Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit
Andersen, Brit I. H. Andreassen, Sverre J. Hoddevik og leiaren Petter
Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og
Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
viser til at rammeområde 18 omfattar inntekts- og utgiftskapittel
under Samferdselsdepartementet og Kystforvaltning i Fiskeridepartementet.
Komiteen fremjer i denne innstillinga
forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2003
under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen på rammeområde 18.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 18
90-poster behandles av Finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1. med Tillegg
nr. 1-2 |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeridepartementet |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 113
175 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | 761 050 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 3 300 000 |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | 211 900 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 53 525 000 |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | 27 400 000 |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet
| 56 000 000 |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | 34 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 200 000 |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 000 000 |
Samferdselsdepartementet |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 121 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 92 100 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 12 900 000 |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 16 700 000 |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 134 700
000 |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 15 000 000 |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | 104 800 000 |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan
overføres | 4 500 000 |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres | 10 400 000 |
1310 | | Flytransport
| 401 100
000 |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under kap.
1311 post 71 | 401 100 000 |
1311 | | Tilskudd
til regionale flyplasser | 262 500
000 |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | 250 000 000 |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under
kap. 1310 post 70 | 12 500 000 |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 120 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 120 000 000 |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) | 23 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 000 000 |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 11 303
700 000 |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres,
kan nyttes under post 30 og post 72 | 5 502 200 000 |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 72 | 4 568 400 000 |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | 121 800 000 |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika
| 20 000 000 |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post
23 og post 30 | 1 091 300 000 |
1321 | | Etablering
av selskap for vegproduksjon | 492 000
000 |
| 71 | Tilskudd til restrukturering
| 492 000 000 |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 235 200
000 |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten
| 183 200 000 |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 10 000 000 |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | 42 000 000 |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 438
400 000 |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | 3 001 600 000 |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | 90 700 000 |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | 1 346 100 000 |
1351 | | Overføringer
til NSB AS | 1 386
000 000 |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester
| 1 386 000 000 |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) | 21 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 21 200 000 |
1360 | | Samferdselsberedskap
| 56 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 000 000 |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | 3 700 000 |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | 1 400 000 |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | 48 100 000 |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | 305 000
000 |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | 305 000 000 |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 177 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 152 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 25 100 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 20
625 775 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | 500 922
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 493 580 000 |
| 2 | Andre inntekter | 7 342 000 |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | 3 110
000 |
| 7 | Refusjoner | 3 110 000 |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 1 900
000 |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 1 900 000 |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | 84 600
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 84 600 000 |
4320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 1320) | 301 100
000 |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 17 000 000 |
| 2 | Diverse gebyrer | 284 100 000 |
4321 | | Avslutning
av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen | 300 000
000 |
| 70 | Overdragelse av eiendeler
til selskapet | 300 000 000 |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 499 900
000 |
| 1 | Kjørevegsavgift
| 40 000 000 |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 177 900 000 |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 162 000 000 |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen
| 90 700 000 |
| 37 | Anleggsbidrag | 29 300 000 |
4380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 1380) | 167 700
000 |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer
| 167 700 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5619 | | Renter
av lån til Oslo Lufthavn AS | 463 000
000 |
| 80 | Renter | 463 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 2
322 232 000 |
| | Netto
rammeområde 18 | 18 303
543 000 |
I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011,
jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing
på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten.
Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt
til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005
på 1 033,9 mill. 2003-kroner pr. år på Kystverkets område.
Forslag til budsjett for 2003 er noe under en
jevn oppfølging av planrammen, når det korrigeres
for overføringen av statens ansvar for akutt forurensning
fra SFT og bevilgninger knyttet til flytting av direktoratet til Ålesund.
Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under
programkategori 16.60 på 48,795 mill. kroner eller 4,4
pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Korrigert for rammeoverføringen
fra Miljøverndepartementet er det en nominell reduksjon
på 20,29 mill. kroner, eller 1,8 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002.
I budsjettforslaget prioriteres å styrke
og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås en
bevilgning på 30 mill. kroner for å fullføre
etableringen av Automatic Identification System (AIS). Systemet
er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip,
og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene.
Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift
og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres
til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et
eget virksomhetsområde. Overføring av statens
beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør
Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Som en
følge av at ansvaret er overført til Kystverket,
er det foretatt en rammeoverføring fra Miljøverndepartementet
på 69,085 mill. kroner.
Det er satt av 14,7 mill. kroner av bevilgningen
på kap. 1062 post 1 til å dekke kostnader med å etablere Kystdirektoratet
i Ålesund.
Regjeringen vurderer å omdanne Kystverket
til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, som
i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning
(rundsum) på en 50-post. Dette vil trolig redusere de administrative
kostnadene og effektivisere den økonomiske styringen av
virksomheten. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert
for Stortinget på egnet måte.
Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet
den 6. mars 2002. Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet,
og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven forventes sendt
på høring i 2003.
Fiskeridepartementet vurderer nå en
konkurranseeksponering av Kystverket Produksjon.
En eventuell bygging av en skipstunnel gjennom Stad
vil være et stort samferdselsprosjekt. Regjeringen mener
derfor at prosjektet bør vurderes i sammenheng med det øvrige
behovet for transportinfrastruktur i regionen, og det bør
foretas en samlet gjennomgang av de ulike transportformene. Regjeringen ønsker
derfor å foreta en vurdering av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan
2006-2015.
Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (2002-2003) et samferdselsbudsjett på 19,1 mrd. kroner.
Dette tilsvarer en økning på 320,7 mill. kroner
eller 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Korrigert
for tekniske budsjettendringer, bl.a. som følge av at Luftfartsverket
skal bli statsaksjeselskap, er økningen fra saldert budsjett
2002 på om lag 3,5 pst.
Foreslått samferdselsbudsjett må ses
i sammenheng med at Regjeringen samlet sett har lagt fram et stramt statsbudsjett
som er tilpasset den økonomiske situasjon.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen
de nødvendige forslag og premisser i forbindelse med omdanning
av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap.
St.prp. nr. 1 (2002-2003) er i tillegg til å være
et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de
ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert
Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde.
Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår
blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger.
Fra midten av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske
og andre endringer i samferdselssektoren, som gjør at det
er nødvendig å se utover de årlige bevilgninger
over Samferdselsdepartementets budsjett for å favne helheten
i samferdselspolitikken.
Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt
ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av
endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter,
er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre
tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert
flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester,
som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men
som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde.
Nevnes bør også den økte betydningen
av alternativ finansiering, særlig bompengefinansiering
for vegprosjekter, som innebærer at en stor andel av veginvesteringene
i dag finansieres utenfor statsbudsjettet.
Departementet gir på denne bakgrunn
i proposisjonen en omtale av noen viktige oppfølgingsområder
i proposisjonens innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng
med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2003.
I budsjettforslaget er det gitt særlig
prioritet til ulike tiltak for å styrke kollektivtransporten.
Dette som en oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002)
Bedre kollektivtransport.
Regjeringen vil styrke kollektivtransporten
både på veg og bane i de største byområdene,
bl.a. ved å satse på kollektivfelt, terminaler,
holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting av T-banen i
Oslo.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets
budsjett øker med 412 mill. kroner eller 5,6 pst. målt
mot saldert budsjett 2002. Samtidig legges det opp til en økning
på om lag 180 mill. kroner i bompenger som stilles til
disposisjon for kollektivtiltak. I tillegg kommer de midler til
lokal kollektivtransport som kanaliseres gjennom Kommunal- og regionaldepartementets
rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte ("øremerkede")
midler til helårseffekt av ordningen med skole- og studentrabatt
i 2003. Sistnevnte utgjør en økning på 61
mill. kroner fra saldert budsjett 2002.
Innenfor Statens vegvesens virkeområde
vil det totalt bli brukt om lag 780 mill. kroner, inkl. bompenger,
til særskilte kollektivtiltak, en økning på om
lag 240 mill. kroner fra 2002.
Forslaget for 2003 vil sammen med bevilgningen
i 2002 gi en oppfølgingsgrad på i overkant av
50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005
innen Statens vegvesens område.
Ordningen med landsomfattende skole- og studentrabatt
som ble innført fra 1. august 2002 er videreført,
og Samferdselsdepartementet har overtatt ordningen med studentrabatt
på lengre reiser.
Departementet arbeider med innføring
av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter
til å iverksette tiltak som bidrar til økt kollektivtransport.
Ordningen vil tre i kraft i 2004.
Departementet vil gjennomgå erfaringene
med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet
for 2004.
I 2002 igangsatte Statens vegvesen et utredningsarbeid
for å få fram teknisk-operative løsninger
som kan lette tilgjengeligheten til buss for funksjonshemmede. I 2003
vil det bli avsatt 4 mill. kroner til gjennomføring av
infrastrukturrettede prosjekter for økt tilgjengelighet
for alle innenfor kollektivtransporten, i tillegg til det som blir
brukt over de ulike etatenes budsjetter til slike tiltak.
For å gi de reisende et bedre tilbud
og for å anspore til at kollektivtransport utføres
mest mulig effektivt, vil Regjeringen legge til rette for økt
bruk av anbud som gjennomgående prinsipp ved statlig kjøp
av persontransporttjenester.
Vegdirektoratet planlegger å kunne
lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i løpet
av neste år.
Samferdselsdepartementet tar sikte på å åpne
jernbanenettet for konkurranse for persontransport ved å legge
ut på anbud enkelte prøvestrekninger i 2004.
Regjeringen vil legge til rette for at det kan
opprettes flere ekspressbussruter. Dette betyr at det i større
grad enn hittil skal åpnes for tildeling av løyve
til drift av ekspressbuss, også på strekninger
eller i områder der ekspressbussen går parallelt
med tog eller parallelt med andre bussruter.
Som et ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges
det opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen
til konkurrerende trafikk. Det er lagt opp til en gradvis vridning
av togproduksjonen mot de områder der jernbanen særlig
har sine relative fortrinn.
For kjøp av persontransporttjenester
med tog, legger Samferdselsdepartementet opp til å innføre
en ordning med såkalte "kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd".
Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket
og Luftfartsverket fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer
til Nasjonal transportplan 2002-2011. Programmene ble utarbeidet
på bakgrunn av de politiske prioriteringer som fulgte av
Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne, jf. St.meld.
nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001).
Etter de to første årene av
planperioden er oppfølging av etatenes handlingsprogrammer
på 46,1 pst. for de statlige bevilgningene. For Statens
vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i
forhold til handlingsprogrammene etter to år av planperioden
på henholdsvis om lag 1 400 mill. kroner og 1 300 mill. kroner.
Etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Både
for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt
i planperioden likevel betydelig over nivået i planperioden
1998-2001.
I budsjettforslaget for 2003 både for
veg og jernbane har Samferdselsdepartementet prioritert drift og
vedlikehold, og særskilt trafikksikkerhet. Dette er i samsvar med
opplegget i Nasjonal transportplan. Fiskeridepartementet har i budsjettforslaget
også valgt å prioritere tiltak som bedrer sikkerheten
til sjøs.
Alternativ finansiering er hittil i hovedsak
tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering
på vegsiden er bompenger.
For 2002 er det anslått at om lag 1,9
mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene.
For 2003 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2 mrd.
kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler
over kap. 1320 post 30, om lag 4,5 mrd. kroner. I 2003 vil dermed
bompenger utgjøre vel 30 pst. av de samlede riksveginvesteringene,
dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.
Samferdselsdepartementet vil vise til at det
på lokalt hold arbeides med en rekke prosjekter der bompenger skal
inngå i finansieringsopplegget.
I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid)
vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital,
samt ev. forestå påfølgende drift og
vedlikehold av anlegget for en avtalt men tidsbegrenset periode.
Det skal foreløpig gjennomføres
tre prøveprosjekter med OPS i vegsektoren. I prosjektene
er det lagt opp til at OPS-selskapet får en årlig
godtgjøring fra det tidspunkt vegen er åpnet for
trafikk.
Samferdselsdepartementet vil også vurdere
bruk av OPS for utbygging av viktige jernbanestrekninger, og vil
komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
I budsjettframlegget omtaler Samferdselsdepartementet
bare prosjekter over en nærmere fastsatt kostnadsgrense.
Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring
av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.
Nye prosjekter som kvalitetssikres vil bli omtalt med en styringsramme
og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet
legger til grunn at etaten skal greie å realisere prosjektet
innenfor.
Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg
av nødvendig avsetning for usikkerhet.
I regi av forskningsprogrammet Concept er under utarbeidelse
en metodikk for dimensjonering av avsetning for usikkerhet. Tilrådingene
fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004.
I statsbudsjettet for 2003 er det til sammen
foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag
3,6 mrd. kroner, en økning på 215,1 mill. kroner
eller 6,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Nesten 70
pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp
av persontransporttjenester fra NSB AS og ferjetjenester, herav
nesten 40 pst. til NSB.
Den største økningen fra saldert
budsjett 2002 til forslag 2003 er knyttet til kjøp av lufthavntjenester
på de regionale flyplassene, i hovedsak de statlige regionale flyplassene. Økningen
har sammenheng med at det i samband med at Luftfartsverket skal
bli statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, er nødvendig å etablere
en kjøpsordning som innebærer at staten dekker
underskuddet ved drift, vedlikehold og investeringer på de ulønnsomme
regionale flyplassene. Dette på samme måte som
staten yter tilskudd til NSB AS og Posten Norge AS for henholdsvis
ulønnsomme persontransporttjenester og posttjenester.
Sterkt svekket økonomi i hele luftfarten
gjør det ikke lenger mulig å dekke underskuddet
på de regionale lufthavnene gjennom kryssubsidiering fra
de få lønnsomme stamrutelufthavnene. I tillegg
til forannevnte ordning, har også kostnadene ved flere
av de andre kjøpsordningene økt mye mer enn vanlig
prisstigning de siste årene. Det kan derfor være
behov for å vurdere kjøpsordningene med sikte
på en bedre samlet utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.
Det vises i denne forbindelse til forslaget om å åpne
for anbud på drift av riksvegferjer og persontransport
med tog, samt innføringen av et resultatavhengig tilskudd
i den nye kjøpsavtalen med NSB.
Statens rolle har endret seg fra detaljstyring
av enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene,
hvor de statlige virksomhetene likebehandles med de andre aktørene.
Det er opprettet en flere tilsynsorganer, Post- og teletilsynet,
Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet, som fører
tilsyn med at utøverne oppfyller de krav som er satt i
eller med hjemmel i lov.
Når produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen blir statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, vil det bli
et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og produksjonsoppgaver.
Nevnte utvikling stiller store krav til myndighetenes regulering
og styring av markedene. Som annen offentlig virksomhet, må tilsynene
stilles overfor krav til kvalitet og effektivitet. Gjennomgang av
de statlige tilsynene er et ledd i Regjeringens program for modernisering
og forenkling.
I samband med budsjettbehandlingen for 2002,
ble det vedtatt å be Regjeringen sette i gang arbeidet
med å omgjøre Luftfartsverket til statsaksjeselskap. Omdanningen
skal skje pr. 1. januar 2003. Departementet har i et tillegg til
budsjettproposisjonen tatt spørsmål og forslag
knyttet til bl.a. selskapsstruktur, økonomiske rammer for
virksomheten, samfunnsmessig styring, personalets stilling ved omdanning
og behovet for endringer av lov og forskriftsverk.
I samband med budsjettbehandlingen for 2002,
ble det vedtatt å skille Statens vegvesen i en forvaltningsdel
og i et statsaksjeselskap på produksjonssiden.
Det nye aksjeselskapet for produksjonsvirksomheten er
også forutsatt etablert pr. 1. januar 2003, og selskapet
vil bli eid av Samferdselsdepartementet. Alle nye oppdrag fra Statens
vegvesen blir fullt ut konkurranseutsatt allerede fra 2003.
Det arbeides med å utrede problemstillinger
rundt konkurranse om sporet i form av anbud på kjøp
av persontransporttjenester på jernbanen. Det arbeides
med sikte på en anbudsutsetting av enkelte lokale/regionale togstrekninger
i 2004 og at ordningen innføres for fullt i fra 2006.
Internt i Jernbaneverket er det gjennomført
et skille mellom produksjon/forretning og forvaltning.
Høsten 2001 nedsatte departementet
en arbeidsgruppe til å vurdere etablering av en felles
havarikommisjon for transportsektoren med utgangspunkt i dagens
havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Arbeidsgruppens
rapport ble avgitt i februar 2002. Gruppen foreslår at
det opprettes en felles havarikommisjon for sivil luftfart, jernbane,
sjøfart og vegtrafikk med utgangspunkt i den nåværende
kommisjon. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen
av arbeidsgruppens rapport.
Lokale myndigheter i storbyområdene
er invitert til gjennomføring av forsøk med alternativ
forvaltningsorganiseringen innen kollektivtransport for bl.a. å oppnå bedre
kvalitet og ressursutnyttelse. Utredning pågår
og skal ferdigstilles i løpet av 2002-2003. Forsøkene
igangsettes fra 1. januar 2004.
Det vil bli opprettet en insentivordning rettet
mot større byområder som prioriterer lokale myndigheters iverksettelse
av tiltak for økte kollektivandeler. Samferdselsdepartementet
vil i samarbeid med berørte departementer også prioritere
tiltak for forbedret samordning av den lokale areal- og transportpolitikken.
Samferdselsdepartementet vil ta initiativ overfor lokale
myndigheter i forhold til etablering av et eget samordningsorgan
for kollektivtransporten i hoved-stadsområdet, og sett
i sammenheng med den regionale trafikken i Østlandsområdet.
For å styrke konkurransen i telemarkedet
gjennomgås det regulatoriske rammeverket for telekommunikasjon.
I den forbindelse sendte Samferdselsdepartementet ut på høring
med frist 19. september 2002 utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon.
Loven skal avløse gjeldende telelov, og vil etter planen
tre i kraft sommeren 2003.
Stortinget ba ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2002 Regjeringen foreta en kartlegging av den ledige kapasiteten
innen anleggsbransjen, både på maskinsiden og
når det gjelder personell.
Samferdselsdepartementets hovedinntrykk er at
aktiviteten i anleggsbransjen har tatt seg betydelig opp etter 1999
og at kapasitetsgapet i dag er nokså begrenset. Det ser
likevel fremdeles ut til å være noe ledig kapasitet
i sektoren.
I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke,
stat - en bedre oppgavefordeling, ble det framholdt at dagens tredeling
av vegnettet har betydelige svakheter. Omtalen konkluderte med at
en todeling i riksveger og kommunale veger skulle utredes. Det heter
i meldingen at en slik todeling bl.a. vil legge grunnlag for mer
enhetlig vegstandard, styrke hensynet til næringsliv og
transportbrukere samt styrke trafikksikkerhetspolitikken.
På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet
på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet todeling
av vegnettet i Norge. Vegdirektoratets vurderinger er presentert
i rapporten "Ny klassifisering av offentlig vegnett". Vegdirektoratet
foreslår i rapporten en todeling av det offentlige vegnettet
i Norge, i statlige og kommunale veger. Vegdirektoratet anbefaler
videre å nedklassifisere mellom 40 og 60 pst. av dagens
fylkesvegnett til kommunalt vegnett, mens resten blir oppklassifisert
til riksveger.
Vegdirektoratets rapport har vært på bred
høring blant annet i landets kommuner og fylkeskommuner, samt
en rekke organisasjoner og råd. Transportorganisasjonene
går inn for todeling som prinsipp. De fleste fylkesmenn
og alle vegkontor går også inn for todeling. Miljødirektoratene
mener todeling vil gi en bedre miljøoppfølging
innen vegsektoren. Kommunene er i stor grad positive til prinsippet
om todelt vegnett, men er bekymret for de økonomiske sidene
ved saken og stiller strenge krav for å overta dette vegnettet.
Fylkeskommunene, bortsett fra Østfold, er i mot.
Samferdselsdepartementet mener at en ev. ny
klassifisering av det offentlige vegnettet bør ses i sammenheng
med fylkeskommunenes roller og oppgaver som regional utviklingsaktør.
Spørsmålet om todeling av vegnettet vil derfor
bli sett i sammenheng med den vurdering av fylkeskommunen som Regjeringen
har varslet i St.meld. nr. 19 (2001-2002). Av meldingen går
det fram at Regjeringen vil legge fram en vurdering av fylkeskommunen
for Stortinget mot slutten av denne valgperioden.
Departementets bevilgningsforslag innebærer
en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging,
spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-,
og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning,
risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store
utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette
krever bl.a. utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer
effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig
satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet
prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner
av Nasjonal transportplan.
Regjeringen legger stor vekt på å begrense
miljø-ulempene av transport. Miljøutfordringene
er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning
og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner
og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av
kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte
miljøutfordringene.
Miljøhensyn må veies mot andre
sentrale mål i transportpolitikken. Regjeringen ønsker å øke
transportsikkerheten og bedre framkommeligheten, spesielt for næringslivets
transporter. Særlig i de større byene skal det
legges til rette for at en større del av persontrafikken
utføres med kollektivtransport framfor privatbil. For at
en slik politikk skal lykkes, kreves samordnet bruk av statlige
og lokale virkemidler tilpasset miljøproblemenes karakter.
Samanlikning mellom budsjettforslaget frå regjeringa
Bondevik II og justert budsjettforslaget i samband med Budsjett-innst.
S. I (2002-2003) og Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Berre postar det er avvikande forslag mellom Regjeringa sitt forslag
og tilrådinga vert vist i etterfølgjande.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-14 | H, KrF og
V |
Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen
kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 761 050 | 759 050 (-2
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | | |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 568 400 | 4 718 400 (+150 000) |
1321 | | Etablering
av selskap for vegproduksjon | | |
| 71 | Tilskudd til restrukturering
| 492 000 | 442 000 (-50
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | | |
| 71 | Refusjon av
dieselavgift ekspressbusser | 0 | 30 000 (+30 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 18 | 20
625 775 | 20
753 775 (+128
000) |
Inntekter rammeområde 18 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
322 232 | 2
322 232 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 18 303
543 | 18 431
543 (+128
000) |
Ved vedtak i Stortinget 2. desember 2002 er
netto utgiftsramme for rammeområde 18 fastsett til kr 18
431 543 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og Budsjett-innst.
S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003). Ramma er meddelt komiteen i brev
frå Stortingets presidentskap datert 2. desember 2002.
Dei løyvingsforslaga som er sette fram i innstillinga byggjer
på denne ramma, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
I tabellen er det laga ei oversikt over forslag
til løyving innanfor rammeområde 18 på kapittel-
og postnivå.
Etter Stortinget sin forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteane ikkje utformast forslag til løyvingsvedtak
som avvik frå dei rammene Stortinget har vedteke.
Senterpartiet har ikkje justert sine primærstandpunkt etter
Stortinget sitt løyvingsvedtak under rammeområde
18, og er difor ikkje inkludert i tabellen. Det kan visast til kap.
5.6 der primærstandpunkta til Senterpartiet kjem fram.
Regjeringa sitt budsjettforslag
og forslag til fordeling av tildelt ramme under rammeområde
18. Avvik i høve til regjeringa Bondevik II sitt forslag
i parentes
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | H, KrF | Ap | FrP | SV |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 113
175 | 1 111
175 (-2 000) | 1 111
175 (-2 000) | 934 300 (-178 875) | 1 103
175 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 761 050 | 759 050 (-2
000) | 759 050 (-2
000) | 616 000 (-145
050) | 741 050 (-20
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 13 300 (+10
000) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 211 900 | 211 900 (0) | 211 900 (0) | 200 000 (-11
900) | 211 900 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 53 525 | 53 525 (0) | 53 525 (0) | 40 000 (-13
525) | 53 525 (0) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 27 400 | 27 400 (0) | 27 400 (0) | 15 000 (-12
400) | 27 400 (0) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 56 000 | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 60 000 (+4
000) | 56 000 (0) |
1070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) | 34 200 | 34 200 (0) | 34 200 (0) | 34 200 (0) | 34 200 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 27 200 | 27 200 (0) | 27 200 (0) | 27 200 (0) | 27 200 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 7 000 | 7 000 (0) | 7 000 (0) | 7 000 (0) | 7 000 (0) |
1300 | | Samferdselsdepartementet (jf.
kap. 4300) | 121 700 | 121 700 (0) | 116 700 (-5 000) | 115 000 (-6 700) | 121 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 92 100 | 92 100 (0) | 87 100 (-5
000) | 83 000 (-9
100) | 92 100 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 12 900 | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) | 12 900 (0) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 16 700 | 16 700 (0) | 16 700 (0) | 19 100 (+2
400) | 16 700 (0) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 134 700 | 134 700 (0) | 134 700 (0) | 36 900 (-97 800) | 144 700 (+10 000) |
| 21 | Utredninger
vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. | 15 000 | 15 000 (0) | 15 000 (0) | 5 000 (-10 000) | 15 000 (0) |
| 50 | Samferdselsforskning | 104 800 | 104 800 (0) | 104 800 (0) | 20 000 (-84
800) | 104 800 (0) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 1 500 (-3
000) | 14 500 (+10
000) |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjonshemmede | 10 400 | 10 400 (0) | 10 400 (0) | 10 400 (0) | 10 400 (0) |
1310 | | Flytransport | 401 100 | 401 100 (0) | 401 100 (0) | 401 100 (0) | 401 100 (0) |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter | 401 100 | 401 100 (0) | 401 100 (0) | 401 100 (0) | 401 100 (0) |
1311 | | Tilskudd
til regionale fly-plasser | 262 500 | 262 500 (0) | 262 500 (0) | 262 500 (0) | 262 500 (0) |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets regionale
flyplasser | 250 000 | 250 000 (0) | 250 000 (0) | 250 000 (0) | 250 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser | 12 500 | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) | 12 500 (0) |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) | 108 000 (-12 000) | 120 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 000 | 120 000 (0) | 120 000 (0) | 108 000 (-12
000) | 120 000 (0) |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) | 23 000 | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 18 000 (-5 000) | 23 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 23 000 | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 18 000 (-5
000) | 23 000 (0) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 11 303
700 | 11 453
700 (+150
000) | 11 418
700 (+115
000) | 14 067
675 (+2
763 975) | 10 908
700 (-395 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 502 200 | 5 502 200 (0) | 5 502 200 (0) | 6 086 175 (+583 975) | 5 472 200 (-30 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 568 400 | 4 728 400 (+160 000) | 4 683 400 (+115 000) | 6 568 400 (+2 000 000) | 3 941 800 (-626 600) |
| 31 | Rassikring | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200
000) | 251 600 (+251
600) |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 121 800 | 121 800 (0) | 121 800 (0) | 121 800 (0) | 121 800 (0) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 20 000 | 10 000 (-10
000) | 20 000 (0) | 0 (-20
000) | 20 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift | 1 091 300 | 1 091 300 (0) | 1 091 300 (0) | 1 091 300 (0) | 1 101 300 (+10 000) |
1321 | | Etablering
av selskap for
vegproduksjon | 492 000 | 442 000 (-50 000) | 442 000 (-50 000) | 0 (-492 000) | 442 000 (-50 000) |
| 71 | Tilskudd til restrukturering | 492 000 | 442 000 (-50
000) | 442 000 (-50
000) | 0 (-492
000) | 442 000 (-50
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 235 200 | 265 200 (+30 000) | 315 200 (+80 000) | 255 200 (+20 000) | 485 200 (+250 000) |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | 183 200 | 183 200 (0) | 183 200 (0) | 183 200 (0) | 183 200 (0) |
| 71 | Refusjon av dieselavgift ekspressbusser | 0 | 30 000 (+30
000) | 30 000 (+30
000) | 30 000 (+30
000) | 20 000 (+20
000) |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 10 000 | 10 000 (0) | 60 000 (+50
000) | 0 (-10
000) | 180 000 (+170
000) |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser | 42 000 | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 42 000 (0) |
| 74 | Særskilt
tilskudd til Oslo
Sporveier | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 60 000 (+60 000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 438
400 | 4 438
400 (0) | 4 438
400 (0) | 3 436
800 (-1 001 600) | 4 731
400 (+293
000) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 3 001 600 | 3 001 600 (0) | 3 001 600 (0) | 2 400 000 (-601 600) | 3 001 600 (0) |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen | 90 700 | 90 700 (0) | 90 700 (0) | 90 700 (0) | 90 700 (0) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 346 100 | 1 346 100 (0) | 1 346 100 (0) | 946 100 (-400
000) | 1 639 100 (+293 000) |
1351 | | Overføringer
til NSB AS | 1 386
000 | 1 386
000 (0) | 1 386
000 (0) | 736 000 (-650 000) | 1 406
000 (+20
000) |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | 1 386 000 | 1 386 000 (0) | 1 386 000 (0) | 736 000 (-650
000) | 1 406 000 (+20 000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | 21 200 | 21 200 (0) | 21 200 (0) | 19 200 (-2 000) | 21 200 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 21 200 | 21 200 (0) | 21 200 (0) | 19 200 (-2
000) | 21 200 (0) |
1360 | | Samferdselsberedskap | 56 200 | 56 200 (0) | 56 200 (0) | 56 200 (0) | 56 200 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg, utstyr
mv. | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 70 | Beredskapslagring | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver
vedr. Totalforsvaret | 48 100 | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | 305 000 | 305 000 (0) | 305 000 (0) | 205 000 (-100 000) | 305 000 (0) |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | 305 000 | 305 000 (0) | 305 000 (0) | 205 000 (-100
000) | 305 000 (0) |
1380 | | Post-
og teletilsynet
(jf. kap. 4380) | 177 700 | 177 700 (0) | 167 700 (-10 000) | 167 700 (-10 000) | 177 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 152 600 | 152 600 (0) | 147 600 (-5
000) | 147 600 (-5
000) | 152 600 (0) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 25 100 | 25 100 (0) | 20 100 (-5 000) | 20 100 (-5 000) | 25 100 (0) |
| | Sum
utgifter | 20
625 775 | 20
753 775 (+128
000) | 20
753 775 (+128
000) | 20
853 775 (+228
000) | 20
743 775 (+118
000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4062 | | Kystverket
(jf. kap. 1062) | 500 922 | 500 922 (0) | 500 922 (0) | 500 922 (0) | 500 922 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 493 580 | 493 580 (0) | 493 580 (0) | 493 580 (0) | 493 580 (0) |
| 2 | Andre inntekter | 7 342 | 7 342 (0) | 7 342 (0) | 7 342 (0) | 7 342 (0) |
4070 | | Elektroniske
navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) | 3 110 | 3 110 (0) | 3 110 (0) | 3 110 (0) | 3 110 (0) |
| 7 | Refusjoner | 3 110 | 3 110 (0) | 3 110 (0) | 3 110 (0) | 3 110 (0) |
4300 | | Samferdselsdepartementet (jf.
kap. 1300) | 1 900 | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 900 | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) |
4313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap. 1313) | 84 600 | 84 600 (0) | 84 600 (0) | 84 600 (0) | 84 600 (0) |
| 1 | Gebyrinntekter | 84 600 | 84 600 (0) | 84 600 (0) | 84 600 (0) | 84 600 (0) |
4320 | | Statens
vegvesen
(jf. kap. 1320) | 301 100 | 301 100 (0) | 301 100 (0) | 301 100 (0) | 301 100 (0) |
| 1 | Salgsinntekter m.m. | 17 000 | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) | 17 000 (0) |
| 2 | Diverse gebyrer | 284 100 | 284 100 (0) | 284 100 (0) | 284 100 (0) | 284 100 (0) |
4321 | | Avslutning
av produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen | 300 000 | 300 000 (0) | 300 000 (0) | 300 000 (0) | 300 000 (0) |
| 70 | Overdragelse av eiendeler
til selskapet | 300 000 | 300 000 (0) | 300 000 (0) | 300 000 (0) | 300 000 (0) |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 499 900 | 499 900 (0) | 499 900 (0) | 599 900 (+100 000) | 489 900 (-10 000) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 140 000 (+100
000) | 30 000 (-10
000) |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. | 177 900 | 177 900 (0) | 177 900 (0) | 177 900 (0) | 177 900 (0) |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | 162 000 | 162 000 (0) | 162 000 (0) | 162 000 (0) | 162 000 (0) |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | 90 700 | 90 700 (0) | 90 700 (0) | 90 700 (0) | 90 700 (0) |
| 37 | Anleggsbidrag | 29 300 | 29 300 (0) | 29 300 (0) | 29 300 (0) | 29 300 (0) |
4380 | | Post-
og teletilsynet
(jf. kap. 1380) | 167 700 | 167 700 (0) | 167 700 (0) | 167 700 (0) | 167 700 (0) |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | 167 700 | 167 700 (0) | 167 700 (0) | 167 700 (0) | 167 700 (0) |
5619 | | Renter
av lån til Oslo
Lufthavn AS | 463 000 | 463 000 (0) | 463 000 (0) | 463 000 (0) | 463 000 (0) |
| 80 | Renter | 463 000 | 463 000 (0) | 463 000 (0) | 463 000 (0) | 463 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 2
322 232 | 2
322 232 (0) | 2
322 232 (0) | 2
422 232 (+100
000) | 2
312 232 (-10 000) |
| | Sum netto | 18 303
543 | 18 431
543 (+128
000) | 18 431
543 (+128
000) | 18 431
543 (+128
000) | 18 431
543 (+128
000) |
Komiteen viser til at komiteen
sine medlemer frå Framstegspartiet i samsvar med merknader
under pkt. 5.4 har meldt subsidiær støttetil forslaget frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti. Dette forslaget blir difor tilråding under
kap. 10 i denne innstillinga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til avtale mellom Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg
Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18
i statsbudsjettet for 2003 som vert behandla av samferdselskomiteen.
Fleirtalet viser til Budsjett-innst.
S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003) der regjeringspartia foreslår
følgjande endringar innanfor rammeområde 18 i
høve Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for 2003:
Kap. | Post | Formål: | H, KrF og
V |
1062 | 1 | Driftsutgifter | -2 000 |
1320 | 30 | Riksveginvesteringar | +150 000 |
1321 | 71 | Tilskot til restrukturering
| -50 000 |
1330 | 71 | Refusjon av
dieselavgift ekspressbussar | +30
000 |
| | Sum endringar
ramme-område 18 | +128
000 |
Fleirtalet viser til at Framstegspartiet
har varsla subsidiær støtte til regjeringspartia
sitt justerte forslag i Budsjett-innst S. I Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Fleirtalet viser til at partane
i tillegg er samde om å redusere løyvinga til
kap. 1320 post 35 Vegutbygging i Bjørvika, frå 20
mill. kroner til 10 mill. kroner og overføre desse 10 mill.
kroner til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar.
Fleirtalet vil såleis
vise til at partane i avtale er samde om å auke løyvinga
under kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringar, med 160 mill. kroner
i høve til Regjeringen sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Partane er samde om følgjande disponering av dei 160 mill.
kroner på stamvegruter og fylke:
Rute | Stamvegar | mill. kroner |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo,
Klemetsrud-Assurtjern, | 10 |
3 | E6 Trondheim-Fauske med
tilknytingar, til bruk i Nordland | 5 |
4 | E6 Fauske-Nordkjosbotn
med tilknytingar, Lofast | 35 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo,
Sekkelsten-Krosby | 15 |
7 | E18 Oslo-Kristiansand,
Bjørndalssletta-Gartnerløkka, Bjørndalskrysset | 20 |
8 | E39 Kristiansand-Bergen,
Moberg-Svegatjørn | 10 |
12 | E16 Sandvika-Bergen, Øye-Borlaug | 10 |
15 | rv 2 Riksgrensa/Magnor-Kløfta | 5 |
| Øvrige
riksvegar | |
| rv 33, Oppland | 25 |
| rv 620, Kjødepollen,
Sogn og Fjordane | 15 |
| rv 653, Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | 10 |
| SUM | 160 |
Fleirtalet vil elles vise til
fleirtalsmerknader med bakgrunn i avtale mellom Høgre,
Framskrittspartiet og Kristeleg Folkeparti under einskilde stamvegruter
og øvrige riksvegar under fylkesfordelt ramme, og om bilimport
i kap. 8.2 i denne innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at regjeringen Bondevik
II fører en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger
over hele landet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2003 for Samferdselsdepartementet på 19,1
mrd. kroner og merker seg økningen fra saldert budsjett
for 2002 på om lag 3,5 pst.
Disse medlemmer peker på at
samferdselsbudsjettet betyr en vesentlig økt satsing på kollektivtransporten
på veg og bane i de største byområdene,
blant annet ved å satse på nytt materiell, flere
kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og lyskryssprioritering. Disse
medlemmer viser også til at distriktenes behov
for god og sikker transport er blant annet ivaretas gjennom økt
satsing på rassikring, legging av fast dekke på alle
riksveger og kraftig økte overføringer til de
regionale lufthavnene. I tillegg prioriteres trafikksikkerhet, drift
og vedlikehold av veg og jernbane og rasjonell framdrift av igangsatte
prosjekter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen legger opp til et løft for kollektivtransporten.
Det er nær 600 mill. kroner mer enn i 2002. I tillegg viser disse medlemmer til
at Regjeringen går inn for at det neste år skal
brukes nær 8,3 mrd. kroner til kollektivtransporttiltak. Disse
medlemmer viser til at dette er en økning på 7,7
pst., eller nesten 600 mill. kroner, sammenliknet med 2002. Av midlene
på nær 8,3 mrd. kroner er 7,7 mrd. kroner foreslått
bevilget over statsbudsjettet til kollektivtransporttiltak, mens
537 mill. kroner er bompengemidler.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke
bevilgningene til kollektivtransport og vil vise til Sem-erklæringen
hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen varslet en økning
i satsingen på kollektivtransport i denne stortingsperioden.
Disse medlemmer er tilfreds med
at dette arbeidet er godt i gang. Både av hensyn til framkommelighet og
miljø er det nødvendig å styrke kollektivtransporten.
I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått bevilget 42 mill. kroner til skole- og
studentrabatter for reiser over lange strekninger, samt at det er
foreslått bevilget 136 mill. kroner til ungdomskort og
40 pst. skole- og studentrabatt på lokale kollektivreiser
i alle fylker.
Disse medlemmer er glad for at økningen
gir en historisk satsing på kollektivkort for ungdom, samt bedring
av studentrabatten.
Disse medlemmer vil peke på viktigheten
av at ungdom har et godt og rimelig kollektivtilbud. Dette for tidlig å skape
gode reisevaner.
Disse medlemmer er glad for at
Regjeringen bevilger mer til vegformål. Økte vegbevilgninger
er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere
transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper. Disse
medlemmer viser til avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om disponering av rammeområde 18
i statsbudsjettet for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer,
hvor man øker investeringene enda mer med 160 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene
som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing
på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport
i byområder.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11
443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette
er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst.
sammenlignet med saldert budsjett for i år.
Disse medlemmer støtter
at Regjeringen bruker mer på jernbaneformål. Det
er en økning med vel 5 pst. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen foreslår at det over statsbudsjettet
for neste år skal bevilges i alt 5 845,6 mill. kroner til
jernbaneformål. Dette er en økning på 285
mill. kroner, eller 5,1 pst., sammenliknet med saldert budsjett
for 2002. Til Jernbaneverket, som er ansvarlig for drift, vedlikehold
og utbygging av jernbanens linjenett, er det foreslått
i alt 4 438,4 mill. kroner. Dette er en økning på 196,7
mill. kroner, eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett for
2002.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få bygget ut sporkapasiteten i de tettest
befolkede områdene. Det er viktig å øke
kapasiteten i de tettest befolkede områdene slik at jernbanen
kan øke sin markedsandel blant de reisende.
Disse medlemmer viser til Regjeringen øker
tilskuddet til regionale lufthavner med 150 mill. kroner i 2003.
Denne økningen fører til at tilskuddet neste år blir
på 262,5 mill. kroner. 250 mill. kroner av tilskuddet går
til de 28 regionale lufthavnene som blir drevet av Luftfartsverket,
mens 12,5 mill. kroner er tilskudd til ikke-statlige lufthavner.
Disse medlemmer merker seg at
det blir foreslått å bruke 401,1 mill. kroner
til statlige kjøp av flyrutetjenester som ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomme. Regjeringen foreslår å bevilge
120 mill. kroner til Luftfartstilsynet i 2003. Dette er en økning
på 3,2 pst.
Disse medlemmer vil vise til
at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon med negative
konjunkturer som har ført til nedgang i flytrafikken. Det skaper økonomiske
problemer for flyselskapene og Luftfartsverket. Nedgangen i antallet
flybevegelser fører til betydelige inntektsreduksjoner
for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets muligheter til å bygge
ut og oppgradere sine flyplasser. Luftfarten spiller en viktig rolle
i det norske transportsystemet, særlig viktig er et god
flytilbud for deler av distriktene, som på grunn av lange
avstander, er helt avhengig av gode flyforbindelser.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen
til farleder fra 42,5 mill. kroner i 2002 til 51,2 mill. kroner
i 2003.
Disse medlemmer er tilfreds med
den økte satstingen som innebærer en styrking
av sikkerheten for sjøtransporten og en styrking av sjøtransportens
konkurranseevne, spesielt innen godstransporten.
Disse medlemmer mener at ferjene
er av avgjørende betydning for å opprettholde
og øke aktiviteten i kystnorge.
Medlemene i komiten frå Arbeidarpartiet har
merka seg at Regjeringa i framlegget til budsjett for samferdsel
for 2003 på langt nær fylgjer opp løyvingsnivået
i Nasjonal transportplan (NTP). På spørsmål
frå komiteen om kor vidt Regjeringa har planar om å ta
dette att dei to siste åra i planperioden, syner Regjeringa
til at dette vert avgjort for kvart år. Det er, etter desse
medlemene si vurdering, lite sannsynleg at ein kan ta att
etterslepet dei siste to åra i perioden, sjølv
om regjeringspartia har lova milliardbeløp utover dei endelege
rammene i transportplanen. Dette fører til utsetting av
mange prosjekt, noko som skaper stor frustrasjon
Desse medlemene har forståing
for at investeringsnivået må tilpassast den økonomiske
situasjonen for kvart år, men ser på avviket mellom
plan og realisering som urovekkjande stort dei to første åra
i perioden. Nasjonal transportplan er ein framdriftsplan som i stor grad
gjev forventning om det motsette. Desse medlemene ser
Nasjonal transportplan som eit godt verkemiddel for ein heilskapleg
og samordna plan for samferdselssektoren, og er eit godt og viktig
verkemiddel for både samordning og prioritering av prosjekt. Desse
medlemene vil ut frå dette peike på at
NTP i større grad har vorte ein prioriteringsplan meir
enn ein framdriftsplan.
Desse medlemene gjer i sitt prinsipale
forslag til budsjett framlegg om å auka løyvingane
til samferdselsføremål med 200 mill. kroner. Det
er vesentleg meir enn Bondevik-regjeringa la inn i fjor etter ein
valkamp der regjeringspartia sine lovnadar om auka løyvingar
var enorme.
Desse medlemene vil innrette
auka løyvingar slik at dei i størst mogleg grad
kjem næringslivet til gode:
– Indirekte
ved at mest mogeleg av person- og godstransport vert flytta frå veg
til bane - noko som aukar framkomstmoglegheitene for dei som er
att på vegen.
– Direkte ved å auka
løyvingane til einskilde vegstrekningar for å auka
framkomstmoglegheiten.
Satsing på kollektivtransport, inkludert
jernbane, er i tillegg svært miljøvenleg, eit
moment som desse medlemene og legg stor vekt på.
Desse medlemene vil ut frå sitt
alternative forslag til budsjett fordele 200 mill. kroner til samferdselsføremål
slik:
Kap. 1320 Statens vegvesen
(post 30) | 80 mill. kroner |
Kap. 1330 Særskilde
transporttiltak (post 72) | 40 mill. kroner |
Kap. 1350 Jernbaneføremål
(post 30) | 80 mill. kroner |
Desse medlemene foreslår
i tillegg følgjande reduksjonar:
Kap. 1300 Samferdselsdepartementet
post 1Driftsutgifter | - 5 mill. kroner |
Kap. 1380 Post- og teletilsynet | - 10 mill. kroner |
Desse medlemene vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett, der det er foreslått å auke
løyvingane under kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar
med 80 mill. kroner. Desse løyvingane skal først
og fremst gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane
vert fordelt slik:
Rv 2, Hedmark | 5 mill. kroner |
Drammenspakka/Kreftings
gt. mv., Buskerud | 15 mill. kroner |
Blakstad Bru, Aust-Agder | 10 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordane | 20 mill. kroner |
Rv 653, Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | 10 mill. kroner |
E6 ved Langstein, Nord-Trøndelag,
kurveutbetring | 5 mill. kroner |
E10 Lofotens fastlandsforbindelse,
Nordland | 15 mill. kroner |
Desse medlemene vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å auke løyvingane
under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar i linja, med
80 mill. kroner, og med slik fordeling:
Eidangertunnelen i Telemark | 10 mill. kroner |
Godsterminal/Jærbanen
(OPS) i Rogaland | 5 mill. kroner |
Ferdigstilling av kryssingsspor
på Nordlandsbanen (Eiterstrøm) | 20 mill. kroner |
Kryssingsspor på Molykkja
ved Mjøsa | 45 mill. kroner |
Desse medlemene tar til følgje
vedteken ramme under rammeområde 18 og gjer følgjande
omprioriteringar:
Kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer | + 115 mill. kroner |
Kap 1330 post 71 Refusjon
av dieselavgift til ekspressbusser | + 30 mill. kroner |
Kap. 1330 post 72 Særskilt
tilskudd til kollektivtransport | + 50 mill. kroner |
Desse medlemene foreslår
følgjande fordeling innan vedteken ramme:
Stamvegnettet: | |
Rute 4. E6, LOFAST | 35 mill. kroner |
Rute 7. E18, Bjørndalsletta-Gartnerløkka,
Kristiansand | 20 mill. kroner |
Rute 8. E 39 Kristiandsand-Bergen,
Moberg-Svegatjøn | 10 mill. kroner |
Rute 15. Rv 2 i Hedmark | 5 mill. kroner |
Øvrig riksvegnett: | |
Drammenspakka Kreftingsgt.
mv., Buskerud | + 20 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordene | + 15 mill. kroner |
Rv 653 Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | + 10 mill. kroner |
Desse medlemene vil vise til
sitt forslag i alternativt budsjett om å auka løyvingane
under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot til kollektivtransport,
med 50 mill. kroner. Løyvinga skal nyttast til ei ny insentivordning
for å stimulere til meir kollektivsatsing. Regjeringa har
gjort framlegg om ei løyving på 2 mill. kroner til å planleggja
ordninga. Desse medlemene føreset at ordninga
kan planleggjast i løpet av første halvår, og
gjer framlegg om at ekstraløyvingane skal gå til
den etablerte ordninga frå 2. halvår.
Desse medlemene vil i sitt forslag
innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke
løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve
til regjeringa Bondevik II sitt forslag.
Det er desse medlemene si oppfatning
at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter
til både drift og investering. Føremålet
med ordninga er å stimulere dei største byområda
til å prioritere kollektivføremål høgare.
Insentivordningen skal belønne kommunar/fylkeskommunar
som får til målretta vekst i kollektivtransporten
i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel
i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg
til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda,
der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje
kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke
at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har
moglegheit til å satse på kollektivtransport,
uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom
mellom fylkeskommunane.
Desse medlemene vil peike på at
denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt
over dei statlege stimuleringstilskota.
Desse medlemene viser til merknader
under det einskilde kapittel for fordeling av midlane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i samferdselspolitikken arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi
og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje
i fri konkurranse og med full markedsstyring.
Det er av den største betydning å satse
på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til
de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer
kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel,
og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene
mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at
all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare-
og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse,
og overlates til private aktører.
Disse medlemmer går
inn for at det nåværende Samferdselsdepartementet
omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for all transport
av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. I tillegg skal
dette departementet ha ansvaret for terminaler, herunder flyplasser
og havner.
Samtidig bør det opprettes et "Statens
transportdirektorat", ved at Vegdirektoratet, Kystdirektoratet,
Luftfartsverket og Jernbaneverket slås sammen. Direktoratet
skal ha ansvaret for infrastrukturen, så som veger, jernbaner
og havner. Bygging og vedlikehold av disse skal skje etter anbudsmetoden
i regi av Transportdirektoratet. De statlige lufthavnene skal organiseres
i et eget statlig aksjeselskap, der det statlige eierskapet til enhver
tid skal være under vurdering.
Videre vil disse medlemmer anbefale
at alle bygge-, moderniserings- og vedlikeholdsoppgaver konkurranseeksponeres
ved at oppgavene settes ut på anbud.
I tillegg til Transportdepartementet og Transportdirektoratet
vil disse medlemmer ha et "Statens transporttilsyn",
som skal ha ansvaret for å påse at all transport
skjer under tryggest mulige forhold. Tilsynets utgifter skal dekkes
av brukerne.
Disse medlemmer vil
peke på at norske transportbedrifter må gis levelige
rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig
transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske
transportører får fritt spill på vårt
innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske
transportører flagger ut sine firmaer og biler til land
hvor det er billigere å drive transport.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting,
vil et godt utbygd vegnett med høy standard være
avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en
effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere
investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten
til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
er positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.
Selv om det er kostbart å fly, gjør
de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det
må derfor legges til rette for økt konkurranse
slik at flyprisene kan reduseres.
Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor
vil bruk av båt for å frakte både mennesker
og varer være en effektiv løsning.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningen til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen økende. Det er en klar sammenheng
mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene
siden, og mindre penger til vegformål på den andre
siden.
Disse medlemmer ønsker
derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt
forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre
ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt
vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i
Distrikts-Norge. Like viktig er det å utvikle hovedvegnettet
i de store byene, både av hensyn til miljø og
fremkommelighet.
Staten skal ha ansvaret for utbygging og drift
av stamveger og riksveger i Norge. Staten skal også ha
det økonomiske ansvaret. Staten budsjetterer med mer enn 33
mrd. kroner i inntekter fra bilbrukere i 2003, i form av avgifter
på biler og bruk av bil. Bare ca. 1/3 av dette blir
brukt til å bygge og vedlikeholde veger.
Det er grunn til bekymring over at en stadig
større del av investeringene innen vegsektoren bompengefinansieres.
Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er
en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det
sterkeste imot.
Disse medlemmer er bekymret over
at store deler av provenyet fra bompengestasjonene i deler av landet
går til å betale renter på lån
til tidligere investeringer. Disse medlemmer etterlyser
en strategi for å nedbetale lånene, slik Stortinget
gjorde med gjelden til Gardermobanen AS, og på den måten øke
takten i riksveginvesteringene.
Med 33 mrd. kroner i inntekter av øvrige
avgifter på biler og bilbruk virker bompengeordninger både
overflødige, tungvindte og provoserende.
Jernbane kan være en effektiv
løsning i områder med stor befolkningstetthet. Disse
medlemmer konstaterer at det er få slike områder
i Norge. Derfor er det ønskelig i langt større
utstrekning å satse på bygging og vedlikehold
av vegnettet, fremfor investeringer i jernbanenettet og kjøp
av tjenester fra NSB. Det er et paradoks at busselskaper nektes å starte
med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen
for å tvinge passasjeren til å reise med tog.
På strekninger der noen ønsker å kjøre
buss uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene
velger buss foran tog, bør stasjoner eller strekninger
nedlegges. Buss gir langt mer fleksible ruteløsninger for
passasjerene til en langt lavere pris.
Disse medlemmer ser
det nødvendigvis ikke som statlig oppgave å eie
lufthavner, og vil derfor søke å begrense det
statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser
i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket
som driver de fleste flypassene, pålegger flyselskapene
forskjellige typer brukeravgifter for å finansiere driften.
Disse avgiftene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse
brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre
større grad av konkurranse for drift av flyplasser.
Norge er et langstrakt land med mange
og lange fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig
del av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre
sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne
drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige
vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private
ferjeselskaper bør stå for selve driften etter
anbudsprinsippet.
Konkurranse et middel for å få et
best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget
godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse
medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig
utstrekning.
Kollektive transporttilbud skal utføres
av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper,
med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene.
Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde
ulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme
ved statstilskudd og legges ut på anbud.
Disse medlemmer ønsker å oppheve
togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet,
også når det gjelder persontransport.
Disse medlemmer er positive til
en insitamentordning for kollektivtrafikken, men mener at dette
best kan gjøres ved innføring av nettokontrakter.
Alle kommuner og fylker forelegges å innføre anbudsutsetting ved
nettokontrakter. Dette vil gi kollektivtransporten et insitament
til å øke antall passasjerer.
Disse medlemmer foreslår:
"Alle anbudskontrakter i kollektivtransporten
legges ut som nettokontrakter."
Disse medlemmer viser for øvrig
til framforhandlet avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
se kap. 5.1 i denne innstilling.
Fremskrittspartiets prioriteringer
i sitt prinsipale alternativ til budsjett
(Påplussinger og kutt i forhold til
regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | FrP |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 113
175 | 934 300 (-178 875) |
| 1 | Driftsutgifter | 761 050 | 616 000 (-145
050) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 211 900 | 200 000 (-11
900) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 53 525 | 40 000 (-13
525) |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 27 400 | 15 000 (-12
400) |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | 56 000 | 60 000 (+4 000) |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 121 700 | 115 000 (-6 700) |
| 1 | Driftsutgifter | 92 100 | 83 000 (-9
100) |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. | 16 700 | 19 100 (+2
400) |
1301 | | Forskning
og utvikling mv. | 134 700 | 36 900 (-97 800) |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. | 15 000 | 5 000 (-10
000) |
| 50 | Samferdselsforskning | 104 800 | 20 000 (-84
800) |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv. | 4 500 | 1 500 (-3
000) |
1313 | | Luftfartstilsynet
(jf. kap 4313) | 120 000 | 108 000 (-12 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 000 | 108 000 (-12
000) |
1314 | | Havarikommisjonen
for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) | 23 000 | 18 000 (-5 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 23 000 | 18 000 (-5
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 11 303
700 | 15 083
700 (+3
780 000) |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m. | 5 502 200 | 6 302 200 (+800 000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 568 400 | 7 368 400 (+2 800 000) |
| 31 | Rassikring | 0 | 200 000 (+200
000) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 20 000 | 0 (-20
000) |
1321 | | Etablering
av selskap for vegproduksjon | 492 000 | 0 (-492 000) |
| 71 | Tilskudd til restrukturering | 492 000 | 0 (-492
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 235 200 | 255 200 (+20 000) |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 10 000 | 0 (-10
000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 438
400 | 3 436
800 (-1 001 600) |
| 23 | Drift og vedlikehold | 3 001 600 | 2 400 000 (-601 600) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 346 100 | 946 100 (-400
000) |
1351 | | Overføringer
til NSB AS | 1 386
000 | 736 000 (-650 000) |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | 1 386 000 | 736 000 (-650
000) |
1354 | | Statens
jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) | 21 200 | 19 200 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 21 200 | 19 200 (-2 000) |
1370 | | Kjøp
av posttjenester | 305 000 | 205 000 (-100 000) |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | 305 000 | 205 000 (-100
000) |
1380 | | Post-
og teletilsynet (jf. kap. 4380) | 177 700 | 167 700 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 152 600 | 147 600 (-5
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 25 100 | 20 100 (-5
000) |
| | Sum utgifter | 20 625
775 | 21 869
800 (+1
244 025) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
4350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 1350) | 499 900 | 599 900 (+100 000) |
| 1 | Kjørevegsavgift | 40 000 | 140 000 (+100 000) |
| | Sum
inntekter | 2
322 232 | 2
422 232 (+100
000) |
| | Sum netto | 18 303
543 | 19 447
568 (+1
144 025) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til finansinnstillingen og Sosialistisk Venstrepartis forslag til
budsjett hvor rammeområde 18 foreslås bevilget
med 19,61 mrd. kroner mot Regjeringens forslag på 18,03
mrd. kroner. Samlet ønsker disse medlemmer i
sitt alternative budsjett å øke satsingen på samferdselssektoren
med 1,31 mrd. kroner.
Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer i alternative budsjett
Påplussinger og
kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.
Kapittel og post | Tiltak | Beløp (mill. kroner) |
| Satsing
på kollektivtransport: | |
1330/72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtrafikk i byer, insentivordningen | 200 |
1330/74 | Særskilt tilskudd
Oslo Sporveier | 100 |
1330/71 | Tilskudd ekspressbusser | 29 |
| Satsing
på jernbane: | |
1351/70 | Betaling for persontransporttjenester
fra NSB | 150 |
1350/30 | Nytt dobbeltspor Oslo -
Ski | 60 |
| Utbygging av Ski stasjon | 50 |
| Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 20 |
| Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 110 |
| Planlegging av dobbeltspor
Holm-Nykirke | 20 |
| Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
| Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
| Planlegging av dobbeltspor
Bergen-Arna | 20 |
| Planlegging av tunnel under
Gjevingåsen | 20 |
| Planlegging av Mossetunnel | 20 |
| Oppstart på Ganddal
godsterminal | 50 |
| Sikkerhet
på jernbanen | 130 |
| Kapasitetsøkende
tiltak | 90 |
| Stasjoner og knutepunkter | 30 |
| GSM-r | 100 |
| CTC/ATC Nordlansbanen/Østfoldbanen | 50 |
| Miljøtiltak langs
jernbanen | 50 |
4350/1 | Fjerning av kjørevegsavgiften
for jernbane | 40 |
| Satsing
på sykkel: | |
1320/30 | Økt satsing på sykkelveger | 50 |
| Satsing
på samferdsel i distriktene: | |
1320/31 | Rassikring | 291,6 |
1320/30 | Flytting av rassikringsmidler
til post 30 | -191,6 |
1320/30 | Fylkesfordelt ramme til
riksveginvesteringer: | |
| Hedmark | 20 |
| Oppland | 20 |
| Nordland | 40 |
| Møre og Romsdal | 40 |
| Hordaland | 20 |
1320/72 | Tilskudd til riksvegferjedriften | 20 |
| Miljøvennlige
kutt i vegutbygging: | |
1320/30 | E6 Assurtjern-Klemetsrud | -130 |
| E6 Skjerdingstad-Jaktøyen | -150 |
| E6 Jevika-Selli | -10 |
| E18 Brokelandsheia-Vinterkjær | -110 |
| E39 Moberg-Svegatjørn | -25 |
| Tap av bompengeinntekter | 45 |
1320/23 | Drift av Statens vegvesen | -30 |
| Satsing
på trafikksikkerhet og miljøvennlig teknologi: | |
1301/70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport | 10 |
1300/71 | Økt tilskudd til
Trygg Trafikk | 1 |
| Satsing
på økt miljøberedskap og sikkerhet til
sjøs: | |
1062/21 | Økt beredskap
ved faren for akutt forurensning | 10 |
1062/30 | Økt satsing på utbedring
av farleder | 30 |
1062/1 | Innsparing på generelle
driftsutgifter | -20 |
| Satsing
på økt sikkerhet til sjøs og langs kysten: | |
1062/21 | Spesielle driftsutgifter | 20 |
1062/30 | Maritim infrastruktur | 20 |
| Økt
satsing på samferdsel | 1 310 |
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en ny framtidsrettet samferdselspolitikk. Samferdselspolitikken
må ta som utgangspunkt at de store miljøutfordringene
skal løses, og at distriktene har behov for gode kommunikasjoner.
Disse medlemmer mener
at økt satsing på kollektivtransport er en forutsetning
for å skape miljøvennlige byer, og for å redusere
utslippene av farlige klimagasser og lokal luftforurensning i Norge.
Kollektivtransporten må være ryggraden i transportsystemet
i byområdene. Gode byer er avhengig av transport som ikke
forurenser. Derfor er jernbane, trikk, T-baner og bybaner de moderne
urbane framkomstmidlene, som sikrer miljøvennlige og gode
oppvekstvilkår for barn og unge i byene.
Disse medlemmer vil understreke
at dagens transportmønster og transportutvikling er ikke
miljøvennlig. Samferdselssektoren står for en
betydelig del av de samlede miljøbelastningene. Samferdselssektoren
bidrar totalt med 24 pst. av utslippene i farlige klimagasser i
Norge. Utslippene fra sektoren og fra vegtrafikken har i perioden
1990-2000 hatt en årlig vekst på 1,7 pst. Økningen
skyldes trafikkvekst, større og tyngre biler og økte
utslipp av lystgass som følge av bruk av katalysator.
Klimautslippene per personkm varierer mye mellom de
forskjellige transportformene. Gjennomsnittlig vil en personkm med
personbil kreve 3,5 ganger så mye energi som en personkm
reist med tog. Undersøkelser fra SFT har vist at 700 000
mennesker i Norge er utsatt for helseskadelig luftforurensning.
Den lokale luftforurensningen kan føre til alvorlige helseskader.
Eksponering for svevestøv kan gi økt forekomst
av bihulebetennelse, hoste, bronkitt og sykehusinnleggelser og kan medføre
for tidlig død på grunn av luftveissykdommer eller
hjerte- og karsykdommer. Innleggelser og for tidlig død
kan forekomme hos spesielt utsatte grupper som eldre, syke mennesker
og småbarn med luftveissykdommer. Luftforurensning i form
av nitrøse gasser som NO2 kan
gi nedsatt lungefunksjon og økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner.
De mest følsomme gruppene er astmatikere og barn.
Vegtrafikken er den største kilden
til luftforurensning i byer og tettsteder. Det har i perioder vært
sterk vekst i antall kjøretøyer og trafikkmengde
i Norge. Dette gjelder både person- og godstransport.
Fra 1985 til 1992 økte bruken av personbil
sterkt på bekostning av alle andre typer transportmidler.
Denne utviklingen fortsatte utover i 1990-årene, men ikke
i like sterk grad. I 1998 ble 66 pst. av alle reiser foretatt som
bilfører eller bilpassasjer, mens reiser med kollektive
transportmidler utgjorde 9 pst.
Disse medlemmer registerer
at Regjeringen mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten.
På tross av dette har kollektivselskapene i både
Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte
billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret
i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare
penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn
av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil
kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år.
Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler
til drift av kollektivtransporten i de store byene i Norge. I en
gjennomsnittlig europeisk storby utgjør tilskuddsandelen
til kollektivselskapene ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i
overkant av 30 pst. Midlene til drift av kollektivtransporten bevilges
i dag over fylkeskommunens rammebudsjett. Dette er en organisering
Sosialistisk Venstreparti vil endre. I en rapport fra 1999 (Osland
og Kråkenes, UiB) om organiseringen av samferdselsektoren
heter det:
"Den etablerte organisasjonsstrukturen [i
samferdselssektoren] er formålstjenlig dersom
en ønsker en videre økning i personbilbruken i
større byområder, og samtidig finner det formålstjenlig
at ingen kan stilles til ansvar for denne utviklingen."
Slik organiseringen av samferdselssektoren har
vært til nå, er kollektivtrafikken dømt
til å tape i forhold til veg og bil.
Midlene til vegbygging bevilges over samferdselsbudsjettet,
mens midler til drift av kollektivtrafikken må konkurrere
med mange andre gode formål på stramme fylkeskommunale
budsjetter. Dette forsterkes av mangelen på nasjonale eller
fylkeskommunale kvalitetsstandarder for kollektivtrafikken. Det
har vært en reell nedgang i bevilgninger til drift av kollektivtransporten
de siste årene. Regnskapstall viser at de samlede fylkeskommunale
bevilgninger til kollektivtransporten var 100 mill. kroner lavere
i 2001 enn i 2002.
For å styrke kollektivtransporten vil disse
medlemmer øke bevilgningene til den lokal kollektivtransporten
med 200 mill. kroner, gi en ekstrabevilgning til Oslo Sporveier
på 100 mill. kroner og øke tilskuddet til ekspressbussene
med 29 mill. kroner.
Disse medlemmer vil
peke på at mesteparten av det norske jernbanenettet ligger
slik det ble bygget for 100-150 år siden. Norge er europamester
i andel enkeltsporede strekninger og i utnyttelse av infrastrukturen.
Det er et mål å oppnå en reisetid på 1
time fra Oslo til Tønsberg, Hamar og Fredrikstad. Det vil
gjøre toget uslåelig i konkurransen med andre
transportmidler i de mest folkerike områdene. Da utnytter
vi togets fortrinn - til beste for kundene, samfunnet og miljøet. Nasjonal
transportplan legger opp til en økt og nødvendig
satsing på jernbanens infrastruktur, med bl.a. nytt dobbeltspor
mellom Skøyen og Asker. Dette er én av de store
flaskehalsene i dagens jernbanenett, og en utbedring vil komme hele
jernbane-Norge til gode i form av både høyere
frekvens og mer robuste ruteplaner.
Disse medlemmer vil peke på at
Nasjonal transportplan legger opp til en investering på ca.
19,2 mrd. kroner til jernbanen i perioden 2002-2011. I statsbudsjettet
for 2002 og i forslaget til statsbudsjett for 2003 er det bevilget
kun 1,3 mrd. kroner til jernbanens infrastruktur. Videreføres
denne trenden, blir det ca. 6 mrd. kroner mindre til jernbaneinvesteringer
i tiårsperioden i forhold til nivået i Nasjonal
transportplan, som ble besluttet i 2000. Dette vil få dramatiske
konsekvenser for jernbanens konkurransekraft de nærmeste årene
og medføre en større økning i biltrafikken
og forurensende utslipp. Til sammenlikning har den svenske riksdagen
besluttet å bevilge 100 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer
i perioden 2004-2015, samt 150 mrd. kroner til vedlikehold av veg-
og jernbanenettet. Dette utgjør en fordobling i forhold
til dagens investeringer i jernbanenettet i Sverige. I forslaget
til budsjett for 2003 ønsker Sosialistisk Venstreparti å bevilge
940 mill. kroner mer til jernbane for 2003.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
investeringene i jernbanelinjen med 860 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene med kjøp av persontrafikktjenester fra
NSB. Kjøp av disse tjenestene er blant annet avgjørende
for å sikre en samfunnsøkonomisk lønnsom
avvikling av rushtidstrafikken i Oslo.
Disse medlemmer beklager at i
forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningene til rabatt
på lengre strekninger halvert. Dette har ført
til at på strekningen Oslo-Stavanger, Oslo-Trondheim og
Oslo-Bergen er det billigere å fly på studentbilletter
enn å reise med toget. For en student koster en hvit avgang
med toget til Stavanger 630 kroner, mens en sjansebillett på flyet
koster 452 kroner. Det er svært dårlig miljøpolitikk å la
den mest miljøvennlige formen å reise mellom to
byer på være dyrere enn den mest forurensende. Sosialistisk
Venstreparti vil derfor gjeninnføre student-rabatten på langdistansereiser.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
kjøpet av persontransporttjenester fra NSB med 150 mill.
kroner for å sikre studentrabatten, og for å kunne
bedre togtilbudet, spesielt på lokaltrafikk og intercityatrekningene.
Tog konkurrerer med fly, personbil og buss.
For å øke togets konkurranseevne mot andre transportformer
vil disse medlemmer foreslå å fjerne
kjørevegsavgiften.
Disse medlemmer viser
til at over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder
er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn én
kilometer. En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med
sykkel.
Økt bruk av sykkel vil ha meget store
helsegevinster. Statens råd for ernæring og fysisk
aktivitet peker på at selv moderat mosjon som sykling til
og fra arbeid kan ha store samfunnsmessige gevinster. Regelmessig fysisk
aktivitet som sykling kan føre til innsparinger på helsebudsjettet
med mange hundre millioner kroner.
Det største hinderet folk flest har
for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene
er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene.
Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte
sykkel i byene i rushtidene, på grunn av manglende sykkelsti.
På denne måten medfører bruk av sykkel
ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet. Erfaringer
fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan utvikles
med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging
legges til grunn.
Disse medlemmer foreslår
derfor en øking av midlene til bygging av gang- og sykkelstier
i budsjettet for 2003.
Disse medlemmer viser
til samferdselssektoren spesielle betydning for å skape
bedre vilkår for verdiskapning, sysselsetting og bosetting
i Norge. Dagens bosettingsmønster er i stor grad er basert
på utnyttelse de lokale ressurser, som fisk, energi, utmark,
skog- og jordbruk, men også friluftsaktiviteter og turisme.
En desentralisert bosetning er en forutsetning for å skape en
bærekraftig forvaltning av naturressursene, både fordi
arbeidet krever nærhet og fordi en bærekraftig forvaltning
krever erfaringsbasert kunnskap om lokale naturforhold. For å kunne
opprettholde strukturen i bosettingen og næringslivet er
godt utbygde kommunikasjoner en nødvendig rammebetingelse.
Dette er utfordringer som krever at samferdselen i distriktene må prioriteres
høyere. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av en samferdselspolitikk som legger til rette for at
bosettingsmønstret kan holdes oppe og at lokalsamfunn over
hele landet kan utvikles.
Disse medlemmer mener
det er viktig å redusere avstandsulempene for distriktene.
Dårlig standard og vedlikehold av veger skaper store ulemper
for distriktene. For store deler av vegnettet i distriktene er preget
av dårlig standard, flaskehalser og aksellastbegrensninger. Disse
medlemmer foreslår derfor at rammen til fylkesvis
fordelte riksveginnvesteringer økes med 140 mill. kroner,
og at de fylker som i Regjeringens budsjettforslag kommer dårligst
ut i forhold til oppfyllingsgraden i Nasjonal transportplan, prioriteres.
Disse medlemmer mener at en rekke
ferjestrekninger har for dårlig tilbud. Flere steder er
kapasiteten for liten, og det er for få avganger. Det er
også et problem at mange ferjesamband slutter å gå for
tidlig om kvelden, og starter igjen for sent om morgenen. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddet til drift av riksvegferjer med 20 mill. kroner for å bedre
tilbudet.
Disse medlemmer vil peke på at
rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger
skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som
må sende unger avgårde på en rasfarlige
skoleveg. Disse medlemmerforeslår å øke
satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes med
100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår også at
midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges over egen
post. Den samlede satsingen på rassikring vil i Sosialistisk
Venstrepartis forslag være på 291,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen statens kjøp av tjenester på kortbanenettet.
Mange lokalsamfunn er avhengig av kortbanerutene for syketransport
og ambulansetjeneste, men også som utgangspunkt for ny
og eksisterende næringsutvikling.
Disse medlemmermener
at flyprisene på kortbanenettet er for høye, og
vil fremme forslag om at avtalene med flyselskapene skal reforhandles
med sikte på en prisreduksjon på inntil 30 pst.
Disse medlemmer er
oppmerksom på de økte utfordringer forurensningsberedskapen
langs kysten er utsatt for. Opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og
den tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet
og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne
vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den
norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre
største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten
er også svært rik på sjøfugl
som er meget sårbare for oljesøl. Områdene
i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere
kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av
olje. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningene
til oljevernberedskapen langs kysten og til utbedringer av den maritime
infrastrukturen med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer vil innenfor
de vedtatte budsjettrammer for rammeområde 18 prioritere
satsing på kollektivtrafikk, jernbane og samferdsel i distriktene som
vist i tabellen nedenfor:
Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer innenfor vedtatt ramme
Påplussinger og
kutt i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett.
Kapittel og post | Tiltak | Beløp (mill. kroner) |
| Satsing
på kollektivtransport: | |
1330/72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtrafikk i byen, insentivordningen | 170 |
1330/74 | Særskilt tilskudd
Oslo Sporveier | 60 |
1330/71 | Tilskudd ekspressbusser | 20 |
| Satsing
på jernbane: | |
1351/70 | Betaling for persontransporttjenester
fra NSB | 20 |
1350/30 | Nytt dobbeltspor Oslo-Ski | 30 |
| Utbygging av Ski stasjon | 25 |
| Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 10 |
| Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 38 |
| Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
| Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
| Planlegging av Mossetunnel | 20 |
| Sikkerhet på jernbanen | 80 |
| Kapasitetsøkende
tiltak | 10 |
| Stasjoner og knutepunkter | 10 |
| CTC/ATC Nordlansbanen/Østfoldbanen | 20 |
| Miljøtiltak langs
jernbanen | 10 |
4350/1 | Fjerning av kjørevegsavgiften
for jernbane | 10 |
| Satsing
på sykkel: | |
1320/30 | Økt satsing på sykkelveger | 20 |
| Satsing
på samferdsel i distriktene: | |
1320/31 | Rassikring | 251,6 |
1320/30 | Flytting av rassikringsmidler
til post 30 | -191,6 |
1320/30 | Fylkesfordelt ramme til
riksveginvesteringer: | |
| Hedmark | 10 |
| Oppland | 10 |
| Nordland | 30 |
| Møre og Romsdal | 30 |
| Hordaland | 10 |
1320/72 | Tilskudd til riksvegferjedriften | 10 |
| Miljøvennlige
kutt i vegutbygging: | |
1320/30 | E6 Assurtjern-Klemetsrud | -130 |
| E6 Skjerdingstad-Jaktøyen | -150 |
| E6 Jevika-Selli | -115 |
| E18 Brakerøya-Frydenhaug | -60 |
| E18 Brokelandsheia-Vinterkjær | -110 |
| E39 Moberg-Svegatjørn | -25 |
| Tap av bompengeinntekter | 45 |
1320/23 | Drift av Statens vegvesen | -30 |
1321/71 | Etablering av selskap for
vegproduksjon | -50 |
| Satsing
på trafikksikkerhet og miljøvennlig teknologi | |
1301/70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport | 10 |
| Satsing
på økt miljøberedskap og sikkerhet til
sjøs | |
1062/21 | Økt beredskap
ved faren for akutt forurensning | 10 |
1062/1 | Innsparing på generelle
driftsutgifter | -20 |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) foreslår
at rammeområde 18 blir løyvd med kroner 19 308
543 000. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1-14 (2002-2003) med kroner 1 005 000 000.
Denne medlemen viser til at utbygging
av samferdselstilbodet er viktig for å ta heile landet
i bruk. Det må satsast sterkare både på kollektivtrafikk
og på betre infrastruktur. For å få til
ei sterk satsing på samferdsel kan det vere nødvendig å bruke
oljepengar. Det er forsvarleg å bruke oljepengar til tiltak
som lettar sentraliseringspresset, som set ledige i arbeid og som
fjernar flaskehalsar/ulykkesfare og gjev næringslivet
billegare transport.
Gode kommunikasjonar vil vere avgjerande for
kvar folk kan finne det attraktivt å leve og bu, kvar det
er mogleg å finne arbeid. Folk må kunne ha eit
tilbod om dei nødvendige tenestene i eit moderne samfunn,
og dei må kunne delta i det sosiale livet.
Store delar av landet har liten busetnad. Samtidig
veit vi at mykje av naturressursane nettopp finst i desse områda.
Store delar av den eksportretta industrien ligg i distrikta. Skal
vi kunne utnytte dei føremonene vi har med store naturressursar,
må vi i samferdselspolitikken leggje til rette for at alle
delar av landet får positiv utvikling.
Denne medlemen meiner
at balansen mellom å styrkje kommunikasjonane der veksten
er stor, og prioritere midlar til område der folketalet
går ned, for å medverke til å snu utviklinga,
er ei hovudutfordring i utforming av den langsiktige transportpolitikken.
Det er viktig å prøve ut ulike
modellar for alternativ organisering av transportsystemet i dei
største byområda. Det kan gje ein betre samordna
areal- og transportpolitikk og betre offentleg ressursutnytting
på tvers av forvaltningsnivåa innan transportsektoren.
Denne medlemen ønskjer å gå forsiktig
fram i arbeidet med å setje transporttenester ut på anbod. Tryggleik
og kvalitet på tilboda må ikkje fortrengjast av
effektivitets- og profittomsyn.
Denne medlemen viser
til at Regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett medfører
ein nedgang i riksveginvesteringane for 2003 på 1,2 pst.
i høve til 2002. Målt mot Nasjonal transportplan
er det eit etterslep på 1,4 mrd. kroner i veginvesteringar
for 2002 og 2003. Jernbaneverket sine investeringar i toglina har
tilsvarande eit etterslep i forhold til Nasjonal transportplan på 1,3
mrd. kroner.
Denne medlemen peikar på at
det er stort behov for auka satsing på transportsektoren
fordi:
– investeringsnivået
har gått ned dei seinare åra og ligg langt etter
målsetjingane i Nasjonal transportplan
– det er ledig kapasitet og kompetanse
i anleggsbransjen
– tiltaka lettar sentraliseringspresset
– vi får fjerna flaskehalsar/ulykkesfare
og reduserer transportkostnadene for næringslivet
Denne medlemen foreslår å auke
løyvingane til sekundære riksvegar med 470 mill.
kroner. 100 mill. kroner av desse midla skal brukast til gang- og
sykkelvegar. Denne medlemen meiner det må leggjast
til rette med samanhengande tur- og sykkelvegar i alle byar og tettstader.
Det er eit sterkt behov for å få gjort
noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klare til å bli
realiserte. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet
i distrikta, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere
avgjerande.
Denne medlemen foreslår å auke
løyvingane til kollektivtransporten i Oslo/Akershus
med 30 mill. kroner.
Innanfor dei knappe rammene til samferdselsformål finn
ikkje denne medlemen at det er riktig å bruke midlar
til Bjørvikaprosjektet. 20 mill. kroner som er avsett i
budsjettet, blir frigjort til andre formål.
Denne medlemen foreslår å føre
inn att den særskilde satsinga på rassikring og
aukar denne posten med 250 mill. kroner. Rassikring er viktig for
tryggleiken til dei som ferdast langs vegen. Rassikringsinnsatsen
må styrkjast, og den bør derfor stå på eigen
post.
Denne medlemen foreslår å auke
løyvingane til Jernbaneverket med 150 mill. kroner. Det
hastar med å innføre systemet med automatisk togstopp,
fjernstyring og togradio på alle jernbanestrekningar. Dette arbeidet
må forserast. Fjerning av planovergangar og bygging av
fleire kryssingsspor må også få høgare
prioritet.
Denne medlemen godtar ikkje den
reduksjonen Regjeringa har foreslått når det gjeld
investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr,
og foreslår å auke denne posten med 40 mill. kroner. Denne
medlemen vil fortsetje arbeidet med sikte på å bygge
Stad skipstunnel, og set av 10 mill. kroner til vidare planlegging.
Denne medlemen foreslår å auke
løyvinga til drift av riksvegferjer med 50 mill. kroner
for å få auka frekvens på ferjene og
fleire nattferjer. Det er samtidig ei målsetjing at riksvegferjene
på sikt skal bli gratis. Ferjene er ein del av vegen, og
mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.
Denne medlemen meiner at skule-
og studentrabatten skal vere på 50 pst., ikkje 40 pst.
som Regjeringa foreslår. Rabatten må tilbake til
50 pst. også på NSB, Nord-Norge ekspressen og
Hurtigruta. Denne medlemen foreslår 45 mill.
kroner i ekstra midlar over samferdselsbudsjettet for å oppnå dette.
I tillegg blir det foreslått auka løyvingar til
reiserabatt over Kommunaldepartementet sitt budsjett.
Denne medlemen vil hindre at
bortfall av kompensasjon for dieselavgifta skal føre til
auka takstar på ekspressbussane. Ekspressbussane er viktige
for kollektivtilbodet i Distrikts-Noreg. Tilskotet til ekspressbussar
vert foreslått auka med 30 mill. kroner.
Denne medlemen sine endringar
i høve til St.prp. nr. 1 (2002-2003) går fram
av etterføljande tabell.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-14 | Sp |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
1062 | | Kystverket
(jf. kap. 4062) | 1 113
175 | 1 163
175 (+50
000) |
| 30 | Maritim infrastruktur | 211 900 | 261 900 (+50
000) |
1320 | | Statens
vegvesen (jf. kap. 4320) | 11 303
700 | 12 083
700 (+750
000) |
| 30 | Riksveginvesteringer | 4 568 400 | 5 038 400 (+470 000) |
| 31 | Rassikring | 0 | 250 000 (+250
000) |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | 20 000 | 0 (-20
000) |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift | 1 091 300 | 1 141 300 (+50 000) |
1321 | | Etablering
av selskap for vegproduksjon | 492 000 | 442 000 (-50 000) |
| 71 | Tilskudd til restrukturering | 492 000 | 442 000 (-50
000) |
1330 | | Særskilte
transporttiltak | 235 200 | 300 200 (+95 000) |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser | 0 | 30 000 (+30
000) |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | 10 000 | 40 000 (+ 30 000) |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser | 42 000 | 77 000 (+35
000) |
1350 | | Jernbaneverket
(jf. kap. 4350) | 4 438
400 | 4 588
400 (+150
000) |
| 30 | Investeringer i linjen | 1 346 100 | 1 496 100 (+150 000) |
1351 | | Overføringer
til NSB AS | 1 386
000 | 1 396
000 (+10
000) |
| 70 | Betaling for
persontransporttjenester | 1 386 000 | 1 396 000 (+10 000) |
| | Sum
utgifter | 20
625 775 | 21
630 775 (+1
005 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 2
322 232 | 2
322 232 (0) |
| | Sum netto | 18 303
543 | 19 308
543 (+1
005 000) |
For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen
merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1062 | 1 073 480 | 1 113 175 | 3,7 |
4062 | 470 675 | 500 922 | 6,4 |
Hovedutfordringene for Kystverket i 2003 er:
– å innarbeide
organisatorisk ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensing
i Kystverket
– iverksette tiltak i losvirksomheten
for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at overskridelser
og underskudd fra 2001 kan dekkes inn i løpet av 2003 og
2004
– legge til rette for konkurranseutsetting
av Kystverket Produksjon
– videreutvikle Kystverket som
en havneetat
– trafikkontroll og overvåking
av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge
– optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner
– kompetanseutvikling knyttet
til ny organisasjonsstruktur, styring etter bedriftsøkonomiske
prinsipper og den teknologiske utviklingen innen fagområdene.
Som følge av at Kystverket fra 1. januar
2003 overtar det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning,
er det foretatt en rammeoverføring fra kap. 1443 til kap.
1062 post 1 Driftsutgifter på til sammen 61,087 mill. kroner.
Post 1 foreslås bevilget med 761,05
mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 67,6
mill. kroner eller 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.
Korrigert for tekniske endringer, innebærer dette et reellt
kutt på 3 mill. kroner, som må dekkes inn gjennom
effektiviseringstiltak
Som følge av overtakelsen av det statlige
ansvaret for akutt beredskap mot forurensning, overføres
tidligere kap. 1443 post 21 i sin helhet til en nyopprettet post
21 Spesielle driftsutgifter som foreslås bevilget med 3,3 mill.
kroner for 2003. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak
hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet kan
utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen
Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være
selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte bevilgninger
på posten.
På post 30 Maritim infrastruktur posteres
investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget
med 211,9 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 27,95
mill. kroner eller 11,6 pst. forhold til saldert budsjett 2002.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold vert foreslått bevilget med 53,525 mill.
kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 9,025 mill, kroner
eller 8,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Som
følge av overtakelsen av det statlige ansvaret for akutt
beredskap mot forurensning er det i forslaget for 2003 inkludert
5,693 mill. kroner fra tidligere kap. 1443 post 45.
Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir
foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2003. Dette
er en økning på 4,4 mill. kroner eller 19,1 pst.
i forhold til saldert budsjett 2002 som var på 50 mill.
kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner knyttet til
post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir
foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner for 2003, en økning
på 1,5 mill. kroner eller 2,8 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002.
Det foreslås videre at det gis fullmakt
til å overskride kap. 1062 Kystverket postene 1 og 45 mot
tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene
1 og 2.
Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget
med 493,58 mill. kroner. Dette er en økning på 23,25
mill. kroner eller 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.
Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget
med 7,342 mill. kroner for 2003. Posten inneholder fra og med 2003
inntekter knyttet til statens beredskap for akutt forurensning som
tidligere ble postert på kap. 4441 post 2. For 2003 er
hele bevilgningen, 6,984 mill. kroner overført posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår at kap. 1062 post 1 bevilges
med 759,05 mill. kroner, en reduksjon på 2 mill. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 1 som Fremskrittspartiet har
varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Dette flertallet er tilfreds
med at Kystverket Produksjon ble utskilt som egen resultatenhet
fra 1. januar 2002. Kystverket Produksjon er finansiert gjennom
oppdrag og kjøp fra Kystverket, og er ikke konkurranseutsatt.
Dette flertallet viser til uttalte
mål fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti hvor det forutsettes full konkurranseeksponering av Kystverkets produksjonsavdeling
og støtter at Fiskeridepartementet så raskt det
er praktisk mulig starter omleggingen med sikte på full
konkurranseeksponering av Kystverkets Produksjon.
Flertallet er innforstått
med at en slik omlegging vil ha organisatoriske implikasjoner for
Kystverket Produksjon og vil fremholde aksjeselskap som en egnet
måte for organisering av Kystverket Produksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti åpner
for å endre eierskapet til Kystverket Produksjon fra forvaltningsbedrift
til aksjeselskap.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning sikrer samfunnsinteressene på en god måte
og går mot en endring.
Disse medlemmer peker på at
det ved en omdanning vil være nødvendig å foreta
grundige vurderinger av en rekke forhold som blant annet de totale samfunnsinteresser
og økonomiske gevinster, og hensynet til brukerne og ansatte. Disse
medlemmer forutsetter at en omdanning av Kystverket Produksjon kommer
tilbake som egen sak til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at et aksjeselskap som Kystverket Produksjon etter en
tid kan selges.
Disse medlemmer viser til at
selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling vil være
den beste måte å oppnå effektivisering,
så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket
i dag. Disse medlemmer foreslår derfor i
sitt prinsipale forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) at kap. 1062
post 1 reduseres med 145,05 mill. kroner. Tilsvarende beløp
foreslås bevilget innen vedtatt ramme for rammeområde
18.
Disse medlemmer viser ellers
til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av
dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1062 post 1 Driftsutgifter bevilges med
759,05 mill. kroner, etter at eget forslag i denne innstilling er
falt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til behov for effektiv drift uavhengig av organiseringsform. Disse
medlemmer vil styrke Kystverkets aktivitet, og redusere
midlene til administrasjon.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1062 post 1 reduseres med 20 mill. kroner
og bevilges med 739 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet i statsbudsjettet 2003 foreslår å opprette
en ny tilskuddsordning for å følge opp arbeid
med og delansvar for kystkultur og kulturminner. Komiteen ser
positivt på dette og er enig i at også arbeidet
med å etablere et nasjonalt fyrmuseum omfattes av denne
ordningen. Komiteen vil peke på at Stortinget
gjennom flere år har presset på for å få etablert
et fyrmuseum og dessuten lagt klare føringer for organiseringen,
senest i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) hvor det heter:
"Komiteen viser også til at Fiskeridepartementet
i St.meld. nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet er positiv til en
museumsløsning for norske fyr og at en enstemmig samferdselskomité i
Innst. S. nr. 288 (2000-2001)) fulgte dette opp ved å understreke
at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta
vare på kulturminneverdier innen egen sektor.
Komiteen
viser også til det som ble sagt om organisering av et slikt
etatsmusum i samme innstilling:
"Komiteen er kjent
med at det foreligger et forslag til etablering av et etatsmuseum
etter en nettverksmodell. En slik modell kan bli rimeligere enn
etablering av en stor enhet. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst.
S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:"Komiteen
har videre merket seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være
retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren,
nemlig
a. å bevare og stryke lokalt engasjement
og deltakelse i kulturvernet,
b. å sikre
faglig kompetanse på regionalt nivå, og
c. å samordne
museene i et nasjonalt nettverk.
Komiteen vil peke
på at det forslag som foreligger med tanke på et
Norsk fyrmuseum som et nettverk, vil være i tråd
med disse målsettingene."
Komiteen
ber Regjeringen legge fram for Stortinget framdriftsplan i løpet
av 2002."
Komiteen viser til at organisasjonsmodellen
for et Norsk fyrmuseum allerede er nøye utredet av en arbeidsgruppe
sammensatt av representanter fra Kystdirektoratet, Riksantikvaren
og de aktuelle institusjonene. Komiteen viser til
sine tidligere merknader om organiseringen og mener at den foreslåtte
nettverksmodellen skal legges til grunn for det videre arbeidet. Komiteen ber
også om at den videre prosessen baseres på det
samarbeidet som allerede er etablert mellom Kystdirektoratet og
arbeidsgruppen og at det innenfor de foreslåtte rammer
for 2003 til kystkultur settes av ressurser til dette arbeidet.
Komiteen har merket
seg de nye oppgaver med hensyn til akutt beredskap mot forurensning
som Kystverket har fått overført fra Miljøverndepartementets budsjett.
Komiteen vil peke på at
dette er i tråd med prinsippet som sektoransvar i miljøpolitikken,
og understreker og forsterker Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet
og miljø. Komiteen har merket seg at Statens
forurensningstilsyn (SFT) fortsatt skal ha oppgaver knyttet til kravstilling,
kontroll, reaksjon og rapportering om miljøtilstanden. Komiteen forutsetter
et godt samarbeidet mellom STF og Kystverket.
Komiteen er oppmerksom på de økte
utfordringer forurensningsberedskapen langs kysten er utsatt for. Komiteen vil
peke på opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den
tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet
og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne
vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den
norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre
største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten
er også svært rik på sjøfugl
som er meget sårbare for oljesøl. Områdene
i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere
kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av
olje.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til
forslaget til bevilgning under post 21 innen vedtatt ramme under rammeområde
18.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 1062 post 21 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 13,3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på viktigheten
av å ha høy fokus på å unngå ulykker
langs kysten. Bedre merking, kartlegging og overvåking
er viktige tiltak i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over
meldingen om at det nå kuttes i overvåkningen
av viktige områder langs kysten, som for eksempel ved Fedje
trafikksentral, da dette er et av Europas mest trafikkerte farvann
som nå skal bygges ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til statsråd Ludvigsens
svar av 25. november 2002 på skriftlig spørsmål fra
stortingsrepresentant Bastesen hvor det heter:
"Som et ledd i effektivisering og kostnadsreduksjon for
lostjenesten tar man sikte på tidlig i 2003 å utføre losformidlingen
fra tre steder: Lødingen, Kvitsøy og Horten. I
praksis betyr dette at losformidlingen som i dag utføres
fra Kristiansund og Fedje skal overføres til Kvitsøy,
og at losformidlingen i Kristiansand og Grenland skal overføres
til Horten. Arbeidsoppgaver knyttet til losformidlingen ved trafikksentralene
på Fedje og i Grenland overføres dermed til andre
steder.
I Nord-Norge er losformidlingen i dag lagt
til Lødingen som har ansvar for losformidling for Kystverkets fjerde
og femte distrikt, dvs. fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Dette
fungerer meget bra, og viser at teknologien muliggjør at
losformidlerne ikke nødvendigvis må være
lokalisert til det stedet losingen skal foregå.
Jeg
legger til grunn at omleggingen av losformidlingen ikke skal medføre
et redusert sikkerhetsnivå ved trafikksentralene. Trafikkovervåkingen
ivaretas av de ansatte ved trafikksentralene. Disse er åpne
24 timer i døgnet, og det er minst én trafikkleder
tilstede. Dette vil ikke bli endret. På de trafikksentraler
hvor losformidlingen nå blir flyttet til en annen enhet,
vil Kystverket organisere en reserveløsning i forhold til
trafikksentralen. Dermed vil det alltid være minst to personer tilstede
ved trafikksentralene. Inntil man har forsvarlige reserveløsninger
for ivaretakelse av trafikkledelsen, vil det ikke være
aktuelt å endre bemanningen på trafikksentralene."
Som det fremgår av statsrådens
svar, skal ikke overvåkingen av kysten reduseres, noe disse
medlemmer er tilfreds med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til behovet for sikker fremkommelighet til sjøs, og
at utbygging og sikring av farleder er en viktig del av dette.
På kort sikt er utbedringsbehovet av
farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og
legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre
midler slik at utbedring av farleder kan fremskyndes. Samlet sett
legger dette grunnlaget for at post 30 kan reduseres til 200 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener imidlertid
at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje
på en mer effektiv måte, og at mer konkurranse innføres. Disse
medlemmer foreslår derfor en reduksjon av posten
med 11,9 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert
Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført.
I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund
har riggselskap ytret ønske om å etablere seg
med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund.
Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse
for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres
i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking
er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking
er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg på ca.
1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen, og ca. 0,5 mill. kroner
til losopplæring. Disse medlemmer ber om
at dette blir prioritert innefor vedtatte budsjett.
Disse medlemmer viser til det
arbeidet som er startet med utbedring av Ballstad havn. Disse
medlemmer legger til grunn at dette arbeidet videreføres våren
2003 som planlagt. Disse medlemmer er videre oppmerksom
på at det er planlagt en utvidelse av prosjektet og at
dette kan gjennomføres forløpene. En gjennomføring
av hele prosjektet fortløpende vil gi besparelser i forhold
til å gjennomføre dette i to etapper. Disse
medlemmer ber om at prosjektet gjennomføres i henhold
til vedtatte plan og at utvidelsen av prosjektet gjennomføres
fortløpende.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan
hamner, farleier, merker og fyr. Skal tryggleiken på sjøen
betrast, føreset det auka satsing. Denne medlemen viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane
til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka med 40
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Regjeringen på Stortingets
oppfordring har fått utført omfattende forprosjekt
og konsekvensutredning vedrørende bygging av Stad skipstunnel.
Flertallet forutsetter at Regjeringen
foretar nødvendig ekstern kvalitetssikring av dette materialet
og at Stortinget blir orientert om arbeidet med kvalitetssikringen
i forbindelse med budsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti tar
til orientering at Regjeringen i praksis har skrinlagt arbeidet
med Stad skipstunnel, og at Regjeringen varsler en ny gjennomgang
av dette i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent
med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalysen
for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet. Flertallet
avventer en stortingsmelding om saken i løpet av 2002."
Denne medlemen har merka seg
at stortingsmeldinga om Stad skipstunnel ikkje har vorte lagd fram slik
fleirtalet ba om. I staden skyv Regjeringa spørsmålet
om bygging av Stad skipstunnel ut i det uvisse.
Denne medlemen vil peike på at
Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken
på ein av dei mest verharde kyststrekningane langs norskekysten. Denne
medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett
der det er sett av 10 mill. kroner til Stad skipstunnel for å kunne
fortsetje planlegginga slik at bygginga kan kome i gang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten,
og foreslår en reduksjon på 13,525 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten,
og foreslår en reduksjon på 12,4 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg økningen
i forslag til budsjett for 2003 på 1,5 mill. kroner til
Redningsselskapet.
Flertallet vil understreke det
viktige arbeidet som Redningsselskapet, gjør og viser til
Redningsselskapets store innsats ved uhell og ulykker til sjøs.
Redningsselskapets tjenester utgjør et viktig supplement
til den offentlige beredskapen.
Flertallet verdsetter også høyt
Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten
for sjøfarende og er glad for at Redningsselskapet gis
offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan
holdes oppe.
Flertallet er positive til at
Fiskeridepartementet og Redningsselskapet i fellesskap skal foreta
en gjennomgang av dagens samarbeid, og vurdere selskapets rolle
i den totale ressursbruken knyttet til Kystforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell
og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt
berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken
både når det gjelder næringsvirksomhet
og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet
gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes
oppe.
Disse medlemmer foreslår å øke
post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 4 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1070 | 29 100 | 34 200 | 17,5 |
4070 | 3 000 | 3 110 | 3,7 |
Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer
og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet, som er et
sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.
Forslag til kap. 1070 for 2003 gir en samlet
nominell økning på kapitlet med 5,1 mill. kroner
eller 17,5 pst. Endringen skyldes i hovedsak forslag til bevilgning
på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
med 7,0 mill. kroner.
Driften av Loran C vil foreløpig bli
videreført ut avtaleperioden som varer fram til 2005. Fiskeridepartementet
vil komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang vedrørende
bruken av Loran C, samt den videre utvikling innen industrien i
forhold til utviklingen av mottaksutstyr i forbindelse med statsbudsjettet for
2004.
Komiteen vil vise
til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001- 2002) hvor departementet
blir bedt om å forta en bredere vurdering av Loran C-systemets framtid
før endelig avgjørelse om det framtidige medlemsskapet
i NELS-avtalen blir tatt.
Komiteen registrerer at denne
anmodningen er fulgt opp og tar til orientering at det er igangsatt
et arbeid innen NELS med sikte på at man skal få fram
et bredest mulig grunnlag for en beslutning om det europeiske Loran
C-systemets framtid. Komiteen tar likeledes til orientering
at departementet vil holde Stortinget løpende orientert
om utviklingen i saken fram til endelig avgjørelse om vår
framtidige deltakelse i NELS skal fattes.
Komiteen vil samtidig peke på viktigheten
av norsk deltakelse i den europeiske romstasjonen ESA. Fram til
våren 2002 har Norge hatt en sentral posisjon innen ESA.
Etableringen av Galileos Joint Undertaking innebærer at
Norge har kommet i en uavklart rolle i det videre arbeidet vedrørende
gjennomføringen av Galileo-programmets utviklingsfase. Komiteen vil støtte
arbeidet med å sikre Norge en fortsatt sentral rolle. Arbeidet
med etableringen av et nytt rombasert navigasjonssystem, Galileo,
vil ha stor betydning for oss, både industrielt og innenfor
forskning.
I tabellane under dei einskilde budsjettkapitla
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Samferdselsdepartementet, er budsjett-endringar
i sett i høve til saldert budsjett 2002. I tabellar side
34 i proposisjonen er det gitt ei totaloversikt over budsjettendringar
i høve til saldert budsjett; jf. St.prp. nr. 50/Innst.
S. nr. 180 (2001-2002), St.prp. nr. 54/Innst. S. nr. 252
(2000-2001), St.prp. nr. 62/Innst. S. nr. 224 (2001-2002),
St.prp. nr. 63/Innst. S. nr. 255 (2001-2002) og St.prp.
nr. 68/Innst. S. nr. 265 (2001-2002).
For kapittel og postar som ikkje
er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader
og sluttar seg til budsjettforslaget.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1300 | 115 100 | 121 700* | 5,7 |
4300 | 1 800 | 1 900 | 5,6 |
* Senere foreslått økt
med 558 mill. kroner i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003),
jf. post 90 Kjøp av aksjer, i forbindelse med endret tilknytningsform
for Flytoget AS.
Den reelle økningen av departementets
driftsbudsjett knytter seg til forslaget om en økning av
tilskuddet til Trygg Trafikk med 2,5 mill. kroner, fra 13,8 mill.
kroner i saldert budsjett 2002 til 16,3 mill. kroner, jf. post 71
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål som totalt foreslås økt
fra 14,2 mill. kroner til 16,7 mill. kroner for 2003. Driftstilskuddet
til Syklistenes Landsforening er også foreslått økt,
og det foreslås et driftstilskudd på 0,4 mill.
kroner for 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag til bevilgning under post 1 som gir en økning
på 4,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere
og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger
til Samferdselsdepartementet. Disse medlemmer finner
det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og
foreslår å sette ned bevilgningen under kap. 1300
Samferdselsdepartementet post 1, med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at driftsutgiftene øker kraftig, stikk i strid med disse
medlemmers mål om en effektiv organisasjon. Disse
medlemmer mener det er grunnlag for effektivisering i driften
av Samferdselsdepartementet og setter ned bevilgningen under post
1 med 9,1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg med
tilfredshet at forslag til bevilgning til trafikksikkerhetsformål,
post 71, er økt med 18,4 pst. til 16,7 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2002, og at beløpet foreslås
fordelt med 16,3 mill. kroner til Trygg Trafikk og 0,4 mill. kroner til
Syklistenes Landsforening.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning, og viser til at tilskuddet til Trygg Trafikk og
Syklistenes Landsforening er med på å øke
trafikksikkerheten, og da særskilt for å trygge
de myke trafikanter.
Flertallet viser til det viktige
trafikksikkerhetsmessige arbeidet som Trygg Trafikk gjør
for barn og unge. Holdningsskapende arbeid gjennom opplæring
i skole og nærmiljø er viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det viktige holdningsskapende arbeide som utføres av
frivillige organisasjoner. Disse medlemmer støtter
dette arbeidet. Organisasjonen "Bilist 2000" har i den forbindelse
gjort et forbilledlig arbeide, blant annet ved samarbeide mellom det
offentlige og private interesser. Disse medlemmer ønsker
derfor å fordele midlene mellom Trygg trafikk og Bilist
2000, slik at Trygg Trafikk får videreført sitt
tilskudd fra 2002 med 14,1 mill. kroner, og videre at Bilist 2000
får et tilskudd på 5,0 mill. kroner.
Disse medlemmer vil avvikle tilskuddet
til Syklistenes Landsforening.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1301 | 123 100 | 134 700 | 9,4 |
Samferdselsdepartementets forskningskapittel
er foreslått økt med 11,6 mill. kroner for 2003
sammenliknet med saldert budsjett 2002. Dette som ledd i Regjeringens økt
forskningsinnsats. Det er gitt økt prioritet til den del
av forskningsinnsatsen som kanaliseres gjennom Norges forskningsråd.
Bevilgningsforslaget innebærer en betydelig
styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt
forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi
(IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet
i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer
når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bla utvikling
av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og
logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling.
Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget
for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.
Under post 21 Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. foreslås det bevilget
15,0 mill. kroner for 2003. Saldert budsjett 2002 var 21,6 mill.
kroner.
Under post 50 Samferdselsforskning foreslås
bevilget 104,8 mill. kroner for 2003, en økning på 20,8
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002. Bevilgningen fordeles
mellom transportforskning og telekommunikasjonsforskning, med henholdsvis
37,7 mill. kroner og 67,1 mill. kroner. Økningen i 2003
skal i hovedsak brukes til å styrke forskning om telekommunikasjoner og
anvendelse av IKT i transportsektoren, transport og logistikk samt
transportrisiko og sikkerhet.
Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljømessig
transport mv. foreslås bevilget med 4,5 mill. kroner for 2003,
en reduksjon på 3,0 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2002. Av bevilgningen foreslås 3,5 mill. kroner
til forsøk med alternative drivstoff mv. og 1,0 mill. kroner
i tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig transport.
Post 71 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede foreslås bevilget med 10,4 mill. kroner
for 2003, en økning med 0,4 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett 2002. Regjeringen vil ta stilling til om det skal
etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede når erfaringene med et ettårig
forsøk som ble iverksatt 1. august 2001, er evaluert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den
generelle økningen til forskningsformål, og er
tilfreds med at forskningsinnsatsen øker. Flertallet betrakter
også IKT-forskning som svært verdifullt, og vil
understreke at prioritering av IKT-forskning er i tråd
med Innst. S. nr. 110 (1999-2000) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
om forskning ved et tidsskille, hvor Stortinget foretar en tematisk
prioritering av sentrale tematiske områder. I Innst. S.
nr. 110 (1999-2000) heter det:
Flertallet mener det av hensyn til miljøet
er riktig å styrke innsatsen for å framskynde
bruk og utvikling av nullutslippskjøretøy.
Flertallet ser derfor
positivt på at Samferdselsdepartementet har tatt en rekke
nye initiativ på området, blant annet gjennom å øke
tilskuddene til forsøk med nullutslippsteknologi i 2003, åpne
for at el-biler kan kjøre i kollektivfelt og opprettelse
av et ekspertutvalg for å se på hvordan Norge
kan ha en mer aktiv rolle innenfor bruk av nullutslippsteknologi.
Flertallet understreker at disse
initiativene kommer i tillegg til alle de stimuleringstiltak som
allerede er innført for bruk av slike kjøretøy,
særlig i form av skatte- og avgiftsfritak for el-biler.
"En hovedprioritering ved bruk av offentlige midler
i årene framover vil være å styrke den
langsiktige og grunnleggende forskningen. I tillegg vil myndighetene bidra
til å sikre et nødvendig kunnskapsgrunnlag på sentrale
tematiske områder for samfunns- og næringsliv:
marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT),
medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet
mellom energi og miljø. Kvalitet skal fremmes og belønnes
på alle områder."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at midlene under post 21 Utredninger vedrørende miljø,
trafikksikkerhet mv., er kraftig redusert, og at midlene under post
70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv.,
er nesten halvert.
Samferdselssektoren bærer et tungt
ansvar for forskjellige miljøbelastninger, ikke minst knyttet
til energibruk. Disse medlemmer vil peke på at
for eksempel vil utvikling av nullutslippsbiler medføre store
miljømessige gevinster, både i form av redusert luftforurensning
og reduserte utslipp av farlige klimagasser. Disse medlemmer vil
også peke på at forskning på brenselsceller
vil kunne bane vegen for en langt mer energieffektiv samferdselssektor.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stille teknologinøytrale krav om nullutslipp
til utvikling av nye kjøretøy. Det finnes nullutslippsbiler
på markedet i dag og det er viktig at disse gis konkurransefortrinn
i forhold til biler som forurenser. Norskproduserte Think er en
slik nullutslippsbil.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at reduksjonene på postene
21 og 70 har bidratt til styrking av post 50 Samferdselsforskning.
Samlet sett innebærer forslaget en betydelig styrking av
FoU-innsatsen over Samferdselsdepartementets budsjett.
Når det gjelder post 21 Utredninger
vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv., er posten
foreslått redusert med 6,6 mill. kroner fra 2002. Bevilgningsnivået
for 2003 er om lag det samme som i 2001. Bevilgningen på post
21 ble fordoblet fra 2001 til 2002 fordi det ble satt av midler
til tre særskilte og tidsbegrensede formål. Dette
gjaldt utredninger knyttet til forsøk med nye modeller
for transportforvaltning i byene (5 mill. kroner), utredning av
operative og tekniske løsninger for bedret tilgjengelighet
for funksjonshemmede til busstransport (4 mill. kroner) og utredning
om bredbåndsmarkedet (2,4 mill. kroner).
De to førstnevnte prosjektene videreføres
i 2003, men med et lavere bevilgningsbehov. Det er foreslått satt
av 3 mill. kroner til disse to formålene i 2003. Nivået
på bevilgningen til øvrige utredningsformål
vil i 2003 være økt med 1,5 mill. kroner sammenliknet med
2002.
Post 70 er foreslått redusert med 3
mill. kroner sammenliknet med 2002. Dette henger sammen med avviklingen
av ordningen med tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig
transport som komiteen og Stortinget tidligere har sluttet seg til,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Bevilgningen til forsøk
med alternative drivstoffer er foreslått økt fra
2,5 mill. kroner i 2002 til 3,5 mill. kroner i forslaget for 2003,
og i sin helhet øremerket nullutslippsteknologi.
Disse medlemmer er derfor godt
tilfreds med Regjeringens forslag til samferdselsforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den mest effektive måten å redusere antallet
ulykker er å bevilge mer midler til å utbedre
vegstandarden. Utbygging av E6 gjennom Akershus og deler av E18
i Vestfold har ført til en vesentlig nedgang i ulykkesfrekvensen.
Dette viser at den beste måte å forhindre ulykker
på er - sammen med et lavere avgiftsnivå på bil
og bilbruk - et systematisk arbeid for å videreutvikle
det norske vegnettet slik at sikkerheten blir bedre. Her mangler
det ikke forskningsresultater, men å ta et ansvar for kvaliteten
på vegnettet, slik det gjøres i de fleste andre
land.
Disse medlemmer viser videre
til den forskning som utføres av bilfabrikantene, noe som
blant annet har medført både bedre sikkerhetsmessige
og miljømessige biler, en forskning som drives uten økonomisk
tilskudd fra det offentlige.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr.
1 (2002-2003), der partiet foreslår en kraftig reduksjon på bilrelaterte
avgifter. En reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil medføre
en raskere utskifting av dagens bilpark, noe som vil resultere i
en mer miljøvennlig og trafikksikker bilpark.
Disse medlemmer viser til at
det er foreslått bevilget 3,5 mill. kroner til forsøk
med alternativt drivstoff, noe som først og fremst bør
være bilbransjens ansvar. Bilprodusenter, oljeselskaper
o.l. arbeider allerede med slik forskning. Disse medlemmer går følgelig
imot bevilgningen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer redusere bevilgningen til kap. 1301 med 97,8 mill.
kroner, fordelt henholdsvis med 10 mill. kroner på post
21, med 84,8 mill. kroner på post 50 og 3,0 mill. kroner
på post 70.
Disse medlemmer vil vise til
sine merknader og forslag i dette dokument om økte bevilgninger
til investeringer og drift av vegsektoren under kap. 1320, samt
Fremskrittspartiets merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I
(2002-2003) som vil gi langt bedre trafikksikkerhet for de forskjellige
trafikantene enn flere utredninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er naturlig at Samferdselsdepartementet tar et større
ansvar for å utvikle det tematiske satsingsområdet
"skjæringspunktet mellom energi og miljø".
Disse medlemmer foreslår
at kap. 1300 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 14,5 mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1310 | 403 400 | 401 100 | -0,6 |
Til kjøp av flyruter er det budsjettert
med 401,1 mill. kroner for 2003, nominelt om lag uendret sammenlignet
med saldert budsjett 2002. Dette basert på dagens anbudskontrakter
i tre måneder og nye anbudskontrakter i ni måneder.
I budsjettforslaget er det bl.a. tatt høyde for virkningen
av inngåelse av nye anbudskontrakter på det regionale
flyruter gjeldende for perioden 1. april 2003 - 31. mars 2006.
Komiteen slutter seg
til forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behandlinga
av Innst. S. nr. 269 (2001-2002) Om Luftfartsverkets tilbud av tjenester
i det regionale rutenettet. Komiteflertallet bestående
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet sier bl.a. følgende om kortbanenettet:
"Fleirtalet føreset at spørsmålet
om kor viktig lufttransporten er for distrikta vert nøye
vurdert i saka. For delar av Vestlandet og Nord-Noreg er flyet ei
kollektiv transportform både internt i landsdelane og fylka,
og i høve til landet elles. Avstandar, vanskelege geografiske og
vermessige tilhøve og manglande alternative transportformer
gjer at flyet er ei viktig transportform. Dette gjeld både
det regionale flyplassnettet og stamrutenettet. Utilfredsstillande
reisetilbod og høge prisar fører til problem og
kostnader både for næringsliv, privatpersonar
og det offentlege."
Disse medlemmer vil be om en
nærmere vurdering av saken i forbindelse med neste rullering
av Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at bruk av anbud på kortbanenettet
har bidratt til å holde kostnadene nede for både
staten og de reisende, samtidig som kvaliteten har blitt bedre.
Disse medlemmer registrerer med
tilfredshet at i det første året under Samarbeidsregjeringen
har konkurransen innen luftfarten blitt styrket og prisene har gått
ned. Den positive utviklingen kan i stor grad tilskrives Regjeringen.
Regjeringen støttet fjerningen av bonuspoeng på innenlandsruter
og inngikk innkjøpsavtaler for staten som stimulerer til
konkurranse.
Disse medlemmer konstaterer at
en bedring av situasjonen i luftfarten faller sammen med fjerning
av passasjeravgiften 1. april 2002. Statsbudsjettet for 2002 innebar
en avgiftslettelse for luftfarten i størrelsesorden 1 mrd.
kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at lufttrafikken etter en periode med kraftig fall har vist en bedre utvikling
den siste tiden. En økning i lufttrafikken er viktig for å bedre
Luftfartsverkets økonomi og muligheten til å oppgradere
og bygge ut de regionale lufthavnene.
Disse medlemmer konstaterer at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk
imot denne nødvendige lettelsen for luftfarten som bidrar
til å bedre Luftfartsverkets muligheter til å oppgradere
og bygge ut de regionale lufthavnene.
Disse medlemmer er overrasket
over at disse partiene står for en politikk som gjør
det vanskeligere å opprettholde det regionale luftfartstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at partiet en rekke ganger, sist i forbindelse med anbudsrunden
på kortbanenettet, forslo at flyprisene skulle reduseres
med 30 pst. Det ble det ikke flertall for til tross for at flertallet
i samferdselskomiteen erkjenner at høye flypriser fører
til problem og kostnader for både reiseliv, privatpersoner
og det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å gjøre noe med disse problemene
så snart som mulig. En reduksjon av flyprisene med 30 pst.
på kortbanenettet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner.
Det er fullt mulig å reforhandle avtalen med flyselskapene
om en reduksjon av flyprisene på 30 pst. med virkning f.o.m. 2004,
slik at kostnadsøkningen kan tas med i budsjettet for neste år.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen ta opp
forhandlinger med flyselskapene om reduksjon av flyprisene med 30 pst.
på kortbanenettet f.o.m. 1. januar 2004."
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1311 | 107 100 | 262 500 | 145,1 |
Sammenlignet med saldert budsjett 2002 er det
for 2003 budsjettert med en økning på 155,4 mill.
kroner eller 145,1 pst. i tilskuddet til regionale flyplasser. I hovedsak
er dette knyttet til økt tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser. Økningen er nødvendig for å oppheve
ubalansen mellom inntekter og utgifter på de bedriftsøkonomisk
ulønnsomme regionale flyplassene. Samtidig er økningen
nødvendig for å få etablert Luftfartsverket
som selskap med en forsvarlig åpningsbalanse. Økt
statlig kjøp er nødvendig uavhengig av spørsmålet
om ny tilknytningsform for Luftfartsverket.
Komiteen konstaterer
at økonomien i heile Luftfartsverket, medrekna dotterselskapet
OSL, er kraftig svekka dei seinare åra, m.a. på grunn
av stor trafikknedgang. Komiteen er difor
samd i at kjøp av lufthamntenester på ikkje lønsame
statlege regionale flyplassar vil vere avgjerande for økonomien
for Luftfartsverket. Det vil òg vere viktig å sikre
at Luftfartsverket har inntekter som står i høve
til utgiftene slik at det kan etablerast ein forsvarleg opningsbalanse, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1313 | 116 300 | 120 000 | 3,2 |
4313 | 41 000 | 84 600 | 106,3 |
Luftfartstilsynets driftsbudsjett, kap. 1313
post 1, foreslås bevilget med 116,3 mill. kroner for 2003,
en økning på 3,7 mill. kroner eller 3,2 pst. i
forhold til saldert budsjett 2002.
Det ble i 2002 satt en ramme på 145 årsverk
i tilsynet.
Inntektskapitlet, kap. 4313, foreslås
bevilget med 84,6 mill. kroner for 2003. Dette er en økning
på 43,6 mill. kroner eller 106,3 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002. Økningen skyldes bl.a. at Samferdselsdepartementet
foreslår at det fra og med 2003 innføres et sikkerhetsgebyr
på fire kroner pr. passasjer, noe som vil øke
gebyrinntektene med om lag 40 mill. kroner i 2003.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Luftfartstilsynet har ekspandert kraftig siden etableringen,
blant annet ved en økning i årsverk fra 100 årsverk
i 2000 til 140 årsverk i 2001 og til 145 årsverk
i 2002. Denne oppbyggingen har gått for raskt, og uten
tilstrekkelig krav til effektivitet og produktivitet. Det er grunnlag
for å effektivisere organisasjonen, blant annet gjennom
produktivitetskrav. Eventuell satsing på nye områder,
må baseres på effektivisering uten økning
av antall årsverk.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i kap. 1313 post 1 på 12
mill. kroner.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1314 | 20 200 | 23 000 | 13,9 |
Budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og
jernbane foreslås bevilget med 23 mill. kroner for 2003,
en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2002. Dette bl.a. på grunn av økte ressursbehov
som følge av at oppgaver i jernbanesektoren er tillagt
kommisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
budsjettet for Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB)
er økt med 2,8 mill. kroner og at økningen er knyttet
til at HSLBs ansvarsområder er utvidet til også å gjelde
jernbanesektoren.
Flertallet slutter seg til forslaget
til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane ble styrket
betydelig ved budsjettbehandlingen for 2002. Bakgrunnen for dette
var at kommisjonen også fikk ansvaret for å undersøke
ulykker og alvorlige hendelser innen jernbanesektoren. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er grunnlag for å øke
bevilgningene ytterligere for 2003. I tillegg vil disse medlemmer hevde
at effektiviseringspotensialet ikke er tatt ut i tilstrekkelig grad,
og fremmer derfor forslag om en reduksjon på 5,0 mill. kroner.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) legges
fram forslag om å omdanne forvaltningsbedriften Luftfartsverket
til et statlig eid aksjeselskap fra 1. januar 2003. Under kap. 1315
post 90 Egenkapital foreslås bevilget 7 616,3 mill. kroner
og under kap. 4315 post 90 og 91 henholdsvis 325,6 mill. kroner
og 7 290,7 mill. kroner.
Komiteen viser til
at de foreslåtte bevilgninger under kap. 1315 post 90 og
4315 postene 90 og 91 behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 6 (2002-2003).
Komiteen viser ellers til Budsjett-innst.
S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslås
kap. 4312 post 90 Avdrag på lån foreslås
bevilget med 390,0 mill. kroner for 2003. I St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 2 (2002-2003), jf. omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap,
vises det til at det ønskelig at Oslo Lufthavn AS innrømmes tre års
avdragsfrihet på dets statslån, og det foreslås således
at avdrag reduseres til null i 2003.
Komiteen viser til
at kap. 4312 post 90 Avdrag på lån behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet, jf. Budsjett-innst. S. nr.
6 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2000-2002) | Pst. endring 2002/2003 |
5619 | 466 000 | 463 000 | -0,6 |
Med bakgrunn i vilkår i låneavtale
foreslås det bevilget 463 mill. kroner over kap. 5619 post
80 for 2003, jf. ellers kap. 4312 Oslo Lufthavn AS.
Komiteen har ingen
merknader.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp.
nr. 1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1320 | 10 967 400 | 11 193 700 | 2,1 |
4320 | 271 400 | 301 100 | 10,9 |
Til vegformål er det over kap. 1320
og 1322 totalt foreslått et samlet budsjett på 11,4
mrd. kroner, en økning på 476,3 mill. kroner eller
4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. 250 mill. kroner
av økningen er statslån til Svinesundsforbindelsen
AS, jf. kap. 1322, som skal forestå utbygging og innkreving
av bompenger for den norske delen av Svinesundsprosjektet.
Budsjettforslaget for Statens vegvesen, jf,
kap. 1320, innebærer en økning på 226,3
mill. kroner eller 2,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002.
Innenfor vegbudsjettet er satsingen på kollektivtiltak økt.
For øvrig er trafikksikkerhetstiltak gitt særlig
høy prioritet. Drift og vedlikehold samt rasjonell anleggsdrift
for igangsatte anlegg er også prioritert.
Etter de to første årene av
planperioden 2002-2005 er oppfølgingen på 47,1
pst. for de statlige bevilgningene. Etterslepet er om lag 1 400
mill. kroner i forhold til handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan. Etterslepet
er i hovedsak knyttet til investeringene, mens bevilgningsnivået
for drift, vedlikehold og trafikksikkerhet er om lag på nivå med
handlingsprogrammet. Det er allikevel funnet rom for oppstart av flere
nye prosjekter på stamvegnettet, men færre enn forutsatt
i handlingsprogrammet for perioden 2002-2005. Programmet for legging
av fast dekke på riksveger med grusdekke foreslås
sluttført. Også innsatsen rettet mot rassikring
er foreslått styrket.
Det foreslås en sterk økning
av kollektivinnsatsen innen Statens vegvesens budsjett.
I et tillegg til St.prp. nr. 1 (2002-2003) vil
det bli nærmere redegjort bl.a. for budsjettmessige konsekvenser i
samband med etableringen av Staten vegvesens produksjonsvirksomhet
som statsaksjeselskap fra 1. januar 2003.
Kap. 4320 Statens vegvesen foreslås
bevilget med 301,1 mill. kroner for 2003. Dette er en økning
på 29,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.
Som følge av stor usikkerhet knyttet til inntektene av
de gebyrbelagte tjenester, foreslås det at merinntektsfullmakten
for posten videreføres.
Kostnadene ved omorganiseringen av Statens vegvesen
er omtalt i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Produksjonsvirksomheten
utskilles i et statsaksjeselskap 1. januar 2003. Kostnaden ved omdanningen
i 2002 anslått til å være 135 mill. kroner.
For forvaltningsområdet er kostnadene ved omorganiseringen
anslått til 120 mill. kroner i 2002 og om lag 190 mill.
kroner i 2003.
For ytterligere å utvikle og styrke
korridortankegangen i transportplanarbeidet foreslår Samferdselsdepartementet å endre
stamvegkriteriene. Det legges opp til at stamvegnettet blir forlenget
med 1 143 km til 8 597 km.
Samferdselsdepartementet foreslår at
rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland holdes vinteråpne.
Spørsmålet om fortsatt vinteråpne veger foreslås
tatt opp til ny vurdering i forbindelse med budsjettet for 2007.
Samferdselsdepartementet vil tilrå at
det ikke legges opp til ytterligere statlige finansieringsordninger
for store fylkesveg prosjekter.
I etatstyringen av Statens vegvesen legger Samferdselsdepartementet
stor vekt på å få den nødvendige
rapportering om kostnadsutviklingen for store vegprosjekter.
Det vert for 2003 foreslått ei løyving
på 5 502,2 mill. kroner på post 23. Dette utgjer
ei nominell auke på 190,2 mill. kroner (3,6 pst.) i høve
til saldert budsjett for 2002. Sum løyving for 2002 og
forslag 2003 på post 23 utgjer 49,9 pst. av handlingsprogram
2002-2005.
Tiltak retta mot trafikktryggleik er prioritert
høgast. Dette gjeld tiltak innan trafikant- og kjøretøyområdet, drift
og vedlikehald og investeringar. Deretter er det prioritert å sette
inn tiltak for å bevare vegkapitalen.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er avkastningen
for Statens vegvesens produksjon satt til 110 mill. kroner for 2003.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen å nullstille
bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens
vegvesens produksjon, jf. kap. 1321 og 4321.
Det foreslås bevilget 4 568,4 mill.
kroner til riksveginvesteringer over post 30 Riksveginvesteringer.
I St.prp. nr. 1 (2002-2003) er post 31 Rassikring slått sammen
med post 30. I forhold til saldert budsjett 2002 gir forslaget for
2003 en nominell reduksjon på 143,8 mill. kroner eller
3,1 pst.
Summen av bevilgningene på post 30
og 31 i 2002, sammen med forslaget for 2003, utgjør 44,5
pst. av rammen for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
For 2003 forutsettes om lag 2 015 mill. kroner
stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Annen finansiering i
2002 og 203 utgjør 47,1 pst. av det som er lagt til grunn
for perioden 2002-2003.
Innen post 30 er det i tillegg til trafikksikkerhetstiltak,
prioritert midler for å sikre at igangværende
anlegg blir drevet rasjonelt og at støykravene i grenseforskriften
etter forurensningsloven innfris. I tillegg til sterk økning
av tiltak for kollektivtransporten er det lagt vekt på å følge
opp statlige forpliktelser i inngåtte bompengeavtaler og
fullføre programmet med å legge fast dekke på riksveger
med grusdekke. Den samlede innsatsen til rassikring i forslaget
for 2003 medfører en prioritering i samsvar med handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005.
Med budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2002-2003)
for 2003 vil bindinger knyttet til fullføring av igangsatte prosjekter
utgjøre 5,8 mrd. kroner pr. 1. januar 2004, hvorav 4,6
mrd. kroner skal dekkes ved statlige midler. Inkludert refusjoner
vil de totale bindinger pr. 1. januar 2004 utgjøre om lag
7 mrd. kroner. I tillegg kommer statens forpliktelser knyttet til
oppfølging av kravene i grenseverdiforskriften til forurensningsloven
og vedtatte bompengepakker.
Det foreslås nyttet om lag 430 mill.
kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2003, hvorav
370 mill. kroner bevilges over statsbudsjettet. Dette er en økning på 30
mill. kroner fra 2002. Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette
en oppfølgingsgrad på 51 pst. i forhold til handlingsprogrammet
for 2002-2005.
Det foreslås nyttet om lag 360 mill.
kroner til bygging av gang- og sykkelveger i 2003, hvorav 240 mill. kroner
bevilges over statsbudsjettet. Sammen med bevilgningen i 2002 gir
dette en oppfølgingsgrad på 43 pst. i forhold
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås bevilget om lag 240 mill.
kroner over post 30 til særskilte kollektivtransporttiltak
i 2003. Dette er en økning på 60 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett i 2002. Totalt går Regjeringen
inn for at det blir benyttet om lag 780 mill. kroner til særskilte
tiltak for kollektivtransporten innen Statens vegvesens virkeområde
i 2003, mot om lag 540 mill. kroner i 2002. Forslaget for 2003 sammen
med bevilgningen i 2002 gir en oppfølgingsgrad på i
overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Regjeringen ønsker særlig å styrke
kollektivtransporten i de fire storbyområdene Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim.
Samferdselsdepartementets vurdering av egenandelen
ved tildeling av storbymidler over riksvegbudsjettet vil bli presentert
i budsjettet for 2004.
Det forutsettes nyttet om lag 330 mill. kroner
til særskilte miljø- og servicetiltak i 2003.
Sammen med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad
på 46 pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Totalt forutsettes nyttet om lag 550 mill. kroner
til prosjekter og tiltak med rassikringsgevinster i 2003, hvorav
420 mill. kroner foreslås bevilget over statsbudsjettet.
Dette er en økning av de statlige midlene fra 2002 på 45
mill. kroner. Sammen med bevilgningen i 2002 gir forslaget for 2003
en oppfølgingsgrad på 42 pst. i forhold til handlingsprogrammet
for 2002-2005, som er i tråd med fylkeskommunenes prioriteringer.
Det foreslås satt av 70 mill. kroner
til opprusting av eksisterende tunneler i 2003. Sammen med bevilgningen
i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 52 pst.
i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås satt av 35 mill. kroner
til nasjonale turistveger i 2003. Sammen med bevilgningen i 2002 gir
dette en oppfølgingsgrad på 49 pst. i forhold
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det vert foreslått bevilget 121,9 mill.
kroner over post 33 i 2003, dvs. en nominell økning på 68,9
mill. kroner eller 130 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Sammen
med bevilgningen i 2002 gir dette en oppfølgingsgrad på 42
pst. i forhold til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Det foreslås en bevilgning på 20
mill. kroner på post 35 Vegutbygging i Bjørvika.
Det foreslås en bevilgning på 1
091,3 mill. kroner til post 72 for 2003. Dette er om lag det samme
som for 2002. For 2003 legges det opp til å videreføre
tilbudet som i 2002.
Det arbeides med effektivisering av riksvegferjedriften,
bl.a. med grunnlag i en vurdering av effektiviseringspotensial i
riksvegferjedriften utført av Samferdselsdepartement og
Vegdirektoratet. Effektiviserings-potensialet
har nær sammenheng med muligheten for reduserte mannskapskostnader,
flerårige driftsavtaler med ferjeselskapene, og mer konkurranseutsetting
ved bruk av anbud. Samferdselsdepartementet legger opp til at det
i løpet av 2003 lyses ut flere riksvegferjesamband på anbud,
og at anbud i løpet av noen år vil utgjøre
en betydelig del av avtaleformen i riksvegferjedriften. Samferdselsdepartementet
har som målsetting å utarbeide et felles betalingssystem
på bompengestasjoner og ferjer innen 2005.
For 2003 foreslås det at Vegdirektoratet
gis fullmakt til å stille statsgarantier for inntil 135
mill. kroner for andre prioritetslån. Totalsummen for nytt
og gammelt ansvar skal pr. 31. desember 2003 ikke overstiger 1 205 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
viktigheten av rasjonell framdrift ved bygging av veganlegg ved
at man ikke får unødvendige stopp i framdriften,
og viser til merkostnader som slike stopp kan medføre.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
vegsystemet i store delar av landet lir av manglande vedlikehald
og oppgradering. Særleg gjeld dette det sekundære
riksvegnettet, men og delar av stamvegnettet. Det er derfor behov
for å ruste opp vegnettet over heile landet. I dei tett
folkesette områda må det satsast ekstra på kollektivtransport.
Vi treng velfungerande transportkorridorar som
bind regionar og sentrale strøk saman, og som gir god tilknyting
mellom Noreg og utlandet. På same måten er det
viktig med eit godt sekundærvegnett for å redusere transportkostnader
og auke regulariteten for næringstransport over heile landet.
Skal vi dra nytte av det mangfaldet av verksemder og kompetanse
som finst, må tilførselsvegane internt i fylka
ha god standard. Sekundære riksveger og fylkesveger betyr
mykje for å sikre busetnaden og vere transportnett for
viktig eksportretta industri
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen bevilger
mer til vegformål. Økte vegbevilgninger er viktig
for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere
transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 11
443,7 mill. kroner til vegformål og har merket seg at dette
er en økning på 476,3 mill. kroner eller 4,3 pst.
sammenlignet med saldert budsjett for i år.
Disse medlemmer viser til avtale
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre om disponering av rammeområde 18 i statsbudsjettet
for 2003. Bevilgningen til kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, økes
der med 160 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2002-2003). En kraftig satsing på vegbygging bidrar
til å realisere målsettingen om at alle deler
av landet skal ha en moderne infrastruktur
Disse medlemmer vil understreke
den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur
innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i distriktene.
Med lange avstander og spredt bosetting er Norge som nasjon avhengig
av et godt transporttilbud. I tillegg innebærer de økte
vegbevilgningene å bedre rammebetingelsene for næringslivet.
Disse medlemmer mener videre
det må være en hovedoppgave å legge de
transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende
næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive
sin virksomhet. I tillegg kommer økte bevilgninger miljøet,
framkommeligheten og sikkerheten til gode.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene
som bevilges til vegformål. Det er en økt satsing
på trafikksikkerhet, distriktstiltak og kollektivtransport
i byområder.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til sitt prinsipale forslag til auke under kap. 1320 Statens vegvesen
med 80 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner
at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil
det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet, det framlagte budsjett vil på ingen
måte nå et slikt mål.
Samferdselsnettet må ses i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende
for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å prioritere investeringer
og vedlikehold av vegnettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til vegformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesutviklingen negativ. Det er en klar sammenheng
mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene
siden, og mindre penger til vegformål på den andre
siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge. Når det gjelder de største byene,
vil et bedre hovedvegnett gi bedre miljø, mindre støy
og utslipp til luft, færre ulykker, bedre fremkommelighet
og bedre transportøkonomi.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres.
Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er
en ekstra avgift, går disse medlemmer på det
sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god vegstandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og at som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen innebærer en reell
nedgang, og en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet
for videreutvikling og vekst i Norge. Budsjettet følger
trenden fra foregående år, der samferdselssektoren
har opplevd tilbakegang med den følge at nødvendig
vedlikehold ikke blir utført, igangsatte anlegg drives
urasjonelt og nye anlegg ikke blir startet.
Disse medlemmer vil peke på at
konsekvensene av denne politikken er at det nå er flere
ansatte i anleggsbransjen som enten er permittert eller ledige. Dersom
samferdselsbudsjettet ikke får økte midler, vil en
relativt stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og
kompetanse gå tapt.
Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring.
Det er ledig kapasitet, og dermed vil det heller ikke bli press
i økonomien om det tilføres økte bevilgninger
til vedlikehold av eksisterende vegnett og start av nye anlegg utover
det som er foreslått av Regjeringen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet foreslår å auke
løyvingane til vegformål under kapittel 1320 med
750 mill. kroner, som blir fordelt slik:
– 470 mill.
kroner til riksveginvesteringar, av dette ca. 100 mill. kroner til
gang- og sykkelvegar (post 30)
– gjeninnføre posten
for rassikring og styrkje denne med 250 mill. kroner (post 31)
– 50 mill. kroner til riksvegferjedrift
(post 72)
20 mill. kroner som Regjeringa foreslår
til vegutbygging i Bjørvika blir av denne medlemen omdisponert
til andre formål i budsjettet.
Denne medlemen meiner at ferjetrafikken
må reknast som ein del av vegen. Riksvegferjer skal på sikt bli
gratis. Det må bli auka frekvens og meir nattferjer.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringa utvidar stamvegnettet
med 1 143 km. Fleirtalet peikar på at ein
i høve til NTP berre har ei oppfyllingsgrad på 39,8
pst. halvvegs i planperioden når det gjeld stamvegar. Fleirtalet er
skeptiske til utvidinga av stamvegnettet utan at nivået
på løyvingar aukar og før standarden
på det eksisterande stamnettet er heva.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet viser elles til sine
generelle merknader i kap. 5 i innstillinga.
Desse medlemene peiker likevel
på at det er nødvendig med ei kontinuerlig vurdering
av stamvegnettet. Desse medlemene vil understreke
at det er ein føresetnad at utviding av stamvegnettet medfører auka
løyvingar. Desse medlemene føreset
at Regjeringa legg dette til grunn i sitt arbeid med prioriteringar
til statsbudsjettet for 2004. Desse medlemene ber
Regjeringen gi ei vurdering i Revidert nasjonalbudsjett for 2003
om korleis Regjeringa har tenkt å følgje opp utvidinga
av stamvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til Regjeringens forslag
til utvidelse av stamvegnettet. I følge statsbudsjettet
for 2003 vil dagens stamvegnett utvides med ytterligere 1 143 kilometer,
til 8 597 kilometer. Disse medlemmer mener at utvidelsen
vil gi bedre muligheter for å styre og samordne innsatsen
på viktige, fylkeskryssende transportruter og samt legge
til rette for å utvikle transportkorridorer hvor veg-,
bane- og sjøtransport kan ses i sammenheng.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens mening om det ikke nødvendigvis bør
være bare én rute mellom landsdeler. Hvis flere
vegruter har stor betydning for transporten mellom landsdeler, må det
være riktig at disse får samme styring fra sentralt
hold, med de muligheter for styrket samordning som dette gir.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet stør Regjeringen sitt forslag til
utviding av stamvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gå inn for utvidelsen av stamvegnettet, men ser ikke hensikten
med to helt parallelle stamveger Hemsedal og Valdres, og mener at
ny stamveg rv 7 bør følge rv 7 hele vegen og ikke
svinge av og inn på rv 52 Hemsedal.
Disse medlemmer forslår:
"Ny stamvegtrase rv 7 skal følge
rv 7 hele vegen Hønefoss-Bergen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at en utvidelse av stamvegnettet vil bidra til å vanne
ut forskjellene mellom stamveger og det øvrige riksvegnettet.
En utvidelse vil heller ikke føre til bedre veger, så lenge
det ikke følger med midler til utbedring av vegene som
er foreslått oppgradert.
Disse medlemmer vil derfor gå i
mot Regjeringens forslag til utvidelse av stamvegnettet, med to
unntak, rv 52 Gol-Borlaug og rv 70 Kristiansund-Oppdal.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn foreslå følgende forslag:
"Rv 4 Oslo-Mjøsbrua, rv
5 Førde-Florø, rv 9 Kristiansund-Haukeligrend,
rv 13 Jøsendal-Voss, rv 15 Eid-Måløy,
rv 35 Hønefoss-Hokksund, rv 36 Seljord-Eidanger, rv 92
Karasjok-Karigasniemi, rv 150 Hovin -Tjernsmyr, Store Ringvei oppgraderes
ikke til stamveger."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 134 (2001-2002),
jf. Dokument nr. 8:77 (2001-2002). Flertallet viser
til følgende flertallsmerknad:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er oppmerksom på at for en del bompengefinansierte vegprosjekt
er satsene blitt betydelig høyere enn forutsatt og representerer
en betydelig utgift for lokalbefolkning og næringsliv.
Flertallet
vil be Regjeringen vurdere en ordning om å innføre
maksimalsatser for bompengeprosjekter.
Flertallet
mener det bør vurderes løsninger for vegprosjekter
som har svært høge bompengesatser, men slik at
innkrevingsperioden kan opprettholdes. Gjeldssanering slik det har
vært benyttet for andre samferdselsprosjekter, bør
vurderes."
Flertallet viser videre til at
en enstemmig komité ba Regjeringen om følgende:
"Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2003 foreta en gjennomgang og vurdering av
finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter."
Flertallet finner ikke gjennomgangen
i St.prp. nr. 1 (2002-2003) tilfredsstillende, og vil be Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan
med en gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte
vegprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er fullt ut tilfreds med Regjeringens
gjennomgang av finansieringsordningen for bompengefinansierte vegprosjekter,
men vil ikke motsette seg at ordningen på nytt blir belyst
ved neste rullering av Nasjonal transportplan.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds
med at Statens vegvesen sitt drifts- og vedlikehaldsbudsjett etter
to år er i samsvar med handlingsprogrammet for 2002-2005. Full
måloppnåing er med på å styrke
vedlikehaldet av vegkapitalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
satse på vegvedlikehold og viser til sitt alternative budsjett
der Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningen under post 23 med 800 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å øke
bevilgningen under post 23 med 583,975 mill. kroner i forhold til
regjeringen Bondevik II sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at effektiv drift må tilstrebes uansett organisasjonsform. Disse
medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag innenfor
vedtatt budsjettramme for rammeområde 18, der aktiviteten
i Statens vegvesen er noe redusert.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1320 post 23 reduseres med 30 mill. kroner
og bevilges med 5 472,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag til
vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda og rv 50 mellom Hol og Aurland.
Disse medlemmer har merket seg
at Vegdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har igangsatt
et forsknings- og utredningsarbeid om villreinen og vinterdrift
av rv 7 og at resultatet vil foreligge i 2006. Etter denne utredningen
vil det være naturlig å vurdere eventuell bygging
av miljøtunneler på strekningen.
Disse medlemmer er tilfreds med
Regjeringens forslag om å holde rv 50 mellom Aurland-Hol
vinteråpen mellom kl. 08.00 og kl. 22.00. Disse
medlemmer er glad for at man i begrunnelsen for vintertjenesten
legger vekt på vilkårene for lokalt næringsliv da
de er avhengige av vinteråpen veg.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet deler Regjeringa sine vurderingar av vintertrafikken
på rv 7. Vegen bør ikkje haldast oppe for ein
kvar pris. Desse medlemene meiner at sikkerheita
må vera i fokus.
Desse medlemene syner til at
det er viktig at komiteen får framlagt for seg dokumentasjon
etter at utgreiingsarbeidet er sluttført i 2006, slik at
grunnlaget om vinteropen rv 7 blir gjort på breiast mogleg
grunnlag. Samstundes er det viktig å få framlagt
eit plangrunnlag for eventuelt bygging av miljøtunnelar
på vidda og at villreinstamma si framtid blir avklart i
høve nasjonale og internasjonale plikter. På den
andre sida vil desse medlemene peika på kor
viktig rv 7 er for aust-vest-transporten og for Hallingdals- og
Hardangerregionen spesielt.
Desse medlemene meiner at rv
50 burde ha same moglegheit til vinterdrift som rv 7, ikkje som
no med restriksjonar på kolonnekøyring og nattestenging. Denne
aust-vest-korridoren som fram til Lærdalstunnelen vart
bygd, var alternativ stamveg, vil ikkje utan same vilkår
syna trafikktal og regularitet som burde liggje til grunn for vegval
i 2006/2007. Desse medlemene vil difor oppmode
departementet om å sjå på om løyvingar
allereie for inneverande vinter kan nyttast på ein kostnadseffektiv
måte slik at kolonnekøyring og nattopen veg vert
mogleg på rv 50. I alle høve snakkar ein om små summar
som skal til for å gi samanlignbare vintertrafikktal.
Desse medlemene syner til det
forsking og utgreiingsarbeid som skal pågå nokre år,
og at mellombelse løysingar bør vera best mogleg,
er grunn god nok til å imøtekome dette ynskje.
Det er viktig at landets største reiselivsregion, som er
avhengig av ein marknad på begge sider av fjellet, har
forutsigbare rammevilkår. Konkurransen opp mot andre regionar,
som gjennom år har fått store samferdselsutbetringar,
er ei stor utfordring i seg sjølv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke det internasjonale ansvaret Norge har for forvaltning
av villrein. 90 pst. av den europeiske villreinbestanden befinner
seg i Norge.
Disse medlemmer viser til at
en nylig utgitt rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) kritiserer
Norge for ikke å ta nok hensyn til villreinen. Det vises
i rapporten til at den norske bestanden av villrein er under hardt press
fra ulike former for utbygging og arealdisponeringer. Spesielt simler
med kalv skyr områder med mye ferdsel og annen forstyrrelse.
Disse medlemmer har merket seg
at de miljøfaglige myndighetene, i dette tilfelle Direktoratet
for naturforvaltning, sterkt går inn for å vinterstenge
rv 7 over Hardangervidda for trafikk av hensyn til villreinbestanden. Disse
medlemmer har merket seg at forskning fra blant annet Norsk
institutt for naturforskning (NINA) viser at i en sone
på 7 km på begge sider av rv 7 er det langt mer
lav enn ellers i området fordi reinen ikke beiter der.
Dette viser at vegen utgjør en barriere i terrenget. Ifølge
Direktoratet for naturforvaltning vil vinterdrift av rv 7 over Hardangervidda
utgjøre en barriere for villreinens bruk av vidda, og dermed hindre
en god utveksling av villrein mellom Nordfjella og Hardangervidda.
Disse medlemmer vil også peke
på at trafikktellingene viser at rv 7 over Hardanger i
første omgang er en turistveg med sommertrafikk.
Disse medlemmer vil også peke
på de vanskelige sikkerhetsmessige forhold vinteråpning
av rv 7 over Hardangervidda fører med seg.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Rv 7 over Hardangervidda stenges
for vintertrafikk."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer
av post 30 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til,
jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1320 post 30 bevilges med 4 728,4 mill.
kroner, en økning på 160 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett der det
er foreslått å auke løyvingane under
kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringar med 80 mill.
kroner. Desse løyvingane skal først og fremst
gå til tiltak som aukar framkomst. Løyvingane vert
fordelt slik:
Rv 2, Hedmark | 5 mill. kroner |
Drammenspakka/Kreftings
gt. mv., Buskerud | 15 mill. kroner |
Blakstad Bru, Aust-Agder | 10 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordane | 20 mill. kroner |
Rv 653, Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | 10 mill. kroner |
E6 ved Langstein, Nord-Trøndelag,
kurveutbetring | 5 mill. kroner |
E10 Lofotens fastlandsforbindelse,
Nordland | 15 mill. kroner |
Desse medlemene vil i sitt forslag
innan vedteken ramme for rammeområde 18 foreslå å auke
løyvinga under post 30 med 115 mill. kroner i høve
til regjeringa Bondevik II sitt forslag.
Desse medlemene viser til at
avtalen mellom regjeringspartia gav mindre pengar til samferdsel. Desse
medlemene foreslår følgjande fordeling innafor
vedteken ramme:
Stamvegnettet: | |
Rute 4. E6, LOFAST | 35 mill. kroner |
Rute 7. E18, Bjørndalsletta-Gartnerløkka,
Kristiansand | 20 mill. kroner |
Rute 8. E 39 Kristiandsand-Bergen,
Moberg-Svegatjøn | 10 mill. kroner |
Rute 15. Rv 2 i Hedmark | 5 mill. kroner |
Øvrig riksvegnett: | |
Drammenspakka Kreftingsgt.
mv., Buskerud | + 20 mill. kroner |
Rv 5 Førde-Florø,
Sogn og Fjordene | + 15 mill. kroner |
Rv 653 Eiksundsambandet,
Møre og Romsdal | + 10 mill. kroner |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at bevilgningen til veginvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag
ligger ca. 1,2 mrd. kroner etter vedtatt Nasjonal transportplan.
Når Regjeringen i Semerklæringen gikk inn for å øke
vegbevilgningene med 600 mill. kroner pr. år utover NTP,
vil det fortsatt være et betydeleg etterslep ved utgangen
av 2003. Dette er ikke akseptabelt.
Disse medlemmer vil vise til
en felles merknad fra alle partier i komiteen, unntatt Sosialistisk
Venstreparti, under budsjettbehandlingen for 2002 (Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2001-2002)), side 42, der dette flertallet hevdet at:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, vil vise til at det er store udekkede behov innen
utbyggingen av veisektoren. Samtidig er det et stort etterslep i
forhold til vedlikehold av veinettet, noe som fører til
en forringelse av veikapitalen.
Flertallet vil derfor
understreke viktigheten av at bevilgningsnivået til veisektoren økes
i de kommende årene."
Disse medlemmer må konstatere
at komiteens instruks ikke er blitt fulgt av Regjeringen. Riktignok
er de samlede bevilgningene øket fra 10,9 mrd. kroner til 11,4
mrd. kroner fra 2002 til 2003. Men økningen er lik null
når foreslåtte baneprosjekter som er ført
opp i vegbudsjettet for 2003 trekkes fra. Den økningen
som ble forlangt av en nesten enstemmig komité er ikke
fulgt opp.
Disse medlemmer vil derfor satse
veginvesteringer og foreslo å øke bevilgningene
til veginvesteringer i sitt prinsipale budsjettforslag med 2,8 mrd.
kroner, og fordelt slik:
Totalt riksvegnettet (investeringer) | 2,8 mrd. kroner |
Fylkesfordelt | 1 mrd. kroner |
Stamveger | 1,8 mrd. kroner |
Disse medlemmer foreslår å øke
post 30 med 2 mrd. kroner innenfor vedtatt ramme, men viser til
at Fremskrittspartiets prinsipale forslag innebar en økning
på 2,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå følgende økninger på stamvegruter
og det øvrige riksvegnett innenfor vedtatt ramme for område
18:
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på stamvegruter innen vedtatt ramme
for område 18
Statlige tilleggsbevilgninger
2003 | mill. kroner |
E16 Sollihøgda | 50 |
E16 Wøyen - Bjørum | 50 |
E16 Fånhus - Bagn
(ferdig planlagt i mange år) | 70 |
E16 Seltun -Voldum /forsering,
oppstart andre siden | 30 |
E16 Borlaug - Øye
(oppstart 20 mill. kroner) | 20 |
E6 Østfold (forsering
av fire-felts motorveg) | 90 |
E18 Brokelandsheia - Vinterkjær,
Aust-Agder (forsering 12 km tofelts motorveg, planskilte kryss) | 40 |
E18 Bjørndalssletta
- Gartnerløkka, Vest-Agder (forsering fire felts veg og
tunneler Kristiansand S) | 50 |
E39 Vigeland - Osestad,
Vest-Agder (oppstart mellom Kristiansand og Flekkefjord) | 110 |
E6 Assurtjern - Vinterbru,
Akershus (forsert planlegging og grunnerverv) | 25 |
E6 Jessheim - Minnesund,
Akershus (oppstart utvidelse til firefelt) | 25 |
E18 Drammen oppstart ny
tunnel | 50 |
E39/rv 5 Skei
- Kjøsnes, Sogn og Fjordane (forsert utbygging ny veglinje) | 30 |
E18 Haanes - Rona, Vest-Agder | 50 |
E6 Korgfjellet, Nordland
(forsert utbygging ny veg/tunnel) | 50 |
Rv 306 x E18, Vestfold
(eiendomserverv og anleggstart; forbindelse mellom E6 og E18
via rv 19, fremtidig stamveg) | 50 |
Lofotens fastlandsforbindelse
(Lofast) | 50 |
Fremskrittspartiets forslag
til økninger på øvrig riksvegnett innen
vedtatt ramme for område 18
Statlige
tilleggsbevilgninger 2003 | mill. kroner |
Fossumdiagonalen, Oslo
(oppstart) | |
Rv 33 Gjøvik -
Minnesund (oppstart, Skreiaberget) | 30 |
Rv 33 Tonsåsen
(videredrift) | 20 |
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettavtalen med Høyre og Kristelig Folkeparti og
støtter forslaget om øke post 30 med 160 mill.
kroner når det primære forslaget er falt.
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på stamveger (1,8 mrd. kroner), jf. ellers omtaler under
enkelte stamruter:
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for stamvegruter
Rute | Strekning (mill. kr.) | Gul bok 2002 | FrP tillegg 2002 | Gul bok 2003 | FrP tillegg 2003 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 215 | 180 | 220 | 180 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 200 | 250 | 205 | 250 |
3 | E6 Trondheim - Fauske m/tilknytninger | 238 | 50 | 275 | 50 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
m/tilknytninger | 133 | 61 | 57,2 | 60 |
5 | E6 Nordkjosbotn- Kirkenes
m/tilknytninger | 60 | 50 | 75,4 | 50 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 115 | 75 | 35 | 70 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 555 | 200 | 288 | 200 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 66 | 110 | 128 | 110 |
9 | E39 Bergen-Ålesund
(Vågsbotn-Spjelkavik) | 170 | 50 | 206 | 50 |
10 | E39 Ålesund -
Trondheim (Kjelbotn-Klett) | 80 | 40 | | 40 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 153 | 50 | 66 | 50 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 100 | 150 | 146 | 190 |
13 | E15 Otta - Hjelle | | 20 | | 20 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | | 40 | | 40 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | | 40 | | 40 |
16 | Rv 3 Kolåmoen
- Ulsberg | | 40 | | 40 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jessheim | 264 | 20 | 245 | 20 |
18 | Rv 23 Lier - Drøbak
- Vassum | 8 | 20 | 12 | 20 |
19 | Rv 4 Oslo - E6 v/Mjøsbruk | | | | 50 |
20 | Rv 5 Førde - Florø | | | | 30 |
21 | Rv 7 Hønefoss
- Bergen | | | | 40 |
22 | Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend | | | | 30 |
23 | Rv 13 Jøsendal
- Voss | | | | 20 |
24 | Rv 15 Eid - Måløy | | | | 20 |
25 | Rv 35 Hønefoss
- Hokksund | | | | 50 |
26 | Rv 36 Seljord - Eidanger | | | | 30 |
27 | Rv 70 Kristiansund - Oppdal | | | | 30 |
28 | Rv 92 Karasjok - Karigasniemi | | | | 20 |
29 | Rv 150 Hovin
- Tjernsmyr, Store Ringveg | | | | 0 |
| Sum | 2357 | 1446 | 1958,6 | 1800 |
Disse medlemmer viser ellers
til sitt prinsipale budsjettforslag der det ble lagt opp til følgende økninger
på det øvrig riksvegnett (1 000 mill. kroner),
fordelt på fylker slik det går fram av tabellen.
Fremskrittspartiets prinsipale
forslag, tilleggsforslag for det øvrige riksvegnett
Fylkesfordelt øvrige riksveger (mill.kr.) | Gul bok 2002 | FrP tillegg 2002 | Gul bok 2003 | FrP tillegg 2003 |
Østfold | 182 | 60 | 79 | 70 |
Akershus | 615 | 90 | 223 | 100 |
Oslo | 488 | 40 | 243 | 50 |
Hedmark | 67 | 40 | 70,1 | 70 |
Oppland | 68 | 50 | 64,2 | 80 |
Buskerud | 283 | 50 | 145 | 70 |
Vestfold | 84 | 30 | 81 | 30 |
Telemark | 128 | 60 | 131 | 80 |
Aust-Agder | 83 | 40 | 56 | 40 |
Vest-Agder | 110,5 | 30 | 72 | 50 |
Rogaland | 195 | 40 | 144,5 | 40 |
Hordaland | 565,9 | 25 | 228 | 25 |
Sogn og Fjordane | 168 | 35 | 102 | 45 |
Møre og Romsdal | 109,4 | 40 | 131 | 40 |
Sør-Trøndelag | 124,8 | 35 | 122 | 40 |
Nord-Trøndelag | 88,5 | 25 | 73 | 40 |
Nordland | 137 | 40 | 117 | 40 |
Troms | 89 | 40 | 101 | 40 |
Finnmark | 114 | 30 | 69 | 50 |
Sum | 3700,1 | 800 | 2251,8 | 1000 |
Disse medlemmer viser til at
i tillegg kommer Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett.
Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag om å bevilge 240 mill. kroner
over post 30 til investeringer i kollektivtransport, og forventer
at disse midlene brukes til veginvesteringer i de områder
hvor disse er krevd inn i form av bompenger fra bilistene. Alle
midler som er innbetalt gjennom bompengestasjoner bør brukes
til veginvesteringer og ikke til kollektivløsninger slik
som foreslått i det fremlagte statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
styrke satsingen på vegbygging i distriktene. I mange områder
eksisterer det ikke andre og mer miljøvennlige alternativer
enn vegtransport.
Disse medlemmer vil også kutte
i bevilgninger til vegsektoren i områder hvor jernbanene
har sine fortrinn, og der vegutbyggingen kommer i konflikt med hensynet
til nasjonale og internasjonale natur- og miljøverdier.
Disse medlemmer viser til at
over 28 pst. av alle daglige bilturer i norske byer og tettsteder
er kortere enn to kilometer, mens 16 pst. er kortere enn 1 kilometer.
En vesentlig andel av disse kunne godt ha skjedd med sykkel.
Det største hinderet folk flest har
for bruk av sykkel som transportmiddel til og fra arbeid i byene,
er trafikksituasjonen og den manglende sikkerheten for syklistene.
Det er forbundet med stor risiko for liv og helse å benytte
sykkel i byene i rushtidene, på grunn av manglende
sykkelstier. På denne måten medfører
bruk av sykkel ikke en innsparing, men en øking, av helsebudsjettet.
Erfaringer fra blant annet Trondheim viser at et sykkelvegnett kan
utvikles med relativt små midler dersom en helhetlig planlegging
legges til grunn.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til gang- og sykkelstier med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer vil at midlene
til rassikring skal bevilges over egen post på budsjettet,
og trekker derfor ut 191,6 mill. kroner fra post 30 innenfor vedtatt ramme.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at post 30 reduseres med 626,6
mill. kroner og bevilges med 4 091,8 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er behov for ein kraftig auke i løyvinga til investeringar
i det sekundære riksvegnettet i høve til Regjeringa
sitt forslag. Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjett der løyvingane til riksveginvesteringar
aukast med 470 mill. kroner over post 30. Innanfor den fylkesfordelte
ramma skal om lag 100 mill. kroner brukast til gang- og sykkelvegar.
Det er eit skrikande behov for å gjere
noko med vegstandarden mange stader, og mange prosjekt står
klare til å bli realiserte. For å utløyse
det store verdiskapingspotensialet i distrikta, vil utbygging av
det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Ved fordelinga
av auka riksveginvesteringar, legg denne medlemen blant anna
vekt på fylke som har dårleg vegstandard, behov for
utbetring av flaskehalsar og mange vegar som er rasutsette.
Denne medlemen foreslår
ein auke i rammene til fylka slik det går fram av tabellen:
Fordeling av auka riksvegløyvingar:
Fylke | mill. kroner |
Finnmark | 25 |
Troms | 30 |
Nordland | 40 |
Nord-Trøndelag | 35 |
Sør-Trøndelag | 25 |
Møre og Romsdal | 40 |
Sogn og Fjordane | 40 |
Hordaland | 40 |
Rogaland | 35 |
Vest-Agder | 20 |
Aust-Agder | 20 |
Telemark | 25 |
Oppland | 25 |
Hedmark | 25 |
Buskerud | 25 |
Østfold | 20 |
For dei to fylka Oslo og Akershus blir det foreslått å auke
løyvingane til kollektivtransport i staden for auka vegløyvingar.
Denne medlemen meiner at fylkeskommunane må disponere
desse midlane ut frå dei prioriteringane fylkeskommunane
har gjort. Denne medlemen meiner og at midlane må kunne
brukast på viktige stamvegstrekningar dersom fylkeskommunane
ynskjer det. Til dømes er dette aktuelt i Nordland når
det gjeld oppstart av Lofast. Tilsvarande kan og vere aktuelt i andre
fylke. Denne medlemen legg difor ikkje inn forslag
til disponering av midlane under dei einskilde ruter eller fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Det opprettes ny post 31 Tilskudd
til rassikring, på statsbudsjettet.
Midlene kan nyttes til viktige rassikringstiltak på både
fylkesveger og riksveger."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår å slå sammen post
31 Rassikring med post 30. Det ville medføre at øremerkede
midler til rassikring faller bort. Disse medlemmer viser
til at det var regjeringen Bondevik I som prioriterte å øremerke
midler til rassikring i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Det ble i samme
budsjett vedtatt å utarbeide en nasjonal plan for rassikring. Disse
medlemmer viser til at det i mange regioner, spesielt på Vestlandet
og i Nord-Norge er store behov for rassikringstiltak. En øremerket
post på statsbudsjettet vil bidra til en hurtigere gjennomføring
av rassikringsarbeidet i de mest rasutsatte deler av landet.
Disse medlemmer vil peke på at
rasfaren er stor langs mange norske veger. Rasfarlige strekninger
skaper stor utrygghet for de som reiser og ikke minst for dem som
må sende unger avgårde på en rasfarlige
skoleveg.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ser positivt på at løyvingane
til rassikring vert auka. Desse medlemene meiner
det viktig å prioritere rassikringssprosjekt framover,
men stør Regjeringa si vurdering om å innlemme midlane
som ein del av dei ordinære midlane til riksveginvesteringar. Desse
medlemene syner til det faktum at grenseoppgangen mellom
rassikringsprosjekt og andre vegprosjekt er stadig meir flytande. Desse
medlemene ønskjer likevel å verte grundig orientert
om rassikringsprosjekt i komande proposisjonar, inkludert større
vegprosjekt som har rassikringselement i seg. Desse
medlemene vil og peike på at rassikringsprosjekt
ikkje kan vurderast ut frå nytte-kost på same
måte som andre samferdselsprosjekt då det må leggjast
monaleg større vekt på at rassikring i stor grad handlar
om å skape tryggleik for folk i kvardagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår at post 31 Rassikring
fjernes og legges inn under det ordinære investeringsbudsjettet. Disse
medlemmer mener det fortsatt bør være
en egen post for rassikring, og foreslår at denne opprettholdes
med en bevilgning på 200 mill. kroner. Dette vil oppfylle
de løfter Fremskrittspartiet ga ved behandlingen av Nasjonal
transportplan.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår å øke
satsingen på rassikring kraftig ved at midlene til rassikring økes
med 100 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår
også at midlene fortsatt skal øremerkes, og bevilges
over egen post. Den samlede satsingen på rassikring i Sosialistisk Venstrepartis
prinsipale forslag til budsjett er på 291,6 mill. kroner.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge
ny post 31 Tilskudd til rassikring, med 251,6 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet har
merka seg at Regjeringa foreslår å fjerne eigen
post for rassikring. Regjeringa foreslår i staden å slå saman post
31 Rassikring med post 30. Denne medlemen meiner
at satsing på rassikring vil vere viktig tryggingstiltak
for dei som ferdast langs vegen og skape meir stabile transportvilkår.
Senterpartiet vil oppretthalde eigen post for rassikring med ei
løyving på 250 mill. kroner.
Denne medlemen vil foreslå ein
slik auke i rammene til fylka:
Fordeling av auka løyvingar
til rassikring
Fylke | mill. kroner |
Finnmark | 20 |
Troms | 30 |
Nordland | 30 |
Nord-Trøndelag | 20 |
Sør-Trøndelag | 20 |
Møre og Romsdal | 35 |
Sogn og Fjordane | 35 |
Hordaland | 35 |
Rogaland | 25 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtale om økning av midler under post 30, og
foreslår at 10 mill. kroner av økningen går
til sterkningen Assurtjern-Klemetsrud.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E6 Assurtjern-Klemetsrud med 130 mill. kroner.
Vegen vil lede mer trafikk inn i områder som allerede er
sterkt plaget av luftforurensning. Disse medlemmer går
for en økt satsing på jernbane og annen kollektivtransport
på denne strekningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E6 Skjerdingstad-Jaktøyen med 150
mill. kroner. Vegen kommer i konflikt med Gaulavassdraget som er
vernet og vil ødelegge mye verdifull dyrket mark.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til det arbeid som pågår for å få en akseptabel
trafikkløsning for E6 gjennom Fauske sentrum.
Flertalletviser
til avtale om økning av midler under post 30, og vil på denne
bakgrunn øke bevilgningene til rute 3, E6 Trondheim-Fauske
med tilknytninger, med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo
i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til
kurveutbedring ved E6 ved Langstein i Nord-Trøndelag. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn at rute 3 ble øket
med 5 mill. kroner til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner
det ikke riktig å prioritere prosjektet E6 Jevika-Selli
på dette års budsjett, og vil kutte bevilgningen
med 115 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er enige om å starte fullføringen
av Lofast i 2003 og foreslår bevilget 35 mill. kroner til
prosjektet i 2003.
Flertallet viser til at Regjeringen
nylig har gjennomført statlig reguleringsplan på parseller
på traséen for Lofast og at plansituasjonen nå er
avklart. Det er også gjennomført ekstern kvalitetssikring
av prosjektet.
Flertallet forutsetter at departementet
orienterer Stortinget om det endelige kostnadsoverslaget basert på den
eksterne kvalitetssikringen før anleggstart og så snart
som mulig i vårsesjonen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
i denne forbindelse til avtale om økning av midler under
post 30, jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til St.prp. nr. 1 (2002-2003) der det heter:
"I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 68 (2001-2002), åpner
flertallet i samferdselskomiteen for å framskynde anleggsstart
på parsellen Sekkelsten - Krosby under forutsetning av
at dette ikke fører til urasjonell anleggsdrift. Det forutsettes
videre at arbeidene på parsellen skal sluttføres
som forutsatt i Nasjonal transportplan og at en ev. forsering ikke
skal føre til omprioritering av statlige midler fra prosjekter
i andre fylker, jf. Innst. S. nr. 265 (2001-2002). Det arbeides med
opplegg for forsering av byggestart i tråd med disse forutsetningene,
men vurderingene er ikke sluttført. Samferdselsdepartementet
vil komme tilbake til Stortinget med forslag til videre framdrift
for prosjektet så snart dette er nærmere avklart."
Flertallet viser til avtale om økning
av midler under post 30 og foreslår at det bevilges 15
mill. kroner i statlige midler til dette prosjektet i 2003. Forutsetningene
som er lagt til grunn i Innst. S. nr. 265 (2001-2002) må oppfylles
før prosjektet kan startes opp.
Flertallet forutsetter at endelig
kostnadsoverslag og videre framdrift for prosjektet forelegges Stortinget før
anleggsstart, og ber departementet komme tilbake til dette så snart
som mulig i vårsesjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 265 (2001-2002)
hvor et flertall skriver:
"Fleirtalet føreset at ei forsert utbygging
av E6 ikkje skjer på kostnad av utbygginga av E18 gjennom Østfold.
Fleirtalet
viser til at det i handlingsprogrammet for Nasjonal transportplan
er planlagt oppstart av strekninga Sekkelsten-Krosby ny E18 gjennom Østfold
i 2004.
Fleirtalet er kjent med at det no ligg føre
godkjent reguleringsplan for strekninga, og har merka seg at det er
sett fram ynskje frå lokalt hald om raskare oppstart av
denne parsellen enn føresett i Nasjonal transportplan.
Fleirtalet
vil opne for at Østfold bompengeselskap får høve
til å ta opp lån til å framskynde oppstarten,
på føresetnad av at selskapet legg fram planar
som sikrar rasjonell framdrift av parsellen slik at ein unngår
stopp og ekstrakostnader ved arbeidet.
Fleirtalet
føreset vidare at arbeidet med parsellen blir sluttført
slik det er føresett i Nasjonal transportplan, og at framskyndinga
ikkje medfører omprioritering av statlege midlar frå prosjekt
i andre fylke.
Fleirtalet føreset at Østfold
bompengeselskap arbeider vidare med eit opplegg for å framskynde
byggestart ut frå desse føresetnadene, og at Regjeringa
i samband med budsjettet for 2003 kjem tilbake til Stortinget med forslag
til vidare framdrift av prosjektet."
Disse medlemmer står
ved tidligere vilkår og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"1. E18,
parsellen Sekkelsten-Krosby, kan åpnes for utbygging ved
at Østfold bompengeselskap får anledning til å oppta
lån for å forskottere utbyggingen.
2. Statens andel blir som forutsatt.
3. Utbyggingen skal ikke gå på bekostning
av andre vegprosjekt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at det er store trafikale problemer
på Mosseveien fra Sørenga til Fiskevoll. Dette
gir også store miljøkonsekvenser for befolkningen
i området og fører til at det blir stor gjennomgangstrafikk
i boligområder og på mange skoleveger.
Flertallet viser til at det skal
bygges tunnel under Bjørvika, og at dette nødvendiggjør
at det lages en løsning for sørgående
trafikk. Flertallet peker på at Mossevegen
slik den er i dag vil bli en "kork" for sørgående
trafikk og den trafikale gevinsten med omleggingen i Bjørvika
vil kunne reduseres hvis ikke Mosseveien fra Sørenga til
Fiskevoll utbedres.
Flertallet vil peke på at
dagens Mosseveitrasé hindrer allmennheten i å kunne
bruke fjorden. Ved å gjøre fjorden tilgjengelig
ville store deler av Oslos befolkning få et mye bedre rekreasjonstilbud
langs fjorden. Spesielt vil det lette adkomsten for bruk av fjorden
for mennesker fra Oslo Indre Øst.
Flertallet ber Regjeringen snarest
komme med en vurdering av utbygging av Mosseveien i tunnel mellom Sørengen
og Fiskevoll basert på privat finansiering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningen til E18 Brakerøya-Frydenhaug med 60
mill. kroner. På denne strekningen har toget naturlige
fortrinn, og det bør satses på jernbane og annen
kollektivtransport. Utbedring av vegstandarden i sentrale områder
vil føre til at passasjerer flyttes fra tog til veg, slik
vi har sett i Vestfold etter at den firefelts motorvegen åpnet.
Vegtrafikken på E18 i Vestfold har økt med 11
pst. sist år, og toget har tapt mange passasjerer på samme
strekning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte 65 mill. kroner fra prosjektet E18 Brokelandsheia-Vinterkjær.
Vegprosjektet kommer i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet, og disse medlemmer finner det ikke riktig å prioritere
dette prosjektet nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 20 mill. kroner til Bjørndalskrysset
i Kristiansand.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 10 mill. kroner av økningen
til prosjektet Moberg-Svegatjørn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
kutte bevilgningene til E39 Moberg-Svegatjørn med 25 mill.
kroner. Vegen vil gå rett over Ulvenvannet som er et viktig
område for låvesvale i Norge. Låvesvale
har vært i sterk tilbakegang i Norge, og hensynet til viktige
låvesvalelokaliteter bør derfor veie tungt.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,
viser til samferdselskomiteen sine einstemmige merknadar i tilknyting
til behandlinga av Nasjonal transportplan, jf. Innst. S. nr. 119
(2000-2001), der det blei presisert:
"Komiteen viser til den trafikkvekst E-16 i Lærdalsdalen
og over Fillefjell har hatt etter at Lærdalstunnelen åpnet.
Komiteen mener at det av hensyn til trafikkavviklingen er viktig
at den planlagte opprustningen skjer raskest mulig og kontinuerlig.
Komiteen ber om at det blir utarbeidet en plan for opprustning av
E-16 i Oppland og Sogn og Fjordane. Dette slik at det dårligste
strekningene, og spesielt fjellstrekningen Steinklepp - Øye,
kan få sin opprustning."
Fleirtalet viser til at denne
merknaden også blei gjenteken ved Stortinget si behandling
av statsbudsjettet for 2002 - der det frå departementet
var tilrettelagt for at fjellstrekninga kunne prioriterast i planperioden 2002-2005.
Fleirtalet viser til avtale om
auke av midlar under post 30, og foreslår å tildele
10 mill. kroner av auken til strekninga Øye-Borlaug.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, foreslår av den foreslåtte økningen
under kap. 1320 post 30 å tildele 5 mill. kroner til rv
2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser i denne forbindelse til avtale om økning av midler
under kap. 1320 post 30. jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002). Her ba komiteen om en vurdering
av muligheten for å framskynde oppstart av rv 4 Fossumdiagonalen
til perioden 2002-2005. Flertallet registrerer at
departementet har konkludert med at det ikke er mulig å forsere
en oppstart av Fossumdiagonalen denne perioden. Begrunnelsen er
at Oslo kommune ennå ikke er ferdig med kommunedelplan
og reguleringsplan for området.
Flertallet vil peke på at
manglende framdrift i Oslo kommunes planarbeid forsinker arbeidet
med Fossumdiagonalen. På denne måten vil vesentlige
miljøforbedringer for området bli utsatt. Flertallet vil be
departementet medvirke til at samarbeidet mellom kommunen og stat
blir forbedret. Flertallet mener at departementet
må sørge for å få fortgang i
arbeidet med vegløsninger og kollektivtransport i Groruddalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at arbeidet med kommunedelplanen
for Rommen-Bånkall, inkl. Fossumdiagonalen, er utsatt i
påvente av arbeid med en helhetlig utviklingsplan for Groruddalen.
Denne utviklingsplanen er et samarbeidsprosjekt mellom
Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet
og består av flere delprosjekter, bl.a. kollektivplan og
miljøplaner, hvor Oslo kommune leder arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over stadig økende trafikk på rv 4 i
Oslo mellom Hausmanns gate og Sinsen. Rv 4 går her gjennom
noen av landets tettest bebodde områder. En tunnel fra
Sinsen til Nylandsveien ved Hausmanns gate med av- og påkjøringspunkter
på Carl Berners plass, vil løse mange problemer.
Miljøsituasjonen i Oslo indre Øst blir bedre,
det blir færre trafikkulykker, og fremkommeligheten blir
bedre både for gjennomgangstrafikken i tunnelen og for
lokal trafikk, herunder syklister og fotgjengere i det gatenettet
som nå brukes som rv 4.
En slik tunnel vil avlaste bl. a. Finnmarksgata,
Sars gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Vogts gate, Maridalsveien,
Uelands gate, Mailundveien og Fagerheimgata, og bydelene Grønland,
Gamlebyen, Tøyen, Sofienberg, Grünerløkka,
Torshov, Sagene, Carl Berners Plass, Rosenhoff og Sinsen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Hedmark er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
43,2 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Hedmark med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Hedmark ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er et betydelig behov for opprustning av rv 33,
spesielt gjelder dette på strekningene Tonsåsen,
Vardalsåsen og Skreiaberget.
Flertallet viser til avtale om økning
av midler under post 30, og foreslår å tildele
25 mill. kroner av økningen til opprustning av disse strekningene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Oppland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
42.9 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Oppland med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Oppland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til Drammenspakken
muliggjør anleggsstart i Kreftingsgate.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det er nødvendig å opprettholde framdriften
i Drammenspakka.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, og vil innenfor budsjettrammen foreslå å øke
den fylkesfordelte rammen til Buskerud med 20 mill. kroner, og forutsetter
at beløpet nyttes til grunnerverv/oppstart i Kreftingsgt.
i Drammen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt prinsipale forslag til budsjett der det er foreslått å øke
fylkesfordelt ramme til Aust-Agder med 10 mill. kroner, og at beløpet
nyttes til prosjektet Blakstad bru.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Hordaland er blant fylkene med lav oppfølgingsgrad,
46,7 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Hordaland med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Hordaland ble foreslått økt med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det ikke er foreslått penger til opprusting av Aga-pasellen
på rv 550 Odda-Utne. Parsellen er det dårligste
partiet på vegen mellom Odda og Utne. Disse medlemmerviser til at denne vegstrekningen har
stått på prioriteringslisten i mange år
og at reguleringsplanen forbi Agatunet er gjennomført. Disse
medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
redegjøre for hvordan utbedring av Agapasellen kan forseres.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser
til avtale om å auke midlane under post 30, og foreslår å løyve
15 mill. kroner til rv 620, Kjødepollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger mindre
penger til samferdsel. Disse medlemmer foreslår
av den grunn å øke fylkesfordelt ramme til Sogn
og Fjordane med 15 mill. kroner, og at løyvingen blir brukt
til utbedringer av rv 5 strekningen Førde-Florø.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti, viser til at det er planlagt oppstart
av rv 653 Eiksundsambandet i 2003 og ber om at oppstarten skjer
så tidleg at prosjektet kan stå ferdig som planlagt
i 2007.
Fleirtalet foreslår
av den foreslåtte auken under kap. 1320 post 30 å tildele
10 mill. kroner til dette prosjektet i 2003.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser
i samband med dette til avtale om å auke midlane under
kap. 1320 post 30, jf. kap. 5.1 i innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Møre og Romsdal er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
36,3 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Møre og Romsdal med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Møre og Romsdal ble foreslått økt
med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rv 822 mellom Sigerfjord og Kaljord er stykkevis i meget
dårlig forfatning, blant annet med en rasfarlig tunnel.
Langs rv 822 er det en stor del tungtrafikk. Disse medlemmer ber
om at denne vegen blir vurdert opprustet snarest.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Nordland er blant fylkene med lavest oppfølgingsgrad,
43 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005.
Av vegprosjekter som må utsettes som følge av
den lave rammen, er rv 808 Finneidfjord-Hemnesberget og rv 813 Beiarfjellet.
Disse medlemmer foreslår
innenfor rammen til samferdsel som følge av avtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, å øke
rammen til Nordland med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor rammen
til Nordland ble foreslått økt med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vegstrekningen mellom Honningsvåg og Nordvågen
er en svært rasutsatt strekning med stor lokaltrafikk.
Nordkapp kommune har foreslått å bygge en tunnel
mellom Honningsvåg og Nordvågen finansiert som
OSP prosjekt, med bompengeinntekter fra fastlandsforbindelsen til
Magerøya. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurderer om det er grunnlag
for en slik løsning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til departementet sin omtale av
Jondalsprosjektet. Fleirtalet er samd
i vurderinga til departementet når det gjeld behovet for
ei forsert framdrift i planlegginga av dette prosjektet.
Fleirtalet føreset
at det vert lagt opp til ei avklaring av finansieringsløysing
for Jondalsprosjektet og at planarbeidet vert gjennomført
slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mogeleg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 227 (2001-2002), der fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet uttaler følgjande:
"Komiteens flertall viser til overgangsordningen
som Stortinget har lagt inn for gjenværende store fylkesvegprosjekter
etter at ordningen med tilskudd til store fylkesvegprosjekter over
Samferdselsdepartementets budsjett er avviklet fra og med 2001 og
slutter seg til at dette må få en avviklingsordning."
Desse medlemene legg framleis
dette til grunn og viser til behovet for ei slik overgangsordning
med statleg medverknad i inneverande planperiode fram til og med
budsjettet for 2005.
Desse medlemene vil difor fremje
følgjande forslag:
"Stortinget ber om at det vert lagt
opp til ei statleg finansieringsordning for store fylkesvegprosjekt
til og med budsjettet for 2005."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 227 (2001-2007) der disse medlemmer var en del
av flertallet. Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene,
og vil komme tilbake til saken om store fylkesvegprosjekter på et senere
tidspunkt.
Komiteen har merket
seg at bevilgningsnivået er økt i forhold til
inneværende år, men at oppfølgingsgraden
i forhold til NTP fremdeles bare er på 42 pst. Komiteen slutter
seg til forslaget til bevilgning.
Komiteen vil i forbindelse med
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift peke på at
rammen som ble lagt fra starten av følges opp. Komiteen peker
på at dette skulle være en kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift for industri og næringsvirksomhet. Komiteen mener
derfor det er viktig at dette følges opp med årlige bevilgninger.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til statsrådens
svar av 4. desember 2002 angående Bjørvika-prosjektet,
og der statsråden skriver:
"En bevilgning på 10 mill. kr øremerket
til dette formålet vil bety igangsetting av en betydelig
prosjekteringsinnsats i 2003. En bevilgning på 20 mill.
kr som foreslått i St.prp. nr. 1 (2002-2003) ville kunne
bidra til en noe raskere framdrift i 2003, men departementet vil under
alle omstendigheter fortsatt legge til grunn for planleggingen at
byggestart skal være mulig i 2005 slik Stortinget forutsatte
ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002)."
Flertallet viser til Stortingets
forutsetning ved behandling av St.meld. nr. 28 (2001-2002) og er
tilfreds med at departementet legger til grunn at byggestart skal
være mulig i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at ved behandlingen av St.meld. nr. 28 (2001-2002) uttalte
flertallet (alle unntatt Fremskrittspartiet og Senterpartiet) følgende
i Innst. S. nr. 236 (2001-2002):
"Flertallet slutter seg også til at de statlige
midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg
til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg
til full måloppfylling for perioden 2002 - 2005 sett under
ett."
Flertallet konstaterer at det
fortsatt er uklart om denne forutsetningen blir oppfylt og at det
derfor ikke haster med å sette i gang planlegging.
Flertallet foreslår
derfor å redusere post 35 Vegutbygging i Bjørvika,
med 10 mill. kroner i påvente av avklaring om Stortingets
forutsetninger for vedtaket kan oppfylles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. S. nr. 236
(2001-2002) der et flertall (alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet) uttaler følgende:
"Flertallet slutter seg også til at de statlige
midlene til veiprosjektet budsjetteres på egen post i tillegg
til NTP-rammen og forutsetter at disse midlene kommer i tillegg
til full måloppfylling for perioden 2002-2005 sett under
ett."
Disse medlemmer mener at inngått
avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå sår
tvil om vegutbyggingen i Bjørvika. Disse medlemmer mener
dette er et alvorlig løftebruk fra regjeringspartienes
side, spesielt fra Høyre. Avtalepartenes kutt på 10 mill.
kroner til planlegging av vegsystemet i Bjørvika vil kunne
innebære en forsinkelse på minst ett år. Disse
medlemmer peker videre på at dette kuttet også vil
få konsekvenser for en samlet vegutbygging i Oslo. Den
inngåtte avtalen vil hindre muligheten om å nå full
måloppfylling i perioden ved å redusere bevilgningen
til planlegging i Bjørvika.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sin merknad i Innst. S. nr. 119 (2000-2001):
"Innanfor knappe investeringsrammer til samferdselsformål,
finn denne medlemen det vanskeleg å bruke midlar frå samferdselssektoren
til eit prosjekt som i så stor grad er eit byutviklingsprosjekt."
Denne medlemen har ikkje endra
syn på Bjørvikaprosjektet og vil difor omprioritere
dei 20 mill. kroner som er avsett til Bjørvika til andre
formål i budsjettet.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen til riksvegferjedrift er om lag på samme
nivå som for 2002, og at man dermed viderefører
tilbudet som i 2002.
Komiteen vil peke på at
riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud
for kystnorge. For næringslivet er god kapasitet og høy
frekvens avgjørende for å opprettholde og øke
aktiviteten i bedriftene.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
arbeidet med effektivisering av riksferjedriften og viser til at departementet
vil lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i 2003.
Flertallet er tilfreds med at
departementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide
et felles utbetalingssystem på bompengestasjoner og ferjer
innen 2005.
Flertallet har merket seg at
ferjeflåten fortsatt har en høy gjennomsnittsalder,
og er derfor glad for at departementet ser behovet for å bygge
og oppgradere ferjer for å bedre fremkommelighet og krav
til sikkerhet.
Flertallet har merket seg at
utprøving av en ferje av typen FerryCat 120 vil skje i
samband Stavanger-Tau i 2003.
Flertallet støtter Regjeringen
i at det bør satses på distribusjon og bruk av
naturgass innenlands der dette gir miljømessig positive
effekter. Flertallet er derfor enig i at det bør
gis tilsagn om kontrahering av naturgassferjer i de samband som
ligger til rette for dette.
Flertallet vil understreke at
for å kunne utvide bruken av gass til transportformål,
er det en forutsetning å få bygget ut distribusjonssystemer.
For å få lønnsomhet i distribusjonen
er det viktig å involvere andre sektorer enn samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud
for Kyst-Norge. Tilbudet er ikke godt nok på mange samband,
noe som skaper problem for innbyggerne og næringslivet.
Problemene skyldes både mangel på kapasitet og
for lav frekvens. Dette fører til usikkerhet ved leveranser, økt tidsforbruk
og økte utgifter for næringslivet. Det er derfor
nødvendig å bedre ferjetilbudet.
Disse medlemmer viser til at
ramme til fornyelse av ferjeflåten er for lav. Nye krav
til sikkerhetsforskrifter (EU direktiv 98/18) vil kreve
en betydelig oppgradering og fornying av ferjeflåten. Hele
121 av dagens ferjeflåte på 193 fartøyer
vil være 30 år eller eldre i 2010. Bare 10 av
disse tilfredsstiller nye krav om tilgjengelighet og miljø.
I budsjettforslaget er rammen til investeringer skåret
ned i forhold til det som lå til grunn i Nasjonal transportplan
som ville ha gitt 15 nye ferjer i planperioden.
Disse medlemmer viser til at
ferjetrafikken står for en betydelig del av utslippene
av nitrogenoksider (NOx) i Norge. Norge
er gjennom konvensjonene om langtransportert grenseoverskridende
luftforurensning forpliktet til å redusere våre
utslipp av NOx. En fornyelse av ferjeflåten
vil være et vesentlig bidrag til å oppnå våre
internasjonale forpliktelser hvis det stilles teknologinøytrale
krav til reduserte utslipp i forbindelse med nybygging og oppgradering
av ferjer.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett om å legge
fram en plan for oppgradering og fornying av riksvegferjeflåten fram
til 2010, slik at den tilfredsstiller nye krav til sikkerhet og
bidrar til å oppfylle våre internasjonale miljøforpliktelser.
I tillegg bes Regjeringen legge fram en framdriftsplan for oppfyllelse
av de nasjonale servicemål for kapasitet og frekvens innen
riksvegferjedriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser videre til at en stadig
større andel av tungtrafikken som går på E6
gjennom Hamarøy og Tysfjord kommune og videre til Narvik
bruker rv 827 via Drag i Tysfjord og med ferje til Kjøpsvik.
Bakgrunn for dette er at man unngår to problemfylte fjelloverganger.
Dette skaper problemer for ferjeovergangen Drag-Kjøpsvik. Disse medlemmer ber
om at det blir vurdert etablert ekstra ruteavganger slik at trafikkveksten
ikke skaper problemer for befolkningen og brukerne i det aktuelle
området.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet viser i
denne forbindelse til muligheten til overføring mellom
post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse
med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.
Disse medlemmer mener at ferjetransport
bør konkurranseutsettes i så stor utstrekning
som mulig, og at gevinstene med dette tilfaller brukerne i form
av lavere takster, eller flere avganger.
Disse medlemmer viser til at
ferjesambandet som binder Svolvær og Skutvik sammen har
stor betydning for næringslivet i Lofoten, spesielt gjelder dette
for fiskeriene. Næringslivet i Lofoten har ved gjentatte
anledninger tatt opp problemer rundt for få avganger på formiddagen,
noe som fører til at transport av fersk fisk til markedene
i sentraleuropa blir forsinket. Disse medlemmer ber
om at det blir vurdert etablert en ekstra ruteavgang på formiddagen
mellom Svolvær og Skutvik. Disse medlemmer viser
også i denne forbindelse til muligheten til overføring
mellom post 30, 23 og 72, samt at eventuelt innsparte midler i forbindelse
med konkurranse kan brukes til ekstra avganger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det under post 72 foreslås 1 091,3 mill. kroner.
Dette er om lag det samme som i 2002. Regjeringen forutsetter at
dagens tilbud skal videreføres i 2003. Disse medlemmer viser
til at kostnadsøkningen ikke er kompensert, noe som vil bety
et redusert tilbud i 2003. Det vil gjøre situasjonen for
mange lokalsamfunn som er avhengig av ferjetransport vanskeligere.
Disse medlemmer viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjettforslag hvor det foreslås å øke rammene
til riksvegferjedriften med 20 mill. kroner. Det vil kunne bidra
til å opprettholde dagens tilbud og forbedre tilbudene
på prioriterte samband med dårlig tilbud i dag.
Innenfor vedtatt ramme foreslås en økning på 10
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at i fleire land er riksvegferjene gratis, medan ferjebillettane
i Noreg medfører ein ekstra kostnad for trafikantane. Senterpartiet
vil arbeide for at riksvegferjene i Noreg skal bli gratis. Denne
medlemen vil peike på at både lågare
ferjetakstar, betre ferjefrekvens og nattferjer er tiltak som vil
vere positive for busetnad og næringsutvikling. Denne
medlemen vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett
der tilskot til riksvegferjedrifta er auka med 50 mill. kroner.
Komiteen syner til
merknader i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) der eit fleirtal, alle
unnateke Framstegspartiet, ga sin tilslutnad til at innsparte drifts-,
vedlikehalds- og kapitalkostnader knytta til ferjesamband kan nyttast
som delfinansiering av samband som gjer ferje overflødig.
Fleirtalet sa vidare:
"Flertallet vil understreke at alle reelle innsparingar må tas
med fullt ut, men at en bør unngå overkompensasjon
som kan føre til dårligere tilbud på andre
ferjestrekninger eller økte statlige utgifter."
Fleirtalet
merka seg at Regjeringa då meinte at det kun skulle vere
innsparingar etter evt. ferjerokeringar som skulle leggjast til
grunn. Fleirtalet sa difor at "slike rokeringer også kan
føre til at man kan spare kostnader til nybygg og mener
at disse innsparingene må tas med i regnestykket over innsparte
kostnader."
Komiteen har merka seg at Regjeringa
ikkje gjer greie for eit slik system i budsjettproposisjonen og
at dei i eit svar på spørsmål frå komiteen
uttalar at dei finn det mest formålstenleg å knyte
dette til ei aktuell sak. Komiteen har i utgangspunktet
ikkje noko imot dette, men ber om at det vert lagt fram som eiga
sak, evt. i Revidert nasjonalbudsjett dersom det til då ikkje ligg
føre ei konkret sak. Komiteen erfarer at
det er stor merksemd ute i kystnorge om denne saka, og ser det som
ein føremon at det vert utarbeidd så konkrete retningsliner
som mogleg slik at ein i aktuelle prosjekt i stor grad kan rekne
seg fram til framtidige ferjeavløysingstilskot.
Komiteen har merka seg at ferjeinvesteringar
i Noreg vert avskrivne over 15 år når gjennomsnittleg alder
på ferjene er over 30 år. Komiteenynskjer seg ei vurdering av dette med
sikte på ei avskrivingstid som står meir i høve
til forventa alder på ferja, og ber Regjeringa koma tilbake
til dette på eigna måte.
Komiteen vil be Regjeringen
vurdere kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestatus
i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteen vil
peke på at bl.a. ferje i Kragerø-skjærgården,
ferje Oslo-Nesodden og ferje over Randsfjorden er eksempel på behovet
for en slik vurdering.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) fremmes
de nødvendige forslag til stortingsvedtak og øvrige
premisser i forbindelse med omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet
til statlig aksjeselskap. Det legges samtidig fram en odelstingsproposisjon med
forslag til Lov om omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet
til statlig aksjeselskap, jf. Ot.prp. nr. 6 (2002-2003).
Omdanningen forutsettes å skje ved
at produksjonsvirksomheten sine eiendeler og forpliktelser i hovedsak overføres
til det nye selskapet i forbindelse med etableringen av selskapet
1. januar 2003, og som vederlag overtar staten alle aksjer i det
nye aksjeselskapet. Ved etableringen av aksjeselskapet legges det
til rette for at selskapet kan inngå langsiktige finansieringsavtaler
i det private markedet. Virksomheten skal drive i et åpent
marked, og med samme krav til forretningsmessig drift som andre
aktører. Selskapet må derfor gis betingelser på linje
med konkurrerende selskaper.
Departementet mener det er viktig at selskapet
opererer under like konkurransevilkår som private aktører allerede
fra etableringstidspunktet. Selskapet skal konkurrere om alle nye
oppdrag fra første stund, og Statens vegvesen vil således
ikke tildele oppdrag direkte til selskapet.
Produksjonsselskapet skal framstå som
en kompetent og effektiv entreprenørbedrift. Selskapet
vil bygge videre på produksjonsvirksomhetens kompetanse,
teknologi og ressurser. Utgangspunktet for selskapets virksomhetsområder
vil være samferdselsinfrastruktur. Selskapet står
imidlertid fritt til å kunne konkurrere i eksterne markeder,
eventuelt sammen med strategiske alliansepartnere. Selskapet vil
også kunne drive virksomhet i utlandet.
Ved omdanningen av produksjonsvirksomheten i Statens
vegvesen til aksjeselskap, vil de ansatte som er knyttet til produksjonsvirksomheten
pr. 31. desember 2002 med unntak av ansatte som vil bli værende
i Statens vegvesen for å styrke byggherrefunksjonen, bli overført
til det nye selskapet.
Om lag 4 350 ansatte knyttet til praktisk produksjon, administrasjon
og ledelse vil bli overført til selskapet. Den selskapsanalysen
som er foretatt av Vegdirektoratet med hjelp av en ekstern konsulent,
tilsier at antatt bemanning pr. 1. januar 2003 må reduseres
til om lag 3 600 personer allerede i løpet av 2003.
Samferdselsdepartementet foreslår at
det bevilges tilskudd til selskapet til dekning av restruktureringskostnadene.
De totale neddiskonterte restruktureringskostnadene er anslått
til 1 468 mill. kroner. Ventelønn er da holdt utenfor.
Restrukteringskostnadene gjelder følgende tiltak:
– Tidligpensjonering:
911 mill. kroner
– Tjenestepensjonering: 395 mill.
kroner
– Opprettholdelse av særaldersgrense:
85 mill. kroner
– Flyttekostnader, pendling og
bibehold av lønn, sanering av maskiner: 77 mill. kroner.
Tiltakene omfatter i all hovedsak personalområdet.
Tilskudd til restrukturering forutsettes bevilget
i 2003, 2004 og 2005 og inngår ikke i åpningsbalansen. Forslag
til bevilgning i 2003 er tatt opp i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2002-2003).
Samferdselsdepartementet har ved hjelp av ekstern konsulent
kvalitetssikret og bearbeidet styrets forslag og kommet frem til
et forslag til åpningsbalanse presentert i tabell 5.1 i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Endelig åpningsbalanse vil bli fastsatt
når resultatene fra den regnskapsmessige avslutningen foreligger.
Det vises i den forbindelse til romertallsvedtak der Kongen i statsråd
gis fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende
overdragelse av eierdeler.
Samferdselsdepartementet foreslår at
selskapet etableres med en egenkapital på 1 900 mill. kroner.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
selskapet i utgangspunktet skal finansiere sin fremtidige virksomhet
på vanlige vilkår i lånemarkedet. I henhold
til vanlig praksis ved omdanning av statlig virksomhet til selskap,
legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets
lån.
Samferdselsdepartementet legger opp til at selskapet på lang
sikt underlegges et avkastningskrav som reflekterer selskapets kapitalstruktur
og relative risiko, dvs. at avkastningskravet baseres på den
såkalte kapitalverdimodellen.
Utbyttekravet for selskapet vil bli fastsatt
som en prosentsats av resultatet etter skatt året før
budsjettåret.
Kap. 1321 Etablering av selskaper for vegproduksjon er
opprettet i 2002 for å ivareta nødvendige forberedelser
i forbindelse med at Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skal
omdannes til statsaksjeselskap. Kap. 1321 post 71 Tilskudd til restrukturering
foreslås for 2003 bevilget med 492 mill. kroner og post
90 Innskutt egenkapital med 1 900 mill. kroner.
Kap. 4321 Avslutning av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen post 70 Overdragelse av eierdeler, foreslås
for 2003 bevilget med 300 mill. kroner.
Samtidig foreslås å nullstille
bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens
vegvesens produksjon som er fremmet i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Avsetningen til pensjonsforpliktelser på 302
mill. kroner vil i helhet bli innfridd i 2003. Dette medfører en
reduksjon av bevilgningen på kap. 1542 Tilskudd til Statens
pensjonskasse under Arbeids- og administrasjonsdepartementet på tilsvarende
beløp.
Komiteenhar
merka seg det er føresett at omdanninga skal skje ved produksjonsverksemda
sine eigedelar og plikter vert overført det nye selskapet
i samband med etableringa av det nye selskapet, og at det vert lagt
til rette for at selskapet skal kunne inngå langsiktige
finansieringsavtalar i den private marknaden. Komiteen er
samd i dette, og i at selskapet må operere under like konkurransevilkår
som private aktørar alt frå byrjinga.
Komiteen har óg merka
seg at dei tilsette som er knytte til produksjonsverksemda, med
unnatak av dei som vert overført til byggherrefunksjonen
i Statens vegvesen, vert overførte til det nye selskapet. Komiteen har
merka seg at ein etter ein selskapsanalyse har kome til at talet
på tilsette venteleg vil verte redusert frå 4
350 til 3 600 i løpet av 2003, og at restruktureringskostnadane
er rekna til 1 468 mill. kroner, herunder tidlegpensjonering, tenestepensjonering,
særaldersgrense og andre kostnader. Dette er ikkje teke
med i opningsbalansen. Komiteen seier seg nøgd
med at departementet etter ei grundig vurdering med så vel
intern som ekstern kvalitetssikring, gjer Regjeringa framlegg om at
egenkapitalen vert sett til 1 900 mill. kroner inkludert m.a. ventelønskostnader. Komiteen meiner
at dette balanserer ganske hårfint mellom omsyn til dei tilsette,
ynskje om å vidareføre og nytte viktig kompetanse,
og omsyn til at selskapet skal konkurrere på like vilkår
med private aktørar frå første dag.
Komiteen har merka seg at løyvingane
til restrukturering er reduserte med 50 mill. kroner for 2003, og føreset
at dette er ei tidsmessig forskyving, og at dei totale løyvingane
vert som føresett.
Komiteen stør framlegget.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet syner til at
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samband
med budsjetthandsaminga i fjor haust gjekk i mot å omdanna
Vegvesenet si produksjonsavdeling til aksjeselskap fordi viktige
samfunnsomsyn betre kunne ivaretakst med ein divisjonsmodell, og
fordi det er viktige å involvere tilsette i omorganiseringsprosessar. Desse medlemene viser
vidare til at dei same partia i Innst. S. nr. 227 (2001-2002) våren
2002 var svært kritisk til framgangsmåte og framdrift
i omstillingsprosessen, og har merka seg at prosessen etter dette
har vore intens, men ryddig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til det justerte budsjettforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer
av post 71 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til,
jf. kap. 5.1 i innstillingen. I tråd med dette foreslår disse
medlemmer at kap. 1321 post 71 bevilges med 442 mill. kroner,
en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gi Regjeringen honnør for å ha fulgt opp denne
saken slik at den nye produksjonsenheten kan være operativ
fra 1. januar 2003.
Disse medlemmer mener imidlertid
at Regjeringens forslag innebærer en for stor tilførsel
av egenkapital. Tilskuddene til restrukturering med 492 mill. kroner
pr. år er vel begrunnet, men bør - som i alle
andre selskap innen anlegg - dekkes over bedriftens løpende inntekter. Disse
medlemmer foreslår derfor å ta ut 492
mill. kroner av budsjettet for etablering av virksomheten.
Disse medlemmer mener etableringen
av selskapet må skje ved at staten skyter inn aksjekapitalen utelukkende
ved at selskapet overtar kontrakter, eiendommer, maskiner og utstyr,
og ved innskudd av likvide midler.
Regjeringen legger opp til en utbyttepolitikk
som i realiteten betyr at staten vil ha en normal avkastning av de
midler som er investert i selskapet. Dette innebærer at
avkastningskravet blir høyere jo høyere innskuddet
i det nye selskapet blir. For selskapet vil alternativet være å låne
penger fra kredittinstitusjoner. Selskapet vil dermed stå ansvarlig
overfor to parter, aksjonæren (staten) som skal ha utbytte
av aksjekapitalen, og bankene som skal ha renter på selskapets
lån.
Utgifter til såkalt restrukturering
(tiltak for ansatte) i alle andre selskaper er å betrakte
som en driftsutgift for selskapet. Disse medlemmer legger
til grunn at alle driftsutgifter skal regnskapsføres i
selve selskapet. Dersom staten skyter inn spesielle tilskudd til
dette, vil det være en fordel som andre selskaper - både
i og utenfor anleggsbransjen - ikke har. Disse medlemmer forutsetter
derfor at selskapet selv skal dekke alle sine forpliktelser, herunder
utgifter restrukturering.
Disse medlemmer vil derfor ikke
stemme for de foreslåtte 1 468 mill. kroner til restrukturering
i tre år, derav 492 mill. kroner i budsjettet for 2003
(jf. forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003).
Disse medlemmer viser ellers
til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av
dette som følge av avtalen om subsidiær støtte
under post 71 fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette
foreslår disse medlemmer at kap. 1321 post
71 Restruktureringsmidler, Statens vegvesen bevilges med 442 mill.
kroner etter at eget forslag i denne innstilling er falt.
Etter omgjøringen til aksjeselskap
vil Statens vegvesens produksjonsvirksomhet AS være en
av svært mange aktører innen anleggsbransjen i
Norge. Det er uheldig at staten etter dette blir stående
som eneeier av dette selskapet. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen legge frem en sak om delprivatisering av eierskapet
ved at selskapet børsnoteres og en vesentlig andel av aksjene
legges ut for salg.
Kap. 1322 post 91 lån foreslås
bevilget med 250 mill. kroner for 2003.
Regjeringen har kommet til at det vil være
hensiktsmessig å organisere den norske delen av Svinesundsprosjektet
i et eget selskap direkte underlagt Statens vegvesen. Selskapets
formål skal være å ta opp lån
til å finansiere utbyggingen, samt forestå innkreving
av bompengene. Prosjektet skal fullt ut finansieres med bompenger.
Regjeringen har kommet til at det vil være riktig å finansiere
selskapet gjennom statslån.
Komiteen viser til
at 90-postane vert handsama av finanskomiteen.
Komiteen viser vidare til handsaming
av St.prp. nr. 3 (2002-2003) Den nye Svinesundsforbindelsen m.m.,
jf. Innst. S. nr. 20 (2002-2003).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig
ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en statlig oppgave, også økonomisk, å bygge
ut og vedlikeholde riksveger og stamveger i Norge.
Disse medlemmer mener derfor
at Svinesundbroen og E6 gjennom Østfold skal finansieres
på vanlig måte over statsbudsjettet, og ønsker
derfor å yte de foreslåtte 250 mill. kroner som
et tilskudd, ikke som et lån.
(i 1 000 kroner)
Kap | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1330 | 209 800 | 235 200 | 12,1 |
Budsjettforslaget for særskilte transporttiltak,
kap. 1330, innebærer en økning på 25,4
mill. kroner eller 12,1 pst. målt mot saldert budsjett
2002.
Økningen skyldes bl.a. at det er foreslått
satt av 10 mill. kroner for 2003 til en ny ordning for å finansiere statlige
virkemidler overfor den lokale kollektivtransporten, jf. post 72
Særskilt tilskudd til kollektivtransport. Videre har Samferdselsdepartementet
overtatt ordningen med studentmoderasjon på lengre reiser
fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og det foreslås
under post 73 Tilskudd til lengre reiser en bevilgning på 42
mill. kroner for 2003.
Foreslått tilskudd til Hurtigruten,
183,2 mill. kroner under post 70, er i henhold til gjeldende avtale.
Ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for
ekspressbusser er foreslått avviklet etter gradvis nedtrapping
de senere år, jf. post 71.
Komiteens flertall,
alle uten medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader
til foreslått tilskudd til Hurtigruten og som er i henhold
til gjeldende avtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til hurtigruteavtalen som gjelder post 70. Det må nå slås
fast at fusjonsforhandlingene mellom OVDS og TFDS ikke førte
frem. En slik fusjon ville ført med seg store fordeler.
Disse medlemmer legger til grunn
at en videreføring av hurtigruteavtalen med statlige tilskudd
utover gjeldende avtaleperiode vil være vanskelig, og forventer
at hurtigruteselskapene tilpasser driften en fremtid uten statlige
overføringer. Disse medlemmer har for øvrig
ingen merknader til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
vise til Innst. S. nr. 228 (2001-2002) om bedre kollektivtransport
hvor Regjeringen ønsker en liberalisering av ekspressbusspolitikk
for hele landet både i forhold til tog og ekspressbussene
imellom. Hensikten med dette er å styrke kollektivtransportens stilling
overfor personbilen. Flertallet vil peke på at ekspressbussene
har ført med seg et bedre kollektivtilbud på en
rekke strekninger der det tidligere knapt fantes et tilbud for lengre
reiser. Dette gjør at brukeren av disse tjenestene får
et bedre tilbud.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, foreslår
at kap. 1330 post 71 bevilges med 30 mill. kroner.
Komitees medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til det
justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og innføring av post 71 som Fremskrittspartiet
har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at Regjeringa har foreslått å fjerne tilskotet
til ekspressbussane. Ekspressbussane er eit viktig, fleksibelt,
miljøvennleg og rimeleg transporttilbod. Mange stader i
distrikta er dette det einaste kollektivtilbodet over lenger avstandar,
og ekspressbussane er ofte einaste alternativet til privatbilen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
som sikret videre delvis refusjon av innbetalt dieselavgift for
ekspressbusser. Disse medlemmer vil peke på at
ekspressbusser er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig
kollektivmiddel. Ekspressbussene har særlig stor betydning
for distriktene hvor de ofte er eneste formen for kollektivtilbud. Disse
medlemmer viser videre til at denne form for kollektivtilbud
stort sett er den eneste formen for kollektivtilbud som ikke mottar
overføringer fra det offentlige. Disse medlemmer viser
videre til egne merknader og merknader sammen med regjeringspartiene
i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) avsnitt 5.11.
Disse medlemmer er fornøyd
med at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
sikret videreføring av ekspressbusstilskuddet. Dette vil
føre til at en unngår at billettprisene øker.
Disse medlemmer vil vise til
avtale med Høyre og Kristelig Folkeparti og vil i sitt
forslag innen vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å bevilge
30 mill. kroner under post 23 i forhold til regjeringen Bondevik II
sitt forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke
bevilgningene til ekspressbussene med 29 mill. kroner. Innen for
vedtatt ramme for rammeområde 18 vil disse medlemmer foreslå øke
støtten under post 71 med 20 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
usamd i å fjerne tilskotet til ekspressbussane og viser til
Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er sett av 30 mill.
kroner til tilskot til ekspressbussane.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen foreslår å bevilge
2 mill. kroner til utforming av en insentivordning for kollektivtransport
slik at det når denne ordningen er utformet, blir mulig å premiere transportører
som oppnår gode resultater. Regjeringens forslag er i samsvar
med hva som ble varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen
mener forslaget til statsbudsjett er en satsing på kollektivtransporten.
På tross av dette har kollektivselskapene i både
Oslo, Trondheim og Bergen varslet om innstramminger, økte
billettpriser og rutekutt neste år. I Oslo ville styret
i Oslo Sporveier legge ned 42 pst. av trikketilbudet for å spare
penger, og i Bergen vil hver tiende bussrute forsvinne på grunn
av innsparinger. Med Regjeringens forslag til statsbudsjett vil
kollektivtransporten bli dyrere og dårligere neste år.
Kollektivselskapene melder om et stort behov for økte midler
til drift av kollektivtransporten. I en gjennomsnittlig europeisk
storby utgjør tilskuddsandelen til kollektivselskapene
ca. 50 pst., mens den i Oslo ligger på i overkant av 30
pst. og i Bergen på 8 pst.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport hvor Regjeringen varsler
at det vil bli innført en insentivbasert tilskuddsordning
til kollektivtransporten. Disse medlemmer viser til
flertallsmerknaden i Innst. S. nr.228 (2001-2002):
"Flertallet mener det er ønskelig at en
slik ordning innføres raskest mulig. Flertallet slutter
seg til at en tar sikte på innføring i 2004, men
mener det allerede i budsjettet for 2003 bør settes av
noe midler til oppstart av ordningen."
Disse medlemmer registerer at
Regjeringen søker å oppfylle dette med å sette
av 2 mill. kroner til forarbeidet til gjennomføringen av
ordningen. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig
for å få en bedre kollektivtransport. Kollektivtransporten
er underfinansiert, og for å unngå rutekutt trengs økt støtte.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt forslag i alternativt budsjett om å auka
løyvingane under kap. 1330 post 72 Særskilde tilskot
til kollektivtransport, med 40 mill. kroner. Løyvinga skal
nyttast til ei ny insentivordning for å stimulere til meir
kollektivsatsing. Regjeringa har gjort framlegg om ei løyving
på 2 mill. kroner til å planleggja ordninga.
Desse medlemene føreset at ordninga kan planleggjast
i løpet av første halvår, og gjer framlegg
om at ekstraløyvingane skal gå til den etablerte
ordninga frå 2. halvår.
Desse medlemene vil i sitt forslag
innan vedtatt ramme for rammeområde 18 foreslå å auke
løyvinga under post 72 med 50 mill. kroner i høve
til regjeringa Bondevik II sitt forslag.
Det er desse medlemene si oppfatning
at tilskot fra ordninga er meint å kunne dekkje utgifter
til både drift og investering. Føremålet
med ordninga er å stimulere dei største byområda
til å prioritere kollektivføremål høgare.
Insentivordningen skal belønne fylkeskommunar som
får til målretta vekst i kollektivtransporten
i byområde, slik at kollektivtransporten sin marknadsdel
i høve til bruk av personbil kan aukast. Desse medlemene legg
til grunn at ordninga bør gjelde dei største byområda,
der det ut fra m.a. miljø- og arealomsyn er viktigast å styrkje
kollektivtransporten. Desse medlemene vil understreke
at ordninga må innrettast slik at alle fylkeskommunar har
moglegheit til å satse på kollektivtransport,
uavhengig av eventuelle skilnader i økonomisk handlefridom
mellom fylkeskommunane.
Desse medlemene vil peike på at
denne løyvinga vil utløyse auka innsats langt
over dei statlege stimuleringstilskota.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
post 72 redusert med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter
innføringen av en insentivbasert støtteordning
for kollektivtransporten. Det er positivt å lage ordninger
for å konkurrere om det beste kollektivtilbudet. Disse
medlemmer mener imidlertid at det er avgjørende
at kollektivselskapene får midler å bli gode for
i 2003, ettersom det er resultatene fra 2003 som vil bli lagt til
grunn for utbetalingen i 2004.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer at kap. 1330 post 72 økes med 180 mill.
kroner og bevilges med 190 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at det har oppstått særlege problem med å oppretthalde
eit godt kollektivtilbod i Oslo og Akershus. Det er i desse to fylka
vi har dei største befolkningskonsentrasjonane i landet,
og det er ei målsetting at flest mogleg av innbyggjarane
skal velje å reise kollektivt.
Denne medlemen foreslår
i sitt alternative budsjett å auke post 72 med 30 mill.
kroner som skal nyttast til kollektivtiltak i Oslo/Akershus.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Oslo som storby
har store utfordringer når det gjelder kollektivtransport. Disse
medlemmer har merket seg at det borgerlige byrådet
i Oslo har økt bevilgningene til kollektivtransport kraftig
etter at de tok over for byrådet som var ledet av Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen i 2003-budsjett foreslår økt bevilgning
til utbygging av T-bane-ringen i Oslo, et prosjekt som vil bidra
til en viktig styrking av kollektivtransporten i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrere at T-banen i Oslo
lider under manglende vedlikehold og gammelt materiell. Dette gir
redusert punktlighet og økt reisetid, i tillegg til at
tilbudet i noen grad framstår som lite attraktivt for de
reisende. Oslo kommune prioriterer innsatsen for å oppgradere
T-banen høyt.
Disse medlemmer registrerer at
Oslo Sporveier for å spare penger, må redusere
tilbudet neste år. Utfordringene for kollektivtransporten
i Oslo er store. Samtidig viser luftforurensningen seg å være
verre en tidligere antatt. Dermed øker også behovet
for en bedre kollektivtransport.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremme følgende forslag for å unngå rutekutt
og for å unngå at viktige infrastrukturtiltak
ikke gjennomføres:
"Det opprettes en ny post, kap. 1330
post 74 Oslo Sporveier."
Disse medlemmer foreslår
at ny post 74 bevilges med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget
fra Regjeringen om å videreføre rabatten for ungdom
og studenter på 40 pst. av kortprisen for voksne. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at unge får
gode kollektive reisevaner. Unge og studenter er følsomme
på pris og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger
på reisevanene. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen har sikret tilfredsstillende finansiering av ordningen
slik at den ikke medfører høyere priser eller dårligere
tilbud for øvrige trafikanter.
Disse medlemmer er opptatt av
om dette beløpet som er foreslått bevilget, er
tilstrekkelig til å tilby denne tjenesten etter forutsetningene.
Det er et faktum at det hersker faglig uenighet om beregningsgrunnlaget for
ordningen. Ett eksempel er Nordland, der Transportøkonomisk
institutt hevder at rapporten som ligger til grunn for beregningene,
ikke holder faglig mål. Om dette er riktig kan det bety
at de reelle kostnadene ordningen vil medføre, ligger langt
over det bevilgede beløpet.
Disse medlemmer forventer at
bevilgningene er i tråd med de reelle kostnadene. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen gjennomgå beregningsgrunnlaget
i lys av betenkningene til Transportøkonomisk institutt,
og komme tilbake med en oversikt over de totale kostnadene samt
eventuelle forslag om tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at det i budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg for 2002 var det kun lagt inn midler
til en rabattsats på om lag 15 pst. til ungdoms- og studentrabatt.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at regjeringen Bondevik II har lagt inn midler slik at rabattsatsen
i ordningen med skole- og ungdomsrabatt blir 40 pst. i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil minne om løftene
fra regjeringspartiene før Stortingsvalget om at rabatten
skulle være på 50 pst. Departementet skriver i
sin proposisjon at de ønsker å gjennomgå erfaringene
med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet
for 2004. Disse medlemmer ber Regjeringen om at den
da kommer tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer
en økning av ungdoms- og studentrabatten til 50 pst. av
kortprisen for voksne.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke
post 73 med 35 mill. kroner for å heve skule- og studentrabatten
frå 40 pst. til 50 pst.
(i 1000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1350 | 4 241 700 | 4 438 400 | 4,6 |
4350 | 665 400 | 499 900 | -24,9 |
Til jernbaneformål er det foreslått
et samlet budsjett på 5,8 mrd. kroner, en økning
på 285 mill. kroner eller 5,1 pst. målt mot saldert
budsjett 2002. Den reelle økningen av jernbanebudsjettet
er en viktig del av Regjeringens ekstrainnsats på kollektivtiltak.
Til kap. 1350 Jernbaneverket er det foreslått
et budsjett for 2003 på 4,4 mrd. kroner, en økning
på 196,7 mill. kroner eller 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett
2002.
Etter de to første årene av
planperioden 2002-2005 er oppfølging av etatens handlingsprogram
43,5 pst. for de statlige bevilgningene. Dette innebærer
et etterslep på om lag 1 300 mill. kroner.
Totalt til drift og vedlikehald i Jernbaneverket
for 2003 er foreslått løyvd med 3 001,6 mrd. kroner,
som er ein auke på 136,9 mill. kroner eller 4,8 pst. i
høve til saldert budsjett 2002.
For post 23 gir løyving for 2002 og
forslag 2003 ei oppfølging på 49,1 pst. av handlingsprogrammet
2002-2005.
Det er foreslått løyvd 90,7
mill. kroner for 2003. Dette er ein auke på 2,2 mill. kroner
eller 2,5 pst, i høve til saldert budsjett 2002. Brukaravgiften
frå operatørane er inntektsført med eit
tilsvarande beløp i 2003 på kap. 4350 post 70
Betaling for bruk av Gardermobanen. Det er lagt til grunn at drift
og vedlikehald av Gardermobanen skal brukarfinansierast.
For 2003 vert foreslått løyvd
1 346,1 mill. kroner til investeringar. Dette er ein vekst på 57,8
mill. kroner eller 4,5 pst. høve til saldert budsjett 2002.
Trass realøkning totalt målt
mot saldert budsjett 2002, er nivået på investeringane
klårt lågare enn i handlingsprogrammet for Nasjonal
transportplan,
For post 30 gir løyving 2002 og forslag
2003 ei oppfølging på 34,7 pst. i høve
til handlingsprogrammet for 2002-2005.
Optimal framdrift for nytt dobbeltspor Skøyen-Asker med
ei løyving på 900 mill. kroner er det viktigaste enkeltprosjektet.
Det er også sett av midlar til planlegging av nytt dobbeltspor
Sandnes-Stavanger og ny Lysaker stasjon, samt til auka satsing på utvikling
av brukarvenlege stasjonar og knutepunkt. Som for vegformål
er auka innsats mot drift og vedlikehald prioritert innanfor Jernbaneverket
sitt budsjett.
Kap. 4350 vert foreslått totalt løyvd
med 499,9 mill. kroner for 2003, dette er ein reduksjon på 165,5
mill. kroner eller 24,9 pst. i høve til saldert budsjett
2002.
Forslag til løyving post 1 Kjørevegsavgift
for 2002 er 40 mill. kroner. For 2003 legg Samferdselsdepartementet
opp til at satsane for kjørevegsavgifta reelt vert haldne
uendra i høve til 2002.
Fleirtalet i komiteen, alle
unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka seg
at det til jernbaneformål er foreslått ein auke
på 285 mill. kroner i høve til saldert budsjett
2002. Fleirtalet finn likevel grunn til å streke
under at ein i høve Jernbaneverket sin handlingplan for
perioden 2002-2005 har eit etterslep på om lag 1,3 mrd.
kroner, eller ein oppfylgingsgrad på 43,5 pst. etter to år
av planperioden.
Fleirtalet har merka seg at det
særleg er ei vriding av budsjettert ramme som skal gå til
drift og vedlikehald. Fleirtalet seier seg nøgd
med det, slik at ein kan leggje infrastrukturen til rette for få betre
effekt av alt nyinnkjøpt togmateriell både på lokal-,
intercity- og fjerntogstrekningar.
Fleirtalet har vidare merka seg
at utbygginga av den einaste strekninga Jernbaneverket har under arbeid,
Asker-Skøyen på Drammensbanen, går etter planen. Fleirtalet stør
denne prioriteringa ut i frå at kapasiteten i lina delvis
er sprengt på enkelte tider av døgeret.
Fleirtalet har merka seg at det
går føre seg ei oppgradering i Lieråstunnelen
på Drammensbanen, og at det var nødvendig ut i
frå omsynet til tryggleiken til passasjerane og togframføringa.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til intensjonene om full konkurranseeksponering av Jernbaneverkets
produksjonsavdeling og støtter at Samferdselsdepartementet
fullfører konkurranseutsettingen av Jernbaneverkets kjøp
av utbyggings- og vedlikeholdstjenester.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merka seg
at det ikkje er funne rom for nye parsellar på Vestfoldbanen,
slik at ein så langt ikkje har fått full effekt
av investeringane.
Desse medlemene har merka seg
at utbygging av godsterminal på Leangen er skrinlagt, men desse medlemene vil
peike på at det er viktig å setja av midlar til
planlegging av godsterminal på Ganddal. Desse medlemene er
kjende med at ein godsterminal der bør få si løysing
før ein kan starte utbygging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes.
Desse medlemene opptekne av å få meir
gods over frå veg til bane, og føreset at dette
vert sterkt vektlagt i Jernbaneverket si prioritering på investeringssida. Desse
medlemene vil peike på "dobbeltsporet" Oslo-Trondheim,
Dovrebanen og Rørosbanen. Der ligg det eit stort potensiale
som så langt ikkje er utnytta, og vil be om at nødvendige
sikringstiltak blir sette i verk for å nå desse
måla.
Desse medlemene ser at det er
nødvendig at planarbeida går uavkorta på nye
strekningsvise utbetringar. Eidangertunnelen er eit oppstarta planleggingsprosjekt,
og nødvendige midlar må avsetjast for at ikkje
det skal stoppe opp. Porsgrunn kommune gjekk i si tid inn med planleggingsmidlar
og staten skulle gi tilskott til resten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er meget tilfreds med Regjeringens
forslag om å øke bevilgningen til Jernbaneverket
med 285 mill. kroner i et meget stramt budsjett.
Disse medlemmer vil peke på at
på drifts- og vedlikeholdssiden er en tilnærmet
ajour med handlingsprogrammet for perioden 2002-2005, og er tilfreds
med det.
Disse medlemmer støtter
målsettingen om å overføre gods fra veg
til bane og vil blant annet vise til varslede tiltakene i budsjettet
om profilutvidelse på Bergensbanen
Disse medlemmer konstaterer at
godsterminalen i Trondheim ikke flyttes til Leangen, men blir liggende
på Brattøra og at det arbeides med å finne
en løsning for Nordre avlastningsvei.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner
til planlegging av dobbeltspor Stavanger-Sandnes. Disse medlemmer er
også positive til at Regjeringen vil vurdere OPS-organisering
av dette prosjektet og godsterminal på Gandal.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at ferdigprosjektering
av Ringeriksbanen er viktig og vil koma attende til dette i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2003, etter at Stortinget har valt
trasé.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet vil
vise til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å auke
løyvingane under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringar
i linja, med 80 mill. kroner, og med slik fordeling:
Eidangertunnelen i Telemark | 10 mill. kroner |
Godsterminal/Jærbanen
(OPS) i Rogaland | 5 mill. kroner |
Ferdigstilling av kryssingsspor
på Nordlandsbanen (Eiterstrøm) | 20 mill. kroner |
Kryssingsspor på Molykkja
ved Mjøsa | 45 mill. kroner |
Desse medlemene syner til at
planlegging med Eidangertunnelen er stoppa på grunn av
manglande statlege løyvingar, og vil difor løyva
10 mill. kroner til fullføring av planlegginga. Desse
medlemene går inn for at Jærbanen og godsterminalen
på Ganddal vert organisert som eit OPS-prosjekt og vil
difor løyva 5 mill. kroner til planlegging av dette prosjektet.
Løyvinga kjem i tillegg til Regjeringa sitt framlegg om å løyva
20 mill. kroner til planlegging av Jærbanen. For å auka
framkomstmoglegheita på viktige jernbanestrekningar, gjer desse
medlemene i tillegg framlegg om å løyva
65 mill. kroner til kryssingsspor på jernbanen.
Disse medlemmer vil fremja fylgjande
forslag:
"1. Godsterminalen
og Jærbanen skal byggjast ut som eit felles OPS-prosjekt.
2. Kostnadane til planleggingsarbeidet
av dette prosjektet skal dekkast innanfor løyvingane på 20 mill.
kr som er sett av til planlegging av Jærbanen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reduksjonen i kjøp av tjenester vil føre
til at behovet for drift og vedlikehold reduseres vesentlig. Det
legges videre til grunn at kontrakter ikke skal brytes, og at det
skjer hensiktsmessige overføringer mellom postene 23 og
30 slik at dette unngås.
Disse medlemmer mener brukerne
av jernbanenettet bør betale reelle priser for dette. Statlige
tilskudd til jernbanetrafikk bør skje på ett punkt,
ved kjøp av ulønnsomme transporttjenester. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
kjørevegsavgiften med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vise
videre til sitt prinsipale forslag i alternativt budsjett om å øke
bevilgningene under kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linja, med 860 mill. kroner fordelt som vist i tabellen nedenfor:
Satsinger på investeringer
i jernbanens infrastruktur i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett, kap. 1350 post 30.
Tiltak | mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Oslo-Ski | 60 |
Utbygging av Ski stasjon | 50 |
Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 20 |
Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 11 |
Planlegging av dobbeltspor
Holm-Nykirke | 20 |
Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Bergen-Arna | 20 |
Planlegging av tunnel under
Gjevingåsen | 20 |
Planlegging av Mossetunnel | 20 |
Oppstart på Ganddal
godsterminal | 50 |
Sikkerhet på jernbanen | 130 |
Kapasitetsøkende
tiltak | 90 |
Stasjoner og knutepunkter | 30 |
GSM-r | 100 |
CTC/ATC Nordlandsbanen/Østfoldbanen | 50 |
Miljøtiltak langs
jernbanen | 50 |
Disse medlemmer foreslår
at innenfor vedtatt rammeområde 18 økes kap. 1350
post 30 med 283 mill. kroner og bevilges med 1 629,1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at økningen på 283 mill. kroner fordeles som vist
i tabellen nedenfor:
Sosialistisk Venstrepartis
prioriteringer til investeringer i jernbane jernbanens infrastruktur
innenfor vedtatt ramme, kap. 1350 post 30
Tiltak | mill. kroner |
Nytt dobbeltspor Oslo-Ski | 30 |
Utbygging av Ski stasjon | 25 |
Nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika | 10 |
Bygging av dobbeltspor
Barkåker-Tønsberg | 38 |
Planlegging av Eidangertunnelen | 20 |
Planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Stavanger | 20 |
Planlegging av Mossetunnel | 20 |
Sikkerhet på jernbanen | 80 |
Kapasitetsøkende
tiltak | 10 |
Stasjoner og knutepunkter | 10 |
CTC/ATC Nordlandsbanen/Østfoldbanen | 20 |
Miljøtiltak langs
jernbanen | 10 |
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av en effektiv og miljøvennlig avvikling rushtrafikken
i Oslo-området. Det er en viktig målsetting at
en større andel av pendlertrafikken fra Akershus skjer
kollektivt. Utbedringer av Ski stasjon vil kunne skape en slik overgang
fra veg til bane. Disse medlemmer vil derfor avsette
25 mill. kroner til utbedringer av Ski stasjon på neste års
budsjett.
Disse medlemmer vil vise til
kapasitetsproblemene på strekningen Oslo-Ski. Strekningen
er en av flaskehalsene på jernbanenettet, og bygging av
nytt dobbeltspor Oslo-Ski er en forutsetning for en mer miljøvennlig
og effektiv kollektivtransport i Oslo-området. Nytt dobbeltspor
til Ski er også en forutsetning for en videre satsing på Østfoldbanen. Disse
medlemmer vil også peke på at Akershus
fylkeskommune har ferdigstilling av Oslopakke II, inkludert nytt
dobbeltspor Oslo-Ski, som sin hovedprioritet når det gjelder infrastrukturtiltak
i fylket. Disse medlemmer vil derfor sette av 30
mill. kroner til planlegging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski i 2003.
Komiteens medlemer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på behovet for en rask ferdigstilling av det nye dobbeltsporet
mellom Skøyen og Asker. Først når hele
parsellen er ferdig, vil gevinstene av investeringene kunne tas
ut i form av kortere reisetid, flere avganger og bedre regularitet
for passasjerene. Disse medlemmer vil derfor bevilge
10 mill. kroner til arbeid med strekningen Lysaker-Sandvika.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er en økende grad av forskjellsbehandling mellom
investeringer i infrastruktur for bil og infrastruktur for tog i
Vestfold. Realiteten er at mens bilister har god kvalitet motorveg
gjennom hele fylket, bruker toget 13 minutter lengre tid til Oslo i
dag enn det gjorde i 1973.
Resultatet er at andelen av bil på strekningen
gjennom Vestfold sammenlignet med tog øker, noe disse medlemmer synes
er i klar konflikt med intensjonen om å få mer
av trafikken over på tog. I 2001 økte biltrafikken
gjennom Vestfold med 11 pst. mens toget tapte mange passasjerer.
Disse medlemmer viser at det
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 (1999-2000) om Nasjonal
transportplan 2002-2011, var flere partier opptatt av situasjonen
på Vestfoldbanen. Kristelig Folkeparti skrev i sine merknader
at:
"Disse medlemmer mener det er viktig at investeringene
i infrastruktur for tog ikke sakker akterut. Det kan føre
til at et feil reisemønster etableres. Derfor ønsker disse
medlemmer en raskere realisering av viktige tiltak på Vestfoldbanen."
Disse medlemmer vil peke på at
nå sakker investeringene for infrastruktur for tog kraftig
akterut, og at dette er i ferd med å få spesielt
negative konsekvenser for Vestfoldbanen.
Disse medlemmer vil derfor bevilge
40 mill. kroner til bygging av dobbeltspor Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke den store innsparing i tid Eidangertunnelen vil skape på strekningen
Larvik-Grenland. Eidangertunnelen vil øke togets konkurransekraft på strekningen
Oslo-Grenland både når det gjelder person- og
godstransport.
Disse medlemmer har også merket
seg at Telemark har Eidangertunnelen som sin førsteprioritet
når det gjelder infrastrukturtiltak.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå å bevilge 20 mill. kroner
til planlegging av Eidangertunnelen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til veksten i persontrafikken på Jærbanen. For å bedre
tilbudet på Jærbanen vil disse medlemmer bevilge
20 mill. kroner til arbeid med dobbeltspor på Jærbanen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Østfoldpakken hvor ny jernbanetunnel inn til Moss sentrum
er et av tiltakene. Disse medlemmer mener det er
avgjørende for jernbanens muligheter i Østfold
at infrastrukturinvesteringene på jernbane i fylket ikke
sakker akterut. Jernbanen i Østfold er også forbindelsen
til Gøteborg, København og resten av Kontinentet.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå bevilge 20 mill. kroner til bygging
av Mossetunnel på Østfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er gjort en
samfunnsøkonomisk analyse av innføring av fjernstyring
på Nordlandbanen. Beregningene viser at denne investeringen
er svært lønnsom selv med dagens transportvolumer.
Disse medlemmer mener at investering
i fjernstyring vil være et viktig bidrag for å bedre
regulariteten på Nordlandsbanen, samtidig som en på sikt
vil oppnå besparelser for Jernbaneverket og samfunnet for øvrig. Disse
medlemmer mener denne investeringen må prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
videre:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 med en plan for rask
innføring av fjernstyring av Nordlandsbanen nord for Grong."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
20 mill. kroner til innføring av CTC/ATC på Nordlandsbanen
og Østfoldbanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at jernbanen er blant
våre tryggeste framkomstmidler. Det er i tråd
med nullvisjonen å få flere reisende over fra
bil til tog fordi faren for ulykker er mye mindre. Disse
medlemmer mener likevel at sikkerheten på jernbanen
ikke har vært god nok. Innføring av automatisk
togstopp, sikring av jernbaneoverganger, og utbygging av kommunikasjonssystemet
GSM-R er alle tiltak som vil bedre sikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene til sikkerhet på jernbanen med 90 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt
av 91,3 mill. kroner til kapasitetsøkende tiltak i forslaget
til statsbudsjett.
Disse medlemmer er positive til
at det settes av midler til oppstart med et nytt kryssingspor på Kongsvingerbanen,
og til profilutvidelser på Bergensbanen som gjør
det mulig å frakte semitrailere på jernbanevogner.
Disse medlemmer vil peke på at
det er flere kapasitetsøkende tiltak som kunne ha vært
gjennomført, for eksempel et ytterligere kryssingsspor
på Kongsvingerbanen, og flere kryssingsspor på Nordlandsbanen. Disse
medlemmer mener også at krengetogutredningen må forseres,
slik at Stortinget så raskt som mulig kan få de
tekniske forutsetningene på plass for en videre krengetogsatsing.
Disse medlemmer viser til oppfølging
av Innst. S. nr. 278 (1995-96), sak om malmtransport på Ofotbanen.
Det er inngått avtale om ny felles trafikkterminal for
tog og buss i Narvik sentrum. Tiltaket er en del av kommunens næringsmessige
omstillingsarbeid. Avtalen er inngått mellom Narvik kommune
og NSB BA. Jernbaneverket har forpliktet seg til planlegging av jernbanedelen.
Bussdelen av terminalen ble åpnet i november 2000.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett redegjøre for hvordan avtalen
skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke
bevilgningene til kapasitetsøkende tiltak med 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det er satt
av 73,8 mill. kroner til utvikling av stasjoner og knutepunkter.
Utvikling av gode skysstasjoner og knutepunkter er nøkkelen
til å skape et konkurransedyktig kollektivtilbud i konkurranse
med økt vegtrafikk.
Disse medlemmer vil peke på behovet
for miljøtiltak langs jernbanelinjen. Spesielt er behovet
for støyskjerming til stede i tettbygde områder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at behovet for oppgradering er stor på mange
tungt trafikkerte knutepunkter. Disse medlemmer vil
derfor øke investeringene til stasjoner og knutepunkter
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer vil beklage at
bevilgningene til dette området er så lave at
Jernbaneverket må søke Statens forurensningstilsyn
om dispensasjon i henhold til forskriften om grenseverdier for lokal
luftforurensning og støy.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, vedtok Stortinget et nasjonalt mål for
støyreduksjon:
"Støyplagen skal reduseres med 25 prosent
innen 2010 i forhold til 1999."
Disse medlemmer mener det er
viktig at alle sektorer tar ansvar for å nå denne
målsettingen.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå å øke bevilgningen
til programområde Miljø med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er
opptatt av å betre tryggleiksnivået for jernbanetransport
i Noreg. Utbygging av kommunikasjon mellom trafikkleiing og tog
på strekningar der dette manglar er eitt viktig tiltak
for å betre tryggleiken. I tillegg til satsing på tryggleikstiltak
er det også viktig med tilrettelegging for å betre
regulariteten og arbeide for å få meir gods over
frå veg til bane. Aktuelle tiltak er til dømes profilutviding,
bygging av kryssingsspor, utbygging av fjernstyring, knutepunktutvikling
og bygging av terminalar. Denne medlemen vil vise
til Senterpartiet i sitt alternative budsjett har auka posten for
investeringar i toglinja med 150 mill. kroner.
Denne medlemen meiner at prosjekt
som kan vere aktuelle for planlegging eller gjennomføring
av eitt eller fleire av dei nemde tiltaka er:
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1351 | 1 298 000 | 1 386 000 | 6,8 |
Til kjøp av persontransporttjenester
fra NSB AS er det foreslått for 2003 satt av 1 386 mill.
kroner, en økning på 88 mill. kroner eller 6,8
pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Økningen har
i hovedsak sammenheng med innfasing av mye nytt materiell. I avtalebeløpet
er det også innarbeidet kompensasjon med 21 mill. kroner
for skole- og studentrabatt på måneds- og periodekort
som ble innført fra 1. august 2002. Det er videre satt
av 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengige tilskudd/bonusutbetalinger
for oppnåelse av på forhånd fastsatte
kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.
I henhold til hovedavtalen har Samferdselsdepartementet
og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale om statlig kjøp
av persontransporttjenester for perioden 2003-2006. Denne avtalen
har en økonomisk ramme på totalt 5 545 mill.2003-kroner.
Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen,
legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større
frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende
trafikk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at jernbane
har et klart miljømessig fortrinn framfor andre transportalternativer,
og til tross for flere ulykker de siste årene er tog fremdeles
langt sikrere å reise med en for eksempel bil.
Flertalletviser
til at etter forhandlinger mellom Samferdselsdepartementet og NSB
AS foreslås det bevilget 1 386 mill. kroner til statlig
kjøp av persontransporttjenester for 2003. Forslaget er
basert på en takstøkning som tilsvarer konsumprisindeksen +1
prosentpoeng pr. 1. januar 2003. Flertallet viser
til at innenfor avtalebeløpet er det tatt høyde
for økte kapitalkostnader og merutgifter ved innpassing
av 36 nye lokaltogsett og 6 nye intercitytogsett i løpet
av 2002/2003.
Flertalletvil
understreke at i avtalebeløpet er det også innarbeidet
kompensasjon med 21 mill. kroner for skole- og studentrabatt på måneds-
og periodekort som ble innført fra 1. august 2002. Det
er satt av inntil 20 mill. kroner i 2003 til resultatavhengig tilskudd/bonusutbetalinger
for oppnåelse av på forhånd fastsatte
kvalitetsmål, i første omgang begrenset til InterCity-trafikken.
Flertalletforventer
at slike resultatorienterte tilskudd og bonusutbetalinger vil bidra
til å gi NSB insentiver til å forbedre togtilbudet
for de reisende og være et bidrag til å nå statens
overordnede mål om økt overføring av
trafikanter fra personbil til kollektivtransport. En slik kvalitetskontrakt
vil bli innført trinnvis, både for å vinne
erfaring med å måle insitamenteffekten, økonomiske
konsekvenser og ansvarsdeling innenfor kontrakten.
Flertalletslutter
seg til denne vurderingen.
Flertallet viser til at i avtalen
om statlig kjøp av persontransporttjenester for 2003 er
det i all hovedsak lagt opp til en videreføring av dagens
togproduksjon. Det er lagt til grunn at nye motorvogner/AGENDA-tog erstatter
gammelt lok- og vognmateriell som dagtog mellom Trondheim og Bodø.
Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet
i tråd med signalene gitt i kollektivmeldingen, legger opp
til å kanalisere ressursene mot de områder av
landet hvor jernbanen har sine relative fortrinn. Dette innebærer
at mye av innsatsen rettes inn mot hovedstrekningene Oslo-Stavanger,
Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Trondheim-Bodø, Intercitytriangelet Lillehammer-Skien-Halden
og nærtrafikknettet rundt Oslo, Stavanger, Trondheim og
Bergen. Samferdselsdepartementet og NSB forhandlet fram en ny rammeavtale
om statlig kjøp av persontransporttjenester for perioden
2003-2006. Denne avtalen har en økonomisk ramme på totalt
5 545 mill. 2003-kroner. I avtalen er det tatt forbehold om Stortingets
godkjenning av beløpet for statlig kjøp gjennom
behandlingen av statsbudsjettet for de enkelte år i avtaleperioden.
I rammeavtalen er det lagt opp til at dagens togproduksjon videreføres
og det er tatt høyde for merkostnader ved innfasing av
nytt intercity- og lokaltogsett. Det avtalte rammebeløpet
legges til grunn ved forslag til bevilgninger ved de årlige
statsbudsjetter i avtaleperioden. Departementet kan imidlertid justere
produksjonen etter omforente frafallskalkyler. Ved de årlige
budsjettbehandlingene i rammeavtaleperioden legges det opp til å priskorrigere
det totale avtalebeløpet med 2,5 pst. pr. år. Flertallet slutter
seg til dette.
Flertalleter
enig i at rammeavtalen vil gi NSB større forutsigbarhet
i forhold til sin planlegging og drift av virksomheten, slik at
selskapet på en bedre måte kan ivareta risikoen
som er knyttet til driften av denne togproduksjonen. På samme
tid vil avtalen være med på å forenkle
de årlige kjøpsavtaleforhandlingene mellom Samferdselsdepartementet
og NSB, som de senere år har vært svært
ressurskrevende for begge parter.
Flertallet viser til at det er
inngått avtale med Telemark fylkeskommune om evt. overføring
av kjøpsansvaret for togtilbudet på Bratsbergbanen
fra staten til fylkeskommunen. Flertalletber om at departementet kommer nærmere
tilbake til dette.
Som ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen,
legges det i rammeavtalen opp til å gi NSB større
frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende
trafikk. Samferdselsdepartementet legger opp til å håndtere produksjonsjusteringer
i løpet av rammeavtaleperioden gjennom produksjonsklausuler
som gir NSB frihet til å foreta endringer i stoppmønster
og antall togavganger når passasjergrunnlaget svikter og
antall reisende over en gitt periode går betydelig ned.
På denne måten gis NSB større frihet
til å tilpasse togproduksjonen til de områder
hvor toget har sitt relative fortrinn i forhold til andre transportmidler.
En slik klausul kan også medvirke til at transportbrukere
sammen med lokale myndigheter i sterkere grad stimuleres til å bruke
toget.
Flertallet vil understreke at
den økte friheten til å tilpasse togproduksjonen
til områder hvor toget har sitt relative fortrinn, ikke
betyr at Stortinget har overført beslutningsansvaret til å nedlegge
jernbanestrekninger til NSB AS.
Flertallet vil således
vise til at det fortsatt er Stortinget som skal fatte beslutning
om tjenestetilbudet og prisnivået på jernbanereiser
gjennom kjøp av tjenester.
Flertalletviser
til at Samferdselsdepartementet vil vurdere den framtidige håndteringen
av statlig kjøp av persontrafikktjenester på Ofotbanen.
Flertallet vil understreke at
det fortsatt skal være persontrafikk på Ofotbanen.
Organiseringen av statlig kjøp av transporttjenester må sikre
persontrafikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at dersom det ligger
til rette for at det lokale togselskapet Ofotbanen AS kan overta
NSBs lisens, bør det prioriteres.
Komiteen vil vise til at innføringen
av Agendatogene innebærer at reisetiden på Nordlandsbanen
har gått ned, avgangene har blitt flere og bedre tilpasset lokaltrafikk.
Komiteen vil bemerke at strekningen
Trondheim-Bodø er en langdistansestrekning som stiller
samme krav til komfort som på InterCity-strekningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at togtransport står for en liten del av den samlede
persontransport i Norge. Jernbanens markedsandel i 2000 for gods
var 6,6 pst. og for persontransport 5,2 pst. Selv ved en betydelig
satsing på bane vil transportandelen være lav.
En økning av trafikken på jernbanenettet vil ikke
i det hele tatt merkes på vegtrafikken. Derfor vil persontransport
på veg være av avgjørende betydning i
fremtiden. Disse medlemmer mener derfor at de knappe
ressurser som Stortingets flertall stiller til disposisjon for persontransport, må kanaliseres
til vegvedlikehold og vegbygging. Disse medlemmer vil
vise til at ekspressbuss og lokalbusser på en langt bedre
og rimeligere måte enn toget vil løse de utfordringer
som kollektivtransporten står ovenfor.
For de mellomlange og de lengste strekningene
er togtransport ikke et alternativ til flytransport, og med konkurranse
i lufttrafikken er prisene kommet ned under prisnivået
på bruk av tog. Det er ikke fornuftig å bruke
store summer til å produsere en tjeneste som går med
betydelig underskudd, og som må subsidieres av skattebetalerne
fremfor å bruke fly, bil og buss som i stor utstrekning
går med overskudd og bidrar til statskassen.
I tillegg vil disse medlemmer hevde
at personbilen har store fordeler både i byer og i områder
med spredt bebyggelse og lange avstander.
Disse medlemmer legger videre
til grunn at konkurranse på sporet vil føre til
effektivisering og mindre behov for tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den positive effekten kjøp av persontogtjenester har
hatt på intercity-strekningene. Kollektiv avvikling av
rushtrafikk inn til de store byene kan isolert sett aldri bli bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men være svært samfunnsøkonomisk
lønnsomt fordi økt biltrafikk skaper økt
luftforurensning og er meget arealkrevende. Disse medlemmer vil
derfor øke kjøpet av persontogtjenester med 20
mill. kroner, og foreslår således at kap 1351
post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 1 406
mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke
post 70 med 10 mill. kroner. Skule- og studentrabatten på NSB
må hevast til 50 pst., slik han var tidlegare.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1354 | 20 900 | 21 200 | 1,4 |
For 2003 foreslås bevilget 21,2 mill.
kroner til drift av Statens jernbanetilsyn. Dette er en økning
på 0,3 mill. kroner eller 1,4 pst. i forhold til saldert
budsjett 2002.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er et stort effektiviseringspotensial innenfor jernbanetilsynet
som ikke er realisert. Det legges til grunn at en slik effektivisering
ikke går på bekostning av sikkerhet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) foreslås
kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse bevilget med 557,5 mill. kroner,
jf. endret tilknytningsform Flytoget AS. Kapitalnedsatt beløp
fra NSB vil bli inntektsført i statsregnskapet for 2003
når dette er registret i Foretaksregisteret. Jf. ellers
kap. 1300 Samferdselsdepartementet post 90 Kjøp av aksjer.
Komiteen vil vise
til at kap. 4353 post 91 Kapitalnedsettelse blir behandlet av finanskomiteen.
Komiteen viser ellers til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002-2003).
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1360 | 43 000 | 56 200 | 30,7 |
Foreslått budsjett for samferdselsberedskap
for 2003 innebærer en betydelig økning målt
mot saldert budsjett 2002, 13,2 mill. kroner eller 30,7 pst. Økningen har
sammenheng med utfasing av ordningen med at Telenor ASA er eneste
tilbyder av særskilt samfunnspålagte oppgaver
for Totalforsvaret.
Komiteen har ingen
merknader og slutter seg til forslag til bevilgning.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1370 | 372 000 | 305 000 | -18,0 |
Til statlig kjøp av bedriftsøkonomiske
ulønnsomme posttjenester for 2003 er det foreslått
bevilget 305 mill. kroner. Dette er en nedgang på 67 mill.
kroner eller 18,0 pst. i forhold til saldert budsjett for 2002.
Dette skyldes lavere behov for statlig kjøp av posttjenester, som
har sammenheng med resultater av Posten Norge AS’ arbeid
med omstilling og effektivisering. Styret for Posten har foreløpig
ikke foreslått portoøkninger for 2003.
Komiteener enig i at det skal betales utbytte
på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Komiteen forutsetter
at dette vil ligge til grunn i den fremtidige utbyttepolitikken. Komiteen vil
understreke viktigheten av forebyggende arbeid og iverksetting av
tiltak i hele konsernet for å få ned sykefraværet
og antall uføretrygdede.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at Stortinget
i forbindelse med neste § 10-melding blir orientert om
utviklingen av sykefraværet og antall uføretrygdede
i bedriften. Disse medlemmer frykter at Posten som
bedrift nærmer seg smertegrensen for hva som er økonomisk
forsvarlig som et resultat av Regjeringens kutt. Disse medlemmer vil
følge denne utviklingen nøye.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
være åpen for økt konkurranse på posttjenester,
noe som vil medføre økt effektivitet som igjen stimulerer
til alternative og mer rasjonelle løsninger.
Disse medlemmer vil også vise
til de midler som er bevilget tidligere til omstrukturering av Posten Norge
BA.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere bevilgningene til dette formål med 100
mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2003.
(i 1 000 kroner)
Kap. | Saldert budsjett
2002 | St.prp. nr.
1 (2002-2003) | Pst. endring 2002/2003 |
1380 | 169 300 | 177 700 | 5,0 |
4380 | 159 300 | 167 700 | 5,3 |
Foreslått realauke av Post- og teletilsynet
sitt budsjett har sammanheng med at tilsynet har fått nye
oppgåver innanfor området teletryggleik og -beredskap
(6,2 mill. kroner) og den internasjonale teleunion (1 mill. kroner).
Utgiftsbudsjettet omfattar 10 mill. kroner til å ivareta ansvaret
for Radiostøykontrollen. Dette beløpet skal ikkje
dekkjast av tilsvarande inntekter hos Post- og teletilsynet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, har merka
seg ein auke i budsjetterte driftsutgifter som i hovudsak skuldast
satsing på arbeid med teletryggleik og -beredskap. Fleirtalet vil
peike på at det er viktig at arbeidet med plan for fornying
og effektivisering av verksemda blir gjennomførd innan
2004, slik det er skissert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen mener det er store innsparingsmuligheter ved å omorganisere
og fornye offentlig virksomhet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke foreslår reduserte bevilgninger
til Post- og Teletilsynet. Disse medlemmer finner
det rimelig at også statsforvaltningen effektiviseres og
setter ned bevilgningen under post 1 med 5 mill. kroner og post
45 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Post- og teletilsynet. Disse
medlemmer registrerer at det er utarbeidet en plan for å effektivisere tilsynet
innen 2004. Disse medlemmer mener det er grunnlag
for å hente inn 10 mill. kroner i effektivisering allerede
i 2003. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at
kap. 1380 reduseres med henholdsvis 5,0 mill. kroner på post
1, og 5,0 mill. kroner på post 45.
Disse medlemmer viser til at
ideelle organisasjoner gjør en stor og nødvendig
innsats på en rekke områder. Bare Norges Røde
Kors Hjelpekors har ca. 225 hjelpekorps bestående av ca.
12 000 autoriserte medlemmer og utførte i år 2001
ca. 450 redningsaksjoner. For å utføre slike redningsaksjoner
er de ideelle organisasjonene avhengig av sambandsutstyr.
I tillegg til kostnaden som påløper
ved innkjøp av slikt sambandsutstyr, må den enkelte
ideelle organisasjon også betale årlig konsesjonsavgift
til staten.
Røde Kors Hjelpekors betaler ca. kr
500 000 pr. år i konsesjonsavgift. Organisasjonene som
tilhører "Frivillige redningsfaglige forum" betaler totalt
ca. 2 mill. kroner i konsesjonsavgift pr. år. Konsesjonsavgiften blir
betalt inn til Post- og teletilsynet.
Post- og teletilsynet har opplyst at den type
samband som bl.a. Norges Røde Kors benytter, er et såkalt
lukket nett som krever tillatelse etter teleloven kapittel fem med
tilhørende forskrifter. For denne type utstyr er det forskjellige
former for årsgebyr.
Det forhold at avgifter innbetalt av ideelle
organisasjoner bare utgjør i overkant av 1 pst. av totale
inntekter til Post- og teletilsynet, gjør at disse innbetalingene
bør kunne fjernes uten at Post- og teletilsynet trenger
kompensasjon for dette.
Man forutsetter da at Post- og teletilsynet
må kunne effektivisere det tilsvarende inntektsbortfallet
på ca. 2 mill. kroner.
Ideelle organisasjoner som er avhengige av sambandsutstyr
for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte
på å redde liv og helse, bør få fritak
fra å betale konsesjonsavgift etter teleloven. Post- og
teletilsynet bør kunne pålegges å effektivisere
tilsvarende dette inntektsbortfallet på ca. 2 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det vil
være riktig å frita de ideelle organisasjonene
fra konsesjonsavgift, og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme forslag om at ideelle organisasjoner som er avhengig av sambandsutstyr
for å kunne gjennomføre redningsaksjoner med sikte
på å redde liv og helse, får fritak fra å betale årlig
konsesjonsavgift etter teleloven. Inntektsbortfallet blir dekket
ved at Post- og teletilsynet effektiviserer tilsvarende."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at en samlet komite i Budsjett-innst.
S. nr. 13 (2001-2002) understreket betydningen av effektiv og virksom
konkurranse i post- og telemarkedene. Flertallet mener
at dette må gjelde alle typer nett, også mellom
ulike stamnett/hovednett.
Flertallet viser til at det på aksessnettsiden,
som ofte utgjør den største utbyggingskostnaden,
er et stort satsningsbehovet. Flertallet viser videre
til at det store antall eksisterende brukereide aksessnett, bl.a.
i bedrifter, institusjoner og mer enn 7 000 nett som dekker omlag
40 pst. av befolkningen innen kabel-tv, utgjør en betydelig
norsk nettressurs. Ved at brukerne kan velge mellom ulike tilbydere
til sine nett, kan konkurranse virkeliggjøres raskere,
og uten at det må bygges nye aksessnett i mange boliger,
bedrifter osv. Flertallet mener at dette kan bidra
til å bringe kostnadene ned raskere enn når stamnett
og aksessnett har samme eier, hvor konkurranse må pålegges,
eller når enkeltselskaper får kontroll over alle
ledd i nett- og verdikjeden. Dermed kan ny utbygging konsentreres mer
om områder der bredbånd mangler.
Flertallet viser til at nettutbyggingen
viser stagnasjonstendenser. Statlig satsning på nettutbygging
har til nå i betydelig grad vært sektorrettet,
gjennom bredbånd til skoler, til biblioteker osv. Flertallet ser
det som viktig å videreføre og styrke tiltak for
sektorovergripende samkjøring også med andre eksisterende
lokale nett innen bolig-, bedrifts-, institusjonssektoren, (cf. departementets
nettforskrifter 14.2.2001), som kan øke bruksmuligheter,
utvide tjenester og styrke nettsamfunnet lokalt. Nettutbygging i
Norge har hele tiden vært et stort løft.
Flertallet viser til at brukerne
har bidratt avgjørende til nettutviklingen, ved ulike typer
finansiering av føringsveier, aksessnett og utstyr i sine
boligområder, bedrifter osv., som har medført
at brukerne har berettigede eierrettigheter til dette. Forskrifter
og tiltak på nettområdet må stimulere
lokal innsats ved å styrke disse brukerrettighetene og
mulighetene for allsidig lokalt engasjement i nettutbygging og -utnyttelse.
Flertallet mener at for å utnytte
den samlede nettkapasitet, øke sikkerheten og valgmulighetene
i nettsystemet sett under ett, er det samferdselspolitisk viktig å sikre
at ulike nett kan samkjøre. Flertallet ser
det derfor som viktig at departementet og andre berørte myndigheter
styrker innsatsen for oppfølging og videreføring
av forskrifter som bidrar til en nettstruktur og samkjøring
som gjør det enkelt for brukerne å velge mellom
ulike tilbydere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på når
det gjelder bredbåndsutbygging og regulatoriske forhold
innen telesektoren, så vil Regjeringen i 2003 legge frem
en stortingsmelding om bredbånd og en lov om elektronisk
kommunikasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen mener aktiviteten
i anleggsbransjen er stor, med liten ledighet. Flertallet viser
videre til at det under høringer har kommet fram at bransjen
selv er bekymret for aktivitetsnivået i anleggssektoren,
og at antall ledige stiger. Flertallet er bekymret
for utviklingen innen anleggssektoren og at kompetansen kan gå tapt
ved permittering og oppsigelser. Flertallet mener
at en av Regjeringens fremste oppgaver er å sørge
for at arbeidsløsheten reduseres. Flertallet ber
Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett komme tilbake til
Stortinget med tiltak for å få redusert antall
ledige i anleggsbransjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at aktiviteten i anleggsmarkedet
har vært stigende i 2002 og den ledige kapasiteten er begrenset.
Gjennom de strukturtiltakene som Regjeringen har iverksatt, vil
kapasitet i anleggssektoren bli frigjort. Omdannelsen av produksjonsavdelingen
i Statens vegvesen til aksjeselskap er en viktig reform i så henseende.
Gjennomføring av denne reformen kan muliggjøre økt
aktivtet innen anleggssektoren, men aktiviteten innen anleggssektoren
må hele tiden tilpasses et aktivitetsnivå som
ikke bidrar til å øke presset i norsk økonomi
med de negative konsekvenser det har for prisvekst, rentenivå,
kronekurs og sysselsetting.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at personbiler produsert for det amerikanske markedet,
er vanskelig å få godkjent i Norge. I dag er det
forskriftsfestet at dokumentasjon for tekniske krav til bil skal
være fra bilfabrikanten eller kompetent uavhengig laboratorium.
Dokumentasjon fra hovedimportørene godtas normalt fordi
disse anses å uttale seg på fabrikantenes vegne.
Dette har ført til at det er svært
vanskelig å innføre biler produsert for det amerikanske
markedet gjennom privat import. Bakgrunnen for dette er forskjellige
tekniske krav i USA og Europa. Selv om det er forskjell på godkjenningsreglene
for slike tekniske krav, er de ofte forholdsvis små. I
flere europeiske land, blant annet Tyskland og Nederland er det
nasjonale forskrifter eller dispensasjoner som likestiller amerikanske
og europeiske regler.
Flertallet understreker at ved
førstegangsgodkjenning av kjøretøy
i Norge skal det legges til grunn at biler produsert i USA godkjennes
på bakgrunn av de krav som stilles for å registrere
bilen i USA, og det ikke skal avkreves annen dokumentasjon enn kjøretøyets
registreringsdokumenter som fremlegges for kontroll og avskrift,
der dette ikke bryter med Norges internasjonale forpliktelser.
Flertallet legger til grunn at
slik harmonisering av regler ikke bryter med EØS avtalen.
Flertallet ber Samferdselsdepartementet
sørge for gjennomføring av slike regelendringer
raskest mulig.
Komiteens medlemer fra Fremskrittspartiet viser
til at reglene for å kjøre varemoped er forslått
forandret. I dag er det flere ungdommer som bruker slike varemopeder
til å frakte varer for bedrifter. Med de nye reglene vil
dette ikke være mulig. I dag er reglene slik at en 16 åring
kan kjøre varemoped uten vektgrense. Fra 1. januar 2003
er det foreslått at vektgrensen settes til 150 kg vekt,
dette fører til at alle lukkede varemopeder forsvinner
fra markedet. Disse medlemmer mener at vektgrensen
er for lav, og at den bør settes til 300 kg. På denne
måten kan ungdom over 16 år med mopedkjørerbevis
kunne kjøre denne type mopeder også i fremtiden.
På denne bakgrunn ber disse
medlemmer Regjeringen legge til rette for at ungdom med
mopedbevis fremdeles kan kjøre slike varemopeder med vekt opp
til 300 kg.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 759 050 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 3 300 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | | 211 900 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 53 525 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | 27 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | | 56 000 000 | | |
| | | | | | |
1070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 27 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 000 000 | | |
| | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 87 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. . | | 16 700 000 | | |
| | | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. . | | 15 000 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | 104 800 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv.,
kan overføres | | 4 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for funksjons-hemmede, kan overføres | | 10 400 000 | | |
| | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 | | 401 100 000 | | |
| | | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | 250 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | | 12 500 000 | | |
| | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 120 000 000 | | |
| | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane
(jf. kap. 4314) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 23 000 000 | | |
| | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 72 | | 5 502 200 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 72 | | 4 683 400 000 | | |
| 33 | Kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres | | 121 800 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | | 20 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 | | 1 091 300 000 | | |
| | | | | | |
1321 | | Etablering av selskap for
vegproduksjon | | | | |
| 71 | Tilskudd til restrukturering | | 442 000 000 | | |
| | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | | 183 200 000 | | |
| 71 | Refusjon av dieselavgift
ekspressbusser | | 30 000 000 | | |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | | 60 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | | 42 000 000 | | |
| | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | 3 001 600 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | 90 700 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | | 1 346 100 000 | | |
| | | | | | |
1351 | | Overføringer til
NSB AS | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | | 1 386 000 000 | | |
| | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 21 200 000 | | |
| | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 000 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | 3 700 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | 48 100 000 | | |
| | | | | | |
1370 | | Kjøp av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | 305 000 000 | | |
| | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 147 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 20 100 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 753 775
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket (jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 493 580 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 7 342 000 | | |
| | | | | | |
4070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | 3 110 000 | | |
| | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | 1 900 000 | | |
| | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 84 600 000 | | |
| | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. . | | 17 000 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | 284 100 000 | | |
| | | | | | |
4321 | | Avslutning av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen | | | | |
| 70 | Overdragelse av eiendeler
til selskapet | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | | 40 000 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. . | | 177 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | 162 000 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | | 90 700 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | 29 300 000 | | |
| | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | | 167 700 000 | | |
| | | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | 463 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 322 232 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1062 post 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter under
kap. 4062 postene 1 og 2
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter
fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner til:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom
det er nødvendig å sette i verk tiltak
mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan
gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til
anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 205 mill. kroner.
VIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post
30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
IX
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor
Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 650 mill. kroner |
XII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner
fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon
på Ofotbanen mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XIII
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan opprette aksjeselskap under Jernbaneverket med aksjekapital
tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
XV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVI
Overføringer til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
XVII
Omdanning av Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap
Stortinget samtykker i at:
– Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet omdannes til aksjeselskap med virkning
fra 1. januar 2003.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende
overdragelse av eiendeler i forbindelse med omdanningen av Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. Endelig bevilgning
skal fastsettes på grunnlag av bekreftet tingsinnskudd.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning til egenkapital.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 616 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 3 300 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | | 200 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 40 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | | 60 000 000 | | |
| | | | | | |
1070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 27 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 000 000 | | |
| | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 83 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv . | | 19 100 000 | | |
| | | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv . | | 5 000 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | 20 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan overføres | | 1 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for
funksjonshemmede, kan overføres | | 10 400 000 | | |
| | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 | | 401 100 000 | | |
| | | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | 250 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | | 12 500 000 | | |
| | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 108 000 000 | | |
| | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 18 000 000 | | |
| | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72 | | 6 086 175 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 72 | | 6 568 400 000 | | |
| 31 | Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | 200 000 000 | | |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | | 121 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | | 1 091 300 000 | | |
| | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | | 183 200 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres | | 30 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | | 42 000 000 | | |
| | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | 2 400 000 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | 90 700 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | | 946 100 000 | | |
| | | | | | |
1351 | | Overføringer til
NSB AS | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | | 736 000 000 | | |
| | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 19 200 000 | | |
| | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 000 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | 3 700 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | 48 100 000 | | |
| | | | | | |
1370 | | Kjøp av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | 205 000 000 | | |
| | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 147 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 20 100 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 853 775
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket (jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 493 580 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 7 342 000 | | |
| | | | | | |
4070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | 3 110 000 | | |
| | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | 1 900 000 | | |
| | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 84 600 000 | | |
| | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m . | | 17 000 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | 284 100 000 | | |
| | | | | | |
4321 | | Avslutning av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen | | | | |
| 70 | Overdragelse av eiendeler
til selskapet | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | | 140 000 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv . | | 177 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | 162 000 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | | 90 700 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | 29 300 000 | | |
| | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | | 167 700 000 | | |
| | | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | 463 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 422 232 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1062 post 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter under
kap. 4062 postene 1 og 2
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter
fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner til:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom
det er nødvendig å sette i verk tiltak
mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan
gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til
anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 205 mill. kroner.
VIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post
30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
IX
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor
Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 650 mill. kroner |
XII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner
fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon
på Ofotbanen mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XIII
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan opprette aksjeselskap under Jernbaneverket med aksjekapital
tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
XV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVI
Overføringer til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
XVII
Omdanning av Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap
Stortinget samtykker i at:
– Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet omdannes til aksjeselskap med virkning
fra 1. januar 2003.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende
overdragelse av eiendeler i forbindelse med omdanningen av Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. Endelig bevilgning
skal fastsettes på grunnlag av bekreftet tingsinnskudd.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning til egenkapital.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1062 | | Kystverket (jf. kap. 4062) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 | | 741 050 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | 13 300 000 | | |
| 30 | Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post
24 | | 211 900 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | | 53 525 000 | | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres | | 27 400 000 | | |
| 70 | Tilskudd Redningsselskapet | | 56 000 000 | | |
| | | | | | |
1070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 4070) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 27 200 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 7 000 000 | | |
| | | | | | |
1300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 92 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | | 12 900 000 | | |
| 71 | Tilskudd til trafikksikkerhetsformål
mv. . | | 16 700 000 | | |
| | | | | | |
1301 | | Forskning og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Utredninger vedrørende
miljø, trafikksikkerhet mv. . | | 15 000 000 | | |
| 50 | Samferdselsforskning, kan overføres | | 104 800 000 | | |
| 70 | Tilskudd til rasjonell
og miljøvennlig transport mv., kan overføres | | 14 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til arbeids- og
utdanningsreiser for
funksjonshemmede, kan overføres | | 10 400 000 | | |
| | | | | | |
1310 | | Flytransport | | | | |
| 70 | Godtgjørelse for
innenlandske flyruter, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 | | 401 100 000 | | |
| | | | | | |
1311 | | Tilskudd til regionale
flyplasser | | | | |
| 70 | Tilskudd til Luftfartsverkets
regionale flyplasser | | 250 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til ikke-statlige
flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1310 post 70 | | 12 500 000 | | |
| | | | | | |
1313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 120 000 000 | | |
| | | | | | |
1314 | | Havarikommisjonen for sivil
luftfart og jernbane
(jf. kap. 4314) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 23 000 000 | | |
| | | | | | |
1320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | | | | |
| 23 | Trafikktilsyn, drift og
vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post
30 og post 72 | | 5 472 200 000 | | |
| 30 | Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 72 | | 3 941 800 000 | | |
| 31 | Tilskudd til rassikring | | 251 600 000 | | |
| 33 | Kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | | 121 800 000 | | |
| 35 | Vegutbygging i Bjørvika | | 20 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 | | 1 101 300 000 | | |
| | | | | | |
1321 | | Etablering av selskap for
vegproduksjon | | | | |
| 71 | Tilskudd til restrukturering | | 442 000 000 | | |
| | | | | | |
1330 | | Særskilte transporttiltak | | | | |
| 70 | Tilskudd til Hurtigruten | | 183 200 000 | | |
| 71 | Tilskudd ekspressbusser | | 20 000 000 | | |
| 72 | Særskilt tilskudd
til kollektivtransport | | 180 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning | | 42 000 000 | | |
| 74 | Særskilt tilskudd
til Oslo Sporveier | | 60 000 000 | | |
| | | | | | |
1350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | | | | |
| 23 | Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post
30 | | 3 001 600 000 | | |
| 25 | Drift og vedlikehold av
Gardermobanen, kan overføres | | 90 700 000 | | |
| 30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post
23 | | 1 639 100 000 | | |
| | | | | | |
1351 | | Overføringer til
NSB AS | | | | |
| 70 | Betaling for persontransporttjenester | | 1 406 000 000 | | |
| | | | | | |
1354 | | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 21 200 000 | | |
| | | | | | |
1360 | | Samferdselsberedskap | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 000 000 | | |
| 30 | Transport- og sambandsanlegg,
utstyr mv., kan overføres | | 3 700 000 | | |
| 70 | Beredskapslagring, kan overføres | | 1 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til samfunnspålagte
oppgaver vedr. Totalforsvaret | | 48 100 000 | | |
| | | | | | |
1370 | | Kjøp av posttjenester | | | | |
| 70 | Betaling for ulønnsomme
posttjenester | | 305 000 000 | | |
| | | | | | |
1380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 152 600 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 25 100 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 20 743 775
000 |
Inntekter |
4062 | | Kystverket (jf. kap. 1062) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 493 580 000 | | |
| 2 | Andre inntekter | | 7 342 000 | | |
| | | | | | |
4070 | | Elektroniske navigasjonshjelpemidler
(jf. kap. 1070) | | | | |
| 7 | Refusjoner | | 3 110 000 | | |
| | | | | | |
4300 | | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | | | | |
| 1 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | 1 900 000 | | |
| | | | | | |
4313 | | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | 84 600 000 | | |
| | | | | | |
4320 | | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | | | | |
| 1 | Salgsinntekter m.m. . | | 17 000 000 | | |
| 2 | Diverse gebyrer | | 284 100 000 | | |
| | | | | | |
4321 | | Avslutning av produksjonsvirksomheten
i Statens vegvesen | | | | |
| 70 | Overdragelse av eiendeler
til selskapet | | 300 000 000 | | |
| | | | | | |
4350 | | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | | | | |
| 1 | Kjørevegsavgift | | 30 000 000 | | |
| 2 | Salg av utstyr og tjenester
mv. . | | 177 900 000 | | |
| 6 | Videresalg av elektrisitet
til togdrift | | 162 000 000 | | |
| 7 | Betaling for bruk av Gardermobanen | | 90 700 000 | | |
| 37 | Anleggsbidrag | | 29 300 000 | | |
| | | | | | |
4380 | | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | | | | |
| 1 | Diverse avgifter og gebyrer | | 167 700 000 | | |
| | | | | | |
5619 | | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | | | | |
| 80 | Renter | | 463 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 2 312 232 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 1062 post 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter under
kap. 4062 postene 1 og 2
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter
fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner til:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom
det er nødvendig å sette i verk tiltak
mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan
gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1062 | | Kystverket | |
| 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 20 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og
30 | kap. 4320 postene 1 og
2 |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til
anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift,
likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke
overstiger 1 205 mill. kroner.
VIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post
30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende
refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene
skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
IX
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer,
for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor
Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser
ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og
30 | kap. 4350 postene 2 og
6 |
kap. 1350 post 25 | kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 | kap. 4350 post 37 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 23, 25 og 30 | Drift, vedlikehold og investeringer | 650 mill. kroner |
XII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner
fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon
på Ofotbanen mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XIII
Fullmakter til å pådra
staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer
i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag
overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye
forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan opprette aksjeselskap under Jernbaneverket med aksjekapital
tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
XV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1380 | | Post- og teletilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 mill. kroner |
XVI
Overføringer til
og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2003 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post-
og teletilsynets reguleringsfond.
XVII
Omdanning av Statens vegvesens
produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap
Stortinget samtykker i at:
– Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet omdannes til aksjeselskap med virkning
fra 1. januar 2003.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende
overdragelse av eiendeler i forbindelse med omdanningen av Statens
vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. Endelig bevilgning
skal fastsettes på grunnlag av bekreftet tingsinnskudd.
– Kongen i statsråd gis
fullmakt til å fastsette endelig bevilgning til egenkapital.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber om at det vert lagt opp til ei
statleg finansieringsordning for store fylkesvegprosjekt til og med
budsjettet for 2005.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett
for 2003 med en plan for rask innføring av fjernstyring
av Nordlandsbanen nord for Grong.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 6
1. E18, parsellen Sekkelsten-Krosby,
kan åpnes for utbygging ved at Østfold bompengeselskap
får anledning til å oppta lån for å forskottere
utbyggingen.
2. Statens andel blir som forutsatt.
3. Utbyggingen skal ikke gå på bekostning
av andre vegprosjekt.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 7
1. Godsterminalen og
Jærbanen skal byggjast ut som eit felles OPS-prosjekt.
2. Kostnadane til planleggingsarbeidet
av dette prosjektet skal dekkast innanfor løyvingane på 20 mill.
kroner som er sett av til planlegging av Jærbanen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Alle anbudskontrakter i kollektivtransporten
legges ut som nettokontrakter.
Forslag 9
Ny stamvegtrasé rv 7 skal følge
rv 7 hele vegen Hønefoss-Bergen.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om
at ideelle organisasjoner som er avhengig av sambandsutstyr for å kunne
gjennomføre redningsaksjoner med sikte på å redde
liv og helse, får fritak fra å betale årlig
konsesjonsavgift etter teleloven. Inntektsbortfallet blir dekket
ved at Post- og teletilsynet effektiviserer tilsvarende.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen ta opp forhandlinger
med flyselskapene om reduksjon av flyprisene med 30 pst. på kortbanenettet
f.o.m. 1. januar 2004.
Forslag 12
Rv 7 over Hardangervidda stenges for vintertrafikk.
Forslag 13
Rv 4 Oslo-Mjøsbrua, rv 5 Førde-Florø,
rv 9 Kristiansund-Haukeliggrend, rv 13 Jøsendal-Voss, rv
15 Eid-Måløy, rv 35 Hønefoss-Hokksund,
rv 36 Seljord-Eidanger, rv 92 Karasjok-Karigasniemi, rv 150 Hovin
-Tjernsmyr, Store Ringvei oppgraderes ikke til stamveger.
Forslag 14
Det opprettes en ny post 74 Oslo Sporveier på kap. 1330.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonane og det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
A. Rammeområde 18 (Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
Utgifter |
1062 |
|
Kystverket (jf. kap. 4062) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 |
|
759 050 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 300 000 |
|
|
|
30 |
Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24 |
|
211 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
53 525 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres |
|
27 400 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd Redningsselskapet |
|
56 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
27 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
7 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
92 100 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til internasjonale organisasjoner |
|
12 900 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. . |
|
16 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1301 |
|
Forskning og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. . |
|
15 000 000 |
|
|
|
50 |
Samferdselsforskning, kan overføres |
|
104 800 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv., kan overføres |
|
4 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede, kan overføres |
|
10 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1310 |
|
Flytransport |
|
|
|
|
|
70 |
Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 |
|
401 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1311 |
|
Tilskudd til regionale flyplasser |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser |
|
250 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 |
|
12 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
120 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1314 |
|
Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (jf. kap. 4314) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
23 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 4320) |
|
|
|
|
|
23 |
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72 |
|
5 502 200 000 |
|
|
|
30 |
Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72 |
|
4 728 400 000 |
|
|
|
33 |
Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres |
|
121 800 000 |
|
|
|
35 |
Vegutbygging i Bjørvika |
|
10 000 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 |
|
1 091 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1321 |
|
Etablering av selskap for vegproduksjon |
|
|
|
|
|
71 |
Tilskudd til restrukturering |
|
442 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1330 |
|
Særskilte transporttiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til Hurtigruten |
|
183 200 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av dieselavgift ekspressbusser |
|
30 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskilt tilskudd til kollektivtransport |
|
10 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning |
|
42 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 4350) |
|
|
|
|
|
23 |
Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 |
|
3 001 600 000 |
|
|
|
25 |
Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres |
|
90 700 000 |
|
|
|
30 |
Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 |
|
1 346 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1351 |
|
Overføringer til NSB AS |
|
|
|
|
|
70 |
Betaling for persontransporttjenester |
|
1 386 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1354 |
|
Statens jernbanetilsyn (jf. kap. 4354) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
21 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1360 |
|
Samferdselsberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
3 000 000 |
|
|
|
30 |
Transport- og sambandsanlegg, utstyr mv., kan overføres |
|
3 700 000 |
|
|
|
70 |
Beredskapslagring, kan overføres |
|
1 400 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedr. Totalforsvaret |
|
48 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1370 |
|
Kjøp av posttjenester |
|
|
|
|
|
70 |
Betaling for ulønnsomme posttjenester |
|
305 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
152 600 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
25 100 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
20 753 775 000 |
Inntekter |
4062 |
|
Kystverket (jf. kap. 1062) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
493 580 000 |
|
|
|
2 |
Andre inntekter |
|
7 342 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4070 |
|
Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) |
|
|
|
|
|
7 |
Refusjoner |
|
3 110 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4300 |
|
Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon fra Utenriksdepartementet |
|
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4313 |
|
Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrinntekter |
|
84 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4320 |
|
Statens vegvesen (jf. kap. 1320) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgsinntekter m.m. . |
|
17 000 000 |
|
|
|
2 |
Diverse gebyrer |
|
284 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4321 |
|
Avslutning av produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen |
|
|
|
|
|
70 |
Overdragelse av eiendeler til selskapet |
|
300 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4350 |
|
Jernbaneverket (jf. kap. 1350) |
|
|
|
|
|
1 |
Kjørevegsavgift |
|
40 000 000 |
|
|
|
2 |
Salg av utstyr og tjenester mv. . |
|
177 900 000 |
|
|
|
6 |
Videresalg av elektrisitet til togdrift |
|
162 000 000 |
|
|
|
7 |
Betaling for bruk av Gardermobanen |
|
90 700 000 |
|
|
|
37 |
Anleggsbidrag |
|
29 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4380 |
|
Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse avgifter og gebyrer |
|
167 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5619 |
|
Renter av lån til Oslo Lufthavn AS |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
463 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
2 322 232 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan:
-
1. overskride bevilgningen under kap. 1062 post 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4062 postene 1 og 2
-
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner til:
-
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
3 mill. kroner |
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1062 |
|
Kystverket |
|
|
60 |
Tilskudd til fiskerihavneanlegg |
20 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1320 postene 23 og 30 |
kap. 4320 postene 1 og 2 |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, likevel slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 1 205 mill. kroner.
VIII
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, likevel slik at samlet, løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
IX
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan forplikte staten for framtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill. kroner.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1350 postene 23 og 30 |
kap. 4350 postene 2 og 6 |
kap. 1350 post 25 |
kap. 4350 post 7 |
kap. 1350 post 30 |
kap. 4350 post 37 |
XI
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1350 |
|
Jernbaneverket |
|
|
23, 25 og 30 |
Drift, vedlikehold og investeringer |
650 mill. kroner |
XII
Forskutteringer
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan inngå avtale om forskuttering av 50 mill. kroner fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling, uten renter, i 2004.
XIII
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan forplikte staten for fremtidige budsjetterminer utover gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket post 30 Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 150 mill. kroner.
XIV
Opprettelse av aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan opprette aksjeselskap under Jernbaneverket med aksjekapital tilsvarende minimumskravet i aksjeloven.
XV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1380 |
|
Post- og teletilsynet |
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold |
4 mill. kroner |
XVI
Overføringer til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2003 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post- og teletilsynets reguleringsfond.
XVII
Omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap
Stortinget samtykker i at:
-
– Statens vegvesens produksjonsvirksomhet omdannes til aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2003.
-
– Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelig bevilgning vedrørende overdragelse av eiendeler i forbindelse med omdanningen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til aksjeselskap. Endelig bevilgning skal fastsettes på grunnlag av bekreftet tingsinnskudd.
-
– Kongen i statsråd gis fullmakt til å fastsette endelig bevilgning til egenkapital.
B. Rammeuavhengige forslag
Det opprettes ny post 31 Tilskudd til rassikring, på statsbudsjettet. Midlene kan nyttes til viktige rassikringstiltak på både fylkesveger og riksveger.
Kap. 1320 Statens vegvesen post 72 Tilskudd
til riksvegferjedrift
På side 71, 2. spalte i St.prp. nr.
1 (2002-2003) fra Samferdselsdepartementet redegjøres det
for riksvegferjesambandet Hjellestad-Klokkarvik. Det opplyses at uavhengig
av status for ferjesambandet må problemet med risikonivået
løses, og at Vegdirektoratet derfor arbeider ut fra at
det må skaffes en ny ferje. Årsaken til at en
til nå har arbeidet for kontrahering av et nybygg framfor
oppgradering av eksisterende ferje, har vært det anslått
høye risikonivået.
Nye opplysninger fra HSD Sjø AS viser
at det korrekte risikonivået er mye lavere enn opprinnelig
antatt. Vegdirektoratet har derfor på nytt vurdert hvilke
tiltak som er nødvendige for å redusere risikonivået
slik at myndighetskrav tilfredsstilles. Direktoratet har kommet
til at krav til risikonivå kan tilfredsstilles ved mindre
investeringer i eksisterende ferje, og går nå derfor inn
for en slik løsning.
Konsekvensene av dette er at 26-28 mill. kroner
kan frigjøres og omdisponeres til oppgradering av eksisterende
ferjer, noe det er et svært stort behov for innenfor ferjeflåten.
Et uttrykk for det store behovet, er at ferjeselskapene for 2002
har søkt om investeringsmidler for om lag 1 400 mill. kroner,
mens den årlige investeringsrammen til nybygg og oppgraderinger
av eksisterende fartøy er ca. 300 mill. kroner. Det er
for tiden et særlig stort behov knyttet til sikkerhetstiltak
som følge av pålegg fra Sjøfartsdirektoratet.
For krav med forfall i 2001 er det fortsatt et etterslep på om
lag 130 mill. kroner. Det er også andre krav, for eksempel
til risikonivå, som vil kreve investeringer i ferjene.
Dersom påleggene ikke imøtekommes, vil konsekvensene kunne
bli at Sjøfartsdirektoratet nekter seilingstillatelse.
I tillegg til slike rene sikkerhetstiltak vil
innsparte midler vurderes brukt til blant annet investering i oppgradering
i motoranlegget på MF Ølen (HSD). Denne ferjen
vil da kunne egne seg som hovedferje i flere samband, og dermed
redusere bruk av ferje nr. 2 i disse sambandene. Oppgradering av
motoranlegget vil også kunne gi miljømessige gevinster.
Det finnes en rekke tilsvarende eksempler på effektiviseringsmuligheter.
Når det gjelder eksisterende ferje
på sambandet Hjellestad - Klokkarvik, M/F Fjordgar,
vil det med Vegdirektoratets nye forslag bli lagt opp til å installere
utstyr som er kostnadsberegnet til ca. 1 million kroner for å redusere
risikonivået slik at myndighetskravet til sikkerhetsnivå innfris.
Det vil også bli gjort mindre investeringer ut over de
rent sikkerhetsmessige for at M/S Fjordgar skal kunne betjene
sambandet på en tilfredsstillende måte i årene
framover. Slike investeringer bør gjøres i nært
samarbeid og dialog med lokale myndigheter.
Videre vil Sund kommune med en slik løsning
spare 6-7 mill. kroner som følge av at behov for ombygging av
de mellomliggende kommunale ferjekaiene faller bort.
På bakgrunn av ovennevnte er departementet
innstilt på å gi Vegdirektoratet tilbakemelding
om at foreløpig byggetilsagn om ny kombinasjonsbåt
til Hjellestad-Klokkarvik kan trekkes tilbake, og at krav til sikkerhetsnivå bør
tilfredsstilles ved mindre investeringer i eksisterende ferje.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 5. desember 2002
|
Petter Løvik
leiar og ordf. for kap. 1300 post 70 |
|
Anne Berit Andersen
ordf. for kap. 1320 post 35 og 4320 |
Sigrun Eng
ordf. for kap. 1350 og 4350 |
Bjørgulv Froyn
ordf. for kap. 1070, 1360 og 4070 |
Sverre J. Hoddevik
ordf. for kap. kap. 1062 postene 30 og 60 |
Odd Holten
ordf. for kap. kap. 1300 (unntatt post 70), 1314og 4300 |
Brit I. H. Andreassen
ordf. for kap. 1313, 1354, 4313 og 5619 |
Thore A. Nistad
ordf. for kap. 1320 post 30 |
Tor-Arne Strøm
ordf. for kap. 1310 |
Jorunn Ringstad
ordf. for kap. 1311, 1380 og 4380 |
Oddbjørg Ausdal Starrfelt
ordf. for kap. 1320 postene 23 og 33, 1321, 1322 og 4321 |
Jan Sahl
ordf. for kap. 1062 post 70 og 1320 post 72 |
Kenneth Svendsen
ordf. for kap. 1062 post 45, 1315, 1330, 4312 og 4315 |
Heidi Sørensen
ordf. for kap.1062 postene 1 og 21, 1301 og 4062 |
|
Geir-Ketil Hansen
sekretær og ordf. for kap. 1351 og 4353 |