Bakgrunnen for eit eige svalbardbudsjett er
at artikkel 8 i Svalbardtraktaten legg avgrensingar på høvet
til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard,
og bruken av desse midlane. Dette er bakgrunnen for at det blir
fremja eit eige svalbardbudsjett.
Samtidig tener svalbardbudsjettet til å gi
ei samla oversikt over statlege løyvingar til svalbardformål.
Under behandlinga av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard
slutta Stortinget seg til ønsket frå regjeringa om å føre
vidare ordninga med eit eige svalbardbudsjett.
Regjeringa sitt overordna mål for svalbardpolitikken er:
ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten, korrekt overhalding
av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd,
bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av den
særeigne villmarksnaturen i området, og oppretthalding
av norske samfunn på øygruppa.
I proposisjonen viser ein til handsaminga av
St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og Innst. S. nr. 196 (1999-2000).
Regjeringa legg stor vekt på å følgje
opp dei ulike forslaga som er fremja i meldinga. Fleire departement har
ansvaret for oppfølginga, mens Polarutvalet har ei sentral
rolle i å sikre ei heilskapleg oppfølging av stortingsmeldinga
om Svalbard.
Justisdepartementet har leia ei arbeidsgruppe
som har vurdert nytt regelverk for innhenting av statistikk om Svalbard.
Det er venta at arbeidsgruppa legg fram rapporten sin hausten 2003.
Ei ny arbeidsgruppe, leia av Justisdepartementet, vil hausten 2003
starte opp arbeidet med å vurdere eksisterande og nye register
på Svalbard.
Ei arbeidsgruppe under leiing av Justisdepartementet har
vurdert spørsmålet om sjøtryggleik på Svalbard. Rapporten
frå arbeidsgruppa vart lagt fram våren 2003. Arbeidsgruppa
har hatt som mandat å vurdere alle sider ved tryggleiken
på sjøen, og har utarbeidd eit oversyn over status
i arbeidet som er utført eller som går føre seg
på ulike hald på området. På bakgrunn
av rapporten vil det i 2003 bli teke initiativ til at det på tvers
av departementa blir nedsett kontaktgrupper som skal samordne det
vidare arbeidet med sjøtryggleiken på Svalbard.
1. januar 2002 vart det innført lokaldemokrati
i Longyearbyen i tråd med behandlinga i Stortinget av St.meld.
nr. 9 (1999-2000). Longyearbyen lokalstyre har avløyst
Svalbardrådet, men har i tillegg fått eit vesentleg
vidare ansvarsområde enn det Svalbardrådet hadde.
Longyearbyen lokalstyre har vedteke ny organisasjonsmodell som trådde
i kraft frå 1. oktober 2002. Organisasjonsmodellen byggjer
på bestillar-/utførarprinsippet,
der strategiske oppgåver, bestillarfunksjonen og
utøving av mynde er lagt til lokalstyret i Longyearbyen
sin eigen organisasjon. Sjølve tenesteproduksjonen blir
kjøpt av andre og då i hovudsak av Svalbard Samfunnsdrift
AS.
I medhald av endringar i svalbardlova er det
no oppretta forliksråd på Svalbard. Det er dessutan oppretta
konfliktråd i medhald av lov om mekling i konfliktråd.
Konfliktrådslova er likevel vedteken endra med verknad
frå 1. januar 2004. Frå det tidspunktet blir det
ikkje eige konfliktråd på Svalbard. Det vil framleis vere
høve til å ha eigen konfliktrådsmeklar
på Svalbard.
I samband med innføringa av lokaldemokrati
i Longyearbyen har Justisdepartementet fastsett tre nye forskrifter
som trådde i kraft 1. januar 2002. Forskriftene gjeld saksbehandlingsreglar
for Longyearbyen lokalstyre og rettar og plikter for dei folkevalde
(saksbehandlingsforskrifta), forskrift om lokalstyreval i Longyearbyen
og forskrift om revisjon m.m. for Longyearbyen lokalstyre.
Dei andre lov- og forskriftsendringane og delegasjonsvedtaka
som var nødvendige for verksemda til lokalstyret, er òg
på plass.
Justisdepartementet vil fremje ein kongeleg
resolusjon om fordeling av departementet si mynde etter dei føresegnene
i kommunelova som i medhald av svalbardlova er gitt tilsvarande
verknad for Longyearbyen lokalstyre. Sysselmannen på Svalbard
vil få delegert mynde til å kontrollere at vedtak
trefte av lokalstyret er lovlege.
Myndet Kongen har til å fastsetje forskrifter
om bygningsvesenet på Svalbard, er delegert til Justisdepartementet.
Justisdepartementet har delegert myndet for Longyearbyen arealplanområde
vidare til Longyearbyen lokalstyre. Byggjesaksforskrifta for Longyearbyen
er vedteken.
Budsjettramma på svalbardbudsjettet
for 2004 er 169 453 200 kroner. Dette er ein auke på 18
528 000 kroner eller 12,3 pst. i forhold til vedteke budsjett for
2003. Underskotet på svalbardbudsjettet for 2004 er stipulert til
119 213 000 kroner. Underskotet blir dekt inn gjennom eit tilskot
over Justisdepartementet sitt budsjett og utgjer den største
inntektsposten på svalbardbudsjettet. For 2004 utgjer tilskotet
70,4 pst. av dei inntektene som er venta.
Inntektene frå skattar og avgifter
utgjer 26,7 pst. av dei samla inntektene over svalbardbudsjettet.
Svalbardbudsjettet er i stor grad eit driftsbudsjett. Ein
stor utgiftspost er Sysselmannen si transportteneste som blant anna
inkluderer utgifter til redningshelikopter. Sysselmannen på Svalbard
har inngått ny avtale om rednings- og tenestehelikopter
frå 1. april 2004, noko som blant anna har auka kostnadene
på dette kapitlet. Andre store utgiftspostar er løyving
til Sysselmannen si ordinære drift og staten sine bygningar
i Longyearbyen. For 2004 er det også foreslått
løyvd 3 500 000 kroner til dekning av Telenors samfunnspålagte oppgåver
på Svalbard.
Det går fram av proposisjonen at det
for 2004 er foreslått løyvd totalt netto ca. 328
000 000 kroner over statsbudsjettet til svalbardformål.
Dette talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementet sitt
budsjett, med tillegg av utgiftene til Svalbard som blir dekte over
budsjetta til dei andre departementa og med fråtrekk av
inntektene frå Svalbard som går inn på budsjetta
til de andre departementa. Tilsvarande tal var i 2003 ca. 307 000
000 kroner.
Over budsjettet til Miljøverndepartementet
har det dei siste åra vore løyvd i gjennomsnitt
omlag 80 000 000 kroner til svalbardformål. Det meste av
dette går til miljøvernarbeid på Svalbard.
Det er teke sikte på å halde oppe nivået
på løyvinga over Miljøverndepartementet
sitt budsjett i 2004.
Forvaltningsplanen for Bjørnøya
naturreservat vart sett i verk i 2003. Vidare vart miljøvernforvaltninga styrkt
gjennom å vidareutvikle viktige planverkdokument og databasar
til funksjonelt forvaltningsverktøy.
Det er gjort ein gjennomgang av etterkrigsbusetnaden
i Longyearbyen for å vurdere verneverdi og behov for formelt
vern, og for å dokumentere og vurdere bevaringstiltak for
krigsminna. Vidare er det tverrfaglege Isfjordprosjektet ferdigstilt.
Opprydding i gruveområdet i Ny-Ålesund er starta,
under dette istandsetjing av prioriterte kulturminne. Det er òg
laga verne- og vedlikehaldsplan for den freda busetnaden i Svea
og for Tunheim på Bjørnøya.
Vidare vart det gjennomført informasjonstiltak
knytt til implementeringa av svalbardmiljølova med forskrifter.
Planansvarlege starta arbeidet med ny arealplan
for Barentsburg, og det vart utarbeidd arealplan for Colesbukta
og Svea.
Arbeidet med å vurdere utsleppa frå kolkraftverket
i Longyearbyen og kolgruva i Svea Nord var sett i gang, og eit forbod
mot utslepp av miljøgift på Svalbard vart sett
i verk. Vidare vart det gjennomført ei opprydding av bil-
og skutervrak i Longyearbyen, og plan for arbeidet med forureina
grunn vart følgt opp.
I behandlinga av St.meld. nr. 22 (1994-1995)
Om miljøvern på Svalbard, uttalte Stortinget at
dei etablerte verneområda på Svalbard i liten
grad omfattar dei delane av øygruppa som har biologisk
produksjon. Regjeringa vart beden om å leggje fram forslag
til nye verneområde på Svalbard der viktige landområde
med biologisk produksjon blir sikra vern. Hovudinnhaldet i eit forslag
til verneplan vart presentert i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Miljøverndepartementet.
Utkast til verneplan og konsekvensutgreiinga har vore på høyring. Miljøverndepartementet
vil leggje fram saka hausten 2003.
Stortinget vedtok i 2003 at den norske territorialgrensa
skal utvidast frå 4 til 12 nautiske mil frå grunnlinja,
og at denne utvidinga også skal omfatte Svalbard. Utvidinga
vil tre i kraft 1. januar 2004. Det vil vere i tråd med
verneformåla for dei fem store verneområda oppretta
ved kgl.res. av 1. juni 1973: Nordaust-Svalbard naturreservat, Søraust-Svalbard
naturreservat, Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark
og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, å utvide vernegrensa
tilsvarande utviding av territorialgrensa. Miljøverndepartementet
har på denne bakgrunn starta eit planarbeid med sikte på å utvide
dei fem nemnde verneområda på Svalbard til 12
nautiske mil. Forslag til utviding blir sendt på høyring.
Det er i utgangspunktet ikkje teke sikte på å gjere
endringar i eksisterande verneforskrift, utover dei nødvendige endringane
som må gjerast i føresegnene om avgrensing.
Miljøvernarbeidet vil i 2004 ha særleg
fokus på ei effektiv gjennomføring av svalbardmiljølova
med tilhøyrande forskrifter, og vidareutvikling av forvaltningsplanar
som eit verkemiddel for å styrkje verneområdet.
I 2004 skal Sysselmannen leie eit prosjekt som
ledd i oppfølginga av Nordisk ministerråd sin
handlingsplan for vern av natur- og kulturmiljø i Arktis.
Prosjektet skal utgreie kriterium for vern av kulturminne og geologiske
førekomstar.
I 2003 vart forprosjektet for Svalbard forskingspark avslutta
og grunnarbeida sette i gang. Forskingsparken omfattar lokale for
Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS), Norsk Polarinstitutt
og Svalbard museum. I tillegg skal bygget òg innehalde
eit kulturhistorisk magasin for å ta vare på arkeologiske
funn frå Svalbard og eit miljøinformasjonssenter.
For 2004 er det foreslått å løyve
til saman 15 000 000 kroner over Nærings- og handelsdepartementet
sitt budsjett til Kings Bay AS og Svalbard Reiseliv AS.
Kolverksemda til Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS har i mange år vore halden oppe med statlege tilskotsløyvingar.
Bakgrunnen for den økonomiske støtta har i hovudsak
vore dei nasjonale omsyna som gjer seg gjeldande på Svalbard.
Selskapet starta hausten 2001 produksjonsdrift
i eit nytt gruveområde kalla Svea Nord. Ved Stortinget
si behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2
og Innst. S. nr. 67 (2001-2002), vart det lagt til grunn at gruvedrifta
etter dette skal drivast ut frå bedriftsøkonomiske
føresetnader og uavhengig av statleg støtte i
framtida. Formålet med staten sitt eigarskap i SNSK og
SNSG er, gjennom ringverknadene av selskapet sine aktivitetar, å medverke
til at samfunnet i Longyearbyen blir halde oppe og utvikla vidare
på ein måte som understøttar dei overordna
måla i norsk svalbardpolitikk. I tillegg ønskjer
staten ei akseptabel årleg avkastning på den eigenkapitalen
som er investert i dei to selskapa.
SNSK vil, etter at gruveverksemda er skilt ut
i dotterselskapet SNSG, elles konsentrere verksemda si rundt Longyearbyen
og satse på utvikling av selskapet sine eigedommar og andre
bergrettar selskapet har på Svalbard.
Staten eig alle aksjar i Kings Bay AS. Det er
foreslått å løyve 13 000 000 kroner til
Kings Bay AS, til drift og investeringar. Ny-Ålesund er
hovudsenteret for naturvitskapleg forskingsverksemd på Svalbard.
Kings Bay AS eig grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvar
for infrastrukturen på staden.
Kings Bay AS samarbeider med Norsk Polarinstitutt om
prosjektering av eit marinlaboratorium i Ny-Ålesund. Det
planlagde marinlaboratoriet vil vere unikt gjennom si plassering
og tilknyting til det internasjonale forskingsmiljøet i
Ny-Ålesund. Utdannings- og forskingsdepartementet (UFD)
vil foreslå at det vert sett av 10 000 000 kroner til marinlaboratoriet
på statsbudsjettet for 2004.
Svalbard Reiseliv AS er eigd av Svalbard Reiselivsråd,
som er ei samanslutning av eit breitt spekter av aktørar
med interesser knytte til reiselivet på Svalbard.
Målet med tilskotet til Svalbard Reiseliv
AS er å medverke til auka verdiskaping og betre lønsemd
for reiselivet ved å informere, profilere og marknadsføre Svalbard
som reisemål.
I 2002 vart det registrert 74 433 gjestedøgn
ved overnattingsbedrifter i Longyearbyen. Dette er ein liten nedgang
(ca. 2 pst.) i forhold til rekordåret 2001, men ein auke
i forhold til 2000 på 21,5 pst.
Det er foreslått å løyve
eit tilskot på 2 000 000 kroner til Svalbard Reiseliv AS
over statsbudsjettet for 2004.
Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) vart offisielt
innvigd i juni 1999. SvalSat les ned data for sivile formål frå satellittar
i polare baner og styrer også desse satellittane.
Bygginga av ei antenne for IPO, som er ei avdeling
i den sivile amerikanske værvarslingstenesta National Oceanic
and Atmospheric Administration (NOAA) er venta avslutta hausten
2003. Norsk Romsenter har òg inngått ein kontrakt
med IPO om framtidige nedlesings- og dataoverføringstenester.
Det har òg gjort det mogleg å etablere eit fiberkabelsamband
mellom Andøya og Longyearbyen. Fiberkablane skal samtidig kunne
tilby generelle breibandstenester til Longyearbyen.
Det har vore ein monaleg auke i forskings- og
utdanningsverksemda på øygruppa det siste tiåret,
og Svalbard er blitt sentral for både nasjonal og internasjonal forsking
i Arktis.
Den tidlegare stiftinga Universitetsstudiane
på Svalbard (UNIS) er no eit heileigd aksjeselskap under Utdannings-
og forskingsdepartementet og har skifta namn til Universitetssenteret
på Svalbard (UNIS). Universitetssenteret på Svalbard
vart stifta som aksjeselskap 29. november 2002 med ein aksjekapital
på 100 000 kroner. UNIS har gitt gode resultat med omsyn
til undervisning, forsking og utvikling i lokalsamfunnet i Longyearbyen.
Utdannings- og forskingsdepartementet finansierer 100
studieplassar ved UNIS. Studiet skal ha ein internasjonal profil,
og det blir teke sikte på at ein stor del av studentane
skal vere utanlandske. Det vart i 2003 oppretta ytterlegare to nye
stipendiatstillingar ved UNIS. Det er budsjettert med heilårsverknad
for desse i 2004.
Det er for 2004 foreslått løyvd
om lag 44 000 000 kroner på budsjettet til Utdannings-
og forskingsdepartementet til drift av UNIS.
Rundt rekna 15 500 000 kroner av den ordinære faglege
løyvinga til Noregs forskingsråd for 2004 vil gå til
tiltak som gjeld Svalbard direkte.
EISCAT (European Incoherent Scatter Radar) er
ein internasjonal organisasjon som ved hjelp av store radarinstallasjonar
driv atmosfæreforsking. For 2004 vil Noregs kontingent
til EISCAT truleg bli på om lag 2 700 000 svenske kroner.
Planlegginga av Svalbard forskingspark held
fram. Forskingsparken vil gjere det mogleg å samle dei
akademiske miljøa i Longyearbyen, infrastruktur, og service
for feltundersøkingar samt publikumsaktivitetar.
Forslag til kostnadsramme for bygging av forskingsparken
er utarbeidd. Grunnarbeida er sett i gong i 2003. Det blir gjort
framlegg om ei løyving til vidareføring av prosjektet
på 150 000 000 kroner i 2004.
Utgiftene til Longyearbyen skule blir dekte
over budsjettet til Utdannings- og forskingsdepartementet. For 2004
er det foreslått løyvd 24 700 000 kroner til skulen på Svalbard.
Budsjettforslaget er auka med om lag 7 400 000 kroner som følgje
av at skulen er foreslått innlemma i husleigeordninga for
statlege bygg.