Kapitla under rammeområde 7 høyrer
inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. Det vert også vist
til kapittel 3.8 foran for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta
attføring.
Med omsyn til dei kapitla som ikkje
er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2003: kr 7 700 000. Saldert budsjett
2002: kr 7 011 000.
Komiteen viser til
sine respektive fraksjonsmerknader under behandlingen av Ot.prp.
nr. 15 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader og sitt alternative statsbudsjett,
og videre til at det med Fremskrittspartiets tilbudssideorienterte økonomiske politikk
ville være færre arbeidsledige. Av den grunn vil
det være et vesentlig lavere antall arbeidsledige. Derfor
kutter disse medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg
kap. 2541 med 1,2 mrd. kroner.
Forslag 2003: kr 8 843 000. Saldert budsjett
2002: kr 7 754 000 000.
Komiteen viser til
lovendringer for attføringsytelser som trådte
i kraft 1. januar 2002 og til Innst. S. nr. 141 (2001-2002) der
en samlet komite ba Regjeringen gjennomgå hvordan lovendringen
har slått ut for ulike grupper. Komiteen viser
til de enkelte partiers merknader og forslag i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
kan ikke se at det i framlagt budsjett er en konsekvensgjennomgang
av endringene, slik en samlet komité ba om. Det er kun
en omtale, og Regjeringen har helt unnlatt å utrede erfaringer
fra og effekter på økonomien og livssituasjonen til
brukere som må be om supplerende sosialhjelp. Langt over
30 pst. av sosialhjelpsmottakere er trygdede.
Flertallet vil vise til Ot.prp.
nr. 102 (2002-2003) s. 20, som omtaler omleggingene og der det står:
"Generelt vil lav stønad kunne medvirke
til at flere fortsetter i arbeid når dette er mulig framfor å søke
om trygd."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at dette vanskelig kan tolkes som
noe annet enn at Regjeringen mener trygdede i Norge har for god
råd, og at de stimuleres til arbeid bare de blir fattige
nok.
Disse medlemmer mener denne strategien
bare vil føre til at flere mislykkes og havner varig på uføretrygd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at uføre og folk på attføring
har behov for medisiner og andre tjenester. Disse blir etter forslag
fra Regjeringen over 800 mill. kroner dyrere.
Flertallet viser til tiltaksplan
mot fattigdom der summen av tiltak har en ramme på 335
mill. kroner. Sett sammen med kuttene i ytelser og økninger
i egenandeler kommer svært mange av dem med dårligst
råd dårligere ut enn før.
Flertallet støtter økningen
i minstebeløpet fra 1,6 til 1,8 G, men påpeker
at dette nivået er lavt, og at det må trappes
opp minst til nivå med minstepensjonen. Flertallet er
sterkt uenig i at muligheten til friintekt fjernes. Personer på attføring,
og som derfor skal tilbake til arbeidslivet, skal oppmuntres til å bruke
sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært
arbeidsliv. Flertallet vil påpeke at mange
attføringsopplegg innebærer skolegang med lengre
ferier og at det da er urimelig at vedkommende ikke skal ha mulighet
til å være i arbeid og ha en inntekt på 1/2
G. Flertallet vil også påpeke at
de som er i et attføringsløp har like stort behov
for ferie som det er for vanlige arbeidstakere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti sier seg tilfreds med at minstebeløpet
er øket fra 1,6 til 1,8 G, men er åpne for på nytt å vurdere
om dette bør heves. Disse medlemmer har
merket seg at det er tatt hensyn til effekten av denne økningen
i budsjettframlegget fra Regjeringen.
Disse medlemmer vil vise til
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 141 (2001-2002) der Regjeringen
ble bedt om å komme tilbake med en evaluering av ulike
sider ved det nye regelverket for beregning av attføringsytelser.
Blant annet gjelder dette attføringspengemottakere som
forsørger barn. Barnetillegget i rehabiliterings- og attføringspengeordningen
utgjør 17 kroner pr. dag pr. barn og kan gis til begge
foreldre. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen i
forbindelse med tidsbegrenset uførestønad har
funnet det riktig å ha samme ordning for rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil vurdere ordningene
med barnetillegg.
Disse medlemmer har videre merket
seg at de nye beregningsreglene har ført til at dagsatsen
er økt for flere grupper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at ordningen med meldekort har
medført mange problemer og at Stortinget har bedt Regjeringen forenkle
kortene og gi mulighet for unntak. Flertallet mener
at dette arbeidet burde vært gjort, og ber Regjeringen
få dette på plass raskest mulig.
Flertallet foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk
rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og
legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at en av målsetningene
ved innføring av nytt regelverk for rehabiliterings- og
attføringspenger er å redusere antall feilutbetalinger
av ytelser. Det nye regelverket pålegger derfor mottakere
av attføringspenger meldeplikt. I tillegg til å ha
en kontrollfunksjon knyttet til korrekt utbetaling av attføringsytelser,
er meldeplikten en påminnelse om at mottakeren av attføringsytelser
både har rettigheter og plikter. Disse medlemmer er
imidlertid klar over at innføringen av de nye melderutinene
medførte i en overgangsperiode enkelte tilvenningsproblemer.
Disse medlemmer viser til at
Aetat og Arbeidsdirektoratet arbeider med å forenkle spørsmålene
på meldekortet for attføringsytelser for å unngå misforståelser
knyttet til utfylling av meldekortene. Dette arbeidet er pågående
og fokus ligger på å redusere antall spørsmål
på meldekortene som sendes inn. Implementeringen av de
nye meldekortene forventes å være avsluttet i
løpet av første halvår 2003.
Disse medlemmer har merket seg
at for enkelte stønadsmottakere er imidlertid en meldeplikt
hver 14. dag unødig tyngende. Det er derfor ved forskrift
gitt mulighet for unntak fra meldeplikten. Aetat vurderer skjønnsmessig
når unntak for meldeplikten skal gis avhengig av hvor tyngende
plikten vil være i det enkelte tilfellet. Det er pr. i
dag om lag 2 000 personer som unntas fra å sende inn meldekort.
Andelen meldekort som må sendes i retur er lav. Disse
medlemmer vil påpeke at dette indikerer at dagens
adgang til å få fritak fra meldeplikten fungerer
etter intensjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen i budsjettet for
neste år foreslår et kostnadstak på utdanning
på 50 000 kroner per år og 100 000 kroner for
et helt attføringsløp. Disse medlemmer er
uenig i en slik begrensing og påpeker risikoen for at mange
yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs
som er tilpasset dem, selv om Regjeringen nå melder at
det vil det bli gitt unntaksbestemmelser knyttet til den enkelte
funksjonshemmedes behov, og der kostnadene bli påvirket
av den enkeltes funksjonshemning i form av spesielle tilrettelegginger,
utstyr etc.
Slike tilpasninger vil bli dekket som nå. Disse medlemmer er
opptatt av å motvirke overprising av private tilbud på utdanning,
men mener det må være arbeidsmarkedsetatens ansvar
i den helhetlige saksbehandlingen å vurdere den enkeltes
behov og mulighet til å lykkes i et utdanningsløp,
uten slike begrensinger. Disse medlemmer vil påpeke
at alternativet uføretrygding er mye dyrere for samfunnet. Disse
medlemmergår derfor
imot at det innføres et tak på disse kostnadene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er en realitet at mange av de menneskene som har
svært dårlig råd, er trygdede. Det blir
derfor viktig at alle de som kan ha nytte av attføring
og med det en mulighet til å komme i arbeid, får
en slik mulighet. Flertallet ber derfor Regjeringen
vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til
personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være
reelt yrkeshemmede.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjettet
for neste år foreslår et kostnadstak på utdanning
på 50 000 kroner pr. år og 100 000 kroner for
et helt attføringsløp. Regjeringen melder nå at
det vil bli gitt unntaksbestemmelser knyttet til den enkelte funksjonshemmedes
behov, og der kostnadene blir påvirket av den enkeltes
funksjonshemming i form av spesielle tilrettelegginger, utstyr etc.
Slike tilpasninger vil bli dekket som nå.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti
og Framstegspartiet, meiner at det er viktig å sette
ei øvre grense for kostnader knytt til attføringsopplegg. Fleirtalet ber
Regjeringa om å følgje nøye med på kva
slags utslag dette vil få for yrkeshemma under utdanning
, og ber Regjeringa om å koma tilbake til Stortinget med
ei evaluering i løpet av 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det meget urovekkende at så mange som 25 pst. av attføringspengemottakerne
er personer under 30 år.
Disse medlemmer mener et utvidet
samarbeid med næringslivets organisasjoner bør
prioriteres, slik at flere mottakere av ulike kategorier innskrenket arbeidsførhet
kommer inn under hospitering i ordinært arbeid, videre
at man slik kan finne ulike arbeidsoppgaver som er tilpasset den
enkelte. Her er det viktig at det offentlige kompenserer næringslivet
for den eventuelle manglende produktivitet dette medfører. Disse medlemmer registrerer
at post 70 øker fra 5,69 mrd. kroner i inneværende år
til 6,9 mrd. kroner for neste års budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
i sitt opplegg til disponering av ramme 7 en bevilgning på 8
843 000 kroner under kap. 2543.