Tollinntekter er anslått til å utgjøre
1,486 mrd. kroner i 2004.
Komiteen viser til
merknader nedenfor knyttet til toll.
Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994
forpliktet seg til videre nedtrapping av tollsatser på industrivarer
fra 1. januar 2004. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi
et provenytap på 25 mill. kroner påløpt
og 20 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag
til vedtak I bokstav B i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt I bokstav B under rammeområde
23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet stiller seg kritisk til at
Regjeringen gjennomfører slike tollettelser uten å sette
det inn i en større sammenheng. Disse medlemmer mener
derfor at det må foretas grundige konsekvensvurderinger
for norsk næringsliv og produksjon, og at tollettelser
må ses nøye i sammenheng med forventninger til
framtidige forhandlinger i WTO. I forbindelse med disse prosessene
bør det legges vekt på hva slags handelspolitikk som
tjener utviklingslandene.
Regjeringen foreslår å fjerne
om lag 40 tollsatser fra 1. januar 2004. Dette omfatter også mel
og pelleter av fisk til dyrefôr. Tiltaket anslås å gi
et provenytap på 4 mill. kroner påløpt
og 3 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag
til vedtak I bokstav C, samt til vedlegg 3, som gir en detaljert
oversikt over hvilke varer som omfattes av forslaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI
avsnitt I bokstav C under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet peker på sin merknad i under punkt 5.1.2,
og understreker behovet for grundige konsekvensevalueringer av utslagene
av slike tollettelser på norsk næringsliv.
Disse medlemmer peker på den
sterke økningen i utgifter til matvarekontroll og dyrehelse
etter omleggingen som følge av veterinæravtalen. Disse
medlemmer mener det økte kontrollbehovet er en
direkte følge av EØS-avtalen, og at de økte
kontrollkostnadene må belastes de som benytter seg av mulighetene
for å importere produkter av animalsk opprinnelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om tolltariffer med følgende endringer:
De anvendte tollsatser på matvarer av animalsk opprinnelse settes
slik at tollinntektene øker med 150 mill. kroner."
De multilaterale forhandlingene i regi av WTO
er omtalt i proposisjonens punkt 5.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar Regjeringens orientering til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til omtalen av de multilaterale forhandlingene i WTO og av ministerkonferansen
i Cancun i september i år. Disse medlemmer understreker
at det er positivt at en rekke fattige land allierte seg i Cancun
og greide å stoppe utvidelser av WTO-regelverket som ville
vært skadelig for deres utviklingsmuligheter. Disse
medlemmer er sterkt kritisk til at Norge har støttet
krav fra USA og EU om at de såkalte Singapore-temaene skulle
innlemmes i WTO-regelverket. Disse medlemmer vil
påpeke at det aldri har vært enighet i WTO om
en slik utvidelse. Tvert imot het det i slutterklæringen
fra Doha-møtet i 2001 at slike forhandlinger kunne forberedes,
men ikke igangsettes uten eksplisitt konsensus på neste
ministerkonferanse. De foreslåtte avtalene om investeringer,
konkurransepolitikk og fri global konkurranse på offentlige
anbud vil både begrense enkeltlands muligheter til å beskytte
oppbygging av eget næringsliv, og innebære en
vesentlig internasjonal maktforskyvning i favør av store
multinasjonale konsern. En rekke u-land har krevd at de eksisterende avtalene
må evalueres før det forhandles om en utvidelse
til slike nye områder. Disse medlemmer er
enige i dette kravet og viser til at det ikke ble oppnådd
noen eksplisitt konsensus på ministerkonferansen i Cancun. Disse
medlemmer mener derfor at Norge nå må frafalle
sin støtte til forhandlinger om Singapore-temaene.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har kommet til syne bred politisk og
folkelig motstand mot WTO. Fattige land har vært kritiske
til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt
møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen
mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran
hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener
norske myndigheter i WTO-sammenheng må finne andre alliansepartnere
enn USA, EU og de mektigste kapitalkreftene. Norge bør
søke å være en alliansepartner for den
gryende alliansen av u-land i WTO. Norske næringsinteresser
kan heller ikke være eneste faktor som avgjør
hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide
for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse
medlemmer peker i den forbindelse på det omfattende
hemmeligholdet rundt de pågående GATS-forhandlingene,
og de norske forhandlingsforslagene overfor andre land i forbindelse
med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv
og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene
i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte
som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige
land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter
må kunne stille krav om akseptable forhold på disse områdene.
Handelsavtaler må også underordnes internasjonale
konvensjoner under FN om de samme tema.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til omtalen av WTOs fjerde ministerkonferanse
i Doha i november 2001, der det framstilles som om det der ble gjort
vedtak om å sette i gang en "bred forhandlingsrunde". Disse
medlemmer påpeker at uttrykket "bred forhandlingsrunde"
i WTO-sammenheng vanligvis refererer til utvidelse av forhandlingene
til å inkludere nye forhandlingstema. Disse medlemmer påpeker
at det ikke ble oppnådd enighet i Doha om å inkludere
de nye temaene, de såkalte Singapore-temaene, i nye forhandlinger,
men at dette eventuelt kun kunne skje gjennom såkalt eksplisitt
konsensus. Denne konklusjonen i Doha kom etter påtrykk
fra en rekke utviklingsland. Disse medlemmer påpeker
at forhandlingsbruddet i Cancun i september 2003 var forårsaket
av at utviklingslandene reagerte på at Singapore-temaene
ble forsøkt inkludert trass i deres motstand mot dette.
De nevnte landene har gjennom en årrekke krevd at eksisterende avtaler
om handelsliberalisering må evalueres før forhandlinger
om nye temaer kan komme på tale. Disse medlemmer stiller
seg sympatisk til dette kravet, og påpeker at det ville
være i tråd med god norsk tradisjon for grundige
konsekvensutredninger og evalueringer av store reformer dersom man
støttet dette kravet fra utviklingslandene.
Disse medlemmer uttrykker enighet
i at forutsigbare rammer for handel er særlig viktig for
små land i det internasjonale samfunn, men at dette forutsetter
at rammene og spillereglene i WTO-systemet legges slik at de sterkeste
aktørene ikke kan ta seg til rette. For at dette skal skje,
kreves det langt større åpenhet om prosessene
og reformer i WTOs prosedyrer og arbeidsform.
Disse medlemmer understreker
vedrørende markedsadgang for utviklingslandene at det er
spesielt viktig for svært mange av disse landene at de
får beholde preferanseordninger. 49 MUL-land nyter i dag godt
av toll- og kvotefrihet ved import til Norge. Denne preferanseordningen
ville svekkes vesentlig dersom importrestriksjoner skal bygges ned
generelt, slik at utviklede land i større grad kan konkurrere
med MUL-importen.
Disse medlemmer understreker
sterkt at de norske defensive interessene på landbruksområdet
i WTO ikke står i motsetning til å støtte
utviklingslandenes interesser i forhandlingene. Et stort antall
utviklingsland er nettoimportører av mat. Disse landene
har sammenfallende interesser med Norge i å kunne skjerme deler
av egen matproduksjon. Disse medlemmer forstår
at Regjeringens primærposisjon i inneværende runde
har vært å skille i WTO mellom matproduksjon for
innenlandsk konsum og eksport. Disse medlemmer ber
Regjeringen om at den offensivt kommuniserer denne posisjonen i
alliansebyggingen i forbindelse med WTO-forhandlingene.
I proposisjonens punkt 5.4.1 omtales nye frihandelsavtaler,
og det vises til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen
2004 I bokstav A og II. I punkt 5.4.2 omtales forhandlinger med
EU på landbruksområdet. I punkt 5.4.3 omtales
utvidelse av EØS-avtalen og det vises til forslag til vedtak
om tollavgifter for budsjetterminen 2004 II tredje ledd. I punkt
5.4.4 omtales kontroll av fiske eksport til EU. I punkt 5.4.5 omtales
revisjon av opprinnelsesreglene i Europa. I punkt 5.4.6 omtales
utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene.
I punkt 5.4.7 omtales opprinnelsesforskriften.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak XI
avsnitt I bokstav A og avsnitt II under rammeområde 23,
og tar for øvrig det som står i proposisjonen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S. nr. 286 (2002-2003) fra utenrikskomiteen hvor en samlet
komité ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
spørsmålet om å benytte auksjonsprinsippet
for fordeling av de tollfrie kvotene innen frukt- og grøntområdet.
Tross dette gjennomførte Statens landbruksforvaltning en
auksjon på EU-kvoten på epler dagen etter Stortingsvedtaket
og vedtok samtidig forskrifter som legger opp til at alle eplekvoter
i framtiden skal fordeles gjennom auksjoner.
Disse medlemmer viser til at
finansdepartementet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bare omtaler auksjonsprinsippet
og hevder at "markedsprisen på det importerte produktet
ikke vil påvirkes av fordelingsmetode".
Disse medlemmer viser til at
Norges Frukt og Grønnsaksgrossisters Forbund i en henvendelse
til komiteen skriver at den auksjon som ble gjennomført for
EU-kvoten medførte at det ble betalt auksjonsvederlag fra
kr 2,66 til kr 2,71 pr. kg for de 667 tonn som ble lagt ut til auksjon
i 2003. Ifølge NFGF vil dette auksjonsvederlaget føre
til at epleprisen vil øke med 5-7 kr pr. kg i utsalgspris
i butikkene. Dette står i sterk motstrid til det som hevdes
i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer mener
det må forhindres at liberalisering av handelen med ernæringsmessige
svært gunstige produkter som epler, skal medføre økte
priser til forbruker. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at tollsatsene på epler blir administrert i perioden
1. mai t.o.m.1. juni hvert år til 0 kroner, eller at kvotegrunnlaget
for epler i fremtiden blir basert på historisk import."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener at den inngåtte artikkel 19-avtalen
bidrar til en vridning i tollregimene på landbruksvarer
i Norges disfavør. Selv om det åpnes for økt eksport
av norske produkter til EU-markedet, vil dette i praksis kun være
en teoretisk mulighet, mens økt import av matvarer til
Norge i høyeste grad vil være en realitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil påpeke at dette
vil forsterke den allerede eksisterende ubalansen i landbruksvarehandelen
mellom Norge og EU. Resultatet av disse forhandlingene innebærer
en forskyvning i denne ubalansen i EUs favør på mer
enn 200 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til
at denne belastningen er det norske matprodusenter som må bære. Disse
medlemmer mener ubalansen i forhandlingsresultatet er i
strid med ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 om at tollreduksjoner
skal være gjensidig fordelaktige.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet vil understreke at en slik endring i praktiseringen
av tollvernet for epler som Arbeiderpartiet foreslår kan
få betydelige konsekvenser for omsetningen av norske epler.
Forslaget vil føre til at større mengder importepler
vil ligge på lager når den norske sesongen starter.
Allerede i år, med en meget begrenset EU-kvote, synes dette å ha
vært tilfelle.
Disse medlemmer mener det er
uforsvarlig å ta stilling til så detaljerte endringer
i praktiseringen av tollvernet uten at det foreligger et saksframlegg
om dette. En praktisering som for øvrig er tillagt Landbruksdepartementet.
Først i 2004, når hele EU-kvoten
på 2000 tonn skal fordeles, vil en kunne trekke mer sikre
konklusjoner.
Disse medlemmer viser til at
alle kvoter innen landbruket nå fordeles etter auksjonsprinsippet.
Dette systemet er vesentlig enklere og mer ubyråkratisk
enn å fordele etter historisk import. Det stiller også alle aktører
likt i adgangen til å kunne importere.
Disse medlemmer vil derfor advare
mot det fremlagte forslag.
I punkt 5.5 i proposisjonen omtales tollpreferansesystemet
for utviklingslandene (GSP)
Komiteen tar det som
står i proposisjonen til orientering.
I punkt 5.6 i proposisjonen omtales administrative tollnedsettelser,
fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter, fordeling
av tollkvoter og tollvernet for korn.
Komiteen tar det som står
i proposisjonen til orientering.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under
tolltariffens innledende bestemmelser (tib) § 17 nr. 2
(utenlands bearbeiding) er under vurdering. Finansdepartementet
har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet foreslå nødvendige
regelverksendringer innen 1. desember 2003.
Regler om toll finnes i dag dels i tolloven,
dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels
i forskrifter vedtatt med hjemmel i tolloven og plenarvedtaket.
Det har lenge vært et behov for å se nærmere
på strukturen i dette regelverket. Etter et forprosjekt
i 1999 besluttet Finansdepartementet i 2001 å nedsette en
prosjektgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en revidert
struktur i tollregelverket. Prosjektperioden ble fastsatt å være
1. desember 2001 til 30. juni 2003. Siktemålet med prosjektet
er å utarbeide et høringsutkast til nye lovregler,
på bakgrunn av en gjennomgang av hvordan det samlede regelverket
bør fordeles på henholdsvis mer varig lovgivning
(formell lov), ettårige budsjettvedtak (Stortingets plenarvedtak
om toll) og forvaltningens forskrifter. Det har vært lagt
til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.
Prosjektgruppen avleverte sin sluttrapport i juli 2003, med et begrunnet
utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for
tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll. Rapporten
er nå til behandling i departementet. Lovutkastet vil bli
sendt på alminnelig høring.
Komiteen tar dette til orientering.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjettåret 2003 er Finansdepartementet gitt fullmakt
til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen.
Også for budsjetterminen 2004 kan det være behov
for endringer blant annet som følge av at det oppdages
feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør
endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og
entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles
for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig
grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme
det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle
saksbehandlingen, ber departementet også i år
om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer.
Det vises til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen
2004 III.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag og viser til forslag til vedtak XI avsnitt III under rammeområde
23.
Komiteen viser til at under høringene
i komiteen fra Flyselskapenes Landsforening ble det reist forslag om å endre
regelverket for taxfritt salg, slik at det åpner for ankomstsalg
eller mulighet for at varer kjøpt ved avreise kan oppbevares
på flyplassen og hentes ved ankomst. Formålet
vil være å øke salget ved norske flyplasser
på bekostning av utenlandske flyplasser og således
styrke flyplassenes økonomi.
Komiteen viser til Finansdepartementets
svar til komiteen vedrørende dette forslaget, og mener
forslaget bør utredes nærmere med sikte på å åpne
for en slik mulighet. På denne bakgrunn vil komiteen fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av og eventuelt
forslag til endring av regelverket for taxfritt salg som kan åpne
for ankomstsalg."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Posten Norge
tidligere har foreslått å heve grensen for tollfrihet
for privatimport av varer fra 200 til 1 000 kroner, slik grensen
er for privatimport av gaver. Disse medlemmer viser
til at dagens grense har ligget fast i flere år, og at
den lave grensen innebærer en betydelig ekstrakostnad ved
privatimport av varer. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at grensen for tollfrihet for
privatimport av varer heves til 1 000 kroner fra 1. januar 2004. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2004, med
følgende endring:
Grensen for privatimport av varer
settes til 1 000 kroner fra 1. januar 2004."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet uttrykker skepsis til utfallet
av forhandlingene om utvidelsen av EØS, og mener at Polens
innspill i de daværende forhandlinger åpner for
spørsmålet om ikke Norge kunne oppnådd
et langt bedre resultat på markedsvilkårene for
fisk og sjømat ved en mer offensiv strategi for tidlig
alliansebygging. Disse medlemmer påpeker
at avtalen medfører betydelig økte økonomiske
bidrag, til tross for at markedsadgangen for fisk og sjømat
til de nye medlemslandene i EU innsnevres i forhold til tidligere.