Tollinntekter er anslått til å utgjøre
1,338 mrd. kroner i 2005.
Komiteen viser til
merknader nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om
tollavgifter for budsjetterminen 2005 samt bevilgningsforslag under
kap. 5511 post 70 og 71.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
sine forslag om en økning av bevilgningene til tolletaten
på 110 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S.I (2004-2005),
og at dette vil medføre bedre kontrollrutiner som igjen
vil føre til høyere tollinntekter. Dette medlem mener
også man skal være forsiktig med å overbudsjettere
inntekter, men mener det helt klart vil være rom for et
større anslag over inntektene i kap. 5511 post 70. Dette
medlem foreslår derfor at kap. 5511 post 70 økes
med 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
For 2005 foreslår Regjeringen å redusere
de høyeste tollsatsene på klær, slik
at forskjellen i tollbelastningen for klær av trikotasje
og klær av vevde stoffer fjernes. Dette innebærer
at de høyeste tollsatsene reduseres fra ulike nivåer
mellom 13,7 pst. og 12,0 pst. til 10,7 pst. Reduksjonen bidrar til
en forenkling i tollavgiftsstrukturen og sikrer at tilnærmet
ensartede produkter i større grad behandles likt. Provenytapet
av å harmonisere de høyeste satsene kan anslås
til 35 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner
bokført i 2005. Det vises til vedtak I bokstav B.
For å unngå forskjellsbehandling
mellom tollbehandling av herreklær og dameklær
foreslår Regjeringen i tillegg at flere typer herreklær
blir omfattet av tollpreferanseordningen overfor utviklingsland
(GSP). Tiltaket anslås å innebære en
provenyeffekt på 15 mill. kroner påløpt
og 14 mill. kroner bokført. Det vises til vedtak I bokstav
C.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Norge deltar aktivt i den pågående
forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda"). Regjeringen legger
vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de
minst utviklede landene, ivaretas i forhandlingene.
I juli 2004 ble det oppnådd enighet
om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene,
om landbruk og markedsadgang for industrivarer. Resultatet vil gjøre
det mulig å ivareta de norske hovedprioriteringene i sluttfasen
av forhandlingene. For landbruk skal man bl.a. forhandle videre
om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk
produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av
tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre
med tollreduksjoner. Vedtaket innebærer også at
det skal igangsettes forhandlinger om handelsforenkling, mens de øvrige
tre Singapore-temaene ikke vil inngå i denne runden. Den
neste ministerkonferansen vil bli avholdt i Hong Kong, Kina, i desember
2005.
Et område som er viktig for Norge er
antidumping og lignende handelstiltak. Regjeringen vil i forhandlingene
arbeide for at antidumpingregelverket klargjøres, slik
at det i fremtiden blir mindre skjønnsbasert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtalen av de multilaterale
forhandlingene i WTO, og av oppfølgingen av ministerkonferansen
i Cancun i september i 2003. Disse medlemmer stiller
seg svært kritisk til hvordan forhandlingsprosessen ble
satt i gang igjen i Genève i juli i år. Disse
medlemmer viser til at grunnlagsdokumentet for de videre
forhandlinger i hovedsak ble utformet i lukkede møter mellom
fem store land. Disse medlemmer stiller seg uforstående
til at Regjeringen ikke har protestert tydelig på denne
framgangsmåten, som satte både Norge og de fleste
u-land fullstendig på sidelinjen. Prosessen i Genève
avdekker den svært alvorlige mangel på demokrati
og åpenhet som preger den nåværende forhandlingsrunden
i WTO. Disse medlemmer mener Regjeringen har inntatt en
defensiv og passiv rolle i WTO-forhandlingene. Regjeringen synes å mangle
både en helhetlig strategi, effektiv alliansebygging og
mot til å stå opp mot stormaktsinteresser i forhandlingene. Disse
medlemmer er kritiske til de steg som nå blir tatt
mot frihandel på landbruksvarer, en utvikling som både
småbønder i fattige land og norsk landbruk vil
tape på. Disse medlemmer er imidlertid tilfreds
med at tre av de såkalte Singapore-temaene ikke skal være
tema i denne forhandlingsrunden. Disse medlemmer mener Singapore-temaene
bør strykes fra WTOs agenda.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har kommet til syne bred politisk og
folkelig motstand mot WTO. Fattige land har vært kritiske
til utviklingen internt i WTO, og ofte har WTO-møter blitt
møtt av store demonstrasjoner og protester. Hovedinnvendingen
mot WTO har vært at hensynet til fri handel settes foran
hensynet til utvikling og miljø. Disse medlemmer mener
norske myndigheter i WTO-sammenheng må finne andre alliansepartnere
enn USA, EU og de mektigste kapitalkreftene. Norge bør
søke å være en alliansepartner for den
gryende alliansen av u-land i WTO. Norske næringsinteresser
kan heller ikke være eneste faktor som avgjør
hvordan Norge skal stille seg til utviklingen i WTO. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av å arbeide
for økt åpenhet rundt prosessene i Verdens Handelsorganisasjon. Disse
medlemmerpeker i den forbindelse
på det omfattende hemmeligholdet rundt de pågående
GATS-forhandlingene, og de norske forhandlingsforslagene overfor
andre land i forbindelse med disse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at spørsmål knyttet til miljø, arbeidsliv
og menneskerettigheter må bli tatt hensyn til i forhandlingsrundene
i langt sterkere grad enn i dag, og da på en måte
som ikke fører til økt proteksjonisme mot fattige
land. Handelsavtaler må legge til grunn at stater og virksomheter
må kunne stille krav om akseptable forhold på disse
områdene. Handelsavtaler må også underordnes
internasjonale konvensjoner under FN om de samme tema.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet mener det er svært uheldig at Norge hadde
stilt seg i en slik situasjon at vi måtte undertegne WTO-avtalen
i Genève i juli 2004. Det er en avtale som har store konsekvenser
for norsk landbruk, og Senterpartiet og Kystpartiet har flere ganger
kritisert Regjeringen for ikke å ha gjort et bedre forarbeid
før Genève-møtet. I prosessen fram mot
dette møtet kunne man fra norsk side håndtert
ting annerledes, slik at det flere alternativ hadde ligget på bordet.
I de videre forhandlingene om en ny internasjonal handelspolitikk
for landbruket må Regjeringen utnytte det handlingsrommet
Regjeringen mener ligger i WTO-avtalen fra Genève og legge
følgende prinsipp til grunn:
– Alle land
må ha rett til egen matproduksjon og
foredling
– Internstøtte til produksjon
for eget forbruk må unntas reduksjonsforpliktelser
– Tollsatser fastsettes slik at
ethvert land har reell mulighet til egen matproduksjon
– Tak på tollsatser kan
ikke aksepteres på strategiske varer som land sjøl
produserer
– Tvungen minimumsimport må ikke økes,
tvert i mot bør reglene om tvungen import fjernes
– Spesiell sikkerhetsmekanisme
for å unngå import som ødelegger nasjonale
markeder, må videreføres og utvides til også å gjelde
utviklingsland.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke de norske prosessene rundt forhandlingene
i WTO og viser til disse medlemmers forslag om å opprette
et rådgivende organ tilknyttet Statsministerens kontor.
Dette organet bør ha representanter fra de politiske partiene,
fagorganisasjonene og interesseorganisasjonene for å sikre
tilgang på informasjon, korreksjon og muligheten til å skape
debatt rundt WTO-spørsmålet.
En interdepartemental arbeidsgruppe under Utenriksdepartementet
vil gjennomgå nåværende norske ordninger,
og fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer.
Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med pågående
forhandlinger i WTO.
Komiteen tar dette
til orientering.
Som følge av EUs utvidelse fra 1.mai
2004 bortfalt åtte av EFTAs frihandelsavtaler. Teksten
i tolltariffens innledende bestemmelser §2 nr. 3 foreslås
justert i forhold til dette, se forslag til vedtak I, bokstav A.
I tilfelle iverksettingstidspunktet for en fremforhandlet
frihandelsavtale faller innenfor budsjettperioden, anmoder departementet
om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige
sider av en slik avtale. Det vises til forslag til vedtak II.
Det vises til proposisjonens punkt 4.5 for en
nærmere omtale av EØS-avtalen og de øvrige
frihandelsavtalene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og tar omtalen i proposisjonen av EØS-avtalen
og de øvrige frihandelsavtalene, i punkt 4.5, til etterretning.
I punkt 4.6 i proposisjonen omtales administrative tollnedsettelser,
fastsettelse av tollsatser for bearbeidede landbruksprodukter, fordeling
av tollkvoter, tollvernet for korn og statens inntekter fra landbrukstollen.
Komiteen tar det som
står i proposisjonen til orientering.
Toll- og avgiftsdirektoratet har 27.april 2004
fastsatt forskrift om tollvesenets adgang til å gi bindende forhåndsuttalelser
om klassifisering av varer i henhold til gjeldende tolltariff. Forskriften
trådte i kraft 1.juni 2004 og innebærer en modernisering
og klar forbedring av det tidligere regelverket på området.
Forskriften gir næringslivet mer forutsigbarhet i forhold
til forvaltningen, spesielt med hensyn til beregning av toll og avgifter
ved import og eksport av varer. I tillegg gir forskriften mer forutsigbarhet
i visse tilfeller ved innenlands produksjon når varens
plassering i tolltariffen er av betydning. Det kan for eksempel
være spørsmål om varen er berettiget
til et lavere beregningsgrunnlag for merverdiavgift (kunst mv.)
eller om varen er særavgiftspliktig. En klassifiseringsuttalelse
gitt i medhold av forskriften er bindende for innehaver og for toll-
og avgiftsetaten, og har en generell gyldighetstid på 6 år.
Regelverket for tollbehandling av landbruksvarer under
tolltariffens innledende bestemmelser (tib) §17 nr. 2 bokstav
b (utenlands bearbeiding) er under vurdering, jf. omtale i St.prp.
nr. 1 (2001-2002). Et eventuelt forslag vil bli sendt på høring.
Arbeidet vil fortsette i 2005.
Regler om toll finnes i dag dels i tolloven,
dels i Stortingets årlige plenarvedtak om toll og dels
i en rekke forskrifter med hjemmel i tolloven eller i plenarvedtaket.
Det har lenge vært et behov for å se nærmere
på strukturen i dette regelverket, og særlig på plasseringen av
de materielle reglene om toll i Stortingets budsjettvedtak om toll.
En prosjektgruppe har hatt som oppgave å utarbeide forslag
til en revidert struktur i tollregelverket. Det har vært
lagt til grunn at lovrevisjonen hovedsakelig skal ha teknisk karakter.
Prosjektgruppen har utarbeidet et begrunnet
utkast til lov om toll og vareførsel (til erstatning for
tolloven av 1966), samt et utkast til plenarvedtak om toll som nå er til
vurdering i departementet. Lovutkastet er planlagt sendt på alminnelig
høring i løpet av 2004.
Stortinget ba i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) Regjeringen
komme tilbake med en vurdering av og eventuelt forslag til endring
av regelverket for taxfree-salg, som kan åpne for ankomstsalg
på flyplass. I innstillingen er det vist til at formålet
vil være å øke salget ved flyplasser
i Norge på bekostning av utenlandske flyplasser, og således
styrke de norske flyplassenes økonomi.
I Revidert nasjonalbudsjett 2004 uttaler Regjeringen at
man vil komme tilbake til saken etter å ha konsultert avtalepartene
om forståelsen av Overenskomst 26.mars 1980 om beskatning
av reisegods i reisendetrafikken mellom Norge, Sverige, Finland
og Danmark, samt om avgiftsfritt salg på flyplass i disse
land.
Finanskomiteens flertall tok vurderingen til
etterretning, jf. Budsjett-innst. S. II (2003-2004), og ba samtidig
Regjeringen også vurdere lovendringer som åpner for
at det kan opprettes oppbevaringsrom på Oslo Lufthavn Gardermoen,
slik at varer kjøpt ved avreise derfra kan oppbevares på flyplassen
og hentes ved tilbakekomst.
Spørsmålet om å tillate
taxfree-salg ved ankomst er forelagt danske, finske og svenske skattemyndigheter ved
brev av 11.juni 2004. Fra norsk side ble det gitt uttrykk for at
overenskomsten ikke anses å være til hinder for
ankomstsalg, og det ble bedt om eventuelle merknader innen 15.august
2004.
Det svenske Finansdepartementet viser i brev
av 19.august 2004 til at Riksdagen flere ganger de senere år
har vurdert å åpne for taxfree-salg ved ankomst. Riksdagen
har imidlertid konkludert med at taxfree-salg ved ankomst ville
stride mot grunnleggende beskatningsprinsipper, og det ble heller
ikke ansett ønskelig å fravike disse prinsippene
til gunst for flypassasjerer. Det svenske Finansdepartementet slutter
seg imidlertid til at den nordiske overenskomsten ikke i seg selv
er til hinder for å tillate taxfree-salg ved ankomst.
Det danske Skatteministeriet uttaler i brev
av 10.september 2004 at overenskomsten etter dansk syn bygger på en
forutsetning om at de reisende utfører de avgiftsfrie varene
som reisegods. Skatteministeriet viser videre til at innføring
av avgiftsfritt ankomstsalg ved reise inn til EU vil være
i strid med EU-retten og at det avgiftsfrie salget ved reiser internt
i EU ble avskaffet i 1999. Dette tatt i betraktning, og sett i sammenheng
med pågående drøftelser mellom de nordiske
landene om felles initiativer vedrørende alkohol–beskatningen,
mener Skatteministeriet at det avgiftsfrie salget i forbindelse
med alminnelig reiseaktivitet bør begrenses mest mulig.
Det er ikke mottatt merknader fra finske myndig–heter.
Som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2004,
kan forslaget om ankomstsalg av taxfree-varer bidra til en noe økt
innførsel av avgiftsfrie kvoter. Dette kan medføre noe
lavere avgiftsbelagt innenlandsk omsetning av blant annet alkohol
og tobakk. Denne virkningen er trolig liten, slik at de samlede
provenyvirkningene av forslaget er små.
Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå endringer i
toll- og avgiftsregelverket som åpner for salg av taxfree-varer
til passasjer som ankommer Norge med luftfartøy forutsatt
tilfredsstillende kontrollordninger og nødvendig lovmessig
avklaring.
Regjeringen har også vurdert om en
skal åpne for å ta i bruk oppbevaringsrom for
taxfree-varer. Dette kan bidra til økt konkurranse om taxfree-salget
på flyplassene, bl.a. ved at andre aktører enn
de som driver taxfree-salg på flyplassene kan omsette avgiftsfrie
varer. En har imidlertid ikke fullt ut klarlagt hvilke aktører som
i så fall kan komme inn på markedet. Det foreslås ikke
regelendringer som åpner for å ta i bruk oppbevaringsrom
på flyplassene nå.
Forslaget forutsetter endring av tolltariffens
innledende bestemmelser §24 nr. 1 bokstav d og mval. §16
første ledd nr. 15, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005). Regelendringene
foreslås å tre i kraft først fra den
tid Kongen bestemmer. Nødvendige forskriftsendringer vil
bli vurdert nærmere.
Toll- og avgiftsdirektoratet vil informere berørte aktører
om hvordan en ordning tenkes gjennomført før ordningen
med taxfree-salg ved ankomst iverksettes. Kostnader knyttet til
nødvendig ombygging av lokaler tilrettelagt for tollkontroll,
vil måtte bæres av flyplassenes eiere (Avinor
m.fl.). Endringene vil for så vidt ikke medføre
utgifter for staten.
Det vises til forslag til vedtak I A.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser samtidig til sine merknader i
Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 30 hva angår
lovforslaget vedrørende ankomstsalg av taxfree-varer på flyplass.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at ordningen med taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser
ivaretar interessene til alle aktørene, inkludert charter-selskapene
som i dag driver salg om bord.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjettåret 2004 er Finansdepartementet gitt fullmakt
til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen.
Også for budsjetterminen 2005 kan det være behov
for endringer blant annet som følge av at det oppdages
feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør
endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og
entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles
for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig
grad, vil innvirke på varens tollbelastning. For å imøtekomme
det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle
saksbehandlingen, ber departementet også i år
om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer.
Det vises til forslag til vedtak punkt III.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.