Komiteen fremjer i
denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet
for 2002 under dei kapittel og postar som er fordelt til komiteen
på rammeområde 18.
Forslag til løyvingar
i rammeområde 18
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet)
| Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 |
Utgifter i kroner |
Fiskeridepartementet |
1060 | | Kystadministrasjon
(jf. kap. 4060) | 147 000
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 90 000 000 | | 0 |
| 47 | Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres | 2 500 000 | | 0 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 54 500 000 | | 0 |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 0 | | 1 073
480 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | | 693 580 000 |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres,
kan nyttes under post 24 | 0 | | 239
850 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 0 | | 62 550 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 0 | | 23 000 000 |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet | 0 | | 54 500 000 |
1064 | | Havnetjenesten
(jf. kap. 4064) | 227 300
000 | | 0 |
| 30 | Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under postene
24, 33, 45 og 60 | 159
300 000 | | |
| 33 | Farleder, kan
overføres, kan nyttes under postene 24, 30, 45 og 60 | 35
000 000 | | 0 |
| 45 | Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan overføres,
kan nyttes under postene 24, 30, 33 og 60 | 10
000 000 | | 0 |
| 60 | Tilskudd til
fiskerihavneanlegg, kan overføres,
kan nyttes under postene 24, 30, 33 og 45 | 23 000 000 | | 0 |
1065 | | Fyrtjenesten
(jf. kap. 4065) | 242 330
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 191 780 000 | | 0 |
| 30 | Nyanlegg, kan
overføres | 25 250 000 | | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 25
300 000 | | 0 |
1066 | | Lostjenesten
(jf. kap. 4066) | 373 450
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 359 300 000 | | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 14
150 000 | | 0 |
1067 | | Trafikksentraler
(jf. kap. 4067) | 63 400
000 | | 0 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 400 000 | | 0 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 35
000 000 | | 0 |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | 29 100 000 | | 29 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 100 000 | | 27 100 000 |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av Loran C, kan overføres | 2
000 000 | | 2
000 000 |
|
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 115 200
000 | | 115 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 88 200 000 | | 88 100 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 12 900 000 | | 12 900 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 14 100 000 | | 14 100 000 |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 123 100
000 | | 123 100
000 |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 21 600 000 | | 21 600 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 84 000 000 | | 84 000 000 |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan
overføres | 7
500 000 | | 7
500 000 |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | 10
000 000 | | 10
000 000 |
1310 | | Flytransport
| 412 400
000 | | 403 400
000 |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter,
kan nyttes under kap. 1311 post 71 | 412
400 000 | | 403
400 000 |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 107 100
000 | | 107 100
000 |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | 97 000 000 | | 97 000 000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1310 post 70 | 10
100 000 | | 10
100 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 4313) | 116 300
000 | | 116 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 116 300 000 | | 116 300 000 |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart | 20 200
000 | | 20 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 200 000 | | 20 200 000 |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 10 906
400 000 | | 11 056
400 000 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72 | 5
312 000 000 | | 5
312 000 000 |
| 24 | Statens vegvesens produksjon, kan overføres | -110 000 000 | | -110 000 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 72 | 4
404 600 000 | | 4
554 600 000 |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 | 146 600 000 | | 146 600 000 |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | 102
900 000 | | 102
900 000 |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | 1
050 300 000 | | 1
050 300 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 205 800
000 | | 180 800
000 |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | 180 800 000 | | 180 800 000 |
| 71 | Tilskudd til
ekspressbusser, kan overføres | 25 000 000 | | 0 |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 256
700 000 | | 4 256
700 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | 2
864 900 000 | | 2
864 900 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | 88 500 000 | | 88 500 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | 1
303 300 000 | | 1
303 300 000 |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | 1 293
000 000 | | 1 298
000 000 |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | 1 293 000 000 | | 1 298 000 000 |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | 20 900
000 | | 20 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 900 000 | | 20 900 000 |
1360 | | Samferdselsberedskap
| 43 000
000 | | 43 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 900 000 | | 4 900 000 |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | 12
900 000 | | 12
900 000 |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr.
Totalforsvaret | 23
200 000 | | 23
200 000 |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | 372 000
000 | | 372 000
000 |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | 372 000 000 | | 372 000 000 |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 169 300
000 | | 169 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 145 100 000 | | 145 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold,
kan overføres | 24
200 000 | | 24
200 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | 598 400
000 | | 598 400
000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -2
430 700 000 | | -2
430 700 000 |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser | -221
000 000 | | -221
000 000 |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1
785 700 000 | | 1
785 700 000 |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser, overslagsbevilgning | 231
600 000 | | 231
600 000 |
| | 6 Avskrivninger | 360
000 000 | | 360
000 000 |
| | 7 Renter av statens kapital | 36
000 000 | | 36
000 000 |
| | 8 Til investeringsformål | 238
400 000 | | 238
400 000 |
| 30 | Flyplassanlegg, kan overføres | 598 400 000 | | 598 400 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 19
842 380 000 | | 19
983 280 000 |
|
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
4060 | | Kystadministrasjon
(jf. kap. 1060) | 55 000 | | 0 |
| 1 | Salg av fyr- og merkelister | 45 000 | | 0 |
| 7 | Refusjoner | 10 000 | | 0 |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | 0 | | 470 675
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 0 | | 470 330 000 |
| 2 | Andre inntekter. | 0 | | 345 000 |
4064 | | Havnetjenesten
(jf. kap. 1064) | 10 000 | | 0 |
| 7 | | 10 000 | | 0 |
4065 | | Fyrtjenesten
(jf. kap. 1065) | 73 740
000 | | 0 |
| 2 | Alminnelig kystgebyr | 73 480 000 | | 0 |
| 7 | Refusjoner | 10 000 | | 0 |
| 42 | Salg av bygninger, inventar
og andre inntekter | 250 000 | | 0 |
4066 | | Lostjenesten
(jf. kap. 1066) | 373 470
000 | | 0 |
| 1 | Losgebyr | 373 450 000 | | 0 |
| 4 | Salg/avhendelse
av losbåter | 10 000 | | 0 |
| 7 | Refusjoner | 10 000 | | 0 |
4067 | | Trafikksentraler
(jf. kap. 1067) | 23 400
000 | | 0 |
| 1 | Sikkerhetsgebyr Grenland | 6 250 000 | | 0 |
| 2 | Sikkerhetsgebyr Sture og
Mongstad | 5 280 000 | | 0 |
| 4 | Sikkerhetsgebyr trafikksentral
Oslofjorden | 11 870 000 | | 0 |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | 3 000 000 | | 3 000 000 |
| 7 | Refusjoner | 3 000 000 | | 3 000 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 1 800
000 | | 1 800
000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 800 000 | | 1 800 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | 41 000
000 | | 41 000
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 41 000 000 | | 41 000 000 |
4320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 1320) | 271 400
000 | | 271 400
000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 16 400 000 | | 16 400 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 255 000 000 | | 255 000 000 |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 469 400
000 | | 469 400
000 |
| 1 | Kjørevegsavgift. | 61 800 000 | | 61 800 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 133 900 000 | | 133 900 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 155 900 000 | | 155 900 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 88 500 000 | | 88 500 000 |
| 37 | Anleggsbidrag | 29 300 000 | | 29 300 000 |
4380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 1380) | 159 300
000 | | 159 300
000 |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | 159 300 000 | | 159 300 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband
med nybygg, anlegg mv. |
5450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 2450) | 238 400
000 | | 238 400
000 |
| 35 | Til investeringsformål | 238 400 000 | | 238 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5612 | | Renter
av lån til Posten Norge BA | 28 000
000 | | 28 000
000 |
| 81 | Renter av ansvarlig lån | 28 000 000 | | 28 000 000 |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 466 000
000 | | 466 000
000 |
| 80 | Renter | 466 000 000 | | 466 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 2
148 975 000 | | 2
148 975 000 |
| | Netto
rammeområde 18 | 17 693
405 000 | | 17 834
305 000 |
Tabellen viser budsjettforslaga frå regjeringa
Stoltenberg, St.prp. nr. 1 (2001-2002), og regjeringa Bondevik II, St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) for rammeområde 18. Tabellen
inneheld berre dei postane der forslaget frå regjeringa
Bondevik II avvik frå forslaget til regjeringa Stoltenberg.
Tala i parentes viser kor store avvika er. Alle tal i heile tusen
kroner.
| Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 4 |
Utgifter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
1060 | | Kystadministrasjon
(jf. kap. 4060) | 147 000 | 0 |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 693 580 (+693
580) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 0 | 239 850 (+239
850) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 0 | 62 550 (+62 550) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 0 | 23 000 (+23
000) |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet | 0 | 54 500 (+54
500) |
1064 | | Havnetjenesten
(jf. kap. 4064) | 227 300 | 0 |
1065 | | Fyrtjenesten
(jf. kap. 4065) | 242 330 | 0 |
1066 | | Lostjenesten
(jf. kap. 4066) | 373 450 | 0 |
1067 | | Trafikksentraler
(jf. kap. 4067) | 63 400 | 0 |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap 4300) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 200 | 88 100 (-100) |
1310 | | Flytransport | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter | 412 400 | 403 400 (-9
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 404 600 | 4 554 600 (+150 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 25 000 | 0 (-25
000) |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | | |
| 70 | Betaling for
persontransporttjenester | 1 293 000 | 1 298 000 (+5 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
842 380 | 19
983 280 (+140
900) |
Inntekter rammeområde 18 (i tusen kroner) |
4060 | | Kystadministrasjon
(jf. kap. 1060) | 55 | 0 |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 0 | 470 330 (+470
330) |
| 2 | Andre inntekter | 0 | 345 (+345) |
4064 | | Havnetjenesten
(jf. kap. 1064) | 10 | 10 |
4065 | | Fyrtjenesten
(jf. kap. 1065) | 73 740 | 0 |
4066 | | Lostjenesten
(jf. kap. 1066) | 373 470 | 0 |
4067 | | Trafikksentraler
(jf. kap. 1067) | 23
400 | 0 |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 17 693
405 | 17 834
305 (+140
900) |
Sammenligning mellom budsjettforslaget fra regjeringen
Bondevik II og det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Kun
poster der det er avvikende forslag mellom Regjeringens forslag
og tilrådingen vises i etterfølgende tabell.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1
med Tillegg nr. 4 | H, KrF og
V
- justert |
Utgifter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon | -110 000 | -160 000 (-50
000) |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 102 900 | 52 900 (-50
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 71 | Tilskudd til
ekspressbusser | 0 | 25 000 (+25 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
983 280 | 19
908 280 (-75 000) |
Inntekter rammeområde 18 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 17 834
305 | 17 759
305 (-75 000) |
Ved vedtak i Stortinget 28. november 2001 er
netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr 17 759
305 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002). Ramma er meddelt
komiteen i brev frå Stortingets presidentskap datert 28.
november 2001. Dei framsette løyvingsforslaga i innstillinga
byggjer på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Tomas Norvoll og Oddbjørg
Ausdal Starrfelt, frå Høgre, Anne Berit Andersen,
Sverre J. Hoddevik, Hans R. Kjæstad og leiaren Petter Løvik,
frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk
Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
viser til at rammeområde 18 omfattar inntekts- og utgiftskapittel
under Samferdselsdepartementet og Kystforvaltninga i Fiskeridepartementet.
I tabellen nedanfor er det laga ei oversikt
over forslag til løyving innanfor rammeområde
18 på kapitel- og postnivå.
Etter Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak som
avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke.
Senterpartiet har ikkje justert sine primærstandpunkt etter
Stortingets løyvingsvedtak under rammeområde 18,
og er difor ikkje inkludert i tabellen nedanfor. Det kan visast
til kap. 3.2.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet
kjem fram.
Regjeringa sitt budsjettforslag
og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde
18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag
i parentes
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 4 | H og
KrF | Ap | FrP | SV |
Utgifter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 693 580 | 693 580 (0) | 693 580 (0) | 681 580 (-12
000) | 693 580 (0) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 239 850 | 239 850 (0) | 239 850 (0) | 284 850 (+45 000) | 239 850 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 62 550 | 62 550 (0) | 62 550 (0) | 60 550 (-2
000) | 72 550 (+10
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 23 000 | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 28 000 (+5
000) |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet | 54 500 | 54 500 (0) | 54 500 (0) | 59 500 (+5
000) | 54 500 (0) |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 27 100 | 27 100 (0) | 27 100 (0) | 27 100 (0) | 27 100 (0) |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av Loran C | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap 4300) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 100 | 88 100 (0) | 83 100 (-5
000) | 83 200 (-4
900) | 78 200 (-9
900) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 12 900 | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 14 100 | 14 100 (0) | 14 100 (0) | 14 100 (0) | 16 100 (+2
000) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø,
trafikksikkerhet mv. | 21 600 | 21 600 (0) | 21 600 (0) | 11 600 (-10
000) | 21 600 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 84 000 | 84 000 (0) | 84 000 (0) | 54 000 (-30
000) | 84 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 5 000 (-2
500) | 12 000 (+4
500) |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede | 10 000 | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) | 10 000 (0) |
1310 | | Flytransport | | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske
flyruter | 403 400 | 403 400 (0) | 403 400 (0) | 403 400 (0) | 412 400 (+9
000) |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | 97 000 | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 97 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 10 100 | 10 100 (0) | 10 100 (0) | 10 100 (0) | 10 100 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 116 300 | 116 300 (0) | 116 300 (0) | 104 300 (-12
000) | 116 300 (0) |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 200 | 20 200 (0) | 20 200 (0) | 20 200 (0) | 20 200 (0) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 312 000 | 5 312 000 (0) | 5 293 000 (-19 000) | 5 687 000 (+375 000) | 5 288 000 (-24 000) |
| 24 | Statens vegvesens produksjon | -110 000 | -160 000 (-50
000) | -160 000 (-50
000) | -110 000 (0) | -160 000 (-50
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 554 600 | 4 565 600 (+11 000) | 4 574 600 (+20 000) | 5 179 000 (+624 400) | 4 362 600 (-192 000) |
| 31 | Rassikring | 146 600 | 146 600 (0) | 156 600 (+10 000) | 170 600 (+24 000) | 201 600 (+55 000) |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 102 900 | 52 900 (-50
000) | 52 900 (-50
000) | 52 900 (-50
000) | 52 900 (-50
000) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift | 1 050 300 | 1 050 300 (0) | 1 050 300 (0) | 1 050 300 (0) | 1 050 300 (0) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | 180 800 | 180 800 (0) | 180 800 (0) | 180 800 (0) | 180 800 (0) |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 0 | 29 000 (+29
000) | 29 000 (+29
000) | 50 000 (+50
000) | 29 000 (+25
000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold | 2 864 900 | 2 864 900 (0) | 2 864 900 (0) | 2 714 900 (-150 000) | 2 879 900 (+15 000) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 88 500 | 88 500 (0) | 88 500 (0) | 88 500 (0) | 88 500 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 303 300 | 1 288 300 (-15 000) | 1 303 300 (0) | 961 300 (-342
000) | 1 429 700 (+126 400) |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | 1 298 000 | 1 298 000 (0) | 1 298 000 (0) | 777 000 (-521
000) | 1 298 000 (0) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 900 | 20 900 (0) | 20 900 (0) | 18 900 (-2
000) | 20 900 (0) |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg, utstyr
mv. | 12 900 | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) |
| 70 | Beredskapslagring | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | 23 200 | 23 200 (0) | 23 200 (0) | 23 200 (0) | 23 200 (0) |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | 372 000 | 372 000 (0) | 372 000 (0) | 322 000 (-50
000) | 372 000 (0) |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 145 100 | 145 100 (0) | 135 100 (-10
000) | 135 100 (-10
000) | 140 100 (-5
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 24 200 | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -2 430 700 | -2 430 700 (0) | -2 430 700 (0) | -2 430 700 (0) | -2 430 700 (0) |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser | -221 000 | -221 000 (0) | -221 000 (0) | -221 000 (0) | -221 000 (0) |
| | 4 Driftsutgifter | 1 785 700 | 1 785 700 (0) | 1 785 700 (0) | 1 785 700 (0) | 1 785 700 (0) |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser | 231 600 | 231 600 (0) | 231 600 (0) | 231 600 (0) | 231 600 (0) |
| | 6 Avskrivninger | 360 000 | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) |
| | 7 Renter av statens kapital | 36 000 | 36 000 (0) | 36 000 (0) | 36 000 (0) | 36 000 (0) |
| | 8 Til investeringsformål | 238 400 | 238 400 (0) | 238 400 (0) | 238 400 (0) | 238 400 (0) |
| 30 | Flyplassanlegg | 598 400 | 598 400 (0) | 598 400 (0) | 598 400 (0) | 598 400 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
983 280 | 19
908 280 (-75 000) | 19
908 280 (-75 000) | 19
908 280 (-75 000) | 19
908 280 (-75 000) |
Inntekter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 470 330 | 470 330 (0) | 470 330 (0) | 470 330 (0) | 470 330 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 345 | 345 (0) | 345 (0) | 345 (0) | 345 (0) |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | | | | | |
| 7 | Refusjoner | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 41 000 | 41 000 (0) | 41 000 (0) | 41 000 (0) | 41 000 (0) |
4320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 1320) | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 16 400 | 16 400 (0) | 16 400 (0) | 16 400 (0) | 16 400 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 255 000 | 255 000 (0) | 255 000 (0) | 255 000 (0) | 255 000 (0) |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | 61 800 | 61 800 (0) | 61 800 (0) | 61 800 (0) | 61 800 (0) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 133 900 | 133 900 (0) | 133 900 (0) | 133 900 (0) | 133 900 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 155 900 | 155 900 (0) | 155 900 (0) | 155 900 (0) | 155 900 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 88 500 | 88 500 (0) | 88 500 (0) | 88 500 (0) | 88 500 (0) |
| 37 | Anleggsbidrag | 29 300 | 29 300 (0) | 29 300 (0) | 29 300 (0) | 29 300 (0) |
4380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 1380) | | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | 159 300 | 159 300 (0) | 159 300 (0) | 159 300 (0) | 159 300 (0) |
5450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 2450) | | | | | |
| 35 | Til investeringsformål | 238 400 | 238 400 (0) | 238 400 (0) | 238 400 (0) | 238 400 (0) |
5612 | | Renter
av lån til Posten Norge BA | | | | | |
| 81 | Renter av
ansvarlig lån | 28 000 | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 28 000 (0) |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | | | | | |
| 80 | Renter | 466 000 | 466 000 (0) | 466 000 (0) | 466 000 (0) | 466 000 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 (0) | 2
148 975 (0) | 2
148 975 (0) | 2
148 975 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 18 | 17
834 305 | 17
759 305 (-75 000) | 17
759 305 (-75 000) | 17
759 305 (-75 000) | 17
759 305 (-75 000) |
| | Avvik
fra rammevedtak | 75 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteen viser til
at komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet i samsvar
med merknader under pkt. 3.2.1 melder subsidiær støtte
til forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Dette forslaget blir difor tilråding under kap. 8 i denne
innstillinga.
Fiskeridepartementets kystforvaltning omfatter utbygging
og vedlikehold av maritim infrastruktur som skal øke sikkerheten
og framkommeligheten til sjøs. Videre favner området
forvaltningsoppgaver i tilknytning til havner og farleder, samt
overordnet transportplanlegging.
I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011,
jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing
på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten.
Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt
til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005
på 962,5 mill. 2000-kroner pr. år på Kystverkets område.
Forslag til budsjett for 2002 er i tråd med en jevn oppfølging
av planrammen.
Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under
programkategori 16.60 Kystforvaltning på 31 mill. kroner
eller 3 pst. i forhold til Saldert budsjett 2001.
Det legges vekt på å styrke
plan- og forvaltningskompetansen i Kystverket, slik at etaten settes
i bedre stand til å ivareta samfunns- og transportplanleggingen på nasjonalt,
regionalt og lokalt nivå.
Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 (2000-2001)
Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr.
127 (2000-2001).
Kystdirektoratet vil fra 1. januar 2002 være
lokalisert i Ålesund. Det er 1. juli 2001 opprettet en
rederienhet i Ålesund, og det er lagt til rette for etablering
av en produksjonsenhet i Kabelvåg. Det er vedtatt en ny
organisasjonsstruktur for Kystverket. På kort sikt gir
ikke omorganiseringen færre ansatte i Kystverket, men internt
er fordelingen noe endret ved at byggherrefunksjonen, transportplanlegging
og kystforvaltning er styrket, delvis dekket inn gjennom rasjonalisering
av administrative støttefunksjoner, spesielt på regnskapssiden.
En rekke oppgaver som tidligere er utført i direktoratet
vil bli lagt til distriktskontorene fra 1. januar 2002. Det er lagt
til rette for en styrking av innsatsen til Kystdirektoratet i Ålesund
på plan- og forvaltningsfunksjoner.
Regjeringen Bondevik II forutsatte i Sem-erklæringen
full konkurranseutsetting av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets
produksjonsavdelinger. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementet
vurdere status og framtidig rolle for Kystverkets produksjonsenhet.
I Sem-erklæringen er det også lagt til grunn at
det skal foretas en vurdering av hvor forvaltningsansvaret for storbyhavnene
bør ligge.
På denne bakgrunn mener Regjeringen
det vil være mest hensiktsmessig å utsette omdanningen
av Kystverket til forvaltningsbedrift.
For å ivareta behovet for budsjettmessig
fleksibilitet og gi Kystverket mulighet til å legge opp
til en intern styring basert på bedriftsøkonomiske
prinsipper, foreslås det at bevilgningene under Kystverket
samles på ett utgifts- og inntektskapittel. Det presiseres
at denne sammenslåingen vil bli håndtert innenfor
gjeldende lovverk. Inntekter og utgifter på de ulike ordningene under
Kystverket vil årlig bli rapportert til Stortinget. Det
legges videre opp til at Kystverket blir pilotvirksomhet for et
forenklet system for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet
på saldonivå. Regjeringen mener at disse endringene,
sammen med foreslåtte merinntektsfullmakter, vil gi Kystverket
et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv styring og drift av
sin virksomhet.
Regjeringen Bondevik II mener at endringene
som nå legges til grunn for Kystverket fra 1. januar 2002 ivaretar
hovedintensjonene som lå til grunn for forslaget om å omdanne
Kystverket til forvaltningsbedrift, jf. St.meld. nr. 13 (2000-2001)
Om omorganisering av Kystverket og Innst. S. nr. 127 (2000-2001).
På post 1 Gebyrinntekter posteres alle
gebyrinntektene fra nåværende kap. 4065 Fyrtjenesten,
4066 Lostjenesten og 4067 Trafikksentraler. På post 2 Andre inntekter
vil eventuelle andre inntekter fra eksterne posteres.
Regjeringen Stoltenberg foreslår i
St.prp. nr. 1 (2000-2001) et samferdselsbudsjett for 2002 på snaut 18,8
mrd. kroner. Dette er om lag 1,2 mrd. kroner eller nesten 7 pst.
høyere enn saldert budsjett 2001.
Foreslått samferdselsbudsjett innebærer
en styrking av de fleste sektorer innenfor Samferdselsdepartementets
ansvarsområde målt mot saldert budsjett 2001.
Tiltak rettet mot kollektivtrafikken er spesielt
tilgodesett. Budsjettforslaget innebærer en særlig
styrking av jernbaneformål. Regjeringen vil samtidig foreslå å innføre
to obligatoriske og landsomfattende ordninger med ungdomsrabatt
på kollektivreiser, henholdsvis ungdomskort og studentrabatt.
I tillegg tar Samferdselsdepartementet sikte på å iverksette
forsøk med alternativ organisering av forvaltningen av
transportsektoren i de større byområdene med sikte
på en mer effektiv ressursutnyttelse.
Samferdselsdepartementets hovedsatsing i budsjettforslaget
for 2002 er økte bevilgninger til Statens vegvesen og Jernbaneverket
i tråd med intensjonene i Nasjonal transportplan. Etatene
har fastsatt handlingsprogrammer for egen sektor basert på økte
planrammer fastsatt av Samferdselsdepartementet på bakgrunn
av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002-2011. Det
er lagt til grunn at budsjettforslaget skal sammenlignes mot handlingsprogrammene.
For Regjeringen har det imidlertid vært nødvendig å vurdere
aktivitetsnivået i samferdselssektoren i sammenheng med
det samlede aktivitetsnivået i norsk økonomi,
som fortsatt er høyt. Budsjettforslaget innebærer en
betydelig realøkning av bevilgningene både til
Statens vegvesen og Jernbaneverket. Regjeringen har imidlertid ikke
funnet rom for å øke bevilgningene slik at budsjettet
for 2002 tilsvarer 25 pst. av handlingsprogrammene for de neste
fire år. Allikevel fastholder Regjeringen ambisjonene i
handlingsprogrammene for fireårsperioden, og forutsetter
en videre opptrapping i de neste årene.
St.prp. nr. 1 (2001-2002) er i tillegg til å være
et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de
ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert
Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde.
Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår
i stor grad blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger.
I den siste femårsperioden har det imidlertid skjedd en
rekke organisatoriske og andre endringer i samferdselssektoren,
som gjør at det er nødvendig å se utover
de årlige bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett
for å favne helheten i samferdselspolitikken.
Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt
ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av
endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter,
er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre
tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert
flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester
som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men
som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde.
Nevnes bør også den økte betydningen
av bompengefinansiering for vegprosjekter, som innebærer
at en stor andel av veginvesteringene i dag finansieres utenfor
statsbudsjettet. Departementet gir på denne bakgrunn en
omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens
innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng med bevilgningsforslag
i statsbudsjettet for 2002.
Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Luftfartsverket har på bakgrunn av de politiske prioriteringer
som følger av Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. St.meld.
nr. 46 (1999-2000)/ Innst. S. nr. 119 (2000-2001), fastsatt
etatsvise handlingsprogram. Disse inneholder mer konkrete investeringsplaner
for perioden 2002-2011, med hovedvekt på perioden 2002-2005.
Handlingsprogrammene er utarbeidet med utgangspunkt i retningslinjer
fra Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.
I tråd med St.meld. nr. 31 (2000-2001)
Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, er fylkeskommunenes
prioriteringer innenfor fylkesfordelt ramme til veginvesteringer
tillagt avgjørende vekt innenfor de føringer som
følger av Nasjonal transportplan og Stortingets behandling
av denne.
Det er fokusert sterkt på sikkerhet
i Nasjonal transportplan 2002-2011. For å følge
opp dette utarbeides en handlingsplan for trafikksikkerhet på veg,
som bl.a. vil inneholde en nærmere konkretisering av virkemidlene
i transportplanen. Det tas sikte på å ferdigstille handlingsplanen
i løpet av 2001.
Samlede økonomiske ressurser som ble
lagt til grunn i Nasjonal transportplan var i overkant av 87 mrd. 2000-kroner
i perioden 2002-2005, herav om lag 66 mrd. kroner i statlige midler
og om lag 21 mrd. kroner i bruker-/alternativ finansiering.
På bakgrunn av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan,
ble den økonomiske rammen økt med 9 mrd. 2000-kroner
i perioden 2002-2011 i de supplerende retningslinjene fra Fiskeridepartementet
og Samferdselsdepartementet.
I handlingsprogrammene er det videre lagt særlig vekt
på sikkerhet samt å følge opp grenseverdiforskriften
etter forurensingsloven. Det prioriteres å legge forholdene
bedre til rette for næringslivet gjennom utvikling, drift
og vedlikehold av transportinfrastrukturen. Det er også lagt
vekt på å styrke tilknytningen mellom transportformer
og legge til rette for kombinerte og intermodale person- og godstransporter,
der dette kan styrke samspillet mellom transportformene. Det er videre
lagt opp til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne,
spesielt i storbyene.
I handlingsprogrammet for 2002-2005 har Statens vegvesen
bl.a. lagt opp til å øke satsingen på særskilte kollektivtrafikktiltak
med om lag 100 pst. i forhold til perioden 1998-2001.
Alternativ finansiering er i hovedsak tatt i
bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering
på vegsiden er bompenger.
For 2001 er det anslått at om lag 1,8
mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene.
For 2002 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 1 670
mill. kroner og utgjøre snaut 30 pst. av de samlede riksveginvesteringene,
dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.
I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid)
vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital.
Det skal foreløpig gjennomføres tre prøveprosjekter
for OPS. I disse prosjektene er det lagt opp til at OPS-selskapet
får en årlig godtgjøring fra det tidspunkt
vegen er åpnet for trafikk. Denne godtgjøringen
vil bli dekket delvis gjennom bompengeinntekter og delvis gjennom
statlige bevilgninger.
Som tidligere år omtales bare prosjekter
over en nærmere fastsatt kostnadsgrense. Det er imidlertid
en forutsetning at saker av politisk og prinsipiell interesse under
beløpsgrensene omtales for Stortinget.
I de siste årene er det satt i verk
en rekke tiltak for å bedre både grunnlaget for
kostnadsoverslagene og kostnadsstyringen av investeringsprosjekter.
Det er lagt til grunn at det skal foretas ekstern kvalitetssikring av
alle investeringer med et kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.
Statens eierrolle i Posten Norge BA og NSB BA
ivaretas bl.a. ved at samferdselsministeren er generalforsamling
i selskapene. Statens eierdel i SAS AB er foreslått overført
til Nærings- og handelsdepartemenet i 2002.
Samferdselsdepartementet legger vekt på å følge
en eierstyring som innebærer at styret og ledelsen i selskapene
får handlingsrom innenfor de overordnede prinsipper og
rammevilkår som er fastsatt for selskapene. Det er lagt
opp til at selskapene har en forretningsmessig målsetting,
med lønnsom drift som et hovedkriterium. De samfunnsmessige
målsettingene blir i hovedsak ivaretatt gjennom lover,
regler, konsesjoner og kjøp av tjenester.
Det skal være et godt tilbud av samferdselstjenester
i hele landet. Hva som til enhver tid er et tilfredsstillende tilbud,
vil imidlertid måtte vurderes både i forhold til bruk
og kostnader ved de ulike transportformene. Statlig kjøp
av tjenester er også begrunnet i behovet for å opprettholde
et transporttilbud av rent trafikale og/eller miljømessige
grunner. Det siste gjelder særlig for statlig kjøp
av nærtrafikktjenester fra NSB BA i de største byområdene.
Når det gjelder riksvegferjene, så er disse å betrakte
som en integrert del av vegnettet.
Kostnadene ved flere av kjøpsordningene
har økt langt utover vanlig prisstigning, uten at tilbudet
tilsynelatende har blitt vesentlig forbedret. Samferdselsdepartementet
ser behov for en nærmere gjennomgang av enkelte av kjøpsordningene
med sikte på å få til en bedre samlet
utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.
Statens rolle har endret seg fra styring av
enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene. Utover
den generelle lovgivningen, er de ulike samferdselsområdene
regulert i egne lover og det er opprettet tilsynsorganer.
Samferdselsdepartementet er opptatt av at tilsynsvirksomhetene
drives riktig og effektivt, slik at aktørene i markedene
ikke påføres unødvendige merkostnader
på grunn av tilsynsvirksomhet. Departementet vil derfor
nøye følge opp omfanget av og budsjettene for
tilsynsorganene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av
Samferdselsdepartementet og med deltakelse fra berørte
departementer og tilsynsorganer, som skal utrede fordeler og ulemper
ved samordning eller sammenslåing av de ulike tilsyn på transportområdet.
Som ledd i Regjeringens program for fornyelse
av offentlig sektor, skal Samferdselsdepartementet sammen med andre
berørte departementer, utrede muligheten for en samordning
av tilsynsorganene innen luftfart, jernbane og sjøfart.
Utredningsarbeidet skal være avsluttet innen årsskiftet
2001/2002.
Luftfartsverkets styre har vedtatt en ny organisasjonsstruktur
der den vesentligste forskjellen i forhold til nåværende
struktur, er bl.a. at antall regioner reduseres fra 11 til fem.
Det er igangsatt nærmere utredninger av Luftfartsverkets
framtidige tilknytningsform til staten.
En todeling av vegnettet skal utredes. Det tas
sikte på å forelegge prinsipiell gjenomgang av
todeling av vegnettet for Stortinget våren 2002.
Handlingsplanen for funksjonshemmede er besluttet forlenget
ett år, dvs. ut 2002.
Samferdselssektoren bør tilrettelegges
slik at personer med funksjonshemming i størst mulig grad
skal kunne benytte seg av ordinære transport-, post- og
teletjenester. I dette arbeidet legger Samferdselsdepartementet
vekt på at tiltak og tilrettelegging for funksjonshemmede
skal være en integrert del av den generelle aktiviteten
på samferdselssektoren. Fra 1. august 2001 er det i den
sammenheng satt i gang en ettårig forsøksordning
for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere.
Departementets bevilgningsforslag innebærer
en prioritering av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging,
spesielt forskning knyttet til utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT), her-under telekommunikasjonsforskning. Videre vil departementet
prioritere forskning på trafikksikkerhet og videreutvikling
av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.
Regjeringen legger stor vekt på å begrense
miljøulempene som transport påfører
samfunnet. Samferdselssektorens miljøutfordringer er særlig
knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern
og bruk av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. For å møte
miljøutfordringene er det nødvendig med et omfattende
sett av virkemidler. Kostnadseffektivitet og samordning vil stå sentralt
i bruken av virkemidler.
Lokale myndigheter har en sentral rolle i utformingen
av den lokale samferdsels- og miljøpolitikken. Sentrale
myndigheters hovedoppgave er i første rekke å utforme
rammevilkår som stimulerer de enkelte aktørene
til miljøvennlig transport og samfunnsøkonomisk fornuftig
bruk av ressursene. Videre vil staten gi lokale myndigheter virkemidler
for å gjennomføre lokale tiltak.
Med bl.a. bakgrunn i vedtak i forbindelse med
Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000), jf. Innst.
S. nr. 119 (2000-2001), gis det i proposisjonen en bred omtale av
kollektivtransport.
Kollektivtransporten skal bidra til å realisere
Regjeringens mål knyttet til framkommelighet, sikkerhet
og miljø. Regjeringen vil foreslå følgende
tiltak i områder der satsingen på kollektivtrafikk
kan bidra til å realisere disse målene:
– Forsøk
med organisering i større byområder med sikte
på gjennomføring av praktiske tiltak fra 2003. Byområdene
Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø inviteres
til å delta i utredning og eventuelt gjennomføring.
Hovedformålet er å oppnå en bedre samordnet
areal- og transportpolitikk i byområdene og bedre offentlig ressursutnyttelse
på tvers av forvaltningsnivåene. I tillegg vil
det bli vurdert utprøvet ulike former for resultatstyrt
finansiering.
– Rabattsystemer for unge. Samferdselsdepartementet
vil sikre at alle fylkeskommuner skal ha et tilbud om ungdomskort
for aldersgruppen 16-19 år. Departementet vil også innføre
30 pst. rabatt for alle skoleelever og studenter på månedskort
og lignende.
– Mer effektiv arbeidsdeling mellom
trafikkslagene. Oppmykningen av ekspressbusspolitikken vil føre til
at de reisende får et mer konkurransedyktig alternativ
i forhold til bruk av privatbil.
– Tiltak for å bedre
kollektivtilbudet i storbyene, jf. Oslopakke 2 med satsing på bl.a.
jernbane. Departementet vil gjennom alternativ bruk av riksvegmidler
fokusere både på framkommelighetstiltak og utvikling
av knutepunkter.
– Resultatstyrt finansiering av
kollektivtransporten vil kunne gi fylkeskommunene bedre muligheter for å stimulere
til økt bruk av kollektivtransport. I forbindelse med statens
kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA, vil Samferdselsdepartementet
bl.a. utvikle en kvalitetskontrakt med incitamentsordninger med
henblikk på mulig innføring i løpet av
kommende rammeavtaleperiode (2002-2005).
– Vegprising forutsettes i hovedsak
basert på lokale initiativ og beslutninger. Nettoinntektene
fra vegprising skal fordeles mellom staten og kommunesektoren og øremerkes
transportformål i det berørte området,
herunder kollektivtilbud.
Samferdselsdepartementet legger opp til at ordningene
med skole- og studentrabatt skal gjelde fra og med skoleåret
2002/2003, dvs. fra 1. august 2002. Fylkeskommunene vil
bli kompensert for begge ordningene gjennom en økning i
rammetilskuddet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtale mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti om disponering av rammeområdene 18 i statsbudsjettet
for 2002.
Flertallet er enig om å disponere
rammeområdene 18 i samsvar med innstillingen i Budsjett-innst.
S. I (2000-2001) med følgende endringer:
Betegnelse | Endringer (mill. kroner |
Kap. 1320 Statens vegvesen,
post 30 Riksveginvesteringer | +11 |
Kap. 1330 Særskilte
transporttiltak, post 71 Tilskudd til ekspressbusser | +4 |
Kap. 1350 Jernbaneverket,
post 30 Investeringer i linjen | -15 |
I tillegg til økningen i riksvegbevilgninger
på 11 mill. kroner er det enighet om å omprioritere
13 mill. kroner innen stamveger og den fylkesvise fordelingen til øvrige
riksveger.
Dette medfører følgende bevilgningsendringer:
E6 i Østfold,
Patterød-Jonsten | +10 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Buskerud | -2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Vest-Agder | -1 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Rogaland | -2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Hordaland | -3 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Sogn og Fjordane | -2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Sør-Trøndelag | -1 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Finnmark | -2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Aust-Agder | +2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Telemark | +2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Nordland | +4 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Hedmark | +2 mill. kroner |
Øvrige riksveger
i Oppland (rv 33 Skreiaberget) | +4 mill. kroner |
Flertallet fremmer i tillegg
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
forskriftene slik at forholdene legges til rette for ytterligere
konkurranse innen persontransport på Jernbaneverkets skinneganger.
Det forutsettes at hensynet til trafikksikkerhet og tilgjengelig
sporkapasitet blir ivaretatt."
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA til aksjeselskap."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at riksvegferjedriften konkurranseutsettes."
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang arbeidet med å omgjøre Posten BA til aksjeselskap."
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket
til aksjeselskap."
Flertallet vil videre peke på at
det skal bli langt enklere å få konsesjon til å drive
ekspressbusser. Saksbehandlingstiden for slike saker skal reduseres.
Regjeringen bes komme tilbake til rammebetingelsene for ekspressbussene
i den varslede meldingen om kollektivtransport.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser på samferdselspolitikk
som svært viktig for så vel næringsdrivande
som privatpersonar i eit land som Noreg.
Desse medlemene ser det som ønskjeleg å få mest
mogleg transport over frå veg til bane og båt,
og ser det som heilt avgjerande å satsa på kollektiv
transport, serleg i større byområde. Noreg er
eit langstrakt land, og i store deler av landet bur folk ganske
spreidd. Dette medfører, etter desse medlemene si
vurdering, at marknadskreftene åleine er svært
utilstrekkelege for å sikra god framkomelegheit i heile
landet for både folk og varer. Desse medlemene ser
det som naudsynt med så vel offentleg støtte som
offentleg styring for å sikra eit godt tranporttilbod i
heile landet. Desse medlemene er negativ til ei privatisering
av samferdselssektoren, og kan syna til Storbritannia som eit døme
på at storstilt privatisering er utilstrekkeleg når
ein ønskjer å ta samfunnsomsyn.
Desse medlemene stiller seg svært
undrande til at fleirtalet, Høgre, Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti, har vorte samde om å gjera NSB BA,
Posten BA og Luftsfartsverket om til aksjeselskap, samt leggja til
rette for ytterlegare konkurranse innan persontrafikk på Jernbaneverkets
skinneganger og konkurranseutsetja riksvegferjedrifta. Dette kjem
i tillegg til framlegg i tilleggsproposisjonen om å gjera
om Kystverket og Statens vegvesen sin produksjonsavdeling til aksjeselskap. Desse
medlemene er usamd i konklusjonane, og er m.a. svært
kritiske til at foretak med så omfattande samfunnsmessig
ansvar skal kunna gå konkurs.
Desse medlemene ser det òg
som sannsynleg at omorganiseringa til aksjeselskap bare er eit steg
i retning av å privatisera det heile. Desse medlemene er
nærast sjokkert over måten saka er handsama på,
og ser det som fullstendig uakseptabelt at så store endringar
ikkje har vore gjennom ein administrativ og politisk prosess før
konklusjonane vert trekte.
Desse medlemene ser det som heilt
uakseptabelt at dei tilsette ikkje har vore med i ein prosess der dette
skal vurderast, då deira tilsettingstilhøve vil
verta radikalt endra med ei slik omorganisering. Desse medlemene syner
i den samanheng til saka om omorganisering av produksjonsdelen til
Vegvesenet til ein divisjon. Dette er resultatet av ein langvarig
prosess der tilsette på alle nivå har delteke.
Saka er grundig omtala i så vel St.prp. nr. 1 (2001-2002)
frå regjeringa Stoltenberg som tilleggsproposisjon nr.
4 (2001-2002) frå regjeringa Bondevik II. Dette står
i sterk motsetnad til fleirtalet sine forslag i denne innstillinga
som berre er handsama i møte mellom dei ulike partia i
dette fleirtalet.
Desse medlemene føreset
at kvar einskild sak om omorganisering vert lagt fram for Stortinget
til handsaming.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at Bondevik II fører
en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele
landet. Disse medlemmer understreker at man ser hele
transportnettet med veger, banenett, sjø- og lufttransport
som ett helhetlig system.
Disse medlemmer vil prioritere
investeringer i og oppdateringer av farleder, merker og fyr for å øke sikkerheten
innen sjøtransporten. Investeringene må også legge
til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler,
spesielt innen godstransporten. Disse medlemmer mener
at ferjene er av avgjørende betydning for å opprettholde
og øke aktiviteten i Kyst-Norge.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen øker bevilgningene til riksveginvesteringer. Økte vegbevilgninger
er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten,
redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene
som bevilges til vegformål. Det er derfor gledelig at det
foretas en rasjonalisering og omstrukturering av vegkontorene og at
produksjonsavdelingen i Statens vegvesen skal omgjøres
til aksjeselskap. Disse omorganiseringene vil føre til
at man får mer veg for pengene som bevilges til vegformål.
Disse medlemmer vil vise til
Sem-erklæringen hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen
varslet en sterk økning i satsingen på kollektivtransport
i denne stortingsperioden. Både av hensyn til framkommelighet
og miljø er det nødvendig å styrke kollektivtransporten.
I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke
bevilgningene til kollektivtransport i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Økningen
gjør det mulig å styrke ordningen med kollektivkort
for ungdom og bedre studentrabatter. Disse medlemmer vil
peke på viktigheten av at ungdom har et godt og rimelig
kollektivtilbud. Den økte kollektivsatsingen bidrar også til
en raskere ferdigstillelse av T-baneringen i Oslo.
Disse medlemmer vil vise til
at det er foreslått en betydelig økning i investeringene
til jernbanen i forhold til 2001-budsjettet. Dette er viktig for å få bygget ut
sporkapasiteten i de tettest befolkede områdene. Det er
viktig å øke kapasiteten i de tettest befolkede
områdene slik at jernbanen kan øke sin markedsandel
blant de reisende.
Disse medlemmer vil vise til
at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon. Terrorfrykt
og negative konjunkturer har ført til nedgang i flytrafikken.
Det skaper økonomiske problemer for flyselskapene og Luftfartsverket.
Nedgangen i antallet flybevegelser fører til betydelige
inntektsreduksjoner for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets
muligheter til å bygge ut og oppgradere sine flyplasser.
Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske
transportsystemet, særlig viktig er et god flytilbud for
deler av distriktene som på grunn av lange avstander er
helt avhengig av gode flyforbindelser. Det er derfor nødvendig å gi
luftfarten bedre rammebetingelser og stimulere til økt
flytrafikk. Det vil gjøre det mulig for Luftfartsverket å bygge
ut og oppgradere sine flyplasser.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med regjeringen Bondevik II sine tiltak for å bedre tiltakene
for luftfarten. Fjerningen av passasjeravgiften og justeringen av
momsregimet vil gi flyselskapene en årlig avgiftslettelse
i størrelsesorden 1 mrd kroner. Det vil komme passasjerer,
flyselskap og Luftfartsverket til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
som hovedmålsetting i samferdselspolitikken å få et
trygt, effektivt og samordnet transportsystem som bidrar til å sikre
miljø, framkommelighet, bosetting, velferd og verdiskapning.
For å oppnå en slik målsetting, vil disse
medlemmer understreke betydningen av å se hele
transportnettet med veger, banenett, sjø- og lufttransport
som ett helhetlig system.
Til grunn for disse medlemmers
behandling av stasbudsjettet for 2002 ligger regjeringen Stoltenbergs St.meld.
nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, samt Stortingets
behandling av denne. Disse medlemmer vil understreke
at dette er den første nasjonale transportplan hvor langtidsplaner
for alle transportsektorer er behandlet i sammenheng, og at dette
har vært et viktig skritt i arbeidet for å samordne
planleggingen for de ulike transportsektorer.
Disse medlemmer legger videre
til grunn regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for
2002, samt de endringer Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen
på grunn av Regjeringens endrede anslag har funnet det
mulig å fremme i Innst. S. nr. I. (2001-2002). Disse
medlemmer vil understreke at disse endringene ville ha muliggjort
følgende satsinger i tillegg til regjeringen Stoltenbergs
budsjettopplegg:
| Kap. | Post | Formål | Mill. kroner |
1320 | 30 | Opprustning av T-banen
i Oslo | 45 |
| | Forsert planlegging av
bybane i Bergen | 5 |
| | Ekstra kollektivsatsing
i Trondheim og Stavanger | 10 |
| | Forsert utbygging av E18
i Agder | 30 |
| | Forsert utbygging av E6/E18
i Østfold | 40 |
| | Forsert utbygging av rv
864 Internveg Berg, Senja | 10 |
| | Forsert planlegging, E18
Brakerøya-Frydenhaug | 5 |
| | Planlegging/oppstart,
rv 38 Innfartsveg Kragerø | 5 |
| | Forsert utbygging av E6
Steinkjer | 10 |
| | Forsert utbygging av E39
Stigedalen | 15 |
1320 | 31 | Økt satsing på rassikring | 10 |
1351 | 70 | Utvidet skole-
og studentrabatt til 50 pst. | 5 (+10)* |
| | TOTALT
| 200 |
* I tillegg vil 10 mill. kroner til
dette formålet overføres over fylkeskommunenes
rammer
Disse medlemmer ønsker
dermed en ramme til transportformål som ligger om lag 1,5
mrd. kroner høyere enn hva som har vært bevilget
de siste årene og om lag 75 mill. kroner mer enn regjeringspartienes
forslag. Disse medlemmer understreker at regjeringen
Stoltenberg og Arbeiderpartiet har lagt opp til en betydelig styrking
av denne sektoren. Disse medlemmer vil likevel understreke
at rammen til transportformål må økes
ytterligere i løpet av perioden for å nå de
målsettinger som ligger i handlingsprogrammene 2002-2005,
samt de rammer Arbeiderpartiet gikk inn for under stortingsbehandlingen
av Nasjonal transportplan 2002-2011. Disse medlemmer vil
likevel vise til at den økningen som er foreslått
for budsjettet for 2002 er betydelig, og gjør det betydelig
enklere å nå disse målsettingene i perioden.
Innenfor den rammen som er vedtatt av stortingsflertallet
med stemmene fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet, vil disse medlemmer gjøre
følgende omprioriteringer i forhold til regjeringspartienes
innstilling fra finanskomiteen:
| Kap. | post | Formål | Mill. kroner |
Økte bevilgninger |
1320 | 30 | Stamrute 1. Østfoldpakka
| 35 |
| | Fylkesfordelt ramme Telemark
(Innfartsveg Kragerø) | 5 |
| | Kollektivtiltak i Stavanger
og Trondheim | 10 |
1320 | 31 | Rassikring, herunder rv
769 Hemmingsskaret i Nord-Trøndelag | 10 |
1330 | 71 | Tilskudd til
ekspressbusser | 4 |
| | Sum økte
bevilgninger | 64 |
| | | |
Inndekning |
1320 | 30 | E6 Steinkjer sentrum | 30 |
1320 | 23 | Statens vegvesen (administrasjon)
| 19 |
1300 | 01 | Samferdselsdepartementet
| 5 |
1380 | 01 | Post- og teletilsynet
| 10 |
| | Sum inndekning | 64 |
Disse medlemmer viser til sine
endringer i forhold til St.prp. nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
i tabellen nedenfor.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 4 | Ap |
Utgifter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 100 | 83 100 (-5 000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 312 000 | 5 293 000 (-19 000) |
| 24 | Statens vegvesens produksjon | -110 000 | -160 000 (-50
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 554 600 | 4 574 600 (+20 000) |
| 31 | Rassikring | 146 600 | 156 600 (+10
000) |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 102 900 | 52 900 (-50
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 0 | 29 000 (+29
000) |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 145 100 | 135 100 (-10 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
983 280 | 19
908 280 (-75 000) |
Inntekter rammeområde 18 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 18 | 17
834 305 | 17
759 305 (-75 000) |
| | Sum rammeområde
18 - rammevedtak | 75 000 | 0 |
Disse medlemmer ser på god
tilgjengelighet til transport som en forutsetning for et aktivt
liv og deltakelse i fellesskap med andre mennesker, og dermed for menneskelig
livskvalitet. Disse medlemmer mener derfor at transporttilbudet
må være tilgjengelig for funksjonshemmede og for
eldre som har vanskelig for å ta seg fram på egen
hånd.
Videre vil disse medlemmer framheve
betydningen av sikkerhet for alle transportsektorer. Ulykkestallene
spesielt i vegtrafikken er uakseptabelt høye. Disse
medlemmer er opptatt av at det satses på sikkerhet
med et bredt spekter av tiltak innenfor alle transportformer. I
trafikksikkerhetsarbeidet må det ligge til grunn en visjon
om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig
skadde .
Disse medlemmer er opptatt av
at transportutfordringer, trafikk- og miljøproblemer i
distriktene er svært forskjellige fra de større
byområdene, og vil legge opp politikken deretter. Transport
må foregå på en mest mulig miljøvennlig
måte, og et av hovedmålene i samferdselspolitikken
må være å redusere CO2-utslipp
og andre forurensningsproblemer. Disse medlemmer vil
derfor legge til rette for å satse på kollektivtransporten
i storbyene, og for å få mer av godstransporten
over fra veg til bane og sjø.
For disse medlemmer er samferdselspolitikken et
viktig virkemiddel i distrikts- og næringspolitikken. Dagens
og framtidas næringsliv må tilbys gode transportmuligheter
for å kunne frakte varer til markedene. Hovedtransportkorridorene
ut av landet og mellom landsdeler må prioriteres, og god
framkommelighet for næringslivets transporter må være
viktig i samferdselsplanleggingen. I Distrikts-Norge må veg-
og sjøtransport være tilpasset næringslivets
behov, og det må tilrettelegges for gode transportløsninger
for havbruks- og fiskerinæringen langs kysten.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenbergs arbeid for å fornye offentlig sektor, og understreker
betydningen av en effektiv forvaltning hvor mest mulig av ressursene
brukes til å gi gode tjenestetilbud. Ressursbruken til
administrativ virksomhet må ikke være større
enn det som er nødvendig for å gi et godt samferdselstilbud
totalt sett.
På vegsiden må hensynet til
trafikksikkerhet og framkommelighet være overordnede hensyn
både i distriktene og i sentrale strøk. Disse
medlemmer vil særlig understreke behovet for en
satsing på vedlikehold og opprustning av det eksisterende
vegnettet, herunder rassikring. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg i sine budsjettforslag har økt satsingen
betydelig på driften og vedlikeholdet av vegnettet, og
at denne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 oppfyller
planrammen for transportplanen. I tillegg er det i budsjettet funnet
rom til oppstart av flere nye prosjekter på investeringssiden. Disse
medlemmer er opptatt av at rasjonell framdrift sikres i igangsatte
prosjekter, og vil prioritere veginvesteringer som bidrar til å løse
helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer, samt næringslivets
utfordringer.
Disse medlemmer ser på jernbanen
som en god og miljøvennlig måte å frakte
personer og gods på, både for arbeidsreiser, reiser
mellom landsdeler og til utlandet. Disse medlemmer viser
til at det på jernbanesiden er lagt opp til en betydelig økning
i investeringsnivået, og at beløpet som foreslås
til offentlig kjøp av jernbanetjenester også er økt
betydelig. Investeringer på jernbanesiden må brukes
med sikte på å øke sikkerheten, kapasiteten,
punktligheten og å redusere reisetiden, og innrettes slik
at jernbanen kan ta en større andel av både person-
og godstransport i deler av Norge. I de folkerike delene av landet
skal jernbanen være et miljøvennlig alternativ.
Disse medlemmer er opptatt av
sikkerhet og framkommelighet i norske farvann og havner, og har merket
seg at Kystverkets planrammer fra Nasjonal transportplan foreslås
oppfylt i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil
prioritere sikkerhet til sjøs høyt, og vil understreke
betydningen av sikring av farleder. Sjøtransport er et
miljøvennlig transportalternativ, og disse medlemmer vil
derfor legge til rette for at en større andel av godstransporten
kan foregå på sjøen.
Innenfor luftfarten er disse medlemmer opptatt av å videreføre
et godt nasjonalt rutetilbud, og et godt utbygd nett av stamflyplasser
og regionale flyplasser. Disse medlemmer mener det
er et offentlig ansvar å sikre flytilbud i de deler av
landet hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt. Disse
medlemmer har merket seg at flere flyselskaper har fått
store økonomiske vanskeligheter som følge av en
passasjernedgang etter terrorhandlingene i USA den 11. september 2001,
og er opptatt av at lufthavnenes tjenestetilbud ikke blir vesentlig
forringet på grunn av sviktende økonomi i Luftfartsverket. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at Luftfartsverket sikres
en forsvarlig økonomi i 2002. Disse medlemmer har
videre merket seg Regjeringens forslag om å overføre
statens eierandeler i SAS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.
Det er et mål for disse medlemmer at
befolkningen i alle deler av landet har gode og rimelige tilbud om
post- og telekommunikasjoner, og mener det offentlige har et ansvar
for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i samferdselspolitikken arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi
og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje
i fri konkurranse og med full markedsstyring.
Det er av den største betydning å satse
på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til
de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer
kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel,
og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene
mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at
all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare-
og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse,
og overlates til private aktører.
Disse medlemmer går
inn for at det nåværende Samferdselsdepartementet
omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for all transport
av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. I tillegg skal
dette departementet ha ansvaret for terminaler, herunder flyplasser
og havner.
Samtidig bør det opprettes et "Statens
transportdirektorat", ved at Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Luftfartsverket
og Jernbaneverket slås sammen. Direktoratet skal ha ansvaret
for infrastrukturen, så som veger, jernbaner og havner.
Bygging og vedlikehold av disse skal skje etter anbudsmetoden i
regi av Transportdirektoratet. De statlige lufthavnene skal organiseres
i et eget statlig aksjeselskap, der det statlige eierskapet til
enhver tid skal være under vurdering.
Videre vil disse medlemmer anbefale
at alle bygge-, moderniserings-, og vedlikeholdsoppgaver konkurranseeksponeres
ved at oppgavene settes ut på anbud.
I tillegg til Transportdepartementet og Transportdirektoratet
vil disse medlemmer ha et "Statens transporttilsyn", som skal ha
ansvaret for å påse at all transport skjer under
tryggest mulige forhold. Tilsynets utgifter skal dekkes av brukerne.
Disse medlemmer vil
peke på at norske transportbedrifter må gis levelige
rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig
transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske
transportører får fritt spill på vårt
innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske
transportører "flagger ut" sine firmaer og biler til land
hvor det er billigere å drive transport.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning,
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en
effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere
investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten
til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
er positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.
Selv om det er kostbart å fly, gjør
de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det
må derfor legges til rette for konkurranse slik at flyprisene
kan reduseres.
Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor
vil bruk av båt for å frakte både mennesker
og varer være en effektiv løsning.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningen til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. Det er en klar sammenheng mellom økt
trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger
til vegformål på den andre siden.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
Distrikts-Norge.
Det er grunn til bekymring over at en stadig
større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres.
Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er
en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det
sterkeste mot.
Disse medlemmer er bekymret over
at store deler av provenyet fra bompengestasjonene i deler av landet
går til å betale renter på lån
til tidligere investeringer. Disse medlemmer vil
komme tilbake til en strategi for å nedbetale lånene,
slik Stortinget gjorde med gjelden til Gardermobanen AS, og på den
måten øke takten i riksveginvesteringene.
Jernbane kan være en effektiv løsning
i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang
på areal. Disse medlemmer konstaterer at
det er få slike områder i Norge. Derfor er det ønskelig
i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av vegnettet, framfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB. Det er et paradoks at busselskaper nektes å starte
med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen
for å tvinge passasjeren til å reise med tog.
På strekninger der buss ønsker å kjøre
uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene
velger buss foran tog, burde stasjonene nedlegges. Buss gir langt
mer fleksible ruteløsninger for passasjerene til en langt
lavere pris.
Disse medlemmer ser det nødvendigvis
ikke som statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor
søke å begrense det statlige engasjement i de
sivile lufthavner. Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være
selvfinansiert. Luftfartsverket som driver de fleste flypassene,
pålegger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter
for å finansiere driften. Disse avgiftene er blant de høyeste
i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker disse
medlemmer å innføre større grad
av konkurranse for drift av flyplasser.
Norge er et langstrakt land med mange og lange
fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig del
av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre
sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne
drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken.
Norge bør få et skattesystem som legger til rette for
at redere kan ansette norske sjøfolk, blant annet gjennom
skatterefusjonsordningen.
Disse medlemmer setter sikkerhet
på sjøen høyt, og foreslår derfor økte
bevilgninger til farleder.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige
vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private
ferjeselskaper bør stå for selve driften etter
anbudsprinsippet.
Konkurranse et middel for å få et
best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget
godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse
medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig
utstrekning.
Kollektive transporttilbud skal utføres
av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper,
med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.
Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde
markedsulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme
ved statstilskudd og legges ut på anbud.
Disse medlemmer ønsker å oppheve
togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til framforhandlet avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
jf. avsnitt 3.2.1 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ha en samferdselspolitikk som bidrar til å skape en mer
miljøvennlig utvikling. Miljøproblemer som helseskadelig
luftforurensning, inngrep i sårbar og verneverdig natur,
og utslipp av farlige klimagasser kan ikke løses uten en
omlegging av samferdselspolitikken i en mer miljøvennlig
retning.
En omlegging av samferdselspolitikken i en miljøvennlig
retning krever prioritering av de mest miljøvennlige transportformene.
Dette betyr økt satsing på jernbane- og sjøtransport
framfor veg- og flytrafikk.
Hva som vil være den mest miljøvennlige
transportformen, avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde
strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud
langt bedre enn i distriktene. Gode kommunikasjoner er en forutsetning
for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig
del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett
er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 18 403 605 000 kroner, som
er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 569
300 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at skal vi møte miljøutfordringene trenger vi
en storstilt satsing på kollektivtrafikken, og vil derfor
prioritere å sette av midler til en rekke tiltak som vil
styrke kollektivtrafikken, både når det gjelder
buss, T-bane og jernbane.
Disse medlemmer viser til at
i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett bevilges det
325 mill. kroner til kollektivtrafikken fordelt på følgende
måte:
| Fordeling | Mill.
kroner |
Oslo | 150 |
Akershus | 45 |
Trondheimsområdet | 30 |
Bergensområdet | 35 |
Til kollektivtransportsatsing
i resten av
landet etter søknad fra fylkene | 65 |
Disse medlemmer foreslår å kutte
bevilgninger til nye vegprosjekter som vil øke luftforurensningen
i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veignvesteringer som
er redusert eller kuttet er blant annet ny E6 ved Melhus som vil
gå inn i et vernet vassdrag, og E39 Hop Fjøsanger
som vil øke luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt
med den planlagte bybanen. Disse medlemmer har også redusert
bevilgningene til ny E18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere
i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i
stedet.
Disse medlemmer viser til at
i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett økes
bevilgningene til riksveginvesteringer med 63 mill. kroner (i forhold
til Stoltenbergregjeringens budsjettforslag):
| Prosjekter | Mill.
kroner |
E18 Brokelandsheia-Vinterkjær | -75 |
E18 Gutu-Helland | -40 |
E6 Assurtjern-Klemetsrud | -40 |
E6 Skjerdingstad-Jaktøyen | -150 |
E39 Hop Fjøsanger | -50 |
Eiksundsambandet | -70 |
Særskilte tiltak
for kollektivtrafikken | 325 |
Tiltak for gang- og sykkelveg | 60 |
Fylkesfordelt
ramme Finnmark | 20 |
Fylkesfordelt ramme Troms | 25 |
Fylkesfordelt ramme Nordland | 30 |
Sogn og Fjordane | 13 |
SUM | 63 |
Disse medlemmer øker
overføringene til rassikring og utbedring av veger i distriktene
kraftig. Sosialistisk Venstreparti øker rammen for rassikring
med 110 mill. kroner. Det er en nær dobling av innsatsen
i forhold til Regjeringens forslag. Rassikringstiltak er en svært
viktig del av samferdselsinvesteringene i Distrikts-Norge, hvor
sikkerheten til befolkningen og framkommeligheten for transporten
til næringslivet er sterkt berørt av rasfarlige
vegstrekninger.
Disse medlemmer ønsker
en mye kraftigere satsing på jernbane enn det Regjeringen
legger opp til. Jernbane er en effektiv og miljøvennlig
transportform, og investeringene til jernbanens infrastruktur har
lenge vært forsømt.
Disse medlemmer har merket seg
at investeringene til linjenettet under Jernbaneverket bare er satt
til 1 303,3 millioner.
Disse medlemmer har også merket
seg at dette innebærer en reduksjon i forhold til rammen
i Nasjonal transportplan med nesten en tredjedel. Skulle flertallets ramme
i Nasjonal transportplan bli fulgt, skulle det for neste år
blitt bevilget ca. 600 mill. kroner mer til investeringer i linjenettet
enn det Regjeringen foreslår. Nasjonal transportplan er
det viktigste planredskapet Stortinget vedtar for samferdselssektoren,
og det er bare et halvt år siden Stortinget behandlet Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer viser til at
i Sosialistisk Venstreparti sitt alternativ bevilges det 380 mill.
kroner mer til investeringer i linjen enn det regjeringen Stoltenberg
foreslår.
Disse medlemmer vil at midlene
skal fordele seg på følgende måte:
| Prosjekter | Mill.
kroner |
Vestfoldbanen (Barkåker-Tønsberg) | 108 |
Krengetogtiltak Kongsvinger-/Østfoldbanen | 35 |
Eidangertunnelen | 15 |
Ski stasjon | 20 |
Jærbanen (Stavanger-Sandnes) | 5 |
Arna-Bergen | 5 |
Mossetunnel | 5 |
Programområde:
Trafikksikkerhet | 70 |
Programområde:
Kapasitetsøkende tiltak | 40 |
Stasjoner og knutepunktutvikling | 40 |
Leangen godsterminal | -40 |
Gjevingåsen tunnel | 10 |
Ganddal godsterminal | 67 |
Disse medlemmer viser også til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bevilger
30 mill. kroner mer til drift og vedlikehold av skinnegangen, og det
bevilges 10 mill. kroner til planlegging av prøvedrift
på Alnabanen i Oslo.
Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbussene er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig
kollektivtransporttilbud. Ekspressbussene har særlig stor
betydning for distriktene hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet.
Disse medlemmer viser til at
det alternative budsjettet til Sosialistisk Venstreparti blir det
bevilget 25 mill. kroner mer til ekspressbussene, enn det som regjeringen
Stoltenberg foreslår.
Disse medlemmer vil understreke
at kostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge er spesielt høy.
Det representerer en avstandsulempe som Sosialistisk Venstreparti
mener må reduseres. I statsbudsjettet fremmer Sosialistisk
Venstreparti et forslag om å utrede muligheten for å legge
stamrutenettet i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge
til offentlig kjøp, samt ved neste anbudsperiode for kjøp
av flyrutetjenester på det regionale rutenettet, redusere
flyprisene med 30 pst.
Disse medlemmer vil understreke
behov for forskning og utvikling på alternativt drivstoff
og brenselsceller til bruk i bil, og vil vise til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 7,5 mill. kroner
til forskning på miljøvennlig transport.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I foreslår at rammeområde
18 blir løyvd med kr 18 743 305 00. Dette er ei auke i
høve til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med kr
909 000 000.
Denne medlemen meiner at satsing
på samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing,
næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta
og i byane. Denne medlemen ser utbygging av samferdselstilbodet
som eit viktig verkemiddel til å ta heile landet i bruk.
Denne medlemen ser det som eit
offentleg ansvar å sørgje for at alle delar av
landet har eit godt og moderne kommunikasjonstilbod. Dette krev
ein variert og differensiert politikk på samferdselsområdet.
I distrikta må spesielt standardheving og utbygging av
vegnettet og farleier og hamneutbygging prioriterast, og i byar
og bynære område må kollektivtiltak,
herunder jernbane, prioriterast for å kunne løyse
trafikk- og miljøproblem.
Denne medlemen vil vise til at
mykje av råvareressursane er i distrikta og ein stor del
av verdiskapinga i Noreg skjer nettopp i distrikta. For å utløyse
det store verdiskapingspotensialet som distrikta representerer, vil
utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Denne
medlemen viser til at det i dag er mellom 2000 og 3000 som
står utan arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det eit
skrikande behov for å få gjort noko med vegstandarden,
og mange prosjekt står klar til å bli realiserte. Denne
medlem vil foreslå å auke løyvingane
til vegsektoren med 794,9 mill. kroner ut over forslag til løyving
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Utbetring av flaskehalsar,
ferjetilbod, trafikktryggleik, rassikring og gang- og sykkelvegar vil
bli prioriterte. Fordelinga av den auka ramma med 794,9 mill. kroner
til vegformål vert foreslått nytta slik:
– 150 mill.
kroner til rassikring (kap. 1320 post 31)
– 100 mill. kroner til vedlikehald
(kap.1330 post 23)
– 324,9 mill. kroner til riksveginvesteringar
(kap. 1320 post 30)
– 220 mill. kroner for å redusere
ferjetakstane på riksvegferjer med 20 pst. (kap. 1320 post
31)
Denne medlemen viser til at den
ledige kapasiteten innan anleggssektoren er stort sett utanfor dei mest
sentrale områda i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar
i distrikta vil ikkje skape same press i økonomien som
i byområda.
Denne medlemen vil vidare peike
på at store delar av eksportretta næringsliv er
plassert i Distrikts-Noreg og at dette næringslivet er
avhengig av gode kommunikasjonar. Denne medlemen viser
til at mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode
ferjetilbod. Det bør difor vere ei målsetjing
at riksvegferjene skal vere gratis slik det er i Finland og Sverige. Denne
medlemen vil fjerne ferjetakstane på riksvegsamband
i løpet av fem år. I budsjettet for 2002 foreslår denne
medlemen å auke løyvinga med 220 mill.
kroner for at ferjetakstane på riksvegsamband kan reduserast
med 20 pst.
Denne medlemen meiner at det
må bli lagt auka vekt på sjøtransport
i transportpolitikken. Denne medlemen vil spesielt
peike på at tryggleiken langs kysten må få auka
merksemd. Vedlikehald av sjøvegen, mellom anna hamner,
farleier, fyr- og merketenesta må styrkjast. I budsjettet
for 2002 vil denne medlemen foreslå å auke
løyvinga til hamner og farleier med 30 mill. kroner.
Denne medlemen vil oppretthalde
løyvinga til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbussar på 50
mill. kroner som i 2001. Ekspressbussane har stor betydning for
kollektivtilbodet i Distrikts-Norge, og viser til at òg denne
medlemen ser kompensasjonen for autodieselavgift som ei
godtgjersle for ei viktig offentleg teneste. Å avvikle
denne kompensasjonen kan få svært negative konsekvensar
for rutetilbodet for folk i heile landet.
Denne medlemen vil auke den fylkeskommunale
rammeoverføringa med 100 mill. kroner for å styrkje
kollektivtilbodet over heile landet.
Denne medlemen viser til at flybillettane
på kortbanenettet er svært høge. Denne
medlemen vil auke løyvinga til statleg kjøp
av flyteneste med 100 mill. kroner for å redusere prisane
på flybillettar på kortbanenettet.
Denne medlemen viser til sine
prinsipale forslag til løyving under rammeområde
18 som bakgrunn for forslag til ramme i finansinnstillinga, jf.
Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
| Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 | Sp |
Utgifter
rammeområde 18 (i tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 693 580 | 658 580 (-35
000) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 239 850 | 259 850 (+20
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 62 550 | 72 550 (+10
000) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 23 000 | 33 000 (+10
000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 100 | 88 200 (+100) |
1310 | | Flytransport | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter | 403 400 | 512 400 (+109
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 312 000 | 5 412 000 (+100 000) |
| 24 | Statens vegvesens produksjon | -110 000 | -160 000 (-50
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 554 600 | 4 879 500 (+324 900) |
| 31 | Rassikring | 146 600 | 296 600 (+150
000) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift | 1 050 300 | 1 270 300 (+220 000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 71 | Tilskudd til
ekspressbusser | 0 | 50 000 (+50 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
983 280 | 20
892 280 (+909
000) |
Inntekter rammeområde 18 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 18 | 17
834 305 | 18
743 305 (+909
000) |
| | Sum rammeområde
18 - rammevedtak | 75 000 | 984 000 |
For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
| | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp.
nr. 1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/
saldert budsjett 2001) |
1062 | 1 017 450* | 1 053 480* | 1 073 480 | +5,5 |
4062 | 468 275** | 470 675** | 470 675 | -0,5 |
* Tilsvarer sum kapitlene 1060, 1064,
1065, 1066, 1067 i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
** Tilsvarer sum kapitlene
4060, 4064, 4065, 4066, 4067 i St.prp. nr. 11 (2001-2002)
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det endringer på kapittel- og poststruktur under Kystverket,
jf. omtale under pkt. 3.1.1 foran.
Det foreslås at nåværende
kapitler 1060 Kystadministrasjon, 1064 Havnetjenesten, 1065 Fyrtjenesten, 1066
Lostjenesten og 1067 Trafikksentraler med tilhørende inntektskapitler,
avvikles.
Det foreslås at nåværende
kapitler erstattes av ett nytt inntekts- og utgiftskapittel, kap.
1062/4062 Kystverket. Det foreslås at følgende
poster og stikkord opprettes på utgiftskapitlet kap. 1062:
– Post 1
Driftsutgifter
– Post 24 Produksjonsvirksomheten, kan overføres, kan
nyttes under post 30
– Post 30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24
– Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres
– Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres
– Post 70 Tilskudd Redningsselskapet.
På post 1 Driftsutgifter vil alle driftsutgifter
for hele Kystverkets virksomhet føres, og foreslås
bevilget med 693,58 mill. kroner for 2002.
Post 24 Produksjonsvirksomheten er en videreføring av
dagens kap. 1064 post 24 Redskapsforvaltningen, som vil være å betrakte
som et internt regnskap for produksjonsenheten hvor bevilgningen
settes til 0 kroner.
På post 30 Maritim infrastruktur vil
investeringer i havner og farleder og fyr og merker posteres. Post
30 foreslås bevilget med 239,85 mill. kroner for 2002.
På post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold vil det posteres investeringer med anskaffelsesverdi over
200 000 kroner og levetid over 3 år, med unntak av investeringer
i havner, farleder og fyr og merker. Post 45 foreslås bevilget
med 62,550 mill. kroner for 2002.
Postene 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg og 70
Tilskudd Redningsselskapet er flyttet fra hhv. nåværende kap.
1064 Havnetjenesten og 1060 Kystadministrasjon.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir
foreslått bevilget med 23 mill. kroner for 2002. Saldert
budsjett 2000 var 50 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill.
kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Tilskuddet til Redningsselskapet (post 70) som
for 2002 blir foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner,
en nominell økning på 1,2 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2001.
Det foreslås videre at det gis fullmakt
til å overskride kap. 1062 Kystverket post 1 Driftsutgifter
mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene
1 Gebyrinntekter og 2 Andre inntekter.
Det foreslås at følgende poster
opprettes på inntektskapitlet kap. 4062:
– Post 1
Gebyrinntekter
– Post 2 Andre inntekter
Fra brev av 16. november 2001 fra finansministeren til
Stortinget v/Stortingets presidentskap kan det refereres
følgende:
"Forslag til bevilgningsmessige endringer i forhold til
bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
Som
en del av Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt til grunn
følgende endringer for de bevilgningsmessige forutsetningene
for nytt kapittel 1062 Kystverket:– Investeringer i fiskerihavner, tidligere
postert under kapittel 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg,
reduseres med 5 mill. kroner.
– Midler til etablering av Automatic
Identification System (AIS), tidligere postert under kapittel 1067 Trafikksentraler
post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, reduseres
med 10 mill. kroner.
– Bevilgning økes med
35 mill. kroner1) til nødvendige merkostnader som følge
av utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund."
1) Gjelder bevilgningen
på kap. 1062 post 1.
Komiteen merker seg
betydningen av at Kystverket skal være en nasjonal transportetat
som arbeider for forebyggende sikkerhet og framkommelighet til sjøs. Sjøtransport
er viktig for næringsutviklingen i store deler av landet,
og sjøtransport av passasjerer og spesielt gods, har miljømessige
fortrinn sammenliknet med vegtransport. Komiteen er
derfor tilfreds medat Kystverket prioriterer å styrke
sin kompetanse innen blant annet transport- og samfunnsplanlegging.
Komiteen vil understreke behovet
for å styrke sikkerheten til sjøs. Sikkerhet er
avgjørende for å skape en konkurransedyktig sjøtransport
som kan styrke næringsutviklingen langs kysten. Sikkerhet
til sjøs er også avgjørende for å unngå ulykker
og på den måten sikre et bærekraftig
havmiljø. Ulykker til sjøs kan skape betydelige
belastninger på havmiljøet, spesielt når
ulykkene rammer fartøy som fører miljøfarlig
eller forurensende last. Komiteen vil derfor understreke behovet
av å prioritere det kontinuerlige sikkerhetsarbeidet som
vedlikeholds- og driftsoppgaver knyttet til fyr, lykter, merking
og andre installasjoner langs farledene.
Komiteen har merket seg omtalen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om organisering av Kystverket
og forslag til endringer på kapittel- og poststruktur under
Kystverket. Komiteen slutter seg til den nye kapittel-
og poststruktur.
Komiteen har videre merket seg
regjeringen Bondevik II sin foreslåtte merinntektsfullmakter
og forslaget om at Kystverket blir pilotprosjekt for et forenklet system
for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet på saldonivå,
og at dette vil gi et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv
styring av virksomheten.
Komiteen er fornøyd
med at framdriftsplanen for flytting av Kystdirektoratet til Ålesund
holdes, og at det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet
i Kabelvåg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter Regjeringens vurdering av behovet for en bredere
gjennomgang av Kystverkets oppgaver og organisering, og er enig
i at omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift ikke gjennomføres fra
1. januar 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid
peke på at forslaget fra regjeringen Bondevik II ikke er
god nok grunn for å utsette omdanningen av Kystverket til
forvaltningsbedrift, og vil vise til at forslaget om utsettelse
ikke er i tråd med Stortingets vedtak 27. februar 2001
om omorganisering av Kystverket, jf. behandlingen av St.meld. nr.
13 (2000-2001) Om omorganisering av Kystverket/Innst. S.
nr. 127 (2000-2002).
Disse medlemmer vil understreke
at omorganisering og bl.a. flytting av Kystdirektoratet til Ålesund og
etablering av produksjonsenhet i Kabelvåg, medfører
store omstillinger for Kystverket. Disse medlemmer mener
at den vedtatte organisasjonsmodell for Kystverket må få virke
en tid, og bli evaluert før en eventuelt foretar ytterligere
omorganiseringer, herunder konkurranseutsetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
mer konkurranse for de oppgaver Kystverket i dag produserer, og
mener en organisering som forvaltningsbedrift ikke vil legge til
rette for dette. Disse medlemmer mener at den beste
organisasjonsformen for å nå dette mål
er å organisere Kystverkets produksjonsavdeling som et
aksjeselskap. Disse medlemmer legger til grunn at
et slikt aksjeselskap etter en tid kan selges. Disse medlemmer støtter på denne
bakgrunn Regjeringens forslag om at Kystverket ikke omdannes til
forvaltningsbedrift fra 1. januar 2002.
Komiteen vil vise
til at det har vært en vekst i kystgebyrene de siste årene.
Komiteen mener det må vurderes
tiltak som reduserer kostnadsnivået for sjøtransporten
uten at sikkerheten til sjøs svekkes.
Komiteen vil be om Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med dette saksfeltet på egnet
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til Kystverket med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen
Stoltenbergs forslag for å dekke anslåtte merkostnader
i 2002 knyttet til flyttingen til Ålesund. Disse engangskostnadene
dekkes inn ved at bevilgningene til budsjettkapitlet økes
med 20 mill. kroner. Bevilgningene til fiskerihavnanlegg reduseres
med 5 mill. kroner og til Automatic Identification System (AIS)
med 10 mill. kroner. Det forutsettes at de reduserte bevilgningene
til AIS ikke påvirker gjennomføringen av trafikkovervåkingen
ved hjelp av AIS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling
vil være den beste måte å oppnå effektivisering,
så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket
i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at
kap. 1062 post 1 reduseres med 12 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Fiskeridepartementet i budsjettproposisjonen i St.prp. nr.
1 (2001-2002) framholder at de er positive til en museumsløsning
for norske fyr, men at de ikke kan tilrå å prioritere
denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge
sikkerheten og framkommeligheten i farledene langs kysten.
Komiteen viser også til
at Fiskeridepartementet i St.meld nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet
er positiv til en museumsløsning for norske fyr og at en
enstemmig samferdselskomité i innstillingen til meldingen (Innst.
S. nr. 288 (2000-2001) fulgte dette opp ved å understreke
at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta
vare på kulturminneverdier innen egen sektor.
Komiteen viser også til
det som ble sagt om organisering av et slikt etatsmusum i samme
innstilling:
"Komiteen er kjent med at det foreligger et forslag
til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. En slik
modell kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet. Komiteen
viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen:"Komiteen har videre merket
seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være
retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren,
nemlig
a) å bevare
og stryke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,
b) å sikre faglig kompetanse på regionalt
nivå, og
c) å samordne museene i et nasjonalt
nettverk."
Komiteen vil peke på at
det forslag som foreligger med tanke på et Norsk fyrmuseum
som et nettverk, vil være i tråd med disse målsettingene."
Komiteen ber Regjeringen legge
fram for Stortinget framdriftsplan i løpet av 2002.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
bevilgningsforslag og vil understreke viktigheten av å holde et
høyt bevilgningsnivå til fiskerihavner. Dette
er viktige bidrag til å øke verdiskapningen og
gi positive bidrag til mange samfunn langs kysten. Det er også viktig å holde
et høyt bevilgningsnivå når det gjelder farleder
og annen infrastruktur til sjøs for å bedre sikkerheten
langs vår værharde kyst.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan hamner,
farleier, merker og fyr. Desse medlemene vil understreke
at auka satsing på investering og vedlikehald innan sjøtransport er
svært viktig for å betre tryggleiken på sjøen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til behovet for en sikker framkommelighet langs kysten, utbygging
av farleder er en viktig del i dette. Disse medlemmer mener
det haster med å fornye og utbedre farledene langs vår
værharde kyst. Derfor vil skikkelig merking og oppmåling
i forbindelse med elektronisk sjøkart være viktig.
Disse medlemmer foreslår
derfor at det brukes 45 mill. kroner mer til utbygging av farleder.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet er overraska over at Samarbeidsregjeringa
reduserer løyvingane på post 30 fiskerihamneanlegg
med 5 mill. kroner, og post 45 med 10 mill. kroner. Desse
medlemene vil gå imot desse forslaga til reduksjonar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i det alternativet budsjettet fra Sosialistisk Venstreparti
er bevilgningene til farleder økt med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der løyvingane
til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er
kjent med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalyse
for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet.
Flertallet avventer en stortingsmelding
om saken i løpet av 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at kostnaden for Stad skipstunnel er kalkulert til om lag 800
mill. kroner, mens det for eksempel er avsatt 35 mill. kroner for
farleder på budsjettet for 2002. I anbefalt strategi i
Nasjonal transportplan er det lagt opp til 610 mill. kroner i farledstiltak
for perioden 2002-2011, som er en betydelig økning i forhold
til nå. En realisering av Stad-tunnelen vil kreve mer enn
alt som er avsatt til farleder fram til 2011 i henhold til Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten,
og foreslår en reduksjon på 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og
ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt
berget i vanskelige situasjoner.
Komiteen verdsetter også høyt
Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten
for sjøfarende.
Komiteen er glad for at Redningsselskapet
gis offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan
holdes oppe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell
og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt
berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken
både når det gjelder næringsvirksomhet
og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet
gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes
oppe.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 70, bevilgningene til Redningsselskapet, med 5 mill. kroner.
| (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 |
1070 | 34 100 | 29 100 | -14,7 |
4070 | 2 910 | 3 000 | 3,1 |
Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer
og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet.
Forslag til på kap. 1070 for 2001 gir
en samlet nominell reduksjon kapitlet med 5,0 mill. kroner. Endringen skyldes
i hovedsak reduksjon på post Tilskudd til utbygging og
drift av Loran C med 6,6 mill. kroner.
I proposisjonen gis en nærmere vurdering
av Loran C som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa,
jf. NELS-avtalen som er et samarbeid mellom seks land. I og med
at Loran C er et lite brukt system, foreslår Regjeringen
at Norge går ut av NELS-avtalen ved dets utløp
(2005) dersom bruken av systemet ikke endres radikalt fram mot 2004.
Komiteen vil vise
til at det i forbindelse med behandlingen av både St.prp.
nr. 84 (2000-2001) og St.meld. nr. 28 (2000-2001) ble det fra både
finanskomiteen og samferdselskomiteen bedt om at det ble foretatt
en utredning vedrørende Loran C som skulle legges fram
i budsjettet for 2002. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) konkluderes det
med at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å videreføre
driften av Loran C utover gjeldende avtaleperiode, utgangen av 2005.
Komiteen viser til brev fra fiskeriministeren
21. november 2001. I brevet opprettholdes den tidligere beslutning
om ikke å videreføre den norske deltakelsen i
NELS-avtalen utover 2005, i det minste inntil det er klarert hvorvidt
USA, eventuelt også EU, velger Loran C som permanent backupsystem. Komiteen blir
i brevet informert om siste møtet i Loran C" styringskomité (5.-6.
november 2001) hvor det ble orientert om moderniseringen av Loran
C senderstasjoner i den nye versjonen av den amerikanske navigasjonsplanen (Federal
Radionavigation Plan). Det nye systemet forutsettes imidlertid bare å fungere
på kort sikt.
Det er komiteens oppfatning at
det er i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001 i New York
og Washington at spørsmålet om backupsystemet
i forhold til satellittbaserte navigasjonssystemer (GPS) er blitt
aktualisert.
Komiteen mener at dette har en
aktualitet for et større brukerområde enn bare
maritim sikkerhet.
Komiteen ber derfor departementet
om å foreta en bredere vurdering av Loran C systemets framtid
før endelig avgjørelse tas om det framtidige medlemskapet
i NELS-avtalen. Komiteen er innforstått
med at dette kan innebære at Loran C stasjonen på Bø i
Vesterålen ikke nedlegges slik tidligere planlagt, og at kompetansen
på Loran C stasjonen i Bø i Vesterålen blir
ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
usikkerhet som har rådet rundt videreføring av
Loran-C systemet, noe som har ført til vanskeligheter med
rekruttering. Disse medlemmer ber Regjeringen legge
til rette for at Loran-C stasjonen på Bø i Vesterålen
får tilført nødvendig kompetanse til
videre drift, og at bygningsmassen vedlikeholdes på et
akseptabelt nivå.
Komiteen viser til
merknadene fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001)
vedrørende arbeidet med elektroniske sjøkart.
Dette er omtalt under kap. 1070 hvor det heter:
"Fiskeridepartementet skal sørge for at
det i norske farvann er tilgjengelig elektronisk navigasjonstjenester som
bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten."
Komiteen forutsetter at de nødvendige økonomiske
ressursene blir stilt til rådighet for å tilfredsstille kravet
om at elektroniske sjøkart blir tilgjengelig og at behovet
kan dekkes innen år 2006.
I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet er budsjettendringar
i hovudsak sett i høve til saldert budsjett 2001. I tabellar
side 53 og 54 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over
budsjettendringar i høve til saldert budsjett; jf. St.prp.
nr. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) og St.prp. nr. 84/Innst.
S. nr. 84 (2000-2001).
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor,
har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg nr. 4/
saldert budsjett 2001) |
1300 | 113 200 | 115 200 | 115 100 | 1,7 |
4300 | 1 800 | 1 800 | 1 800 | 0 |
Innen kategorien administrasjon m.m. er departementets
driftsbudsjett foreslått videreført på om
lag samme nivå som saldert budsjett 2001.
For 2002 som i tidligere år, er det
satt av egne midler til Trygg Trafikk samt til Syklistenes Landsforening, jf.
post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som foreslås
bevilget med 14,1 mill. kroner for 2002. Saldert budsjett for 2001
var 13,7 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
rammeoverført 0,1 mill. kroner fra Samferdselsdepartementets
(SDs) driftsbudsjett til Nærings- og handelsdepartementets
(NHDs) driftsbudsjett. Over post 1 foreslås bevilget 88,1
mill. kroner, mot tidligere foreslått 88,2 mill. kroner.
Dette har sammenheng med at med virkning fra 1. januar 2002 skal
NHD overta ansvaret for å ivareta statens eieransvar i
SAS AB fra SD.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag om å overføre
ansvaret for å ivareta statens eieransvar i SAS AB fra
Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg videre til forslaget om at kap. 1300 post 1 reduseres
med 0,1 mill. kroner som følge av dette.
Flertallet har merket seg Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om å øke
bevilgningen til oppgradering av T-banen i Oslo med 45 mill. kroner,
om å sette av 5 mill. kroner til forsert planlegging av
bybane i Bergen og 15 mill. kroner ekstra til å styrke
den landsomfattende ordningen med skole- og studentrabatt på kollektivreiser,
og viser til merknader om dette til tilknytning til bevilgningsforslagene
under kap. 1320 og kap. 1351.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til Regjeringens arbeid med å effektivisere
offentlig sektor. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1300 post 1 reduseres med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettopplegg slik det framgår i Budsjett-innst.
S. I. (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet foreslår 5 mill.
kroner til kollektivtiltak i Stavanger og ytterligere 5 mill. kroner
til kollektivtiltak i Trondheim. Disse medlemmer foreslår
derfor 10 mill. kroner til dette formålet. Disse
medlemmer legger til grunn at disse midlene kan disponeres
til drift, vedlikehold eller investeringer etter innstilling fra
de berørte kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til fellesmerknad fra Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2001-2002) side 89, kap. 7.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk
mv. (Rammeområde 24).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til at ansvaret for å ivareta eierskapet i SAS AB flyttes
fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Disse
medlemmer mener det er betydelige muligheter for effektivisering
av organisasjonen og foreslår derfor en reduksjon på 4,9
mill. kroner under kap. 1300 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at i Sosialistisk Venstreparti sitt budsjettforslag innenfor
rammen ønsker partiet å øke bevilgningene
utover regjeringen Bondevik sitt forslag med 160 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at de til sammen 210 mill. kronene utover budsjettforslaget til
regjeringen Stoltenberg skal fordele seg slik:
Fordeling | Mill. kroner |
Oslo | 95 |
Akershus | 30 |
Trondheimsområdet | 20 |
Bergensområdet | 20 |
Til kollektivtransportsatsing
i resten
av landet etter søknad fra fylkene | 45 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag om å bevilge 14,1 mill. kroner
under kap. 1300 post 71, og har merket seg at midlene er fordelt med
13,8 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,3 mill. kroner til Syklistenes
Landsforening.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige arbeidet Trygg Trafikk gjør. Disse
medlemmer mener arbeidet som Trygg Trafikk gjør
for barn og unge er viktig trafikksikkerhetsmessig arbeide, og mener
dette arbeidet bør styrkes. Holdningsskapende arbeide gjennom
opplæring i skole og nærmiljø er viktig
for disse medlemmer og foreslår at rammen
til Trygg Trafikk økes fra 13,8 mill. kroner til 14,1 mill.
kroner, dvs. at tilskudd til Syklistens Landsforening reduseres
med 0,3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg det positive holdningsskapende arbeidet Trygg Trafikk
utfører spesielt overfor barn. Organisasjonen har i de
senere år effektivisert og målrettet sitt arbeid. Disse
medlemmer har merket seg at Trygg Trafikk har søkt
om 16,9 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet for 2002, og at Regjeringen
foreslår å bevilge 13,8 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Trygg Trafikk sin troverdighet i sitt holdningsskapende arbeid
overfor barn og unge at organisasjonen avstår fra reklameinntekter.
Dette begrenser organisasjonens mulighet til å hente inntekter
fra næringslivet. Disse medlemmer mener
derfor at myndighetene må ta et større ansvar
for å sikre arbeidet Trygg Trafikk driver.
Disse medlemmer vil foreslå at
at post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål økes
med 2 mill. kroner, og bevilges med 16,1 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1301 | 97 000 | 123 100 | 26,9 |
Veksten på kap. 1301 forklares med økt
innsats på telekommunikasjonsforskning og transportforskning,
i tillegg til at det er satt av utredningsmidler bl.a. til forsøk
med ny organisering av transportforvaltningen i byområder,
til kartlegging av bredbåndsmarkedet og til å utrede
operative og tekniske løsninger som kan bedre funksjonshemmedes
tilgjengelighet til buss.
På post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget
21,6 mill. kroner for 2002. Saldert budsjett 2001 var 9,2 mill.
kroner.
På post 50 Samferdselsforskning foreslås
bevilget 84,0 mill. kroner for 2002, en økning på 11,2
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Bevilgningen vil fordeles
mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis
30,4 mill. kroner og 53,6 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig
transport mv. foreslås bevilget med 7,5 mill. kroner for 2002,
en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2001. Post 70 er vedtatt avviklet og midlene for 2002 skal
nyttes til å innfri tilsagnsfullmakt (5 mill. kroner) og
tilskudd til forsøk med alternativt drivstoff.
Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,0 mill. kroner
for 2002 til gjennomføring av den delen av forsøk
som ligger under Samferdselsdepartementet.
Komiteen merker seg
med interesse den utvikling som skjer innen forskning og utvikling
av brenselsceller til bruk i biler. Flere bilprodusenter har allerede bygd
biler som ikke slipper ut annet enn rent vann. Det gjenstår
likevel mye forsknings- og utviklingsarbeid før disse bilene
når markedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfredse med
at Samarbeidsregjeringen tar utviklingen på alvor når
den skriver i Sem-erklæringen at den vil "stimulere til
overgang til 0-utslippsbiler, bl.a. elektriske biler, hydrogenbiler eller
biler med andre miljøvennlige løsninger".
Flertallet mener at myndighetene
må bidra til en utvikling mot stadig mer miljøvennlige
drivstoff og forbrenningsteknologi. Norge som gassnasjon har et spesielt
ansvar for å bidra til forskning og utvikling innen brenselscelleteknologier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at tilskuddsordningene over post 70 Tilskudd til rasjonell
og miljømessig transport mv. har vært operative
i 10 år, og at tilskuddene i stadig større grad
bærer preg av å være ordinære
driftstilskudd med avtakende nytte som forsøks- og utviklingsordninger. Flertallet viser
til at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2001 sluttet
seg til å avvikle ordningen med slike tilskudd over Samferdselsdepartementets
budsjett, og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning
over denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den mest effektive måten å minske ulykkesfrekvensene
vil være å bevilge mer midler til å utbedre
vegstandarden. Disse medlemmer har merket seg at
utbygging av E6 gjennom Akershus har ført til en vesentlig
nedgang i ulykkesfrekvensen. Dette viser etter disse medlemmers syn
at den beste måte å forhindre ulykker på er,
sammen med et lavere avgiftsnivå på bil og bilbruk, å bevilge
mer midler til veg.
Disse medlemmer viser videre
til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som
blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige
og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk tilskudd
fra det offentlige.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2001-2002) avsnitt 3.7, der partiet foreslår en kraftig reduksjon
på bil- og bilrelaterte avgifter. Disse medlemmer mener
en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre
en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i
en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått bevilget 2,5 mill. kroner til forsøk
med alternative drivstoff. Disse medlemmer vil hevde
at det først og fremst bør være private
interesser, som bilprodusenter, oljeselskaper o.l. som står
for slik forskning, og går følgelig imot bevilgningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmerredusere bevilgningen
til kap. 1301 med 34,5 pst, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner
på post 21, med 30 mill. på post 50 og 2,5 mill.
kroner på post 70.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger
til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I
(2001-2002) hvor det ble foreslått å bruke 2 270
mill. kroner mer til vegformål, noe som etter disse
medlemmers syn vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de
forskjellige trafikantene enn flere utredninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
foreslå at post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig
transport mv. videreføres, og økes med 4,5 mill.
kroner og bevilges med 12 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp.
nr. 1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1310 | 387 800 | 412 400 | 403 400 | 4,0 |
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) vert kjøp
av bedriftsøkonomisk ulønsame flyruter for 2002
foreslått auka med 23,6 mill. kroner eller med 6,3 pst.
i høve til saldert budsjett 2001. Auken skuldast i hovudsak
reforhandling av anbodskontraktar med flyselskapa som følgje av
omlegginga av passasjeravgifta pr. 1. april 2001, meirverdiavgiftsreforma
pr. 1. juli 2001 og forventa kompensasjon for prisstiging i samsvar
med kontrakt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår Regjeringa å avvikle
flypassasjeravgifta frå 1. april 2002, og at passasjertrafikk
i luftfarten frå same tidspunkt ikkje lenger skal gå inn
i meirverdiavgiftsgrunnlaget. Nettoeffekta av bortfall av nullsatsen
for meirverdiavgift og avvikling av flypassasjeravgifta er rekna
til 9 mill. kroner for 2002. Over post 70 vert foreslått
løyvd 403,4 mill. kroner, mot tidligare foreslått 412,4
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,har med undring merket seg at regjeringen
Stoltenberg i statsbudsjettet for 2002 ikke fremmet tiltak for å bedre
luftfartens rammebetingelser, sett på bakgrunn av de store
problemene luftfarten er inne i.
Flertallet er derfor meget tilfreds
med de avgiftslettelser som Samarbeidsregjeringen har foreslått
for luftfarten, og som ble vedtatt i Stortinget med støtte
fra Fremskrittspartiet.
Flertallet vil vise til at omtrent
90 pst. av antall innenlandsreiser i dag er pålagt passasjeravgift,
mens 10 pst. av antall reiser er fritatt. Fjerningen av flypassasjeravgiften
innebærer en lettelse på årsbasis på om lag
1,65 mrd. kroner. Fjerningen av fradragsretten for moms innebærer
isolert sett en skjerpelse på 0,3 mrd. kroner på årsbasis.
Netto avgiftslettelse for luftfarten er dermed 1,35 mrd. kroner,
sammenliknet med en videreføring av dagens system. Nord-Norge
vil også, sammenlignet med systemet i 2001, få glede
av denne avgiftslettelsen, bl.a. ved at flyginger til/fra
Bodø og Tromsø vil slippe avgift som de betaler
i dag. Samlet sett er det liten tvil om at Samarbeidsregjeringens
forslag til endringer i luftfarten kommer hele landet til gode,
også Nord-Norge.
Avgiftslettelsen vil være en kraftig
stimulans for luftfarten og bidra til å bedre økonomien
til så vel flyselskap som Luftfartsverket. Luftfartsverket
har i dag betydelige problemer med å finansiere oppgradering og
utbygging av sine flyplasser. Ved en økning av flyaktiviteten,
som fjerning av passasjeravgiften vil være en kraftig stimulans
til, vil Luftfartsverket ha langt bedre forutsetning til å klare
oppgraderingen og utbyggingen av flyplassene. Utfordringene i forhold
til oppgradering og utbygging av flyplasser er ikke minst til stede
i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen Bondevik
II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår å redusere
Kap. 1310 post 70 med 9 mill. kroner, grunnet tekniske justeringer
som følge av at flypassasjeravgiften foreslås
fjernet fra 1. april 2002, og at luftfartens 0-sats innenfor merverdiavgiftssystemet
foreslås fjernet fra samme tidspunkt. Disse medlemmer ser
med bekymring på at disse avgiftsendringene kan medføre
en prisøkning på en del strekninger i Nord-Norge,
og registrerer at maksimalprisene på de flyruter som omfattes
av ordningen med offentlig kjøp av flytjenester ikke vil
bli endret. Disse medlemmer har merket seg at disse
endringene i hovedsak gir seg utslag i at billettprisene på strekninger
mellom større byer i Sør-Norge vil bli om lag
100 kroner billigere. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dette er et lite målrettet tiltak for å bedre
situasjonene for de reisende med fly, og at disse avgiftslettelsene
i liten grad kommer distriktene til gode.
Disse medlemmer er videre kjent
med at nytt anbud på kortbanenettet skal lyses ut i løpet
av våren 2002, og forutsetter at denne anbudsrunden bidrar
til å gi et godt flytilbud til en lavere pris enn hva som
i dag er tilfelle. Disse medlemmer ber departementet på egnet
måte orientere om kriterier og ordning for denne anbudsrunden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag foreslo å fjerne
overskuddskravet til Luftfartsverket, noe som innebærer
en lettelse på 134 mill. kroner, og derfor er et betydelig
tiltak for å bedre luftfartens rammebetingelser. Dette
kommer i tillegg til innføringen av en 0-sats i momssystemet
for luftfarten, som regjeringen Stoltenberg fikk gjennomslag for å innføre
fra 1. juli 2001, men som Regjeringen nå fjerner. Disse
medlemmer viser imidlertid til at en akutt situasjon har
oppstått for luftfarten etter at
regjeringen Stoltenberg avsluttet arbeidet med sitt statsbudsjett,
og at Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet derfor har fått flertall
for et stortingsvedtak som innebærer at Luftfartsverkets økonomi
skal sikres. Disse medlemmer konstaterer at dette
vedtaket ble gjort mot regjeringspartienes stemmer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer
at dersom Regjeringa ønsker å redusere prisene
for de brukerne som har høgest billettpris og ingen alternative
reiseformer, som f.eks. jernbane - dvs. reisestrekninger mellom
Nord- og Sør-Norge og internt i Nord-Norge, så vil
det med de foreslåtte tiltak føre til det motsatte.
Fjerning av passasjeravgiften vil ha særdeles
begrenset virkning for reisende i Nord-Norge og mellom Nord- og
Sør-Norge. For de få strekninger det gir utslag,
vil det gi en prosentvis bagatellmessig utslag i prisen. Det vil
derimot gi full uttelling for Sør-Norge. Det vil også styrke
flyselskapenes konkurranseevne på de strekninger hvor toget
er alternativ.
Når Regjeringa foreslår å ta
flytransport ut av momssystemet, fjerner de fradragsretten for inngående moms.
Resultatet av disse to endringer er at når disse økte
kostnader på momsendringene fordeles, vil det bety økte
priser for de reisende som ikke er omfatta av passasjeravgifta,
dvs. de fleste reisende i Nord-Norge og mellom Nord- og Sør-Norge,
mens det blir reduserte kostnader internt i Sør-Norge.
Disse medlemmer viser til at
dette er en dårlig distrikts- og miljøpolitikk.
Disse medlemmer er kjent med
at nytt anbud på kortbanenettet skal lyses ut i løpet
av våren 2002. Prisene på en del strekninger på regionalnettet
er svært høye. Det fører bl.a. til at
det kan koste svært mye å benytte fly internt
i fylker, ikke minst i Nordland og Finmark. Billettprisene er også betydelig
høyere for dem som må kombinere strekninger på stamrutenettet
med strekninger på regionalnettet. Ved siste anbudsrunde
for strekninger på regionalnettet ble anbud delt opp. Det
har bl.a. ført til at det er flere ulike selskap som trafikerer regionalnettet,
også innen ett og samme fylke.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere flyprisene på stamrutenettet
internt i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge,
samt for dem som må kombinere reiser på regionalnettet
og stamrutenettet. Muligheten for å legge ut stamrutenettet
i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge til offentlig
kjøp bør utredes.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det
regionale rutenettet legge til grunn for anbyder en prisreduksjon
på 30 pst.".
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at flybillettane på kortbanenettet er svært
høge. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag der løyvinga til statleg kjøp
av flyteneste på kap. 1310 vart auka med 100 mill. kroner
for å redusere prisen på flybillettar på kortbanenettet.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1311 | 104 000 | 107 100 | 3,0 |
Tilskudd til regionale flyplasser foreslås økt
med 3,1 mill. kroner for 2002 i forhold til saldert budsjett 2001.
Komiteen har merka
seg at det er sett av 97 mill. kroner som tilskott frå staten
til delvis kompensasjon for utgifter ved drift og investeringar
ved dei regionale lufthamnene. Komiteen syner til
den vanskelege situasjonen i luftfartsbransjen, der både
SAS og Braathens har varsla nedbemanning og reduksjon i rutetilbodet.
På denne bakgrunn vil komiteen be
om at utviklinga i den regionale luftfarten vert følgt
nøye, og at Stortinget vert orientert om situasjonen på eigna
måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det har vært en målsetting om å behandle
meldinga om kortbanenettet før den nye anbudsrunden på kortbanenettet
våren 2002.
Disse medlemmer mener at en slik
melding vil berøre infrastrukturen i mange fylker og må gis
en grundig behandling med høringer i de berørte
kommuner og fylkeskommuner.
Det er videre viktig å se flyplasstrukturen
i sammenheng med øvrig infrastruktur som veg og jernbane.
Disse medlemmer mener derfor
at meldinga om kortbanenettet må behandles sammen med revideringen
av Nasjonal transportplan i 2004.
Disse medlemmer forutsetter at
Nasjonal transportplan legges fram for Stortinget slik
at det er mulig med en forsvarlig behandling våren 2004.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1313 | 108 800 | 116 300 | 6,9 |
4313 | 34 900 | 41 000 | 17,5 |
Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313
post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2002,
en økning på 7,5 mill. kroner eller 6,9 pst. i
forhold til saldert budsjett 2001.
Bemanningen i tilsynet har siden etableringen
1. januar 2000 økt fra om lag 100 til om lag 140 årsverk. Etter
nøye vurderinger har departementet kommet til å ville
anbefale en stillingsramme på 145 årsverk for Luftfartstilsynet.
Utgiftsøkningen til økt antall årsverk i
Luftfartstilsynet gjenspeiles av økte gebyrinntekter under
kap. 4313 der det foreslås økning for 2002 på 17,5
pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Luftfartstilsynets inntekter
kommer nesten utelukkende fra godkjenning og tilsyn med luftfarten.
Etter hvert som nye tilsynsområder kommer til, legges det
til grunn at denne tilsynsvirksomheten i utgangspunktet skal fullfinansieres
gjennom gebyrer.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen
i sitt opplegg foreslår en økning i Luftfartstilsynets bemanning
til en stillingsramme på 145 årsverk. Dette er
en økning på om lag 45 årsverk siden
etableringen av tilsynet 1. januar 2000.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
nr. 13 (1999-2000) hvor det heter:
"Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 226 (1998-1999) der
komiteen bl.a. uttalte følgende i forhold til Luftfartstilsynet:"Komiteen
forutsetter at det blir en effektiv ressursbruk i det nye tilsynet
slik at man begrenser økning av avgifter.
Komiteen
har merket seg at det nye tilsynet krever økt bemanning
i forhold til dagens situasjon. For å holde kostnadene
nede, forutsetter komiteen at det utvises nøkternhet i
dette arbeidet."
Komiteen mener det er nødvendig
at Luftfartstilsynet har bred kompetanse fra ulike faggrupper, men
vil advare mot en økning av administrasjonen, som vil resultere
i en kraftig gebyrøkning. Dette vil påføre
flyselskapene større utgifter og kan tvinge flyselskapene til å legge
ned ulønnsomme ruter eller økning av billettprisene
for passasjerene."
Flertallet legger fortsatt dette
til grunn, og forutsetter at den foreslåtte bemanningsøkningen
er i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Luftfartstilsynet etter etableringen har vært i
kraftig vekst. Store deler av kostnadene ved Luftfartstilsynet videreføres
til flyselskapene, som sender regningen videre til passasjerene.
Dagens flypriser er meget høye, noe som blant annet skyldes
de høye brukeravgiftene som Luftfartstilsynet er en del av.
Disse medlemmer setter flysikkerhet
i høysetet, men dette kan etter disse medlemmers syn
gjøres innenfor en lavere ramme. Disse medlemmer mener
at det er et betydelig effektiviseringspotensial i tilsynet, noe
som kan realiseres uten at dette går ut over sikkerheten.
Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at bevilgningen nedsettes med 12 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1314 | 16 000 | 20 200 | 26,2 |
Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL)
foreslås bevilget med 20,2 mill. kroner for 2002, en økning
på 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Økningen
henger i hovedsak sammen med utvidelsen av ansvarsområdet.
HSL vil heretter også få ansvaret for å undersøke
ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren.
Komiteen har merket
seg at budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart (HSL)
er økt med 4,2 mill. kroner og at økningen er
knyttet til at HSLs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde
undersøkelse av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001* | St.prp.
nr. 1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
2450 | 1 182 600 | 1
254 400 | 6,1 |
5450 | 340 000 | 238 400 | -29,9 |
* Senere er det gjort relativt omfattende
endringer i saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 84/Innst.
S. nr. 325 (2000-2001).
I premissene for Luftfartsverkets budsjett er
det lagt til grunn at trafikkutviklingen fra 2001 til 2002 vil bli relativt
stabil (nullvekst). Dette innebærer at Luftfartsverkets
trafikkinntekter, tatt hensyn til kompensasjon for prisutviklingen,
vil bli litt høyere enn anslåtte trafikkinntekter
for 2001. Basert på forutsetninger om inntekts- og utgiftsutviklingen,
kan Luftfartsverkets bedriftsøkonomiske overskudd i 2002
anslås til om lag 240 mill. kroner, mot 400 mill. kroner
i 2001. Stagnerende flytrafikk er hovedforklaringen til at Luftfartsverkets økonomi
er betydelig svekket i de seneste år.
Regjeringen foreslår at Luftfartsverket
ikke skal innbetale utbytte til staten for 2002, dvs. kravet til
driftsresultat er redusert med 134 mill. kroner målt mot
saldert budsjett 2001. Foreslått investeringsbudsjett på 598,4
mill. kroner er allikevel om lag 100 mill. kroner lavere enn saldert
budsjett 2001. Investeringsbudsjettet er foreslått fordelt
med 493,4 mill. kroner til stamruteplassene og 105 mill. kroner
til de regionale lufthavnene. Hovedprofilen for investeringene gjenspeiler myndighets-
og flysikkerhetskrav.
I budsjettforslaget er det lagt til grunn at
Luftfartsverket skal hente ut 205,5 mill. kroner i avkastning på innskutt
kapital i Oslo Lufthavn AS.
Produktivitetsutviklingen i 2001 anslås å bli
svekket til -2,9 pst., mot antatt +2,2 i budsjettproposisjonen
for 2001.
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet
har Luftfartsverket igangsatt et utredningsarbeid vedrørende den
framtidige regionale lufthavnstrukturen, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2001-2011. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av dette
arbeidet.
Samferdselsdepartementet legger inntil videre
til grunn at trafikken på Honningsvåg lufthavn
skal kunne fortsette som nå. Departementet legger opp til å komme
tilbake til saken på et senere tidspunkt.
Komiteen ser med bekymring
på den alvorlige situasjonen luftfarten og Luftfartsverket
har kommet i som følge av terroraksjonene mot USA 11. september 2001,
og viser i den forbindelse til Budsjett-innst. S. I. (2001-2002),
hvor det heter i forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet at:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
Luftfartsverkets økonomi, og vurdere behov for tilleggsbevilgninger
eller andre tiltak i 2002 på bakgrunn av Luftfartsverkets
svært usikre inntektsgrunnlag. gjennomgangen forutsettes
også å omfatte forholdet mellom administrasjon
og drift i Luftfartsverket. Regjeringen bes om å komme
tilbake til dette til Stortinget på egnet måte
så raskt som mulig, og senest i vårsesjonen 2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at forslaget ble vedtatt i Stortinget den 28. november 2001 med
Fremskrittspartiets støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, forutsetter at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med saken så snart som mulig.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Luftfartsverket i
utgangspunktet er selvfinansierende, og at driften ved noen få større
flyplasser bidrar til å finansiere de ulønnsomme
flyplassene. Flertallet er opptatt av å sikre
at det blir foretatt nødvendige investeringer i kapasitetsforbedrende
tiltak ved disse store flyplassene, slik at de også i framtida
sikres muligheter til å være inntektsbringende
for Luftfartsverket.
Flertallet viser i denne sammenheng
særlig til planene om utvidelse av ekspedisjonsbygget ved
Stavanger Lufthavn Sola. Flertallet har merket seg
at departementet vil komme tilbake til Stortinget med omtale av
dette prosjektet når revidert plan foreligger, og viser
til departementets svar på spørsmål 9
fra komiteen, hvor det heter:
"Det har vært en betydelig svikt i passasjertrafikken i
den senere tid, og trafikken på Stavanger Lufthavn, Sola
var ved utgangen av september 2001 på samme nivå som
i 1997. På denne bakgrunn ønsker Luftfartsverket å utsette
oppstart av prosjektet. Det er per i dag ikke tatt stilling til
nytt oppstartstidspunkt."
Flertallet viser til at dette
prosjektet er forventet å gi kommersiell inntjening til
Luftfartsverket, og legger til grunn at en kritisk økonomisk
situasjon i Luftfartsverket ikke bør forhindre investeringer
som kan gi økonomisk inntjening i framtida. Flertallet forutsetter
derfor at den videre behandlingen av dette prosjektet vil foregå som
planlagt, og at investeringsbehovet ved flyplassene blir en del
av departementets gjennomgang av Luftfartsverkets økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at situasjonen for luftfarten i Norge, som ellers i verden,
er blitt forandret etter angrepene på New York og USA den
11. september 2001. Men selv om det har oppstått en ny
situasjonen for luftfarten etter angrepet på USA, har utviklingen
fra slutten av 1999 og fram til i dag vist en betydelig reduksjon
i flyrutetilbudet i Norge. Dette skyldes etter disse medlemmers syn
først og fremst det høye prisnivået på innenlandsk
flyging. Selv om grunnene for et høyt prisnivå er
sammensatte, vil disse medlemmer hevde at de særnorske
avgiftene og det særnorske avgiftsnivået er en
betydelig årsak til det høye prisnivået
på flyreiser i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at Norge har en flyplasstruktur som avviker fra de fleste land
det er naturlig å sammenligne seg med. Siden driften av
flyplasstrukturen er selvfinansierende, fører dette til
høye brukerrelaterte avgifter.
Disse medlemmerviser
videre til at framtidsutsiktene for norsk luftfart er uoversiktlige.
Dette kommer både av den internasjonale situasjonen, og
av usikkerheten rundt SAS" oppkjøp av Braathens,
som ikke er avklart. En sammenslåing av selskapene vil
med stor sannsynlighet føre til færre ruter, og
mindre inntekter for Luftfartsverket. Alle disse forutsetningene
gjør situasjonen vanskelig for Luftfartsverket som er avhengige
av volum i trafikken for å holde sine budsjettrammer. En
slik situasjon krever at Luftfartsverket har en fleksibel organisasjon
som er i stand til å omstille seg til en lavere aktivitet.
Selv om disse medlemmer registrerer
at Luftfartsverket er i ferd med å gjennomgå organiseringen av
virksomheten og tjenestetilbudet med sikte på en mer kostnadseffektiv
organisasjon, samt vurdere rimeligere konsept for utbygging og drift
av lufthavnene, er disse medlemmer bekymret over
faren for en økning av de brukerrelaterte flyavgiftene.
Disse medlemmer vil vise til
at norske flyavgifter er blant verdens høyeste, og vil
poengtere viktigheten i at Luftfartsverket klarer å omstille
seg til å møte en hverdag med færre flyavganger
og mindre inntekter, slik at luftfartsrelaterte avgifter holdes
på et lavest mulig nivå.
Disse medlemmer ber om at Stortinget
orienteres om framdriften og resultatene av dette arbeidet i forbindelse
med framleggelse av Revidert nasjonalbudsjett 2002.
På denne bakgrunn slutter disse
medlemmer seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Luftfartsverkets hovedoppgave er å bygge,
eie og drive lufthavner og luftfartsanlegg, og på forretningsmessig
grunnlag yte lufthavn- og flysikringstjenester til flyselskaper
og andre brukere.
Luftfartsverket er i dag organisert som en forvaltningsbedrift. Flertallet mener
at en slik organisering er problematisk for Luftfartsverket og ønsker å omgjøre
Luftfartsverket til et aksjeselskap. En slik organisering som aksjeselskap
vil medføre flere fordeler for Luftfartsverket. Blant annet
vil Luftfartsverket få adgang til lånefinansiering
i det private lånemarkedet og det vil bli større
grad av langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske
planleggingen.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen sette i
gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til
aksjeselskap, jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet har
merka seg at Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
foreslår å gjere Luftfartsverket om til aksjeselskap.
Desse medlemene vil vise til
Innst. S. nr. 226 (1998-1999) der medlemene frå Arbeiderpartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre mellom anna seier:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, legger til grunn at lufthavnene er en viktig del av den
helhetlige infrastrukturen i samferdselssektoren i Norge, på linje
med bl.a. veg og jernbane."
(..)
"Flertallet
mener videre at politisk styring av luftfartssektoren er et viktig
distriktspolitisk virkemiddel og at investeringer i luftfartssektoren
må ses i sammenheng med annen infrastruktur i samferdselssektoren."
(..)
"Flertallet
vektlegger spesielt hensynet til politisk og samfunnsmessig styring,
luftfartssektoren som distriktspolitisk virkemiddel og muligheten
for å ivareta politisk styring av ordningen med krysssubsidiering."
Desse medlemene finn det merkeleg
at Kristeleg Folkeparti også i denne saka går
bort fra det partiet har stått for i tidlegare merknader.
Desse medlemene meiner fortsatt
at lufthamnene er ein viktig del av infrastrukturen i Noreg. Infrastrukturen
i samferdselssektoren har bl.a. til oppgåve å redusere
avstandsulempene og gjere det mogeleg med næringsutvikling
i heile landet. Desse medlemene meiner difor det
er viktig med politisk styring slik at den bedriftsøkonomiske
lønsemda ved den enkelte lufthamna ikkje blir avgjerande
for aktiviteten ved lufthamnene.
På bakgrunn av dette går desse
medlemene mot forslaget om å gjere Luftfartsverket
om til aksjeselskap.
Komiteen er kjent
med at Luftfartsverket har lagt fram et forslag om endringer i flyplasstrukturen
på det regionale kortbanenettet, og vil understreke at
det er helhetlige samferdselsmessige og distriktspolitiske vurderinger
som må ligge til grunn når denne strukturen skal
vurderes, ikke Luftfartsverkets økonomiske situasjon alene. Komiteen legger
til grunn at Regjeringen vil fremme forslag til Stortinget om strukturen på det
regionale kortbanenettet, og vil komme tilbake til eventuelle endringsforslag
rundt denne strukturen i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader under kap. 5.4.2.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2000-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
5619 | 500 000 | 466 000 | -6,8 |
På grunnlag av vilkårene i
låneavtalen er det foreløpig lagt til grunn at
renter på statens lån til Oslo Lufthavn AS (post
80) i 2002 vil utgjøre 466 mill. kroner for 2002.
Komiteen har ingen
merknader til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ser ut til å bli en sterk nedgang i både
flyavganger og passasjerer ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Disse
medlemmer ber Regjeringen følge denne utviklingen,
og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de økonomiske
forholdene rundt Oslo Lufthavn AS.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at det er store effektivitetsgevinster å hente
på å organisere Statens vegvesens forvaltningsdel
på en annen måte enn i dag. Dette vil gjøre
at mindre ressurser brukes på administrasjon, og dermed
at mer penger kan brukes ute på vegen til utbygging og
vedlikehold.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) la Regjeringen Stoltenberg
fram forslag til omorganisering av Statens vegvesens forvaltningsdel.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) klargjøres enkelte
forhold omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Regjeringen legger opp til at ordningen med
et landsomfattende statlig vegvesen med statlige vegkontorer opprettholdes.
Regjeringen ønsker en overføring
av midler fra administrative oppgaver over til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver
på vegnettet.
Det vil skje en delegering av oppgaver fra Vegdirektoratet
til regionene. Budsjettet til drift og vedlikehold fordeles til
region med beslutningsmyndighet for videre tildeling innen regionen.
Det vil bli lagt vekt på at prioriteringer og beslutninger
som angår regionen (stamvegprioriteringer, drift, vedlikehold
osv.) skal behandles og til dels avgjøres innenfor regionen.
En inndeling i større regioner legger godt til rette for
en ytterligere delegering av oppgaver, bl.a. anbudsavgjørelse
og lignende. Det foreslåtte antall regioner er av om lag
samme omfang som for de andre transportetatene. Dette vil bidra
til å forenkle regional samordning og planlegging på tvers
av transportsektorene.
Av hensyn til tempo i omorganisering av produksjonsvirksomheten
er det nødvendig at forvaltningsdelen får en avklart
organisering denne høsten. Omorganiseringen av forvaltningsdelen
planlegges gjennom-ført fra 1. januar 2003. En
slik framdrift forutsetter avklaring av det politiske grunnlaget
før 2002. Departementet anser disse hensyn som svært
tungtveiende for rask framdrift.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at formålet med å omorganisere Statens
vegvesens produksjonsavdeling er å effektivisere virksomheten
slik at vi får mer ut av pengene som brukes til vegformål. En
nødvendig forutsetning for effektivisering av virksomheten
er økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver,
der også vegvesenet selv kan konkurrere om oppdragene.
Samtidig er Samferdsels-departementet opptatt av at strategiske
vegfaglige hensyn ivaretas, og at staten har sektorpolitiske målsettinger
med å ha en statlig tjenesteleverandør på produksjonssiden
innen samferdselsområdet.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra regjeringen
Stoltenberg ble det lagt fram et forslag om at Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet skal organiseres som en divisjon innenfor
etaten fra 1. januar 2003, hvor 70 pst. av produksjonsvirksomheten
skulle konkurranseutsettes i løpet av en fireårsperiode.
Med grunnlag i "Sem-erklæringen" og Samarbeidsregjeringens ønske
om å gjennomføre full konkurranseeksponering av
vegvesenets produksjonsavdeling, er det på dette området
nødvendig med endring i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).
I den forbindelse er det etter departementets vurdering naturlig
og riktig også å vurdere produksjonsvirksomhetens
organisasjonsform.
Det er sentralt at målet for omorganiseringen
av produksjonsvirksomheten er klart definert og danner grunnlaget
for valg av organisasjonsform. Selskapsformen vil medføre økt
effektivitet.
Samferdselsdepartementet vektlegger at effektivisering
fordrer økt konkurranseutsetting av Statens vegvesens oppgaver.
Departementet legger opp til full konkurranseutsettting av vegvesenets
oppgaver, der bruk av forhandlede kontrakter begrenses til mindre oppdrag
som er vanskelig å spesifisere i et anbud. For å gjøre
dette på en troverdig måte, også med
hensyn til gjeldende regelverk, framstår selskapsmodellen
som den mest hensiktsmessige. Organisering som selskap vil skape
klare ansvars- og styringsforhold mellom myndighetsorganet som bestiller
og produksjonsvirksomheten som utfører.
Samferdselsdepartementet tilrår dermed å organisere produksjonsvirksomheten
som et statlig aksjeselskap. Etableringen av et statlig aksjeselskap
og overgang til full konkurranseutsetting innebærer omfattende omstillingskrav.
Det vil følgelig være behov for en omstillingsperiode,
både for myndighetssiden og produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen.
Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med
Vegdirektoratet arbeide videre med problemstillinger knyttet bl.a.
til krav til opptrapping til full konkurranseutsetting. Departementet
ser det som nødvendig at overgangen til selskap kan skje
så raskt som mulig.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget
med saken i vårsesjonen 2002, herunder spørsmålet
om forvaltning av eierskap til selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det i regjeringen Stoltenberg sitt
forslag til budsjett legges opp til en omfattende omorganisering
av Statens vegvesens forvaltningsdel, og at dette videreføres
med justeringer av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4. (2001-2002).
Flertallet legger til grunn at
et statlig vegvesen gir best mulig styring av gjennomføringen
av en nasjonal samferdselspolitikk, og at det er effektivitetsgevinster å hente
i å organisere forvaltningsdelen på en annen måte
enn i dag. Flertallet ønsker å bruke
disse gevinstene til å få mer veg for pengene
og gi brukere et bedre tilbud.
Flertallet viser til at hensynet
til effektivitet og samordning av transportsystemet, også over
fylkesgrensene, tilsier at vegforvaltningen organiseres i vesentlig
større enheter enn i dag, og støtter på denne bakgrunn
Regjeringens forslag til omorganisering. Flertallet legger
vekt på at en slik organisering av vegetaten ikke fører
til en sentralisering, og at det skjer en desentralisering av oppgaver
fra Vegdirektoratet til regionene og fra regionene til de lokale
enhetene. Det legges også til grunn at en slik omorganisering
medfører mindre ressursbruk til administrasjon.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2001-2002) og St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) hvor
det anslås at det er mulig å redusere antallet
ansatte i forvaltningen i Statens vegvesen med om lag 1000 årsverk
gjennom den omorganiseringen forvaltningsdelen nå skal
igjennom. Videre vises det til muligheten av å desentralisere 400-800 årsverk.
De frigjorte ressursene skal brukes til økt vegbygging
og vedlikehold.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at disse målene blir nådd ved omorganiseringen.
Flertallet er enig i Vegdirektoratets
forslag om fem regionale vegkontorer. Flertallet forutsetter
at rasjonaliseringsgevinsten settes inn for å forsere tempoet
i riksvegutbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet
for samordning av planansvar innenfor hele samferdselssektoren.
Derfor bør det utredes muligheter for å gi regionkontorene
et utvidet planansvar for sjø-, luft-, jernbane- og kollektivtransport. Disse medlemmer ber
departementet komme tilbake til dette på egnet måte.
Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til desse partia sine
standpunkt i Innst. S. nr. 307 (2000-2001), Innstilling fra kommunalkomiteen
om kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling.
I merknadene til Innst. S. nr. 307 (2000-2001)
seier medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mellom anna:
"Disse medlemmer mener at vegkontorene bør
integreres i fylkenes samferdselsetat, slik at vi får en
felles samferdsels- og vegetat. Disse medlemmer mener at det statlige
vegkontoret skal ha ansvar for stamvegene, og at den fylkeskommunale
samferdsels- og vegetat skal utføre arbeidet også på stamvegene
når det gjelder byggeprosjekter, drift og vedlikehold.
Disse medlemmer mener at antall vegkontorer ikke må reduseres."
Desse medlemene meiner dette
vil gi ein effektiv samferdselsetat og vere eit godt grunnlag for
ein regional heilskapleg samferdselspolitikk.
Desse medlemene vil streke under
verdien av den fylkespolitiske medverknaden innan vegsektoren. Den
fylkespolitiske medverknaden er nødvendig for å samordne
Nasjonal transportplan med fylkesplanane og dei 4-årige
regionale utviklingsprogramma. I dette arbeidet er det viktig med
nært samarbeid der det regionalpolitiske nivået
har ein viktig samordningsfunksjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepart,
vil vise til at Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen
har slått fast at det er nødvendig å få mest
mulig igjen for de midlene som stilles til disposisjon for Statens
vegvesen. Det innebærer at det statlige kjøpet
av utbyggings- og vedlikeholdstjenester må konkurranseutsettes.
Flertallet vil peke på at
dette vil få konsekvenser for Statens vegvesens produksjonsavdeling
som er landets største entreprenør innen vegsektoren.
Produksjonsavdelingen er i dag en integrert del av forvaltningen,
noe som fører til ulike konkurranseforhold mellom produksjonsavdelingen
og de private entreprenørene. Når det statlige
kjøpet av utbyggings- og vedlikeholdstjenester konkurranseutsettes,
er det nødvendig med like konkurranseforhold mellom produksjons-avdelingen
og de private entreprenørene.
Flertallet støtter derfor
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å omgjøre
produksjonsavdelingen i Statens vegvesen til et aksjeselskap. En
slik organisering er med å skape like konkurransevilkår
mellom produksjonsavdelingen og private entreprenører.
Produksjonsavdelingen blir et eget rettssubjekt, og mulighetene
for kryssubsidiering faller bort. En slik organisering fører
til et klart skille mellom rollene som byggherre og utbygger, og
gir Statens vegvesen mulighet til å konsentrere seg om
byggherreoppgavene og sikre at vi får mest mulig veg igjen
for de pengene som bevilges.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II i løpet av vårsesjonen
2002 vil komme tilbake til Stortinget med en framdriftsplan for
omorganiseringen.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at produksjonsavdelingen ikke blir tilført langsiktige
kontrakter utover det volum produksjonsavdelingen har i dag, inntil
produksjonsavdelingen er omorganisert til aksjeselskap og kan konkurrere
om kontrakter på samme vilkår som private entreprenører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen
Stoltenbergs forslag til omorganisering av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet,
hvor denne foreslås organisert som en divisjon. Disse
medlemmer viser til at utgangspunktet for omorganiseringen
av produksjonsvirksomheten er å oppnå økt
effektivisering, noe som bl.a. fordrer økt konkurranse. Disse
medlemmer vil peke på at alle de modellene som
departementet har vurdert, legger til rette for dette.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at Statens vegvesen må beholde en styringsmulighet overfor
produksjonsvirksomheten og at den må inngå i en
sektorpolitisk sammenheng. Disse medlemmer mener
at hovedbegrunnelsen for å opprettholde en egen produksjonsvirksomhet
må være at den skal kunne brukes sektorpolitisk
og ivareta strategiske hensyn. Disse medlemmer mener
at full konkurranseutsetting og omgjøring av produksjonsvirksomheten til
et aksjeselskap, slik Regjeringen Bondevik legger opp til, ikke
ivaretar disse hensynene. Disse medlemmer vil derfor
opprettholde regjeringen Stoltenbergs forslag om at denne virksomheten
organiseres som en divisjonsmodell. Dette innebærer at
produksjonsvirksomheten vil være underlagt vegdirektøren, og
fortsatt vil være en del av forvaltningsorganet Statens
vegvesen. Den vil være underlagt det offentlige innkjøps-
og avtaleregelverket, og vil i motsetning til ved en aksjeselskapsmodell
ikke kunne gå konkurs. Samtidig understreker disse
medlemmer at det skal tilrettelegges for konkurranse om
Statens vegvesens oppgaver i større grad enn i dag, og
at forhandlede kontrakter med egen produksjon bare benyttes der dette
gir et bedre totalresultat, og der dette er begrunnet og avklart
i forkant.
Disse medlemmer legger til grunn
at dersom en aksjeselskapsform for produksjonsvirksomheten likevel
skulle bli vedtatt, er det viktig at dette selskapet reelt sikres
mulighet til å konkurrere på like vilkår
med andre produksjonsselskaper. Dette innebærer også at selskapet
må sikres en god åpningsbalanse og en forsvarlig
og forutsigbar utbyttepolitikk. Disse medlemmer har
merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med
saken i vårsesjonen 2002, og vil komme nærmere
tilbake til disse spørsmålene i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen legger opp til en effektivisering av vegadministrasjonen,
og at dette vil gi mer veg for pengene.
Disse medlemmer viser til innledende
merknader, og anbefaler at Statens vegvesens avdelinger organiseres
som aksjeselskaper, og forutsettes å drive i konkurranse
med andre entreprenørselskaper. Omfanget av statlig eierskap
av disse selskapene bør være under en løpende
vurdering. Den forvaltningsmessige delen av vegvesenets oppgaver
bør overlates til direktoratet.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002)* | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1320 | 10 257 400 | 10 906 400 | 11 056 400 | 7,8 |
4320 | 263 400 | 271 400 | 271 400 | 3,0 |
*Det er gjort følgende endringer
i forhold til saldert budsjett 2001: Post 23 er økt med
20,399 mill. kroner, post 30 er økt med 17,728 mill. kroner,
jf. Innst. S. nr. 235 (2000-2001).
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det foreslått
et vegbudsjett for 2002 (kap. 1320) på 10 906,4 mill. kroner
som er en økning på 649 mill. kroner eller 6,3
pst. fra saldert budsjett 2001. Budsjettforslaget er om lag 750
mill. kroner lavere enn 25 pst. av handlingsprogrammet første år
av planperioden 2002-2005, jf. Stortingets behandling av St.meld.
nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Økt
innsats rettet mot drift og vedlikehold er særlig prioritert,
herunder tiltak som vil gi økt trafikksikkerhet. I forhold
til investeringene er rasjonell anleggsdrift prioritert. Det er
funnet rom for oppstart av flere nye prosjekter.
Av tekniske budsjettendringer kan vises til
at Samferdselsdepartementet foreslår å opprette
en egen post (post 72) for statens utgifter til riksvegferjedriften
fra og med 2002. Rammen for ferjedrift var ikke skilt ut som en
egen post i St.meld. nr. 46 (1999-2000). Post 72 er foreslått
bevilget med 1 050,3 mill. kroner for 2002. Det er lagt opp til å prioritere
midler til ferjedrift på om lag samme nivå som
i 2001.
Videre gikk Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2001 inn for å gjenopprette post 31 Rassikring. Totalt
foreslås om lag 320 mill. kroner til prosjekter og tiltak
med rassikringsgevinster i 2002, hvorav 146,6 mill. kroner på post
31.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilgningen
under kap. 1320 post 30 økt med 150 mill. kroner. Budsjettforslaget
vil da være om lag 600 mill. kroner lavere enn 25 pst.
av handlingsprogrammet første år av planperioden
2002-2005.
Det vert for 2001 foreslått ei løyving
på 5 312,0 mill. kroner på post 23. Dette utgjer
ei nominell auke på 279,2 mill. kroner (5,5 pst.) i høve
til saldert budsjett for 2001 eksklusive midlar til riksvegferjedrifta.
Midlar til riksvegferjedrifta blei til og med 2001 løyvd under
denne posten. Forslag 2002 på post 23 utgjer 25 pst. av
handlingsprogram 2002-2005.
Det har vore nødvendig å føreta
strenge prioriteringar. Departementet har funne det riktig å prioritere
trafikktryggleik. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet,
drift og vedlikehald og investeringar. I tillegg har departementet
funne det nødvendig å prioritere tiltak knytta
til bevaring av vegkapitalen. Totalt har dette medført
at post 23 vert foreslått prioritert på kostnad
av post 32 Veginvesteringar.
For 2002 er avkastningen for Statens vegvesens
produksjon satt til 110 mill. kroner. Det legges opp til at produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen organiseres som en egen divisjon fra 1. januar
2003, se omtale under kap. 5.9.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås
det bevilget 4 551,2 mill. kroner til riksveginvesteringer over
post 30 Riksveginvesteringer og post 31 Rassikring i 2002. Forslaget
for 2002 utgjør 21,8 pst. av rammen for handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005 (inkl. rassikring). I forhold til saldert
budsjett 2001 gir forslaget en nominell økning på 348
mill. kroner eller 8,3 pst.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås bevilgningen
under post 30 økt med 150 mill. kroner. Med denne økningen
utgjør forslaget for 2002 22,3 pst. (inkl. rassikring)
av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Av økningen på 150 mill. kroner
foreslår Regjeringen å øke bevilgningene
til riksveginvesteringer med 100 mill. kroner, og i hovedsak brukt
til forsert utbygging av vegprosjekter som er foreslått
startet i 2002.
Innen post 30 er det prioritert midler for å sikre
at igangværende anlegg blir drevet rasjonelt og at grenseverdiforskriften
til forurensningsloven innfris. I tillegg er det lagt vekt på å følge
opp statens forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler. Den
samlede innsatsen til rassikring i forslaget for 2002 ligger på om
lag samme nivå som i 2001.
For bl.a. å bidra til en jevnere, og
dermed mer rasjonell utnyttelse av ressursene både i Statens
vegvesen og blant private entreprenører, legger departementet opp
til å starte flere større prosjekter i 2002.
Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
for 2002 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter
utgjøre 4,1 mrd. kroner pr. 1. januar 2003, hvor 3,5 mrd.
kroner skal dekkes ved statlige midler. Med økning i statlige
bindinger på 800 mill. kroner i 2002 vil de totale bindinger
pr. 1. januar 2003 utgjøre 5,5 mrd. kroner inklusive refusjoner
og oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven.
I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til oppfølging
av bompengepakker.
I handlingsprogrammet er det forutsatt 1,5 mrd.
kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i perioden
2002-2005, hvorav 1,4 mrd. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på nærmere 80 pst. i forhold til perioden 1998-2001.
Det foreslås 390 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak
i 2002, hvorav 340 mill. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på 50 pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for
2001.
I handlingsprogrammet er det forutsatt om lag
1,5 mrd. kroner til bygging av gang- og sykkelveger i perioden 2002-2005,
hvorav 1,2 mrd. kroner i statlige midler. Dette er en økning
på om lag 20 pst. i forhold til perioden 1998-2001. I 2002
foreslås det 355 mill. kroner, hvorav om lag 270 mill.
kroner i statlige midler.
I handlingsprogrammet er det forutsatt om lag
2,3 mrd. kroner til særskilte kollektivtrafikktiltak i
perioden 2002-2005 inkl. alternativ bruk av riksvegmidler til dette
formålet. Dette fordeler seg med om lag 0,8 mrd. kroner
i statlige midler og om lag 1,5 mrd. kroner i annen finansiering.
Dette er økning på 80 pst. i forhold til perioden
1998-2001. Midlene vil i hovedsak gå til å styrke
kollektivtrafikken i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim. Det foreslås om lag 470 mill. kroner
til særskilte kollektivtrafikktiltak i 2002, hvorav 115
mill. kroner i statlige midler.
Av den foreslåtte økningen
i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) under post 30, foreslås
45 mill. kroner til oppgradering av linjenettet på T-banen
i Oslo og 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen.
For 2002 forutsettes om lag 1 670 mill. kroner
stilt til rådighet fra bompengeselskapene.
Det vert foreslått løyvd 102,9
mill. kroner over post 33 i 2002.
Det er opprettet en egen post for statens utgifter
til riksvegferjedriften, og det foreslås bevilget 1 050,3 mill.
kroner på post 72 i 2002. Dette er om lag det samme som
i 2001. Til sammenlikning utgjorde statens utgifter til ferjedrift
650 mill. kroner i 1998. For 2002 foreslås en nominell
takstøkning på 5 pst. Gjennomsnittlig trafikkvekst
er anslått til 1,6 pst.
Departementet har i samarbeid med Statens vegvesen
gjort en vurdering av i hvilken grad det kan være mulig å effektivisere
ferjedriften, og har kommet til at det er et effektiviseringspotensial
i riksvegferjedriften, spesielt på noe lengre sikt. Som
ledd i dette vil Vegdirektoratet i løpet av 2002 arbeide
med å tilrettelegge for flerårige kjøpsavtaler
innenfor riksvegferjedriften slik at dette kan praktiseres fra 2003.
Samferdselsdepartementet vurderer nå innføring
av generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.
Med forbehold om fylkeskommunal behandling går Samferdselsdepartementet
inn for at sambandet Geiranger-Hellesylt i Møre og Romsdal
skal fristilles fra ferjeregulativet, og at sambandet skal kunne
drives på forretningsmessig basis. Departementet har videre
satt i gang et arbeid med revisjon av riksregulativet for ferjetakster.
For 2002 foreslås det at Samferdselsdepartementet kan
gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån, slik at totalrammen
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1 140 mill. kroner.
Fullmakten gir rom for å stille statsgarantier for anslagsvis
200 mill. kroner i 2002.
Av St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
går det fram at Regjeringen mener det bør satses
på distribusjon og bruk av naturgass innenlands der dette
gir miljømessig positive effekter, og vil derfor gi tilsagn
om kontrahering av naturgassferjer i de samband som ligger til rette
for dette.
Med bakgrunn i flertallsmerknader i Innst. S.
nr. 119 (2000-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011, gis det i
proposisjonen en vurdering av ulike muligheter for å benytte
innsparte midler ved kommunesammenslåing, differensiert
arbeidsgiveravgift og alternativ bruk av ferjetilskudd for å få realisert
samferdselsprosjekter.
Samferdselsdepartementet gir i proposisjonen eksempel
på hvordan innspart ferjetilskudd gjennom lokal forskottering
kan legges til grunn for finansieringsopplegget for fire ferjeavløsningsprosjekter. Departementet
vil understreke at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektene
og beregningene og at departementet ikke har vurdert realitetene
i prosjektene.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ser
Regjeringen positivt på at de eventuelt innsparte midler
ved ferjeavløsningsprosjekter synliggjøres og
tas hensyn til, og vil komme tilbake til dette der det er aktuelt.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at
det er store udekkede behov innen utbyggingen av vegsektoren. Samtidig
er det et stort etterslep i forhold til vedlikehold av vegnettet,
noe som fører til en forringelse av vegkapitalen.
Flertallet vil derfor understreke
viktigheten av at bevilgningsnivået til vegsektoren økes
i de kommende årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Samarbeidsregjeringen
foreslår å øke bevilgningen til rikveginvesteringer
med 507 mill. kroner i 2002 i forhold til saldert budsjett for 2001.
Gjennom forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om disponering av rammeområde 18, økes bevilgningen
med ytterligere 11 mill. kroner, jf. oversikt under kap. 3.2.1.
Dette innebærer en bevilgning på totalt 4 565,6
mill. kroner under kap. 1320 post 30 i 2002.
Disse medlemmer vil vise til
at Samarbeidsregjeringen i sitt budsjettforslag foreslo å øke
riksvegbevilgningene med 100 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer vil vise til
at denne påplussingen vil bli fordelt på følgende
måte:
E18 Brokelandsheia-Vinterkjær
| 40 mill. kroner |
E6 Sneppen bru-Selli | 30 mill. kroner |
E39 Stigedalen | 15 mill. kroner |
E18 Brakerøya-Frydenhaug,
planlegging av motorvegbru | 5 mill. kroner |
Rv 864 Internveg Berg,
Senja | 10 mill. kroner |
En slik kraftig satsing på vegbygging
bidrar til å realisere målsettingen om at alle
deler av landet skal ha en moderne infrastruktur og er en viktig
del av Samarbeidsregjeringens distriktssatsing. Disse medlemmer vil
understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget
infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og
bosetting i distriktene. Med lange avstander og spredt bosetting
er Norge som nasjon avhengig av et godt transporttilbud.
I tillegg innebærer de økte
vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Disse
medlemmer mener det må videre være en
hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene
slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt
skal finne det mulig å drive sin virksomhet i eller ut
fra Norge, også å stimulere til nyetableringer
i Norge. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet,
framkommeligheten og sikkerheten til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg har foreslått å øke
bevilgningene til vegformål med 650 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2001, og er tilfreds med at dette er den
største økningen på mange år. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets budsjettforslag i Budsjett-innst. S.
I. (2001-2002), hvor bevilgningene på kap. 1320 foreslås økt
med ytterligere 185 mill. kroner, og at dette er om lag 85 mill.
kroner mer enn regjeringspartienes forslag på området.
Innenfor den rammen som er vedtatt av stortingsflertallet,
bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
og Fremskrittspartiet, vil disse medlemmer øke
rammene til vegformål over kap. 1320 med 11 mill. kroner
i forhold til regjeringspartienes opplegg i finansinnstillingen.
Disse medlemmer legger til grunn
planrammene fra regjeringen Stoltenbergs Nasjonal transportplan
2002-2011, og viser til at budsjettforslaget innebærer
at 23,4 pst. av denne rammen er oppfylt på vegsektoren. Disse
medlemmer mener derfor at bevilgningene til vegformål
må økes ytterligere i perioden.
Disse medlemmer viser til vegtransportens store
betydning for næringslivet og for folks velferd, og vil
legge hensyn til sikkerhet, framkommelighet og miljø til
grunn for sine prioriteringer på vegbudsjettet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen innenfor denne
sektoren har prioritert midler til trafikktilsyn, drift og vedlikehold
høyest, og at planrammen på dette området
er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at nettorammesum for rammeområde 18 settes til 19 055 905
000 kroner, som er en økning i forhold til St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002) på 1 221 600 000 kroner.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for
at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer
og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den
ene siden, og mindre penger til vegformål på den
andre siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge. Disse medlemmer er
bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene
innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende
bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste mot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Disse medlemmer vil peke på at
konsekvensene av denne politikken er at det nå er ca. 3
000 ansatte i anleggsbransjen som enten "går på tomgang"
eller er ledige. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte midler,
vil en relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft
og kompetanse gå tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring.
Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press
i økonomien om det tilføres økte bevilgninger
til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover
det som er foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
ECON har gjennomført en analyse av ressurssituasjonen i
anleggssektoren. De har kommet fram til at de ledige ressurser er ca.
18 pst. inkludert Statens vegvesen.
Disse medlemmer vil understreke
at utredningen fra ECON og øvrige beregninger gir et grunnlag for å øke
bevilgningene til infrastrukturtiltak med ca. 2,5 mrd. kroner uten
at dette skaper press i økonomien.
Disse medlemmer viser til kap.
5.10.5 over fordeling av forslag til økning på post
30 Riksveginvesteringer på stamvegruter, øvrig
riksvegnett mv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at verken regjeringen Bondevik eller regjeringen Stoltenberg
har prioritert å satse på kollektivtransporten
i forslaget til statsbudsjett for 2002. Behovet for investeringer
og driftsmidler til kollektivtransporten er stort.
Disse medlemmer foreslår å kutte
bevilgninger til nye vegprosjekter som vil øke luftforurensningen
i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet eller verdifull dyrket matjord.
Disse medlemmer har også merket
seg at midlene som er satt av til rassikring er langt mindre enn forutsatt
i handlingsplanen for rassikring. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke overføringene til rassikringstiltak.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak for kollektivtrafikken og rassikring foran nye vegutbygginger.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer omprioritere midlene innenfor post 30 (i forhold
til regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag) på følgende
måte:
Prosjekter | Mill. kroner |
E18 Brokelandsheia-Vinterkjær | -115 |
E18 Gutu-Helland | -40 |
E18 Brakerøya-Frydenhaug
| -5 |
E6 Assurtjern-Klemetsrud | -40 |
E6 Skjerdingstad-Jaktøyen | -150 |
E6 Sneppen bru-Selli | -30 |
E39 Hop-Fjøsanger | -50 |
Eiksundsambandet, Møre
og Romsdal | -70 |
Særskilte tiltak
for kollektivtrafikken | 210 |
Tiltak for gang- og sykkelveger | 30 |
Fylkesfordelt ramme Finnmark | 18 |
Fylkesfordelt ramme Troms | 25 |
Fylkesfordelt
ramme Nordland | 25 |
SUM | -192 |
Disse medlemmer vil foreslå at
post 30 reduseres med 192 mill. kroner og bevilges med 4 362,6 mill. kroner.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å auke
løyvinga på kap. 1320 med 794,9 mill. kroner i
høve til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sine prioriteringar ved handsaming av Nasjonal transportplan 2002-2011,
der det vart lagt vekt på ei sterk satsing på riksveginvesteringar
i Distrikt-Noreg. For å oppnå dette er det behov
for ei lang høgare løyving til vegsektoren enn
det som er lagt til grunn frå Samarbeidsregjeringa.
Denne medlemen viser til at det
i dag er mellom 2000 og 3000 som står uten arbeid i anleggsbransjen. Den
ledige kapasiteten er stort sett utanfor dei mest sentrale område
i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar i distrikta vi ikkje
medføre same press i økonomien som i byområda. Denne
medlemen meiner det er viktig å ta omsyn til den
ledige kapasiteten i anleggsbransjen og tilsikte ei best mogeleg
utnytting av denne ledige kapasiteten. Det er difor grunnlag for å investere
meir i infrastruktur i distrika.
Denne medlemen vil fordele den
auka løyvinga på kap. 1320 slik:
– 150 mill.
kroner til rassikring (kap. 1320 post 31)
– 60 mill. kroner til gang- og
sykkelvegar (kap. 1320 post 30)
– 100 mill. kroner til vedlikehald
(kap.1330 post 23)
– 264,9 mill kroner til riksveginvesteringar
(kap. 1320 post 30)
– 220 mill. kroner for å redusere
ferjetakstane på riksvegferjer med 20 pst. (1320 post 31)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at EU sine krav
til luftkvalitet er strengere enn de norske, og at Norge gjennom
EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Implementering
av de skjerpede kravene til luftforurensning krever nye tiltak for å begrense
vegtrafikken i de store byene som er mest utsatt for helsefarlig
luftforurensning.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en totalvurdering av hvilke vegprosjekter som kan bidra til å svekke
eller styrke mulighetene til å nå de nye kravene
til luftkvalitet."
Komiteen viser til
forslaget om å iverksette alternativ organisering av forvaltningen
av transportsektoren i større byområder. Byområdene
Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø inviteres
til å delta i utredning og gjennomføring av forsøk
med organisering innen samferdselssektoren.
Komiteen vil be departementet å vurdere å inkluderer
området Fredrikstad og Sarpsborg som en byenhet i forsøket.
Komiteen viser til
merknader under kap. 5.9.2 om ny organisering av forvaltningsdelen
i Statens vegvesen.
Komiteen viser til at i budsjettforslaget
er satsingen på drift og vedlikehold økt betydelig. Komiteen sier
seg tilfreds med at Regjeringens budsjettforslag på dette
området oppfyller 25 pst. av planrammene for Nasjonal transportplan
2002-2011. Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en nominell økning på 279,2
mill. kroner til dette formålet i forhold til saldert budsjett
for 2001.
Komiteen vil videre peke på at
etterslepet på drifts- og vedlikeholdssiden fortsatt er
stort for riksvegene, og legger derfor til grunn at planrammene
for transportplanen vil bli oppfylt minst på samme nivå ved
de kommende års budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til at det er startet et arbeid for å effektivisere
forvaltningsarbeidet i Statens vegvesen. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer at post 23 reduseres
med 19 mill. kroner, og forutsetter at denne reduksjonen kommer innenfor
administrative funksjoner i Statens vegvesen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at etterslepet innen drift og vedlikehold er på omlag
9 mrd. kroner.
Disse medlemmer er derfor ikke
fornøyd med de små bevilgningene som medfører
at vegkapitalen stadig forringes. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen på post 23 med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke
bevilgningen på post 23 med 375 mill. kroner i i forhold
til regjeringen Bondevik II sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av å prioritere trafikksikkerhetstiltak. Disse
medlemmer mener det er mulig å effektivisere driften
av vegnettet og vil redusere bevilgningen til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 23 med 24 mill. kroner og bevilges med 5 288 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at etterslepet innan drifts- og vedlikehaldssektoren framleis
er svært stort. Denne medlemen viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett forslår å auke
løyvinga over post 23 med 100 mill. kroner.
Komiteen har videre
merket seg at det i budsjettet legges opp til å finansiere
ferdigstillelsen av et Norsk Fjellsprengingsmuseum over post 23
over 2 år. Komiteen understreker betydningen
av et slikt museum, og har merket seg at private interessenter bidrar
med betydelige beløp for å få dette realisert. Komiteen støtter
derfor dette forslaget.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen
i budsjettproposisjonen foreslår å holde rv 7
over Hardangervidda fortsatt vinteråpen, men samtidig understreke
at vegen ikke er å betrakte som en helårsveg.
Flertallet har merket seg at
vegen vil bli vurdert stengt om det skulle oppstå en konkret
situasjon hvor vegens barriereeffekt blir alvorlig for villreinen,
og at Direktoratet for Naturforvaltning og Vegdirektoratet forutsettes å ha
et nært samarbeid om disse vurderingene.
Flertallet viser videre til at
Vegdirektoratet vil fortsette sitt samarbeid med Direktoratet for
Naturforvaltning om rv 7 sin påvirkning på villreinen,
da det fortsatt er nødvendig å framskaffe økt
kunnskap om sammenhengen mellom villreinens levekår og
framtidig vinterdrift av rv 7.
Flertallet støtter på denne
bakgrunn at rv 7 over Hardangervidda holdes åpen vinteren
2001/2002, med de premisser som ligger i Regjeringens forslag.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med erfaringer fra samarbeidet mellom
de to direktoratene i dette spørsmålet, og med eventuell
ny kunnskap om konsekvenser av vinterdrift på rv 7 på villreinens
levekår, samt eventuelle nye opplysninger om reisemønster
mellom Øst- og Vestlandet i god tid før eventuell
videre vinteråpning vurderes.
Flertallet ser det som viktig
at også sikkerhetsaspektet ved ferdsel på vegen
vinterstid blir vurdert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning
av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner
seg i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet
for Naturforvaltning, av hensyn til villreinbestanden sterkt går
inn for å vinterstenge rv 7 over Hardangervidda for trafikk.
Disse medlemmer har merket seg
at forskning fra blant annet Norsk institutt for naturforskning (NINA)
viser at i en sone på 7 km på begge sider av rv 7
er det langt mer lav enn ellers i området fordi reinen ikke
beiter der. Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget.
Ifølge Direktoratet for Naturforvaltning vil vinterdrift
av rv 7 over Hardangervidda utgjøre en barriere for villreinens
bruk av vidda, og dermed hindre en god utveksling av villrein mellom
Nordfjella og Hardangervidda.
Disse medlemmer vil støtte
en vinteråpning av rv 50 mellom Hol og Aurland forutsatt
at rv 7 over Hardangervidda vinterstenges.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Rv 7 over Hardangervidda stenges
for vintertrafikk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det må være opptil vegkontorene og fylkestingene
i Buskerud og Sogn og Fjordane å bestemme om de innenfor
driftsbudsjettet til riksvegene vil prioritere vinterbrøyting
av rv 50 Hol-Aurland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at rv 50 Aurland-Hol foreslås
vinterstengt av Samferdselsdepartementet.
Disse medlemmer vil peke på at
dette er en viktig veg for regionen Øvre Hallingdal, den
største turistregionen i landet. Disse medlemmer vil
også peke på at dette er en alternativ transportkorridor øst-vest som
også er ferjefri, og samtidig har god regularitet. Disse
medlemmer går derfor inn for fortsatt vinteråpning
også av rv 50 Hol-Aurland vinteren 2001/2002 på samme
vilkår som rv 7 over Hardangervidda.
Komiteen viser til
Stortingets tidligere behandling av "Grusvegpakka". Fra 2001 ble
midlene til vegpakka fjernet som øremerket tilskudd og
lagt inn i riksvegbevilgningene til fylkene. Komiteen legger
til grunn at intensjonene i "Grusvegpakka" blir oppfylt og forutsetter
at alle riksveger skal ha fast dekke i 2003.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og foreslår at avkastningen
for Statens vegvesens produksjon settes til 160 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig
til merknader under kap. 5.9.2 om ny organisering av produksjonsvirksomheten i
Statens vegvesen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader under kap. 3.2.1 vedrørende omdisponeringer
mv. under post 30 Riksveginvesteringer.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag
til statsbudsjett legger opp til en betydelig økning i bevilgningene
til vegformål i forhold til saldert budsjett for 2001,
og at økningen på investeringssiden er på om
lag 350 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre
til at Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har gått
inn for en økning på ytterligere 125 mill. kroner
til riksveginvesteringer, samt 60 mill. kroner til kollektivtiltak
over denne posten. Disse medlemmer vil peke på at
disse økningene er et langt skritt på vegen mot å nå planrammene
for Statens vegvesens handlingsprogram 2002-2005. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at for å nå disse planrammene
fullt ut, må bevilgningene til investeringsformål
på vegsiden økes ytterligere ut over i perioden.
Særlig gjelder dette på stamvegsiden.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det på denne posten er prioritert trafikksikkerhetstiltak,
midler for å sikre at igangværende anlegg blir
drevet rasjonelt og at grenseverdiene til forurensningsloven innfris.
Disse medlemmer vil innenfor
den rammen stortingsflertallet bestående av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har vedtatt,
foreslå å øke bevilgningene på post
30 med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå følgende
endringer/omdisponeringer på denne posten:
Stamrute 1. E6 Østfold
| +35 mill. kroner |
Stamrute 3. E6 gjennom
Steinkjer sentrum | -30 mill. kroner |
Øvrige riksveger:
Fylkesfordelt ramme for Telemark | +5 mill. kroner |
Kollektivtiltak i Trondheim
og
Stavanger | +10 mill. kroner |
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under de enkelte stamvegstrekninger på stamvegnettet og
fylker på det øvrige riksvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringens forslag innebærer en oppfyllingsgrad
(inkl. post 31 Rassikring) på kun 22,3 pst. i forhold til
rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 30 med 624,4 mill. kroner innenfor rammen, men viser til at Fremskrittspartiets
prinsipale forslag innebar en økning på 1 446
mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå økninger
på stamvegruter som følgende:
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme
for område 18.
Rute | (tall i mill. kr.) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | SUM | FrP - tillegg 2002 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | | 215 | 100 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | | 200 | 60 |
3 | E6 Trondheim
- Fauske m/tilknytninger | 238 | 30 | 268 | 75 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | | 133 | |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | | 60 | |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | | 115 | |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | 45 | 600 | 174,4 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | | 66 | 90 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 15 | 185 | 25 |
10 | E39 Ålesund –Trondheim
(Kjelbotn-Klett) | 80 | | 80 | |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | | 153 | |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | | 100 | 100 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | | | |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | | | |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | | | |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | | | |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | | 264 | |
18 | Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | 8 | | 8 | |
| Sum | 2357 | 90 | 2447 | 624,4 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på stamvegruter:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for stamvegruter (alle beløp i
mill. kroner)
Rute | (tall i mill. kr.) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | SUM | FrP - tillegg 2002 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | | 215 | 180 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | | 200 | 250 |
3 | E6 Trondheim - Fauske m/tilknytninger | 238 | 30 | 268 | 50 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | | 133 | 61 |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | | 60 | 50 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | | 115 | 75 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | | 555 | 200 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | | 66 | 110 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 15 | 185 | 50 |
10 | E39 Ålesund –Trondheim
(Kjelbotn-Klett) | 80 | | 80 | 40 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | | 153 | 50 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | | 100 | 150 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | | | 20 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | | | 40 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | | | 40 |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | | | 40 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | | 264 | 20 |
18 | Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | 8 | | 8 | 20 |
| Sum | 2357 | 45 | 2402 | 1446 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag, og legger opp til fordeling
av midler til det øvrige riksvegnettet fordelt på fylker
som følger:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag til det øvrige riksvegnett fordelt
på fylker
(alle beløp i mill. kroner)
Fylkesfordelt øvrige riksveger (mill. kroner) | Gul bok 2002 | Tillegg
nr. 4 | Sum | FrP - Tillegg 2002 |
Østfold | 182 | | 182 | 60 |
Akershus | 615 | | 615 | 90 |
Oslo | 488 | | 488 | 40 |
Hedmark | 67 | | 67 | 40 |
Oppland | 68 | | 68 | 50 |
Buskerud | 283 | | 283 | 50 |
Vestfold | 84 | | 84 | 30 |
Telemark | 128 | | 128 | 60 |
Aust-Agder | 83 | | 83 | 40 |
Vest-Agder | 110,5 | | 110,5 | 30 |
Rogaland | 195 | | 195 | 40 |
Hordaland | 565,9 | | 565,9 | 25 |
Sogn og Fjordane | 168 | | 168 | 35 |
Møre og Romsdal | 109,4 | | 109,4 | 40 |
Sør-Trøndelag | 124,8 | | 124,8 | 35 |
Nord-Trøndelag | 88,5 | | 88,5 | 25 |
Nordland | 137 | | 137 | 40 |
Troms | 89 | 10 | 99 | 40 |
Finnmark | 114 | | 114 | 30 |
Sum | 3700,1 | 10 | 3710,1 | 800 |
Disse medlemmer viser ellers
til sine forslag i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Om Nasjonal transportplan
og til utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer viser til forslag
om en del bompengeprosjekter under forslag til vedtak i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet, jf. Andre fullmakter romertall
XIII.
Disse medlemmer viser til Nasjonal
transportplan og sine innledningsmerknader i Budsjett-innst. S. 13
(2001-2002) der disse prosjektene er fullfinansiert med statlige
midler. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot fullmaktene til å innkreve bompengene
under de nevnte prosjekter.
Disse medlemmer vil dermed stemme
imot romertall I Fullmakt til å kreve inn bompenger under B.
Rammeuavhengige forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke viktigheten av å satse på rassikring,
jf. ellers merknader under kap. 5.10.6 (post 31 rassikring). Det
er nødvendig både med hensyn til sikkerhet og
framkommelighet. Ras og rasfare er et stort problem for innbyggerne
og vegtrafikken i mange deler av landet, og det er viktig at rassikringstiltak
blir prioritert innen vegsektoren.
Disse medlemmer vil også framheve
viktigheten av at rassikring blir prioritert over den fylkeskommunale
rammen, og vil derfor i denne omgang øke rammen til Finnmark,
Troms og Nordland.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for ei kraftig auke i løyvinga til riksveginvesteringar
i høve til Regjeringa sitt forslag. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet sitt alternative budsjett foreslår å auke
løyvinga over post 30 riksveginvesteringar med 324,9 mill.
kroner, ut over forslaget i St.prp.nr.1. Tillegg nr.4 (2001-2002).
Denne medlemen viser til at det
er eit skrikande behov for å få gjort noko med
vegstandarden mange stader, og at mange prosjekt står klar
til å bli realiserte. Forslaget i Senterpartiets alternative
budsjett om å auke løyvinga vil kunne utløyste
at mange høgt prioriterte prosjekt kunne komme i gang.
Denne medlemen støttar tilleggsløyvinga
på 100 mill. kroner og fordeling av denne som vart fremma
i tilleggsproposisjonen (St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Av den auka løyvinga på 324,9
mill. kroner som denne medlemen går inn
for på post 30, skal 60 mill. kroner gå til utbygging
av gang- og sykkelvegar innafor den fylkesfordelte ramma. 10 mill.
kroner av løyvinga skal gå til E6 i Østfold,
strekninga Patterød-Jonstein.
Denne medlemen vil ved fordeling
av auka riksveginvesteringar blant anna legge vekt på fylke
som har dårleg vegstandard, behov for utbetring av flaskehalsar
og mange vegar som er rasutsette. Denne medlemen vil
foreslå ein slik auke i rammene til fylka:
Finnmark | 15 mill. kroner |
Troms | 20 mill. kroner |
Nordland | 25 mill. kroner |
Nord-Trøndelag
| 25 mill. kroner |
Sør-Trøndelag
| 15 mill. kroner |
Møre og Romsdal
| 25 mill. kroner |
Sogn og Fjordane | 25 mill. kroner |
Hordaland | 25 mill. kroner |
Rogaland | 25 mill. kroner |
Vest-Agder | 15 mill. kroner |
Aust-Agder | 15 mill. kroner |
Telemark | 24,9 mill. kroner |
Oppland | 15 mill. kroner |
Hedmark | 15 mill. kroner |
Østfold | 15 mill. kroner |
Buskerud | 15 mill. kroner |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til den sterke trafikkveksten som har vært på E6
gjennom Østfold de siste årene. E6 gjennom Østfold
er Norges viktigste vegstrekning for eksport og import på landevegen
og det er viktig at strekningen blir bygget ut til firefelts motorveg
raskere enn det ble lagt opp til ved Stortingets behandling av Østfoldpakka,
for eksempel ved OPS-prosjekt.
Flertallet vil vise til at Høyre,
Fremskrittspartiene og Kristelig Folkeparti som en del av forliket
om disponering av rammeområde 18 ble enige om å bevilge 10
mill. kroner til strekningen Patterød-Jonstein på E6 i Østfold.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartietviser til at det i regjeringa Stoltenberg
sitt budsjettframlegg er gjort framlegg om å løyva
230 mill. kroner til Svinesundbrua og til strekninga Patterød-Akershus
grense. Då budsjettet vart lagt fram, var ikkje reguleringsplan
for ny strekning godkjent, men dette er nå i orden. Desse
medlemeneser svært
alvorleg på dei svære ulukkestala som er på stamvegane
gjennom Østfold, og ser det som ønskjeleg at heile Østfoldpakka
vert ferdig tidlegare enn planlagt i Nasjonal transportplan. E6/E18
er våre hovudtrasear til Sverige og nedover i Europa, og
ny veg vil gje stor gevinst for så vel næringsliv
som privatpersonar. Desse medlemene viser til at
Arbeidarpartiet i finansinnstillinga gjorde framlegg om å løyva
40 mill. kroner til vidare arbeid med Østfoldpakka.
Desse medlemene vil innafor den
ramma stortingsfleirtalet beståande av Høgre,
Kristeleg Folkeparti, Venstre og Framstegspartiet har vedteke, foreslå å auke
løyvingane med 35 mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet er
kjend med at det har vore sterk trafikkvekst på E6 gjennom Østfold.
Dette er ein viktig veg for eksport og import og denne medlemen løyver
difor 10 mill. kroner til strekningen Patterød-Jonstein
på E6 i Østfold.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er forventet start av dette prosjektet sommeren 2002. Disse
medlemmer viser videre til at det ikke foreligger godkjent reguleringsplan
for hele prosjektet. Dette er problematisk, ettersom en reell behandling
av en reguleringsplan forutsetter at det ikke er lagt økonomiske
føringer i forkant.
I lys av dette, de store utfordringene på vegsektoren mange
steder i landet, og behov for bevilgninger til kollektive transportalternativer
i Oslo-regionen, går disse medlemmer derfor
imot denne bevilgningen. Disse medlemmer går
imidlertid inn for at det kan bevilges penger til prosjektet ved
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, om godkjent reguleringsplan
foreligger på dette tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene.
Disse medlemmer konstaterer at
dette forslaget ikke har fått flertall, og viser til at
framdriften på utbyggingen av E6 gjennom Steinkjer sentrum
(Sneppen bru-Selli) var tilfredsstillede også med regjeringen Stoltenbergs
opprinnelige forslag til bevilgning. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningene til dette prosjektet med 30 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at det er satt
av midler til Bjørvikaprosjektet med sikte på anleggsstart
i første planperiode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til omtale av Bjørvikaprosjektet
Nasjonal transportplan 2002-2011. Disse medlemmer er
kjent med Oslo kommunes planer for byutvikling i området
og for utflytting av havnevirksomhet. Det vises også til
vedtaket om lokalisering av opera i området. Disse medlemmer deler
vurderingen om at frigjorte arealer som følge av prosjektet
vil få en betydelig verdiøkning, og er kjent med
at Oslo kommune har vedtatt å bidra med 150 mill. kroner
til realisering av tunnel.
Disse medlemmer mener at Bjørvikaprosjektet både
er et samferdsels- og et byutviklingsprosjekt, og at det derfor
må realiseres som et spleiselag mellom flere aktører. Disse
medlemmer er tilfreds med at det er satt av midler til prosjektet
med sikte på anleggsstart i første planperiode.
Disse medlemmer ber Regjeringen
bidra til å få fortgang i arbeidet med Bjørvikaprosjektet
med sikte på en rask avklaring på finansieringen
i et spleiselag der stat, kommune og private grunneiere samarbeider.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at det gjennom en egen
styringsgruppe arbeides med å etablere et felles eiendomsselskap
innen 1. juni 2002. Disse medlemmer forutsetter at
arbeidet med å få fram en samlet finansieringsplan
for Bjørvikaprosjektet blir en helt sentral del i denne
prosessen, og at partene samarbeider tett om dette.
Disse medlemmer vil peke på at
realisering av vegprosjektet er av avgjørende betydning
for at byutviklingen i området skal la seg gjennomføre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det planlagte vegsystemet i Bjørvikaområdet
kommer i stedet for det eksisterende. Slik vegsystemet er i dag,
fungerer det relativt godt. Det er et robust veganlegg av tilnærmet
motorvegstandard og vekslende 4-6 felt, og en kapasitetssterkt kryss med
rv 4 ved det såkalte "Bispelokket".
Det har vært framholdt at det av hensyn
til den planlagte operabygningen i området bør
bygges en senketunnel for E18 fra Ekebergtunnelen til Festningstunnelen.
Den planlagte løsningen med senketunnel vil imidlertid
ikke forbedre kapasiteten i området. Tunnelen bygges derfor
ikke av trafikale årsaker, men av kulturelle. Tunnelen
bør derfor finansieres over Kulturdepartementets budsjett,
ikke over Samferdselsdeparte-mentets.
Disse medlemmer vil for øvrig
anbefale Regjeringen å se på en broløsning
som et alternativ til senketunnel. En klassisk bybro vil bli et
flott landemerke, og er samtidig langt enklere og mindre kostnadskrevende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er tilfreds med at Vegpakke Drammen prioriteres
i handlingsprogrammet i tråd med Stortingets behandling
av Nasjonal transportplan 2002-2011, og har merket seg at departementet
vil komme tilbake til Stortinget med et opplegg for sluttføring
av Vegpakke Drammen som egen sak etter at den lokalpolitiske behandlingen
er sluttført. Flertallet viser i den forbindelse
til Innst. S. nr. 119 (2000-2001), hvor det heter fra flertallet:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
viser til avtalen mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune
og staten om framdriften av "Drammenspakken" og forutsetter at denne
ligger til grunn. Flertallet peker på at kostnadsøkningene
for prosjektene innenfor vegpakke Drammen er store. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake til finansieringen av Drammenspakka i
forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan i 2004."
Flertallet forutsetter at dette
også ligger til grunn for det videre arbeidet med vegpakke
Drammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet går
inn for å bruke 5 mill. kroner mer til vegpakke Drammen
(planlegging av motorvegbru på stamvegrute 7) i forhold
til regjeringen Stoltenbergs forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er stor trafikkbelastning gjennom Fauske sentrum,
og da spesielt av tyngre kjøretøy.
Flertallet viser videre til at
en omlegging av E6 utenom Fauske sentrum er kostnadsberegnet til
215 mill. kroner og at dette prosjektet ikke er prioritert i handlingsprogrammet
for Nasjonal transportplan 2002-2011.
Flertalletvil
vise til at en deling av trafikken mellom den nåværende
Storgata og Sjøgata vil kunne være en gunstig
løsning.
Flertallet vil derfor be Regjeringen
få utredet og kostnadsberegnet en slik løsning
og legge den fram for Stortinget på en egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til et stort flertall i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan som legger til grunn at videreføringen av
Lofotens fastlandsforbindelse skal startes så raskt som
mulig i første fireårsperiode. Flertallet er
glad for at departementet ønsker å få en
rask planavklaring etter vedtatt trase, slik at ekstern kvalitetssikring
kan komme i gang så snart som mulig.
Flertallet forutsetter at departementet
kommer tilbake med prosjektet så snart kvalitetssikringen
er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at et stort flertall i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Nasjonal
transportplan legger til grunn at en videreføring av Lofoten
fastlandsforbindelse skal startes så raskt som mulig. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet allerede i Budsjett-innst. S.
nr. 1 (2000-2001) foreslo at det ble bevilget midler til oppstart
av Lofoten fastlandsforbindelse, dessverre gikk flertallet på Stortinget
imot forslaget.
Disse medlemmer håper
på en raskest mulig igangsetting av prosjektet, og viser
til sitt primære forslag til rammer, jf. Budsjett-innst.
S. I(2001-2002), og som er gjengitt i avsnitt
3.2.4. i dette dokument, hvor oppstart av Lofoten fastlandsforbindelse
er en del av bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at departementet så raskt som mulig vil komme
tilbake til Stortinget med planer for Lofotens fastlandsforbindelse.
Byggestart forutsettes som vedtatt i NTP første del av
planperioden 2002-2005.
Disse medlemmer mener imidlertid
at trasévalget Raftsundet-Gullesfjord for fastlandsforbindelsen
er et alvorlig inngrep verneverdig natur. Vegtraseen vil splitte
opp det største gjenværende uberørte
naturområdet i Lofoten og Vesterålen. Traseen
berører med leveområdene til over 20 sårbare
og truede fuglearter, og den kommer i konflikt med en planlagt nasjonalpark
og et planlagt landskapsvernområde.
Disse medlemmer er også klar
over at det er gjort en ny utredning av en alternativ trasé som
bør vurderes grundigere før byggestart for Lofotens
fastlandsforbindelse tar til.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det er uenighet om valg av ny trase på strekningen Wøyen-Bjørum
på E16 i Bærum. Det legges opp til utbygging av
traseen i løpet av perioden 2002-2005.
Flertallet viser til at valg
av trasé på strekningen ikke er avklart. Hvis
traseavklaringen på strekningen Wøyen-Bjørum
ikke kommer på plass i tide til at den foreslåtte
bevilgning kan benyttes i løpet av perioden 2002-2005,
ber flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med saken, med sikte på at midlene kan forskyves til fullføring
av denne strekningen på E16 i planperioden 2005-2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise
til Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hvor en samlet komite uttrykte
følgende om E16 i Lærdalsdalen og over Fillefjell:
"Komiteen mener det av hensyn til trafikkavviklingen
er viktig at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og
kontinuerlig. Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for
opprustning av E16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at
de dårligste strekningene, og spesielt fjellstrekningene
Steinklepp-Øye, kan få sin opprustning."
Flertallet vil derfor be Regjeringen
orientere Stortinget om planstatus og framdrift på stamvegrute 12,
E16 Kjørbo/Sandvika-Bergen (Vågsbotn),og
spesielt strekningen E16 Steinklepp-Øye i egnet form.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber departementet gjøre
de nødvendige avklaringer om konsekvensene - utredningsplikten
for prosjektet E6 Skjerdingstad-Jaktøyen, slik at bestemmelsene
om utredningsplikt etterleves før bygging på de
aktuelle parsellene iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forutsetningene Stortinget
la til grunn i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996-1997) hvor det heter:
"Komiteen ber om at det foretas en justering av prosjektet
slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs
elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt."
Disse medlemmer viser til at
en slik justering har blitt foretatt, slik at ikke noen del av vegen
blir bygd ut i elva, samtidig som det opprettes ny strandsone for å sikre
større bredde på grøntområdet
mellom vegen og elva. Disse medlemmer forutsetter
at også de løsninger som velges for tilknytningsveger
og videre arealutvikling, sparer elva slik Stortinget tidligere
har lagt til grunn.
Disse medlemmer vil understreke
at reglene for konsekvensutredningsplikt skal følges ved
alle nye vegprosjekt. Disse medlemmer merker seg
at det er kommet fram påstander om at denne plikten ikke
er fulgt opp på deler av den planlagte strekningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at den foreslåtte vegtraseen E6 Skjerdingstad-Jaktøyen
er i konflikt med det vernede vassdraget Gaula. 140 meter av vegen
er foreslått bygd direkte i elva, og vesentlige deler av
den 7 km lange strekningen ligger innenfor 100-metersbeltet, og
er således plassert i selve elvelandskapet. Disse
medlemmer vil understreke at dette er brudd med forutsetningene
som Stortinget la til grunn i Budsjett-innst. S. nr. 14 (1996 -97)
hvor det heter:
"Komiteen ber om at det foretas en justering av prosjektet
slik at man finner løsninger som sparer landskapet langs
elva, og forutsetter at elva ikke blir berørt."
Disse medlemmer er orientert
om at Naturvernforbundet har innlevert en begjæring om
omgjøring av Miljøverndepartementets vedtak 15.
august 2000 i sak Melhus kommune.
Disse medlemmer vil også framheve
at prosjektet alene vil medføre tap av 300 dekar av matkornjord klasse
A. Disse medlemmer er
orientert om at konsekvensutredningen er mangelfull. Ifølge
godkjent reguleringsplan planlegges fire felts veg, mens konsekvensutredningen
omhandler to felt. Utredningen viser heller ikke konsekvensene for
matkornjord, tettsteder og vassdrag i den uunngåelige forlengelsen
av vegen sør og nord for Melhus. Det samlede forbruk av
matkornjord antas å bli nærmere 1000 mål.
Disse medlemmer mener det påbegynte
arbeidet på vegprosjektet E6 Skjerdingstad-Jaktøyen
må stanses, og at det må utredes nye trasevalg
som ikke berører det vernede vassdraget Gaula.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at miljøbelastningen av den foreslåtte
E6 Nordre avlastningsveg er stor. Prosjektet vil kunne føre
til økt trafikk i Trondheim sentrum, utgjøre en
barriere mot fjorden, og ifølge Trondheim Trafikkselskap
føre til dårligere kollektiv-løsninger
i Trondheim.
Trondheim er en by hvor luftforurensningen til
tider overskrider det som regnes som helsefarlig. Disse medlemmer har
merket seg at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de
norske, og at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe
luftkvalitetskriteriene (EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001
om endring av EØS-atalens vedlegg XX (Miljø)).
Skal de skjerpede kravene til luftkvalitet nås, må Trondheimspakken
inklusive E6 Nordre avlastningsveg gjennomgås på nytt.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til oppfølgingen av Trondheimspakken, inklusive
en totalvurdering av hensiktsmessigheten av Nordre avlastningsveg,
gitt de skjerpede kravene til luftkvalitet, og muligheten for økt
overgang fra bil til kollektivtransport."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
videre følgende merknader under stamvegruter/prosjekter:
Disse medlemmer har
merket seg at Samferdselsdepartementet legger opp til å vurdere
finansiering og gjennomføring av en større vegutbygging
på E18 Vestkorridoren fram mot revisjonen av Nasjonal transportplan
for perioden 2006-2015.
Disse medlemmer vil understreke
at det planlagte prosjektet vil medføre en stor økning
i forurensningsbelastningen i Oslo og Akershus.
Disse medlemmer har merket seg
at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de norske, og
at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Disse
medlemmer forutsetter at hensynet til å nå de
nye skjerpede kravene til luftforurensning vil veie tungt i departementets
vurdering av vegprosjektet.
Disse medlemmer har
merket seg at den gjenværende del av dette prosjektet er
de to gjenstående felt på den 3 km lange firefelts
motorvegen mellom Helland og Kopstad. Dette krever totalt 230 mill.
kroner i 2002, og det er forutsatt at bompengeselskapet bidrar med
190 mill. kroner.
Disse medlemmer mener ferdigstillelsen
av denne strekningen ikke kan være et prioritert prosjekt
i budsjettet for 2002. I valget mellom veg og jernbane velger disse
medlemmer heller å prioritere Vestfoldbanen, og
går derfor imot den foreslåtte bevilgningen.
Disse medlemmer har
merket seg at vegprosjektet E18 Brokelandsheia-Vinterkjær
har negative konsekvenser for biologisk mangfold. Vegen vil splitte opp
et større sammenhengende naturområde, og gå svært
nært et automatisk fredet kulturminne ved Moland. Vegen
vil dermed redusere verdien av kulturmiljøet.
Disse medlemmer har merket seg
at det er satt av 75 mill. statlige kroner i til oppstart av prosjektet
i 2002. Disse medlemmer deler ikke denne prioriteringen.
Disse medlemmer har
merket seg at bygging av firefelts motorveg på E39 Hop-Fjøsanger
vil legge til rette for en kraftig økning i vegtrafikken.
Vegen vil gå i et område som allerede er plaget
av luftforurensning fra biltrafikken. Statens forurensningstilsyn
(SFT) har beregnet at inntil 140 bergensere dør en for
tidlig død hvert år på grunn av luftforurensning.
SFT har også beregnet at de samfunnsøkonomiske
kostnadene for luftforurensning i Bergen er inntil 1,8 mrd. kroner hvert år.
Disse medlemmer har merket seg
at Bergen bystyre har stanset boligbyggingen i området
fordi beregninger viser at SFT anbefalte grenseverdier for luftforurensning
vil bli overskredet med en vegutbygging.
Disse medlemmer har merket seg
at EU sine krav til luftkvalitet er strengere enn de norske, og
at Norge gjennom EØS har akseptert å skjerpe luftkvalitetskriteriene
(EØS-komiteens beslutning nr. 138/2001 om endring
av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø)). Skal de skjerpede
kravene til luftkvalitet nås må Bergenspakken,
og E39 Hop-Fjøsanger gjennomgås på nytt.
Disse medlemmer har merket seg
at det er satt av 66 mill. kroner til rute 8 på budsjettet
for 2002.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til oppfølgingen av Bergenspakken, og en totalvurdering
av hensiktsmessigheten av firefeltsveg på strekningen Hop-Fjøsanger,
gitt de skjerpede kravene til luftkvalitet, samt muligheten for økt
overgang fra bil til den planlagte bybanen."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiene og Kristelig
Folkeparti som en del av forliket om disponering av rammeområde
18 har foretatt en omfordeling av de fylkesfordelte bevilgningene
til øvrige riksveger. Flertallet viser i
denne forbindelse til tabell i kap. 3.2.1 som viser omfordelingen
på fylker. Flertallet viser ellers til statistikk
fra Opplysningsrådet for Veitrafikken over antall drepte
og skadede i trafikken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har med undring
merket seg at flertallet, bestående av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår en
omfordeling innenfor fylkesfordelt ramme som medfører at
fylkene Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane,
Sør-Trøndelag og Finnmark får reduserte
bevilgninger til dette formålet, mens 5 fylker får
en økning.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er framlagt noen begrunnelse for en slik omfordeling, og vil
stille spørsmålstegn ved hvilke kriterier som
er lagt til grunn for disse endringene. Disse medlemmer kan
heller ikke se at det framgår av denne omfordelingen om flertallet ønsker
en varig endring av fordelingen av fylkesfordelt ramme i den retning
disse endringene indikerer.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 119 (2000-2001) hvor det heter:
"Komiteen viser til at Oslo kommune har opprettet
et eget plankontor for Groruddalen. Dette kontoret har som overordnet
mål å utvikle en helhetlig strategi og en tiltaksplan
for dalen.
Komiteen ber departementet medvirke til
i et slikt arbeid, og viser til arbeidet med prosjekt "samferdselsplan
for Groruddalen", hvor bl.a. Statens Vegvesen i Oslo og Akershus
deltar. Komiteen forutsetter at det senest innen neste rullering
av transportplanen i 2004 er ferdigstilt planer for helhetlig infrastrukturtiltak
som kan bedre miljøstandarden i Groruddalen.
Komiteen
viser til at Rv.4 Fossumdiagonalen i transportplanen bør
vurderes tatt inn i første del av planperioden. Komiteen
understreker at dette prosjektet vil bidra til vesentlige miljøforbedringer
i området.."
Komiteen legger fortsatt dette
til grunn, og ber departementet komme tilbake på egnet
måte med en vurdering av muligheten for en slik framskynding
slik at oppstart av Fossumdiagonalen kan igangsettes så tidlig
som mulig i første del av planperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det heter:
"Det arbeides videre med planer for senking av den tidligere
omkjøringsvegen til evt. 6 i Brummunddal (fv 84) med sikte
på ombygging av "bygate" på terrengnivå."
Disse medlemmer har merket seg
at det arbeides videre med sikte på en avtale mellom staten,
Hedmark fylke og Ringsaker kommune, og forutsetter at Stortinget
orienteres om denne avtalen på egnet måte når
den foreligger.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at rv
38 Innfartsveg Kragerø i Nasjonal transportplan 2002-2011
er prioritert for oppstart i første del av planperioden
på strekningen Kragerøtunnelen-Kalstadkrysset.
Komitees medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjettopplegg for 2002 slik det
framgår i Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor det foreslås
at fylkesfordelt ramme til Telemark økes med 5 mill. kroner
med henblikk på å starte arbeidet på denne
strekningen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at fylkesfordelt ramme til Telemark økes
med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener fylkeskommunenes prioriteringer som hovedregel skal legges
til grunn ved prioriteringen av midler til øvrige riksveger,
og at det skal foreligge helt spesielle grunner før disse
prioriteringene avvikes. Flertallet vil i den forbindelse
peke på at Sogn og Fjordane fylkeskommune har gått
inn for å omprioritere midler slik at rassikringen av rv
617 Måløy-Raudeberg kan forseres.
Flertallet mener dette er en
prioritering som bør legges til grunn, og forutsetter at
departementet vurderer saken på nytt, senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003.
Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det skal
føreliggje heilt spesielle grunnar før fylkeskommunen
sine prioriteringar til øvrige riksvegar skal fråvikast.
Desse medlemenehar
merka seg at fylkestinget i Sogn og Fjordane i sitt vedtak om handlingsprogram på eit
par punkt avvik frå vegkontoret sitt forslag til handlingsprogram.
Samanlikna med vegkontoret sitt forslag til handlingsprogram, inneber
fylkestinget sitt vedtak ei anna fordeling, på prioriterte
prosjekt, av ramma for Sogn og Fjordane. Desse medlemene legg
til grunn at midlane skal brukast slik fylkestinget i Sogn og Fjordane
har vedtatt, då ein ikkje kan sjå at det ligg
føre spesielle grunnar til å avvike frå dette.
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behandlingen av St.prp. nr. 27 (1999-2000), og Innst. S. nr.
96 (1999-2000), hvor medlemmet i komiteen fra Sosialistisk Venstreparti hadde
følgende merknader:
"Dette medlem vil peke på at departementet
viser til at Vegdirektoratet i etatsplanen foreslår en
fylkesramme på 1 050 mill. kroner for perioden 2002-2011 for
Møre og Romsdal fylke. Dersom dette blir rammen for Møre
og Romsdal, vil det innebære at med en statlig andel på 615
mill. kroner om kostnadsanslaget holder, vil Eiksundsambandet alene
ta 6 års investeringer, i sin helhet, av fylkets rammer.
Selv om rammene justeres noe opp, vil dette innebære at
for en lang periode vil ingen andre tiltak kunne gjennomføres.
Dette
medlem viser til at i Møre og Romsdal er det mange viktige
uløste oppgaver. Det er flere rassikringsprosjekt, veger
uten fast dekke, flaskehalser for framkommelighet, uløste
oppgaver når det gjelder bedring av trafikksikkerhet, bl.a.
gang- og sykkelveger, og videre ombygging/tilpassing av
ferjeleier, riksveger som trenger opprustning, utskifting av Skodje bru
etc."
Disse medlemmerkan
ikke se bevilgningene til Møre og Romsdal har økt
tilstrekkelig til at disse medlemmers betenkeligheter
knyttet til dette prosjektet forsvinner, og går derfor
ikke inn for de foreslåtte økningene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til omtale av store fylkesveiprosjekter i tidligere stortingsdokumenter. Flertallet vil videre
vise til St.prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det orienteres om at Regjeringen
har startet et arbeid med en vurdering av en todeling av veinettet.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere de store fylkesveiprosjektene i denne sammenheng når
saken om eventuell todeling av veinettet legges frem for Stortinget.
Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknaden
i Nasjonal transportplan 2002-2011 frå Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:
"Etter flertallets vurdering vil det på landsbasis
kun være noen få større nye fylkesvegprosjekter
som er aktuelle å realisere i første 4-års
periode. Den opprinnelige fordelingen av kostnadene knyttet til
finansieringen av slike prosjekter var prosentvis 40 og 60 mellom
fylkeskommune og stat. Flertallet er usikre på om de aktuelle
fylkeskommuner vil være i stand til å realisere
slike nye prosjekter, uten at disse prosjektene må få riksvegstatus."
(..)
"Disse
medlemmer ber derfor departementet om å komme tilbake til
Stortinget med forslag til en overgangsordning som sikrer at de
få gjenværende store fylkesvegprosjektene blir
realisert i Nasjonal transportplanperioden."
Desse medlemene forventar at
departementet snarast legg fram forslag til ein overgangsordning
slik stortingsfleirtalet ba om i NTP.
Desse medlemene er kjende med
at nokre fylker som har store fylkesvegprosjekt er klar til å gjennomføre
prosjekta, noko som blir tunge løft for fylkeskommunane
dersom dei må ta heile kostnaden. Dette gjeld bl.a. Jondalstunnelen
i Hordaland og sambindingsveg mellom Bulandet og Værlandet
i Sogn og Fjordane.
Komiteen vil understreke
betydningen av en godt utbygd kollektivtransport. Uten en effektiv
kollektivtransport i de største byene er det umulig å nå de
nasjonale målene om redusert forurensning og støy.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at
kollektivavvikling av rushtrafikk rundt de store byene er den mest
miljøvennlige og samfunnsøkonomisk mest lønnsomme løsningen.
Sammenliknet med rushtrafikkavvikling med privatbil er kollektive
løsninger mindre arealkrevende, mindre forurensende og
gir færre støyproblemer.
Flertallethar
merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått å øke
bevilgningen til kollektivtransporttiltak i Oslo med 45 mill. kroner,
samt 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen. Flertallet stiller
seg positiv til denne økningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
registrerer at regjeringen Stoltenberg foreslår å bruke
115 mill. statlige kroner på kollektivtrafikken i 2002,
hvorav 80 mill. kroner skal gå til storbyområdene.
Dette innebærer en kraftig reduksjon i bevilgningene sammenliknet
med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepart, Senterpartiet
og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), hvor flertallet
bevilget 140 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at prioritering
av trafikkavvikling med kollektivtransport i byområder
kan gi betydelige fordeler også for de øvrige
transportbrukerne, og spesielt til næringslivets transporter.
Disse medlemmer vil peke på at
Oslo Sporveier er i en særstilling blant kollektivselskapene. Årlig
frakter selskapet dobbelt så mange passasjerer som NSB. På tross
av reduserte kommunale driftstilskudd de siste årene har
selskapet hatt en økning i passasjerantallet. Mangel på investeringer
og vedlikehold har imidlertid ført til store problemer
i trafikkavviklingen både for Oslo og Akershus. Den alvorlige
situasjonen krever en felles innsats fra både staten og
Oslo kommune.
Disse medlemmer vil derfor be
Regjeringen om å oppta forhandlinger med Oslo kommune og
Akershus fylke med sikte på et spleiselag og et samarbeid
for å løse de nødvendige investeringer
i infrastrukturen for kollektivtrafikken og kjøp av nye
T- banevogner.
Disse medlemmer viser til at
det i Sør-Trøndelag er gjennomført vellykkede
forsøk med studentrabatter for tilsvarende bevilgninger
inneværende års budsjett, og at fylkeskommunen
har søkt om støtte til videreføring av
dette forsøket fram til studentrabatter gjennomføres
på landsplan fra 1. august. 2002. Disse medlemmer viser
til at denne økte bevilgninger vil kunne gjøre
det mulig å videreføre dette forsøket
for studenter i Trondheim.
Disse medlemmer viser til at
ordningen for refusjon av autodieselavgift ble lagt om i 1999, med virkning
for år 2000. Det endelige oppgjøret for dette, som
er foretatt i inneværende år, viser at endringen
har gitt urimelig store utslag for enkelte fylkeskommuner, blant
annet Hordaland. Disse medlemmer ber departementet
medvirke til at deler av disse store endringene kompenseres for
de berørte fylkeskommuner med et engangsbeløp,
slik at dette ikke behøver å gi utslag i rutenedskjæringer
eller takstøkninger i disse fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det ifølge budsjettproposisjonen ble brukt over
6,1 mrd. kroner over offentlige budsjetter til kollektivtransport
i 2000 (i tillegg til Jernbaneverkets budsjett), og at statens bidrag
til dette senere er økt betraktelig til bl.a. kjøp
av tjenester fra NSB og tilskudd til riksvegferjer. Disse
medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet foreslår å bruke
10 mill. kroner mer til kollektivtransport i 2002 enn hva regjeringspartiene
legger opp til. Disse medlemmer viser til at det
i budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg er foreslått å bruke
470 mill. kroner til særskilte kollektivtiltak i 2002,
hvorav 440 mill. kroner til storbyområdene, og konstaterer
at dette er en økning til dette formålet i forhold
til bevilgningene i 2001. Disse medlemmer viser til
at disse midlene skal brukes til investeringer i infrastrukturtiltak
for kollektivtransport. Disse medlemmer viser til
at det er foreslått 115 mill. kroner av statlige midler
til dette formålet i 2002, hvorav 80 mill. kroner til storbyene. Disse
medlemmer konstaterer at det ikke er foreslått
noen økning i disse midlene fra regjeringen Bondevik II,
men ser positivt på at Regjeringen har foreslått
en bevilgning på 45 mill. kroner til oppgradering av linjenettet
på T-banen i Oslo, og på 5 mill. kroner til forsert
planlegging av bybane i Bergen. Disse medlemmer støtter
disse forslagene.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningene
til kollektivtransport med 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill.
kroner til kollektivtiltak i Stavanger, og 5 mill. kroner til kollektivtiltak
i Trondheim.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå at det bevilges 10 mill. kroner til dette
formålet, og forutsetter at disse midlene kan brukes til
vedlikehold, investeringer og drift etter innstilling fra de berørte kommuner
og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at behovet for kollektivinvesteringer i Oslofjordregionen,
Trondheimsområdet, Bergensområdet og
Stavangerområdet er store. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningene utover regjeringen
Bondevik II sitt forslag med 160 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
at de til sammen 210 mill. kroner utover budsjettforslaget til regjeringen
Stoltenberg skal fordele seg slik:
Fordeling | Mill. kroner |
Oslo | 95 |
Akershus | 30 |
Trondheimsområdet | 20 |
Bergensområdet | 20 |
Til kollektivtransportsatsing
i resten
av landet etter søknad fra fylkene | 45 |
Disse medlemmer mener bruken
av midlene må innrettes mot den hovedmålsetting å få flere
til å velge kollektive transportløsninger framfor
privatbil.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i alternativt budsjettforslag foreslår å auke
løyvinga til kollektivtransport over den fylkeskommunale
ramma (kap. 572) med 100 mill. kroner. Denne medlemen viser
til at hovudansvaret for utforminga av kollektivtransporten er lagt
til fylkeskommunane. Stramme økonomiske rammer har i mange
fylke ført til at både materiell og kollektivtilbod
ikkje er tilfredsstillande i høve til behova. Dersom det
skal vere mogleg å føre meir persontransport over på kollektiv,
noko som er heilt naudsynt ut frå omsynet til miljøet,
må fylkeskommunane få auka økonomiske rammer.
Denne medlemen viser vidare til
at Senterpartiet har foreslått å sanere gjeld
i kommunesektoren med 12 mrd. kroner. Dette vil frigjere midlar
og såleis betre den økonomiske handlefridomen
for fylkeskommunen.
Denne medlemen har merka seg
at regjeringa Bondevik II har foreslått å auke
løyvinga til kollektivtiltak i Oslo med 45 mill. kroner
og 5 mill. kroner til forsert planlegging av bybane i Bergen. Denne medlemen stør
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av betydningen
av sykkel som transportmiddel så vel som den viktige rollen
sykkelen spiller i frilufts- og mosjonssammenheng. Over 28 pst.
av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder er kortere
enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer. En vesentlig
andel av disse kunne godt ha skjedd til fots eller på sykkel.
Flertallet ser stort potensial
for økt bruk av sykkel i Norge. Særlig er potensialet
for økt bruk av sykkel stort i byer og tettsteder, der
også miljøgevinsten ved en overgang fra bil til
sykkel vil være størst.
Økt bruk av sykkel vil også ha
meget store helsegevinster. Ifølge en rapport fra Statens
råd for ernæring og fysisk aktivitet, vil selv
meget moderat mosjon ha store samfunnsmessige gevinster.
Det største hinderet folk flest har
for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene
er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene.
Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan
utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging
legges til grunn. Flertallet forventer at bygging
av nye veger integrerer gang- og sykkelstier som en naturlig del
av hele prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen til dette formålet med 30 mill. kroner.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til i Senterpartiets alternative budsjett er det foreslått å auke
løyvinga til gang- og sykkelvegar med 60 mill. kroner som
er lagt inn i den fylkesfordelte ramma.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har foreslått om lag 320 mill. kroner
til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2002, hvorav
146,6 mill. kroner på post 31.
Både som trygghets- og framkommelighetsproblem kan
rasfare være en medvirkende årsak til utflytting
fra distrikter og sentralisering av næringsliv. Komiteen viser
til at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2001 og St.meld. nr. 46 (1999-2001) Nasjonal transportplan 2002-2011
ble understreket at rassikring skal prioriteres.
Komiteen viser til at det i Handlingsprogrammet for
rassikring av veger er forutsatt 2 mrd. kroner til særskilte
rassikringstiltak og strekningsvise investeringer som også har
rassikringsgevinster i perioden 2002-2005, hvorav 1,8 mrd. kroner
i statlige midler. Komiteenviser
også til innspillene fra den nasjonale rassikringsgruppen,
som består av representanter fra de sju mest rasutsatte
fylker, hvor det går fram at gruppen mener at det samlede
behovet for å rassikre det offentlige vegnettet er beregnet
til koste ca. 15 mrd. kroner.
Komiteen registrerer at posten
for rassikring er økt fra i fjor, men noterer seg at forslag
til bevilgning er mindre enn nødvendig til at Handlingsprogrammet for
rassikring kan nås innen 2005.
Komiteen har videre merket seg
at kun halvparten av de økte bevilgninger til rassikringstiltak
for 2001, vedtatt ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2001, er brukt i inneværende år. Dette er bekymringsfullt,
i lys av de store utfordringene på dette området.
Komiteen vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en orientering om framdriften av Handlingsprogrammet
for rassikring senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2002."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til partiets alternative budsjettopplegg, slik det framgår
av Budsjett-innst. S. I (2001-2002), hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke
denne post 31 med 10 mill. kroner for 2002.
Disse medlemmer vil foreslå at
post 31 økes med 10 mill. kroner, og forutsetter at 3,5
mill.kroner av disse midlene brukes til å fullføre
det oppstartede arbeidet med rassikring på rv 769 Hemmingsskaret
i Nord-Trøndelag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
sette av 24 mill. kroner i tillegg til post 31 Rassikring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
post 31 med 55 mill. kroner og bevilges med totalt 201,6 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at ras og rasfare er eit stort problem for innbyggjarar og vegtrafikken
i deler av landet. Satsing på rassikring vil difor vere
eit viktig tryggingstiltak for dei som ferdast langs vegen. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
foreslår å auke løyvinga til rassikring
med 150 mill. kroner, som ville kunne bidra til at mange sårt
trengte rassikringstiltak kunne blitt realiserte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår
at post 33 reduseres med 50 mill. kroner til 52,9 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til
at regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har gått
inn for å nær å halvere Regjeringens
bevilgningsforslag til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i statsbudsjettet
for 2000 la opp til å bevilge om lag 600 mill. kroner til
dette formålet over en seksårsperiode som kompensasjon
for at enkelte næringer nå må betale
full arbeidsgiveravgift uansett hvor arbeidstakeren er bosatt.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene nå går bort fra dette vedtaket,
og at denne særlig rammer de 3 nordligste fylkene. Disse
medlemmer vil peke på den betydning disse midlene
har for næringslivet i de berørte områdene. Disse
medlemmer viser til at dette er ett av flere eksempler i
statsbudsjettet på at regjeringspartiene bidrar til å svekke
distriktene, og særlig næringslivet i distriktsområder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette kuttet på post
33 er en forutsetning for det totale kuttet i rammeområde
18 som regjeringspartiene har fått flertall for i Stortinget,
og vil derfor ikke kunne gå imot dette kuttforslaget når
disse rammene ligger til grunn. Disse medlemmer viser
imidlertid til Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til Budsjett-innst.
S. I (2001-2002).
Komiteen sin medlem frå Senterpartietviser til at Senterpartiet i alternativt
budsjett går inn for å løyve 102,9 mill.
kroner til kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at riksvegferjene utgjør en viktig del
av et godt kommunikasjonstilbud for Kyst-Norge. For næringslivet
er god kapasitet og høy frekvens avgjørende for å opprettholde
og øke aktiviteten i bedriftene.
Flertallet har merket seg at
den store politiske interessen knyttet til ferjespørsmål
har ført til at det er opprettet en egen post 72 til formålet
i budsjettet for 2002. Bevilgningen er om lag på samme
nivå som for 2001, og de økte rabattordninger
som ble innført i 2001, er videreført.
Flertallet tar til etterretning
at det ikke er funnet rom til å øke bevilgningene
til riksvegferjedriften ytterligere i 2002 i tråd med Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) Om Nasjonal transportplan 2002-2011. Flertallet vil
likevel understreke viktigheten av at de signaler som flertallet ga
i innstillingen til St.meld. nr. 46 (1999-2000), blir fulgt opp
i løpet av fireårsperioden.
Flertallet er tilfreds med at
departementet har satt i gang et arbeid med revisjon av riksregulativet
for ferjetakster der også storbrukerrabatter vil bli vurdert. Ferjeflåten
har fortsatt en høy gjennomsnittsalder, og flertallet er
derfor glad for at fire nybygg blir satt i drift i 2002. Den nye
fullmakten for 2002 gir rom for å stille nye statsgarantier
for anslagsvis 200 mill. kroner knyttet til nybygg, ombygg og kjøp
av eksisterende ferjer.
Flertallet viser til at departementet
arbeider med klarlegging av forutsetningene for utprøving
av en ferje av typen Ferry Cat 120. Flertallet stiller
seg positiv til at denne ferjetypen kan prøves ut i et
riksvegferjesamband der det ligger til rette for det.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at ferjesambandet Hjellestad-Klokkarvik i Hordaland er foreslått
nedlagt. I St.prp.nr.1 (2001-2002) blir det opplyst at sambandet har
omkøyringsalternativ og at sambandet har liten trafikk. Desse
medlemene er kjend med at den aktuelle omkøyringsvegen
blir svært lang for brukarane. Vidare er desse medlemene også kjend
med at ikkje alle brukarane av sambandet Hjellestad-Klokkarvik har
alternativ omkøyringsveg. Innbyggjarane på øyane
Lerøy og Bjelkarøy har sambandet Hjellestad-Klokkarvik
som einaste alternativ for å reise til fastlandet med bil. Desse
medlemene meiner difor at ferjesambandet Hjellestad-Klokkarvik
ikkje kan leggjast ned så lenge innbyggjarane på Lerøy
og Bjelkarøy ikkje har eit anna fullgodt alternativ.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslår å auke
løyvinga over post 72 tilskot til riksferjedrift med 220
mill. kroner ut over St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette
gjer det mogleg å redusere ferjetakstane med 20 pst. i
2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at et godt ferjetilbud er av avgjørende betydning
for bosettingen og verdiskapningen i Kyst-Norge. Riksvegferjene
utgjør hovedtyngden i et godt ferjetilbud.
Dessverre er ikke ferjetilbudet godt nok på mange ferjesamband,
noe som skaper problem for næringslivet og innbyggerne.
Problemene skyldes både mangel på kapasitet og
for lav frekvens og fører til usikkerhet ved leveranser, økt
tidsforbruk og økte utgifter for næringslivet.
Det er derfor nødvendig å bedre ferjetilbudet
samtidig som det er vanskelig å finne rom for å øke
tilskuddene til riksvegferjene innenfor stramme budsjett. Det er
derfor nødvendig å finne andre måter å bedre
ferjetilbudet på.
Flertallet mener at ved å sette
riksvegfergesambandene ut på anbud, vil effektiviteten øke
og medføre bedre frekvens og kapasitet.
Flertalletvil
vise til at det allerede er satt i gang forsøk med konkurranseutsetting
av riksvegferjesamband, men er samtidig innforstått med
at det vil ta tid å innføre konkurranseutsetting
på alle samband.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til
rette for at riksvegferjedriften konkurranseutsettes. jf. forslag
i kap. 3.2.1.
Flertallet legger til grunn at
anbud gjennomføres etter hvert som tidligere kontrakter
utløper såfremt ikke spesielle årsaker
tilsier noe annet.
Flertallet er samtidig innforstått
med at det vil ta tid å innføre konkurranse på alle
samband.
Flertallet ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et ferdig opplegg for anbud på ferjesektoren.
Regjeringen må her ta hensyn til de erfaringene man har
gjort på ferjesambandene der anbud har vært forsøkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet i samarbeid med Statens vegvesen har gjort en vurdering
av hvilken grad det kan være mulig å effektivisere
ferjedriften. En har kommet fram til at det er et potensial for
effektivisering. Det er spesielt pekt på at Regjeringen
vil tilrettelegge for flerårig kjøpsavtale fra
2003. I tillegg vil Regjeringen vurdere å innføre
generell adgang til bruk av anbud i ferjedriften.
Disse medlemmer viser til erfaringene
fra forsøk med prøveanbud i riksvegferjeavgiften
som er evaluert av Møreforskning. Vinnerne av prøveanbudene har
lagt til grunn en reduksjon av driftskostnadene på 13 pst.
i sine anbud på tross av forbedring av tilbudet. Etter
første anbudsår rapporterte selskapene at de ikke hadde
klart å realisere de planlagte kostnadsreduksjonene.
Disse medlemmer viser til at
en generell åpning for anbud i riksvegferjedriften raskt
vil kunne føre til fusjoner og en monopolsituasjon innenfor
rederistrukturen. Det er bl.a. bekreftet av rederinæringen.
Ei slik langsiktig utvikling kunne drive opp kostnadene i riksvegferjedriften. Disse
medlemmer mener erfaringene så langt ikke bør
konkludere med en generell adgang til anbud innefor riksvegferjedriften.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet (Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre) ved behandlingen av St.meld nr. 46 (1999-2000)
Nasjonal transportplan 2002-2011 ville komme tilbake til bruk av
anbud i forbindelse med en eventuell framlegging av endringene i
samferdselsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen ser
positivt på at eventuelt innsparte midler ved ferjeavløsningsprosjekter
synliggjøres og tas hensyn til, og ber Regjeringen arbeide
videre med nærmere avklaring.
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa i St.prp.nr.1. Tillegg nr.4 (2001-2002) seier at Regjeringa
vil kome tilbake til alternativ bruk av ferjetilskot der dette er aktuelt.
Desse medlemene føreset
at Regjeringa arbeider vidare med forslag om korleis alternativ
bruk av ferjetilskot kan brukast som medfinansiering for å realisere
samferdselsprosjekt, og reknar med at Regjeringa kjem tilbake til
Stortinget der dette er aktuelt. Desse medlemene føreset
at slike prosjekt ikkje fortrenger andre prioriterte prosjekt.
Komiteen støtter
Regjeringen i at det bør satses på distribusjon
og bruk av naturgass innenlands der dette gir miljømessig
positive effekter. Flertallet er derfor enig i at
det bør gis tilsagn om kontrahering av naturgassferjer
i de samband som ligger til rette for dette.
Komiteen mener det er riktig å ta
i bruk gassferjer fra et miljøsynspunkt. Dette vil være
aktuelt på Vestlandet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke
at for å kunne utvide bruken av gass til transportformål,
er det en forutsetning å få bygget ut distibusjonssystemer. For å få lønnsomhet
i distribusjonen er det viktig å involvere andre sektorer
enn samferdselssektoren. Flertallet mener derfor
at det er nødvendig at flere departementer samordner sin
politikk, slik at distribusjonen av gass blir bedret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at i annen halvdel av 1990-årene
ble det etablert tre ferjeforbindelser (Senjaferjene) som skulle gi økte
muligheter for en positiv nærings- og samfunnsutvikling
i kystområdene i nordre del av Nordland og sørlige
del av Troms: Ferjesambandet Andøy-Senja, ferjesambandet
Harstad-Sør-Senja og Malangsforbindelsen. Samarbeidet mellom
de tre selskapene er kalt Senjaferjene. Ferjeforbindelsene drives
av tre private ferjeselskaper, uten offentlig medfinansiering.
Flertallet viser til at statlige
tilskudd eller garantier i en begrenset periode ifølge
selskapene er avgjørende for videre drift, og ber departementet
inngå i en dialog med ferjeselskapene for å finne
løsninger som med statlig medvirkning kan sikre videre
drift av disse forbindelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det her legges opp til en statlig medvirkning med tilskudd eller
garantier for en begrenset periode for å sikre videre drift,
ikke at disse ferjene skal inn i det ordinære riksvegferjetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil minne om at regjeringen Stoltenberg
fremmet forslag om å fristille sambandet Geiranger-Hellesylt,
som i likhet med Senjafergene er spesielt viktig fra reiselivet,
fra riksregulativet for ferjesatser og drives på forretningsmessig
basis. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiet
fortsatt slutter seg til dette, og finner det påfallende
at Arbeiderpartiet på samme tid ønsker å innføre
det motsatte prinsippet hva gjelder Senjaferjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det statlige utvalget for Nasjonal turistveg har tilrådd
at yttersiden av Senja skal få status som Nasjonal turistveg.
Yttersiden av Andøy vil trolig få samme status.
Senjaferjene knytter disse to framtidige turistvegene sammen, og
vil være avgjørende for å innfri ambisjonene
i Nasjonal turistveg i regionene. Senjaferjene er dermed noe mer
enn et ordinært samferdselsprosjekt.
Disse medlemmer viser til at
de tre Senjaferjene er en integrert del av det samlede samferdselstilbudet
i nordre Nordland og Sør-Troms. Disse medlemmer vil
peke på at ferjeforbindelsene er en sentral tilførselsveg
for lokalt og regionalt næringsliv og fraktet til sammen
53 200 passasjerer sommeren 2001, og er med på å knytte
befolkningen i kystområdene sammen. For å sikre
videre utvikling og drift av ferjene, er offentlig medfinansiering
helt avgjørende. Derfor vil disse medlemmer foreslå at
det bevilges 3,5 mill. kroner årlig slik at driften kan
videreføres.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1330 | 245 900 | 205 800 | 180 800 | -26,5 |
Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
for særskilte transporttiltak innebærer en betydelig
nedgang målt mot saldert budsjett 2001.
Samferdselsdepartementet foreslår å fortsette
nedtrappingen av kompensasjonsordningen for autodieselavgift for
ekspressbusser, med sikte på full avvikling i 2003. Til
post 71 Tilskudd til ekspressbusser, blir det i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
foreslått bevilget 25,0 mill. kroner for 2002, en reduksjon
på 25 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) pekes
det på at ekspressbussvirksomheten er en kommersiell næring.
Regjeringen foreslår å avvikle denne ordningen
med virkning fra 1. januar 2002, og over post 71 foreslås
ingen bevilgning, mot tidligere foreslått 25 mill. kroner.
Til post 70 Tilskudd til Hurtigruten, blir det
foreslått 180,8 mill. kroner for 2002, en reduksjon på 15,1
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001. Budsjettforslaget
er i samsvar med den nye femårige avtalen gjeldende fra
og med 2002.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) blir
det vist til at den nye hurtigruteavtalen fortsatt er til vurdering i
EFTAs overvåkningsorgan ESA. ESA mener at den nye avtalen
ikke er forenlig med EØS-avtalen. Regjeringen vil arbeide
for å finne en løsning sammen med ESA for at den
nye avtalen skal kunne iverksettes fra 1. januar 2002. Dette kan
innebære at avtaleperioden blir kortere enn fem år.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere omtale av
saken på en egnet måte når den er avklart
med ESA.
Komiteen viser til
Hurtigruteavtalen, og har ellers ingen merknader til forslaget til
bevilgning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
i St.prp.nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) redegjør for at ESA
mener at den nye hurtigruteavtalen ikke er forenlig med EØS-avtalen.
Flertallet viser til at det har
vært helårs ruteseiling med statlig støtte
mellom Trondheim og Hammerfest siden 1893, og at Hurtigruta spiller
en stor rolle i transporttilbudet langs kysten. Flertallet mener
det er et klart behov for å videreføre de tjenester
Hurtigruta utfører, og konstaterer at en videreføring
av dagens seilingsmønster hele året forutsetter
et statlig kjøp av tjenester. Flertallet er
opptatt av å skape trygghet og forutsigbarhet for hurtigrutedrift
i kystsamfunnene i framtida.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
legger dette til grunn når de vil arbeide sammen med ESA
for å finne en løsning for den nye avtalen.
Komiteen vil peke
på at ekspressbussene er et miljøvennlig, fleksibelt
og rimelig kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig
stor betydning for distriktene hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet.
En reduksjon i tilskuddet vil kunne føre til at flere viktige ekspressbussruter
blir nedlagt, noe som igjen kan føre til at fylkeskommunene
må gi tilskudd for å opprette de samme rutene.
I mange deler av landet er ekspressbussruten eneste alternativ til
privatbilen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det må bli langt lettere å få konsesjon
til å drive ekspressbusser, og at evt. konkurranse med
jernbane i seg selv ikke skal være avgjørende grunn
for avslag på slike søknader. Flertallet mener også at
saksbehandlingstiden for slike konsesjoner må reduseres. Flertallet ber
også om at Regjeringen kommer tilbake til konkurransevilkårene
for dette viktige kollektivtilbudet i den varslede stortingsmeldingen
om kollektivtrafikken.
Flertallet vil videre vise til
forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det
er enighet om å øke bevilgningene til ekspressbussene
med 4 mill. kroner til 29 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen i St.prp.nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) har foreslått å fjerne
det foreslåtte tilskuddet til ekspressbusser. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001), hvor
komiteens medlemmer fra Høyre sammen med Fremskrittspartiet
uttalte om støtten til ekspressbusser at:
"Disse medlemmer oppfatter reduksjonen av støtten til å være
et nytt angrep fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene på ekspressbussene.
Disse partiene har ved gjentatte anledninger benyttet anledningen
til å lage vanskeligheter for ekspressbussene, til tross
for at dette er et billig, fleksibelt og miljøvennlig alternativ."
På denne bakgrunn er disse medlemmer overrasket
over at en Regjering hvor Høyre har et flertall av statsrådene,
foreslår å kutte denne støtten helt fra
2002.
Disse medlemmer viser til ekspressbussenes store
betydning for Distrikts-Norge, og vil derfor ikke støtte
en fortsatt nedtrapping av denne støtteordningen i årene
framover. Disse medlemmer viser imidlertid til at
dagens tilskuddsordning til ekspressbussene er lite målrettet,
da den er knyttet til kompensasjon for fritak for autodieselavgift. Disse
medlemmer har videre merket seg at ESA har meddelt beslutning
om formell undersøkelsesprosedyre i saken. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen vurdere alternative modeller og komme tilbake
til Stortinget med eventuell forslag til ny modell for støtte
til ekspressbussene, med henblikk på å oppnå en
støtteordning som er mer målrettet i forhold til
distriktshensyn, og som tar hensyn ESAs innvendinger. Disse
medlemmer mener at offentlig kjøp av ekspressbusstjenester
på enkelte strekninger kan være ett mulig alternativ
til en slik modell. Disse medlemmer legger til grunn
at Regjeringen vil kunne legge fram et forslag til slik modell i
den bebudede stortingsmeldingen om kollektivtransport, eller på annen
egnet måte.
Disse medlemmer viser til at
det i stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan var bred enighet om
at det skal bli lettere å få konsesjon til å drive ekspressbusser. Disse
medlemmer er likevel av den oppfatning at særlig
sårbare jernbanestrekninger bør skjermes mot slik
konkurranse. Disse medlemmer mener også at
saksbehandlingstiden for slike konsesjoner må reduseres. Disse
medlemmer har merket seg at flertallet ber om at Regjeringen
kommer tilbake til konkurransevilkårene for dette viktige
kollektivtilbudet i den varslede stortingsmeldingen om kollektivtrafikken,
og støtter denne anmodningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår at det bevilges
29 mill. kroner på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. I (2001-2002),
og foreslår at post 70 bevilges med 25 mill. kroner, dvs.
en økning på 29 mill. kroner i forhold til forslaget
fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget overrasket over at Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre reduserer bevilgningen til ekspressbussene.
Ettersom det ikke synes å kommet til
nye momenter i saken siden Regjeringen foreslo å bevilge
midlene i statsbudsjettet for 2001, vil disse medlemmer videreføre
bevilgningen på 50 mill. kroner til ekspressbussene.
Disse medlemmer registrerer at
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
nå har fått Høyre med seg i sine angrep
på ekspressbussene. Disse partiene har ved gjentatte anledninger benyttet
anledningen til å lage vanskeligheter for ekspressbussene,
til tross for at dette er et billig, fleksibelt og miljøvennlig
transportmiddel.
Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbussene har særlig stor betydning for distriktene,
hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet. Ekspressbussene har
en begrenset konkurranseflate mot jernbanen, og det er derfor ingen
grunn til å hindre fri etablering av ekspressbussruter.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at ekspressbussene gis et tilskudd for å dekke
kostnadene med avgift på diesel på 50 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at flere ekspressbussruter som har konkurranseflate mot jernbane
ikke får anledning til å etablere slike ruter. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig praksis som gir brukerne et dårligere
tilbud. Disse medlemmer mener at ekspressbusser skal
kunne etablere seg selv om de kan komme i konkurranse med jernbanen.
Disse medlemmer viser til at
turbuss er pålagt full dieselavgift. Når rutegående
busser og ekspressbussruter får refusjon for dieselavgiften
fører dette til konkurransevridning. Ofte brukes busser
som til daglig går i rute eller brukes til ekspressruter,
også til turkjøring. Det er etter disse
medlemmer heller ingen god grunn til at idrettslag, musikkforeninger,
teatergrupper og andre som leier inn turbusser for å delta
i forskjellige arrangementer i forbindelse med helger eller lengere
turneer ikke skal kunne komme inn under dieselrefusjonsordningen.
Slike frivillige lag og foreninger gjør et betydelig samfunnsmessig
arbeide til glede for både for unge og gamle. Når
en vet at det offentlige, med bagrunn i det arbeid disse gjør
for det samfunnet, gir tilskudd til driften av frivillige lag og foreninger,
finner disse medlemmer det forunderlig at de må betale
høyere turpris fordi staten ikke gir dieselrefusjon. Dette
fører i tillegg til at det er etablert en urettferdig ordning,
også til uklare og vanskelige grensedragninger. Disse
medlemmer mener derfor at dieselrefusjonen bør
gjøres generell. Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn Regjeringen fremme forslag for Stortinget om at dieselrefusjonsordningen
gjøres generell for busser.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å auke
løyvinga til tilskot til ekspressbussar med 50 mill. kroner.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1350 | 3 904 700 | 4 256 700 | 9,0 |
4350 | 483 700 | 665 400 | 37,6 |
Som for vegformål er auka innsats mot
drift og vedlikehald prioritert innanfor Jernbaneverket sitt budsjett.
Budsjettforslaget for Jernbaneverket er om lag
630 mill. kroner lågare enn 25 pst. av handlingsprogrammet
første år av planperioden 2002-2005, jf. Stortingets
behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011.
Totalt til drift og vedlikehald i Jernbaneverket
for 2002 er foreslått løyvd med 2 864,9 mill.
kroner, som er ein auke på 91,9 mill. kroner eller 4,4
pst. i høve til saldert budsjett 2001. Forslag 2002 i pst.
av handlingsprogram 2002-2005 er 24,5 pst., derav drift 25,2 og vedlikehald
23,2.
Det vert foreslått eit driftsbudsjett
på 1 864,9 mill. kroner for 2002, som er 5,2 pst., høgre
enn saldert budsjett 2001. Vedlikehaldsbudsjettet for 2002 vert
foreslått til 1000 mill. kroner som er ei nominell videreføring
av saldert budsjett 2001.
Tiltak for å betre driftsforholda på eksisterande
nett er gitt særleg prioritet.
Det er foreslått løyvd 88,5
mill. kroner for 2002. Dette er ein auke på 5,2 mill. kroner
eller 6,2 pst. i høve til saldert budsjett 2001. Brukaravgiften
frå operatørane er inntektsført med eit
tilsvarande beløp i 2002 på kap. 4350 post 70
Betaling for bruk av Gardermobanen. Det er lagt til grunn at drift
og vedlikehald av Gardermobanen skal brukarfinansierast.
For 2002 vert foreslått løyvd
1 303,3 mill. kroner til investeringar. Dette er ein vekst på 254,9
mill. kroner eller 24,3 pst. høve til saldert budsjett
2001. Forslag 2002 i pst. av handlingsprogram 2002-2005 er 17,3
pst. Budsjettforslaget inneber at det vil vere nødvendig med
auka satsing på investeringar dei neste åra for å følgje
opp handlingsprogrammet.
Departementet prioriterer sluttføring
av igangverande investeringsprosjekt og prosjektering og utbygging
av nytt dobbeltspor på strekninga Sandvika-Asker. I tillegg
vert prioritert tiltak innanfor programområda trafikktryggleik,
kapasitetsaukande tiltak og stasjonar/knutepunkt.
Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd
med 665,4 mill. kroner for 2002, dette er ein auke på 181,7
mill. kroner i høve til saldert budsjett 2001.
Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift
for 2001 er 61,8 mill. kroner. For 2002 legg Samferdselsdepartementet
opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne
uendra i høve til 2001.
Post 7 Betaling for bruk av Gardermobanen vert foreslått
løyvd med 88,5 mill. kroner, ein auke på 5,2 mill.
kroner i høve til saldert budsjett 2001. Det vert foreslått
at Jernbaneverket kan overskride løyvingane på kap.
1350 post 25 Drift og vedlikehald av Gardermobanen post 30 Investeringar
i lina, tilsvarande regnskapsførte meirinntekter på kap.
4350 post 7, slik at nivået for drift og vedlikehald av
Gardermobanen reflekterer operatørane sin bruk av banen.
Komiteen sitt fleirtal, alle
unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg
at det til jernbaneformål er foreslått ein auke
på 667 mill. kroner i høve til saldert budsjett
2001.
Fleirtalet strekar likevel under
at ein til tross for denne auken har berre oppfylt 22,1 pst. av
Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2002-2005, og at ramma
til jernbaneformål difor må auke ytterlegare seinare
i perioden for å oppfylle denne planramma i perioden. Fleirtalet har
merka seg at det særleg er Jernbaneverkets investeringsbudsjett
som må aukast seinare i perioden, da løyvinga
utgjer berre 17,3 pst. handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Fleirtalet har merka seg at drift
og vedlikehald er prioritert på Jernbaneverkets budsjett,
og strekar under at dette er nødvendige investeringar også for å få full effekt
av dei store investeringane som er gjort av NSB BA på materiellsida
i dei seinare år.
Fleirtalet har vidare merka seg
at utbygging av Drammensbanen (Sandvika-Asker) er prioritert på investeringssida. Fleirtalet viser
til den store betydninga utbygging av sporkapasitet i det sentrale
Austlandsområdet har for jernbanenettet, og støttar
difor ei slik prioritering. Fleirtalet har vidare
merka seg at det pågår ei betydeleg teknisk og
tryggleiksmessig oppgradering av Lieråsen tunnel, og understrekar
at dette er nødvendige tiltak etter mange års
slitasje og nedbryting som følgje av vasslekkasjar. Fleirtalet har
likevel merka seg at det ikkje er funne midlar til nødvendige
investeringar på Vestfoldbanen, og føreset at
dette vert prioritert som fastsett i planperioden for å få ut
effekten av allereie investerte midlar.
Fleirtalet vil vidare peike på viktigheita
av dei planlagde godsterminalane på Leangen i Trondheim
og på Ganddal ved Stavanger, og legg til grunn at utbygging
av desse vil bli gjort som føresett i Nasjonal transportplan
2002-2011. Fleirtalet vil streke under at det er
mogleg å oppnå betydelege besparingar ved ein samtidig
realisering av godsterminalen på Leangen og den planlagde
utbygginga av E6 Nordre avlastingsveg i Trondheim på stamvegrute
2.
Fleirtalet har merka seg at det
ikkje er fremma forslag om løyving til utbygging av godsterminalen
på Ganddal. Fleirtalet er kjent med at reguleringsplanen
for denne utbygginga no er godkjent, og legg til grunn at terminalen
vert bygd ut som føresett.
Fleirtalet er opptatt av å få meir
godstransport over frå veg til bane, og føreset
at dette ligg til grunn for departementets prioriteringar på investeringssida. Fleirtalet vil
peike på at Dovrebanen og Rørosbanen i realiteten
gjer at vi har eit "dobbeltspor" på store delar av strekninga
mellom Trondheim og Oslo, og vil peike på at dette medfører
at moglegheita for godstransport på denne strekninga er
betydeleg.
Fleirtaleter
opptekne av at det skal vera god framdrift og god kontinuitet i
planarbeid for nye strekningar, og syner til tidlegare års
innstillingar der dette har vore peika på når
det gjeld Eidangertunnelen (Farriseidet-Porsgrunn). Fleirtaletlegg fortsatt dette til grunn. Fleirtalet ser
det som positivt at Porsgrunn kommune, etter initiativ frå samferdselsministeren,
har stilt opp med delfinansiering av planlegginga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiene og Kristelig
Folkeparti som en del av forliket om disponering av rammeområde
18 ble enige om å redusere bevilgningen til Jernbaneverket
med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet foreslår å kutte Jernbaneverkets
investeringsbudsjett med 15 mill. kroner. Disse medlemmer er
overrasket over dette forslaget, da bevilgningsforslaget også i utgangspunktet
var lavt i forhold til Jernbaneverkets handlingsplan, som er utarbeidet
på bakgrunn av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2002-2011. Disse medlemmer viser til Regjeringens politiske
plattform slikt den er uttrykt i Sem-erklæringen, hvor
det heter:
"det legges opp til en økning av bevilgningene
til Jernbaneverket."
Disse medlemmer konstaterer at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heller ikke på dette
området oppfyller sine løfter fra Sem-erklæringen.
Disse medlemmer viser til jernbanens
viktige rolle for frakt av personer og gods, og til at jernbanen tar
en betydelig andel reisende rundt de store byene i rushtiden. Mindre
satsing på jernbane vil derfor kunne føre til
at vegnettet belastes ytterligere i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at det er store utfordringer på investeringssiden
for Jernbaneverket - særlig i det sentrale østlandsområdet
og rundt de store byene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet står
fast på regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgninger
til Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at jernbanen har en svært lav markedsandel, bare litt
over 4 pst. av så vel person- og godstransporten i Norge.
Med den utvikling vi ser i folks reisemønster med hyppigere
bruk av fly på lange strekninger, til tross for særavgifter
for å tvinge folk til å bruke toget, og økningen
i komfort og effektivitet innenfor busstransporten, har jernbanen
som personbefordrer svekket sin rolle. Til tross for enorme subsidier har
NSB ikke maktet å gjøre jernbanen konkurransedyktig
som transportmiddel.
Disse medlemmer mener utviklingen
går i retning av mer og mer flytrafikk og mindre jernbanebruk på hele
strekninger mellom store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger
Kristiansand og Bodø. Jernbanens styrke er først
og fremst nærtrafikken i de største befolkningssentrene,
samt spesielle transportstrekninger som f. eks. Gardermobanen. Siden
det uansett må være veg mellom byer og tettsteder,
blir jernbanelinjer et supplement som etter hvert har en for høy pris. Disse
medlemmer vil derfor vurdere om lange jernbanestrekninger
bør legges ned og erstattes av et langt bedre transporttilbud
basert på buss.
Disse medlemmer ønsker
at jernbanenettet åpnes for fri konkurranse, slik at skinnegående
transport kan bli mer konkurransedyktig. Økt konkurranse vil
føre til bedre og billigere tilbud, som igjen vil gi en betydelig
miljøgevinst. Trafikken på jernbanenettet må derfor
dereguleres ved endringer av forskriftene til jernbaneloven, og åpnes
for fri konkurranse.
Disse medlemmer vil at kontroll
med jernbanevirksomheten legges til et framtidig Transportdirektorat
med et særskilt ansvar for sikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at Regjeringen foreslår å bruke 1 303,3
mill. kroner til investeringer i linjenettet, og at dette utgjør
en vekst på 24,3 pst. i forhold til saldert budsjett for
2001.
Disse medlemmer har også merket
seg at dette innebærer en reduksjon i forhold til rammen
i Nasjonal transportplan med nesten en tredjedel. Skulle flertallets ramme
i Nasjonal transportplan bli fulgt, skulle det for neste år
blitt bevilget ca. 600 mill. kroner mer til investeringer i linjenettet
enn det Regjeringen foreslår. Nasjonal transportplan er
det viktigste planredskapet Stortinget vedtar for samferdselssektoren,
og det er bare et halvt år siden Stortinget behandlet Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer vil understreke
at hvis investeringsnivået som Regjeringen har lagt seg
på for neste års budsjett blir videreført,
vil viktige jernbaneinvesteringer ikke bli gjennomført
i planperioden. Dette gjelder dobbeltspor på Vestfoldbanen;
Barkåker-Tønsberg, godsterminalen på Ganddal
og Jærbanen; Stavanger-Sandnes. Et så lavt investeringsnivå vil
også føre til at dobbeltsporet mellom Asker og
Jong som er planlagt ferdigstilt i 2006, ikke blir ferdigstilt før
i 2007. I tillegg vil stasjons- og knutepunktsutviklingen reduseres betydelig.
Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av
at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett kommer
tilbake til Stortinget med en investeringsplan som oppfyller ambisjonsnivået
i Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i vårsesjonen med en investeringsplan
for jernbaneinvesteringer som er i tråd med ambisjonsnivået
i Nasjonal transportplan."
Disse medlemmer viser
til at det er en økende grad av forskjellsbehandling mellom
investeringer i infrastruktur for bil og infrastruktur for tog i
Vestfold. Realiteten er at mens bilister snart har god kvalitet motorveg
gjennom hele fylket, bruker toget 13 minutter lengre tid til Oslo
i dag enn det gjorde i 1973.
Resultatet er at andelen av bil på strekningen
gjennom Vestfold sammenlignet med tog øker, noe disse medlemmer synes
er i klar konflikt med intensjonen om å få mer
av trafikken over på tog.
Disse medlemmer viser til merknadene
fra Kristelig Folkeparti i behandlingen av Nasjonal transportplan
St.meld. nr. 46 (1999-2000) om bevilgningene til utbygging av Vestfoldbanen.
I denne merknaden skrev medlemmene fra Kristelig Folkeparti:
"Disse medlemmer mener det er viktig at investeringene
i infrastruktur for tog ikke sakker akterut. Det kan føre
til at et feil reisemønster etableres. Derfor ønsker disse
medlemmer en raskere realisering av viktige tiltak på Vestfoldbanen.
Disse medlemmer er kjent med den store reisetidsgevinsten det vil
gi om en realiserer Eidangertunnelen. Denne er en forutsetning for
senere å kunne realisere en sammenkobling mellom Sørlandsbanen
og Vestfoldbanen. Disse medlemmer har videre merket seg at NSB prioriterer
videreføring av dobbeltsporet til Tønsberg høyt,
og mener det er grunn til å legge vekt på vurderingene
til det selskapet som kjører togene."
(..)
"Disse
medlemmer vil peke på at de jernbanestrekningene NSB i
dag trafikkerer i stor grad har en skinnegang som er svært
gammel. Disse medlemmer mener det er viktig at det ved utbygging
av nye strekninger tas hensyn til at den infrastrukturen som bygges skal
brukes i lang tid framover. Derfor bør det tas høyde
for at det i framtida kan bli aktuelt å kjøre
tog med vesentlig høyere hastigheter enn det NSB kjører
i dag og har planer for de nærmeste årene."
Disse medlemmer støtter
medlemmene fra Kristelig Folkeparti i dette synet, og ønsker
blant annet med bakgrunn i det å øke bevilgningene
til dobbeltspor Tønsberg-Barkåker og planlegging
av Eidangertunnelen.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan
2002-2001. I behandlingen av denne ble det pekt på at økte
rammer til Jernbaneverket ville muliggjøre en forsering
av krengetogtiltak på Kongsvinger/Østfoldbanen. Disse
medlemmer ønsker å øke bevilgningene
til dette tiltaket.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av en effektiv og miljøvennlig
avvikling rushtrafikken i Oslo-området. Det er en viktig
målsetting at en større andel av pendlertrafikken
fra Akershus skjer kollektivt. Utbedringer av Ski stasjon vil kunne
skape en slik overgang fra veg til bane. Disse medlemmer vil derfor
avsette planleggingsmidler til utbedringer av Ski stasjon på neste års
budsjett.
Disse medlemmer har
registrert den suksessen i form av passasjerøkning som
har vært på Jærbanen mellom Sandnes og
Stavanger. Bygging av dobbeltspor på denne strekningen
er et prioritert prosjekt i Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer vil derfor avsette planleggingsmidler til Sandnes-Stavanger
i neste års budsjett.
Disse medlemmer viser
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
46 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) verdrøremde Østfoldpakken. Disse
medlemmer vil understreke at Østfoldpakken ikke
er en helhetlig transportløsning fordi investeringene i
jernbanelinjen er skjøvet ut i tid. Disse medlemmer vil
framskynde satsingen på Østfoldbanen og vil derfor
prioritere å sette av planleggingsmidler til Mossetunnelen
i neste års budsjett.
Disse medlemmervil prioritere tiltak i trafikksikkerhet
på linjenettet. Jernbaneverket har i sin plan for å bedre
sikkerheten prioritert tiltak for å forhindre sammenstøt
mellom tog, tunnelsikring og tiltak for å forebygge ulykker
på planoverganger.
Når det gjelder arbeidet med å sanere
og sikre planoverganger, gjenstår ved inngangen til 2002
fortsatt mer enn 4-500 planoverganger. Det er foreslått
96,2 mill. kroner til formålet. Det rekker til å sikre
100 planoverganger. Det har vært flere tragiske dødsulykker
de siste årene ved planoverganger. Disse medlemmer mener
derfor at innsatsen på dette område må økes.
Disse medlemmer vil øke
programområde trafikksikkerhet med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer mener
kapasitetsøkende tiltak på jernbanen må prioriteres
for å øke kapasiteten for gods og persontransport
på jernbanenettet. Profilutvidelse av tunneler og bygging
av flere krysningsspor er en viktig strategi for å få mer
gods over fra veg til jernbane. Det er avsatt 147 mill. kroner til
kapasitetsøkende tiltak i 2002.
Disse medlemmer mener at mange års
forsømmelse av investeringer på jernbanenettet
krever at dette området må prioriteres.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til kapasitetsøkende tiltak med 20 mill.
kroner.
Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 52
mill. kroner kroner til Jernbaneverkets arbeid med stasjoner og
knutepunktutvikling. Disse medlemmer vil understreke
at dette medfører en kraftig reduksjon i de utbyggingsplaner Jernbaneverket
har lagt på bakgrunn av satsingen lagt i Nasjonal transportplan.
Utvikling av gode skyssstasjoner og knutepunkter er nøkkelen
til å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud i konkurranse
med økt vegtrafikk.
Disse medlemmer vil peke på at
sentrale og tungt trafikkerte stasjoner som Nationalteatret, Oslo
S Øst, Grorud, Trondheim, Heimdal, Levanger og Kristiansand
ikke vil bli gjennomført i planperioden hvis investeringsnivået
fra forslaget til statsbudsjett blir videreført. Disse
medlemmer vil derfor øke investeringene til stasjoner
og knutepunkter.
Disse medlemmer ser
tilknytting til havn som et viktig element i utbygging av nye godsterminaler.
Når det gjelder Ganddal godsterminal, har kommunen fattet
reguleringsplanvedtak, men vedtaket er imidlertid påklaget
til Fylkesmannen. Disse medlemmer registrerer at
det ikke er foreslått bevilgninger til dette prosjektet
i budsjettet for 2002 og støtter dette.
Lokalisering til Leangen er derfor ikke optimal,
ikke minst fordi lokaliseringen også er miljøpolitisk
kontroversiell.
Disse medlemmer registrerer at
et flertall på Stortinget likevel gikk inn for denne lokaliseringen, men ønsker
ikke å gå inn for byggestart før reguleringsplan
er endelig behandlet. Dessuten har både NSB og Jernbaneverket
sagt i komiteens høringer at denne terminalen ikke er prioritert
fra deres side.
Disse medlemmer går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til dette prosjektet,
men er forberedt på å komme tilbake til spørsmålet
i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 dersom reguleringsplanen og
en eventuell klagesak er ferdigbehandlet.
Disse medlemmer vil i neste års
budsjett bevilge 126,4 mill. kroner mer over post 30 enn det Regjeringen
foreslår. Disse medlemmer vil at midlene
skal fordele seg på følgende måte:
Prosjekter | Mill. kroner |
Vestfoldbanen (Barkåker-Tønsberg) | 56 |
Krengetogtiltak Kongsvinger-/
Østfoldbanen | 15,4 |
Eidangertunnelen | 15 |
Ski stasjon | 10 |
Jærbanen (Stavanger-Sandnes) | 5 |
Mossetunnel | 5 |
Programområde:
Trafikksikkerhet | 30 |
Programområde:
Kapasitetsøkende tiltak | 20 |
Stasjoner og knutepunktutvikling | 10 |
Leangen Godsterminal | -40 |
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
post 30 økes med 126,4 mill. kroner og bevilges med 1 429,7 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Jernbaneverkets forvaltningsansvar er hele det ordinære
jernbanenettet i Norge, med unntak av private sidespor og private godsterminaler.
Disse medlemmer har merket seg
at foreslåtte bevilgninger til post 23 er økt
svakt sammenlignet med saldert budsjett for 2001. Videre har disse
medlemmer merket seg at vedlikeholdsbudsjettet er foreslått
holdt på en nominell videreføring av årets
salderte budsjett.
Det er bred politisk enighet om at det er viktig
med en satsing på jernbanen, og at det er ønskelig
med en overgang fra veg til bane. Dette er gunstig fra både
et miljø, samt et samfunnsmessig synspunkt. Men skal dette
kunne skje, må det gis tilstrekkelige midler til drift
og vedlikehold. Jernbaneverket anser at dette beløpet er
tilstrekkelig for å opprettholde dagens standard på jernbanenettet. Disse
medlemmer anser imidlertid at dagens standard av jernbanenettet
ikke er tilfredsstillende, og ser et godt vedlikehold som en sentral
del av et godt jernbanetilbud.
Disse medlemmer forslår
at post 23 økes med 15 mill. kroner og bevilges med 2 879,9
millioner kroner
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2001 | St.prp. nr.
1
(2001-2002) | St.prp. nr.
1.
Tillegg nr. 4
(2001-2002) | Pst. endring
2001/2002 (St.prp nr.1. Tillegg
nr. 4/saldert budsjett 2001) |
1351 | 987 000 | 1 293 000 | 1 298 000 | 31,5 |
Etter forhandlinger med NSB BA foreslås
det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) bevilget 1 293 mill. kroner til betaling
for persontransporttjenester utført av NSB BA for 2002.
Dette er en økning på 306 mill. kroner eller 31
pst. i forhold til saldert budsjett 2001, og en økning på om
lag 7 pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2001.
Avtalen innebærer en videreføring
av dagens togproduksjon. Helårseffekten av bl.a. økte
kapitalkostnader for nytt materiell vil isolert sett medføre
et høyere beløp i 2003.
Statlig kjøp av persontransporttjenester
omfatter toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk og region-
og lokaltog. Ingen av disse toggruppene drives i dag bedriftsøkonomisk
lønnsomt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås
det økt skole- og studentrabatt for kollektivreiser. Forslaget
gir anslagsvis 5 mill. kroner i økte kostnader for NSB
BA, som foreslås kompensert gjennom ordningen med statlig
kjøp. Over post 70 foreslås det bevilget 1 298
mill. kroner, mot tidligere foreslått 1 293 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jernbanene
har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer,
og til tross for flere ulykker de siste årene er tog fremdeles
langt sikrere å reise med en for eksempel bil.
Flertallet har merket seg at
kap. 1351 Overføringer til NSB BA i St.prp. nr. 1 (2001-2002)
er foreslått bevilget med 1 293 mill. kroner, en øking
med 7 pst., i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2001. Flertallet har
videre merket seg at regjeringen Bondevik II har foreslått
en øking av dette kapittelet med ytterligere 5 mill. kroner.
Denne økningen skal kompensere for utvidelse av studentrabatten
fra 30 til 50 pst.
Flertallet har merket seg at
forslaget til bevilgning legger til grunn en kraftig økning
av nærtrafikken fra 2001 til 2002 på 25,3 pst.
og en øking på 6,1 pst. av intercitytrafikken.
Videre legges til grunn bruk av 36 nye lokaltog i Oslo-området
og på Jærbanen, samt 6 nye krengetogsett i intercitytrafikken
på Østfoldbanen, fra høsten 2002. Flertallet støtter
dette.
Flertallet har merket seg avtalen
mellom Samferdselsdepartementet og Buskerud fylkeskommune om kollektivtrafikken
mellom Drammen og Hønefoss fra 1. januar 2002. Staten gir
kompensasjon for dette over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til Buskerud fylkeskommune, og fylkeskommunen står fritt
til å benytte disse midlene til forhandlinger med NSB BA
og rutebilselskaper om alternative transportløsningsmetoder. Flertallet støtter
denne ordningen.
Flertallet har merket seg at
avtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB BA ikke er sluttført,
og at Samferdselsdepartementet vil søke å videreutvikle avtaleverket
i retning av et system med bruk av kvalitetskontrakter/resultatavhengige
tilskuddsordninger. Flertallet støtter denne
tilnærmingen og imøteser Transportøkonomisk
Institutts utviklingsarbeid på dette området.
Flertallet minner om at tog først
og fremst har store samfunnsøkonomiske fordeler, og at
anvendelse utelukkende bedriftsøkonomiske prinsipper ikke
vil gjøre bruk av tog lønnsomt. Flertallet peker
derfor på nødvendigheten av at avtaleverket inkluderer
reelle økninger i antall reisende i tillegg til behov for
incitamenter for kostnadseffektivitet, balansert risiko mellom Staten
og NSB BA og de bedriftsøkonomiske målene for
transportselskapene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positiv til økningene,
som viderefører de gode erfaringene en har med statlige
kjøp flere steder i år. To eksempler på dette
er Jærbanen og Trønderbanen. Dette ser disse medlemmer som
eksempler på at statlige kjøp fører til økt
trafikkgrunnlag, og en overgang fra veg til bane, slik det er et
bredt politisk flertall for.
Disse medlemmer minner om flertallsmerknaden
i behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011, hvor det ble pekt på at det er mulig å få flere
til å reise med tog dersom det er politisk vilje til å satse
på jernbanen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en vurdering av hvordan økt offentlig kjøp
av persontransporttjenester på jernbane kan medføre økt
trafikkoverføring fra veg til jernbane."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at selv en dramatisk økning av togtrafikken
knapt vil være tilstrekkelig til å fange opp den
samlede økningen i transportbehovet, og langt mindre være
tilstrekkelig til å redusere behovet for vegbasert transport.
Disse medlemmer mener derfor
at de svært knappe ressursene som står til disposisjon
vil gjøre mye mer nytte ved at de bevilges til veg enn
at de benyttes på særdeles ulønnsomme
jernbanestrekninger.
Komiteen registrerer at regionstilbudet
med tog i Hallingdal nå vil bli gjeninnført tidligst
mulig i 2002, og støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at det nå er åpnet for konkurranse
innen godstransport på Jernbaneverkets spor. Samtidig er
det tegn som tyder på at jernbanesektoren internasjonalt
står foran en liberalisering der jernbanesporene blir åpnet
slik at flere selskaper kan tilby sine tjenester også innen
persontransport. Ettersom EU er en viktig pådriver for
en slik utvikling vil Norge, som en del EØS-området,
måtte legge til for at også norske jernbanespor
vil bli åpnet for konkurranse for persontransport.
Flertallet ser det som positivt å få flere
transportører også innen persontransport.
Flertallet forutsettes at hensynet
til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt
når det åpnes for konkurranse innen persontransport
med jernbane.
Det er i dag få aktører som
står klare til gå inn i konkurranse med NSB på persontransportsiden.
Det å drive jernbanevirksomhet stiller høye krav
både til kompetanse og kapital. Det er derfor viktig at
Regjeringen tar seg nødvendig tid til den nødvendige
tilrettelegging slik at det etableres virksom konkurranse på dette
området. Det vil kunne styrke jernbanen i forhold til andre
transportmiddel.
Flertallet vil derfor vise til
forslag om at Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene slik
at forholdene legges rette til for ytterligere konkurranse innen persontransport
på Jernbaneverkets skinneganger. Det forutsettes at hensynet
til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt,
jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre
og Fremskrittspartiet går inn for økt konkurranse
innenfor jernbanesektoren også innenfor persontransport. Disse
medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet ved statsråden
i brev den 14. november 2001 år skriver at:
"I tråd med framlegg i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001) legges
det fra Samferdselsdepartementets side i første omgang
opp til å utvide forskriftene om tilgang på sporet
til også å omfatte godkjente jernbaneforetak som ønsker å utføre
godstransporter på strekninger der det er ledig kapasitet
på jernbanenettet."
Disse medlemmer er på denne
bakgrunn overrasket over at regjeringspartiene har skiftet meining
i dette spørsmålet på så kort
tid.
Disse medlemmer finner det ikke
sannsynliggjort at de potensielle gevinstene ved å åpne
jernbanenettet i persontransport for flere aktører er større
enn de samfunnsøkonomiske konsekvensene som følger
av et slikt system. Disse medlemmer er bekymret for
at et hastevedtak i et slikt spørsmål medfører
at dette ikke i tilstrekkelig grad ses i sammenheng med ledig sporkapasitet
og hensynet til trafikksikkerheten.
Disse medlemmer vil ellers understreke
at Norge er blant de land i Europa som organisatorisk og lovmessig
har kommet lengst med å legge forholdene til rette for å åpne
for konkurranse på jernbanenettet. Disse medlemmer mener
derfor at det er liten grunn til å frykte at EU i nær
framtid vil forsøke å tvinge fram noen raskere
utvikling på dette området enn hva det er lagt
opp til i St. meld. nr. 46 (1999-2000). Disse medlemmer deler
derfor ikke flertallets bekymring i så henseende.
Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot forslaget om å utvide konkurransen
innen persontransport på Jernbaneverkets skinneganger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at NSB er et selskap som i stigende grad blir utsatt
for konkurranse. Skal NSB kunne løse de viktige oppgavene
de er satt til i det norske transportsystemet er det viktig at selskapet
har de samme rammebetingelsene som de selskapene de konkurrere med.
Det har ikke NSB så lenge det er organisert som et BA.
Flertallet ønsker å bedre
NSBs konkurranseevne gjennom å omgjøre selskapet
til et aksjeselskap og vil på denne bakgrunn fremme forslag
om at Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB
BA til aksjeselskap, jf. forslag i kap. 3.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at
avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går
inn for at NSB BA omgjøres til et statlig aksjeselskap.
Disse medlemmer vil minne om
at NSB BA fyller et meget samfunnsmessig viktig mål, og
at det vil være av ytterst stor betydning om bedriften
kunne gå konkurs, noe en omorganisering til statsaksjeselskap ville
kunne gjøre mulig.
Disse medlemmer vil peke på at
ved organisering som et statsaksjeselskap ville staten miste mye
av sin mulighet til å styre bedriftens virke i samfunnsmessig ønsket
retning.
Disse medlemmer frykter at aksjeloven
med sin vektlegging av bedriftsøkonomiske kriterier vil
kunne ha sterke negative konsekvenser for muligheten for å sikre
likeverdige tilbud i hele landet. Investering og utbygging av tjenestetilbudet
vil bli styrt etter hvor det gir størst økonomisk
avkastning, mens andre hensyn som distrikts-, fordelings-, miljø-
og sysselsettingsmessige hensyn blir nedprioritert.
Disse medlemmer viser til at
en omorganisering fra dagens ordning til et statsaksjeselskap vil
ha stor betydning for de ansatte og deres avtalte og opparbeidede
rettigheter. Den beskyttelse ansatte har mot oppsigelser, permisjoner
og lignende forhold vil bli påvirket ved en omorganisering
til et statsaksjeselskap.
Disse medlemmer finner det uakseptabelt
at framtiden til en bedrift av NSB BAs betydning ikke blir gjenstand
for mer grundig diskusjon i samfunnet. Den foreslåtte omorganiseringen
har ikke blitt diskutert med de ansatte, eller i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer går
derfor imot den foreslåtte omorganiseringen til statsaksjeselskap.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1354 | 12 000 | 20 900 | 74,2 |
For 2002 foreslås bevilget 20,9 mill.
kroner til drift av Statens jernbanetilsyn. Dette er en økning
på 74,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2001 og 7,3
pst. i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for 2001.
Mange av de oppgaver og aktiviteter som har
pågått i 2001 vil måtte videreføres
til 2002. Det forventes at en del av arbeidet direkte knyttet til
oppfølging av Groth-kommisjonens rapport vil være
avsluttet i løpet av 2001. Resultatet av mye av dette arbeidet
vil imidlertid medføre at Statens jernbanetilsyn påføres
ekstra permanente oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært en kraftig vekst i Jernbanetilsynet. Disse
medlemmer støtter et sterkt jernbanetilsyn, men
mener veksten går for raskt. Disse medlemmer mener
videre at potensial for effektivisering som følge av rask
vekst ikke er tatt hensyn til. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag og merknader i forbindelse med behandling av Innst.
S. nr. 119 (2000-2001) om Nasjonal transportplan, der Fremskrittspartiet ønsket å opprette
et eget transporttilsyn som skulle føre kontroll med all
transport til lands, til vanns, i luften og havnevirksomhet.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1360 | 41 909 | 43 000 | 2,6 |
Budsjettforslaget for 2002 for samferdselsberedskap er
på 43 mill. kroner og innebærer en videreføring
på om lag samme nivå som saldert budsjett 2001.
I lys av terrorangrepet i New York og Washington 11. september
2001 er det skapt et nytt fiendebilde som også vil ha betydning
for samferdselsberedskapen. Komiteen vil derfor be
om at dette perspektivet blir inkludert i Forsvarets forskningsinstitutts
prosjekt "Beskyttelse av samfunnet 4/Sårbarhetsreduserende tiltak
innen transport".
Komiteen har ingen merknad til
bevilgningsforslaget.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2001) | Pst. endring 2001/2002 |
1370 | 540 000 | 372 000 | -31,1 |
Til statlig kjøp av bedriftsøkonomiske
ulønnsomme posttjenester for 2002 er det foreslått
bevilget 372 mill. kroner. Dette er en nedgang på 168 mill.
kroner eller 31,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001.
Nedgangen skyldes at det er tatt i bruk en ny beregningsmodell for
statlig kjøp. Styret for Posten har foreløpig
ikke foreslått portoøkninger for 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er innført en ny beregningsmodell for statlig kjøp
av ulønnsomme posttjenester, og at dette medfører
en reduksjon av bevilgningene til slike kjøp i forhold
til tidligere års budsjetter.
Flertallet har merket seg at
departementet og Posten mener at prinsippene som ligger til grunn
for denne nye modellen er bedre enn hva som tidligere har ligget til
grunn. Flertallet forutsetter at dette ikke medfører
et dårligere tjenestetilbud.
Flertallet har videre merket
seg at det høsten 2001 er fastsatt ny konsesjon for Posten,
og at denne gjelder fram til 31. desember 2005. Konsesjonens formål
er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige
tjenester til rimelig pris og god kvalitet. Flertallet vil
understreke betydningen av gode posttjenester i hele landet, og
forutsetter at den nye konsesjonen sikrer dette.
Flertallet ser positivt på at
begrepet "basistjeneste" er erstattet med "leveringspliktig tjeneste"
i den nye konsesjonen, og at dette er gjort for å understreke at
det er en plikt å levere den angitte tjeneste.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)
foreslår å øke utbyttet fra Posten Norge
BA med 100 mill. kroner, og ser med bekymring på at regjeringspartiene
i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår å øke
dette utbyttet ytterligere. Disse medlemmer viser
til at Posten Norge BA er en bedrift i omstilling, og trenger nødvendige
ressurser for å gjennomføre dette på en
forsvarlig måte. Disse medlemmer har også ved
flere anledninger blitt varslet om en mulig nødvendig kapitaltilførsel
for bedriften. På denne bakgrunn er disse medlemmer bekymret
for at regjeringen Bondevik II har lagt opp til å hente
ut uforsvarlig høyt utbytte fra Posten Norge BA, og at
denne økningen i større grad skyldes behov for
budsjettinndekning enn hensynet til bedriftens beste. Disse
medlemmer understreker at staten må opptre som
en profesjonell bedriftseier, og derfor drive en forsvarlig utbyttepolitikk
overfor de statlige bedriftene. Disse medlemmer legger
til grunn at dette ikke medfører noen varig økning
i nivået for eventuelt framtidig utbytte fra Posten. Disse medlemmer viser
til budsjettforslaget, hvor det heter at:
"Det har vært lagt til grunn at det skal
utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd
etter skatt."
Disse medlemmer forutsetter at
dette vil ligge til grunn i den framtidige utbyttepolitikken.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 275 (2000-2001), hvor det heter:
"Komiteen viser til at Posten gjennomgår
omfattende omstillinger innen alle forretningsområder,
og er kjent med at dette har betydelige personalkonsekvenser.
Komiteen
understreker at omstillingsprosessen må foregå i
nært samarbeid med de ansatte."
(..)
"Komiteen
ser med bekymring på veksten av uføretrygdede
og det høye sykefraværet i bedriften. Komiteen
legger til grunn at dette blant annet kan henge sammen med de store
omstillingene og nedbemanningen som Posten gjennomfører,
hvor presset på den enkelte kan være høyt.
Komiteen
vil understreke viktigheten av forebyggende arbeid og oppfølging
i hele konsernet, og at Posten iverksetter nødvendige tiltak
for å få ned sykefraværet og antall uføretrygdede"
Disse medlemmer legger fortsatt
dette til grunn, og ber om å bli løpende orientert
om utviklingen av sykefravær og antall uføretrygdete
i bedriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
være åpen for økt konkurranse på posttjenester,
noe som vil medføre økt effektivitetskrav og som
igjen stimulerer til alternative og mer rasjonelle løsninger
og organiseringer.
Disse medlemmer vil også vise
til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge
BA.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningene til dette formål med 50
mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil vise til at Posten Norge BA opererer i et marked som er i rask
forandring. Grenser mellom produkter og markeder forsvinner, og
det er grunn til å anta at Posten står foran en
lignende prosess som telemarkedet har gjennomgått. Dette
stiller Posten overfor store utfordringer. Det er derfor nødvendig å organisere
Posten slik at selskapet har best mulig konkurransemuligheter og
handlingsrom. Det kan best oppnås ved Posten omdannes til
et aksjeselskap.
Flertallet vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag om at Stortinget ber Regjeringen
sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten BA
til aksjeselskap, jf. forslag under kap. 3.2.1.
Flertallet vil understreke at
Posten fremdeles vil være underlagt de samme konsesjonskrav
om at hele landet skal ha tilbud om formidling av leveringspliktige
tjenester til rimelig pris og god kvalitet.
Flertallet vil videre vise til
St. prp. nr. 1 (2001-2002) hvor det varsles at Posten har behov
for en kapitaltilførsel i størrelsesorden 2,3
mrd. kroner og til St. meld. nr. 26 (2000-2001) hvor det orienteres
om at styret i Posten Norge BA har bedt om at selskapets organisasjonsform
vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at flertallet bestående av Kristelig Folkeparti, Høyre
og Fremskrittspartiet, legger opp til et hastevedtak om at Posten
Norge BA skal omdannes til aksjeselskap. Disse medlemmer mener
at Postens frihet, handlingsrom og konkurransemuligheter er godt
sikret i dagens organsisasjonsform, og at denne modellen også sikrer
muligheten til samfunnsmessig helhetstenking og rettigheter for
de ansatte på en bedre måte enn en aksjeselskapsmodell vil
gjøre.
Disse medlemmer viser til at
Posten Norge BA gjennomgår en omfattende omorganisering
og effektivisering innenfor BA-modellen, og at dette viser at Posten
kan møte utfordringer med et marked i rask forandring også innenfor
dagens organisasjonsmodell.
Disse medlemmer er bekymret for
at det samme flertallet vil ønske å selge ut statens
aksjer i Posten etter at en slik omdanning er gjennomført,
noe som vil redusere muligheten for å benytte Posten som
virkemiddel i en samfunnsmessig helhetstenking betraktelig. Disse
medlemmer mener at en slik omorganisering vil medføre
en større risiko for at postsystemet i mindre grad vil
sikre lik tilgjengelighet over hele landet til en mest mulig lik
pris.
Disse medlemmer peker på at
en omorganisering av den størrelsen som foreslås
kan være av meget stor betydning for samfunnet som helhet
og for de ansatte. Da er det viktig at omorganiseringen er gjenstand
for en grundig behandling, ikke minst gjennom at de ansatte er involvert
i diskusjonen. Disse medlemmer mener det er problematisk
at en slik grundig behandling ikke har skjedd, og går imot
den foreslåtte omorganiseringen.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
5612 | 26 000 | 28 000 | 7,7 |
Beløpet under post 81 på 28
mill. kroner for 2002 gjelder renteinntekter fra et ansvarlig statlig
lån på 400 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett 2001 | St.prp. nr.
1 (2001-2002) | Pst. endring 2001/2002 |
1380 | 161 300 | 169 300 | 5,0 |
4380 | 151 300 | 159 300 | 5,3 |
Det er budsjettert med 145,1 mill. kroner i
driftsutgifter for 2002. Dette inneber ein viss auke målt
mot saldert budsjett 2001 og kan forklarast med innføring av
meirverdiavgift på tenester frå 1. juli 2001 og
generell prisstiging.
Tilsynet har utarbeidd ein plan for fornying
og effektivisering av verksemda som m.a. betyr at talet på tilsette
kan reduserast med 20 pst. innan 2004.
Utgiftsbudsjettet omfattar 10 mill. kroner til å ivareta ansvaret
for Radiostøykontrollen. Dette beløpet skal ikkje
dekkjast av tilsvarande inntekter hos Post- og teletilsynet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unntatt medlemene frå Fremskrittspartiet, syner til
at Post- og teletilsynet har utarbeida ein plan for fornying og
effektivisering av verksemda. Fleirtalet har merka
seg at som følgje av effektiviseringspotensial i organisasjonen
kan talet på tilsette reduserast med 20 pst. innan 2004. Post-
og teletilsynet har som mål å gjennomføre
50 pst. av denne reduksjonen i 2002.
Fleirtalet vil understreke at
det er viktig at arbeidet med omlegginga i organisasjonen skjer
i ein open dialog med dei tilsette, og legg til grunn at desse blir trekt
inn og haldne orientert om omlegginga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag, slik det foreligger i finansinnstillingen. Disse
medlemmer vil understreke at Arbeiderpartiet her har foreslått vel
75 mill. kroner mer til rammeområde 18 enn regjeringspartiene. Disse
medlemmer konstaterer at dette forslaget ikke har fått
flertall, og viser til at Post- og teletilsynet har startet et arbeid
med fornyelse og effektivisering av tilsynets arbeid, som ventes å gi utslag
i en reduksjon av antall ansatte allerede i 2002. På denne
bakgrunn, og på bakgrunn av at det i budsjettproposisjonen
er foreslått en betydelig økning i bevilgningene
til Post og teletilsynet, vil disse medlemmer foreslå å redusere
bevilgningene til Post- og teletilsynet med 10 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet. Disse
medlemmer registrer at det er utarbeidet en plan for å effektivisere tilsynet
innen 2004. Disse medlemmer mener det er grunnlag
for og hente inn 10 mill. kroner i effektivisering allerede i 2002.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
kap. 1380 post 1 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av en effektiv og virksom konkurranse på post- og telemarkedene
for å sikre husstander og bedrifter tilgang til grunnleggende
post- og teletjenester av høy kvalitet til rimelig pris.
Virksom konkurranse i post- og telemarkedet er et sentralt virkemiddel
for å oppnå samfunnsmessige mål.
Når det gjelder konkurransesituasjonen
på telemarkedet, er flere tilbydere allerede etablert og
det må antas at økt markedstilgang til det faste
aksessnettet vil skjerpe konkurransen ytterligere. Aksessnettene,
til boliger, bedrifter, institusjoner, osv. utgjør ofte
den største kostnadsfaktoren. Det er derfor viktig å få etablert
effektiv konkurranse som kan bringe kostnadene ned raskere enn når
stamnett og aksessnett har samme eier, jf. departementets nettforskrifter
av 11. februar 2001. Det motvirker også problemer med at
enkeltselskaper kan få kontroll over alle ledd i verdikjeden,
fra nett til innhold.
Komiteen ser det som viktig at
departementet og andre berørte myndigheter styrker innsatsen
for oppfølging og videreføring av rammevilkår
som bidrar til et konkurransedyktig kostnadsnivå på høykapasitets- nett
og -tjenester i landet. Det gjelder bl.a. en økt satsning
på utbygging, innhold og sikkerhet i nettene. Likeledes
at man får nettforskrifter som bidrar til å få en
nettstruktur som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom
ulike tilbydere. Det vil også motvirke monopolisering fra
enkeltselskaper som begrenser konkurransen på tjenester
og priser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det må være et
mål å sørge for lik tilgang og pris på høyhastighetsbånd
til alle landets kommuner innen 2005. Høyhastighetsbånd
vil få stor betydning for informasjonstilgang og næringsutvikling
i hele landet i fremtiden.
Erfaringene fra installasjoner av digital infrastruktur er,
etter disse medlemmersmening,
at det foreløpig er mer preget av innbyrdes konkurranse
om dominans og markedsandeler enn av å nå viktige
samfunnsmessige mål som tilgjengelighet og gode teknologiske løsninger. Disse
medlemmer vil peke på at et kreativt og åpent
teknologisk samarbeid mellom utbyggere og tjenesteleverandører
er å foretrekke framfor en uforutsigbar konkurranse om
pris og standarder, der de beste teknologiske løsningene
på lang sikt ikke nødvendigvis vinner frem.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen:
– sørge for at høyhastighetsbånd
i prinsippet skal være tilgjengelig for alle landets kommuner
innen utgangen av 2005
– komme tilbake med et forslag
om hvordan en slik utbygging skal muliggjøres og utføres,
i egen melding, innen 2002
– komme tilbake med et forslag
på løsninger for å gjøre stamnettet
til en nasjonal infrastruktur, slik at nettet blir tilgjengelig
for alle på likt grunnlag, i egen melding, innen 2002."
Komiteen viser til
at det eksisterer tilgjengelig mobilteksttelefonløsninger
for døve i Norge. Tilgjengelighet til slike systemer vil
innebære en vesentlig forbedring av de døves hverdag. Komiteen ber
derfor departementet om å medvirke til at døve
i Norge får tilgang til slike løsninger
Alle sektortilskuddene ble fra 1994 slått
sammen til to tilskudd på daværende Kommunal-
og arbeidsdepartementets budsjett.
I forbindelse med at Samferdselsdepartementet
foreslår nye rabattsystemer for ungdom i lokal rutetransport
fra 1. august 2002, legges det opp til at fylkeskommunene skal kompenseres
gjennom en økning i rammetilskuddet. Det legges opp til
at kompensasjonen skal bli 11 mill. kroner for ungdomskort og 16 mill.
kroner for skole- og studentrabatt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslår Regjeringen å øke
rabattsatsen i den foreslåtte ordningen med skole- og studentrabatt
på månedskort og lignende. Regjeringen foreslår
15 mill. kroner til dette formålet, fordelt med 10 mill.
kroner på fylkeskommunene og 5 mill. kroner på NSB
BA. Førstnevnte foreslås kompensert fylkeskommunene
over rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Det foreslås en kompensasjon til Buskerud
fylkeskommune på 5,5 mill. kroner gjennom rammetilskuddet
forbindelse med overtaking av ansvaret for den lokale kollektivtransporten
mellom Drammen og Hønefoss fra 1. januar 2002. Bevilgningen
til jernbaneformål reduseres tilsvarende.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) vises
det til at i Sem-erklæringen går Regjeringen inn
for at statens årlige tilskudd til kollektivtransport skal
flyttes fra fylkeskommunenes rammeoverføringer til Samferdselsdepartementets
budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse
med den varslede stortingsmeldingen om kollektivtransport, og/eller
i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2003.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært tilfreds
med at Regjeringen legger opp til en ordning med nye rabattsystemer
for ungdom i lokal rutetransport.
Flertallet viser til at regjeringen
Bondevik har foreslått en økt bevilgning til ordningen
med høyere rabattsats enn regjeringen Stoltenberg, og at
beregningene for kompensasjon til fylkeskommunen er gjort på nøyaktig
samme måte av begge regjeringer, bygd på opplysninger
fylkeskommunene selv har rapportert inn. Flertallet viser
til at det til nå ikke har kommet fram opplysninger som
tilsier at beregningene fra regjeringen Stoltenberg og regjeringen
Bondevik er uriktige, men forutsetter at Regjeringen følger
situasjonen nøye, slik at intensjonen med ordningen kan
oppfylles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at det høsten 2001 er igangsatt et forsøk med
studentrabatter for studenter i Trondheim. Disse medlemmer ber
departementet om i samråd med Sør-Trøndelag
fylkeskommune å medvirke til at denne ordningen kan videreføres
fram til 1. august 2002, da den statlige ordningen med studentrabatter
vil tre i kraft.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen
foreta en kartlegging av den ledige kapasiteten innen anleggsbransjen,
både på maskinsiden og når det gjelder
personell.
Flertallet ber Regjeringen orientere
Stortinget om situasjonen på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Konkurransetilsynet
har til vurdering bruken av lojalitetsprogram i innenlandsk luftfart.
Disse medlemmer vil vise til
at Konkurransetilsynets vedtak kan ankes inn for Arbeid- og administrasjonsdepartementet
og har for øvrig ingen merknad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil vise til at det
blant annet i Tyskland er ordninger som regulerer slik at hvis andre
flyselskaper ønsker å konkurrere på samme
rutenett som Lufthansa, så er det stilt krav fra myndighetene
om at det konkurrerende selskap kan kreve å delta i samme
bonusordning som Lufthansa. Disse medlemmer forventer
at Konkurransetilsynet i sine vurderinger legger vekt på slike, og
andre innspill før tilsynet fatter sitt endelige vedtak om
bonusordninger for flyreiser i Norge.
Komiteen sine medlemer fra
Arbeidarpartiet og Senterpartiet er kjent med at konkurrerande
selskap i Europa har bonusprogram, også på den
innanlandske marknaden. Etter desse medlemenesi vurdering vil dette føre
til at selskap med Noreg som ein del av heimemarknaden, får
ein konkurranseulempe i den internasjonale marknaden. Det kan og
vere ei konkurranseulempe i høve til nye aktørar som
har bonusprogram i andre land.
Desse medlemene meiner at alternative
tiltak for å gjere det lettare for nye aktørar,
må vurderast nærare. Eit aktuelt tiltak er etter desse
medlemene si vurdering, eit påbod til etablerte
selskap om å ta eventuelle selskap inn i sine bonusprogram
eller opne sine bonusprogram for konkurrerande aktørar
på innanlandske ruter.
Desse medlemene meiner også at
tidspunktet for administrasjonsministeren og konkurransetilsynet si
inngripen i spørsmålet om bonuspoeng, er svært uheldig.
Situasjonen i luftfarten er kritisk, og mange land drøfter
ulike måtar å støtte sine nasjonale selskap, medan
ein på norsk side foreslår tiltak som svekkar situasjonen
for selskap i Noreg. Desse medlemene er kjent med
at det på nordisk plan foregår eit utgreiingsarbeid
som skal avsluttast våren 2002. Desse medlemene ser
det som rimeleg å avvente denne utgreiinga, før
ein eventuell inngripen i Noreg. Desse medlemene er
imidlertid opne for forbod mot bonusprogram eller endringar dersom
dette skjer samstundes på den nordiske, eventuelt den europeiske marknaden.
Desse medlemene ber Regjeringa
tillate at flyselskap i Noreg får behalda retten til å ha
bonuspoeng for den innanlandske flymarknaden inntil det føreligg eventuelle
felles nordiske eller europeiske initiativ for å forby
eller avgrense bonusordninga i ein større region.
Disse medlemmer ber vidare Regjeringa
vurdere alternative tiltak for å gje aktørar likeverdig adgang
og konkurransetilhøve som dei som alt er etablert på innanlandsnettet,
utan at dette gjev etablerte aktørar i Noreg konkurranseulempe
på den internasjonale marknaden."
Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet har
med interesse fulgt den offentlege debatten om bonuspoeng for flyreiser
i Noreg. Desse medlemene er prinsipielt skeptiske
til slike bonusordningar fordi det kan virke konkurransehindrande for
nye aktørar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Konkurransetilsynet har varslet inngrep mot bonusprogrammene
til SAS og Braathens. Disse medlemmer vil videre
vise til at Forbrukerrådet har støttet Konkurransetilsynets
beslutning, med bakgrunn i at bonusordningene virker konkurransehemmende
og derved prisdrivende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til svar på spørsmål
11, hvor det går fram at departementet har delegert myndighet
til å føre tilsyn med taubaner og kabelbaner til
Det Norske Veritas.
Flertallet er kjent med at Det
Norske Veritas også har ansvar for vedlikehold og ettersyn
av flere slike baner, og finner en slik mulig dobbeltrolle uheldig. Flertallet viser
videre til svar på spørsmål 19, hvor det
går fram at departementet vurderer samordning av dette
tilsynet med andre sikkerhetstilsyn.
Flertallet ber om at en slik
samordning foretas, slik at mulige dobbeltroller unngås.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 119 (2000-2001), hvor det heter:
"Komiteen viser til at et av tiltaksområdene
i Regjeringens arbeid med fornyelse av offentlig sektor er samordning
av tilsynsorganer og -ordninger. Komiteen ber om at taubanetilsynet
blir vurdert i denne sammenheng, og er åpen for at dette
ansvarsområdet kan inngå for eksempel i Jernbanetilsynet
eller andre relevante tilsynsorgan."
Disse medlemmer legger
fortsatt dette til grunn, og viser til at det på samferdselsområdet
eksisterer en rekke ulike tilsynsordninger. Disse
medlemmer ser det som sannsynlig at det kan oppnås
effektivisering og kompetanseforbedring ved å samordne
en del av disse ordningene. Disse medlemmer ber departementet
orientere på egnet måte om status og videre framdrift
i dette samordningsarbeidet.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 693 580 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres,
kan nyttes under post 24 | | | 239 850 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 62 550 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg,
kan overføres | | | 23 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet
| | | 54 500 000 | | |
| | | | | | | |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 27 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av
Loran C, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 83 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | | | 14 100 000 | | |
| | | | | | | |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. . | | | 21 600 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | | 84 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til
rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan
overføres | | | 7 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under kap.
1311 post 71 | | | 403 400 000 | | |
| | | | | | | |
1311 | | Tilskudd til
regionale flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | | 97 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes under
kap. 1310 post 70 | | |
10 100 000 | | |
| | | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 116 300 000 | | |
| | | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 200 000 | | |
| | | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72 | | |
5 293 000 000 | | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon,
kan overføres | | | -160 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 72 | | | 4 574 600 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | | 156 600 000 | | |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | | | 52 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | | | 1 050 300 000 | | |
| | | | | | | |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten
| | | 180 800 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres | | | 29 000 000 | | |
| | | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | | | 2 864 900 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | | 88 500 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | | | 1 303 300 000 | | |
| | | | | | | |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester
| | | 1 298 000 000 | | |
| | | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 900 000 | | |
| | | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 900 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | | 12 900 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | | 23 200 000 | | |
| | | | | | | |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | | 372 000 000 | | |
| | | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 135 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 24 200 000 | | |
| | | | | | | |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -2 430 700 000 | | | | |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser
| -221 000 000 | | | | |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 785 700 000 | | | | |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser,
overslagsbevilgning | 231 600 000 | | | | |
| | 6 Avskrivninger | 360 000 000 | | | | |
| | 7 Renter av statens kapital
| 36 000 000 | | | | |
| | 8 Til investeringsformål
| 238 400 000 | | 0 | | |
| 30 | Flyplassanlegg, kan overføres | | | 598 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 19 908 280
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 470 330 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 345 000 | | |
| | | | | | | |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | | 1 800 000 | | |
| | | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 41 000 000 | | |
| | | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. . | | | 16 400 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | | 255 000 000 | | |
| | | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| | | 61 800 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. . | | | 133 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | | 155 900 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| | | 88 500 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | | 29 300 000 | | |
| | | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| | | 159 300 000 | | |
| | | | | | | |
5450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 2450) | | | | |
| 35 | Til investeringsformål
| | | 238 400 000 | | |
| | | | | | | |
5612 | | Renter av
lån til Posten Norge BA | | | | |
| 81 | Renter av ansvarlig lån
| | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
5619 | | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | | 466 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 148 975 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 post 1 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet
ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til
fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 2450 post 30 | kap. 5450 postene 36 og
37 |
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002, såfremt det er dekning på reguleringsfondet,
kan:
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap.
2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd,
i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper.
VII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille rullende materiell og flynavigasjonsanlegg utover
den gitte bevilgningen, samt inngå forpliktelser vedrørende
bygg og anlegg, likevel slik at samlet ramme for nye forpliktelser
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2450 | | Luftfartsverket | |
| 30 | Flyplassanlegg | 600 mill. kroner |
VIII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av flyplassanlegg, likevel
slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse til enhver
tid ikke overstiger 50 mill. kroner. Opplegget for slik forskuttering
er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999).
IX
Eksterne tilskudd
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan motta anleggsbidrag/eksterne tilskudd til flyplassanlegg.
Opplegget for mottak av slike bidrag/tilskudd er nærmere
beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59-60, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-1999).
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille maskiner, materiell og driftsbygninger mv.,
likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon
| 100 mill. kroner |
XII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån
til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 140 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til
vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320
Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XIV
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XVI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 650 mill. kroner |
XVII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner fra
LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen
mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XVIII
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XX
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra
Post- og teletilsynets reguleringsfond.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
| Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 681 580 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | | | 284 850 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 60 550 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | | 23 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet
| | | 59 500 000 | | |
| | | | | | | |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 27 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av Loran C, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 83 200 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.
| | | 14 100 000 | | |
| | | | | | | |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | | | 11 600 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | | 54 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan
overføres | | | 5 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres | | |
10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under kap.
1311 post 71 | | | 403 400 000 | | |
| | | | | | | |
1311 | | Tilskudd til
regionale flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | | 97 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under
kap. 1310 post 70 | | |
10 100 000 | | |
| | | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 104 300 000 | | |
| | | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 200 000 | | |
| | | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 7 | | |
5 687 000 000 | | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon,
kan overføres | | | -110 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 72 | | | 5 179 000 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | | 170 600 000 | | |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | | | 52 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post
23
og post 30 | | |
1 050 300 000 | | |
| | | | | | | |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten
| | | 180 800 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser,
kan overføres | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | | 2 714 900 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | | 88 500 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | | | 961 300 000 | | |
| | | | | | | |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester
| | | 777 000 000 | | |
| | | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 18 900 000 | | |
| | | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 900 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | | 12 900 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | | 23 200 000 | | |
| | | | | | | |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | | 322 000 000 | | |
| | | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 135 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 24 200 000 | | |
| | | | | | | |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -2 430 700 000 | | | | |
| | 2 Inntekter regionale flyplasser
| -221 000 000 | | | | |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 785 700 000 | | | | |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser,
overslagsbevilgning | 231 600 000 | | | | |
| | 6 Avskrivninger | 360 000 000 | | | | |
| | 7 Renter av statens kapital
| 36 000 000 | | | | |
| | 8 Til investeringsformål
| 238 400 000 | | 0 | | |
| 30 | Flyplassanlegg, kan overføres | | | 598 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 19 908 280
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 470 330 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 345 000 | | |
| | | | | | | |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner
| | | 3 000 000 | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | | 1 800 000 | | |
| | | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 41 000 000 | | |
| | | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | | | 16 400 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | | 255 000 000 | | |
| | | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| | | 61 800 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | | | 133 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | | 155 900 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| | | 88 500 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | | 29 300 000 | | |
| | | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| | | 159 300 000 | | |
| | | | | | | |
5450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 2450) | | | | |
| 35 | Til investeringsformål
| | | 238 400 000 | | |
| | | | | | | |
5612 | | Renter av
lån til Posten Norge BA | | | | |
| 81 | Renter av ansvarlig lån
| | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
5619 | | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | | 466 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 148 975 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 post 1 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| 20 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 2450 post 30 | kap. 5450 postene 36 og
37 |
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002, såfremt det er dekning på reguleringsfondet,
kan:
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap.
2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd,
i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper.
VII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille rullende materiell og flynavigasjonsanlegg utover
den gitte bevilgningen, samt inngå forpliktelser vedrørende
bygg og anlegg, likevel slik at samlet ramme for nye forpliktelser
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2450 | | Luftfartsverket | |
| 30 | Flyplassanlegg | 600 mill. kroner |
VIII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av flyplassanlegg, likevel
slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse til enhver
tid ikke overstiger 50 mill. kroner. Opplegget for slik forskuttering
er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999).
IX
Eksterne tilskudd
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan motta anleggsbidrag/eksterne tilskudd til flyplassanlegg.
Opplegget for mottak av slike bidrag/tilskudd er nærmere
beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59-60, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-1999).
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille maskiner, materiell og driftsbygninger mv.,
likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon
| 100 mill. kroner |
XII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån
til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 140 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til
vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320
Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XIV
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XVI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 650 mill. kroner |
XVII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner fra
LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen
mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XVIII
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XX
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra
Post- og teletilsynets reguleringsfond.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 693 580 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | | | 239 850 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 72 550 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | | 28 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til Redningsselskapet
| | | 54 500 000 | | |
| | | | | | | |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 27 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utbygging
og drift av
Loran C, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 78 200 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | | | 16 100 000 | | |
| | | | | | | |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. . | | | 21 600 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | | 84 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan
overføres | | | 12 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan
overføres | | | 10 000 000 | | |
| | | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under kap.
1311 post 71 | | | 412 400 000 | | |
| | | | | | | |
1311 | | Tilskudd til
regionale flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | | 97 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap. 1310 post 70 | | |
10 100 000 | | |
| | | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 116 300 000 | | |
| | | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 200 000 | | |
| | | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72 | | |
5 288 000 000 | | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon,
kan overføres | | | -160 000 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 72 | | | 4 362 600 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | | 201 600 000 | | |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | | | 52 900 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post
23
og post 30 | | |
1 050 300 000 | | |
| | | | | | | |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten
| | | 180 800 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres | | | 29 000 000 | | |
| | | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 30 | | | 2 879 900 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | | 88 500 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres,
kan nyttes under post 23 | | | 1 429 700 000 | | |
| | | | | | | |
1351 | | Overføringer
til NSB BA | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | | | 1 298 000 000 | | |
| | | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 20 900 000 | | |
| | | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 900 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | | 12 900 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | | 23 200 000 | | |
| | | | | | | |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | | 372 000 000 | | |
| | | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 140 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 24 200 000 | | |
| | | | | | | |
2450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 5450, 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -2 430 700 000 | | | | |
| | 2 Inntekter
regionale flyplasser | -221 000 000 | | | | |
| | 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 785 700 000 | | | | |
| | 5 Driftsutgifter regionale
flyplasser,
overslagsbevilgning | 231 600 000 | | | | |
| | 6 Avskrivninger | 360 000 000 | | | | |
| | 7 Renter av statens kapital
| 36 000 000 | | | | |
| | 8 Til investeringsformål
| 238 400 000 | | 0 | | |
| 30 | Flyplassanlegg, kan overføres | | | 598 400 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 19 908 280
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 470 330 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | | 345 000 | | |
| | | | | | | |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | | 3 000 000 | | |
| | | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | | 1 800 000 | | |
| | | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 41 000 000 | | |
| | | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen
(jf. kap. 1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. . | | | 16 400 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | | 255 000 000 | | |
| | | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift
| | | 61 800 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. . | | | 133 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | | 155 900 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | | | 88 500 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | | 29 300 000 | | |
| | | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet
(jf. kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| | | 159 300 000 | | |
| | | | | | | |
5450 | | Luftfartsverket
(jf. kap. 2450) | | | | |
| 35 | Til investeringsformål
| | | 238 400 000 | | |
| | | | | | | |
5612 | | Renter av
lån til Posten Norge BA | | | | |
| 81 | Renter av ansvarlig lån
| | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
5619 | | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | | 466 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 148 975 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1062 post 1 | kap. 4062 postene 1 og
2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| 20 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 2450 post 30 | kap. 5450 postene 36 og
37 |
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002, såfremt det er dekning på reguleringsfondet,
kan:
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap.
2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd,
i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper.
VII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille rullende materiell og flynavigasjonsanlegg utover
den gitte bevilgningen, samt inngå forpliktelser vedrørende
bygg og anlegg, likevel slik at samlet ramme for nye forpliktelser
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2450 | | Luftfartsverket | |
| 30 | Flyplassanlegg | 600 mill. kroner |
VIII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av flyplassanlegg, likevel
slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse til enhver
tid ikke overstiger 50 mill. kroner. Opplegget for slik forskuttering
er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999).
IX
Eksterne tilskudd
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan motta anleggsbidrag/eksterne tilskudd til flyplassanlegg.
Opplegget for mottak av slike bidrag/tilskudd er nærmere
beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59-60, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 13 (1998-1999).
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille maskiner, materiell og driftsbygninger mv.,
likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1320 | | Statens vegvesen | |
| 24 | Statens vegvesens produksjon
| 100 mill. kroner |
XII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån
til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 140 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til
vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320
Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XIV
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XVI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer
| 650 mill. kroner |
XVII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner fra
LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen
mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XVIII
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XX
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2002 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av
hvordan økt offentlig kjøp av persontransporttjenester
på jernbane kan medføre til økt trafikkoverføring fra
veg til jernbane.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en totalvurdering av hvilke vegprosjekter som kan bidra til å svekke
eller styrke mulighetene til å nå de nye kravene
til luftkvalitet.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen:
– sørge
for at høyhastighetsbånd i prinsippet skal være
tilgjengelig for alle landets kommuner innen utgangen av 2005
– komme tilbake med et forslag
om hvordan en slik utbygging skal muliggjøres og utføres,
i egen melding, innen 2002
– komme tilbake med et forslag
på løsninger for å gjøre stamnettet
til en nasjonal infrastruktur, slik at nettet blir tilgjengelig
for alle på likt grunnlag, i egen melding, innen 2002.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det
regionale rutenettet legge til grunn for anbyder en prisreduksjon
på 30 pst.
Forslag 8
Rv 7 over Hardangervidda stenges for vintertrafikk.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
oppfølgingen av Trondheimspakken, inklusive en totalvurdering
av hensiktsmessigheten av Nordre avlastningsveg, gitt de skjerpede
kravene til luftkvalitet, og muligheten for økt overgang
fra bil til kollektivtransport.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
oppfølgingen av Bergenspakken, og en totalvurdering av
hensiktsmessigheten av firefeltsveg på strekningen Hop-Fjøsanger,
gitt de skjerpede kravene til luftkvalitet, samt muligheten for økt
overgang fra bil til den planlagte bybanen.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget i vårsesjonen med en investeringsplan for jernbaneinvesteringer
som er i tråd med ambisjonsnivået i Nasjonal transportplan.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonane og det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
A. Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
Utgifter |
|
1062 |
|
Kystverket (jf. kap. 4062) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
693 580 000 |
|
|
|
30 |
Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24 |
|
|
239 850 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
62 550 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres |
|
|
23 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til Redningsselskapet |
|
|
54 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
27 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
88 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
|
12 900 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. |
|
|
14 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1301 |
|
Forskning og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. . |
|
|
21 600 000 |
|
|
|
50 |
Samferdselsforskning, kan overføres |
|
|
84 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan overføres |
|
|
7 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres |
|
|
10 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1310 |
|
Flytransport |
|
|
|
|
|
70 |
Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 |
|
|
403 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1311 |
|
Tilskudd til regionale flyplasser |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser |
|
|
97 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 |
|
|
10 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
116 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1314 |
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
20 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
|
|
|
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72 |
|
|
5 312 000 000 |
|
|
|
24 |
Statens vegvesens produksjon, kan overføres |
|
|
-160 000 000 |
|
|
|
30 |
Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72 |
|
|
4 565 600 000 |
|
|
|
31 |
Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 |
|
|
146 600 000 |
|
|
|
33 |
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres |
|
|
52 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
|
|
1 050 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1330 |
|
Særskilte transporttiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til Hurtigruten |
|
|
180 800 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres |
|
|
29 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
|
|
|
|
|
23 |
Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 |
|
|
2 864 900 000 |
|
|
|
25 |
Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres |
|
|
88 500 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 |
|
|
1 288 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1351 |
|
Overføringer til NSB BA |
|
|
|
|
|
70 |
Betaling for persontransporttjenester |
|
|
1 298 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1354 |
|
Statens jernbanetilsyn |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
20 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1360 |
|
Samferdselsberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
4 900 000 |
|
|
|
30 |
Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv., kan overføres |
|
|
12 900 000 |
|
|
|
70 |
Beredskapslagring, kan overføres |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedr. Totalforsvaret |
|
|
23 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1370 |
|
Kjøp av posttjenester |
|
|
|
|
|
70 |
Betaling for ulønnsomme posttjenester |
|
|
372 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
145 100 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
24 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2450 |
|
Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-2 430 700 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Inntekter regionale flyplasser |
-221 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
1 785 700 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning |
231 600 000 |
|
|
|
|
|
|
6 Avskrivninger |
360 000 000 |
|
|
|
|
|
|
7 Renter av statens kapital |
36 000 000 |
|
|
|
|
|
|
8 Til investeringsformål |
238 400 000 |
|
0 |
|
|
|
30 |
Flyplassanlegg, kan overføres |
|
|
598 400 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
19 908 280 000 |
|
Inntekter |
|
4062 |
|
Kystverket (jf. kap. 1062) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
|
470 330 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
|
345 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) |
|
|
|
|
|
7 |
Refusjoner |
|
|
3 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon fra Utenriksdepartementet |
|
|
1 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
|
41 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 1320) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter m.m. |
|
|
16 400 000 |
|
|
|
2 |
Diverse gebyrer |
|
|
255 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 1350) |
|
|
|
|
|
1 |
Kjørevegsavgift |
|
|
61 800 000 |
|
|
|
2 |
Salg av utstyr og tjenester mv. |
|
|
133 900 000 |
|
|
|
6 |
Videresalg av elektrisitet til togdrift |
|
|
155 900 000 |
|
|
|
7 |
Betaling for bruk av Gardermobanen |
|
|
88 500 000 |
|
|
|
37 |
Anleggsbidrag |
|
|
29 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse avgifter og gebyrer |
|
|
159 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5450 |
|
Luftfartsverket (jf. kap. 2450) |
|
|
|
|
|
35 |
Til investeringsformål |
|
|
238 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5612 |
|
Renter av lån til Posten Norge BA |
|
|
|
|
|
81 |
Renter av ansvarlig lån |
|
|
28 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5619 |
|
Renter av lån til Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
466 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
2 148 975 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1062 post 1 |
kap. 4062 postene 1 og 2 |
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1062 |
|
Kystverket |
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg |
20 mill. kroner |
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 2450 post 30 |
kap. 5450 postene 36 og 37 |
V
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002, såfremt det er dekning på reguleringsfondet, kan:
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinnskudd, i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper.
VII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan bestille rullende materiell og flynavigasjonsanlegg utover den gitte bevilgningen, samt inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, likevel slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
2450 |
|
Luftfartsverket |
|
|
30 |
Flyplassanlegg |
600 mill. kroner |
VIII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av flyplassanlegg, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse til enhver tid ikke overstiger 50 mill. kroner. Opplegget for slik forskuttering er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999).
IX
Eksterne tilskudd
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan motta anleggsbidrag/eksterne tilskudd til flyplassanlegg. Opplegget for mottak av slike bidrag/tilskudd er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (1998-1999), s. 59-60, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999).
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1320 postene 23 og 30 |
kap. 4320 postene 1 og 2 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan bestille maskiner, materiell og driftsbygninger mv., likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1320 |
|
Statens vegvesen |
|
|
24 |
Statens vegvesens produksjon |
100 mill. kroner |
XII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1 140 mill. kroner.
XIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
XIV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner.
XV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan:
|
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
|
kap. 1350 postene 23 og 30 |
kap. 4350 postene 2 og 6 |
|
kap. 1350 post 25 |
kap. 4350 post 7 |
|
kap. 1350 post 30 |
kap. 4350 post 37 |
XVI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
23, 25 og 30 |
Drift, vedlikehold og investeringer |
650 mill. kroner |
XVII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XVIII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
|
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
|
1380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
4 mill. kroner |
XX
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets reguleringsfond.
B. Rammeuavhengige forslag
I
Fullmakt til å kreve inn bompenger
Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å kreve inn bompenger til:
-
1. delvis finansiering av planlagt opprusting av E39 over Stord i Hordaland. Vilkårene framgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.
-
2. delvis finansiering av utbyggingen av prosjektet E39 Teigen - Bogen i Sogn og Fjordane. Vilkårene framgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.
-
3. delvis finansiering av utbyggingen av prosjektet E134 Rullestadjuvet i Hordaland. Vilkårene framgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.
-
4. å videreføre innkrevingen av bompenger i bompengeringen i Bergen i 2002. Vilkårene framgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet for 2002 og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.
II
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2002 kan opprette aksjeselskap under Jernbaneverket med aksjekapital tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
III
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering om framdriften av Handlingsprogrammet for rassikring senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
IV
Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene slik at forholdene legges til rette for ytterligere konkurranse innen persontransport på Jernbaneverkets skinneganger. Det forutsettes at hensynet til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt.
V
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at riksvegferjedriften konkurranseutsettes.
VI
Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA til aksjeselskap.
VII
Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten BA til aksjeselskap.
VIII
Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til aksjeselskap.
På side 157 i Samferdselsdepartementets
budsjettforslag opplyses det at det er satt av 517,4 mill. kroner til
Drammensbanen, strekningen Sandvika-Asker.
Hvor mye av dette er kontraktsbundet, hvor mye
av det kan eventuelt utsettes til senere budsjettering og hvilke
konsekvenser ville dette få?
Svar:
Av samlet budsjettforslag på 517,4
mill. kr til Drammensbanen, strekningen Sandvika-Asker, er Jernbaneverket
forpliktet til en utbetaling på 330,0 mill. kr gjennom
foreliggende kontrakter, fordelt med 263,0 mill. kr på Sandvika-Jong
og 67,0 mill. kr på Jong-Asker.
Ytterligere 40,0 mill. kr må benyttes
til omlegging av kjørevegen på Sandvika stasjon.
Dette for å gi tilkomst, slik at arbeid i allerede inngåtte
kontrakter kan utføres samtidig som togtrafikken opprettholdes.
Dersom disse investeringene ikke gjennomføres, vil de pågående
kontraktsarbeidene stanse opp i henholdsvis mars og oktober 2002.
De resterende 147,4 mill. kr av bevilgningsforslaget er
planlagt benyttet til oppstart av tunnelarbeid fra Jong til Asker.
Anbudsforespørsler er sendt ut for prising og innlevering
i november 2001. Bortfall av bevilgning vil medføre at
anbudskonkurransen må annulleres. Ett års utsettelse
av tunnelarbeidene, vil gi ett års forsinkelse av ferdigstillelsen
av hele prosjektet Sandvika-Asker. Dette vil gi en kostnadsøkning
for hele prosjektet på anslagsvis 100 mill. kr. Videre
kan entreprenørmarkedet oppfatte Jernbaneverkets prosjekter
som uforutsigbare. Ved fornyet anbudsutsendelse kan dette gi seg
utslag i redusert konkurranse og økte priser.
I Jernbaneverkets anbudsforespørsler
og kontrakter er det generelt tatt forbehold om Stortingets årlige bevilgninger.
Slike forbehold kan likevel ikke regnes som tilstrekkelig for å avskjære
erstatningskrav fra de firmaer Jernbaneverket har inngått
kontrakt med. Likeledes kan en annullering av anbudskonkurranse
muligens utløse krav fra deltakerne om erstatning av den negative
kontraktsinteressen (kostnadene ved anbudsutarbeidelsen) selv om
forbehold er tatt i anbudsgrunnlaget.
Det ønskes en liste over mulige prosjekter/tiltak (med
kostnadsoverslag) med rassikringsgevinster ved en evt. økning
av rammen under post 31 Rassikring i 2002.
Svar:
Vedlagte liste gir en oversikt over prosjekter/tiltak hvor
det foreligger godkjente planer eller at tiltaket er av en slik
karakter at plan ikke er påkrevd, og som dermed kan startes
opp i 2002. Oversikten omfatter prosjekter/tiltak som er
prioritert i perioden 2002-2005 og som vil bli budsjettert over
post 31 Rassikring.
Vedlegg
Prosjekter/tiltak
som gir rassikringsgevinst
Aust-Agder: Rv 9 Flåstråndi | Prosjektet er en del av
den planlagte Setesdalpakken, |
| jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002),
side 140. Kostnad: 25 mill. kr (Stat 5,5/ Bompenger
19,5) |
Rogaland: | |
Rv 13 Skotet tunnel | Portal. Kostnad:
2,5 mill. kr |
Ev 39 Tronvik | Voll, nett, rensk. |
| Kostnad: 2,5 mill. kr |
Rv 520 Ropeid – Tysseland | Fjellrensk, nett, bolting. Kostnad: 2,5 mill. kr |
Hordaland: | |
Rv 7 Furlo | Kostnad: 15 mill. kr |
Rv 7 Tokagjelet | Kostnad: 15 mill. kr |
Rv 7 Bruravik ferjekai | Rasgjerde Kostnad: 15 mill. kr |
Rv 7 Indre Rotagjel | Kostnad: 15 mill. kr |
| |
Rv 7 Vikebekken | Kostnad: 15 mill. kr |
| |
Rv 13 Grøndalsbrekka
(restarbeid) | Kostnad: 15 mill. kr |
Sogn
og Fjordane: | |
Rv 13 Torsnes – Vetlefjorden | Kostnad: 14 mill. kr |
(Breiskreda) | |
Rv 13 Torsnes – Vetlefjorden | Betongoverbygg |
(Ramsteina) | Kostnad: 9 mill. kr |
| |
Rv 53 Øvre Årdal
- Årdalstangen | Betongoverbygg |
| Kostnad: 3,5 mill. kr |
| |
Nordland: | |
Ev 6 Megården – Kobbvatn | Forlenge portal, mindre
voller, nett, rensk, bolt. |
| Kostnad: 10 mill. kr |
| |
Ev 6 Ågflåget
(Rana) | Rasfanggjerde |
| Kostnad: 1 mill. kr |
| |
Rv 827 Tømmeråsfjorden | Ledevoller i forbindelse
med rasoverbygg. |
| Kostnad: 1 mill. kr |
| |
Rv 80 Hopshammerene | Isnett, rensk. |
| Kostnad: 2 mill. kr |
| |
Rv 78 Vefsnfjorden | Isnett, rensk. |
| Kostnad: 2 mill. kr |
| |
Rv 812 Enghammaren | Bred grøft, isnett. |
| Kostnad: 4 mill. kr |
| |
Troms: | |
Ev 10 Raksebukta | Omlegging av veg og bygging
av fangvoll. |
| Kostnad: 9 mill. kr |
Hvor store deler av virksomheten under budsjettkapitel
1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold
av riksveger m.m., er konkurranseutsatt ?
Hvor stor del av virksomheten, som av forrige
regjering ble foreslått til 5 312 000 000 kroner, er det
mulig å konkurranseutsette ?
Svar:
I dag er om lag 12 pst. av post 23 konkurranseutsatt. Når
det gjelder drift og vedlikehold av veger, som utgjør om
lag 3 100 mill. kr i 2002, er om lag 20 pst. konkurranseutsatt.
I tillegg til dette blir det utlyst arbeid i
konkurranse som underentrepriser av produksjonsavdelingen. Et eksempel
på dette er brøyting og strøing hvor
vesentlige deler utføres av private lastebileiere/enmannsbedrifter.
Dette dreier seg om ca. 500 mill. kr årlig.
Ser en på den samlede virksomhet i
produksjonsavdelingen, utgjør kjøp av varer og
tjenester og underentreprisene 50 pst. av produksjonsavdelingens
omsetning.
I dag er det først og fremst asfaltarbeider
(faste dekker) og vegoppmerking som er konkurranseutsatt. Ca. 50
pst. av asfaltarbeidene i vedlikeholdet vil bli utført av
egen produksjonsavdeling i 2002. Det har i de senere år
vært en økende prosentandel som er utført
i egenregi. Dette henger sammen med at det er færre oppdrag
innen asfaltarbeid. I denne situasjonen har det vært lønnsomt for
Statens vegvesen å utnytte sitt eget utstyr.
I tillegg er 5 funksjonskontrakter med en varighet
på 4-5 år tildelt private entreprenører.
Totalverdien av disse kontraktene utgjør ca. 1 pst. av
rammen på post 23.
Beløpet på 5,3 mrd. kroner
fordeles på underposter som vist i tabellen nedenfor.
Post | Benevnelse | Mill. kr
i 2002 |
23.1 | Overordnet ledelse ved
vegkontorene | 253 |
23.2.1 og 2 | Trafikant og kjøretøy | 682 |
23.2.3 | Drift av veger | 2 250 |
23.2.4 | Vedlikehold av veger | 1 434 |
| Vegdirektoratet,
inkl. FoU | 693 |
| SUM | 5 312 |
Potensialet for konkurranseutsetting er vesentlig knyttet
til postene 23.2.3 og 23.2.4, hhv. drift og vedlikehold av veger
i tabellen over. Drift og vedlikehold utgjør 3684 mill.
kr. Av dette beløpet går imidlertid om lag 500
mill. kr til administrasjon av drift og vedlikeholdsvirksomheten
ved vegkontorene og trafikkdistriktene. Til drift og vedlikehold
av vegnettet ventes det derfor å bli brukt om lag 3,1 mrd.
kr i 2002 fordelt slik:
Aktivitet | Mill. kr |
Drift av veger | 1 930 |
Vedlikehold av veger | 1 210 |
herav asfalt | 780 |
SUM | 3 140 |
Med bakgrunn i samarbeidsregjeringens ønske
om å gjennomføre full konkurranseeksponering av
vegvesenets produksjonsavdeling, er det i Tillegg til St.prp. nr. 1
(2001-2002) lagt frem et forslag om at produksjonsvirksomheten i
Statens vegvesen skal omdannes til et statsaksjeselskap. Det vises
her til at beredskapsoppgaver i ekstremsituasjoner som for eksempel
ras eller flom kan tildeles direkte til den mest hensiktsmessige utfører
(enten denne er privat eller statlig). Det legges i Tillegg til
St.prp. nr. 1 frem forslag om full konkurranseutsetting av statens
vegvesens oppgaver, der direkte tildeling begrenses til mindre oppdrag
som er vanskelig å spesifisere i et anbud.
Det vises til omtalen av prosjektet E16 Wøyen-Bjørum
i St.prp. nr. 1 (2001-2002), side 132, og videre til behandlingen
av saken i Nasjonal transportplan 2002-2011.
Det ønskes en nærmere orientering
om planavklaring og framdriften av prosjektet Wøyen-Bjørum,
bl.a. med bakgrunn i vedlagte brev fra Skui Vel av 20. oktober og 31.
oktober d.å.
Svar:
Det foreligger vedtatt kommunedelplan for strekningen
fra Wøyen til Isi. På strekningen mellom Isi og Bjørum
foreligger det ikke godkjent kommunedelplan på grunn av
innsigelser. Det er tidligere avklart at det ikke er krav til konsekvensutredning
(KU) dersom den videre vegplanleggingen følger korridoren
for vedtatt kommunedelplan og gjennomfører nødvendige
konsekvensanalyser for strekningen med uavklart plansituasjon, dvs.
Isi - Bjørum.
For å holde den framdrift for prosjektet
som det er lagt opp til i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan
2002-2011 og Handlingsprogrammet for stamvegnettet for perioden
2002-2011 mener Vegdirektoratet at det er nødvendig å arbeide
videre med regulering innenfor den korridoren som er vedtatt gjennom
kommunedelplanen. Det foreligger allerede godkjent reguleringsplan
på strekningen Wøyen - Økrigata, og det
vil kunne fremmes et reguleringsforslag våren 2002 for
resten av parsellen, dvs. fra Økrigata til Bjørum.
Forutsatt en slik framdrift vil det kunne foreligge en godkjent
reguleringsplan i løpet av 2002, og anlegget kan da startes
i 2003/04. Dette er avhengig av den videre behandling i
Bærum kommune slik at arbeidet med reguleringsplanen kan
fortsette i hht. godkjent kommunedelplan.
Det er utarbeidet en alternativ linje fra Skui
Vel, som de mener er en miljømessig bedre og mer framtidsrettet linje
enn Statens vegvesens alternativ. Dersom det skal planlegges videre
etter Skui Vel sitt alternativ, eller andre alternativer som ligger
utenfor korridoren i den vedtatte kommunedelplan, må det
utarbeides en konsekvensutredning og en ny kommunedelplan. Det er
knyttet stor usikkerhet til hvor lang tid en slik prosess vil ta, men
det vil under ingen omstendigheter da være mulig å starte
prosjektet i perioden 2002 - 2005. Vegdirektoratet anslår
at en slik utredningsprosess med påfølgende ny
runde med planleggingsarbeid vil medføre at anleggstart
sannsynligvis ikke vil kunne bli før i 2008.
Det er vanskelig å se at Skui Vel sitt
forslag totalt sett medfører spesielle fordeler. Støymessig
er de to alternativene omtrent like, selv om Skui Vels alternativ
har en lang tunnel. Dette alternativet vil imidlertid gi mer trafikk
på dagens veg, fordi det på grunn av tunnelen blir
svært komplisert og kostbart å anlegge kryss ved avfallsdeponiet
på Isi. Det må derfor forutsettes at trafikken
til avfallsdeponiet må benytte dagens veg fra Økrivegen
mot Isi.
Skui Vels alternativ vil medføre et
større landskapsinngrep i landbruksområdet ved Økrikrysset
enn Statens vegvesens alternativ legger opp til. I tillegg er det knyttet
usikkerhet til passeringen av området ved Bjørum
Sag hvor både kulturmiljø og kryssing av elva
er følsomme mht inngrep.
Vegdirektoratet har opplyst at Skui Vel sitt
forslag med tilsvarende trafikkmessige standard vil føre
til økte anleggskostnader i størrelsesorden 100
mill. kr.
Vedlegg
For en nærmere orientering og sammenligning
av de to alternativene vises det til vedlagte brosjyre utarbeidet
av Statens vegvesen Akershus.
Hvordan ville departementet prioritere dersom
rammen for investeringer i linjenettet ble økt med 700
mill kroner?
Svar:
En prioritering av en økning i bevilgningen
til investeringer med 700 mill. kr i 2002 bør ta utgangspunkt
i Jernbaneverkets handlingsprogram til Nasjonal transportplan 2002-2005.
En evt. økning av bevilgningen utover det som er lagt inn
i handlingsprogrammet bør, i utgangspunktet benyttes til å forsere
tiltak som er prioritert i senere år i handlingsprogrammet.
Det presiseres at prioritering av midler utover det som følger
av Nasjonal transportplan/handlingsprogrammet, vil måtte
vurderes nærmere dersom det skulle bli aktuelt. En økning
av investeringsrammen med 700 mill. kr i 2002-budsjettet gir mulighet
til å forsere prosjekter for om lag 120 mill. kr i forhold
til Jernbaneverkets handlingsprogram. Følgende oppstilling
viser Samferdselsdepartementets prioritering av midler opp til det
nivå som er lagt til grunn for Jernbaneverkets handlingsprogram,
samt fordeling av en evt. økning av rammen med 120,0 mill.
kr ut over dette:
| Tiltak/prosjekt | 2002 | Gjenstår etter
2002 |
1 | Programområde
Stasjoner og knutepunktsutvikling (kollektivterminaler) | 60,0 | |
2 | Ganddal godsterminal | 67,0 | 209,0 |
3 | Programområde
Trafikksikkerhet (planoverganger) | 100,0 | |
4 | Dobbeltspor Barkåker-Tønsberg | 108,0 | 537,0 |
5 | Programområde
Trafikksikkerhet (tunneler) | 40,0 | |
6 | Programområde
Kapasitetsøkende tiltak (gods, profilutvidelser) | 30,0 | |
7 | Programområde
Trafikksikkerhet (planoverganger) | 50,0 | |
8 | Programområde
Miljø (støyreduserende tiltak) | 60,0 | |
9 | Ski stasjon (planlegging) | 20,0 | 275,0 |
10 | Programområde
Stasjoner og knutepunktsutvikling (kollektivterminaler) | 10,0 | |
11 | Krengetogtiltak
Kongsvinger-/Østfoldbanen | 35,0 | |
| Sum | 580,0 | |
Ved en evt. forsering av tiltak utover Jernbaneverkets
handlingsprogram vil en styrking av bevilgningen til følgende
to programområder være særlig aktuelle:
Sikkerhet (planoverganger,
rassikring og sikkerhet på stasjoner) | 70,0 mill. kr |
Kapasitetsøkende
tiltak (kryssingsspor) | 50,0 mill.
kr |
Sum forserte tiltak | 120,0 mill. kr |
Samferdselsdepartementet vil understreke at
oppstart av nye større investeringsprosjekter, av hensyn
til behovet for rasjonell anleggsfremdrift, vil gi behov for at økningen
i investeringsrammen til en viss grad videreføres i de
påfølgende års budsjetter. Dersom en
slik forutsigbarhet i prioriteringene ikke foreligger, vil det være
aktuelt i større grad å fokusere satsingen på mindre
tiltak innenfor de ulike programområdene; trafikksikkerhet,
kapasitetsøkende tiltak, stasjoner og knutepunktsutvikling
og miljø.
I 2001 vil det bli brukt 2-2,7 mill. kroner
på etappe 1 på rassikringsprosjekt på rv
769 Hemmingsskaret like nord for Namsos. I budsjettforslaget for
2002 er alle midler for rassikring i Nord-Trøndelag overført
til trafikksikkerhetstiltak, slik at etappe 1 ikke blir fullført som
forutsatt i 2002.
Hvilke vurderinger ligger bak denne omprioriteringen?
Hva blir eventuelle merkostnader ved anleggsstopp, og
når kan etappe 1 påregnes sluttført?
Svar:
Rv 769 inngår i det som kalles øvrige
riksveger. Fylkeskommunene skal ha avgjørende innflytelse
på investeringer i øvrige riksveger innen de rammer
som Samferdselsdepartementet og Stortinget har satt. På dette
grunnlag foretas prioritering av enkeltprosjekter lokalt i det enkelte
fylke. Prioriteringene framgår av fylkesvise handlingsprogrammer.
Departementet har innhentet nedenstående opplysninger om
prioriteringen av rv 769 i Nord-Trøndelag fra Vegdirektoratet.
I handlingsprogrammet for 2002-2005 er det avsatt 10,5
mill. kr til rassikring i Nord-Trøndelag hvor av 4,5 mill.
kr til rv 769 Hemmingskaret.
Ved utarbeidelse av handlingsprogrammet ble
det laget marginallister, slik at fylkeskommunen kunne ta stilling
til hvilke prosjekter som skulle prioriteres dersom de årlige
bevilgningene ble endret i forhold til planrammene i handlingsprogrammet.
Nord-Trøndelag fylkesting sluttet seg til en marginalliste
hvor prosjektet rv 769 Hemmingskaret skulle skyves ut i tid dersom
bevilgningene ble lavere enn det som lå til grunn ved utarbeidelsen
av handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet for Nord-Trøndelag
legges det til grunn en statlig investeringsramme for det øvrige riksvegnettet
på 70 mill. kr i 2002. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er denne
rammen redusert til 65,5 mill. kr.
Det er dermed i tråd med fylkestingets
prioriteringer ved reduserte bevilgninger i forhold til handlingsprogrammet
at dette prosjektet skyves ut i tid. Denne prioriteringen innebærer
at tiltak som har bedre trafikksikkerhetseffekt, skjermes, jf. prioriteringene
i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og at det er mulig å videreføre
programmet for legging av fast dekke på riksveger med grusdekke
innen utgangen av 2003, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).
I 2001 vil det bli investert 2 - 3 mill. kr
på etappe 1. Resterende beløp (ca. 4,5 mill. kr)
var forutsatt bevilget over post 31 i 2002. Med de bevilgninger
som nå er foreslått for 2002, må arbeidet
på rv 769 Hemmingskaret avsluttes, og det vil dermed fortsatt
være en enfelts veg på strekningen. En anleggsstopp
vil ikke påføre anlegget vesentlige merkostnader
(+ 3 pst.).
Når det gjelder sluttføring
av etappe 1, vil dette avhenge av fremtidige bevilgninger til rassikring.
Med tilstrekkelige midler som muliggjør rasjonell anleggsdrift,
vil Statens vegvesen kunne sluttføre jobben i løpet
av ett år.
Bakgrunn: Vedlagt oversikt ved Opplysningsrådet for
Veitrafikken over ulykkesfrekvens i landets fylker 1998-2000 (mottatt
i høring i komiteen 07.11.2000).
Er det tatt hensyn til ulykkesfrekvensen i de
forskjellige fylkene ved tildeling av midler til drift og vedlikehold
under post 23, og hvordan er tildelingskriteria i dag?
Svar:
Innenfor post 23 er det fire underposter som
til sammen utgjør om lag 75 pst. av rammen, hvor det avsettes
særskilte midler til trafikksikkerhet. Dette gjelder underpostene
2.1 og 2.2 trafikant- og kjøretøyrettet virksomhet,
og underpostene 2.3 og 2.4 drift og vedlikehold av riksvegnettet.
Midlene til trafikant- og kjøretøytiltak fordeles
i hovedsak etter befolkning, veglengde, antall kjøretøy,
antall kontroller og registrering av kjøretøy
og førerkort, mens om lag 250 mill. kr fordeles særskilt
i forhold til ulykkeskostnadene i hvert fylke.
Midlene til drift og vedlikehold fordeles i
det vesentligste ut fra veglengde, trafikkmengde og klimatiske forhold,
mens 45 mill. kr forutsettes tildelt etter veglengde på det
mest ulykkesbelastede vegnettet. Midlene skal brukes til "strakstiltak"
på eksisterende vegnett.
Trafikksikkerhetstiltakene innen trafikant og
kjøretøy og drift og vedlikehold er rettet mot å redusere ulykker
med stor alvorlighetsgrad. Største delen av midlene som
fordeles etter ulykkeskostnader, tilfaller de høytrafikkerte
by- og tettstedsområdene.
Innenfor drift av riksvegnettet er det først
og fremst vinterdriften, (brøyting, strøing og
salting), siktrydding, oppmerking og skiltvedlikehold som har betydning
for trafikksikkerheten. Når det gjelder vinterdriften,
er det tatt hensyn til trafikksikkerheten ved fastsettelse av standard
for dette arbeidet der trafikkmengde er et sentralt kriterium.
Hvor mye penger er foreslått avsatt
til Bilist 2000 i forslaget til statsbudsjett for 2002 ?
Svar:
Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002), side
111 om bilist 2000.
Vegdirektoratet har representert vegmyndighetene
i aksjonen. Vegdirektoratets engasjementet var imidlertid ment å være
et bidrag i aksjonens oppstartsfase og forutsetningsvis kun ut 2002.
Etter en vurdering av aksjonen sett i forhold til andre oppgaver
i vegvesenets trafikksikkerhetsarbeid er det ikke avsatt midler
i direktoratet til selve aksjonen i 2002. Det vil imidlertid bli
satt av midler til evaluering, som skal gjennomføres internt
i Statens vegvesen.
I St.prp. nr. 76 (2000-2001) heter det om utbygging ved
Stavanger Lufthavn Sola at: "Prosjektet blir no gjennomgått
på nytt med sikte på reduserte totalkostnader,
m.a. i lys av utviklinga i Luftfartsverkets økonomi. Det
er derfor ei uvisse knytt til oppstartstidspunktet for utbygginga,
men prosjektet er framleis høgt prioritert".
Kan departementet si noe mer om resultatet av
denne gjennomgangen, og om videre framdrift for utbygging av terminalbygget
på Sola Lufthavn?
Svar:
Innledningsvis vises til at det i St.prp. nr.
1 (2001-2002), side 76, opplyses at det i statsbudsjettet tidligere er
avsatt 64 mill. kroner til planlegging, prosjektering og byggestart.
For 2002 foreslås ikke ny bevilgning til prosjektet. Det
framgår videre at evt. aktivitet i prosjektet vil bli finansiert
av tidligere bevilgede og ubenyttede investeringsmidler til prosjektet,
som blir overført til 2002.
Luftfartsverket opplyser at gjennomgangen av
prosjektet vil bli sluttført og lagt fram for Luftfartsverkets styre
i desember 2001. Utbyggingen av terminalen på Sola har
vært et høyt prioritert prosjekt i Luftfartsverket,
blant annet på grunn av den kommersielle inntjeningen dette
prosjektet var beregnet å gi. Det knytter seg for tiden
stor usikkerheten til utviklingen i luftfarten, jf. nærmere
orientering i budsjettproposisjonen. Det har vært en betydelig
svikt i passasjertrafikken i den senere tid og trafikken på Stavanger
lufthavn, Sola var ved utgangen av september 2001 på samme
nivå som i 1997. På denne bakgrunn ønsker
Luftfartsverket å utsette oppstart av prosjektet. Det er
per i dag ikke tatt stilling til nytt oppstarttidspunkt.
Er det avsatt midler i Jernbaneverkets forslag
til budsjett til planlegging av Eidangertunnelen?
Hvor mye er totalt avsatt til planlegging av
framtidige investeringer hos Jernbaneverket, og er dette tilstrekkelig
til å unngå forsinkelser i prosjekter hvor planleggingen
er i gang?
Svar:
Prosjektet Farriseidet-Porsgrunn (Eidangertunnelen) er
i Nasjonal transportplan 2002-2011 (NTP) ikke prioritert for oppstart
før i siste seksårsperiode (2006-2011). Det er
i henhold til denne prioriteringen ikke behov for å sette
av ytterligere midler til detaljplanlegging av Farriseidet-Porsgrunn
i 2002. Planprosessen vil fortsette til februar/mars 2002
og deretter bli stilt i bero inntil videre.
Jernbaneverket planlegger ut fra å kunne
oppfylle handlingsprogrammet i Nasjonal Transportplan. Det settes
av planmidler i de årlige driftsbudsjett, slik at planbehovet
blir oppfylt i forhold til handlingsprogrammet. I 2002 vil det totalt
bli avsatt om lag 160-170 mill. kr til planlegging, fordelt med
ca. 60-70 mill. kr under post 23 Drift og vedlikehold (dekker planlegging fram
til og med hovedplannivå), og om lag 100 mill. kr på post
30 Investeringer i linjen. Jernbaneverket mener at dette er tilstrekkelig
til å unngå forsinkelser i prosjekter hvor planleggingen
er i gang.
Planleggingen foregår på flere
nivåer i organisasjonen. Langtidsplanlegging og utredning,
samt kontroll og godkjenning av hovedplaner foregår sentralt.
Den konkrete gjennomføringen inntil hovedplannivå foregår
ved plankontorene i regionene, og føres på post
23 Drift og vedlikehold. Detalj- og byggeplaner utarbeides i regi
av Jernbaneverkets utbyggingsorganisasjon, og føres i regnskapet
på de spesifiserte prosjektene og på programområdene
under post 30 Investeringer i linjen. Kostnadene for dette vil variere
med størrelse og kompleksitet i prosjektet.
Kan departementet gi en kort orientering om
taubanetilsynets funksjon og organisering?
I Innst. S. nr. 119 (2000-2001) Om Nasjonal
transportplan ber komiteen om at dette tilsynet vurderes i sammenheng
med samordning av tilsynsorganer, og er åpen for at dette
ansvarsområde kan inngå for eksempel i Jernbanetilsynet.
Har departementet vurdert en slik løsning?
Svar:
Samferdselsdepartementet har det overordnede
tilsynsansvaret for taubaner og kabelbaner. Departementet har delegert
myndighet til å føre tilsyn med taubaner og kabelbaner
til Det Norske Veritas (Taubanetilsynet), jf. Ot. prp. nr. 41 (1976-77),
Om lov om endring av jernbaneloven av 7. september 1854 og taubaneloven
av 14. juni 1912 nr. 1, jf. Innst. O. nr. 43 (1976-77). Ordningen
er gebyrfinansiert.
Taubanetilsynet skal arbeide for at taubaner,
kabelbaner, skitrekk mv. som har konsesjon etter taubaneloven (taubaner,
skitrekk mv.), eller tillatelse etter jernbaneloven (kabelbaner),
bygges og drives på en slik måte at de ivaretar
hensynet til tilfredsstillende sikkerhet for passasjerer, driftspersonell
og tredjeperson. Dette innebærer bl. a. å gi driftstillatelser,
fastsette standardvilkår for bygging og drift av taubaner,
sørge for at norske krav er ajour med den tekniske utviklingen
både nasjonalt og internasjonalt, innhente opplysninger
om hendelser av betydning for sikkerheten mv. Gjennom besiktelser
og rapporter fra konsesjonshavere skal tilsynet følge opp
at disse ivaretar sitt ansvar når det gjelder sikkerhet.
Videre skal Taubanetilsynet bistå Samferdselsdepartementet
og konsesjonsmyndighetene i taubane- og kabelbanerelaterte spørsmål, delta
i standardiseringsarbeide mv.
Mesteparten av taubanene er i dag skitau, skitrekk
og stolheiser. Slike baner har ingen samferdselspolitisk betydning
fordi det stort sett dreier seg om anlegg for idretts- og turistformål
som ikke sorterer under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
I første omgang vil det derfor være mest hensiktsmessig å vurdere
samordning med andre typer sikkerhetstilsyn.
Har NSB BA materiell til å kjøre
prøvedrift på Alnabanen i Oslo i 2003; og hvilke
konsekvenser ville det evt. få for 2002-budsjettet, jf.
post 70 Betaling for persontransporttjenester, om det må kjøpes
inn nytt materiell til slik prøvedrift i 2003?
Svar:
NSB vil få levert 36 nye lokaltogsett
til bruk i Stavanger- og Oslo-området i 2002. En del av
disse togsettene vil bli benyttet til erstatning for eldre lokomotiver
og vogner som i dag benyttes i lokaltrafikken. Resten av de nyanskaffede
togsettene vil innebære en kapasitetsøkning. Forutsatt
tilstrekkelige betalingsvillighet til statlig kjøp planlegges
disse satt inn i rushtidene for å avhjelpe trengselen i
eksisterende avganger.
Prøvedrift på Alnabanen vil,
innenfor den materiellparken NSB rår over i 2003, være
en mulig anvendelse av den økte kapasiteten. NSB anbefaler
imidlertid at forsterking av eksisterende avganger prioriteres,
fordi etterspørselen etter sentrumsrettede reiser er større
enn det selskapet kan dekke i dag og fordi et nytt togtilbud på Alnabanen
vil kreve egne lokomotivførere, noe som pr. i dag er en
betydelig knapphetsfaktor.
Markedet for reiser på Alnabanen vil
være svært rushtidspreget. Antakelig vil det være
behov for to togsett for å kunne yte en tilfredsstillende
frekvens f.eks. på strekningen Lørenskog - Kjelsås
i rushtidene. To lokaltogsett innebærer en investering
på i underkant av 100 mill. kr dersom de inngår
i en større serie.
Utenom rushtidsperiodene vil det knapt være
grunnlag for kjøring av så store enheter som tog
representerer på relasjoner som ikke er sammenfallende
med sentrumsrettede reiser. Dermed blir behovet for offentlig kjøp
pr. reise for et slikt tilbud forholdsvis høyt.
I St.prp. nr. 1. Tillegg 4 (2001-2002) opplyses
det om at tilskuddsavtalene med flyselskapene vil bli reforhandlet
på bakgrunn av foreslåtte endringer i flypassasjeravgiften
og momsreglene for luftfart.
Innebærer dette at dagens maksimalpriser
opprettholdes, og at reisende på ruter som er omfattet
av ordningen med offentlig kjøp dermed ikke kan påregne billigere
flybilletter?
Svar:
Maksimalprisene og sosiale rabatter er en del
av anbudsbetingelsene og er fastsatt i kontraktene som inngås
med flyselskapene som vinner anbudene. I forbindelse med omleggingen
av flypassasjeravgiften fra 1. april 2001, kompenserte Samferdselsdepartementet selskapene
denne merbelastningen for at maksimalprisene og prisene på billetter
med sosiale rabatter ikke skulle økes for publikum. Når
avgiften nå eventuelt bortfaller og tilskuddsbeløpet
blir tilsvarende redusert gjennom reforhandling av avtalene med
flyselskapene, vil maksimalprisene og de sosiale rabattene på tilsvarende
måte opprettholdes på samme nivå.
Rv 824 passerer Norges brannskole, hvor også nytt treningssenter
for brann- og redningstjeneste for Luftfartsverket skal etableres,
og går videre ut til Ramsund orlogsstasjon. Her ligger
også den eneste godkjente transporthavn for ammunisjon
i Nord-Norge. Riksvegen har dårlig standard, men er lavt
prioritert av Nordland fylkeskommune i handlingsprogrammet.
Vurderer departementet det som aktuelt for staten å ta
et spesielt statlig ansvar for denne strekningen, da den er særlig
viktig for de statlige institusjonene som er lokalisert i området?
Svar:
Rv 824 strekker seg fra E10 i Skånland
kommune (Troms) til Ramsund i Tjeldsund kommune (Nordland) - en
strekning på totalt 23 km. Vegen er smal og har stedvis
noe randbebyggelse. Ulykkesfrekvensen er lavere enn gjennomsnittet
på riksvegnettet for øvrig, og bæreevnen
er akseptabel i forhold til belastningen som vegen utsettes for.
Gjennomsnittlig døgntrafikk på strekningen er
ca. 1000 kjøretøy, hvorav ca. 15% er tungtrafikk.
Statens vegvesen har registrert et behov for opprustning av krysset
mellom Rv 824 og Fv 711, men satt opp i mot andre behov på riksvegnettet,
har Statens vegvesen ikke foreslått prosjektet i sitt forslag til
handlingsprogram for perioden 2002-2011. Heller ikke fylkeskommunen
har ønsket å prioritere strekningen gjennom sin
behandling av handlingsprogrammet for perioden.
Samferdselsdepartementet vil for øvrig
vise til St.meld. nr. 31 (2000-2001) og Innst. S. nr. 307 (2000-2001)
som legger til grunn at fylkeskommunens prioriteringer i forbindelse
med prosjekter og tiltak innenfor fylkesfordelt ramme skal tillegges
avgjørende vekt innenfor de føringer som er fastlagt
av Stortinget og Samferdselsdepartementet. Staten skal dermed normalt
ikke overprøve fylkeskommunens prioriteringer så lenge
disse er i samsvar med de føringer Stortinget og Samferdselsdepartementet
har fastlagt gjennom behandling og oppfølging av Nasjonal
transportplan. Det er derfor ikke grunnlag for å vurdere
Rv 824 på en annen måte enn andre riksveger i
Nordland.
Vedlagt brev av 23. oktober 2001 fra E-CO Vannkraft
as til samferdselskomiteen vedr. statens erstatningsansvar ved eventuell
vinterstenging av riksveg 50 Hol - Aurland.
Departementets merknader til brevet ønskes.
Svar:
I forbindelse med at vegforbindelsen Aurland
- Vassbygdi - Sveingardsbotn ble opptatt som riksveg fra 1.1.1985
satte Vegdirektoratet visse vilkår for overtakelse av vegstrekningen,
jf. St.prp. nr. 56 (1984-85) og Innst. S. nr. 122 (1984-85). Disse
vilkårene innebar bl.a. at Oslo Lysverker fram til og med
1990 skulle yte et årlig bidrag til snøbrøyting
på 1,5 mill. kr.
Det foreligger ikke avtale med Oslo Lysverker
som innebærer at staten er forpliktet til å holde
rv 50 vinteråpen i dag. Det var de økonomiske
forhold ved å overta vegen og drive den fram til 1991 som
var det sentrale i vilkårene ved overtakelsen. Situasjonen
er også betydelig endret etter dette, jf. bl.a. ny vinterforbindelse
om Hemsedal og Lærdalstunnelen.
Uten særskilt avtale er det dermed
vegholders rett og plikt til å vurdere behovet for å holde
en veg åpen ut fra et veg- og trafikkfaglig skjønn.
Samferdselsdepartementet er derfor av den oppfatning at E-CO Vannkraft ikke
er erstatningsberettiget dersom Stortinget bestemmer at vegen ikke
skal holdes vinteråpen.
Det ønskes en tilbakemelding om at
opplegget for "Vøgne" fra 1. januar 2002 vil gjelde i samsvar
med St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Svar:
Det er satt av 5 mill. kr til kjøp
av "Vøgne" innenfor avtalt kjøpsbeløp
for 2002. Kjøpsbeløpet er forutsatt å gjelde
for hele året. Bl.a. på bakgrunn av den anstrengte
lokførersituasjonen legger NSB imidlertid opp til å kjøre
tilbudet med buss fram til sommeren. Togtilbudet vil derfor først
bli reetablert i forbindelse med ruteterminendringen i juni 2002.
Det vises til forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 4.
Hvilke endringer gir disse bevilgningene i oppfyllingsprosentene
for Nasjonal transportplan, og for handlingsprogrammet (jf. tabell
s. 16 og 17 i St.prp. nr. 1)?
Svar:
Av bevilgningsendringene på Samferdselsdepartementets
område i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det
endringene under vegformål og statlig kjøp fra NSB
BA som medfører nye oppfølgingsprosenter i forhold
til rammene i Nasjonal transportplan og handlingsprogrammet 2002-2005.
For vegformål er det i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslått et tillegg på 150,0
mill. kr på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer.
I forhold til oppfølgingsprosentene gitt i tabellen på side
16 og 17 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) vil en påplussing
på 150 mill. kr til vegformål gi en oppfølgingsprosent
på kap. 1320 på 100,0 i forhold til NTP og 94,9
pst. i forhold til handlingsprogram 2002-2005.
Forslaget til økning i bevilgning på 5,0
mill. kr på kap. 1351 Overføringer til NSB BA,
post 70 Betaling for persontransporttjenester, gir en oppfølgingsprosent på 126,8
i tabellen under Statlig kjøp fra NSB BA.
Hvilket tidsperspektiv er lagt til grunn for
flytting av E6 ut av Fauske sentrum, og hvilken kostnadsramme legges
til grunn? (Omlegging av Rv 80 holdes utenfor dette.)
Svar:
I kommuneplanens arealdel er det vist en trasé for omlegging
av E6 forbi Fauske. Kostnadene ved en slik omlegging er grovt beregnet
til 215 mill. kr. Omleggingen vil i liten grad avlaste sentrum for
trafikk. Trafikkberegninger viser at en slik løsning vil
redusere trafikken gjennom sentrum med om lag 10 pst. Det er derfor satt
i gang planlegging av miljøgate gjennom Fauske sentrum.
Omlegging av E6 forbi Fauske er ikke prioritert
i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan 2002-2011. Fylkeskommunen
hadde ingen merknader til dette da de behandlet handlingsprogrammet
i juni 2001.
I behandlingen av Nasjonal Transportplan ber
komiteen om at taubanetilsynet vurderes i sammenheng med andre tilsynsoppgaver.
I svar på spørsmål 11 mener departementet
at andre sikkerhetstilsyn enn jernbanetilsynet er mest hensiktsmessig
når slik samordning skal vurderes.
Hvilket eller hvilke andre sikkerhetstilsyn
ser departementet det som aktuelt å samordne Taubanetilsynet med?
Har departementet tatt eller vil det ta, noe
initiativ for å få samordnet Taubanetilsynet med
andre tilsynsorgan, jf. komiteens syn i Innst. S. nr. 119 (2000-2001)?
Svar:
Det har tidligere vært tatt initiativ
for å vurdere forvaltningsmessige forhold knyttet til tivoliloven,
taubaneloven og produktkontrolloven med sikte på en mulig fremtidig
samling av bestemmelsene under Barne- og familiedepartementet.
Regjeringen har nå besluttet at Arbeids-
og administrasjonsdepartementet tar initiativ til at departementstilknytningen
og oppgaveavgrensningen for tilsyn vurderes nærmere i samråd
med berørte departementer.
Taubanetilsynets departementstilknytning, herunder evt.
samordning med andre sikkerhetstilsyn, vil derfor måtte
vurderes i forbindelse med dette arbeidet og gjøres sammen
med berørte departementer.
Det ønskes en kort orientering om kriteria
for fordeling av midler under post 23 til drift og vedlikehold på fylka,
om det er ulike kriterium for fordeling av midler på stamvegnettet
og øvrig riksvegnett, og spesielt om dette evt. gir utslag
i beregning av midler til brøyteinnsats/vintertjenesten
på høgfjellstrekninger på stamvegnettet
i forhold til høgfjellstrekninger på det øvrige riksvegnettet.
Svar:
Fordelingen av midler til drift og vedlikehold
av veger mellom fylkene foretas etter en modell som Vegdirektoratet
har utviklet gjennom 1990-tallet. De kriterier som legges til grunn
er:
1. Vegnettet i fylket,
lengder og vegbredder, utstyr og trafikkmengde.
2. Krav til servicenivå som er
satt (f.eks. brøytestandard), eventuelt hvor ofte tiltak
skal gjøres for å oppnå god og sikker
trafikkavvikling.
3. Kostnader for å utføre
hvert enkelt tiltak.
Veger med stor trafikk får ut fra denne
modellen større uttelling enn veger med liten trafikk,
og veger i områder med lang og hard vinter får
tildelt større beløp til vintertjenester enn veger
i områder med enklere vinterforhold. Høyfjellsvegene
beregnes ut fra de forhold som der gjelder. Det inngår
klimadata i beregningene, hvor Statens vegvesen i samråd
med DNMI benytter 30-års gjennomsnitt.
I beregningene av drift- og vedlikeholdskostnader for
fordeling av post 23 mellom fylkene gjøres det normalt
ikke forskjell på stamveger og øvrige riksveger. Differensieringen
gjøres ut fra de forhold som er nevnt ovenfor. Det eneste
unntak er kvaliteten på vegdekkene, der kravene til jevnhet
er høyere for stamveger enn for det øvrige riksvegnett.
For høyfjellsstrekningene blir det
oppgitt hvilken åpningsperiode som er planlagt. Dersom
fjellovergangen nattestenges, blir dette tatt med når kostnadene beregnes
uavhengig av om vegen er stamveg eller ikke. Det gjøres
derfor ingen forskjell mellom høyfjellsveger i stamvegnettet
og på det øvrige riksvegnettet når trafikkgrunnlaget
og servicetilbud er likt.
Vintertjenesten i lavlandet gjennomføres
ut fra to hovedretninger; gode vinterveger der det tolereres snø og
isdekke, og veger der det legges opp til at vegbanen skal være
bar. I siste tilfelle må vegen saltes. Det er av tekniske
og økonomiske årsaker kun veger med trafikkmengder
over 1 500 kjøretøy pr. døgn som blir
saltet når de klimatiske forhold ligger til rette for det.
Det kan vises til at regjeringen Bondevik I
tok initiativet til og fikk gjennomført kompensasjonstiltak
for høyere arbeidsgiveravgift for de bedriftene som ble rammet
av vedtak i ESA-domstolen i denne saken. Som tiltak ble det bevilget
ekstra midler til bl.a. samferdselsformål i Nordland.
I Budsjett-innst. S. I (2001-2002) har regjeringspartiene
gått inn for å nær å halvere
bevilgningsforslag til kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
Hvilke konsekvenser vil dette få for
de prosjekter som ikke er gjennomført, men som ligger an
til å løses i 2002 og videre framover?
Svar:
Det er i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått
bevilget 102,9 mill. kr over post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
47 pst. av midlene er foreslått benyttet til tiltak i Nordland.
Finnmarks andel av den foreslåtte bevilgning utgjør
17 pst., og Troms sin andel utgjør 14 pst. De øvrige
midler er for 2002 foreslått fordelt mellom Hedmark, Oppland,
Buskerud, Telemark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og
Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Ved en reduksjon på 50 mill. kr på post
33 vil Vegdirektoratet så langt det lar seg gjøre
skjerme de anlegg som pågår, slik at disse blir
fullført innenfor en ramme som gir en mest mulig rasjonell
anleggsdrift. Reduksjonen vil dermed i all hovedsak gå utover
de prosjekter/tiltak som er foreslått startet
opp i 2002.
Posten har varslet at de fra mars 2002 vil endre
sine gjennomstrømningskategorier for postsendinger, slik at
antall kategorier vil reduseres fra tre til to. Dette innebærer
at dagens ordning med C-post forsvinner. En rekke av Postens kunder
vil tape økonomisk på dette, ikke minst gjelder
det for fagbladene, som vil få betydelige utgifter i sine
distribusjonskostnader. I følge Dagens Næringsliv
den 4. desember, bruker fagbladene 140 mill. kroner til porto i året,
noe som tilsvarer 25 pst. av bladenes kostnadsnivå.
- Faller denne omleggingen innenfor Postens
enerettsområde?
- Har departementet godkjent denne omleggingen?
- Kan departementet medvirke til at denne omleggingen
ikke får dramatiske utgiftsøkninger for fagbladene?
Svar:
Første strekpunkt:
Omleggingen av produksjonsstrømmene
innebærer at det etableres en prioritert og en økonomi
poststrøm, mot dagens tre poststrømmer (A-, B-
og C-post). Produksjonsstrømmene for B- og C-post slås
sammen og ny fremsendingstid for økonomistrømmen
blir 3-5 dager. Hvorvidt en sending betegnes som A-, B- eller C-post
er i dag først og fremst avhengig av hvilken fremsendingshastighet
og pris avsender ønsker, i tillegg til antall sendinger
som skal sendes. Postens enerett omfatter formidling av lukket,
adressert brevpost inntil 350 gram og med en pris inntil 5 ganger
grunntaksten for et innenriks prioritert brev innefor første vektklasse
(20 gram, dvs. kr 27,50,-) i og til/fra Norge. Eneretten
omfatter dermed både A-, B- og C-postsendinger som oppfyller
de forannevnte kriteriene. Distribusjon av bøker, kataloger,
aviser og blader er imidlertid ikke omfattet av Postens enerett,
selv om disse sendes i lukket og adressert form. Blader kan sendes både
som A-, B- og C-post.
Annet strekpunkt:
Departementet er blitt orientert om saken av
Posten. Saken er imidlertid ikke av en slik art at den krever formell
godkjenning av Samferdselsdepartementet som eier av Posten eller
reguleringsmyndighet på postområdet. Styret for
Posten har et selvstendig ansvar for organiseringen av selskapets
virksomhet og for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige
for å sikre selskapets konkurranseevne og økonomi.
Dette gjelder både mht. den interne organiseringen av selskapets
virksomhet, inklusiv nett- og produksjonsstrukturen, og utvikling
av tjenestetilbudet mv. Så lenge de samfunnspålagte
oppgavene som fremgår av konsesjonen til Posten oppfylles,
har Posten stor frihet til å tilpasse sin organisasjon
og virksomhet.
Posten har opplyst at konsesjonskravene når
det gjelder produkttilbud (formidling av prioritert og uprioritert
brevpost inntil 2 kg samt aviser og blader i abonnement inntil 2
kg er leveringspliktige tjenester) og fremsendingstider for hhv.
prioriterte og uprioriterte sendinger vil bli oppfylt også etter
omleggingen. Det er videre fastsatt i konsesjonen at formidling
av leveringspliktige tjenester skal tilbys til kostnadsbaserte priser
og på objektive, oversiktlige og ikke-diskriminerende vilkår.
Det er Post- og teletilsynet som fører tilsyn med at Posten
oppfyller konsesjonskravene.
Tredje strekpunkt:
Styret for Posten har det økonomiske
ansvaret for selskapets virksomhet, og må derfor sørge
for at de tjenestene som ytes gir et positivt bidrag til Postens økonomi.
I likhet med de fleste avisene og fagbladene opererer Posten i et
konkurransemarked, og kan ikke som én av flere konkurrerende
distributører av aviser og blader pålegges å subsidiere
distribusjon av disse. Det betyr at Posten i utgangspunktet må legge
til grunn kostnadsrelaterte priser for sine tjenester, og det er
ikke anledning til kryssubsidiering mellom eneretts- og konkurransetjenester.
Samferdselsdepartementet godkjenner portosatsene for
innenlands prioritert brevpost (A-post) innenfor enerettsområdet,
mens styret for Posten fastsetter alle andre portosatser. Det er
derfor styret for Posten som treffer endelige beslutninger om pris
og vilkår for distribusjon av bl.a. fagblader. Det i konsesjonen
stilt krav om at Posten skal utarbeide et produktregnskap som skal
gi grunnlag for å vurdere om prisene/takstene
for leveringspliktige tjenester er kostnadsbaserte og om ulovlig
kryssubsidiering finner sted. Dersom staten ønsker å gi
støtte til fagblader o.a. på grunn av høye forsendelseskostnader,
må dette derfor gjøres på annen måte
enn ved at Posten subsidierer portoen.
Formålet med omleggingen er ifølge
Posten å forbedre og sikre kvaliteten gjennom økt
leveringshastighet og bedre forutsigbarhet for kunden samt å forenkling av
produktene. Posten har opplyst at fagblader som i dag sendes i B-strøm
vil få en prisreduksjon og forbedret forutsigbarhet som
følge av omleggingen, mens fagblader som i dag sendes i
C-strøm vil får en prisøkning samtidig
som de får betydelig forbedret fremsendingstid og bedret
forutsigbarhet.
Tabellen nedenfor gir en
overordnet oversikt over hvilke konsekvenser omleggingen vil få:
Hastighet/ Strøm | Leveringstid i
dag | Leveringstid
2002 | Prisendring
for kunder med mange like sendinger fra
1 mars 2002* |
A | 1 – 2 dager | 1 – 2 dager | Massebrev: Ingen endring. Blad: Økning 5,6 % (snitt) |
B | 2 – 6 dager | 3 – 5 dager | Massebrev: Reduksjon fra
8 – 16 %. Blad: Reduksjon
11,4 % (snitt). |
C | 4 – 8 dager | 3 – 5 dager | Massebrev: Økning
på 3 %. Blad: Økning
9,2 % (snitt). |
* Kunder som bruker frimerker og frankeringsmaskin
vil ikke få noen prismessig endring
Den 10. september i år ble det framlagt
en rapport som ble utarbeidet etter initiativ fra det amerikanske transportdepartement
- den såkalte Volpe-rapporten. I denne rapporten advares
det visstnok mot å basere seg på GPS som navigasjonssystem
alene.
- Er departementet kjent med denne rapporten,
og endrer den i så fall på noen av departementets
vurderinger rundt framtida til Loran-C?
Svar:
Fiskeridepartementet er kjent med den såkalte Volpe-rapporten.
I denne rapporten pekes det på et generelt behov for backup-system,
og Loran-C nevnes som et mulig slikt system. I St.prp. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet
folketrygden 2001 står det om norsk deltakelse i
NELS-avtalen utover første avtaleperiode at:
"Regjeringen har videre besluttet at norsk deltakelse i
det nordvest-europeiske Loran-C samarbeidet ikke vil bli videreført
etter den første avtaleperioden. Dette innebærer
at det vil være drift ved de fire norske Loran-C stasjonene
ut 2005. Bakgrunnen for beslutningen er at Loran-C i liten grad
benyttes som navigasjonsveiledning. Beslutningen vil kunne revurderes
dersom det oppstår en radikal endring i bruken av Loran-C
systemet i god tid før 2004, da formell oppsigelse av avtalen må foreligge
dette år."
Volpe-rapporten, som ble lagt fram 10. september 2001,
gir i seg selv ikke grunnlag for endring i de nåværende
norske vurderingene med hensyn til videreføring av Loran-C
avtalen utover 2005. Den norske beslutningen om ikke å videreføre
den norske deltakelsen utover første avtaleperiode bør
derfor stå ved lag, i det minste inntil det er klarere
hvorvidt USA, eventuelt også EU, velger Loran-C som et
permanent backup-system.
- Endrer nye analyser rundt sikkerhet og sårbarhetsspørsmål
etter angrepene på USA den 11. september på departementets
vurderinger rundt Loran-C?
Svar:
Hendelsene 11. september har gjort det nødvendig å vurdere
sikkerhetstiltak innen navigasjonssystemer nærmere. Når
det gjelder Loran-C spesielt, som er et navigasjonssystem, vil vi
dessuten måtte se på utviklingen i de andre medlemslandene
i NELS-samarbeidet. Jeg vil minne om at Danmark har varslet at de
trekker sin støtte til Loran-C stasjonen på Færøyene
etter første periode, i Tyskland ser Regjeringen ikke lenger noe
behov for et bakkebasert radionavigasjonssystem som Loran-C for å opprettholde
nødvendig maritim sikkerhet, og Nederland har opplyst at
landet vil trekke seg ut etter første avtaleperiode, men
at de er villige til å revurdere dette hvis det skjer en
radikal endring mht brukerinteresser, herunder fra EU.
Etter det vi har fått opplyst i det
siste møtet i Loran-C Styringskomiteè (5.-6. november
2001) har verken hendelsene 11. september eller Volpe-rapporten
endret disse synspunktene. Under nevnte komitémøte
kom det også fram at det i den nye versjonen av den amerikanske
navigasjonsplanen (Federal Radionavigation Plan) vil bli orientert
om modernisering av Loran-C senderstasjoner, men at systemet fortsatt
bare forutsettes brukt på kort sikt.
- Medfører det riktighet at Storbritannia
offisielt har uttrykt at de ønsker fullverdig medlemskap
i NELS, og at det i andre europeiske land (Italia, Østerrike
og Tsjekkia) har oppstått fornyet interesse for Loran-C systemet?
Svar:
Under Styringskomitéens møte
5.-6. november 2001 opplyste observatøren fra Storbritannia
at landet fortsatt mener at det er ønskelig med et bakkebasert backup-system
til GNSS (Global Navigation Satellite System), og at landet fortsatt
er interessert i å forhandle om deltakelse i NELS. Ønske
om medlemskap avhenger av at minimum basis-Loran-C-systemet er fritt
tilgjengelig i overskuelig framtid, samt av at det blir en bedret
dekning i områdene vest for Storbritannia. Dette innebærer
at det må bygges en stasjon i Irland. Storbritannia har
imidlertid ikke uttalt noen forpliktende holdning til et mulig medlemskap
til NELS-avtalen.
Observatøren fra Italia pekte også i
samme møte på at det er viktig å finne
et backup-system til GPS, som for eksempel Loran-C. Italia, hvor
Kystvakten har to "sovende" Loran-C stasjoner, ser for seg muligheten
til å gjenoppta sine Loran-C aktiviteter, men forut for dette
må det framskaffes midler til så vel fornyelse
av stasjonene som til drift. Heller ikke Italia uttalte noen forpliktende
holdning til et mulig medlemskap til NELS-avtalen. Østerrikes
observatør fremholder at det er politisk interesse for
et system som Loran-C, uten at det foreligger noen offisiell erklæring.
Med hensyn til Tsjekkia har Fiskeridepartementet ingen opplysninger som
tilsier at det her er noen fornyet interesse for Loran-C systemet.
På bakgrunn av et norsk initiativ under
siste komiteèmøte ble det besluttet at man nå skal
utarbeide et spørreskjema om framtidig holdning til Loran-C,
som skal sendes avtalepartene og observatørlandene til
NELS-avtalen. Spørreskjemaet skal gi partene et felles
bakgrunnsdokument for vurderingen av fremtiden for LORAN-C i Europa.
Som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet
vil regjeringen komme tilbake med nærmere informasjon om
den videre utvikling i saken, herunder de enkelte medlemsland- og observatørlands
holdninger til LORAN-C’s fremtid.
På siden 115 i Fiskeridepartementets
budsjettforslag (St.prp. nr. 1 (2001-2002)) går det fram
av tabellen at det legges opp til å bruke 35 mill. kr i
statlige midler til farleder, mens rammene i Nasjonal transportplan
og Kystverkets handlingsprogram opplyses å være
63,57 mill. kroner i følge samme tabell.
- Hva er årsaken til at departementet
legger opp til en så lav rammeoppnåelse på farledssiden?
Svar:
Samarbeidsregjeringens totale budsjettforslaget
for Kystverket for 2002 innebærer en oppfølging
på 102% av planrammen i Nasjonal transportplan.
Dette forslaget inkluderer en bevilgning til flytting av Kystdirektoratet
til Ålesund på 35 mill. kr.
Budsjettforslaget totalt sett for havner og
farleder er på 222,3 mill. kr. Dette er 17,7 mill. kr lavere
enn rammene i Nasjonal transportplan. Budsjettforslaget innebærer
en økning på budsjettet for fiskerihavner og en reduksjon
på farleder i forhold til de gjennomsnittlige årlige
rammer i Nasjonal transportplan. Årsaken til at nivået
på farleder ligger under planrammen i Nasjonal transportplan
skyldes at det innenfor den totale rammen for Kystverket har vært
nødvendig å prioritere andre tiltak i 2002. Enkelte år
vil det være grunnlag for justeringer på de noen
områder ut fra foreliggende prosjekter og prioriteringer.
For 2002 har det vært nødvendig å prioritere
omorganisering av Kystverket, utbygging av fiskerihavner og tiltak
for økt sjøsikkerhet i form av merking av hurtigbåtleder
og utbygging av AIS for trafikkovervåking, jf. St.prp.
nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).
I Fiskeridepartementets budsjettforslag (St.prp.
nr. 1 (2001-2002) foreslås det å bruke 35 mill.
kr på post 33 Farleder. Dette er en økning på 5
mill. i forhold til saldert budsjett for inneværende år.
Av driftsmessige årsaker vil det være behov for å øke
innsatsen på farleder med ytterligere 7 mill. kr med en
tilsvarende reduksjon på fiskerihavner. Pr. i dag ligger
derfor det reelle forslaget på 42 mill. kr. Slike omprioriteringer
har departementet fullmakt til å foreta av hensynet til å oppnå en rasjonell
utnyttelse av Kystverkets produksjonsapparat. Det vises i denne
forbindelse til utrykt vedlegg til St.prp. nr. 1 for Fiskeridepartementet
(2001-2002).
Det er min målsetting at de farledstiltak
som er fremsatt i Nasjonal transportplan skal gjennomføres
i løpet av planperioden. Det legges derfor opp til en økning
i rammene for farleder for de kommende år.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 6. desember 2001
|
Petter Løvik
leiar og ordf. for kap. 1300 post 70 |
|
|
|
|
|
Anne Berit Andersen
ordf. for kap. 1320 post 24 og 4320 |
Sigrun Eng
ordf. for kap. 1350 og 4350 |
Bjørgulv Froyn
ordf. for kap. 1070, 1360 og 4070 |
|
|
|
|
Sverre J. Hoddevik
ordf. for kap. 1062 post 30 og 60 |
Odd Holten
ordf. for kap. 1300 (unntatt post 70), 1340 og 4300 |
Hans R. Kjæstad
ordf. for kap. 113, 1354 og 4313 |
|
|
|
|
Thore A. Nistad
ordf. for kap. 1320 post 30 |
Tomas Norvoll
ordf. for kap. 1310, 1370 og 5612 |
Jorunn Ringstad
ordf. for kap. 1311, 1380 og 4380 |
|
|
|
|
Jan Sahl
ordf. for kap. 1062 post 70 og kap. 1320 post 72 |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
ordf. for kap. 1320 post 23 og 33 |
Kenneth Svendsen
ordf. for kap. 1062 post 45, 1330, 2450 og 5450 |
|
|
|
|
Heidi Sørensen
ordf. for kap.1062 post 1, 1301 og 4062 |
|
Geir-Ketil Hansen
sekretær og ordf. for kap. 1320, post 31 og 1351 |