Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at St.meld. nr. 1 (2002-2003)
Nasjonalbudsjettet for 2003 og St.prp. nr. 1 (2002-2003) Statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2003 ble lagt frem av regjeringen Bondevik
II 3. oktober 2002.
Komiteen viser videre til at
det i brev fra Stortingets presidentskap av 24. oktober 2002 er
anmodet om at den foreslåtte bevilgningen under kap. 4.1
post 45 i forslaget til statsbudsjett økes fra 113,1 mill.
kroner til 152,6 mill. kroner.
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under
den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets
møte 15. oktober 2002, jf. Innst. S. nr. 1 (2002-2003).
Stortinget har i møte 2. november 2002
vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder.
De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse
vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler
i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over Regjeringens
bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde
14 (St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 |
Utgifter i hele kroner |
41 | | Stortinget
(jf. kap. 3041) | 736 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 533 100 000 |
| 32 | Kjøp av leiligheter, kan overføres | 6 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 113 100 000 |
| 70 | Tilskudd til partigruppene | 84 600 000 |
43 | | Stortingets
ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 33 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 33 000 000 |
44 | | Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste | 3 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 600 000 |
51 | | Riksrevisjonen
(jf. kap. 3051) | 294 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 294 600 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 14 | 1
068 000 000 |
Inntekter i hele kroner |
3041 | | Stortinget
(jf. kap. 41) | 7 060
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 60 000 |
| 3 | Leieinntekter | 2 000 000 |
| 40 | Salg av leiligheter | 5 000 000 |
3051 | | Riksrevisjonen
(jf. kap. 51) | 2 000
000 |
| 1 | Refusjon innland | 800 000 |
| 2 | Refusjon utland | 1 200 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 14 | 9
060 000 |
| | Netto
rammeområde 14 | 1 058
940 000 |
Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og
de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.
Forsvarets ombudsnemnd er ikke omhandlet i innstillingen.
Proposisjonene er i samsvar med institusjonenes
forslag. Summen av Regjeringens forslag til utgifter for rammeområde
14 er 1068 mill. kroner, en økning på 179,1 mill.
kroner som innebærer en nominell økning på totalt
20,15 pst. fra saldert budsjett (blå bok). I samsvar med
anmodning i brev av 24. oktober 2002 fra Stortingets presidentskap
om økt bevilgningsbehov for 2003 med 39,5 mill. kroner
under kap. 41, vil den endelige netto utgiftsramme for rammeområde
14 være 1 098 440 000 kroner.
For Stortingets ombudsmann for forvaltningen
er det foreslått totalt bevilget 33 mill. kroner, noe som
innebærer en nominell økning i forhold til bevilget
beløp for 2002 på ca. 22,7 pst.
For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget 3,6 mill.
kroner, som er en økning på 12,5 pst.
Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket
med 35,2 mill. kroner til i alt 294,6 mill. kroner, en nominell økning
på 13,6 pst. i forhold til bevilget beløp for
2002.
Ved Stortingets vedtak 2. september 2002 er
netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til 1 098 440
000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003).
Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget
i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål,
slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom
konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge
forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse
av sine oppgaver.
Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten
i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale
parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes
godtgjørelser samt den administrative drift av Stortinget.
Stortingets direktør er Stortingets øverste
administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap.
Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og fire
avdelinger: Drifts- og service-avdelingen, Forvaltningsavdelingen,
Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.
Blant viktige reformer i Stortingets egen arbeidsmåte kan
nevnes at budsjettreformen er gjort permanent og reglene for den
ordinære spørretimen er endret.
Stortinget vedtok 11. juni 2001 at de parlamentariske gruppene
skal få midler til å lønne én
rådgiver/sekretær for hver representant.
I tillegg skal hver gruppe kunne ha to personer som en basisbemanning.
Vedtaket innebærer at tilskuddene til gruppene i løpet
av en gjennomføringsfase på 2-3 år vil
bli nesten fordoblet i forhold til tidligere nivå. Gruppene
vil få økonomiske ressurser til å lønne
ca. 180 sekretærer og politiske rådgivere, det
vil si at de vil kunne ansette nærmere 60 nye medarbeidere.
Det ble også vedtatt en rekke andre
endringer av betydning for representantenes og stortingsgruppenes arbeidsvilkår.
Vedtakene påvirker store deler av Stortingets administrative
apparat. I påvente av rehabilitering og klargjøring
av Stortingets egne kontorlokaler i Tollbugt. 31, er det leid lokaler
til opptil 60 ansatte i Nedre Vollgate 11.
Stortinget vedtok 18. mai 2000 å nedsette
et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon. Utvalget
avga 27. mars 2001 en delutredning om åpne komitéhøringer
og 30. september 2002 avga utvalget sin endelige utredning, jf.
Dokument nr. 14 (2002-2003) Stortingets kontroll med regjering og
forvaltning.
VIS (Videreutvikling av Informasjonssystemene
i Stortinget) er et prosjekt med 8 delprosjekter som konkretiserer
og behandler mål som er satt i Stortingets IKT-strategi
for perioden 2001-2003. VIS har to overordnede områder
for forbedring av hverdagen for stortingsrepresentantene og de ansatte:
Det ene området er å tilrettelegge informasjon
i elektronisk form via Intranettet. Det andre området dreier
seg om å få til en best mulig teknisk prosess
for produksjon av Stortingets dokumenter. Det gjelder særlig
produksjon av komitéinnstillinger - helt fra proposisjonen
eller meldingen kommer inn til Stortinget og fram til trykkeklare
innstillinger. Prosjektet inkluderer en rekke delprosjekter, som
alle ble påbegynt i 2001.
Det er en markant økning i budsjettforslaget
for 2003 i forhold til saldert budsjett 2002 som bl.a. skyldes vedtaket
om økte ressurser til stortingsgruppene, og Stortingets
presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av "Komitéhuset"
i Akersgaten 18, samt for øvrig istandsetting av nye lokaler
og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse.
Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven
i staten, og det må følgelig legges inn en viss
lønnsreserve i budsjettet.
Post 1 Driftsutgifter omfatter utgifter til
lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter
og ansatte, og Stortingets kjøp av varer og tjenester samt
utgifter til reiser, og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger.
Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets
bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets leiligheter
inngår i denne posten. Det vesentligste av økningen
i forhold til saldert budsjett 2002 skyldes økte utgifter
til pensjoner til stortingsrepresentanter, forbruksmateriell og
informasjonstiltak, utvikling og drift av datasystemer, og drift
og vedlikehold av bygningene. Det foreslås bevilget midler
til tre nye stillinger.
Post 32 Kjøp av leiligheter omfatter
utgifter til kjøp av leiligheter til stortingsrepresentantene.
Det er foreslått midler til kjøp av tre mindre
leiligheter som et ledd i arbeidet med å få en
mer hensiktsmessig leilighetsmasse. Man tar sikte på å selge
tilsvarende antall leiligheter.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold omfatter utgifter til kjøp av teknisk utstyr,
fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp
av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider
mv. i stortingsbygningene.
Presidentskapet har 13. juni 2002 sluttet seg
til framlagte hovedplaner for ombygging av kvartalet begrenset av
Akersgaten, Tollbugaten, Nedre Vollgate og Prinsensgate, samt for
bygging av tunneler og råbygg under Wessels plass. Presidentskapet
har i brev av 24. oktober 2002 pekt på at mer presise kostnadsoverslag, utarbeidet
i oktober 2002, viser at det er nødvendig å justere
totalrammen noe i forhold til budsjettforslaget. En større
del av utgiftene kommer til utbetaling i 2003 enn først
antatt. Nye anslag viser at bevilgningsbehovet for 2003 øker
med 39,5 mill. kroner basert på en fremdriftsplan hvor
det vesentlige av byggearbeidet i "Komitéhuset", tunnelen
under Akersgaten og tunnelsystemet og råbygget under Wessels
plass fullføres og betales i 2003. Antatt bevilgningsbehov
for 2004 kan reduseres fra 147,5 mill. kroner til 126 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til partigruppene omfatter
Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet
til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget.
Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir
representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant. Utgiftene
under denne posten øker sterkt, jf. vedtak av 11. juni
2001, se over.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget
for Stortinget innebærer en markant økning i forhold
til saldert budsjett 2002 og at det i all hovedsak skyldes oppfølging
av tidligere vedtak om økte ressurser til stortingsgruppene
og etableringen av "Komitéhuset". Komiteen understreker
betydningen av at stortingsrepresentantene sikres forbedrede arbeidsvilkår
og er tilfreds med fremdriften i dette arbeidet. Komiteen understreker
i denne sammenheng også betydningen av at den enkelte representant
og komité gis mulighet til å få faglige
spørsmål besvart kvalitetsmessig og hurtig som
ledd i å styrke Stortingets rolle som landets ledende statsmakt.
Komiteen har merket seg at utvalget
til å utrede Stortingets kontrollfunksjon den 30. september
2002 avga sin endelige utredning, Dokument. nr. 14 (2002-2003). Komiteen ser
det som svært viktig at de viktige prinsipielle spørsmålene
som berøres i denne, blir gjenstand for grundig behandling
og drøftelse. Sikring av Stortingets og dets eksterne hjelpeorganers
kontrollfunksjon er av avgjørende betydning for en videreutvikling
av demokratiet.
Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt
i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks
for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke
og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra
enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget
tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser.
Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede
institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen
av klagesakene.
Dokument nr. 4 (2001-2002) - Ombudsmannens årsmelding
for 2001 ble overlevert Stortinget 22. mars 2002. Antall klagesaker
holder seg stabilt på over 2 000 i året. Det er
viktig å få ytterligere redusert saksbeholdningen.
Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av
mer systematisk karakter.
Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak
en styrking av stillingsbudsjettet, innkjøp av nye PC-er
og nytt arkivsystem og økt husleie.
Komiteen slutter seg
til den foreslåtte økningen på Sivilombudsmannens
budsjett. Komiteen har merket seg at økningen
i hovedsak skyldes en styrking av stillingsbudsjettet og nødvendig
utstyr. Komiteen mener denne styrkingen er en forutsetning
for at saksbehandlingstiden av enkeltsaker ved Sivilombudsmannens
kontor kan reduseres, og at antallet enkeltsaker og generelle undersøkelser
av forvaltningen kan øke. En del av klagene hos Sivilombudsmannen
er nettopp klager på sen saksbehandling i forvaltningen.
Da er det særlig viktig at Sivilombudsmannen ikke oppfattes
av klagerne som unødig seindrektig. Samtidig ser komiteen at
Sivilombudsmannens grundighet og at sakenes økende kompleksitet
er gode grunner til at saksbehandlingen tar en viss tid. Godt nok
informerte klagere vil nok lett akseptere dette faktum.
Komiteen ser positivt på at
Sivilombudsmannen nå legger mer vekt på generelle
undersøkelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltningen
enn tidligere. Komiteen ser det som en fordel om
dette viktige arbeidet når allmennheten og forvaltningen
ut over den enkelte rapport og Sivilombudsmannens årsmelding.
Komiteen viser for øvrig
til komiteens merknader til Sivilombudsmannens melding for året
2001 i Innst. S. nr. 229 (2001-2002).
EOS-utvalget er et permanent utvalg, opprettet
i 1996. Utvalget har syv medlemmer som er valgt for fem år.
EOS-utvalget skal kontrollere både
den sivile overvåkingstjenesten, den militære
etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene).
Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig
tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke
alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold
som det ut fra formålet finner riktig å behandle.
Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.
Det avgis årlig melding til Stortinget
om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov. I Dokument
nr. 16 (2001-2002) Årsmeldingen for 2001 for EOS-utvalget
informerer utvalget at det i 2001 er gjennomført 21 inspeksjoner
av ulike etater og avdelinger samt avholdt 25 interne arbeidsmøter.
Det er gjennomført fire inspeksjonsreiser. Det har i 2001
innkommet 25 klagesaker til utvalget, samt at utvalget har tatt opp
10 saker på eget initiativ.
Post 1 dekker godtgjørelse for utvalgets
medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner samt
lønnsutgifter for én kontormedarbeider. Sekretariatslederen
er tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene
dekkes under kap. 43. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter
for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv.
Enkelte fellestjenester som regnskapsføring
mv. blir utført av Stortingets administrasjon.
Den foreslåtte økningen i
utgiftene fra 2002-budsjettet skyldes i hovedsak økning
i den faste godtgjørelsen til utvalgsmedlemmene og økte
reiseutgifter.
Komiteen har merket
seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets
opprinnelige forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består
av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år.
Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75
k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og
Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre
kontroll med at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og
at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Riksrevisjonen har blant annet i oppgave å:
revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse),
informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen
har behandlet, revidere alle regnskaper avlagt av underordnede forvaltningsorganer,
statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige
til staten (regnskapsrevisjon), gjennomføre systematiske
undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon), kontrollere
forvaltningen av statens interesser i selskaper, banker m.m. (selskapskontroll)
samt veilede forvaltningen i spørsmål vedrørende
regnskap og økonomi.
Det skjer betydelige endringer i forvaltningen
med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver.
Siden Riksrevisjonen primært har ansvaret for å revidere
statlige regnskaper, det vil si regnskaper som inngår i
statsregnskapet, medfører fristilling av statlige virksomheter
at omfanget av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon reduseres. Samtidig øker
kontroll-omfanget knyttet til statens eierskapsforvaltning og etterspørselen
etter forvaltningsrevisjon. I forbindelse med statens overtakelse
av spesialisthelsetjenesten har Stortinget bestemt at Riksrevisjonen
skal utføre forvaltningsrevisjon i helseforetakene. Organisasjonsendringen
per 1. juli 2002 innebærer at kontrollen med fristilte
virksomheter (selskapskontrollen) organiseres sammen med forvaltningsrevisjonen.
Riksrevisjonen er nå organisert i syv avdelinger, med fire
regnskapsrevisjonsavdelinger, to forvaltningsrevisjonsavdelinger og
en administrasjonsavdeling.
Riksrevisjonen har i 2001 oversendt: Dokument
nr. 1 (2001-2002), antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre
saker, Dokument nr. 2 (2000-2001), melding om Riksrevisjonens virksomhet
i 2000, samt 12 dokumenter i Dokument nr. 3-serien.
Omstillingen av offentlig sektor stiller andre
og nye krav til revisjonsmetoder og revisjonsfokus. Nye reformer,
en stadig raskere IKT-utvikling, mulig endrede budsjett- og regnskapsprinsipper
samt et stadig mer komplekst trusselbilde med hensyn til økonomisk
kriminalitet krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig
profesjonalitet.
Det arbeides kontinuerlig med den revisjonsfaglige utviklingen.
Det er satset på kompetanseutvikling og rekruttering av
medarbeidere med høy faglig kompetanse. Andelen av medarbeidere
med høyere utdanning har økt.
Riksrevisjonen utfører flere internasjonale
revisjonsoppdrag.
Riksrevisjonens offentlige journal samt alle
dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen
informasjon om Riksrevisjonen er tilgjengelig på Internett.
Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning.
På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern
spisskompetanse.
Post 1 Driftsutgifter omfatter lønnsutgifter
og kjøp av varer og tjenester. Nye oppgaver og satsing
på kompetanse medfører økede lønnsutgifter.
Utskifting av PC-er, økt bruk av nettjenester, reiser i
forbindelse med revisjonsaktiviteter, Riksrevisjonens internasjonale engasjement,
etablert hjemme-PC-ordning og flytting til Statens hus i Kristiansand
medfører forslag til økning av budsjettet.
Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med
inngått leieavtale med IDI-sekretariatet, og for oppdrag
i utlandet.
Komiteen har merket
seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets
opprinnelige forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) kap. 7.3 omtales
Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn. I Dokument nr. 3:2 (2000-2001)
om Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departementenes)
forvaltning av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2000,
avga Riksrevisjonen merknad til statsrådens forvaltning
av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden gikk ut på at Riksrevisjonen
ble nektet innsyn i et dokument som omhandler statsrådens
forvaltning av statens eierinteresser i SIVA.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall
anmodet i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) Regjeringen om å redegjøre
for i hvilke andre saker Riksrevisjonen er blitt nektet dokumentinnsyn,
og begrunnelsen for disse avslag. Komiteens flertall pekte videre
på at det vil være en fordel for alle parter å få klarhet
i dagens praksis på dette feltet, før utkastet
til ny lov for Riksrevisjonen legges frem for Stortinget.
Regjeringens praktisering av Riksrevisjonens
rett til dokumentinnsyn er basert på lov 8. februar 1918
om statens revisionsvæsen og uttalelse fra Justisdepartementets
lovavdeling i brev av 11. juli 1980. I lovavdelingens uttalelse
forutsettes at forvaltningens interne dokumenter som inneholder
fortrolige overveielser, vil kunne unntas fra Riksrevisjonens rett
til dokumentinnsyn. Etter Regjeringens syn har Riksrevisjonens i
sitt forslag til ny lov forutsatt en utvidelse av Riksrevisjonens
innsynsrett sammenlignet med dagens rettstilstand.
En undersøkelse av departementenes
praksis viser at de har fulgt de prinsipper som er trukket opp av
Justisdepartementets lovavdeling. Med unntak av korrespondansen
om SIVA som er omhandlet i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:2 (2000-2001),
foreligger ikke andre kjente tilfeller der Riksrevisjonen skriftlig
har tatt opp avslag på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes
interne politiske overveielser.
I enkelte departementer er innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måten
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si at Riksrevisjonen
går gjennom postlistene og påfører hvilke
dokumenter det ønskes innsyn i. Det har forekommet avslag på slike
anmodninger med den begrunnelse at dokumentene inneholder interne
politiske overveielser. Riksrevisjonen har ikke påklaget
disse avslagene. Det er grunn til å anta at Riksrevisjonen
muntlig har anmodet om dokumentinnsyn og muntlig fått avslag,
men så lenge slike saker ikke er fulgt opp skriftlig fra
Riksrevisjonen, er det ikke mulig å kartlegge dette i ettertid.
I Riksrevisjonens brev pekes på at
man ikke er kjent med andre saker om nektelse av innsyn enn den
som er omhandlet i Dokument nr. 3:2 (2000-2001), selv om det i enkelte
tilfeller har vært en dialog om innsynsretten. Det er derfor
Riksrevisjonens erfaring at det normalt gis innsyn i alle relevante
interne dokumenter, også dokumenter som inneholder politiske
overveielser og dokumenter med påtegning fra politisk ledelse. Riksrevisjonen
har imidlertid i likhet med Justisdepartementets lovavdeling lagt
til grunn at Riksrevisjonen ikke har innsyn i regjeringsnotater.
Etter en gjennomgang i Riksrevisjonen er det
ikke mulig å fremskaffe eksempler på saker der
Riksrevisjonen har fått avslag på begjæringer
om dokumentinnsyn uten at sakene har vært fulgt opp, men
det kan ikke ses bort fra at Riksrevisjonens medarbeidere i løpet
av et oppdrag kan ha fått slikt avslag uten å ha
gått videre med saken. I så fall må dette
ha skjedd ut fra en vurdering av at det ikke forelå behov
for innsyn i dokumentet. Riksrevisjonen kjenner ikke til slike saker.
Riksrevisjonen har heller ikke vært kjent med at enkelte departementer
likestiller henvendelser fra Stortingets kontrollorgan med innsynsbegjæringer
fra pressen.
Ved gjennomføring av forvaltningsrevisjoner
har Riksrevisjonen fått tilgang til alle de interne dokumenter
det er bedt om. Riksrevisjonen er ikke kjent med at det har vært
forsøkt tilbakeholdt informasjon i slike saker. Det ville
ikke være mulig å belyse slike saker på en
dekkende måte dersom departementene hadde nektet innsyn
i interne dokumenter som også kan inneholde politiske overveielser.
Uten tilgang til denne typen dokumenter ville det heller ikke vært
mulig å klarlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger
er fulgt opp på en relevant måte eller hvorfor
et saksforhold eventuelt har utviklet seg på en annen måte
enn forutsatt. Innsyn i interne dokumenter er også en forutsetning
for å gjennomføre undersøkelser rettet
mot Stortingets beslutningsgrunnlag og i ettertid vurdere hvorvidt
Regjeringen har overholdt sin opplysningsplikt.
Riksrevisjonens brev er vedlagt innstillingen.
I brevet vises til uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling
av 11. juli 1980 og retningslinjer for håndtering av innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen fastsatt av henholdsvis Finansdepartementet,
Kultur- og kirkedepartementet, Justis- og politidepartementet, Barne-
og familiedepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
Landbruksdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet. Riksrevisjonen skal
ha vært gjort kjent med innholdet i disse retningslinjene.
Statsministerens kontor er ikke kjent med at
Riksrevisjonen skriftlig har tatt opp avslag på dokumentinnsyn
utenom den saken som er omhandlet i Dokument nr. 3:2 (2000-2001).
I motsetning til innsynsbegjæringer fra pressen som vurderes
etter offentlighetsloven, skal forespørsler fra Riksrevisjonen
om dokumentinnsyn vurderes etter lov om statens revisionsvæsen § 2, som
gir langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. I forståelse
med Riksrevisjonen oversender enkelte departementer regelmessig
sin løpende journal til revisjonen, slik at Riksrevisjonen
lett skal kunne identifisere dokumenter som de ønsker kopi
av.
Riksrevisjonens anmodninger om dokumentinnsyn har
vært avslått i tilfeller der dokumentet gjelder
utkast til regjeringsnotater, korrespondanse mellom fagdepartement
og Finansdepartementet om utarbeidelsen av neste års budsjett
og innspill til statsråders taler. Selv om departementene
har avslått anmodning om dokumentinnsyn, har Riksrevisjonen
fått muntlig eller skriftlig redegjørelse om de
forhold som er tatt opp av revisjonen. Det er ikke kjent at Riksrevisjonen
har påklaget avslag på forespørsler om
innsyn gjort med utgangspunkt i postlister.
Det er grunn til å anta at det har
forekommet at Riksrevisjonen muntlig har bedt om og muntlig har
fått avslag på innsyn i departementenes interne
dokumenter som inneholder politiske overveielser. Så lenge slike
anmodninger om innsyn ikke er fulgt opp skriftlig fra Riksrevisjonens
side, er det imidlertid ikke mulig å gi en oversikt over
slike saker.
Statsministerens brev er vedlagt innstillingen.
Komiteen viser til
at Regjeringen i Gul Bok under kap. 7.3 om Ny lov og instruks for
Riksrevisjonen - Riksrevisjonens rett til dokumentinnsyn, uttaler
følgende:
"I enkelte departementer har innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si ved at Riksrevisjonen
går gjennom departementenes postlister og påfører
hvilke dokumenter de ønsker innsyn i. Det har i denne forbindelse
ikke vært uvanlig at departementene har gitt avslag på begjæringer
om innsyn i konkrete dokumenter. Disse avslagene har vært
begrunnet med at de aktuelle dokumenter inneholdt interne politiske
overveielser. Riksrevisjonen har ikke påklaget disse avslagene."
Komiteen har merket seg at denne
uttalelsen står i sterk kontrast til opplysningene i Riksrevisjonens
brev til Stortinget av 14. oktober 2002 (vedlagt innstillingen)
med kommentarer til uttalelsene i Gul bok. Her uttaler Riksrevisjonen
følgende:
"Riksrevisjonen er ikke kjent med hvilke saker det siktes
til. Etter en intern gjennomgang i Riksrevisjonen har det heller
ikke vært mulig å fremskaffe eksempler på slike
saker."
Komiteen har også merket
seg at SMK i brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 5.
november 2002 (vedlagt innstillingen) ikke dokumenterer hvilke konkrete
eksempler som Regjeringen legger til grunn for gjeldende praksis. Komiteen er
av den oppfatning at det først er når en sak skriftlig
er satt på spissen, at det kan være tale om formelle
krav om eller avslag på innsynsbegjæring. Komiteen viser
i denne sammenheng til at SIVA-saken er det eneste eksempel på at Riksrevisjonen
skriftlig har tatt opp avslag på innsyn. Komiteen er
derfor av den oppfatning at Regjeringens udokumenterte eksempler
på praksis ikke kan legges til grunn ved behandlingen av
ny Lov og instruks for Riksrevisjonen.
Komiteen viser videre til at
det i Gul bok og i svaret fra SMK til Fremskrittspartiets gruppe
redegjøres for at ulike departementer har ulike retningslinjer
om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og departementenes opplysningsplikt,
jf. opplistingen i brevet. Komiteen ser det som viktig
at det foreligger enhetlige retningslinjer for alle departementer
i denne type spørsmål. I den grad det ikke er
gjort anmoder komiteen Regjeringen om at enhetlige
retningslinjer utarbeides så snart som mulig.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i Gul Bok viste til at noen departementer behandlet innsynsbegjæringer
fra Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen. Denne beskrivelsen
var egnet til å skape den misforståelsen at rammene
for pressens innsynsrett etter offentlighetsloven også ble
lagt til grunn overfor Stortingets kontrollorgan. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i ettertid har oppklart denne uklarhet
og legger til grunn at Lov om Statens revisionsvæsen § 2 gir
langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. For øvrig
vil komiteen komme tilbake til spørsmålet om
Riksrevisjonens innsynsrett i sin innstilling om Dokument nr. 14
(2002-2003) Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede
Stortingets kontrollfunksjon og ved selve behandlingen av ny Lov
og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser til
at man her skal behandle Riksrevisjonens oppgaver, organisering
mv. og at spørsmålet om Riksrevisjonens rett til
innsyn i dokumenter vil bli avklart ved en lovfesting.
Komiteen viser til
proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 14
(Stortinget mv.)
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter: |
41 | | Stortinget
(jf. kap. 3041) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 533 100 000 | | |
| 32 | Kjøp
av leiligheter, kan overføres | | 6 000 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| | 152 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til
partigruppene | | 84 600 000 | | |
| | | | | | |
43 | | Stortingets
ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 33 000 000 | | |
| | | | | | |
44 | | Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 3 600 000 | | |
| | | | | | |
51 | | Riksrevisjonen
(jf. kap. 3051) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 294 600 000 | | |
| | Totale utgifter
| | | | 1 107 500 000 |
Inntekter: |
3041 | | Stortinget (jf. kap. 41) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | 60 000 | | |
| 3 | Leieinntekter | | 2 000 000 | | |
| 40 | Salg av leiligheter | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
3051 | | Riksrevisjonen (jf. kap.
51) | | | | |
| 1 | Refusjon innland | | 800 000 | | |
| 2 | Refusjon utland | | 1 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 9 060 000 |
Riksrevisjonen la 9. november 2001 fram Dok.
nr. 32 (2001-2002) om Riksrevisjonens kontroll med statsrådenes
(departementenes) forvaltning av statens interesser i selskaper,
banker mv. for 2000. Riksrevisjonen hadde merknader til statsrådens
forvaltning av Selskapet for industrivekst SF (SIVA). Merknaden
gikk på at Riksrevisjonen var nektet innsyn i et dokument
som omhandlet spørsmål knyttet til Kommunal- og
regionaldepartementets forvaltning av statens eierinteresser i SIVA.
I forbindelse med Stortingets behandling av
Dok. nr 3:2 (2001-2002) anmodet flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) Regjeringen om å redegjøre
for i hvilke andre saker Riksrevisjonen er blitt nektet dokumentinnsyn,
og begrunnelsen for disse avslagene. Flertallet i komiteen uttalte
videre at det ville være en fordel for alle parter å få klarhet
i dagens praksis på dette feltet, før utkastet
til ny lov for Riksrevisjonen legges fram for Stortinget.
I tilbakemeldingen til Stortinget i St.prp.
nr. 1 (2002 2003), pkt. 7.3, uttales: "Med unntak av korrespondansen
angående det interne notat fra Regionalpolitisk avdeling
om "SIVA - Framtidig organisering og geografidimensjon" til politisk
ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, som foranlediget Riksrevisjonens
merknader i Dok. nr. 3:2 (2001-2002), er en imidlertid ikke kjent
med at det foreligger saker hvor Riksrevisjonen skriftlig har tatt
opp avslag på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes
interne politiske overveielser".
Riksrevisjonen er heller ikke kjent med at den
i andre saker er nektet innsyn, selv om det i enkelte tilfeller
har vært en dialog om innsynsretten. Det er derfor vår
erfaring at Riksrevisjonen normalt har fått innsyn i alle relevante
interne dokumenter, også dokumenter som inneholder politiske
overveielser og dokumenter med påtegning fra politisk ledelse.
Riksrevisjonen har imidlertid i likhet med Justisdepartementets
lovavdeling lagt til grunn at Riksrevisjonen ikke har innsyn i R-notater.
I proposisjonen uttales videre at det ikke har
vært uvanlig at departementene har gitt avslag på begjæringer
om innsyn i konkrete dokumenter begrunnet med at aktuelle dokumenter
har inneholdt interne politiske overveielser, og at Riksrevisjonen
ikke har påklaget disse avslagene.
Det uttales videre at det i tillegg er grunn
til å anta at det har forekommet at Riksrevisjonen muntlig
har bedt om og muntlig fått avslag på innsyni departementenes interne dokumenter
som inneholder politiske overveielser uten at dette er fulgt opp
skriftlig fra Riksrevisjonens side.
Riksrevisjonen erikke
kjent med hvilke saker det her siktes til. Etter en intern gjennomgang
i Riksrevisjonen har det heller ikke vært mulig å framskaffe
eksempler på slike saker. Vi kan vel imidlertid ikke se
bort fra at en revisor ute på oppdrag på et eller
annet tidspunkt kan ha fått avslag på innsyn uten
at det er gått videre med saken. Grunnen til dette er i
tilfelle at seksjon eller avdeling har vurdert det slik at det ikke
har vært behov for innsyn i det aktuelle dokumentet. Nåværende
seksjons- og avdelingsledere kjenner imidlertid ikke til tilfeller
der det er gjort slike vurderinger. Vi vil for øvrig bemerke
at Riksrevisjonen ikke har vært kjent med at enkelte departementer
likestiller henvendelser fra Stortinget kontrollorgan med innsynsbegjæringer
fra pressen.
Som tidligere omtalt har Riksrevisjonen med
det unntak som er rapportert til Stortinget i 2001, ikke blitt nektet
innsyn i relevante dokumenter. Ved gjennomføringen av forvaltningsrevisjoner
har f.eks. Riksrevisjonen hatt tilgang til alle interne dokumenter
vi har bedt om, og vi er ikke kjent med at det har vært
forsøkt tilbakeholdt informasjon i slike saker. Mange av
disse revisjonene er i hovedsak basert på innsyn i interne dokumenter
i departementene, som f.eks. Winix-saken, Gardermo-utbyggingen,
byggingen av nytt Rikshospital, renoveringen av Slottet m.m. Disse
sakene hadde det ikke vært mulig å belyse på en
dekkende måte dersom departementene hadde nektet innsyn
i interne dokumenter som også kan inneholde politiske overveielser.
Dersom Riksrevisjonen ikke skulle ha tilgang
til denne type dokumenter i forvaltningen, ville det heller ikke
være mulig å gjennomføre undersøkelser
for å klarlegge om Stortingets vedtak og forutsetninger
er fulgt opp på en relevant måte. Det ville heller
ikke være mulig å analysere fullt ut hvorfor et
saksforhold har utviklet seg på en annen måte
enn forutsatt, som for eksempel i saker hvor kostnadsanslagene endres
underveis. Innsyn i interne dokumenter er også en forutsetning
for å gjennomføre undersøkelser rettet
mot det beslutningsgrunnlaget som Stortinget har fått seg
forelagt, slik at Stortinget eventuelt gis mulighet til å vurdere
i ettertid om Regjeringen har overholdt opplysningsplikten i den
aktuelle saken.
Jeg viser til brev datert 11. oktober i år.
Vedlagt følger en kopi av brev fra
Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet til Industridepartementet datert
11. juli 1980.
Vedlagt følger også kopi av
de retningslinjene for håndtering av innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen som det er vist til i pkt. 7.3 i St.prp. nr.
1 (2002-2003) Gul bok. Dette gjelder følgende dokumenter:
– Retningslinjer
for Finansdepartementet om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og
departementenes opplysningsplikt av 10. august 1988.
– Retningslinjer for Kultur- og
kirkedepartementet om Riksrevisjonens kontrollmyndighet og departementenes
opplysningsplikt datert 24. mars 1994.
– Retningslinjer for Justis- og
politidepartementet om behandling av saker som er tatt opp av Riksrevisjonen
mv. datert 18. mai 1998.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Barne- og familiedepartementet fastsatt
16. april 1999.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Arbeids- og administrasjonsdepartementet
fastsatt juni 1999.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Landbruksdepartementet fastsatt 23. desember 1999.
– Retningslinjer for Sosial- og
helsedepartementet om forespørsler fra Riksrevisjonen om
arkivinnsyn datert 4. mai 2001. Disse retningslinjene er videreført
i henholdsvis Helsedepartementet og Sosialdepartementet.
– Retningslinjer for behandling
av riksrevisjonssaker i Nærings- og handelsdepartementet
fastsatt i oktober 2001.
Etter det jeg har fått opplyst skal
Riksrevisjonen ha vært gjort kjent med innholdet i disse
retningslinjene.
Når det gjelder anmodningen om en redegjørelse
for i hvilke saker Riksrevisjonen har blitt nektet innsyn i dokumenter
i departementene, vil jeg vise til det som er sagt i pkt. 7.3 i
St.prp. nr. 1 (2002-2003). Det fremgår her at med unntak
av korrespondansen angående det interne notat fra Regionalpolitisk
avdeling om "SIVA - Framtidig organisering og geografidimensjon"
til politisk ledelse i Kommunal- og regionaldepartementet, som foranlediget
Riksrevisjonens merknad i Dok. 3:2 (2000-2001), er Statsministerens
kontor ikke kjent med at Riksrevisjonen skriftlig har tatt opp avslag
på innsyn i dokumenter som inneholder departementenes interne politiske
overveielser.
Det fremgår videre av redegjørelsen
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) at i enkelte departementer har innsynsbegjæringer
fra Riksrevisjonen blitt behandlet på samme måte
som innsynsbegjæringer fra pressen, det vil si ved at Riksrevisjonen
går igjennom departementenes postjournaler og påfører
listene en påtegning om hvilke dokumenter de ønsker
innsyn i. I motsetning til innsynsbegjæringer fra pressen
som vurderes etter offentlighetsloven, skal forespørsler
fra Riksrevisjonen om innsyn i departementenes dokumenter vurderes
etter lov om statens revisionsvæsen § 2, som gir
langt videre rett til innsyn enn offentlighetsloven. I forståelse
med Riksrevisjonen oversender enkelte departementer regelmessig
sin løpende journal til revisjonen, slik at Riksrevisjonen
lett skal kunne identifisere dokumenter som de ønsker kopi
av.
Frem gjennom årene er det ikke laget
en samlet oversikt over slike forespørsler om innsyn gjort
med utgangspunkt i departementenes postlister og departementenes
avslag på disse. Men dokumenter hvor departementene ikke
har etterkommet Riksrevisjonens begjæringer om innsyn har
blant annet vært saker som utkast til regjeringsnotater,
korrespondanse mellom fagdepartement og Finansdepartementet om utarbeidelsen
av neste års budsjett og innspill til statsråders taler.
Selv om departementene har gitt avslag på innsyn i enkeltdokumenter,
har det blitt gitt muntlige og/eller skriftlige redegjørelser
om de forhold Riksrevisjonen har tatt opp. Jeg er ikke kjent med
at Riksrevisjonen har påklaget avslag på forespørsler
om innsyn gjort med utgangspunkt i postlister.
I omtalen i pkt. 7.3 i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
fremgår det også at det er grunn til å anta
at det har forekommet at Riksrevisjonen muntlig har bedt om og muntlig fått
avslag på innsyn i departementenes interne dokumenter som
inneholder politiske overveielser. Så lenge slike anmodninger
om innsyn ikke er fulgt opp skriftlig fra Riksrevisjonens side,
er det imidlertid ikke mulig å gi en oversikt over slike
saker.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 3. desember 2002
|
Ågot Valle
leder og ordf. for kap. 43 |
|
André Dahl
ordf. for kap. 41 og 3041 |
Carl I. Hagen
ordf. for kap. 51 og 3051 |
Kjell Engebretsen
sekretær og ordf. for kap. 44 |