Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedrørende rammeområde 21 (Eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (Finansadministrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv.

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer

Innhold

Første kapittel

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og rammeområde 22 (finansadministrasjonen) samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene. Disse kapitlene ble fordelt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 16. oktober 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra arbeidsordningskomiteen. Videre er behandlet fullmakt til å ta opp statslån mv., som er omhandlet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004). Dette ble sendt til finanskomiteen ved Stortingets vedtak 12. november 2003.

Komiteen behandler i kapittel 3 i denne innstilling kapittel 11 i Gul bok Oppfølging av statsbudsjettutvalgets utredning.

2. Temaer under Finansdeparte­mentet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2004

2.1.1 Modernisering av offentlig sektor

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

I punkt 2.1 i proposisjonen, Modernisering av offentlig sektor, tiltak på Finansdepartementets område, omtales:

  • – Oppfølging av Skauge-utvalget

  • – Oppfølging av Andreassen-utvalget

  • – Pensjonskommisjonen

  • – Omorganisering av statlig økonomistyring

  • – Revisjon av økonomiregelverket

  • – Omorganisering av toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning og

  • – Alternativ innrapportering (AltInn-prosjektet)

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

Komiteen viser når det gjelder oppfølging av Andreassen-utvalget også til merknader under kapittel 3 i denne innstilling.

2.1.2 Andre prioriterte oppgaver

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2003) Finansdepartementet

I punkt 2.2 i proposisjonen omtales:

  • – Statens petroleumsfond

  • – Evaluering av regnskapsloven

  • – Oppfølging av Tilleggsskatteutvalgets utredning

  • – Ny revidert merverdiavgiftslov

  • – Merverdiavgiftskompensasjon for kommunal og statlig sektor

  • – Differensierte avgifter på elektrisitet

  • – Oppfølging av rapport om bilavgifter

  • – Koordinert innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

  • – Gjennomgang av skatteoppkreverfunksjonen

  • – Statlig overtakelse av kontroll og revisjon av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.2 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

I kapittel 3 i proposisjonen omtales miljø- og ressursspørsmål på Finansdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

Komiteen viser når det gjelder Nasjonal Agenda 21 til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.7.

2.3 Likestilling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

I kapittel 4 i proposisjonen gis det en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1a.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen til orientering.

2.4 Tilsagnsordninger under Finansdeparte­mentet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

I kapittel 5 i proposisjonen omtales tilsagnsordninger nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

2.5 Andre fullmakter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

I kapittel 6 i proposisjonen omtales andre fullmakter nærmere.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i kapittel 7 nedenfor når det gjelder de fullmaktene som skal behandles av finanskomiteen, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004).

3. Oppfølging av statsbudsjett­utvalgetsutredning

3.1 Sammendrag fra Gul bok (2003-2004) kapittel 11

3.1.1 Innledning

Nedsettelse av Statsbudsjettutvalget

Ved kongelig resolusjon av 14. september 2001 ble det nedsatt et utvalg (Statsbudsjettutvalget) under ledelse av konserndirektør Marianne Andreassen med mandat til å vurdere følgende spørsmål:

  • – Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring av statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder forholdet mellom kontantprinsippet og budsjett- og regnskapsføring etter bedriftsøkonomiske prinsipper.

  • – Budsjettering i et flerårig perspektiv, herunder mulighetene for og eventuelle fordeler med budsjettering over flere år, og hvordan og i hvilken grad slike budsjetter eventuelt bør gjøres bindende.

Bakgrunn for nedsettelsen av utvalget

Statsbudsjettet og bevilgningsregnskapet (statsregnskapet) har siden 1924 vært ført etter kontantprinsippet. Dette innebærer at inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres det året de innbetales og utbetales. Kontantprinsippet har vært ansett som et enkelt og lett håndterlig føringsprinsipp. Samtidig har det vært et hensiktsmessig føringsprinsipp ettersom statsbudsjettets inntekter og utgifter er viktige virkemidler for å påvirke etterspørselen etter varer og tjenester der kontantstrømmer står sentralt.

Kontantprinsippet skiller seg fra føringsprinsippet for privat sektor der inntekter og utgifter regnskapsføres det året inntektene opptjenes og utgiftene pådras. Utvalget omtaler dette prinsippet som "periodiseringsprinsippet" (også kjent som "regnskapsprinsippet"). Føringsprinsippet for privat sektor reguleres av regnskapsloven og "god regnskapsskikk".

I internasjonale organisasjoner som IMF og OECD og i flere enkeltland, har det i en del år pågått en diskusjon om hensiktsmessige prinsipper for budsjettering og regnskapsføring i offentlig sektor. Om lag en tredjedel av OECD-landene har innført elementer i periodiseringsprinsippet for statsregnskapet i en eller annen form, mens kun et fåtall land har innført prinsippet for statsbudsjettet. Flere av de landene som har innført periodiseringsprinsippet, har kombinert dette med andre reformer innenfor statlig forvaltning, bl.a. fristilling, delegering og konkurranseutsetting sammen med økt resultatansvar. I landrapporten om norsk økonomi fra september 2002 anbefaler OECD at Norge innfører et periodiseringsprinsipp i staten.

Budsjettbehandlingen i Norge er i hovedsak ettårig, selv om langsiktige budsjettspørsmål drøftes i nasjonalbudsjettet, revidert nasjonalbudsjett og langtidsprogrammet. Enkelte land har flerårige budsjetter, men med mindre grad av bindinger for de budsjetterminene som gjelder utover kommende budsjettår. Behovet for å bedre kontrollen med utgiftsveksten på statsbudsjettet, og hensynet til forutsigbare rammebetingelser for virksomhetene, anføres ofte som argumenter for i større grad å se budsjettbehandlingen i et flerårig perspektiv.

Spørsmålet om langsiktig budsjettering ble behandlet av utvalget som evaluerte Stortingets budsjettreform av 1997. Utvalget anbefalte at spørsmålet om mer langsiktighet i budsjettbehandlingen burde utredes nærmere.

OECD har pekt på at en lengre tidshorisont i den norske budsjettprosessen vil være fordelaktig.

Utvalgets tilråding

Statsbudsjettutvalget avga sin innstilling til Finansdepartementet 27. januar 2003.

Utvalget tilrår i sin rapport at periodiseringsprinsippet tas i bruk som føringsprinsipp for statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder alle statlige virksomheter. Utvalget har ikke vurdert om Stortingets bevilgningsvedtak bør legges om fra kontantprinsippet til periodiseringsprinsippet, og viser til at dette ikke er en nødvendig forutsetning for å endre dagens føringsprinsipp. Videre tilrår utvalget at flerårige budsjettkonsekvenser synliggjøres gjennom flerårige, helhetlige budsjettfremskrivinger. Dessuten tilrås at det åpnes for å fatte bindende flerårige budsjettvedtak for enkelte nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder. Utvalget anser at spørsmålene om innføring av periodiseringsprinsippet og flerårig budsjettering kan vurderes uavhengig av hverandre.

Videre oppfølging

Finansdepartementet har hatt utredningen ute til bred høring hos instanser som representerer staten, kommunene og diverse faglige organisasjoner og forskningsmiljøer. Det kom inn 38 høringsuttalelser, fordelt med 15 fra departementene, 12 fra andre statlige virksomheter, herunder Riksrevisjonen, og 11 fra organisasjoner av ulik art.

3.1.2 Vurdering av føringsprinsipper for budsjett og regnskap i staten

Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende føringsprinsipper i staten, om periodiseringsprinsippet og om føringsprinsipper for statsregnskapet og statsbudsjettet i et internasjonalt perspektiv. I proposisjonen er det videre gitt omtale av utvalgets beskrivelse av hvordan periodiseringsprinsippet kan anvendes i statlig forvaltning og utvalgets tilråding om valg av førings-prinsipp.

Finansdepartementet har etter en samlet vurdering kommet fram til følgende hovedsynspunkter på spørsmålet om bruk av periodiseringsprinsippet i staten:

  • – Bevilgningsvedtakene bør fortsatt baseres på kontantstrømmer (dvs. på kontantprinsippet og ikke på periodiserte utgifter og inntekter). Av dette følger at det fortsatt må føres et korresponderende bevilgningsregnskap basert på samme prinsipp.

  • – Periodiseringsprinsippet bør tas i bruk i staten i det omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader.

  • – Periodiseringsprinsippet bør innføres i flere faser, slik at en etter hver fase kan stoppe opp og vurdere om det ut fra en samlet vurdering av nytte og kostnader er grunnlag for å gå videre. Første fase vil være å utarbeide felles standarder for føring av statlige virksomheters internregnskaper basert på periodiseringsprinsippet, og prøve disse ut i et utvalg av virksomhetene. Dette innebærer bl.a. at det ikke nå tas standpunkt til om periodiseringsprinsippet også bør tas i bruk for statsregnskapet og statsbudsjettet. Dette spørsmålet avgjøres senere på grunnlag av erfaringene ved bruk av periodiseringsprinsippet på virksomhetsnivå.

Finansdepartementets konklusjoner grunngis nærmere i proposisjonen.

3.1.3 Flerårig budsjettering

Ettårsprinsippet - utgangspunkt og modifikasjoner

Statens budsjettsystem bygger på ettårsprinsippet, som innebærer at Stortinget fatter bevilgningsvedtak som gjelder for ett år. Det er imidlertid flere unntak fra dette generelle prinsippet for å gi statlige virksomheter tilstrekkelig fleksibilitet. Nedenfor gis en oversikt over disse unntakene:

Overføring av ubrukte bevilgninger: Bevilgningsreglementet § 7 gir adgang til å overføre inntil 5 pst. av ubrukte driftsbevilgninger til neste budsjettermin. Dersom stikkordet "kan overføres" knyttes til bevilgningen, gir samme paragraf fullmakt til å overføre ubrukte midler til de to påfølgende budsjetterminene.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for framtidige budsjetterminer: Stortinget kan gi forvaltningen fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjetterminen. De vanligste fullmaktene av denne typen er:

  • – Bestillingsfullmakter som gir fullmakt til å kjøpe varer der disse har en så lang leveringstid at bestilling og betaling må falle i forskjellige terminer, jf. bevilgningsreglementet § 8.

  • – Tilsagnsfullmakter som gir fullmakt til å forplikte staten til å gi lån eller tilskudd til kommuner eller private i en framtidig budsjettermin, jf. bevilgningsreglementet § 8.

  • – Garantifullmakter som gir fullmakt til å utstede garantier som kan påføre staten tap i framtidige budsjetterminer, jf. bevilgningsreglementet § 8.

  • – Fullmakt til å inngå byggekontrakter mv. som gir fullmakt til "å slutte de nødvendige kontrakter utover gitte bevilgning innenfor rammen av det oppgitte kostnadsoverslag", jf. bevilgningsreglementet § 9.

Adgang til forskottering av framtidig bevilgning for investeringer: I henhold til bevilgningsreglementet § 11 femte ledd har forvaltningen fullmakt til å overskride driftsbevilgninger med inntil 5 pst. til investeringsformål mot tilsvarende innsparing i de tre etterfølgende budsjetterminene.

Ettårsprinsippet er ikke til hinder for at det kan utarbeides flerårige budsjetter av ren plankarakter. Det har også vært reist spørsmål om hvorvidt Grunnloven er til hinder for å fatte flerårige bevilgningsvedtak. Det er gjort nærmere rede for denne problemstillingen i punkt 11.3.5 nedenfor.

Oversikt over hva flerårig budsjettering kan innebære

Begrepet "flerårig budsjettering" kan knyttes til mange ulike varianter av budsjettering som har et lengre tidsperspektiv enn ett år. Utvalget peker på to slike hovedvarianter:

  • – Budsjettperioden utvides til mer enn ett år. Den bevilgningen som Stortinget vedtar, kan deretter disponeres fritt innenfor en gitt periode (for eksempel to år).

  • – Budsjettperioden følger fortsatt kalenderåret, men Stortinget forelegges budsjett for flere år samtidig.

Flerårsbudsjetteringen kan videre skille seg fra hverandre når det gjelder:

  • – Formalisering, dvs. hvorvidt Stortinget fatter fler­årige bindende vedtak eller om budsjettet har ren planleggingskarakter.

  • – Detaljeringsnivå, dvs. hvor detaljert det flerårige budsjettet er.

  • – Omfang, dvs. hvorvidt hele eller bare deler av statsbudsjettet er omfattet av flerårighet.

  • – Perioden, dvs. hvor mange år det flerårige budsjettet omfatter.

Det er i proposisjon redegjort nærmere for langtidsbudsjettering i Norge i perioden 1970-1985 og til langtidsbudsjettering i andre land. Videre gis det i proposisjonen omtale av utvalgets vurderinger av hørings-uttalelser.

Finansdepartementets syn på spørsmålet om flerårig budsjettering

Finansdepartementet har etter en samlet vurdering kommet fram til følgende syn på spørsmålet om fler­årig budsjettering:

  • – Det bør innføres en ordning der flerårige budsjettkonsekvenser synliggjøres gjennom helhetlige framskrivinger av budsjettets utgifter og inntekter for 3 år utover budsjettåret. Framskrivingene presenteres første gang for Stortinget i nasjonalbudsjettet og i Gul bok for 2005.

  • – Det innføres ikke en ordning der det åpnes for å fatte flerårige budsjettvedtak for utvalgte prosjekter mv., eller flerårige utgiftsrammer på departementsnivå.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for departementets vurderinger, samt hvordan en tenker seg at budsjettframskrivingene i hovedtrekk bør utformes.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, viser, når det gjelder valg av føringsprin­sipp, til at statsbudsjettet og statsregnskapet i dag føres etter kontantprinsippet, men at Statsbudsjettutvalget anbefaler at de føres etter periodiseringsprinsippet. Utvalgets begrunnelse for å anbefale bruk av periodiseringsprinsippet er at dette prinsippet synliggjør kostnadene ved statlig aktivitet bedre enn kontantprinsippet, særlig kostnadene ved bruk av realkapital, at en balanseoppstilling etter periodiseringsprinsippet gir en bedre oversikt over statens eiendeler og forpliktelser enn dagens kapitalregnskap og at et regnskap ført etter periodiseringsprinsippet vil gi grunnlag for å vurdere kostnader opp mot aktiviteter og produkter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, mener det er av stor betydning at staten kan føre en aktiv finanspolitikk, og at dette best ivaretas dersom Stortingets budsjettvedtak knyttes til kontantstrømmene. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at Stortingets budsjettvedtak fortsatt bør baseres på kontantprinsippet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener at det er ønskelig med økt fokus på bruken av ressurser i offentlig sektor, og at det er et argument for å innføre periodiseringsprinsippet. Flertallet viser til at andelen eldre i befolkningen vil øke sterkt fra 2020 og at utgiftene til pensjoner og omsorgstjenester vil øke kraftig. Denne utviklingen øker behovet for stadige forbedringer og effektiviseringer i offentlig sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at bruk av periodiseringsprinsippet vil gi økt informasjon om kostnader, men at dette er mest interessant hvis det kan koples til resultater eller produkter, som igjen kan sammenliknes med annen liknende virksomhet. Dette er i varierende grad tilfelle for offentlig virksomhet. I noen deler av offentlig virksomhet, særlig forvaltningsvirksomheten, kan det være vanskelig å måle resultatene av virksomheten og det er få andre virksomheter å sammenlikne seg med. Departementenes funksjon som politisk sekretariat for statsråden er eksempel på denne typen virksomhet. For denne typen virksomhet er det ikke sikkert at det vil svare seg å legge om til periodiseringsprinsippet.

Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at periodiseringsprinsippet først bør innføres på områder der det er mest å hente, det vil si der en omlegging gir informasjon som kan brukes til å fatte viktige beslutninger om hvordan virksomheten skal drives. Flertallet er videre enig med Regjeringen i at prinsippet bør innføres skrittvis, og at nytten av omleggingen bør vurderes underveis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, mener at det uansett vil være ønskelig å få en del av den informasjonen som en fullskala innføring av periodiseringsprinsippet i staten ville gitt. Flertallet mener at det særlig er behov for mer informasjon om statens beholdning av realkapital, som bygninger, veier og jernbane, og kostnadene ved å opprettholde denne kapitalen. Flertallet mener at slik informasjon vil legge grunnlag for en diskusjon om hvordan staten bør forvalte sin realkapital. Flertallet mener videre at det ville være interessant med informasjon om statens langsiktige forpliktelser knyttet til tjenestepensjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at staten benytter en rekke ulike organisasjonsformer for sin virksomhet, fra forvaltningsorganer til alminnelige aksjeselskaper. Disse virksomhetene har ulik myndighet til å fatte beslutninger om blant annet investeringer, vedlikehold og drift. Periodiseringsprinspippet vil gi bedre informasjon som grunnlag for en del beslutninger, blant annet om investeringer. Flertallet mener derfor at det er hensiktsmessig at en omlegging til periodiseringsprinsippet vurderes sammen med eventuelle endringer i tilknytningsform, finansieringsform, delegering av beslutningsmyndighet eller andre endringer i styringssystemet. En slik samlet vurdering kan bidra til at innføring av periodiseringsprinsippet i seg selv ikke blir en drivkraft for endring i tilknytningsform.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, mener at det på lang sikt kan ligge store kostnadsbesparelser i å avvikle ordninger som det ikke lenger er behov for, eller reformere dem slik at de blir mer treffsikre i forhold til de problemene de i utgangspunktet skulle løse. Dette er en type informasjon som ikke følger av å fokusere mer på kostnadseffektivitet eller av å legge om til periodiseringsprinsippet. Flertallet vil derfor understreke behovet for å evaluere tiltak og virkemidler i offentlig virksomhet med jevne mellomrom for å avdekke om de er riktig utformet, dimensjonert og iverksatt i forhold til målene.

Flertallet viser til at statsbudsjettutvalget ikke har hatt mandat til å gi en bred vurdering av valg av føringsprinsipp i kommunesektoren. Flertallet mener at det kan være en fordel at staten og kommunesektoren bruker periodiseringsprinsippet på samme måte, og at det derfor ville være interessant med en gjennomgang av føringsprinsippet også for kommunesektoren.

Langtidsbudsjettering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, mener at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv ved utarbeidelsen av statsbudsjettet. En slik langsiktighet er nødvendig for å forebygge problemer som kan vokse seg store over tid, for å forberede seg på store demografiske endringer som flere eldre og mangel på arbeidskraft og for å iverksette reformer som krever systematisk satsning over tid. Flertallet vil fremheve at det også er et vesentlig mål for en langsiktig budsjettpolitikk at staten ikke skal pådra seg kostnader som ikke kan forsvares over tid.

Flertallet mener at hovedformålet med å innføre nye regler og rutiner for budsjettering må være å øke handlingsrommet. Det er blant annet viktig for å kunne møte problemer i det enkelte året, for eksempel økende arbeidsledighet.

Flertallet peker på at utvalget foreslår å åpne for å fatte flerårige budsjettvedtak på enkelte, nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, vil peke på at selv om et av målene med langtidsbudsjettering er å sikre kontroll med utviklingen i offentlige utgifter og underskuddet i budsjettbalansen, kan resultatet bli det motsatte.

Flertallet vil peke på at det allerede i dag er et press på å binde opp den økonomiske handlingsfriheten for framtiden. En vanlig måte å binde opp framtidig handlingsfrihet på er å bevilge midler til oppstart av prosjekter som krever store bevilgninger i framtiden, for eksempel en ny vei eller et nytt bygg. Andre måter er å vedta opptrappingsplaner som må følges opp og å sette av midler i fond der avkastningen skal brukes til et bestemt formål. En viktig grunn til å ville binde opp statsbudsjettet på den måten, er at resultatene framstår som større enn det som følger av årets bevilgninger.

Flertallet vil peke på at for alle sektorer vil det være en fordel å være omfattet av en opptrappingsplan eller et vedtak som gjør at sektoren automatisk blir prioritert på årets budsjett og slipper unna den årlige "kampen om kronene". Flertallet tror at dersom det formelt sett i større grad åpnes for beslutninger med budsjettkonsekvenser for flere år, vil det bli et stort press fra ulike interessegrupper og sektorer for at akkurat deres sektor skal være omfattet av et vedtak om opptrapping av bevilgningene. Resultatet kan bli at handlingsrommet snevres inn. Flertallet er derfor enig med Regjeringen i at det ikke bør åpnes for fler­årige budsjettvedtak på utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det er ønskelig å få synliggjort konsekvensene for framtidige statsbudsjetter av årets budsjettvedtak, av tidligere beslutninger og planer og av den økonomiske utviklingen. Flertallet mener slike analyser bør presenteres i forbindelse med nasjonalbudsjettet, og at tre år er en passe tidshorisont.

Flertallet mener at det er viktig at de framtidige budsjettkonsekvensene blir presentert på en måte som gjør det lett å få oversikt over handlingsrommet i statsbudsjettet de nærmeste årene uten at det gis en konkret og tallmessig presentasjon av hvordan et framtidig handlingsrom eller innstrammingsbehov vil bli fulgt opp. Dette må følges opp i de årlige budsjettene. Flertallet viser til at Regjeringen i tilknytning til framskrivingene legger opp til at det vil bli gitt en redegjørelse for forholdet til gjeldende finanspolitiske retningslinjer. Flertallet legger til grunn at det i nasjonalbudsjettet for det enkelte år vil bli gitt en vurdering av de økonomiske utsiktene, finanspolitikken og innfasingen av oljepenger i fastlandsøkonomien.

Flertallet mener at en detaljert oversikt ikke nødvendigvis må presenteres i budsjettet, men at den kan være tilgjengelig for Stortinget på andre måter. Flertallet mener at det er endringene fra det ene året til det andre som er av størst interesse, og at tallene for hvert år må kunne sammenliknes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, synes at det er viktig å få oversikt over følgende forhold:

  • – anslått vekst i skatte- og avgiftsinntektene basert på gjeldende satser

  • – veksten i utgiftene til store regelstyrte ordninger

  • – veksten i utgiftene til store investeringer forutsatt at de følger vedtatt framdriftsplan, og reduksjon i utgiftene som følge av at store prosjekter avsluttes

  • – vekst i utgifter som følger av vedtatte opptrappingsplaner mv., og redusert vekst i utgiftene som følge av at planer mv. avsluttes

  • – reduserte eller økte utgifter knyttet til reformer av virkemidler og ordninger

  • – helårsvirkningen av store tiltak på inntekts- eller utgiftssiden som iverksettes et stykke ut i budsjettåret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, ønsker tilsvarende informasjon for budsjettåret. På den måten mener flertallet at det blir raskere å få oversikt over de bindingene som ligger i budsjettet og de prioriteringer Regjeringen har foretatt ut fra egne politiske mål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, mener at en fordel ved å se konsekvenser av vedtak over flere år er at det motiverer til å foreslå økte utgifter i et budsjettår som vil gi reduserte utgifter eller økte inntekter i årene framover. Et eksempel er økte utgifter til tiltak for et mer inkluderende arbeidsliv som, hvis tiltakene lykkes, vil gi reduserte utgifter til blant annet uføretrygd senere. Et annet eksempel er en økt bruk av ressurser til kontroll i skatte- og avgiftsetatene som over tid vil føre til mindre skatte- og avgiftsunndragelser og dermed økte inntekter. Etter flertalletsoppfatning er disse effektene ikke et argument for en ytterligere bruk av oljeinntektene.

Flertallet synes det vil være en fordel om også partiene på Stortinget legger fram de langsiktige konsekvensene av sine alternative budsjettforslag. Flertallet viser imidlertid til at tidsplanen i Stortingets budsjettbehandling ikke åpner for omfattende vurderinger av dette, og at det vil kreve ytterligere bistand fra departementene for å få beregnet kostnadene i de påfølgende budsjettårene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, mener at Stortingets presidentskap må se nærmere på Stortingets egne rutiner for å behandle forslag som kan ha budsjettmessige konsekvenser ut over budsjettåret. Flertallet mener at en måte å gjøre dette på er at fagkomiteene på Stortinget oversender slike forslag på høring til finanskomiteen, som vurderer disse forslagene i forhold til de samlede forpliktelsene de påfølgende årene. Dette forutsetter at Stortinget holder oversikt over alle vedtak med konsekvenser for statsbudsjettet både i budsjettåret og i de påfølgende årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader nedenfor og fremmer følgende forslag:

"Det nedsettes et utvalg i Stortinget som får i oppdrag å evaluere og vurdere statsbudsjettutvalgets utredning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringens forslag om innføring av periodiseringsprinsipp er et viktig skritt i riktig retning. Men disse medlemmer mener de samme prinsipper også bør gjøres gjeldende for statsregnskapet og statsbudsjettet. Etter disse medlemmers oppfatning bør en slik omlegging medføre at styringsfokus endres fra utbetalinger til kostnader, og derved vil bidra til å synliggjøre ressursforbruket, og derved kunne føre til en mer effektiv bruk av ressurser.

Disse medlemmer viser til NOU 2003:6 hvor det skrives:

"Dersom det besluttes å gjennomføre en omlegging av føringsprinsippene for statsbudsjettet og statsregnskapet, bør det også vurderes en reform for kommunal forvaltning."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har omhandlet dette spørsmålet.

Disse medlemmer viser til at ved siste revisjon av regnskapsreglene i kommunal sektor ble endringene begrenset av at staten anvendte et kontantprinsipp. Grunnlaget for videre utvikling av regnskapsreglene i kommunene er nå til stede etter disse medlemmers oppfatning. Det er derfor gode grunner for at et periodiseringsprinsipp bør anvendes i kommunal sektor på samme måte som det nå innføres i staten. Etter disse medlemmers oppfatning er grunnene til å anvende et periodiseringsprinsipp i kommunal sektor sterkere enn for staten. Disse medlemmer mener derfor at det bør iverksettes et arbeid for å endre regnskapsreglene i kommunal sektor.

Etter disse medlemmers oppfatning gir periodiseringsprinsippet en langt bedre ramme for regnskapsrapportering både i statlig, kommunal og privat sektor. Dette bør bygge på internasjonale standarder for offentlig sektor, med de nødvendige tilpasninger på samme måte som det skjer i privat sektor. Dette vil sikre sammenlignbarhet også mot privat sektor.

Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet bestemmer nivået på og sammensetningen av statens utgifter og inntekter. Derfor kan man bruke statsbudsjettet som et redskap til å påvirke aktiviteten i økonomien. Finanspolitikken omfatter alle vedtak som tar sikte på å endre skatte- og avgiftsinntektene, overføringer til private og kommunene, statlig sysselsetting, statens kjøp av varer og tjenester og statlige investeringer.

Finanspolitikkens muligheter påvirkes selvsagt av budsjettrutiner og parlamentariske forhold. Handlingsfriheten gjennom finanspolitikken er avhengig av mulighetene for omdisponeringer og tidsforskyvninger av midler over statsbudsjettet. Med dagens system innebærer dette at gjennomføringen av vedtatte eller ønskede reformer kan redusere handlefriheten i budsjettpolitikken fordi man, i hvert fall retorisk, har ambisjoner om å dekke inn reduserte inntekter eller økte utgifter "krone for krone" gjennom budsjettbehandlingen. Dette er i seg selv det største hinderet for at vi i dag ikke gjennomfører helt nødvendige reformer i den økonomiske politikken. Vi har et økende behov for å bedre kontrollen med utviklingen av budsjettet, skape mer forutsigbare rammebetingelser for de virksomheter som får sine økonomiske rammer fastlagt gjennom statsbudsjettet og for norsk næringsliv, men også for å få gjennomført omfattende reformer. Mange slike reformer er krevende å få gjennomført i et ettårig budsjettperspektiv, og i mangel på evne til kortsiktig inndekning ender man opp med at reformer legges på is.

Disse medlemmer mener det også er verdt å merke seg at i dag føres statens budsjett og regnskap etter kontantprinsippet, dvs. et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres det året de innbetales og utbetales. I bedriftsøkonomiske regnskap fordeles investeringer i realkapital i årlige kapitalkostnader, mens statlige investeringer i dag i sin helhet belastes statsbudsjettet det året investeringen foretas. Statens årlige kostnader ved bruk av realkapital fremkommer dermed ikke av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Offentlig regnskapsføring var før andre verdenskrig basert på en målsetning om balanse i de offentlige finanser. Innføring av aktiv motkonjunkturpolitikk fokuserte på statsbudsjettet rolle for å styre etterspørselen i økonomien, og bruken av kontantprinsippet har derfor sin begrunnelse i etterkrigstidens motkonjunkturpolitikk.

De land som har gått over til bedriftsøkonomiske budsjetteringsprinsipper har vært opptatt av reformer i offentlig forvaltning.

Budsjettbehandlingen i Norge er ettårig, ja til dels også halvårig når man ser hvor mange budsjettkapitler og -poster som det faktisk gjøres endringer i gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Internasjonale utviklingstrekk viser at flerårig budsjettering har fått økt utbredelse. Eksempelvis har Sverige innført politisk bindende flerårige budsjetter, mens Nederland har etablert utgiftstak for en 4-årig periode.

Bindende flerårige vedtak skaper forutsigbarhet, og legger et godt grunnlag for å kunne hente ut effektiviseringsgevinster på mange områder.

Utvelgelsen av enkeltaktiviteter for flerårig budsjettering er selvsagt et politisk spørsmål. Men noen områder, hvor perspektivet strekker seg over flere år, åpenbarer seg klart. Investeringsprosjekter innen bygg og anlegg, store omstillingsprosesser i offentlig sektor, gjennomføringen av en større skattereform og pensjonsreform, er noen eksempler.

I de årlige statsbudsjett som fremlegges av regjeringen er vi vitne til svært marginale endringer fra år til år. Selv om Stortinget fatter de endelige vedtak om statsbudsjettets innretning og innhold, er det åpenbart at de endringer som skjer gjennom Stortingets behandling av budsjettet er ytterst små, sett i forhold til budsjettets samlede størrelse. Den reelle påvirkningen av budsjettet ligger dermed ikke først og fremst i Stortingets hender, men hos den til enhver tid sittende regjering.

Det er også slik at når Stortinget foretar omprioriteringer i forhold til Regjeringens innretning av budsjettet, skjelner man ikke mellom forbruk og investering, ei heller mellom penger brukt innenlands og utenlands. Dette er en svakhet fordi det åpenbart har ulike effekter på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å ha en grundig politisk debatt av de helt åpenbare svakheter ved dagens budsjettsystem. Dette fordi vi trenger å gjennomføre reformer som over tid vil bidra til å effektivisere offentlig forvaltning og øke vekstevnen i økonomien.

Mange partier har tatt til orde for effektivisering av offentlig sektor, men lite skjer. Man kan heller ikke budsjettere med slik effektivisering, fordi de aller fleste reformvedtak først vil gi innsparingseffekter etter noe tid.

Det er også på høy tid med en grunnleggende skattereform. En skattereform langt mer offensiv enn det vi er vitne til i forslaget fra Skaugeutvalget. Nå gjenstår det riktignok å se hvilket ambisjonsnivå Regjeringen har tenkt å legge seg på, men fordi også enhver skattereduksjon oppfattes som en trussel mot statens inntektsside, blir det nok også her kun mindre endringer som dermed ikke tilfører økonomien de tilbudssideeffekter noe kraftigere lut kunne bidratt med. Hvis vi derimot hadde hatt et noe lengre budsjettperspektiv, ville det åpnet seg større muligheter for helt nødvendige reformer som i dag fremstår som for kostnadskrevende på kort sikt, blant annet fordi man kunne veiet store initielle skattetap mot langsiktige besparelser gjennom effektivisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer har ingen problemer med å slutte seg til de endringer som er foreslått fra Regjeringens side, men mener at spørsmål knyttet til en utvidelse av periodiseringsprinsippet og flerårige budsjetter bør gjennomgås nærmere i Stortinget.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at det nedsettes et utvalg i Stortinget for å se nærmere på statsbudsjettutvalgets konklusjoner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Statsbudsjettutvalgets innstilling, NOU 2003:6, og omtale av denne i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer understreker behovet for at statsbudsjettet legger til rette for at langsiktige hensyn i større grad ivaretas i den økonomiske politikken. Disse medlemmer påpeker også at det bør være en selvfølge at budsjettet i størst mulig grad inneholder relevant, korrekt og presis informasjon. Statsbudsjettutvalgets innstilling inneholder derfor viktige bidrag til forbedring av norsk økonomisk politikk.

Disse medlemmer viser til at konsekvensen av budsjettvedtak bør framgå mest mulig helhetlig og presist - så vel for helheten i budsjettet som for enkeltvedtak. Helhetlige flerårige framskrivninger av budsjettet vil bidra til å gi et bedre grunnlag for å utforme den økonomiske politikken, og for å foreta bærekraftige prioriteringer. Disse medlemmer er derfor glade for at Regjeringen legger opp til dette fra og med budsjettet for 2005.

For budsjettvedtak med flerårige konsekvenser, betyr dette at flerårige framskrivninger vil gi et bedre grunnlag for å ta avgjørelser. Utvalget peker særlig på investeringsprosjekter, flerårige sektorplaner og omstillingsprosesser som områder der flerårige budsjettvedtak kan være aktuelt. Regjeringen går ikke inn for dette av frykt for redusert handlefrihet i senere budsjetter. Disse medlemmer påpeker at flerårige budsjettvedtak i store saker åpenbart vil gjøre gjennomføringen av vedtaket mer effektiv. Usikkerhet i planleggingen reduseres, og planene kan legges i større detalj på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at et flerårig budsjettvedtak kan endres dersom forutsetningene endrer seg. Dette må også aktørene som omfattes av flerårige budsjettvedtak være klar over. Frykten for at flerårige budsjettvedtak på enkeltområder gir unødig stor innstramming på sektorer som ikke omfattes av slike vedtak, framstår derfor som overdrevet. Disse medlemmer er opptatt av at dette må få en grundigere vurdering.

Disse medlemmer understreker at mange politikkområder ville tjene på større grad av langsiktig tenkning. Investering i forebygging av ulike sosiale problemer, bekjempelse av arbeidsledighet, barnehagesatsing, miljøpolitikk og opprustning av skolebygg er gode eksempler på politikkområder der kostnader på kort sikt vil gi avkastning på lengre sikt. Disse medlemmer påpeker at det vil bedre muligheten for langsiktig tenkning dersom konsekvensen av slike tiltak kan synliggjøres i budsjettet.

Disse medlemmer viser til at periodisering av offentlige regnskaper og budsjetter vil gi mer informasjon og bedre beslutningsgrunnlag. Særlig vil kapitalkostnader komme fram på en klarere måte. Også på andre områder vil dette gi mer informasjon enn dagens kontantprinsipp. Samtidig har disse medlemmer merket seg at innføring av periodiseringsprinsippet vil gi betydelige kostnader.

Disse medlemmer støtter forslaget om en trinnvis innføring av periodiseringsprinsippet i staten i det omfang og i den utforming det er tjenlig ut fra en samlet vurdering.

Disse medlemmer viser til forslag foran om at det nedsettes et utvalg i Stortingets regi for å se nærmere på statsbudsjettutvalgets konklusjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at viktige sider ved norsk finanspolitikk har en klar, langsiktig forankring. Dette gjelder spesielt handlingsregelen, som representerer en langsiktig strategi for innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Samtidig er handlingsrommet for bruken av oljepenger unødvendig begrenset av ettårsprinsippet, som i hovedsak ligger til grunn for Stortingets budsjettsystem. Dette medlem mener det bør bli et bedre samsvar mellom langsiktigheten i innfasing av oljepenger og innrettingen av bruken av disse. Spesielt bør finanspolitikken innrettes slik at oljepenger blir investert på et vis som - på sikt - øker den disponible arbeidsstyrken, kostbare flaskehalser for næringslivet reduseres, infrastrukturen utbedres og store, fremtidige offentlige utgiftsposter reduseres. En slik finanspolitisk innretting - der økte offentlige investeringer på kort sikt motsvares av økte (reduserte) offentlige inntekter (utgifter) på mellomlang og lang sikt - fordrer et beslutningsgrunnlag der langtidseffektene av ulike budsjettiltak i større grad anskueliggjøres.

Over tid er det også viktig at finanspolitikken innrettes på et vis som stimulerer til økt arbeidstilbud. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (Holmøy et al., 2003) viser at økt arbeidstilbud og sysselsetting, for eksempel som følge av skattelettelser for mennesker med lavere og midlere inntekter, på sikt motvirker den svekkingen av statsfinansene som økte utgifter til pensjoner isolert sett medfører. Dette medlem viser også til regjeringen Stoltenbergs langtidsprogram, der arbeidsstyrkens andel av nasjonalformuen ble anslått til 14 ganger den samlede petroleumsformuen. Verdiskapningspotensialet på sikt er med andre ord primært avhengig av arbeidsstyrken, og kan mer sannsynlig realiseres dersom politiske tiltak legger til rette for at arbeidstilbudet øker, samtidig som kvaliteten på arbeidsstyrken sikres og videreutvikles gjennom satsing på bedre forskning og utdanning.

Dette medlem mener at forebygging er et sentralt stikkord i en mer langsiktig finanspolitikk. Økte utgifter til sykepenger og uføretrygd representerer i stadig større grad en politisk utfordring all den tid disse offentlige utgiftene avgrenser det finanspolitiske handlingsrommet, og samtidig medfører samfunnsøkonomiske kostnader i form av redusert verdiskapning. Ett bøtemiddel er nettopp forebyggende tiltak i form av investeringer i bedret folkehelse og reduserte sykehuskøer, som over tid minsker og motvirker helseskader og -utgifter. Tilsvarende gjelder overfor rusmisbruk og kriminalitet, der investeringer i gode oppvekstvilkår generelt og forebyggende tiltak overfor risikogrupper spesielt vil bidra til å redusere senere utgifter til reparasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet."

4. Rammeområde 21 eksport­garantier

4.1 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

4.1.1 Utgifter (kap. 2460)

Garantifullmakt
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

For 2004 foreslås det at Alminnelig garantiordning videreføres innenfor en uendret totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 40 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak IX, 2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak A II under rammeområde 21 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.18 i denne innstillingen når det gjelder trekkfullmakter under kap. 2460 postene 96 og 97.

4.1.2 Inntekter (kap. 5460)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Forslag 2004

50

Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

5 000

70

Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikum-ordning

88 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

276 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

47 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag A I under kapittel 12 Komiteens tilråding.

4.2 Rammeområde 21 - tilråding

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 2003 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2003-2004) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 21 til -416 000 000 kroner. Komiteen viser til at komiteens forslag til bevilgning, jf. forslag til vedtak I under rammeområde 21, er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

5. Rammeområde 22 finansadministrasjon

5.1 Innledning

Tabell 5.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 22

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

Utgifter i hele kroner

Finansdepartementet

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

261 564 000

1

Driftsutgifter

226 434 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 270 000

50

Overføring fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

142 650 000

1

Driftsutgifter

141 936 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

714 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

968 497 000

1

Driftsutgifter

918 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

2 197 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

48 100 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

3 425 131 000

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

3 120 231 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

63 000 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

133 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

108 600 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

470 085 000

1

Driftsutgifter

352 149 000

21

Spesielle driftsutgifter

110 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 936 000

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

13 157 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 157 000

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

181 892 000

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1

163 892 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

9 603 801 000

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 669 121 000

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

7 500 000 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

134 680 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter

300 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

161 764 000

1

Driftsutgifter

161 764 000

1637

EU-opplysning

2 000 000

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m.

19 277 000 000

1

Driftsutgifter

14 000 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

3 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

19 260 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

10 000 000

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Sum utgifter rammeområde 22

34 517 541 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

9 860 000

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

142 650 000

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

142 650 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

230 202 000

1

Ekspedisjonsgebyr

9 220 000

2

Andre inntekter

1 917 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 140 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

414 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

217 200 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

311 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

44 864 000

1

Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

16 576 000

2

Andre inntekter

20 000 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

725 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

6 423 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

1 140 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

120 340 000

1

Salgsinntekter

3 000 000

2

Spesialoppdrag

110 000 000

4

Tvangsmulkt

7 340 000

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

13 400 000

1

Økonomitjenester

13 400 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

1 201 094 000

2

Refusjoner

17 094 000

81

Bøter, inndragninger

904 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

55 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

110 000 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

115 000 000

5343

Statens varekrigsforsikring

110 000 000

50

Avvikling

110 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

423 352 000

30

Avskrivninger

423 352 000

Renter og utbytte mv.

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

8 511 000

80

Renter av statens faste kapital

8 511 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

2 820 100 000

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 540 000 000

88

Av utlån under opptrekk

145 000 000

Sum inntekter rammeområde 22

5 124 373 000

Netto rammeområde 22

29 393 168 000

Komiteen viser til merknader nedenfor og Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.22.

5.2 Utgifter

5.2.1 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

211 275

214 800

226 434

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

20 005

25 350

25 270

50

Overføring fra Finansmarkedsfondet

0

5 564

9 860

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1600 post 1 er redusert med 22 643 400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderat og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere innsatsen i Finansdepartementets ytre etater mot svart økonomi. Disse medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen til drift av departementet med 3 mill. kroner for å øke bevilgningen til Toll- og avgiftsetaten tilsvarende.

5.2.2 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

121 868

129 950

141 936

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

1 709

700

714

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1602 post 1 er redusert med 14 193 600 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.3 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

874 671

930 150

918 200

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

1 388

2 150

2 197

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

43 065

39 150

48 100

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1610 post 1 er redusert med 91 820 000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken. Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter og sterkare kontrollinnsats vil vere dei mest effektive tiltaka i denne samanhengen.

Desse medlemene vil difor auke løyvingane til Toll- og avgiftsdirektoratet med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har satt av 3 mill. kroner for å kunne opprettholde enkelte distriktsenheter i Toll- og avgiftsetaten. Økningen finansieres ved tilsvarende reduksjon i driftsposter på departementet.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at det på grunn av økt turisme, mobilitet, innvandring og Schengen-samarbeidet er et stort behov for et effektivt tollvesen.

Dette medlem viser også til den siste tidens metanol-skandaler. Dette medlem viser til at det derfor er et stort behov for flere stillinger innenfor tollvesenet for å hindre spritsmugling mv. Dette medlem viser også til at hver tollkontrollør i gjennomsnitt bringer inn 14 ganger mer i inntekt til staten enn statens bruttokostnader ved stillingen. Dette medlem foreslår at det opprettes 200 nye stillinger innen tollvesenet. Dette koster om lag 110 mill. kroner på årsbasis, og det forventes at disse stillingene vil øke tollinntektene med minst 550 mill. kroner.

Denne økte løyvingen som dette medlem har foreslått vil også medføre at tolletaten kan opprettholde flere tollenheter.

Dette medlem foreslår at kap. 1610 post 1 bevilges 1 028 200 000 kroner.

5.2.4 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

3 348 696

3 252 135

3 120 231

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

68 330

61 000

63 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

345 893

288 200

133 300

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

66 665

126 100

108 600

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor post 22 Større IT-prosjekter ble redusert med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 43,3 mill. kroner på kap. 1618 post 22.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at Finansdepartementet anslår at omfanget av den svarte økonomien i Norge utgjør et sted mellom 80 og 100 mrd. kroner (5-6 pst. av BNP). Dette omfatter både økonomisk virksomhet som burde være registrert hos skattemyndighetene, men også økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er mye å hente på å øke de ressursene skatteetaten og kemnerkontorene bruker på kontroll. Disse medlemmer foreslo i sitt primære budsjettforslag å styrke kontrollvirksomheten hos kemneren med rundt 100 årsverk, og hos skatteetaten med rundt 190 årsverk. For en nærmere beskrivelse av forslaget viser disse medlemmer til Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1618 post 1 er redusert med 312 023 100 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser. Disse medlemmer viser også til sitt alternative budsjett der det er foreslått forenklinger og betydelige skattekutt, noe som igjen medfører at det blir mindre attraktivt å unndra seg beskatning. Dette betyr igjen at disse medlemmer sitt alternative budsjett krever mindre ressurser til bekjempelse av f.eks. svart arbeid enn dersom man vedtar et budsjett med et betydelig høyere skattenivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet ogKystpartiet peker på at det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes. Etaten trenger dessuten midler til å møte nye utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med at skattyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får større kompetanse i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor øke bevilgningene til drift i skatteetaten med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har redusert kap. 1618 post 22 Større IT-anskaffelser med 90 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte posten med 90 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å avgrense omfanget av svart økonomi, og vil derfor øke bevilgningen til drift i skatteetaten med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til behovet for økt innsats for å forebygge den tiltagende økningen i skatteunndragelser. Dette medlem viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004 og foreslår at løyvingen over kap. 1618 post 1 økes med 8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår at kap. 1618 post 1 bevilges med kr 3 128 231 000.

5.2.5 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

327 293

356 100

352 149

21

Spesielle driftsutgifter

115 063

110 100

110 000

22

Folke- og boligtelling mv., kan overføres

54 336

13 200

0

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 521

7 780

7 936

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.6 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 566

12 700

13 157

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.7 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1

0

0

163 892

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

0

0

18 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietviser til at omorganiseringen av den statlige økonomiforvaltningen vil berøre mange ansatte. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 209 fra Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen der det framgår at Finansdepartementet ville starte drøftinger med tjenestemannsorganisasjonen om blant annet økonomiske virkemidler i november i år. Disse medlemmer forutsetter at de ansattes rettigheter i forbindelse med omorganiseringen blir ivaretatt på en god måte i samsvar med lov- og avtaleverket.

5.2.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 227 341

1 505 891

1 669 121

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

0

0

7 500 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

84 542

65 000

134 680

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter

0

0

300 000

Komiteens merknader
Post 60

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet,slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under kap. 1632 post 60.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk i sine respektive forslag til statsbudsjett imot å innføre en generell kompensasjonsording for merverdiavgift for kommunesektoren, og gikk inn for å videreføre og videreutvikle dagens regelverk. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har gått mot å innføre moms-kompensasjon for all kommunal virksomhet. Dette medlem går derfor mot den foreslåtte bevilgning på post 61 på 7,5 mrd. kroner. Post 60 reduseres med 300 mill. kroner av samme årsak.

Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår at løyvingen over kap. 1632 post 60 settes til 1 479 121 000 kroner, som er 190 000 000 kroner lavere enn Regjeringens forslag.

Post 61

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under post 61.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under post 60.

Komiteens medlem fra Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om bevilgning under post 61.

Post 70

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 70.

Komiteen viser til at arbeidet med en varig kompensasjonsordning for frivillige organisasjoner har tatt lengre tid enn forutsatt. Komiteen forutsetter at de frivillige organisasjonene representert ved FRISAM (Frivillighetens samarbeidsorgan), aktivt tar del i arbeidet med dette.

Komiteen viser til utbetalingen av restbeløpet for kompensasjon av tjenestemoms for perioden 1. juli 2001-31. desember 2002 vil utbetales etter en sjablonordning for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag.

Komiteen vil understreke at momskompensasjonsordningen er begrunnet i kompensasjon for utgifter til tjenestemoms i forhold til frivillige organisasjoner.

Komiteen viser til at Stortinget har åpnet for at kompensasjonen kan utbetales etter en sjablonordning, bl.a. for å lette den administrative byrden for organisasjoner med mange og små lokallag, og forutsetter at Regjeringen legger dette til grunn ved fordelingen av kompensasjonen for 2003 og i arbeidet med en varig ordning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet primært ønsker å innføre 0-sats i momssystemet for de frivillige organisasjonene i stedet for å operere med en momskompensasjonsordning som også etter innføring av en sjablonordning for fordelingen vil vise seg å være administrativt krevende, og også kan vise seg å være en lite forutsigbar inntekt. Dette medlem vil i tillegg bedre de frivillige organisasjoners økonomiske situasjon ved å øke grensen for skattefrie gaver samt innføre skattefrihet for inntekter inntil 30 000 kroner når oppdragsgiver er en frivillig og ikke-kommersiell organisasjon.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets alternative statsbudsjett for 2004. Dette medlem viser også til at Kystpartiet var imot innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette medlem viser til de store administrative belastningene som merverdiavgift-kompenasjonen medfører.

Dette medlem viser også til den urettferdige diskrimineringen som merverdiavgift-opplegget medfører. Dette medlem har tidligere tatt opp bl.a. konkurransevridningen mellom transport på kjøl og veg. Vegsektoren har 0-sats på drift og investeringer, mens hamnesektoren belastes med full merverdiavgift-sats. Det foreligger riktignok refusjonsordning med denne som i hovedsak medfører at herradskassene, og ikke hamnekassen, får refusjonsbeløpet. Dette medlem viser også til Dokument nr. 8:49 (2001-2002). Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnesektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgift-satsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2005."

Post 72

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 72.

5.2.9 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

183 472

155 675

161 764

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1634 post 1 er redusert med 16 176 400 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.10 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

2 000

2 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til den økende debatten om EU-medlemskap, og mener at løyvingen til opplysningsarbeidet bør avspeile dette. Dette medlem mener at tilskuddet til EU-opplysning er for lavt til i det hele tatt å være med på å dekke utrednings- og informasjonsbehovet som en fortsatt og forsterket EU-tilpassing medfører. Derfor bør bevilgningen dobles i forhold til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2004.

Dette medlem har i sitt alternativ derfor foreslått at løyvingen over kap. 1637 post 70 settes til kr 4 000 000, som er kr 2 000 000 mer enn Regjeringens forslag.

5.2.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Driftsutgifter

10 336

12 000

14 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

322 611

188 000

3 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

16 907 881

17 482 000

19 260 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor kap. 1650 post 1 er redusert med 1 400 000 kroner. Denne reduksjonen tilsvarer ca. 10 pst. Disse medlemmer viser til at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ut her, og mener at de foreslåtte kutt må ansees å være moderate og dermed kunne gjennomføres uten store negative konsekvenser.

5.2.12 Kap. 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000

10 000

10 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til punkt 6.1 nedenfor når det gjelder forslag om garantifullmakter.

5.3 Inntekter

5.3.1 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

0

5 564

9 860

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.3.2 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

108 131

130 650

142 650

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel. 5.2.2 der driftsutgifter for Kredittilsynet er redusert med 14 193 600 kroner. Disse medlemmer vil at denne effektiviseringen skal tilfalle tilsynsenhetene og reduserer derfor posten Bidrag fra tilsynsenhetene, kap. 4602 post 1 med 14 193 600 kroner.

5.3.3 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Ekspedisjonsgebyr

15 073

8 900

9 220

2

Andre inntekter

2 134

1 850

1 917

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

836

1 100

1 140

4

Gebyr for registrering av småbåter

9 031

3 000

0

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

375

400

414

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

110 122

177 200

217 200

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

126

300

311

Komiteens merknader

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Finansdepartementet arbeider med en omorganisering av Småbåtregisteret, som i dag drives av Toll- og avgiftsdirektoratet. Disse medlemmer viser til henvendelsen fra Kongelige Norsk Båtforbund hvor det bes om at Småbåtregisteret fortsatt blir drevet av Toll- og avgiftsdirektoratet. I brevet vises det til at registeret drives svært kostnadseffektivt og med svært gode resultater i forhold til gjenfinning av stjålne båter. Det fryktes at en omorganisering til andre driftere vil medføre økte kostnader for båteierne.

Disse medlemmer viser til at Småbåtregisteret har beholdt sin oppslutning etter at registreringen ble gjort frivillig fordi forsikringsselskapene krever at båtene registreres i Småbåtregisteret. Når store brukergrupper frykter at en omorganisering kan medføre økte kostnader, og dessuten er fornøyd med dagens drift av registeret, bør de politiske myndigheter legge avgjørende vekt på dette.

Disse medlemmer mener også at det er en fordel at registeret drives av et myndighetsorgan som kan aksjonere mot båter som kan være stjålet og viser dessuten til at Toll- og avgiftsetaten har investert om lag 90 mill. kroner i utvikling og oppbyggingen av registeret.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Finansdepartementet stanse arbeidet med å omorganisere driften av Småbåtregisteret."

5.3.4 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

15 555

25 900

16 576

2

Andre inntekter

47 421

17 250

20 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

624

1 100

725

5

Gebyr for utleggsforretninger

5 899

8 600

6 423

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

919

2 100

1 140

18

Refusjon av sykepenger

72 095

0

0

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.5 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Salgsinntekter

3 081

5 100

3 000

2

Spesialoppdrag

108 482

110 100

110 000

4

Tvangsmulkt

6 762

5 100

7 340

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.6 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

1

Økonomitjenester

0

0

13 400

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.7 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Sammendrag

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

81

Bøter, inndragninger

576 444

703 000

904 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

54 960

49 000

55 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

79 817

90 000

110 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

106 982

105 000

115 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til punkt 7.3.2 når det gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.

5.3.8 Kap. 5343 Statens varekrigsforsikring

Post 50 Avvikling
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett 2003

Forslag 2004

50

Avvikling

1 150 000

110 000

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5343 post 50.

Komiteen viser når det gjelder behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2003-2004) til Innst. O. nr. 1 (2003-2004).

5.3.9 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

Post 30 Avskrivninger
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2004 beløper seg til om lag 423 mill. kroner. Inkludert i summen er nedskrivning av bokført verdi av eiendommer som foreslås solgt av Statsbygg i 2004, jf. omtale i avsnitt 3.19 i proposisjonen, hvor det fremgår at salget av Vestbanetomta ikke lar seg gjennomføre i 2003, og at Regjeringen legger opp til at den skal selges i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor kap. 5491 post 30 ble økt med 71 mill. kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 494,352 mill. kroner på kap. 5491 post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer i sine respektive budsjettopplegg har sluttet seg til Regjeringens forslag under kap. 5491 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettavtalen har økt kap. 5491 post 30 med 71 mill. kroner, og antar derfor at dette er forsvarlig. Disse medlemmer har derfor i sitt alternativ ført opp en økning på 71 mill. kroner.

5.3.10 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445 - 2490)

Post 80 Renter av statens faste kapital
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre om lag 9 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,511 mill. kroner.

5.3.11 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap

2002

Saldert

budsjett

2003

Forslag

2004

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

1 014

5 000

5 000

82

Av innenlandske verdipapirer

75

100

100

83

Av alminnelige fordringer

225 795

130 000

130 000

85

Renter på grunnkjøpslån i Kommunalbanken AS

18

0

0

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 546 283

3 748 000

2 540 000

88

Av utlån under opptrekk

0

0

145 000

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor Husbankens låneramme økes med 1 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. merknad under punkt 6.1.15. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 2,530 mill. kroner på kap. 5605 post 86, en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke utlånsrammene til Husbanken med 2,5 mrd. kroner. Det forutsetter 25 mill. kroner i reduksjon på denne posten. Av hensyn til å holde budsjettreglementet foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen på kap. 5605 post 86 med 10 mill. kroner.

5.4 Forslag til vedtak

Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap 26. november 2003 der det fremgår at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2003-2004) samme dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 29 393 168 000 kroner.

Tabellen nedenfor viser de kapitler og poster der fraksjonene har ulike forslag. Tall i parentes er avvik i forhold til Regjeringens forslag.

Tabell 5.2 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 22

Kap.

Post

Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11

A, H, KrF og V

FrP

SV

Sp

Kp

Utgifter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

226 434

226 434

(0)

203 791

(-22 643)

211 434

(-15 000)

223 434

(-3 000)

226 434

(0)

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

141 936

141 936

(0)

127 742

(-14 194)

141 936

(0)

141 936

(0)

141 936

(0)

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

918 200

918 200

(0)

826 380

(-91 820)

921 200

(+3 000)

921 200

(+3 000)

1 028 200

(+110 000)

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter

3 120 231

3 120 231

(0)

2 808 208

(-312 023)

3 132 231

(+12 000)

3 145 231

(+25 000)

3 128 231

(+8 000)

22

Større IT-prosjekter

133 300

43 300

(-90 000)

133 300

(0)

43 300

(-90 000)

133 300

(0)

133 300

(0)

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 669 121

1 669 121

(0)

1 669 121

(0)

1 669 121

(0)

1 369 121

(-300 000)

1 479 121

(-190 000)

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

7 500 000

7 500 000

(0)

7 500 000

(0)

7 500 000

(0)

0

(-7 500 000)

0

(-7 500 000)

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

161 764

161 764

(0)

145 588

(-16 176)

161 764

(0)

161 764

(0)

161 764

(0)

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

2 000

(0)

4 000

(+2 000)

1650

Statsgjeld, renter m.m.

1

Driftsutgifter

14 000

14 000

(0)

12 600

(-1 400)

14 000

(0)

14 000

(0)

14 000

(0)

Sum utgifter rammeområde 22

34 517 541

34 427 541

(-90 000)

34 059 285

(-458 256)

34 427 541

(-90 000)

26 742 541

(-7 775 000)

26 947 541

(-7 570 000)

Inntekter rammeområde 22 (i hele tusen kroner)

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

30

Avskrivninger

423 352

494 352

(+71 000)

423 352

(0)

494 352

(+71 000)

423 352

(0)

423 352

(0)

5605

Renter av statskassens kontant­beholdning og andre fordringer

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 540 000

2 530 000

(-10 000)

2 540 000

(0)

2 530 000

(-10 000)

2 540 000

(0)

2 540 000

(0)

Sum inntekter rammeområde 22

5 124 373

5 185 373

(+61 000)

5 124 373

(0)

5 195 373

(+71 000)

5 124 373

(0)

5 124 373

(0)

Sum netto rammeområde 22

29 393 168

29 242 168

(-151 000)

28 934 912

(-458 256)

29 232 168

(-161 000)

21 618 168

(-7 775 000)

21 823 168

(-7 570 000)

Sum rammeområde 22 - rammevedtak

151 000

0

-307 256

0

-7 624 000

-7 419 000

Komiteen viser til at forslaget fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er ført opp under Forslag til vedtak B I under kapittel 12 Komiteens tilråding.

Forslaget fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er ført til kapittel 11 Forslag fra mindretall.

De øvrige forslagene fraviker de rammer Stortinget vedtok 26. november 2003. Disse forslagene føres derfor ikke opp som mindretallsforslag, jf. Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd.

6. Statsbudsjettets 90-poster

6.1 Utgifter

6.1.1 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2004 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.1.2 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utenriksdepartementet

For 2004 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.1.3 Kap. 199 Utviklingsfond

Ny post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et utviklingsfond på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

199

Utviklingsfond

Ny 90

Fondskapital bevilges med

1 000 000 000"

6.1.4 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 90 Lån til investeringsformål i helse­foretak
Post 91 Opptrekkrenter, overslagsbevilgning
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet

Det foreslås at lån til investeringsformål for 2003 settes til 2 mrd. kroner, som er samme beløp som for 2003.

Det er på post 91 foreslått bevilget 115 mill. kroner for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

6.1.5 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende ca. 1 mrd. kroner. Om lag 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige ca. 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av ca. 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 27,6 mill. kroner.

6.1.6 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Post 96 (ny) Aksjer
Sammendrag av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Investeringsselskapet Argentum AS ble opprettet i 2001 og har vært eid med 50 pst. hver av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og SIVA SF. Det ble bevilget til sammen 2,45 mrd. kroner i innskuddskapital til selskapet over statsbudsjettet for 2001, tilført via SND og SIVA SF med 1,225 mrd. kroner hver. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 260 for 2002-2003 vedtok Stortinget at eierskapet i Argentum AS skulle overføres til Nærings- og handelsdepartementet. For å formalisere overføringen vedtok Stortinget en bevilgning over kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 95 Aksjekapital Argentum AS, med 2,45 mrd. kroner. Videre ble det under inntektskapitlene til SND og SIVA SF opprettet nye poster på statsbudsjettets inntektsside knyttet til innskuddskapitalen, begge på 1,225 mrd. kroner, for å redusere SNDs og SIVA SFs eierandeler til 0.

SNDs eierandel ble allerede i sommer overført til departementet, men det har vist seg mer komplisert å gjøre det samme for SIVA SFs andel. SIVA SF er organisert som et statsforetak, og overføringen av selskapets eierandel i Argentum AS må skje i samsvar med statsforetakslovens bestemmelser. Det knytter seg både selskapsrettslige, regnskapsmessige og skattemessige problemstillinger til overføringen, og disse spørsmålene har det vært nødvendig å vurdere, bl.a. i lys av alternative framgangsmåter for overdragelsen. Departementet og SIVA SF har benyttet juridiske rådgivere til å vurdere spørsmålene. Det har også vært nødvendig å gjennomføre en ekstern verdivurdering av aksjene. Overføringen av eierandelen i Argentum AS vil skje i form av en nedsettelse av innskuddskapitalen i SIVA SF. Etter at nedsettelsen er vedtatt på foretaksmøte, vil det bli sendt melding til Foretaksregisteret som bl.a. vil forestå en kunngjøringsprosess som samlet vil ta ca. tre måneder før kapitalnedsettelsen kan registreres og bli rettskraftig. På denne bakgrunn vil SIVA SFs eierandel i Argentum AS først kunne overføres til departementet på nyåret 2004.

Som følge av dette vil Nærings- og handelsdepartementet legge fram forslag i en proposisjon om endringer på statsbudsjettet for 2003 om at den del av de vedtatte bevilgningene knyttet til overføringen av SIVA SFs andel av eierskapet i Argentum AS, reverseres. Midlene foreslås i stedet bevilget på budsjettet for 2004. På dette grunnlaget fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om en bevilgning under kap. 950, ny post 96 med 1,225 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,225 mrd. kroner.

6.1.7 Kap. 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)

Post 96 Innskudd aksjekapital Mariculture AS
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Fiskeridepartementet

Det foreslås å opprette et nytt aksjeselskap, Mariculture AS, som blir 100 pst. eid av Havforskningsinstituttet. Selskapet vil ta over den kommersielle produksjonen av oppdrettsfisk som i dag foregår i tilknytning til forskningsvirksomheten. Dette er ønskelig for å skape et tydeligere skille mellom forskningen og den kommersielle produksjonen av fisk, slik at det ikke oppstår mistanke om kryssubsidiering. Behov for fleksibilitet knyttet til inntekter og utgifter i fiskeproduksjonen og slaktetidspunkt taler også for at denne delen av virksomheten skilles ut i et aksjeselskap.

Det fremmes forslag om å bevilge 5,817 mill. kroner på posten i 2004 for å dekke innskudd av aksjekapital, jf. forslag til romertallsvedtak. Av dette øremerkes 3,617 mill. kroner til kjøp av nødvendig anleggsutstyr mv. fra Havforskningsinstituttets som skal legges inn i selskapet (tingsinnskudd).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 5,817 mill. kroner.

6.1.8 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 91 Lån Post 92 Opptrekksrenter
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Det foreslås under post 91 bevilget 260 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet.

Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003), skal renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente i henhold til inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet og selskapet og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. På bakgrunn av dette foreslås en overslagsbevilgning på 30 mill. kroner under post 92 Opptrekksrenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 91 og post 92.

6.1.9 Kap. 1432 Norsk Kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Ny post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 50 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1432

Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Ny 90

Fondskapital, bevilges med

50 000 000"

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke kapitalen i Norsk Kulturminnefond med 200 mill. kroner under kap. 1432 post 50.

6.1.10 Kap. 1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)

Ny post 96 Egenkapitalinnskudd
Sammendrag

Det er behov for investering i egenkapital til etableringen av Statskonsult AS i form av et kapitalinnskudd på 109,5 mill. kroner.

Omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap pr. 1. januar 2004 vil gi økonomiske besparelser for staten fra 2005 med beregnet full virkning fra 2007.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 109,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag går imot å omdanne Statskonsult til aksjeselskap, og mener at Statskonsult bør bestå som et eget forvaltningsorgan. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2003) og til vedtak om bevilgning til Statskonsult i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra familie-, kultur- og administrasjons­komiteen, og vil derfor støtte Regjeringens forslag til bevilgning av egenkapital til Statskonsult.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004), og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1520

Statskonsult (jf. kap. 4520)

96

Innskudd egenkapital Statskonsult AS, bevilges med

89 500 000"

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) der desse medlemene gikk imot at Statskonsult skal gjerast om til aksjeselskap. Staten bør ha eit eige uavhengig fagorgan for effektivisering, organisering, leiing, IT, m.m. Det er ikkje føre­målstenleg at staten skal drive eit konsulentfirma. Desse medlemene vil peike på at det er viktig å oppretthalde Statskonsult som eit reiskap for iverksetjing, med ei kritisk og uavhengig rolle.

Desse medlemene viser òg til merknader under handsaminga av Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) i kommunalkomiteen. Desse medlemene viser til at det kan stillast spørsmål ved om eigenkapitalen i selskapet er tilstrekkeleg, og at det gir ein usikker situasjon for det nye selskapet i ein svært tøff konkurransesituasjon. Desse medlemene vil difor hevde at det må opnast for at staten kan dekke ventelønskostnadane, ut frå ei vurdering av den økonomiske situasjonen i selskapet, og fremjar forslag om det under handsaminga i kommunalkomiteen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at disse partier går mot omdanning av Statskonsult til AS, og vil stemme mot Regjeringens forslag om egenkapital.

6.1.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for antall nye lån er redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån i 2004 i lys av usikkerheten knyttet til den fremtidige boligomsetning og til hvor konkurransedyktig boliglånsordningen vil være. Det foreslås bevilgning på 2,8 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.1.12 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

(i 1 000 kroner)

Post

Betegnelse

Forslag 2004

97

Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

256 900

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

42 736 000

Sum kap. 1651

42 992 900

Post 97 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning (tidligere post 92)
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Den utenlandske statsgjelden per 31. desember 2002, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler, var 3 945 mill. kroner. For oversikt over utestående lån per 31. desember 2002, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (2002-2003). Størstedelen av utenlandsgjelden forfalt i første halvår 2003, og kun ett lån med tilhørende rentebytteavtaler gjenstår. Dette lånet forfaller i 2004 og beløpet i norske kroner er anslått til 257 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning (tidligere post 90 og post 91)
Sammendrag for St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. I 2004 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 42 736 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.1.13 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)

Post 90 Lån til private, kan overføres
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Forsvarsdepartementet

Posten er redusert med 0,3 mill. kroner. Posten gjelder utgifter til forskudd for å dekke likviditetsbehov ved etablering av bolig på nytt tjenestested for militært og sivilt personell som flytter ifm. organisasjonsendringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 1,017 mrd. kroner.

6.1.14 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten. Det foreslås en bevilgning på 12,750 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, bevilges med

12 790 200 000"

6.1.15 Kap. 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslags­bevilgning
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbanken sitt brutto finansieringsbehov i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån for 2002 kom på 12,9 mrd. kroner. Dette er ein auke på 1,6 mrd. kroner frå 2001, og auken kjem på grunn av ei auka låneramme i dei siste åra og ein auke i omfanget av kundar som nyttar lånetilsegn gitt av Husbanken.

I første halvår 2003 blei det utbetalt 5,3 mrd. kroner.

Regjeringa gjer framlegg om ei låneramme på 13,5 mrd. kroner i 2004. 0,5 mrd. kroner av låneramma er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Utbetalingar av nye lån for 2004 er budsjettert til 12 954 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

13 504 000 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse medlemmer i sitt primære budsjettforslag foreslo å øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som er omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2003). Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fra kommunalkomiteen, der det er budsjettert med renteinntekter som svarer til de lånerammene som Arbeiderpartiet ble enig med regjeringspartiene om i budsjettavtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

12 954 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

15 454 000 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til disse medlemmers merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 4.1 og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

14 054 000 000"

6.1.16 Kap. 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlåns­virksomhet
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Midlene er tidligere bevilget over kap. 2420 post 91 (til risikolåneordningen) og post 93 (lavrisikolåneordningen) under SND.

I budsjettforslaget for 2004 er det lagt til grunn at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet vil finansiere sin utlånsvirksomhet ved innlån fra statskassen. Selskapet vil - som for SND - kunne foreta innlån i statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid.

Bevilgningen, som skal dekke selskapets innlånsbehov for ordningene i 2004 og refinansiering knyttet til tidligere års innlån, foreslås redusert noe i forhold til 2003. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30,35 mrd. kroner for 2004. Av dette er ca. 25,5 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen og 5,1 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2004 eller endring av budsjettet høsten 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30,350 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2421

Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, bevilges med

31 150 000 000"

Post 91 Lån til såkornkapitalfond
Sammendrag

Det vises til Stortingets behandling 18. juni 2003 av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. I den anledning ble bl.a. følgende anmodningsvedtak vedtatt:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distriktsmilliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næringssvake områdene, som er truet med avfolking. Dersom det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterligere bevilgninger til tapsfond. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme forslag om ytterligere 400 mill. NOK til såkornfond og 100 mill. NOK til tapsfond."

På dette grunnlag foreslås det opprettet et landsdekkende såkornfond med målsetting å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Det nye fondet foreslås basert på 50/50 finansiering fra henholdsvis staten og private eiere. De endelige rammebetingelsene for fondet vil avhenge av anbefalingene i en evaluering av dagens såkornordning som skal være avsluttet innen 1. desember 2003.

Det foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner til ansvarlig lån for nytt landsdekkende såkornfond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 400 mill. kroner.

Post 95 Innskuddskapital
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås under post 95 en særskilt engangsbevilgning til innskuddskapital i det nye selskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.1.17 Kap. 2426 SIVA (jf. kap. 3961 og 5609)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til vedtektene kan SIVA SF kun foreta opplåning i statskassen. SIVA har beregnet lånebehovet i 2003 til 205 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at det bevilges 205 mill. kroner som brutto innlån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 205 mill. kroner under kap. 2426 post 90.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener at SIVA ved en økt utlånsramme kan innvilge lån til flere store nye næringsprosjekter. Disse medlemmer vil derfor utvide SIVAs låneramme med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 27 fra Arbeiderpartiet der det framgår at dersom lånerammen utvides, krever det en vedtektsendring hos SIVA, og at utlånsposten må økes med 300 mill. kroner. De øvrige budsjettmessige endringer kommer først i 2005, bortsett fra avstemmingen av kapittel 1650 post 89 eller kapittel 5605 post 86, som tas i nysalderingen av budsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2426

SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

90

Lån, overslagsbevilgning, bevilges med

505 000 000"

Stortinget ber Regjeringen utvide SIVAs låneramme i statskassen med 300 mill. kroner, fra 970 mill. kroner til 1 270 mill. kroner med virkning fra 1. januar 2004."

6.1.18 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Post 96 og 97 Trekkfullmakter
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning (før 1. januar 1999) foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmaktene for ordningene videreført i 2004 med samme beløp som i 2003, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1. Som følge av forslag om å inndra egenkapital i ny SUS/Baltikum-ordning (etter 1. januar 1999), jf. ny post 70 nedenfor, foreslås trekkfullmakten for denne ordningen satt til 75 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 2.

For Alminnelig garantiordning, U-landsordningen (Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland) og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2004 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak XI under C. Vedtak utenfor rammeområdene.

6.2 Inntekter

6.2.1 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utenriksdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.2 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved handsaminga av St.prp. nr. 1 (2002-2003) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 150 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2004 til kommunar i statsbudsjettet for 2003. Departementet reknar med at det i 2003 vil bli utbetalt om lag 28 mill. kroner i forskot på rammetilskot. Utbetalte forskot vil bli tilbakebetalte i 2004. 20 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at det blir gjort eit trekk i landsramma, medan 8 mill. kroner vil bli tilbakebetalt ved at enkelte kommunar som fekk ekstra rammetilskot i 2003, får eit trekk i rammetilskotet i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 28 mill. kroner.

6.2.3 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet

Det foreslås bevilget 55 mill. kroner på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke avdragsinnbetalinger fra helseforetakene vedr. investeringslån tatt opp i 2002 og 2003 og omgjort til langsiktige lån fra 1. januar. 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner.

6.2.4 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)

Post 90 Salg av aksjer
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Som for 2003 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2004 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

6.2.5 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2004 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. For 2004 budsjetteres det med 205 mill. kroner i avdrag på SIVAs utestående fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 205 mill. kroner under kap. 3961 post 92.

6.2.6 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

Post 90 Lån til boligformål
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 4,935 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.7 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 5,410 mrd. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Tap og avskrivninger
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 693 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 1 627 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.8 Kap. 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 8 868 mill. kroner for 2004. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 774 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 65 og 29 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 873 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 868 000 000"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under punkt 6.1.8.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5212

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 878 000 000"

6.2.9 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond (jf. kap. 2420)

Post 95 Tilbakeføring av innskuddskapital
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

I forbindelse med opprettelsen av SND ble det i 1993 bevilget en innskuddskapital på 10 mill. kroner. Denne innskuddskapitalen foreslås overført til nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.10 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet

Basert på fortløpende lån og utbetalinger er avdragene utregnet til 14 mill. kroner for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.11 Kap. 5325 Nytt innovasjons- og inter­nasjonaliseringsselskap

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Nærings- og handelsdepartementet
Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån til SND og nye til det nye selskapet fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det anslås at avdrag på innlån tilknyttet risikolåneordningen vil utgjøre ca. 5,115 mrd. kroner i 2004, mens tilbakebetaling av innlån knyttet til lavrisikolåneordningen anslås til 25,12 mrd. kroner. Det foreslås dermed en bevilgning på til sammen 30,235 mrd. kroner. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2004 eller ved endring av budsjettet høsten 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2.12 Kap. 5326 SIVA SF

Post 96 Innskuddskapital Argentum AS
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 4 Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtale under kap. 950 post 96 over. Det foreslås å gjenbevilge 1,225 mrd. kroner under kap. 5326 post 96 i 2004 som følge av at overføringen av eierskapet i Argentum AS fra SIVA SF til Nærings- og handelsdepartementet må utsettes fra 2003 til 2004. Bevilgningen er foreslått på nytt postnummer i forhold til 2003-bevilgningen, i henhold til nye retningslinjer for nummerering av 90-poster.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 1,225 mrd. kroner for 2004.

6.2.13 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 19,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning på 19,2 mill. kroner under kap. 5341 post 91.

6.2.14 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransak­sjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 57,7 mrd. kroner i 2004.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004) Finansdepartementet

Regjeringens 11 tilleggsproposisjoner gir samlet sett ingen endring av finansieringsbehovet i forhold til Regjeringens forslag i Gul bok.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at et flertall i denne innstillingen har foreslått endringer i forhold til Regjeringens forslag under kap. 2412 post 90 og kap. 5312 post 90. Komiteen tar til etterretning at kap. 5999 post 90 etter dette føres opp med bevilgning på 58 284 000 000 kroner.

7. Garanti-/tilsagnsordninger og andre fullmakterunder finansdepartementet

7.1 Garantiordninger

7.1.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for Norges andel av NIBs grunnkapital fratrukket innbetalt kapital innen en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag IV pkt. 1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III nr. 1 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.1.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III nr. 2 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.1.3 Den nordiske investeringsbanks miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2003 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak III nr. 2 under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.2 Tilsagnsordninger

Tilsagnsordning vedrørende oppfølging av konkursbo

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge rimelige omstøtelige forhold mv. foreslås videreført i 2004 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 20,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til fortsatt bobehandling, jf. forslag til vedtak VI under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.3 Andre fullmakter

7.3.1 Uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Det foreslås å gi Finansdepartementet fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i statsregnskapet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.3.2 Merinntektsfullmakter

Skatteetaten
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og tilfeldige inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

Statistisk sentralbyrå
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Statistisk sentralbyrå har en ekstern finansiert oppdragsvirksomhet (markedsoppdraget) i tillegg til statsoppdraget. Markedsoppdragsvirksomheten motsvares av tilsvarende inntekter og er spesifisert under utgiftskapittel 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter og under inntektskapittel 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag.

Det er knyttet usikkerhet til markedsoppdragets størrelse på det tidspunkt budsjetteringen foretas. På denne bakgrunn foreslås en merinntektsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

Senter for statlig økonomistyring
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Budsjettkapitlene 1631 og 4631 er nye fra og med 2004-budsjettet. Det foreslås fullmakt til å overskride bevilgningene under kap. 1631 posten 1 og 21 mot tilsvarende merinntekter under henholdsvis kap. 4631 postene 1 og 2 og kap. 4631 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslagene, til merinntektsfullmakter, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

Statens innkrevingssentral
Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om merinntektsfullmakt, jf. forslag til vedtak II under B. Forslag under rammeområde 22 under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.4 Avvikling av Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Nærings- og handelsdepartementet

Forvaltningen av statens eierskap i Statens Bankinvesteringsfond ble fra 1. januar 2002 ført over fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet forvalter i dag direkte eierskap i en rekke selskaper i tillegg til Statens Bankinvesteringsfond. Det foreligger ikke særskilte forhold som tilsier at aksjene i DnB Holding ASA skal forvaltes annerledes enn for den øvrige del av porteføljen.

Etter Bankinvesteringsfondlovens § 9 kan Kongen beslutte at fondet skal avvikles eller omdannes. Stortinget skal godkjenne slik beslutning, bl.a. om hele eller deler av investeringsfondets kapital skal tilbakeføres til statskassen. Regjeringen foreslår å avvikle fondet i løpet av 1. kvartal 2004 og foreslår at fondets kapital i forbindelse med avviklingen tilbakeføres til statskassen. Forvaltningen av de aksjene fondet har, søkes overført til Nærings- og handelsdepartementet, jf. Forslag til vedtak XII. Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av 2004 legge fram en egen odelstingsproposisjon som opphever nåværende lov om Statens Bankinvesteringsfond, og fremme nødvendige bevilgningsforslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under C Forslag utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

7.5 Endring i reglement for Folketrygdfondet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Finansdepartementet

Det legges opp til en endring i Reglement for Folketrygdfondet av 20. juni 1997 § 4. Endringen innebærer at tjenestemenn i Folketrygdfondet, med unntak av administrerende direktør og ledere som rapporterer til administrerende direktør, i framtiden vil kunne bli ansatt av et eget tilsettingsutvalg, mens de tidligere er blitt ansatt av styret. Etter Finansdepartementets vurdering hører ansettelser på et slikt nivå naturlig hjemme blant administrasjonens oppgaver. Reglementets § 4 er også endret slik at Finansdepartementet heretter bare mottar opplysninger om endringer i lønns- og arbeidsbetingelser til orientering, mens de tidligere ble forelagt til godkjenning. Forslag til endring i reglementet er fremmet i romertallsvedtak VII i denne proposisjonen. En nærmere omtale av Folketrygdfondet er gitt i Nasjonalbudsjettet 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

8. Folketrygdens finansiering

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004), og foreslår at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med kr 74 297 435 000, hvorav kr 14 220 000 000 gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak X under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

9. Statens petroleumsfond

9.1 Kap. 2800 Statens petroleumsfond

Tabell 9.1. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring til fondet.

(Tall i tusen kroner)

Kap.

Formål:

St. prp. nr. 1 (2003-2004)

Vedtatt budsjett 2004 og tilrådning i denne innstillingen

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

75 100 000 000

75 100 000 000

+

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

80 700 000 000

80 700 000 000

+

5508

Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

3 600 000 000

3 600 000 000

+

5685

Aksjer i Den norske stats oljeselskap a.s.

5 133 000 000

5 133 000 000

-

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

21 000 000 000

21 000 000 000

-

2442

Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

600 000 000

600 000 000

=

2800

Statens petroleumsfond

143 473 000 000

143 473 000 000

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) og tar til etterretning at det foreslås å bevilge 143 473 000 000 kroner på kap. 2800 post 50 for 2004. Dette er det samme som foreslått i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

9.2 Kap. 5800 Statens petroleumsfond

Tabell 9.2. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

(Tall i tusen kroner)

St. prp. nr. 1 (2003-2004)

Vedtatt budsjett 2004 og tilrådning i denne innstillingen

Kap. 2800 Statens petroleumsfond

143 473 000 000

143 473 000 000

+

Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. I (2003-2004)

- 75 721 000 000

-75 721 000 000

=

Kap. 5800 Statens petroleumsfond

67 752 000 000

67 752 000 000

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under kap. 7.1 og viser videre til at Stortinget 26. november 2003 fattet rammevedtak for 24 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Summen av de vedtatte rammene innebar at statsbudsjettets underskudd før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens petroleumsfond ble på 75 721 000 000 kroner. Sammenholdt med bevilgningen under kap. 2800 post 50 gir dette et underskudd på statsbudsjettet før lånetransaksjoner og overføring fra Statens petroleumsfond på 67 752 000 000 kroner. For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det derfor at kap. 5800 post 50 bevilges med 67 752 000 000 kroner, jf. tabell 9.2. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteen viser til forslag I under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

10. Fullmakt til å ta opp statslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003-2004) Finansdepartementet

Behovet for lån og behovet for lånefullmakter er omtalt i kapittel 2 i tilleggsproposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VI-IX under C. Forslag til vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 12 Komiteens tilråding.

11. Forslag fra mindretall

Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter:

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

211 434 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 270 000

50

Overføring fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

141 936 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

714 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

921 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

2 197 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

48 100 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

3 132 231 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

63 000 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

43 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

108 600 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

352 149 000

21

Spesielle driftsutgifter

110 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 936 000

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 157 000

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1

163 892 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 669 121 000

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

7 500 000 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

134 680 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter

300 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

161 764 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m.

1

Driftsutgifter

14 000 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

3 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

19 260 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

34 427 541 000

Inntekter:

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

142 650 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

9 220 000

2

Andre inntekter

1 917 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 140 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

414 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

217 200 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

311 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

16 576 000

2

Andre inntekter

20 000 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

725 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

6 423 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

1 140 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

3 000 000

2

Spesialoppdrag

110 000 000

4

Tvangsmulkt

7 340 000

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

1

Økonomitjenester

13 400 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

17 094 000

81

Bøter, inndragninger

904 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

55 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

110 000 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

115 000 000

5343

Statens varekrigsforsikring

50

Avvikling

110 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

30

Avskrivninger

494 352 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

80

Renter av statens faste kapital

8 511 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 530 000 000

88

Av utlån under opptrekk

145 000 000

Totale inntekter

5 185 373 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende

merinntekter under

kap. 1618 post 1

kap. 4618 post 2

kap. 1620 post 21

kap. 4620 post 2

kap. 1631 post 1

kap. 4631 postene 1 og 2

kap. 1631 post 21

kap. 4631 post 2

kap. 1634 post 1

kap. 4634 post 2

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

  • 3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

IV

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2004 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

Forslag utenfor rammeområdene

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 2

Stortinget ber Finansdepartementet stanse arbeidet med å omorganisere driften av Småbåtregisteret.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 3

Det nedsettes et utvalg i Stortinget som får i oppdrag å evaluere og vurdere statsbudsjettutvalgets utredning.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2426

SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

90

Lån, overslagsbevilgning, bevilges med

505 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 868 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 6

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1520

Statskonsult (jf. kap. 4520)

96

Innskudd egenkapital Statskonsult AS, bevilges med

89 500 000

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

12 954 000 000

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 7

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

199

Utviklingsfond

Ny 90

Fondskapital, bevilges med

1 000 000 000

1432

Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Ny 90

Fondskapital, bevilges med

50 000 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, bevilges med

12 790 200 000

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

15 454 000 000

Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet:

Forslag 8

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, bevilges med

14 054 000 000

2421

Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, bevilges med

31 150 000 000

5212

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag, bevilges med

8 878 000 000

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige hamnsektor og vegsektor likestilles i forhold til drift og investeringer, og at merverdiavgift-satsen settes til 0 for begge, med virkning fra 1. januar 2005.

12. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 21

(Eksportgarantier mv.)

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter:

2460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond

-38 000 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

38 000 000

0

Totale utgifter

0

Inntekter:

5460

Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

50

Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

5 000 000

70

Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikumordning

88 000 000

71

Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning

276 000 000

72

Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland

47 000 000

Totale inntekter

416 000 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handels­departe­mentet i 2004 kan gi Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 40 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consen­susavtalen setter. Alminnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtak.

B. Rammeområde 22

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter:

1600

Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

1

Driftsutgifter

226 434 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 270 000

50

Overføring fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

1602

Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

1

Driftsutgifter

141 936 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

714 000

1610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

1

Driftsutgifter

918 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

2 197 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

48 100 000

1618

Skatteetaten (jf. kap. 4618)

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1

3 120 231 000

21

Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

63 000 000

22

Større IT-prosjekter, kan overføres

43 300 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

108 600 000

1620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

1

Driftsutgifter

352 149 000

21

Spesielle driftsutgifter

110 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

7 936 000

1630

Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

13 157 000

1631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1

163 892 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

18 000 000

1632

Kompensasjon for merverdiavgift

60

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1 669 121 000

61

Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning

7 500 000 000

70

Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres

134 680 000

72

Tilskudd til private og ideelle virksomheter

300 000 000

1634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

1

Driftsutgifter

161 764 000

1637

EU-opplysning

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner

2 000 000

1650

Statsgjeld, renter m.m.

1

Driftsutgifter

14 000 000

88

Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

3 000 000

89

Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

19 260 000 000

1670

Avsetninger til Den nordiske investeringsbank

50

Tapsfond for miljølåneordningen

10 000 000

Totale utgifter

34 427 541 000

Inntekter:

4600

Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

80

Avkastning fra Finansmarkedsfondet

9 860 000

4602

Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

1

Bidrag fra tilsynsenhetene

142 650 000

4610

Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

1

Ekspedisjonsgebyr

9 220 000

2

Andre inntekter

1 917 000

3

Pante- og tinglysingsgebyrer

1 140 000

5

Gebyr ved kontroll av teknisk sprit

414 000

11

Gebyr på kredittdeklarasjoner

217 200 000

13

Gebyr ved avskilting av kjøretøy

311 000

4618

Skatteetaten (jf. kap. 1618)

1

Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

16 576 000

2

Andre inntekter

20 000 000

4

Gebyr for folkeregisteropplysninger

725 000

5

Gebyr for utleggsforretninger

6 423 000

7

Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

1 140 000

4620

Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

1

Salgsinntekter

3 000 000

2

Spesialoppdrag

110 000 000

4

Tvangsmulkt

7 340 000

4631

Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

1

Økonomitjenester

13 400 000

4634

Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

2

Refusjoner

17 094 000

81

Bøter, inndragninger

904 000 000

82

Vegadministrasjonsgebyr

55 000 000

84

Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.

110 000 000

85

Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning

115 000 000

5343

Statens varekrigsforsikring

50

Avvikling

110 000 000

5491

Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

30

Avskrivninger

494 352 000

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

80

Renter av statens faste kapital

8 511 000

5605

Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

81

Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta

5 000 000

82

Av innenlandske verdipapirer

100 000

83

Av alminnelige fordringer

130 000 000

86

Av statskassens foliokonto i Norges Bank

2 530 000 000

88

Av utlån under opptrekk

145 000 000

Totale inntekter

5 185 373 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1618 post 1

kap. 4618 post 2

kap. 1620 post 21

kap. 4620 post 2

kap. 1631 post 1

kap. 4631 postene 1 og 2

kap. 1631 post 21

kap. 4631 post 2

kap. 1634 post 1

kap. 4634 post 2

III

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

  • 3. miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

IV

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2004 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under henholdsvis kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

I

Statens Petroleumsfond

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter:

2800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

50

Overføring til fondet

143 473 000 000

Totale utgifter

143 473 000 000

Inntekter:

5800

Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

50

Overføring fra fondet

67 752 000 000

Totale inntekter

67 752 000 000

II

Lånetransaksjoner mv.

På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

Kroner

Utgifter:

101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

90

Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

360 000

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

95

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

341 250 000

732

Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

90

Lån til investeringsformål i helseforetak

2 000 000 000

91

Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

115 000 000

934

Internasjonaliseringstiltak

95

Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

27 600 000

950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

96

Aksjer

1 225 000 000

1020

Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020)

96

Innskudd aksjekapital

5 817 000

1322

Svinesundsforbindelsen AS

91

Lån, kan overføres

260 000 000

92

Opptrekksrenter, overslagsbevilgning

30 000 000

1520

Statskonsult (jf. kap. 4520)

96

Innskudd egenkapital Statskonsult AS

109 500 000

1544

Boliglån til statsansatte

90

Lån, overslagsbevilgning

2 800 000 000

1651

Statsgjeld, avdrag og innløsning

97

Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

256 900 000

98

Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

42 736 000 000

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725)

90

Lån til private, kan overføres

1 017 000

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

12 750 200 000

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

13 504 000 000

2421

Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625)

90

Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging

30 350 000 000

91

Lån til såkornkapitalfond

400 000 000

95

Innskuddskapital

10 000 000

2426

SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

90

Lån, overslagsbevilgning

205 000 000

Totale utgifter

107 127 644 000

Inntekter:

3100

Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

96

Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS

9 200 000

3101

Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)

90

Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

318 000

3571

Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

90

Tilbakeføring av forskudd

28 000 000

3732

Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

90

Avdrag på investeringslån

55 000 000

3950

Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

96

Salg av aksjer

10 000 000

3961

Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

91

Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

425 000 000

92

Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF

205 000 000

4725

Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725)

90

Lån til boligformål

4 935 000

5310

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

90

Avdrag

5 410 000 000

91

Tap og avskrivninger

693 000 000

93

Omgjøring av studielån til stipend

1 627 000 000

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

8 873 000 000

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

95

Tilbakeføring av innskuddskapital

10 000 000

5322

Statens miljøfond, avdrag

91

Innbetaling av avdrag

14 000 000

5325

Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625)

90

Avdrag på utestående fordringer

30 235 000 000

5326

SIVA SF (jf. kap. 2426)

96

Innskuddskapital Argentum AS

1 225 000 000

5341

Avdrag på utestående fordringer

91

Alminnelige fordringer

19 191 000

5999

Statslånemidler

90

Lån

58 284 000 000

Totale inntekter

107 127 644 000

III

Avviklingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Statens Bankinvesteringsfond avvikles, og at fondets kapital ved avvikling føres over til statskassen. Forvaltningen av de aksjene fondet har, søkes overført til Nærings- og handelsdepartementet.

IV

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i det sentrale statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

V

Endring i reglement for Folketrygdfondet

I reglementet for Folketrygdfondet gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde (endring i kursiv skrift):

Fondets administrasjon har ansvar for å forberede og forelegge de saker som skal behandles av styret, og skal også forestå den administrative håndtering av plasseringsvirksomheten, dersom styret ikke har bestemt noe annet.

Utgifter til forvaltning av Folketrygdfondet dekkes av fondets midler.

Administrerende direktør i Folketrygdfondets administrasjon beskikkes av Kongen i statsråd. Folketrygdfondets styre kan avgi uttalelse før stillingen besettes, jf. kgl. res. av 11. desember 1983.

De øvrige tjenestemenn tilsettes i henhold til reglene i fondets personalreglement. Deres lønns- og arbeidsvilkår fastsettes av styret med orientering til vedkommende departement.

Styret har ansvaret for å fastsette nærmere instruks for direktøren.

VI

Nye langsiktige innanlandske statslån

Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye, langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av 80 000 mill. kroner i 2004.

VII

Uteståande kortsiktige marknadslån

Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 120 000 mill. kroner.

VIII

Uteståande andre kortsiktige lån

Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande andre kortsiktige lån blir halden uendra på 100 000 mill. kroner.

IX

Rente- og valutabytteavtalar/derivativavtalar

Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rente- og valutabytteavtalar og tilsvarande derivativavtalar blir vidareført.

X

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdloven § 23-10, gis med 74 297 435 000 kroner, hvorav 14 220 000 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

XI

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan foreta utbetalinger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under den enkelte garantiordning overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen innenfor følgende ram­mer:

  • 1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for gammel SUS/Baltikum-ordning skal ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 96 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning.

  • 2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen for den nye SUS/Baltikum-ordningen skal ikke overstige 75 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, post 97 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/ Baltikum-ordning.

Oslo, i finanskomiteen, den 11. desember 2003

Siv Jensen

leder og ordf. for kap. 2800 og 5800

samt forslag til vedtak IV, VI, VII, VIII, IX og X under C. Vedtak utenfor rammeområdene

Svein Flåtten

ordf. for kap. 5343

Ranveig Frøiland

ordf. for kap. 101, 161, 732, 934, 950, 1020, 1322, 1520, 1544, 1651, 1725, 2410, 2412, 2421, 2426, 3100, 3101, 3571, 3732, 3950, 3961, 4634, 4725, 5310, 5312, 5320, 5322, 5325, 5326, 5341, 5491 og 5603

Gjermund Hagesæter

ordf. for kap. 1650

Heidi Larssen

ord. for kap. 1602, 4602 og 5605

Morten Lund

ordf. for kap. 1632

Audun Bjørlo Lysbakken

ordf. for kap. 1618, 1634 og 4618 samt forslag til vedtak II under rammeområde 22

Torstein Rudihagen

ordf. for kap. 1670 samt forslag til vedtak III under rammeområde 22 og vedtak III under C. Vedtak utenfor rammeområdene

Heidi Grande Røys

ordf. for kap. 1610 og 4610 samt forslag til vedtak IV under rammeområde 22 og vedtak V under C. Vedtak utenfor rammeområdene

Ingebrigt S. Sørfonn

ordf. for kap. 1600, 1630, 1631, 2460, 4600, 4631, 5460 og 5999 samt forslag til vedtak II under rammeområde 21 og vedtak XI under C. Vedtak utenfor rammeområdene

May Britt Vihovde

ordf. for kap. 1620, 1637 og 4620