Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at St.meld. nr. 1 (2002-2003) Nasjonalbudsjettet for 2003, og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 3. oktober 2002. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik II den 8. november 2002 la frem fire tilleggsproposisjoner, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11, St.prp. nr. 1Tillegg nr. 12 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003). Kapitler og romertallsvedtak ble fordelt til næringskomiteen i henhold til Innst. S. nr. 1 (2002-2003) og referat fra stortingsmøte 12. november 2002.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

– Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet.
– Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeridepartementet.
– Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruksdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble vedtatt i Stortinget 2. desember 2002 etter subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder nærings-komiteen har ansvar for.

2. Generelle merknader

Næringsvirksomhet

Eit aktivt næringsliv og verdiskaping er avgjerande for utviklinga av velferdssamfunnet. Næringspolitikken er difor viktig for å trygga og fornya det norske velferdssamfunnet og for å sikra sysselsetting og spreidd busetnad.

Komiteen viser til at delar av norsk næringsliv no er inne i ei nedgangstid, med kraftig avskaling innan delar av norsk industri og anna konkurranseutsett næringsliv. Problema rammar teknologiindustrien og særleg arbeidsintensiv industri. Tradisjonell industri blir òg møtt av internasjonale utfordringar, ved at renta i Noreg er høg og ved at timelønskostnadene sammenlikna med handelspartnarane våre har auka merkbart. Komiteen viser til at denne utviklinga gir store utfordringar for utforminga av den norske næringspolitikken, og at det er særleg viktig med langsiktige og stabile rammevilkår.

Komiteen vil understreka at det no er svært viktig å føra ein aktiv politikk for nyskaping, og leggje til rette for kreativitet, idear og nyetableringar. Endringane i næringsstrukturen går fort, og mange av dei tradisjonelle verksemdene kan få problem i tida framover. For å sikra sysselsetting og framtidig verdiskaping, er det difor viktig med kontinuerleg utvikling av nye verksemder. Dette krev stor FoU-innsats og eit breitt verkemiddelapparat. Komiteen meiner det er naudsynt med ein gjennomgang av verkemiddelapparatet. Komiteen meiner ulike verkemidlar bør nyttast på ulike stadium i ein innovasjons- og nyskapingsprosess.

Ein for ekspansiv budsjettpolitikk kan skapa press i økonomien, som igjen svekkjer konkurransekrafta til norsk næringsliv, difor er det avgjerande med ein økonomisk politikk som sikrar norsk næringsliv stabile rammevilkår og bidrar til å unngå tap av konkurransekraft og marknadsdelar.

Det er i dag press i arbeidsmarknaden med mange ledige stillingar. Samtidig har Noreg ein kraftig auke i talet på arbeidslause. Komiteen meiner ein må føra ein brei sysselsettingspolitikk, og i tillegg ein bevisst politikk for å kvalifisera den ledige arbeidsstyrken for dei ledige stillingane. Den arbeidsreserven ein finn i den eldre delen av folket må også nyttast betre. Auken i talet på uføre må snuast og sjukefråværet må ned.

For næringslivet er det viktig at arbeidet med opprydding og forenkling av regelverket held fram.

Komiteen viser til at Noreg er ein stor maritim nasjon som opererer i ein global marknad, og at det for norsk skipsfart er ei utfordring å sikre både den maritime kompetansen, og dessutan halde på stabile konkurransevilkår for næringa.

Komiteen syner til at Såkornfond kan utgjere ein viktig del av verkemiddelapparatet, og ber Regjeringa omtale dette i den varsla verkemiddelgjennomgangen.

Landbruksnæringa

Komiteen meiner det er viktig at matvaretryggleik vert prioritert, og at ein innan landbrukspolitikken har stor fokus på trygg mat av god kvalitet. Dette krev eit variert og forbrukarretta landbruk som legg til rette for auka mangfald og nyskaping. Dette er òg viktig for å trygga grunnlaget for det norske landbruket i åra framover. Komiteen stør såleis opprettinga av Mattilsynet, og målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vera økologisk innan 2010.

Det er etter komiteen sitt syn viktig å nytte verkemidlar som gir jordbruket høve til sysselsetting og inntekt. Dette er av stor verdi for at landbruket skal medverke til busetting og sysselsetting i distrikta. Samtidig er det også viktig med tiltak som gir tydelege kostnadsreduksjonar til omstillingar i heile matvarekjeda og forenkling av virkemiddelbruken, og at næringsutøvaren si sjølvstendige rolle i produksjonen vert styrkt.

Drøftingar i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale prosessar påverkar rammevilkåra for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Komiteen føreset at Regjeringa aktivt påverkar desse prosessane, slik at ein vert sikra eit handlingsrom for å føra ein aktiv norsk landbrukspolitikk også i framtida.

Komiteen meiner det er nødvendig å auka verdiskapinga i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien. Komiteen har merka seg at Regjeringa har lagt om skogpolitikken.

Fiskeri- og havbruksnæringa

Komiteen meiner at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressursar krev ein målretta forsking- og utviklingsinnsats. Noreg har eit fortrinn innan fiskeri og havbruk gjennom naturgjevne vilkår, og vår fiskeri- og havbruksnæring har særleg mykje å seie for verdiskapning og busetting langs store delar av kysten. Marin sektor er ein av dei sektorane Noreg må satse på i framtida.

Komiteen peikar på at fiskeripolitikken må baserast på ei berekraftig forvalting, der ein tek omsynet til bestanden og til næringsutøvarane.

For å unngå store ulukker langs kysten, er det viktig med auka fokus og auka innsats innan den maritime trafikkontrollen.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det innenfor eksisterende budsjett i samarbeid mellom involverte departementer og institusjoner finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs A/S får tilførsel av kapital i 2003.

3. Nærings- og handelsdepartementet (rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14

Utgifter i hele kroner
Nærings- og handelsdepartementet
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)	195 525 000
	1	Driftsutgifter	149 025 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	26 500 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	16 900 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 100 000
901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)	177 400 000
	1	Driftsutgifter	177 400 000
902		Justervesenet (jf. kap. 3902)	86 350 000
	1	Driftsutgifter	86 250 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)	181 400 000
	1	Driftsutgifter	181 400 000
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)	135 600 000
	1	Driftsutgifter	102 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	33 000 000
906		Bergvesenet (jf. kap. 3906)	14 740 000
	1	Driftsutgifter	10 340 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 400 000
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)	222 200 000
	1	Driftsutgifter	213 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 300 000
908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)	8 050 000
	1	Driftsutgifter	8 050 000
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk	90 000 000
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	40 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	50 000 000
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling	13 200 000
	70	Tilskudd	13 200 000
913		Standardisering	26 500 000
	70	Tilskudd	26 500 000
914		Spesielle IT-tiltak	67 300 000
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 700 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	9 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	51 500 000
922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)	252 300 000
	70	Tilskudd, kan overføres	252 300 000
923		Forsknings- og utviklingskontrakter	100 000 000
	70	Tilskudd, kan overføres	100 000 000
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer	375 500 000
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres	350 000 000
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring	42 000 000
	70	Tilskudd	42 000 000
930		Statens veiledningskontor for oppfinnere	16 850 000
	1	Driftsutgifter	8 450 000
	70	Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres	8 400 000
934		Internasjonaliseringstiltak	231 800 000
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	184 000 000
	71	Internasjonalt teknologisamarbeid	21 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	26 800 000
935		Internasjonale investeringstiltak	3 400 000
	70	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, kan overføres	3 400 000
937		Reiselivstiltak	105 300 000
	1	Driftsutgifter	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring	101 300 000
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000 000
938		Omstillingstiltak	40 000 000
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	40 000 000
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)	12 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 500 000
953		Kings Bay AS	13 000 000
	70	Tilskudd	13 000 000

Statsbankene
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)	355 700 000
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond	103 000 000
	56	Tapsfond, distriktsrettet ordning	75 000 000
	70	Administrasjon, kan overføres	170 500 000
	71	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	2 200 000
	72	Tilskudd til dekning av tap på risikolån	5 000 000
		Sum utgifter rammeområde 9	2 766 615 000

Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)	6 200 000
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	4 700 000
	2	Ymse inntekter	1 500 000
3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)	177 400 000
	1	Patentavgifter	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	7 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000
3902		Justervesenet (jf. kap. 902)	63 200 000
	1	Justergebyrer	41 100 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	22 000 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)	413 300 000
	1	Gebyrinntekter	400 000 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 300 000
3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)	33 600 000
	1	Oppdragsinntekter	11 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	22 000 000
	3	Ymse inntekter	600 000
3906		Bergvesenet (jf. kap. 906)	800 000
	1	Produksjonsavgifter mv. .	800 000
3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)	156 900 000
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	101 500 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 400 000
	3	Diverse inntekter	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	44 800 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 100 000
3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)	10 600 000
	1	Gebyrer NOR	4 800 000
	2	Gebyrer NIS	5 800 000
3922		Norsk Romsenter (jf. kap. 922)	33 900 000
	70	Tilbakeføring av kontingentmidler	33 900 000
3930		Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 930)	200 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	200 000
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)	61 100 000
	52	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjon, lavrisikolåneordningen	46 000 000
	71	Garantiprovisjon, lavrisikolåneordningen	100 000
	73	Låneprovisjon, risikolåneordningen	10 000 000

Renter og utbytte mv.
5609		Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)	422 600 000
	71	Låneprovisjon, SIVA SF	3 200 000
	72	Garantiprovisjon, Statkraft SF	220 000 000
	73	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 500 000
	80	Renter, SIVA SF	53 900 000
	81	Renter, Statkraft SF	110 000 000
	82	Renter, Entra Eiendom AS	30 000 000
		Sum inntekter rammeområde 9	1 379 800 000
		Netto rammeområde 9	1 386 815 000

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003)

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 904 post 1	kap. 3904 postene 1 og 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan foreta utbetalinger til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH AS under kap. 945 NOAH AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd	100 mill. kroner
930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	70	Utviklingsarbeider og stipend	1 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2003. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2003 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi:

1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner.
2. garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kap. III.

Frigivelse av bergrettigheter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi Bergvesenet fullmakt til å foreta frigivelse av bergrettigheter som staten eier. Frigivelse skal først finne sted etter nøye gjennomgang av den enkelte bergrettighet og den betydning rettigheten har for staten.

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3930 Statens veiledningskontor for oppfinnere post 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 2. desember er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 1 806 815 000. Dette er en økning på kr 420 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener forslaget til statsbudsjett for 2003 er et budsjett som vil styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne, og dermed bidra til økt verdiskaping og velferd. Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer en finanspolitikk som legger grunnlaget for redusert lønnsvekst og lavere rente. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at veksten i statsbudsjettets utgiftsside er lavere enn den forventede veksten for fastlands-BNP. I tillegg er budsjettforslaget innenfor rammen av handlingsregelen for innfasing av petroleumsinntektene i norsk økonomi. Næringspoli-tikken utgjør en helhet hvor det er summen av tiltakene som er viktige for næringslivet. Disse medlemmer mener derfor Regjeringens satsing på lavere skatter og avgifter, økt næringsrettet forskning, innovasjon og styrket innsats for enklere regelverk er riktige prioriteringer.

Disse medlemmer mener skattelettelser bidrar til økt verdiskaping gjennom bedre ressursutnyttelse, mer investeringer og økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å utvide skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling til å gjelde alle bedrifter. Disse medlemmer mener det er riktig at det tas et slikt krafttak for å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet. Ordningen gir et skattefradrag på 18 pst. Fradraget blir 20 pst. for bedrifter som faller inn under EUs SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl.a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 pst. av kapitalen er kontrollert av større bedrifter. Dette kommer i tillegg til fjerning av investeringsavgiften og flypassasjeravgiften som får fullt utslag i 2003. I tillegg foreslås en rekke tollsatser avviklet. Disse medlemmer viser til at samlede skatte- og avgiftslettelser fra Samarbeidsregjeringens tiltredelse til og med budsjettforslaget for 2003 utgjør vel 19 mrd. kroner etter budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Disse er i stor grad rettet mot næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge til rette for moderate lønnsoppgjør, bl.a. gjennom å lette personbeskatningen og øke fradraget for fagforeningskontigent. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i en situasjon med stort behov for arbeidskraft i mange sektorer foreslår tiltak for å øke tilgangen på arbeidskraft og sikre at arbeidssøkere kommer raskt i jobb. Som et tiltak mot økende sykefravær vil avtalen med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv bli fulgt opp. Disse medlemmer påpeker at det samtidig foreslås skattefritak for arbeidsgivers betaling av ansattes sykeforsikring og behandling ved sykdom. Dette vil også bidra til å redusere sykefraværet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal vurdere utfordringer for konkurranseutsatt sektor i åra framover. Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, skal lede utvalget. Disse medlemmer viser videre til at ekspertutvalget er en del av Regjeringa sitt initiativ for å styrke og videreføre det inntektspolitiske samarbeidet og til at utvalget skal vurdere hvilke utfordringer som konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen står overfor og hvordan en kan møte disse utfordringene med sikte på å videreføre lav arbeidsløshet og høy verdiskaping i norsk økonomi. Disse medlemmer har merket seg at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. april 2003 og regner med at utvalgets utredning vil inngå som en naturlig del av grunnlaget for Regjeringens vurdering av situasjonen for konkurranseutsatt industri.

Disse medlemmer viser til forslag om å øke det samlede nivået på arbeidsmarkedstiltak med ca. 600 tiltaksplasser i forhold til 2002. Tiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige. Dette vil gi rom for økt satsning på attføring for å begrense økningen i antallet uførepensjonister og bidra til å bringe flere uførepensjonister tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer mener nevnte tiltak, sammen med fleksible overtidsbestemmelser, vil styrke tilgangen på arbeidskraft og fremme norske bedrifters konkurranseevne.

Disse medlemmer viser også til at bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd foreslås økt med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Disse medlemmer viser til at Regjeringen samtidig går inn for å styrke Norges deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Forslaget om deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi er særlig viktig. Dette innebærer en satsing på 2,6 mrd. kroner over en periode på 5-10 år.

Disse medlemmer viser til etableringen av en ny landsdekkende finansieringsordning for å styrke næringslivet i distriktene. Den nye ordningen skal stimulere til prosjekter som skaper grunnlag for nyetablering og innovasjon. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i vårsesjonen 2003. Disse medlemmer viser til at det også vil bli vurdert å supplere med en såkornordning, eller andre ordninger som kan sikre kapital til bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i tillegg foreslår å øke rammen for SNDs landsdekkende risikolån fra 100 til 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid for å bekjempe skjemaveldet og forenkle regelverket for næringslivet. Det settes av 40,1 mill. kroner til AltInn-prosjektet, som omfatter elektronisk innrapportering fra næringslivet til offentlige myndigheter. Disse medlemmer viser til at dette vil bety enklere løsninger, som felles innrapportering og felles elektroniske grensesnitt - i første omgang med Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene, som til sammen står for 80 pst. av bedriftenes totale skjemabelastning. Totalt økes bevilgningen til Brønnøysundregisteret med 13 pst., eller 21 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det over Finansdepartementets budsjett er satt av vel 94 mill. kroner til videreføring av SLN-prosjektet, hvor målet bl.a. er elektronisk overføring av ligningsopplysninger fra næringsdrivende til offentlige etater innen 2004.

Disse medlemmer viser til at det er satt av midler til å starte arbeidet med å etablere en infrastruktur for bruk av elektroniske signaturer og videreføre satsingen på høyhastighetskommunikasjon gjennom HØYKOM-programmet. Disse medlemmer viser i tillegg til satsinger på IT i helsesektoren og skolesektoren som vil bidra til å styrke etterspørselen etter bredbånd over hele landet.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett for økt verdiskaping, som igjen vil trygge velferden.

3.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmmer fra Arbeiderpartiet viser tilat et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting, verdiskapning og en trygging og styrking av velferden. Disse medlemmer viser til at alt tyder på at endringene i næringsstrukturen vil gå raskere i framtiden og at det vil være krevende å beholde konkurransekraft i de tradisjonelle virksomhetene.

For å sikre verdiskaping og sysselsetting fremover, er det derfor viktig å utvikle nye bedrifter og legge til rette for at det føres en næringspolitikk som stimulerer til omstilling, nyskaping og næringsutvikling. Disse medlemmer viser til at økonomiske problemer internasjonalt, relativ høy innenlandsk kostnadsvekst, høy rente og høy kronekurs skaper store problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter legger ned eller flytter produksjonen til lavkostland og ledigheten stiger. Dette er problemer som må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at problemene særlig rammer arbeidsintensiv industri, som møbelindustri, teknologiindustri, deler av byggevarebransjen og kjemisk industri. Denne utviklingen fører til økende arbeidsledighet og det svekker vårt grunnlag for verdiskaping og velferd. Dette må etter disse medlemmers vurdering møtes med en langt mer offensiv politikk for arbeid og verdiskaping enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har foreslått en tiltakspakke for næringsliv og sysselsetting på nærmere 2,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag inneholdt:

– Øke avskrivingssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst.
– Økt satsing på SND
– 1700 flere arbeidsmarkedstiltak
– Ikke kutt i kompetanseutviklingsprogrammet
– Ikke endringer i dagpenge- og permitteringsordningen
– Økte samferdselsinvesteringer
– Økt støtte til internasjonal markedsføring av Norge
– Opprettholde nettolønnsordningen og refusjonsordningen for sjøfolk
– Støtter forslaget om utvidelsen av skattefradragsordningen for forskning
– Støtter økningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd

Disse medlemmer vil i tillegg understreke viktigheten av et stramt budsjett, for å bidra til at norsk næringsliv kan ha stabile rammevilkår, og for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne.

Disse medlemmer mener det er behov for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen vurdere og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland."

Disse medlemmervilpeke på at industrien bidrar til å skape verdier og bidrar til sysselsettingen over hele landet, samt at nedleggelse og utflytting vil få størst konsekvenser for distriktene. Derfor er det også god distriktspolitikk å legge til rette for å beholde industriarbeidsplassene samt å skape nye virksomheter og arbeidsplasser over hele landet. Etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og disse medlemmer vil gjennom sitt forslag til statsbudsjettet for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk blant annet gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskapning. Disse medlemmer viser til et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslo derfor å øke bevilgningene til SND med i alt 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 200 mill. ligger innenfor Nærings- og handelsdepartementets rammeområde. Dette ville gjøre det mulig for SND å skape opptil 45 000 nye arbeidsplasser. Innenfor den økte bevilgningen vil disse medlemmer legge til rette for at SND satser mer på forsknings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmene som blir viktige er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å legge til rette for økt forskning og støtter økningen av bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd, samt utvidelsen av skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning.

Disse medlemmer viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjømenn i våre naboland har. Disse medlemmer går imot Regjeringens fremlegg om å kutte ut nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart og refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmerforeslo å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 16,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil norske arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter sikres for fremtiden og fortsatt bidra til verdiskaping for det norske samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, medfører at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det innføres rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å innføre dette. Disse medlemmer mener det politiske flertall ikke er villig til å tilpasse skatte- og avgiftsnivået samt andre rammebetingelser til den internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Disse medlemmer mener at det derfor må skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig for disse medlemmer at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. For disse medlemmer er det viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Derfor må delingsmodellen fjernes. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. nr. 1 (2002-2003) for en gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag om skatte- og avgiftslettelser som samlet sett gir et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at en tilstrekkelig reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep vil ha en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi. Videre vil disse medlemmer gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet for næringslivet og minner om Fremskrittspartiets forslag, Dokument nr. 8:87 (1999-2000) om å redusere skjemaveldet i norsk forvaltning ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemaers økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritiske til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor mener disse medlemmer det bør startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil understreke at avgiftsforskjellen mellom Norge og Sverige på grensehandels- følsomme varer skaper store problemer for næringsvirksomhet langs grensen. Disse medlemmer vil prioritere arbeidet med å redusere nivået på særavgifter.

Disse medlemmer vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert, fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner er det, etter disse medlemmers oppfatning, helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for år 2003 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler og forslag som er viktige ledd i en progressiv næringspolitikk:

– Videreføre satsingen på norsk reiselivsnæring ved å øke bevilgningen til internasjonal markedsføring.
– Arbeide for å avbyråkratisere den offentlige forvaltning.
– Opprettholde og styrke hele det norske maritime miljøet med et høyt antall norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom å innføre en nettolønnsordning for norske sjøfolk.
– Fjerne etableringshindre og konsesjonslover slik at det åpnes for konkurranse i alle sektorer.
– Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.
– Redusere arveavgiften og formueskatten for å bedre mulighetene for investeringer og oppbygging av egenkapital
– Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.
– Redusere årsavgiften for biler, samt redusere bensinavgiften, autodieselavgiften og engangsavgiften.
– Redusere avgiftene på alkohol og tobakk blant annet for å redusere handelslekkasjen.
– Øke avskrivningssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst.

Disse medlemmer har gjennom ovennevnte eksempler synliggjort noen av Fremskrittspartiets forslag som vil frigjøre positive krefter både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Disse medlemmer mener nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en stat som tar et aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer, slik at det private eierskapet i Norge kan styrkes betydelig i forhold til i dag, hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i Norske selskaper, bl.a. gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap. Disse medlemmer viser for øvrig til disse medlemmers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

3.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Norge har store utfordringer i å opprettholde spredt bosetting og utvikle næringsområder som kan sikre oss trygg verdiskapning som er basert på annet enn olje og gass.

Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell, forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for hele Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.

Disse medlemmer mener at en aktiv næringspolitikk dreier seg om å sikre arbeidsplasser ved å kombinere fornuftig ressursbruk med lønnsomhet. For de fleste bedrifter er det et selvsagt mål å produsere det samme eller mer for mindre enn tidligere, og på den måten sikre konkurranseevne. I mange henseender sikrer bedrifter derfor et samfunnsmål om kontinuerlig bedre ressursbruk og forbedring av produksjonen, ved å satse på forskning, innovasjon og utvikling.

Likevel er det mange svakheter i systemet. Banker vil ikke finansiere gode og fornuftige utviklingsprosjekter som ikke er umiddelbart lønnsomme, samfunnsmessige lønnsomme prosjekter (høyhastighetstog, trygg mat, nullutslippsbiler, kystflåta) blir systematisk underprioritert i forhold til kortsiktige og ufornuftige løsninger (forurensende fly, aksellererende internasjonal handel med mat, forurensende transport og billigere bensin, og havtrålere), privat og offentlig kapital til gode ideer gis ikke uten sikkerhet i bygninger, virkemiddelapparatet fokuserer for mye på enkeltbedrifter fremfor å få bedrifter i samme bransje til å bruke felles kompetanse til å arbeide frem gode industrielle ideer sammen, virkemiddelapparatet har ikke spesielle krav om bærekraft i de prosjektene de støtter osv.

Disse medlemmer ser derfor med forventning frem til Regjeringens bebudete melding om virkemiddelapparatet, der viktige sider ved statens rolle i innovasjonsprosjekter blir belyst.

Disse medlemmer er spesielt opptatt av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling der behovene er størst. SND er svært sentral i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer har derfor hele tiden vært svært kritiske til regjeringen Bondevik IIs tidligere forslag til svekkelser i SNDs mulighet til å sikre arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og ønsker å øke rammene for SNDs virksomhet vesentlig utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er glade for at det allerede ved Regjeringens budsjettinnstilling er satt av tapsmidler til den nye distrikts-milliarden, og ser frem til en konstruktiv dialog med Regjeringen om utforming av bruken av fondsmidlene når saken kommer opp i Stortinget.

Disse medlemmer har hele tiden vært skeptiske til en skatteincentivordning for forskning, fremfor en tilskuddsordning. Disse medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 1 (2001-2002) understrekes at både bedriftene og NFR/SND har uttalt seg positivt om hvordan en tilskuddsordning fungerer. Disse medlemmer understreker viktigheten av at det legges til rette for utvikling og forskning i små og mellomstore bedrifter landet over. Dette er bedrifter som ofte i mindre grad vil kunne dra nytte av en skatteincentivordning. Med en tilskuddsordning er det også mulig å gi mer til prosjekter som har spesiell miljøprofil, fremfor en skattefritaksordning der villaks-forskning vurderes like viktig som forskning på roterende juletrær.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Det har vært bred enighet om at alle norske kommuner skal ha tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Erfaringene fra HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler. Derfor vil disse medlemmer sette av mer penger til HØYKOM enn det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som bl.a. inneholder følgende næringspolitiske satsinger:

– Forsknings- og utviklingstilskuddet på 1 480 mill. kroner, deriblant 550 mill. kroner, i økning til SND, 300 mill. kroner i tilskuddsordning til forskning, 300 mill. kroner til universiteter og høyskoler, 210 mill. kroner i økning til havbruksforskning og 60 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter.
– Øke avskrivningssatsene på maskiner og utstyr til 20 pst.
– Satse 939 mill. kroner på grønn innovasjon (ENOVA, skogplanting, biobrensel, dyrevelferd, miljøvennlige produkter, økobygg mv.).
– Beholde 3 dagers arbeidsgiveransvar ved permitteringer, og ikke øke til 20 dager slik Regjeringen foreslår.

3.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet der det ble foreslått at rammeområde 9 bevilges med 2 486 315 000 kroner som er nær 1,1 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag .

Dette medlem vil peke på at det er avgjørende å legge til rette for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig er det å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet. Dette medlem vil understreke betydningen av at Norge velger næringspolitiske strategier som utnytter de fortrinn og muligheter vi har i næringsmessig sammenheng.

Dette medlem viser til at norsk fastlandsindustri er inne i en vanskelig situasjon knyttet til den økonomiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. I en slik situasjon er det viktig at man ikke pålegger industrien nye kostnader og at såkalt nøytralitet ikke forhindrer fornuftige tiltak som kan redusere skadevirkningene for industrien. En god industri- og nærings-politikk må baseres på et samvirke mellom private krefter og offentlig innsats.

Dette medlem anser det som viktig at det føres en politikk som kan bidra til redusert rente og en redusert og stabil kronekurs. Dette medlem er av den oppfatning at det bør skje gjennom en balansert økonomisk politikk og ved at man vektlegger stabil kronekurs sterkere enn tidligere.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går inn for et sett av tiltak som vil fremme kunnskap og utvikling i næringslivet, som vil styrke kapitaltilgang og som vil redusere kostnadene for næringslivet.

Dette medlem viser til at endring av permisjonsreglene vil medføre en betydelig økt kostnad for bedriftene og kan føre til flere oppsigelser og dermed økt ledighet. Dette medlem vil også understreke betydningen av å redusere kostnadene for næringslivet ved at avskrivningsregelene endres.

Dette medlem viser til at et enstemmig Storting i 2001 vedtok en 5-årig opptrappingsplan for markedsføringsarbeidet av Norge i utlandet. Det er derfor sterkt beklagelig at Regjeringen kutter støtten til reiselivstiltak. Dette medlem vil påpeke at man gjennom beskjeden statlig støtte henter svært god gevinst for de mange reiselivsbedrifter i hele landet.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem støtter innføring av en nettolønnsordning for sjøfolk, og at dette iverksettes i 2004.

Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsutbyggingen skjer langsommere enn det regjering og storting tidligere har forutsatt. Dette medlem mener det må til en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge, og viser til Senterpartiets budsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner til utbygging av bredbånd.

Dette medlem ønsker i tillegg å redusere skattebyrden for private eiere som investerer sin kapital i egen virksomhet og foreslår at arveavgiften på næringsformue fjernes.

Dette medlem viser til at Senterpartiets samlede næringspolitiske satsing består av følgende elementer:

– Økt satsing på maritim næring gjennom refusjonsordning og tilrettelegging for nettolønnsordning, 430 mill. kroner.
– Økt satsing på midler til kapital og næringsutvikling gjennom SND, fylker og kommuner, 630 mill. kroner.
– Reduserte kostnader for arbeidsgiverne ved lønnsplikt samt endring av dagpengeregler, 430 mill. kroner.
– Økning av avskrivningssatser for maskiner og inventar, 310 mill. kroner.
– Økt satsing på skogutvikling og ny utvikling i landbruket, 150 mill. kroner.
– Økning av inntektsfradraget for fiskere og sjøfolk til 100 000 kroner.
– Fritak for registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret for nyetablerte.
– Fjerning av arveavgift på næringsformue.
– 1 mrd. kroner i investeringer til utbedring og nybygging av vei.
– Et eget fond på 500 mill. kroner til samfunnets andel i utbygging av bredbånd.
– Et eget program for kompetanseutvikling i verftsindustrien på 50 mill. kroner.
– En satsting på Innovasjon møbel og på Stortingets vedtatte reiselivsstrategi på henholdsvis 10 og 16 mill. kroner.

Dette medlem er av den oppfatning at en slik satsing på over 3,5 mrd. kroner samlet sett ville bidra både til å sikre arbeidsplasser i eksisterende næringsliv samtidig som det vil medvirke til den nyskapning og utvikling som er helt nødvendig i tiden framover. Dette medlem viser til at når arbeidsledigheten er på vei oppover og deler av industrien sliter, så er det desto større grunn for myndighetene til å bidra på en slik måte at det utvikles næringsstrategier som gir grunnlag for ny optimisme og virksomhet.

3.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	AP	FrP	SV	SP
Utgifter (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	149 025	149 025 (0)	149 025 (0)	137 025 (-12 000)	144 025 (-5 000)	149 025 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	26 500	26 500 (0)	30 500 (+4 000)	24 500 (-2 000)	26 500 (0)	26 500 (0)
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	16 900	16 900 (0)	16 900 (0)	16 900 (0)	16 900 (0)	16 900 (0)
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 100	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	177 400	177 400 (0)	177 400 (0)	163 400 (-14 000)	172 400 (-5 000)	177 400 (0)
902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	86 250	86 250 (0)	86 250 (0)	74 250 (-12 000)	85 250 (-1 000)	86 250 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	181 400	181 400 (0)	181 400 (0)	181 400 (0)	179 400 (-2 000)	181 400 (0)
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	102 600	102 600 (0)	102 600 (0)	102 600 (0)	102 600 (0)	102 600 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	33 000	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)	33 000 (0)
906		Bergvesenet (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 340	10 340 (0)	10 340 (0)	10 340 (0)	10 340 (0)	10 340 (0)
	30	Sikrings- og miljøtiltak	4 400	4 400 (0)	4 400 (0)	4 400 (0)	4 400 (0)	4 400 (0)
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	213 900	213 900 (0)	213 900 (0)	213 900 (0)	208 900 (-5 000)	213 900 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	8 300	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)	8 300 (0)
908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 050	8 050 (0)	8 050 (0)	8 050 (0)	8 050 (0)	8 050 (0)
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd	40 000	270 000 (+230 000)	290 000 (+250 000)	370 000 (+330 000)	40 000 (0)	40 000 (0)
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR	50 000	300 000 (+250 000)	280 000 (+230 000)	240 000 (+190 000)	50 000 (0)	280 000 (+230 000)
912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 200	13 200 (0)	13 200 (0)	0 (-13 200)	13 200 (0)	13 200 (0)
913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)	26 500 (0)
914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring	6 700	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)
	22	Samordning av IT-politikken	9 100	9 100 (0)	9 100 (0)	9 100 (0)	13 100 (+4 000)	9 100 (0)
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon	51 500	51 500 (0)	51 500 (0)	51 500 (0)	79 500 (+28 000)	551 500 (+500 000)
922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	70	Tilskudd	252 300	252 300 (0)	252 300 (0)	252 300 (0)	242 300 (-10 000)	252 300 (0)
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd	100 000	100 000 (0)	170 000 (+70 000)	110 000 (+10 000)	160 000 (+60 000)	164 100 (+64 100)
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd	25 500	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)	25 500 (0)
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi	350 000	310 000 (-40 000)	350 000 (0)	350 000 (0)	350 000 (0)	350 000 (0)
928		FoU-prosjekter i næringslivets regi
	70	Tilskudd	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	300 000 (+300 000)	0 (0)
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	42 000	42 000 (0)	42 000 (0)	21 000 (-21 000)	44 000 (+2 000)	42 000 (0)
930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	1	Driftsutgifter	8 450	8 450 (0)	8 450 (0)	8 450 (0)	8 450 (0)	8 450 (0)
	70	Utviklingsarbeider og stipend	8 400	8 400 (0)	8 400 (0)	8 400 (0)	8 400 (0)	8 400 (0)
934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak	184 000	184 000 (0)	184 000 (0)	184 000 (0)	174 000 (-10 000)	184 000 (0)
	71	Internasjonalt teknologisamarbeid	21 000	21 000 (0)	21 000 (0)	21 000 (0)	21 000 (0)	21 000 (0)
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	26 800	26 800 (0)	26 800 (0)	26 800 (0)	26 800 (0)	26 800 (0)
935		Internasjonale investeringstiltak
	70	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond	3 400	3 400 (0)	3 400 (0)	3 400 (0)	3 400 (0)	3 400 (0)
937		Reiselivstiltak
	1	Driftsutgifter	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring	101 300	101 300 (0)	117 500 (+16 200)	126 300 (+25 000)	109 300 (+8 000)	117 300 (+16 000)
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	40 000	20 000 (-20 000)	40 000 (0)	0 (-40 000)	40 000 (0)	40 000 (0)
950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter	12 500	12 500 (0)	12 500 (0)	12 500 (0)	12 500 (0)	12 500 (0)
953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)	13 000 (0)
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond	103 000	103 000 (0)	216 800 (+113 800)	103 000 (0)	103 000 (0)	292 400 (+189 400)
	56	Tapsfond, distriktsrettet ordning	75 000	75 000 (0)	75 000 (0)	0 (-75 000)	75 000 (0)	75 000 (0)
	57	Tapsfond, landsdekkende såkornfondordning	0	0 (0)	0 (0)	75 000 (+75 000)	0 (0)	0 (0)
	70	Administrasjon	170 500	170 500 (0)	170 500 (0)	170 500 (0)	170 500 (0)	170 500 (0)
	71	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	2 200	2 200 (0)	2 200 (0)	2 200 (0)	2 200 (0)	2 200 (0)
	72	Tilskudd til dekning av tap på risikolån	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
		Sum utgifter ramme- område 9	2 766 615	3 186 615 (+420 000)	3 450 615 (+684 000)	3 207 415 (+440 800)	3 130 615 (+364 000)	3 766 115 (+999 500)
Inntekter (i hele tusen kroner)
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	4 700	4 700 (0)	4 700 (0)	4 700 (0)	4 700 (0)	4 700 (0)
	2	Ymse inntekter	1 500	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)
3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)	113 400 (0)
	2	Varemerkeavgifter	47 400	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)	47 400 (0)
	3	Mønsteravgifter	2 100	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)	2 100 (0)
	4	Forskjellige avgifter	7 100	7 100 (0)	7 100 (0)	7 100 (0)	7 100 (0)	7 100 (0)
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)
3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	41 100	41 100 (0)	41 100 (0)	41 100 (0)	41 100 (0)	41 100 (0)
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	22 000	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)
	4	Oppdragsinntekter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	400 000	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	400 000 (0)	300 000 (-100 000)
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 300	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)
3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 000	11 000 (0)	11 000 (0)	11 000 (0)	11 000 (0)	11 000 (0)
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	22 000	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)	22 000 (0)
	3	Ymse inntekter	600	600 (0)	600 (0)	600 (0)	600 (0)	600 (0)
3906		Bergvesenet (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter mv.	800	800 (0)	800 (0)	800 (0)	800 (0)	800 (0)
3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	101 500	101 500 (0)	101 500 (0)	101 500 (0)	101 500 (0)	101 500 (0)
	2	Maritime personellsertifikater	7 400	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)	7 400 (0)
	3	Diverse inntekter	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
	4	Gebyrer for skip i NIS	44 800	44 800 (0)	44 800 (0)	44 800 (0)	44 800 (0)	44 800 (0)
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 100	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)
3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	4 800	4 800 (0)	4 800 (0)	4 800 (0)	4 800 (0)	4 800 (0)
	2	Gebyrer NIS	5 800	5 800 (0)	5 800 (0)	5 800 (0)	15 800 (+10 000)	5 800 (0)
3922		Norsk Romsenter (jf. kap. 922)
	70	Tilbakeføring av kontingentmidler	33 900	33 900 (0)	33 900 (0)	33 900 (0)	33 900 (0)	33 900 (0)
3930		Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 930)
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	200	200 (0)	200 (0)	200 (0)	200 (0)	200 (0)
5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	52	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)
	70	Låneprovisjon, lavrisikolåneordningen	46 000	46 000 (0)	46 000 (0)	46 000 (0)	46 000 (0)	46 000 (0)
	71	Garantiprovisjon, lavrisikolåneordningen	100	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)	100 (0)
	73	Låneprovisjon, risikolåneordningen	10 000	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)	10 000 (0)
5609		Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	71	Låneprovisjon, SIVA SF	3 200	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)	3 200 (0)
	72	Garantiprovisjon, Statkraft SF	220 000	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)	220 000 (0)
	73	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 500	5 500 (0)	5 500 (0)	5 500 (0)	5 500 (0)	5 500 (0)
	80	Renter, SIVA SF	53 900	53 900 (0)	53 900 (0)	53 900 (0)	53 900 (0)	53 900 (0)
	81	Renter, Statkraft SF	110 000	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)
	82	Renter, Entra Eiendom AS	30 000	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)	30 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 379 800	1 379 800 (0)	1 379 800 (0)	1 379 800 (0)	1 389 800 (+10 000)	1 279 800 (-100 000)
		Sum netto rammeområde 9	1 386 815	1 806 815 (+420 000)	2 070 815 (+684 000)	1 827 615 (+440 800)	1 740 815 (+354 000)	2 486 315 (+1 099 500)

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 195 525 000 på kap. 900 og kr 6 200 000 på kap. 3900.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er behov for en vedlikeholds- og beredskapsdokk i Nord-Norge, både av hensyn til forsvarets behov og av hensyn til Norges behov for å overvåke de store havområder i nord. Flertallet viser til tidligere behandlinger om sluttføring av en prosjekt- og finansieringsplan for bygging av vedlikeholds- og beredskapsdokk i Harstad. Flertallet ser også at det samtidig ligger til rette for å kunne betjene andre større fartøyer her, noe som vil kunne gi store positive ringvirkninger for den nordlige landsdel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tidligere effektivisering innenfor departementets virksomhetsområde i tillegg til mulighetene for videreutvikling og rasjonalisering gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med kr 12 000 000, fra kr 149 025 000 til kr 137 025 000, og post 21 med kr 2 000 000, fra kr 26 500 000 til kr 24 500 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 25 500 000 kroner under kapittel 3.5.1 post 21. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti meiner det i eit budsjett som er stramt for offentleg sektor, er rom for innsparing også i statsforvaltninga. Desse medlemene vil bevilge kr 144 025 000 på kap. 900 post 1. Dette er ein reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 177 400 000 på kap. 901 og kr 177 400 000 på kap. 3901.

Komiteen har merket seg at kun 20 pst. av antallet patentsøknader i 2001 var norske. Komiteen vil derfor understreke at informasjonsvirksomheten er viktig i arbeidet med å bevisstgjøre potensielle rettighetshavere i bruken av industrielt rettsvern som strategisk konkurransefaktor.

Komiteen viser til at Patentstyrets økte avvirkningsmål for ferdigbehandlede patentsøknader neppe vil være tilstrekkelig til å forhindre en ytterligere vekst i antallet restanser i budsjettåret. Komiteen har merket seg at hovedproblemene knyttet til avvirkningen har vært et utilstrekkelig antall fullt operative saksbehandlere samt forsinket effektiviseringsgevinst av SANT-prosjektet.

Komiteen registrerer at Patentstyret likevel forventer en økt avvirkning av patentsøknader slik at det avvirkes minst like mange patentsøknader som antallet innkomne søknader fra og med 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke kravet om selvfinansiering på det foreslåtte høye avgiftsnivået for patenter, varemerker og mønstre. Disse medlemmer mener selvfinansiering av Patentstyret kan gjennomføres på et lavere nivå gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 901 post 1 med kr 14 000 000, fra kr 177 400 000 til kr 163 400 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi rom for egne prioriteringer, og vil på denne bakgrunn bevilge kr 172 400 000 på kap. 901 post 1. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 86 350 000 på kap. 902 og kr 63 200 000 på kap. 3902.

Komiteen viser til Justervesenets ansvar for den nasjonale måletekniske infrastrukturen som skal sikre at næringslivet og forvaltningen dekker sine behov for sporbare måleresultater og samsvarsvurderinger.

Komiteen ser det som viktig at det skapes nasjonal og internasjonal tillit til norske produkter og tjenester gjennom nøyaktige og pålitelige målinger ved kjøp, salg og industriell produksjon bl.a. fordi det bedrer konkurransemulighetene.

Komiteen viser til at departementet har bedt Justervesenet om å innføre en ny innretting av virksomheten. Komiteen vil understreke at den nye innrettingen skal innføres gradvis over flere år. Komiteen har merket seg at fullstendig iverksetting ikke er mulig uten lovendring, og at departementet derfor har bedt Justervesenet om å utarbeide et forslag til ny lov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheter skulle være selvfinansierende eller at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårs-periode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 902 post 1 med kr 12 000 000, fra kr 86 250 000 til kr 74 250 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil bevilge kr 85 250 000 på kap. 902 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.4 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 181 400 000 på kap. 904 og kr 413 300 000 på kap. 3904.

Komiteen har merket seg at koplinga til rettsgebyret bidrar til at inntektene langt overstiger etatens driftsutgifter. Komiteen har merket seg at departementet i samarbeid med etaten arbeider med en samlet vurdering av gebyrpolitikken med sikte på å legge fram et høringsnotat med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer høsten 2002.

Komiteen vil understreke at arbeidet med skjemasamordning og -forenkling må videreføres og intensiveres. Komiteen har registrert en første positive trend i form av nedgang i totalbelastningen for næringslivet. Komiteen har merket seg den positive responsen til arbeidet med AltInn-prosjektet.

Komiteen har registrert at saksmengden har økt spesielt i tilknytning til Enhetsregisteret pga. merverdireformen og andre nye regler, og at dette i tillegg til videreutvikling av Oppgaveregistret er hovedårsakene til økningen i bevilgningen.

Komiteen er fornøyd med departementets vurdering av at det er uaktuelt å endre Brønnøysundregistrenes tilknytningsform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg Brønnøysundregistrenes visjon om å være verdensledende innenfor sine arbeidsområder for å gi næringslivet et internasjonalt konkurransefortrinn. Disse medlemmer har likevel registrert at etableringen av registrene ikke har ført til den ønskede reduksjon i antallet skjemaer eller tidsbruk for næringsdrivende på statlige skjema. Disse medlemmer viser til at registrene går med betydelige overskudd og er kritiske til at de skal være en netto inntektskilde for staten. Disse medlemmer mener derfor at gebyrene til driften av Brønnøysundregistrene bør omarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at Brønnøysundsregistrene i utgangspunktet skulle være selvfinansierende. I en situasjon med store overskudd bør det etableres ordninger som kan lette situasjonen for enkelte brukere av registrene. Dette medlem ønsker å redusere kostnadene for nyetablerere knyttet til registrering i Brønnøysundsregistrene og anser at et fritak for denne gruppen også vil oppfylle målet om at registrene skulle være selvfinansierende, ikke en inntektskilde for staten. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at et konstant fokus på samarbeid og forbedring av rutiner må ligge til grunn for at mest mulig av offentlige midler går til produksjon av tjenester for befolkningen. Disse medlemmer har erfart at det er tverrpolitisk enighet om disse mål. I tillegg mener disse medlemmer at statsbyråkratiet bør vike til fordel for større lokalstyre. Disse medlemmer vil gi rom for egne prioriteringer og vil på denne bakgrunn bevilge kr 179 400 000 på kap. 904 post 1. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.5 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelser

Det foreslås bevilget kr 135 600 000 på kap. 905 og kr 33 600 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse har en meget sentral rolle i forhold til bistand, miljø, forskning og verdiskaping. Komiteen viser spesielt til at NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om mineralressurser og grunnvann, og komiteen mener at det er viktig å styrke denne institusjonens arbeidsmuligheter, bl.a. for å kartlegge forekomster og bidra til økt verdiskaping innen mineral- og steinindustrien. Komiteen har spesielt merket seg arbeidet med å identifisere mulige geologiske strukturer for deponering av CO2 i kystnære områder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 101 600 000 kroner på kap. 905 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.6 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet

Det foreslås bevilget kr 14 740 000 på kap. 906 og kr 800 000 på kap. 3906.

Komiteen viser til at Bergvesenet skal arbeide for at landets mineralressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet samt bidra til å gi bergverksnæringen hensiktsmessige rammevilkår.

Komiteen har registrert at Bergmesteren for Svalbard vil bli slått sammen med Bergvesenet fra 1. januar 2003. Komiteen mener det er viktig at Bergmesteren fra Svalbard blir en del av et bredere faglig miljø samtidig som kontoret på Svalbard og bergmesterstillingen for Svalbard opprettholdes.

Komiteen viser til Regjeringens arbeid med et forslag til en ny minerallov med sikte på fremleggelse for Stortinget i løpet av 2003. Komiteen vil minne om egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) hvor det ble forutsatt at dette arbeidet skulle ha høy prioritet.

Komiteen mener det er et sterkt behov for å forenkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren, og ber Samarbeidsregjeringen følge opp komiteens standpunkt om høy fremdrift i lovarbeidet.

Komiteen ser på bergverk som en viktig del av industrimiljøet i Norge, og næringen må derfor vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen viser til at slike bedrifter er lokalisert der råstoffet finnes og utvinnes, og denne form for industrivirksomhet er derfor en viktig virksomhet i distriktene.

Komiteen mener at tilrettelegging i form av infrastruktur vil være det viktigste virkemiddel for å utvikle denne industrien videre og holde virksomheten i gang.

3.5.7 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 222 200 000 på kap. 907 og kr 156 900 000 på kap. 3907.

Komiteen vil understreke viktigheten av Sjøfartsdirektoratets overordnede formål om å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Komiteen vil også uttrykke tilfredshet med at Sleipner-kommisjonens arbeid er fulgt opp, og at direktoratet i den forbindelse har gitt IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) innspill til forbedringer av det internasjonale regelverk for hurtigbåter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 212 900 000 kroner på kap. 907 post 1. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil, for å finne rom for eigne næringspolitiske prioriteringar, bevilge kr 208 900 000 på kap. 907 post 1. Dette er ein reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

Kap. 3907 post 1

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verneverdige farty har vore fritatt frå gebyrforskrifta som pålegg eigarar av NOR-registrerte farty å betale for inspeksjonane til Sjøfartsdirektoratet med heimel i Gebyrforskriften sin § 9.2. Denne forskriften er ikkje endra, men ny praksis frå direktoratet har ført til at verneverdige farty med kommersiell drift er pålagt å betale gebyr. Fleirtalet ber om at Regjeringa sørger for at verneverdige farty blir fritatt for gebyra i tråd med tidlegare praksis.

3.5.8 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 8 050 000 på kap. 908 og kr 10 600 000 på kap. 3908.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om bevilgning til Skipsregistrene. Komiteen støtter forslaget og påpeker viktigheten av å sikre en uavhengig administrering av Norsk Ordinær Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) som forutsetter tilnærmet uendret aktivitet i NOR.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 10 600 000 på kap. 3908.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke gebyrinntektene fra Norsk Internasjonalt Skipsregister med kr 10 000 000, til kr 15 800 000.

3.5.9 Kap. 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 90 000 000 på kap. 909.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale utgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. EU er i ferd med å etablere seg som en maritim stormakt, med rammebetingelser som står i kraftig kontrast til norsk utvikling på dette området. For å opprettholde norsk maritim næring mener flertallet at det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjøfolk i våre naboland har.

Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle alle ordninger som hittil har bidratt til å beholde norske sjøfolk på norske skip.

Flertallet ser dette som meget viktige ordninger og foreslår derfor å bevilge nødvendige midler til nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart og til refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Flertallet viser til at spørsmålet om tilskudd til sysselsetting av sjøfolk også var omtalt i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2002, og flertallet viser i den forbindelse til vedtaket som ble fattet med stemmene fra alle, unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig om å utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige."

Flertallet kan ikke se at en slik utredning av forslag foreligger fra Regjeringen, og flertallet er derfor forbauset over at Regjeringen foreslår å avvikle eksisterende ordninger uten først å ha foretatt den gjennomgangen som Stortinget så klart ba om.

Flertallet mener at Norges maritime næringer nå er ved et veiskille, og flertallet ser klart at uten raske, effektive og stabile tiltak vil Norge som skipsfartsnasjon fort bli sterkt svekket.

Flertallet mener at det nå haster med å få gjenopprettet en situasjon hvor norsk skipsfart med norske sjøfolk kan konkurrere med de øvrige europeiske land, slik at vi bl.a. kan beholde den viktige kompetansen denne næringen er i besittelse av.

Flertallet viser til at den maritime næringen, bortsett fra oljen, er Norges største næring, og flertallet ser det som svært viktig at den fremtidige verdiskaping og utvikling på området skjer i og fra Norge.

Flertallet mener at det nå haster med å få på plass et system som kan sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige, og flertallet mener at Regjeringen innen kort tid må komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norsk skipsfart stabile og konkurransedyktige rammevilkår.

Flertallet ba ved behandlingen av budsjettet for 2002 Regjeringen om å gå i dialog med EU for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering.

Flertallet kan ikke se at denne dialogen er opprettet, og ber derfor igjen om at dette gjøres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Register (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til endringer de senere år.

Refusjonsordningen ble bl.a. foreslått avviklet i forslag til statsbudsjett for hhv. 1997 (Brundtland III), 1998 (Jagland), 1999 (Bondevik I), og i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2000 (Stoltenberg). Ingen av disse forslagene fikk gjennomslag. Refusjonssatsen ble våren 1998 redusert fra 20 pst. til 12 pst., og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen på passasjerskip og ferjer i NOR-registeret og bøyelastere ble tatt ut av ordningen.

I statsbudsjettet for 2001 foreslo regjeringen Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester, skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte skip i petroleumsvirksomheten som seismiske fartøy, hjelpe- og beredskapsfartøy for plattformer for dykkerskip, ble tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2002 foreslo regjeringen Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomheten og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samtidig ble det foreslått en nettolønnsordning for ansatte i ferjerederier fra 1. juli.

Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet inn igjen til en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til 9,3 pst. Dagens refusjonsordning innebærer derfor at rederier kan søke refundert brutto lønnsutgifter med 9,3 pst. for brønnbåter og fartøy i petroleumsvirksomhet, og 12 pst. for øvrige fartøysgrupper. Refusjon gis dersom øvrige vilkår for refusjon er oppfylt. For lærlinger eller øvrige opplæringsstillinger gis det tilleggsrefusjon. Ordningen omfatter skip som nyttes til transport og er på minst 100 bruttotonn innenfor fartøygruppene lasteskip, passasjerskip og enkelte slepebåter.

Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjonsordningen og foretar utbetaling av refusjon i 6 terminer pr. år. Direktoratet utarbeider terminvise rapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningen og størrelsen på utbetalingene.

I en krevende budsjettsituasjon valgte Regjeringen å prioritere de generelle rammebetingelsene for næringslivet, og å redusere den næringsspesifikke støtten. Regjeringen foreslo på denne bakgrunn i forslag til statsbudsjett for 2003 å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønnsordningen for fergerederier i NOR utenriksfart fra 1. januar 2003.

EUs retningslinjer for offentlig støtte åpner for at det gis driftsstøtte til rederivirksomhet. Samlet nasjonalt støttebeløp uansett støtteform kan maksimalt utgjøre summen av ordinære skatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft og ordinære selskapsskatter til rederiene. Bakgrunnen for at EU tillater slik støtte til rederivirksomhet, er blant annet at man ønsker å opprettholde skipsfart som en næring ut fra Europa. Videre vil EU oppmuntre til økt bruk av skipsfart som et alternativ til å bygge ut omfattende infrastruktur for landtransport. Regelverket er utformet slik at det er en mulighet, og ikke et pålegg, om å gi skipsfarten særlig gunstige vilkår innen EU/EØS.

Konkurransesituasjonen for sjøfolk i internasjonal sjøtransport er imidlertid ikke bare styrt av at enkelte land gir gunstige skattevilkår. Slike ordninger vil ofte gi bare en delvis kompensasjon for at lønnskostnadene for sjøfolk er betydelig lavere i en rekke andre land hvor inntektsnivået generelt er lavere.

Disse medlemmer vil vise til budsjettavtalen inngått mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet som bl.a. vil sikre en videreføring av en nettolønnsordning for fergerederier i utenriksfart og en refusjonsordning for norske sjøfolk. Disse medlemmer vil videre vise til forslag om lettelser i rederibeskatningen.

Disse medlemmer viser til at det gjennomføres følgende endringer i rederibeskatningen, med virkning fra og med inntektsåret 2002:

a) Tonnasjeskatt: Satsstrukturen i tonnasjeskatten reduseres med 30 pst., dvs. alle satsene reduseres prosentvis like mye.
b) Omlegging av minste gjeldsrentefradrag: Rederiskatteordningen endres slik at det kun beregnes minste gjeldsrentefradrag for den delen av et rederis egenkapital som ev. overstiger 50 pst. av totalkapitalen. Dette vil gi en lettelse i rederibeskatningen, siden rederier i dag kan få inntektstillegg til tross for at gjeldsgraden er over 50 pst.
c) Deltakerliknede selskaper i kjede: Selskapene innenfor rederiskatteordningen gis adgang til å eie deltakerliknede selskaper i kjede.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen, hvor partene forplikter seg til at refusjonsordningen for sjøfolk og nettolønn for fergerederiene ikke skal svekkes, og støtter en videreføring av ordningene. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, og at det haster med nye tiltak dersom Norge ikke skal bli svekket som sjøfartsnasjon. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:21 (2002-2003), hvor Arbeiderpartiet ber Regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norsk skipsfart stabile og konkurransedyktige rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens primære forslag om å avvikle refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk, samt ordningen med tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, ville fremtvunget utflagging av skip og tap av tusenvis av arbeidsplasser til sjøs og til lands. Den omforente løsningen etter budsjettavtalen er etter disse medlemmers oppfatning heller ikke konkurransedyktig i europeisk sammenheng.

Disse medlemmer viser til evalueringen av refusjonsordningen omtalt i St.prp. nr. 51 (1997-1998) og konklusjonen om at ordningen generelt er vellykket og fungerer som tilsiktet. Disse medlemmer vil derfor videreføre og styrke de næringsspesifikke ordninger for sysselsetting av sjøfolk. Frem til refusjonsordningen kan erstattes av nettolønnsordninger vil disse medlemmer øke refusjonsnivået til 20 pst. av brutto lønnsutgifter for all konkurranseutsatt skipsfart som også inkluderer slepebåter, og bøyelastere.

Disse medlemmer mener det snarest mulig må innføres ordninger med nettolønn som er normen for nasjonale sjøfolk i Europa. Disse medlemmer vil hevde at Regjeringen skal presentere forslag til en nettolønnsordning for all konkurranseutsatt skipsfart. Inntil en nettomodell kan gjøres gjeldende, bør nivået for støtte i refusjonsordningen heves til 20 pst. av bruttolønnsutgifter, samt inkludere all annen skipsfart som er utsatt for internasjonal konkurranse i ordningen, inkludert slepebåter og bøyelastere på samme nivå for refusjon. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke kap. 909 post 70 med kr 330 000 000, fra kr 40 000 000 til kr 370 000 000, og post 71 med kr 190 000 000, fra kr 50 000 000 til kr 240 000 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at den norske redernæringa har fått lukrative vilkår. Det er eit aukande problem i den globaliserte økonomien at nasjonalstatane er pressa til å underby kvarandre på vilkår for næringslivet. Desse medlemene ønskjer ikkje at Noreg skal vere med i ein subsidiekonkurranse med andre nasjonalstatar. Desse medlemene ønskjer ikkje at staten skal subsidiere norske reiarar ytterlegare og viser til at dette har vore Sosialistisk Venstrepartis konsekvente syn.

Desse medlemene registrerer at Regjeringa legg opp til at særgrupper av arbeidsgjevarar skal få spesielle skatterabattar og subsidiar, trass i nettopp fleire fråsegner om at Regjeringa ikkje vil gi særlege føremoner til einskildgrupper. Regjeringa si hovudgrunngjeving er at alle andre land i EU gjer det same. Grunnen til at EU gjer dette, er for å konkurrere på pris med ikkje-europeiske sjøfolk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil difor gjere framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringen utnytte dei kanalane og moglegheitene som finst for et europeisk samarbeid mellom europeiske kyststatar for å få fjerna skattesubsidiar i maritime næringar."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil gjere framlegg om:

"Stortinget ber Regjeringa ta opp reiarane sine trugsmål om bruk av skatteparadis som eiga sak i FN, og arbeide for internasjonale reglar for maritime næringar som hindrar nasjonale lågskattekonkurransar."

"Stortinget ber Regjeringa gjennomføre ei høyring for å få fram idear, forslag og tiltak som kan vere med på å informere om dei opparbeidde løns- og arbeidsvilkåra som europeiske sjøfolk har til også i større grad å gjelde ikkje-europeiske sjøfolk, og på denne måten skapa like konkurransetilhøve i næringa, slik aktørane sjølve har bede om."

3.5.10 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling

Det foreslås bevilget kr 13 200 000 på kap. 912.

Komiteen forutsetter at midlene til Euro Info vil bli fordelt slik at de får best mulig effekt, og vil derfor be Regjeringen gå gjennom kriteriene for fordelingen av midlene og melde tilbake til Stortinget om gjennomgangen på egnet måte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merket seg at det også i 2001 var en økning i antall henvendelser til Narviktelefonene og Bedin, på henholdsvis 1,6 pst. og 150 pst. Flertallet ser positivt på at Narviktelefonene og Bedin også i 2001 har overholdt sin egen svarfrist på 24 timer for alle henvendelser. Flertallet har merket seg at 86 pst. av bedriftene som hadde forespørsler til Narviktelefonene hadde færre enn 10 ansatte og at 77 pst. av forespørslene kom fra etablerere.

Flertallet slutter seg til at tilskuddet til Narviktelefonene/Bedin økes til 10,2 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info videreføres på 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tjenester innen EU- informasjon kan utføres av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 post 70.1 med kr 3 000 000 til kr 0.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 10 200 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsinformasjon bør kjøpes i det private marked. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 912 post 70.2 med kr 10 200 000 til kr 0.

3.5.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 på kap. 913.

Komiteen er opptatt av å legge til rette for at standardiseringen kan bidra til å ivareta norske interesser internasjonalt. Det er derfor viktig å få et sterkere fokus på arbeidet med å oversette internasjonale standarder og derigjennom øke norske bedrifters konkurranseevne. Komiteen vil derfor understreke Regjeringens ansvar for å legge til rette for dette arbeidet slik at aktiviteten kan økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet standardiseringsorganisasjonene gjør, og ønsker å vektlegge at effektiviseringen av virksomheten må fortsette. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere en ytterligere samling av ansvaret for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten. Disse medlemmer viser til at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten som det er lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er gjennomført. Disse medlemmer har registrert beslutningen om å samle standardiseringsorganisasjonene. Disse medlemmer sier seg enig i dette, men mener en slik samling bør inkludere standardiseringsvirksomhet som i dag ligger utenfor departementets ansvarsområde. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet."

3.5.12 Kap. 914 Spesielle IT-tiltak

Det foreslås bevilget kr 67 300 000 på kap. 914.

Komiteen vil særlig understreke viktigheten av den økte satsingen på samordning av IT-politikken, herunder bredbåndspolitikken. Dette er særlig viktig med tanke på at ulike departementer har ansvaret for forskjellige deler av IT-politikken og at departementene har ulike mål og hensyn i forhold til sine satsinger på IT-tiltak. Komiteen vil også understreke Regjeringens mål om å realisere eNorge 2005. Komiteen er også tilfreds med at det skal arbeides for å etablere en samfunnsinfrastruktur for elektronisk signatur.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til Stortingets vedtak 7. mai 2002, der Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med egen sak om å legge til rette for bredbånd der markedet ikke selv ordner opp. Flertallet kan ikke se at Regjeringen er kommet tilbake med midler til denne saken over budsjettet for 2003, og forventer at dette skjer senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert budsjett for 2003. Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en fremdriftsplan og finansieringsplan av bredbånd iht. vedtak av 7. mai 2002 senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Regjeringen har varslet fremleggelse av en egen stortingsmelding om anvendelse og utbredelse av bredbånd, og vil be om at bl.a. utvikling i markedet for bredbåndstjenester og eventuelle statlige bredbåndsinvesteringer omtales i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en 4-årsplan for nettutbygging i Norge, hvor målsettingen er en helhetlig utbygging, hvor flere teknologiske muligheter vurderes opp mot hverandre, der kapasitet og allmenn anvendelighet gis betydelig føringer for videre utbygginger og der muligheter for synergier mellom ulike nett er gitt en nøyere vurdering enn hva tilfellet er i dag."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at forskjellige departementer er i ferd med å bygge ut ulike høyhastighetslinjer (Tetra, GSM-R, ordinært bredbånd, digitalt bakkenett og UMTS), uten at dette arbeidet koordineres i særlig grad eller uten at utbyggingen er vurdert i lys av muligheten for synergier og felles løsninger. Disse medlemmer vil derfor sette av kr 4 000 000 ekstra til samordning av IT-politikken, under kap. 914 post 22.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å samordne utbyggingen av digitale nett i Norge bedre. Dette bør skje ved å flytte planlegging av digital nettutbygging inn i Nasjonal transportplan."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken legges fram for Stortinget i løpet av 2003."

Post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 51 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med å bygge ut høyhastighetskommunikasjon ikke på langt nær vil bli innfridd i tråd med målene dersom dagens utbyggingstakt fortsetter. Disse medlemmer mener det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side dersom vi skal unngå et digitalt forskjells-Norge. Disse medlemmer viser til at en etterspørselsdrevet politikk ikke er tilstrekkelig dersom målet er å sikre hele landet et likeverdig tilbud til lik pris.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte satsinga på HØYKOM er preget av lite engasjement og lite realistiske forestillinger av nødvendigheten av dette tiltaket. Disse medlemmer vil bevilge kr 79 500 000 på kap. 914 Spesielle IT-tiltak post 50 HØYKOM. Dette er 28 mill. kroner mer enn det Regjeringen har foreslått.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at arbeidet med å bygge ut høyhastighetskommunikasjon skjer i langt lavere grad enn de intensjoner Regjeringen og Stortinget har trukket opp. Dette medlem mener det trengs en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentlige. Dette medlem vil vise til at det største problemet nå er utbygging av aksessnett. Dette medlem mener det er behov for en egen tilskuddsordning for slik utbygging og vil derfor øke bevilgningen til dette formål med 500 mill. kroner.

3.5.13 Kap. 922 og 3922 Norsk Romsenter

Det foreslås bevilget kr 252 300 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at norsk romvirksomhet gjennom sitt arbeid bidrar både til industriell vekst og til å utvikle sterke nasjonale miljøer innen romforskning. Arbeidet er sterkt knyttet til medlemskapet i ESA, er sterkt eksportrettet og er meget kunnskaps- og forskningsintensivt.

Komiteen har merket seg at det er igangsatt en evaluering av Romsenterets virksomhet og ser fram til at Stortinget får seg forelagt eventuelle forslag for den videre virksomheten med bakgrunn i dette arbeidet. Komiteen er av den oppfatning at en evaluering av arbeidet på dette området også bør inkludere en vurdering av hvilket potensial som kan ligge for norsk næringsliv gjennom deltakelse i de ulike frivillige internasjonale program. Dette gjelder særlig innen navigasjon, satellittkommunikasjon og jordobservasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at man fra i år gjennomfører en ordning hvor kontingentmidler til ESA tilbakeføres. Flertallet viser til at man på denne måten vil gå glipp av økte muligheter til deltakelse i frivillige program og mener praksisen omkring dette bør endres slik at midlertidige besparelser på kontingentmidler kan finansiere nye romaktiviteter. Flertallet viser til at denne type praksis benyttes av andre land og betyr en betydelig fleksibilitet som også vil bidra til å gjøre norsk aktivitet i ESA mest mulig i samsvar med Stortingets forutsetning for den totale deltakelsen i programmene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behovet for et stramt statsbudsjett av hensyn til landets konkurranseutsatte arbeidsplasser og i særdeleshet til eksportorienterte arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til de meget positive resultater som norsk romnæring har oppnådd, og det viktige arbeid som Norsk Romsenter utfører. Disse medlemmer ønsker å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv gjennom en solid økning av FOU-innsatsen i budsjettet, og har stor tiltro til at denne satsingen vil komme norsk romnæring til gode. Disse medlemmer støtter den foreslåtte bevilgning.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti føreslår, for å finne rom for partiet sine øvrige næringspolitiske prioriteringar, å løyve kr 242 300 000 på kap. 922 post 70. Dette er ein reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

3.5.14 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på kap. 923.

Komiteen viser til at OFU og IFU-ordningene er viktige virkemidler for nyskapning ved at de gir risikoavlastning i utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Komiteen viser til at ordningen bidrar til å legge til rette for styrket teknologi og markedsmessig kompetanse, og viser til at ordningene er etterspurte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at forsknings- og utviklingskontrakter er en svært gode måte å drive innovasjonspolitikk på, ved at støtten har en nyskapings- og teknologiorientering fremfor å være en ren subsidieordning. Flertallet viser til at de to tilskuddsordningene er etablert for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Flertallet vil peke på at formålet med ordningen er å styrke næringslivets konkurranseevne, og at i den situasjon den konkurranseutsatte næringen er i, vil dette være viktige virkemidler.

Flertallet viser til at evaluering av ordningene fremhever at ordningene har en relativt høy formålseffektivitet og betydelig utløsende effekt, noe som er viktig i en tid da næringslivet sliter med nettopp dette.

Flertallet vil peke på at ordningene er betydelig underfinansiert i forhold til etterspørselen og på den betydning ordningene har for teknologispredning fra store til små bedrifter.

Flertallet er derfor svært overrasket over at regjeringen Bondevik II, som sier de vil satse på FoU, ikke har økt rammene til disse ordningene, men har beholdt dem på det samme lave nivået som i 2002.

Flertallet viser til at tilsagnsfullmakten til utviklingskontrakter foreslås redusert fra 140 til 100 mill. kroner. Flertallet tar det som en selvfølge at dette ikke innevarsler noen framtidig nedprioritering av slike kontrakter, og viser i den sammenheng til merknadene fra de ulike partiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at det i budsjettet legges opp til en styrket FOU-innsats, og vil derfor støtte den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 70 med til sammen 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etterspørselen etter IFU-kontrakter er langt over rammen for ordningen og har særlig betydning som bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter med et eksportpotensial. Disse medlemmer vil øke innsatsen innenfor bedriftsbasert forskning og utvikling som et bidrag til økt nyskaping og styrket konkurransekraft i næringslivet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 923 post 70.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, med kr 10 000 000, fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker innenfor den vedtatte ramme å bevilge kr 160 000 000 på kap. 923 post 70. Dette er en styrking på 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets alternative budsjett, der man på denne bakgrunn foreslo å øke bevilgningen til kap. 923 post 70.2 Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med kr 64 100 000.

3.5.15 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 375 500 000 på kap. 924.

Komiteen har merket seg at det foreslås en viss omlegging av utbetalingene til EUs rammeprogrammer ved at det for neste år tas hensyn til ubrukte midler i 2002, mens omleggingen for årene framover innebærer at bevilgningene må tilpasses de faktiske utbetalinger det enkelte år.

Disse medlemmer viser til at det i 2002 ligger an til å bli lavere kontingentutbetalinger til EUs rammeprogrammer for forskning enn tidligere antatt. Dette skyldes blant annet forsinket framdrift, og vil ikke føre til at bevilgningene til rammeprogrammet samlet sett vil bli redusert.

3.5.16 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 928.

Komiteen viser til målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Komiteen vil peke på at det er viktig at en betydelig del av opptrappingen knyttes opp til næringslivets utviklingsbehov, og at det bidrar til å øke samspillet og samarbeidet mellom næringslivet, høyskoler og universiteter. Komiteen er kjent med at Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag har invitert næringslivet og FoU-miljøet innen utvalgte næringssektorer i nord for å beskrive sektorens verdiskapingspotensial og næringslivets utviklingsbehov, og at dette arbeidet skal lede frem til konkrete forslag om næringsstyrte forsknings- og utviklingsprogrammer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på hvor viktig det er at det etableres og legges til rette for finansiering av FoU innen de sektorene som reflekterer landets konkurransemessige fortrinn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de gode erfaringene med statlige tilskudd til bedrifter øremerket forskning og utvikling. Ordningene forutsatte at statlige tilskudd skulle utløse bevilgninger fra næringslivet. Ordningen som for 2001 hadde en økonomisk ramme på 200 mill. kroner, ble for 2002 erstattet med en skatteincentivordning. Dette flertallet mener at en tilskuddsordning er mer treffsikker i forhold til prioriterte forskningsområder. Dessuten er tilskudd en likviditetsordning og treffer bedre virksomheter som ikke er i skatteposisjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng vise til den omlegging av regionale næringsutviklingsmidler og fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid for å styrke grunnlaget for innovasjon blant annet gjennom en reorganisering av forskningsrådet. I den bebudede virkemiddelgjennomgangen vil det være viktig å se på kommersialiseringsfasen fra forskning til lønnsom bedrift.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå tar et krafttak for å stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet og foreslår å utvide skattefradragsordningen for FoU-utgifter til å omfatte alle bedrifter. I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor ble det vedtatt en skattefradragsordning for bedriftsbasert FoU. I statsbudsjett for 2003 foreslår Regjeringen nå å utvide ordningen til å omfatte alle bedrifter. Fradraget blir 20 pst. for bedrifter som faller inn under EUs SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl.a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 pst. av kapitalen er kontrollert av større bedrifter. For større bedrifter vil fradraget bli 18 pst. Utgiftstaket på 4 mill. kroner for bedriftsintern FoU og 8 mill. for kjøp av eksterne FoU-tjenester opprettholdes. Ved å utvide ordningen til også å omfatte bedrifter som har mer enn 100 ansatte, inkluderes større og innovative bedrifter innen konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer viser til at norske forskningsmiljøer og bedrifter gjennom deltakelse i EUs forskningsprogrammer har fått styrket kompetanse og økt konkurransekraft. I statsbudsjettet varsler Regjeringen at den vil foreslå for Stortinget norsk deltakelse i EUs nye og omfattende rammeprogram for forskning og teknologi. Samlede kostnader vil beløpe seg til ca. 2,6 mrd. norske kroner over programmets løpetid.

Disse medlemmer viser også til at det i statsbudsjett for 2003 foreslås å øke bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Av disse midlene går ca. 20 mill. kroner til å styrke IKT-forskningen over Norges Forskningsråds budsjett. Kommersialiseringstiltak vil bli prioritert gjennom en økning i bevilgningen til FORNY-programmet på 15 mill. kroner. Det er også lagt inn en økning på ca. 8 mill. kroner til områdene marine og biologiske ressurser, bioteknologi og brukerstyrt materialforskning.

Disse medlemmer viser til at forslagene gir norsk næringsliv helt nye muligheter for å bedre sin innovasjons- og konkurranseevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar til etterretning at det nå er flertall for en skatteincentivmodell.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å omfordele skatteincentivordningen til en tilskuddsordning med samme økonomiske ramme og ønsker på denne bakgrunn å bevilge kr 300 000 000 på kap. 928 post 70. Dette er en styrking på 300 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

3.5.17 Kap. 929 Bedriftsrettet kompetanse- overføring

Det foreslås bevilget kr 42 000 000 på kap. 929.

Komiteen har merket seg at formålet for tilskuddene over kap. 929 er å øke kompetansen i norsk næringsliv. Komiteen har også merket seg at det til tross for at flere private selskaper tilbyr tjenester innen området, likevel innen enkelte områder ikke er mulig å dekke behovet gjennom selvfinansierte tilbud, og at det statlige tilskuddet til Teknologisk institutt (TI) og VINN skal bidra til å dekke dette behovet.

Underpost 70.1 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på underpost 70.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at målet med tilskuddet til Norsk Designråd er å fremme bruk av profesjonell design som et virkemiddel for å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behovet for økt fokus på design i arbeidet med å styrke lønnsomhet og konkurranseevne i norsk industri og tjenesteyting. Dette krever et sterkere fokus og prioritering enn det denne Regjeringen legger opp til. Det vises i den sammenheng til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet som ikke prioriterer dette viktige arbeidet. Disse medlemmer forutsetter at det vil bli økt fokus på design fra Regjeringens side i forbindelse med etableringen av Norsk Designsenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenester innenfor design bør kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70.1 med kr 12 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at design spiller en svært viktig rolle i en økonomi der konkurranseevne i stadig større grad er bygget på kompetanse. Design er således en viktig kilde til konkurranseevne som norsk næringsliv i større grad må øke sin bevissthet om. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges kr 14 000 000 på kap. 929 underpost 70.1 Norges Designråd. Dette er 2 mill. kroner mer enn det Regjeringen har foreslått.

Underpost 70.2 Teknologisk Institutt

Det foreslås bevilget kr 21 000 000 på underpost 70.2.

Komiteen slutter seg til at det statlige tilskuddet til TI skal bidra til økt innovasjon og nyskaping i små og mellomstore bedrifter gjennom kunnskapsformidling og teknologi- og kompetanseoverføring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 41 000 000 kroner på kap. 929 post 70 underpost 70.2. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Underpost 70.3 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

Det foreslås bevilget kr 9 000 000 på underpost 70.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener private rådgivningsfirmaer i konkurranse og med fravær av subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 post 70.3 med kr 9 000 000 til kr 0.

3.5.18 Kap. 930 og 3930 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

Det foreslås bevilget kr 16 850 000 på kap. 930.

Komiteen mener SVO har viktige oppgaver med å utvikle og prekvalifisere ideer i tidlig fase. Det er av stor betydning at profesjonell rådgivning og støtte gis idéskapere som har prosjekter med antatt stort potensial for kommersialisering.

Komiteen viser til det fremlagte bevilgningsforslag og samarbeidsavtalen mellom SND og SVO angående regionale prosjekter basert på 50 pst. samfinansiering, samt den foreslåtte merinntektsfullmakten knyttet til ordningen. Komiteen støtter de fremlagte forslag under forutsetning av at endringene ikke medfører økte utgifter for staten.

3.5.19 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 231 800 000 på kap. 934.

Komiteen viser til at eksport av varer og tjenester er av stor betydning for norsk økonomi. Komiteen mener det er viktig å styrke arbeidet med å bedre markedstilgangen på det internasjonale markedet med det for øyet å bygge opp en økonomi som i større grad er tuftet på økt videreforedling i Norge. Komiteen viser til at den pågående internasjonaliseringen av næringslivet betyr at mange små og mellomstore bedrifter i større grad enn tidligere ønsker å orientere seg mot et internasjonalt marked. Komiteen understreker at Norges eksportråd er et viktig virkemiddel for å bistå bedrifter som ønsker å etablere seg på utenlandske markeder. Eksportrådets tjenester innenfor rådgivning, informasjon, nettverksbygging og profilering er derfor av stor betydning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at eksport av norsk musikk har et betydelig vekstpotensiale. Flertallet er kjent med at Music Export Norway har som oppgave å koordinere eksporten av all norsk musikk og tilrettelegge for økt internasjonal oppmerksomhet for norsk musikk. Flertallet er positive til det arbeidet som gjøres av Music Export Norway og ønsker å peke på de åpenbare sammenhengene som finnes mellom kultur og næring på musikkområdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norges Eksportråd har en viktig oppgave ved å bidra til økonomisk lønnsom eksport og internasjonalisering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til et utenlandsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på kr 100 000 000 som kommer i tillegg til bevilgning under kap. 934.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at eksportbedriftenes andel av finansieringen av Norges Eksportråd er synkende. Disse medlemmer mener at eksportbedrifter ikke har fått noen mindre egeninteresse i å eksportere de siste årene, og vil ha den private andelen opp igjen. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte med kr 10 000 000, fra kr 184 000 000 til kr 174 000 000, i Norges Eksportråd, for å bedre balansen mellom andelen privat/offentlig finansiering.

3.5.20 Kap. 937 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 105 300 000 på kap. 937.

Komiteen viser til at reiselivsnæringen har stor betydning for sysselsetting og norsk økonomi med en betydelig inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Reiselivsnæringen er en av få næringer som har utbredelse over hele landet med stor betydning for sysselsetting og verdiskapning i alle landets fylker. Særlig viktig er det at reiselivsnæringen gir mange kvinnearbeidsplasser, noe som kan være avgjørende for gode og vekstkraftige utkantsamfunn. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå utgjorde næringen 132 000 normalårsverk i 2001, som er 6,7 pst. av samlet sysselsetting i landet.

Komiteen har merket seg at den internasjonale turismen har vokst med ca. 5 pst. pr. år det siste tiåret. Utviklingen er drevet frem av velstandsøkning, global informasjonstilgjengelighet og rimelig transport. Komiteen registrerer imidlertid at norsk reiseliv taper markedsandeler på eksportmarkedene og har de siste tre årene opplevd en tilbakegang på 4,5 pst. i antallet turister som ankommer Norge. Situasjonen for første halvår 2002 viser en fortsatt nedgang på 1 pst. blant utenlandske besøkende og en svak nedgang på 0,5 pst. for norske hotellovernattinger.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for reiselivsnæringen gjennom rammebetingelser som kan bidra til å snu en negativ trend i reiselivet. I en tid med stadig tøffere konkurranse vil komiteen hevde at det blant annet er viktig med en styrket felles markedsinnsats med fokus på profileringskampanjer, styrket posisjon i salgskanalene, bedret kommunikasjon med målgruppene og utviklingen av konkurransedyktige produkter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil i denne sammenheng vise til merknader og konkrete forslag inntatt i Innst. S. nr. 209 (1999-2000) fra næringskomiteen om lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for satsningen på merkevareoppbygging av Norge som reisemål og St.prp. nr. 1 (2001-2002) - Nærings- og handelsdepartementet der den første opptrappingen kom gjennom et øremerket tilskudd på 15 mill. kroner for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at det sentrale i reiselivsmeldingen som Stortinget behandlet i fjor, jf. St.meld. nr. 15 (1999-2000), er at det skal føres en politikk hvor økt lønnsomhet og verdiskaping er det grunnleggende premiss. Disse medlemmer mener det bør legges til rette for et mer effektivt samarbeid mellom næringene, satsing på produkter som markedet etterspør og utvikling av mer internasjonalt attraktive og konkurransedyktige reisemål. Slik sett blir reiselivsnæringene behandlet på lik linje med andre næringer. Det innebærer at det stilles samme krav til lønnsomhet og verdiskaping for bruk av offentlige midler til reiseliv som for andre næringer.

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

Det foreslås bevilget kr 101 300 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reiselivsnæringen i Norge kjennetegnes ved en lav kapasitetsutnyttelse, og at norske reiselivsprodukter og tjenester ansees som dyre bl.a. på grunn av høyt prisnivå og en sterk krone. I tillegg opplever den en tiltagende internasjonal konkurranse og at kunnskapen om Norge som reisemål er lav.

Flertallet viser til at Norge og norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene og at vi i de siste 3 årene har opplevd en tilbakegang i antall turister som kommer til Norge på ca. 4,5 pst. I tillegg har hjemmemarkeder i 2002 hatt en svak nedgang det siste året, noe som vanskeliggjør situasjonen ytterligere.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 344 (2000-2001) fra næringskomiteen om en femårig opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål. Flertallet vil peke på at de forslag til kutt som Regjeringen har foretatt på post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, vil medføre at denne satsingen til nå har vært bortkastet, og at opptrappingsplanen ikke lar seg gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til den fremforhandlede avtale for ramme 9 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og fremmer forslag om å bevilge 105 30 000 kroner til kap. 937 post 70. Dette er en økning på 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 70 med kr 16 200 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at et budsjettkutt på kr 16 200 000 for 2003 vil få negative konsekvenser og virkninger for merkevarestrategien. Disse medlemmer registrerer at utover tilskuddet på kr 117 500 000 for 2002 som inkluderer et øremerket tilskudd til merkevarebygging på kr 15 000 000 og utover et foreslått redusert tilskudd på kr 101 300 000 uten øremerking, akter ikke Regjeringen å gjøre noe som helst med Stortingets enstemmige vedtak om en 5-årig opptrappingsplan. Disse medlemmer mener reiselivsnæringen har et stort potensial for vekst og lønnsomhet hvis forholdene legges til rette. Disse medlemmer har i en årrekke fremmet forslag ved de årlige budsjettbehandlingene om å øke bevilgningene til reiselivstiltak. Disse medlemmer viser bl.a. til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjett-terminen 2003, der partiet foreslår en bevilgning med kr 200 000 000 til turistreklame i utlandet. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 937 post 70 med kr 25 000 000 til kr 126 300 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke kap. 937 Reiselivstiltak post 70 med kr 8 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo derfor å øke bevilgningen på kap. 937 post 70 med kr 16 000 000, fra kr 101 300 000 til kr 117 300 000.

3.5.21 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap. 938.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa og Framstegspartiet i budsjettavtala vart samde om å halvere bevilgningane til kap. 938 Omstillingstiltak. Fleirtalet er kritiske til denne måten å gjere opp budsjettet på. Kuttet inneber utryggheit i omstillingskommunen Sør-Varanger og utsetjing av prosjekt, utan varsel.

Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2000 ble bevilget 20 mill. kroner til omstillingstiltak i Sør-Varanger kommune og at det samtidig ble gitt en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner, slik at total tilsagnsramme for omstillingstilskudd utgjorde 120 mill. kroner. Omstillingsbevilgningen skal benyttes til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger. Den foreslåtte reduksjonen for 2003 innebærer en faseforskyvning av tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til de resultatene som er oppnådd gjennom de omstillingsbevilgninger som i en årrekke er tilkommet Sør-Varanger. Disse medlemmer vil avvikle alle særbevilgninger til kommunen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med kr 40 000 000 til kr 0.

3.5.22 Kap. 939 Støtte til skipsbygging

Det er ikke foreslått bevilget midler på kap. 939.

Komiteen viser til det vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av den praksis som er etablert hva gjelder motregning av utbetalt verftsstøtte. Eventuelle endringer skal gis anvendelse for alle saker hvor slik motregning har funnet sted, herunder for Fosen Mekaniske Verksteder A/S."

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre det den kan for at Fosen Mekaniske Verksteds rettslige stilling blir avklart snarest mulig, og at Stortinget orienteres om status i saken innen utgangen av januar 2003."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den norske skipsstøtteordningen formelt ble avviklet ved årsskiftet 2000/2001. Nye byggekontrakter inngått etter dette tidspunktet var ikke berettiget til støtten på 9 pst. av byggesum - eller det halve for mindre oppdrag og ombyggingsopppdrag. Flertallet viser til at bransjeorganisasjonen Norske Skipsverft har påpekt at norske skipsverft har vært konkurransedyktig innen sine markedsnisjer - ikke minst fartøyer til offshoreindustrien - så lenge prisene, særlig i EØS-området, er basert på reelle kostnader og like konkurransevilkår.

Flertallet registrerer at EU har besluttet å gjenåpne for en tidsbegrenset, kontraktsrelatert støtte på maksimum 6 pst. for containerskip, olje- og kjemikalietankskip. Hensikten er å beskytte europeisk skipsbyggingsindustri mot det EU mener er ulovlig koreansk støtte. Parallelt med dette åpner EU sak i WTO om verftsstøtte mot Sør-Korea. Den nye skipsbyggingsforordningen skal gjelde frem til 31. mars 2004, siden dette er tidspunktet EU forventer at en eventuell WTO-sak vil bli avsluttet. Innen utgangen av mars 2003 vil EU undersøke om Sør-Korea eventuelt også bedriver ulovelig subsidiering/dumping av LNG-tankskip. Dersom dette viser seg å være tilfelle, vil også denne fartøystypen kunne motta kontraktsstøtte.

Flertallet viser til at Regjeringen har åpnet for å innføre en begrenset verftsstøtteordning for containerskip, olje- og kjemikalietankskip på 6 pst., etter mønster av den ordningen som EU har åpnet for, dersom EU-landene vedtar dette. Tilsvarende gjelder for LNG-tankskip dersom EU åpner for å gi kontraktsstøtte til denne fartøytypen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, registrerer at denne klare oppfordringen ikke er fulgt opp fra Regjeringens side. Dette flertallet viser til at Fosen nå er i en alvorlig økonomisk situasjon, samtidig som det er kommet til nye momenter i saken gjennom den utredning som er gjennomført fra uavhengig juridisk hold.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen gir uttrykk for at den vil bidra til en rask behandling av denne saken, men er usikker på hva dette vil innebære. Dette flertallet viser til at situasjonen er i ferd med å bli kritisk for Fosen og at det snarest er behov for en avklaring av situasjonen, alternativt at den motregning av krav Stortinget har oppfordret til, blir gjennomført.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at Regjeringa vil vurdere å innføre tilsvarande ordningar om EU innfører kontraktsrelatert verftsstøtte.

3.5.23 Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) (jf. kap. 5320 og 5620)

Det foreslås bevilget kr 355 700 000 på kap. 2420 og kr 61 100 000 på kap. 5320.

Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2003 om innretning på og organisering av det statlige virkemiddelapparatet for næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II opprettholder de lave rammene til SND i forhold til 2001, i en tid da norsk næringsliv sliter på flere områder, spesielt den eksportrettede industrien, og det er nødvendig med bidrag fra det offentlige til FoU/produktutvikling, omstilling og nettverks- og kompetanseutvikling. Flertallet viser til at etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og vi vil gjennom vårt forslag til statsbudsjett for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk bl.a. gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskaping.

Flertallet viser til brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de rammevilkår de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens økning i de landsdekkende ordninger til SND. Den samlede bevilgningen til de landsdekkende innovasjonsordningene var i 2002 89 mill. kroner, mens den totale bevilgning for 2003 er på 103 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett og hovedprioriteringer, og at dette ville betydd en økt bevilgning til SND innenfor Nærings- og handelsdepartementets rammeområde med 200 mill. kroner.

Innenfor den økte bevilgningen ville disse medlemmer lagt til rette for at SND satser mer på forsknings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmer som blir viktige er næringsutviklingen i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universitet og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere. Disse medlemmer støtter også møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at virkemiddelapparatet, deriblant SND, er Stortinget v/regjeringen sitt viktigste redskap for å stimulere til utvikling som kombinerer bedriftslønnsomhet med samfunnsnytte. Virkemiddelapparatets viktige rolle er, gjennom systematisk satsing på innovasjon, nyskaping og forskning, å skape arbeidsplasser og lage norsk næringsliv konkurransedyktig og lønnsomt i forkant.

Disse medlemmer vil peke på den selvfølgelighet som ligger i at et offentlig virkemiddelapparat skal gjøre den jobben det private markedet ikke greier selv. Det er dette som er virkemiddelapparatets begrunnelse. Nettopp derfor er det viktig at enhetene i virkemiddelapparatet er dyktige i å knytte sin begrunnelse i forhold som det private markedet vanskelig eller i liten grad vil kunne betjene.

Disse medlemmer mener derfor at prosjektmidler som det offentlige finansierer alltid må være knyttet til samfunnsmessige krav utover umiddelbar lønnsomhet som eneste kriterium.

Slike forhold og krav kan være:

– miljøkrav, ved at innovasjonsprosjekter aldri skal støttes om de bryter med prinsipp om bærekraft, og at prosjekter som vurderes som spesielt miljørettede skal prioriteres
– krav om samarbeid, ved at bedrifter i samme bransjer eller at flere bedrifter i samme verdikjede som deltar i prosjekter, skal prioriteres fremfor å gi støtte til enkeltbedrifter
– andre krav til lånesikkerhet, ved at sikkerhet i nye ideer gis større anseelse i forhold til dagens prinsipp om sikkerhet i bygningsmasse
– mulighet for risiko og langsiktighet, ved at prosjekters totale samfunnsnytte vurderes opp mot kortsiktig bedriftslønnsomhet i større grad enn i dag

Disse medlemmer vil understreke at slike krav og prinsipper bør utformes, presiseres og understrekes i virkemiddelapparatet i større grad enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil innenfor vedtatt ramme øke bevilgningen til SNDs landsdekkende innovasjonsordning med 66 mill. kroner for å sikre innovasjon og næringsutvikling i hele Norge.

Disse medlemmer vil i forbindelse med Regjeringens varslede gjennomgang av virkemiddelapparatet, foreslå at en sammenslåing av SND og SIVA bør tas opp til vurdering som et ledd i en slik gjennomgang.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til landsdekkende innovasjonsordning med 189 mill. kroner.

Utkantbutikker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i en del marginalsamfunn er den siste nærbutikken svært viktig for næringsliv og bosetting. Disse butikkene har ofte en rekke ulike funksjoner i lokalsamfunnet. Selv om butikken drives optimalt, kan det være umulig å få lønnsomhet fordi det bor for få mennesker på stedet.

Flertallet ber Regjeringen sikre tiltak for utkantbutikker i våre mest marginale samfunn, innenfor de vedtatte budsjettrammer for 2003, og på en egnet måte å orientere Stortinget om dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i innst. S. nr. 98 (2001-2002) om gjennomføring av støtte til utkantbutikker.

Post 55 Landsdekkende innovasjons- ordninger, fond

Det foreslås bevilget kr 103 000 000 på post 55.

Møbel- og innredningsindustrien

Komiteen viser til at møbel- og innredningsindustrien de to siste årene har fått problemer. I 2001 falt eksporten for første gang på 10 år. I inneværende år falt eksporten enda mer, mest i hovedsak på grunn av den sterke krona. I tillegg har det vært noe svakere etterspørsel i "business"-markedet, og strukturendring pågår i en del av næringen fordi markedet for furumøbler har endret seg.

Komiteen viser til at bransjen, med TBL Møbel og innredning i spissen, sammen med SND, Norsk Designråd, Norsk Treindustriarbeiderforbund og andre har utarbeidet programmet "Innovasjon Møbel". Målet med Innovasjon Møbel er bl.a. å bidra til innovasjon og nyskaping, møte omstillingsbehov, fokusere på designdrevet innovasjon og at deltakende bedrifter skal ha en internasjonal ambisjon i sin produktutvikling/design og innovasjon. Komiteen viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til partienes respektive merknader. Komiteen ser positivt på søknaden til SND om å støtte programmet "Innovasjon møbel".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i budsjettet er foreslått en liten økning i rammen for Landsdekkende innovasjon i forhold til 2002. Dette er likevel en dramatisk reduksjon i forhold til bevilgningene i 2001 og 2000. Flertallet vil peke på at dette nærmest fjerner SNDs muligheter til å finansiere risikoprosjekter i bedrifter utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Flertallet viser til at SND i høring med komiteen sier at:

"Størrelsen på de prosjektene SND går inn i innenfor denne ordningen, har gått dramatisk ned fra 2001 til 2002. Grunnene er at store prosjekter vil ta for stor andel av rammen. Vi må derfor si nei til større prosjekter som kan ha betydelige ringvirkninger innenfor den enkelte bransje og region."

Flertallet viser til at slike prosjekter kan fange opp flere bedrifter, og at flere aktører i virkemiddelapparatet kan bidra, slik at en ved få midler kan nå mange bedrifter. Etter flertallets mening er et eksempel på et slikt prosjekt Innovasjon Møbel.

Flertallet viser til at Innovasjon møbel har et budsjett på totalt 40,1 mill. kroner over tre år, og at bedriftene bidrar med 45 pst. av budsjettet.

Flertallet vil på denne bakgrunn støtte møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon - Innovasjon Møbel.

Flertallet mener at dette kan være en god modell for slike prosjekter.

Flertallet viser til at ordningen med landsdekkende innovasjon har som målsetting å øke innovasjonsevnen blant gründere og små og mellomstore bedrifter. Ordningen skal gi støtte til prosjekter som bidrag til FoU/produktutvikling, omstilling og betydelige utvidelser, nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Flertallet viser til at flere bedrifter og bransjer sliter, og at nettopp hjelp til å bedre innovasjonsevnen, produktutvikling osv. kan føre til at de har en fremtid, og at en kan berge ellers truede arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egne hovedprioriteringer og alternative budsjett, og at dette ville betydd en økt bevilgning på post 55 med kr 113 800 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo å øke bevilgningen på post 55 med 189 400 000 kroner fra 103 000 000 kroner til 292 400 000 kroner.

Distriktsrettet låneordning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til avtalen som ble inngått mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. I avtalen heter det:

"Avtalepartene ser det som viktig at noen av virkemidlene i forhold til oppbygging av privat kapital blir særlig rettet mot distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder. Det bør derfor utredes regionale fond knyttet til hver landsdel som kan bidra til økt kapitaltilgang til private bedrifter i distriktene og næringssvake områder. Dette kan gjelde bedrifter som ikke har like god tilgang på kapital fra det private markedet som bedrifter i sentrale strøk. Det vil også i stor grad gjelde små og mellomstore bedrifter. Fondene kan administrativt legges til SND. Det vil være naturlig å se etablering av slike fond i forbindelse med gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Regjeringen legger fram forslag om fond i størrelsesorden 1000 mill. kroner for Stortinget innen 1. februar 2003."

Disse medlemmer er fornøyde med at det allerede ved Regjeringens budsjettforslag er satt av 500 mill. kroner til det planlagte fondet for distriktsbasert næringsliv og næringssvake områder, samt midler til tapsfond på 75 mill. kroner. Tapsfondets størrelse må, i forbindelse med framleggingen av virkemiddelmeldinga, vurderes nærmere, avhengig av innretning på fondet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opprettelse av en ny distriktsrettet låneordning, men vil likevel understreke at en tilskuddsordning hadde vært både et mer målrettet og offensivt tiltak i denne sammenheng.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at ordningen blir langsiktig og at det derfor legges opp til flerårige rammer for ordningen. Disse medlemmer vil også peke på at i forhold til den risikoprofil slike lån bør ha dersom de virkelig skal nå distriktsområdene, så er tapsfondet altfor lite. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en vurdering av disse forholdene i tilknytning til den varslede gjennomgangen av innretning og organisering av virkemiddelapparatet våren 2003.

Disse medlemmer viser til at dagens såkornfond snart er fulltegnet og at det haster med å etablere nye virkemidler for å sikre slik kapitaltilgang. Disse medlemmer mener at man i tillegg til den foreslåtte distriktsrettede låneordningen også generelt bør bedre mulighetene for kapitaltilgang som kan sikre innovasjon og verdiskapning. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets program som tilsier en videreføring av SND så lenge skatter og avgifter for næringslivet ikke blir redusert. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke innovasjonsevnen i næringslivet i hele landet gjennom å etablere et nytt landsdekkende såkornfond med et tilhørende tapsfond. Disse medlemmer vil hevde at en slik ordning som gir like muligheter til virksomheter over hele landet vil gi større treffsikkerhet når det gjelder å delfinansiere lønnsomme prosjekter. Dette innebærer at disse medlemmer er uenige i etableringen av den foreslåtte distriktsrettede låneordning på post 96, samt tilhørende tapsfond på post 56 til fordel for en omfordeling av lån og tapsfond til en ny landsdekkende såkornfondordning. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 2420 post 56 med kr 75 000 000 til kr 0, samt øke post 57 (ny) med kr 75 000 000 til kr 75 000 000.

3.5.24 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 12 500 000 på kap. 950.

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2002 ble lagt opp til at utgifter til meglerhonorar med mer i forbindelse med eventuelt aksjesalg skulle budsjetteres under kap. 950 og 3950. Komiteen viser til at departementet i enkeltsaker kan ha behov for å kjøpe faglig bistand ved salg eller kjøp.

Komiteen viser til de respektive partiers merknader og forslag i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap.

3.5.25 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til selskapets mål om å yte tjenester til å fremme forskning og vitenskapelig virksomhet samt bidra til utviklingen av Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon. Annen virksomhet som har næringskarakter, må tilpasses rammen for forskningsvirksomheten.

Komiteen registrerer at Ny-Ålesund fortsatt opprettholder "Large scale facility"-status, som muliggjør finansiering av EU-finansierte forskningsprosjekter.

3.5.26 Kap. 960 og 3960 Raufoss ASA

Komiteen viser til at Raufoss ASAs videre vekst og lønnsomhetsutvikling vil være konsentrert om forretningsområdene "Chassis Technology" som hovedsakelig er fokusert på aluminium hjulopphengskomponenter og "Fluid Technology" som består av produktene bremsekoplinger og systemer for alternative drivstoff til nyttekjøretøy, samt koplinger til vann- og gassrørforsyningsindustrien.

Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 264 (2001-2002) Om et mindre og bedre statlig eierskap og de respektive partiers merknader i innstillingen.

3.5.27 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, FrP og KrF	SV
Utgifter (i hele tusen kroner)
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	149 025	149 025 (0)	144 025 (-5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	26 500	25 500 (-1 000)	26 500 (0)
901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	177 400	177 400 (0)	172 400 (-5 000)
902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	86 250	86 250 (0)	85 250 (-1 000)
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	181 400	181 400 (0)	179 400 (-2 000)
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	102 600	101 600 (-1 000)	102 600 (0)
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	213 900	212 900 (-1 000)	208 900 (-5 000)
909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd	40 000	270 000 (+230 000)	40 000 (0)
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR	50 000	300 000 (+250 000)	50 000 (0)
914		Spesielle IT-tiltak
	22	Samordning av IT-politikken	9 100	9 100 (0)	13 100 (+4 000)
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon	51 500	51 500 (0)	79 500 (+28 000)
922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	70	Tilskudd	252 300	252 300 (0)	242 300 (-10 000)
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd	100 000	100 000 (0)	160 000 (+60 000)
924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi	350 000	310 000 (-40 000)	350 000 (0)
928		FoU-prosjekter i næringslivets regi
	70	Tilskudd	0	0 (0)	300 000 (+300 000)
929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	42 000	41 000 (-1 000)	44 000 (+2 000)
934		Internasjonaliserings-tiltak
	70	Eksportfremmende tiltak	184 000	184 000 (0)	174 000 (-10 000)
937		Reiselivstiltak
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring	101 300	105 300 (+4 000)	109 300 (+8 000)
938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger	40 000	20 000 (-20 000)	40 000 (0)
2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond	103 000	103 000 (0)	169 000 (+66 000)
		Sum utgifter rammeområde 9	2 766 615	3 186 615 (+420 000)	3 196 615 (+430 000)
Inntekter (i hele tusen kroner)
3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	2	Gebyrer NIS	5 800	5 800 (0)	15 800 (+10 000)
		Sum inntekter rammeområde 9	1 379 800	1 379 800 (0)	1 389 800 (+10 000)
		Sum netto rammeområde 9	1 386 815	1 806 815 (+420 000)	1 806 815 (+420 000)
		Sum rammeområde 9 - rammevedtak	-420 000	0	0

4. Fiskeridepartementet (rammeområde 10)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14

Utgifter i hele kroner
Fiskeridepartementet
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)	75 350 000
	1	Driftsutgifter	72 850 000
	70	Tilskudd diverse formål	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	2 000 000
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner	6 900 000
	70	Tilskudd, kan overføres	6 900 000
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)	309 700 000
	1	Driftsutgifter	308 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000
1040		Til gjennomføring av fiskeriavtalen	70 000 000
	70	Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres	70 000 000
1050		Diverse fiskeriformål	13 500 000
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	3 000 000
	73	Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres	5 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 000 000
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres	1 500 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	2 000 000

Statsbankene
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak	10 300 000
	73	Rentestøtte stønadslån	300 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres	10 000 000
		Sum utgifter rammeområde 10	485 750 000

Inntekter i hele kroner
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)	10 000
	1	Refusjoner	10 000
4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)	51 645 000
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	625 000
	7	Inntekter ved laboratoriene	2 950 000
	8	Gebyr havbruk	12 990 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	3 740 000
	10	Gebyr kvalitetskontroll	24 415 000
	11	Avgift fiskefôrkontroll	4 155 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 660 000
	14	Refusjoner	10 000
		Sum inntekter rammeområde 10	51 655 000
		Netto rammeområde 10	434 095 000

4.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 2. desember er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 426 595 000. Dette er en reduksjon på kr 7 500 000 i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003).

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.3.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som er et budsjett for økt verdiskaping i fiskerisektoren, bl.a. gjennom økt innsats til forskning. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Disse medlemmer understreker behovet og viktigheten av å utvikle torsk som oppdrettsart. Derfor har torskeoppdrett fått en særlig plass i neste års budsjett. Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 mill. kroner til forskning på torsk i 2003. Innsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres. Det bevilges også 10 mill. kroner til et innovasjons-program i regi av SND, der torskeoppdrett er et prioritert område. Disse medlemmer viser til at torskesatsingen tar sikte på rask kommersialisering ved å stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljø og næringsaktører. Satsingen skal koordineres gjennom en samlet plan som utarbeides av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at det i forslag til budsjett for 2003 er satt av midler til å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø. Norge har bare i begrenset grad kartlagt og systematisert sine marine forekomster. En biobank vil derfor være et meget viktig bidrag til at Norge skal kunne sikre en verdiskaping basert på ressurser fra vår egen økonomiske sone. Materialet fra marine miljø til bl.a. medisinske og andre kommersielle formål har dessuten stadig voksende internasjonal interesse. Disse medlemmer ser at biobanken vil bli av stor betydning for fremtidig forskning og næringsutvikling.

Disse medlemmer har merket seg at Fiskeridepartementet for første gang har en egen post på budsjettet som er øremerket kystkultur. Bevilgningen til kystkultur følger opp det delansvaret Fiskeridepartementet har for kystkultur og kulturminner. Disse medlemmer understreker at det er viktig å finne balansen mellom vern og en levende og aktiv bruk av kystkulturen.

4.3.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter hovedprioriteringene i Fiskeridepartementets budsjett som innebærer en tilrettelegging for økt verdiskaping, styrket sjøsikkerhet og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiregjeringen i sitt langtidsprogram, St.meld. nr. 30 (2000-2001), fremhevet marin sektor som en av fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn som vi må bygge opp under. Disse medlemmer vil peke på at Stoltenberg-regjeringen fulgte opp dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002 gjennom å øke satsingen på marin forsking og utvikling og bevilge penger til nærings-utvikling i marin sektor over SND. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II kuttet store deler av disse bevilgningene i inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viste i sitt opprinnelige budsjettforslag til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, og foreslo å øke bevilgningen til SNDs program for innovasjon og maritim forskning med 20 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, er overbevist om at den marine sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m.

Disse medlemmer viser til at Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer har som målsetning å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

Disse medlemmer mener dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring er fortsatt hindret på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter og regler. Fremskrittspartiet mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer mener et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag. Disse medlemmer ønsker at råfiskloven og deltakerloven liberaliseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2001-2005 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter i fiskerinæringen. Forslagene muliggjør gjennomføringen av en helhetlig fiskeripolitikk som består i at næringen behandler ressursene så effektivt som mulig.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag, Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.

Havbruk/oppdrett

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett, skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Videre mener Fremskrittspartiet at forkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og derfor må bringes til opphør.

Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Fremskrittspartiet mener videre at det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Disse medlemmer ser i den sammenheng behovet for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og den næringspolitiske satsinga der.

Desse medlemene viser til at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra, er ein av dei største truslane mot dette. Desse medlemenemeiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men og i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal sjå det likt å finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Dei fiskeripolitiske grepa som har vore tatt - og ikkje tatt - sia fartøykvoteordninga vart innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein verkeleg meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sitt forslag om å halvere bevilginga til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning i så måte. Desse medlemene har i sitt opprinnelege budsjett foreslått å vidareføre bevilgingane til FINKO på 2001-nivå, som inneber ein auke på 9 millionar i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemenemeiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

Det er knytt ein del miljørelaterte utfordringar til næringa, som rømming, sjukdommar og liknande. Kommunane har dessutan utgifter knytt til utarbeiding av kystsoneplanar. Desse medlemeneer lei for at stortingsfleirtalet gjekk inn for ei konsesjonsavgift som går rett i statskassen, og vil også i framtidige konsesjonsrundar legge vekt på at lokale ressursar skal gi lokal avkastning.

Desse medlemeneviser til den vanskelege situasjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Sterk krone og høg rente rammar desse eksportretta næringane hardt. I tillegg må ein erkjenne at marknadssituasjonen er ei utfordring. Desse medlemeneviser i denne samanhengen til omtalen av Sosialistisk Venstrepartis finans- og pengepolitikk og øvrige næringspolitiske satsingar. Fiskeri- og havbruksnæringa er særs konjunkturavhengige næringar, og desse medlemenevil åtvare mot å presentere kortsiktige løysingar som svar på dei problema fiskerinæringa er inne i no. Verken EU-medlemskap eller ei oppheving av Råfiskloven vil tene fiskerinæringa på sikt.

Desse medlemeneviser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Fiskeri- og havbruksnæringa er spådd ei lysande framtid. Politikarar og embetsverk har tatt næringane inn i varmen igjen, og desse næringane må i dag kunne seiast å vere politisk trendy. Altfor sjeldan blir likevel premissen for at denne veksten skal bli realitet nemnt: Nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid. Desse medlemenemeiner følgjande område bør prioriterast i dette FoU-arbeidet:

– Styrking av ressursforskninga
– Forsking på miljøkonsekvensane av oppdrett
– Marint oppdrett, og i denne samanhengen moglege konsekvensar for villfisken
– Øvrig sjømatproduksjon (som skjel)

Desse medlemeneviser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har funne rom for ei ekstra satsing på fiskeri- og havbruksretta FoU på til saman 200 mill. Ei slik satsing er ein føresetnad for at ein berekraftig vekst skal bli realitet.

4.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og Budsjett-innst. S. I (2002-2003) hvor det ble foreslått at rammeområde 10 settes til 521 595 000 kroner, som er 82,5 mill. utover Regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem vil understreke den betydning fiskerinæringen har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Verdiene i havet er en fornybar ressurs som må forvaltes på en bærekraftig måte og i et generasjonsperspektiv. Norge bør intensivere sitt internasjonale engasjement for en bedre global ressursforvaltning.

Dette medlem viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri- og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Betydningen av marin verdiskaping vil øke betydelig hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre konkurransesituasjonen for fiskeindustrien, som nå er inne i en krisesituasjon. Skal vi lykkes i å nå disse målsetningene, forutsetter det økt satsing på fiskeri- og havbruksnæringen over Fiskeri-departementets budsjett og på et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Suksessen innenfor havbruk er frukten av en bred satsing med betydelig offentlig støtte.

Dette medlem konstaterer at Samarbeidsregjeringens reduksjon i bevilgninger til SND og lave ambisjonsnivå for marin sektor, har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping. Dette har falt sammen med et vanskelig år for næringen og svak investeringsvilje i aksjemarkedet. Konsekvensen for næringen, og spesielt for kunnskapsbedrifter i oppstartsfasen, er kapitaltørke og mangel på risikokapital.

Dette medlem er overbevist om at investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy avkastning og viser til at Senterpartiet av den grunn øker bevilgningen til disse formålene med 142,5 mill. kroner. Satsingen skjer dels over forskningsbudsjettet.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, på kompetansetiltak, samt på å bedre rammevilkår og på å utvikle bedre produkter for landindustrien. Målsetningen er blant annet å utvikle torsk, skjell og andre marine arter til kommersielle oppdrettsformål, samt å gjøre fiskeindustrien mer konkurransedyktig. Det må satses på utvikling av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra hav til marked, og på å få fram flere enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs.

Dette medlem vil for øvrig peke på atdet bør åpnes for økt høsting av bestandene av sel og hval for å øke matfiskbestanden.

Dette medlem mener videre at dagens konsesjonsavgift bør fjernes og erstattes med en arealavgift til den kommunen som stiller sine areal til disposisjon for oppdrettsnæringen. Lokalsamfunnet bør ha noe igjen for å gjøre sitt areal tilgjengelig.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve fiskerfradraget til 100 000 kroner.

4.3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1(2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	AP	FrP	SV	SP
Utgifter (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	72 850	72 850 (0)	72 850 (0)	66 850 (-6 000)	66 500 (-6 350)	72 850 (0)
	70	Tilskudd diverse formål	500	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)	500 (0)
	71	Tilskudd til kystkultur	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd	6 900	6 900 (0)	6 900 (0)	6 900 (0)	6 900 (0)	6 900 (0)
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	308 100	305 600 (-2 500)	308 100 (0)	298 100 (-10 000)	308 100 (0)	308 100 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 600	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)	1 600 (0)
1040		Til gjennomføring av fiskeriavtalen
	70	Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m.	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	10 000 (-60 000)	70 000 (0)	70 000 (0)
1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak	3 000	3 000 (0)	3 000 (0)	0 (-3 000)	3 000 (0)	3 000 (0)
	73	Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter	5 000	0 (-5 000)	5 000 (0)	0 (-5 000)	14 000 (+9 000)	10 000 (+5 000)
	74	Erstatninger	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
	78	DNA-register for vågehval	1 500	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)	1 500 (0)
	79	Informasjon ressursforvaltning	2 000	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	73	Rentestøtte stønadslån	300	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)
	74	Tilskudd næringsutvikling i marin sektor	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	62 500 (+62 500)
	75	Marint innovasjonsprogram	10 000	10 000 (0)	30 000 (+20 000)	10 000 (0)	10 000 (0)	30 000 (+20 000)
		Sum utgifter rammeområde 10	485 750	478 250 (-7 500)	505 750 (+20 000)	401 750 (-84 000)	488 400 (+2 650)	573 250 (+87 500)
Inntekter (i hele tusen kroner)
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)
	1	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
	1	Oppdragsinntekter	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80	80 (0)	80 (0)	80 (0)	80 (0)	80 (0)
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	625	625 (0)	625 (0)	625 (0)	625 (0)	625 (0)
	7	Inntekter ved laboratoriene	2 950	2 950 (0)	2 950 (0)	2 950 (0)	2 950 (0)	2 950 (0)
	8	Gebyr havbruk	12 990	12 990 (0)	12 990 (0)	12 990 (0)	12 990 (0)	12 990 (0)
	9	Gebyr Merkeregisteret	3 740	3 740 (0)	3 740 (0)	3 740 (0)	3 740 (0)	3 740 (0)
	10	Gebyr kvalitetskontroll	24 415	24 415 (0)	24 415 (0)	24 415 (0)	24 415 (0)	24 415 (0)
	11	Avgift fiskefôrkontroll	4 155	4 155 (0)	4 155 (0)	4 155 (0)	4 155 (0)	4 155 (0)
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 660	2 660 (0)	2 660 (0)	2 660 (0)	2 660 (0)	2 660 (0)
	14	Refusjoner	10	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)	10 (0)
		Sum inntekter rammeområde 10	51 655	51 655 (0)	51 655 (0)	51 655 (0)	51 655 (0)	51 655 (0)
		Sum netto rammeområde 10	434 095	426 595 (-7 500)	454 095 (+20 000)	350 095 (-84 000)	436 745 (+2 650)	521 595 (+87 500)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12 (2002-2003).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 12(2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeridepartementet

Det foreslås bevilget kr 75 350 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Komiteen har merket seg det initiativ som er tatt for å etablere et nasjonalt havbrukssenter, Ægir, på Hitra. Planene har full tilslutning fra havbruksnæringens organisasjoner, og skal etableres som en stiftelse opprettet av FHL havbruk og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Komiteen ber om at Regjeringen avklarer den statlige ansvarsfordelingen.

Komiteen helsar Regjeringa si nye løyving til kystkultur velkommen. Dette er eit positivt tiltak, sjølv om potten i første omgang er beskjeden. Komiteen har merka seg at 1 mill. kroner av totalt 2 mill. kroner er øyremerka NORVEG, som no har store investeringsbehov.

Komiteen viser til det arbeidet Fiskerimuseenes Nettverksråd gjer for å samordne og utvikle interessene til kyst- og fiskerimusea. Komiteen synest det er naturleg at nettverket og musea blir tilgodesett med løyvingar over kap. 1000 post 71 Tilskott til kystkultur, slik at dette arbeidet kan vidareførast.

Innenfor den knappe rammen som er vedtatt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ønsker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å prioritere næringsutøverne.

Flertallet foreslår derfor å bevilge 69 850 000 kroner på kap. 1000 post 1. Dette er 3 mill. kroner mindre enn det Regjeringen har foreslått.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil på denne bakgrunn be Regjeringa om å auke løyvingane til kap. 1000 Fiskeridepartementet post 71 Tilskott til kystkultur i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener rasjonalisering, effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1000 post 1 med kr 6 000 000, fra kr 72 850 000 til kr 66 850 000.

Disse medlemmer viser til avtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, jf. Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.4.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 900 000 på kap. 1001.

Komiteen viser til at Norges deltakelse i internasjonale fiskeri- og forskningsorganisasjoner og institusjoner er viktig for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen anser det også som viktig at Norge engasjerer seg aktivt i internasjonale fiskeriforum, hvor Norge kan utøve innflytelse og påvirkning. Dette gjelder spesielt behovet for økt internasjonal forståelse for spørsmål som ressurskontroll, bærekraftighet, miljøkriminalitet og fangst av sjøpattedyr. Komiteen anser det som svært viktig å opprettholde en sterk norsk posisjon i disse organer.

4.4.3 Kap. 1030 og kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 309 700 000 på kap. 1030 og kr 51 645 000 på kap. 4030.

Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av Fiskeridirektoratet og etableringen av Mattilsynet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

Flertallet foreslår derfor å bevilge 302 600 000 kroner på kap. 1030 post 1. Dette er 5,5 mill. kroner mindre enn i Regjeringens forslag.

4.4.4 Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på kap. 1040.

Komiteen viser til at fiskerinæringen spiller en viktig rolle for norsk økonomi og har et stort potensial for økt verdiskaping og økt lønnsomhet. Komiteen viser til at fiskerinæringen i dag er selvbærende, men at det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper og i de ulike fiskeriene. Særlig har sildesektoren fått forbedret lønnsevne og arbeidsgodtgjørelse, mens lønnsomhetsutviklingen for den minste flåten har vært svakere enn øvrige fartøygrupper.

Komiteen har merket seg at Norges Fiskarlag ber om at det må legges til rette for økt uttak av sjøpattedyr og vil peke på muligheten av at Stortinget får seg forelagt en melding som belyser problemer og utfordringer i forhold til bestanden av sjøpattedyr.

Komiteen ber departementet innenfor fiskeriavtalen sørge for økt prioritering av selfangst og oppbygging av selfangstkapasiteten.

Komiteen har merket seg at Norges Fiskarlag har bedt om å bli tilført midler til å opprettholde aktivitetsnivået ved Fiskerinæringens kompetansesenter samt tilskudd til oppfølging av arbeidet med biprodukt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Stortinget gjennom de overordnede fiskeripolitiske målsetninger har gitt fiskerinæringen en særskilt rolle i nærings- og distriktspolitikken. Flertallet viser til at det er inngått en fiskeriavtale mellom staten og Norges Fiskarlag for 2003 med en økonomisk ramme på 70 mill. kroner, og tar avtalen til etterretning.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,har merka seg at det er sett av eit føringstilskott på 33 000 000 kroner som i fjor. Norges Råfisklag har allereie meldt at dette er for lite på grunn av problema i fiskeindustrien. Dette fleirtalet forventar at staten vil bidra positivt ut over den inngåtte avtalen om det avsette beløpet til føringstilskott skulle vise seg å vere for lite.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle offentlige støtteordninger til de forskjellige næringer, og heller gi gode generelle rammebetingelser til næringslivet som helhet. Fiskerinæringen vil være en av de næringer som vil nyte godt av Fremskrittspartiets generelle næringspolitikk, med lavere skatter og avgifter og færre reguleringer enn det som er tilfellet i dag. Fiskerinæringen er en av de næringer i Norge som har et meget stort vekst- og lønnsomhetspotensial. Unødvendige subsidieordninger vil kun bidra til å hemme denne utviklingen. Fremskrittspartiet ønsker videre å oppheve de fleste reguleringer innenfor fiskerinæringen slik at aktørene kan ta ut den nødvendige avkastning uten reguleringer fra det offentlige. Disse medlemmer vil derfor gå imot å bevilge store summer over en fiskeriavtale. Disse medlemmer ser imidlertid at det er behov for tilskudd til selfangst, slik at bestanden av sel kan reduseres og vil derfor foreslå at det avsettes 10 mill. kroner til dette formålet i 2003, i tillegg til de ubrukte midler fra 2002. Disse medlemmer foreslo derfor å redusere bevilgningen på kap. 1040 post 70 med kr 60 000 000 til kr 10 000 000.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti tar til etterretting at staten og Norges Fiskarlag har vorte samde om ei ramme på 70 000 000 kroner til gjennomføring av fiskeriavtalen. Desse medlemene har merka seg at ramma for fiskeriavtalen har vorte gradvis men kraftig redusert. Fiskerinæringa er ei lønsam næring og representerer ein stor del av dei samla eksportinntektene til landet. Likevel er næringa sårbar for svingingar i ressurs- og marknadssituasjonen. I lys av dagens ressurssituasjon ønskjer desse medlemene å gi uttrykk for at ein ikkje kan forvente at yrkesutøvarane åleine skal bere kostnadene når lønsomheita i næringa går ned på grunn av lågare kvotar.

4.4.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 13 500 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 3 000 000 på post 71.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter den foreslåtte bevilgningen som benyttes til delfinansiering av velferdsstasjoner for fiskere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næring. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1050 post 71 med kr 3 000 000 til kr 0.

Post 73 Tilskudd til Fiskerinæringens kompetansesenter

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 73.

Komiteen mener det er viktig at fiskerinæringen selv intensiverer arbeidet med å skape attraktive arbeidsplasser og tar aktiv del i motivasjons- og rekrutteringsarbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Fiskerinæringens kompetansesenter skal drive et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen. Virksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden. Flertallet viser videre til at Fiskerinæringens Kompetansesenter skal bidra til rekruttering av kvinner og menn til utdanning og jobber i næringen, og at hovedsatsingsområdene også i 2003 vil være rekruttering, kompetanseheving og utdanning. Flertallet vil peke på at regjeringen Bondevik II i budsjettet for 2002 kuttet tilskuddet til kompetansesentret med 2,5 mill. kroner og i budsjettet for 2003 foreslo å kutte ytterligere 5 mill. kroner.

Fleirtalet viser til at Regjeringa si grunngjeving for å kutte i bevilgingane til FINKO er at staten ønskjer å trekke seg ut av FINKO. Fleirtalet viser til den store betydninga fiskeri og havbruk har og vil ha for framtidas næringsutvikling og verdiskaping. Fleirtalet meiner dette er avhengig av eit stadig arbeid med rekruttering til næringa. Dette arbeidet kan ikkje utelukkande vere næringa sitt ansvar. Fleirtalet finn det dessutan merkverdig at departementet vil trekke seg ut av eit arbeid som i si tid var initiert frå staten si side. Fleirtalet tar til etterretning at næringa sjølv ikkje har finansiell styrke til å drive dette viktige rekrutteringsarbeidet på eiga hand.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet, hvor tilskuddet avvikles helt fra 2003. Flertallet viser til hvor viktig fiskeri- og havbruksektoren er for fremtidig verdiskaping for landet vårt. I en slik situasjon er rekruttering og kompetanse avgjørende viktig. Flertallet er uforstående til at Regjeringen ikke vil satse på kompetanse og rekruttering til denne fremtidsrettede og viktige næringa.

Flertallet viser til sine opprinnelige budsjettforslag, som ville ha sikret videre statlig deltakelse i Fiskerinæringens kompetansesenter FINKO.

Flertallet vil innenfor de stramme rammene som er lagt prioritere utøverne innenfor fiskerinæringa framfor økninger på administrative områder.

Flertallet vil derfor omprioritere 5 mill. kroner fra Fiskeridepartementets og Fiskeridirektoratets drift til Fiskerinæringens Kompetansesenter FINKO. Disse medlemmer vil innenfor vedtatte rammer bevilge kr 5 000 000 på kap. 1050 post 73. Dette er 5 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og til de respektive partiers merknader.

Disse medlemmer ber om at departementet i samråd med Norges Fiskarlag vurderer om midler bevilget til gjennomføring av fiskeriavtalen kan brukes til å opprettholde deler av aktivitetene ved Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO).

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1050 med kr 5 000 000, til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at staten ikke lenger skal finansiere en like stor andel av kostnadene knyttet til kompetansesentret, og at næringen må overta et større ansvar for finansieringen av ordningen.

Disse medlemmer mener andre forhold enn rene næringstiltak best ivaretas gjennom det ordinære virkemiddelapparat eller gjennom kurs og utdanningstilbud. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1050 post 73 med kr 5 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 1050 post 73 med 9 mill. kroner, til kr 13 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 1050 post 73 med kr 5 000 000, fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000.

4.4.6 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 10 300 000 på kap. 2415.

Komiteen støtter hovedprioriteringene i forslaget. Komiteenunderstreker at Norge har fortrinn innen fiskeri og havbruk gjennom naturgitte rammebetingelser, og videre at fiskeri- og havbruksnæringen har særlig betydning for verdiskapning og bosetting langs store deler av kysten.

Komiteen vil understreke at Norge trenger flere bein å stå på etter hvert som inntektene fra oljevirksomheten blir mindre. Det er spesielt fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn og særlige næringsklynger som vi må bygge opp under, og marin sektor er en av dem. Komiteen viser til at Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til et maritimt innovasjonsprogram under SND. Målet er å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser.

Komiteen viser til program for Norsk Tradisjonsfisk for perioden 2003-2005 som er et program for innovasjon og nyskaping innenfor matkulturen på fiskerisektoren, nettverksbygging, produktutvikling og kvalitetsmerking av kystfisk og innlandsfisk.

Komiteen ser positivt på programmets målsetting om økt verdiskaping og sysselsetting for kystdistriktene med bakgrunn i bearbeiding av kystfanget fisk og koblinger til tradisjoner og matkultur på fiskerisektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som viktig at Norsk Tradisjonsfisk sikres midler til dette tiltaket i 2003.

Flertallet mener også at markedsføringen av produkter fra norsk fiskeri- og havbruksnæring må bli langt bedre.

Flertallet ser det derfor som viktig at det snarest blir iverksatt en opptrappingsplan for markedsføring av produkter fra norsk fiskeri og havbruk, slik at forbruket av fisk kan øke i forhold til andre typer matvarer.

Flertallet ser det som svært viktig at staten tar del i et slikt markedsføringsarbeid for norske fiskeriprodukter.

Flertallet viser til at skjelldyrking antas å bli sentral for utviklingen av de marine næringene. En rekke aktører har siden midten av 1990-tallet investert betydelige midler for å sikre at skjelldyrking skal utvikles til en lønnsom næringsvirksomhet, men nå viser det seg at skjellnæringen opplever at den offentlige innsatsen svekkes. Flertallet vil understreke behovet for offentlige bidrag i en tidlig fase og til innovasjon, og mener i den forbindelse at det er viktig å sikre skjellnæringa tilstrekkelige midler til utviklingsarbeid og samarbeidsprosjekter som kan bidra til at denne viktige næringa gis mulighet til vekst og lønnsomhet, samt videre satsing på å løse algegift-problemene langs kysten.

Flertallet vil peke på at Regjeringen i fjorårets budsjett kuttet 30 mill. kroner på næringsutvikling i marin sektor. Flertallet viser til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, noe som vil gi økt verdiskapingstilskudd også i et nasjonaløkonomisk perspektiv. Flertallet viser til at en enstemmig komité ved budsjettbehandlingen for ett år siden ba Regjeringen følge næringsutviklingen i marin sektor nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen i RNB (revidert nasjonalbudsjett). Flertallet vil peke på at norsk industri og også fiskeindustrien er inne i en vanskelig tid med nedleggelser og konkurser og at bransjen preges av behov for omstilling og nyskaping. Flertallet viser i den sammenheng til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Flertallet viser til sine opprinnelige budsjettforslag, som ville ha gitt større muligheter innenfor næringsutvikling i marin sektor og til utvikling av nye arter og produkter.

Flertallet vil innenfor de stramme rammene som er lagt likevel foreslå å omprioritere, slik at skjellnæringa tilføres 1 mill. kroner til utviklings- og samarbeidsprosjekter i næringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens bevilgning på 10,3 mill. kroner på kap. 2415. 10 mill. kroner er øremerket et innovasjonsprogram, der torskeoppdrett er et prioritert område. Disse medlemmer viser ellers til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Norges forskningsråd har hovedansvaret for forskning på torsk. Det øremerkes minimum 15 mill. kroner til forskning på torsk i 2003. Innsatsen knyttet til marked, miljø og fiskehelse intensiveres også. Disse medlemmer mener derfor det er lite hensiktsmessig å se SNDs bevilgning separat, og mener det er helheten i virkemiddelapparatet som er viktig. Disse medlemmer viser til at budsjettet samlet sett gir en stor satsing på forskning og utvikling innen fiskerisektoren.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er funne rom for ei styrking av fiskeri- og havbruksretta forsking med 200 000 000 kroner.

4.4.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	Ap, SV og Sp	H & KrF
Utgifter (i hele tusen kroner)
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	72 850	69 850 (-3 000)	72 850 (0)
1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	308 100	302 600 (-5 500)	305 600 (-2 500)
1050		Diverse fiskeriformål
	73	Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter	5 000	5 000 (0)	0 (-5 000)
2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	75	Marint innovasjonsprogram	10 000	11 000 (+1 000)	10 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 10	485 750	478 250 (-7 500)	478 250 (-7 500)
Inntekter rammeområde 10 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	51 655	51 655 (0)	51 655 (0)
		Sum netto rammeområde 10	434 095	426 595 (-7 500)	426 595 (-7 500)
		Sum rammeområde 10 - rammevedtak	7 500	0	0

5. Landbruksdepartementet (rammeområde 11)

5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14

Utgifter i hele kroner
Landbruksdepartementet
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)	119 731 000
	1	Driftsutgifter	111 330 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	7 894 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	207 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	300 000
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)	294 800 000
	1	Driftsutgifter	215 082 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	65 000 000
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning	14 718 000
1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)	105 661 000
	1	Driftsutgifter	105 661 000
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m .	173 804 000
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	113 765 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	46 988 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 051 000
1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)	230 776 000
	1	Driftsutgifter	230 776 000
1115		Etablering av nytt mattilsyn	100 000 000
	1	Driftsugifter	100 000 000
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket	54 848 000
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	18 967 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	35 881 000
1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket	74 138 000
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	12 968 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 442 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	39 000 000
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres	18 728 000
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)	164 736 000
	1	Driftsutgifter	145 267 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	13 267 000
	71	Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres	6 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	102 000
1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)	142 967 000
	1	Driftsutgifter	142 967 000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)	65 634 000
	1	Driftsutgifter	65 634 000
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)	41 834 000
	1	Driftsutgifter	35 940 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 113 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	636 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	2 145 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring	90 356 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	20 356 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	70 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)	11 729 165 000
	50	Fondsavsetninger, overslagsbevilgning	661 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	246 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 181 066 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 744 385 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	321 860 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 573 854 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen	100 900 000
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	45 300 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	48 200 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift	23 377 000
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 334 000
	73	Avviklingskostnader	216 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 827 000
		Sum utgifter rammeområde 11	13 512 727 000

Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)	401 000
	1	Refusjon og gebyr	401 000
4107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107)	25 678 000
	3	Gebyr- og analyseinntekter m.m .	25 678 000
4110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110)	88 050 000
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m .	88 050 000
4114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)	316 413 000
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m .	316 413 000
4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)	23 896 000
	1	Driftsinntekter m.m .	23 896 000
4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)	13 182 000
	1	Saks- og gebyrinntekter	13 182 000
4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)	17 402 000
	2	Driftsinntekter	17 402 000
4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)	28 000
	1	Refusjoner m.m .	28 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)	122 000 000
	80	Markedsordningen for korn	122 000 000
		Sum inntekter rammeområde 11	607 050 000
		Netto rammeområde 11	12 905 677 000

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003)

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1107 post 1	kap. 4107 post 3
kap. 1110 post 1	kap. 4110 post 1
kap. 1114 post 1	kap. 4114 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

Kjeller gård

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementets fullmakt om salg av Kjeller gård og disponering av midlene gitt ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2001-2002) videreføres til 2003.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 2. desember 2002 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 885 677 000. Dette er en reduksjon på kr 20 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003).

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Landbruksdepartementet. Forslaget er et budsjett for fornying og omstilling i det norske landbruket, som igjen skal gjøre næringen bedre rustet for fremtiden.

Etablering av ett felles Mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon, er et viktig og avgjørende steg for å sikre forbrukerne trygg mat gjennom en sunn og bærekraftig produksjon. Disse medlemmer viser til at Landbruksdepartementet har lagt frem en tilleggsproposisjon om etablering av det nye mattilsynet. Regjeringen legger også i forslag til budsjett opp til å øke innsatsen på overvåkings- og kontrollprogrammene for sykdom på småfe (TSE) med 32 mill. kroner og bevilgningen til veterinære vaktordninger øker med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker også å fremheve at reindriftsforvaltningen sitt budsjett øker med 6 mill. kroner for å følge opp vedtaket om øvre reintall i Finnmark.

Disse medlemmer viser til at skogpolitikken legges om med sikte på at de økonomiske rammevilkårene for skogsektoren skal bli mer robuste. Ordningen med skogavgift er sentral for å stimulere til investeringer i skogbruket. Det er ikke en avgift, men en tvungen fondsavsetning av skogeieren sine egne penger for reinvestering på den eiendommen pengene kommer fra. Det er knyttet en skattefordel til bruken av skogavgift. Det blir foreslått å bedre denne ved at skattefordelssatsen ved investeringer med skogavgift øker fra 35 pst. med avtrapping i dag til 60 pst. uten avtrapping. Samtidig blir det ikke lenger mulighet til å benytte slike midler til å investere i nye skogsbilveier. Med investeringer i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeierne en samlet skattereduksjon på om lag 9 mill. kroner. Ordningene med statstilskudd til skogkultur blir foreslått avviklet. Disse endringene vil gi skogbruket enklere og mer robuste rammevilkår. Sammen med en kraftig økning i bevilgningen tilVerdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirkemed 19 mill. kroner til i alt 39 mill. kroner, bør dette på sikt kunne føre til økte investeringer og bedre lønnsomhet i næringen. Omleggingen innebærer at skogeierne selv må ta et større ansvar for å bygge opp ny skog. Sammen med satsing på barskogvern og bioenergi medvirker omleggingen til en styrking av miljødimensjonen i skogbruket.

Disse medlemmer har merket seg at forskningen styrkes med 7 mill. kroner. Disse midlene går til å støtte opp under de tematiske satsingene i Forskningsmeldingen og innsatsområdene i handlingsplanen for landbruksforskning med særlig vekt på forskning innen trygg mat samt klima og energi.

Disse medlemmer er glade for bevilgningen på 15 mill. kroner til de ideelle organisasjonene som gjør en innsats rettet mot landbruk og matproduksjon. Nytt av året er at midlene vil bli fordelt etter en åpen prosess basert på offentlig kunngjøring.

Disse medlemmer mener omleggingen av skogpolitikken og etableringen av det nye Mattilsynet viser nye måter å gjøre ting på. Sammen med de endringene som ellers er på gang i landbrukspolitikken generelt, gir det en landbrukspolitikk som legger til rette for nødvendig fornying og omstilling i landbruksnæringen med fokus på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver. Disse medlemmer mener derfor dette er et budsjett som, gjennom å holde oppe tilliten til norsk mat og å gi rammer for økt lønnsomhet og bedre utnytting av markedet, bør gi grunnlag for optimisme.

Disse medlemmer mener det er riktig at fokus i politikken nå er på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver. Budsjettet legger opp til en jordbrukspolitikk med færre reguleringer og enklere regelverk, stimulering av næringsutvikling, økt verdiskaping og mer markedsrettet produksjon.

5.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forutsetningen for landbruks- og matpolitikken er forbrukerorientering og en effektiv og framtidsrettet politikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Disse medlemmer vil peke på at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget i landbruket og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkt.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget om bevilgninger til Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. Disse medlemmer viser til at utbetalinger over Verdiskapingsprogrammet må komme alle typer prosjekter til gode, for å sikre reell konkurranse i markedet. Det bør etter disse medlemmers vurdering ikke være slik at de store matvareaktørene prioriteres og tildeles store deler av midlene.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en omlegging av skogpolitikken og at støtten til skogkultur og transport kuttes helt ut i Regjeringens fremlegg. Disse medlemmer ville i sitt opprinnelige forslag bevilge 30 mill. kroner i tilskudd til skogkultur, for å sikre kultivering og produksjon i skogen og for å sikre uttak og videreforedling av norsk skog. Innenfor den vedtatte rammen vil Arbeiderpartiet foreslå å øke denne bevilgningen med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at omstillingsstøtten for slakterier skal bidra til å jevne ut kostnadene som slakteriene har til kjøttkontroll, og at støtten særlig er rettet inn mot små slakteri. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, noe som vil være av betydning for utviklingen av lokal produktutvikling.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen hadde en ramme som var 23 mill. kroner høyere enn Regjeringens budsjettforslag og 43 mill. kroner over vedtatt ramme.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Fremskrittspartiet vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for en del bønder. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode. Denne rammen ønsker disse medlemmene å sette til 1 mrd. kroner i 2003.

Disse medlemmer viser til at myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 12 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Disse medlemmer viser til at blant annet skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Disse medlemmer viser til at det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Disse medlemmer mener også det er viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politiske mål for landbrukssektoren som er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. Disse medlemmer hevder at en konkurransedyktig landbruksnæring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer og vil i den forbindelse vise til egne merknader og forslag i Innst. S. nr. 91 (1994-1995) om deregulering av egg- og fjærkremarkedet samt Innst. S. nr. 93 (1995-1996) om å få etablert private meierier utenom riksoppgjørsystemet og ordningen med offentlig fastsatte melkekvoter for å oppnå reell konkurranse mellom private meierier og Norske Meierier. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag fremsatt i tilknytning til behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker en langt mer offensiv og målrettet satsing innen landbruket enn det Regjeringa legger opp til. Dette er helt nødvendig dersom vi skal løse utfordringer rundt trygg og ren mat og økologisering. I tillegg til å produsere trygg og ren mat har jordbruket stor betydning for en desentralisert bosetting, for å ha levende bygder og for å sikre oss matvareberedskap. Disse medlemmer vil peke på noen områder der det er særlig viktig med økt satsing i årene som kommer:

– For å komme opp på 10 pst. produksjon av økologisk mat må det satses mer både innen forskning, utdanning, rekruttering og salg/distribusjon.
– Dyrevelferd må prioriteres. Dette gjelder alle typer dyr, og det er behov for lovgivning og regelverk som gir dyra bedre velferd. Også her trengs det betydelige midler til opplæring og utviklingsarbeid, men det må også avsettes penger til investeringsstøtte.
– Manglende interesse for å overta gårdsbruk er bekymringsfullt. Det må derfor iverksettes sterkere tiltak på å motivere og rekruttere ungdom til å overta gårdsbruk.
– Inntektsnivået i jordbruket må økes slik at gårdbrukerne får ei utvikling på samme nivå som andre sammenliknbare grupper i samfunnet.

Langsiktige investeringer i skogbruket er viktig. Det er derfor ikke akseptabelt med nedtrapping av satsinga på skogplanting, kultivering og viktige miljøtiltak i skogen.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett ville ha medført en økt bevilgning på 445 mill. kroner på rammeområde 11 Landbruk.

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en levende norsk landbruksnæring er av avgjørende betydning for å ivareta både matsikkerhet, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene og for å bidra til et levende kulturlandskap og en god plante- og dyrehelse.

Dette medlem ser det som viktig at det legges til rette for en høyere verdiskapning både innenfor primærproduksjon og foredling. Gjennom økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat, sikres framtidens landbruk.

Dette medlem er enig i målsettingen om at en større andel av produksjonen skal være økologisk.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er etter dette medlems syn verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere. Dette må skje gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsinnsatsen.

Dette medlem legger vesentlig vekt på at overføringene til landbruket blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre trygg matvareproduksjon og sikre et desentralisert landbruk med en variert bruksstruktur. Dette medlem er i tillegg av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.

Dette medlem mener på denne bakgrunn at næringen må gis anledning til et økt inntektsfradrag og at jordbruksfradraget skal beregnes på grunnlag av gårdens samlede inntekter. En slik ordning vil være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsettingen Stortinget har vedtatt om at inntektene i næringen skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem viser til at mange gårdsbruk går ut av produksjon i forbindelse med generasjonsskifte. God rekruttering er av stor viktighet for landbruket. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en investeringsordning knyttet til generasjonsskifter, med en bevilgning på 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at internasjonale rammebetingelser får stadig økende betydning for norsk landbruk. Det må legges stor vekt på at det skal være handlingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produksjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan videreføres.

Dette medlem er på denne bakgrunn sterkt bekymret over endringer i reisegodsforskriften som behandles i statsbudsjettet. Her legges det opp til betydelige økninger i de tollfrie innførselskvotene til Norge. Dette skjer samtidig som andre land strammer inn i det samme regelverket, med bakgrunn i matvaretrygghet. Dette medlem er sterkt kritisk til at regjeringen står for en politikk med slike ensidige tollinnrømmelser fra norsk side. Dette medlem er kjent med at man i disse dager arbeider med opplegg for artikkel 19-forhandlingene med EU.

Dette medlem vil også vise til de åpenbare negative konsekvenser disse endringene har for norsk landbruks- og handelsnæring. Endringene i kjøttimport alene kan utgjøre opp til 15 pst. av norsk totalproduksjon. Det er videre på det rene at økt import av matvarer og dyrefôr innebærer økt risiko for sykdomsspredning.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretas. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkingen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken innebærer en meget uheldig vridning av virkemidler som vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer svært dårlig ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen, Innst. S . nr. 208 (1998-1999).

Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil beholde dagens skogavgiftsordning med en avtrapping. Dette medlem er videre enig med Regjeringen i at satsen for overavskrivning av skogavgiften bør økes fra 35 pst. til 60 pst. Dette medlem mener denne over tid bør økes til 100 pst. med beløpsgrense på 50 000 kroner før avtrapping. Dette medlem mener også at det fortsatt skal være mulig å benytte skogavgiftsordningen til investeringer i skogsveier. At denne ordningen opprettholdes er avgjørende for langsiktig satsing på skogbruk i alle deler av landet.

Dette medlem viser til at Regjeringen legger opp til å fjerne omstillingsstøtten for slakterier. Denne støtteordningen har bidratt til å sikre små slakterier med store kostnader knyttet til kjøttkontroll. Dette medlem ser små lokale slakterier som svært viktig både for lokal næringsutvikling, ivaretakelse av mattradisjoner og nisjeprodukter, og ikke minst for å sikre mangfoldet i produktutvikling. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgningen til dette formål med 3 mill. kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett ville ha medført en økning i bevilgningene på dette området med 150 mill. kroner.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H, KrF og V	AP	FrP	SV	Sp
Utgifter (i hele tusen kroner)
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	111 330	110 330 (-1 000)	111 330 (0)	82 330 (-29 000)	108 330 (-3 000)	111 330 (0)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer	7 894	4 894 (-3 000)	7 894 (0)	5 894 (-2 000)	7 894 (0)	7 894 (0)
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	207	207 (0)	207 (0)	207 (0)	207 (0)	207 (0)
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	300	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)	300 (0)
1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter	215 082	215 082 (0)	215 082 (0)	215 082 (0)	208 082 (-7 000)	215 082 (0)
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	65 000	65 000 (0)	65 000 (0)	65 000 (0)	65 000 (0)	65 000 (0)
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer	14 718	14 718 (0)	14 718 (0)	14 718 (0)	14 718 (0)	14 718 (0)
1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)
	1	Driftsutgifter	105 661	105 661 (0)	105 661 (0)	105 661 (0)	113 661 (+8 000)	105 661 (0)
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	113 765	108 765 (-5 000)	113 765 (0)	113 765 (0)	113 765 (0)	113 765 (0)
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	46 988	46 988 (0)	46 988 (0)	46 988 (0)	46 988 (0)	46 988 (0)
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 051	13 051 (0)	13 051 (0)	13 051 (0)	13 051 (0)	13 051 (0)
1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)
	1	Driftsutgifter	230 776	230 776 (0)	230 776 (0)	230 776 (0)	230 776 (0)	230 776 (0)
1115		Etablering av nytt mattilsyn
	1	Driftsugifter	100 000	90 000 (-10 000)	90 000 (-10 000)	100 000 (0)	100 000 (0)	90 000 (-10 000)
1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	18 967	18 967 (0)	18 967 (0)	9 967 (-9 000)	18 967 (0)	18 967 (0)
	70	Dyrevelferdstiltak	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	71	Økologisering	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	72	Rekruttering i landbruket	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)	0 (0)
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m.	35 881	35 881 (0)	35 881 (0)	17 881 (-18 000)	35 881 (0)	35 881 (0)
1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	12 968	12 968 (0)	12 968 (0)	12 968 (0)	12 968 (0)	12 968 (0)
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 442	3 442 (0)	3 442 (0)	3 442 (0)	3 442 (0)	3 442 (0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	39 000	39 000 (0)	69 000 (+30 000)	24 000 (-15 000)	200 000 (+161 000)	89 000 (+50 000)
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket	18 728	18 728 (0)	18 728 (0)	8 728 (-10 000)	18 728 (0)	18 728 (0)
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	145 267	144 267 (-1 000)	145 267 (0)	125 267 (-20 000)	140 267 (-5 000)	145 267 (0)
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren	13 267	13 267 (0)	13 267 (0)	13 267 (0)	13 267 (0)	13 267 (0)
	71	Omstillingsstøtte til slakteri	6 100	6 100 (0)	9 100 (+3 000)	6 100 (0)	6 100 (0)	6 100 (0)
	72	Erstatninger	102	102 (0)	102 (0)	102 (0)	102 (0)	102 (0)
1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
	1	Driftsutgifter	142 967	142 967 (0)	142 967 (0)	142 967 (0)	137 967 (-5 000)	142 967 (0)
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
	1	Driftsutgifter	65 634	65 634 (0)	65 634 (0)	65 634 (0)	65 634 (0)	65 634 (0)
1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 940	35 940 (0)	35 940 (0)	27 940 (-8 000)	35 940 (0)	35 940 (0)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold	3 113	3 113 (0)	3 113 (0)	3 113 (0)	3 113 (0)	3 113 (0)
	70	Tilskudd til fjellstuer	636	636 (0)	636 (0)	636 (0)	636 (0)	636 (0)
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark	2 145	2 145 (0)	2 145 (0)	145 (-2 000)	2 145 (0)	2 145 (0)
1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	20 356	20 356 (0)	20 356 (0)	20 356 (0)	20 356 (0)	20 356 (0)
	71	Naturskade, erstatninger	70 000	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)	70 000 (0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger	661 500	661 500 (0)	661 500 (0)	361 500 (-300 000)	661 500 (0)	661 500 (0)
	70	Markedsregulering	246 500	246 500 (0)	246 500 (0)	206 500 (-40 000)	246 500 (0)	246 500 (0)
	71	Tilskudd ved generasjonsskifte	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	100 000 (+100 000)
	73	Pristilskudd	2 181 066	2 181 066 (0)	2 181 066 (0)	981 066 (-1 200 000)	2 181 066 (0)	2 181 066 (0)
	74	Direkte tilskudd	6 744 385	6 744 385 (0)	6 744 385 (0)	2 919 385 (-3 825 000)	6 744 385 (0)	6 744 385 (0)
	77	Utviklingstiltak	321 860	321 860 (0)	321 860 (0)	161 860 (-160 000)	321 860 (0)	321 860 (0)
	78	Velferdsordninger	1 573 854	1 573 854 (0)	1 573 854 (0)	973 854 (-600 000)	1 573 854 (0)	1 573 854 (0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	45 300	45 300 (0)	45 300 (0)	34 300 (-11 000)	45 300 (0)	45 300 (0)
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600	5 600 (0)	5 600 (0)	5 600 (0)	5 600 (0)	5 600 (0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	48 200	48 200 (0)	48 200 (0)	29 200 (-19 000)	48 200 (0)	48 200 (0)
	79	Velferdsordninger	1 800	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)	1 800 (0)
1152		Omstillingstiltak innen landbruket
	70	Omstillingstiltak i Landbruket	0	0 (0)	0 (0)	1 000 000 (+1 000 000)	0 (0)	0 (0)
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 334	16 334 (0)	16 334 (0)	16 334 (0)	16 334 (0)	16 334 (0)
	73	Avviklingskostnader	216	216 (0)	216 (0)	216 (0)	216 (0)	216 (0)
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 827	6 827 (0)	6 827 (0)	6 827 (0)	6 827 (0)	6 827 (0)
		Sum utgifter ramme- område 11	13 512 727	13 492 727 (-20 000)	13 535 727 (+23 000)	8 244 727 (-5 268 000)	13 961 727 (+449 000)	13 652 727 (+140 000)
Inntekter (i hele tusen kroner)
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
	1	Refusjon og gebyr	401	401 (0)	401 (0)	401 (0)	401 (0)	401 (0)
4107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107)
	3	Gebyr- og analyseinntekter m.m.	25 678	25 678 (0)	25 678 (0)	19 902 (-5 776)	25 678 (0)	25 678 (0)
4110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	88 050	88 050 (0)	88 050 (0)	88 050 (0)	92 050 (+4 000)	88 050 (0)
4114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	316 413	316 413 (0)	316 413 (0)	301 413 (-15 000)	316 413 (0)	316 413 (0)
4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
	1	Driftsinntekter m.m.	23 896	23 896 (0)	23 896 (0)	23 896 (0)	23 896 (0)	23 896 (0)
4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
	1	Saks- og gebyrinntekter	13 182	13 182 (0)	13 182 (0)	13 182 (0)	13 182 (0)	13 182 (0)
4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
	2	Driftsinntekter	17 402	17 402 (0)	17 402 (0)	17 402 (0)	17 402 (0)	17 402 (0)
4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
	1	Refusjoner m.m.	28	28 (0)	28 (0)	28 (0)	28 (0)	28 (0)
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
	80	Markedsordningen for korn	122 000	122 000 (0)	122 000 (0)	122 000 (0)	122 000 (0)	122 000 (0)
		Sum inntekter rammeområde 11	607 050	607 050 (0)	607 050 (0)	586 274 (-20 776)	611 050 (+4 000)	607 050 (0)
		Sum netto rammeområde 11	12 905 677	12 885 677 (-20 000)	12 928 677 (+23 000)	7 658 453 (-5 247 224)	13 350 677 (+445 000)	13 045 677 (+140 000)
		Sum rammeområde 11 - rammevedtak	20 000	0	43 000	-5 227 224	465 000	160 000

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruksdepartementet

Det foreslås bevilget kr 119 731 000 på kap. 1100 og kr 401 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til at det treårige prosjektet "Inn på tunet - grønn omsorg" avsluttes ved årsskiftet 2002/2003. Gjennom prosjektet er det skapt et grunnlag for et nyttig og spennende samarbeid mellom landbruket på den ene siden, og helse- og sosialsektoren på den andre siden. Komiteen ser det som særdeles viktig at departementet i samarbeid med andre berørte departement finner fram til en god organisering av denne satsingen slik at verdifulle erfaringer kan videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen arbeider med å omgjøre Skogforsk til aksjeselskap. Selv om slik sak ennå ikke er fremmet for Stortinget vil flertallet uttrykke sterk skepsis til en slik omdanning, da en prinsipielt mener at aksjeselskap ikke er en egnet organisasjonsform for forskningsinstitusjoner. Skogforsk har i dag om lag 95 pst. offentlig finansiering og oppgir selv at de har et svært begrenset markedspotensial.

Flertallet vil også vise til at både de ansattes organisasjoner og styret går imot en slik endring.

Flertallet viser til at ESA i forbindelse med at Arbeidsforskningsinstituttet ble omgjort til AS har kommet med sterke innvendinger i forhold til offentlige bevilgninger overfor AS-institutter.

Det er etter flertallets oppfatning uhensiktsmessig å omdanne flere institutter til AS før de langsiktige konsekvensene er kartlagt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil derfor gå imot en slik omdanning, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å beholde Norsk institutt for Skogforsk i sin nåværende tilknytningsform ut inneværende stortingsperiode."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003)), og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å bevilge kr 110 330 000 på kap. 1100 post 1. Dette er 1 mill. kroner mindre enn i forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at en stor andel av arbeidet med mattrygghet blir finansiert av næringene selv gjennom avgifter. Disse medlemmer anser arbeidet med mattrygghet først og fremst som samfunnets ansvar, og mener etablering av Mattilsynet må gi rom for en samordning og reduksjon av dagens avgifter på dette området. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Mattilsynet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan de avgiftene som er pålagt landbruks- og fiskerinæringen i forbindelse med ulike tiltak for mattrygghet, kan samordnes og reduseres."

Innafor den knappe ramma vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet å prioritera næringsutøvarane. Desse medlemene foreslår difor å løyve kr 109 330 000 på kap. 1100 post 1. Dette er 2 mill. kroner mindre enn i Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det foreligger et sterkt behov for betydelige kutt i landbruksoverføringene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om færre reguleringer og forenklinger som sterkt vil redusere departementets arbeidsoppgaver. Disse medlemmer vil minne om den gjennomførte omorganisering av virksomheter med mer effektive arbeidsformer i departementet som gir rom for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 med kr 29 000 000, fra kr 111 330 000 til kr 82 330 000, og kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med kr 2 000 000, fra kr 7 894 000 til kr 5 894 000.

5.5.2 Kap. 1107 og kap. 4107 Statens dyrehelsetilsyn

Det foreslås bevilget kr 294 800 000 på kap. 1107 og kr 25 678 000 på kap. 4107.

Komiteen har merket seg at det er forhandlet fram en avtale om vaktordning for klinisk veterinærtjeneste med en økonomisk ramme på 45,4 mill. kroner i 2002 og 65 mill. kroner i 2003. Komiteen har videre merket seg at en partssammensatt gruppe skal utrede en del prinsipielle forhold som grunnlag for en varig ordning fra 2003.

Komiteen legger stor vekt på at den gode norske dyrehelsa må opprettholdes og slutter seg til forslaget til bevilgning på post 73 på 14,7 mill. kroner, og peker på at post 73 er en overslagsbevilgning.

Komiteen viser til at det er besluttet å etablere et samlet Mattilsyn som skal være operativt fra 1. januar 2004 og at arbeidet med etableringen vil være et viktig innsatsområde for Statens dyrehelsetilsyn i 2003. Komiteen viser for øvrig til merknader under kap. 1115 Etablering av nytt Mattilsyn og til Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget om en økning av avgiften knyttet til hund og katt. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 235 (1999- 2000) der Fremskrittspartiet motsatte seg en forhøyet avgift med basis i fôr til selskapsdyr. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte avgiftsøkningen på fôr til hund og katt. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 4107 med kr 5 776 000, fra kr 25 678 000 til kr 19 902 000.

5.5.3 Kap. 1110 og kap. 4110 Statens Landbrukstilsyn

Det foreslås bevilget kr 105 661 000 på kap. 1110 og kr 88 050 000 på kap. 4110.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Regjeringens bevilgning på kr 105 661 000. Flertallet støtter Regjeringens forslag, og viser til den viktige rolle Landbrukstilsynet har i å sikre forbrukerne trygg mat og sikre et bærekraftig miljø. Flertallet viser til at reduksjonen på bevilgningen fra forrige år skyldes at såvarelaboratoriene blir organisert utenfor Landbrukstilsynet i forbindelse med opprettelsen av Mattilsynet.

Innafor den knappe ramme vedtatt av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet å prioritere næringsutøvarane. Desse medlemene foreslår difor å løyve kr 104 661 000 på kap. 1110 post 1. Dette er ein reduksjon på 1 mill. kroner i høve til framlegget frå Regjeringa.

5.5.4 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 173 804 000 på kap. 1112.

Komiteen viser til behovet for å holde innsatsen når det gjelder bekjempelse av dyresykdommer på et høyt nivå. Lærdommen etter de siste års utbrudd av dyresykdommer bør være at mattrygghet er avgjørende for både norsk jordbruks- og fiskerinæring. Komiteen har merket seg at arbeidet i forhold til BSE og skrapesyke skal fortsette. Komiteen er fornøyd med at man også vil vektlegge arbeidet med de mest alvorlige sykdommene innen havbruksnæringen og mener dette er viktig i forhold til den forventede veksten i denne næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det er vesentlig at Planteforsk sine oppgaver blir ivaretatt gjennom tilstrekkelig ressurser fra offentlig hold også fordi mange av tjenestene i realiteten er delfinansierte av brukerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å bevilge kr 168 804 000 på kap. 1112. Dette er en reduksjon på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Post 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet

Det foreslås bevilget kr 113 765 000 på post 50.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringens budsjettavtale med Fremskrittspartiet reduserer satsingen på matvaretrygghet. Flertallet støttet ikke dette, og foreslo opprinnelig å opprettholde bevilgningen til Veterinærinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. nr. I tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på post 50 med kr 5 000 000, til kr 108 765 000.

5.5.5 Kap. 1114 og kap. 4114 Statens næringsmiddeltilsyn

Det foreslås bevilget kr 230 776 000 på kap. 1114 og kr 316 413 000 på kap. 4114.

Komiteen viser til at budsjettforslaget viderefører en sterk satsing på matvaretrygghet og næringsmiddelkontroll og slutter seg til denne prioriteringen. Komiteen har merket seg at det blir gjennomført ressurskrevende kartleggingsprosjekter og overvåkingsprogrammer for å dokumentere at matvarer på det norske markedet er trygge i forhold til fremmedstoffer, smittestoffer og næringsmidler. Komiteen har merket seg som positivt at det er satt av 1 mill. kroner til arbeidet med å følge opp tiltak i forbindelse med implementering av EUs barnematdirektiv i Norge.

Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, har merket seg at den økte innsatsen på området til dels er foreslått finansiert gjennom økte avgifter ved kontrollene og slutter seg til forslaget til bevilgning for kap. 4114.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at staten skal ha et større økonomisk ansvar for tiltak som av politiske grunner iverksettes innenfor matvaresektoren med begrunnelse i matvaretrygghet. Videre vil effektiviseringsgevinsten ved innføring av Mattilsynet etter disse medlemmers oppfatning være betydelig høyere enn 10 pst. slik det antydes fra Landbruksdepartementet. Disse medlemmer mener videre at det bør åpnes for start av prøveprosjekt for slakterier til å ha sin egen kjøttkontroll med myndighetskontroll på vanlig måte. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4114 post 1 med kr 15 000 000, fra kr 316 413 000 til kr 301 413 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av prøveprosjekt for slakterier slik at de kan gjennomføre kjøttkontrollen i egen regi."

5.5.6 Kap. 1115 Etablering av nytt Mattilsyn

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at 50 mill. kroner av bevilgningen til Mattilsynet er foreslått finansiert gjennom besparelser innenfor Statens dyrehelsetilsyn (kap. 1107), Statens landbrukstilsyn (kap. 1110) og Statens næringsmiddeltilsyn (kap. 1114). Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1115 med kr 10 000 000, til kr 90 000 000. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen vise til at den foreslåtte bevilgningen blant annet skal benyttes til nye lokaler for Mattilsynets regionkontorer og forutsetter at det vil være mulig å tilpasse framdriften i et eventuelt byggeprosjekt slik at bevilgningsbehovet på området kan reduseres med 10 mill. kroner i 2003.

Organisering av matforvaltningen

Komiteen har merket seg at hovedformålet for det nye Mattilsynet vil være å sikre fortsatt god mattrygghet for norske forbrukere. Intensjonen med den nye organiseringen er å skape en framtidsrettet og effektiv forvaltning som er i stand til å møte de nye utfordringene på matområdet, og komiteen har merket seg at den viktigste tilnærmingen er å legge økt vekt på helkjedeperspektivet og etablere en helhetlig forvaltning fra jord/fjord til bord. Matforvaltningen bør bidra til å fremme redelig frambud og kvalitet på matvarer og samtidig bidra til økt verdiskapning og bedret konkurranseevne for norsk mat.

Komiteen har merket seg som positivt at reformen også skal bidra til å skape et bedre og mer kostnadseffektivt mattilsyn. Reformen er således et viktig bidrag til det omfattende arbeidet som pågår med å modernisere, forenkle og effektivisere offentlig sektor. Det vises til at Regjeringen legger til grunn at reformen samlet sett skal gi en effektiviseringsgevinst på minimum 10 pst. og at siktemålet er at hovedtyngden av potensialet bør kunne tas ut i løpet av 2006.

Komiteen viser for øvrig til at omorganiseringen av matforvaltningen og Fiskeridirektoratet vil bli fremmet i en egen komitéinnstilling til Stortinget, og til de respektive fraksjoners merknader som vil gå fram i den sammenhengen.

5.5.7 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det foreslås bevilget kr 54 848 000 på kap. 1140.

Komiteen vil understreke Regjeringens satsing på å få til en effektiv samordning av miljøarbeidet sentralt, regionalt og lokalt. Dette er viktig å få til, særlig i forhold til at St.meld. nr. 19 (2001-2002) legger opp til mer regionalt og kommunalt miljøarbeid.

Komiteen har merket seg at Norsk Hjortesenter har utviklet seg til å bli et nasjonalt kompetansesenter for hjort som ressurs, både som vilt og hjort i farm som en ny alternativ næring. Det vil fortsatt være behov for en grunnfinansiering av senteret for en videreutvikling i tråd med målsettingen.

Komiteen viser til at Regjeringen varsler en handlingsplan for utnytting av utmarksressursene og anser dette som viktig og positivt. Komiteen vil understreke de mulighetene som ligger i verdiskapning knyttet til utmarksressurser i tillegg til landbruk og skogsdrift, og anser dette som et viktig framtidig inntektsgrunnlag for utøverne i landbruket og for distriktene som helhet. Komiteen vil peke på betydningen av at man støtter opp om initiativ som kan bidra til langsiktig utnyttelse av verdiene knyttet til utmarka. Komiteen vil i den sammenheng vise til tiltak som det planlagte utmarkssenteret i Lierne i Nord-Trøndelag. Slike tiltak kan bidra til å sette kunnskap om og bruk av utmarksressursene i en større sammenheng og derigjennom bidra til en bedre videreforedling og utnytting av ressursene.

Komiteen vil også understreke de mange positive tiltak for utvikling av gårdsmat, tradisjonsmat og spesialiserte produkter som er i ferd med å vokse fram. Det er viktig at det legges til rette for slike tiltak gjennom at regelverk forenkles og at det gis mulighet for tradisjonell slakting og bearbeiding av matvarene. Komiteen er av den oppfatning at dette bør skje gjennom større fleksibilitet overfor små produsenter, og er overbevist om at dette lar seg gjennomføre uten at det går på bekostning av mattrygghet og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsøkonomisk dokumentasjon og miljøtiltak i større grad må finansieres av den enkelte næringsdrivende. Disse medlemmer viser for øvrig til partiets generelle merknader. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1140 post 50 Distriktsøkonomiske analyser med kr 9 000 000, fra kr 18 967 000 til kr 9 967 000, og kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid med kr 18 000 000, fra kr 35 881 000 til kr 17 881 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et program for rekruttering i norsk landbruk. Disse medlemmer er svært opptatt av at ungdom i stor grad stimuleres til å starte med matproduksjon. Det gjelder både småbruk og større bruk, f.eks. gjennom samdrifter.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å avsette 100 mill. kroner til et program for dyreverntiltak. Dette er et område det er behov for betydelig opprustning, både innen husdyrproduksjon, fiske og andre områder som er beskrevet i den kommende dyrevelferdsmeldinga.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et prosjekt som skal stimulere til økt produksjon av økologiske matvarer. Markedet etterspør økologiske matvarer, men produksjonsøkningen er svært beskjeden fra år til år. Arbeidet med økt økologisk matvareproduksjon må derfor intensiveres.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå våre målsettinger på dette området."

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak."

5.5.8 Kap. 1142 Miljø- og næringstiltak i skogbruket

Det foreslås bevilget kr 74 138 000 på kap. 1142.

Komiteen understreker at en god forvaltning av skogressursene er en viktig del av norsk naturforvaltning. En langsiktig forvaltning av skogen er ett av flere elementer som bidrar til verdiskaping i distrikts-Norge, og dermed til spredt bosetting. Planting og kultivering er to viktige innsatsområder innenfor en slik langsiktig satsing.

Komiteen er positiv til den kunnskapsoppbygginga det legges opp til når det gjelder miljøtiltak i skogbruket, og vil understreke betydningen av at de enkelte skogeierne får god opplæring.

Komiteen støtter Regjeringens satsing på Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av skogvirke. Komiteen ønsker at det på dette området bør bli et tettere samarbeid med ulike typer kunnskapsleverandører til skogvirke, så som kompetanse fra treforedlingsindustri, leverandører av maskiner og utstyr samt kjeder innenfor salg og distribusjon av treprodukter. Komiteen mener spesielt det er viktig å satse på utdanning innenfor skogområdet.

Næringsmessig utnytting av skog må balanseres mot miljøhensyn og hensynet til friluftsinteresser.

Norge har behov for mer fornybar energi. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenhengen er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Dette flertallet vil vise til Skogbrukets viktige rolle som distriktsnæring. Dette flertallet er bekymret over at avvirkningen er sterkt redusert. Dette er en uheldig utvikling, som klart har sammenheng med lave tømmerpriser, særlig på massevirke. Dette flertallet er opptatt av at vi skal ha en aktiv skogpolitikk. Det er av avgjørende betydning at de store verdier som er plassert i skog kan ivaretas og utnyttes. Dette flertallet mener det derfor må sikres rammebetingelser for skogbruket som ivaretar disse viktige ressursene og som også sikrer skogindustrien råstofftilgang i framtiden.

Dette flertallet mener Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke, kommer dårligst ut. Dette flertallet kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside, og viser i den sammenheng til den satsing det var flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen i 1999.

Dette flertallet ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette flertallet viser til partienes alternative budsjetter hvor det ligger inne en økning i bevilgningen.

Dette flertallet vil også opprettholde avtrapningen i skogavgiftsordningen. Dette er en målrettet ordning som bidrar til å bedre rammevilkårene for skogbrukere i de mest tungdrevne delene av landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og til Fremskrittspartiets primære budsjettforslag.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at bevilgningen til transportstøtte under kap. 1142 post 71 skal falle bort i 2003, og at denne budsjettreduksjonen kan få uheldige konsekvenser for enkeltbedrifter i Nord-Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Landbruksdepartementet vurdere å disponere inntil 3-4 mill. kroner til transportstøtten for tømmer i Nord-Norge, innenfor verdiskapingstiltakene på post 71.

Disse medlemmer viser til at skogpolitikken legges om med sikte på at de økonomiske rammevilkårene for skogsektoren skal bli mer robuste. Ordningen med skogavgift er sentral for å stimulere til investeringer i skogbruket. Det er ikke en avgift, men en tvungen fondsavsetning av skogeieren sine egne penger for reinvestering på den eiendommen pengene kommer fra. Det er knyttet en skattefordel til bruken av skogavgift. Det blir foreslått å bedre denne ved at skattefordelssatsen ved investeringer med skogavgift øker fra 35 pst. med avtrapping i dag til 60 pst. uten avtrapping. Samtidig blir det ikke lenger mulighet til å benytte slike midler til å investere i nye skogsveier. Med investeringer i skogkultur på dagens nivå vil dette gi skogeierne en samlet skattereduksjon på om lag 9 mill. kroner. Ordningene med statstilskudd til skogkultur blir foreslått avviklet. Disse endringene vil gi skogbruket enklere og mer robuste rammevilkår. Sammen med en kraftig økning i bevilgningen tilVerdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirkemed 19 mill. kroner til i alt 39 mill. kroner, bør dette på sikt kunne føre til økte investeringer og bedre lønnsomhet i næringen. Omleggingen innebærer at skogeierne selv må ta et større ansvar for å bygge opp ny skog. Sammen med satsing på barskogvern og bioenergi medvirker omleggingen til en styrking av miljødimensjonen i skogbruket.

Disse medlemmer viser til at det under jordbruksavtalen ligger inne 158 mill. kroner til skogbruk, under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Av disse er 15 mill. kroner satt av til satsing på bio-energi, mens de resterende 143 mill. kroner fordeles etter drøftinger mellom partene. Disse medlemmer viser til at en vesentlig del av disse midlene de siste årene har gått til bygging av skogsveier, og at noe også har gått til skogkultur, som tynning og planting. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be partene vurdere å omdisponere disse midlene, slik at en mindre andel går til vei, og en større andel til skogkultur.

Disse medlemmer vil videre be departementet følge nøye med på om avhogd areal blir tilplantet.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vil vise til sine opprinnelege forslag om å styrke løyvinga til skogkultur. Innanfor den stramme ramma som vart vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet vil desse medlemene føreslå 5 mill. kroner til kultivering og 4 mill. kroner til frakttilskot.

Desse medlemene vil visa til sine opprinnelege forslag, der ein støtta Regjeringa sitt forslag til løyving til Verdiskapningsprogrammet. Innanfor dei vedtekne rammene vil desse medlemene prioritera løyvinga til skogkultur. Desse medlemene vil difor omprioritere 9 mill. kroner av løyvinga til Verdiskapningsprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skogpolitikken må omfattes av færre reguleringer og mindre detaljestyring som grunnlag for å utvikle en robust og lønnsom skog- og utmarksnæring fordi den må finne sin plass i et internasjonalt og konkurranseutsatt marked. Fremskrittspartiet vil redusere skatter og avgifter, samt liberalisere og harmonisere regelverket med andre land slik at næringen settes i stand til å bære en større andel av utgiftene knyttet til egen næringsutøvelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1142 post 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, med kr 15 000 000, fra kr 39 000 000 til kr 24 000 000, og kap. 1142 post 76 Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket med kr 10 000 000, fra kr 18 728 000 til kr 8 728 000.

Disse medlemmer er av den oppfatning at ordningen med skogavgift med skattefordel må utvides til å gjelde med 100 pst. fradrag for de skogavgiftsmidler som er blitt brukt til å utvikle skogkulturen, samtidig som det fortsatt må være mulig å benytte Skogsavgiftsordningen til investeringer i skogsveier og skogbrukets miljøtiltak. Disse medlemmer viser til at skogavgiftsordningens betydning er spesielt stor fordi fordelen er betinget av at skogeieren først hogger skog og at den derfor virker aktivitetsfremmende. Den bidrar til en langsiktig investering og utvikling av eiendommen. Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning av skattefordelen av ordningen til 100 pst. også vil ha betydelige miljømessige konsekvenser fordi en økning vil føre til økt skogplanting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke må gis tilskudd eller skattelette til skogsbilveier i områder der det er krevende å få opp ny skog. Det kan være områder med dårlig bonitet, skog i nærheten av fjellet mv.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til skogkultur, i bytte mot skatteletter. Dette er ikke en farbar vei å gå. Hovedinnvendingen er at dette går ut over områder med mye planting og liten avvisking. I tillegg til at dette rammer områder der det satses langsiktig med ny planting, vil endringen også gå ut over skoler og områder med forsøksplanting.

For en rekke områder er forutsetningen for å holde skogkulturaktiviteten oppe derfor at tilskuddet opprettholdes. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer at skogavgiftsordningen og statsbidrag for planting og kultivering videreføres.

Disse medlemmer viser til partiets forslag om å øke tilskuddet til miljø og næringstiltak i skogbruket med 161 mill. kroner, der satsing på bio-energi utgjør en vesentlig del.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener man må arbeide for å øke overavskrivningen/skattefordelen på skogavgiftsordningen til 100 pst.

Dette medlem mener at det fortsatt skal være mulig å bruke skogavgiftsordningen til bygging av skogsvei. Dette medlem vil vise til at en fornuftig forvaltning av stående skogkapital forutsetter fortsatt veibygging.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å utvide ordningen med skogavgift slik at det gis 100 pst. fradrag for de skogavgiftsmidler som benyttes til skogkulturtiltak."

5.5.9 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 164 736 000 på kap. 1143 og kr 23 896 000 på kap. 4143.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene og til det justerte forslaget fra regjeringspartiene i tillegget til finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I Tillegg 1 (2002-2003)) og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1143 med kr 1 000 000, til kr 163 736 000.

Innanfor den knappe ramma vedteken av regjeringspartia og Framstegspartiet, ynskjer medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet og Senterpartiet å prioritere næringsutøvarane.

Desse medlemene foreslår difor å omdele midlar til produksjon og foredling. Post 1 vert redusert med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag.

Desse medlemene syner til at omstillingsstøtta for slakteri skal vere med på å jamne ut kostnadene som slakteria har til kjøttkontroll, og at stønaden særleg er retta inn mot små slakteri. Desse medlemene foreslår å auke bevillinga på post 71 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt forslag, noko som vil vere viktig for utviklinga av lokal produktutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en strengere prioritering av forvaltningens arbeidsoppgaver. Forenkling og tilrettelegging bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 Refusjoner, med kr 20 000 000 til kr 125 267 000.

5.5.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltning

Det foreslås bevilget kr 41 834 000 på kap. 1147 og kr 28 000 på kap. 4147.

Komiteen mener det er svært viktig å intensivere arbeidet med å få tilpasset antallet rein i forhold til beitegrunnlaget.

Komiteen mener at det i samarbeid med SND må arbeides aktivt for å øke verdiskapinga fra reindrifta. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreutvikles.

Rovdyrtapene er fortsatt betydelige. Komiteen mener det derfor er viktig med en sterkere satsing på forebyggende tiltak, men samtidig må skadeerstatninger gis raskt når skade oppstår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at omstillingstiltakene i Indre Finmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon til disse omstillingstiltakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1147 post 1 med kr 8 000 000 til kr 27 940 000 og kap. 1147 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, med kr 2 000 000 til kr 145 000.

5.5.11 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 11 729 165 000 på kap. 1150 og kr 122 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) Landbruksdepartementet og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) der det fremgår at rammebevilgningene for 2003 er foreslått redusert med til sammen ca. 400 mill. kroner. Komiteen har merket seg at dette skyldes en reduksjon som følge av jordbruksavtalen 2002-2003, en kvantumsjustering og en forskuttering av utbetalingene fra 2003 til 2002, samt de kommentarer som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002-2003)

Komiteen har merket seg at forskuttering av utbetalingene på 200 mill kroner, fordeler seg på Landbrukets skadefond og 180 mill. kroner på tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om forskuttering av utbetalingene til Landbrukets skadefond og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Flertallet vil i den forbindelse påpeke nødvendigheten av at denne endringen konsekvensjusteres i statsbudsjettet for 2004, slik at dette vedtaket ikke blir en skjult reduksjon i disse ordningene med virkning fra 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en nedbygging av landbruksbyråkratiet samt støtte- og tilskuddsordninger til næringen. Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon, merknader og forslag fremmet ved behandling av jordbruksoppgjøret St.prp. nr. 65 (2001-2002), samt partiets generelle merknader inntatt i innstillingen. Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets politikk vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at en del yrkesutøvere vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning som skal bidra til omstillingstiltak.

Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette, å redusere kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger med kr 300 000 000, fra kr 661 500 000 til kr 320 300 000, post 70 Markedsregulering med kr 40 000 000 til kr 206 500 000, post 73 Pristilskudd med kr 1 200 000 000, fra kr 2 181 066 000 til kr 981 066 000, post 74 Direkte tilskudd med kr 3 825 000 000 til kr 2 919 385 000, post 77 Utviklingstiltak med kr 1 600 000 000, fra kr 321 860 000 til kr 203 060 000, og post 78 Velferdsordninger med kr 600 000 000, fra kr 1 573 854 000 til kr 973 854 000.

Disse medlemmer foreslo at det avsettes et større beløp til omstillingstiltak innen landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer ville på denne bakgrunn foreslå en økning på kap. 1152 (ny) med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven)."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven)."

5.5.12 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 100 900 000 på kap. 1151.

Komiteen mener det er nødvendig at staten kompenserer fullt ut for kostnadene som den enkelte reineier fortsatt har pga. Tsjernobylulykken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at utviklingsfondet brukes på produktutvikling innen reindrifta slik at næringa får økt sin sysselsetting og lønnsomhet. Dette vil også være med på å styrke grunnlaget for den samiske bosettinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å behandle reindriften på lik linje med annen næringsvirksomhet. Disse medlemmer mener næringsavtaler og derav tilhørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167(1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, samt egne merknader i innstillingen fra næringskomiteen ved behandlingen av St.prp. nr. 58 (2001-2002) om reindriftsavtalen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 Tilskudd til utvikling og investeringsfondet med kr 11 000 000 til kr 34 300 000 og kap. 1151 post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd med kr 19 000 000 til kr 29 200 000.

5.5.13 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes

Kap.	Post	Formål:	St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-14	H og KrF	Ap og Sp
Utgifter (i hele tusen kroner)
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	111 330	110 330 (-1 000)	109 330 (-2 000)
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer	7 894	4 894 (-3 000)	4 894 (-3 000)
1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)
	1	Driftsutgifter	105 661	105 661 (0)	104 661 (-1 000)
1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	113 765	108 765 (-5 000)	108 765 (-5 000)
1115		Etablering av nytt mattilsyn
	1	Driftsugifter	100 000	90 000 (-10 000)	90 000 (-10 000)
1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	145 267	144 267 (-1 000)	143 267 (-2 000)
	71	Omstillingsstøtte til slakteri	6 100	6 100 (0)	9 100 (+3 000)
		Sum utgifter rammeområde 11	13 512 727	13 492 727 (-20 000)	13 492 727 (-20 000)
Inntekter rammeområde 11 (i hele tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	607 050	607 050 (0)	607 050 (0)
		Sum netto rammeområde 11	12 905 677	12 885 677 (-20 000)	12 885 677 (-20 000)
		Sum rammeområde 11 - rammevedtak	20 000	0	0

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 1

Rammeområde 9 (Næring)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	144 025 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	26 500 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	16 900 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 100 000

901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	172 400 000

902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	85 250 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000

904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	179 400 000
905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	102 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	33 000 000

906		Bergvesenet (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 340 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 400 000

907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	208 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 300 000

908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 050 000

909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	40 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	50 000 000

912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 200 000

913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500 000

914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 700 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	13 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	79 500 000

922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	70	Tilskudd, kan overføres	242 300 000

923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd, kan overføres	160 000 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres	350 000 000

928		FoU-prosjekter i næringslivets regi
	70	Tilskudd, kan overføres	300 000 000

929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	44 000 000

930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	1	Driftsutgifter	8 450 000
	70	Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres	8 400 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	174 000 000
	71	Internasjonalt teknologisamarbeid	21 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	26 800 000
935		Internasjonale investeringstiltak
	70	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, kan overføres	3 400 000

937		Reiselivstiltak
	1	Driftsutgifter	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring	109 300 000
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000 000

938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	40 000 000

950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 500 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000 000

2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond	169 000 000
	56	Tapsfond, distriktsrettet ordning	75 000 000
	70	Administrasjon, kan overføres	170 500 000
	71	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	2 200 000
	72	Tilskudd til dekning av tap på risikolån	5 000 000
		Totale utgifter		3 196 615 000

Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	4 700 000
	2	Ymse inntekter	1 500 000

3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	7 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000

3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	41 100 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	22 000 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000

3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	400 000 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 300 000

3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	22 000 000
	3	Ymse inntekter	600 000

3906		Bergvesenet (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter mv. .	800 000

3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	101 500 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 400 000
	3	Diverse inntekter	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	44 800 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 100 000

3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	4 800 000
	2	Gebyrer NIS	15 800 000

3922		Norsk Romsenter (jf. kap. 922)
	70	Tilbakeføring av kontingentmidler	33 900 000

3930		Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 930)
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	200 000

5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	52	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjon, lavrisikolåneordningen	46 000 000
	71	Garantiprovisjon, lavrisikolåneordningen	100 000
	73	Låneprovisjon, risikolåneordningen	10 000 000

5609		Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	71	Låneprovisjon, SIVA SF	3 200 000
	72	Garantiprovisjon, Statkraft SF	220 000 000
	73	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 500 000
	80	Renter, SIVA SF	53 900 000
	81	Renter, Statkraft SF	110 000 000
	82	Renter, Entra Eiendom AS	30 000 000
		Totale inntekter		1 389 800 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 904 post 1	kap. 3904 postene 1 og 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Tap på garantier

Fullmakt til overskridelse

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd	100 mill. kroner
930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	70	Utviklingsarbeider og stipend	1 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2003. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2003 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi:

1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner.
2. garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

Dekning av forsikringstilfelle

Frigivelse av bergrettigheter

Merinntektsfullmakt

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Rammeområde 10 (Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	72 850 000
	70	Tilskudd diverse formål	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	2 000 000

1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres	6 900 000

1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	305 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000

1040		Til gjennomføring av fiskeriavtalen
	70	Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres	70 000 000

1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	3 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 000 000
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres	1 500 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	2 000 000

2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	73	Rentestøtte stønadslån	300 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres	10 000 000
		Totale utgifter		478 250 000

Inntekter
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)
	1	Refusjoner	10 000

4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	625 000
	7	Inntekter ved laboratoriene	2 950 000
	8	Gebyr havbruk	12 990 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	3 740 000
	10	Gebyr kvalitetskontroll	24 415 000
	11	Avgift fiskefôrkontroll	4 155 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 660 000
	14	Refusjoner	10 000
		Totale inntekter		51 655 000

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 3

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	109 330 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	4 894 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	207 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	300 000

1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter	215 082 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	65 000 000
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning	14 718 000

1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)
	1	Driftsutgifter	104 661 000

1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	108 765 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	46 988 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 051 000

1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)
	1	Driftsutgifter	230 776 000

1115		Etablering av nytt mattilsyn
	1	Driftsugifter	90 000 000

1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	18 967 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	35 881 000

1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	12 968 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 442 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	39 000 000
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres	18 728 000

1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	143 267 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	13 267 000
	71	Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres	9 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	102 000

1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
	1	Driftsutgifter	142 967 000

1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
	1	Driftsutgifter	65 634 000

1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 940 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 113 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	636 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	2 145 000

1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	20 356 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	70 000 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger, overslagsbevilgning	661 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	246 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 181 066 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 744 385 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	321 860 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 573 854 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	45 300 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	48 200 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 334 000
	73	Avviklingskostnader	216 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 827 000
		Totale utgifter		13 492 727 000

Inntekter
4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
	1	Refusjon og gebyr	401 000

4107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107)
	3	Gebyr- og analyseinntekter m.m.	25 678 000

4110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	88 050 000

4114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	316 413 000

4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
	1	Driftsinntekter m.m.	23 896 000

4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
	1	Saks- og gebyrinntekter	13 182 000

4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
	2	Driftsinntekter	17 402 000

4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
	1	Refusjoner m.m.	28 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
	80	Markedsordningen for korn	122 000 000
		Totale inntekter		607 050 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1107 post 1	kap. 4107 post 3
kap. 1110 post 1	kap. 4110 post 1
kap. 1114 post 1	kap. 4114 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

Kjeller gård

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementets fullmakt om salg av Kjeller gård og disponering av midlene gitt ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2001-2002) videreføres til 2003.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen utnytte dei kanalane og moglegheitene som finst for et europeisk samarbeid mellom europeiske kyststatar for å få fjerna skattesubsidiar i maritime næringar.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan de avgiftene som er pålagt landbruks- og fiskerinæringen i forbindelse med ulike tiltak for mattrygghet, kan samordnes og reduseres.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å opprette et nytt landsdekkende såkornfond på 500 mill. kroner.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen i RNB gi en beskrivelse av situasjonen i norsk næringsliv generelt og eksportrettet og konkurranseutsatt sektor spesielt. I tillegg bes Regjeringen vurdere og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 på hvilken måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en 4-årsplan for nettutbygging i Norge, hvor målsettingen er en helhetlig utbygging, hvor flere teknologiske muligheter vurderes opp mot hverandre, der kapasitet og allmenn anvendelighet gis betydelig føringer for videre utbygginger og der muligheter for synergier mellom ulike nett er gitt en nøyere vurdering enn hva tilfellet er i dag.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen om å beholde Norsk institutt for Skogforsk i sin nåværende tilknytningsform ut inneværende stortingsperiode.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for oppstart av prøveprosjekt for slakterier slik at de kan gjennomføre kjøttkontrollen i egen regi.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller regionnivå, men gjøres landsomfattende.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om ervervsmessig husdyrhold.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (omsetningsloven).

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 17

Stortinget ber Regjeringa ta opp reiarane sine trugsmål om bruk av skatteparadis som eiga sak i FN, og arbeide for internasjonale reglar for maritime næringar som hindrar nasjonale lågskattekonkurransar.

Forslag 18

Stortinget ber Regjeringa gjennomføre ei høyring for å få fram idear, forslag og tiltak som kan vere med på å informere om dei opparbeidde løns- og arbeidsvilkåra som europiske sjøfolk har til også i større grad å gjelde ikkje-europiske sjøfolk, og på denne måten skapa like konkurransetilhøve i næringa, slik aktørane sjølve har bede om.

Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen om å samordne utbyggingen av digitale nett i Norge bedre. Dette bør skje ved å flytte planlegging av digitale nettutbygging inn i Nasjonal transportplan.

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå våre målsettinger på dette området.

Forslag 21

Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 22

Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med skattefradrag for bedrifter som investerer i bredbånd. Saken legges fram for Stortinget i løpet av 2003.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundsregisteret.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med forslag om å utvide ordningen med skogavgift slik at det gis 100 pst. fradrag for de skogavgiftsmidler som benyttes til skogkulturtiltak.

7. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 9

(Næring)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner
Utgifter
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)
	1	Driftsutgifter	149 025 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	25 500 000
	70	Tilskudd til internasjonale organisasjoner	16 900 000
	71	Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat	3 100 000

901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901)
	1	Driftsutgifter	177 400 000

902		Justervesenet (jf. kap. 3902)
	1	Driftsutgifter	86 250 000
	21	Spesielle driftsutgifter	100 000

904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904)
	1	Driftsutgifter	181 400 000

905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905)
	1	Driftsutgifter	101 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	33 000 000

906		Bergvesenet (jf. kap. 3906)
	1	Driftsutgifter	10 340 000
	30	Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres	4 400 000

907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	1	Driftsutgifter	212 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter	8 300 000

908		Skipsregistrene (jf. kap. 3908)
	1	Driftsutgifter	8 050 000

909		Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning	270 000 000
	71	Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning	300 000 000

912		Bedriftsrettet informasjonsformidling
	70	Tilskudd	13 200 000

913		Standardisering
	70	Tilskudd	26 500 000

914		Spesielle IT-tiltak
	21	Senter for informasjonssikring, kan overføres	6 700 000
	22	Samordning av IT-politikken, kan overføres	9 100 000
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres	51 500 000

922		Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)
	70	Tilskudd, kan overføres	252 300 000

923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd, kan overføres	100 000 000

924		Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
	70	Tilskudd, kan overføres	25 500 000
	71	EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres	310 000 000

929		Bedriftsrettet kompetanseoverføring
	70	Tilskudd	41 000 000

930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	1	Driftsutgifter	8 450 000
	70	Utviklingsarbeider og stipend, kan overføres	8 400 000

934		Internasjonaliseringstiltak
	70	Eksportfremmende tiltak, kan overføres	184 000 000
	71	Internasjonalt teknologisamarbeid	21 000 000
	73	Støtte ved kapitalvareeksport	26 800 000

935		Internasjonale investeringstiltak
	70	Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, kan overføres	3 400 000

937		Reiselivstiltak
	1	Driftsutgifter	2 000 000
	70	Tilskudd til internasjonal markedsføring	105 300 000
	71	Tilskudd til Svalbard Reiseliv AS	2 000 000

938		Omstillingstiltak
	71	Omstillingstilskudd til Sør-Varanger, kan overføres	20 000 000

950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	12 500 000

953		Kings Bay AS
	70	Tilskudd	13 000 000

2420		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
	55	Landsdekkende innovasjonsordning, fond	103 000 000
	56	Tapsfond, distriktsrettet ordning	75 000 000
	70	Administrasjon, kan overføres	170 500 000
	71	Tilskudd til dekning av tap på eldre lån og garantier	2 200 000
	72	Tilskudd til dekning av tap på risikolån	5 000 000
		Totale utgifter		3 186 615 000

Inntekter
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)
	1	Salgsinntekter fra beredskapslagre	4 700 000
	2	Ymse inntekter	1 500 000

3901		Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901)
	1	Patentavgifter	113 400 000
	2	Varemerkeavgifter	47 400 000
	3	Mønsteravgifter	2 100 000
	4	Forskjellige avgifter	7 100 000
	5	Inntekt av informasjonstjenester	7 400 000

3902		Justervesenet (jf. kap. 902)
	1	Justergebyrer	41 100 000
	3	Kontroll- og godkjenningsgebyr	22 000 000
	4	Oppdragsinntekter	100 000

3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter	400 000 000
	2	Oppdragsinntekter og andre inntekter	13 300 000
3905		Norges geologiske undersøkelse (jf. kap. 905)
	1	Oppdragsinntekter	11 000 000
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	22 000 000
	3	Ymse inntekter	600 000

3906		Bergvesenet (jf. kap. 906)
	1	Produksjonsavgifter mv. .	800 000

3907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907)
	1	Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR	101 500 000
	2	Maritime personellsertifikater	7 400 000
	3	Diverse inntekter	100 000
	4	Gebyrer for skip i NIS	44 800 000
	5	Inntekter av velferdstiltak	3 100 000

3908		Skipsregistrene (jf. kap. 908)
	1	Gebyrer NOR	4 800 000
	2	Gebyrer NIS	5 800 000

3922		Norsk Romsenter (jf. kap. 922)
	70	Tilbakeføring av kontingentmidler	33 900 000

3930		Statens veiledningskontor for oppfinnere (jf. kap. 930)
	2	Tilskudd til samfinansieringsprosjekter	200 000

5320		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
	52	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning	5 000 000
	70	Låneprovisjon, lavrisikolåneordningen	46 000 000
	71	Garantiprovisjon, lavrisikolåneordningen	100 000
	73	Låneprovisjon, risikolåneordningen	10 000 000

5609		Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961)
	71	Låneprovisjon, SIVA SF	3 200 000
	72	Garantiprovisjon, Statkraft SF	220 000 000
	73	Garantiprovisjon, SIVA SF	5 500 000
	80	Renter, SIVA SF	53 900 000
	81	Renter, Statkraft SF	110 000 000
	82	Renter, Entra Eiendom AS	30 000 000
		Totale inntekter		1 379 800 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 901 post 1	kap. 3901 postene 1 og 2
kap. 902 post 1	kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21	kap. 3902 post 4
kap. 904 post 1	kap. 3904 postene 1 og 2
kap. 905 post 21	kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1	kap. 3907 post 3
kap. 907 post 21	kap. 3907 post 5

III

Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels-departementet i 2003 kan foreta utbetalinger til Statens varekrigsforsikring uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under forsikringsordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen. Det etableres en trekkfullmaktskonto for Statens varekrigsforsikring. Rammen for trekk på trekkfullmaktskontoen for Statens varekrigsforsikring skal ikke overstige 1 000 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 940 Statens varekrigsforsikring, post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt, Statens varekrigsforsikring.

Tap på garantier

Fullmakt til overskridelse

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
923		Forsknings- og utviklingskontrakter
	70	Tilskudd	100 mill. kroner
930		Statens veiledningskontor for oppfinnere
	70	Utviklingsarbeider og stipend	1 mill. kroner

2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2003. Fullmakten har som forutsetning at:
- a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2003 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
- b) de enkelte innlån til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2003 kan gi:

1. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 100 mill. kroner.
2. garanti for låneopptak til Svensk-Norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK 80 000 000.

Dekning av forsikringstilfelle

Frigivelse av bergrettigheter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels-departementet i 2003 kan gi Bergvesenet fullmakt til å foreta frigivelse av bergrettigheter som staten eier. Frigivelse skal først finne sted etter nøye gjennomgang av den enkelte bergrettighet og den betydning rettigheten har for staten.

Merinntektsfullmakt

Rammeområde 10

(Fiskeri)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 4000)
	1	Driftsutgifter	69 850 000
	70	Tilskudd diverse formål	500 000
	71	Tilskudd til kystkultur, kan overføres	2 000 000

1001		Deltakelse i internasjonale organisasjoner
	70	Tilskudd, kan overføres	6 900 000

1030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030)
	1	Driftsutgifter	302 600 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	1 600 000

1040		Til gjennomføring av fiskeriavtalen
	70	Tilskudd til støtte av fiskeriene m.m., kan overføres	70 000 000

1050		Diverse fiskeriformål
	71	Sosiale tiltak, kan overføres	3 000 000
	73	Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres	5 000 000
	74	Erstatninger, kan overføres	2 000 000
	78	DNA-register for vågehval, kan overføres	1 500 000
	79	Informasjon ressursforvaltning, kan overføres	2 000 000

2415		Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak
	73	Rentestøtte stønadslån	300 000
	75	Marint innovasjonsprogram, kan overføres	11 000 000
		Totale utgifter		478 250 000

Inntekter
4000		Fiskeridepartementet (jf. kap. 1000)
	1	Refusjoner	10 000

4030		Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030)
	1	Oppdragsinntekter	10 000
	2	Salg av registre, diverse tjenester	80 000
	4	Fangstinntekter overvåkingsprogrammet	10 000
	6	Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet	625 000
	7	Inntekter ved laboratoriene	2 950 000
	8	Gebyr havbruk	12 990 000
	9	Gebyr Merkeregisteret	3 740 000
	10	Gebyr kvalitetskontroll	24 415 000
	11	Avgift fiskefôrkontroll	4 155 000
	12	Gebyr ervervstillatelse	2 660 000
	14	Refusjoner	10 000
		Totale inntekter		51 655 000

Rammeområde 11

(Landbruk)

På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:	Kroner	Kroner

Utgifter
1100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100)
	1	Driftsutgifter	110 330 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	4 894 000
	50	Store utstyrskjøp og vedlikehold - forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	207 000
	70	Tilskudd til driften av Staur gård	300 000

1107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
	1	Driftsutgifter	215 082 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap	65 000 000
	73	Tilskudd til tiltak mot dyresykdommer, overslagsbevilgning	14 718 000

1110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110)
	1	Driftsutgifter	105 661 000

1112		Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.
	50	Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet	108 765 000
	51	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk	46 988 000
	52	Støtte til fagsentrene, Planteforsk	13 051 000

1114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114)
	1	Driftsutgifter	230 776 000

1115		Etablering av nytt mattilsyn
	1	Driftsugifter	90 000 000

1140		Miljø- og næringstiltak i jordbruket
	50	Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse	18 967 000
	77	Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres	35 881 000

1142		Miljø- og næringstiltak i skogbruket
	50	Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk	12 968 000
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 442 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	39 000 000
	76	Ressurs- og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres	18 728 000

1143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)
	1	Driftsutgifter	144 267 000
	70	Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres	13 267 000
	71	Omstillingsstøtte til slakteri, kan overføres	6 100 000
	72	Erstatninger, overslagsbevilgning	102 000

1145		Jordskifterettene (jf. kap. 4145)
	1	Driftsutgifter	142 967 000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)
	1	Driftsutgifter	65 634 000

1147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
	1	Driftsutgifter	35 940 000
	45	Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres	3 113 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	636 000
	71	Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres	2 145 000

1148		Naturskade - erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres	20 356 000
	71	Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning	70 000 000

1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	50	Fondsavsetninger, overslagsbevilgning	661 500 000
	70	Markedsregulering, kan overføres	246 500 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	2 181 066 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	6 744 385 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	321 860 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 573 854 000

1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet	45 300 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	5 600 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	48 200 000
	79	Velferdsordninger	1 800 000

1161		Statskog SF - forvaltningsdrift
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift	16 334 000
	73	Avviklingskostnader	216 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	6 827 000
		Totale utgifter		13 492 727 000

Inntekter

4100		Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100)
	1	Refusjon og gebyr	401 000

4107		Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 1107)
	3	Gebyr- og analyseinntekter m.m.	25 678 000

4110		Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 1110)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	88 050 000

4114		Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 1114)
	1	Gebyr og analyseinntekter m.m.	316 413 000

4143		Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 1143)
	1	Driftsinntekter m.m.	23 896 000

4145		Jordskifterettene (jf. kap. 1145)
	1	Saks- og gebyrinntekter	13 182 000

4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)
	2	Driftsinntekter	17 402 000

4147		Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 1147)
	1	Refusjoner m.m.	28 000

4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150)
	80	Markedsordningen for korn	122 000 000
		Totale inntekter		607 050 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1	kap. 4100 post 1
kap. 1107 post 1	kap. 4107 post 3
kap. 1110 post 1	kap. 4110 post 1
kap. 1114 post 1	kap. 4114 post 1
kap. 1143 post 1	kap. 4143 post 1
kap. 1145 post 1	kap. 4145 post 1
kap. 1146 post 1	kap. 4146 post 2
kap. 1147 post 1	kap. 4147 post 1

2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1148		Naturskade, erstatninger og sikring
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m.	2 mill. kroner
	71	Naturskade, erstatninger	50 mill. kroner

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2003 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

Kjeller gård

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementets fullmakt om salg av Kjeller gård og disponering av midlene gitt ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2001-2002) videreføres til 2003.

Andre vedtak

Stortinget ber Regjeringen gjøre det den kan for at Fosen Mekaniske Verksteds rettslige stilling blir avklart snarest mulig, og at Stortinget orienteres om status i saken innen utgangen av januar 2003.

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en fremdriftsplan og finansieringsplan av bredbånd iht. vedtak av 7. mai 2002 senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

III

Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi.

Oslo, i næringskomiteen, den 5. desember 2002

	Olav Akselsen leder og ordf. for kap. 900, 1000, 1100, 3900, 4000 og 4100

Jon Olav Alstad ordf. for kap. 913, 938, 951, 952, 1102, 2411, 4102 og 5311	Bendiks H. Arnesen ordf. for kap. 909, 947, 955, 1143, 1145, 2415, 3947, 4143 og 4145	Marit Arnstad ordf. for kap. 922, 924, 1040, 1112, 3922, 3961 og 5609

Rigmor Andersen Eide ordf. for kap. 912, 1030 og 4030	Silja Ekeland ordf. for kap. 907, 914, 1140 og 3907	Åsa Elvik ordf. for kap. 904, 935, 956, 1148 og 3904

Grethe Fossli ordf. for kap. 927, 1150, 2420, 2425, 4150, 5320 og 5327	Olaf Gjedrem ordf. for kap. 929, 1107, 1114, 1115, 1146, 3958, 4107, 4114 og 4146	Øystein Hedstrøm ordf. for kap. 901, 902, 930, 953, 960, 3901, 3902, 3930 og 3960

Michael Momyr ordf. for kap. 905, 908, 934, 939, 1110, 1161, 3905, 3908 og 4110	Inge Ryan ordf. for kap. 1142, 1147, 1151 og 4147	Lodve Solholm ordf. for kap. 906, 937, 1050 og 3906

		Ivar Kristiansen sekretær og ordf. for kap. 923, 950, 1001 og 3950

Stortinget.no

Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 9 Nærings- og handelsdepartementet, rammeområde 10 Fiskeridepartementet og rammeområde 11 Landbruksdepartementet

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold