Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 43 219 892 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 2 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Partienes forslag til disponering
av rammeområde 2 (Familie og forbruker), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1
000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF |
Utgifter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880 | 362 180 (-6 700) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 | 205 400 (-6
700) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265 | 156 765 (-2 500) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 | 72 955 (-2
500) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 | 10 400
500 (-5 400) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500 | 9 599 500 (+9 000) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 404 400 | 390 000 (-14 400) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 | 43
970 238 (-14 600) |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 | 750
346 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 | 43 219
892 (-14 600) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
mener familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet, og den
viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap.
Familien gir den beste ramme rundt barns oppvekst, og ivaretar omsorg,
læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Disse
medlemmer vil sette barna i fokus for familiepolitikken.
Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Økonomisk
handlefrihet og mulighet til å tilpasse sin tid til barnas
behov er viktig for gode oppvekstvilkår. Disse medlemmer er tilfreds
med at Samarbeidsregjeringen vil sikre familiene valgfrihet gjennom
kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. Hver enkelt
familie skal kunne velge det tilbudet som dekker deres behov for
tilsyn av barn.
Disse medlemmer vil peke på at
selv om det aldri har vært større byggeaktivitet
i barnehagesektoren, går svært mange av plassene
som bygges til barn som utvider sin plass fra deltid til heltid.
Det var pr. september 2004 vel 20 000 barn på venteliste,
og disse medlemmer merker seg at Regjeringens følger
opp den prioriteringen som lå i barnehageforliket ved å prioritere å skaffe
plasser til disse. Likebehandling av private og kommunale barnehager
er en annen hovedprioritering i Regjeringens budsjettforslag. Disse
medlemmer er tilfreds med at det tas ytterligere skritt
i retning av likebehandling. Disse medlemmer mener
at budsjettforslaget oppfyller forutsetningene i barnehageforliket
om økte bevilgninger og at staten i gjennomsnitt fullfinansierer
nye plasser av normal standard.
Disse medlemmer understreker
at det er Regjeringens mål å skaffe barnehageplass
til alle som ønsker det. Den statlige finansieringen av
barnehagesektoren er derfor blitt økt med hele 6,9 mrd.
kroner siden 2001. Samtidig har Regjeringen prioritert å øke
kontantstøtten for at foreldrene skal ha valgfrihet. Disse
medlemmer vil peke på at tidsklemmedebatten også handler
om foreldrenes egne prioriteringer. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at det skal legges til rette for at foreldrene
kan velge det de selv mener er riktig - gjennom valgfrihet og mulighet
for fleksibilitet i omsorgsløsninger og arbeidsliv.
Disse medlemmer vil vise til
at fedre fikk selvstendig opptjeningsrett til fødsels-
og adopsjonspenger fra 1. juli 2000, jf. Ot.prp. nr. 52 (1999-2000).
Dette gjelder den delen av permisjonen som foreldrene fritt kan
dele, dvs. med unntak av mors 9 uker i forbindelse med fødselen,
samt den lovbestemte fedrekvoten på 4 uker.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 7 (2004-2005). Disse
medlemmer er tilfreds med at fars lønnskompensasjon
i fedrekvoten ikke lenger blir avhengig av mors stillingsandel.
Fars lønnskompensasjon blir ikke redusert selv om mor arbeider
mellom 50 pst. og 75 pst. før fødselen. Forslaget
gir dermed fedre større mulighet til å benytte seg
av fedrekvoten selv om mor arbeider deltid før fødselen.
Disse medlemmer vil peke på de
forslag til endringer i fødsels- og adopsjonspenger som
ble skissert i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende
samliv og foreldreskap. Disse medlemmer vil peke
på at det er en langsiktig målsetning at hver
av foreldrene får rett til fødselspenger basert
på egen opptjening, uavhengig av den andres yrkesaktivitet
før fødselen.
Disse medlemmer vil understreke
at barn trenger kontakt med både far og mor. I dag er kontakten størst
med mor, mens far ofte er mindre tilgjengelig. Det er viktig å øke
fedrenes samvær med barna. Undersøkelser viser
at dersom småbarnsfedre får tid sammen med barna
i tidlig alder, øker forståelsen for samvær med
barna. Grunnlaget for et godt forhold mellom far og barn legges
allerede det første året.
Disse medlemmer mener at hvis
arbeidsgivere allerede fra fødselen av blir oppmerksomme
på at barn også har konsekvenser for mannlige
arbeidstakere, blir de tvunget til å omstille seg. Derfor
er det viktig at pappapermisjonen på sikt utvides. Dette
må imidlertid ikke gå på bekostning av
mors mulighet til å amme.
Disse medlemmer er tilfreds med
at engangstilskuddet ved adopsjon for første gang vil passere
30 000 kroner. Støtten økes dermed med nærmere
33 pst. fra inneværende år til 31 090 kroner. Disse
medlemmer synes det er riktig at familier med vanlig økonomi skal
ha råd til å adoptere hvis de ønsker
det.
Disse medlemmer mener en fremtidsrettet
familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta
de ensliges situasjon. Ettpersonshusholdninger er ikke en ensartet
gruppe. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å legge
frem en egen stortingsmelding for å vurdere om samfunnet
eventuelt bør ivareta deres situasjon bedre på enkelte
områder.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekstvilkår.
Det er derfor viktig å prioritere forebyggende samlivsarbeid for å bidra
til å skape robuste parforhold. Regjeringens støtte
til samlivstiltak er beviset på en offensiv og forebyggende
familiepolitikk. Samarbeidsregjeringen har økt bevilgningene
til samlivstiltak fra 3 mill. kroner til 15 mill. kroner siden 2001.
Denne satsingen vil bidra til å forebygge samlivsproblemer
og brudd, og dermed sikre flere barn en god oppvekst. Det er spesielt
viktig at foreldre med funksjonshemmede barn prioriteres. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med Regjeringens offensive
satsing på samlivskurs.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringen har lagt fremSt.prp. nr.
82 (2003-2004) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen
nr. 112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv
2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet
om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang
til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld arbeidsvilkår
(direktivet om lik handsaming). Direktivet fastslår at
det skal tas aktivt hensyn til målet om likestilling ved
utarbeidelse og gjennomføring av lover og forskrifter. Disse
medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten
kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig
stilling etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal
arbeidstakeren ha minst like gunstige arbeidsvilkår som
han/hun hadde før permisjonen. Arbeidstakeren
har også rett til å dra nytte av enhver bedring
i arbeidsvilkår som han/hun ville hatt rett til
om vedkommende hadde vært i arbeid i tiden da fødselspermisjonen
ble tatt ut.
Disse medlemmer mener for øvrig
det er positivt at Regjeringen legger frem et særskilt
vedlegg om integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet
sammen med statsbudsjettet i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse
medlemmer vil føre en familiepolitikk som bidrar
til å styrke likestillingen i samfunnet, og gi menn og
kvinner reelle muligheter til å delta på lik linje
både i arbeids- og organisasjonsliv og i familielivet. Disse medlemmer understreker
betydningen av arbeidet med å sikre større aksept
for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere
den høye selvmordsraten blant unge homofile.
Disse medlemmer mener barnevernet
må øke satsingen på samarbeid med andre
instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til
familien. Disse medlemmer mener barnevernet skal
ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker
vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og
sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. Disse
medlemmer viser til at staten overtok ansvaret for institusjonsbarnevernet
utenom i Oslo og Trondheim fra 1. januar 2004, jf. Innst. O. nr. 64
(2002-2003). Disse medlemmer mener dette er viktig
for å utvikle kvaliteten i institusjonsbarnevernet, og
for å gi et godt og likeverdig tilbud over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom
frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken.
Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile
rammebetingelser for sitt arbeid. Disse medlemmer er
enige i Regjeringens forslag om å øke grensa for
skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner fra 6 000 kroner
til 12 000 kroner. Disse medlemmer mener dette også vil
gi barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som
vil komme barn og unge over hele landet til gode.
Disse medlemmer mener vold mot
kvinner og barn er et alvorlig samfunnsproblem, og vil styrke arbeidet
for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til
vold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har
lagt frem en ny handlingsplan "Vold i nære relasjoner"
som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og
barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen
i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med
minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet
til menn som utøver vold i nære relasjoner, og
bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller
er vitne til vold i familien.
Disse medlemmer er glade for
at Regjeringen prioriterer å øke bevilgningen
til tiltak mot fattigdom med 10 mill. kroner. Økingen øremerkes
tiltak mot fattigdom blant barn og ungdom gjennom storbymidlene. I
tillegg videreføres innsatsen mot fattigdom innenfor barnevernet
og familievernet. Kommuneøkonomien og arbeidsledigheten
er viktige faktorer når det gjelder utjevning. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at Regjeringens budsjettforlik
har ivaretatt en ansvarlig budsjettramme som vil gi nye arbeidsplasser, samtidig
som kommuneøkonomien har fått et nødvendig
løft.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og
sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig
adferd fra både offentlige og private leverandører
av varer og tjenester. Reklamen utsetter barn og unge for et økende
kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og
unge må læres opp til å være
bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell
påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller
og bevisste verdiformidlere.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tl. nr. 1-7 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde 2 |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 205 000 | 5 000 (-1
200 000) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 000 | 1 228 000 000 (-1 632 000 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning, opplysnings-
arbeid mv. | | |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 2 500 000 (+400 000) |
856 | | Barnehager | | |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 9 594 504 000 | 9 711 204 000 (+116 700 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 160 000 000 | 248 300 000 (+88 300 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 1 247 933 000 | 1 275 433 000 (+27 500 000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | | |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500
000 | 9 599 500
000 (+9 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 000 | 42
593 538 000 (-1 391
300 000) |
Inntekter rammeområde 2 |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 000 | 750
346 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 000 | 41 843
192 000 (-1 391 300 000) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Eirin Faldet og Torny Pedersen, ønsker
en god og aktiv familiepolitikk. Samtidig er det viktig at barne-
og familiepolitikken tar hensyn til at familiebegrepet er i endring
og at familier i dag kan ha en annen sammensetning enn det vi har lagt
i begrepet kjernefamilie. Disse medlemmer mener det
er viktig og positivt at samfunnet legger til rette for ulike valg.
Dette må gjøres gjennom tilpassede ordninger som
gjør det mulig å kombinere det å ha barn med
jobb eller utdanning. Dette er også god likestillingspolitikk
som gir kvinner og menn like muligheter til å delta i yrkeslivet.
Disse medlemmer mener at det
må legges til rette for gode oppvekst- og levekår
for barn og ungdom. For barnefamiliene er det spesielt viktig å ha forutsigbare
og trygge økonomiske rammer. Arbeidsledighet bidrar til
det motsatte og kan føre til økonomiske og sosiale
problemer, som igjen rammer barna. Arbeid til alle er derfor avgjørende
for den enkeltes økonomiske trygghet og for å hindre
sosiale forskjeller. Velferdssamfunnet skal ikke være for
de få, men for alle. Disse medlemmer mener
at Regjeringen ikke har gjort nok i kampen mot nyfattigdom, og mener
at det framlagte statsbudsjettet skaper større skiller
i det norske samfunnet. I tillegg til å få flere
i arbeid må det føres en aktiv og målrettet
politikk for å bekjempe fattigdom.
Disse medlemmer mener det er
viktig at vi har et godt og velfungerende barne- og ungdomsvern.
Det vises i den forbindelse til den statlige overtakelsen fra 1.
januar 2004. Disse medlemmer er bekymret over at
antall barnevernssaker øker. Det er viktig at barna raskt
får den hjelp og omsorg som er nødvendig. Disse
medlemmer viser også til hvor viktig det er med
kontroll og tilsyn av barnevernsinstitusjoner og fosterhjem slik
at mangler ved tilbudene fanges opp og blir rettet av ansvarlige
myndigheter.
Disse medlemmer viser til at
mange krisesentre sliter økonomisk. Det var derfor viktig å sikre
disse stor nok offentlig finansiering. Disse medlemmer er derfor
glade for at en ny finansieringsordning av krisesentrene er vedtatt
i Stortinget. Dette vil sikre det viktige tilbudet sentrene gir
til kvinner og barn i svært vanskelige situasjoner.
Disse medlemmer mener at rimelige barnehageplasser
til alle som ønsker det er et av de viktigste tiltakene
i barne- og familiepolitikken. Disse medlemmer understreker
viktigheten av målet om full barnehagedekning. Disse
medlemmer peker på at barnehager gir mulighet til
sosial utvikling, pedagogisk veiledning og trygghet for det enkelte
barn. Barnehager gjør det mulig for foreldre å kombinere
arbeid eller utdanning med omsorg for sine barn. Full barnehagedekning
gir reell mulighet til å velge omsorgsform for barnet. Disse
medlemmer viser til det inngåtte barnehageforliket
i Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Målet for barnehageforliket
var full barnehagedekning i løpet av 2005, men utbyggingen
av barnehager har gått tregere enn forutsatt i forliket.
Med dagens barnehagepriser vil det på nyåret 2005
mangle anslagsvis 19 000 barnehageplasser før behovet er dekket.
Dersom prisen settes ned til maksimalt 1 750 kroner, vil det anslagsvis
mangle ytterligere nesten 7 000 plasser.
Disse medlemmer viser til at
barnehageforliket satte som mål at ny makspris på om
lag 1 750 kroner skal tre i kraft fra 1. august 2005. Regjeringen
vil utsette prisnedsettelsen og argumenterer med at det nå er
viktigere å bygge flere plasser enn å innføre
ny maksimalpris. Samtidig reduseres imidlertid målsettingen om
nye plasser fra 12 000 i år til 9 000 neste år.
Dette er etter disse medlemmers mening for passivt. For å nå målet
om full barnehagedekning raskere, vil vi bygge 14 000 plasser til
neste år.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen skal evaluere innføringen av maksimalpris i
barnehagesektoren og legge fram resultatene i egen sak for Stortinget i
løpet av våren 2005, slik barnehageforliket forutsetter. Disse
medlemmer har som mål å gjennomføre en
prisnedsettelse til 1 750 kroner 1. august neste år, men
vil ta endelig stilling til tidspunktet etter at resultatene av
evalueringen er behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er en
del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005. Disse
medlemmer vil spesielt vise til at kontantstøtten
bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre
sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster
hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser
at ordningen fører til en svært liten økning
i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører
også til at en del barn i familier med sosiale problemer
og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et
barnehagetilbud, fordi mange foreldre ikke har råd til å miste
kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig
omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer vil legge vekt
på viktigheten av at det oppnås reell likestilling
mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det
må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter
og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet
skal integreres i all offentlig virksomhet. Disse medlemmer mener
også at dette er viktig i det private næringslivet,
og at lønnsforskjeller mellom kvinner og menn må utlignes.
Det offentlige må bidra til at det føres et aktivt
likestillingsarbeid i samfunnet. Samtidig skal lovreguleringer hindre
forskjellsbehandling og diskriminering. Et eksempel er regler om kjønnsrepresentasjon
i styrer i allmennaksjeselskaper. Disse medlemmer mener
at Regjeringen har forsinket innføringen av slike regler
ved å vente og se om bedriftene selv oppfyller målet
om 40 pst. kvinner i styrene.
Disse medlemmer mener at det
også er viktig å bekjempe fordommer og diskriminering
basert på legning og seksuell identitet. Det er derfor
viktig at det offentlige bidrar aktivt med økonomisk støtte
til prosjekter og organisasjoner som har dette som mål.
Disse medlemmer mener at det
må føres en aktiv forbrukerpolitikk som sikrer
rettigheter, interesser og gir trygghet. Det er samtidig viktig
at forbrukerpolitikken bidrar til vern mot kommersielt press rettet
mot barn både i skolen og i samfunnet ellers. Det er viktig
at Forbrukerrådet fungerer godt og at den nye organiseringen
bidrar til å gi et bedre tilbud.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har et annet opplegg i barne- og familiepolitikken
som ikke lar seg innpasse i den vedtatte ramme 2. Disse medlemmer fremmer
derfor ikke et eget forslag til disposisjon av ramme 2.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med
Tl. nr. 1-7 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 2 |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 87 320
000 | 82 320
000 (-5 000 000) (-5,7%) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 021 000 | 79 021 000 (-5 000 000) (-6,0%) |
830 | | Foreldreveiledning
og samlivstiltak | 18 507
000 | 12 507
000 (-6 000 000) (-32,4%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 293 000 | 3 293 000 (-1 000 000) (-23,3%) |
| 70 | Tilskudd | 14 214 000 | 9 214 000 (-5 000 000) (-35,2%) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 000 | 14 470
000 000 (+160
000 000) (+1,1%) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 000 | 14 470 000 000 (+160 000 000) (+1,1%) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386
000 | 17 497
000 (-13 889 000) (-44,3%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 893 000 | 3 893 000 (-3 000 000) (-43,5%) |
| 50 | Forskning | 9 580 000 | 5 580 000 (-4 000 000) (-41,8%) |
| 70 | Tilskudd | 4 789 000 | 0 (-4
789 000) (-100,0%) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 0 (-2
100 000) (-100,0%) |
847 | | Likestillingssenteret | 6 214
000 | 2 214
000 (-4 000 000) (-64,4%) |
| 50 | Basisbevilgning | 6 214 000 | 2 214 000 (-4 000 000) (-64,4%) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 7 079
000 | 3 079
000 (-4 000 000) (-56,5%) |
| 1 | Driftsutgifter for likestillingsombudet | 6 754 000 | 2 754 000 (-4 000 000) (-59,2%) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470
000 | 16 500
000 (-4 970 000) (-23,1%) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 000 | 16 500 000 (-4 970 000) (-23,1%) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880
000 | 248 880
000 (-120 000 000) (-32,5%) |
| 1 | Driftsutgifter - Fylkesnemndene
for sosiale saker | 90 995 000 | 70 995 000 (-20 000 000) (-22,0%) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 000 | 112 100 000 (-100 000 000) (-47,1%) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858) | 117 584
000 | 112 584
000 (-5 000 000) (-4,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 117 067 000 | 112 067 000 (-5 000 000) (-4,3%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 2 | 43
984 838 000 | 43
981 979 000 (-2 859
000) (-0,0%) |
Inntekter rammeområde 2 |
| | Sum
inntekter rammeområde 2 | 750
346 000 | 750
346 000 (0) (0%) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 43 234
492 000 | 43 231
633 000 (-2 859 000) (-0,0%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen
at familien er et av de viktigste elementene og støttepunktene
i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning
at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk,
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer er klar over
at stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger,
med 5 mill. kroner, til slike kurs ikke kan forventes å gi
noen som helst effekt, annet enn økt bruk av offentlige
penger.
Disse medlemmer ønsker å delvis
pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse
medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom
evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater
for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget i
fjor vår vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget
for en full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom
likebehandling av offentlige og private barnehageplasser sikres
en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp
en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv
og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager
ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som
det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer tror
at den ensidige debatten om foreldrebetaling og dekning vil, så snart
full dekning er oppnådd, bli avløst av en sterk
fokus på kvalitet i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre
langsiktighet både for offentlige og private barnehager,
noe som best kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste.
Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse, for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres resurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Disse medlemmer viser til Ot.prp.
nr. 9 (2002-2003) om barneverntjenester og vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barneverntilsyn etter mønster av
andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse,
fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den
innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barneverninstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer mener at et slik
Barneverntilsyn ikke trenger føre til økte utgifter
i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. kroner
som Regjeringen foreslår til det nye barnevernsdirektoratet.
Disse medlemmer viser til budsjettavtale
med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil
som følge av denne ikke fremme eget forslag, men slutter
seg til regjeringspartienes forslag.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
2 (Familie og forbruker)), samt Regjeringens forslag. Bare poster
med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes.
90-poster inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | H, KrF, V | SV |
| | | | | |
800 | | Barne-
og familiedepartementet (jf. kap. 3800) | 87 320 | 87 320 (0) | 81 540 (-5 780) |
| 1 | Driftsutgifter | 84 021 | 84 021 (0) | 78 241 (-5
780) |
840 | | Krisetiltak | 127 004 | 127 004 (0) | 139 004 (+12 000) |
| 61 | Tilskudd til incestsentre | 19 715 | 19 715 (0) | 31 715 (+12
000) |
841 | | Familievern
og konfliktløsning | 32 192 | 32 192 (0) | 35 192 (+3 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
meklingsgodtgjørelse | 10 786 | 10 786 (0) | 13 786 (+3
000) |
842 | | Statlig
forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) | 257 120 | 257 120 (0) | 267 120 (+10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 384 | 143 384 (0) | 153 384 (+10
000) |
844 | | Kontantstøtte | 2 861
205 | 2 861
205 (0) | 0 (-2 861 205) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 205 | 1 205 (0) | 0 (-1
205) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 | 2 860 000 (0) | 0 (-2
860 000) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 | 14 310
000 (0) | 14 630
000 (+320
000) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 | 14 310 000 (0) | 14 630 000 (+320 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386 | 31 386 (0) | 62 086 (+30 700) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 893 | 6 893 (0) | 11 893 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 9 580 | 9 580 (0) | 13 080 (+3
500) |
| 70 | Tilskudd | 4 789 | 4 789 (0) | 5 789 (+1
000) |
| 71 | Særlige familiepolitiske
tiltak | 977 | 977 (0) | 1 477 (+500) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 | 2 100 (0) | 2 800 (+700) |
| 73 | Prosjekt kvinneliv | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20
000) |
847 | | Likestillingssenteret | 6 214 | 6 214 (0) | 6 714 (+500) |
| 50 | Basisbevilgning | 6 214 | 6 214 (0) | 6 714 (+500) |
848 | | Likestillingsombudet
(jf. kap. 3848) | 7 079 | 7 079 (0) | 7 579 (+500) |
| 1 | Driftsutgifter for likestillingsombudet | 6 754 | 6 754 (0) | 7 254 (+500) |
850 | | Barneombudet
(jf. kap. 3850) | 8 125 | 8 125 (0) | 8 975 (+850) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 125 | 8 125 (0) | 8 975 (+850) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470 | 21 470 (0) | 40 870 (+19 400) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 | 21 470 (0) | 40 870 (+19
400) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854) | 368 880 | 362 180 (-6 700) | 383 880 (+15 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 171 | 27 171 (0) | 32 171 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 13 335 | 13 335 (0) | 18 335 (+5
000) |
| 64 | Tilskudd for enslige mindreårige
flyktninger og asylsøkere | 212 100 | 205 400 (-6
700) | 212 100 (0) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 23 110 | 23 110 (0) | 28 110 (+5
000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 149
483 | 3 149
483 (0) | 3 179
483 (+30
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 917 483 | 1 917 483 (0) | 1 937 483 (+20 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 700 | 51 700 (0) | 56 700 (+5
000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 57 008 | 57 008 (0) | 60 008 (+3
000) |
| 70 | Tilskudd til kjøp
av plasser, tiltak mv. | 1 123 292 | 1 123 292 (0) | 1 125 292 (+2 000) |
856 | | Barnehager | 11 872
775 | 11 872
775 (0) | 12 105
275 (+232
500) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 9 594 504 | 9 594 504 (0) | 9 827 004 (+232 500) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265 | 156 765 (-2 500) | 171 265 (+12 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 136 | 2 136 (0) | 7 136 (+5
000) |
| 50 | Forskning | 5 988 | 5 988 (0) | 6 488 (+500) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 | 72 955 (-2
500) | 79 455 (+4
000) |
| 71 | Utviklingsarbeid | 6 415 | 6 415 (0) | 7 915 (+1
500) |
| 72 | Styrking av oppvekstmiljøet
mv. | 5 341 | 5 341 (0) | 6 341 (+1
000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet
(jf. kap. 3858) | 117 584 | 117 584 (0) | 107 584 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 117 067 | 117 067 (0) | 107 067 (-10
000) |
860 | | Forbrukerrådet | 80 172 | 80 172 (0) | 85 172 (+5 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 80 172 | 80 172 (0) | 85 172 (+5
000) |
862 | | Positiv
miljømerking | 3 886 | 3 886 (0) | 4 586 (+700) |
| 70 | Driftstilskudd til offentlig
stiftelse for positiv
miljømerking | 3 886 | 3 886 (0) | 4 586 (+700) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt
samarbeid | 10 700 | 10 700 (0) | 12 700 (+2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forskning, utviklings- og
opplysningsarbeid | 6 700 | 6 700 (0) | 8 700 (+2
000) |
866 | | Statens
institutt for forbruksforskning | 22 697 | 22 697 (0) | 25 697 (+3 000) |
| 50 | Basisbevilgning | 22 697 | 22 697 (0) | 25 697 (+3
000) |
867 | | Sekretariatet
for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 4 797 | 4 797 (0) | 5 797 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 797 | 4 797 (0) | 5 797 (+1
000) |
868 | | Forbrukerombudet
(jf. kap. 3868) | 15 417 | 15 417 (0) | 16 417 (+1 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 15 417 | 15 417 (0) | 16 417 (+1
000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 | 10 400
500 (-5 400) | 10 455
900 (+50
000) |
| 70 | Fødselspenger
til yrkesaktive | 9 590 500 | 9 599 500 (+9 000) | 9 640 500 (+50 000) |
| 71 | Engangsstønad
ved fødsel og adopsjon | 404 400 | 390 000 (-14 400) | 404 400 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 43 984
838 | 43 970
238 (-14 600) | 41 847
603 (-2 137 235) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen og Magnar Lund Bergo, vil understreke at alle
barn og unge skal sikres like muligheter til oppvekstvilkår
som gir en trygg og fremtidsrettet utvikling og som vil legge til rette
for et samfunn som tilbyr barn og unge like rettigheter. Tilbud
og omsorgstjenester til barn og unge skal ikke være avhengig
av hvor du bor, foreldrenes økonomi eller status. Barnefattigdom
skal bekjempes. Det kan ikke akseptere at det finnes tusenvis av
barn i Norge, som lever under konstant og vedvarende fattigdom.
Disse medlemmer mener at arbeidstilknytning vil
være en av de beste måtene å redusere
langtidsfattigdom for barnefamilier. Barn i inntektsfattige familier
blir i økende grad stengt ute fra sosiale sammenhenger.
Det er fortsatt dyrt, selv etter innføring av makspris
trinn I, for en inntektsfattig barnefamilie å betale for
en barnehageplass og eller en plass på SFO, kjøpe
utstyr, og betale medlemsavgifter for barn og unge som skal delta
på aktiviteter i fritiden. Disse medlemmer ser
at samtidig med økt arbeidstilknytning, må det
gjennomføres andre tiltak som styrker de direkte overføringene
til barnefamiliene. Det er blant annet:
Disse medlemmer peker på at
det er en stor politisk seier for barna, foreldre og barnehageeiere
at barnehageavtalen ble vedtatt av et enstemmig storting i juni
2003.
Med små unntak er dette den barnehagepolitikken disse
medlemmer har arbeidet for siden 70- tallet, og det er av
stor viktighet at barnehagereformen gjennomføres etter
intensjonen. Barnehagebarna, småbarnsforeldre og barnehageeiere
skal fortsatt være vinnere i barnehageforliket.
Barnehage er bra for barn. Disse medlemmer vil sikre
at en barnehageplass skal være tilgjengelige for alle barn,
uavhengig av foreldrenes økonomiske status. Disse
medlemmer ønsker å gi barna et godt pedagogisk,
sosialt og trygt tilbud, som er med på å styrke barnas
livslange læringsprosess. En barnehage med kvalifisert
personell og som følger barnehageloven og rammeplanen for
barnehager, sikrer dette. Barnehageavtalen sikrer en inntektsgradering
som ikke skal være dårligere enn dagens ordning.
Søskenmoderasjon på 30 pst. for første
barn og 50 pst. for barn nummer to og oppover skal innføres
i alle barnehager.
Disse medlemmer ser det som en
seier for alle barnehager at så mange foreldre ønsker
seg en heldagsplass for barna sine. I stedet for å kaste
seg rundt å gjennomføre barnehageforliket og sørge
for full behovsdekning og gjennomføring av makspris trinn
II på kr 1 750 fra 1. august 2005, velger Regjeringen å gå motsatt
vei. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å justere
ned behovet for utbygging av barnehageplasser betydelig til 9 000
i plasser i 2005, samtidig som det er et betydelig etterslep i utbygging.
Samtidig vil regjeringen utsette innføringen av makspris
trinn II, fra kr 2 750 til kr 1 750. Slik disse medlemmer ser
det, velger Regjeringen å utsette makspris trinn II fordi
dette vil føre til større etterspørsel,
og målet om full utbygging kan derfor ikke nås. Dette
er en meningsløs argumentasjon, når målet
for barnehageforliket er full barnehagedekning til en pris som alle
kan betale. Disse medlemmer mener at Regjeringen
boikotter foreldrenes valgfrihet, og skjuler det reelle behovet
for barnehager ved å utsette makspris trinn II på kr
1 750. Disse medlemmer stiller spørsmål
om hvordan Regjeringen skal få oversikt over det reelle
behovet for barnehageplasser og planlegge for et riktig antall plasser,
når Regjeringen ikke er villig til å se pris og
etterspørsel i sammenheng. Disse medlemmer vil
sørge for at barnehageavtalen følges opp, og vil
fortsette å kjempe for at barnehageforliket skal gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden
er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet
til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse
medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste
inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier
har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk
prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre
det samme i årets budsjett.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig
inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten
en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross
av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage
flertall med disse medlemmer om prisjustering av
barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig
for de barnefamilier som er inntektsfattige.
Disse medlemmer understreker
at evalueringer av kontantstøtten har vist at den ikke
virker etter hensikten, den har ikke økt valgfriheten og
heller ikke vesentlig økt tiden foreldre og barn har sammen.
Kontantstøtten er med på å sementere
kvinner som deltidsarbeidende og likestillingen har fått
bremseklosser.
Disse medlemmer ser at fattige
barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten
kr 4 000 pr. mnd. Selv om en barnehageplass blir tilbudt gratis,
betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene.
Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig
når det er fattigdom og dårlig råd som
bestemmer valg av tilsynsordning for barna.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Disse medlemmer vil fjerne kontantstøtten
fra 1. januar 2005.
Disse medlemmer mener at adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke adopsjonsstøtten
til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt
ikke er avgjørende for om de kan ta på seg et
slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp
som utgjør kr 58 788.
Disse medlemmer mener at en av
de aller viktigste oppgavene i samfunnet er å sikre at
alle barn får muligheter til en god oppvekst. For noen
barn innebærer det at foreldrene og/eller barna
må få bistand fra barnevernet. Nettopp på dette
området er det viktig at barnevernet er i stand til å gi
den hjelpen disse familiene og barna trenger. Disse medlemmer peker på at
barnevernet sliter med manglende ressurser til å hjelpe
barn og foreldre i alvorlig krise.
Disse medlemmer mener at barnevernet
har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig, og
samtidig få økonomiske midler til kompetanseheving
for å møte framtidens utfordringer, og fornye
arbeidet sitt og utvikle nye virkemidler for å hjelpe barn
og unge og foreldre som har store problemer. Disse medlemmer har
foreslått at det etableres et krisesenter for barn og at
det opprettes et Barnas Hus, med høy tverrfaglig kompetanse
for å sikre barns rettssikkerhet. Disse medlemmer vil
poengtere at vi trenger en økt forskningsinnsats for å forstå bakgrunnen
for alvorlige adferdsproblemer, foreldre- og omsorgssvikt, og andre
problemer som fører til at barn/unge og foreldre
trenger hjelp fra barnevernet. Forsk-ningsinnsatsen må også økes
for å få et overblikk over hvilke typer tiltak
og behandling som hjelper, for å bruke ressursene på best
mulig måte. Disse medlemmer vil øke
tilskuddet til barne- og ungdomsvernet, frivillige organisasjoner,
tiltak for voldsutsatte barn, forskningsinnsatsen med hovedvekten
på barnevernet og andre utsatte barnegrupper og familier.
Disse medlemmer ser at utfordringene
når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er
store og understreker at barn og ungdomstiltak ikke er økt
i takt med lønns- og prisveksten i samfunnet. Disse
medlemmer registrerer at det er en økning i overføringene
til barn og unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig
blir de ordinære overføringene fra staten mindre.
Slik disse medlemmer ser det, har departementet for
andre året på rad brukt tippemidlene for å dekke
over en reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og
ungdomstiltak. Regjeringen har redusert bevilgningene til Frifond
med hele 11 mill. kroner, etter en tilsvarende reduksjon i fjorårets
budsjett. Disse medlemmer understreker at dette er brudd
på stortingsvedtaket om at økningen som følge av
tippemidlene skulle skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære
bevilgningene. Disse medlemmer vil poengtere hvor
viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er for barn
og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk styrking
av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner,
Frifond og ungdomstiltak i de større byene, slik at alle
barn og unge kan delta på ulike arenaer.
Disse medlemmer ser at dersom
kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar i
alle vesentlige områder i livet, må makt og innflytelse deles
likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn må ha samme
mulighet til å være økonomisk uavhengig.
Kvinner og menn må ha like vilkår og forutsetninger
til å skape virksomhet, til å få arbeid, likelønn,
likestilt skift/turnus, like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter
i arbeidet. Disse medlemmer vil arbeide for et samfunn
der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn. Disse
medlemmer viser til at kvinner har ikke hatt en positiv
likelønnsutvikling. Kvinner tjener like dårlig
i forhold til menn som for 25 år siden. Kvinner opplever økende
stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner
jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn
og stillingsbrøker som ikke gir trygde-/pensjonsrettigheter. Disse
medlemmer vil opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer
prosjekter som fremmer likestilling, forsøk med 6-timers
dagen, likelønnspott, arbeid for kvinnerepresentasjon etc. Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Likestillingssenteret,
Likestillingsombudet, og mannssenteret Reform-ressurssenter.
Disse medlemmer peker på at
finansieringen av krise- og incestsentre har lenge vært
meget usikker, samtidig som bruken av sentrene har økt. Disse medlemmer understreker
at krise- og incestsentre fyller en viktig funksjon for voldsrammede
og incestutsatte kvinner og barn.
Krisesentrene har fått på plass
en finansiering på 80 pst. statlig og 20 pst. kommunal,
fra 1. januar 2005. Disse medlemmer har arbeidet
over lengre tid for å gjøre finansieringen av
krise- og incestsentrene til en statlig oppgave. Disse medlemmer ønsker å økonomisk
likestille incestsentrene med krisesentrene slik at incestsentrene
skal få en tilsvarende offentlig finansiering. Disse
medlemmer har også et sterkt fokus på voldsforebyggende
tiltak, inkludert tiltak for å avhjelpe konsekvenser av
vold i familien.
Disse medlemmer erfarer at reklame-
og konsumpresset er formidabelt, og blir stadig mer internasjonalt
i sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot
barn og unge er massivt. Disse medlemmer er bekymret
for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke
blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset, mener disse medlemmer at utviklingen må møtes
med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre
barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler
og hensikter.
Disse medlemmer vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Disse
medlemmer mener derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen
må styrkes. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Statens
Institutt for Forbruksforskning (SIFO) og positiv miljømerking.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 2 (Familie og forbruker),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1-7 | Sp |
Utgifter rammeområde 2 |
844 | | Kontantstøtte | 2 861
205 000 | 1 661
205 000 (-1 200 000
000) |
| 70 | Tilskudd | 2 860 000 000 | 1 660 000 000 (-1 200 000 000) |
845 | | Barnetrygd | 14 310
000 000 | 14 630
000 000 (+320
000 000) |
| 70 | Tilskudd | 14 310 000 000 | 14 630 000 000 (+320 000 000) |
846 | | Familie-
og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid mv. | 31 386
000 | 31 886
000 (+500
000) |
| 72 | Tiltak for lesbiske og
homofile | 2 100 000 | 2 600 000 (+500 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | 21 470
000 | 29 470
000 (+8
000 000) |
| 70 | Tilskudd til foreldre som
adopterer barn fra utlandet | 21 470 000 | 29 470 000 (+8 000 000) |
856 | | Barnehager | 11 872
775 000 | 11 878
275 000 (+5
500 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 160 000 000 | 165 500 000 (+5 500 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | 159 265
000 | 164 265
000 (+5
000 000) |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 75 455 000 | 80 455 000 (+5 000 000) |
2530 | | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 405
900 000 | 10 414
900 000 (+9
000 000) |
| 73 | Adopsjonspenger | 141 000 000 | 150 000 000 (+9 000 000) |
| | Sum
utgifter | 43
984 838 000 | 43
132 838 000 (-852
000 000) |
Inntekter |
| | Sum
inntekter | 750
346 000 | 750
346 000 (0) |
| | Sum netto | 43 234
492 000 | 42 382
492 000 (-852 000
000) |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, Eli
Sollied Øveraas, viser til Senterpartiet sitt alternative
budsjett og gjer framlegg om at løyvingane på rammeområde
2 vert sett til 42 382 492 000 kroner, 852 mill. kroner lågare
enn framlegget frå Regjeringa.
Denne medlemen meiner at det å sikre
alle barn og unge gode oppvekstvilkår er ein av de aller
viktigaste oppgåvene samfunnet står overfor. Gjennom sosial
læring, utdanning, og deltaking skal barna lære å ta
ansvar, vise omsorg og utvikle kritisk sans og sjølvtillit.
Opne og inkluderande lokalsamfunn er den beste ramma rundt eit godt
oppvekstmiljø - det vere seg i byen eller på landet.
Denne medlemen viser til barnehagen
som ein viktig arena for sosialisering og læring. Det er
eit mål å sikre eit variert og brukartilpassa
barnehagetilbod i heile landet, der det blir lagt størst
vekt på barnas behov og foreldras ønskje. Denne
medlemen viser i samband med dette til behovet for at barnehageforliket
(jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003)) blir følgd opp. Denne medlemen vil
særskilt peike på at barnehageforliket fullt ut
skal finansierast med statlege midlar.
Denne medlemen vil vidare peike
på at utbygginga av barnehageplassar har gått
saktare enn føresett. Det gjer at mange foreldre framleis
må stå i kø for å få tildelt
plass til sine barn. Det er viktig at utbyggarane stimulerast til å auke
utbygginga. Denne medlemen viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det blir gjort framlegg om å prisjustere
investeringstilskotet. Dette er eitt tiltak som vil kunne gjere
det meir attraktivt å byggje nye barnehageplassar.
Denne medlemen vil peike på barnetrygda
som den største og viktigaste stønadsordninga
for barnefamiliane. Barnetrygda er ei universell ordning som gir ein økonomisk
tryggleik som er uavhengig av økonomien til foreldra. Denne
medlemen vil streke under at Senterpartiet ønskjer
overføringar til småbarnsfamiliane som er i takt
med prisutviklinga elles i samfunnet. Satsane i barnetrygda har
stått stille sidan 1995, og det gjer at den relative verknaden
av barnetrygda har blitt mindre. Denne medlemen vil
vise til Senterpartiets alternative budsjett der det blir gjort
framlegg om å prisjustere barnetrygda. Dette medfører
ein auke i løyvingane til barnetrygda på 320 mill.
kroner.
Denne medlemen vil vidare vise
til at intensjonen med kontantstøtte er å gi foreldra
meir tid saman med barna. Denne medlemen viser til
programmet til Senterpartiet for inneverande periode der det går fram
at vi ønskjer ein anna og meir avgrensa kontantstøttemodell
som er meir i samsvar med intensjonen med ordninga. Innsparinga
blir nytta til å prisjustere barnetrygda, samt til å auke
løyvingane på andre område som vil gi
tryggare og meir stimulerande oppvekstvilkår for barn og
unge. Denne medlemen vil her vise til Senterpartiets
alternative budsjett og særskilt til satsingane innafor
utdanning, frivillig verksemd og lokalt kulturliv.
Denne medlemen vil vidare peike
på dei store kostnadene som er knytt til det å adoptere
barn frå utlandet. For Senterpartiet er det viktig å leggje
til rette slik at ikkje inntekta til foreldra skal vere avgjerande for
mogelegheita til å adoptere barn. Denne medlemen viser
til målsettinga til partiet om ei opptrapping av adopsjonsstøtta
til eit beløp tilsvarande 1 G per barn. I det alternative
budsjettet frå Senterpartiet for 2005 blir det gjort framlegg
om å auke neste års løyving til adopsjonsstøtte
med 8 mill. kroner utover Regjeringas opplegg som ledd i ei slik
opptrapping.
Denne medlemen vil elles vise
til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg
om å auke løyvingane til ei rekkje formål
knytt til frivillig arbeid, særskilt blant barn og unge.
Ei slik satsing vil auke mogelegheitene for frivillig engasjement
både innanfor kulturlivet og i andre samanhenger og vil
vere til glede og nytte både for den einskilde og i arbeidet med å skape
betre, tryggare og meir inkluderande lokalsamfunn i heile landet.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 1. januar 2005 reorganiserer departementet
ved at virkemidler og oppgaver knyttet til oppvekst og levekår
for barn samles i en avdeling, mens oppgaver og virkemidler innrettet
mot familie, samliv og foreldreskap samles i en annen avdeling. Komiteen er tilfreds
dersom en slik organisering vil medføre bedre konsentrasjon
og utnyttelse av ressurser og kompetanse, og en bedre samling av
tilgrensede virkemidler.
Komiteen viser til at Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble etablert 1. juli 2004,
og er en sammenslåing av etatene Statens barnevern og familievern
og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Direktoratet med de
fem regionkontorene utgjør Barne- og familieetaten. Komiteen har
merket seg at departementet vurderer å delegere oppgaver
fra departementet til etaten for å frigjøre ressurser
til kjerneoppgavene, og for å samle forvaltningen av tilgrensede områder
i en etat. I tråd med dette vil Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
fra 1. januar 2005 få ansvaret for forvaltning av tilskuddet
og utviklingsoppgaver knyttet til krisesentrene. Komiteen har
videre merket seg at målet er at samordning og kompetanseutvikling
mellom barnevern, familievern og krisesentrene vil styrke arbeidet
mot vold i nære relasjoner. Videre vurderer departementet å overføre
de barnehagefaglige oppgaver fra departementet til etaten, og eventuelt
fra fylkesmennene til etaten. I tillegg vil det bli overført enkelte
oppgaver på meklingsområdet fra departementet
til etaten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds
med at departementet viderefører sitt arbeid for modernisering,
effektivisering og forenkling.
For å videreutvikle en god og effektiv
barne-, familie- og forbrukerpolitikk, vil flertallet understreke viktigheten
av å ha fokus på brukerperspektivet, herunder
en tilpasning av tjenestene til det likestilte og flerkulturelle
samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det vises i budsjettet til at det nå effektiviseres
i departementet, og man må forvente en viss effekt av dette,
og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning
av utgiftene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett hvor det er foreslått en reduksjon
av post 1, med bakgrunn i at som ett av delmålene er effektiv organisering
og drift av departementet.
Det er gledelig å merke seg at ett
av delmålene til departementet er å sikre innbyggere
og virksomheter informasjon i rett tid innenfor departementets virksomhets-
og politikkområde. Disse medlemmer vil påpeke
at det ikke bare må være informasjon, men god informasjon
som innbyggerne forstår og kan gjøre seg nytte
av.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er gjort en større omorganisering av Barne-
og familiedepartementet med bl.a. opprettelsen av Bufdir, som har
overtatt mange av arbeidsområdene som tidligere var organisatorisk underlagt
departementet direkte. Denne omorganiseringen har ikke ført
til en tilsvarende nedjustering av budsjettet for Barne- og familiedepartementet.
Tvert imot viser St.prp. nr. 26 (2004-2005) at lønnsbudsjettet for
Barne- og familiedepartementet ble overskredet med 850 000 kroner
i forhold til budsjettet for 2004.
Disse medlemmer går
imot omdisponeringen av 11 mill. kroner fra Frifond, hvorav 748
000 kroner ble omdisponert til lønnsmidler i Barne- og
familiedepartementet. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett, og vil redusere lønnsbudsjett for Barne-
og familiedepartementet kap. 800 post 1 med 6 mill. kroner og tilbakeføre
748 000 kroner til Frifond kap. 857 post 75.
Komiteen er enig i
at foreldreveiledningsprogrammet blir mer målrettet i forhold
til særlige utsatte grupper og merker seg at det blir satt
særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn
og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer,
minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili
og barn med foreldre med psykiske lidelser. Det er viktig at det
også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningkurs
for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter
slike kurs rundt omkring i kommunene.
Komiteen viser til behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 254 (2001-2002)
om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile, som
nå har gitt klare føringer på hvilke
tiltak som må gjøres i forhold til foreldre, samfunn
og skole.
Komiteen vil understreke viktigheten
av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer
i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus
og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldrerollen.
Det må satses mer på styrking av foreldrerollen
og samarbeid mellom foreldre og barnehage, skole og ulike instanser
som må bli en naturlig del av den møteplassen
departementet tenker knyttet til helsestasjonen. Komiteen merker
seg at for å forebygge problemer blant barn og unge og
for å gi et tilbud om støtte til foreldre i omsorgs-
og oppdragerrollen, viderefører BFD det nasjonale programmet
for familieveiledning i samarbeid med Bufdir, Sosial- og helsedirektoratet
og Utdanningsdirektoratet.
Komiteen viser til at det er
viktig å videreføre tilbudet om barnegrupper og
foreldreveiledning i asylmottak og til opplæring av ansatte
i kommunene i foreldreveiledning og traumebehandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at hovedmålet
med samlivstiltak er å støtte opp om samliv, spesielt
med tanke på å skape gode oppvekstvilkår
for barn. Flertallet har registrert at behovet for
samlivstiltak synes stort og er glad for styrkingen som bl.a. skal
nyttes til støtte til lokale samlivskurs og faglig utviklingsarbeid
på samlivsområdet som fordeles av Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir) eller Barne- og familiedepartementet
(BFD).
Flertallet mener at målsettingen
med forslaget er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd
og skape gode oppvekstmiljø for barn. I St.meld. nr. 29 (2002-2003)
la Regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltakene,
samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende
arbeid. Flertallet støtter Regjeringens
forslag om at alle førstegangsforeldre skal få tilbud
om et en-dags samlivskurs.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
helsestasjonene treffer familiene allerede i svangerskapet og helsestasjonene
driver i dag også foreldreforberedende kurs. Det er naturlig
at dette legges til helsestasjoner og andre arenaer i kommunen som
har et veiledningsansvar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kurstilbudet
vil i første rekke bli formidlet gjennom helsestasjonene, men
flere fagmiljøer og frivillige organisasjoner vil samarbeide
om utviklingen av tilbudet. I første omgang er noen kommuner
invitert til å delta, men kurstilbudet vil gradvis utvides.
Siktemålet er at samlivskursene for førstegangsforeldre
skal være utbygget for hele landet i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett en mindre reduksjon av post 21.
Denne posten har økt betydelig i forslag til budsjett for å starte
opp lokale samlivskurs, noe disse medlemmer er imot. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs
og foreldrekurs allerede, og at det dermed ikke er nødvendig
for det offentlige å gå inn i dette. Disse
medlemmer viser til den sterke satsing på forebyggende
tiltak for barn og unge, som disse medlemmer foreslår
under andre kapitler i dette budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer er
av den oppfatning at slike kurs er et slag i luften og ikke vil
gi noen målbar effekt utover større forbruk av
offentlige midler.
Komiteen ser positivt
på at sentrene kan beholde bidrag og gaver i tillegg til
fullfinansieringen fra det offentlige.
Komiteen registrerer at departementet
følger opp Stortingets vedtak om at krisesentrene skal
finansieres med 20 pst. fra kommunene og 80 pst. fra staten, og
at det kommunale tilskuddet fremdeles vil være utslagsgivende
for totalbudsjettet for krisesentrene dvs. at det vil fortsatt være
slik at det er det kommunale tilskuddet som fastsetter og utløser
nivået på det statlige tilskuddet.
Komiteen vil understreke at det
fortsatt er behov for å videreutvikle kvaliteten på tjenestene
krisesentrene tilbyr, sikre enda bedre oppfølging av barna, utvikle
kompetanse og å tilrettelegge for nye brukergrupper med
andre hjelpebehov. Dette forutsetter en gjennomgang av krisesentrene
sett i sammenheng med samfunnets samlede innsats og ressurser til
bistand og beskyttelse av voldsofre. Komiteen vil
understreke behovet for å se helhetlig på tiltak
rettet mot kvinner som er i krisesituasjon.
Komiteen har merket seg at krisesentrene
i de store byene har en overvekt av kvinnelige beboere med etnisk
minoritetsbakgrunn. Disse kvinnene har ofte manglende nettverk utenfor
familien og svak tilknytning til yrkeslivet. Problemene blir derfor
mer kompliserte. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha
både hjelpepersonell som har kompetanse og kunnskap om
andre kulturer, og tiltak som treffer bedre i forhold til disse
kvinners behov for hjelp. I tillegg mener komiteen at
det også er viktig å iverksette tiltak i forhold
til mennene slik at volden kan forebygges.
Komiteen registrerer at Regjeringen
foreslår å forsterke innsatsen for å hjelpe
barn, unge og kvinner som opplever vold i familien med bl.a. prosjektet
"Barn som lever med vold i familien". I tillegg vil Regjeringen
stimulere til økt informasjon og kunnskapsformidling og
styrke tilbudet til barn på krisesentrene.
Komiteen ser positivt på etableringen
av senteret for volds- og traumeutsatte, Nasjonalt Kompetansesenter
for vold og traumatisk stress, den 1. januar 2004. Det er nødvendig
med en helhetlig forskning og kompetanseutviking, kompetansespredning
og veiledning samt utdanning innen feltet vold og traumatisk stress. Det
er også viktig at en samling av den nasjonale kompetansen
gjenspeiler bredden på volds- og traumefeltet, slik at
alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk
og medisinsk.
Komiteen merker seg at departementet
arbeider sammen med andre berørte departementer med å utrede
ny forvaltnings- og finansieringsordning for incestsentrene, og
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak
om dette snarest.
Komiteen ser at en god og forutsigbar
finansiering av krisesentrene, incestsentrene og voldsforebyggende tiltak
er helt vesentlige for å motvirke den økende voldtendensen
privat og i det offentlig rom.
Komiteen ser at Regjeringen følger
opp stortingsflertallets vedtak om en 80 pst. statlig og en 20 pst. kommunal
finansiering av krisesentrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at hovedformålet med stortingsmeldingen
om incestsentre er å komme med forslag til ny finansieringsordning
som vil gi mer forutsigbar drift av sentrene. Stortingsmeldingen
skal også gjennomgå ansvarsforholdene for forvaltningen
av tilskuddet for å bidra til å styrke den lokale/regionale kompetansen
på vold og overgrep - også sett i forhold til
helseregionene. Det er også en målsetting å se
på den samlede tilgjengelighet, herunder situasjonen for menn.
Tiltak for å styrke rådgivningen for barn og unge vil
også bli vurdert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringens varslede utredning om ny forvaltnings- og finansieringsordning for
incestsentrene, som skulle komme høsten 2004, ennå ikke
er kommet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støttet
denne finansieringsordningen subsidiert, men viser til at disse
medlemmer primært foreslo at krise- og incestsentrene
skulle lovfestes, og være 100 pst. statlig finansiert. Disse medlemmer håper
at den nye finansieringsordningen sikrer en helårig drift
ved alle krisesentre, og at den økte offentlige støtten
kan åpne for at flere krisesentre blir etablert der det
er geografisk langt mellom krisesentrene.
Det er ikke tilfredsstillende at Regjeringen
velger å utsette en tilsvarende finansieringsordning (80/20)
for incestsentrene. Det er etter disse medlemmers syn
spesielt viktig også å legge forholdene til rette
for at menn og unge gutter som har vært utsatt for overgrep/incest
også blir ivaretatt. I dag er det kun ett senter for menn
(IFM). Etter disse medlemmers syn er det for lite
til å kunne ivareta de behovene som allerede finnes, og
det er sannsynlig at det finnes store mørketall også blant
gutter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en ny finansieringsordning for incestsentrene (80/20),
lik den som er for krisesentrene."
Disse medlemmervil øke
kap. 840 post 61 Tilskudd til kommuner til krisetiltak med 12 mill.
kroner, øremerket for en 80/20 finansiering av
incestsentrene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Innst. S. nr. 226 (2003-2004) der Senterpartiet gikk inn for
at incestsentrene skal finansieres på samme måte
som krisesentrene, det vil si 80 pst. statlig tilskudd og 20 pst.
tilskudd fra kommunene. Finansieringen av incestsentrene bør
endres, og dette medlem ber Regjeringen komme tilbake
med forslag til økte bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett
for 2005.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett komme tilbake til Stortinget med forslag
til økte bevilgninger til incestsentrene i tråd med
en eventuelt ny finansieringsordning."
Komiteen er glad for
at Regjeringen nå satser på videreutvikling av
kunnskap og kompetanse i familievernet. Det har stor betydning for
dem som møter familievernkontorene at man føler
at man blir forstått, uavhengig av hvilke problemer man
kommer til familievernkontoret med. Det er også viktig å påpeke
at Regjeringen i sitt budsjett satser videre på forbyggende familiearbeid,
og at samarbeid på tvers av ulike etatsgrenser prioriteres.
At samarbeidet mellom familievernkontorene, psykisk helsevern, rusomsorg
og pp-tjenesten også taes sikte på å bli
bedre, vil komiteen understreke som et svært
viktig mål. Grunnen til det er at en del familierelaterte
problemer ofte er både sammensatte og vanskelige, og for å forebygge
er det derfor viktig at tilgrensende tjeneste samarbeider.
Komiteen er glad for at man viderefører
og utvikler prosjektet "Hva med oss". Det er viktig at det finnes
et tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn om samlivsveiledning.
Foreldre med funksjonshemmede barn bruker ofte svært mye
av tiden sin og kreftene sine på barna, og glemmer at det
også er viktig å pleie parforholdet.
Komiteen synes det er bra at
man vil utvikle en informasjonsstrategi for familievernkontorene.
Det har vist seg at enkelte familier med minoritetsbakgrunn kan
ha vanskeligheter med å gå på et offentlig
kontor for å søke hjelp til samlivsproblemer.
Det er derfor svært viktig at denne informasjonen når
ut til alle.
Komiteen har mottatt en rekke
henvendelser fra både bidragsmottakere og bidragspliktige
etter at de nye bidragsreglene trådte i kraft 1. oktober
2003. Komiteen vil derfor understreke at det er svært viktig
at Stortinget får en evaluering av de nye reglene høsten
2005. For hvis det viser seg at noe slår uheldig ut, så er
det en mulighet for å rette dette opp.
Komiteen er enig i og vil understreke
viktigheten av at ventetid for mekling ikke overstiger tre uker,
og at meklerne får den nødvendige opplæring
i også å håndtere vanskelige saker. Komiteen ser
at i en del saker er konfliktnivået mellom partene høyt,
og det er derfor svært viktig at partene møter
kompetente personer som kan håndtere slike situasjoner. Komiteen vil
understreke satsingen på kompetanseheving i meklingsinstituttet.
Komiteen vil påpeke
at Regjeringens målsetning om å trygge barns rettigheter
etter et samlivsbrudd, bør ha stor prioritet i 2005. At
barn skal beskyttes mot overgrep og vold er selvsagt for svært
mange. Allikevel er det barn som daglig opplever vold og trusler. Komiteen er
derfor glad for at Regjeringen vil gå gjennom de høringsuttalelsene
som har kommet til rapporten "Tiltak for å beskytte barn
imot overgrep. Forslag om endringer i barnelova mv." og eventuelt
legge frem en lovendring.
Komiteen ser også at
Regjeringen vil kartlegge erfaringer med delt bosted etter samlivsbrudd.
Det kan være nyttig å se på konsekvensene
av delt bosted, og om dette virker konfliktdempende. Komiteen ser frem
til at forskningsresultatene blir kjent.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener
at domstolene ikke skal kunne idømme delt bosted. Dette
synet støttes av flertallets vurdering i barnefordelingsprosessutvalget
og blant høringsinstan-sene. Flertallet ser
dessuten at en hovedregel om delt bosted etter et samlivsbrudd kan
stride mot fri bosettingsrett. Det er et viktig prinsipp at ingen
skal kunne dømmes til å bo på et spesielt
sted - og like lite dømmes til å ikke bo andre
steder, jf. retten til å søke utdanning og arbeid.
De sakene som går i retten, er ofte så konfliktfylte
at det er ikke sannsynlig at delt bosted vil være til barnets
beste.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at 55 pst. av alle par med samlivsproblemer som venter på mekling,
må vente mer enn grensen som er satt til 3 uker. Disse
medlemmer peker på at 25 pst. av disse tilfellene
skyldes av det ikke er mange nok meglere som har tilstrekkelig tidskapasitet. Disse
medlemmer foreslår at bevilgningene til mekling økes
slik at ventetiden på 3 uker ikke overskrides. Disse
medlemmer øker kap. 841 post 21 med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
behandlingen av Ot.prp. nr. 9 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 64
(2002-2003) der det ble besluttet at 64 familievernkontorer og ca.
300 ansatte skulle overføres fra fylkeskommunen til staten.
Den nye statlige etaten Statens barne- og familievern (SBF) ble
fra 1. juli 2004 en del av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Komiteen vil bemerke at familievernet
i utgangspunktet er et lavterskeltilbud som skal favne hele befolkningen. Komiteen vil
understreke at målet med omleggingen var bl.a. å gi
likeverdige tilbud i regionene og drive kompetanseutvikling for
de ulike faggruppene i tjenesten. Komiteen er tilfreds
med at resultatmålet om styrking av det utadrettede forebyggende
familievernet har gitt resultater. Komiteen vil bemerke
at det er for tidlig å se resultater av omleggingen, og
støtter departementets budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Barne- og familiedepartementet peker
på at en rekke familievernkontorer har lang ventetid før
klienter kan få tilbud om behandling og rådgivning.
Det er en målsetting å legge til rette for et
lettere tilgjengelig og mer likeverdig tilbud for befolkningen og å redusere
ventetiden.
Komiteen er kjent
med at tilgjengeligheten til familievernkontorene er noe ulik, og komiteen er positiv
til at departementet vil foreta en kartlegging av behovet for nye
stillinger og eventuelt nye kontorer i de enkelte regioner. Komiteen deler
målet om en planmessig opptrapping av tilbudet i familievernet
på sikt, som igjen vil styrke det forebyggende familiearbeidet.
Komiteen har særlig
merket seg at det er lang ventetid på familiekontoret i
Trondheim, og vil be departementet se på muligheten for å styrke
dette kontoret i budsjettet for 2005.
Komiteen mener at det med den
nye organiseringen er viktig med et godt samarbeid og dialog mellom Bufetat
og de kirkelige familievernkontorene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene til kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet
post 1 med 10 mill. kroner for å øke kapasiteten
i familievernet, og sikre at ventetiden og tilbud om behandling
og rådgivning reduseres.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det er viktig at det føres en familiepolitikk
som gir alle småbarnsforeldre reell valgfrihet til selv å velge omsorgsløsninger
for sine barn. Flertallet har merket seg at i 2003
var det 72 pst. av ett- og toåringene som mottok kontantstøtte,
noe som viser at det fortsatt er en populær ordning.
Flertallet viser til behandlingen
av St. meld. nr. 43 (2000-2001) Om evaluering av kontantstøtten,hvor det ble slått fast at det
fortsatt er flertall for dagens kontantstøtteordning. Flertallet mener
det er viktig at det blir lagt opp til en bedre tilpasning av kontantstøtten
til bruk av deltidsplass i barnehage, at det lages en ordning som
ikke hindrer at minoritetskvinner med småbarn tar norskopplæring
og at det utredes om rett til kontantstøtte i to år
for adoptivbarn i førskolealder, uavhengig av aldersgrensen
på tre år.
Flertallet har også merket
seg at Statistisk sentralbyrå har fått videreført
støtte til to utdypende analyser. Den ene dreier seg om
kontantstøttenes langsiktige konsekvenser for småbarnsforeldres
yrkesdeltagelse, og den andre om tid brukt til arbeid ute og hjemme blant
foreldrepar og økonomisk likestilling i norske barnefamilier.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener kontantstøtten gir foreldre en fleksibilitet i omsorgsform
som mange etterspør. Kontantstøtten er en viktig
familiepolitisk reform som gir valgfrihet og mer tid til barna. Dette
flertallet viser til en undersøkelse som lå til
grunn for evalueringen av kontantstøtten. Undersøkelsen
viser at mellom 75 000-80 000 barn, nærmere 70 pst. av
ett- og toåringene, mottar kontantstøtte. Selv
med fullt utbygd barnehagesektor ved maksimalpris trinn 2, vil det
være svært mange som vil ønske full kontantstøtte
- anslagsvis 35 000-40 000 barn. I tillegg kommer de som ønsker å kombinere
kontantstøtte med deltidsplass i barnehagen. Dette
flertallet vil understreke at nærmere 2/3
av de som mottar kontantstøtte passes i hovedsak av en
av foreldrene og nesten 1/3 sier at det er kontantstøtten
som har gjort valget mulig. Dette flertallet vil
peke på at kontantstøtten i gjennomsnitt har gitt
halvannen time i mer tid pr. uke mellom foreldre og barn. Dette
inkluderer dem som var hjemme også uten kontantstøtten.
Det betyr at for dem som ble hjemme som følge av kontantstøtten
er økningen langt større.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kontantstøtte til småbarnsforeldre ikke er
en del av Arbeiderpartiets familiepolitikk. Disse medlemmer ønsker
derfor å avvikle ordningen fra 1. juni 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil spesielt vise til at kontantstøtten
bare synes å virke inn på mødrenes atferd
i forhold til arbeidslivet, ikke fedrenes. Resultatet på lengre
sikt kan bli et mer tradisjonelt kjønnsrollemønster
hvor mor er mer hjemme med barna. Samtidig viser undersøkelser
at ordningen fører til en svært liten økning
i den tid foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten fører
også til at en del barn i familier med sosiale problemer
og barn i familier med minoritetsbakgrunn ikke benytter seg av et barnehagetilbud,
fordi mange foreldre ikke har råd til å miste
kontantstøtten. Barnehageplass gir disse barna et nødvendig
omsorgstilbud og et integreringsfortrinn i det norske samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at
det gis tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder under kapittel
856 post 63. Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme
tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder. Disse medlemmer viser
til at tilskuddet er øremerket tiltak for minoritetsspråklige
barn i førskolealder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på en rapport
fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) som viser at kontantstøtten ikke har vært
fulgt av noen nedgang i bruk av barnehage som barnevernstiltak (NOVA
Rapport 6/04). Disse medlemmer vil understreke
at barnevernet er avhengig av godt samarbeid med både foreldre,
barnehage og helsestasjon. Barnevernsdata viser imidlertid at dette samarbeidet
ikke er avhengig av kontantstøtten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at evalueringer
av kontantstøtten har vist at den ikke virker etter hensikten,
den har ikke økt valgfriheten og heller ikke vesentlig økt
tiden foreldre og barn har sammen. Kontantstøtten er med
på å sementere kvinner som deltidsarbeidende og
likestillingen har fått bremseklosser.
Disse medlemmer ser at fattige
barnefamilier ikke har råd til å si nei til nesten
4 000 kroner pr. måned. Selv om en barnehageplass blir
tilbudt gratis, betyr det at lavinntektsgrupper "mister" kontantstøttepengene.
Slik disse medlemmer ser det, er det meget uheldig
når det er fattigdom og dårlig råd som bestemmer
valg av tilsynsordning for barna.
Disse medlemmer vil føre
en familiepolitikk som tilrettelegger for god omsorg for barna,
samtidig som foreldrene gjennom et likestilt foreldreskap skal kunne
kombinere foreldrerollen og arbeid. Pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole
og SFO.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser
at Høyre og Kristelig Folkeparti i sin merknad om kontantstøtten,
at dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne
at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i sin gjennomføring
av barnehageforliket, bidrar til å skjule det reelle behovet for
barnehageplasser, ved at makspris trinn 2 ikke er tenkt gjennomført
etter barnehageforlikets tidsplan. Disse medlemmer er
heller ikke uroet over at de midlene som i dag går til
kontantstøtte, i tilfelle må brukes til å finansiere
flere barnehageplasser. Disse medlemmer har hele
tiden gått inn for at barnehagereformen skal gi full behovsdekning
av barnehageplasser, til en pris som gjør at alle som ønsker
det, har råd til å bruke barnehage som omsorgstilbud
for sine barn. Disse medlemmer mener at regjeringspartiene
i stedet burde bekymre som over en rapport fra NOVA Rapport 6/04)),
som viser at mange av de barna som trenger det mest, som lever i
familier med hjelpetiltak fra barnevernet, ikke går i barnehage fordi
deres foreldre ikke har råd til å ta imot tilbud
om gratis barnehageplass, når de mister kontantstøtten
på 3 657 kroner per måned.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
kontantstøtten fra 1. januar 2005."
Disse medlemmer vil redusere
kap. 844 Kontantstøtte post 21 med 1 205 mill. kroner,
og post 70 med 2 860 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i
2003 som viste at innføringen av kontantstøtten
samlet sett ikke har ført til at flere eller færre
har blitt sysselsatt. Deltakelsen på arbeidsmarkedet for mødre
med barn i kontantstøttealder før og etter innføringen
av kontantstøtteordningen i 1998, har med andre ord ikke
endret seg. Undersøkelsen viser også at kontantstøtten
er spesielt viktig for en gruppe foreldre som jobber skiftarbeid.
For disse foreldrene er det ofte vanskelig å bruke barnehage,
og kontantstøtten vil derfor gi dem en bedre mulighet til å finne
andre omsorgsløsninger. Flertallet mener
det å fjerne kontantstøtten, slik Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti legger opp til i sine alternative budsjetter
for 2005, er klart usosialt og vil gi familiene som mottar kontantstøtte
dårligere økonomi. En familie som har lagt opp
sin økonomi og kanskje tatt permisjon fra arbeidet for
en lengre periode, ville over natten bli fratatt 3 657 kroner i
måneden.
Flertallet vil peke på at
dersom kontantstøtten fjernes, vil en påregne
at behovet for barnehageplasser øker ytterligere. Nøkterne
anslag tilsier at pengene som i dag går til kontantstøtte,
i sin helhet vil måtte brukes til å finansiere økt
behov for barnehageplasser, derfor er det misvisende når
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i sin merknad hevder
at
"pengene som finansierer kontantstøtten
vil langt på vei bidra til å finansiere mange
andre viktige tiltak for barn og unge, knyttet til barnehage, skole,
SFO".
Hver fulldags barnehageplass subsidieres i 2004
i gjennomsnitt fra det offentlige med om lag 65 000 koner pr. år
for barn over 3 år og 125 000 kroner pr. år for
barn under 3 år. I tillegg kommer det statlige investeringstilskuddet
som dekker inntil 50 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets program for inneværende periode, der
det går fram at partiet ønsker en annen og mer avgrenset
kontantstøttemodell der kontantstøtten målrettes
mot foreldre som er hjemme med barna. Dette medlem mener
en slik innretning av kontantstøtten er mer i tråd
med intensjonen om å gi foreldre mer tid sammen med barna.
Dette medlem vil understreke
foreldrenes rett til å velge omsorgsløsninger
for sine barn, men vil samtidig påpeke at denne valgfriheten
ikke er reell før samfunnet kan tilby rimelig barnehageplass
til alle som ønsker det. Full barnehagedekning og lave
priser er en forutsetning for barnefamilienes valgfrihet.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å redusere bevilgningen
til kontantstøtte med 1 200 mill. kroner.
Komiteen viser til
at barnetrygden er den viktigste og største overføringsordningen
til barnefamiliene og at ordningen skal kompensere for større
utgifter ved det å ha et forsørgeransvar. Komiteen vil
understreke at barnetrygden er en universell stønadsordning
som skal gå uavkortet til alle som har barn og som gir barnefamiliene
god økonomisk sikkerhet uavhengig av foreldrenes økonomi.
Komiteen vil påpeke
at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært
prisjustert siden 1995.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at den manglende pris-
og lønnskompensasjonen innebærer en reell nedgang
i verdien av den utbetalte barnetrygden. Disse medlemmer finner
dette uheldig, gitt den viktige betydningen barnetrygden har for økonomien
i barnefamiliene.
Disse medlemmer viser til Senterpartiets
alternative budsjett, der partiet går inn for å prisjustere
barnetrygden fra 1. januar 2005. Dette medfører en økning til
formålet på 320 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre peke
på at småbarnstillegget falt bort fra 1. august
2003 og viser til det inntektstapet dette har medført for
småbarnsforeldre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet finner det videre urimelig at barnetrygden
medregnes i inntekten ved beregning av sosialhjelp. Disse
medlemmer mener dette er en urettferdig regel som gjør
at den fordelingspolitiske virkningen i barnetrygden blir fratatt
barnefamilier som mottar sosialhjelp. Disse medlemmer mener
dette er uheldig da det gjerne er disse familiene som har størst
behov for kontantytelser fra fellesskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og påpeker at satsene
i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte
på åtte år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden,
noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse
medlemmer har merket seg at Stortingets flertall ikke har funnet å kunne
pris- og kostnadsjustere denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at barnetrygden er en av de viktigste kontantoverføringene
til barnefamilier, som skal kompensere for større utgifter
ved det å ha et forsørgeransvar. Barnetrygden
er en sikkerhet for alle barnefamilier. Den går uavkortet
til barna, og er ikke avhengig av foreldres økonomi. Disse
medlemmer peker på at barnetrygden er den sikreste
inntektskilden for barnefamilier med lav inntekt. Barnefamilier
har gjennom flere år blitt frarøvet en årlig
prisjustering av barnetrygden. På sikt vil en slik reduksjon
av barnetrygden kunne undergrave fundamentet for hele ordningen. Disse
medlemmer la inn i budsjettet i fjor et forslag om automatisk
prisjustering av barnetrygden og disse medlemmer vil gjøre
det samme i årets budsjett.
I St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot
fattigdom viser Regjeringen selv til at barnetrygden er en viktig
inntektskilde for lavinntektsgruppen. Barnetrygden utgjorde nesten
en firedel av samlet inntektskilde for lavinntektsgruppen. På tross
av denne kunnskapen, lar Regjeringen være å lage
flertall med disse medlemmer om prisjustering av
barnetrygden. Det betyr et tap for alle barnefamilier, og særlig
for de barnefamilier som er inntektsfattige.
Disse medlemmer vil lovfeste
at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert budsjettår.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor barnetrygden foreslås prisjustert,
noe som medfører en økning på 320 mill.
kroner i budsjettet for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en årlig prisjustering av barnetrygden."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil øke kap. 845 Barnetrygd post
70 med 320 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.
Komiteenmener det er viktig å styrke
mannsperspektivet i likestillingspolitikken, og legge til rette
for at både kvinner og menn får reelt like muligheter,
rettigheter og ansvar i familie-, arbeids- og samfunnsliv. Komiteen anser
en fortsatt delfinansiering av Det nasjonale rådgivnings-
og ressurssenteret for menn, REFORM, som et viktig tiltak for rådgivning
og for å fremme likestilling mellom kjønnene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at
innsatsen for å bedre levekårene for lesbiske
og homofile videreføres. Flertallet viser
for øvrig til oppfølgingen av St.meld. nr. 25
(2000-2001) Om homofile og lesbiskes levekår, og de tiltak
som er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne
meldingen.
Flertallet legger vekt på viktigheten
av at det oppnås reell likestilling mellom kvinner og menn.
Flertallet mener det må arbeides
videre for en rettferdig fordeling av muligheter og forpliktelser
mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet skal integreres i
all offentlig virksomhet.
Flertallet mener også at
dette er viktig i det private næringsliv, og at lønnsforskjeller
mellom kvinner og menn må utlignes. Det offentlige må bidra
til at det føres et aktivt likestillingsarbeid i samfunnet.
Samtidig skal lovreguleringer hindre forskjellsbehandling og diskriminering.
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 13 (2003-2004) der et flertall sa at dersom man ikke har oppnådd
40 pst. representasjon av begge kjønn i styrene i private
eide allmennaksjeselskap inntil 1. juli 2005 skal dette innføres
med lov.
Flertallet viser til en oversikt
fra Foretaksregisteret for juli 2003 der kvinneandelen i styrer
i allmennaksjeselskap da var 8,5 pst.
Flertallet mener dette går
for sakte, og ber Regjeringen om å arbeide aktivt overfor
næringslivet slik at de mål som er satt kan oppnås.
Flertallet viser til at dersom
kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og ansvar
i alle vesentlige områder i livet, må makt og
innflytelse deles likt mellom kvinner og menn, og kvinner og menn
må ha samme mulighet til å være økonomisk
uavhengig. Kvinner og menn må ha like vilkår og
forutsetninger til å skape virksomhet, til å få arbeid,
til like arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter i arbeidet. Flertallet vil arbeide
for et samfunn der menn og kvinner deler ansvar for hjem og barn.
Flertallet peker på at
kvinner ikke har hatt en positiv likelønnsutvikling, og
tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år
siden. Flertallet peker videre på at kvinner
opplever økende stress og helseplager på jobben
og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav
grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som
ikke gir trygderettigheter.
Flertallet er tilfreds med at
støtten til tidsskriftet Blikk er videreført i
ny form gjennom Barne- og familiedepartementets budsjett.
Flertallet vil peke på flertallets ønske
om at støtten skal videreføres på samme
nominelle nivå, og at det økonomiske grunnlaget
sikres også for de kommende statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
opprette et Prosjekt kvinneliv som rommer prosjekter som fremmer
likestilling, forsøk med 6-timersdagen, likelønnspott,
arbeid for kvinnerepresentasjon m.m. Posten må økes
fordi bl.a. Aleneforeldreforeningen får for lite penger
som følge av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer.
Disse medlemmer vil opprette
en post 73 Kvinneliv, og bevilge 20 mill. kroner til likestillingssatsning.
Disse medlemmer viser til at
Norge har hatt likelønn på den politiske dagsorden
siden 1959 uten at det er oppnådd lik lønn for
arbeid av lik verdi. Disse medlemmer mener at det
må være et sentralt politisk mål å utjevne
lønnsforskjellene mellom kjønn.
Disse medlemmer peker på at
likelønn er en forutsetning for reell likestilling mellom
kvinner og menn. Tilgang til egne penger og mulighet for å disponere økonomiske
ressurser påvirker levekår både materielt
og i forhold til deltakelse og innflytelse i en rekke offentlige
og private sammenhenger. Lik lønn for arbeid av lik verdi
er nedfelt i likestillingsloven av 1978, med bakgrunn i Norges ratifisering
av ILO-konvensjonen og rammeavtaler som ble inngått i arbeidslivet
med det formål å utjevne lønnsforskjeller mellom
kjønnene. Lønnsforskjellene mellom kvinner og
menn i arbeidslivet har likevel økt, og forskjellene er
gjennomgående. Deler av forskjellene kan ikke forklares
som annet enn diskriminering av kvinner på arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en likelønnskommisjon."
Disse medlemmer mener at denne likelønnskommisjonen
skal arbeide med spørsmål som:
– Reduksjoner
av arbeidstid og 6-timersdagen
– Lovfestet rett til heltidsstillinger
– Likestilling av turnus og skift
– Et nasjonalt likestillingsregnskap
Disse medlemmer mener at det
er viktig å inkludere arbeid med mannsrollen i likestillingsarbeidet, og øke
forskningen på familie- og likestilling, velferd og kjønn. Disse
medlemmer vil øke bevilgningen til: ressurssentret
for menn REFORM med 1 mill. kroner (post 70), forskning for likestilling
og familie (post 21) med 5 mill. kroner, og forskning velferd og
kjønn (post 50) med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer går
imot departementets forslag om en reduksjon av bevilgningene til
lesbiske og homofile i budsjettet for 2005, og vil øke
bevilgningene på post 72 tiltak for lesbiske og homofile
med 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Aleneforeldreforeningen
representerer 130 000 aleneforsørgerfamilier i Norge. De
har særlig fokus på samvær, bidrag, bolig for
aleneforsørgere, økonomi, fattigdomsproblematikk og
rådgivning. Disse medlemmer påpeker
at Aleneforeldreforeningen får lite penger som følge
av tildelingskriteriene som er betalende medlemmer. Disse
medlemmer vil øke bevilgningen på post 71
med 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og ønsker at bevilgningene
til dette formål avvikles. Disse medlemmer mener
at det er beklagelig at dagens likestillingspolitikk ser ut til å være
fundert på at man har en "kamp" mellom to poler. Man ser
ut til å være låst fast i likestillingstanken
fra 70- og tidlig 80-tall. Disse medlemmer finner
det ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske
voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter. Disse
medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare
dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter,
og tiltro til at de selv kan ivareta disse. All annen tankegang
er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det
enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger. Disse
medlemmer vil påpeke at selv om man avvikler likestillingsforskning,
kompetansesenter for likestilling og likestillingsombudet, vil enkeltindividets
rettigheter fortsatt opprettholdes av regelverket i likestillingsloven,
arbeidsmiljøloven og avtaler inngått mellom arbeidstaker
og arbeidsorganisasjonene. I tillegg til dette er det en rekke frivillige organisasjoner,
ideologiske organisasjoner og politiske partier som har likestilling
som sitt sentrale varemerke og som arbeider på dette området.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens
likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt
har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid
eller en posisjon pga. sitt kjønn og ikke pga. sine kvalifikasjoner,
nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse
medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi
bør avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at driftsstøtten til
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH)
videreføres på samme nivå som i 2004.
I kjølvannet av St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår
og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge, fikk LLH midler
til et antidiskrimineringsprosjekt. Prosjektet skal evalueres i
2005. Bevilgningene på post 72 skal derfor brukes til driftsstøtte
og til evaluering av antidiskrimineringsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Årsaken
er at Regjeringen mener at antidiskrimineringsprosjektet som organisasjonen driver
skal avsluttes. LLH ønsker at prosjektet skal fortsette.
Prosjektet ble satt i gang som en oppfølging av St.meld.
nr. 25 (2000-2001). Disse medlemmer ønsker å bekjempe
fordommer og diskriminering av homofile og lesbiske. Disse
medlemmer ønsker derfor at dette prosjektet skal
videreføres og går derfor inn for å øke
bevilgningen til LLH med henholdsvis 400 000 kroner, 700 000 kroner
og 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås betydelige
reduksjoner innefor dette kapittel. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med
likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper
slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener
det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre
voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.
Organisasjoner for folk med særinteresser bør søke
på lik linje med andre frivillige lag og organisasjoner
om tilskudd til drift av sine interesseorganisasjoner. Likestillingsarbeid
er overflødig all den tid utgangspunktet er at kvinner
og menn er likestilte, og resten avhenger av kompetanse, ikke kjønn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at senteret har engasjert seg sterkt i arbeidet i forhold til vold
mot kvinner, og ser det også som svært viktig å ha
fokus på mannsrollen i likestillingsarbeidet.
Flertallet mener at det arbeidet
som gjøres for å øke interesse for og
kunnskap om likestilling blant ungdom må fortsette. Flertallet har
merket seg at Likestillingssenteret allerede har bidratt til å sette fokus
på likestilling for denne gruppen, og at senteret bør
brukes mer aktivt i forhold til likestillingsspørsmål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at departementet arbeider med et lovforslag til et
felles likestillings- og diskrimineringsombud. Forslaget går
ut på å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering. I tillegg
vurderes det om det nye ombudet skal håndheve arbeidsmiljølovens
regler om diskriminering i arbeidslivet, herunder diskriminering
på grunnlag av seksuell orientering og boliglovgivningens
regler om diskriminering på grunn av homofil legning mv.
(husleieloven, eierseksjonsloven, burettslagsloven og boligbyggelagsloven).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
samarbeidet med Likestillingssenteret og Kommunal Landspensjonskasse,
der temaet kvinner og pensjon ble satt på dagsorden.
Disse medlemmer mener dette samarbeidet
er viktig for å sette fokus på pensjonskommisjonens arbeid
til ny pensjonsreform, og for å sette søkelyset
på et pensjonssystem som likestiller menn og kvinner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap.
846. Disse medlemmer ønsker å avvikle
Likestillingssenteret, men er klar over at en slik nedleggelse må skje
over flere år, av hensyn til de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Regjeringen foreslår å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering i løpet
av 2005 til et nytt felles håndhevingsapparat mot diskriminering
på grunnlag av kjønn og etnisitet. Disse
medlemmer er imot en slik sammenslåing, fordi det
er store ulikheter når det gjelder diskriminering på grunnlag
av kjønn i forhold til diskriminering på grunnlag
av etnisitet. Disse medlemmer peker på at
sentrale kvinneforskermiljøer og organisasjoner
er særlig bekymret for at likestillingsarbeidet skal komme
i skyggen av etnisk diskriminering.
Disse medlemmer peker på at
det skal legges fram et lovforslag mot etnisk diskriminering for
Stortinget i nær framtid. I høringsnotatet som
førte til at Regjeringen varsler en sammenslåing
av Senter for etnisk diskriminering, Likestillingsombudet og Likestillingssentret
er det foreslått at det nye diskrimineringsombudet skal
få myndighet til å fatte vedtak og idømme
sanksjoner etter loven. Disse medlemmer mener at
det understreker betydningen av at Stortinget får denne
saken til behandling, når Regjeringen fremmer forslag som
følger av en lov som ennå ikke er fremmet og dermed
heller ikke behandlet i Stortinget.
Disse medlemmer ser imidlertid
mulige fordeler av en framtidig f.eks. samlokalisering av etater som
arbeider med diskriminering i samfunnet, slik at arbeidsmiljøet
får større bredde enn etatene har dersom de er
lokalisert hver for seg.
Disse medlemmer peker på at
det i tilfelle er desto viktigere å beholde Likestillingssentret
inntakt som en uavhengig pådriver i likestillingsspørsmål
i forhold til myndigheter, organisasjoner og arbeids- og næringsliv. Disse
medlemmer ser det som avgjørende at pådriverrollen
som Likestillingssenteret skal fylle, holdes separat fra ombudets
rolle som håndhever av loven. Disse medlemmer er
kjent med rapporten som påpeker svakheter ved Likestillingssenteret,
men mener at dette må møtes på en offensiv
måte ved styrking av Likestillingssenteret.
Komiteen registrerer
at proposisjonen vil bli sendt Stortinget desember 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til kap. 847 Likestillingssentret post 50 basisbevilgning
med 500 000 kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at dette forslaget ikke er utredet i forhold til den kompleksiteten saken
i realiteten har, og disse medlemmer ønsker at
saken i sin helhet legges fram for Stortinget til behandling som
egen sak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er nødvendig
med en betydelig satsing på informasjon og skolering. Foruten å spre
informasjon om rettigheter og plikter etter loven og informasjon
om klageadgangen, må muligheten til å kunne få muntlig
og mer uformell veiledning fra Likestillingsombudet gjøres
bedre kjent.
Flertalletser
det verdifulle i å satse videre på det arbeidet
Likestillingsombudet gjør, og gi muligheter til å videreutvikle
dette som viktig redskap i likestillingsarbeidet.
Flertallet ser det som positivt
at Likestillingsombudet prioriterer det internasjonale samarbeidet
med tanke på å gi og innhente erfaringer om felles
problemstillinger innenfor fagområdet.
Flertallet mener det er viktig
at Likestillingsombudet arbeider aktivt for å ivareta kvinners
rettigheter etter en fødselspermisjon. Mange kvinner opplever
at deres stilling er endret når de kommer på jobb
etter permisjonstiden.
Flertallet er fornøyd
med at Likestillingsombudet har hatt et sterkt engasjement i å avklare
hvilke rettslig vern disse har etter likestillingsloven.
Flertallet vil vise til at Regjeringen
har lagt fremSt.prp. nr. 82 (2003-2004)
Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr.
112/2004 om innlemming i EØS-avtala av direktiv
2002/73/EF om gjennomføring av prinsippet
om lik handsaming av menn og kvinner når det gjeld tilgang
til arbeid, yrkesutdanning og forfremjing, og når det gjeld
arbeidsvilkår (direktivet om lik handsaming). Disse
medlemmer er tilfreds med at direktivet klarlegger den retten
kvinner og menn har til å gjeninntre i samme eller en likeverdig stilling
etter fødselspermisjon. Ved gjeninntreden skal arbeidstakeren
ha minst like gunstige arbeidsvilkår som han/hun
hadde før permisjonen. Arbeidstakeren har også rett
til å dra nytte av enhver bedring i arbeidsvilkår
som han/hun ville hatt rett til om vedkommende hadde vært
i arbeid i tiden da fødselspermisjonen ble tatt ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og sine merknader under kap.
846.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin
merknad under kap. 847 Likestillingssenteret i forhold til Regjeringens
forslag om å slå sammen Likestillingsombudet,
Likestillingssentret og Senter mot etnisk diskriminering til et
ombud mot diskriminering på grunnlag av kjønn
og etnisitet.
Disse medlemmer ser at Klagenemda
er skilt fra Likestillingsombudet ved at det er opprettet en egen budsjettpost. Disse
medlemmer vil poengtere viktigheten av at Klagenemda får
tilstrekkelig ressurser til å behandle klagesakene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at Likestillingsombudet har en økning i innkomne
saker på 80 pst., og vil øke bevilgningen til
kap. 848 Likestillingsombudet post 1 med 500 000 kroner.
Komiteen vil understreke
den viktige rollen et barneombud har, som et talerør og
"vaktbikkje" for barn og unges rettigheter og interesser. Komiteen har merket
seg at hovedtyngden av personlige henvendelser fra barn og unge
til Barneombudet, i stor utstrekning handler om opplevelser knyttet
til "skyggesiden" av samfunnet vårt. Dette gir et bilde
for komiteen om at ikke alt er så bra som
vi tror. Det er derfor viktig at Regjeringen og Stortinget gjennom
ulik rapportering blir gjort kjent med de faktiske forhold i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at i flere av våre naboland kommer det nå rapporter
om at det er en sterk økning av antall barn uten bolig,
med andre ord gatebarn. Det kan synes som om vi i Norge ikke har
den fulle oversikt over hvorvidt vi har gatebarn eller hvor mange
det dreier seg om. Flertallet vil derfor oppfordre
Barneombudet om også å se på denne problematikken
i 2005.
Komiteen understreker
at en særlig må passe på at disse barnas
rettigheter blir ivaretatt. Komiteen har merket seg
at Barneombudet i 2005 vil prioritere å bidra til gjennomføringen
av FNs barnekonvensjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og viser
til oversikten over delmål og resultatmål for
dette kapitlet. For komiteen er det viktig å trygge
barns rettigheter og rettsikkerhet uavhengig av hvilket nivå saker
behandles på, og komiteen er derfor glad
for at Barnekonvensjonen står så sentralt hos
Barneombudet for 2005.
Komiteen ser med stor interesse
på det arbeidet ombudet har planer om å gjøre
på kommunikasjonssiden, slik at barn og unge får
en reell medvirkning i samfunnet. Særlig spennende blir
samarbeidet med barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteen har merket seg at delmål
tre dreier seg om å sette barn og unge på samfunnets
dagsorden. Det er viktig at samfunnet holder fokus på barn
og unge og deres oppvekstvilkår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker at Barneombudet skal ha en fri og selvstendig rolle. Flertallet er
imidlertid betenkt over at Barneombudet opptrer slik at det oppfattes
som å agitere for et bestemt politisk syn. I befolkningen
kan dette oppfattes som sammenblanding av roller, som igjen kan
svekke ombudets legitimitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på at
Barneombudets hovedmål framgår av Lov om Barneombud. Disse
medlemmer vil understreke barneombudets frie rolle, og mener
at det ikke er Regjeringens eller Stortingets oppgave å diktere
hvordan Barneombudet løser sin ombudsrolle. Disse
medlemmer vil understreke at Barneombudet har ansvar for å fremme
barns interesser og rettigheter innen alle samfunnsområder. Disse
medlemmer mener at Barneombudet må fremme sine
synspunkter uavhengig av partipolitiske hensyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Barneombudet gjør et svært viktig arbeid, og
vil øke bevilgningen til kap. 848 Barneombudet post 1 med
850 000 kroner.
Disse medlemmer mener at Barneombudet
må ha en helt fri, selvstendig og uavhengig rolle i forhold til
Barne- og familiedepartementet, forvaltningen for øvrig,
andre offentlige instanser og publikum. Barneombudet må på eget
initiativ kunne ta opp både prinsippsaker og enkeltsaker,
være "vaktbikkje" og barns talsperson i forhold til både
departement og underliggende etater. Dette medlem mener
at den frie og uavhengige stillingen sikres best ved at Barneombudet oppnevnes
av Stortinget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
loven slik at det er Stortinget som oppnevner barneombudet for 4 år
om gangen."
Komiteen viser til
at å adoptere fra utlandet koster mellom 80 000 og 120
000 kroner. Beløpet dekker utgifter til organisasjonene,
samt reisekostnader og eventuelt oppholdskostnader i barnets opprinnelsesland.
Adopsjonstøtten skal bidra til å motvirke en skjev sosial
fordeling av adopsjon som er knyttet til foreldres økonomi
grunnet de høye kostnadene ved adopsjon. Adopsjonstøtten
var i 2004 på 23 400 kroner og BUFA mottok 603 søknader
om adopsjonstøtte i 2003. Komiteen merker
seg at støtten foreslås hevet til 31 090 kroner
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener at adopsjonsstøtten
ikke bør heves. Det er flere årsaker til at adopsjon
fra utlandet i dag har et moderat omfang. Det offentlige gir i dag
en viss støtte til dem som adopterer. Denne støtten
er ikke tenkt å nødvendigvis dekke alle utgifter
forbundet med adopsjon. Disse medlemmer mener at
adopsjon først og fremst er et valg enkelte par gjør
for sin egen del. Derfor bør det heller ikke være
en offentlig oppgave å støtte de mer enn den begrensede
støtten de allerede mottar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en god adopsjonsstøtte vil gi en hjelp til familier
som ønsker å ta vare på og adoptere foreldreløse
barn. Disse medlemmer ser at adopsjonsstøtten
er liten i forhold til de reelle kostnadene ved å ta seg
av et foreldreløst barn. Disse medlemmer foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slikt foreldreansvar. Det kan være
en fare for at utenlandsadopterte barn kan vokse opp som enebarn
pga. de økonomiske kostnadene. Disse medlemmer foreslår å øke
adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer
at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan
ta på seg et slik foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten tilsvare folketrygdens grunnbeløp
1 G, som utgjør kr 58 788.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
adopsjonsstøtten lik 1 G i folketrygdens grunnbeløp."
Disse medlemmer øker
kap. 852 post 70 med 19,4 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på de
store kostnadene forbundet med å adoptere barn fra utlandet. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette
slik at ikke foreldrenes inntekt skal være avgjørende
for muligheten til å adoptere barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til partienes målsetting
om en opptrapping av adopsjonsstøtten til et beløp tilsvarende
1 G pr. barn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til Senterpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke
bevilgningen til adopsjonsstøtte med 8 mill. kroner utover
Regjeringens forslag, noe som vil medføre at tilskuddet øker
til om lag 43 000 kroner per barn.
Komiteen vil understreke
betydningen av å ha et barnevern som er preget av høy
rettsikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen, tjenester og tilbud.
Stortinget har i inneværende periode behandlet flere saker innenfor
barnevernsfeltet og imøteser departementets gjennomgang
av barnevernsloven med sikte på gjennom evaluering vurdere
om deler av den må justeres. Komiteen viser
til den statlige overtakelsen av annenlinjetjenesten i barnevernet
fra 1. januar 2004. Dette gir et økt behov for opplæring
i Bufetat for å kunne sikre samsvar mellom regelverk og
praksis. Komiteen viser også til merknader
under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet.
Komiteen vil understreke at for å sikre
høy rettsikkerhet og kvalitet er det viktig med grundige
og effektive saksbehandlingsrutiner. For å sikre kontroll med
dette er det viktig at kontrollrutinene overfor kommuner og Bufetat
opprettholdes. Det er også viktig at instansene har gode
arbeidsverktøy og komiteen imøteser
et nytt saksbehandlingssystem for fylkesnemndene for sosiale saker.
Komiteen mener det er avgjørende
med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i barnevernet.
De regionale utviklingssentrene spiller en viktig rolle i kompetanseoppbyggingen
basert på forskning, forsøks- og utviklingsarbeid. Komiteen ser
det som viktig at det stadig drives med økt forskning på områder
innenfor barnevernet. Komiteen vil også understreke
at det er viktig med etterutdanningstiltak i sektoren.
Komiteen er enig i at det er
avgjørende med et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i
barnevernet, også forskning er viktig på dette
feltet, og da særlig hvor mange som greier seg bra etter å vært
under offentlig omsorg i kortere og lengre tid.
Komiteen merker seg at det har
vært en stor omorganisering av barnevernet, både
sentralt og regionalt.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er opprettet både et direktorat (BUFdir)
og en etat (BUFetat) i tillegg til regionskontorer og fagteam. Flertallet er
redd for at en slik omfattende omorganisering skal kunne føre
til en stor grad av ansvarsfraskrivelse og uoversiktlighet som ikke
fører til lettere tilgjenglighet for brukerne. Flertallet håper
at Regjeringen vil komme med en redegjørelse for Stortinget
om den nye organiseringsformen og at man også etter hvert
får evaluert den store endringen som har vært.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er opprettet
et direktorat med regionale enheter som bl.a. har overtatt ansvar
som fylkeskommunene tidligere hadde, og oppgaver som var lagt til
den statlige barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Disse medlemmer viser
til brev fra Barne- og familiedepartementet av 1. desember 2004
om organisering av barnevernet (vedlegg).
Komiteen vil understreke
at det er et grunnleggende mål at barn og unge som er bosatt
i en barneverninstitusjon sikres et godt tilbud med høy rettsikkerhet.
I 2004 er det dessverre avdekket forhold i barnevernets historie
hvor barn er blitt mishandlet. Komiteen vil understreke
at det er særs viktig at det offentlige sikrer at denne
gruppen sårbare barn ikke utsettes for overgrep når
de er under offentlig omsorg. Komiteen er derfor
tilfreds med at det fra 1. januar 2004 er innført en statlig
godkjenningsordning og endret forskrift om tilsyn for barneverninstitusjoner.
I tillegg vil komiteen understreke at det er viktig
at alle barn i fosterhjem får oppnevnt tilsynsførere. Komiteen har
mottatt urovekkende meldinger om at det til tross for iherdig innsats
ikke har lykkes å få tilsynsfører overalt
enda. Komiteen ber departementet følge utviklingen
på dette feltet nøye. Et godt fosterhjemstilbud
er av avgjørende betydning for barnevernet. Rekruttering
og opplæring, via PRIDE, (Parents, Resources, Information,
Development, Education - Program for rekruttering og opplæring
av fosterforeldre) må videreføres. Komiteen er
bekymret for at det er en utfordring å få tak
i mange nok fosterhjem til eldre barn og ungdommer. Komiteen mener
at gjennom opplæringsprogrammet PRIDE kan familier gis trygghet
og kompetanse til å ta på seg en slik oppgave. Komiteen vil
også understreke viktigheten av at fosterhjemmet får
tett og god oppfølging underveis til å takle situasjoner
som oppstår. Komiteen vil nevne den døgnåpne
vakten som tilbys fosterhjem ved Helgerud Ressurssenter for Fosterhjem
i Region Øst og ber departementet vurdere hvordan denne
erfaringen kan deles med andre regioner.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 40 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 121 (2002-2003) understreket Stortinget at banevernet
nå hadde økt fokus på at familie og nettverk,
lokale løsninger og tilbud bør være et utgangspunkt
for barnevernets arbeid. Komiteen vil understreke
at det er viktig å finne tiltak som styrker familienes
muligheter til å gi barna en god omsorg og en god oppvekst. Komiteen er
tilfreds med at prosjektet "Nasjonal plan for utprøving
og evaluering av familierådslag i barnevernet" gis tilskudd
også i 2005.
Komiteen viser til at Home-Start
Familiekontakten Norge er et forebyggende tiltak for familier med små barn
i en vanskelig livssituasjon. Komiteen er enig i
at organisasjonen må få støtte, oppfølging
og hjelp til nasjonal samordning. Komiteen er også tilfreds
med at Home-Start får en øremerket bevilgning på 2
mill. kroner til spesielt å følge opp familier
med kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Komiteen ser med bekymring på at
barnevernstatistikken indikerer at en økende andel barn
og unge med flyktning- og innvandrerbakgrunn har vanskelige oppvekstforhold.
Det er imidlertid for lite kunnskap om metoder og tiltak overfor
denne gruppen barn og unge. Komiteen er derfor enig
med departementet i at det er behov for et styrket kunnskapsgrunnlag
for at barnevernet skal kunne håndtere ulike problemstillinger
og gi barna et bedre tilbud i dialog med barn og foreldre. Det er
også viktig å styrke den flerkulturelle andelen
av fosterhjem og komiteen imøteser departementets
satsing på dette gjennom PRIDE tilrettelagt for flerkulturelle. Komiteen er
tilfreds med at departementet vil utarbeide en strategi for flerkulturelt arbeid
i barnevernet.
Komiteen mener det fortsatt må være
en prioritert oppgave å styrke arbeidet overfor barn utsatt
for overgrep og vold. Komiteen er derfor glad for
at prosjektet "Barn som lever med vold i familien" styrkes. Komiteen mener
det også må fortsatt være satsing på å bekjempe
menneskehandel og seksuell utnytting av mindreårige.
Komiteen har registrert at økningen
på post 1 skyldes stor økning i antall forhandlingsmøter
og økte saksomkostninger i fylkesnemndene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
usikre på hvor godt tilsynet blir, når staten
skal ha ansvaret for tilsyn med seg selv. Det har kommet frem at
det har vært manglende tilsyn med barnevernsinstitusjonene
i en årrekke. Fylkesmennene har ikke i stor nok grad fulgt
opp tilsynsplikten sin. Og med en stadig større arbeidsmengde
ved fylkesmennenes kontor, er det lett å tenke seg at tilsyn
med statlige barnvernsinstitusjoner ikke er det som blir høyest
prioritert. Derfor ønsker disse medlemmer at Regjeringen
utreder at det blir etablert et fritt og uavhengig Barneverntilsyn
som har som mandat å føre tilsyn med alle institusjonene,
i tillegg til at dette også vil kunne være et
sted hvor man kan henvende seg i de tilfeller hvor man stiller tvil
om saksbehandlingen i det offentlige barnevernet har vært
riktig.
Disse medlemmer tror at dette
vil bidra til å styrke legitimiteten for det offentlige
barnevernet.
Komiteen viser til
at Befringsutvalget anbefaler i NOU 2004:23 at departementet styrker
kvalifikasjonsarbeidet i tilsynet bl.a. ved at de fagpersonene som
har ansvaret for tilsynet hos de enkelte fylkesmenn får årlige
kurstilbud. Utvalget mener videre at det vil være nødvendig å stimulere
til forskning som kan gi nye impulser og perspektiver til tilsynsarbeidet. Komiteen er
enig i at det er behov for evaluering og forsk-ning på dette
området. Komiteen forutsetter at departementet
nå vil gå igjennom utvalgets forslag og anbefalinger,
og vil legge frem sine vurderinger av disse for Stortinget i 2005.
Komiteen vil understreke
at arbeidet for å hindre tvangsekteskap fortsatt må prioriteres
og nye tiltak må fortløpende vurderes. Det er
bekymringsfullt at det meldes om et økende antall henvendelser
angående tvangsekteskap. Forebyggende tiltak og informasjon
er nødvendig, men komiteen vil understreke
at dialog med minoritetsmiljøene også er viktig. Komiteen er tilfreds
med at det er satt i gang en rekke skoleringstiltak i det norske
samfunn om temaet. Komiteen vil understreke at det
i tillegg er viktig å ha et tilbud som står klart
for ungdommer i en akuttsituasjon. Komiteen har registrert
at det i 2003 ble utarbeidet kriseboliger som til enhver tid står
klar for disse ungdommene. Komiteen er enig i at
det er viktig at arbeidet for å hindre kjønnslemlestelse
må fortsette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og mener i utgangspunktet at
Fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres
til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse
medlemmer at administrasjonen av Fylkesnemndene er altfor
kostnadskrevende og mener at det må effektiviseres.
Komiteen har registrert
at det i de siste årene har vært en økning
i antall mindreårige asylsøkere, men i 2004 pr.
30. juni var antallet ankomne 213 mot 402 samme periode året
før. Komiteen vil understreke at de som
kommer må få en tett og god oppfølging.
Barnevernet skal ivareta alle barn med behov i Norge. Komiteen er
derfor glad for at det er sendt ut et rundskriv (Q-17/2004)
som klargjør barnevernets ansvar for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger i ulike situasjoner. Retningslinjene
for fosterhjem inneholder også et eget kapittel om plassering
av enslige mindreårige i fosterhjem hos familier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett og ønsker en vesentlig
reduksjon av post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger
og asylsøkere. Disse medlemmer mener at
disse midlene primært bør tas fra kommunenes budsjett
over barnevernkapitlet. Disse medlemmer ser det som
svært uheldig at enslige, mindreårige flyktninger
og asylanter blir plassert i egne mottak og til tider overlatt til seg
selv. Disse medlemmer mener derfor at de kommunene
som påtar seg ansvaret for disse barn og unge, også må ta
ansvaret med å følge dem opp. Disse medlemmer viser
for øvrig til Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at enslige
mindreårige asylsøkere blir plassert i egne mottak
eller egne enheter for at de skal bli tatt bedre vare på.
Det er flere ansatte i disse mottakene, de ansatte har barnefaglig
kompetanse, og det er ansatte til stede hele døgnet. Andre
mottak har ofte ikke personale på kvelds- og nattevakt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for
situasjonen til mindreårige asylsøkere som kommer
til Norge. Det er viktig at disse barna gis et godt tilbud ved ankomst
og opphold i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en egen sak innen 1. mars 2005 hvor det vurderes hvordan lov om barneverntjenester
skal komme til anvendelse for enslige mindreårige asylsøkere,
herunder hvordan disse barnas interesser skal ivaretas ved ankomst
og opphold i Norge."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 121 (2002-2003)
til St.meld. nr. 40 Om barne- og ungdomsvernet om enslige, mindreårige
asylsøkere. Disse medlemmer er bekymret
over manglende kontroll og beskyttelse av barn på mottak
uten omsorgspersoner, og mener at det er meget viktig at disse barna
gis omsorg og trygghet umiddelbart ved ankomst til Norge.
Disse medlemmer peker på at
enslige, mindreårige asylsøkere i asylfasen i
dag er under formell offentlig omsorg, forvaltet av UDI, men denne
omsorgen er ikke forankret i norsk lov, slik omsorgsovertakelse
er for andre barn i Norge. Disse medlemmer henviser
til Redd Barnas rapport som tydelig viser at kvaliteten på de
døgnbaserte omsorgstiltakene i asylmottakene for enslige
mindreårige asylsøkerbarn er lavere enn det vi
kjenner fra barnevernets omsorgstiltak. Disse medlemmer peker
i tillegg på at rettsikkerheten for barna er dårlig,
ved at selve omsorgsansvaret ikke er hjemlet i lov, det fattes ikke
formelle vedtak, derav heller ikke formell klagerett, det stilles ikke
krav til politiattest, det er ingen forskrifter/retningslinjer
for bruk av tvang og at det ikke føres noe formelt og uavhengig
tilsyn av mottakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at det ikke
er avgjørende for rettssikkerheten til enslige mindreårige asylsøkere
at omsorgstiltak til denne gruppen er hjemlet i egen lov. Heller
ikke barnevernsbarn har klagerett på annet enn hjelpetiltak.
En slik klagerett vil også enslige mindreårige
asylsøkere i mottak kunne få når regjeringens
ordning med eget tilsyn blir innført. Barna vil da kunne
ta opp eventuelle klager med tilsynsmyndigheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at barn som kommer til Norge uten
voksne omsorgspersoner, eller som blir forlatt på mottakene,
skal tas hånd om av barnevernfaglige myndigheter. Disse
medlemmer mener at disse barna skal tilbys et midlertidig
trygt og godt omsorgstilbud, som må være utformet
slik at det kan videreføres og utvikles dersom barna får
flyktningstatus eller får opphold av humanitære
grunner. Disse medlemmer vil at mindreårige,
enslige asylsøkere skal gis et omsorgstilbud som er likeverdig
i kvalitet og rettssikkerhet som det vi ellers har for barn i Norge under
barnevernets omsorg, i påvente av at asylsaken avklares
og en mulig familiegjenforening undersøkes. Disse
medlemmer mener at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak
for barn, inkludert for enslige mindreårige asylsøkere,
skal hjemles og forvaltes etter Lov om barneverntjenester. Disse
medlemmer mener at tilsvarende lovgivning også skal
gjelde for enslige mindreårige som eventuelt midlertidig
bosettes hos angivelig slekt. Disse medlemmer peker
på at disse tiltakene skal forvaltes av BUFDIR, og fylkesmennene
skal ha det uavhengige tilsynet med det enkelte barn, slik det er
for barn i Norge.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge må oppfylle FNs barnekonvensjon, i denne forbindelse
gjelder det særlig artikkel 2 og artikkel 20.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tydeliggjøre
lov om barneverntjenester slik at enslige, mindreårige
asylsøkere under 18 år, på lik linje
med norske barn under offentlig omsorg, skal ivaretas av barnevernet
ved ankomst til Norge og behandles etter Lov om barneverntjenester."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle typer døgnbaserte omsorgstiltak for mindreårige
asylsøkere skal hjemles og forvaltes etter lov om barnevernstjenester.
Dette gjelder de barna som i dag bor i mottak for enslige mindreårige,
og de som eventuelt bosettes midlertidig hos angivelig slekt."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter,
som er et regjeringsoppnevnt rådgivende organ. I dette
brevet foreslår de følgende for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger (EMA):
– Det overordnede
ansvaret for EMA, som venter på at saken deres skal avgjøres,
bør overføres til Barne- og familiedepartementet/Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir).
– Døgnbaserte omsorgstiltak
for EMA (mottak for EMA) bør hjemles i, og drives etter,
barnevernloven. For de barna det gjelder kan bestemmelsen om frivillig
plassering (barnevernloven § 4.4) anvendes som vedtak for
plassering i døgnbasert omsorgstiltak.
Disse medlemmer viser til at
Kontaktutvalget mener at en slik ordning har følgende fordeler:
– Det formelle
ansvaret for EMA forblir et statlig ansvar, samtidig som tiltak
for disse barna hjemles i barnevernsloven.
– Hjemling i barnevernsloven fører
til en sikker juridisk og faglig ramme for tilsynsordninger og for
kvalitet på tilbudet. Dagens tilbud er mangelfull på dette
området.
– EMA vil være sikret
en likeverdig behandling på lik fot med andre barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at barnevernet har
et ansvar for enslige mindreårige asylsøkere. Enslige
mindreårige asylsøkere som mottar tilbud fra barnevernet
får på samme måte som andre barn en individuell
vurdering og et tilpasset tilbud. Disse medlemmer er
kjent med at departementet nylig har sendt ut et rundskriv der barnevernets
ansvar for enslige mindreårige asylsøkere tydeliggjøres. Disse
medlemmer er tilfreds med at KRD og BFD vil foreta en grundig
vurdering av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere,
og at disse departementer i samarbeid vil få på plass
en ressursgruppe bestående av fagpersoner som har god kompetanse
på hva asylsøkerbarn har behov for av bo- og omsorgstiltak.
Denne gruppen skal gi råd og veiledning til UDI i deres
arbeid med mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til viktigheten av at det gis tidlig og riktig hjelp til utsatte
og vanskeligstilte barn og unge og deres familier. Disse
medlemmer vil:
– Øke
tilskuddet til tiltak i barne- og ungdomsvernet, bl.a. til MST/PMT
(Multy Systemic Therapy/Parents Management Training), tiltak
mot tvangsgifte og kjønnslemlestelse, tiltak for voldsutsatte
barn og barn utsatt for seksuelle overgrep, og frivillige organisasjoner
som arbeider innenfor disse områdene.
– Øke forskningsinnsatsen
med hovedvekt på barnevernet, andre utsatte barnegrupper
og familier m.m.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til kap. 854 post 21 Spesielle driftsutgifter med 5
mill. kroner, post 50 Forskning med 5 mill. kroner, og post 71 Tilskudd
til særlig utsatte barn/unge med 5 mill. kroner.
Komiteen vil bemerke
at de fylkeskommunale oppgaver på barnevernet og familievernområdet
ble overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2004.
Virksomheten er organisert med et sentralt kontor, Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (BUFDIR), 5 regionkontorer samt ulike tjenestetiltak spredt
over hele landet. Komiteen understreker at den nye
statlige etaten bl.a. har ansvar for drift av barnevernsinstitusjoner,
fosterhjemstjenester, andre familiebaserte barnevernstiltak, nærmiljøtiltak,
faglig bistand til kommunene i vanskelige barnevernssaker og i plasseringssaker
utenfor hjemmet, adopsjonssaker mv.
Komiteen understreker at 2004
er brukt til å etablere den nye virksomheten og konsolidering
av tjenestetilbudet og for å utvikle en felles kultur. Komiteen mener
at det viktigste med omleggingen er at barn som trenger hjelp må få en
god omsorg og behandling. Komiteen er enig i at økonomisk
styring er viktig, men barns trygghet og behov for omsorg må være
det viktigste i vårt samfunn. Komiteen forventer
at denne omleggingen sikrer en forsvarlig kvalitet og videreutvikling
av tjenestetilbudet i det statlige barnevernet.
Komiteen er bekymret over mangel
på kvalifiserte fosterhjem i enkelte fylker, og er tilfreds
med at BUFDIR har planer om å trappe opp dette arbeidet. Komiteen mener
at det er viktig å skaffe gode fosterhjem for barn som
har behov for dette tilbudet. Det er helt nødvendig at
det statlige barnevernet bistår kommunen når det
gjelder å legge til rette for opplæring av fosterforeldre
og tilsynsførere. Komiteen vil understreke
at når det gjelder barn som trenger omsorg og trygghet
må det være høy kompetanse og gode tilbud.
Komiteen støtter departementets
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til noe av den organisering det legges opp til. Spesielt
bør det vurderes om det er hensiktsmessig med hele 27 fagteam. Disse
medlemmer var av den oppfatning av at man skulle redusere
denne sektoren og at man skulle få en regional styring
av den tidligere fylkeskommunale barnevernstjenesten. Kompetansen
i barnevernstjenesten bør ligge i kommunene, og fagteam
kan sees unødvendig, samt at det vil bidra til at man ytterligere
pulveriserer ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
mange barn står i kø for fosterhjemsplassering.
Dette er de barna med størst omsorgsbehov, og som også kan
miste sitt biologiske nettverk. Disse medlemmer understreker
at samfunnet har er sterkt ansvar for å følge
opp disse barna spesielt når de er tatt fra hjemmet og
plassert i fosterhjem.
Disse medlemmer peker på at
terskelen for å plassere barn i fosterhjem er meget høy,
som fører til at problematikken rundt barna er blitt meget
komplisert. Det blir ofte et langvarig negativt forhold, før
barnet ble fjernet fra sin biologiske familie.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er på tide å innse på et tidligere
tidspunkt enn det som gjøres nå, at familier som
er preget av tung rusproblematikk, vold, overgrep o.a. ikke er forenlig
med barns beste. Disse medlemmer er redd for at det
er en fare for at Regjeringens sterke familiefokusering kan føre
til at barn blir ofre for omsorgssvikt over lang tid, og fosterhjemmene får
store problemer med barnet uten å få nødvendig hjelp.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har som utgangspunkt at de aller fleste barn har det best sammen
med sine biologiske foreldre, men flertallet er klar
over at det finnes barn som ikke får den nødvendige
omsorg og kjærlighet hos egne foreldre. I slike tilfeller
må det finnes et alternativt tilbud. Da bør man fortrinnsvis
se til annen biologisk familie, hvor barnet kan bo i kortere eller
lengre tid.
Komiteen mener at
det å være et fosterhjem for barn med store og
kompliserte problemer, må anerkjennes som arbeid og verdsettes
utover det å være en familie. De barna som plasseres
i fosterhjem, har ofte ulike problemer.
Komiteen mener at fosterhjem
som påtar seg oppgaver med barn med ulike problemer, må få kompetent oppfølging
fra profesjonelle fagfolk.
Komiteen peker på at
fosterforeldre trenger god informasjon om oppgaven det er å være
et fosterhjem.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ser at departementet foreslår
at en av målsettingene med den statlige overtakelse av
barnevernet var å redusere kostnadsveksten som har vært
i sektoren over lengre tid. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 11, der det heter:
"Departementet har derfor sammen med etaten, igangsatt
et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten
samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet styrkes. Målet
med omstillingen på sikt er en gradvis overgang fra utstrakt
bruk av dyre institusjonstiltak, til mest mulig bruk av familie-
og nærmiljøtiltak som er betydelig rimeligere
og har dokumenterbar bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving,
utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for
utagerende ungdom og styrket oppfølging av kommunene."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en handlingsplan om rekruttering, kompetanseheving og status
for fosterhjemsplassering og fosterhjem."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningene på kap. 855 post 1 med 20 mill. kroner, post
21 med 5 mill. kroner, post 45 med 3 mill. kroner, og post 70 med
2 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kostnadsreduksjon ikke har vært den primære
målsettingen med barnevernreformen. I budsjettforslaget
går det klart frem at et legitimt og faglig forsvarlig
barnevern er de viktigste målsettinger. Dette innebærer
blant annet å sette inn tiltak på et tidlig stadium
av barns problemutvikling, satsing på bruk av hjem- og
nærmiljøbaserte tiltak, likeverdige tilbud i hele
landet og tiltak for å heve kompetanse og kvalitet. Som
en konsekvens av dette, er det et mål å redusere
antall akuttplasseringer i forhold til antallet institusjonsplasseringer
totalt. Denne målsettingen er begrunnet i å unngå å utsette
barn for de ekstra belastninger en akuttplassering innebærer
der slik plassering faglig sett ikke er nødvendig.
Komiteen viser til
at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om
barnehagepolitikken. I Innst. S. nr. 50 (2002-2003) sier komiteen
at en slik bred enighet vil gi større politisk ro rundt
en viktig og omfattende velferdsreform, og dermed gi barnehageforeldrene
og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet.
Gjennom innstillingen fastslo komiteen både de viktigste
målene og virkemidlene i barnehagepolitikken. Full barnehagedekning,
maksimalpris på 1 500 kroner (2 002 kroner, pris- og kostnadsjustert)
og likebehandling mellom private og offentlige barnehager er viktige
målsettinger i den brede enigheten Stortinget kom fram
til. Komiteen understreker at målene og
valg av virkemidler slik det er nedfelt i barnehageforliket står
fast.
Komiteen viser til at et mål
i barnehageforliket er å oppnå full barnehagedekning
i løpet av 2005. I innstillingen heter det:
"Komiteen konstaterer at det ennå ikke sikkert
kan sies hvor mange plasser som må til. Komiteen slår
fast at målet er full behovsdekning i løpet av
2005. I hvert av årene 2003 og 2004 skal målet
for utbygging være 12 000 plasser. Når vi nærmer
oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler
seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes
endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges
inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning
i løpet av 2005."
Komiteen viser til at målsetningen
om full barnehagedekning og innføring av makspris trinn
2 står fast. I barnehageforliket har man fastslått
hvordan disse to hovedelementene skal gjennomføres. Komiteen viser
til forliket der det slås fast at:
"det innføres en maksimalgrense (trinn 2)
for foreldrebetaling på 1 500 kroner (2002-kroner pris-
og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005,
under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås
i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning
ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av
trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt."
Komiteen viser videre til at
departementet får endelig status på utbygging
i 2004 på nyåret i 2005. Dette materialet vil,
sammen med ECONs evaluering av innføring av makspris trinn
1, være viktig i utarbeidelsen av den varslede stortingsmeldingen
som kommer våren 2005, og som også vil se nærmere
på forventet utbygging i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
departementet nå slår fast at barnehageutbyggingen
har økt etter at barnehageforliket ble inngått,
men at målsettingen om 12 000 nye plasser for 2003 ikke
ble oppnådd. Ifølge departementet utgjør
kapasitetsøkningen i barnehagene i 2003 om lag 7 400. Departementet
anslår netto økning i antall barn med barnehageplass
i 2004 til om lag den samme som i 2003. Disse medlemmer mener
det er skuffende at barnehageutbyggingen ikke har gått raskere.
Med de virkemidlene som barnehageforliket har lagt til rette for,
med økt investerings- og driftstilskudd, burde tallene
etter Disse medlemmers syn vært langt høyere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener departementet
må ta en del av ansvaret for dette fordi fordelingen av
de nye barnehagemidlene ble avklart på et svært
sent tidspunkt og ved at informasjonen om ordningene ikke har vært
god nok. Usikkerheten rundt tildelingen har særlig rammet
de private barnehagene.
Komiteen vil påpeke
betydningen av god informasjon til kommunene og barnehagene gjennom
hele reformen, og regner med at Regjeringen også videre følger
opp informasjonsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
merker seg at departementet har satt i gang et målrettet
informasjonsarbeid i forhold til barnehagereformen, bl.a. gjennom
periodiske nyhetsbrev til alle landets barnehager og kommuner, elektroniske
nyhetsbrev, informasjonsfolder om utbygging, seks regionkonferanser
for samtlige av landets kommuner om praktisk gjennomføring
av reformen, og et eget møte med storbykommunene.
Komiteen viser til
at per 1. august 2004 står om lag 23 250 barn på venteliste
for barnehageplass. Samtidig viser departementet til at en del av økningen
i kapasiteten så langt har gått til å dekke
et utvidet tilbud til barn som allerede hadde plass i barnehage. Komiteen konstaterer
at det her fortsatt kan være et udekket behov, og at den
videre barnehageutbyggingen må ta høyde for dette.
Samtidig som det er viktig å skaffe alle barn som har behov
for det plass i barnehagen, er det viktig at alle kan få det
tilbudet de har behov for.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
mener at et realistisk måltallet for 2005 bør
være 9 000 nye barn. Det betyr at måltallet for
2005 er lavere enn det barnehageforliket satte som mål
for 2003 og 2004. Komiteen konstaterer at dette ikke
vil føre til at vi når full barnehagedekning i
2005, og at departementet derfor mener at det mest realistiske er å gjennomføre den
resterende barnehageutbyggingen over to år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener en nedtrapping
av ambisjonene om utbygging av barnehageplasser er feil vei å gå. Disse medlemmer konstaterer
at med den manglende måloppnåelsen for 2003 og
2004 er det vanskelig å klare full dekning i løpet
av 2005. Disse medlemmer mener at konsekvensen av
den forsinkede utbyggingen i 2003 og 2004 må være
at ambisjonene for 2005 legges høyere, slik at mest mulig
av forsinkelsen tas igjen. Disse medlemmer konstaterer
at den utbyggingstakten Regjeringen nå legger opp til,
heller ikke vil gi full dekning i 2006.
Disse medlemmer mener målet
for utbygging i 2005 bør være 14 000. På den
måten kan man ta igjen noe av det tapte, og komme nærmeste
mulig målet om full dekning i løpet av 2005. Departementet
viser til at barnehagetilskuddet er en overslagsbevilgning, og at en
etablering utover det planlagte dermed vil få dekket sine
utgifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser likevel til reglene for
en realistisk budsjettering, og at måltallet fra Regjeringen
vil legge føringer på Regjeringens planer og prioriteringer.
Det er derfor vesentlig at Stortinget klart uttrykker et mål
om en langt mer aktiv politikk for flere barnehageplasser. Disse medlemmer viser
til disse partiers alternative budsjett der det er satt av 232,5
mill. kroner til 5 000 flere barnhageplasser enn det Regjeringen
legger opp til.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at barnehageforliket i Stortinget har ført til rimeligere
barnehageplasser for mange og stort fokus på raskt å nå målet
om full barnehagedekning. Dette er svært positivt. Usikkerhet
om hvorvidt barnehagereformen er fullfinansiert med statlige midler,
slik barnehageforliket forutsetter, kombinert med en svært vanskelig økonomisk
situasjon i mange kommuner, skaper imidlertid problemer for en smidig
gjennomføring av reformen. Når kommuner kommer
i den situasjon at det må kuttes lærerstillinger
eller foretas en uakseptabel prisøkning i SFO for å nå de
målsettinger som er satt for barnehagesektoren, brytes
viktige forutsetninger for reformen.
Dette medlem mener derfor at
Regjeringen i den sak som skal legges fram for Stortinget innen
1. april, om framdriften i barnehageutbyggingen, også må kunne
gi en grundig dokumentasjon som viser hvorvidt reformen er fullfinansiert
med statlige midler.
Dette medlem vil peke på at
utbyggingen av barnehageplasser har gått saktere enn forventet.
Det gjør at mange foreldre fortsatt må stå i
kø for å få tildelt barnehageplass til
sine barn. Dette medlem mener det er viktig å stimulere
utbyggerne til å øke takten i utbyggingen av barnehageplasser. Dette
medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett
der det foreslås å prisjustere investeringstilskuddet
i barnehagene. Dette er ett tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å bygge
nye barnehageplasser.
Dette medlem vil samtidig understreke
at tilskuddene til barnehager, både driftstilskuddet og investeringstilskuddet,
er overslagsbevilgninger. Dersom utbyggingstakten øker,
enten som følge av prisjustering av investeringstilskuddet,
eller også på grunn av andre tiltak, vil dette
medlem komme tilbake med forslag til økte bevilgninger
i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener Regjeringens opplegg kan gi full barnehagedekning. Det er
23 250 barn på venteliste pr. august 2004, men en del av
disse vil få plass i løpet av 2004. Regjeringen
legger opp til at 9 000 nye barn skal få plass i 2005. Disse
medlemmer vil peke på at det kan bety at det må bygges
mange flere enn 9 000 nye plasser. Tilskuddet til nye barnehageplasser
er en overslagsbevilgning, slik at alle nye plasser vil bli finansiert
av staten. Det betyr at hvis det blir bygd f.eks. 20 000 nye plasser,
vil alle disse bli finansiert av staten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ifølge barnehageforliket skal Regjeringen komme tilbake
med en sak om framdriften i barnehageutbyggingen, og en vurdering
av innføring av makspris trinn to i løpet av våren
2005. For at aktørene i barnehagesektoren og departementet
skal ha god tid til å følge opp Stortingets konklusjon,
ber disse medlemmer departementet legge fram en slik
sak innen 1. april 2005. Disse medlemmer understreker
at konklusjon om tidspunkt for makspris to vil bli tatt av Stortinget
i den forbindelse og ikke i forbindelse med høstens budsjettbehandling.
Komiteen er kjent
med at Regjeringen våren 2005 vil legge fram en stortingsmelding
om erfaringene med makspris trinn 1 og innfasing av likeverdig behandling av
kommunale og private barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
Barne- og familiedepartementet har satt i gang en større
undersøkelse av erfaringene fra innføringen av
makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
ber Regjeringen redegjøre for erfaringene fra innføringen
av makspris trinn 1 og status for innfasing av likeverdig behandling
i en stortingsmelding, og bruke erfaringene som grunnlag for å vurdere eventuelle
andre modeller for innfasing av likeverdig behandling, herunder
enhetskostnadsprinsippet, samt utarbeiding av nye forskrifter både
om foreldrebetaling og likeverdig behandling.
Flertallet viser forøvrig
til finanskomiteens innstilling, romertall XIV.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at en utsettelse
av makspris to faktisk kan bremse barnehageutbyggingen. Departementet
konstaterer at med dagens makspris mener 73 pst. av landets kommuner
at det er svært sannsynlig eller ganske sannsynlig at de
vil nå full behovsdekning i løpet av 2005. I disse
kommunene vil dermed barnehageutbyggingen stoppe opp inntil makspris
to innføres og avdekker hvor stort det ekstra behovet da
vil være. Disse medlemmer mener departementet
argumenterer med at å holde på makspris en er
et viktig virkemiddel for å nå målet
om full dekning. Disse medlemmer er sterkt uenig
i en strategi hvor høy pris skal holde etterspørselen
nede. Målet må være full dekning til
en rimelig pris, hvor ikke prisen er så høy at
den holder noen barn ute. En tidlig konklusjon fra Stortinget om å innføre
makspris to vil føre til en økt vektlegging av barnehageutbyggingen,
da det vil gi både kommunale og private aktører
mulighet for å planlegge for en økt etterspørsmål. Disse
medlemmer vil komme tilbake til endelig konklusjon om dette
spørsmålet i forbindelse med behandlingen av sak
om dette våren 2005. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen sier den mener det er riktig å prioritere
de familiene som fortsatt står i barnehagekø framfor å senke
prisen ytterligere. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at utsettingen av makspris to ikke innebærer noen økt
satsing på utbygging, men at Regjeringen tvert i mot legger
opp til å redusere ambisjonene for utbyggingen.
Komiteen understreker
at samtidig som det arbeides for full barnehagedekning og lavere
priser, er det viktig å opprettholde kvaliteten i barnehagene.
Departementet refererer undersøkelser utført av
Høgskolen Dronning Mauds minne som viser at barn, foreldre
og ansatte er meget fornøyd med barnehagen, og at rapporten
konkluderer med at norsk barnehagekvalitet blant annet er preget
av et godt sosialt miljø og stor trivsel hos de aller fleste
barna. Komiteen mener det er viktig å ta
vare på og bygge videre på dette. Samtidig er
det positivt at også barnehagesektoren omfattes av satsingen
mot mobbing.
Komiteen merker seg at departementet
varsler at en odelstingsproposisjon om endringer i barnehageloven
vil bli lagt fram våren 2005.
Komiteen konstaterer at barnehageforliket innebærer
at "Maksimalprisen i trinn to vil gjelde for et ordinært
tilbud innenfor dagens lover og forskrifter". Komiteen mener
at endringer i lover og forskrifter som innebærer svekkelser
i kvaliteten, vil kunne undergrave hva som ligger i et ordinært
tilbud.
Komiteen vil komme tilbake til
disse spørsmålene i forbindelse med behandlingen
av odelstingsproposisjonen.
Komiteen merker seg videre at
departementet foreslår å videreføre differensierte
statstilskuddssatser for private og kommunale barnehager for å bidra
til likebehandling.
Komiteen viser til strekpunkt
7 i Innst. S. nr. 250 (2002-2003) under finansiering av barnehagene
hvor det står:
"Kommunen får en lovfestet plikt til en økonomisk likeverdig
behandling av private og kommunale barnehager samtidig som statstilskuddet
skal være likt for private og kommunale barnehager. Regjeringen kommer
i statsbudsjettet for 2004 med forslag om hvordan dette innfases."
Komiteen merker seg at Regjeringen ønsker å endre
forskriftene for å sørge for økt tilskudd
til de private barnehagene. Forslaget innebærer at den
enkelte kommune i tillegg til å sørge for kostnadsdekning
skal ha plikt til å finansiere private barnehager slik
at samlet offentlig tilskudd utgjør minst 85 pst. av hva
tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Ifølge
departementet vil anslagsvis 60 pst. av de private barnehagene få økt
offentlig tilskudd gjennom dette. Komiteen konstaterer
videre at Regjeringen foreslår at skjønnsmidlene
for 2005 økes med om lag 230 mill. kroner for å finansiere
et økt offentlig tilskudd til private barnehager fra 1.
august 2005, med en helårsvirkning på om lag 550
mill. kroner.
For komiteen er det vesentlig
at de private barnehagene kan komme på høyde med
de offentlige når det gjelder kvaliteten på tilbudet
og rettigheter for de ansatte. Samtidig merker komiteen seg
at departementet viser til at de kommunale barnehagene har flere
barn med funksjonshemming, barn som krever ekstra ressurser for
tilrettelegging av barnehagetilbudet og en høyere andel
av barn med minoritetsspråklig bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil nok en gang
understreke viktigheten av at økonomisk likeverdig behandling
blir resultatet. Disse medlemmer er i tvil om hvorvidt
Regjeringens modell faktisk vil føre til dette. Modellen
med dekning av faktiske kostnader ut fra historiske tall innebærer
problemer for mange private aktører. Den tildekker det
faktum at kostnadene i enkelte barnehager kan ha økt utover
den generelle kostnadsutviklingen, og den tar heller ikke høyde
for økte kostnader i private barnehager ved for eksempel
innføring av pensjonsordninger eller økt bemanningstetthet. Disse
medlemmer konstaterer at departementet selv viser til at kostnadsvariasjonene
mellom kommunale og private barnehager i hovedsak kan forklares
ved forskjeller i disse elementene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at eventuelle statlige pålegg om økt
kommunal finansiering av private barnehager blir fullfinansiert
av staten. Disse medlemmer støtter forslaget
om økte skjønnsmidler til dette formålet. Disse
medlemmer ber samtidig departementet komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett med en vurdering om denne økningen er
tilstrekkelig for å følge opp de endringer i regelverket
som blir gjennomført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at forslag til ny barnehagelov nå er
ute på høring. Den nye loven må sikre
høy kvalitet i barnehagetilbudet, samtidig som det legges
til rette for mest mulig lokal utforming av tilbudet. Det har vært
en målsetting å forenkle regelverket i tråd
med overordnede føringer for kommunesektoren. Flertallet vil
peke på at forslaget til ny barnehagelov er et høringsutkast.
Stortinget vil ta stilling til lovforslaget når det kommer
fra Regjeringen.
Komiteen merker seg
at departementets tall viser at blant minoritetsspråklige
barn er det en lavere andel av barn som bruker barnehageplass, 52
pst. i aldersgruppen 1-5 år, mot 69 pst. i aldersgruppen
som helhet. Komiteen mener at det i denne gruppen
befinner seg barn som kanskje har aller mest behov for den språklige
og sosiale treningen som en barnehageplass innebærer. Komiteen ber
derfor departementet følge utviklingen nøye, og
vurdere tiltak som kan sikre tilbud til de barna som har spesielt
behov for det.
Komiteen vil understreke at barn
med spesielle behov skal få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn
når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Komiteen har
med tilfredshet merket seg at Regjeringen har lagt budsjettmessig
til rette for videreføring av tilskuddet til tiltak for
funksjonshemmede i barnehage i 2005. Komiteen forutsetter
at nivået på dette tilskuddet videreføres
som i dag.
Komiteen viser til at god dekning
av utdannet og faglig kvalifisert personale har stor betydning for
kvaliteten i barnehagesektoren. Komiteen konstaterer
at departementet fastslår at andelen med førskolelærerutdanning
i barnehagene økte fra 2002 til 2003. Departementet viser
også til prognoser som tyder på at det på landsbasis
vil være nok førskolelærere til å dekke
etterspørselen i en fullt utbygd sektor i 2005. Departementet
viser likevel til at det er store regionale forskjeller, og komiteen understreker
at det er viktig med en aktiv politikk blant annet innenfor utdanning
og etterutdanningsområdet for å sikre god rekruttering
til barnehagesektoren. Komiteen merker seg at andelen ansatte
menn i barnehagene har økt fra 7 pst. i 2002 til 8 pst.
i 2003. Dette er positivt, men utviklingen går likevel
alt for sakte. Komiteen mener derfor det er viktig å fortsette
og å intensivere satsingen for å få flere menn
i barnehagen.
Komiteen merker seg at departementet
fortsatt mener at forutsetningene om økte bevilgninger
og en fullfinansiering fra staten er oppfylt i budsjettforslaget. På tross
av dette får komiteen stadig henvendelser fra
enkeltkommuner som mener at dette ikke er tilfellet. Det er komplisert
for Stortinget å få full oversikt over alle delene
i denne utregningen, og komiteen vil understreke
viktigheten av at reformen er fullfinansiert. Komiteen ber
departementet følge den økonomiske siden ved gjennomføringen
nøye, og komme tilbake til Stortinget dersom disse forutsetningene
ikke skulle holde.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
vil videreføre handlingsplanen for likestilling i barnehagene.
Midler fra departementet kanaliseres til koordinerende fylkesmenn
med ansvar for oppfølging i sine regioner. MIB-arbeidet
(menn i barnehagene) er i den sammenheng viktig for å få flere
menn til å søke jobb i barnehage. Det er også viktig
at menn som arbeider i barnehage har et nettverk seg i mellom. Departementet
vil for øvrig i samarbeid med Utdannings- og forsk-ningsdepartementet
bidra til at høyskolene setter økt fokus på likestilling
i barnehagene i sitt arbeid.
Komiteen ønsker
en målrettet satsing på verdiengasjement i barnehager
og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet
"Skal-Skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale
initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement
med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser
også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell
med bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med
andre departement, medvirke til en videreføring av prosjektet,
med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning
og faglig videreutvikling av mentorordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 116,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 88,3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der Senterpartiet går
inn for å prisjustere investeringstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader
om barnehagepolitikken, og til sitt alternative statsbudsjett hvor disse
medlemmer går inn for en økning på 14
000 plasser i 2005. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke denne posten med 27,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål å sikre alle barn
og unge gode oppvekst- og levekår. Utjevning av levekårsforskjeller
står sentralt sammen med å sikre barn og unge
like muligheter til å delta. Barn og unge er vår
viktigste ressurs - en satsing på barn og unge er en satsing
på fremtiden. Innsats for å sikre likeverdige
muligheter står sentralt i departementets ulike tilskuddsordninger
og handlingsplaner. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd
og like muligheter for jenter og gutter er fulgt opp gjennom departementets
ulike støtteordninger. Komiteen er glad
for at en ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Oppvekst-
og levekår for barn og ungdom i Norge jf. Innst. S. nr.
282 (2001-2002) la vekt på samarbeidet mellom departementene
og bedre samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å kunne utvikle
en helhetlig politikk for barn og unge. Bevilgningen til utredning
om levekår for ungdom i større bysamfunn er viktig
og bør utvides til å gjelde alle barn. En utredning
om barn og unges levekår i Norge ville vært et
nyttig styringsverktøy i vår politikk overfor
barn og unge. Komiteen merker seg at departementene
viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn
og ungdom. Det er viktig og helt nødvendig for å møte
alle utfordringene vi står overfor med økende
problemer knyttet til vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme
blant barn og ungdom. Det er uakseptabelt at barn lever under fattigdomsgrensen
i et så rikt land som Norge. Stortinget har også vedtatt
at barn ikke skal bo på hospits i Norge og dette må følges opp
av barnevernet i den enkelte kommune.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold
og overgrep mot andre barn. Det har skjedd en utvikling hvor jenter
i større grad enn før utøver grov vold.
Gjengvold er blitt en ny form for mobbing, og det har store konsekvenser for
dem som blir utsatt for dette. Dette må forskes på og
tiltak må iverksettes. Tverrfaglig samarbeid og nye samarbeidsarenaer
og tiltak er nødvendig for å få til Regjeringens
mål om nulltoleranse på mobbing. Det er behov
for å styrke samarbeid mellom det offentlige, barn og unge,
foreldre, frivillige organisasjoner og grupper. Foreldrerollen må styrkes
og foreldreveiledning er et viktig virkemiddel.
Komiteen mener det er viktig å fokusere
på forsk-ningsinnsatsen overfor barn og unge. Forskning
må prioriteres når det gjelder seksualisering,
kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges
oppvekst. Dette er viktig slik at vi kan komme frem til tiltak som
fungerer. Departementet ser det som viktig å stimulere
forskning, kompetanseutvikling og erfaringsformidling som ledd i
arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår.
Forsk-ningsinnsatsen må styrkes og opptrappes. Kompetanseoppbygging
på barne- og ungdomsområdet er nødvendig
og et viktig satsingsområde. Det er bra at det gjennom
tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn er
gitt støtte til prosjekter, ungdomsgrupper og organisasjoner
som arbeider for å motvirke vold, kriminalitet, rasisme
og diskriminering blant ungdom.
Komiteen mener en styrking av
det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig
med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter.
Gode tilskuddsordninger er viktig slik at det lokale engasjementet
blir ivaretatt. Barn og unge skal få like muligheter til å delta
i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning
eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi. Komiteen merker
seg at som et ledd i arbeidet med å stimulere kommunene
til utvikling av en god barne- og ungdomspolitikk vil departementet årlig
utnevne en barne- og ungdomskommune. Det er et viktig arbeid å motivere
kommunene til å styrke barn og ungdoms innflytelse i lokalsamfunnet
og videreutvikle de verktøyene de bruker for
dialog med barn og ungdom.
Komiteen vil understreke at offentlige myndigheter
og frivillige organisasjoner har et stort ansvar for å tilrettelegge
for økt innflytelse for barn og ungdom. Barn og ungdom
er selvstendige individer med erfaringer og synspunkter som må høres
og taes hensyn til og legges til grunn for arbeidet innen barne- og
ungdomspolitikken generelt. Likestilling og fokus på seksuell
trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn
og ungdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at lesbiske
og homofile ungdommers levekår må være
et prioritert satsingsområde.
Komiteen vil understreke
viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser
på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling
hvor internett blir møteplass for pedofile og hvor barn
blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet.
Redd Barna og KRIPOS arbeider med denne problematikken og må få ressurser
for å videreføre dette arbeidet. Satsingen overfor
barn utsatt for seksuelle overgrep må opptrappes.
Komiteen støtter departementets
viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter
for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede,
barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske
barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres.
Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder
og må følges opp.
Komiteen har merket seg at Norge
har forpliktet seg til en nasjonal handlingsplan som en oppfølging
av FNs spesialsesjon basert på den vedtatte globale handlingsplanen
som ble vedtatt på Spesialsesjonen, A world fit for children.
Norge leverte i april 2003 sin tredje rapport til FN. FNs barnekonvensjon
er nå inkorporert i Norsk lov og dette må følges
opp i lovendringer framover. Norge må delta aktivt i det
nordiske samarbeidet og med EU på barne- og ungdomsområdet.
Handlingsplanene for barne- og ungdomspolitisk samarbeid 2001-2005
Norden inn et nytt årtusen vil være styrende for
arbeidet i Nordisk ungdomskomité.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at utfordringene
når det gjelder barn og unges oppvekstmiljø er
store, og at det ikke møtes med en offensiv fra Regjeringens
side. Disse medlemmer understreker at barn og ungdomstiltak
ikke er økt etter behovet. Disse medlemmer registrerer
at det er en økning i overføringene til barn og
unge, men det skyldes utelukkende tippemidlene. Samtidig blir de ordinære
overføringene fra staten stadig mindre. Slik disse
medlemmer ser det, har departementet for andre året
på rad brukt tippemidlene for å dekke over en
reell reduksjon av den statlige bevilgningene til barn og ungdomstiltak. Disse
medlemmer understreker at dette er brudd på stortingsvedtaket
om at økningen som følge av tippemidlene skulle
skje uten en tilsvarende reduksjon av de ordinære bevilgningene. Disse medlemmer vil
poengtere hvor viktig fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er for barn og unge. Det er ekstra viktig med en økonomisk
styrking av frivillighetssektoren med gode tilskudd til barne- og
ungdomsorganisasjoner, FRIFOND og ungdomstiltak i de større
byene, slik at alle barn og unge kan delta på ulike arenaer.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kap. 857 Barne- og
ungdomstiltak har en reell økning i budsjettforslaget for
2005. Post 73 (Ungdomstiltak i større bysamfunn) er både
prisjustert og økt med 10 mill. kroner. Denne økningen
er ikke hentet fra tippemidlene. Det er også andre poster
under kap. 857 som er prisjustert, uten at midlene er hentet fra
tippemidlene. Økningen av post 71 (Utviklingsarbeid) og
post 79 (Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid) har skjedd
gjennom en omdisponering av midler fra post 75 (Frivillig barne- og
ungdomsarbeid lokalt (Frifond)). Disse medlemmer vil
peke på at dette ikke er tippemidler, men midler som er
bevilget til støtteordningen Frifond over statsbudsjettet.
I tillegg kommer tippemidlene til støtteordningen Frifond
som blir fastsatt ved Kongelig resolusjon etter at årsmøtet
i Norsk Tipping AS er avholdt. Videre er det overført 11
mill. kroner fra post 75 til Kultur- og kirkedepartementet til støtteordningen Frifond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), der bevilgningene
til FRIFOND ble redusert med 11,5 mill. kroner, og disse
medlemmer har merket seg at bevilgningene er ytterligere
redusert med 11 mill. kroner i årets budsjett. Ifølge
Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU) er bevilgningene
til FRIFOND redusert med 32,5 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet,
og inkludert bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementet med 23,3
mill. kroner, har Regjeringen redusert bevilgningene til FRIFOND
med til sammen 55,8 mill. kroner siden 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at den andelen av
støtten til Frifond som skjer gjennom fordeling av spillemidler,
har fått en økning. Det betyr at den samlede bevilgningen
til Frifond har økt i hele perioden. I perioden 2004-2005 øker
bevilgningene til Frifond fra 122 mill. kroner i 2004 til prognosen
på 135 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at pengene som tidligere har gått til barne-
og ungdomstiltak lokalt, er omdisponert av BFD til bl.a. lønnsmidler
til administrasjon av departementet, og budsjettposter som er overslagsbevilgninger. Disse
medlemmer mener at dette er et uttrykk for manglende satsing
på barne- og ungdomstiltak fra Regjeringens side.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til post 21 Spesielle driftutgifter til utredninger
som inngår i arbeidet med å styrke oppvekstmiljøet
for barn og unge med 5 mill. kroner, post 50 Forskning barn og unge
og medier til Redd Barna med særlig fokus på barn/unge og
Internett med 500 000 kroner, post 70 barne- og ungdomsorganisasjoner
lokalt med 4 mill. kroner, post 71 Utviklingsarbeid med 2 mill.
kroner til lokalt utviklingsarbeid, post 72 Styrking av oppvekstmiljø til lokalt
arbeid i kommunene med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på det
mangfoldet av aktiviteter som foregår i frivillige barne-
og ungdomsorganisasjoner og mener det er viktig at organisasjonenes
rammevilkår bedres. Disse medlemmer mener
en sterkere satsing på frivillig sektor vil bedre mulighetene
for meningsfull aktivitet for den enkelte og være viktig
i arbeidet med å skape bedre, tryggere og mer inkluderende lokalsamfunn.
Som et ledd i denne satsingen ønsker disse medlemmer å styrke
den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene utover
en ren prisjustering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås økte
bevilgninger på til sammen 125 mill. kroner til en rekke
formål knyttet til frivillig arbeid, særlig blant barn
og unge. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
budsjett der det foreslås å øke post
70 med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at da staten overtok det fylkeskommunale familievernet og barnevernet
ble det etablert en ny virksomhet som skulle tilpasses de statlige
styringssystemer. Komiteen vil understreke at hensikten
med å statliggjøre familie- og barnevernet var
at det skulle bli et kvalitativt godt og likeverdig tilbud over
hele landet. Komiteen er enig i at det må være
en prioritert oppgave for BUFDIR og sikre dette.
Komiteen er opptatt av at de
forvaltningsoppgavene som BUFDIR utfører har en forsvarlig
god kvalitet og høy rettsikkerhet.
Komiteen viser for øvrig
til sine merknader under de enkelte kapitler som BUFDIR forvalter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det nye direktoratet kan bli et godt eksempel på en
slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig
bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer
man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat
bør både være mer produktivt og billigere
i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse
medlemmer i sitt alternative statsbudsjett at posten kan
reduseres noe.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
redusere bevilgningen til BUFDIR post 1 med 10 mill. kroner.
Komiteen merker seg
at UNG i Europa forutsetter at hvert av landene som deltar etablerer
et nasjonalt kontor for gjennomføring av programmet. I
Norge er det nasjonale kontoret lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(BUFDIR). Det nåværende programmet UNG i Europa
løper frem til og med år 2006. Et sentralt ansvarsområde
for EUs Ung i Europa-program er å fremme ungdomsmobilitet
og bidra til konstruksjonen av et kunnskapssamfunn gjennom ikke-formell
utdanning, samt skape en europeisk arena for samarbeid i utviklingene
av ungdomspolitikk og praksis. Komiteen viser til
at i 2004 ble Eurodesk lagt inn under UNG i Europa. Eurodesk er
et europeisk informasjonsnettverk som informerer om støtteordninger
og internasjonale muligheter for barn og unge. Hovedmålet
er å styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsrådet
gjennom UNG i Europa-programmet. Programmet er delt inn i fem delprogrammer,
og komiteen merker seg at det ikke er nok midler
til å imøtekomme prosjektsøknadene. Komiteen vil understreke
viktigheten av at antall prosjekter økes og at funksjonshemmede
må prioriteres.
Komiteen ønsker at de
ulike prosjekter og tiltak ivaretar likestillingsperspektivet. Prosjektene
og tiltakene må være like attraktive for begge
kjønn og ulike ungdomsgrupper.
Komiteen ser det som en svært
viktig del av prosjektet å fremme ungdoms interkulturelle
kompetanse, styrke ungdoms solidaritetsfølelse, samt fremme
initiativ og kreativitet. Komiteen merker seg og
er enig i at etter EU-utvidelsen vil prosjekter med land i Øst-Europa
bli et naturlig og viktig satsingsområde i 2005.
Komiteen peker
på at bevilgningene til Forbrukerrådet er økt
med 3,1 pst., fra 77 781 000 kroner i 2004 til 80 172 000 kroner
i 2005. Basisbevilgningen er dermed tilnærmet den samme
som for 2004 når den forventede prisstigningen er tatt
i betraktning.
Komiteen viser til at Forbrukerrådets
hovedoppgave er blant annet å ivareta forbrukernes interesser ved å dyktiggjøre
forbrukerne gjennom informasjon, råd og veiledning, gjennom å gi
bistand til forbrukere i enkeltsaker og påvirke myndigheter,
organisasjoner og næringsdrivende. I tillegg til Forbrukerrådet
som forvaltningsorgan, er det opprettet et rådgivende forbrukerpolitisk
forum som er sammensatt av 25 representanter for myndigheter (herunder
tilsyn), forskningsinstanser og organisasjoner (herunder næringsorganisasjoner).
Komiteen peker på at
Forbrukerrådet som forvaltningsorgan med særskilte
fullmakter mottar en nettobevilgning over statsbudsjettet. Dette
innebærer at Forbrukerrådet har ansvar for egen
inntjening og ressursbruk ved at organisasjonen disponerer et eventuelt positivt årsresultat
og har ansvar for å dekke et eventuelt negativt årsresultat.
Komiteen er kjent med at 18 forbrukerkontorer
i fylkene ble slått sammen til 10 regionkontorer i 2003. Regionkontorene
er lokalisert i Oslo, Sarpsborg, Gjøvik, Skien, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø,
og hvert regionkontor dekker fra ett til tre fylker. Regionkontorenes
basisoppgaver er veiledning av enkeltforbrukere, alminnelig informasjon
til forbrukere, formell klagesaksbehandling og regionalt forbrukerpolitisk
arbeid.
Komiteen har merket seg at det
er etablert en felles telefontjeneste med rask responstid og en
nettbasert klageveileder der forbrukerne 24 timer i døgnet
kan få hjelp til å skrive klagebrev til leverandører
av varer og tjenester. Videre er komiteen oppmerksom
på at det skal foreligge en ny strategiplan ved årsskiftet
2004/2005 med de viktigste forbrukerpolitiske oppfølgingsområdene
for Forbrukerrådet de nærmeste tre til fem årene.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2004-2005) Barne- og familiedepartementet under kap. 860, hvor det
er gitt en utføring beskrivelse av mange og viktige forbrukerpolitiske
områder som Forbrukerrådet har engasjert seg i.
Komiteen er kjent med at Forbrukerrådet
har videreutviklet sin internettportal, fordi informasjon er et
av de mest sentrale forbrukerpolitiske virkemidlene for å bidra
til kunnskapsrike og bevisste forbrukere. Et stort og økende
antall unike brukere (60 000 per måned i 2003) indikerer
at portalen fungerer godt. Komiteen peker videre
på at det ble etablert en egen klageveileder som hjelp
til selvhjelp, og som er en konkret måte å skaffe
seg saksinformasjon på. I klageveilederen var det ved utgangen
av året ca. 90 maler for klagebrev som enkeltforbrukere
kan benytte. Klagebrev er laget for en rekke ulike områder,
blant annet kjøp av varer, håndverkertjenester,
inkasso, telefoni, forsikring, tidsparter og pakkereiser. Komiteen har
videre merket seg at en videreutvikling av Forbrukerrapporten resulterte
i flere temanumre, blant annet om eiendomsmarkedet, mobiltelefoner,
dagligvarebransjen og flymarkedet. Det ble også satset
på flere og mer omfattende uavhengige tester.
Komiteen er glad for at Forbrukerrådet
i samarbeid med BFD har arbeidet aktivt overfor skoleverk og lærerutdanning
for å styrke forbrukerkunnskapen på alle nivå i
skolen. Der ble det satset ekstra på arbeid med kommersielt
press mot barn og unge gjennom blant annet konferanser og undervisningsmateriell
til skoleelever.
Komiteen har også merket
seg at Forbrukerrådet har satt i gang et systematisk arbeid
for å forbedre sine forbrukerkrav til offentlige tjenester,
og utforme et sett av standard forbrukerkrav ved konkurranseutsetting.
Komiteen ser at Forbrukerrådet
vil prioritere å følge opp markeder i endring,
og markeder som er viktige for forbrukerne. En sentral strategi
vil være å sørge for informasjon til
forbrukerne for å oppnå "hjelp til selvhjelp".
I 2005 vil følgende områder bli prioritert:
– økt
brukerorientering innenfor kommunal sektor,
– bedre tvisteløsning
og klagesystem,
– styrket informasjonsbehandling
til forbrukerne,
– styrket dialog med bank - og
finansnæring om å videreutvikle eksisterende retningslinjer
for økonomisk rådgivning,
– forbrukerperspektiv på konkurranseloven,
– åpenhet i matforvaltningen,
– bevisstgjøring av barn
og unge som forbrukere
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker.
Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal
fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Disse
medlemmer mener imidlertid at man også innenfor
dette området må søke å få utnyttet
ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing
av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene, bør
etter disse medlemmers syn kunne åpne for
en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig
som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør
kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, erfarer at reklame-
og konsumpresset er massivt, og blir stadig mer internasjonalt i
sitt språk og form. Det kommersielle presset rettet mot
barn og unge er påtrengende. Flertallet er bekymret
for at det finnes få "frisoner" hvor barn og unge ikke
blir påvirket av reklame eller produktplassering. For å imøtegå det
kommersielle presset, mener flertallet at utviklingen
må møtes med lover og forskrifter, og med å bevisstgjøre
barn, unge og voksne på markedsføringens virkemidler
og hensikter.
Flertallet vil gjøre
den offentlige forbrukerinformasjonen i stand til å bidra
til økt forbrukerinnflytelse, en mer forbrukervennlig utvikling,
og bedre forbrukernes stilling i dagens og fremtiden samfunn. Flertallet mener
derfor at den offentlige forbrukerinformasjonen må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
på denne bakgrunn øke bevilgningene til Forbrukerrådet
post 50 basisbevilgning med 5 mill. kroner.
Komiteen peker på at
driftstilskuddet til den offentlige stiftelsen for positiv miljømerkning
er foreslått til 3 886 000 kroner for 2005. Det er en økning
på 128 000 kroner, som om lag tilsvarer den forventede prisstigningen.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Miljømerking i Norge er opprettet for å administrere
den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking
av forbruksvarer og forbrukertjenester. Formålet med ordningen
er å bidra til mindre miljøbelastende forbruk. Merkingen
skal veilede forbrukere og innkjøpere som ønsker å handle
miljøbevisst, og stimulere til utvikling av varer og tjenester
som er mindre miljøbelastende enn ellers likeverdige produkter.
Stiftelsen ble i 1995 i tillegg oppnevnt som norsk ansvarlig organ
(Competent Body) for EUs miljømerkeordning Blomsten, som følge
av at EUs forordning 880/92 om miljømerking ble
innlemmet i EØS-avtalen.
Komiteen har merket seg at det
i det nordiske miljømerket Svanen ble vedtatt kriterier
for fem nye produktgrupper i 2003: dagligvarebutikker, maskinoppvaskmiddel
til profesjonelt bruk, mikrofiberkluter og -mopper, kompressorer
og mønsterkort. Ved utgangen av 2003 var det gyldige kriterier
for til sammen 58 produktgrupper. Videre ser komiteen at
det er tildelt 233 nye lisenser innenfor forskjellige produktgrupper. Ved
utgangen av året var det 1 016 gyldige lisenser for Svanemerket
i Norden.
Komiteen viser til at det var
kjennskap til Svanemerket hos ca. 85 pst. av befolkningen. Også for EUs
miljømerking, Miljøblomsten, økte kunnskapen
i befolkningen. Den første norske lisensen for EUs miljøblomst
i Norge ble tildelt Gålå Høgfjellshotell
og hytter. Det finnes et sentralt europeisk register over produkter
som er merket med Blomsten. For å få et supplement
til dette innhenter stiftelsen informasjon om hvilke av disse produktene
som er tilgjengelige i Norge, hvor de selges, og hvem som representerer produsenten.
Dette gir god informasjon til norske forbrukere og innkjøpere
om tilgjengeligheten av Blomstmerkede produkter på det
norske markedet. Arbeidet med å vedlikeholde den norske
oversikten skjer fortløpende.
Komiteen har merket seg at Stiftelsen
som ansvarlig organ for EUs miljømerkeordning Blomsten,
har deltatt aktivt i kriterieutvikling og revidering av europeiske
kriteriedokumenter. Nordisk Miljømerking samarbeider med
anerkjente, internasjonale miljømerkeorganisasjoner, deriblant
Japans miljømerkeordning (Ecomark) og koordineringsorganet
for internasjonalt samarbeid mellom miljømerkeorganisasjoner,
Global Ecolabelling Network (GEN).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til post 70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse
for positiv miljømerkning med 700 000 kroner.
Komiteen har merket
seg den opptrapping som har funnet sted på det forbrukerpolitiske
området og mener dette viser en meget positiv utvikling. Komiteen vil her
bl.a. peke på styrkingen av arbeidet rettet mot barn og
unge gjennom skolen, økt fokus i forhold til et bærekraftig
forbruk og styrking av tiltak for å bedre konkurransen
og forbrukernes reelle valgmuligheter.
Komiteen viser til de mål
og strategier som er skissert for området, og slutter seg
til de målsettinger som legges til grunn for arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
at antallet åpnede gjeldsforhandlinger så langt
i år har økt med 30 pst. i forhold til i fjor.
Gjeldsofferalliansen (GOA) driver et ideelt arbeid som er god samfunnsøkonomi,
og som hjelper enkeltpersoner og familier i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Komiteen viser
til familie-, kultur- og administrasjonskomiteens enstemmige merknad
under kap. 865 i Budjsett-innst. S. nr. 2 (2003-2004). Her framgår
at komiteen mener Gjeldsofferalliansen bør få adgang
til å søke tilskudd fra statsbudsjettet under
kap. 865, hvor gjeldsordningsloven ligger. I merknaden heter det:
"Komiteen vil understreke betydningen av den viktige
jobben Gjeldsofferalliansen (GOA) gjør. Særlig er
dette arbeidet viktig når arbeidsledigheten er høy.
De fleste mennesker som er i en gjeldskrise har svært liten kunnskap
om sine rettigheter. GOA har tolv års erfaring med disse
problemene og har i løpet av årene bygget opp
meget god kompetanse. Inntil i oktober 2003 hadde GOA mottatt 1.150
telefonhenvendelser hvor man har gitt råd og veiledning
og 108 har endt opp som klienter ved kontoret. Behovet er økende
og det er ikke tilbud til alle som ønsker det. I tillegg
til at gjeldsofre kontakter GOA, opplever de at også offentlige etater,
som sosialkontorer og namsmenn sender klienter til dem. GOA er gratis,
men trenger støtte fra det offentlige.
Komiteen
mener GOA bør kunne søke tilskudd fra statsbudsjettet
under kap. 865 hvor gjeldsordningsloven ligger."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
peker videre på det komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sa i innstillingen til
Revidert nasjonalbudsjett 2003:
"Disse medlemmer viser til at til tross for dette
klare signalet fra Stortinget, har Barne- og familiedepartementet
avslått en søknad om tilskudd fra GOA. Disse medlemmer
understreker at merknaden er å oppfatte som en tydelig
føring. Disse medlemmer vil gjenta at det er ønskelig
at GOA sikres fortsatt drift ved hjelp av offentlig tilskudd, og
at departementet bør legge dette til grunn ved behandling
av en ny søknad."
Flertallet vil igjen understreke
at GOA skal kunne søke og få tilskudd fra statsbudsjettet
under kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak, hvor gjeldsordningen ligger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti styrker
GOA med en driftsstøtte på 1 mill. kroner.
Disse medlemmer er videre særlig
opptatt av å redusere det kommersielle presset mot barn
og unge, og vil øke innsatsen her med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer vil samlet styrke
post 21 med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg den aktiviteten Statens institutt for forbrukerforskning representerer
og ser positivt på de resultater instituttet kan vise til. Komiteen har
også merket seg de ordninger man nå har kommet
frem til i forhold til lokaliteter for virksomheten, og tar dette
til etterretning.
Komiteen støtter de
mål og strategier som er beskrevet for 2005, og understreker
viktigheten av at uavhengig kunnskap om forbrukerforhold er tilgjengelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at SIFO
er et uavhengig, tverrfaglig senter for forskning, testvirksomhet
og utredning som frambringer, forvalter og formidler kunnskap til
nytte for forbrukerne. Instituttet bidrar også med kunnskaper
til myndigheter, politikere, næringsliv og organisasjoner.
SIFO står faglig ansvarlig for egne prioriteringer og mål.
Flertallet viser til SIFOs målsettinger
om forsk-ning på forbrukerøkonomi bl.a. forbruk
som levekårsindikator og utsatte grupper, testvirksomhet
om forbruk og miljø, forskning om forbrukermarked og forbrukerpolitikk
og forbrukerkultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
bevilgningen til SIFO post 50 basisbevilgning med 3 mill. kroner.
Komiteen mener Forbrukertvistutvalget
er et viktig organ for å sikre forbrukerne tilgang til
rimelig og hurtig tvisteløsninger.
Komiteen vil påpeke
at målet om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder
enda ikke var oppnådd ved utgangen av 2003, men forutsetter
at utvalget arbeider aktivt for å nå dette målet.
Komiteen har merket seg at både
Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet planlegger en mer
utadrettet virksomhet i form av foredrag og deltakelse i debatter på saker
som berører deres arbeidsfelt. Komiteen ser positivt
på dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at målet
om en saksbehandlingstid på 4-6 måneder nå er
oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke
ressursene til Forbrukertvistutvalget for å sikre at de
kan få ned saksbehandlingstiden. Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til Forbrukertvistutvalget post 1 med 1 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes
markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med
markedsføringsloven.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av å føre et aktivt tilsyn med reklame
rettet mot barn. Spesielt gjelder dette etermediene.
Komiteen mener det er spesielt
viktig at Forbrukerombudet følger opp dialogen med Norges
Idrettsforbund for å utarbeide retningslinjer for markedsføring overfor
mindreårige barn som driver med idrett, og at dette kan
videreføres til å gjelde andre organisasjoner som
driver aktivt arbeid rettet mot barn.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som Forbrukerombudet og Datatilsynet gjør for å utarbeide
retningslinjer for innhenting og bruk av mindreåriges personopplysninger.
Dette er et meget viktig arbeid for å skjerme barn i en
raskt utviklende teknologisk verden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under kap. 860 Forbrukerrådet. Disse
medlemmer vil øke bevilgningene til Forbrukerombudet
post 1 med 1 mill. kroner med særlig fokus på det
kommersielle presset gjennom Internett, og arbeide for at barn og
unges personopplysninger ikke skal bli urettmessig innhentet eller
misbrukt av markedsaktører.
Komiteen mener at
fødsels- og adopsjonspengeordingen må gjøre
det mulig for foreldre å kombinere småbarnsomsorg
med yrkesaktivitet. Ordningen er forholdsvis komplisert og komiteen støtter
departementet i at det må en forenkling av regelverket
til. Stortinget gav sin tilslutning til dette i behandlingen av St.prp.
nr. 1 (2002-2003). Komiteen registrerer at dette
arbeidet er noe forsinket og at saken nå er ute på høring. Komiteen imøteser
denne saken og vil derfor ikke foreslå endringer utover
Regjeringens forslag nå. Komiteen er tilfreds
med at det ble innført rett til svangerskapspenger for
selvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2003.
Stortinget ba ved behandlingen av Ot.prp. nr.
57 (2002-2003) om en vurdering av om selvstendig næringsdrivende
bør gis rett til 100 pst. dekning av svangerskapspenger
og fødselspenger. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) ble det
varslet en nærmere gjennomgang av regelverket. Komiteen merker
seg at det arbeidet er i gang og sendes snart ut på høring.
Komiteen er glad for det økte
fokus det settes på at barn har behov for mer tid sammen
med far. Fedrekvoten er viktig i denne sammenheng. Komiteen støtter
at det nå gis fedre rett til lønnskompensasjon basert
på egen opptjening under fedrekvoten. Det innebærer
at de fedre, som har hatt mødre som har jobbet deltid,
nå skal få rett til lønnskompensasjon
basert på egen stillingsprosent. Komiteen vil
understreke at fire uker av fødselspermisjonen er forbeholdt
far, ni uker er forbeholdt mor, resten kan deles slik familien finner
det mest hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at alle
barn skal ha samme rett til omsorg, uavhengig av foreldrenes arbeids-
eller ansettelsesforhold. Tilsvarende bør alle foresatte
ha samme mulighet til å ta vare på barna sine
uansett om de har egen virksomhet eller er ansatt i en virksomhet.
Disse medlemmer peker på at
for å oppnå likebehandling, positiv effekt, økt
likestilling og flere kvinnelige nyetablere/selvstendig
næringsdrivende, må rettighetene til selvstendig
næringsdrivende endres både under svangerskap
og etter fødsel. Disse medlemmer peker på at
mange kvinner med høy utdannelse velger å jobbe
som ansatte, framfor å være selvstendig næringsdrivende.
En viktig årsak til dette kan være reglene som
har med svangerskapspenger, fødselspermisjon og rettigheter
i forhold til syke barn å gjøre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at selvstendig næringsdrivende fikk rett til svangerskapspenger
fra 1. juli 2003, men at utbetalt støtte er begrenset til
65 pst. Av sykepengegrunnlaget opp til 6 G. Disse medlemmer mener
at det er en urimelig forskjell mellom ansatte i virksomheter og
selvstendig næringsdrivende, og vil øke fødselspenger
og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende til
100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
fødsels- og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende
til 100 pst. av sykepengegrunnlaget, begrenset oppad til 6 G, med
virkning fra 1. juli 2005."
Komiteen viser til
at det er mange fedre som velger å ta ut fedrekvoten på 4
uker, mens det er relativt få menn som tar ut fødselspenger
utover fedrekvoten. Komiteen viser til Innst. S.
nr. 53 (2003-2004). Komiteen mener at det er nødvendig
at fars permisjon etter fødselen blir utvidet. Dette er
et viktig skritt i retning av et likestilt foreldreskap, og viktig
for barnets rett til tidlig tilknytning til begge foreldre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
på denne bakgrunn øke fedrekvoten fra 4 til 8
uker.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
fedrekvoten til 8 uker med virkning fra 1. juli 2005."
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen på post 70 med 37 mill. kroner til fødsels-
og svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende fra
1. juli 2005, øke bevilgningen på post 70 med
13 mill. kroner til ytterligere 4 uker fedrekvote, basert på egen
inntjening fra 1. juli 2005. Samlet øker disse medlemmer kap.
2530 post 70 Fødselspenger til yrkesaktive med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke urimeligheten med regelverket for fødselspenger
for studenter og yrkesaktive som føder premature barn.
Ved at man føder tidligere enn ventet gjør at
mange mister retten til fødselspenger fordi en må ha
vært yrkesaktiv i minst 6 av de 10 siste månedene.
Dette bør sees på i sammenheng med gjennomgangen
av fødselspengeordningen for næringsdrivende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget 3. juni 2003 fattet vedtak som innebærer
at selvstendig næringsdrivende som må slutte i
arbeidet på grunn av at arbeidsmiljøet kan være skadelig
for fosteret, har rett til svangerskapspenger. Bare Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet stemte for at satsen skal være
100 pst. av beregningsgrunnlaget og ikke 65 pst. slik Regjeringen
hadde foreslått. Dette medlem viser videre
til at Senterpartiet ønsker å gå videre
og har fremmet forslag om å endre folketrygdloven slik
at ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom skal gjelde alle
yrkesaktive. I dag har ikke selvstendig næringsdrivende
rett på omsorgspenger når de er hjemme med sykt
barn.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen merker seg at tilskuddet
fra Europakommisjonen for gjennomføring av EUs ungdomsprogram,
samt tilskudd til Norges deltakelse i prosjektetEurodesk
er på 1 922 000 kroner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) utarbeider en arbeidsplan og et driftsbudsjett for det
nasjonale kontoret som godkjennes av Barne- og familiedepartementet
(BFD). Komiteen viser til at tilskuddet fra Europakommisjonen
fastsettes på grunnlag av driftsbudsjettet og reguleres
gjennom kontrakter mellom kommisjonen og Bufdir.
Komiteen har ingen merknader.