90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) | | St.prp. nr.
1
(2004-2005)
med Tillegg nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i hele kroner: |
Nærings- og handelsdepartementet |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 187 950
000 | | 187 950
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 000 | | 133 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 33 050 000 | | 33 050 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 17 500 000 | | 17 500 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger
| 3 700 000 | | 3 700 000 |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | 180 700
000 | | 180 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 700 000 | | 180 700 000 |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | 71 800
000 | | 71 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 70 050 000 | | 70 050 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 750 000 | | 1 750 000 |
903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 3903) | 17 800
000 | | 17 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 800 000 | | 17 800 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 240 600
000 | | 240 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 000 | | 186 900 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres | 53 700 000 | | 53 700 000 |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | 141 100
000 | | 141 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 000 | | 105 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 36 100 000 | | 36 100 000 |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 3906) | 15 000
000 | | 15 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 10 500 000 | | 10 500 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 4 500 000 | | 4 500 000 |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 280 600
000 | | 280 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 000 | | 226 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 6 200 000 | | 6 200 000 |
| 22 | Flytteutgifter, kan overføres | 48 100 000 | | 48 100 000 |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | 8 900
000 | | 8 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 8 900 000 | | 8 900 000 |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | 1 060
000 000 | | 1 060
000 000 |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning | 130 000 000 | | 130 000 000 |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning | 315 000 000 | | 315 000 000 |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøyer
i NOR, overslagsbevilgning | 615 000 000 | | 615 000 000 |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | 13 150
000 | | 13 150
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 150 000 | | 13 150 000 |
913 | | Standardisering | 25 000
000 | | 25 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 25 000 000 | | 25 000 000 |
922 | | Romvirksomhet | 317 800
000 | | 317 800
000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 000 000 | | 29 000 000 |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 88 900 000 | | 88 900 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet
| 176 300 000 | | 176 300 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler
| 23 600 000 | | 23 600 000 |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 14 500
000 | | 14 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 14 500 000 | | 14 500 000 |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | 16 900
000 | | 16 900
000 |
| 70 | Tilskudd | 16 900 000 | | 16 900 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 52 500
000 | | 52 500
000 |
| 70 | Eksportfremmende tiltak, kan overføres | 12 400 000 | | 12 400 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport
| 40 100 000 | | 40 100 000 |
937 | | Reiselivstiltak | 2 000
000 | | 2 000
000 |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 000 | | 2 000 000 |
938 | | Omstillingstiltak | 10 500
000 | | 10 500
000 |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger, kan overføres | 10 500 000 | | 10 500 000 |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500
000 | | 11 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 11 500 000 | | 11 500 000 |
953 | | Kings
Bay AS | 13 000
000 | | 13 000
000 |
| 70 | Tilskudd | 13 000 000 | | 13 000 000 |
|
Moderniseringsdepartementet |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | 80 832
000 | | 80 832
000 |
| 21 | Senter for informasjonssikring, kan overføres | 1 965 000 | | 1 965 000 |
| 22 | Samordning av IT-politikken, kan overføres | 8 375 000 | | 8 375 000 |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres | 69 092 000 | | 69 092 000 |
| 70 | Tilskudd til elektronisk
samhandling og forenkling
av forretningsprosesser | 1 400 000 | | 1 400 000 |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 7 500
000 | | 7 500
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 7 500 000 | | 7 500 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 997 200
000 | | 1 000
500 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter,
fond | 85 000 000 | | 85 000 000 |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond
| 195 500 000 | | 195 500 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon
| 310 000 000 | | 310 000 000 |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon -
programmer, kan overføres | 248 600 000 | | 248 600 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres | 157 500 000 | | 157 500 000 |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 600 000 | | 600 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 0 | | 3 300 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 9 | 3
766 832 000 | | 3
770 132 000 |
Inntekter i hele kroner: |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 900) | 3 050
000 | | 3 050
000 |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre
| 1 600 000 | | 1 600 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 20 000 | | 20 000 |
| 3 | Salgsinntekter | 1 430 000 | | 1 430 000 |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 178 400
000 | | 178 400
000 |
| 1 | Patentavgifter | 119 000 000 | | 119 000 000 |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 000 | | 45 000 000 |
| 3 | Mønsteravgifter
| 2 200 000 | | 2 200 000 |
| 4 | Forskjellige avgifter | 4 700 000 | | 4 700 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester
| 7 400 000 | | 7 400 000 |
| 6 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | 51 650
000 | | 51 650
000 |
| 1 | Justergebyrer | 42 100 000 | | 42 100 000 |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr
| 7 800 000 | | 7 800 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 750 000 | | 1 750 000 |
3903 | | Norsk
Akkreditering (jf. kap. 903) | 15 700
000 | | 15 700
000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre
inntekter | 15 700 000 | | 15 700 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 000
000 | | 411 000
000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 000 | | 396 700 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 300 000 | | 14 300 000 |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | 36 100
000 | | 36 100
000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 900 000 | | 11 900 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter
| 24 200 000 | | 24 200 000 |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard
(jf. kap. 906) | 1 200
000 | | 1 200
000 |
| 1 | Produksjonsavgifter mv.
. | 1 200 000 | | 1 200 000 |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 151 900
000 | | 151 900
000 |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 100 500 000 | | 100 500 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater
| 8 000 000 | | 8 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 100 000 | | 100 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS
| 40 000 000 | | 40 000 000 |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak
| 3 300 000 | | 3 300 000 |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | 11 400
000 | | 11 400
000 |
| 1 | Gebyrer NOR | 6 200 000 | | 6 200 000 |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 200 000 | | 5 200 000 |
3939 | | Støtte
til skipsbygging (jf. kap. 939) | 40 000
000 | | 40 000
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 40 000 000 | | 40 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 5609) | 234 900
000 | | 234 900
000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft
SF | 226 600 000 | | 226 600 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA
SF | 4 900 000 | | 4 900 000 |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 400 000 | | 3 400 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 57 400
000 | | 57 400
000 |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 52 400 000 | | 52 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 2426 og 3961) | 98 400
000 | | 98 400
000 |
| 80 | Renter, SIVA SF | 46 800 000 | | 46 800 000 |
| 81 | Renter, Statkraft SF | 51 600 000 | | 51 600 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 9 | 1
291 100 000 | | 1
291 100 000 |
| | Netto
rammeområde 9 | 2 475
732 000 | | 2 479
032 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 900 post 1 | kap. 3900 postene 1 og
2 |
kap. 900 post 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 1, 2
og 6 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og
3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og
2 |
kap. 907 post 1 | kap. 3907 post 3 |
kap. 907 post 21 | kap. 3907 post 5 |
kap. 907 post 22 | kap. 3907 post 3 |
III
Tap på garantier
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 uten bevilgning kan utgiftsføre
fastslåtte tap på garantier for lån til
miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH
Holding AS, post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan overskride bevilgningen under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005:
1. kan utgiftsføre
utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak
etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50
mill. kroner uten bevilgning under nytt kap. 960 Raufoss ASA, post
71 Refusjon for miljøtiltak.
2. får forlenget fullmakt til å utgiftsføre
kjøp av aksjer i DnB NOR ASA uten bevilgning under kap.
950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, slik at den
statlige eierandelen i DnB NOR kan utgjøre 34 pst.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter
| 100 mill. kroner |
2. gi Eksportfinans
ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen
for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen.
Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår
som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember
2005. Fullmakten har som forutsetning at:
a) Eksportfinans
ASA fram til 31. desember 2005 kan gi tilsagn om lån ved
eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår
og kredittider som OECD (Consensus-reglene) tillater.
b) de enkelte innlån til Eksportfinans
ASA under ordningen må godkjennes av Nærings-
og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer
for ordningen.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan inngå forpliktelser
for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning
under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21
Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital,
men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 400
mill. kroner.
IX
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for
inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson
for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr.
28 om atomenergivirksomhet kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar
under ny beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring
innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 1 000
mill. kroner.
X
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Innovasjon Norge fullmakt
til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån
på inntil 100 mill. kroner.
XI
Fullmakter vedrørende
Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2005 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe
andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen
forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler
i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp
av andeler i nye selskaper.
Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er
netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2
510 532 000. Dette er en økning på kr 31 500 000
i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2005 er et offensivt budsjett for arbeidsplasser,
velferd og fornyelse. Disse medlemmer viser til at
forslaget viderefører satsingen på bedre generelle
rammebetingelser for næringslivet. Et livskraftig og internasjonalt
konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for fremtidig
velferd og vekst. Regjeringen viderefører en økonomisk
politikk som har bidratt til lavere rente og kronekurs, og moderat
lønnsvekst. Dette er grunnleggende for å styrke verdiskapingen
i konkurranseutsatt sektor og dermed bidra til økt sysselsetting. Disse
medlemmer vil understreke Regjeringens satsing på fornyelse
og viser til Regjeringens prioritering av en aktiv og målrettet innovasjonspolitikk
som bl.a. inkluderer entreprenørskap og infrastruktur.
Disse medlemmer viser til at
det hittil i år er etablert 23 000 nye foretak. Dette viser
at Samarbeidsregjeringens stødige og målrettete økonomiske politikk
virker.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen oppnår målet om at veksten i statens
utgifter ikke skal være større enn den forventede
veksten for fastlands-BNP. Næringspolitikken består
av mange elementer som må ses i sammenheng. Disse
medlemmer viser til Regjeringens satsing på bedre
rammebetingelser i form av et mer konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, økt satsing
på forskning, sterkere satsing på innovasjon, nyskaping
og arbeidet for forenkling og samordning for å lette bedriftenes
hverdag.
Disse medlemmer vil også understreke
Regjeringens oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004)
Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer, i
forslaget til budsjett som følger opp de målsettinger som
legges i meldingen. Det er også satt ned et utvalg som
har sett på hvordan NIS-flagget kan bli mer konkurransedyktig.
I tillegg skal nå et ekspertutvalg gå gjennom
den norske rederibeskatningen. Nedtrapping av formuesskatten med
sikte på avvikling i løpet av 2006 og 2007 vil
også ha stor betydning for denne næringen. Når
det gjelder sysselsettingen av norske sjøfolk foreslår
Regjeringen å videreføre gjeldende støtteordninger
i 2005 med en bevilgning på 1 060 mill. kroner. Dette er
bevilgninger som er høyere enn noen annen regjering tidligere
har fremmet. Dette bidrar til å sikre rekrutteringen av
norske sjøfolk og gi skipsfarten konkurransedyktige betingelser.
På denne måten vil næringens
bedrede konkurransevilkår, gode støtteordninger, økt
satsing på innovasjon i kombinasjon med den opparbeidede
maritime kunnskapsbase vi besitter, gi oss arbeidsplasser og konkurransefortrinn
av stor betydning for vår verdiskaping både i
dag og i fremtiden.
Disse medlemmer viser til satsingen
på landsdekkende såkornfond i universitetsbyene
Trondheim, Stavanger, Bergen og Oslo. Hver av disse fondene er på 333
mill. kroner og skal være med å finansiere tidligfase
av prosjekter og å skape et miljø mellom forsk-ningsmiljøene
og næringslivet for kommersialisering av ideer og satsinger.
Regjeringens satsing på såkorn/venture
skal legge til rette for å få opp de spennende
og gode prosjektene som vi skal bygge vår fremtidige velferd
på.
Disse medlemmer viser til at
den samlede satsingen på utvikling og forskning er i tråd
med målsettingene i Sem-erklæringen. Regjeringen
viderefører satsingen på ordningen med skattefradrag
for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling (SkatteFUNN).
Forskningsfondet utgjør nå 36 mrd. kroner, FOU-satsingen under
Samarbeidsregjeringen har økt med 2,8 mrd. kroner og SkatteFUNN-ordningen
ligger neste år an til å gi et skattefradrag på ca.
1,8 mrd. kroner. Samlet sett viser dette en sterk satsing på et
fremtidsrettet og konkurransedyktig næringsliv. Dette er
for å bidra til å gjøre norske bedrifter
bedre rustet for konkurranse i et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv.
Disse medlemmer ønsker
også å vise til at den næringsrettede
forskningen for første gang er over 3 mrd. kroner og at
Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en økning
på mer enn 60 pst. til petroleumsforskning. Dette viser
at Samarbeidsregjeringen satser på forskning og utvikling
for å skape økonomisk vekst i landet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
mål om å gjøre det enklere å starte
opp og drive bedrifter. Arbeidet med elektronisk innrapportering
fra næringslivet (AltInn-prosjektet) er en prioritert del
av forenklings- og samordningsarbeidet. Regjeringen vil jobbe
videre med å innføre elektronisk signatur som
vil gi næringslivet en enklere hverdag i tillegg til andre prosjekter
som skal gjøre hverdagen for næringslivet enklere.
Disse medlemmer viser også til
at for å fremme vekst og utvikling må det utvikles
nye ideer, prosesser og produkter som er viktige innsatsfaktorer
for å styrke næringslivets konkurranseevne og
lønnsomhet i hele landet. Det legges derfor opp til å styrke
innsatsen for nyskaping blant entreprenører, i innovasjonsmiljøer, internasjonale
vekstbedrifter og i norsk reiseliv.
Disse medlemmer mener at dette
er et budsjett for fortsatt vekst og utvikling som legger grunnlaget for
den videre velferden i landet vårt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at en aktiv og målrettet næringspolitikk
er viktig for å nå målet om arbeid for
alle og høy verdiskapning. Disse medlemmer viser
til at det nå er registrert 90 000 arbeidsledige mennesker
og at arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt
nivå, til tross for at norsk økonomi er ute av
nedgangsperioden og veksten tiltar.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig med en sterkere innsats innen forskning
og utvikling og en sterkere innsats for å få ledige
tilbake i arbeid, enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer foreslår
derfor tiltak og bevilgninger på i alt 3,5 mrd. kroner
til arbeid, næringsutvikling og samferdsel for å sikre
eksisterende arbeidsplasser og skape nye. Dette omfatter blant annet
midler til innovasjon og nyskaping, bedre regleverk for permittering, støtte
til norske sjøfolk gjennom utvidelse av nettolønnsordningen
og videreføring av NOX-reduksjonsprogrammet.
Disse medlemmer mener det er
riktig og nødvendig å satse langsiktig og systematisk
innenfor næringer der vi har gode forutsetninger for å lykkes, fordi
Norge har god tilgang på naturressurser eller ha utviklet
spesiell kompetanse. De fleste av disse næringene er konkurranseutsatte,
og det er viktig å har en del konkurranseutsatt virksomhet
for å bevare balansen i utenriksøkonomien på lang
sikt.
Disse medlemmer vil øke
bevilgningen til Innovasjon Norge. Det er fortsatt mangel
på risikovillig kapital i norsk næringsliv. For å skape
vekst og nye arbeidsplasser mener disse medlemmer at
staten må bidra med å avlaste risikoen i oppstartsfasen. Disse
medlemmer vil derfor bevilge i alt 158 mill. kroner mer
enn det Regjeringen forslår til Innovasjon Norges
programmer for forsknings- og utviklingskontrakter, lån,
garantier, stipender og veiledning til bedrifter i idé-,
utviklings-, kommersialiserings- og internasjonaliseringsfasen,
kulturbasert næringsutvikling og Innovasjon Møbel,
profilering av Norge som reisemål i utlandet, marint innovasjonsprogram
og regional utvikling. I tillegg vil disse medlemmer utvide
den nye landsdekkende såkornordningen.
Disse medlemmer mener SIVA må få større mulighet
til å bidra til å skape flere arbeidsplasser gjennom
større rammer enn det Regjeringen legger opp til. Disse
medlemmer mener en omgjøring av statskasselån
til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet.
I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen
fortsatt bør være på 970 mill. kroner,
for ikke å begrense SIVAs investeringsmuligheter.
Disse medlemmer vil ruste opp
skipsflåten gjennom å videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og bevilger 5 mill.
kroner til å videreføre dette programmet i 2005.
Disse medlemmer viser til at
Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og den
norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden. Sektoren
sysselsetter tusenvis av personer, og mange av disse bor i distriktene.
For at den norske maritime næringen skal opprettholde sin
posisjon, må den ha omtrent de samme rammevilkår
som i land vi konkurrerer med. Disse medlemmer vil
videreføre de eksisterende ordningene for norske rederi
og sjøfolk og foreslår samtidig å utvide
nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk
om bord på konkurranseutsatte skip i NOR, bl.a. fraktefartøy,
lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe-
og bergningsfartøy.
Disse medlemmer viser til at
bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet,
for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor med særlig
vekt på skole, kommuneadministrasjon og helse. Utbygging
av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen
i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen
stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig.
Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette
tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse
medlemmer går inn for å øke bevilgningen til
utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med 10 mill.
kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at offentlige virkemidler også må gå til
utbytting av nettet og mener utbygging av infrastruktur fortsatt
må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsfullt at så mange bedrifter i stor grad flytter
produksjon ut av Norge. Disse medlemmer understreker
at det aktivt må markedsføres verdien av etablering
og produksjon i Norge, for å hindre utflagging og sikre nyetablering.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 9. Disse medlemmer mener
at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som
er nødvendige for å føre en aktiv distrikts-
og næringspolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør
at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse
medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett
slik det fremkommer i Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Disse medlemmer vil
derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til utviklingen gjennom de siste 25 år med en kraftig nedbygging
av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I løpet
av denne perioden er det knapt blitt etablert nye fastlandsbaserte
bedrifter av internasjonalt format, i tillegg viser sammenlikninger at
innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i
mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne.
Disse medlemmer viser til følgende
visjon i Regjeringens visjonsplan:
"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land
der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne
har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.
På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt
når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning."
Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det er et enormt gap mellom visjon og virkelighet. Gjennom de
siste 25 år har det skjedd en systematisk nedbygging av
norsk konkurranseutsatt virksomhet, og mange virksomheter sliter
med omstillingsproblemer. Det er få kunnskapsbedrifter
som skapes og eksporten av høyteknologiske produkter er
lav.
Disse medlemmerdeler
Regjeringensvisjon, men for å lykkes
kreves intet mindre enn en innovasjonsrevolusjon. Da er det nødvendig å endre
et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet
til målrettet satsing hvis ambisjonen skal innfris helt
eller delvis. Disse medlemmer minner om at flere
av de land som har lykkes med å etablere en suksessindustri,
så som Finland, Irland og USA, i betydelig grad har skapt
nye spilleregler der etablerte vekstteorier ikke lenger holder for å hevde
seg i konkurransen. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi
er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning
og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge
skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en
tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft.
I en skjerpet global konkurranse er en slik omlegging nødvendig.
Derfor vil disse medlemmer gå inn for at det
skal satses målrettet og langsiktig på områder
der vi har særlige forutsetninger så som biomarin,
energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere
satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet,
turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter
og såkorn, venture og strukturfond mener disse medlemmer at
vekstraten vil gjenreises.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv spesielt
i tidlig fase så som såkorn- og venturekapital. Den
manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv skyldes
i stor grad at staten legger beslag på betydelige deler
av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelige midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer har
forventninger om at det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet,
Innovasjon Norge, skal bli en viktig brikke som en del av en aktiv
næringspolitikk.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2005 vil synliggjøre en
politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til
arbeid og innsats. Disse medlemmer vil gi eksempler
på områder innenfor næringskomiteens
ansvarsområde hvor Fremskrittpartiet mener innsatsen må forsterkes
i forhold til Regjeringens budsjettforslag:
– Satsing
på bredbåndsutbygging, basert på bredbåndsteknologi
med tilstrekkelig kapasitet, spesielt i de deler av landet hvor
det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging.
– Opprettholde og styrke hele
det norske maritime miljøet med et høyt antall
norske sjøfolk på norskregistrerte skip gjennom
forslag om å innføre nettolønn for all
konkurranseutsatt skipsfart i NOR.
– Styrking av landsdekkende innovasjonsordning
i det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet slik at
mulighetene til å løfte prosjekter styrkes.
– Forslag om et nytt landsdekkende
såkornfond i Stavanger i tillegg til fondene som foreslås
etablert i Oslo, Bergen og Trondheim.
– Forslag om en styrking av Argentum
fondsinvesteringer som et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen
til næringslivet.
– Økt satsing på eksportrettet
virksomhet for å bedre konkurransemulighetene i internasjonale markeder.
– Styrket satsing på norsk
reiselivsnæring gjennom økte bevilgninger til
internasjonal markedsføring av Norge som turistland.
– Økte bevilgninger til
statlige utviklingskontrakter. Dette gjelder både offentlige
og industrielle forsk-nings- og utviklingskontrakter som et bidrag
til å styrke nyskapningen og konkurransekraften i næringslivet.
Disse medlemmer mener ovenstående
eksempler synliggjør noen av Fremskrittspartiets forslag
som vil utløse positive krefter i form av arbeidskraft,
kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i
særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene
i innstillingen.
Disse medlemmer viser til avtalen
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2004-2005).
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at i en innovativ, nyskapende og sunn økonomi er arbeidet
for å forene økt bærekraft og flere arbeidsplasser
et hovedmål. En politisk satsing på et mer innovativt
Norge må derfor følges opp med konkrete og offensive
tiltak.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag
for 2005 er alle næringsrelaterte prioriteringer presentert.
Sosialistisk Venstreparti vil, innenfor samme ramme som Regjeringens
forslag - bruke 4 mrd. kroner mer enn Regjeringen på næringstiltak.
Sammen med styrking av velferd, utdanning og forskning
vil Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag gi landet
til sammen 17 000 flere arbeidsplasser, som er viktig i en tid hvor
ledigheten er stabil og høy på grunn av manglende
fokus og innsats fra Regjeringen.
Studier viser at det store flertallet av norske
næringer og bedrifter i første rekke innoverer
gjennom anskaffelse av nytt maskineri. Et viktig element i en offensiv satsing
for innovasjon er dermed å bedre avskrivningsmuligheten
for maskineri og utstyr fra fem til fire år, slik at det
blir mer lønnsomt å investere i nytt og mer moderne
utstyr. Disse medlemmer viser til merknader under
skatteopplegget.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt å øke norsk forskningsnivå opp mot
OECD-nivå innen 2005, målt i FoU som andel av privat
verdiskaping. Regjeringens opplegg innebærer en stans i
arbeidet for dette målet, og for første gang en utflating
av forskningsinnsatsen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett øker vi derfor samla forskningsinnsats med 1,3
mrd. kroner i forhold til Regjeringen.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
industrielle forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner,
samt utvide Innovasjon Norges låneramme med 400 mill. kroner
i rentefrie lån. Disse pengene skal gå til program
for miljøteknologi samt et program for distriktsutvikling.
I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi,
eller 6 pst. av samla energiproduksjon, i første rekke
i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp
på svensk nivå (10 pst.) innen 2010, gjennom å etablere
en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan skape
4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av
bioenergi. Disse medlemmerviser
til merknader under Landbruksdepartementets rammeområde,
samt forslag om tiltak for 4 000 nye arbeidsplasser gjennom økt
satsing på bioenergi (Dokument nr. 8:46 (2003-2004)).
Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det skal bevilges 2 mill. kroner til koordinering av den private
bredbåndsutbygginga, som i dag skjer i en langt på vei
ukoordinert prosess med en rekke uavhengige aktører. HØYKOM-ordninga
sørger for bredbåndsutbygging til landets kommuner.
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne
ordninga med 31 mill. kroner ifht. Regjeringas forslag.
Det nordiske designmiljøet er på mange
områder verdensledende, og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
de norske miljøene og norsk konkurranseevne ved å styrke
området Næringsretta design med 10 mill. kroner.
Sosialistisk Venstreparti er mot nettolønnsordning fordi
rederne bør betale det som god, norsk maritim kompetanse
koster og ikke dytte denne regninga på staten. I 2004 bruker
staten over 1 mrd. kroner på støtte til norske
sjøfolk. Derfor kutter Sosialistisk Venstreparti 315 mill.
kroner i nettolønnsordninga.
Disse medlemmerønsker
en omfattende pakke for grønt reiseliv som består
bl.a. av å styrke kulturminnevernet, legge til rette for økt
friluftsliv, prosjekt for grønt reiseliv, økte
tilskudd til fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.
Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått
mot SkatteFUNN-ordningen, og i sine budsjetter erstattet den krone
for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering
av ordningen og av hensyn til forutsigbare rammevilkår
for næringslivet, går Sosialistisk Venstreparti
inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN.
Disse medlemmerer
positive til at enkeltpersonforetak nå skal innlemmes i
ordningen, og viser til at en samlet komité i Innst. S.
nr. 283 (2002-2003) om virkemidler for et innovativt og nyskapende
næringsliv skrev følgende:
"Komiteen viser til at ulønnet arbeid i
etableringsbedrifter normalt ikke omfattes av gjeldende regelverk for
ordningen med skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning
og utvikling. Komiteen ber Regjeringen vurdere om SkatteFUNN-ordningen
kan utvides til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert
landbruk. Komiteen fremmer derfor følgende forslag: Stortinget
ber Regjeringen legge fram en evaluering av SkatteFUNN. I den forbindelse
bes det om at det også vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde
enkeltmannsforetak, inkludert landbruk."
Disse medlemmer vil stenge Halden-reaktoren, fordi
forskningen på Haldenreaktoren styrker den mest forurensende
typen atombrensel MOX. Dette brenslet produseres ved Sellafield-anlegget
i Storbritannia. Produksjonen her fører til store utslipp
av radioaktive stoffer til norske havområder. Norsk Utenrikspolitisk Institutt
har tidligere slått fast at forskningen på MOX i
Halden indirekte bidrar til økt lønnsomhet for
Sellafield-anlegget.
Disse medlemmer vil understreke
at tidligere avtale med regjeringspartiene, sammen med oppfølgende
vedtak i Stortinget om til sammen 1,5 mrd. kroner i fond til næringsutvikling
i næringssvake områder truet med avfolking, ligger
fast. Disse medlemmer forventer at avtale og vedtak
følges opp fra Regjeringen på en skikkelig måte.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslås det videreføring av nærbutikkstøtta
på 7 mill. kroner. Dette vil bidra til at 90-100 av våre
mest marginale samfunn kan beholde et helt nødvendig tilbud,
og vil dermed bidra til å opprettholde bosetting i de mest spredt
bebygde delene av landet.
Disse medlemmerviser
til at etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er
rammeområde 9 utvidet med 31,5 mill. kroner. Innenfor vedtatt
ramme styrker derfor disse medlemmer Innovasjon Norge
ytterligere med en tilskuddsordning på 152,5 mill. kroner
samt 45 mill. kroner til en satsing på prosjekt for grønt
reiseliv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil foreslå å bevilge i overkant av
1 mrd. kroner mer på Nærings- og handelsdepartementets
budsjett, enn Regjeringens forslag. I tillegg foreslår dette
medlem å tilføre SIVA 100 mill. kroner
i egenkapital utover Regjeringens forslag.
Den samlede næringssatsingen i Senterpartiets
alternative budsjett kommer på om lag 4,5 mrd. kroner, fordelt
på områdene infrastruktur, målrettede
skatte- og avgiftslettelser og bedret kapitaltilgang.
Dette medlem mener at næringsutvikling
og økt verdiskaping er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet,
bidra til høy sysselsetting og bosetting i alle deler av
landet. Senterpartiet vil derfor ha en målrettet politikk
for næringsutvikling og verdiskaping i dagens kunnskapssamfunn.
Dette forutsetter massiv satsing på forskning og utvikling,
på stimulering av entreprenørskap og etablerervilje
og utvikling av sterke næringsklynger på områder
der Norge har særskilte fortrinn.
Dette medlem vil arbeide for
en nasjonal næringslivsstrategi der en systematisk legger
til rette for å videreutvikle næringslivet i hele
landet med utgangspunkt i naturressurser, kapitalstyrke og kunnskap.
Dette innebærer at prinsippet om næringsnøytralitet
må vike til fordel for satsing på klart definerte
områder.
Dette medlem mener at Samarbeidsregjeringens ensidige
satsing på generelle rammevilkår, (næringsnøytralitet) økt
privat forbruk og altfor stramme økonomiske rammer for
kommuneøkonomien og offentlig sektor, har bidratt til å holde
ledigheten høy. Vi opplever på sett og vis "jobless
growth"; en konsumfest som ikke i tilstrekkelig grad går
i hop med nyskaping, nye satsinger og nye jobber.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett for 2005, der en offensiv næringspolitikk, økte bevilgninger
til kommunesektoren og en sterk vektlegging av finanspolitikken
til sammen bidrar til å skape 10 000 nye jobber, ifølge
Statistisk sentralbyrå.
En moderne og velfungerende infrastruktur er
en forutsetning for arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Avstandskostnader
gir bedrifter lokalisert langt fra markedet dårligere konkurransevilkår.
Transportkostnadene for næringslivet må derfor
reduseres.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn foreslå en samferdselssatsing på 1,3
mrd. kroner og viser til rammeområde 18 der denne satsingen
framgår. Videre vil dette medlem styrke
bevilgningene til HØYKOM med 100 mill. kroner, som kan
bidra til å gjøre breibandsteknologi tilgjengelig
i alle deler av landet.
Dette medlem vil stimulere
til aktivt, langsiktig og byggende eierskap. Derfor vil dette
medlem ha et skattesystem som stimulerer til sparing og
investering fremfor forbruk.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett fremmer følgende endringer
i skattereglene: Permitteringsreglene endres ikke, det
betyr en lettelse for næringslivet på 393 mill.
kroner. Arveavgift på næringsformue fjernes. Jordbruksfradraget
heves med 10 000 kroner og fiskerifradraget heves til 100 000 kroner.
Videre vil dette medlem redusere avgifter og gebyr
til mattilsynet med 135 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre å frita nyetablerere for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret.
Nettolønnsordningen utvides til å omfatte alle
sjøfolk i konkurranseutsatt fart i NIS og NOR. Dette medlem vil
også gå imot Regjeringens forslag til kontrollavgift
for fiskeflåten og reduseres avgiftene på havbruk
med 5 mill. kroner.
God tilgang på kapital og en befolkning
med et utdanningsnivå som er blant verdens høyeste
er noen av landets fremste fortrinn sammenlignet med de fleste andre
land.
For å utnytte denne kompetansen med
sikte på å bidra til nyskaping og innovasjon,
vil dette medlem foreslå at det settes av
200 mill. kroner til å etablere en gründerbank, øke
bevilgningene til forsknings- og utviklingskontrakter med 75 mill.
kroner, øke egenkapitalen til SIVA med 100 mill. kroner
og øke bevilgningene til kommunale næringsfond
med 100 mill. kroner. Dette medlem vil også foreslå 300 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag til fylkeskommunal næringsutvikling.
Dette medlem vil peke på det
enorme verdiskapingspotensialet i marin sektor. For å utnytte
dette vil dette medlem blant annet foreslå at
det bevilges 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for fersk fisk
og doble bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill.
kroner. Dette medlem vil fortsette ordningen med
tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen
og foreslår en bevilgning på 80 mill. kroner.
Bevilgningene til fiskeriformål økes med 40 mill.
kroner og for å sikre driften av forskningsfartøyene økes
denne bevilgningen med 10 mill. kroner i Senterpartiets opplegg
til alternativt statsbudsjett.
Turistnæringen er verdens raskest voksende
næring internasjonalt. For at Norge skal få kunne
ta del i denne veksten, vil dette medlem øke
bevilgningen til profilering av norsk reiseliv med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer ikke forslag
innenfor rammen.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme,
jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tl. nr. 1 | H, KrF | A | FrP | SV | Sp |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 | 133 700 (0) | 133 700 (0) | 122 700 (-11
000) | 123 700 (-10
000) | 133 700 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 050 | 33 050 (0) | 33 050 (0) | 29 050 (-4
000) | 33 050 (0) | 33 050 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 17 500 | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) | 17 500 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 700 | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 700 | 180 700 (0) | 180 700 (0) | 164 700 (-16
000) | 180 700 (0) | 180 700 (0) |
902 | | Justervesenet
(jf. kap. 3902) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 70 050 | 70 050 (0) | 70 050 (0) | 58 050 (-12
000) | 70 050 (0) | 70 050 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 750 | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) |
903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 3903) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 800 | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) | 17 800 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene (jf.
kap. 3904) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) | 186 900 (0) |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen | 53 700 | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) | 53 700 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) | 105 000 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 100 | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) | 36 100 (0) |
906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 3906) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 500 | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 4 500 | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) | 4 500 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) | 226 300 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 6 200 (0) | 8 500 (+2
300) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 22 | Flytteutgifter | 48 100 | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) | 48 100 (0) |
| 72 | NOX-reduksjons-
programmet | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 3908) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 900 | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) | 8 900 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 130 000 | 130 000 (0) | 325 000 (+195
000) | 380 000 (+250
000) | 130 000 (0) | 355 000 (+225
000) |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 315 000 | 315 000 (0) | 315 000 (0) | 315 000 (0) | 0 (-315
000) | 315 000 (0) |
| 72 | Tilskudd til offshorefartøyer
i NOR | 615 000 | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) | 615 000 (0) |
910 | | Støtte
til utkantbutikkar | | | | | | |
| 1 | Støtte til utkantbutikkar | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 500 (+2
500) |
912 | | Bedriftsrettet
informasjonsformidling | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 150 | 13 150 (0) | 13 150 (0) | 0 (-13
150) | 13 150 (0) | 13 150 (0) |
913 | | Standardisering | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
922 | | Romvirksomhet | | | | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | 29 000 | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) | 29 000 (0) |
| 70 | Kontingent i European Space
Agency (ESA) | 88 900 | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) | 88 900 (0) |
| 71 | Internasjonal rom-
virksomhet | 176 300 | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) | 176 300 (0) |
| 72 | Nasjonale følgemidler | 23 600 | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) | 23 600 (0) |
924 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 500 | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) | 14 500 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 16 900 | 16 900 (0) | 16 900 (0) | 2 900 (-14
000) | 26 900 (+10
000) | 16 900 (0) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 12 400 | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) | 12 400 (0) |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 40 100 | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) | 40 100 (0) |
937 | | Reiselivstiltak | | | | | | |
| 71 | Tilskudd til Svalbard Reiseliv
AS | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
938 | | Omstillingstiltak | | | | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til Sør-Varanger | 10 500 | 0 (-10
500) | 10 500 (0) | 0 (-10
500) | 10 500 (0) | 10 500 (0) |
950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 3950
og 5656) | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 500 | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
953 | | Kings
Bay AS | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 13 000 | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 13 000 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | | | | | | |
| 1 | Råd for koordinering
av bredbåndsutbygginga | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 (+2
000) | 0 (0) |
| 21 | Senter for informasjonssikring | 1 965 | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) | 1 965 (0) |
| 22 | Samordning av IT-
politikken | 8 375 | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) | 8 375 (0) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 69 092 | 69 092 (0) | 79 092 (+10
000) | 89 092 (+20
000) | 100 092 (+31
000) | 169 092 (+100
000) |
| 70 | Tilskudd til elektronisk samhandling
og forenkling av forretningsprosesser | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
1509 | | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 7 500 | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) | 7 500 (0) |
2421 | | Innovasjon
Norge
(jf. kap. 5325 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 85 000 | 85 000 (0) | 110 000 (+25
000) | 99 000 (+14
000) | 85 000 (0) | 85 000 (0) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 195 500 | 237 500 (+42
000) | 220 500 (+25
000) | 237 100 (+41
600) | 195 500 (0) | 317 500 (+122
000) |
| 52 | Gründerbank | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200
000) |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 310 000 | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon - programmer | 248 600 | 248 600 (0) | 273 600 (+25
000) | 278 600 (+30
000) | 304 600 (+56
000) | 348 600 (+100
000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 157 500 | 157 500 (0) | 207 500 (+50
000) | 182 500 (+25
000) | 217 500 (+60
000) | 232 500 (+75
000) |
| 74 | Tilskudd til dekning av
tap på eldre lån og garantier | 600 | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) | 600 (0) |
| 78 | Administrasjonsstøtte
for distriktsrettede såkornfond | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 0 (-3 300) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 9 | 3
770 132 | 3
801 632 (+31
500) | 4
107 432 (+337
300) | 4
066 782 (+296
650) | 3
604 132 (-166 000) | 4
594 632 (+824
500) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
3900 | | Nærings-
og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter fra beredskapslagre | 1 600 | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) | 1 600 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 20 | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) | 20 (0) |
| 3 | Salgsinntekter | 1 430 | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) | 1 430 (0) |
3901 | | Styret
for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | | | | | | |
| 1 | Patentavgifter | 119 000 | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) | 119 000 (0) |
| 2 | Varemerkeavgifter | 45 000 | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) | 45 000 (0) |
| 3 | Mønsteravgifter | 2 200 | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
| 4 | Forskjellige avgifter | 4 700 | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 400 | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) | 7 400 (0) |
| 6 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
3902 | | Justervesenet
(jf. kap. 902) | | | | | | |
| 1 | Justergebyrer | 42 100 | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) | 42 100 (0) |
| 3 | Kontroll- og godkjenningsgebyr | 7 800 | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) | 7 800 (0) |
| 4 | Oppdragsinntekter | 1 750 | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) | 1 750 (0) |
3903 | | Norsk
Akkreditering
(jf. kap. 903) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 15 700 | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) | 15 700 (0) |
3904 | | Brønnøysundregistrene (jf.
kap. 904) | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 396 700 | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 396 700 (0) | 281 700 (-115
000) |
| 2 | Oppdragsinntekter og andre
inntekter | 14 300 | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) |
3905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 905) | | | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 11 900 | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) | 11 900 (0) |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 24 200 | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) | 24 200 (0) |
3906 | | Bergvesenet
med Bergmesteren for Svalbard (jf. kap. 906) | | | | | | |
| 1 | Produksjonsavgifter mv. | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
3907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner
i NOR | 100 500 | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) | 100 500 (0) |
| 2 | Maritime personell-
sertifikater | 8 000 | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 3 | Diverse inntekter | 100 | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) | 100 (0) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 5 | Inntekter av velferdstiltak | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
3908 | | Skipsregistrene
(jf. kap. 908) | | | | | | |
| 1 | Gebyrer NOR | 6 200 | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) | 6 200 (0) |
| 2 | Gebyrer NIS | 5 200 | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) | 5 200 (0) |
3939 | | Støtte
til skipsbygging (jf. kap. 939) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra fond for støtte ved skipskontrakter | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609) | | | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 226 600 | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) | 226 600 (0) |
| 71 | Garantiprovisjon, SIVA SF | 4 900 | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) | 4 900 (0) |
| 72 | Låneprovisjon,
SIVA SF | 3 400 | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) | 3 400 (0) |
5325 | | Innovasjon
Norge
(jf. kap. 2421 og 5625) | | | | | | |
| 50 | Tilbakeføring
fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner | 52 400 | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) | 52 400 (0) |
5609 | | Renter
fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 3961) | | | | | | |
| 80 | Renter, SIVA SF | 46 800 | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) | 46 800 (0) |
| 81 | Renter, Statkraft
SF | 51 600 | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) | 51 600 (0) |
| | Sum
inntekter
rammeområde 9 | 1
291 100 | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) | 1
176 100 (-115 000) |
| | Sum
netto
rammeområde 9 | 2
479 032 | 2
510 532 (+31
500) | 2
816 332 (+337
300) | 2
775 682 (+296
650) | 2
313 032 (-166 000) | 3
418 532 (+939
500) |
| | Sum rammeområde
9 - rammevedtak | -31 500 | 0 | 305 800 | 265 150 | -197
500 | 908 000 |
For så vidt angår
de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr.
1 (2004-2005) med de endringene som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1.
Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringene som framgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår
av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 187 950 000
på kap. 900 og kr 3 050 000 på kap. 3900.
Komiteen er kjent
med at det den 18. juni 2004 under opprettelsen av Moderniseringsdepartementet (MOD)
ble overført oppgaver fra Nærings- og handelsdepartementet. Komiteen er
også kjent med at rammen for næring ble redusert
i forhold til de oppgaver som ble overflyttet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 900 post
21 Spesielle driftsutgifter med 2,0 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til moderniseringsarbeidet med elektronisk saksbehandling som er
gjennomført i full skala i departementet, samt strukturendringer
med overføring av oppgaver til annet departement og forutsetter
dermed større besparelse.
Disse medlemmer minner om at
flere selskaper der staten er eier enten er avviklet, solgt eller
har fått redusert statlig eierandel. Disse medlemmer mener
dette tilsier et mindre behov for oppdrag og utredninger.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post
1 med kr 11 000 000 fra kr 133 700 000 til kr 122 700 000 og post 21
med kr 4 000 000 fra kr 33 050 000 til kr 29 050 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til prioriteringer i eget budsjettforslag, og foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
900 post 1 med kr 10 000 000, fra kr 133 700 000 til kr 123 700
000.
Det foreslås bevilget kr 180 700 000
på kap. 901 og kr 178 400 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at problemene med SANT-systemet har resultert i at Patentstyret
ikke har realisert tiltenkt effektiviseringsgevinst. Komiteen viser
til at Nærings- og handelsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
orienterer om at stabiliteten i SANT-systemet har blitt
noe bedre, og at produksjonen for 2. halvår forventes å øke
noe. Komiteen viser i denne forbindelse til brev
av 25. november 2004 fra nærings- og handelsdepartementet
til Stortingets presidentskap. I brevet fremgår det at
omtalen om SANT i St.prp. nr. 1 (2004-2005) er basert på tilbakemeldninger
fra Patentstyret etter 1. halvår 2004, men at problemene
igjen har forverret seg i løpet av høsten, og
at det således ikke er grunnlag for å opprettholde
forventningen om økt produksjon i 2. halvår. Komiteen merker
seg at nærings- og handelsministeren vil sørge
for at det blir gjort en grundig gjennomgang og evaluering av SANT-prosjektet. Komiteen forventer
at stabiliteten vil bli bedre i 2005 og at målet for 2005
om å avvirke like mange patent-, varemerke- og designsøknader
som antall innkomne søknader oppfylles.
Komiteen har merket seg at antallet
patentsøknader synker, mens antall henlagte saker stiger. Komiteen minner
om at antallet patenter er en indikator på norsk næringslivs
innovasjonsevne. Komiteen vil derfor understreke
betydningen av at Patentstyret har trappet opp innsatsen med å nå ut
til hele landet med informasjon og bevisstgjøring slik
at mulighetene for å trygge industrielle rettigheter kan bedres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Patentstyrets budsjett legger opp til et utgiftsnivå som
er 2,3 mill. kroner høyere enn inntektene og at det kan
bli aktuelt å foreta en reduksjon av inntektsbevilgningene
grunnet lavere søknadsinngang. Disse medlemmer minner
om Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter
skal balansere. Disse medlemmer legger opp til at
selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere
inntekter og utgifter på et lavere nivå med reduserte
avgiftssatser for patenter, varemerker og design.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post
1 med kr 16 000 000, fra kr 180 700 000 til kr 164 700 000.
Det foreslås bevilget kr 71 800 000
på kap. 902 og kr 51 650 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenets hovedområder er lovpålagt kontroll
med måleinstrumenter og forvaltning av nasjonale målestandarder. Komiteen understreker
at virksomheten utfører viktige oppgaver som blant annet
skal sikre nøyaktige måleinstrumenter, gi nøyaktige
målinger i samsvar med internasjonale målestandarder
og bistå med kompetanse innenfor måleteknikk.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
forbereder et forslag til ny lov som skal erstatte eksisterende lov
om mål og vekt med sikte på å oppnå en
modernisering og effektivisering av Justervesenets virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at lite skjer for å oppnå målsettingen
om å øke selvfinansieringsgraden. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en
samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være
selvfinansierende. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn motsette seg forslaget om økte utgifter før
en fase med overgang til selvfinansiering innledes, som resulterer
i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i
løpet av en fireårsperiode. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap.
902 post 1 med kr 12 000 000 fra kr 70 050 000 til kr 58 050 000.
Det foreslås bevilget kr 17 800 000
på kap. 903 og kr 15 700 000 på kap. 3903.
Komiteen har merket
seg at Norsk Akkreditering ble et selvstendig forvaltningsorgan
1. januar 2004.
Komiteen har videre merket seg
at det internasjonale engasjementet er ivaretatt og at det gjennom
undersøkelser har kommet positive tilbakemeldinger på Norsk
Akkrediterings virksomhet. Videre merker komiteen seg
den økte bruken av akkreditering som vil stille også store
krav til Norsk Akkreditering i fremtiden.
Komiteen støtter Norsk
Akkrediterings målsetninger om å være
et effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlig
forvaltning og at de målene operasjonaliseres gjennom økt
bruk av akkreditering og gjennom informasjons- og rådgivningsarbeid
og å sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte produkter
fra Norge.
Komiteen merker seg at selvfinansieringsgraden på om
lag 87 pst. for 2003 er i tråd med målsettingen. Komiteen har
merket seg at det i forslaget til budsjett for 2005 foreslås
en bevilgning på 17,8 mill. kroner over statsbudsjettet
og at en regner med en inntekt fra gebyrer og andre inntekter på 15,7
mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 240 600 000
på kap. 904 og kr 411 000 000 på kap. 3904.
Komiteen har merka
seg at reduksjon av utgifter knytta til at kunngjeringar i den trykte
utgåva av Norsk lysingsblad fall bort, er brukt til å redusere
gebyra for førstegongsregistrering av føretak
i Føretaksregisteret.
Komiteen har merka seg at elektronisk
signatur er avgjerande for å få tatt ut dei største
samfunnsmessige effektane ved elektronisk kommunikasjon mellom forvaltninga
og brukarane, og at det er ei målsetjing at Altinn skal
tilby bruk av elektronisk signatur i løpet av 2005. Komiteen støttar
denne målsetjinga.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 904 post
1 Brønnøysundregistrene, driftsutgifter med 500
000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Regjeringens ambisjon om at Norge
skal bli ledende innen innovasjon og nyskaping. Disse medlemmer mener
at dette målet vanskelig kan nåes uten at staten også bidrar
gjennom å redusere kostnadene ved nyetableringer. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å frita nyetableringer
for registreringsavgift i Brønnøysundregisteret."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
fremdeles det er nødvendig å frita nyetableringer for
registreringsavgift til Brønnøysundregistrene
og foreslår at kap. 3904 reduseres med 115 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at Brønnøysundregistrene
har hatt et gebyroverskudd på anslagsvis 900 mill. kroner
de siste seks årene i forhold til selvfinansieringsnivået. Disse
medlemmer støtter Regjeringens arbeid med innsparinger
som blir benyttet til gebyrreduksjoner, men registrerer at arbeidet
går langsomt. Disse medlemmer mener at Regjeringen
i sterkere grad må prioritere arbeidet med endringer i lov-
og forskriftverket slik at nivået på gebyrene
i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet
senest i statsbudsjettet for 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået på gebyrene i
tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2006."
Det foreslås bevilget kr 141 100 000
på kap. 905 og kr 36 100 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid
bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt
verdiskapning i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning.
Komiteen merker seg at NGU følger
opp St.meld. nr. 30 (2002-2003) Norge digitalt - et felles fundament for
verdiskapning ved å gjøre geologiske data brukertilpasset,
digitalisert og formidlet gjennom nettbaserte løsninger.
Det tverrfaglige arbeidet med andre institusjoner må videreføres
for å hindre dobbeltarbeid.
Komiteen merker seg målsettingene
om at alle relevante data skal være tilgjengelig via nettportaler
innen 2005 og prioriteringene innen økt verdiskapning i
mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet
og informasjonsforvaltning av innsamlete data.
Komiteen har merket seg at det
foreslås 141,1 mill. kroner i driftsutgifter og 36,1 mill.
kroner i driftsinntekter fra tilskudd samfinansieringsprosjekter
og oppdragsinntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 905 post
1 NGU, Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 15 000 000
på kap. 906 og kr 1 200 000 på kap. 3906.
Komiteen viser til
at Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard blant annet arbeider
for økt verdiskapning innen mineralnæringen og
for en reduksjon av de miljømessige konsekvenser ved mineraluttak. Etaten
har også viktige arbeidsoppgaver knyttet til å forvalte
lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker
mv.
Komiteen viser til Regjeringens
arbeid med et forslag til en ny minerallov som har vært
på høring, og avventer videre fremdrift i saken.
Det foreslås bevilget kr 280 600 000
på kap. 907 og kr 151 900 000 på kap. 3907.
Komiteen har merket
seg at direktoratet i 2003 ferdigstilte sikkerhetsregnskapet, som
er et viktig verktøy i forbindelse med det marine miljø. Komiteen registrerer
også at man i internasjonal sammenheng har prioritert å følge
opp og implementere EUs regelverk for å bedre sikkerheten
til sjøs. Komiteen har også merket
seg at det internasjonalt er fokusert mye på terrorisme,
og at Norge allerede har implementert regler fremforhandlet i IMO. Komiteen registrerer
i den sammenheng at det som følge av terroranslaget mot USA
er blitt innført skjerpede regler i forhold til krav til
sjøfolks identifikasjonskort.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn redusere kap. 907 post
1 Sjøfartsdirektoratet, driftsutgifter med 500 000 kroner.
Det er foreslått bevilget kr 6 200
000 på post 21.
Komiteen mener at
aviser til sjøfolk er et viktig og godt innarbeidet tilbud
som må videreføres. Sjøfolk er borte
fra familie og lokalsamfunn i lange perioder av gangen på grunn
av sitt arbeid, og har behov for et slikt tilbud som kan gi dem
informasjon om lokale og nasjonale forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig folkeparti viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn øke kap. 907
post 21 Spesielle driftsutgifter, aviser sjøfolk, med 2,0
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser også til at sjøfolk
ikke har den samme mulighet som andre til å nytte offentlige
bibliotektjenester, og mener at det da må være
riktig å videreføre dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
derfor i sitt alternative budsjett at post 21 økes med
2,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Det er ikke foreslått bevilgninger
på post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
og Kristelig Folkeparti er innforstått med at en
stor del av NOx-programmet faktisk vil
bli gjennomført i 2005, da 2004- bevilgningen er overførbar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringen sier den vil videreføre NOX-reduksjonsprogrammet uten at det bevilges mer
til dette i 2005. Begrunnelsen er at det tar tid å starte
opp programmet. Bevilgningen i 2004 på 10 mill. kroner
er gjort overførbar. Disse medlemmer mener
det er en for svak ambisjon og foreslår derfor i sitt alternative
budsjett at det bevilges 5 mill. kroner til dette programmet i 2005. Disse
medlemmer forventer at Regjeringen kommer tilbake i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2005 med en vurdering av behovet for
kapital til programmet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til merknader under kap. 2421 Innovasjon
Norge, hvor disse medlemmer foreslår en bevilgning på 40
mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene,
med vekt på utslippsreduksjoner av CO2 og
NOX.
Det foreslås bevilget kr 8 900 000
på kap. 908 og kr 11 400 000 på kap. 3908.
Komiteen understreker
den viktige rollen korrekte og oppdaterte skipsregistre har for
rettsvernet for rettigheter registrert i norske skip samt for det
offentliges kontroll med registrering av skip og deres eierforhold.
Komiteen merker seg at det legges
opp til en oppfølging av en av målsettingene i
St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart
og de maritime næringer med å markedsføre
NIS-registeret både for norske og utenlandske rederier.
Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge
8,9 mill. kroner i utgifter i budsjettet og at det legges opp til
11,4 mill. kroner i inntekter.
Det foreslås bevilget kr 1 060 000
000 på kap. 909.
Komiteen viser til
at Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner, og
den norske maritime klyngen er en av de mest komplette i verden
med et vidt spekter av tjenester, utdanningstilbud, utstyrsleveranser
og verft. Sektoren sysselsetter 75 000 personer, og mange av disse
bor i distriktene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at
dersom den norske maritime næringen skal opprettholde sin
posisjon, må den ha tilnærmet de samme rammevilkårene
som i land vi konkurrerer med, i Europa.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets behandling av
St.meld. nr. 31 (2003-2004) og til det faktum at stortingsflertallet gjennom
sin behandling ikke la grunnlaget for en tilstrekkelig forbedring
av konkurransesituasjonen, og for at norske sjøfolk skal
kunne bemanne norske skip.
Flertallet har merket seg at
næringa allerede har reagert på Stortingets vedtak
ved å forberede og gjennomføre utflagging av skip
til andre land. Norge har allerede kommet lengre ned på listen
over skipsfartsnasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig folkeparti viser til at Regjeringen i statsbudsjettet
følger opp skipsfartsmeldingen ved å redusere
satsene for tonnasjeavgiften til et nivå som tilsvarer
gjennomsnittet i Danmark, Nederland og Storbritannia.
Disse medlemmer viser også til
Regjeringens forslag om:
– Terskelen
for beregning av inntektstillegg som følge av høy
egenkapital heves fra 50 til 70 pst. av totalkapitalen.
– Beskatning av valutagevinster
endres ved at en del av valutagevinster og valutatap på fordringer
og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital
og totalkapital fritas for beskatning.
– Oppmyking av reglene om fristberegning
ved oppretting av brudd på vilkårene for selskap
i rederiskatteordningen.
Disse medlemmer viser til at
dette samlet vil bidra til å gjøre rederibeskatningen
mer konkurransedyktig og attraktiv, og at forbedringene også må sees
i sammenheng med de generelle skattelettelser Regjeringen foreslår
i budsjettet - ikke minst konkrete lettelser i formuesskatten.
Det vises også til at det skal oppnevnes
et utvalg med eksperter fra relevante fagmiljøer for å gjennomgå den norske
rederiskatteordningen.
Disse medlemmer vil også vise
til at det for å sikre sysselsettingen av norske sjøfolk
blir foreslått av Regjeringen å videreføre
gjeldende støtteordninger i 2005 med en bevilgning på 1
060 mill. kroner.
Dette er et historisk høyt nivå,
høyere enn noen regjering tidligere har foreslått.
Regjeringens modell vil gi næringen et stabilt system for
støtte til sjøfolk som prioriterer maritim kompetanse.
Dette innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige
stillinger i NOR og sertifikatpliktig refusjonsberettiget i NIS.
Det er også lagt til grunn at øvrige sjøfolk
i offshoreflåten i NOR omfattes av en nettolønnsordning.
En modell som prioriterer kompetanse kan medføre økt
innflagging til NIS, og er samtidig fremtidsrettet og tilpasset konkurransesituasjonen.
Dette betyr at grunnlaget for at vi også i fremtiden vil
ha en sterk maritim næring som både skaper og
bevarer arbeidsplasser og bidrar til verdiskaping.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til de respektive partiers forslag om nettolønn i
finansinnstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
er opptatt av at ekspertutvalget må kunne arbeide så raskt
at den politiske oppfølging av utvalgets arbeid kan sluttføres
før sommeren 2005. Dette er nødvendig fordi juni
2005 er fristen EU har satt for implementering av endringene som
følger av ESAs revisjon av statsstøttereglene. Flertallet mener
det vil være svært uheldig først å få en
prosess med endringer av tonnasjeskattereglene som følge
av ESAs revisjon, for siden å få en ny runde med endringer
på bakgrunn av ekspertutvalgets arbeid kort tid etter.
Flertallet minner om at det er
et mål i Lisboa-prosessen å redusere næringsspesifikk
støtte i EU-området. Flertallet viser
likevel til at medlemslandene, gjennom felles retningslinjer - Community
Guidelines on State Aid to maritime transport (State Aid Guidelines)
- gjør et unntak fra dette prinsippet ved aktivt å legge
til rette for en konkurransedyktig europeisk skipsfart med base
i medlemslandene. Både de europeiske tonnasjeskattesystemene
og nettolønnsordningene for sjøfolk er gitt innenfor
rammen av disse retningslinjene.
Flertallet fremhever at EUs næringspolitikk
på dette området, som nedfelt i retningslinjene,
er begrunnet med skipsfartens vesentlige bidrag til verdiskaping og
sysselsetting for hele det europeiske maritime næringsmiljøet.
I tillegg skal tiltakene gjøre en sikker, effektiv og miljøvennlig
sjøtransport bedre, fremme innflagging og gjeninnflagging
i EUs registre, medvirke til å underbygge de maritime klyngene
i medlemsstatene og fastholde flåtens generelle konkurranseevne
på verdensmarkedene. Det er også målsettinger å bevare
og forbedre maritim innovasjon og kompetanse, beskytte og fremme
sysselsettingen blant europeiske sjøfolk samt medvirke
til å fremme nye tjenester innenfor nærskipsfart
i overensstemmelse med Fellesskapets transportpolitikk. Andre sentrale hensyn
er skipsfartsnæringens geopolitiske, strategiske og beredskapsmessige
betydning for Europa.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette
et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene
i Norge. Stortinget forutsetter at dette arbeidet gjennomføres
i et tempo som gjør det mulig for Stortinget å vedta
ny lovgivning i god tid før implementering av ESAs reviderte retningslinjer
"Aid to Maritime Transport", som er 30. juni 2005. Stortinget legger
til grunn at det politiske handlingsrommet for ivaretakelse av norske
interesser utnyttes fullt ut og at norsk rederinærings
skattemessige rammevilkår kommer tilnærmet på linje
med EU-nivå."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til at den norske rederiskatteordningen, uavhengig
av Regjeringens endringsforslag i statsbudsjettet 2005, i sin grunnleggende
utforming, negativt avviker fra rederiskatteordningene man ellers
finner i Europa. Dette ble blant annet understreket i St.meld. nr.
31(2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer,
hvor følgende ble uttalt om den norske ordningens konkurransedyktighet:
"Andre land har i denne perioden endret sine skatteordninger
for rederier enten ved at de har innført tonnasjeskatt
etter modell fra Nederland eller at de har endret sine eksisterende
skattesystem innenfor rammene av EU-kommisjonens retningslinjer
for støtte. Den norske tonnasjeskatteordningen fremstår derved
i dag ikke som spesielt gunstig sammenlignet med andre lands ordninger."
Disse medlemmer understreker
at den gjeldende norske rederiskatteordningens utforming gir en
svært begrenset fleksibilitet og organiseringsmulighet
i forhold til de europeiske modellene. Den nasjonale løsningen
er i tillegg lite stabil og forutsigbar i forhold til internasjonale
endringer. EU-kommisjonens nylige revisjon av State Aid Guidelines
har illustrert dette. Samtidig åpner den foreslåtte
skattefritaksmetoden for nye attraktive muligheter dersom norsk skipsfartsvirksomhet
og driften av denne legges utenfor landets grenser. Nevnte momenter
legger et klart internasjonalt press på den norske rederiskatteordningens
konkurransedyktighet, uavhengig av eventuelle nasjonale endringer.
Disse medlemmer viser til følgende
uttalelse fra Regjeringen:
"Rederinæringen vil også bli påvirket
av de endringene som foreslås i forbindelse med skattereformen, herunder
forslaget om skattefritak for aksjeinntekter i selskapssektoren
og redusert formuesskatt. (…) Fritaksreglene vil bl.a.
medføre at finansielle aksjeinntekter som i dag skattlegges
løpende innenfor ordningen, vil bli fritatt for beskatning.
Fritaksreglene vil gjelde alle aksjeinntekter som norske selskapsaksjonærer
har fra andre EØS-land. Flere europeiske land har dessuten
i de senere år innført tonnasjeskatteregimer,
og EU-kommisjonen og ESA har revidert sine retningslinjer om statsstøtte
til skipsfartsnæringen. Departementet vil i lys av dette
sette ned et utvalg som skal vurdere de særskilte rederiskattereglene
i Norge."
Disse medlemmer støtter
Regjeringens beslutning om å nedsette et utvalg, men har
klare forventninger om at utvalgets konklusjoner må bli
at den norske rederiskatteordningen, i sin grunnleggende utforming,
må harmoniseres med de europeiske ordningene - og da med
utgangspunkt i den nederlandske modellen.
Disse medlemmer viser til at
dette vil innebære at den norske ordningen utformes etter
de felles grunnprinsipper som går igjen i samtlige av de
europeiske tonnasjeskattemodellene, herunder kapitalfleksibilitet, organisasjonsfrihet
og beregning av endelig skatteoppgjør på selskapsnivå.
Kun en slik systemendring av den norske rederiskatteordningen mener disse
medlemmer vil kunne sikre internasjonal skipsfart, utøvd og
drevet fra Norge, også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at den skattekonkurransen som
foregår mellom europeiske stater er sterkt ødeleggende,
og at Stortinget derfor tidligere har pålagt Regjeringen
om å samarbeide nordisk og internasjonalt for å avvikle
nettolønnsordningene på fergerederier. Sosialistisk
Venstreparti viser til merknader om nettolønn i skipsfartsmeldinga,
og ønsker på denne bakgrunn å foreslå kutt
i ordningen med 315 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til følgende vedtak i forbindelse med Stortingets behandling
av Dokument nr. 8:21 (2002-2003):
"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett
2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga
til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret
med virkning fra 1. juli 2003.
Stortinget
ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst
antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip
som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre
i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell,
som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak
i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring
til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte
rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved
innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle
norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga.
Stortinget
ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår
i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."
Disse medlemmerstår
fast på dette vedtaket og har forutsatt at det omtalte
kriteriesystemet skal være operativt før nettolønnsordningen
trer i kraft. Disse medlemmer vil spesielt vise til
vedtaksteksten om:
"(...) krav om positiv næringsutvikling
(f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i
HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner,
leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen)
til alle skip under nettolønnsordninga."
Disse medlemmerkan
ikke se at et slikt kriteriesystem er kommet på plass
i tråd med stortingsvedtaket. Sosialistisk Venstreparti
har i sitt alternative budsjettopplegg for 2005 lagt inn bevilgning
til nettolønnsordning for offshorefartøy under
den klare forutsetning at det omtalte vedtaket følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til den sterke
internasjonale posisjon norsk skipsfart har, men ser nå med
stor uro utviklinga i næringa og for norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer vil derfor innføre
nettolønn for alle norske sjøfolk på konkurranseutsatte
skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, brønnbåter,
tankbåter og slepe- og bergingsbåter.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til de respektive partienes forslag til budsjettdekning.
Det er foreslått bevilget kr 315 000
000 på post 71.
Komiteen ber om at
Regjeringen fortsetter arbeidet med å etablere et felles
nordisk vedtak om å avvikle nettolønnsordningen
for fergerederiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
mener det er galt med en ensidig norsk avvikling av nettolønnsordninga
for utenlandsfergene i NOR, slik Regjeringen legger opp til fra
1. januar 2006. Disse medlemmer er bekymret for at det
vil føre til ulike konkurranseforhold, noe som vil få svært
uheldige konsekvenser for ansatte på norske ferger.
Flertallet går derfor
imot en ensidig norsk avvikling av denne ordningen fra 1. januar
2006 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
gjeldende ordninger for nettolønn på utenlandsferjene
i NOR utover 1. januar 2006."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er forbauset over at ikke denne alvorlige
situasjonen for Norge som skipsfartsnasjon og for norske arbeidsplasser,
er omtalt i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den betydning de maritime næringer har gjennom en sterk
internasjonal posisjon. Dette medlem viser videre
til behandlinga av St.meld. nr. 31 (2003-2004) hvor Senterpartiets
prioriteringer i forhold til maritim sektor framkommer. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke
bevilgningene på kap. 909 med 225 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, slik at alle norske sjøfolk i NIS- og NOR-flåten
i konkurranseutsatt fart avgrenset til sertifikatpliktige stillinger i
NIS, kan inkluderes i ordninga.
Det er ikke foreslått bevilgninger
på post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til ordningen med støtte
til små nærbutikker i distriktene og at dette
er en ordning som ønskes videreført.
Disse medlemmer viser til fremforhandlet avtale
for ramme 9 og vil på den bakgrunn bevilge 2,5 mill. kroner
på kap. 910 post 71 Nærbutikkstøtte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at ordningen med nærbutikkstøtte
er en viktig ordning for de mest marginale samfunnene vi har i Norge,
jf. Kommunal- og regionaldepartementets rammeområde
kap. 550 post 72. En videreføring av nærbutikkstøtta
vil bidra til at 90-100 av våre mest marginale samfunn
kan beholde et helt nødvendig tilbud, og vil derfor bidra
til å opprettholde bosetting i de mest spredt bebygde delene
av landet. Disse medlemmerhar
derfor satt av 7 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til videreføring av nærbutikkstøtta.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil hevde
at det i likhet med statens kjøp av tjenester innenfor
postsektoren, luftfart og jernbane også er et samfunnsansvar å sørge
for å medvirke til å opprettholde butikker i de
svakest bebodde områder av landet. Støtte til
utkantbutikker er etter dette medlems oppfatning
et effektivt virkemiddel for å bidra til dette, og dette
medlem ønsker derfor å videreføre
støtte til utkantbutikker med 2,5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 13 150 000
på kap. 912.
Komiteen er kjent
med at bedrifter og etablerere må forholde seg til en stadig økende
mengde næringsinformasjon. Det offentliges rolle er å bistå bedrifter
i denne forbindelse, noe som gjøres gjennom virkemidlene
Narvikstelefonene/Bedin og Euro Info Centrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, anser det som en
viktig oppgave å fortsette tilretteleggingen av Internett
som viktig verktøy for profilering og nyhetsformidling
samt å bistå bedrifter med å tolke relevant
regelverk fra EU, og slutter seg derfor til at tilskuddet til Narvikstelefonene/Bedin økes
til 10,9 mill. kroner og at tilskuddet til Euro Info Centrene settes
til 2,25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke
er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene
kan utføres f.eks. av private firmaer eller organisasjoner
som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene
betaler kostnadene. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.1 med kr 2 250 000 fra kr 2 250 000 til kr 0.
Disse medlemmer mener videre
at næringsinformasjon kan kjøpes i det
private marked uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost
70.2 med kr 10 900 000 fra kr 10 900 000 til kr 0.
Det foreslås bevilget kr 25 000 000
på kap. 913.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard
Norge er et ledd i å få gjennomført en
rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer hevder
at en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten."
Det foreslås bevilget kr 317 800 000
på kap. 922.
Komiteen registrerer
at bevilgningene til romvirksomhet nå er delt i fire poster,
i tråd med dagens organisering.
Komiteen viser til at EU den
senere tid har satt romvirksomhet høyt på den
interne politiske agenda. Det europeiske Galileo-prosjektet er viktig
for både norsk industriutvikling og norske navigasjonsbehov. Industrioppdragene
i utviklingsfasen vil i stor grad være bestemmende for
muligheten til produksjonsoppdrag i utbyggingsfasen. Komiteen er
på denne bakgrunn fornøyd med at Regjeringen har
tatt initiativ til en nærmere tilknytning til Galileo på EU-siden
for å bidra til at norsk industri kan få utviklingsoppdrag
på samme nivå som EU-landene.
Satellittnavigasjon er i ferd med å bli
en viktig del av Norges samfunnsinfrastruktur. Komiteen har
i denne forbindelse merket seg at det i forhold til saldert budsjett
er en økning i bevilgningene til romvirksomhet på 45,8
mill. kroner. Leveranser til romvirksomhet er dessuten av stor betydning
for norsk industri. Nasjonale følgeprogrammer spiller i
denne forbindelse en betydelig rolle for teknologisk kvalifisering
av norsk næringsliv. Samfunnsnytten av norsk deltakelse
i ESAs frivillige programmer er betydelig innen sektorer som miljøovervåking,
navigasjon og telekommunikasjon. Komiteen er tilfreds
med at det i statsbudsjettet for 2005 er lagt opp til en fortsatt
høy konkretisert satsing innen disse områdene.
Komiteen har merket seg at hensikten
med bevilgningene til romvirksomhet er å bidra til verdiskaping gjennom
teknologisk forskning og utvikling.
Komiteen har også merket
seg at norsk romvirksomhet er delt i inn i fire hovedområder,
Norsk Romsenter, ESA-kontingenten, Internasjonal romvirksomhet og
Nasjonale følgeprogrammer. Sistnevnte programmer har medvirket
til at norske bedrifter har kvalifisert seg til leveranser til programmene
i ESA. Komiteen har videre merket seg at dette har
resultert i at norske bedrifter har blitt konkurransedyktige innen sine
nisjer på markedene i Europa og USA.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge kr 317 800 000 til kap. 922, Romvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 16 900 000
på kap. 929.
Komiteen er kjent
med at tilskuddet til Teknologisk Institutt ble avviklet i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004, og at tilskuddet til VINN er videreført som
en del av virkemidlene til Innovasjon Norge.
Det foreslås bevilget 16 900 mill.
kroner på underpost 70.1.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen har utropt 2005 som designår, noe komiteen synes
er positivt. Komiteen vil peke på at design
har fått større og større betydning som
et innovasjonsverktøy og konkurransefaktor for næringslivet.
Komiteen viser til at spesielt
små og mellomstore bedrifter vil ha behov for den kompetanse
som Norsk Designråd kan gi sammen med Innovasjon Norge
i arbeidet med å skape et innovativt næringsliv.
Komiteen viser til at Norsk Designråd
sammen med Norsk Form har flyttet inn i Norsk Design- og Arkitektursenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at en
aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv vil være
et vesentlig bidrag til å skape et nytt og mer innovativt
næringsliv, og at bevilgninger til Norsk Designråd
er et viktig bidrag for å nå dette målet. Flertallet synes
det er viktig at Norsk Designråd markedsfører
betydningen av god design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor
for industri og næringsliv i tillegg til at de arbeider
aktivt gjennom bl.a. designerformidling for å få norske
bedrifter til å bruke design strategisk i sin produksjonsutvikling
og markedsføring. Flertallet er også enig
i at for å være oppdatert på utviklingen
innen produksjon og markeder i ulike bransjer, er internasjonal tilknytning
og fremstøt i utlandet på vegne av norske bedrifter
og designere nødvendig.
Flertallet ser også betydningen
av de ulike samarbeidsavtalene som Norsk Designråd har
med andre aktører og hvor målsettingen er å skape
oppmerksomhet og kunnskap om verdien av næringsrettet design
og for å løfte norsk design og unge norske designere
frem i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bruken av god design som et viktig virkemiddel til å bedre
konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse
medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes
i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre
uten offentlig støtte. Dissemedlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost
70.1 med kr 14 000 000, fra kr 16 900 000 til kr 2 900 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjettopplegg, hvor det er satt av 10 mill.
kroner til økt satsing på industriell design.
Det foreslås bevilget kr 82 400 000
på kap. 934.
Komiteen merker seg
at en del av bevilgningen til Norges Eksportråd er overført
til kap. 2421 Innovasjon Norge fra og med 2004. Komiteen merker
seg i tillegg at det settes av 12,4 mill. kroner til eksportfremmende
tiltak ved utenriksstasjonene, strategiske internasjonaliseringsprosjekter
og deler av utgiftene til deltagelse i EXPO 2005, at bevilgningen
på 40,1 mill. kroner til Eksportfinans ASA også skal
dekke underskuddet fra 2003 med tillegg av ca. 3,7 mill. kroner
i rentegodtgjørelse og at det foreslås bevilget
29,9 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2005 i forbindelse
med kapitalutvidelsen i EBRD.
Komiteen understreker derfor
betydningen av virkemidler som bistår norske bedrifters
utenlandssatsing.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 82,4 mill. kroner på kap.
934.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet viser til fremforhandlet
avtale på ramme 9 og vil på denne bakgrunn redusere
kap. 934 post 70 med 500 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 2 000 000
på kap. 937 post 71.
Komiteen har merket
seg at Svalbard reiseliv arbeider for økt verdiskaping
og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard,
samt at de også har ansvaret for en basismarkedsføring
av Svalbard.
Komiteen vil peke på den
viktige oppgaven Svalbard reiseliv har når det gjelder å bidra
til å utvikle et miljøtilpasset reiseliv i et
område hvor det er svært viktig at en sårbar
natur ikke blir ødelagt.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til bevilgninger.
Det foreslås bevilget kr 10 500 000
på kap. 938.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i Regjeringens budsjettforslag var satt av 10,5
mill. kroner til omstilling i Sør-Varanger. Flertallet viser
til at Regjeringen og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen har foreslått å redusere
hele den opprinnelige bevilgning til omstilling i Sør-Varanger.
Det bevilger således ikke midler til dette i 2005.
Flertallet mener det hadde vært
riktig å bevilge disse midlene til Sør-Varanger
nå og står på Regjeringens opprinnelige
forslag om å bevilge 10,5 mill. kroner til omstillingstiltak
i Sør-Varanger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og vil på denne bakgrunn
redusere bevilgningen til kr 0 på kap. 938 post 71. Dette
er en reduksjon på 10,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Den foreslåtte reduksjonen for 2005
innebærer en faseforskyvning av tilskuddet. Disse
medlemmer viser til at omstillingsbevilgningen skal benyttes
til videreutvikling og omstilling i Sør-Varanger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør-Varanger
fordi dette innebærer særbehandling av denne kommunen
fremfor andre kommuner. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere
kap. 938 post 71 med kr 10 500 000 fra kr 10 500 000 til kr 0.
Det er ikke foreslått bevilget midler
på kap. 939. På kap. 3939 er det foreslått
en bevilgning på kr 40 000 000.
Komiteen merker seg
at Norges støtte til skipsbygging tilpasses internasjonale
betingelser og at det jobbes for at det skal være et mest
mulig rettferdig marked for bygging av skip.
Komiteen merker seg at det tilbakeføres
40 mill. kroner av tidligere bevilgede støttemidler for
2005 som en følge av kansellerte kontrakter fra 2000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at et flertall i Stortinget,
mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en
egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan
bli sikret tilgang på garantier og med det lån.
Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.
Flertallet mener regelverket
for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker
målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter
at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes
for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med
næringa. Flertallet mener GIEKs ordninger
må brukes mer målretta og aktivt for å sikre økt
aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser
til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldinga våren
2004 fremmet følgende forslag "Stortinget ber Regjeringa
syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka
aktivitet i verftsnæringa". Flertalletforutsetter at Regjeringen følger
dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning
til prosjekter og GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener
at GIEK ikke børe ha andre begrensninger i sitt engasjement
utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.
Flertallet viser til at flertallet
i Stortinget flere ganger har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial
i å igangsette restaureringsprosjekter for gamle stålbåter,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren
2004, Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Flertallet er
ikke fornøyd med Næringsdepartementets tilbakemelding
i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og vil derfor nok en gang be Regjeringen
vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten,
er mulig å igangsette prosjekter med restaurering av gamle
stålbåter. Flertallet forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette senest i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Det foreslås bevilget kr 1 000 500
000 på kap. 2421 og kr 57 400 000 på kap. 5325.
Komiteen har merket
seg at det legges opp til en ny budsjettstruktur for utgiftspostene
til Innovasjon Norge, og selv om dette har gjort det noe vanskelig å sammenligne
bevilgningene i forhold til vedtatt budsjett for 2004, har komiteen forståelse
for endringene.
Komiteen vil peke på at
Innovasjon Norge nå har fungert i nesten ett år,
og selv om det fremdeles er noen utfordringer som ikke helt er løst,
synes det som om den nye organisasjonen vil kunne fungere bra når
alle brikker er på plass. Komiteen har forventninger
til brukerportalene og deres betydning for tilgjengeligheten for
brukerne.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens styrkede
satsing på nyskaping i Norge, og økninger i bevilgningene
til Innovasjon Norge. Landsdekkende tiltak for å fremme
innovasjon, reiseliv og internasjonalisering øker fra 890
til 926 mill. kroner. Basert på en helhetlig innovasjonspolitikk
videreutvikler Regjeringen Innovasjon Norge gjennom en sterkere
integrering av hjemme- og utekontorene og økt frihet til å prioritere de
oppgavene som gir mest avkastning for næringslivet. Innovasjon
Norge skal styrkes som serviceinstitusjon og sette organisasjonen
i stand til å gi norske bedrifter et bedre og mer koordinert
tilbud. Innovasjon Norge har overtatt virksomheten til Norges Turistråd,
Norges Eksportråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) og Statens veiledningskontor for oppfinnere, og har sitt første
hele driftsår i 2004. Internasjonalt skal Innovasjon Norge
fortsette profileringen av Norge og norske bedrifter. En sentral
oppgave er å gi råd og formidle kunnskap om internasjonale markedsmuligheter
til norske bedrifter. På hjemmearenaen skal bevilgningen
til Innovasjon Norge gå til oppfinnerstipend, finansiering
og rådgivning av landsdekkende innovasjonstiltak og programmer,
samt nettverksaktiviteter for næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til vårt alternative budsjett som ville gitt Innovasjon
Norge en økning på 100 mill. kroner samt 25 mill.
kroner til tapsfond for utvidelse av såkornfond utover
Regjeringens opprinnelige forslag. Disse medlemmer ville
fordelt disse midlene med 25 mill. kroner til post 50 Prosjekter
og fond, 25 mill. kroner til post 71 Internasjonalisering, profilering
og innovasjonsprogrammer, samt 50 mill. kroner til post 72 forsknings-
og utviklingskontrakter.
Disse medlemmer viser til at
dette ville ha ført til mer midler til økt profilering
og markedsføring av Norge, og det kunne ha ført
til mer midler til design.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til alternativt budsjettopplegg hvor
Sosialistisk Venstreparti ønsker å utvide Innovasjon
Norges lånerammer med til sammen 400 mill. kroner i rentefrie
lån, hvor halvparten skal gå til et program for
distriktsutvikling og den andre halvparten til et program for utvikling
og kommersialisering av miljøteknologi. Videre viser disse
medlemmertil den nye ramma etter
budsjettforliket og ønsker på denne bakgrunn å styrke
Innovasjon Norge med til sammen kr 282 000 000. Dette fordeles på kr
42 000 000 ekstra til post 51 Tapsfond såkornkapital (Stavanger),
kr 180 000 000 ekstra til post 71 Innovasjonsprogrammer, som fordeles
på kr 45 000 000 til program for grønt reiseliv,
kr 40 000 000 til program for modernisering av fraktefartøyene,
og kr 95 000 000 til ny tilskuddsordning næringsliv.
De resterende kr 60 000 000 foreslås bevilget som økning
på post 72 IFU/OFU.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
Innovasjon Norge (IN) med om lag 0,5 mrd. kroner. Som en del av
en målrettet næringspolitikk er INs rolle som
tilrettelegger for et nyskapende og innovativt næringsliv
svært viktig.
Dette medlem vil peke på at
Samarbeidsregjeringen i de budsjettene den har fått vedtatt
i inneværende stortingsperiode, har gjennomført
betydelige kutt i Innovasjon Norge, før det SND.
Bare i budsjettet for 2002 fikk Samarbeidsregjeringen kuttet bevilgningen til
SND med 1,7 mrd. kroner.
Dette medlem viser til Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 (RNB 2004), der Regjeringen samlet sett foreslo å kutte
188,4 mill. kroner i midlene til Innovasjon Norge. Kuttene rammet
nyetablerere, gründere og bedrifter i en tidlig fase. Først
og fremst var det næringsutvikling i store deler av Sør-
og Midt-Norge som ble rammet. Samlet sett var de foreslåtte
kuttene så omfattende at Innovasjon Norge sa at "Hvis revidert
nasjonalbudsjett vedtas slik det foreligger nå, må vi
se nærmere på Innovasjon Norges fremtidige struktur
og tilgjengelighet". Kuttene ble reversert ved Stortingets behandling
av RNB 2004.
Statsbudsjettet for 2005 er oppfattet positivt
av Innovasjon Norge, bare fordi det ikke kuttes ytterligere, og organisasjonen
får anledning til å konsolidere stillingen.
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til budsjett innebærer en nedgang i bevilgningene.
Komiteen har merket
seg at Innovasjon Norge har besluttet å yte 70 mill. kroner
til ScanWafers etablering i Årdal, og at Regjeringen legger
opp til å gi ytterligere 20 mill. kroner i 2005 og inntil
15 mill. kroner i 2006, slik at Innovasjon Norge enda bedre kan
legge forholdene til rette for en etablering av ny næringsvirksomhet i Årdal.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til planene om støtte knyttet til Scan Wafers etablering
i Årdal, og synes det er gledelig at Stortinget nå viser
signaler om å støtte de intensjonene som ble lagt
til grunn i Dokument nr. 8:93 (2002-2003) om opprettelse av fond
for nyetableringer og innovasjon basert på miljøteknologi.
Det foreslås bevilget kr 85 000 000
på post 50.
Komiteen har merket
seg at Innovasjon Norge selv skal bestemme hvor mye som skal benyttes
til tilskudd og til tapsfond for lån og garantier innenfor
en låneramme som er foreslått til henholdsvis
100 mill. kroner og en garantiramme på 40 mill. kroner.
Komiteen har også merket
seg at bevilgningen skal dekke evaluering o.l. knyttet til selskapets
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen til Innovasjon Norge er svekket kraftig de siste årene,
dette har også gått kraftig ut over de landsdekkende
ordningene til innovasjon og nye arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslo
derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen
til post 50 med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
utviklingsprosjekter må stimuleres over hele landet for å nå målet
om økt innovasjon i næringslivet. Disse
medlemmer viser til at det er viktig å utvikle
en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelig ressurser
til å løfte prosjekter frem til såkornfasen. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
bevilgningen på kap. 2421 post 50 med kr 14 000 000 fra
kr 85 000 000 til kr 99 000 000.
Komiteen viser til
at såkornordningen vil legge tilrette for å gjøre
veien fra akademisk idé til kommersiell suksess enklere.
Samarbeid mellom private investorer og det offentlige i såkornfasen
vil gi tilgang på både kompetanse og langsiktig
egenkapital til norske kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
gjennom forslaget om etablering av nye såkornfond i universitetsbyene
er viktig. Prosjekter i hele landet vil nå kunne få finansiering
fra ordningen. Komiteen mener ordningen er svært
viktig for å kommersialisere nye prosjekter gjennom at
den bidrar til å redusere teknologisk og markedsmessig
usikkerhet rundt nye produkter. Investeringer gjennom såkornfondene
skal bidra til å utvikle prototyper, forretningsplaner
og markedsføring. Den utvidede ordningen vil bidra til
at veien fra akademisk idé til kommersiell suksess blir
enklere.
Komiteen viser til forslaget
om å etablere tre nye landsdekkende såkornfond
lokalisert til universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.
Komiteen vil videre peke på at
Stavanger blir den femte universitetsbyen i 2005. Denne regionen
har private investorer som er interessert i å delta i en
såkornordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, om å etablere
et landsdekkende såkornfond i Stavanger. Disse medlemmene minner
om at Tromsø er med i en såkornordning rettet
mot næringssvake strøk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der vi foreslo å opprette
to fond til, ett lokalisert i Stavanger og ett i Tromsø. Disse
medlemmer er innforstått med at Tromsø er
med i en såkornordning rettet mot næringssvake
områder, men vil peke på at dette fondet bl.a.
har den svakhet at det ikke kan brukes til tiltak som krysser det
enkelte fonds geografiske område.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet registrerer at det etableres en såkornordning
for universitetsbyene. Disse medlemmer mener det
er et greit supplement til de allerede etablerte distriktsrettede
ordningene.
Disse medlemmer viser til forslaget
om fire nye fond i universitetsbyene, og at Tromsø er utelatt
i den forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil be om at Regjeringa i forbindelse med revidert budsjett vurderer å opprette
et tilsvarende fond for Tromsø slik at universitetsbyene
behandles likt. Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i forbindelse
med Revidert budsjett for 2005 vurdere også å opprette
et landsdekkende såkornfond lagt til Universitetet i Tromsø slik
at den nye såkornordninga omfatter alle universitetsbyene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Regjeringen nettopp har foreslått å endre
vilkårene for de regionale såkornfondene for bedre å kunne
tiltrekke seg privat kapital. Disse medlemmer er
redde for at vilkårene i de nye landsdekkende fondene også er
for strenge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å endre vilkårene for de landsdekkende såkornfondene
dersom det viser seg at de ikke tiltrekker seg nok privat kapital."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å etablere et
landsdekkende såkornfond i Stavanger, hvor kap. 2421 post
51 økes med 42 mill. kroner fra kr 195 500 000 til kr 237
500 000.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor kap. 2421 post 51 ville ha vært økt
med 25 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad om såkornfond. Dette medlem stiller
seg uforstående til at Regjeringen kutter i tapsfondet
for driftskreditt til fiskerinæringen. Bankvesenet har
snarere sagt at en slik garantiordning er en forutsetning for å yte
kreditt til fiskerinæringen.
Samlet sett vil dette medlem øke
bevilgningen over kap. 2421 post 51 med 122 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil aktivt
arbeide for å bedre vilkårene for nyskaping i Norge.
For blant annet å realisere de mange ideene som ikke kommer
så langt som til å bli egne prosjekter, mener dette
medlem at det må opprettes en Gründerbank
i regi av Innovasjon Norge. Dette medlem vil sette
av 200 mill. kroner til dette tiltaket, som er tenkt både
som et serviceorgan og som en kapitalkilde for oppfinnere, kommersielle
fritenkere og ildsjeler med nye næringsprosjekt.
Det foreslås bevilget kr 248 600 000
på post 71.
Komiteen har merket
seg at det totalt er foreslått en bevilgning på 248,6
mill. kroner til denne posten, og at dette skal fordeles på programaktiviteter
innenfor områdene internasjonalisering, profilering og
innovasjon.
Komiteen har videre merket seg
at Innovasjon Norge har fått stor frihet innenfor disse
områdene til å prioritere de programmene som har
størst behov, men at det tentativt fordeles med 30 mill.
kroner til internasjonalisering, 100 mill. kroner til profilering
og 118,6 mill. kroner til innovasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter
i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Disse
medlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter
i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige
tilbudet til eksportrettet virksomhet. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å øke post 71 Internasjonalisering
med kr 10 000 000.
Komiteen viser til
at reiselivsnæringen i dag regnes som en av verdens raskest
voksende næringer og at veksten i denne næringen
de siste årene har vært sterkt stigende. Komiteen er
opptatt av at Norge også skal få del i denne veksten,
og at dette best kan gjøres ved at en samordner profileringen
av Norge som reisemål. Komiteen er enig
med Regjeringen at det er viktig å ha særlig fokus
på markedsføring, kompetanseoppbygging i reiselivsnæringen,
stimulering av reiselivsaktører til samarbeide om markedsføringstiltak
og generell kunnskapsformidling om markedene og internasjonale utviklingstrender.
Komiteen har merket seg at det
er avsatt 100 mill. kroner til profilering av Norge og at dette
er en økning i forhold til vedtatt budsjett for 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
i sitt alternative budsjett foreslått å øke
post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer
med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
turisme og reiseliv har et stort potensiale, spesielt i distriktene. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen har satt i gang en rekke prosjekter, hvor
bl.a. reiseliv er et av elementene, uten at det er lagt inn midler
til dette i de respektive budsjetter. Et eksempel på dette
er Innland 2010 hvor Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig
departement.
Disse medlemmer peker på at
også flere fylker og regioner satser nå på reiseliv
som et viktig område for næringsutvikling og at
dette krever en felles satsing fra Norges side når det
gjelder markedsføring av Norge som et reisemål.
Innovasjon Norge er etter disse medlemmers mening
godt rustet, med sine kontorer i mange land, til å bidra
til denne markedsføringen i tillegg til de ressurser som
er overtatt fra Norges Turistråd.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det bør synliggjøres en plan for hele reislivsområdet,
slik at det blir en bedre samordning av tiltakene. I tillegg mener dissemedlemmer at
det bør satses mer på profilering av Norge enn
det Regjeringen legger opp til i sitt forslag til budsjett, og viser
i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at i 2004 kåret National
Geographic Traveller norske fjorder til verdens beste reisemål.
2005 er friluftslivets år. Dette gir Norge en stor mulighet
til å etablere ikke bare fjorder, men hele landet, som
verdens beste turiststed - med et grønt perspektiv. Norge
kan utvikle en stor og livskraftig grønn reiselivsnæring,
som bruker naturen på naturens premisser.
I en slik strategi inngår bruk av hele
naturen - fra flotte fosser, unikt kystlandskap, naturskoger, isbreer og
til nasjonalparksentra og rovviltsentra. Reiseliv er en av verdens
raskest voksende næringer. En slik satsing vil skaffe mange
arbeidsplasser i distriktene. Det vil gi større aksept
for vernet blant lokalbefolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter
og et stort vekstpotensial. Disse medlemmer vil peke
på mulighetene til å øke tilstrømningen
av utenlandske reisende gjennom økt utenlandsprofilering
og markedsføring av Norge som merkevare. Dette vil legge
grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskapning
i reiselivsnæringen.
Disse medlemmer registrerer at
næringen er i ferd med å organisere sine interesser
i en felles overbygning, Forum for Reiseliv. Disse medlemmermener reiselivet bør få anledning
til å avgi en høringsuttalelse til det regjeringsoppnevnte
Industri-utvalget før det trekker sine konklusjoner. Disse
medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke
post 71 Profilering med kr 15 000 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiønsker en omfattende pakke for
grønt reiseliv som består bl.a. av å styrke
kulturminnevernet, legge til rette for økt friluftsliv,
prosjekt for grønt reiseliv, økte tilskudd til
fiskeformål og styrke drift av nasjonalparker.
Disse medlemmer viser derfor
til egne satsinger innenfor Innovasjon Norge hvor det foreslås å styrke Innovasjon
Norge med 45 mill. kroner til et program for grønt reiseliv.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at satsingen på reiseliv og turisme ligger langt etter
den opptrappingsplan som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen
av Innst. S. nr. 344 (2000-2001). Dette medlem viser
til at Senterpartiet gjennomgående i inneværende
stortingsperiode har satset betydelig mer på reiseliv,
enn regjeringspartiene. Dette medlem vil understreke
at reiselivsnæringen har et betydelig utviklingspotensiale.
Gjennom en offensiv og samordnet strategi for profilering av Norge som
reisemål, både for utlendinger og nordmenn, mener dette
medlem at det er store muligheter for økt verdiskaping
i hele landet. Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen med 100 mill. kroner.
Reiselivsnæringen er i veldig stor
grad en distriktsnæring. Dette medlem vil
derfor peke på den gjensidige avhengigheten mellom for
eksempel fiskeri- og landbruksnæringen og reiselivsnæringen.
Norge som reiselivsmål er attraktivt, fordi det bor folk
langs kysten og på bygdene. En aktiv distriktspolitikk
er derfor viktig for at Norge fortsatt skal være et spennende reisemål.
Dersom økt satsing på profilering
skal gi resultater, mener dette medlem at det er
viktig å sikre forutsigbarhet over statens bidrag til profilering,
internasjonalisering og innovasjon. Våre nordiske naboland har
i mye større grad en slik forutsigbarhet.
Dette medlem mener derfor at
Stortinget bør få seg forelagt en opptrappingsplan
for satsingen på profilering i løpet av en fireårsperiode.
Planen bør legges fram for Stortinget og vedtas i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram forslag til en opptrappingsplan for satsing på reiseliv
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteen har merket
seg at programvirksomhetene under posten innovasjon skal bidra til å nå målet om økt
innovasjon i næringslivet gjennom å tilby kompetanse-
og nettverksaktiviteter for etablerere og bedrifter med tilnærmet
like utfordringer på tvers av eller innenfor en særskilt
bransje.
Komiteen ser at programmene FORNY,
ARENA, FRAM og BIT ligger inn under denne programvirksomheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005)
der Regjeringen har lagt opp til å oppheve øremerkingene
for å utnytte knappe ressurser mest mulig effektivt og
uavhengig av bransjetilhørighet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i
EU-land og at det er et sterkt behov for å høyne
innovasjonsaktiviteten. Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på post 71
Innovasjonsprogrammer med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartivil peke på at fraktefartøyene
langs kysten er et viktig middel for målsettingen om å få mer frakt
av gods fra vei over til sjø. Disse medlemmer viser
i den anledningen til egne merknader i skipsfartsmeldingen,
hvor det bl.a. foreslås en gjennomgang av avgiftsordningen
for fraktefartøyene. Samtidig er fraktefartøyene
i gjennomsnitt over 30 år. Fartøyenes utslipp
av CO2 og NOX er
et miljøproblem som må tas tak i som et ledd i
gjøre det mer attraktivt å få mer frakt
av gods fra vei over til sjø. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmerat
det bevilges 40 mill. kroner til tiltak for modernisering av fraktefartøyene
med vekt på utslippsreduksjoner av CO2 og NOX.
Komiteen viser til
møbel- og innredningsindustriens program for nyskaping,
Innovasjon Møbel. Komiteen er kjent med
situasjonen i møbelindustrien og at behovet for omstilling
og utvikling er stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre kjent med at de foreløpige resultatene er positive
og mener at det er viktig å videreføre programmet
slik det var forutsatt. Flertallet vil derfor foreslå at
det avsettes 10 mill. kroner til dette programmet innenfor posten
Internasjonalisering, profilering og innovasjon.
Komiteen viser til
at kulturbasert næringsutvikling er et område
i sterk vekst og at det skal stimulere til økt samspill
mellom kultur- og næringsliv. Komiteen viser
til at siden det ble gitt oppstartmidler til dette programmet har
det vært en meget positiv respons.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det i budsjettet for 2004 foreslo
en bevilgning til prosjektet "NORWAY NOW - Prosjekt doblet musikkeksport
2006", som drives av Music Export Norway. Flertallet foreslår
at dette programmet videreføres og at det avsettes 2,1
mill. kroner til dette prosjektet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietviser til behandlingen
av Innst. S. nr. 155 (2003-2004) om kulturpolitikk fram mot 2014,
hvor en samlet komité skrev:
"Kultursektoren sysselsetter mange, og har potensial for
enda flere lønnsomme arbeidsplasser. Kultursektoren kan
også yte nyttige bidrag til næringslivet ved å stimulere
til kreativitet, nyskaping og kvalitet. Komiteen vil peke på de
positive ringvirkningene rundt for eksempel filmproduksjon, kulturhus
osv. for lokalsamfunn og lokalt næringsliv. Komiteen mener
at det offentlige må bidra til å etablere kunst-
og kulturarbeid som næringsvei hvor det er potensial for
dette."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
på denne bakgrunn til at innenfor samme ramme som Regjeringens
budsjettforslag har Sosialistisk Venstreparti satt av 400 mill.
kroner til film, media og kultur utover Regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget kr 157 500 000
på post 72.
Komiteen merker seg
at forsknings- og utviklingskontrakter inngår i bevilgningene
og virkemidlene til Innovasjon Norge.
Komiteen merker seg også at
det kan gis IFU-midler til utviklingen av gassfergene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at det er foreslått en totalbevilgning til IFU- og OFU-kontrakter
på til sammen 157,5 mill. kroner for 2005. Komiteen merker
seg også at bevilgningen til IFU-kontrakter kan nyttes
direkte av departementet til å dekke norsk industris deltakelse
i utviklingsprogrammet for kampflyet Eurofighter. Flertallet merker
seg også at det foreslås en tilsagnsfullmakt for
2005 på 100 mill. kroner.
Flertallet støtter dette
og vil peke på viktigheten av at norsk industri får
muligheter til å delta i denne utviklingen, som vil bety
en stimulans til norske teknologiske og industrielle miljøer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Stortinget under behandlingen
av skipsfartsmeldingen, Innst. S. nr. 267 (2003-2004), vedtok å be Regjeringen
innenfor rammene av EØS-avtalen gi norske verft fortrinn
i utvikling og bygging av de fem gassferjene. Dette kommer i tillegg
til at finanskomiteen i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) slo fast at bygging
av flere ferger "kunne gi oppdrag til skipsverft som i dag mangler
kontrakter".Flertallet har
merket seg at tildeling av konsesjon for drift av fergestrekningen
nå er gitt, og nå skal skipene bygges. Flertallet forutsetter
at Regjeringen følger opp Stortingets klare signal om å legge
til rette for at norske verft skal gis betingelser som sikrer at
norske verft kan bygge ferjene, og sikre norske arbeidsplasser og
fremtidig verdiskaping. Det er viktig at Regjeringen utnytter hele det
tilgjengelige handlingsrommet for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke viktigheten av å opprettholde bevilgningen
til OFU- og IFU-kontrakter. Bevilgningen er i dag for lav, noe som
kan bety at Innovasjon Norge må avvise mange søknader
om forsknings- og utviklingskontrakter fordi bevilgningen er for
liten. Disse medlemmer viser til at det i Arbeiderpartiets
alternative budsjett er foreslått å bevilge 50
mill. kroner ekstra til post 72, utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningen med offentlige forsk-nings- og utviklingskontrakter
har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskapning og bedret konkurransekraft.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært
et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som
også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.
Disse medlemmer foreslo på denne
bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421
post 72 med kr 25 000 000 fra kr 157 500 000 til kr 182 500 000.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
at ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter er et virkningsfullt
virkemiddel for å styrke moderniseringen i norsk næringsliv.
I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg styrkes
ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter med 60 mill. kroner.
Disse medlemmerforutsetter
at ordningen brukes til prosjekter som er i tråd med det
en enstemmig komité skrev i Innst. S. nr. 283 (2002-2003)
om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv "… forutsetter
at de prosjekter som tildeles midler ikke skal bryte med de prinsipper
som ligger nedfelt i Nasjonal Agenda 21", som er Regjeringens handlingsplan for
bærekraft.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Samarbeidsregjeringen foreslo å kutte om lag halvparten
av bevilgningene til offentlige utviklings- og forskningskontrakter
i Revidert nasjonalbudsjett. Kuttet ville i stor grad gått
ut over satsingen på kommersialisering av forsknings- og
utviklingsprosjekter, om de ikke var blitt reversert. Framtidsrettede prosjekter
som utvikling av gassferger, ville ikke kunne fått utviklingsmidler
om Regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk.
Dette medlem vil vise til at
meningen fra Innovasjon Norges side har vært å benytte
ordningen til å få realisert store utviklingsprosjekter
der Norge har særlige fortrinn. En slik satsing mener dette
medlem er en viktig del av en målrettet næringspolitikk.
Dette medlem vil derfor øke
bevilgningen med 75 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 3 300 000
på post 78.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti er fornøyde
med at en distriktsrettet såkornordning nå er
på plass. Disse medlemmerer
fornøyde med at Regjeringen følger opp ordningen til
beste for næringssvake områder i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at de geografiske områdene
for den distriktsrettede såkornordningen er svært
store, og at det innenfor disse regionene er svært store
variasjoner i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det opprettes 2 regionale fond innenfor
hver av de før definerte geografiske områder,
slik at det blir 8 og ikke 4 fond.
Disse medlemmer viser til at
det er gått over ett og halvt år siden Stortinget
vedtok å opprette den distriktsbaserte såkornordningen. Disse
medlemmer konstaterer at behovet for ordningen er stort
og at den derfor bør bli operativ så snart som
mulig. Disse medlemmer viser til sine merknader og
forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets syn om såkornfond i Dokument nr. 8:61 (2003-2004)
om etablering av et nytt såkornfond som bygger på en
fond-til-fond-modell. Disse medlemmer er på denne
bakgrunn primært motstandere av en administrasjonsstøtteordning
for distriktsrettede såkornfond. Disse medlemmer foreslo
på denne bakgrunn å redusere kap. 2421 post 78
med 3,3 mill. kroner til kr 0.
Disse medlemmer viser videre
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det også bør vurderes å legge et fond
til universitetsbyen Tromsø, alternativt at den landsdekkende ordningen
utvides til også å omfatte Tromsø, som
landets fjerde universitetsby.
Samtidig mener dette medlem at
kapitalbasen bør utvides allerede ved behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett våren 2005.
Dette medlem mener det er unødvendig
lenge å vente til slutten av neste år for at fondene
skal opprettes. Dette medlem mener det er god grunn
til å legge press på Regjeringen i denne saken,
slik at fondene blir operative så snart som mulig.
Komiteen har merket
seg at det foreslås å avsette 500 mill. kroner
i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette
tre nye landsdekkende såkornfond. Gjennom budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er dette økt
til hhv. 667 mill. kroner og 167 mill. kroner. Komiteen har
også merket seg at fondene skal finansieres på 50/50-basis
mellom staten og private, og at dette innebærer mer attraktive
betingelser for investorene enn de operative såkornfondene.
Komiteen mener at dette vil kunne
stimulere til at det utløser flere prosjekter fra universiteter
og høgskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader om såkornfond og til sitt alternative
budsjett. Disse medlemmer foreslår derfor å utvide
fondskapitalen med 100 mill. kroner mer i statlig kapital utover
Regjeringens opprinnelige forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til sine merknader om såkornfond og sitt alternative budsjett
og vil på denne bakgrunn øke fondskapitalen med
167 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Argentum fondsinvesteringer
AS er et fond-i-fond-selskap, hvis effekt for nyskaping og innovasjon
i Norge er svakt dokumentert. Disse medlemmerber derfor Regjeringen om å komme
tilbake med en kost/nytteanalyse av Argentum fondsinvesteringer
AS, sammen med eventuelle forslag til forbedringer av Argentums
fondsinvesteringer AS’ virkemåte og eventuelle
bedre måter å bruke Argentums fondsinvesteringer
AS’ fondskapital på.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har
fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at Argentum fondsinvesteringer AS vil ha kommitert hele
sin nåværende kapitalbase i løpet av
2005. Dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er
det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra
staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum
fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en styrking av Argentum fondsinvesteringer AS gjennom kapitaltilførsel
slik at selskapets investeringsstrategi kan realiseres. Forslag
fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er behov for fornyelse av kystfrakteflåten. Mange
av skipene er gamle, og kostbare å vedlikeholde. Flertallet mener
oppgradering av kyst-frakteflåten vil gi et positivt
bidrag til å gjøre sjøtransporten enda
mer miljøvennlig.
Flertallet vil be Regjeringen
vurdere ordninger som innebærer en modernisering av flåten.
Dette kan bl.a. knyttes til ordningene i Innovasjon Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at komiteen
både i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2002-2003)
Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,
samt i budsjettinnstillingen for 2004, pekte på betydningen
av at det satses på kvinnelige etablere. Bakgrunnen er
bl.a. at undersøkelser viser at kvinner og menn satser
på ulike typer foretak og at virkemidlene må tilpasses
dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at Innovasjon Norge har en satsing på kvinner,
men mener at dette alene ikke er nok. Dette flertallet vil
peke på at ifølge Global Entrepreneurship Monitor er
Norge det eneste nordiske land som ligger godt under OECD-gjennomsnittet
for nyetablering for kvinner, dette til tross for at yrkesdeltakelsen
blant kvinner i Norge er meget høy og at mange kvinner
tar høyere utdanning.
Dette flertallet ber derfor Regjeringa
se til at det blir utformet en nasjonal handlingsplan for kvinners innovasjon
og entreprenørskap. I arbeidet med handlingsplanen må nå-situasjonen,
mulighetene og hindringene beskrives.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at satsing på likestilling
gir verdiskaping gjennom økt mangfold i næringslivet. Disse
medlemmer er glade for at Regjeringen vil arbeide for å styrke
kvinneandelen i lederposisjoner i norsk næringsliv. Disse
medlemmer viser til Ot.prp. nr. 97 for 2002-2003 Om likestilling
i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper
m.v., der ble det foreslått regler om kjønnsrepresentasjon,
som krever at det blant styremedlemmene i disse selskapene skal
være et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet
40 pst. Loven ble vedtatt av Stortinget i 2003.
Disse medlemmer er glad for at
kvinnerettet arbeid har vært et prioritert område
i det tidligere Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND) i mange år, og at Innovasjon Norge viderefører
denne satsingen. Disse medlemmer har merket seg at
Innovasjon Norge satser på programmet Kvinner i fokus,
som har som målsetting å øke andelen
kvinner i ledende stillinger i næringslivet, videre at
delprosjektene Styrekandidater, Nettverkskreditt, LederMentor, Fyrtårn
og Kvinner og innovasjon er et viktig ledd i dette arbeidet.
Disse medlemmer synes det er
bra at Regjeringen vil ha en aktiv og offensiv politikk i forhold
til likestilling.
Det foreslås bevilget kr 11 500 000
på kap. 950.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltning av statlig eierskap. Flertallet viser
til at departementet i enkeltsaker kan ha utgifter til konsulentbistand
ved eier- og strukturmessige vurderinger og faglig bistand ved aksjesalg.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om å bevilge 11,5 mill. kroner på kap.
950 og 10 mill. kroner på kap. 3950.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at Regjeringen fører en
uforutsigbar og lite bærekraftig utbyttepolitikk overfor
statlige selskaper. Det gjelder flere selskap, bl.a. Posten, Store
Norske Spitsbergen Kulkompani, Statnett og Statkraft. Til tross
for at Stortinget har lagt føringer på utbyttenivået
i ulike selskaper de siste år, har det i flere år
blitt tatt ut utbytte fra statlige selskaper som resulterer i uforutsigbarhet, svekket
kapitalsituasjon, at gjeldsgraden for noen blir større
og at selskapenes robusthet blir svekket. Dette flertallet mener
at Regjeringens manglende eierskapspolitikk kan bidra til å svekke
de statlige selskapene.
Dette flertallet viser til at
Stortingets flertall våren 2002 ba Regjeringen sette ned
et utvalg for å se hvordan man på en bedre måte
kunne organisere det statlige eierskapet. Dette resulterte i oppnevnelsen
av "Statseierselskapsutvalget", som la fram sin utredning våren
2004, NOU 2004:7. Dette flertallet forventer at Stortinget
i løpet av våren 2005 vil få utvalgets
arbeid til behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at statens utbyttepolitikk
er balansert og ansvarlig. Disse medlemmer registrerer
at de andre partiene i sine alternative budsjetter ikke legger opp
til noe særlig lavere utbytter enn det Regjeringen foreslår
i sitt budsjettforslag for 2005. Dette tolker disse medlemmer som
at det er støtte til Regjeringens utbyttepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen for budsjettåret
2005 har satt av 10 mill. kroner til konsulentkjøp for
salg av aksjer. Disse medlemmervil
peke på det uheldige i en utvikling der aksjesalg finansierer skattelettelser
til de rikeste. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot bevilgningen foreslått under kap. 3950 post
96.
Det foreslås bevilget kr 13 000 000
på kap. 953.
Komiteen viser til
at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund
som en norsk, internasjonal, arktisk og naturvitenskapelig forskningsstasjon. Komiteen har
merket seg at byggingen av et marinelaboratorium har resultert i
et betydelig internasjonalt engasjement og antallet forskerdøgn
forventes å øke som en konsekvens av dette.
Komiteen vil minne om Stortingets
behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble
gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor
forsvarlige miljømessige rammer.
Det foreslås bevilget kr 80 832 000
på kap. 1508.
Komiteen registrerer
at det tidligere kap. 914 i Nærings- og handelsdepartementets
budsjett nå er flyttet og har blitt kap. 1508 i Moderniseringsdepartementets
budsjett.
Komiteen registrerer videre at
det er tatt et initiativ for å komme frem til en permanent
organisering av Senter for informasjonssikring.
Komiteen registrerer videre at
arbeidet med samordning av IT-politikken fortsetter, og vil fremheve viktigheten
av at det føres en helhetlig politikk fra de ulike departementer
og etater på området.
Komiteen har merket seg at HØYKOM-ordningen
videreføres, og at HØYKOM-distrikt er styrket.
Komiteen viser til at bredbånd
er viktig for verdiskapningen i næringslivet, for distriktene
og for modernisering av offentlig sektor. Komiteen har
merket seg at Finnmark er det eneste fylket i landet som ikke har
et transportnett med fiberoptiske kabler. Komiteen vil
på denne bakgrunn fremheve viktigheten av at ambisjonsnivået
for bredbåndsutbyggingen økes for å gi
potensielle brukere en fullgod infrastruktur for bredbånd
i alle landets fylker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 133 (2003-2004) Om breiband for kunnskap
og vekst hvor komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, uttalte følgende:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti mener at BaneTele i framtiden bør
være en landsdekkende konkurrent til Telenor i bredbåndsutbyggingen.
Selskapet må sikres en god og solid eierstruktur som gir
selskapet økonomisk evne til å tilby bredbåndstjenester
i hele landet.
Eierstrukturen må sikres størst
mulig samordning av alternativ infrastruktur som sikrer selskapet
disposisjonsretten til en helhetlig nasjonal nettstruktur som kan levere
ende-til-ende-løsninger for bredbåndskapasitet.
Flertallet
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber
Regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder
eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.""
Flertallet vil hevde at det haster
med å bygge opp en helhetlig nasjonal nettstruktur som
kan fremstå som en fullverdig konkurrent til Telenor på landsbasis. Flertallet mener
Stortinget i løpet av våren 2005 må få mulighet
til å behandle saken om BaneTeles framtid. Flertallet ber
derfor Regjeringen fremme en sak for Stortinget som sikrer en løsning
for BaneTele langs de linjer som er trukket opp av stortingsflertallet
ved behandlingen av Bredbåndsmeldingen.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en egen sak til Stortinget i løpet av våren 2005
om BaneTele, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen."
Flertallet viser til behovet
for en sterk satsing på bredbåndsutbygging, spesielt
i de deler av landet hvor det ikke er markedsmessig dekning for
utbygging. Flertallet minner om følgende
vedtak ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband
for kunnskap og vekst:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å øke takten
i bredbåndsutbyggingen slik at målet om bredbånd
til alle husstander, bedrifter og offentlige institusjoner kan nås
i løpet av 2007. Regjeringen bes kommentere status for
fremdrift i budsjettene. Stortinget ber Regjeringen legge inn en økning
i statsbudsjettet for 2005, under HØYKOM, for å stimulere
til økt bruk av bredbånd."
Flertallet savner en langt mer
offensiv satsing for å gjøre bredbånd
tilgjengelig over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens sterke satsning
på IT på mange områder i samfunnet og samordningen
av spesielle IT-tjenester under det nye Moderniseringsdepartementet.
Prosjekter som bør fremheves er senter
for informasjonssikring (SIS) som har som mål å komme
frem til en optimalisert dekning av det norske samfunnets behov for
varsling og rådgivning. Denne tjenesten skal gjelde offentlige
institusjoner og bedrifter. Allerede er dette en etablert tjeneste
med ca. 50 000 besøk i måneden og det er også et
sted som blir oppsøkt når virus herjer på nettet. Disse
medlemmer mener at IT-sikkerhet og -trygghet er særdeles
viktig og dette senteret er viktig for datasikkerheten.
Disse medlemmer vil også vise
til Regjeringens arbeid for å skape gode rammebetingelser
og legge til rette for tiltak som fremmer spredning, utvikling og bruk
av IT i Norge. Moderniseringsdepartementet har her en nøkkelrolle.
De skal samordne IT-politikken som betyr at de bl.a. skal realisere
den ambisiøse e Norge-planen. Disse medlemmer mener
det er viktig å samordne den sterke satsingen på IT
for å gi norske innbyggere, offentlig sektor og norske
bedrifter et fortrinn med et høyt kunnskapsnivå på IT.
Disse medlemmer viser til at
satsingen på HØYKOM videreføres og styrkes
i tråd med oppfølgingen av strategidokumentet
e Norge 2005 og St.meld. nr. 45 (2002-2003) Breiband for
kunnskap og vekst. HØYKOM-distrikt som er spesielt innrettet
mot utvikling av bredbånd i distriktene fremheves og får økt
andel av de samlede bevilgningene til HØYKOM. Disse
medlemmer viser til de positive erfaringene med HØYKOM
og støtter en videreføring av prosjektet med tre
nye år med virkning fra 2005.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til HØYKOM-distrikt har økt med
2,1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bredbånd er viktig for verdiskaping i næringslivet,
for distriktene, og for modernisering av offentlig sektor. Utbygging
av bredbånd kan blant annet skje gjennom at konkurransen
i markedet styrkes og ved at den offentlige etterspørselen
stimuleres, men markedsbasert utbygging alene er ikke tilstrekkelig. Derfor
mener disse medlemmer det er nødvendig å iverksette
tiltak som legger til rette for bredbåndsutbygging i områder
hvor det ikke er kommersielt grunnlag for et bredbåndstilbud. Disse
medlemmer går i sitt alternative budsjett inn for å øke
bevilgningen til utbygging av bredbånd gjennom HØYKOM med
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer understreker
at offentlige virkemidler også må gå til
utbygging av nettet, og mener utbygging av infrastruktur fortsatt
må inngå i søkegrunnlaget til HØYKOM-midler.
Søkekriteriene for HØYKOM er ikke endret fra ifjor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartietregistrerer
at det i dag skjer eller planlegges en ukoordinert utbygging av
fem ulike digitale nett i Norge, uten at Regjeringen tar ansvar
for helheten. Nettene er lagt under hvert sitt departement; Nødnett
(justis), GSM-R for tog (samferdsel), digitalt bakkenett til NRK/TV2
(kultur), UMTS for mobilnett (næring) samt regulær
bredbåndsutbygging (Telenor/privat). Teknologirådet
anslår omfanget av utbygginga til "titalls milliarder kroner", uten
at Regjeringen har vist ambisjoner om koordinering. Disse
medlemmer viser i den anledning til at Stortinget tidligere
har bedt Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget
med ei samla vurdering av utbygging av den digitale infrastrukturen
i Norge, vedtak 399, 29. april 2003.
Disse medlemmerpeker
på at i mange områder skjer det en ukoordinert
utbygging av bredbånd, som ofte fører til dyrebart
dobbeltarbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative opplegg, hvor det er satt av 2 mill. kroner
til koordinering av den private bredbåndsutbygginga og
hvor HØYKOM-ordningen er styrket med 31 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at Regjeringens ambisjon på IT-området på ingen
måte avspeiler de utfordringer vi står overfor hvis
vi har som ambisjon å utvikle Norge til å bli
en av verdens mest nyskapende nasjoner. Med tanke på de muligheter
som finnes innenfor utdanning, nettverksbygging, desentralisering
av tjenestetilbud, telemedisinsk behandling og næringsutvikling
i perifere områder, er det påfallende at Regjeringens
IT-politiske satsning ikke strekker seg lenger enn til å videreføre allerede
igangsatte tiltak.
Dette medlem mener det er nødvendig
med en langt mer offensiv satsning bl.a. på utbredelse
av breibånd og foreslår å øke
bevilgningen på kap. 1508 post 50 med 100 mill. kroner.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
9 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19
kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Tabellen viser de kapitlene/postene
der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt
ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til
Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 | H, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings-
og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 133 700 | 133 700 (0) | 123 700 (-10
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 050 | 31 050 (-2
000) | 33 050 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 186 900 | 186 400 (-500) | 186 900 (0) |
905 | | Norges
geologiske undersøkelse (jf. kap. 3905) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 105 000 | 104 000 (-1
000) | 105 000 (0) |
907 | | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 226 300 | 225 800 (-500) | 226 300 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 200 | 8 200 (+2
000) | 6 200 (0) |
909 | | Tilskudd
til sysselsetting av sjøfolk | | | |
| 71 | Tilskudd til fergerederier
i utenriksfart i NOR | 315 000 | 315 000 (0) | 0 (-315
000) |
910 | | Støtte
til utkantbutikker | | | |
| 71 | Nærbutikkstøtte | 0 | 2 500 (+2
500) | 0 (0) |
929 | | Bedriftsrettet
kompetanseoverføring | | | |
| 70 | Tilskudd | 16 900 | 16 900 (0) | 26 900 (+10
000) |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | |
| 70 | Eksportfremmende tiltak | 12 400 | 11 900 (-500) | |
938 | | Omstillingstiltak | | | |
| 71 | Omstillingstilskudd til
Sør-Varanger | 10 500 | 0 (-10
500) | 10 500 (0) |
1508 | | Spesielle
IT-tiltak | | | |
| 1 | Råd for koordinering
av bredbåndsutbygginga | 0 | 0 (0) | 2 000 (+2
000) |
| 50 | Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon | 69 092 | 69 092 (0) | 100 092 (+31
000) |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | | | |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 195 500 | 237 500 (+42
000) | 237 500 (+42
000) |
| 71 | Internasjonalisering, profilering
og innovasjon -
programmer | 248 600 | 248 600 (0) | 428 600 (+180
000) |
| 72 | Forsknings-
og utviklingskontrakter | 157 500 | 157 500 (0) | 217 500 (+60 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 9 | 3
770 132 | 3
801 632 (+31
500) | 3
801 632 (+31
500) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
291 100 | 1
291 100 (0) | 1
291 100 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 9 | 2
479 032 | 2
510 532 (+31
500) | 2
510 532 (+31
500) |
| | Sum rammeområde
9 - rammevedtak | -31 500 | 0 | 0 |