Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener
under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet,
kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap.
5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår
i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under
rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde
24 (Utbytte mv.).
I St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 5 (2002-2003)
blir det foreslått en samlet bevilgning under rammeområde
5 Justis på 12291876000 kroner for 2003. Dette innebærer
en økning med 4,9 pst. i forhold til saldert budsjett,
per Revidert nasjonalbudsjett, for inneværende år. Bevilgningen
til rettsvesenet foreslås økt med 8,5 pst., til
Kriminalomsorgen med 9,3 pst. og til politi- og påtalemyndigheten
med 5,6 pst. Inntektene er beregnet til 1609798000 kroner. Dette
er en økning på 24,5 pst. i forhold til saldert
budsjett for inneværende år.
Den registrerte kriminaliteten har steget med
knapt 3 pst. fra 1997 til 2001. Dette skyldes i all hovedsak flere anmeldte
narkotikaforbrytelser.
I kriminalstatistikken for perioden 1997 til
2001 har den registrerte narkotikakriminaliteten steget med 42 pst.
Norge har flest narkotikalovbrudd i nordisk sammenheng med til sammen
49330 anmeldelser i 2001. Økt politiinnsats og høyere
oppdagelsesrisiko forklarer noe av økningen i antallet
anmeldelser, men utviklingen skyldes trolig også økning
i den faktiske kriminaliteten.
Vinningskriminaliteten utgjør om lag
halvparten av den registrerte kriminaliteten. Statistikken viser
nedgang på 4 pst. i vinningskriminaliteten for perioden 1997-2001.
I 2001 gikk anmeldte tyverier ned med hele 7 pst. fra året
før. Ingen fullstendig forklaring på tilbakegangen
for tyveri er kjent, men det er grunn til å anta at økt
sikring av verdigjenstander kombinert med mindre fortjeneste på varene
spiller en rolle.
Etter en økning i antallet voldslovbrudd
fra 1999 til 2000 med hele 15 pst., viser statistikken for 2001
en utflating med svak stigning i voldskriminalitet med noe over
2 pst. De grovere formene for vold (legemsbeskadigelse, grov legemsbeskadigelse,
drapsforsøk og drap) har i 2001 imidlertid gått
ned fra året før. Økt oppmerksomhet og
samfunnsdebatt rundt enkelte voldshandlinger har sannsynligvis også bidratt
til at flere hendelser har blitt anmeldt.
Mens antall anmeldelser for voldtekt var på 555
i 2000, steg antallet til 635 i 2001. Fra tidligere år
har vi sett at politianmeldelsene har økt. Det er uklart
om stigningen skyldes flere overgrep eller økt anmeldelsestilbøyelighet
i befolkningen.
Kriminalstatistikken viser at siktede mellom
15 og 17 år har steget med 45 pst. i perioden 1997 til
2001. Til sammenlikning har stigningen vært på 39
pst. for befolkningen sett under ett.
I 2001 var kvinneandelen av de som var siktet
for forbrytelser på drøyt 15 pst.
Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var
på 33 pst. i 2001. Siden 1997 har den gjennomsnittlige
oppklaringsprosenten steget med 5 prosentpoeng. Det er stor variasjon
i oppklaringsprosenten mellom ulike typer lovbrudd. Den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse
for forbrytelsessaker har gått ned, fra 202 dager i 1997
til 168 dager i 2001, en nedgang på 17 pst. På samme
måte som oppklaringsprosenten varierer mellom ulike forbrytelsestyper
varierer også saksbehandlingstiden.
Det har i perioden 1997-2001 blitt påtaleavgjort
flere saker enn det har kommet anmeldelser inn. Mens det i 1997
ble påtaleavgjort 9805 flere saker enn mottatte anmeldelser,
var differansen i 2001 hele 55964 saker. Tallene viser at selv om
domstolene behandler et stigende antall saker, har domstolene ikke
hatt kapasitet til å ta unna for økt sakstilfang
fra påtalemyndigheten. Fra 2000 til 2001 har restansene
derfor økt, for forhørsrettssaker med 11 pst.
og for meddomsrett med 32 pst.
Soningskøen økte fra 1063
dommer ved utgangen av 1999, til 2057 dommer ved slutten av 2001.
Pr. 30.juni 2002 har køen økt til 2681 dommer.
Lengre soningskø skyldes særlig at produksjonen
av straffesaker i politi, påtalemyndighet og domstoler
overstiger den kapasiteten kriminalomsorgen har til rådighet. Hovedtyngden
av soningskøen er i Østlandsområdet og består
i hovedsak av kortere dommer.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 1.3 redegjøres
det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren.
Redegjørelsen omfatter målsettingen om redusert
kriminalitet, herunder tiltak spesielt rettet mot barn og unge, bekjempelse
av rasisme og diskriminering, forebygging av rusmiddelmisbruk, forebygging
og bekjempelse av organisert kriminalitet og miljøkriminalitet, større
kapasitet i kriminalomsorgen samt større fokus på volden
og dens ofre. Videre omtales tiltak knyttet til målsettingene
om god og effektiv konfliktløsing og forebygging, å sikre
rettssikkerhet for individer og grupper, styrke ordningen med fri
rettshjelp, redusert sårbarhet i samfunnet og endelig en åpen
og kvalitetsbevisst forvaltning.
I pkt. 1.4 til 1.6 i proposisjonen redegjøres
det for budsjettmessige hovedprioriteringer for 2003, og det gis
en oversikt over departementets programkategorier og miljøtiltak.
Komiteen mener forebygging
og bekjempelse av kriminalitet er en av myndighetenes viktigste
oppgaver. En justispolitikk som ivaretar borgernes trygghet, samtidig
som rettssikkerheten settes i høysetet, skal danne rammen
rundt politikken. Det er helt avgjørende med rask og riktig
reaksjon overfor dem som bryter loven, og dette krever en velfungerende
straffesakskjede, hvor tiden fra anmeldelse til dom og fullbyrdelse
av straff er kortest mulig. En hurtig straffesaksbehandling øker
straffens preventive effekt, og vil ofte gjøre situasjonen
lettere for offeret i påvente av at saken skal komme opp
for retten. Også for den tiltalte vil hurtighet i saken
sikre rettssikkerheten. Komiteen har merket seg at
politi og påtalemyndighet har hatt en positiv utvikling
de siste årene, og at domstolene og kriminalomsorgen nå utgjør
en flaskehals i straffesakskjeden.
Komiteen er kjent med at Regjeringen
fra årsskiftet utvider ordningen med rettsmekling til seks
nye domstoler. Dersom forsøkene med rettsmekling viser seg å være
en suksess, vil ordningen for fremtiden være et viktig
bidrag til at sivile saker kan avgjøres raskere. Dette
vil innebære ressursbesparelse for domstolene, og dessuten
reduserer ordningen med rettsmekling de økonomiske og personlige
omkostningene en rettssak medfører for partene. Komiteen har
også merket seg at Regjeringen går inn for å øke
bruken av konfliktrådsordningen, noe som også både
kan redusere presset på domstolene og partenes omkostninger. Komiteen vil
imidlertid understreke at det er behov for økte ressurser
til domstolene slik dagens situasjon er, og merker seg at Regjeringen
foreslår å øke bevilgningene i budsjettet
for 2003.
Komiteen mener kriminalpolitikken
må rette søkelyset både mot det ansvaret
den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet
som påvirker kriminalitetsutviklingen. Komiteen mener styrkingen
av oppvekstmiljøet er avgjørende for å forhindre
en kriminell løpebane. Dette må gjøres
gjennom et samspill mellom familien, skolen og andre offentlige tilbud.
I tillegg vil komiteen vise til den store innsatsen
for barn og unge som gjøres av frivillige, enten i organisert
form eller av enkeltmennesker.
Komiteen peker på at
kriminalitet begås i både narkotika- og alkoholrus.
Alkoholforbruket har økt de siste ti årene, samtidig
som de illegale rusmidler får innpass i nye ungdomsmiljøer.
En slik utvikling forsterker de sosiale problemene knyttet til alkohol. Komiteen viser
til at det er en nær sammenheng mellom rusmisbruk, vold
og annen kriminalitet, og at det forebyggende arbeidet her er svært
viktig også for å redusere kriminaliteten i samfunnet. Komiteen tar avstand
fra enhver liberalisering og legalisering av narkotika. Holdningsskapende
arbeid i skolen og ungdomsmiljøer er et viktig arbeid,
samtidig som man må sette store ressurser inn på å hindre
innførsel av narkotika og illegal sprit. Komiteen viser
i denne sammenheng til merknadene om organisert kriminalitet nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2003-2005. Flertallet vil
påpeke at det er et sentralt virkemiddel i kriminalitetsbekjempelsen å opprettholde
en restriktiv alkoholpolitikk. Forebyggende arbeid er svært
viktig, og forskning viser at generelle tiltak rettet
mot hele befolkningen kan ha stor effekt. Flertallet er
kjent med at det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene
i alkoholpolitikken er de som reduserer tilgjengeligheten og øker
prisen, dvs. generelle tiltak som settes inn tidlig på samfunnsnivå.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen varsler satsing på en aktiv
forebyggende politikk blant barn og unge, som tidlig kan stanse
en påbegynt kriminell løpebane. Forebyggende tiltak
og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig
overfor barn, ungdom og familier i risikosonen. Dette flertallet viser
for øvrig til Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) om lovtiltak
mot barne- og ungdomskriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener årsakene til
kriminalitet fortjener et langt større fokus. Disse
medlemmer mener det er svært alvorlig at Regjeringa
i sitt budsjettopplegg for 2003 legger opp til en svekking av kommunenes økonomi,
og mener det er grunn til å minne Regjeringa om dens egen
beskrivelse av hva som hjelper for å forhindre kriminalitet
blant barn og unge. Det kommer stadig signaler om at barn og unge
i norske kommuner vil få dårligere oppvekstforhold
framover som et resultat av kommunenes elendige økonomiske
situasjon. Disse medlemmer mener at vi gradvis vil
oppleve en økning i antallet barn og unge med problemer
dersom denne utviklinga får fortsette framover. Satsing
på barn og unge er derimot en investering i framtida som
vil lønne seg. Disse medlemmer mener det
er svært uheldig at det politiske flertallet ikke er villige
til å foreta en slik investering.
Komiteen viser til
at politiet nylig har vært gjenstand for en omfattende
omorganisering gjennom Politireformen, og at man fremdeles er inne
i en omstillingsfase. Komiteen forventer imidlertid
at dette på sikt fører til at samordningen av
ressursene setter politiet bedre i stand til å møte
de utfordringer man står overfor. Komiteen ønsker
en tilbakemelding i forhold til måloppnåelse på dette
området, for eksempel når det gjelder omdisponering
av personell til mer publikumsrettet og operativ tjeneste og til
forebyggende arbeid.
Komiteen har merket seg at man
i politiets arbeid har synlige resultatmål og suksesskriterier
for straffesaksarbeidet, som oppklaringsprosent og saksbehandlingstid.
Andre deler av politiarbeidet har ingen synlige målekriterier,
for eksempel hva som er godt politiarbeid, er publikum tilfreds,
er det forebyggende arbeidet godt nok prioritert og så videre.
Arbeidet mot organisert kriminalitet for å oppspore nettverk
og bakmenn kan ikke bli målt etter de samme kriteriene
som ordinær anmeldt kriminalitet.Komiteen vil
at arbeidet med gode målekriterier av kvaliteten på det
totale politiproduktet prioriteres i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det er viktig at politiet bruker sine ressurser på kriminalitetsbekjempelse,
og mindre ressurser på egenadministrasjon. Flertallet viser
til at det i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) ba departementet
se på muligheten for å sette fangetransport ut
på anbud.
Flertallet har merket seg at
Politidirektoratet har avgitt en utredning av fangetransport på anbud
og vil i tillegg avgi en vedrørende uttransportering av
asylsøkere. Etter flertallets mening vil
slike tiltak frigjøre mer ressurser til operativt politiarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2001-2002) hvor disse medlemmer gikk imot henstillingen om å konkurranseutsette
fangetransport.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at fangetransport er en myndighetsoppgave. Slik transport kan medføre
bruk av makt, noe disse medlemmer mener må være
forbeholdt ansatte i politiet, jf. politilovens regler om maktbruk. Disse
medlemmer mener det må stilles strenge krav til
opplæring, erfaring og vandel for de personer som skal
utføre denne tjenesten. Disse medlemmer mener
likevel det ikke til enhver tid er nødvendig med politiutdannet
personell til å utføre denne jobben, og viser
til dagens ordning med arrestforvarere. Disse medlemmer mener
det likevel er positivt at det som en del av det prøveprosjektet
som nå settes i gang, gjøres forsøk med
bruk av sivile ansatte til å utføre slike tjenester.
Komiteen understreker
at justissektoren har et stort ansvar for å tilrettelegge
virkemidler som sikrer et samfunn der folk kan kjenne seg trygge
både ute og hjemme, og hvor folk kan ferdes fritt uten
redsel for å bli utsatt for vold. Trygghet mot overgrep
er en forutsetning for frihet og livsutfoldelse, og dermed en forutsetning
for et fungerende samfunn.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
vil styrke innsatsen mot vold, både når det gjelder
ofrenes stilling og overgripernes behov for hjelp. Det må settes
fokus på all voldskriminalitet, herunder den volden som
skjer i hjemmene. Vold mot kvinner er ikke bare et problem for den
enkelte kvinne, men et stort samfunnsproblem. Komiteen er
derfor glad for at det de siste årene har vært økt
fokus på dette problemet, og at flere viktige tiltak allerede
er gjennomført. Etableringen av familievoldskoordinatorer
i hvert politidistrikt, mobile voldsalarmer, lovforslag
om besøksforbud for voldsutøveren i eget hjem
og forslag om å gi trusselutsatte fiktiv identitet, er
viktige tiltak som er eller snart vil bli iverksatt.
Den nåværende handlingsplanen
"Vold mot kvinner", hvor noen av de nevnte tiltakene lå inne,
går ut i 2003. Komiteen har merket seg at
departementet har varslet at arbeidet med en ny handlingsplan vil
starte i 2003. Fokuset skal fremdeles være på kvinnene,
som i de fleste tilfeller er ofre for familievold. Men det varsles
også et langt sterkere søkelys på de
voldelige mennene, samt på barn som vokser opp i voldelige
hjem. Komiteen ser positivt på disse signalene,
og mener det er svært viktig å rette fokus på barna.
Undersøkelser viser at dersom de ikke får hjelp,
har de større sannsynlighet for selv å bli offer
eller overgriper senere i livet.
Samfunnet har et ansvar for at overgriperne
får sin straff. Mange kvinner er redde for å anmelde
overgriperen, særlig når det gjelder vold i nære
relasjoner. Komiteen viser til at politiet kan forfølge
saken, selv om kvinnen ikke ønsker å anmelde,
gjennom å begjære offentlig påtale. Komiteen mener
denne muligheten bør brukes aktivt. Sinnemestringsprogram
for voldsdømte menn er et tiltak som antas å ha
god rehabiliterende og forebyggende effekt dersom den voldsdømte er
motivert for dette, og komiteen har merket seg at Regjeringen
legger opp til at flere skal få et slikt tilbud. Komiteen vil
også peke på at de frivillige organisasjonene
gjør en viktig innsats i arbeidet med å rehabilitere
lovbrytere, i tillegg til at mange utgjør en viktig støtte
både for pårørende og ofre.
Barn har etter komiteens oppfatning
et særlig behov for rettsvern. Seksuelle overgrep mot barn
og forekomsten av barnepornografi synes å ha fått
større omfang, og utbredelsen av internett gjør
at barnepornografisk materiale raskt spres over hele verden. Så lenge det
finnes et slikt marked, vil overgrepene mot barn fortsette. Komiteen er
av den oppfatning at Kripos" enhet for bekjempelse av barnepornografi
gjør en meget god innsats med de ressurser de har tilgjengelig. Komiteen mener
tiden er inne for å intensivere kampen mot barnepornografi,
da dette ser ut til å bli et problem med stadig større
utbredelse.
Komiteen viser til St.meld. nr.
52 (2000-2001) og til de respektive partiers kommentarer i Innst.
S. nr. 76 (2001-2002). Komiteen viser videre til
at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 76 (2001-2002) gikk inn
for oppretting av "Barnekripos". Hensikten med dette var å øke
kunnskapen i politiet om behandlingen av straffesaker som omhandler
overgrep mot barn. Komiteen ber Regjeringen melde
tilbake til Stortinget hvordan ordningen med "Barnekripos" fungerer.
Komiteen mener det er viktig
med fokus på det forebyggende arbeidet, særlig
hva gjelder å styrke tilbudet til menn med voldsproblematikk. Komiteen viser
til at Regjeringen i budsjettet for 2003 foreslår å bevilge
1,5 mill. kroner til tiltak rettet mot voldsdømte. Stiftelsen
Alternativ til Vold og Sør-Trøndelag Psykiatriske
Sykehus, avdeling Brøset, er gode eksempler på slike
behandlingstilbud.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og
sinnemestring. "
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er ytterst viktig å få på plass
et stabilt og utbygd tilbud til personer med voldsproblemer. I boken
"Menns vold mot kvinner", som ble bestilt av myndighetene som et ledd
i handlingsplanen Vold mot kvinner, går det fram at mellom
60 og 70 pst. av voldsutøverne slutter å bruke
vold etter å ha gjennomgått behandling ved ett
av de tre organiserte behandlingstilbudene som fins i Norge. Alternativ
Til Vold (ATV) har behandlet langt de fleste av disse. ATV ønsker å utvide
sitt eksisterende tilbud til å dekke hele landet, og disse
medlemmer mener dette ville være meget fornuftig
og samfunnsøkonomisk lønnsomt. ATV representerer
et unikt tilbud innen voldsbehandling, men har dessverre lenge slitt
med ustabile og trange økonomiske rammer. Disse
medlemmer mener ATV må sikres tilstrekkelig med
ressurser til at tilbudet kan utvides i tråd med ovennevnte ønske.
Justisdepartementet har signalisert at ATV skal satses på,
men ikke i 2003. Disse medlemmer mener det er uheldig
dersom ATV nok et år må leve på en krisebevilgning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bevilge
3 mill. kroner ekstra til Alternativ Til Vold i Revidert nasjonalbudsjett
i 2003."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Alternativ Til Vold får stabile og utvidede rammer
fra og med budsjettåret 2004, slik at tilbudet kan utvides
til å omfatte langt flere voldsutøvere enn i dag."
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i budsjettet prioriterer arbeidet med å redusere
soningskøene. Komiteen er enig i at dette
er viktig i dagens situasjon, og mener det er avgjørende
at de som er dømt til fengselsstraff så raskt
som mulig kan sone sin dom. I tillegg er dette viktig for at kriminalpolitikken
skal ha den ønskede preventive effekt, og for at befolkningen skal
ha tillit til systemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også store
forventninger til samfunnsstraffen, som er et godt alternativ til
ubetinget fengsel særlig for yngre lovbrytere. Den vil
også kunne bidra til å redusere soningskøene,
og flertallet forventer at den blir et viktig redskap
for å forebygge ny kriminalitet. Flertallet har
merket seg at domstolene er gitt stor frihet til å finne
anvendelsesområde for samfunnsstraffen, men mener den bør
benyttes i større grad overfor de yngste lovbryterne.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er også tilfreds med at Regjeringen legger stor vekt på innholdet
i soningen, og vil øke bruken av tiltak som kan forhindre
tilbakefall etter løslatelse. Mange domfelte har en rusmiddelbruk
som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Dette
flertallet mener derfor det er viktig med ordninger som
kan hjelpe domfelte til å få kontroll med sin
rusmiddelmisbruk. Regjeringen legger opp til at personer med rusproblemer
i større grad får mulighet til å sone
i institusjon (§12-soning), i tillegg til at ordningen
med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget
fengsel, blir et landsdekkende tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker et større
fokus på innholdet i soninga. Det er helt avgjørende
for å forebygge tilbakefall etter løslatelse.
Regjeringens fokus på strengere straffer og soningskø har overskygget
behovet for en styrking av rehabiliteringen av de innsatte. Disse
medlemmer understreker at formålet med den nye
straffegjennomføringsloven var en differensiert soning.
Dette krever mer ressurser og aktiv oppfølging. Innsatte
med rusmisbruk og psykiatriske problemer må få rehabilitering
for sine problemer. I dette arbeidet er det avgjørende
med tverrfaglig oppfølging. Her er Stifinner"n-prosjektet
i Oslo fengsel banebrytende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samfunnsstraff kan være en egnet sanksjonsform for unge
førstegangsforbrytere, spesielt i kombinasjon med, eller
som alternativ til, betinget straff.
Disse medlemmer mener likevel
at samfunnsstraffen i så fall må fremstå som
en reell straff. Denne straffeformen må da skjerpes og
ikke i realiteten fremstå som fritak for straff. Dersom
det oppfattes som fritak for straff, vil dette sterkt stride mot
folks rettsfølelse og dette vil igjen skape mindre respekt
for strafferettsinstituttet. Disse medlemmer mener det
er uheldig og passivt om man skal begrunne bruken av samfunnsstraff
for å dekke over manglende prioritering av kriminalomsorgen.
En slik straff må i så fall brukes fordi det er
egnet i forhold til målet om mindre kriminalitet. Det vil
si at man må se om en slik straff viser seg egnet i forhold
til individual- eller allmennpreventive hensyn, ikke for med et
pennestrøk åredusere soningskøen.
Komiteen ser med bekymring
på økningen i den organiserte kriminaliteten,
som ofte er grenseoverskridende. Organisert kriminalitet representerer
en langt større trussel mot samfunnet og samfunnsordenen
enn tradisjonell kriminalitet, samtidig som den er vanskeligere å bekjempe.
Den organiserte kriminaliteten omfatter alt fra narkotika- og spritsmugling,
hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet,
menneskesmugling og handel med kvinner. Det finnes også forbindelser
til terrorvirksomhet innenfor denne kategorien av kriminalitet.
De benytter seg av avansert teknologi og knytter gjerne sin aktivitet
til aktiviteter som er, eller fremstår som, lovlige.
Komiteen vil understreke at avdekking
av organisert kriminalitet til dels vil kreve en annen kompetanse enn
den politi og påtalemyndighet tradisjonelt besitter. For
eksempel kan det være aktuelt med ekspertise innen økonomi,
revisjon, IKT, språk, kultur og teleteknikk. Betydelig
heving av kompetanse med hensyn til internasjonal etterforskning
er en forutsetning for at myndighetene skal holde tritt med, og
forhåpentlig være i forkant av, de kriminelle
på disse områdene. Etableringen av ROK og CATCH
har vært viktige bidrag i så måte.
Komiteen er også tilfreds
med at Regjeringen har etablert et eget prosjekt for bekjempelse
av blant annet korrupsjon og hvitvasking av penger, og mener det
er viktig at man etter hvert etablerer flere slike prosjekter som
tar sikte på å utvikle spisskompetanse innenfor særskilte
områder. Komiteen vil påpeke at
det er svært viktig at Norge fortsetter å ta aktivt
del i et internasjonalt justissamarbeid som tar sikte på å bekjempe alvorlig
kriminalitet og internasjonal terrorisme.
Komiteen er kjent med at Norge
sammenlignet med andre land på flere felt har lavere straffenivå innen organisert
kriminalitet. For lave strafferammer innen organisert kriminalitet
kan medføre at politiet ikke kan bruke utradisjonelle og
ofte nødvendige metoder, som kan være påkrevd
for å avdekke kriminelle nettverk.
Komiteen er også kjent
med at politi og påtalemyndighet i andre europeiske land
har adgang til å benytte seg av mer avanserte og radikale
etterforskningsmetoder enn norske myndigheter. Komiteen er kjent
med at Regjeringen har nedsatt to utvalg. Et som har fått
i oppdrag å vurdere om politiet bør kunne ta i bruk
nye metoder for å forebygge kriminalitet (Pedersen-utvalget),
og et utvalg til å vurdere nye bestemmelser og metoder
i forbindelse med rikets sikkerhet mv. Komiteen ser
fram til utvalgenes vurderinger og ønsker en mer prinsipiell
debatt rundt dette i kjølvannet av utvalgenes arbeid. Komiteen vil
for øvrig henvise til at politiet ved lovendring i 1999
fikk tilgang til en rekke nye etterforskningsmetoder for å bekjempe
organisert kriminalitet. Komiteen forventer at politiet
tar disse metodene aktivt i bruk.
Komiteen er kjent med at Regjeringen
innen kort tid vil legge frem en handlingsplan for å bekjempe
handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse ("trafficking").
Slik handel innebærer grove brudd på grunnleggende
menneskerettigheter, og denne formen for kriminalitet krever samarbeid
på tvers av landegrensene. Komiteen viser
også til at Regjeringen 17.oktober 2002 vedtok å innføre
etiske retningslinjer for statstjenestemenn mot kjøp og
aksept av seksuelle tjenester, og mener det er viktig at staten
gjennom en innføring av etiske retningslinjer for statsansatte
går foran med et godt eksempel. Dette førte til
at mange store private bedrifter fulgte etter, og man tar på denne måten
ansvar for å forebygge at mennesker krenkes som ofre for
menneskehandel til seksuelle formål.
Komiteen viser ellers til de
hovedmål og delmål for justissektoren som blir
trukket opp i St.prp. nr. 1 (2002-2003), og slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fremlagte forslaget til budsjett for justissektoren
for 2003 ikke tar inn over seg de store samfunnsmessige utfordringer
som sektoren står overfor. Disse medlemmer registrerer med
bekymring mangelfulle bevilgninger til domstoler, politi, påtalemyndighet
og kriminalomsorg.
Disse medlemmer viser til at
for Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse
og en oppvekst i trygghet i høysetet. Disse medlemmer er
derfor svært opptatt av å bekjempe kriminalitet,
særlig vold og overgrep mot barn, unge og gamle mennesker.
Disse medlemmer mener at samfunnet
må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten
som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og
må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se
gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer
norsk lov. Gjengene må brytes opp og samfunnet må gjennom
sitt lovverk og sine straffereaksjoner vise at slik atferd er totalt
uakseptabel.
Disse medlemmer mener videre
at de utfordringer samfunnet står overfor kan løses
ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige
liv og ved at forbrytelser etterforskes og straffes og ikke henlegges
i samme grad som i dag. Det er også avgjørende
at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone
hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve
etter O tid slik dagens praksis er.
Disse medlemmer er også opptatt
av at dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende
at de som utdanner seg til politimenn og -kvinner faktisk får
en jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte
må det utstyret som brukes være oppdatert i samsvar
med dagens krav og utfordringer.
Disse medlemmer innser videre
at den eller de som er dømt for straffbare forhold skal
kunne ta et personlig oppgjør med egen handling ved å gjennomføre soningen.
Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning.
I motsatt fall gis det et negativt signal, både overfor
befolkningen og de straffedømte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2003 hvor justissektoren ble foreslått
styrket med til sammen 642,9 mill. kroner til ulike formål
i forhold til forslaget fra Regjeringen. De viktigste områdene
er planlagt styrket slik:
– Tingrettene
og lagmannsrettene styrkes med 35,0 mill. kroner
– Kriminalomsorgen styrkes med
til sammen 142,0 mill. kroner
– Politihøgskolen styrkes
med 6,0 mill. kroner
– Politi og lensmannsetaten styrkes
totalt med 272,7 mill. kroner
– Redningstjenester styrkes med
til sammen 23,0 mill. kroner
– Konfliktrådene styrkes
med 8,0 mill. kroner
Domstolene styrkes med 35 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden.
Det er et mål å få økt kapasiteten innen
domstolene. Ved å tilføre mer midler vil det være mulig å tilsette
flere dommere og unngå bruk av vikarer. Det vil også sikre
bedre kontinuitet i saksbehandlingen og bedre fremdrift. Det forutsettes
videre at tilførte midler vil gjøre det enklere å forbedre dommerrekrutteringen.
Disse medlemmer peker på at
domstolene med få unntak ikke makter å overholde
tidsfristene som er satt som norm for behandlingstid. Selv om domstolene har økt
sin produktivitet noe, øker saksmassen enda mer, slik at
restansene totalt sett øker. Disse medlemmer viser
til at departementet også har som målsetting at
påtaleavgjørelse for lovbrytere under 18 år skal
treffes i løpet av 6 uker, noe som igjen vil føre
til økt press på domstolene. Det bør
videre forventes en mer effektiv bruk av resurser som følge
av domstolsreformen.
Kriminalomsorgen styrkes med 142 mill. kroner
for å få gjennomført økt volum
innen kriminalomsorgen, jf. økningen hos domstolene. På denne
måten vil det være mulig å bedre gjennomstrømningen
innen rettsvesenet. Kapasiteten må derfor etter disse
medlemmers syn økes. Økningen vil også gjøre
det mulig å få flere aspiranter inn i tjenesten.
Dersom arbeidet vedrørende soning skal kunne utføres
på tilfredsstillende vis, må kriminalomsorgens
fasiliteter tilpasses og vedlikeholdes på hensiktsmessig
måte.
Politi og lensmannsetaten styrkes totalt med
272,7 mill. kroner for å harmonisere samfunnets forventninger
og etatens muligheter. Disse medlemmer mener det
er spesielt viktig å få tilsatt personell i stillinger
som holdes ubesatt grunnet dårlig økonomi. Videre
er det et viktig signal å gi til de som utdanner seg til
politiyrket at de har et arbeid å gå til etter
endt utdanning. Det bør også fokuseres på å ansette
flere sivile til å utføre kontorarbeider og annet
arbeid hvor politifaglig utdanning ikke er nødvendig. Dette
vil medføre at man kan utnytte politipersonell mer effektivt
til det de er utdannet til.
Også innkjøp av utstyr som
våpen, biler, helikopter m.m. må prioriteres for å få et
effektivt og godt fungerende politi.
Det er med bekymring disse medlemmer registrerer
opplysninger fra Politiets Fellesforbund om at til dels mistenkelige
dødsfall ikke blir underlagt grundige undersøkelser
(f.eks. at det gjennomføres obduksjoner i større
grad enn hva tilfellet er i dag), grunnet manglende økonomisk
handlingsrom.
Politihøgskolen styrkes med 6 mill.
kroner fordi Politihøgskolen innehar en viktig samfunnsfunksjon. Dersom økt
kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir
i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker,
må skolen etter disse medlemmers syn tilføres
mer midler. Politihøgskolen er videre avhengig av et nivå som
sikrer og videreutvikler den faglige og pedagogiske kvaliteten.
Tilførte midler vil også gjøre tilbudet
bedre innen forskning.
Redningstjenesten styrkes med til sammen 23
mill. kroner slik at redningstjenesten kan utføre sine
oppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse
medlemmer peker på at redningstjenesten ofte er
avgjørende for om mennesker omkommer eller reddes. Vi har
en lang kyst med svært varierende klimatiske forhold som
tilsier at beredskapen må være tilfredsstillende.
Et annen og ny utfordring er oljefrakt fra Nord-Russland på yttersiden av
norskekysten og sørover mot Europa. Dersom en slik transport
skulle gå på grunn eller synke, vil det kunne
føre til en miljøkatastrofe langs kysten. En styrket
redningstjeneste vil derfor også være et viktig
redskap for å sikre trygghet, farbarhet og redusert fare
for miljøkatastrofer.
Konfliktrådene styrkes med 8 mill.
kroner. Konfliktrådenes oppgaver tilsier etter disse
medlemmers oppfatning at området bør styrkes.
Mange unge lovbrytere får sine saker avgjort i dette forum,
noe som reduserer presset på de ordinære domsinstanser. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til Regjeringens budsjettforslag og til budsjettavtalen som den
22.november 2002 ble inngått mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Avtalen innebærer bl.a. at politiet
tilføres 46 mill. kroner og kriminalomsorgen tilføres
10 mill. kroner ut over Regjeringens opprinnelige forslag. Partene
har videre blitt enige om å styrke domstolenes budsjett med
5 mill. kroner. Flertallet vil påpeke at
straffesakskjeden gjennom avtalen styrkes gjennom økt kapasitet
i politi- og lensmannsetaten, tilrettelegging for raskere saksavvikling
i domstolene og gjennom vektlegging av soningens innhold for å kunne
redusere tilbakefallet til ny kriminalitet.
Tabellen nedenfor er Høyre og Kristelig
Folkepartis forslag til omprioriteringer innenfor vedtatt ramme. Fremskrittspartiet
vil gi sin subsidiære støtte til dette forslaget:
Kap. | Post | Formål | H og KrF |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | -1 000 |
| 1 | Driftsutgifter | -1 000 |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | +5
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +5 000 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | +10
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +10 000 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | +33
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +35 000 |
| 22 | Søk etter omkomne
på havet, i innsjøer og vassdrag | -2 000 |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | +11
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +11 000 |
450 | | Sivile
vernepliktige (jf. kap. 3450) | -3 400 |
| 1 | Driftsutgifter | -3 400 |
| | Sum utgifter | +54
600 |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3450 | | Sivile
vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) | -1 400 |
| 1 | Inntekter av arbeid | -1 400 |
| | Sum inntekter | -1
400 |
| | Sum netto | +56
000 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg i utgangspunktet
til hovedtrekkene i Regjeringens forslag til utgifts- og inntektsposter
under rammeområde 5, slik det fremkommer av St.prp. nr.
1 (2002-2003).
Disse medlemmer viser til budsjettforliket
mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, som ga en økt ramme
innenfor rammeområde 5 i forhold til det opprinnelige forslaget
fra Regjeringen. Disse medlemmers alternative prioriteringer
til Regjeringens budsjettforslag og budsjettavtalen mellom Regjeringen og
Fremskrittspartiet er som følger:
Kap. | Post | Formål: | Ap og SV |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | -1 500 |
| 1 | Driftsutgifter | -1 500 |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | +15
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +15 000 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | +57
900 |
| 1 | Driftsutgifter | +52 000 |
| 70 | Tilskudd | +5 900 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | +33
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +33 000 |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | +11
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +11 000 |
445 | | Den høyere
påtalemyndighet (jf. kap. 3445) | +4
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +4 000 |
470 | | Fri rettshjelp
(jf. kap. 3470) | +2
600 |
| 72 | Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak | +2 600 |
474 | | Konfliktråd | +15
000 |
| 60 | Overføringer til
kommunene | +15
000 |
| | Sum utgifter | +137
000 |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3410 | | Rettsgebyr
(jf. kap. 410) | +81
000 |
| 1 | Rettsgebyr | +81
000 |
| | Sum inntekter | +81
000 |
| | Sum netto | +56
000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at de generelle rammene for budsjettet er for
lave. Disse medlemmer mener det er skuffende at ikke
flere partier ser betydningen av å prioritere denne viktige
sektoren. Disse medlemmer vil likevel, til tross
for de trange rammene, foreta sine alternative prioriteringer, som
er som følger:
Kap. | Post | Formål | FrP |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
400 | | Justisdepartementet
(jf. kap. 3400) | -5 000 |
| 1 | Driftsutgifter | -5 000 |
410 | | Tingrettene
og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) | +10
600 |
| 1 | Driftsutgifter | +10 600 |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) | +22
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +20 000 |
| 71 | Prosjektering/oppstart
prosjekt nytt fengsel Indre Salten | +2 000 |
432 | | Kriminalomsorgens
utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) | +1
100 |
| 1 | Driftsutgifter | +1 100 |
440 | | Politidirektoratet
- politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | +51
600 |
| 1 | Driftsutgifter | +51 600 |
441 | | Oslo
politidistrikt (jf. kap. 3441) | +11
000 |
| 1 | Driftsutgifter | +11 000 |
456 | | TETRA
- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) | -35 300 |
| 1 | Driftsutgifter | -31 300 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | -4 000 |
| | Sum utgifter | +56
000 |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter | 0 |
| | Sum netto | +56
000 |