Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti,
Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg
Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg,
og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa,
fremjar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet
for 2005 under dei kapittel og postar som er fordelte til komiteen
under rammeområda 6 og 7. Komiteen viser
til ansvarsområdet sitt, kommunal forvaltning, og handsaminga
av den årlege kommuneproposisjonen, og har på bakgrunn
av dette funne det føremålstenleg også å ta
med merknader om kommuneøkonomien i eit eige kapittel.
Når det gjeld løyvingane til rammetilskot til
kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde
19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
Komiteen vil gjere merksam på at
ein fraksjon med halvparten av medlemene i komiteen (7 av 14), vil utgjere
eit fleirtal dersom leiaren er med i vedkomande fraksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forliket i finanskomiteen,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og legger til grunn følgende
omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Kommunesektoren
kompenseres for mindreskattevekst i 2004 med 2,2 mrd. kroner
– Kommunesektorens frie inntekter økes
med 0,8 mrd. kroner i 2005
– Lånerammen for vedlikehold
av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner. Kostnad: 15 mill. kroner
– Det etableres en låneordning
for vedlikehold av kirkebygg med 0,5 mrd. kroner. Kostnad: 7,8 mill. kroner
– Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt
ved permittering reduseres fra 10 dager til 5 dager. Kostnad: 65
mill. kroner
– Perioden for midlertidig utvidelse
av permitteringsordningen for alle bransjer forlenges frem til 1. juli
2005. Kostnad: 150 mill. kroner
– Driftsutgifter til Utlendingsnemnda
reduseres med 3,5 mill. kroner
– Tilskudd til Bolig og bomiljøtak
reduseres med 15 mill. kroner
Disse medlemmer viser til inngått
avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen:
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene")
er enige om følgende forhold vedrørende budsjettet
for 2005, jf St.prp. nr. 1 (2004-2005):
Fremskrittspartiet stemmer subsidiært
for Høyre og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering
som er i tråd med budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen,
med de endringer og tillegg som fremgår nedenfor:
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i Finansinnstillingen: Medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti understreker
at ingen vertskommune skal komme dårligere ut per psykisk
utviklingshemmet som følge av omleggingen. Regjeringen
bes i RNB 2005 presentere en gjennomgang av hvordan omleggingen
har slått ut for den enkelte vertskommune.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag finnes 33
vertskommuner med over 1 000 brukere og at det har vært
et mål for disse medlemmer å skjerme
tilbudet til disse brukerne. I denne sammenheng vises det til merknader
og forslaget om å følge opp avtalen mellom Sosialdepartementet
og vertskommunene fra 2001, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse
medlemmer viser til at flere av vertskommunene kan ha utgifter
forbundet med tjenestetilbudet til denne brukergruppen som ikke
direkte påvirkes av mindre endringer i antall brukere. Mulighetene
for å trappe ned kostnadene parallelt med nedgangen i brukere
kan være forskjellig vertskommunene imellom. Kostnader
forbundet med driften av vertskommuner kan derfor vanskelig måles
etter antall brukere alene. Disse medlemmer er derfor
tilfreds med at Regjeringen har foreslått at vertskommunetilskuddet
for brukere som faller fra skal omfattes av overgangsordningen i
inntektssystemet. Disse medlemmer ber Regjeringen
redegjøre for konsekvensene av denne omleggingen for vertskommunene,
og korrigere for eventuelle utilsiktede utslag for enkeltkommuner
i forbindelse med RNB 2005.
Avtalepartene har blitt enige om følgende
felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det kan være hensiktsmessig å gjennomgå tilskuddsordningen
knyttet til frivillig retur av personer som har fått opphold
i Norge. Disse medlemmer er kjent med at Kommunal-
og regionaldepartementet vil ta initiativ til å etablere
en tverrdepartemental arbeidsgruppe som blant annet skal utrede
hvorvidt den individuelle støtten skal økes og
utbetales i flere omganger i forbindelse med frivillig retur til
hjemlandet. Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer
tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med RNB
2005.
Avtalepartene har blitt enige om følgende
felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at en forventet gjennomsnittlig
vekst i antall 16-18 åringer fra 2004 til 2005 er på 3,8
prosent. Dette medfører at flere fylkeskommuner får
en relativt høy elevtallsvekst i videregående
skoler 2005. Disse medlemmer viser til at Regjeringens
budsjettforslag innebar en vekst i frie inntekter for fylkeskommunene på 500
millioner kroner. Gjennom budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i Stortinget får kommunene ytterligere
800 millioner kroner i frie inntekter, herav 160 millioner kroner
til fylkeskommunene. I tillegg blir mindre skattevekst i 2004 kompensert
med totalt 2,2 milliarder kroner. Veksten i kommunenes frie inntekter
må ses i sammenheng med at kommunesektorene har fått
en meget sterk vekst i frie inntekter i 2004 på om lag
5 milliarder kroner. Disse medlemmer viser også til
at det ved skjønnsfordelingen 2005 er lagt opp til en likere
fordeling av skjønnet per innbygger. Det medfører
en styrking av inntektene til fylkeskommuner med sterkest elevtallsvekst. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering
av effekten av disse tiltakene i RNB 2005.
Avtalepartene har blitt enige om følgende
felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkepart viser til at kvaliteten på tolkene
er av avgjørende betydning for rettsikkerheten. Disse
medlemmer viser til at UDI har fått i oppgave å opprette
et nasjonalt tolkeregister som skal være operativt våren
2005 hvor kvalifiserte tolker legges inn. Disse medlemmer mener videre
at dette vil bidra til å styrke tilgjengeligheten på kvalifiserte
tolker og konkurransen i tolkemarkedet ettersom man her kan finne
registrerte tolker og kontakte dem. Tolkeregisteret vil bli evaluert
med tanke på drift, konkurranseforhold i tolkemarkedet
og ansvar for registeret.
Disse medlemmer viser til Konkurransetilsynets
uttalelse om formidling av tolketjenester. Videre vil disse medlemmer
vise til at departementet i brev av 14.10.04 har bedt UDI om å føre
separat regnskap over de administrative utgiftene til tolk og en
beregning av innsparelser/ merutgifter dersom UDI skulle
overlate oppgaven med å bestille tolker til asylintervju
til et privat tolkefirma. Disse medlemmer vil avvente denne
tilbakemeldingen og departementets videre oppfølging.
Avtalepartene har blitt enige om følgende
felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i perioden 2002-2004
ble opprettet 680 nye VTA-plasser, om lag 40 plasser mer enn planlagt
for perioden, jf. Stortingets vedtak for denne perioden. VTA har
som hovedoppgave å fylle en velferdspolitisk funksjon i
arbeidsmarkedspolitikken og er et ledd i arbeidet for et inkluderende
samfunn. For å gi et utvidet tilbud til personer som har
vansker med å finne arbeide i det ordinære arbeidsmarkedet, ønsker disse medlemmene å øke
antall plasser med 150 utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmene er kjent med at utbyggingen av nye VTA-plasser
er avhengig av kommunal medfinansiering.
Det fremmes følgende forslag:
Antall VTA-plasser økes med 150 utover
de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått i budsjettet
for 2005. Kap 0634 post 71/73 økes med 16 millioner
kroner. Kap 0634 post 70 reduseres tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti viser til partienes merknad i finansinnstillingen:
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i 2004
innførte momskompensasjon for kjøp av tjenester.
Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke
kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse medlemmer
vil understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer
på en tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede
virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt. Disse medlemmer
viser til at Regjeringen vil vurdere uttrekket knyttet til finansieringen
av momskompensasjonen i to runder. Først mellom staten
og kommunesektoren etter siste momsregnskap i februar 2005, hvor
det skal sikres at kommunene samlet sett ikke taper. Deretter en
andre runde der det rettes opp feil i forhold til anslagene for hver
enkelt kommune, slik at ordningen ikke skal gi utilsiktede omfordelinger.
Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 5
(2003-2004) der et bredt flertall understreker at ordningen ikke
må gi utilsiktede omfordelinger i kommunesektoren."
Avtalepartene har blitt enige om følgende
felles merknad: Medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av denne
saken i Innst. S. nr. 255 (2003-2004) (Kommuneproposisjonen for
2005), hvor det fra partier som utgjør et flertall i Stortinget
ble forutsatt tilbakeføring av en andel av selskapsskatten fra
og med 2005:
"Disse medlemmer [H, KrF, FrP] forutsetter
at tilbakeføring av en andel av selskapsskatten begynner å virke
fra 2005, men anmoder Regjeringen om å komme tilbake med
ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform."
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har redegjort for ulike alternativer til innfasing og
innretting av en slik reform. Disse medlemmer registrerer
også at Regjeringen etter dette likevel har kommet til
at hensynene til incentivvirkninger og omfordelingshensyn tilsier
at Regjeringens forslag fra kommuneproposisjonen bør innføres
uendret.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det ikke er hensiktsmessig med en gradvis innføring
av selskapsskatt som inntektskilde for kommunesektoren. Disse
medlemmer viser til departementets begrunnelse om at bruk
av overgangsordning kan gi utilsiktede omfordelingsvirkninger i
form av at kommuner som tjener på reformen på lang
sikt vil kunne tjene også på en overgangsordning,
og omvendt. Disse medlemmer viser også til
at det ved statliggjøring av selskapsskatten i 1999 ikke
ble etablert en overgangsordning.
Disse medlemmer viser også til
at de øvrige modeller Regjeringen har presentert, som kombinerer ulike
varianter av inntektsutjevning og andel tilbakeført selskapsskatt,
har slike utslag at de ikke kan sies å være bedre
enn Regjeringens opprinnelige modell verken med hensyn til incentiveffekter
eller omfordelingsvirkninger.
Når det gjelder valg av modell viser disse
medlemmer til merknad fra H og KrF i nevnte innstilling:
"Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti
støtter vurderingen om at selskapsskatten bør
tilbakeføres gjennom skattefondsmodellen fra 2007. Med
denne modellen blir selskapsskatten en reell kommunal skatt med
kommunene som skattekreditor. Etter disse medlemmers mening gir
skattefondsmodellen en klarere kobling mellom selskapsskatten og næringsutvikling
i kommunene, enn skattesimuleringsmodellen hvor pengene
blir tilført kommunene som rammetilskudd. Disse medlemmer
mener også at koblingen mellom skatteinntekter og næringsutvikling
blir tydeligere med skattefondsmodellen, fordi selskapsskatten blir
tilført kommunene raskere (året etter innbetaling)
enn ved skattesimuleringsmodellen (to år etter innbetaling)."
For å sikre at selskapsskatten blir
en reell kommunal skatt, og for å sikre de tilsiktede incentivvirkninger,
vil disse medlemmer støtte Regjeringens
forslag om tilbakeføring av en andel av selskapskatten
fra 2005 slik det fremgår av St.meld. nr. 5 (2004-2005).
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Mental Helse og
Arbeidstilsynet er i ferd med å avslutte det treårige
samarbeidsprosjektet "Telefon i arbeidslivet". Disse medlemmer viser
til at Econ analyse har evaluert telefontjenesten og konkludert
med at telefontjenesten har nådd sine mål om å hjelpe
personer i arbeidslivet med å takle psykososiale og andre
problemstillinger og at sykmeldte arbeidstakere faktisk har kommet
raskere inn i arbeid igjen. Disse medlemmer mener
telefontjenesten er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen
i et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer er tilfredse
med at Arbeids- og sosialdepartementet vil forlenge ordningen og
sørge for at Arbeidslivstelefonen kan drive videre slik
det er søkt om.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Saemien Sijte i Snåsa
ivaretar viktige samfunnsoppgaver innen sørsamiske samfunnsliv,
sammen med andre institusjoner lokalisert ved sentret, Sametinget,
Reindriftsforvaltningen og Duodjeinstituhtta (samisk handverk- kultur,
fag og næring). Disse medlemmer er kjent
med at bygningen er uhensiktsmessig og situasjonen for museet og
administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Disse medlemmer viser
til at det foreligger planer for utbygging og at utbyggingen ved
Saemien Sijte fra Sametingets side er et høyt prioritert
tiltak. Videre vises det til at Nord-Trøndelag fylkeskommune
har gitt positive vurderinger av prosjektet. Disse medlemmer peker
på den vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og ber
Regjeringen prioritere prosjektet.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at tilskuddet
til Human Rights Service bør videreføres som en
fast ordning. Disse medlemmer er av det syn at midlene
bør overføres gjennom kap. 521, post 71, da denne
organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling og ikke
på noen måte kan klassifiseres som en interesserorganisasjon.
Det er videre viktig å gi denne organisasjonen like god
forutsigbarhet som andre organisasjoner i Norge som driver kunnskapsutvikling.
Det fremmes på denne bakgrunn følgende
forslag:
Driftsmidler til Human Rights Service,
2 millioner kroner fra 1. januar 2005 overføres gjennom
kap 521, post 71.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad. Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i avtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i forbindelse med RNB for
2004 ble gitt en påplussing på kap. 551, post
60 Regional utvikling og nyskaping på 50 mill. kr utover
5 mill. kroner i Regjeringens forslag, som skulle følges
opp med ytterligere 50 mill. kroner i 2005. Disse midlene ble øremerket omstillingsarbeidet
i Sogn og Fjordane.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen følger opp avtalen, og viser til at midlene
skal gå til omstillingsarbeid særlig i Årdal
og Høyanger, som står foran store utfordringer
i forbindelse med nedbemanning ved sentrale hjørnesteinsbedrifter.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i RNB forutsatte at tilleggsbevilgningen på 5
mill. kroner skulle gå til oppstart av det ekstraordinære
omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora. Disse medlemmer er
kjent med at partnerskapet i Sogn og Fjordane besluttet å bruke
2 av de 5 mill. kr til omstillingsarbeidet i Flora. Høyanger
og Årdal fikk 1 mill. kr hver, mens 1 mill. kr ble avsatt
til en følgevaluering av arbeidet. I tillegg viser disse
medlemmer til at Regjeringen har omdisponert midler innenfor
rammen av kap. 552 post 72 slik at 2 mill. kr er bevilget for å styrke
SIVAs innsats i Flora.
Disse medlemmer er kjent med
at Sogn og Fjordane fylkeskommune for 2004 har avsatt om lag 3,6 mill.
kr til omstillingsarbeidet i Flora fra eget budsjett.
Disse medlemmer viser til departementets
brev av 6. oktober 2004 til alle fylkeskommuner (orienteringsbrev
vedrørende forslag til statsbudsjett). Her fremgår
at det er tatt høyde for situasjonen i Sogn og Fjordane
gjennom skjønnstildelingen over kap. 551 post 60, der fylket,
på bakgrunn av innspill til departementet hvor blant annet
Flora er nevnt, er foreslått tilgodesett med 6 mill. kr
utover de midler som følger av avtalen i forbindelse med
RNB for å møte omstillingsutfordringer. Disse
medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar
for å prioritere midlene til utviklings - og omstillingsarbeid
i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen
for å møte slike utfordringer skal settes inn.
Møre og Romsdal står også overfor
omstillingsutfordringer, blant annet i Vanylven. Disse medlemmer viser
til samme brev fra departementet, hvor det for 2005 er tatt høyde
for situasjonen i Møre og Romsdal gjennom skjønnstildelingen
over kap. 551 post 60, der fylket, på bakgrunn av innspill
til departementet hvor blant annet Vanylven er nevnt, er foreslått
tilgodesett med 7,5 mill. kr for å møte omstillingsutfordringer. Disse
medlemmer viser til at fylkeskommunen er delegert ansvar
for å prioritere midlene til utviklings- og omstillingsarbeid
i fylket, og forutsetter at fylkeskommunen selv vurderer hvor innsatsen
for å møte slike utfordringer skal settes inn.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke
opplæringen i samfunnskunnskap for religiøse ledere
som har flyttet til Norge fra utlandet, for å øke
deres forståelse av det norske samfunn og grunnleggende
verdier som vårt samfunn er bygget på. Opplæringen
avsluttes med en eksamen som må bestås. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld nr. 49 (2003-2004)
Mangfold gjennom inkludering og deltagelse - ansvar og frihet foreslår å innføre
slik opplæring. Disse medlemmer støtter
dette.
Avtalepartene er enige om følgende
felles merknad: Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil peke på at dagens inntektssystem
forutsetter en parallellitet mellom vekst i kapitalutgifter og vekst
i driftsutgifter. Disse medlemmer er kjent med at Inntektssystemutvalget
er bedt om å vurdere kommunenes kapitalkostnader og i hvilken
grad kommunene får tilskudd i tråd med utgiftsbehovet. Disse medlemmer er
også kjent med at det i retningslinjene for skjønnstildelingen åpnes
for tildeling av skjønn til kommuner med sterk vekst i
befolkningen. Disse medlemmer vil også peke
på at fra og med 2003 er inntektssystemet basert på befolkningstall
per 1.1. i budsjettåret."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener dagens Regjering fører Norge i feil retning. Skattelette
for de rikeste prioriteres foran velferd. Arbeidsledigheten er høy.
Arbeidstakernes rettigheter svekkes.
Regjeringens budsjettforslag og budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tydeliggjør
det politiske veivalget. Knapt noen gang er det gitt så store
skattelettelser til de med svært høye inntekter. Samtidig
holdes kommunenes økonomi så lav at veksten knapt
er nok til å betale de økte kostnadene som følger
av befolkningsendringen. Velstanden til de som har mest øker
kraftig. Samtidig vil barnas skoletilbud og eldres tjenestetilbud
bli dårligere i mange kommuner. Flertallet er
uenig i dette veivalget.
Flertallet vil styrke kommunesektorens økonomi. Kommunenes
frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet
i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det må settes i verk
en plan for å rette opp ubalansen i kommunesektorens økonomi.
Konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren må bli
mer forpliktende slik at de totale ressursene innen offentlig sektor
kan utnyttes bedre.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører
en politikk som tvinger mange kommuner til å svekke velferdstilbudet,
og avviser tiltak for å rette opp den store ubalansen.
Flertallet vil drive et løpende
omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulige tjenester
og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær
og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært
samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver
skal ikke ses som en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidstakernes
lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke
svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige
tjenester.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører
en politikk hvor omstilling forveksles med privatisering, og hvor
flere omsorgstjenester skal settes ut på anbud.
Flertallet vil opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret gjennom en aktiv distriktspolitikk. Samfunnet
må sette inn en ekstra innsats for å skape ny utvikling
på steder med særlige utfordringer.
Regjeringen og Fremskrittspartiet svekker de
distriktspolitiske virkemidlene, og overlater mye av samfunnsutviklingen
til markedet.
Flertallet vil sikre arbeid for
alle. Gjennom en aktiv næringspolitikk må en sikre
eksisterende og skape flere nye arbeidsplasser. De som er arbeidsledige må sikres
tilbud om arbeidsmarkedstiltak gjennom en betydelig styrking av
tiltaksomfanget.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet fører
en politikk hvor næringsutvikling i stor grad overlates
til markedet, og arbeidsmarkedstiltakene trappes ned.
Flertallet vil motivere flere
til å fortsette i arbeid framfor å gå over
på trygd. Arbeidslivet må være inkluderende
slik at alle får brukt sine ressurser. Arbeidstakernes
rettigheter må sikres. Det må føres en konsekvent
politikk mot diskriminering og for samfunnsmessig likestilling.
Regjeringen og Fremskrittspartiet fører
en politikk hvor arbeidslivet blir hardere, hvor flere presses ut
og hvor arbeidstakernes rettigheter svekkes.
Flertallet vil legge til rette
for stabil høy boligbygging for å redusere presset
på prisene, satse på bygging av utleieboliger
for ungdom og vanskeligstilte, og styrke Husbanken som en allmenn
boligbank.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil
svekke Husbankens rolle og avvikle tilskudd til bygging av utleieboliger
for ungdom og vanskeligstilte.
Gjennom de enkelte skritt og i sin samlede virkning beveger
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet Norge i en annen retning
enn flertallet i komiteen ønsker. Slik virker
også det statsbudsjettet for 2005 som følger av
Stortingets vedtak ved behandlingen av finansinnstillingen.
Flertallet konstaterer at de
vedtatte rammene for rammeområde 6 og 7 i så vesentlig
grad avviker fra det disse partier mener er en nødvendig
innsats, at det ikke gir et rimelig bilde av disse partiers politikk å fremme forslag
til fordeling av rammene. Dette er rammer som regjeringspartiene
bare kunne få støtte til fra Fremskrittspartiet.
Det er da naturlig at de partiene som står bak de vedtatte
stramme rammene også foreslår innretningen av
dem.
Flertallet vil ut fra dette ikke
fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde
6 og 7, men viser til de forslag som er fremmet av sine respektive partifraksjoner
i finansinnstillingen.
Flertallet viser til merknader
til de ulike punkter i budsjettavtalen under de kapitlene i innstillingen
hvor de aktuelle temaene er behandlet.
Medlemmene i komiteen frå Arbeidarpartiet meiner
at kommunesektoren speler ei svært sentral rolle i kvardagen
til innbyggjarane i landet vårt. Ein svært stor
del av velferda blir skapt i kommunane og fylkeskommunane. Denne
sentrale samfunnsaktiviteten må etter desse medlemmene sitt
syn vere lagt under demokratisk styring. Likeverdige velferdstilbod
og folkestyre på lokalt og regionalt nivå er viktige
målsetjingar.
Når kommunar og fylkeskommunar har
ansvaret for ein så stor del av velferdstilbodet, må dei
også ha økonomiske rammer som gjer dei i stand
til å tilby dei tenestene som innbyggjarane har behov for. Desse medlemmene vil
poengtere at det må vere ei prioritert oppgåve å gi
kommunane og fylkeskommunane rammevilkår som gjer det mogleg
for dei å løyse oppgåvene sine.
I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår
Regjeringa ein reell vekst i dei samla inntektene til kommunesektoren
på nærmare 2,75 mrd. kroner, eller vel 1,25 pst.
Veksten er rekna ut frå det nivået på inntektene
for kommunesektoren som blei lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
for 2004. Regjeringa opplyser i budsjettproposisjonen at utgiftene
i kommunesektoren neste år vil auke med 1,4 mrd. kroner
på grunn av endringar i befolkninga. Desse medlemmene konstaterer
at Regjeringa, trass i dette faktumet, foreslår ein vekst
i dei frie inntektene neste år på 1 mrd. kroner.
Desse medlemmene viser til at
det i dag ikkje finst samsvar mellom dei oppgåver som kommunesektoren
skal løyse, og dei midlane som blir stilte til disposisjon.
Den økonomiske ubalansen er stipulert til 5,5 mrd. kroner.
Etter desse medlemmene sitt syn legg dette sterke
avgrensingar på den kommunale handlefridommen. Desse
medlemmene meiner at det må utarbeidast ein plan
for å rette opp ubalansen. Det blir vist til eigen merknad
og eige forslag seinare i innstillinga.
Desse medlemmene vil peike på at
ein stor del av kommunane er i ein alvorleg økonomisk situasjon. Ein
firdel av kommunane og fylkeskommunane er sette under statleg tilsyn.
Det fortel veldig mykje om den økonomiske tilstanden. Desse
medlemmene konstaterer at aldri før har talet på kommunar
med tunge økonomiske problem vore så høgt. Desse
medlemmene viser vidare til at ved utgangen av 2003 var underskotet
i kommunesektoren 13,1 mrd. kroner før lånetransaksjonar.
Det utgjer 6 pst. av inntektene. Desse medlemmene konstaterer
at underskotet for kommunar og fylkeskommunar aldri tidlegare har vore
så stort.
Forslaget frå Regjeringa gir etter desse
medlemmene sitt syn altfor stramme økonomiske rammer
for neste år. Konsekvensane av Regjeringa sin politikk
vil vere at velferda blir bygd ned mange stader. Desse medlemmene meiner
at det vil ramme tilbodet til eldre personar som fortener ei verdig
omsorg. Mange elevar vil få ei mangelfull opplæring.
Dei elevane som har aller størst behov for støtte,
rettleiing og aktiv oppfølging, vil bli hardt ramma av
denne politikken.
Desse medlemmene meiner at mangel
på midlar spesielt vil gå utover dei som har aller
mest behov for dei kommunale velferdstilboda. Derfor poengterer desse
medlemmene at det er nødvendig å betre økonomien
i kommunesektoren. Det er eit absolutt vilkår for å sikre
ein betre skule og ei verdig eldreomsorg.
Avtalen som er inngått mellom regjeringspartia
og Framstegspartiet, vil gi ein vekst i dei frie inntektene neste år
på 800 mill. kroner utover forslaget frå Regjeringa.
Det betrar eit stykke på veg økonomien i kommunesektoren,
men er etter desse medlemmene sitt syn langt frå tilfredsstillande
for å løyse dei økonomiske utfordringane
som kommunane og fylkeskommunane strir med.
Desse medlemmene viser til Arbeidarpartiet sitt
alternative budsjett for 2005 der det blir foreslått å auke
dei frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover
forslaget frå Regjeringa. I tillegg til dette foreslår
Arbeidarpartiet å auke øyremerkte tilskot med
0,6 mrd. kroner. Desse midlane skal mellom anna brukast til å byggje
fleire barnehageplassar, til å vedlikehalde skulebygg,
til landslinjer og til regional utvikling. Desse medlemmene konstaterer
at Arbeidarpartiet sitt forslag vil gi ei styrking av kom-munesektoren
neste år med 4,1 mrd. kroner utover forslaget frå Regjeringa.
Desse medlemmene meiner at det
alternative budsjettet frå Arbeidarpartiet vil styrkje
eldreomsorga. Fordi kommunane vil få betre økonomi,
vil omfanget av omsorga og kvaliteten på den bli klart
betre enn etter opplegget frå Regjeringa og etter forliket
mellom regjeringspartia og Framstegspartiet. Desse medlemmene legg
også vekt på at kvaliteten i opplæringa
både i grunnskulen og i vidaregåande opplæring
vil få ein høgare kvalitet etter Arbeidarpartiet
sitt forslag enn etter opplegget frå Regjeringa og forlikspartane.
Statistisk Sentralbyrå har gjort utrekningar
som konkluderer med at Arbeidarpartiets forslag til auke i dei frie
inntektene for 2005 vil gi arbeid til 7-8 000 fleire personar dersom
det blir vedteke. Desse medlemmene peiker på at
dette også vil vere eit viktig tiltak for å redusere
arbeidsløysa.
Forslaget frå Regjeringa legg opp til
at det neste år skal byggjast 9 000 fleire barnehageplassar. Desse medlemmene viser
til Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det blir foreslått å auke
satsinga med ytterlegare 5 000 barnehageplassar. Det er etter desse medlemmene sitt
syn heilt nødvendig for raskare å nå målet
om full barnehagedekning. Forslaget frå Arbeidarpartiet
vil på dette feltet tilføre kommunane eit øyremerkt
tilskot på 232,5 mill. kroner utover opplegget frå Regjeringa.
Ei ny ordning med rentekompensasjon til kommunar og
fylkeskommunar for å halde ved like og rehabilitere skulebygg
blei innført i 2002. Desse medlemmene meiner
at det framleis er stort behov for midlar til utbetring og bygging
av skuleanlegg. Desse medlemmene konstaterer at Regjeringa
ikkje har foreslått å auke låneramma
for skulebygg for 2005. Desse medlemmene viser til
Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett der det er foreslått
at låneramma skal utvidast med 2 mrd. kroner utover forslaget
frå Regjeringa.
Desse medlemmene viser dessutan
til at Arbeidarpartiet vil halde oppe landslinjene i vidaregåande opplæring
og går imot den nedbygginga som Regjeringa foreslår.
I praksis vil forslaget frå Regjeringa føre til
at ei rekkje av landslinjene blir avvikla.
Arbeidarpartiet går inn for å løyve
midlar til kjøp av lærebøker i vidaregåande
opplæring. Desse medlemmene peiker på at
dette er eit tiltak for å redusere dei høge kostnadene
for mange av elevane i dette skuleslaget.
Desse medlemmene viser til at
Arbeidarpartiet vil auke overføringa til regional utvikling
i fylkeskommunane og går dessutan inn for å styrkje
insentivordninga for kollektivtransporten i byar og bynære
område.
Desse medlemmene konstaterer
at eit fleirtal i Stortinget har gått inn for forslaget
frå Regjeringa om ei ordning med nøytral meirverdiavgift
for kommunesektoren. Desse medlemmene er ueinig i den
omlegginga av meirverdiavgiftssystemet som er vedteken. Saka har
ei rekkje uklare sider og var ikkje tilstrekkeleg utgreidd før
avgjerd blei teken. Desse medlemmene vil dessutan
peike på at det nye systemet vil vere ein ytterlegare stimulans
for kommunane til å konkurranseutsetje tenestene sine.
Det finst mange eksempel på at kommunar
kjem dårleg ut av den ordninga som er innført,
ved at dei blir økonomisk skadelidande. Desse medlemmene vil peike
på at Stortinget skal drøfte saka i full breidde
når rekneskapstala for 2004 for den nye kompensasjonsordninga
ligg føre. Då må urimelege og utilsikta verknader
rettast opp.
Det er stort behov for endrings- og utviklingsarbeid
i kommunar og fylkeskommunar. Målet med fornyingsarbeidet
må vere å bruke mindre ressursar på administrasjon
og meir på tenester og velferd. Desse medlemmene meiner
at det vil gi innbyggjarane ein tryggare og betre kvardag. Etter desse
medlemmene sitt syn har Regjeringa einsidig fokus på konkurranseutsetjing
og privatisering som verkemiddel for å effektivisere kommunane. Desse
medlemmene vil poengtere at endrings- og utviklingsarbeidet
i kommunesektoren må skje gjennom aktiv medverknad frå dei
tilsette. Desse medlemmene meiner dessutan at konkurranseutsetjing
innanfor helsestellet og eldreomsorga må stansast til følgjene
er evaluerte.
Desse medlemmene viser elles
til Arbeidarpartiet sine merknader og forslag i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
Oversyn over Arbeidarpartiets
auke i inntektene for kommunesektoren samanlikna med forslaget frå Regjeringa
(i mill. kr):
| Formål | Arbeidarpartiets
endringar |
| Skatteinntekter | 1 838,0 |
+ | Rammetilskot | 849,0 |
+ | Reduserte kostnader ved
sjukeløn ved å gå imot endringane i sjukelønsordninga | 152,0 |
= | Kommunane
sine frie inntekter | 2 839,0 |
| Skatteinntekter | 293,0 |
+ | Rammetilskot | 330,0 |
+ | Reduserte kostnader ved
sjukeløn ved å gå imot endringane i sjukelønsordninga | 38,0 |
= | Fylkeskommunane
sine frie inntekter | 661,0 |
| SUM frie
inntekter for kommunesektoren | 3 500,0 |
| 5000 fleire barnehageplassar | 232,5 |
+ | Norskopplæring
på statlege asylmottak | 69,0 |
+ | Fiskerihamner | 25,0 |
+ | Helsetenesta i kommunane | -10,0 |
+ | Tilskot til fastlønsordninga
for fysioterapeutar | 45,0 |
+ | 75 nye årsverk
til kontroll ved kemnarkontora | 43,0 |
+ | Rentekompensasjon til låneordning
for kyrkjebygg | 8,0 |
+ | 2 mrd. kr til låneordning
for skulebygg | 31,0 |
= | Øyremerkte
tilskot til kommunane | 443,5 |
| Gratis lærebøker
i vidaregående opplæring | 50,0 |
+ | Tilskot til landslinjene | 41,5 |
+ | Styrkje regional utvikling | 43,0 |
+ | Insentivordning
for kollektivtransport i byar og bynære område | 35,0 |
= | Øyremerkte
tilskot til fylkeskommunane | 169,5 |
| SUM øyremerkte
tilskot | 613,0 |
| Samla
inntektsvekst | 4
113,0 |
| Kommunar | 3
282,5 |
| Fylkeskommunar | 830,5 |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen
har tatt fatt på et omfattende systemendringsarbeid overfor
kommunesektoren der målet er sikre kommuner og fylkeskommuner
størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen
til innbyggernes behov. I dette arbeidet inngår nedbygging
av lover og regler, forenkling, reduksjon og samordning av statens
rapporterings- og tilsynskrav, størst mulig grad av rammefinansiering,
og sist men ikke minst; økte rammeoverføringer.
At lokale folkevalgte får økt handlingsrom og
gode rammevilkår, vil stimulere til nytenking, omstilling
og utvikling. Disse medlemmer mener disse endringene
er et vilkår for et vitalt, robust og bærekraftig
lokaldemokrati.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunesektoren har hovedansvaret for de viktigste velferdstjenestene.
Disse tjenestene blir finansierte gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd
og brukerbetaling. Disse medlemmer mener at rammefinansiering
gjennom skatteinntekter og rammetilskudd bør være
hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Dette må understøttes
av mindre detaljert statlig regelverkstyring. Etter disse medlemmers mening
gir rammestyring gode forutsetninger for å nå nasjonale
mål, likeverdig fordeling av tjenestetilbud i ulike deler
av landet og nasjonal-økonomisk styring av kommunesektoren.
Disse medlemmer har stor forståelse
for den vanskelige økonomiske situasjonen mange kommuner opplever
nå. Denne situasjonen har oppstått over lang tid,
og er forårsaket av blant annet detaljstyrte og underfinansierte
reformer, økte pensjonskostnader og dyre lønnsoppgjør. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i et stramt budsjett
har prioritert økte overføringer til kommunene,
der det ble lagt opp til en reell vekst i de samlede inntektene
på til sammen 2 3/4 mrd. kroner, eller vel 1 1/4
pst. Disse medlemmer er svært tilfreds med
budsjettavtalen i Stortinget mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
der det ble bevilget ytterligere 3 mrd. kroner til kommunesktoren, fordelt
på 800 mill. kroner økning i kommunesektorens frie
inntekter for 2005 og 2,2 mrd. kroner som kompensasjon for mindre
skattevekst i 2004.
Disse medlemmer viser videre
til budsjettavtalen der lånerammen for vedlikehold av skolebygg ble
utvidet med 1 mrd. kroner. I løpet av de tre årene ordningen
har eksistert, er det gitt en investeringsramme på 8 mrd.
kroner, noe som er i overkant av 50 pst. av den totale rammen på 15
mrd. kroner som er forutsatt gitt over åtte år.
Med ytterligere 1 mrd. kroner i 2005 vil det gi kommuner og fylkeskommuner mulighet
til å fortsette arbeidet med å ruste opp skolebygg. Disse
medlemmer er positive til at det i budsjettforliket også ble
opprettet en ny låneordning på 0,5 mrd. kroner
til vedlikehold av kirkebygg, noe som vil styrke innsatsen for istandsetting
av kirkene og dens utsmykning.
Disse medlemmer vil understreke
at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene
har bidratt til at renten har blitt redusert med 5,25 pst., noe
som også har virket positivt på kommuneøkonomien.
Flere forhold virker inn på i hvor stor grad og hvor raskt
hver enkelt kommune kan realisere rentegevinsten, men tall fra SSB
viser en nedgang i netto renteutgifter for kommunesektoren på 900
mill. kroner fra 2002 til 2003. Disse medlemmer vil
i den forbindelse framholde betydningen av å videreføre
en stram økonomisk politikk som bidrar til å holde
renten på et lavt nivå.
Disse medlemmer er opptatt av
at fordelingsmekanismene i inntektssystemet er treffsikre i forhold til
utfordringene i kommunesektoren, og er derfor positiv til at Regjeringen
har iverksatt et arbeid for å foreta en faglig gjennomgang
av inntektssystemet, både inntekts- og utgiftsutjevningen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen følger
opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004) om å fremme
sak om omlegging til symmetrisk inntektsutjevning parallelt med
tilbakeføring av selskapsskatt til kommunesektoren i statsbudsjettet
for 2005.
Disse medlemmer viser til avtale
og merknad i Innst. S. nr. 12 (2004-2005) fra kirke- utdannings-
og forskningskomiteen der landslinjer i videregående opplæring
omtales og sikres videre drift:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Simonsen, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
der post 60 styrkes med 21 mill. kroner. Styrkingen innebærer
at finansieringsopplegget for nåværende ordning
med landslinjer ikke endres i første halvår 2005.
Flertallet
viser til høringsutkast om endringer i opplæringsloven
med høringsfrist 1. desember 2004 der spørsmålet
om elevers rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene
behandles. Flertallet viser også til det pågående
arbeidet med utarbeidelse av nye læreplaner som oppfølging
av Innst. S. nr. 268 og St.meld. nr. 30 (2003-2004). Flertallet
viser også til ny lov om frittstående skoler som
nå også gjelder videregående skoler."
Disse medlemmer viser til Regjeringens
budsjettframlegg, budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og til partienes merknader i budsjettinnstillingen for øvrig,
der påstandene i kap. 1.2 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet tilbakevises.
Disse medlemmer vil for øvrig
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
om punktene Elevtallsvekst i fylkeskommunene, Momskompensasjonsordningen,
Selskapsskatten og Vekstkommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommunene
er blitt pålagt har økt betydelig de senere årene.
Dette har ført til at innbyggerne på mange områder
har fått et bedre tjenestetilbud. Statens kontroll over
de kommunale inntektene ble forsterket da selskapsskatten i sin
helhet ble en statlig skatt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om å tilbakeføre
deler av selskapsskatten til kommunene, og er derfor fornøyd
med at dette delvis blir iverksatt. Dette er viktig for at kommunene
skal ha et incitament til å legge forholdene til rette
for lokal næringsutvikling og derved høyere kommunale
inntekter. Disse medlemmer vil videre vise til forslaget
i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen
for 2001 om å øke den delen av kommunesektorens inntekter
som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006, et forslag som etter disse
medlemmers syn var altfor lite ambisiøs. Skatteandelen
for 2004 var ca. 48 pst. og det legges opp til en skatteandel på 50
pst. for 2005. Disse medlemmer hadde ønsket
en større økning i skatteandelen, med en tilsvarende
reduksjon i rammeoverføringene, men konstaterer at utviklingen går
i riktig retning.
De fleste statlige reformer innen kommunesektoren har
vært underfinansiert, og har sammen med et generelt krav
om økt velferdsproduksjon og økte sosialutgifter
bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi
med betydelige årlige underskudd. Disse medlemmer mener
at mange kommuner er også lite innovative og nytenkende.
Både Sverige og Danmark har kommet vesentlig lenger når
det gjelder konkurranseutsetting innen kommunesektoren. Disse
medlemmer vil vise til ordningen med en generell momskompensasjon
for kommunene som ble innført fra 1. januar 2004 som vil
legge forholdene til rette for de kommunene som vil utnytte dette
innsparingspotensialet. Det er imidlertid store forskjeller kommunene imellom,
og ikke nødvendigvis slik at det er kommunene med de høyeste
inntektene som har greid seg best.
Disse medlemmer mener at overføringene
fra staten til kommunene skal skje etter objektive kriterier. Derfor
må en så stor del som mulig gis som innbyggertilskudd,
som er den delen av rammetilskuddet som gis etter slike kriterier,
som tar hensyn til kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til
rette for en lik standard på kommunenes lovpålagte
oppgaver.
Andre tilskudd som Nord-Norge-tilskuddet, regionaltilskuddet
og skjønnstilskuddet er etter disse medlemmers syn
motivert ut fra en politisk tenkning som har til formål å forfordele
noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag
av geografisk beliggenhet. Dette lar seg lettest vise gjennom noen eksempler.
Eksempel 1
Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune
i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.
| Loppa | Aremark |
Innbyggertilskudd | 21 349 | 18 229 |
Nord-Norge-tilskudd | 7 970 | 0 |
Regionaltilskudd | 8 070 | 3 348 |
Skjønnstilskudd | 4 664 | 682 |
Selskapsskatt | 343 | 157 |
Rammetilskudd | 42 396 | 22 416 |
Eksempel 2
Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune
i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.
| Alta | Kristiansund |
Innbyggertilskudd | 88 457 | 90 531 |
Nord-Norge-tilskudd | 107 413 | 0 |
Regionaltilskudd | 0 | 0 |
Skjønnstilskudd | 6 053 | 3 804 |
Selskapsskatt | 13 779 | 12 353 |
Rammetilskudd | 215 702 | 106 688 |
Disse tallene illustrerer tydelig etter disse
medlemmers syn den store og politisk bestemte forskjellen
i inntektsnivå som eksisterer mellom kommuner. Dette gir
mulighet for store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne
på viktige områder som omsorg, helse og skole. Disse
medlemmer ønsker ikke at det skal være
slik, og vil minske forskjellene gjennom å redusere de
postene som ikke bygger på objektive kriterier. Disse
medlemmers forslag innebærer at de kommunene som
mottar Nord-Norge-tilskudd vil få disse tilskuddene redusert
med ca. 26 pst., mens innbyggertilskuddet vil øke med ca.
8 pst. for alle kommuner. Dette vil etter disse medlemmers syn utjevne
noe av forskjellene mellom kommunene, men nedskjæringer
må nødvendigvis tas over tid, slik at berørte
kommuner får mulighet til å tilpasse seg det nye
inntektsnivået.
Disse medlemmer foreslår å redusere
Nord-Norge-tilskuddet med 300 mill. kroner, for delvis å utlikne
de geografisk betingede forskjellene i rammeoverføringene
som også blir ivaretatt gjennom innbyggertilskuddet og
andre tilskudd.
Innbyggertilskuddet blir fordelt etter tilnærmet objektive
kriterier, og disse medlemmer vil derfor i dagens økonomiske
situasjon for kommunene, foreslå en økning i dette
tilskuddet på 1 950 mill. kroner.
Disse medlemmer vil vise til
at regionaltilskuddet er et tilskudd som blir gitt til alle kommuner
med mindre enn 3 000 innbyggere, og som sammen med basistilskuddet
er med på å sementere en struktur med alt for
mange små kommuner i Norge. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere dette tilskuddet med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer vil redusere
skjønnstilskuddet med 750 mill. kroner for å øke
det mer objektive innbyggertilskuddet tilsvarende. Etter disse
medlemmers syn har dette tilskuddet over tid utviklet seg slik
at det stort sett er de samme kommunene som stort sett får
det samme tilskuddet over denne posten hvert år.
Disse medlemmer ønsker
en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet
blant annet slik at basistilskuddet får redusert vekting
i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende.
Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett
størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere
kommunestrukturen i Norge. Dette vil etter disse medlemmers mening være
med på legge til rette for en frivillig sammenslåing
av kommuner ved at det vil gi økonomisk gevinst, og ikke
som nå, et økonomisk tap.
Disse medlemmer foreslår å øke
det mer objektivt fordelte innbyggertilskuddet for fylkeskommunene med
350 mill. kroner, på bekostning av Nord-Norge-tilskuddet
som vi foreslår redusert med 150 mill. kroner og 200 mill.
kroner som vi reduserer skjønnstilskuddet med. Dette er
tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter
mellom fylkeskommunene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvikle
forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional
næringsutvikling."
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta
ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen
sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne
i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta
i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig
plan for hvordan kommunene skal få råderett over
plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremskynde
evalueringen av den nye fylkeskommunen med tanke på endelig
nedleggelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå fra
2007."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at kommuneøkonomien er avgjørende for å få et
samfunn med små forskjeller, en moderne kvalitetsskole,
tilgjengelighet og god kvalitet i velferd og omsorg for de som trenger
det. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger opp
til en styrking av velferden med god kvalitet på fellesløsningene
og på en rettferdig fordelingspolitikk. Det er et gode
både for befolkningen og en nødvendig infrastruktur
for næringslivet.
Disse medlemmer viser til sitt
kommuneopplegg med en styrking i kommunesektorens frie inntekter
med 5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, en økning
i øremerkede tilskudd på 1,5 mrd. kroner og dekking
av skattesvikten i 2004.
Dette ville gitt en kommuneøkonomi
med mulighet til:
– en bedre
og mer moderne skole, mer tilpasset opplæring til eleven
– gode omsorgstjenester for barn,
eldre, syke og funksjonshemmede
– bedre arbeidsmiljø med
mindre sykdom og færre uføretrygdede
– mer forebyggende arbeid overfor
barn og unge
– å gi et bedre kulturtilbud
og styrke kultur- og musikkskolene
– bedre sosialhjelp og tiltak
til familier og personer med dårlig råd
– til å ta gode miljøinitiativ
Oversikt over Sosialistisk
Venstrepartis økning i inntektene for kommunesektoren sammenlignet
med Regjeringens forslag (i mill. kroner)
| Formål | SVs endringer (mill.
kroner) |
| Barn
og unge - utdanning og kultur | |
+ | Driftstilskudd, 5 000 flere
barnehageplasser | 232,5 |
+ | Tilskudd til incestsentre
80/20 finansiering | 12,0 |
+ | Lokale og regionale kulturbygg | 30,0 |
+ | Landslinjer | 38,0 |
+ | Psykisk helsearbeid i kommunene,
barn og unge | 50,0 |
+ | Skoleanlegg, rentestøtte økt
låneramme 3 mrd. kr | 46,5 |
+ | Opplæring innenfor
kriminalomsorgen | 25,0 |
+ | Tilskudd til kommunene
til opplæring av voksne | 25,0 |
+ | Tilskudd til fylkeskomm.
til opplæring av voksne | 75,0 |
+ | Norskopplæring
voksne innvandrere | 115 |
+ | Integreringstilskudd økt
antall kvoteflyktninger | 97,5 |
| Miljøtiltak | |
+ | Belønningsordning
kollektivtrafikk | 200,0 |
+ | Oppfølging Nasjonal
Agenda 21 OED | 100,0 |
+ | Utskifting PCB-armatur,
300 mill i rentefrie lån | 6,0 |
+ | Agenda 21 tiltak Miljøverndepartement. | 20,0 |
+ | Lokalt miljøvern | 10,0 |
+ | Kommunal overvåkning/kartlegging | 6,0 |
+ | Rovviltforebygging
i kommunene | 20,0 |
| Helse
og sosial | |
+ | Rehabilitering Helsetiltak
for rusmisbrukere. | 50,0 |
+ | Rekruttering og kvalifisering
av helsepersonell | 50,0 |
+ | Tilskudd til fysioterapeuter | 50,0 |
| Nærings-
og distriktsutvikling | |
+ | Lokale næringsfond
ekstra komp dif arb, | 24,0 |
+ | Tilskudd til fylkeskommunene
regional utvikling | 40,0 |
+ | Tiltak utover kompensasjon økt
arbeidsgiveravgift | 158,0 |
+ | Fiskerihavner | 25,0 |
| Økte
rammetilskudd | |
| Kommuner | 3 848 |
| Fylkeskommuner | 962 |
| Innsparing sykepenger jf.
arbeidsgiverperioden | 190 |
| Ymse | |
| Innsparing som følge
av ingen økning i momsen | 475 |
| | |
= | Sum | 6 980,5 |
Regjeringens kommuneøkonomi med kortsiktig innsparing,
privatisering og nedskjæringer gir økte forskjeller
og fører til at kommunene nå må legge
ned eller kutte i velferden og i tilpasset opplæring. Disse medlemmer viser
til at dårlig kvalitet eller mangel på offentlige
velferdstjenester vil øke befolkningens misnøye
og de med god råd vil søke mot private løsninger.
Dette er en bevisst del av Regjeringens privatiseringsstrategi.
Privatisering fører ikke til en mer fornuftig bruk av ressurser,
bedre tilbud eller høyere kvalitet. Økt konkurranse
betyr mindre langsiktighet, mindre fokus på kompetanse
og på konkurranse framfor samarbeid om helhetlige, gode
løsninger for befolkningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunesektoren er landets største arbeidsgiver. For
første gang etter krigen falt sysselsettingen i kommunesektoren
i fjor på tross av at oppgavene øker og det blir
flere gamle over 80 år og flere skolebarn. Dette er en
medvirkende årsak både til at sykefravær
og uføretrygding øker i kommunesektoren. Regjeringen
har gitt oss flere sykemeldte og uføretrygdede igjen for
pengene.
Disse medlemmer viser til fellesdokument
2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står
at på tross av økning i antall ansatte fra 2002
til 2003 er antall mottakere av hjemmetjenester og beboere i institusjon
likevel redusert. Dette står i sterk motstrid til at det
blir mange flere eldre som tilsier at behovene øker.
En hovedutfordring framover blir å rekruttere
og beholde nok kvalifisert ansatte i helse, velferd, omsorg og utdanning.
Utdanningskapasiteten må være på plass,
helseskadelige belastninger i arbeidet må fjernes, kvalitet
i tjenestene styrkes og arbeidstidsordningen må legge til
rette for rettigheter til heltid og likestilling mellom turnus og
skift.
Disse medlemmer mener at dersom
en skal oppfylle IA-avtalen, må offentlig sektor sette
klare måltall for rekruttering av yrkeshemmede og innvandrere,
og finansiering av en slik satsing må synliggjøres
i rammene for sektorene.
Disse medlemmer er spesielt opptatt
av at fellesarenaer for barn og unge har god kvalitet, er åpne
og tilgjengelige for alle. En moderne og inkluderende skole og barnehage
legger grunnlag for fellesskap, samfunnsforståelse og er
den viktigste investering i framtidas verdiskapning. Skolene skal
tilby et mangfold av metoder, sikre god læring og mestring
hos alle elever og være fullt på høyde
teknologisk og kunnskapsmessig og i kontakt med samfunnet ellers.
Disse medlemmer mener Regjeringen
svikter skolen. Færre får tilpasset opplæring,
klassestørrelsene øker og mangfoldet minker. Mange
skolebygg mangler tilrettelegging for funksjonshemmede og har ikke
råd til moderne undervisningsmateriell. Regjeringens skattelettepolitikk
merkes i hvert klasserom, og bidrar til å hindre mangfold
og elevtilpassing. Og mens den offentlige enhetsskolen svekkes, åpnes
det for private skoler. Dette splitter fellesskapet mellom elevene
og svekker kvaliteten i offentlig skole.
Disse medlemmer viser til en
markant økning i elever og nedgang i antall lærere.
Antall elever pr. årsverk øker, mens antall undervisningstimer
går ned.
Disse medlemmer påpeker
at det er høy gjennomsnittsalder blant lærere,
og at flere nyutdannede lærere går arbeidsløse.
Dette kan hindre nødvendig nyrekruttering til yrket.
Andel elever i aldersgruppen 16-19 år øker
sterkt. Inntektssystemet fanger ikke opp dette, verken når
det gjelder investeringer eller drift. Dette er oppgaver som ikke
kan utsettes.
Disse medlemmer viser til fellesdokument
2004 fra konsultasjonene mellom Regjeringen og KS der det står:
"I grunnskolen ble antall undervisningstimer redusert
med vel 1 % fra 2002 til 2003 til tross for at antall elever økte
med 1 %."
og:
"I årene framover blir det en utfordring å øke
antallet elev- og lærlingeplasser i takt med veksten i
antall 16-18 åringer."
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2006 å legge fram forslag til finansieringsordninger
for investeringer og drift i videregående skoler som kan
fange opp store og raske økninger i elevtallet."
Disse medlemmer mener ordningen
med rentekompensasjon til skolebygg er viktig og må styrkes, ikke
fjernes og viser til alternativt budsjett der disse medlemmer styrket
posten til låneordningen med 3 mrd. kroner.
For disse medlemmer er det en
forutsetning for et moderne samfunn at alle barn har rett til barnehageplass
til en lav fast pris og at barnehagereformen skal gjennomføres
og fullfinansieres slik det er vedtatt.
Barn i fattige familier rammes svært
hardt av dårlig kommuneøkonomi, fordi de mer enn
andre er avhengige av at det finnes gode tilbud som ikke er kommersielle
og der ingen stenges ute fordi en ikke har råd. Regjeringens
kommuneøkonomi vil gi kutt i skolebudsjettene, dyrere SFO
og færre og dyrere fritids- og kulturtilbud. Dårlig
kommuneøkonomi kan også føre til kutt
i sosialhjelpssatsene.
Disse medlemmer viser til forslag
i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om å gjennomgå alle
trygde og sosialytelser med utgangspunkt i SIFOS levekostnadsberegninger.
Disse medlemmer viser til at
det er behov for en SFO-reform med rett til plass til alle barn,
god kvalitet og tilgjengelighet på tilbudet og en fast
lav pris.
Disse medlemmer viser til at
mange offentlige bygg, herunder skoler, ikke er tilgjengelige for
funksjonshemmede. Disse medlemmer viser til at låneordningen
for skolebygg setter krav om universell utforming og er svært
viktig for å sikre tilgjengelighet. Regjeringen har ikke
satt av en krone i sitt budsjettforslag for 2005 til en så viktig
ordning.
Disse medlemmer mener at krav
om antidiskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming
må inn i alle kontrakter/anbud og i alt regelverk
for offentlige anskaffelser også i kommunesektoren. Det fremmes
forslag om dette.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak om en TT-ordning med nasjonale krav til omfang, kvalitet
og pris og at Regjeringen har unnlatt å følge
dette opp.
Disse medlemmer ber om at det
i kommuneproposisjonen for 2006 gis en oversikt over:
– utviklingen
i tilpasset opplæring og over om skolene har ressurser
til nødvendige investeringer i en moderne skole og om det
er avsatte midler til å komme ut i samfunnet (turer, bedrifter,
teater, kunst og kultur og lignende)
– utviklingen i kvalitet og tjenestenivå i
eldreomsorgen, hjemmetjenester og institusjonsbasert omsorg
– pris, volum, kvalitet og tilgjengelighet
i kollektivtrafikken
Disse medlemmer mener det er
behov for en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren.
Disse medlemmer mener det er
behov for en gjennomgang på miljøforvaltning i
kommunen etter MIK-reformen.
Disse medlemmer mener at tilskudd
til vannforvaltning (Vannsjø, Jærvassdraget og
lignende) skal øremerkes. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at staten tar sitt medfinansieringsansvar og at prosjektene ikke
må avsluttes før vannkvaliteten har nådd
de mål som myndighetene har satt. Disse medlemmer viser
til at tilskuddet nå er lagt inn i ramma og at dette kan
være svært uhensiktmessig, og at de bevilgninger
som relaterer seg til tiltak i geografisk avgrensede områder,
bør øremerkes slik at målene nås.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med særlig ressurskrevende brukere skal evalueres
i 2005 og viser til merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 11
(2004-2005).
Disse medlemmer gikk imot endringen
i ordningen med momskompensasjon. Ordningen belønner kommuner
som fremmer privatisering, og kompensasjonsordningen fungerer ikke
verken i volum eller fordeling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
lover, forskrifter og regelverk for alle offentlige anskaffelser,
kjøp og kontrakter slik at det stilles krav om ikke-diskriminering,
full tilgjengelighet og universell utforming."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
slå fast at kommuneøkonomien handlar om kvardagen
til svært mange menneske i dette landet. Det er i kommunane
folk bur, det er der vi finn dei kommunale tenestene dei fleste
av oss har bruk for i kvardagen.
Denne medlemen konstaterer at
Regjeringa, gjennom ein uhaldbar stram kommuneøkonomi,
konsekvent nedprioriterer offentleg velferd.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
har ei heilt anna prioritering av offentleg velferd enn det Regjeringa
legg opp til. Gode velferdstilbod og eit meir finmaska tryggingsnett
ute i kommunane er god samfunnsøkonomi og skaper ein betre
kvardag for innbyggjarane.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
legg opp til følgjande hovudgrep i kommuneøkonomien:
– Kompensere
sviktande skatteinntekter i kommunesektoren inneverande år
med 3,4 mrd. kroner i saldert budsjett for 2004.
– Auke kommunesektoren sine frie
inntekter med 3,5 mrd. kroner utover Regjeringa sitt opplegg for 2005.
– Auke øyremerka satsingar
med 750 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg.
– Låneordning for rehabilitering
av skulebygg, 2 mrd. kroner.
– Låneordning for rehabilitering
av kyrkjebygg, 0,5 mrd. kroner.
– Gå imot endringane
i selskapsskatten og inntektsutjamninga.
– Ein fleirårig forpliktande økonomisk
opptrappingsplan med det mål at kommunesektoren skal vere
i økonomisk balanse i løpet av kommande stortingsperiode.
– Ei meir forpliktande konsultasjonsordning
mellom KS og Regjeringa.
Denne medlemen konstaterer at
situasjonen i kommune-Noreg er alvorleg forverra dei seinare år.
Ei gjennomgåande underfinansiering av kommunane kombinert
med dramatisk skattesvikt over fleire år, gjer at mange
kommunar ikkje lenger er i stand til å sikre et godt nok
velferdstilbod til innbyggjarane sine.
Denne medlemen viser til at underskotet
før lånetransaksjonar i kommunesektoren har auka
frå 5,5 mrd. kroner i år 2000 til 13,1 mrd. kroner
i 2003. I inneverande stortingsperiode har netto driftsresultat
for kommunesektoren, mellom 0,5 og 0,9 pst., årleg vore langt
under det tilrådde nivået på 3 pst. Dette
er ein tydeleg indikasjon på manglande økonomisk
balanse. KS har rekna underbalansen i kommunesektoren til å vere
om lag 5,5 mrd. kroner.
Denne medlemenviser
til at Regjeringa sine anslag for skatteinntekter og gevinst av
rentenedgang har vore heilt urealistiske. For tredje år
på rad sviktar kommunesektoren sine skatteinntekter i milliardklassen.
I 2003 opplevde kommunesektoren ein skattesvikt på 3,4
mrd. kroner, i inneverande år ser skattesvikten ut til å bli
på same nivå. I kombinasjon med særs
låg vekst i rammeoverføringane har dette skapt
ein situasjon der spriket mellom oppgåvene som skal løysast
og dei midlane som er stilt til disposisjon, vert større
og større.
Denne medlemen vil peike på at
Senterpartiet ved fleire høve har fremma forslag om ekstraordinær kompensasjon
for sviktande skatteinntekter. Dette har vore naudsynt ut frå omfanget
av skattesvikt og kommunesektoren sin generelt vanskelege situasjon. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet vil fremme forslag om å kompensere
kommunesektoren for sviktande skatteinntekter på 3,4 mrd.
kroner i inneverande år ved handsaminga av saldert budsjett.
Denne medlemen viser til at 118
kommunar og 4 fylkeskommunar for tida er under statleg administrasjon,
den såkalla ROBEK-lista. KOSTRA-tal viser at meir enn 100
kommunar kutta i bemanninga i 2003. Dette er dramatisk når
vi veit at det er aukande behov for kommunale tenester, ikkje minst
på grunn av fleire unge i skulepliktig alder og fleire
eldre. Dei siste tre åra er driftskostnadane pr. elev reduserte
med mellom 12 og 15 pst. Med ei slik utvikling når ein
ikkje målsetjingane om ein betre og meir individtilpassa
skole.
Denne medlemen vil vidare vise
til at 219 kommunar reduserte utgiftene til administrasjon i 2003. Denne
medlemen vil på det sterkaste åtvare mot ein
situasjon der dei administrative ressursane i kommunane blir så låge
at det reduserer kvaliteten i resten av tenestetilbodet. Det er
vidare dramatisk at kommunane må nedprioritere viktige
oppgåver som næringsutvikling og kulturarbeid.
Ei slik utvikling rammar velferda til folk flest. Tilbod vert reduserte,
det blir færre hender i omsorg og færre lærarar
på skulane. Ei slik utvikling rammar ikkje berre innbyggjarane.
Det rammar i høgaste grad også kommunalt tilsette
og arbeidslause. Stram kommuneøkonomi medverkar til færre
nytilsetjingar og høgt nivå på arbeidsløyse.
Talet på deltidstilsette i kommunal sektor aukar kraftig. Mange
ynskjer å arbeide meir, men får ikkje høve.
Denne medlemen viser til at nye
tal frå KS indikerer ein kraftig auke i kommunesektoren
sine pensjonskostnader i 2005.
Denne medlemen viser vidare til
at kommunal sektor er særs viktig for den totale sysselsettingssituasjonen
i landet. Senterpartiet sitt alternative budsjett gir grunnlag for
at det i kommunesektoren kan tilsetjast 9 300 fleire lærarar,
helse- og omsorgsarbeidarar. Det kan og setjast i gang naudsynt
vedlikehald av skular og andre bygg.
Denne medlemen vil peike på at
det er store vedlikehaldsbehov i kommunalt eigde eigedomar. Ei utgreiing
frå KS indikerer eit akkumulert vedlikehaldsbehov på 40
mrd. kroner. Denne medlemen vil understreke at dersom
ikkje den økonomiske balansen i kommunesektoren vert gjenoppretta,
vil store samfunnsverdiar stå i fare for å gå tapt.
Denne medlemen viser til Regjeringa
sitt forslag om endringar i fordelinga av skatteinntektene mellom stat
og kommunar. Regjeringa vil inndra 5,5 mrd. kroner av kommunane
sine skatteinntekter på personskatt, og tilbakeføre
tilsvarande beløp frå selskapsskatten.
Denne medlemen meiner prinsipielt
at kommunane skal ha større kontroll enn i dag over eigne
skatteinntekter. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
likevel ikkje kan gå inn for eit opplegg som utelukkande
er ei omfordeling frå dei 350 kommunane som taper på ordninga,
til dei om lag 80 kommunane som tener på forslaget.
Denne medlemen konstaterer at
Regjeringa sitt opplegg inneberer at kommunane samla sett ikkje aukar
sine inntekter og at dei økonomiske forskjellane kommunane
imellom blir større.
Denne medlemen meiner det opplegget
Regjeringa føreslår er lite eigna til å styrke
næringsutviklinga i kommunane.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
var imot innføring av ei nøytral momskompensasjonsordning
for kommunesektoren, blant anna fordi saka hadde fleire uklåre
sider, og fordi det var uvisst kva fordelingsverknader ordninga
ville gi.
Denne medlemen konstaterer at
KS meiner uttrekket som vart gjort i rammetilskotet til kommunesektoren
var for høgt, og at det difor er eit misforhold mellom
dei midlar som er trekt inn og dei beløp som er kompensert
i inneverande år. Denne medlemen seier seg
lei for at Regjeringa, på bakgrunn av dei erfaringane ein
har gjort undervegs, ikkje har teke initiativ til å redusere
uttrekket frå ramma i løpet av året. Denne
medlemen føreset at det så snart råd
er blir lagt fram ei grundig evaluering av ordninga når
rekneskapstala for 2004 er klåre, og at urimelege og utilsikta
verknader av ordninga blir retta opp.
Denne medlemen viser til at Regjeringa
opprettheld skjønnstildelinga til fylkeskommunane på same nominelle
nivå i 2005 som i 2004. Denne medlemen har
merka seg at det innanfor skjønnspotten blir lagt opp til
ei monaleg omfordeling. Medan Akershus aukar si skjønnstildeling
med 30 mill. kroner, får Sogn- og Fjordane, Nord-Trøndelag,
Nordland, Troms og Finnmark redusert sine skjønnstildelingar
med mellom 3 og 7 mill. kroner.
Denne medlemen meiner det er
gode grunnar til å auke skjønnstilskotet til ein
fylkeskommune som har større investeringsbehov knytt til
vidaregåande opplæring. Det blir likevel feil å straffe
andre fylke som og opplever stor elevtalsauke. Denne medlemen meiner
elevtalsauken burde vore finansiert fullt ut i rammeoverføringane
frå staten, ikkje ei omfordeling fylka i mellom, slik Regjeringa
her legg opp til.
Denne medlemen vil påpeike
at kommunane er grunnsteinen i det norske velferdssamfunnet. Barnehage,
skule, kultur, omsorgstenester, vatn, veg og kloakk - alt er avhengig
av ein velfungerande kommune. Kommunesektoren har diverre vore Regjeringa sin
salderingspost gjennom tre statsbudsjett.
Denne medlemen vil prioritere
ein god og gratis skule og ei meir verdig omsorg. Det inneber at
kommunane vert sette økonomisk i stand til å løyse
dei oppgåvene dei er pålagde.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative budsjettopplegg for 2005 der det er lagt til grunn
at vi skal ta oss råd i dette landet til ein god og gratis
skule og ei verdig omsorg der folk bur.
Denne medlemen viser elles til
omtalen av Senterpartiet sitt kommuneopplegg i Budsjett Innst. S. I
og Budsjett Innst. S. nr. 1 (2004-2005)
Oversikt over Senterpartiet
si samla kommunesatsing
| Mill. kroner |
Skattesviktkompensasjon
2004 | 3 400 |
Auka frie inntekter; kommunane | 2 835 |
Innsparing, sjukepengar,
jf. arbeidsgjevarperioden | 190 |
Auka frie inntekter; fylkeskommunane | 665 |
Investeringstilskot; barnehagar | 5,5 |
Skule: Landsliner og tekniske
fagskular | 115 |
Tilskot; kommunale næringsfond | 100 |
Tilskot; fylkeskommunar:
Regional utvikling | 325 |
Psykisk helsearbeid i kommunane | 100 |
Helsetenester i kommunane | 50 |
Tilskot til personelltiltak | 50 |
Låneordning for
oppussing av skulebygg | 2 000 (provenyeffekt: 31
) |
Låneordning
for rehabilitering av kyrkjebygg | 500 (provenyeffekt:
7,5) |
SUM (2005-verknad): | 4 449 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke behovet for tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer
for kommunene. Disse rammene må stå i rimelig
forhold til de oppgavene kommunene skal utføre. Det er
i dag betydelig økonomisk ubalanse mellom kommunenes inntekter
og oppgaver.
Kommunenes Sentralforbund har i budsjetthøringene
på Stortinget anslått den økonomiske
ubalansen til 5,5 mrd. kroner basert på regnskapstall for
2003. Flertallet vil understreke at dette er en situasjon som
ikke kan vedvare over tid.
Flertallet viser til at KS har
tatt initiativ overfor Storting og Regjering for å få til
en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for å rette
opp ubalansen i kommunesektorens økonomi.
Flertallet støtter dette
kravet og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
i verk et arbeid overfor kommunesektoren med sikte på å etablere
en forpliktende plan for oppretting av den økonomiske ubalansen
i kommunesektoren. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en slik plan i kommuneproposisjonen for 2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enige i at overføringene til
kommunene må trappes opp. Disse medlemmer mener
at balanse i kommunenes økonomi opprettes både
gjennom at kommunene selv må arbeide for å komme
i balanse og gjennom økning i frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at kommunesektoren i større grad må få forutsigbare
rammer. Disse medlemmer vil derfor vise til at Fremskrittspartiet ønsker at
staten skal ha det økonomiske ansvaret for å finansiere
oppgaver som helse, eldreomsorg og skoler. Dessuten vil disse
medlemmer vise til at Fremskrittspartiet mener man bør
vurdere langtidsbudsjettering i Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren
er et godt redskap for å videreutvikle det offentlige tjenestetilbudet
og å legge rammene for lokalt demokrati og handlingrom.
Flertallet mener det er grunnlag
for å arbeide mot en mer forpliktende konsultasjonsordning,
ikke minst for å avveie politiske målsettinger
til de økonomiske rammebetingelsene for sektoren. En styrket
konsultasjonsordning vil være et viktig bidrag i arbeidet
med å rette opp økonomiske ubalanse og skape samsvar
mellom kravet til tjenestetilbud og tilgjengelige ressurser. Dette
er svært viktig ved gjennomføringen av nye reformer
innenfor kommunesektoren.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ
overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning
mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig
sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge frem
prinsippene for en slik ordning i forbindelse med kommuneproposisjonen
for 2006."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad angående
konsultasjonsordningen i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen
St.prp. nr. 64 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 255 (2003-2004). Disse medlemmer ber
Regjeringen komme tilbake med en redegjørelse kommuneproposisjonen
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at staten har et hovedansvar for finansiering av de offentlige velferdstilbudene.
Dette gjør at kommunene selv har små muligheter
til å påvirke sine inntekter. Disse medlemmer mener
det er et grunnleggende prinsipp at lokaldemokratiet bør
styrkes gjennom at flere beslutninger som angår det enkelte
lokalsamfunn tas i kommunen, herunder spørsmål
om skattenivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener på dette grunnlag at kommunene
i større grad enn i dag skal ha mulighet til å påvirke
sitt eget skattenivå, gjennom å åpne
for et friere kommunalt skattøre. Dette vil etter disse
medlemmers mening være et godt incitament for å styrke
lokaldemokratiet og å øke det kommunale handlingsrommet. Disse
medlemmer viser til en enstemmig tilråding om dette
i NOU 2002:1.
Disse medlemmer ser at dagens
ordning med kommunal eiendomsskatt på verk og bruk benyttes
av stadig flere kommuner. Disse medlemmer er videre
av den oppfatning at dette er en upresis og lite rettferdig ordning,
slik den i dag er utformet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er behov for en helhetlig gjennomgang av kommunenes inntektsmuligheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2006 foreta en vurdering av dagens ordning med kommunal eiendomsskatt
og utrede en ordning med friere kommunal beskatningsrett."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener økt bruk av interkommunalt
samarbeid er en framtidsrettet strategi for å sikre hensiktsmessig
ressursutnyttelse og tilgang på god nok kompetanse i kommunene. Disse medlemmer mener
staten aktivt bør bidra for å utvikle flere og
bedre samarbeidsløsninger kommunene i mellom.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen
for 2006 legge fram en helhetlig plan for stimulering av interkommunalt
samarbeid."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen har satt ned skatteanslaget for 2004 med 1,2 mrd. kroner
etter at forslag til statsbudsjett for 2005 ble lagt fram. Disse
medlemmer viser videre til at det forventede inntektsnivået
for kommunesektoren i 2005 tar utgangspunkt i framlagt statsbudsjett. Disse
medlemmer finner derfor grunn til uro over hvilke konsekvenser
lavere skatteinngang i 2004 gir for det forventede inntektsnivået
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil slå fast viktigheten av at
kommunene i dagens økonomiske situasjon, som et minimum,
må sikres det inntektsnivået som legges til grunn
ved behandlingen av statsbudsjettet. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 vurderer eventuelle konsekvenser
og om nødvendig følger opp med korrigerende forslag.
Komiteen viser til
at ansvaret for skyss av helsepersonell frå 1. januar 2004
er overført frå Rikstrygdeverket til kommunane. Komiteen har
merka seg at departementet, etter oppmoding frå Stortinget, har
hatt kontakt med berørte kommunar og at det etter det er
føreteke visse justeringar for 2005. Komiteen viser
til at det kjem meldingar frå fleire kystkommunar om stor økonomisk
utryggleik i høve til framtidig organisering av skyssen.
Utfordringane er ulike, alt frå urimelege kostnader fordi
det trengs ein ny båt og til at nokre kommunar trekkjer
seg ut av eit legevaktsamarbeid og dei eller den som ikkje har noko
alternativ, må bere urimelege kostnader. Komiteen er
nøgd med at departementet har føreteke visse endringar
for 2005. Komiteen meiner likevel det er eit klart
behov for å fylgje utviklinga i den einskilde kystkommune
over lenger tid. Komiteen vil difor be Regjeringa
melde tilbake i kommuneproposisjonen for 2006 korleis ei meir føreseieleg
ordning kan sikrast og urimelege utslag hindrast.
Fleirtalet i komiteen, medlemmene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at det kan ha uheldige verknader for dei aktuelle kommunane
at tilskotet til vertskommunar blir innlemma i rammetilskotet frå 2005. Fleirtalet viser
til eige forslag i finansinnstillinga om ikkje å innlemme
tilskotet til vertskommunar i rammetilskotet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Vertskommunetilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at den statlige
toppfinansieringsordningen som ble innført fra 2004 for å dekke
utgifter til ressurskrevende brukere i kommunene, har positiv påvirkning
for kommuneøkonomien. Fra 2002 til 2004 har de statlige overføringene
til dette formålet økt fra 500 mill. kroner til
1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette
er en overslagsbevilgning, noe som medfører at utgiftene
blir kompensert i samsvar med kommunesektorens reelle utgifter på området
utover egenandel.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at ordningen for særlig
ressurskrevende brukere ikke endres fra 2004 til 2005 og at det
derfor ikke er korrekt å framstille en økning
i statens utgifter til ordningen som en reduksjon i kommunenes utgifter
til ordningen.
Disse medlemmer viser til at
det i 2005 skal gjennomføres en evaluering av ordningen
med ressurskrevende brukere og viser til merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005).
Komiteen viser til
at partiene i Stortinget i juni 2003 inngikk et bredt forlik om
barnehagepolitikken for å oppnå full barnehagedekning,
maksimalpris og likebehandling mellom private og offentlige barnehager. Komiteen vil
understreke at målene står fast, og viser for øvrig
til behandlingen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005).
I
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 6
Kap. |
Post |
Formål: |
|
St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter i hele kroner: |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
173 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
10 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 500 000 |
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
19 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
31 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
423 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
1 138 770 000 |
|
|
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
|
34 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
2 768 300 000 |
|
|
|
61 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
1 275 000 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
53 500 000 |
|
|
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
|
3 000 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling, kan overføres |
|
39 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
8 850 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
27 700 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
1 650 000 |
|
|
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
|
12 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
88 900 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
|
9 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3526) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
3 000 000 |
|
|
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
|
1 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
138 750 000 |
|
|
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
1 100 000 |
|
|
|
72 |
Samisk språk, informasjon, mv. |
|
2 680 000 |
|
|
|
73 |
Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3542) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
|
1 012 000 000 |
|
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
755 000 000 |
|
|
|
64 |
Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune |
|
76 800 000 |
|
|
|
70 |
Transportstøtte, kan nyttes under post 61 |
|
195 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres |
|
8 000 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres |
|
269 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
2 093 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og -formidling |
|
3 800 000 |
|
|
|
22 |
Program for reduserte byggekostnader, kan overføres |
|
16 000 000 |
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
40 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres |
|
15 000 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
591 000 000 |
|
|
|
78 |
Kompetansetilskudd, kan overføres |
|
56 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
582 |
|
Skoleanlegg |
|
|
|
|
|
60 |
Rentekompensasjon, kan overføres |
|
248 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
1 313 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
1 409 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
38 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
603 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 400 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
630 |
|
Aetat (jf. kap. 3630) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 111 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
50 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres |
|
27 900 000 |
|
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres |
|
1 541 000 000 |
|
|
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
3 254 000 000 |
|
|
|
73 |
Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
61 400 000 |
|
|
|
74 |
Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning |
|
33 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
635 |
|
Ventelønn (jf. kap. 3635) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
435 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
640 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
296 900 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
29 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
642 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
125 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
13 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
643 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643) |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
75 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
646 |
|
Pionerdykkere i Nordsjøen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning |
|
150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
283 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
23 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
22 978 600 000 |
Inntekter i hele kroner: |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
93 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
546 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
8 841 000 |
|
|
|
2 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
17 850 000 |
|
|
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet |
|
12 691 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
40 195 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 526) |
|
|
|
|
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
|
1 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
|
|
|
|
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
240 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, sentral godkjenning foretak |
|
13 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3630 |
|
Aetat (jf. kap. 630) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter mv. |
|
400 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
35 600 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
11 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
1 900 000 |
|
|
|
60 |
Refusjon, forsøk dagpenger |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3635 |
|
Ventelønn (jf. kap. 635) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet |
|
100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3640 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 640) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
1 800 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
4 500 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
1 600 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3642 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 642) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
1 300 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
54 000 000 |
|
|
|
6 |
Refusjoner/ymse inntekter |
|
2 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer m.m. |
|
28 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5327 |
|
Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv. |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
|
70 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
4 437 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
5 432 180 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
kap. 522 post 1 |
kap. 3522 post 1 |
kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:
-
1. Kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler, post 1 Driftsutgifter.
-
2. Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).
-
3. Kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
-
4. Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
-
5. Kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
-
6. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
-
7. Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
8. Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift |
255 mill. kroner |
|
70 |
Transportstøtte |
300 mill. kroner |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet |
5,1 mill. kroner |
|
75 |
Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger |
174,2 mill. kroner |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
158,2 mill. kroner |
V
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2005. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2005, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
-
1. Omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
2. Omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak |
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak |
405,0 mill. kroner |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak |
640,7 mill. kroner |
VIII
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
IX
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 630 post 1 |
kap. 3630 post 4 |
kap. 630 post 21 |
kap. 3630 post 2 |
kap. 640 post 1 |
kap. 3640 postene 1, 6 og 7 |
kap. 642 post 1 |
kap. 3642 post 6 |
kap. 642 post 21 |
kap. 3642 post 2 |
Komiteen har ved Stortinget
sitt vedtak 19. oktober 2004 fått tildelt kapittel under
rammeområde 6 Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids-
og sosialdepartementet, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005). Ved Stortinget
sitt vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde
6 fastsett til kr 17 551 220 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteen viser til at i samsvar
med forretningsordenen § 19 femte ledd, jf. Innst. S. nr.
243 (1996-1997), skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma
for rammeområde 6, som er vedtatt ved handsaminga av Budsjett-innst.
S. I (2004-2005), takast opp til votering ved handsaminga av denne
innstillinga.
Komiteen viser til at det går
fram av tabell 1 at forslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti summerer seg til den nettosum som er vedteken for rammeområde
6 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Komiteen viser
til at medlemene frå Fremskrittspartiet subsidiært
sluttar seg til forslaget frå medlemene frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti, jf. kap. 1 framfor.
Komiteen viser til at forslaget
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel
9 i innstillinga.
Forslag til disponering
av ramme 6. Tabellen viser det justerte budsjettforslaget frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes. Berre kapittel med avvik
frå Regjeringa sitt forslag er med.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | H,
KrF Budsj.avt. Kommunalkom. |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 4 190
850 | 4 190
850 (0) |
| 71 | Kunnskapsutvikling | 39 900 | 41 900 (+2
000) |
| 73 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 27 700 | 25 700 (-2
000) |
524 | | Utlendingsnemnda
(jf. kap. 3524) | 98 850 | 95 350 (-3 500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | 9 950 | 6 450 (-3
500) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 722 500 | 707 500 (-15 000) |
| 71 | Tilskudd til boligkvalitet | 15 000 | 0 (-15
000) |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | | 271 300 |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg | 0 | 263 500 (+263
500) |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg | 0 | 7 800 (+7
800) |
582 | | Skoleanlegg | 248 000 | 0 (-248 000) |
| 60 | Rentekompensasjon | 248 000 | 0 (-248
000) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 3634) | 4 917
700 | 4 917
700 (0) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 541 000 | 1 525 000 (-16 000) |
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak | 3 254 000 | 3 262 000 (+8 000) |
| 73 | Investeringer
i skjermede tiltak | 61 400 | 69 400 (+8 000) |
| | Sum
utgifter | 22
978 600 | 22
983 400 (+4
800) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 5
432 180 | 5
432 180 (0) |
| | Sum netto | 17 546
420 | 17 551
220 (+4
800) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiets økonomiske
politikk er presentert. Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
vedrørende rammeområde 6 framgår av tabell
2.
Disse medlemmer mener de viktigste
oppgavene vi står overfor nå er å styrke
verdiskapningen, få ledige i arbeid og inkludere flere
i arbeidslivet og bedre velferdstilbudene, særlig innen
helse, omsorg og utdanning.
Arbeidsledigheten har etablert seg på et
høyt nivå. I følge arbeidskraftundersøkelsen
er det nå 111 000 arbeidsledige, noe som er omtrent like
mange som i fjor høst. Andelen av de ledige som er langtidsledige har
gått opp fra 23 til 26 pst. det siste året.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett legger opp til en aktiv
politikk for næringsutvikling og flere arbeidsplasser på til
sammen 3,8 mrd. kroner. Arbeiderpartiet ønsker bl.a. å bevilge
mer penger til Innovasjon Norge, styrke det regionale utviklingsarbeidet,
utvide egenkapitalen og lånerammen i SIVA, utvide såkornfondene,
støtte utbyggingen av bredbånd, utvikle fiskerinæringen
og styrke petroleumsforskningen, samt etablere et selskap for infrastruktur
for naturgass. Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet har foreslått å øke
de frie inntektene i kommunesektoren med 3,5 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag, noe som i følge beregninger fra Statistisk
sentralbyrå antas å øke sysselsettingen
i kommuner og fylkeskommuner med mellom 7 000 og 8 000 personer.
To tredjedeler av disse antas å komme fra ledighetskøen,
men økningen gir også kommunene mulighet for å tilby
flere deltidsansatte heltidsstillinger.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår
endringer i sykelønnsordningen, som er et brudd på avtalen
om et inkluderende arbeidsliv. Dette forslaget kan bidra til ytterligere
utstøting fra arbeidslivet. Disse medlemmer mener
videre det er viktig å gi næringslivet forutsigbare
rammevilkår, og at Regjeringens forslag ikke bidrar til
dette.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår at det skal være i gjennomsnitt
11 000 ordinære tiltaksplasser i 2005, nesten 6 000 færre
enn i 2004. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår 3 000 flere tiltaksplasser
i 2005. Disse medlemmer mener at flere tiltaksplasser
er nødvendig for å sørge for at flere
arbeidsledige kan komme tilbake i arbeid. De som er arbeidsledige
må få et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd,
vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Disse
medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen
om å gjeninnføre ungdomsgarantien som skal sikre
unge under 25 år tilbud om arbeid, utdanning eller tiltaksplass,
samt forslaget om en tilsvarende tiltaksgaranti for de som har vært
ledige i to år.
Disse medlemmer legger til grunn
at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken er å sikre hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret og skape likeverdige levekår
i alle deler av landet. Disse medlemmer etterlyser
en aktiv politikk fra Regjeringen som kan bidra til arbeidsplasser
og utviklende næringsliv, et godt bomiljø og trygge
velferdstjenester over hele landet. Norge har særskilte
utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange avstander, hardt
klima og nedgang i folketallet i distriktene. Dette må også gjenspeiles
i de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer mener
at gjeninnføring av gradert arbeidsgiveravgift er et viktig
siktemål i denne forbindelse.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen har fått en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen
må ta en ledende rolle for det samlede utviklingsarbeidet
i regionen, og ikke avgrense sitt arbeid til å forvalte
de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Bevilgningene til
regional utvikling er redusert betydelig de senere år. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke
bevilgningen til regional utvikling med 43 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
hovedmålet for Arbeiderpartiets boligpolitikk er at alle
skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. I
forbindelse med behandlingen av Boligmeldingen foreslo disse medlemmer en
rekke tiltak for å nå dette målet, jf. Innst.
S. nr. 229 (2004-2005). Disse medlemmer mener det
er viktig å legge til rette for flere ungdomsboliger, og
viser til Arbeiderpartiets forslag om 26 mill. kroner mer til bygging
av studentboliger i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke
utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner, til 16 mrd.
kroner. Disse medlemmer viser også til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 2 mrd.
kroner i låneramme til opprustning av skolebygg, samt en
ny låneordning for kirkebygg med 500 mill. kroner i låneramme.
Disse medlemmer viser videre
til at språkbeherskelse er nøkkelen til inkludering
og deltakelse. All norskopplæring til asylsøkere
ble avviklet fra og med 1. januar 2003. Dette har hatt svært
negative konsekvenser for asylsøkere som har blitt gående
uvirksomme. Integreringsarbeidet forsinkes og utgiftene til tolketjenester øker. Disse
medlemmer vil gjeninnføre norskopplæring
for asylsøkere, og går inn for en ordning hvor
det gis norskopplæring til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak
i asylsaken, og deretter bare for personer som får positivt
vedtak om asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Disse
medlemmer går derfor inn for å øke
tilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere med
78 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at Arbeiderpartiet har som mål å utvikle et bedre,
mer rettferdig og tryggere samfunn for den samiske befolkningen. Arbeiderpartiet
vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen
slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en
sikker framtid i Norge. Disse medlemmer mener at
kulturlivet er en viktig kraft for å styrke identiteten,
samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
støtten til samiske kulturformål med 10 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under de enkelte kapitler og poster.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en netto utgiftsramme
for rammeområde 6 som var 470,4 mill. kroner høyere
enn forslaget fra Regjeringen, og 465,6 mill. kroner høyere enn
forslaget fra regjeringspartiene, som er identisk med budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Under behandlingen
i Stortinget fikk regjeringspartienes forslag flertall.
Disse medlemmer konstaterer at
de vedtatte rammer for rammeområde 6 i vesentlig grad avviker fra
det disse medlemmer mener er en nødvendig innsats
for å styrke verdiskapingen og få flere i arbeid. På bakgrunn
av dette vil disse medlemmer ikke fremme egne forslag
til rammedisponering under rammeområde 6, men viser til
de forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en
politikk som medvirker til å sikre bosettingen og verdiskapingen
i hele landet. Disse medlemmer er derfor svært
positiv til at Regjeringen varsler at den vil ha fokus på regioner
med særlig behov for omstilling som følge av nedlegging
av arbeidsplasser og fraflytting.
Disse medlemmer viser til at
endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift påvirker rammevilkårene
for mange virksomheter. Også i 2005 vil omleggingen av
arbeidsgiveravgiften være en av hovedutfordringene i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil
understreke at det er av avgjørende betydning at Regjeringen
etablerer gode og treffsikre alternativer gjennom transportstøtten
og kompenserende næringsstøtte for de som blir
berørt av omleggingen. Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigste forutsetningen for å få fram
lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke
til økt verdiskaping. Disse medlemmer vil
understreke at det er avgjørende at Regjeringen viderefører
en stram økonomisk politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået,
kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse
medlemmer til at Regjeringen har innvilget skattelettelser
for næringslivet som har bidradd til lavere kostnader og
nyskapning.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens hovedmål om at alle skal kunne bo trygt og
godt, primært gjennom å medvirke til et velfungerende
boligmarked. Disse medlemmer ser det som viktig at
Regjeringen gir satsingen for å forebygge og hindre at
mennesker blir bostedsløse, høy prioritet. Disse
medlemmer støtter Regjeringens tiltak for å redusere byggekostnader
og satsingen på å få flere universelt utformede
og miljøvennlige bolighus og andre bygninger. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i perioden 2002-2004
har styrket bostøtteordningen flere ganger med til sammen
352 mill. kroner. Disse medlemmer er positive til
en videre satsing på bostøtten som et sentralt
boligpolitisk virkemiddel for å hjelpe personer og familier
slik at de kan beholde eller skaffe seg en tjenlig bolig. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om å fjerne
arealkravet på 40 kvm for barnefamilier, at dekningsgraden
heves for kommunalt disponerte utleieboliger, og at nyankomne innvandrere
som deltar i introduksjonsprogrammet skal omfattes av bostøtteordningen. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringens politikk
har bidradd til lavere rente, noe som reduserer kostnadene ved bolighold
og gjør boligetablering vesentlig lettere.
Disse medlemmer mener dette er
svært positivt for barnefamilienes økonomiske
situasjon. Eksempelvis har dette medført sparte rentekostnader
på om lag 75 000 kroner årlig for en barnefamilie
med 1,5 mill. kroner i boliglån.
Disse medlemmer viser til at
deltakelse i arbeidslivet er den viktigste sikringen for sosial
inkludering og mot fattigdom. Et inkluderende arbeidsliv som hindrer
at personer utstøtes er viktig. Disse medlemmer støtter
Regjeringens hovedmål om et arbeidsliv med plass til alle
som kan arbeide, og målsettingen om en helhetlig politikk
for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, arbeidsrettede
ytelser, sosiale stønader og pensjoner. Disse medlemmer mener forslaget
om en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode
kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister,
vil være et svært viktig tiltak for å få flere
uførepensjonister tilbake til arbeidslivet.
Disse medlemmer er enig i at
hovedstrategiene for å hjelpe arbeidssøkere som
trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen, skal være
tilbud om aktiv individuell oppfølging fra Aetat. Arbeidsmarkedstiltak skal
fortsatt være et viktig virkemiddel overfor særlig utsatte
grupper som langtidsledige, langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere
og ungdom. På bakgrunn av Regjeringens rekordhøye
ressurstilførsel i perioden 2002-2005, der Aetat er bevilget
midler til drøye 700 nye årsverk, mener disse
medlemmer at Aetat skal være rustet til disse oppgavene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen innenfor rammen av tiltaksplasser for yrkeshemmede legger
opp til en økning på 300 nye plasser til Varig Tilrettelagt
Arbeid (VTA). Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der antall VTA-plasser økes
med 150 utover de 300 nye plassene Regjeringen har foreslått.
Videre er disse medlemmer positive til at Regjeringen
foreslår å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet
med 20 mill. kroner for blant annet å styrke kampen mot
mobbing i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til sine
generelle merknader under 4.2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse
medlemmers primære bevilgningsforslag. Til grunn
for forslagene ligger Fremskrittspartiets alternative økonomiske
politikk. En politikk som gjennom aktiv statlig næringspolitikk øker
den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskapning
og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til
at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren
og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk
spillerom i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, og dels har mange vært for
lite innovative og nytenkende. Av de kommuner som viser stor evne
til reorganisering og derfor frigjør midler til velferdsproduksjon,
mener stadig flere kommuner at grensen for hvor beskjeden staten
kan være i sine overføringer, er nådd. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet ønsker at staten skal ta over
det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole,
eldre og pleie. Dette ville løftet ut store utgifter fra
kommunene. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor dette
foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse
medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og
samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien.
Disse medlemmer ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med nyere europeiske trender. Norge
er etablert som ett av de mest innvandringsliberale land innenfor
Schengen-området. Dette er fakta som via profesjonelle
menneskesmuglere spres så langt som til gatenivå i
afrikanske byer. Disse medlemmer viser til at dette
er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig arbeider
med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske innvandringspolitikken. Disse
medlemmer mener at dagens politikk ikke kan sies å være
positiv for verken asylsøkerne eller landet som helhet.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regleverk, men vil i all hovedsak
overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som allikevel ikke kommer til å få opphold
i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker
også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale
samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner
i flyktningers nærområder. Disse medlemmer vil
også arbeide for at Norge deltar i utredningsarbeidet for å avklare
mulighetene for felles europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.
Disse medlemmer viser til at slike endringer vil føre
til at Norge ikke blir et så attraktivt land for grunnløse
asylsøkere, samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale
politiske ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt.
På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning
at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs
tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter
og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet
i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det
norske samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å foreta seg noe mot den økende
arbeidsledigheten. Høy og økende arbeidsledighet
er utvilsomt det som preger Norge som samfunn som hardest om dagen. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiets alternative økonomiske politikk
som fører til høyere økonomisk vekst,
og derigjennom høyere sysselsetting. Disse medlemmer mener
det må være viktigere å tilby de arbeidsledige
arbeid i stedet for tiltak, og velger å prioritere midlene
deretter.
Disse medlemmer mener det må ytes
en særlig omsorg for yrkeshemmede. Dette må være
Aetats hovedoppgave. Disse medlemmer mener det ikke er
noen sterk begrunnelse for at Aetat skal formidle søkemuligheter
til arbeid for arbeidsfriske mennesker. Disse medlemmer mener
det er en oppgave som private arbeidsformidlere i stor grad kan
ta seg av.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere
i mottakene fra 1. januar 2005 og har i sitt alternative budsjett
foreslått en bevilgning på 145 mill. kroner til
dette formålet.
Disse medlemmer går
imot innstramming i hvem som skal få integreringsprogram.
Dette rammer enkeltpersoner og vil trolig føre til at færre
kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen vil miste integreringstilskuddet. Disse
medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett en økt
bevilgning med 45 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at dette er behandlet utenom budsjettet i Ot.prp. nr. 2
(2004-2005).
Disse medlemmer vil prioritere
satsning på tolketjenester og foreslo økt bevilgning
på 3 mill. kroner.
Disse medlemmer vil øke
tallet på overføringsflyktninger til 1 500 og
foreslo en økt bevilgning med 56,75 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslo at ved
klagebehandling bør flere gis mulighet til personlig fremmøte
i full nemnd og økte bevilgning med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer styrker støtten
til organisasjoner som arbeider med innvandring, integrering og inkludering
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer vil påpeke
at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk. Regjeringen
har bygget ned de distriktspolitiske virkemidlene over flere år.
Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta
blir borte.
Disse medlemmer vil styrke distrikts-
og næringspolitikken ved å bruke handlingsrommet
som er innenfor EØS-avtalen i regional og distriktspolitikken
og å øke de lokale, regionale og nasjonale distriktspolitiske
virkemidlene.
Disse medlemmer mener distriktspolitiske hensyn
legges til grunn for alle politiske beslutninger.
Disse medlemmer mener det må utvikles
en samarbeids- og synergistrategi til erstatning for Regjeringens
konkurransestrategi som fører til sentralisering og dårlig
helhetsresultat.
Disse medlemmer foreslo i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) å styrke regional- og distriktspolitikken med
240 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Sametinget må settes i økonomisk stand til å delta
i de regionale partnerskapene Sametinget har inngått med
Finnmark og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå med Hedmark,
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland
fylkeskommuner og ønsker å styrke bevilgningen med
5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det må utarbeides tiltak
som sikrer at barn og unge i minoriteten Rom får reell
og likestilt mulighet til grunn- og videregående opplæring
og sine øvrige rettigheter ivaretatt.
Disse medlemmer vil legge til
rette for økning i utbygging av billige utleieboliger. Disse
medlemmer vil peke på at høye boutgifter
er en avgjørende årsak til privatøkonomiske
problemer. Disse medlemmer krever en storstilt satsing
på bygging av utleieboliger for flyktninger, bostedsløse, økonomisk- og
andre vanskeligstilte og foreslo i Budsjett-innst S. I (2004-2005) å bruke
370 mill. kroner ekstra på årets statsbudsjett
for å få bygget opp mot 3 000 ekstra utleieboliger
for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte hvorav 50 av disse millioner
skal reserveres utvikling av botilbud til disse.
Disse medlemmer vil gi flere
bostøtte ved å heve grensen for hva en barnefamilie
kan tjene før de mister bostøtte opp mot 30 000
kroner og foreslo i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner til
dette. Dette er ett av de mest målrettede tiltakene for å bekjempe
fattigdom blant barnefamilier. I tillegg vil disse medlemmer bruke
av omdisponerte bostøttemidler.
Disse medlemmer vil gå imot
Regjeringens omdisponering av tilskuddsmidler over til bostøtten
og vil dermed redusere bostøtten i kommunale boliger fra 80
til 70 pst. og overføre 27 mill. kroner til tilskudd til utleieboligbygging.
I tillegg vil disse medlemmer bruke 40 mill. kroner
til å inkludere barnefamilier i ordningen med dekning av
lys og varme. I tillegg vil disse medlemmer at begge
foreldre som har delt omsorg skal kvalifisere til å søke
om bostøtte og foreslår 20 mill. kroner til dette
formålet.
Disse medlemmer foreslår økt
satsing på Indre Oslo øst med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å satse på byfornyelse og boligkvalitet
og bevilget 50 mill. kroner til dette formålet. Spesielt
viktig er det å gi støtte til boliger med livsløpsstandard,
energisparende tiltak, og tiltak mot radon.
Disse medlemmer vil satse på oppussing
av skolebygninger og vil bruke 46,5 mill. kroner i rentestøtte
til 3 mrd. kroner i lån til skoleoppussing.
Disse medlemmer vil og opprette
husleietvistutvalg i flere byer med høye husleier og bruker
7 mill. kroner på det.
Disse medlemmer viser til den
alvorlige situasjonen i Norge, der altfor mange mennesker er uten arbeid
og utsiktene de neste årene er at arbeidsledigheten skal
forbli høy. Arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til
at sannsynligheten for å komme i jobb og beholde den øker
betraktelig. Tiltakene må være av slik varighet
og kvalitet at det er realistisk å kunne få og
beholde en varig jobb.
Disse medlemmer vil øke
tiltaksnivået med 6 000 fordelt på 3 000 på vanlige
tiltak og 3 000 på tiltak for yrkeshemmede. Dette skal
være både tiltak eller utdanning og varig skjermede
arbeidsplasser.
Disse medlemmer foreslo økte
bevilgninger til dette med til sammen 510 mill. kroner og 55 mill.
kroner for å gi rom til nok bemanning til de nye tiltaksplassene. Disse
medlemmer viser til at forlikets ramme avviker vesentlig
fra disse medlemmers forslag og vil derfor ikke fremme
forslag innenfor rammen.
For å følge opp kampen mot
sosial dumping og understøttelse av allmenngjorte tariffavtaler,
foreslo disse medlemmer å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner til Petroleumstilsynet og 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2005 der ein
aktiv næringspolitikk, lokal velferd og kultur og frivillig
arbeid er hovudsatsingsområde. Denne medlemen meiner
desse områda understrekar Senterpartiet si målsetjing:
Gode og nyskapande lokalsamfunn i heile Noreg.
Denne medlemen viser til at ein
slik strategi og inneber ein langt meir aktiv distriktspolitikk,
der ein ser verdiskaping, velferdsoppbygging og samferdsel i samanheng.
I ein situasjon der arbeidsløysa er høg og næringslivet
slit, er det viktigare enn nokon gong å satse målretta
på utvikling i heile landet. Senterpartiet ynskjer å leggje
til rette for aktiv desentralisering av kunnskap, busetjing og kapital.
Gjennom å etablere rammevilkår som gir folk reelle
val når det gjeld bu- og arbeidsstad, meiner Senterpartiet
det er mogleg å sikre busetjing og utvikling i heile landet.
Denne medlemen vil peike på at
Regjeringa har bygd ned dei næringspolitiske og distriktspolitiske verkemidla
på ein lite framtidsretta måte. Dette gjer at landet
no står dårlegare rusta til å kome ut
or lågkonjunkturen vi er i. Erfaring viser at dei næringsretta
distriktspolitiske verkemidla har lagt grunnlaget for tusenvis av
arbeidsplassar og verksemder.
Denne medlemen viser vidare til
at det i 2004 er lagt fram fleire utgreiingar som konkluderer med
at distriktspolitikken historisk har verka, og at handlingsrommet
er større enn det ein i dag nyttar. Eit breitt politisk
fleirtal i Distriktskommisjonen meiner dessutan at det er mogleg
med ein langt meir offensiv distrikts- og regionalpolitikk.
Denne medlemen viser til at kommisjonen
sitt fleirtal ynskjer ei politikkomlegging i tråd med den
distriktspolitiske linja som Senterpartiet har arbeidd for. Dette
inneber i praksis "vern gjennom fornuftig bruk", auka vegsatsing,
offentleg ansvar for utbygging av breiband og auka investeringstilskot
til bedriftene i distrikta.
Denne medlemen viser og til at
Handlingsromutvalet si innstilling dokumenterer at Noreg har eit stort
handlingsrom i distriktspolitikken, sjølv med EØS-avtalen.
Det er opp til norske politikarar å ta heile Noreg i bruk,
gjennom ei aktiv tilrettelegging for å utløyse
det verdiskapingspotensialet som finst rundt om i landet. Denne
medlemen meiner Distriktskommisjonen si innstilling må vere
starten på ein monaleg snuoperasjon i distriktssatsinga
her til lands.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett aukar løyvingane til regional utvikling
med totalt 325 mill. kroner utover Regjeringa sitt opplegg. Dette
er eit element i Senterpartiet si totale næringssatsing
på i alt 4,4 mrd. kroner. Denne medlemen viser
til merknader og forslag frå Senterpartiet i finansinnstillinga
og i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005). Denne medlemen viser
vidare til forslagom å gjeninnføre ordninga med
statleg tilskot til kommunale næringsfond. Det trengst
friske og aktive midlar til næringsutvikling på lågast
mogleg nivå. Det er naudsynt å målrette
mot dei aktuelle behov raskt og ubyråkratisk. Denne
medlemen viser til at ordninga med kommunale næringsfond
i 2000 medverka til å utløyse 970 nye verksemder
og totalt 1 810 nye arbeidsplassar gjennom ulike prosjekt med oppstartingsmidlar
frå slike næringsfond.
Denne medlemen meiner det er
naudsynt å føre ein meir aktiv bustadspolitikk
enn det Regjeringa legg opp til. Denne medlemen vil
peike på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett gjorde
framlegg om å løyve 225 mill. kroner til bustadpolitiske
tiltak. Det er eit stort behov for auka tilskotsmidlar slik at det
kan byggjast fleire utleigebustader. Denne medlemen vil
og peike på behovet for å auke tilskota til bustadkvalitet.
Denne ordninga er viktig for å stimulere miljø-
og kvalitetsmål i bustadpolitikken. Den er òg viktig
fordi ein med relativt små midlar kan medverke til at eldre
og rørslehemma som ynskjer det, kan bu i heimane sine lengst
mogleg.
Denne medlemen visar til forslag
frå Senterpartiet om å auke aktiviteten i norsk økonomi
og dermed få fleire hender i arbeid. Denne medlemen viser
til at SSB har rekna ut at Senterpartiet sitt alternative budsjett
vil gi om lag 10 100 fleire arbeidsplassar. Denne medlemen vil
likevel peike på at det er naudsynt å auke talet
på tiltaksplassar . Dette gjeld både ordinære plassar
og tiltaksplassar med tilrettelegging. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet set av 190 mill. kroner til tiltaksplassar,
noko som inneber 1 300 ordinære tiltaksplassar og 640 VTA-plassar.
Denne medlemen meiner ei auka
satsing på norskopplæring er ei auka satsing på integrering. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet vil gjeninnføre norskopplæring
i asylmottak og at fleire skal ha høve til å delta
i integreringsprogram. Denne medlemen vil også styrke
løyvingane til frivillige lag og organisasjonar som driv
integrerings- og inkluderingsarbeid.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets
alternative budsjett legg opp til å styrke Sametinget sitt arbeid
med 10 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at Senterpartiets
alternative budsjett legg opp til å styrke Arbeidstilsynet med
10 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at pågangen
av arbeidskraft frå dei nye EU-landa har auka. Arbeidet
mot sosial dumping og ryddige forhold i arbeidslivet må få høgare
fokus framover.
Denne medlemen viser til at tariffnemnda
har vedteke allmenngjering av tariffavtalane på sju landanlegg
og at det er Petroleumstilsynet som her får ei styrka kontroll-
og tilsynsrolle. Denne medlemen ynskjer å tilføre
5 mill. kroner til styrking av Petroleumstilsynet sine oppgåver.
Tabell 2 Oversikt over
dei alternative budsjetta til fraksjonane.
I tabellen er det gjeve
ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet under
rammeområde 6 slik det går fram av Budsjett-innst.
S. I (2004-2005). Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå Regjeringa
sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | H,
KrF Budsj.avt. Kommunalkom. | H,
KrF, V Budsj.avt. Finanskom. | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 209 200 | 209 200 (0) | 209 200 (0) | 209 200 (0) | 244 200 (+35 000) | 199 200 (-10 000) | 199
200 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 173 700 | 173 700 (0) | 173 700 (0) | 173 700 (0) | 208 700 (+35
000) | 163 700 (-10
000) | 163 700 (-10
000) |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 500 | 5 500 (0) | 5 500 (0) | 5 500 (0) | 5 500 (0) | 5 500 (0) | 5 500 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 19 500 | 19 500 (0) | 19 500 (0) | 19 500 (0) | 19 500 (0) | 19 500 (0) | 19 500 (0) |
502 | | Valgutgifter | 31 700 | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 700 | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) | 31 700 (0) |
520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3520) | 1 596
470 | 1 596
470 (0) | 1 596
470 (0) | 1 605
470 (+9
000) | 787 770 (-808 700) | 1 613
470 (+17
000) | 1 572
720 (-23 750) |
| 1 | Driftsutgifter | 423 700 | 423 700 (0) | 423 700 (0) | 423 700 (0) | 280 000 (-143
700) | 423 700 (0) | 423 700 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak | 1 138 770 | 1 138 770 (0) | 1 138 770 (0) | 1 147 770 (+9 000) | 488 770 (-650
000) | 1 153 770 (+15 000) | 1 115 020 (-23 750) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk
og oversettelse | 34 000 | 34 000 (0) | 34 000 (0) | 34 000 (0) | 19 000 (-15
000) | 36 000 (+2
000) | 34 000 (0) |
521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 4 190
850 | 4 190
850 (0) | 4 190
850 (0) | 4 259
850 (+69
000) | 3 892
850 (-298 000) | 4 413
600 (+222
750) | 4 293
850 (+103
000) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 768 300 | 2 768 300 (0) | 2 768 300 (0) | 2 768 300 (0) | 2 518 300 (-250 000) | 2 865 800 (+97 500) | 2 768 300 (0) |
| 61 | Norskopplæring
for voksne innvandrere | 1 275 000 | 1 275 000 (0) | 1 275 000 (0) | 1 344 000 (+69 000) | 1 262 000 (-13 000) | 1 390 000 (+115 000) | 1 323 000 (+48 000) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 53 500 | 53 500 (0) | 53 500 (0) | 53 500 (0) | 38 500 (-15
000) | 53 500 (0) | 53 500 (0) |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 48 000 (+45
000) |
| 71 | Kunnskapsutvikling | 39 900 | 41 900 (+2
000) | 39 900 (0) | 39 900 (0) | 29 900 (-10
000) | 39 900 (0) | 39 900 (0) |
| 72 | Tilbakevending for flyktninger | 8 850 | 8 850 (0) | 8 850 (0) | 8 850 (0) | 18 850 (+10
000) | 8 850 (0) | 8 850 (0) |
| 73 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 27 700 | 25 700 (-2
000) | 27 700 (0) | 27 700 (0) | 7 700 (-20
000) | 32 700 (+5
000) | 37 700 (+10
000) |
| 74 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | 1 650 | 1 650 (0) | 1 650 (0) | 1 650 (0) | 1 650 (0) | 2 650 (+1
000) | 1 650 (0) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra
utlandet | 12 950 | 12 950 (0) | 12 950 (0) | 12 950 (0) | 12 950 (0) | 17 200 (+4
250) | 12 950 (0) |
522 | | Senter
mot etnisk diskriminering
(jf. kap. 3522) | 7 150 | 7 150 (0) | 7 150 (0) | 7 150 (0) | 2 150 (-5 000) | 7 150 (0) | 7 150 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 7 150 | 7 150 (0) | 7 150 (0) | 7 150 (0) | 2 150 (-5
000) | 7 150 (0) | 7 150 (0) |
523 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrere og myndighetene
(jf. kap. 3523) | 4 600 | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 0 (-4 600) | 4 600 (0) | 4 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 600 | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 4 600 (0) | 0 (-4
600) | 4 600 (0) | 4 600 (0) |
524 | | Utlendingsnemnda (jf.
kap. 3524) | 98 850 | 95 350 (-3 500) | 95 350 (-3 500) | 98 850 (0) | 0 (-98 850) | 108 850 (+10 000) | 98 850 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 88 900 | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 0 (-88
900) | 88 900 (0) | 88 900 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling | 9 950 | 6 450 (-3
500) | 6 450 (-3
500) | 9 950 (0) | 0 (-9
950) | 19 950 (+10
000) | 9 950 (0) |
526 | | Nasjonale
minoriteter (jf. kap. 3526) | 4 850 | 4 850 (0) | 4 850 (0) | 4 850 (0) | 0 (-4 850) | 4 850 (0) | 4 850 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 0 (-3
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 1 850 | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 0 (-1
850) | 1 850 (0) | 1 850 (0) |
540 | | Sametinget
(jf. kap. 3540) | 143 400 | 143 400 (0) | 143 400 (0) | 143 400 (0) | 68 750 (-74 650) | 148 400 (+5 000) | 153
400 (+10
000) |
| 50 | Sametinget | 138 750 | 138 750 (0) | 138 750 (0) | 138 750 (0) | 68 750 (-70
000) | 143 750 (+5
000) | 148 750 (+10
000) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 0 (-4
650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
541 | | Tilskudd
til samiske formål | 4 530 | 4 530 (0) | 4 530 (0) | 4 530 (0) | 750 (-3 780) | 4 530 (0) | 4 530 (0) |
| 70 | Tilskudd til samiske formål | 1 100 | 1 100 (0) | 1 100 (0) | 1 100 (0) | 0 (-1
100) | 1 100 (0) | 1 100 (0) |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | 2 680 | 2 680 (0) | 2 680 (0) | 2 680 (0) | 0 (-2
680) | 2 680 (0) | 2 680 (0) |
| 73 | Reindriftens internasjonale
fag- og formidlingssenter | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
542 | | Kompetansesenter for
urfolks rettigheter (jf. kap. 3542) | 2 050 | 2 050 (0) | 2 050 (0) | 2 050 (0) | 0 (-2 050) | 2 050 (0) | 2 050 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 050 | 2 050 (0) | 2 050 (0) | 2 050 (0) | 0 (-2
050) | 2 050 (0) | 2 050 (0) |
550 | | Kommunale næringsfond | | 0 | 0 | 0 | 0 | 47 000 | 100
000 |
| 60 | Kommunale næringsfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40
000) | 100 000 (+100
000) |
| 72 | Nærbutikkstøtte | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 7 000 (+7
000) | 0 (0) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 2 039
300 | 2 039
300 (0) | 2 039
300 (0) | 2 082
300 (+43
000) | 1 469
300 (-570 000) | 2 237
300 (+198
000) | 2 364
300 (+325
000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 1 012 000 | 1 012 000 (0) | 1 012 000 (0) | 1 055 000 (+43 000) | 512 000 (-500
000) | 1 052 000 (+40 000) | 1 337 000 (+325 000) |
| 61 | Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 755 000 | 755 000 (0) | 755 000 (0) | 755 000 (0) | 755 000 (0) | 913 000 (+158
000) | 755 000 (0) |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | 76 800 | 76 800 (0) | 76 800 (0) | 76 800 (0) | 6 800 (-70
000) | 76 800 (0) | 76 800 (0) |
| 70 | Transportstøtte | 195 500 | 195 500 (0) | 195 500 (0) | 195 500 (0) | 195 500 (0) | 195 500 (0) | 195 500 (0) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 277 300 | 277 300 (0) | 277 300 (0) | 277 300 (0) | 222 300 (-55 000) | 295 300 (+18 000) | 277
300 (0) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv. | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling | 269 300 | 269 300 (0) | 269 300 (0) | 269 300 (0) | 214 300 (-55
000) | 287 300 (+18
000) | 269 300 (0) |
580 | | Bostøtte | 2 093
600 | 2 093
600 (0) | 2 093
600 (0) | 2 093
600 (0) | 2 093
600 (0) | 2 186
600 (+93
000) | 2 093
600 (0) |
| 70 | Bostøtte | 2 093 600 | 2 093 600 (0) | 2 093 600 (0) | 2 093 600 (0) | 2 093 600 (0) | 2 186 600 (+93 000) | 2 093 600 (0) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 722 500 | 707 500 (-15 000) | 707 500 (-15 000) | 722 500 (0) | 722 500 (0) | 1 179
500 (+457
000) | 947
500 (+225
000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling | 3 800 | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) |
| 22 | Program for reduserte byggekostnader | 16 000 | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
| 60 | Handlingsprogram for Oslo
indre øst | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 50 000 (+10
000) | 40 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til boligkvalitet | 15 000 | 0 (-15
000) | 0 (-15
000) | 15 000 (0) | 15 000 (0) | 65 000 (+50
000) | 90 000 (+75
000) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
utbedring og utleieboliger | 591 000 | 591 000 (0) | 591 000 (0) | 591 000 (0) | 591 000 (0) | 988 000 (+397
000) | 741 000 (+150
000) |
| 78 | Kompetansetilskudd | 56 700 | 56 700 (0) | 56 700 (0) | 56 700 (0) | 56 700 (0) | 56 700 (0) | 56 700 (0) |
582 | | Rentekompensasjon for
skoleanlegg og kirkebygg | | 271 300 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg | 0 | 263 500 (+263
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg | 0 | 7 800 (+7
800) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
582 | | Skoleanlegg | 248 000 | 0 (-248 000) | 263 500 (+15 500) | 279 000 (+31 000) | 294 500 (+46 500) | 294 500 (+46 500) | 279
000 (+31
000) |
| 60 | Rentekompensasjon | 248 000 | 0 (-248
000) | 263 500 (+15
500) | 279 000 (+31
000) | 294 500 (+46
500) | 294 500 (+46
500) | 279 000 (+31
000) |
583 | | Kirkebygg | | 0 | 0 | 8 000 | 0 | 0 | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 8 000 (+8
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
583 | | Kirkebygg
Rentekompensasjon | | 0 | 7 800 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon | 0 | 0 (0) | 7 800 (+7
800) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
583 | | Kirker
rentekompensasjon | | 0 | 0 | 0 | 46 500 | 0 | 0 |
| 60 | Rentekompensasjon | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 46 500 (+46
500) | 0 (0) | 0 (0) |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus
(jf. kap. 3585) | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 2 900 (-2 000) | 11 900 (+7 000) | 4 900 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 2 900 (-2
000) | 11 900 (+7
000) | 4 900 (0) |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 2 722
800 | 2 722
800 (0) | 2 722
800 (0) | 2 722
800 (0) | 2 722
800 (0) | 2 722
800 (0) | 2 722
800 (0) |
| 60 | Oppstartingstilskudd | 1 313 800 | 1 313 800 (0) | 1 313 800 (0) | 1 313 800 (0) | 1 313 800 (0) | 1 313 800 (0) | 1 313 800 (0) |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | 1 409 000 | 1 409 000 (0) | 1 409 000 (0) | 1 409 000 (0) | 1 409 000 (0) | 1 409 000 (0) | 1 409 000 (0) |
587 | | Statens
bygningstekniske etat
(jf. kap. 3587) | 38 050 | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 38 050 | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) | 38 050 (0) |
603 | | Arbeidsretten,
meklingsinstitusjonen m.m. | 13 600 | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 11 400 | 11 400 (0) | 11 400 (0) | 11 400 (0) | 11 400 (0) | 11 400 (0) | 11 400 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
630 | | Aetat
(jf. kap. 3630) | 2 164
300 | 2 164
300 (0) | 2 164
300 (0) | 2 194
300 (+30
000) | 1 621
000 (-543 300) | 2 219
300 (+55
000) | 2 190
300 (+26
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 111 800 | 2 111 800 (0) | 2 111 800 (0) | 2 141 800 (+30 000) | 1 594 800 (-517 000) | 2 166 800 (+55 000) | 2 137 800 (+26 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 900 | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 600 (-1
300) | 1 900 (0) | 1 900 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 50 600 | 50 600 (0) | 50 600 (0) | 50 600 (0) | 25 600 (-25
000) | 50 600 (0) | 50 600 (0) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 3634) | 4 917
700 | 4 917
700 (0) | 4 917
700 (0) | 5 235
700 (+318
000) | 4 644
700 (-273 000) | 5 447
700 (+530
000) | 5 121
700 (+204
000) |
| 21 | Evaluering,
utviklingstiltak mv. | 27 900 | 27 900 (0) | 27 900 (0) | 27 900 (0) | 14 900 (-13
000) | 27 900 (0) | 27 900 (0) |
| 70 | Ordinære arbeidsmarkedstiltak | 1 541 000 | 1 525 000 (-16 000) | 1 541 000 (0) | 1 859 000 (+318 000) | 1 211 000 (-330 000) | 1 721 000 (+180 000) | 1 678 000 (+137 000) |
| 71 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak | 3 254 000 | 3 262 000 (+8 000) | 3 254 000 (0) | 3 254 000 (0) | 3 304 000 (+50 000) | 3 584 000 (+330 000) | 3 287 500 (+33 500) |
| 73 | Investeringer i skjermede
tiltak | 61 400 | 69 400 (+8
000) | 61 400 (0) | 61 400 (0) | 81 400 (+20
000) | 81 400 (+20
000) | 94 900 (+33
500) |
| 74 | Lønnssubsidium
ved reaktivisering | 33 400 | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 33 400 (0) | 33 400 (0) |
635 | | Ventelønn
(jf. kap. 3635) | 435 000 | 435 000 (0) | 435 000 (0) | 435 000 (0) | 235 000 (-200 000) | 435 000 (0) | 435
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 435 000 | 435 000 (0) | 435 000 (0) | 435 000 (0) | 235 000 (-200
000) | 435 000 (0) | 435 000 (0) |
640 | | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 3640) | 329 700 | 329 700 (0) | 329 700 (0) | 329 700 (0) | 299 700 (-30 000) | 334 700 (+5 000) | 339
700 (+10
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 296 900 | 296 900 (0) | 296 900 (0) | 296 900 (0) | 266 900 (-30
000) | 301 900 (+5
000) | 306 900 (+10
000) |
| 22 | Flyttekostnader | 29 000 | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 800 | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) | 3 800 (0) |
642 | | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 3642) | 139 500 | 139 500 (0) | 139 500 (0) | 139 500 (0) | 139 500 (0) | 149 500 (+10 000) | 144
500 (+5
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 125 000 | 125 000 (0) | 125 000 (0) | 125 000 (0) | 125 000 (0) | 135 000 (+10
000) | 130 000 (+5
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 3643) | 75 700 | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) |
| 50 | Statstilskudd | 75 700 | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) | 75 700 (0) |
646 | | Pionerdykkere
i Nordsjøen | 152 000 | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152 000 (0) | 152
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 70 | Tilskudd til pioner-dykkere | 150 000 | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) | 150 000 (0) |
2412 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312
og 5615) | 311 000 | 311 000 (0) | 311 000 (0) | 311 000 (0) | 311 000 (0) | 311 000 (0) | 311
000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 283 000 | 283 000 (0) | 283 000 (0) | 283 000 (0) | 283 000 (0) | 283 000 (0) | 283 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 72 | Rentestøtte | 23 000 | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 23 000 (0) | 23 000 (0) |
| | Sum
utgifter | 22
978 600 | 22
983 400 (+4
800) | 22
983 400 (+4
800) | 23
486 600 (+508
000) | 20
132 820 (-2 845 780) | 24
689 850 (+1
711 250) | 23
983 850 (+1
005 250) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3520 | | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 520) | 546 663 | 546 663 (0) | 546 663 (0) | 550 963 (+4 300) | 546 663 (0) | 546 663 (0) | 546
663 (0) |
| 2 | Gebyr nødvisum | 93 | 93 (0) | 93 (0) | 93 (0) | 93 (0) | 93 (0) | 93 (0) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 546 570 | 546 570 (0) | 546 570 (0) | 550 870 (+4
300) | 546 570 (0) | 546 570 (0) | 546 570 (0) |
3521 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 79 577 | 79 577 (0) | 79 577 (0) | 112 877 (+33 300) | 79 577 (0) | 79 577 (0) | 105
577 (+26
000) |
| 1 | Tilbakevending for flyktninger | 8 841 | 8 841 (0) | 8 841 (0) | 8 841 (0) | 8 841 (0) | 8 841 (0) | 8 841 (0) |
| 2 | Norskopplæring
for voksne innvandrere | 17 850 | 17 850 (0) | 17 850 (0) | 51 150 (+33
300) | 17 850 (0) | 17 850 (0) | 40 850 (+23
000) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra
utlandet | 12 691 | 12 691 (0) | 12 691 (0) | 12 691 (0) | 12 691 (0) | 12 691 (0) | 12 691 (0) |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente
utgifter | 40 195 | 40 195 (0) | 40 195 (0) | 40 195 (0) | 40 195 (0) | 40 195 (0) | 43 195 (+3
000) |
3526 | | Nasjonale
minoriteter (jf. kap. 526) | 1 850 | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 75 000 (+73 150) | 1 850 (0) | 1 850 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 1 850 | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 1 850 (0) | 0 (-1
850) | 1 850 (0) | 1 850 (0) |
| 80 | Ny post: Tilbakeføring av
tidligere fondsmidler | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 75 000 (+75
000) | 0 (0) | 0 (0) |
3540 | | Sametinget
(jf. kap. 540) | 4 650 | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 75 000 (+70 350) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 0 (-4
650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
| 80 | Ny post: Tilbakeføring av
tidligere fondsmidler | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 75 000 (+75
000) | 0 (0) | 0 (0) |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus
(jf. kap. 585) | 240 | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
| 1 | Gebyrer | 240 | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
3587 | | Statens
bygningstekniske etat (jf. kap. 587) | 13 600 | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning
foretak | 13 600 | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) | 13 600 (0) |
3630 | | Aetat
(jf. kap. 630) | 47 100 | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 47 100 (0) | 47 100 (0) |
| 4 | Salgsinntekter mv. | 400 | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) | 400 (0) |
| 80 | Innfordret misbruk av dagpenger | 35 600 | 35 600 (0) | 35 600 (0) | 35 600 (0) | 35 600 (0) | 35 600 (0) | 35 600 (0) |
| 81 | Innfordret misbruk av attføringsytelser | 11 100 | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) |
3634 | | Arbeidsmarkedstiltak
(jf. kap. 634) | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
| 2 | Opplæringstjenester | 1 900 | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) | 1 900 (0) |
| 60 | Refusjon, forsøk
dagpenger | 1 500 | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) | 1 500 (0) |
3635 | | Ventelønn
(jf. kap. 635) | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100
000 (0) |
| 1 | Refusjon statlig virksomhet | 100 000 | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) | 100 000 (0) |
3640 | | Arbeidstilsynet
(jf. kap. 640) | 21 900 | 21 900 (0) | 21 900 (0) | 21 900 (0) | 21 900 (0) | 21 900 (0) | 21 900 (0) |
| 1 | Diverse inntekter | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
| 4 | Kjemikaliekontroll, gebyrer | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
| 5 | Tvangsmulkt | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 7 | Byggesaksbehandling, gebyrer | 14 000 | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) | 14 000 (0) |
3642 | | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 642) | 57 500 | 57 500 (0) | 57 500 (0) | 57 500 (0) | 57 500 (0) | 57 500 (0) | 57 500 (0) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 300 | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 54 000 | 54 000 (0) | 54 000 (0) | 54 000 (0) | 54 000 (0) | 54 000 (0) | 54 000 (0) |
| 6 | Refusjoner/ymse
inntekter | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
5312 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 2412) | 28 700 | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) |
| 1 | Gebyrer m.m. | 28 700 | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) | 28 700 (0) |
5327 | | Innovasjon
Norge (IN) og fylkeskommunene mv. | 90 000 | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) | 90 000 (0) |
| 50 | Tilbakeføring
av tilskudd | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 51 | Tilbakeføring
av
tapsfond | 20 000 | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) | 20 000 (0) |
5615 | | Renter
fra Den
norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | 4 437
000 | 4 437
000 (0) | 4 437
000 (0) | 4 437
000 (0) | 4 437
000 (0) | 4 437
000 (0) | 4 437
000 (0) |
| 80 | Renter | 4 437 000 | 4 437 000 (0) | 4 437 000 (0) | 4 437 000 (0) | 4 437 000 (0) | 4 437 000 (0) | 4 437 000 (0) |
| | Sum
inntekter | 5
432 180 | 5
432 180 (0) | 5
432 180 (0) | 5
469 780 (+37
600) | 5
575 680 (+143
500) | 5
432 180 (0) | 5
458 180 (+26
000) |
| | Sum netto | 17 546
420 | 17 551
220 (+4
800) | 17 551
220 (+4
800) | 18 016
820 (+470
400) | 14 557
140 (-2 989 280) | 19 257
670 (+1
711 250) | 18 525
670 (+979
250) |
Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2005: kr 209 200 000. Saldert budsjett
2004: kr 198 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenige i departementets kraftige styrking
av eget budsjett og har i sine alternative budsjett redusert bevilgningen med
10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst
under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener
det er uholdbart at departementet skal være unntatt de
innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse
medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten og at
det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for
offentlig sektor ennå ikke har blitt tilstrekkelig tatt
ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst
på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår
derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
politisk ansvarsfraskrivelse at klagesaksbehandlingen av asylsaker ble
løftet ut av departementet og inn i Utlendingsnemnda. Dette
har ført til at ledende politikere med ansvar for asylfeltet
i mange saker kan toe hendene med henvisning til at de ikke har
myndighet i generelle asylsaker. Disse medlemmer vil
derfor tilbakeføre klagesaksbehandlingen til departementet
og styrker post 1 med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer er positive til
investeringer i nytt utstyr men forutsetter at innkjøp
av nytt utstyr på systemsiden på IT område
vil bidra til å oppnå den effektiviseringsgevinsten
som Fremskrittspartiet har beregnet under kap. 500 post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at målet for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken
er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger, samt likestilling,
deltakelse og integrering i samfunnet. Norsk asyl- og flyktningpolitikk
må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale
forpliktelser og reell rettssikkerhet.
Flertallet viser til at den største
utfordringen for å lykkes i integreringspolitikken er at
innvandrerne som gruppe løftes opp på alle plan:
sosialt, politisk, økonomisk og kulturelt. Det norske samfunn
er i ferd med å få en klassedeling der fattigdommen
har en sterk etnisk dimensjon. Innvandrerbefolkningen deltar mindre
enn andre i det politiske system, og flere har arbeid innen lavtlønnsyrker
eller står utenfor arbeidsmarkedet. Tall viser også at
innvandrere generelt bor trangere, dårligere og oftere
leier framfor å eie egen bolig.
Flertallet mener at det er en
forutsetning å mestre norsk for å skape seg en
framtid i Norge. Alle barn født og oppvokst i Norge bør
kunne snakke norsk før de starter på skolen. Barn
med minoritetsspråklig bakgrunn er sterkt underrepresentert
i barnehagene, og de tilbringer kortere tid der. Billigere barnehageplass
og gratis kjernetid i områder med mange minoritetsspråklige
barn, kan være virkemidler for å rekruttere flere minoritetsspråklige
barn. Kontantstøtten stimulerer til det motsatte og forhindrer
tidlig språkutvikling for minoritetsspråklige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at heldagsskolen
vil være et gode for alle, men er spesielt viktig for elever
fra ressursfattige hjem, enten de er minoritetsspråklige
eller etnisk norske. En utvidet skoledag som inkluderer leksehjelp,
tilgang til bibliotek og teknisk utstyr vil kunne medvirke til å viske
ut dagens forskjeller. Disse medlemmer mener at en oppblomstring
av private skoler er et hinder for en god integrering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at språkbeherskelse
er nøkkelen til inkludering og deltakelse. All norskopplæring
til asylsøkere ble avviklet fra og med 1. januar 2003.
Dette har hatt svært negative konsekvenser for asylsøkere
som har blitt gående uvirksomme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere
i mottak og går inn for å øke tilskuddet
til norskopplæring for voksne innvandrere med 78 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enige i en politikk som sikrer
en regulert innvandring som skal medvirke til en stabil økonomisk
og sosial utvikling i Norge. Disse medlemmer slutter
seg til intensjonen om at flyktninger primært skal sikres
vern i nærområdet, men at Norge skal ta imot sin
del av de som ikke kan sikres et slikt vern, og gi dem en god og
trygg framtid her i landet. Disse medlemmer støtter
Regjeringens tre hovedmål i innvandringspolitikken: regulert
innvandring, vern for flyktninger og lik rett til deltakelse. Disse
medlemmer støtter også målet
om at forvaltningen på området skal være
effektiv og brukerorientert, og gir sin tilslutning til de skisserte
saksområdene for 2005.
Disse medlemmer mener at reguleringen
av innvandringen skal være i samsvar med internasjonale forpliktelser
og i tråd med behovet for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft.
Norge skal gi vern for flyktninger. Tidligere har det imidlertid
kommet mange asylsøkere til landet som ikke har et reelt
behov for vern. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har
strammet inn politikken med sikte på å redusere denne
tilstrømningen. Disse medlemmer støtter denne
innstrammingen og er enig i at tiltak mot organisert menneskesmugling
og ulovlig innreise er en nødvendig del av innvandringskontrollen.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en aktiv integreringspolitikk der bosetting, språkopplæring,
samfunnskunnskap, arbeidstrening og utdanning utgjør vesentlige
elementer. Disse medlemmer viser til at alle kommuner
fra 1. september 2004 skal gjennomføre et toårig
obligatorisk introduksjonsprogram for alle nyankomne flyktninger,
og fra 1. september 2005 gis rett og plikt til norskopplæring
for grupper som faller utenfor introduksjonsordningen. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Ot.prp. nr. 50 (2003-2004)
Endringer i introduksjonsloven, om rett og plikt til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap. Regjeringen har også varslet
et ønske om en mer samordnet og målrettet innsats
for integrering og inkludering av innvandrere i samfunnet. Blant annet
vil det bli satt i gang organisatoriske endringer i forvaltningsapparatet. Disse
medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har satt av midler til etablering av mottak som skal
kunne gi personer med spesielle behov bedre og tettere oppfølging. Disse
medlemmer mener dette er svært viktige tiltak og
godt forebyggende arbeid.
Disse medlemmer ser det som viktig
at den norske innvandringspolitikken er på linje med den
politikken som føres i våre europeiske naboland. Disse medlemmer støtter
Regjeringens planlagte innføring av et felles dataregister
over alle visumsøkere og ser frem til at det nasjonale
systemet NORVIS skal være i drift fra sommeren 2005. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen vil styrke samarbeidet med opphavs-
og transittland, både for å motvirke ulovlig innvandring
og for å sikre at disse landa tar imot egne borgere. Det
er også viktig at Regjeringen har fokus på menneskesmugling
og menneskehandel som særlig rammer kvinner og barn.
Disse medlemmer slutter seg til
den prioriteringen FNs høykommissær for flyktninger
har i forhold til å løse problemene for verdens
flyktninger. Det viktigste må være å få til
en tilbakevending til hjemlandet. Dernest en integrering i det første
asyllandet. Det tredje alternativet blir bosetting i et annet land. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å ta imot en kvote på 1
000 overføringsflyktninger i 2005.
Disse medlemmer viser til sine
merknader om innvandringspolitikken i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine merknader under kapittel 3.1.4 Hovedprioriteringer
fra Fremskrittspartiet, samt Fremskrittspartiets spesifikke merknader under
programkategori innvandring. Disse medlemmer vil
ellers fremheve at alle mennesker er født frie og like
i verdighet og at de derfor skal ha like rettigheter, uavhengig
av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse
eller oppfatninger.
Disse medlemmer mener bedømmelse
av andre mennesker derfor må bygge på hva de gjør,
snarere enn på hvem de er eller hvilken bakgrunn de har.
En persons egenskaper er knyttet til det enkelte menneske, ikke
til hudfarge, religion og opprinnelse. Fordi alle mennesker er født
forskjellige, mener disse medlemmer at et samfunn
som bygger på likeverd må respektere menneskers
ulike egenart, kultur, holdninger, erfaringer og livsførsel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har som motto uttrykket:
"Min frihet slutter der din begynner".
Dette betyr at vi ønsker å tillate
mennesker å leve sine egne liv, så lenge det ikke
går ut over andre. Dette gir stor grad av frihet, men er
samtidig innskrenkende.
Dette innebærer at disse medlemmer ikke aksepterer
at man f.eks. kan leve ut sin kultur og religion hvis dette medfører
krenkelse eller overgrep mot medmennesker. Da velger vi å stå opp
for det enkelte menneske og mot den kultur, livsoppfatning eller
religion som tillater at noen mister sin frihet. Det må alltid være
hensynet til det enkelte mennesket og dets frihet og rettigheter
som må være avgjørende for den politikk som
føres.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsledigheten for alle innvandrergrupper ligger på et
meget høyt nivå, noe som bekrefter disse
medlemmers påstander om at integreringspolitikken,
sammen med en ønsket liberal innvandring, har vært
totalt feilslått.
Disse medlemmer viser til at
Norge i mange år har hatt en ikke tallrik, men innflytelsesrik
gruppe som har snakket varmt om innvandring og lovprist det kulturelle
mangfold og det fargerike fellesskap. Utviklingen i 1990-årene
har vist at drømmen om det fargerike fellesskap var basert
på en myte, og derfor snakkes det lite om det fargerike
fellesskap i dag. Det har etter hvert gått opp for mange
i de fleste partier at nøkkelen til en noenlunde harmonisk
sameksistens mellom folkegrupper med til dels meget ulik kulturell
bakgrunn er at minoriteten forsøker å tilpasse
seg majoriteten. Disse medlemmer mener at nøkkelen
til en forhåpentlig fredelig fremtidig sameksistens er
integrasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
i mange tilfeller vil grad av integrasjon også henge sammen
med grad av fortsatt tilknytning til hjemlandets (opprinnelseslandets)
kultur og verdioppfatning, men ikke nødvendigvis. Man kan
ta vare på sitt hjemlands kultur og bli integrert, men
i mange tilfelle vil en sterk tilknytning til hjemlandets kultur
og verdioppfatning være et hinder for integrasjon.
Slik disse medlemmer ser det,
er poenget at det ikke er nok å bo i Norge for å kunne
fungere i samfunnet. Arbeid er også et signal om integrasjon,
men skal man bli fullt ut integrert, forutsettes det også at
man aksepterer det norske samfunnets kultur og blir en del av denne,
uten at dette nødvendigvis betyr at egen kultur og identitet
må lide.
Disse medlemmer vil påpeke
at integrasjonen har en sosial side og en økonomisk side.
Utlendinger som kommer til Norge for å bosette seg burde
ha en egeninteresse av å klare seg best mulig i sitt nye
land gjennom å skaffe seg et arbeid og forsørge
seg selv og eventuell familie.
Disse medlemmer mener at det
er mange grunner til at integrasjon er viktig. Innvandreren vil
føle at han eller hun behersker forholdene i et nytt land,
noe som er en forutsetning for trivsel. For det norske samfunn vil
innvandreren kunne bli en aktiv ressurs og ikke en utgiftspost i
offentlige budsjetter. Videre vil muligheten for motsetning mellom
folkegrupper bli vesentlig redusert når alle slutter opp
om de samme verdier. Egentlig er hudfarge og etnisk opprinnelse irrelevant
når alle stort sett er enige om grunnleggende verdier i
et samfunn.
En ikke-integrert innvandrer uten språk,
sosiale ferdigheter eller arbeid kan ikke anses som en ressurs for det
norske samfunnet, men kan selvfølgelig bli det gjennom
et samspill mellom innvandreren og det norske samfunn. Disse
medlemmer mener at integreringsprosessen er nøkkelen
til å endre en passiv ressurs til en aktiv ressurs.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige
tap ved manglende integrering i Norge."
Disse medlemmer viser til at
det er stor villighet i alle tenkelige sammenhenger å fremheve
innvandrerne som en ressurs for Norge, men å studere og
konkretisere årsaker til at disse ressursene ikke blir
tatt ut, forekommer i liten grad. Grunnen til dette er åpenbar
- man ønsker ikke å stigmatisere enkelte grupper
ved å skrive noe negativt om dem.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i mange år konkret har foreslått
følgende tiltak for å bedre integrasjonen av ikke-vestlige
innvandrere og er glad for at introduksjonsprogrammet følger
opp noen av disse:
– Bistå innvandrere
med å finne arbeid.
– Knytte økonomisk bistand
til deltagelse på opplæringstiltak.
– Inspirere til skolegang og videre
utdannelse.
– Større vekt på opplæring
om norske samfunnsforhold.
– Bedre og mer omfattende norskopplæring.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell
utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere
med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer,
verdier og institusjoner."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at permanent oppholdstillatelse
først gis etter syv års lovlig opphold i landet.
Personer som har lagt ned en vesentlig innsats for å integrere
seg, kan etter søknad få permanent opphold etter
fem års lovlig opphold."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om å innføre krav
før det gis permanent oppholdstillatelse, slik som at man:
har vært i arbeid i minst tre av de siste fem år,
viser en sterk tilknytning til det norske samfunnet, ikke har mottatt
offentlig forsørgelse de siste tre år, har bestått
norsktest, ikke har begått alvorlige kriminelle handlinger
eller har utestående gjeld til det offentlige."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år,
fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget
norsk statsborgerskap."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som har blitt idømt
ubetinget fengselsstraff i ett år eller mer, ikke kan få norsk statsborgerskap."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som er idømt
ubetinget fengselstraff under ett år, etter endt soning
må begynne på nye 10 år for å oppnå norsk
statsborgerskap."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som søker
om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte
norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, samfunnsforhold og
kjenne til norsk arbeidsmoral."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som har visse typer
gjeld til det offentlige, ikke kan få statsborgerskap før
slik gjeld er betalt."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at personer som søker
norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap
og lojalitet mot Norge og norsk lovgivning."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning
for familiegjenforening"
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt
krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis
til ektefelle og barn under 18 år."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at norsk asyl- og flyktningpolitikk
må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale
forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende
integreringspolitikk.
Disse medlemmer mener at integrering
og verdimangfold ikke betyr aksept for intoleranse og diskriminering.
Det norske samfunn bygger blant annet på verdiene av demokrati
og grunnleggende menneskerettigheter som ingen har rett til å bryte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine hovedprioriteringer i budsjettet som er styrking av norskopplæring
av asylsøkere, styrking av rettssikkerheten for flyktninger gjennom å øke
antallet klagesaker til UNE som går for full nemnd, ta
imot 500 flere overføringsflyktninger enn Regjeringen legger
opp til, gi all familie til flyktninger rett til å delta
på introduksjonsprogrammet og styrke tolketjenesten og
frivillige organisasjoner som er opptatt av minoritetsspørsmål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknader under kap. 3.1.6.
Komiteen viser til
at ledighetstallene er vesentlig høyere blant innvandrere
og at tall fra 1. kvartal 2004 viser at hver sjette arbeidsledig
er en innvandrer. Komiteen mener at alle gjennom
arbeid må få anledning til å bidra aktivt
til samfunnet, samtidig som arbeid fører til inkludering
i fellesskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
er diskrimineringstendenser på arbeidsmarkedet. Dette kan
være ett av flere problemer innvandrerne møter
med å få arbeid. Mange opplever at de ikke får
jobb til tross for at de tilfredsstiller alle kompetansekrav som
stilles. Flertallet mener dette er uakseptabelt og
sløsing med ressurser.
Komiteen mener at
i samarbeid med det offentlige må partene i arbeidslivet
etablere fadderordninger og bidra til utplassering på arbeidsplassene.
Godkjenningsprosedyrer for utdanning tatt i utlandet må effektiviseres.
Flere innvandrere bør få mulighet til realkompetansevurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forslag i sine respektive partiers alternative budsjett
om å øke antall arbeidsmarkedstiltak for 2005
i forhold til forliket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet.
I tillegg mener flertallet det er behov for å utvide
rettighetene til langtidsledige og ungdom og viser til forslag fremmet
i Innst. S. nr. 212 (2003-2004) og Innst. S. nr. 280 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om å få satt måltall
for rekruttering av innvandrere og yrkeshemmede i all offentlig
virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at voksne enslige asylsøkere med endelig avslag
har mistet retten til kost og losji fra 1. januar 2004. Flertallet mener at
det er uakseptabelt at Regjeringen på denne måten skyver
ansvaret og kostnadene over på kommunene. Regjeringen må selv
ta ansvaret for den håpløse situasjonen som er
oppstått.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at begrunnelsen for ikke å gi
et tilbud om kost og losji til personer med endelig avslag på asylsøknaden
og som ikke samarbeider om hjemreisen, er å sikre raskere
retur av avviste asylsøkere, og et behov for å redusere
antallet asylsøkere uten behov for vern. I tillegg er begrunnelsen å lette
presset på mottakssystemet for deretter bedre å kunne
ta vare på dem som har et særlig behov for beskyttelse. Disse
medlemmer vil presisere at alle med et endelig avslag får
tilbud om hjemreise med IOM. Disse medlemmer viser
til at personer som søker om akseptert retur til hjemlandet
gjennom et returprogram i regi av IOM, og som bidrar aktivt og troverdig
med å skaffe reisedokumenter, får bo i mottaket
frem til de faktisk reiser tilbake til hjemlandet sitt etter endelig
avslag. Disse medlemmer viser dessuten til at UDI
også kan, etter særskilt vurdering, bestemme at
noen enkeltpersoner med endelig avslag på asylsøknaden
fortsatt skal få bo i mottak, f.eks. ved alvorlig sykdom. Disse
medlemmer vil påpeke at dersom retur til hjemlandet
ikke lar seg gjøre etter aktivt og troverdig forsøk
fra personen med avslag, vil personen kunne få sin sak
behandlet på nytt.
Disse medlemmer vil understreke
at personer med endelig avslag på asylsøknaden
har et reelt valg. Sosialtjenesten i kommunene skal allikevel vurdere behovet
for akutt hjelp til disse personene. Dette er presisert i brev av
4. oktober 2004 fra Arbeids- og sosialdepartementet. I tillegg skal
sosialtjenesten også bidra til å gi den enkelte
nødvendig informasjon og hjelp til å komme i kontakt
med IOM.
Disse medlemmer vil også understreke
at de aller fleste ikke er ureturnerbare, men kan returnere frivillig
til sitt hjemland, selv om de ikke kan tvangsreturneres. Kun et
lite mindretall vil kunne være ureturnerbare.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil påpeke
at personer som på grunn av forhold i hjemlandet må utsette
hjemreisen, bør gis rett til midlertidig arbeidstillatelse
så lenge de oppholder seg i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil presisere at forutsetningen er at søknaden er under
ny behandling og at søkerens identitet er kjent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at såkalte ureturnerbare asylsøkere, som samarbeider
med norske myndigheter om hjemreise, ikke må fratas dagens
støtte.
Disse medlemmer mener Regjeringen
må intensivere arbeidet med å få returnert
asylsøkere med endelig avslag, som har mulighet for frivillig
reise.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at såkalte ureturnerbare
asylsøkere, som ikke samarbeider med norske myndigheter
om hjemreise, ikke må fratas kost og losji.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag om lukkete mottak
for ureturnerbare asylsøkere i Innst. S. nr. 60 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 8:26 (2004-2005) om tiltak for bedre behandling
av ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag og andre
ikke-uttransporterbare utlendinger, der det foreslås at
staten må ta ansvar for at grunnleggende rettigheter blir
oppfylt for denne gruppen, blant annet gjennom opprettelse av ventemottak
og at avslag på asyl fra konfliktområder i større
grad må kvalitetssikres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, punkt 2. Frivillig retur
av personer som har fått opphold i Norge.
Komiteen viser til
nærmere omtale under pkt. 4.2.6.6 kap. 521 post 72.
Komiteen viser til
at likestilling mellom kjønnene er en ufravikelig del av
vårt verdigrunnlag og en nødvendig forutsetning
for et likeverdig samfunn. For å lykkes bedre i integreringspolitikken
er det helt nødvendig å sette kvinner i fokus,
herunder å satse på jenters oppvekstvilkår
og kvinners muligheter til personlig utvikling og økonomisk
selvstendighet. Komiteen vil derfor understreke viktigheten
av at kvinner i alle henseende skal regnes som selvstendige subjekter.
Komiteen viser til at tvangsekteskap
er straffbart i Norge. De siste årene er det iverksatt
mange hjelpetiltak. Det er et økende antall personer som
søker hjelp for å unngå eller komme seg
ut av tvangsekteskap. Innvandringsstoppen fra 1975, kombinert med
reglene for familiegjenforening, har økt presset på unge
mennesker til å gifte seg mot sin vilje. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at et flertall innvandrere fra land som Pakistan, India, Marokko
og Tyrkia gifter seg med en partner fra sitt opprinnelige hjemland,
såkalte henteekteskap. Noen av disse ekteskapene inngås
ved tvang. Mange av disse jentene og guttene ville foretrukket å velge
ektefelle selv, ta utdannelse og leve et fritt og selvstendig liv
i Norge. Komiteenmener
at det må settes i verk nye målrettede tiltak
mot tvangsekteskap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, mener at flere tiltak bør vurderes,
blant annet aldersgrense og tilknytningskrav.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens arbeid mot
tvangsekteskap og vil særlig peke på de 30 nye
tiltakene som ble presentert av Barne- og familiedepartementet våren
2002.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring om 24-årsgrense for familiegjenforening med
ektefelle."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje
i det land man samlet sett har størst tilknytning til."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i saker om tvangsekteskap trengs en kjede hjelpetiltak. Myndighetene
må ta et helhetlig ansvar for finansiering av nødvendige
krisetiltak, herunder fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet,
nødvendige personellressurser i ulike etater og opplæring
av disse og støtte til organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om å utvide ordningen med fri rettshjelp
i saker om tvangsekteskap til å omfatte navnendring, adressesperring,
nye identitetspapirer, framskaffelse av vitnemål og attester
i nytt navn, informasjon og forhandling med kreditorer. Dette kan
også gjelde bolig eller bedrifter som kan stå i
de unges navn, og eierforholdet som må avvikles.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til behandling av Ot.prp. nr. 51
(2003-2004) hvor Stortinget ba Regjeringen snarest utrede og endre regelverket
slik at det er et vilkår for familiegjenforening til Norge
at kvinnen er sikret lik rett til skilsmisse i ekteskapskontrakten. Flertalletanmoder om at en slik sak legges fram
snarest mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til arbeidet med enslige mindreårige
asylsøkere og den nylige fremlagte rapporten fra Redd Barna
om ansvarsforhold overfor enslige mindreårige asylsøkere og
forskjellige forslag til tiltak. Flertallet viser
til partienes respektive merknader og forslag Budsjett-innst. S.
nr. 2 (2004-2005).
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil fremheve det arbeidet som blir gjort i forhold til enslige mindreårige
asylsøkere. Alderstesting og aldersdifferensierte mottak
er blant flere positive tiltak, og antallet enslige mindreårige
er nå det laveste på flere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser
til at 26 ulike prosjekter er igangsatt og følges opp av
UDI. Disse medlemmer ser frem til det arbeidet som
gjøres i forbindelse med ny vergelov, og vil dessuten støtte
den økte prioriteringen av å oppspore foreldrene.
Der forholdene ligger til rette for det, mener disse medlemmer at
retur til hjemlandet skal være like naturlig som bosetting
i Norge. Enslige mindreårige i Norge skal bli tatt godt
vare på, og må få en så normal
livssituasjon som mulig. Disse medlemmer er kjent
med at UDI har følgende seks satsingsområder på dette
feltet: Rask og god asylsaksbehandling, synliggjøring av barnekonvensjonen
i saksbehandlingen, gi de enslige mindreårige et godt omsorgstilbud,
et tettere samarbeid med barnevernet der dette er påkrevd,
oppsporing av foreldre og retur til hjemlandet, og økt
satsing på det langsiktige integreringsarbeidet. Disse
medlemmer støtter disse prioriterte områdene.
Disse medlemmer viser videre
til merknader fra medlemmene i Høyre og Kristelig Folkeparti
i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:
"Disse medlemmer vil peke på at enslige
mindreårige asylsøkere blir plassert
i egne mottak eller egne enheter for at de skal bli tatt bedre vare
på. Det er flere ansatte i disse mottakene, de ansatte
har barnefaglig kompetanse, og det er ansatte til stede hele døgnet.
Andre mottak har ofte ikke personale på kvelds- og nattevakt.
Disse
medlemmer vil understreke at barnevernet har et ansvar for enslige
mindreårige asylsøkere. Enslige mindreårige
asylsøkere som mottar tilbud fra barnevernet, får
på samme måte som andre barn en individuell vurdering
og et tilpasset tilbud. Disse medlemmer er kjent med at departementet
nylig har sendt ut et rundskriv der barnevernets ansvar for enslige
mindreårige asylsøkere tydeliggjøres.
Disse medlemmer er tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet
og Barne- og familiedepartementet vil foreta en grundig vurdering
av tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere,
og at disse departementer i samarbeid vil få på plass
en ressursgruppe bestående av fagpersoner som har god kompetanse
på hva asylsøkerbarn har behov for av bo- og omsorgstiltak.
Denne gruppen skal gi råd og veiledning til UDI i deres
arbeid med mindreårige asylsøkere."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for situasjonen til mindreårige asylsøkere
som kommer til Norge. Det er viktig at disse barna gis et godt tilbud
ved ankomst og opphold i landet. Disse medlemmer viser
derfor til forslag fremmet av Arbeiderpartiet i familie-, kultur-
og administrasjonskomiteen hvor man ber Regjeringen fremme en egen
sak innen 1. mars 2005 som vurderer hvordan lov om barneverntjenester
skal komme til anvendelse for enslige mindreårige asylsøkere,
herunder hvordan disse barnas interesser skal ivaretas ved ankomst
og opphold i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om at enslige mindreårige asylsøkere
skal være et ansvar for barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at den faglige uenigheten rundt alderstesting
av de som hevder å være enslige mindreårige
asylsøkere gjør det nødvendig for Stortinget å få seg
forelagt en vurdering av metoder som benyttes til dette formål
i Revidert nasjonalbudsjett 2005 og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en vurdering av metodene for alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."
Komiteen viser til at det nylig
er innført betaling for visum. For utenlandske studenter
fra land med langt lavere inntektsnivå enn i Norge, kan
kostnadene ved utstedelse av studentvisum være svært
høye. Det er særlig utveksling mellom Nordvest-Russland
og Nord-Norge hvor universitetet i Tromsø har meldt at
dette er et stort problem. Komiteen vil derfor be
Regjeringen vurdere å gi unntak for studenter som kommer
på studentutveksling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den 5. juli 1993 sendte Justisdepartementet ut et skriv hvor
politiet ble pålagt ikke å hente ut asylanter
med makt. Dermed var ordningen med kirkeasyl et faktum i Norge.
Kirkeasyl hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak og setter
vårt lov- og rettssystem til side.
Disse medlemmer vil minne om
at norsk lov også gjelder inne i kirkebygningene.
Disse medlemmer peker på at
det i dag sitter svært få i kirkeasyl, selv om
ordningen i dag ikke omhandler et stort antall, kan dette raskt
endres ettersom uroligheter i verdensbildet kan gi betydelig økning i
presset mot Norge, og myndighetene gir amnesti til dagens kirkeasylanter.
Disse medlemmer mener kirkeasyl
er en ulovlig inngripen som hindrer iverksettelse av lovlig fattede vedtak
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trekke
tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet
ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente
folk ut."
Komiteen er imot opprettelsen
av Sharia-råd i Norge. Komiteen vil understreke
at alle statsborgere i Norge skal underlegges de samme krav og rettigheter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, er sterkt skeptiske til de signaler som har
kommet fra enkelte om at det kan være aktuelt å opprette
et Sharia-råd i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at det i
dag ikke er noen som vil ta politisk initiativ til å opprette
et slikt råd i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gå imot
enhver form for opprettelse av Sharia-råd i Norge."
Forslag 2005: kr 1 596 470 000. Saldert budsjett 2004:
kr 1 654 333 000.
Komiteen viser til
at det er lagt stor vekt på arbeidet med omstilling og
utvikling i UDI. Komiteen viser til viktigheten av å ha
gode informasjons- og styringsverktøy for å få best
mulig oversikt over ressursbruk, antall behandlede saker og servicegrad. Komiteen viser
til at det forventes at restansene på asylsaker reduseres,
dersom tallet på asylsøkere ikke blir høyere
enn prognosen på 10 000. Komiteen vil peke
på at dette er en positiv utvikling.
Komiteen viser til at forarbeidet
til den nye introduksjonsordningen har gått etter planen
og forutsetter at kommunene var godt forberedte da loven trådte
i kraft i september 2004. Komiteen understreker betydningen
av å gjennomføre erfaringsutveksling og kvalitetskontroll
av programmene.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av det arbeidet som legges ned for å få bosatt
flyktninger i kommunene.
Komiteen viser til arbeidet med å knytte
Norge opp mot den europeiske visumdatabasen. Komiteen viser
til formålet med denne databasen som bl.a. er å forebygge
visum-shopping, og å sikre at den som reiser inn på visumet
er den samme som har fått det innvilget på utenriksstasjonen. Komiteen viser
til at bruk av VIS trolig også vil forenkle kampen mot
dokumentforfalskninger, bidra til å identifisere
udokumentert ID hos ulovlige innvandrere, og dermed lette prosedyrene i
forbindelse med retur av tredjelands borgere uten lovlig opphold. Komiteen viser
til at det i utarbeidingen av databasen er tatt hensyn til norske
og internasjonale regler for personvern.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Venstre stemte imot norsk medlemskap
i Schengen-samarbeidet som nå er blitt en del av EUs søyler. Schengensamarbeidet
innebærer blant annet mer grenseoverskridende kriminalitet
og mindre muligheter for grensekontroll og større grad
av tilpasning til strengeste lands visum- og flyktningpolitikk,
en trend som har vært svært tydelig under sittende
regjerings styre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser at bevilgningsbehovet
på innvandringsfeltet vil måtte reguleres i forhold
til antall personer i mottak, og at dette antallet igjen er avhengig
av antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i
asylsaker, andel innvilgelser og avslag samt bosettingstakt og effektuering
av avslag. Flertallet viser til at det er iverksatt
en rekke tiltak for å få kontroll med tilstrømmingen
av asylsøkere.
Flertallet vil også fremheve
det fleksible systemet som gjør det mulig også å ta
hensyn til barnefamilier og enslige mindreårige, selv om
de ikke reiser hjem frivillig etter at de har fått endelig
avslag på sin søknad.
Flertallet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) og at Regjeringen følger opp Stortingets
vedtak om etablering av mottak for å følge opp
beboere med særlige behov. Flertallet påpeker
viktigheten av å ha mottak som har tilstrekkelige faglige
ressurser, er døgnbemannet og har en praktisk lokalisering
i forhold til det psykiske helsevern og andre relevante hjelpeinstanser
som skal følge opp denne gruppen.
Flertallet viser til at det legges
opp til å ha fleksibel mottakskapasitet og at målet
er at 90 pst. av de ordinære faste mottaksplassene og minst
80 pst. av transittplassene skal være i bruk til enhver
tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til at
med Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk reduseres antall
grunnløse asylsøknader vesentlig. Disse medlemmer viser
til at Frenskrittspartiets politikk er sammenfallende med den politikk
som i løpet av et halvt år gjorde at Danmark opplevde
en halvering av antall grunnløse asylsøknader
fremmet til landet. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av blant annet
Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)
samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003) fremmet forslag som ville ha
medført endringer i norsk asyl- og flyktningepolitikk i
dansk retning.
Disse medlemmer viser til at
slike innstramminger vil gi en innsparing på kapittelområdet
utover det Regjeringen legger opp til og foreslår en reduksjon på 143,7
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 520 post 1 og reduserer posten med 650 mill.
kroner grunnet redusert ankomst til og opphold av asylanter på mottak.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 520 post 1 og reduserer posten med 15 mill. kroner
grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er rom for å kutte løyvingane til drift av statlege
mottak med 23,75 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt opplegg,
med bakgrunn i eigne forslag om raskare busetjing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall bestående
av de samme partier allerede i budsjettet for 2004 gikk inn for å opprette spesielle
mottak som kunne ta hånd om mennesker med store psykiske
lidelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti som eneste parti stemte for forsterkede
mottak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett der
Regjeringen ga klart uttrykk for at dette ikke ville bli prioritert.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til at disse
medlemmer er uenige i at anbudskonkurranse, der pris er
avgjørende, brukes som hovedregel av UDI. Dette fører
til mottak av svært varierende kvalitet, usikre arbeidsforhold
med tap av kompetanse som resultat, og muligheter for den enkelte
leverandør av mottak til å sko seg på å kutte
i kvalitet, herunder å legge asylmottak til uegnede steder.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i løpet av våren 2005 fremme en sak med vurdering
av bruk av anbud og hvilke kriterier som legges til grunn ved anbudskonkurranse,
herunder regler for hvor stort utbytte den enkelte leverandør
kan ta ut og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av våren 2005 fremme en sak med vurdering av bruk av anbud
og hvilke kriterier som legges til grunn ved anbudskonkurranse,
herunder regler for hvor stort utbytte den enkelte leverandør
kan ta ut."
Disse medlemmer vil understreke
behovet for forutsigbare rammebetingelser for kommuner med mottak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at etablering av mottak
for asylsøkere har vært et statlig ansvar siden
1988. Antallet asylsøkere som kommer til Norge kan variere
fra år til år. Mottakssystemet må derfor
være fleksibelt, og UDI skal sørge for at antallet
mottaksplasser er i samsvar med behovet og at det tilfredsstiller
kvalitetsmessige krav. Disse medlemmer viser til
at etablering av mottak skjer etter konkurranseutsetting i samsvar
med lov og forskrift om offentlige innkjøp. Det legges
vekt på kvalitet og pris ved konkurranseutsettingen. Mottakene
drives av driftsoperatører, som kan være kommuner,
frivillige organisasjoner eller private, etter kontrakter inngått
med UDI. Kontraktene spesifiserer krav til kvalitet og pris.
Fleirtalet i komiteen, medlemmene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at all norskopplæring for asylsøkjarar
blei avvikla frå og med 1. januar 2003. Dette har hatt
svært negative konsekvensar for asylsøkjarar som
har blitt gåande uvirksomme. Integreringsarbeidet blir
forsinka og utgiftene til tolketenester aukar.
Fleirtalet viser til at desse
partia har vore sterkt imot Regjeringa si nedprioritering av norskopplæring
i asylmottak. Fleirtalet er djupt usamd i Regjeringa sine
argument om at berre eit fåtal av dei som sit i mottak
vil få opphaldsløyve, og at det difor ikkje er naudsynt
med språkopplæring.
Fleirtalet vil understreke at
det viktigaste integreringsfremjande tiltak ein kan setje i verk,
er språkopplæring. Dess tidlegare slik opplæring
kjem i gang, dess raskare kan dei som får opphald i Noreg
kome i arbeid og få ein normal kvardag. Det er etter fleirtalet sitt
syn difor ressursøyding å ikkje starte språkopplæringa
så tidleg som mogleg.
Fleirtalet vil òg understreke
at alt for mange sit svært lenge i mottak, utan at dei
har noko fornuftig å ta seg til. Eit tilbod om norskopplæring
vil også vere eit høveleg og naturleg aktiviseringstilbod
i mottaka.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti mener det er en god prioritering å konsentrere
norskopplæring i forhold til de personene som får
opphold. Disse medlemmer viser for øvrig
til at alle mottak får midler til aktiviteter og at mottakene kan
velge å benytte deler av midlene til norskopplæring. Disse
medlemmer påpeker også at det finnes alternative
undervisnings- og læringsmetoder til den tradisjonelle
klasseromsundervisningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere,
og går inn for en ordning hvor det gis norskopplæring
til alle inntil det er fattet førstegangsvedtak i asylsaken, og
deretter bare for personer som får positivt vedtak om asyl
eller opphold på humanitært grunnlag. Disse medlemmer viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) (finansinnstillingen) der Arbeiderpartiet
foreslo bevilget 78 mill. kroner til norskundervisning i mottak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 145 mill. kroner for å gi norskopplæring
fra 1. januar 2005 til alle beboere i mottak som ikke har fått
endelig avslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert foreslått
løyvd i alt 54,25 mill. kroner til norskopplæring i
asylmottak. Ei slik løyving ville gjort det mogleg å innføre
eit slikt tilbod frå og med 1. august 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at visse innenlandske
utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger
kan - i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver - godkjennes
som offisiell utviklingshjelp. Flertallet støtter
forslaget om at deler av de spesielle utgiftene til mottak føres
som offisiell utviklingshjelp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i at penger som brukes i forhold
til innvandring til Norge skal belastes utviklingshjelpen.
Forslag 2005: kr 4 190 850 000. Saldert budsjett 2004:
kr 4 063 903 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det har vært en nedgang
i forventet ressursbruk på asylsøkerhåndtering
med over 600 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det er avgjørende at disse pengene kanaliseres inn til å drive
et godt integreringsarbeid for flyktninger og innvandrere og inkluderingsarbeid
for etterkommerne av innvandrere. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i første halvår 2005 vil behandle
Regjeringens fremlagte Inkluderingsmelding, St.meld. nr. 49 (2004-2005).
Komiteen støtter
målsettingen om at alle flyktninger skal bosettes innen
6 måneder etter at de har fått opphold i Norge,
og at enslige mindreårige må bosettes før
det har gått 3 måneder.
Komiteen viser til at samarbeidet
med Kommunenes Sentralforbund om bosetting fungerer godt, men at
enkelte grupper flyktninger er vanskeligere enn andre å få kommuner
til å bosette.
Komiteen er positiv til økningen
i integreringstilskuddet og til differensieringen av satsene.
Komiteen viser til at introduksjonsloven
ble obligatorisk for alle kommuner fra 1. september 2004. Komiteen viser
til at loven inneholder en rekke elementer som vil bidra til en
kvalitetsmessig forbedring av integreringsarbeidet. Et helårs-
og heldagstilbud etter samme regler som arbeidslivet og en introduksjonsstøtte
vil kunne gi en god kvalifisering for de nyankomne. Fortsatt gjenstår
det mye arbeid i kommunene for å få dette på plass.
Komiteen vil understreke at programmene
og norskundervisningen må være individuelt tilrettelagt
og at det er viktig å drive kvalitetssikring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at 1. mai 2003 ble krav
om underholdsplikt for nærmeste familie ved familiegjenforening
gjeninnført. Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere den som har fått innvilget opphold
i Norge til å bli mest mulig økonomisk selvhjulpen. Disse
medlemmer mener det er en stor fordel å være
integrert på arbeidsmarkedet før familiegjenforening.
Dette fordi det da vil være lettere å hjelpe familien
med tilpasning til et liv i Norge. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig at underholdskravet er reelt og
viser til forslag og merknader i Innst. O. nr. 31 (2004-2005), jf.
Ot.prp. nr. 2 (2004-2005). Disse medlemmer vil bemerke
at den nye ordningen om rett og plikt til opplæring i norsk
og samfunnskunnskap vil gjelde nærmeste familie ved familiegjenforening.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
bekymret for at en innskrenkning i personkretsen som utløser
kommunens rett til integreringstilskudd vil kunne bidra til å bremse
den positive utviklingen som nå skjer i kommunene ved at
flere enslige blir bosatt. Flere kommuner har på bakgrunn
av forslaget varslet en skepsis til å bosette enslige som
har familie i hjemlandet. Disse medlemmer støtter
for så vidt intensjonene om at asylsøkere som
får opphold på humanitært grunnlag bør
kunne forsørge familien som kommer på familiegjenforening.
Det er imidlertid høyst usikkert hvorvidt dette er realistisk å forvente. Dermed
kan en risikere at bosettingstakten reduseres og at kommunene får økte
utgifter. Disse medlemmer vil derfor følge
utviklingen nøye.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i den foreslåtte innstrammingen
av hvem som skal ha tilgang til integreringsprogrammet. Reduksjonen
rammer de ca. 450 menneskene som kommer til Norge som ledd i familiegjenforening
med personer som er gitt oppholdstillatelse på humanitært
grunnlag. I tillegg til at den enkelte rammes, vil det trolig føre
til at færre kommuner vil ta imot enslige fordi kommunen
vil miste integreringstilskuddet. Disse medlemmer vil
vise til at denne saken også er behandlet utenom budsjettet i
Innst. O. nr. 31 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 2 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjettopplegg har 45 mill. kroner
til å gi integreringstilskudd til denne gruppen familiegjenforente
for å inkludere dem i introduksjonsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til merknad
under kap. 520 post 1. Disse medlemmer kutter i post
60 som følge av en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som
vil føre til lavere asylinnvandring til Norge. Disse
medlemmer vil videre understreke at Fremskrittspartiet var
imot økningen av antall kvoteflyktninger og at med Fremskrittspartiets
politikk ville det i 2005 blitt mottatt færre kvoteflyktninger.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk
for flyktninger som har fått opphold og som etter mindre
enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrete
forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse
medlemmers syn også bidra til å redusere
kostnadene knyttet til integreringstilskudd.
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet er svært fornøyd med Regjeringens
forslag om å etterkomme Fremskrittspartiets forslag om å øke
integreringstilskuddet for de som har fått opphold og som
ikke kan returneres.
Komiteen viser til
sine respektive forslag og merknader i Innst. S. nr. 229 (2003-2004)
om boligpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at det fortsatt er vanskelig for kommunene, særlig
i Østlandsområdet, å skaffe et tilstrekkelig
antall boliger. Dette problemet vil forsterkes ved Regjeringens
kutt i boligtilskudd til etablering eller kjøp av utleieboliger.
Flertallet viser til at manglene
i boligmarkedet i Norge er årsak til at mange asylsøkere
og andre med dårlig økonomi får store
problemer både ved første gangs bosetting og ved
seinere flytting. Flertallet merker seg også at
det foregår diskriminering av etniske minoriteter på boligmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbankens låneordninger opprettholdes
og målrettes bedre. Disse medlemmer vil
peke på at dette er gode virkemidler for de som har behov
for hjelp. Disse medlemmer mener det er bra at kommunene
får mer fleksible ordninger slik at forholdene blir bedre
for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer vil
dessuten peke på at nyankomne innvandrere som er med på introduksjonsprogrammet
nå blir omfattet av bostøtteordningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett gikk inn for
en økning av Husbankens rammer med 2,5 mrd. kroner til
16 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg der tilskudd
til boligbygging er økt med 370 mill. kroner. Disse
medlemmer vil påpeke at en slik økning
av boligtilskuddet ville kunne bidra til raskere bosetting.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane
til bustadtilskot er auka med 290 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at innvandring
ikke bare skjer som følge av asylsøkere og familiegjenforening, men
også som resultat av at Norge tar imot overføringsflyktninger
fra FN. Flertallet mener at Norge som et rikt land
i verden har en stor moralsk forpliktelse til å ta sin
del av ansvaret for mennesker som trenger beskyttelse fra krig,
overgrep og politisk forfølgelse. Flertallet mener
at det er et ansvar vi må støtte opp om.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at man har vært meget kritiske til Regjeringens
reduksjon av overføringsflyktninger fra 1 500 til 750.
Når Regjeringen nå for 2005 øker antallet
til 1 000, er det et steg i riktig retning igjen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil gå inn for at kvoten på sikt
igjen økes til 1 500 pr. år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiforeslår i sitt alternative
budsjett en total økning i bevilgningen med 56,75 mill.
kroner, hvorav 4,25 mill. kroner over post 75, for å ta
imot 1 500 overføringsflyktninger i 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått å ta
ut 1 000 overføringsflyktninger i 2005, altså 250
flere enn i år. Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringens mål er at kvoten skal utvides til 1
500 plasser. Hvor raskt dette kan skje, må vurderes i lys
av hvordan det går med bosettingen i kommunene. Disse
medlemmer slutter seg til dette.
Komiteen viser til
at Stortinget har til behandling Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) om ny økonomisk
ordning for eldre innvandrere uten tilstrekkelig botid til at de har
oppnådd full opptjening i folketrygden. Saken vil bli ferdigbehandlet
i løpet av første halvår 2005.
Komiteen viser til
partienes respektive merknader i Innst. O. nr. 18 (2004-2005) om
lov om endring i introduksjonsloven vedrørende rett og
plikt til norskopplæring for innvandrere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en ramme på 300 timer, som nå er
vedtatt, ikke vil være tilstrekkelig for å nå et
funksjonelt nivå. Flertallet har derfor
gått inn for en rettighetsfesting av opplæring opp
til et visst nivå og minst 500 timer, for å sikre
at flest mulig lærer tilstrekkelig norsk til å kunne
delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet innen rimelig tid.
Flertallet viser til at disse
partier gikk imot å innføre et per capita-system
for tildeling av penger til kommunene for norskopplæring
av innvandrere. Flertallet frykter at en slik ordning
ikke vil sørge for at alle innvandrere får den
norskopplæringen de har behov for.
Flertallet viser til at flere
av høringsinstansene stiller spørsmålstegn
ved hvilken faglig begrunnelse som ligger til grunn for å redusere
det rettighetsfestede timetallet med norskopplæring for
alle grupper innvandrere.
Flertallet viser til at kommunene
fortsatt vil få refundert utgifter for norskundervisning
innenfor dagens ordning også for norske statsborgere, foreløpig som
en overgangsordning på 5 år fra 1. januar 2005. Flertallet viser
til at ved behandlingen av Innst. O. nr. 18 (2004-2005) ga et flertall
Regjeringen en forskriftshjemmel slik at det ved dispensasjon kan
gis en mulighet for rett til norskopplæring også utover
denne perioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er svært
glade for at Regjeringen har fulgt opp Fremskrittspartiets merknad
fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) om at innvandrerne også må ta
eget initiativ til å lære seg norsk.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at Fremskrittspartiets innvandrings- og flyktningpolitikk
beskrevet i Ot.prp. nr. 28, 49 og 19 (2002-2003), Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) samt i Dokument nr. 8:58 (2002-2003) ville
ha resultert i en sterk reduksjon i antall brukere av introduksjonsprogrammet.
Et lavere antall deltagere i introduksjonsprogrammet ville resultert
i et lavere behov for midler til norsk opplæring.
Disse medlemmer mener at norskopplæringen for
voksne innvandrere bør kunne utføres i større
grad av private aktører, noe som kan gi enkelte innsparinger. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at asylsøkere
i alderen 16-18 år ikke skal få statlig finansiert
norskopplæring, noe som gir en reduksjon i utgiftsposten
på 13 mill. kroner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere posten med 13 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner
det uheldig at Regjeringen på den ene side går
ut og krever at alle som har intensjoner om å bli boende
her til lands skal lære norsk, blant annet fordi det er
avgjørende for å kunne delta i demokratiske prosesser,
mens Regjeringen ikke vil gi norskopplæring til EØS-borgere. Disse
medlemmer er imot inneværende års fjerning
av støtte til og kravet til egenbetaling for språkopplæring
for borgere fra EØS-landene og viser til forslag om dette
i Innst. O. nr. 18 (2004-2005).
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre voksne norske borgere rett til norskopplæring
og viser til at disse medlemmer fremmet forslag om
en evaluering av behovet for å gi slik rett ved utgangen
av overgangsperioden i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at dagens finansieringsordning av norskopplæring
kan være til hinder for bruk av IKT i norskopplæringen. Flertallet ber
derfor departementet om å legge til rette for utvidelse
av dagens forsøksordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at dagens tilskuddsordning pr.
gjennomført lærer- og deltakertime er et hinder
for effektiv bruk av IKT i norskopplæringen. Siden ny tilskuddsordning
tidligst trer i kraft høsten 2005, er det viktig å legge
til rette for at aktørene med IKT-baserte programmer også har
mulighet til å bidra med sin kompetanse i norskopplæringen
i 2005. Disse medlemmer ber derfor departementet
legge til rette for utvidelse av dagens forsøksordning.
Komiteen viser til
merknader i Innst. S. nr. 131 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen som er
inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om opplæring av imamer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Dokument nr. 8:27 (2004-2005) forslag fra Arbeiderpartiet om
introduksjonsprogram for utlendinger som har arbeid som religiøse
forkynnere i Norge. Avtalepartnerne Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser i sin merknad til forslag i St.meld.
nr. 49 (2003-2004) om opplæring av imamer. Det eneste som
imidlertid nevnes i St.meld. nr. 49 (2003-2004) er at det:
"skal utvikles egne opplæringsmoduler som
skal gå over en uke eller ett par helger, etter behov."
Dette skal kun være et tilbud og utvikles
i samarbeid med de berørte trossamfunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derimot at det må lages et eget obligatorisk introduksjonsprogram
for utenlandske religiøse forkynnere og at gjennomføring
av programmet skal være en forutsetning for at oppholds-
og arbeidstillatelse gis.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil understreke at forslaget om opplæring
av imamer som Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre nå er enige om, ikke skal være et frivillig
tilbud, men derimot et obligatorisk opplegg som stiller krav til
både deltagelse og bestått prøve. Disse
medlemmer har ikke tatt stilling til oppleggets innhold
i detalj, men finner det naturlig at Stortinget kommer tilbake til
dette ved behandlingen av St.meld. nr. 49 (2003-2004) våren
2005.
Komiteen er positiv
til at det skal gis kvalifiseringsprogram til innvandrere som har
vært lenge utenfor arbeidslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
det er viktig at det finnes midler til prosjekter i de byene det
finnes mange med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at erfaringen
fra positive prosjekter ikke blir lagt til side, men videreutvikles
til allmenn politikk. Et eksempel er gratis kjernetid i barnehagene
i Indre Oslo Øst for barn under skolepliktig alder. Prosjektet
førte blant annet til at minoritetsbarn var bedre i norsk
når de begynte på skole. Prosjektet ble dessverre
lagt ned.
Komiteen viser til
at gjennom barnehageforliket blir det opprettet mange nye barnehageplasser
og barnehageplassene er blitt billigere. Dette kommer også barn
av foreldre med innvandrerbakgrunn til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil påpeke at kommunene står fritt til å prioritere
barn med innvandrerbakgrunn med hensyn til tildeling av barnehageplasser
hvis ønskelig. Disse medlemmer viser videre
til at det under Barne- og familiedepartementets budsjett er avsatt
midler til tiltak for å bedre språkforståelsen
blant minoritetsspråklige barn i føreskolealder.
Tilskuddet skal benyttes til språkstimuleringstiltak for
minoritetspråklige barn i barnehage, men kan også nyttes
til tiltak for barn som ikke har barnehageplass. Tilskuddets innretning
vil etter disse medlemmers syn gi kommunene større fleksibilitet
til å skreddersy tiltak ut fra lokale behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er positive til
en videreføring av overføringene til kommunale
tiltak for innvandere. Det er liten tvil om at de kommuner som har
tatt imot flest flyktninger har et behov for å etablere
ordninger som setter flyktningene i stand til å integreres
i det norske samfunnet gjennom arbeidsplassen. En avklaring på flyktningens
reelle kvalifikasjoner er i denne sammenheng viktig. Likevel vil disse
medlemmer vise til sine merknader under kap. 520 post 1
som peker på at Fremskrittspartiets innvandrings- og asylpolitikk ville
ha resultert i færre ankomst- og oppholdstillatelser. En
slik reduksjon vil etter disse medlemmers syn også ha
påvirkning på denne posten og disse medlemmer reduserer
derfor denne posten med 15 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader under pkt. 4.2.5.1 om post 60.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen legger opp til å få en bedre
oversikt over de kostnadene som kommunene i realiteten har i forbindelse med
integrering. Dette er også en oppfølging av Fremskrittspartiets
tidligere forslag om en bedre avklaring av de økonomiske
belastningene som flyktningene påfører kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er avgjørende
for fagfeltet med tilstrekkelig kompetanse og kunnskapsutvikling og
mener det bør være en gradvis opptrapping av midlene
som brukes på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen som er
inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om Human Rights Service.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tilskuddet til Human Rights Service bør videreføres som
en fast ordning. Disse medlemmer er av det syn at
midlene bør overføres gjennom kap. 521 post 71, da
denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling
og ikke på noen måte kan klassifiseres som en interesseorganisasjon.
Det er videre viktig å gi denne organisasjonen like god
forutsigbarhet som andre organisasjoner i Norge som driver med kunnskapsutvikling.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Høyre og Kristelig Folkeparti om disponering av ramme
6, og som støttes subsidiært av Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
tilskuddet til Human Rights Service som en fast ordning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet reduserer overføringene til kunnskapsutvikling
med 10 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere
når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.
Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn at alle norske borgere
må søke om slike offentlige midler på samme
grunnlag.
Disse medlemmer vil at Human
Rights Service (HRS) får overført sine midler
fra posten kunnskapsutvikling, en betegnelse som proposisjonen langt
på vei bekrefter.
Komiteen mener at
repatriering må få større fokus i flyktningpolitikken.
Det er i dag økonomiske incitamenter til dette, men disse
synes lite attraktive da svært få benytter seg
av en slik mulighet. Komiteen viser også til
at flyktninger som har fått repatrieringsmidler har kommet
tilbake til Norge etter en tid i sitt opprinnelige hjemland. Komiteen mener
det er viktig at flyktninger blir gjort oppmerksom på repatriering
som en mulighet og ber departementet vurdere hvordan en kan øke
fokus på dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til punkt 2 i budsjettavtalen
som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om frivillig retur av personer som har fått opphold i Norge.
Komiteen mener det
kan være hensiktsmessig å gjennomgå tilskuddsordningen
knyttet til frivillig retur av personer som har fått opphold
i Norge. Komiteen er kjent med at Kommunal- og regionaldepartementet vil
ta initiativ til å etablere en tverrdepartemental arbeidsgruppe
som blant annet skal utrede hvorvidt den individuelle støtten
skal økes og utbetales i flere omganger i forbindelse med
frivillig retur til hjemlandet. Komiteen ber om at
Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmålet
i forbindelse med RNB 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener det må være
et mål når trusselsituasjonen i hjemlandet til
flyktningen er normalisert, at vedkommende reiser tilbake og deltar
i oppbygningen av landet. I slike tilfeller bør Norge være med
på å legge økonomiske incitamenter til
grunn. En slik politikk vil også være i tråd
med europeiske trender.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har økt overføringene til tilbakevending
av flyktninger med 50 mill. kroner. Disse medlemmer har
registrert en sterk reduksjon i antall personer som benytter seg
av tilbakevendingsordningen, noe som vil kreve at myndighetene må operere
mer aktivt i sin tilretteleggelse og informasjonsflyt i forhold
til dette område.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at ordningen heller ikke er strukturert på en optimal måte, noe
som gjenspeiler seg i den høye returprosenten av de tilbakevendte.
Norge må erkjenne at de menneskene som har fått
opphold i Norge ofte kommer tilbake til en vanskelig situasjon og
at etableringen av en ny tilværelse kan ta lang tid. På denne
bakgrunn mener disse medlemmer at den økonomiske
støtten bør gå over 2 år, hvor
15 000 kroner betales ut første året, mens 20
000 kroner betales ut andre året. Dette vil bidra til å sikre
den økonomiske situasjonen i en ny tilværelse,
samt å oppfordre flere til å reise tilbake.
Disse medlemmer vil videre ikke
støtte overføringer til tilbakevendingsprosjekter
knyttet til forsoning og demokratibygging, men heller omdisponere disse
midlene til område for opplæring og kvalifiseringstiltak
av tilbakevendende flyktninger med tanke på yrkesaktivitet
i hjemlandet. Disse medlemmer vil videre øke
overføringene med 10 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at irakiske asylsøkere med endelig avslag, ikke
skal tvangsreturneres før forholdene i Irak er stabilisert.
Flertallet understreker at alle
skal vurderes på et individuelt grunnlag. Dette gjelder
også de med såkalt MUF-status. Flertallet mener
at så lenge retur ikke er forsvarlig må imidlertid
oppholds- og arbeidstillatelse opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Norge må forholde seg
til det UNHCR uttaler seg om sikkerheten for de som skal vende tilbake
til hjemlandet.
Disse medlemmer viser til at
UNHCR også er imot at det kuttes i rettigheter for denne
gruppen, så som økonomisk støtte eller
midlertidig arbeidstillatelse.
Disse medlemmer mener det nå må foretas
en endelig avklaring i forhold til om de som fikk midlertidig opphold
uten rett til familiegjenforening nå skal få bli,
og viser i den forbindelse til UDIs brev til KRD av 2. april 2004
og 19. april 2004. Disse medlemmer mener gruppens
lange botid i Norge må vektlegges ved behandling av søknad
om arbeids- og oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosetningstillatelse
må vektlegges. Disse medlemmer vil peke
på at det siden 2001 ikke lenger er innvilget slike tillatelser
til nye personer.
Komiteen har merket
seg at Kommunal- og regionaldepartementet har sendt på høring
et forslag til forskrift der det foreslås at botid som
følge av midlertidig oppholds- og arbeidstillatelse ikke
skal telle opp mot kriteriet om "særlig tilknytning til
riket". Komiteen avventer resultatet av høringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiviser til at ingen personer tvangsreturneres
til Irak, men disse medlemmer vil påpeke
at det er mulig med frivillig retur til deler av Irak, særlig
Nord-Irak. Disse medlemmer viser til at vurderinger
av returmuligheter til ulike land skjer blant annet på bakgrunn
av UNHCRs vurderinger i tillegg til egne landvurderinger i regi
av norske utlendingsmyndigheter, norske utenriksstasjoner og i samarbeid
med andre lands myndigheter. Disse medlemmer mener
for øvrig at prinsipper i norsk utlendingsforvaltning må ligge
fast og at vi må ha en konsekvent behandling av asylsaker.
Det innebærer at personer med midlertidig opphold returnerer
til hjemlandet når forholdene der tillater det.
Komiteen vil vise
til mye godt integreringsarbeid rundt om i de enkelte lokalsamfunn. Komiteen mener
det må legges til rette for å øke stimuleringen
til lokalt integrasjonsarbeid. Det er ikke minst verdifullt å få fram
gode eksempler som også kan benyttes andre steder i landet.
Komiteen mener det frivillige
arbeidet er avgjørende for integrering og for å fremme
innvandrernes interesser i storsamfunnet.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av organisasjoner som arbeider med likestilling og kvinners
rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener bevilgningene til organisasjonene
og det frivillige arbeidet burde bli økt, spesielt fordi
flere av organisasjonene er for små eller ikke har tilstrekkelig
utbredelse til å komme inn under andre ordninger for nasjonale
organisasjoner.
Disse medlemmer mener det må være
et mål at forskjellige minoritetsorganisasjoner får
bevilgninger av det fagdepartement de sogner til. For å få dette
til bør kravene som stilles, eksempelvis til barne- og
ungdomsorganisasjoner for minoritetsungdom, gjennomgås
slik at de kan få støtte som nasjonale organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer ønsker å kutte
store deler av overføringen til innvandrerorganisasjoner,
men mål om full stopp i overføringene. Fremskrittspartiet
har en liberalistisk grunnholdning og ser ikke forskjell mellom individer
uansett rase, religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som
en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd
kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner
må søke om de samme midlene som andre organisasjoner
som ikke er forbeholdt visse grupper.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tilskuddet til HRS må videreføres under kap.
521 post 71, da denne organisasjonen driver målrettet kunnskapsutvikling
og ikke på noen måte er en særorganisasjon for
en gruppe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til svar
fra Finansdepartementet på spørsmål nr.
40 til Finansdepartementet fra Senterpartiets stortingsgruppe der
det framgår at samlet søknadsbeløp vedrørende
post 73 langt overgår de midler som er stilt til disposisjon. Flertallet vil
understreke betydningen av frivillige organisasjoners innsats i
integreringsarbeidet. Flertallet vil peke på Mela-festivalen,
Vard-modellen og KIA som eksempler på tiltak som bør
sikres en bedre og mer forutsigbar økonomisk støtte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Mela-festivalen er et godt arrangement som har lykkes i å bli
en møteplass for dialog og kulturutveksling. Dette flertallet mener
derfor det må bevilges midler over denne post til festivalen
Mela gjennom stiftelsen Horisont.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tilskudd
til innvandrerorganisasjoner og frivillig arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås
bevilget 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til innvandrerorganisasjoner
og frivillig arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen som er
inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om tolkemarkedet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
bevilget 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til styrking
og utvikling av statsautorisasjonsordningen for tolker.
Komiteen vil fremheve
samarbeidet med IOM (International organisation of migration). Det
er viktig at flest mulig av asylsøkere med avslag returneres
frivillig, og får en verdig hjemreise.
Komiteen viser til at midlene
til IOM ligger på Justis- og politidepartementets budsjett
og at det er Politiet sammen med UDI som har ansvaret for avtalen med
IOM. Komiteen vil påpeke viktigheten av
et godt samarbeid mellom disse etatene og IOM.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Politiets utlendingsenhet som
har ansvar for tvangsmessig uttransportering av asylsøkere
med endelig avslag også burde hatt ansvaret for avtalen
med IOM, slik at alt faktisk ansvar og budsjettansvar ble samlet
ett sted. Dette ville kunne gitt bedre samarbeidsrutiner mellom
Politi og IOM og mer effektiv ressursbruk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader under kap. 4.2.6.1 Post 60 Integreringstilskot.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i at penger som brukes i forhold
til innvandring til Norge skal belastes utviklingshjelpen.
Forslag 2005: kr 7 150 000. Saldert budsjett
2004: kr 6 600 000.
Komiteen viser til
partienes respektive merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr.
2 (2004-2005) om felles håndhevingsorgan mot diskriminering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at SMED har opparbeidet seg et godt erfarings- og kunnskapsgrunnlag
som er tilgjengelig for alle. Flertallet mener også at
rettshjelpsvirksomheten fungerer bra og at det er helt nødvendig
at slik rettshjelp er tilgjengelig, slik at de som har behov for
hjelp får det. Flertallet mener at det forekommer
diskriminering på flere områder i det norske samfunnet
og at det er et stort behov for å opprettholde et slikt
senter.
Flertallet mener det ikke er
mulig å anta at domstolene kan fylle denne rollen, i og
med at det ikke eksisterer et helhetlig lovverk mot diskriminering.
Det vil også uansett være uhensiktsmessig og uklokt å legge
opp til en praksis der flere saker enn nødvendig skulle
gå til domstolene. Det er derimot svært viktig
at samfunnet har andre mekanismer og ordninger som kan sette lys
på diskriminering, forebygge og bidra til løsning
av konflikter. Flertallet er opptatt av at rettshjelpsarbeidet
blir ivaretatt ved en samordning av anti-diskrimineringsarbeidet.
Flertallet er bekymret over diskriminering
av innvandrere, særlig på bolig- og arbeidsmarkedet. Flertallet mener
at SMED fyller en viktig rolle når det gjelder kompetanseoppbygging
på dette feltet og i forhold til å yte rettshjelp
til personer som opplever seg diskriminert.
Flertallet forutsetter at en
ny diskrimineringslov vil bidra til å gi et større
vern mot diskriminering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen vil legge
frem en ny lov mot diskriminering på grunnlag av religion,
etnisitet mv. Disse medlemmer viser til at Regjeringen
også arbeider med å opprette et felles håndhevingsorgan
mot diskriminering. Dette organet skal håndheve likestillingsloven
og den kommende loven mot diskriminering på grunnlag av
etnisitet, religion mv. Disse medlemmer vil peke
på at SMED inngår i det nye håndhevingsapparatet. Disse
medlemmer ønsker å styrke arbeidet mot
diskriminering i ulike deler av samfunnslivet og mener at opprettelsen av
et felles håndhevingsorgan vil styrke arbeidet mot ulike
typer diskriminering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til at
de var motstandere av å opprette Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Disse
medlemmer mener senteret utfører oppgaver som allerede
ivaretas av domstolene. Det er en grunnleggende feilslutning at
grupper i samfunnet skal få en egen beskyttelse hvilende
på grunner som ikke favner hele befolkningen. Disse
medlemmer er i tillegg kritiske til hvordan SMED på sikt har
utviklet seg til å bli en politisk pressgruppe med direkte
finansiering over statsbudsjettet, samtidig som det skal være
en utvidet del av statsforvaltningen idet senteret fungerer som
en utvidelse av departementets virksomhetsområde. Disse
medlemmer er kritiske til denne rollen. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til SMED
kuttes med 5 mill. kroner, med sikte på full nedleggelse.
Disse medlemmer er klar over
at Norge har forpliktet seg til rasediskrimineringskonvensjonen, men
er av den klare oppfatning at denne konvensjonen ikke på noen
måte garanterer eller forutsetter statlig tilskudd til
SMED.
Forslag 2005: kr 4 600 000. Saldert budsjett
2004: kr 4 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kontaktutvalget
(KIM) har vært igjennom en evaluering og at Regjeringen
foreslår å videreføre KIM i henhold til
konklusjonene i evalueringen. Flertallet er enig
i det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til at
de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den
måten er med på å undergrave det åpne samfunnet
som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de
samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er
med på å sementere negative holdninger om forskjeller
mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor hele bevilgningen til KIM kuttes.
Forslag 2005: kr 98 850 000. Saldert budsjett
2004: kr 101 800 000.
Komiteen viser til
behandlingen av St.meld. nr. 21 (2003-2004) der stortingsflertallet
sluttet seg til forslaget om å lage en felles uavhengig
landkunnskapsenhet for UDI og UNE. Komiteen viser
til partienes respektive merknader i denne saken og merker seg at det
vil bli overført 5 årsverk fra UNE til UDI, noe
som medfører en overføring på 3 mill.
kroner fra UNE til driftsbudsjettet for UDI.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet gikk imot sammenslåingen av UDI
og UNEs landenheter til én organisasjon og viser til at
både UDI og UNE var kritiske til dette. Disse medlemmer viser
til at landkompetansen er noe av det mest sentrale i asylsaker.
En samlokalisering gjør tett daglig kontakt mellom saksbehandlere
og landenheten vanskeligere. Pluralitet i vurdering av land har
inntil nå kunnet være en fordel for den enkelte
ved behandling i to instanser. Dette rettssikkerhetsaspektet
er nå forsvunnet.
Komiteen har registrert
at omgjøringsprosenten i UNE ikke har endret seg vesentlig
siden UNE ble etablert, og at den ligger på om
lag samme nivå som da klagesakene ble behandlet av Justisdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
UNE er et frittstående, domstollignende klageorgan, og flertalletvektlegger at verken Stortinget, Regjeringen
eller departementet kan instruere UNE om lovtolking, skjønnsutøvelse
eller avgjørelsen av den enkelte sak. Unntaket fra denne
regelen er saker som vedrører rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske
hensyn.
Flertallet viser til behandlingen
av St.meld. nr. 21 (2003-2004), Styringsforhold på utlendingsfeltet,
der Regjeringen fikk støtte for hovedregelen om at statsråden
og departementet skal ha generell instruksjons- og kontrollmyndighet,
men ikke instruksjonsmyndighet i enkeltsaker.
Flertallet er kjent med at evalueringen
av UNE ble påbegynt høsten 2001 og at sluttrapporten
forelå i april 2003. Flertallet har merket
seg at evalueringsrapporten i hovedsak gir et positivt bilde av
UNE, men at den også gir en del forslag til forbedringer. Flertallet viser
i denne forbindelse til partienes respektive merknader i Innst.
S. nr. 219 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 21 (2003-2004).
For øvrig har et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, merket seg at de fleste av de øvrige
forslagene har blitt fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
vil orientere Stortinget om tiltak for å gi søkere
og advokater bedre innsyn i sakene ved en senere anledning.
Flertallet har merket seg at
hovedmålet for UNE er rask og korrekt saksbehandling, og
at asylsøknader fra kriminelle, enslige mindreårige
og personer med særskilte behov skal prioriteres. Flertallet er
enig i en slik prioritering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at UNE behandlet om lag
13 700 saker i 2003, og at målet for 2004 er å behandle
15 500 saker. Dette flertallet er tilfreds med at
dette målet ser ut til å bli nådd.
Komiteen viser til
at bare 43,5 pst. av sakene ble behandlet innen 6 måneder
og mener at UNE fortsatt har et forbedringspotensiale på dette
området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det
har vært en økning i antall nye saker sammenliknet
med 2003, men vil likevel mene at det må være
et mål å få saksbehandlingstiden ytterligere
ned. Den reduserte asyltilstrømningen vil etter flertallets mening
også redusere antallet saker i UNE og dermed også saksbehandlingstiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til sin
merknad under kap. 500, og kutter hele bevilgningen under kap. 524
i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer mener
at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under
politisk myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge
UNE. Disse medlemmer er svært kritiske til
den utvikling som har skjedd på asylområdet hvor
statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over
på administrative organ. At statsråden i 2004
fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell
betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet
for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet,
og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
Disse medlemmer forutsetter at
ulike avtaler og kontrakter videreføres innenfor ny organisering
i departementet, jf. kap. 500 post 1, og kutter hele bevilgningen
under kap. 524.
Disse medlemmer viser til sin
merknad under kap. 524 post 21 og overfører bevilgningen
til kap. 500 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er uheldig at det legges for
stort produksjonskrav på UNE og understreker at hensynet
til rettssikkerhet og klagerens adgang til å bli hørt
har høyere prioritet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
i den anledning til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 10 mill. kroner ekstra til nemndbehandling
og Dokument nr. 8:26 (2004-2005) der disse medlemmer foreslår
sterkere kvalitetssikring av avslag på søknader om
asyl med påfølgende utsending til konfliktfylte områder.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også vise til handsaminga
av St.prp. nr. 18 (2004-2005) der desse medlemene går
imot den foreslåtte reduksjonen i kostnader knytta til
talet på nemndmøte.
Desse medlemene føreset
at UNE skal fungere som eit domstolsliknande organ og at fleire
saker enn før vert handsama i full nemnd. Desse
medlemene føreset også at klagaren har
høve til å møte i nemnda der det kan
vere tvil om utfallet.
Desse medlemene viser til evalueringa
av UNE der det kom klårt fram i behov for ei presisering
av omgrepet "vesentlig tvilstilfeller" for å klargjere
kva for saker som skal gå for full nemnd. Desse medlemene viser
vidare til merknader i Innst S. nr. 219 (2003-2004) som understrekar
behovet for at departementet fylgjer opp evalueringsrapporten.
Forslag 2005: kr 4 850 000. Saldert budsjett
2004: kr 2 900 000.
Komiteen viser til
at bevilgningene til nasjonale minoriteter økes med 67,2
pst. fra 2004 til 2005 over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett. Hovedårsaken til dette er opprettelsen av Romanifolkets
fond. Sammen med Kultur- og kirkedepartementets foreslåtte
bevilgning på 30,7 mill. kroner til byggingen av en romaniavdeling
ved Glomdalsmuseet, er dette en historisk høg satsing.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-005) om økning
på kap. 526 med 1,2 mill. kroner.
Den økte bevilgningen ville kunne gjort
det mulig å få realisert avdelingen for dokumentasjon
og formidling av taterkulturen ved Glomdalsmuseet, slik det var planlagt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet i 2004 bevilget 150 000 kroner til den kvenske
avisen Rujian Kaiku. Flertallet støtter
forslaget om at denne bevilgningen blir videreført i 2005.
Flertallet slutter seg til at
den overgripende målsettingen når det gjelder
nasjonale minoriteter, er å utvikle og gjennomføre
en politikk som sikrer at personer som tilhører nasjonale
minoriteter skal ha rett til å utforme sin egen identitet.
Det må arbeides for å skape et samfunn der alle
har like muligheter og samme rettene og pliktene til å delta
i samfunnet og til å bruke sine egne ressurser. Det kan
ikke aksepteres at menneskerettene til personer og grupper blir
krenket på grunn av kultur eller tradisjon. Flertallet ser
det som viktig at satsingen på organisasjonsbygging videreføres
i 2005, der det blir lagt vekt på dialogen mellom offentlige
styresmakter og organisasjonene til de nasjonale minoritetene når
det gjelder utforming og prioritering av tiltak, og når
det gjelder å utforme en helhetlig politikk for nasjonale
minoriteter. Viktige aktører i dette arbeidet er Samordningsutvalget
for nasjonale minoriteter og Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter
og styresmaktene. Flertallet vil understreke at arbeidet
med å iversette de vedtak som gjøres vedrørende
individuelle og kollektive erstatninger prioriteres. Særlig
vil flertallet påpeke betydningen av at
departementet arbeider for en oppslutning om Romanifolkets fond
og stiftelsen blant romanifolket, blant annet gjennom å sørge
for samarbeid med romanifolket om utarbeidelsen av retningslinjene
for fondet og opprettelsen av en stiftelse som kan forvalte avkastningen
av fondet. Flertallet er positiv til at avkastningen
også benyttes til å drive et rådgivningssenter som
kan tilby blant annet juridisk hjelp til de av romanifolket/taterne
som har behov for det.
Komiteen viser til
at det i Innst. S. nr. 145 (2000-2001) om nasjonale minoriteter
ble referert til tiltak overfor Rom som ble opprettet etter behandlingen
av St.meld. nr. 37 (1972-1973), og at denne særomsorgen ble
nedlagt i 1991. Komiteen viser til at det i dag ikke
finnes særskilte offentlige tiltak overfor minoritetsgruppen
Rom.
Komiteen viser til at mange barn
i denne minoriteten ikke fullfører grunnopplæringen
og svært få fullfører videregående
skole. Komiteen påpeker behovet for å sikre
at alle barn og unge får rett til utdanning ved at det
utvikles utdanningstilbud som inkluderer og ivaretar også disse
barnas særskilte behov.
Komiteen vil samtidig understreke
foreldrenes ansvar for å sørge for at barns rettigheter
ivaretas, det være seg retten til utdanning eller andre
grunnleggende rettigheter for barn og unge, noe som vil sette dem bedre
i stand til å ivareta sine interesser i samfunnet.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
tiltak som sikrer at barn og unge i den nasjonale minoriteten Rom får
reell og likestilt mulighet til grunn- og videregående opplæring
samt øvrige rettigheter ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den norske stat skal behandle alle norske borgere
mest mulig likt uavhengig av gruppetilhørighet. Retten
til å utøve sitt eget språk eller kultur
er helt åpenbar og fritt opp til minoritetsgruppenes medlemmer
selv å utøve og ta vare på. Bare på denne
måten får man et ekte engasjement. Retten til å utøve
eget språk og kultur trenger følgelig ikke beskyttelse
av en egen statlig politikk eller gjennom lovgivning.
Disse medlemmer mener en egen
statlig politikk for alle minoritetsgrupper som etter hvert vil kunne
defineres som en nasjonal minoritet, vil bli uoversiktlig, vanskelig å håndtere
og bidra til å skape motsetninger mellom minoritetsgruppene.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet definerer en nasjonal minoritet som en etnisk, religiøs
og/eller en språklig minoritet med langvarig tilknytning
til landet, men at det hersker strid internasjonalt om riktigheten
av en slik definisjon. Hva som skal forstås med begrepet
"langvarig tilknytning til landet" er dessuten også svært
diffust. Norge har i dag antakelig godt over 100 ulike minoritetsgrupper.
Flere av dem begynte å komme til landet først
i 1970. Selv om det i dag bare er 5 minoritetsgrupper som regnes som
nasjonale minoriteter, kan dette antallet øke sterkt i årene
som kommer når disse har bodd lenge nok i landet til å bli
definert som en nasjonal minoritet. I fremtiden risikerer man å få over
100 ulike nasjonale minoriteter. Det sier seg selv at en egen politikk
for alle disse minoritetsgruppene blir nærmest umulig å føre
og skaper konflikter mellom minoritetsgruppene.
Disse medlemmer vil vise til
budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig også vise til
Fremskrittspartiets alternative budsjett og de prioriteringer og
den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er motstandere
av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under
kap. 526 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige
midler til frivillige organisasjoner bør gis på en
måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere
uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter.
Disse medlemmer vil videre understreke
at de internasjonale konvensjonene som Norge har bundet seg til
ikke i seg selv setter krav til slike tilskudd, likevel vil disse
medlemmer også påpeke at Fremskrittspartiet
ikke aksepterer at samene karakteriseres som urfolk da de ikke innfrir
de krav som settes til en slik betegnelse.
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at Romanifolket
på samme linje som andre minoriteter må søke
om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til romanifolket og fremmer forslag
om å oppløse det nyetablerte statsfinansierte
Romanifondet og tilbake føre pengene uavkortet til staten.
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten vil frafalle.
Komiteen viser til
de enkelte partiers merknader i Innst. S. nr. 110 (2002-2003) om
samepolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positiv til at
Regjeringen øker bevilgningene til særskilte samiske
formål med 34,8 mill. kroner i 2005. Flertallet har
merket seg at bevilgningene til Sametinget over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i 2005 vil utgjøre 143,4 mill. kroner, en økning
på 3,9 pst. Dette inkluderer Samefolkets fond på 4,65
mill. kroner og valgutgiftene knyttet til sametingsvalget i 2005
på 1,5 mill. kroner. I tillegg er det innenfor skjønnsrammen
til kommunene satt av 7 mill. kroner til tospråklighetsarbeid
i kommuner og fylkeskommuner.
Flertallet viser til at Stortinget
og Regjeringen har det overordnede avsvaret for utviklingen av samepolitikken. Flertallet gir
sin tilslutning til Regjeringens målsettinger på dette
området:
– Samordne
samepolitikken og videreutvikle samarbeidsformer og konsultasjoner
– Stimulere til aktiv bruk av
samisk språk i flere sammenhenger
– Øke kunnskapen om samiske
forhold og synliggjøre samisk kultur gjennom økt
forskning og formidling
– Styrke samiske næringer
– Styrke nordisk og internasjonalt
samarbeid om og mellom urfolk
Flertallet er opptatt av at samarbeidsformene mellom
statlige myndigheter og Sametinget blir utviklet videre,
og at den folkerettslige plikten til å konsultere samene
som urfolk blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Flertallet er
positiv til at Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet har
startet samtaler der formålet er å bli enige om
retningslinjer for hvordan konsultasjoner skal gjennomføres
i saker som har direkte innvirkning for samene.
Flertallet er enig i at språkspørsmål
er et av de viktigste saksområdene i samepolitikken. Å sikre
at samisk fremdeles skal være et levende språk,
som blir brukt også i offentlig sammenheng, er viktig.
Fordi IKT er så sentralt i vår tid, må det
også legges til rette for samisk i denne sammenheng. Flertallet har
merket seg at departementet, for å gjøre det enklere
for offentlige virksomheter å ta i bruk samisk, har etablert kompetansebasen
for samisk og IT (samIT). Flertallet viser til at
Regjeringen har bestemt at alle departementene skal lage en plan
for omsetting av egne lover og forskrifter innen 1. mars 2005 i
tråd med sameloven.
Flertallet er oppmerksom på at
mange samer fremdeles opplever negative holdninger og intoleranse knyttet
til egen identitet og at dette hindrer samer å ta i bruk
de politiske rettene de har. Flertallet mener at
informasjon og kunnskap om samer og samisk kultur vil motvirke negative
holdninger til samene og deres kulturuttrykk. At Regjeringen har
tatt initiativ, blant annet gjennom forskning og holdnings- og informasjonskampanjer
for å øke kunnskapen om samiske forhold, både
i forvaltningen, i befolkningen generelt og i utdanningssystemet
spesielt, er derfor positivt. Det er videre nødvendig å legge
til rette for at samisk næringsliv skal kunne videreutvikles,
der bruk av tradisjonell kompetanse kombinert med moderne teknologi
danner grunnlaget for økonomisk fornying, videre bosetting
og bærekraftig utvikling. Flertallet har
også forventninger til at bestemmelsen om at samefolkets
dag ble offisiell flaggdag fra 2004 også skal bidra til å synliggjøre
og skape positiv oppmerksomhet om samer og samiske forhold, ikke minst
i storsamfunnet.
Flertallet viser til at Regjeringen
har igangsatt et arbeid for å løse sakene for
dem som har fått mangelfull utdanning, blant annet i forbindelse
med andre verdenskrig, jf. St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning
for blant annet eldre utdanningsskadelidende samer. At det nå er
foreslått individuell erstatningsordning for denne gruppen,
vil slik flertallet oppfatter det, danne grunnlag
for at Sametinget vil ta i bruk avkastningen av Samefolkets fond
til ulike tiltak som vil styrke samisk språk og kultur.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at bevilgningene totalt sett
til samiske formål over statsbudsjettet ikke er økt
de siste åra. Oppgaver er flyttet fra andre deler av forvaltningen
til Sametinget. Disse medlemmer støtter
dette, men vil påpeke at det i tillegg vil være
behov for å gi Sametinget mulighet til å fylle
en større oppgave enn i dag. Disse medlemmer viser
også til at manglende prisjustering av ulike tilskudd til
Sametinget påvirker økonomien negativt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt uenige i den rådende norske samepolitikken.
Disse medlemmer vil understreke
at samer som norske statsborgere ikke utsettes for noen form for
diskriminering som tilsier særbehandling av samer gjennom
lovverket.
Disse medlemmer er sterkt uenige
i at samer som folkegruppe skal ha et eget folkevalgt forum som Sametinget,
der stemmerett og valgbarhet er etnisk betinget.
Disse medlemmer viser til at
enhver same som er norsk statsborger har full rett til å avgi
stemme ved alle valg samt være valgbar til alle ordinære
demokratiske organer som kommunestyre, fylkesting eller Storting. Å opprettholde
et eget Sameting og samemanntall der stemmerett og valgbarhet utelukkende
er basert på etnisk samisk tilhørighet, er etter disse medlemmers syn
en fullstendig feilslått politikk som skaper et betydelig
konfliktspotensial, noe som spesielt kommer til syne i Finnmark.
Disse medlemmer vil av disse
grunner nedlegge Sametinget og mener at det på ingen måte
er behov for en egen samepolitikk i Norge. Dette syn har sin bakgrunn
i en prinsipiell motstand mot en positiv forskjellsbehandling basert
på etniske og kulturelle kriterier.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kravene om økt samisk makt og råderett over
naturresursene i Finnmark i sterk grad bidrar til å tilspisse konfliktsituasjonen
i Finnmark.
Disse medlemmer vil hevde at
den beste løsningen i Finnmark er lik rett til land og
vann, da prinsippet om lik rett for alle er det minst konfliktskapende
alternativet i denne landsdelen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til felles merknad i budsjettavtalen om
Saemien Sijte, Sørsamisk kultursenter i Snåsa.
Komiteen viser til
at Saemien Sijte i Snåsa ivaretar viktige samfunnsoppgaver
innen sørsamisk samfunnsliv, sammen med andre institusjoner
lokalisert ved sentret, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Duodjeinstituhtta
(samisk handverk, kultur, fag og næring). Komiteen er
kjent med at bygningen er uhensiktsmessig og situasjonen for museet
og administrasjon må i dag karakteriseres som vanskelig. Komiteen viser
til at det foreligger planer for utbygging og at utbyggingen ved
Saemien Sijte fra Sametingets side er et høyt prioritert
tiltak. Videre vises det til at Nord-Trøndelag fylkeskommune
har gitt positive vurderinger av prosjektet. Komiteen peker på den
vanskelige situasjonen ved Saemien Sijte og ber Regjeringen prioritere
prosjektet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peike på at det er viktig å kunne
sikre og vidareutvikle den sørsamiske kulturen. For å oppnå dette
vil det mellom anna vere vesentleg at staten følgjer opp
den samarbeidsavtalen som er under utarbeiding mellom Sametinget
og fylkeskommunane i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag
og Hedmark. Desse med-lemene viser vidare
til den partnarskapsavtala som er underteikna mellom Saemien Sijte,
Snåsa kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Desse medlemene vil
understreke kor viktig det er at staten ytar økonomisk
bidrag slik at utbygging av Saemien Sitje kan realiserast frå og
med 2006.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett med framlegg om å auke
løyvingane til nasjonale kulturbygg. Av denne auken er
10 mill. kroner øyremerkt utbygging av Saemien Sijte.
Forslag 2005: kr 143 400 000. Saldert budsjett
2004: kr 138 050 000.
Komiteen har registrert
at det har vært oppmerksomhet omkring økonomiforvaltningen
i Sametinget. Komiteen forventer at Sametinget disponerer
bevilgningene i samsvar med politiske målsettinger og i tråd
med statens økonomireglement.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
Sametingets legitimitet har som en klar forutsetning at det er tillit
til tingets forvaltning av de økonomiske midler som disponeres.
Etter flertallets oppfatning må Stortinget gi
Sametingets kontrollkomité slike arbeidsmuligheter at den
kan utøve reell forvaltningsrevisjon og økonomisk
kontroll. Flertallet forutsetter at Sametinget i samarbeid
med Riksrevisjonen og Kommunal- og regionaldepartementet foretar
en gjennomgang med sikte på å forbedre kontrollordningen
for Sametinget og omtaler revisjon og forvaltningsrevisjon i Sametingets årsrapport
for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
støtten til samiske kulturformål med 10 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget og reduserer
posten med 70 mill. kroner. Disse medlemmer er uenige
i at samene kvalifiserer til betegnelsen som urfolk, og er av det
syn at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for
opprettelsen av Sametinget ikke derfor egentlig setter krav til
et Sameting. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets
gjentatte forslag om revisjon av sameloven med hensikt å nedlegge
Sametinget som blant annet i Innst. S. nr. 145 (1997-1998).
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme
linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker derfor å fjerne
overføringene til samene, og fremmer forslag om å oppløse
det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene
uavkortet til staten. Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene
uavkortet til staten."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sametinget har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark
og Troms fylkeskommuner og er i ferd med å inngå lignende avtaler
for det sørsamiske området med Hedmark, Sør-Trøndelag,
Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. Det vil være
viktig at Sametinget settes i økonomisk stand til å delta
i disse regionale partnerskapene.
Disse medlemmer viser til forslag
i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om økning på kap.
540 post 50 med 5 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Sametinget si rolle bør styrkast, både som premissleverandør
overfor nasjonale styresmakter og som ansvarleg organ for utvikling
av det samiske samfunnet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke
tilskotet til Sametinget med 10 mill. kroner. Denne medlemen vil
vise til at Sametinget sitt høve til å drive utviklingsarbeid
innanfor dei samiske områda må styrkjast. Med
10 mill. kroner meir vil det vere betre rom for vidareføring av
vedteken politikk, generelt informasjonsarbeid, tiltak for likestilling
samt større høve til regionalt utviklingsarbeid
i samarbeid med kommunar og fylkeskommunar.
Denne medlemen viser vidare til
omtalen av dei store utfordringane Finnmark står overfor
når det gjeld fiske, industri og sysselsetting. Denne
medlemen meiner difor det er riktig å styrke denne
regionen med aktive tiltak. Ei styrking av Sametinget sin økonomi
er eit element i ei slik styrking.
Forslag 2005: kr 4 530 000. Saldert budsjett
2004: kr 3 700 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener det er
galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke
andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom,
og viser til sitt budsjettforslag hvor kap. 541 post 70 og 72 kuttes
i sin helhet.
Forslag 2005: kr 2 050 000. Saldert budsjett
2004: kr 1 950 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener det er
grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre
rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet,
skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser
på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen
av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til
sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2,05
mill. kroner, med sikte på full nedleggelse.
Disse medlemmer vil videre understreke
at dette kompetansesenteret får midler også fra
Utenriksdepartementet og at disse overføringene vil være tilstrekkelige
for å dekke kostnadene frem mot nedleggelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at hovedmålet i distrikts- og regionalpolitikken
er å sikre hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og skape likeverdige levekår i alle deler av landet. Flertallet mener derfor
at Regjeringens ambisjon for distriktspolitikken om vekst i alle
landsdeler i neste tjueårsperiode er for passiv. De foregående
tjue år har det vært en vekst i alle landsdeler
som har rommet betydelige endringer innen landsdelene.
Flertallet har med interesse
merket seg at Distriktskommisjonen enstemmig har påpekt
behovet for en mer aktiv distriktspolitikk. Distriktskommisjonens flertall,
alle utenom medlemmet oppnevnt etter forslag fra Fremskrittspartiet,
uttaler:
"Etter Distriktskommisjonens mening er det behov for å styrke
den næringsrettede og smale politikken for å fremme
utvikling av lønnsom og fremtidsrettet virksomhet i distriktene."
Flertallet er enig i dette.
Flertallet har merket seg at
EU-kommisjonen har begynt arbeidet med å revidere retningslinjene
for regional statsstøtte. Som følge
av EØS-avtalen vil retningslinjene også kunne
få betydning for Norge. Flertallet forutsetter
derfor at Regjeringen aktivt medvirker til å utforme retningslinjer
som ivaretar Norges særskilte behov knyttet til spredt
bosetting, lange avstander, hardt klima og nedgang i folketallet
i distriktene. Siktemålet må være å kunne
utforme virkemidler som kan virkeliggjøre hovedmålet
om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Flertallet ser
gjeninnføring av gradert arbeidsgiveravgift som et viktig
siktemål i denne forbindelse.
Flertallet ber Regjeringen vurdere å notifisere
til ESA ordningen med kommunale næringsfond og eventuelt
andre distriktspolitiske virkemidler som kan notifiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens hovedprioriteringer
i regional- og distriktspolitikken:
– Etablere
rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital
og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive
for utenlandske investeringer.
– Satse sterkere på regioner
og senter som har vekstpotensial. Styrke vekstkraften der den alt
finnes, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i
alle deler av landet.
– Prioritere virkemiddel som kan
medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering
i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle
nyetablerere og entreprenører.
– Delegere og desentralisere mer
ansvar og flere oppgaver til regionalt og lokalt nivå.
Disse medlemmer vil understreke
Regjeringens målsetting om å styrke lokaldemokratiet
og øke den lokale handlefriheten der politiske avgjørelser
tas så nær de avgjørelsene vedkommer
som mulig. Grunnlaget for likeverdige levekår i hele landet
må sikres, da først og fremst gjennom det kommunale
inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at det
må demmes opp for en utvikling der Osloregionen vokser
mye raskere enn resten av landet, bl.a. gjennom å medvirke
til å videreutvikle vekstkraftige regioner i alle deler
av landet. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til behandlingen av stortingsmeldingen om tiltakssonen for
Finnmark og Nord-Troms.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om regionalpolitikken,
som ytterligere vil tydeliggjøre Regjeringens politikk
for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn
i hele landet. Meldingen vil blant annet bygge på innspill
fra Effektutvalget (NOU 2004:2), Handlingsromutvalget (NOU 2004:15)
og Distriktskommisjonens utredning (NOU 2004:19). Disse medlemmer legger
derfor ikke opp til å trekke konklusjoner basert på disse
utredningene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005.
Disse medlemmer er også tilfreds
med at Regjeringen på ulikt vis fremmer nyskapings- og
innovasjonsarbeidet, bl.a. gjennom fremleggelsen av en helhetlig
plan for innovasjonspolitikk, plan for entreprenørskap
i utdanningen, videreføring av skatteFUNN-ordningen med
mer.
Disse medlemmer viser til at
tiltak og innsats under mange departement er viktige i regional-
og distriktspolitikken. Det vises videre til at Kommunal-
og regionaldepartementet har ansvaret for å samordne denne
innsatsen, men at departementet også forvalter egne regional-
og distriktspolitiske virkemiddel under programkategori 13.50 som
skal medvirke til regional utvikling ved å utløse
mer av det verdiskapingspotensialet som finnes i regionene.
Disse medlemmer er enige med
Regjeringen i at omleggingen av arbeidsgiveravgiften blir en hovedutfordring
i regional- og distriktspolitikken også i 2005. Disse
medlemmer vil understreke at det er av avgjørende
betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer
gjennom transportstøtten og kompenserende næringsstøtte
for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer
viser videre til at ordningen med bagatellmessig støtte
gjør at om lag 90 prosent av foretakene i områdene
som omfattes av omlegging av arbeidsgiveravgiften vil få samme avgiftslette
som i dag.
Disse medlemmer viser til at
EU arbeider med revisjon av retningslinjene for regional statsstøtte
med sikte på ikrafttreden fra 2007. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens innspill til EU i denne sammenheng tar sikte
på å få til et fleksibelt regelverk som sikrer
en målrettet og effektiv bruk av virkemiddel, samt egne
ordninger for de fire nordligste fylkene, og støtter Regjeringens
linje.
Disse medlemmer støtter
Regjeringen i at gode rammevilkår for næringslivet
er den viktigste forutsetningen for å få fram
lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke
til økt verdiskaping. Mye av både den tradisjonelle
og den nye eksportindustrien finner vi i byer og tettsteder og mindre
sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse medlemmer vil
understreke at for disse næringene er det avgjørende
at Regjeringen viderefører en stram økonomisk
politikk som kan bidra til å holde kostnadsnivået,
kronekursen og rentenivået nede. Samtidig viser disse
medlemmer til at Stortinget, etter forslag fra Regjeringen,
denne perioden har innvilget betydelige skattelettelser for næringslivet,
både direkte og gjennom ordninger som SkatteFUNN, noe som
har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt nyskapning.
Disse medlemmer mener at et aktivt
næringsliv er det viktigste for å fremme full
sysselsetting. Disse medlemmer registrerer at det
er mange tegn til bedringer og ny optimisme i næringslivet
og en svak reduksjon av arbeidsledigheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det ikke som noe mål i seg selv for enhver pris å opprettholde
bosettingen i perifere strøk av landet. Høy grad
av mobilitet i befolkningen er snarere en styrke for landet enn
et problem slik det ofte fremstilles.
Disse medlemmer mener den nasjonale
bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets
selvsagte rett til å velge fritt hvor man vil arbeide og
bosette seg i landet.
Disse medlemmer har merket seg
at målsettingen for norsk distriktspolitikk er
blitt moderert de senere årene og vil i denne sammenheng
vise til NOU 2004:19. Fra å skulle opprettholde bosetting
og folketall over hele landet, er den formulerte distriktspolitiske målsettingen
nå nedjustert til å lyde at man skal opprettholde
hovedtrekkende i bosettingsmønsteret. Disse medlemmer er
samtidig svært fornøyd med at Distriktskommisjonen
selv konkluderte med at den smale distriktspolitikken i stor grad
har utspilt sin rolle og at det heller må satses på den
brede distriktspolitikken.
Disse medlemmer viser til at
på tross av at Norge har ført en økonomisk
sett svært kostbar distriktspolitikk, har flyttestrømmen
fra distrikt til sentrale strøk og byer økt jevnt
og trutt. Man har aldri lyktes med å snu denne flyttestrømmen
slik man har bestrebet seg på. Bosettings- og flyttemønsteret
er i endring både nasjonalt og regionalt. Dette påvirker
bosettingsmønsteret lokalt der vi ser at rundt
halvparten av landets kommuner opplever årlig nedgang i
folketallet.
Etter disse medlemmers mening
er den rådende norske distriktspolitikken ineffektiv, mislykket,
lite hensiktsmessig og for ressurskrevende. Dette representerer
en ufornuftig bruk av både menneskelige og økonomiske
ressurser som ikke kan forsvares i det lange løp.
Disse medlemmer mener endringer
i bosettingsstrukturen representerer tunge trender det ikke kan demmes
opp for verken på kort eller lang sikt uansett virkemiddelbruk
og ambisiøse distriktspolitiske målsettinger.
Disse medlemmer mener en virksom
distriktspolitikk må bygges opp rundt lavere skatter og avgifter, å la
mer av verdiskapningen bli igjen der den skapes, å satse
på infrastrukturtiltak som bedre veinett, langt lavere
avgifter på transport, å bedre generelle rammevilkår
for norsk næringsliv, å ha fritt salg av gårder
og småbruk samt at distriktskommuner må kunne
tilby bolig- og hyttetomter i attraktive strøk nær vann
og sjø uten å være bundet av nasjonale
retningslinjer. Det er i denne sammenheng interessant at NOU 2004:19
også peker på flere av disse virkemidlene som
effektive.
En langt mer offensiv næringspolitikk
ville sammen med økt lokal selvråderett over arealdisponeringen være
en positiv distriktspolitikk. Den distriktspolitiske satsningen
må for fremtiden i langt mindre grad baseres på landbrukssubsidier
og massive statlige overføringer gjennom kommunesektorens
inntektssystem.
Disse medlemmer mener det er
distriktsfiendtlig at naturgitte avstandsulemper forsterkes av at Norge
har blant verdens høyeste avgifter på kjøretøy og
drivstoff.
Disse medlemmer står
for en distriktspolitikk som er basert på utkant-Norges
egne premisser. Distriktene må få slippe å "stå på krykker"
og få beholde mer selv av den verdiskapningen som skjer
ute i distrikts-Norge. Disse medlemmer konkluderer
med at Norge ikke trenger en egen distriktspolitikk, men at generelt
gode nasjonale rammevilkår for næringsliv og bosetting
er de viktigste forutsetningene for bosetting og arbeidsplasser
i distriktene. Per dags dato er ikke disse rammevilkårene
tilstrekkelig til stede, på grunn av den politikken det
rådende politiske flertall i Norge fører.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener folk må få bo der
de vil og at det er et politisk ansvar å gjøre
det mulig. Distriktspolitiske hensyn må derfor vurderes
i alle saker. Mer markedsstyring fører til økt
sentralisering og gir folk mindre frihet i valg av bosted. Jo færre distriktshensyn
som legges inn i generell økonomisk politikk, i finanspolitikken
og i sektorpolitikken, desto vanskeligere og dyrere blir det å opprettholde
og utvikle en god distriktspolitikk gjennom spesielle
distriktspolitiske tiltak.
Disse medlemmer viser til at
Effektutvalgets utredning viser at nivået på den
smale distriktspolitikken er halvert i løpet av ti år
fram til 2003. Reduksjonen i den bedriftsrettede støtten
har vært prosentvis enda sterkere. Statlige bevilgninger
til kommunal og lokal næringsutvikling (post 550) har gått
mot null. Det er nå opp til fylkeskommunene om de vil bevilge penger
til kommunale næringsfond, men det må skje innenfor
totalt sett lavere bevilgninger enn tidligere.
Ifølge Effektutvalget har de reduserte
rammene til SND/Innovasjon Norge de senere årene
resultert i en strengere prioritering mellom støtteverdige
prosjekter enn tidligere. Samtidig er forskjellen mellom de næringspolitiske
virkemidlene som gjelder for hele landet, og de spesielle distriktspolitiske
virkemidlene blitt redusert.
Effektutvalgets innstilling viser at det har
bidratt til å redusere effekten av virkemidler som har
vist seg å ha god effekt i forhold til å nå distriktspolitiske
mål.
Disse medlemmer vil påpeke
at en sterk distriktspolitikk er god næringspolitikk.
Særlig dramatisk er det at den differensierte arbeidsgiveravgifta
blir borte.
Disse medlemmer påpeker
at det norske støttenivået ligger godt under det
som er fastlagt internasjonalt. Det gjør at andre europeiske
land har langt mer aktive støtteordninger enn Norge, spesielt
når det gjelder investeringsstøtte.
EØS-avtalen åpner spesielt
for økt bedriftsrettet støtte til forskning og
utvikling, ny fornybar energi, mer effektiv energibruk og støtte
til miljøteknologi og miljøforbedringer som går
utover EØS-avtalens krav.
Disse medlemmer vil påpeke
at i åra framover må distriktspolitikken styrkes
langt utover kompensasjon for bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Indirekte virkemidler kan være svært gode, men
skal virkningen bli raskt merkbar for den enkelte bedrift, må volumet økes.
Bevilgninger gjennom regional og distriktspolitikken må økes.
Det må satses mer på FOU, næringsrettede
virkemidler og satsene for avskrivingstid på utstyr og
nyanskaffelser i bedriftene må reduseres. Dette for å gi
nødvendig nyskaping og bærekraft. Viktige framtidsrettede
distriktsnæringer som alternativ fornybar energi, for eksempel
bioenergi, vil gi tusenvis av arbeidsplasser i distriktene, mye miljøvennlig
energi og teknologi- og kompetanseutvikling i deler av landet som
ikke har så stor del av dette i dag. I tillegg vil det
gi gode muligheter i skog- og landbruksnæringen som har
dårlig inntjening i dag. God distriktspolitikk forutsetter
at en vet hvordan politikk på forskjellige områder
slår ut i distriktene.
Disse medlemmer mener distriktspolitiske
hensyn legges til grunn for alle politiske beslutninger.
Disse medlemmer mener Regjeringens
konkurransestrategi fører til sentralisering og dårlige
helhetsresultat. Det må utvikles en samarbeids- og synergistrategi
der statens egen virksomhet må pålegges et særlig
ansvar for å ta distriktspolitiske hensyn. Samarbeid mellom
ulike offentlige etater, sektorer og forvaltningsnivåer
må brukes aktivt og målrettet for å oppnå dette.
Effektutvalget har også dokumentert
en betydelig nedbygging av statlige arbeidsplasser i distriktene
over tid, parallelt med en betydelig vekst av statlige arbeidsplasser
i Oslo-regionen og landsdelssentra.
Disse medlemmer viser til Distriktskommisjonens
forslag:
"Lokalisering av ny statlig virksomhet skal som hovedregel
skje utenfor Oslo. Etablering i hovedstadsområdet
bør begrunnes særskilt: Ved valg av lokaliseringssted
bør det tillegges vekt på at den nye virksomheten
skal bidra til å styrke allerede etablerte regionale nærings-,
kompetanse- og forvaltningsmiljøer, eller bidra til å bygge
opp nye."
Disse medlemmer er enig i Distriktskommisjonens
forslag.
Disse medlemmer vil påpeke
nødvendigheten av å føre en bred og sammenhengende
distriktspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti siden 1999 har utfordret de ulike
regjeringene til å starte arbeidet med å redde
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift eller finne fullgode
alternativer. Disse medlemmer viser til sitt alternative
budsjett med spesielle satsinger på bioenergi, kystfraktefartøyene,
en grusvegpakke på 100 mill. kroner til fordeling mellom
fylkene, rassikring i distriktene, fiskerihavner, Kystvakten, økologisk
landbruk og grønn reiselivssatsing. Regjeringen har vist
liten vilje til å benytte det handlingsrommet som er innenfor
EØS-avtalen til å beholde mer av ordningen eller å finne
andre måter å gi næringslivet i distriktene
bedre vilkår på.
Disse medlemmer viser til at
kommuneøkonomien er svært viktig for distriktspolitikken
og at disse medlemmer i sitt alternative budsjett
styrker dette området under ramme 19 med ca. 6,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer påpeker
at det trengs en satsing både lokal, regionalt og nasjonalt
på dette og viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
om økning til regional- og distriktspolitiske formål
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med 240
mill.
Disse medlemmer viser til egne
forslag i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) om å iverksette
forsøk med større fylker, som får delegert
helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, det vil si i næringspolitikk,
distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk,
kultur- og arbeidsmarkedspolitikk.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett la opp til
ei omfattande satsing på næringsutvikling, samferdsel
og distriktspolitiske tiltak. Denne medlemen meiner
regjeringa Bondevik II heile denne stortingsperioden har ført
ein distriktsfiendtleg politikk med auka sentralisering og utarming
av distrikts-Noreg som konsekvens.
Denne medlemen viser til at ein
meir aktiv nærings- og distriktspolitikk hadde gitt langt
fleire i arbeid og eit breiare næringsliv å møte
morgondagen med. Ei satsing på distriktspolitiske tiltak
slik Senterpartiet tek til orde for vil medverke til fleire tusen
nye verksemder og arbeidsplassar og få optimismen og framtidstrua
til å vekse i heile landet.
Denne medlemen meiner at fylkeskommunane er
ein særs viktig medspelar i ein slik utviklingsstrategi.
Senterpartiet ynskjer difor å styrke fylkeskommunane sine
midlar til regionale utviklingsprosjekt med 325 mill. kroner.
Denne medlemen vil peike på at
store deler av landet har eit omfattande nett av fylkesvegar med
til dels dårleg standard. Denne medlemen viser
til at dette er særleg merkbart i Hedmark fordi dette fylket har
ei stor fylkesveglengd og der mykje av denne vegen er dårleg
grusveg. Senterpartiet meiner lokale styresmakter må ha
eit økonomisk handlingsrom som gjer det mogleg å ivareta
også dette vegnettet. Denne medlemen viser
til Senterpartiet sitt alternative forslag til statsbudsjett, der
det vert avsett 20 mill. kroner til Hedmark fylkeskommune for utbetring
av fylkesvegnettet. Denne medlemen vil elles understreka
at ei generell styrking av fylkeskommunen sine midlar slik Senterpartiet
føreslår, vil medverke til at fleire av fylka
kan utbetre fylkesvegnettet og leggje fast dekke på fleire
grusvegar.
Denne medlemen viser til prosjektet
Blilyst i regi av innlandskommunane i Sør-Trøndelag.
Prosjekt der ein regionalt løfter felles utfordringar bør
prioriterast frå nasjonale styresmakter. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet vil styrke dette prosjektet med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at politireformen er under evaluering, og vil fremheve viktigheten
av at et bredt utvalg av lokalt folkevalgte blir hørt i
denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at kommunale næringsfond
har vært en forutsetning for å drive næringsutviklingsarbeid
i mange distriktskommuner. Slike samfunnshovedproblem er manglende næringsetablering
og utvikling. De befinner seg i områder som har liten tilgang
på lokal kapital, og kommunens mulighet til å bidra
til slike etableringer er derfor helt avgjørende.
Disse medlemmer har merket seg
at evalueringen av kommunale næringsfond har vist at mange
gode prosjekter ikke ville blitt realisert hvis kommunen ikke hadde
hatt næringsfondene. Rapportene fra 2001 viser at det ble
etablert 851 nye bedrifter og skapt 1 520 nye arbeidsplasser gjennom
ulike prosjekter med oppstartsmidler fra kommunale næringsfond.
Næringslivet kan ha særlig stort behov for ressurser
til tilretteleggende tiltak fra kommunen eller sammen med fylkeskommunen. Disse
medlemmer påpeker at slike tilskudd nå vil
bli å anse som bagatellmessig støtte. Slik støtte
vil derfor ikke kunne akkumuleres utover de beløp som er
godkjent. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at ordninger som kan notifiseres, blir notifisert, slik at det
blir mulig for lokale og regionale myndigheter å drive
aktiv næringsstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng vise til at Fremskrittspartiet har vært
en sterk pådriver for statlige såkornfond og viser
til Fremskrittspartiets merknader og forslag under behandling av
Dokument nr. 8:61 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
i sitt alternative budsjett foreslått 24 mill. kroner til
denne posten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett der det er ei løyving på 100
mill. kroner til kommunale næringsfond.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til ordningen
med støtte til små nærbutikker i distriktene
og at dette er en ordning som ønskes videreført. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005)
der tilskudd til drift av nærbutikker i småsamfunn
og utkantområder er fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til ordningen med tilskudd til drift av nærbutikker i småsamfunn
og utkantområder som ble etablert som følge av
forlik mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene. Ordningen
har vært en viktig bidragsyter til å opprettholde
99 nærbutikker i utkantstrøk. Disse medlemmer vil
derfor øke tilskuddet til 12 mill. kroner og legge ordningen helt
under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil hevde
at det i likhet med statens kjøp av tjenester innenfor
postsektoren, luftfart og jernbane også er et samfunnsansvar å sørge
for å medvirke til å opprettholde butikker i de
svakest bebodde områder av landet. Støtte til
utkantbutikker er etter dette medlems oppfatning
et effektivt virkemiddel for å bidra til dette, og dette
medlem ønsker derfor å videreføre
støtte til utkantbutikker med 2,5 mill. kroner, og viser
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).
Forslag 2005: kr 2 039 300 000. Saldert budsjett 2004:
kr 1 356 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at disponeringen
av bevilgningene på denne posten fra og med 2003 er delegert
til fylkeskommunene. Flertallet ser det som viktig å mobilisere
til en bred felles innsats for regional utvikling. Flertallet vil
derfor peke på at det regionale utviklingsarbeidet må skje
i et nært samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regionale
statlige myndigheter, statlige virkemiddelorganer, Sametinget, forsknings-
og utdanningsinstitusjonene, næringslivet og partene i
arbeidslivet. Flertallet vil samtidig understreke
at fylkeskommunene er tillagt lederskapet i de regionale partnerskapene
og må ta nødvendig initiativ til å videreutvikle
dem.
Flertallet vil peke på at
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør ikke
må avgrenses til å forvalte de distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene. Fylkeskommunen må ha fokus mot bredden i
det som påvirker utviklingen i regionen. Fylkeskommunene
må derfor ta en ledende rolle for det samlede utviklingsarbeidet
i regionen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at Handlingsromutvalget
(NOU 2004:15) påpekte at Norge ikke utnytter det handlingsrom
vi har innenfor EØS-avtalen til å drive en aktiv distrikts-
og regionalpolitikk. Utvalget uttalte blant annet:
"I kapittel 4 har vi sett at det er meir dei nasjonale prioriteringane
enn EØS-reglane som set grensa for kor stor støtte
som blir gitt til ulike formål. Styresmaktene har eit stort
handlingsrom innanfor støtteordningar som alt er godkjende
av ESA, til dømes å gradere ei godkjend horisontal
støtteordning innanfor den melde maksimale støttesatsen,
eller berre å støtte visse regionar.
Ei
rekkje tiltak kan nyttast meir enn i dag. Men det er ikkje sikkert
at det i alle tilfelle er fornuftig å gjere det.
[ ...]
Investeringstilskot
er eit døme på at styresmaktene kan ha stort handlingsrom
innanfor fastsette rammer med omsyn til støtteintensitet."
Samtidig uttalte Effektutvalget (NOU 2004:2)
om de spesielle distrikspolitiske virkemidlene hvor integreringsstøtte
og bedriftsutviklingstilskudd er de viktigste:
"Evalueringer tyder på at disse virkemidlene
gir gode effekter med lavere kostnader enn mange av de andre politikkområdene
som har positive effekter for distriktene. Virkemidlene er selektive,
i den forstand at de tildeles etter søknad. Utvalget mener
at de gode effektene tilsier at det bør anvendes større
ressurser på dette området, og at det bør åpnes
for større grad av automatikk i tildelingen av investeringstilskudd
til bedrifter i distriktene. Dette vil være mulig innenfor
konkurransereglene i EØS-avtalen."
Blant annet på dette grunnlag uttalte
Distriktskommisjonen (NOU 2004:15) enstemmig:
"Investeringstilskudd bør i distriktene
brukes mer aktivt enn i dag med sikte på å øke
enkeltbedrifters konkurransekraft. Rammene for investeringstilskudd bør økes,
slik at virkemidlet kan brukes i et omfang som er mer på linje
med hva som er vanlig i andre europeiske land."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Distriktskommisjonens enstemmige vurdering om at
bevilgningen til investeringstilskudd bør økes.
Flertallet har imidlertid merket
seg at bevilgningene til regional utvikling – som blant
annet omfatter distriktsrettet investeringstilskudd – er
redusert betydelig de senere år. Flertallet mener
derfor at bevilgningene til regionale utviklingstiltak bør økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har varslet
en egen stortingsmelding om regionalpolitikken, som ytterligere
tydeliggjør Regjeringens politikk for å sikre bosetting,
verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn i hele landet. Meldingen
vil blant annet bygge på innspill fra Effektutvalget (NOU
2004:2), Handlingsromutvalget (NOU 2004:15) og Distriktskommisjonens
utredning (NOU 2004:19). Disse medlemmer legger derfor
ikke opp til å trekke konklusjoner basert på disse
utredningene i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som et viktig
og selvstendig mål for distriktspolitikken at virkemidlene
bidrar til utvikling av næringsaktivitet og etablering
av nye arbeidsplasser. Flertallet mener derfor at
det fortsatt skal kunne gis investeringstilskudd ved investeringer
i det distriktspolitiske virkemiddelområde uavhengig av om
det som det investeres i, i seg selv er nyskapende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er fylkeskommunene som er delegert myndighet til å bestemme
hvordan bevilgningen til det enkelte fylke skal disponeres. Det
betyr også at fylkeskommunene kan bestemme retningslinjene
for virkemiddelbruken i fylket. Det betyr blant annet at når
Innovasjon Norge disponerer virkemidler – herunder til
bedriftsrettede tiltak – som er stilt til disposisjon gjennom
fylkeskommunens fordeling av midlene, så er det fylkeskommunens
retningslinjer for bruken som skal legges til grunn. Dette
flertallet vil i denne sammenheng sterkt understreke at
dersom det i slike tilfeller er motstrid mellom Innovasjon Norges
nasjonale retningslinjer og fylkeskommunens retningslinjer, så er
det fylkeskommunens retningslinjer som gjelder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å fornye
og videreutvikle fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør – til
beste for innbyggere og næringsliv i den enkelte region. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen varsler en vurdering av fylkeskommunenes rolle
som regional utviklingsaktør i forbindelse med regionalmeldingen som
skal fremmes våren 2005. Regjeringen følger på denne
måten opp Stortingets forutsetning i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Om nye oppgaver for lokaldemokratiet
- regionalt og lokalt nivå, om at en nærmere vurdering
av fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, og de forsøk
med oppgavedifferensiering som er igangsatt, skal gjøres
neste stortingsperiode.
Disse medlemmer viser til at
departementet er i dialog med fylkeskommunene om hvordan mål-
og resultatstyringsmidlene kan styrkes, slik at av kvaliteten på rapportering
av bruken av midlene blir bedre. Disse medlemmer har
registrert at flere fylkeskommuner mener de bruker uforholdsmessig mye
ressurser på rapportering av midlene. Disse medlemmer anmoder
derfor om at det nevnte arbeid også bidrar til forenklinger
i rapporteringsarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ser det som svært viktig at den kompetansen som er utviklet
gjennom Innovasjon Norge må bevares og utvikles. Denne
kompetansen skal også bidra til utvikling på tvers
av fylkesgrensene. Disse medlemmer ser det derfor
som uheldig dersom det Innovasjon Norge har bygd opp av lokal, regional
og nasjonal kompetanse skulle bli svekket og brutt opp.
Selv om fylkeskommunene er delegert
myndighet til å bestemme hvor mye av de samlede bevilgningene
til hvert fylke som skal gå til bedriftsrettede tiltak,
mener komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti derfor at forvaltningen av alle bedriftsrettede
tiltak må skje gjennom Innovasjon Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag
i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post
60, skal forvaltes gjennom Innovasjon Norge."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 19 (2001-2002)
Om nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Disse
medlemmer vil vise til at et av hovedprinsippene for Regjeringens modernisering
av offentlig sektor, er delegering og desentralisering av ansvar
og myndighet. Det betyr at lokal frihet og lokalt ansvar skal stå sentralt
i moderniseringsarbeidet. Det lokale selvstyret skal styrkes. For kommunene
og fylkeskommunene betyr det at de skal gis større handlefrihet
og selvstendighet. Regjeringen mener at desentralisering av oppgaver
og myndighet til kommunesektoren vil gi et reelt lokaldemokrati
og en effektiv og brukervennlig forvaltning. Etter disse medlemmers oppfatning
er det helt sentralt i denne reformen at fylkeskommunene står
fritt til å velge operatør for de direkte bedriftstrettede
tiltak. Disse medlemmer vil påpeke at et
statlig pålegg om at man skal bruke IN i denne sammenheng
vil være en klar innstramning av fylkeskommunenes handlefrihet,
og vil kunne bidra til en dårligere utnyttelse av de regionalpolitiske
virkemidlene desentralisert til fylkeskommunene basert på de
prioriteringer det lokale partnerskapet gjør. Dessuten
vil disse medlemmer påpeke at selv om IN
er foretrukket partner blant fylkeskommunene i dag, betyr dette
ikke at det er behov for å lovfeste dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at den distriktspolitiske situasjonen
kan variere svært mye mellom de ulike regioner. Flertallet er
derfor mot at rent objektive kriterier skal legges til grunn for
fordeling av de distriktspolitiske virkemidlene mellom fylkeskommunene. Flertallet mener
at fordelingen mellom fylkene må være fleksibel
i forhold til utviklingen i de enkelte regioner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at objektive kriterier må danne basis
for fordelingen av distriktspolitiske virkemidler mellom fylkeskommunene,
men at det i tillegg må utøves skjønn,
bl.a. med utgangspunkt i de omstillingsutfordringer lokalsamfunn
i enkelte fylker har og vil stå overfor i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at alle fylkeskommuner skal
ha midler slik at de kan fylle sin rolle og gjennomføre
prosjekter sammen med næringslivet, kommunene og staten. Disse
medlemmer mener det burde utvikles et system med et større
grunntilskudd for regional utvikling til hvert fylke slik at de
gis en reell mulighet til å ivareta den rollen Stortinget
og Regjeringen har pålagt dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til at
de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes
kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer mener
at det behovet som måtte finnes for en slik aktør,
kan løses med andre organiseringer enn gjennom dagens
fylkeskommune.
Disse medlemmer viser videre
til at med Fremskrittspartiets politikk ville incentivene for aktiv næringspolitikk
i kommunene, samt rammebetingelsene for næringslivet, vært
langt bedre. Disse medlemmer viser òg til
sin aktive statlige næringspolitikk. I denne
sammenheng er disse med-lemmer glade for at Distriktskommisjonen
i sin utredning (NOU:2004:15) har fulgt opp Fremskrittspartiets arbeid
med å tilrettelegge for næringsvirksomhet. Disse
medlemmer viser til sitt budsjettfremlegg hvor bevilgningen
til feltet reduseres som en følge av dette. Disse
medlemmer understreker videre at en slik omstilling må skje
over flere år.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise
til Fremskrittspartiets forslag om såkornfond i forbindelse
med Dokument nr. 8:61 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det kan oppstå særskilte utfordringer
i enkelte kommuner, for eksempel knyttet til utviklingen i næringslivet
eller i offentlig virksomhet eller stort tap av arbeidsplasser. Flertallet mener
at departementet fortsatt må ha ansvaret for å avklare
om en kommune i nasjonal sammenheng skal anses å ha utfordringer
som gir grunnlag for en særskilt omstillingsstatus. Flertallet mener
at departementet eventuelt må tilføre den aktuelle fylkeskommunen
ekstraordinære midler for å følge opp denne
utfordringen. Flertallet legger til grunn at departementet
i vurderingen av hvordan bevilgningen på denne posten skal
fordeles mellom fylkeskommune, legger vekt på slike særskilte
utfordringer og at dette gjenspeiles i tildelingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen som er
inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om omstillingsmidler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener, i tråd med ansvarsreformen,
at fylkeskommunen er den beste og nærmeste til å vurdere
og avgjøre omstillingsstatus i enkeltkommuner. Denne løsningen
er også mindre byråkratisk enn den gamle. Disse
medlemmer vil vise til at fylkeskommunen også er
ansvarlig for å følge opp omstillingskommunene
i sin anvendelse av midler. Denne myndighet er fra og med 2003 delegert
og desentralisert fra Kommunal- og regionaldepartementet, inkludert
disposisjonen over midlene. Disse medlemmer mener
at dette er en ordning som bør videreføres, og
vil i den forbindelse understreke at bl.a. antall omstillingskommuner
skjønnsmessig må hensyntas ved den fylkesvise
fordelingen av de regionale utviklingsmidlene.
Komiteen viser til
at departementet i proposisjonen påpeker at konkurranseutsatte
virksomheter innenfor fiskeri, havbruk og tradisjonell eksportindustri
"har hatt særlege utfordingar i dei siste åra".
Komiteen har merket seg at departementet
peker på at Sogn og Fjordane har kommet i en spesiell situasjon
på grunn av rasjonalisering og nedbemanning i store hjørnesteinsbedrifter,
og at det pekes på utfordringene i Årdal,
Høyanger og Flora.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at omstillingene i Årdal og Høyanger
må følges opp som forutsatt ved behandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Flertallet viser
til at Regjeringen i revidert budsjett (St.prp. nr. 63 (2003-2004))
foreslo og fikk tilslutning til en tilleggsbevilgning som "forutsettes
benyttet til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet
i ( ) Flora". Flertallet forutsetter at departementet
følger opp den statlige støtten til omstillingsarbeidet
i Flora ved at Sogn og Fjordane gis et skjønnsmessig tillegg
til den øvrige overføring til regionalt
utviklingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har videre registrert at Regjeringen
har stilt seg positiv til å bidra til at virkemiddelapparatet
kan vurdere en større bedriftsetablering i Årdal
med midler utover det som fremgikk av RNB. Disse medlemmer konstaterer
at dette viser en positiv holdning fra Regjeringen til å i
gitte, alvorlige situasjoner bidra med ekstraordinær innsats
utover det fylkeskommunen selv kan stille med, og uten at dette
rokker ved fylkeskommunens grunnleggende ansvar for omstillingsarbeidet
lokalt.
Medlemene frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at Vanylven kommune
i Møre og Romsdal i løpet av dei siste åra
har mista om lag 400 arbeidsplassar, noko som utgjer 25 pst. av
arbeidsplassane i kommunen. Dette skuldast m.a. nedbemanning i hjørnesteinsverksemder
m.a. innan skipsbygging og meieridrift. Desse medlemene har
merka seg at nedbemanning i den tidlegare statleg eigde bedrifta
A/S Olivin er sterkt medverkande til denne utviklinga. Desse medlemene har
merka seg at kommunen i lag med fylkeskommunen og Innovasjon Norge
har tatt tak i utfordringane sine på ein konstruktiv måte,
og meiner at Vanylven på same måte som aktuelle
kommunanr i Sogn og Fjordane, har behov for ytterlegare statleg medverknad.
For å møta dei ekstraordinære omstillingsutfordringane
kommunen no står overfor, vert det sett av 10 mill. kroner
til ei tiltakspakke for Vanylven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der situasjonen i Vanylven
omtales.
Komiteen har merket
seg at departementet trekker fram at mange av de bo- og arbeidsmarkedsregionene som
hadde sterkest nedgang i sysselsettingen de siste ti årene,
ligger i Finnmark. Komiteen vil peke på de betydelige
omstillingsutfordringene flere av kystkommunene i Finnmark står
overfor som følge av problemene i fiskeindustrien.
Komiteen viser til at i enkelte
kommuner som Vardø og Gamvik har hjørnesteinsbedriften
ligget nede i flere år, og arbeidsledigheten ligger stabilt
svært høyt.
Komiteen viser til Aetats tall
for oktober 2004 som viser at antall registrert helt ledige i Vardø tilsvarte 10,6
pst. av arbeidsstyrken. I Gamvik var raten 7,0 pst. på samme
tid. Dersom delvis sysselsatte og tiltaksdeltakere inkluderes, utgjør
dette om lag 20 pst. av arbeidsstyrken for Vardøs tilfelle. Komiteen ser dette
som svært alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at bevilgningene til regionale utviklingstiltak i
Finnmark er redusert fra om lag 142 mill. kroner i 2002 til om lag 111
mill. kroner i Regjeringens foreløpige tildelingsbrev for
2005. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag en fjerdedel
siden 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Finnmark fylkeskommune disponerer
samlet ca. 113 mill. kroner til regional utvikling, hvorav 20 mill.
kroner er skjønnsmessig tildelt til omstillinger i fylket.
Bruken og fordelingen av de regionale utviklingsmidlene
er fylkeskommunens ansvar. Beløpet Finnmark mottar til
regional utvikling, er betydelig høyere pr. innbygger enn
for resten av landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at håndteringen av kriser av denne type
er et nasjonalt ansvar, og ikke kan tillegges den enkelte kommune
og fylkeskommune alene.
Flertallet vil peke på at
Fylkesmannen i Finnmark 30. juni 2003 fant det nødvendig å sende
en særskilt rapport til statsministeren hvor han blant
annet meddeler:
"Til sammen er det siste året inngått
konkurs eller innstilt drift ved over 40 pst. av fiskeindustribedriftene og
6 oppdrettsanlegg i fylket, og et tusentalls arbeidsplasser er falt
bort. Og det er grunn til å frykte at utviklingen ikke
stopper med dette. ( ...)
Sett opp mot en slik utvikling
er det grunn til å frykte at bunnen faller ut av mange
lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten
kan være i ferd med å endres radikalt.
(... )
Dersom
det er et mål å stoppe den ukontrollerte utviklingen
vi i dag opplever i fylket, er det derfor nødvendig at
sentrale myndigheter griper inn med tiltak. Vi opplever situasjonen
så alvorlig at vi finner det riktig å redegjøre
særskilt for utviklingen og reise spørsmål
om gjennomføring av en grundig analyse av situasjonen med
sikte på utarbeiding av en statlig handlingsplan som omfatter
alle sektorer som berører disse problemstillingene."
Flertallet mener at situasjonen
på kysten av Finnmark er så alvorlig at Regjeringen
snarest må iverksette særskilte tiltak. Flertallet mener
derfor det må settes i verk en statlig aksjonsplan for å få i
gang næringsvirksomhet i fiskerikommunene i tiltakssonen
i Finnmark og Nord-Troms som er rammet av konkurs og stor arbeidsledighet. Flertallet viser
for øvrig til merknader i finanskomiteens innstilling om
nysalderingen av statsbudsjettet for 2004.
Flertallet viser til at det er
flere kommuner hvor omstillingsutfordringene er så store
at de er gitt særskilt status som omstillingskommune. Vanylven
i Møre og Romsdal er et eksempel på det.
Flertallet forutsetter at departementet
i fordelingen av de regionale utviklingsmidlene tar høyde
for de særskilte utfordringene som finnes i enkelte kommuner i
landet. Flertallet forutsetter videre at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett dersom
det er behov for ytterligere bevilgninger til omstillingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at kommunal- og regionalministeren
har anmodet fylkeskommunen om å være mer konkret
i forhold til hvilke tiltak de mener kan være med å legge
et varig grunnlag for nye arbeidsplasser i Vardø og andre
lokalsamfunn. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at kommunal- og regionalministeren har bekjentgjort
at hun i brev til fylkeskommunen inviterer til å fremlegge
forslag og at hun er innstilt på å drøfte
eventuelle tiltak som kan gi varig bedring av situasjonen. Disse
medlemmer tolker dette som et positivt signal om at Regjeringen
er villig til å samarbeide om konkrete planer. Disse medlemmer viser
videre til at det de senere år er lokalisert flere statlige
arbeidsplasser til Vardø. Videre registrerer disse
medlemmer at arbeidsmyndighetene har vært
positive til å stille opp med ekstra tiltaksplasser på kort
varsel. I tillegg vises det til at Fiskeri- og kystdepartementet
har iverksatt en innskjerpelse av de leveringsforpliktelser som
gjelder for innehavere av torskekonsesjoner.
Når det gjelder forslag
om en "statlig aksjonsplan" viser komiteens medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til
at Regjeringen følger opp situasjonen, jf. kommunal- og
regionalministerens brev til Finnmark fylkeskommune datert 3. desember
2004. Det vises videre til merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti i forbindelse med komiteens behandling tilsvarende
forslag i Innst. S. nr. 176 (2003-2004) Innstilling fra kommunalkomiteen om
rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
budsjettforslag der ordningen med nedskriving av studielån
foreslås styrket ved å øke årlig
avskrivingsbeløp med over 50 pst., fra 16 500 kroner til
25 000 kroner pr. år for låntakere som er bosatt
innenfor tiltakssonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser det som viktig å legge til rette for å utvikle
samarbeid på landsdelsnivå. Flertallet mener
derfor at blant annet Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag
(LU) spiller en positiv rolle for utvikling av samarbeid over fylkesgrensene. Flertallet har
merket seg at departementet har lagt til grunn at den statlige skjønnsfinansieringen
av LUs virksomhet skal reduseres neste år. Flertallet ser
det som viktig at arbeidet i LU videreføres. Flertallet er åpen
for at bevilgningene til slikt landsdelssamarbeid også kan
finansieres som et nasjonalt tiltak over kap. 552.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fylkeskommunene, som
eiere av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag
(LU), fra 2002 til 2003 reduserte sine tilskudd til LU. Disse
medlemmer registrerer at departementet fremdeles har med
LU som en del av vurderingsgrunnlaget ved utmåling av skjønnsmidler
til de fire nordligste fylkene, men at denne skjønnsmessige
andelen nå foreslås redusert. Disse medlemmer understreker
at slike tildelinger på skjønnsmessig grunnlag
ikke er å oppfatte som noen øremerking av midler,
og forutsetter at fylkeskommunene selv vurderer sine tilskudd til
LU innenfor de tilgjengelige rammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets merknader i finansinnstillingen, Budsjett-innst.
S. I (2004-2005), hvor det framgår at Arbeiderpartiet har
foreslått å bevilge 3,8 mrd. kroner mer til tiltak
for næringsutvikling og sysselsetting. Disse medlemmer viser
til at en vesentlig del av dette vil bidra til økt sysselsetting
og redusert arbeidsledighet i distriktene. Samtidig vil dette bidra
til å trygge grunnlaget for bosettingen.
Som ledd i denne satsingen mener Arbeiderpartiet
at det er behov for en styrking av de særskilte distriktspolitiske
virkemidlene. Disse medlemmer viser derfor til at
Arbeiderpartiets budsjettforslag la til grunn en økning
av bevilgningene på denne posten med 43 mill. kroner. Disse
medlemmer må konstatere at Arbeiderpartiets forslag
om en mer aktiv nærings- og distriktspolitikk
ikke fikk flertall ved behandlingen av finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) om å øke
bevilgningen på dette kapitlet med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til økt
behov for nasjonal medvirkning i distrikts- og regionssatsing. Disse
medlemmer påpeker særlig behov for at staten
kan være raskt på banen i kritiske situasjonen som
kan oppstå ved større konkurser og ved behov for akutt
omstilling, og viser til forslag om økte bevilgninger med
18 mill. kroner under kap. 552 post 72 i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der løyvingane
til regional utvikling og nyskaping vert auka med 325 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag om økning i
kommunesektorens frie inntekter, med 1 mrd. kroner, der økningen
fordeles likt mellom kommuner og fylkeskommuner. Det vises videre
til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet der disse rammene ble
ytterligere økt med 0,8 mrd. kroner for 2005, noe som kommer
fylkeskommunene til gode med 180 mill. kroner. I tillegg ble kommuner
og fylkeskommuner kompensert for mindreskatteveksten i 2004 med
til sammen 2,2 mrd. kroner i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer vil understreke
at gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste
forutsetningen for å få fram lønnsomme
og konkurransedyktige virksomheter som kan medvirke til økt
verdiskaping, spesielt i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener budsjettforslaget for 2005
samlet sett vil øke fylkeskommunens mulighet til å fylle
rollen som regional utviklingsaktør og medvirke til at
den blir en interessant samarbeidspartner for næringsliv,
regional statsforvaltning og for kommunene.
Disse medlemmer vil vise til
at Regjeringens økonomiske politikk de siste to årene
har bidratt til lavere rente, en konkurransedyktig kronekurs og
bedre vilkår for konkurranseutsatt næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
mye av både den tradisjonelle og den nye eksportindustrien
finnes i mindre sentrale strøk, utenfor storbyene. Disse
medlemmer vil understreke at for disse næringene
er det avgjørende at Regjeringen viderefører en
ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som kan bidra
til å holde kostnadsnivået, kronekursen og rentenivået nede.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget, etter forslag fra Regjeringen, denne perioden har innvilget betydelige
skattelettelser for næringslivet. Både direkte,
gjennom bl.a. fjerning av investeringsavgift og utbytteskatt, og
indirekte, gjennom ordninger som SkatteFUNN og bedre avskrivnings-
og tollsatser. Disse medlemmer vil understreke at
dette har bidratt til lavere kostnader og lagt grunnlag for økt
nyskaping.
Komiteen viser til
at det i fjorårets finansinnstilling og budsjettinnstilling
fra kommunalkomiteen var full enighet om at kompensasjonen for økt
arbeidsgiveravgift måtte innrettes slik at "alle kompensasjonstiltakene
skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er
påført økt avgift". Komiteen ber
departementet påse dette.
Komiteen ber likeså departementet
påpeke at kompensasjonstiltakene skal komme i tillegg til
andre ordinære nærings- og distriktsutviklingstiltak,
og ikke istedenfor disse.
Komiteen viser at fordeling av
ordinære virkemidler innenfor det enkelte fylke ikke forutsettes
påvirket av kompensasjonstiltakene.
Komiteen understreker at fjorårets
merknad må forstås slik at bevilgningene til disposisjon
for det enkelte fylke ble forutsatt overført fylkeskommunen som
regional utviklingsaktør og beslutningstaker, men likevel
slik at disponeringen skulle skje "med grunnlag i forpliktende handlingsplaner
som utformes i nært samarbeid med næringslivet
selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder
av fylket hvor avgiften blir økt".
Komiteen forutsetter at komiteens
samstemmige merknader i fjorårets innstilling legges til
grunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at fylkeskommunens
behandling således ikke var forutsatt avgrenset til å ha
"ein rådgjevande karakter".
Komiteen mener det
er viktig å understreke at midlene som tilbakeføres
er ekstra innbetalinger fra næringslivet, og at det derfor
er riktig at næringslivet aktiviseres og gis en sentral
rolle i arbeidet med bruken av midlene for å få til
varige, positive effekter for næringslivet og regionene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til sin
merknad i fjorårets budsjettinnstilling om at "ordningen
med gradert arbeidsgiveravgift må videreføres
så langt mulig". Flertallet har merket seg
at ESA har åpnet formell undersøkelse av Regjeringens
forslag til differensierte satser i visse sektorer. I begrunnelsen
for beslutningen anførte ESA blant annet at det er umulig å sikre
at alle begunstigede foretak innenfor alle 209 notifiserte sektorer
ikke er eksponert mot handel i forhold til artikkel 61.1 EØS.
Samtidig synes det etter flertallets syn åpenbart
at det eksisterer et betydelig handlingsrom der foretak driver virksomhet
som verker påvirker eller i overskuelig framtid vil påvirke
samhandelen.
Flertallet viser til prosedyreforordningens artikkel
7.2 der det uttales at når ESA finner at det notifiserte
tiltak ikke utgjør statsstøtte, eventuelt som
følge av en modifikasjon som staten har foretatt, skal
den fastslå dette i en avgjørelse. Flertallet ber
Regjeringen utnytte den mulighet som nå foreligger til
forhandlinger med sikte på å oppnå Stortingets
samstemmig uttalte ønske om at ordningen med gradert arbeidsgiveravgift
"må videreføres så langt mulig".
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til komiteens felles merknader
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004, Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004), og konstaterer at Regjeringen har fulgt opp Stortingets
forutsetninger så langt som mulig.
Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at departementet har som en forutsetning for godkjenning av
de regionale handlingsplanene at næringslivet har sluttet
seg til forslagene. Disse medlemmer understreker
at fylkeskommunen vil ha en naturlig rolle som koordinator av arbeidet
med regionale utviklingsplaner, men at disse midlene ikke
skal inngå som en del av fylkeskommunens budsjett. Fylkeskommunen
kan likevel bli tillagt ansvar for forvaltning av midlene dersom
dette er ønsket av det lokale partnerskapet, og disse
medlemmer viser i den forbindelse til at departementet uttaler:
"Forvaltning av midlane kan bli lagt til fylkeskommunar,
kommunar, verkemiddelapparatet, Kommunal- og regionaldepartementet,
andre departement eller andre aktørar..."
Disse medlemmer er tilfreds med
denne løsningen.
Disse medlemmer er enige med
Regjeringen i at omleggingen av arbeidsgiveravgiften blir en hovedutfordring
i regional- og distriktspolitikken også i 2005. Disse
medlemmer vil understreke at det er av avgjørende
betydning at Regjeringen etablerer gode og treffsikre alternativer
gjennom transportstøtten og kompenserende næringsstøtte
for de som blir berørt av omleggingen. Disse medlemmer viser
videre til at ordningen med bagatellmessig støtte gjør
at om lag 90 pst. av foretakene i områdene som omfattes
av omlegging av arbeidsgiveravgiften vil få samme avgiftslette som
i dag.
Disse medlemmer viser til at
EU arbeider med revisjon av retningslinjene for regional statsstøtte
med sikte på ikrafttreden fra 2007. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens innspill til EU i denne sammenheng tar sikte
på å få til et fleksibelt regelverk som sikrer
en målrettet og effektiv bruk av virkemiddel, samt egne
ordninger for de fire nordligste fylkene, og støtter Regjeringens
linje.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at skal den indirekte kompensasjon for bortfallet
av differensiert arbeidsgiveravgift ha tilnærmet lik effekt
for næringslivet, må den ha et større
volum enn bortfallet av gradert arbeidsgiveravgift.
Disse medlemmer øker
derfor denne posten med 158 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Midlene fordeles til de fylkeskommunene som har fått økt arbeidsgiveravgift
og brukes innenfor det geografiske området som er berørt
av endringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer vil legge ned
forsøket "Fritt fram" og ser ikke at slike prosjekter er
nyttige før man får en avklaring på styringsstrukturen
i Norge, jf. Distriktskommisjonens (NOU: 2004:15). Disse
medlemmer kutter derfor 70 mill. kroner på posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til merknaden i fjorårets
innstilling om at kompensasjonen "fullt ut skal benyttes til tiltak
i de regioner hvor avgiften økes". Flertallet viser
videre til at flertallet i finanskomiteen – alle utenom
representantene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2004, jf. Innst.
S. nr. 250 (2003-2040), uttalte:
"Flertallet har merket seg at det også er
hevdet at transportstøtteordningen er utformet slik at
den også omfatter kommuner som ikke ligger i avgiftssoner
som er pålagt økt avgift. Flertallet vil også i
denne sammenheng understreke den forutsetning som legges til grunn i
merknadene som er referert overfor, og forutsetter at tiltak utover
"kompensasjonsområdet" finansieres utenom "kompensasjonsbeløpet"."
I direkte motstrid med dette uttaler departementet
i proposisjonen:
"Finansiering av transportstøtte i tidligere
sone 1 kommunar blir dekt innanfor den fylkesvise ramma for næringsretta
utviklingstiltak."
Flertallet kan ikke slutte seg
til dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
forutsetter derfor at ordningen for kommuner utenfor kompensasjonsområdet
må finansieres særskilt og ber Regjeringen komme med
forslag til dette i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det innenfor et samlet
budsjettopplegg ikke har vært mulig å finansiere
disse midlene utenom rammen for de samlede kompensasjonsmidler,
og mener departementet har funnet en akseptabel løsning.
Forslag 2005: kr 277 300 000. Saldert budsjett
2004: kr 286 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke forutsetningen om at bevilgningen under posten skal nyttes
innenfor det geografiske området for de distriktspolitiske
virkemidlene. Flertallet har merket seg at kun 9,6
pst. av bevilgningene til FORNY-programmet ble benyttet innenfor
det distriktspolitiske virkeområdet. Flertallet mener
at dette ikke er akseptabelt, og ber om at departementet snarest
påser at disponeringen av bevilgningene på denne
og andre poster innenfor programkategorien innrettes i tråd
med forutsetningene.
Flertallet viser til at Kommunal-
og regionaldepartementet i 1997 utpekte 6 kommuner og en region til å delta
som pilotkommuner for utkantsatsing. I evalueringen kom Dyrøy
kommune godt ut. Som en oppfølging av utviklingsarbeidet
etablerer Dyrøy kommune nå et utviklingshus i
samarbeid med SIVA og støttet av Kommunal- og regionaldepartementet. Byggets
innhold og funksjoner kan være en modell for en småskala
næringshage tilpasset behovet i småsamfunn.
Flertallet ser det som sannsynlig
at prosjektet kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Flertallet ber
derfor departementet vurdere å medvirke til å finansiere
en stilling som "utviklingsgartner" i en forsøksperiode.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker departementets forutsetninger
for bruken av midlene under kap. 552, herunder at disse skal benyttes
til å "fremme verdiskaping og utvikling i kvar enkelt region
gjennom satsingar som best kan gjennomførast nasjonalt"
og videre: "Innsatsen skal særleg medverke til auka innovasjon
og høgre kompetansenivå i regionane."
Disse medlemmer viser til at
nyetablerere og entreprenører er hovedmålgruppen
for innsatsen, og at midlene primært skal nyttes innenfor
det geografiske området for de distriktspolitiske virkemidlene. Disse medlemmer viser
videre til at bevilgningen i all hovedsak skal gå til programsatsinger
og utviklingstiltak i regi av Innovasjon Norge, SIVA, Norges Forskningsråd
og andre nasjonale og internasjonale aktører.
Disse medlemmer er tilfreds med
at departementet presiserer at det vil stilles sterkere krav til
den geografiske fordeling av midlene, og disse medlemmer forutsetter
at midlene på denne måten blir bedre innrettet
i forhold til forutsetningene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsket:
Disse medlemmer ser behovet for
en spesielt målrettet innsats for å øke
innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter og vil i denne
sammenheng at overføringene til denne posten i større
grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer vil
videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og
annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning
til innsatsen for økt innovasjon. På denne
bakgrunn vil disse medlemmer redusere posten med
55 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til økt behov for nasjonal medvirkning i distrikts- og
regionssatsing. Disse medlemmer påpeker
særlig behov for at staten kan være raskt på banen
i kritiske situasjoner som kan oppstå ved større
konkurser og ved behov for akutt omstilling.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) med egne forslag om å øke posten
med 18 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, medlemmene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner at å ha ein bustad av god kvalitet, i eit godt bumiljø,
gir eit eige grunnlag for å kunne leve gode liv.
I samband med handsaminga av bustadmeldinga føreslo fleirtalet ei
rekkje tiltak for å sikre alle god tilgang til ein god
bustad, jf. Innst. S. nr. 229 (2004-2005). Det handla m.a. om auka
utbygging av ikkje-kommersielle utleigebustader og låginnskotsbustader for
ungdom og vanskelegstilte, fleire studentbustader, betre høve
for ungdom til å få START-lån, vidareføring av
Husbanken si viktige rolle for å fremje nybygging, samt
styrka bustøtte og bustadtilskot.
Fleirtalet vil understreke at
bustadpolitikk òg er velferdspolitikk. Gjennom å stimulere
til eit godt og variert bustadtilbod ynskjer fleirtalet å leggje
til rette for ei trygg ramme kring folk sin kvardag.
Fleirtalet meiner det offentlege
skal medverke meir både gjennom økonomiske ordningar
og anna tilrettelegging enn det dagens regjering ynskjer.
Fleirtalet meiner Husbanken
skal vere eit hovudreiskap i bustadpolitikken. Husbanken syter for
føreseielege rammer, høg kvalitet og finansiering
av bustader der privatbankane vegrar seg. Fleirtalet er usamd
i ei dreiing der Husbanken i større grad skal verte ein
førsteheimsbank. Det er behov for eit breiast mogleg nedslagsfelt
for Husbanken sine låneordningar.
Fleirtalet viser til at regjeringa
Bondevik II over fleire år har kutta i dei bustadpolitiske
verkemidla. Dette har vore ei klår endring frå ei
brei velferdstilnærming i bustadpolitikken, til å sjå på desse verkemidlane
som rein sosialpolitikk. Fleirtalet vil særleg
peike på tilskot til bustadkvalitet og til etablering,
utbetring og utleigebustader. Fleirtalet meiner dette
er ei uheldig utvikling og er djupt usamd i denne nedprioriteringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens boligmelding. Disse
medlemmer støtter visjonen om at alle skal kunne
bo godt og trygt. Disse medlemmer mener det best
kan oppnås gjennom å tilrettelegge for et velfungerende
boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte og øke
antallet universelt utformede og miljøvennlige boliger.
Disse medlemmer vil særlig
påpeke at Regjeringen i samarbeid med byggenæringen
har igangsatt et arbeid for å redusere byggekostnadene.
I tillegg vil disse medlemmer vise til at Regjeringen
har lansert en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet,
"på vei til egen bolig", som skal avløse prosjekt bostedsløse. Disse
medlemmer vil vise til at det har vært en reduksjon
av antallet bostedsløse og vil påpeke viktigheten
av at det gode arbeidet fortsetter gjennom den nye nasjonale strategien.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har opprettet
en post for kompetansetilskudd og at midlene som Husbanken kan bruke
til tiltak som bekjempelse av bostedsløshet, utvikling
av universell utforming, gode bomiljøer mv. dermed er betydelig
styrket. Disse medlemmer vil påpeke Husbankens
viktige rolle som kompetanseinstitusjon overfor kommuner, utbyggere
og andre aktører i boligmarkedet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i boligmeldingen ønsker å styrke
Husbankens rolle som veileder, i tillegg til de mer tradisjonelle
rollene som låne- og tilskuddsforvalter. Disse medlemmer støtter denne
utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig å legge til rette for flere ungdomsboliger,
og viser til Arbeiderpartiets forslag om 26 mill. kroner mer til
bygging av studentboliger i finansinnstillingen. Disse medlemmer viser
videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øke
utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner, til 16 mrd.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett der det er en omfattende satsing på utleieboliger
med 397 mill. kroner utover Regjeringens forslag, satsing på bomiljøtiltak
på 50 mill. kroner og 193 mill. kroner til styrking av
bostøtte for forskjellige grupper av barnefamilier, samt
til bygging av opp mot 1 000 studentboliger gjennom bevilgning av
150 mill. kroner ekstra til formålet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å løyve
i alt 290 mill. kroner til bustadpolitiske føremål utover
Regjeringa sitt opplegg. Av dette er 65 mill. kroner tilskot til
bygging av studentbustader lagt på rammeområde
17.
Denne medlemen viser òg
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer ei
låneramme for rehabilitering av skulebygg på 2
mrd. kroner, og gjer framlegg om ei eiga låneordning for
rehabilitering av kyrkjebygg med ei låneramme på 500
mill. kroner.
Denne medlemen viser til merknader
og forslag i Innst. S. nr. 229 (2004-2005).
Forslag 2005: kr 311 000 000. Saldert budsjett
2004 (postane 1, 45 og 72): kr 305 300 000.
Forslag 2005 under post 90 Lån til
Husbanken, overslagsløyving: kr 13 098 000 000. Saldert
budsjett 2004: kr 13 504 000 000. Post 90 behandles av finanskomiteen,
utenfor rammesystemet, det vises til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Husbanken spiller en viktig rolle i boligpolitikken.
Derfor må Husbanken ha tilstrekkelige økonomiske
rammer til å føre en aktiv politikk på dette
området. Spesielt viktig er dette i en tid med høye
boligpriser og høy arbeidsledighet.
Flertallet mener det er mange
grunner for å opprettholde en allmenn statlig husbank.
Husbanken gir lav rente, og medvirker til at det bygges et stort antall
nøkterne boliger. Den er et viktig redskap for å sikre
boligbygging også i nedgangstider, og er viktig for å finansiere
boligbygging i distriktene. Ikke minst er Husbanken med på å opprettholde
bred kunnskap og kompetanse på boligområdet.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen følger opp boligmeldingen og reduserer bevilgningene.
Dette føyer seg inn i rekken av omlegginger av Husbankens rolle
siden regjeringen Bondevik II overtok. På lånesiden
skal Husbankens nye grunnlån erstatte dagens oppføringslån
og utbedringslån. Husbankens virkemidler vris fra å være
en bank for folk flest, til å bli en bank for de som er
mest vanskeligstilte. Endringen har gått på bekostning
av ungdom og andre grupper som ikke lenger får lån
og tilskudd gjennom Husbanken. Mange av disse har ikke mulighet
til å få finansiert boligen sin i private banker. Flertallet vil
advare mot å gjøre boligpolitikken om til en smal
sosialpolitikk. Flertallet mener boligpolitikken
fortsatt skal være en del av den brede velferdspolitikken.
Flertallet viser til at det i
2000 ble satt i gang bygging av 23 550 nye boliger, eller 15 pst.
flere enn året før. Boligbyggingen gikk ytterligere
opp med 7 pst. til 25 300 nye boliger i 2001. I 2002 gikk antallet
ned med 9 pst., til om lag 23 000 nye boliger. I 2003 ble det igangsatt
bygging av om lag like mange, 23 200 boliger. For 2004 regner departementet
med at antallet blir 23 000 boliger.
Flertallet mener at forutsigbar,
tilstrekkelig og rimelig kredittilgang er en forutsetning for å sikre
langsiktig planlegging og bygging av nok boliger her til lands.
Husbankens lånerammer til oppfølging og utbedring
av boliger er av avgjørende betydning for å oppnå dette
målet.
Flertallet viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslår å redusere
utlånsrammen i Husbanken med 1 mrd. kroner, og at Regjeringen
mener at utlånsrammen er godt tilpasset boligmarkedet. Flertallet vil
vise til at det ikke er kommet færre søknader på lån
til boligbygging. Tall fra Husbankens månedsstatistikk
viser at Husbanken i årets første ni måneder
har fått søknader om lån til oppføring
av 8 500 boliger. Dette er 10 pst. flere boliger enn i samme periode
i 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens boligmelding
og Stortingets tilslutning til denne. Disse medlemmer støtter
den prioriteringen av boligetablerende, distrikt, miljø og
tilgjengelighetskrav som legges til grunn for å få lån
fra husbanken. Videre vil disse medlemmer påpeke
at Husbanken fortsatt har og vil ha en stor andel av markedet for
nybygde boliger. Samtidig vil disse medlemmer vise
til at det i dagens marked ikke er vanskelig å få finansiering
av boligen til en lav rente også i det private marked. Disse medlemmer mener
derfor at Husbankens lånerammer på 13,5 mrd. kroner
inkludert 0,5 mrd. kroner til sykehjem mv. i sydlige strøk,
er godt tilpasset situasjonen på boligmarkedet.
Disse medlemmer vil også vise
til at det forventes igangsatt ca. 28 000 nye boliger i år,
ifølge prognoser fra byggenæringen. Dette er det
høyeste tallet siden midten av 80-tallet. Disse
medlemmer viser til viktigheten av et velfungerende boligmarked
for å sikre fortsatt høy nybyggingsrate.
Disse medlemmer vil også fremheve
at startlån, som ble innført av denne regjering
for å lette boligetablering for unge med liten
egenkapital og andre boligetablerende, har vært en suksess. Disse
medlemmer mener at en modell hvor man tar grunnlån
i en privat bank og får startlån som topplån
er gunstig for unge som skal finansiere sin første bolig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet er uenig i at lånebehovet for neste år
er mindre enn i inneværende år. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
at utlånsrammen økes med 2,5 mrd. kroner til totalt
16 mrd. kroner. Disse medlemmerer
av den oppfatning at en så markant økning i utlånsrammen
i Husbanken også vil ha mye å si for sysselsetting
i byggebransjen.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet tar til etterretning at Regjeringa sitt
framlegg til låneramme for Husbanken, er eit utlånsnivå NBBL
og NBL støtta under budsjetthøyringane i Stortinget. Desse medlemene ber
Regjeringa vera merksame på utviklinga i utlånsmengda
utover året og kome tilbake til Stortinget med framlegg
om å utvide låneramma i revidert budsjett dersom
det skulle vera naudsynt.
Desse medlemene viser til handsaminga
av St.prp. nr. 18 (2004-2005) der desse medlemene gjekk
mot Regjeringa sitt forslag til kutt i låneramme for 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at disse medlemmer prinsipielt ikke ønsker å opprettholde
dagens statsbanker. Disse medlemmer er av det syn
at det ikke er en offentlig oppgave å drive bankvirksomhet, og disse
medlemmer ønsker derfor at statsbankene omgjøres
til A/S for dertil å selges.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at midlene som er satt av til Startlån og
utbedringslån ikke har like stor søknad som øvrige
lån. Flertallet viser til at Regjeringen
hevder at Startlånet er en suksess. Flertallet viser
til at den nye ordningen med Startlån skulle gjøre
det lettere for unge og vanskeligstilte å kjøpe
seg bolig. Låneordningen har nå virket i nesten
3 år. Flertallet konstaterer at målet
om å nå denne gruppen i større grad ikke
er nådd. Flertallet mener at reglene for
tapsfordelingen mellom stat og kommuner har bidratt til å gi
de mest vanskeligstilte et dårligere tilbud enn før.
Flertallet mener at Startlån
må få den innretningen som regjeringen Stoltenberg
la til grunn da denne nye ordningen ble foreslått i 2001.
Dette var en ordning som skulle være bedre for unge og
vanskeligstilte, enkel for lånetakerne og enkel å forvalte
for kommunene. Husbanken skulle tilby kommunene å stå for den
tekniske låneforvaltningen, slik at kommunene kunne konsentrere
seg om å foreta selve innvilgningen av lånene,
uten å bygge opp et nytt byråkrati. Risikoen skulle
deles mellom staten og kommunene. Regjeringen Bondevik II gjennomførte
en helt annen ordning. Et flertall i komiteen bemerket i Innst.
S. nr. 5 (2002-2003) at dette ville føre til at færre
kommuner benyttet seg av ordningen med Startlån, der kommunene
i realiteten sitter igjen med topprisikoen for tap på inntil
25 pst. Flertallet viser til at det i 2003 ble innvilget
6 500 Startlån, mens antallet i 1. halvår 2004
kun var 1 300. Nedgangen blir ekstra kraftig sammenlignet med 2002,
da det ble innvilget 12 600 etableringslån eller kjøpslån. Flertallet viser
til at nedgangen i utlånene stadfester det disse medlemmene
har hevdet tidligere.
Flertallet viser til forslag
i Innst. S. nr. 229 (2003-2004) om å endre ordningen med
Startlån slik at risikoen for kommuner og Husbanken sidestilles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at dagens startlånsordning
som ble innført av Samarbeidsregjeringen fungerer godt. Styrken
i ordningen ligger i dens lokale fleksibilitet og mulighet til tilpasning
til den enkelte lånesøkers behov. Disse
medlemmer viser også til at det ikke er uttrykt
noe ønske fra kommunenes side om å endre dagens
risikofordeling mellom stat og kommune. Etter disse medlemmers oppfatning
vil en endring av risikofordelingen være unødvendig
og skape forvirring rundt en ordning som fungerer godt.
Forslag 2005: kr 2 093 600 000. Saldert budsjett 2004:
kr 2 109 000 000.
Komiteen mener at
bostøtteordningen er et sentralt og treffsikkert personrettet
virkemiddel for å hjelpe de som har problemer med høye
bokostnader i forhold til inntekt. Bostøtten skal medvirke
til å nå hovedmålet om trygge boliger
og god boligfordeling. Bostøtten skal medvirke til at alders-,
uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre
husstander med lave inntekter skal kunne skaffe seg en høvelig
og nøktern eie- eller leiebolig, og at de skal ha evne
til å betale sine løpende boutgifter.
Komiteen mener at bostøtteordningen
er ett av de viktigste økonomiske virkemidler for å sikre
bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Komiteen viser til at bostøtten
er basert på behovsprøving, men at den likevel
klart skiller seg fra for eksempel sosialhjelpen ved å være
en rettighetsbasert og standardisert økonomisk
ytelse.
Komiteen er kjent med at mange
kommuner har egne bostøtteordninger i tillegg til den statlige
ordningen. Mange må likevel benytte seg av sosialhjelp
i tillegg til bostøtte. Komiteen viser til
at det fra 1. september 2004 er mulig for alle som deltar i introduksjonsprogrammet
for innvandrere å søke om bostøtte. Komiteen mener
dette vil gjøre det lettere for kommunene å bosette
flyktninger. Det er også viktig at innvandrere tilbys de
samme vilkår som befolkningen for øvrig, og ikke
blir avhengig av sosialhjelp.
Komiteen er enig i at ligningsinntekten
fra fjoråret skal legges til grunn for bostøtten
det påfølgende år for termin 2 og 3.
Komiteen viser for øvrig
til merknader og forslag knyttet til bostøtten i Innst.
S. nr. 229 (2003-2004) om boligpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at utgiftene til bostøtte ikke øker
i perioden 2003-2005, men vil ligge flatt. Etter at de fleste andre
utgiftspostene på boligområdet er sterkt kuttet
de siste årene, framstår bostøtten i
2005 som den helt dominerende form for økonomisk innsats
fra Regjeringens side til boligformål. Flertallet mener
dette er en uheldig utvikling. Flertallet er svært
skeptisk til en utvikling hvor nærmest alle former for økonomiske stimulanser
i boligpolitikken avløses av kun ett virkemiddel, nemlig
bostøtten.
Flertallet viser til at det er
en klar nedgang i antallet som har fått tilskudd til utbedring
og tilpasning av boligen. Det er også en klar nedgang i
antall utleieboliger for vanskeligstilte. Flertallet har
merket seg at Regjeringen kutter i både boligtilskuddet
og bostøtteordningene.
Flertallet viser til at i tillegg
foreslår Regjeringen å øke dekningsprosenten
i kommunalt disponerte utleieboliger fra 70 pst. til 80
pst, samtidig som det kuttes i tilskudd til utleieboliger. Flertallet har
merket seg at de foreslåtte endringene er kostnadsberegnet til
100 mill. kroner. Likevel er bevilgningene for neste år
mindre fordi Regjeringen konkluderer med at det vil komme færre
søknader til bostøtteordningen i 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i dette og mener pengene i stedet
burde vært brukt til å bygge opp et større
tilbud av billige utleieboliger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Regjeringen for neste år foreslår at arealkravet
på minimum 40 kvm skal fjernes helt for barnefamilier. Disse
medlemmer er skeptisk til å fjerne arealkravet
om 40 kvm for barnefamilier, og viser til at målet med
bostøtteordningen er at alle skal kunne bo i bolig med
tilfredsstillende standard, jf. Innst. S. nr. 229 (2003-2004) Boligmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at bostøtten
har blitt betydelig styrket under den sittende Regjeringen, bl.a. som
en del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom. Disse
medlemmer viser til at bostøtten er en overslagsbevilgning,
men også en rettighetsordning som sørger for at
de som tilfredsstiller kravene til bostøtte, vil få innvilget
bostøtte. Videre vil disse medlemmer påpeke
at den budsjetterte endringen av å heve dekningsgraden
i kommunale utleieboliger fra 70 til 80 pst. har en helårsvirkning
på 100 mill. kroner, men at budsjettvirkningen for 2005
er 67 mill. kroner pga. etterskuddsvis utbetaling av bostøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er et flertall på Stortinget for å styrke
bostøtteordningen for barnefamilier. Disse medlemmer viser
til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet økte inntektsgrensen
i bostøtten for barnefamilier våren 2003. Denne
ble siden fjernet av Regjeringen i forlik med Arbeiderpartiet i
budsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at bostøtten
er det mest treffsikre boligpolitiske virkemiddelet og at Regjeringen
i boligmeldingen ønsker å styrke bostøtten
ytterligere over tid. Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag i boligmeldingen.
Disse medlemmer viser til at
bostøtten har blitt styrket på en rekke områder
under den sittende regjering, blant annet som en del av tiltaksplan
mot fattigdom, og at det har vært en sterk vekst i bostøtteutbetalingene
under denne regjering. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen har fjernet finansieringskravet for barnefamilier,
hevet sjablonen for lys og varme, økt boutgiftstaket i
de største byene, innført månedlig bostøtteutbetaling,
fjernet arealkravet for barnefamilier m.fl. i kommunalt disponerte
boliger, fjernet arealkravet for barnefamilier generelt, hevet dekningsgraden
fra 70 til 80 pst. i kommunale boliger, innført månedlig
bostøtteutbetaling og innført at nyankomne innvandrere
som er med på introduksjonsprogrammet nå får
bostøtte. I tillegg påpeker disse medlemmer at
bostøtten også har blitt prisjustert i perioden.
Dette stiller i skarp kontrast til regjeringen Stoltenberg som ikke økte
bostøtten i sitt budsjettforslag for 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at aleneboendes situasjon på boligmarkedet
må bedres. Disse medlemmer viser til at
aleneboende er de som har den største boutgiftsbelastningen,
andelen av inntekten de bruker på å bo. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 269 (2003-2004) der disse
medlemmer går inn for at bostøtten må omfatte
også enpersonshusholdninger med lav inntekt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
andre viktige grep for å sikre større rettferdighet,
er skattefritak, samt at det betales kommunale avgifter etter forbruk.
Forslag 2005: kr 722 500 000. Saldert budsjett
2004: kr 823 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen ønsker en dreining av virkemidlene
fra generelle låneordninger og tilskuddsmidler og over
til bostøtte. Flertallet er uenig i denne
endringen av politikk og mener Husbanken og den enkelte kommune må besitte
en større bredde av virkemidler. Flertallet mener
det er mangfoldet av virkemidlene lån, bostøtte
og tilskudd som gjør det mulig å oppfylle målsetningen
om at alle skal kunne bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold
til inntekten. Flertallet vil peke på at
tilskudd er det kraftigste virkemiddelet og mener at de samlede
boligtilskuddene må økes. Flertallet viser
til merknader og forslag i Innst. S. nr. 269 (2003-2004) om boligpolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Husbankens låneordninger
opprettholdes, men målrettes bedre, blant annet for å oppnå bedre
miljøkvaliteter og tilgjengelighet. Disse medlemmer vil
vise til at bostøtten er mer målrettet mot dem
som har behov for hjelp enn boligtilskuddet og støtter
dermed Regjeringens forslag om å flytte midler fra boligtilskudd
til bostøtte. På den måten gis kommunene økt
fleksibilitet med hensyn til å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til prioriteringer.
Komiteen viser til at det er
inngått samarbeidsavtale mellom myndighetene og byggebransjen om å redusere
byggekostnadene. Komiteen synes dette er meget positivt. Komiteen viser
videre til Byggekostnadsarbeidsgruppens innstilling og støtter de
anbefalinger den kommer med.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har inngått
en femårig avtale med byggenæringen om et program
for å redusere byggekostnadene og at det i 2005 er avsatt 16
mill. kroner til formålet. Disse medlemmer mener
dette er et positivt og viktig tiltak for å gjøre boliger
rimeligere for boligkjøpere, men også for å styrke
konkurranseevnen til norsk byggenæring. Disse medlemmer mener
videre det er positivt at programmet skal være lokalisert
hos byggenæringen og at det er viktig at byggenæringen
selv har hovedansvaret for prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg også at Regjeringen foreslår å bevilge
4 mill. kroner mindre enn Byggekostnadsarbeidsgruppen foreslo. Flertallet mener
derfor at Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2006 må komme
tilbake med vurdering av om den foreslåtte ramme på 80
mill. kroner for prosjektperioden er tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er av det syn
at å øke produktiviteten i byggebransjen er et
ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private
aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder
som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader,
må dette påkostes av næringen selv. Etter disse medlemmers syn
må eventuelle hindringer som ligger i byggeverksnemnden
for dagens utbyggere løses i en dialog mellom staten og
utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige midler. Disse
medlemmer vil likevel ikke kutte overføringen på bakgrunn
av at disse medlemmer subsidiært støttet
etableringen av et slikt program under behandlingen av boligmeldingen.
Komiteen mener handlingsprogrammet
for Oslo indre øst kan vise til mange positive resultater
for å bedre livskvaliteten for beboerne i bydelen, med
en oppussing av gatelegeme og byrom. Samtidig har prosjekter knyttet
til barn og unge gitt gode erfaringer, blant annet prosjektet med
gratis barnehage.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, peker på at handlingsprogrammet
for Oslo indre øst går mot slutten. Flertallet mener
at det ved utfasing av programmet for denne bydelen må påbegynnes
en handlingsplan for Groruddalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til egne merknader under
kap. 4647 Post 78 Kompetansetilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer registrerer med
glede at handlingsprogrammet for Oslo indre øst har vært
vellykket, men ser at denne sonen ikke lenger har behov for en satsing
slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer ser
heller at fokuset i handlingsplanen bør flyttes til områder
liknende Groruddalen, hvor utfordringene rundt de problemene som
handlingsplanen i utgangspunktet tok til orde for å løse,
pr. i dag er store. Disse medlemmer ønsker
derfor en videreføring av programmet på den betingelse
at fokussonen endres eller utvides.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjetter i Oslo og på Stortinget der det begge steder
foreslås bevilget 10 mill. kroner i prosjektmidler til
Indre Oslo øst utover budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet
og regjeringspartiene. Disse medlemmer mener det
er behov for pengene til prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener tilskudd til boligkvalitet har vært en velfungerende
ordning for å bidra til å oppnå gode
boliger og gode bomiljø blant annet gjennom tilskudd til
helhetlig områdeplanlegging, tilskudd til særlige
kvaliteter ved nybygging og rehabilitering gjennom byfornyelse.
Flertallet viser til at ved behandlingen
av Boligmeldingen gikk et flertall bestående av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet inn for å slå sammen tilskuddet
om boligkvalitet og kompetansetilskuddet og videreføre
en bevilgning på 15 mill. kroner for å dekke opp
tidligere forpliktelser.
Flertallet har videre merket
seg at også disse 15 mill. kroner er fjernet i forliket
mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet. Flertallet mener
forlikspartene på denne måten driver useriøs
budsjettpolitikk i og med at posten er avsatt til å betale
tidligere forpliktelser.
Flertallet viser til at disse
partier i Innst. S. nr. 269 (2003-2004) om boligpolitikken gikk
imot denne sammenslåingen.
Flertallet påpeker at
når Husbankens låneordninger nå rettes
mer inn på universell utforming, vil en logisk følge
være at tilskuddet til formålet økes
og ikke reduseres slik Regjeringen foreslår.
Flertallet viser til at Regjeringen
den 22. november 2004 la fram sin handlingsplan for økt
tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Flertallet påpeker
at Regjeringen har unnlatt å følge opp Stortingets
vedtak om å lage en handlingsplan med forpliktende tidsfrister
og finansiering. Flertallet påpeker at Regjeringen
har lagt fram et budsjett med kutt på viktige poster for økt
tilgjengelighet, som låneordningen for opprustning av skolebygg
og kvalitetstilskuddet over Husbanken. Tilgjengelighet dreier seg
om frihet og retten til å ta egne valg for funksjonshemmede og
eldre på lik linje med andre.
Flertallet påpeker at
støtte til midlertidig heis over Rikstrygdeverket er på ca.
50 mill. kroner pr. år. Flertallet mener
tilskudd til midlertidig heis over Sosialdepartementets budsjett
og tilskudd til boligkvalitet gjennom Husbankens må kunne
sees sammen og bidra til at langt flere boliger får permanent
heis. Da vil samlet tilskudd kunne bli større og mange
borettslag og andre boligenheter kunne klare kostnadene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at 80 pst. av dagens boligmasse
vil komme til å være i bruk i år 2015
når eldrebølgen slår til for fullt. Disse
medlemmer mener derfor det er atskillig bedre samfunnsøkonomi
i å gi små tilskudd til å oppgradere eksisterende
boligmasse slik at flere kan bo hjemme i egen bolig enn det er å satse
store penger på å bygge ny boligmasse når
det nærmer seg 2015 etter mønster av eldrereformen. Disse
medlemmer mener også at samfunnet står
overfor store utfordringer i forbindelse med at store deler av etterkrigsboligmassen
står foran gjennomgripende rehabilitering i tillegg til
at det ennå er deler av førkrigsbebyggelsen som
står i kø for å motta tilskudd til byfornyelse.
Store deler av denne bebyggelsen holder ikke livsløpsstandard,
noe som kunne vært bøtt på dersom det
hadde blitt avsatt tilskuddsmidler til heisbygging.
Små tilskudd til boligkvalitet har
også vist seg effektive ved at det blir lettere for boligbyggere å bygge
inn kvaliteter som fjernvarme eller jordvarme, livsløpsstandard,
tilgjengelighet for funksjonshemmede eller annet som gjerne nedprioriteres
for å holde investeringskostnadene nede for kjøper. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det er lettere å styre
kvalitetsutviklingen på den samlede boligmassen ved hjelp av
tilskuddsmidler enn utelukkende ved hjelp av forskrifter og kontroll.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Boligmeldingen og budsjettavtale
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser
videre til den nye posten for kompetanseutvikling og mener den bedre ivaretar
behovene for å sikre tilgjengelighet, gode bomiljøer
mv. enn de gamle ordningene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
en bevilgning på 50 mill. kroner til boligtilskudd utover
Regjeringens forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å løyve
75 mill. kroner meir enn Regjeringa sitt forslag til tilskot til
bustadkvalitet.
Komiteen har ingen
merknader til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til at målsetningen
med boligtilskuddet er å skaffe til veie flere utleieboliger
til målgruppen enten ved bygging eller kjøp. I
tillegg brukes tilskuddet til å delfinansiere kjøp
av egen bolig for folk som ikke selv har råd og til å finansiere
tilpasning av boliger for funksjonshemmede og andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil at alle skal ha mulighet til å bo godt og trygt til
en rimelig pris i forhold til inntekt. Flertallet vil
derfor legge til rette for økning i utbygging av billige
utleieboliger til folk som trenger det og som har behov for å leie
i en kortere eller lengre periode.
Flertallet understreker at tilskuddet
til etablering, utbedring og utleieboliger er det sterkeste virkemiddelet
i boligpolitikken. Flertallet mener at tilskudd til boliger
til bostedsløse, innvandrere og andre vanskeligstilte på boligmarkedet
skal prioriteres innenfor boligtilskuddsordningen.
Det bevilges ikke nok boligtilskudd til å dekke
kommunenes behov for boliger til folk med dårlig råd,
flyktninger og bostedsløse. Samtidig kutter Regjeringen
i studentboligbyggingen slik at det bare blir bygget 340 studentboliger
neste år.
Flertallet vil peke på at
andelen ikke-kommersielle utleieboliger er altfor lav og vesentlig
lavere enn andelen i våre naboland. Bare 4 pst. av Norges boliger
formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet
er 18 pst. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge, med
henholdsvis 24 og 20 pst. (NOU 2:2002). Flertallet reagerer
på Regjeringens kontinuerlige nedtrapping av boligtilskuddet
og mener dette harmonerer dårlig med den varslede satsingen
på bostedsløse, bosetningen av flyktninger og
den i Sem-erklæringens omtalte satsing på utleieboliger
for ungdom og vanskeligstilte. Flertallet mener dessuten
at det harmonerer dårlig med de innrapporterte behovene
i de boligsosiale handlingsplanene, som fremkommer gjennom kommunens arbeid
med den.
Flertallet mener det er behov
for en storstilt satsing på utleieboliger og viser til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 269 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i Regjeringens foreslåtte
omlegging av tilskuddet til utleieboliger ved å flytte
100 mill. kroner fra boligtilskuddet til å øke
bostøtten i kommunale leiligheter fra 70–80 pst. Disse
medlemmer vil i tillegg påpeke at kuttene i boligtilskuddet
er større enn det som flyttes til bostøtten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen er uenige i
Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av boligmeldingen. Flertallet mener
det er mer enkelt og ubyråkratisk at tilskuddet ligger
som en fordring knyttet til pantet på boligen enn dagens
ordning med nedskriving over ti år. Flertallet mener
kommunene på denne måten får tilbake
penger som i all hovedsak kan hjelpe andre vanskeligstilte inn i
egen bolig. Flertallet er enig med Regjeringen i
at utbedring og tilpasning av boliger ikke skal tilbakebetales. Flertallet understreker
at alle som tilbakebetaler tilskuddet skal kunne vurderes på nytt
ved skifte av bolig. Flertallet vil også understreke
at det viktigste spareelementet i forbindelse med boligkjøp
er skattefordelen og muligheten til sparing gjennom nedbetaling
av egen boliggjeld. Med disse presiseringer vil flertallet stå ved
sitt vedtak fra behandlingen av boligmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i boligmeldingen foreslo å målrette
Husbankens støtteordninger slik at de bedre når
dem som har behov for bistand fra det offentlige for å mestre
et boforhold. Disse medlemmer støtter dette. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det som er interessant
er hvor mye den enkelte betaler i netto husleie og at bostøtten
som går direkte til den enkelte er bedre egnet til å nå dem
som har behov for støtte. Videre viser disse medlemmer til
boligmeldingen hvor det ble dokumentert at for hver 100 nye bolig
som staten bidro med finansiering til, ble det i realiteten kun
50–85 nye boliger. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
svært dårlig utnyttelse av ressursene.
Disse medlemmer vil videre påpeke
den misforståtte oppfatningen av at antallet ikke-kommersielle utleieboliger
er et godt mål på om man har en god boligpolitikk
eller ikke. Disse medlemmer vil vise til at Sverige
har en langt høyere andel slike boliger enn Norge og at
dette fører til langt større utgifter for det offentlige
uten å bidra til at vanskeligstilte settes bedre i stand
til å mestre sitt boligforhold. Disse medlemmer vil
også vise til at de strenge reguleringer av boligmarkedet
som også finnes i Sverige bidrar til å dele boligmarkedet
i et A- og B-lag. Disse medlemmer vil på det
sterkeste advare mot en slik politikk i Norge, og støtter
derfor opp under Regjeringens prinsipper for boligpolitikken de
neste årene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti krever
en storstilt satsing på bygging av utleieboliger for flyktninger,
bostedsløse, økonomisk- og andre vanskeligstilte
og foreslår derfor å bruke 397 mill. kroner ekstra
på statsbudsjettet for 2005 for å få bygget
opp mot 3 000 ekstra utleieboliger for ungdom, flyktninger og vanskeligstilte.
I dag finnes det minst 5 100 bostedsløse, og 50 av disse
mill. kroner skal reserveres utvikling av botilbud til disse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Regjeringens innsats i kampen mot bostedsløshet ikke
står i forhold til Regjeringens høye profil på saken. Flertallet viser
til at et enstemmig storting sluttet opp om ambisjonen om å redusere
antallet utkastelser og begjæringer om utkastelser, at
ingen skal bo i midlertidig bolig uten kvalitetsavtale, at alle
som kommer ut av institusjon eller fengsel skal få tilbud
om varig bolig og at ingen skal bo i midlertidig bolig i mer enn
tre måneder. Flertallet viser til at antallet
utkastelsesbegjæringer har økt det siste året
og at antallet bostedsløse fortsatt er minst 5 700.
Flertallet viser til egne forslag
i Innst. S. nr. 246 (2003-2004) om tiltak for bostedsløse
og Innst. S. nr. 229 (2003-2004) om boligpolitikken der det foreslås
en storstilt satsing på bygging av utleieboliger og sterkere virkemidler
for å oppnå de ovennevnte mål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S. nr. 229 (2003-2004) om boligpolitikken, der disse
medlemmer gikk inn for å styrke boligtilskuddet
i stedet for Regjeringens forslag om å trappe ned boligtilskuddet
og overføre midlene til bostøtten.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert foreslått
løyvd 75 mill. kroner til tilskot til bustadkvalitet, og
vidare 150 mill. kroner meir enn Regjeringa til tilskot til etablering,
utbetring og utleigebustader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positive til Regjeringens prioriteringer innenfor kompetansetilskuddet,
men viser til at Regjeringen ved å fjerne tilskudd til
boligkvalitet har vesentlig forringet handlingsrommet for å utvikle
gode boområder, boligkvalitet herunder teknisk utbedring
til universell standard og miljøsatsing. Flertallet mener
tilstrekkelig tilskudd til tilstandsvurdering må prioriteres
innen posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettet er opprettet
en ny post til kompetansetilskudd. Disse medlemmer viser
videre til at midler under denne posten skal gå til prosjekt
knyttet til bekjempelse av bostedsløshet, tilgjengelighet
og gode bomiljøer. Disse medlemmer viser
til boligmeldingen og mener denne posten vil gi Husbanken større
fleksibilitet til å oppnå viktige politiske målsettinger.
Komiteen viser til
at Norges Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner,
som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er en viktig
samarbeidspartner for å få til gode bomiljø rundt
omkring i kommunene. Organisasjonen har blant annet driftsansvar
for 10 000–15 000 lekeplasser, herunder en kollektiv forsikring
av disse plassene.
Komiteen viser til at Norges
Velforbund tidligere har fått midler over energi- og miljøkomiteens
budsjett, og bevilgningen var i 2003 på 1,879 000 kroner.
Dette ble endret i 2004, og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)
bad en enstemmig kommunalkomité om at Norges Velforbund
for 2004 kunne søke om inntil 1 mill. kroner slik at organisasjoner
kunne videreføres i 2004, og bad om at Regjeringen for
2005 skulle finne en hensiktsmessig måte å ivareta
denne store frivillige organisasjonen på.
Komiteen viser til at Norges
Velforbund skal ivaretas innenfor kap. 581 post 78, jf. budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettet for 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener støtte til Norges Velforbund
må videreføres og ber Regjeringen sørge
for at tilskudd til denne organisasjonen må ivaretas på permanent
basis og slik at størrelsen på bevilgningen gis
i forhold til organisasjonens størrelse, jf. tilskudd i
2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at tilskudd til radonforebyggende
tiltak over Husbankens tilskuddsramme er avviklet. Flertallet vil
vise til at mange søkte om slike tilskudd på bakgrunn
av den omfattende informasjonskampanjen myndighetene gjennomførte
i 2003. Flere av disse føler seg lurt da tilskuddskassen
ble tom og tildelingskriteriene ble endret etter at utbedringen
var gjennomført. Flertallet viser til at
Husbankens klagenemnd har mottatt flere slike saker og har anbefalt
bevilgning.
Flertallet vil be om at Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett fremlegger rapport og vurdering
av kostnader ved å innfri tilskudd innenfor de utlyste
kriterier for de som søkte i løpet av 2003 og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2005 fremlegge rapport og vurdering
av kostnader ved å innfri tilskudd for radonoforebyggende
tiltak innenfor de utlyste kriterier for de som søkte i
løpet av 2003."
Flertallet viser til forslag
om videreføring av radonforebyggende tiltak under post
71 under Helsedepartementets budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at radontilskudd var en
del av kreftplanene og at dette ble avsluttet i 2003. Disse
medlemmer viser til at støtten til den enkelte
søker ble trappet kraftig opp på slutten av planperioden
samtidig som kravene til å få støtte
ble redusert. Dette skyldtes at det var svært laber søknad
til ordningen tidligere. Disse medlemmer viser til
at dette bidro til en økning i søknader til ordningen
og at det i saldert budsjett 2003 ble bevilget ekstra midler til å dekke
inn søknader som kom sent inn.
Forslag 2005: kr 248 000 000 under post 60 Rentekompensasjon.
Saldert budsjett 2004: kr 240 500 000.
Komiteen viser til
at det for 2002 blei innført ei ny ordning med rentekompensasjon
til kommunane og fylkeskommunane for å halde ved like og
rehabilitere skulebygg.
Komiteen peiker på at
ordninga skal stimulere kommunane og fylkeskommunane til å rehabilitere, ruste
opp og leggje til rette for eksisterande skuleanlegg. Midlar kan
også brukast til å føre opp nye skulebygg.
Formålet er å gi elevane gode læringsforhold.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
konstaterer at Regjeringa ikkje foreslår å auke
låneramma til skulebygg for 2005. Fleirtalet har
vidare merka seg at i budsjettavtalen mellom regjeringspartia og
Framstegspartiet er det semje om å utvide låneramma
for skulebygg med 1 mrd. kroner og gi ein rentekompensasjon på 15,5
mill. kroner.
Fleirtalet vil peike på at
det er stort behov for midlar til utbetring og bygging av skuleanlegg.
Det er derfor påfallande at Regjeringa ikkje foreslår
noka utviding av låneramma for 2005. Fleirtalet meiner at
den avtalen som er inngått mellom regjeringspartia og Framstegspartiet,
ikkje gir god nok finansiering for skuleanlegg i kommunar og fylkeskommunar.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at desse partia prinsipielt meiner
kommunane må sikrast naudsynte midlar til å handtere
vedlikehald og opprusting av eigen bygningsmasse innanfor dei ordinære rammene. Desse
medlemene viser vidare til at kommunesektoren anslagsvis
meiner at dei har eit udekt vedlikehaldsbehov på bygningsmasse
på 40 mrd. kroner.
Desse medlemene meiner det er
uryddig overfor kommunesektoren å fryse låneordninga
for skulebygg for 2005.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til alternative budsjett frå dei
respektive partia der det er fremma forslag om ei låneramme
til rehabilitering av skulebygg i 2005 på 2 mrd. kroner
utover forslaget frå Regjeringa. Det er vidare foreslått
ein rentekompensasjon på 31 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag der det
foreslås bevilget 46,5 mill. kroner til rentekompensasjon
for en låneramme på 3 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor lånerammen ble økt
med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at
inkludert 2005 er 9 mrd. kroner av den vedtatte rammen på 15
mrd. kroner brukt og at man dermed ligger godt foran handlingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til følgende
sitat fra Regjeringens trontale til det 149. Storting ved dets åpning:
"Regjeringen vil fortsatt styrke grunnopplæringen gjennom
kompetanseheving, nye læreplaner, økt timetall
og innsats for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elever
og lærere."
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen bryter sine egne erklæringer når
Regjeringen ikke har foreslått å øke
utlånsrammen for opprustning og vedlikehold av skolebygg
for 2005. Disse medlemmer viser til det store behovet
som er i kommunesektoren når det gjelder midler for å sette
skolebygningene i tilfredsstillende stand, som følge av
et stort vedlikeholdsetterslep gjennom mange år. Disse medlemmer har
videre merket seg at søknaden fra skoleeiere i 2004 var
betydelig høyere enn tilgangen på midler i utlånsordningen.
Også av hensynet til å skaffe elever tilfredsstillende
arbeidsforhold er det nødvendig å få fortgang
på arbeidet med å sette skolebygningene i tilfredsstillende
stand. Disse medlemmer foreslår derfor å øke
utlånsrammen med 3 mrd. kroner. Disse medlemmer legger
til grunn at halvårseffekten av denne utlånsrammen
i rentekompensasjon utgjør 46,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ingen vet hvor mange skoler som ikke er tilgjengelige
for bevegelses- og orienteringshemmede. Ordningen med lån til
skolebygg forutsetter at tiltaket gir universell utforming. Regjeringen
peker i sin handlingsplan for nedbygging av funksjonshemmende barrierer
på ordningen som viktig for å gjøre skolebygg
tilgjengelige for alle. Det er derfor ekstra kritikkverdig at Regjeringen
samtidig kutter hele bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen i Budsjett-innst. S.
I (2004-2005) om å innføre en låneordning
for vedlikehold av kirker på 500 mill kroner. Disse
medlemmer viser til at mange kirker er preget av mangelfullt
vedlikehold over lang tid. For disse er det behov for en ekstraordinær
innsats for istandsetting. Formålet med en særskilt
ordning med rentekompensasjon for kirkebygg, er å styrke
innsatsen for istandsetting av kirkene og dens utsmykning. Ordningen
bør innrettes slik at kirker som er fredet eller verneverdige
bør ha høy prioritet. Disse medlemmer går
ut fra at ordningen gjennomføres i nært samarbeid
med bl.a. antikvariske myndigheter og kirkelige organer.
Disse medlemmer mener ellers
at ordningen med rentekompensasjon bør tilsvare den ordning
med rentekompensasjon som gjelder for skolebygg. Ordningen for skolebygg
er budsjettert under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett,
jf. kap. 582 og forvaltes av Husbanken. Disse medlemmer viser
til dette og foreslår at låneordningen for kirkebygg
budsjetteres under kap. 582 ny post 61.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til finansinnstillinga der Arbeidarpartiet har gått inn
for å løyve 500 mill. kroner til ei låneordning for
kyrkjebygg, og at rentekompensasjonen skal vere 8 mill. kroner for
2005.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett med forslag om ei låneordning
for rehabilitering av kyrkjebygg innanfor ei ramme på 500
mill. kroner, og rentekompensasjon på 7,75 mill. kroner.
Dette er det gjort framlegg om under ramme 17 i Senterpartiet sitt
budsjettopplegg.
Denne medlemen meiner det er
oppsiktsvekkjande at Regjeringa, trass i den vanskelege situasjonen
som er for kyrkjebygg mange stader, ikkje fremjar avbøtande
tiltak. Denne medlemen er nøgd med at det
i budsjettforliket i Stortinget kom på plass ei ordning.
Forslag 2005: kr 4 900 000. Saldert budsjett
2004: kr 4 700 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av boligmeldingen, St.meld. nr. 23 (2003-2004)
gkk inn for å opprette en husleieindeks.
Flertallet støtter dette
og mener det er positivt at det for 2005 er satt av midler til oppretting
av en slik indeks som skal være operativ fra 2006.
Flertallet viser til at det skal
utvikles et en husleieoversikt som kan gjøre
det enklere å håndheve husleielovens bestemmelser
om gjengs leie.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til de positive evalueringene av Husleietvistutvalget og foreslår å utvide
prøveordningen til å omfatte flere byer som har behov
for en slik ubyråkratisk tvisteordning. Dette kan være
Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Trondheim
mv.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke behovet for at det ikke
er dyrere å bruke Husleietvistutvalget enn konfliktrådet
og mener derfor gebyret bør reduseres til en ganger rettsgebyret.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det blir
avsatt 7 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til at Husleietvistutvalget
skal evalueres i 2005. Disse medlemmer ønsker
ikke å konkludere om Husleietvistutvalget skal videreføres
før endelig evaluering foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker.
Disse medlemmer har vært
skeptiske til behovet for et slik utvalg, en skepsis som har vist
seg å være berettiget når utvalget etter
flere års drift får svært få saker
til behandling. Disse medlemmer mener at det basert
på dagens søknadstall ikke bør være
rom for en videreføring av dette utvalget og reduserer
derfor overføringen med 2 mill. kroner.
Komiteen viser til
merknader i Innst. S. nr. 229 (2003-2004).
Forslag 2005: kr 2 722 800 000. Saldert budsjett 2004:
kr 3 397 400 000.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet meiner at ei auka satsing på tilskot
til utbetringar av eksisterande bustader kunne sikra at mange fleire
kunne bu i eigen bustad lenger. Ein slik politikk vil på sikt
spare samfunnet for store kostnader, samstundes som det aukar livskvaliteten
til dei som kan bu i eigen bustad framfor på institusjon. Desse
medlemene viser til dei respektive partia sine alternative
budsjett.
I takt med utfasing av midler til eldrereformen mener desse
medlemene at det burde fasast inn tilskotsmiddel for å oppnå komitéfleirtallet
sine ambisiøse mål i Innst. S. nr. 269 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den omfattende høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen
med Norsk Sykepleierforbund, Den norske Lægeforening og
Nasjonalforeningen for folkehelsen, som uttalte under høringen at
eldrereformen i stor grad kun er blitt en boreform. Disse
medlemmer vil peke på at det er to forhold som
ennå ikke er avklart innen eldreomsorgen. For det første
hva som er den riktige definisjon på heldøgns omsorg
og pleie. For det andre kan aldershjem, omsorgsboliger og sykehjem
sidestilles når en skal fastslå behovsdekningen
av heldøgns omsorg og pleie. Pleie og omsorg i en omsorgsbolig
uten fast bemanning kan etter disse medlemmers mening
ikke likestilles med sykehjem. Disse medlemmer mener
at eldreplanen, totalt sett, har redusert antall plasser for heldøgns
omsorg og pleie. Slik disse medlemmer ser situasjonen
innen eldreomsorgen i dag, kan satsingen ikke avsluttes i 2005 som
planlagt. Den må etter disse medlemmers mening
videreføres fordi kommunene er i manko på minst
15 000 sykehjemsplasser ved utgangen av 2005 og behovet vil bare øke kraftig
frem til 2010 og 2020. Disse medlemmer vil komme
tilbake til ytterligere satsing på eldreomsorgen i løpet
av 2005.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 22 (2004-2005) Innstilling frå kontroll-
og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
av Handlingsplanen for eldreomsorgen.
Forslag 2005: kr 38 050 000. Saldert budsjett
2004: kr 37 000 000.
Komiteen vil fremheve
ByggSøk, som er et svært viktig prosjekt for å effektivisere
plan- og byggesaksbehandling, og mener det er positivt at Norge
er i front i utviklingen av dette. Komiteen mener
videre at man i tillegg til å fokusere på teknologisk
utvikling også må fokusere på å få kommunene
til å tilby elektronisk byggesaksbehandling, noe som vil
gi store besparelser både for kommuner og utbyggere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens opplegg og
støtter dette. Videre viser disse medlemmer til
omleggingen av Husbankens låneordninger som vil sikre flere
universelt utformede/tilgjengelige boliger.
Komiteen viser til
sine hovedprioriteringer, forslag og merknader i finansinnstillingen.
Komiteen viser til at menneskene
er et lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid den viktigste
sikring mot utstøtning og fattigdom og gir den enkelte
sosialt nettverk og mulighet til å bruke sine evner og
ressurser. Det er derfor fundamentalt viktig både for den
enkelte og for landet, at alle menneskers ressurser får
utvikle seg og komme til nytte. Dette må være
utgangspunkt for statens politikk på alle områder. Arbeidsledighet
og et hardere arbeidsliv er ingen nødvendig følge
av internasjonalisering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at ny teknologi og mer effektive produksjonsformer tvert imot
gir oss mulighetene som skal til for å skape et tryggere
og mer menneskelig arbeidsliv dersom dette prioriteres.
Komiteen vil påpeke
at et stadig mer globalt kunnskaps-, arbeids- og varemarked øker
behovet for langt bredere og mangfoldig kompetanse. Globaliseringen
må møtes med klare spilleregler og regelverk både
nasjonalt og internasjonalt og kombineres med forsterket innsats
mot sosial dumping, arbeidsløshet og utstøting
fra arbeidslivet, svart arbeid, økonomisk kriminalitet
og hvitvasking. Dette er helt avgjørende for at velferden
skal gjelde alle og for at seriøse bedrifter som driver
lovlig, ikke skal tape i kampen mot useriøse aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at lønnsdumping, dårligere
arbeidsmiljø og mindre jobbtrygghet verken er sosialt akseptabelt
eller en strategi som kan sikre norske arbeidsplasser. Næringslivet
må styrkes gjennom høy kvalitet, høy
kompetanse og miljøvennlige produkter og produksjon. Strategier
for å øke konkurranseevnen er sterkere satsing
på utdannings- og forskningspolitikk, en aktiv næringspolitikk
med vekt på nyskaping, ansvarlig aktivt statlig eierskap
og en sterk distriktssatsing.
Komiteen viser til
at arbeidsmarkedstiltak og utdanning bidrar til at sannsynligheten
for å komme i jobb øker betraktelig. Tiltakene
må være av god kvalitet og gis i et slikt omfang
at de reelt sett er kvalifiserende for arbeidsmarkedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den alvorlige situasjonen der økonomisk vekst
ikke gir tilsvarende vekst i arbeidsplassene og nedgang i ledigheten. Regjeringens
prognoser de neste årene er at arbeidsledigheten skal forbli
høy. Antall registrerte yrkeshemmede øker kraftig
og er nå 93 862. Langtidsledigheten har økt. I
tillegg økte antall undersysselsatte fra ca. 85 000 i 2.
kvartal 2003 til ca. 98 000 i 2. kvartal 2004. De fleste er kvinner.
Antall uførepensjonister har økt med 3,4 pst.
fra september 2003. 1 av 4 yrkeshemmede som ikke er i arbeid, ønsker
arbeid. For den enkelte og for samfunnet finnes det ingen større sløsing
enn dette. Det er kritikkverdig at Regjeringa og Fremskrittspartiet
gjennom forliket passivt lar dette skje, uten å bruke de
virkemidler staten rår over.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til utviklingen der økonomisk
vekst ikke gir tilsvarende vekst i sysselsettingen. Ifølge
Regjeringens prognoser er det ventet at arbeidsledigheten vil gå ned
fra om lag 4,5 pst. i dag til om lag 4,1 pst. neste år
(jf. Nasjonalbudsjettet 2005 (St.meld. nr. 1 (2004-2005)). Langtidsledigheten,
slik den måles i arbeidskraftundersøkelsen, har økt
etter 2001. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at
registrerte langtidsledige i Aetats register viser en viss nedgang
etter 1. kvartal 2004. Antall undersysselsatte personer har økt
fra 85 000 i 3. kvartal 2003 til 98 000 i 3. kvartal 2004. Videre
har disse medlemmer registrert at blant annet som
følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket,
har antall registrerte yrkeshemmede arbeidssøkere økt
i det siste. Pr. oktober 2004 var det registrert om lag 92 050 yrkeshemmede
i Aetat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er behov for å utvide rettighetene til
langtidsledige og ungdom og viser til forslag fremmet i Innst. S.
nr. 212 (2003-2004) om et velfungerende arbeidsmarked og Innst.
S. nr. 280 (2003-2004) vedrørende forslag fra Arbeiderpartiet
om å innføre en garanti slik at langtidsledig
ungdom i alderen 20–24 år sikres tilbud om jobb,
utdanning eller arbeidsmarkedstiltak samt til Budsjett-innst. S.
I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget tidligere
er blitt reist i Dokument nr. 8:82 (2002-2003). Disse medlemmer deler
flertallets bekymring over arbeidsledigheten blant personer i aldersgruppen
20–24 år, men mener at en garanti om arbeid, utdanning
eller tiltak ikke er hensiktsmessig, og kan føre til unødig innlåsing
og lite fleksibilitet i arbeidsmarkedet. Erfaringer fra forsterket
innsats ovenfor denne aldersgruppen ved forrige lavkonjunktur, var
at det i enkelte tilfeller forsinket overgang til ordinær
utdanning eller arbeid i og med forventningen om et tilbud om tiltak etter
seks måneder. Hovedstrategien om i første omgang å rette
fokus mot formidling, jobbsøk, veiledning og ordinær
utdanning bør opprettholdes. For dem som ikke lykkes med å komme
i jobb etter dette, vil det være aktuelt med tettere oppfølging
og vurdering av ytterligere bistand og arbeidsmarkedstiltak fra
Aetat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gapet mellom antall tiltaksplasser og antall ledige
har økt under dagens regjering. Dette har vært
kombinert med kutt i offentlige budsjetter som i seg selv har økt ledigheten
og gjort det vanskelig å rekruttere arbeidsløse,
uføre og andre som trenger å komme i jobb. Det
har også økt presset på de som er i jobb,
med høyt sykefravær og økt uføretrygding
som resultat.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at tiltaksnivået under
de ordinære arbeidsmarkedstiltakene er tilpasset en moderat
nedgang i ledigheten i 2005. Hovedtyngden av de arbeidssøkende
har kompetanse som er relevant og etterspurt på arbeidsmarkedet.
I arbeidsmarkedspolitikken legges det derfor i første rekke
vekt på å tilrettelegge for god informasjon og
bistand til jobbsøking. I tilfeller der dette ikke fører
fram, vil det kunne bli gitt tilbud om arbeidsmarkedstiltak for
bl.a. å motvirke lengre ledighetsperioder og
avgang fra arbeidsstyrken.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Regjeringa sin økonomiske politikk ikkje greier å få bukt
med den høge arbeidsløysa i Noreg. Senterpartiet
meiner det må førast ein meir aktiv næringspolitikk
og setjast inn ei rad andre tiltak for å auke aktiviteten
i norsk økonomi. Dette gjeld mellom anna fleire hender
i arbeid innanfor offentleg sektor der behova er store. Senterpartiets
alternative budsjett vil i så måte medføre
om lag 10 100 fleire arbeidsplassar. Denne medlemen vil
likevel peike på at det er naudsynt å auke talet
på tiltaksplassar noko utover Regjeringa sitt forslag.
Dette gjeld både ordinære plassar og tiltaksplassar
med tilrettelegging. Senterpartiet styrkar difor løyvingane
til arbeidsmarknadstiltak med 230 mill. kroner.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
si satsing gir om lag 1 940 fleire tiltaksplassar enn Regjeringa
sitt opplegg. Dette er fordelt på 1 300 ordinære
tiltaksplassar og 640 tilrettelagde plassar.
Komiteen mener at
i det videre arbeidet med IA-avtalen må det settes et særskilt
søkelys på tiltak og ordninger som kan sikre funksjonshemmede
deltakelse i arbeidslivet. Komiteen viser til at
ordningen med funksjonsassistent er viktig og må bygges
ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at ordningen med funksjonsassistent
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Arbeids- og sosialdepartementet
foreslås overført til trygdeetaten. Disse
medlemmer er tilfreds med at ordningen foreslås
styrket med 6 mill. kroner over kap. 2600 post 1 for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at i tillegg må Trygdeetatens arbeidslivssentre bemannes
slik det var forutsatt da avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble
inngått i 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil vise til brukerundersøkelser,
blant annet utført av ECON, som viser at Trygdeetatens
arbeidslivssentre holder høy kvalitet på sine
tjenester. For ytterligere å styrke oppfølgingen av
bedriftene i IA-sammenheng, satser Trygdeetaten på å bygge
opp samhandlingsteam mellom trygdekontor, hjelpemiddelsentral og
arbeidslivssentre. I den forbindelse gjennomføres det kompetanseutviklingsprogram der
målsettingen er å etablere samhandlingsteam inn mot
bedrifter og virksomheter. Dette betyr at etatens samlede kompetanse
i større grad kan knyttes til arbeidsplass. En slik organisering
understøtter i større grad arbeidsplassen som
den viktigste oppfølgingsarena.
Komiteen understreker
viktigheten av at brukernes organisasjoner trekkes aktivt med i
evalueringen av IA-avtalen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til behov for at offentlig virksomhet følger opp
IA-avtalens hovedmål om at flere uføre skal kunne
komme i jobb. Flertallet peker spesielt på at
kommuneøkonomien må styrkes. Det vil kombinere
ledige hender med styrking av viktige oppgaver samt bidra til at
slitasje og sykdom reduseres.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage
handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede
og innvandrere til offentlige stillinger."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har lagt
fram en handlingsplan for økt rekruttering av funksjonshemmede
til statlig sektor, der målet er at 5 pst. av alle nye
ansettelser de neste to årene skal være personer med
nedsatt funksjonsevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har strammet inn i ordninger og ytelser
til arbeidsløse. Dette gjør at flere arbeidsløse
får økonomiske problemer og innskrenker muligheten
til individtilpasset attføring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Institutt for samfunnsforsking
har gjennomført en evaluering av kortsiktige virkninger
av endrede regler for yrkesrettet attføring og rehabilitering
som ble iverksatt 1. januar 2002. Særlig kritikkverdig
er det at evalueringen viser at kvinner med flere barn har fått
lavere ytelser. At Regjeringen peker på sosialhjelp som
alternativ for noen av disse personene viser at Regjeringen med åpne øyne
skyver utgifter over på kommunene og påfører
yrkeshemmede større økonomiske problemer. Disse
medlemmer viser til en undersøkelse foretatt av
Lillesand kommune på vegne av KS Agder som viser at kutt
i statlige ytelser ved arbeidsløshet, trygd og attføring
gjør at flere blir fattige og påfører
kommunene økte utgifter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader under punkt 7.5, kap. 2543 Ytelser til
yrkesrettet attføring post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at økningen av
minsteytelsen opp til 1,8 G har bidratt til å bedre situasjonen
for mange som har lave inntekter og slik bidratt til redusert fattigdom.
Dette gjelder bl.a. mange barnefamilier. Ordningen er blitt mer
målrettet ved innføringen av barnetillegg og stønad
til barnetilsyn.
Disse medlemmer viser til at
det var bred enighet i Stortinget om reformen som gav nye beregningsregler
for ytelser til medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring.
Bakgrunnen var blant annet et behov for et enklere regelverk og
en rendyrking av skillet mellom livsopphold i overgangsfaser og
langtidsytelser.
Disse medlemmer er kjent med
utredningen som Lillesand kommune har utarbeidet på oppdrag
fra KS Agder. Utredningen inneholder først og fremst vurderinger
og bekymringer knyttet til mulige konsekvenser av endringer i regelverk
i ytelser fra Aetat og trygdeetaten med hensyn til økt
bruk av sosialhjelp og press på kommunens utgifter til
sosialhjelp. Slike konsekvenser er, etter disse medlemmers vurdering, ikke
dokumentert i utredningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det er behov for å fjerne
det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og
kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det
er behov for mer individtilpasning, og regelstyring er ikke hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det er vedtatt enkelte
endringer i attføringsregelverket som har som formål å gjøre
attføringsordningen mer aktiv og treffsikker. Dette gjelder
spesielt tiltaket skolegang hvor det er innført et kostnadstak,
aldersgrensen er hevet og det er innført en varighetsbegrensning
på tre år. Samlet gir endringene økt
fokus på at formålet for attføring er arbeid,
og bidrar til å skape incentiver til aktiv jobbsøking
på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer viser
til at det skal gjøres unntak for alders- og varighetsbestemmelsene
dersom vedkommende har alvorlige sykdommer og er i en vesentlig
annen utdanningssituasjon enn andre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, påpeker at Stortinget i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) påla Regjeringen å utarbeide
en helhetlig rapport om forholdene for funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Flertallet påpeker
at den oversikten som gis i St.prp. nr. 1 (2004-2005) ikke er tilstrekkelig
og gir ikke god nok oversikt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonens beskrivelse
av arbeidsmarkedstilpasningen for funksjonshemmede, herunder de
yrkeshemmedes sysselsettingssituasjon. Sammen med omtalen av politikken knyttet
til arbeidet for å hjelpe yrkeshemmede til jobb, og bevilgningsforslaget,
gir dette en bred omtale av situasjonen for en utsatt arbeidssøkergruppe. Disse medlemmer er
tilfreds med at sysselsettingssituasjonen for funksjonshemmede i
2. kvartal 2004 synes vesentlig bedre enn i fjor, selv om noe av
forskjellen kan forklares med statistiske feilmarginer, og ber departementet
fortsette med å gi en grundig omtale av denne gruppens
situasjon på arbeidsmarkedet.
Komiteen ser behovet
for en bred gjennomgang av attføringsfeltet. Komiteen ber
Regjeringen legge fram en melding til Stortinget om dette etter
at Regjeringens kommende forslag om ny arbeids- og velferdsforvaltning
er behandlet av Stortinget.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at
forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av
Stortinget."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at problemene som er oppstått på grunn
av endringene i forsikringsvirksomhetsloven, ikke er avklart i proposisjonen.
I proposisjonen blir muligheter til utjevning av reguleringspremien
drøftet. Selv om kostnadene ved regulering utjevnes, vil
dette ha begrenset effekt fordi det er kostnadene ved pensjonsregulering, som
følge av endringer i lønn og grunnbeløpet
i folketrygden (G), som er problemet. Dette kan medføre
at kostnadene for premiereserven til unge uføre i skjermede
tiltak kan bli svært høge. Flertallet ber Regjeringen
utrede dette og eventuelt foreslå endringer for å unngå utilsiktede
virkninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget for kun
ett år siden behandlet spørsmålet om
behandlingen av reguleringspremie i kommunal sektor etter en grundig
vurdering, og på bakgrunn av en utredning fra Banklovkommisjonen.
Et flertall i Stortinget la til grunn at det skulle være frivillig å utjevne
reguleringspremie, og at eventuell utjevning skulle skje på bakgrunn
av premiereserve, jf. finanskomiteens innstilling, Innst. O. nr.
44 (2003-2004) s. 21.
Disse medlemmer vil videre vise
til at det i Regjeringens forslag, jf. Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) s.
27, ble lagt til grunn at regelverket for kommunale pensjonsordninger
"skal evalueres og eventuelt justeres dersom det
viser seg at løsningene har uforutsette uheldige konsekvenser,
eller at det likevel ikke opprettes virksom konkurranse mellom markedsaktørene".
Disse medlemmer legger til grunn
at bestemmelser om reguleringspremie også vil bli vurdert
ved evalueringen av forsikringsvirksomhetsloven kap. 8b, og at lovreglene
bør virke i noe tid før en slik evaluering gjennomføres.
Forslag 2005: kr 2 164 300 000. Saldert budsjett 2004:
kr 1 979 791 000.
Komiteen viser til
merknader og forslag i Innst. O. nr. 12 (2004-2005) om ny lov for
arbeidsmarkedstjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil påpeke at departementet for
andre år på rad har nektet kommunalkomiteen innsyn
i Aetats egne analyser for ressursbehovene i Aetat. Flertallet finner
det uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis ønskelig
informasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Sosialistisk Venstreparti
har bedt om innsyn i budsjettdokumenter utarbeidet av Aetat Arbeidsdirektoratet.
Aetats innspill til statsbudsjettet inneholder bl.a. omtale av budsjettrammer
og er derfor unntatt offentligheten med hjemmel i offentlighetsloven § 5
annet ledd bokstav a og offentlighetsforskriften 14. februar 1986
nr. 351, del III nr. 2. Disse medlemmer tar dette
til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den viktige rollen Aetat skal utøve, både
i velferds- og næringspolitikken, men også i distrikts-
og regionalpolitikken. Det er et politisk ansvar å vedta
målsettingene for arbeidsmarkedspolitikken og sikre at
ressursene er i samsvar med målsettingene.
Flertallet understreker at Aetat
må være tilgjengelig, oppdatert og operativ med
ressurser og kompetanse til å oppmuntre, veilede og skreddersy tilbud
og formidling. Aetat må rustes opp og bemannes i tråd
med sine oppgaver og være et optimalt apparat til å realisere
et mer inkluderende arbeidsliv. Da vil presset på folketrygden
minke og det blir mulig å opprettholde og bedre sikkerhetsnettet
for dem som trenger det.
Flertallet vil påpeke
at flere arbeidsløse, nye regler om at attføring
skal prøves for alle, nye lovbestemmelser om rett til skriftlig
behovsvurdering for alle arbeidssøkere, samt at flere yrkeshemmede venter
på avklaring og tiltak, tilsier en større økning
i Aetats bemanning enn det Regjeringen legger opp til.
Flertallet vil påpeke
at økningen i antall årsverk ikke kan sies å være
tilstrekkelig i forhold til å følge opp behovene
til ledige og yrkeshemmede. Flertallet viser til
at Regjeringens anslag for bemanning i Aetat ble justert opp for
andre gang i år. Det viser at Regjeringen mangler oversikt
over og vilje til å prioritere behovene og nye oppgaver.
Flertallet vil påpeke
behovet for å styrke Aetats kompetanse og ressurser for å yte
bedre service og bistand til yrkeshemmede og til innvandrere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat er et viktig instrument
for å gjennomføre arbeidsmarkedspolitikken. Disse
medlemmer vil understreke at Aetats organisasjon og kompetanse
skal gjenspeile de oppgaver etaten står overfor. Disse
medlemmer er svært tilfreds med at Regjeringen
har styrket Aetat med drøye 700 årsverk de siste årene.
Dette er den største ressurstilførselen til Aetat
på mange år og har gitt grunnlag for å styrke
den individuelle oppfølgingen og gi ordinære og
yrkeshemmede arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging
enn tidligere. Styrkingen skal bl.a. bidra til økt oppfølging
av yrkeshemmede gjennom hele attføringsløpet med økt
fokus på mulighetene for overgang til arbeid også før
eventuell tiltaksdeltakelse. Disse medlemmer vil
også peke på at en del av denne innsatsen er et
ledd i styrkingen av kampen mot fattigdom, satsingen på funksjonshemmede
og opptrappingsplanen for psykisk helse. Med noe færre tiltaksdeltakere
under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2005 sammenlignet
med 2004, vil personellressursene i Aetat i større grad
kunne nyttes til oppfølging av flere yrkeshemmede under
attføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at personer med lese- og skrivevansker er overrepresentert
blant langtidsledige, og vil understreke betydningen av at Aetats
innsats for å utvikle og målrette servicetilbudet til
denne gruppen styrkes i 2005. Oppfølging av personer med
lese- og skrivevansker må kvalitetssikres av personell
som har kompetanse på feltet og, det må gis tiltak
og attføringstilbud med faglig kvalitet i hele landet.
Flertallet mener at kompetansen
på disse områdene økes i hele organisasjonen
og viser til enstemmige merknader om dette under behandlingen av
Ot.prp. nr. 62 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 12 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Aetat arbeider med å utvikle
og målrette servicetilbudet til personer med lese- og skrivevansker
i 2004. Innsatsen for å utvikle og sikre kvaliteten
i servicetilbudet til personer med lese- og skrivevansker videreføres
i 2005.
Komiteen viser til
at det i 2004 ble innført en lovfestet plikt til å vurdere
yrkesrettet attføring så tidlig som mulig etter
at bedriftsinterne tiltak er forsøkt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det går for lang
tid fra registrering til attføringstiltak kommer i gang.
Komiteen viser til
at kravet om attføring skjerpes ytterligere i budsjettforslaget
for 2005 ved at attføring nå skal ha vært
prøvd for alle før en kan få tidsavgrenset
uførestønad eller uførepensjon, med mindre
det er åpenbart at attføring ikke er hensiktsmessig.
I dag gjelder dette kravet bare personer under 35 år med spesielle
diagnoser og alle under 45 med muskel- og skjelettlidelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at intensjonene med denne endringen er at flere skal komme
i arbeid. Skal dette lykkes, må personalmessige og økonomiske
ressurser være på plass. Flertallet understreker
at kvalitet i attføringstiltaket vil føre til
at flere kommer i arbeid. Flertallet understreker
også viktigheten av at det skjerpede kravet ikke må føre
til at personer tvinges til å gjennomføre attføringsopplegg som
uansett ikke vil føre til jobb, før nødvendig
uføretrygd tilstås. Flertallet viser
for øvrig til merknader i innstillingen til Ot.prp. nr.
9 (2004-2005).
Flertallet viser til at budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke gir nok rom
for nødvendig innsats til arbeidsløse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti understreker at det er viktig at
yrkeshemmede arbeidssøkere får bistand fra Aetat på et
så tidlig tidspunkt som mulig, og er tilfreds med at disse
nå skal bli vurdert for attføring på et
tidligere tidspunkt.
Disse medlemmer er svært
tilfreds med at Aetat er betydelig styrket med personellressurser
de siste årene. Dette har gitt grunnlag for å styrke
den individuelle oppfølgingen og gi ordinære
og yrkeshemmede arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging
enn tidligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener at Aetats
viktigste arbeidsområde skal være å følge
opp de vanskeligst formidlingsbare arbeidssøkerne. Disse
medlemmer mener at Aetat må legge om sin virksomhet
til å prioritere disse arbeidssøkerne alene. Aetat
bør også kunne organisere virksomheten på en
bedre måte enn i dag for å oppnå effektiviseringseffekter.
Disse medlemmer understreker
alvoret i dagens arbeidsledighet, og den tragiske livssituasjon
som mange arbeidsledige opplever å ha kommet opp i. Disse
medlemmer mener derfor at det nå er enda viktigere å bruke
midlene på riktig måte, slik at de arbeidsledige
ikke bare har en tiltaksplass å gå til, men en
fullverdig arbeidsplass. Disse medlemmer viser til
Dokument nr. 8:92 (2002-2003) som ville ha medført et betydelig
lavere behov for tiltaksplasser, og dermed lavere utgifter til administrering
av disse.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at ordninger som gir et arbeidstilbud til yrkeshemmede
bør fortsette, og prioriteres. Gjennom slike virksomheter kan
mennesker med ulike yrkeshemninger delta i produksjonen og skapergleden
på en arbeidsplass.
På denne bakgrunn kutter disse
medlemmer 517 mill. kroner i overføringene til
Aetat.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Aetat etter Fremskrittspartiets modell ikke vil ha det samme behovet
for en dyr videreutvikling av organisasjonens IT-system og kutter
derfor 1,3 mill. kroner i posten. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets merknader under kap. 630 post 1.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Aetat etter Fremskrittspartiets modell ikke vil ha det samme behovet
for innkjøp av nytt IT-system og kutter derfor 25 mill.
kroner i posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
merknader under kap. 630 post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil spesielt påpeke at målsettinger om å gi
flere yrkeshemmede mulighet til å komme i jobb ikke er
realiserbart ved Fremskrittspartiets primære opplegg, der
Aetat kuttes med over 0,5 mrd. kroner. Det ville gjøre
innsatsen for alle arbeidsledige og yrkeshemmede svært
dårlig og lite tilgjengelig i hele landet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet sitt alternative budsjett inneber ei auka løyving
til Aetat på 26 mill. kroner. Dette gir rom for 52 nye årsverk
i Aetat.
Komiteen viser til
forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til
attføringstiltak og at forsøk med bonus ved mer
effektiv tiltaksbruk er igangsatt i utvalgte fylker i 2003, og at
det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden
for å fremme effektivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at det ser ut til at ordningene fører
til vridning av innsatsene og at igangsetting og gjennomføring
av attføring ser ut til å bremses opp.
Flertallet viser til at det er
behov for en revurdering av finansieringsordningene med stykkpris
slik at de sikrer best mulig oppfølging av den enkelte
arbeidsløse og nødvendig kompetanseoppbygging
i hele bistandsapparatet.
Flertallet er imot at nye oppgaver
i Aetat skal legges ut på anbud. Det dreier seg om avklaring
av arbeidssøkere, utarbeiding av handlingsplaner og formidling.
Dette er Aetats kjerneområder der etaten samlet opparbeider
kompetanse ingen andre aktører kan konkurrere med. Flertallet mener
det er hensiktsmessig å bruke denne kompetansen direkte
på brukerne framfor på byråkrati og bestillinger
fra andre leverandører.
Flertallet viser for øvrig
til merknader i Innst. S. nr. 212 (2003-2004) Et velfungerende arbeidsmarked.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at pågående
forsøk med ulike finansieringsordninger skal søke å bidra til økt
brukerretting og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer legger
til grunn at Aetat skal ha hovedansvaret for de samlede tjenestene
for å få folk i jobb, men at andre tilbydere kan
supplere Aetats tjenester på enkelte områder. Disse
medlemmer viser til at forsøk med andre tilbydere
pågår i begrenset omfang under tett oppfølging
i utvalgte fylker. Disse medlemmer viser
også til at det pågår en evaluering av
finansieringsforsøkene i arbeidsmarkedspolitikken. Sluttrapport
vil foreligge i løpet av 1. halvår 2005.
Komiteen viser til
at det gjennomføres en rekke forsøksprosjekter
knyttet til videreutvikling av tjenestetilbudet til arbeidssøkere,
og samarbeid med andre etater for å få flere personer
i randsonen inn i arbeidsmarkedet. Det er bl.a. etablert lokale
forsøk i 17 kommuner, der ulike modeller for samarbeid
mellom Aetat, trygdeetat og kommunale sosialtjenester blir prøvd
ut. Innenfor enkelte av disse lokale forsøkene prøves
det også ut modeller for samarbeid med andre sentrale tjenester
og sektorer. Komiteen støtter ulike lokale
og regionale forsøk med sikte på en bedre samordning
av ressursene på tvers av Aetat, trygdeetat, sosialsektor
og opplæringssektor, slik at flere mennesker som står
utenfor arbeidslivet kan komme tilbake i jobb. Komiteen viser
til NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning
av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. Komiteen vil
komme tilbake til dette under behandlingen av en felles arbeids-
og velferdsforvaltning.
Komiteen ber Regjeringen sørge
for at det avsettes nok administrative ressurser til de forsøkene
og prosjektene som Aetat er med i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til som eksempel at prosjektet i Hedmark og Oppland følger
en modell som prøver ut tettere samhandling mellom Aetat, trygdeetat
og kommunene, der de videregående skoler, voksenopplæringsavdelingene
i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet trekkes sterkere med.
Departementet har avslått søknad om støtte
til prosjektet og henviser til underliggende etater som på eget
grunnlag vurderer støtte til forsøksprosjekter
ut fra de forsøksmidlene de til enhver tid har til rådighet.
Flertallet mener det er viktig
at dette arbeidet fortsetter og forutsetter at Regjeringen sørger
for at dette skjer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de tre søknadene
om støtte til prosjektet fra henholdsvis Hedmark fylkeskommune, Fylkestrygdekontoret
i Hedmark og Glåmdal Regionråd skulle dekke administrative
ressurser både til Aetat, trygdeetat og flere kommuner
i de to fylkene. Disse medlemmer vil peke på at
underliggende etater i hovedsak på eget grunnlag vurderer
og gir støtte til forsøksprosjekter ut fra de
forsøksmidlene de til enhver tid har til rådighet. Disse
medlemmer vil også trekke frem at dette prosjektet
opprinnelig ble initiert lokalt, og partene forpliktet seg også ved
deltakelse i prosjektet til å stille ressurser til disposisjon
lokalt. I tillegg er det etablert lokale forsøk i 17 kommuner,
der ulike modeller for samarbeid mellom Aetat, trygdeetat og kommunale
sosialtjenester blir prøvd ut.
Komiteen viser til
at prosjektet "Telefon for arbeidslivet" er en lavterskel telefontjeneste
med liten investering. I løpet av de tre årene
den har vært i drift, har den vist seg å være
et viktig virkemiddel i arbeidet med å nå målsettingen
i et inkluderende arbeidsliv. Komiteen viser til
at Econ analyse har evaluert tjenesten og konkludert med at de har
nådd sine mål om å hjelpe personer med å takle
psykososiale og andre problemstillinger i arbeidslivet.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 212 (2003-2004) der et flertall i komiteen sa følgende:
"Komiteen er kjent med at Mental Helse og Arbeidstilsynet
er i ferd med å avslutte det treårige samarbeidsprosjektet
telefontjenesten "Telefon for arbeidslivet". Komiteen viser til
at ECON-analyse har evaluert telefontjenesten og konkluderer med
at telefontjenesten har nådd sine mål om å hjelpe
personer i arbeidslivet med å takle psykososiale og andre
problemstillinger og at sykmeldte arbeidstakere faktisk har kommet
raskere inn i arbeid igjen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener telefontjenesten er et viktig virkemiddel for å nå målsettingene
i et inkluderende arbeidsliv, og for å få ned
sykefraværet. Flertallet er kjent med at det er søkt
Arbeids- og administrasjonsdepartementet om forlengelse av ordningen
i tre nye år, og ber Regjeringen sørge for at
Arbeidslivstelefonen kan drives videre slik det er søkt
om."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber på denne bakgrunn Regjeringen om å sørge
for at Arbeidslivstelefonen kan drive videre på permanent
basis slik det er søkt om.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen pkt. 8
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i kommunalkomiteen,
der Arbeidslivstelefonen sikres videre drift.
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlingen av Ot.prp. nr. 62 (2003-2004) vedtok
lovendringer som sikrer brukermedvirkning i Aetat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til sitt forslag om å forsterke brukermedvirkningen ytterligere
ved å pålegge Aetat å ha et samarbeid
med brukerne og deres organisasjoner i forbindelse med planlegging,
iverksettelse og evaluering av Aetats virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at systematisk brukermedvirkning
allerede er gjennomført i Aetat for at etaten skal kunne
nyttiggjøre seg brukerorganisasjonenes erfaringer i arbeidet
med planlegging, utvikling og evaluering av tjenestetilbudet i Aetat. Disse
medlemmer er kjent med at det er opprettet et sentralt og lokale
brukerfora i alle fylker i landet. Disse medlemmer viser
videre til at da sysselsettingsloven ble endret i juni 2002, var
formålet blant annet at loven ikke lenger i detalj skulle
angi hvordan Aetat skal være organisert. Hensikten var å oppnå bedre
brukerorientering ved å gi økt handlefrihet til
enheter som arbeider nær brukerne. Aetat bør ha
mulighet til å kunne videreutvikle en hensiktsmessig strategi
for styrking av brukermedvirkning for ulike områder, og
regelverket bør åpne for at det i tida fremover
kan tas i bruk nye modeller for brukermedvirkning.
Forslag 2005: kr 4 917 700 000. Saldert budsjett 2004:
kr 4 885 861 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsket:
Disse medlemmer ønsker å fremheve
at det med Fremskrittspartiets politikk ville være en økt
etterspørsel etter arbeidskraft og at behovet for arbeidsmarkedstiltak
derfor ikke ville være like stort. På denne bakgrunn
forslår disse medlemmer å kutte bevilgningen
til evaluering og utviklingstiltak med 13 mill. kroner, og viser
videre til merknader under kap. 630.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 3. kvartal 2004 var om lag 111 000 arbeidsledige
i gjennomsnitt etter Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Fleirtalet har
merka seg at Regjeringa gjer framlegg om eit gjennomsnittleg nivå på 11
000 ordinære tiltaksplassar i 2005. Ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk
krev ei brei satsing på ulike typar tiltak som gir arbeidsledige
tilbod om arbeidstrening, vikarordningar og ordinære opplæringstiltak.
Fleirtalet meiner at framlegget
frå Regjeringa ikkje på langt nær er
nok for å sørgje for at dei som er ledige ikkje
blir støytt ut av arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen i
St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslår et gjennomsnittlig nivå på om
lag 12 500 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene
i første halvår 2005. Bevilgningen gir videre
rom for et gjennomsnittlig nivå på 9 500 plasser i
andre halvår. Dette gir et gjennomsnitt på 11
000 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i
2005. Disse medlemmer viser til at det er enighet
mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om en ytterligere økning
i antall VTA-plasser i forhold til Regjeringens forslag i St.prp.
nr. 1 (2004-2005), mot en mindre reduksjon i bevilgningen til de
ordinære arbeidsmarkedstiltakene (kap. 634.70). Disse
medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering
av behovet for tiltaksplasser i 2. halvår 2005 i lys av
situasjonen på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative
budsjett med økning i 3 000 tiltaksplasser for ordinære
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer ønsker å fremheve
at det med Fremskrittspartiets politikk ville være en økt
etterspørsel etter arbeidskraft og at behovet for arbeidsmarkedstiltak
derfor ikke ville være like stort. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer å kutte bevilgningen
til ordinære tiltak med 330 mill. kroner, og viser videre
til merknader under kap. 630.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett der ein legg opp
til 1 300 fleire ordinære tiltaksplassar enn Regjeringa
sitt framlegg.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at arbeidsløysa er størst hos ungdom
mellom 20 og 24 år. Fleirtalet vil særskilt
peike på at det er viktig at ungdom ikkje går
utan arbeid eller tiltak i for lang tid. På denne bakgrunn
vil fleirtalet gjeninnføre ungdomsgarantien
som skal sørgje for at alle ungdommar under 25 år
skal sikrast rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Fleirtalet viser
til framlegg frå desse partia om å innføre
ein ungdomsgaranti i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at det også er
behov for ei liknande ordning for dei som har gått utan
arbeid i meir enn 2 år. Desse medlemene viser
til framlegg frå desse partia om å innføre
ein garanti for langtidsledige i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad knyttet til
personer i aldersgruppen 20–24 år under kapittel 4.7.1. Disse
medlemmer vil videre peke på at langtidsledige,
herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom,
vil bli prioritert ved inntak på ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Komiteen viser til
at det ved utgangen av november 2004 var ei tiltaksdeltaking på 66
pst. etter tal frå Aetat. Det inneber at av 93 862 yrkeshemma
var det 62 078 yrkeshemma i tiltak.
Komiteen har merka seg at 2 000
nye tiltaksplassar for yrkeshemma vil innebere at fleire får
tilbod, men vil streke under at det også må vere
rom for lengre attføringslaup i tiltakskjeda for enkelte.
Komiteen vil peike på verdien
av effektiv utnytting av tiltaksmidlar og god gjenomstrømming
i attføringssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at under hele attføringsløpet
må muligheten for direkte formidling til jobb holdes åpen.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
som er inngått mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
om Varig tilrettelagt arbeid (VTA-plasser).
Disse medlemmer viser videre
til at det i perioden 2002–2004 ble opprettet 680 nye VTA-plasser, om
lag 40 plasser mer enn planlagt for perioden, jf. Stortingets vedtak
for denne perioden. VTA har som hovedoppgave å fylle en
velferdspolitisk funksjon i arbeidsmarkedspolitikken og er et ledd
i arbeidet for et inkluderende samfunn. For å gi et utvidet
tilbud til personer som har vansker med å finne arbeid
i det ordinære arbeidsmarkedet, ønsker disse
medlemmer å øke antall plasser med 150
utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer er kjent
med at utbyggingen av nye VTA-plasser er avhengig av kommunal medfinansiering.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
og til at Høyre og Kristelig Folkeparti har foreslått
i sitt forslag til disponering av ramme 6, en økning på 16
mill. kroner på kap. 634 post 71 (8 mill. kroner) og kap.
634 post 73 (8 mill. kroner). Kap. 634 post 70 er redusert tilsvarende.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil likevel streke under at det er eit
aukande behov for vidare utbygging av VTA-plassar dersom ein skal
kunne gje eit aukande tal uføretrygda eit tilbod.
Fleirtalet har merka seg at departementet
har ein brei gjennomgang av tenestetilbodet til yrkeshemma, medrekna
også korleis desse tenestene skal organiserast og finansierast. Fleirtalet legg
til grunn at denne gjennomgangen framleis skal byggje på noverande
systemvilkår med prioriterte og særskilt godkjende
bedrifter som tiltaksarrangørar for arbeidsmarknadstiltak
for yrkeshemma. Fleirtalet ser ingen grunn til å endre
dette systemet som gir eit fleksibelt tilbod til dei yrkeshemma.
Fleirtalet er kjend med at enkelte
har kome med kritikk mot amb-tiltaka fordi dette er ei dyr ordning som
følgje av at tiltaksdeltakarane i fase 2 og 3 har ordinær
lønn. Fleirtalet meiner at tilbod om arbeidstrening
og kvalifisering, i og frå reelle bedriftsmiljø og
varig tilrettelagt arbeid med lønn, bør vidareutviklast
og byggjast ut i heile landet. Fleirtalet vil peike
på at for den gruppa yrkeshemma som i dag søkjer
seg til amb-tiltak fase 2 og 3, er lønn viktig både
for å gje eit verdig og eit motiverande tilbod.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ved fleire høve tatt opp
at Arbeid med Bistand (AB) er underfinansiert. Tilskotssatsen bør
derfor aukast så snart som råd. Tilskotssatsane
for dei andre tiltaka må i alle høve setjast slik
at ein kompenserer for prisauke.
Dette fleirtalet viser til at
til arbeidsmarkedsbedriftene sine hovedoppgåver er å utvikle
og vedlikehalde ressursar hos yrkeshemma og tilby dei som treng det
varige arbeidsplassar. Det er derfor viktig at rammevilkåra
vert tilpassa målsettinga slik at ikkje målgruppa
vert pressa ut til fordel for arbeidstakarar med betre funksjonsevne.
Dette fleirtalet er òg
opptatt av at bedriftene får høve til å vere
tiltaksarrangør på eit så bredt spekter
av tiltaka som er hensiktsmessig. Brukargruppa må få tilbod
om meir individtilpassa opplegg gjennom kjeding av ulike tiltak.
Dette kan gjelde både APS (arbeidspraksis i skjerma verksemd)
og AB (arbeid med bistand).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det for tiden pågår
en omfattende gjennomgang av tjenestetilbudet til yrkeshemmede i
regi av departementet. Det gjelder både innholdet i tjenestene
og hvordan tilbudet er organisert og finansiert. Disse medlemmer registrerer
at arbeidet foregår i nær kontakt med berørte parter. Disse
medlemmer legger til grunn at gjennomgangen blir omtalt
i budsjettproposisjonen for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer er av den oppfatning
at spesielle arbeidsmarkedstiltak som må sees i sammenheng
med behovet for en innsats overfor yrkeshemmede arbeidssøkere,
er for dårlig ivaretatt i Regjeringens opplegg. Det finnes
en rekke fundamentale grunner til at dette området burde
være et viktig satsningsområde, deriblant samfunnsøkonomi,
personlig trivsel, helse og ikke minst et inkluderende arbeidsliv.
Disse medlemmer vil vise til
Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging
av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i
politikken for personer med nedsatt funksjonsevne og St.meld. nr.
34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner
for funksjonshemmede og påpeke at begge disse meldingene
understreket hvor viktig det er å få disse gruppene
inn i arbeidslivet.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer øke bevilgningen til spesielle tiltak
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om en økning i tiltaksplasser for yrkeshemmede
med 3 000 utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
forslag i denne innstillingen om en egen attføringsmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener at tiltak
rettet mot yrkeshemmede bør prioriteres. Blant annet ønsker disse
medlemmer å øke tilskuddet til investeringer
til skjermede tiltak med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Det er positivt at Regjeringen i år øker
tilskuddet til tiltak for denne gruppen, selv om man kun har lagt
seg på et 2002-nivå.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettopplegg der styrkingen av innsatsen
for arbeidsledige og yrkeshemmede også forutsetter større
investeringer i skjermede tiltak og til forslaget om økning
i denne bevilgningen med 20 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser òg
til at Senterpartiet i sitt alternative opplegg aukar løyvingane
til spesielle arbeidsmarknadstiltak med 33,5 mill. kroner og 33,5
mill. kroner til investeringar i skjerma tiltak. Dette gir rom for
om lag 640 nye VTA-plassar utover Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2005: kr 435 000 000. Saldert budsjett
2004: kr 454 000 000.
Komiteen viser til
at ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983
nr. 3 og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og
fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I tillegg er oppsagte arbeidstakere
fra virksomheter som er skilt ut som statsforetak, blitt gitt tidsbegrenset
rett til ventelønn. Med virkning fra 1. juli 2002 skal
ventelønnskostnader som utløses etter omdanning
til aksjeselskap dekkes av selskapene selv gjennom refusjonsplikt.
Ved utgangen av august 2004 fikk 2 610 personer utbetalt ventelønn.
725 personer hadde en midlertidig stans i utbetaling av ventelønn, 440
på grunn av midlertidig arbeid og 285 på grunn
av sykmelding. Av en samlet nytilgang på 279 personer de to
første tertialene i 2004 kom i underkant av halvparten
fra Posten. Komiteen har også merket seg
at 57 pst. av ventelønnsmottagerne er kvinner og at 90
pst. av ventelønnsmottagerne er over 50 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til forskningsrapport nr. 117/2004 "Staten på slankekur"
fra Høgskolen på Lillehammer. Flertallet understreker viktigheten
av at omstillingsarbeidet i staten legges til rette slik at en unngår
at eldre arbeidstakere støtes ut av arbeidsmarkedet. Flertallet ser
det som viktig at den enkelte virksomhet tar ansvar for å hjelpe
også eldre arbeidstakere over i ny jobb. Flertallet viser
til at enkelte omstillinger kan ha bidratt til at eldre arbeidstakere
har følt seg presset til å gå over på pensjon
mens samfunnet har behov for deres arbeidskraft. Flertallet mener
at erfaringene fra omstillingene i statlige etater må evalueres,
slik at en trekker erfaring av det som tidligere er skjedd og slik
at også eldre arbeidstakere framover blir ivaretatt slik
at en unngår utstøting fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsket:
Disse medlemmer mener at en så stek
begunstigelse av ansatte i offentlig sektor som ventelønnsordningen,
er uheldig, og kutter derfor bevilgningen under kap. 635 med 200
mill. kroner. Disse medlemmer mener ordningens omfang
dramatisk må endres ved at personer tilbys sluttpakker
fremfor videre løp i den grovt forskjellsbehandlende ventelønnsordningen.
Forslag 2005: kr 329 700 000. Saldert budsjett
2004: kr 275 782 000.
Komiteen viser til
at Arbeidstilsynet har ei viktig oppgåve i å arbeide
for eit helsefremjande og inkluderande arbeidsliv. Arbeidsoppgåvene
har seinare blitt utvida til også å ha ansvar
for tilsyn med studentane sitt læringsmiljø ved
universitet og høgskular. I tillegg har etaten fått
ei ny rolle som koordinerande etat for tilsyn med landbaserte næringlivsretta
verksemder.
Komiteen vil også peike
på at det finst ei rekkje døme på at
norske bedrifter nyttar seg av utanlandsk arbeidskraft som har avlønning
langt under norsk tariffløn. Arbeidstilsynet har fått
auka utfordringar frå 1. mai 2004 i og med at EØS-området
blei utvida frå denne dato.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine merknader i Innst. S. nr. 149 (2003-2004):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at Arbeidstilsynet
må tilføres tilstrekkelige ressurser og fullmakter
til håndheving av regler nedlagt i allmenngjorte tariffavtaler
og styrket kontroll med overholdelsen av reglene om arbeidstid og
andre aktuelle vilkår i Arbeidsmiljøloven, samt
standarder for bolig- og brakkeforhold, i forbindelse med utstasjonering
av arbeidstakere."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til sine merknader i Innst. O. nr.
103 (2003-2004):
"Flertallet er enig i at Arbeidstilsynets nye rolle
så langt som mulig bør utøves i samsvar
med etatens fastlagte strategier, kompetansefelt og prioriteringer,
og at tilsynet skal prioritere de bransjer og virksomheter der risikoen
for ulykker, alvorlige helseskader og utstøting fra arbeidslivet
er stort. Flertallet vil likevel understreke at Arbeidstilsynet
gjennom lovendringer blir tillagt en ny oppgave. Ivaretakelse av
den nye tilsynsoppgaven kan kreve andre strategier enn tilsynet
nå følger. Tilsynet må derfor legge til
grunn at oppfølging av den nye § 11 a er en selvstendig
oppgave, og ikke bare en oppgave avledet av tilsynets øvrige
virksomhet. Tilsyn med arbeidstillatelser er ikke alene begrunnet
i HMS-arbeid, men har en videre begrunnelse.
Flertallet
forutsetter at departementet og tilsynet vurderer hvordan dette
påvirker behovet for og fordelingen av tilsynets ressurser."
Dette flertallet forutsetter
i tråd med dette at styrkingen av Arbeidstilsynets budsjett
prioriterer tiltak mot sosial dumping.
Dette flertallet etterlyser en
aktiv holdning fra Regjeringen for å sikre norske lønns-
og arbeidsvilkår på det norske arbeids- og tjenestemarkedet.
På denne bakgrunn stør medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet at etaten blir styrka
med 20 mill. kroner neste år.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen foreslår å øke
bevilgningene til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for blant
annet å styrke kampen mot mobbing i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer mener at innføringen
av internkontroll samt endrede tilsynskriterier burde gi et moderat
innsparingspotesial. Dersom internkontrollen må sees som å ha
innvirkning på forhold under tilsynets kontrollområde,
burde dette gi utslag i et lavere kontrollbehov. Disse medlemmer kutter
derfor bevilgningen med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at forslagene om bevilgningsøkning
til Arbeidstilsynet, som ligger inne i partienes alternative budsjetter,
skal gå til arbeidet med å sikre norske lønns-
og arbeidsvilkår på det norske arbeids- og tjenestemarkedet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
etatens budsjett må styrkes ytterligere for å kunne
håndtere sine økte oppgaver og viser til eget
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004 2005) om å styrke
bevilgningen med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Arbeidstilsynet bør styrkast med 10 mill. kroner utover
Regjeringa sitt framlegg, og viser til Senterpartiets alternative
budsjett der ei slik løyving ligger inne.
Forslag 2005: kr 139 500 000. Saldert budsjett
2004: kr 134 556 000.
Komiteen viser til
at Petroleumstilsynets oppgave blant annet er å koordinere
tilsynet med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel
og enkelte anlegg på land. Dette medfører behov
for regler som regulerer og ser virksomheten på sokkelen
og på land som en helhet. Komiteen vil understreke
at det ved utviklingen av dette nye regelverket er viktig å utnytte
sokkelregelverket og erfaringene med utarbeidelsen og håndhevingen
av dette, særlig med fokus på kost/nytte-vurderinger.
Samtidig må det tas hensyn til de eventuelt særskilte
forhold som gjelder for regulering av den landbaserte delen av virksomheten
og reguleringen av annen virksomhet på land for øvrig.
Komiteen er opptatt av at det
kontinuerlig fokuseres på helse, miljø og sikkerhet
og at de som har ansvaret i virksomhetene gjennomfører
nødvendige tiltak. Etter komiteens mening
er det derfor positivt at Petroleumstilsynet opplever at det etter
hvert har blitt skjerpet oppmerksomhet og økt gjennomslag
hos beslutningstakerne for de forhold som påvirker HMS-kulturen
i selskapene. Komiteen viser til stortingsmeldingen
om sikkerhet i petroleumsvirksomheten som forventes å komme
i begynnelsen av 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det 1. desember trådte i kraft allmenngjorte
tariffavtaler på flere faste petroleumsannlegg. Flertallet viser
til lovvedtak ved behandlingen av Innst. O. nr. 103 (2003-2004)
som gir Petroleumstilsynet ansvar for håndheving av slike
allmenngjorte tariffavtaler. I og med at fagorganisasjonene ikke
fikk utvidet sine innsynsfullmakter, påhviler det Petroleumstilsynet å føre
grundig tilsyn med de aktuelle plasser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
etatens budsjett må styrkes ytterligere for å kunne
håndtere sine økte oppgaver og viser til eget
forslag i Budsjett-innst. S. I (2004–2005) om å styrke
bevilgningen med 10 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Petroleumstilsynet skal ha høve til å styrkje verksemda
si på sokkelen og ved dei sju landanlegga. Denne
medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett
der løyvinga til Petroleumstilsynet vert foreslått
auka med 5 mill. kroner utover Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2005: kr 75 700 000. Saldert budsjett
2004: kr 72 350 000.
Komiteen viser til
at Statens arbeidsmiljøinstitutt er det nasjonale forskningsinstituttet
innenfor arbeidsmiljø-/arbeidshelseområdet.
Integrert i forskningsvirksomheten er utredning, service, utdanning
og formidling. Instituttets overordnede mål er å skape
og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. Komiteen vil
spesielt peke på instituttets ønske om å styrke
innsatsen knyttet til forskning på vekselvirkningen mellom
psykososiale og organisatorisk betingede arbeidsmiljøforhold
og således understøtte arbeidet med et inkluderende
og helsefremmende arbeidsliv. Statens arbeidsmiljøinstitutt
i dag er et ordinært forvaltningsorgan under Arbeids- og
sosialdepartementet. Instituttets virksomhet omfatter grunn- og anvendt
forskning innen arbeidshelse, service- og rådgivningsfunksjoner,
arbeidsmedisinsk poliklinikk, undervisning og fagsekretariat for
bedriftshelsetjenesten. Instituttet er en sentral samarbeidspartner for
Arbeidstilsynet.
Komiteen har merket seg at instituttet
er det eneste tyngre forskningsinstitutt og kompetansesenter i Norge på dette
fagområdet. Denne type langsiktige og utstyrskrevende
forskning vil ha samfunnsmessig nytte, mens enkeltvirksomheter i
begrenset grad vil ha motivasjon og økonomi til å initiere
og finansiere slik forskning. Komiteen er enig i
at dette er en viktig begrunnelse for at det ikke anses aktuelt å omdanne
STAMI til aksjeselskap.
Komiteen er enig i at for 2005
er hovedmålene for instituttet å skape kunnskap
om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse, kartlegge miljø-
og helseforhold, vurdere risiko og foreslå forebyggende tiltak,
samt gjøre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom
og helse kjent.
Komiteen har merket seg at omdanningen
til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter (nettobudsjettering)
fra 1. januar 2005 foreslås gjennomført ved at det
opprettes en ny post 50 Statstilskudd. Nettobudsjetteringen innebærer
blant annet at instituttet selv kan disponere eventuelt overskudd
av drift og må selv dekke eventuelt underskudd.
Forslag 2005: kr 152 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, legger til grunn at departementet opprettholder
Stiftelsen Kontakttelefonen i samsvar med tidligere forutsetninger
og at stiftelsens budsjett for 2005 er på 2 250 000 kroner. Flertallet har
merket seg at det er avsatt 2 mill. kroner til nemnda som skal administrere
og behandle søknader om erstatning. Flertallet vil
be departementet vurdere muligheten for å tilføre
Stiftelsen Kontakttelefonen faglig medisinsk kompetanse gjennom
midler fra denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at departementet har
mottatt søknad fra Stiftelsen Kontakttelefonen for Pionerdykkere
og at denne er under behandling i departementet. Stiftelsen har
i sitt budsjettforslag tatt høyde for kostnader knyttet
til ekstern konsulentbistand mht. helse, sosiale og juridiske spørsmål. Tilskudd
til drift av stiftelsen gis over kap. 620 post 21.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peika på at det i samband
med sakene som gjeld pionerdykkarane, har kome fram at både
styresmakter og selskap hadde manglande kunnskap og praksis når
det galdt handtering av ulukker og hendingar i den første
tida med aktivitet på norsk sokkel.
Fleirtalet viser til at riggen
Deep Sea Driller 1. mars 1976 gjekk på grunn og forliste
på veg frå Frigg-feltet til Bergen. 6 menneske
omkom. 44 personar overlevde.
Dette var den første store ulukka relatert
til oljeutvinning. Fleirtalet vil peika på at
det i ettertid er reist spørsmål ved kva som faktisk
hende. Etterlatne og overlevande fekk lita eller inga oppfølging. Fleirtalet er
kjent med at det i den seinare tida er danna ei støttegruppe,
og at denne gruppa peikar på motstridande opplysningar
og framstellingar dei meiner er feil, t.d. i hovudrapporten "Etablering
av områdeberedskap" frå 14. juni 2000. Støttegruppa
ynskjer at ei gransking vert sett i verk i for å få fram
kva som verkeleg hende. Fleirtalet meiner dei opplysningane
støttegruppa har å koma med, bør føra
til at Regjeringa gjennomgår alle sider ved denne saka. Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i samband
med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider
ved forliset av riggen Deep Sea Driller."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at det hevdes at ulykken
med Deep Sea Driller i 1976 bør granskes. Dette ble drøftet
allerede i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 7 (2001-2002)
Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det
ble den gang avklart at dette ikke var en ulykke knyttet til petroleumsvirksomheten
og således ikke en sak for kommunalkomiteen. Ulykken fant
sted da den flyttbare innretningen drev med maritime aktiviteter,
dvs. var å betrakte som skip og drev ikke med noen petroleumsutvinning.
I
Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 7
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter i hele kroner |
Folketrygden |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
40 000 000 |
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
40 000 000 |
2541 |
|
Dagpenger |
9 400 000 000 |
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
9 400 000 000 |
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
473 500 000 |
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning |
473 500 000 |
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
12 065 000 000 |
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
10 265 000 000 |
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
1 800 000 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 7 |
21 978 500 000 |
Inntekter i hele kroner |
Folketrygden |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
100 000 000 |
|
2 |
Dividende |
100 000 000 |
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
50 000 000 |
|
1 |
Refusjon dagpenger |
50 000 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 7 |
150 000 000 |
|
|
Netto rammeområde 7 |
21 828 500 000 |
Komiteen har ved vedtak
i Stortinget av 19. oktober 2004 fått tildelt kapittel
under rammeområde 7 Folketrygda, jf. Innst. S. nr. 4 (2004-2005).
Ved vedtak i Stortinget av 25. november 2004 er netto utgiftsramme
for rammeområde 7 fastsett til kr 21 928 500 000, jf. Budsjett-innst.
S. I (2004-2005).
Komiteen viser til at det går
fram av tabell 3 at forslaget frå Høyre og Kristelig
Folkeparti summerer seg til nettosummen som er vedteken for rammeområde
7 ved handsaminga av Budsjett-innst. S. I (2004-2005).
Komiteen viser til at medlemene
frå Framstegspartiet subsidiært sluttar seg til
forslaget frå medlemene frå Høgre og
Kristeleg Folkeparti, jf. kap. 1 ovafor.
Komiteen viser til at forslaget
frå Høgre og Kristeleg Folkeparti er ført
opp under Tilråding frå komiteen under kapittel
7 i innstillinga.
Tabell 3
Forslag til disponering
av ramme 7.
I tabellen er det gjeve
ei oversikt over forslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti. Avvik frå forslag til beløp i St.prp.
nr. 1 (2004-2005) i parentes. Berre forslag med avvik frå Regjeringa
sitt forslag er med.
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | H,
KrF Budsj.avt. Kommunalkom. |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
2541 | | Dagpenger | 9 400
000 | 9 615
000 (+215 000) |
| 70 | Dagpenger | 9 400 000 | 9 615 000 (+215 000) |
2543 | | Ytelser
til yrkesrettet attføring | 12 065
000 | 11 950
000 (-115 000) |
| 70 | Attføringspenger | 10 265 000 | 10 320 000 (+55 000) |
| 71 | Attføringsstønad | 1 800 000 | 1 630 000 (-170 000) |
| | Sum
utgifter | 21
978 500 | 22
078 500 (+100 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 150
000 | 150
000 (0) |
| | Sum netto | 21 828
500 | 21 928
500 (+100 000) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader under hhv. kapittel 3.1.3 og 3.1.4 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen vedrørende rammeområde 7, som framgår av tabell 4.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslo store kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for disse sammen med Fremskrittspartiet. Dette har gjort at ytelsene er strammet betydelig inn, og langt færre har krav på dagpenger. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense den økonomiske belastningen på de som blir arbeidsledige. Disse medlemmer vil derfor trappe opp ytelsene til de arbeidsledige gjennom å redusere antall ventedager for dagpenger fra fem til tre, samt redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5 G til 1,25 G. Det vises til Arbeiderpartiets forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmer mener det i en situasjon med høy arbeidsledighet fortsatt må være mulig for bedriftene å kunne permittere tilsatte i opptil 42 uker, ikke 26 uker som Regjeringen hadde lagt opp til. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å utvide permitteringsperioden til 42 uker for alle bransjer ut 2005. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2004 foreslo å øke arbeidsgivernes periode med lønnsplikt fra 3 til 30 dager, og at dette ble redusert til 10 dager i budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Disse medlemmer mener at i den situasjonen mange bedrifter er, kan det være fare for at en for lang lønnspliktperiode bidrar til at flere mister jobben i stedet for å bli permittert. Disse medlemmer går derfor inn for å redusere arbeidsgivernes periode med lønnsplikt til fem dager, og viser til forslag om dette i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo en netto utgiftsramme for rammeområde 7 som var 415 mill. kroner høyere enn forslaget fra Regjeringen, og 315 mill. kroner høyere enn forslaget fra regjeringspartiene, som var identisk med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Under behandlingen i Stortinget fikk regjeringspartienes forslag flertall.
Disse medlemmer konstaterer at de vedtatte rammer for rammeområde 7 i vesentlig grad avviker fra det disse medlemmer mener er nødvendig for å bekjempe arbeidsledigheten og styrke ytelsene til de arbeidsledige. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer ikke fremme egne forslag til rammedisponering under rammeområde 7, men viser til de forslag som er fremmet av Arbeiderpartiet i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett med en økning på ca. 17 000 arbeidsplasser. Dette gir grunnlag for å sette ned bevilgningen til dagpenger under kap. 2541 post 40 med 910 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at mange av de som lever på ytelser fra trygden, har svært stram økonomi. Disse medlemmer har derfor sett behovet for som et første tiltak at personer som faller inn under ordningene med tidsbegrenset uførestønad, mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger skal motta forsørgertillegg på samme nivå som personer som mottar uførepensjon.
Disse medlemmer mener også det er behov for å fjerne det begrensende regelverket med tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet attføring. Det er behov for mer individtilpasning, og regelstyring er ikke hensiktsmessig.
Disse medlemmer vil gå imot Regjeringens forslag om å kutte ordningen med lønnsgaranti ved konkurs fra 3 G til 2 G.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen igjen foreslår innstramminger i permitteringsreglene, ved å foreslå 26 ukers permitteringsperiode.
Disse medlemmer har derfor gått imot innstrammingen og fremmet forslag om at permitteringsreglene bør endres slik at permitteringsperioden blir 42 uker med dagpengerett for arbeidstakere og 5 dagers lønnsplikt for arbeidsgiver, og bevilger 365 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer har gått imot innstrammingen i ordningen for statsgaranti ved konkurs fra 3 G til 2 G.
Det vises videre til disse medlemmers forslag om reduksjon av arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Disse medlemmers forslag var en konsekvens av et helhetlig opplegg for 17 000 flere arbeidsplasser og nedgang i ledigheten. Disse medlemmer vil derfor ikke fremme forslag til rammeområde 7 innenfor forlikets ramme.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett som har som konsekvens at i overkant av 10 000 fleire vil vere i jobb og ikkje gå ledige i 2005. Denne medlemen viser til at dette har monaleg positiv effekt på staten sine utgifter til dagpengar, totalt ei innsparing på 920 mill. kroner.
Denne medlemen viser vidare til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett går inn for å vidareføre dagens reglar for permittering. Det inneberer 42 vekers dagpengerett for arbeidstakarar og 3 dagars lønnsplikt for arbeidsgjevarane. Totalt gir desse endringane ei innsparing på løyvingane til dagpengar på 527 mill. kroner i forhold til Regjeringa sitt opplegg.
Denne medlemen viser til forslag frå Senterpartiet i St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Tabell 4
Oversikt over dei alternative budsjetta til fraksjonane.
I tabellen er det gjeve ei oversikt over dei alternative budsjetta til hhv. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som er representerte i komiteen under rammeområde 7 slik det framgår av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Tabellen viser også det justerte budsjettforslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Avvik frå Regjeringa i parentes.
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
H, KrF
Budsj.avt. kommunalkom. |
H, KrF, V Budsj.avt. finanskom. |
A |
FrP |
SV |
Sp |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter (i hele tusen kroner) |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
40 000 |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
|
70 |
Tilskudd |
40 000 |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
40 000
(0) |
2541 |
|
Dagpenger |
9 400 000 |
9 615 000
(+215 000) |
9 615 000
(+215 000) |
9 930 000
(+530 000) |
8 183 000
(-1 217 000) |
8 855 000
(-545 000) |
8 873 000
(-527 000) |
|
70 |
Dagpenger |
9 400 000 |
9 615 000
(+215 000) |
9 615 000
(+215 000) |
9 930 000
(+530 000) |
8 183 000
(-1 217 000) |
8 855 000
(-545 000) |
8 873 000
(-527 000) |
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
473 500 |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
500 000
(+26 500) |
473 500
(0) |
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. |
473 500 |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
473 500
(0) |
500 000
(+26 500) |
473 500
(0) |
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
12 065 000 |
11 950 000
(-115 000) |
11 950 000
(-115 000) |
11 950 000
(-115 000) |
12 065 000
(0) |
12 430 000
(+365 000) |
11 950 000
(-115 000) |
|
70 |
Attføringspenger |
10 265 000 |
10 320 000
(+55 000) |
10 320 000
(+55 000) |
10 320 000
(+55 000) |
10 265 000
(0) |
10 265 000
(0) |
10 320 000
(+55 000) |
|
71 |
Attføringsstønad |
1 800 000 |
1 630 000
(-170 000) |
1 630 000
(-170 000) |
1 630 000
(-170 000) |
1 800 000
(0) |
1 950 000
(+150 000) |
1 630 000
(-170 000) |
|
75 |
Attføringsstønader |
0 |
0
(0) |
0
(0) |
0
(0) |
0
(0) |
215 000
(+215 000) |
0
(0) |
|
|
Sum utgifter |
21 978 500 |
22 078 500
(+100 000) |
22 078 500
(+100 000) |
22 393 500
(+415 000) |
20 761 500
(-1 217 000) |
21 825 000
(-153 500) |
21 336 500
(-642 000) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
100 000 |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
|
2 |
Dividende |
100 000 |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
100 000
(0) |
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
50 000 |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
|
1 |
Refusjon dagpenger |
50 000 |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
50 000
(0) |
|
|
Sum inntekter |
150 000 |
150 000
(0) |
150 000
(0) |
150 000
(0) |
150 000
(0) |
150 000
(0) |
150 000
(0) |
|
|
Sum netto |
21 828 500 |
21 928 500
(+100 000) |
21 928 500
(+100 000) |
22 243 500
(+415 000) |
20 611 500
(-1 217 000) |
21 675 000
(-153 500) |
21 186 500
(-642 000) |
Alle kapitla under rammeområde 7 høyrer
inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. (Det vert også vist til
kapittel 4.7 ovafor for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta
attføring).
Med omsyn til dei kapitla som ikkje
er omtalte nedanfor har komiteen ingen
merknader og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.
Forslag 2005: kr 9 400 000 000. Saldert budsjett 2004:
kr 10 770 000 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i
statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet.
Som følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn og
langt færre har nå krav på dagpengar. Fleirtalet meiner
det er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som blir råka.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at endringene i dagpengeordningen
som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, hadde
som formål å gi økte incentiver til å søke
jobb slik at arbeidssøkere raskere kommer i arbeid. Disse
medlemmer er tilfreds med at dagpengeordningen i større
grad enn tidligere oppmuntrer arbeidssøkere til å ta
del i arbeidslivet.
Komiteen viser til
at fiskeindustrien er den einaste bransjen som har eit generelt
unntak frå permitteringslova. Dette har sin årsak
i at denne industrien er særskilt og vesentleg forskjellig
frå andre bransjar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peike på at det i folketrygdlova ikkje er noko skilje
mellom dei ulike bransjane når det gjeld dagpengar under
arbeidsløyse og permittering. Sjølv om fiskeforedlingsbedriftene har
unntak frå lov om lønnsplikt ved permittering,
har ikkje dei tilsette krav på dagpengar i den same perioden.
Reglane om 50 pst. reduksjon i arbeidstida for å få rett
til dagpengar slår også særskilt uheldig
ut for denne gruppa, fordi ein har hyppige og kortvarige permitteringar.
Fleirtalet meiner at ei av dei
største utfordringane for fiskeindustrien framover er å sikre
ein høg kvalitet på produkta. Dette vil krevje
god kompetanse blant dei tilsette i industrien. Dagens regelverk
vil truleg gjere det vanskeleg å halde på ein
god kompetanse i næringa. Det er også grunn til å peike
på at fiskeindustrien i dei seinare år har vore
i ei stor krise.
Fleirtalet meiner derfor ein
bør vurdere å gje dei tilsette innafor fiskeindustrien
dispensasjon frå folketrygdlova slik at regelverket om
dagpengar for denne gruppa er meir tilpassa situasjonen som næringa
er i.
På denne bakgrunn vil fleirtalet be
Regjeringa gjere ei slik vurdering i samband med framlegging av Revidert
nasjonalbudsjett for 2005. Fleirtalet gjer følgjande
framlegg:
"Stortinget ber Regjeringa i samband
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 om å vurdere dispensasjon frå folketrygdlova
slik at tilsette i fiskeindustrien får eit betre tilpassa
regelverk for dagpengar."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det allerede er gitt
særregler i regelverket for dagpenger under permittering
til gunst for arbeidstakere i fiskeindustrien. Mens dagpenger under
permittering vanligvis kun kan ytes i 26 uker (ved midlertidig forskrift
forlenget til 42 uker) i en 18 måneders periode, kan arbeidstakere
i fiskeindustrien (fiskeforedlings- og fiskeoljebedrifter) motta
dagpenger under permittering som andre ikke permitterte arbeidsledige,
dvs. inntil 104 uker, jf. dagpengeforskriften § 6-5. Fiskeforedlingsbedriftene
er også unntatt fra lov om lønnsplikt under permitteringer,
jf. § 1 i loven. Disse medlemmer viser til
at når permittering har vært avbrutt av arbeid
i mer enn fire uker hos den permitterende arbeidsgiver, må ny
søknad om dagpenger settes frem og ny ventetid (5 dager)
opparbeides. For arbeidstakere i fiskeindustrien må ny
søknad om dagpenger settes frem og ny ventetid opparbeides først
når permitteringen har vært avbrutt av arbeid
hos den permitterende arbeidsgiver i mer enn 26 uker, jf. dagpengeforskriften § 6-4
annet ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men vil samtidig
også vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett
og de prioriteringer og den politikk som disse medlemmer primært ønsker:
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:91 (2002-2003) hvor forslagsstillerne, stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg påpekte at en
annen økonomisk politikk ikke bare var et spørsmål
om økte utgifter for å stimulere til vekst i økonomien,
men òg et spørsmål om mindre utgifter
til arbeidsledige. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen
budsjetterer med 12,7 pst. reduksjon i dagpengeutgiftene, men er
av den oppfatning at dette ikke er tilstrekkelig offensivt og i
samsvar med de reduksjonene som vår politikk ville ha gitt.
Disse medlemmer mener at den
arbeidsledigheten vi er vitne til i dag, er en direkte konsekvens av
den økonomiske politikk Rregjeringen fører. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) som la
opp til strategisk investering i samfunnsområder som ville
gitt økt kapasitet i norsk økonomi, og dermed
høyere etterspørsel etter arbeidskraft. Disse
medlemmer viser videre til at med Fremskrittspartiets økonomiske
politikk så ville etterspørselen etter arbeidskraft
vært større, og at dette medfører et
lavere antall dagpengemottakere.
Disse medlemmer vil også understreke
at utsiktene i norsk økonomi for tiden er god, noe som
skulle tilsi at det er et stort potensial for en reduksjon i antall dagpengemottakere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader ellers i innstillingen om Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett med et opplegg for å skape 17 000
nye arbeidsplasser og at dette ville bety en nedgang i ledigheten
med reduksjon i utgiftene til dette området.
Disse medlemmer viser til budsjett
for 2003 der Regjeringen og Fremskrittspartiet vedtok å fjerne
ferietillegget, øke antallet på ventedager fra
3 til 5, senke maksimal stønadsperiode fra 3 år
til 2 år, økt krav til ledighet fra 40 pst. til
50 pst., heve kravet til minsteinntekt fra 1,25 G til 1,5 G.
Disse medlemmer stemte imot endringene.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
om en garanti til de som har vært langtidsledige i mer
enn 2 år ved å gi rett til arbeid, utdanning eller
tiltak.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, meiner det er naudsynt at bedriftene framleis
skal kunne permittere tilsette i opptil 42 veker, ikkje 26 veker
slik Regjeringa hadde lagt opp til. I ein situasjon med høg
arbeidsløyse må reglane for permittering vere slik
at verksemdene ikkje mistar verdifull kompetanse sjølv
om dei må senke aktiviteten i ein periode. Fleirtalet viser
til framlegg frå sine respektive parti i Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) om å utvide permitteringsperioden til
42 veker for alle bransjar ut 2005.
Fleirtaletviser
til at Regjeringa i statsbudsjettet for 2004 foreslo å auke
arbeidsgivarane sin periode med lønnsplikt frå 3
til 30 dagar. Gjennom budsjettforliket fekk Arbeidarpartiet redusert
Regjeringa sitt framlegg ned til 10 dagar. Fleirtaleter urolege for at ein for lang lønnspliktperiode
kan gjere at fleire mister jobben i staden for å bli permittert,
og viser til ein ny FAFO-rapport som nettopp påviser ein
slik samanheng.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for å redusere
arbeidsgivarane sin periode med lønnsplikt til 5 dagar,
og viser til framlegg om dette i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til framlegg fra Senterpartiet i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om å redusere
arbeidsgivarane sin periode med lønnsplikt til 3 dagar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor det ble enighet om å forlenge
den midlertidige utvidelsen av permitteringsperioden (fra 26 uker
til 42 uker) for alle bransjer frem til 1. juli 2005, og at en ny
vurdering av permitteringsperioden skal foretas i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Disse medlemmerviser også til at som følge
av budsjettforliket er det enighet om å redusere arbeidsgivers
lønnsplikt ved permittering fra 10 dager til 5 dager.
Komiteen viser elles
til dei respektive partiar sine merknader i Budsjett-innst. S. I
(2004-2005) (finansinnstillinga).
Forslag 2005: kr 473 500 000. Saldert budsjett
2004: kr 600 000 000.
Komiteen viser til
sine respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 24 (2004-2005),
jf. Ot.prp. nr. 9 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. O. nr. 24 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
der disse medlemmer gikk imot endringen.
Forslag 2005: kr 12 065 000 000. Saldert budsjett 2004:
kr 10 134 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til en stor økning i antall attføringspengemottakere.
Det er svært viktig at denne økningen ikke fører
til lengre ventetid før attføring iverksettes.
Det er derfor helt avgjørende at Aetat er bemannet og har
kompetanse i forhold til sine økte oppgaver og at det er
stort nok volum, bredde og kvalitet i attføringsoppleggene.
Flertallet mener Regjeringens
opplegg og forliket med Fremskrittspartiet ikke er tilstrekkelig
til å oppnå dette og viser til merknader og forslag
under kap. 630 og 634.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkepartiviser
til at antall yrkeshemmede og attføringspengemottakere
registrert i Aetat har økt i det siste, blant annet som
følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at mottakere av
attføringspenger får bistand fra Aetat på et
så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmerer tilfreds med at Regjeringens politikk
støtter opp under at flest mulig av attføringspengemottakerne
raskest mulig skal over i aktive tiltak dersom dette anses for å være
nødvendig og hensiktsmessig. Det vises i denne sammenheng
blant annet til styrkingen av bemanningen i Aetat de siste årene
og Regjeringens forslag til styrking av arbeidsmarkedstiltakene
for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at begrensninger i ytelsene og
regelverk knyttet til attføring har ført til store
innsparinger. Det er viktig å merke seg at personer på attføring
er uten jobb og har et helseproblem. Disse medlemmer finner
det derfor påfallende at Regjeringen mener det er nødvendig å påføre
disse menneskene større belastninger, mens personer med
svært høye inntekter og formuer skal få store
skatteletter. Disse medlemmer er uenige i denne prioriteringen
og mener at Regjeringens fokus på flere regler som hindrer
individtilpassing av oppleggene og kutt i ytelser, fører
til større økonomiske problemer for personer på attføring
og til større problemer med gjennomføringen av
attføringsopplegget. Disse medlemmer påpeker
at særlig stønadsmottakere som forsørger
barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere.
Dette gjelder både attføring, rehabiliteringspenger
og innføring av tidsbegrensa uførestønad.
Disse medlemmer viser til forslag
i finansinnstillingen om at barnetillegget i ytelsene knytta til
attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad derfor
bør økes til samme nivå som for mottakere
av ordinær uføretrygd fra 1. juli 2005.
Disse medlemmer mener også at
det er behov for å fjerne det begrensende regelverket med
tidsbegrensning, aldersgrense og kostnadstak for utdanning som yrkesrettet
attføring. Det er behov for mer individtilpassing, og regelstyring
er ikke hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag i finansinnstillingen om fjerning av disse reglene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at attføringsstønader
er ytelser til hel eller delvis dekning av utgifter til attføringsopplegget.
De siste par årene er det vedtatt enkelte endringer i attføringsregelverket
som samlet skal bidra til økt fokus på at formålet
for attføring er arbeid, og bidra til å skape
incentiver til aktiv jobbsøking på et tidligere
tidspunkt. Disse medlemmer viser til merknader ovenfor
når det gjelder disse endringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil understreke at det må være
et mål at vi får til flere vellykkede attføringsopplegg,
og at reglene og praksis må innrettes på dette. Disse
medlemmer mener Regjeringen fortløpende må vurdere
behovet for å justere reglene, for å sikre at
attføringsordningen fungerer etter hensikten. Når
det gjelder ytelsene til de som forsørger barn, viser disse
medlemmer til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslår å øke
barnetillegget for midlertidig uføretrygdede til tilsvarende nivå som
for varig uføretrygdede.
Komiteen viser til
merknader under pkt. 7.5.1 kap. 2543 post 70.
Forslag frå Høgre, Framstegspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet til Human Rights Service som en fast ordning.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gå imot enhver form for opprettelse av Sharia-råd i Norge.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte bedriftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkeskommunenes disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Innovasjon Norge.
Forslag frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 foreta en vurdering av dagens ordning med kommunal eiendomsskatt og utrede en ordning med friere kommunal beskatningsrett.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen endre lover, forskrifter og regelverk for alle offentlige anskaffelser, kjøp og kontrakter slik at det stilles krav om ikke-diskriminering, full tilgjengelighet og universell utforming.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 legge fram en helhetlig plan for stimulering av interkommunalt samarbeid.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen fremlegge en vurdering av metodene for alderstesting av enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2005 fremme en sak med vurdering av bruk av anbud og hvilke kriterier som legges til grunn ved anbudskonkurranse, herunder regler for hvor stort utbytte den enkelte leverandør kan ta ut.
Forslag frå Framstegspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinansiering.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag om hvordan lokaldemokratiet kan utvikles, og innbyggerne i de ulike kommunene skal få økte incentiver for å delta i lokalpolitikken. Herunder bes Regjeringen legge frem en helhetlig plan for hvordan kommunene skal få råderett over plan- og arealsaker innenfor sine egne kommunegrenser.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å fremskynde evalueringen av den nye fylkeskommunen med tanke på endelig nedleggelse av fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå fra 2007.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen nedsette et politisk uavhengig organ for å utrede de samfunnsmessige tap ved manglende integrering i Norge.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med introduksjon om det norske samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at permanent oppholdstillatelse først gis etter syv års lovlig opphold i landet. Personer som har lagt ned en vesentlig innsats for å integrere seg, kan etter søknad få permanent opphold etter fem års lovlig opphold.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om å innføre krav før det gis permanent oppholdstillatelse, slik som at man: har vært i arbeid i minst tre av de siste fem år, viser en sterk tilknytning til det norske samfunnet, ikke har mottatt offentlig forsørgelse de siste tre år, har bestått norsktest, ikke har begått alvorlige kriminelle handlinger eller har utestående gjeld til det offentlige.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse er gitt, for å få innvilget norsk statsborgerskap.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som har blitt idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mer, ikke kan få norsk statsborgerskap.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som er idømt ubetinget fengselstraff under ett år, etter endt soning må begynne på nye 10 år for å oppnå norsk statsborgerskap.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker om norsk statsborgerskap, må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper og kunnskap om norsk kultur, samfunnsforhold og kjenne til norsk arbeidsmoral.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som har visse typer gjeld til det offentlige, ikke kan få statsborgerskap før slik gjeld er betalt.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at personer som søker norsk statsborgerskap, må avlegge løfte om troskap og lojalitet mot Norge og norsk lovgivning.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om innføring av depositum og økt krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening bare gis til ektefelle og barn under 18 år.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring slik at familiegjenforening skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning til.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring om 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk ut.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 å legge fram forslag til finansieringsordninger for investeringer og drift i videregående skoler som kan fange opp store og raske økninger i elevtallet.
Komiteen si innstilling A og B vert fremma av medlemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti.
C II vert fremma av ein samla komité.
C I vert fremma av medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet.
CIII og IV vert fremma av medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
C V-VIII vert fremma av medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjande
vedtak:
A. Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling, bustad og arbeid)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
500 |
|
Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
173 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres |
|
10 500 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 500 000 |
|
|
|
50 |
Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd |
|
19 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
502 |
|
Valgutgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
31 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
423 700 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, statlige mottak |
|
1 138 770 000 |
|
|
|
22 |
Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse |
|
34 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) |
|
|
|
|
|
60 |
Integreringstilskudd, kan overføres |
|
2 768 300 000 |
|
|
|
61 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
1 275 000 000 |
|
|
|
62 |
Kommunale innvandrertiltak |
|
53 500 000 |
|
|
|
70 |
Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging |
|
3 000 000 |
|
|
|
71 |
Kunnskapsutvikling, kan overføres |
|
41 900 000 |
|
|
|
72 |
Tilbakevending for flyktninger, kan overføres |
|
8 850 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet |
|
25 700 000 |
|
|
|
74 |
Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. |
|
1 650 000 |
|
|
|
75 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres |
|
12 950 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
522 |
|
Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 150 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
523 |
|
Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
524 |
|
Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
88 900 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling |
|
6 450 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 3526) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til nasjonale minoriteter |
|
3 000 000 |
|
|
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
|
1 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
540 |
|
Sametinget (jf. kap. 3540) |
|
|
|
|
|
50 |
Sametinget |
|
138 750 000 |
|
|
|
54 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
541 |
|
Tilskudd til samiske formål |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd til samiske formål |
|
1 100 000 |
|
|
|
72 |
Samisk språk, informasjon, mv. |
|
2 680 000 |
|
|
|
73 |
Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
542 |
|
Kompetansesenter for urfolks rettigheter (jf. kap. 3542) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
|
|
|
60 |
Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling |
|
1 012 000 000 |
|
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
755 000 000 |
|
|
|
64 |
Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune |
|
76 800 000 |
|
|
|
70 |
Transportstøtte, kan nyttes under post 61 |
|
195 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
552 |
|
Nasjonalt samarbeid for regional utvikling |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres |
|
8 000 000 |
|
|
|
72 |
Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres |
|
269 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
580 |
|
Bostøtte |
|
|
|
|
|
70 |
Bostøtte, overslagsbevilgning |
|
2 093 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og -formidling |
|
3 800 000 |
|
|
|
22 |
Program for reduserte byggekostnader, kan overføres |
|
16 000 000 |
|
|
|
60 |
Handlingsprogram for Oslo indre øst |
|
40 000 000 |
|
|
|
75 |
Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres |
|
591 000 000 |
|
|
|
78 |
Kompetansetilskudd, kan overføres |
|
56 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
582 |
|
Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg |
|
|
|
|
|
60 |
Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres |
|
263 500 000 |
|
|
|
61 |
Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres |
|
7 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 3585) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
|
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd, kan overføres |
|
1 313 800 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag |
|
1 409 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
38 050 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
603 |
|
Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
11 400 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
2 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
630 |
|
Aetat (jf. kap. 3630) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 111 800 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
1 900 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
50 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634) |
|
|
|
|
|
21 |
Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres |
|
27 900 000 |
|
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres |
|
1 525 000 000 |
|
|
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 |
|
3 262 000 000 |
|
|
|
73 |
Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 |
|
69 400 000 |
|
|
|
74 |
Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning |
|
33 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
635 |
|
Ventelønn (jf. kap. 3635) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
|
435 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
640 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
296 900 000 |
|
|
|
22 |
Flyttekostnader, kan overføres |
|
29 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
642 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
125 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
13 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
643 |
|
Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 3643) |
|
|
|
|
|
50 |
Statstilskudd |
|
75 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
646 |
|
Pionerdykkere i Nordsjøen |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, kan overføres |
|
2 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning |
|
150 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2412 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
283 000 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
5 000 000 |
|
|
|
72 |
Rentestøtte |
|
23 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
22 983 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
3520 |
|
Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyr nødvisum |
|
93 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
546 570 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3521 |
|
Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) |
|
|
|
|
|
1 |
Tilbakevending for flyktninger |
|
8 841 000 |
|
|
|
2 |
Norskopplæring for voksne innvandrere |
|
17 850 000 |
|
|
|
3 |
Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet |
|
12 691 000 |
|
|
|
4 |
Refusjon av ODA-godkjente utgifter |
|
40 195 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3526 |
|
Nasjonale minoriteter (jf. kap. 526) |
|
|
|
|
|
71 |
Avkastning av Romanifolkets fond |
|
1 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3540 |
|
Sametinget (jf. kap. 540) |
|
|
|
|
|
51 |
Avkastning av Samefolkets fond |
|
4 650 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3585 |
|
Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (jf. kap. 585) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer |
|
240 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3587 |
|
Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer, sentral godkjenning foretak |
|
13 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3630 |
|
Aetat (jf. kap. 630) |
|
|
|
|
|
4 |
Salgsinntekter mv. |
|
400 000 |
|
|
|
80 |
Innfordret misbruk av dagpenger |
|
35 600 000 |
|
|
|
81 |
Innfordret misbruk av attføringsytelser |
|
11 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634) |
|
|
|
|
|
2 |
Opplæringstjenester |
|
1 900 000 |
|
|
|
60 |
Refusjon, forsøk dagpenger |
|
1 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3635 |
|
Ventelønn (jf. kap. 635) |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon statlig virksomhet |
|
100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3640 |
|
Arbeidstilsynet (jf. kap. 640) |
|
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
1 800 000 |
|
|
|
4 |
Kjemikaliekontroll, gebyrer |
|
4 500 000 |
|
|
|
5 |
Tvangsmulkt |
|
1 600 000 |
|
|
|
7 |
Byggesaksbehandling, gebyrer |
|
14 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3642 |
|
Petroleumstilsynet (jf. kap. 642) |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
1 300 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
54 000 000 |
|
|
|
6 |
Refusjoner/ymse inntekter |
|
2 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5312 |
|
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyrer m.m. |
|
28 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5327 |
|
Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv. |
|
|
|
|
|
50 |
Tilbakeføring av tilskudd |
|
70 000 000 |
|
|
|
51 |
Tilbakeføring av tapsfond |
|
20 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5615 |
|
Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
4 437 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
5 432 180 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 500 post 1 |
kap. 3500 post 1 |
kap. 522 post 1 |
kap. 3522 post 1 |
kap. 585 post 1 |
kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 |
kap. 3587 post 4 |
kap. 2412 post 1 |
kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 i samråd med Utdannings- og forsk-ningsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk om oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune og bevilgningen under:
-
1. kap. 281 Fellesutgifter for universitet og høgskoler, post 1 Driftsutgifter.
-
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling.
-
3. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift.
-
4. kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF).
-
5. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
-
6. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
-
7. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
-
8. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
-
9. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
10. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50 Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
551 |
|
Regional utvikling og nyskaping |
|
|
61 |
Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift |
255 mill. kroner |
|
70 |
Transportstøtte |
300 mill. kroner |
581 |
|
Bolig- og bomiljøtiltak |
|
|
71 |
Tilskudd til boligkvalitet |
5,1 mill. kroner |
|
75 |
Tilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger |
174,2 mill. kroner |
586 |
|
Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser |
|
|
60 |
Oppstartingstilskudd |
158,2 mill. kroner |
V
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
-
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak.
-
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak til kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
634 |
|
Arbeidsmarkedstiltak |
|
|
70 |
Ordinære arbeidsmarkedstiltak |
405,0 mill. kroner |
|
71 |
Spesielle arbeidsmarkedstiltak |
640,7 mill. kroner |
VII
Fullmakt til å ettergi rente- og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan ettergi rente- og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 630 post 1 |
kap. 3630 post 4 |
kap. 630 post 21 |
kap. 3630 post 2 |
kap. 640 post 1 |
kap. 3640 postene 1, 6 og 7 |
kap. 642 post 1 |
kap. 3642 post 6 |
kap. 642 post 21 |
kap. 3642 post 2 |
B. Rammeområde 7
(Dagpengar mv.)
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
2540 |
|
Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, overslagsbevilgning |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2541 |
|
Dagpenger |
|
|
|
|
|
70 |
Dagpenger, overslagsbevilgning |
|
9 615 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2542 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) |
|
|
|
|
|
70 |
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning |
|
473 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2543 |
|
Ytelser til yrkesrettet attføring |
|
|
|
|
|
70 |
Attføringspenger, overslagsbevilgning |
|
10 320 000 000 |
|
|
|
71 |
Attføringsstønad, overslagsbevilgning |
|
1 630 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
22 078 500 000 |
Inntekter |
5704 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) |
|
|
|
|
|
2 |
Dividende |
|
100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5705 |
|
Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger |
|
|
|
|
|
1 |
Refusjon dagpenger |
|
50 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
150 000 000 |
C. Rammeuavhengige vedtak
I
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2005 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2005. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2005, samtykker Stortinget i at Kommunal- og regionaldepartementet kan øke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etable-ring og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
II
Stortinget ber Regjeringen legge fram en bred og faglig anlagt attføringsmelding etter at forslaget om ny arbeids- og velferdsforvaltning er behandlet av Stortinget.
III
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 fremlegge rapport og vurdering av kostnader ved å innfri tilskudd for radonoforebyggende tiltak innenfor de utlyste kriterier for de som søkte i løpet av 2003.
IV
Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller.
V
Stortinget ber Regjeringen sette i verk et arbeid overfor kommunesektoren med sikte på å etablere en forpliktende plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik plan i kommuneproposisjonen for 2006.
VI
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor KS for å gjøre dagens konsultasjonsordning mer forpliktende slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre. Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsippene for en slik ordning i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2006.
VII
Stortinget ber Regjeringen lage handlingsplaner med klare måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger.
VIII
Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 om å vurdere dispensasjon frå folketrygdlova slik at tilsette i fiskeindustrien får eit betre tilpassa regelverk for dagpengar.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 7. desember 2004
|
Magnhild Meltveit Kleppa
leiar og ordf. for kap. 500, 502 og 646 |
|
Karin Andersen
ordf. for kap. 630, 2543 og 3630 |
Torbjørn Andersen
ordf. for kap. 587 og 3587 |
Peter Skovholt Gitmark
ordf. for kap. 603, 585 og 3585 |
Sigvald Oppebøen Hansen
ordf. for kap. 634, 640, 2540, 3634 og 3640 |
Hans Kristian Hogsnes
ordf. for kap. 635, 643, 3635 og 3643 |
Kari Lise Holmberg
ordf. for kap. 520, 524 og 3520 |
Heikki Holmås
ordf. for kap. 521, 522, 523, 581 og 3521 |
Reidar Sandal
ordf. for kap. 582 |
Per Sandberg
ordf. for kap. 586, 2541, 2542, 5704 og 5705 |
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
ordf. for kap. 551, 552 og 5327 |
Anita Apelthun Sæle
ordf. for kap. 642 og 3642 |
Ivar Østberg
ordf. for kap. 526, 540, 541, 542 og 3540 |
|
Signe Øye
ordf. for kap. 580, 2412, 5312 og 5615 |
|