Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen under rammeområde 17.
Nedenfor følger en samlet oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, slik det framgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004). Tillegget til budsjettproposisjonen for 2004 omtales i det følgende bare som Tillegg nr. 1.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 17
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-11 |
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner |
Utdannings- og forskningsdepartementet |
200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
166 359 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
159 897 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
4 123 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
2 339 000 |
202 |
|
Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) |
135 221 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
91 234 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
7 590 000 |
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
36 397 000 |
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
5 661 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
5 661 000 |
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
27 589 000 |
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
27 589 000 |
221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 3221) |
1 243 735 000 |
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
4 081 000 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
785 473 000 |
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
33 534 000 |
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning |
41 604 000 |
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
371 480 000 |
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
7 563 000 |
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
49 273 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
49 273 000 |
223 |
|
Videregående opplæring |
251 190 000 |
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
149 403 000 |
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
27 094 000 |
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
7 212 000 |
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
46 952 000 |
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
7 582 000 |
|
74 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
12 947 000 |
224 |
|
Fellestiltak i grunnopplæringen |
273 242 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
115 568 000 |
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
103 897 000 |
|
64 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
8 259 000 |
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
36 962 000 |
|
70 |
Tilskudd |
8 556 000 |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
430 934 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
430 934 000 |
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
88 905 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
84 955 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
3 950 000 |
240 |
|
Frittstående skoler m.v |
1 880 394 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
1 879 889 000 |
|
75 |
Tilskudd til organisasjoner |
505 000 |
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
663 307 000 |
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 |
613 380 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
41 337 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
6 611 000 |
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
1 979 000 |
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
124 853 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
121 845 000 |
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
3 008 000 |
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
25 343 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
2 614 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 758 000 |
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
2 216 000 |
|
62 |
Moskvaskolen |
1 073 000 |
|
72 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
5 382 000 |
|
73 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
10 300 000 |
251 |
|
Fagskoleutdanning |
274 987 000 |
|
70 |
Teknisk fagskole |
274 987 000 |
253 |
|
Folkehøgskoler |
496 972 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 572 000 |
|
70 |
Tilskudd til folkehøgskoler |
494 400 000 |
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
179 868 000 |
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
146 948 000 |
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
15 720 000 |
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
7 887 000 |
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
9 313 000 |
256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) |
60 918 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
46 940 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
13 978 000 |
258 |
|
Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen |
52 545 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
52 545 000 |
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammet |
40 718 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
40 718 000 |
260 |
|
Universitetet i Oslo |
3 012 696 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
3 012 696 000 |
261 |
|
Universitetet i Bergen |
1 763 386 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
1 763 386 000 |
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
2 398 868 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
2 398 868 000 |
263 |
|
Universitetet i Tromsø |
1 070 808 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
1 070 808 000 |
264 |
|
Norges handelshøgskole |
233 697 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
233 697 000 |
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo |
81 919 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
81 919 000 |
268 |
|
Norges idrettshøgskole |
106 070 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
106 070 000 |
269 |
|
Norges musikkhøgskole |
118 165 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
118 165 000 |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
307 462 000 |
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
4 700 000 |
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
79 109 000 |
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
53 495 000 |
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
170 158 000 |
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler |
224 944 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
224 944 000 |
274 |
|
Statlige høgskoler |
6 909 470 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
6 909 470 000 |
278 |
|
Norges landbrukshøgskole |
446 695 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
446 695 000 |
279 |
|
Norges veterinærhøgskole |
193 636 000 |
|
50 |
Statstilskudd |
193 636 000 |
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
1 171 069 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
388 670 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
20 642 000 |
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere |
2 100 000 |
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
62 550 000 |
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
44 094 000 |
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
20 555 000 |
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
14 474 000 |
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
617 984 000 |
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
571 244 000 |
|
70 |
Tilskudd |
571 244 000 |
283 |
|
Meteorologisk institutt (jf. kap. 3283) |
353 310 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
236 235 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
65 000 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
9 946 000 |
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
42 129 000 |
285 |
|
Norges forskningsråd |
1 362 302 000 |
|
52 |
Forskningsformål |
1 158 254 000 |
|
55 |
Administrasjon |
204 048 000 |
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
606 205 000 |
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
606 205 000 |
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) |
125 528 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 429 000 |
|
50 |
NOVA |
22 467 000 |
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
16 106 000 |
|
54 |
Forskningsstiftelser |
45 083 000 |
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
4 562 000 |
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
19 086 000 |
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
2 395 000 |
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
12 400 000 |
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) |
737 637 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 616 000 |
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
145 188 000 |
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
570 000 000 |
|
75 |
UNESCO |
18 833 000 |
|
Kultur- og kirkedepartementet |
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg |
113 537 000 |
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
101 758 000 |
|
75 |
Tilskudd til private kirkebygg |
8 780 000 |
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
2 999 000 |
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
394 264 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
117 268 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 486 000 |
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
140 510 000 |
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
100 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
3 000 000 |
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
1 000 000 |
|
75 |
Dåpsopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
28 500 000 |
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
500 000 |
341 |
|
Presteskapet |
629 056 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
626 442 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2 614 000 |
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
34 500 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
34 500 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
920 |
|
Norges forskningsråd |
849 500 000 |
|
50 |
Tilskudd |
849 500 000 |
|
Fiskeridepartementet |
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
348 220 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
217 720 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
130 500 000 |
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
175 000 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
95 200 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
79 800 000 |
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
381 490 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
31 680 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
8 800 000 |
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
236 000 000 |
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
30 270 000 |
|
70 |
Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres |
47 240 000 |
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
27 500 000 |
Landbruksdepartementet |
1137 |
|
Forskning og utvikling |
309 108 000 |
|
50 |
Forskningsaktivitet |
148 020 000 |
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
161 088 000 |
|
Statsbankene |
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
9 305 136 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
275 844 000 |
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
2 741 300 000 |
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
3 555 600 000 |
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
741 300 000 |
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
1 091 700 000 |
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
460 000 000 |
|
74 |
Tap på utlån |
434 000 000 |
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
5 392 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 17 |
40 806 936 000 |
|
|
|
|
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
2 692 000 |
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a |
2 692 000 |
3202 |
|
Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) |
18 196 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
7 256 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
10 940 000 |
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
228 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
228 000 |
3221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 221) |
50 147 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
50 147 000 |
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
377 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
377 000 |
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
5 362 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
4 566 000 |
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
796 000 |
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
46 918 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
41 164 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
3 069 000 |
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
1 968 000 |
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
717 000 |
3256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) |
10 928 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
9 863 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
1 065 000 |
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
10 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
10 000 |
3283 |
|
Meteorologisk institutt (jf. kap. 283) |
135 359 000 |
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
65 000 000 |
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
19 000 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
59 000 |
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
51 300 000 |
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
1 917 884 000 |
|
80 |
Avkastning |
1 917 884 000 |
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) |
16 962 000 |
|
80 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
12 400 000 |
|
81 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
4 562 000 |
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) |
4 754 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
4 754 000 |
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
7 577 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
4 091 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
3 486 000 |
3341 |
|
Presteskapet |
6 350 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
3 736 000 |
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
2 614 000 |
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
9 774 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 874 000 |
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
1 900 000 |
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
134 117 000 |
|
3 |
Oppdragsinntekter |
134 117 000 |
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
79 800 000 |
|
1 |
Oppdragsinntekter |
79 800 000 |
4023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) |
9 440 000 |
|
1 |
Inntekter NIFES |
8 800 000 |
|
2 |
Laboratorieinntekter |
640 000 |
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
145 869 000 |
|
3 |
Diverse inntekter |
369 000 |
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
9 500 000 |
|
72 |
Gebyr |
136 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
3 847 700 000 |
|
80 |
Renter |
3 847 700 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 17 |
6 450 444 000 |
|
|
Netto rammeområde 17 |
34 356 492 000 |
Regjeringen gjennomgår i forslaget
til statsbudsjett for 2004 sine mål og ambisjoner i utdannings-
og forskningspolitikken. Denne bygger på de tre
prinsippene likeverd, dannelse og verdiskapning. Regjeringen redegjør
videre for sitt arbeid med å fremme kvalitet i utdanning
og forskning. Viktig i den forbindelse er å vise den enkelte
og institusjonene tillit, og å gi frihet samtidig som det
stilles krav til kvalitet og resultater. I tråd med målet
om økt lokal handlefrihet, blir forhandlingsansvaret for
lærere og skoleledere overført fra staten til
kommunene og fylkeskommunene fra og med 1. mai 2004.
Regjeringen vil stimulere til samarbeid og samspill mellom
samfunns-, arbeids- og næringsliv, og legger derfor høsten
2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk som er utarbeidet
i samarbeid mellom flere departementer. En nasjonal kompetanseberetning vil
bli presentert høsten 2003 og så bli utviklet
videre. I budsjettproposisjonen redegjøres det også for
Utdannings- og forskningsdepartementets internasjonale samarbeid.
Når det gjelder satsingsområdet
forskning og utvikling i statsbudsjettet, henvises til punkt 5 nedenfor.
Arbeidet med å fornye den statlige utdanningsadministrasjonen
er gitt nærmere omtale i Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet,
jf. punkt 3.1 nedenfor.
Regjeringens hovedprioriteringer på statsbudsjettet for
2004 blir ellers omtalt under de enkelte avsnitt og kapitler nedenfor.
Stortinget fattet 26. november 2003 vedtak om
at netto utgiftsramme for rammeområde 17, med budsjettkapitler
under Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet
og Landbruksdepartementet, fastsettes til 34 331 092 000 kroner,
jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Denne utgiftsrammen er lagt
til grunn for utkast til vedtak og forslag i den foreliggende innstillingen.
Rammen ligger 25,4 mill. kroner lavere enn budsjettforslaget fra Regjeringen.
Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) og Stortingets behandling av finansinnstillingen
26. november 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det 16. november 2003 ble inngått avtale mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet for 2004,
jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at Regjeringen
i forslaget til statsbudsjett for 2004 viderefører satsingen
på utdanning og kompetanse - med særlig vekt på bedre
kvalitet og økt fleksibilitet gjennom hele utdanningssystemet.
Gjennom utdanning skal samfunnet tilføres verdier, holdninger
og kunnskaper for å løse fremtidens utfordringer.
Kunnskaper og kompetanse er avgjørende for personlighetsutviklingen
og holdningsdannelsen hos den enkelte.
Et høyt utdannings- og kompetansenivå er
viktig for å opprettholde og øke verdiskapningen,
og derved også avgjørende for samfunnets evne
til å opprettholde og videreutvikle et høyt velferdsnivå.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har valgt å prioritere tre hovedområder:
– Fullfinansiering
av Kvalitetsreformen.
– Fortsatt opptrapping av forskningsinnsatsen.
– Sterk satsing på kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen.
Disse medlemmer er enig i disse
klare prioriteringene. Disse medlemmer viser også til
at Regjeringen i vårsesjonen vil fremlegge en melding om
kvalitet i grunnopplæringen, bygget bl.a. på innstillingen fra
Kvalitetsutvalget og på den forskningsbaserte evalueringen
av Reform 97. Denne meldingen vil gi Stortinget anledning til en
bred gjennomgang av sentrale spørsmål knyttet
til grunnskolen og videregående opplæring.
Disse medlemmer har merket seg
at det innenfor kirkebudsjettet er funnet plass til en betydelig økning
til kirkens dåpsopplæring, slik at man kan starte gjennomføringen
av den reformen som Stortinget sluttet seg til våren 2003. Disse
medlemmer har også merket seg at ordningen med
skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 2004 også vil
omfatte gaver til Den norske kirke.
Disse medlemmer viser til Sem-erklæringen hvor
det heter at man vil øke timetallet i barnetrinnet. Disse
medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet
hvor dette er et hovedelement for den økte satsingen på skolen. Disse
medlemmer konstaterer med dette at det er bred politisk
enighet om en slik utvidelse.
Disse medlemmer viser for øvrig
til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, og til de budsjettendringer
som følger av denne avtalen, jf. merknader under de relevante
kapitler.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet er glad for å ha sikret en økt
satsning på blant annet skole og SFO gjennom en styrking
av kommunenes økonomi.
Disse medlemmer ser det som en
viktig oppgave å styrke den offentlige fellesskolen. Å gi
barn og unge kunnskaper og tilpasset opplæring er et viktig
mål for Arbeiderpartiet. Disse medlemmer vil
ha en god skole for alle, uavhengig av bakgrunn, en skole som gir
hver enkelt elev gode muligheter for personlig utvikling og for å lykkes
i det samfunnet de vokser opp i. Disse medlemmer mener
at en god skole forutsetter en styrking av både innhold
og ressurser og at en viktig forutsetning for å styrke
elevenes læringsutbytte blant annet er å styrke
timeantallet i grunnskolen. Disse medlemmer mener
en styrking av kommunenes økonomi er en forutsetning for
også å kunne styrke grunnskolen. Disse
medlemmer viser i den anledning til omtalen av Arbeiderpartiets
alternative budsjett i finansinnstillingen, der skole er en av hovedprioriteringene
og der det er foreslått å øke timeantallet for
småskolen, som et første skritt i utviklingen
mot en utvidet skoledag.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
budsjettforslag bidrar til en utvikling i retning av en privatisering
av utdannings-Norge og derigjennom svekker prinsippet om lik rett
til utdanning for alle. Disse medlemmer mener at
samfunnet har behov for en felles samlingsplass der ulike barn kan
møtes, særlig i en tid med økte motsetninger
og kulturelt mangfold. Disse medlemmer er derfor
skeptiske til Regjeringens klare prioritering av privatskoler som
blant annet kommer til syne gjennom reglene for etablering og finansiering
av private skoler. Disse medlemmer mener at det fremdeles
er store utfordringer innen den offentlige skolen og at ressursene
først og fremst bør settes inn her slik at alle
elever sikres en god utdannelse.
Disse medlemmer viser også til
Regjeringens kutt i skolefritidsordningen i statsbudsjettet for
2002, og at dette har medført til dels kraftige prisøkninger
i landet. Disse medlemmer registrerer at i det foreslåtte
budsjettet for 2004 ikke ligger inne noen forbedringer av tilbudet. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag til alternativt
budsjett der man ønsker å styrke kvaliteten i
grunnopplæringen gjennom å øke timeantallet
i småskolen med tre ekstra undervisningstimer per uke som
blant annet skal brukes til lese- og skrivetrening, og mer undervisning
i matematikk. Disse medlemmer mener at en slik økning
i timeantallet vil bety et redusert behov for SFO og derigjennom
muligheten for lavere foreldrebetaling. Disse medlemmer vil
at undervisningen og SFO integreres i større grad og mener
at en økning av timetallet er et nødvendig første
skritt.
Disse medlemmer er opptatt av
at elevene tilegner seg kunnskap i et godt fysisk læringsmiljø og
viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke
lånerammene til skolebygg med 1 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag, for å få fortgang i rehabiliteringen
og vedlikehold av skolebygg.
Disse medlemmer påpeker
at norsk økonomi er inne i en periode med lav vekst og
høy arbeidsledighet. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag om betydelige kutt i etter- og videreutdanningen,
og synes dette er underlige prioriteringer gitt den vanskelige situasjonen
i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer ønsker
også å påpeke at Regjeringens forslag
til kutt vil kunne medføre at arbeidstakere og andre vil måtte
betale en større egenandel ved etter- og videreutdanning. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt forslag til
alternativt budsjett foreslo å øke tilskuddet
til studieforbundene og Kompetanseutviklingsprogrammet.
Disse medlemmer mener arbeidet
med å tilrettelegge undervisningen for personer med lese-
og skrivevansker er viktig. Utfordringene er mange og det hersker
stor usikkerhet rundt hvilket omfang dysleksi har i Norge. Disse
medlemmer ønsker også å påpeke
at prinsippet om lik rett til utdanning er viktig og at arbeidet
med å tilrettelegge undervisningen for andre grupper med
særlige behov må fortsette.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
kutt i studentenes studiefinansiering. Disse medlemmer mener
at dette betyr at studentene må betale for Regjeringens
gjennomføring av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer viser
til at bedre studiefinansiering var et viktig utgangspunkt for Kvalitetsreformen,
og at kuttene i realiteten betyr at løftet i stipendøkning
er i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen heller ikke i budsjettet for 2004 har lagt inn bevilgninger
for å styrke studentenes generelle økonomi, som
f.eks. en kostnadsjustering av stipendiet og studielånet. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner til nye studentboliger.
Disse medlemmer viser til at
alle elever har store utgifter til bøker og annet materiell
i videregående opplæring, og at regjeringens forslag
til stipendordning medfører at kun få elever får
tilbud om støtte. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre
en utlånsordning for undervisningsmateriell, herunder skolebøker,
som vil medføre at elever får dekket sine utgifter
til undervisningsmateriell.
Disse medlemmer vil framheve
at alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. Disse
medlemmer mener at Regjeringens utdanningspolitikk kan medføre at
et av de viktigste utdanningspolitiske prinsippene i etterkrigstiden
utfordres: å gi alle mennesker mulighet til å vokse
med kunnskap.
Disse medlemmer er opptatt av
at satsning på forskning og utdanning er viktig for å sikre
Norge som en kunnskapsnasjon. Det er derfor viktig at forskningen
sikres gode rammevilkår. Disse medlemmer ønsker å påpeke
at målet om å nå OECD-nivå i
løpet av utgangen av 2005 bør opprettholdes, og
mener at dette vil kreve både økte offentlige
bevilgninger og en økt forskningsinnsats i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at det norske skolesystemet
bør være et av de kvalitetsmessig beste i verden,
når en tar i betraktning Norges fortrinn som et av verdens
rikeste land. Disse medlemmer har merket seg at Norge er
et av de land i verden som bruker mest penger i utdanningssektoren
i forhold til BNP, men til tross for dette har norske elever middelmådige
resultater på ulike tester i forhold til elever i land
vi skal sammenligne oss med. På bakgrunn av dette, ønsker disse medlemmer å legge
om utdanningssystemet, og foreta en rekke endringer som vil kunne
gi norske elever et skolesystem i verdenstoppen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges
velstand etter at oljeeventyret er over. Dersom nasjonen skal settes
i stand til dette, må en slik disse medlemmer ser
det, legge til rette for verdens beste utdanningssystem gjennom
en rekke struktur- og lovendringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag på utdanningsområdet, jf. avsnittene nedenfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at kommuner som gir elever med særskilte
behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor
den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk
tilskudd per elev."
"Stortinget ber Regjeringen utvide
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet
får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet.
Det opprettes en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige
videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen
og den teoretiske videregående opplæringen. Ansvaret
i forhold til kvalitetssikring som forvaltes av Statens utdanningskontor
og Læringssenteret, overføres til det nye NOKUT.
Det legges frem en egen sak med evaluering av resultatene fra arbeidet
innenfor oppgavene som omfattes av kap. 202, 203 og 226, når
det gjelder kvalitetsutvikling."
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
en stykkprisfinansiering i grunnskole, videregående opplæring
og høyskolesystemet, der det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget ber Regjeringen overføre
hele ansvaret for skoleskyssen til kommunene, så lenge
disse er eiere av de offentlige grunnskolene, slik at de totale
kostnadene for skolesektoren sees under ett."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at grunnskolens lengde reduseres fra 10 til 9 år.
De midlene som frigjøres, ca. 3,3 mrd. kroner, skal brukes til å styrke
undervisningen for den enkelte elev."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for å fjerne obligatorisk opplæring
i skriftlig sidemål og gjøre dette om til et valgfag."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at det innføres styrer på alle offentlig
eide skoler med representanter for de foresatte i flertall. "
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om etablering av et politisk og administrativt uavhengig
skoleombud."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om innføring av et kapitaltilskudd for frittstående
skoler og legge dette inn i det årlige statsbudsjett fra
og med 2005."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem ny sak om finansiering av frittstående skoler, der
finansieringen baseres på et nasjonalt gjennomsnitt og
der kommunal innsigelsesrett fjernes."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om bruk av spesialundervisning i norsk skole, og herunder fremme
nødvendige forslag som sikrer at elever får spesialundervisning
i henhold til opplæringsloven § 5-1 og etter enkeltvedtak
etter en modell som innebærer at skolens eller kommunens økonomi
ikke fører til avslag eller redusert tilbud."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at private institusjoner innenfor høyere utdanning
som har fått offentlig godkjenning, gis samme rett som
institusjoner i offentlig eie til å opprette, nedlegge
eller endre fag og fagkombinasjoner uten godkjenning av offentlig myndighet."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet
med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg."
Disse medlemmer legger
til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til
selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner
er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer
at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil slik disse medlemmer ser det medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnskolen gjennom NOKUT, og et skoleombud som kan ivareta brukernes
rettigheter på en god måte. Disse medlemmer ønsker økt
frihet for den enkelte skole til å kunne organisere undervisningen
på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske
prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold av skoler som gjør
at elevene har flere skolealternativer å velge mellom. Disse
medlemmer vil understreke at grunnskolens lengde bør kortes
ned fra ti til ni år, slik at midler frigjøres
for å styrke kvaliteten fra første dag. Disse
medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen
hvis dette innebærer å styrke fagene norsk, matematikk,
naturfag/teknologi og engelsk. I tillegg kan tiden brukes
til å gi leksehjelp og styrke den tilpassede opplæringen
for den enkelte elev. Disse medlemmers modell for en
utvidet skoledag skal ikke være et ledd i å innføre gratis
skolefritidsordning. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at brukerne, og derigjennom de foresatte, skal gis
mer makt i skolen. På bakgrunn av dette ønsker disse
medlemmer å ha driftsstyrer på skolene
med de foresatte i flertall. Disse medlemmer vil
understreke at det må settes økt fokus på lærernes
ansvar som klasseledere, og stilles krav til at kvaliteten på undervisningen
er god. Videre er det viktig for læringsutbyttet at det
er ro og orden i klasserommet. Disse medlemmer ønsker økt fokus
på dette, samt det stadig økende mobbeproblemet
i norsk skole. Disse medlemmer vil understreke at
oppussing av skolebygg er en prioritert oppgave, som må intensiveres
for å gi elevene en ordentlig ramme rundt undervisningen.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen
gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk
rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt
flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre
understreke betydningen av å ha flere lærlingeplasser
tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele
utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer er tilfreds med
at det har blitt økt fokus på kvalitet, mer oppfølging
av studentene ved de ulike lærestedene, og økt fokus
på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen. Disse
medlemmer ønsker en enda sterkere grad av internasjonalisering
av den høyere utdanningen, og vil understreke betydningen
av at norske studenter får god mulighet til å ta
hele eller deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder
i utlandet. Disse medlemmer ser klare betenkeligheter
med å ha en desentralisert høyskolesektor som finnes
i Norge. Etter disse medlemmers syn bør universitetene
prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Også innenfor
den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningstilbyderne. Dette er slik disse medlemmer ser
det nødvendig for å legge til rette for at alle,
uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted.
Det er også nødvendig for å skape kvalitet
i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler
innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse
medlemmer viser til dagens praksis der midlene blir spredt utover
til en rekke institusjoner, og bærer i en del tilfeller
mer preg av å være et distriktspolitisk virkemiddel. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av å styrke
grunnskolen og den videregående opplæringen slik
at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene
får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til den
målsetningen Norge som forskningsnasjon har, gjennom ønsket
om å nå et gjennomsnittlig OECD-nivå innen
2005 når det gjelder ressursbruk innenfor forskningssektoren.
Dette målet synes stadig fjernere selv om det har vært
satset mer på forskning de senere årene. Andre
land som vi bør sammenligne oss med bruker stadig mer av
BNP på forskning, mens Norge sakker akterut fordi vi øker bevilgningene
på et lavere nivå. Disse medlemmer vil
understreke betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn
til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn
til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. I denne sammenheng er disse medlemmer positive
til den skattefunnordningen som er tilgjengelig. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som
blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan
dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag på forskningsområdet:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en Forskningsmelding i 2004, der følgende
forhold skal være spesielt behandlet:
a) Ny handlingsplan
for å bringe norsk forskning opp på OECD-nivå.
b) Forbedret oversikt over og evaluering
av resultater fra anvendt forskning.
c) Systematisert informasjonsregistrering
og informasjonsutveksling innen grunnforskning.
d) Tiltak for å sikre habilitet
ved vurdering av søknader om forskningsmidler.
e) Bruk av utenlandsbudsjett i forskningssammenheng."
"Stortinget ber Regjeringen for å sikre
habilitet gjennomføre en ordning der halvparten av medlemmene
i de fagstyrer/fagråd som vurderer og anbefaler søknader
om forskningsmidler, er hentet fra utenlandske fagmiljøer
med høyt internasjonalt nivå."
Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om at staten og kirken bør skille lag. Disse
medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning
til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen
fremtid på fritt grunnlag. Disse medlemmer har
merket seg at kirken har store verdier, både i form av
kapital og eiendommer som kan danne grunnlag for å greie seg
uten det statlige bidraget som er det økonomiske grunnlaget
i dagens situasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning
at driften av kirkene kan rasjonaliseres på en rekke steder. Disse
medlemmer vil imidlertid uttrykke bekymring over det omfattende
forfallet som er innenfor kirkesektoren, når det gjelder vedlikeholdet
av kirkebygninger. Disse medlemmer vil spesielt understreke
det ansvaret staten bør ha i forhold til å ivareta
de verneverdige kirkebyggene som mange steder i landet står
til forfalls.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag på kirkeområdet:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at det gjennomføres folkeavstemning om et
skille kirke - stat ved stortingsvalget i 2005."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen melding med status for kirkens bygningsmasse med spesiell vekt
på vernede og verneverdige bygg."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at opplegget for trosopplæring for barn og unge fra
0-18 år ikke gjennomføres. Stortinget ber i stedet
Regjeringen gjennomføre en brukerundersøkelse
og legge frem egen melding til Stortinget om resultatet av en slik
undersøkelse, og dimensjonere trosopplæringen
ut fra det brukerne i undersøkelsen etterspør."
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet i sitt primære forslag til statsbudsjett
lå under den rammen som flertallet opererer innenfor. I tillegg
til at disse medlemmer foreslår å bevilge mindre
midler enn det som er fremlegget til Regjeringen, foretar disse
medlemmer en betydelig satsing på sitt utenlandsbudsjett,
som ikke vil ha noen innvirkning på norsk økonomi. Disse
medlemmer vil i tilknytning til sin generelle merknad her
vise frem sitt budsjettalternativ og begrunnelsene for de prioriteringer
som er foretatt. Utgangspunktet for de tallene som disse
medlemmer presenterer nedenfor, er det statsbudsjettet som
er fremlagt av Regjeringen med tilleggsproposisjoner. I den forbindelse
viser disse medlemmer til at forslaget til fornyelse
av utdanningsadministrasjonen ikke støttes av disse
medlemmer, fordi dette er en viktig sak som ikke burde vært
gjenstand for behandling i tilknytning til budsjettbehandlingen.
Kap. 200 Utdannings- og
forskningsdepartementet
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 16 359 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen heller ikke i budsjettet for 2004 har foretatt nødvendige
kutt i driftsutgiftene til departementet. Regjeringen har effektivisering
av offentlig sektor som et av sine mål, noe disse
medlemmer mener ikke er fremvist i tilstrekkelig grad i
dette budsjettforslaget. Disse medlemmer er av den
oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres. Også av
hensyn til det samlede budsjettopplegget vil disse medlemmer redusere
støtten til departementet.
Kap. 202 Læringssenteret
Driftsutgifter reduseres
med 65,221 mill. kroner
Disse medlemmer viser til de
oppgavene som er tillagt Læringssenteret og mener arbeidet
med å gjennomføre avgangsprøver og sentralt
gitte prøver i videregående opplæring
skal prioriteres. Disse medlemmer forutsetter at
det er et potensiale også for Læringssenteret
når det gjelder effektivisering. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av det arbeidet som Læringssenteret
er ansvarlig for når det gjelder å utvikle de
nasjonale prøvene som skal teste elevenes kunnskaper innenfor
viktige basisfag. Disse medlemmer viser til sin modell
for kvalitetssikring i skolen beskrevet i kap. 281 under NOKUT,
og vil på denne bakgrunn frata Læringssenteret
dets oppgave når det gjelder akkreditering og kvalitetssikring
i skolen.
Kap. 203 Statens utdanningskontor
Post 1 Driftsutgifter økes
med 58,757 mill. kroner
Disse medlemmer viser til Statens
utdanningskontor sin rolle som tilsynsorgan og mandat til å medvirke
til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Disse medlemmer viser
til sin modell for NOKUT i kap. 281, der dette organet vil ha ansvaret
for kvalitetssikring i hele utdanningssystemet. Videre er det slik disse
medlemmer ser det altfor mange aktører som har
en rolle innenfor feltet kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette medfører at det brukes mye penger til dette formålet,
uten at resultatene av arbeidet står i stil med ressursbruken. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette frata Statens
utdanningskontor oppgaven som kvalitetssikringsorgan, og deres rolle
i forhold til kvalitetsutvikling i grunnskolen. På denne bakgrunn
reduseres bevilgningen til Statens utdanningskontor i forhold til
Regjeringens budsjettfremlegg. I tilleggsproposisjonen fra Regjeringen
overføres disse midlene til andre organer i utdanningsforvaltningen
og bevilgningen til Statens utdanningskontor fjernes. Disse
medlemmer opprettholder de aktiviteter som anvist tidligere
i Statens utdanningskontor.
Post 21 Spesielle driftsutgifter økes
med 1,243 mill. kroner
Disse medlemmer opprettholder
denne bevilgningen som Regjeringen hadde i sitt opprinnelige budsjettfremlegg,
men som ble fjernet i tilleggsproposisjonen.
Kap. 204 Foreldreutvalget
for grunnskolen
Post 1 Driftsutgifter økes
med 1,339 mill. kroner
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av brukernes innflytelse i skolen. Evalueringen av FUG
som departementet har foretatt, viser gode resultater når
det gjelder å styrke foreldresamarbeidet i grunnskolen. Disse
medlemmer vil styrke foreldrenes medbestemmelsesrett i skolen
og arbeidet som FUG i denne sammenheng representerer er viktig.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke utvalgets økonomiske
situasjon. Imidlertid ønsker disse medlemmer at
FUG bør være et organ som i større grad
er fristilt og uavhengig av departementet. Disse medlemmer vil
be om å få en sak fra Regjeringen som tar opp
spørsmålet om hvordan FUG bør organiseres.
Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon
Post 50 Tilskudd til Sametinget
reduseres med 27,589 mill. kroner
Disse medlemmer ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn,
alder og etnisk tilhørighet. Samenes spesielle rettigheter,
og ikke minst at de har et eget politisk organ, betrakter disse medlemmer som
en uønsket særbehandling. De oppgaver som Sametinget
har i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser
det, utføres i de instanser som har ansvaret for resten
av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor
at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring
og videregående opplæring og som kanaliseres via
Sametinget, opphører.
Kap. 221 Grunnskolen
Post 50 NY Midler øremerket
undervisning 5. og 6. klasse 66 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
det har kommet ulike rapporter de siste årene som viser
at norske skoleelever har foruroligende svake læringsresultater
i basisfagene i forhold til elever i sammenlignbare land. Disse
medlemmer er av den oppfatning at antallet timer i fagene
norsk og matematikk bør økes på mellomskoletrinnet. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av at kvaliteten
på den opplæringen som blir gitt i disse fagene
innenfor dagens rammer, må forbedres. Imidlertid vil disse medlemmer i
dette budsjettfremlegget starte en opptrapping av det antall undervisningstimer
som gis på mellomskoletrinnet innenfor basisfagene fra
høsten 2004. Disse medlemmer vil også understreke skoleeiers
mulighet til selv å ta initiativ til å utvide antallet
undervisningstimer i basisfag utover det minstetimetallet som foreligger
i opplæringsloven. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å øremerke midler til en ekstra
matematikktime for 5. og 6. klassetrinn fra høsten 2004.
Post 65 Tilskudd til opplæring
språklige minoriteter grunnskolen reduseres med 385,473
mill. kroner
Disse medlemmer viser til den
voldsomme økningen som er foreslått innenfor denne
posten, og finner det betenkelig at dette er et prioritert område
på bekostning av andre formål. Disse medlemmer har
merket seg at disse midlene skal fordeles mellom tre tiltak: særskilt
norskopplæring, morsmålsopplæring og
opplæring for barn i statlige mottak. Disse medlemmer er
av den oppfatning at morsmålsopplæring for språklige
minoriteter ikke er et statlig ansvar. Dersom barnas foresatte finner
denne type opplæring nødvendig, skal det være
deres ansvar å sørge for dette. Disse medlemmer mener
videre at Fremskrittspartiets politikk som innebærer strengere
kriterier for opphold i Norge og et mer effektivt mottakssystem
for asylsøkere, gjør en opplæring i de
statlige asylmottakene overflødig for de som åpenbart
ikke har en kvalifisert grunn for opphold i Norge. Disse medlemmer vil
understreke at de midlene som finansieres over denne posten skal
benyttes til særskilt norskopplæring, men vil
samtidig understreke det ansvaret de foresatte har for at deres
barn kan norsk når de starter på skolen. På denne
bakgrunn reduseres denne posten.
Post 66 Tilskudd til leirskoleopphold økes
med 66,466 mill. kroner
Disse medlemmer viser til den
budsjettavtalen som ble inngått for statsbudsjettet for
2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Et punkt i avtalen
innebærer at statlige bevilgninger til leirskoler skal øremerkes
på UFDs budsjett f.o.m. 2003. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringspartiene har brutt denne avtalen i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003), kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004. Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om at penger til betaling av lærerkostnader øremerkes,
mens den delen av tilskuddet som skal erstatte foreldrebetalingen
legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer finner
det betenkelig at Regjeringen på denne måten ikke
overholder avtaler som er inngått. For at elevene skal
få tilbud om leirskoleopplæring, mener disse
medlemmer at midlene til denne typen opplæring
må øremerkes. Disse medlemmer viser til
kommunenes anstrengte økonomiske situasjon som kan medføre
at midler tiltenkt leirskoleopplæring brukes til andre
formål. Disse medlemmer mener leirskoleopplæring
har en viktig funksjon i skolen, både for at elevene skal
tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke
det sosiale samholdet i den enkelte klasse. På bakgrunn
av dette ønsker disse medlemmer å øremerke
hele bevilgningen til leirskoleopplæring. Disse
medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler
har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev
er for lav til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn
av dette ønsker disse medlemmer å øke
den samlede bevilgningen.
Post 70 NY Tilskudd utvikling
musikk-/kulturskoler reduseres med 7,563 mill. kroner
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den enkelte eier av musikk- og kulturskolene skal være
ansvarlig for utviklingen av innhold, organisering og et eventuelt
samarbeid med grunnskolen og det lokale kulturlivet. Disse
medlemmer viser til at midlene til musikk- og kulturskolene
nå er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. Da må kommunene
slik disse medlemmer ser det ha det hele og fulle
ansvar for disse. Disse medlemmer ønsker
ikke den modellen som er i dag med at Norsk kulturskoleråd skal
ivareta denne funksjonen. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å fjerne tilskuddet til utvikling av
musikk- og kulturskolene.
Post 71 Tilskudd til skoler
med elever med særskilte behov 21 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
norsk skole har et betydelig antall elever med særskilte
behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan det
i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en
del av disse elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor
den ordinære skolen. Skoleeier må slik disse
medlemmer ser det avgjøre hvorvidt de ønsker å opprette
egne skoler eller egne avdelinger innefor den ordinære
skolen for en del av disse elevene. Elever med atferdsproblemer
i skolen er overrepresentert når det gjelder å komme
inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for
denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse
medlemmer ser denne posten i sammenheng med kap. 224 post
61. Disse medlemmer ønsker en styrking av
ressurstilgangen for denne type opplæring. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å opprette
et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud,
som utbetales via en stykkpris per elev til den enkelte skole.
Post 72 NY Tilskudd til
skole blinde/svaksynte 1,5 mill. kroner
Disse medlemmer ser det som viktig
at elever som er blinde eller svaksynte får et tilfredsstillende opplæringstilbud.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å øke
ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever.
Tilskuddet skal slik disse medlemmer ser det utbetales
som stykkpris per elev til den enkelte skole.
Post 73 NY Tilskudd til
elever med dysleksi og lignende 6,25 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller
dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får
et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn
av dårlig kommunal økonomi. Disse medlemmer er
av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud hvor den enkelte
elev får følelsen av å mestre i sin skolehverdag vil
føre til at færre individer med disse diagnosene
blir satt på sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å styrke
opplæringen for denne kategorien elever. Disse medlemmer mener
disse pengene skal utbetales via en stykkpris per elev til den skolen
den enkelte elev velger å benytte seg av.
Kap. 223 Videregående
opplæring
Post 65 Tilskudd opplæring
språklige minoriteter reduseres med 9,094 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
målet med denne tilskuddsordningen er å stimulere
skoleeierne til å gi ekstra språkopplæring
til språklige minoriteter i videregående opplæring. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som de foresatte
har for at deres barn skal lære norsk. Disse medlemmer vil
videre understreke det ansvaret den enkelte har for å lære
seg norsk. Disse medlemmer er av den oppfatning at elever
i den videregående opplæringen som har bodd hele
sitt liv i Norge, bør ha tilfredsstillende kunnskaper i
norsk muntlig og skriftlig. De som har fått oppholdstillatelse
på et senere tidspunkt i livet, kan etter disse medlemmers syn
få ekstra norskopplæring i særskilte
tilfeller. Disse medlemmer vil understreke at morsmålsopplæring
ikke skal være et offentlig ansvar, og at de midlene som
er bevilget under denne posten ikke skal benyttes til dette formålet.
Post 70 Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med særkilte behov økes
med 62,788 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
dette er en ordning som skal fange opp elever med særskilte
behov fordi de har ulike fysiske og psykiske hemminger. Disse medlemmer vil
understreke at svært mange elever i den yrkesrettede videregående
opplæring synes at den opplæringen som finner
sted i skolen er altfor preget av en teoretisk kunnskapsformidling. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at det finnes gode muligheter
for utdanning for den kategorien elever som er lei av en teoretisk
orientert undervisning, men som er motivert for en yrkesrettet praksisorientert opplæring.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å legge
mulighetene til rette for at elever i større grad skal
kunne velge en ren yrkesrettet utdanning. Disse medlemmer ønsker
derfor at denne tilskuddsordningen skal favne om de kategorier elever som
har behov for, eller et sterkt ønske om, å ta
hele sin yrkesutdanning i bedrift. Med bakgrunn i dette foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til dette formålet.
Post 71 Tilskudd til drift
av opplæringsrådet økes med 8,5 mill.
kroner
Disse medlemmer viser til den
viktige funksjonen som opplæringsrådene har som
rådgiver for departementet i spørsmål
knyttet til fagopplæring. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen forskutterer Stortingets samtykke til å legge
ned de nasjonale opplæringsrådene som de foreslår
i Ot.prp. nr. 7 (2003-2004) ved at de tar bort bevilgningen til
dette formålet i sitt budsjettfremlegg. Disse medlemmer har merket
seg uttalelser fra næringslivshold som understreker betydningen
sett fra næringslivets side av å videreføre
de nasjonale opplæringsrådene. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at næringslivet har mulighet
til å kommunisere med det yrkesrettede utdanningssystemet
for å holde yrkesopplæringsaktørene oppdatert
på hvilken kompetanse næringslivet til enhver
tid etterspør innenfor de ulike bransjene. Disse
medlemmer er åpen for å se på andre
måter å organisere dette samarbeidet på,
men vil se det i sammenheng med behandlingen av kvalitetsutvalgets
innstilling og den bebudede Stortingsmeldingen med bakgrunn i denne.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å opprettholde
støtten til de nasjonale opplæringsrådene
i 2004.
Post 74 United World College økes
med 11,053 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til
United World College med virkning fra neste skoleår. Skolen
har nylig blitt evaluert med et resultat som disse medlemmer oppfattet
som positivt. Disse medlemmer er av den oppfatning
at utdanningsinstitusjonen gir et godt og viktig tilbud til elever
fra hele verden. På bakgrunn av dette ønsker disse
medlemmer å opprettholde støtten til United
World College i 2004. Disse medlemmer anbefaler at
Regjeringen vurderer om det er hensiktsmessig å finansiere
UWC via Utenrikskomiteens budsjett.
Kap. 224 Fellestiltak i
grunnopplæringen
Post 61 Tilskudd til opplæring
i kriminalomsorg reduseres med 28,897 mill. kroner
Disse medlemmer vil understreke
at skolen er viktig for det enkelte individs muligheter i livet.
En dårlig skolegang er en dårlig start i livet,
som for en del får konsekvenser resten av livet. På denne
bakgrunn har disse medlemmer foreslått å ha
en egen bevilgning som går til elever med særskilte
behov, spesielt knyttet til elever med atferdsproblemer, jf. kap.
221 post 71. Disse medlemmer mener at en bedre grunnutdanning
for denne gruppen elever vil virke forebyggende, og spare rettssystemet
og fengselsvesenet for utgifter på sikt. Disse medlemmer vil understreke
at de ressursene som er bevilget på denne posten i første
rekke bør gå til å gi unge lovbrytere
et tilbud og satsing på formelt kompetansegivende kurs og
opplæringstilbud.
Post 64 Tilskudd til opplæring
i finsk reduseres med 8,259 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal
gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring
i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig
oppgave. Dette må eventuelt være et tilbud som
kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske
rammene de har til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen.
Post 68 Det samiske utdanningsrådet
reduseres med 36,962 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at dette tilskuddet går til å styrke den økonomiske
evnen i kommunene til å gi opplæring i og på samisk,
samt styrke kompetansen til lærerne i samisk språk
og kultur. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt
om at alle innbyggerne i Norge skal behandles likt uavhengig av
rase, religion og etnisk opprinnelse. Disse medlemmer oppfatter
denne bevilgningen som en spesialbehandling av en enkelt befolkningsgruppe. Disse medlemmer vil
understreke at satsing på samisk i utdanningssystemet må være
etter initiativ og finansiering fra den enkelte kommune, innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne
denne tilskuddsordningen.
Kap. 226 Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen
Post 21 Særskilte
driftsutgifter, kan overføres, reduseres med 180,934 mill.
kroner
Disse medlemmer viser til at
norsk skole er et eneste stort forsøksprosjekt. Disse
medlemmer er imidlertid ikke sikker på at alle
midlene som brukes på dette området, brukes på en
måte som bedrer kvaliteten i skolen som helhet. Disse
medlemmer ønsker at de kvalitetsprosjektene som
gjennomføres i større grad evalueres, og at en
setter fokus på å spre de positive erfaringene
som gjøres til skolesektoren som helhet. Disse medlemmer ønsker å øke
satsingen på tiltak som går direkte til undervisning,
og redusere bevilgningen til kvalitetsutviklingen noe. Disse
medlemmer vil også understreke det ansvaret skoleeier
har for å ivareta funksjonen med kvalitetsutvikling av
undervisningen. Innenfor denne bevilgningen ønsker disse medlemmer at
satsingen skal fokusere på å få på plass
et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, kvalitet i norsk og
matematikk undervisningen, og tiltak mot mobbing. Videre mener disse
medlemmer at det må fokuseres sterkere på å få til
en videreformidling av positive erfaringer som dette kvalitetsutviklingsarbeidet
medfører. Norsk skole er slik disse medlemmer ser
det, gjennomsyret av forsøksprosjekt som bærer
preg av manglende koordinering, manglende resultatdokumentasjon
og manglende resultatevaluering. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Kap. 232 Statlige skoler
med opplæring på videregående nivå
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 24,955 mill. kroner
Disse medlemmer vil at statens
samiske videregående skoler skal nedlegges. Ansvaret for å gi opplæringen
som disse utdanningsinstitusjonene tilbyr må tillegges
de ordinære videregående skolene. Disse
medlemmer vil videre understreke at Sametinget ikke skal
ha noe mandat til å inneha ansvaret for drift og innhold
i den videregående skolen, da dette organet skal nedlegges.
På bakgrunn av dette reduseres bevilgningen til statlige
skoler med opplæring på videregående
nivå.
Post 45 Større
utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres,
reduseres med 2 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
statens samiske videregående skoler skal nedlegges. På bakgrunn
av dette reduseres bevilgningene til større utstyrskjøp
og vedlikehold.
Kap. 240 Frittstående
skoler
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning økes
med 110,111 mill. kroner
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 127 (2002-2003),
som tar for seg finansieringsordning for de frittstående
skolene. Disse medlemmer har merket seg at et flertall
har innført en modell der finansieringen av disse skal
ta utgangspunkt i ressursbruken i den enkelte kommune, og dekke
85 pst. av den summen den enkelte kommune bruker per elev i kommunale
grunnskoler. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av å få på plass en finansieringsordning
som likebehandler de frittstående og de offentlige skolene,
slik at alle elever får mulighet til selv å velge
skole uavhengig av privat økonomi. Disse medlemmer ønsker
et stykkprissystem, der staten betaler hele kostnaden per elev,
til den skolen eleven velger å benytte seg av. Stykkprisen
må differensieres i forhold til det behovet eleven har
knyttet til eventuelle diagnoser og ut ifra størrelse på skolen,
etter prinsippene fra privatskoleloven. Disse medlemmer velger å øke
bevilgningene til de frittstående skolene slik at tilskuddet
dekker 90 pst. av kostnadene, for å komme et steg nærmere
en full økonomisk likebehandling mellom offentlige og private
skoler.
Post 71 NY Kapitaltilskudd
20 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i Sem-erklæringen vil innføre et
eget tilskudd for kapitalkostnad, og at dette ikke er gjennomført. Disse medlemmer er
av den oppfatning at innføring av kapitaltilskudd er en
forutsetning for å få til en mer likebehandling
mellom offentlige og frittstående skoler. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette innføre
et kapitaltilskudd for frittstående skoler, som betales
ut som en stykkpris per elev. Dette innebærer kr 2 000
per elev per år, med virkning fra høsten 2004.
Post 75 Tilskudd til ren
musikklinje Kongshaug økes med 1 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
musikkutdanningen blir finansielt likestilt med andre utdanninger
som dans og drama, selv om denne utdanningsretningen er mye mer
kostnadskrevende. For at denne utdanningen ved Kongshaug Musikkgymnas
skal videreføres uten ekstremt høye egenandeler
for elevene, som setter begrensninger for hvem som kan søke,
foreslår disse medlemmer å øremerke
en ekstrabevilgning til Kongshaug Musikkgymnas, og forutsetter at
et eget tilskudd til rene musikklinjer etableres i forbindelse med
statsbudsjettet i 2005.
Kap. 243 Kompetansesenter
for spesialundervisning
Post 1 Driftsutgifter økes
med 14,5 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i tilleggsproposisjonen reduserer denne posten med 14,5 mill.
kroner sammenlignet med sitt opprinnelige fremlegg. Disse
medlemmer opprettholder bevilgningen i Regjeringens opprinnelige
fremlegg.
Post 45 Større
utstyrsinnkjøp og vedlikehold reduseres med 4,611 mill.
kroner
Disse medlemmer viser til den
betydelige bevilgningen som kompetansesenter for spesialundervisning
får tilført gjennom kap. 243 post 1. Disse
medlemmer viser til den samlede budsjettsituasjonen, og er
av den oppfatning at dersom det oppstår særskilte behov
for større utstyrsinnkjøp eller vedlikehold kan noe
av disse midlene under den nevnte bevilgningen benyttes. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette og av hensyn
til det samlede budsjettopplegget forslå å redusere
denne bevilgningen.
Post 75 Til disposisjon
for departementet reduseres med 1,979 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
dette er prosjektmidler som blir gitt i tilskudd til ulike organisasjoner. Disse
medlemmer er av den oppfatning at ressursbruken på dette
feltet allerede er betydelig, og at midler til dette formålet
eventuelt bør bevilges av kompetansesentrene innenfor de
betydelige rammene som de mottar. Disse medlemmer vil
videre vise til at kompetansesentrene er har den kompetanse som
er nødvendig for å kunne vurdere nytten og kvaliteten
på de enkelte prosjektene det søkes støtte
til å gjennomføre.
Kap. 249 Andre tiltak i
utdanningen
Post 21 Særskilte
driftsutgifter økes med 14,242 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har kuttet bort tilskuddet til sikkerhetsopplæring for
fiskere. Disse medlemmer har videre merket seg at
begrunnelsen for å gjøre dette er at andre yrkesgrupper
selv må dekke kostnadene ved tilsvarende kursing. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette er rimelig på sikt,
men at det bør være en overgangsperiode før
denne støtten tas helt bort. På bakgrunn av dette
foreslår disse medlemmer å opprettholde
støtten til sikkerhetsopplæring for fiskere for 2004. Disse
medlemmer forutsetter at en eventuell omlegging drøftes
med de berørte parter i god tid før fremleggelsen
av statsbudsjettet for 2005.
Post 61 Tilskudd til Nordland
kunst- og filmskole reduseres med 2,216 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
denne skolen er den eneste i Nord-Norge som gir tilbud om kunst-
og filmutdanning. Disse medlemmer er imidlertid av den
oppfatning at dette tilbudet eventuelt må gis innenfor
de rammer som allerede er gitt de ansvarlige for det videregående
skoletilbudet, fylkeskommunene. Disse medlemmer ønsker
ikke denne forskjellsbehandlingen mellom de ulike landsdelene. På bakgrunn av
dette foreslår disse medlemmer å fjerne
støtten til Nordland kunst- og filmskole.
Post 72 Tilskudd til den
franske og den tyske skolen i Oslo økes med 1,618 mill.
kroner
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å styrke utdanningssamarbeidet internasjonalt. Disse
medlemmer har merket seg at stadig flere barn med norsk
bakgrunn søker seg inn på disse skolene som følge
av at kvaliteten på undervisningen er svært god. Disse
medlemmer mener at det er av stor betydning å redusere
kostnadene ved å benytte seg av private skolealternativer,
slik at disse er åpne for alle elever, uavhengig av økonomisk
bakgrunn. For å få redusert kostnadene den enkelte
familie har ved å sende barna sine til den tyske eller
franske skolen i Oslo, foreslår disse medlemmer å øke
tilskuddet til skolene.
Post 73 Tilskudd til internatdrift
av Krokeide yrkesskole økes med 9,7 mill. kroner
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi
tilbud om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn
av funksjonshemming har behov for tilrettelagt opplæring. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å avvikle
tilskuddet til internatdriften, som er en forutsetning for at elever
fra hele landet kan få nytte av dette tilbudet, fra høsten
2004. Disse medlemmer mener det er samfunnsøkonomisk
fornuftig å opprettholde dette tilbudet som bidrar til å aktivisere
mennesker i arbeidslivet, istedenfor et liv som passiv trygdemottaker.
På bakgrunn av dette forslår disse medlemmer å opprettholde
tilskuddet til internatdriften ved Krokeide yrkesskole.
Kap. 253 Folkehøyskoler
Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler
reduseres med 66,960 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at en på landsbasis har ledig kapasitet innenfor folkehøyskolesektoren. Disse
medlemmer har videre merket seg at veksten i elevantallet
hovedsakelig har vært på kortkurs som tilbys ved
folkehøyskolene. Disse medlemmer er av den
oppfatning at tilbudet innenfor folkehøyskoleutdanningen
i større grad må tilpasses den etterspørselen
det er i markedet. Disse medlemmer mener videre at
ressursene som staten bevilger hovedsakelig skal gå til å dekke
kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet.
Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg av
kortkurs vil måtte påregne en større
egenandel for å gjennomføre disse. Disse
medlemmer viser også til forslag under kap.2410
der disse medlemmer har bevilget midler til gebyrstipend
for elever som velger norske private utdanningsinstitusjoner.
Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring
Post 70 Tilskudd til studieforbund
reduseres med 73,448 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at denne bevilgningen har gått til å dekke et
stort mangfold av kurstilbud innenfor en rekke kategorier og emner. Disse
medlemmer er kritisk til at det offentlige skal finansiere
kurstilbud for voksne mennesker som bærer preg av å være
en hobby, og ikke direkte knyttet opp mot den kompetansen som den
enkelte har behov for i arbeidslivet og i sitt daglige virke. Disse
medlemmer er av den oppfatning at hobbypregede kursaktiviteter
bør finansieres av den enkelte selv. Disse medlemmer vil
understreke at de midlene som er bevilget på denne posten
skal benyttes til kompetansegivende kurstilbud som den enkelte har
behov for i arbeidslivet eller i sitt daglige virke. På bakgrunn av
dette foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen tilskudd til studieforbund.
Post 71 Tilskudd til fjernundervisning økes
med 15 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til
dette formålet. Fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr
slik disse medlemmer ser det viktige undervisningstilbud innenfor
grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er
tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse
medlemmer anser det for å være et gode
at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnet,
samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere
til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter-
og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen tilskudd
til fjernundervisning.
Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner reduseres
med 2,013 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
disse midlene skal gå til å dekke driften av fellesorganene
for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse medlemmer er
av den oppfatning at ressursbruken til byråkratiske oppgaver
skal reduseres, og midlene skal i størst mulig grad kanaliseres
til utadrettet virksomhet. Også av hensyn til det samlede
budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere tilskuddsbevilgningen
til voksenopplæringsinstitusjoner.
Kap. 260 Universitetet
i Oslo
Post 21 NY Prosjektmidler
nytt informatikkbygg, 2. byggetrinn, 5 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
nybygg for studier i informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo
allerede er vedtatt skal bli bygget. Disse medlemmer har
merket seg at det ikke er bevilget penger i budsjettet for neste år
til å komme i gang med prosjektet. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at dette prosjektet blir realisert, da
det skal inngå som en komponent i et stort miljø for
industri og forskning i Gaustadbekkdalen. På bakgrunn av
dette foreslår disse medlemmer å bevilge
5 mill. kroner i prosjektmidler for å få i gang
prosessen rundt bygging av nytt informatikkbygg ved Universitetet
i Oslo.
Post 50 Statstilskudd økes
med 24,35 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert
i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til
at Universitetet i Oslo ikke fikk kompensasjon for lønns-
og prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet
slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen som
Universitetet i Oslo ble lovet for 2002.
Kap. 261 Universitetet
i Bergen
Post 21 NY Prosjektmidler
nytt odontologibygg 5 mill. kroner
Disse medlemmer viser til det
store behovet som er ved institusjonen for å få på plass
et nytt odontologibygg. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge
5 mill. kroner til prosjektmidler for å starte prosessen
rundt bygging av et nytt odontologibygg.
Post 50 Statstilskudd økes
med 18 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert
i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til
at Universitetet i Bergen ikke fikk kompensasjon for lønns- og
prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet
slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen
som Universitetet i Bergen ble lovet for 2002.
Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Post 50 Statstilskudd økes
med 8,5 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert
i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til
at NTNU ikke fikk kompensasjon for lønns- og prisstigning
og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke
statstilskuddet slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen
som NTNU ble lovet for 2002.
Kap. 263 Universitetet
i Tromsø
Post 50 Statstilskudd økes
med 8,5 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
uttalelser om at kvalitetsreformen nå er fullfinansiert
i henhold til intensjonene. Disse medlemmer deler
ikke denne oppfatningen. Disse medlemmer viser til
at Universitetet i Tromsø ikke fikk kompensasjon for lønns- og
prisstigning og pensjonskostnader for år 2002. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke statstilskuddet
slik at det dekker halve pris- og lønnskompensasjonen
som Universitetet i Tromsø ble lovet for 2002.
Kap. 270 Studium i utlandet
og sosiale formål for elever og studenter
Post 75 Tilskudd til bygging
av studentboliger, kan overføres, økes med 30
mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen begrunner kutt i løyvingen til bygging av
studentboliger med at finansieringen av kvalitetsreformen prioriteres. Disse
medlemmer viser til at studentboligsituasjonen er svært
vanskelig en del steder i landet, spesielt i de store byene. Utbyggingen av
studentboliger er spesielt nødvendig i Bergen og Oslo. Disse
medlemmers primære standpunkt er at studentboliger
i sin helhet skal finansieres via Husbanken. Disse medlemmer velger
på grunn av den prekære situasjonen som er i de
største byene å finansiere studentboliger via
UFD sitt budsjett. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å bevilge 30 mill. kroner til bygging
av studentboliger. Disse medlemmer vil understreke
at bygging av studentboliger i Bergen og Oslo skal prioriteres. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 95 (2002-2003) der Stortinget ber Regjeringen
om å komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger.
Dette vedtaket har Regjeringen ikke fulgt opp. Disse medlemmer ber igjen
om at en slik plan legges frem. Disse medlemmer har
merket seg Regjeringens forslag om å redusere rammen for
tilsagnsfullmakt. Disse medlemmer foreslår å øke
tilsagnsfullmakten med 50 mill. kroner.
Kap. 274 Statlige høyskoler
Post 21 Særskilte
driftsutgifter økes med 10 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
en rekke statlige høyskoler har behov for midler til bygningsmessige utbedringer
og nybygg. I den forbindelse vil disse medlemmer bevilge
10 mill. kroner som øremerkes til prosjektering av byggeprosjekter
innenfor den statlige høyskolesektoren i henhold til Regjeringens prioritering
fremvist i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse medlemmer viser
videre til sin merknad om vedlikehold av bygg i universitets- og
høyskolesektoren under kap. 281.
Post 50 Statstilskudd,
reduseres med 60 mill. kroner
Disse medlemmer vil understreke
at satsingen i den høyere utdanningen i første
rekke må skje via universitetene og de høyskolene
som kan dokumentere god kvalitet. Disse medlemmer viser
til dagens praksis der blant annet alle statlige høyskoler
driver en eller annen aktivitet innenfor forskningssektoren. Etter disse
medlemmers syn er det ikke ønskelig at forskning
skal foregå ved alle institusjoner, men bør begrenses
til de institusjonene som kan dokumentere høy kvalitet.
Dette vil slik disse medlemmer ser det gi mest mulig
kvalitetsmessig god forskning igjen for pengene. Disse medlemmer vil
gjennom sin prioritering tilgodese universitetene i forhold til
høyskolene, fordi dette er flaggskipene når det
gjelder å formidle kunnskap av høy kvalitet. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen til de statlige høyskolene med 60 mill. kroner.
Kap. 281 Fellesutgifter
for universiteter og høyskoler
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 38,17 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
denne posten rommer en rekke ulike tiltak. Disse medlemmer har merket
seg at det er forslått en sammenslåing av Norgesuniversitetet
og SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring), uten at
det tas høyde for besparelser. Disse medlemmer legger
til grunn at en sammenslåing av disse organene skal medføre
en kostnadsbesparelse. Videre ønsker disse medlemmer at
bevilgningen til NOKUT skal overføres til en egen post
i budsjettet. Disse medlemmer ønsker å redusere
bevilgningen knyttet til senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle
skolen og stipendprogram for kunstnerlig utviklingsprogram. I tillegg
legger disse medlemmer til grunn en generell innsparing
i form av effektivisering. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å redusere bevilgningen.
Post 45 Større
utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres,
reduseres med 10 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
investeringskostnadene som ligger på denne posten kan overføres
til utenlandsbudsjettet da dette ikke vil ha noen innvirkning på norsk
innenlandsøkonomi. Disse medlemmer viderefører
midler til vedlikehold. På bakgrunn av dette reduseres
posten til større utstyrsinnkjør og vedlikehold.
Post 50 NY NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen økes med 32 mill. kroner
Disse medlemmer viser til den
modellen som disse medlemmer ønsker at NOKUT
skal innrettes etter, som et akkrediterings- og kvalitetssikringsorgan
for hele utdanningssektoren. Disse medlemmer viser
til at det NOKUT som i dag er operativt har oppgaver knyttet til
akkreditering- og kvalitetssikring innenfor universitets- og høyskolesektoren. Disse
medlemmer ønsker å overføre det
ansvaret som er lagt til Læringssenteret og Statens utdanningskontor
når det gjelder akkreditering og kvalitetssikring av utdanningen
innenfor grunnopplæringen, den videregående opplæringen
og fagskoleutdanningen til NOKUT. Dette vil slik disse medlemmer ser
det føre til at hele utdanningssektoren blir gjenstand for
kvalitetssikring. Manglende opplegg for akkreditering og kvalitetssikring
har lenge vært en svakhet ved det norske skolesystemet. Disse
medlemmer vil understreke at den enkelte bruker og dens
foresatte på grunnopplæringsnivå, skal
gis muligheten til å føre tilsyn med skolene og
melde eventuelle mangler inn for NOKUT. På bakgrunn av
dette foreslår disse medlemmer at NOKUT
legges inn på en egen post og at bevilgningen økes.
Post 51 NY Skoleombud 5
mill. kroner
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) om å innføre
et skoleombud som ivaretar rettighetene til elever og foreldre innenfor
opplæringen. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at rettsikkerheten til skolens brukere blir ivaretatt
på en betryggende måte. Disse medlemmer er
opptatt av at et slikt skoleombud skal komme i gang, og foreslår
derfor å bevilge 5 mill. kroner for at arbeidet med å få plass
et skoleombud kan starte."
Post 72 Stipendmidler for
etterutdanning av kunstnere reduseres med 2,1 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at evalueringen av denne ordningen viser at det er knyttet store utgifter
til å administrere tilskuddsordningen for etterutdanning
av kunstnere. Disse medlemmer viser til at dette
ikke bør være en oppgave som det skal brukes statlige
midler på. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å fjerne bevilgningen til stipendmidler
for etterutdanning av kunstnere.
Post 73 Tilskudd til internasjonale
program, overføres utenlandsbudsjettet og reduseres med
62,55 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
dette er midler som går til å dekke den norske
kontingenten for å delta i ulike internasjonale program
på utdanningsområdet, som for eksempel SOKRATES-programmet. Disse medlemmer viser
til at de midlene som blir brukt under denne posten ikke har noen
innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne
bakgrunn foreslår disse medlemmer å flytte
denne bevilgningen til utenlandsbudsjettet.
Kap. 282 Privat høyskoleutdanning
Post 70 Tilskudd økes
med 60 mill. kroner
Disse medlemmer ønsker
en likebehandling av offentlige og private utdanningsinstitusjoner.
For å komme et steg nærmere dette målet
vil disse medlemmer øke bevilgningene til
dette formålet der 30 mill. kroner skal gå inn
i forskningskomponenten, 15 mill. kroner til basisbevilgning og
13 mill. kroner til undervisningskomponenten. Disse medlemmer viser
til at bachelorprogrammene innenfor den private høyere
utdanning i dag ikke mottar statlig støtte. Dette medfører
slik disse medlemmer ser det at bare et begrenset
antall studenter har en økonomisk mulighet til å starte
på disse utdanningsløpene. På bakgrunn
av dette vil disse medlemmer bevilge 2 mill. kroner til å finansiere
et prosjekt som skal utvikle et modellverktøy for finansiering
av private høyskoler. Disse medlemmer vil
videre vise til den flertallsmerknaden Fremskrittspartiet og regjeringspartiene stod
sammen om under behandlingen av statsbudsjettet for 2003, der det
var enighet om en større grad av likebehandling mellom
offentlige og private høyere utdanning. Dette kan ikke disse
medlemmer registrere har blitt fulgt opp av Regjeringen.
Kap. 283 Meteorologisk
institutt
Post 45 Større
utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres utenlandsbudsjettet
og reduseres med 9,946 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
midlene på denne posten skal brukes til utbygging og modernisering
av utstyr, medregnet utbygging av værradarnettet. Disse medlemmer viser
til at dette utstyret kan kjøpes i utlandet. På denne
måten vil ikke disse kostnadene ha innvirkning på norsk
innenlandsøkonomi. På denne bakgrunn fjernes denne
bevilgningen og overføres utenlandsbudsjettet.
Kap. 285 Norges forskningsråd
Post 52 Forskningsformål,
overføres utenlandsbudsjettet og reduseres med 142 mill.
kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å bruke 108 mill.kr til
utstyrsinnkjøp innenfor forskningssektoren. Disse
medlemmer er av den oppfatning at forskningsutstyret i stor
grad kjøpes i utlandet, uten å ha innvirkning
på norsk innenlandsøkonomi. På denne
bakgrunn flytter disse medlemmer bevilgningene til
forskningsutstyr og overfører disse midlene til utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen vil bruke 34 mill. kroner til vitenskapelig utstyr
ved forskningsinstituttene, der utstyr til nanoteknologi skal prioriteres. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette ikke vil ha innvirkning
på norsk innenlandsøkonomi, og foreslår å overføre
disse midlene til utenlandsbudsjettet.
Post 55 Administrasjon
reduseres med 19,048 mill. kroner
Disse medlemmer viser til de
omfattende kostnadene som er beregnet til å administrere
Norges forskningsråd. Disse medlemmer har
merket seg at det har blitt tatt i bruk en elektronisk, internettbasert FoU-administrasjon
som skal settes i full drift fra 2004. Disse medlemmer legger
til grunn at en ved å effektivisere saksbehandlingsrutinene,
kan ta ut økonomiske gevinster i form av lavere ressurstilgang
som skal dekke administreringen av Norges forskningsråd. Disse
medlemmer legger også til grunn at midler avsatt
til forskningssektoren i størst mulig grad må benyttes
til utøvende forskning og minst mulig til administrering.
På bakgrunn av dette og det samlede budsjettfremlegget
foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen til administrasjonen i Norges forskningsråd.
Post 56 NY Kjøp
av kompetanse til vurdering av søknader 5 mill. kroner
Disse medlemmer foreslår å øremerke
midler til kjøp av utenlandsk fagkompetanse til vurdering
av søknader om forskningsmidler for å unngå problemer med
habilitet, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner
til dette formålet.
Kap. 286 Fondet for forskning
og nyskaping
Post 51 NY Opprettelse
av fire nye senter for fremragende forskning 40 mill.
kroner
Disse medlemmer har merket seg
at opprettelse av senter for fremragende forskning har vært
hensiktsmessig. Disse medlemmer er av den oppfatning
at denne satsingen må videreføres og forsterkes.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer at
det opprettes 4 nye senter for fremragende forskning som skal være
av høy internasjonal kvalitet. Utvelgelsen av disse sentrene
skal derfor være utelukkende basert på kvalitet
for foretas av Norges forskningsråd.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått å øke
fondskapitalen i budsjettet for neste år. Disse
medlemmer viser til at beregninger fra NIFU viser at det
er et vekstbehov for offentlige midler for å nå OECD
gjennomsnittet innen år 2005 på 4,4 mrd. kroner
for årene 2004 og 2005. Disse medlemmer viser
videre til brev fra statsråden med svar på spørsmål
datert 16. oktober 2003 der det slås fast at Forskningsfondets
kapital må styrkes med drøyt 72,5 mrd. kroner
fra 1. januar 2004 for å gi 3,3 mrd. kroner i økt
avkastning i 2005, som er beløpet som skal til for at Norge
når sitt mål om en OECD-gjennomsnittlig forskningsbevilgning. Disse medlemmer viser
til at det synes å være vanskelig for Regjeringen å bevilge
forskningsmidler via det ordinære budsjettet. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke
viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet
for å komme nærmere OECD- målet som Stortinget
har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen
i Forskningsfondet skal komme i tillegg til ordinære forskningsbevilgninger,
ikke i stedet for. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å øke fondskapitalen i Forskningsfondet
med 3 mrd. kroner i 2004, og vil styrke fondet med ytterligere 3
mrd. kroner i 2005. Dette vil ikke alene bringe norsk forskning
til målet, men det er slik disse medlemmer ser
det et viktig steg på veien. I tillegg vil disse
medlemmer vise til sin styrking av forskningsinnsatsen innenfor
det ordinære budsjettet. Disse medlemmer henviser
til sitt forslag om å be Regjeringen legge frem en ajourført
plan til hvordan Norge skal nå sitt forskningsmål
i løpet av 2005.
Kap. 287 Forskningsinstitutt
og andre tiltak
Post 52 Norsk Utenrikspolitisk
Institutt reduseres med 7,106 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
NUPI har som formål å medvirke til økt
innsikt i mellomfolkelige spørsmål ved å drive
forskning og spre informasjon om internasjonale forhold. Innenfor
trange budsjettrammer er disse medlemmer av den oppfatning
at en bør konsentrere forskningsinnsatsen omkring norske forhold
spesielt knyttet til utvikling og nyetablering innenfor næringslivet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen til NUPI.
Post 72 Til disposisjon
for departementet reduseres med 2,395 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at denne bevilgningen skal gå til å dekke utgifter
knyttet til et svensk-norsk bokprosjekt i forbindelse med jubileet
for unionsoppløsningen og til å dekke husleie
for Nordisk forskerutdanningsakademi (NORFA). Disse medlemmer vil
på bakgrunn av det samlede budsjettopplegget fjerne denne
bevilgningen og be departementet finansiere husleiekostnadene innenfor
eksisterende rammer. Når det gjelder bokprosjektet, er disse medlemmer av
den oppfatning at private aktører kan ivareta denne oppgaven,
uten at staten trenger å påta seg betydelige utgifter
ved det. Det vil slik disse medlemmer ser det være
et marked for private til å kunne tjene penger på en
bok som omhandler dette tema.
Kap. 288 Internasjonale
samarbeidstiltak
Post 73 EUs rammeprogram
for forskning overføres til utenlandsbudsjettet og reduseres
med 570 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
disse pengene skal gå til å dekke Norges kontingent
for 2004 i EUs sjette rammeprogram. Denne bevilgningen vil ikke
ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi. På denne
bakgrunn forslår disse medlemmer å overføre
disse midlene til utenlandsbudsjettet.
Kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 27 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at det har blitt arbeidet med å bedre de elektroniske tjenestene,
blant annet gjennom etablering av nettsøknader. Slik disse medlemmer ser
det bør dette legge til rette for en effektivisering av
Statens lånekasse. Disse medlemmer har videre
merket seg at Regjeringen vil legge opp til en moderniseringsstrategi
for Lånekassen. Disse medlemmer er av den
oppfatning at driften av Statens lånekasse kan konkurranseutsettes
for å få en mer effektiv og billigere tjeneste.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å redusere
bevilgningen til drift av Lånekassen.
Post 50 Avsetning til utdanningsstipend,
overslagsbevilgning, økes med 82 mill. kroner
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått å øke
kostnadsnormen for lån og stipend. Dette innebærer
i realiteten slik disse medlemmer ser det at kjøpekraften
til elevene svekkes. Disse medlemmer er av den oppfatning
at kostnadsnormen for lån og stipend i Lånekassen
bør justeres årlig i forhold til den prosentvise økningen
som grunnbeløpet i folketrygden blir gjenstand for. Dette
vil gjøre at kjøpekraften til studentene opprettholdes.
I først omgang ønsker disse medlemmer å øke
kostnadsnormen for neste års budsjett med 2,2 pst. fra
1. mai 2004, som utgjør halve den halve prosentvise økningen
i folketrygden. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å bevilge 58 mill. kroner til en justering
av kostnadsnormen.
Videre ønsker disse medlemmer å stimulere flere
studenter til å øke sin studieprogresjon utover
det som er normert tid. Dette vil bety at studentene kommer raskere
i jobb og at det blir rimeligere for utdanningsinstitusjonene å gi
disse et tilbud. Samfunnsøkonomisk finner disse
medlemmer det derfor fornuftig å sette av midler
som kan åpne for at de som er raskere ferdig med utdanningen
enn det som er normert, får 50 pst. stipendandel istedenfor
40 pst. som er dagens sats. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge
24 mill. kroner for å gi studenter med studieprogresjon
utover normert tid 50 pst. stipendandel.
Post 70 Utdanningsstipend,
overslagsbevilgning, økes med 30 mill. kroner
Disse medlemmer ønsker
at fradraget fra lærlingelønn for lån
og stipend reduseres fra 60 pst. til 30 pst. fra høsten
2004. Disse medlemmer ønsker en sterkere
grad av likestilling mellom elever i ordinær videregående
skole og lærlinger. En del lærlinger må flytte
hjemmefra når de skal ta opplæring i bedrift. Lærlingelønnen
er i mange tilfeller ikke høy nok til at lærlingene
greier å fullføre utdanningen innenfor egne økonomiske
rammer. Spesielt i strøk av landet hvor levekostandene
er høy har disse medlemmer merket seg at
mange lærlinger har det svært trangt økonomisk.
På bakgrunn av dette ønsker disse medlemmer å redusere
fradraget for lærlinger fra 60 pst. til 30 pst.
Post 71 Andre stipend,
overslagsbevilgning, økes med 125 mill. kroner
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at det finnes et godt utbygd støttesystem
for de som ønsker å ta en utdanning. Det er slik disse
medlemmer ser det viktig at elever og studenter gis anledning til å reise
bort fra hjemstedet for å studere, både innenlands
og utenlands. Dette forutsetter etter disse medlemmers mening
et økonomisk grunnlag for at valget skal være
reelt for alle elever uavhengig av økonomisk bakgrunn.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke
potten som skal gå til reisestipend med 50 mill. kroner
og gebyrstipendet uten låneandel med 50 mill. kroner for
studenter i utlandet.
Videre ønsker disse medlemmer å bidra
til å redusere kostnadene studentene har ved å velge
norsk privat høyere utdanning. Disse medlemmer ønsker
på bakgrunn av dette å øremerke midler
som skal gå til gebyrstipend for studenter ved private
utdanningsinstitusjoner i Norge.
Post 72 Rentestønad,
overslagsbevilgning, økes med 10 mill. kroner
Disse medlemmer ønsker å legge
til rette for at studenter ved BI og andre private utdanningsinstitusjoner
skal kunne ta opp lån i Statens Lånekasse med samme
rettigheter som studenter som velger en offentlige høyere
utdanning. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dette er viktig for å gi alle mulighet for en privat høyere
utdanning, uansett økonomisk bakgrunn.
Post 75 Særskilte
tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet økes med
500 000 kroner
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som ANSA, utenlandsstudentenes egen organisasjon, gjør
i forhold til å informere og tilrettelegge for studium
i utlandet. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er viktig å få flere norske studenter til å reise
ut for å studere, i en verden med stadig sterkere grad
av globalisering. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til ANSA for å styrke
organisasjonens arbeid.
Kap. 340 Kirkelig administrasjon
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 2,268 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
denne bevilgningen blant annet går til å dekke
driftsutgiftene for bispedømmerådene og biskopene,
utgiftene til Kirkemøtet og Bispemøtet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er rom for besparelser
innenfor denne bevilgningen, og viser videre til sitt prinsipielle standpunkt
om at kirke og stat bør skille lag. På bakgrunn
av dette og av hensyn til det samlede budsjettopplegget foreslår disse
medlemmer å redusere bevilgningen.
Post 71 Tilskudd til kirkelige
formål reduseres med 3,51 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
denne bevilgningen går til Den norske Sjømannsmisjonen,
Døvekirkene, Kristent Arbeid Blant Blinde, Stiftelsen Kirkeforskning,
diakoni, undervisning og kirkemusikk, kirkens ressurssenter mot
vold og overgrep og samisk bibeloversettelse. Av hensyn til det
samlede budsjettopplegget foreslår disse medlemmer å redusere
denne bevilgningen.
Post 75 Dåpsopplæring,
kan overføres, reduseres med 23,5 mill. kroner
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 7 (2002-2003) om reform om dåpsopplæringen. Disse
medlemmer ønsket i den forbindelse at det skal
foretas en brukerundersøkelse som kartlegger hvor mange
foreldre, barn og unge som er interessert i å motta tilbud
om dåpsopplæring, og i hvilket omfang denne opplæringen
skal gis. Disse medlemmer er kritisk til at det brukes
mye penger til dåpsopplæring uten at en vet om
de som skal motta tilbudet er interessert i å benytte seg
av det. På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å redusere bevilgningen til dåpsopplæringen.
De 5 mill. kroner som disse medlemmer foreslår å benytte
til dette formålet skal gå til å gjennomføre
en brukerundersøkelse som kartlegger interesse for å opprette dette
tilbudet og i hvilket omfang det skal gis.
Kap. 341 Presteskapet
Post 1 Driftsutgifter reduseres
med 6,056 mill. kroner
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kommunene bør vurdere å slå sammen
menigheter og samordne bruk av kirkebygg. Disse medlemmer mener
at en slik sammenslåing av gudstjenester kan bidra til å redusere
kostnadene også til prestestillinger. Disse medlemmer viser
for øvrig til det samlede budsjettopplegget og foreslår å redusere
bevilgningen som skal dekke lønn og andre driftsutgifter
for de mer enn 1 300 statlige prestestillingene som finansieres over
denne posten.
Disse medlemmer vil for øvrig
henvise til Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett som foreligger
i finansinnstillingen, og som legger opp til en vesentlig styrking
av utdannings- og forskningssektoren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremheve at en skikkelig satsing på forskning og utdanning
er avgjørende dersom Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Å gi
alle en god utdanning bekjemper klasseforskjeller, bidrar til større rettferdighet,
samtidig som det er den beste garantien for å bevare velferdsstaten.
Kun en godt utdannet befolkning vil kunne skape et levedyktig næringsliv
og fremtidige arbeidsplasser den dagen oljen tar slutt. Disse
medlemmer foreslår derfor en solid satsing på utdanning
og forskning, og viser til finansinnstillingen (Budsjett-innst.
S. I (2003-2004)) og Sosialistisk Venstrepartis merknader i denne.
Sosialistisk Venstreparti foreslo å øke netto
utgiftsramme på rammeområde 17 til kr 36 333 892,
en økning på kr 1 977 400 i forhold til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener at en skole
for alle, er til beste for alle. Disse medlemmer vil
derfor skape en god og moderne offentlig skole for alle, ikke private
skoler for de få. En skole der alle elever får utvikle
sine faglige og sosiale evner, i tråd og takt med egne
forutsetninger, og der elevene gis likeverdige muligheter for læring,
i form av tilpasset - og ikke lik - undervisning.
Disse medlemmer er bekymret over
at det i dag er altfor mange elever som faller fra. En femtedel
går ut av grunnskolen uten gode nok lese- og skriveferdigheter,
guttene henger etter jentene i de fleste fag, minoritetselever mister
kunnskap fordi de har for dårlig språkforståelse,
og elever som følges opp av foreldre med høy utdanning
og inntekt lærer mer og bedre enn elever uten samme oppfølging. Disse
medlemmer mener man ikke kan akseptere at skolen bidrar
til systematiske ulikheter i læringsutbyttet til elevene,
og vil kjempe imot en utvikling som fører til større
forskjeller og sosial skjevhet.
Disse medlemmer mener at Norge
har muligheten til å skape verdens beste skole. Likevel preges
skolehverdagen av at skolen ikke har vært prioritert høyt
nok. Trang kommuneøkonomi har gitt skolene for lite tid
og ressurser til å følge opp hver enkelt elev.
I stedet for å organisere læringsarbeidet variert
- med mindre grupper, prosjektarbeid og tettere oppfølging
- må den tilrettelagte undervisningen ofte vike for mer
tradisjonelle undervisningsformer. Ressursmangelen resulterer i
kateterundervisning i store klasser med kun en lærer, og
fører også til at mange skoler mangler oppdaterte
lærebøker, digitale læremidler og nødvendig
materiell i praktiske fag som heimkunnskap og kunst og håndverk.
Disse medlemmer vil understreke
at en god offentlig skole med tilpasset opplæring bare
er mulig dersom skolene får økte ressurser og
mer frihet. Disse medlemmer vil derfor styrke det
lokale handlingsrommet, slik at de som er nær elevene får
større innflytelse. Det er foreldrene og lærerne
som vet best hva slags oppfølging den enkelte eleven trenger.
Mens noen trenger mer tid på å lære å lese,
trenger andre mer tid i matematikk eller engelsk. Disse medlemmer vil
derfor at elever, foresatte og ansatte på den enkelte skole
skal få bestemme mer av dette, innenfor rammen av nasjonale
læreplaner med tydelige læringsmål.
For å sikre alle skoler et forsvarlig
og forutsigbart økonomisk grunnlag å drive opplæring
ut ifra, har disse medlemmer foreslått å innføre
en minstestandard for hvor mye ressurser skolene skal
motta fra kommunen. Utviklingen viser at det har blitt flere elever,
færre lærere og større klasser i grunnskolen,
og at mangelen på ressurser har fått flere skoler
til å iverksette sparetiltak i form av redusert antall
delingstimer, oppsigelse av lærere og stengning av skolebibliotek. Enkelte
kommuner har også sett seg nødt til å legge
ned skoler. Dette taler for at det er på tide å fastsette
en nedre økonomisk ramme for skolene, en ramme som skal
sikre tilstrekkelige ressurser til å ivareta et godt læringsmiljø.
Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke
overføringene til kommunene betraktelig, blant annet for å sikre
skolene tilstrekkelige ressurser til undervisning, læremateriell
og utstyr i grunnskolen.
Disse medlemmer viser til at
om lag halvparten av norske skoler ikke tilfredsstiller kravene
til forsvarlige skolebygninger. Forfalne klasserom med dårlig inneklima ødelegger
for elevenes helse, læring og trivsel. Alle ønsker å heve
kvaliteten på innholdet i skolen, men det er vanskelig å skape
gode læringsmiljø hvis skolemiljøet forfaller.
For å få fortgang i opprustningen av norske skolebygninger
foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke tilskuddsordningen
der staten dekker kommunenes renter på lån til
nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Disse medlemmer viser
til partiets alternative budsjett der ordningen ble økt
med 4 mrd. kroner i 2004.
Disse medlemmer ønsker
større frihet for skolene til å drive spennende
undervisning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslo å bruke 1 000 kroner per elev til alternative læringsformer
og læremidler, samt å øke satsingen på IKT
i skolen med 50 mill. kroner. Dette skal bidra til å utvikle
elevenes digitale kompetanse, gi dem bedre digitale læremidler,
samt å bygge ut infrastrukturen. Disse medlemmer vil
også bruke 30 mill. kroner på mobbeprogram i grunnskolen.
Mobbing skader trivselen og utviklingen av gode læringsmiljø,
og Sosialistisk Venstreparti vil opprette en tilskuddsordning slik
at flere kommuner kan iverksette tiltak mot mobbing.
Disse medlemmer vil understreke
at lik rett til utdanning betyr at utgifter til skolebøker
og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene
folk tar. Disse medlemmer er kjent med at altfor
mange faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet
for elever i videregående skole og at det i for liten grad
dekker deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke
opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer vil
bidra til at flere elever kan få støtte til læremiddelutgiftene
sine, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett foreslo å bevilge 195 mill. kroner ekstra til
læremiddelstipend for elever i videregående opplæring.
Disse medlemmer understreker
at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det
offentlige utdanningstilbudet. Disse medlemmer mener
at det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for
private alternativer, så lenge det finnes fullgode offentlige
løsninger. Disse medlemmer velger derfor å prioritere
den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går,
og foreslår å kutte tilskuddet til private skoler
med 186,2 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at for å trives på skolen er det viktig å trives
utenfor skolen. Disse medlemmer er opptatt av at
alle barn og unge skal ha mulighet til å oppleve en aktiv
og spennende fritid. I dag er det altfor mange barn som blir stående
utenfor. Tilbudet om skolefritidsordning og kultur- og musikkskoler
bør derfor etter disse medlemmers oppfatning
utvides betydelig og få en sentral plass i norske skoleelevers
hverdag.
I Sem-erklæringen uttalte de tre regjeringspartiene
at målsettingen var "å opprettholde skolefritidsordningen (SFO)
som et velferdstilbud på småskoletrinnet". Likevel
valgte Regjeringen i fjor å halvere støtten til SFO
ved å kutte tilskuddet med 217 mill. kroner, for deretter å innlemme
det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Dette har
ført til et svært varierende og redusert skolefritidstilbud
for mange rundt om i landet. Prisene har gått opp og tilbudet
ned i kommuner med dårlig råd. Dette går
ut over familier med svak økonomi og rammer mange av de
barna som kanskje trenger det mest, slik som minoritetsspråklige elever
og elever med særskilte behov eller funksjonshemminger. Disse
medlemmer mener at det er uakseptabelt at disse barna skal
bli holdt utenfor viktige sosiale arenaer på denne måten.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett gikk inn for å legge tilbake
kuttet fra Regjeringen på 217 mill. kroner og innføre
makspris på SFO på 1 000 kroner per måned
i 2004. Disse medlemmer mener at foreldrebetalingen
må reduseres betraktelig og vil arbeide for at skolefritidstilbudet
på sikt kan bli gratis. Disse medlemmer vil
også heve standarden på skole-fritidsordningen,
slik at alle kan tilbys et godt og likeverdig SFO-tilbud. Det må stilles
klare krav til bemanning, inneklima, utemiljø og innholdet
i skolefritidsordningen. Tilbudet må få flere
og mer kvalifiserte ansatte, bedre lokaliteter, større
og mer spennende uteområder og et mer innholdsrikt læringsmiljø.
Disse medlemmer vil også øke
tilskuddet til musikk- og kulturskolene, slik at flere barn kan
få muligheten til å delta i kreative og kulturelle
aktiviteter. Stortingets målsetting om at 30 pst. av elevene
i grunnskolene skal tilbys plass i kulturskolene er langt fra nådd,
etterspørselen er stor og ventelistene lange. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt
alternative budsjett gikk inn for å øke tilskuddet
med 40 mill. kroner. Dette går til å øke tilskuddssatsen
fra 74 til 100 kroner per time til å øke tilskuddet
til kvalitetsutvikling av kulturskolene. Tilbudet må gi
rom for flere barn og flere kunstuttrykk.
Disse medlemmer viser til at
formålet med Kvalitetsreformen er å sørge
for at alle som velger høyere utdanning får støtte
og veiledning i studiene, gjennom tettere oppfølging, mer
individuell tilbakemelding og jevnere evalueringer gjennom studietiden.
Til gjengjeld må studentene bruke mer tid på studiene
og flere vil bli heltidsstudenter. Skal reformen lykkes, er det
derfor etter disse medlemmers oppfatning viktig at
studentene sikres økonomisk trygghet til å satse
på studiene. Stipend- og låneordningene i Statens
lånekasse må sørge for at alle som ønsker å studere,
gis mulighet til det. Og boligtilbudet må være utbredt
og billig nok, slik at studenter ikke tvinges til å måtte
jobbe for å bo i studietiden. Disse medlemmer mener
at studiefinansieringen og studentboliger er viktige velferdsordninger,
og vil styrke disse virkemidlene for å sikre den allmenne
retten til lik utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett brukte 250
mill. kroner mer på å bedre studiefinansieringen,
blant annet ved å prisjustere studiestøtten slik
at studenter ikke får mindre penger og blir hengende etter
lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse medlemmer går
også kraftig imot Regjeringens forslag om å gjøre
alt stipend om til lån for studenter som ikke består
eksamen. Det er usosialt å la svake studenter finansiere
studiene for de flinke, og en så uforutsigbar finansieringsordning kan
skremme mange fra å starte på en høyere
utdanning.
Disse medlemmer foreslo videre å bruke
200 mill. kroner mer til bygging av studentboliger i 2004. Disse
medlemmer reagerer sterkt på Regjeringens forslag
om å kutte 30 mill. kroner i tilskuddet til studentboliger,
og at budsjettforliket innebærer et ytterligere kutt på 15
mill. kroner, fordi det allerede bygges for få boliger
i dag. Dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt
om i landet. Skal vi nå Stortingets målsetting
om bygging av 1 000 boenheter per år i perioden 2000-2005
og en dekningsgrad på 20 pst., så må bygging
av studentboliger prioriteres langt sterkere.
Disse medlemmer går
også inn for å fjerne aldersgrensen på reisestipend. Disse
medlemmer vil minne om at det ikke er noen aldersgrense
for å være student, og Kvalitetsreformen vil ventelig
føre til langt flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper. Disse medlemmer mener
det da er urettferdig at reisestipendet kun skal komme en aldersgruppe
av studentene til gode.
Disse medlemmer vil understreke
at i et kunnskapssamfunn er målsettingen om livslang læring like
viktig som den allmenne utdanningsretten. Man er aldri ferdig utlært,
og et omskiftelig arbeidsmarked i en omverden som raskt endres krever
stadig ny kompetanse og evne til fleksibilitet. For de fleste betyr
dette at utdanning utover grunnopplæringen er nødvendig, og
mange voksne vil ha behov for videre- og etterutdanning. For å sikre
at Kompetansereformen, som er den offentlige satsingen på dette
området, gjennomføres, mener disse medlemmer det
er avgjørende å tilby fleksible undervisningsopplegg
som er tilpasset ulike livssituasjoner og bosteder. Disse
medlemmer går derfor sterkt imot Regjeringens forslag
til kutt på flere av institusjonene innenfor voksenopplæringen, så som
studieforbundene, fjernundervisningen og kompetanseutviklingsprogrammet.
Dette er opplæringsarenaer som gir mange mulighet til å ta kompetansegivende
utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bruke
100 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag, for å opprettholde
støtten til studieforbundene, fjernundervisningen og Kompetanseutviklingsprogrammet. Disse
medlemmer mener at samarbeidet med de frivillige organisasjonene
og partene i arbeidslivet er en forutsetning for at flere kan få økt
og dokumentert sin kompetanse. Voksenopplæring er viktig
for mobiliteten både i utdanningssystemet og arbeidslivet.
Sosialistisk Venstreparti foreslo også i
sitt alternative budsjett å bruke 50 mill. kroner til å sikre
at retten til grunnskoleopplæring for voksne blir oppfylt.
Pengene skal gis som støtte til kommunene, og brukes til
utdanning rettet mot voksne med rettigheter.
Disse medlemmer vil understreke
at en sterk forskningsinnsats er selve drivkraften i en kunnskapsnasjon,
og at økt satsing på forskning er en forutsetning
for å møte framtidens utfordringer, blant annet når
det gjelder verdiskaping og vår evne til å løse miljøproblemene.
Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt
at Norge innen 2005 skal ha en forskningsinnsats som minst
ligger på gjennomsnittet i OECD. For å nå dette
målet mener disse medlemmer at de årlige
bevilgningene over statsbudsjettet må økes utover
det Regjeringen har lagt opp til i sine budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
1,2 mrd. kroner ekstra for å styrke forskningsinnsatsen. Disse
midlene skal brukes til å øke forskningsbevilgningene
direkte til institusjonene og til mer brukerstyrt forskning og grunnforskning
gjennom Forskningsrådet. Sosialistisk Venstreparti foreslo
også å styrke fondet for forskning og nyskaping
med 2 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg Regjeringens framlegg til statsbudsjett og de ytterligere reduksjoner
på rammeområde 17 som forliket med Arbeiderpartiet
medførte. Dette medlem finner ikke å kunne
legge fram et ansvarlig budsjettforslag på rammeområde
17, innenfor den vedtatte rammen. Dette medlem vil
derfor vise til det helhetlige budsjettforslaget Senterpartiet har
fremmet i finanskomiteen. I sitt alternative budsjettforslag styrket
Senterpartiet følgende kapitler på rammeområde
17 i forhold til Regjeringens opplegg:
Kap. 223 post 70 United World College 8 551
000
Kap. 223 post 71 Opplæringsråd
15 000 000
Kap. 240 post 70 Kompensasjon; MVA kommuner 14
700 000
Kap. 249 post 21 Sikkerhetsopplæring
for fiskere 13 000 000
Kap. 249 post 73 Krokeide yrkesskole 6 742 000
Kap. 253 post 70 Tilskudd til folkehøyskoler
22 000 000
Kap. 254 post 70 Studieforbundene 40 000 000
Kap. 254 post 71 Tilskudd til fjernundervisning
5 000 000
Kap. 254 post 72 Tilskudd til institusjonen
Midt i
Norden 1 000 000
Kap. 263 post 50 Arktisk Universitet 4 000 000
Kap. 270 post 75 Studentboliger 30 000 000
Kap. 282 post 70 Høgskulen på Jæren
700 000
Kap. 287 post 71 Forskningsinstitutter og andre
5 000 000
Kap. 340 post 72 Tilskudd til fellesrådene
25 000 000
Kap. 1023 post 71 Fiskeri, havbruks FoU 5 900
000
Kap. 2410 post 50 Studielånsordningen
133 000 000
Dette medlem vil understreke
at de viktigste utfordringene i skolen kun kan løses ved å sette
skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner i stand til å oppfylle
forventningene til en god skole.
Dette medlem vil peke på at
den økonomiske situasjonen i Norge preges av kommunal fattigdom
og privat rikdom. Dette medlem vil understreke at dette
er en ønsket utvikling fra Regjeringen sin side og frykter
at det over tid bidrar til å tvinge fram konkurranseutsetting
og privatisering av sentrale velferdstilbud som skole og omsorg.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative opplegg for statsbudsjett for 2004 innebar en styrking
av kommunenes inntekter med nesten 5 mrd. kroner. Av dette utgjorde økningen
av de frie inntektene om lag 4 mrd. kroner. Rammen for område
17 ble i Senterpartiets alternative budsjett satt til kr 34 686
585 000, en styrking på kr 330 093 000 i forhold til det Regjeringen
legger opp til i sitt budsjettforslag.
Dette medlem ønsker
en likeverdig nasjonal fellesskapsskole med lokale variasjoner. Dette medlem ønsker å slå ring
om retten elevene har til å gå i en god offentlig
skole i nærmiljøet. Skolen skal være
en felles arena, der barn og unge fra ulike miljø og med
ulik sosial og religiøs bakgrunn møtes. Dette medlem har
som mål at skolen skal være i kontinuerlig utvikling,
og skal gi elevene individuelt tilpasset opplæring. Dette
medlem understreker viktigheten av at skolen, sammen med
foreldre og elever, drar nytte av de fortrinn lokalsamfunnet gir,
og former skolen lokalt. Dette medlem vil støtte
opp om en intensivering i den viktige kampen mot mobbing. Skolen
skal være et sted hvor man dyrker verdier som toleranse
og mangfold. På et slikt sted har mobbing ingen plass.
Dette medlem vil vise til behovet
for å ruste opp skolebyggene rundt om i landet. Mange skoler
har dårlig inneklima, er nedslitte og har gammelt utstyr. Dette
medlem vil vise til låneordningen for skolebygg
og forslaget til økning i rammen som Senterpartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett
Dette medlem vil peke på opplæringsrådene
sin viktige rolle i fagopplæringsarbeidet. Dette medlem understreker
at fremtiden til opplæringsrådet skal vurderes
i en samlet vurdering av grunnopplæringa, og at det ikke
er rett å fjerne rådene nå. Dette
medlem vil vise til Senterpartiet sitt alternative budsjett,
der bevilgningen til opplæringsrådene og Rådet
for fagopplæring i arbeidslivet ble opprettholdt.
Dette medlem vil understreke
at det er et viktig prinsipp at den videregående skolen
skal være gratis. Dette medlem vil på sikt
at det bygges opp et læremiddelstipend til alle elever
differensiert etter kostnaden på de ulike studieretningene. Dette medlem vil
peke på det viktige internasjonale arbeidet mange skoler
driver. Utvikling finner sted i skjæringspunktet mellom
kjent og ukjent. Økt utveksling av elever øker
forståelsen av andre menneskers levemåte, fremmer
toleranse og nyskaping og gir elevene en rikere ungdomstid. Dette
medlem vil understreke at skoleeier må settes økonomisk
i stand til å drive utvekslingsarbeid.
Dette medlem vil vise til det
viktige tilbudet folkehøyskolene representerer for mange
unge. Gjennom et år på folkehøyskole
får elevene en sjanse til å prøve seg
på nye fag, fordype seg i noen emner, og til å planlegge
framtidig utdanning. Dette medlem vil også peke
på den personlige utviklingen elevene får gjennom
et år på folkehøyskole. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett opprettholdt
bevilgningen til folkehøyskolene.
Dette medlem vil vise til den
viktige rollen Norge har som vertsnasjon for det eneste internasjonale verdenscollege
i Norden, United World College i Fjaler. Skolen bygger på viktige
verdier, og gir mange en sjanse til utdanning uavhengig av økonomisk
bakgrunn. Dette medlem vil vise til Senterpartiet
sitt alternative budsjett, og til at partiet i dette budsjettet
la opp til videre drift ved skolen.
Dette medlem vil understreke
behovet for flere studentboliger, og viser til at Senterpartiet
i sitt budsjett bevilget 30 mill. kroner mer til bygging av studentboliger
enn i Regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til den studiefinansieringen Regjeringen
legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. I forslaget legger
Regjeringen opp til at hele stipendet skal omfattes av konverteringsordningen. Dette medlem peker
på at en slik ordning vil føre til et urimelig
høyt press på studentene, samt gå utover
det frivillige arbeidet som studentene deltar i rundt om på studiestedene. Dette
medlem ønsker å beholde den eksisterende
ordningen for studiefinansiering og viser til at Senterpartiet foreslo
en økning på 133 mill. kroner i partiets alternative
budsjett.
Dette medlem vil peke på det
viktige arbeidet studieforbundene står for når
det gjelder å tilby desentralisert utdanning gjennom studieringer
og andre kompetansegivende tilbud innenfor et stort spekter av emner
og organisasjoner. Dette medlem vil vise til det
arbeidet studieforbundene driver når det gjelder demokratiopplæring, å skape
møtesteder og å ta vare på kultur og
mangfold.
Dette medlem viser til at støtten
til studieforbundene er blitt kraftig redusert over flere år,
og reagerer kraftig på at Regjeringen bidrar til en ytterligere
reduksjon i sitt forslag til statsbudsjett. Reduksjonen i Regjeringens
forslag til budsjett er et anslag mot den innsatsen som frivillige
organisasjoner har bidratt med når det gjelder folkeopplysning
gjennom mange år. Dette medlem viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett styrket bevilgingen
til voksenopplæring med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringen
sitt budsjettforslag.
Dette medlem viser videre til
Regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til fjernundervisningsinstitusjonene
fra 2004. Studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene
er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi
tilbudet her er fleksibelt i forhold til geografi, arbeidssituasjon
og omsorgsoppgaver. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der partiet prioriterte å videreføre
tilskuddet til dette formålet på dagens nivå.
Dette medlem vil peke på den
svært utsatte arbeidsplassen våre fiskere har,
og viktigheten av at de får tilbud om sikkerhetsopplæring. Dette
medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett la opp til å videreføre ordningen med
sikkerhetsopplæring for fiskere og økte bevilgningene
med 13 mill. kroner ut over Regjerings forslag.
Dette medlem vil vise til den
store betydning fiskeri og havbruksnæringen vil få for
Norge i årene fremover. En fremtidig vekst innenfor denne
næringen fordrer an aktiv forskningspolitikk på dette
området. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett plusset på 5,9 mill. kroner
på området fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU ut over Regjeringen sitt forslag. Dette medlem har
merket seg at i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
er bevilgningene til dette formål redusert med ytterligere
9 mill. kroner i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg.
Dette medlem vil peke på den
vanskelige økonomiske situasjonen for de kirkelige fellesrådene. Senterpartiet
foreslo derfor i sitt alternative budsjett å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner for 2004.
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Utdannings-
og forskningsdepartementet, den nye statlige utdanningsadministrasjonen,
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og samisk utdanningsadministrasjon.
I Tillegg nr. 1 til statsbudsjettet for 2004
redegjør departementet nærmere for sitt forslag
til fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen og etablering av
et nasjonalt system for kvalitetsvurdering, tidligere omtalt i St.prp.
nr. 65 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).
Læringssenteret skal omdannes og få et
tydeligere, delegert oppfølgingsansvar. Departementet gjennomgår
Læringssenterets utviklings- og forvaltningsoppgaver og
fylkesmannsembetenes tilsynsrelaterte oppgaver.
Omorganiseringen som skal gjennomføres
i løpet av 2004 innenfor bevilgningsforslaget, innebærer
bl.a. overføring av 20-25 årsverk fra departementet.
Etablering av systemet for Kvalitetsvurdering fra begynnelsen av
2004 er beregnet til 85 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner til
fylkesmannsembetenes arbeid med nasjonale prøver. Oppgavene
skal finansieres innenfor rammen av kap. 226 for 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2003-2004) som disse medlemmer er imot. Hovedformålet
om en mer målrettet og effektiv bruk av de virkemidler
som staten har for uvikling av kvaliteten på grunnopplæringen
er disse medlemmer enig i. Disse medlemmer viser
til merknader under kap. 224 og gjentar at det er viktig med en
samlet vurdering av kapitlene 202, 224, 243 og 248 sees i sammenheng. Disse
medlemmer er også betenkt over de oppgaver som
er forutsatt tillagt et Læringssenter som skal omdannes
til et "skoledirektorat". En blanding av oppgaver som vurdering
og analyse, utvikling, veiledning og støtte samt tilsyn
og forvaltning er etter disse medlemmer syn uheldig. Disse
medlemmer viser spesielt til Fremskrittspartiets modell
med en selvstendig enhet som ivaretar arbeidet med godkjenning og
tilsyn gjennom hele utdanningssektoren.
Departementet foreslår en bevilgning
på 166 359 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
departementets arbeid med innhold og struktur i grunnopplæringen. Komiteen mener
dette er et viktig arbeid, spesielt med henblikk på å nå målet
om tilpasset opplæring for alle elever. Komiteen viser
til utfordringene om å gi god oppfølging av elever
med særskilte behov. Komiteen mener at det
er viktig med god informasjon til foreldre og elever om endringer
i lovverket for skolen og at det er et godt samarbeid mellom hjem
og skole. Komiteen viser også til departementets
arbeid med Kompetansereformen, og vil understreke behovet for å gi
informasjon om muligheter og rettigheter til voksne som ønsker
etter- og videreutdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til departementets arbeid med å følge
opp satsningsområder og tiltak innenfor likestilling. Flertallet vil
i den forbindelse vise til behovet for flere kvinner i vitenskapelige
stillinger i høyere utdanning, og at det for eksempel fortsatt
er kun 13 pst. kvinnelige professorer i Norge. Flertallet viser
også til at det er nesten like mange kvinner som menn som
er amanuensis eller universitets- eller høyskolelektor,
og at dette ikke gjenspeiles på ledernivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i den forbindelse
til regjeringen Stoltenbergs forslag om øremerking av 30
nye professorat-stillinger til kvinner i 2001, og Stortingets tilslutning
til dette. Disse medlemmer er kjent med at EFTA domstolen
mente at dette var i strid med EØS reglene. Disse
medlemmer mener at det er alvorlig at professoratstillingene
er så skjevt kjønnsfordelt, og vil understreke
at universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle for å styrke
andelen kvinner i høye vitenskapelige stillinger. Disse
medlemmer viser for øvrig til ny redegjørelsesplikt
og forsterket aktivitetsplikt i likestillingsloven.
Disse medlemmer er kjent med
at det i 2001 ble utnevnt ett hundre professorer i Norge, der 71
var menn. Disse medlemmer er også kjent
med at det er mulig for utdanningsinstitusjonene ikke å lyse
ut stillinger, og at dette gjelder i stor grad professor II - stillinger. Disse
medlemmer mener i den forbindelse at en gjennomgang av rutiner
ved ansettelser ved universiteter og høyskoler er viktig
for å avdekke om noen av disse rutinene fungerer kjønnsdiskriminerende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
for øvrig merket seg at Likestillingsombudet (5. desember
2003) har konkludert at Universitetet i Oslo sin praksis med å foreta
ansettelser uten forutgående utlysning ikke er i samsvar
med likestillingsloven § 1a, og at ombudet anmoder universitetet om å endre
sin praksis. Disse medlemmer ber departementet om å ta
dette med i sine betraktninger når det gjelder videre arbeid
med likestilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at departementet i budsjettproposisjonen
anser oppfølging av ulike tiltak på utdanningsområdet
som en del av oppfølgingen av Regjeringens tiltaksplan
mot fattigdom. Eksempler på dette er tilrettelegging for
funksjonshemmede ved universitets- og høyskoler, lydbøker
til elever med lese- og skrivevansker og for blinde og synshemmede,
og økt innsats for å hindre at ungdom faller ut
av videregående opplæring. Disse medlemmer finner
det underlig at departementet knytter slike viktige tiltak på utdanningsområdet
som del av oppfølgingen av fattigdomsplanen til Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Departementet foreslår en bevilgning
på 135 221 000 kroner under dette kapitlet, jf. Tillegg
nr. 1 til statsbudsjettet for 2004. Midlene til den sentrale administrasjonen
av Statped, 14,5 mill. kroner, foreslås bevilget under
dette kapitlet, jf. ovenfor og kap. 243.
Komiteen viser til
sluttrapporten til forskergruppen som har evaluert L97. Den største
utfordringen er å få realisert læreplanenes
mål om tilpasset opplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at proposisjonen bruker både betegnelsen "direktorat"
og "et omdannet læringssenter" om den nye institusjonen. Flertallet mener
det er viktig at man velger en betegnelse på institusjoner
som understreker kontinuitet og som dessuten kommuniserer godt med
brukerne og omgivelsene.
Flertallet viser til at departementet
har fulgt opp de ulike merknadene fra Innst. S. nr. 260 (2002-2003). I
det nye læringssenteret skal utviklingsperspektivet stå sentralt.
Forvaltningsoppgavene vil være med å danne det
faglige grunnlaget for lokale kvalitetsutviklingstiltak. Informasjon
fra kvalitetsvurderingssystemet må først og fremst
brukes som et hjelpemiddel for skoleeier og den enkelte skole i
arbeidet med pedagogiske og faglige utviklingstiltak. Både
tilsyn og veiledning må legge til grunn et utviklingsperspektiv
framfor et kontrollperspektiv. Flertallet vil understreke
at i dette arbeidet må en utnytte den styrken som ligger
i fylkesmennenes kontaktflate, med nærhet til skole og
skoleeier. Flertallet viser til det økte
behov mange kommuner har for faglig og pedagogisk veiledning. Flertallet mener
derfor at de regionale utdanningsavdelingene må ha en sentral
oppgave som tilrettelegger og pådriver i det faglige utviklingsarbeidet
som tillegg til fylkesmennenes ordinære kontrolloppgaver. Flertallet mener
at det i det videre arbeidet med organisering og fordeling av ressurser,
må legges til rette for at det regionale leddet kan bli
en viktig aktør i arbeidet med å stimulere til
kvalitetsutvikling og å formidle faglig oppfølging
og støtte til skolene og skoleeier.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 262 (2001-2002) hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, uttaler:
"Flertallet er derfor positiv til at det utvikles
gode ordninger med veiledningskompetanse og veiledningsordninger
for nyutdannede lærere i samarbeid med skoleeierne og høyskolene
og universitetene."
Flertallet vil understreke det
ansvar som lærerutdanningsinstitusjonene på denne
bakgrunn har for nyutdannede lærer og for et mer systematisert
ansvar for skoleutvikling generelt. Flertallet mener
at lærerutdanningsinstitusjonene må påta
seg å inngå i tette nettverk regionalt for å støtte
og hjelpe skolene og skoleeier med nødvendige skoleutviklingstiltak.
Det er spesielt viktig at det regionalt etableres systemer for hvorledes
de gode erfaringene kan formidles videre. Sammen med fylkesmennenes
utdanningsavdeling må lærerutdanningsinstitusjonene
være den regionale utviklingsaktøren som bygger
opp om skolenes utviklingsarbeid.
Flertallet viser til at Statped
administrativt skal integreres i Læringssenteret. Det er
etablert gode rutiner for brukermedvirkning ved at brukerne har
egne representanter i styret. Flertallet vil understreke
at det må finnes nye former for brukermedvirkning etter at
styret tas bort fra 1. januar 2004. Brukernes kunnskaper og innsikt
er av stor verdi for arbeidet som gjøres i de statlige
kompetansesentrene og må også ivaretas i den nye
institusjonen.
Flertallet viser til det systematiske
arbeidet Læringssentret har gjort med det psykososiale
miljøet på skolene, hvor læringssentret
har utarbeidet en plan for lærings- og oppvekstmiljøet,
med fokus på tiltak mot mobbing, vold, rasisme og diskriminering.
Dette er et arbeid flertallet støtter.
Flertallet vil peke på det
ansvar staten har for å sikre likeverdige læringsvilkår
i en tid der digitale læremiddel stadig blir viktigere
og der det satses bevisst på å utvikle lærestoff
på Internett. Det er viktig at også nynorskbrukere
har tilgang på kvalitetssikrede kunnskapskilder i elektronisk
form.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at bekjempelse av seksuell trakassering er et viktig tema som det
må arbeides bredere og mer systematisk med i skolen. Disse
medlemmer viser til en svensk undersøkelse foretatt
i grunn- og videregående skole som viser at 69 pst. av
jentene har opplevd å bli kalt "hore" eller "ludder". En
annen svensk undersøkelse viser at dobbelt så mange
jenter som gutter sliter med helseproblemer forårsaket
av det sosiale miljøet de lever i. Seksuell trakassering
finnes også i de norske skolene, selv om vi ikke har konkret tallmateriell å vise
til. Disse medlemmer ber Læringssentret
igangsette systematisk arbeid med temaet seksuell trakassering i
skolen, og å samarbeide om dette med organisasjoner som
"Sett grenser".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer har merket seg at det under
resultatrapport for 2002-2003 er omtalt at Læringssenteret
har utarbeidet en helhetlig plan for arbeid med lærings-
og oppvekstmiljø der det bl.a. blir fokusert på arbeid
mot mobbing, vold, rasisme og diskriminering. Disse medlemmer har
merket seg undersøkelser som viser at norske elever bråker
mye og at mobbing fortsatt er et omfattende problem i norske skole
til tross for fokus fra offentlig myndighet. Disse medlemmer peker
på at den viktigste og avgjørende innsatsen for å bekjempe
mobbing og uro i skolen må gjøres av skoleledelsen
og skolens lærere som sammen med skoleeier har hovedansvaret
for dette arbeidet. Disse medlemmer forutsetter også et
samarbeid med foreldre på likeverdig basis. Disse
medlemmer forutsetter at resultatmåling foretaes
jevnlig av skoleeier og gjennom tilsyn og at Stortinget får
systematisk tilbakemelding om resultatene gjerne gjennom årlig
melding om ressurssituasjonen i grunnopplæringen.
Disse medlemmer viser til sine
synspunkter vedrørende lærerutdanningen i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2001-2002), der disse medlemmer skisserte
en modell der utdanningen legges inn i gradsstrukturen. Denne modellen innebærer
at lærere som vil undervise i 1.-4. klasse må ha
3-års utdannelse og bachelorgrad, mens undervisning i 5.-10.
klasse krever mastergrad og dermed 5-års utdannelse. Etter disse
medlemmers oppfatning skal nyutdannede lærere ha
en sertifisering etter det første året i yrket
for å få fortsette å undervise. I forbindelse
med dette kan lærerinstitusjonene få en rolle. Imidlertid
er disse medlemmer av den oppfatning at den enkelte
skole og den enkelte skoleeier må ta ansvar for de nyutdannede
lærerne og skoleutvikling generelt. Om de velger å opprette
regionale nettverk og samarbeidsarenaer må det være
opp til de enkelte skoleeierne og skolene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at departementet arbeider
med en gjennomgang av den framtidige organisatoriske plassering
av VOX. Et alternativ er full sammenslåing av Læringssenteret
og VOX. Flertallet ser det som viktig at man kan
samordne ressursbruken. Flertallet mener at deler
av VOX ved en eventuell sammenslåing, naturlig bør
legges til universitets- eller høgskolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til
departementets planer om et nytt læringssenter, og arbeidet
med ulike modeller for samvirke mellom VOX og Læringssenteret. Disse medlemmer mener
at det er positivt at det foretas en gjennomgang av VOX. Disse
medlemmer mener at VOX utfører viktige oppgaver,
og stiller seg negative til en sammenslåing av VOX og Læringssenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sitt forslag om å få fremlagt
melding om oppfølgning av Kompetansereformen.
Komiteen viser til
foreningen "Leser søker Bok" som består av flere
ulike medlemsorganisasjoner som i felleskap arbeider for å øke
tilgjengeligheten av litteratur til personer med lese- og skrivevansker.
Litteraturtilbudet for denne gruppen er i dag meget begrenset fordi
det ikke gis offentlig støtte til å produsere
og markedsføre tilrettelagte bøker. En hel gruppe
i Norge har dermed ikke tilgang til litteratur på lik linje
med andre i samfunnet. Komiteen mener at personer
med ulike funksjonshemminger skal ha lik rett til å ta
del i ulike kulturtilbud.
Arbeidet for personer med lese- og skrivevansker
må også sees i sammenheng med departementets tiltaksplan
"Gi rom for lesing" som skal øke leselyst og leseferdighet
i grunnskolen.
Komiteen viser til at det benyttes
100 mill. kroner på tiltaksplanen "Gi rom for lesing". Komiteen ser på dette
tiltaket som meget positivt, men understreker at støtte
til tilrettelagt skjønn- og faglitteratur også bør være
en integrert del av strategien.
Komiteen ber om at departementet
foretar en vurdering av hvordan tiltaket "Leser søker bok"
kan innpasses i den strategien Regjeringen har igangsatt på dette
området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets
arbeid for personer med lese- og skrivevansker og Læringssenterets
arbeid for et godt lærings- og oppvekstmiljø. Disse
medlemmer mener at dette arbeidet er viktig. Disse medlemmer vil
påpeke at utfordringene er mange når det gjelder å gi
et godt tilbud for elever med lese og skrivevansker. Disse
medlemmer viser til at det hersker stor usikkerhet om hvilket
omfang dysleksi har i Norge. Litteratur på dette feltet
angir at mellom 1 pst. og 6 pst. av befolkningen hemmes av dysleksi. Disse medlemmer har
merket seg Stiftelsen rett til arbeid og utdanning for dyslektikere
og hjelp til foreldre og elever med informasjon om rettigheter i
utdanningssystemet. Disse medlemmer mener at departementets og
Læringssenterets arbeid overfor personer med lese- og skrivevansker
bør inkludere samarbeid med relevante aktører
som for eksempel den nevnte stiftelsen, slik at alle erfaringer
og tiltak blir så gode som mulig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at "Leser søker Bok" gjør en svært viktig
og målrettet innsats, og foreslår å bevilge produksjonsstøtte
på 1 mill. kroner til foreningen i statsbudsjettet for
2004.
Bevilgningen for 2004 er overført til
kap. 1510 Fylkesmannsembetene, jf. Tillegg nr. 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at de statlige utdanningskontorene fra 1. januar 2003
er innlemmet i fylkesmannsembetene. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2003-2004) blir driftsmidlene under kap. 203 og tilhørende
inntektskapittel under kap. 3203 foreslått overført
til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, kap. 1510 Fylkesmannsembetene
og tilhørende inntektskapittel 4510. Fra kap. 203 post
1 foreslås overført 106,5 mill. kroner til kap.
1510 post 1, mens kr 605 000 overføres Universitetet i
Oslo til dekning av lønns- og driftsutgifter for en tidligere skoledirektør
som tjenestegjør ved universitetet. Det foreslås
videre at resultatmålene som er satt for kap. 203 overføres
til kap. 1510. Kap. 203 postene 1 og 21 settes etter dette i kr
0.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremkommer i Tillegg nr. 1 til budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om å utvide NOKUTs ansvarsområde til å omfatte grunnskole
og videregående skoler samt til forslag om å opprette
et politisk og administrativt uavhengig skoleombud. Disse
medlemmer viser til sine forslag i hhv. Innst. S. nr. 45
(2003-2004) og Innst. S. nr. 25 (2003-2004).
Departementet foreslår en bevilgning
på 5 661 000 kroner under dette kapitlet, jf. justering
i Tillegg nr. 1.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende
organ for departementet og skal arbeide for å styrke engasjementet
til foreldrene i grunnskolen gjennom informasjon, skolering og rettledning.
Det er svært viktig at skolene samarbeider tett med foreldrene,
og at representanter for foreldrene blir hørt ved omlegginger
i grunnskolen. Økt engasjement og medvirkning fra foreldrene
er viktig i arbeidet for en god skole, blant annet for å styrke
skolens holdningsskapende arbeid.
Komiteen viser til foreningen
Aktive Foreldre som er et viktig supplement til FUG. FUG har en
viktig funksjon som rådgivende organ, medlemmene i FUG oppnevnes
av departementet selv. Komiteen mener derfor at det
er viktig å støtte også andre foreldregrupper.
På denne bakgrunnen ber komiteen departementet aktivt
følge opp komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2002-2003):
"Komiteen er kjent med at det er dannet medlemsorganisasjoner
av foreldre som supplement til FUG. Det vises blant annet til foreningen
Aktive Foreldre. Komiteen ser på dette som et utslag av økt
foreldreengasjement og er positiv til det arbeidet som skjer i denne
sammenhengen. Det er viktig å åpne for et mangfold
av foreldreorganisasjoner og initiativ som springer ut av ulike
foreldregruppers engasjement. Komiteen mener at eksempelvis slike
organisasjoner bør ha mulighet til å motta prosjektstøtte
til sine initiativ."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 16 (2002-2003). Disse medlemmer legger inn
et eget tilskott til organisasjonen Aktive Foreldre med kr 100 000
i sitt forslag.
Disse medlemmer viser til at
ledelsen av FUG oppnevnes av departementet selv. Disse medlemmer ønsker
en ordning der leder og styre velges av foreldreråd i hvert
fylke. Disse medlemmer peker også på at
FUGs rolle er begrenset til grunnskolen. I forbindelse med kommende
behandling av Kvalitetsutvalgets innstilling vil disse medlemmer peke på at
det er naturlig å vurdere en utvidelse av FUGs mandat til
også å omfatte videregående skole.
Departementet foreslår en bevilgning
på 27 589 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp merknaden for
budsjett 2003 der flertallet henstilte til departementet om særlig å følge
utviklingen av samiske lærebøker til den videregående
opplæringen. Flertallet er tilfreds med
at dette arbeidet er blant de saker Sametinget er bedt om å prioritere
i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer ønsker ikke en forskjellsbehandling
av norske statsborgere.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen
blir i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene.
Komiteen viser til
at Stortinget i 2002 vedtok en statlig tilskuddsordning der kommuner
og fylkeskommuner skal få tilskudd for å stimulere
til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Tilskuddet skal dekke rentekostnadene
ved låneopptak. Ordningen gjør det mulig for kommunesektoren å ta
opp rentefrie lån på til sammen 15 mrd. kroner,
med 20 års nedbetalingstid og 5 års avdragsfrihet.
Med bevilgningen for 2004 svarer ordningen til en låneramme
på til sammen 8 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser
til omfattende etterslep og mangler vedrørende vedlikehold
på skolebygg. Disse medlemmer peker på at
situasjonen har vært vel kjent i svært mange år.
Arbeidet med å bringe arbeidsmiljøet for skoleelever
i tråd med gjeldende lov og forskrift går svært
tregt. Dette betyr at mange elever har et fysisk arbeidsmiljø som
kan innebære brudd på gjeldende lov og forskrift.
Et forbedret lovverk med effektivt tilsyn som
har sanksjonsmyndighet vil trolig hjelpe, men kan ikke alene sikre
nødvendig fysisk utbedring av arbeidsmiljø for
elever.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen Stoltenberg igangsatte utlånsordningen
for skolebygg. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og er glad for at
lånerammen til skolebygg økes med 1 mrd. kroner,
for å få fortgang i rehabilitering og vedlikehold
av skolebyggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet fremsatt
i forbindelse Stortingets trontaledebatt mandag 6. oktober 2003:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt over
og fremlegge en redegjørelse for Stortinget om vedlikeholdssituasjonen
for skolebygg i grunnskolen og den videregående skole i
løpet av første halvår 2004."
Disse medlemmer viser til at
forslaget ble vedtatt og avventer derfor videre behandling av saken
når redegjørelse foreligger.
Disse medlemmer viser også til
Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2004
der rammen for lån til opprustning av skolebygg er økt med
4 mrd. kroner.
Disse medlemmer peker på at
den vedtatte ordningen med rente- og avdragsfrie lån for
opprustning av skolebygg ikke er fulgt opp med nødvendig
lån- og/eller forskriftsendring som gjør
det mulig for kommuner å få likviditetsmessig
effekt av avdragsutsettelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet snarest tar initiativ for å sikre en ordning
med avdragsfrihet i tråd med ordningens intensjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til behovet for å ruste opp skolebyggene rundt om i landet.
Mange skoler har dårlig inneklima, er nedslitte og har
gammelt utstyr. Dette medlem vil vise til låneordningen
for skolebygg og til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett økte
rammen under Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.
Komiteen viser til
brev fra kommunalministeren den 29. oktober 2003 hvor statsråden
opplyser at Regjeringen har nedsatt et bygningslovutvalg for å undersøke
ivaretakelsen av funksjonshemmedes behov i plan- og bygningsloven.
I første delutredning fra utvalget, datert 21. oktober
2003, gir det uttrykk for at kontroll- og tilsynsfunksjonen med
det som bygges ikke fungerer tilfredsstillende og at dette svekker
kvaliteten og tilgjengeligheten på bygningene.
Komiteen vil spesielt understreke
at kommunene skal stille krav om universell utforming av nye skolebygg,
slik at bygningene oppfyller kravene til arbeidsmiljølov
for elever og sikrer tilgjengeligheten for funksjonshemmede elever,
samt deres rett til tilrettelagt undervisning i henhold til Læreplanen
og opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at Kompetansereformen
som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 42
(1997-1998), nå har fått virke en stund, uten
at det har vært foretatt grundige analyser av hvorvidt
den har fungert etter intensjonene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Stortinget bør få en tilbakemelding om reformen.
I denne sammenheng er det slik disse medlemmer ser
det hensiktsmessig å få en beskrivelse av virksomheten
til de aktørene som har en rolle i forhold til kvalitetsreformen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding om oppfølgingen av Kompetansereformen.
Meldingen skal omfatte arbeidet som gjøres innenfor voksenopplæring,
fengselsopplæring, fjernundervisning og folkehøyskoler
knyttet til Kompetansereformen."
Når det gjelder tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i grunnskole og videregående
opplæring, viser disse medlemmer til partiets
alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens
generelle del.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 243 735 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at tallet på elever i grunnopplæringen ventes å øke
i de nærmeste fem årene, samtidig som vi har fått
en reduksjon i antallet skoler og at klassestørrelsen har
gått opp. Komiteen mener vi står
overfor en utfordring i å gi den enkelte elev tilpasset
opplæring. Tilpasset opplæring for hver enkelt
elev er et overordnet mål i Læreplan 97.
Komiteen viser til resultatene
fra det omfattende forskningsprogrammet i regi av Forskningsrådet,
Program for evaluering av Reform 97, som viser at grunnopplæringen
i for liten grad evner å tilrettelegge opplæringen
ut ifra elevenes ulike forutsetninger, interesser og behov. I stedet
for å fange opp elevenes ulike forutsetninger og utjevne
forskjeller, bidrar skolen til å reprodusere ulikhetene.
Komiteen mener at det er grunn
til å se på de økte forskjellene med
stor uro, fordi de dreier seg både om kjønn, sosial
status og kultur, og fører til en systematisk ulikhet i
læringsutbytte. Jentene gjør det bedre enn guttene
i nesten alle fag, og det er opp mot 50 pst. flere gutter enn jenter
som får spesialundervisning. Særdeles urovekkende
er situasjonen for minoritetselevene. Evalueringen viser at 55 pst.
av elevene med minoritetsbakgrunn i Oslo-skolen sitter igjen med
liten eller ingen kunnskap om det læreren har gjennomgått
i klassen, og at problemet først og fremst skyldes manglende norskkunnskaper.
Komiteen viser spesielt til konklusjonen
i evalueringen om manglende tilpasset undervisning som tungtveiende årsak
til de store forskjellene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
der timetallet i 1.-4. trinn i grunnskolen ble økt, slik
at timetallet skal økes med 2 timer på 1. trinn,
og 1 time på hvert av trinnene 2.-4. trinn fra høsten
2004. Forskriftene for grunnskolen opererer ikke med timetall for
det enkelte klassetrinn, men med "bolker" av trinn, for eksempel
1.-4. trinn. For å unngå endringer av forskriftene,
tolkes avtaleteksten slik:
"Timetallet for 1. til og med 4. trinn øker
med til sammen 190 årstimer, dvs. i gjennomsnitt 5 uketimer
totalt for 1. til og med 4. trinn, fra og med skoleåret
2004-2005. Timene skal bl.a. brukes til å styrke elevenes grunnleggende
ferdigheter i lesing, skriving og regning. Timetallet i småskolen økes
ytterligere i 2005."
Flertallet viser videre
til at kompensasjonen i tillegg til lærerlønn,
også skal dekke eventuelle andre økte utgifter,
som vil kunne påløpe for skolene i forbindelse
med økt timetall.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, peker på at
det brukes mye ressurser til spesialundervisning i Norge, men at
forskning samtidig viser at det ikke alltid er mulig å dokumentere
resultater av denne innsatsen. Dette flertallet viser
til at spørsmålet om tilpasset opplæring
avveiet mot bestemmelser om spesialundervisning drøftes
inngående i NOU 2003:16 og derved vil bli behandlet senere. Dette
flertallet peker på at en slik drøftelse
er nødvendig. Dette flertallet har som forutsetning
at den enkelte elev skal få et godt opplæringstilbud
med et godt læringsresultat og på en måte
som ivaretar elevens rettssikkerhet. Målet for en målrettet
undervisning med god dokumenterbar kvalitet bør etter Dette
flertallet mening være at flest mulig elever kan
oppnå et godt læringsresultat gjennom tilpasset
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utvidelse
er en del av arbeidet med å bedre kvaliteten i skolen. Disse
medlemmer viser til at en av hovedutfordringene i dagens
skole er å kunne gi alle elever tilpasset opplæring,
og mener at dette kan bidra til å styrke opplæringen. Disse
medlemmer vil understreke at det handler om å gi
alle likeverdig opplæring, slik at både barn og
voksne får opplæring tilpasset sitt eget utgangspunkt
der skolen legger til rette for at hver enkelt især ut
fra sine forutsetninger skal få utvikle sine evner. Disse
medlemmer viser til at det å drive utviklingsarbeid
er en krevende oppgave, der skolen, skoleledere, lærere
og elever er avhengig av tillit og økonomi for å kunne
lykkes, og der en av forutsetningene er at kommunene får
ressurser til å iverksette nye oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett og forslag til utvidelse
av skoledagen. Disse medlemmer er glad for å ha
fått til enighet om en utvidelse av skoledagen i småskolen,
gjennom budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
merknader og forslag i Innst. S. nr. 45 (2003-2004) om St.meld.
nr. 33 (2002-2003) om ressurssituasjonen i grunnopplæringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at det er avgjørende
at elevene opplever å lykkes i skolen, og mener at det
ikke er antallet timer hver enkelt elev får tildelt, men
opplæringen som er det viktigste for læringsutbyttet
deres. Skal elevene få lov til å oppleve mestring
og læring, er det viktig med kvalitativ og tilrettelagt
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil advare mot
ensidig svartmaling av tilstanden i norsk skole. Disse medlemmer vil framheve
enkelte resultater fra evalueringen av Reform 97. Barnetrinnet viser
mest variasjon i tidsbruk og arbeidsformer, og har størst
elevtrivsel. Med Reform 94, vil disse medlemmer vise
til at elever har rett til videregående opplæring.
Lik rett til utdanning, uavhengig av bakgrunn, har vært
og er fortsatt, en rettesnor i utdanningspolitikken. Disse
medlemmer vil også vise til at det foregår
mye forsøksvirksomhet i skolen. Disse medlemmer mener
i den forbindelse at det er viktig at erfaringene fra forsøk
i skolen blir gjort tilgjengelig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til meldingen om grunnopplæringen
som skal behandles i Stortinget til våren. Det er gjennom
behandlingen av denne meldingen det vil bli avgjort hvordan grunnopplæringen
skal se ut i fremtiden. Disse medlemmer vil understreke
at det ikke bare er tallet på skoletimer som avgjør
kvaliteten i skolen. En kvalitetsheving er avhengig av vilje til å satse
på skole, mellom annet gjennom å tilføre
ressurser for å øke lærertettheten og
styrke lærernes etter- og videreutdanning. Disse
medlemmer vil vise til disse respektives alternative statsbudsjett,
hvor kommuner og fylkeskommuner fikk betydelig større økonomiske rammer
enn det regjeringspartiene og Arbeiderpartiet legger opp til i budsjettavtalen. Økte
rammer vil gi skoleeierne muligheten til å iverksette slike
tiltak. En eventuell utvidelse av skoledagen på småskoletrinnet må etter disse
medlemmer syn vurderes i samband behandlingen av den meldte
meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene gjennom budsjettavtalen har kommet til enighet
om å utvide skoledagen for de minste elevene, og ser i
utgangspunktet positivt på dette. Imidlertid er disse
medlemmer av den oppfatning at det er viktig at de timene
som allerede er til disposisjon i skolen gir en kvalitativ god undervisning.
Det er ikke hjelp i å bevilge mer penger til flere undervisningstimer
så lenge undervisningen i fagene ikke er god nok. Undersøkelser
som norsk skole har vært gjenstand for de siste årene,
viser at norske elever spesielt har sviktende ferdigheter innenfor
matematikk. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
den utvidede skoledagen må brukes til å styrke
matematikkfaget. Videre vil disse medlemmer påpeke
at hovedutfordringen ikke i første rekke er å få tilgjenglig
flere timer i skolen, men å heve kvaliteten og kvalitetssikre den
undervisningen som er innenfor dagens rammer. Disse medlemmer viser
for øvrig til sitt alternative budsjettforslag og den generelle
merknaden der det er lagt inn øremerkede midler til en
ekstra time matematikk i 5. og 6. klasse fra høsten 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at det under forberedelsene av Reform 97 ble rettet
stor oppmerksomhet mot småskoletrinnet på grunn
av skolestarten for 6-åringene. Dette var en av grunnene
til at ungdomstrinnet ikke fikk samme oppmerksomhet som småskolen,
selv om innholdet i Reform 97 i like stor grad omfattet ungdomstrinnet. Det
er gjort lite forskning på dette trinnets egenart. Her trengs
det en spesiell innsats for å øke kunnskapsnivået slik
at vi kan få en bedre kvalitet på dette trinnet.
Flertallet viser også til
Evalueringsrapporten av Reform 97 som påpeker at ungdomstrinnet
har store pedagogiske utfordringer. Flertallet mener
det er viktig å få en mer elevaktiv skole.
Flertallet vil videre vise til
at Kvalitetsutvalget har foreslått en rekke tiltak på ungdomstrinnet,
blant annet av organisatorisk og strukturell art. Flertallet vil
komme tilbake til disse i behandlingen av utvalgets innstilling. Flertallet finner
det likevel påkrevet allerede nå å understreke
de store pedagogiske utfordringer dette trinnet står overfor.
Dette er utfordringer som krever satsing på lærerne
i ungdomstrinnet og utviklingstiltak over tid.
På denne bakgrunn mener flertallet at
ungdomstrinnet står overfor særlige utfordringer
og innsatsen overfor disse må forsterkes. Flertallet ber
derfor departementet om å gi ungdomstrinnet særlig
prioritet i fordelingen av midler, blant annet til kompetanseutvikling
for lærere, program for digital kompetanse, og ved valg
av gode eksempler gjennom demonstrasjonsskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at ungdomstrinnet
står overfor store utfordringer i tiden fremover, både
når det gjelder kvalitet på undervisningen og
organisering. En del av de problemene som ungdomstrinnet sliter
med er etter disse medlemmers oppfatning tegn på den krisen
som norsk skole er inne i. Problemene forplanter seg fra barnetrinnet,
mellomtrinnet til ungdomstrinnet og videre opp i utdanningssystemet.
En vesentlig årsak til dette er den manglende kvalitetssikringen
som har vært et kjennetegn ved norsk skole i årtier.
For at alle elever skal kunne få en tilrettelagt og god
undervisning tilpasset den enkelte, er det slik disse medlemmerser det viktig å ha som utgangspunkt
at alle elever er ulike og selvstendige individer. Dette har ikke
den offentlige enhetsskolen tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. Disse
medlemmer er av den oppfatning at skolesystemet må legges
om slik at en kan få et pedagogisk mangfold, der elevene
har mange ulike skoler å velge mellom. Dette kan en få til
gjennom fritt skolevalg og en likebehandling mellom offentlige og
private skoler. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning
gi et løft for hele skolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
post 60 Tilskott til virkemiddeltiltak i Nord-Norge er avviklet.
Virkemiddelordningen har vært rettet mot skoler i Nord-Norge
med særskilt stor mangel på kvalifiserte lærere. Disse
medlemmer understreker at utviklingen må følges
nøye og at konkrete tiltak må iverksettes om tilgang
på kvalifiserte lærere blir et problem.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i budsjettsammenheng komme med vurdering av situasjonen til Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen er tilfreds med at tilskott til
virkemiddeltiltak i Nord-Norge er avviklet og forutsetter at ordninger
med likebehandling av alle elever videreføres og at særbehandling
av elever i enkelte landsdeler ikke gjeninnføres.
Komiteen viser til
post 61 Tilskott til institusjoner, som blir innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. januar 2004. Komiteen viser
til at det i skoleåret 2002-2003 ble gitt tilskudd til
opplæring ved ni institusjoner med hele landet som inntaksområde. Komiteen er
opptatt av at innlemmingen av tilskuddet i rammene ikke må bety
en mer byråkratisk og fordyrende ordning.
Komiteen forutsetter at departementet
følger omlegningen nøye for å sikre kvalitet
i utdanningen for de elevene som omfattes av denne ordningen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at midlene er overført
til Kommunal- og regionaldepartementet etter behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004. For skole på sykehus skal det kreves gjesteelevsoppgjør
fra elevens hjemkommune.
Disse medlemmer peker på at
tiltak for å sikre kvalitet i utdanningen for denne kategorien
elever forutsettes sikret med særskilt tilsyn. Disse
medlemmer viser til egne merknader i behandling av Ot.prp.
nr. 7 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. S. nr. 259 (2002-2003), hvor disse medlemmer fremmet
forslag om at post 61 ikke innlemmes i rammetilskuddet.
Komiteen viser til
at post 63 Tilskott til skolefritidsordningen ble innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. august 2003. Komiteen understreker
at skolefritidsordningen er et viktig frivillig tilbud for barn,
foreldre og foresatte, for å kunne gi et trygt tilsyn før
og etter skoletid. Komiteen viser til NTF-rapport
2002:4 "Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen" som viser
at behovet for skolefritidsordning har vært økende
de senere årene. Dette skyldes blant annet en økning
i antallet aleneforsørgere og flere yrkesaktive kvinner.
I dag har mer enn halvparten av elevene i 1.-4. klasse plass i skolefritidsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, er tilfreds med at bevilgningen
til SFO er innlemmet i rammetilskuddet for kommunesektoren. Flertallet er
også tilfreds med den lovendringen som ble foretatt i § 13-7
i opplæringsloven som åpner for at kommunen kan
bruke andre tilbydere til å oppfylle kommunenes forpliktelser
i forhold til å tilby SFO-tjenester. Dette kan åpne
opp for at foreldre, besteforeldre eller andre interessenter kan
gi brukerne tilbud om slike tjenester.
Flertallet konstaterer at denne
endring er viktig for å sikre en dimensjonering, drift
og kostnad på skolefritidsordningen som er tilpasset brukerbehov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at betaling skal være
basert på selvkost.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) ba Regjeringen
legge fram en plan for utviklingen av SFO. Disse medlemmer ser
på kvalitetsutvikling av skolefritidsordningen som en viktig
del av behandlingen av Kvalitetsutvalgets innstilling "I første
rekke - Forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle",
NOU 2003:16.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti var imot å innlemme
det øremerkede tilskuddet i rammene til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
Regjeringen ikke har sørget for nok penger til kommunene
slik at elever sikres et tilbud om leirskole. Disse medlemmer vil
påpeke at Arbeiderpartiet foreslo at tilskuddene til leirskole
i sin helhet skulle være øremerket under behandlingen
av kommuneproposisjonen for 2004, men at dette forslaget ble nedstemt. Disse
medlemmer mener det må være en forutsetning
for innlemming at leirskoleordningen er fullfinansiert. Slik er
ikke situasjonen nå. Disse medlemmer mener
det er åpenbar fare for at når leirskoletilbudene
ikke er fullfinansiert, vil det falle bort i en stor del av kommunene.
På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at
tilskuddet til leirskoler fortsatt skal være øremerket.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) Innstilling
fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til avtale mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene om statsbudsjett for 2003 der det heter at "statlige
bevilgninger til leirskoler øremerkes på Utannings-
og forskningsdepartementets (UFD) budsjett fra og med 2003". Disse
medlemmer viser til at regjeringspartiene brøt
denne avtalen i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003), på den måten
at statlige midler til leirskoleopphold for elever ble besluttet
lagt inn i rammetilskudd til kommunene mens tilskudd til bemanning
og drift av leirskoler ble videreført som øremerket
tilskudd på UFDs budsjett.
Disse medlemmer viser til teksten
i avtalen: "Leirskoler: Statlige bevilgninger til leirskoler øremerkes
på UFDs budsjett fom 2003."
Disse medlemmer fortolker fortsatt
denne avtaleteksten slik at den omfatter begge kategorier statlige
bevilgninger hhv. tilskudd til driftsutgifter ved de ulike leirskoler
og tilskudd til skolebarns opphold ved leirskoler.
Disse medlemmer har merket seg
at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet øker
rammetilskuddet til kommunene med 1 600 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videreføre
ordningen med at midler til drift av - og opphold ved - leirskoler
for elever i grunnskolen øremerkes over UFDs budsjett. Disse
medlemmer forutsetter derfor at det overføres 66,5
mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) budsjett
kap. 571 post 60 til UFDs budsjett kap. 221 post 66. Fremskrittspartiets
fraksjon i kommunalkomiteen vil legge inn tilsvarende merknad om
denne opprettingen av regjeringspartienes brudd på egen
avtale med Fremskrittspartiet, jf. den forestående Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004).
Komiteen viser til
at post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler innlemmes
i rammetilskuddet til kommunene f.o.m. 1. januar 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Stortingets
målsetning om å gi et musikk- og kulturskoletilbud
til 30 pst. av elevene i grunnskoleåret, står fast. Disse
medlemmer mener at de kommunale musikk- og kulturskolene
er viktige aktører for å gi elever mulighet til
kulturell utøvelse og opplevelse, og viser til at kommunene
er lovpålagt enten alene eller sammen med andre, å gi
grunnskoleelever et kulturskoletilbud. Disse medlemmer viser
videre til at Stortinget våren 2004 skal behandle finansiering
og framtidig utvikling av musikk- og kulturskolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at innlemming i rammetilskuddet ikke må få prismessige
konsekvenser for tilbudet i form av økt foreldrebetaling,
eller at Stortingets målsetting om å gi et musikk-
og kulturskoletilbud til 30 pst. av elevene i grunnskolealder endres. Disse medlemmermener at de kommunale musikk- og kulturskolene
er viktige aktører for å gi elever mulighet til
kulturell utøvelse og opplevelse, og viser til at kommunene
er lovpålagt enten alene eller sammen med andre, å gi
grunnskolelever et kulturskoletilbud. Disse medlemmer viser
til at Stortinget våren 2004 skal behandle finansiering
og framtidig utvikling av musikk- og kulturskolene. Disse
medlemmer mener derfor at taket på egenbetaling
på kr 1 600 pr. år skal bestå inntil
Stortinget har behandlet St.meld. nr. 39 (2002-2003) om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at tilskuddet til kommunale musikk-
og kulturskoler innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 1.
januar 2004. Disse medlemmer forutsetter at kommunene
i sin bruk av de totale ressurser prioriterer undervisningstilbud
for alle elever og innenfor skolens ordinære virksomhet. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 50 (2003-2004) om St.meld. nr. 38 (2002-2003)
Den kulturelle skolesekken. Denne ordningen med tilførsel
av betydelige midler fra Norsk Tipping vil disse medlemmer fordele
til ale elever gjennom en ordning med et likt beløp pr.
elev og gjerne slik at midlene disponeres av FAU og skoleledelsen
i fellesskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til bevilgningsforslaget til utvikling av musikk- og kulturskolene
under post 70 og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene med 3 mill.
kroner i 2004. I dag venter både mange barn og nye kunstuttrykk
på plass i de kommunale kulturskolene, noe som tilsier
at en kvalitetsutvikling av kulturskoletilbudet må være
en prioritert oppgave fremover. Disse medlemmer mener
at alle som ønsker det bør få mulighet
til å delta i kreative og kulturelle aktiviteter, og at
det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet må gi rom
for flere elever og flere kunstuttrykk.
Departementet foreslår en bevilgning
på 49 273 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at kapitlet omfatter drift av Longyearbyen skolen
på Svalbard, skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge
i Hattfjelldal, undervisnings- og internattjenester for sameskolene
i Snåsa og Målselv samt ventelønn for
personale ved avviklede statsinternat.
Flertallet viser til at bevilgningen
er ført videre på samme nivå som i 2003. Flertallet har
ingen øvrige merknader og slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ønsker å videreføre
avvikling av internatdrift i Norge, men opprettholde tilbudet ved
Longyearbyen skole. Disse medlemmer ber om at arbeidet med
avvikling samt situasjonen mht. ventelønn omtales i Revidert
budsjett for 2004.
Departementet foreslår en bevilgning
på 251 190 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til behandling av
St.meld. nr. 21 (2002-2003) der Regjeringen fikk flertall for et
nytt støttesystem for elever i ordinær videregående
opplæring. Den nye ordningen innebærer betydelig økning
i stipend for elever som kommer fra lavinntektsfamilier. Disse
medlemmer mener dette nye støttesystemet er det
mest målrettede for å sikre alle elever uavhengig
av økonomiske forutsetninger videregående opplæring. Disse
medlemmer viser for øvrig til flertallsmerknad
under kap. 2410.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den
nye støtteordningen for elever i videregående
opplæring, som trådde i kraft fra og med skoleåret
2003-2004. Intensjonen bak omleggingen av støtteordningen
var en mer målrettet innsats overfor elever og lærlinger
fra familier med svak økonomi, og at det skulle taes større
hensyn til elevenes utgifter til læremidler. Samtidig skulle
alle elever komme bedre ut av omleggingen. Disse medlemmer er
kjent med at inntektsgrensene er satt slik at svært mange
elever faller utenfor det nye behovsprøvde læremiddelstipendet,
og at det i for liten grad bidrar til å dekke deres faktiske
utgifter. Stipendordningen fanger heller ikke opp utgiftsvariasjonene
mellom de ulike studieretningene. Disse medlemmer vil
understreke at lik rett til utdanning betyr at utgifter til skolebøker
og studiemateriell ikke skal være styrende for de utdanningsvalgene
folk tar. For store og ulike kostnader til undervisningsmateriell
er derfor uheldig, og kan få negative konsekvenser for
målsettingen om bredest mulig rekruttering til videregående
utdanning. Disse medlemmer mener flere elever må få støtte
til læremiddelutgiftene sine.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at lik rett til utdanning, uavhengig av økonomisk
bakgrunn skal være et bærende prinsipp for utdanningspolitikken
i landet. Disse medlemmer ser det derfor som ønskelig
at utlånsordningen for undervisningsmateriell, herunder
skolebøker, i den videregående skolen gjeninnføres,
for å sikre at grunnutdanningen fremdeles ikke skal medføre
elever større kostnader. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å gi
100 mill. kroner ekstra til dette formålet. Disse
medlemmer viser til at målet med ordningen er å redusere
kostnadene til undervisningsmateriell for elever i den videregående
opplæringen og at det blir utviklet digitale læremiddel
fritt tilgjengelig på Internett.
Disse medlemmer mener at gratis
læremidler er et av de viktigste tiltakene for å redusere
kostnadene for elever og at dagens behovsprøvde stipend
kan være med på å stigmatisere elever
fra familier med dårlig råd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at det er et viktig prinsipp
at den videregående skolen skal være gratis. Retten
til utdanning skal være uavhengig av sosial og økonomisk
bakgrunn. Læremidlene utgjør en betydelig utgift
for mange elever og varierer fra studieretning til studieretning.
For mange elever er innkjøp av læremidler en stor
utfordring økonomisk. Disse medlemmer ønsker
derfor at det på sikt bygges opp et læremiddelstipend
til alle elever differensiert etter kostnaden på de ulike
studieretningene.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på at både kvalitet og omfang av utstyr til
undervisning i videregående opplæring avhenger
av fylkeskommunene sin økonomi. Det er derfor etter disse
medlemmers oppfatning et mål å sikre fylkeskommunen økonomiske
rammer som er nødvendig for å sikre en god videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets primære
standpunkt i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 21 (2002-2003),
der disse medlemmer ønsket et læremiddelstipend
som skal tilfalle alle elever uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Dette var det ikke flertall for på Stortinget, og disse
medlemmer valgte da å støtte Regjeringen
slik at de elever som har en vanskelig økonomisk situasjon
vil få økonomisk bistand til å kunne
gjennomføre den videregående opplæringen. Disse
medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet ikke støttet disse
medlemmers primære modell som ville ført
til et mer rettferdig system for alle elever, og ikke minst en videregående
opplæring som er tilnærmet gratis for alle elever.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det ble
foreslått å bevilge 195 mill. kroner ekstra til
læremiddelstipend for elever i videregående opplæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet og representanten Simonsen,
viser til komitébehandling av Ot.prp. nr. 7 (2003-2004),
jf. Innst. O. nr. 32 (2003-2004). Flertallet viser
til synspunkter som fremkommer i behandling av nevnte proposisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der post 1 økes
med 7,1 mill. kroner og post 71 med 8,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del og til sine merknader ved komitebehandling av Ot.prp. nr. 7
(2003-2004).
Disse medlemmer øker
derfor post 1 med 7,1 mill. kroner for å videreføre
dagens ordning med Rådet for fagopplæring og kr
600 000 for å videreføre tilskudd til drift av
Sekretariat for små og verneverdige fag.
På post 71 vil disse medlemmer øke
beløpet med kr 8 400 000 til de nasjonale, bransjemessige opplæringsrådene.
Disse medlemmer vil også legge
inn et beløp på 3 mill. kroner på post
71 til Fiskerinæringens Kompetansesenter (Finko) for å sikre
videreføring også i 2004.
Disse medlemmer peker på at
fiskerinæringen har liten tradisjon for fagutdanning og
at Finko siden etableringen i 1991 har stått for en felles
satsing for industri, oppdrett og sjøsiden når
det gjelder kompetanseheving og rekruttering i fiskeri- og havbruksnæringen.
Det er etablert et omfattende samarbeid med opplæringskontorene
for fiskerifag. Disse medlemmer ber departementet
avklare videreføring og finansiering med berørte
parter og komme tilbake til dette i revidert budsjett.
Disse medlemmer vurderer Finkos
arbeid som viktig for å styrke rekruttering og kompetanse
i en viktig næring. Disse medlemmer peker
på at offentlige midler til videreføring bør
kombineres med midler fra næringen selv. Disse medlemmer ber også om
at departementet vurderer om det er mulig med en samordning med
sikkerhetsopplæring for fiskere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
en styrking av post 1 og post 71 på til sammen 15,7 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets styrking av feltet i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der post 60 reduseres
med 20 mill. kroner. Avtalepartiene er enige om å tilbakeføre
8 mill. kroner, slik at reduksjonen blir 12 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Flertallet vil med tilbakeføringen
av midler styrke tilskuddet til innkjøp av utstyr. Flertalletmener at landslinjer som er særlig
kostnadskrevende og de som har nasjonal betydning må prioriteres.
Flertallet vil be om en gjennomgang
av de linjer som nå har landslinjestatus for å vurdere
om en del av de tilbud som kom inn under ordningen på 1990-tallet, bør
få annen status, som et fylkeskommunalt tilbud eller som
et (fylkeskommunalt) landsdekkende tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen finner
det beklagelig at landslinjene igjen utsettes for budsjettmessig
saldering. Disse medlemmer legger til grunn at dette
ikke kan videreføres som permanent reduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn midler til landslinjer som
viderefører samme nivå som i 2003. Disse medlemmer peker
på at dette er i tråd med tidligere vedtak som
viderefører både ordning med øremerkede midler
til landslinjer og nivået på tilbudet.
Disse medlemmer har registrert
at Arbeiderpartiet gjennom budsjettavtale med regjeringspartiene Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre reduserer budsjettbeløpet
med 12 mill. kroner av et samlet forslag på 149 mill. kroner
og at dette gjøres ved at tilskudd til utstyrsmidler med
mer fjernes.
Disse medlemmer vil understreke
at da Stortinget gjorde vedtak om at landslinjene fremdeles skulle gis
et øremerket tilskudd, ble det gjort fordi en så dette som
nødvendig for å sikre driften på et forsvarlig
nivå, blant annet fordi mange av landslinjene er særlig
kostnadskrevende. Når budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet innebærer kutt på utstyrsinvesteringer,
vil det særlig ramme de landslinjene som fortsatt øremerking
skulle sikre. Disse medlemmer viser til disse partiers
alternative budsjetter, der bevilgningene til landslinjene er videreført
på dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder
departementets bevilgningsforslag.
Komiteen vil peke
på rollen Norge har som vertsnasjon for det eneste internasjonale
verdenscollege i Norden, United World College i Fjaler. Skolen bygger på verdier
som solidaritet, fredsarbeid og humanitært arbeid. Skolen
gir også et unikt utdanningstilbud for mange unge, uavhengig
av økonomisk bakgrunn.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der komiteen sa:
"Komiteen viser til at evalueringsrapporten understreker
behovet for å sikre skolen økonomisk forutsigbarhet.
Komiteen sa videre:
"Komiteen ber Regjeringen ta kontakt med andre nordiske
landene for å drøfte finansieringen av Røde Kors
Nordisk United World College."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkepartiog
Venstre, viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen
der post 74 økes med 9 mill. kroner.
Flertallet viser til kontakten
departementet har hatt mot de nordiske land med sikte på å få de
andre nordiske land til å være større
bidragsytere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
eget budsjettforslag i finansinnstillingen og øker denne
posten med kr 9 000 000. Disse medlemmer ber Regjeringen samordne
norsk statlig finansiering over UFDs budsjett med Utenriksdepartement.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
post 74 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke
på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett økte bevilgningen
til UWC med kr 8 551 000 i forhold til Regjeringen sitt opplegg,
og registrerer at denne summen er blitt del av i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 273 242 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det brukes
en rekke tiltak og programmer finansiert av statlig myndighet for å bekjempe
mobbing i skolen og skape gode holdninger blant elever. Blant aktørene
er stiftelsen MOT som etter flertallets mening synes å gjøre
en god innsats. Flertallet ber departementet i revidert
budsjett gi en vurdering av ressursbruk og resultatene av de ulike
tiltak og programmer for å sikre god effekt av innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer er opptatt av at kvalitet sikres
gjennom hele utdanningskjeden og setter derfor av 32 mill. kroner
over post 50 til en utvidelse av NOKUTs oppgaver til også å omfatte grunnskole
og den videregående skole.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens
generelle del, og setter derfor av 4,7 mill. kroner til opprettelse
av et skoleombud for grunnskolen og den videregående skole. Disse medlemmer er
fortsatt bekymret for en grunnleggende mangel på rettsikkerhet
for elever og foreldre som kommer i konfliktligningende situasjoner med
skoleledelse og skoleeiere. Disse medlemmer føler
på ingen måte at tidligere tilsynsmyndighet som
fortsatt er tilsynsmyndighet men flyttet til fylkesmannsembetet
ivaretar brukernes rettsikkerhet på en god nok måte.
Komiteen viser til
at komiteen under budsjettbehandlingen i 1997, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 12 (1997-1998), ba Regjeringen ta initiativ til en forskningsbasert
evaluering av fengselsundervisningen. En omfattende evaluering av
fengselsundervisningens rolle og forslag til tiltak for å styrke
denne delen av kriminalomsorgens virksomhet foreligger nå,
og evalueringen skisserer en rekke utfordringer innenfor feltet, både
på system-, fag- og individnivå. Det påpekes
blant annet at styringssignalene er uklare og at myndighetenes mål
for kriminalomsorgen oppfattes ulikt av skolens og kriminalomsorgens
ledere, at fengselsundervisningens oppgaver er for vagt definert
og at samordningen og samarbeidet innenfor de ulike opplæringstilbudene
fungerer for dårlig. Forskningsevalueringen mener det er
behov for fagutvikling og et systematisk endringsarbeid innenfor
feltet, og foreslår både en ny læreplan
for fengselsundervisningen og en helhetlig plan for innholdsarbeidet
i kriminalomsorgen. Komiteen peker på at
rettighetselever må få et tilfredsstillende opplæringstilbud
som også kan sikre grunnleggende lese- og skriveferdighet.
Komiteen mener fanger som soner
i norske fengsler skal gis et godt opplæringstilbud. Mange innsatte
har svak utdanningsbakgrunn og svekkede sosiale nettverk, og de
som får nyttiggjøre seg av opplæringstilbud
mens de soner, opplever både soningstiden som mer positiv,
samtidig som de bedrer sine sjanser for rehabilitering.
Komiteen er kjent med at de statlige
tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen ikke
er justert i henhold til den kapasitetsutvidelsen som har funnet
sted ved flere av fengslene de senere år.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen,
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen melding om fengselsundervisningen. Meldingen må ta utgangspunkt
i de utfordringer som forskningsevalueringen av fengselsundervisningen
skisserer, og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan
for hvordan kvaliteten på opplæringen i kriminalomsorgen
kan forbedres. Prinsippet om tilpasset opplæring må være et
viktig utgangspunkt for denne planen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen er blitt oppmerksom på at
det i årets budsjett ikke er lagt inn midler til opplæringstilbud
ved de foreslått nyetablerte 250 soningsplasser. Disse medlemmer viser
til fremlagt rapport om opplæring innenfor kriminalomsorgen
for 2002.
Disse medlemmer har merket seg
at det finnes et stort antall utenlandske statsborgere som ikke behersker
norsk i norske fengsler. Disse innsatte vil i stor grad bli utvist
fra Norge etter soning, og det fremstår som lite hensiktsmessig å gi
innsatte fra denne gruppen et norsk utdanningstilbud. For at fengselsundervisningen
skal få et materielt innhold også for denne gruppen,
anser disse medlemmer at en nettbasert undervisning
knyttet opp til en utdanningsinstitusjon i den innsattes hjemland
eller land hvor det ikke vil oppstå språklige
barrierer som hensiktmessig.
Det må derfor utvikles tilstrekkelige
sikkerhetsrutiner slik at denne naturlige form for opplæring
kan benyttes så raskt som mulig. En helhetlig vurdering
vil etter disse medlemmers oppfatning være
at alle innsatte da blir ivaretatt på en god måte
innenfor økonomisk forsvarlige rammer.
Disse medlemmer vil understreke
at unge rettighetselever må prioriteres innenfor fengselsundervisningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti frykter
at utilstrekkelige bevilgninger vil gå ytterligere utover
opplæringstilbudet til fengselsinnsatte, og foreslår å øke
det statlige tilskuddet til opplæring innenfor kriminalomsorgen
med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser
til at siden 1997 har elever i grunnskolen i Troms og Finnmark hatt
en lovfestet rett til finsk som 2. språk, og det er utarbeidet
en egen læreplan for faget. Skoleåret 2002 - 2003
fikk om lag 1 000 elever i grunnskolen opplæring i finsk,
og flertallet mener derfor det må satses
mer på å utvikle tilfredsstillende læremateriell
og på utdanning av kvalifiserte lærere, samt tilpasning
til fag- og timefordeling for grunnskolen. Flertallet ber
Regjeringen vurdere ovenfor nevnte tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der en enstemmig
komité pekte på det verdifulle arbeidet som utføres
ved Stiftelsen Arkivet og viktigheten av at støtten til
stiftelsen blir mer forutsigbar. På denne bakgrunn ba en
enstemmig komité om at det ble vurdert å gi Stiftelsen
Arkivet midler over egen post.
Komiteen konstaterer at det ikke
er opprettet egen budsjettpost. Komiteen ber med
dette departementet sørge for å få synliggjort
bevilgningen til Stiftelsen Arkivet på egen post med 1,8
mill. kroner av bevilgningen fra post 70.
Komiteen viser til at Falstadsenteret
tidligere var egen budsjettpost, men er fra 2004 lagt til Høgskolen
i Nord-Trøndelag. Komiteen ber om at det
startes en prosess der det vurderes om Stiftelsen Arkivet, på tilsvarende
måte, legges til Høgskolen i Agder.
Komiteen viser til at Norsk Kulturskoleråd
får driftstilskudd innenfor denne posten. Komiteen er kjent
med at Kulturskolerådet fikk en reduksjon på ca. 600
000 kroner i sitt tilskudd innenfor denne posten i 2003. Komiteen ser
det som ønskelig at tilskuddet til Kulturskolerådet
bringes opp på 2002-nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å synliggjøre
Narvik Fredssenters finansielle behov, og viser til flertallets
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000), der flertallet
"ber departementet vurdere økonomisk støtte til
denne organisasjonen". Disse medlemmer ber departementet
følge opp anmodningen fra 1999.
Komiteen viser til
Regjeringens vurdering av elevenes personvern i forbindelse med
utvikling av nettstedet Skoleporten.no. Komiteen mener
at personvernet skal ivaretas. Komiteen viser til
at departementet skriver at det vil bli etablert en infrastruktur som
er i samsvar med Datatilsynets krav. Komiteen mener
at utlegging av personopplysninger ikke må foretas før
en slik infrastruktur er utarbeidet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 430 934 000 kroner under dette kapitlet, jf. også Tillegg
nr. 1 der etablering av nytt kvalitetsutviklingssystem er beregnet
til 85 mill. kroner. Utgiftene forutsettes dekket innenfor bevilgningen
på kap. 226.
Komiteen har merket
seg at bevilgningsforslaget innebærer en økning
på ca. 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til kvalitetsutviklingstiltakene som er gjennomført
og/eller igangsatt i 2003. Flertallet mener
dette er et positivt bidrag i norsk skole, og viser til skoleeierprisen
som departementet og Kommunenes Sentralforbund i samarbeid delte
ut for første gang i 2003. Flertallet er
også tilfreds med stipendprogrammet for lærere
i realfag og norsk/samisk, og at flere demonstrasjonskoler
er utpekt i 2003.
Flertallet registrerer at departementet
har avsatt midler bl.a. til etterarbeid av stortingsmeldingen om kvalitet
i grunnopplæringen. Videre merker flertallet at
det skal innføres nasjonale prøver i lesing, skriving,
matematikk, og engelsk på henholdsvis 4., 7. og 10. klassetrinn
og på grunnkurs i videregående opplæring. Flertallet er
enig med departementet at disse gjøres obligatoriske fra
våren 2004.
Flertallet viser til departementets
arbeid med å ferdigstille et nasjonalt system for kvalitetsvurdering som
grunnlag for kvalitetsutvikling. Dette arbeidet skal bl.a. resultere
i en elektronisk kvalitetsportal, "skoleporten.no", som skal gi
alle aktører og brukere i skolen informasjon om kvalitetsutviklingen
ved egen skole.
Flertallet viser videre til bevilgningen
som gis til kommuner og fylkeskommuner for kompetanseutvikling og
utviklingssamarbeid. Flertallet er enig i at skoleeiere
gis mulighet til å vurdere sitt eget behov for kompetanse
blant pedagogisk personell og får midler for å gjennomføre
kompetansehevingstiltak.
Flertallet viser til departementets
engasjement for å sette fokus på positivt læringsmiljø og
verdiformidling i skolen, bl.a. gjennom Læringssenterets
prosjekt "Verdier i skolehverdagen" og verdiprosjektet "Skal-Skal
ikke". Flertallet ser positivt på dette. Flertallet imøteser
evalueringen av mentorrollen i de lokale prosjektene "Skal-Skal
ikke".
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Ot.prp.
nr. 33 (2002-2003) om nytt forslag til lov om privatskoler. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
fortsatt vil vurdere om det skal åpnes for at enkelte skoler
skal kunne fritas fra deltakelse i det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Disse
medlemmer mener at alle skoler bør delta i en kvalitetsvurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sin hovedmodell der
NOKUTs oppgaver utvides til å omfatte nasjonal godkjenning
og kontroll med kvalitet også i grunnskole og videregående
skole slik at hele utdanningsløpet inklusive høyere
utdanning og fagskoler omfattes av samme ordning.
Videre viser disse medlemmer til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 45 (2003-2004) om St.meld.
nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen. Disse
medlemmer peker på at Kvalitetsutvalgets innstilling
inneholder forslag som kan bidra til kvalitetsmessig forbedring
i undervisningen. Samtidig vil disse medlemmer understreke
at det er behov for mange viktige systemendringer i grunnopplæringen.
Etter disse medlemmers mening bør slike endringer
gjennomføres uten at man venter på kommende behandling
av nevnte innstilling. Endelig peker disse medlemmer på at
det er skoleeier og skoleledelse som har et hovedansvar for god
kvalitet og kvalitetsfremmende tiltak og at det innenfor opplæringslovens
rammer er handlingsrom for nødvendige kvalitetsfremmende
tiltak.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) der departementet redegjør
for fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen, men har
merket seg at denne fornyelsen ikke i denne omgang medfører
budsjettmessige konsekvenser for kvalitetsutviklingen i grunnopplæringen.
Disse medlemmer viser til komitémerknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der det avslutningsvis sies:
"Komiteen etterlyser bredere tilbakemelding med vurdering
av resultater og ressursbruk og forutsetter at dette gjøres
i første halvår 2003."
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort, men at ulike satsinger og prosjekter er omtalt
på to sider i budsjettet. Disse medlemmer forutsetter at
en slik melding blir fremlagt for Stortinget i løpet av første
halvår 2004 og at kapitlene 202, 204, 224, 243 og 248 sees
i sammenheng.
Departementet foreslår en bevilgning
på 88 905 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter
tilskudd til frittstående skoler, det statlige spesialpedagogiske
støtesystemet (Statsped) med kompetansesentre og ulike
tiltak, IKT i utdanningen og diverse andre tilskudd.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 880 394 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, understreker foreldrenes rett
til å velge andre alternativer enn den offentlige skole
for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av
sine barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilskuddet
til friskoler i hovedsak er basert på gjennomsnittlige
utgifter i den offentlige skolen. Satsene for 2004 er regnet ut
på grunnlag av kommunal ressursbruk til skole som er rapportert
gjennom KOSTRA for 2002. Satsene blir justert for den faktiske pris-
og lønnsveksten fra 2002 til 2003 og for den forventede
pris- og lønnsveksten fra 2003 til 2004.
Disse medlemmer viser også til
at det er vedtatt at det ved utregning av tilskuddet til frittstående grunnskoler
skal tas hensyn til forskjellen mellom utgifter i den kommunen skolen
ligger i og utgiftene på landsbasis.
Disse medlemmer viser til vedtaket
om ny lov om friskoler hvor det tidligere krav til formål
er erstattet av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold
er at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler,
eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene
en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene,
skal man ha rett til tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at lov om frittstående skoler går langt ut over
foreldreretten som er hjemlet i FNs internasjonale konvensjon hvor
foreldrenes rett til å sikre sine barn undervisning i overensstemmelse
med eget verdigrunnlag er slått fast.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at friskolene har en nettoøkning
på 90 mill. kroner, eller 5 pst. Tildelingen bygger på tallmateriale
fra den offentlige skolen fra 2002. Dermed vil de kutt som er foretatt
i kommunenes skolebudsjetter i 2003 og 2004 kunne gi de frittstående skolene
en relativt bedre situasjon i en nedskjæringstid. Disse
medlemmer vil påpeke at den offentlige skolens økonomiske
rammer er svekket i takt med kommunesektorens vanskelige økonomiske
situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at Lov om styrking
av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 30. april 1999
slår fast i vedlegg 4 artikkel 13 der det heter i pkt.
3:
"Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres
- og når det er aktuelt- vergers frihet til å velge
andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlig
myndigheter forutsett at skolene oppfyller eventuelle minstekrav
til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten og til å sikre
sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar
med deres egen overbevisning."
Disse medlemmer viser også til
pkt. 4 som sier:
"Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger
i enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette
og drive undervisningsinstitusjoner forutsatt at de prinsippene
fastsatt i denne artikkel første paragraf alltid iakttaes
og at den undervisning som gis i slike institusjoner er i overensstemmelse
med eventuelle stallige minstekrav."
Disse medlemmer vil i denne anledning
vise til at NOKUT vil kunne ivareta kravene til menneskerettsloven
med hensyn til kvalitet i utdanningen.
Etter disse medlemmers syn er
det fortsatt avstand mellom det materielle innhold i menneskerettsloven
og den nylig vedtatte lov om frittstående skoler, særlig
når det gjelder økonomiske forhold.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens
generelle del.
Disse medlemmer viser til eget
forslag om å gjeninnføre en finansieringsmodell
for frittstående skoler basert på et nasjonalt
gjennomsnitt.
Disse medlemmer ønsker å øke
driftstilskuddet til private skoler fra hhv. 85 pst. og 75 pst.
til 87 pst. og 77 pst. og øker derfor post 70 med kr 53
400 000 fra høsten 2004. Disse medlemmer viser
videre til at private skoler fortsatt ikke får tilskudd
til kapitalutgifter forbundet med skoledriften. Disse medlemmer mener
det er viktig å komme i gang også med kapitaltilskudd
som ledd i arbeidet med å likebehandle elever i hhv. privat
og offentlig eiet skole og innfører derfor et kapitaltilskudd
på post 71 med kr 20 000 fra høsten 2004. For øvrig
viser disse medlemmer til egne forslag om systemendringer
innenfor skoleområdet.
Disse medlemmer viser også til
St.prp. nr. 15 (2003-2004) om endringer på statsbudsjettet
for 2003 under kapitler administrert av departementet der det under
post 70 Tilskudd blir opplyst at det på denne posten er
et mindreforbruk som utgjør ca. 160 mill. kroner. Disse
medlemmer peker på at det derfor er en mulighet
for å dekke inn deler av foreslått økning
i 2004 knyttet til disse medlemmers forslag om økt prosentvis
tilskudd og innføring av kapitaltilskudd gjennom å overføre
beløp fra 2003 til 2004. Disse medlemmer viser
til sitt forslag ved kommende komitébehandling av St.prp.
nr. 15 (2003-2004). Disse medlemmer har merket seg
departementets opplysninger om at det har vært færre
private skoler enn forventet som har fått godkjenning og
færre private skoler som har startet opp i skoleåret
202-2003.
Disse medlemmer peker på at
dette kan skyldes uklarhet og usikkerhet knyttet til behandling
av ny lov om frittstående skoler i 2003. Disse medlemmer peker
også på at behandlingstiden for søknader
har vært lang. Endelig peker disse medlemmer på at etter
avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene vedrørende
budsjett for 2003, skal egen sak om lovendring for private videregående
skoler legges frem våren 2004. Disse medlemmer legger
til grunn at både vedtatt ny lov om frittstående
skoler og forventet utvidelse til videregående skole vil
gi økning i 2004 både mht. antall søknader
og antall skoler som starter opp. En forbedret finansiering for
frittstående skoler vil etter disse medlemmers syn
også medvirke til nyetablering og oppstart av private skoler.
Disse medlemmer viser videre
til at departementet fortsatt ikke har utarbeidet egne tilskuddssatser for
enkelte av skoleslagene som er uten paralleller i det offentlige
skoleverket eller tilleggsregler som gjør det klart og økonomiske
forutsigbart hvordan statlig støtte til slike skoler skal
beregnes. Disse medlemmer peker spesielt på rene
musikklinjer med referanse til Kongshaug Musikkgymnas og på musikkmakerfag med
referanse til Musikk Instrument Akademiet. Disse medlemmer forutsetter
satser som fanger opp de spesielle kostnader forbundet med fag og/eller undervisningsform. Disse
medlemmer forutsetter at departementet i revidert budsjett
gir en redegjørelse om dette med forslag til justering
av tilskudd i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
tilskuddet til private skoler med 286,2 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2004.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en økning i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige
utdanningstilbudet, og velger først og fremst å prioritere
den offentlige skolen, der flertallet av norske elever går.
Komiteen viser til
at dagens finansieringssystem ble sikret av regjeringspartiene og
Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen viser til
at Akademiet er en spesiell utdanningsinstitusjon. Det er unikt
i norsk og nordisk sammenheng. Komiteen viser til
at MIA rekrutterer studenter som har fullført videregående
skole og mener det bør foretas en vurdering av Akademiets
plass i norsk utdanningsstruktur, eksempelvis som fagskole, høgskole
eller lignende.
Komiteen ber departementet gjennomgå og
vurdere virksomheten, støttesatsen og tilskuddsgrunnlaget for
Akademiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Musikk
Instrument Akademiet (MIA) mottar tilskudd etter egen sats. (Tilskuddet
utgjør 75 pst. av den godkjente satsen.) Satsen er justert
for å kompensere for et lavere elevtall i klassene.
I 2003 ble tilskuddsatsen for Akademiet justert
for prisveksten. I budsjettforslaget for 2004 er satsen også justert
for anslått prisvekst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at institusjonen tas vare på og gis utviklingsmuligheter
og foreslår at tilskuddet økes med 2,5 mill. kroner
over post 70.
Departementet foreslår en bevilgning
på 663 307 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen der posten reduseres
med 30 mill. kroner. Reduksjonen gjelder driftsutgifter for kompetansesentra
for spesialundervisning, og innsparing er tenkt gjennom effektivisering
gjennom omlegging.
Flertallet vil i denne sammenheng
understreke viktigheten av et godt spesialpedagogisk tilbud i hele landet,
og vil understreke at tjeneste overfor brukerne i størst
mulig grad skjermes slik at tjenestetilbudet fra kompetansesentrene
kan opprettholdes.
Flertallet vil videre vise til
at midler til den sentrale administrasjonen av Statped gjennom tilleggsproposisjon
nr. 1, totalt 14,5 mill. kroner, er overført til kap. 202.
For å oppnå de ønskede synergieffekter
og effektiviseringsgevinster mener flertallet en
må se disse midlene i sammenheng med de bevilgede midler under
kap. 243.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, vil særlig
peke på de faglige tjenestetilbud som utføres
av sentrale kompetansesentre for ulike grupper (bl.a. blinde og
døve) og ber om at disse tjenestetilbud, så langt
det er mulig, blir opprettholdt.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser også til at det
kjøpes tjenester fra private sentre (for eksempel AKS og
Briskeby). Dette flertallet vil peke på at
det bør være likeverdighet i kriteriene for tildeling
av midler til de statlige og private sentre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser
til at hovedandelen av Statpeds budsjett er bundet opp i lønnsmidler
og husleie, og at det derfor er nærliggende å tro
at reduserte bevilgninger vil føre til reduksjon i antall
stillinger og tjenesteytende enheter. Disse medlemmer frykter
at nedbemanning og eventuell nedleggelse av enheter ved kompetansesentrene
vil få alvorlige konsekvenser for opplæringstilbudet
til ulike grupper av brukere. Uten tilstrekkelig tilgang på spesialiserte
tjenester og fagmiljøer innenfor pedagogikk og psykologi,
mobilitet og hjelpemidler vil elevgrupper med ulike lærevansker og
funksjonshemminger stille svært svakt og få forringet
sine muligheter for læring. Disse medlemmer viser
til at Stortinget ikke er varslet om andre endringer i Statped enn
omstillingen av den sentrale administrasjonen, og vil påpeke
at andre og større endringer enn dette, som nedleggelser
av sentre, ikke må planlegges og gjennomføres
uten at det blir forelagt for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at en i omstillingsarbeidet må skjerme
sentre med tilbud til lavfrekvente grupper. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere driftsutgiftene
til kompetansesentrene for spesialundervisning med 30 mill. kroner,
og at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
medfører et ytterligere kutt i driftsmidlene med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer reagerer sterkt på at det kuttes så dramatisk
i de offentlige overføringene. De offentlige overføringene
skal bidra til å opprettholde et statlig spesialpedagogisk
støttesystem (Statped) som er utbygd slik at alle kommuner
og fylkeskommuner kan søke støtte og veiledning
når de skal tilrettelegge opplæringstilbudene
etter brukernes ulike behov. På denne måten skal
både barn, unge og voksne med store og særskilte
opplæringsbehov sikres forsvarlige opplærings-
og utviklingstilbud, uavhengig av hvor de bor i landet. Å opprettholde
en samordnet nasjonal kompetanse og innsats på dette området,
er etter disse medlemmers oppfatning av stor betydning,
ettersom brukernes behov er både sammensatte, spredte og mangfoldige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at den signerte
budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre har medført en ytterligere reduksjon på kap.
243. I den anledning vil disse medlemmer vise til
at ved behandlingen av St.meld. nr. 23 (1998-1998), jf. Innst. S.
nr. 228 (1997-1998) uttalte en samlet komité bl.a.:
"Komiteen har merket seg at det samlede kompetansenettverk
for barn og unge med spesielle behov er uoversiktelig og har forankring
i ulike sektorer og fagkulturer. Meldingen omtaler bl.a. grenseflatene
mellom spesialpedagogiske kompetansesentre for sammensatte lærevansker
og den fylkeskommunale habiliteringstjenesten. Komiteen er enig
i at det er behov for en bedre samordning og kontakt mellom ulike
hjelpetiltak, og ber om at både departement og styre prioriterer
dette i det videre arbeid med å styrke det totale kompetansenettverk,
bl.a. via avtalebasert sektorovergripende samarbeid."
I St.meld. nr. 21 (1998-1999) konkluderes det
med at:
"Sosial- og helsedepartementet vil i samarbeid med Kirke-
utdannings- og forskningsdepartementet oppnemne ei arbeidsgruppe
for å utarbeide forslag til klarare ansvarsfordeling og
betre ressursutnytting og samarbeid mellom tenestene for barn, unge
og vaksne med samansette lærevanskar og funksjonshemmingar."
Den manglende avklaring i forholdet mellom habiliteringstjenesten,
kompetansesentrene og de kommunale pedagogisk psykologiske tjenester
vil ramme de kommunale spesialpedagogiske tjenester hardt når
det gjelder brukere som er blinde, sterkt synshemmede, døve,
døvblitte, tilbudet til barn med diagnoser som bl.a. AD/HD,
Tourettes syndrom, narkolepsi, autisme og barn, unge og voksne med
sammensatte lærevansker og andre typer funksjonshemminger.
Disse medlemmer beklager at arbeidsgruppens konklusjoner
ennå ikke er fremlagt for Stortinget på egnet
måte.
Disse medlemmer kan ikke se hvordan
den ønskede samordningen skal gjennomføres. Videre
har disse medlemmer merket seg den hang et flertall på Stortinget
har til å redusere denne tjenesten uten at det synes å forefinne
en kvalitativ modell som fanger opp brukernes behov og ivaretar
brukerne innenfor en målsettingen "om å gjera
dei til gagns og dugande mennesker i heim og samfunn".
På bakgrunn av de fremlagte dokumenter
finner disse medlemmer det nødvendig på nytt å fremme forslaget
fra Innst. S. nr. 228 (1997-1998) fra Høyre og Fremskrittspartiet:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding om at den spesialpedagogiske tiltakskjeden settes
inn i en større sammenheng. Meldingen må bl.a.
ta opp forholdet til habiliteringstjeneste og andre tilbud som overlapper
tiltakskjeden, og tiltak som kan virke forebyggende og redusere
behovet for tradisjonell spesialundervisning."
Departementet foreslår en bevilgning
på 124 853 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at handlingsplanen for IKT i utdanningen avsluttes
i 2003, og erstattes av Program for digital kompetanse som skal
vare frem til 2008. Flertallet slutter seg til de
fire hovedmålene som skisseres for prosjektet, og understreker
viktigheten med at IKT tas i bruk som en integrert del av undervisningen. Flertallet mener
det er en riktig satsing at det er lagt til rette for at 40 000
lærere får tilbud om etterutdanning i pedagogisk
bruk av IKT, samt at IKT tas i bruk i avgangsprøven i grunnskolen,
og nasjonal prøve i engelsk.
Flertallet viser til at evalueringer
av IKT-satsninger i Norge og andre land peker på læreres
kompetanse som en avgjørende forutsetning for å utnytte
store investeringer i infrastruktur og utstyr. Flertallet mener
det gjenstår et betydelig arbeid med å løfte
lærernes kompetanse på dette området,
og at den nasjonale satsningen på kompetanseutvikling for
lærere (LærerIKT) som er utviklet av Høgskolen
i Agder, under forutsetning av nødvendig evaluering videreføres innen
programmet for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig
bevilgning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen og reduserer post
21 med 10 mill. kroner.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til det arbeidet
som skjer innenfor IKT-området i utdanningen. Dette
flertallet vil særlig understreke viktigheten av
at alle skoler i landet får bredbåndstilgang.
I dag har om lag 92 pst. av de videregående skolene bredbåndstilknytning.
Tallet for grunnskolene er mye lavere. Dette er, etter dette
flertallets oppfatning, ikke tilfredsstillende. Mye tyder
på at det særlig er distriktene som ligger etter
i bredbåndsutbyggingen, og at markedet ikke av seg selv
vil gi bredbåndsutbygging til hele landet. Skal målet
om full bredbåndsdekning nåes innen rimelig tid,
mener dette flertallet det er nødvendig
med en offentlig innsats for å bygge ut den digitale infrastrukturen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tilgangen på bredbånd
og PC-er for elever i grunnutdanningen. Situasjonen er tilfredsstillende
for elever i den videregående opplæringen der
92 pst. av skolene har tilgang på bredbånd, samt
at PC-tettheten er 3,5 elever pr. PC. Situasjonen for grunnskolen
har blitt bedre, men er ifølge disse medlemmer ikke tilfredsstillende. Disse
medlemmer har merket seg at PC-tettheten i grunnskolen er
ni elever pr. PC, og er enig med departementet i at dette ikke er
godt nok for å kunne bruke IKT aktivt i undervisningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer viser til at i sitt alternative
budsjettforslag for 2004 har Fremskrittspartiet lagt inn et utenlandsbudsjett.
En del varer og tjenester som de øvrige partier inkluderer
på ordinært statsbudsjett og som gjelder i og
for innenlands økonomi, omhandler transaksjoner i utlandet
som ikke berører innenlands økonomi. Et slikt
eksempel er kjøp av IKT-utstyr fra utenlandske leverandører.
I sitt utenlandsbudsjett for 2004 har Fremskrittspartiet satt av 100
mill. kroner til kjøp av IKT-utstyr til grunnskoler og
videregående skoler.
Disse medlemmer viser til kommende
behandling av St.meld. nr. 49 (2003-2004) om bredbånd og peker
på at det etter disse medlemmers syn hører under
et statlig ansvar for infrastruktur å sørge for
god utbygging av bredbånd til alle deler av landet og derved
til alle skoler. Samtidig understreker disse medlemmer at
departementet i samarbeid med skoleeiere må påse
at det legges inn sikringsordninger som gjør det mulig
med begrensende og kontrollerende tiltak vedrørende elevers
bruk av Internett i skoleregi.
Resultatrapporteringen for 2002-2003 er gitt
i selve budsjettdokumentet; også på dette området
finner disse medlemmer at dette er en lite tilfredsstillende
form for rapportering vedrørende ressursbruk og måloppnåelse
for store satsinger i statlig regi over mange år med stort
ressursbruk. Disse medlemmer ber departementet endre
denne praksis.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i sitt budsjettforslag omtaler ny satsing på dette viktige
feltet i perioden 2004-2008 med betegnelsen "Program for digital
kompetanse". Samtidig registrerer disse medlemmer at
budsjettet er redusert med 40 mill. kroner i forhold til 2003 og
at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre blir foretatt en
ytterligere reduksjon på 10 mill. kroner.
Disse medlemmer finner dette
lite forenlig med ønske om videre satsing for å sikre
at bruk av IKT kan bedre læringsmiljø, læringskvalitet
og læringsresultat for elever i norsk skole.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding om IKT i utdanningen. Meldingen skal gi en evaluering
av handlingsplanen for IKT i norsk utdanning og en orientering om
den nye femårige satsingen Program for digital kompetanse
2004-2008."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å opprettholde
departementets bevilgningsforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at departementet åpner for
bruk av PC ved matematikkeksamen for 10. klassetrinn våren
2004. Disse medlemmer peker på at manglende
opplæring av både lærere og elever, samt varierende
omfang av PC-utstyr i skolen gjør at en slik ordning kan
resultere i svært ulike rammebetingelser for den enkelte
elevs eksamen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette
planlagt bruk av PC ved eksamen for elever i 10. klasse i 2004."
Departementet foreslår en bevilgning
på 25 343 000 kroner under dette kapitlet.
Av hensyn til den budsjettmessige situasjonen
foreslår departementet å avvikle tilskuddet til
Krokeide yrkesskole (post 73) fra høsten 2004. Tilskuddet
til toppidrettsgymnas er overført til kap. 240, med en
egen tilskuddssats.
Komiteen viser til
at under dette kapitlet ligger tilskuddet til Nordland kunst- og
filmskole, Moskvaskolen, Den franske skole og Den tyske skole som
alle har fått videreført sine tilskudd på samme
nivå som i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser i den forbindelse til at disse
medlemmer har lagt inn en budsjettøkning for den
franske og den tyske skolen i Oslo på 1,6 mill. kroner.
Komiteen ønsker å videreføre
internatdriften ved Krokeide yrkesskole med 7,1 mill. kroner. Komiteen ser
den viktige jobben som blir gjort ved Krokeide yrkesskole og synes
det er viktig at internatdriften kan fortsette i den formen den
har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen understreker at tilskott til
internatdrift ved Krokeide yrkesskole må videreføres
og øker denne posten med 7,1 mill. kroner. Disse
medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett foreta
en vurdering av om finansiering evt. skal dekkes over andre departementers
budsjett eller i samarbeid med andre departement.
Komiteen viser til
at sikkerhetsopplæring for fiskere har vært obligatorisk
siden 1989, og tilbys i dag flere steder på kysten, både
ved de opplæringssentre som er bygget ut ved videregående
skoler og fagskoler (fiskerifagskoler), og gjennom den avtalen som tidligere
er inngått mellom Troms fylkeskommune v/Tromsø maritime
skole og departementet.
Komiteen konstaterer at sikkerhetsopplæringen har
fått en tilbudsbredde og et omfang som gir en reell opplæringsmulighet
for fiskerne som yrkesgruppe, og at opplæringen også synes å ha
gitt den ønskede effekt med færre ulykker blant
fiskerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og legger inn en økning på 3
mill. kroner over post 21 til sikkerhetsopplæring for fiskere.
Flertallet åpner videre
for at opplæringssentrene fra og med budsjettåret
2004 gis adgang til å ta egenandeler på førstegangsopplæring
og på repetisjonsopplæringen slik som tidligere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, er av den oppfatning
at en grundig sikkerhetsopplæring er en av de viktigste årsakene
til at ulykkesstatistikken blant fiskere har vært nedadgående.
Høy bevissthet og forståelse
for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter dette
flertallets oppfatning en forutsetning for å sikre
trygg ferdsel på havet. Dersom fiskerne pålegges å dekke
utgiftene selv, frykter dette flertallet at det kan
føre til manglende opplæring særlig for
ungdom som rekrutteres til fiskeryrket.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i departementets
oppfatning om at denne sikkerhetsopplæringen, i likhet
med sikkerhetsopplæring i andre yrker, må dekkes
av yrkesutøverne selv, alternativt at denne opplæringen
blir en del av fiskeriavtalen.
Disse medlemmer ber departementet
bevirke at det blir en smidig avvikling av dagens avtale med Troms
fylkeskommune, og bidra til at tilbudene i sikkerhetsopplæring
for fiskere blir videreført på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at budsjettbevilgningen sikrer opplæringssentrenes
drift for første halvår 2004 og vil vurdere situasjonen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreføre
sikkerhetsopplæring for fiskere også i 2004 og øker
derfor posten med kr 14 500 000 i sitt forslag.
Disse medlemmer viser til flertallsmerknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der det heter
"dette flertallet foreslår at sikkerhetsopplæringen
for fiskere videreføres i sin nåværende
form og med kursfartøyet."
Disse medlemmer forutsetter at
en eventuell omlegning drøftes med berørte parter
i god tid for utarbeidelse av budsjett for 2005. Disse medlemmer viser
også til egen merknad under kap. 223 post 71 angående
Finko.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
departementet sikre at dette opplæringstilbudet fortsatt
skal være gratis for fiskerne, og foreslår en
bevilgning på 10 mill. kroner til formålet i statsbudsjettet
for 2004.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett la opp til å videreføre
ordningen med sikkerhetsopplæring for fiskere.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring,
folkehøgskoler og fagskoleutdanning omfatter fagskoleutdanning,
folkehøgskoler, Voksenopplæringsinstituttet, tilskudd
til studiearbeid i regi av studieforbundene, samt midler til FoU
og til kompetanseutviklingsprogrammet. Norskopplæring for
innvandrere er overført til Kommunal- og regionaldepartementet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 274 987 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Jan Simonsen, merker seg at dette kapitlet får en økning
fordi tilskuddet er gitt for hele skoleåret. Ny lov om
fagskoleutdanning ble vedtatt våren 2003. Lovens formål
er å etablere et system for offentlig godkjenning av fagskole-utdanninger.
Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger
får tilfredsstillende vilkår. Den nye loven innebærer
blant annet at tilskuddet til fagskolene blir trukket ut av den
frie rammen til fylkeskommunene og tildeles på basis av
studenttall ved skolestart.
Flertallet mener at fagskoleutdanningen
er en viktig del av det totale utdanningstilbudet. Flertallet legger
vekt på at fagskolene skal ha en stabil og forutsigbar økonomisk
situasjon for å sikre nye tilbud og å øke
omfanget av eksisterende linjer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17.
Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 70 med
8,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen viser
til behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) Lov om fagskoleutdanning,
der en samlet komité understreket den betydningen som fagskoleutdanninger
har. Disse medlemmer har merket seg at fagskoleutdanningene
har opplevd en sterk økning i antall søkere. Disse
medlemmer har merket seg tilbakemeldinger fra sektoren som
synliggjør at denne utdanningsretningen allerede har for
knappe bevilgninger. Dette kuttet som Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
foretar innenfor tekniske fagskoler, vil forverre denne situasjonen. Disse
medlemmer vil minne om de positive signalene som ble sendt
til fagskoleutdanningene i forbindelse med behandlingen av loven, som
overhodet ikke er fulgt opp av et flertall i komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at det er gledelig økning
i elevtilstrømning, men at budsjettet ikke fanger opp dette. Disse
medlemmer øker beløpet med 29 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til komiteens merknader
ved behandling av ny lov om fagskoler i april 2003, og ber departementet
sikre at trekk i rammetilskudd baseres på elevens hjemfylke
og ikke skolens fylkesmessige tilhørighet.
Disse medlemmer forutsetter at
begge forhold belyses i Revidert budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder
departementets bevilgningsforslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på 496 972 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen mener folkehøyskolene
er en verdifull del av skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning
og egenutvikling. Komiteen har merket seg at søkingen
til folkehøyskoler holder seg jevnt bra og at man har opplevd
en økning i antall elever.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil vise til det viktige tilbudet folkehøyskolene
representerer for mange unge. Gjennom et år på folkehøyskole får
elevene sjansen til å prøve seg på nye
fag, fordype seg i noen emner og få en mulighet til å reflektere
over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden. Flertallet vil
også peke på den personlige utviklingen elevene
får gjennom et år på folkehøyskole.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlede avtale innenfor rammeområde 17
og øker bevilgningen på post 70 med 12 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Regjeringens kutt i tilskuddet
til folkehøgskolene strider imot komitéflertallets
innstilling i Innst. O. nr. 85 (2001-2002), der man understreket
at den statlige finansieringen måtte følge elev-
og kostnadsvekst, samt sørge for forutsigbare rammer. Disse
medlemmer vil understreke at det å gjennomføre
et så drastisk kutt i tilskuddet fra ett år til
et annet ikke gir forutsigbarhet, og disse medlemmer finner
det også merkelig at Regjeringen velger å kutte
i et utdanningstilbud som synes å bli stadig mer populært. Disse
medlemmer viser til tilbakemeldinger fra Norsk Folkehøgskolelag
og Norges Kristelege Folkehøgskolelag om at reduksjon i
tilskuddet vil måtte medføre en reduksjon i undervisningstilbudet
til elevene, fordi folkehøgskolene har få andre
virkemidler å iverksette sparing med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets syn
på fylkeskommunen. I tråd med dette finner disse medlemmer det
naturlig at fylkeskommunale folkehøyskoler avvikles eller
selges.
Disse medlemmer vil øremerke
bevilgningen til de øvrige folkehøyskoler basert
på den tredeling av tilskuddsbeløpet som gjelder
i dag.
Disse medlemmer viser til ny
lov og nye tilskuddsregler for folkehøyskoler fra 1. januar
2003, der driftstilskudd består av basistilskudd, tilskudd
per elev og tilskudd til husleie. Alle folkehøyskoler skal
ha tilskudd fra alle tre elementer i ordningen. Disse medlemmer peker
på at modellen gjelder uavhengig av det samlede tilskuddsnivået
fra offentlig myndighet og er i hovedsak knyttet til elevantall
og dermed til etterspørsel. Disse medlemmer har merket
seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene følger
kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker og legger til grunn
at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig
tilpasning av egenandeler/ egenbetaling fra elever med
rimelig grad av forhåndsvarsling. Disse medlemmer viser
også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor
utdanningsområdet. Disse medlemmer peker
likevel på at også folkehøyskolene har
etterslep i forhold til bygningsmessig vedlikehold, samt problemstilling
knyttet til bygninger av museal karakter. Disse medlemmer ber
om at dette behandles spesielt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2004. På bakgrunn av dette foreslår disse
medlemmer å redusere bevilgningen til tilskudd
til folkehøyskoler.
Disse medlemmer viser spesielt
til den virksomheten som tidligere Norsk Pensjonistskole nå driver
under navnet Norsk Senter for Seniorutvikling og som klart skiller
denne institusjonen fra de øvrige folkehøyskoler. Disse
medlemmer legger til grunn at Norsk Senter for Seniorutvikling
får økt sitt basistilskudd med 200 000 kroner
fra og med 2004.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om å få fremlagt egen sak om oppfølging
av Kompetansereformen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
ikke senke det store og mangfoldige aktivitetsnivået i
landets folkehøgskoler, og foreslår å videreføre
det statlige tilskuddet på samme nivå som fjorårets,
med en bevilgning på 22 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett opprettholdt bevilgningen
til folkehøyskolene på dagens nivå.
Departementet foreslår en bevilgning
på 179 868 000 kroner under dette kapitlet. Departementet
foreslår å redusere bevilgningen til studieforbundene
og til fjernundervisning med hhv. 40 og 5 mill. kroner av hensyn til
det samlede budsjettopplegget. Tilskuddet til norskopplæring
for innvandrere er overført til Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår å øke
post 70 med 17,5 mill. kroner.
Flertallet viser til det tilbudet
som studieforbundene gir befolkningen. Flertallet mener
mange av disse tilbudene er viktige, spesielt for befolkningen i distriktene
som har begrenset tilgang på tilbud fra det offentlige.
Flertallet viser til departementets
gjennomgang av tilskuddordningene for studieforbund og fjernundervisning,
og til forslaget om at disse må sees i sammenheng med en
eventuell ny finansieringsordning for voksne med rett til grunnopplæring. Flertallet mener
det er viktig at arbeidet med forslagene fortsetter. Flertallet mener
det er uheldig å redusere den generelle støtte
til studieforbundene, før en har hatt en gjennomgang av
ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er et politisk ansvar å legge
til rette for gode læringsarenaer for voksne, slik at de
som ønsker å ivareta, videreutvikle og erverve
kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Disse medlemmer er
bekymret for konsekvensene av Regjeringens kutt i tilskuddet til
studieforbundene. Studieforbundene er et viktig redskap for å nå målene
i Kompetansereformen. Forbundene samlet i 2002 så mange
som 600 000 voksne deltakere til ulike etter- og videreutdanningskurs.
Disse medlemmer vil vise til
det arbeidet studieforbundene driver når det
gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder
og å ta vare på kultur og mangfold. Disse
medlemmer viser til at støtten til studieforbundene
er blitt kraftig redusert over flere år. Mange studieforbund
opplever nå å måtte redusere aktiviteten
betraktelig.
En ytterligere reduksjon av tilskuddet, slik
Regjeringen foreslår, vil forsterke denne utviklingen.
Etter disse medlemmer sin oppfatning
er dette bekymringsfullt, siden studieforbundene representerer en
viktig komponent i gjennomføringen av Kompetansereformen.
Støtten til studieforbund er en svært kostnadseffektiv
form for voksenopplæring siden driften av undervisningen
skjer non-profit i regi av frivillige organisasjoner. En reduksjon
av tilskuddet til studieforbundene svekker frivillige organisasjoners mulighet
til å bidra med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving
rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov, for
eksempel funksjonshemmede.
Disse medlemmer ønsker å vektlegge viktigheten
av livslang læring og den rollen som tilbud om etter- og
videreutdanning spiller for å sikre dette. Disse
medlemmer peker på at dagens arbeidsliv er kjennetegnet
av raske teknologiske, strategiske og organisatoriske endringer
og at etterspørselen etter kompetanse hos arbeidstakerne
er i stadig endring. Disse medlemmer peker på at
en realisering av Kompetansereformen er avhengig av både
bevilgninger og studieforbundenes innsats.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sikrer
gjennom budsjettavtalen et flertall i komiteen for å øke
post 70 med 17,5 mill. kroner. Disse medlemmer er
bekymret for Regjeringens betydelige kutt innen dette feltet, særlig
gitt den vanskelige situasjonen i dagens arbeidsmarked med høy ledighet
og begrensede utsikter til snarlig bedring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Disse medlemmer understreker
at Fremskrittspartiet i sine budsjettmessige prioriteringer innenfor
utdanningsområdet legger vekt på tiltak som gir
kompetanse for den enkelte i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ikke at aktivitetsnivået til voksne som søker
læring gjennom studieforbundene skal reduseres, og foreslår å øke
bevilgningen over post 70 med 40 mill. kroner til studieforbundene
i 2004.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at det i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
er lagt til 17,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag
på denne posten. Dette medlem mener at dette
på langt nær er nok for å holde den viktige
aktiviteten til studieforbundene oppe på et akseptabelt
nivå.
Komiteen viser til
at studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene er for
mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi tilbudet her
er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver. Komiteen ser
aktiviteten som tilbys gjennom fjernundervisningsinstitusjonene
som et nødvendig supplement i realiseringen av Kompetansereformen
ved siden av det tilbudet som gis gjennom fylkeskommunene.
Komiteen vil vise til at fjernundervisning
og internettbasert læring er viktige verktøy for
realiseringen av Kompetansereformen. Flere av institusjonene innenfor dette
feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg tilpasset ulike livssituasjoner
og bosteder, og gir således mange mulighet til å ta
kompetansegivende utdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er sterkt kritisk til Regjeringens forslag
om å redusere tilskuddet til de frittstående fjernundervisningsinstitusjonene.
Med de forventningene som er skapt når det gjelder mulighet
til fleksibel læring gjennom Kompetansereformen, mener disse
medlemmer det er nødvendig å prioritere målrettet
undervisning og aktiv undervisning gjennom fjernundervisningsinstitusjonene.
Disse medlemmer er kjent med
at tilskuddsordningen til fjernundervisning er under utredning,
og mener tilskuddet må opprettholdes til man har fått
en helhetlig gjennomgang av ordningen.
Fjernundervisningsinstitusjonene arbeider kontinuerlig
med utvikling av nye metoder og undervisningstilbud innenfor samme
tema som det prosjektene under kap. 258 har som formål.
Fjernundervisningsinstitusjonene er også en del av målgruppen
for det arbeidet som dette utviklingsarbeidet retter seg mot.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
derfor imot Regjeringens kutt i det statlige tilskuddet til fjernundervisning,
og foreslår å øke bevilgningen over post
71 med 5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der bevilgningene
på denne posten ble opprettholdt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen
over post 71 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Foreningen
Sjøsamisk Studieforbund (SSF), som er godkjent som studieforbund
av Utdannings- og forskningsdepartementet. SSF har ikke mottatt
etableringsstøtte av departementet, og mangler derfor midler
både til drift og ledelse.
Disse medlemmer understreker
videre at Norge har et særskilt ansvar for å sikre
samenes rett til utvikling av språk, kultur og levekår,
og anser dette studieforbundet som et viktig bidrag. På denne
bakgrunnen ber derfor disse medlemmer departementet
om å vurdere bevilgning av etableringsstøtte til
SSF slik at forbundets virksomhet kan etableres og videreutvikles.
Disse medlemmer viser til institusjonen
Midt i Norden (MIN). MIN er etablert av distriktskommuner for å ta
del i kompetansesamfunnet. MIN har etablert studiesentraler med
toveis lyd-/bilde kommunikasjon, dataløsning og
bredbåndstilknytning. Studiesentralene tilbyr nettbasert
undervisning fra høyere utdanningsinstitusjoner. MIN er
i etableringsfasen og har behov for prosjektmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknad til budsjettinnstilling
for 2003 om institusjonen Midt i Norden, og forutsetter at aktiviteten
i denne institusjonen samarbeider med etablerte fjernundervisningsinstitusjoner
og undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning
om tilbud av nettverksbasert undervisning. Disse medlemmer viser
også til sitt budsjettforslag om økt bevilgning
til fjernundervisning med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der institusjonen Midt
i Norden ble tilgodesett med 1 000 000 kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 60 918 000 kroner under dette kapitlet. En arbeidsgruppe
vurderer samvirke mellom VOX og Læringssenteret, herunder også sammenslåing,
jf. Tillegg nr. 1.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget og viser for øvrig til kap. 202.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til sin merknad under kap.
202 Statlig utdanningsadministrasjon.
Departementet foreslår en bevilgning
på 52 545 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og reduserer post 21 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
departementet har gjort flere undersøkelser og igangsatt
prosjekter i 2003 for å kartlegge kompetansebehovet i den
voksne befolkningen. Disse medlemmer er oppmerksom
på at voksne ikke får det tilbudet i grunn- og
videregående opplæring som de etter opplæringsloven
har krav på, og vil understreke at prosjekter som kan gi
ny kunnskap om hvordan voksne kjenner sine rettigheter og benytter
seg av dem, og hvordan kommuner og fylkeskommuner tilrettelegger
opplæringsløp for voksne, bør ha stor
prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen reduserer post 21 med 5 mill.
kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget.
Disse medlemmer viser til eget
forslag om oppfølging av Kompetansereformen. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet
forslag om lovfestet rett til videregående utdanning for
voksne. Disse medlemmer prioriterer fortsatt unge
rettighetselever.
Departementet foreslår en bevilgning
på 40 718 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Kompetanseutviklingsprogrammet er en del av avtalen mellom partene
i arbeidslivet. Programmet skal utvikle arenaer for samarbeid mellom
aktører i arbeidslivet og utdanningssystemet og bidra til å utforme
utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena.
En foreløpig evaluering av programmet tyder på at
slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til
den enkelte, fungerer bedre enn tradisjonell skoleundervisning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17.
Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 21 med
5 mill. kroner.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
omfatter universiteter og høgskoler under Utdannings- og
forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren,
studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter.
Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles
av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag
for Arbeids- og administrasjonsdepartementet kap. 2445.
Departementets bevilgningsforslag under programkategorien
som helhet innebærer en økning på ca.
8,6 pst. når en ser bort fra tekniske endringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at økende olje- og gassaktivitet i
de nordlige havområder innebærer behov for oppbygging
av kompetanse innen maritim virksomhet og offshoreaktiviteter tilpasset
disse områdene. Det samme gjelder teknologi og miljøkompetanse. Flertallet ber
om at det i dialog med lokale opplæringsmyndigheter og utdanningsinstitusjoner
legges til rette for opplæring og utvikling av kompetanse
i landsdelen i forhold til de behov som forventes. Det er ønskelig å få til
en effektiv og helhetlig ressursutnyttelse på tvers av
fylkesgrenser og etablerte utdanningsinstitusjoner.
Flertallet anser en målrettet
satsing på kompetanseutvikling som et viktig bidrag for å sikre
at sysselsetting og næringsutvikling knyttet til nordområdene
i størst mulig grad skjer i de berørte områder
og bidrar til varig verdiskapning i landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at et flertall
i komiteen ønsker å legge til rette for en målrettet
kompetanseutvikling i den nordlige landsdelen knyttet til den økende olje-
og gassaktivitet i de nordlige havområder.
Disse medlemmer vil minne om
at Høgskolen i Stavanger er det naturlige kompetansesenter
for denne type virksomhet. Det vil være rimelig at denne
institusjon fortsetter å være spisskompetansemiljø i
fremtiden og at nødvendig opplæring, forskning
og næringsutvikling knyttet til dette næringsområde
blir ivaretatt i et nært samarbeid med Høgskolen
i Stavanger.
Disse medlemmer finner det lite
hensiktsmessig å bygge opp en ny og særegen kompetanse
i nordområdene for dette kunnskapsfeltet.
Disse medlemmer peker på at
innføring av Kvalitetsreformen etter disse medlemmers mening
ikke er tilfredsstillende finansiert. I forbindelse med overgang
fra brutto- til nettobudsjettering har de fire universitetene fortsatt
ikke fått fullt oppgjør for lønns- og
prisstigning i 2002 samt kompensasjon for økte pensjonskostnader
slik det var avtalt. Disse medlemmer peker også på at
både finansieringsordninger for studenter og forhold knyttet
til fremdrift av nødvendige nybygg samt manglende byggvedlikehold også er
forhold av stor betydning for gjennomføring av Kvalitetsreformen.
Etter disse medlemmers syn er ikke disse forhold
håndtert på en god måte verken i budsjettforslaget
fra Regjeringen eller i budsjettforliket som regjeringen har inngått
med Arbeiderpartiet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets sterke
satsing på forskning gjennom forslag om økning av
eksisterende forskningsfond med 3 mrd. kroner og opprettelse av
et nytt fond for energi- og petroleumsforskning på 10 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett med omtale i den generelle
merknaden.
For å bedre legedekningen
i distriktene vil komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, avvikle
ordningen med opptak til studieplassene i medisin som i dag kjøpes
i utlandet. Det legges til grunn at Universitetet i Tromsø og
NTNU kan øke opptaket med henholdsvis 15 og 20 studieplasser
fra høsten 2004, og at dette kan gjøres innenfor
kostnadsrammen som i dag nyttes til kjøp av 45 utenlandsplasser.
Administrasjon og budsjettmidler knyttet til ordningen med kjøp
av studieplasser i utlandet ligger til NTNU. Overføringen
innebærer at bevilgningen over post 50 på kap.
262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet reduseres med
1,7 mill. kroner, med en parallell økning på kap.
263 Universitetet i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg ønsket
om at det opprettes flere studieplasser i Norge innenfor medisin. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det er hensiktsmessig at en del norske medisinstudenter
tar sin utdanning i utlandet, og derigjennom tilegner seg kompetanse,
samt mottar impulser fra andre land og kulturer. På denne
bakgrunn ønsker disse medlemmer at kapasiteten
som samlet sett er i det norske utdanningssystemet når
det gjelder medisinstudier videreføres som i dag, og at
en heller stimulerer til at flere tar medisinstudier i utlandet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 3 012 696 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen fremhever
den spesielle stillingen Universitetet i Oslo står i som
følge av sin status som breddeinstitusjon og i kraft av
sin størrelse og sine nasjonale forpliktelser.
Institusjonen har, i likhet med andre høyere
utdanningsinstitusjoner, arbeidet aktivt med implementeringen av
Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Universitetet ser
ut til å ha gjort et godt grunnlagsarbeid, og kunne ved
studiestart høsten 2003 tilby en ny studiestruktur. Det
har i tillegg vært en periode med mange interne evalueringer
ved universitetet. Institusjonen arbeider med å ta tak
i konklusjonene fra evalueringene.
Universitetet i Oslo fikk i 2002 anerkjent tre
ulike fagmiljøer som Sentre for fremragende forskning. Komiteen ser
positivt på betydningen dette har for UiO som forskningsinstitusjon.
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) pekte komiteen på at
det hadde vært en relativt kraftig nedgang i tallet på vitenskapelige
publikasjoner mellom 1997 og 2001. Tallene fra 2002 viser at det
nå er en oppgang i antall publikasjoner, spesielt når
det gjelder artikler i nasjonale og internasjonale vitenskapelige
tidsskrifter. Dette er en utvikling komiteen synes
er positiv.
Komiteen merker seg at antallet
doktorgrader ved Det medisinske fakultet har økt fra 2001
til 2002, men noterer med en viss bekymring at det er en relativt
sterk tilbakegang i antallet doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige
fakultet.
Komiteen ser svært positivt
på at Regjeringen foreslår en bevilgning på 13
mill. kroner til Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteters
stilling i Norge. Videre må bevilgningsforslaget ses i
sammenheng med forslaget om å bevilge 46 mill. kroner til
restaurering av Villa Grande (over kap. 2445 post 31). Villa Grande
skal bli lokalene til Holocaustsenteret når restaureringen
er fullført.
Komiteen viser til at både
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (1999-2000) nevnes spesielt behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene
ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette
er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige
opptrappingen på IKT-området. Kapasiteten i de
eksisterende lokalitetene for disse studiene er sprengt, og lokalitetene
gir et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener
situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet i Oslo krever
snarlig handling, og komiteen merker seg at departementet i
budsjettforslaget for 2004 også setter dette byggeprosjektet
helt øverst på listen over de neste byggene som vil
få startbevilgning. Komiteen viser for øvrig
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) og Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del, der det er lagt inn 24,3 mill. kroner ekstra til finansiering
av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer peker på at
fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering
av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler til IFI
II setter disse medlemmer av 5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 763 386 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføring
av kvalitetsreformen. Det er etablert helhetlige programmer både
på lavere og høyere grad med et økende
antall tverrfaglige studieprogrammer. Komiteen merker
seg at nye lærings- og evalueringsformer viser gode resultater.
Komiteen merker seg at universitetet
kommer godt ut av internasjonale evalueringer. Komiteen merker
seg også at det er etablert tre sentre for fremragende
forskning. I samsvar med merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003)
har SARS-senteret inngått samarbeidsavtale med det anerkjente
EMBL-instituttet i Heidelberg. Komiteen viser til
at på forskningssiden er tyngdepunktet marine fag og utviklingsstudier.
Komiteen viser til at på departementets
liste over byggeprosjekter som det ikke er gitt bevilgning til,
men som er sendt til Statsbygg for vurdering, er Odontologibygget
prioritert som nr. 2. Komiteen er kjent med at universitetet
har satt av midler slik at Statsbygg kan gjennomføre en
begrenset plan- og designkonkurranse. Komiteen vil
understreke at det er viktig at arbeidet føres videre fram
mot prosjektering for å opprettholde framdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del, der det er lagt inn 18 mill. kroner ekstra til finansiering
av Kvalitetsreformen.
Disse medlemmer peker på at
fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering
av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler til nytt
odontologibygg i Bergen setter disse medlemmer av
5 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 2 398 868 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at universitetet har brukt mye arbeid i å følge
opp Kvalitetsreformen, bl.a. ved å utvikle og spre erfaringer
i alternative lærings- og undervisningsformer blant faglærerne.
Komiteen har også merket
seg at NTNU har fått oppdraget fra myndighetene om å være
nasjonal pådriver innenfor universitets- og høgskolesektoren når
det gjelder å gjøre utdanningen tilgjengelig for funksjonshemmede.
(Lukas-senteret).
Komiteen viser til at institusjonen
fører videre målrettede tiltak for å bedre
rekrutteringen til realfag og teknologi og har også utviklet
en femårig lærerutdanning i disse fagene.
Komiteen er enig i at universitetet
må fortsette arbeidet med å ivareta sitt særskilte
ansvar for tverrfaglig forskning og utdanning, og for at kvinner
blir rekruttert til og deres perspektiv trukket med på de teknisk-naturvitenskapelige
områdene.
Komiteen ser positivt på NTNUs
arbeid med formidling av forskning og forskningsresultater som bl.a. innebærer å heve
formidlingskompetansen hos de vitenskapelige ansatte.
Komiteen merker seg at samarbeidet
med samfunns- og næringsliv øker og at målet
er å integrere næringsutvikling i primæroppgavene
utdanning, forskning og formidling. Det er positivt at
universitetet skal samarbeide med høgskolene i regionen
om teknologioverføring fra disse institusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til merknad under pkt. 3.5 om avvikling av ordningen
med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. På denne
bakgrunn reduseres kap. 262 post 50 med 1,7 mill. kroner.
Flertallet viser til at det i
forbindelse med dimensjonering av ny universitetsklinikk i Trondheim,
er lagt til grunn at Norges teknisk-vitenskapelige universitets (NTNU)
arealbehov delvis dekkes gjennom bruk av arealer i Medisinsk teknisk
forskningssenter (MTFS). NTNU eier i dag deler av MTFS. Flertallet er
kjent med at departementet legger opp til at NTNU kan forhandle
om kjøp av resten av bygget, og ser positivt på en
slik overtakelse, da det vil gjøre det lettere å øke studentopptaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del, der det er lagt inn 8,5 mill. kroner ekstra til finansiering
av Kvalitetsreformen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 070 808 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen
av Kvalitetsreformen og at de har lagt vekt på å få til
nyskapende studietilbud med tverrfaglig profil. Mulighet til opphold
i utlandet er lagt inn i hvert studieprogram. Komiteen er fornøyd
med dette.
Komiteen viser til at flere områder
er evaluert av Forskningsrådet. Evalueringen viser at universitetet har
forskere og forskningsgrupper med god internasjonal standard, men
også at nivået varierer. Komiteen er
kjent med at universitetet etter denne evalueringen gjennomgår
virksomheten sin, med sikte på forbedringer.
Komiteen er tilfreds med at forskningsmiljøet innenfor
teoretisk lingvistikk ved Universitetet i Tromsø i 2002
fikk status som senter for fremragende forskning.
Komiteen viser til at antallet
vitenskapelige publikasjoner har økt fra 1998 til 2002,
men legger vekt på at universitetet fortsatt må arbeide
med å øke omfanget av publiseringer.
Komiteen viser til at Regjeringen
foreslår 17,5 mill. kroner til nytt studium i odontologi
for 2004. Det vil bli opprettet ti studieplasser fra høsten
2004, og kapasiteten vil gradvis bli bygd opp. Komiteen er fornøyd
med etableringen av studiet, fordi tannlegedekningen i Nord-Norge
og Nord-Trøndelag er lav og behovet for utdannede tannleger
i regionen stort.
Komiteen viser til den store
betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere
utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets
store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen
må sees i en slik sammenheng.
Komiteen viser til proposisjonen
og mener at beslutningen om opprettelse av tannlegeutdanning og økt opptak
til medisinstudiet gjør det nødvendig å realisere utvidelsen
av Medisin- og helsefagbygget så snart som praktisk mulig.
Komiteen ber departementet igangsette
arbeidet med å få fastsatt romprogram og kostnadsramme
for prosjektet.
Komiteen viser til at det over
lengre tid har vært arbeidet med å etablere en
trafikkflygerutdanning på Bardufoss. Universitetet i Tromsø ønsker,
i samarbeid med Forsvarets Flyskole (Norwegian Aviation College), å opprette
et treårig bachelorgradsprogram i luftfartsfag.
Komiteen viser videre til at
samferdselskomiteen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
har støttet etablering av flyverutdanning på Bardufoss.
Komiteen viser i den forbindelse
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der samtlige partier
var positive til at en norsk trafikkflygerutdanning etableres på Bardufoss.
Komiteen mener det er viktig
at etableringsarbeidet fortsetter slik at utdanningen kan iverksettes
så snart som mulig. I denne sammenheng bør også godkjenning
etter Lov om fagskoleutdanning vurderes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, anser det som viktig at Universitetet i Tromsø prioriterer
de områdene hvor universitetet har et særskilt
ansvar, både nasjonalt og for landsdelen, arktisk forskning og
undervisning, fiskeriforskning og utdanning innen fiskeri, marine
fag og forskning og undervisning knyttet til urbefolkning/samiske
forhold. Universitetet skal være et nasjonalt tyngdepunkt
innenfor marin forskning, og spille en avgjørende rolle
i arbeidet med å dekke behovet for høyt utdannede
helsepersonell i landsdelen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til merknad under punkt 3.5 om avvikling av ordningen
med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. På denne
bakgrunn økes post 50 med 1,7 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og bevilger 4,5 mill. kroner til Arktisk
Universitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at ansvaret når
det gjelder marin forskning er delt mellom flere ulike institusjoner,
som universitetet i Tromsø, Høgskolen i Stavanger
og Universitetet i Bergen. Universitetet i Tromsø er derfor
en av flere aktører som i dag har et ansvar for den marine forskningen.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens
generelle del, der det er lagt inn 8,5 mill. kroner ekstra til finansiering
av Kvalitetsreformen. Disse medlemmer er kjent med
at Universitetet i Tromsø i samarbeid med Norwegian Aviation
College (NAC) i Bardufoss arbeider for å få finansiert
et treårig bachelorgradsprogram i luftfartsfag. Disse
medlemmer stiller seg positiv til opprettelsen av en slik utdanning
og ber Regjeringen i revidert budsjett innarbeide midler til oppstart
fra høsten 2004 med 16 studenter og basert på en
fast årlig dimensjonering med opptak av 32 studenter fra
2005/2006. Disse medlemmer forutsetter at
Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig og står
for organisering av utdanningsprogrammet. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietmener at etableringen vil gi en løsning
for et nasjonalt utdanningstilbud som vil bidra til å øke
tilgjengeligheten for yrket både sosialt og kjønnsmessig.
Det nye luftfartsfaget vil gjennom økte muligheter for
forskning og utvikling kunne bidra til en høyning av sikkerheten
innen luftfart som i mange år har vært etterspurt
av bransjen og Stortinget.
Disse medlemmer forutsetter at
Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig og står
for organisering av utdanningsprogrammet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 233 697 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen har merket seg at budsjettrammen
er økt med 2,1 mill. kroner i forbindelse med at siviløkonomutdanningen
skal inngå i den nye gradsstrukturen med 3-årig
bachelor og 2-årig master og som medfører utvidelse
med ett år. Komiteen forutsetter at den økningen
videreføres for å fange opp den samlede utgiftsøkningen
som denne utvidelsen medfører når alle studenter
i siviløkonomutdanning ved denne institusjonen er i gang
med 5-årig løp i stedet for 4-årig.
Departementet foreslår en bevilgning
på 81 919 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 106 070 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen
ble oppført i 1966/1967, og at det nå er et
stort og til dels akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber
departementet foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen
og gi en redegjørelse for behov.
Departementet foreslår en bevilgning
på 118 165 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. nr.
12 (2001-2002), der behovet for nybygg ble presisert. Komiteen konstaterer
at byggeprosjektet ved Norges musikkhøgskole fikk starttilskudd
i forbindelse med behandlingene av Revidert budsjett for 2003, og er
fornøyd med at det er foreslått midler til videreføring av
prosjektet i årets budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på 307 462 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der flertallet ba om at det
skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens
helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen.
I tråd med dette overfører departementet 4,1 mill.
kroner til Helsedepartementet fra 2004. Studentenes allmennhelsetilbud
er nå tilpasset fastlegeordningen, mens det er forutsatt
at det psykiatrisk/psykologiske tilbudet skal innpasses
i en driftstilskuddsmodell, der deler av finansieringen organiseres ved
at tilskudd til helsetjenesten fra Helsedepartementet bakes inn
i rammefinansieringen til helseforetakene. De resterende midlene
skal dekkes ved gjennomføringen av opptrappingsplanen i
psykiatri. Komiteen forutsetter at studenthelsetjenesten
blir tilpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår
for spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at helseforetakene sikrer
studentene et forsvarlig tilbud.
Komiteen viser til at det er
svært lenge siden forrige levekårsundersøkelse
for studenter ble foretatt, og med Kvalitetsreformens store omlegginger
av studiesituasjonen ved universiteter og høgskoler, vil
det være viktig at vi får bedre innsikt i studentenes
levekår og studiehverdag.
Komiteen ber Regjeringen sette
i gang et forprosjekt, slik at en levekårsundersøkelse
for studenter i Norge kan starte opp senest i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
i budsjettavtalen for 2003 vedtok å avvikle studenthelsetjenesten
til universitetene, og en gradvis overføring av Studentsamskipnadens
helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten. Disse
medlemmer var imot dette. Disse medlemmer viser
til at helsetjenestene for studentene gjennom 30 år har
bygd opp sin kompetanse. Disse medlemmer viser spesielt
til helsetjenesten ved Universitetet i Oslo, som har spesialkompetanse
på studentpsykologi, og som ikke finnes ved den vanlige
helsetjenesten i byen. Disse medlemmer er bekymret
for at denne nedleggelsen kan føre til at mange studenter
som kunne trengt psykologisk eller psykiatrisk bistand, ikke fanges
opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at tilbud om studentboliger er vesentlig
for å kunne rekruttere studenter. Flertallet viser
videre til at det er store forskjeller på hvor stor dekningsgrad
de ulike samskipnadene har. I denne sammenheng viser flertallet til
målsettingen om 20 pst. dekningsgrad. Flertallet mener
det i fordelingen av tilskudd til studentboliger for 2004 må legges
vekt på å dekke behovene på små studiesteder
med lav dekning, og som ikke har fått tilskudd tidligere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til bevilgningsforslaget.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, understreker at gode
rammevilkår for studenter også er en viktig del
av Kvalitetsreformen for å sikre at studenter skal kunne
ha hovedfokus på studiearbeidet.
Dette flertallet viser til vedtak
nr. 230 fra 13. januar 2003:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremlegging
av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av
studentboliger."
Dette flertallet merker seg at
slik plan ikke er fremlagt.
Dette flertallet ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget i Revidert budsjett for 2004 med en
plan for hvordan man skal nå Stortingets mål om
bygging av flere nye studentboliger i året, der man også vurderer
behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen på egnet
måte komme tilbake til Stortinget med en plan for studentboligbygging.
I planen skal også behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede
studenter vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er sterkt uenig
i Regjeringens kutt på 30 mill. kroner i tilskuddet til
bygging av studentboliger. Det er bred politisk enighet om innføringen
av den nye kvalitetsreformen i høyere utdanning, en reform
som vil føre til langt flere heltidsstudenter, men disse
medlemmer mener mangelfulle botilbud for studenter vil undergrave
intensjonen med reformen. Skal reformen lykkes, må studentene
gis anledning til å satse på studiene, noe som
betyr at boligtilbudet må være billig og utbredt
nok slik at de ikke tvinges til å jobbe for å bo
i studietiden.
Disse medlemmer vil vise til
den store avstand det er mellom de årlige budsjettbevilgninger
og Stortingets målsetting om bygging av flere nye boenheter per år
i perioden 2000-2005 og en dekningsgrad på 20 pst. Det
bygges i dag altfor få boliger til å nå denne målsettingen,
dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt om i
landet. I tillegg er tilgangen på tilpasset bolig liten
for mange grupper av funksjonshemmede studenter, noe som hindrer
flere funksjonshemmede fra å ta høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke det viktige i at fordeling
av tilskudd til studentboliger skjer på en måte
som oppleves som rettferdig av alle samskipnader. Disse medlemmer viser
til at det er store forskjeller på hvor stor dekningsgrad
de ulike samskipnadene har. Disse medlemmer er kjent med
at flere samskipnader på små studiesteder sliter med å skaffe
tilfredsstillende boliger.
Disse medlemmer viser til vedtatte
tildelingskriterier og vil understreke betydningen av at disse følges
ved tildeling av tilskudd slik at alle studentsamskipnadene når
målsetningen om 20 pst. dekningsgrad.
Disse medlemmer viser spesielt
til samskipnaden i Nord-Trøndelag, der man i Namsos har
foretatt kjøp av en større eiendom som skal bygges
om til studentboliger. Det vil være viktig at samskipnaden
allerede i 2004 får mulighet til å realisere dette
prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer øker posten med 30
mill. kroner. Disse medlemmer peker spesielt på at
bygging av studentboliger i hhv. Bergen og Oslo må prioriteres. Disse
medlemmer forutsetter at tilsagnsfullmakten økes
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
tilskuddet til studentboliger med 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener
det er spesielt viktig at funksjonshemmede får tilbud om
studentboliger slik at de kan delta aktivt i studentmiljøet. Flertallet mener det
er et viktig mål at 10 pst. av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal
ha livsløpsstandard. Dette målet bør
oppfylles ved hvert enkelt studiested.
Departementet foreslår en bevilgning
på 224 944 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen vil bemerke
den gode utviklingen ved Kunsthøgskolen i Oslo og at byggetrinn
1 har bidratt til dette. Nå er det viktig at framdriften
i prosjekteringen av byggetrinn 2 holdes.
Komiteen er kjent med at det
planlegges arkitektkonkurranse for nybygg ved Kunsthøyskolen
i Bergen i 2004. Komiteen forventer at det legges
opp til videre prosjektering i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, understreker viktigheten av å følge
opp målsetningene i St.meld. nr. 18 (2001-2002) Kvalitetsreformen.
Om høyere kunstutdanning, jf. Innst. S. nr. 214 (2001-2002).
Som en følge av meldingen ble det opprettet et nytt stipendprogram
med det formål å fremme forskning innen
høyere kunstutdanning. Flertallet har merket
seg oppstarten av Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid.
I år ble det tatt opp 6 kandidater, noe som er tatt opp
i budsjettforslaget for 2004 der det også er lagt opp til
en vekst på 3 nye stipendiater.
Flertallet merker seg denne veksten
og mener at den bør øke i årene framover
for å ha et bredere spekter av kunstneriske uttrykksformer
og holde den faglige bredden i programmet.
Flertallet ser betydningen av
videreføring av nytt høgskolestudium i klassisk
ballett, og ber om at departementet eventuelt i samarbeid med Kultur-
og kirkedepartementet arbeider for å sikre tilbudet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, har merket seg de utfordringer dette programmet
har når det gjelder utgifter til kunstneriske produksjoner. Dette
flertallet bevilger derfor 1 mill. kroner for å styrke
programmet med produksjonsmidler til studentenes kunstneriske prosjekter
(kap. 281 post 72).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg Den Norske Opera
sitt engasjement for å styrke utdanningen i ballett. Disse medlemmer vil
også vise til at Statens balletthøyskole allerede
ivaretar at det gis et tilbud om høyere utdanning innenfor
denne dansesjangeren. Norge er et lite land som etter disse
medlemmers syn ikke har rekrutteringsgrunnlag til å ha
et vidt tilbud innen dette faget. I tillegg er det slik disse
medlemmer ser det ønskelig med en økt
internasjonalisering av kunstfagene, ved at flere reiser ut for å tilegne
seg kunnskap og impulser.
Disse medlemmer har merket seg
at design er et område av kunstutdanningen. Videre har disse
medlemmer merket seg at norske designere i liten grad synes å være
like anerkjente som sine kolleger i de andre nordiske land.
En konklusjon kan være at man i Norge
ikke har den nødvendige internasjonale kompetanse og derfor
ikke makter å være trendskapende. En annen konklusjon slik disse
medlemmer ser det kan være at det norske designmiljøet
ikke er stort nok. Disse medlemmer er derfor av den
prinsipielle oppfatning at store deler av den norske kunstutdanningen
vil ha spesielt stor nytte av en øket grad av internasjonalisering.
Av denne grunn vil det være nødvendig å opprette
en bedre utveksling av studenter med institusjoner i utlandet som
innehar en høy faglig anerkjennelse.
Departementet foreslår en bevilgning
på 6 909 470 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der
det ble bedt om at statsstøtten til Studentsamskipnadens
flerbruksbygg i Stavanger (SIS-hallen) skulle tildeles etter samme praksis
som for tilsvarende bygg i Oslo og Tromsø. Komiteen viser
til at finansieringen av bygget delvis dekkes gjennom tippemidler
til idrettsanlegg, egne fond og tilskudd fra kommunen. Komiteen mener
at dette prosjektet finansielt må behandles likt som tilsvarende
prosjekter, for eksempel i Oslo og Tromsø.
Komiteen viser til den positive
fremdriften samlokaliseringen av Høgskolen i Bergen har
hatt. Statsbygg har kjøpt tomten og det er utarbeidet funksjons- og
byggeprogram for prosjektet. Videre er det utlyst arkitektkonkurranse
hvor det foretrukne alternativet blir offentliggjort i desember
2003.
Komiteen merker seg at neste
fase i byggeprosjektet er forprosjekt som kreves for bygg av denne
størrelsen. Komiteen mener det er viktig
at progresjonen i byggeprosjektet kan holde frem.
Komiteen er fornøyd
med at målene i Nasjonal transportplan 2002-2011 (også inntatt
i St.meld. nr. 20 (2000-2001)), om at Statens trafikklærerskole
utvider til toårig trafikklærerutdanning og oppgraderes
til høgskolenivå, blir gjennomført nå.
Norge er med dette i europeisk front når det gjelder å satse
på trafikklærerutdanningen som ledd i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen ber
om at fremtidige budsjetter gir rom for omstilling, oppgradering
og økt faglig aktivitet i dette studietilbudet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke verdien av et desentralisert høgskolesystem
der aktiviteten ved høgskolene gir store synergieffekter,
blant annet for næringslivet lokalt. De statlige høgskolene
har en særlig oppgave når det gjelder kompetanseutvikling
og forsknings- og utviklingsvirksomhet regionalt. Flertallet vil
i den forbindelse understreke betydningen av at de statlige høgskolene utvikler
FoU-strategier og styrker sin FoU-virksomhet i nært samarbeid
med det lokale næringslivet. Flertallet vil
særlig understreke behovet for at profesjonsstudiene får
styrket sin tilknytning til yrkesfeltet gjennom mer praksisrettet
FoU-arbeid. Flertallet vil påpeke at en
styrking av den forskningsbaserte virksomheten ved de statlige høgskolene
er avgjørende for at høgskolene skal kunne framstå som
attraktive i rekrutteringssammenheng. Flertallet vil
videre understreke nødvendigheten av at høgskolene
blir tildelt ressurser for å kunne øke forskningsinnsatsen
og er positiv til forslaget om 38 nye doktorstipendiatstillinger
i 2004.
Flertallet er bekymret for hvordan
de mindre høyskolene kommer ut i det nye finansieringssystemet for
sektoren og ber Regjeringen observere situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del og til innledende merknader i komiteens budsjettinnstilling
punkt 2.5. Disse medlemmer ønsker en sterkere
internasjonalisering av den høyere utdanningen med vekt
på god mulighet for studentene til å ta hele eller
deler av utdanningen ved kvalitetsmessig gode læresteder
i utlandet og med stor vekt på kvalitetsutvikling og kvalitetsmåling
ved lærerstedene i Norge. For å nå en
slik målsetning ser disse medlemmer klare
betenkeligheter ved å opprettholde og videreutvikle den
desentraliserte høyskolesektor som vi i dag har i Norge.
Etter disse medlemmers syn bør derfor universitetene
prioriteres i sterkere grad enn det som gjøres i dag. Disse
medlemmer peker også på at i den grad
det skal utvikles spesielle samiske utdanninger, bør dette
gjennomføres med Universitetet i Tromsø som faglig
og økonomisk ansvarlig.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker en konsentrasjon av forskningsinnsatsen
innen høyere utdanning på institusjoner med stor
faglig tyngde av internasjonalt anerkjent kvalitet for å sikre
gode resultater.
Disse medlemmer peker på at
fremdrift i prioriterte byggeprosjekter er en viktig del av fullfinansiering
av Kvalitetsreformen. Til finansiering av prosjektmidler for byggeprosjekter
i den statlige høy-skolesektor setter disse medlemmer av
10 mill. kroner over post 21.
Disse medlemmer viser til at
i prosjekt samlokalisering av Høgskolen i Bergen vil arkitektkonkurransen
være avgjort i januar 2004, og at det er viktig at arbeidet
med forprosjekt da omgående startes opp for å holde
fremdrift i arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, merker seg at nytt bygg for Samisk høgskole er
planlagt gjennom et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Flertallet er
tilfreds med at departementet prioriterer dette byggeprosjektet
høyt, og er tilfreds med at planleggingen av bygget er
i full gang. Flertallet vil understreke at planleggingsfasen
må holde den planlagte tidsrammen, slik at byggestart kan
skje i 2007.
Flertallet viser til Samisk høgskoles
nasjonale ansvar innen samisk høyere utdanning. Flertallet er kjent
med at departementet og Samisk høgskole i fellesskap arbeider
med oppfølging av St.meld. nr. (2001-2002). Flertallet understreker
viktigheten av en god prosess mellom berørte parter, for å følge
opp målsetningene i stortingsmeldingen.
Flertallet mener det er viktig å sikre
fortsatt drift og faglige tilbud ved Samisk høgskole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke at Universitetet
i Tromsø etter disse medlemmers oppfatning
skal ha et overordnet ansvar for samisk høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at forskning innenfor
feltet fengselsutdanning gir grunnlag for å vurdere og
gjøre utdanningen høgskolebasert i framtiden,
og at det er utarbeidet konkrete planer om et høgskoletilbud
for personell i kriminalomsorgen ved for eksempel Høgskolen
i Buskerud. Ved å integrere fengselsutdanningen i et høgskolemiljø og
gi utdanningen de samme karriere- og påbygningsmuligheter
som annen høgskoleutdanning, kan man bidra til å heve
kvaliteten i kriminalomsorgen både for innsatte og ansatte. Disse
medlemmer mener at dagens utdanningssystem ikke dekker behovene
innenfor kriminalomsorgen på tilfredsstillende vis, og
ber Regjeringen vurdere i hvilken grad etableringen av et høgskoleutdanningstilbud
kan bidra til å styrke rekrut-tering, samarbeid og kompetanse
i sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til flertallsmerknad i Innst. S. nr. 214 (2001-2002) Kvalitetsreformen.
Om høyere kunstutdanning, angående etablering
av et utdanningstilbud innen visuell kunst i Nord-Norge. Komitéflertallet
ba Regjeringen arbeide videre med spørsmålet om
visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge
dette som sak for Stortinget.
Flertallet uttalte i Budsjett-innst. S. nr.
12 (1997-1998) at den nordnorske landsdelen med sin spesielle kulturelle
bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen nasjonalt verdifulle
impulser. Flertallet mente det er viktig for landsdelens identitetsforståelse
og kunnskapsoppbygging at det finnes et tilbud i billedkunst og kunsthåndverk
på høyskolenivå i landsdelen. Flertallet viser
til at dette er en sak som gjentatte ganger har vært utredet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti setter
av 1 mill. kroner til etablering av høyere kunstutdanning
i Tromsø. Disse medlemmer ber Regjeringen
komme tilbake med bevilgning i Revidert budsjett for 2004 med tanke
på oppstart av visuell kunstutdanning høsten 2004.
Komiteen viser til
at radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik
er opprettet som et 4-årig prosjekt finansiert av Helsedepartementet.
Studiet har hatt høy søkning og god gjennomføringsgrad.
Siste kull i prosjektperioden ble tatt opp høsten 2003.
Ut fra erfaringer med prosjektperioden, ønsker nå Høgskolen
i Gjøvik å etablere radiografiutdanning som et
fast studietilbud fra høsten 2004. Komiteen er
kjent med at høgskolen i Buskerud har fått delfinansiering
fra staten for et slikt studium fra 2004.
Komiteen mener det er gode argumenter
for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen
i Gjøvik, blant annet fordi en bygger på et allerede
etablert miljø med et godt samarbeid til sykehussektoren og
tilbud om videreutdanning i stråleterapi som bygger på radiografutdanningen. Komiteen ber
departementet vurdere muligheten for å videreføre
radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik som
fast studietilbud fra høsten 2004 finansiert i en kombinasjon
mellom intern omdisponering ved Høgskolen og en basisfinansiering
fra departementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der flertallet
bl.a. uttalte:
"Komiteen vil peke på at det er viktig at
en ser nytt bygg for helse- og sosialfagene ved Høgskolen
i Sør-Trøndelag i sammenheng med utbygging av
St. Olavs hospital. Utbyggingen av St. Olav er godt i gang, og komiteen
ber departementet ta initiativ til å få vurdert nytt
bygg for helsefagene i tilknytning til utbyggingen av St. Olavs
hospital."
Flertallet viser til at Høgskolen
i Sør-Trøndelag er spredt på ulike læresteder. Å få samlokalisert
høgskolen vil være viktig og nødvendig
for å utvikle høgskolens identitet.
Flertallet vil be departementet
arbeide videre med å få høgskolen samlokalisert
i tilknytning til det nye St. Olavs hospital. I denne sammenheng
vil flertallet be departementet vurdere modeller
for utbygging som kan gjennomføres innenfor rammene av
dagens husleiekostnader og høgskolens driftsbudsjett. Flertallet vil
peke på at høgskolen har husleiekontrakter i andre
næringsbygg som løper ut til ulike tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen finner det betenkelig at det
ikke har blitt fattet et prinsipielt vedtak når det gjelder
samlokalisering av høgskoler. Disse medlemmer er
av den oppfatning at en samlokalisering av Høgskolen i
Sør-Trøndelag er hensiktsmessig, økonomisk,
men ikke minst for institusjonen som helhet. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen ta initiativ for å få samlokalisert
høgskolen i tilknytning til det nye St. Olavs hospital. Disse
medlemmer forutsetter at denne samlokaliseringen kan gjennomføres
innenfor rammen av dagens husleiekostnader. Framdriften må slik disse
medlemmer ser det ta hensyn til løpende husleieavtaler,
slik at prosjektet kan være ferdigstilt når alle
kontraktene har løpt ut.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen til Falstadsenteret for budsjettåret
2004 foreslås lagt inn i rammebevilgningen til høgskolen
i Nord-Trøndelag. Falstadsenteret har hatt en svært
positiv utvikling siden oppstarten i år 2000, og i 2005
vil senteret flytte inn i nyrenoverte lokaler i Falstadbygningen.
Komiteen er opptatt av at Falstadsenteret
også i fremtiden gis gode rammevilkår slik at
det kan fylle sin tiltenkte rolle som et nasjonalt opplærings-
og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter.
Forskning og utdanning står sentralt i senterets virksomhet.
Et mer formalisert samarbeid med Høgskolen i Nord- Trøndelag
kan bidra til å styrke Falstadsenterets FoU-faglige kompetanse
og gi grunnlag for et fruktbart samarbeid om utvikling av viktige
utdannings- og opplæringstilbud. Komiteen vil
på dette grunnlag støtte forslaget om å legge
bevilgningen til Falstadsenteret inn under høyskolen i
Nord-Trøndelag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at flere unge reiser til utlandet for å ta
teaterfaglig utdanning. Dette viser at det er interesse for en slik
utdanning blant flere enn det som det gis tilbud til i Norge i dag. Flertallet har
med interesse merket seg det tilbud i Teaterensemblevirksomhet som
Høgskolen i Nord-Trøndelag har etablert i samarbeid
med teaterselskapet innSpæll AS. Flertallet er
positiv til å opprette denne type utdanninger utenfor Statens
Teaterhøgskole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at det er stor
interesse for å ta en teaterfaglig utdanning. Disse
medlemmer er positiv til at det opprettes et desentralisert
undervisningstilbud innenfor denne fagretningen i samarbeid med
Statens Teaterhøgskole. Disse medlemmer ber
Regjeringen medvirke i arbeidet for å få vurdert etablering
av et slikt studietilbud i tilknytning til Høgskolen i
Nord- Trøndelag.
Departementet foreslår en bevilgning
på 446 695 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
behovet for rehabilitering av flere bygninger ved Norges landbrukshøgskole,
og har merket seg at Statsbygg har fått i oppdrag å utarbeide kostnadsrammer
for de prioriterte prosjekt.
Komiteen mener det er nødvendig
med strakstiltak, og ber departementet bevirke at Statsbygg iverksetter
de mest nødvendige utbedringsarbeider ved omprioriteringer
innenfor eget vedlikeholdsbudsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, ber departementet
komme tilbake i Revidert budsjett for 2004 med en finansieringsplan
for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet
fremmer en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering
av bygningene ved Norges landbrukshøgskole for Stortinget
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at Regjeringen ikke
har fulgt opp komiteens tidligere merknader om å legge
frem en finansieringsplan for utbedring av det dokumenterte og omfattende
vedlikeholdsbehovet ved Norges landbrukshøyskole. Disse
medlemmer setter av 5 mill. kroner til øyeblikkelig
vedlikehold. Disse medlemmer forutsetter at det legges
frem finansieringsplan for nødvendig bygningsmessig vedlikehold
ved behandling av revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til eget
forslag om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 193 636 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at departementet
henviser til Norum-utvalgets innstilling vedr. organisering av Norges
landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole
på en måte som synes å akseptere tilrådningen
fra utvalgets flertall om å slå sammen disse to
enheter på Ås. Disse medlemmer reserverer
seg mot en slik konklusjon. Etter disse medlemmers mening
taler flere viktige forhold mot en slik sammenslutning og tilhørende
flytting. Et av disse er problemstillinger knyttet til behandling
av syke dyr i samme/tilstøtende anlegg som man
driver regulært dyrehold med friske dyr; faren for epidemier
synes etter disse medlemmer syn på ingen
måte avklart på en betryggende måte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt forslag avsetter 3 mill. kroner over kap.
281 til å få gjennomført en grundigere
vurdering av konsekvenser og muligheter ved hhv. flytting til Ås
og videreføring i Oslo.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 171 069 000 kroner under dette kapitlet i budsjettproposisjonen, jf.
også Tillegg nr. 3.
Komiteen viser til
at bruk av IKT, datastøttet undervisning og ulike former
for fjernundervisning i kombinasjon med desentraliserte studietilbud
og/eller opplegg med samlingsbasert undervisning, gir mulighet
for å nå nye studentgrupper med tilbud om høyere
utdanning.
Dermed gis det nye muligheter til personer som
er i arbeid og som vil utvide sin kompetanse, samt til personer
som av ulike grunner ikke kan reise- eller flytte til etablerte
studiesteder for å ta høyere utdanning.
Komiteen vil understreke viktigheten
av denne type distribusjon av og tilbud om høyere utdanning,
og ber om at både universiteter og høgskoler prioriterer dette.
Komiteen viser til at Høgskolen
i Akershus fra 1. august 2003 er samlokalisert på Kjeller.
Kjeller-miljøet består av flere tunge
forskningsmiljøer. I tillegg er UNIK en del av miljøet. Komiteen mener
det vil være riktig å få til et nærmere
samarbeid mellom høgskolen og UNIK.
Komiteen viser til departementets
liste over prioriterte prosjekter innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Av de prioriterte prosjektene er det bare Høgskolen i Vestfold
som er ferdig forprosjektert. Komiteen ber departementet
komme tilbake med en vurdering av oppstartstidspunkt for samlokaliseringen
av Høgskolen i Vestfold når kostnadsrammen er
kvalitetssikret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, ber departementet vurdere å legge til rette for
etablering av teknologioverføringskontor også ved
andre universiteter og høgskoler hvor det er sterke teknologimiljøer.
Flertallet viser til prosjektet
UNIREG, der det gjennom prosjektet ble bygd opp infrastruktur for å kunne
digitalisere forskningsresultater. Prosjektet har hittil blitt finansiert
gjennom midler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og de kommuner der det er bygd opp registreringssentraler. Flertallet har
merket seg at forskningsmiljøene hittil har vist liten
vilje til å finansiere UNIREG som en permanent ordning
for digitalisering av forskningsresultater. Flertallet ber
departementet i samråd med de berørte forskningsmiljøer vurdere
om prosjektet, f. eks. i egen organisasjon, bør videreføres,
og hvordan man i så fall kan sikre nasjonal koordinering
og oppfølging.
Flertallet viser til initiativ
fra Arktisk Råd om etablering av Arktisk universitet. Etableringen
ble gjennomført i 2001.
Flertallet viser til at universitetet
har i underkant av 50 medlemmer, fortrinnsvis universiteter og høyskoler
fra de sirkumpolare statene i nord. Den grunnleggende og opprinnelige
ideen bak Arktisk universitet er å bedre legge til rette
for at ungdom i området tar høyere utdanning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17.
Av hensyn til den totale budsjettsituasjonen reduseres post 1 med
15,4 mill. kroner. 2 mill. kroner av reduksjonen på post
1 tas fra SOFF. Post 78 reduseres med 3 mill. kroner, og post 76
reduseres med 5,3 mill. kroner. Det er også avsatt en overførbar
bevilgning på 1 mill. kroner over post 72, jf. merknad
under kap. 273.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og representanten Simonsen har merket seg
det kuttet som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har foretatt innenfor
dette kapitlet og finner dette svært betenkelig. Dette
er midler som er viktig for å følge opp Kvalitetsreformen.
Spesielt har disse medlemmer merket seg kuttet som
samarbeidspartnerne har foretatt når det gjelder midler
til universitet og høyskolerådet, som er sektorens
talerør overfor departementet når det gjelder spørsmål
knyttet til høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg bevilgninger til
etablering av teknologioverføringskontor ved
de fire universitetene og til NLH i budsjettet for å øke
kommersialisering av oppfinnelser fra universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer viser til at Høyskolen i Stavanger alt
har søkt om universitetsstatus. Disse medlemmer ber departementet
vurdere å bevilge midler til teknologioverføringskontor
ved Høyskolen i Stavanger i statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer ønsker
en oppfølging av ordningen av etablering av teknologioverføringskontorer der
det også foretas en vurdering av andre sterke teknologimiljøer. Disse
medlemmer peker spesielt på miljøet knyttet
til Norges veterinærhøyskole med tilknyttede miljøer.
Disse medlemmer finner det betenkelig
at regjeringspartiene vil påtvinge forskningsinstitusjonene
prosjektet UNIREG som det ikke synes å være stor
interesse for i forskningsmiljøene. Etter disse medlemmers syn
må det være opp til den enkelte forskningsinstitusjon å bestemme
hvorvidt de vil ha på plass slike registreringssentraler,
og den enkeltes oppgave å finansiere dette. Dette skal
etter disse medlemmers syn skje innenfor de økonomiske
rammene som institusjonene har til disposisjon.
Disse medlemmer viser til den
foreslåtte bevilgning til Nasjonalt senter for romrelatert
opplæring (NAROM) og foreslår en økning
på 400 000 kroner over post 1, for å forsterke
den gode innsatsen senteret driver knyttet til den videregående
opplæring, høgre utdanning og forskning.
Disse medlemmer har merket seg
departementets redegjørelse om bygg og lokaler der departementet også fremviser
en liste over åtte byggeprosjekt i prioritert rekkefølge. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag der det
er avsatt prosjektmidler på kap. 260 UiO, kap. 261 UiB
og kap. 274 Statlige høgskoler. Disse medlemmer forutsetter
at det i Revidert nasjonalbudsjett avsettes ytterligere prosjektmidler
for å sikre god fremdrift i de prioriterte byggeprosjektene.
På post 21 setter disse medlemmer av
et beløp på 3 mill. kroner for å gjennomføre
en grundigere vurdering av konsekvenser og muligheter knyttet til
gjennomføring av hhv. flytting til Ås og videreføring
i Oslo for Norges veterinærhøgskole.
Departementet foreslår en bevilgning
på 571 244 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen øker med ca. 60 mill. kroner, og at
av dette gjelder vel 10 mill. kroner undervisningskomponenten. Komiteen har
merket seg at det er lagt inn bevilgninger til finansiering av Kvalitetsreformen,
i første rekke gjennom økning i basiskomponenten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter
videreføring av denne finansieringen på en måte
som sikrer gjennomføring og videreføring av Kvalitetsreformen.
Flertallet peker på at
informasjon knyttet til bevilgninger for hhv. statlige og private
høyskoler bør gjøres i mest mulig likt
og sammenlignbart oppsett.
Likeledes peker komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og representanten Simonsen på at oversikten over
budsjettforslag pr. institusjon også bør vise
historiske tall og at informasjon om nye søknader og søknader
om utvidet tilskudd bør fremgå av budsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, peker igjen på at målet
for en fremtidig modell for tildeling av økonomiske ressurser
må ta høyde for at private akkrediterte høyskoler
og vitenskapelige høyskoler må kunne opprette
og avvikle studier etter gitte kriterier på like vilkår
med statlige institusjoner (samtidig som det må være
mulig for departementet å dimensjonere høyere
utdanning ut fra nasjonale utdanningsbehov). Flertallet forutsetter
at Regjeringen arbeider med sikte på at en slik modell snarlig
bringes på plass.
Flertallet viser til drøftingen
i proposisjonen om basiskomponenten i finansieringssystemet for
private høgskoler. Flertallet har merket
seg kravet om en basis på 60 pst. av statstilskuddet. I
denne sammenheng vil flertallet vise til at basiskomponenten
i de statlige høgskolene i gjennomsnitt er 67 pst. Videre
vil disse medlemmer understreke det flertallet sa
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003):
"Flertallet har merket seg at departementet foreslår en
overgangsperiode på 4 år for å møte
kravet om 60 pst. Basisfinansiering for de private høgskolene.
For flere institusjoner kan dette kravet bli vanskelig å møte på grunn
av høgskolenes studieportefølje. Flertallet mener
departementet må foreta en ny vurdering på det tidspunktet
for å se om dette er et realistisk krav for de private
høgskolene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknad under kap.
263 om oppstart av treårig bachelorprogram i luftfartsfag
ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med Norwegian Aviation
College (NAC) med oppstart høsten 2004, med 16 studenter
og inndekning i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer øker
posten med 60 mill. kroner fordelt med 30 mill. kroner til forskningskomponenten,
15 mill. kroner til basisbevilgning og 13 mill. kroner til undervisningskomponenten.
Med ekstra midler til undervisningskomponenten vil disse medlemmer ta
hensyn til de private høyskoler som har startet nye studier
høsten 2002 og/eller på annen måte
ikke har fått korrekt uttelling for produksjon av studiepoeng. Disse
medlemmer forutsetter at departementet omgående
gjenomgår tildelingen for å rette opp feil. Disse
medlemmer mener også at modellverktøy
for finansiering av private høyskoler må forbedres
og bevilger inntil 2 mill. kroner til arbeid med dette.
Disse medlemmer peker spesielt
på at likebehandlingsprinsippet med hensyn til tildeling
av forskningsmidler og stipendiatstillinger til private
institusjoner med forskningskompetanse i tråd med komiteens merknader
fra Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) ikke er fulgt opp. Disse
medlemmer ber derfor departementet legge frem egen sak om
hvordan tildeling av midler til forskning og stipendiatstillinger
ivaretar prinsippet om likebehandling av undervisningsinstitusjoner
i privat og offentlig eie. Disse medlemmer viser
til partiets alternative budsjettforslag med merknader omtalt i
budsjettinnstillingens generelle del.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det ikke er et offentlig ansvar å legge til rette for
private alternativer innenfor høyere utdanning, så lenge
det finnes fullgode offentlige løsninger. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere tilskuddet
til privat høgskoleutdanning med 102 mill. kroner i 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser ellers til kap.
263 hva angår Norwegian Aviation College (NAC).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) om Høyskolen
på Jæren. Flertallet er kjent med
at høyskolen nå har fått godkjent to
grunnfag og at søknad om det tredje (landbruk og matproduksjon)
er under behandling av NOKUT. Flertallet ber igjen
om at departementet vurderer om dette skoletilbudet skal få statsstøtte
som en vanlig privathøyskole, og forutsetter at dette avklares.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at Høyskolen på Jæren er etablert
som et AB for å gi bønder og bygdefolk høyskoleutdanning
på bachelornivå (tre grunnfag). Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett bevilget 700 000 kroner
til Høyskolen på Jæren.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte
og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging
for utdanning i utlandet og drift av Statens lånekasse
for utdanning.
Departementet foreslår en bevilgning
på 9 305 136 000 kroner under dette kapitlet (ekskl. post
90 som behandles av finanskomiteen). Post 50 gjelder ordningen med
konvertering av lån til stipend.
På bakgrunn av arbeidet utført
av Solberg-utvalget legger Regjeringen opp til en modernisering
av Lånekassen for å kunne yte bedre service og
tilby større fleksibilitet til kundene. Komiteen merker
seg dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, merker seg
at Regjeringen foreslår en omlegging av studiefinansieringen,
slik at hele stipendandelen på 40 pst. gjøres avhengig
av avlagte studiepoeng.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til bevilgningsforslaget.
Dette flertallet støtter
forslaget under henvisning til at Kvalitetsreformen i høyere
utdanning fullfinansieres i og med budsjettforslaget for 2004. Kjernen
i reformen er kortere og mer intensive studieløp, kombinert
med langt tettere oppfølging av studentene. Det er altså etter dette
flertallets oppfatning grunn til å forvente mer
både fra institusjonene og studentene. Videre er rammen
for avlegging av studiepoeng åtte år. Det vil
i praksis si at kunder i Statens lånekasse for utdanning
kan være kommet over i tilbakebetalingsfasen før
all konvertering av lån til stipend har funnet sted. Kunder
kan altså få redusert gjelden sin etter at de er
kommet over i tilbakebetalingsfasen. I tillegg har Regjeringen etter dette
flertallets mening lagt inn en svært viktig forutsetning
om å opprettholde alle sosiale ordninger i Lånekassen,
slik at studieforsinkelser på grunn av eksempelvis sykdom
og fødsel ikke fører til manglende konvertering.
Dette flertallet viser til at
stipendordningen er en regelstyrt ordning. Det vil si at alle som
har rett til å få konvertert lån til
stipend, vil få det uavhengig av hva innsparingen i proposisjonen
er beregnet til. Dersom færre enn den anslåtte
andelen på 10 pst. ikke avlegger studiepoeng, vil innsparingen
bli mindre.
For å blant annet vurdere hvilken effekt
Kvalitetsreformen har på antallet avlagte studiepoeng,
ber dette flertallet departementet rapportere tilbake
i de årlige budsjetter om antallet studenter som ikke avlegger
studiepoeng.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at den offentlige studiefinansieringen
er et av de viktigste virkemidlene vi har for å sikre den
allmenne retten til lik utdanning. Disse medlemmer reagerer
derfor på at Regjeringen og Arbeiderpartiet vil svekke
denne velferdsordningen ved å gjøre alt stipend
om til lån for studenter som ikke består eksamen. Disse
medlemmer mener det er usosialt å la svake studenter
finansiere studiene for de flinke, og frykter at en så uforutsigbar
finansieringsordning kan skremme mange fra å starte på en
høyere utdanning. Disse medlemmer peker
på at en slik ordning vil føre til et urimelig
høyt press på studentene, samt gå utover
det frivillige arbeidet som blir utført av studenter rundt
om på studiestedene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer understreker at en god utdanningsfinansiering
er viktig for å sikre god gjennomføring av finansieringen
av Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning. Disse
medlemmer legger inn en indeksregulering av kostnadsnormen
fra 1. mai 2004.
Disse medlemmer foreslår
at ordningen med gebyrstipend for utenlandsstudenter videreføres
som stipend og ikke som foreslått av Regjeringen med en kombinasjon
av stipend og lån. Disse medlemmer har med
tilfredshet merket seg at omlegningen gir fritt valg av studium
og studieland for studentene og innfører støtte
til forbedring av språklige kvalifikasjoner for å sikre
godt læringsutbytte ved studieopphold i utlandet. Disse
medlemmer mener imidlertid at en innføring av en
ordning med blanding av lån og stipend knyttet til studieopphold
i utlandet kan føre til at studentene blir tvunget til å velge
lavkostnadsland som ikke har nødvendig kvalitet i utdanningssystemet.
Disse medlemmer går
derfor imot denne delen av endringen og legger inn nødvendige
midler for å videreføre dagens ordning med gebyrstipend. Disse medlemmer foreslår
videre at det gis lån og stipend i Lånekassen
til studenter i Norge som må betale studieavgifter til
norske utdanningsinstitusjoner.
Disse medlemmer foreslår
videre at prosentvis andel av brutto lærlingelønn
som går til fradrag i støttebeløp til
lærlinger reduseres fra 60 pst. til 30 pst.
Disse medlemmer peker på at
finansieringsordninger for elever i videregående opplæring
og/eller fagutdanning må legges til rette for å sikre
et fritt skolevalg for eleven med god kvalitet i utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
derfor imot Regjeringens konverteringsordning, og foreslår å bevilge
133 mill. kroner mer enn Regjeringen til studiestipend i 2004.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det fra undervisningsåret 2003-2004 blir innført
en ny støtteordning for unge i ordinær videregående
opplæring. Flertallet merker seg at det
i proposisjonen legges inn en helårsvirkning av denne ordningen
på om lag 400 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at det
er etablert to forsøksordninger for finansiering av videregående
opplæring i utlandet. Begge ordningene er evaluert og har
fått gode skussmål.
Dette flertallet vil ta stilling
til hvordan ordningene skal videreføres i forbindelse med
behandlingen av oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling.
Komiteen ser det som
positivt at mange norske studenter tar hele eller deler av utdanningen
sin i utlandet. Dette er et uttalt politisk mål. Studier
i utlandet er viktig for kunnskapsutveksling, og det har en egenverdi. Komiteen ber
departementet følge utviklingen med hensyn til antallet
norske utenlandsstudenter etter innføringen av de nye finansieringsordningene.
Komiteen viser til at flertallet
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) understreket viktigheten
av at flere studenter skal få muligheten til å studere
i også ikke-engelskspråklige land. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen foreslår å innføre
finansiering av et tilretteleggingssemester for disse studentene,
slik at de som ønsker å ta gradsstudier i annet
enn engelskspråklige land, får en større
reell mulighet til det. Tilretteleggingssemesteret innføres
blant annet for å gi studentene tilstrekkelige språkkunnskaper
til at de får godt faglig utbytte allerede fra studiestart.
Konklusjonene i rapporten "Utdanning
i utlandet - mål og virkemidler" har ført til
at Regjeringen foreslår store strukturendringer i finansieringsordningene
for norske studenter i utlandet. Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen,
støtter systemendringen.
Komiteen mener at
i Internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid er et viktig
virkemiddel for å sikre at norsk utdanning og forskning
holder god kvalitet i internasjonal sammenheng. Internasjonalisering av
høyere utdanning er også viktig for å sikre
at de uteksaminerte kandidatene er kvalifisert til å møte
et stadig mer internasjonalt samfunns- og næringsliv. Innenfor
utdanningssamarbeidet er studentutveksling sentralt for å sikre
at internasjonal kompetanse skal komme både studenter og
institusjon til gode. Komiteen ber departementet
vurdere hvordan internasjonalisering gjennom studentutveksling kan
stimuleres ytterligere og melde tilbake i egnet form.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til forslaget om å innføre
en ny modell for finansiering av skolepenger i utlandet. Disse
medlemmer slutter seg til forslaget for den delen som gjelder
studenter som tar hele utdanningen ved en utenlandsk institusjon.
Disse medlemmer viser til at
det er et mål å få flere studenter til å ta
deler av utdanningen i utlandet. For å stimulere studenter
ved norske universiteter og høgskoler til å ta
deler av en grad ved en utenlandsk institusjon, mener disse
medlemmer at for denne type utveksling skal støtten
fortsatt i sin helhet gis som stipend. Disse medlemmer mener
at dette vil gjøre det lettere for norske institusjoner å inngå avtaler og
forpliktende samarbeid med institusjoner i andre land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at det finnes et betydelig
antall studenter som tar hele sin utdanning i utlandet. En vurdering
av virkemidler for ytterligere stimulering av studentutveksling
må ikke forringe vilkårene til fremtidige studier
i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener studiestøtten må prisjusteres
slik at studenter ikke får mindre penger og blir hengende
etter den generelle lønns- og prisveksten i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer har lagt inn midler til justering
av kostnadsnormen med 2,2 pst. fra 1. mai 2004. Deretter ønsker disse
medlemmer at kostnadsnormen skal knyttes til den årlige
justering av grunnbeløpet i folketrygden for å påse
at studentenes kjøpekraft sikres gjennom en fast og årlig
justering og derved uavhengig av vekslende prioritering fra departementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
på at Regjeringen for andre år på rad
unnlater å indeksregulere kostnadsnormen, og foreslår
i finanskomiteen å bevilge 40 mill. kroner (post 90) til
indeksregulering av kostnadsnormen i statsbudsjettet for 2004.
Programkategori 08.40 for Den norske kirke omfatter
driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige møter
og råd, samt til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre gis det tilskudd til kirkens virksomhet, bl.a. tilskudd
til de kirkelige fellesrådene, Sjømannsmisjonen,
døvemenighetene mv., vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og driften av Erkebispegården. Ny overførbar bevilgning
til dåpsopplæring foreslås, jf. Innst.
S. nr. 200 (2002-2003). Resultatrapport for Opplysningsvesenets
fond er tatt inn i budsjettproposisjonen.
Under programkategori 08.10 Administrasjon m.m. behandles
bare kap. 310 i denne innstillingen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 113 537 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet
til trossamfunn og livssynssamfunn er en overslagsbevilgning, beregnet
ut fra medlemstall.
Komiteen viser til
at Stortinget innen utgangen av 2003 vil behandle Innst. O. nr.
24 (2003-2004) om Ot.prp. nr. 9 (2003-2004) Om endringar i lov om
trossamfunn og ymist anna, som skal sikre økonomisk lik behandling
mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn utenfor Den
norske kirken, samt sikre at medlemmer ikke står oppført
som medlem i flere trossamfunn. Komiteen viser til
at denne første medlemsgjennomgangen vil bli gjennomført
i 2004 og eventuelle endringer i medlemsregistre først
komme til uttrykk i 2005. Budsjettposten videreføres på dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at det tidligere har
vært konstatert store feil og uregelmessigheter ved kirkens
eget medlemsregister og peker på at dette register også må ha
stor troverdighet. Disse medlemmer viser videre til
sin merknad under kap. 340 nedenfor om trosopplæringsprosjektet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 394 264 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen understreker
betydningen av den innsats som Stiftelsen Kirkens Ressurssenter
mot vold og seksuelle overgrep gjør. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen for å styrke driftsgrunnlaget
for senteret har foreslått en økning i bevilgningen
til dette senteret. Komiteen ser behovet for at kirken
har et aktivt engasjement på dette området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Sjømannskirken ivaretar kirkelige betjening av nordmenn i
utlandet. Flertallet mener dette er en hensiktsmessig
måte å ivareta denne oppgaven på. Når
stadig flere nordmenn bosetter seg utenlands, gir dette store utfordringer.
Spesielt vil flertallet peke på de økte utfordringer
knyttet til det økende antall nordmenn i Spania, herunder
utfordringer knyttet til barn og unge, og det økende antall
studenter i utlandet. På denne bakgrunn ber flertallet Regjeringen
vurdere en økning i tilskuddet for å ivareta det
kirkelige ansvaret for disse gruppene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, støtter departementets bevilgningsforslag under
post 71.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, merker seg at tilskuddet til Sjømannskirken
gis som et rammetilskudd der det tekniske beregningsgrunnlaget er
et antall årsverk med en tilskuddssats pr. årsverk. Dette
gir en god forutsigbarhet i beregningen av tilskuddet. Dette
flertallet merker seg videre at tilskuddet for 2004 gir
dekning for 107 årsverk, men vil samtidig peke på at
Sjømannskirken har flere årsverk enn dette i utlandet.
Videre er Sjømannskirkens egenfinansiering på 71
mill. kroner eller 61 pst. av budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del hva angår postene 1 og 71.
Disse medlemmer viser også til
sitt forslag om å få lagt frem en melding med
status for kirkens bygningsmasse med spesiell vekt på vernede
og verneverdige bygg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partier, og reduserer støtten
til kirkelig virksomhet i kommunene med 5 mill. kroner. Bevilgningen
til dette formål blir 95 mill. kroner i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen reduserer av hensyn til det samlede
budsjettopplegget post 72 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti opprettholder
departementets bevilgningsforslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de store kulturverdiene som landets kirkebygg representerer
og det store etterslepet på vedlikehold som mange kirkebygg
bærer preg av.
Dette medlem vil peke på at
de kirkelige fellesrådene har en svært anstrengt økonomisk
situasjon. Kombinert med dårlig kommuneøkonomi,
fører dette til en vanskelig situasjon for kirken i mange
kommuner. Dette medlem mener at dersom de kirkelige fellesrådene
skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det
gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet
bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser.
Dette medlem har merket seg at
regjeringens budsjettforslag ikke viderefører den økte
bevilgningen på 25 mill. kroner til fellesrådene
som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2003.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget 25 mill.
kroner ut over Regjeringen sitt forslag. Dette medlem har
merket seg at etter budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
er bevilgningen ytterligere redusert med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at bevilgningsforslaget under posten gjelder den økte
satsningen på kirkens dåpsopplæring,
jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003) og St.meld. nr. 7 (2002-2003)
Trusopplæring i ei ny tid - om reform av kirkens dåpsopplæring. Flertallet viser
videre til at departementet ser reformen som en av de største
og viktigste reformer for kirken i nyere tid. Bevilgningen under posten
skal i hovedsak benyttes som tilskudd til de menigheter i 2004 som
skal utvikle et systematisk opplæringstilbud i samsvar
med reformens opplegg og forutsetninger, til informasjons- og opplæringsmateriell,
til utvikling og drift av kompetansenettverk m.m.
For å opprettholde en bred og engasjert
folkekirke mener flertallet at dåpsopplæringen
er en viktig forutsetning. Flertallet merker seg
at Regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill.
kroner til styrking av kirkens dåpsopplæring.
Flertallet vil understreke det
ansvaret Døvekirken har i å utvikle dåpsopplæringstilbud
for døve barn og unge. Flertallet forutsetter
at dette blir ivaretatt i arbeidet med å styrke kirkens
dåpsopplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer reduserer bevilgningen med 23
mill. kroner og forutsetter at det under kap. 310 derfor ikke foretas økte
utbetalinger til andre trossamfunn basert på trosopplæringsprosjektet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 629 056 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, slutter seg til bevilgningsforslaget.
Flertallet mener det er rett
satsing at Regjeringen har foreslått en økning
til tiltak rettet mot prostetjenesten og innarbeidelsen av ny tjenesteordning
for prostene i 2004. Videre merker flertallet seg
at det opprettes to nye stillinger som fengselsprester fra annet halvår
2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Departementet foreslår en bevilgning
på 34 500 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, slutter seg til forslaget til bevilgning.
Flertallet viser til at kapitlet,
i tillegg til å omfatte bevilgninger til Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider og til forvaltningen av Erkebispegården
i Trondheim, omfatter bevilgninger til utenlandske krigsgraver i
Norge samt lønn og driftsmidler til departementets rådgivende
fagkonsulenter innen kirker og kirkegårder.
Flertallet viser videre til flertallsmerknaden
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) om de foreliggende planer
for et nybygg i tilknytning til Nidarosdomen, på nordsiden
av Vestfrontplassen. Flertallet er tilfreds med den
oppfølging som saken får i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet slutter
seg til at nybygget finansieres av Opplysningsvesenets fond, mot
at staten betaler en årlig leie for fondets kapitalinvestering. Flertallet sier
seg videre tilfreds med at det tas sikte på at nybygget
kan stå ferdig til kroningsjubileet i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at Nidaros
domkirke er et bygg av nasjonal betydning og at det derfor bør
være statens oppgave å sørge for vedlikehold
og andre nødvendige tiltak knyttet til domkirken. Disse
medlemmer mener derfor at Opplysningsvesenets fond ikke
skal brukes i finansieringen av nybygg i tilknytning til Nidaros
domkirke.
Komiteen anser en
målrettet satsing på kompetanseoppbygging og forskning
som et viktig bidrag for å sikre at sysselsetting og næringsutvikling
knyttet til nordområdene i størst mulig grad skjer
i de berørte områder og bidrar til varig verdiskapning
i landsdelen.
Komiteen vil fastholde målsettingen
om å trappe opp norsk forskning til minst gjennomsnittlig
OECD-nivå i løpet av 2005 og mener dette både
vil kreve økte offentlige bevilgninger og en spesiell utfordring
med å øke forskningsinnsatsen i næringslivet.
Komiteen er enig i hovedprioriteringen
om å styrke den langsiktige, grunnleggende forskningen,
både gjennom de direkte bevilgningene til universitets-
og høgskolesektoren og gjennom Norges forskningsråd. Samtidig
må Regjeringen sørge for gode og stabile rammevilkår
for forskning i næringslivet. Komiteen merker
seg her de foreløpige erfaringene med Skattefunn, som er
et viktig virkemiddel for å styrke næringslivets
muligheter til forskning og utvikling. Det vises også her
til merknader under kap. 920. Komiteen slutter seg
for øvrig til prioriteringene av de tematiske satsningsområdene.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil styrke petroleumsforskningen ved oppstart av et nytt stort program
i Norges forskningsråd.
Komiteen deler målsettingen
om å øke kommersialiseringen av forskningsresultater
og oppfinnelser fra universitet og høgskoler og merker
seg bevilgningsforslaget til FORNY-programmet og til universitetene og
Norges landbrukshøyskole for oppbygging av teknologioverføringskontor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at økende olje- og gassaktivitet i
de nordlige havområder innebærer behov for oppbygging
av kompetanse innen maritim virksomhet og offshoreaktiviteter tilpasset
disse områdene. Det samme gjelder teknologi- og miljøkompetanse. Flertallet ber
om at det i dialog med lokale forsknings- og utdanningsinstitusjoner
legges til rette for forskning og utvikling av kompetanse i landsdelen
i forhold til de behov som forventes. Det er ønskelig å få til
en effektiv og helhetlig ressursutnyttelse på tvers av
institusjonsgrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo en økning
i Forskningsfondet på ytterligere 3 mrd. kroner samt opprettelse
av et eget fond for energi- og petroleumsforskning på 10
mrd. kroner. Dette siste tiltaket er nærmere omtalt av
Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004) fra energi-
og miljøkomiteen.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskapning, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Meteorologisk institutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at det har vært
en betydelig økning i antall stipendiatstillinger de siste årene.
For 2002 ble det bevilget penger til 158 nye stipendiatstillinger, 200
nye stipendiatstillinger i 2003, og for 2004 er Regjeringens forslag
at det blir opprettet ytterligere 200 nye stipendiatstillinger.
I tillegg har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan knyttet til
St.meld. nr. 35 (2001-2002) om rekruttering til universitets- og høyskolesektoren.
I den forbindelse ønsker disse medlemmer at
Regjeringen fremlegger en statusrapport for Stortinget. I tillegg
mener disse medlemmer at det er hensiktsmessig å få en
oversikt over hvordan stipendiatstillingene er fordelt mellom private og
offentlige institusjoner. Disse medlemmer ønsker
også at Regjeringen kommenterer om den økede satsingen
har gitt ønskede resultater.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en rapport som viser status innenfor forskningen når
det gjelder antall stipendiatstillinger, hvordan disse stillingene
er fordelt mellom offentlige og private institusjoner, og om den økede
satsingen har gitt resultater."
Departementet foreslår en bevilgning
på 353 310 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 362 302 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at en ny organisasjonsstruktur for Norges forskningsråd
er iverksatt fra september 2003 etter omorganisering på bakgrunn
av en internasjonal evaluering. Komiteen mener dette
vil bidra til et mer velfungerende forskningsråd som et
viktig redskap for å gjennomføre forskningspolitikken.
Komiteen deler den sentrale målsettingen
om å få fram tilstrekkelig mange gode forskere
og merker seg forslaget om at det skal opprettes flere doktorgradsstipender
i 2004 i tråd med Stortingets vedtak om utvidet opptrappingsplan.
Norges forskningsråd har også en oppgave på dette
området, og komiteen vil i denne sammenheng
spesielt peke på ansvaret for å prioritere postdoktorstillinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke Forskningsrådets medansvar for å øke antallet
kvinner i forskningssystemet, både blant rekrutteringskandidater
og i vitenskapelige stillinger.
Flertallet merker seg at departementet
på bakgrunn av rapporten "Kvinner i forskning" fra Forskningsrådet,
vil oppnevne en komité for universitets- og høgskolesektoren
som får ansvaret for tiltak for at likestillingsarbeidet
skal integreres i hele virksomheten ved institusjonene i universitets-
og høgskolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del. Disse medlemmer mener kjøp av utenlandsk
kompetanse for å evaluere søknader kan sikre høyt
internasjonalt nivå på de forskningsprosjekter
som mottar støtte samtidig som nødvendige hensyn til
habilitet i prosessen ivaretaes på en god måte. Disse
medlemmer setter av 5 mill. kroner til dette formålet
over post 56.
Departementet viser til at foregående års
avkastning av fondskapitalen (31,8 mrd. kroner) blir ført
inn på inntektssiden i statsbudsjettet hvert år,
jf. kap. 3286, som for 2004 er oppført med 1 917 884 000
kroner. Kap. 286 er for 2004 oppført med 606 205 000 kroner. Fondet
skal bidra til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning.
Kvalitet er det fremste kriteriet ved tildeling av midler.
Komiteen merker seg
at Fondet for forskning og nyskapning fra juli 2003 har en fondskapital
på 31,8 mrd. kroner.
Komiteen mener at Fondet er blitt
et viktig instrument for å styrke bevilgningene til norsk
forskning og merker seg særlig områdene langsiktig,
grunnleggende forskning og tiltak for å heve kvaliteten,
som for eksempel sentra for fremragende forskning.
Komiteen merker seg at den delen
av fondsavkastningen som blir kanalisert direkte til universitet
og høgskoler, blir økt i forhold til 2003 for å fullfinansiere Kvalitetsreformen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til partiets alternative
budsjettforslag med merknader omtalt i budsjettinnstillingens generelle
del og setter av 30 mill. kroner til utvikling av fremragende forskning
og innovasjon på ytterligere tre områder i tillegg
til de prosjekter for fremragende forskning som er igangsatt. Disse
medlemmer legger til grunn at midlene tildeles gjennom Norges
forskningsråd og at det legges særlig vekt på tverrfaglighet
og innovasjonsmulighet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ikke har foreslått å øke
fondskapitalen i budsjettet for neste år. Disse
medlemmer viser til at beregninger fra NIFU viser at det
er et vekstbehov for offentlige midler for å nå OECD-gjennomsnittet
innen år 2005 på 4,4 mrd. kroner for årene
2004 og 2005. Disse medlemmer viser videre til brev
fra statsråden med svar på spørsmål
datert 16. oktober 2003 der det slås fast at Forskningsfondets
kapital må styrkes med drøyt 72,5 mrd. kroner
fra 1. januar 2004 for å gi 3,3 mrd. kroner i økt
avkastning i 2005, som er beløpet som skal til for at Norge
når sitt mål om en OECD-gjennomsnittlig forskningsbevilgning. Disse medlemmer viser
til at det synes å være vanskelig for Regjeringen å bevilge
forskningsmidler via det ordinære budsjettet. Disse
medlemmer vil på bakgrunn av dette understreke
viktigheten av å styrke fondskapitalen for Forskningsfondet
for å komme nærmere OECD-målet som Stortinget
har satt. Disse medlemmer vil understreke at økningen
i Forskningsfondet skal komme i tillegg til ordinære
forskningsbevilgninger, ikke i stedet for. På bakgrunn
av dette foreslår disse medlemmer å øke
fondskapitalen i Forskningsfondet med 3 mrd. kroner i 2004, og vil
styrke fondet med ytterligere 3 mrd. kroner i 2005. Dette vil ikke
alene bringe norsk forskning til målet, men det er slik disse
medlemmer ser det et viktig steg på veien. I tillegg
vil disse medlemmer vise til sin styrking av forskningsinnsatsen
innenfor det ordinære budsjettet. Disse medlemmer henviser til
sitt forslag om å be Regjeringen legge frem en ajourført
plan til hvordan Norge skal nå sitt forskningsmål
i løpet av 2005.
Disse medlemmer viser til at
Forskningsfondet har en svært betydelig kapital. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at fondet bør
ha et eget styre og egne vedtekter. På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen
på en egnet måte legge frem en sak hvor det skisseres
løsninger til hvordan et slikt styre og vedtekter skal
fungere.
Departementet foreslår en bevilgning
på 125 528 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har merket
seg initiativ og arbeid for å få etablert en stiftelse
som skal markere den store internasjonale anerkjennelse som Thor Heyerdahl
har oppnådd gjennom mange års virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet hvor Thor Heyerdahls forskningsstiftelse er tilført
5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen setter av 5 mill. kroner over
post 71 som tilskudd til etablering av Thor Heyerdahls Stiftelse. Hva
angår post 72, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets
eget budsjettforslag i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv
til etableringen og viser til at partiet støttet stiftelsen
i sitt alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på 737 637 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til fremforhandlet avtale innenfor rammeområde 17.
Siden USA trer inn i UNESCO vil dette ha konsekvenser for de øvrige medlemslands
bidrag, og post 75 reduseres med 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at USAs inntreden
i UNESCO medfører at Norges bidrag reduseres med 1,5 mill.
kroner. Etter disse medlemmers syn bør de
midlene som frigjøres her brukes innenfor forskningssektoren.
Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter,
hva rammeområde 17 angår, Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via
Norges forskningsråd gjelder brukerstyrt og strategisk
næringsrettet forskning, innovasjon og infrastrukturtiltak,
herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter og enkelte
andre formål.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på 849 500 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
det overordnede målet med bevilgningen om å bidra
til økt innovasjon og verdiskaping i næringslivet.
Komiteen mener videre det er
en hovedutfordring å stimulere næringslivet til å øke
sin finansiering av FoU for å nå målet
om en samlet forskningsinnsats i Norge på minst gjennomsnittlig
OECD-nivå.
Komiteen har merket seg den store
interessen og positive resultatene av fradragsordningen for investeringer
i FoU (Skattefunn).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår å øke
bevilgningen med 11 mill. kroner.
Samtidig mener et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen,
at de direkte næringsrettede og brukerstyrte programmene
er viktige for å supplere næringslivet der næringslivet
selv ikke satser og oppmuntrer bedrifter med liten eller ingen erfaring
med FoU til å bygge opp nødvendig kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen, viser til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2002-2003) om tilføring av offentlig kapital
til selskapet Protevs AS i Bergen samt de føringer som
ble gitt for dette i budsjettet for 2002. Flertallet understreker
igjen at satsing på forskning i marin sektor er viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen,
mener at selskapet derfor må få tilført den
kapital som er lovet både av den forrige og den nåværende
regjering. Disse medlemmer har merket seg at kapitalen
på 10 mill. kroner fortsatt ikke er på plass. Disse
medlemmer ber departementet ta et initiativ i samarbeid
med Fiskeridepartementet og Norges Forskningsråd
for å få på plass den offentlige kapitaltilførselen
til Protevs AS.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt
drift av Hav-forskningsinstituttet og forskningsfartøy.
Departementet foreslår en bevilgning
på 348 220 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen er kjent
med at Havbruksstasjonen på Austevoll skal bygges ut. Komiteen peker
på at i havbruk- og fiskerikommunen Austevoll er det også lokalisert
fiskarfagskole på samme og tilstøtende tomt.
Komiteen forutsetter at slik
utbygging av Havbruksstasjonen samordnes med utbyggingsplaner for Fiskarfagskulen
i Austevoll, dersom en slik samordning gir lavere kostnader og bedre
resultat for begge parter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og reduserer post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket
seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i
gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom
forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen har
merket seg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen
til marin forskning, samtidig som de påpeker at det er
viktig å satse innenfor dette feltet. Dette er slik disse
medlemmer ser det inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å satse på marin forskning da dette
er en av de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial. Disse
medlemmer viser til at dette er vedtatt i Stortinget som
ett av de fem satsingsområdene.
Departementet foreslår en bevilgning
på 175 000 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Departementet foreslår en bevilgning
på 381 490 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at betydningen av marin verdiskaping vil øke betraktelig
hvis Norge satser mer offensivt på kunnskapsutvikling for å utvikle
marin og biomarin sektor. Det er også nødvendig
med målrettede tiltak over et bredt spekter for å bedre
konkurransesituasjonen for fiskeindustrien. Skal vi nå disse
målsetningene, forutsetter det aktivt forsknings- og utviklingsarbeid
i hele marin sektor. Komiteen er overbevist om at
investeringer i kunnskapsutvikling i marin sektor vil gi høy
avkastning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen i finansinnstillingen, der post 50 reduseres
med 5 mill. kroner, post 70 med 1,5 mill. kroner og post 71 med
2,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og representanten Simonsen vil i budsjettet
for 2004 prioritere forskning, utvikling og kommersialisering
i marin og biomarin sektor, utvikling av nye marine arter og å utvikle
bedre produkter for landindustrien. Det må satses på utvikling
av ny teknologi som øker kvaliteten på fisk fra
hav til marked, og på å få fram flere
enkle og forbrukervennlige produkter. FoU-midler må også investeres
slik at det kan gjøres bruk av biprodukter fra fisk som
i dag i stor grad er en ubenyttet ressurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet kutter i bevilgningen til marin forskning, samtidig
som de påpeker at det er viktig å satse innenfor
dette feltet. Dette er slik disse medlemmer ser det
inkonsekvent. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av å satse på marin forskning da dette er en av
de næringer der Norge har et stort utviklingspotensial.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrket budsjettposten
med 5,9 mill. kroner.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig
via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt 309 108 000 kroner til forskningsaktivitet og
basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til bevilgningsforslaget.
Komiteen viser til komitémerknad
om Akvaforsk i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der komiteen uttalte
følgende:
"I lys av selskapets store betydning for viktige områder
innenfor akvakulturforskningen, vil komiteen be om at det foretas
en bred gjennomgang av AKVAFORSKs totale økonomiske situasjon.
Målet må være at selskapet fortsatt skal
kunne være en hovedleverandør av ny kunnskap til
både private og offentlige aktører innenfor havbruk."
Komiteen viser til
det arbeidet som Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet
har igangsatt blant annet for å få vurdert framtidig
organisering av forskningssamarbeidet innenfor marinforskning. Komiteen mener
det er viktig å få en gjennomgang med sikte på å få til
en bedre ressursutnyttelse. Komiteen viser til at
den økonomiske situasjonen for Akvaforsk fortsatt er vanskelig,
og derfor må prosessen omkring framtidig organisering gjennomføres raskt. Komiteen ber
departementet vurdere alternative måter å tilføre
ny egenkapital på.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har med tilfredshet merket
seg at Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet har satt i
gang et arbeid for å utnytte synergipotensialet mellom
forskning i marin sektor og mat- og landbrukssektoren.
Tabellen viser kapitler/poster der
fraksjonene i komiteen har avvikende forslag til bevilgning innenfor vedtatt
budsjettramme. Endringer i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Forslaget fra Høyre, Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ligger til grunn for innstillingens utkast
til endelig vedtak i Stortinget.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-11 | H, A,
Krf og V | FrP
og uavh. | SV |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
202 | | Statlig
utdanning administrasjon
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 91 234 | 91 234 (0) | 61 234 (-30
000) | 91 234 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | 36 397 | 36 397 (0) | 36 397 (0) | 37 397 (+1
000) |
204 | | Foreldreutvalget
for grunnskolen (jf. kap. 3204) | | | | |
| 50 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 100 (+100) | 0 (0) |
206 | | Samisk
utdanning administrasjon | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 27 589 | 27 589 (0) | 1 589 (-26
000) | 27 589 (0) |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | | | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i grunnskolen | 785 473 | 785 473 (0) | 529 473 (-256
000) | 785 473 (0) |
| 70 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | 7 563 | 7 563 (0) | 63 (-7
500) | 10 563 (+3
000) |
223 | | Videregående
opplæring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 7 100 (+7
100) | 7 700 (+7
700) | 7 200 (+7
200) |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 149 403 | 137 403 (-12
000) | 149 403 (0) | 149 403 (0) |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i videregående opplæring | 27 094 | 27 094 (0) | 18 094 (-9
000) | 27 094 (0) |
| 71 | Tilskudd, RFA og opplæringsråd | 0 | 8 400 (+8
400) | 11 400 (+11
400) | 8 500 (+8
500) |
| 74 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World College | 12 947 | 21 947 (+9
000) | 21 947 (+9
000) | 22 947 (+10
000) |
224 | | Fellestiltak
i grunnopplæringen | | | | |
| 50 | NOKUT | 0 | 0 (0) | 32 000 (+32
000) | 0 (0) |
| 51 | Skoleombud | 0 | 0 (0) | 4 700 (+4
700) | 0 (0) |
| 61 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | 103 897 | 103 897 (0) | 103 897 (0) | 118 897 (+15
000) |
| 64 | Tilskudd til opplæring
i finsk | 8 259 | 8 259 (0) | 259 (-8
000) | 8 259 (0) |
| 68 | Det samiske utdanningsområdet | 36 962 | 36 962 (0) | 962 (-36
000) | 36 962 (0) |
232 | | Statlige
skoler med opplæring på videregående
nivå (jf.
kap. 3232) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 84 955 | 84 955 (0) | 59 955 (-25
000) | 84 955 (0) |
240 | | Frittstående
skoler mv. | | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 879 889 | 1 879 889 (0) | 1 933 289 (+53 400) | 1 593 689 (-286 200) |
| 71 | Private skoler - Kapitaltilskudd | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20
000) | 0 (0) |
243 | | Kompetansesentra
for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 613 380 | 583 380 (-30
000) | 613 380 (0) | 613 380 (0) |
248 | | Særskilte
IKT-tiltak i
utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 121 845 | 111 845 (-10
000) | 121 845 (0) | 121 845 (0) |
249 | | Andre
tiltak i utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 3 758 | 6 758 (+3
000) | 18 258 (+14
500) | 13 758 (+10
000) |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | 2 216 | 2 216 (0) | 216 (-2
000) | 2 216 (0) |
| 72 | Tilskudd til den franske
og den tyske skolen i Oslo | 5 382 | 5 382 (0) | 6 982 (+1
600) | 5 382 (0) |
| 73 | Tilskudd til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole | 10 300 | 17 400 (+7
100) | 17 400 (+7
100) | 17 400 (+7
100) |
251 | | Fagskoleutdanning | | | | |
| 70 | Teknisk fagskole | 274 987 | 266 187 (-8
800) | 303 987 (+29
000) | 274 987 (0) |
253 | | Folkehøgskoler | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøgskoler | 494 400 | 506 400 (+12
000) | 453 400 (-41
000) | 516 400 (+22
000) |
254 | | Tilskudd
til voksenopplæring (jf. kap. 3254) | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 146 948 | 164 448 (+17
500) | 91 148 (-55
800) | 186 948 (+40
000) |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning | 15 720 | 15 720 (0) | 30 720 (+15
000) | 20 720 (+5
000) |
258 | | Forskning,
utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 52 545 | 47 545 (-5
000) | 47 545 (-5
000) | 52 545 (0) |
259 | | Kompetanseutviklingsprogrammet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 718 | 35 718 (-5
000) | 40 718 (0) | 40 718 (0) |
260 | | Universitetet
i Oslo | | | | |
| 21 | Prosjektmidler informatikk,
2. byggetrinn (IFI II) | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
261 | | Universitetet
i Bergen | | | | |
| 21 | Prosjektmidler nytt Odontologibygg | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
262 | | Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet | | | | |
| 50 | Statstilskudd | 2 398 868 | 2 397 168 (-1 700) | 2 398 868 (0) | 2 397 168 (-1 700) |
263 | | Universitetet
i Tromsø | | | | |
| 50 | Statstilskudd | 1 070 808 | 1 077 008 (+6 200) | 1 070 808 (0) | 1 072 508 (+1 700) |
270 | | Studier
i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | | | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 170 158 | 170 158 (0) | 200 158 (+30
000) | 270 158 (+100
000) |
274 | | Statlige
høgskoler | | | | |
| 21 | Prosjektmidler til byggeprosjekter | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) |
| 50 | Statstilskudd | 6 909 470 | 6 909 470 (0) | 6 909 470 (0) | 6 910 470 (+1 000) |
278 | | Norges
landbrukshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | 446 695 | 446 695 (0) | 451 695 (+5
000) | 446 695 (0) |
281 | | Fellesutgifter
for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 388 670 | 373 270 (-15
400) | 389 070 (+400) | 388 670 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 3 000 (+3
000) | 0 (0) |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning av
kunstnere | 2 100 | 3 100 (+1
000) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
| 76 | Tilskudd til NORDUnet | 20 555 | 15 255 (-5
300) | 20 555 (0) | 20 555 (0) |
| 78 | Tilskudd til Universitets-
og høgskolerådet | 14 474 | 11 474 (-3
000) | 14 474 (0) | 14 474 (0) |
282 | | Privat
høgskoleutdanning | | | | |
| 70 | Tilskudd | 571 244 | 571 244 (0) | 631 244 (+60
000) | 469 244 (-102
000) |
285 | | Norges
forskningsråd | | | | |
| 56 | Kjøp av utenlandsk
kompetanse for å evaluere søkn. | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) |
286 | | Fondet
for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | | | | |
| 51 | Overføring NFR;
4 nye SFF | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak (jf.
kap. 3287) | | | | |
| 71 | Tilskudd til andre private
institusjoner | 19 086 | 24 086 (+5
000) | 24 086 (+5
000) | 19 086 (0) |
| 72 | Til disposisjon for departementet | 2 395 | 2 395 (0) | 95 (-2
300) | 2 395 (0) |
288 | | Internasjonale
samarbeidstiltak (jf.
kap. 3288) | | | | |
| 75 | UNESCO | 18 833 | 17 333 (-1
500) | 18 833 (0) | 18 833 (0) |
340 | | Kirkelig
administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 268 | 117 268 (0) | 115 068 (-2
200) | 117 268 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | 140 510 | 140 510 (0) | 137 010 (-3
500) | 140 510 (0) |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | 100 000 | 95 000 (-5
000) | 95 000 (-5
000) | 100 000 (0) |
| 75 | Dåpsopplæring | 28 500 | 28 500 (0) | 5 500 (-23
000) | 28 500 (0) |
920 | | Norges
forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | 849 500 | 860 500 (+11
000) | 849 500 (0) | 849 500 (0) |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 217 720 | 216 720 (-1
000) | 217 720 (0) | 217 720 (0) |
1023 | | Fiskeri-,
havbruks- og
transportrettet FoU (jf.
kap. 4023) | | | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 236 000 | 231 000 (-5
000) | 236 000 (0) | 236 000 (0) |
| 70 | Tilskudd fiskeriforskning | 47 240 | 45 740 (-1
500) | 47 240 (0) | 47 240 (0) |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 27 500 | 25 000 (-2
500) | 27 500 (0) | 27 500 (0) |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 2 741 300 | 2 741 300 (0) | 2 799 300 (+58 000) | 2 874 300 (+133 000) |
| 70 | Utdanningsstipend | 3 555 600 | 3 555 600 (0) | 3 585 600 (+30 000) | 3 555 600 (0) |
| 71 | Andre stipend | 741 300 | 741 300 (0) | 791 300 (+50
000) | 741 300 (0) |
| 72 | Rentestønad | 1 091 700 | 1 091 700 (0) | 1 101 700 (+10 000) | 1 091 700 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 17 | 40
806 936 | 40
781 536 (-25 400) | 40
781 536 (-25 400) | 40
781 536 (-25 400) |
Inntekter rammeområde 17 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 17 | 6
450 444 | 6
450 444 (0) | 6
450 444 (0) | 6
450 444 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 17 | 34
356 492 | 34
331 092 (-25 400) | 34
331 092 (-25 400) | 34
331 092 (-25 400) |
| | Sum rammeområde
17 -
rammevedtak | 25 400 | 0 | 0 | 0 |
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 159 897 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 123 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 339 000 | | |
| | | | | | |
202 | | Statlig utdanningsadministrasjon
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 61 234 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 7 590 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 36 397 000 | | |
| | | | | | |
204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 661 000 | | |
| 50 | Tilskudd | | 100 000 | | |
| | | | | | |
206 | | Samisk utdanningsadministrasjon | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget
| | 1 589 000 | | |
| | | | | | |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | | | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen
leirskole | | 4 081 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
grunnskolen | | 529 473 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring
| | 33 534 000 | | |
| 67 | Tilskudd til kommunale
musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning | | 41 604 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved
grunnskolereformen | | 371 480 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | | 63 000 | | |
| | | | | | |
222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 49 273 000 | | |
| | | | | | |
223 | | Videregående opplæring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 700 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer
| | 149 403 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
videregående opplæring | | 18 094 000 | | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov | | 7 212 000 | | |
| 71 | Tilskudd, RFA og opplæringsråd
| | 11 400 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogram | | 46 952 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold
i utlandet | | 7 582 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World College | | 21 947 000 | | |
| | | | | | |
224 | | Fellestiltak i grunnopplæringen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 115 568 000 | | |
| 50 | NOKUT | | 32 000 000 | | |
| 51 | Skoleombud | | 4 700 000 | | |
| 61 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | | 103 897 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring
i finsk | | 259 000 | | |
| 68 | Det samiske utdanningsområdet, kan overføres | | 962 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 8 556 000 | | |
| | | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 430 934 000 | | |
| | | | | | |
232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 3232) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 59 955 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 950 000 | | |
| | | | | | |
240 | | Frittstående skoler
mv. | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 933 289 000 | | |
| 71 | Private skoler - Kapitaltilskudd
| | 20 000 000 | | |
| 75 | Tilskudd til organisasjoner
| | 505 000 | | |
| | | | | | |
243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3243) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 | | 613 380 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 41 337 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 6 611 000 | | |
| 75 | Til disposisjon for departementet
| | 1 979 000 | | |
| | | | | | |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | | 121 845 000 | | |
| 70 | Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 | | 3 008 000 | | |
| | | | | | |
249 | | Andre tiltak i utdanningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 614 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 18 258 000 | | |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | | 216 000 | | |
| 62 | Moskvaskolen | | 1 073 000 | | |
| 72 | Tilskudd til den franske
og den tyske skolen i Oslo | | 6 982 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole | | 17 400 000 | | |
| | | | | | |
251 | | Fagskoleutdanning | | | | |
| 70 | Teknisk fagskole | | 303 987 000 | | |
| | | | | | |
253 | | Folkehøgskoler | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 572 000 | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøgskoler
| | 453 400 000 | | |
| | | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring
(jf. kap. 3254) | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund
| | 91 148 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning
| | 30 720 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes | | 7 887 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| | 9 313 000 | | |
| | | | | | |
256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 3256) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 46 940 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 13 978 000 | | |
| | | | | | |
258 | | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i
voksenopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 47 545 000 | | |
| | | | | | |
259 | | Kompetanseutviklingsprogrammet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 40 718 000 | | |
| | | | | | |
260 | | Universitetet i Oslo | | | | |
| 21 | Prosjektmidler informatikk,
2. byggetrinn (IFI II) | | 5 000 000 | | |
| 50 | Statstilskudd | | 3 012 696 000 | | |
| | | | | | |
261 | | Universitetet i Bergen | | | | |
| 21 | Prosjektmidler nytt Odontologibygg
| | 5 000 000 | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 763 386 000 | | |
| | | | | | |
262 | | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 2 398 868 000 | | |
| | | | | | |
263 | | Universitetet i Tromsø | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 070 808 000 | | |
| | | | | | |
264 | | Norges handelshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 233 697 000 | | |
| | | | | | |
265 | | Arkitekthøgskolen
i Oslo | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 81 919 000 | | |
| | | | | | |
268 | | Norges idrettshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 106 070 000 | | |
| | | | | | |
269 | | Norges musikkhøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 118 165 000 | | |
| | | | | | |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og
studenter | | | | |
| 71 | Tilrettelegging av studier
i utlandet | | 4 700 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studentbarnehager
| | 79 109 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid
| | 53 495 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger, kan overføres | | 200 158 000 | | |
| | | | | | |
273 | | Statlige kunsthøgskoler | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 224 944 000 | | |
| | | | | | |
274 | | Statlige høgskoler | | | | |
| 21 | Prosjektmidler til byggeprosjekter
| | 10 000 000 | | |
| 50 | Statstilskudd | | 6 909 470 000 | | |
| | | | | | |
278 | | Norges landbrukshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 451 695 000 | | |
| | | | | | |
279 | | Norges veterinærhøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 193 636 000 | | |
| | | | | | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler
(jf. kap. 3281) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 389 070 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 20 642 000 | | |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning
av kunstnere, kan overføres | | 2 100 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale
programmer | | 62 550 000 | | |
| 74 | Tilskudd til UNIS | | 44 094 000 | | |
| 76 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | | 20 555 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets-
og høgskolerådet | | 14 474 000 | | |
| 79 | Ny universitetsklinikk
i Trondheim, kan overføres | | 617 984 000 | | |
| | | | | | |
282 | | Privat høgskoleutdanning | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 631 244 000 | | |
| | | | | | |
283 | | Meteorologisk institutt
(jf. kap. 3283) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 236 235 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 65 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 9 946 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres | | 42 129 000 | | |
| | | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 52 | Forskningsformål
| | 1 158 254 000 | | |
| 55 | Administrasjon | | 204 048 000 | | |
| 56 | Kjøp av utenlandsk
kompetanse for å evaluere søkn. | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | | | | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsråd | | 606 205 000 | | |
| 51 | Overføring NFR;
4 nye SFF | | 30 000 000 | | |
| | | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 429 000 | | |
| 50 | NOVA | | 22 467 000 | | |
| 52 | Norsk Utenrikspolitisk
Institutt | | 16 106 000 | | |
| 54 | Forskningsstiftelser | | 45 083 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris
| | 4 562 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private
institusjoner | | 24 086 000 | | |
| 72 | Til disposisjon for departementet
| | 95 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris
| | 12 400 000 | | |
| | | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 616 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| | 145 188 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | | 570 000 000 | | |
| 75 | UNESCO | | 18 833 000 | | |
| | | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | | 101 758 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg
| | 8 780 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | | 2 999 000 | | |
| | | | | | |
340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 115 068 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 486 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | | 137 010 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | | 95 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten
ved Nidaros domkirke | | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke
| | 1 000 000 | | |
| 75 | Dåpsopplæring, kan overføres, kan nyttes under post
1 | | 5 500 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | | 500 000 | | |
| | | | | | |
341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 626 442 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 614 000 | | |
| | | | | | |
342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 500 000 | | |
| | | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 849 500 000 | | |
| | | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 217 720 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 130 500 000 | | |
| | | | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 95 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 79 800 000 | | |
| | | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 31 680 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 8 800 000 | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | | 236 000 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Veterinærinstituttet
| | 30 270 000 | | |
| 70 | Tilskudd fiskeriforskning, kan overføres | | 47 240 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | | 27 500 000 | | |
| | | | | | |
1137 | | Forskning og utvikling | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | | 148 020 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter
m.m. | | 161 088 000 | | |
| | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 275 844 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 2 799 300 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 3 585 600 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | | 791 300 000 | | |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | | 1 101 700 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | | 460 000 000 | | |
| 74 | Tap på utlån
| | 434 000 000 | | |
| 75 | Særskilte tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet | | 5 392 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 40 781 536
000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
3200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | | | | |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand
NORAD o.a. | | 2 692 000 | | |
| | | | | | |
3202 | | Statlig utdanningsadministrasjon
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 7 256 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 10 940 000 | | |
| | | | | | |
3204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 228 000 | | |
| | | | | | |
3221 | | Grunnskolen (jf. kap. 221) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 50 147 000 | | |
| | | | | | |
3222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 377 000 | | |
| | | | | | |
3232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 232) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 4 566 000 | | |
| 61 | Refusjoner fra fylkeskommuner
| | 796 000 | | |
| | | | | | |
3243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 243) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 41 164 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 3 069 000 | | |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæring
og etterutdanning | | 1 968 000 | | |
| 60 | Betaling fra kommuner og
fylkeskommuner | | 717 000 | | |
| | | | | | |
3256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 9 863 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 1 065 000 | | |
| | | | | | |
3281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 10 000 | | |
| | | | | | |
3283 | | Meteorologisk institutt
(jf. kap. 283) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 65 000 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 19 000 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 59 000 | | |
| 5 | Refusjon for flyværtjenester
| | 51 300 000 | | |
| | | | | | |
3286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | | | | |
| 80 | Avkastning | | 1 917 884 000 | | |
| | | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | | | | |
| 80 | Avkastning fra Niels Henrik
Abels minnefond | | 12 400 000 | | |
| 81 | Avkastning fra Ludvig Holbergs
minnefond | | 4 562 000 | | |
| | | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 4 754 000 | | |
| | | | | | |
3340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 4 091 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 3 486 000 | | |
| | | | | | |
3341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 3 736 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 2 614 000 | | |
| | | | | | |
3342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 7 874 000 | | |
| 4 | Leieinntekter m.m. | | 1 900 000 | | |
| | | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 134 117 000 | | |
| | | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 79 800 000 | | |
| | | | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | | | | |
| 1 | Inntekter NIFES | | 8 800 000 | | |
| 2 | Laboratorieinntekter | | 640 000 | | |
| | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 369 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 9 500 000 | | |
| 72 | Gebyr | | 136 000 000 | | |
| | | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 80 | Renter | | 3 847 700
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 6 450 444 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 202 post 1 | kap. 3202 post 2 |
kap. 203 post 1 | kap. 3203 postene 2 og
11 |
kap. 204 post 1 | kap. 3204 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 post 2 |
kap. 232 post 1 | kap. 3232 postene 2 og
61 |
kap. 243 post 1 | kap. 3243 postene 2, 11
og 60 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 | kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 283 post 1 | kap. 3283 postene 2 og
5 |
kap. 283 post 45 | kap. 3283 post 2 |
kap. 2410 post 1 | kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. nytte inntekter av salg av eiendommer
ved universitetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlikehold
og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål
ved samme institusjon.
4. nytte inntekter ved salg av hybelhus
i Schultz’ gate til bygging av nye studentboliger, jf.
kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2004 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
202 | | Læringssenteret | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | 20,0 mill. kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100,0 mill. kroner |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 25,0 mill. kroner |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 220,0 mill. kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål
| 37,5 mill. kroner |
2. gi tilsagn om å utbetale
støtte for 1. halvår 2005 (2. halvdel av undervisningsåret
2004 2005) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår
2004 (1. halvdel av undervisningsåret 2004 2005),
jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend,
post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad, post 90 Lån
til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter
fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere
lån til stipend 1. halvår 2005 (2. halvdel av
undervisningsåret 2004 2005) etter de satsene
som blir fastsatt for 2. halvår 2004 (1. halvdel av undervisningsåret
2004 2005), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for
utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg
til utdanningslånet for 2004 med kr 3 575 per måned
i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som
er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad, post
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post
80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr
per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister
som melder seg til eksamen, skal betale kr 290 dersom privatisten
ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller
elev, og kr 590 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder
seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5,
skal betale kr 590 per prøve dersom kandidaten ikke har gått
opp tidligere, og kr 1 170 ved senere forsøk.
2. Utdannings- og forskningsdepartementet
kan organisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier
fra studenter ved underliggende institusjoner.
3. institusjoner under lov om universiteter
og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra
Utdannings- og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler
av kursdeltakere for studier.
4. kap. 269 Norges musikkhøgskole,
Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen
under kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, Samisk høgskole
under kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole
får unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
5. ubrukte bevilgninger for 2003 under
kap. 269 Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen under kap. 273 Statlige
kunsthøgskoler, Samisk høgskole under kap. 274
Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole
postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan overføres i samsvar
med vanlige regler til 2004 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis
kap. 269 Norges musikkhøgskole, kap. 273 Statlige kunsthøgskoler,
kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole.
6. Utdannings- og forskningsdepartementet
kan gi universiteter og høgskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter
i institusjonens randsone.
b) benytte overskudd av eksternt finansiert
virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd
ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens
randsone.
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet
i institusjonens randsone som institusjonen etter fullmakt har opprettet
eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av
institusjonen eller som stiftelseskapital.
d) selge aksjer i selskap som institusjonen
har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres
til institusjonens driftsmidler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 340 post 1 | kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 | kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 | kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 | kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 | kap. 3342 postene 1 og
4 |
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 140 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og
21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og
21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1023 postene 1 og
21 | kap. 4023 post 1 |
VIII
Fullmakt til opprettelse
av aksjeselskap
Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt
til å opprette et nytt aksjeselskap under Havforskningsinstituttet,
Mariculture AS.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter: |
200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 159 897 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 4 123 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 2 339 000 | | |
| | | | | | |
202 | | Statlig utdanningsadministrasjon
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 91 234 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 7 590 000 | | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv., kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | 37 397 000 | | |
| | | | | | |
204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 661 000 | | |
| | | | | | |
206 | | Samisk utdanningsadministrasjon | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget
| | 27 589 000 | | |
| | | | | | |
221 | | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | | | | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen
leirskole | | 4 081 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
grunnskolen | | 785 473 000 | | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring
| | 33 534 000 | | |
| 67 | Tilskudd til kommunale
musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning | | 41 604 000 | | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | | 371 480 000 | | |
| 70 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene | | 10 563 000 | | |
| | | | | | |
222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 49 273 000 | | |
| | | | | | |
223 | | Videregående opplæring | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 7 200 000 | | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer
| | 149 403 000 | | |
| 65 | Tilskudd til opplæring
for språklige minoriteter i
videregående opplæring | | 27 094 000 | | |
| 70 | Tilskudd til bedrifter
som tar inn lærlinger med spesielle behov | | 7 212 000 | | |
| 71 | Tilskudd, RFA og opplæringsråd
| | 8 500 000 | | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale
utdanningsprogram | | 46 952 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold
i utlandet | | 7 582 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Røde
Kors Nordisk United World College | | 22 947 000 | | |
| | | | | | |
224 | | Fellestiltak i grunnopplæringen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 115 568 000 | | |
| 61 | Tilskudd til opplæring
innenfor kriminalomsorgen | | 118 897 000 | | |
| 64 | Tilskudd til opplæring
i finsk | | 8 259 000 | | |
| 68 | Det samiske utdanningsområdet, kan overføres | | 36 962 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 8 556 000 | | |
| | | | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 430 934 000 | | |
| | | | | | |
232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 3232) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 84 955 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 950 000 | | |
| | | | | | |
240 | | Frittstående skoler
mv. | | | | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | | 1 593 689 000 | | |
| 75 | Tilskudd til organisasjoner
| | 505 000 | | |
| | | | | | |
243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3243) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 | | 613 380 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 41 337 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 6 611 000 | | |
| 75 | Til disposisjon for departementet
| | 1 979 000 | | |
| | | | | | |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres,
kan nyttes under post 70 | | 121 845 000 | | |
| 70 | Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 | | 3 008 000 | | |
| | | | | | |
249 | | Andre tiltak i utdanningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 614 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 13 758 000 | | |
| 61 | Tilskudd til Nordland kunst-
og filmskole | | 2 216 000 | | |
| 62 | Moskvaskolen | | 1 073 000 | | |
| 72 | Tilskudd til den franske
og den tyske skolen i Oslo | | 5 382 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internatdriften
ved Krokeide yrkesskole | | 17 400 000 | | |
| | | | | | |
251 | | Fagskoleutdanning | | | | |
| 70 | Teknisk fagskole | | 274 987 000 | | |
| | | | | | |
253 | | Folkehøgskoler | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 572 000 | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøgskoler
| | 516 400 000 | | |
| | | | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring
(jf. kap. 3254) | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund
| | 186 948 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fjernundervisning
| | 20 720 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes | | 7 887 000 | | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| | 9 313 000 | | |
| | | | | | |
256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 3256) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 46 940 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 13 978 000 | | |
| | | | | | |
258 | | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 52 545 000 | | |
| | | | | | |
259 | | Kompetanseutviklingsprogrammet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 40 718 000 | | |
| | | | | | |
260 | | Universitetet i Oslo | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 3 012 696 000 | | |
| | | | | | |
261 | | Universitetet i Bergen | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 763 386 000 | | |
| | | | | | |
262 | | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 2 397 168 000 | | |
| | | | | | |
263 | | Universitetet i Tromsø | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 1 072 508 000 | | |
| | | | | | |
264 | | Norges handelshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 233 697 000 | | |
| | | | | | |
265 | | Arkitekthøgskolen
i Oslo | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 81 919 000 | | |
| | | | | | |
268 | | Norges idrettshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 106 070 000 | | |
| | | | | | |
269 | | Norges musikkhøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 118 165 000 | | |
| | | | | | |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | | | | |
| 71 | Tilrettelegging av studier
i utlandet | | 4 700 000 | | |
| 73 | Tilskudd til studentbarnehager
| | 79 109 000 | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid
| | 53 495 000 | | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger, kan overføres | | 270 158 000 | | |
| | | | | | |
273 | | Statlige kunsthøgskoler | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 224 944 000 | | |
| | | | | | |
274 | | Statlige høgskoler | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 6 910 470 000 | | |
| | | | | | |
278 | | Norges landbrukshøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 446 695 000 | | |
| | | | | | |
279 | | Norges veterinærhøgskole | | | | |
| 50 | Statstilskudd | | 193 636 000 | | |
| | | | | | |
281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 388 670 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 20 642 000 | | |
| 72 | Stipendmidler for etterutdanning
av kunstnere, kan overføres | | 2 100 000 | | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale
programmer | | 62 550 000 | | |
| 74 | Tilskudd til UNIS | | 44 094 000 | | |
| 76 | Tilskudd til NORDUnet, kan overføres | | 20 555 000 | | |
| 78 | Tilskudd til Universitets-
og høgskolerådet | | 14 474 000 | | |
| 79 | Ny universitetsklinikk
i Trondheim, kan overføres | | 617 984 000 | | |
| | | | | | |
282 | | Privat høgskoleutdanning | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 469 244 000 | | |
| | | | | | |
283 | | Meteorologisk institutt
(jf. kap. 3283) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 236 235 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 65 000 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 9 946 000 | | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres | | 42 129 000 | | |
| | | | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 52 | Forskningsformål
| | 1 158 254 000 | | |
| 55 | Administrasjon | | 204 048 000 | | |
| | | | | | |
286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | | | | |
| 50 | Overføring til
Norges forskningsråd | | 606 205 000 | | |
| | | | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 429 000 | | |
| 50 | NOVA | | 22 467 000 | | |
| 52 | Norsk Utenrikspolitisk
Institutt | | 16 106 000 | | |
| 54 | Forskningsstiftelser | | 45 083 000 | | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris
| | 4 562 000 | | |
| 71 | Tilskudd til andre private
institusjoner | | 19 086 000 | | |
| 72 | Til disposisjon for departementet
| | 2 395 000 | | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris
| | 12 400 000 | | |
| | | | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 616 000 | | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| | 145 188 000 | | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | | 570 000 000 | | |
| 75 | UNESCO | | 18 833 000 | | |
| | | | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | | 101 758 000 | | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg
| | 8 780 000 | | |
| 76 | Tilskudd til råd
for tro og livssyn | | 2 999 000 | | |
| | | | | | |
340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 117 268 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 3 486 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige
formål | | 140 510 000 | | |
| 72 | Tilskudd til kirkelig virksomhet
i kommunene | | 100 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til virksomheten
ved Nidaros domkirke | | 3 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Oslo domkirke
| | 1 000 000 | | |
| 75 | Dåpsopplæring, kan overføres, kan nyttes under post
1 | | 28 500 000 | | |
| 79 | Til disposisjon, kan overføres | | 500 000 | | |
| | | | | | |
341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 626 442 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 2 614 000 | | |
| | | | | | |
342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 500 000 | | |
| | | | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | | | |
| 50 | Tilskudd | | 849 500 000 | | |
| | | | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 217 720 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 130 500 000 | | |
| | | | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 95 200 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 79 800 000 | | |
| | | | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 31 680 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 8 800 000 | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | | 236 000 000 | | |
| 51 | Tilskudd til Veterinærinstituttet
| | 30 270 000 | | |
| 70 | Tilskudd fiskeriforskning, kan overføres | | 47 240 000 | | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | | 27 500 000 | | |
| | | | | | |
1137 | | Forskning og utvikling | | | | |
| 50 | Forskningsaktivitet | | 148 020 000 | | |
| 51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter
m.m. | | 161 088 000 | | |
| | | | | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 275 844 000 | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 2 874 300 000 | | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | | 3 555 600 000 | | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | | 741 300 000 | | |
| 72 | Rentestønad, overslagsbevilgning | | 1 091 700 000 | | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | | 460 000 000 | | |
| 74 | Tap på utlån
| | 434 000 000 | | |
| 75 | Særskilte tilretteleggingstiltak
for utdanning i utlandet | | 5 392 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 40 781 536
000 |
| | | | | | |
Inntekter: |
3200 | | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | | | | |
| 5 | Refusjon utdanningsbistand
NORAD o.a. | | 2 692 000 | | |
| | | | | | |
3202 | | Statlig utdanningsadministrasjon
(jf. kap. 3202) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 7 256 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 10 940 000 | | |
| | | | | | |
3204 | | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 228 000 | | |
| | | | | | |
3221 | | Grunnskolen (jf. kap. 221) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 50 147 000 | | |
| | | | | | |
3222 | | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 377 000 | | |
| | | | | | |
3232 | | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå
(jf. kap. 232) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 4 566 000 | | |
| 61 | Refusjoner fra fylkeskommuner
| | 796 000 | | |
| | | | | | |
3243 | | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 243) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 41 164 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 3 069 000 | | |
| 11 | Kursavgift ved voksenopplæring
og etterutdanning | | 1 968 000 | | |
| 60 | Betaling fra kommuner og
fylkeskommuner | | 717 000 | | |
| | | | | | |
3256 | | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 9 863 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 1 065 000 | | |
| | | | | | |
3281 | | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | | | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 10 000 | | |
| | | | | | |
3283 | | Meteorologisk institutt
(jf. kap. 283) | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | | 65 000 000 | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | | 19 000 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 59 000 | | |
| 5 | Refusjon for flyværtjenester
| | 51 300 000 | | |
| | | | | | |
3286 | | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | | | | |
| 80 | Avkastning | | 1 917 884 000 | | |
| | | | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | | | | |
| 80 | Avkastning fra Niels Henrik
Abels minnefond | | 12 400 000 | | |
| 81 | Avkastning fra Ludvig Holbergs
minnefond | | 4 562 000 | | |
| | | | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | | | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 4 754 000 | | |
| | | | | | |
3340 | | Kirkelig administrasjon | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 4 091 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 3 486 000 | | |
| | | | | | |
3341 | | Presteskapet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 3 736 000 | | |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | | 2 614 000 | | |
| | | | | | |
3342 | | Nidaros domkirke m.m. | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | 7 874 000 | | |
| 4 | Leieinntekter m.m. | | 1 900 000 | | |
| | | | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 134 117 000 | | |
| | | | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | 79 800 000 | | |
| | | | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | | | | |
| 1 | Inntekter NIFES | | 8 800 000 | | |
| 2 | Laboratorieinntekter | | 640 000 | | |
| | | | | | |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 3 | Diverse inntekter | | 369 000 | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | | 9 500 000 | | |
| 72 | Gebyr | | 136 000 000 | | |
| | | | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | | | | |
| 80 | Renter | | 3 847 700
000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 6 450 444 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 200 post 1 | kap. 3200 post 2 |
kap. 202 post 1 | kap. 3202 post 2 |
kap. 203 post 1 | kap. 3203 postene 2 og
11 |
kap. 204 post 1 | kap. 3204 post 2 |
kap. 222 post 1 | kap. 3222 post 2 |
kap. 232 post 1 | kap. 3232 postene 2 og
61 |
kap. 243 post 1 | kap. 3243 postene 2, 11
og 60 |
kap. 256 post 1 | kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 | kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 | kap. 3281 post 2 |
kap. 283 post 1 | kap. 3283 postene 2 og
5 |
kap. 283 post 45 | kap. 3283 post 2 |
kap. 2410 post 1 | kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene
til oppdragsvirksomhet under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. nytte inntekter av salg av eiendommer
ved universitetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlikehold
og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål
ved samme institusjon.
4. nytte inntekter ved salg av hybelhus
i Schultz’ gate til bygging av nye studentboliger, jf.
kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever
og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet
i 2004 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
202 | | Læringssenteret | |
| 70 | Tilskudd til læremidler
mv. | 20,0 mill. kroner |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnskolen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100,0 mill. kroner |
248 | | Særskilte IKT-tiltak
i utdanningen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 25,0 mill. kroner |
270 | | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av
studentboliger | 170,0 mill. kroner |
285 | | Norges forskningsråd | |
| 52 | Forskningsformål
| 37,5 mill. kroner |
2. gi tilsagn om å utbetale
støtte for 1. halvår 2005 (2. halvdel av undervisningsåret
2004 2005) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår
2004 (1. halvdel av undervisningsåret 2004 2005),
jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend,
post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad, post 90 Lån
til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter
fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere
lån til stipend 1. halvår 2005 (2. halvdel av
undervisningsåret 2004 2005) etter de satsene
som blir fastsatt for 2. halvår 2004 (1. halvdel av undervisningsåret
2004 2005), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for
utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg
til utdanningslånet for 2004 med kr 3 575 per måned
i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som
er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad, post
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post
80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver
etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr
per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister
som melder seg til eksamen, skal betale kr 290 dersom privatisten
ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller
elev, og kr 590 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder
seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5,
skal betale kr 590 per prøve dersom kandidaten ikke har gått
opp tidligere, og kr 1 170 ved senere forsøk.
2. Utdannings- og forskningsdepartementet
kan organisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier
fra studenter ved underliggende institusjoner.
3. institusjoner under lov om universiteter
og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra
Utdannings- og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler
av kursdeltakere for studier.
4. kap. 269 Norges musikkhøgskole,
Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen
under kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, Samisk høgskole
under kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole
får unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
5. ubrukte bevilgninger for 2003 under
kap. 269 Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen under kap. 273 Statlige
kunsthøgskoler, Samisk høgskole under kap. 274
Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole
postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan overføres i samsvar
med vanlige regler til 2004 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis
kap. 269 Norges musikkhøgskole, kap. 273 Statlige kunsthøgskoler,
kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole.
6. Utdannings- og forskningsdepartementet
kan gi universiteter og høgskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter
i institusjonens randsone.
b) benytte overskudd av eksternt finansiert
virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd
ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens
randsone.
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet
i institusjonens randsone som institusjonen etter fullmakt har opprettet
eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av
institusjonen eller som stiftelseskapital.
d) selge aksjer i selskap som institusjonen
har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres
til institusjonens driftsmidler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 340 post 1 | kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 | kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 | kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 | kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 | kap. 3342 postene 1 og
4 |
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 140 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet
i 2004 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og
21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og
21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1023 postene 1 og
21 | kap. 4023 post 1 |
VIII
Fullmakt til opprettelse
av aksjeselskap
Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt
til å opprette et nytt aksjeselskap under Havforskningsinstituttet,
Mariculture AS.
Forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt
undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære
skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd pr. elev.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen utvide NOKUT (Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar
for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet.
Det opprettes en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige
videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen
og den teoretiske videregående opplæringen. Ansvaret
i forhold til kvalitetssikring som forvaltes av Statens utdanningskontor
og Læringssenteret, overføres til det nye NOKUT.
Det legges frem en egen sak med evaluering av resultatene fra arbeidet
innenfor oppgavene som omfattes av kap. 202, 203 og 226, når
det gjelder kvalitetsutvikling.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å innføre
en stykkprisfinansiering i grunnskole, videregående opplæring
og høyskolesystemet, der det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen overføre
hele ansvaret for skoleskyssen til kommunene, så lenge
disse er eiere av de offentlige grunnskolene, slik at de totale
kostnadene for skolesektoren sees under ett.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at grunnskolens lengde reduseres fra 10 til 9 år. De midlene
som frigjøres, ca. 3,3 mrd. kroner, skal brukes til å styrke
undervisningen for den enkelte elev.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å fjerne obligatorisk
opplæring i skriftlig sidemål og gjøre
dette om til et valgfag.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at det innføres styrer på alle offentlig eide
skoler med representanter for de foresatte i flertall.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
etablering av et politisk og administrativt uavhengig skoleombud.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring
av et kapitaltilskudd for frittstående skoler og legge
dette inn i det årlige statsbudsjett fra og med 2005.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen legge frem ny sak
om finansiering av frittstående skoler, der finansieringen baseres
på et nasjonalt gjennomsnitt og der kommunal innsigelsesrett
fjernes.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
bruk av spesialundervisning i norsk skole, og herunder fremme nødvendige
forslag som sikrer at elever får spesialundervisning i
henhold til opplæringslovens § 5-1 og etter enkeltvedtak
etter en modell som innebærer at skolens eller kommunens økonomi
ikke fører til avslag eller redusert tilbud.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at private institusjoner innenfor høyere utdanning som
har fått offentlig godkjenning, gis samme rett som institusjoner i
offentlig eie til å opprette, nedlegge eller endre fag
og fagkombinasjoner uten godkjenning av offentlig myndighet.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet
med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem en Forskningsmelding
i 2004, der følgende forhold skal være spesielt behandlet:
a) Ny handlingsplan
for å bringe norsk forskning opp på OECD-nivå.
b) Forbedret oversikt over og evaluering
av resultater fra anvendt forskning.
c) Systematisert informasjonsregistrering
og informasjonsutveksling innen grunnforskning.
d) Tiltak for å sikre habilitet
ved vurdering av søknader om forskningsmidler.
e) Bruk av utenlandsbudsjett i forskningssammenheng.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen for å sikre
habilitet gjennomføre en ordning der halvparten av medlemmene
i de fagstyrer/fagråd som vurderer og anbefaler søknader
om forskningsmidler, er hentet fra utenlandske fagmiljøer
med høyt internasjonalt nivå.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
at det gjennomføres folkeavstemning om et skille kirke
- stat ved stortingsvalget i 2005.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen melding med
status for kirkens bygningsmasse med spesiell vekt på vernede
og verneverdige bygg.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at opplegget for trosopplæring for barn og unge fra 0-18 år
ikke gjennomføres. Stortinget ber i stedet Regjeringen
gjennomføre en brukerundersøkelse og legge frem
egen melding til Stortinget om resultatet av en slik undersøkelse, og
dimensjonere trosopplæringen ut fra det brukerne i undersøkelsen
etterspør.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om oppfølgingen av Kompetansereformen. Meldingen skal omfatte
arbeidet som gjøres innenfor voksenopplæring,
fengselsopplæring, fjernundervisning og folkehøyskoler
knyttet til Kompetansereformen.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om at den spesialpedagogiske tiltakskjeden settes inn i en større
sammenheng. Meldingen må bl.a. ta opp forholdet til habiliteringstjeneste
og andre tilbud som overlapper tiltakskjeden, og tiltak som kan
virke forebyggende og redusere behovet for tradisjonell spesialundervisning.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen utsette planlagt
bruk av PC ved eksamen for elever i 10. klasse i 2004.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om IKT i utdanningen. Meldingen skal gi en evaluering av handlingsplanen
for IKT i norsk utdanning og en orientering om den nye femårige
satsingen Program for digital kompetanse 2004-2008.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen legge frem en rapport
som viser status innenfor forskningen når det gjelder antall stipendiatstillinger,
hvordan disse stillingene er fordelt mellom offentlige og private
institusjoner, og om den økede satsingen har gitt resultater.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2004 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter: |
200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
159 897 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
4 123 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 339 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
202 |
|
Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
91 234 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 |
|
7 590 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
36 397 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 661 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
206 |
|
Samisk utdanningsadministrasjon |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd til Sametinget |
|
27 589 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 3221) |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til Fjellheimen leirskole |
|
4 081 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen |
|
785 473 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til leirskoleopplæring |
|
33 534 000 |
|
|
|
67 |
Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler, overslagsbevilgning |
|
41 604 000 |
|
|
|
69 |
Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen |
|
371 480 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene |
|
7 563 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
49 273 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
223 |
|
Videregående opplæring |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 100 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til landslinjer |
|
137 403 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring |
|
27 094 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov |
|
7 212 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, RFA og opplæringsråd |
|
8 400 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram |
|
46 952 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studieopphold i utlandet |
|
7 582 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College |
|
21 947 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
224 |
|
Fellestiltak i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
115 568 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen |
|
103 897 000 |
|
|
|
64 |
Tilskudd til opplæring i finsk |
|
8 259 000 |
|
|
|
68 |
Det samiske utdanningsområdet, kan overføres |
|
36 962 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
8 556 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
430 934 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
84 955 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
240 |
|
Frittstående skoler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
1 879 889 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til organisasjoner |
|
505 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 |
|
583 380 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
41 337 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
6 611 000 |
|
|
|
75 |
Til disposisjon for departementet |
|
1 979 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
111 845 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21 |
|
3 008 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
249 |
|
Andre tiltak i utdanningen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 614 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
6 758 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til Nordland kunst- og filmskole |
|
2 216 000 |
|
|
|
62 |
Moskvaskolen |
|
1 073 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo |
|
5 382 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole |
|
17 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
251 |
|
Fagskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Teknisk fagskole |
|
266 187 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
253 |
|
Folkehøgskoler |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 572 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til folkehøgskoler |
|
506 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
254 |
|
Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til studieforbund |
|
164 448 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til fjernundervisning |
|
15 720 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes |
|
7 887 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner |
|
9 313 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
46 940 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
13 978 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
258 |
|
Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
47 545 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
259 |
|
Kompetanseutviklingsprogrammet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
35 718 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
260 |
|
Universitetet i Oslo |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
3 012 696 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
261 |
|
Universitetet i Bergen |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
1 763 386 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
262 |
|
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
2 397 168 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
263 |
|
Universitetet i Tromsø |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
1 077 008 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
264 |
|
Norges handelshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
233 697 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
265 |
|
Arkitekthøgskolen i Oslo |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
81 919 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
268 |
|
Norges idrettshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
106 070 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
269 |
|
Norges musikkhøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
118 165 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
|
|
|
71 |
Tilrettelegging av studier i utlandet |
|
4 700 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til studentbarnehager |
|
79 109 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til velferdsarbeid |
|
53 495 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres |
|
170 158 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
273 |
|
Statlige kunsthøgskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
224 944 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
274 |
|
Statlige høgskoler |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
6 909 470 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
278 |
|
Norges landbrukshøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
446 695 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
279 |
|
Norges veterinærhøgskole |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
193 636 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
373 270 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
20 642 000 |
|
|
|
72 |
Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere, kan overføres |
|
3 100 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til internasjonale programmer |
|
62 550 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til UNIS |
|
44 094 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til NORDUnet, kan overføres |
|
15 255 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet |
|
11 474 000 |
|
|
|
79 |
Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres |
|
617 984 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
282 |
|
Privat høgskoleutdanning |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
571 244 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
283 |
|
Meteorologisk institutt (jf. kap. 3283) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
236 235 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
65 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
9 946 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres |
|
42 129 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
52 |
Forskningsformål |
|
1 158 254 000 |
|
|
|
55 |
Administrasjon |
|
204 048 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring til Norges forskningsråd |
|
606 205 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 429 000 |
|
|
|
50 |
NOVA |
|
22 467 000 |
|
|
|
52 |
Norsk Utenrikspolitisk Institutt |
|
16 106 000 |
|
|
|
54 |
Forskningsstiftelser |
|
45 083 000 |
|
|
|
56 |
Ludvig Holbergs forskningspris |
|
4 562 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til andre private institusjoner |
|
24 086 000 |
|
|
|
72 |
Til disposisjon for departementet |
|
2 395 000 |
|
|
|
73 |
Niels Henrik Abels matematikkpris |
|
12 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 616 000 |
|
|
|
72 |
Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner |
|
145 188 000 |
|
|
|
73 |
EUs rammeprogram for forskning, kan overføres |
|
570 000 000 |
|
|
|
75 |
UNESCO |
|
17 333 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
310 |
|
Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning |
|
101 758 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til private kirkebygg |
|
8 780 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til råd for tro og livssyn |
|
2 999 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
117 268 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
3 486 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til kirkelige formål |
|
140 510 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene |
|
95 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke |
|
3 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Oslo domkirke |
|
1 000 000 |
|
|
|
75 |
Dåpsopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 |
|
28 500 000 |
|
|
|
79 |
Til disposisjon, kan overføres |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
626 442 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
2 614 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
34 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
|
|
|
50 |
Tilskudd |
|
860 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
216 720 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
130 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
95 200 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
79 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
31 680 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8 800 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres |
|
231 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilskudd til Veterinærinstituttet |
|
30 270 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd fiskeriforskning, kan overføres |
|
45 740 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres |
|
25 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1137 |
|
Forskning og utvikling |
|
|
|
|
|
50 |
Forskningsaktivitet |
|
148 020 000 |
|
|
|
51 |
Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. |
|
161 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2410 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
275 844 000 |
|
|
|
50 |
Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
2 741 300 000 |
|
|
|
70 |
Utdanningsstipend, overslagsbevilgning |
|
3 555 600 000 |
|
|
|
71 |
Andre stipend, overslagsbevilgning |
|
741 300 000 |
|
|
|
72 |
Rentestønad, overslagsbevilgning |
|
1 091 700 000 |
|
|
|
73 |
Avskrivninger, overslagsbevilgning |
|
460 000 000 |
|
|
|
74 |
Tap på utlån |
|
434 000 000 |
|
|
|
75 |
Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet |
|
5 392 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
40 781 536 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter: |
3200 |
|
Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) |
|
|
|
|
|
5 |
Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. |
|
2 692 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3202 |
|
Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
7 256 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
10 940 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3204 |
|
Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
228 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3221 |
|
Grunnskolen (jf. kap. 221) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
50 147 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3222 |
|
Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
377 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3232 |
|
Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
4 566 000 |
|
|
|
61 |
Refusjoner fra fylkeskommuner |
|
796 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3243 |
|
Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
41 164 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
3 069 000 |
|
|
|
11 |
Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning |
|
1 968 000 |
|
|
|
60 |
Betaling fra kommuner og fylkeskommuner |
|
717 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3256 |
|
VOX - Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
9 863 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
1 065 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3281 |
|
Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
10 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3283 |
|
Meteorologisk institutt (jf. kap. 283) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter ved oppdrag |
|
65 000 000 |
|
|
|
2 |
Salgsinntekter mv. |
|
19 000 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
59 000 |
|
|
|
5 |
Refusjon for flyværtjenester |
|
51 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3286 |
|
Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning |
|
1 917 884 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3287 |
|
Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond |
|
12 400 000 |
|
|
|
81 |
Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond |
|
4 562 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3288 |
|
Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) |
|
|
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
4 754 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3340 |
|
Kirkelig administrasjon |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
4 091 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
3 486 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3341 |
|
Presteskapet |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
3 736 000 |
|
|
|
2 |
Inntekter ved oppdrag |
|
2 614 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3342 |
|
Nidaros domkirke m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
7 874 000 |
|
|
|
4 |
Leieinntekter m.m. |
|
1 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4020 |
|
Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
134 117 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4021 |
|
Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) |
|
|
|
|
|
1 |
Oppdragsinntekter |
|
79 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4023 |
|
Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) |
|
|
|
|
|
1 |
Inntekter NIFES |
|
8 800 000 |
|
|
|
2 |
Laboratorieinntekter |
|
640 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5310 |
|
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
369 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
9 500 000 |
|
|
|
72 |
Gebyr |
|
136 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5617 |
|
Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
3 847 700 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
6 450 444 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 200 post 1 |
kap. 3200 post 2 |
kap. 202 post 1 |
kap. 3202 post 2 |
kap. 203 post 1 |
kap. 3203 postene 2 og 11 |
kap. 204 post 1 |
kap. 3204 post 2 |
kap. 222 post 1 |
kap. 3222 post 2 |
kap. 232 post 1 |
kap. 3232 postene 2 og 61 |
kap. 243 post 1 |
kap. 3243 postene 2, 11 og 60 |
kap. 256 post 1 |
kap. 3256 post 2 |
kap. 270 post 75 |
kap. 3270 post 49 |
kap. 281 post 1 |
kap. 3281 post 2 |
kap. 283 post 1 |
kap. 3283 postene 2 og 5 |
kap. 283 post 45 |
kap. 3283 post 2 |
kap. 2410 post 1 |
kap. 5310 post 3 |
-
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet under postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
-
3. nytte inntekter av salg av eiendommer ved universitetene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon.
-
4. nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz’ gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2004 kan:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
202 |
|
Læringssenteret |
|
|
70 |
Tilskudd til læremidler mv. |
20,0 mill. kroner |
226 |
|
Kvalitetsutvikling i grunnskolen |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
100,0 mill. kroner |
248 |
|
Særskilte IKT-tiltak i utdanningen |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
25,0 mill. kroner |
270 |
|
Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter |
|
|
75 |
Tilskudd til bygging av studentboliger |
170,0 mill. kroner |
285 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
52 |
Forskningsformål |
37,5 mill. kroner |
-
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2005 (2. halvdel av undervisningsåret 2004 2005) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2004 (1. halvdel av undervisningsåret 2004 2005), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
-
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend 1. halvår 2005 (2. halvdel av undervisningsåret 2004 2005) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2004 (1. halvdel av undervisningsåret 2004 2005), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
-
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2004 med kr 3 575 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
-
1. privatister som melder seg til eksamen, og kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg til eksamen, skal betale kr 290 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 590 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg til fag-/svenneprøver etter opplæringslova § 3-5, skal betale kr 590 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 170 ved senere forsøk.
-
2. Utdannings- og forskningsdepartementet kan organisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende institusjoner.
-
3. institusjoner under lov om universiteter og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra Utdannings- og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier.
-
4. kap. 269 Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen under kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, Samisk høgskole under kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole får unntak fra Bevilgningsreglementets § 4.
-
5. ubrukte bevilgninger for 2003 under kap. 269 Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen under kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, Samisk høgskole under kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold kan overføres i samsvar med vanlige regler til 2004 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis kap. 269 Norges musikkhøgskole, kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, kap. 274 Statlige høgskoler og kap. 279 Norges veterinærhøgskole.
-
6. Utdannings- og forskningsdepartementet kan gi universiteter og høgskoler fullmakt til å:
-
-
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter i institusjonens randsone.
-
b) benytte overskudd av eksternt finansiert virksomhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens randsone.
-
c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institusjonens randsone som institusjonen etter fullmakt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av institusjonen eller som stiftelseskapital.
-
d) selge aksjer i selskap som institusjonen har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres til institusjonens driftsmidler.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur- og kirkedepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 340 post 1 |
kap. 3340 post 1 |
kap. 340 post 21 |
kap. 3340 post 2 |
kap. 341 post 1 |
kap. 3341 post 1 |
kap. 341 post 21 |
kap. 3341 post 2 |
kap. 342 post 1 |
kap. 3342 postene 1 og 4 |
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
920 |
|
Norges forskningsråd |
|
|
50 |
Tilskudd |
140 mill. kroner |
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1020 postene 1 og 21 |
kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 postene 1 og 21 |
kap. 4021 post 1 |
kap. 1023 postene 1 og 21 |
kap. 4023 post 1 |
VIII
Fullmakt til opprettelse av aksjeselskap
Stortinget gir Fiskeridepartementet fullmakt til å opprette et nytt aksjeselskap under Havforskningsinstituttet, Mariculture AS.
IX
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen melding om fengselsundervisningen. Meldingen må ta utgangspunkt i de utfordringer som forskningsevalueringen av fengselsundervisningen skisserer, og fremme en helhetlig tiltaks- og finansieringsplan for hvordan kvaliteten på opplæringen i kriminalomsorgen kan forbedres. Prinsippet om tilpasset opplæring må være et viktig utgangspunkt for denne planen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 5. desember 2003
|
Rolf Reikvam
leder og ordf. for kap. 259, 261, 281 og 3281 |
|
|
|
|
Vidar Bjørnstad
ordf. for kap. 262, 285, 286, 920 og 3286 |
Ine Marie Eriksen
ordf. for kap. 260, 2410, 5310 og 5617 |
Ursula Evje
ordf. for kap. 243, 256, 279, 1020, 3243, 3256 og 4020 |
|
|
|
Trine Skei Grande
ordf. for kap. 249 og 273 |
Lena Jensen
ordf. for kap. 202, 221, 263, 287, 3202, 3221 og 3287 |
Arne Lyngstad
ordf. for kap. 340, 341, 3340 og 3341 |
|
|
|
Eva M. Nielsen
ordf. for kap. 206, 254 og 310 |
Jan Olav Olsen
ordf. for kap. 203, 222, 342, 3203, 3222 og 3342 |
Karita Bekkemellem Orheim
ordf. for kap. 200 og 3200 |
|
|
|
Raymond Robertsen
ordf. for kap. 223, 224 og 248 |
Jan Simonsen
ordf. for kap. 232, 265, 269 og 3232 |
Elsa Skarbøvik
ordf. for kap. 204, 240, 253, 270 og 3204 |
|
|
|
Rune J. Skjælaaen
ordf. for kap. 251, 258, 274, 283, 1021, 1023, 3283, 4021 og 4023 |
Arne Sortevik
ordf. for kap. 226, 264, 268 og 282 |
Søren Fredrik Voie
ordf. for kap. 278, 288, 1137 og 3288 |