vil gjøre det mer interessant å øke
foredlingsgraden i fiskeindustrien og legge til rette for økte
investeringer knyttet til skogbruk. I andre land er det ikke uvanlig
med særlige skatteregler for virksomhet hvor man vil oppmuntre
til denne type investeringer. Sverige har blant annet en ordning
hvor skogbruket har gunstige skatteregler som gjør investeringer i
næringen attraktive. Senterpartiet vil i forbindelse med
budsjettet fremme forslag om at Regjeringen utreder en ordning for å oppmuntre
investeringer i videreforedling og at man kommer tilbake til Stortinget med egnede
forslag.
Senterpartiet vil heve avskrivningssatsene for
fiskefartøy og for landbruksbygg, samt fjerne fôravgifter som
finansierer matkontroll. For å stimulere nyetableringer, ønsker
Senterpartiet å frita slike for registreringsavgift i Brønnøysund.
Vi vil også fjerne utvidet egenperiode for sykepenger for
næringsdrivende og øke lærlingetilskuddet
med 100 millioner. Senterpartiet vil fjerne grunnavgiften på mineralolje for
veksthusnæringen. Dette vil være et godt bidrag
for å styrke konkurranseevnen i denne næringen.
Senterpartiet vil opprettholde FUNN-ordningen
som er en viktig tilskuddsordning for forskning og utvikling i små og
mellomstore bedrifter.
Det trengs en helhetlig og offensiv satsing
på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen
av kunnskap, bosetting og kapital. Vi ønsker å gi
folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde
i distriktspolitikken. Det må settes inn økte
ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal
velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et
stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av
statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene
for bedrifter og personer i distriktene.
Et viktig redskap for å stimulere til økt
verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke
de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet
foreslår også å øke den videre
satsingen på næringshager, noe Senterpartiet tok
initiativ til å opprette mens vi var i regjering. Senterpartiet
vil også rette opp Arbeiderpartiets løftebrudd
til kommunene som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999,
og kompenserer også i år denne fullt ut. For å belønne
lokal dugnadsaktivitet foreslår vi å opprette
lokalt dugnadsfond.
Svært mye av verdiskapingen skjer i
distriktene og mye av denne virksomheten er eksportrettet. For å bedre
konkurranseevnen, og sikre folk god kommunikasjon, vil Senterpartiet
fjerne ferjetakstene på riksvegstrekninger i løpet
av fem år. I Senterpartiets alternative budsjett for 2002
fremmes derfor forslag om at ferjetakstene redusert med 20 pst.
Det er i dag mellom 2 000 og 3 000 som står
uten arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det et skrikende behov
for å få gjort noe med vegstandarden, og mange prosjekt
står klar til å bli realisert. Senterpartiet vil foreslå å øke
bevilgningene til vegsektoren med 680 mill. kroner ut over regjeringen
Stoltenbergs budsjettforslag. Utbedring av flaskehalser, trafikksikkerhetsprosjekt,
rassikring og gang- og sykkelveger vil bli prioritert. Den ledige
kapasiteten innen anleggssektoren er stort sett utenfor de mest
sentrale områdene i landet. Bruk av samferdselsinvesteringer
i distriktene vil ikke skape samme press i økonomien som
i byområdene.
Senterpartiet vil videreføre satsingen
på ungdom i distriktene som ble startet av sentrumsregjeringen.
Satsingen innebærer blant annet videreutvikling av Positivitetsagent-prosjektet,
oppretting av et eget Ungdommens SND og satsing på kultur
og sosialt miljø for å gjøre småsteder
mer attraktive for ungdom. Senterpartiet vil, som en del av sin
satsing på ungdom, foreslå å opprettholde
landslinjene i videregående skole.
Senterpartiet har som mål å flytte
statlige arbeidsplasser ut av Oslo, hvor det i dag er 38 000 statlige ansatte.
Det er god ressursbruk - også for Oslo med store pressproblem
- å flytte ut statlige arbeidsplasser. Det gir lavere driftskostnader,
tilgang på mer stabil arbeidskraft, og det gir ikke minst
ungdom mulighet til å bo der de selv ønsker. Senterpartiet
vil be Regjeringen legge frem sak for Stortinget om utflytting av
6 000 statlige arbeidsplasser fra Oslo i løpet av 4-årsperioden.
Senterpartiet vil også be Regjeringen legge frem en årlig
oversikt over den geografiske fordelingen av statlige investeringer.
Hver dag taper distriktene arbeidsplasser fordi
ny teknologi ikke er tilgjengelig eller er svært dyr. Det
har oppstått et digitalt forskjells-Norge. I distriktene
kan en bredbåndslinje koste 20 000 kroner måneden,
mens i Oslo får du bredbånd for 300 kroner måneden.
Regjeringen har lovet at markedet skal tilby alle grunn- og videregående
skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner bredbånd
innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. Men en rapport
fra Norsk Telecom AS viser at Regjeringen ikke vil greie å nå dette
målet. Senterpartiet mener det er en god og framtidsretta
investering å sikre alle skoler bredbåndstilknytning
i løpet av det neste året, og foreslår
i første omgang 500 mill. til dette formålet.
Senterpartiet vil be Regjeringen legge frem
sak på bredbånds-situasjonen for Stortinget i
løpet av 1. kvartal 2002, herunder:
– Konkrete
tall på hvor mye det vil koste å knytte skoler
og andre offentlige institusjoner til bredbåndsnettet.
– Vurderinger på om staten
skal gå inn å finansiere en nasjonal hovedinfrastruktur,
et transportnett i hele landet.
– Vurderinger på om det
bør opprette en ordning med skattefradrag for bedrifter
i distriktene som investerer i bredbånd.
– Forslag til hvordan man kan
utjevne den enorme prisforskjellen på bredbånd
mellom by og bygd.
Senterpartiet vil øke bevilgningene
til universitet og høyskoler. Samtidig vil Senterpartiet
opprettholde de øremerkede bevilgningene til landslinjene,
spesielt ressurskrevende fagutdanninger. Vi vil bruke ekstra midler
for å hindre at stipend omgjøres til lån dersom studenten
ikke består eksamen. Senterpartiet vil videre-føre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter
og beholde inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.
Senterpartiet mener det er behov for økt
tempo i byggingen av studentboliger, og vil bevilge penger til bygging
av i overkant av 200 ekstra boliger neste år.
Utjamningsmeldinga har dokumentert at forskjellene øker
og at vi har grupper i samfunnet med uverdige levekår.
Senterpartiet vil bruke skattesystemet for å minske forskjellene,
sikre et godt velferdstilbud som rekker til alle og hjelpe dem som
trenger det mest. Senterpartiet vil beholde utbytteskatten da denne
har stor fordelingsvirkning.
Senterpartiet vil bruke 1 mrd. kroner for å bedre hverdagen
for de som har minst å rutte med, særlig barnefamiliene.
De viktigste tiltakene er å øke sosialhjelpsnormene
for å nå SIFOs satser, å holde barnetrygd utenfor
beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, gi gratis barnehage og SFO
for barn av langtids sosialhjelpsmottakere, samt øke barnetillegget
til funksjonshemmede foreldre. I tillegg vil Senterpartiet bruke
250 mill. kroner ekstra på å skaffe bostedsløse
et boligtilbud, samt øke bostøtten. Senterpartiet
styrker også ettervernet for rusmiddelmisbrukere.
Senterpartiet vil at barnevernet skal ha mulighet
til kompetanse og fagutvikling for å ta bedre vare på barn og
unge som trenger oppfølging og øker bevilgningen med
40 mill. kroner.
Utjamningstiltakene finansieres gjennom et solidarisk
skattegrep ved at innslagspunktet for trinn to i toppskatten senkes
til kr 513 600 for skatteytere i klasse 1. Dette kommer de aller
svakeste til gode gjennom målrettede tiltak som til sammen
beløper seg til en ”Utjamningsmilliard”.
Senterpartiet vil at alle skal betale skatt etter
evne. De som tjener minst skal få beholde mer av inntekten sin.
Tall fra SSB viser at kvinner i langt mindre grad enn menn vil nyte
godt av at innslagspunktet for toppskatten heves. Kvinner tjener
nemlig bare 60 pst. av det menn tjener. Når gjennomsnittlig
kvinneinntekt er kr 165 000 sier dette mye om hvem som vil nyte
godt av redusert toppskatt. Det er først og fremst høytlønnede menn
i byene.
I stedet for å gi de som tjener godt
fra før skattelette, prioriterer Senterpartiet å senke
skatten for de som tjener minst. Det vil vi gjøre uten å endre
det samla skattenivået. I stedet for å øke
innslagspunktet til toppskatten like mye som Arbeiderpartiet og
Samarbeids-regjeringen har signalisert, velger vi å lønnsjustere toppskatten,
slik at nytt innslagspunkt i skatteklasse 1 blir kr 301 300. I stedet
for å gi lettelser i toppskatt, velger vi å prioritere
de som har aller minst ved å heve satsen i minstefradraget fra
22 pst. til 27,5 pst. Dette gir skattelette til de som har inntekter
mellom kr 120 000 og oppover mot kr 200 000. Det vil være
et viktig bidrag til en mer rettferdig skattlegging. Denne skatteletten
kommer både kvinner og menn til gode, og stimulerer kvinner
som arbeider deltid til å arbeide mer.
Mange varer og tjenester er relativt dyrere
for folk som bor alene. Det gjelder kommunale avgifter til vann,
søppel og kloakk. Det gjelder også strøm
og telefon som har en fast grunnavgift i bunnen, og det gjelder tjenester
som reiseforsikringer og billetter der det er familierabatter. Men
den største relative forskjellen i utgifter kommer av at
boutgifter er betydelig høyere for aleneboere. Senterpartiet
mener at dette gir grunn til å ta opp både forslag
om skattefradrag for aleneboende samt forslag om kommunale avgifter
gradert etter inntekt og volum. Som ledd i en opptrappingsplan foreslås
det å gi et skattefradrag på 500 kroner på inntekter
under 150.000 kroner. Senterpartiet vil også foreslå en
utredning av kommunale avgifter gradert etter inntekt.
For å unngå nedleggelser av
arbeidsplasser i vernede bedrifter for psykisk utviklingshemmede,
vil Senterpartiet opprettholde tilskuddssatsene til PV-bedriftene på dagens
nivå. Senterpartiet ønsker en offensiv politikk for
flere i arbeid og øker derfor bevilgningene til kvalifiserings-
og formidlingstiltak med 100 mill. kroner.
For å få fortgang i målsettingene
i barnehagepolitikken om full dekning og lavere pris så raskt
som mulig, vil Senterpartiet omdisponere de midlene som samfunnet
i dag bruker på de minste barna. Ved å forbeholde kontantstøtten til
de foreldrene som selv velger å være hjemme med
små barn, vil det bli frigitt midler på om lag
1 mrd. pr. år som kan brukes til stimuleringstilskudd for å bygge
nye barnehager samt øke driftstilskuddet fra staten for å senke
foreldrebetalingen.
Senterpartiet vil fra 1. august 2002 avgrense
kontantstøtten til å gjelde familier der en av
foreldrene er hjemme med barn under 3 år. En inntekt på inntil
100 000 kroner skal være tillatt. Det gis et stimuleringstilskudd
på 30 000 kroner til hver nye småbarnsplass (0-3 år)
som bygges neste år og 20 000 kroner til bygging av barnehageplasser
til barn 4-6 år. Senterpartiet mener dette er en forutsetning
for å nå målet om bygging av 10 000 nye
barnehageplasser i 2002. Gjenstående midler benyttes til å øke
statstilskuddet utover Regjeringens forslag slik at foreldrebetalingen
kan bringes ytterligere ned.
En styrking av kommuneøkonomien er
nødvendig for å utvikle en grunnskole som tar
godt vare på alle barn. Målet om størst
mulig integrering fører til at det finnes mange barn med
spesielle behov i skolen i dag. Derfor er det også behov
for økte ressurser. Å gripe fatt i problemene
mens de er små, vil forebygge menneskelige lidelser og
spare samfunnet for mange penger senere.
Senterpartiet vil slette kommunal gjeld med
til sammen 12 mrd. kroner. Dette vil frigjøre midler for kommunene
til å løse sentrale velferdsoppgaver. I regjeringen
Stoltenbergs forslag til revidert nasjonalbudsjett våren
2001 ble 1,2 mrd. i pensjonsforpliktelser for kommunene dekket av
midler utenfor budsjettindikatoren. Det samme var tilfelle med gjeld
til Gardermobanen, der nesten 7 mrd. ble slettet i regjeringen Stoltenberg
forslag til revidert nasjonalbudsjett våren 2000. En gjeldssletting
vil skje etter kriteriene i inntektssystemet, slik at ingen kommuner
blir forfordelt.
I tillegg vil Senterpartiet øke de
frie inntektene i kommunesektoren med 2 mrd. kroner (tilsvarer det beløp
KS har bedt om). Senterpartiet har dessuten lagt fram forslag om å tilleggsbevilge
1,3 mrd. kroner inneværende år slik at kommunene
kan møte de ekstra pensjonsforpliktelsene som er påløpt.
De ekstra pensjonskostnadene neste år vil Senterpartiet
komme tilbake til.
Det er stort behov for økte bevilgninger
til kreftbehandling og for å øke innsatsen innen
psykiatri. Særlig viktig er det å nå ungdom
i starten av deres psykiatriproblem. Nye misbruksmønstre
av narkotiske stoffer gir psykiske forstyrrelser som kan behandles
dersom hjelpen gis tidlig.
Kunnskapene om at livsstilssykdommer og arvelige sykdommer
kan forebygges gjennom riktig ernæring og fysisk aktivitet
finnes, men blir ikke tatt nok på alvor. Senterpartiet
mener at det bør legges fram en stortingsmelding om en
nasjonal aktivitetsplan samt at det blir økt forskning omkring
sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse.
Samfunnet må tilrettelegges slik at
det blir enklere å gå og sykle til skole og arbeid.
En fortgang i byggingen av gang- og sykkelveger er sentrale virkemidler
som også er viktig miljøforebyggende arbeid. Senterpartiet vil øke
sukker- og sjokoladeavgiften som et ledd i få ned forbruket
av sukkerholdig drikke og slikkeri. En økning av tobakksavgiften
må også ses som ledd i å få flere,
og særlig de yngste, til å stumpe røyken.
Det er på høy tid å vri
statens utgifter fra reparasjon til forebygging også på miljøfeltet.
Senterpartiet vil styrke kollektivtrafikken ved å redusere
takstene. Bevilgningene til Enøk-tiltak skal økes.
Det samme gjelder bevilgningene til kalking av vassdrag for å forebygge
fiskedød. Senterpartiet vil fremme forslag om at deler
av elavgiften blir øremerket til Enøk-fond og
la allerede under trontalen inn forslag om at det innføres
et 10 års moratorium for genmodifiserte matvarer.
Senterpartiet mener det er på høy
tid å få en debatt om hvordan vi kan reformere
måten miljøavgiftene fungerer på. Dersom
slike avgifter skal bli forstått og akseptert i framtiden
så må vi være villig til både å målrette
avgiftene og å omforme systemet med slike avgifter.
Miljøavgiftene skal ha et klart formål,
nemlig å endre adferd som er skadelig for miljøet. Senterpartiet
foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øremerke
deler av CO2-avgiften til et hydrogenfond
som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av fremtidens energibærer
hydrogen i blant annet transportsektoren. Senterpartiet vil øremerke
deler av el-avgiften til et Enøk-fond og innføre
et toprissystem for strøm som motvirker sløsing
og overforbruk. Senterpartiet ber også om at det utredes
et system der kommunale avgifter gjøres volum- og inntektsavhengig.
Kulturen skaper livskvalitet, inspirasjon og
kreativitet, gir kunnskaper og vennskap. Kulturlivet koster lite og
gir mye til mange. Det skaper møter på tvers av både økonomi,
status i samfunnet, funksjonsevne, etniske bakgrunn og alder. Kunst
og kulturlivet er et mål i seg selv, men vi vet også at
det skaper andre positive ringvirkninger med god helseeffekt (både
fysisk og mentalt).
Kultur rettet mot barn og ungdom har god forebyggende
effekt. Derfor vil Senterpartiet øke bevilgningene til
organisasjoner som driver ungdomstilbud utover idrett, frita frivillige
organisasjoner for moms, samt øke timesatsen til kultur-
og musikkskoler. Dessuten vil Senterpartiet øke bevilgningene
til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill. kroner.
Det ligger en verdifull kapital i historien
vår som gir trygghet i møte med fremmede kulturer.
Det koster å ta vare på kulturhistorien. Noe ligger
bevart i jorda, annet har vi tatt vare på, men ikke godt
nok. Noe ligger i språket og språkutvikling. For å kunne
ta skikkelig vare på dette, vil Senterpartiet avsette 1
mrd. kroner på et kulturminnefond. Dette skal bygges gradvis
opp til 5 mrd. og avkastningen skal brukes til prioriterte tiltak for å bevare
og formidle kulturhistorien vår.
Senterpartiet mener det er viktig å sikre
en nasjonal kunnskapsbase, som omfatter et tilbud på begge
målføre.
Senterpartiet vil bidra til økt økonomisk
støtte til de 85 000 frivillige lag og foreninger på lokalt
nivå. Det utføres frivillig arbeid tilsvarende
110 500 årsverk (6,1 pst. av alle lønnede årsverk).
Bare 6 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner er i dag
private gaver. Senterpartiet foreslår å opprette
lokale dugnadsfond og at gaver til lokale lag og foreninger som
gis via slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og
Sverige er i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett
for gaver til allmennyttige organisasjoner. Senterpartiet mener
det bør være svært romslige begrensninger,
for eksempel 10 pst. av skatteyterens nettoinntekt eller selskapets
skattbare overskudd, for omfanget av slikt skattefradrag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet legger Kystpartiets
stortingsprogram for 2001-2005 til grunn for sitt alternative budsjett
for 2002. Dette medlem vise til følgende
i partiprogrammet:
Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt,
selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Kystpartiet
vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårt
kulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles.
På den måten vil vi styrke vår lokale
og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale
arv. Kystpartiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten.
Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og
bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.
Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse
av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta
kysten og distriktene i bruk på en slik måte,
ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt
miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for
at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig
utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre
utvikling. Ved å høste på en fornuftig
måte i sjø og på land, legger vi forholdene
til rette for en bærekraftig utvikling.
Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartietbygge landet på differensierte
samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene
og gi enkeltmennesket mulighet til å være med
på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er
Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale
nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være
tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.
Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling
for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet,
utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand
skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre
en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være
en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter
seg etter norske lover og regler.
For å hindre den sterke sentraliseringen
går Kystpartiet inn for at statlige kontorer og institusjoner
i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper
arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer
i pressområder reduseres. På denne måten
kan staten investere i distriktene for å oppnå større
avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker
antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel
i distriktene, og presset mot byene reduseres. Kystpartiet er imot
den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning
av distriktene. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og
Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget
på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.
Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være
på vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske unionen
- og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn
av dette og folkeavstemmingen er Kystpartiets klare standpunkt:
Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling
av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler
for landet.
Kystpartiet vil motvirke at næringsliv
bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet.
I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget
for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll. Lokalt
eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for
at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv
og lokalsamfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere
til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for
små og mellomstore bedrifter.
Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp
og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har
gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv.
Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting
i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert
næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere
lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge. Gjennom
hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital
deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer.
Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter
vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og
næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen
skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.
Norsk næringslivs konkurranseulempe
ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt
statlig satsing på hensiktsmessige transportårer
tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff
for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører
må gis konkurransedyktige rammevilkår. Det må bli
enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling
hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter.
Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil
være pådriver for at dette gjennomføres.
Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet
må begrenses.
Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift
og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge
på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter
må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes
for kapital.
Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal
få best mulige rammevilkår med større
fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien
av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle
produsenten, ikke omsetningsleddene.
Med dagens IT-løsninger og muligheter
er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i
betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største andelen
av SND-midlene skal investeres i distriktene. Arbeid er en viktig
trivselsskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet
og krever mindre sosialomsorg.
Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes
med tiltak for å få flere av dem som i dag går
på attføring / trygd ut i aktivt arbeide.
Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker
uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen
gang å ha vært i arbeid.
– Kystpartiet
vil arbeide for at flere yrkesvalghemmede får målrettet
utdannelse med sikte på å kunne integreres i næringslivet.
– Pensjonister må selv
sette grensene for lønnet arbeidsaktivitet uten å bli
straffet gjennom pensjonsreduksjon.
– Når det er mangel på kvalifisert
arbeidskraft i Norge, kan arbeidsinnvandring tillates. Men import
av arbeidskraft skal være begrenset og kontrollert. Kystpartiet
vil ikke være med på å rekruttere høyt
kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland som har behov for denne
arbeidskraften selv.
– Det må etableres arbeidsmuligheter
for ungdom som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen
og over til videregående skole og yrkesutdannelse.
Det skal lønne seg å arbeide
og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv.
Kystpartiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi
bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og
derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt
gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet.
Kystpartiet går inn for at bedrifter i distriktene skal
kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige
fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres.
Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift.
Skattetrykket på både næringslivet
og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Kystpartiet vil
arbeide for at småbedrifter og industri får lavere
arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved
nyetablering og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investeringsavgiften
og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 pst. i alle soner.
Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis
reiselivsnæringen.
Økte gebyrer og avgifter rammer folk
flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke
de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag.
Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes
gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår
avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som
har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får
en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har
to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet
vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer
og tjenester som folk flest er avhengige av.
Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer
rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til
godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget
på lav inntekt må være stort nok til
at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt.
Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten
bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende.
Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker
også behovet for offentlige tjenester.
I Norge har det vært vanlig at velrenommerte
og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men
dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den
kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne
videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes
soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private
eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og
utviklingsmuligheter.
Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for
reduserte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer enkeltmennesker
og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene
en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i
mer sentrale strøk. Kystpartiet går også inn
for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten
kollektivtrafikktilbud. Kystpartiet ønsker også å demme
opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre
det ulønnsomt å kjøre til våre
naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre
sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter
for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere
skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning
av pensjonspoeng.
Kystpartiet vil arbeide for at:
– avgifter
for småbåter fjernes
– båtplasser ikke skal
momsbelegges
– småbåtregisteret
flyttes fra offentlig til privat ansvarsområde
– det blir forenklet registreringsplikt
– det ikke skal betales skatt
av fordelen ved å bo i egen bolig
– bolig- og eiendomsskatten skal
fjernes
– ordningen med skattefri banksparing
gjeninnføres
– beløpsgrensen for skattefri
verdioverføring mellom generasjoner oppjusteres vesentlig
– dagens forbrukeravgift på strøm
fjernes
Kystpartiet skal arbeide for økt livskvalitet
og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene.
Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos
privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta
aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet
og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene
på helse- og sosialbudsjettet reduseres.
Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet
vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med
tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike
sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal
ikke medføre at distriktene får et dårligere
tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg
trygg på at de får den hjelp de trenger når
de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.
Trygdesatsene må være i samsvar
med satsene for alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt (GMI)
bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget
over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser.
Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik
at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten
trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede
i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når
forholdene tilsier dette.
For at kvinner skal kunne nyttiggjøre
seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning
en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig grad stimulere
til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer.
Kystpartiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte
utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler
og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker.
Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen
utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig
virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene
for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi
må videreføres.
Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for
boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret
slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de
aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel
opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere,
en unødig lang saksbehandlingstid.
Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er
særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret.
Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet
mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Kystpartiet vil også arbeide
for at finansieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken,
gir fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak
for nybygg ut fra Husbankens status. Tomteprisene varierer meget
sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for
husbanklån. Høye tomtepriser må ikke
ekskludere husbyggere for lån i Husbanken.
På utdanningssteder er det i dag et
stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene
snarest må prioritere bygging av flere studentboliger.
I vårt kalde land er det uakseptabelt
at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo
på gaten. Kystpartiet er sterkt kritisk til at stadig flere
kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med
overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer
de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet vil arbeide for en sosial
boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med
lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte
kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.
Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige
og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører
at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større
enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være
kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom
media og Internett, og som elevene stiller spørsmål
om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den
globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger
blant barn og unge. Det er et alvorlig problem at leseferdigheten
stadig blir dårligere og at norske elever og studenter
har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre
land.
Gjennom gode etterutdanningsordninger må det
legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde.
Kystpartiet mener at sabbatsår der lærere kan
fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra
andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere
blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik
mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre
rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet
for en brukbar lønn. Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen
stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall
for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt
arbeide, og økt krav til mer undervisning kan lett bli
kostbart i form av økt sykefravær og større
frafall fra yrket.
Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt
livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom
for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er viktige faktorer
for både oss og våre etterkommere. Et rikt og
mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for en
videre utvikling av livskraftige samfunn. Kystkulturen har som mange
andre aktiviteter langs kysten vært stemoderlig behandlet
gjennom mange 10-år. Denne viktige del av kulturen skal
i årene framover få et kraftig løft.
For det enkelte menneske er et rikt og mangfoldig kulturliv berikende
og styrker den lokale identiteten til vår kyststat og maritime
nasjon.
Kystpartiet går inn for at kommunale
musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes
til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn
og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter
når de kommer i tenårene.
Kystpartiet vil arbeide for at våre
to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide
for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd.
Fartøyvernet har i mange år
fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar
for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen ”eget” fagfelt,
skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal
ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle
restaureringsarbeider skal unntas moms.
De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse med
kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene
reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig
må vedlikeholdes av eierne må disse få vedlikeholdstilskudd
fra staten.
Idretten har en verdi i seg selv. Men også som
forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til
kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere
enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene.
Det er et offentlig ansvar å bygge og holde vedlike flere
innen- og utendørs idrettsanlegg.
Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse,
og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og
unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi
både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i
tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt
god underholdning for alle aldersgrupper.
Kystpartiet går inn for at det innføres
momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner
med en omsetning på under to millioner kroner. Det er viktig
at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging
av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener
det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner
som arbeider til beste for fellesskapet økes både
fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene
er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn.
For få år siden hadde en norsk
radiokanal, en fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen
og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta
inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale
radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor
vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere
med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener
vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK.
Kystpartiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta
vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk
og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre
til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i
dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk
på denne måten kommer hjem til folk. Men det er
også betenkeligheter. Blant annet kan den voldsomme konkurransen
føre til at kvaliteten på NRKs program synker
og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.
Kystpartiet går inn for snarlig overgang
til digital-TV samt at Bredbåndnettet må gjøres
tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd.
Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv
daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver
innen samferdsel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes
ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel.
Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdsels-prosjekter
må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter.
Satsing på ulike former for oppdrett
i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet,
gjøre investeringer i områder som i dag har svakt
næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har
vært regnet med. Kystpartiet mener at dersom vårt
bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at
vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei.
Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som
gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder
som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal
bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med
ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige
prisen på fergen.
Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning
og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter
ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Kystpartiet
mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen,
sjøen eller i skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger
for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler.
Ved tragiske ulykker sørger skader og død for
stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes
slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport
med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke
bransjens økonomi. Kystpartiet vil arbeide for en reduksjon
av disse avgiftene. Kystpartiet går imot at småflyplasser
skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv
og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.
– Stamveier
skal opprustes.
– Alle riksveiferger må bli
gratis.
– Omdisponering av fergetilskudd
til finansiering av fastlandsforbindelser.
– Avgifter reduseres på bil
og motorsykkel.
– Momsfritak på sikkerhetsutstyr
for bil.
– Stad-skipstunnelen påbegynnes
og gjennomføres.
Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning,
radio, veier, havner, sjøtransport osv. må fungere
på en slik måte at det er mulig å drive
næringsvirksomhet på en effektiv måte
i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for videreføring
av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som
utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert
vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok
og Kina i øst.
Hurtigrutens posisjon som “Riksveg
nr. 1.” er urokkelig. Kystpartiet vil arbeide hardt for
at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt
bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet
som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en
av landets fremste turistmagneter. Hurtigbåtordningen for
ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes
på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse
mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere
grad enn det som er tilfelle i dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres
bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det
er Kystpartiets målsetting at transport i hovedsak skjer
med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere
veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal
i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass.
Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene
for å opprettes i sentrale strøk.
Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes
og får tilført flere ressurser. Denne militære
enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten
til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene
blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil styrke etaten
slik at personell og materiell får tilført nok
midler til å utvikle tjenesten.
Kystpartiet vil kreve at en større
del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene
kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som
man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv.
Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering.
Kommunenes skattøre reduseres år for år.
Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre
skal økes for på denne måten å styrke
fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen
skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger. Kystpartiet vil
motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle
staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være
høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn
som eiere i oppdrettsnæringen, og betalingen må tilfalle
kommunene.
Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet
til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene
i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge
og ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.
Dette medlem ønsker
på denne bakgrunnen følgende endringer i statsbudsjetter
for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Tillegg nr. 1- 4, fordelt
på kapitler:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 1-4 | KP |
Utgifter |
115 | | Presse-,
kultur- og informasjonsformål | 56 660
000 | 61 660
000 (+5 000 000) |
| 70 | Tilskudd til presse, kultur-
og informasjonsformål | 36 785 000 | 41 785 000 (+5 000 000) |
151 | | Regionbevilgning
for Afrika | 928 900
000 | 904 900
000 (-24 000 000) |
| 70 | Helse og utdanning
mv. | 210 000 000 | 186 000 000 (-24 000 000) |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | 1 228
800 000 | 1 187
800 000 (-41 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 17 500 000 | 16 500 000 (-1 000 000) |
| 70 | Sivilt samfunn | 890 000 000 | 850 000 000 (-40 000 000) |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | 345 000
000 | 300 000
000 (-45 000 000) |
| 70 | Overgangsbistand (gap) | 345 000 000 | 300 000 000 (-45 000 000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 638 855
000 | 649 455
000 (+10 600 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 35 167 000 | 37 767 000 (+2 600 000) |
| 50 | Norsk kulturfond | 228 167 000 | 230 167 000 (+2 000 000) |
| 81 | Kulturell skolesekk | 12 300 000 | 18 300 000 (+6 000 000) |
335 | | Pressestøtte | 291 249
000 | 324 799
000 (+33 550 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 234 500 000 | 267 800 000 (+33 300 000) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 13 869 000 | 14 119 000 (+250 000) |
405 | | Lagmannsrettene
(jf. kap. 3405) | 151 384
000 | 153 384
000 (+2 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 151 384 000 | 153 384 000 (+2 000 000) |
410 | | Herreds-
og byrettene (jf. kap. 3410) | 1 029
247 000 | 1 047
247 000 (+18 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 933 027 000 | 951 027 000 (+18 000 000) |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten
(jf. kap. 3440) | 5 375
623 000 | 5 395
623 000 (+20 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 296 104 000 | 5 316 104 000 (+20 000 000) |
455 | | Redningstjenesten
(jf. kap. 3455) | 106 544
000 | 126 544
000 (+20 000 000) |
| 73 | Tilskudd til redningsarbeid | 0 | 20 000 000 (+20 000 000) |
550 | | Lokal
næringsutvikling | | 93 300
000 |
| 61 | Kommunale næringsfond | 0 | 93 300 000 (+93 300 000) |
551 | | Regional
næringsutvikling i fylker og kommuner | 434 000
000 | 552 500
000 (+118 500 000) |
| 51 | Tilrettelegging for næringsutvikling,
fond | 240 000 000 | 290 000 000 (+50 000 000) |
| 55 | Etablererstipend, fond | 120 000 000 | 124 000 000 (+4 000 000) |
| 57 | Tilskudd til INTERREG,
inkl. pilotprosjekter, fond | 74 000 000 | 77 000 000 (+3 000 000) |
| 58 | Regionale samordningstiltak,
fond | 0 | 61 500 000 (+61 500 000) |
552 | | Nasjonale
programmer og tiltak for regional utvikling | 206 000
000 | 210 000
000 (+4 000 000) |
| 71 | Næringshager | 26 000 000 | 30 000 000 (+4 000 000) |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap. 3571) | 38 112
700 000 | 39 448
700 000 (+1 336 000 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 32 314 072 000 | 33 530 072 000 (+1 216 000 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 080 987 000 | 1 130 987 000 (+50 000 000) |
| 63 | Regionaltilskudd | 575 118 000 | 595 118 000 (+20 000 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 3 214 800 000 | 3 264 800 000 (+50 000 000) |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 14 234
000 000 | 14 386
000 000 (+152 000 000) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 12 586 810 000 | 12 718 810 000 (+132 000 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 407 656 000 | 427 656 000 (+20 000 000) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 863 150
000 | 897 150
000 (+34 000 000) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
utbedring og utleieboliger | 646 000 000 | 680 000 000 (+34 000 000) |
670 | | Tiltak
for eldre | 51 500
000 | 61 500
000 (+10 000 000) |
| 61 | Tilskudd til omsorgstjenester | 40 800 000 | 50 800 000 (+10 000 000) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 129 500
000 | 139 500
000 (+10 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 93 700 000 | 103 700 000 (+10 000 000) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 212 100
000 | 224 600
000 (+12 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 203 800 000 | 216 300 000 (+12 500 000) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 249 300
000 | 369 300
000 (+120 000 000) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 0 | 120 000 000 (+120 000 000) |
920 | | Norges
forskningsråd | 799 000
000 | 939 000
000 (+140 000 000) |
| 50 | Tilskudd | 799 000 000 | 939 000 000 (+140 000 000) |
923 | | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 100 000
000 | 165 000
000 (+65 000 000) |
| 70 | Tilskudd | 100 000 000 | 165 000 000 (+65 000 000) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 581 100
000 | 583 800
000 (+2 700 000) |
| 70 | Tilskudd | 23 200 000 | 25 900 000 (+2 700 000) |
934 | | Internasjonaliserings-tiltak | 244 200
000 | 254 200
000 (+10 000 000) |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 184 000 000 | 194 000 000 (+10 000 000) |
937 | | Reiselivstiltak | 118 500
000 | 121 500
000 (+3 000 000) |
| 70 | Tilskudd til
internasjonal markedsføring | 114 500 000 | 117 500 000 (+3 000 000) |
1023 | | Fiskeri-,
havbruks- og transportrettet FoU
(jf. kap. 4023) | 326 530
000 | 349 530
000 (+23 000 000) |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 214 500 000 | 234 500 000 (+20 000 000) |
| 70 | Tilskudd Fiskeriforskning
i Tromsø | 45 000 000 | 48 000 000 (+3 000 000) |
1030 | | Fiskeridirektoratet
(jf. kap. 4030) | 298 260
000 | 299 760
000 (+1 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 296 660 000 | 298 160 000 (+1 500 000) |
1050 | | Diverse
fiskeriformål | 20 450
000 | 23 450
000 (+3 000 000) |
| 71 | Sosiale tiltak | 3 000 000 | 5 000 000 (+2 000 000) |
| 78 | DNA-register for vågehval | 2 500 000 | 3 500 000 (+1 000 000) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 073
480 000 | 1 095
480 000 (+22 000 000) |
| 31 | Stad-skipstunnel | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
| 32 | Ny farlei ved Lista | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 23 000 000 | 30 000 000 (+7 000 000) |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet | 54 500 000 | 59 500 000 (+5 000 000) |
1107 | | Statens
dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) | 246 483
000 | 248 483
000 (+2 000 000) |
| 73 | Tilskudd til tiltak mot
dyresykdommer | 14 166 000 | 16 166 000 (+2 000 000) |
1150 | | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m.
(jf. kap. 4150) | 12 170
289 000 | 12 470
289 000 (+300 000 000) |
| 73 | Pristilskudd | 2 156 417 000 | 2 456 417 000 (+300 000 000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 11 056
400 000 | 11 141
400 000 (+85 000 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 554 600 000 | 4 604 600 000 (+50 000 000) |
| 31 | Rassikring | 146 600 000 | 166 600 000 (+20 000 000) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift | 1 050 300 000 | 1 065 300 000 (+15 000 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 180 800
000 | 205 800
000 (+25 000 000) |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 0 | 25 000 000 (+25 000 000) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 512 841
000 (+3 500 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 000 | 8 000 000 (+1 000 000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om
miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21 | 36 425 000 | 38 925 000 (+2 500 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 462 303
000 (+6 500 000) |
| 30 | Statlige erverv,
båndlegging av friluftsområder | 24 405 000 | 30 905 000 (+6 500 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220
000 | 381 220
000 (+10 000 000) |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 371 220 000 | 381 220 000 (+10 000 000) |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. kap. 4471) | 107 072
000 | 107 417
000 (+345 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 106 574 000 | 106 919 000 (+345 000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 249 717
000 | 255 967
000 (+6 250 000) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 142 037 000 | 148 287 000 (+6 250 000) |
1560 | | Pristilskudd | 25 000
000 | 87 000
000 (+62 000 000) |
| 70 | Til regulering av forbrukerprisene | 25 000 000 | 87 000 000 (+62 000 000) |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 7 165
977 000 | 7 159
727 000 (-6 250 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 165 977 000 | 7 159 727 000 (-6 250 000) |
2415 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond,
fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 1 000
000 | 31 000
000 (+30 000 000) |
| 74 | Tilskudd til næringsutvikling
i marin sektor | 0 | 30 000 000 (+30 000 000) |
2420 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 40 674
500 000 | 42 874
500 000 (+2 200 000 000) |
| 50 | Programvirksomhet, fond | 0 | 114 000 000 (+114 000 000) |
| 55 | Landsdekkende innovasjonsordning,
fond | 89 000 000 | 175 000 000 (+86 000 000) |
| 92 | Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 35 000 000 000 | 37 000 000 000 (+2 000 000 000) |
2425 | | Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 773 500
000 | 870 000
000 (+96 500 000) |
| 50 | Bedrifts- og næringsutvilking
i distiktene, fond | 773 500 000 | 870 000 000 (+96 500 000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 751 656
000 | 754 656
000 (+3 000 000) |
| 32 | Prosjektering av bygg | 79 030 000 | 82 030 000 (+3 000 000) |
2541 | | Dagpenger | 7 011
000 000 | 6 511
000 000 (-500 000 000) |
| 70 | Dagpenger | 7 011 000 000 | 6 511 000 000 (-500 000 000) |
2751 | | Medisiner
mv. | 7 867
000 000 | 8 157
000 000 (+290 000 000) |
| 70 | Legemidler | 6 890 000 000 | 7 140 000 000 (+250 000 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 977 000 000 | 1 017 000 000 (+40 000 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 1 910
000 000 | 1 870
000 000 (-40 000 000) |
| 70 | Refusjon av
egenbetaling | 1 910 000
000 | 1 870 000
000 (-40 000 000) |
| | Sum
utgifter | 866
923 790 000 | 871
657 285 000 (+4 733 495 000) |
Inntekter |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | 125 990
000 000 | 124 765
000 000 (-1 225 000 000) |
| 70 | Toppskatt mv. | 20 016 000 000 | 20 002 000 000 (-14 000 000) |
| 72 | Fellesskatt | 105 974 000 000 | 104 763 000 000 (-1 211 000 000) |
5521 | | Merverdiavgift
og avgift på investeringer mv. | 130 535
000 000 | 126 475
000 000 (-4 060 000 000) |
| 70 | Avgift | 130 535 000 000 | 126 475 000 000 (-4 060 000 000) |
5536 | | Avgift
på motorvogner m.m. | 32 834
000 000 | 32 761
000 000 (-73 000 000) |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 12 855 000 000 | 12 819 000 000 (-36 000 000) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 1 574 000 000 | 1 537 000 000 (-37 000 000) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 119 000
000 | 118 000
000 (-1 000 000) |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 119 000 000 | 118 000 000 (-1 000 000) |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 987 000
000 | 985 000
000 (-2 000 000) |
| 71 | Avgift på smøreolje | 97 000 000 | 95 000 000 (-2 000 000) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 3 716
000 000 | 3 689
000 000 (-27 000 000) |
| 70 | CO2-avgift | 3 618 000 000 | 3 591 000 000 (-27 000 000) |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 470 000
000 | 462 000
000 (-8 000 000) |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 470 000 000 | 462 000 000 (-8 000 000) |
5555 | | Sjokolade-
og sukkervareavgift | 835 000
000 | 826 000
000 (-9 000 000) |
| 70 | Avgift | 835 000 000 | 826 000 000 (-9 000 000) |
5557 | | Avgift
på sukker | 209 000
000 | 206 000
000 (-3 000 000) |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | 206 000 000 (-3 000 000) |
5565 | | Dokumentavgift | 2 800
000 000 | 2 715
000 000 (-85 000 000) |
| 70 | Avgift | 2 800 000 000 | 2 715 000 000 (-85 000 000) |
5620 | | Renter
og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | 1 002
500 000 | 1 040
000 000 (+37 500 000) |
| 83 | Utbytte, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 27 500 000 | 30 000 000 (+2 500 000) |
| 86 | Renter, grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen | 700 000 000 | 735 000 000 (+35 000 000) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 136 215
000 000 | 136 171
000 000 (-44 000 000) |
| 71 | Trygdeavgift | 57 586 000
000 | 57 542 000
000 (-44 000 000) |
| | Sum
inntekter | 866
923 790 000 | 861
424 290 000 (-5 499 500 000) |
| | Sum netto | 0 | 10 232
995 000 (+10 232 995 000) |
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake forslag
om endring i statlige eierposter, jf. romertallsvedtak XII i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og komme tilbake til dette på egnet
måte.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av Luftfartsverkets økonomi, og vurdere behov for tilleggsbevilgninger eller
andre tiltak i 2002 på bakgrunn av Luftfartsverkets svært
usikre inntektsgrunnlag. Gjennomgangen forutsettes også å omfatte
forholdet mellom administrasjon og drift i Luftfartsverket. Regjeringen
bes om å komme tilbake til dette til Stortinget på egnet
måte så raskt som mulig, og senest i vårsesjonen
2002.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 3
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 319 573 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 672 014 000 |
3 | Kultur | 2 272 400 000 |
4 | Utenriks | 16 131 651 000 |
5 | Justis | 10 265 010 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 10 694 167 000 |
7 | Dagpenger mv. | 15 074 800 000 |
8 | Forsvar | 27 251 831 000 |
9 | Næring | 4 587 770 000 |
10 | Fiskeri | 471 320 000 |
11 | Landbruk | 13 583 613 000 |
12 | Olje og energi | -73 854 170 000 |
13 | Miljø | 2 596 679 000 |
14 | Stortinget mv. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 56 712 105 000 |
16 | Folketrygden, sosial og helse | 170 712 600 000 |
17 | Kirke-, utdanning og
forskning | 29 576 802 000 |
18 | Samferdsel | 17 833 305 000 |
19 | Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren | 71 375 600 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 609 474 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -367 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 151 008 000 |
23 | Skatter og avgifter | -572 456 700 000 |
24 | Utbytte mv. | -11 215 802
000 |
| Sum før lånetransaksjoner og
overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -150 120 000 000 |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen videreføre
dagens organisering og eiermessige departementstilknytning for SIVA-Selskapet
for industrivekst.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen iverksette en aksjon
for å kartlegge og bekjempe svart økonomi.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger
med hver enkelt fylkeskommune om oppgjøret for eiendomsmassen
og nivået for uttrekket av fylkeskommunens driftsutgifter
i tråd med føringer lagt i merknaden under kap
2.2.2 i Innst. S. nr. 326 (2000-2001).
Det opprettes en voldgiftsordning for endelig
fastsetting av oppgjør der det ikke oppnås enighet
i forhandlingene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
A
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 9 997 814 500 |
2 | Familie og forbruker | 32 888 159 000 |
3 | Kultur | 1 323 003 000 |
4 | Utenriks | 10 523 456 000 |
5 | Justis | 10 628 223 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 7 709 511 000 |
7 | Dagpenger mv. | 13 387 800 000 |
8 | Forsvar | 27 710 661 793 |
9 | Næring | 4 720 220 000 |
10 | Fiskeri | 446 320 000 |
11 | Landbruk | 8 359 013 000 |
12 | Olje og energi | -74 496 900 000 |
13 | Miljø | 2 555 839 000 |
14 | Stortinget mv. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 57 476 905 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 170 740 400 000 |
17 | Kirke-, utdanning og
forskning | 28 751 364 000 |
18 | Samferdsel | 19 055 905 000 |
19 | Rammetilskudd m.v. til
kommunesektoren | 67 648 691 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 715 724 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -387 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 7 925 893 000 |
23 | Skatter og avgifter | -534 344 700 000 |
24 | Utbytte mv. | -11 174 602
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -130 956 349 707 |
B
I Bevilgningsreglementet § 5 Utgiftene
gjøres følgende endring:
Nytt punkt 5 skal lyde:
Avdelingen for kjøp av varer og tjenester
fra utlandet
C
I Stortingets vedtak av 26. oktober 2001 om
statsbudsjettets fordeling til komiteene gjøres følgende endring/tillegg
under finanskomiteen: Rammeområde 25 (Utenlandsbudsjett).
D
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2002 i henhold til oppstillingen nedenfor:
Inntekter |
(Overført
fra Petroleumsfondet) | 10 450 000
000 |
Utgifter |
Ekstraordinært
kjøp av utstyr til sykehus | 1 000 000 000 |
Kjøp av rednings-
og politihelikoptre | 1 000 000000 |
Forskningsutstyr | 600 000 000 |
Politibiler o.a. utstyr
| 300 000 000 |
IKT-utstyr til utdanningssektoren
| 1 000000 000 |
Fondskapital forskningsfondet
| 2 000 000 000 |
Støtte til hjemsendelse
av flyktninger | 500 000 000 |
Omsorgsboliger og sykehjem
| 1 000 000 000 |
Veibygging | 1 500 000 000 |
Lufthavnsutstyr | 300 000 000 |
Turistreklame i utlandet
| 200 000 000 |
Studieplasser i utlandet
| 500 000 000 |
Behandlingsreiser | 300 000 000 |
FNs høykommisær
for flyktninger | 100 000 000 |
Markedsføring
sel- og hvalfangst Norges Eksportråd
| 50 000 000 100 000 000" |
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen fremme de lovendringsforslag
i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges
Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag
for å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner generell.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem et reguleringsregnskap for
eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen
kan måles opp mot formålet samt en vurdering av å innføre
offentlig betaling til bedrifter for arbeid med skjemaer som kun
har statistisk verdi for det offentlige.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt system
for hel- eller delfinansiering av pensjoner basert på avkastningen
av folketrygdfondet og petroleumsfondet og, ved delfinansiering,
forslag om innføring av øremerkede pensjons- og
helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstagere.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av
grunnlaget for merverdiavgift på norsk ukepresse.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert budsjett 2002 legge frem sak om energibedrifter og konsernmessig
samordning av grunnrenteskatten, innføring av tak på eiendomsskatten
og tekniske skatteendringer slik at spottpris legges til grunn og
ikke selskapets reelle inntekter.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 14
A
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 336 213 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 143 482 000 |
3 | Kultur | 2 452 850 000 |
4 | Utenriks | 16 501 556 000 |
5 | Justis | 10 254 610 000 |
6 | Innvandring, regional
utvikling, bolig og arbeid | 11 560 067 000 |
7 | Dagpenger mv. | 14 537 800 000 |
8 | Forsvar | 24 434 831 000 |
9 | Næring | 4 729 270 000 |
10 | Fiskeri | 479 320 000 |
11 | Landbruk | 13 801 613 000 |
12 | Olje og energi | -75 727 420 000 |
13 | Miljø | 2 790 179 000 |
14 | Stortinget mv. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 56 078 505 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 170 287 600 000 |
17 | Kirke-, utdanning og
forskning | 32 567 302 000 |
18 | Samferdsel | 18 403 605 000 |
19 | Rammetilskudd m.v. til
kommunesektoren | 75 368 600 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 709 474 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -387 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 167 208 000 |
23 | Skatter og avgifter | -575 941 700 000 |
24 | Utbytte mv. | -10 573 352
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -150 143 437 000 |
B
Det innføres en statlig toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester
der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen øremerke
5 mrd. kroner av Petroleumsfondet til investeringer i de 48 fattigste land
i verden (de såkalte MUL-land).
Forslag 16
Regjeringen pålegges å utrede
de distriktspolitiske konsekvenser av alle vedtak i struktur- og
regionalpolitikken.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan
for økt tilgang på arbeidskraft, tidlig i 2002.
Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett å legge fram forslag til et nytt
system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge fram sak for
Stortinget om utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 20
A
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 324 573 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 450 114 000 |
3 | Kultur | 2 340 830 000 |
4 | Utenriks | 16 156 651 000 |
5 | Justis | 10 268 210 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 11 090 567 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 14 587 800 000 |
8 | Forsvar | 27 251 831 000 |
9 | Næring | 4 832 770 000 |
10 | Fiskeri | 479 320 000 |
11 | Landbruk | 13 833 013 000 |
12 | Olje og energi | -73 934 170 000 |
13 | Miljø | 2 607 179 000 |
14 | Stortinget m.v. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 56 832 905 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 170 087 100 000 |
17 | Kirke-, utdanning og
forskning | 31 003 572 000 |
18 | Samferdsel | 18 743 305 000 |
19 | Rammetilskudd
m.v. til kommunesektoren | 73 620 600
000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 509 474 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -387 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 151 008 000 |
23 | Skatter og avgifter | -575 508 300 000 |
24 | Utbytte m.v. | -10 713 352
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra
Statens Petroleumsfond | -148 490 050 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at alle kommuner som har søkt om tilskudd til omsorgsboliger/sykehjemsplasser i
samråd med Husbanken og fylkesmann/fylkeslege innen
fristen 1. oktober 2001, sikres tilskudd.
C
Det innføres en toppfinansiering for
særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Kommunene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten betaler 80
pst. av kostnadene utover dette.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at fylkeskommunene har tilstrekkelig økonomisk evne til å løse
sine gjenværende oppgaver etter at det økonomiske
oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er gjennomført som
følge av at staten overtar sykehusene fra 1. januar 2002.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for
et friere lokalt skattøre, slik at kommuner i perioder
kan øke skattleggingen for å gjennomføre
viktige politiske prioriteringer.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge fram en årlig
oversikt over den geografiske fordelingen av statlige investeringer.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen oppnevne en ny innlandskommisjon
for å vurdere behovet for særlige virkemidler
og politikkutforming for å opprettholde bosettingsmønsteret
i innlandsdelen av Sør-Norge.
Forslag fra Kystpartiet:
Forslag 25
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 290 073 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 672 014 000 |
3 | Kultur | 2 258 550 000 |
4 | Utenriks | 16 022 201 000 |
5 | Justis | 10 310 010 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 10 466 367 000 |
7 | Dagpenger m.v. | 14 587 800 000 |
8 | Forsvar | 27 251 831 000 |
9 | Næring | 4 708 270 000 |
10 | Fiskeri | 470 820 000 |
11 | Landbruk | 13 581 513 000 |
12 | Olje og energi | -73 849 420 000 |
13 | Miljø | 2 613 024 000 |
14 | Stortinget m.v. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 56 931 005 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 170 278 700 000 |
17 | Kirke-, utdanning og
forskning | 29 253 252 000 |
18 | Samferdsel | 17 966 305 000 |
19 | Rammetilskudd m.v. til
kommunesektoren | 72 539 300 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 709 474 000 |
21 | Eksportgarantier m.v. | -387 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 131 008 000 |
23 | Skatter og avgifter | -564 275 700 000 |
24 | Utbytte m.v. | -11 260 852
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -141 849 505 000 |
Komiteen viser til
St.meld. nr. 1 (2001-2002), St.prp. nr. 1 (2001-2002), St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) og til det som står i denne
innstillingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
For Stortingets behandling av statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002 fastsettes følgende rammer
for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder
vedtatt av Stortinget 26. oktober 2001 og supplert 14. november
2001.
Nr | Betegnelse | Rammesum |
1 | Statsforvaltning | 10 225 073 000 |
2 | Familie og forbruker | 32 672 014 000 |
3 | Kultur | 2 218 400
000 |
4 | Utenriks | 16 126 856 000 |
5 | Justis | 10 280 010 000 |
6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 10 216 567 000 |
7 | Dagpenger mv. | 15 087 800 000 |
8 | Forsvar | 27 251 831 000 |
9 | Næring | 4 307 320 000 |
10 | Fiskeri | 436 320 000 |
11 | Landbruk | 13 279 513 000 |
12 | Olje og energi | -73 849 420 000 |
13 | Miljø | 2 560 024 000 |
14 | Stortinget mv. | 882 350 000 |
15 | Sosial og helse | 56 921 005 000 |
16 | Folketrygden, sosial og
helse | 170 223 700 000 |
17 | Kirke-, utdanning og forskning | 29 229 452 000 |
18 | Samferdsel | 17 759 305
000 |
19 | Rammetilskudd m.v. til
kommunesektoren | 70 930 100 000 |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 644 474 000 |
21 | Eksportgarantier mv. | -387 400 000 |
22 | Finansadministrasjon | 8 151 008 000 |
23 | Skatter og avgifter | -569 740 700 000 |
24 | Utbytte mv. | -11 545 602
000 |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -150 120 000 000 |
II
St.meld. nr. 1 (2001-2002) - Nasjonalbudsjettet
2002 - vedlegges protokollen.
(77) | (St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 3 og 4 (2001-2002)) | Foreslås sendt
finanskomiteen |
| | |
| Budsjettkapitlene i St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 3 og 4 (2001-2002) foreslås fordelt
på rammeområder og sendt de respektive komiteer
i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst.
S. nr. 2 (2001-2002). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt
i Innst. S. nr. 2 foreslås fordelt til komiteene slik: | |
| | |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 3 (2001-2002): Kap. 1040 | Næringskomiteen Rammeområde 10 |
| | |
| St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002): Romertall XV - f.o.m.
kap. 1400 post 1 t.o.m. kap. 4441 post 2 | Energi- og miljøkomiteen Rammeområde 13 |
| | |
| Romertall XXVII | Energi- og miljøkomiteen Rammeområde 12 |
| | |
| Romertall VI - f.o.m. kap.
301 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2 | Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Rammeområde 3 |
| | |
| Romertallene XVII og XVIII | Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Rammeområde 1 |
| | |
| Romertall XX | Finanskomiteen Rammeområde 20 |
| | |
| Romertallene II og XIX | Finanskomiteen Rammeområde 22 |
| | |
| Romertallene XXI til XXVI | Finanskomiteen Rammeområde 23 |
| | |
| Kap. 310, 340, 341, 342,
3340, 3341, 3342 og romertallene III, IV, V og
VI - f.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 3342 post 1 og 4 og romertallene
VII og XIII - f.o.m. kap. 1020 postene 1 og 21 t.o.m. kap. 4023
post 1 | Kirke-, utdannings- og
forskningskomiteen Rammeområde 17 |
| | |
| Kap. 1574, 4574 og romertallene
VIII og XVI | Kommunalkomiteen Rammeområde 6 |
| | |
| Kap. 3961, 5609 og romertall
XII | Næringskomiteen Rammeområde 9 |
| | |
| Kap. 1062, 4062 og romertall
XIII - kap. 1062 post 1 og kap. 4062 post 1
og 2, og romertall XIV | Samferdselskomiteen Rammeområde 18 |
| | |
| Kap. 702, 708, 3708 og
romertall IX | Sosialkomiteen Rammeområde 15 |
| | |
| Kap. 2690 og romertallene
X og XI | Sosialkomiteen Rammeområde 16 |
| | |
| Romertall XV - f.o.m. kap.
1471 post 1 t.o.m. kap. 4471 post 4 | Utenrikskomiteen Rammeområde 4 |
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (2001-2002) Nasjonalbudsjettet 2002 og i finanstalen:
1. St.meld. nr. 1 (2001-2002)
Nasjonalbudsjettet 2002
Kap. 2, side 17, tabell
2.1
Sysselsettingsveksten i personer i 2002 skal
være 0,6 pst., ikke 0,7 pst.
som det står i tabellen.
Kap. 2, side 29, boks 2.3
I andre avsnitt, første setning står
det: "De implisitte renteforventningene har variert betydelig gjennom 2000".
Det riktige er: "De implisitte renteforventningene har variert betydelig
gjennom 2001"
Kap. 2, side 35, figur
2.15
I figur 2.15 er benevningen utelatt. Benevningen
er volumindekser 1995=100.
Kap. 2, side 38
I andre setning i andre strekpunkt i høyre
spalte står det: "Figur 2.18 viser hvordan råoljelagrene
i USA 11. september har utviklet seg gjennom 2001,…". I
denne setningen skal 11. september strykes slik at det står "Figur
2.18 viser hvordan råoljelagrene i USA har utviklet seg
gjennom 2001,…".
Kap. 2, side 54, tabell
2.14
Anslagene på veksten i personsysselsettingen
og arbeidsledighet fra Nordea er feil i tabellen. Nordeas anslag
på vekst i personsysselsettingen i 2002 er 0,7 pst.,
og anslaget på arbeidsledigheten er 3,6
pst. I tillegg er anslagene på årslønnsvekst,
vekst i personsysselsetting og arbeidsledighet fra NHO feil. NHO
gir ikke anslag på årslønnsvekst. NHOs
anslag på veksten i personsysselsettingen i 2002 er 0,5 pst. og anslaget på arbeidsledigheten
er 3,2 pst.
Kap. 2, side 54, tabell
2.15
Sysselsettingsveksten i personer i 2002 skal
være 0,6 pst., ikke 0,7. pst.
som det står i tabellen. Gjennomsnittlig vekst i personsysselsettingen
i perioden 2003-2005 skal være 0,5
pst., og ikke 0,4 pst. som det står i tabellen.
Kap. 3, side 62, figur
3.2
I figur 3.2 er benevningen utelatt. Benevningen
er prosentvis endring fra året før.
Kap. 3, side 67
I annen setning i høyre spalte står
det: "I forslaget til statsbudsjett for 2002 anslås utgiftene
til sykepenger reelt å øke med 0,8 mrd. kroner
fra 2001 til 2002 og utgiftene til uførepensjoner med 0,7
mrd. kroner." Her skal tallene være henholdsvis 0,9 og
0,8 mrd. kroner. I siste setning i samme avsnitt skal det dermed
stå 4,6 mrd. kroner, og ikke 4,4 mrd. kroner.
Kap. 3, side 74, figur
3.6
I figur 3.6 er benevningen utelatt. Benevningen
er prosent av BNP.
Kap. 3, side 75, tabell
3.9
I tabellen er virkningene på privat
konsum og sysselsetting av budsjettopplegget for 2002 byttet om.
Kap. 3, side 77, figur
3.8
I figur 3.8 er benevningen utelatt. Benevningen
er 1000 personer.
Kap. 3, side 78, figur
3.9
I figur 3.9 er benevningen utelatt. Benevningen
er prosent av samlede inntekter.
Kap. 3, side 79
Under overskriften Statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten
står det i 4. linje: "Det samlede uttrekket er anslått
til 25,1 mrd. kroner i 2001-priser." Det skal stå: "Det
samlede uttrekket er anslått til knapt 47 mrd. kroner i
2001-priser, hvorav om lag 25 mrd. kroner er knyttet til frie inntekter."
Kap. 3, side 80
Siste setning før underoverskriften
"Pensjonskostnader": bisetningen "da disse ikke vil nyte godt av
merskatteinntektene inneværende år" strykes.
Kap. 3, side 84, figur
3.10
I figur 3.10 er benevningen utelatt. Benevningen
er fondets valutakurv, indeks 31. desember
1997=100.
Kap. 3, side 97, figur
3.13
I figur 3.13 er benevningen utelatt. Benevningen
er prosentvis endring fra året før.
Kap. 5, side 143, figur
5.4A og 5.4B
I figurene har linjene for utviklingen i offentlige
inntekter og utgifter for euroområdet falt ut. Figurene
skal se ut som følger:
Figur 5.4A Utgifter i prosent av BNP
Figur 5.4B Inntekter i prosent av BNP
2. Finanstalen
I finanstalen uttalte jeg: «Regjeringen
foreslår en reell økning i den samlede forskningsinnsatsen
på om lag 1,7 mrd. kroner." Den reelle økningen
er 1,3 mrd. kroner, mens det er en nominell økning
på 1,7 mrd. kroner.
Det er enkelte trykkfeil i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet
medregnet folketrygden (Gul bok):
Side 16 under oversikten over statsbudsjettets
utgifter:
Under "Overføringer til kommunesektoren"
er beløpet for "Andre tilskudd" oppgitt til 3 685 mill.
kroner for Gul bok 2002. Beløpet skal være 3 615
mill. kroner. "Sum overføring til kommunesektoren" i tabellen
er korrekt.
Side 75 i tabell 4.7 Realvekst innenfor budsjettmessig sentrale
ordninger i folketrygden før 2002-tiltak:
Tallene for 2002 i denne tabellen er i henhold
til de siste oppdaterte anslagene som foreligger. Imidlertid er det
feil i tallene for 2001. Tallene for sykepenger og uførhet
skal være lavere enn oppgitt i tabell 4.7. Dette innebærer
at den oppgitte vekstprosenten i 2001 (i forhold til 2000) blir
noe for høy, og at den tilsvarende veksten fra 2001 til
2002 dermed blir for lavt anslått.
De riktige tallene er:
Tabell 4. Realvekst innenfor
budsjettmessig sentrale ordninger i folketrygden før 2002-tiltak
| Mill.
faste 2002-kroner |
| 2001 | 2002 |
Sykepenger | 24 736 | 25 594 |
- mill. kroner | 1 014 | 858 |
- prosent | 4,3 | 3,5 |
| | |
Uførepensjon | 33 366 | 34 204 |
- mill. kroner | 1 005 | 838 |
- prosent | 3,1 | 2,5 |
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Finansdepartementet,
side 57 tabellen under kapittel 1610 Toll- og avgiftsetaten skal
beløpet under post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold i kolonnen for Saldert budsjett 2001, være
41,4 mill. kroner (41 400) og ikke 414 mill. kroner (41
4000).
Det er behov for følgende korreksjoner i den foreløpige utgaven av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) Om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.
I forslag til bevilgningsvedtak under kap 1062
Kystverket, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold (side
206), er stikkordet "kan overføres"
falt ut. Det vises for øvrig til omtalen av bevilgningsforslaget
på side 151 i tilleggsnummeret der det er forutsatt at
vedkommende post skal ha dette stikkordet.
Regjeringens forslag oppsummeres i strekpunkter i avsnitt 3.1, side 60. Siste strekpunkt som lyder "Skatte- og avgiftsanslagene er i tillegg oppjustert som følge av at høyere anslag for 2001 er videreført til 2002.", skal være et vanlig avsnitt, ikke strekpunkt.
I Tabell 3.3 Oversikt over skatte- og avgiftsendringer i dette tillegget til St.prp. nr. l., side 64, er det falt ut et minus foran summen som viser anslagsendringer. Riktig tall skal dermed være "-9 670", ikke "9 670".
Under omtalen av bevilgningsforslaget for kapittel 1300 Samferdselsdepartementet post 01 Driftsutgifter (side 154), lyder 1. setning: "Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal med virkning fra 01.01.2002 overta ansvaret for å ivareta statens eieransvar i SAS AB fra Samferdselsdepartementet (SD)." Setningen skal lyde: "Nærings- og handelsdepartementet (NHD) skal med virkning fra 01.01.2002 overta statens eierandel i SAS AB fra Samferdselsdepartementet (SD)."
Under omtalen av bevilgningsforslaget for kapittel 161 Næringsutvikling post 75 NORFUND - tapsavsetning er postnummeret oppgitt til post 71. Riktig postnummer er 75.
Under omtalen av bevilgningsforslaget for kapittel 161 Næringsutvikling post 90 Norfond, lyder siste setning: "Videre foreslår Regjeringen å avsette 95 mill. kroner i øremerkede midler til investeringer i energisektoren, hvorav 22,50 mill. kroner til tapsavsetninger og 67,50 mill. kroner til grunnfondskapital". Den samlede avsetningen skal være 90 mill. kroner.
Under omtalen av kapittel 320 Allmenne kulturformål post 81 Kulturell skolesekk, lyder siste setning: "Regjeringen foreslår at forslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) under kap. 320, post 80, reduseres med 6,0 mill kroner til 12,3 mill. kroner." Riktig post skal være 81.
Under omtalen av kap. 335 Pressestøtte, post 76 Tilskudd til ymse organisasjoner (side 86), står det: "Det foreslås at bevilgningen til Dag og Tid økes med 250 000 kroner til 2,05 mill. kroner." Setningen skal lyde: "Det foreslås at bevilgningen til Dag og Tid økes med 250 000 kroner til 2,5 mill. kroner."
Under omtalen av kapittel 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v., Ny post 71 Frivillige rusmiddelforebyggende arbeid (side 109), vises det i 1. setning til kapittel 706 post 70. Riktig post er post 71.
Under omtalen av merinntektsfullmakt for kapittel 5701 (side 128) oppgis merinntektsfullmakten til å lyde:
"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet i 2001 kan overskride bevilgningen under kap. 2600 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 Diverse inntekter post 01 Administrasjonsvederlag, post 04 Tolketjenester og post 05 Oppdragsinntekter." Riktig tekst skal være:
"Forslag til romertallsvedtak II under Folketrygden i St.prp. nr. 1 (2001-2002), endres til:
"Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan: |
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 2600 post 01 |
kap. 5701 postene 01, 04 og 05"" |
Under omtalen av kapittel 2690 Diverse utgifter, vises til ny post Pasienter fra gjensidighetsland. Henvisningen skal være ny post 77 Pasienter fra gjensidighetsland.
Siste avsnitt av teksten under punkt 3.4.9 i tilleggsnummeret (side 152) er falt ut. Avsnittet skal lyde:
"Forslag til bevilgningsmessige endringer i forhold til bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2001 2002)
Som en del av Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt til grunn følgende endringer for de bevilgningsmessige forutsetningene for nytt kapittel 1062 Kystverket:
-
– Investeringer i fiskerihavner, tidligere postert under kapittel 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg, reduseres med 5 mill. kroner
-
– Midler til etablering av Automatic Identification System (AIS), tidligere postert under kapittel 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, reduseres med 10 mill. kroner.
-
– Bevilgningen økes med 35 mill. kroner til nødvendige merkostnader som følge av utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund."
Under omtalen av kapittel 1400 Miljøverndepartementet post 01 Driftsutgifter, er det falt ut to setninger. Setningene som tas inn før omtalen av post 60 side 169 skal lyde: "I St.meld. nr 39 (2000 2001) Friluftsliv, foreslår Regjeringen å nedlegge Statens Naturforvaltningsråd. Departementet tar sikte på å nedlegge rådet med virkning fra 01.01.02."
Under omtalen av kapittel 1800 Olje og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter, lyder siste setning: "På bakgrunn av ovennevnte foreslår regjeringen å øke bevilgningen for 2002 med 4,75 mill. kroner." Det understrekes at i tillegg reduseres bevilgningen med 120 000 kroner som følge av endret departementsstruktur.
Første setning i punkt 3.6.1 (side 197) lyder: "Regjeringen vil vurdere om støtten til kulturminneformål er utformet på en hensiktsmessig måte, herunder utrede muligheter for skattestimulanser til kulturformål m.v." Ordet "kulturminneformål" skal erstattes med "kulturformål".
I vedtaksdelen er det oppgitt feil postnummer for to poster. Det gjelder for:
-
– Kapittel 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, som er oppgitt å være post 71
-
– Kapittel 5999 Statslånemidler 90 Lån, som er oppgitt å være post 99
I tillegg er opprinnelig bevilgning som oppgis i 2 forslag til vedtak ikke korrekte. Det gjelder:
-
– Kapittel 1590 Aetat post 01 Driftsutgifter, der tidligere foreslått beløp er oppgitt til kr 1 631 360 000. Det riktige beløpet er kr 1 596 360 000.
-
– Kapittel 2600 post 01 Driftsutgifter, der tidligere foreslått beløp er oppgitt til kr 4 112 900 000. Det riktige beløpet er 4 415 400 000.
Feilen skyldes at oppgitt beløp ikke inkluderer tilleggsforslag som er fremmet før tillegg 4, jf vedlegg som viser bevilgningsendringer etter framlegget av Gul bok 2002.
Det er oppgitt feil postnavn for kapittel 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v. post 71. Riktig betegnelse skal være "Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid"
Korreksjonene vil bli innarbeidet i den endelige utgaven av St.prp. nr. (2001-2002) Tillegg nr. 4.
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2001
Siv Jensen
leder og ordfører |
Ingebrigt S. Sørfonn
sekretær |