Det har vært bred enighet i Stortinget
om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en
forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy
avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre
grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Dette kan
best oppnås ved at fondet opptrer som en finansiell investor.
Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik
at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte
aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs-
og verdipapirlovgivning.
Ved utgangen av 2002 utgjorde Petroleumsfondet 604,6
mrd. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (2002- 2003) Statsrekneskapen 2002.
Avkastningen for den internasjonale verdipapirporteføljen
(inkl. Miljøfondet) for 2002 var minus 4,7 pst. målt
i utenlandsk valuta i samsvar med valutasammensetningen til fondets
referanseportefølje. Målt i norske kroner var
avkastningen minus 19,1 pst. Forskjellen mellom de to avkastningstallene
skyldes at den norske kronen styrket seg i verdi i forhold til fondets
valutakurv i løpet av perioden.
Petroleumsfondets kapital anslås å vokse
til 816 mrd. kroner ved utgangen av 2003. En har i dette anslaget lagt
til grunn fondsverdien ved utgangen av 2002, samt en forutsetning
om 4 pst. realavkastning på porteføljen målt
i Petroleumsfondets valutakurv i 2003. Det er lagt til grunn at
kronekursen utvikler seg i samsvar med terminkursene per utgangen
av 1. kvartal, dvs. at kronen veid mot valutakurven til Petroleumsfondet
svekker seg med 8-9 pst. gjennom 2003 i forhold til kursen ved utgangen
av 2002.
Samlede netto overføringer fra statskassen
til Petroleumsfondet i løpet av 2003 er anslått
til drøyt 107 mrd. kroner.
I forskriften om forvaltningen av Statens petroleumsfond
er utøvelsen av eierrettigheter regulert i § 11
der det heter at:
"Norges Bank skal ikke utøve eierrettigheter
knyttet til aksjer med mindre det er nødvendig for å sikre
fondets finansielle interesser."
I de første årene etter at
Petroleumsfondet i 1998 begynte å investere i aksjer ble
hele aksjeporteføljen forvaltet av eksterne forvaltere.
Siden 1999 har Norges Bank også selv forvaltet aksjeporteføljer
for Petroleumsfondet. Norges Bank har etablert interne retningslinjer
for eierskapsutøvelse, men har inntil nylig ikke utøvd
stemmerett i de internt forvaltede aksjeporteføljene.
I brev av 12. februar 2003 til Finansdepartementet orienterer
Norges Bank om at de interne retningslinjene for eierskapsutøvelse
er blitt revidert. Norges Bank skriver i brevet at banken framover,
innenfor gjeldende forskrift, legger opp til en noe større
aktivitet innen eierskapsutøvelsen enn tidligere.
Norges Bank peker på at flere utviklingstrekk
gjennom de siste årene har aktualisert spørsmålene
om utøvelsen av eierrettighetene i aksjeporteføljen
i Statens petroleumsfond, herunder skandalene knyttet til dårlig
styring av store selskaper, som er synliggjort særlig i
USA. Norges Bank peker videre på at store institusjonelle
eiere i økende grad har styrket samarbeidet seg imellom
for å kunne øve mer innflytelse for å ivareta
sine finansielle interesser.
Norges Bank skriver følgende i brevet:
"Økningen i eierandelene og mulighetene
til å øve innflytelse gjennom samarbeid med andre
institusjonelle investorer, tilsier en økende sannsynlighet
for at Norges Bank gjennom noe mer aktiv utøvelse av eierrettigheter
kan bidra til å beskytte og utvikle Petroleumsfondets finansielle
interesser."
Departementet merker seg de endringer Norges
Bank legger opp til når det gjelder eierskapsutøvelse
framover. Finansdepartementet legger til grunn at Norges Bank, i
tråd med brevet fra banken, rapporterer om den eierskapsutøvelse
som er blitt foretatt, herunder om stemmegivningen på generalforsamlinger.
Petroleumsfondet er en langsiktig investor,
og forskriftens ordlyd om å "sikre fondets finansielle
interesser" refererer således til de langsiktige finansielle interessene.
Norges Bank peker i brevet på at et fellestrekk ved de
mange eksemplene på dårlig selskapsstyring man
har sett de siste årene, er at verken bedriftsledelse eller
investorer har hatt tilstrekkelig fokus på den langsiktige
verdiutviklingen.
Departementet merker seg dette og deler bankens
syn på disse problemstillingene. Krav til hyppig rapportering
og stor oppmerksomhet rundt løpende resultater gjør
at forvaltere og bedriftsledere i for stor grad vil kunne fokusere
på kortsiktige resultater på bekostning av langsiktige
hensyn. Aktiv eierskapsutøvelse er et virkemiddel for særlig å ivareta
langsiktige finansielle hensyn. Eierskapsutøvelse er også et
virkemiddel som benyttes innen forvaltning etter etiske retningslinjer. Aksjonærenes
langsiktige finansielle interesser tilsier også at bedriftene
de eier bør være opptatt av å drive virksomheten
innenfor sosialt ansvarlige rammer. Når langsiktige finansielle
mål og etiske mål er sammenfallende, vil eierskapsutøvelse
kunne være velegnet for å påvirke bedriftenes
adferd i ønsket retning.
Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg
som skal fremme forslag om etiske retningslinjer for Petroleumsfondet.
Regjeringen tar sikte på, blant annet på bakgrunn
av utvalgets rapport, å følge opp dette spørsmålet
overfor Stortinget våren 2004. Det kan være naturlig å vurdere
ordlyden i § 11 i forskriften for forvaltningen av Petroleumsfondet
i den sammenhengen.
Som eier av Petroleumsfondet er det departementets oppgave å påse
at forvaltningen gjøres på en god og forsvarlig
måte. Departementet har ansett som det viktig at en får
en vurdering av forvaltningen også av en uavhengig ekstern
konsulent. I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det vist til at Finansdepartementet
har gitt i oppdrag til konsulentselskapet Mercer å evaluere
forvaltningen av Petroleumsfondet. Mercer har nå kommet
med en rapport med sine vurderinger. Rapporten er tilgjengelig på internettsidene
til Finansdepartementet (www.odin.dep.no/fin).
Departementet har merket seg at Mercer gjennomgående
er positive til måten Norges Bank forvalter Petroleumsfondet
på. Samtidig pekes det på utfordringer ved forvaltningen
som man må være oppmerksom på framover.
Mercers rapport gir etter departementets mening nyttige innspill
i arbeidet med Petroleumsfondet framover.
Regjeringen oppnevnte i november 2002 et offentlig utvalg
som skal foreslå etiske retningslinjer for Petroleumsfondet.
Utvalget er nå i avslutningen av sitt arbeid, og skal avgi
sin innstilling i sommer. På grunnlag av bl.a. utvalgets
rapport og tilhørende høringsuttalelser vil Regjeringen
legge fram sak om dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett
2004.
Det er etablert en uttrekksmekanisme for Petroleumsfondet
som skal sikre at fondets investeringer ikke er i strid med Norges
folkerettslige forpliktelser. I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det
varslet at Finansdepartementet ville undersøke systematisk
om det finnes selskaper i Petroleumsfondets portefølje
som er involvert i produksjon av landminer, kjemiske eller biologiske våpen,
eller har virksomhet som er i strid med FNs barnekonvensjons artikler
34 og 35 om bl.a. seksuell utnyttelse av barn eller ILO-konvensjon
nr. 182 om de verste former for barnearbeid.
Etter en anbudskonkurranse, ble det svenske
selskapet Caring Company valgt til å utføre dette
arbeidet. Caring Company leverte sin første rapport 30.
mars 2003. Denne rapporten er nå oversendt Folkerettsrådet for
Petroleumsfondet for en vurdering. Folkerettsrådet har
fått frist for tilbakemelding den 15. juni 2003. Departementet
avventer Folkerettsrådets vurdering før en behandler
rapporten nærmere. En vil komme tilbake til dette i Nasjonalbudsjettet
2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at selv om disse medlemmer i all
hovedsak støtter opp om fondets investeringsstrategi så lenge
det er politisk flertall for at alle midlene skal investeres utenfor
Norge, så har disse medlemmer ved flere
anledninger tatt til orde for at noen av midlene som overføres
til fondet burde ha vært benyttet til å redusere
skatter og avgifter i Norge for å bedre grunnlaget for
innenlandsk verdiskapning. Disse medlemmer viser
også til at Fremskrittspartiet ved ulike anledninger har
tatt til orde for at noen av midlene også burde investeres
i Norge. Dette er forslag disse medlemmer vil gjenta
på egnet måte og vil i denne omgang ta Regjeringens omtale
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at oljefondet har fått en betydelig størrelse,
på tross av dårlig avkastning de senere år.
Med unntak av 1 mrd. kroner i miljøfondet, investeres hele
fondets kapital nå med høyest mulig avkastning
innenfor gitt risiko som eneste retningslinje. Et minimumskrav må være
at den norske stat som aktør på verdens kapitalmarkeder,
må tilfredsstille de etiske standarder som gjelder for
vår politikk for øvrig.
Etter lang tids påtrykk fra disse
medlemmer klarte omsider den forrige regjeringen å etablere
den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning
i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere
i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler
Norge er forpliktet av. Dette betyr for eksempel at oljefondet har
formell mulighet til å trekke sin investering i en landmineprodusent, etter
at denne plasseringen ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.
Fremdeles er imidlertid nordmenn gjennom oljefondet
eiere i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet
vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser,
barnearbeid, etc. - oljefondet har plassert penger i selskaper som
er involvert i alt dette og mye mer. Problemet er at dette må avdekkes
av Sosialistisk Venstreparti og andre for at denne bestemmelsen
kan tre i kraft.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til flertallsvedtaket i Revidert budsjett for 2002 om nedsettelse
av et utvalg som skal foreslå etiske retningslinjer for
oljefondet i 2004. Slike retningslinjer vil kunne bidra til at de
verste investeringene unngås. Disse medlemmer har
notert seg at utvalget ble nedsatt i oktober 2003, og at det vil
avgi sin innstilling i disse dager. Disse medlemmer vil
følge dette arbeidet nøye og vil komme tilbake
til saken når utvalgets arbeid blir presentert for Stortinget.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet noterer
at Petroleumsfondets avkastning i 2002, målt i norske kroner,
var minus 19,1 pst. Målt i utanlandsk valuta var resultatet
noko betre; minus 4,7 pst. Isolert sett er det siste avkastningsresultatet
det relevante i høve fondets internasjonale kjøpekraft.
Det fyrste er derimot minst like viktig all den tid handlingsregelen spesifiserer
at det strukturelle, oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet
skal svare til forventa realavkastning av fondet, målt
i norske kroner ved inngangen til budsjettperioden. Skilnaden mellom
dei to resultata kjem av endringar i kronekursen, som eit stykke
på veg kan forklarast av rentepolitikken til Noregs Bank.
Denne medlemen minner om at siktemålet
for Petroleumsfondet er høg avkastning innanfor moderat risiko.
Eitt problem med den noverande investeringsprofilen til fondet botnar
i eksponeringa mot internasjonale aksjemarknader. Senterpartiet
vurderer denne som for høg, og har fremja forslag om at
berre 25 pst. av investeringane til fondet skal investerast i aksjar,
jf. Dokument nr. 8:107 (2002-2003). Ein kontrafaktisk analyse viser
at ein aksjeandel lik 25 pst. f.o.m. 1998, som er tidspunktet då delar
av Petroleumsfondet også vart investert i aksjar, ville
ha generert ei realavkastning på just 4 pst. Dette svarer
til det nivået som har vorte spesifisert som forventa avkastning.
Reint faktisk har realavkastninga sidan 1997 vore på 2,53
pst. Denne medlemen meiner at handlingsregelens legitimitet
vil verte svekka dersom faktisk realavkastning over tid er konsistent
lågare enn den forventa realavkastninga. Dessutan
vil handlingsregelen då innebere at Noreg etter kvart bruker
meir enn permanentinntekta, slik at realverdien av petroleumsformuen over
tid minskar.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
man skal være kritisk til å plassere og investere
statsformuen utenriks mens det fremdels er investeringsoppgaver
som skulle ha vært løst i vårt eget land,
og disse investeringene kan gjøres uten at det blir skapt
for stor etterspørsel i økonomien. Dette
medlem viser til at Statistisk sentralbyrå tidligere
i vår antydet at det var rom for å bruke betydelig
mer innenlandsk, herunder både forbruk og investeringer,
uten at det skulle medføre store problemer i forhold til
inflasjon. Dette medlem mener at inflasjons-momentet
ikke er det viktigste, da "olje-fondet" etter planen skal føres
tilbake til den norske økonomien om en generasjons tid. Dette
medlem mener at det på dette tidspunktet, fra om
lag 2020 og utetter, vil være større fare for
inflasjon enn om man investerer oljeformuen i infrastruktur og tilrettelegging
av næringsutvikling i dagens samfunn.