1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20). Regjeringen har videre fremmet 14 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Disse ble av Stortinget sendt finanskomiteen, jf. referater inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Rammeområde 23 behandles i kapittel 3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 9.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).

I denne innstillingen er sammendragene fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvis ikke annet er angitt. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 18. oktober 2002, som er vedlagt innstillingen.

Regjeringens lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003), er behandlet i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2003

2.1 Oversikt

Sammendrag fra St.meld. nr. 2 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Målet i Sem-erklæringen er at det i løpet av stortingsperioden skal gjennomføres 25 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser utover bortfallet av investeringsavgiften. Regjeringen legger vekt på at skatte- og avgiftslettelsene skal bidra til å styrke grunnlaget for en vekstkraftig norsk økonomi. Det er et mål for Regjeringen å sikre gode generelle rammebetingelser, slik at Norge kan beholde og tiltrekke seg lønnsom næringsvirksomhet og ha god tilgang på arbeidskraft.

Betydningen av å holde fast ved Regjeringens mål om redusert skattenivå understrekes av dagens høye rentenivå og sterke kronekurs, som bidrar til å svekke norske bedrifters konkurranseevne. Hensynet til en langsiktig og forsvarlig økonomisk politikk tilsier imidlertid at reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået bør skje gradvis.

I forbindelse med budsjettet for 2002 fikk Regjeringen Stortingets tilslutning til endringer som har bidratt vesentlig til å bedre de skattemessige rammebetingelsene for næringsvirksomhet. Samlede skatte- og avgiftslettelser som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet og Revidert nasjonalbudsjett 2002, var om lag 10,6 mrd. kroner påløpt og vel 6,3 mrd. kroner bokført i 2002.

Skatte- og avgiftslettelsene i 2003 beløper seg til i alt vel 6,4 mrd. kroner påløpt og om lag 10,6 mrd. kroner bokført med Regjeringens opplegg. En vesentlig del av skattelettelsene er knyttet til skatte- og avgiftsendringer som ble vedtatt for 2002, men som først får full virkning i 2003. Det gjelder bl.a. investeringsavgiften, som er fjernet fra 1. oktober i år, og som dermed i hovedsak reduserer skatteinntektene i 2003. Regjeringen foreslår også nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Enkelte endringer som gir økte skatteinntekter, har motposter i form av økte statlige utgifter.

Regjeringen foreslår bl.a. lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, redusert boligskatt, økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og reduserte tollsatser. Det foreslås også enkelte mindre endringer i merverdiavgiftssystemet.

For å stimulere næringslivet til å satse mer på forsk­ning og utvikling (FoU), går Regjeringen inn for å utvide den nylig innførte skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter.

Regjeringen foreslår å frita arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsforsikringer for skatt og følger dermed opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Fritaket foreslås utvidet til også å omfatte arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter.

Som miljøpolitiske tiltak foreslår Regjeringen å innføre en avgift på klimagassene HFK og PFK og å legge om avgiften på sluttbehandling av avfall. I lys av ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte, ser Regjeringen også nærmere på utformingen av bl.a. el-avgiften.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg innebærer at de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 blir vel 17 mrd. kroner påløpt medregnet avviklingen av investeringsavgiften. Regjeringen tar sikte på å videreføre den gradvise reduksjonen i skatte- og avgiftsnivået i budsjettene for 2004 og 2005, med vekt på endringer som kommer brede grupper til gode. Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2004 og 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skauge-utvalgets innstilling, som skal foreligge innen utgangen av 2002. Skauge-utvalget er nedsatt av Regjeringen for å vurdere endringer i bl.a. inntekts- og formuesskatten og hvilke prinsipper skatte- og avgiftssystemet bør bygge på. Regjeringen vil legge vekt på at endringer i skattesystemet er forankret i gjennomgående prinsipper. Dette er en viktig forutsetning for et stabilt og forutsigbart skatte- og avgiftssystem.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt kort i punkt 1.2 i proposisjonen (tilsvarende punkt 4.2 i meldingen). Forslag til lovendringer i denne forbindelse er behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det i dagens situasjon hvor norsk konkurranseutsatt næringsliv sliter med høyt lønnsnivå, sterk kronekurs og høy rente er det viktig at finanspolitikken bidrar til å dempe presset i økonomien. En krone brukt på offentlig utgifter øker presset i økonomien mer enn en krone brukt på skatte- og avgiftslette. Det er derfor ikke likegyldig hvordan en gitt budsjettramme disponeres. Disse medlemmer er således fornøyd med at Regjeringen i årets budsjett fortsetter arbeidet med å redusere skattetrykket. Skatte- og avgiftstrykket er av Regjeringen foreslått redusert med om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og 10,6 mrd. kroner bokført i 2003. Forslaget innebærer at skatte- og avgiftslettelsene for 2002 og 2003 samlet blir om lag 17 mrd. kroner påløpt. Dette viser at Regjeringen er godt i rute for å nå målet om å redusere skatter og avgifter med 31 mrd. kroner inkludert investeringsavgiften i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at lavere skatt på arbeid øker samfunnets verdiskaping ved at flere slutter seg til arbeidsmarkedet, og bidrar til at flere har mulighet til å klare seg på egen inntekt. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen fortsetter å redusere skatt på arbeid ved å foreslå å øke innslagspunktet for toppskatten fra 320 000 kroner til 340 700 kroner i klasse 1 og fra 342 200 til 364 000 kroner i klasse 2. På to år vil derved grensen for toppskatt øke med mer enn 50 000 kroner i klasse 1. Dette gjør at 135 000 færre vil betale toppskatt neste år enn for to år siden. Disse medlemmer støtter også Regjeringens forslag om å heve øvre grense i minstefradraget, fra 43 000 kroner til 45 700 kroner.

Disse medlemmer mener at å besitte egen bolig er et av de viktigste godene i samfunnet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen fortsetter nedtrappingen i boligskatten i 2003 ved å redusere ligningstakstene med 5 pst. Takstreduksjonen vil gi redusert skatt på boliger og fritidshus.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens forslag om å unnta private behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver og arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter fra arbeidsgiveravgift og personskatt. Dette vil bidra til at syke og skadede arbeidstakere raskere kommer tilbake i arbeid og vil stimulere til økt verdiskaping. Regjeringens forslag om å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter fra 2003 vil styrke forskningen og bidra til økt verdiskaping på sikt.

Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen ønsker å stimulere til økte bidrag til frivillige organisasjoner, og derfor foreslår å innføre et eget fradrag for gaver til slike organisasjoner opp til 6 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent blir videreført som et eget fradrag, og foreslås økt fra 900 kroner til 1 100 kroner.

Disse medlemmer ser frem til at Skauge-utvalget legger frem sin innstilling til forslag om hvordan skattesystemet bør fornyes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer viser til at Stoltenberg-regjeringen i forbindelse med de nye retningslinjene for budsjettpolitikken la til grunn at drøyt halvparten av det økte økonomiske handlingsrommet bruken av realavkastningen fra petroleumsfondet gir, bør brukes til å redusere skatter og avgifter. Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2003 bygger disse retningslinjene, og innebærer en samlet skatte- og avgiftslettelse i forhold til 2002 på 6,8 mrd. kroner. Dette er netto 3,8 mrd. kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets skatteopplegg først og fremst innebærer større skattelettelse for de med de laveste inntektene ved at lønnsfradraget justeres, og mindre skattelettelse for middels inntektsgrupper og en skjerpelse for høyinntektsgruppene gjennom endringer i innslagspunktet for toppskattens trinn II.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt budsjett har valgt å gi størst skattelette til dem med høye inntekter. I tillegg til en betydelig heving av innslagspunktet for toppskatten, foreslås det at sykeforsikring og behandling betalt av arbeidsgiver gjøres fradragsberettiget og boligskatten kuttes forholdsvis mest for dem med dyre boliger. For å skape økonomisk rom til disse lettelsene kutter Regjeringen på velferdsgoder til pensjonister, arbeidsledige, syke, trygdede, funksjonshemmede og studenter. Det settes ikke av nok penger til å fullfinansiere barnehagepakken, slik flertallet i Stortinget har bedt om, og kommunene, som har ansvaret for skoletilbud og eldreomsorg, får en alt for svak vekst i sine frie inntekter

Etter disse medlemmers mening viser dette at Regjeringens prioritering av skattelettelser rammer de svakeste og svekker viktige velferdstjenester. Disse medlemmer foreslår skattelettelser i personbeskatningen som har en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kroner for klasse 1 og 347 000 kroner for klasse 2 og at innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kroner. Disse medlemmer foreslår samtidig en økning i lønnsfradraget til 33 500 kroner, noe som vil komme dem med lave inntekter til gode.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og mellompartiene i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte Bondevik II- regjeringen å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Arbeiderpartiet foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 14 pst., og det gis et grunnfradrag på 10 000 kroner. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer foreslår videre at rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis fjernet. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

Disse medlemmer viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt.

Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendom med 5 pst.. Dette vil i størst grad komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy ligningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer og at ligningstakstene inntil videre holdes uendret. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om endring i ligningstakstene og viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri. En slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring vil dessuten innebære en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen vil få dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Disse medlemmer går imot forslaget.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens foreslår å heve fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner fra 900 til 6 000 kroner, og at dette blir et eget fradrag. Disse medlemmer vil går imot dette forslaget, og foreslår i stedet at det samlede fradraget for gaver til visse frivillige organisasjoner, fagforeningskontingent mv. økes fra 900 til 1 350 kroner og vil foreslå en ytterligere økning til 1 800 kroner i statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høytlønnede til gode. Disse medlemmer er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Disse medlemmer vil foreslå en innstramming i regelverket som innebærer at børsnoterte opsjoner lønnsbeskattes ved tildelingen, samtidig som eventuell ytterligere gevinst beskattes ved innløsning eller salg av opsjonen. Fordelen av ikke-børsnoterte opsjoner skal ved innløsning eller salg beskattes på samme måte som lønn.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å redusere friinntekten for uføretrygdede fra 55 000 kroner (1 G) til 5 500 kroner (0,1 G). Disse medlemmer viser til at en inntekt på over 5 500 kroner vil da føre til varig reduksjon fra full til delvis uføregrad Mange uføre har mulighet for og lyst til å jobbe noe, enten i redusert stilling eller i perioder. Dersom uføre skal ha et incentiv til å delta i arbeidslivet, kan ikke all arbeidsinntekt føre til en like stor reduksjon i trygden. På denne bakgrunn vil disse medlemmer opprettholde dagens fribeløp for arbeidsinntekt for uføre på 1 G.

Disse medlemmer vil støtte Regjeringens forslag om i hovedsak å øke særavgiftene gjennomgående med 2,2 pst., tilsvarende prisstigningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre en avgift på HFK/PFK-gasser, til tross for at bransjen peker på at en slik avgift vil undergrave den etablerte returordningen for kuldeprodukter mv. Disse medlemmer viser til at dette vil kunne undergrave de miljøpolitiske målsettingene med avgiften og vil gå imot avgiften.

Disse medlemmer viser at Regjeringen foreslår å innlemme engangsflasker i miljøavgiftsystemet for drikkevareemballasje. Disse medlemmer støtter dette, men vil foreslå at grunnavgiften for engangsemballasje fjernes for kildevann for å sikre at tappingen av kildevann fortsatt kan foregå ved kilden slik at merkevarenavnet "kildevann" kan beholdes og arbeidsplassene ved de eksisterende trapperiene kan opprettholdes.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) når det gjelder forslag til skatte- og avgifts­lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Disse medlemmer mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge må sees i sammenheng med at vi har en stor andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av det offentlige. Disse partier mener det er viktig å bygge videre på denne modellen for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet uavhengig av inntekt og bosted.

Regjeringen prioriterer dem med høye inntekter. I tillegg til en betydelig heving av innslagspunktet for toppskatten, foreslås det at sykeforsikring og behandling betalt av arbeidsgiver gjøres fradragsberettiget og boligskatten kuttes forholdsmessig mest for dem med dyre boliger. For å skape økonomisk rom til disse lettelsene, kutter Regjeringen på velferdsgoder til pensjonister, arbeidsledige, syke, trygdede, funksjonshemmede og studenter. Det settes ikke av nok penger til å fullfinansiere barnehagepakken, slik flertallet i Stortinget har bedt om, og kommunene, som har ansvaret for skoletilbudet og eldreomsorg, får en altfor svak vekst i sine frie inntekter.

Etter disse medlemmers mening viser dette at Regjeringens prioritering av skattelettelser rammer de svakeste og svekker viktige velferdstjenester. Disse medlemmer foreslår skattelettelser i personbeskatningen som har en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag. Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag gir disse medlemmers inntektsskatteopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden.

Disse medlemmer viser til at disse partier i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig inntil et system med nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Disse partier foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike gruppe som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å redusere ligningsverdiene på bolig og fritidseiendommer med 5 pst. Dette vil i størst grad komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy ligningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og rettferdig system for taksering av boliger og andre eiendommer og at ligningstakstene inntil videre holdes uendret.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefrie. En slik ordning vil bryte med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekter skal beskattes. Det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring vil dessuten innebære en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen vil få dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne skattlagte midler eller å vente på behandling i det offentlige helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens beskjedne skatte- og avgiftslette for 2003 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået har for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2003 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 31 600 til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 63 200 til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. Disse medlemmer foreslår også å øke frikortgrensen til 50 000 kroner. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse I etter Regjeringens forslag er øket til 340 700 kroner i kl. I og til 364 000 kroner i kl. II så rammer denne skatten fortsatt ca. 745 000 arbeidstakere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeiderinntekter. Det er derfor fortsatt vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Disse medlemmer vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet for toppskatten til 360 000 kroner i klasse1 og 413 000 kroner i klasse 2. Skattelette vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen legger grunnlaget for økonomisk vekst.

Disse medlemmer er sterkt uenig i Regjeringens forslag om å begrense fradraget for store sykdomsutgifter til 18 630 kroner. Etter disse medlemmers oppfatning slipper staten billig unna ved å bare dekke 28 pst. av slike sykdomsutgifter. Dette forslaget vil medføre at en rekke personer får en skatteskjerpelse, for eksempel uføre som bygger om egen bolig for å få den tilpasset til egne bevegelsesvansker, foreldre med handikappede barn eller andre med alvorlige sykdommer. Disse medlemmer vil derfor gå imot et slikt tak.

Disse medlemmer reagerer også på at den urimelige skatteskjerpelsen for firmabil ikke er foreslått fjernet. Disse medlemmer mener at denne skatteskjerpelsen både var lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom arbeid og hjem, noe som medfører at en økning til 13 000 km pr. år vil medføre at den ansatte blir skattlagt for privat kjøring som er langt høyere enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. En rapport utarbeidet av syv interesseorganisasjoner konkluderer med at korrekt gjennomsnittlig privatbruk for firmabilbrukere ligger i underkant av 8 500 km pr. år. Selv om dette tilsier en lavere grense enn 10 000 km begrenser likevel disse medlemmer sitt forslag til en sjablonregel på 10 000 km pr. år. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral.

Disse medlemmer er opptatt av at norsk industri har mest mulig like rammevilkår som industrien har i de land som det er naturlig å sammenligne seg med. Etter den innstrammingen som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler har Norge fortsatt lavere avskrivningssatser enn næringslivet har i våre naboland. Disse medlemmer går derfor inn for at alle avskrivningssatser settes til 1999 nivå. Dette innebærer økning i avskrivningssatsene for saldogruppene c og d som omfatter bla. a. lastebiler og produksjonsmaskiner. Selv om dette ikke medfører at norske bedrifter vil ha like gode avskrivningsregler som bedrifter i våre naboland, vil dette likevel være en klar forbedring.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Disse medlemmer ser det som klart positivt at Regjeringen har foreslått forbedringer i forhold til hvilke grupper som faller inn under denne ordningen. Disse medlemmer viser imidlertid til at Hervik-utvalget sin innstilling, som Stortinget har sluttet seg til, ennå ikke er fulgt opp når det gjelder prosentsats. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å øke prosentsatsen.

Disse medlemmer ønsker også en forbedret opsjonsbeskatning der skattleggingen forskyves til det tidspunkt aksjene realiseres. Dette er bl.a. viktig for utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nødvendig med et ekstra incitament ut over ordinær lønn. Opsjonsordninger kan derfor bidra til at bedriftens lønnskostnader holdes nede, dette er spesielt viktig i en oppstartsfase. Ved opsjonstildeling vil tilsatte tjene på at bedriften gjør suksess og øker overskuddene. Dette vil være en bedre ordning enn at lederne får "fallskjerm" når bedriften går dårlig.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må fremme forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, om å forbedre opsjonsbeskatningen.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som burde fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bunnfradraget for statlig formuesskatt fra 120 000 kroner i klasse 1 til 850 000 kroner og fra 150 000 kroner i klasse 2 til 880 000 kroner. Videre foreslår disse medlemmer at den statlige formuesskatten blir redusert fra 0,4 pst. til 0,3 pst. for beløp ut over bunnfradraget.

Det såkalte fisker og sjømannsfradraget har vært uendret på 70 000 kroner siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. 110 000 kroner. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen har foreslått å øke fradraget til 80 000 kroner for budsjettet 2003, og forutsetter en ytterligere opptrapping ved neste års statsbudsjett.

Bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner i statsbudsjettet 2002, har heller ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2003, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års mang­lende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 25 000 kroner fra og med 2003.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å redusere ligningsverdien med 5 pst. er ikke nok. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over tre år, og foreslår derfor en ytterligere reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2003.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene.

Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. Fremskrittspartiet har ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag ilegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten i norsk økonomi motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon og inntekt stimuleres, så utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget, og dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke, selv om satsene er lavere. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter betydelig, og vil også gå imot å prisregulere andre avgifter.

Dette sparer du i skatt med Fremskrittspartiet:
Økt personfradrag	5 360 mill. kroner
Redusert toppskatt	1 610 mill. kroner
Økt særfradrag for alder	620 mill. kroner
Frikortgrensen økes til 50 000	325 mill. kroner
Redusert boligskatt, fjernes over tre år	350 mill. kroner
Statlig formueskatt halveres	1 200 mill. kroner
Ikke øvre grense i fradrag for sykdom	60 mill. kroner
Avskrivningssatser settes til 1999-nivået	310 mill. kroner
Fjerne fagforeningsfradraget	- 300 mill. kroner
Total reduksjon av skatter	9 835 mill. kroner

Skattelettelser i inntektsskatten, virkninger av endrede fradrag og toppskatt
Inntekt	Skattelette klasse I	Skattelette klasse II
150 000	2 352	4 704
350 000	3 607	4 704
450 000	4 957	11 319
Nedgangen i utlignet skatt er prosentvis størst for de laveste inntektene

Inntektsskatt - oversikt over satser og beløpsgrenser

		Nå	Regjeringen	FrP
Toppskatt -sats,	trinn 1	13,5 pst.	13,5 pst.	13,5 pst.
-grense	kl. 1	320 000	340 700	360 000
	kl. 2	342 200	364 000	413 000
Personfradrag	kl. 1	30 100	31 600	40 000
	kl. 2	60 200	63 200	80 000
Særfradrag alder		18 360	18 360	25 000
Fradrag for sykdom		ubegrenset	18 360	ubegrenset
Formuesskatt til staten - bunnfradrag, kl. 1/kl. 2 - satser, opptil 540/580
		120 000/150 000	120 000/150 000	850 000/880 000
		0,2 pst.	0,2 pst.	0,0 pst.
- satser, 540/580 til 880/880		0,4 pst.	0,4 pst.	0,0 pst.
- satser, over 850/880		0,4 pst.	0,4 pst.	0,3 pst.
Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus
Sats 1. trinn (over 51 250)		2,5 pst.	2,5 pst.	1,875 pst.
Sats 2. trinn (over 451 000)		5,0 pst.	5,0 pst.	3,75 pst.
Fagforeningsfradrag		900	1 800	0

Skattelette av personfradrag ift. Regjeringen: kl. 1: kr 2 352 / kl. 2 kr 4 704

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at følgende prinsipper ligger til grunn for partiets skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Særlig gjelder dette arbeidstakere med lav lønn. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrigerende skatter.

• 2. Skattesystemet må også brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. De som har best inntekt må yte mest i forhold til finansiering av fellesgodene. Men det finnes også andre grunner til dette. Forskning har vist at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Sjøl når vi ser bort fra rettferdighetsaspektet, finnes det altså gode grunner for å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

For detaljene i skatte- og avgiftsopplegget viser disse medlemmer til sine merknader i de enkelte kapitlene i denne innstillingen. Her gir disse medlemmer en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,2 mrd. kroner i 2003. Budsjettvirkningen av dette i 2003 er 2,6 mrd. kroner.

Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag, gir disse medlemmers inntektsskattopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden. Frikortgrensa økes kraftig.

Disse medlemmer viderefører linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagspunktet for trinn 1 med ca. 5 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, benyttes til å øke bunnfradragene.

For å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats, går disse medlemmer inn for å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 til 28,5 pst. Dette medfører at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal begrunnelse - dokumentavgiften fjernes for alle under 30 år, samt at årsavgiften fjernes i store deler av landet, mens den reduseres for de øvrige.

Det er god grunn til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling av kapitalinntekt og formue. Disse medlemmer understreker at aksjeutbytte er den inntektsform som er skeivest fordelt i befolkningen. Sjøl om skatt på aksjeutbytte har visse svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten. Derfor foreslår disse medlemmer å gjeninnføre utbytteskatten.

Disse medlemmer foreslår også å oppheve skattemessige særordninger for rederiene.

Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av den totale skattebelastningen. Fordelingseffekten for arbeidstakere av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

Bruttoinntekt	Endring i forhold til Regjeringens forslag	Endring i forhold til referanse­systemet
0-149 999	-1 200	-1 000
150 000-199 999	-200	-100
200 000-249 999	-400	-600
250 000-299 999	-400	-600
300 000-349 999	200	-200
350 000-399 999	1 400	800
400 000-499 999	2 700	2 000
500 000-749 999	7 800	7 100
750 000-999 999	18 200	17 400
1 000 000 og over	68 300	67 700
I alt	1 900	1 600

Fordelingseffekten for trygdede av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

Bruttoinntekt	Endring i forhold til Regjeringens forslag	Endring i forhold til referanse­systemet
0 - 99 999	-400	-400
100 000 - 124 999	-700	-700
125 000 - 174 999	-800	-800
175 000 - 199 999	-800	-700
200 000 - 249 999	-700	-700
250 000 - 299 999	-700	-900
300 000 og over	3 400	3 500

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt svakt, sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige skattesatsen økes.

• – Skatt på aksjeutbytte gjeninnføres. Deler av provenyet brukes til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst.

• – Miljøavgifter som CO2-avgiften og el-avgiften økes markert. I tillegg innfører vi CO2-avgift for luftfarten. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

• – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 15 til 20 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for industrien i konkurranseutsatt sektor.

• – Økt skatt på sykdom gjennom økte egenandeler er Sosialistisk Venstreparti svært kritisk til.

• – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner.

• – Årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5 fjernes, og den settes til 1 200 kroner i sone 2 og 2 200 kroner i sone 1.

• – Flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer, fjernes. Dette dreier seg om rederibeskatningen, avskrivningssatsen for petroleumssektoren, rabatten på verdsettingen av aksjer og CO2-avgift for luftfarten. Sosialistisk Venstreparti reduserer rabatten på ligningsverdien av eiendom.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige samfunnsmål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner samt FoU- og innovasjonsvirksomhet i næringslivet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 har valgt å øke egenandelene for medisin og helsetjenester med i overkant av 1,4 mrd. kroner. Dette står i sterk kontrast til Regjeringens fattigdomspakke på 330 mill. kroner. Regjeringens generelle økning av egenandelene rammer hardest de som har de laveste inntektene. Samtidig velger Regjeringen å gi skattelettelser til de som har mest. Ser vi på Regjeringens samlede skatte- og avgiftslettelser for 2002 og 2003 så blir tallene veldig klare.

Dette medlem konstaterer at Regjeringens egne tall viser at for personer med en gjennomsnittlig inntekt på om lag 66 000 kroner, så er effekten av Regjeringens samlede skatte- og avgiftsopplegg en lettelse på 400 kroner. For personer med inntekt på om lag 500 000 kroner, så er lettelsene på om lag 6 000 kroner.

Tabell 1 Beregnede fordelingsvirkninger av vedtatt skatte- og avgiftsopplegg for 2002 målt i forhold til referansesystemet. Pr. person. Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

Inntekts-klasse	Gjennom-snitt bruttoinntekt. Kroner	Gjennomsnittskatt i referanse­systemet i pst. av bruttoinntekt	Endring i skatter og avgifter. Kroner	Endring i skatter og avgifter i pst. av bruttoinntekt.	Herav endring i (målt i pst. av bruttoinntekt):
					Avgifter	Skatter	Nominell videreføring av barnetrygd og kontantstøtte
1	63 600	-1,4	-700	-1,1	-1,3	-0,2	0,3
2	100 700	8,4	-1 000	-1,0	-0,9	-0,3	0,2
3	126 800	13,2	-1 000	-0,8	-0,8	-0,1	0,2
4	150 500	16,8	-1 100	-0,7	-0,7	-0,1	0,2
5	172 300	19,1	-1 200	-0,7	-0,6	-0,1	0,2
6	192 700	21,2	-1 400	-0,7	-0,6	-0,2	0,1
7	214 900	22,8	-1 700	-0,8	-0,6	-0,3	0,1
8	245 300	25,1	-1 900	-0,8	-0,5	-0,3	0,1
9	290 400	27,6	-2 400	-0,8	-0,5	-0,4	0,1
10	477 500	32,7	-5 500	-1,1	-0,4	-0,8	0,0
I alt	203 500	23,1	-1 800	-0,9	-0,6	-0,4	0,1

1. Personene er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2. Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.

3. Eksklusive avgifter.

4. Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Dette medlem viser til at forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for statsbudsjettet for 2003 gir små utslag, men at de gir likevel lettelser til de som tjener mer enn 200 000 kroner, mens de som tjener mindre enn 200 000 kroner få skjerpelser.

Tabell 2 Beregnede fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter i 2003 målt ift. referansesystemet. Pr. person. Negative tall betyr redusert skatt og avgift/økt barnetrygd

Inntektsklasse	Gjennom-snitt bruttoinntekt. Kroner	Gjennomsnittsskatt i referanse­systemet i pst. av bruttoinntekt	Endring i skatter og avgifter. Kroner	Endring i skatter og avgifter i pst. av bruttoinntekt.	Herav endring i (målt i pst. av bruttoinntekt):
					Avgifter	Skatter	Barnetrygd og kontantstøtte
1	66 600	-1,0	300	0,4	0,0	0,0	0,4
2	108 200	8,2	300	0,3	0,0	0,0	0,3
3	136 000	13,2	300	0,2	0,0	0,0	0,3
4	160 500	16,4	200	0,1	0,0	-0,1	0,2
5	184 000	18,6	200	0,1	0,0	-0,1	0,2
6	207 700	21,0	100	0,0	0,0	-0,1	0,2
7	233 800	23,0	-100	0,0	0,0	-0,1	0,1
8	266 100	25,2	-200	-0,1	0,0	-0,1	0,1
9	315 500	27,2	-300	-0,1	0,0	-0,1	0,1
10	557 502	29,9	-400	-0,1	0,0	-0,1	0,0
I alt	223 600	22,5	0	0,0	0,0	-0,1	0,1

1. Personer i denne tabellen er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2. Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.

3. Eksklusive avgifter.

4. Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil foreslå skatte- og avgiftsendringer i tråd med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets budsjett har en betydelig bedre fordelingsprofil enn Regjeringens opplegg, samtidig som skatte- og avgiftsprofilen bidrar til å forebygge bedre når det gjelder miljø og helse.

Dette medlem mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge må sees i sammenheng med at vi har en stor andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av den offentlige. Senterpartiet mener det er viktig å bygge videre på denne modellen for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet, uavhengig av inntekt og bosted.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

• – Prosentsatsen i minstefradraget heves til 27,5 pst. som gir skattelette til alle mellom 100 000 kroner og 200 000 kroner.

• – Det innføres fradrag i skatten på 1 000 kroner for enpersonshusholdninger med inntekt under 180 000 kroner.

• – Med utgangspunkt i Senterpartiets opplegg for toppskatten fra i fjor oppjusteres trinn I i toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst til 316 400 kroner i skatteklasse 1, og til 339 700 i skatteklasse 2.

• – Trinn II i toppskatten settes til 539 300 kroner i begge skatteklasser.

• – Grensen for frikort heves fra 23 400 kroner til 40 000 kroner.

• – Det innføres skatt på aksjeutbytte med 14 pst., men med et bunnfradrag på 10 000 kroner.

• – Fritaket for egenandel på blåresept for eldre og uføre opprettholdes.

• – Egenandelsordningen tak I beholdes uendret på 1 350 kroner.

• – Tak II i egenandelsordningen reduseres til 3 000 kroner.

• – Gravferdsstøtten beholdes.

• Særfradraget i skatten for større sykdomsutgifter beholdes og øvre utgiftsgrense innføres ikke.

• – Friinntekten for uføre beholdes på 1G, ikke 0,1G slik Regjeringen har foreslått.

• – Avgiften på tobakk økes med 440 mill. kroner.

• – Avgiften på alkoholholdige drikker økes med 300 mill. kroner.

• – Avgiften på sjokolade og sukkervarer økes med 100 mill. kroner.

• – Regjeringens forslag til endret ligningsverdi på boliger avvises.

• – Nedre grense i pendlerfradraget reduseres fra 9 200 kroner til 8 800 kroner.

• – Arbeidsgivers betaling av behandlingsutgifter til sykdom blir ikke fritatt for skatt og arbeidsgiveravgift.

Fordelingsvirkningen av dette er:

Tabellen viser endringer i skatt for alle personer som følge av endringer i skatt sammenlignet med Regjeringens forslag for 2003.

Bruttoinntekt pr. person	Endringer i skatt pr. person
0 - 49 999 kroner	-500 kroner
50 000 - 74 999 kroner	-1 100 kroner
75 000 - 99 999 kroner	-700 kroner
100 000 - 124 999 kroner	-1 200 kroner
125 000 - 149 999 kroner	-1 900 kroner
150 000 - 174 999 kroner	-1 900 kroner
175 000 - 199 999 kroner	-1 200 kroner
200 000 - 224 999 kroner	-400 kroner
225 000 - 249 999 kroner	-100 kroner
250 000 - 274 999 kroner	100 kroner
275 000 - 299 999 kroner	300 kroner
300 000 - 324 999 kroner	600 kroner
325 000 - 349 999 kroner	1 500 kroner
350 000 - 374 999 kroner	2 200 kroner
375 000 - 399 999 kroner	2 600 kroner
400 000 - 424 999 kroner	3 000 kroner
600 000 - 649 999 kroner	7 700 kroner
700 000 - 799 999 kroner	11 800 kroner
1 000 000 og over	40 400 kroner

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet bevilger i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet. Senterpartiet tar et oppgjør med Regjeringens økonomiske politikk generelt, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt. Vi ser at denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Senterpartiet ønsker i stedet en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som en del av denne satsingen ønsker Senterpartiet å bruke skatte- og avgiftspolitikken.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

• – Næringsformue fritas for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

• – Fradraget for sjømenn og fiskere heves fra 70 000 kroner til 100 000 kroner.

• – Nyetablering av bedrifter skal ikke betale registreringsavgift til Brønnøysundregistrene.

• – Regjeringens forslag om å fjerne nettolønn for sjøfolk avvises.

• – Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen for sjøfolk avvises.

• – Avskrivningssatsen for maskiner, redskap mv. heves fra 15 pst. til 20 pst.

Dette medlem vil understreke behovet for at skattesystemet stimulerer til langsiktig, privat og aktivt eierskap. Det er også behov for å redusere forskjellen i skatt på arbeid og kapital.

Dette medlem vil også vise til at samfunnet i dag taper store summer på skatteunndragelser og svart arbeid. Derfor foreslår dette medlem å styrke skatteetaten med 25 mill. kroner. Samtidig er det viktig at utformingen av et bedre regime for næringsbeskatning bidrar til å tette skattehull som utnyttes i strid med hensynene bak skattereglene.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en skattelette på 7 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt skatteopplegg for 2002. Dette er om lag 3,6 mrd. kroner mindre enn Regjeringens forslag for 2003.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid.

Dette medlem vil sette fokus på den typen boligskatt som er mest uforståelig for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle fordelsskatten og foreslår derfor for 2003 å heve bunnfradraget til 200 000 kroner. Partiet vil også redusere ligningstaksten.

Dette medlem vil stimulere folk til å eie sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte verdier. For å gjøre det lettere å bli selveier foreslår Kystpartiet at man foretar lempninger av dokumentavgiften ved kjøp av bolig, se Kystpartiets forslag til endringsvedtak i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og foreslår for 2003 at den senkes fra 12 til 6 pst. Det betyr en betydelig besparelse for norske forbrukere.

Dette medlem vil legge grunnlag for et sterkt og konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp. Videre heves sjømannsfradraget fra 70 000 til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til at Kystpartiet foreslår å opprettholde avskrivningsreglene på 1999-nivå, jf. endringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Det er dyrt å være enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget fradrag for enehusholdninger.

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene i inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart. På denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Kystpartiet ønsker å likestille de norske fartøyene med de utenlandske, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem viser for øvrig til fraksjonsmerknaden i kapittel 9.6 i Budsjett-innst S. I (2002-2003).

2..2 Utredninger på skatte- og avgiftsområdet

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I punkt 1.3 i proposisjonen (tilsvarende punkt 4.3 i meldingen) er omtalt Skatteutvalget, Rattsøutvalget og arbeidsgruppen som skal vurdere engangsavgiften.

Komiteens merknader

Skatte-utvalget

Komiteen mener det er nødvendig at store og omfattende endringer i skattesystemet bør behandles som egen melding i Stortinget, uavhengig av statsbudsjettet.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de ønsker at en utredning om vårt skattesystem også bør gjennomgå mulighetene for en større grad av grønn beskatning. Disse medlemmer vil fastholde at det er meningsløst å ha en gjennomgang av næringsbeskatning, uten at man vurderer hvordan grønne avgifter kan bidra til at næringslivet blir mer miljøbevisst, og derigjennom redusere andre fiskale skatter.

Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Bondevik II fjerner utbytteskatten, uten at et alternativt kapitalbeskatningssystem er på plass. Disse medlemmer er uenige i dette. Forskjellen i beskatningen av arbeids- og kapitalinntekter er en av de store innebygde urettferdighetene i det norske skattesystemet. Tatt i betraktning at kapitalinntekt er langt skeivere fordelt enn arbeidsinntekt, regner disse medlemmer med at dette vil være et hovedfokus for den pågående utredningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.

Rattsøutvalget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter opp om Regjeringens arbeid med å endre merverdiavgiftsregelverket slik at det virker nøytralt for kommunenes beslutning om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester. Flertallet ser fram til at Rattsøutvalget skal levere sin innstilling.

Flertallet viser til at merverdiavgiftslovgivningen står i veien for effektiv konkurranse om oppdrag om levering av varer og tjenester til kommunene. Arbeidet med å endre merverdiavgiftsregelverket slik at det virker nøytralt for kommunenes beslutninger om egenproduksjon eller eksternt kjøp av tjenester er derfor svært viktig for å gjennomføre ønskelig og nødvendig effektivisering av vare- og tjenesteproduksjonen og bedre utnyttelse av offentlige bevilgninger.

Flertallet vil understreke viktigheten av at de nødvendige endringer i merverdiavgiftsregelverket kommer på plass så snart som mulig og senest ifm. statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet tar det som står i proposisjonen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) vedr. utvidelse av momskompensasjonsordningen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at desse medlemene gikk imot forslaget om å endre regelverket for meirverdiavgifter slik at det virkar nøytralt for kommunene sine avgjerder om eigenproduksjon eller eksternt kjøp av tenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot en ytterligere konkurranseutsetting av offentlig sektor, som er Regjeringens mål.

Disse medlemmer vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag kan få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud også må påregnes ekstrautgifter til dette, slik at merkostnadene med konkurranseutsetting synliggjøres. Disse medlemmer mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting som virkemiddel bør det gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Arbeidsgruppe som skal vurdere engangsavgiften

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at en omlegging av bilavgiftssystemet er nødvendig for å sikre en raskere utskiftning av bilparken, og dermed en raskere overgang til mer miljøvennlige og sikre biler.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at en provenynøytral omlegging av systemet neppe kan oppnå en raskere utskiftningstakt, som samtidig skal tilfredsstille kravene til økt miljøvennlighet og økt sikkerhet. Problemet med bilavgiftene i Norge er ikke bare innretningen av dem, men størrelsen på dem. Innenfor en provenynøytral løsning vil favorisering av lette, miljøvennlige biler fordyre større, trafikksikre biler og vice versa.

Disse medlemmer vil derfor understreke at en omlegging av bilavgiftssystemet nødvendigvis også må innebære lavere engangsavgifter for å stimulere til en raskere utskiftning av bilparken.

2.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.1 i proposisjonen (tilsvarende tabell 4.1 i meldingen) viser anslagene på provenyvirkningene som følger av de foreslåtte regelendringene for 2003. Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2003 med tall for de to foregående år. Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2003, fordelt på kapittel og post.

Tabell 4.2 og 4.3 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2002 og forslag til regler for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.4 i proposisjonen (tilsvarende tabell 4.5 i meldingen) gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.5 Skatteutgifter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet 2003

I punkt 4.6 i meldingen omtales skatteutgifter nærmere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det i tabell 4.5 i St.meld. nr. 1 (2002-2003) framgår at de samlede skattesubsidiene til boligeierne er på 30 mrd. kroner årlig. Regjeringspartiene har aktivt motvirket at et rettferdig takstsystem som ville sikre likebehandling av boligeiere, skulle komme på plass. OECD anbefaler høyere skatt på bolig og eiendom, og lavere skatt på arbeid. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at en regjering som er opptatt av å bedre økonomiens effektivitet, foreslår å øke subsidiene til denne gruppen gjennom reduserte ligningstakster på boliger. Disse medlemmer vil også vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.

3. Direkte skatter og avgifter til folketrygden

3.1 Skatter på formue og inntekt, kap. 5501 post 70 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Regjeringen foreslår en bevilgning på 22 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 109,44 mrd. kroner under post 72.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til merknad i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.6 om rederibeskatning mv., og går imot Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2003 med følgende endring:

Kapittel 5 utgår."

3.2 Toppskatten

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten fra 320 000 kroner til 340 700 kroner i klasse 1 og fra 342 200 kroner til 364 000 kroner i klasse 2.

Regjeringen foreslår også å justere innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten med om lag anslått lønnsvekst fra 830 000 kroner til 872 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går inn for å heve innslagspunktet for toppskatt trinn 1 til 325 000 kroner for klasse 1 og 347 000 kroner for klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 settes ned til 730 000 kroner. Samtidig økes lønnsfradraget til 33 500 kroner, noe som vil komme dem med lave inntekter til gode. Disse medlemmer fremmer følgende forslag vedrørende toppskatt:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Disse medlemmer viser til punkt 3.3 nedenfor når det gjelder lønnsfradraget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstilling punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp. Dette sikrer at nivået øker om lag i tråd med lønnsutviklingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst for 2002, med utgangspunkt i Senterpartiets skatteopplegg for 2002.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2."

3.3 Standardfradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget fra 43 000 kroner til 45 700 kroner.

Som et alternativ til minstefradraget kan det gis særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2002 til 2003.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 31 600 kroner i klasse 1 og til 63 200 kroner i klasse 2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under punkt 3.2 ovenfor og fremmer følgende forslag vedrørende lønnsfradrag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 33 500 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Regjeringens forslag om økt øvre grense i minstefradraget kun gir skattelettelser for de som tjener fra 200 000 kroner og oppover. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 23 til 24 pst, og øke det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31 800 til 38 000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for dem med aller lavest inntekter, noe som framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Imidlertid vil disse medlemmer også bidra til større skattelettelser for dem som tjener opp til om lag 325 000 kroner. Derfor foreslås det å øke øvre grense i minstefradraget fra 45 700 til 51 000 kroner.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 51 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å heve kronebeløpet i minstefradrag. Dette gir imidlertid bare skattelette til inntekter over 200 000 kroner. For også å redusere skatten for de med inntekter under 200 000 kroner vil Senterpartiet, i tillegg til å heve kronebeløpet, øke prosentsatsen for minstefradraget fra 24 pst. til 27,5 pst. Dette skattegrepet gir en bedre fordelingsprofil enn Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 24 pst. til 27,5 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Dette medlem viser til merknad under punkt 3.15 om tidsbegrenset uførestønad, der dette medlem går imot Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-3 tredje punktum skal lyde:

Fradraget kan ikke overstige den inntekt som det beregnes av.

§ 7-3 fjerde punktum utgår."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

3.4 Særskilte regler for pensjonister mv.

Sammendrag

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1, justeres med anslått lønnsvekst til 85 200 kroner for enslige og til 138 300 kroner for ektepar.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 18 360 kroner holdes nominelt uendret fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner for Statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har heller ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2003, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget.Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering og foreslår at særfradrag for alder og uførhet heves fra 18 360 kroner til 25 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag om endring av skattelovens § 6-81 i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg vil gi lettelser i beskatning for pensjonister med inntekter opp til noe over 300 000 kroner. Dette vil gi større skattelettelse for trygdede med inntekter opp til drøyt 300 000 kroner, enn Regjeringens budsjettforslag. Fordelingseffekten for trygdede av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg framgår av følgende tabell:

Bruttoinntekt	Endring i forhold til Regjeringens forslag	Endring i forhold til referanse­systemet
0 – 99 999	-400	-400
100 000 - 124 999	-700	-700
125 000 - 174 999	-800	-800
175 000 - 199 999	-800	-700
200 000 - 249 999	-700	-700
250 000 - 299 999	-700	-900
300 000 og over	3 400	3 500

Øking av minstefradraget er en fordelingspolitisk mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at særfradraget nominelt holdes uendret.

3.5 Særfradrag for store sykdomsutgifter

Sammendrag

I proposisjonen er dette særfradraget, jf. skatteloven § 6-83, omtalt nærmere i punkt 2.2.4. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for fradraget på 18 360 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 8, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 8.

3.6 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Sammendrag

Som varslet i St.meld. nr. 2 (2001-2002) foreslår Regjeringen endringer i reglene om fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner (skatteloven § 6-50) i forbindelse med budsjettet for 2003.

I proposisjonen er dette fradraget omtalt nærmere i punkt 2.2.5. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for fradraget på 6 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.2, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.2.

3.7 Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å heve fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner fra 900 kroner til 1 100 kroner for inntektsåret 2003. Samtidig foreslås det at samordningen av fradrag for fagforeningskontingent og gaver opphører.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.1, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.1.

3.8 Sjømanns- og fiskerfradraget

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke det maksimale beløpet for sjømanns- og fiskerfradraget til 80 000 kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 2.3, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 2.3.

3.9 Særskilte skatteregler for landbruk

3.9.1 Jordbruksfradraget

Sammendrag

Regjeringen foreslår at økningen i inntektsfradraget for 2002 fastsettes til 9 pst. av næringsinntekten fra jord- og hagebruk utover 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 47 500 kroner. Næringsinntekten må minst utgjøre 163 778 kroner for å få maksimalt fradrag i 2002.

Regjeringen foreslår videre at økningen i inntektsfradraget f.o.m. 2003 skjer ved at fradraget fastsettes til 19 pst. av næringsinntekten fra jord og hagebruk utover 36 000 kroner opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. For å få maksimalt fradrag kreves det da en næringsinntekt på minst 170 211 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 6, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 6.

3.9.2 Skogavgiften

Sammendrag

Regjeringen foreslår å erstatte dagens trappesatser for inntektsføringen med en flat skattefordelssats slik at 40 pst. av anvendt skogavgift inntektsføres. Regjeringen foreslår samtidig at skattefordelen ved investeringer i nye skogbilveier fjernes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 5, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 5.

3.10 Andre grenser og fradrag mv.

Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres, se nærmere punkt 2.2.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de innstrammingene som skjedde høsten 1999 og 2000 vedrørende takten på utgiftsføringen av kostprisen på ulike driftsmidler. Selv om noen av disse innstrammingene allerede er reversert har næringslivet i Norge fortsatt mindre gunstige avskrivningssatser enn våre naboland. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å reversere hele innstrammingen og foreslår at alle avskrivningssatser settes til 1999-nivå. Dette innebærer blant annet økning i avskrivningssatsene for saldogruppene c og d som omfatter henholdsvis lastebiler og produksjonsmaskiner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Disse medlemmer viser til merknader i denne innstilling punkt 2.1 vedrørende formuesskatt og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skatteyter og dødsbo

Personlig skatteyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 850 000 kroner i klasse 0 og 1 og 880 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,0 pst. av de første 0,3 pst. av det over- skytende beløp	850 000	880 000

Disse medlemmer viser til at det ble innført en skatteskjerpelse for firmabileiere i forbindelse med statsbudsjettet 2002. Disse medlemmer mener at denne skatteskjerpelsen både var lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom arbeid og hjem, noe som medfører at en økning til 13 000 km pr. år vil medføre at den ansatte blir skattlagt for privat kjøring som er langt høyere enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. En rapport utarbeidet av syv interesseorganisasjoner konkluderer med at korrekt gjennomsnittlig privatbruk for firmabilbrukere ligger i underkant av 8 500 km pr. år. Selv om dette tilsier en lavere grense enn 10 000 km begrenser likevel disse medlemmer sitt forslag til en sjablonregel på 10 000 km pr. år. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader vedrørende formuesskatt i punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å senke nedre grense i pendlerfradraget fra 9 200 kroner til 8 800 kroner.

Dette medlem foreslår å heve grensen for frikort til 40 000 kroner og viser til punkt 2.1 i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) for lovendringsforslag.

3.11 Barnetrygd

Sammendrag

Det foreslås å holde den generelle barnetrygdsatsen nominelt uendret. Tilsvarende foreslås for den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms.

Samlet innebærer nominell videreføring av satsene i barnetrygden (inklusive småbarnstillegget) en innstramming på om lag 750 mill. kroner i 2003 ift. referansesystemet. Dette betyr reelt sett en innstramming i den generelle barnetrygden på om lag 580 kroner pr. barn.

Det foreslås videre å avvikle det ordinære småbarnstillegget for barn i alderen ett til tre år fra 1. august 2003. Dette forslaget innebærer isolert sett en ytterligere innstramming på om lag 390 mill. kroner. Det ekstra småbarnstillegget på 7 884 kroner for enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for full overgangsstønad, foreslås imidlertid videreført.

Samlet sett utgjør innstrammingene i barnetrygden om lag 1 140 mill. kroner påløpt og bokført i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener en fortsatt satsing på kontantstøtte, sammen med den kraftige barnehagesatsingen, bidrar til å gi foreldrene økt valgfrihet når det gjelder valg av omsorgsform for barna. Disse medlemmer vil peke på at det i budsjettet for 2003 er foreslått 1,7 mrd. kroner mer til barnehagene - den største satsingen på barnehager noensinne. Dette gir grunnlag for betydelig flere barnehageplasser, og legger grunnlaget for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kroner pr. måned. Disse medlemmer viser videre til at de foreldre som velger barnehageplass, får redusert foreldrebetaling, mens de foreldre som ønsker kontantstøtte, får en økning i kontantstøtten tilsvarende størrelsen på småbarnstillegget. Disse medlemmer viser også til at småbarnstillegget beholdes for enslige forsørgere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener barnetrygden sammen med romslige foreldrepermisjoner og billigere barnehager er viktige deler av en god familiepolitikk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått at det ordinære småbarns­tillegget for barn i alderen ett til tre år av­vikles fra 1. august 2003, og at satsen i kontantstøtteordningen økes fra samme tidspunkt.

Disse medlemmervil gå i mot Regjeringens forslag om å fjerne det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden og har innarbeidet dette i sitt budsjettopplegg for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den går uavkortet til barnefamilier, uavhengig av foreldrenes økonomi. For barnefamilier med lav inntekt er dette ofte den sikreste inntektskilden.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom påpeker Regjeringen at barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer påpeker at forslaget om å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden på 657 kroner pr. måned er smålig. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør ikke småbarnsforeldre som har barnet i barnehage. Dermed øker den reelle barnehageprisen, og terskelen for bruk av barnehage blir høyere for de barna som trenger barnehagen mest.

Barnetrygden er gjennom flere år blitt redusert gjennom manglende prisjustering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å prisjustere barnetrygden, samt å utvide kontantstøtten med ett årskull, og har innarbeidet dette i sitt budsjettopplegg for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor en automatisk prisjustering av barnetrygden.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettopplegg satt av penger til videreføring av småbarnstillegget og prisjustering av barnetrygden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at Regjeringens inndekning ved å stramme inn barnetrygden etter disse medlemmers oppfatning, ikke er i tråd med intensjonen om å gi småbarnsfamiliene et reelt økonomisk løft. Disse medlemmer viser til hhv. Senterpartiets og Kystpartiets alternative statsbudsjett om en videreføring av småbarnstillegget, og foreslår 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.12 Beskatning av bolig og fritidseiendom

Sammendrag

Som et ledd i en gradvis utfasing av inntektsskatt på bolig, foreslår Regjeringen å redusere ligningsverdiene for bolig og fritidseiendom med 5 pst. i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ligningsverdiene fastsettes administrativt, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag om å redusere likningsverdien for bolig og fritidseiendommer med 5 pst. i størst grad vil komme dem til gode som har dyre boliger og eiendommer med høy likningsverdi. Disse medlemmer går inn for at det i løpet av 2003 skal legges fram forslag til et nytt og mer rettferdig system for taksering av bolig og ander eiendommer, og vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som langt overstiger den økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å redusere ligningsverdien med 5 pst. er ikke nok. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 3 år, og foreslår en ytterligere reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2003, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets opplegg for boligbeskatning er nedfelt i Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Dette betyr at Senterpartiet går inn for en annen og mer rettferdig modell. Senterpartiet går inn for at vanlige boliger skal skjermes for skatt. Samtidig er systemet så enkelt at folk selv kan kontrollere at taksten på boligen er korrekt.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200 000, noe som vil være en betydelig besparelse for boligeierne.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

3.13 Arbeidspendling mellom utlandet og Norge

Sammendrag

Regjeringen foreslår visse presiseringer i det gjeldende regelverket for arbeidspendling mellom utlandet og Norge.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 9, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 9.

3.14 Omlegging av reglene for barnebidrag

Sammendrag

I juni 2001 vedtok Stortinget nye regler for barnebidrag. Et par mindre endringer trådte i kraft fra 2002, men den store omleggingen vil skje 1. oktober 2003. De viktigste endringene i forhold til dagens regler er at bidraget ikke lenger utelukkende skal baseres på bidragspliktiges inntekt. Bidraget skal fastsettes ved at utgiftene til underhold fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter, og det skal tas hensyn til barnets samvær med foreldrene. Det er et mål at de nye reglene skal redusere antall bidrag som fastsettes av det offentlige.

Stortinget vedtok også endringer i skattereglene. I dag beskattes mottatt bidrag som alminnelig inntekt, men hvor det gis ett ekstra minstefradrag for hvert mottatte bidrag. Bidragspliktige får det betalte bidraget trukket fra i alminnelig inntekt.

Ifølge de nye reglene skal mottatt bidrag ikke lenger anses som skattepliktig inntekt. Det innebærer at bidraget ikke lenger vil være skattepliktig på mottakers hånd. Samtidig er det vedtatt at betalt bidrag ikke lenger skal kunne føres til fradrag i den bidragspliktiges inntekt.

På årsbasis anslås endringen i skattereglene å gi økte skatteinntekter på i størrelsesorden 320 mill. kroner. Med omleggingen av reglene fra 1. oktober 2003, vil merprovenyet i 2003 bli om lag 80 mill. kroner påløpt, tilsvarende om lag 65 mill. kroner bokført. Gjeldende bidragsregelverk ligger til grunn for beregningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at barnebidrag ikke skal være skattepliktig på mottagers hånd. Disse medlemmer ønsker likevel at betalt bidrag skal kunne føres til fradrag i den bidragspliktiges inntekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å videreføre skattefradrag for barnebidrag på bidragsyters hånd."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet var mot vedtaket fra 2001 om nye regler for barnebidrag, og at Senterpartiet gikk inn for å beholde prosentmodellen som grunnlag ved utregning av barnebidrag. Det har allerede kommet fram at de nye reglene for barnebidrag ikke fungerer etter hensikten. Dette medlem anmoder derfor Regjeringen om å følge virkningen av de nye reglene nøye, og ber Regjeringen orientere Stortinget om virkningene av de nye reglene for barnebidrag på en egnet måte.

3.15 Beskatning av tidsbegrenset uførestønad

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslår Regjeringen å innføre tidsbegrenset uførestønad.

Uførepensjon skattlegges i dag lempeligere enn tilsvarende arbeidsinntekt. Som følge av at den nye stønaden blir skattlagt som arbeidsinntekt, vil skatteinntektene øke med anslagsvis 15 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført i 2003. I 2004 anslås skatteinntektene å bli om lag 85 mill. kroner. Når ordningen er fullt implementert, vil årlig merproveny bli i størrelsesorden 180 mill. kroner.

I tillegg er det anslått at utgiftene vil øke med om lag 25 mill. kroner i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet.

Loven om tidsbegrenset uførestønad vil gjelde nye uføre og tre i kraft fra 1. juli 2003. Skattereglene vil imidlertid bli endret ifm. budsjettet for 2003 og formelt sett gjelde fra 1. januar 2003, selv om ingen mottakere av tidsbegrenset uførestønad vil komme før 1. juli 2003.

Utvidelsen i skattevedtaket § 7-3 tredje punktum (til også å omfatte tidsbegrenset uførestønad) følger av at ytelsen forutsettes beskattet som lønnsinntekt. Tilføyelsen betinges av at Stortinget vedtar forslagene til endring av skattereglene i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 3.3 når det gjelder skattevedtaket § 7-3 om minstefradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) om tidsbegrenset uførestønad og vil ta stilling til disse under behandlingen av proposisjonen i sosialkomiteen. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag til tredje punktum i skattevedtaket § 7-3 nå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener det er riktig at en del av dem som blir uføretrygdet kan få sin medisinske tilstand og evt. arbeidsevne vurdert etter en tid. Disse medlemmer vil imidlertid ikke være med på å kutte i stønadsnivået for uføretrygdede, og mener derfor at ytelsen bør beregnes på samme måte for alle som kvalifiserer for uføretrygd, uavhengig av om man mottar tidsbegrenset stønad eller permanent uførepensjon. Disse medlemmermener derfor at reglene for beregning av tidsbegrenset uførestønad bør følge gjeldende regler for beregning av uføretrygd med tilhørende skattebestemmelser, noe som er gunstigere enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer kommer tilbake til denne saken i behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2001-2002), og går mot forslag til skattevedtak § 7-3 tredje punktum nå.

3.16 Beskatningen av grunnfondsbevis

Sammendrag

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 59 (20001-2002) å styrke grunnfondsbevisenes stilling gjennom å redusere formuesverdsettelsen av grunnfondsbevis fra 100 pst. til 65 pst. av kursverdien fra og med inntektsåret 2003. Dette tilsvarer reglene for formuesverdsettelse av aksjer for ikke-børsnoterte selskaper og selskaper notert ved SMB-listen på Oslo Børs. Stortinget sluttet seg til forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at verdsettelsesmåten for grunnfondsbevis ble endret ved lov nr. 32/2002, og tar det som står i proposisjonen punkt 2.2.15 til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til merknad og forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21 vedrørende verdsettelsesmåte for grunnfondsbevis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet mot Sosialistisk Venstrepartis stemmer vedtok å åpne for omdanningsadgang for sparebanker. Gjensidige NOR som var den desidert største sparebanken, har allerede gjennomført slik omdanning. Det setter et betydelig press for omdanning på den øvrige sparebanksektoren, gjennom økte kapitalkostnader. Forslaget om rabatt på ligningsverdien er et forsøk på å motvirke dette, og må sees på bakgrunn av tilsvarende ordninger for unoterte aksjer og aksjer notert på SMB-lista til Oslo Børs.

Disse medlemmer viser samtidig til at denne typen ordninger bidrar til redusert skatt på kapitalinntekter og formue. Disse medlemmer foreslår å fjerne skatterabatten på alle typer aksjer, og foreslår derfor også å fjerne skatterabatten på grunnfondsbevis. Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21 når det gjelder forslag til lovendring.

3.17 Normrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

Sammendrag

Normrenten skal fastsettes med utgangspunkt i lånevilkårene i markedet. Nivået på normrenten er vesentlig lavere enn markedsrenter det er naturlig å sammenlikne med. På dette grunnlaget foreslås det at normrenten for 2003 settes til 6,5 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-2.

3.18 Behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter betalt av arbeidsgiver

Sammendrag

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2003 fremme forslag om å unnta private behandlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og personskatt fra 1. januar 2003.

Som varslet i Sem-erklæringen og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ønsker Regjeringen også å fjerne skatt på arbeidsgivers direkte dekning av ansattes behandlingsutgifter ved sykdom. Det er naturlig å se innføring av skattefritak for direkte dekning av behandlingsutgifter i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak om fritak for behandlingsforsikringer.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 4, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 4.

3.19 Kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting

Sammendrag

Godtgjørelse for kost på tjenestereise uten overnatting er etter gjeldende regler ikke skattepliktig når utbetalingen ikke overstiger statens satser for slike reiser og når samlet mottatt godtgjørelse ikke overstiger 4 500 kroner i inntektsåret. Dersom samlet mottatt godtgjørelse for reiser uten overnatting overstiger 4 500 kroner i inntektsåret, anses halvparten av det overskytende beløpet som overskudd. Overskuddet beskattes som lønn.

I utgangspunktet er det ikke noen nødvendig sammenheng mellom statens satser for godtgjørelse og sjablonene for skattefri utgiftsgodtgjørelse. Når den skattefrie sjablonen er fastsatt ut fra statens satser, skyldes det at ligningsmyndighetene har lagt til grunn at statens godtgjørelsessatser på dette området kun dekker de reelle merkostnadene, slik at godtgjørelsen ikke gir noe skattemessig overskudd.

Etter en vurdering av nivået på satsene mener Regjeringen at statens gjeldende satser for kostgodtgjørelse for reiser uten overnatting kun kompenserer for merkostnader arbeidstakeren har hatt som følge av tjenestereise, også i de tilfeller skattyter mottar mer enn 4 500 kroner i slik godtgjørelse pr. inntektsår. Av denne grunn foreslår Regjeringen å oppheve beskatningen av kostgodtgjørelse etter statens satser. Dette vil bidra til en forenkling av skattesystemet. Samtidig medfører forslaget en administrativ forenkling, både for arbeidsgivere og for ligningsmyndighetene. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med om lag 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2003.

Regjeringen vil samtidig peke på at statens godtgjørelsessatser i stor utstrekning fastsettes gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Da slike godtgjørelser ikke er ment å dekke annet enn mottakerens netto merkostnader, synes denne ordningen lite hensiktsmessig og prinsipielt uheldig. Dersom forhandlingene fører til at godtgjørelsessatsene overstiger det som etter skattemyndighetenes syn representerer netto merkostnader, vil det for øvrig kunne føre til at man må gjeninnføre skattlegging av deler av godtgjørelsene. Regjeringen vil derfor gjennomgå rutinene for fastsetting av slike godtgjørelser.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reglene om skatteplikt for godtgjørelse for kost på tjenestereise uten overnatting er fastsatt administrativt i takseringsreglene med hjemmel i ligningsloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, tar det som står i proposisjonen til etterretning.

3.20 Arbeidsgivers betaling av barnehageplasser til ansatte

Sammendrag

I punkt 2.2.19 i proposisjonen omtales punktet i barnehageavtalen (mellom representantene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser til ansatte.

Det betydelige provenytapet og de uheldige fordelingsvirkningene er hovedårsakene til at Regjeringen ikke har funnet mulighet til å følge opp dette punktet i barnehageavtalen i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen er pålagt å følge opp barnehageavtalen, jf. Innst. S. nr. 255 (2001-2002) kapittel 10.4.

Flertallet konstaterer at avtalens pkt. o) vedrørende bedriftsbarnehager fordrer at endringer i skattebestemmelsene skal vedtas i budsjettet for 2003. Det er problematisk at regjeringen ikke har fulgt opp dette, og i tillegg polemiserer mot Stortingets vedtak.

Flertallet viser for øvrig til sitt forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar omtalen i proposisjonen til orientering.

3.21 Skattefradrag for FoU

Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2002 ble det vedtatt en skattefradragsordning for FoU.

For å imøtekomme ESAs krav til godkjennelse og sikre at skattefradragsordningen kan iverksettes fra og med inntektsåret 2002 som vedtatt, foreslår Regjeringen enkelte tilpasninger i dagens lovregel.

Regjeringen mener det er viktig å stimulere næringslivet til å satse mer på FoU, og går derfor inn for å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter fra og med inntektsåret 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene forutsetter lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) kapittel 3, og viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 3.

3.22 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2003

Sammendrag

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2003, foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for kommunene med 0,4 prosentpoeng til 12,8 pst.

Samtidig foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for fylkeskommunene med 1,3 prosentpoeng til 3,2 pst. At den foreslåtte økningen i skattøren er såpass stor skyldes tekniske forhold vedrørende sykehusreformen i 2002.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt, er det nødvendig å redusere satsen for fellesskatten til staten med 1,7 prosentpoeng til 12 pst. I Finnmark og Nord-Troms, hvor skattesatsen på alminnelig inntekt for personlige skattytere er 24,5 pst., reduseres fellesskatten til staten med 1,7 prosentpoeng til 8,5 pst.

For en nærmere redegjørelse for forslaget om endringer i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-2 og forslag til vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren, jf. forslag til vedtak III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,5 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 skal lyde:

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det kommunale skattøret vil bli økt i de nærmeste årene som følge av vedtak i Stortinget våren 2000. Når de frie inntektene skal holdes konstant, innebærer det at de samlede rammetilskuddene vil måtte reduseres tilsvarende økningen i kommunenes egne skatteinntekter. Reduksjon i rammetilskudd gir nødvendigvis større utslag i skattesvake kommuner enn i skattesterke.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er viktig å følge nøye med på hvordan fordelingsvirkningen blir.

3.23 Endringer i skattevedtaket for inntektsåret 2002

Sammendrag

Ved lov nr. 57 /2000 vedtok Stortinget å endre reglene for rehabiliteringspenger og attføringspenger.

Når rehabiliterings- og attføringspenger skal skattlegges på samme måte som dagpenger, innebærer dette blant annet at de skal omfattes av den samme regelen med hensyn til beregning av minstefradrag. Av skattevedtakets § 7-3 fremgår det at minstefradrag som beregnes av bl.a. dagpenger ikke skal settes lavere enn 31 800 kroner.

Det er ikke gitt en tilsvarende regel for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger. Det foreslås derfor en tilføyelse i bestemmelsen slik at det fremgår at minstefradraget for mottakerne av rehabiliterings- og attføringspenger ikke skal settes lavere enn 31 800 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skattevedtaket for 2002 § 7-3, jf. forslag til vedtak under E. Andre vedtak i kapittel 15 Komiteens tilråding.

3.24 Avgift på arv og gaver

Sammendrag

For 2003 foreslås det ingen endringer i avgiftssatser og fribeløp i arveavgiftsloven §§ 4 og 5. Det foreslås å videreføre fradragsbeløpet i § 2. For øvrig foreslås det likelydende vedtak for 2003 som for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 og til en bevilgning på 1,43 mrd. kroner under kap. 5506 post 70. Flertallet viser til forslag til vedtak V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser på avgift på arv og gaver som en urimelig dobbeltbeskatning som disse medlemmer ønsker å avvikle. Dette er avgift på verdier som allerede er skattlagt flere ganger. Avgiften skaper problemer for flere typer arvtakere, og kan for eksempel føre til at eiendommer som har vært i familiens eie i generasjoner og har stor affeksjonverdi må selges for å dekke arveavgiften. Nå som eiendomsprisene har steget betydelig, særlig prisene på fritidseiendommer, har dette blitt et stadig økende problem.

Også ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter hvor verdiene ligger i bygninger og produksjonsutstyr og ikke i kontanter er låneopptak ofte eneste utvei til å betale avgiften. Særlig i dagens vanskelige situasjon for næringslivet er dette uheldig.

Som et første skritt i nedtrappingen av denne avgiften fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 290 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	6,50 pst.
Av det overskytende beløp	18,50 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	9,00 pst.
Av overskytende beløp	28,75 pst."

Disse medlemmer foreslår videre at satsene som foreslås for 2003, også skal gjelde for 2002. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om endring av arveavgiftsvedtaket for 2002:

"I Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 290 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	6,50 pst.
Av det overskytende beløp	18,50 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	9,00 pst.
Av overskytende beløp	28,75 pst."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram dette på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Men fordi departementet ikke har sett seg i stand til å utarbeide et lovforslag i tråd med dette, viser dette medlem til punkt 2.1 der dette medlem går inn for å fjerne arveavgift på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide selskaper og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter."

3.25 Trygdeavgift og andre avgifter til folke­trygden

Sammendrag

For inntektsåret 2003 foreslås det ingen endringer i satsene for trygde- og arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Det foreslås likevel en teknisk endring i avgiftsvedtaket. Inntil 2000 henviste avgiftsvedtaket § 1 til skatteloven av 1911 § 24. Reglene i denne bestemmelsen finnes i dag i skatteloven §§ 3-1 og 3-4. Henvisningen til § 3-4 ble imidlertid ikke tatt med da avgiftsvedtaket skulle oppdateres i forhold til den nye skatteloven. Forslaget innebærer at det i § 1 bokstavene a til e tas inn en henvisning til skatteloven § 3-4, slik at vedtaket nå skal vise både til skatteloven § 3-1 og § 3-4.

Finansdepartementet legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,4 pst. i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003, til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2003 og til en bevilgning på 62,3 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 og 84,3 mrd. kroner under post 72. Flertallet viser til forslag til vedtak VI og VII under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon, om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter og reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften. Sosialistisk Venstreparti foreslår lettelser i alle soner bortsett fra sone V som i dag er fritatt. Dette vil gjøre det billigere å bruke arbeidskraft, og vil derfor også være et bidrag i kampen mot arbeidsledighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VI Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003 med følgende endringer:

§ 1 bokstav b første punktum skal lyde:

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone IV: 5,01 pst.

§ 1 bokstav c første punktum skal lyde:

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone III: 6,29 pst.

§ 1 bokstav d første punktum skal lyde:

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone II: 10,41 pst.

§ 1 bokstav e skal lyde:

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

§ 1 bokstav j skal lyde:

• j)

• • 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

  • sone IV: 1,01 pst.,

  • sone III: 2,29 pst.,

  • sone II: 6,41 pst.,

  • sone I: 9,85 pst

  • 2. For foretak som nevnt under bokstav g skal satsen være 9,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.

• • 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år."

Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmene viser til forslag i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 21.

3.26 Differensiert arbeidsgiveravgift og forholdet til EØS-avtalen

Sammendrag

I brev av 4. juni 2002 har ESA formelt meddelt at de vil starte gjennomgangen av den norske ordningen. ESA har signalisert at vurderingen vil bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken. Økt handel med tjenester og behovet for en mer detaljert gjennomgang av ulike typer økonomisk virksomhet, nevnes også som årsaker til at en ny gjennomgang av den norske ordningen er nødvendig. Formålet er å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innen EØS-området.

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste virkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i Distrikts-Norge. Det er derfor Regjeringens mål at hovedtrekkene i den gjeldende ordningen opprettholdes også etter 2003. Det er imidlertid usikkert hvor store endringer ESA vil kreve i det gjeldende regelverket. Det er derfor naturlig at det arbeides parallelt med mulige alternativer til differensiert arbeidsgiveravgift. Eventuelle alternative ordninger bør være treffsikre og kostnadseffektive. Dette taler for at ordningene utformes mest mulig generelt, og at de er målrettet i forhold til bosetting og sysselsetting i distriktene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke kor viktig det er at Regjeringa lukkast i arbeidet med å vidareføre ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift. Dette er det største distriktspolitiske virkemiddelet vi har, og det vart kjent ulovleg i EFTA-domstolen 20. mai 1999. Ordninga kunne likevel førast vidare som regionalpolitikk etter retningslinjene for transportstøtte fram til 2003. Dette kom i tillegg til at ein òg må redusere bedriftsretta midlar etter pålegg frå EU. Dette er fundamentale og prinsipielle endringar, som gjer det vanskelegare å drive god distriktspolitikk i Noreg. ESA grip inn i stadig fleire viktige saker som var meint å ligge utanfor rammene i EØS-avtalen, og dette er eit alvorleg trugsmål mot vår suverenitet på viktige politikkområde. Desse medlemene ser ein klar tendens til at EU gjennom ESA på ein offensiv måte går inn for å utvide område som vert omfatta av avgjerder i EØS-avtalen. Desse medlemene vil ikkje akseptere dette.

Desse medlemene vil peike på at utvidinga i EU austover set andre distrikts- og regionalpolitiske problemstillingar på dagsorden i EU. Vi har trong for å kunne yte kompensasjon for avstand, klima og låg folketettleik. I Aust-Europa er problema fattigdom og mangel på kompetanse og teknologi. Det er difor svært viktig for norsk distriktspolitikk at ein arbeider vidare ut frå målet om å oppretthalde differensieringa og støttenivået i denne ordninga òg utover 2003.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at 14 kommuner fikk høyere sats i arbeidsgiveravgiften som følge av tilpasning til vedtaket i EFTA-domstolen i 1999, da ordningen ble ført videre etter retningslinjene for transportstøtte. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i den graderte arbeidsgiveravgiften til de 14 kommunene som ble rammet. Dette medlem vil derfor bevilge 74 mill. kroner i kompenserende tiltak overfor disse kommunene. Det er svært viktig at nettopp disse områdene får mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringslivet.

4. Indirekte skatter

4.1 Den Nordiske Investeringsbanken - ­avgiftsfritak

Sammendrag

I overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om Den nordiske investeringsbanken, framgår det at Den nordiske investeringsbanken og dens inntekter, aktiva og eiendom skal være fritatt for all beskatning, med de presiseringer som framgår av bestemmelsen.

Finansdepartementet har implementert overenskomsten ved å anvende generelle dispensasjonsbestemmelser i regelverket for merverdiavgift, toll og særavgift. Det foreslås at fritaket kodifiseres i følgende særavgiftsvedtak: Avgift på alkohol, CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, grunnavgift på fyringsolje mv., avgift på tobakkvarer, forbruksavgift på elektrisk kraft, avgift på HFK og PFK, avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., avgift på bensin, avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., avgift på sukker mv., engangsavgift på motorvogner m.m., årsavgift og dokumentavgift. Fritaket skal kun gjelde avgift knyttet til anskaffelser som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet, jf. overenskomsten art. 9 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at avgiftsfritaket implementeres i de ulike avgiftsvedtakene. Komiteen viser i denne forbindelse til punkt 6 i brev 18. oktober 2002 (vedlagt innstillingen) fra finansministeren.

4.2 ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte - åpning av formell undersøkelsesprosedyre

Sammendrag

ESA har åpnet formell undersøkelsesprosedyre knyttet til de norske avgiftsordningene for el-avgift, CO2- og SO2-avgift. Det gjøres nærmere rede for dette i punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ESAs inngripen i denne typen saker som alle har ment lå utenfor EØS-avtalens rammer, er en alvorlig trussel mot vår suverenitet på viktige politikkområder. Disse medlemmer ser en klar tendens til at EU gjennom ESA på en offensiv måte går inn for å utvide området som omfattes av EØS-avtalens bestemmelser. Dette kan etter disse medlemmers oppfatning ikke aksepteres.

Disse medlemmer påpeker at flere av ESAs innvendinger mot unntakene fra miljøavgiftene ut fra hensynet til miljøet, er vektige. Det er derfor god grunn til å foreta en gjennomgang av unntakene fra miljøavgiftene, men disse medlemmer understreker at dette må gjøres ut fra hensyn norske politikere vektlegger, ikke på bakgrunn av pålegg fra Brussel.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at miljøhensyn må ilegges avgjørende betydning ved en gjennomgang av el-avgiften, CO2-avgiften og SO2-avgiften.

4.3 Revisjon av reisegodsreglene

Sammendrag

Et forslag til ny reisegodsforskrift er sendt på høring med høringsfrist 15. oktober 2002. Forslaget går bl.a. ut på at alle kvoter bortsett fra for alkohol, tobakkvarer og kjøtt oppheves. Videre er kjøttkvoten foreslått økt fra 3 kg til 10 kg, og det åpnes for avgiftsfri innførsel av de fleste varer, med unntak for motorvogner. Varer som er underlagt andre innførselsrestriksjoner, f.eks. våpen, vil det selvsagt fremdeles ikke være anledning til å ta med etter reisegodsbestemmelsene. Verdigrensene er foreslått økt med 1 000 kroner fra hhv. 5 000 kroner og 2 000 kroner, til hhv. 6 000 kroner for opphold utenfor Norge i mer enn 24 timer og 3 000 kroner for kortere opphold enn 24 timer. I tillegg er det foreslått en del andre forenklinger.

Etter vurderingen av de innkomne høringsuttalelsene tar departementet sikte på å fastsette den nye forskriften så raskt som mulig.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peike på at Regjeringa legg fram revisjon av reisegodsreglane og forslag til endringar av desse, utan at desse medlemene er kjend med resultatet av høyringsrunda og vurderinga av høyringsuttalene.

Desse medlemene er særleg oppteken av at ein aukar kvoten for innføring av kjøt og opphevar kvoten på 10 kg andre landbruksvarer som meieriprodukt, mjølvarer, frukt, bær osb., og vil peike på at forslaget er urovekkjande i høve sjukdomsmessige tilhøve. Ein av dei viktigaste årsakene til at vi i Noreg har ein svært god situasjon når det gjeld matboren smitte og smitt­same husdyrsjukdommar, er at det har vore ei avgrensa og regulert import av fôrvarer, husdyr og husdyrprodukt.

Desse medlemene vil understreke at husdyrprodukta som vert seld i grensehandelsområda i Sverige, har sitt opphav frå andre EU-land eller tredje land, med monaleg dårlegare dyrehelsesituasjon enn i Noreg. Det er grunn til å minne om at årsaka til utbrotet av munn- og klauvsjukeepidemien i England i 2002, var importert smitte gjennom matvarer.

Desse medlemene vil òg peike på at EU, ved innføring av kjøtvarer, i dag har ei generell avgrensa innføring på 1 kg. Andre landbruksvarer som mjølk, smør, ost, egg, sukker og poteter kan ikkje førast fritt inn i EU. Dersom ein ynskjer å ta med kjøt ut over 1 kg, eller andre landbruksvarer, må varene fortollast på vanleg måte, og det er krav om importlisens. Desse medlemene vil hevde at det er ulogisk at vi skal strekkje oss så langt som forslaget til endringar i reisegodsreglane legg opp til, når EU er så strenge.

Desse medlemene viser til at EU-kommisjonen har, ut frå smittemessige årsaker, nyleg foreslått å stramme inn i sitt regelverk ved generelt å forby privat import av kjøtvarer og meieriprodukt inn til EU. Dette vil gi EU harmoniserte reglar med det som gjeld for privat import inn til USA, Australia m.fl. Desse medlemene vil peike på at det med bakgrunn i dette, er uheldig at Noreg går den andre vegen. Sjølv samanlikna med det regelverket vi har i dag, har EU ei meir restriktiv linje enn Noreg. Endringane som er foreslått, vil auke forskjellane i regelverket. Endringane i beløpsgrensa og ei auke eller fjerning av kvotar, slik forslaget legg opp til, vil vere ei einsidig norsk innrømming utan motyting frå EU.

Desse medlemene vil, med bakgrunn i dette, gå imot forslaga til endringar i reisegodsreglane. Desse medlemene viser vidare til at det i desse dagar vert opna forhandlingar med EU om handelen med landbruksvarer i høve artikkel 19 i EØS-avtalen. Desse medlemene finn det naturleg at spørsmål knytta til handelshindringar mellom Noreg og EU vert med i desse forhandlingane.

Komiteens medlemmer fraSenterpartiet og Kystpartiet vil i tillegg vise til at talsmenn for kjøttprodusentene og kjøttindustrien har pekt på at de forslåtte endringene kan føre til en dramatisk økning av egenimporten av kjøtt. Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) mener at en økning tilsvarende 11 pst. av den norske kjøttproduksjonen ikke er urealistisk, og at dette i tilfelle ville innebære over 1 400 tapte arbeidsplasser i kjøttindustrien. Norges Bondelag har i sin høringsuttalelse anført at tapt produksjon i primærproduksjonen kan utgjøre 1 000-1 500 årsverk. Disse medlemmer vil minne om at et større tap også vil komme i transport- og handelsnæringen, og at statens økonomiske tap gjennom tapte skatter og avgifter og tapt sysselsetting vil være meget stort. Disse medlemmer mener at når det finnes muligheter for at konsekvensene kan bli så alvorlige, er det nødvendig å foreta nøyere undersøkelser og vurderinger enn det som er gjort fra Finansdepartementets side.

4.4 Merverdiavgift og avgift på investeringer, kap. 5521 post 70

4.4.1 Merv erdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) ­ Gul bok

Merverdiavgift- og investeringsavgift er anslått til å utgjøre 132,9 mrd. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, viser til merknader nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig til forslag til vedtak VIII under rammeområde 23.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under punkt 4.6.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringslivs konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i 2003. Det gir forbrukerne et betydelig prisavslag på matvarer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakksvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."

4.4.2 Avvikling av investeringsavgiften

Sammendrag

Investeringsavgiften ble i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtatt avviklet med virkning fra 1. oktober 2002. Avviklingen av investeringsavgiften innebærer at en rekke forskrifter kan oppheves. Videre må det foretas endringer i flere forskrifter og i enkelte lover. Det er likevel ikke blitt ansett nødvendig å endre disse bestemmelsene samtidig som investeringsavgiften ble avviklet. Når investeringsavgiften nå er avviklet, følger det naturlig at bestemmelser som omhandler investeringsavgiften ikke lenger er relevante på dette punktet. Finansdepartementet mener også at det vil være hensiktsmessig å avvente enkelte endringer til regnskapsåret 2002 er avviklet. Bakgrunnen for dette er blant annet at de aktuelle bestemmelsene som skal endres, vil ha betydning også for disposisjoner foretatt mens investeringsavgiften var i kraft. De enkelte regelendringer vil derfor bli foretatt fortløpende.

Avviklingen av investeringsavgiften er omtalt nærmere i punkt 3.2.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurderinger. Flertallet viser til at fjerningen av investeringsavgiften gir lettelser for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser på 6 mrd. kroner i året.

Flertallet viser videre til at investeringsavgiften skulle være en midlertidig avgift, men ble værende i over 30 år. Den var en av de aller mest kompliserte norske avgiftene, og førte med seg nærmere 40 ulike forskrifter med unntak og unntak fra unntakene igjen. Dette ga et stort merarbeid for bedriftene som måtte settes seg inn i alle de kompliserte detaljene. Spesielt har regelverket vært en belastning for alle de små, nyskapende virksomhetene. Fjerningen av investeringsavgiften er dermed ikke bare en viktig avgiftslettelse for næringslivet, det innebærer også en klar forenkling av regelverket og et enklere Norge.

Flertallet viser til at fjerningen av investeringsavgiften først og fremst er en stor lettelse for alt det mindre og nyskapende næringslivet som tidligere var sterkest rammet av avgiften, men disse medlemmer vil også peke på at industrien har måttet betale investeringsavgift for de deler av virksomheten som ikke var industriell vareproduksjon. Industrien vil også nyte godt av at underleverandører som før har måtte betale investeringsavgift nå kan redusere sine priser i tråd med bortfallet av investeringsavgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at avviklingen av investeringsavgiften ble avtalt og vedtatt som del av budsjettforhandlingene høsten 2000 mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Avviklingen av investeringsavgiften medfører en betydelig forenkling for næringslivet og for skatteetaten. Den direkte økonomiske gevinsten for de ulike næringer går fram av tabell 3.2 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at bare om lag 10 pst. av gevinsten går til industrien. Disse medlemmer mener at det må tas hensyn til fordelingen av denne gevinsten på over 6 mrd. kroner når det bestemmes hvilke næringer som skal tilgodeses med statlig støtte f.eks. fra SND eller andre stimulanser, og hvor evt. bremsetiltak skal settes inn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det nå er særlig behov for tiltak for å styrke konkurranseutsatte vareproduserende næringer.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen ikke har utredet eller kommentert konsekvenser av den ulike fordelingen av en så stor avgiftslettelse f.eks når det gjelder konkurransen mellom næringer om arbeidskraft og pressvirkninger i økonomien ved at enkelte næringer får sin kjøpekraft sterkt forbedret. Disse medlemmer vil vise til at det ved tidligere lettelser i investeringsavgiften er effekten av dette trukket inn f.eks i jordbruksforhandlingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil samtidig peke på at innsparinger for næringslivet ved bortfall av investeringsavgiften ikke uten nærmere analyse må brukes som argument for å redusere bevilgninger til næringsrettet forskning eller støtte til markedsføring i utlandet av Norge som reiselivsmål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har gått imot opphevelsen av investeringsavgiften. Disse medlemmer påpeker at dette koster 6 mrd. kroner på årsbasis. Dette er altså en vesentlig del av Bondevik-regjeringens tiltak for å bedre de generelle rammevilkårene for næringslivet, og utgjør ca. 20 pst. av de totale skattelettelsene som er lovet i løpet av Stortingsperioden i Sem-erklæringen. Til sammenligning påpeker disse medlemmer at de samlede kostnadene til barnehagereformen i Regjeringens forslag til statsbudsjett koster 1,67 mrd. kroner.

I dagens situasjon med høy kronekurs og høy rente er det først og fremst konkurranseutsatt industri som sliter. Men av de 6 mrd. kroner opphevelsen av investeringsavgiften koster, tjener industrien kun 10 pst. Tjenesteytende sektor får ca. 5 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at dette ikke er en fornuftig innretting på avgiftslettelsen.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet gjentatte ganger har vedtatt denne opphevelsen, og fremmer derfor ikke forslag om gjeninnføring av investeringsavgiften.

4.5 Unntak for merverdiavgift på alternative medisinske tjenester

Sammendrag

I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 er det uttalt at en tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet om ytterligere merverdiavgiftsunntak for alternativ medisin i forbindelse med budsjettet for 2003.

Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 10.6.

Komiteens merknader

Komiteen ser positivt på at tjenester benevnt som alternativ medisin i større grad kan bli fritatt for merverdiavgift, og at de tjenester som blir omfattet av unntaket derved kan underlegges en form for kvalitetskontroll og samtidig gis en positiv aksept. Komiteen har merket seg det arbeidet som er i gang med oppfølging av Aarbakkeutvalgets innstilling (NOU 1998:21 Alternativ medisin), og at det varsles en odelstingsproposisjon høsten 2002. Komiteen slutter seg til at "helserelaterte tjenester" blir omfattet av unntaket for merverdiavgift i merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 1, og at omfanget av unntaket vil bli fastsatt i forskrift til merverdiavgiftsloven ut fra kriterier fastsatt i samarbeid med Helsedepartementet.

4.6 Merverdiavgiftsplikt for NRKs kringkastingsvirksomhet

Sammendrag

Regjeringen legger til grunn at hovedformålet med Stortingets anmodningsvedtak, jf. Innst. S. nr. 116 (2001-2002), er å fjerne den prisbarrieren som merverdiavgiften representerer for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet ved valget mellom å utføre tjenester ved egne ansatte (egenproduksjon) eller å kjøpe tjenester fra andre (eksternproduksjon).

Regjeringens vurderinger av alternative løsninger og forslag er presentert i punkt 3.2.3 i proposisjonen. Regjeringen foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats på 12 pst. Forslaget innebærer økte merverdiavgiftsinntekter til staten, som tilbakeføres til NRK som kompensasjon for merverdiavgiftsomleggingen. Kompensasjonen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Omleggingen er om lag provenynøytral for staten. Denne omleggingen kan i utgangspunktet gjennomføres slik at den økonomiske stillingen for både NRK, lisensbetalerne og staten er uendret. Regjeringen ser imidlertid behov for at NRKs økonomiske stilling styrkes, og foreslår en reell økning i kringkastingsavgiften (inklusiv merverdiavgift). Forslaget til endret kringkastingsavgift er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kultur- og kirkedepartementet.

Forslaget om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet inn i merverdiavgiftssystemet nødvendiggjør endringer i merverdiavgiftsloven.

Forslaget om en redusert sats på NRKs allmennkringkastingsvirksomhet nødvendiggjør endringer i Stortingets vedtak om merverdiavgift. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 4.4.1 ovenfor når det gjelder standpunkt til avgiftsvedtak.

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.2 når det gjelder standpunkt til forslaget om endring i merverdiavgiftsloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen følger opp Stortinget vedtak i Innst. S. nr. 116 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:34 (2001-2002), som hadde som siktemål å likestille egenproduksjon og eksternproduksjon innafor NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Regjeringen foreslår at nevnte virksomhet i NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående moms og en redusert sats på 12 pst. på kringkastingsavgiften. De økte merverdiavgiftsinntektene til staten skal i sin helhet tilbakeføres til NRK ved en refusjonsordning som blir en ny post på statsbudsjettet. Disse medlemmer har merket seg at departementet har beregnet at en refusjon på 150 mill. kroner vil føre til at ordningen blir proveny­nøytral for staten. Disse medlemmer har videre merket seg at omleggingen i seg selv ikke medfører en styrking av NRKs økonomi, og at dette er foreslått gjennom en økning av kringkastingslisensen. Disse medlemmer har merket seg at det ikke er kommet negative reaksjoner fra NRK på forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter den nye ordningen med at NRK tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og en merverdiavgiftssats på 12 pst., der staten tilbakefører de økte merverdiavgiftsinntektene til NRK. Disse medlemmer mener det er positivt at denne ordningen, kombinert med en økning av kringkastingsavgiften, styrker NRKs økonomi. Fjerning av prisbarrieren mellom eksterne og interne produksjoner betyr at NRK nå vil kunne hente ut ytterligere gevinst gjennom effektivisering og kjøp av tjenester og produksjoner eksternt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å ta NRKs allmennkringkastingsvirksomhet inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett og redusert merverdiavgiftssats på 12 pst.

Disse medlemmer mener at dette bør gjennomføres slik at den økonomiske stillingen både for NRK, lisensbetalerne og staten er uendret, og deler ikke Regjeringens oppfatning at NRKs økonomiske stilling bør styrkes gjennom økt kringkastingsavgift.

Hensikten med omleggingen som NRK har bedt om, var nettopp å gi NRK muligheten til selv å styrke sin økonomiske stilling gjennom å sette ut deler av virksomheten på anbud. Disse medlemmer vil gå imot en økning av kringkastingsavgiften.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet i Dokument nr. 8:28 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 93 (2001-2002), foreslo å innlemme NRK i merverdiavgiftsystemet med nullsats for utgående mva. slik at det ikke ble tillagt mva. på lisensen og at omleggingen i seg selv skulle gi NRK en styrket økonomi. Dette medlem har merket seg at departementet argumenterer mot denne ordningen med at støtten blir mer skjult og at de reelle kostnadene ved allmennkringkasting ikke blir synliggjort. Dette medlem mener at dette argumentet for en refusjonsordning i stedet for en nullsats ikke er tungtveiende. Det vil også med en nullsats være enkelt å påvise i hvilken grad NRK som allmennkringkasting gis statlig støtte. Dette medlem vil peke på at en refusjonsordning gjør NRKs økonomi sårbar ved at refusjonens størrelse kan bli gjenstand for debatt ved hver budsjettbehandling.

Dette medlem vil vise til at NRK som en følge av Regjeringens forslag til merverdiavgiftomleggingen, refusjonen og ny lisens får en økning i inntektene som nominelt utgjør 110-130 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 3,5 pst. fra 2002 til 2003, noe som knapt nok dekker kostnadsveksten. Dette medlem mener NRK må gis en større inntektsvekst enn dette bl.a. for å kunne foreta investeringer knytta til overgangen til den digitale teknologien. Dette medlem er opptatt av at NRK skal kunne møte disse nye utfordringene uten at dette går ut over kvaliteten i programproduksjonen og uten at distriktskontorer må legges ned.

Dette medlem foreslår at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet tas inn i merverdiavgiftssystemet med nullsats på utgående moms fra 1. juli 2003, at den foreslåtte momsrefusjon utgår og at lisensen fastsettes til 1 850 kroner. I sum vil disse forslagene gi NRK en merinntekt på om lag 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg på årsbasis. For staten vil disse forslagene medføre en tapt momsinntekt på om lag 240 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem vil stemme mot forslag til vedtak om merverdiavgift mv. § 2 nr. 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med slike endringer:

§ 2 nr. 2 utgår.

Fra 1. juli 2003 skal § 3 lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingslovens § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten."

4.7 Fritak for merverdiavgift på fornybare energikilder i Nord-Norge

Sammendrag

Stortinget har ved anmodningsvedtak av 4. juni 2002 bedt Regjeringen om å fremme lovendringsforslag for å sikre at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper blir likebehandlet med elektrisk kraft i Finnmark, Troms og Nordland.

Det foreslås at likebehandlingen gjennomføres ved at dagens fritak utvides til å omfatte energi fra alternative energikilder.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.5.

4.8 Unntak for merverdiavgift ved utleie av båtplasser

Sammendrag

Utleie av båtplasser i næring er i dag etter nærmere vilkår merverdiavgiftspliktig. Ved behandlingen av Dokument nr. 8:87 (2001-2002) vedtok Stortinget å be regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2003 om å komme med et forslag om å frita utleie av båtplasser fra merverdiavgiftsområdet, jf. Innst. S. nr. 145 (2001-2002). Regjeringen foreslår at utleie av båtplasser til fartøy under 15 meter unntas fra denne avgiftsplikten. Unntaket foreslås å gjelde fra og med 1. januar 2003.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.3.

4.9 Merverdiavgift på persontransport

Sammendrag

Merverdiavgift på persontransport er omtalt i punkt 3.2.6 i proposisjonen.

Merverdiavgiftsunntaket for persontransporttjenester skaper en rekke problemer, og etter Finansdepartementets vurdering er disse etter hvert så mange at endringer må vurderes. Den beste løsningen er å innføre merverdiavgift på persontransporttjenester. Med en generell avgiftsplikt på persontransporttjenester vil en unngå mange av dagens uheldige virkninger, samtidig som regelverket vil bli mer i samsvar med andre lands regler på dette området. Dessuten vil en oppnå forenklinger som både vil komme de næringsdrivende og myndighetene til gode.

Finansdepartementet anser det som lite aktuelt å innføre en merverdiavgiftssats på 24 pst. på persontransport. Det er derfor nærliggende å vurdere en ny redusert merverdiavgiftssats på dette tjenesteområdet.

Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransporttjenester med en ny redusert sats i budsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer at unntaket for merverdiavgift for persontransporttjenester skaper en rekke problemer knytta til avgiftsbegrunnede tilpasninger og brudd på prinsippene i merverdiavgiftssystemet. Disse medlemmer er enig i at dette er problemer som vi av hensyn til en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser i økonomien bør løse.

Disse medlemmer understreker at en løsning ikke må innebære svekket økonomi for kollektivselskapene. Deres allerede svake økonomi betyr dårligere kollektivtilbud neste år, og ytterligere svekkelse kan ikke godtas.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransport med en ny, redusert sats. Disse medlemmer tar dette til orientering og vil vurdere saken når et konkret forslag foreligger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens intensjon om å finne en løsning på dette som bedrer kollektivselskapenes økonomi. Disse medlemmer merker seg at en avgiftssats på 12 pst. vil bety en skjerpelse for kollektivtrafikken samla. En ny sats i merverdiavgiftssystemet kan imidlertid skape flere problemer, kanskje særlig i forhold til næringsdrivende som søker å komme inn under den lavere avgiftssatsen. Disse medlemmer vil derfor anbefale at persontransport inkluderes i merverdiavgiftssystemet, med sats 0 og fradragsrett for inngående avgift. Dette vil gi ikke gi et mer komplisert avgiftssystem, og vil samtidig være den løsningen som gir kollektivselskapene den beste løsningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen vil vurdere å foreslå merverdiavgiftsplikt på persontransport med en ny redusert sats. Begrunnelsen for en større gjennomgang som skal gi grunnlaget for denne vurderingen, er de avgrensningsproblemer og konkurransevridninger som dagens unntak fra merverdiavgiftsplikt for persontransporttjenester skaper. Disse medlemmer anser at de argumenter som brukes i proposisjonen for å innlemme persontransporttjenester i merverdiavgiftssystem var kjent og ble vurdert da merverdiavgiftsreformen 2001 ble vedtatt. Disse medlemmer vil derfor fastholde at persontransport fortsatt skal ha et generelt unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Disse medlemmer mener at det vil oppstå nye avgrensningsproblemer og konkurransevridninger også om merverdiavgiftsplikt med en lågere sats enn 24 pst. blir innført.

4.10 Merverdiavgiftsfritak for veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner - salg ved kommisjon

Sammendrag

Etter merverdiavgiftsloven er veldedige og allmennnyttige institusjoners og organisasjoners salg av varer til betydelig overpris utenfor merverdiavgiftsområdet. Slike virksomheters salg av prospektkort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi er også på nærmere vilkår utenfor avgiftsområdet. Unntakene omfatter kun virksomhetenes eget salg, ikke salg ved kommisjon. Regjeringen foreslår at unntakene utvides med virkning fra og med 1. januar 2003, slik at også salg ved kommisjon omfattes. På usikkert grunnlag antas forslaget å gi en ubetydelig provenyvirkning.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) punkt 10.1.

4.11 Kompensasjon for virkningen av merverdiavgiftsreformen for frivillige organisasjoner

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av innføring av merverdiavgiftsreformen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det foreslått en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning. Ordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet. Finansdepartementet har sammen med Skattedirektoratet utarbeidet nærmere retningslinjer for ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at retningslinjer for utbetaling av momskompensasjon til frivillige organisasjoner ble fastsatt av Finansdepartementet 9. juli 2002. Av den samlede bevilgning på 200 mill. kroner ble 5 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 bevilget til Skatteetatens arbeide med kompensasjonsordningen. Komiteen har merket seg at det i 2002 vil bli bevilget inntil 130 mill. kroner for perioden 1. juli 2001 - 30. juni 2002, mens det resterende av de 195 mill. kroner vil bli utbetalt i 2003. I tillegg bevilges 65 mill. kroner for 2003.

Komiteen ser positivt på at de frivillige organisasjonene får kompensert for innføringen av moms på tjenester.

Komiteen er klar over at Finansdepartementet har utsatt søknadsfristen til 15. april 2003. Komiteen mener at den foreslåtte ordning for momskompensasjon ikke har funnet sin endelige form med tanke på effektivitet og treffsikkerhet.

Komiteen vil derfor understreke at Finansdepartementet må sørge for at de 195 mill. kroner, som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, utbetales til de frivillige organisasjonene, og vil understreke viktigheten av at de organisasjonene som søker og dokumenterer utgifter må få utbetalt de penger de har krav på.

Komiteen mener Finansdepartementet må innføre en sjablongordning for restbeløpet utover det som er tildelt etter søknad der paraply-/sentralorganisasjonene får utbetalt sine rettmessige beløp, som disse igjen fordeler videre til sine regionale og lokale ledd. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid mellom Finansdepartementet, en uavhengig forskningsinstitusjon og FRISAM.

Komiteen viser til at alle de frivillige organisasjonene støtter en slik ordning og ber om en varig ordning for momskompensasjon til frivillige organisasjoner som legges fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener en ordning med momskompensasjon er for komplisert og kostbar, og at det er fare for at særlig de mindre lagene ikke får sine merutgifter dekket. Disse medlemmer vil særlig peke på at en nedre grense for søknadssum på 10 000 kroner er svært høg. Disse medlemmer går derfor inn for å erstatte momskompensasjonsordningen med en ordning med nullsats i momssystemet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer vil vise til at denne ordningen ifølge svar fra Finansdepartementet datert 24. oktober 2002 på spørsmål nr. 127 fra Senterpartiet vil medføre et avgiftstap for staten på 400 mill. kroner i året. Det samme beløp vil framstå som en gevinst for frivillig sektor som utfører en samfunnsnytte av uvurderlig verdi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der frivillige organisasjoner blir omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats på utgående avgift fra 1. januar 2004".

Komiteen viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003) når det gjelder den aktuelle bevilgningen under kap. 1632 post 70.

4.12 Merverdiavgift på utleie av personkjøretøy

Sammendrag

Et generelt trekk ved merverdiavgiftssystemet er at den avgiftspliktige kan trekke fra inngående merverdiavgift på sine anskaffelser til virksomheten. Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra fradragsretten, bl.a. for anskaffelse av personkjøretøy. Dette skyldes bl.a. faren for omgåelse ved at personkjøretøy anskaffes til private formål, og at persontransport ligger utenfor avgiftsområdet. Næringsdrivende som driver med yrkesmessig utleie av personkjøretøy omfattes imidlertid ikke av dette unntaket, og disse kan derfor trekke fra inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy på vanlig måte. For å unngå avgiftsmotivert spekulasjon ved at personkjøretøy som har fått løftet av merverdiavgiften blir solgt videre kort tid etter anskaffelse, er det gitt særlige regler om bindingstid. Etter forskrift om beregning av merverdiavgift på personkjøretøyer i yrkesmessig utleievirksomhet (forskrift nr. 90), skal fradragsført merverdiavgift tilbakeføres forholdsmessig dersom personkjøretøy selges eller tas ut før det har gått 36 måneder etter at kjøretøyet ble registrert.

Gjeldende regler er omtalt i punkt 3.2.9 i proposisjonen.

Fra bransjehold er det hevdet at dagens regler medfører en forfordeling av leasing på bekostning av korttidsutleie. I denne sammenheng vises det bl.a. til at det enkelte kjøretøy ved korttidsutleie gjennomgående har lavere belegg enn ved leasing. I motsetning til korttidsutleie er det ved leasing vanlig med kontrakter som løper i 36 måneder, slik at bilen leies ut i hele bindingsperioden. Utleiebransjen har derfor kortere inntjeningsperiode å avskrive avgiftsfordelen på. På bakgrunn av innspillene fra bransjen vil Finansdepartementet vurdere om det er grunnlag for å endre regelverket på dette området. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.13 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, kap. 5507

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2 -avgift, er anslått til 103 300 mill. kroner i 2003, fordelt på 39 000 mill. kroner under post 71, 63 000 mill. kroner under post 72, 700 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 39 000 mill. kroner under post 71 og 63 000 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 700 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

4.14 Avgift på alkohol, kap. 5526

Produktavgift på brennevin og vin m.m. (post 71) og produktavgift på øl (post 72)

Sammendrag

Det foreslås at avgiftene prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 1 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 5 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen i § 1 annet ledd i vedtaket om alkoholavgift skal være til § 2 bokstav e.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Det nøyaktige omfanget er vanskelig å anslå, men det er bred enighet om det er sterkt økende, anslagsvis med ca. 15 pst. pr. år. Høye norske matvarepriser, kombinert med skyhøye avgifter på varer som alkohol, tobakk, sjokolade og sukkervarer er helt åpenbart årsak til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig langs grensen til Sverige og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned driften. Disse medlemmer ønsker å stoppe denne utviklingen på den eneste mulige måten, nemlig ved å utjevne forskjellene i avgift mellom Norge og nabolandene på det som vanligvis kalles lokkevarer. Sverige er i gang med å tilpasse sitt avgiftsnivå til nivået i EU-landene, og avstanden til Norge er voksende.

Disse medlemmer vil vise til at det særnorske avgiftsnivået, særlig på alkohol og tobakk også skaper andre problemer enn en raskt økende grensehandel med Sverige og Danmark. Profesjonelle smuglerbander lar seg lokke av de store fortjenestemulighetene i det norske markedet, og det blir anslått at det årlig blir smuglet 2-2,5 millioner liter 96 pst. sprit inn i Norge. Dette tilsvarer 6-7,5 millioner flasker brennevin, og sammen med hjemmebrenning og privatimport (tax-free), utgjør dette over 50 pst. av brennevinskonsumet her i landet. Flertallets alkoholpolitikk har altså ført til et stort illegalt marked, med mafialiknende kriminelle organisasjoner som styrer store deler av spritomsetningen. Utviklingen er åpenbart helt ute av kontroll, og Regjeringen pøser på med mer av det samme, nemlig høyere avgifter. Disse medlemmer vil hevde at det er helt feil virkemiddel når billig smuglet og hjemmeprodusert sprit er lett tilgjengelig, og stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungom helt ned i 12 - 13 års alderen. Problemet lar seg løse ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i nabolandene. Erfaringer fra andre land viser at ved en avgiftstilpasning vil den illegale omsetningen bli sterkt redusert og det legale salget vil overta. Derfor vil Fremskrittspartiet foreslå å redusere alkoholavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer viser til at når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter så finnes det erfaringsmateriale både fra Norge og fra andre land. Ved faktiske avgiftsreduksjoner for sterkere alkoholvarer de siste tre årene har resultatet for statsinntektene hver gang vist seg å være langt gunstigere enn anslått av Regjeringens eksperter. Forskningssjef Ådne Cappelen i SSB har bekreftet hva norske økonomer har visst i lang tid: Dersom den registrerte prisen på en grensehandelsutsatt vare reduseres slik at den nærmer seg nabolandets nivå, vil grensehandelen "trekkes hjem" og erstattes av registrert salg her hjemme.

I 1999 reduserte Sveits sin brennevinsavgift med i gjennomsnitt 15.9 pst. Landets finansdepartement anslo provenytapet til 30 mill. CHF, men i det påfølgende budsjettår økte avgiftsinntektene fra CHF 261,5 mill. til CHF 271,5 mill. Sammen med momsgevinsten av redusert grensehandel ble statens inntekter styrket med 21 mill. CHF. Resultatene ble grundig analysert og dokumentert av alkoholmyndigheten Alcosuisse, og har vakt stor oppmerksomhet blant sveitsiske politikere og forskere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,03 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 1,96 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,51 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 4,00 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 5,02 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at dette vil gi 2 889 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5526 postene 71 og 72 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til punkt 2.1 der dette medlem fremmer forslag om å heve alkoholavgiftene på brennevin og vin. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 182 fra Senterpartiets fraksjon i finanskomiteen. Dette medlem ba om å få oppgitt hvilken avgiftssats på brennevin som måtte innføres dersom avgiften på brennevin ble økt med 150 mill. kroner. Til dette svarte departementet:

"Det er usikkert om det er mulig å øke inntektene fra brennevinsavgiften med 150 mill. kroner. Med de pris-elastisitetene og andre forutsetninger som departementet benytter i sine provenyberegninger, er det ikke mulig å oppnå en provenyøkning på 150 mill. kroner ved å øke avgiften på brennevin. En så kraftig økning i avgiften vil trolig føre til at den uregistrerte omsetningen av brennevin (smugling, tax-free og grensehandel) vil øke formidabelt og på bekostning av registrert innenlands omsetning. Departementet har ikke tall for hvor mye uregistrert omsetning vil øke ved så store endringer i avgiften på brennevin."

Dette er et interessant svar med tanke på hva Bondevik II foreslo av lettelser i spritavgiften under budsjettbehandlingen i fjor høst. I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) står det følgende under kap 3.5.1.2:

"Regjeringen foreslår at alkoholavgiftene senkes i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Den viktigste begrunnelsen for å senke avgiftene på alkohol er å begrense det uregistrerte forbruket. Det uregistrerte forbruket består av smugling, hjemmeproduksjon, taxfree handel og grensehandel.

Beregninger fra Statens institutt for rusmiddelforsk­ning (SIRUS) viser at om lag halvparten av forbruket av brennevin kommer fra uregistrerte kilder. En del av dette er illegale aktiviteter som hjemmebrenning og smugling. For å begrense omfanget av dette, foreslår Regjeringen å redusere avgiften på brennevin med 15 % i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette vil gi et provenytap på om lag 145 mill. kroner påløpt og om lag 135 mill. kroner bokført for 2002."

Dette medlem synes det er useriøst av Finansdepartementet når det svares at det er "usikkert om det er mulig å øke inntektene fra brennevinsavgiften med 150 millioner kroner", når vi vet at om lag 150 mill. kroner tilsvarer den lettelsen Regjeringen selv fikk gjennomslag for i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Dette medlem viser til at ifølge departementets svar vil altså det illegale salget av sprit øke formidabelt og på bekostning av registrert innenlands omsetning. Kan departementet imidlertid dokumentere at grensehandel og smugling gikk "formidabelt ned" som følge av lettelsene i spritavgiften som regjeringen Bondevik II gjennomførte med virkning fra 1. januar 2002? Slik dokumentasjon finnes knapt etter det dette medlem har brakt på det rene.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å reversere den lettelsen som ble gjennomført fra 1. januar 2002 og antar på nøkternt grunnlag at avgiften må settes til kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter."

4.15 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5527

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2001, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2003 og vil utgjøre 23,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.16 Avgift på tobakkvarer, kap. 5531 post 70

Sammendrag

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 2 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er årsaken til en stor, og stadig økende smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av kriminelle bander som henter ut store fortjenester på det som skulle vært statlige avgiftsinntekter.

Det har utviklet seg til et betydelig samfunnsproblem hvor også norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener derfor at norske avgifter på disse områdene bør harmoniseres med avgiftene i våre nærmeste naboland. Dette er helt nødvendig, ikke bare for å komme smuglingen til livs, men også for å demme opp for den stadig økende grensehandelen som skaper store problemer for næringslivet i grensefylkene, og også gir store avgiftstap til staten. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere tobakksavgiftene ned til svensk nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 0,72 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 m.m., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 m.m., men maksimalt 180 m.m. osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,56 pr. gram pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 2 860 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5531 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til helseskadene som oppstår ved røyking og vil øke avgiften for å bidra til at færre unge mennesker begynner å røyke.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstavene c til e skal lyde:

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,51 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt."

4.17 Motorvognavgiftene

4.17.1 Innledning

Sammendrag

Det blir satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler. Arbeidet er en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), og gruppen skal også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere eventuelle endringer i bruksfradraget ved import av brukte biler. Gruppen skal trekke ulike interessegrupper inn i arbeidet. Eventuelle forslag til endringer i bilavgiftene kan legges fram i forbindelse med budsjettet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under punkt 2.2

4.17.2 Engangsavgift på motorvogner mv. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet, kap. 5536 post 71

Sammendrag

Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften lagt om fra en innførselsavgift til en avgift som betales ved førstegangsregistrering i det sentrale motorvognregisteret.

Etter omleggingen av engangsavgiften fra 1. april 2001 fastsettes vektavgiftsgrunnlaget, sammen med slagvolum og motoreffekt, på bakgrunn av kjøretekniske data slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning og/eller vognkort. Denne endringen ble imidlertid ikke gjennomført i vedtaket om engangsavgift. Dette foreslås nå innarbeidet i § 4. Samtidig foreslås det at begrepet "vektavgiftsgrunnlag" i § 2 erstattes med "egenvekt". Forslagene innebærer ingen realitetsendringer.

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2003.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EC "Om kasserte kjøretøy" ble vedtatt i EU 18. september 2000. Norge må, som en del av forpliktelsene i EØS-avtalen, implementere direktivet i norsk rett. Hovedprinsippet i EUs bilvrakdirektiv er en bilvrakordning basert på produsentansvar. Fra 1. juli 2002 overtok bilbransjen ansvaret for å samle inn og behandle alle nye kjøretøy som settes på markedet, og etter 1. januar 2007 skal bilbransjen overta ansvaret for alle kjøretøy, uavhengig av alder. Miljøverndepartementet har hatt på høring utkast til forskrift som skal implementere direktivet i Norge, og forskriften trådte i kraft 1. juli 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt I under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at meningene er delte når det gjelder utformingen av og nivået på engangsavgiftene. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at det faglige grunnlaget for avgiftenes nivå og utforming utredes grundig, slik at systemet får en positiv effekt både for sikkerhet og miljø.

Disse medlemmer ber Regjeringen foreta en grundig vurdering av gjeldende og alternative systemer for beregning av engangsavgift for personbiler med utgangspunkt i rapport nr. 434/1999 fra Transport­økonomisk institutt.

Disse medlemmer viser til at bilen er viktig for folks hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten som det moderne samfunnet forutsetter, både når det gjelder arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er privatbilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddelet, og for de fleste helt uunnværlig.

Særlig gjelder dette i distriktene hvor kollektivtilbudet er og nødvendigvis må være mye dårligere enn i de store byene.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og systemet sterke hindringer i veien for at folk flest skal ha mulighet til å skaffe seg den bilen de har behov for.

Dette ønsker disse medlemmer å gjøre noe med gjennom å foreslå betydelige avgiftsreduksjoner.

Forslaget til statsbudsjett inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville vært det viktigste miljøtiltaket på bilsiden. Den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på over 10 år, og over 30 pst. av bilene er fortsatt uten katalysator for rensing av avgasser. Den høye gjennomsnittsalderen har også et sikkerhetsaspekt idet nye biler er vesentlig sikrere enn gamle.

De siste årene har det vært en rivende utvikling på sikkerhetsområdet, og de bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter skal være nødt til å kjøre med mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 2.5 mrd kroner på å redusere nivået og å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt I Engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

• Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og busser under 6 meter og inntil 17 seteplasser:

• kr 27,39 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget

• kr 29,00 for resten

• dessuten

• kr 8,09 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 22,00 pr. cm3 for resten (slagvolumavgift)

• dessuten

• kr 105,79 pr. Kw av de første 65 kW av motoreffekten

• kr 430,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)

• Avgiftsguppe b:

• Varebiler klasse 2:

• 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe c:

• Campingbiler:

• 13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe d:

• Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:

• 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe e:

• Beltebiler:

• 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

• Avgiftsgruppe f:

• Motorsykler:

• kr 7 095 pr. stk. (stykkavgift)

• dessuten:

• kr 0 pr. cm3 av de første 125cm3 av slagvolumet,

• kr 24,37 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

• kr 53,44 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)

• dessuten:

• kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

• kr 315,57 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

• Avgiftsgruppe g:

• Beltemotorsykler (snøscootere)

• kr 12,50 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

• kr 25,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

• kr 49,99 pr. kg av resten (vektavgift),

• dessuten:

• kr 2,61 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 5,21 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 10,41 av resten (slagvolumavgift)

• dessuten:

• kr 33,33 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,

• kr 66,65 pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,

• kr 133,30 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

• Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe i:

• Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

• kr 2 920.

• Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen. 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

4.17.3 Årsavgift på motorvogner mv., kap. 5536 post 72

Sammendrag

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt II under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bilavgiftene i Norge er for høye, både i forhold til andre land, og i forhold til hva bilistene får igjen i form av forbedret veistandard. Fremskrittspartiet ønsker å redusere alle avgiftene som knytter seg til bil og bilbruk, fordi vi ser på bil og bilbruk som en nødvendighet både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer finner det helt urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker ca. 60 000 kroner i året på helt nødvendig bruk av bil.

Årsavgiften skiller heller ikke mellom de som bruker bilen lite og de som kjører mye, slik at avgiften blir urimelig høy for de med minst kjørelengde. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere årsavgiften med 20 pst.

Disse medlemmer vil videre hevde at for mo­torsykler med sin lave vekt, bare to hjul, og begrensede bruktid ut fra klimatiske forhold, også betaler en helt urimelig høy årsavgift, og vil foreslå en reduksjon i avgiften for motorsykler med 50 pst.

For campingvogner ønsker disse medlemmer å fjerne årsavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 888 av

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. ---

• 3. kr 930 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 096 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler,

  • – trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillat totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Disse medlemmer viser til at både personbiler, motorsykler, campingvogner og andre som ikke er registrert hele året, likevel avkreves full avgift hvis de er registrert før 1. juli. Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning den en kun betaler for den delen av året som kjøretøyet er registrert. Dette kan for eks. gjøres gjennom en refusjonsordning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året som kjøretøyet er registrert."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil, spesielt i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. Avsnitt II Årsavgift med følgende endringer fra 1. juli 2003:

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2003:

• 1. For:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• • – kr 2 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter

  • – kr 1 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II

  • – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

• Registrert bosted pr. 1. januar 2003 legges til grunn for avgiftsplikten."

4.17.4 Vektårsavgift, kap. 5536 post 73

Sammendrag

Vektårsavgiften omfatter 2 komponenter, en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Satsene foreslås prisjustert i 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartie, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at i forbindelse med omleggingen av årsavgiften for tyngre kjøretøy ble det innført en miljødifferensiert årsavgift som er delt inn i 4 klasser, der biler med EURO III-motorer er fritatt for avgift mens biler som ikke er utstyrt med slike motorer får en langt høyere avgift. Disse medlemmer registrerer at nye lastebiler som selges er utstyrt med EURO III motorer. Disse medlemmer mener at det vil skje forholdsvis rask utskifting av lastebilparken på grunn stor slitasje, og ser derfor ikke behovet for en ordning med miljøbasert årsavgift.

Disse medlemmer viser til at den vektgraderte årsavgiften er delt inn i to, en lav sats for lastebiler med luftfjæring og en høy sats for lastebiler med et annet fjæringssystem. Disse blir rammet særdeles hardt. Dette er biler som naturlig vil bli skiftet ut de nærmeste årene, eller det er biler som brukes i transportoppdrag der luftfjæring ikke egner seg. (anleggsbiler etc.)

Disse medlemmer vil foreslå at denne avgiften ikke prisreguleres for 2003, og mener at differensiert avgift med bakgrunn i fjæringssystem bør avskaffes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt III Vektårsavgift, med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 - 12999 kg	0	266
13 000 - 13 999 kg	266	739
14 000 - 14 999 kg	739	1 039
15 000 kg over	1 039	2 354
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	266	464
17 000 - 18 999 kg	464	953
19 000 - 20 999 kg	953	1 237
21 000 - 22 999 kg	1 237	1 907
23 000 kg og over	1 907	2 963
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 237	1 254
25 000 - 26 999 kg	1 254	1 959
27 000 - 28 999 kg	1 959	3 109
29 000 kg og over	3 109	4 612

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	120
18 000 - 19 999 kg	120	274
20 000 - 21 999 kg	274	644
22 000 - 22 999 kg	644	833
23 000 - 24 999 kg	833	1 503
25 000 - 27 999 kg	1 503	2 636
28 000 kg og over	2 636	4 625
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999	258	600
25 000 - 25 999	600	987
26 000 - 27 999	987	1 452
28 000 - 28 999	1 452	1 753
29 000 - 30 999	1 753	2 878
31 000 - 32 999	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 178	4 423
38 000 - 40 000 kg	4 423	6 013
Over 40 000 kg	6 013	8 168
Minst 3 + 1 aksel
16 000 - 24 999 kg	258	600
25 000 - 25 999 kg	600	987
26 000 - 27 999 kg	987	1 452
28 000 - 28 999 kg	1 452	1 753
29 000 - 30 999 kg	1 753	2 878
31 000 - 32 999 kg	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 808	3 900
38 000 - 40 000 kg	3 900	5 395
Over 40 000 kg	5 395	7 980
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 598	1 933
38 000 - 40 000 kg	1 933	2 886
Over 40 000 kg	2 886	4 596

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 - 19 999 kg	5 656	3 143	2 200	0
20 000 kg og over	10 057	5 761	4 085	0"

4.17.5 Omregistreringsavgift, kap. 5536 post 75

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Departementet foreslår at sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret fritas for avgiftsplikt. Registrering av nye eiere/medeiere vil fortsatt utløse avgiftsplikt, med mindre omregistreringen er omfattet av en annen fritaksordning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt IV under rammeområde 23.

Komiteen viser til at vedtaket om omregistreringsavgift for 2002 ikke ble som tilsiktet på grunn av feil inndeling av årstallene i brev fra finansministeren til Stortinget 18. oktober 2001 (inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002)). Finansministeren gjorde Stortinget oppmerksom på feilen i brev 18. desember 2001. Komiteen slutter seg til at avgiftssatsen skal være lik for kjøretøy registrert i hhv. 2002 og 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at omregistreringsavgiften har steget betydelig de senere årene, og at denne avgiften på ingen måte gjenspeiler kostnadene ved å omregistrere bil eller motorsykkel.

Disse medlemmer mener at dette ikke bør være en fiskal avgift, men at avgiften i større grad bør gjenspeile de reelle kostnadene ved omregistreringen.

Disse medlemmer foreslår derfor at registreringsavgiften reduseres med 50 pst. Og at den endres slik at det bare blir to klasser. En klasse for biler fra registreringsåret 2003-1991, og en klasse for biler fra 1990 og eldre. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt IV Omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2003 til og med 1991 kr	1990 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder	270	270
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler	770	670
b.	Personbiler. Busser		3 775	670
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	657
	2.	over 2 000 kg	7 703	657
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	1 178
	2.	over 2 000 kg	5 353	1 178"

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at omregistreringsavgiften på tyngre lastebiler er urimelig høy. Dette gjelder særlig lastebiler som er registrert før 1989. Dette medlem viser til at Senterpartiet i forbindelse med budsjettet for 2002 foreslo en kraftig reduksjon.

Dette medlem vil derfor komme tilbake til dette avgiftsspørsmålet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003.

4.17.6 Avgift på bensin, kap. 5536 post 76

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. II (2001-2002) ba Stortinget regjeringen om å legge fram forslag om lavere avgift for autodiesel og bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.) i forbindelse med budsjettet for 2003.

Finansdepartementet har, sammen med Miljøverndepartementet, vurdert spørsmålet om ytterligere differensiering. På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Statens Forurensingstilsyn (SFT) beregnet miljøgevinstene i 2003 av å innføre "svovelfri" bensin. Beregningene viser at dette tiltaket kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis bransjens minimumsanslag for det nødvendige avgiftsincentivet legges til grunn. Beregningene er imidlertid svært usikre. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor stor del av markedet som vil få tilgang på denne kvaliteten i løpet av 2003, noe som gjør at det er vanskelig å beregne provenyvirkningene av tiltaket. På bakgrunn av denne usikkerheten, og potensielt store provenykonsekvenser, har Regjeringen ikke funnet det riktig å legge fram forslag om dette nå. Departementet vil arbeide videre med saken, med sikte på å avklare forhold som har betydning for om en ytterligere differensiering bør foreslås.

Det foreslås at avgiftssatsene for bensin prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.17. 3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt V Avgift på bensin, med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,14 pr. liter

• b) for blyfri bensin: kr 2,30 pr. liter"

4.17.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), kap. 5536 post 77

Sammendrag

SFT har også gjort beregninger av miljøgevinstene av en overgang til autodiesel med under 0,001 pst. vektandel svovel. Disse beregningene viser at det med dagens teknologi ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, gitt bransjens minimumsanslag for nødvendig avgiftsincentiv. Dersom det blir innført virkemidler for å stimulere til rensing av partikkelutslipp i tyngre kjøretøy, vil miljøgevinstene bli betydelig større. Utstyr som renser utslippene, virker best med "svovelfri" autodiesel, og slikt utstyr kan redusere partikkelutslippene med opptil 95 pst. for det enkelte kjøretøyet. Det er imidlertid behov for å finne egnede virkemidler for å stimulere til montering av slikt utstyr i tyngre kjøretøy.

På denne bakgrunn foreslås det at innføringen av et eventuelt avgiftsincentiv for autodiesel utsettes til det er nærmere avklart hvordan man skal kunne utløse de potensielle miljøgevinstene. Regjeringen vil komme tilbake til dette når en har fått vurdert et samlet sett av virkemidler som kan redusere partikkelutslippene fra tyngre kjøretøy.

Det foreslås en prisjustering av satsene for autodiesel fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 3 avsnitt VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 4.17.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,61 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,27 pr. liter."

4.18 Avgift på båtmotorer, kap. 5537 post 71

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 4 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Dokument nr. 8:147 (2001-2002) fra Fremskrittspartiet, jf. Innst. S. nr. 13 (2002-2003) om avvikling av HK-avgiften på båtmotorer.

Disse medlemmer betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift, og ikke som en miljøavgift, da den etter disse medlemmers syn har en negativ miljøeffekt fordi den fører til at motorer som er gamle, støyende og forurensende ikke blir byttet ut med støysvake og mindre forurensende motorer. Disse medlemmer går imot at avgiften prisjusteres for 2003.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 4 Avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike."

Disse medlemmer legger til grunn at dette vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5537 post 71 enn Regjeringens forslag.

4.19 Avgift på elektrisk kraft, kap. 5541 post 70

Sammendrag

Det foreslås at avgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 5 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2 bokstav j i vedtaket om el-avgift skal lyde:

"j. Leveres til Den nordiske investeringsbankens offi­sielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at el-avgiften er en avgift som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av betalingsevne.

Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og muligheten til å påvirke eget strømforbruk er begrenset. Norge er et kaldt land, og mange er helt avhengig av strøm til oppvarming. Når strømleverandørene nå melder at strømprisen vil stige betydelig i tiden som kommer, bør el-avgiften senkes kraftig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,5 øre pr. kWh."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft, med følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 10,50 øre pr. kWh."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at ei auke i forbruksavgifta på elektrisk kraft for å redusere elektrisitetsforbruket kan ha fordelingsmessige uheldige verknader. Desse medlemene vil difor be Regjeringa om å utgreie ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet. Eit slikt system vil medverke til at hushaldningane vert stimulerte til å spare straum.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats."

4.20 Avgift på mineralolje, kap. 5542 post 70

Sammendrag

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 6 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 nr. 13 i vedtaket om avgift på mineralolje skal lyde:

"13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet foreslår betydelige reduksjoner i el-avgiften, og for å for å skape prisnøytralitet mellom e.l. og fyringsolje foreslår disse medlemmer å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 55 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 6 Grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,179 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 684 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 70 enn Regjeringens forslag.

4.21 Avgift på smøreolje mv., kap. 5542 post 71

Sammendrag

For 2003 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt C under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt C. Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 2 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5542 post 71 enn Regjeringens forslag.

4.22 CO2-avgift

4.22.1 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen, kap. 5508 post 70

Sammendrag

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IV under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin holdning om nominell videreføring av avgifter og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 73 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 73 øre pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går derfor inn for å øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

Kull og koks er energikilder som skaper svært høye CO2-utslipp. Disse medlemmer går derfor mot forslaget om å frita kull og koks fra CO2-avgift.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 95 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 95 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter."

4.22.2 Miljøavgift på mineralske produkter, kap. 5543 post 70

Sammendrag

Det foreslås at CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2002 til 2003.

For å foreta en tilpasning til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte foreslås det å frita all bruk av kull og koks fra CO2-avgiften, slik at den kun blir en avgift på mineraloljeprodukter.

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Det er ulikheter i avgiftssatsene på CO2-utslipp, og bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftsatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supplyflåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås at den reduserte satsen prisjusteres fra 2002 til 2003.

I Stortingets vedtak om svovelavgift er det presisert at fritaket for tollager, jf. § 3 nr. 1 bokstav b, ikke gjelder når det skal betales redusert svovelavgift etter § 2. Det foreslås at tilsvarende presisering tas inn i CO2-avgiftsvedtaket § 3 nr. 1 bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt A under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 nr. 1 bokstav f i vedtaket om CO2-avgift skal lyde:

"f. Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokument og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,73 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,245 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,26 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 4.22.1.

Disse medlemmer understreker at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten CO2-avgift på lik linje med andre sektorer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,70 pr. liter.

  • b) Kull og koks: kr 0,70 pr. kg.

  • c) Bensin: kr 0,95 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,45 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,47 pr. liter.

• § 2 første ledd nr. 1 bokstav a utgår.

• § 2 første ledd nr. 2 bokstav a utgår."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Dette medlem viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norske innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Dette medlem ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 2 nr. 1 bokstav c utgår.

§ 3 nr. 2 bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart."

4.23 Svovelavgift, kap. 5543 post 71

Sammendrag

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje holdes nominelt uendret i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 7 avsnitt B under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 6 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 3 bokstav g i vedtaket om svovelavgift skal lyde:

"g. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

4.24 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at det nye avgiftssystemet har god effekt og man har fått både redusert omsetning og overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. midler med lavere miljø- og helserisiko. For 2003 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.

4.25 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ba finanskomiteen regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kan endres slik at den i større grad enn i dag stimulerer til energigjenvinning og samsvarer med miljøkostnadene forbundet med sluttbehandling av avfall for alle anlegg. En slik vurdering bør innbefatte mulighetene for å legge avgift direkte på utslippene ved forbrenning. Komiteen ba regjeringen legge fram en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. På bakgrunn av finanskomiteens innstilling satte Finansdepartementet ned en interdepartemental arbeidsgruppe som bl.a. vurderte en utslippsavgift på forbrenning av avfall. Det ble gitt en omtale av arbeidsgruppens vurderinger i budsjettet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. En tok sikte på å komme tilbake med konkrete forslag til endringer i budsjettet for 2003. Finanskomiteen hadde ikke merknader til opplegget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Nærmere omtale er inntatt i punkt 3.12 i proposisjonen.

Etter gjeldende vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall er avgiftsplikten knyttet til innlevert mengde avfall, jf. gjeldende avgiftsvedtak § 1. En omlegging av avgiften for forbrenningsanlegg til en utslippsavgift, vil medføre at avgiftsplikten for deponier og forbrenningsanlegg knyttes til ulike kriterier. Det foreslås derfor at avgiftsplikten for deponier og forbrenningsanlegg reguleres i to bestemmelser, jf. forslag til avgiftsvedtak § 2 og § 3.

Avfall som er fritatt for avgift reguleres i forslag til avgiftsvedtak § 4. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 2. Etter gjeldende vedtak § 2 nr. 3 er avfall som består av ensartet uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass, fritatt for avgift. Departementet foreslår at ordet "ensartet" utgår. Endringen er av teknisk karakter. For øvrig foreslås det ikke endringer i fritaksbestemmelsen. Omleggingen av avgiften til en utslippsavgift innebærer for øvrig at anlegg som forbrenner avgiftsfritt avfall sammen med avgiftspliktig avfall, vil måtte betale avgift av hele utslippet. I praksis er det ikke mulig å skille mellom utslipp som stammer fra henholdsvis avgiftsfritt og avgiftspliktig avfall.

Det foreslås at omleggingen av avgiften iverksettes i sin helhet fra 1. juli 2003. Avgiftsomleggingen vil bli notifisert til ESA før iverksettelse.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 8 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig at det er behov for en omlegging av avgiften for sluttbehandling av restavfall som benyttes til energigjenvinning da dagens avgiftssystem er et hinder for etablering av anlegg som vil være både økonomisk og miljømessig fornuftige.

Disse medlemmer viser til at det er reist flere innvendinger mot den ordningen regjeringen har lagt fram. Ordningen krever blant annet godkjenning av ESA og den foreslåtte ordningen fjerner ikke forskjellen mellom kommunale forbrenningsanlegg og indu­striens forbrenningsanlegg, en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til.

Disse medlemmerviser videre til at en ordning med avgift på utslipp, kombinert med tilskudd for produsert energi er administrativt mer krevende enn en ordning hvor avgiften pr. tonn restavfall som forbrennes avtrappes etter energigjenvinningsgrad, kfr forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002). Disse medlemmer mener en slik ordning ville være enklere å praktisere, den vil fjerne forskjellsbehandlingen mellom kommunale anlegg og tilsvarende anlegg i indu­stribedrifter, samt at den ikke vil trenge godkjennelse fra ESA.

På bakgrunn av at forslaget i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget, vil disse medlemmer slutte seg til Regjeringens forslag nå, slik at en omlegging av dagens ordning ikke forsinkes ytterligere.

Disse medlemmer er enig i at avgiftssystemet for deponier også bør utformes slik at det inneholder incitament for energiutnyttelse av metangass fra eksisterende deponier som tilfredsstiller krav om sigevannsoppsamling og metangassuttak, slik at det blir økonomisk grunnlag for å etablere slike anlegg, og derved redusere utslippet av klimagasser og utnytte mulighetene for energigjenvinning.

Disse medlemmer vil understreke at det må foretas en konkret risikovurdering av utslipp av sigevann fra anlegg som ikke oppfyller kravet om dobbelt bunn- og sidetetting, kfr. vedtakets § 2, slik at anlegg med tilfredsstillende tetting kan komme inn under laveste avgiftssats.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet understreker at avfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki der gjenvinning er det primære og forbrenning det sekundære, mens deponering må være det siste alternativ for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg bør derfor ha en begrenset plass i avfallsbildet. Det er store globale utfordringer knyttet til det høye uttaket av naturressurser. Etter disse medlemmers mening er avfallshåndtering etter avfalls­hierarkiet det mest miljøvennlige. Avfallshierarkiet bør være som følger:

• a) Hindre at avfall oppstår

• b) Ombruk

• c) Materialgjenvinning

• d) Energiutnyttelse

• e) Forsvarlig behandling av restavfall

Disse medlemmer mener at dette avfallshierarkiet bør være bestemmende for avfallshåndteringen. Det vil medføre at den totale avfallsmengden vil bli redusert, noe som også er et overordnet mål for avfallshåndtering i Norge.

I dag settes sluttbehandlingsavgiften på forbrenning per tonn avfall til anlegget, og etter graden av energiutnyttelse på det enkelte anlegg. Regjeringen foreslår i stedet å sette den etter utslippsmengder. Begrunnelsen er at man ønsker å oppmuntre til bedre rensing, og at den skal reflektere miljøkostnaden.

Men på denne måten gjør man forbrenning mer lønnsomt, på bekostning av gjenbruk. Med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv til å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig bli motvirket og utslippene kan til og med øke ved økt omfang av forbrenning. I tillegg vil subsidier for energiproduksjon, gi et ytterligere incitament til å brenne avfall. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall strider etter disse medlemmers oppfatning, derfor mot en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Disse medlemmer viser til at Sem-erklæringen påpeker at gjenvinning skal være det primære mens forbrenning skal være det sekundære. Hensikten med en avgift på forbrenning bør være å styre avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved å stimulere til gjenbruk, samt å redusere utslipp fra forbrenning gjennom for eksempel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske utviklingen. Dagens utforming av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning relatert til mengde avfall er etter disse medlemmers mening, mer formålstjenlig.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand hvor et bredt flertall, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mente at "en for omfattende avfallsforbrenning vil kunne være til hinder for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning". Dette flertallet ønsket derfor at departementet skulle etablere rammebetingelser som forebygger overetablering av forbrenningsanlegg. Disse medlemmer mener at den foreslåtte omleggingen tvert imot stimulerer til etablering av forbrenningsanlegg. Videre sa det samme flertallet at det er et "behov for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg". Flertallet i energi- og miljøkomiteen understreket at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennes. Bakgrunnen er at energimengden for det første er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda er synkende.

Disse medlemmer vil derfor gå imot å erstatte dagens sluttbehandlingsavgift med en utslippsavgift på forbrenning og tilskudd til energiproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet fastholder sin tilslutning til omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandling av avfall, og forutsetter at omleggingen skal være provenynøytral.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til avgiftssatser som gjør omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandlingsavgift på avfall provenynøytral."

4.26 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547

Sammendrag

Avgiftene på trikloreten (post 70) og tetrakloreten (post 71) foreslås prisjustert i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 9 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 8 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at § 2 bokstav b i vedtaket om miljøavgift på klimagasser skal lyde:

"b. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 2.1 i dette dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER	kr pr. kg
Pst.	TRI	PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1		0,51
2. Over 1 - t.o.m. 5	2,65	2,65
3. Over 5 - t.o.m. 10	5,30	5,30
4. Over 10 - t.o.m. 30	15,70	15,70
5. Over 30 - t.o.m. 60	31,40	31,40
6. Over 60 - t.o.m. 100	52,40	54,40"

4.27 Miljøavgift på klimagasser, kap. 5548 post 70

Sammendrag

I St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, varslet Regjeringen at en ville innføre avgifter på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) i 2003.

I tråd med det som ble varslet i Regjeringens tilleggsmelding om klimapolitikk, blir avgiftssatsen satt til samme nivå som dagens CO2-avgift på fyringsolje. I tilleggsmeldingen ble det også varslet at en eventuell refusjonsordning for innlevert gass ville bli vurdert. Etter en nærmere vurdering foreslås det ikke å innføre en slik refusjonsordning.

Departementet foreslår at avgiftsplikten på HFK og PKF reguleres av samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil omfatte både HFK/PFK som er produsert innenlands, og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten omfatter både gass importert i bulk og gass som inngår i importerte produkter. Fordi det ikke innføres en refusjonsordning foreslås det, for å unngå dobbelt avgiftsbelegging, at gjenvunnet gass ikke omfattes av avgiftsplikten. Dette er gjort ved å presisere i vedtaket at gjenvinning ikke anses som produksjon.

Den nærmere utformingen av avgiftsgrunnlaget og avgiftssatsen gjenspeiler gassens globale oppvarmingspotensial (GWP). GWP-verdien er et uttrykk for hvor mange ganger sterkere den aktuelle klimagassen er i forhold til CO2. Med en tilsvarende avgiftssats som CO2-avgiften på fyringsolje, dvs. 180 kroner pr. tonn, vil satsene framkomme i vedtaket som 0,18 kroner pr. kg multiplisert med GWP-verdien.

Vedtaket åpner for at det i forskrift kan foretas en alternativ fastsettelse av avgiften på gass som inngår i importerte produkter, ved at f.eks. avgiften knyttes til den enkelte vare eller at det fastsettes en sjablon sats ut i fra hvilken gasstype som vanligvis inngår i produktet. Eksempelvis kan avgiften på et klimaanlegg i en personbil settes til 235 kroner. Et annet alternativ kan være at det settes en sjablonsats ut i fra den gasstype som normalt inngår i en vare, men slik at avgiftsberegningen likevel varierer med f.eks. mengden gass i den enkelte vare.

De nærmere regler om oppkreving av de nye avgiftene vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av de øvrige særavgifter. Bestemmelsene om dette vil bli inntatt i særavgiftsforskriften.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 10 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag nedenfor og slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet viser til flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positive til at det innføres avgifter på de sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak - og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

Disse medlemmer vil foreslå en refusjonsordning ved behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité i Innst. S. nr. 240 (2001-2002) om Norsk klimapolitikk og Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk var positive til at det innføres avgifter på HFK og PFK som et intensiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. I innstillingen heter det videre:

"Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak – og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som en kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

En slik vurdering var også varslet i tilleggsmeldingen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp nr. 1 (2002-2003) sier at "etter en nærmere vurdering foreslås det ikke å innføre en slik refusjonsordning". I et brev til finanskomiteen, utdyper Finansdepartementet dette på denne måten:

"Toll- og avgiftsdirektoratet har vist til at en refunderbar avgift medfører kontrollproblemer, og at en ordning med avgiftsfritak på gjenvunnet gass vil være en enklere ordning med færre pengestrømmer å administrere. Etter hvert som flere produkter med et større volum restgass ville blitt innsamlet innenfor en returordning, ville dessuten utgifter til administrasjon knyttet til en slik refusjonsordning økt kraftig. Regjeringen har i stedet lagt vekt på at gjenvunnet gass ikke skal pålegges ny avgift. Sammen med avgiften vil dette stimulere til gjenbruk av de aktuelle gassene."

Disse medlemmer viser til at det fra bransjen er kommet alvorlige innvendinger mot innføring av en slik avgift uten refusjonsordning fordi dette vil undergrave den eksisterende gebyr- og pantesystemet på bl.a. HFK som bransjen selv har innført og føre til at den etter hvert omfattende innsamling av disse gassene kan falle bort og at det miljømessige målet med avgiften dermed ikke oppnås.

Disse medlemmer viser til Finansdepartementets begrunnelse for ikke å kombinere avgiften med en refusjonsordning for innsamlet gass, og mener dette bekrefter bransjens påpeking av at en avgift uten refusjonsordning vil undergrave den etablerte innsamlingsordningen og dermed også undergrave ordningen med fritak for gjenvunnet gass.

Disse medlemmer viser videre til at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i et brev til finanskomiteen peker på at det er fremforhandlet en avtale mellom bransjen og Statens Forurensningstilsyn hvor en slik avgift skulle erstatte dagens frivillige panteordning og at de innsamlingsordningene bransjen har etablert fortsetter ved at avgiften betales tilbake ved salg/innlevering av brukt medium hos Stiftelsen ReturGass. I tillegg innebar avtalen at samt at Kulde- og varmepumpebransjens informasjons og kompetansesenter skulle etableres for å drive med skolering/oppgradering av kuldemontører og brukere for å redusere lekkasje fra kuldeanlegg. Dette skulle også finansieres via avgiften.

Disse medlemmer viser videre til en henvendelse fra isolasjonsbedriften Jackon som nylig har tatt i bruk HFP som erstatning for andre typer gass i sin og gjennom dette reduserer utslippet av klimagasser med 95 pst. i forhold til 1990. Bedriften arbeider videre med erstatninger som også vil innebære en utfasing av HFK-gassen . For denne bedriften vil innføring av den foreslåtte avgiften innebære en kostnadsøkning på 15-20 pst. på produktene, noe som vil føre til at produksjonen legges ned og de aktuelle produktene blir produsert i utlandet ved hjelp av HFK-gass.

Disse medlemmer viser til brev fra Heien Larssen AS som peker på at avgiften vil tre-fire-doble prisen på brannslukningsanlegg hvor HFK-gass er erstattet med halogen, og at dette vil prise disse anleggene ut av markedet. Resultatet kan være at det benyttes mindre effektive anlegg, men fare for at verdier og liv kan gå tapt i en brann på de steder HFK-anleggene er mest effektive.

Disse medlemmer mener disse innvendingene reiser velbegrunnet tvil om de miljømessige målsettingene kan oppnås gjennom innføring av en avgift på HFK/PFK-gasser uten at det etableres refusjonsordninger som kan sikre at de eksisterende innsamlingsordningen beholdes og kan bygges ut. Disse medlemmer mener at avgiften på andre områder kan ha alvorlige negative virkninger og vil på denne bakgrunn gå imot innføring av en slik avgift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber Regjeringen i samarbeid med bransjen komme fram til en avtale som omfatter en refusjonsordning og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som sikrer at de miljømessige målsettingene kan oppnås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen besørge inngåelse av en avtale med de berørte bransjer om en avgifts/panteordning som omfatter en refusjonsordning for innsamlet HFK/PFK-gass."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer mener at bruk av klimagassene HFK og PFK også må avgiftsbelegges i tråd med de skadene disse påfører miljøet. Det er forventet at forbruket av disse gassene vil øke markant i årene framover, noe som gjør et operativt avgiftssystem viktigere.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen ikke følger opp flertallsmerknad fra Innst. S. nr. 240 (2001-2002) der det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er positive til at det innføres avgifter på de sterke drivhusgassene HFK og PFK som et incentiv til utfasing og substitusjon av disse gassene. Flertallet ber likevel Regjeringen om å opprettholde de etablerte innsamlings- og informasjonsorganene og vurdere en refusjonsordning for HFK og PFK som leveres inn til mottak - og på denne måten tilbakeføre avgiften til disse selskapene som kompensasjon for innsamlingsarbeidet."

Disse medlemmer understreker at refusjon av avgiften for tilbakelevert gass, er helt sentralt for å sikre at disse gassene ikke slippes ut i atmosfæren. Disse medlemmer viser til at disse gassene i prinsippet kan gjenvinnes utallige ganger, men Regjeringens forslag der gjenvunnet gass fritas for avgift, gir ingen incentiver til innsamling av gassen etter at den har vært gjenvunnet første gang. Disse medlemmer viser til at det finnes en ferdigforhandlet, pliktig bransjeavtale der finansieringen er avhengig av tilbakeføring av avgiften. Disse medlemmer går derfor inn for en avgift på all bruk av HFK og PFK, men der avgiften refunderes ved innlevering til gjenvinning. En slik refusjonsordning vil administreres av Statens Forurensingstilsyn. Disse medlemmer vil følge opp dette i behandlingen av Miljøverndepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at i tråd med målet om utfasing og substitusjon av HFK, PFK og SF6, bør 1. januar 2006 settes som siste dag disse gassene kan tillates importert, brukt og solgt i nye anlegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 3 bokstav d skal lyde:

• d. Gjenvinnes til eget bruk.

• Bokstav d, e og f blir bokstav e, f og g."

Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens forslag.

4.28 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kap. 5555 post 70

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 11 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har ved flere anledninger foreslått denne avgiften avviklet. Avgiften har etter disse medlemmers syn ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.

Den fører til ufornuftig produktutforming og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter som dels rammes og dels ikke rammes av avgiften.

Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken idet Sverige har fjernet denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest i budsjettet for 2004."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nok en gang foreslår å prisjustere denne avgiften og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 15 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5555 post 70 enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til punkt 2.1 der dette medlem foreslår å heve avgiften på sjokolade og sukkervarer med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 17,35 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

4.29 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m., kap. 5556 post 70

Sammendrag

Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2002 til 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 12 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil gå imot Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften på alkoholfrie drikkevarer og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 12 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifter til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,52

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,27

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 61,52."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 18 mill. kroner lavere inntekt under kap. 5556 post 70 enn Regjeringens forslag.

4.30 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559 post 70 til 74

Sammendrag

For 2003 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene for drikkevareemballasje.

Emballasje for vann uten tilsetningsstoffer er i dag fritatt fra miljøavgiften. Salget av vann uten tilsetningsstoffer øker kraftig, og vann på flaske blir ofte drukket utenfor hjemmet. Dette øker risikoen for at emballasjen blir kastet i naturen. For å sikre fortsatt høy retur­andel, foreslås det at denne typen emballasje blir ilagt miljøavgift. I dag har bryggeriene en høy returandel for denne typen emballasje, og hvis bryggeriene opprettholder denne returandelen for vannflasker, vil utvidelsen av avgiftsgrunnlaget ikke gi noe økt proveny.

Det betales i dag miljøavgift med varierende satser på emballasje av glass, metall, plast og kartong/papp. Dersom emballasjen inneholder bestemte kullsyrefrie drikkevarer som er listet opp i vedtaket, skal det ikke betales slik miljøavgift. Dagens fritak er formulert som et fritak for selve drikkevaren og ikke for emballasje med slikt innhold. Finansdepartementet foreslår en redaksjonell endring av avgiftsvedtaket § 2 for å få frem at fritaket fra miljøavgiften gjelder emballasje til slike drikkevarer som nevnt i vedtaket. Det foreslås også å presisere at fritaket kun gjelder for emballasje til slike alkoholfrie drikkevarer. Forslagene innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 13 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om prisjustering av avgiftssatsen og om å la miljøavgiften på drikkevareemballasje også omfatte vann uten tilsetningsstoffer for å sikre en høy returandel på denne type emballasje. Disse medlemmerviser til at kildevann ikke kan tappes på gjenbruksflasker som er brukt til andre produkter og i økende grad må tappes på engangsemballasje fordi omsetningen er økt så kraftig, at bruk av gjenbruksflasker til kildevann gir overkapasitet av denne type emballasje til andre produkter. For å sikre at det fortsatt skal være økonomisk forsvarlig å foreta tappingen av kildevann ved kilden, noe som er nødvendig for å beholde merkenavnet "kildevann", vil disse medlemmer foreslå at engangsemballasje til kildevann fritas for grunnavgift, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for 2003 nr. 13 Avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra miljøavgiften er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrat av dette,

• d) varer i pulverform, og

• e) vann uten tilsetning av smaksstoffer.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b-e tilsvarende."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført for å beskytte bryggerinæringen fra en omlegging av tappelinjer fra flasker til boks, og for at ikke engangsemballasjen ikke skulle kastes i naturen. Med et endret system for drikkevareemballasje har begrunnelsen for avgiften falt bort. Derfor mener disse medlemmer at avgiften bør fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004."

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 1 i dette dokument, og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 13 Avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasje­enhet:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall: kr 4,19

  • b) Plast: kr 2,52

  • c) Kartong/papp: kr 1,05

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

• • Engangsemballasje: kr 0,85.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjennbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen."

4.31 Avgift på sukker mv., kap. 5557 post 70

Sammendrag

Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 2002 til 2003.

Avgiften på sukker omfatter i dag roe- og rørsukker, og sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer. Vedtaket har en bestemmelse som gir Finansdepartementer fullmakt til å avgiftsbelegge varer som inneholder slikt sukker, og som er ment som, eller som departementet finner tjenlig som, erstatning for avgiftspliktig vare.

Fullmakten har til nå ikke vært benyttet, og dette synes heller ikke aktuelt. Finansdepartementet foreslår derfor at denne fullmaktsbestemmelsen oppheves.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX nr. 14 under rammeområde 23.

Komiteen viser til finansministerens rettebrev 18. oktober 2002 punkt 4 (inntatt som vedlegg til innstillingen) og foreslår at henvisningen i § 4 i vedtaket om sukkeravgift mv. skal være til § 3 bokstav d.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i punkt 2.1 i dette dokument og går mot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 14 Avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer legger til grunn at det vil gi 4 mill. kroner lavere inntekter under kap. 5557 post 70 enn Regjeringens forslag.

4.32 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2003.

Departementet vil med virkning fra fremleggelsen av statsbudsjettet endre praktiseringen av fritaket for overføring til gjenlevende ektefelle ved den annen ektefelles død. Tinglysingsordningen har ført til at det har oppstått en uheldig forskjell i praktiseringen av fritaket avhengig av om overføringen skjer ved privat eller offentlig skifte. Ved offentlig skifte har gjenlevende ektefelle fått fullt fritak for dokumentavgiften, mens han/hun har måttet betale delvis dokumentavgift ved privat skifte. Fritaket skal for framtiden praktiseres likt ved at gjenlevende ektefelle gis fullt fritak for dokumentavgiften uavhengig av om skiftet gjennomføres privat eller offentlig. Endringen antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Inntil 1. januar 2002 var HM Kongen fritatt for en rekke avgifter, herunder dokumentavgift. Fritakene falt bort fra 1. januar 2002 ved at kongehusets avgiftsprivilegier generelt ble opphevet. Det ble tatt hensyn til de økonomiske konsekvensene for kongehuset ved fastsettelse av den årlig apanasjen. Det foreslås likevel inntatt i vedtaket om dokumentavgift at det gis fritak ved overdragelse av fast eiendom mellom den krets av konge­familien som har arve- og gaveavgiftsfritak. Kongeparets eller kronprinsparets innkjøp av fast eiendom fra tredjemann, eller fast eiendom i arv/gave fra borgerlige foreldre, skal ikke fritas for dokumentavgift. Begrunnelsen for forslaget er tronfølgerens behov for å overta monarkens private eiendom, og da særlig tronfølgerboligen (Skaugum), avgiftsfritt. Dokumentavgift ved gaveoverdragelser innen kongefamilien har klare likhetstrekk med arve- og gaveavgift. Begrunnelsen for det vedtatte fritaket etter arveavgiftsloven har derfor en viss gyldighet også for dokumentavgiften. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket § 2 ny bokstav h.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak IX nr. 15 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.

Disse medlemmer foreslår i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift, med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som rammer alle som har behov for å bytte bolig enten av familiære eller arbeidsmessige årsaker, og den rammer ikke minst unge i etableringsfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale denne avgiften. I tillegg har prisutviklingen i boligmarkedet ført til at denne "flytteskatten" har hatt en økning som har vært langt høyere enn andre avgifter. Fremskrittspartiet ønsker å foreta en nedtrapping av denne avgiften.

På denne bagrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,9 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

4.33 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2003 foreslås en bevilgning under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og en nedgang i omsetningen i forhold til 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteenviser til brev fra næringskomiteen til finanskomiteen 14. november 2002 vedrørende søknad om omlegging av totalisatoravgiften, og ber Regjeringen foreta en vurdering av beregningsmetoden for avgiften.

4.34 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helse­departementet

For 2003 foreslår departementet en avgiftsinngang på 131,3 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 131,3 mill. kroner under kap. 5577 post 70 og viser til forslag til vedtak XII under rammeområde 23.

4.35 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70 og 71

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Hels­edepartementet

Avgiften er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 58,298 mill. kroner under kap. 5578 post 70 og 44,363 mill. kroner under post 71.

4.36 Avgifter i telesektoren, kap. 5583 post 70

Frekvensavgifter

Ved behandling av St.prp. nr. 70 (1995-1996) sluttet Stortinget seg til et forslag om at Samferdselsdepartementet skulle kunne fastsette en avgift for tilgang til og bruk av frekvenser generelt. Forslaget fikk i første omgang relevans for tildelingen og bruken av frekvenser i 1800 MHz båndet (DCS 1800), der det i dag oppkreves en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Det er i dag tildelt to konsesjoner, hver på 10 MHz. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2003.

Ved kgl. res. av 1. desember 2000 tildelte Regjeringen 4 konsesjoner for utbygging og drift av UMTS i Norge. Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1999-2000) ble det besluttet å innføre en avgift for disponering av frekvenser for tredje generasjons mobilsystem, tilsvarende ordningen for DCS 1800. Den årlige frekvensavgiften for UMTS ble ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 satt til 20 mill. kroner pr. konsesjon for år 2001. Det foreslås å videreføre denne satsen for 2003. I tillegg til å fastsette den årlige frekvensavgiften, ble det ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett også besluttet å innføre en engangsavgift med 200 mill. kroner pr. konsesjon.

Ved auksjon høsten 2001 ble det tildelt nye konsesjoner til bruk av ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Ved tildelingen ble det stilt som vilkår at det skulle betales årlig avgift for bruken av frekvensene tilsvarende avgiftene for DCS 1800. I tillegg til at Telenor Mobil AS og NetCom GSM as i denne runden ble tildelt ytterligere avgiftsbelagte frekvensressurser, ble nye konsesjoner i 900 og 1800 MHz båndene tildelt selskapene Teletopia Mobile Communications AS og Bane Tele AS. I tillegg til ovennevnte avgifter for DCS 1800, er det i 2002 gjort krav på 27 mill. kroner i frekvensavgifter for disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Det foreslås at disse satsene videreføres i 2003.

I St.meld. nr. 32 (2001-2002) Om situasjonen i den norske mobilmarknaden er det foreslått at den ledige UMTS konsesjonen skal deles ut igjen ved auksjon, og at det på samme måte som ved forrige tildeling stilles vilkår om en engangsbetaling ved tildeling av konsesjonen, jf. punkt 3.21 i proposisjonen, samt vilkår om betaling av 20 mill. kroner i årlig frekvensavgift for disponering av frekvensene. Under forutsetning av Stortingets tilslutning vil førstegangsbetaling av frekvensavgift i forhold til denne konsesjonen bli i 2003.

Andre avgifter

Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut 5-sifrede telefonnummer for salg. Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien har som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerresursene. Provenyet fra dette salget anslås til 6,5 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 114 mill. kroner under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under rammeområde 23.

5. Toll

5.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen, kap. 5511 post 70

5.1.1 Tollnedtrapping i henhold til WTO-avtalen

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994 forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på enkelte typer industrivarer fra 1. januar 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav B under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg kritisk til at Regjeringen gjennomfører ensidige tollettelser uten å sette disse i en større sammenheng. Det har tidligere vist seg at Stortinget ikke har vært fullt ut kjent med konsekvensene av foreslåtte reduksjoner eller bortfall av toll. Disse medlemmer mener derfor at det må foretas grundige vurderinger av konsekvensene for norsk næringsliv og produksjon, og at tollettelser må ses i sammenheng med internasjonale forhandlinger. Disse medlemmer vil også legge vekt på hva slags handelspolitikk som tjener utviklingslandene. Disse medlemmer ber Regjeringen om å legge fram slike konsekvensvurderinger når forslag om tollettelser fremmes.

5.1.2 Fjerning av toll på landbruksvarer

Sammendrag

Regjeringen foreslår å fjerne om lag 130 tollsatser fra 1. januar 2003. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C i proposisjonen, og til vedlegg 3 i proposisjonen, som gir en detaljert oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Senterpartiet og Kystpartiet, sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav C under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad under 5.1.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet peker på den sterke økningen i utgifter til matvarekontroll og dyrehelse etter omleggingen som følge av Veterinæravtalen. Disse medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte kontrollkostnadene må belastes de som benytter seg av mulighetene for å importere produkter av animalsk opprinnelse.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2003, med følgende endringer:

De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."

5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

Sammendrag

De multilaterale forhandlingene i regi av WTO er omtalt i punkt 4.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar Regjeringens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av de multilaterale forhandlingene i WTO og av ministerkonferansen i Doha 9.-14. november 2001.

Disse medlemmer viser til at det i omtalen heter at det var enighet i Doha om å sette i gang en ny bred forhandlingsrunde. Disse medlemmer vil påpeke at uttrykket "bred forhandlingsrunde" i WTO-sammenheng som regel har blitt brukt om en utvidelse av forhandlingene til å gjelde en rekke nye forhandlingstema. En slik utvidelse var det ikke enighet om i Doha. Tvert imot heter det i slutterklæringen fra ministerkonferansen at slike forhandlinger kan forberedes, men ikke igangsettes uten eksplisitt konsensus på neste ministerkonferanse. Dette forbeholdet kom inn i slutterklæringen blant annet fordi enkelte utviklingsland truet med å la være å undertegne erklæringen hvis den ga klarsignal for en ny bred forhandlingsrunde. Tema for en slik forhandlingsrunde vil kunne bli blant annet en avtale om investeringer, konkurransepolitikk og fri global konkurranse på offentlige anbud. De nevnte landenes krav var at de eksisterende avtalene må evalueres før det forhandles om en utvidelse til slike nye områder. Disse medlemmer stiller seg sympatisk til et slikt krav og vil understreke betydningen av at Norge viser respekt for den motstanden som har kommet til syne mot nye forhandlingsrunder, og ikke opptrer som om disse spørsmålene er avgjort på forhånd.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen jobbe for en evaluering av eksisterende avtaler, og for at WTO ikke blir tilført mer makt og nye ansvarsområder før en slik evaluering er gjennomført. Disse medlemmer er derfor uenig i at Norge skal jobbe for at det settes i gang forhandlinger om de såkalte Singapore-temaene etter ministerkonferansen i Mexico i 2003.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har kommet til syne bred politisk og folkelig motstand mot måten WTO-regelverket fungerer på. Fattige land har vært kritiske til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener norske myndigheter i WTO-sammenheng må ta større hensyn til den kritikken som blir reist mot de negative sidene ved økonomisk globalisering. Norske næringsinteresser kan ikke være eneste faktor som avgjør hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse medlemmer peker i den forbindelse på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor andre land i forbindelse med disse.

Disse medlemmer vil videre understreke at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter må kunne stille krav om akseptable forhold på disse områdene. Handelsavtaler må også underordnes internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.

5.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

Sammendrag

I punkt 4.4 i proposisjonen omtales nye frihandelsavtaler, og det vises til forslag til vedtak II i proposisjonen. I punkt 4.4.2 og 4.4.3 i proposisjonen omtales hhv. forhandlingene med EU på landbruksområdet og kontrollsak rettet mot eksport av fisk til EU.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt II under rammeområde 23 og tar for øvrig det som står i proposisjonen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under 5.1.1.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til pågående forhandlinger mellom Norge og EU om EØS-avtalen i forbindelse med EUs østutvidelse. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at Norge foretar ensidige tollettelser uten at dette skjer gjennom forhandlinger hvor adgangen for norske produkter til utenlandske markeder bedres.

5.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

Sammendrag

I punkt 4.5 i proposisjonen omtales tollpreferansesystemet for utviklingslandene.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.

5.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruks­varer

Sammendrag

I punkt 4.6 i proposisjonen omtales forvaltningen av tollregimet for landbruksvarer.

Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen til orientering.

5.6 Regelverksendringer - Tolltariffens inn­ledende bestemmelser § 4

Sammendrag

Departementet er kommet til at § 4 i tolltariffens innledende bestemmelser bør endres på enkelte punkter. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til rettebrevet frå finansministeren 18. oktober 2002 punkt 9 (vedlagt innstillinga) og foreslår at siste strekpunktet i forslag til vedtak om tollavgift avsnitt I bokstav A § 2 nr. 3 andre ledd skal lyde:

"- Frihandelsavtalen EFTA-Kroatia."

Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav A under rammeområde 23.

5.7 Tekniske endringer i tolltariffen

Sammendrag

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2002 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2003 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget til Regjeringa og viser til forslag til vedtak XI avsnitt III under rammeområde 23.

6. Rammeområde 23 skatter og avgifter - oversikt over forslag

Komiteen viser til at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23.

Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 23. Avvikene er angitt i parentes i forhold til forslaget fra Regjeringen.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	Ap	Frp	SV	SP	KP
Inntekter rammeområde 23 (i hele tusen kroner)
5501		Skatter på formue og inntekt	131 440 000	131 440 000 (0)	134 248 000 (+2 808 000)	120 655 000 (-10 785 000)	136 435 000 (+4 995 000)	134 280 000 (+2 840 000)	128 820 000 (-2 620 000)
	70	Toppskatt mv.	22 000 000	22 000 000 (0)	23 865 000 (+1 865 000)	20 390 000 (-1 610 000)	24 750 000 (+2 750 000)	25 600 000 (+3 600 000)	20 765 000 (-1 235 000)
	72	Fellesskatt	109 440 000	109 440 000 (0)	110 383 000 (+943 000)	100 265 000 (-9 175 000)	111 685 000 (+2 245 000)	108 680 000 (-760 000)	108 055 000 (-1 385 000)
5506		Avgift av arv og gaver	1 430 000	1 430 000 (0)	1 430 000 (0)	1 000 000 (-430 000)	1 460 000 (+30 000)	1 430 000 (0)	1 000 000 (-430 000)
	70	Avgift	1 430 000	1 430 000 (0)	1 430 000 (0)	1 000 000 (-430 000)	1 460 000 (+30 000)	1 430 000 (0)	1 000 000 (-430 000)
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum	103 300 000	103 300 000 (0)	103 300 000 (0)	103 300 000 (0)	103 600 000 (+300 000)	103 300 000 (0)	103 300 000 (0)
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	39 000 000	39 000 000 (0)	39 000 000 (0)	39 000 000 (0)	39 300 000 (+300 000)	39 000 000 (0)	39 000 000 (0)
	72	Særskatt på oljeinntekter	63 000 000	63 000 000 (0)	63 000 000 (0)	63 000 000 (0)	63 000 000 (0)	63 000 000 (0)	63 000 000 (0)
	73	Produksjonsavgift	700 000	700 000 (0)	700 000 (0)	700 000 (0)	700 000 (0)	700 000 (0)	700 000 (0)
	74	Arealavgift mv.	600 000	600 000 (0)	600 000 (0)	600 000 (0)	600 000 (0)	600 000 (0)	600 000 (0)
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen	3 300 000	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 240 000 (-60 000)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)
	70	Avgift	3 300 000	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 240 000 (-60 000)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)	3 300 000 (0)
5511		Tollinntekter	1 500 000	1 500 000 (0)	1 500 000 (0)	1 500 000 (0)	1 500 000 (0)	1 650 000 (+150 000)	2 050 000 (+550 000)
	70	Toll	1 488 000	1 488 000 (0)	1 488 000 (0)	1 488 000 (0)	1 488 000 (0)	1 638 000 (+150 000)	2 038 000 (+550 000)
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	12 000	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)	12 000 (0)
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.	132 900 000	132 900 000 (0)	132 900 000 (0)	132 900 000 (0)	132 901 000 (+1 000)	132 660 000 (-240 000)	132 210 000 (-690 000)
	70	Avgift	132 900 000	132 900 000 (0)	132 900 000 (0)	132 900 000 (0)	132 901 000 (+1 000)	132 660 000 (-240 000)	132 210 000 (-690 000)
5526		Avgift på alkohol	8 539 000	8 539 000 (0)	8 539 000 (0)	5 650 000 (-2 889 000)	8 539 000 (0)	8 839 000 (+300 000)	8 539 000 (0)
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m.	4 873 000	4 873 000 (0)	4 873 000 (0)	3 781 000 (-1 092 000)	4 873 000 (0)	5 173 000 (+300 000)	4 873 000 (0)
	72	Produktavgift på øl	3 666 000	3 666 000 (0)	3 666 000 (0)	1 869 000 (-1 797 000)	3 666 000 (0)	3 666 000 (0)	3 666 000 (0)
5527		Vinmonopolavgiften m.m.	24 000	24 000 (0)	24 000 (0)	24 000 (0)	24 000 (0)	24 000 (0)	24 000 (0)
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger	300	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)
	73	Vinmonopolavgiften	23 700	23 700 (0)	23 700 (0)	23 700 (0)	23 700 (0)	23 700 (0)	23 700 (0)
5531		Avgift på tobakkvarer	7 474 000	7 474 000 (0)	7 474 000 (0)	4 674 000 (-2 800 000)	7 474 000 (0)	7 914 000 (+440 000)	7 474 000 (0)
	70	Avgift	7 474 000	7 474 000 (0)	7 474 000 (0)	4 674 000 (-2 800 000)	7 474 000 (0)	7 914 000 (+440 000)	7 474 000 (0)
5536		Avgift på motorvogner m.m.	33 380 000	33 380 000 (0)	33 380 000 (0)	26 293 000 (-7 087 000)	32 440 000 (-940 000)	33 380 000 (0)	32 623 000 (-757 000)
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m.	12 943 000	12 943 000 (0)	12 943 000 (0)	11 293 000 (-1 650 000)	12 943 000 (0)	12 943 000 (0)	12 943 000 (0)
	72	Årsavgift	5 823 000	5 823 000 (0)	5 823 000 (0)	4 727 000 (-1 096 000)	4 883 000 (-940 000)	5 823 000 (0)	5 823 000 (0)
	73	Vektårsavgift	327 000	327 000 (0)	327 000 (0)	320 000 (-7 000)	327 000 (0)	327 000 (0)	320 000 (-7 000)
	75	Omregistreringsavgift	1 655 000	1 655 000 (0)	1 655 000 (0)	905 000 (-750 000)	1 655 000 (0)	1 655 000 (0)	905 000 (-750 000)
	76	Avgift på bensin	8 737 000	8 737 000 (0)	8 737 000 (0)	5 815 000 (-2 922 000)	8 737 000 (0)	8 737 000 (0)	8 737 000 (0)
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)	3 895 000	3 895 000 (0)	3 895 000 (0)	3 233 000 (-662 000)	3 895 000 (0)	3 895 000 (0)	3 895 000 (0)
5537		Avgifter på båter mv.	125 000	125 000 (0)	125 000 (0)	123 000 (-2 000)	125 000 (0)	125 000 (0)	123 000 (-2 000)
	71	Avgift på båtmotorer	125 000	125 000 (0)	125 000 (0)	123 000 (-2 000)	125 000 (0)	125 000 (0)	123 000 (-2 000)
5541		Avgift på elektrisk kraft	6 868 000	6 868 000 (0)	6 868 000 (0)	4 218 000 (-2 650 000)	7 378 000 (+510 000)	6 868 000 (0)	6 868 000 (0)
	70	Forbruksavgift	6 868 000	6 868 000 (0)	6 868 000 (0)	4 218 000 (-2 650 000)	7 378 000 (+510 000)	6 868 000 (0)	6 868 000 (0)
5542		Avgift på mineralolje mv.	884 000	884 000 (0)	884 000 (0)	200 000 (-684 000)	884 000 (0)	884 000 (0)	882 000 (-2 000)
	70	Avgift på mineralolje	800 000	800 000 (0)	800 000 (0)	116 000 (-684 000)	800 000 (0)	800 000 (0)	800 000 (0)
	71	Avgift på smøreolje	84 000	84 000 (0)	84 000 (0)	84 000 (0)	84 000 (0)	84 000 (0)	82 000 (-2 000)
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.	3 718 000	3 718 000 (0)	3 718 000 (0)	3 650 000 (-68 000)	5 178 000 (+1 460 000)	3 718 000 (0)	3 633 000 (-85 000)
	70	CO2-avgift	3 632 000	3 632 000 (0)	3 632 000 (0)	3 564 000 (-68 000)	5 092 000 (+1 460 000)	3 632 000 (0)	3 547 000 (-85 000)
	71	Svovelavgift	86 000	86 000 (0)	86 000 (0)	86 000 (0)	86 000 (0)	86 000 (0)	86 000 (0)
5545		Miljøavgifter i landbruket	40 000	40 000 (0)	40 000 (0)	40 000 (0)	140 000 (+100 000)	40 000 (0)	40 000 (0)
	71	Miljøavgift, plantevernmidler	40 000	40 000 (0)	40 000 (0)	40 000 (0)	140 000 (+100 000)	40 000 (0)	40 000 (0)
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall	560 000	560 000 (0)	560 000 (0)	485 000 (-75 000)	495 000 (-65 000)	560 000 (0)	560 000 (0)
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	560 000	560 000 (0)	560 000 (0)	485 000 (-75 000)	495 000 (-65 000)	560 000 (0)	560 000 (0)
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier	6 000	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)
	70	Trikloreten (TRI)	4 000	4 000 (0)	4 000 (0)	4 000 (0)	4 000 (0)	4 000 (0)	4 000 (0)
	71	Tetrakloreten (PER)	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
5548		Miljøavgift på klimagasser	90 000	90 000 (0)	0 (-90 000)	0 (-90 000)	90 000 (0)	90 000 (0)	0 (-90 000)
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	90 000	90 000 (0)	0 (-90 000)	0 (-90 000)	90 000 (0)	90 000 (0)	0 (-90 000)
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift	879 000	879 000 (0)	879 000 (0)	864 000 (-15 000)	879 000 (0)	979 000 (+100 000)	864 000 (-15 000)
	70	Avgift	879 000	879 000 (0)	879 000 (0)	864 000 (-15 000)	879 000 (0)	979 000 (+100 000)	864 000 (-15 000)
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.	979 000	979 000 (0)	979 000 (0)	961 000 (-18 000)	979 000 (0)	979 000 (0)	961 000 (-18 000)
	70	Avgift	979 000	979 000 (0)	979 000 (0)	961 000 (-18 000)	979 000 (0)	979 000 (0)	961 000 (-18 000)
5557		Avgift på sukker	220 000	220 000 (0)	220 000 (0)	216 000 (-4 000)	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)
	70	Avgift	220 000	220 000 (0)	220 000 (0)	216 000 (-4 000)	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)
5559		Avgift på drikkevareemballasje	605 000	605 000 (0)	598 000 (-7 000)	593 000 (-12 000)	605 000 (0)	605 000 (0)	593 000 (-12 000)
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	421 000	421 000 (0)	414 000 (-7 000)	413 000 (-8 000)	421 000 (0)	421 000 (0)	413 000 (-8 000)
	71	Miljøavgift på kartong	17 000	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)	17 000 (0)
	72	Miljøavgift på plast	32 000	32 000 (0)	32 000 (0)	31 000 (-1 000)	32 000 (0)	32 000 (0)	31 000 (-1 000)
	73	Miljøavgift på metall	91 000	91 000 (0)	91 000 (0)	89 000 (-2 000)	91 000 (0)	91 000 (0)	89 000 (-2 000)
	74	Miljøavgift på glass	44 000	44 000 (0)	44 000 (0)	43 000 (-1 000)	44 000 (0)	44 000 (0)	43 000 (-1 000)
5565		Dokumentavgift	3 369 000	3 369 000 (0)	3 369 000 (0)	2 529 000 (-840 000)	3 029 000 (-340 000)	3 369 000 (0)	3 029 000 (-340 000)
	70	Avgift	3 369 000	3 369 000 (0)	3 369 000 (0)	2 529 000 (-840 000)	3 029 000 (-340 000)	3 369 000 (0)	3 029 000 (-340 000)
5571		Totalisatoravgift	92 500	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)
	70	Avgift	92 500	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)	92 500 (0)
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)	131 300	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)
	70	Avgift	131 300	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)	131 300 (0)
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)	102 661	102 661 (0)	102 661 (0)	102 661 (0)	102 661 (0)	102 661 (0)	102 661 (0)
	70	Registreringsavgift	58 298	58 298 (0)	58 298 (0)	58 298 (0)	58 298 (0)	58 298 (0)	58 298 (0)
	71	Kontrollavgift	44 363	44 363 (0)	44 363 (0)	44 363 (0)	44 363 (0)	44 363 (0)	44 363 (0)
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser	114 000	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)
	70	Inntekter fra telesektoren	114 000	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)	114 000 (0)
5700		Folketrygdens inntekter	146 600 000	146 600 000 (0)	146 600 000 (0)	146 600 000 (0)	145 230 000 (-1 370 000)	146 600 000 (0)	146 600 000 (0)
	71	Trygdeavgift	62 300 000	62 300 000 (0)	62 300 000 (0)	62 300 000 (0)	62 180 000 (-120 000)	62 300 000 (0)	62 300 000 (0)
	72	Arbeidsgiveravgift	84 300 000	84 300 000 (0)	84 300 000 (0)	84 300 000 (0)	83 050 000 (-1 250 000)	84 300 000 (0)	84 300 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 23	588 670 461	588 670 461 (0)	591 381 461 (+2 711 000)	560 161 461 (-28 509 000)	593 351 461 (+4 681 000)	592 260 461 (+3 590 000)	584 159 461 (-4 511 000)
		Sum netto ramme­område 23	-588 670 461	-588 670 461 (0)	-591 381 461 (-2 711 000)	-560 161 461 (+28 509 000)	-593 351 461 (-4 681 000)	-592 260 461 (-3 590 000)	-584 159 461 (+4 511 000)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003), tas opp til votering ved behandling av nærværende budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen. Komiteen viser videre til at det er forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer. Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 12.

7. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

7.1 Rammetilskudd til kommuner (kap. 571) og rammetilskudd til fylkeskommune (kap. 572)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Tabell. Tilskudd gjennom inntektssystemet 2002 og 2003.

	Anslag på regnskap 2002	Korrigert 2002	Forslag 2003	Faktisk vekst 02/03	Korrigert vekst 02/03
Innbyggertilskudd	33 059 072	34 718 095	33 268 723	0,6	-4,2
Nord-Norgetilskudd	1 080 987	1 080 987	1 077 719	-0,3	-0,3
Regionaltilskudd	575 118	575 118	582 838	1,3	1,3
Skjønnstilskudd	3 214 800	3 214 800	3 069 700	-4,5	-4,5
Hovedstadstilskudd	152 609	152 609	152 609	0	0
Storbytilskudd	0	0	70 000	100	100
Forsøk rammefinansiering	770 114	910 267	941 216	22,2	3,4
Sum kommuner	38 852 700	40 651 876	39 162 805	0,8	-3,7
Innbyggertilskudd	12 527 410	12 584 147	12 567 542	0,3	-0,1
Nord-Norgetilskudd	407 656	407 656	406 524	-0,3	-0,3
Skjønnstilskudd	1 224 900	1 224 900	1 181 300	-3,6	-3,6
Hovedstadstilskudd	69 634	69 634	69 634	0	0
Sum fylkeskommuner	14 229 600	14 286 337	14 225 000	-0,0	-0,4
Sum kommunesektor	53 082 300	54 938 213	53 387 805	0,6	-2,8

Tabellen viser tilskudd gjennom inntektssystemet i 2002 før og etter korreksjoner for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Tabellen er i nominelle kroner. Tabellen viser også Regjeringens forslag til bevilgning for 2003 fordelt på de ulike postene i rammetilskuddet. Kolonne 2 viser anslag på tildeling for 2002 til kommuner og fylkeskommuner. Kolonne 3 viser den samme tildelingen korrigert for oppgaveendringer m.v. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer er å gjøre tallstørrelsene for de to årene sammenlignbare. Oppgaveendringene det er korrigert for, er nærmere omtalt nedenfor. Kolonne 4 viser Regjeringens forslag til bevilgning for 2003.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 mv. sluttet et flertall i kommunalkomiteen seg til Regjeringens forslag om gradvis å trappe opp skattenes andel av kommunesektorens inntekter fra om lag 44 til 50 pst. Skattens andel av kommunesektorens inntekter i 2002 er i nasjonalbudsjettet anslått til 48,5 pst. Regjeringen forslår at skatteandelen trappes opp til om lag 49 pst. i 2003. Som følge av målsetningen om økt skatteandel er rammetilskuddet til kommunesektoren redusert i 2003.

Når det gjelder de enkelte poster under kap. 571 og 572 vises det til omtale under programkategori 13.70 i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser for øvrig til merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.19 og oversikt over bevilgningsforslag i punkt 7.2 nedenfor.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 6 (finanskomiteens faginnstilling) for behandlingen av kap. 3571 post 90, kap. 3572 post 90 og forslagene i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet om for det ene omdisponeringsfullmakt knyttet til forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd og for det annet forskudd på rammetilskudd.

7.2 Oversikt over forslag til bevilgninger

Komiteen viser til at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 571 og 572.

Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 19. Avvikene fra Regjeringens forslag er angitt i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	Ap	Frp	SV	SP	KP
Utgifter rammeområde 19 (i hele tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)	39 168 000	39 168 000 (0)	39 912 400 (+744 400)	36 874 300 (-2 293 700)	43 168 000 (+4 000 000)	43 265 200 (+4 097 200)	42 488 000 (+3 320 000)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet	5 195	5 195 (0)	5 195 (0)	5 195 (0)	5 195 (0)	5 195 (0)	5 195 (0)
	60	Innbyggertilskudd	33 268 723	33 268 723 (0)	34 004 523 (+735 800)	32 375 023 (-893 700)	36 382 723 (+3 114 000)	36 715 923 (+3 447 200)	34 368 723 (+1 100 000)
	61	Ekstraordinært pensjonstilskott	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	2 100 000 (+2 100 000)
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 077 719	1 077 719 (0)	1 077 719 (0)	827 719 (-250 000)	1 077 719 (0)	1 077 719 (0)	1 127 719 (+50 000)
	63	Regionaltilskudd	582 838	582 838 (0)	582 838 (0)	432 838 (-150 000)	582 838 (0)	582 838 (0)	602 838 (+20 000)
	64	Skjønnstilskudd	3 069 700	3 069 700 (0)	3 069 700 (0)	2 069 700 (-1 000 000)	2 420 700 (-649 000)	3 719 700 (+650 000)	3 119 700 (+50 000)
	65	Hovedstadstilskudd	152 609	152 609 (0)	152 609 (0)	152 609 (0)	152 609 (0)	152 609 (0)	152 609 (0)
	66	Lokal Agenda i kommunenef	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	20 000 (+20 000)	0 (0)	0 (0)
	67	Storbytilskudd	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd	941 216	941 216 (0)	949 816 (+8 600)	941 216 (0)	941 216 (0)	941 216 (0)	941 216 (0)
	69	Særlig ressurskrevende brukere	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	1 515 000 (+1 515 000)	0 (0)	0 (0)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)	14 225 000	14 225 000 (0)	14 414 700 (+189 700)	13 425 000 (-800 000)	15 279 460 (+1 054 460)	14 960 800 (+735 800)	14 425 000 (+200 000)
	60	Innbyggertilskudd	12 567 542	12 567 542 (0)	12 757 242 (+189 700)	12 067 542 (-500 000)	13 622 002 (+1 054 460)	13 303 342 (+735 800)	12 697 542 (+130 000)
	62	Nord-Norge-tilskudd	406 524	406 524 (0)	406 524 (0)	256 524 (-150 000)	406 524 (0)	406 524 (0)	476 524 (+70 000)
	64	Skjønnstilskudd	1 181 300	1 181 300 (0)	1 181 300 (0)	1 031 300 (-150 000)	1 181 300 (0)	1 181 300 (0)	1 181 300 (0)
	65	Hovedstadstilskudd	69 634	69 634 (0)	69 634 (0)	69 634 (0)	69 634 (0)	69 634 (0)	69 634 (0)
		Sum utgifter rammeområde 19	53 393 000	53 393 000 (0)	54 327 100 (+934 100)	50 299 300 (-3 093 700)	58 447 460 (+5 054 460)	58 226 000 (+4 833 000)	56 913 000 (+3 520 000)
		Sum inntekter rammeområde 19	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum netto rammeområde 19	53 393 000	53 393 000 (0)	54 327 100 (+934 100)	50 299 300 (-3 093 700)	58 447 460 (+5 054 460)	58 226 000 (+4 833 000)	56 913 000 (+3 520 000)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003), tas opp til votering ved behandling av nærværende budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen. Komiteen viser videre til at det er forslaget fra medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer. Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 10.

8. Rammeområde 24 utbytte mv.

8.1 Utbytte mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til om lag 10 466 mill. kroner for 2003. Det vises til nærmere omtale i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor når det gjelder enkelte kapitler/poster.

8.2 Regjeringens forslag til bevilgninger

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24 (budsjettets 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene).

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5316		Kommunalbanken AS	13 800 000
	70	Garantiprovisjon	13 800 000
Renter og utbytte mv.
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS	30 800 000
	81	Aksjeutbytte	30 800 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge AS	54 000 000
	80	Utbytte	54 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)	974 000 000
	81	Renter, risikolåneordningen	187 000 000
	86	Renter, lavrisikolåneordningen	787 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as	8 500 000
	80	Utbytte	8 500 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet	22 702 000
	80	Statens overskuddsandel	22 700 000
	81	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet	750 000
	80	Utbytte	750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF	8 500 000
	80	Utbytte	8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)	4 772 000 000
	80	Utbytte	4 772 000 000
5671		Renter og utbytte fra BaneTele AS	16 000 000
	81	Utbytte	16 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet	450 000 000
	80	Utbytte, Statnett SF	450 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA	5 045 000 000
	80	Utbytte	5 045 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank	59 000 000
	80	Utbytte	59 000 000
		Sum inntekter rammeområde 24	11 455 052 000
		Netto rammeområde 24	-11 455 052 000

8.3 Kommunalbanken AS

8.3.1 Garantiprovisjon, kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås en sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst., jf. utkast til romertallsvedtak VII i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet. Garantiprovisjonen beregnes på grunnlag av statsgaranterte innlån i 2002. Provisjonsinntekten er anslått til 13,8 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til garantisats, jf. forslag til vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om en bevilgning på 13,8 mill. kroner under kap. 5316 post 70.

8.3.2 Aksjeutbytte, kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Kommunal- og regionaldepartementet

Det budsjetteres med aksjeutbytte på 30,8 mill. kroner i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 30,8 mill. kroner under kap. 5616 post 80.

8.4 Innskuddskapital i Posten Norge AS, kap. 5618 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sam­ferdselsdepartementet

Det har vært lagt til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 54 mill. kroner under kap. 5618 post 80.

8.5 Renter og utbytte fra Statens nærings- og ­distriktsutviklingsfond, kap. 5620

8.5.1 Renter, risikolåneordningen (post 81)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Statens renteinntekter tilknyttet risikolåneordningen er anslått til 187 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 187 mill. kroner under kap. 5620 post 81.

8.5.2 Utbytte, lavrisikolåneordningen (post 83)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås ikke utbytte i 2003 for regnskapsåret 2002. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det ikke gjøres bevilgning under kap. 5620 post 83.

8.5.3 Utbytte fra SND Invest AS (post 84)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres ikke med utbytte i 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det ikke gjøres bevilgning under kap. 5620 post 84.

8.5.4 Rentemargin, risikolåneordningen (post 85)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås derfor ingen bevilgning under kap. 5620 post 85.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det ikke gjøres bevilgning under kap. 5620 post 85.

8.5.5 Renter, lavrisikolåneordningen (post 86)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Renteinntektene fra innlån som finansierer SNDs lavrisikolåneordning foreslås budsjettert med 787 mill. kroner i 2003. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2003 eller ved endring av budsjettet høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 787 mill. kroner under kap. 5620 post 86.

8.6 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as, kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Justis- og politidepartementet

Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet. Basert på tall for regnskapsåret 2001 er forventet utbytte for regnskapsåret 2002 om lag 5 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 2002 blir truffet på ordinær generalforsamling i 2003.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Tillegg nr. 5 Justis- og politidepartementet

Basert på oppdaterte regnskapstall i 2002 forventes det utbytte på 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 8,5 mill. kroner under kap. 5630 post 80.

8.7 Aksjer i A/S Vinmonopolet, kap 5631

8.7.1 Statens overskuddsandel, post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2003 fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 22,7 mill. kroner under kap. 5631 post 80 og forslaget til vedtak III under rammeområde 24.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke statens overskuddsandel med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener den økte overskuddsandelen er forsvarlig på bakgrunn av Vinmonopolets positive omsetnings- og resultatutvikling den seneste tiden, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 32,7 mill. kroner og at vedtak III under rammeområde 24 skal lyde:

"Stortinget samtykker i at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i AS Vinmonopolet fastsettes til 57,6 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften."

8.7.2 Utbytte, post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet

Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 2 500 kroner under kap. 5631 post 81.

8.8 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet, kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet

Det er ikke budsjettert med utbytte fra Graminor AS (tidligere Norsk Kornforedling AS) eller Staur Gård AS. Det foreslås utbytte på 0,75 mill. kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO) for 2003, forutsatt statlig eierandel på 51 pst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 750 000 kroner under kap. 5651 post 80.

8.9 Innskuddskapital i Statskog SF, kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet

Det foreslås utbytte på 8,5 mill. kroner fra selskapet i 2002. Endelig vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte våren 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,5 mill. kroner under kap. 5652 post 80.

8.10 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning, kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres med 4 772 mill. kroner i utbytte i 2003 på statens aksjer i selskaper under NHDs forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2002 fra selskapene Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statens Bankinvesteringsfond, A/S Olivin, Arcus AS, Statkraft SF, SND Invest AS, Eksportfinans ASA og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. For Statkraft SF foreslås et utbytte på 90 pst. av forventet årsresultat etter skatt. Regjeringen har ikke beregnet anslag på utbytte i 2003 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte i 2002

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4 772 mill. kroner under kap. 5656 post 80.

8.11 Renter og utbytte fra BaneTele AS, kap 5671 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sam­ferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår at det budsjetteres med 16 mill. kroner i utbytte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 16 mill. kroner under kap. 5671 post 81.

8.12 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet, kap. 5680 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Olje- og energidepartementet

Utbytte for Statnett SF for regnskapsåret 2002 foreslås til 450 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 450 mill. kroner under kap. 5680 post 80.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å ta ut 90 pst. av overskuddet i Statnett som utbytte, i strid med vedtatt utbyttepolitikk. Disse medlemmer understreker behovet for at det offentlige er en profesjonell og forutsigbar eier for sine selskaper, og nøyer seg derfor med å ta ut 50 pst. av anslått overskudd.

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 250 mill. kroner under kap. 5680 post 80.

8.13 Aksjer i Statoil ASA, kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Olje- og energidepartementet

Det legges til grunn et utbytte på 5 045 mill. kroner. Statens andel av styrets eventuelle forslag til utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5 045 mill. kroner under kap. 5685 post 80.

8.14 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank, kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finans­departementet

Det legges til grunn et tilsvarende utbytte som i 2002. Basert på valutakurser medio august foreslås det bevilget 59 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 5 045 mill. kroner under kap. 5692 post 80.

8.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tabellen viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 24. Avvikene er angitt i parentes i forhold til Regjeringens forslag.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	Ap	Frp	SV	SP	KP
Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner)
5316		Kommunalbanken AS	13 800	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)
	70	Garantiprovisjon	13 800	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)	13 800 (0)
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS	30 800	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)
	81	Aksjeutbytte	30 800	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)	30 800 (0)
5618		Innskuddskapital i Posten Norge AS	54 000	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)
	80	Utbytte	54 000	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)	54 000 (0)
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)	974 000	974 000 (0)	974 000 (0)	974 000 (0)	974 000 (0)	974 000 (0)	974 000 (0)
	81	Renter, risikolåneordningen	187 000	187 000 (0)	187 000 (0)	187 000 (0)	187 000 (0)	187 000 (0)	187 000 (0)
	86	Renter, lavrisikolåneordningen	787 000	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)	787 000 (0)
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as	8 500	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)
	80	Utbytte	8 500	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet	22 702	22 702 (0)	32 702 (+10 000)	22 702 (0)	22 702 (0)	22 702 (0)	22 702 (0)
	80	Statens overskuddsandel	22 700	22 700 (0)	32 700 (+10 000)	22 700 (0)	22 700 (0)	22 700 (0)	22 700 (0)
	81	Utbytte	2	2 (0)	2 (0)	2 (0)	2 (0)	2 (0)	2 (0)
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet	750	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)
	80	Utbytte	750	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)	750 (0)
5652		Innskuddskapital i Statskog SF	8 500	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)
	80	Utbytte	8 500	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)	8 500 (0)
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)	4 772 000	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)
	80	Utbytte	4 772 000	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)	4 772 000 (0)
5671		Renter og utbytte fra BaneTele AS	16 000	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)
	81	Utbytte	16 000	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)	16 000 (0)
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet	450 000	450 000 (0)	450 000 (0)	450 000 (0)	250 000 (-200 000)	450 000 (0)	450 000 (0)
	80	Utbytte, Statnett SF	450 000	450 000 (0)	450 000 (0)	450 000 (0)	250 000 (-200 000)	450 000 (0)	450 000 (0)
5685		Aksjer i Statoil ASA	5 045 000	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)
	80	Utbytte	5 045 000	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)	5 045 000 (0)
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank	59 000	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)
	80	Utbytte	59 000	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)	59 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 24	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum inntekter rammeområde 24	11 455 052	11 455 052 (0)	11 465 052 (+10 000)	11 455 052 (0)	11 255 052 (-200 000)	11 455 052 (0)	11 455 052 (0)
		Sum netto rammeområde 24	-11 455 052	-11 455 052 (0)	-11 465 052 (-10 000)	-11 455 052 (0)	-11 255 052 (+200 000)	-11 455 052 (0)	-11 455 052 (0)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003), tas opp til votering ved behandling av nærværende budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 13.

9. Rammeområde 20 tilfeldige utgifter og inntekter

9.1 Regjeringens forslag til bevilgninger

Oversikt over budsjettkapitler og -poster i rammeområde 20 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdene).

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14
Utgifter i hele kroner
Ymse utgifter
2309		Tilfeldige utgifter	7 906 418 000
	1	Driftsutgifter	7 906 418 000
		Sum utgifter rammeområde 20	7 906 418 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
5309		Tilfeldige inntekter	1 610 989 000
	29	Ymse	1 610 989 000
		Sum inntekter rammeområde 20	1 610 989 000
		Netto rammeområde 20	6 295 429 000

9.2 Tilfeldige utgifter, kap. 2309 post 1

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2002-2003) Gul bok

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås det bevilget 8,0 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser.

Regjeringen vil i løpet av høsten fremme et tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2003 med forslag om å øke bevilgningene til Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet i forbindelse med opprettelse av det nye mattilsynet. I bevilgningsforslaget på kap. 2309 er det tatt hensyn til økte omstillingskostnader tilsvarende om lag 100 mill. kroner i 2003 knyttet til etableringen av Mattilsynet.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002-2003) Finansdepartementet

Samlet sett gir forslagene i tilleggsproposisjonene en økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på i alt 105,3 mill. kroner. Regjeringen foreslår at bevilgningen under kap. 2309 reduseres, slik at budsjettet gjøres opp med det samme oljekorrigerte budsjettunderskuddet som i Gul bok. Bevilgningen foreslås derfor nedsatt med 105,3 mill. kroner, til 7 906 418 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse medlemmers forslag til økte bevilgninger til kap. 41 Stortinget og kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier med til sammen 83,7 mill. kroner, er foreslått dekket inn ved tilsvarende redusert bevilgning til kap. 2309 Tilfeldige utgifter, jf. omtale i kap. 3.2.20 i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 7 822 718 000kroner under kap. 2309 post 1, som er 83 700 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er mulig å effektivisere noe i statsforvaltningen, og foreslår derfor å kutte driftsbudsjettet med om lag 0,35 pst. Det har blitt satt effektivitetskrav til Helseforetakene, så disse unntas fra det generelle kuttet. Regjeringen får fullmakt til å fordele en reduksjon på 311,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at staten har sagt opp rammeavtalen med Microsoft, og at den enkelte etat og kommune heretter selv må forhandle fram avtaler med Microsoft. Dette vil føre til økte kostnader for staten og kommunesektoren på anslagsvis 150 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer mener at staten som stor innkjøper må kunne forhandle seg fram til avtaler som redusere kostnadene for offentlige myndigheter, og ber derfor Regjeringen inngå rabattavtaler med Microsoft og eventuelt andre leverandører. Disse medlemmer foreslår å kutte ytterligere 150 mill. kroner på ymse utgifter, og ber Regjeringen komme tilbake med et forslag til fordeling av innsparingen når nye rabattavtaler er inngått. Disse medlemmer vil videre dekke økte kostnader til Stortingets bygninger på 39,5 mill. kroner og økt bevilgning til partistøtte med 44,2 mill. kroner over denne posten. Disse medlemmer foreslår å redusere kap. 2309 post 1 med til sammen 545,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer i tillegg følgende forslag:

"Fullmakt

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 311,9 mill. på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under punkt 3.2.20.2 i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) punkt 3.2.20.2.5, og foreslår bevilgningen under kap. 2309 post 1 redusert med 600 mill. kroner til 7 306 418 000 kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen stiller store krav om effektivisering av virksomheten overfor kommuner og fylkeskommuner. Kommunenes Sentralforbund har påpekt et finansielt merbehov i kommunesektoren på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Regjeringens svar er at kommuner og fylkeskommuner ikke får økte bevilgninger, men at de må effektivisere virksomheten.

Dette medlem mener det ikke er store effektiviseringsgevinsten å hente i kommunesektoren da det allerede i en tiårsperiode har vært drevet planmessig arbeid i mange kommuner og fylkeskommuner for å redusere kostnadene. Dette bekreftes av Kommunenes Sentralforbund og kommunene selv.

Dette medlem mener det isteden bør rettes et effektiviseringskrav til statsadministrasjonen og har i sitt alternative budsjett foreslått en innsparing på 500 mill. i departementene og underliggende etater.

Dette medlem viser ellers til følgende svar fra Kommunal- og regionaldepartementet på spørsmål nr. 61 fra Senterpartiet:

"De budsjettmessige konsekvensene av økt arbeidsinnvandring har vært vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Dersom vi tar utgangspunkt i disse vurderingene og knytter disse til 4 000 spesialistarbeidstillatelser, vil det grovt anslått kunne påløpe 200 millioner kroner i utgifter over statsbudsjettet til utdanning og helsetjenester. Når det gjelder boliger er det lagt til grunn at arbeidstaker eller arbeidsgiver skaffer dette slik at det ikke påløper utgifter over statsbudsjettet.

I tillegg til disse utgiftene vil det påløpe utgifter til bl.a. kontantstøtte, støtte ved fødsel og til saksbehandling i utlendingsforvaltningen."

Da Senterpartiet mener at denne typen arbeidsinnvandring kan halveres, reduseres kostnadene med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fullmakt

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 602,2 mill. på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene."

9.3 Tilfeldige inntekter, kap. 5309 post 29

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 1,6 mrd. kroner. Av dette er vel 1,5 mrd. kroner knyttet til salgsgevinster i forbindelse med salg av eiendommer som eies av Statsbygg, salg av aksjer i forbindelse med omdanning av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap, auksjonering av den ledige UMTS-konsesjonen og utlysning av konsesjon for et femte riksnett for radio i FM-båndet.

Utover disse inntektene inntektsføres under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2003 anslås slike tilfeldige inntekter til å utgjøre 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1 610 989 000 kroner under kap. 5309 post 29 og viser til forslag til vedtak II under rammeområde 20.

9.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger

Tallene viser bevilgningsforslagene til de ulike fraksjonene under rammeområde 20. Avvikene er angitt i parentes i forhold til Regjeringens forslag.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	Ap	Frp	SV	SP	KP
Utgifter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)
2309		Tilfeldige utgifter	7 906 418	7 822 718 (-83 700)	7 360 818 (-545 600)	7 906 418 (0)	7 822 718 (-83 700)	7 304 218 (-602 200)	7 906 418 (0)
	1	Driftsutgifter	7 906 418	7 822 718 (-83 700)	7 360 818 (-545 600)	7 906 418 (0)	7 822 718 (-83 700)	7 304 218 (-602 200)	7 906 418 (0)
		Sum utgifter rammeområde 20	7 906 418	7 822 718 (-83 700)	7 360 818 (-545 600)	7 906 418 (0)	7 822 718 (-83 700)	7 304 218 (-602 200)	7 906 418 (0)
Inntekter rammeområde 20 (i hele tusen kroner)
5309		Tilfeldige inntekter	1 610 989	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)
	29	Ymse	1 610 989	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)
		Sum inntekter rammeområde 20	1 610 989	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)	1 610 989 (0)
		Sum netto ramme­område 20	6 295 429	6 211 729 (-83 700)	5 749 829 (-545 600)	6 295 429 (0)	6 251 229 (-44 200)	5 693 229 (-602 200)	6 295 429 (0)

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2002-2003), tas opp til votering ved behandling av nærværende budsjettinnstilling.

Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen. Komiteen viser videre til at det er forslaget fra medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer. Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens tilråding. De øvrige forslagene er ført opp under kapittel 11.

10. Forslag fra mindretall under rammeområde 19

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 1

Rammeområde 19

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		34 004 523 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 077 719 000
	63	Regionaltilskudd		582 838 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		3 069 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		949 816 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		12 757 242 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		406 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 181 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				54 327 100 000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Rammeområde 19

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		32 375 023 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		827 719 000
	63	Regionaltilskudd		432 838 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		2 069 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		941 216 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		12 067 542 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		256 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 031 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				50 299 300 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

Rammeområde 19

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		36 382 723 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 077 719 000
	63	Regionaltilskudd		582 838 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		2 420 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	66	Lokal Agenda i kommunenef		20 000 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		941 216 000
	69	Særlig ressurskrevende brukere		1 515 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		13 622 002 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		406 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 181 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				58 447 460 000

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 4

Rammeområde 19

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		36 715 923 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 077 719 000
	63	Regionaltilskudd		582 838 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		3 719 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		941 216 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		13 303 342 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		406 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 181 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				58 226 000 000

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 5

Rammeområde 19

(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		34 368 723 000
	61	Ekstraordinært pensjonstilskott		2 100 000 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 127 719 000
	63	Regionaltilskudd		602 838 000
	64	Skjønnstilskudd		3 119 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		941 216 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		12 697 542 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		476 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 181 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				56 913 000 000

11. Forslag fra mindretall under rammeområde 20

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 6

Rammeområde 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7 360 818 000
		Totale utgifter		7 360 818 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	1 610 989 000
		Totale inntekter		1 610 989 000

B

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• a. Oppdrett av laks og ørret.

• b. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredje­generasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).

• c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

C

Fullmakt

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 311,9 mill. kroner på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Rammeområde 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7 906 418 000
		Totale utgifter		7 906 418 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	1 610 989 000
		Totale inntekter		1 610 989 000

B

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• a. Oppdrett av laks og ørret.

• b. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredje­generasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).

• c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 8

Rammeområde 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7 304 218 000
		Totale utgifter		7 304 218 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	1 610 989 000
		Totale inntekter		1 610 989 000

B

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• a. Oppdrett av laks og ørret.

• b. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredje­generasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).

• c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

C

Fullmakt

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 602,20 mill. kroner på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 9

Rammeområde 20

(Tilfeldige utgifter og inntekter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
		Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7 906 418 000
		Totale utgifter		7 906 418 000
		Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	1 610 989 000
		Totale inntekter		1 610 989 000

B

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• a. Oppdrett av laks og ørret.

• b. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredje­generasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).

• c. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

12. Forslag fra mindretall under rammeområde 23

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 10

Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv. .		23 865 000 000
	72	Fellesskatt		110 383 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 430 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 000 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 488 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 900 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		4 873 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 666 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 474 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .		12 943 000 000
	72	Årsavgift		5 823 000 000
	73	Vektårsavgift		327 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 655 000 000
	76	Avgift på bensin		8 737 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 895 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		125 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		6 868 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		800 000 000
	71	Avgift på smøreolje		84 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		3 632 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		560 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		879 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		979 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		220 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		414 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		32 000 000
	73	Miljøavgift på metall		91 000 000
	74	Miljøavgift på glass		44 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 369 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		84 300 000 000
		Totale inntekter				591 381 461 000

B

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 325 000 kroner i klasse 0 og 1 og 347 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 33 500 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

C

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for 2003 nr. 13 Avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra miljøavgiften er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrat av dette,

• d) varer i pulverform, og

• e) vann uten tilsetning av smaksstoffer.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b-e tilsvarende.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv .		20 390 000 000
	72	Fellesskatt		100 265 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 000 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 000 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 240 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 488 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 900 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		3 781 000 000
	72	Produktavgift på øl		1 869 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		4 674 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m. .		11 293 000 000
	72	Årsavgift		4 727 000 000
	73	Vektårsavgift		320 000 000
	75	Omregistreringsavgift		905 000 000
	76	Avgift på bensin		5 815 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 233 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		123 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		4 218 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		116 000 000
	71	Avgift på smøreolje		84 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		3 564 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		485 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		864 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		961 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		216 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		413 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		31 000 000
	73	Miljøavgift på metall		89 000 000
	74	Miljøavgift på glass		43 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		2 529 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		84 300 000 000
		Totale inntekter				560 161 461 000

B

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skatteyter og dødsbo

Personlig skatteyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 850 000 kroner i klasse 0 og 1 og 880 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,0 pst. av de første 0,3 pst. av det overskytende beløp	850 000	880 000

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Kapittel 5 utgår.

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2.

C

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 290 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	6,50 pst.
Av det overskytende beløp	18,50 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	9,00 pst.
Av overskytende beløp	28,75 pst.

D

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,03 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 1,96 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og under 15 volumprosent alkohol: kr 1,51 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 0,00 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 4,00 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 5,02 pr. liter.

E

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakkvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,72 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 0,72 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm., men maksimalt 180 mm. osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,23 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.

F

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

Avsnitt I Engangsavgift på motorvogner mv.:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

• Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• varebiler klasse 1 og busser under 6 meter og inntil 2.17 seteplasser:

• kr 27,39 av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget

• kr 29,00 for resten

• dessuten

• kr 8,09 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 22,00 pr. cm3 for resten (slagvolumavgift)

• dessuten

• kr 105,79 pr. Kw av de første 65 kW av motoreffekten

• kr 430,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift)

• Avgiftsgruppe b:

• Varebiler klasse 2:

• 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe c:

• Campingbiler:

• 13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe d:

• Kombinerte biler med totalvekt inntil 6000 kg:

• 55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• Avgiftsgruppe e:

• Beltebiler:

• 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

• Avgiftsgruppe f:

• Motorsykler:

• kr 7 095 pr. stk. (stykkavgift)

• dessuten:

• kr 0 pr. cm3 av de første 125cm3 av slagvolumet,

• kr 24,37 pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,

• kr 53,44 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift)

• dessuten:

• kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

• kr 315,57 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

• Avgiftsgruppe g:

• Beltemotorsykler (snøscootere)

• kr 12,50 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

• kr 25,00 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

• kr 49,99 pr. kg av resten (vektavgift),

• dessuten:

• kr 2,61 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 5,21 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

• kr 10,41 av resten (slagvolumavgift)

• dessuten:

• kr 33,33 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,

• kr 66,65 pr. kW av de neste 20 kW av motoreffekten,

• kr 133,30 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede. 40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 920.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen. 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avsnitt II Årsavgift:

• § 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1 888 av

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. ---

• 3. kr 930 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 096 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler,

  • – trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

Avsnitt III Vektårsavgift:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 - 12999 kg	0	266
13 000 - 13 999 kg	266	739
14 000 - 14 999 kg	739	1 039
15 000 kg over	1 039	2 354
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	266	464
17 000 - 18 999 kg	464	953
19 000 - 20 999 kg	953	1 237
21 000 - 22 999 kg	1 237	1 907
23 000 kg og over	1 907	2 963
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 237	1 254
25 000 - 26 999 kg	1 254	1 959
27 000 - 28 999 kg	1 959	3 109
29 000 kg og over	3 109	4 612

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	120
18 000 - 19 999 kg	120	274
20 000 - 21 999 kg	274	644
22 000 - 22 999 kg	644	833
23 000 - 24 999 kg	833	1 503
25 000 - 27 999 kg	1 503	2 636
28 000 kg og over	2 636	4 625
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999	258	600
25 000 - 25 999	600	987
26 000 - 27 999	987	1 452
28 000 - 28 999	1 452	1 753
29 000 - 30 999	1 753	2 878
31 000 - 32 999	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 178	4 423
38 000 - 40 000 kg	4 423	6 013
Over 40 000 kg	6 013	8 168
Minst 3 + 1 aksel
16 000 - 24 999 kg	258	600
25 000 - 25 999 kg	600	987
26 000 - 27 999 kg	987	1 452
28 000 - 28 999 kg	1 452	1 753
29 000 - 30 999 kg	1 753	2 878
31 000 - 32 999 kg	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 808	3 900
38 000 - 40 000 kg	3 900	5 395
Over 40 000 kg	5 395	7 980
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 598	1 933
38 000 - 40 000 kg	1 933	2 886
Over 40 000 kg	2 886	4 596

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 - 19 999 kg	5 656	3 143	2 200	0
20 000 kg og over	10 057	5 761	4 085	0

Avsnitt IV Omregistreringsavgift:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2003 til og med 1991 kr	1990 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder	270	270
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler	770	670
b.	Personbiler. Busser		3 775	670
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	657
	2.	over 2 000 kg	7 703	657
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	1 178
	2.	over 2 000 kg	5 353	1 178

Avsnitt V Avgift på bensin:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,14 pr. liter

• b) for blyfri bensin: kr 2,30 pr. liter

Avsnitt VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift):

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,61 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,27 pr. liter.

G

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 4 Avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike.

H

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 4,5 øre pr. kWh.

I

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 6 Grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,179 pr. liter.

J

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt C. Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter.

K

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 73 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 73 øre pr. liter.

L

Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,73 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,245 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,26 pr. liter.

M

Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER	kr pr. kg
Pst.	TRI	PER
1. Over 0,1 - t.o.m. 1		0,51
2. Over 1 - t.o.m. 5	2,65	2,65
3. Over 5 - t.o.m. 10	5,30	5,30
4. Over 10 - t.o.m. 30	15,70	15,70
5. Over 30 - t.o.m. 60	31,40	31,40
6. Over 60 - t.o.m. 100	52,40	54,40

N

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

O

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 12 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifter til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,52

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,27

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 61,52.

P

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 13 Avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall: kr 4,19

  • b) Plast: kr 2,52

  • c) Kartong/papp: kr 1,05

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje: kr 0,85.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

Q

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 14 Avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt.

R

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,9 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 12

Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv. .		24 750 000 000
	72	Fellesskatt		111 685 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 460 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 300 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv. .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 488 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 901 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		4 873 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 666 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 474 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .		12 943 000 000
	72	Årsavgift		4 883 000 000
	73	Vektårsavgift		327 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 655 000 000
	76	Avgift på bensin		8 737 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 895 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		125 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		7 378 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		800 000 000
	71	Avgift på smøreolje		84 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		5 092 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		140 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		495 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		90 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		879 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		979 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		220 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		421 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		32 000 000
	73	Miljøavgift på metall		91 000 000
	74	Miljøavgift på glass		44 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 029 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 180 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		83 050 000 000
		Totale inntekter				593 351 461 000

B

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,0 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,5 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 skal lyde:

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 4-1 skal lyde:

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 7-3 skal lyde:

§ 7-3 Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 51 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

C

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VI Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003 med følgende endringer:

• § 1 bokstav b første punktum skal lyde:

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone IV: 5,01 pst.

• § 1 bokstav c første punktum skal lyde:

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone III: 6,29 pst.

• § 1 bokstav d første punktum skal lyde:

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en kommune i sone II: 10,41 pst.

• § 1 bokstav e skal lyde:

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3-4 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

• § 1 bokstav j skal lyde:

• j) 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

• sone IV: 1,01 pst.,

• sone III: 2,29 pst.,

• sone II: 6,41 pst.,

• sone I: 9,85 pst

• 2. For foretak som nevnt under bokstav g skal satsen være 9,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.

• 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

D

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. Avsnitt II Årsavgift med følgende endringer fra 1. juli 2003:

• § 1 nr. 1 skal lyde:

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen fra 1. juli 2003:

• 1. For:

• a) Personbiler

• • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12.000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• • – kr 2 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter

  • – kr 1 200 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II

  • – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2003 legges til grunn for avgiftsplikten.

E

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 5 Forbruksavgift på elektrisk kraft, med følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 10,50 øre pr. kWh.

F

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IV CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 95 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 95 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

G

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,70 pr. liter.

  • b) Kull og koks: kr 0,70 pr. kg.

  • c) Bensin: kr 0,95 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,45 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,47 pr. liter.

§ 2 første ledd nr. 1 bokstav a utgår.

§ 2 første ledd nr. 2 bokstav a utgår.

H

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) med følgende endringer:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 3 bokstav d skal lyde:

d. Gjenvinnes til eget bruk.

Bokstav d, e og f blir bokstav e, f og g.

I

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift, med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 13

Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv .		25 600 000 000
	72	Fellesskatt		108 680 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 430 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 000 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 638 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 660 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		5 173 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 666 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 914 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m. .		12 943 000 000
	72	Årsavgift		5 823 000 000
	73	Vektårsavgift		327 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 655 000 000
	76	Avgift på bensin		8 737 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 895 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		125 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		6 868 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		800 000 000
	71	Avgift på smøreolje		84 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		3 632 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		560 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		90 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		979 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		979 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		220 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		421 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		32 000 000
	73	Miljøavgift på metall		91 000 000
	74	Miljøavgift på glass		44 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 369 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		84 300 000 000
		Totale inntekter				592 260 461 000

B

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 316 400 kroner i klasse 0 og 1 og 339 700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

§ 7-3 tredje punktum skal lyde:

Fradraget kan ikke overstige den inntekt som det beregnes av.

§ 7-3 fjerde punktum utgår.

C

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med slike endring:

§ 2 nr. 2 utgår.

Fra 1. juli 2003 skal § 3 lyde:

Fra 1. juli 2003 skal det betales 0 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingslovens § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

D

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 1 Avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 3 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 7,04 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

E

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 2 Avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstavene c til e skal lyde:

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,51 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,70 pr. gram av pakningens nettovekt.

F

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 17,35 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

G

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2003, med følgende endring:

De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollintektene øker med 150 mill. kroner.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 14

Rammeområde 23

(Skatter og avgifter)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv .		20 765 000 000
	72	Fellesskatt		108 055 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 000 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 000 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		2 038 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 210 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		4 873 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 666 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 474 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m .		12 943 000 000
	72	Årsavgift		5 823 000 000
	73	Vektårsavgift		320 000 000
	75	Omregistreringsavgift		905 000 000
	76	Avgift på bensin		8 737 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 895 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		123 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		6 868 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		800 000 000
	71	Avgift på smøreolje		82 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		3 547 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		560 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		864 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		961 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		220 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		413 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		31 000 000
	73	Miljøavgift på metall		89 000 000
	74	Miljøavgift på glass		43 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 029 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		84 300 000 000
		Totale inntekter				584 159 461 000

B

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 360 000 kroner i klasse 0 og 1 og 413 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2.

C

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak V om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 290 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	6,50 pst.
Av det overskytende beløp	18,50 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	9,00 pst.
Av overskytende beløp	28,75 pst.

D

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Merverdiavgift for budsjetterminen 2003 med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det betales 6 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakksvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

E

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

Avsnitt III Vektårsavgift:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 aksler
12 000 - 12999 kg	0	266
13 000 - 13 999 kg	266	739
14 000 - 14 999 kg	739	1 039
15 000 kg over	1 039	2 354
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	266	464
17 000 - 18 999 kg	464	953
19 000 - 20 999 kg	953	1 237
21 000 - 22 999 kg	1 237	1 907
23 000 kg og over	1 907	2 963
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 237	1 254
25 000 - 26 999 kg	1 254	1 959
27 000 - 28 999 kg	1 959	3 109
29 000 kg og over	3 109	4 612

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luft- fjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	120
18 000 - 19 999 kg	120	274
20 000 - 21 999 kg	274	644
22 000 - 22 999 kg	644	833
23 000 - 24 999 kg	833	1 503
25 000 - 27 999 kg	1 503	2 636
28 000 kg og over	2 636	4 625
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999	258	600
25 000 - 25 999	600	987
26 000 - 27 999	987	1 452
28 000 - 28 999	1 452	1 753
29 000 - 30 999	1 753	2 878
31 000 - 32 999	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 178	4 423
38 000 - 40 000 kg	4 423	6 013
Over 40 000 kg	6 013	8 168
Minst 3 + 1 aksel
16 000 - 24 999 kg	258	600
25 000 - 25 999 kg	600	987
26 000 - 27 999 kg	987	1 452
28 000 - 28 999 kg	1 452	1 753
29 000 - 30 999 kg	1 753	2 878
31 000 - 32 999 kg	2 878	3 994
33 000 kg og over	3 994	6 064
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 808	3 900
38 000 - 40 000 kg	3 900	5 395
Over 40 000 kg	5 395	7 980
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 598	1 933
38 000 - 40 000 kg	1 933	2 886
Over 40 000 kg	2 886	4 596

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser	ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 - 19 999 kg	5 656	3 143	2 200	0
20 000 kg og over	10 057	5 761	4 085	0

Avsnitt IV Omregistreringsavgift:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2003 til og med 1991 kr	1990 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler
	1.	Mopeder	270	270
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler	770	670
b.	Personbiler. Busser		3 775	670
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
	Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	657
	2.	over 2 000 kg	7 703	657
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
	1.	t.o.m. 2 000 kg	3 100	1 178
	2.	over 2 000 kg	5 353	1 178

F

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 4 Avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 126,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike.

G

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt C. Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,53 pr. liter.

H

Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 7 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. avsnitt A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • c) Mineralolje: kr 0,49 pr. liter.

  • d) Bensin: kr 0,73 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • c) Mineralolje: kr 0,28 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,245 pr. liter.

  • d) Bensin: kr 0,26 pr. liter.

§ 2 nr. 1 bokstav c utgår.

• § 3 nr. 2 bokstav f skal lyde:

f. Godstransport i innenriks sjøfart.

I

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 11 Avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 14,85 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

J

Stortinget slutter seg Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 12 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifter til statskassen på:

• d) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,52

• e) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,27

• f) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 61,52.

K

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 13 Avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

• • d) Glass og metall: kr 4,19

  • e) Plast: kr 2,52

  • f) Kartong/papp: kr 1,05

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje: kr 0,85.

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjennbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

L

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 14 Avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,75 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

M

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak IX Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 nr. 15 Dokumentavgift, med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig.

N

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2003, med følgende endring:

De anvendte tollsatsene på matvarer av animalsk opprinnelse settes slik at tollintektene øker med 150 mill. kroner.

13. Forslag fra mindretall under rammeområde 24

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 15

Rammeområde 24

(Utbytte mv.)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon		13 800 000
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	81	Aksjeutbytte		30 800 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge AS
	80	Utbytte		54 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	81	Renter, risikolåneordningen		187 000 000
	86	Renter, lavrisikolåneordningen		787 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte		8 500 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel		32 700 000
	81	Utbytte		2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte		750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte		8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte		4 772 000 000
5671		Renter og utbytte fra BaneTele AS
	81	Utbytte		16 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF		450 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	80	Utbytte		5 045 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte		59 000 000
		Totale inntekter				11 465 052 000

B

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

C

Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 56,7 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 16

Rammeområde 24

(Utbytte mv.)

A

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon		13 800 000
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	81	Aksjeutbytte		30 800 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge AS
	80	Utbytte		54 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (jf. kap. 2420)
	81	Renter, risikolåneordningen		187 000 000
	86	Renter, lavrisikolåneordningen		787 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte		8 500 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel		22 700 000
	81	Utbytte		2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte		750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte		8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte		4 772 000 000
5671		Renter og utbytte fra BaneTele AS
	81	Utbytte		16 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF		250 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	80	Utbytte		5 045 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte		59 000 000
		Totale inntekter				11 255 052 000

B

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

C

Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

14. Andre forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringen besørge inngåelse av en avtale med de berørte bransjer om en avgifts/panteordning som omfatter en refusjonsordning for innsamlet HFK/PFK-gass.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med ein modell for differensiert forbruksavgift på elektrisitet for hushaldningane. Ein slik modell må innehalde incitament for straumsparing ved premiering av lågt forbruk, og auka byrde ved høgare forbruk. Fritidsbustader skal ha høgaste sats.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:

Forslag19

I Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvlaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvlateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 290 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	6,50 pst.
Av det overskytende beløp	18,50 pst.

§ 5 skal lydeL

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	9,00 pst.
Av overskytende beløp	28,75 pst.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å avvikle ordningen med miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge frem forslag om å avvikle ordningen med vektgradert årsavgift basert på to fjæringssystemer.

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til avgiftssatser som gjør omleggingen av avgiftssystemet for sluttbehandlingsavgift på avfall provenynøytral.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen fremme en plan for avvikling av avgiften på sjokolade og sukkervarer senest i budsjettet for 2004.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å videreføre skattefradrag for barnebidrag på bidragsyters hånd.

Forslag 26

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året som kjøretøyet er registrert.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 27

Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler.

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 28

Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der frivillige organisasjoner blir omfattet av merverdiavgiftsloven med nullsats på utgående avgift fra 1. januar 2004.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 29

Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

15. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-14 (2002-2003) og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 19

Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet		5 195 000
	60	Innbyggertilskudd		33 268 723 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		1 077 719 000
	63	Regionaltilskudd		582 838 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64		3 069 700 000
	65	Hovedstadstilskudd		152 609 000
	67	Storbytilskudd		70 000 000
	68	Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd		941 216 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd		12 567 542 000
	62	Nord-Norge-tilskudd		406 524 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64		1 181 300 000
	65	Hovedstadstilskudd		69 634 000
		Totale utgifter				53 393 000 000

B. Rammeområde 20

Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
		Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	7 822 718 000
		Totale utgifter			7 822 718 000

Kap.	Post	Formål:	Kroner		Kroner
		Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	1 610 989 000
		Totale inntekter			1 610 989 000

II

Inntekter ved tildeling av konsesjoner

§ 1

For 2003 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for:

• d. Oppdrett av laks og ørret.

• e. Frekvenser knyttet til etablering og drift av tredjegenerasjons mobilkommunikasjonssystem (UMTS).

• f. Riksdekkende, reklamefinansiert radio.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

C. Rammeområde 23

Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv. .		22 000 000 000
	72	Fellesskatt		109 440 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift		1 430 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt		39 000 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter		63 000 000 000
	73	Produksjonsavgift		700 000 000
	74	Arealavgift mv. .		600 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift		3 300 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll		1 488 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter		12 000 000
5521		Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.
	70	Avgift		132 900 000 000
5526		Avgift på alkohol
	71	Produktavgift på brennevin, vin m.m. .		4 873 000 000
	72	Produktavgift på øl		3 666 000 000
5527		Vinmonopolavgiften m.m.
	72	Gebyr på statlige skjenkebevillinger		300 000
	73	Vinmonopolavgiften		23 700 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift		7 474 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m. .		12 943 000 000
	72	Årsavgift		5 823 000 000
	73	Vektårsavgift		327 000 000
	75	Omregistreringsavgift		1 655 000 000
	76	Avgift på bensin		8 737 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)		3 895 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer		125 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift		6 868 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje		800 000 000
	71	Avgift på smøreolje		84 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift		3 632 000 000
	71	Svovelavgift		86 000 000
5545		Miljøavgifter i landbruket
	71	Miljøavgift, plantevernmidler		40 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall		560 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)		4 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)		2 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)		90 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift		879 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
	70	Avgift		979 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift		220 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje		421 000 000
	71	Miljøavgift på kartong		17 000 000
	72	Miljøavgift på plast		32 000 000
	73	Miljøavgift på metall		91 000 000
	74	Miljøavgift på glass		44 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift		3 369 000 000
5571		Totalisatoravgift
	70	Avgift		92 500 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning (jf. kap. 751)
	70	Avgift		131 300 000
5578		Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750)
	70	Registreringsavgift		58 298 000
	71	Kontrollavgift		44 363 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren		114 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift		62 300 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift		84 300 000 000
		Totale inntekter				588 670 461 000

II

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2003. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

	Klasse 0 og 1	Klasse 2
0,2 pst. av de første	420 000	430 000
0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,5 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,0 pst.

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2003 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• – 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• – 72 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• – 48 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• – 24 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 10,0 pst.

§ 7-2. Normalrentesatsen for rimelig lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nevnt i skatteloven § 5-12 fjerde ledd skal være 6,5 pst.

§ 7-3. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

§ 7-4. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn og 30 000 kroner for to eller flere barn.

§ 7-5. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 31 600 kroner i klasse 1 og 63 200 kroner i klasse 2.

§ 7-6. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 85 200 kroner for enslige og 138 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

III

Fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2003

Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2003 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 pst., maksimum 3,2 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,2 pst., maksimum 12,8 pst.

De høyeste satser skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser. Satser mellom minimum og maksimum fastsettes i tilfelle til hele eller halve prosentenheter.

IV

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2003

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 75 øre pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat 75 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 46 øre pr. liter.

V

Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2003

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2003 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 200 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

VI

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2003

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2, § 23-3 og § 23-9 fastsettes:

For året 2003 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

• a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Finnmark fylke, alle kommuner,

  • – i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvæn­angen.

• Samme sats skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV: 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Troms fylke, de kommuner som ikke er nevnt under bokstav a første ledd,

  • – i Nordland fylke, alle kommuner,

  • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III: 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunen Snåsa,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna,

  • – i Oppland fylke, kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II: 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

• • – i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran,

  • – i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu,

  • – i Møre og Romsdal fylke, kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide,

  • – i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,

  • – i Hordaland fylke, kommunene Etne, Ølen, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo,

  • – i Rogaland fylke, kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy,

  • – i Vest-Agder fylke, kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal,

  • – i Aust-Agder fylke, kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle,

  • – i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome,

  • – i Buskerud fylke, kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal,

  • – i Oppland fylke, kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land,

  • – i Hedmark fylke, kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2003 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn de som omfattes av bokstav a til d ovenfor, skal satsen være 14,1 pst. Dette området kalles sone I.

• f) Satsen i bokstav e skal også legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

• g) Satsen i bokstav e skal videre legges til grunn for følgende foretak, uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig, med mindre foretaket er hjemmehørende på Svalbard:

• • 1. foretak som produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2. foretak som utvinner råolje eller naturgass,

  • 3. foretak som yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

• • 4. foretak som bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5. foretak som utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6. foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • – slepebåt på minst 365 kW,

  • – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

• • 7. foretak som produserer EKSF-stål,

  • 8. foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

  • 9. foretak som utfører godstransport på vei og som i 2002 hadde mer enn 50 årsverk. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8. Bestemmelsen i dette punktet omfatter ikke tilfeller der godstransporten kun finner sted innenfor et lokalt avsperret næringsområde.

  • 10. foretak som produserer telekommunikasjonstjenester.

• h) For foretak som har klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som omfattes av bokstav g og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den delen av virksomheten som omfattes av bokstav g, og etter satsene i bokstavene a til e for lønn og annen godtgjørelse knyttet til den øvrige del av virksomheten. Oppfylles ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse, skal arbeidsgiveravgiften fastsettes etter satsen i bokstav e for hele foretaket.

• i) Arbeidsgiveravgiften skal fastsettes etter bestemmelsene i bokstav g først når differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstavene a til e og den arbeidsgiveravgift som ville følge av reglene i bokstav g overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2003. Dersom bestemmelsen i bokstav h kommer til anvendelse, skal differansen beregnes i forhold til den samlede lønn og annen godtgjørelse knyttet til den eller de deler av virksomheten som omfattes av bokstav g. Bestemmelsen i denne bokstaven kommer ikke til anvendelse for virksomhet som nevnt i bokstav g nr. 7 og nr. 9.

• • j) 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

  • sone IV: 1,1 pst.,

  • sone III: 2,4 pst.,

  • sone II: 6,6 pst.,

  • sone I: 10,1 pst.

• 2. For foretak som nevnt under bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.

• 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor, skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

• k) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 2003 på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2003, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. på det overskytende.

§ 2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.

Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0,0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1 bokstavene g, h og i.

VII

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2003

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2003 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,4 pst. for 2003.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VIII

Merverdiavgift for budsjetterminen 2003

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2003 skal det betales 24 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2003 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2003 skal det betales 12 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• 1. Næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• • e) legemidler,

  • f) vann fra vannverk,

  • g) tobakksvarer,

  • h) alkoholholdige drikkevarer.

• 2. Kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

IX

Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003

1. Avgift på alkohol

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 6,11 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,43 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,18 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,89 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d) brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt c,

• e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• f) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• g) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av alkoholholdige ferdigvarer. Fritaket gjelder kun avgift på alkohol i essenser mv. som innføres,

• h) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• i) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun øl og vin til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

2. Avgift på tobakkvarer

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,74 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,74 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,20 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,56 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,026 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 4. kommer i retur.

• d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende måte også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

3. Avgift på motorvogner mv.

I. Engangsavgift på motorvogner mv.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 33,40	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 66,80	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 133,61	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 155,38	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 9,86	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 25,82	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 60,73	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 75,86	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 129,01	pr. kW av de første 65 kW av motor­effekten,
kr 470,53	pr. kW av de neste 25 kW av motor­effekten,
kr 941,36	pr. kW av de neste 40 kW av motor­effekten,
kr 1593,01	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 8 869	pr./stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 30,47	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 66,80	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 394,71	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,50	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 25,00	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 49,99	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,61	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slag­volumet,
kr 5,21	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slag­volumet,
kr 10,41	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 33,33	pr. kW av de første 20 kW av motor­effekten,
kr 66,65	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 133,30	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 920.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

• 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk o.l.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• 2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• 3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.

• 5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.

• 6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.

• 7. Begravelseskjøretøy.

• 8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.

• 9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.

• 10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

• • a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel, unntatt turvogner,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.

• 11. Motorvogner som innføres som arvegods.

• 12. Beltevogner til Forsvaret.

• 13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

• 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift

§ 1

For 2003 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 2 360 av:

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 1 205 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 860 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 370 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 6 000 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.

• b) Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.

• d) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som rutevogn.

• e) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.

• f) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.

• g) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.

• h) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

• i) Kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• j) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el-biler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i 1. halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i 2. halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

III. Vektårsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjærings­system
2 aksler
12 000 - 12 999 kg	0	272
13 000 - 13 999 kg	272	755
14 000 - 14 999 kg	755	1 062
15 000 - og over	1 062	2 406
3 aksler
12 000 - 14 999 kg	0	0
15 000 - 16 999 kg	272	474
17 000 - 18 999 kg	474	974
19 000 - 20 999 kg	974	1 264
21 000 - 22 999 kg	1 264	1 948
23 000 - og over	1 948	3 028
Minst 4 aksler
12 000 - 24 999 kg	1 264	1 282
25 000 - 26 999 kg	1 282	2 002
27 000 - 28 999 kg	2 002	3 177
29 000 - og over	3 177	4 713

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjærings­system
2 + 1 aksler
12 000 - 13 999 kg	0	0
14 000 - 15 999 kg	0	0
16 000 - 17 999 kg	0	123
18 000 - 19 999 kg	123	280
20 000 - 21 999 kg	280	658
22 000 - 22 999 kg	658	851
23 000 - 24 999 kg	851	1 536
25 000 - 27 999 kg	1 536	2 694
28 000 kg og over	2 694	4 727
2 + 2 aksler
16 000 - 24 999 kg	263	613
25 000 - 25 999 kg	613	1 009
26 000 - 27 999 kg	1 009	1 484
28 000 - 28 999 kg	1 484	1 791
29 000 - 30 999 kg	1 791	2 941
31 000 - 32 999 kg	2 941	4 082
33 000 kg og over	4 082	6 197
2 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	3 248	4 521
38 000 - 40 000 kg	4 521	6 145
Over 40 000 kg	6 145	8 348
Minst 3 + 1 aksel
16 000 - 24 999 kg	263	613
25 000 - 25 999 kg	613	1 009
26 000 - 27 999 kg	1 009	1 484
28 000 - 28 999 kg	1 484	1 791
29 000 - 30 999 kg	1 791	2 941
31 000 - 32 999 kg	2 941	4 082
33 000 - og over	4 082	6 197
Minst 3 + 2 aksler
16 000 - 37 999 kg	2 870	3 986
38 000 - 40 000 kg	3 986	5 513
Over 40 000 kg	5 513	8 155
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 - 37 999 kg	1 633	1 976
38 000 - 40 000 kg	1 976	2 949
Over 40 000 kg	2 949	4 697

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vekstklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III
12 000 - 19 999 kg	5 781	3 212	2 248	0
20 000 kg og over	10 278	5 888	4 175	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5 000 kg,

• e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• g) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

			Registreringsår
			2003	2001	2000	1999	1991
			og			til	og
			2002			1992	eldre
			kr	kr	kr	kr	kr
a.		Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsyker
	1.	Mopeder	540	540	540	540	540
	2.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum	1 541	1 541	1 541	1 541	1 343
	3.	Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 569	2 569	2 569	2 569	1 343
b.		Personbiler. Busser
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 800 kg	7 547	5 717	4 309	2 880	1 343
	2.	over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	10 305	8 014	5 931	4 112	1 343
	3.	over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	14 817	11 509	8 415	5 717	1 343
	4.	over 1 600 kg	19 190	14 817	10 834	7 395	1 343
c.		Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	t.o.m. 1 000 kg	6 129	4 716	3 699	2 356	1 343
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	9 357	7 601	5 658	3 907	1 343
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	15 406	12 322	9 148	6 258	1343
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	21 208	16 958	12 719	8 543	8 543
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	27 267	21 754	16 353	10 904	10 904
	6.	over 5 000 kg	32 920	26 390	19 725	13 265	13 265
d.		Biltilhengere, herunder semitrailere og camping­tilhengere, med egenvekt over 350 kg
		Egenvekt (typegodkjent):
	1.	over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 124	4 716	3 699	2 356	2 356
	2.	over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 071	5 658	4 309	2 762	2 762
	3.	over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	10 706	8 617	6 461	4 309	4 309
	4.	over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	14 238	11 306	8 704	5 658	5 658
	5.	over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	20 068	16 156	12 119	8 014	8 014
	6.	over 5 000 kg	26 492	20 801	15 556	10 368	10 368

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som registreres på kjøretøy tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

• 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

  Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 4,72,

• b) for blyfri bensin: kr 3,89.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Fly, unntatt Forsvarets fly.

• c) Diplomater m.m.

• d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• e) Teknisk og medisinsk formål.

• f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk terriorialgrense.

• g) Båter og snøscootere i veiløse strøk.

• h) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• i) Reisegods og reiseutstyr.

• j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

• k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 3,17 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,83 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

• • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

  • e) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • f) motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

4. Avgift på båtmotorer

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),

  • 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.

• d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.

• e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

5. Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,5 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.

• b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.

• c) Er produsert i mottrykksanlegg.

• d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.

• e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.

• f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.

• g) Leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• h) Leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

• i) Leveres til bruk i produksjon av fjernvarme. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

• j) Leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

6. Grunnavgift på fyringsolje mv.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,398 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.

• 13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

7. Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,50 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,75 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,29 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,25 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,27 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 2. Bensin til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

  • f) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken for offisiell virksomhet.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

  • e) Fly i utenriks fart.

• 3. Bensin til bruk for

• • a) Diplomater m.m.

  • b) Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

  • c) Tekniske og medisinske formål.

  • d) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.

  • e) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • f) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

B. Svovelavgift

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

• b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

  • f) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

  • g) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 7

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,56 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

• a) Utførsel.

• b) Utenriks fart.

• c) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.

• g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.

• h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.

• j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

8. Avgift på sluttbehandling av avfall

I

§ 1

Fra 1. januar til og med 30. juni 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 327 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall;

• • a) grunnavgift kr 82 pr. tonn

  • b) tilleggsavgift kr 245 pr. tonn.

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.

• b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• c) Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.

• d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

• e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

§ 1

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av § 2 og § 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• 1. kr 327 for anlegg

• • a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1 - 3.3, eller

  • b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• 2. kr 427 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

støv	HF	HCl	Nox	SO2	Hg	Cd
kr 0,577 pr. gram	kr 20,40 pr. gram	kr 0,102 pr. gram	kr 0,015 pr. gram	kr 0,017 pr. gram	kr 27,60 pr. pr. gram	kr 53,10 pr. gram

Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 63,40 pr. gram	kr 571,00 pr. gram	kr 0,307 pr. gram	kr 95,00 pr. gram	kr 9,71 pr. gram	kr 9,30 pr. gram	kr 2 350 000 pr. gram

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.

• b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• c) Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.

• d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

• e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

9. Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER		kr pr. kg
Pst.		TRI		PER
1.	Over 0,1 - t.o.m. 1			0,52
2.	Over 1 - t.o.m. 5	2,71		2,71
3.	Over 5 - t.o.m. 10	5,42		5,42
4.	Over 10 - t.o.m. 30	16,05		16,05
5.	Over 30 - t.o.m. 60	32,10		32,10
6.	Over 60 - t.o.m. 100	53,55		53,55

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Utføres.

• b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Gjenvinnes til eget bruk.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

10. Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Gjenvinning anses ikke som produksjon.

Departementet kan gi bestemmelser om at avgiften på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgifter i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 106
HFK-32	C2H2	117
HFK-41	CH3F	27
HFK-43-10mme	C5H2F10	234
HFK-125	C2HF5	504
HFK-134	C2H2F4	180
HFK-134a	CH2FCF3	234
HFK-152a	C2H4F2	25
HFK-143	C2H3F3	54
HFK-143a	C2H3F3	684
HFK-227ea	C3HF7	522
HFK-236fa	C3H2F6	1 134
HFK-245ca	C3H3F5	101
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 170
Perfluoretan	C2F6	1 656
Perfluorpropan	C3F8	1 260
Perfluorbutan	C4F10	1 260
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 566
Perfluorpentan	C5F12	1 350
Perfluorhexan	C6F14	1 332

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Utføres.

• b) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• c) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• e) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• f) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

11. Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. med kr 15,18 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.

• c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet, leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll, legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• e) Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

12. Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a. alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,55

• b. sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,47

• c. kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 62,87.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 nr. 4 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:

• a. råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b. melk, melkeprodukter,

• c. drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• d. varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c. Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

13. Avgifter på drikkevareemballasje

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

Glass og metall	kr 4,28
Plast	kr 2,58
Kartong/papp	kr 1,07

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 0,87

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra miljøavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

• a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,

• b) melk, melkeprodukter,

• c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• d) varer i pulverform.

For grunnavgiften gjelder bokstavene b - d tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

• a) med rominnhold på minst 4 liter,

• b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• c) som selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

14. Avgift på sukker mv.

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,88 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a. Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b. Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c. Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant mv. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• d. Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.

• e. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f. Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• g. Nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

15. Dokumentavgift

§ 1

Fra 1. januar 2003 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

• a. Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.

• b. Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.

• c. Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• d. Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.

• e. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.

• f. Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.

• g. Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.

• h. Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.

• i. Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

X

Avgift på frekvenser

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan:

• 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredjegenerasjonssystem for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),

• 2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andregenerasjons mobilkommunikasjonssystem,

• 3. forestå salg av femsifrede telefonnummer,

• 4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.

XI

Tollavgifter for budsjetterminen 2003

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2002, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2003 med følgende endringer:

A

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

• 3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og en fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

• Følgende frihandelsavtaler er virksomme 1. januar 2003:

• • – Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

  • – Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

  • – Handelsavtalen EF - Norge

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Den tsjekkiske republikk (Tsjekkia)

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Den slovakiske republikk (Slovakia)

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Israel

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Romania

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Ungarn

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Polen

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Slovenia

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Estland

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Latvia

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Litauen

  • – Frihandelsavtalen Norge - Færøyene

  • – Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Marokko

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Mexico

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Jordan

  • – Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

§ 4 skal lyde:

Tollmessige beskyttelsestiltak kan iverksettes hvor en vare, som følge av en uforutsett utvikling, blir importert i slike økte mengder og under slike forhold at dette volder eller truer med å volde alvorlig skade for norske produsenter av tilsvarende eller direkte konkurrerende varer.

Avtale om enhver form for handelskompensasjon kan iverksettes for negative virkninger av et tiltak nevnt i første ledd.

Mottiltak, herunder opphevelse av tollmessige innrømmelser, kan iverksettes dersom norske produsenter rammes av beskyttelsestiltak iverksatt av andre land.

Kongen kan, med de begrensninger som følger av avtale med fremmed stat, internasjonal organisasjon eller av folkeretten, iverksette tiltak som nevnt i denne paragraf.

Vedtak om å iverksette tiltak etter denne paragraf skal meddeles Stortinget uten opphold med nærmere redegjørelse.

B

For industrivarer som 31. desember 2002 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 2003-satsene i nedtrappingsplanen i henhold til WTO-avtalen, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter nedtrappingsplanen.

C

Tollsatsene settes til null på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Chile, Singapore, Tunisia og Egypt.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.

XII

Avgift på legemiddelomsetning

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2003 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

D. Rammeområde 24

Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:		Kroner		Kroner
Inntekter
5316		Kommunalbanken AS
	70	Garantiprovisjon		13 800 000
5616		Renter og utbytte i Kommunalbanken AS
	81	Aksjeutbytte		30 800 000
5618		Innskuddskapital i Posten Norge AS
	80	Utbytte		54 000 000
5620		Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	81	Renter, risikolåneordningen		187 000 000
	86	Renter, lavrisikolåneordningen		787 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	80	Utbytte		8 500 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel		22 700 000
	81	Utbytte		2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	80	Utbytte		750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	80	Utbytte		8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
	80	Utbytte		4 772 000 000
5671		Renter og utbytte fra BaneTele AS
	81	Utbytte		16 000 000
5680		Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Utbytte, Statnett SF		450 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	80	Utbytte		5 045 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	80	Utbytte		59 000 000
		Totale inntekter				11 455 052 000

II

Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS

Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2003 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.

III

Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet

Stortinget samtykker i at statens andel i 2003 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2002, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

E. Andre vedtak

I

Endring av Stortingets skattevedtak av 28. november 2001 for inntektsåret 2002

§ 7-3 skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Tilsvarende gjelder for rehabiliterings- og attføringspenger. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.

II

Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen melding basert på innstillingen fra Skauge-utvalget.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden, datert 18. oktober 2002

Rettebrev - St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak har departementet oppdaget følgende skrivefeil:

• 1. Side 51, annen spalte, fjerde avsnitt, første setning (kapittel 3.2.8) er skrevet slik:

"For at midlene skal kunne fordeles som forutsatt i retningslinjene, er det nødvendig at søkere som benytter den utsatte fristen spesifiserer hvor stor del av beløpet som knytter seg til første og andre søknadsperiode."

Setningen skal lyde:

"Søknadene som mottas til 15. april 2003 skal behandles likt, uavhengig av hvilken periode kravene skriver seg fra."

• 2. Side 30, første spalte, tredje avsnitt står det:

"I tillegg er det anslått at utgiftene vil øke med om lag 25 mill. kroner i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Folketrygden."

Setningen skal lyde:

"I tillegg er det anslått at utgiftene vil øke med om lag 25 mill. kroner i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Sosialdepartementet."

• 3. Side 68, første spalte, sjette setning i andre avsnitt står det:

"Utslipp av HFK og PFK utgjør om lag 2 pst. av de norske klimagassutslippene."

Setningen skal være:

"Det forventes at utslippene av HFK og PFK vil utgjøre om lag 2 pst. av de norske klimagassutslippene i 2010."

• 4. I forslag til vedtak om avgift på sukker mv. (kapittel 5557, post 70) side 112, er det i § 4 henvist til § 4 bokstav d. Riktig henvisning skal være § 3 bokstav d.

• 5. I forslag til vedtak om avgift på alkohol (kapittel 5526, post 71 og 72) side 90 er det i § 1 annet ledd henvist til § 2 bokstav d. Riktig henvisning skal være § 2 bokstav e.

• 6. I kapittel 3.1.2 er det foreslått å kodifisere avgiftsfritaket som er gitt for Den nordiske investeringsbanken. Det er angitt hvilke avgifter fritaket omfatter. For å få samsvar mellom omtalen av forslaget i kapittel 3.1.2 og vedtakene, bes det om at det i forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft (kapittel 5541, post 70) side 101 inntas:

Ny § 2 bokstav j:

"Leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

I forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter (kapittel 5543, post 70) side 103 inntas:

Ny § 3 nr. 1 bokstav f:

"Selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet."

I forslag til vedtak om svovelavgift (kapittel 5543, post 71) side 104 inntas:

Ny § 3 bokstav g:

"Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

I forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. (kapittel 5542, post 70) side 102 inntas:

Ny § 3 nr. 13

"Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet."

• 7. Side 74, annen kolonne, kapittel 4.4.1 om nye frihandelsavtaler, første avsnitt, første setning er skrevet slik:

"Frihandelsavtalen med Makedonia trådte i kraft 1. mai 2002."

Setningen skal lyde:

"Frihandelsavtalene med Kroatia og Makedonia trådte i kraft henholdsvis 1. april og 1. mai 2002."

• 8. Side 107, annen kolonne. Stortingets vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) § 2 bokstav b skal lyde:

• b. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1

• 9. Under I A i forslag til vedtak om tollavgifter (kapittel 5511) side 114, skal følgende strekpunkt inntas i annet ledd i forslag til endringer i § 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd:

"- Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia"