1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at det i Stortingets forretningsorden § 19 bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd."

Komiteen viser når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområder til vedtak i Stortinget 15. oktober 2002, jf. Innst. S nr. 1 (2002-2003) Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2003, jf. også avsnitt 3.2 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at det etter at St.prp. nr. 1 ble lagt fram er fremmet i alt 14 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Referat fra Stortingets møte 12. november 2002 viser hvordan forslagene under de aktuelle kapitlene i tilleggsproposisjonene er fordelt til de ulike rammeområdene og komiteene. Kopi av dette referatet følger som trykt vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Stortinget 29. oktober 2002 om trykkfeil i Nasjonalbudsjettet 2003. Brevet følger som trykt vedlegg 2 til denne innstillingen.

2. Nasjonalbudsjettet for 2003

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

2.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien, og ikke oljeinntektene, som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere viktige velferdsformål. Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene slik at en unngår press på prisstigning og rente.

Den økonomiske politikken må bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Siktemålet er å ha en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Budsjettpolitikken er avgjørende for størrelsesforholdet mellom offentlig og privat sektor. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Regjeringen vil videreføre pengepolitikken slik den ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Budsjettforslaget for 2003

Den negative utviklingen på aksjemarkedet og styrkingen av kronekursen hittil i år bidrar isolert sett til å redusere verdien av Petroleumsfondet. Fondets størrelse ved utgangen av 2002 anslås nå til om lag 666 mrd. kroner. Dette er 110 mrd. kroner mindre enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Styrkingen av kronekursen forklarer over halvparten av dette verditapet. Selv om verdien av Petroleumsfondet målt i kroner blir redusert når kronekursen styrkes, påvirkes ikke fondets internasjonale kjøpekraft.

Muligheten for betydelige svingninger i aksjekurser, oljepris og valutakurser var én av grunnene til at en i St.meld. nr. 29 (2000-2001) uttrykte at

"Ved særskilt store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra ett år til det neste, må endringen i bruken fordeles over flere år, basert på et anslag på størrelsen av realavkastningen av Petroleumsfondet noen år fram i tid."

Utviklingen i fondets markedsverdi det siste halve året er et eksempel på "særskilt store endringer i fondskapitalen". Retningslinjen for budsjettpolitikken tilsier dermed at den uventet svake utviklingen i fondskapitalen i 2002, regnet i norske kroner, ikke skal slå fullt ut i budsjettopplegget for 2003, men at en sikter mot en jevn innfasing over tid.

Dersom en i 2003 skulle legge opp til en bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 pst. av Petroleumsfondet ved inngangen til året, ville det gitt en nedgang i bruken av oljeinntekter på vel 2 mrd. kroner fra året før, etter en økning på over 5 mrd. kroner i inneværende år. For 2004 gir en slik mekanisk regel en forventet økning i bruken av oljeinntekter på vel 6 mrd. kroner fra året før, fallende til rundt 3 mrd. kroner mot slutten av dette tiåret.

I Nasjonalbudsjettet 2002 ble inntektene fra salget av SDØE-andeler og delprivatisering av Statoil, som samlet sett bidro til å øke kapitalen i Petroleumsfondet med 43 mrd. kroner, omtalt som en særskilt stor endring i fondskapitalen. Når den ekstraordinære avkastningen av Petroleumsfondet som dette ga opphav til, likevel ikke ble fordelt over flere år, var det fordi en slik fordeling den gangen ville gitt en mindre jevn økning i bruken av oljeinntekter over tid enn full innfasing i 2002.

En utjevning av innfasingen av petroleumsinntekter i norsk økonomi er i tråd med omleggingen av budsjettpolitikken. Målet var å etablere et langsiktig forsvarlig nivå på bruken av disse inntektene, samtidig som bruken av dem skulle øke jevnt fra år til år. Både kortsiktige og langsiktige stabiliseringshensyn tilsier at en jevn økning i bruken av petroleumsinntekter er å foretrekke framfor en politikk der innfasingen svinger betydelig fra år til år.

En samlet vurdering av konjunktursituasjonen og utsiktene for økonomien tilsier heller ikke at en bør avstå fra en slik utjevning av hensyn til konjunkturutviklingen. En strammere finanspolitikk ville riktignok isolert sett kunne lette presset på pengepolitikken og kronekursen. En bruk av oljeinntekter tilsvarende 4 pst. av Petroleumsfondet ved inngangen til hvert budsjettår ville gitt et strammere budsjett i 2003, etterfulgt av et tilsvarende mer ekspansivt budsjett i 2004. Siden pengepolitikken skal være framoverskuende og sikte mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst., må rentesettingen ta hensyn til den samlede økningen i bruken av oljeinntekter over de nærmeste årene. Det høye rentenivået og den markerte styrkingen av kronekursen med tilhørende svekkelse av konkurranseevnen, understreker samtidig betydningen av å begrense utgiftsveksten. Det er viktig å holde fast ved Sem-erklæringens målsetting om en gradvis reduksjon i det samlede skatte- og avgiftsnivået, innenfor det handlingsrommet en jevn innfasing av oljeinntekter gir.

På denne bakgrunn legger Regjeringen fram et budsjettforslag med en reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner fra 2002 til 2003. Dette gir rom for en tilsvarende økning i 2004. En slik økning i bruken av oljeinntekter er klart mindre enn i inneværende år og lavere enn den anslåtte innfasingen for årene 2005-2010. En slik profil på bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet innebærer likevel betydelig jevnere budsjettimpulser enn det en mekanisk regel om å bruke 4 pst. av fondskapitalen ville gitt.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2003 kan oppsummeres i følgende punkter:

• – En reell økning i bruken av oljeinntekter på om lag 2 mrd. kroner målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2003 på 30,7 mrd. kroner.

• – En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1/2 pst. i forhold til anslag på regnskap for 2002. Regnet i forhold til saldert budsjett for 2002 er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 2 pst., tilsvarende om lag 10 mrd. kroner. Ses 2002 og 2003 under ett, kan den reelle utgiftsveksten anslås til 11/2 pst. i gjennomsnitt pr. år, dvs. noe lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

• – En reduksjon i bokførte skatter og avgifter på om lag 10,6 mrd. kroner i forhold til gjeldende regler for 2002. Av dette er om lag 10 mrd. kroner en konsekvens av vedtak i forbindelse med behandlingen av 2002-budsjettet, mens om lag 600 mill. kroner er forslag til nye skattetiltak.

• – Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2003 anslås nå til 34,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

• – Basert på en forutsetning om gjennomsnittlig oljepris i 2003 på 180 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 172,8 mrd. kroner.

• – Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 138,0 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på oppspart kapital i Petroleumsfondet på 24,0 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond, medregnet rente- og utbytteinntekter i fondet, anslås dermed til 162,0 mrd. kroner i 2003.

• – Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond anslås til om lag 846 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av 2002 anslås til 666 mrd. kroner.

• – Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til 157 mrd. kroner i 2003, tilsvarende 10 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes i Maastricht-kriteriene for offentlige finanser. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1195 mrd. kroner eller 76,5 pst. av BNP ved utgangen av 2003.

Det er i meldingen redegjort nærmere for utviklingen og utfordringer i budsjettpolitkken.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at rettferdig fordeling, arbeid til alle, og en bærekraftig miljøpolitikk er grunnlaget for den norske velferdsstaten som gir trygghet for hele befolkningen.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen velger å finansiere skattelettelser for de rikeste med usosiale kutt som rammer syke og gamle. Økte egenandeler ved sykdom, kutt i støtten til arbeidsledige og uføre, kutt i støtten til hjelpemidler for funksjonshemmede og skatteskjerpelser for gruppen med høyest sykdomsutgifter, er eksempler på innsparingsforslag som rammer svake grupper. Videreføring av skatten på aksjeutbytte ville gi omtrent samme inntekt for det offentlige, men denne ville i all hovedsak bli betalt av de aller rikeste. Disse medlemmer påpeker at dette tydelig viser Regjeringens usosiale profil.

Disse medlemmer er bekymret for økningen i antallet arbeidsledige. Situasjonen i konkurranseutsatt sektor er alvorlig. Disse medlemmer foreslår i dette budsjettet bl.a. å øke avskrivningssatsen for viktige investeringer i industrien fra 15 til 20 pst., samtidig som Regjeringens forslag til endringer i permitteringsreglene avvises. Til sammen vil dette bremse nedbyggingen av norsk konkurranseutsatt sektor.

Disse medlemmer understreker at arbeidsledighet er sløsing med vår viktigste ressurs. Det er nødvendig å ha et sikkerhetsnett som fanger opp de som nå blir arbeidsledige. Tilknytning til arbeidslivet er svært viktig for velferden. Disse medlemmer foreslår derfor styrking av arbeidsmarkedstiltakene, både overfor ordinære arbeidsledige og overfor yrkeshemmede.

Disse medlemmer viser til at inngangsbilletten til boligmarkedet er blitt veldig dyr med de senere års kraftige prisstigning. Dette rammer først og fremst unge og husholdninger med vedvarende lav inntekt. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har resignert i boligpolitikken. Disse medlemmer foreslår bl.a. kraftig økt utlånsramme til Husbanken, og økte bevilgninger til boliger for unge og vanskeligstilte.

Disse medlemmer understreker at en god fellesskole i offentlig regi er et viktig trekk ved det norske samfunnet. Trange økonomiske rammer for kommunene, kombinert med Regjeringens forslag til strukturendringer i finansieringen av private skoler, er en reell trussel mot dette. Disse medlemmer vil gjennom økte rammer til kommunene bidra til å sikre gode offentlige skoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at det er verdiskaping i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferd i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet – både i offentlig og privat sektor. Veksten i offentlige utgifter må over tid ikke være større enn veksten i Fastlands-Norges BNP. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringens forslag til budsjett reduserer statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst til 0,5 pst. Sees 2002 og 2003 under ett, anslås den reelle utgiftsveksten til 11/2 pst. i gjennomsnitt pr. år, noe som er lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Disse medlemmer vil vise til at selv om anslagene for den økonomiske veksten har blitt justert ned de siste to årene, er norsk økonomi fortsatt solid. Nors-ke husholdninger er i en gunstig posisjon ved at de gjennomsnittlig har en bedre fordringsposisjon enn husholdninger i mange andre land. Dette gjør norsk økonomi mindre utsatt for en svikt i det private konsumet. Disse medlemmer viser likevel til at utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn de har vært de senere årene. Dette kommer blant annet av stagnasjonen i verdensøkonomien, og innenlandske utfordringer som høy rente og sterk kronekurs. Signalrenten i Norge er for tiden 3,75 prosentpoeng høyere enn i Euroområdet, og 5,75 prosentpoeng høyere enn i USA. Dette rammer både bedrifter, husholdninger og kommuner. Det er derfor viktig å føre en politikk som ikke forverrer vilkårene ytterligere, men heller videreutvik-ler konkurranseutsatt næringsliv. Dette forutsetter også at partene i næringslivet viser moderasjon i inntekts-oppgjøret våren 2003.

Disse medlemmer viser til at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 30,7 mrd. kroner innebærer en gradvis innfasing av oljeinntektene i takt med den forventede avkastningen på Petroleumsfondet. Handlingsregelen, som det var bred enighet om i Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001), trekker opp en bane for utviklingen i budsjettbalansen framover. Også mange andre land har formulert målsettinger for budsjettbalansen, gjerne i form av krav til at budsjettet over tid skal vise et vist overskudd eller gå i balanse. De store innbetalingene fra petroleumsvirksomheten innebærer imidlertid at Norge i en periode framover bør ha betydelig større overskudd i de samlede offentlige budsjetter enn de fleste andre land. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men er for en vesentlig del en omplassering av olje- og gassressursene. Skal vi ha glede av oljeinntektene på varig basis, må bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. De budsjettpolitiske retningslinjene ivaretar dette hensynet. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det bare er realavkastningen av fondet som brukes. På denne måten opprettholder staten en betydelig sparing i årene framover.

Regjeringens finanspolitikk bygger på:

• – en politikk for økt verdiskaping

• – en politikk som innebærer en forsvarlig utnyttelse av petroleumsformuen på vegne av kommende generasjoner

• – en politikk som tar høyde for at vi i tiårene som kommer skal finansiere en vekst i pensjonsutgiftene som er tre ganger høyere enn snittet for OECD-landene

• – en politikk som unngår ytterligere press mot kronekurs og rente

• – en politikk som har bærekraftig utvikling som mål

Økt bruk av oljepenger utover handlingsregelen er ikke - tatt disse kriteriene i betraktning - en forsvarlig finanspolitikk.

Disse medlemmer har merket seg at konkurranseutsatt sektor er i en situasjon der etterspørselen ute er mindre, kostnadene hjemme øker som følge av et dyrt lønnsoppgjør, et høyt rentenivå, og en sterkere kronekurs. Det er derfor viktig å vise politisk vilje til å bedre situasjonen. Virkemiddelet vi besitter er finanspolitikken. Finanspolitikken må derfor innrettes slik at presset på renten og kronen minsker, og situasjonen for konkurranseutsatt sektor bedres. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til budsjett, med redusert reell utgiftsvekst, er en slik bruk av finanspolitikken.

Disse medlemmer viser til at sammenlignet med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 er anslaget på fondskapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av 2002 nedjustert med om lag 110 mrd. kroner. Finanspolitikken skal ikke styres av kortsiktige svingninger i oljeinntektene. I tråd med handlingsregelen utjevnes derfor innfasingen av petroleumsinntekter over 2 år ved at handlingsrommet i budsjettpolitikken i 2003 økes med om lag 2 mrd. kroner i forhold til 2002 og en tilsvarende utjevnet øking beregnes for året etter.

Disse medlemmer viser også til at det har vesentlig betydning hvordan de oljepengene som er lagt inn i budsjettets rammer brukes. Et høyt skatte- og avgiftsnivå har en rekke ulemper; det svekker norsk næringslivs konkurranseevne og reduserer effektiviteten i norsk økonomi. Det er derfor behov for å redusere skatter og avgifter som bremser investeringer og nyskaping.

Disse medlemmer vil vise til at den internasjonale utviklingen innebærer økt konkurranse for norsk næringsliv. For å motvirke at de beste investeringene og forretningsideene flytter til land med mer konkurransedyktige rammebetingelser, er det nødvendig med en gradvis reduksjon av det samlede skatte- og avgiftsnivået, styrke innsatsen på FOU siden, sørge for moderate lønnsoppgjør, og sørge for rikelig tilgang på arbeidskraft. I denne sammenheng viser disse medlemmer til den innsatsen som er gjort på disse feltene i regjeringens forslag til budsjett. Skattenivået i Fastlands-Norge er blant de høyeste i OECD-området. Et land kan ikke i lengden ha mye dårligere rammebetingelser enn landene rundt, uten at det vil føre til utflagging av bedrifter og tap av ressurspersoner. Dette vil igjen true verdiskapingen og velferden på sikt. Disse medlemmer viser til at Regjeringen den 1. oktober 2002 fjernet investeringsavgiften, en lettelse som utgjør 6 mrd. kroner på årsbasis, og er den største avgiftsreduksjonen som er vedtatt for en enkeltavgift

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke folks mulighet til å klare seg på egen inntekt og øke den enkeltes valgfrihet. Skatte- og avgiftslettelsene vil bidra til dette. Skatte- og avgiftslettelsene vil også gi bedriftene mer konkurransedyktige rammebetingelser. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i 2003 har foreslått å redusere skatt på arbeid ytterligere, å fortsette nedtrappingen av boligskatten, å utvide skattefradragsordningen for FoU til å gjelde alle bedrifter, å fjerne 130 tollsatser på landbruksvarer, å unnta både private behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver og arbeidsgivers direkte dekning av behandlingsutgifter fra arbeidsgiveravgift og personskatt, og å øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fagforeningskontingent.Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen har varslet en reform av inntekts- og formuesbeskatningen. En nærmere omtale av hvilke prinsipper disse medlemmer mener en slik reform bør bygge på er gitt Innst. S. nr. 1, kap. 2.

Disse medlemmer vil videre vise til at arbeidskraften er den viktigste ressursen i norsk økonomi. Tilgangen på arbeidskraft vil i årene som kommer være den viktigste begrensende faktor på norsk økonomi. Den internasjonale konjunkturnedgangen vil bidra til at det trolig blir noe høyere ledighet neste år. Dette reduserer presset i norsk økonomi noe. Det forhindrer likevel ikke at mange sektorer sliter med mangel på arbeidskraft. Det er derfor viktig med tiltak som kan øke både tilgangen på og mobiliteten av arbeidskraften. Lavere marginalskatt på lave inntekter vil gjøre det mer lønnsomt å gå fra deltidsarbeid til heltidsarbeid. Det vises i den forbindelse til at minstefradraget blir økt fra kr 43 000 til kr 45 700 årlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til retningslinjene for den økonomiske politikken som ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg og som fikk tilslutning fra et bredt flertall i Stortinget. Endringene innebar nye retningslinjer både for budsjettpolitikken og pengepolitikken. For beskrivelse av pengepolitikken viser disse medlemmer til sin merknad under punkt 2.3.

Disse medlemmer vil peke på at de nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at en moderat opptrapping av bruken av petroleumsinntektene tilsvarende den forventede realavkastningen av Statens petroleumsfond. Videre vil disse medlemmer understreke at budsjettpolitikken fortsatt skal brukes aktivt for å jevne ut svingninger i økonomien. Disse medlemmer vil vise til retningslinjene, jf. Innst. S. nr. 229 (2000-2001) hvor det bl.a. heter:

"I en situasjon med høy aktivitet i økonomien, bør en holde tilbake i budsjettpolitikken i forhold til dette, mens det ved et konjunkturtilbakeslag kan være behov for noe større bruk av oljeinntekter. Finanspolitikken må fortsatt ha et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi." (St.meld. nr. 29 (2000-2001) s. 7)

Disse medlemmer vil også vise til at stortingsflertallet sluttet seg til disse retningslinjene. Flertallet skriver bl.a. følgende om dette:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil i denne sammenheng understreke betydningen av at finans-, penge-, struktur og inntektspolitikken skal virke sammen for å nå målet om stabile rammevilkår for næringslivet og en sunn økonomisk utvikling. Finanspolitikken må brukes aktivt for å utjevne svingningene i økonomien og for å virke konjunkturstabiliserende. Flertallet mener samtidig at en bør være varsom med å legge for store byrder på pengepolitikken, da dette over tid vil kunne føre til en styrket krone som igjen vil svekke konkurranseutsatt sektor." (Innst. S. nr. 229 (2000-2001) side 7)

Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stoltenberg i de nye retningslinjene la vekt på at petroleumsinntektene må brukes på en måte som styrker norsk økonomi. I meldingene heter det at:

"Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntektene gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi." (St.meld. nr. 29 (2000-2001) s. 7)

Disse medlemmer viser til at vi står nå overfor en alvorlig svekkelse av industri og annen konkurranseutsatt virksomhet. Det siste halve året er om lag 2000 industriarbeidsplasser gått tapt hver måned. Etter en gradvis svekkelse av konkurranseevnen gjennom flere år har den sterke økningen i kronekursen ført til en alvorlig forverring for den konkurranseutsatte industrien.

I arbeidet med Arbeiderpartiets alternative budsjett har disse medlemmer lagt stor vekt på at budsjettbalansen ikke skulle bli svekket. Dette er viktig, både av hensyn til renten og kronekursen, og fordi økt bruk av oljepenger vil gå ut over dagens og morgendagens pensjonister. Disse medlemmer legger fram et budsjettforslag for 2003 som har et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 30,7 mrd. kroner, det samme som i Regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at en ytterligere bruk av oljeinntektene i norsk økonomi vil legge økte byrder på pengepolitikken og føre til enda høyere rentenivå og en ytterligere styrking av kronekursen, med de alvorlige følger dette vil få for konkurranseutsatt næringsliv. På sikt vil en slik utvikling føre til en alvorlig svekkelse av våre eksportinntekter og måtte innebære store omstillinger den dagen import av varer og tjenester ikke lenger kan dekkes gjennom eksportinntekter fra olje- og gassproduksjonen.

Disse medlemmer mener nøkkelen til å snu den negative utviklingen for konkurranseutsatt næringsliv og å stanse økningen i ledigheten ligger i å bringe kostnadsutviklingen i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Disse medlemmer mener at dette best kan gjøres gjennom et nytt solidaritetsalternativ. I et slikt alternativ må den økonomiske politikken bidra til en rettferdig fordeling og en næringspolitikk som styrker konkurranseevnen og bidrar til å skape og opprettholde arbeidsplasser.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett en "næringspakke" på om lag 2,3 mrd. kroner som blant annet omfatter en økning i avskrivningssatsene for maskiner fra 15 til 20 pst., økte bevilgninger til distriktsutvikling og næringsutviklingen gjennom SND og økte bevilgninger til veiutbygging. Disse medlemmer går videre inn for at nettolønnsordningen for ansatte i fergerederiene, og refusjonsordningen for sjøfolk i NIS og NOR blir opprettholdt.

Disse medlemmer vil peke på at forslaget til økt satsing på SND, ifølge opplysninger fra SND, kan bidra til å skape og bevare rundt 45 000 arbeidsplasser. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 inneholder en tilsvarende satsing.

Disse medlemmer har i sitt budsjettopplegg lagt til grunn at drøyt halvparten av det økte økonomiske handlingsrommet som bruken av realavkastningen fra petroleumsfondet gir, bør brukes til å redusere skatter og avgifter. Disse medlemmers budsjettforslag for 2003 innebærer en samlet skatte- og avgiftslettelse i forhold til 2002 på 6,8 mrd. kroner. Dette er netto 3,8 mrd. mindre enn i Regjeringens forslag.

Disse medlemmer konstaterer at arbeidsledigheten øker. Disse medlemmer vil derfor foreslå flere tiltaksplasser for de arbeidsledige og vil gå imot Regjeringens forslag til tilstramminger i dagpenge- og permitteringsordningen. For en nærmere beskrivelse av arbeidsmarkedspolitikken viser disse medlemmer til sine merknader under punkt 2.5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 som har sitt utgangspunkt i Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005 og Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett for 2003.

Disse medlemmer viser en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står overfor, både innenfor den økonomiske politikken så vel som de andre samfunnsområdene. Hovedfokus er behovet for en ny økonomisk politikk. De prioriteringer som foretas må sees i den sammenheng.

Disse medlemmer viser til at målet med Fremskrittspartiets økonomiske politikk er økt vekst i innenlandsk produksjon og inntekt på kort og lang sikt, det vil si økt vekst i bruttonasjonalproduktet. Økt vekst i nasjonens inntekt er viktig for å opprettholde veksten i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprettholde veksten i det offentlige tjenestetilbudet. Til sammen vil økt vekst i privat inntekt og et bedre offentlig tjenestetilbud medføre en bedre utvikling i velferden for folk flest.

For å oppnå dette målet er det nødvendig med en omlegging av den økonomiske politikken. Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det private næringsliv, reduserte subsidier til jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering av offentlig sektor. Som ledd i å oppnå målet om økt økonomisk vekst vil disse medlemmer føre en økonomisk politikk som medfører høyere sysselsetting, stabil og lav inflasjon og balanse i offentlige finanser både på kort og lang sikt.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for den voksende arbeidsledigheten. Ved utgangen av oktober var det registrert 76 800 helt ledige. Det er en økning på 15 000 i løpet av det siste året. Utsiktene for ledighetsutviklingen er ikke gode de nærmeste årene. Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil ledigheten vokse frem til 2004, da den vil komme opp i 4,8 pst. Disse medlemmer tar sterk avstand fra den passive holdningen til sysselsettingsutviklingen fra Regjeringens og Arbeiderpartiets hold. Både den nåværende og den forrige regjeringen har hatt det som uttalt målsetting å "nedkjøle" norsk økonomi, i den feilaktige tro at økt ledighet skal få ned inflasjonspresset og dermed senke rentenivået. Disse medlemmer tar sterk avstand fra denne tankegangen. Disse medlemmer vil føre en økonomisk politikk som reduserer ledigheten og trygger sysselsettingen.

Disse medlemmer vil hevde at på kort og mellomlang sikt vil Fremskrittspartiets politikk medføre lavere lønnsøkning. Dette gir rom for en noe lavere rente, på grunn av redusert kostnadspress. Også kronekursen vil kunne svekkes noe med en slik utvikling i lønnskostnadene og rentenivået. På lengre sikt mener disse medlemmer at en sterkere institusjonell forankring av inflasjonsmålet kan ha varig positiv effekt i form av et noe lavere rentenivå. Også dette vil, gitt alt annet, kunne ha en viss depresierende innflytelse på kronekursen.

Disse medlemmer tar imidlertid sterk avstand fra troen på at kronekursen kan styres direkte av den økonomiske politikken. Med lav og stabil inflasjon som målsettting for pengepolitikken, kan man ikke samtidig ha en målsetting for utviklingen i kronekursen. I det lange løp bestemmes kronekursen av forskjellen på norsk og internasjonal inflasjonsrate. På mellomlang sikt vil endringen i verdien på den samlede oljeformuen, på grunn av endringer i oljeprisen, også påvirke kronekursen. På kort sikt påvirkes kronekursen av svært mange, og i stor grad uforutsigbare forhold, noe som gjør den uegnet som målvariabel i den økonomiske politikken. Med hensyn til oljeprisens innflytelse på kronekursen, er det ikke til å komme utenom at svingninger i oljeprisen vil kunne forårsake svingninger i kronekursen og dermed ustabile rammevilkår for den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien.

Disse medlemmer forholder seg til det faktum at i en liten åpen økonomi kan verken rentenivå eller kronekurs i det lange løp styres gjennom finanspolitikken. Verken rentenivå eller kronekurs egner seg derfor som målsettinger for finanspolitikken. Hovedmålsettingen må være økt velferd gjennom økt økonomisk vekst.

Disse medlemmer tar avstand fra den økonomiske politikken som føres av Regjeringen. Regjeringen Bondevik kaster blår i øynene på folk når den hevder at en såkalt stram finanspolitikk er nødvendig for å få lavere renter og kronekurs. På tross av at man har ført en såkalt stram finanspolitikk de siste årene, har ikke renten gått ned; og på tross av den stramme finanspolitikken har kronen styrket seg betydelig i den senere tiden. Den såkalte handlingsregelen er svært skadelig for norsk økonomi. Den medfører en overfokusering på statsbudsjettets løpende overskudd og bidrar til å opprettholde et alt for høyt skatte- og avgiftstrykk, noe som legger en kraftig demper på den økonomiske veksten.

Den statlige sparingen i oljefondet er enorm. Regjeringen Bondeviks foreslåtte overskudd på statsbudsjettet er samlet 162 mrd. kroner. Dette tilsvarer 1/3 av statens skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge (482,1 mrd. kroner), eller 54 pst. av all skatt på inntekt, formue og kapital fra Fastlands-Norge (297 mrd. kroner). Disse medlemmer tar avstand fra at dette er et nødvendig nivå på den statlige sparingen i oljefondet.

Disse medlemmer vil redusere sparingen i oljefondet for å kunne senke skatte- og avgiftsnivået. Dette vil ikke redusere statens muligheter til å finansiere fremtidige pensjoner, da statens inntekter på lang sikt i mye større grad avhenger av veksten i innenlandsk produksjon og inntekt enn nivået på statlig sparing i oljefondet. En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil føre til økt vekst i produksjon og inntekt, og dermed utvide skatte- og avgiftsgrunnlaget.

Regjeringen Bondevik tar ikke inn over seg at norsk økonomi vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre perspektiv også er lave. Disse medlemmer slår seg ikke til ro med en vekst i bruttonasjonalproduktet på ca. 1,5 pst. pr. år (Statistisk Sentralbyrå). Regjeringen Bondevik har ikke gitt andre signaler om de langsiktige vekstutsiktene, og opprettholder dermed implisitt Stoltenberg-regjeringens langsiktige vekstanslag, som synker ned til miserable 1,2 pst., jf. St.meld. nr. 30 (2001-2002) Langtidsprogrammet 2002-2005.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets målsetting er en vekstrate på kort og lang sikt som er i tråd med den vekstraten Norge i snitt hadde i perioden fra 1950 til 1998, det vil si i overkant av 3 pst. årlig vekst i produksjon og inntekt. Både på kort og lang sikt vil en slik årlig økning i vekstraten i tråd med Fremskrittspartiets målsetting ha betydelige konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen. Gitt forventet stabil demografisk utvikling vil 3 pst. vekst i bruttonasjonalproduktet omtrent tilsvare også 3 pst. vekst pr. innbygger.

Figur 2.1 (tallene i mrd. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Figur 2.1 ovenfor illustrerer at bare frem til 2010 vil en dobling av veksten i BNP for Fastlands-Norge i forhold til Regjeringens målsetting bety 152 mrd. i økt BNP (Fastlands-Norge) i 2010, kun 10 mrd. mindre enn forventet budsjettoverskudd for 2003.

Figur 2.2 (tallene i mrd. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

I figur 2.2 fremkommer det enda tydeligere hvor viktig økt vekst i BNP vil være for Norge på lengre sikt. I 2050 vil forskjellen mellom Regjeringens vekstbane og Fremskrittspartiets vekstbane være 2271 mrd. kroner, altså mer enn en fordobling av nasjonalproduktet, det vil si en fordobling av levestandarden.

Målsettingen om 3 pst. vekst i bruttonasjonalproduktet fordrer en økonomisk politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effektiviteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.

Disse medlemmer har, i motsetning til Regjeringen, tro på at norsk økonomi kan vokse ytterligere med lav inflasjon og lavere rente. Det forutsetter fokus på produktivitetsforbedringer og økt sysselsetting gjennom kortsiktige og langsiktige tiltak.

Disse medlemmer fremmer forslag til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjett, forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet. Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis ha målbar virkning for kommende budsjettår, men vil like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte i tiden fremover.

Disse medlemmer legger dermed vekt på:

• – avgiftsreduksjoner som øker økonomiens effektivitet og som på kort sikt får direkte virkning på prisstigningen og derved også på renten

• – skattereduksjoner som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen, og som får virkning på kjøpekraften og dermed på fremtidige lønnsoppgjør

• – investeringer som bidrar til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse

• – lovendringsforslag og reformer som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi

Norsk økonomi er på randen av en resesjon, det vil si at vi kan gå inn i en nedgangstid. Figur 2.3 viser at veksten er lav og ledigheten er økende. Dette henger både sammen med den internasjonale konjunktursituasjonen og den økonomiske politikken som har vært ført de siste årene.

Figur 2.3 (tallene i pst.)

Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Finansdepartementet

I tillegg frykter disse medlemmer at norsk økonomi holder på å gli inn i en langvarig stagnasjonsperiode. Dette er uavhengig av konjunktursituasjonen både internasjonalt og i Norge, og det skyldes den tafatte økonomiske politikken som har vært ført av de siste regjeringer.

For å motvirke de dårlige økonomiske utsiktene både på kort og lang sikt vil disse medlemmer føre en alternativ økonomisk politikk som fokuserer på økt vekst i økonomiens tilbudsside, som gir økt økonomisk vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP). Høyere vekst i BNP gir folk et høyere velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud.

Disse medlemmer mener at økonomisk vekst fremmes av politikk som stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke ved at det legges til rette for økt investering i norsk økonomi, og at den kapitalen og arbeidskraften som er tilgjengelig brukes på en mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap i norsk økonomi på grunn av politisk styrt sløsing med ressursene. Disse medlemmer vil stimulere økonomiens tilbudsside, både ved å øke tilgangen på arbeidskraft og ved å øke produktiviteten i økonomien.

Viktige grep i tilbudssidepolitikken vil være:

• – Aktiv styrking av produktiviteten i offentlig og skjermet sektor

• – Aktiv innovasjonspolitikk som styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet

• – En utdanningspolitikk som styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler av næringslivet

• – En forskningspolitikk som skaper forutsetninger for ny verdiskapning

• – En infrastrukturpolitikk som sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet har behov for

• – En arbeidsmarkedspolitikk med vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet og omstilling.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en næringsnøytral finanspolitikk. Målet er å øke den økonomiske veksten. Det er av underordnet betydning hvor veksten kommer, og i mange tilfeller er det umulig å styre veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk vekst kan komme både fra privat og offentlig sektor, og det kan komme fra både konkurranseutsatt og skjermet sektor.

Investeringer i offentlig eiet realkapital som sykehus og transportnett vil øke veksten både i offentlig og privat verdiskapning. Disse medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapitalen og dermed mange av det offentliges primæroppgaver forvitre. Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting og privatisering vil øke effektiviteten i tjenesteproduksjonen og kan gjennomføres selv om det offentlige har ansvaret for finansieringen og kvalitetssikringen av tjenestene.

Våren 2001 la daværende regjering frem forslag til den såkalte handlingsregel for bruk av oljepenger. Regjeringen og stortingsflertallet la vekt på at retningslinjene for bruk av oljeinntekter skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor i det løpende budsjettarbeidet. Det ble, og blir lagt vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse, lav arbeidsledighet og gradvis innfasing av petroleumsinntektene i økonomien.

Handlingsregelen innebærer at man korrigerer for blant annet variasjon i skatteinntekter som følge av aktiviteten i økonomien, regnskapsomlegginger og særskilte, midlertidige inntekter og utgifter.

I Regjeringens budsjettforslag er dette forsøkt vist gjennom at det overføres 34,79 mrd. fra oljefondet, som deretter korrigeres for de såkalte konjunkturbestemte aktivitetskorreksjoner, samt for forskjellen mellom de faktiske overføringer fra Norges Bank og normalnivået på overføringene. Da blir beløpet 30,69 mrd. kroner! Disse medlemmer, som hele tiden har vært mot handlingsregelen, er av den oppfatning at handlingsregelen fremstår ganske skjør fordi den siden innføringen mai 2001 har vært trikset med en rekke ganger, avhengig av regjeringens behov for å løse ulike budsjettutfordringer.

Hovedproblemet med den såkalte handlingsregelen er imidlertid at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder seg til hvor, når og hvordan oljeinntektene brukes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslette, offentlig realinvestering og offentlig forbruk.

Figur 2.4 (tallene i mrd. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Figur 2.4 viser utviklingen for henholdsvis statens budsjettoverskudd og Norges netto finansielle fordringer overfor utlandet fra 1996 til 2003.

Disse medlemmer vil utnytte det faktiske handlingsrommet som staten har til å senke skatte- og avgiftsnivået uten å måtte kutte tilsvarende på statens samlede utgifter. Disse medlemmer mener det er helt galt å behandle inntektene fra olje- og gassvirksomheten sideordnet til statsbudsjettet, og dermed forholde seg til statsbudsjettet som om det balanserte på en knivsegg, med omtrent like store inntekter som utgifter. Sannheten er jo at staten har et enormt løpende overskudd, og det er derfor mulig å kutte kraftig i skatter og avgifter uten å måtte kutte tilsvarende i utgiftene.

Disse medlemmer vil derimot ikke ha noen motforestillinger til at handlingsregelen erstattes av en retningslinje for hvordan statens utgifter kan vokse fra år til år avhengig av økonomisk vekst og inflasjon. For eksempel med et inflasjonsmål på 2,5 pst. og et mål om økonomisk vekst på 3 pst. kan en naturlig ramme for veksten i statens nominelle utgifter være ca. 4 pst. Da vil offentlige utgifter kunne vokse reelt med 1,5 pst. pr. år. Men målsetningen må være at privat sektors andel av økonomien skal vokse relativt til statens økonomi, noe man i dette tilfellet ville oppnådd.

Det er ikke bare mulig, men høyst nødvendig å senke skatte- og avgiftstrykket. Det er allment kjent at skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter. Denne såkalte skattekilen er svært høy i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftstrykket. Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det er svært mye å hente på økt arbeidstilbud ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets målsetting er et skattesystem med langt lavere, flatere og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt. Disse medlemmer vil derfor senke de marginale skattesatsene og eliminere formuesskatten. Første steg i denne retning tas av disse medlemmer for 2003.

Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i tilsvarende økt kjøpekraft for husholdningene og bedriftene. Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt.

Disse medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges til grunn en generell og lik merverdiavgift. Disse medlemmer har ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner på varer og tjenester som i dag ilegges store særavgifter utover allmenn merverdiavgift.

Det er nødvendig å skille klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter. Selv om en reduksjon i skatte- og avgiftssatsene medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort sikt, er den langsiktige effekten i norsk økonomi motsatt. Når produksjon og inntekt stimuleres, så utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget, og dermed vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter økte, selv om satsene er lave.

Disse medlemmer mener staten forsømmer real-investeringer i offentlig realkapital. For å kunne tilby befolkningen et anstendig og stadig bedre offentlig tjenestetilbud, er det nødvendig å sørge for offentlig realkapitaldannelse. Her tenkes det spesielt på den realkapital som benyttes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapitalen må tas vare på, og den må økes. Dette gjør offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv og det reduserer kostnadene i det private næringsliv. I de siste årene har offentlige realinvesteringer som andel av bruttonasjonalproduktet vært fallende, og i tillegg svært lave (figur 2.5).

Figur 2.5 (tallene i pst. av BNP)

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer vil snu denne utviklingen. Innenfor en ramme av forsvarlig økning i offentlige utgifter vil disse medlemmer sterkt prioritere statlige realinvesteringer.

Det statlige forbruket, det vil si løpende kostnader i offentlig forvaltning, kan ikke kompensere for mang-lende offentlige realinvesteringer. Disse medlemmer er bekymret for en utvikling hvor manglende investeringer oppveies av økte løpende kostnader i drift av offentlig sektor. Disse medlemmer vil derfor prioritere offentlige realinvesteringer fremfor offentlig forbruk. Det vil gi en langt bedre effekt på det offentlige og private tjenestetilbudet, samtidig som det gir en bedre statlig ressursbruk. Disse medlemmer mener at det er svært mange områder innen offentlig forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. Dette vil redusere det statlige forbruket, uten at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbudet.

Overføringene utgjør en stadig voksende andel av statens utgifter. En må skille mellom stønader til husholdningene og subsidier til næringslivet. Disse medlemmer er generelt negative til næringssubsidier, og mener at økonomiens ressurser må brukes der hvor de kaster mest av seg i form av reell verdiskapning. Av subsidier til næringslivet utgjør overføringer til landbruket den aller største posten. Disse medlemmer vil kutte drastisk i disse subsidiene, samtidig som disse medlemmer vil kutte i importvernet, som skjermer norsk landbruk og som gjør mat mye dyrere enn nødvendig. Reduserte overføringer til landbruket vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering. Samtidig vil et kutt i landbruksoverføringene frigjøre mye arbeidskraft og privat kapital for annen og lønnsom produksjon.

Disse medlemmer vil stå ved alle forpliktelser med hensyn til stønader til husholdningene. Spesielt vil disse medlemmer stå ved alle pensjonsrettighetene som arbeidstagerne har opparbeidet seg. Disse medlemmer vil imidlertid saumfare stønadsordningene og ta bort stønader som har en utilsiktet skadelig og sosial funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale stønader fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må ikke fungere slik at de medfører utstøting av arbeidslivet og usunn avhengighet av sosiale ordninger. Disse medlemmer vil føre en sosialpolitisk linje som sørger for at flest mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger opp dem som virkelig trenger et sosialt sikkerhetsnett.

Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil først påpeke det åpenbare at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastningen relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett vil øke bruken av løpende oljeinntekter i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Det betyr at bruken av løpende oljeinntekter øker til 49,7 mrd. kroner. Det er ikke grunnlag for å hevde at Fremskrittspartiet vil "spise av oljeformuen". Oljeformuen vil vokse også med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Følgende figur viser forskjellen på forventede oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets bruk av oljepenger i 2003.

Figur 2.6

Kilde: Finansdepartementet

Man kan i prinsippet regne ut hvor mye hele Norge er "verdt", og således kalkulere seg frem til en nasjonalformue. På samme måte kan en finne ut hvor mye hele olje- og gassproduksjonen er verdt, og dermed kalkulere seg frem til samlet oljeformue. Statens andel av denne oljeformuen er i nasjonalbudsjettet beregnet til ca. 2 000 mrd. kroner. Da har en tatt med verdien av gjenværende olje og gass i Nordsjøen.

I nasjonalbudsjettet er verdien av oljefondet utelatt i beregningen av statens andel av den samlede oljeformuen. Dette er misvisende ettersom argumentasjonen fra Regjeringen fokuserer på at det er viktig å konvertere olje og gass til utenlandske verdipapirer for ikke å bruke opp oljeformuen. Men da kan man ikke samtidig ekskludere verdien av allerede konvertert oljeformue fra den samlede oljeformuen. Samlet statlig oljeformue er derfor ca. 2 666 mrd. kroner ved inngangen til 2003. Denne formuen vil øke i løpet av 2003 så sant man ikke bruker mer enn den såkalte permanentinntekten som utgjør ca. 107 mrd. kroner i 2003. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke er i nærheten av å foreslå en bruk av oljepenger i denne størrelsesorden. Verdien av samlet oljeformue vil derfor øke betydelig også med Fremskrittspartiets politikk.

Ved bruk av oljeinntekter er det viktig å skille mellom forbruk og investering. Disse medlemmer vil ikke øke det statlige forbruket mer enn regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil senke skattene og avgiftene og øke de offentlige realinvesteringene. Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som en form for investering på lik linje med plassering av oljeinntekter i oljefondet. Disse medlemmer vil ikke forbruke oljepengene. Disse medlemmers "bruk" av oljepenger er investering av oljepenger.

Disse medlemmer mener at en ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at oljeinntekter i større grad dermed kan konverteres til real- og humankapital fremfor finanskapital (dvs. oljefondet). Det hjelper svært lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av et oljefond, men samtidig avspises med mye mindre real- og humankapital.

En tilbakeblikk på Marshallhjelpen illustrerer dette poenget. Etter andre verdenskrig mottok Norge Marshallhjelp fra USA. Dette bidro til at vi kunne øke vår realkapital og dermed vår produksjon. Man neglisjerte selvsagt ikke fremtidige generasjoner ved å bruke "Marshallformuen". Hvis datidens regjering hadde fulgt regjeringen Bondeviks og de andre opposisjonspartienes finanspolitiske logikk, burde den ha plassert Marshall-hjelpen i utenlandske verdipapirer og kun tatt ut den årlige forventede realavkastningen. Men dette hadde jo vært en meningsløs neglisjering av behovet for å bygge opp norsk realkapital. Og på samme måten som "Marshallformuen" ble konvertert til innenlandsk formue, kan og bør deler av oljeformuen konverteres til innenlandsk formue, dvs. økt real- og humankapital innenfor landets grenser.

Disse medlemmer tar med andre ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering av olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk tilsier at fokus må være rettet på utviklingen i den totale nasjonalformuen. Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige produksjon og inntekt. Når disse medlemmer har som målsetning å øke vekstraten i bruttonasjonalproduktet til 3 pst., innebærer dette at disse medlemmer har som målsetning en langt høyere nasjonalformue enn det regjeringen Bondevik legger opp til.

Oljefondet ventes ifølge Nasjonalbudsjettet å være på 666 mrd. kroner ved utgangen av 2002. Med et samlet overskudd på statsbudsjettet på 162 mrd. og antatt prisstigning på ca. 2,5 pst. forventes oljefondet å øke til ca. 846 mrd. kroner ved utgangen av 2003. Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg vil statsbudsjettets overskudd være 147 mrd. i 2003. Oljefondet kan derfor antas å vokse til ca. 830 mrd. kroner ved utgangen av 2003 (figur 2.7).

Figur 2.7 (tallene i mrd. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Regjeringen Bondevik er altfor opptatt av å styre samlet etterspørsel i norsk økonomi, og altfor lite opptatt av å stimulere tilbudet av varer og tjenester.

Disse medlemmer vil påpeke at det for tiden er et svært gap mellom samlet norsk etterspørsel og samlet norsk produksjon. I nasjonalbudsjettet forventes det et eksportoverskudd på ca. 200 mrd. kroner i 2003. Det betyr at samlet etterspørsel fra norske husholdninger, bedrifter og offentlig sektor er ca. 200 mrd. kroner mindre enn samlet produksjon. Differansen blir solgt til utlendinger. Dette gjenspeiler at Norge som nasjon har betydelig høyere sparing enn bruttorealinvestering, det vil si at vi årlig netto tilfører det internasjonale kapitalmarkedet betydelige midler. Det er derfor ikke sannhetsgehalt i påstanden om at norsk etterspørsel overstiger produksjonen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk legger hovedvekten på å stimulere tilbudssiden, det vil si samlet produksjon. Tilbudssiden skal ikke stimuleres ved å øke etterspørselen, men ved å skape bedre incentiver for sysselsetting, realinvestering, nyskapning og produksjon. I den grad en omlegging av finanspolitikken vil medføre økt norsk etterspørsel, vil dette i hovedsak skyldes økt norsk produksjon og inntekt. Eksportoverskuddet, som Regjeringen forventer skal bli på ca. 200 mrd. kroner, vil kun bli redusert i den grad realinvesteringene øker i forhold til samlet sparing. I så tilfelle vil det gjenspeile at det vil bli lagt større vekt på å øke real- og humankapitalen enn offentlig finanskapital.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:5 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Morten Lund om å endre handlingsregelen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet hele tiden har vært motstander av handlingsregelen, og kan derfor ikke se noen god grunn til å endre handlingsregelens innretning slik det foreslås i dokumentet. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ifølge FN er Norge verdens beste land å leve i. Få land har høyere velstand pr. innbyggere, og ingen har fordelt verdiene bedre.

Likevel er det mye som kan bli bedre. Samtidig som privat rikdom øker blir skolene stadig mer nedslitte. Forskjellene forsterkes mellom de som har og de som ikke har. Bilkjøring og olje- og gassutvinning øker, mens det kuttes i tog, buss og trikk.

Disse medlemmer vil prioritere det som er viktigst for framtida. Sosialistisk Venstreparti har derfor tre klare prioriteringer i sitt alternative budsjett:

• 1. Barn og unge først

• • – Barnehagereformen betyr et stort løft for barn og barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti følger opp vårens viktigste stortingsvedtak.

  • – Fattige barn er uakseptabelt, og Sosialistisk Venstreparti presenterer en rekke tiltak mot dette.

  • – Sosialistisk Venstreparti gir grunnskolen en lenge etterlengtet opprustning, med ressurser til innhold og bygninger.

• 2. Rettferdig fordeling

• • – Sosialistisk Venstreparti tar et kraftig oppgjør med Regjeringens politikk der de nest-fattigste betaler for de aller fattigste.

  • – Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir skattelettelser for de som tjener under 300 000 kroner.

  • – Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg gir skjerpelser for de som tjener mer enn 450 000 kroner.

  • – Barnehager, skole og sykehjem får økte bevilgninger for å sikre en velferdsstat som fungerer.

• 3. Omstilling til et grønt kunnskapssamfunn

• • – Offensiv satsing på kollektivtrafikken er en forutsetning for et velfungerende moderne samfunn.

  • – Kutt i oljeinvesteringer og oljesubsidier gir rom for investeringer i kunnskap og kompetanse som vi kan leve av i framtida.

  • – Opprydning i gammel forurensing og omlegging til fornybare energikilder for å hindre ny forurensing, gir et grønnere miljø.

Disse medlemmer påpeker at Norges økonomiske situasjon er spesiell. Tilfeldigheter har gitt oss en stor oljeformue som for tiden omplasseres til finansformue i oljefondet i høyt tempo. Men mangelen på skille mellom et formuesregnskap og et driftsregnskap for nasjonen gir et skeivt inntrykk av hvor store beløp som kan disponeres nå uten at det vil begrense kommende generasjoners handlingsrom.

Disse medlemmer har registrert at vår hovedutfordring er å finne ut hvordan vi kan utnytte mulighetene den store oljeformuen gir, uten samtidig å ødelegge resten av økonomien. Ressurser omplasseres fra konkurranseutsatt sektor, som vi kan se på som produsenter av internasjonal kjøpekraft, til skjermet sektor som produserer varer og tjenester for innenlandsk forbruk. Siden oljeformuen i realiteten er en styrking av vår internasjonale kjøpekraft, betyr det at vi kan tillate oss å bruke mer av ressursene innenlands på oss sjøl. Men disse medlemmer vil understreke at konkurranseutsatt sektor ikke må svekkes for mye, det vil gi store problemer på lang sikt. Problemet er dessuten at en slik flytting av ressurser ikke er så lett å få til på en smidig måte. En møbelsnekker fra Sunnmøre kan ikke uten videre ta jobb i omsorgssektoren i Oslo. Vi får lett en situasjon der det er press i deler av økonomien, mens det er ledige ressurser andre steder. En ansvarlig finanspolitikk med en pengepolitikk som støtter opp om finanspolitikken, er nødvendig for å få denne prosessen til å gli med minst mulig problemer.

Samtidig bør det etter disse medlemmers oppfatning være klart at den rikeste generasjon noensinne i verdens rikeste land, må klare å løse de viktigste utfordringene innenfor en ansvarlig ramme. Vi trenger ikke mer penger – vi trenger en mer rettferdig fordeling av de pengene vi allerede har. Gjennom sitt alternative budsjett viser Sosialistisk Venstreparti at det er mulig å få til store omprioriteringer i retning av barn og unge, omfordeling og miljø med samme balanse som Regjeringen.

Prioritering innenfor forsvarlige rammer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at vår spesielle situasjon også gir politiske utfordringer. En stor formue gjør det fristende for uansvarlige opportunister å bruke mer penger enn vi bør. Det er tre viktige grunner til at en slik linje er uansvarlig. For det første blir det allerede utført mye arbeid av utlendinger som kommer oss til gode. Årlig import er nærmere 450 mrd. kroner, og dette vil øke i tida som kommer pga. sterk krone og økt bruk av oljepenger. Disse medlemmer mener det er åpenbart at det avgjørende for hvilke prosjekter som settes i gang for offentlige penger må være deres samfunns-økonomiske lønnsomhet, ikke hvorvidt arbeidet kan utføres av utenlandske entreprenører. Men vi må til enhver tid bruke de som kan gjøre jobben best og billigst - noe annet vil være sløsing med fellesskapets ressurser. Å snakke om et eget utenlandsbudsjett er å tilsløre at politikk dreier seg om prioritering av knappe ressurser. Det er en jobb ansvarlige politikere ikke kan skulke unna.

For det andre har Norge store pensjonsforpliktelser i framtida, både som følge av flere pensjonister i forhold til yrkesaktive, og som følge av at hver enkelts pensjoner blir høyere. Disse forpliktelsene kan bare betales gjennom å spare noe av oljeformuen i dag, ved at framtidige generasjoner må betale langt mer skatt enn i dag, og/eller med en kraftig reduksjon i velferdsstatens tilbud.

Den tredje grunnen handler om økologisk ansvarlighet. Mer bruk av oljepenger i dagens situasjon kan lett skape et uforsvarlig press på våre økologiske ressurser. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at en sterk økning i forbruket, offentlig eller privat, vil gi et sterkere press på forbruket av knappe naturressurser, på bruken av forurensende transportmidler og det vil skape mer avfall.

Disse medlemmer viser til at omleggingen av pengepolitikken ikke har vært vellykket. Et ensidig fokus på inflasjonsmål har medført høy rente og meget sterk valuta. Selv om det i valutaforskriften også er omtalt andre forhold som kronekurs, sysselsetting og produksjon, har sentralbanken ensidig valgt å vektlegge inflasjon. Disse medlemmer viser til at det bare var Fremskrittspartiet som hadde ønsket dette systemet før Arbeiderparti-regjeringen foreslo det våren 2001. Erfaringene så langt har vært meget negative, og gjør at det er nødvendig med en presisering av forskriften der de andre forhold tillegges mer vekt, for å få en nødvendig sammenheng mellom finanspolitikk og pengepolitikk. Disse medlemmer viser til fellesforslag med Senterpartiet annet sted i innstillingen.

Finanspolitikk

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av den samlede verdiskapningen i Norge går gjennom offentlig sektor. Cirka 1/5 går til å finansiere offentlig sektor, og nesten like mye deles ut til private som et ledd i omfordelingen av ressursene. Hvordan staten skaffer sine inntekter og hva disse inntektene brukes på er derfor av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i Norge generelt, og den økonomiske utviklingen spesielt.

For Sosialistisk Venstreparti er tre mål sentrale for utformingen av den økonomiske politikken. Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til grønne skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige ressursene vi har rundt om i hele landet.

Balanse mellom offentlig og privat forbruk

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg er balansert innenfor samme ramme som Regjeringens forslag, men disse medlemmer vil understreke at innretningen er svært forskjellig. Dessverre ser det ut til at Regjeringen ønsker å bygge ned sentrale deler av den norske velferdsstaten. Budsjettforslaget legger opp til svært stramme rammer for offentlig sektor mens privat forbruk skal ha sterk økning. Faktisk legges det opp til at privat forbruk skal stige sju ganger så raskt som offentlig forbruk neste år (se tabell). Det vil medføre at stadig flere blir misfornøyd med kvaliteten på offentlige skoler, sykehus og pleieinstitusjoner, samtidig som mange har betalingsevne som gjør private tilbud attraktivt. Offentlige tilbud som universelle tjenester forsvinner, og dermed også viljen hos stadig flere til å finansiere dem over skatteseddelen. Konsekvensen kan bli et offentlig tjenestetilbud som betjener det mindretallet i befolkningen som ikke har råd til private alternativ.

Tabell 2.1 Vekst i privat og offentlig forbruk

Kilde: Nasjonalbudsjettet

Dersom denne budsjettpolitikken også følges opp med strukturelle grep for å legge til rette for privatisering (som for eksempel Regjeringens forslag om bedre tilskuddsordninger for privatskoler), kan denne utviklingen gå svært fort. Gode offentlige tilbud tar det lang tid å bygge opp, men de kan rives raskt ned.

I Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg er det gitt rom for offentlige tilbud med god kvalitet. For å få til dette, trekker vi inn kjøpekraft fra privat sektor hovedsakelig gjennom skatter og avgifter.

Fare for økt ledighet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ved utgangen av september var registrert 76 800 helt ledige. Dette utgjør 3,2 pst. av arbeidsstyrken. Siden september i fjor har tallet på arbeidsledige økt med 15 500 personer, noe som tilsvarer en økning på 25 pst. Antall permitterte har økt, og antallet ledige stillinger har sunket kraftig. Dette kan tyde på at ledigheten kan fortsette å øke utover vinteren. Situasjonen i konkurranseutsatt sektor pga. høy kronekurs og høye renter bidrar også til at framtidsutsiktene ikke ser bra ut.

Samtidig er andelen sysselsatte i Norge svært høy, og nesten på topp internasjonalt. På lang sikt er det å øke arbeidstilbudet en viktig forutsetning for videre økonomisk vekst.

Disse medlemmer vil følge utviklingen på dette området nøye utover vinteren. Dersom ledigheten fortsetter å øke, vil vi vurdere å foreslå ytterligere tiltak.

Skatte- og avgiftsopplegget

Prinsipper for skatte- og avgiftspolitikken

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at følgende prinsipper ligger til grunn for Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i atferdskorrigerende skatter.

• 2. Skattesystemet må også brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. De som har best inntekt må yte mest i forhold til finansiering av fellesgodene. Men det finnes også andre grunner til dette. Forskning har vist at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 kroner føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner. Sjøl når vi ser bort fra rettferdighetsaspektet, finnes det altså gode grunner for å sikre en mer rettferdig inntektsfordeling.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens atferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør utnyttes maksimalt, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

For detaljene i skatte- og avgiftsopplegget viser disse medlemmer til sine merknader i Innst. S. nr. 1 (2002-2003). Her gir disse medlemmer en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,2 mrd. kroner i 2003. Budsjett-virkningen av dette i 2003 er 2,6 mrd. kroner.

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6 G for trinn 1, og på 10 G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt svakt, sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige skattesatsen økes.

• – Skatt på aksjeutbytte gjeninnføres. Deler av provenyet brukes til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst.

• – Miljøavgifter økes markert. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

• – Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 15 til 20 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor.

• – Økt skatt på sykdom gjennom økte egenandeler er Sosialistisk Venstreparti svært kritisk til.

• – Frikortgrensen økes fra 23 400 til 35 000 kroner.

• – Årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5 fjernes, og den settes til 1 200 kroner i sone 2 og 2 200 i sone 1.

• – Flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer, fjernes. Dette dreier seg om rederibeskatningen, avskrivningssatsen for petroleumssektoren, rabatten på verdsettingen av aksjer og reduserer rabatten på eiendom, CO2-avgift for luftfarten.

• – Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige samfunnsmål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner samt FOU- og innovasjonsvirksomhet i næringslivet.

Et grønnere og mer innovativt næringsliv

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi næringslivet de beste rammene for innovasjon, ved å satse på utdanning, forskning og grønn næringsutvikling - fremfor skattelette. For næringslivet innebærer Sosialistisk Venstrepartis forslag 7,5 mrd. kroner i redusert rederstøtte, gjeninnføring av utbytteskatten og økning av CO2-avgiften - og over 9 mrd. kroner i økt satsing på bl.a. utdanning, forsk-ning og bedre avskrivningsregler for maskiner.

Et budsjett for innovasjon og utvikling

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange mener at den eneste næringspolitikken som gir økonomisk utvikling er å sette ned skattene og redusere offentlig sektor. Disse medlemmer har registrert at næringslivets behov er mye mer sammensatte. Erfaringer fra England under Thatcher og USA under Reagan viser f.eks. at selv med lave skatter går ikke næringslivet bedre, snarere tvert imot. Spør man norske bedrifter hva som faktisk er det største hinderet for videre utvikling, er det kompetente ansatte - ikke kapital - de mangler.

En innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Disse medlemmer legger derfor frem en næringspolitikk som er over 1,5 mrd. kroner bedre enn Regjeringens forslag.

De viktigste tiltakene for økt innovasjon og utvikling som foreslås, er:

Tabell 2.2

For detaljene i forhold til disse medlemmers tiltak for å gi Norge et grønnere og mer framtidsretta næringsliv, vises det til rammemerknadene på de aktuelle områdene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil innledningsvis vise til at det er grunnleggende elementer i det framlagte statsbudsjett som bryter med Senterpartiets ønske om en inkluderende velferdsstat og prinsippene om skatt etter evne. Situasjon for industrien er alvorlig. Høy kronekurs og høy rente gjør at det nesten daglig kommer meldinger om arbeidsplasser som legges ned eller flagger ut. Det er under enhver kritikk at det framlagte budsjettet ikke inneholder målrettede tiltak for å sikre og skape nye arbeidsplasser i industrien. Dette medlem mener at Regjeringen forsterker krisen i kommunene med det framlagte budsjettet. KS har vist til at det trengs om lag 5,5 mrd. kroner på neste års budsjett for å unngå kutt i skole og eldreomsorg.

Den økonomiske situasjonen i Norge preges etter hvert av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i privat konsum på 3,5 pst., mens veksten i offentlig konsum er anslått til kun å stige med 0,5 pst. Omregnet til kroner betyr det at veksten i privat konsum blir på 26 mrd. kroner neste år, mot bare 1,6 mrd. kroner i økt offentlig konsum. Dette medlem mener at det er grunn til å minne om at dette er en villet utvikling fra Regjeringens side.

Dette medlem mener det er på tide at det legges til rette for en økning i det offentlige konsum, slik at det offentliges andel av utgifter målt i forhold til BNP kan heves noe for å skape rom for å sette av midler nok til offentlig og kommunal tjenesteyting som skole og omsorg.

Senterparti-initiativ for bredt industripolitisk forlik

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet allerede tidlig i høst, 21. august, tok initiativ til et bredt tverrpolitisk forlik for å sikre og skape nye arbeidsplasser. Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, sendte følgende brev til de øvrige parlamentariske lederne:

"Norge trenger et forlik om industripolitikken

Norsk fastlandsindustri er inne i en vanskelig situasjon knyttet til den økonomiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig problematisk for den eksportrettede industrien. Nesten daglig får vi meldinger om utflagging eller nedlegging av virksomhet.

En slik situasjon kan ikke løses ved politiske vedtak alene, men de politiske partiene har et felles ansvar for å redusere skadevirkningene av utviklingen og å legge forholdene til rette for videre industriproduksjon og sysselsetting i Norge. Dette tilsier at man fra politisk hold blir enige om tiltak som gjør det mulig å redusere de kortsiktige virkninger av dagens økonomiske situasjon, samtidig som det legges et grunnlag for en utvikling som fremmer vilkårene for den landbaserte industrien i Norge. Å arbeide for tiltak som kan bidra til redusert rente og dermed en redusert og stabil kronekurs vil være sentralt.

På denne bakgrunn vil Senterpartiet invitere de andre politiske partiene til å inngå i et bredt industripolitisk forlik basert på følgende:

• a) Regjeringen tar initiativ til å presisere Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken på en slik måte at inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting.

• b) For å dempe den sterke veksten i privat konsum gjennomføres det i høstens budsjett ikke skattelettelser som bidrar til økt privat forbruk.

• c) Regjeringen tar initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet med sikte på å oppnå en lønnsdannelse som ikke hemmer norsk konkurranseevne.

I tillegg til samarbeid om linjene i den økonomiske politikken kreves det tiltak direkte rettet inn mot industrien for å forhindre at virksomhet og arbeidsplasser legges ned. Senterpartiet er åpen for å drøfte ulike tiltak, men vil for egen del framheve de følgende fem tiltak som viktige i forbindelse med behandlingen av høstens statsbudsjett;

• – At tilgangen til kapital bedres gjennom økte rammer til SNDs ordninger og påfylling av de såkalte såkornfondene.

• – At arbeidsgiverperioden i forhold til sykelønnsordningen forkortes.

• – At avskrivningssatsene for maskiner og bygg økes.

• – At formuesskatten for næringsaktiva fjernes.

• – At den såkalte FUNN ordningen gjeninnføres for å styrke arbeidet for forskning og utvikling.

Senterpartiet ser fram til drøftinger med sikte på å oppnå en bred politisk enighet omkring vilkårene for industrien i Norge og imøteser i den sammenheng de enkelte partiers svar og forslag til tiltak."

Dette medlem konstaterer at det kun var regjeringspartiene som fant det bryet verdt å svare på dette brevet. Senterpartiet har imidlertid funnet plass til en offensiv satsing på industri og næringsliv i sitt opplegg til statsbudsjett for 2003. Dette medlem viser til at Senterpartiet samlet bevilger i overkant av 3,7 mrd. kroner for å fremme økt verdiskaping i næringslivet. Dette medlem mener det er all grunn til å ta et oppgjør med Regjeringens økonomiske politikk generelt, og næringsnøytraliteten i næringspolitikken spesielt. Vi ser nå at denne politikken fører til at det forsvinner mange arbeidsplasser i industrien. Dette medlem ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som en del av denne satsingen fremmer Senterpartiet forslag om tre tiltakspakker for verksted, møbel og marin sektor.

Dette medlem vil bidra til å sikre arbeidsplasser ved:

• – å opprettholde refusjonsordningen og nettolønn for sjøfolk,

• – å avvise Regjeringens forslag til endringer i permitteringsreglene

• – å bedre avskrivningssatsene for maskiner, redskaper mv. fra 15 pst. til 20 pst. Dette utgjør til sammen 310 mill. kroner i 2003. (1,5 mrd. kroner i 2004)

• – å foreslå en samferdselsmilliard som ifølge tallene fra Nasjonal transportplan vil redusere næringslivets kostnader med 960 mill. kroner.

• – å fjerne arveavgift på næringsformue.

Dette medlem vil bidra til å skape nye arbeidsplasser ved:

• – Å øke bevilgningene til SND opp på samme nivå som 2001, som vil kunne bidra til å skape og bevare 60 000 nye arbeidsplasser over en tiårsperiode

• – Å bevilge 500 mill. kroner til utbygging av bredbånd

• – Å gjøre registrering for nyetablerte bedrifter i Brønnøysundregisteret gratis

• – Å bevilge 100 mill. kroner for å lette generasjonsskifte i landbruket.

For øvrig viser dette medlem til Senterpartiets fraksjonsmerknad i kap. 9.5.

Handlingsregel og pengepolitikk

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at renten må ned. Derfor har dette medlem sammen med Marit Arnstad og Odd Roger Enoksen, fremmet forslag om at Norges Banks mandat i pengepolitikken presiseres slik at inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting.

Senterpartiet vil også endre handlingsregelen for bruk av oljepenger slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert, jf. Dokument nr. 8:5 (2002-2003). Dette medlem mener det er helt nødvendig å begrense strømmen av oljepenger inn i norsk økonomi for å hindre at Norge kommer dårligere ut enn om vi aldri hadde funnet oljen og gassen. Vi kan likevel ikke ha en handlingsregel som hindrer oss i å utnytte de muligheter som vi må utnytte for å beholde bosetting, verdiskaping og velferdstilbud i hele landet også i ei tid med reduserte oljeinntekter.

Dette medlem mener at det under visse forutsetninger kan brukes mer oljepenger enn dagens handlingsregel tillater på en slik måte at vi får mindre press i arbeidsmarkedet, at offentlige utgifter på sikt kan bli redusert, at sentraliseringspresset kan bli redusert slik at samfunnet blir billigere i drift og at flaskehalser som medfører økte utgifter for næringslivet kan bli fjernet. Dette medlem mener økt satsing på veibygging i ei tid med ledig kapasitet i anleggsbransjen er et godt eksempel på økte investeringer som vil minske presset i økonomien. En ekstra økonomisk innsats slik at sykemeldte slipper å vente så lenge i helsekø, vil svært raskt betale seg gjennom reduserte sykepenge-utbetalinger, økt tilgang på arbeidskraft og økt verdiskaping. Økt innsats for kvalifisering av ufrivillig ledige vil i bransjer og områder med mangel på arbeidskraft, være meget lønnsomt både for samfunnet og bedriftene.

Dette medlem vil vise til at den tankegang som her er nevnt også ligger til grunn for den utvidelse som nå vedtas i bevilgningsreglementets anledning til at departement kan bruke mer penger enn budsjettert ett år når dette gir tilsvarende innsparinger i påfølgende 3-årsperiode.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre handlingsregelen for bruk av oljepenger slik at det åpnes for økt bruk av oljepenger der dette kan bidra til å redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken øker, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på sikt kan bli redusert."

Mer til skole og omsorg

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom og privat rikdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i privat konsum på 3,5 pst., mens veksten i offentlig konsum er anslått til kun å stige med 0,5 pst. Dette medlem vil understreke at dette er en ønsket utvikling fra Regjeringens side og at det over tid bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg. Dette medlem har merket seg at Regjeringen mer har ideologiske grunner for denne politikken, enn de har empirisk grunnlag eller grundig dokumentasjon for at denne politikken er samfunnsmessig lønnsom.

Dette medlem viser til brev fra finansministeren til finanskomiteen av 4. november og 12. november, der de siste anslagene for kommunenes skatteinntekter viser at skatteinntektene for kommunene inneværende år blir 1 mrd. kroner lavere enn først antatt. Dermed vil ubalansen i kommunenes økonomi forsterkes. Dette bidrar til å forverre en allerede vanskelig økonomisk situasjon i kommunene og fremtvinger ytterligere kutt i skole og omsorg. I brevet fra finansministeren er det også antydet at skatteinngangen for kommunene kan bli lavere også neste år. Dette vil bety at anslagene i Nasjonalbudsjettet for 2003, både for kommunenes samlede inntekter for neste år og for veksten i det offentlige konsum, vil være markant lavere enn det Regjeringens prognoser tyder på. Dette er en situasjon som Stortinget etter dette medlems oppfatning ikke kan vente med å ta stilling til i revidert nasjonalbudsjett, men som Regjeringen må komme tilbake til i salderingsproposisjonen før jul. Det er ikke bare økte midler til kommunene som trengs over statsbudsjettet i 2003. Det må etter dette medlems oppfatning også legges fram en plan som har som mål å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien.

Dette medlem viser til forslag fra Senterpartiet i Innst. S. nr. 5 (2001-2002), samt forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står sammen om en opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Dette medlem viser videre til at KS i brev til Stortinget har bedt om et nasjonalt forlik for kommuneøkonomien, hvor en opptrappingsplan er ett sentralt element.

Dette medlem viser til at dette vil bli fulgt opp med forslag i forbindelse med behandlingen av fagbudsjettet i kommunalkomiteen.

Dette medlem viser til at Senterpartiets opplegg for statsbudsjett for 2003 innebærer en styrking av kommunenes inntekter med 5,6 mrd. kroner. Av dette utgjør økningen av frie inntekter om lag 4,7 mrd. kroner. Senterpartiet er av den oppfatning at finanspolitikken må innrettes slik at den bidrar til å skape rom for økt offentlig konsum, slik at kommunene kan settes i stand til å utvikle en god skole og et verdig omsorgstilbud.

Rettferdig fordeling og skatt etter evne

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringen har i statsbudsjettets for 2003 valgt å øke egenandelene for medisin og helsetjenester med i overkant av 1,4 mrd. kroner. Dette medlem viser til at disse endringene rammer de som fra før har minst, sterkest. Samtidig velger Regjeringen å gi skattelettelser til de som har mest. Ser vi på Regjeringen samlede skatte- og avgiftslettelser for 2002 og 2003, blir tallene veldig klare. Den dokumentasjon som ligger i finansdepartementets beregninger viser klart at Regjeringen prioriterer de som har mest fra før, og gir lite eller også faktisk strammer inn overfor lavinntektsgrupper. Dette medlem mener at denne utviklingen som skissert overfor gir grunn til å stille spørsmål ved om vi er i ferd ved å bevege oss fra en velferdsstat til en skattelette-stat.

Dette medlem registrerer at en stadig mindre del av fordelingspolitikken består i å utjevne kjøpekraft gjennom skattesystemet. Mer av statens inntekter kommer fra skatt på forbruk, mindre som progressiv skatt på inntekt. De siste årene har vi hatt en utvikling i retning av større grad av brukerbetaling som finansieringsform for fellesgoder.

Velferdsstatens finansiering har gått fra direkte til indirekte skatter og fra inntektsfordeling til forbruksfordeling. Denne endringen har skjedd uten en grundig prinsipiell debatt. Denne manglende debatten gjør at sammenhengen mellom finansiering og goder blir så svak at en skatteprotest blir mulig. Skatter, avgifter og egenandeler oppfattes mer som en personlig utgift, og mindre som et bidrag til noe man selv har nytte av. Når folk blir brukere som må betale egenandeler på en velferdsstatlig tjeneste, inviteres vi inn i en rolle som konsument. Jo høyere egenandeler er, jo mer attraktiv framstår skattelettestaten framfor velferdsstaten. Dette er etter dette medlems oppfatning en svært uheldig utvikling.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der Senterpartiet foreslår skatte- og avgiftsendringer i tråd med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets budsjett har en betydelig bedre fordelingsprofil enn Regjeringens opplegg, samtidig som skatte- og avgiftsprofilen bidrar til å forebygge bedre når det gjelder miljø og helse.

Dette medlem mener at skatte- og avgiftsnivået i Norge må sees i sammenheng med at vi har en stor andel av tjenesteproduksjonen som skjer i regi av det offentlige. Senterpartiet mener det er viktig å bygge videre på denne modellen for å sikre likeverdige tilbud innen helse, skole, omsorg, barnehage og samferdsel i hele landet, uavhengig av inntekt og bosted.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at statsbudsjettet for 2003 får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt. Samtidig styrkes det norske næringslivets konkurranseevne overfor utlandet.

Dette medlem vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. Kystpartiet foreslår å heve bunnfradraget til 200 000 kroner, noe som utgjør en betydelig besparelse for boligeierne. Kystpartiet støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag om lettelser i dokumentavgiften ved kjøp av bolig.

Dette medlem vil understreke betydningen av full sysselsetting. Det å kunne klare seg på egen inntekt gjør at den enkelte får en bedre kontroll over sitt eget liv. Det reduserer også behovet for støtte fra det offentlige. Internasjonalt kan man merke tendenser til økonomiske nedgangstider. Men Norge har med sine store inntekter fra olje, gass, fisk og vannkraft helt spesielle forutsetninger for å håndtere en slik situasjon. Det største problemet er at det politiske flertall i Norge og Samarbeidsregjeringen i særdeleshet ser ut til å sette Norges gunstige posisjon på spill ved å tillate salg av norske nøkkelbedrifter og naturressurser til utlandet. På denne måten risikerer vi å miste kontrollen med og det økonomiske utbyttet av disse ressursene. Det er også sterkt beklagelig at utenlandske eierinteresser tar større utbytte ut av Norge enn det norske kapitalinvesteringer i utlandet inkludert oljefondet trekker inn i landet. Vi må arbeide målrettet for å hindre at ikke oljefondet forsvinner på samme måte som Statens reservefond som ble opprettet i 1904. Fondet ble oppløst i 1923. Da var verdien halvert. Vi bør i større grad utnytte vår økonomiske handlefrihet til å investere i utbygging av infrastruktur i land og på kysten. Vi bør styrke vår finansnæring under norsk kontroll.

Dette medlem vil peke på at det i et høykostland som Norge er spesielt viktig for sysselsettingen at norsk arbeidskraft ikke er for sterkt belastet med skatter og avgifter. Ved økte minstefradrag og en lavere arbeidsgiveravgift vil arbeidsplassene kunne trygges og flere komme i arbeid. Ved at flere kommer i arbeid og ved at arbeidstakerne får mer igjen i disponibel lønn, vil det kunne ligge til rette for gode forhandlingsløsninger mellom partene i arbeidslivet. En forutsetning for slike løsninger er at man tar i bruk de eksisterende arbeidskraftressurser i Norge fremfor å satse på import av arbeidskraft fra utlandet. Det er også viktig å hindre at det utvikler seg et illegalt arbeidsmarked i Norge som resultat av den manglende grensekontrollen mot Schengen.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Det blir derfor av største viktighet å sikre at ressursene i havet ikke blir truet av forurensende utslipp fra Sellafield, oljevirksomhet og industri. Selve fisket og oppdrettsvirksomheten må selvsagt også drives på en slik måte at vi bevarer balansen i naturen og sikrer et maksimalt utbytte av ressursene innenfor disse rammene. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. i 2003. Det gir et prisavslag på mat for forbrukerne på godt over en milliard kroner.

Dette medlem viser til at det ofte viser seg at tiltak og avgifter som er ment å skulle minske presset i økonomien i pressområdene omkring Oslo, også fører til mindre etterspørsel i geografiske områder som ikke har samme press i økonomien som i Oslo-området. Dette medlem mener derfor at det er større grunn til å differensiere de økonomiske tiltakene etter hvor i landet utslagene gjør seg gjeldende.

Dette medlem mener at det i dagens situasjon er rom for et mer ekspansivt statsbudsjett, om en hadde differensiert bedre i forhold til hvor i landet den økonomiske virkningen hadde gjort seg utslag.

Dette medlem viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

2.2 Kommuneforvaltningens økonomi

2.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

I Kommuneproposisjonen for 2003 ble det varslet en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2-21/2 mrd. kroner fra 2002 til 2003, eller om lag 11/4 pst, hvorav frie inntekter ble anslått å øke med om lag 750 mill. kroner. Det ble presisert at den varslede inntektsveksten fra 2002 til 2003 skulle regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2002 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2003 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på om lag 2,6 mrd. kroner i forhold til det nivået på kommunenes inntekter i 2002 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Den reelle veksten i kommunenes frie inntekter er anslått til 500 mill. kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2002 utgjør realinntektsveksten om lag 3/4 pst., eller om lag 1,6 mrd. kroner, mens nivået på frie inntekter anslås å bli redusert reelt med om lag 500 mill. kroner fra 2002 til 2003.

Kommuneopplegget for 2003 innebærer at den reelle veksten i de frie inntektene er 250 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i Kommuneproposisjonen. Dette må ses i sammenheng med at Stortinget har vedtatt en betydelig økning i øremerkede tilskudd, jf. spesielt barnehagesatsingen. Innenfor et stramt budsjettopplegg for 2003 har det derfor vært behov for å redusere veksten i frie inntekter i forhold til det som ble signalisert i Kommuneproposisjonen. Kommuneopplegget for 2003 innebærer imidlertid at kommunene og fylkeskommunene blir kompensert for økte pensjonspremier for lærere i 2003 på i alt 1675 mill. kroner (inkludert arbeidsgiveravgift). Beløpet kommer i tillegg til den foreslåtte veksten i kommunesektorens frie inntekter på 500 mill. kroner.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2001 til 2002 anslås nå til vel 11/4 pst., eller i underkant av 21/2 mrd. kroner. Dette er knapt 3/4 mrd. kroner høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Skatteinntektene er oppjustert med 1 mrd. kroner, som bare delvis blir motvirket av økte kostnader.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre er glad for at Regjeringen i et stramt budsjett har funnet rom for økte overføringer til kommunene. Disse medlemmer har stor forståelse for den vanskelige økonomiske situasjonen som mange kommuner opplever nå. Denne situasjonen har oppstått over lang tid, og er forårsaket av bl.a. detaljstyrte og underfinansierte statlige reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør.

Disse medlemmer vil også vise til at kommunesektoren, med en netto gjeld i størrelsesorden 80 mrd. kroner, vil være godt tjent med en stram finanspolitikk som legger grunnlaget for en rentenedgang.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens arbeid for å øke kommunenes muligheter til modernisering og effektivisering. Disse medlemmer vil særlig fremheve arbeidet med et momsnøytralt regelverk, åpning for konkurranse om kommunal revisjon, konkurranse på pensjonsområdet og støtte til prosjekt som gir konkurranse i VAR-sektoren.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for redusert detaljstyring av kommuneøkonomien. Disse medlemmer setter derfor pris på at Regjeringen følger opp planen om å innlemme øremerkede tilskudd i inntektssystemet i perioden 2001 til 2007.Disse medlemmer viser til at barnehageavtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet binder opp mye av veksten i nye øremerkede overføringer og at dette går ut over kommunenes frie inntekter. Dette svekker lokaldemokratiets muligheter til egne prioriteringer og tilpasning av tjenestetilbudet til lokale behov og forhold.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå, gjennom endringene i inntektssystemet, bevilger mer til kommuner med sterk befolkningsvekst. Slik vil disse kommunene forbedre sine muligheter til å ivareta sine velferdsoppgaver.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene tilbyr en vesentlig del av velferdstilbudet i landet. Det er derfor viktig at innbyggerne i de enkelte kommuner har en reell påvirkning av innretningen på velferdstilbudet i forhold til de lokale forhold. Svaret på dette er ikke sterkere sentralisering av flere tjenestetilbud, men færre statlige reguleringer og flere frie midler til disposisjon.

Disse medlemmer viser også til at Regjeringen vil følge opp innstillingen for kommuneproposisjonen for 2003, som innebærer at kommunesektoren får beholde merskatteveksten for 2003. Den anslåtte merskatteveksten for inneværende år ut over skatteanslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2002 er imidlertid ikke videreført til 2003. En eventuell merskattevekst i 2003 vil en først få klarlagt mot slutten av 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår i budsjettet en reell økning på de samlede inntektene til kommunesektoren på 1,6 mrd. kroner i 2003 sammenliknet med anslag på regnskap for 2002. Regjeringens forslag innebærer imidlertid en reell reduksjon i de frie inntektene til kommunesektoren på over 500 mill. kroner i forhold til det anslag på regnskap for år 2002 som er gitt i nasjonalbudsjettet. Regjeringens forslag gir kommunesektoren svært stramme økonomiske rammer til neste år. Dette vil føre til at kommuner og fylkeskommuner må redusere kvaliteten på skoler, eldreomsorg og andre tjenester.

Disse medlemmer foreslår å øke inntektene til kommuner og fylkeskommuner med 3 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Sammenliknet med Regjeringens forslag vil disse medlemmer øke kommunesektorens frie inntekter med 1,9 mrd. kroner. Dette er en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på over 2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil i tillegg øke de øremerkede tilskuddene til skolefritidsordningen, til barnehager, til gratis leirskole, til utlånsordning for skolebøker i videregående skole og til norskopplæringen for asylsøkere.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold av skolebygg, og vil vise til at det i 2002 ble innført en låneordning for skolebygg. Regjeringen foreslår å øke lånerammen med 1 mrd. kroner i 2003.

Disse medlemmer mener at dette er for lite i forhold til opptrappingsplanen, og foreslår å øke lånerammen med ytterligere 1 mrd. kroner, til 2 mrd. kroner.

Pensjonskostnadene i kommunesektoren

Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er svært bekymringsfull. Det er beregnet en merkostnad for kommunene på i størrelsesorden mellom 0,5 og 2,5 mrd. kroner i året, og det er en betydelig risiko for at kostnadene i enkelte år vil svinge kraftig.

Disse medlemmer mener at staten ikke kan fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren, og de konsekvensene disse vil få for de tjenestene denne sektoren kan tilby befolkningen.

Disse medlemmer går derfor inn for å be Regjeringen komme tilbake med forslag om en permanent statlig låne- eller fondsordning, som gjør at kommunene kan finansiere den sterke økningen i sine pensjonsforpliktelser. Ordningen skal innebære at svingningene i kommunesektorens pensjonsutgifter kan jevnes ut over tid.

Disse medlemmer foreslår også at kommunesektoren må få kompensasjon for økte pensjonsutgifter som skyldes forhold kommunene ikke selv har kontroll over som f.eks. økt antall eldre arbeidstakere og statlig initierte pensjonsreformer.

Disse medlemmer viser til at disse partier vil fremme forslag om dette i budsjettinnstillingen fra kommunalkomiteen.

Plan for oppretting av den økonomiske ubalansen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil med bakgrunn i den vanskelige økonomiske situasjon i kommunene be Regjeringen om å innlede drøftinger med kommunene om en helhetlig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og de økonomiske konsekvensene av en slik plan må legges fram for Stortinget i forbindelse med behandling av kommuneproposisjonen våren 2003.

Disse medlemmer viser til at disse partiene vil fremme forslag om dette i budsjettinnstillingen fra kommunalkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Budsjett-innst. S. II (2001-2002) og Innst. S. nr. 253 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at kommunene og fylkeskommunene står for mesteparten av den offentlige tjenesteproduksjonen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner ha økonomiske rammer som gjør dem i stand til å tilby de tjenestene befolkningen har behov for. Disse medlemmer vil understreke at gode fellesløsninger er en forutsetning for enkeltmenneskers frihet og grunnleggende trygghet. Listen over uløste fellesoppgaver er lang. Nedslitte skolebygg, dyre barnehager, økende økonomisk forskjell mellom kommunene og dårlige kollektivtilbud. Dette er oppgaver som disse partier prioriterer i sine alternative budsjett.

Disse medlemmer merker seg at det er bred politisk enighet om at vi skal ha en effektiv, utviklingsdyktig og innbyggerorientert offentlig sektor. Disse medlemmer må dessverre konstatere at Regjeringen legger opp til at kommunene ikke skal ha mulighet til å utvikle seg i tråd med de mål som Stortinget har trukket opp. Dette skaper et misforhold mellom de forventninger folk har til et godt tjenestetilbud og det kommunene er i stand til å tilby.

Disse medlemmer mener at Regjeringens privatiseringspress er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkuranseutsetting er, er høyst varierende.

Disse medlemmer vil peke på at de ekstraordinære pensjonskostnadene i kommunesektoren må dekkes av staten og at det i tillegg trengs en langsiktig plan for oppretting av den økonomiske ubalansen som har utviklet seg over flere år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slik at staten har det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og at kommunene ellers skal kunne disponere sine inntekter fritt.

Disse medlemmer viser til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommunene har blitt pålagt har økt betydelig de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. Økningen har i vesentlig grad kommet som økt skatteinngang. Dette er penger som kommunene bør få beholde, for på den måten å redusere statens sterke kontroll over kommunesektorens inntekter, og særlig fordelingen mellom kommunene. Dette er viktig for at kommunene skal ha det nødvendige incitament til å legge forholdene best mulig til rette for økt næringslivssatsing for å øke kommunenes inntekter.

Statens kontroll over de kommunale inntektene ble forsterket da selskapsskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og vil fortsette å arbeide for en slik løsning.

Forslaget i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 om å øke den delen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006 er etter Fremskrittspartiets syn altfor lite ambisiøs. Skatteandelen for 2002 var 48,5 pst. og det legges opp til en skatteandel på 49 pst. for 2003. Det er skuffende at Regjeringen ikke legger opp til en større økning i skatteandelen, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene.

Disse medlemmer viser til at de fleste statlige reformer innen kommunesektoren har vært underfinansiert og bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi med betydelige årlige underskudd. Det er imidlertid også store forskjeller kommunene imellom, og ikke nødvendigvis slik at det er kommunene med de høyeste inntektene som har greid seg best.

Kommunesektorens anstrengte økonomi vil ytterlig forverre seg på grunn av økte pensjonspremier. De fremtidige pensjonspremiene er beheftet med stor usikkerhet, men nivået vil sannsynligvis bli høyere enn tidligere.

Disse medlemmer mener at overføringene fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor må en så stor del som mulig gis som innbyggertilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som gis etter slike kriterier som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en lik standard på kommunenes lovpålagte oppgaver.

Andre tilskudd som Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet er motivert ut fra en politisk tenkning som har til formål å forfordele noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag av geografisk beliggenhet.

Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler:

Eksempel 1: Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.

Eksempel 2: Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.

Disse tallene illustrerer tydelig den store og politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mellom ellers sammenliknbare kommuner. Forskjellene blir ytterligere forsterket av store ulikheter i utgiftsnivå, fordi verken Loppa eller Alta kommune betaler arbeidsgiveravgift eller elavgift. Dette gir mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse og skole.

Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de postene som ikke bygger på objektive kriterier.

Slike nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, slik at berørte kommuner får mulighet til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

Fremskrittspartiet inngikk en avtale med regjeringspartiene den 12. juni 2002 om kommuneøkonomien for 2003. Avtalen innebærer at kommunesektoren får beholde merskatteveksten for 2002 og 2003. I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det nå til grunn at merskatteveksten på 1 mrd. kroner i 2002 ikke videreføres til 2003.

Disse medlemmer vil på sin side fortsatt arbeide for at avtalen selvsagt skal innfris, og at kommunesektoren således skal tilføres merskatteveksten på 1 mrd. kroner i 2003.

Som redegjort for ovenfor vil kommunene tilføres en økning som tilsvarer mer enn merskatteveksten i Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjettet. Disse medlemmer foreslår å redusere Nord-Norge-tilskuddet med 250 mill. kroner, for delvis å utlikne de geografisk betingede forskjellene i ramme-overføringene.

Disse medlemmer foreslår å redusere innbyggertilskuddet med 800 mill. kroner.

Dette er et generelt kutt som må sees i sammenheng med vårt samlede opplegg som gjennom redusert pris og kostnadsvekst vil gi en betydelig økning i kommunenes disponible realinntekter. Disse medlemmer mener at det er grunn til å ta hensyn til de store byenes spesielle problemer.

Distriktene har lenge hatt en lang rekke ordninger som skal ivareta deres spesielle problemer, og disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et spesielt storbytilskudd i tillegg til hovedstadstilskuddet. Dette er i tråd med forslag som Fremskrittspartiet tidligere har fremmet.

Skjønnstilskuddet består av to komponenter, ordinært og ekstraordinært skjønnstilskudd.

Ordinært skjønnstilskudd fordeles for å ta vare på spesielle forhold som ikke taes tilstrekkelig hensyn til gjennom innbyggertilskuddet, og det ekstraordinære er kompensasjon til de kommunene som tapte på Rattsø-omleggingen.

Disse medlemmer foreslår å redusere dette tilskuddet med 1 000 mill. kroner, med hovedvekt på det ekstraordinære skjønnet. Dette er penger som går til kommuner som gjennom mange år har fått for mye, og som fremdeles får det, på bekostning av kommuner som har fått for lite.

Disse medlemmer foreslår en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet slik at basistilskuddet får halv vekt i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Regionaltilskuddet blir gitt til alle kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere, og disse medlemmer foreslår å redusere dette tilskuddet med 150 mill. kroner som ledd i en nedtrapping.

Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Disse forslagene vil være med på å legge til rette for en frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi økonomisk gevinst, og ikke som nå, et økonomisk tap.

Samlet foreslår disse medlemmer å redusere rammeoverføringene til primærkommunene med 2 293 700 mill. kroner, hvorav 93 700 000 kroner kompenseres gjennom øremerkede tilskudd.

Disse medlemmer foreslår å redusere innbyggertilskuddet til fylkeskommunene med 500 mill. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees i sammenheng med vårt samlede opplegg, som gjennom lønns- og prisvirkning vil gi fylkeskommunene styrket økonomi.

Videre vil disse medlemmer kutte 150 mill. kroner i Nord-Norge-tilskuddet, og 150 mill. kroner i skjønnstilskuddet,

Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom fylkeskommunene. Samlet foreslår disse medlemmer netto kutt for fylkeskommunene på 800 mill. kroner.

For kommunesektoren vil forslagene samlet gi en reduksjon i rammetilskuddet på 3 093 700 000 kroner.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Disse medlemmer viser til at de 40 største norske kommunene har et besparingspotensiale på opptil 1,6 mrd. kroner dersom de konkurranseutsetter. Det viser ferske tall fra Servicebedriftenes Landsforening (SBL).

Dette tallet fremkommer blant annet ved å støtte seg på en rapport fra Statskonsult, samt internasjonal erfaring med bruk av konkurranseutsetting.

Statskonsult sa i en rapport i 2001 at besparingspotensialet i norske kommuner er 20 pst. Internasjonale undersøkelser viser at man ved bruk av konkurranseutsetting sparer 10-30 pst. Det finnes liten konkret empiri på innsparingspotensialet ved konkurranseutsetting i norske kommuner, men 10 pst. synes å være et realistisk estimat. SBL har sett på innsparingspotensialet ved henholdsvis 10 og 20 pst. i grad av konkurranseutsetting.

Det har også brutt ned besparingspotensialet på kommunenivå. Eksempelvis kan Sandefjord kommune i Vestfold spare 11 mill. kroner ved 10 pst. konkurranseutsetting og 22 mill. kroner ved 20 pst. konkurranseutsetting, forutsatt at man i snitt får 10 pst. kostnadsbesparing. SBL mener at de 40 største norske kommuner på kort sikt kan nå 10 pst., og på litt lengre sikt nå 20-tallet.

I dag ligger graden av konkurranseutsetting i norske kommuner ifølge en undersøkelse NHO har gjort, på 2,6 pst.

SBLs undersøkelse viser at dette kan økes til 8,5 pst. utelukkende ved at de 40 største norske kommunene konkurranseutsetter 20 pst. av sin virksomhet. Det forutsetter da at de øvrige 394 kommuner i landet ikke konkurranseutsetter noe som helst.

Svenske kommuner lå i 2001 til sammenligning på 8,6 pst. i grad av konkurranseutsetting. Dette viser hvor viktig de 40 største kommunene er. De utgjør bare 10 pst. av kommunene, men har til sammen 42,5 pst. av de totale kommunale utgiftene i Norge.

Tabell 2.3 Innsparingspotensialet i mill. kroner, gitt 10 pst. besparelse, 10 pst. og 20 pst. konkurranseutsetting

Kilde: Servicebedriftenes Landsforening (SBL)

Disse medlemmer mener at det ligger et stort og uutnyttet potensiale for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og vil arbeide for en generell ordning med momskompensasjon for kommunene og ønsker også å innføre en ordning med "utfordringsrett" som konkurransestimulerende virkemiddel overfor kommunene etter modell av den danske "lov om utfordringsret og servicestrategi".

Dette vil bidra til bedre og rimeligere kommunale tjenester, og vil også redusere konkurransevridningen mellom kommunal og privat sektor.

Staten pålegger kommunene en lang rekke oppgaver, og bestemmer også i stor grad deres inntekter. Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes samtidig som de selv utfører oppgavene. Dette systemet fører til at når oppgaver som staten har pålagt kommunene blir utilfredsstillende utført, skylder staten på kommunepolitikernes prioriteringer, og kommunene på manglende overføringer fra staten. Og det er brukerne som taper.

Disse medlemmer er uenig i dagens modell for finansiering av kommunesektoren, men mener at innen dagens system bør staten ta det fulle økonomiske ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Målet må være å få et tilnærmet likt og akseptabelt tilbud innen områdene omsorg, helse og skole over hele landet. På andre områder bør kommunene få full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og til å redusere sine utgifter ved å redusere driften og gjennom å konkurranseutsette kommunale oppgaver.

Disse medlemmer ønsker å gi kommunene full økonomisk handlefrihet, og føre en politikk som vil bidra til økte kommunale inntekter og reduserte kommunale utgifter.

Dette kan oppnåes gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og økt verdiskaping.

I et makroperspektiv er det grunn til å påstå at kommunesektoren snarere har et utgiftsproblem fremfor et inntektsproblem. Kommunesektoren har aldri hatt mer penger til rådighet enn nettopp i dag. I en internasjonal målestokk er Norge blant de land som bruker absolutt mest penger per innbygger over de offentlige budsjetter på grunnleggende velferdsoppgaver som skole, omsorg og helse.

Fremskrittspartiets generelle vurdering er at det ikke først og fremst er pengemangel, men mangel på effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjonen som er hovedproblemet for kommunal sektor. Manglende effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjon har igjen sin hovedforklaring i det offentliges tilnærmede monopolstilling innen helse, omsorg og utdanning. I alle år har det offentlige tjenestemonopolet vært skjermet mot konkurranse fra andre aktører. Dette har ikke stimulert til den nødvendige omstillingsiver og fokus på kostnadseffektivitet på driftssiden. Konsekvensene av mangel på markedseksponering er blitt en tungrodd, byråkratisk og kostnadskrevende kommunesektor. Disse medlemmer vil på sikt øke den kommunale inntektsskatteøren fordi det oppmuntrer kommunen til kreativitet og næringsvennlig politikk ved å få beholde mer av de skatteinntekter som genereres i kommunen. Fremskrittspartiets forslag til bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at gode fellesløsninger er en forutsetning for enkeltmenneskers frihet og grunnleggende trygghet. Listen over uløste fellesoppgaver er lang. Nedslitte skolebygg, dyre barnehager, økende økonomiske forskjeller og dårlig kollektivtilbud - dette er områder som Sosialistisk Venstreparti prioriterer i sitt alternative budsjettet.

Disse medlemmer godtar ikke at eldre mennesker skal ligge uten pleie og tilsyn, eller at barn ikke skal få tilpasset opplæring, og mulighet til å komme seg ut av klasserommet for å oppleve kultur og natur - eller lære om næringslivet. Sosialistisk Venstrepartis opplegg gir muligheter for å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil bidra til at grunnleggende rettigheter kan oppfylles på en bedre måte enn i dag: En skole som gir et godt tilbud til alle barn, og eldre som får stå opp når de vil, legge seg når de ønsker, og ha mulighet til å komme seg ut på fritiden. Det er i kommunene at velferden produseres. Uten tilstrekkelige ressurser til skole, helse, trikk og buss, og eldre smuldrer velferdsstaten opp.

Disse medlemmer vil derfor øke kommunenes frie inntekter med drøyt 4,1 mrd. kroner. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med 8,5 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg. Disse medlemmer har spesielt funnet rom for ekstra tilskudd til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Disse medlemmer vil øremerke 866 mill. kroner til denne gruppen.

Disse medlemmer har merket seg i brev av 4. november 2002 fra finansminister Per-Kristian Foss om at kommunesektorens skatteinntekter for 2002 vil bli 1 mrd kroner lavere enn lagt til grunn for budsjettet 2003, og at årets skatteinngang kan komme til å påvirke neste års skatteanslag. Disse medlemmer vil påpeke at denne informasjonen kommer på et tidspunkt hvor kommuner og fylkeskommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Svært mange kommuner har underskudd på budsjettene sine, og er blitt kommuner der en ikke kan tilby noe som helst. Velferdsgoder som er bygget opp over år, raseres nå på kort tid. Når de nå får melding om at skatteanslag for inneværende år er 1 mrd kroner for høyt, og at dette kan få følger for neste års budsjett, er dette svært bekymringsfullt. Disse medlemmer vil derfor foreslå at denne inntektssvikten blir saldert i inneværende års budsjett, da størrelsen og tidspunkt for reduksjonen i skatteinngangen ikke kan kompenseres ved reduksjon i aktiviteten. En situasjon hvor disse underskuddene må dekkes inn over driftsbudsjettene de kommende år vil disse medlemmer på det sterkeste fraråde. Disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen på bakgrunn av dette foreslår tilleggsbevilgning til kommunene i ny saldering av budsjettet for 2002.

Disse medlemmer vil at gode, offentlige fellesløsninger skal videreutvikles, ikke avvikles, privatiseres og fragmenteres. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner vært nødt til å legge ned eller kutte i velferden. Regjeringens privatiseringspress er basert på ideologien om at private løsninger automatisk er bedre enn offentlige – og ikke på hva som faktisk er mest fornuftig. Erfaring viser at privatisering ikke fører til en mer fornuftig bruk av ressurser, bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse, og erfaringene med hvor økonomisk gunstig konkurranseutsettinger, er varierende - for å si det forsiktig.

Disse medlemmer mener at fokus bør ligge på å videreutvikle kvaliteten på gode fellesløsninger, ved å finne nok penger til å sørge for kvalitet i skole og helse. Tilbudet til den enkelte pasient/bruker i helsesektoren er f.eks helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og kvalifikasjonene til dem som arbeider i sektoren. Rekruttering er en stor utfordring på mange steder. Derfor er det behov for en forsterket innsats på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil her vise til vedtak 12. desember 2001, jf. tilråding fra sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002-2005 der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere sykepleiere og annet pleie- og omsorgspersonell og på å stabilisere bemanningssituasjonen. I denne sammenheng ber Stortinget om at det vurderes endringer bl.a. i arbeidsmiljøloven slik at det arbeides videre med at tredelt turnusarbeid likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid."

Disse medlemmer vil påpeke at fylkeskommunene ikke er kompensert fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002), hvor disse medlemmer og medlemmene fra Senterpartiet foreslo at Regjeringen skal kompensere fylkeskommunene fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sykehussektoren i 2001, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for. Disse medlemmer registrerer at dette ikke ligger inne i Regjeringens opplegg for 2003. Disse medlemmer vil påpeke at følgene av å ikke kompensere fullt ut for opparbeidet underskudd, blir årelang investeringstørke og klassekutt i videregående skole.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den viktige rollen kommunesektoren spiller for hverdagen til folk flest. Dette medlem merker seg at det er bred politisk enighet om at vi skal ha en effektiv, utviklingsdyktig og innbyggerorientert offentlig sektor. Dette medlem må dessverre konstatere at regjeringen legger opp til at kommunene ikke skal ha mulighet til å utvikle seg i tråd med de mål som Stortinget har trukket opp. Dette skaper et misforhold mellom de forventninger folk har til et godt tjenestetilbud og det kommunene er i stand til å tilby.

Dette medlem vil påpeke at det gir et misvisende bilde når det bare fokuseres på veksten i inntektene i kommunesektoren uten at en samtidig ser på utgiftsveksten. Det er Stortinget, gjerne etter forslag fra Regjeringen, som har pålagt kommunesektoren de nye oppgavene som kommuner og fylkeskommuner har fått de siste årene. Oppgavene er pålagt uten at Stortinget har bevilget tilstrekkelig midler. Da blir det ansvarsfraskrivelse når Regjeringen gir kommuner og fylkeskommuner skylda for at innbyggerne ikke får det tjenestetilbudet de etter loven har krav på. Dette medlem er sterkt kritisk til at regjeringen legger opp til ett opplegg de selv innrømmer vil bety kutt i tjenestetilbud, samtidig som de unnlater å anvise hvor kuttene bør komme, eller hvilke områder som skal skjermes. Dette vitner om en regjering som ikke er villige til å stå til ansvar for konsekvensene av egen politikk.

Dette medlem viser til at kommunesektoren har slitt med for trange økonomiske rammer i mange år. Denne utviklingen preger både vekstkommuner og kommuner med tilbakegang i folketallet. Derfor har det vært kuttet, effektivisert og drevet omstilling i norske kommuner i en tiårsperiode. Dette medlem ønsker at en skal vurdere nye måter å løse oppgaver på i det offentlige. Dette medlem mener imidlertid Stortinget må ta på alvor at en stor andel av kommunene nå sier at det ikke er mulig å effektivisere driften ytterligere uten at dette vil medføre kutt i tjenestetilbudet. 80 pst. av kommunene har meddelt at de vil måtte redusere tjenestetilbudet neste år. Dette vil gå ut over skoletilbudet, eldreomsorgen, psykiatrien og kulturtilbudet. I enkelte kommuner vil sågar nybygde sykehjemsplasser bli stående tomme.

Dette medlem mener desentralisering og folkestyre er et det nødvendige fundamentet for en positiv utvikling i samfunnet. Det er god grunn til bekymring over stadig økende sentralisering i samfunnet. Når makt flyttes fra lokalt til sentralt nivå, fra folkestyre til byråkratistyre og fra samfunnstenking til marknadstenking skaper dette mindre tilpassede løsninger og folkelig avmakt.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil øke bevilgningene til kommunesektoren med 5,6 mrd. kroner neste år. Av disse vil om lag 4, 7 mrd. kroner bli gitt som frie midler.

KS har dokumentert et finansielt behov på omlag 5,5 mrd. kroner neste år ut over Regjeringens forslag. KS har i brev til Stortinget bedt om et nasjonalt forlik om kommuneøkonomien. Dette medlem støtter KS i sitt krav om et slikt forlik, og mener Stortinget må avklare hvilket nivå på tjenestetilbudet folk kan forvente å få.

Dette medlem vil peke på at et dyrt lønnsoppgjør og ekstraordinære pensjonsutgifter knyttet til dårlig avkastning i livselskapene er særlige forhold som gjør situasjonen ekstra vanskelig. Her må både staten og kommunene ta et ansvar. Dette medlem vil understreke at den økonomiske situasjonen for kommunesektoren vil medføre uakseptable kutt i tjenestetilbudet. Dette må møtes med økte bevilgninger.

Dette medlem viser videre til at behovet for økte midler til kommunesektoren i hovedsak dreier seg om å betale pensjonsregninger og å opprettholde dagens drift.

Dette medlem viser til daværende finansminister Schjøtt Pedersen i forbindelse med debatten om Revidert nasjonalbudsjett for 2000. Der sa han i forbindelse med debatten om pressvirkning av avsetninger for å dekke utgifter til feriepenger, at:

"staten ikke har det samme pålegg om avsetning som det kommunesektoren har. Imidlertid er det naturlig å definere denne avsetningen som en form for tvungen sparing. Den påvirker ikke aktiviteten i inneværende år, og derfor har Regjeringen gjort det rimelig klart allerede i brevet som gikk til partiene, at den avsetningen på 1 mill. kroner er det ikke naturlig å legge fram forslag til inndekning av - ganske enkelt på grunn av at det ikke har virkning for den innenlandske økonomien i 2000."

Dette medlem viser til at det samme resonnementet har gyldighet når det gjelder avsetning av midler for å dekke kommunenes ekstraordinære pensjonsutgifter for 2003.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet har tatt initiativ til en treårig opptrappingsplan for å gjenvinne den økonomiske balansen i kommunesektoren. Sanering av kommunal gjeld kan være ledd i en slik plan.

Dette medlem deler ikke Regjeringens store tro på at privatisering og konkurranseutsetting av tunge velferdsoppgaver kan bidra til store økonomiske besparelser i kommunene, noe heller ikke erfaringene tilsier. Dette medlem mener det ikke er udelt heldig å overlate tjenesteproduksjonen til det private markedet. En studie fra Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning i Bergen frå 2000 slår fast at:

"å bestemme seg for konkurranseutsetting av tjenester primært på ideologisk grunnlag uten gode utredelser på forhånd, kan være uheldig og få utilsiktede følger".

Dette medlem vil vise til at kommersiell drift av sykehjem innebærer at kommunene må sette driften av offentlige bygg og tjenester ut på anbud. Så langt har de fleste vinnerne av slike anbudsrunder vært store multinasjonale selskaper.

Dette medlem vil vise til Bærum kommune som hadde store ambisjoner for privatisering. Her forelå det politiske vedtak om at 30 pst. av omsettingen i kommunen skulle konkurranseutsettes. Så langt har det bare vært mulig å sette ut 6 pst. Dette i en kommune hvor alle forhold ligger til rette for offensiv bruk av privatisering: tett befolkning, sentralt plassert og med "riktig ideologisk klima" i de politiske organer. En Sintef-rapport om konkurranseutsetting av hjemmetjenesten i Bærum viser at en hverken har bedret kvaliteten eller spart pengene etter at tjenestene ble satt bort til et svensk firma.

Dette medlem mener det er et stort problem for kommunene at eget inntektsgrunnlag er for lite. Derfor vil Senterpartiet øke kommunenes andel av skatteinntektene; kombinert med et fordelingssystem som ivaretar kommuner med svakt skattegrunnlag.

Dette medlem vil ha et langt sterkere lokalt selvstyre. Det er ønskelig med mer fokus på lokale løsninger og tilpasninger, der kommunene i større grad kan utvikle sin egen politikk. De beste løsningene på lokale problemstillinger finnes som regel lokalt. En forutsetning for dette er mindre detaljstyring fra staten og en friere økonomisk situasjon for kommunene.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6 og til sin merknad under kap. 2.1.2.

2.3 Pengepolitikken

2.3.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen, jf. St.meld. nr. 29 (2000-2001). Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Utøvelsen av pengepolitikken skal være framoverskuende og bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

De nye retningslinjene for pengepolitikken innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Lav og stabil prisstigning er viktig for å sikre stabilitet i produksjon og sysselsetting og vil også bidra til stabilitet i valutakursen over tid.

Norges Bank reduserte styringsrenten én gang i 2001, med 0,5 prosentpoeng den 12. desember, til 6,5 pst. Bakgrunnen for rentenedsettelsen var tegn til klart svakere utvikling i internasjonal økonomi, lavere oljepris og økt usikkerhet etter terrorhandlingene i USA 11. september. Rentereduksjonen fra desember 2001 ble reversert på hovedstyremøtet 3. juli i år, da styringsrenten ble hevet med 0,5 prosentpoeng, til 7 pst. Norges Bank begrunnet rentehevingen i stor grad med resultatene fra årets lønnsoppgjør. Banken anslår også at lønnsveksten de neste årene blir høy. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 7 pst. på bankens siste rentemøte 18. september 2002. Banken ga samtidig uttrykk for at det med uendret rente er like stor sannsynlighet for at inflasjonen blir høyere enn 2,5 pst. som at den blir lavere.

Verdien av norske kroner har styrket seg markert de siste par årene. Gjennom 2001 styrket industriens effektive kronekurs seg med 4 pst. Så langt i år har kursen styrket seg med ytterligere 8,6 pst. Kursutviklingen i fjor må særlig ses i sammenheng med svekkelsen av svenske kroner. I år har kronekursen styrket seg mot de fleste andre valutaer. Mot euro og amerikanske dollar har kronekursen styrket seg med henholdsvis 7,5 pst. og 16,1 pst. siden årsskiftet.

Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk økonomi vurderes som sterk sammenliknet med situasjonen i andre land. Kapasitetsutnyttingen er høy, ledigheten lav og oljeinntektene gir store overskudd i utenriksøkonomien og i statsbudsjettet. Gjennom Petroleumsfondet blir en stor del av oljeinntektene plassert i utlandet. Dette er avgjørende for å hindre at svingninger i oljeinntektene slår direkte ut i kronekursen.

Den nominelle styrkingen av kronekursen den siste tiden har bidratt til en klar svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Denne svekkelsen er vesentlig større enn det som anslås å følge av innfasingen av oljeinntektene fram til 2010 i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken, jf. avsnitt 3.2.8. Handlingsregelen for budsjettpolitikken innebærer en forsiktig og gradvis økning i bruken av oljeinntektene, og de nødvendige omstillingene kan derfor skje gradvis og over flere år. Dersom handlingsrommet i hovedsak brukes til å redusere skatter og avgifter, vil svekkelsen av konkurranseevnen kunne bli beskjeden. Dessuten er det norske inflasjonsmålet noe høyere enn forventet gjennomsnittlig prisstigning hos våre handelspartnere, noe som over tid reduserer behovet for en styrking av kronekursen.

Pengepolitikken er innrettet mot å sørge for at prisstigningen holdes stabil rundt 21/2 pst. Lønnsveksten er nå klart høyere enn det som er forenlig med inflasjonsmålet. Lavere lønnsvekst vil kunne legge grunnlaget for lavere rente i Norge og en stabilisering av kronekursen.

Det vises til nærmere omtale av pengepolitikken i avsnitt 3.4 i meldingen.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortinget seg til retningslinjer for den økonomiske politikken som innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. I denne meldingen ble det også trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken, som flertallet på Stortinget stilte seg bak ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001.

Flertallet viser til forskrift om pengepolitikken, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars 2001, der det i retningslinjene heter at "pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting". Flertallet vil videre vise til at Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon.

Flertallet mener det ikke er grunn til å endre Norges Bank sitt mandat, som foreslått i Dokument nr. 8:4 (2002-2003). Flertallet viser for øvrig til omtalen og sine respektive merknader om den økonomiske politikken under avsnitt 2.1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at erfaringer under tidligere pengepolitikkregimer har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. Det siste året har kronekursen styrket seg effektivt med rundt 91/2 pst. Svingningene en har sett den siste tiden skiller seg ikke ut i forhold til hva andre sammenlignbare økonomier har opplevd. Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk økonomi vurderes som sterk sammenliknet med situasjonen i andre land. Kapasitetsutnyttingen er høy, ledigheten lav og oljeinntektene gir store overskudd i utenriksøkonomien og på statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at den gjeldende pengepolitikk er vel tilpasset denne økonomiske politikken og at det operative målet for pengepolitikken er klart spesifisert og vel tilpasset Regjeringens finanspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det vil i en markedsøkonomi alltid være endringer i de relative prisene. Dette er helt nødvendig for å kanalisere ressursene inn i de bransjer hvor de til enhver tid kaster mest av seg. Slike endringer i relative priser må ikke forveksles med inflasjon, det vil si en generell økning i prisnivået. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets politikk selvfølgelig vil føre til andre relative priser enn i Regjeringens opplegg, men det er ingen grunn til å hevde at Fremskrittspartiets politikk derfor vil medføre en økning i det generelle prisnivået.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var det første partiet som i Stortinget foreslo innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken. Etter at de andre partiene lenge strittet imot ble inflasjonsmål innført våren 2001.

Disse medlemmer vil i tråd med forslag som allerede er fremmet i Stortinget gå et skritt videre og lovfeste inflasjonsmålet. I dag er inflasjonsmålet kun gitt som en forskrift fra Regjeringen til Norges Bank. Dette er ikke et trygt nok institusjonelt fundament for inflasjonsmålet. De internasjonale finansmarkedene vet at Regjeringen over natten kan endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det inn en viss usikkerhetspremie i det norske rentenivået. Ved å lovfeste inflasjonsmålet, blir det vanskeligere å endre inflasjonsmålet, eller å gå tilbake til et kursmål. Dermed vil det internasjonale finansmarkedet få større tiltro til inflasjonsmålet. Gitt alt annet vil dette medføre et noe lavere norsk rentenivå og et litt lavere nivå på kronekursen.

I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet vil disse medlemmer også at den såkalte instruksjonsretten til Regjeringen overfor Norges Bank tas bort. Disse medlemmer vil også endre rutinene for oppnevningen av hovedstyremedlemmer. Kriteriene for utvelgelse av hovedstyremedlemmer skal utelukkende være samfunnsøkonomiske kvalifikasjoner. Disse medlemmer vil også ansvarliggjøre Norges Banks ledelse og hovedstyre mht. at inflasjonsmålet etterleves. Stortinget skal jevnlig informeres av sentralbanksjefen om inflasjonsutsiktene og virkemiddelbruken. Gjennomføringen av pengepolitikken skal skje i åpenhet. Alt dette, i sammen med lovfestet inflasjonsmål, vil ha en positiv effekt på troverdigheten til pengepolitikken og dermed ha en gunstig effekt på det norske rentenivået.

Med innføring av inflasjonsmål har kronen blitt flytende, dvs. at de bilaterale valutakursene fastsettes fritt i valutamarkedet uten at Norges bank har noen målsetting om hvor kronekursen skal være og normalt sett uten intervensjoner fra Norges Bank. Det blir dermed håpløst å gjøre kronekursen til en målvariabel i den økonomiske politikken. Man kan ikke på en og samme tid ha både inflasjonsmål og valutakursstyring.

I det lange løp vil kronekursen endres i tråd med differansen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. På kort sikt kan kronekursen endres av mange ulike faktorer. Det er kjent at oljeprisen, via dens påvirkning på oljeformuen, kan ha en effekt på kronekursen. Men denne effekten virker uavhengig av finanspolitikken.

Sammenhengen mellom rentenivå og kronekurs er også svært usikker.

Et svært sentralt spørsmål i budsjettsammenheng er sammenhengen mellom såkalt stram finanspolitikk, rente og valutakurs. De fleste politiske partier går uten videre ut fra at disse sammenhengene virker tilnærmet mekanisk, slik at så lenge finanspolitikken blir tilstrekkelig stram, så vil renten gå ned og kronekursen vil selv finne veien tilbake til et nivå som er bedre for konkurranseutsatt sektor. Etter disse medlemmers oppfatning er disse relasjonene mindre automatiske. Det gjelder særlig sammenhengen mellom rente og valutakurs.

Selv om det gjennom 2000 og 2001 var en høy og økende rentedifferanse mellom Norge og euro-området, var det bare en liten appresiering av den norske kronen i disse årene. Kronen begynte å appresiere for alvor i januar 2002 - da hadde vi hatt flere år med en betydelig rentedifferanse mot utlandet.

Dette viser at det ikke er noen tett sammenheng mellom rentedifferanse og kronekurs. Empiriske studier har heller ikke klart å påvise slik sammenheng. Det studiene derimot viser er at den langsiktige kronekursutviklingen i hovedsak styres av inflasjonsforskjeller mellom Norge og utlandet, i tillegg har oljeprisen periodevis innflytelse, særlig når den beveger seg langt utenfor normalnivåer. Episoder med generell uro på verdens finansmarkeder, ser også ut til å påvirke den norske kronen negativt. På kort sikt ser det ut til at kronekursen ikke påvirkes særlig av forhold som sentralbanken kan påvirke.

Det kan med andre ord tenkes at selv med en så høy rentedifferanse mot utlandet som nå, kan man ikke utelukke at kronekursen beveger seg tilbake mot det nivået den hadde i fjor. Videre kan en enda høyere rentedifferanse føre til en sterkere krone, men det kan også tenkes at dette ikke skjer, fordi rentedifferansen allerede er over terskelverdien for hva som er interessant for internasjonale investorer. Disse medlemmer vil likevel nevne at det på kort sikt trolig er slik at kronen styrker seg når rentenivået i Norge settes høyere enn rentenivået i utlandet.

I det lange løp kan heller ikke rentenivået settes opp som en politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet er integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det vil over tid ikke kunne være noe merkbar forskjell å norsk og internasjonal realrente. I det korte løp kan det være et avvik pga. imperfeksjoner i kapitalmarkedet og pga. virkemiddelbruken til Norges Bank.

Disse medlemmer vil ikke føre en politikk som øker det norske rentenivået. Med hensyn til realrenten, dvs. nominell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke noen grunn til å hevde at en omlegging av finanspolitikken vil medføre et press å realrenten. Skattelette som øker arbeidstilbudet vil øke produksjonen like mye som etterspørselen. Økte realinvesteringen i det private næringsliv utover økningen i privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd, dvs. ved en viss reduksjon i kapitalutgangen fra Norge. Det er kun ved store imperfeksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene at en økning i realinvesteringene utover økningen i sparingen vil kunne medføre en viss økning i realrenten. Det er lite grunn til å tro at eventuelle imperfeksjoner er av en betydelig størrelse.

Nominell rente er realrente med påslag for forventet inflasjon. Innbakt i påslaget for forventet inflasjon ligger også usikkerhet knyttet til inflasjonsmålet. En bedre institusjonalisering av inflasjonsmålet, slik disse medlemmer går inn for, vil derfor redusere det nominelle rentenivået. Disse medlemmer tar avstand fra den tankegang som går på at skatte- og avgiftslette vil medføre et etterspørselspress som medfører fare for økt forventet inflasjon.

Det er ikke noen entydig sammenheng mellom finanspolitikk og forventet inflasjon. Det er kun når eventuelle underskudd på statsbudsjettet finansieres med låneopptak i sentralbanken, at finanspolitikk kan forårsake inflasjon. Dette er ikke en aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon kommer i bunn og grunn av at Norges Bank via banksystemet tilfører økonomien for mye penger i forhold til hva husholdninger og bedrifter vil holde av penger. Det er ikke noen grunn til å tro at Norges Bank skulle ha større problemer med å styre tilførselen av penger til økonomien selv om finanspolitikken legges om i den retning disse medlemmer ønsker. Ergo er det heller ikke noen grunn til å anta at en omlegging av finanspolitikken, med store skatte- og avgiftslettelser og større vektlegging av offentlige realinvesteringer, skulle medføre en økning i forventet inflasjon og dermed økt nominell rente.

På kort sikt må det også vektlegges at Fremskrittspartiets politikk med lavere skatter og avgifter vil ha en direkte innvirkning på forventet inflasjon. Dette vil skje både via lønnsdannelsen – lønninger og kostnader vil stige mindre når arbeidstilbudet øker – og via den direkte effekten avgiftene på kort sikt har på prisdannelsen.

Disse medlemmer tar dermed sterk avstand fra ubegrunnede påstander om at Fremskrittspartiets alternative finanspolitikk vil medføre et høyere rentenivå. Disse medlemmer mener at det nominelle rentenivået vil kunne reduseres med vår helhetlige alternative økonomiske politikk.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:4 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit Arnstad og Morten Lund om endret mandat for pengepolitikken. Disse medlemmer ser ingen grunn til å bifalle dette forslaget, og henviser for øvrig til disse medlemmers merknader ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har etter omleggingen av pengepolitikken våren 2001 registrert at en svært inflasjonsfokusert pengepolitikk har ført til en rask og sterk styrking av den norske krona. Dette har ført til at det operative målet for pengepolitikken, dvs. en inflasjon på 2,5 pst., i stor grad er nådd, mens antagelsen om at fokuset på inflasjonsmål også vil gi mer stabil valuta så langt ikke har slått til. Det grunnleggende målet om stabil økonomisk utvikling er på langt nær nådd.

Pengepolitikken har effekt på kort sikt. Målet i pengepolitikken er først og fremst å bidra til å utjevne svingninger i økonomien, særlig knytta til inflasjon og produksjon. Skissemessig kan vi si det slik at finanspolitikken skal bidra til høyest mulig økonomisk vekst på sikt (innenfor en bærekraftig ramme og med en rettferdig fordeling, etc.), mens pengepolitikken skal bidra til at veien dit blir mest mulig stabil, dvs. unngå arbeidsledighet eller press i økonomien som skaper inflasjon. På lang sikt har ikke pengepolitikken noen effekt på realøkonomien.

I utøvelsen av pengepolitikken er det en avveining mellom stabilisering av inflasjonen og stabilisering av produksjonen. Med Norges Banks egne ord høres det slik ut:

"Pengepolitikken kan brukes kraftig for raskt å bringe inflasjonen på plass, men med store svingninger i realøkonomien som konsekvens; eller mer gradvis med mindre utslag i realøkonomien, men hvor prisstigningen tillates å avvike fra målet over noe lengre tid. På kort sikt vil det dermed være en avveining mellom produksjons- og sysselsettingsutviklingen og variasjonen i inflasjonen rundt inflasjonsmålet." (Jarle Bergo, i Penger og Kreditt 3/02.)

Dersom man kun har fokus på inflasjonsmålet, vil det bety vesentlig større variasjon i produksjon og arbeidsledighet. Ensidig fokus på produksjonsstabilitet vil bety langt større variasjon i inflasjonen. I praksis vil dette være umulig pga. problemer knytta til lønns- og prisspiraler. Mellom disse ytterpunktene finnes det mange mellomløsninger, og disse medlemmer understreker at avveiningen mellom disse i stor grad er et politisk valg.

Etter omleggingen av norsk pengepolitikk til å styre etter et inflasjonsmål, har vi fått langt større variasjon i valutakursen. Renta er sentralbankens virkemiddel for å nå målet om stabil inflasjon. Innstrammingseffekten ved renteøkning virker i stor grad gjennom valutakursen, blant annet ved at styrket valutakurs påvirker konkurranseutsatt sektor, gjennom svekket konkurransekraft med utenlandske bedrifter. Dette forsterkes ytterligere av Euroen, der færre valutaer forventes å skape større spekulasjonsmotiverte svingninger mellom de gjenværende valutaer. Effekten av dette ser vi tydelig i dag, der norsk industri sliter voldsomt med sterk kronekurs og høye renter.

Dette var en vesentlig del av grunnen til at Sosialistisk Venstreparti gikk mot omleggingen av pengepolitikken. Den økte bruken av oljepenger som handlingsregelen la opp til måtte føre til noe nedbygging av k-sektor. Men utslagene har blitt langt kraftigere enn det som er nødvendig, og som Regjeringen antok. Disse medlemmer understreker at konkurranseutsatt sektor er lett å bygge ned, men dersom utslagene blir for store, vil det være vesentlig vanskeligere å bygge den opp igjen.

Disse medlemmer påpeker at omleggingen medfører en klarere definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske politikken. Dersom Regjeringens egne økonomiske prognoser eller særlig SSB sine prognoser hadde vært lagt til grunn, hadde det vært grunnlag for lavere rente enn i dag. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes til å stramme inn. Sjøl om et flertall på Stortinget skulle ønske å føre en mer ekspansiv politikk for eksempel for å redusere antall arbeidsløse, kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere rente.

Det er også slik at finanspolitikken i større grad kan rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov for inngrep, enten det måtte være stimulering eller innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og vilkårlig på ulike sektorer. Fordelingspolitisk er pengepolitikken blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen sårbare.

Disse medlemmer mener derfor at utøvelsen av pengepolitikken i Norge snarest må bli mer fokusert på målet om stabilitet i den økonomiske utviklingen, dvs. å unngå arbeidsløshet.

Imidlertid må disse medlemmer forholde seg til pengepolitikken flertallet har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være ekspansive i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede konsekvenser i form av økt rente. Utgiftsøkninger og skattelettelser må vurderes nøye.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag, jf. Innst. S. nr. 31 (2002-2003) til Dokument nr. 8:4 (2002-2003):

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting."

Komiteens medlem fra Senterpartiet har med forundring merket seg at Regjeringens beskrivelse av den gjeldende forskrift om pengepolitikken er så lite fullstendig, og ikke med ett ord nevner at noe av forskriftens formål er "å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting". Når denne del av formålet ikke nevnes i en situasjon der store deler av konkurranseutsatt næringsliv i løpet av kort tid har fått forverret sin situasjon på grunn av sterkt stigende kronekurs, må dette tolkes som en kynisk holdning til de problemer og den usikkerhet som hver dag blir dokumentert. Dette medlem mener det er helt nødvendig at det nå blir presisert at hele renteinstruksen skal gjelde, ikke bare et snevert inflasjonsmål. Det bør ikke være nødvendig med en endring av instruksens tekst, men en presisering av det som står der både når det gjelder formålet og hva et inflasjonsmål på "nær 2,5 pst. over tid" innebærer. Dette medlem vil vise til at inflasjonsmålet er forklart i St.meld. nr. 29 (2000-2001) og i innstillingen til denne, og at Norges Bank skal legge til grunn et avvik over tid pluss minus ett prosentpoeng. Dette medlem mener at en slik praktisering av renteinstruksen vil gi rom for at renta nå settes ned så mye at det blir mindre lønnsomt å etterspørre norske kroner, og at kronekursen følgelig vil gå ned.

Dette medlem mener at skadevirkningene av den høge kronekursen og den høge renta er så store at en eventuell økning i prisstigningen for en kortere periode er å foretrekke. Dette medlem vil også vise til den store usikkerhet som er knyttet til de langsiktige prognosene også når det gjelder inflasjonen, og at vi pr. i dag har en lågere prisstigning enn EU-området, jf. siste rapport fra Statistisk sentralbyrå om konsumprisindeksen. 12-månedersveksten i oktober var i Norge 1,8 pst. og har vært under 2 pst. siden oktober 2001, mens prisstigningen for Euro-området er angitt til 2.1 pst. av Regjeringen i nasjonalbudsjettet.

Dette medlem mener det er viktig at Stortinget akkurat nå viser styringsvilje i forhold til Norges Bank, fordi det er så sterke krefter som ønsker at Stortingets makt på dette område skal fjernes helt. Dette medlem mener det er svært viktig at vi beholder en sentralbank med selvstendige oppgaver, men underlagt politisk styring. Denne politiske styringen mener dette medlem alltid må ha hensynet til stabil sysselsetting og verdiskaping som et hovedmål. Når Norges Bank velger bort dette hensynet, er det nødvendig å reagere.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen i brev til de parlamentariske lederne på Stortinget datert 21. august 2002 inviterte til et industripolitisk forlik. Første punkt i det skisserte grunnlaget for et slikt forlik var en presisering av Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken. Svaret som kom fra regjeringspartiene viste at også de vil at pengepolitikken skal bidra til stabil sysselsetting, men de ønsket ikke å foreta seg noe i forhold til instruksen. Ut fra dette fant Senterpartiet det nødvendig å fremme et privat forslag om temaet, jf. Dokument nr. 8:4 (2002-2003) fra Odd Roger Enoksen, Morten Lund og Marit Arnstad. Dette medlem viser til at forslaget fra dette dokument er fremmet i denne innstilling.

Dette medlem mener det er vanskelig å forklare den sterke veksten i den norske kronekursen ut fra utviklingstrekk i økonomien. Den senere tids betydelige økning i ledigheten og forverringer i mange selskapers resultater, har for eksempel ikke bidratt til redusert kronekurs, ei heller framlegget til statsbudsjett med en stram økonomisk ramme.

Dette medlem mener det er grunn til å undersøke om det foregår en organisert spekulasjon mot norsk krone på samme vis som det skjedde ved visse anledninger på 90-tallet. Dette medlem forutsetter at det skjer en overvåking som kan avsløre om slik skadelig virksomhet forgår også nå.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i avsnitt 9.6 og til sin merknad under avsnitt 2.1.2.

2.4 Statens petroleumsfond og folketrygdfondet

2.4.1 Statens petroleumsfond

2.4.1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003

Statens petroleumsfond ble opprettet i 1990 da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven. Fondets inntekter er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen fra fondets plasseringer. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.

Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Ved etableringen av fondet ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, og at det ikke skal skje noen fondsoppbygging uten at dette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.

Det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Dette kan best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av juli rundt 612 mrd. kroner. Kapitalen ved utgangen av 2002 er i denne meldingen anslått til 666 mrd. kroner.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2002 er Regjeringen i ferd med å oppnevne et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer i forvaltningen av Petroleumsfondet. Det legges opp til at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni 2003, og at Regjeringen skal legge fram saken for Stortinget våren 2004. Mandat for utvalget er nærmere beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

2.4.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til omtalen av Statens Petroleumsfond i meldingen. Flertallet vil påpeke at Handlingsregelen gir en stabil ramme for hvor mye av oljeinntektene staten vil ta i bruk.

Flertallet viser til at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer i forvaltningen av Petroleumsfondet. Det legges opp til at utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. juni 2003, og at Regjeringen skal legge frem saken for Stortinget våren 2004. Flertallet vil også understreke den viktighet oljefondet vil kunne spille ved en omlegging av pensjonssystemet, og viser i den sammenheng til Pensjonskommisjonens arbeid. Flertallet tar videre orienteringen i meldingen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke nødvendigheten av at det oppnevnes et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer i forvaltningen av Petroleumsfondet. Disse medlemmer viser til redegjørelsen i nasjonalbudsjettet og tar denne til orientering.

Disse medlemmer vil videre henvise til sine merknader under kapittel 2.1.2 hvor det fremføres argumenter for en ny forvaltning av petroleumsformuen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at oljefondet i inneværende år vil overstige statsbudsjettets utgiftsside, og fremdeles vokser raskt. Dette illustrerer størrelsen, og sier en del om hvilke muligheter men også hvilke utfordringer, dette stiller oss overfor. Med unntak av 1 mrd. i miljøfondet, investeres hele fondets kapital nå med høyest mulig avkastning innenfor gitt risiko som eneste retningslinje.

Et minimumskrav må være at den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder, må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for vår politikk for øvrig. Men disse medlemmer mener at deler av dette fondet bør også brukes til offensivt å forbedre situasjonen for verdens fattige.

Etisk regelverk for oljefondet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at etter lang tids påtrykk fra Sosialistisk Venstreparti, klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.

Fremdeles er imidlertid nordmenn gjennom oljefondet eiere i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid etc. – oljefondet har plassert penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen kan tre i kraft.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til flertallsvedtaket i Revidert budsjett for 2002 om nedsettelse av et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer for oljefondet i 2004. Slike retningslinjer vil kunne bidra til at de verste investeringene unngås. Disse medlemmer har notert seg at utvalget ble nedsatt i oktober 2002, og at det vil avgi sin innstilling i juni 2003. Disse medlemmer vil følge dette arbeidet nøye, og vil komme tilbake til saken når utvalgets arbeid blir presentert for Stortinget.

Solidaritetsfond for næringsutvikling i fattige land

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for å plassere 5 mrd. av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i landene på FNs MUL-liste (minst utviklede land). De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.

Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne industrinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.

Det finnes likevel en rekke land – særlig i Afrika – som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er – gjennom oljefondet – i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Disse medlemmer vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øremerke 5 mrd. kroner av Petroleumsfondet til investeringer i de 48 fattigste land i verden (de såkalte MUL-land)."

Komiteens medlem fra Senterpartiet ser Statens Petroleumsfond som en trygghet for framtidige pensjonsforpliktelser og som en ressurs for velferd og verdiskaping i landet vårt. Det er viktig å finne fram til en riktig dosering av oljepenger i norsk økonomi slik at nødvendige oppgaver kan løses uten at det skaper uønsket press i økonomien.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil endre handlingsregelen for bruk av oljepenger, slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert.

Når det gjelder forvaltningen av fondet vil dette medlem peke på at det i en tid med fallende aksjekurser over hele verden vil være fornuftig å utnytte plasseringsadgangen i obligasjoner maksimalt. Det framkommer ingen oversikt i St.meld nr. 1 over fordelingen av den totale plasseringen i rentebærende papirer og aksjer. En slik oversikt, og hvordan denne fordelingen har vært over noe tid, bør fremkomme i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man skal være kritisk til å plassere og investere statsformuen utenriks mens det fremdeles er investeringsoppgaver som skulle ha vært løst i vårt eget land, og disse investeringene kan gjøres uten at det blir skapt for stor etterspørsel i økonomien.

Dette medlem mener at inflasjons-momentet ikke er det viktigste, da "oljefondet" etter planen skal føres tilbake til den norske økonomien om en generasjons tid. Dette medlem mener at det på dette tidspunktet, fra om lag 2020 og utetter, vil være større fare for inflasjon enn om man investerer oljeformuen i infrastruktur og tilrettelegging av næringsutvikling i dagens samfunn.

Dette medlem viser også til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:5 (2002-2003).

2.4.2 Folketrygdfondet

2.4.2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

Folketrygdfondets plasseringsadgang

Plasseringsrammen for Sverige, Danmark og Finland

I budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002 ble det enighet om følgende:

"Grensen for Folketrygdfondets plasseringsadgang i Danmark, Finland og Sverige utvides fra grensen på 5 pst. av Folketrygdfondets samlede ramme for aksjeplasseringer til 20 pst. av aksjerammen. Regjeringen bes om å komme tilbake med forslag om en eventuell utvidelse av eierandelsbegrensningen i enkeltselskaper i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2003."

Finanskomiteens flertall sluttet seg til dette i punkt 20.2.22 i Innst. S. nr. 255 (2001-2002).

Regjeringen legger med dette fram forslag om økt ramme for nordiske plasseringer i henhold til ovenstående, jf. forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2002-2003). I denne forbindelse er også grensen for eierandel i enkeltselskaper i disse landene vurdert.

Folketrygdfondet kan plassere 20 pst. av forvaltningskapitalen i børsnoterte aksjer. Fem pst. av aksjerammen kan plasseres på børser i Sverige, Danmark og Finland. Grensen foreslås økt til 20 pst. av aksjerammen (tilsvarende fire pst. av samlet kapital i fondet). Dette betyr en økning fra 1,3 til 5,2 mrd. kroner basert på fondets kapital pr. 31. desember 2001.

Fastsettelse av øvre grense for eierandel i enkeltselskaper i Sverige, Danmark og Finland må ses i sammenheng med hvilken forvaltningsstrategi Folketrygdfondet skal ha. Dagens grense for eierandel i enkeltselskaper i disse landene er satt til 0,5 pst. av selskapskapitalen. Folketrygdfondet skriver i brev til Finansdepartementet av 24. juni 2002 at hvis fondet fortsetter å legge til grunn en passiv forvaltningsstil, dvs. at investeringene gjøres forholdsvis nært opp til nærmere definerte referanseindekser, kan den foreslåtte økningen av investeringsrammen gjennomføres uten at det er behov for å øke grensen for maksimal eierandel på 0,5 pst. av selskapskapitalen. Folketrygdfondet ønsker imidlertid å drive en mer aktiv forvaltning i disse landene enn det fondet har gjort fram til nå. Fondet ber i lys av dette om at grensen for eierandel i enkeltselskaper økes til fem pst. av selskapene for å kunne foreta enkelte større investeringer.

Da det i Nasjonalbudsjettet 2001 ble åpnet for å la Folketrygdfondet investere i Sverige, Danmark og Finland, ble det lagt til grunn følgende:

"I Revidert nasjonalbudsjett står det at det er naturlig at Folketrygdfondet gis vesentlig videre rammer enn Petroleumsfondet for hva som bør aksepteres av forskjeller i risiko mellom faktiske investeringer og referanseporteføljen. Dette har bl.a. sammenheng med at Folketrygdfondet er en forholdsmessig stor aktør i det norske markedet, og at mulighetene til enhver tid å tilpasse seg til referanseporteføljen er begrenset. Dette vil imidlertid ikke være tilfellet for Folketrygdfondets plasseringer i utlandet. Dette tilsier at grensen for relativ volatilitet settes langt lavere for utenlandsplasseringene enn for de norske plasseringene. En kan ikke se grunner for at grensen for relativ volatilitet for Folketrygdfondet bør settes høyere enn det som gjelder for Petroleumsfondet på 1,5 prosentpoeng."

Strategien for forvaltningen av Petroleumsfondet innebærer at en stor del av fondet forvaltes etter såkalt indeksforvaltning. Investeringene følger da bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser. Indeksforvaltning innebærer at en mer eller mindre passivt sprer investeringene på de verdipapirer som inngår i referanseporteføljens markedsindekser, og avkastningen vil da følge indeksens avkastning. Denne strategien bygger på at markedene er forholdsvis effisiente, og at det vil være vanskelig å drive en aktiv forvaltning som over tid gir bedre resultater enn å følge en indekseringsstrategi. Dersom en skal skape meravkastning som står i forhold til den ekstra risiko en tar gjennom aktiv forvaltning, forutsetter dette at en har bedre forutsetninger enn gjennomsnittet for å lykkes.

Å drive med betydelig grad av aktiv forvaltning i Sverige, Danmark og Finland ville være kostnadskrevende. Finansdepartementet ser det ikke som hensiktsmessig at Folketrygdfondet skal bygge opp organisasjonen med sikte på å tilegne seg de nødvendige ressurser og den spisskompetanse som kreves for å kunne skape meravkastning i Sverige, Danmark og Finland gjennom økt risikoeksponering. Grensen for maksimal eierandel i enkeltselskaper bør på denne bakgrunn fastsettes basert på at fondet utenfor Norge fortsatt i stor grad skal drive passiv forvaltning. Finansdepartementet fastholder de vurderinger som er gjengitt over fra Nasjonalbudsjettet 2001 om risikorammene for fondet utenfor Norge.

Folketrygdfondet opplyser i brevet av 24. juni at fondet med sitt nåværende investeringsnivå i Sverige, Danmark og Finland ikke har eierandeler over 0,1 pst., og at det ved en passiv forvaltningsstrategi ikke vil være behov for å øke nåværende grense på 0,5 pst., jf. over. Petroleumsfondets aksjeinvesteringer i Danmark, Sverige og Finland var på rundt 8,8 mrd. kroner pr. 31. desember 2001. Den høyeste eierandelen i ett enkelt selskap var på vel 1 pst. pr. 31. desember 2001.

Finansdepartementet foreslår at grensen for maksimal eierandel for Folketrygdfondets investeringer i Sverige, Danmark og Finland settes lik den som gjelder for Petroleumsfondet, dvs. tre pst. av selskapskapitalen.

Plassering i unoterte aksjer

Ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (2001-2002) om et mindre og bedre statlig eierskap (Eierskapsmeldingen), jf. Innst. S. nr. 264, fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsmuligheter til også å omfatte plasseringer i unoterte aksjer."

Folketrygdfondet ba i brev av 17. januar 2002 om en ramme for plassering i unoterte aksjer i norske selskaper på 2,5 pst. av fondets bokførte kapital. I beløp tilsvarte dette en investeringsramme på 3,3 mrd. kroner basert på fondets kapital ved utgangen av 2001.

Folketrygdfondets adgang til å foreta aksjeinvesteringer er avgrenset til børsnoterte aksjer. Plasseringer i unoterte aksjer godtas unntaksvis under betingelser som framgår av reglementets § 5. I reglementet heter det at deltakelse i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer er tillatt dersom det på emisjonstidspunktet er klargjort at aksjene børsnoteres kort tid etter emisjonen. Det er også tillatt å gå inn i ikke-børsnoterte papirer når fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner.

Folketrygdfondet er en finansiell investor. I reglementet som Stortinget har vedtatt, heter det at "styret [...] har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet". Dette tilsier at hovedregelen for Folketrygdfondets aksjeplasseringer bør være i likvide instrumenter hvor det eksisterer vel fungerende og oversiktlige markeder og priser, hvilket i praksis vil bety børsnoterte markeder.

Da forslaget om å åpne for at fondet skulle kunne plassere i aksjer ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 69 (1990-1991), ble det forutsatt at fondet ikke skulle være en kredittorganisasjon. Plasseringer i papirer som ikke er børsnoterte vil gjennomgående kreve mer omfattende individuelle vurderinger av utstederne av papirene og større ressursbruk i forvaltningen enn ved de plasseringsformer som fondet nå har adgang til. Unoterte papirer er videre langt mindre likvide enn børsnoterte aksjer.

Det er nylig etablert et risikostyringssystem for fondets forvaltning, hvor fondets styre fastsetter årlige risikogrenser for forvaltningen i forhold til definerte referanseporteføljer. Referanseindeksen i Norge er Hovedindeksen på Oslo Børs. En utvidelse til plasseringer i unoterte selskaper vil innebære en mer aktiv forvaltning fra fondets side. Utvidede investeringer i unoterte aksjer vil etter departementets syn kunne medføre betydelige utfordringer for fondets risikostyring og for departementets oppfølging av fondet.

Folketrygdfondet mener at muligheten som reglementet i dag gir til å kunne investere i unoterte aksjer i liten grad er anvendbar. I reglementets § 5 heter det om dette at:

"Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de eventuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen."

Ifølge fondet er det et problem at reglementet ikke åpner for at fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte selskaper som har som mål å bli børsnotert, men hvor dette ikke er endelig avklart på emisjonstidspunktet. Finansdepartementet ser at formuleringen om investeringer i unoterte aksjer i reglementet kan være utformet på en slik måte at investeringer i ikke-børsnoterte aksjer blir vanskeligere å gjennomføre enn det som var intensjonen da bestemmelsen ble tatt inn i reglementet.

Departementet vil på denne bakgrunn - samt i lys av Stortingets anmodningsvedtak - tilrå at reglementet justeres på dette punktet. Konkret foreslår en at fondet gis adgang til å investere i unoterte aksjer som er notert på den såkalte OTC-listen og hvor det er søkt om eller foreligger konkrete planer om børsnotering. OTC-listen for Norge administreres av Norges Fondsmeglerforbund og består av norske unoterte selskaper som oppfyller visse krav til markedsverdi, historikk og antall aksjonærer. Investeringer i slike selskaper foreslås begrenset til 2,5 pst. av aksjerammen.

Det vises til forslag til vedtak, gjengitt nedenfor, om endring av reglementet i St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet medregnet folketrygden (2002-2003):

"Reglementet for Folketrygdfondet endres slik (endringer i kursiv):

§ 5 skal lyde:

Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse at det er etablert et betryggende risiko-styringssystem for fondets forvaltning.

Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige, og, etter godkjenning fra Finansdepartementet i aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Innenfor rammen for aksjeplasseringer kan fondet delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper som har søkt eller har konkrete planer om å søke om børsnotering. Selskapene skal være notert på den såkalte OTC-listen, som administreres av Norges Fondsmeglerforbund. Plassering i denne type aksjer kan ikke overstige 2,5 pst. av rammen for aksjeplasseringer.

Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.

Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 3 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger."

2.4.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er et skritt i riktig retning å gi Folketrygdfondet økt ramme for nordiske investeringer. Større plasseringer på børser i andre nordiske land vil minske Folketrygdfondets påvirkning på norsk næringsliv. Folketrygdfondet kan plassere 20 pst. av fondskapitalen i børsnoterte aksjer. 5 pst. av aksjerammen kan plasseres på børser i Sverige, Danmark, og Finland. Grensen foreslås økt til 20 pst. av aksjerammen.

Flertallet tar til etterretning at en aktiv forvaltning fra Folketrygdfondets side i Sverige, Danmark og Finland ville være svært kostnadskrevende. Flertallet støtter derfor Regjeringen i dens beslutning om at grensen for maksimal eierandel i enkeltselskaper baseres på at fondet utenfor Norge fortsatt i stor grad skal drive passiv forvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer av § 5 i Reglement for Folketrygdfondet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar videre orienteringen i meldingen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et for stort innslag av statlig eierskap i norsk næringsliv. Det er viktig med et klart skille mellom et privat, uavhengig næringsliv og offentlige myndigheter som legger rammebetingelser og korrigerer markedsøkonomien gjennom lover og kontrollorganer. Derfor er det et mål for disse medlemmer å redusere det statlige eierskapet i norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over at staten ikke har tatt inn over seg problemene knyttet til fremtidige pensjonsutbetalinger, og mener det er helt nødvendig å snarest endre systemet med forvaltning av pensjonsmidler. I denne sammenheng er det gledelig at Pensjonskommisjonen nå har avgitt en delrapport som fremkommer i Nasjonalbudsjettet.

Disse medlemmer mener at folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre alle en nødvendig pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet og dødsfall (etterlattepensjon), og pensjon til yngre barn enn 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgaver mener disse medlemmer at folketrygden skal konsentrere seg om å løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til folketrygden bør derfor være øremerket til de nevnte formål. For å oppnå dette ønsker disse medlemmer å overføre rent sosiale velferdsordninger fra folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Folketrygdfondet ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Den delen av folketrygdens inntekter som ikke gikk med til dekning av folketrygdens utgifter, skulle overføres til fondet. I perioden 1967-1979 ble fondet tilført 11,8 mrd. kroner fra folketrygden og tidligere fond. Etter at folketrygdens utgifter begynte å overstige inntektene fra 1979, har disse midlene blitt værende i fondet. I tillegg har fondet vokst med den årlige avkastningen. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden i den forstand at det ikke blir overført midler til eller fra fondet, og det finnes ikke regler som hjemler bruk av fondet som likviditetsreserve for folketrygden.

Det er under ingen omstendighet nok midler i dagens folketrygdfond til finansiering av fremtidige og løpende pensjonsforpliktelser. Disse medlemmer vil etter hvert foreslå å innføre et nytt system for finansiering av fremtidige trygde- og helseutgifter. Avkastningen fra Folketrygdfondet, Petroleumsfondet og deler av statens eierskap i næringslivet benyttes til å delfinansiere pensjoner. Det utskrives også trygde- og helsepremier som betales av arbeidsgivere og arbeidstakere. Behovet for premieinntekter knyttet til pensjoner vil avta etter hver t som et pensjonsfond bygges opp. Parallelt med dette reduseres inntektsskatter vesentlig slik at det samlede skattetrykk, representert ved skatter og trygde- og helsepremier reduseres.

Prinsippene og detaljeringen av et slikt system krever tid til utredninger. Hvis det imidlertid skal være innhold i uttalelser fra samtlige partier om at oljeformuen skal sikre fremtidige pensjonsforpliktelser, bør det være mulig å samle seg om hovedtrekkene i et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag til endring av § 5 i reglementet for Folketrygdfondet. Disse medlemmer slutter seg i hovedsak til Regjeringens forslag som er en oppfølging av budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er grunn til å peke på at Regjeringens forslag, slik det er utformet, avgrenser Folketrygdfondets muligheter i forhold til deltagelse i emisjoner i ikke-børsnoterte selskaper ved at Regjeringen avgrenser dette til å gjelde selskaper som er notert på den såkalte OTC-listen, som administreres av Norges Fondsmeglerforbund.

Disse medlemmer er uenig i denne avgrensningen og vil fremme følgende forslag:

"Reglementet for Folketrygdfondet endres slik:

§ 5 skal lyde:

Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse at det er etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning.

Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings- eller sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige, og, etter godkjenning fra Finansdepartementet i aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 20 pst. av Folketrygdens ramme for aksjeplasseringer. Innenfor rammen for aksjeplasseringer kan fondet delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper. Plassering i denne type aksjer kan ikke overstige 2,5 pst. av rammen for aksjeplasseringer.

Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjoner e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelig tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets interesser.

Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 3 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Folketrygdfondet gjennom de siste år har fått anledning til å investere i Norden, og også fått anledning til å investere i unoterte aksjer. Disse medlemmer er skeptiske til en økning av mulighetene til å investere opp til 20 pst. i de øvrige nordiske land, hvis dette medfører et lavere engasjement på Oslo Børs. Sosialistisk Venstreparti ønsker at Folketrygdfondet skal være en langsiktig, stor aktør i norske børsnoterte selskaper. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene inngikk et forlik knyttet til eierskapsmeldinga som medførte at Folketrygdfondet kan investere i unoterte aksjer. Disse medlemmer støtter de foreslåtte endringer og presiseringer på dette punkt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Folketrygdfondet spiller en viktig rolle for norsk næringsliv som en langsiktig og stabil investor. Folketrygdfondet er etter hvert blitt en stor kapitalforvalter i det norske markedet og det har derfor vært en god løsning å utvide plasseringsadgangen til Norden. Disse medlemmer er enig i at rammene for plasseringer i Norden utvides og er fornøyd med at Folketrygdfondet nå gis adgang til å foreta plasseringer i unoterte selskap i Norge. Disse medlemmer mener at denne plasseringsadgang ikke skal begrenses til selskap som er notert på den såkalte OTC-listen og til selskap hvor det er søkt om eller foreligger konkrete planer om børsnotering.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6 og til sin merknad under kap. 2.1.2.

2.5 Sysselsettings- og inntektspolitikken

2.5.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

God tilgang på arbeidskraft og en effektiv bruk av arbeidskraftressursene er avgjørende for fortsatt god vekst i norsk økonomi. Svak utvikling i arbeidstilbudet, bl.a. som følge av økt sykefravær og tidligavgang, har bidratt til betydelig press i arbeidsmarkedet de seneste årene og resultert i høy lønnsvekst og tap av kostnadsmessig konkurranseevne. Dette har svekket inntjeningen og bidratt til svak utvikling i aktiviteten i konkurranseutsatte virksomheter. Det er imidlertid først og fremst innenfor enkelte tjenesteytende næringer i privat sektor at sysselsettingen har falt markert det siste året.

Arbeidsledigheten ventes å øke svakt fra i år til neste år. Antall ledige stillinger annonsert i media har falt markert det siste året, noe som tyder på at arbeidsmarkedet er blitt noe mindre stramt. Det er imidlertid store bransjevise forskjeller, og det er fortsatt flere virksomheter, bl.a. innen offentlig tjenesteyting, som melder om problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

I denne situasjonen rettes sysselsettingspolitikken inn mot tiltak som bidrar til at arbeidskraften kanaliseres dit det er behov for den, og at flest mulig beholder sin tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til deltakelse i arbeidslivet framfor passiv mottakelse av stønader. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen har foreslått reformer i uførepensjonsordningen.

Dagpengesystemet skal gi økonomisk trygghet for arbeidsledige mens de finner nytt arbeid, men skal samtidig oppmuntre den enkelte til å søke arbeid. For å balansere disse hensynene mener Regjeringen det er viktig å holde på en høy grad av inntektskompensasjon ved ledighet, men begrense den maksimale stønadsperioden. Systemet skal samtidig være innrettet mot personer som har hatt fast og reell tilknytning til arbeidslivet og arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold. Regjeringen vil derfor foreslå justeringer i systemet som i større grad målretter ordningen mot denne gruppen.

Permitteringsordningen benyttes i dag regelmessig av mange bedrifter. Det kan tyde på at bedriftenes lønnskostnader i noen grad veltes over på trygdesystemet. For at permitteringsordningen i større grad skal forbeholdes situasjoner der virksomhetene opplever reelt sett uventede endringer i aktiviteten, forslår Regjeringen å utvide arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden fra 3 til 20 dager.

For å bidra til økt fleksibilitet i innrettingen av arbeidsmarkedstiltakene legger Regjeringen opp til at bevilgningene til ordinære tiltak og tiltak for yrkeshemmede samles under et nytt budsjettkapittel. På bakgrunn av den forventede utviklingen på arbeidsmarkedet legger en til grunn et samlet nivå på arbeidsmarkedstiltakene på 30500 plasser i 2003. Dette er en økning på 600 plasser sammenliknet med 2002. Situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende.

Med virkning fra 1. januar 2002 ble det gjennomført en rekke forenklinger i regelverket som skal legge til rette for økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS-området, særlig av spesialister. Regjeringen vurderer endringer som gjør det enklere for arbeidsgiver å søke om arbeidstillatelse på vegne av utenlandsk arbeidstaker, samt å åpne for ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS-området når behovet ikke kan dekkes på annen måte.

Veksten i lønnskostnadene i Norge har siden 1997 vært klart høyere enn hos våre handelspartnere. Hvis den høye lønnsveksten i norsk økonomi vedvarer, vil pengepolitikken måtte forbli stram. Dette vil kunne gi stigende ledighet som etter hvert bringer lønnsveksten ned på et nivå som er forenlig med inflasjonsmålet. Partene i arbeidslivet kan imidlertid selv bidra til å holde ledigheten lav ved å inngå avtaler som innebærer moderat lønnsvekst. En lønnsvekst i tråd med inflasjonsmålet vil legge grunnlag for lavere rente framover og en stabilisering av kronekursen. Det er viktig at alle grupper viser moderasjon. Det er av særlig betydning at lederne her går foran.

Regjeringen ønsker å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Statsbudsjettet for 2003 innebærer lav utgiftsvekst, betydelige skatte- og avgiftslettelser og tiltak for omstilling og trygging av arbeidsplasser. Budsjettet er stramt og godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Budsjettet legger således et godt grunnlag for mer moderate lønnsoppgjør i 2003 enn i inneværende år. Dette er nødvendig for å sikre rammevilkårene for konkurranseutsatt sektor.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er viktig at rammebetingelsene legges til rette slik at seniormedarbeidere velger å være yrkesaktive lengre. De nærmeste årene vil antall unge som kommer inn på arbeidsmarkedet reduseres, samtidig som omsorgsbehovet i befolkningen øker. En rekke bedrifter, virksomheter og kommuner varsler om rekrutteringsproblemer.

Komiteen viser til det initiativ som LO og NHO har tatt for å utvikle et nasjonalt tilbud om kvalifisering for seniormedarbeidere og for å etablere skreddersydde tilbud tilpasset den enkelte virksomhet, institusjon og kommune. KS, YS, NAVO og UHO har sluttet seg til initiativet. Det er forutsatt at virksomhetene selv dekker kostnader som kommer den enkelte virksomhet til gode, men at det offentlige må bidra til å finansiere nødvendige rammebetingelser. Komiteen har ellers merket seg at Utdannings- og forskningsdepartementet påpeker at undersøkelser viser at arbeidsplassen er den viktigste læringsarena for voksne.

For at nødvendige rammebetingelser for utvikling av et kompetansetilbud til seniormedarbeidere skal kunne etableres, fremmer komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, følgende forslag:

"Stortinget henstiller Regjeringen å legge til rette for etableringen av et kvalifiseringstilbud for seniormedarbeidere."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det ved utgangen av oktober var registrert 76 800 helt ledige. Dette utgjør 3,3 pst. av arbeidsstyrken. Siden oktober ifjor har tallet på arbeidsledige økt med nesten 17 000 personer, noe som tilsvarer en økning på 28 pst. Antall permitterte har økt, og antallet ledige stillinger har sunket kraftig. Dette kan tyde på at ledigheten kan fortsette å øke utover vinteren. Situasjonen i konkurranseutsatt sektor, pga. høy kronekurs og høye renter, bidrar også til at framtidsutsiktene ikke ser bra ut.

Disse medlemmer vil vise til at vi må tilbake til begynnelsen av 1990-årene for å finne en tilsvarende økning i ledigheten som den som har funnet sted det siste året, og at tendensen for 2003 er at ledigheten vil øke.

Disse medlemmer mener det er brutalt av Regjeringen å foreta kutt i dagpengeytelsene. Dette vil ramme mange av de arbeidsledige hardt, og vil føre til at det blir vanskelige for mange å komme tilbake i arbeid. Med stigende arbeidsledighet må en etter disse medlemmers mening bruke de virkemidlene enn har for å få folk tilbake i arbeid, og ikke stramme inn ovenfor de som er ute av arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil utvide arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permitteringer. En slik endring vil ha store konsekvenser for enkelte bransjer som verftsindustrien, bygg- og anleggsbransjen, asfaltbransjen, m.m., og disse medlemmer viser bl.a. til at byggenæringen frykter langt større konsekvenser enn Regjeringens anslag. Disse medlemmer vil påpeke at følgene av en slik endring vil bli at bedriftene må redusere den faste bemanningen, og i større grad ta i bruk innleie. Dette vil svekke kompetansebyggingen i bedriftene, og er et klart brudd med den norske tradisjonen med fast ansatte arbeidstakere.

At det er gjengangere i bruken av permitteringer, bør etter disse medlemmers mening ikke være overraskende. Enkelte næringer og bedrifter har klare sesongsvingninger. Prosjektbasert industri, bl.a. skips- og offshoreverkene har få, men store ordrer. De har ofte for mye eller for lite å gjøre i perioder ettersom det ikke er mulig å be kundene komme med ordrene til den tid som passer verftet best.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringens foreslåtte endringer vil gi store ekstrakostnader i en pressa periode, med høy rente og kronekurs.

Disse medlemmer vil følge utviklingen på dette arbeidsmarkedet nøye utover vinteren. Dersom ledigheten fortsetter å øke, vil vi vurdere å foreslå ytterligere tiltak.

Samtidig er andelen sysselsatte i Norge svært høy, og nesten på topp internasjonalt. På lang sikt er det å øke arbeidstilbudet en viktig forutsetning for videre økonomisk vekst. Disse medlemmer påpeker derfor betydningen av at effekten på arbeidstilbudet blir et viktig premiss også på andre områder. Virkemidlene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv er viktig i denne sammenhengen. Det å legge forholdene til rette for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og øke avgangsalderen, er viktig for norsk økonomi på lang sikt. Reform av pensjonssystemet er en annen sentral sak på dette området.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt en kompetansereform for etter- og videreutdanning. Dette er sentralt for å vedlikeholde og øke arbeidstakernes produktivitet. For at denne skal kunne gjennomføres, er det avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Derfor går disse medlemmer imot Regjeringens forslag om å kutte hele tilskuddet til fjern-undervisning, som gir mange en mulighet for å ta kompetansegivende utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret over utviklingen i arbeidsmarkedet i konkurranseutsatt sektor. De rådende svake internasjonale konjunkturer og konkurranseutsatt sektors svekkede konkurranseevne som følge av dyre lønnsoppgjør, sterk kronekurs og høyt rentenivå, gjør at arbeidsledigheten ventes å øke svakt fra i år til neste år, samtidig som det forsatt vil være mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Disse medlemmer støtter derfor opp om Regjeringens politikk som bidrar til at arbeidskraften kanaliseres dit det er behov for den, og at flest mulig beholder sin tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er viktig at offentlige støtteordninger stimulerer til deltakelse i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av stønader. Et tiltak som vil bidra til dette er Regjeringens forslag om å redusere den maksimale stønadsperioden, kombinert med en økning av ressurser fokusert på langtidsledige for å få dem tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringen bidrar til å øke fleksibiliteten i innrettingen av arbeidsmarkedstiltakene ved at bevilgningen av arbeidsmarkedstiltakene til ordinære tiltak og tiltak for yrkeshemmede samles under et nytt budsjettkapittel. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen styrker Aetat med 220 stillinger og øker antall tiltaksplasser med 600 i forhold til 2002. Samlet gir dette 30 500 arbeidsmarkedstiltaksplasser i 2003.

Disse medlemmer er bekymret for den store økningen i sykefraværet og i andelen på uføretrygd de siste årene.

Disse medlemmer vil vise til intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, og ser positivt på at den kan føre til en reduksjon i sykefraværet. Utviklingen på dette området må følges nøye.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har fremmet et budsjettforslag som gir et godt grunnlag for lavere rente og lav prisvekst. Dette vil legge forholdene til rette for økt sysselsetting. En forutsetning for dette er et moderat lønnsoppgjør til våren. Disse medlemmer vil understreke partene i arbeidslivet sitt ansvar for å gi sitt bidrag for å få lønnsveksten i Norge ned mot nivået hos våre handelspartnere gjennom et moderat lønnsoppgjør.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er nødvendig med en kraftig opptrapping av tiltakene i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil peke på at det nå er om lag like mange arbeidsledige som i 1997, men betydelig færre tiltaksplasser. I 1997 var det en ordinær tiltaksplass for hver tredje uten jobb. I 2002 er det ni arbeidsledige for hver tiltaksplass. Regjeringen mener at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skal forbeholdes ledige ungdommer, innvandrere og langtidsledige. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringens forslag ikke engang er tilstrekkelig til å møte behovet til disse gruppene. Selv om alle de ordinære tiltaksplassene gikk til de langtidsledige, ville under 40 pst. av dem få tilbud om plass. Disse medlemmer foreslår derfor å øke de ordinære arbeidsmarkedstiltakene med 1 000 tiltaksplasser, og vil be Regjeringen følge nøye med i utsatte bransjer og regioner for å se om behovet for tiltaksplasser øker.

Disse medlemmer vil vise til at det nå er nesten 18 000 flere yrkeshemmede arbeidssøkere enn i 1997, men at det bare er i overkant av 2 000 flere spesielle tiltaksplasser for yrkeshemmede. Disse medlemmer vil derfor foreslå 700 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. I tillegg til dette vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag til kuttet på arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede.

Disse medlemmer mener at alle som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet av helsemessige årsaker, skal få et tilbud om yrkesrettet attføring. I 2001 var bare i underkant av 15 pst. av dem som fikk innvilget uførepensjon som hadde fått tilbud om attføring i de siste tre årene før de ble uføretrygdet. Disse medlemmer vil peke på tall fra Aetat som viser at i september 2002 ventet over 20 000 personer på yrkesrettet attføring. Det er 6 500 flere enn på samme tid i fjor. For å redusere ventetiden i Aetat, vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til Aetat med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Stoltenberg høsten 2001 inngikk en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv. De operative målene for avtalen er å redusere sykefraværet med minst 20 pst. for hele avtaleperioden, å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å øke den reelle pensjoneringsalderen. Disse medlemmer vil videre peke på at for å forankre arbeidet med et inkluderende arbeidsliv i arbeidslivet, ble partene enige om at det skal det lages en samarbeidsavtale mellom den enkelte virksomhet og myndighetene (trygdeetaten). Virksomheter som inngår en slik avtale forplikter seg til å arbeide systematisk med å redusere sykefraværet.

Disse medlemmer vil vise til at det i budsjettproposisjonen til Arbeids- og administrasjonsdepartementet heter følgende om intensjonsavtalen:

"Avtalen skal evalueres i løpet av 3. kvartal 2003. Dersom avtalen viser at det åpenbart ikke er mulig å nå de operative målene for avtaleperioden med de avtalte virkemidler, opphører avtalen."

Disse medlemmer vil peke på at Finansdepartementet i svar på spørsmål 32 fra Arbeiderpartiet opplyser at i oktober 2002 arbeidet om lag 344 000 arbeidstakere i bedrifter som hadde forplikter seg til å arbeide systematisk med å redusere sykefraværet (IA-virksomheter). Dette utgjør 18 pst. av alle ansatte. Disse medlemmer vil peke på at dersom de operative målene for intensjonsavtalen skal ha en realistisk mulighet til å bli nådd, må det bli langt flere IA-virksomheter. Disse medlemmer mener derfor at den endelige vurderingen av resultatene av avtalen ikke kan gjennomføres før virkemidlene i avtalen er iverksatt i et omfang som gjør det realistisk å nå målene. Disse medlemmer mener derfor at den grundige evalueringen etter 3. kvartal 2003 bør fokusere på tempo i iverksettingen, effektiviteten til de virkemidlene som allerede er iverksatt og behovet for nye virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ledigheten nå er økende. Disse medlemmer tar avstand fra den implisitte forutsetningen om at de som i dagens arbeidsmarked ikke har arbeid heller ikke egner seg til arbeid. Disse medlemmer mener det må være en målsetting å redusere ledigheten. Det må blant annet gis langt større incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp av skattelettelser og innstramminger i dagpengeordningen, samt innføring av plikt til å ta imot tilvist arbeid. Det må også i større grad åpnes for privat formidling av arbeidskraft.

Figur 2.8

Kilde: Finansdepartementet

Disse medlemmer er også opptatt av å øke arbeidsstyrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å søke å skaffe seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både yrkesmessig og geografisk, av den arbeidskraften som til enhver tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag for økt vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati og støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres.

Høyere økonomisk vekst gjennom økt produktivitet legger grunnlaget for generelt høyere lønnsvekst.

Disse medlemmer ser ikke behov for den satsning på arbeidsmarkedstiltak som Regjeringen legger opp til. Statlig arbeidsformidling til normalt arbeidsfriske mennesker bør ikke være en prioritert oppgave. Dette er oppgaver som private arbeidsformidlings-byråer utmerket godt kan ta seg av. Disse medlemmer ønsker videre poengtere at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til investeringsvekst i privat sektor som igjen vil føre til nedgang i arbeidsledigheten. Fremskrittspartiet ser det derfor som naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Men disse medlemmer ser det som svært viktig at man bruker ressurser til å aktivisere yrkeshemmede. Yrkeshemmede utgjør en viktig arbeidsressurs. Det bør derfor være et mål at flest mulig yrkeshemmede kan integreres i det ordinære arbeidslivet, men det er like fullt viktig at man ivaretar de som er avhengig av skjermede tiltaksplasser.

Etter at varselsperioden for permitteringer er omme, og en permittering er trådt i kraft, er i dag arbeidsgiver pliktig til å betale ordinær lønn til den permitterte for en periode på minimum 3 dager. Regjeringen foreslår at denne perioden skal økes til minimum 20 dager.

Vi er nå inne i en tid hvor arbeidsledigheten øker sterk på grunn av en feilslått økonomisk politikk. Konkurranseutsatte næringer sliter med å opprettholde salget til utlandet fordi kronekursen er svært høy. I slike tider er det viktig å ha ordninger som støtter opp om nettopp slike næringer.

Byggenæringens landsforening har og uttalt at de små og mellomstore bedriftene innenfor byggebransjen vil ha store problemer med å overleve en slik endring i dagpengeordningen.

Videre er det ikke lett å permittere ansatte i Norge. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Mao for tilfeller ved markedssvikt, brann, flom, kulde, tap av bevilgning uten egen skyld med mer.

Ordningen med at staten raskt tar over for underholdet av de permitterte bør derfor beholdes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til en høyere økonomisk vekst. Fremskrittspartiet ønsker særlig å investere i sektorer hvor behovet for vekst er stort. Dette vil medføre en økt etterspørsel etter arbeidskraft.

Med Fremskrittspartiets politikk ville det på denne bakgrunn være færre arbeidsledige og dermed et mindre behov for dagpenger.

Disse medlemmer tar avstand fra en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene. Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke, uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker. For disse medlemmer er det derfor et mål å øke lønningene, på samme måte som det er et mål å øke den økonomiske veksten og produktiviteten.

Disse medlemmer er samtidig klar over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensiell stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for. Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften. Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger i større grad blir individuelt bestemt, eller på den enkelte bedrift. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes makt på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener "solidaritetsalternativet" er et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen i sysselsettingen på.

Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen i utgangspunktet burde skje lokalt i den enkelte bedrift, og at dette må gjelde både i offentlig og privat sektor. Dette for å styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte avtaler bidrar til å minske de lokale parters ansvar for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll må kanaliseres over i tjenesteytingen.

Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering, likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges til rette for større differensiering lokalt. Det må også gjelde for lønnspolitikken.

Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle tillegg til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse, har ikke tatt hensyn til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur og økte forskjeller mellom grupper med høyere utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig yrker som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man seg gjerne over i en jobb hvor man føler seg skikkelig verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats- og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.

Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse. Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer produktiviteten både i privat og offentlig sektor, og legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske, bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.

Ifølge Nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken et hovedansvar når det gjelder å sørge for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling. Et ekspansivt lønnsoppgjør vil på sikt, og i større grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av inntektspolitkken.

Internasjonalt er det ikke noe sammenheng mellom lønnsutviklingen og inflasjon. Mange land i euro-området har høyt lønnsnivå, lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Videre kan ikke et lønnsoppgjør vurderes som moderat eller ekspansivt uten å ta i betraktning produktivitetsutviklingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at de foreslåtte endringene i regelverket for attføringsstønadene ved finansiering av skolegang og utdanning for personer på attføring, vil medføre at svært mange yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset dem. Ofte vil spesialtilpassede opplegg være en forutsetning for at disse skal ha mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endringene i regelverket for dagpenge- og attføringsmidler.

Disse medlemmer foreslår også å bevilge 24 mill. kroner for å tilby voksne grunnskoleopplæring, som de etter Stortingets vedtak har rett på.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det nå må startes en ny kamp mot økende ledighet, og at vi trenger å øke verdiskapingen for å sikre velferd og bosetting i hele landet. Dette medlemmener det er helt nødvendig med et krafttak for å sikre arbeidsplassene i konkurranseutsatt næringsliv samt å bidra til at nye arbeidsplasser blir skapt i denne sektor. Samtidig trengs det økte bevilgninger for å hindre at viktige offentlige tjenester innen helse, skole og eldreomsorg blir svekket. Dette medlem vil minne om at Kommunenes Sentralforbund har sagt at 10 000 arbeidstakere kan bli overtallige om sektoren får kun de bevilgninger som er foreslått fra Regjeringen. På den annen side har Statens nærings- og distriktsutvik-lingsfond (SND) gjort kjent at de kan bidra til 60 000 flere arbeidsplasser innen 2010 om bevilgningene til virkemiddelapparatet økes til 2001-nivå.

Dette medlem vil vise til at lønnsutviklingen i Norge over tid har vært høgere enn i nabolandene. Dette har svekket næringslivets konkurranseevne. Samtidig har vi erfaringer for at et godt inntektspolitisk samarbeid i enkelte år har bidratt til å begrense veksten, og at dette har gitt fordeler også for arbeidstakerne. Dette medlem vil vise til de positive erfaringer med Arntzen-utvalget sist på 90-tallet, og mener det nå trengs et initiativ etter samme mønster. Dette medlem vil samtidig peke på at grunnlaget for et godt inntektspolitisk samarbeid bl.a. vil være:

• – at det vises moderasjon i lederlønnsutvikling og annen belønning til lederne,

• – at skattehull til fordel for de rikeste blir fjernet,

• – at lovverk som sikrer grunntryggheten ikke blir svekket,

• – at omstridte forslag om dårligere vilkår for sykemeldte, arbeidsledige og uføre legges bort,

• – at norske arbeidskraftreserver kvalifiseres framfor å importere arbeidskraft.

Dette medlem vil peke på at det ikke må bli slik at offentlig sektor blir lønnsledende.

Med bakgrunn i at arbeidskraft er samfunnets absolutt viktigste ressurs, vil dette medlem peke på den betydelige sløsing med arbeidskraft som foregår i henhold til ulike undersøkelser fra de to siste år:

• Antall helt ledige og på tiltak er om lag 80 000.

• – Antallet på yrkesrettet attføring er over 60 000 og økte også siste år.

• – Antall uføre over 16 år er 260 000.

• – Sykefravær utgjør over 220 000 årsverk

• – Antall årsverk tapt på unødig venting i helsekø er 7 000.

• – Gjennomsnittlig arbeidstid redusert med 60 timer på 4 år - tilsvarende 70 000 årsverk.

• – 67 000 deltidsarbeidende ønsket å arbeide 23 000 årsverk mer i 2000.

• – 30 000 yrkeshemmede ønsker å arbeide - 14 000 er meldt ledig.

• – 182 000 ekstra årsverk av innvandrere i løpet av 10 år forutsatt samme yrkesdeltagelse som gjennomsnittet.

• – 400 000 årsverk mer av kvinner forutsatt samme yrkesdeltagelse som menn.

• – 72 000 færre på pensjon om uføre-/pensjonsraten for de over 60 år var som i 1980.

• – I deler av landet er tilbudet av arbeidskraft større enn etterspørselen.

Dette medlem er forundret over at Regjeringen vier denne del av nasjonens ressurser så lite oppmerksomhet. Dette medlem mener at mulige tiltak for å ta disse reservene i bruk og nødvendige ressurser som trengs, må gis en bred og fast omtale i nasjonalbudsjettet. Det blir ikke flere arbeidsplasser ved at Regjeringens medlemmer understreker sin bekymring med ulike anledninger. Heller ikke ved at regjeringspartiene i denne innstilling uttrykker det samme. Dette medlem mener det trengs en kraftig satsing på bred front, og at ikke minst tilskudd til arbeidsgivere for å tilrettelegge arbeidsplasser og for bedriftsintern opplæring må økes mye. De økte utgiftene må sees i sammenheng med det 100 000 ekstraårsverk eller flere kan bidra til i økt verdiskaping og til redusert press i de deler av arbeidsmarkedet der det fortsatt mangler arbeidskraft.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at det som en fast del av Nasjonalbudsjettet gis en samlet oversikt over landets arbeidskraftreserver og av tiltak som bidrar til at alle kan bli deltagere i arbeidsstyrken ut fra egne forutsetninger og ønsker."

Dette medlem mener vi nå er i en annen situasjon enn da Stortingets flertall gikk inn for å åpne for ufaglært arbeidskraft fra områder utafor EØS. Senterpartiet har hele tida ment at konsekvensene av økt import av arbeidskraft fra låginntektsland må utredes nøyere. Dette medlem mener det er åpenbart at i dagens situasjon vil import av den kvote det er åpnet for, bety press på lønningene for de som tjener minst i dag.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen mener at flere av de ledige vil komme seg i arbeid om vilkårene for de ledige blir verre, at flere uføre vil bli arbeidsføre ved at uføretrygden blir lågere, og at færre blir permittert ved at perioden med arbeidsgivers lønnsplikt forlenges fra 3 til 20 dager. Dette medlem kan ikke på noe vis støtte den tankegang som ligger bak disse forslag fra Regjeringen, og er overbevist om at de vil føre til at færre får en fast tilknytning til arbeidslivet og at økonomiske forpliktelser overføres fra staten til kommunene.

Dette medlem vil understreke den betydning helseforebyggende tiltak kan ha for tilgangen på arbeidskraft. Dette medlem mener samfunnet må satse langt mer på å forebygge at folk blir pasienter og klienter, og at slik forebyggende virksomhet må bli et viktig formål på alle politikkområder og på alle samfunnsnivå. Samtidig er det viktig at det på den enkelte arbeidsplass blir tatt hensyn til at den enkeltes tåleevne ikke blir overskredet. Dette medlem mener det er viktig med lovverk som sikrer de ansattes helse og trivsel på arbeidsplassen. Å øke anledningen til overtidsarbeid vil være feil.

Dette medlem mener det må legges mer vekt på reell likestilling i arbeidslivet mellom kvinner og menn. Samfunnet taper svært mye på at kvinner ikke når opp i lønn og ansvar på tross av at det i dag er et flere kvinner enn menn som tar universitetsutdanning. Dette medlem vil fortsatt arbeide for kjønnsnøytrale pensjonspremier både i det offentlige og i privat næringsliv. Dette medlem mener dette er et grunnleggende rettferdighetsspørsmål.

Dette medlem mener at bedre utnyttelse av de tilgjengelige arbeidskraftreservene vil bidra til lågere lønns- og prisstigning, og også bidra til at rentene kan gå ned. En slik utvikling vil alle være tjent med. Næringslivets konkurranseevne vil bedres. Dette medlem anser arbeid som gir lønn som det viktigste bidrag til å hjelpe fattige til å greie seg sjøl. En rekke negative levekår er knytta til at voksne ikke har arbeid.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å bruke 3,7 mrd. kroner på et krafttak for næringsliv og verdiskaping, og over 6 mrd. kroner på å sikre kvaliteten innen helse, skole og eldreomsorg. Vi finansierer dette ved at staten og de rikeste må bidra mer, men at de økte statlige utgiftene nå vil bidra til å redusere samfunnets kostnader på sikt.

Dette medlem vil understreke betydningen av at Aetat gis tilstrekkelige ressurser til å møte en situasjon med flere ledige. Dette medlem mener Aetat over lang tid har vært sterkt hemmet av en omorganisering og krav til effektivisering som har tatt sikte på at private aktører innen formidling og utleie av arbeidskraft skal få øket sitt marked.

Dette medlem vil peke på at det er de som trenger mest bistand for å komme i arbeid som vil bli taperne når det innføres prestasjonsbelønning i Aetat.

Dette medlem konstaterer at det ikke foreligger forslag fra Regjeringen til bevilgninger til arbeidsmarkedspolitikken ut fra den nye situasjonen på arbeidsmarkedet som har avtegnet seg siden i sommer. Dette medlem forutsetter at det legges fram slike forslag og vil i denne omgang øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 50 mill. kroner. Dette medlem mener hovedvekta må legges på tiltak for å stimulere næringslivet til å øke verdiskapingen, og til å slippe til den betydelige arbeidskraftreserve som finnes.

Dette medlem mener næringspolitikken må rettes inn mot å utnytte mulighetene der de ligger best til rette. Et hovedsiktemål må være å bidra til at bosettinga i hele landet må opprettholdes. Dette kan bl.a. oppnås ved økt satsing på infrastruktur og utflytting av statlige arbeidsplasser til områder med ledig arbeidskraft og lågt kostnadsnivå. Dette medlem vil ta avstand fra prinsippet om næringsnøytralitet som visstnok ligger til grunn for Regjeringens politikk. Dette medlem mener det er viktig for eksempel å beholde norske sjøfolk på norske båter, og opprettholde støtten til skogkultur som sikrer et aktiv skogbruk også utafor de aller beste områdene. Dette medlem tror ikke skattelette til de som tjener godt, er en god strategi for å få en jevn og god utvikling i næringslivet.

Dette medlem viser videre til den ekstraordinære satsingen som ligger inne i Senterpartiets alternative budsjett rettet inn mot verkstedindustrien og møbelindustrien. Dette er industrigrener hvor det er viktig å videreutvikle og ivareta de kompetansemessige fortrinn en har bygd opp i Norge. Dette medlem viser derfor til møbelpakken og verkstedspakken som er beskrevet i Senterpartiet sine merknader under de respektive fagbudsjetter.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6 og til sin merknad under kap. 2.1.2.

2.6 Pensjonskommisjonens foreløpige rapport

2.6.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

Regjeringen Stoltenberg nedsatte ved kongelig resolusjon av 30. mars 2001 en kommisjon som skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Kommisjonen ble gitt frist til 1. oktober 2003 til å legge fram sin utredning. Kommisjonen består av representanter fra de politiske partiene og uavhengige eksperter. I tillegg er det opprettet et råd med representanter fra hovedorganisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen og de trygdedes organisasjoner.

På anmodning fra finansministeren og sosialministeren la Pensjonskommisjonen 4. september i år fram en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet i framtiden. Kommisjonen understreker at det over tid må settes i verk tiltak for å begrense den sterke veksten i pensjonsutgiftene for å sikre at pensjonssystemet blir økonomisk bærekraftig. Rapporten beskriver videre to mulige veier for det framtidige pensjonssystemet. Den ene er innføring av en lik, statlig basispensjon til alle pensjonister. Standardsikringen, dvs. at pensjonen står i rimelig forhold til tidligere inntekt, må da ivaretas av pensjoner i arbeidsforhold og individuelle ordninger. Den andre hovedretningen er en modernisering av folketrygden, der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes. Uavhengig av modell mener kommisjonen at det fortsatt bør gis en grunnsikring gjennom folketrygden med utgangspunkt i nivået på dagens minstepensjon. Pensjonskommisjonen går videre inn for en adgang til fleksibel alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 70 år, forutsatt at de tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening. Kommisjonen mener prinsippet bør være at lang yrkeskarriere og sen pensjonering gir høyere årlig pensjon. Pensjonskommisjonen vil videre forenkle samordningen av offentlig tjenestepensjon mot folketrygden, og går inn for at offentlige tjenestepensjoner bør legges om til å bli mer rendyrket supplerende til folketrygden. Kommisjonen vil dessuten etablere en fondsløsning for deler av folketrygdens pensjonsforpliktelser i forbindelse med en reform av pensjonssystemet, men den konkrete fondsløsningen vil måtte avhenge av utformingen av det framtidige pensjonssystemet. Dette vil kommisjonen komme tilbake til i sin endelige rapport.

Etter Regjeringens syn gir Pensjonskommisjonen i sin rapport en god drøfting av de utfordringene pensjonssystemet står overfor i de kommende tiårene. Siktemålet med den foreløpige rapporten fra Pensjonskommisjonen har ikke vært å fremme konkrete forslag til endringer, men å skissere viktige veivalg for pensjonssystemet. Regjeringen legger vekt på at Pensjonskommisjonen skal stå fritt i sitt videre arbeid, og vil derfor ikke ta stilling til hva slags pensjonsmodell en bør velge før Pensjonskommisjonen legger fram sin endelige innstilling i oktober 2003.

Regjeringen ønsker å gjennomføre en bredt forankret trygghetsreform av folketrygden. Regjeringen vil gi uttrykk for følgende hovedmål for en reform:

• – Pensjonssystemet må gi trygghet for folketrygdens framtid ved at systemet gjøres økonomisk bære-kraftig.

• – Pensjonssystemet må stimulere til økt arbeidsinnsats.

• – Pensjonssystemet må fortsatt sikre alle pensjonister en garantert minstepensjon.

Regjeringen er innforstått med at valg av fondsløsning vil avhenge av valg av pensjonssystem, og vil avvente Pensjonskommisjonens endelige forslag høsten 2003. Regjeringen legger til grunn at Pensjonskommisjonen arbeider videre med spørsmålet om fondering av pensjonsforpliktelser i ulike former, herunder en vurdering av fordeler og ulemper med individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter.

Pensjonskommisjonens rapport og Regjeringens oppfølging omtales nærmere i avsnitt 3.7 i meldingen.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke betydningen av at pensjonskommisjonen i sitt videre arbeid vektlegger behovet for å skape et offentlig pensjonssystem som lar seg finansiere over tid og som inngir tillit hos folk flest. Det er vesentlig at pensjonssystemet blir mer oversiktlig, slik at den enkelte lett kan få oversikt over egen pensjon.

En reform av folketrygden bør gi løsninger som stimulerer folk flest til å stå lengre i arbeid. Dersom vi skal løse utfordringene i det norske samfunnet, må arbeidskraften utnyttes bedre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, mener at Pensjonskommisjonens foreløpige rapport danner et godt utgangspunkt for det videre arbeid med et nytt pensjonssystem.

Flertallet viser til at de langsiktige økonomiske fremskrivningene viser at utgiftene til pensjoner i folketrygden vil kunne øke fra 7-8 pst. av BNP i dag til om lag 18 pst. av BNP frem mot 2050. Flertallet er enig med Pensjonskommisjonen om at pensjonssystemet må være opprettholdbart over tid.

Flertallet støtter Pensjonskommisjonen i at utfordringene knyttet til økte pensjonsutgifter i folketrygden fremover må møtes med en kombinasjon av tiltak som støtter opp under målene om høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, et inkluderende arbeidsliv og tiltak som bidrar til å jevne ut den finansielle belastningen over tid. Videre bør en klarere sammenheng mellom arbeidsinntekt, premieinnbetaling og pensjon med sparing og forsikring over livsløpet vurderes.

Flertallet viser til at pensjoner tjenes opp og utbetales over lang tid. Flertallet er enig med Pensjonskommisjonen at det innenfor pensjonssystemet derfor er nødvendig å etablere mekanismer for å sikre realverdien av opptjente pensjonsrettigheter som yrkesaktiv, og de løpende pensjonsutbetalingene som pensjonist. Pensjonskommisjonen tilrår at det innføres klare regler og retningslinjer for verdisikring. Flertallet regner med at Pensjonskommisjonen arbeider videre med ulike modeller og avventer den endelige rapporten.

Pensjonskommisjonen viser til at en av hovedutfordringene med pensjonssystemet er å etablere et bærekraftig system i den forstand at det gir en rimelig byrdefordeling mellom generasjoner. Pensjonskommisjonen peker på at en fondering av de offentlige pensjonsforpliktelsene vil kunne bidra til å synliggjøre de reelle kostnadene knyttet til pensjonssystemet og at dette kan gjøre det lettere å føre en økonomisk politikk som er bærekraftig på lengre sikt. Flertallet støtter Pensjonskommisjonens vurderinger, og går inn for at Pensjonskommisjonen arbeider videre med spørsmålet om fondering av pensjonsforpliktelsene i ulike former.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at når det gjelder spørsmålet om fondering, bør det foretas en vurdering av fordeler og ulemper med individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter. Dette innbefatter også en drøftelse av virkningene for det norske kapitalmarkedet og norsk privat eierskap.

Flertallet viser til at Pensjonskommisjonen har lagt frem to mulige veivalg for et fremtidig pensjonssystem. Flertallet mener at Pensjonskommisjonen bør utrede begge modeller videre og finner det ikke naturlig å ta stilling til hva slags pensjonsmodell en bør velge før endelig rapport foreligger.

Flertallet mener at en pensjonsreform også må ivareta pensjonsrettigheter som allerede er opparbeidet. Pensjonskommisjonen vurderer ulike overgangsordninger og flertallet avventer den endelig rapporten.

Flertallet viser til at tjenestepensjonsordningene er utformet på ulik måte i privat og offentlig sektor, der de i offentlige sektor er brutto-ordninger og i privat sektor er netto-ordninger. Flertallet har merket seg Pensjonskommisjonens vurderinger om at dagens forskjeller mellom offentlig og privat sektor slår negativt ut på mobiliteten av arbeidskraft og at regelverket for flytting av pensjoner og oppsatte pensjonsrettigheter mellom offentlige og private tjenestepensjoner bør harmoniseres og forenkles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at pensjonssystemet både bør omfatte en grunnsikring og en standardsikring, og går inn for en modernisering av dagens folketrygd der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes. Disse medlemmer går imot en modell med en lik, statlig basispensjon til alle pensjonister. I en slik modell er det en fare for at store grupper, som ikke har tjenestepensjon, vil være uten annen pensjon enn den statlige basispensjonen.

Disse medlemmer vil videre gå inn for at deler av folketrygdens forpliktelser blir fondert. En fondering vil kunne øke tilliten til folketrygden. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Innst. S. nr. 264 (2001-2002) Eierskapsmeldingen, åpner for å overføre ansvaret for deler av pensjonssparingen fra Folketrygden til private pensjonsfond. Disse medlemmer går imot en privatisering av folketrygden. Et pensjonsfond bør være statlig og underlagt kollektiv forvaltning, slik Petroleumsfondet er i dag. En samlet forvaltning vil være langt rimeligere enn om fondet skulle splittes opp på en mengde små, individuelle fond som ble forvaltet av ulike miljøer. En individualisering vil dessuten innebære usikkerhet rundt hvor stor pensjon en person får utbetalt, fordi pensjonens størrelse vil være avhengig av avkastningen på fondene personen har valgt å plassere i. Noen pensjonister vil få utbetalt en høyere pensjon enn andre, ikke fordi de har hatt større inntekt eller arbeidet mer, men fordi noen fond har utviklet seg gunstigere enn andre. Disse medlemmer mener at en slik privatisert modell vil være uheldig, både fordi den innebærer et stort element av risiko for den enkelte, og fordi det vil oppstå forskjeller som i stor grad skyldes tilfeldigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen er tilfreds med Pensjonskommisjonens rapport, og ikke legger tunge føringer for kommisjonens videre arbeid. Regjeringen ønsker at pensjonssystemet skal være økonomisk bærekraftig, og samtidig ta hensyn til allerede opptjente rettigheter. Videre mener Regjeringen at pensjonssystemet må være solid for fremtiden, stimulere til økt arbeidsinnsats og sikre alle en garantert minstepensjon. Det er disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer viser til at utgifter til pensjoner i folketrygden vil kunne øke fra 7-8 pst. til om lag 18 pst. av BNP frem mot 2050. Veksten er om lag tre ganger sterkere enn gjennomsnittet for andre OECD-land. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med endringer hvis systemet skal være økonomisk bærekraftig. Pensjonskommisjonen antyder at et nytt system må gjøre innstramminger tilsvarende om lag 2-3 pst. av BNP i forhold til dagens system. Den viktigste finansiering av både pensjoner og andre velferdsordninger i fremtiden vil fortsatt være den løpende verdiskapningen i økonomien. Lave fødselstall og tapping av arbeidsstyrken gjennom uførepensjon, tidligpensjonering og andre velferdsordninger skaper betydelige utfordringer.

Disse medlemmer viser til at fordelingsvirkningen av pensjonssystemet har styrket seg over tid. Pensjonen har blitt flatere, og det er blitt mindre sammenheng mellom premieinnbetalinger og pensjons-utbetalinger. I snitt er pensjonen 50 pst. av gjennomsnittsinntekten (før skatt) i Norge.

Folketrygden bør gi grunnsikring, tilsvarende ordningen med minstepensjon i dag. Disse medlemmer mener videre at arbeid skal lønne seg, men at et fremtidig pensjonssystem skal gi adgang til fleksibelt og selvvalgt uttak av opptjent alderspensjon for eksempel mellom 62 og 70 år.

Disse medlemmer ønsker å sikre et bærekraftig system som fordeler kostnadene rettferdig. Bidrag skal tilsvare utbetalingene for hver generasjon.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en utredning av Basispensjonsmodellen, da det på det nåværene tidspunkt ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en slik modell. Men det er etter disse medlemmers oppfatning grunn til å anta at basispen-sjonsmodellen er betydelig rimeligere enn alternativet. Dette fordi en slik ordning kan gi lavere ytelser og være rimeligere å administrere. I tillegg vil en slik ordning være langsiktig, forutsigbar og lett for skatteyterne å forstå.

Disse medlemmer vil videre understreke at fondering av akkumulerte forpliktelser i Folketrygden er en nødvendig vei videre for et nytt pensjonssystem.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke at folketrygda er ein bærebjelke i velferdssamfunnet. Gjennom innbetalingar i yrkesaktiv alder vert rettar sikra til pensjonsutbetalingar. Desse medlemene går inn for at pensjonsytingane framleis skal stå i forhold til tidlegare inntekt. I tillegg har folketrygda viktige forsikrings- og fordelingsfunksjonar. Kompensasjonsgraden i folketrygda er høgare for låginntektsgrupper enn for høginntektsgrupper, og uførepensjonering sikrar at dei som vert arbeidsuføre har ei minsteinntekt. Desse medlemene går inn for å føre vidare desse hovudtrekka ved folketrygda. Den skal vere offentleg, og dekke alle. Den skal sikre at alle har krav på ein minstepensjon, men òg ha innslag av forsikring som gjer at det er ein samanheng mellom det kvar enkelt betalar inn og det som vert utbetalt. For desse medlemene er det òg avgjerande at pensjonssystemet ikkje skal føre til uforholdsmessig store utgifter for framtidige generasjonar.

Desse medlemene vil peike på at fordelingsprofilen i dei to modellane som Pensjonskommisjon har lagt fram i sin førebels rapport, er dårleg. Her foreslår ein å auke pensjonane til personar med lønningar over gjennomsnittet, sidan standardsikringa for denne gruppa har vorte monaleg svekka, ikkje minst som følgje av innstrammingane i tilleggspensjonssystemet frå 1992. Det er likevel eit stort tankekors at denne betringa for høglønsgruppene skal kombinerast med lågare pensjonar for personar med lågare og midlare inntekter. Òg denne gruppa har opplevd svekking av standardsikringa i folketrygda som følgje av den såkalla underreguleringa og innstrammingane i 1992. Desse medlemene vil understreke at ein konsekvens av desse modellane vil vere at den delen av folkesetnaden som endar opp som minstepensjonistar, vil auke sterkt i høve til i det systemet vi har i dag. Dette er paradoksalt, ettersom dei dårlegaste insentiva nedst i inntektsfordelinga og uretten knytt til minstepensjonsfella, kan hevdast å vere eitt av dei sterkaste argumenta for å reformere det systemet vi har i dag. Òg i forhold til at denne endringa skal betre insentiva til arbeid, vert forslaga paradoksale. Samanlikna med systemet vi har i dag, vil personar med årlege gjennomsnittsinntekter over 6 G få ein sterkare spore til å auke sin arbeidsinnsats, men dette vert oppnådd ved ei forverring av insentiva til arbeid i den nedste delen av inntektsfordelinga. Desse medlemene er sterkt usamde i ein slik fordelingsprofil.

Desse medlemene er motstandarar av ulike former for pensjonsreformer som svekker folketrygda som ei kollektiv velferdsordning, og vil gå imot at rettar i folketrygda skal privatiserast. Det har vore reist forslag om dette, til dømes ved at arbeidstakarar skal kunne forvalte sine pensjonsrettar individuelt etter ei privatisering av Petroleumsfondet.

Desse medlemene vil understreke at den største utfordringa for den økonomiske utviklinga i Noreg, er å stimulere til høg yrkesdeltaking. Framtidig arbeidsinntekt er langt større del av vår nasjonalformue enn oljeformuen, anten den er plassert i aksjar eller på havbotnen. Noreg har lukkast med å stimulere til høg yrkesdeltaking, først og fremst fordi fleire kvinner har valt å arbeide. I framtida kan ikkje auka sysselsetjing blant kvinner medvirke til auka yrkesdeltaking, og det er difor rimeleg at ein stadig friskare, eldre del av folkesetnaden vert stimulert til å delta i arbeidslivet. Desse medlemene vil peike på at dette må skje utan at pensjonsrettane til eldre arbeidstakarar vert svekka, og i samarbeid med partane i arbeidslivet. Det er òg ei stor utfordring å redusere talet på uføretrygda. Arbeidslivet må difor vere i stand til å inkludere fleire. Desse medlemene viser til at desse medlemene ein annan stad i innstillinga fremjar fleire forslag for å redusere talet på uføretrygda, og få desse tilbake i arbeid.

Desse medlemene vil vere særleg opptekne av fordelingsprofilen og likestillingsprofilen i Pensjonskommisjonen sin endelege rapport, og vil komme attende med forslag om at det skal gjennomførast ei vurdering av fordelingsverknad og likestillingsverknad av den endelege rapporten.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6 og til sin merknad under kap. 2.1.2.

2.7 Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte

2.7.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2002-2003)

Tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at landets ressurser blir utnyttet så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk er nødvendig for å gi høyest mulig verdiskaping. Inntektene fra produksjonen av olje og gass har gitt muligheter for økt velferd. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør likevel 4/5 av den samlede produksjonen i norsk økonomi. Det skal dermed ikke store inntektstapet til i resten av økonomien før den handlefriheten som petroleumsinntektene gir, er brukt opp. På lang sikt vil dermed vekstevnen i fastlandsøkonomien bestemme hvilken velferd vi kan unne oss i Norge.

Offentlige utgifter tilsvarer i dag mer enn halvparten av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Sterk vekst i pensjonsutgiftene trekker i retning av at denne andelen kan øke i tiårene framover. Samtidig bidrar inntektsvekst og teknologiske nyvinninger til å øke forventningene til kvalitet og omfang på offentlige tjenester. Hensynet til effektivitet og god ressursbruk i privat sektor tilsier på den annen side at skatte- og avgiftsnivået bør reduseres. For å møte disse utfordringene vil Regjeringen gi arbeidet med å modernisere offentlig sektor høy prioritet. Arbeids- og administrasjonsministeren redegjorde overfor Stortinget 24. januar i år for hovedprinsippene i Regjeringens arbeid med modernisering, forenkling og effektivisering av offentlig sektor.

En annen viktig oppgave er å bidra til økt verdiskaping i privat sektor ved å legge til rette rammebetingelsene for bedrifter og husholdninger. Dette skjer dels via skatter, overføringer og andre bevilgninger, og dels gjennom å regulere markedene ved hjelp av lover og regler.

I produktmarkedene kan myndighetene gripe inn på flere måter:

• – Næringsstøtte kan benyttes til å styrke forskning og utvikling eller andre formål som næringslivet i utgangspunktet ikke ivaretar fullt ut. Støtte rettet mot enkeltnæringer kan imidlertid skape en næringsstruktur med liten evne til innovasjon og omstilling. Samtidig er det betydelige realøkonomiske kostnader knyttet til å finansiere næringsstøtten. Ulike former for næringsstøtte bør derfor gjennomgås kritisk for å sikre at de faktisk gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Næringsstøtte er omtalt i avsnitt 5.2 i meldingen.

• – Konkurransepolitikken skal sørge for effektiv bruk av ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Det er viktig at konkurransemyndighetene har et helhetlig ansvar for konkurransepolitikken og mulighet til å gripe inn hurtig og effektivt overfor atferd som begrenser konkurransen. Konkurransepolitikken er omtalt i avsnitt 5.3 i meldingen.

• – I en del tilfeller kan det være nødvendig med særskilt regulering for at et marked skal fungere effektivt. En viktig oppgave er å føre tilsyn med vilkårene for bruk av infrastruktur som benyttes av hele næringen. Dette er f.eks. tilfelle i telemarkedet og kraftsektoren. I markeder som er åpnet for konkurranse, er offentlig eierskap normalt ikke et egnet virkemiddel for å oppnå samfunnsmessige mål. I samsvar med dette ønsker Regjeringen over tid å redusere det statlige eierskapet. Regulering av viktige enkeltsektorer og eierskap er også omtalt i avsnitt 5.3 i meldingen.

Reformarbeidet i offentlig sektor skal baseres på desentralisering og delegering. Statlige tjenesteytere skal få større selvstendighet, og kommunene skal gis større frihet. Brukerne av offentlige tjenester skal få større valgfrihet og pengene skal i større grad følge brukerne. Effektiviseringen og bedringen av tjenestetilbudet skal bl.a. komme i stand gjennom økt konkurranse. Private tilbydere skal slippes til der det er hensiktmessig. Et klarere skille mellom forvaltning og tjenesteyting skal legge grunnlaget for mer fleksible, brukerrettede organisasjonsmodeller for tjenestedelen av offentlig virksomhet. Moderniseringsarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 5.4 i meldingen.

Arbeidskraften er den viktigste ressursen i økonomien. Et godt fungerende arbeidsmarked er dermed sentralt for effektiv ressursutnyttelse. En nærmere omtale av sysselsettingspolitikken er gitt i avsnitt 3.6 i meldingen.

Utviklingen og reguleringen av finansmarkedet omtales årlig i en egen stortingsmelding. I kredittmeldingen for 2001 vil det også gis en særskilt omtale av innenlandsk finansiell stabilitet. I tillegg vil Regjeringen i meldingen drøfte hvilke konsekvenser regnskapsskandalene i USA bør få for det norske lovverket.

Skatter og avgifter påvirker ressursutnyttelsen i økonomien. Kapittel 4 i meldingen om skatter og avgifter gir en oversikt over Regjeringens skatteopplegg for 2003.

EØS-avtalen har siden den trådte i kraft i 1994, medvirket til omstillinger i norsk næringsliv gjennom bedre markedsadgang, nye forpliktelser og økt konkurranse. EU vedtok i mars 2000 en overordnet strategi, den såkalte Lisboa-strategien, hvor målet bl.a. er å bedre EU-landenes konkurransekraft ved å skape rammebetingelser som bidrar til større effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Lisboa-strategien dekker bl.a. makro-økonomisk politikk, det indre marked, utdanning, forsk-ning, sosial trygghet, sysselsetting og miljø. I tillegg til regelverksutvikling er viktige elementer i Lisboa-strategien fastsettelsen av felles mål, sammenlikning av måloppnåelse underveis og utveksling av informasjon om beste praksis. Norge berøres av de deler av Lisboa-strategien som dekker saksfelter som også omfattes av EØS-avtalen. Eksempler på slike saksfelt er spørsmål som knytter seg til det indre marked og programsamarbeidet i forsknings- og utdanningssektoren. Regjeringen vil følge EUs arbeid med Lisboa-strategien særlig på områder som er av interesse for Norge, og arbeide for en tettere norsk tilknytning til strategien, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 27 (2001-2002) Om EØS-samarbeidet 1994-2001.

2.7.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at knapphet på arbeidskraft vil være en utfordring i fremtiden. Befolkningsveksten avtar, samtidig som behovet for arbeidskraft innen pleie- og omsorgssektoren vil øke. Det er viktig å satse på sykehjem, skoler og annen offentlig velferd, men det er også nødvendig å opprettholde en stor konkurranseutsatt industri som kan bidra til å skaffe landet valuta-inntekter. Dersom dette skal være mulig, må arbeidskraft som i dag ikke deltar aktivt i arbeidsmarkedet mobiliseres. Satsingen på et inkluderende arbeidsliv har som målsetning å bidra til denne mobiliseringen. Det er i dag opp mot 100 000 arbeidsledige, flere hundre tusen uføretrygdede, mange langtidssykemeldte og lav yrkesdeltagelse i blant annet innvandrermiljøene. Dette potensialet er det helt nødvendig å utnytte på en bedre måte enn i dag.

Disse medlemmer vil også understreke at utviklingen forsterker behovet for å fornye offentlig sektor. Etterspørselen etter offentlige tjenester vil øke samtidig med at veksten i arbeidsstyrken ikke vil være like stor som tidligere. Disse medlemmer mener at siktemålet må være å få flere og bedre offentlige tjenester tilpasset brukernes behov, og at tjenesteytingen organiseres bedre. Uten en løpende omstilling og fornyelse, vil offentlige tjenester bli dårlig tilpasset befolkningens behov. Utfordringen blir å finne egnede virkemidler for å oppnå slike forbedringer, uten at det går på bekostning av andre viktige hensyn, som f.eks. fordelingshensyn, hensynet til rettssikkerhet og krav til kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det er viktig at landets ressurser brukes så effektivt som mulig. Effektiv ressursbruk både i privat og offentlig sektor er avgjørende for høy verdiskapning og et godt velferdstilbud.

For å sikre et godt velferdstilbud i offentlig sektor, legger disse medlemmer stor vekt på modernisering, forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Reformarbeidet i offentlig sektor bør baseres på større desentralisering og delegering. Statlige tjenesteytere bør få større selvstendighet og frihet til å utføre sine oppgaver. Ansvar og myndighet bør delegeres nedover i systemene, nærmere brukerne av tjenestene. Det er viktig at brukerne av offentlige tjenester får større valgfrihet og at pengene i større grad følger brukerne.

Disse medlemmer legger videre vekt på bedring av tjenestetilbudet blant annet gjennom økt konkurranse og at private tjenestetilbydere i større grad slippes til der det er hensiktsmessig.

Disse medlemmer vil videre peke på Regjeringens arbeid for modernisering og forenkling. Programmet "Et enklere Norge" videreføres og videreutvikles av Regjeringen for å forenkle regelverket og redusere skjemaveldet og dermed redusere kostnadene for privatpersoner og for næringslivet. 630 tollsatser og 420 forskrifter er allerede fjernet og det pågår et kontinuerlig arbeid for å evaluere konsekvenser av offentlige lover og regler for næringslivet. Solnedgangslovgivning, som innebærer at forskrifter faller bort hvis de ikke vedtas på nytt, gjennomføres av Regjeringen. Det er aktiv bruk av ny teknologi gjennom prosjektet eNorge 2005, og alle offentlige etater skal være i stand til å motta innrapportering elektronisk innen 2004.

Disse medlemmer vil også vise til de skatte- og avgiftslettelser som er gjennomført og foreslått for å forbedre økonomiens virkeområde og forbedre vilkårene for næringslivet. 1. oktober 2002 ble investeringsavgiften fjernet, noe som alene har gitt næringslivet en besparelse på over 6 mrd. kroner i året. Flypassasjeravgiften og dobbeltbeskatningen av utbytte er allerede fjernet. Innsatsen for forskning i næringslivet er økt gjennom økte skattefradrag for forskning. Regjeringen har nedsatt Skauge-utvalget som utreder flatere skatt, nedtrapping av formueskatten og hel eller delvis avvikling av delingsmodellen. Det er gjennomført lavere skatt på arbeid og forbedring av opsjonsbeskatningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer hva Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet, men etterlyser konkret handling for å oppnå resultater.

Disse medlemmer understreker at det overordnede målet med strukturpolitikk er å bidra til at landets samlede ressurser utnyttes så effektivt som mulig. Bedre utnyttelse av ressursene vil gi grunnlag for størst mulig verdiskapning og velferd i samfunnet. Det er gjennom en vellykket strukturpolitikk samfunnet får best mulighet til å oppfylle andre målsettinger. Disse medlemmer viser til at globaliseringen og den teknologiske utviklingen driver frem omfattende strukturendringer i næringslivet. Nye bedrifter etableres og gamle avvikles i et høyere tempo enn tidligere. Utviklingen stiller større krav til omstilling, men byr også på store muligheter for et land som greier å utvikle et klima for nyskapning og entreprenørskap. Hovedutfordringen i næringspolitikken blir derfor å øke tilveksten av ny næringsvirksomhet. Siden investeringskapital og kunnskapsmedarbeidere kan forflytte seg dit rammebetingelsene er best må Norge fremstå som et attraktivt område for investeringer og utvikling av nye ideer og virksomheter. For at norske bedrifter skal kunne konkurrere effektivt, og Norge oppfattes som et jevnbyrdig investeringsområde må norske rammebetingelser være attraktive. Skal vi sikre et høyt norsk velferdsnivå i fremtiden kan ikke skatte- og avgiftsnivået være høyere enn i EU-landene.

Disse medlemmer mener det er en sentral strukturpolitisk erkjennelse at offentlige myndigheter ikke skal peke ut markedets vinnere, men legge til rette for verdiskapning ved å fjerne hindringer for vekst og nyskapning. Selektiv næringsstøtte til bedrifter og bransjer bør avvikles til fordel for bedre rammebetingelser for all næringsvirksomhet.

Disse medlemmer ønsker å fjerne reguleringer som gjør det vanskeligere å drive næringsvirksomhet og egen bedrift i Norge. Samtidig må det bli enklere og mer attraktivt å jobbe. Tilgangen på arbeidskraft må økes og det må legges til rette for økte investeringer.

Disse medlemmer viser til at arbeidskrevende og unødvendige rutiner og forskrifter fører til store mengder ekstraarbeid. Skjemabelastningen på norske bedrifter tilsvarer mer enn 7 000 årsverk. I tillegg er det ofte svært arbeidskrevende å holde oversikt over ulike offentlige regler og forskrifter. Disse medlemmer understreker at det er et betydelig samfunnsøkonomisk problem når knappe arbeidskraftsressurser bindes opp i uproduktivt arbeid. Små bedrifter er særlig utsatt fordi de må bruke en uforholdsmessig stor andel av arbeidsressursene. Disse medlemmer mener næringslivet må få bruke mer tid på produktiv virksomhet og mindre tid på skjemautfylling og å tilpasse seg et uoversiktlig og komplisert regelverk. Til tross for at det har vært en erklært oppgave for flere regjeringer å redusere skjemaveldet, er det ingen forbedringer å spore. Disse medlemmer etterlyser derfor en samlet strategi med slagkraftige virkemidler som kan bidra til en omfattende reduksjon i skjemaveldet og forenkling og fjerning av lover og forskrifter. Disse medlemmer understreker at de positive virkninger av ryddesjauer og forenklinger i lover, forskrifter og skjemaer vil forbli små så lenge stortingsflertallet og den til enhver tid sittende regjering har ambisjoner om å detaljregulere bedrifters og enkeltmenneskers hverdag. Det er denne reguleringsiveren som først og fremst har skapt skjemaveldet og forskriftsjungelen. Bare en grunnleggende politikkomlegging kan fjerne dem.

Disse medlemmer vil ha en offentlig sektor der det enkelte menneskets behov står sentralt. Siden alle mennesker er ulike og har forskjellige behov, er det viktig med et mangfold av tilbud. Bedre tjenester og økt mangfold oppnås best dersom brukerne av tjenestene selv kan velge mellom flere tjenestetilbud. Disse medlemmer ønsker en ordning der offentlige og private virksomheter må konkurrere om å tilby de beste tjenester til pasienter, skoleelever og pleietrengende. Det offentlige skal fortsatt stå for finansieringen, men ikke nødvendigvis for tjenesteproduksjonen. Disse medlemmer mener en slik konsekvent bruk av konkurranseutsetting av offentlige tjenester er påkrevet for å få mest mulig mangfold og kvalitet igjen for tilgjengelige offentlige midler.

Grunnlaget for norsk verdiskapning er den produksjon som skjer i private bedrifter. Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets generelle tilbudssidepolitikk vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet, ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkningen, øke investeringer i samferdsel og annen offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode, senke avgiftene og ta bort formuesskatten. En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom næringsdrift.

Selv om Norge er en del av et internasjonalt kapitalmarked, så betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter på betingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er reelle transaksjonskostnader knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at det for det første legges til rette for økt privat sparing og kapitaldannelse - og dette vil komme som en virkning av vår omlegging av finanspolitikken - og at den statlige kapitalen som er oppspart i norske fond gjøres mest mulig tilgjengelig for norske entreprenører og små bedrifter. Dette må gjøres innenfor en markedsøkonomisk ramme, og på bedriftsøkonomiske kriterier. Disse medlemmer vil ikke ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering av privat næringsvirksomhet.

Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle i markedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes av at det i stor grad er organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen. Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen i lønnsdannelsen, og for å redusere makten til LO og NHO spesielt og organisasjonene generelt. Kommuneforbundet fungerer på mange måter som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering i kommunal sektor. Vi vil arbeide for at deres innflytelse skal bli mindre.

Arbeidsmiljøloven skaper i mange henseende unødvendig mye byråkrati og fungerer som et hinder for rasjonell drift. Samtidig som det tas hensyn til arbeidstakernes situasjon, vil disse medlemmer arbeide for at arbeidsmiljøloven blir mindre restriktiv.

I offentlig sektor er det et betydelig effektiviseringspotensiale. Dette ble påvist empirisk av det utvalget som ble ledet av Victor Norman tidlig på 90-tallet. Utvalget anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. årlig i datidens kroneverdi.

Disse medlemmer vil bruke virkemidler som privatisering, konkurranseutsetting og anbudsrunder for å øke effektiviteten både i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidet med offentlig effektivisering er stort og møysommelig, og vil gjelde på alle nivå i offentlig forvaltning.

Disse medlemmer viser til tidligere rapporter hvor det er beregnet store effektiviseringsgevinster i offentlig virksomhet ved hjelp av ulike virkemidler.

Effektivitet er først og fremst et spørsmål om å oppnå resultater, fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Disse medlemmer erkjenner at offentlig sektor er noe annet enn en bedrift i vanlig forstand, da den har ansvaret for en rekke fellesgoder, for inntektsfordeling og også opptrer som et korrektiv til privat sektor.

Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor:

• – Kostnadseffektivisering - frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag.

• – Resultateffektivisering - oppnå overordnede politiske mål billigere ved å fordele innsatsen på ulike områder på en annen måte enn i dag.

• – Nytte- kostnadsforbedringer - omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen kaster lite av seg, til områder hvor ekstra innsats kaster mye av seg.

Det grunnleggende effektiviseringsbegrepet er samfunnsøkonomisk effektivitet. Man må særlig være oppmerksom på offentlige inngrep som forsterker i stedet for å redusere de problemer som følger av markedssvikt. Offentlig sektor har over tid hatt en sterk ekspansjon i Norge, og det er derfor særlig grunn til å sette søkelyset på effektiviteten i denne sektoren som tross alt legger beslag på stadig større del av vårt BNP, som igjen fører til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, og heller ikke gir god nok kvalitet på de tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor å se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette betyr ineffektivitet og gir ikke samfunnsøkonomisk optimale løsninger. Markedsøkonomien har særlig vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå størst effektivitet og ikke minst gode tilbud til rimelige priser. Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres. Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret for må utføres i offentlig regi. Det offentlige kan konsentrere seg om finansie-ring av tjenestene og derved overlate til private å produsere dem. Skal private bedrifter og offentlige etater konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurransen er reell, det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe som ikke er tilfelle i dag. Det er særlig to forhold som gjør at offentlig sektor er skjermet fra reell konkurranse. For det første må det offentlige få en reell prising av sin tjenesteproduksjon. I dag er det ofte slik at når offentlige tjenester skal prises, er ikke alle kostnader tatt med i kalkylen. Det er altså nødvendig med kalkyler som viser totale reelle kostnader. For det andre er det i dag slik at offentlig produksjon utført av egne ansatte ikke er momsbelagt, mens tilsvarende kjøp fra private er momsbelagt. Dette gjør at offentlig egenproduksjon lever en beskyttet tilværelse. Ved lov av 17. februar 1995 ble det vedtatt å innføre en ordning som gir kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for merverdiavgift ved bruk av private bedrifter på enkelte avgrensede områder. Loven har virket positivt innen det begrensede området den omfatter, men den har store mangler fordi den ikke er generell. Innenfor sentralt gitte rammebetingelser er det opp til kommunen å definere og fastsette kvalitet og økonomi i tjenestetilbudet. Det er også en naturlig del av det kommunale selvstyret at den enkelte kommune selv får velge de tiltak som den finner hensiktsmessig å ta i bruk for å få endene til å møtes. Ett slikt tiltak er å konkurranseeksponere den aktuelle tjeneste, noe som også er et virkemiddel i arbeidet med en modernisering og effektivisering av offentlig sektor generelt. Skal konkurransen virke, må markedet fungere, noe som blant annet betyr at konkurransevilkårene mellom offentlige og private aktører må være like. I dag er det ikke slik. Blant annet er innretningen av momskompensasjonsloven slik at det i praksis hemmer utviklingen og bruk av et effektivt marked. Det foreligger dermed en konkurransevridende effekt som innebærer at de ønskede effektene av å konkurranseeksponere ikke oppnås og at sentrale myndigheter legger bånd på kommunenes muligheter for valg av tiltak og dermed avgrenser det kommunale selvstyret.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å endre på dette.

Disse medlemmer mener at strukturpolitikken tillegges alt for liten vekt i den økonomiske politikken.

Finanspolitikken er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger osv. påvirker folks adferd med hensyn til sparing, arbeid og investering, og dermed utviklingen i økonomiens tilbudsside. Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil fremme en rekke forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003, og henviser til budsjettinnstillingene fra de ulike fagkomiteene i Stortinget. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke vil kunne iverksettes umiddelbart, men derfor er det desto viktigere at det fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå, slik at regjeringen kan realisere og derved skape større handlingsrom i økonomien i tiden fremover.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"a.

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at staten i et inntektspolitisk samarbeid skal tilby skatte- og avgiftslettelser som et bidrag i en felles rammeavtale for lønnsoppgjøret i 2003.

b.

Stortinget ber Regjeringen utvide Momskompensasjonsordningen fra 1. januar 2003 til å gjelde alle kommunale innkjøp, for å unngå konkurransevridende effekter og bidra til bedre og rimeligere kommunale tjenester.

c.

Arbeidsgivere i offentlig sektor må gis reell frihet i valg av pensjonsleverandør, slik at den frie konkurransen i pensjonsmarkedet sikres. Stortinget ber derfor Regjeringen gjennomføre nødvendige lovendringer, slik at arbeidsgivere i offentlig sektor, samt andre som har sine pensjonsordninger tilknyttet KLP, som ønsker å gå over fra KLP til private pensjonsordninger kan gjennomføre dette.

d.

Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike modeller for kraftverksbeskatning hvor også en prisavhengig ressursskatt inngår, og fremme egen sak om dette til Stortinget.

e.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til nytt skattesystem på norsk sokkel, med sikte på både å øke konkurransen og teknologiutviklingen.

f.

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om tilbakeføring av bedriftsbeskatningen til kommunene."

Disse medlemmer mener det er nødvendig å igangsette et arbeid for utvikling av nye makro-­økonometriske modeller til å analysere norsk økonomi. Med en makroøkonometrisk modell menes en oversikt over norsk økonomi som er egnet til å gi kvantitative prognoser på utviklingen i viktige samfunnsøkonomiske variabler som produksjon, sysselsetting, rentenivå med mer, gitt ulike forutsetninger om den økonomiske politikken.

De makroøkonometriske modellene MODAG og KVARTS brukes for makroøkonomiske fremskrivninger på kort og mellomlang sikt. I den akademiske litteraturen har modeller av typen MODAG og KVARTS vært utsatt for hard kritikk siden begynnelsen på 1970-tallet.

Kritikken går i hovedsak på tre forhold:

• a) At modellene er av keynesiansk type, dvs. at man antar at økonomien, på grunn av en svikt i den generelle prisdannelsen, på kort og mellomlang sikt er styrt av aggregert etterspørsel, dvs. forbruk, investering og nettoeksport

• b) At modellene ikke fanger opp endringer i folks adferd når det skjer store og vedvarende endringer i politiske variabler. Modellene egner seg derfor kun til å analysere de makroøkonomiske virkningene av relativt marginale politikkendringer. Ved større endringer i de politiske rammevilkår, for eksempel ved en større omlegging av finanspolitikken, vil folks forventninger og adferd endres på en måte som ikke beskrives godt nok av den kategori makroøkonometriske modeller som MODAG og KVARTS tilhører.

• c) At modellene er svært store disaggregerte verktøy med svært mange variabler som må bestemmes skjønnsmessig av modellbrukeren. Skjønnsmessig vurdering gjør for eksempel at Finansdepartementet og SSB får ulike prognoser selv om de bruker en og samme modell.

Disse medlemmer viser til at den akademiske makroøkonomi har vært i en rivende utvikling siden slutten av 1960-tallet. Den keynesianske teorien om produksjon, sysselsetting og inflasjon har på langt nær den enerådende stilling som den hadde fra 1940-tallet og frem til 1960-tallet. Sentrale ikke-keynesianske hypoteser som har fått stor innflytelse er rasjonelle (modellkonsistente) forventninger, makroøkonomi som tar utgangspunkt i generell likevekt med klarerte markeder, Ricardiansk ekvivalens og realkonjunkturteori. Svært mye av dette blir ikke tatt hensyn til i MODAG og KVARTS(ei heller RIMINI som er Norges Banks modell). Også rent modelleringsteknisk har det vært en rivende utvikling de siste årene.

I formuleringen av alternativ økonomisk politikk spiller de makroøkonometriske modellene en sentral rolle som premissleverandør. For at de ulike partiene skal få belyst sin økonomiske politikk på best mulig måte, mener disse medlemmer det er viktig at det stilles til rådighet divergerende modeller.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette et arbeid med å utvikle og etablere ulike makroøkonometriske modeller for analyser på kort og mellomlang sikt, som ikke alle faller inn under samme keynesianske kategori."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av at det gjennomføres tiltak som i størst mulig grad sikrer at samfunnets samlede ressurser blir utnytta best mulig, innenfor en bærekraftig og rettferdig ramme.

Dette gjelder også innenfor offentlig sektor. Disse medlemmer betoner viktigheten av at forbedring av organisering og ressursutnyttelse innenfor offentlig sektor blir en kontinuerlig prosess. Målet er mer velferd for hver krone, og fokus må rettes mot best mulig tjenester for brukerne. I denne prosessen er de ansatte som allerede i dag gjør en formidabel innsats, ofte innenfor trange rammer, en helt sentral ressurs. Denne gruppen kjenner styrker og svakheter i systemet ut og inn, og deres medvirkning i forbedringsarbeidet er en nødvendig forutsetning for suksess.

Etter hvert som stadig flere markeder dereguleres, blir det offentliges overvåkning av konkurransen av større betydning. For å ivareta forbrukernes interesser påpeker disse medlemmer nødvendigheten av det offentlige sørger for sterke og uavhengige tilsyn. Særlig gjelder dette markeder dominerende aktører får markedsmakt. Eksempler på dette har vi innenfor luftfarten der SAS-konsernet har en svært stor markedsandel, og telesektoren der Telenor og i noen grad NetCom, sikrer seg store overskudd i markeder der de dominerer nesten totalt. Disse medlemmer mener det er rom for en mer offensiv holdning fra tilsynsmyndighetene i slike og lignende markeder.

Fellesskapets penger skal etter disse medlemmers oppfatning bare brukes til næringsstøtte dersom dette bidrar til å oppnå definerte mål, som for eksempel miljøhensyn eller bosetting. Det er også relevant i forhold til å legge forholdene til rette for en grønn kunnskapsindustri som erstatning for en for stor avhengighet av oljevirksomheten.

Disse medlemmer mener at ingen næringer trenger spesielle skattefritak for å være konkurransedyktige. Norsk næringsliv skal være best mulig, ikke billigst mulig. Redernæringa har i mange tilfeller brukt trusselen om utflagging som brekkstang mot staten for å få spesielle letter i beskatning. Dette kan ikke aksepteres, og disse medlemmer går inn for å fjerne en rekke særordninger til rederne.

Disse medlemmer vil særlig vise til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at tiltak for å bedre økonomiens virkemåte skal bidra til at Norges samlede ressursar skal brukes mest mulig effektivt.

Dette medlem viser til at konkurranseutsatt næringsliv nå har store problemer. Arbeidsplasser forsvinner og mange bedrifter flagger ut. Halvparten av TBLs medlemsbedrifter vurderer å flagge ut, og enda flere vurderer nedbemanning. Siden regjeringen Bondevik II tiltrådte har arbeidsledigheten steget med 28 pst. Prognosene tyder på at denne utviklingen vil tilta i tiden framover. Regjeringen er passiv til denne industridøden samtidig som den avviser å satse målrettet på næringer der Norge har komparative fortrinn, og der politisk vilje til å satse på forskning og næringsutvikling ville gitt stor uttelling i nær framtid. Dette medlem advarer mot en politikk som utelukkende legger vekt på generelle økonomiske rammebetingelser og virkemidler. Regjeringens dogmatiske tro på næringsnøytralitet fører til at samfunnet sier fra seg store framtidige næringsinntekter. Ikke minst gjelder dette marin sektor der Regjeringen har gjennomført drastiske kutt i SND, i distriktsvirkemidler, og til viktige forskningsformål. En slik politikk svekker nyskaping og verdiskaping i hele landet, og representerer en ineffektiv bruk av Norges samlede ressurser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til nyetableringer. Som del av denne satsingen fremmer Senterpartiet forslag om tiltakspakker for marin sektor, verksted- og møbelindustrien, samt en rekke andre tiltak rettet inn mot næringslivet.

Dette medlem mener at en investering i forebygging vil koste en del nå, men vil spare samfunnet for langt større kostnader på sikt. Den nåværende praktiseringen av handlingsregelen har vist at den er til hinder for at viktige samfunnsoppgaver blir løst.

Dette medlem ønsker derfor å endre handlingsregelen slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes, kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert. Tiltak for bedre kosthold og mosjon forebygger helseskader og -utgifter. Reduserer vi sykehuskøene, reduseres utgifter til sykepenger. Utbedring av infrastruktur sikrer arbeidsplasser og bedrer næringslivets konkurranseevne. Gode oppvekstvilkår forebygger utgifter til reparasjon senere som følge av rusmisbruk og kriminalitet. Dette medlem viser til at kommunene nå må kutte i skole- og omsorgstilbud, samt til kulturformål og frivillige organisasjoner. Det gjør at viktig forebyggende arbeid blant barn og unge står i fare. På sikt vil dette gi langt større kostnader for samfunnet enn hva innsparingene kuttene i kommunesektoren medfører.

Dette medlem mener at for å kunne bedre økonomiens virkemåte må tapsposter i samfunnsregnskapet identifiseres. Det store omfanget av svart arbeid er en av de store tapspostene som det må tas et krafttak for å stoppe. Økt kontrollaktivitet i bygg- og anleggssektoren og i utelivsbransjen vil være ett av flere virkemiddel.

Dette medlem konstaterer at det fremdeles gjenstår et stort arbeid for å redusere skjemaveldet. Regjeringens privatiseringsiver bidrar til å øke skjemaveldet og kan føre til økt byråkrati. Det er et stort behov både i næringslivet og i det offentlige for at arbeidet for forenkling av regelverk og lovverk intensiveres utover Regjeringens forslag. En økt innsats på dette området vil gi uttelling i form av høyre effektivitet både i næringslivet, ved forskningsinstitusjoner, i offentlig sektor for øvrig og for frivillige organisasjoner. Dette medlem mener innføring av 0-moms for frivillige organisasjoner vil være et viktig bidrag for å lette skjemaveldet for frivillige organisasjoner.

Dette medlem viser til en av konsekvensene av EØS-avtalen er at mange beslutninger som får innflytelse over norske borgere foretas i Brussel. Dette medfører en uheldig juridifisering og byråkratisering av samfunnsstyringen som reduserer forvaltningens effektivitet og skaper frustrasjon for vanlige folk. Det er nok å nevne håpløse EU-direktiv som pillepasset, barnematdirektivet og kravet om at norske fartøy må utrustes som middels feltsykehus.

Dette medlem registrerer at Regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant, kan være uheldig og få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Når det gjelder renovasjon, har man ikke kunnet dokumentere kostnadsforskjeller mellom kommuner med og uten konkurranseutsetting, og befolkningens tilfredshet med tjenestene sank etter at renovasjon ble satt ut i Oslo og Trondheim. I mindre kommuner vil konkurranseutsetting være direkte uheldig på grunn av fare for danning av private monopol. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem vil understreke behovet for et sterkt og uavhengig Konkurransetilsyn for å ivareta forbrukernes interesser. Det er i den forbindelse naturlig å nevne matkjedenes markedsposisjon og situasjonen innen luftfart og telesektoren.

Dette medlem viser til Regjeringens mål om å privatisere flest mulig statseide selskaper, og minner om at velstanden i Norge i stor grad er bygget opp på grunnlag av rike naturressurser under beskyttende lovverk som har sikret at avkastningen har kommet samfunnet til gode. Uten slik lovbeskyttelse ville mye av verdiene ved utnytting av jord, skog, vannkraft, mineraler, fisk, olje og gass i mindre grad kommet samfunnet til gode. Dette medlem mener disse erfaringene må vektlegges når full liberalisering diskuteres. Dette medlem registrerer for øvrig at Regjeringen slår fast at avkastningen i selskaper der staten er deleier har vært på linje med konkurrerende selskaper i det norske og det internasjonale markedet.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6 og til sin merknad under kap. 2.1.2.

2.8 Skatte- og avgiftspolitikken

2.8.1 Skatte- og avgiftsopplegget for 2003

Komiteen viser når det gjelder merknader til skatte- og avgiftsopplegget for 2003 til avsnitt 3.2.23 i denne innstillingen og til kapittel 2 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003). Når det gjelder skattelovendringer viser komiteen til Innst. O. nr. 19 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).

3. Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2003

3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Gul bok

Regjeringen har, innenfor et stramt budsjett som er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen:

• – Bedre vilkår for verdiskaping og sysselsetting. De viktigste tiltakene for næringslivet er reduksjoner i skatter og avgifter. Skatte- og avgiftslettelsene som så langt er vedtatt, har i stor grad vært lettelser rettet mot bedriftene. Dette gjelder bl.a. avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober 2002 og økte avskrivningssatser fra 1. januar 2002. Det foreslås nye skatte- og avgiftslettelser rettet mot bedriftene også i 2003-budsjettet. Skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning og utvikling utvides til å gjelde alle bedrifter for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Påløpt innebærer denne utvidelsen en skattelettelse på 400 mill. kroner. Det bevilges 75 mill. kroner til tapsfond og 500 mill. kroner i lånemidler til et nytt distriktsrettet fond under SND for å styrke kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Bevilgningene til fylkeskommunene økes slik at det bl.a. kan benyttes midler til kommunale næringsfond. Aetat styrkes med underkant av 220 årsverk. Det vil særlig bli lagt vekt på å styrke oppfølgingen av arbeidsledige. Antallet tiltaksplasser økes med 600 sammenliknet med 2002. Situasjonen i arbeidsmarkedet og behovet for arbeidsmarkedstiltak vil bli vurdert fortløpende.

• – Tiltak for de svakeste - i Norge og internasjonalt. Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 14 392 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp. Dette er en økning på 856 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Selv om nivået på bruttonasjonalinntekten (BNI) er betydelig oppjustert, øker BNI-andelen til 0,93 pst. i Regjeringens budsjettforslag. I saldert budsjett 2002 ble BNI-andelen anslått til 0,92 pst. Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005. Det prioriteres også tiltak for å løfte de svakeste i samfunnet her hjemme. Målet er at ingen skal leve i fattigdom i Norge. Regjeringen vil iverksette tiltak både for å forebygge fattigdom og for å hjelpe personer ut av fattigdom. Tiltak som bidrar til styrket arbeidslivstilknytning vil bli prioritert. Regjeringen legger også opp til et langsiktig, målrettet arbeid for å redusere rusmiddelproblemene. Regjeringen ønsker økt engasjement, bedre samarbeid og bedre styring av ressursene. Det foreslås bevilget om lag 400 mill. kroner til nye tiltak for bekjempelse av fattigdom og tiltak mot rusproblemer.

• – Satsing på kollektivtransport. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til kollektivtransporten og vil særlig styrke framkommelighet og brukervennlighet for kollektivtransporten på veg og bane i de største byene. Statens vegvesen skal kunne disponere 780 mill. kroner til særskilte kollektivtiltak i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Opprustning av T-banen i Oslo vil bli prioritert innenfor denne rammen. Bevilgningene til investeringer, drift og vedlikehold av jernbanenettet over Jernbaneverkets budsjett foreslås økt med om lag 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2002 til 4,4 mrd. kroner. Den landsomfattende skole- og studentrabatten i lokal kollektivtrafikk på 40 pst. som ble innført fra 1. august 2002, videreføres med helårsvirkning på 88 mill. kroner i 2003.

• – Bedre helse og omsorg. Det foreslås bevilget vel 55 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten i 2003. Forslaget legger til rette for at aktiviteten i sykehusene i 2003 skal kunne videreføres på om lag samme høye nivå som i 2002. Regjeringen foreslår den sterkeste økningen i bevilgningene til psykisk helse siden opptrappingsplanen for psykiatri ble vedtatt av Stortinget. Reelt foreslås bevilgningene til psykisk helse økt med 670 mill. kroner. Den nasjonale kreftplanen fullføres, slik at målet for statlige bevilgninger i perioden 1999-2003 nås. Det bevilges 250 mill. kroner til innføring av en ny skjermingsordning - et egenandelstak 2 - for utgifter til helsetjenester som ikke inngår i folketrygdens nåværende ordning med frikort. Tilsagnsrammen for bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger utvides slik at handlingsplanen for eldreomsorgen avsluttes med en samlet tilsagnsramme på 38 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

• – Økt valgfrihet for småbarnsfamilier. Regjeringens budsjettforslag for 2003 innebærer den største statlige satsingen på barnehagesektoren noensinne. Samlet fremmer Regjeringen forslag om å øke de statlige overføringene til barnehagene over kap. 856 med om lag 1,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Det foreslås å legge inn 750 mill. kroner til økning av de statlige tilskuddssatsene fra 1. august 2003. Denne økningen kommer i tillegg til prisjusteringen. Økningen i de statlige tilskuddssatsene skal legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kroner pr. måned for en fulltidsplass både i kommunale og private barnehager. Regjeringen viderefører ordningen med stimuleringstilskudd og legger til grunn etablering av 12 000 nye plasser i 2003 for å nå målet om full barnehagedekning. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kontantstøtten med 657 kroner pr. måned fra 1. august 2003. Dette tilsvarer småbarns-tillegget i barnetrygden. Fra samme tidspunkt foreslås småbarnstillegget avviklet. Ordningen med det ekstra småbarnstillegget for enslige forsørgere foreslås videreført som i dag. Den ordinære barnetrygden foreslås nominelt videreført. Regjeringens forslag innebærer at de fleste familier med barn under skolepliktig alder vil nyte godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller økt kontantstøtte. Folketrygdens stønad til svangerskapspenger utvides slik at ordningen også blir gjort gjeldende for selvstendig næringsdrivende.

• – Kvalitet i forskning og utdanning. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene både til langsiktig, grunnleggende forskning og til de øvrige prioriterte områdene i forskningspolitikken. Kapitalen i Forskningsfondet foreslås økt med 3 mrd. kroner, slik at fondskapitalen blir 30 mrd. kroner i 2003. Skattefradragsordningen for FoU foreslås utvidet til å omfatte alle bedrifter. Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forsk-ning, som starter opp i 2003. Det stimuleres til økt kvalitet bl.a. gjennom en satsing på "Fremragende unge forskere" og en bevilgningsøkning til de 13 sentrene for fremragende forskning som starter opp høsten 2002. Regjeringen foreslår en bevilgning på om lag 510 mill. kroner til Kvalitetsreformen i 2003. Dette er en økning på om lag 220 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. I tillegg økes bevilgningene til forskning i universitets- og høgskolesektoren. Det innføres en ny støtteordning i Statens lånekasse for utdanning for unge elever med rett til videregående opplæring. Ordningen vektlegger hensynet til familier med de laveste inntektene. Det foreslås en bevilgning på vel 380 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Ordningen med særskilte tilskudd til bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid utvides. Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen til også å gjelde lærebedrifter.

• – Fremtidsrettet satsing på miljø og energi. Både energi- og miljøpolitikken skal bidra til en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil styrke innsatsen på flere områder innenfor miljøvernet i 2003. Arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter intensiveres. Verneinnsats styrkes gjennom en dobling av tilsagnsfullmakten for nasjonalparker og økt bevilgning til barskogvern. Videre økes bevilgningene til friluftsliv, kulturminnevern og tiltak for å sikre villaksen og fjellreven. Som et ledd i klimapolitikken foreslås en ny tilskuddsordning til produksjon av energi for avgiftspliktige avfallsforbrenningsanlegg og deponier. Enova SF har ansvaret for forvaltningen av midlene til miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Omlegging av energibruk og energiproduksjon prioriteres, bl.a. gjennom en samlet tilføring til Energifondet på om lag 480 mill. kroner i 2003. Budsjettet gir rom for å styrke Enovas arbeid. Satsing på forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner i budsjettet for 2003.

• – Full oppfølging av forsvarsplanene. Regjeringens bevilgningsforslag er i samsvar med Stortingets vedtatte budsjettramme for 4-årsperioden 2002-2005. Dette er en historisk høy ramme for Forsvaret. De samlede bevilgningene til Forsvaret i 2003-budsjettet utgjør 29,6 mrd. kroner. Det innebærer at forsvarsrammen videreføres på om lag samme reelle nivå som i 2002 regnet i forhold til nivået etter en økt bevilgning på vel 1 mrd. kroner våren 2002. Den viktigste oppgaven for forsvarssektoren i 2003 er å følge opp den omfattende og nødvendige omleggingen av Forsvaret. Forsvaret skal i 2003 ha nødvendige kapasiteter innenfor de operative virksomhetene, og videreføre det internasjonale engasjementet. Innenfor forsvarsrammen for 2003 er 1 019 mill. kroner avsatt til flernasjonale operasjoner. Norge vil også i 2003 engasjere seg aktivt i kampen mot internasjonal terrorisme.

• – Lavere skatter og avgifter. Regjeringen foreslår nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen om lag 1 mrd. kroner påløpt og om lag 600 mill. kroner bokført i 2003. Medregnet vedtak i forbindelse med budsjettet for 2002 som har budsjettvirkning i 2003, blir de samlede skatte- og avgiftslettelsene for 2003 om lag 6,4 mrd. kroner påløpt og knapt 10,6 bokført. En stor del av skatte- og avgiftslettelsene i 2003 er rettet mot næringslivet. Regjeringen foreslår også lettelser i beskatningen av arbeidsinntekter, ved økt beløpsgrense for minstefradraget og økt innslagspunkt for toppskatten. Videre foreslås det å redusere ligningstakstene på boliger og fritidshus med 5 pst., øke fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 6 000 kroner og redusere tollsatser. Fradraget for fagforeningskontingent foreslås økt fra 900 kroner til 1 100 kroner.

I tillegg til disse prioriterte områdene, er det særlig økte utgifter knyttet til etablerte velferdsordninger i folketrygden og tidligere vedtatte skatte- og avgiftslettelser som preger Regjeringens budsjettforslag.

I femårsperioden 1997-2001 har den årlige realveksten i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) vært på vel 6 mrd. kroner. Det er ikke tegn til at utgiftsveksten vil avta i forhold til dette nivået neste år. Fra 2002 til 2003 anslås nå konsekvensene av eksisterende regelverk i folketrygden (utenom dagpenger og enkelte andre ytelser) å medføre reelt økte utgifter på om lag 6,5 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2002. I forhold til saldert budsjett anslås realveksten til om lag 8 mrd. kroner. Samlet anslås utgiftene til folketrygden i 2003 nå å utgjøre 214,3 mrd. kroner, mot 197,1 mrd. kroner i saldert budsjett for 2002. Den nominelle veksten i folketrygdens utgifter utgjør dermed 17,2 mrd. kroner når det er tatt hensyn til foreslåtte endringer i 2003.

Det er særlig de sykdomsrelaterte stønadsordningene som medfører økte utgifter. Utgiftene til uførepensjoner anslås å øke med vel 1 mrd. kroner, mens rehabiliterings- og attføringsytelser øker med om lag 2 mrd kroner. Tilsvarende øker utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler med om lag 11/4 mrd. kroner. For sykepenger anslås utgiftene å øke med vel 1 mrd. kroner. Det er nå kun en svak reell vekst i utgiftene til alderspensjon, men om noen år vil denne veksten tilta betydelig.

Høsten 2001 inngikk regjeringen Stoltenberg en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen er inngått for en prøveperiode på fire år, fra 3. oktober 2001 til 31. desember 2005. Avtalen skal evalueres av partene høsten 2003. Et av målene i intensjonsavtalen er at det samlede sykefraværet skal reduseres med minst 20 pst. i løpet av avtaleperioden. Etter at avtalen ble inngått, har imidlertid sykefraværet økt betydelig. For 2003 anslås sykefraværet i den perioden folketrygden dekker, å ligge om lag 9 pst. over fraværet i 2001. I løpet av 2003 vil en være midtveis i avtaleperioden. En jevn innfasing av målene i intensjonsavtalen, med en jevn fordeling i fraværsreduksjonen mellom arbeidsgiverperioden og trygdeperioden, skulle tilsi at sykefraværet innen dette tidspunktet var redusert med om lag 10 pst. Forskjellen mellom 9 pst. vekst og 10 pst. fall i sykefraværet utgjør om lag 4,5 mrd. kroner. Hvis den bekymringsfulle utviklingen i sykefraværet varer ved, vil en måtte vurdere økt bruk av økonomiske virkemidler.

I tillegg til den betydelige utgiftsveksten knyttet til de etablerte velferdsordningene, utgjør vedtakene i forbindelse med statsbudsjettet i fjor høst og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, en betydelig begrensing i handlingsrommet i statsbudsjettet for 2003. Samlet reduseres de bokførte skatte- og avgiftsinntektene med om lag 10 mrd. kroner fra 2002 til 2003 som følge av disse vedtakene. Det skyldes at en vesentlig del av skattelettelsene først får full virkning i 2003, herunder avviklingen av investeringsavgiften fra 1. oktober i år.

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2003 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 15. oktober 2002 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).

Etter at St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble lagt fram er det fremmet i alt 14 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 12. november 2002, jf. trykt vedlegg 1 til denne innstillingen.

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til hovedtrekkene i Regjeringens budsjettforslag gjengitt i omtalen foran, samt disse medlemmers merknader under avsnitt 2.1.2 og kapittel 9 i denne innstillingen.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener Regjeringens budsjettforslag på viktige områder innebærer et brudd med en politikk som satser på arbeid og velferd. Det foreslås omfattende kutt i viktige sosiale ordninger som arbeidsledighetstrygd, økte egenandeler for syke og uføre, fjerning av det ordinære småbarnstillegget i barnetrygden og fjerning av gravferdsstøtten, en for svak innsats i distriktspolitikken og altfor lite til virkemidler som kan bidra til utvikling av nye arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag inneholder omfattende skattelettelser og at de foreslåtte lettelsene i personbeskatningen og boligskatten, innebærer en prioritering av de som har god inntekt og boliger med høye likningsverdier. Sammen med kuttene i de sosiale ordningene, representerer dette er en usosial fordelingsprofil.

Disse medlemmer viser til at de trange rammene som foreslås for kommunesektoren vil gå ut over skolen og eldreomsorgen, noe som står i skarp kontrast til regjeringspartienes løfter før valget om å satse på skolen. Opplegget for kommunene er blitt ytterligere forverret etter en svikt i skatteinntektene på om lag 1 mrd. 8 av 10 kommuner varsler at Regjeringens politikk vil gjøre tjenestetilbudet til innbyggerne dårligere.

Disse medlemmer viser til at antall arbeidsledige øker og at det konkurranseutsatte næringslivet har alvorlige problemer på grunn av høy rente og høy kronekurs. Selv om Regjeringens budsjett er stramt og kan bidra til at renten kan gå noe ned, inneholder budsjettforslaget etter disse medlemmers mening ikke et tilstrekkelig svar på disse utfordringene. Budsjettforslaget retter ikke opp de sterke kuttene i rammene for SND og distriktspolitiske virkemidler som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2002.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 samt Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 2001-2005. Samlet sett foreslår disse medlemmer å redusere skatter og avgifter med 28,509 mrd. kroner, en netto reduksjon i offentlige utgifter på 13,968 mrd. kroner og en overføring til petroleumsfondet med 123,422 mrd. kroner. Fremskrittspartiets budsjettopplegg medfører en reduksjon i de underliggende utgifter på ca. 12,3 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioriteringer er å reversere Regjeringens usosiale kutt, det vil si å opprettholde uføres rett til friinntekt på inntil 1 G, beholde rett til fradrag for sykdomsutgifter, ikke innføre egenandeler på medisiner eller egenandel for medisiner på blå resept for alder- og uførepensjonister, ikke skjerpe permitteringsreglene osv.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet foreslår en betydelig sterkere satsning på en rekke områder. Herunder en styrking av psykiatrien, de regionale helseforetakene og kreftomsorgen, en styrking av straffesakskjeden som medfører en styrking av politi, domstoler og kriminalomsorg. Disse medlemmer satser også betydelig på veibygging, utdanning og barnefamilier. I motsetning til Regjeringen mener disse medlemmer det er nødvendig å begrense asyltilstrømmingen, og foreslår betydelige kutt i bevilgninger til dette formål.

Regjeringen forholder seg svært passiv til den negative utviklingen for industrien. Disse medlemmer ønsker å iverksette en rekke tiltak for å dempe den negative utviklingen, herunder en reversering av avskrivningssatser, såkornfond, inntektspolitisk samarbeid og bedre langsiktige rammevilkår. I tillegg er disse medlemmer opptatt av rammebetingelsene for rederinæringen og foreslår i den sammenheng å utvide nettolønnsordningen til å gjelde hele næringen. Disse medlemmer foretar omfattende reduksjoner i skatte- og avgiftsnivået som etter disse medlemmers oppfatning både kommer alminnelige lønnsmottagere og næringsliv til gode.

Disse medlemmer viser til sine merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2003, samt Fremskrittspartiets syn på utviklingen i norsk økonomi.

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003) og i Innst. O nr. 19 (2002-2003) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets forslag til innretning av skatte- og avgiftspolitikken for 2003.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at Regjeringen ikke er opptatt av de viktigste utfordringene vi står overfor. Vi har en regjering som mener at skole- og helsetilbud skal bli billigere for skattebetalerne, ikke bedre for brukerne. Som mener fattigdomsbekjempelse skal skje gjennom veldedighet overfor de aller fattigste. Som prioriterer skattelette for noen få rike, mens egenbetalingen på medisiner og helse øker for alle. Som gir skattelette til miljøfiendtlige prosjekter. Og som sammen med Fremskrittspartiet har sørget for at det blir dårligere tilbud til barn og eldre der folk bor. Dette er en regjering som ved alle viktige korsveier tar til høyre i retning økte forskjeller, og et kaldere, mer egoistisk samfunn.

3.1.2.1.5 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin fraksjonsmerknad under kapittel 9 i denne innstilling.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2003 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning) under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går inn for å videreføre det nominelle nivået på partistøtten i forhold til 2002. Flertallet vil derfor øke bevilgningen under kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier med 44,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet viser til at de respektive fraksjoner har lagt dette beløpet inn i sine forslag til vedtak under rammeområde 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har forståelse for at flertallet viderefører partistøtten nominelt, i en tid hvor det også er økende oppmerksomhet rettet mot partienes muligheter til privat finansiering av driften.

Komiteen viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), hvor det foreslås å sette ned et utvalg for å se nærmere på demokratifinansieringen.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre setter enkeltmennesket og brukeren i sentrum. Møtet med offentlig forvaltning, og de tjenester som det offentlige har ansvaret for, skal være en positiv opplevelse preget av god service.

Disse medlemmer understreker betydningen av en moderne, effektiv og serviceinnstilt offentlig sektor, med tjenester av god kvalitet, tilpasset brukernes behov, og likeverdige tjenester over hele landet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil videreutvikle den politikk som ble skissert i Moderniseringsredegjørelsen "Fra Ord til Handling" som ble behandlet i Stortinget 31. januar 2002. Disse medlemmer mener at et bruk av virkemidler som konkurranseeksponering, brukervalg, resultatbasert finansiering sammen med delegering av ansvar og fristilling av offentlig virksomhet, kan gi en bedre offentlig sektor og bedre resultater for brukerne.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 1 bevilges med 7 421 615 000 kroner, som er 44 200 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at en god offentlig sektor er garantien for at enkeltmennesker i hele Norge skal kunne leve gode liv. Dette tilsier at offentlig sektor må legge større vekt på å møte folks behov på en bedre måte, herunder å desentralisere oppgaveløsningen, slik at brukerne av offentlige tjenester lettere kan påvirke.

Disse medlemmer mener derfor at evnen til omstilling og nytenkning, og vilje til å utvikle fleksible løsninger er viktig for at offentlig sektor skal fungere best mulig. Det er et mål at tjenesteytingen skal være individuelt tilpasset, at saksbehandlingstiden er så kort som mulig, at det er god tilgjengelighet på de offentlige tjenestene og at myndighetsutøvelsen skjer på riktig måte. Dette stiller krav til forvaltningens evne til å møte nye behov og ulike krav fra brukerne innenfor fastsatte rammer.

Disse medlemmer har merket seg følgende virkemidler:

• – Offentlige servicekontorer skal gjøre det mulig for brukerne å få både kommunale og statlige tjenester utført på ett sted.

• – Offentlige servicekontorer vil også gjøre det mulig for statsetater, som f.eks. skatteetaten å gjennomføre omlegging av egen organisasjon.

• – Bedre samordning av tjenestetilbud og regelverk og styrking av samarbeidet mellom det offentlige og arbeidsgiversiden basert på brukernes behov, vil være viktige tiltak for å dempe veksten i trygdeutgiftene (sykefravær, ledighet, uførhet).

• – Innføring av serviceerklæringer i alle statlige virksomheter, med bl.a. fastsettelse av saksbehandlingstid, vil bidra til bedre kvalitet og større bevissthet om de tjenestene som ytes.

• – Skjemaforenkling, herunder elektronisk innrapportering fra næringslivet, effektiviserer arbeidet både for avsender og mottaker, hever datakvaliteten og øker potensialet for datagjenbruk og utveksling.

• – En gjennomgåelse av forskriftsverket for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.

• – Arbeidet med "Døgnåpen forvaltning", vil være et viktig bidrag til å gjøre elektronisk tjenesteyting til en sentral samhandlingsform med brukerne, ved at forvaltningen blir tilgjengelig hvorfra og når brukerne har behov for det.

• – Bedre innsyn og økt deltakelse, fremmes f.eks. ved elektroniske postjournaler og høringer på internett. Brukerne vil samtidig få bedre muligheter for tilbakemelding om kvaliteten i tjenestetilbudet.

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønnene skal være et prioritert, felles mål for alle sektorer, og at dagens likestillingspolitikk innebærer integrering av kjønnsperspektiv på alle samfunnsområder. Disse medlemmer mener derfor det i tiden framover må arbeides videre med å integrere kjønnsperspektivet i budsjettarbeidet.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 25 mill. kroner til oppstart av høyskolebygg; Østfold 10 mill. kroner, Stavanger 5 mill. kroner, Nesna 5 mill. kroner, samt 5 mill. kroner til Odontologibygget i Bergen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 7 446 615 000 kroner under rammeområde 1. Dette er 69 200 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 7 283 282 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 94 133 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen, på samme måte som man gjør med Regjeringens lønninger. På denne måten oppnår man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for en likere fordeling av godene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vil vi vise til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og vil pålegge alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet en generell effektivisering og innsparing. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Disse medlemmer foreslår at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver i å konkurranseutsette funksjoner fra statsapparatet. Departementet skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere aktiviteter som egner seg for konkurranseutsetting, og fremme planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster som kan oppnås. For å gå foran med et godt eksempel bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet selv konkurranseutsette enkelte funksjoner, slik som Statskonsult sitt arbeid for å "Utvikle utviklings- og resultatorienterte ledere". Denne konkurranseutsettingen forventes å ha en nøytral budsjettmessig effekt første år (2003), men siden føre til besparelser.

Disse medlemmer er mot særordninger for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger må finansieres gjennom offentlige midler som igjen er tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor som ikke får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er derfor imot ordningen med boliglån til ansatte i staten, og ventelønnsordningen.

Disse medlemmer registrerer at det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette er et resultat av manglende kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Ansvar for budsjettoverskridelser etc. må i større grad få konsekvenser for de ansvarlige ledere.

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser på det voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det er på høy tid med en forvaltningsreform. Offentlige virksomheter må i større grad ta i bruk virkemidler som anbud, privatisering og konkurranseutsetting, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer ønsker en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir bør det offentlige i langt større grad åpne sin saksbehandling slik at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten får innsyn, uten at det går på bekostning av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggerenes beste.

Disse medlemmer registrerer at offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger, og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig sektor. På denne måten vil man også synliggjøre de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet og millimeternøyaktighet.

Disse medlemmer foreslår en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter. De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten samtidig opprettholder samme nivå på eller øker kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en sterk og vital offentlig sektor sikrer befolkningen tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske eller sosiale ressurser. Regjeringens moderniseringsprogram vektlegger effektivisering, og virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneområder. Dårlig kommuneøkonomi har i flere år ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling. Gjennom mange store reformer har offentlig sektor fått mange nye oppgaver, uten tilsvarende økning i budsjettene. 6-åringene inn i skolen, eldreplanen, og flere rusmisbrukere og psykiatriske pasienter er eksempler på dette. Allikevel har ikke offentlig sektors andel av sysselsettingen endret seg nevneverdig. Fra 1991 til 2001 økte offentlig sektors andel av utførte arbeidstimer kun fra 28,2 til 29,0 pst.

Presset på de offentlig ansatte har økt. Disse medlemmer viser til at sykefraværet er høyt i offentlig sektor, samtidig som antall kvinner i omsorgsyrker som blir uføretrygda er skremmende høyt. Den største trusselen for velferdsstaten er mangelen på hoder og hender. Det må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. I denne må lønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling være sentrale elementer. Tempoet for å oppnå lik lønn for likt arbeid må økes. Bruken av deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter bør reduseres. Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Gjennom forslag om "Prosjekt Kvinneliv" setter disse medlemmer av ressurser til prøveprosjekter på dette området.

Disse medlemmer påpeker at det er meget alvorlig at tilsynet med det kommunale barnevern og barneverninstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn overfor barn og deres familier må en være sikker på at det tilbudet skal være tilpasset det enkeltes barns behov. Disse medlemmer øker bevilgningen til styrking av tilsynsfunksjonen i barnevernet med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og gå utover mangfoldet i norsk politikk. Partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og små kommunepartier som inngår i felleslister vil miste tilskuddet. Ungdomsorganisasjonene vil ikke lenger få sin støtte direkte, noe som er meget uheldig. Disse medlemmer reverserer Regjeringens endringer og øker bevilgningene med 44,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 1 settes til 7 501 615 000 kroner, som er 124 200 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett og foreslår at bevilgningen til ramme 1 settes til 7 456 615 000 kroner, som er en økning på 79 200 000 kroner.

Dette medlem vil vise til at en god offentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling i samfunnet. Dette medlem mener offentlig sektor skal være effektiv og brukerorientert. Enkeltmennesket skal bli møtt med respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder forvaltning eller tjenesteproduksjon. Dette medlem mener det er et betydelig potensial for å gjøre offentlig sektor bedre enn i dag. Samtidig vil dette medlem påpeke at det også i dag blir utført svært mye godt arbeid både i stat, kommune og fylkeskommune for at den enkelte skal få den hjelp og rettledning som trengs når det er behov for det.

Dette medlem vil påpeke at vi i Norge har mange gode forutsetninger for å lykkes:

• – profesjonell og nøktern forvaltningstradisjon,

• – kort vei fra innbyggere til politiske beslutningstakere,

• – dyktige og velkvalifiserte medarbeidere i stat og kommune,

• – en finansiell handlefrihet som gir oss tid og muligheter til å skape en bedre offentlig sektor og et bedre tjenestetilbud til den enkelte.

Dette medlem vil påpeke at disse mulighetene overskygges av at mye av årsakene til dagens situasjon er at det ikke er midler i offentlig sektor i forhold til oppgavene.

Dette medlem registrerer videre at regjeringens privatiseringsiver gir seg stadig nye utslag, og vil understreke at å innføre konkurranseutsetting primært på et ideologisk grunnlag uten gode utredninger i forkant kan være uheldig og få utilsiktede konsekvenser. Erfaringer fra konkurranseutsetting som virkemiddel så langt viser at administrasjonen i kommunene ofte vokser betydelig med en forvalter/produksjonsmodell, og at det i anbud må påregnes ekstrautgifter til dette. Når det gjelder renovasjon, har man ikke kunnet dokumentere kostnadsforskjeller mellom kommuner med og uten konkurranseutsetting, og befolkningens tilfredshet med tjenestene sank etter at renovasjon ble satt ut i Oslo og Trondheim. I mindre kommuner vil konkurranseutsetting være direkte uheldig på grunn av fare for danning av private monopol. Dette medlem mener derfor at det forut for beslutninger om å bruke konkurranseutsetting bør gjennomføres utredninger om konsekvensene av utsetting.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer blant annet en økning av midlene til høgskolene i Nesna, Østfold og Stavanger.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 1 settes til 7 472 415 000 kroner, som er 95 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringens forslag om å redusere støtten til de politiske partiene vil redusere muligheten for å drive politisk arbeid, og gå utover mangfoldet i norsk politikk. Partier som har under 2,5 pst. oppslutning ved siste stortingsvalg og små kommunepartier som inngår i felleslister vil miste stemmetilskuddene og gruppe- og representanttilskuddene. Ungdomsorganisasjonene vil heller ikke lenger få sin støtte direkte, noe som er meget uheldig. Dette medlem foreslår å opprettholde gjeldende regler og slutter seg derfor ikke til Regjeringens endringer og foreslår videre at man øker bevilgningene over kap. 1530 med 45 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Regjeringen har foreslått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring og prosjektering av byggeprosjekter. Dette medlem viser til at flere prosjekter er forespeilet prosjekteringsmidler og startbevilgninger i 2003. For å imøtekomme noen av disse behovene, foreslår dette medlem å øke bevilgningene til Statsbygg med 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette innebærer blant annet en økning av midlene til høgskolene i Nesna, Østfold og Stavanger.

Dette medlem viser til at bortfallet av frakttilskudd for frukt og grønt i Nord-Norge har resultert i at frukt og grønnsaker er blitt dyrere og vanskeligere tilgjengelig for forbrukerne i landsdelen. I tillegg har abonnementsordningen for frukt og grønt falt bort ved enkelte skoler som en direkte følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre frakttilskuddet for frukt og grønt ved å bevilge 5 mill. kroner til ordningen i 2003.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Fellesmerknad om barnehageavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002), der det ble fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette."

I tillegg sa flertallet:

"Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren og reduserer foreldrebetalingen, jf. lønnsoppgjørs-­situasjonen. Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig. Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Flertallethar merket seg at Regjeringen har startet oppfølgingen av deler av vedtaket, men ser at det mangler økonomi og fremdrift på en del punkter. Flertallet vil derfor presisere følgende i forhold til barnehageforliket og oppfølgingen av dette.

Flertallet har merket seg at Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 tar utgangspunkt i et offentlig driftstilskudd fra 1. august 2003 som kun vil dekke 76 pst. av kostnadene. Flertallet legger derfor i sine respektive forslag under rammeområde 2 inn ytterligere 286,9 mill. kroner, som skal gå til å øke driftstilskuddet opp til 80 pst. av kostnadene (280 mill. kroner) og å prisjustere stimuleringstilskuddet (6,9 mill. kroner). Flertallet vil understreke at det statlige driftstilskuddet eventuelt må justeres ytterligere når kostnadsanalysene foreligger i løpet av våren 2003.

Flertallet ser med bekymring på kostnadsutviklingen i barnehagesektoren og viser til at Regjeringen allerede i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 ble bedt om å analysere situasjonen og komme tilbake i statsbudsjettet for 2003 med en vurdering av dette. Dette har ikke Regjeringen fulgt opp. Flertallet vil derfor igjen påpeke den vanskelige situasjonen barnehagene er i, og ber Regjeringen komme tilbake i nysalderingen av budsjettet for 2002 med tiltak som kan avhjelpe situasjonen.

På bakgrunn av sterke henstillinger fra barnehagesektoren om behovet for noe mer tid for på best mulig måte å kunne gjennomføre reformen og ønsket fra barnehagesektoren om at endringer bør følge budsjettåret og ikke barnehageåret, ser flertallet grunn til å justere barnehageavtalen på punktet som gjelder nedtrappingsplanen for foreldrebetalingen. Flertallet går inn for følgende justerte nedtrappingsplan for foreldrebetalingen:

Flertallet viser til barnehageavtalens punkt h) og i), og vil presisere at den kommunale bufferen må ta utgangspunkt i den andel kommunene i dag bruker på barnehager. Flertallet har merket seg brev fra Kommunenes Sentralforbund, datert 12. november 2002, der en omtaler den kommunale bufferen. Flertallet mener den nye finansieringsmodellen må innebære et fortsatt kommunalt finansieringsansvar gjennom den kommunale bufferen, uten at dette innebærer uttrekk fra rammetilskuddet av de om lag 3 mrd. kronene som kommunene bruker på barnehager i dag.

Flertallet er av den oppfatning at de økte statlige midlene til barnehagene gis til kommunene under forutsetning av at midlene nyttes til finansiering av flere plasser (inkludert likebehandling av private barnehager) og redusert foreldrebetaling. Den økte statlige finansieringen innebærer at kommunenes nettobidrag til barnehagefinansieringen ikke reduseres. Flertallet mener slike forutsetninger må inngå i en ny finansieringsmodell for barnehagesektoren.

Flertallet viser til at Regjeringen ikke har lagt inn penger til en skjønnspott hos fylkesmannen i budsjettet, noe som avtalepartnerne støtter, i og med at den først skal være på plass når maksimalpris innføres. Dette gjør det naturlig at skjønnspotten først legges inn i budsjettet for 2004.

Flertallet har merket seg at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et lovforslag angående lovfestet plikt for kommunene å tilby barnehageplass. Flertallet viser til barnehageavtalen og avventer Regjeringens forslag på dette punktet.

Flertallet ser av debatten rundt barnehageforliket at foreldre som ønsker å bygge barnehage for sine barn, har vært bekymret for at deres barn ikke skal få plass i barnehagen pga. samordnet opptak. Flertallet vil derfor understreke at foreldre som bygger barnehageplass for sine barn, selvsagt skal ha plass i "sin" barnehage.

Flertallet viser til barnehageavtalen, og vil understreke viktigheten av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et system for kostnadskontroll når den praktiske gjennomføringen av avtalen blir presentert for Stortinget til våren.

Flertallet viser til følgende punkt i barnehageavtalen:

"Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres som følge av dette. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og evt. justeres."

Flertallet vil på det sterkeste advare mot å fjerne ordningen før andre godt gjennomarbeidede forslag til hvordan dette kan organiseres for fremtiden er vurdert, og/eller full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd.

Flertallet viser videre til Innst. O. nr. 19 (2002-2003) der flertallet fremmer forslag om å innføre skattefrihet på arbeidsgivers og arbeidstakers hånd når det gjelder tilbud om gratis plass i barnehage.

Flertallet ser det som viktig at avklaringen av hvordan den videre praktiske gjennomføringen av barnehageavtalen kommer opp så tidlig som mulig i Stortinget i løpet av våren 2003. Flertallet ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om barnehagepolitikken basert på barnehageavtalen og det ovenfor stående innen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av Stortinget før Revidert nasjonalbudsjett for 2003.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sette barns trygghet og personlighetsutvikling i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. En politikk for å styrke familiens situasjon vil også gjøre storsamfunnet bedre å leve i.

Disse medlemmer støtter Regjeringens satsing på barnehager. Disse medlemmer ønsker full barnehagedekning, lavere foreldrebetaling og likebehandling av private og kommunale barnehager, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Disse medlemmer viser til at Regjeringens økning på 1,67 mrd. kroner på barnehagebudsjettet medfører at overføringene til barnehagene blir de største noensinne.

Disse medlemmer mener at en fortsatt satsing på kontantstøtten, sammen med den kraftige barnehagesatsingen, bidrar til å gi foreldre økt valgfrihet i valg av omsorgsform for barna.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen satser på å utvikle kvalitet og service i barne- og ungdomsvernet og familievernet, og at satsingen på disse viktige tjenestene følges opp i budsjettet.

Disse medlemmer understreker betydningen av den innsats som legges ned av frivillige organisasjoner. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen vil forenkle tilskuddsordningene for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Disse medlemmer vil legge vekt på betydningen av likestilling. For første gang har en Regjering lagt frem et eget likestillingsbudsjett, som følger som vedlegg til statsbudsjettet for 2003. Disse medlemmer mener dette gir et viktig signal om at Regjeringen tar likestillingsarbeidet alvorlig, og oppfordrer til at fremleggelse av et slikt dokument innføres som fast praksis. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen foreslår svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende, og ser dette som et viktig skritt for å gjøre det enklere for kvinner å starte og drive egen næringsvirksomhet.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid for en moderne forbrukerpolitikk. Forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra leverandører og produsenter av varer og tjenester. Disse medlemmer setter pris på at Regjeringen vil prioritere arbeidet med å motvirke presset på kommersialisering av barns hverdag.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 bevilges med 35 065 133 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil legge til rette for en barne- og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i.

Disse medlemmer viser til at det er en viktig målsetting å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, samt full likestilling mellom kvinner og menn. Disse medlemmer vil ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst og effektiv barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at barn trenger trygge og gode barnehageplasser. Økte statstilskudd skal sikre utbyggingen, slik at flere barn får muligheten til å gå i barnehage. I tillegg vil maksimalpris på barnehageplasser sørge for at det ikke er familienes økonomi som skal avgjøre om et barn kan gå i barnehage eller ikke. Disse medlemmer vil understreke at full barnehagedekning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.

Disse medlemmer har merket seg den negative utviklingen innenfor barnevernet knyttet til behandling av barnevernsakene, og ser nødvendigheten av et krafttak for å sørge for at barn og unge får den nødvendige hjelp når de trenger det. Disse medlemmer vil understreke at det haster med tiltak for å sikre barn og unges rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Disse medlemmer konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Disse medlemmer mener en må arbeide videre for en likere og riktigere fordeling av muligheter og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i all offentlig virksomhet.

Disse medlemmer viser til endringene av tippenøkkelen som skal gi FRIFOND et økonomisk løft, som gjør at tiltak initiert av barn og unge blir mulige å realisere.

Disse medlemmer mener at det er viktig at en gjennom den nye organiseringen til Forbrukerrådet får ivaretatt en helhetlig forbrukerpolitikk der en styrking av forbrukerens informasjonsgrunnlag og rettigheter står sentralt.

Disse medlemmer vil redusere satsene i kontantstøtten i forhold til 2002.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 34 226 733 000 kroner under rammeområde 2. Dette er 838 400 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 2 settes til 36 275 268 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 1 210 135 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatningen at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Det er svært viktig at å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon.

Disse medlemmer ønsker å prisjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært svært vellykket, og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten med ett årskull, slik at enda flere familier kan nyte godt av denne ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning.

Stortingsvedtaket om likestilling av private og offentlige barnehager og innføring av 80 pst. statstilskudd er ikke tilstrekkelig fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet selvsagt står fast ved barnehageavtalen mellom Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å sikre finansieringen av denne, foreslår disse medlemmer i dette alternative statsbudsjett å øke driftstilskuddet til barnehager med 325 mill. kroner.

Disse medlemmer vil i samarbeid med avtalepartene komme tilbake til den nærmere detaljering av et nytt vedtak for å følge opp stortingsvedtaket og ta hensyn til de særlige utfordringer som private barnehager står foran.

Disse medlemmer vil advare mot en utvikling hvor samfunnet i enda større grad tiltar seg familiens tradisjonelle oppgaver og dermed svekker familiens rolle i samfunnet ytterligere.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmerpåpeke at de fleste barn ønsker å ha like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste.

Det er derfor viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse, for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.

Men disse medlemmer er svært skeptiske til den økningen fylkesnemndene har fått på sitt budsjett. Dette skulle tilsi at stadig flere barn er tenkt fjernet fra sine foreldre, noe vi ikke ser som noen god løsning. Disse medlemmer mener at hvis det skal settes inn tiltak for barn i en vanskelig livssituasjon, bør disse tiltakene komme så tidlig at barna unngår den traumatiske opplevelsen det er å bli fjernet fra sine biologiske foreldre. Dette vil vi komme tilbake til i barnevernsmeldingen.

Disse medlemmervil påpeke at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser, som kan sette storbyene bedre i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan fange opp barn og ungdom i risikosonen, på et så tidlig tidspunkt som mulig.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Det forundrer derfor disse medlemmer at man har redusert overføringene på post 0857.75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrerer vi at man har økt post 0857.70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Disse medlemmer vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det fokus man nå har satt på likestilling er unødvendig. Prinsipielt er det en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil vita avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn. Det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke stor summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmermener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Derfor er det svært viktig i omstillingsprosessen som nå er i gang i de ulike forbrukerorganer, at det tilføres midler slik at forbrukerenes rettigheter ikke svekkes.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gi uttrykk for at en investering i barn og unge er en nødvendig investering i framtida, som ikke kan utsettes. Dette handler om å prioritere å bygge verdens beste skole - både når det gjelder utvendige rammer og kvaliteten på innholdet. Og det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre det, spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Disse medlemmer påpeker at de fleste partier på Stortinget gjennom en årrekke har lovet full barnehagedekning og lavere pris, uten at stort har skjedd. Lav utbyggingstakt og små endringer eller til og med økning i foreldrebetalingen har vært trenden. Men våren 2002 tok Sosialistisk Venstreparti et initiativ som etter avtale med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet plutselig gjør at målet vil nås i løpet av stortingsperioden. Barnehageavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal sikre maksimalpris og barnehageplass til alle som ønsker det.

Maksimal foreldrebetaling skal etter avtalen være 1 500 kroner fra 1. august 2004, og foreldrebetalingen skal reduseres til en maksimalpris på 2 500 kroner allerede fra 1. august 2003. Alle barnehager som fyller kravene etter barnehageloven og rammeplanen for barnehager skal få en driftsstøtte på om lag 80 pst. Private og offentlige barnehager skal likestilles når det gjelder driftstilskudd. Det offentlige tilskuddet skal i tillegg til statstilskuddet bestå av en buffer i kommunene som skal dekke kostnadsavvik mellom barnehagene, samt midler til fylkesmennene som skal kompensere for kostnadsforskjeller mellom kommunene. Disse medlemmer vil i samarbeid med de øvrige avtalepartnerne sikre gjennomføring av avtalen, og gjøre de tilpasninger som er nødvendige for å møte problemer som dukker opp i gjennomføringen.

Barnehager er bra for barn! Tilbud om barnehageplass til en rimelig pris skal etter disse medlemmers syn være en rettighet for alle som ønsker det. Barnehageavtalen er derfor en viktig seier for alle barnefamilier.

Regjeringen følger ikke opp stortingsflertallets vedtak i barnehageavtalen. De innfører ikke maksimalpris, men mener at en barnehageplass med økt driftstilskudd gjennomsnittlig vil koste 2 500 kroner. Disse medlemmer viser til at det betyr at det fremdeles vil være store forskjeller i foreldrebetalingen, og at flere ikke vil ha råd til en barnehageplass. Dette sementerer forskjeller mellom foreldrebetaling i rike og fattige kommuner.

Evaluering av forsøket med gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo, viser at intensjonen om å øke bruken av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn langt på vei ble innfridd. Barna fikk økte norskkunnskaper, og ordningen med norskkurs i kombinasjon med bruk av barnehage nådde mødre med minoritetsbakgrunn. Nesten alle deltar når tilbudet er tilgjengelig og gratis. Regjeringen foreslår å kutte dette tiltaket fra neste barnehageår. Disse medlemmer vil gjøre gratis korttidstilbud i barnehage for 4- og 5-åringer i Gamle Oslo permanent.

Disse medlemmer påpeker at skjev fordeling mellom voksne påvirker barns levekår i sterk grad. Minst 70 000 norske barn får ikke delta på aktiviteter som vennene er med på. Årsaken er at foreldrene ikke har råd. Norske barn lar være å si fra til foreldrene at de er invitert i bursdagsselskap eller at klassen skal på tur, fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Redd Barna peker på egenandeler på alle plan: klasseturer, leirskoler, sportsaktiviteter, skolefritidsordning. Mange av disse barna kommer fra familier der foreldrene er trygdede, enslige eller har innvandrerbakgrunn. Rådene fra eksperter og barnas organisasjoner er entydige.

Disse medlemmer fortsetter satsingen på gratis skole og like muligheter til aktiv fritid for alle barn. I tillegg bidrar gode, offentlige programmer, offentlig sosialpolitikk og brede universelle velferdsordninger sterkt til reduksjon av inntektsfattigdommen og noen av dens konsekvenser. Sosialistisk Venstrepartis tiltak for rettferdig fordeling vil sikre flere fattige barnefamilier en inntekt de kan leve av og bolig til en overkommelig pris. Flere foreldre som i dag står utenfor arbeidslivet vil få mulighet til deltakelse i arbeid og utdanning. Arbeidstilknytning for foreldre som er utestengt fra arbeidslivet vil være en av de mest effektive metodene for å redusere langtidsfattigdom for barnefamilier.

Barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene til barnefamilier, og skal kompensere for større utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Den går uavkortet til barnefamilier, uavhengig av foreldrenes økonomi. For barnefamilier med lav inntekt er dette ofte den sikreste inntektskilden.

Barnetrygden er gjennom flere år blitt redusert gjennom manglende prisjustering. Disse medlemmer ønsker automatisk prisjustering av barnetrygden.

I St.meld. nr. 6 (2002-2003) "Tiltaksplan mot fattigdom" påpeker Regjeringen at barnetrygden utgjorde nesten en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. Disse medlemmer mener dette gjør forslaget om å fjerne småbarnstillegget i barnetrygden på 657 kroner/mnd. smålig. Foreldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfallet av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende økning av kontantstøtten. Det gjør ikke småbarnsforeldre som har barnet i barnehage. Dermed blir terskelen for bruk av barnehage høyere for de barna som trenger barnehagen mest.

Disse medlemmer viser til at evaluering av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten. Den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med på å sementere kvinner som deltidsarbeidende, og virker som en bremsekloss i likestillingsarbeidet. Disse medlemmer vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna, samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne kombinere foreldrerollen og arbeid. Fjerning av kontantstøtten vil mer enn dekke de økte utgiftene barnehageavtalen medfører.

Disse medlemmer påpeker at adopsjonsstøtten er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn. Adopsjonsstøtten bør økes til et nivå som innebærer at inntekt ikke er avgjørende for hvem som kan ta på seg et slikt foreldreansvar.

Disse medlemmer har registrert at det har kommet rapporter fra store deler av landet som viser at barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe barn og foreldre i alvorlig krise. Barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving for å møte framtidens utfordringer. Dette handler om å utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn og unge og foreldre som har store problemer.

Samtidig trenger vi en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen for alvorlige atferdsproblemer og omsorgssvikt, og andre problemer som fører til at barn/unge og foreldre trenger hjelp fra barnevernet. Forsk-ningsinnsatsen må også økes for å få et overblikk over hvilke typer tiltak og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best mulig måte.

Disse medlemmer understreker at tilskuddet til barne- og ungdomstiltak er ikke en gang inflasjonsjustert. Dette er tiltak som spenner fra tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Frifond og ungdomstiltak i de større byene.

Dette er sannsynligvis de beste investeringene vi kan gjøre for framtida:

• – Følge opp barnehageavtalen, bl.a. gjennom å innføre en maksimalpris og sørge for full dekning.

• – Gjeninnføre småbarnstillegget i barnetrygden (935 mill. kroner)

• – Inflasjonsjustere barnetrygden. (300 mill. kroner)

• – Gjøre deltakelse i barn og unges fritid billigere. Økonomi skal ikke avgjøre om barn skal bli med i korpset.

• – Øke tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet med 25 mill. kroner.

• – Øke forskningsinnsatsen med 5 mill. kroner.

• – 25 mill. kroner til ungdomstiltak i de større byene. 5 mill. kroner til ungdomssatsing i distriktene.

• – Øke tilskuddene til lokale barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom Frifond.

• – Kreve at engangsstønad ved fødsel og barnetrygd holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.

• – Øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, kr 54 170.

• – Kutte kontantstøtten.

For å sikre kvinner og menn samme muligheter, rettigheter og ansvar, må makt og innflytelse etter disse medlemmers oppfatning deles likt mellom kvinner og menn. Det betyr at alle må være økonomisk uavhengige, og ha samme mulighet for å skape virksomhet, få arbeid og utvikle seg i arbeidet. Menn og kvinner må dele ansvaret for hjem og barn.

Utviklingen i forhold til lik lønn for likt arbeid går for sakte. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner opplever stress og helseplager på jobben og hjemme. Typiske kvinnearbeidsplasser innenfor omsorgssektoren sliter med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.

Disse medlemmer vil sette av 25 mill. kroner til et "Prosjekt kvinneliv" som skal fremme likestilling, forsøk med 6-timers dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon, etc.

Disse medlemmer understreker at reklame- og konsumpresset i samfunnet er formidabelt. Kjøpepresset mot barn og unge er kraftig. Bevisstgjøring av barn og unge i forhold til reklamens virkemidler og hensikter er et viktig mottrekk. Den offentlige forbrukerinformasjonen må bidra til økt forbrukerinnflytelse og en forbrukervennlig utvikling.

Disse medlemmer vil opprettholde et forbrukerkontor i hvert fylke, og øke bevilgningene til forbrukerrådet med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 2 settes til 33 957 638 000 kroner, som er 1 107 495 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative statsbudsjett og foreslår at bevilgningen til ramme 2 settes til 34 599 133 000 kroner, som er en reduksjon på 466 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag ikke følger opp Stortingets vedtak om satsing på barnehager slik flertallet gikk inn for i Innst. S. nr. 255 (2001-2002). Dette medlem viser i den forbindelse til fellesmerknader under punkt 3.2.2.2.1.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reellt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor foreslår dette medlem å opprettholde småbarnstillegget på 657 kroner/mnd. og øker derfor bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at intensjonen med kontantstøtten er å gi foreldrene mer tid sammen med sine barn og viser i den forbindelse til Senterpartiets programformuleringer om at kontantstøtten kun skal utbetales til de foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem foreslår derfor, og som en følge av fortsatt småbarnstillegg for alle barn mellom 1-3 år, å redusere bevilgningen med 1 175 mill. kroner.

Dette medlem viser til partiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten tilsvarende 1 G. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra 22 500 kroner til 35 000 kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Senterpartiet vil understreke betydningen av å opprettholde Forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne, og vil i den sammenheng foreslå å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003.

Dette medlem reagerer på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte Frifond-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.2.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 2 settes til 34 661 133 000 kroner, som er 404 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en sterkere satsing for å bremse fraflyttingen fra distriktene. Dette medlem mener at en ikke bare kan bruke strukturelle virkemidler i satsingen på å bremse fraflyttingen, men også satse på kulturelt og holdningsskapende arbeide.

Dette medlem har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Det forundrer derfor dette medlem at man har redusert overføringene på kap. 857 post 75 til Frifond med 10 mill. kroner. Dette er midler som paraplyorganisasjonene selv fordeler. Derimot registrer vi at man har økt kap. 857 post 70 med tilsvarende. Dette indikerer at midlene nå skal fordeles fra departementets Fordelingsutvalg i større utstrekning enn tidligere. Dette medlem vil hevde at det nok ville vært bedre om Frifondet hadde forblitt slik det var.

Dette medlem viser til at småbarnstillegget har vist seg å være et viktig og målrettet tilskudd til småbarnsfamiliene og reagerer derfor på at Regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet fra 1. august 2003. Regjeringens argumentasjon om at disse familiene vil få kompensert for bortfallet gjennom lavere barnehageutgifter holder ikke. Dette medlem viser til at Kystpartiet vil gi småbarnsfamiliene et reellt økonomisk løft, og ikke la de samme familiene selv betale for etableringen av flere og billigere barnehageplasser. Derfor foreslår dette medlem å opprettholde småbarnstillegget på 657 kroner/mnd. og øker derfor bevilgningen med 390 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kystpartiets målsetning om å øke adopsjonsstøtten. Som et ledd i en opptrapping av tilskuddssatsen, fremmer dette medlem forslag om å heve tilskuddet pr. barn fra 22 500 kroner til 35 000 kroner.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet som utføres av Forbrukerrådet, både når det gjelder påvirkning ovenfor myndigheter, organisasjoner og ikke minst det å bistå forbrukere. Dette medlem vil understreke betydningen av å opprettholde forbrukerrådets desentraliserte struktur. Dette medlem ønsker å styrke forbrukerrådets mulighet til å bistå enkeltpersoner og videreutvikle servicen ovenfor forbrukerne, og vil i den sammenheng foreslå å øke bevilgningen med 14 mill. kroner utover Regjeringens forslag for 2003.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et tilbud som er tilgjengelig for folk i hele landet. Disse medlemmer vil føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter.

Disse medlemmer registrerer at kulturbudsjettet er stramt, og mener at Regjeringen har gjort riktige prioriteringer innenfor stramme rammer.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har prioritert å opprettholde bevilgningsnivået til viktige kulturformål som museene, teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket om Opera i Bjørvika, og til at prosjektering og tilrettelegging av tomten kommer i gang.

Disse medlemmer er tilfreds med at NRK skal tas inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. Dette vil styrke både NRKs økonomi og uavhengige produksjonsmiljø.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 562 593 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. Disse medlemmer ser at endringer i samfunnet har gitt endrede rammevilkår for kulturpolitikken. For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk.

Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Disse medlemmer er opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som formidler og forvalter av kompetanse.

Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre at flest mulig får tilgang til, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling av vårt samfunn.

Disse medlemmer er opptatt av å gjøre musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Disse medlemmer vil understreke at scenekunst­området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk.

Disse medlemmer er kjent med at det leses stadig færre bøker i Norge. Gjennom et samarbeid mellom Folkebibliotek, forfattere og skoleverk og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går inn for at man skal se på tiltak som sikrer tettere bånd mellom kommunale bibliotek og skolebibliotekene. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker.

Disse medlemmer ser at de viktigste utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling.

Disse medlemmer vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Det er viktig at dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler gjennomgås med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for me-diepolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser. Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 659 593 000 kroner under rammeområde 3. Dette er 97 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 3 settes til 2 006 936 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 555 657 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmenneske tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at i utgangspunktet skal kulturen være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Disse medlemmererkjenner at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at de pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak, bør i første rekke sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man isteden satser på nye. Dette gir svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevillinger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero .

Disse medlemmer er blitt gjort kjent med at det over hele landet har vært en dreining når det gjelder finansiering av ulike kulturtiltak, hvor dreiningen går på at stadig større deler av kulturtiltakene også delfinansieres gjennom privat satsing. Disse medlemmermener at dette er en spennende alternativ finansiering som gjør det mulig for staten å være mindre involvert både på administrasjonssiden og på den finansielle siden. Disse medlemmer vil blant annet vise til Bislett-anlegget som kan se ut til at ved offentlig/privat finansiering kan sikres som riksarena for våre friidrettsutøvere.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmervil vise til stortingsvedtaket i juni om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmervil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner og til allaktivitetshus m.m. Disse medlemmermener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra den kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker. Som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil framheve den vesentlige rolle som kulturlivet spiller i og for samfunnslivet, og ønsker å øke den økonomiske og sosiale anerkjennelsen av dette området. Kunst- og kulturytringer skaper samhandling og utveksling mellom mennesker, og signaliserer hvilke verdier vi vil samles om, slåss for og ta avstand fra. I en politikk for et mer rettferdig og solidarisk samfunn, rikt på samhold og gode opplevelser for alle, inngår derfor kulturpolitikken som et viktig mål og virkemiddel.

Disse medlemmer mener at bevilgningene til kunst og kultur må styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå. Kulturen skal kunne brukes hver dag, av alle, uansett om du er liten eller stor, eller hvor du bor i landet. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet, og i 2003 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 400 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.

Disse medlemmer vil sikre god tilgjengelighet til kunst- og kulturopplevelser - gjennom geografisk utspredning, fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Spesielt barn og unges muligheter til å utfolde seg kreativt er viktig. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke både den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten rundt i landet, samtidig som de i større grad enn før skal få oppleve profesjonell kunst og kultur.

Disse medlemmer mener at den kulturelle skolesekken er en betydelig satsing på en mer spennende og kreativ barne- og ungdomstid. Disse medlemmer vil derfor styrke de ulike kunst- og kultur­miljøenes muligheter til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, og øke støtten til så vel regionale og nasjonale institusjoner, som til frie grupper. For å fremme et best mulig samarbeid mellom de forskjellige aktørene, er det avgjørende at også samordningen mellom produksjons-, formidlings- og mottaksleddet forbedres i tiden framover. Disse medlemmer vil også videreføre arbeidet for at det skal innføres kulturkort for ungdom, og ønsker i første omgang at dette utvikles som en prøveordning i to eller tre fylker.

For disse medlemmer er det en overordnet målsetting at kulturen skal gjenspeile mangfoldet i det moderne Norge. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke internasjonalt arbeid og flerkulturelle tiltak, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre i og gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av å skue bakover og ta vare på og levendegjøre landets kulturminner. Disse medlemmer vil derfor styrke museumssektoren med 50 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår, og arbeide for å styrke det kommunale kulturminnevernet.

Disse medlemmer mener at kunstnernes levekår bør bedres betraktelig. Mange kunst- og kulturarbeidere befinner seg i en svært stram økonomisk situasjon, som begrenser deres mulighet til å skape god kunst og kultur. Disse medlemmer går derfor inn for å øke antallet kunstnerstipender og garantiinntekter, slik at flere kan leve av den kunsten de lager. Også støtten til bl.a. utsmykninger, festivaler og innkjøpsordninger økes, slik at kunst- og kulturarbeidere kan få langt flere oppdrag. Disse medlemmer vil også gi tilskudd til flere frie grupper og styrke kunst- og kulturinstitusjonenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer viser til den nye fordelingsnøkkelen for tippemidlene, som skal bidra til bygging og ombygging av langt flere lokale og regionale kulturhus. For den lokale aktiviteten rundt om i landet er det viktig at man får fleksible og funksjonelle møteplasser, som kan huse både idrett og kultur, på tvers av generasjoner, grupper og genregrenser. Disse medlemmer registrerer at Regjeringa har redusert tilskuddet til dette formålet i sitt forslag til statsbudsjett, og vil derfor øke tilskuddene til kulturhus samt bredbånd i bibliotekene, betraktelig. Sosialistisk Venstreparti vil videre bevilge 20 mill. kroner til bygging av nytt teaterhus for Hålogaland Teater, og støtte utvidelsen og utviklingen av Àja samisk senter med 4 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker fortsatt et mobilt biblio-tektilbud i distriktene.

Disse medlemmer mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norsk­språklige musikken rammes av. Disse medlemmer mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøps­ordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Disse medlemmer vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner, sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner, samt øke støtten til Riks­konsertene med 10 mill. kroner, slik at de kan rekke over flere og dekke nye kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil disse medlemmer også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet.

Disse medlemmer viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Disse medlemmer vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Disse medlemmer vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Disse medlemmer understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del av infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Disse medlemmer registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Disse medlemmer ser viktigheten at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Disse medlemmer er meget skeptiske til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Disse medlemmer mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Disse medlemmer understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokal-avisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Disse medlemmer vil styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på de meningsbærende riksavisene. Disse medlemmer vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet innefor en meningskultur gjennom økt støtte til ymse fast publikasjoner som går til innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, samt tilskudd til enkeltpublikasjoner, totalt 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

En aktiv norsk filmproduksjon skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Disse medlemmer vil legge til rette for et miljø som kan bearbeide og utvikle ideer som ikke først og fremst er basert på ren markedstenkning, og øke bevilgningene til Animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. kroner.

Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim, Norsk Filmklubb og animasjonfestivalen styrker filminteressen og -kunnskapen, i stor grad basert på frivillig innsats. Disse medlemmer vil øke bevilgningene til Cinematekene med 1,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 3 settes til 2 962 593 000 kroner, som er 400 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der ramme 3 foreslås bevilget med 2 767 593 000 kroner. Dette er en økning på 205 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at den sittende Regjering velger å nedprioritere kulturbudsjettet i forslag til statsbudsjett for 2003 noe som i praksis betyr et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner. Dette medlem viser til Senterpartiets ønske om å øke kulturbudsjettet med 205 millioner kroner i 2003 utover Regjeringens forslag og på denne måten sikre rammebetingelser for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. I tråd med partiets satsing de senere år, både i regjering og i opposisjon, satser Senterpartiet på å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Dette medlem viser til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere ikke kutt i bevilgningene. Dette medlem viser til forslaget til statsbudsjett der Regjeringen har gjort stikk motsatt ved å redusere bevilgningsnivået til flere formål med henvisning om at bortfallet kompenseres med økte spilleinntekter.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplan som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem viser til at det i de senere år har vokst fram et stort antall festivaler her til lands innen ulike musikksjangere til glede for et stadig voksende publikum. For å gi et håndslag til dette arbeidet vil dette medlem foreslå en tilnærmet dobling av tilskuddsordningen for musikkfestivaler.

Dette medlem viser til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem reagerer på at Regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om avsetning til i den såkalte FRIFOND-ordningen, og vil derfor foreslå å reversere de kutt som Regjeringen foreslår ved å bevilge 12 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet går inn for å bygge ut bredbåndstilknytning til alle folkebibliotek. Senterpartiet synes det er viktig å opprettholde og på sikt styrke bibliotekenes innkjøpsordning for å bedre tilgjengelighet og gi større bredde i tilbudet til Folkebibliotekene.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet ved å beregne 12 pst. merverdiavgift på lisensen og innføring av en refusjonsordning. Dette medlem viser til at intensjonen med å innlemme NRK i merverdiavgiftssystemet har vært å bedre ressursutnyttelsen i bedriften, samt å styrke NRKs økonomiske situasjon. Med Regjeringens forslag vil NRKs økonomiske situasjon være uforandret sammenlignet med 2002. For å unngå nedbygging av distriktskontorer og gi NRK anledning til å følge med i den teknologiske utviklingen, foreslår dette medlem en reell styrking av NRKs økonomi gjennom å foreslå en innlemming i merverdiavgiftssystemet med en nullsats gjeldende fra 1. juli 2003. Med en slik nullsats for beregning av utgående merverdiavgift vil NRK både unngå en usikker refusjonsordning og styrke sin økonomi på årsbasis med om lag 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 3 settes til 2 809 593 000 kroner, som er 247 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlemhar også erkjent at man må trygge kulturarven for etterslektene. Dette medlem viser til at vi har en betydelig filmarv som må være tilgjengelig for allmennheten, men vi må sikre at behandlingen av disse filmen skjer på en forsvarlig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi går bokstavelig talt i oppløsning, fordi det ikke er tilstrekkelige midler til å konservere film. Disse uerstattelige filmene kan bli ivaretatt for kommende generasjoner gjennom å styrke Norsk Filminstitutts restaureringsarbeid. Dette medlem vil øke bevilgningene til restaurering av norske filmer med 1 mill. kroner.

Dette medlem vier til Rikskonsertenes skolekonsertordning som har eksistert i mange år og gir et viktig bidrag til kulturformidlingen til barn og unge i grunnskolen. Dette medlem mener at alle barn i grunnskolen bør gis mulighet til å oppleve skolekonserter to ganger i året og foreslår derfor å bevilge 18 mill. kroner for å avvikle dagens venteliste.

Dette medlem mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem mener musikklivet er med på å fremme fellesskap og forståelse mellom mennesker, samtidig som det utvikler identitet, språk og kultur som er viktige for et lite land som Norge. Dette medlem er av den oppfatning at dette er et område av kulturlivet som utsettes for stort kommersielt press, noe særlig den norskspråklige musikken rammes av. Dette medlem mener derfor at offentlig støtte er en viktig faktor for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet, og vil bidra til utviklingen av en innkjøpsordning for norskspråklig musikk med 15 mill. kroner. Dette medlem vil også heve støtten til festivaler med 13 mill. kroner, støtte opprettelsen av Nasjonal Jazzscene med 10 mill. kroner, sette i gang byggingen av Europas Bluessenter på Notodden med en bevilgning på 10 mill. kroner, samt øke støtten til Rikskonsertene med 10 mill. kroner, slik at de kan rekke over flere og dekke nye kommuner. Ved siden av å sørge for at musikken i større grad kan spilles utover landet, vil dette medlem også bidra til å styrke eksporten av norsk musikk i utlandet.

Dette medlem viser til at NRK har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Folkeopplysning, kunnskapsformidling, en bred kultursatsing og formidling av det norske språket er sentralt i denne sammenheng. Dette medlem vil gi uttrykk for at konkurranse og rating har fått en for stor plass i NRK. Det har skjedd på bekostning av en diskusjon om kompetanse, kvalitet, kunnskapsformidling, kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk.

Kortsiktige endringer og omorganiseringer tapper NRK for strategisk viktige ressurser for å imøtegå det store presset fra kommersielle markedskrefter. Dette medlem vil ha et aktivt eierskap i forhold til NRK.

Dette medlem understreker at tilgang til bredbånd er en viktig del av infrastrukturutbyggingen. Dette er særlig viktig i distriktene. Dette medlem registrerer at det er ulike syn på hvordan utbyggingen av et digitalt bakkenett eller bredbånd skal skje. Dette medlem ser viktigheten at det legges sterke føringer gjennom konsesjonsvilkårene hva Stortinget ønsker å oppnå. Tilgang for NRK, TV2 og lokale tv-kanaler, felles åpne standarder, hensynet til distriktene, forbud mot vertikal integrasjon, kapasitet til å dekke behov utover underholdning, samkjøring av utbygging av ulike digitale nett og kundeservice er sentrale elementer i denne sammenheng.

Dette medlem er meget skeptiske til den nye rollen som distributør som NRK og TV2 jobber mot gjennom det nystartede selskapet for utbygging av digitalt bakkenett. Dette er en rolle som ikke er ønskelig å kombinere med allmennkringkasterrollen. Det er ikke ønskelig at NRK og TV2 skal få enerett og monopolisere en teknologisk plattform. Dette medlem mener at det må diskuteres fordeler og ulemper med å ha en stor aktør til å bygge ut. Dette må selvfølgelig reguleres gjennom konsesjonsvilkårene.

Dette medlem mener at et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter er å etablere lokale kulturhus. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag til denne tilskuddsordningen, noe som gjør det mulig å innfri flere søknader og samtidig kutte ned på listen over prosjekter som venter på restbevilgninger.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag til nasjonale kulturbygg innebærer over 80 mill. kroner mindre enn det som ble vedtatt i den investeringsplan som ble vedtatt i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg, viser dette medlem til Kystpartiets alternative budsjettforslag om 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at blant annet byggingen av Hålogaland Teater kan starte opp i 2003.

Dette medlem understreker at de fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dagsavisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen ikke har det samme annonse- og opplagsgrunnlag som de store riksdekkende avisene. De mangler også det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de større distribusjonskostnader enn de store løssalgsavisene og lokalavisene. Disse avisene utgjør er en vesentlig del av mediemangfoldet i Norge. Dette medlem vil styrke pressestøtten med 20 mill. kroner med særlig fokus på lokalavisene og de meningsbærende riksavisene.

Dette medlem ser med stor bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich, er i ferd med å gå tapt for ettertiden. Dette fordi det ikke finnes vilje til å sette disse i stand. Her trengs det et løft for å sikre den videre drift av skipene, samtidig så sikrer man disse kulturskattene for ettertiden.

Dette medlem vil også peke på andre maritime kulturskatter som fraktskutene, fangstskutene og fiskebåtene som dessverre ser ut til å bli neglisjert som viktige kulturmerker for det norske samfunnet.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.79

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at Regjeringen prioriterer verdens fattigste. Disse medlemmer ser derfor positiv på atutviklingshjelpen økes med 856 mill. kroner til 14,392 mrd. kroner. Andel av Brutto Nasjonal Inntekt (BNI) går dermed opp fra 0,92 pst. til 0,93 pst., en økning som er i tråd med planen om et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005. Disse medlemmer er videre tilfreds med at fokuset for Regjeringens utviklingspolitikk er en styrking av samarbeidet med de minst utviklede landene. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen viderefører sin sterke satsingen på bekjempelse av HIV/AIDS. Disse medlemmer er kjent med at det fortsatt er 125 millioner barn som mangler grunnutdanning, og at flertallet av disse er jenter. Disse medlemmer ser derfor positivt på at regjeringen øker satsingen på utdanning.

Disse medlemmer mener de frivillige organisasjonenes innsats for utvikling er helt avgjørende i den norske innsatsen mot global fattigdom, og har merket seg at Regjeringen også i år øker bevilgningen til disse.

Disse medlemmer ser positivt på at det er satt av 350 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU. Spesielt viktig er det å bidra til atomsikkerhetstiltak i Nordvest-Russland. Usikre kjernekraftverk, dekommisjonerte atomubåter i dårlig forfatning, og store mengder brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall utgjør en trussel også for andre land. Fred og sikkerhet er en forutsetning for en vedvarende og omfattende utvikling. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen legger økt vekt på fredsbygging som et supplement til vår aktive medvirkning i fredsskapende prosesser og deltakelse i fredsbevarende operasjoner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 066 352 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen til ODA-godkjent bistand for 2003 er på 14,4 mrd. kroner og at dette utgjør 0,93 pst. av BNI. Disse medlemmer er fornøyd med nivået på bistanden. Når det gjelder innretningen, vil disse medlemmer komme tilbake til det under behandlingen av fagproposisjonen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har en plan om å nå et bistandsnivå på 1 pst. av BNI innen utgangen av 2005.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II reduserer bevilgningen til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak med 26 mill. kroner. Reduksjonen rammer særlig de tre tilskuddsordningene atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU, som reduseres med 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. I svar fra Utenriksdepartementet på spørsmål fra Arbeiderpartiet, bekreftes det at reduksjonen isolert sett innebærer en nedgang i prosjektaktivitetene neste år. Disse medlemmer mener at det er viktig å holde aktivitetsnivået på prosjektsamarbeidet oppe. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om å øke bevilgningen til post 70, under kap. 197, med 19 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II ikke legger opp til økte bevilgninger til profilering av Norge i utlandet. Bevilgningen til presse-, kultur- og informasjonsformål videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2002. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet over flere år nå har lagt opp til økte bevilgninger til dette formål. For inneværende budsjettår (2002) har regjeringen Bondevik II totalt bevilget 5 mill. kroner mindre enn det Arbeiderpartiet har foreslått. Disse medlemmer mener det kan føre til at Norges mulighet til å ivareta sine utenrikspolitiske interesser svekkes, og vi fremmer derfor forslag om å øke bevilgningene til post 70, under kap. 115 med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter verden over står sentralt for Arbeiderpartiet. En rekke frivillige norske- og internasjonale organisasjoner gjør en viktig innsats for fremme av menneskerettigheter. I den sammenheng vil disse medlemmer trekke frem Stiftelsen Menneskerettighetshuset. Deres viktigste virkemiddel er å styrke menneskerettighetsorganisasjoner gjennom etableringen av - og støtte til - lokale menneskerettighetshus rundt omkring i verden. For å styrke denne stiftelsens mulighet til å drive dette arbeidet, og til å fortsette arbeidet med opprettelse av menneskerettighetshus, foreslår disse medlemmer at det bevilges 3 mill. kroner til Stiftelsen Menneskerettighetshuset. Disse medlemmer antar at disse midlene best kan plasseres på post 71, under kap. 100.

Disse medlemmer viser til at Utenriksdepartementet legger opp til en del endringer i utenriksrepresentasjonen. Det kan bli aktuelt å opprette ambassader i nye medlemsland i EU der Norge ikke er representert, noen utenriksstasjoner foreslås nedlagt eller omdannet. Disse medlemmer viser til lang praksis der denne typen spørsmål normalt overlates til departementet. Disse medlemmer foreslår imidlertid å øke kap. 101 post 1 med 1 mill. kroner med sikte på å fremme norske politiske og økonomiske interesser i utlandet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 17 094 352 000 kroner under rammeområde 4. Dette er 28 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 4 settes til 11 320 466 200 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 745 885 800 kroner.

Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken må sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.

Disse medlemmer mener at ordningen med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere. Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp kjøper våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge for mat og skolegang til folket.

Den lave levestandarden i u-landene er først og fremst et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner når folket undertrykkes av totalitære styringsformer og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles når de fleste industriland setter en effektiv stopper for import fra u-landene.

Disse medlemmer vil gi honnør til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land. I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer, er en demokratiutvikling essensiell.

Disse medlemmer mener at målet må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges. Dette kan best gjøres ved å innføre markedsøkonomi i disse landene.

Disse medlemmer vil støtte nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom og nød, men vil peke på at dette først og fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har vært styrt av en privilegert maktelite som støtter seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske bistandsmidler.

Disse medlemmer vil videre påpeke at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer til et nivå som innebærer utbytting av bøndene, noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise. Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre utviklingslandenes produksjon.

Disse medlemmer motsetter seg nedleggelser av konsulater og ambassader. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen kommer med en egen melding om utenriksstasjonene.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2002-2003).

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepart understreker at vi står i en mer utrygg og ustabil situasjon internasjonalt enn på lenge. En ny krig mot Irak kan være under oppseiling, samtidig som det ikke er utsikter til noen nedtrapping av konflikten mellom Israel og palestinerne. En ytterligere destabilisering av Midtøsten-regionen kan få svært alvorlige ringvirkninger.

Disse medlemmer mener at Norge må bidra med økte anstrengelser internasjonalt for å finne ikke-militære løsninger på konflikten med Irak. Dette dreier seg i første rekke dreier om nedrustning og avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Disse medlemmer mener at Norge bør trappe opp innsatsen til de palestinske områdene, selv om den langsiktige bistanden er vanskeliggjort i denne ustabile situasjonen. Behovet for humanitær bistand og hjelp til gjenoppbygging er stort. Disse medlemmer mener også at Norge må ta til orde for internasjonale sanksjoner mot Israel som har verdensrekord i brudd på FN-resolusjoner.

Disse medlemmer mener at de dramatiske terroraksjonen på Bali og i Moskva i oktober viser at kampen mot terror ikke kan vinnes med militære virkemidler. Disse medlemmer mener at det i alt for stor grad har vært fokusert på militære tiltak i denne kampen. I dag er det en alvorlig ubalanse mellom de midler som brukes til militære operasjoner og forsvar, i forhold til sivil beredskap og sivil terrorbekjempelse. For disse medlemmer er det et alvorlig tankekors at det brukes dobbelt så mye penger på krigføring i Afghanistan, som det brukes på humanitær hjelp. Disse medlemmer mener prinsipielt at Norge bør avvikle deltakelsen i Enduring Freedom, og trappe opp vårt humanitære bidrag og bidraget til sikkerhetsstyrken ISAF.

Disse medlemmer mener at Regjeringen har lagt fram et godt bistandsbudsjett, men at ambisjonene når det gjelder bistand og fattigdomsbekjempelse internasjonalt fremdeles kan økes. I første rekke bør Norge langt klarere enn i dag ta til orde for at fattige land gis mulighet til å følge samme vei ut av fattigdommen som Norge og andre europeiske velferdssamfunn. Dette innebærer å kunne satse massivt på å bygge ut offentlig helse- og utdanningstilbud, skjerme egen industri og eget landbruk mot konkurranse og beskytte egne naturressurser. I dag legger de internasjonale finansinstitusjonene hindringer i veien for en slik politikk i de fattige landene, og fremmer en liberalistisk poltikk som er egnet til å øke de økonomiske forskjellene. Dette mener disse medlemmer at Norge må kritisere og aktivt motarbeide. Disse medlemmer påpeker også at en større andel av våre rikdommer bør brukes til å støtte økonomisk utvikling i fattige land, og foreslår derfor opprettelse av et solidaritetsfond på 5 mrd. kroner. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 49 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. Disse medlemmer viser til at de fleste av disse ligger i Afrika, og at tilførsel av utenlandsk kapital er avgjørende for å skape næringsutvikling. I dag er den private kapitalstrømmen fra sør til nord fem ganger så stor som bistanden.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det er foreslått vesentlige kutt i midlene til miljøtiltak/atomsikring i Russland, og viser til at dette var en klar prioritet fra i Høyres budsjettalternativ i forrige stortingsperiode.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 4 settes til 17 168 852 000 kroner, som er 102 500 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 4 bevilges med 17 066 352 000 kroner.

Dette medlem har merket seg at budsjettet for 2003 styrker norsk innsats for internasjonal solidaritet, og at opptrappingen fører oss nærmere FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på bistand. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse, demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge til global utjevning og bærekraftig utvikling. Bistand må være et middel til å hjelpe lokalbefolkningen i mottakerlandene til egen utvikling, på egne premisser. En av globaliseringens kostnader er at også i fattige land er det elitene som har størst mulighet til å nyttiggjøre seg de økonomiske fordelene og et lite mindretall får stadig større del av ressursene på bekostning av øvrig befolkning. Uten fungerende beskatningsordninger og fordelingsmekanismer hemmer dette en nødvendig utvikling for de mange.

Dette medlem vil peke på at den aller største utfordringen er å løse gjeldskrisen u-landene sliter med og å få verdensøkonomien til å virke mer rettferdig. Gjeldslette er svært viktig for ikke å underminere andre utviklingstiltak i fattige land. Land med gjeldsproblemer bør kunne søke FN om en uavhengig gjennomgang av gjelden og om gjeldslette, og gå igjennom en uavhengig åpen meklingsprosess med kreditor. Representanter fra det sivile samfunnet bør ha innsyn i meklingsprosessen.

Solide politiske og administrative institusjoner er viktig for å sikre befolkningen sosialt og økonomisk. God utnyttelse av bistanden fordrer at mottakerlandene har administrativ kapasitet til å følge opp hjelpen. FN har et særlig ansvar for å hjelpe til med institusjonsutvikling, og arbeidet på dette feltet bør styrkes. All u-hjelp i FN-regi bør samles under en paraply, og alle FNs organisasjoner bør fungere som en organisasjon på landnivå. FN bør styrke sin u-hjelpsinnsats også økonomisk. Dette medlem mener videre at FN bør utarbeide internasjonale retningslinjer for næringslivets forhold til miljø og menneskerettigheter, og sanksjoner knyttet til disse. FN bør sette minstekrav til arbeidstakers rettigheter ved utenlandsinvesteringer.

Dette medlem ser på støtte til demokratiske prinsipper og utvikling av organisasjoner som et viktig skritt mot reell demokratisk innflytelse. Her har norsk organisasjonsliv mye å bidra med. Utvikling må defineres ut fra et helhetssyn. I hjelpearbeidet må u-landenes situasjon være utgangspunktet, og ikke i-landenes ønske om å overføre vårt samfunnssystem til u-landene i ett og alt.

Befolkningsveksten forsterker eksisterende utvik-lingsproblemer. Mye tyder på at det mest effektive for å motvirke dette er å bedre utdanningen og helsesituasjonen til kvinner. Dette er også viktig for å bekjempe HIV/AIDS. AIDS-epidemien er allerede iferd med å utrydde store deler av foreldregenerasjonen i enkelte områder av verden. Dette medlem er derfor godt fornøyd med at disse områdene prioriteres i budsjettet for 2003.

Dette medlem mener at Norge også på andre måter må arbeide for å fremme demokrati, miljø, fattigdomsbekjempelse og miljø i det internasjonale samfunnet. Under FN-toppmøtet greide Norge og Sveits å forhindre en avtaletekst som ville føre til at alle framtidige miljøavtaler i FN-regi skulle være underordnet avtaler som inngås i WTO. Resultatet i Johannesburg viste at også små land som Norge kan spille en sentral rolle i internasjonale forhandlinger. Hadde Norge vært EU-medlem ville det vært umulig å spille den konstruktive rollen vi gjorde i disse forhandlingene.

Dette medlem mener at Norge, som et rikt vestlig land uten stormaktsinteresser eller sterke blokkbindinger, har et unikt utgangspunkt til å være en solidarisk stemme i en urettferdig verden. Det er viktig at vi beholder denne muligheten.

Ved siden av innsatsen for disse verdier og mål må utenrikstjenesten ivareta norske interesser på et bredt spekter av områder.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 styrke presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet med 20 mill. kroner. Disse midlene omdisponeres fra Handlingsplanen for søkerland til EU.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i utenrikskomiteen.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 4 settes til 17 066 352 000 kroner, som er det samme som Regjeringens forslag.

Dette medlem vil peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde 4

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at arbeidet for å redusere soningskøene har høy prioritet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003. Det foreslås at kriminalomsorgen skal få en budsjettvekst på 9,3 pst., mens justisbudsjettet som helhet har en vekst på 6,4 pst.

Disse medlemmer er kjent med at politi og påtalemyndighet har økt effektiviteten og at dette har forplantet seg til domstolene og fengslene som er blitt flaskehalser i straffesakskjeden. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er en hovedoppgave i justispolitikken å korte ned tiden fra etterforskning via rettssak til straffegjennomføring, og gir støtte til at budsjettforslaget prioriterer effektivitet og flyt i straffesakskjeden.

Disse medlemmer støtter forslaget om økt kapasitet i fengslene. Disse medlemmer er videre glad for at innholdet i soningen styrkes, bl.a. ved at det legges opp til at flere innsatte med rusproblemer overføres til soning i institusjon og ved at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff fra neste år blir landsdekkende.

Disse medlemmer har også merket seg at politibudsjettet er styrket slik at etaten kan tilby de 100 nyutdannede politihøyskolestudentene fra årets kull arbeid i etaten. Politiet har inneværende år fått en del ekstraordinære midler som følge av politireformen. Disse medlemmer har videre merket seg at påslagene som politiet har fått ved ekstrabevilgninger gjennom året, føres videre i neste års budsjett.

Bevilgningene til samfunnssikkerhet og beredskap er styrket med store ekstraordinære bevilgninger siden 11. september 2001. Disse medlemmer ser positivt på at det høye aktivitetsnivået videreføres i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 10 682 078 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten skal ivaretas.

Disse medlemmer mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen.

Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.

Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Effektiviseringen i politiet og domstolene har medført at presset på kriminalomsorgen har blitt prekært. Det er nå nesten 3 000 mennesker som står i soningskø. De med den korteste idømte straffen kan måtte vente på å få sont straffen sin i flere år. Dette er en stor utfordring å gjøre noe med. Disse medlemmer mener at denne soningskøen delvis må avhjelpes ved hjelp av at de minste straffene omgjøres til samfunnsstraff og at andre former for soning, som hjemmesoning, innføres.

Disse medlemmer mener at Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å håndtere et økt antall soningsplasser. Videre er det et økende antall innsatte med psykiatriske problemer i norske fengsler som ikke får nødvendig terapi og hjelp under soning. I flere institusjoner har mer enn halvparten av de innsatte bakgrunn i rusmisbruk. Det er av avgjørende betydning for å forebygge tilbakefall til kriminalitet etter endt soning at de innsatte får rehabilitering for sine problemer under soning

Disse medlemmer viser til at dagens kamp om soningskø og soningsplasser har flyttet fokus fra innholdet i soningen. Disse medlemmer har erfart at flere institusjoner i dag bare fungerer som ren oppbevaring, og at den innsattes rehabilitering ikke blir ivaretatt. Disse medlemmer ser med stor bekymring på denne utviklingen. Kriminalomsorgen trenger mer ressurser for å styrke kontaktbetjentordningen og styrke opplæringen slik at rehabilitering av den innsatte kan ivaretas. Det er videre viktig at muligheten for "§ 12-soning" (straffegjennomføringsloven) blir styrket slik at flere innsatte kan få behandling, særlig for sine rusproblemer. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den delen av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den hjelpen de har behov for og krav på fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke skal være avgjørende for enkelt­-menneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. På denne bakgrunn ser disse medlemmer med bekymring på at reformen i fri rettshjelp er utsatt fra 1. januar 2003 til 1. september 2003 av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer mener at kriminalomsorgen er et viktig område, og vil øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 652 878 000 kroner under rammeområde 5. Dette er 29 200 000 kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 5 settes til 11 324 978 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 642 900 000 kroner.

Disse medlemmer vektlegger at det skal være flyt i straffesakskjeden. Når politiet prioriteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir oppdaget og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

I dag synes det å være propper og køer i systemet. Det er særlig problemer med stor kø når det gjelder soning, i overkant av 26 000 dommer hittil i år.

Politiet står overfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at Politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Disse medlemmer vil styrke tingrettene og lagmannsrettene for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Disse medlemmer viser til at politiet i statsbudsjett i realiteten fått et kutt på 46 mill. kroner. Dette må det tas hensyn til om man ønsker en reell økning i forhold til dagens nivå. I dag er oppklaringsprosenten 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminalforebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003.

Disse medlemmer ønsker en særskilt styrking av politiets ressurser på steder hvor det er etablert asylmottak og andre steder hvor spesielle samfunnsmessige og sosiale forhold medfører en ekstra belastning på det lokale politiet.

Disse medlemmer mener videre at politiet i Oslo står overfor helt spesielle utfordringer. Oslo politidistrikt har blant annet ansvar for ambassadevakthold, statsbesøk, samt utgifter i forbindelse med internasjonale møter og konferanser. Norsk internasjonalt engasjement er stadig økende, og faren for terroranslag er da selvsagt til stede. I tillegg sliter Oslo med høy kriminalitet og er i stor grad et samlingspunkt for mye av den organiserte kriminaliteten.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke Oslo Politidistrikt med 75,9 mill. kroner.

For å få ned soningskøen mener disse medlemmer det er nødvendig med økte bevilgninger til kriminalomsorgen. Det er tilsynelatende en økning i Regjeringens forslag. Imidlertid er det kun satt av penger til nye tiltak. Det mangler mye penger i forhold til drift, da Regjeringen ikke har satt av økte midler til drift som følge av økt aktivitet. Det vil si at situasjonen ikke er bedret i forhold til kriminalomsorgen for øvrig.

Disse medlemmer mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en god og tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må gis en kraftig økning i driftsmidler.

Disse medlemmer foreslår å dekke alle kostnadene knyttet til å oppfylle Stortingets vedtak om fjerning av egenandelen og økning av inntektsgrensen.

Disse medlemmer foreslår å opprette nye klasser for å utdanne flere, og dermed få dekket økt etterspørsel ved de nye fengsler som planlegges. I fremtiden vil det også måtte tas høyde for et nytt tilbud i Bodø. Behovet for fengselsbetjenter er sterkt økende.

Disse medlemmer foreslår å yte et tilskudd på 500 000 kroner til Landsforeningen for voldsofre. Dette fordi det er viktig med fokus på voldens ofre, ikke bare på gjerningsmannen. Dette er en av de få landsomfattende foreninger for voldsofre i Europa som ikke får støtte fra staten.

Disse medlemmer ønsker å reversere økningen på gebyr for tinglysning ved eiendomsoverdragelse, og tinglysning av pantobligasjoner og skadeløsebrev på en halv gang rettsgebyret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003).

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil framheve at kampen mot vold, spesielt vold i hjemmet, er viktig. Disse medlemmer mener at en sterkere og mer koordinert innsats fra politiet, myndighetene og hjelpeapparatet er nødvendig for å bekjempe vold mot kvinner. Disse medlemmerlegger inn 15 mill. kroner for å styrke politiet, bl.a. for å sikre at ordningen med familievoldskoordinatorer skal fungere tilfredsstillende, men også for å styrke politiets forebyggende arbeid, særlig overfor barn og unge.

Disse medlemmer er særlig opptatt av å styrke kunnskapen og endre holdningene til familievold innen det offentlige hjelpeapparatet. Vold i hjemmet skal aldri anses som et privat - eller kulturelt - problem, det er et samfunnsproblem, som først og fremst har sin årsak i maktubalansen mellom kvinner og menn. Disse medlemmervil framheve viktigheten av at berørte etater samarbeider, og at barnas situasjon får ekstra oppmerksomhet. Mye av volden vi ser ellers i samfunnet er et resultat av en voldspreget oppvekst. Kampen mot vold bekjempes best ved å sørge for gode oppvekstvilkår for alle barn.

Disse medlemmervil framheve Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) om at staten må fullfinansiere krisesentrene, samt Sosialistisk Venstrepartis satsing på kommune-økonomien, rusomsorgen, barnevernet, skolen og psykiatrien i vårt alternative statsbudsjett. Det kommer nå signaler fra ulike hold om at både krisesentre, voldtektsmottak og incestsentre står i fare i deler av landet, grunnet en svak kommuneøkonomi. Dette er svært bekymringsfullt.

Disse medlemmer bevilger 3 mill. kroner ekstra til Alternativ til Vold (AtV) for å sikre at voldsutøvere får hjelp. Dette er ekstra viktig nå, siden det snart vil bli vedtatt et oppholdsforbud i eget hjem for voldsutøvere. Disse må få tilbud om rask og adekvat hjelp. AtV ønsker å utvide sitt tilbud, som er unikt i internasjonal sammenheng. Det hjelper ikke kun å fengsle voldsutøvere, det trengs også behandling. AtV har også et tilbud til innsatte med voldsproblemer. Dette tilbudet bør utvides.

Disse medlemmer framhever viktigheten av en kvalitetsmessig god kriminalomsorg. Hvis målet er å rehabilitere straffedømte, må kriminalomsorgen både i og utenfor anstalt styrkes vesentlig. Det er derfor på høy tid med en gjennomgang av kriminalomsorgen for å kartlegge behovet for bemanning, for nye bygg/rehabilitering av eksisterende bygg, og for ressurstilførsler for øvrig. Disse medlemmer mener at økt satsing på bemanning, på behandlingstiltak av ulike slag, på utdanningstilbud, arbeidstrening, bibliotektjeneste, helsetjeneste, aktivitetstilbud og åpning av flere celleplasser, samt god tilrettelegging for besøk, er nødvendig. Økt bruk av samfunnsstraff og paragraf 12-soning er også viktig. Rusomsorgen må styrkes, og alle innsatte må få kontaktbetjent. Dublering og isolasjon går disse medlemmer imot.

Etter disse medlemmersoppfatning er arbeidsmiljøet til de ansatte i fengslene mange steder altfor dårlig, og dette skyldes i særlig grad underbemanning. Svært mange ansatte opplever at de ikke har tid til å følge opp de innsatte så godt som de skulle ønske. Høyt sykefravær og tidlig uførhet er et symptom på en pressa og stressa arbeidssituasjon. Dette går igjen utover innsattes tilbud. Disse medlemmerlegger derfor inn en økning på 60 mill. kroner til kriminalomsorgen. Disse medlemmer ønsker økt bruk av samfunnsstraff og en bedre oppfølging av løslatte, og mener dette fordrer økt satsing på Friomsorgen. Ca. 20 mill. av økningen på 60 mill. kroner til kriminalomsorgen bør brukes til å styrke Friomsorgen.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse. I tillegg er disse medlemmeropptatt av å sikre en større balanse i straffesakskjeden, og legger derfor inn 8 mill. kroner i økt støtte til tingrettene og lagmannsrettene.

Disse medlemmermener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, for eksempel Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker disse medlemmer å styrke tilskuddet til de spesielle retts-hjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at det fins ulike frivillige tilbud innen justissektoren, som et supplement til det offentlige tilbudet. Vi ønsker særlig å framheve følgende organisasjoner: Livet Etter Soning (1 mill. kroner), Foreningen for fangers pårørende (100 000 kroner), Straffedes organisasjon i Norge (100 000 kroner), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Rettighetssenter (1,6 mill. kroner), Landsforeningen for voldsofre (1,2 mill. kroner) og Kirkens Sosialtjeneste (1 mill. kroner).

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 5 settes til 10 688 078 000 kroner, som er 6 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 10 728 078 kroner, 46 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at effektiviteten hos politiet og påtalemyndigheten har økt. Men på samme tid har ikke domstolene og fengslene klart å effektivisere sine prosesser tilsvarende, og er i dag blitt flaskehalser i straffesakskjeden. Dette medlem vil vise til at en av hovedoppgavene i justispolitikken er å få ned tiden fra etterforskning av en sak til straffegjennomføringen. Det er derfor etter dette medlems oppfatning svært viktig at Regjeringen prioriterer effektivitet og flyt i straffesakskjeden med tanke på å bedre effektiviteten i domstoler og gjennomføring av soning.

Dette medlem støtter derfor forslagene om at flere innsatte med rusproblemer overføres til soning i institusjon og at ordningen med betinget dom med promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff fra neste år blir gjort landsdekkende.

Dette medlem mener også at det er positivt at det er satt av midler på politibudsjettet for å kunne tilby de 100 nyutdannede politihøyskolestudentene fra årets kull arbeid i etaten.

Dette medlem vil peke på behovet for at justispolitikken bidrar til å forebygge vold og kriminalitet. Senterpartiet ønsker derfor å bruke større ressurser på å forebygge kriminalitet og foreslår derfor å bevilge 46 mill. kroner ekstra til politiets forebyggende arbeid. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet, som Senterpartiet er opptatt av. Dette medlem viser i den sammenhengen til at Senterpartiet styrker kommunenes frie inntekter med over 4,7 mrd. kroner. Dette er viktig for å sette kommunene i stand til å prioritere midler til koordinering, forebygging og ettervern. For øvrig vil dette medlem vise til Senterpartiets alternative budsjett.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 5 settes til 10 759 078 000 kroner, som er 77 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem vektlegger at det skal være flyt i straffesakskjeden. Når politiet prioriteres i første ledd må en forutsette at flere saker blir oppdaget og oppklart. Dette vil resultere i flere påtaler. Flere påtaler vil medføre større saksmengde for rettsapparatet. Flere saker for retten vil medføre flere pådømmelser, noe som medfører at kriminalomsorgen må styrkes.

I dag synes det å være propper og køer i systemet. Det er særlig problemer med stor kø når det gjelder soning, i overkant av 26 000 dommer hittil i år.

Politiet står overfor store utfordringer for å møte den stadig økende kriminaliteten. Et problem er at kriminaliteten er stadig mer organisert og komplisert. Dette medfører at politiet må bruke stadig mer ressurser på hver enkelt sak av denne type.

Dette medlem vil styrke tingsrettene og lagmannsretten for å klare saksmengden og redusere behandlingstiden på sakene. Dette er spesielt viktig i forhold til vold og organisert kriminalitet. Det må videre tas høyde for økt saksmengde som følge av bortfall av egenandel og at grensen for fri rettshjelp økes.

Dette medlem viser til at politiet i i realiteten har fått et kutt på 46 mill. kroner. Dette må det tas hensyn til om man ønsker en reell økning i forhold til dagens nivå. I dag er oppklaringsprosenten 33 pst. Det er dermed fortsatt lang vei igjen før man har fått en oppklaringsprosent god nok. Skal politiet klare å øke oppklaringsprosenten, samt drive effektiv kriminal-forebygging, må politiet tilføres langt større midler til drift. Det bør legges fokus på å ansette flere i merkantile stillinger (sivile stillinger). Dette vil frigjøre polititjenestemenn til operativt politiarbeid. Slike stillinger kan tilsettes raskt og vil gi en bortimot umiddelbar effekt, og må derfor prioriteres høyt. Et mål bør være 100 slike stillinger besatt i 2003.

Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp. Dette medlem ønsker å stimulere til økt bruk av konfliktrådene, og legger inn en økning på 15 mill. kroner til disse.

Dette medlem ønsker også at det forebyggende arbeidet skal styrkes. Et eksempel på slikt godt forebyggende politiarbeid er politiets bekymringssamtaler med unge førstegangskriminelle og deres foresatte. Et bedre samarbeid lokalt og sentralt mellom politi, skole, helsepersonell, frivillige organisasjoner, ungdom og hjemmet er også viktig i det rusforebyggende arbeidet.

Dette medlemmener at studentrettshjelpstiltakene og andre spesielle rettshjelpstiltak, for eksempel Rettshjelpskontoret, yter kvalitativt god juridisk bistand av stort omfang til en billig penge. Situasjonen i dag er at mange av disse virksomhetene sliter økonomisk. Dette gjelder særlig studentrettshjelpstiltakene der lønningene er lave, og det forventes en stor grad av gratisarbeid. I tillegg er reglene til Lånekassa fortsatt rigide overfor dem som blir forsinket. Dette er hovedårsakene til at tiltakene har problemer med rekrutteringen. For å rette opp dette, ønsker dette medlem å styrke tilskuddet til de spesielle rettshjelpstiltakene med 2 mill. kroner.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransporten. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften.

Dette medlem mener at ressursene til redningstjenesten er alt for lave. Dette medlem mener at Redningstjenesten må styrkes slik at den kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Spesielt står man overfor store utfordringer med den stadig større transporten av olje fra Nord-Russland og den generelt større trafikken av store skip langs kysten. Det må gis en kraftig økning av bevilgningene til driftsmidler. Det må etter dette medlems oppfatning også etableres ordninger med beredskap av taubåter for assistanse ved ulykker og motorhavari. Dette medlem vil også peke på nødvendigheten av å ha tilfredsstillende radarovervåking langs kysten. Av denne grunnen er dette medlem i mot å nedlegge Forsvarets kystradarer i Sør-Norge, slik som Forsvarssjefen har gått inn for.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde 5

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens prioritering av unge i etableringsfasen og vanskeligstilte innenfor boligpolitikken, gjennom blant annet målrettede tiltak som styrking av bostøtteordningen, innføring av Startlånet og heving av Husbankens utlånsramme. Disse medlemmer er positive til at Regjeringen ønsker å styrke bostøtteordningen som en del av regjeringens fattigdomssatsing, gjennom å oppheve kravet om Husbankfinansiering for barnefamilier samt en heving av satsene. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i forbindelse med den varslede boligmeldingen vil foreta en gjennomgang av regelverket for bostøtte.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens forslag om å styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør og desentralisering av de regionalpolitiske virkemidlene. Disse medlemmer mener at forslaget til desentraliseringen av de regionalpolitiske virkemidlene til fylkeskommunene er et viktig ledd i moderniseringen av offentlig sektor. Som et ledd i dette arbeidet får fylkeskommunen 1,17 mrd. kroner til mer målrettet utviklingsarbeid. Videre bevilges 50 mill. kroner som kan brukes til kommunale næringsfond og 500 mill. kroner til distriktsfond i SND. Disse medlemmer ser også svært positivt på Regjeringens oppretting av en distriktskommisjon.

Disse medlemmer viser til at tallet på grunnløse asylsøkere har blitt kraftig redusert, som følge av de tiltak som Regjeringen har satt i verk. Disse medlemmer støtter videre Regjeringens satsing på en mer helhetlig politikk overfor enslige mindreårige asylsøkere. Likeledes støttes en styrking av kompetansen i kommunenes integreringsarbeid i forbindelse med innføring av lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Disse medlemmer er også positive til Regjeringens satsing på kvalitetsheving av tolketjenestene, etableringen av et tolkeregister og utvikling av utdanningstilbudet for tolker.

Disse medlemmer er positive til Regjeringens satsning på samisk språk, blant annet gjennom styrking av kompensasjon for ekstrautgifter i forbindelse med tospråklighet i de samiske kommunene. Disse medlemmer støtter også etableringen av kompetansesenteret for urfolks rettigheter.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 bevilges med 11 654 198 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener de to mest sentrale elementene i integreringspolitikken skal være arbeid og norskopplæring. Manglende språkkunnskaper og problemer med å få jobb er av de største problemene den etniske minoritetsbefolkningen har i dag. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens forslag om å fjerne norskopplæring i asylmottak er uakseptabelt. Disse medlemmer foreslår derfor at norskopplæringen for asylsøkere videreføres med en kostnad på 45 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått å halvere kvoten overføringsflykt­ninger fra 1 500 til 750. Overføringsflyktninger er de verst stilte av verdens flyktninger. Disse menneskene har flyktet fra sitt hjemland, og de kan ikke vende hjem igjen. De kan heller ikke bosette seg på permanent basis i det landet der de nå midlertidig bor. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kvoten overføringsflyktninger opprettholdes på 1500, og vil øke kap. 521 med 34,3 mill. kroner.

Disse medlemmer mener hovedmålet med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige levekår over hele landet. Disse medlemmer mener at et konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen kuttet 350 mill. kroner i distriktstiltak i statsbudsjettet for 2002, i tillegg til kraftige kutt i budsjettene til Næringsdepartementet og SND. Regjeringen har i årets budsjett videreført størstedelen av dette kuttet. Disse medlemmer mener det er behov for betydelig sterkere vekst i bevilgninger i distrikts- og regionalpolitiske tiltak.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke bevilgningen til næringsutvikling i distriktene med 180 mill. kroner.

Disse medlemmer slutter seg til prinsippet om at bevilgningene til distriktspolitikk ikke lenger skal være fordelt på mange ulike kapitler, men foreslås samlet i en overføring til fylkeskommunene og en statlig pott. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener fylkeskommunen skal ha ei rolle som regional utviklingsaktør. Disse medlemmer støtter dette, men mener at de rammer Regjeringen gir fylkeskommunene for å drive dette arbeidet, er for små.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen mener at SND skal ha en operativ rolle i regional og distriktspolitikken. Disse medlemmer støtter dette og vil framheve betydningen av at den kompetansen som SND besitter, blir utnyttet i arbeidet for å skape arbeidsplasser og utvikling i distriktene.

Disse medlemmer har merket seg at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange gode prosjekter ikke ville blitt realisert dersom kommunen ikke hadde engasjert seg gjennom næringsfondene, og at kommunene har fått styrket sin næringspolitiske rolle. Rapportene fra 2001 viser at det ble etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond. Disse medlemmer forutsetter at kommunale næringsfond kan få tilskudd innenfor tilskuddsrammen til fylkeskommunen.

Disse medlemmer mener det skal være et hovedmål for boligpolitikken at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Dette er ikke situasjonen i dag. Undersøkelser viser at det er om lag 6 000 bostedsløse i Norge. Ikke alle klarer å finansiere bolig på egen inntekt. Tall fra 1998 viser at 88 000 husstander mottok bostøtte og at 24 000 husstander mottok både sosialhjelp og bostøtte. Innvandrere, flyktninger og funksjonshemmede er overrepresentert i gruppene som mottar bostøtte og sosialhjelp.

Disse medlemmer vil understreke at Husbankens ordning med lån til oppføring av nye boliger er et av de viktigste tiltakene for å sikre høy boligbygging og unngå ytterligere press på boligprisene. Disse medlemmer ønsker ikke at lånerammen i Husbanken skal være så knapp at det bremser boligbyggingen, og foreslår derfor å øke låneramme med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer er kjent med at mange får problemer med å betale husleia fordi bostøtten utbetales etterskuddsvis for fire måneder av gangen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en månedlig utbetaling av bostøtten. Det vil hjelpe husholdninger med svak økonomi, og er dermed et sosialt treffsikkert virkemiddel.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil foreslå dette i budsjettinnstillingen fra kommunalkomiteen.

Familier i etableringsfasen er av de som sliter tyngst med store boutgifter. Disse medlemmer mener at ved å heve inntektstaket for å motta bostøtte vil den økonomiske situasjonen for mange småbarnsfamilier bli bedret. Disse medlemmer vil derfor øke bostøtten rettet mot barnefamilier. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 580 økes med 63 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at manglende betalingsevne kan avhjelpes gjennom tildeling av boligtilskudd. Boligtilskudd kan gis til utbygging av utleieboliger eller lavinnskuddsboliger og skal avskrives over tid. Dette er derfor et viktig bidrag for å sikre utbygging av lavinnskudds- og utleieboliger. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddene til å bygge utleieboliger for unge og vanskeligstilte og lavinnskudds­-boliger med 112 mill. kroner.

Disse medlemmer mener tilskuddsordningen for bokvalitet er viktig for å nå målet om gode boliger og godt bomiljø for alle. Særlig er det av betydning, etter avslutning av eldrereformen, at det finnes låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til å tilpasse flere boliger til bruk for eldre gjennom bedret tilgjengelighet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at kap. 581 post 71 økes med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under 2.5.2 om sysselsettings- og inntektspolitikken.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 12 341 098 000 kroner under rammeområde 6. Dette er 686 900 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 6 settes til 8 038 120 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 3 616 078 000 kroner.

I et makroperspektiv er det grunn til å påstå at kommunesektoren snarere har et utgiftsproblem fremfor et inntektsproblem. Kommunesektoren har aldri hatt mer penger til rådighet enn nettopp i dag. I en internasjonal målestokk er Norge blant de land som bruker absolutt mest penger pr. innbygger over de offentlige budsjetter på grunnleggende velferdsoppgaver som skole, omsorg og helse.

Disse medlemmers generelle vurdering er at det ikke først og fremst er pengemangel, men mangel på effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjonen som er hovedproblemet for kommunal sektor. Manglende effektivitet i den offentlige tjenesteproduksjon har igjen sin hovedforklaring i det offentliges tilnærmede monopolstilling innen helse, omsorg og utdanning. I alle år har det offentlige tjenestemonopolet vært skjermet mot konkurranse fra andre aktører. Dette har ikke stimulert til den nødvendige omstillingsiver og fokus på kostnadseffektivitet på driftssiden. Konsekvensene av mangel på markedseksponering er blitt et tungrodd, byråkratisk og kostnadskrevende kommunesektor.

Disse medlemmer vil ikke redusere den kommunale inntektsskatteøren, og mener at det oppmuntrer kommunen til kreativitet og næringsvennlig politikk ved å få beholde mer av de skatteinntekter som genereres i kommunen. Fremskrittspartiets forslag til bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Disse medlemmer ser ikke behov for den satsning på arbeidsmarkedstiltak som Regjeringen legger opp til. Statlig arbeidsformidling til normalt arbeidsfriske mennesker bør ikke være en prioritert oppgave. Dette er oppgaver som private arbeidsformidlings-byråer utmerket godt kan ta seg av. Disse medlemmer ønsker videre å poengtere at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til investeringsvekst i privat sektor som igjen vil føre til nedgang i arbeidsledigheten. Disse medlemmer ser det derfor som naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Samtidig ser disse medlemmer det som svært viktig at man bruker ressurser til å aktivisere yrkeshemmede. Yrkeshemmede utgjør en viktig arbeidsressurs. Det bør derfor være et mål at flest mulig yrkeshemmede kan integreres i det ordinære arbeidslivet, men det er like fullt viktig at man ivaretar de som er avhengig av skjermede tiltaksplasser.

Disse medlemmer mener at Norge sterkt bør redusere mottaket av antall asylsøkere pr. år. Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for de som allerede har kommet til landet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å øke satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prinsipielt er mot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett gruppetilhørighet, eller etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.

Disse medlemmer mener det beste er at flest mulig rettigheter i samfunnet skal være knyttet til enkeltindividets behov og ikke avhengig av etnisk gruppetilhørighet. Økonomisk bistand for å ivareta interesser knyttet til minoritetsgruppers kultur, litteratur eller språk anses som et privat ansvar og er derfor det offentlige uvedkommende å finansiere.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at den utrygge situasjonen i verden kombinert med en voldsom økonomisk ulikhet gjør at antall flyktninger og asylsøkere øker. Norsk asyl- og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv inkluderende integreringspolitikk. Disse medlemmer er dypt uenig i Regjeringens forslag om å kutte 750 overføringsflyktninger i 2003. Overføringsflyktninger/FN-flyktninger er personer som allerede er definert på flukt av UNHCR. Norge burde være et foregangsland når det gjelder å ta imot disse flyktningene. Disse medlemmer foreslår derfor å legge inn 71,25 mill. kroner for å ta imot 750 flere overføringsflyktninger i 2003.

Disse medlemmer mener at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøkning ved forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Disse medlemmer vil understreke at livet på asylmottak er vanskelig. Ventetiden kan være lang før en får svar på vedtak. For at beboerne i denne perioden skal fungere og integreres i våre lokalsamfunn i ventetiden er det nødvendig å lære norsk og samfunnskunnskap. Regjeringens forslag om kutt i norskopplæring til voksne asylsøkere vil derfor være et kraftig tilbakeskritt. Det er en dårlig start på integreringen i det norske samfunn om læringen av norsk først skal starte etter et positivt vedtak er gitt. Dette vil kun medføre at det vil ta lengre tid før innvandrerne blir integrert i det norske samfunn. Disse medlemmer vil derfor gå imot kuttene i norskopplæring til voksne asylsøkere.

Bolig

Disse medlemmer understreker at dagens boligpolitikk forsterker de sosiale forskjellene i Norge. Stadig flere sliter økonomisk på grunn av høye boutgifter. Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig, noe som gir et større press på leiemarkedet. Unge har dobbelt så høye boutgifter som middelaldrende. Samtidig viser statistikk at boligbyggingen er redusert med 14 pst. siste år. Disse medlemmer vil derfor fremheve behovet for en mer rettferdig boligpolitikk som skal bidra til at alle skal kunne disponere en rimelig bolig i et godt bomiljø.

Disse medlemmer vil påpeke at økningen i Husbankens utlånsramme på 1 mrd. kroner ikke vil gi rom for en økning i antall nybygg for 2003. Disse medlemmer mener det er behov for å få fart på den generelle boligbyggingen og foreslår å øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. En slik økning vil gjøre Husbanken i stand til å gi lån til å sikre en stabil tilgangen på nye boliger.

Disse medlemmer mener det er behov for en storstilt satsning på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomiske- og andre vanskeligstilte. Disse medlemmer foreslår derfor å øke boligtilskuddet med 500 mill. kroner i forholdt til Regjeringens forslag, samt øke tilsagnsfullmakten med 170 mill. kroner. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse. Dette vil gi rom for ca. 3 000 flere billige utleieboliger neste år.

Disse medlemmer vil gi flere muligheten til å motta bostøtte. Disse medlemmer foreslår å heve utgiftstaket i byene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim med 5 000 kroner, og i resten av landet med 2 500 kroner. I tillegg vil disse medlemmer bruke 8 mill. kroner til å senke inntektstaket for barnefamilier fordi dagens lave tak gjør at lavinntektsfamilier som forbedrer samlet inntekt noe, ikke lenger omfattes av bostøtteordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på byfornyelse og bokvalitet. Mange av dagens boliger kommer i fremtiden ikke til å holde den kvalitet og tilgjengelighet som morgendagens beboere vil kreve. Disse medlemmer vil derfor gå mot Regjeringens kutt i det lille som er igjen av stimuleringsmidler rettet mot kvalitet og miljø i boligbyggingen.

Arbeidsliv

Disse medlemmer vil påpeke at arbeid er den beste måten for å få folk ut av fattigdom. Arbeidsmarkedstiltak har vist seg å være den mest effektive måten å få personer tilbake til arbeid. Disse medlemmer vil påpeke at i 1997 under regjeringen Bondevik I var det 73 500 ledige i Norge og 23 000 arbeidsmarkedstiltaksplasser. I dag under regjeringen Bondevik II, er det oppunder 85 000 ledige, men bare 8 000 tiltaksplasser. Regjeringens forslag om 600 nye tiltaksplasser gir på langt den økningen som dagens behov tilsier med økende arbeidsledighet. Disse medlemmer foreslår derfor en ytterligere økning på 1 750 tiltaksplasser for 2003, hvor 750 plasser er til yrkeshemmede, mens 1 000 er ordinære tiltaksplasser.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 6 settes til 12 965 561 000 kroner, som er 1 311 363 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 6 settes til 12 413 198 000 kroner, 759 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. For Senterpartiet er det viktig at folk har reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted. Dette krever en bedre distriktspolitikk, slik at alle deler av landet gis stimulans til positiv utvikling.

Dette medlem vil særlig peke på at det er behov for økte ressurser på områder som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og tiltak rettet mot ungdom og kvinner.

Dette medlem er sterkt kritisk til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- og regionalpolitikken. En nedbygging av aktive virkemidler bidrar til å forsterke sentralisering. Dette er en politikk Senterpartiet vil arbeide imot. Vi er i en spesiell situasjon med lave folketall og store avstander. Mange av våre viktigste ressurser ligger i disse områdene. Det er nødvendig å føre en politikk som bidrar til utnyttelse av den rikdommen vi har i land og hav.

Dette medlem er prinsipielt enig i den omlegging Regjeringen legger opp til innenfor regional utvikling. Større frihet til fylkeskommunene innenfor de regionale utviklingsoppgavene, vil virke stimulerende og ha god effekt.

Dette medlem er likevel bekymret når det gjelder størrelsen på de bevilgninger som Regjeringen foreslår. Regjeringen overfører en rekke tunge virkemiddelområder, samtidig som dette ikke følges opp med tilstrekkelige midler.

Dette medlem vil særlig peke på kommunale næringsfond og program for vannforsyning som to tunge områder hvor ansvaret nå er ført over på fylkeskommunene. Dette medlem forutsetter at fylkeskommunene skal ha mulighet til å følge opp også disse områdene, og viser til at Senterpartiet øker bevilgningene med 310 mill. kroner til regional utvikling innenfor kap. 551 og 552.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i arbeidsgiveravgiften i 14 kommuner, med 74 mill. kroner. Det er svært viktig at nettopp disse områdene har mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringsliv.

Dette medlem stiller seg avvisende til regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere. Dette vil kunne medføre store samfunnskostnader på sikt da integreringsprosessen kommer seinere i gang. Det er også viktig at de som sitter i asylmottak gies et positivt innhold i hverdagen.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regel-endringene som fratar asylsøkere i mottak rett til norskopplæring. Dette medlem viser videre til at det med dagens arbeidsmarkedssituasjon vil være et mindre behov for sertifiseringstiltak for utenlandsk arbeidskraft. Norskopplæring for asylsøkere på samme nivå som i dag forutsettes derfor finansiert innenfor den foreslåtte bevilgningen.

Dette medlem vil vise til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere organisasjoner bidrar til å skape møteplasser som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker derfor bevilgningen til lokalt integreringsarbeid med 5 mill. kroner.

Dette medlem er svært forundret over at Regjeringen foreslår å redusere antall kvoteflyktninger med 750. Dette handler om personer som av UNHCR er definert å være på flukt, og er personer som ikke har noe hjemland å vende tilbake til.

Dette medlem mener Norge skal opprettholde sin del av det internasjonale ansvaret på dette området og går derfor imot Regjeringens forslag.

Dette medlem er opptatt av at vi skal føre en aktiv boligpolitikk, og mener Husbanken er et av våre fremste boligpolitiske virkemiddel. Dette medlem er sterkt kritisk til signaler fra regjeringen om å omgjøre Husbanken til en førstehjemsbank. Dette vil ha negative konsekvenser for andre grupper, og de deler av landet hvor private banker ikke finner det tjenlig å bidra til finansiering av husbygging. Dette medlem mener Husbankens låneramme for 2003 settes til 16,5 mrd. kroner, det innebærer 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til behandlingen av Husbankens låneramme i kommunalkomiteen.

Dette medlem viser også til at Senterpartiet forslår å øke boligtilskuddet, tilskuddet til boligkvalitet og bostøtte med til sammen 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til Sametingets viktige rolle i det samiske samfunnet. Dette medlemmer det er svært viktig å styrke Sametingets mulighet til å ha en aktiv rolle innenfor næringsutvikling, kultur og andre områder. Dette medlem vil derfor øke bevilgningen til Sametinget med 10 mill. kroner.

Dette medlem vil påpeke at Norge står overfor store utfordringer på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er på vei opp og store deler av næringslivet sliter tungt. Dette medlem vil peke på at Senterpartiets opplegg møter denne situasjonen med en rekke tiltak som vil bidra til å få flere hender i arbeid. Dette medlem vil vise til at Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer et altfor lavt nivå på antall tiltaksplasser. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning på 700 nye tiltaksplasser.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en særskilt arbeidsmarkedspakke for verftsindustrien på 50 mill. kroner, for å sikre ivaretakelse og utvikling av nødvendig kompetanse i lavkonjunkturer.

Dette medlem vil særlig vise til intensjonsavtalen mellom partene i arbeidslivet om reduksjon i sykefraværet.

Dette medlem vil styrke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 10 mill. kroner

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 6 settes til 12 088 190 000 kroner, som er 434 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem ønsker at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003) om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem understreker at dagens boligpolitikk forsterker de sosiale forskjellene i Norge. Stadig flere sliter økonomisk på grunn av høye boutgifter. Stadig færre av de unge som flytter hjemmefra eier sin egen bolig, noe som gir et større press på leiemarkedet. Unge har dobbelt så høye boutgifter som middelaldrende. Samtidig viser statistikk at boligbyggingen er redusert med 14 pst. siste år. Dette medlem vil derfor fremheve behovet for en mer rettferdig boligpolitikk som skal bidra til at alle skal kunne disponere en rimelig bolig i et godt bomiljø. Dette medlem mener det er behov for en storstilt satsning på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomiske- og andre vanskeligstilte. Dette medlem vil påpeke at økningen i Husbankens utlånsramme på 1 mrd. kroner ikke vil gi rom for en økning i antall nybygg for 2003. Dette medlem mener det er behov for å få fart på den generelle boligbyggingen og foreslår å øke Husbankens låneramme med 2,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. En slik økning vil gjøre Husbanken i stand til å gi lån til å sikre en stabil tilgang på nye boliger.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. For Kystpartiet er det viktig at folk har reell valgfrihet når det gjelder bo- og arbeidssted. Dette krever en bedre distriktspolitikk, slik at alle deler av landet gis stimulans til positiv utvikling.

Dette medlem vil særlig peke på at det er behov for økte ressurser på områder som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og tiltak rettet mot ungdom og kvinner. Dette medlem viser til at Kystpartiet foreslår en særskilt arbeidsmarkedspakke for verftsindustrien på 50 mill. kroner, for å sikre ivaretakelse og utvikling av nødvendig kompetanse i lavkonjunkturer.

Dette medlem er sterkt kritisk til den manglende vilje Regjeringen har vist i distrikts- og regionalpolitikken. En nedbygging av aktive virkemidler bidrar til å forsterke sentralisering. Dette er en politikk Kystpartiet vil arbeide imot. Vi er i en spesiell situasjon med lave folketall og store avstander. Mange av våre viktigste ressurser ligger i disse områdene. Det er nødvendig å føre en politikk som bidrar til utnyttelse av den rikdommen vi har på land og i hav.

Dette medlem er prinsipielt enig i den omlegging Regjeringen legger opp til innenfor regional utvikling. Større frihet til fylkeskommunene innenfor de regionale utviklingsoppgavene, vil virke stimulerende og ha god effekt.

Dette medlem er likevel bekymret når det gjelder størrelsen på de bevilgninger som Regjeringen foreslår. Regjeringen overfører en rekke tunge virkemiddelområder, samtidig som dette ikke følges opp med tilstrekkelige midler.

Dette medlem vil særlig peke på kommunale næringsfond og program for vannforsyning som to tunge områder hvor ansvaret nå er ført over på fylkeskommunene. Dette medlem forutsetter at fylkeskommunene skal ha mulighet til å følge opp også disse områdene, og viser til at Kystpartiet øker bevilgningene med 310 mill. kroner til regional utvikling innenfor kap. 551 og 552.

Dette medlem viser videre til at Kystpartiet foreslår å videreføre kompensasjon for endringer i arbeidsgiveravgiften i 14 kommuner, med 74 mill. kroner. Det er svært viktig at nettopp disse områdene har mulighet til å videreutvikle og styrke det lokale næringsliv.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde 6

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens opplegg for en ny arbeidsmarkedspolitikk skal sikre raskere sysselsetting av arbeidssøkere. Styrking av Aetats rolle som kvalifiserings- og formidlingsetat gjennom nye organisasjons- og finansieringsformer skal bidra til sterkere personlig oppfølging av de arbeidssøkende. Disse medlemmerslutter seg til at etaten får om lag 220 nye årsverk og et beregnet tiltaksnivå på 30 500. Disse medlemmerviser til at Regjeringen løpende vurderer tiltaksnivået.

Disse medlemmerunderstreker at dagpengesystemet skal gi økonomisk trygghet for arbeidsledige mens de finner ny jobb. Samtidig må systemet oppmuntre til aktiv jobbsøk fra den enkelte. Regjeringen legger til grunn et system som holder på en høy grad av kompensasjon for tidligere arbeidsinntekt, men begrenser stønadsperiodens lengde. Samtidig skal systemet være innrettet mot personer med fast og reell tilknytning til arbeidslivet hvor arbeidsinntekten er deres viktigste kilde til livsopphold. Endringsforslagene målretter derfor dagpengeordningen mot denne gruppen. Forslagene har støtte i nyere forskning både fra Norge og andre land om hvordan dagpengesystemet ansporer til jobbsøk og nytt arbeid.

Disse medlemmer vil påpeke atparallelt med en økende ledighet, er det fortsatt en stor etterspørsel etter arbeidskraft. God tilgang på og effektiv bruk av arbeidskraftsressursene er avgjørende for fortsatt god vekst i Norge og et høyt service- og velferdsnivå.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 bevilges med 17 014 500 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er til det beste for den enkelte og til det beste for landet. Disse medlemmer er bekymret for de tall som A-etat har lagt fram som viser at ledigheten vil øke fra 75 000 helt ledige i gjennomsnitt i 2002 til 87 000 registrerte arbeidsledige i 2003.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å fjerne ferietillegget, øke antall ventedager fra 3 til 5, kutte i maksimal stønadsperiode fra 3 til 2 år, øke kravet til ledighet fra 40 til 50 pst., heve kravet til minsteinntekt fra 1,25 G til 1,5 G. og øke arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permittering. Disse medlemmer mener kuttene i dagpengeordningen er usosiale. Disse medlemmer mener kuttene i permitteringsordningen er uforsvarlig overfor næringslivet, og at de kan føre til flere oppsigelser og dermed flere arbeidsledige. Disse medlemmer vil derfor opprettholde 2002-reglene for dagpenger og permitteringer, og foreslår at kap. 2541 post 70 økes med 430 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 17 406 500 000 kroner under rammeområde 7. Dette er 392 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 7 settes til 15 814 500 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 1 200 000 000 kroner.

Etter at varselsperioden for permitteringer er omme, og en permittering er trådt i kraft, er i dag arbeidsgiver pliktig til å betale ordinær lønn til den permitterte for en periode på minimum 3 dager. Regjeringen foreslår at denne perioden skal økes til minimum 20 dager.

Vi er nå inne i en tid hvor arbeidsledigheten øker sterk på grunn av en feilslått økonomisk politikk. Konkurranseutsatte næringer sliter med å opprettholde salget til utlandet fordi kronekursen er svært høy. I slike tider er det viktig å ha ordninger som støtter opp om nettopp slike næringer.

Byggenæringens landsforening har og uttalt at de små og mellomstore bedriftene innenfor byggebransjen vil ha store problemer med å overleve en slik endring i dagpengeordningen.

Videre er det ikke lett å permittere ansatte i Norge. Permitteringen må skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Mao. for tilfeller ved markedssvikt, brann, flom, kulde, tap av bevilgning uten egen skyld med mer.

Ordningen med at staten raskt tar over for underholdet av de permitterte bør derfor beholdes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til en høyere økonomisk vekst. Partiet ønsker særlig å investere i sektorer hvor behovet og mulighetene for vekst er stor. Dette vil medføre en økt etterspørsel etter arbeidskraft.

Med Fremskrittspartiets politikk ville det på denne bakgrunn være færre arbeidsledige og dermed et mindre behov for dagpenger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002-2003).

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at vi må tilbake til begynnelsen av 1990-årene for å finne en tilsvarende økning i ledigheten som den som har funnet sted det siste året, og at tendensen for 2003 er at ledigheten vil øke. Disse medlemmer mener derfor det er brutalt av Regjeringen å foreta kutt i dagpengeytelsene. Dette vil ramme mange av de arbeidsledige hardt, og vil føre til at det blir vanskelige for mange å komme tilbake i arbeid. Med stigende arbeidsledighet må en etter disse medlemmers mening bruke de virkemidlene enn har for å få folk tilbake i arbeid, og ikke stramme inn ovenfor de som er ute av arbeidslivet.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil utvide arbeidsgiverperioden fra 3 til 20 dager ved permitteringer. En slik endring vil ha store konsekvenser for enkelte bransjer som verftsindustrien, bygg- og anleggsbransjen, asfaltbransjen, m.m., og disse medlemmer viser bl.a. til at byggenæringen frykter langt større konsekvenser enn Regjeringens anslag. Disse medlemmer vil påpeke at følgene av en slik endring vil bli at bedriftene må redusere den faste bemanningen, og i større grad ta i bruk innleie. Dette vil svekke kompetansebyggingen i bedriftene, og er et klart brudd med den norske tradisjonen med fast ansatte arbeidstakere.

At det er gjengangere i bruken av permitteringer, bør etter disse medlemmers mening ikke være overraskende. Enkelte næringer og bedrifter har klare sesongsvingninger. Prosjektbasert industri, bla. skips- og offshoreverkene har få, men store ordre. De har ofte for mye eller for lite å gjøre i perioder ettersom det ikke er mulig å be kundene komme med ordrene til den tid som passer verftet best.

Disse medlemmer vil også påpeke at Regjeringens foreslåtte endringer vil gi store ekstrakostnader i en pressa periode, med høy rente og kronekurs.

Disse medlemmer vil også påpeke at de foreslåtte endringene i regelverket for attføringsstønadene ved finansiering av skolegang og utdanning for personer på attføring, vil medføre at svært mange yrkeshemmede ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset dem. Ofte vil dette være nødvendig for å gi dem en mulighet til å komme inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endringene i regelverket for dagpenge- og attføringsmidler.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 7 settes til 17 494 500 000 kroner, som er 480 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges med 16 844 500 000 kroner, 170 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar flere grep for å redusere arbeidsledighet. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet, en offensiv satsing på nyskaping og nærings-utvikling og økte bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.

Dette medlem er sterkt kritisk til de endringer Regjeringen legger opp til i dagpengeregelverket og vil gå imot disse. Disse endringene medfører en forverring av livssituasjonen for mange mennesker som allerede har det vanskelig. Dette medlem viser til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og mener Regjeringens forslag går i motsatt retning. Mange med delstillinger blir fratatt den trygghet som ligger i dagpenger ved permittering. Det er også vanskelig å se hvordan disse endringene vil fungere som et incentiv for en mer aktiv arbeidssøking.

Dette medlem er dypt uenig i Regjeringens forslag om å innføre et tak på kostnader ved attføringsopplegg. Dette kan medføre at for eksempel rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og funksjons-hemmede som trenger opplegg som varer over tid ikke får tilstrekkelig oppfølging.

Dette medlem viser til de store utfordringer norsk næringsliv og spesielt industrien står overfor. Det vil derfor være helt galt å flytte et større ansvar for kostnadene ved permitteringer over på arbeidsgiversiden. Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative budsjett hvor en legger opp til en langt mer offensiv politikk for sysselsetting og næringsliv. Dette vil være en bedre løsning på de utfordringer en står overfor enn de forslag Regjeringen her fremmer.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 7 settes til 16 844 500 000 kroner, som er 170 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Kystpartiet legger opp til en mer aktiv bruk av avkastningen av naturressursene. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidsmarkedet, en offensiv satsing på nyskaping og nærings­utvikling og økte bevilgninger til fylkene og kommunene er eksempel på denne bruken av statens løpende inntekter.

Dette medlem er kritisk til de endringer Regjeringen legger opp til i dagpengeregelverket, og vil gå imot disse. Disse endringene medfører en forverring av livssituasjonen for mange mennesker som allerede har det vanskelig. Dette medlem viser til de store utfordringer norsk næringsliv og spesielt industrien står overfor. Det vil derfor være helt galt å flytte et større ansvar for kostnadene ved permitteringer over på arbeidsgiversiden. Dette medlem viser videre til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor en legger opp til en langt mer offensiv politikk for sysselsetting og næringsliv. Dette vil være en bedre løsning på de utfordringer en står overfor enn de forslag Regjeringen fremmer i St.prp. nr. 1 (2002-2003).

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde 7

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har i sine respektive forslag til rammevedtak ført opp at rammeområde 8 bevilges med 29 236 728 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 for Forsvarsdepartementetpå 29,6 mrd. kroner. Dette er en reell økning på over 1 mrd. kroner i forhold til årets budsjett. Flertallet påpeker at Regjeringen med dette følger opp gjennomføringen av den forsvarspolitiske enighet som ble oppnådd i Stortinget tidligere i år. Enigheten legger til grunn en økonomisk ramme for Forsvaret på 118 mrd. kroner for perioden 2002-2005. Forsvarsbudsjettet for 2003 bringer dermed samsvar mellom den vedtatte forsvarsstrukturen og de ressurser som er stilt til disposisjon for å finansiere denne. Budsjettforslaget for 2003 gir rom for økte investeringer i nytt og moderne utstyr.

Flertallet viser til at omleggingen til et mer moderne og effektivt forsvar er den viktigste oppgaven i 2003. Flertallet mener budsjettet legger grunnlaget for et forsvar som kan løse et bredere spekter av oppgaver raskere og mer effektivt enn i dag. Omleggingen vil også bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Flertallet viser til at investeringsbudsjettet er på 9,8 mrd. kroner i 2003. Forsvaret skal bruke 6,8 mrd. kroner på materiellinvesteringer og 2,5 mrd. kroner på nasjonale investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg.

Flertallet viser til at Forsvaret i 2003 vil prioritere den norske deltagelsen i operasjonene i og rundt Afghanistan og norske styrkebidrag i KFOR.

Flertallet viser til at Norge fortsatt vil være en aktiv bidragsyter til fredsoperasjonene på Balkan. Deltakelsen i KFOR opprettholdes med en mekanisert infanteribataljon som opererer sammen med styrker fra Storbritannia, Finland og Sverige.

Flertallet viser til at KV Svalbard settes inn i full operativ tjeneste fra høsten 2002 og representerer en betydelig styrking av Forsvarets kapasitet til å utføre kystvaktoppgaver, både i nordlige og sørlige farvann.

Flertallet viser til at Forsvarets overkommando legges ned og forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Disse organisatoriske endringene vil bli gjennomført sommeren 2003 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner at moms på tenester når det gjeld Kystvakta ikkje skal føre til redusert aktivitet, og vil komme tilbake til dette ved behandlinga i forsvarskomiteens fagbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet omprioriterer innenfor rammen, og i tillegg ønsker å flytte noe av de midlene som i dag går over forsvarets ordinære budsjett til et utenlandsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn.

Fremskrittspartiet ser Norges sikkerhetspolitiske situasjon ut fra ulike kriterier. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært av interesse for stridende parter å kunne benytte baser på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola etter 2. verdenskrig ført til at vi like utenfor vår stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon av militær slagkraft som kan ødelegge store deler av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning, utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland av nordområdene økende.

En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår (f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv, vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.

I tillegg er det i de senere år oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i disse områdene, øker risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer pågående holdning fra russisk side i disse områdene, som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker denne problematikken.

Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også våre forpliktelser på dette området tilsvarende. Det er dessuten særlig i små lands interesse at det utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig "politi-apparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes mens de er små, før de eskalerer og eventuelt får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi være villig til å bidra ute. Internasjonale operasjoner gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.

Disse medlemmer viser til utviklingen i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår nå det amerikanske forsvaret med sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære styrker kan innebære at USA reduserer sitt engasjement i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.

Disse medlemmer vil derfor peke på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet i tilfelle kriser i vårt eget nærområde, uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre i tiden som kommer.

Disse medlemmer viser til den misnøye med Norges forsvarsanstrengelser som har kommet frem i NATO, og at dette både går på ressurstilgangen og på at den nå vedtatte strukturen blir for liten i forhold til Norges behov og NATOs forventninger.

Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst. i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. og at den etter prognosene vil bli liggende der i kommende år dersom de signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for perioden frem til 2005. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde etter disse medlemmers mening være en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen. Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs. 31,2 mrd. kroner (2002-kroner).

Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske land.

Forsvaret bør ha følgende oppgaver:

• – militær tilstedeværelse i prioriterte områder

• – etterretning og overvåking av norske interesseområder

• – suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse

• – krisehåndtering i norske områder

• – forsvar av norske områder og tilrettelegging for å møte utfordringer mot norsk sikkerhet sammen med allierte

• – sikring av vitale samfunnsfunksjoner

• – internasjonalt engasjement

• – annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept som følgelig også gjelder utformingen av det norske forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker må omstilles for å kunne løse et bredt spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer. I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom det skulle bli påkrevet.

Evne til effektivt engasjement, deployering og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker, blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til oppbygging og mobilisering.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekt som aldri burde ha vært igangsatt. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 223 mill. kroner på i budsjettet for 2003 reduseres til 0.

Innenfor Forsvarsrammen prioriterer Kystpartiet en startbevilgning til bygging tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av MTB-flåten i nordområdene med 40 mill. kroner på kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg. Videre mener dette medlem at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Gjennom å bevilge 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790 Kystvakten, gis det også rom for økt aktivitet i Kystvakten og en styrket sjøovervåkning og bredre handheving av norske interesser i nordområdene. Dette medlem vil tilføre Sjøforsvaret økte midler til dette formål ved å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1732.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 2003 er rekordstort, og mener det er svært oppsiktsvekkende at Norge nå er det landet i NATO som etter USA bruker mest på forsvar pr. innbygger. Disse medlemmer understreker at dette er gal bruk av ressurser som ikke er basert på reelle trusselvurderinger. Disse medlemmer vil understreke at dagens trusselbilde tilsier en bred tilnærming til sikkerhet, og legger til grunn at sikkerhet må bygges gjennom et sett av virkemidler. I St.prp. nr. 55 (2001-2002) slo Regjeringen fast at

"det i langt større grad enn før er rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære."

Og videre at

"Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel, og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet."

Dette er disse medlemmer enig i, men konstaterer at stortingsflertallet ikke tar konsekvensene av dette.

Disse medlemmer viser videre til at det stadig avdekkes kritikkverdige forhold knyttet til Forsvarets forvaltning av sine ressurser, og at det i alt for liten grad stilles krav til effektiv ressursbruk i Forsvaret. Disse medlemmer foreslår kutt i rammen til Forsvaret med 4,5 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker i første rekke å kutte i investeringer som vil bety lite for vår trygghet i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Disse medlemmer mener at arbeidet med nye fregatter bør innstilles, og mener at selv om dette kan medføre økonomiske konsekvenser vil det innebære betydelige innsparinger, ikke minst i framtidige driftsbudsjetter. Det er anslått at den endelige prislappen for fregattene ligger an til å bli over 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer går også inn for å skrinlegge planene om etablering av Regionfelt Østlandet som vil være et dyrt, unødvendig og et svært miljøfiendtlig prosjekt. Videre er disse medlemmer uenige i planene for anskaffelse av nye kampfly, og har reagert kraftig på at beslutningen om å delta i prosjektet JSF er tatt uten at Stortinget har hatt mulighet til å skaffe seg en oversikt over hvilke alternativer som foreligger, eller hatt tilstrekkelig mulighet til å legge premisser for Regjeringens behandling av saken.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 8 settes til 24 755 228 000 kroner, som er 4 481 500 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 8 bevilges med 27 623 728 000 kroner, 1 613 mill. kroner mindre enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (2001-2002) med tilhørende innstillinger, der den framtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette medlem viser til at det i sak etter sak har blitt stilt spørsmål ved Forsvarets evne til å etterleve politiske vedtak. Det er også avdekket mange tilfeller av dårlig ressurskontroll, senest i forbindelse med nedbemanningen av Forsvaret.

Dette medlem mener at Forsvaret bør revurdere flere prosjekter som aldri burde vært igangsatt og som gir lite forsvarsevne for pengene. Midlene fra disse prosjektene bør frigjøres og overføres til mer samfunnsnyttige formål.

Dette medlem mener Regionfelt Østlandet og fregattprosjektet er eksempel på slike uheldige prosjekt som aldri burde ha vært igangsatt. Regionfelt Østlandets kostnadsramme på 223 mill. kroner på i budsjettet for 2003 reduseres til 0, og bevilgningen til fregattene kuttes med 1 473 mill. kroner. Dette medlem mener også at kostnadene til midlertidige lokaliseringsløsninger er sløsing, og at Forsvaret bør bruke eksisterende lokalisering til permanente løsninger står klare. Dette medlem viser til at dette gir en innsparing for Forsvaret på 25 mill. kroner på kap. 1760 post 47. Dette medlem vil for øvrig redusere bevilgningen til NSM over kap. 1723 post 1 med 5 mill. kroner.

Innenfor Forsvarsramma prioriterer Senterpartiet en startbevilgning til bygging tørrdokk i Harstad for vedlikehold og reparasjoner av MTB-flåten i nordområdene med 40 mill. kroner på kap. 1760 post 47 Nybygg og nyanlegg. Videre mener dette medlem at merkostnadene som Kystvakten er påført gjennom momsreformen, må kompenseres fullt ut for å sikre at Kystvakten kan gjennomføre de viktige samfunnsoppgaver den er pålagt. Gjennom å bevilge 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1790 Kystvakten, gis det også rom for økt aktivitet i Kystvakten og en styrket sjøovervåkning, da dette medlem vil tilføre Sjøforsvaret økte midler til dette formål ved å bevilge 23 mill. kroner utover Regjeringens forslag på kap. 1732.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde 8

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens forslag til budsjett er et budsjett for økt verdiskaping, som igjen vil trygge velferden. Verdiene som skapes i næringslivet er grunnlaget for velferd, sysselsetting og bosetting over hele landet.

Disse medlemmer mener prioriteringene gjort i statsbudsjett for 2003 viser Regjeringens strategi for å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Regjeringen prioriterer en finanspolitikk som legger grunnlaget for redusert lønnsvekst og lavere rente.

Disse medlemmer viser til at næringspolitikken utgjør en helhet hvor det er summen av tiltakene som er viktige for næringslivet. Derfor satser Regjeringen på lavere skatter og avgifter, økt næringsrettet forskning, innovasjon og styrket innsats for enklere regelverk.

Disse medlemmer viser til at skattelettelser bidrar til økt verdiskaping gjennom bedre ressursutnyttelse, mer investeringer og økt arbeidsinnsats. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling utvides. Disse medlemmer viser også til at bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd foreslås økt med 15 pst., eller 129 mill. kroner, hvorav 45,5 mill. kroner over NHDs budsjett. Samtidig går Regjeringen inn for å styrke Norges deltakelse i internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. Forslaget om deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi er særlig viktig. Dette innebærer en satsing på 2,6 mrd. kroner over en periode på 10 år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har etablert "Forum for forenkling for næringslivet". Forumet blir den sentrale møteplassen mellom næringslivet og næringsministeren i arbeidet med å gjøre det enklere å starte og drive bedrift.

Det er et mål for Regjeringen å redusere næringslivets belastning ved å etterleve lover og regler, slik at næringslivet får mer tid til å gjøre det næringslivet skal, nemlig skape verdier. Disse medlemmer mener "Forum for forenkling for næringslivet" blir et viktig organ for å få dette til.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 1 386 815 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at økonomiske problemer internasjonalt, relativ høy innenlands kostnadsvekst, høy rente og høy kronekurs skaper store problemer for norsk konkurranseutsatt industri. Mange bedrifter legger ned eller flytter produksjonen til lavkostland og ledigheten stiger. Dette er problemer som må tas på alvor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet derfor i sitt alternative budsjett har en tiltakspakke på 2,3 mrd. kroner til næringsliv og arbeidsmarked.

Disse medlemmervilpeke på at industrien bidrar til å skape verdier og bidrar til sysselsettingen over hele landet, samt at nedleggelse og utflytting vil få størst konsekvenser for distriktene. Derfor er det også god distriktspolitikk å legge til rette for å beholde industriarbeidsplassene.

Disse medlemmer mener det er behov for å få en samlet oversikt over hva Regjeringen mener må til for å sikre norsk eksportindustri gode og robuste rammevilkår for fortsatt utvikling i Norge. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere på hvilke måte en best kan sikre forutsigbarhet og stabilitet i konkurranseutsatt industris rammevilkår målt opp mot situasjonen for sentrale konkurrentland.

Disse medlemmer understreker at et velfungerende og lønnsomt næringsliv danner grunnlaget for sysselsetting, verdiskapning og en trygging og styring av velferden. Selv om Norge har store overskudd både på handelsbalansen og på statsbudsjettet, finnes det etter disse medlemmersmening grenser for hvor mye penger som kan brukes i norsk økonomi uten at det skapes et for stort press i økonomien og ytterligere svekkelse av konkurransesituasjonen for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av et stramt budsjett, for å bidra til at norsk næringsliv kan ha stabile rammevilkår, og for å unngå ytterligere tap av konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til at alt tyder på at endringene i næringsstrukturen vil gå raskere i framtiden og at det vil være krevende å beholde konkurransekraft i de tradisjonelle virksomhetene. For å sikre verdiskaping og sysselsetting fremover, er det derfor viktig å utvikle nye bedrifter og legge til rette for at det føres en næringspolitikk som stimulerer til omstilling, nyskaping og næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til at etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge, og vil gjennom sitt forslag til statsbudsjettet for 2003 legge til rette for en aktiv næringspolitikk blant annet gjennom å styrke SNDs virkemidler for å skape vekst og nyskapning. Disse medlemmer viser til et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at gitt de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til SND med i alt 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 200 mill. kroner ligger innenfor Næringsdepartementets rammeområde. Innenfor den økte bevilgningen vil disse medlemmer legge til rette for at SND satser mer på forsknings- og utviklingskontrakter, samt legge til rette for fortsatt satsing på SNDs programmer. Blant de programmene som blir viktig, er næringsutvikling i marin sektor, bransjerettet IT-utvikling for effektiv forretningsdrift, kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter og høyskoler, næringsrettet design og rådgivning for nyskapere. Disse medlemmer støtter også møbel- og innredningsindustriens program for omstilling og innovasjon. Målet er å bidra til innovasjon og nyskapning og møte omstillingsbehov i bransjen. Programmet har en ramme på 40 mill. over 3 år, og disse medlemmer støtter programmet med 10 mill. kroner over SNDs budsjett for 2003.

Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å legge til rette for økt forskning og støtter økningen av bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges forskningsråd, samt utvidelsen av skattefradragsordningen for bedriftsbasert forskning.

Disse medlemmer viser til at stadig flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Norge sakker nå akterut som attraktiv lokaliserings- og rekrutteringsbase for rederi- og offshorevirksomhet. EU er i ferd med å etablere seg som en maritim stormakt, med rammebetingelser som står i kraftig kontrast til de som følger av norsk utvikling. For å opprettholde norsk maritim næring mener disse medlemmerat det er nødvendig med stabile ordninger som sikrer norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår tilsvarende det sjømenn i våre naboland har. Disse medlemmer går imot Regjeringens fremlegg, og foreslår å bevilge 250 mill. kroner til nettolønnsordningen til fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart, og 230 mill. kroner til refusjonsordningen for sysselsettingen av sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at også reiselivsnæringen i Norge opplever en tiltagende internasjonal konkurranse og at norsk reiseliv har tapt markedsandeler på eksportmarkedene. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 (Dokument nr. 8:102 (2000-2001)) behandlet en opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål. Regjeringens forslag til kutt i tilskuddet til internasjonal markedsføring, vil medføre at denne satsingen til nå har vært bortkastet. Disse medlemmervil derfor øke bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge med 16,2 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001 og det således ikke bevilges midler til dette for 2003. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at næringsministeren har understreket at dersom EU igjen innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt. Dette er disse medlemmer enig i.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 070 815 000 kroner under rammeområde 9. Dette er 684 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 9 settes til 1 827 615 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 440 800 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at hovedfundamentet i Fremskrittspartiets markedsliberalistiske politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive nærings­virksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering i den offentlige tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst. Med en slik politikk vil norske arbeidsplasser i konkurranseutsatte bedrifter sikres for fremtiden og fortsatt bidra til verdiskapning for det norske samfunnet.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeids­-lønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, medfører at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det innføres rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å innføre dette. Det politiske flertall er ikke villig til å tilpasse skatte- og avgiftsnivået samt andre rammebetingelser til den internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Derfor må delingsmodellen fjernes. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turistråd.

Det er et behov for å redusere skjemaveldet for næringslivet ved å innføre en ordning der den enkelte statsråd personlig skal godkjenne ethvert nytt skjema som skal brukes i forhold til næringslivet, og at det skal foretas utredning av nye skjemaers økonomiske konsekvenser for næringslivet. Disse medlemmer er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden. Disse medlemmer henviser til Innst. O. nr. 19 (2002-2003).

Disse medlemmer viser til at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere i hjemme- og utemarkedene. Nedbygging av selektiv næringsstøtte vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Disse medlemmer ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av nærings­virksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Disse medlemmer viser til at sak om ny organisering av mattilsynet har vært viet en del oppmerksomhet, også i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002, hvor det ble inngått en budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, som medførte enighet om at det skulle fremmes sak om ett mattilsyn på egnet måte høsten 2002. Disse medlemmer vil i den anledning henvise til Fremskrittspartiets merknader om saken i næringskomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003)

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Dette er verdier disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Undersøkelser som spør bedrifter hva som faktisk er det største hinderet for videre utvikling, viser at det er kompetanse - ikke kapital - bedrifter mangler.

Disse medlemmer vil derfor ha en næringspolitikk som speiler de reelle behovene et sunt næringsliv har. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er samlede næringsrelaterte prioriteringer presentert. Sosialistisk Venstreparti vil i sum ha 1,5 mrd. kroner mer til et grønnere og mer innovativt næringsliv enn det regjeringen forslår.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1.2 for en kortfattet oversikt over vår samlede næringslivspakke.

For rammeområde 9 foreslår disse medlemmer samlet sett et kutt på 36 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil i første rekke fremheve en økning på 60 mill. kroner til forsknings- og utviklingskontrakter. SND, som administrerer ordningene, viser selv til at etterspørselen av disse kontraktene overgår det tilbudet de kan gi. Forsknings- og utviklingskontrakter er en svært god form for næringspolitikk, fordi ordningen har en innovativ og teknologisk nyskapende innretning.

Disse medlemmer mener at regjeringens satsing på internett i kommunene er for svak. Disse medlemmer vil derfor bruke 28 mill. kroner ekstra til HØYKOM-satsing.

Disse medlemmer mener at den beste næringspolitikken er den som har en kvalitativ innretning. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til Desinrådet med 2 mill. kroner, samt å øke tilskuddet til Norges Turistråd med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at det i dag skjer en komplett ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. I verste fall leder denne utbygginga til kaos og fem ulike systemer som ikke "kan snakke" med hverandre, og muligheten for bruk av et titalls milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig som kunne vært brukt til andre og bedre formål. Disse medlemmer vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene.

Disse medlemmer mener at ingen næringer trenger spesielle skattefritak for å være konkurransedyktige. Norsk næringsliv skal være best mulig, ikke billigst mulig. Redernæringa har i mange tilfeller brukt trusselen om utflagging som brekkstang mot staten for å få spesielle letter i beskatning. Dette er utenfor en hver moralsk oppførsel. For å motvirke disse kreftene foreslår disse medlemmer å øke NIS-avgiftene med 10 mill. kroner i året.

Disse medlemmer vil peke på at etter en jevn vekst i volum og verdi gjennom første del av 90-tallet, har reiselivsnæringene opplevd stagnasjon og tilbakegang fra 1998 og frem til i dag. Reiselivsnæringa er en viktig distriktsnæring, og sikrer bosetting. Dette er en av årsakene til at Stortinget har gått inn for en nødvendig opptrapping av den offentlige markedsføringsinnsatsen, for å øke kjennskap og reiselyst til Norge. Arbeidet med merkevarebygging er godt i gang, og i lys av dette og nåsituasjonen med en stadig sterker norsk krone, er det uheldig at tilskuddet til internasjonale markedsføring blir kuttet. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til internasjonal markeds­føring av Norge med 8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at verftsstøtten, som en følge av EUs regelverk og EØS-avtalen, ble avviklet fra 1. januar 2001, og at det således ikke ble bevilget midler til dette i 2003. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at Næringsministeren har understreket at dersom EU innfører verftsstøtte, må Norge vurdere systemet på nytt.

Disse medlemmer vil kutte driften av Halden-reaktoren, med 90 mill. kroner. Natur og Ungdom peker på at

"forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende typen atombrensel, MOX. Dette brenselet produseres ved Sellafieldanlegget i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp av radioaktivitet til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt har tidligere slått fast at forskningen på MOX i Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for Sellafieldanlegget". (fra NUs hjemmesider)

Disse medlemmer vil, som en del av å dreie offentlig sektor fra stats- til lokalstyre, kutte mellom én og fem millioner i hhv. Næringsdepartementet, Styret for det industrielle rettsvern, Justervesenet, Brønnøysundregistrene og Sjøfartsdirektoratet. Disse medlemmer registrerer også at Eksportrådet i synkende grad er finansiert av eksportbedriftene, og mener at dette er en uheldig utvikling. Disse medlemmer foreslår derfor et kutt på 10 mill. kroner til Eksportrådet.

Disse medlemmer vil kutte 10 mill. kroner til Norsk Romsenter, med bakgrunn i at denne forskningen har liten relevans for sivile formål.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 9 settes til 1 740 815 000 kroner, som er 354 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 2 486 315 000 kroner, snaut 1,1 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem vil understreke at det er avgjørende å legge til rette for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig er det å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet.

Dette medlem viser til at norsk fastlandsindustri er inne i en vanskelig situasjon knyttet til den økonomiske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Det er viktigere enn noen gang å legge opp til en politikk som kan redusere skadevirkningene for industrien. En fornuftig industri- og næringspolitikk må baseres på et samvirke mellom private krefter og offentlig innsats.

Dette medlem anser det som viktig at det føres en politikk som kan bidra til redusert rente og en redusert og stabil kronekurs. Dette medlem er av den oppfatning at det bør skje gjennom en balansert økonomisk politikk og ved at man vektlegger stabil kronekurs sterkere enn tidligere.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av å ha et offensivt og målrettet virkemiddelapparat i nærings-politikken. Den nedbyggingen av SND som stortingsflertallet la opp til i statsbudsjett for 2002, vakte sterk motstand blant sentrale industriledere. Økt arbeidsledighet og nedbygging av industrien må møtes aktivt og med nye virkemidler. I en slik situasjon vil også tilgangen på kapital være avgjørende for nyskaping. Senterpartiet forslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til SND med 336 mill. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på situasjonen innenfor møbelindustrien. Dette er en industrigren med høy eksportandel. Tall fra utgangen av september 2002 viser at eksporten har falt med 9 pst., noe som tilsvarer omlag 200 mill. kroner i tapt omsetting. Dette medlem mener dette er en framtidsrettet industrigren i Norge, og at man med beskjeden offentlig satsing kan bidra til økt vekst og ytterligere eksport. Bransjen har selv tatt initiativ til en innovasjonssatsing hvor omstilling, designutvikling og internasjonal markedsføring er viktige stikkord. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår en statlig medfinasiering til en slik innovasjonssatsing på 10 mill. kroner.

FoU-kontrakter mellom offentlig og privat virksomhet har hatt positiv effekt og bør økes betraktelig. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene foreslås økt med 64,1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at en endring av reglene for lønnsplikt under permittering vil medføre en betydelig økt kostnad for bedriftene og kan føre til flere oppsigelser og dermed økt ledighet. Dette medlem vil understreke betydningen av å redusere kostnadene for næringslivet ved at avskrivningsregelene endres, og vil foreslå dette.

Dette medlem viser til at et enstemmig storting i 2001 vedtok en 5-årig opptrappingsplan for markedsføringsarbeidet av Norge i utlandet. Det er derfor sterkt beklagelig at regjeringen kutter støtten til reiselivstiltak. Dette medlem vil påpeke at man gjennom beskjeden statlig støtte henter svært god gevinst for de mange reiselivsbedrifter i hele landet.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 230 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem støtter innføring av en nettolønnsordning for sjøfolk.

Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at bredbåndsut­byggingen skjer langsommere en det regjering og storting tidligere har forutsatt. Dette medlem mener det dermed må være en helt annen og mer ambisiøs satsing fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt Forskjells-Norge, og viser til Senterpartiets budsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til bredbåndsutbygging.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 9 settes til 2 100 815 000 kroner, som er 714 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i Regjeringens budsjettforslag for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) med Tillegg nr. 1-4. Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram. Dette medlem viser til sitt forslag i revidert budsjett for 2002 om nettolønnsordning, og vil foreslå at det innføres en nettolønnsordning med virkning fra 1. januar 2003 for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Når våre naboland har innført nettolønnsordninger for sine sjøfolk, medfører det at den norske sjømannen blir utkonkurrert fordi kostnadene ved å ansette norske sjøfolk blir for høye. Dersom Norge også i fremtiden skal være en av verdens fremste skipsfartsnasjoner, er det helt nødvendig at det innføres rammebetingelser for norsk skipsfart som er på nivå med de beste i verden.

Dette medlem viser til Regjeringens forslag om endrede rammebetingelser for norske sjøfolk. Dette medlem vil understreke de maritime næringenes viktige posisjon i vårt næringsliv, og hvor viktig det er å bidra til rammebetingelser som gjør næringene konkurransedyktige internasjonalt. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det foreslås 210 mill. kroner til refusjonsordning for sjøfolk.

Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nå ser ut til å ville nyte godt av.

Dette medlem ønsker en stat som tar aktivt ansvar for å styrke norske private eiermiljøer i en tid hvor staten fremstår som den største eier av næringsvirksomhet. Det er derfor nødvendig med en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper gjennom såkornfond eller fonds hvor private interesser og staten investerer i fellesskap.

Dette medlem vil understreke at Norge er et land dominert av småbedrifter hvor hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Det må derfor skapes en næringspolitikk som også ivaretar interessene til disse virksomhetene. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammevilkår spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter. Kystpartiet mener det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystemet oppfyller ikke disse kravene. Det er viktig å påpeke at skatten på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. Kystpartiet går derfor inn for å fjerne delingsmodellen. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften som bidrar til at nye generasjoner ikke kan ta over virksomheter som er bygget opp av familien over flere generasjoner. Resultatet er at skattesystemet og nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt.

Dette medlem registrerer at det i dag skjer en ukoordinert utbygging av fem ulike nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar for helheten eller koordineringen. Nettene er lagt under hver sine departement; Tetra-nett for nødsamband (justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2 (kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær breibandsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten at Næringsdepartementet har vist ambisjoner om koordinering. Dette medlem vil peke på at dette i verste fall vil kunne lede denne utbyggingen til kaos og til at de fem ulike systemene ikke har mulighet til felleskommunikasjon. Det er også en stor muligheten for at man bruker flere milliarder av offentlige kroner mer enn nødvendig. Disse pengene kunne vært brukt til andre og bedre formål. Dette medlem vil derfor sette av 4 mill. kroner til et arbeid for økt koordinering av nettutbyggingene, samt en nasjonal høring omkring disse spørsmålene. Dette medlem mener god infrastruktur er en nødvendig forutsetning for vekst og utvikling i hele landet. Dette medlem konstaterer at breibandsutbygginga skjer langsommere enn det Regjering og Storting tidligere har lagt til grunn. Dette medlem mener det dermed må være en mer ambisiøs og koordinert innsats fra styresmaktene for å hindre at man får et digitalt forskjells-Norge. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett hvor det foreslås 500 mill. kroner i tilskudd til breibandsutbygging.

Dette medlem viser til at Kystpartiet flere ganger har støttet forslag om å redusere skjemaveldet for næringslivet. Dette medlem er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Derfor bør det startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kun baseres på selvkost.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde 9

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett som er et budsjett for økt verdiskaping i fiskerisektoren, blant annet gjennom økt innsats til forskning. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Veksten skal dekke økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet forskning og utvikling (FoU). Disse medlemmer støtter Regjeringen i forslaget om å bevilge 10 mill. kroner til et marint innovasjonsprogram som skal forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Programmet skal prioritere prosjekter som bygger opp under de øvrige satsingsområder i budsjettet for å fremme økt marin verdiskaping. Disse medlemmer viser til at målet med programmet er å bidra til å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser. Særlig skal det legges vekt på å utvikle torsk som oppdrettsart.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 434 095 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter hovedprioriteringene i Fiskeridepartementets budsjett som innebærer en tilrettelegging for økt verdiskaping, styrket sjøsikkerhet og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor. Disse medlemmerunderstreker at Norge har fortrinn innen fiskeri og havbruk gjennom naturgitte rammebetingelser, og videre at fiskeri- og havbruksnæringen har særlig betydning for verdiskapning og bosetting langs store deler av kysten.

Disse medlemmer viser til at arbeiderpartiregjeringen i sitt Langtidsprogram, St.meld. nr. 30 (2000-2001), fremhevet marin sektor som en av fire sektorer hvor Norge har særlige fortrinn som vi må bygge opp under. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg fulgte opp dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002 gjennom å øke satsingen på marin forsking og utvikling og bevilge penger til nærings­utvikling i marin sektor over SND. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II kuttet store deler av disse bevilgningene i inneværende års budsjett.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 og de føringer som ble gitt om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs AS i Bergen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Disse medlemmer forutsetter at det innenfor eksisterende budsjett i samarbeid mellom involverte departementer og institusjoner finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs AS får tilførsel av nødvendig kapital fra det offentlige i 2003.

Disse medlemmer viser til at satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en helt nødvendig forutsetning for å hente ut verdiskapingspotensialet i marin sektor, og foreslår å øke bevilgningen til SNDs program for innovasjon og maritim forskning med 20 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 454 095 000 kroner under rammeområde 10. Dette er 20 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 10 settes til 350 095 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 84 000 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektoren relativt sett vil ha større betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.v.

Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmers målsetning er å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer blir unødvendige.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går langsomt. Hva som burde vært en effektiv og frittstående næring er fortsatt hindret på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og lovpålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter og regler. Disse medlemmer mener det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter innen tradisjonell fiskerinæring vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten, fastsatt for å sikre fiskebestandene, fordeles til næringsutøvere i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Det er viktig med en bærekraftig høsting av sjøpattedyr. Sjøpattedyr er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av sel blant annet i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil disse medlemmer arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Den norske vågehvalen er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Konsesjonsordningen bør derfor fjernes og begrensninger skal kun være de som følger av forurensnings- og veterinære hensyn.

Disse medlemmer vil arbeide for at de kommuner som har naturlige forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge i sine reguleringsplaner for slik nærings­virksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og disse medlemmer vil derfor overlate til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelse på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmer ser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Det må legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som f.eks. kveite, torsk, skjell, piggvar m.m. Det er i den sammenheng behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Økt teknologiutvikling vil på sikt gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003).

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringa er grunnlaget for busetjing langs kysten. Om næringa blir forvalta ut frå omsyn til økonomisk og økologisk berekraft, vil fiskeria også i framtida vere berebjelken i kystsamfunna. Tendensen til overbeskatning av viktige fiskeressursar som ein har sett dei siste åra, er ei av dei største truslane mot dette. Sosialistisk Venstreparti meiner derfor den sentrale utfordringa i fiskeripolitikken er omlegging til eit meir kystnært fiske. Dette er viktig av omsyn til ressursforvaltninga, men og i forhold til busetjing og verdiskaping på land. Busetjinga i distrikta er i stor grad avhengig av næringsutviklinga.

Det har i den seinare tida vore merksemd rundt forgubbing av fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å vise til at det viktigaste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskeria, er at dei faktisk har rett til å drive med fiske. Dei fiskeripolitiske grepa som har vore tatt - og ikkje tatt - sia fartøykvoteordninga vart innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å gjere grep i forhold til rekrutteringa til fiskerinæringa. Rekruttering er ikkje utelukkande eit offentleg ansvar, men fellesskapet må vere med å ta ansvar om ein verkeleg meiner dette er framtidsnæringar. Regjeringa sitt forslag om å halvere bevilginga til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er eit steg i feil retning. Sosialistisk Venstreparti ønskjer å vidareføre bevilgingane til FINKO på 2001-nivå, som inneber ein auke på 9 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.

Desse medlemene meiner at om den norske havbruksnæringa skal vere verdsleiande i framtida, må det satsast på kunnskap. Næringa er eksportorientert og avhengig av tillit i marknaden, og dermed sårbar. Ei havbruksnæring som i større grad tar omsyn til miljøet, er derfor nødvendig for å trygge arbeidsplassane.

Det er knytt ein del miljørelaterte utfordringar til næringa, som rømming, sjukdommar og liknande. Kommunane har dessutan utgifter knytt til utarbeiding av kystsoneplanar. Desse medlemene er leie for at stortingsfleirtalet gjekk inn for ei konsesjonsavgift som går rett i statskassen. Sosialistisk Venstreparti vil også i framtidige konsesjonsrundar legge vekt på at lokale ressursar skal gi lokal avkastning.

Desse medlemene viser til den vanskelege situasjonen som fiskeri- og havbruksindustrien er inne i for tida. Sterk krone og høg rente rammar desse eksportretta næringane hardt. I tillegg må ein erkjenne at marknadssituasjonen er ei utfordring. Desse medlemene viser i denne samanhengen til omtalen av Sosialistisk Venstrepartis finans- og pengepolitikk og øvrige næringspolitiske satsingar.

Desse medlemene viser til at dei marine næringane er spådd ei framtid som nasjonale vekstnæringar. Skal dette skje, må vi forvalte ressursane våre rett. Fiskeri- og havbruksnæringa står samtidig overfor ei rekkje utfordringar. Politikarar og embetsverk har tatt næringane inn i varmen igjen, og desse næringane må i dag kunne seiast å vere politisk trendy. Altfor sjeldan blir likevel premissen for at denne veksten skal bli realitet nemnt: Nemleg intensivt forsknings- og utviklingsarbeid. Desse medlemene meiner følgjande område bør prioriterast i dette FoU-arbeidet:

• – Styrking av ressursforskninga

• – Forsking på miljøkonsekvensane av oppdrett

• – Marint oppdrett, og i denne samanhengen moglege konsekvensar for villfisken

Desse medlemene viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har funne rom for ei ekstra satsing på fiskeri- og havbruksretta FoU på til saman 200 mill. kroner. Ei slik satsing er ein føresetnad for at ein berekraftig vekst skal bli realitet.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 10 settes til 436 745 000 kroner, som er 2 650 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 521 595 00 kroner, som er 87,5 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag for 2003.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor. Dette medlem vil peke på at fiskeindustrien er inne i en krisesituasjon. Dette medlem vil følge dette opp i budsjettsammenheng gjennom flere målrettede tiltak. Vi vet det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Samarbeidsregjeringas tro på næringsnøytralitet har gått ut over SNDs og forskningsmiljøenes mulighet til å bidra til innovasjon og framtidig verdiskaping.

Dette medlem vil i budsjettet for 2003 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter, samt bedre rammevilkår og utvikling av bedre produkter for industrien. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til de marine forskningsmiljøene, til Nyskapingsprogrammet og andre marine program i SND-regi, med 132,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner til rådgivnings- og kommersialiseringsforetaket PROTEVS og til Fiskerinæringens kompetansesenter (FINKO) med 5 mill. kroner, slik at den viktige aktiviteten til FINKO kan videreføres på samme nivå som tidligere. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve Fiskerfradraget til 100 000 kroner.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettbehandlingen i næringskomiteen.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 10 settes til 525 595 000 kroner, som er 91 500 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks. havner, farleder og veitransport for ferskfiskindustrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av å operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forskerhold gis uttrykk for det er feil i landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem fremmer derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på 10 mill. kroner. Dette medlem ønsker å peke på at det viktigste tiltaket for at ungdom skal finne seg levebrød i fiskerinæringen, er at ungdom får til å drive med fiske. De fiskeripolitiske tiltakene og ordningene som har vært siden fartøykvoteordningen ble innført for kystflåten, går i feil retning. Det er derfor nødvendig å endre holdningene i forhold til rekruttering til fiskerinæringen. Rekruttering er ikke utelukkende et offentlig ansvar, men fellesskapet må være med å ta ansvar om en virkelig mener dette er framtidsnæringer. Regjeringens forslag om å halvere bevilgingen til Fiskerinæringens Kompetansesenter (FINKO), er et skritt i feil retning. Kystpartiet foreslår at overføringene til FINKO opprettholdes på 2001-nivå, noe som innebærer en økning på 9 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og for fastsettelsen av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som moderninsering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde 10

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer fornying og omstilling i det norske landbruket, som igjen skal gjøre næringen bedre rustet for fremtiden. Forslaget legger opp til en jordbrukspolitikk med færre reguleringer og enklere regelverk, stimulering av næringsutvikling, økt verdiskaping og mer markedsrettet produksjon. Det legges sterk vekt på miljøomsyn, bl.a. gjennom satsing på barskogvern og bioenergi, omstilling og forenklinger gjennom omorganiseringer, flytting av oppgaver til kommunene, regelforenkling og innføring av elektronisk forvaltning.

Disse medlemmer viser til at det er lenge siden det har blitt gjort så store omprioriteringer på Landbruksdepartementets budsjett. Disse medlemmer viser da til omleggingen av skogpolitikken og etableringen av det nye mattilsynet. Disse medlemmer mener disse forslagene sammen med de endringene som er på gang i jordbrukspolitikken generelt, gir en politikk som legger til rette for nødvendig fornying og omstilling i landbruksnæringen. Disse medlemmer mener det er riktig at fokus i politikken nå er på den enkelte bonde og matprodusent som selvstendig næringsutøver.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 905 677 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forutsetningen for landbruks- og matpolitikken, er forbrukerorientering og en effektiv og framtidsrettet politikk som ser samfunns- og næringshensyn i sammenheng.

Disse medlemmer vil peke på at landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbruket. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget i landbruket og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt i landbruket og landbruksbaserte produkt.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon, og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget om bevilgninger til Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en omlegging av skogpolitikken og at støtten til skogkultur og transport kuttes helt ut i Regjeringens fremlegg. Disse medlemmer vil bevilge 30 mill. kroner i tilskudd til skogkultur, for å sikre kultivering og produksjon i skogen, og for å sikre uttak og videreforedling av norsk skog.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en reduksjon på 3 mill. kroner i slakteristøtten. Disse medlemmer vil peke på at omstillingsstøtten skal bidra til å jevne ut kostnadene som slakteriene har til kjøttkontroll, og at støtten særlig er rettet inn mot små slakteri. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag, og foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at bevilgningen er av betydning for utviklingen av lokal produktutvikling.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen følger opp arbeidet med å etablere et felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8. På bakgrunn av at et flertall i Stortinget under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett vedtok å slå sammen mattilsynet for landbaser- og sjøbasert mat, vil disse medlemmene støtte hovedlinjene i den foreslåtte omorganisering av et nytt mattilsyn, og viser til behandlingen i næringskomiteen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 12 938 677 000 kroner under rammeområde 11. Dette er 33 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 11 settes til 7 658 453 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 5 247 224 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Dette krever radikale endringer på flere områder. Disse medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

En omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder. Det er derfor nødvendig å innføre en kompensasjonsordning som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode.

Myndighetene har valgt å prioritere overføringer av ca. 12 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøver innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflytes jordbruket hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengige av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmers politiske mål for landbrukssektoren er avmonopolisering, innføring av fri konkurranse, tilpasning til internasjonale forhold og til innenlandsk økonomi. En konkurransedyktig landbruks­-næring betinger effektiv drift gjennom produktivitetsforbedringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003).

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på, effektive løsninger og smarte hoder. Dette er verdier som i høyeste grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk landbruk har.

Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre utfordringer fremover, som henger sammen. For det første må landbruket jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere markedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kommersialisering må i mye større grad enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/trygg mat.

Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse medlemmer vil likevel understreke at Stortinget må være en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse medlemmer vil derfor vise til Dokument nr. 8:6 (2002-2003) om rekruttering i arbeidslivet, som tar opp et forslag om å utrede og bøte på årsakene til manglende nyrekruttering til bl.a. landbruket.

For rammeområde 11 foreslår disse medlemmer samlet sett en økning på 345 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvikling og kommersialisering av markedets beste landbruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen bruke 100 mill. kroner mer på dyrevelferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil samtidig bruke 100 mill. kroner på økologisering av landbruket, og 100 mill. kroner mer på rekruttering i landbruket.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til skogkultur. Dette er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skogkulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert frem til nå, og må prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplantingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogstaktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen 161 mill. kroner ekstra til skogkultur og satsing på bioenergi.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel tas opp til vurdering. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, anslått 100 mill. kroner, for å dempe bruken av kunstgjødsel.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 11 settes til 13 350 677 000 kroner, som er 445 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 11 settes til 13 055 677 000 kroner, 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Dette medlem vil arbeide et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et overordnet mål å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 100 mill. kroner for å lette generasjonsskifter. Dette medlem vil påpeke at framtiden for norsk landbruk avhenger av god rekruttering. Det er derfor viktig at generasjonsskifte kan gjøres så smidig som mulig.

Dette medlem vil vise til at Regjeringen forslår å fjerne omstillingsstøtten til små slakterier. Dette medlem går imot dette og viser til Senterpartiets merknad i fagbudsjettet.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkningen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Regjeringens forslag til endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer dårligst ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen skogmeldingen i 1999.

Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til tilleggsproposisjon nr. 8 Om organisering av matforvaltningen m.m. Dette medlem viser til Senterpartiets merknader om dette i fagbudsjettet for Landbruksdepartementet.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 11 settes til 13 055 677 000 kroner, som er 150 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar for myndighetene å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi de som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringen og bosetningen. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det bevilges 100 mill. kroner til bygdeutvikling.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretaes. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkningen er redusert betraktelig. Dette medlem ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksportandel sikres god råstofftilgang. Dette medlem viser til Kystpartiets forslag til statsbudsjett for 2003 hvor det ligger inne en økning i bevilgningen til skogkultur med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Kystpartiet går i mot avgifter på livsnødvendigheter som mat. Dette medlem har derfor fremmet forslag om halvering av matmomsen. Det vil kunne gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen med matvarer.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde 11

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi- og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og miljømessig forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Samtidig er petroleumsressursene en ikke-fornybar ressurs, og inntektene fra petroleumsvirksomheten vil ikke vare evig. Det er derfor viktig med investeringer og forskning innen petroleumssektoren som utnytter de gjenværende ressursene på en best mulig måte, slik at også fremtidige generasjoner kan ha glede av disse. Videre er det viktig å sikre en miljømessig forsvarlig bruk av ressursene. Disse medlemmer mener det er et siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø-, og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største utfordringene verden står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi, miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått en offensiv satsing på energiforskning på 304,7 mill. kroner. Dette er en økning på 35,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2002. Denne økningen innebærer økt forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø; petroleumsforskning, anvendelse av naturgass til energiformål, hydrogen og fornybare energikilder.

Disse medlemmer understreker at skal vi realisere de store potensielle verdiene innenfor energisektoren er det viktig at vi evner å løse de teknologiske og miljømessige utfordringene i tiden fremover, slik som utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at forskning knyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk videreføres med 50 mill. kroner. Regjeringen har dermed innfridd Sem-erklæringens forpliktelser om å øke bevilgningen til dette formål med 100 mill. kroner over to år.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil fortsette en offensiv satsing på nye fornybare energikilder gjennom betydelige bevilgninger til Enova SF. Regjeringens forslaget i budsjettet for 2003 er på 279 mill. kroner. I tillegg kommer ca. 200 mill. kroner gjennom avgift på nettariffen. Dette vil gi rom for enda flere prosjekter for utvikling av miljøvennlig energi.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet foreslår at rammeområde 12 bevilges med -60 007 120 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til rapporter og statistikk som klart viser at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men det er mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Dette medlem ønsker en moderat økning i kraftproduksjonen med spesiell vekt på minikraftverk. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil dette medlem sikre at nasjonale vernehensyn blir ivaretatt. Det bør satses mer på energisparing.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den norske innsatsen i forbindelse med FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg og den norske delegasjonens ønske om at den globale andelen av fornybar energi skal øke til minst 15 pst., og at nye fornybare til 10 pst. innen 2010. Selv om dette ikke fikk gjennomslag i Johannesburg må dette likevel forplikte Norge til å følge opp nasjonalt. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å styrke innsatsen for omlegging av energibruk og energiproduksjon. Regjeringens forslag til dette formålet gir ingen reell økning til dette formålet og disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene til dette formålet økes med 20 mill. kroner. Slik vil nivået også bli omtrent på linje med det stortingsflertallet vedtok ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-1999), energimeldingen, Innst. S. nr. 122 (1999-2000).

Disse medlemmer vil påpeke at økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avtalen og for å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener staten må bidra med tilskudd til infrastruktur for transport av naturgass.

Disse medlemmer er positive til at det foreslås bevilgninger til opprettelse av et felles nordisk investeringsfond for klimatiltak i Østersjøområdet og viser til at dette er et forslag som opprinnelig ble reist av den sosialdemokratiske gruppen i Nordisk råd. Bevilgningen er en av flere bevilgninger til dette formålet.

Disse medlemmer har også merket seg at det foreslås økte bevilgninger til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett, og at økningen skal gå til petroleumsforskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø og forskningsbasert nyskaping/demonstrasjon, og slutter seg til at behovet innenfor denne sektoren er stort og støtter den økte bevilgningen.

Disse medlemmer har merket seg at Statnett har behov for betydelige investeringer i sentralnettet innenlands og i forbindelse til utlandet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge  59 987 120 000 kroner under rammeområde 12. Disse medlemmer har i sitt forslag 20 000 000 kroner høyere utgifter enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 12 settes til -60 523 720 000 kroner, som er en reduksjon i utgiftene i forhold til Regjeringen på 516 600 000 kroner.

Disse medlemmer ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side.

Disse medlemmer mener at man i langt større grad enn i dag må utnytte våre muligheter som energistormakt ved å legge forholdene til rette for at landets innbyggere og næringsliv skal få rikelig tilgang til energi til en fornuftig pris.

Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-tiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Resultatet er blant annet at vi i et normalår har underskudd på elektrisk kraft. Dette medfører høye priser for kundene, og underskuddet må dekkes gjennom importert av kraft bl.a. fra kullkraft- og kjernekraftverk. Disse medlemmer ønsker å øke kraftproduksjonen, og mener det fortsatt er muligheter for miljøtilpassede vannkraftutbygginger. Spesielt må bruken av minikraftverk økes. I tilfeller hvor det oppstår konflikter av miljømessig art, vil disse medlemmer sikre at lokaldemokratiet i større grad enn tidligere blir lyttet til.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Fremskrittspartiet vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Vi må derfor legge forholde til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003)

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil gjennom budsjettet for 2003 gi en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte endringer reflekterer dette. Bakgrunnen er Norges unike stilling i verden, samt nødvendigheten av å redusere miljøproblemene nasjonalt eller internasjonalt. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon, og en stans i leteaktivitet etter nye olje- og gassfelt. Økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing er andre viktige elementer i omleggingen. Hovedendringene disse medlemmer foreslår er:

• – Forbruksavgiften på elektrisitet økes med 1 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende.

• – Det bevilges 269 mill. kroner mer til satsing på nye fornybare energikilder gjennom ENOVA.

• – Det bevilges 100 mill. kroner til satsing på bioenergi over Landbruksdepartementets budsjett.

• – Det settes av 2 mill. kroner til en utbyggingsplan for vindkraft.

• – Statens andel i oljeinvesteringer kuttes med 1 975 mill. kroner.

• – Statens bidrag til letevirksomhet på 1 400 mill. kroner kuttes i sin helhet.

• – Innen energiforskning omprioriteres 100 mill. kroner fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi og ENØK.

Disse medlemmer reduserer utgiftene til leting etter olje og utbygging av nye olje- og gassfelt, samtidig som investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning økes. På denne måten legges grunnlaget for en vridning vekk fra en økonomi basert på fossile energikilder, til en grønn økonomi med fokus på kunnskapsbasert næringsliv. Disse medlemmer går i mot å åpne de sårbare nordområdene for petroleumsvirksomhet, spesielt ut i fra hensynet til fiskerinæringa og økologien i Barentshavet. Disse medlemmer vil ta vare på balansen i naturen, og sørge for fiskekvoter som sikrer bærekraftige bestander.

Disse medlemmer understreker at framtidas energikilder er fornybare. Norge bør øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av farlige klimagasser, og gir mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.

Regjeringens målsetning er at det innen 2010 skal ha kommet 4 TWh ny fornybar varmeproduksjon og 3 TWh ny vindkraft. Disse medlemmer påpeker at dette er en lite ambisiøs målsetning. Til sammenlikning øker det svenske forbruket av bioenergi med 4 TWh hvert eneste år.

Bioenergi er fra 1998 den største fornybare energikilde i Norden med en årlig varme- og kraftproduksjon på ca. 210 TWh. Sverige alene produserer 90 TWh bioenergi i året, og med svært små skogressurser produserer Danmark 18 TWh. Norsk produksjon av bioenergi er på 13 TWh. Norge har stort potensiale for økt produksjon og bruk av bioenergi. En økt satsing på bioenergi vil skape sysselsetting i sysselsettingssvake regioner i innlands-Norge.

Økt satsing på nye fornybare energikilder er et avgjørende tiltak hvis utslippene av klimagasser skal reduseres. De samlede utslippene av klimagasser i Norge økte gjennom størstedelen av 1990-tallet, og forventes å øke med omlag 24 pst. fra 1990 til 2010, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Økningen skyldes i hovedsak økte CO2-utslipp fra petroleumsvirksomhet, mobile kilder og fyring.

Satsing på bioenergi, solvarme og varmepumper kan erstatte mye av oljefyringen og annen fossil fyring i Norge. Fossil fyring står i følge SFT i 1999 for ca. 15 pst. av de totale utslippene av norske klimagasser. Oppvarming med fossile energikilder står for ca. 8,2 pst. (4 652 000 tonn) av de totale klimagassutslippene i Norge.

Disse medlemmer har fremmet forslag om en handlingsplan for overgang fra oppvarming med fossile energikilder til oppvarming med fornybare energikilder. Målet er 30 pst. overgang innen 2005, 50 pst. innen 2008 og 80 pst. innen 2012. Dette vil bety reduksjon på 3,72 millioner tonn av den farlige klimagassen CO2, noe som tilsvarer 6,5 pst. av de samlede utslippene i Norge.

Bioenergi har et stort potensiale til å bli en lønnsom attåtnæring i landbruket. Gjennom produksjon av bioenergi kan skogressursene utnyttes bedre, og norske bønder kan bli både mat- og energiprodusenter. Produksjon av bioenergi kan bringe en større del av verdiskapingen tilbake til gården. Disse medlemmer har derfor satt av 100 mill. kroner over Landbruksdepartementets budsjett for å bidra til å styrke produksjonen av bioenergi i Norge.

Til sammen har disse medlemmer styrket satsingen på nye fornybare energikilder med 371 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 12 settes til 63 343 620 000 kroner, som er 3 336 500 000 kroner mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 12 settes til -61 087 120 000 kroner som innebærer 1 080 mill. kroner lavere netto inntekter enn etter Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil påpeke at for å kunne nå klimamålene, er det nødvendig å sette fart i overgangen til mer miljøvennlig energibruk. Senterpartiet ønsker derfor en sterkere satsing på ny fornybar energi enn det Regjeringen har foreslått i sitt budsjett. En redusert olje- og gassutvinning vil være et viktig bidrag til å redusere co2-utslippene.

Dette medlem vil ha raskere overgang til oppvarming med vann- og luftbåren varme og derigjennom økt bruk av bioenergi, jordvarme, solvarme, spillvarme fra industriproduksjon og avfallsforbrenning eller andre fornybare energikilder. Det er nødvendig å gi støtte til investeringene, slik at det blir overkommelig økonomisk å velge slik oppvarming i boliger og offentlige bygg.

I forslaget til statsbudsjett viderefører Regjeringa nivået på bevilgningene til ny fornybar energi på om lag samme nivå som i 2002. Senterpartiet vil styrke denne satsinga med 200 mill. kroner som skal brukes gjennom ENOVA og til energiforskning gjennom forskningsrådet.

Dette medlem støtter ønsket om å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold. Senterpartiet foreslår å doble satsinga fra 10 mill. kroner til 20 mill. kroner i forhold til forslaget fra Regjeringa. Ved en større bevilgning får flere husstander med urimelig høy nettleie nytte av ordningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet stemte imot utbygging av Snøhvitfeltet i Barentshavet. Dette medlem vil trekke inn SDØE sin andel av investeringsmidlene i dette feltet, på 1 400 mill. kroner.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde 12

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Tabell 3.25

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer viser til at justert for avtalt redusert utbetalingstakt for tilskudd til miljøtiltak på Kola og flyttingen av beredskapsansvaret for akutt forurensing til Fiskeridepartementet, så er det en økning i Miljøverndepartementets budsjett for 2003 med 3,9 pst.

Disse medlemmer viser til styrkingen av vern av naturområder i budsjettet. Regjeringen vil med dette sikre at alle vernevedtak i barskogplanen blir fattet innen utgangen av 2002. Bevilgningene på barskogposten øker med 39,4 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette vil snu den uheldige utviklingen på 1990-tallet hvor Norge har blitt hengende etter internasjonalt i bevaring av barskog. Det er i tillegg foreslått å bevilge 18 mill. kroner til kartlegging, overvåking og en artsdatabank for å sikre truede arter.

Disse medlemmer viser videre til at det er foreslått bevilget nesten 80 mill. kroner til arbeidet med å bevare villaksen, blant annet gjennom å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus Salaris.

Disse medlemmer viser til at det planlegges flere nye nasjonalparker og utvidelser av eksisterende nasjonalparker i 2003. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å bevilge penger til oppkjøp av nye friluftsområder, særlig langs kysten, slik at flere områder blir tilgjengelig for friluftsliv .

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Sem-erklæringen har lovet å forsterke innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder og gjennomføre en handlingsplan for å bekjempe PCB-forurensing. Disse medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med at innsatsen for å rydde opp i gamle miljøsynder intensiveres i budsjettforslaget ved at bevilgningene til tiltak mot PCB og andre forurensinger økes med 10 mill. kroner. Dette vil gi nyttig kunnskap om problemomfanget og hvilke virkemidler som må til forå gjennomføre en ytterligere opprydning.

Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Disse medlemmer uttrykker derfor tilfredshet med den økte satsingen på kulturminnevern i budsjettforslaget. Dette gjør det mulig å realisere en rekke viktige kulturminneprosjekter slik som restaureringsarbeidet ved stavkirkene, restaurering av Stavanger domkirke, besøkssenter ved Borgund stavkirke og restaureringsarbeidet ved kraftstasjonen i Tyssedal.

Disse medlemmer viser til at det er foreslått opprettelse av et norsk kulturminnefond. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil komme med en egen stortingsmelding om kulturminner i 2003.

I tillegg til satsingene over Miljøverndepartementets budsjett, har disse medlemmer merket seg at det totalt er foreslått bevilgninger til miljøtiltak i statsbudsjettet for 2003 på mer enn 15 mrd. kroner, noe som er en økning på over 20 pst. fra året før.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 507 386 000 kroner, som er det samme beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at de totale bevilgningene over Miljøverndepartementets budsjett er noe redusert i forhold til inneværende års budsjett og at dette ifølge departementet skyldes avtalefestede justeringer av utbetalingene på Kolahalvøya og at ansvaret for oljevernberedskapen er flyttet til Fiskeridepartement. Disse medlemmer vil også peke på at flere andre budsjettposter har fått reduksjoner og at det handlingsrommet de reduserte bevilgningene til Kola har gitt, ikke er brukt til å styrke Miljøverndepartementets budsjett totalt sett.

Disse medlemmer mener arbeidet for en bærekraftig utvikling vil være en prioritert oppgave. Under FNs toppmøte for en bærekraftig utvikling i Johannesburg ble de store utfordringene som ligger foran oss på dette området synliggjort. Utfordringene må løses på globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt plan. Oppfølgingen av det lokale miljøarbeidet og Lokal Agenda 21 vil være en forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer mener derfor det er feil å redusere bevilgningen til lokalt miljøarbeid med totalt ca. 20 pst. slik Regjeringen foreslår, og disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til dette med totalt 10 mill. kroner slik at bevilgningene omtrent blir på dagens nivå.

Å bedre folks tilgang til naturen bidrar til å øke forståelsen for og nødvendigheten av en aktiv miljøvernpolitikk. Disse medlemmer mener derfor at allemannsretten må være reell, at det må tilrettelegges offentlige friarealer og økt friluftsliv. Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til friluftsformål økes med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil samtidig minne om Stortingets vedtak om at en større andel skal gå til friluftslivstiltak og forutsetter at dette følges opp av Regjeringen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2 527 386 000 kroner under rammeområde 13. Dette er 20 000 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 13 settes til 2 218 620 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på 288 766 000 kroner.

Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som f.eks. jord, luft og vann. En slikt bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men kan endre seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn kan få en god adgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende, må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke støttet dette i forrige periode. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsrett er viktig, og kan ikke undergraves slik som nå er i ferd med å skje, med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det er stor dugnadsinnsats av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen har lagt veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2002-2003).

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at miljøpolitikken må gjennomsyre all politikk hvis vi skal lykkes med å skape en bærekraftig utvikling samtidig som vi opprettholder dagens velferdsnivå. Samfunnet må ta hensyn til naturens tålegrenser, og alle aktiviteter må planlegges i en kretsløpstankegang. Gjennom investeringer i fornybar energi og kollektivtrafikk, redusert ressursbruk for hver produsert vare, og færre kjemikalier i næringskjeden skal hver enkelt av oss belaste naturen mindre. Dermed vil folk også utsettes for mindre forurensing på arbeidsplassen, i hjemmet og ute i friluft.

Disse medlemmer vil øke tempoet i oppryddingen etter gamle miljøsynder. Miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. Utslipp fra industri, annen næringsvirksomhet og husholdning har gjennom mange tiår blitt avsatt på sjøbunnen. PCB er en av våre farligste miljøgifter, som kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Utslipp av PCB ble forbudt i 1980, men befinner seg fremdeles i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. Dette har gjort at fisk og skalldyr mange steder inneholder så høye konsentrasjoner av miljøgifter (f.eks. PCB) at myndighetene fraråder folk å spise denne sjømaten. Det er påvist relativt høye konsentrasjoner av PCB i fisk fanget fra Norskerenna, og det er funnet meget høye konsentrasjoner i rovfuglegg. I norsk arktisk område er det funnet spesielt høye konsentrasjoner i arter som står på toppen av næringskjeden, som polarmåke, polarrev og isbjørn. PCB er også målt i luft på Svalbard. Av den beregnede totalmengden PCB som er brukt i Norge på ca. 1 200 tonn, finnes det ca. 450 tonn i produkter som fortsatt er i bruk, og en regner med at ca. 335 tonn PCB har havnet i miljøet.

Regjeringen foreslår å bevilge ca. 36 mill. kroner til opprydding av gammel PCB-forurensning, 10 mill. kroner mer i 2002. Med et slikt tempo i opprydningen vil det gå mange tiår før norske fjorder er fri for PCB. Disse medlemmer understreker at barn og unge skal få oppleve norske fjorder som et matfat, og ikke som en giftpøl med kostholdsrestriksjoner. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til opprydding av PCB med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at Norge har en unik mulighet og et særskilt internasjonalt ansvar for å nå målene om en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil etablere et investeringsprogram for lokalt Agenda 21-arbeid. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons og opplæringstiltak. Støtte til det lokale arbeidet er spesielt viktig i lys av at Regjeringen nå vil utarbeide en Nasjonal Agenda 21 som bør bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene. I et framtidsperspektiv er tiltak rettet mot skoler og barnehager et viktig satsingsområde. Disse medlemmer styrker det nasjonale arbeidet med 10 mill. kroner, og LA21-arbeidet i kommunene styrkes med 80 mill. kroner. For at miljøorganisasjonene skal kunne bidra enda mer aktivt i dette arbeidet, økes grunnbevilgningene med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer øker bevilgningene til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redde fjellreven og villaksen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de store rovdyra. Derfor økes støtten til forebyggende tiltak mot rovdyrskade med 10 mill. kroner. Satsingen på bevaring av det biologiske mangfoldet synliggjøres gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for naturforvaltning. Disse medlemmer vil også i større grad legge til rette for at ungene får mulighet til å bli kjent med og glad i naturen, og øker derfor støtten til friluftstiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer går inn for etablering av natur- og skjærgårdsparker, og øker bevilgningen til sikring av kulturminner.

Disse medlemmer påpeker at 2003 er FNs vannår. Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har gitt betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer setter derfor fortsatt av midler til dette prosjektet, og til et krafttak for å komme skikkelig i gang med Morsa-prosjektet.

Disse medlemmer påpeker at det offentlige gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester, har en viktig rolle å spille i omleggingen i retning av bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker derfor støtten til tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner. Gjennom styrking av Statens miljøfond skal SND i større grad bli et offensivt virkemiddel for omstilling av det norske næringslivet. En viktig forutsetning for offentlig støtte til næringslivet, må være at de offentlige pengene bidrar til å oppfylle viktige samfunnsmessige mål. Disse medlemmer vil bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt for å fremme nødvendige omstillingsprosesser.

Skal norske forbrukere i større grad etterspørre økologiske matvarer og andre miljømerkede produkter, trenger de informasjon om at alternativene finnes. Mange forbrukere klager i dag over at tilgangen på miljøvennlige varer i butikken er for dårlig. Nøytral forbrukerinformasjon er en forutsetning for at forbrukere skal handle etisk og miljøvennlig. Disse medlemmer vil derfor styrke Forbrukerrådet med 5 mill. kroner, og miljøinformasjonsvirksomheten til Produktregistret med 1 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 13 settes til 2 877 386 000 kroner, som er 370 000 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til alternativt budsjett fra Senterpartiet og foreslår at rammeområde 13 settes til 2 558 686 000 kroner. Dette er 51 300 000 kroner mer enn etter Regjeringens forslag.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og den må basere seg på prinsippet om lokal forvaltning i størst mulig grad. Senterpartiet slutter seg til hovedtrekkene i budsjettforslaget, men vil i sitt alternative budsjett foreslå å styrke flere av budsjettpostene:

• – Øke tilskuddet til Miljøfyrtårn-programmet med 2 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til Statens naturoppsyn med 5 mill. kroner slik at det kan etableres tilsyn i de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna og bli økte midler til statlige fellingslag for rovvilt.

• – Styrke tiltakene mot Gyrodaktilus salaris med 9 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til kalking av vassdrag med 5 mill. kroner.

• – Øke tilskuddet til forebyggende tiltak mot rovvilt med 7,8 mill. kroner.

• – Øke tilskudd til friluftstiltak med 1,5 mill. kroner.

• – Øke fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 200 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til kjøp av tjenester fra Statens kartverk med 10 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til Lokal Agenda 21 med 10 mill. kroner.

• – Bevilge 1 mill. kroner til Aksjon Jærvassdrag.

Dette medlem vil peke på at Regjeringas budsjettforslag viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstamma og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna blei det fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringa funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den foreslåtte bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris vil bare holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er 25 berørte elver. Dette medlem foreslår derfor å øke denne bevilgningen.

Dette medlem viser til at Regjeringa foreslår å vente til revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond. Senterpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet og foreslår å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner allerede fra nyttår. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet, slik Senter­partiet foreslår, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt.

Dette medlem viser til at ved behandlingen av budsjettet for 2002 blei bevilgningen til kjøp av tjenester i Statens kartverk kraftig redusert. Dette var ikke forsvarlig, og det blei tilført mer midler i Revidert nasjonalbudsjett. Senterpartiet aksepterer ikke en slik sulteforing av Kartverket og nedlegging av fylkeskartkontor som Regjeringen legger opp til. Ett kontor i hvert fylke er en grunnpilar i Kartverket. Det vil være svært uheldig om arbeidet med digitale landkart blir forsinket. Nivået på kjøp av tjenester fra Statens kartverk må holdes på samme nivå som i 2002.

Dette medlem mener det er behov for en mer offensiv satsing på Lokal Agenda 21 enn det Regjeringen legger opp til, og styrker derfor kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, med 10 mill. kroner. Av disse øremerkes 5 mill. kroner til Stiftelsen idébanken, som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen har som formål å fremme og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere bærekraftig utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til kommunenes LA21-arbeid.

Dette medlem registrerer at Regjeringen ikke vil bidra til Aksjon Jærvassdrag i 2003, på tross av at forurensing av vassdrag er et betydelig miljøproblem i dette området. "Aksjon Jærvassdrag" har vært et foregangsprosjekt som har hatt som mål å bedre vannkvaliteten i vassdragene på Jæren. Dette medlem vil støtte aksjonens viktige arbeid videre, og bevilger midler øremerket dette formålet på kap. 1441 post 65.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 13 settes til 2 707 386 000 kroner, som er 200 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Dette medlem har ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene til sjøkartene får større bevilgninger. Dette medlem har også pekt på behovet for en større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at det avsettes midler til dette formålet på et eget kapitel.

Dette medlem viser til at Regjeringa foreslår å vente til revidert nasjonalbudsjett med å vurdere å øke kapitalen i Norsk kulturminnefond. Kystpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. En raskere oppbygging av kapitalen i fondet vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid på et tidligere tidspunkt. Dette medlem foreslår derfor å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at Regjeringas budsjettforslag for 2003 viser en ny og uheldig tendens når bevilgningene til rovvilterstatninger øker, mens midlene til forebyggende tiltak mot rovvilt blir redusert. Med den veksten vi har i rovviltstammene og rovviltskadene, er det ikke forsvarlig å redusere innsatsen med forebyggende tiltak. Dette medlem og Kystpartiet har flere ganger pekt på dette misforhold og foreslår å øke bevilgningen, slik at vi er tilbake på nivået i år 2001. Partiet vil også foreslå å sette av noe mer midler til fellingslag som kan settes inn for å felle skadedyr og dyr som etablerer seg utenfor de avsatte rovviltsonene.

Dette medlem viser til at det ved opprettelsen av de nye nasjonalparkene Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna ble det fastslått at det var behov for flere statlige stillinger til lokalt tilsyn. Dette har ikke Regjeringa funnet plass for i budsjettforslaget. Dette medlem mener at de første stillingene må opprettes nå, og vil øke denne budsjettposten.

Den bevilgningen Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2003 til bekjempelse av lakseparasitten, Gyrodactilus salaris, vil bare holde til restaurering av et par vassdrag, mens det er minst 25 berørte elver. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til bekjempelsen av lakseparasitten.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde 13

(alle tall i 1 000 kroner)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Tabell 3.27

3.2.14.2 Komiteens merknader

3.2.14.2.1 Kap. 41 Stortinget

Komiteen viser til brev 24. oktober 2002 fra Stortingets Presidentskap med anmodning om at den foreslåtte bevilgning under kap. 41 post 45 i forslaget til statsbudsjett økes fra 113,1 mill. kroner til 152,6 mill. kroner, dvs. med 39,5 mill. kroner på bakgrunn av nye anslag for bevilgningsbehovet i forbindelse med ombygging av kvartalet begrenset av Akersgaten, Tollbugaten., Nedre Vollgate og Prinsensgate. Brevet følger som trykt vedlegg 3 til denne innstillingen.

Komiteen viser til at de respektive fraksjoner har lagt dette forslaget inn i sine forslag til rammesum for rammeområde 14.

3.2.14.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre foreslår at rammeområde 14 bevilges med 1 098 440 000 kroner, som er 39 500 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.14.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine respektive alternative opplegg foreslår at ramme 14 settes til 1 100 440 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringen på 41 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål over den stadig økende norske offentlige forvaltning som stadig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør andre feil.

Det er behov for å styrke innbyggernes rettssikkerhet ved at saksbehandlingstiden hos Sivilombudsmannen reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at antall saksbehandlere økes med 4 til 5 stillinger utover det Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan for statsfinansene er en viktig instans som skal kontrollere at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 10 (2002-2003).

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2003 og foreslår at bevilgningen til ramme 14 settes til 1 060 940 000 kroner, som er 2 000 000 kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets merknad og forslag under 3.2.14.2.4, og slutter seg til disse for så vidt det gjelder Sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

3.2.14.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot den foreslåtte lønnsøkningen for stortingsrepresentantene fra 1. oktober 2002. Disse medlemmer går derfor inn for et kutt på 7,4 mill. kroner i bevilgningen til Stortinget.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, og foreslår at ramme 14 settes til 1 091 040 000 kroner, som er 32 100 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde 14

(alle tall i 1 000 kroner)