Når det gjelder budsjettkapitler
og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon omfatter Utdannings-
og forskningsdepartementet og tilskudd til Sametinget for samisk
utdanningsadministrasjon. Når det gjelder foreldreutvalget
for grunnskolen (FUG) og Læringssenteret, se kap. 220.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 177 025 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
departementets arbeid med å planlegge og gjennomføre
vedtakene i Innst. S. nr. 268 (2003-2004) Kultur for læring. Komiteen vil
påpeke at dette er et viktig arbeid, spesielt med henblikk
på å nå målet om tilpasset opplæring.
I tråd med at endringene blir implementert mener komiteen at
det er viktig med dialog og tilstrekkelig informasjon til elever,
foreldre og lærere. Komiteen mener at et godt
samarbeid mellom hjem, skole og myndigheter er viktig for å øke
kvaliteten på grunnopplæringen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 28 569 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er fornøyd med at departementet legger vekt på god
kommunikasjon med Sametinget i saker som gjelder opplæring
generelt og opplæring i forhold til det samiske folket
spesielt. I tråd med endringene i grunnskolen vil flertallet understreke
viktigheten av at det blir arbeidet med kompetanseheving som kan fremme
samisk kultur og språk blant lærere.
Departementet har for 2005 samlet bevilgningene
til grunnopplæring under programkategori 07.20 Grunnopplæringen,
som dermed også omfatter frittstående skoler og
Statped, samt Utdanningsdirektoratet. Grunnopplæringen
blir ellers i hovedsak finansiert gjennom rammetilskudd og skatteinntekter
til kommunene og fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at undersøkelser
fra Sverige viser at kjønnsrelatert mobbing i skolen er
et økende problem. Det er grunn til å tro at situasjonen
ikke er annerledes i norsk skole.
Disse medlemmer mener den kjønnsrelaterte mobbingen
skal omfattes av den samme nulltoleranse som all annen form for
mobbing.
Disse medlemmer ber Regjeringen
ta initiativ til at det også i Norge iverksettes nasjonale
forskningsprogrammer for å avdekke eventuell kjønnsrelatert mobbing
og å utvikle forklaringsmodeller og bidra til kompetanse
som kan motvirke denne form for mobbing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett med forslag om å avsette
2 mrd. kroner til låneordning for skolebygg for budsjettåret
2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det innenfor ramme 6 er satt av midler
til ekstra rentekompensasjon på kap. 482 post 60 med 46,5
mill. kroner for å dekke økning av lånerammen
i 2005 med 3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til
at det fortsatt er stort behov for midler til nødvendig opprustning
av skolebygg, og understreker at arbeidet med å gjennomføre
slik opprustning ikke må stoppe opp. Disse medlemmer peker
også på at rammen for programmet må utvides
utover 15 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
at ordningen også kan brukes av kommuner der økonomien
er under tilsyn fra fylkesmannen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at grunnopplæringen skal være gratis,
og at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke skal
være styrende for de utdanningsvalgene elevene tar. Disse
medlemmer foreslår derfor 220 mill. kroner ekstra
til læremiddelstipend for elever i videregående
opplæring, jf. kap. 2410.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
all grunnopplæring bør være gratis for å sikre alle
en lik rett til utdanning. Dette medlem viser til at
elever i videregående skole pålegges å betale
flere tusen kroner for bøker og annet læremateriell. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å innføre
et generelt læremiddelstipend for elever i videregående
skole, jf. merknad under kap. 2410.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser at Stortinget i 2002 vedtok
en ordning der kommunene kunne ta opp rentefrie lån til
renovering av skolebygg. Ordningen skulle ha en ramme på 15
mrd. kroner fordelt over åtte år. Flertallet viser til
budsjettavtalen i finansinnstillingen der lånerammen blir
ytterligere utvidet med 1 mrd. kroner i 2005. Det blir derfor bevilget
rentekompensasjonsmidler over kap. 582 Skoleanlegg, jf. forestående
budsjettinnstilling fra kommunalkomiteen, Budsjett-innst. S. nr.
5 (2004-2005). Det er nå satt av til sammen 9 mrd. kroner,
noe som er 1,5 mrd. kroner mer enn planlagt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det store
etterslepet i vedlikehold av skolebygg er et beklagelig uttrykk
for offentlige fattigdom i Norge. Disse medlemmer viser
til den store søkningen på rentefrie lån
til rehabilitering og vedlikehold av skolebygg. Dessverre er det
et stort akkumulert etterslep på området, der
tall fra byggenæringen anslår behovet for midler å være
i størrelsesorden 40-55 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette illustrerer hvor prekær situasjonen er i kommunene.
På bakgrunn av de dokumenterte behovene og den store interessen for
låneordningen, er det etter disse medlemmers oppfatning
vanskelig å forstå at Regjeringen velger å ikke
innrømme flere prosjekter lånemidler i 2005. Disse
medlemmer vil understreke det fysiske miljøets
betydning for elevenes læringsutbytte, helse og trivsel
og at elevene har en lovfestet rett til et godt arbeidsmiljø.
Undersøkelser viser at 4 av 10 elever i grunnskolen plages
av dårlig inneklima. Ved enkelte skoler rammes hele 70
pst. av elevene av hodepine som følge av dette. Disse
medlemmer har merket seg at det i enkelte kommuner nå er
snakk om å pålegge skoleeier dagsbøter
fordi arbeidsmiljøet er for dårlig på skolene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i 2002
vedtok en statlig finansieringsordning der kommuner og fylkeskommuner
skal få kompensert renteutgifter på lån
til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. Ordningen gjør
det mulig for kommunesektoren å ta opp rentefrie lån
på til sammen 15 mrd. kroner, med 20 års nedbetalingstid
og 5 års avdragsfrihet. Låneordningen er med fjorårets
bevilgning oppe i en låneramme på til sammen 8
mrd. kroner.
Ordningen er svært etterspurt og har
vært et viktig virkemiddel for å komme i gang
med det omfattende opprustnings- og vedlikeholdsarbeidet som er
nødvendig innenfor skolesektoren. Disse medlemmer reagerer
derfor kraftig på at Regjeringen ikke tilgodeser ordningen
med friske midler i 2005. Behovet for rehabilitering er fortsatt
stort, og vedlikeholdsetterslepet vokser seg større år
for år.
Disse medlemmer vil understerke
skolemiljøets avgjørende betydning for læringsmiljøet.
Forfalne skolebygg ødelegger for elevenes læring,
helse og trivsel og bryter med elevens rett til godt arbeidsmiljø.
At det fortsatt er svært mange skolebygninger som ikke tilfredsstiller
kravene til forsvarlige skolebygninger, tilsier at tilskuddsordningen
burde utvides, og ikke avventes, slik Regjeringen nå gjør.
Disse medlemmer viser til første
delutredning fra bygningslovutvalget, datert den 23. oktober 2003, som
tok for seg ivaretakelsen av funksjonshemmedes behov ved rehabilitering
og nybygg. Utredningen gir uttrykk for at kontrollen og tilsynet
med det som bygges ikke fungerer tilfredsstillende, og at dette
svekker kvaliteten og tilgjengeligheten på bygningene.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunene skal stille krav til universell utforming av skolebygg,
slik at bygningene oppfyller kravene til arbeidsmiljølov
for elever og sikrer tilgjengeligheten for funksjonshemmede elever,
samt deres rett til tilrettelagt undervisning i henhold til Læreplanen
og opplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er usolidarisk å la fattige kommuner bære
bygningskostnadene alene, og viser til alternativt budsjett fra
Sosialistisk Venstreparti med forslag om å utvide investeringsrammen
til tilskuddsordningen med 3 mrd. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser situasjonen
som et utslag av en alvorlig svak kommunal økonomi. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett med
forslag om å øke lånerammen med 2 mrd.
kroner for 2005. Dette medlem vil allikevel understreke
Senterpartiets primære standpunkt om å gi kommunene
tilstrekkelig økonomisk ramme til løpende å kunne
foreta vedlikehold av bygningsmassen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok å innlemme
tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. januar 2004. Midlene er overført til
kap. 571 post 60 i budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Disse
medlemmer viser videre til at det tidligere var et krav
om at skolepengesatsen ikke skulle overstige 1 600 kroner pr. elevplass.
Dette kravet falt bort etter at det øremerkede tilskuddet
ble innlemmet i rammetilskuddet. Den gjennomsnittlige foreldrebetalingssatsen
har økt med 213 kroner til 1 699 kroner. Knapt halvparten
av kommunene har nå en sats som overstiger den gamle maksimalsatsen
på 1 600 kroner, som ikke var justert siden 1993. 1 600
kroner i 1993 tilsvarer 2 093 kroner i 2004. Disse medlemmer viser
også til at tall fra Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag
viser en elevtallsøkning fra 2003 til 2004 på 2,4
pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
opplæringsloven siden 1997 har pålagt alle kommuner å ha
et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge. Det har vært
bred politisk enighet om at tilbudet bør være
stort og terskelen for å delta lav, slik at kulturskolene
ikke skal utelukke noen som ønsker det fra sine rekker.
Dette er uttrykt i Stortingets målsetting om at minst 30
pst. av elevene i grunnskolen skal ha et kulturskoletilbud og i
visjonen om en "kulturskole for alle", som skulle sikres gjennom
et tak på egenandelen slik at foreldrenes økonomi
ikke skulle være utslagsgivende for barnas deltakelse.
Disse medlemmer viser til at
det statlige tilskuddet til kulturskoledrift ble lagt inn i de generelle rammeoverføringene
til kommunene fra og med 1. januar 2004, samtidig som taket på foreldrebetalingen
ble hevet. Dette har allerede gitt seg utslag i økte priser
hos halvparten av landets 410 kommunale kulturskoler. Hos enkelte
er prisen fordoblet.
Dette gjør det vanskeligere å nå målsettingen.
I dag mottar kun 13 pst. av landets grunnskoleelever et kulturskoletilbud
og ventelistene er lange. I 2002 stod 20 000 barn i kø for å komme
inn på en av landets kulturskoler, og køene vokser. Disse
medlemmer frykter utviklingen nå vil gå i
gal retning.
Disse medlemmer var imot å oppheve
taket på foreldrebetalingen. Sterk lokal innsatsvilje og
kommuner som strekker seg langt, har så langt sørget
for at vi har mange åpne og kreative kulturskoler - der
barn og unge får utfolde seg. Men nå rapporteres
det om reduserte tilbud og økte priser. Disse medlemmer er
skuffet over at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 39 (2002-
2003) Kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen ("Ei blot
til lyst"), jf. Innst. S. nr. 131 (2003-2004), ikke tok et større
ansvar for kulturskolenes framtid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett og understreker at det er kommunene selv gjennom
lokale folkevalgte organer som prioriterer bruk av ressurser til
dette tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at kulturskolene nå er helt prisgitt kommunenes økonomiske
situasjon, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti
der overføringen av frie midler til kommunene ble øket med
5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiethar merket seg signaler fra mange kommuner
som står i fare for å redusere innsatsen når
det gjelder musikk- og kulturskoler. Dette medlem har
også merket seg at mange kommuner har sett seg nødt
til å heve foreldrebetalingen som følge av en
vanskelig kommuneøkonomi som tvinger frem kutt i budsjettene
og der lovfestede oppgaver blir satt opp mot hverandre i en smertefull
prioritering. Dette medlem er bekymret for at denne
tendensen viser et brudd med den positive utviklingen innen musikk-
og kulturskolene de siste årene og fører til en
nedbygging, stikk i strid med den nasjonalt vedtatte målsetningen
om minst 30 pst. dekningsgrad. Dette medlem frykter at
kulturskolene, som er ment å være et tilbud for
de mange, kan stå i fare for å bli et eksklusivt
gode for de få - stikk i strid med intensjonene bak ordningen. Dette
medlem tror ikke kutt i musikk- og kulturskolene er en villet
politikk, men en konsekvens av en prekær kommunal økonomi.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 182 593 000 under dette kapitlet. Post 1 omfatter
Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og faglige
råd. Departementet skal utrede og fremme forslag om en
organisering av FUG som skal sikre en mer representativ forankring.
Komiteen viser til
at Utdanningsdirektoratet har sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling
i grunnskolen og videregående opplæring.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende
organ for departementet, som arbeider for å styrke engasjementet
og foreldreinnflytelsen gjennom informasjon, skolering og rettledning. Komiteen viser
til at FUG skal videreutvikles til en fast arena på nasjonalt
nivå for å ivareta behovet for innflytelse og
medvirkning for foreldre. Komiteen peker på at
samarbeid mellom foreldrene og skolen er viktig for elevens prestasjoner og
trivsel på skolen.
Komiteen viser til flertallsmerknad
i Innst. S. nr. 268 (2003-2004):
"FUG fungerer i dag både som et rådgivende
organ for departementet og en interesseorganisasjon for de foresatte
i skolesammenheng. Flertallet vil understreke at på tross
av denne dobbeltrollen, så har FUG ivaretatt sine oppgaver
på en god måte. Med bakgrunn i dette mener flertallet
at FUGs rolle, ansvarsområder og organisatoriske tilknytning
og plassering opprettholdes."
Komiteenviser
til at bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen - FUG -
i budsjettforslaget er flyttet til kap. 220 Utdanningsdirektoratet.
Bevilgningen til FUG er innarbeidet i post 1 Driftsutgifter, og
er ikke spesifisert.
Komiteenmener
at det er naturlig at Foreldreutvalget for grunnskolen i budsjettsammenheng
får samme plassering som tidligere. I budsjettet for inneværende år
er midlene til FUG bevilget over eget kapittel.
Komiteenvil
derfor gjenopprette kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen
med en bevilgning over post 1 Driftsutgifter på kr 5 661
000, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 220 post 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at flytting av FUG
tilbake til egen post i budsjettet er en del av budsjettavtalen innenfor
rammeområde 17 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen
(FUG) er foreslått videreført på eget kapittel
og foreslått økt på bakgrunn av de store
endringene som nå gjennomføres i norsk skole. Disse medlemmer peker
på at det er viktig at det nasjonale organ for foreldre
kan delta på en tydelig og aktiv måte. Disse
medlemmer ønsker at foreldres innflytelse i grunnskolen
skal utvides bl.a. gjennom driftsstyrer der foreldrevalgte representanter
etter disse medlemmers syn bør ha flertall. Disse
medlemmer ønsker også å utvide
FUGs oppgaver og mandat til også å omfatte videregående
skole.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er motstandere av heldagsskole. Disse
medlemmer ønsker isteden å gi foreldre
valgfrihet. Foreldrene selv skal kunne bestemme om barna skal hjem
etter undervisningen eller om de skal på et påfølgende
tilbud, slik SFO er i dag. Disse medlemmer mener
at prisene på SFO skal avgjøres lokalt og at et
differensiert tilbud vil gi foreldrene mulighet til å velge
et tilbud som tilfredsstiller deres kvalitetsbehov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
alternative budsjetter der det ligger inne en betydelig økning
i kommunens frie inntekter. Disse medlemmer vil understreke
at en betydelig bedring av kommunens økonomi er en forutsetning
for å kunne redusere prisen på SFO.
Disse medlemmer er kjent med
at et stort antall kommuner har sett seg tvunget til å øke
foreldrebetalingen i skolefritidsordningen (SFO), og at satsene enkelte
steder overstiger satsene for foreldrebetalingen for heltidsplass
i barnehage. Disse medlemmer mener dette er nok en
uheldig konsekvens av en stram kommuneøkonomi, der kommunen
er tvunget til å redusere sin egen økonomiske
innsats for å kunne opprettholde et tilbud. Samtidig forstår disse
medlemmer at prisen for det som for mange er et helt nødvendig
SFO-tilbud, virker urettferdig og ikke i samsvar med det som oppleves
som et akseptabelt nivå for foreldrebetaling. Disse
medlemmer har merket seg at det er store variasjoner i organisering, innhold
og kvalitet i kommunenes SFO-tilbud. Disse medlemmer vil
understreke at den enkelte kommune fortsatt bør stå fritt
til å organisere SFO ut i fra egne behov og muligheter. Disse
medlemmer vil allikevel påpeke at det er viktig
med kvalifisert personell i SFO som kan fange opp og bistå barn
med spesielle behov. Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre
kommunene en tilstrekkelig økonomisk handlefrihet til å gi
SFO et innhold og en kvalitet som gir barna et godt og trygt tilbud
utenom skoletid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett med forslag
om å styrke kommunenes inntekter med 6,9 mrd. kroner i
2005 sammenlignet med Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at gjennomføringen
av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring innebærer
et behov for også å se på kvalitetsutvikling
i skolefritidsordningen (SFO), samt samarbeidet mellom skole og
SFO. Disse medlemmer viser til den nasjonale evalueringen
av skolefritidsordningen, som ble gjennomført av Høgskolen
i Sør-Trøndelag i 2002. Evalueringen peker på en
rekke potensialer og utviklingsgrep som er nødvendig for å videreutvikle
SFO, både i forhold til samarbeidet mellom SFO og skole,
samt i tilretteleggingen for funksjonshemmede.
Disse medlemmer viser til at
foreldrebetalingen i SFO har økt med om lag 20 pst. og
at det i år er en nedgang i antall barn som deltar i SFO.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer be
Regjeringen komme til Stortinget med en kompetanse- og utviklingsplan
for skolefritidsordningen:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak om kompetanse i og utvikling av skolefritidsordningen."
Disse medlemmer viser til en
nylig kartlegging av Kommunenes Sentralforbund, der det kommer fram at
to av tre kommuner planlegger å øke SFO-prisene, og
at noen steder i landet er prisen på en SFO-plass dyrere
enn en barnehageplass. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen har endret lovverket slik at makspris på SFO-plasser
er avviklet og det er åpnet for at kommuner kan bruke den
statlige SFO-bevilgningen til annet formål. Disse
medlemmer mener den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen
av Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2002,
gir et godt grunnlag for kvalitetsutvikling i SFO. Disse
medlemmer mener at tiden er overmoden for å kvalitetssikre
og videreutvikle SFO.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
5,350 mill. kroner, for kompetanseheving av lærere og innhold
i SFO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen anser ikke SFO som en oppgave
for skolen. Disse medlemmer mener at for fritidsordning tilknyttet
skolen bør foreldre betale kostnadene ved ordningen. Disse
medlemmer peker på at foreldreorganiserte ordninger
og opplegg drevet av lag og organisasjoner i samarbeid med foreldre
kan dimensjoneres etter foreldrenes egne ønsker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Strand videregående skole siden 1993, med ett års
unntak, årlig har laget rollespillet MiniStorting i samarbeid
med Skole- og opplysningstjenesten på Stortinget. Her deltar
elever i videregående skoler i Rogaland og nabofylker i
en minisesjon for å oppleve det parlamentariske system,
med trontale/trontaledebatt, spørretime og debatt
om konkrete saker. Disse medlemmer mener dette er
et spennende og lærerikt demokratiopplæringsprosjekt og
ber departementet innenfor rammen av midler avsatt til utviklingstiltak
sikre videre drift til dette og andre liknende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
er et samfunnsansvar å legge til rette og gi mulighet for
en sunn oppvekst og sunne valg i forhold til kosthold og fysisk
aktivitet. Disse medlemmer viser til at mange barn
er for lite fysisk aktive og at det er forskjeller i helsevaner
ungdommer imellom, barn av foreldre med høyere utdanning
trener oftere enn barn av foreldre med lavere utdanning. Disse medlemmer mener
at fysisk aktivitet og uteaktiviteter er gode virkemidler for bedre
læring. Disse medlemmer er kjent med at
en rekke idrettsanlegg står ledige i den tiden barna er
på skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Selfors skole i Rana
som samarbeider med IL Stålkameratene om et prosjekt "Judo
i skolen" siden år 2000. Målet er et tettere samarbeid
mellom skole og idrettslag, å stimulere barna til fysisk
aktivitet og å gi elevene mulighet til å bli kjent
med idretter. Disse medlemmer er kjent med at det årlig
læres opp ca. 110-120 barn i alderen 11-12 år
i judo, der undervisningen skjer i skolens regi, av instruktører
fra IL Stålkameratene. Disse medlemmer har
merket seg at prosjektet har svært positive erfaringer,
at det støttes finansielt av lokalt næringsliv,
men at mangel på finansiering forhindrer videreføring
av prosjektet. Disse medlemmer er kjent med at skolen ønsker å videreføre
dette som et prosjekt med evaluering fra Høyskolen i Nesna. Disse
medlemmer er også kjent med at den svenske regjeringen
initierte lignende prosjekt nasjonalt i fjor, med et partnerskap
mellom foreldre, skole og idrett. Formålet er å stimulere
barns interesse og lyst til å bevege seg, og å gi
skolen konkret støtte i arbeidet med å gi barn
skal gis mulighet til fysisk aktivitet.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
400 000 kroner over post 1, til videreføring av samarbeidsprosjektet
mellom Selfors skole og lokale idrettsforeninger, for å stimulere
barn til fysisk aktivitet. Disse medlemmer foreslår
videre at prosjektet evalueres etter et halvt år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til foreningen "Leser søker Bok" som består
av flere ulike medlemsorganisasjoner som i felleskap arbeider for å øke
tilgjengeligheten av litteratur til personer med lese- og skrivevansker. Flertallet mener at
personer med ulike funksjonshemminger skal ha lik rett til å ta
del i ulike kulturtilbud.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 128 779 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen,viser til at kapitlet omfatter
statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat. Flertallet viser
til at kapitlet omfatter drift av Longyearbyen skole, drift og internat
ved Sameskolen i Midt-Norge, undervisnings- og internattjenester
for sameskolene i Snåsa og Målselv samt ventelønn
for personale fra avviklede statsinternat. Innenfor videregående opplæring
omfatter kapitlet drift av samisk videregående skole i
Karasjok og samisk videregående skole og reinsdriftsskole
i Kautokeino, drift av Statens gartner- og blomsterdekoratørskole
Vea og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale
ved nedlagte statlige videregående skoler. Flertallet har
merket seg at Statens dykkerskole fra 1. januar 2005 er overført
til Høgskolen i Bergen.
Flertalletviser
til at bevilgningen er ført videre på samme nivå som
i 2004 med tillegg av husleiekostnader for høsten 2005
til Statsbygg for utbygd/ombygd skole på Svalbard.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 752 916 under dette kapitlet, som er nyopprettet
og omfatter midler under tidligere kap. 221-224. Skolefilmutvalget foreslås
nedlagt fra 1. januar 2005.
Komiteen viser til
de utdanningsprogrammene Norge deltar i gjennom EØS-avtalen. Komiteen mener
det er viktig for norske elever og studenter å ha tilgang
på utdanningsprogrammer utenfor Norges grenser, og er tilfreds
med at deltagelsen fra norsk side er høy.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til antallet elever som tar samisk i grunnopplæringen.
Tallet har vært voksende de siste årene, også i skoleåret
2003-2004. Flertallet mener dette er en god utvikling
for det samiske språk og identitet, og støtter
derfor departementets strategier og bevilgningsforslag for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet synes det er
beklagelig at Regjeringen har bestemt seg for å legge ned
Statens skolefilmutvalg. Disse medlemmer mener at
utvalget har spilt en viktig rolle for å fremme film i
skolen i 18 år. Disse medlemmer finner Regjeringens
beslutning underlig ettersom utvalget blir lagt ned uten noen som
helt form for evaluering. Disse medlemmer viser til
at Statens skolefilmutvalg de seneste årene har hatt en stadig
større etterspørsel etter tjenestene fra skoler
og kinoer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepart, Venstre
og representanten Simonsen,viser
til avtale mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der post
60 styrkes med 21 mill. kroner. Styrkingen innebærer at
finansieringsopplegget for nåværende ordning med
landslinjer ikke endres i første halvår 2005.
Flertalletviser
til høringsutkast om endringer i opplæringsloven
med høringsfrist 1. desember 2004 der spørsmålet
om elevers rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene
behandles. Flertalletviser også til
det pågående arbeidet med utarbeidelse av nye læreplaner
som oppfølging av Innst. S. nr. 268 (2003-2004) og St.meld.
nr. 30 (2003-2004). Flertalletviser
også til ny lov om frittstående skoler som nå også gjelder
videregående skoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til budsjettforliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å legge inn
halvårsvirkning på tilskuddet til de landslinjene som
Regjeringen foreslo avviklet i budsjettproposisjonen. Disse
medlemmer vil påpeke at til tross for forliket,
så brenner det fortsatt et blått lys for disse landslinjene
ved at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke bevilger midler
til å videreføre tilbudene neste skoleår.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til drift
og utstyr til landslinjer med 41,5 mill. kroner ved å oppheve
statusen som landslinje for tilbud med fordypning innen skiidretter, økologisk
landbruk, folkemusikk og halvårlige kurs innen yrkessjåførfaget.
Disse medlemmer viser til at økologisk
matproduksjon er definert som et satsingsområde i Norge ved å øke
det økologisk drevne jordbruksarealet fra 3,7 pst. til
10 pst. innen 2010. På denne bakgrunn mener disse
medlemmer det er uheldig å avvikle tilbud med fordypning
innen økologisk landbruk i videregående opplæring. Disse
medlemmer har merket seg at toppfinansieringen til Sogn
Jord- og Hagebruksskule har medvirket til et helhetlig opplæringstilbud
med et skolebruk med stor bredde i driften. Skolen fungerer også som
kompetanseformidler til andre naturbruksskoler i landet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at unge idrettsutøvere gis mulighet til å ta
en utdannelse selv om de velger å spesialisere seg innen
en idrett. Disse medlemmer ser det derfor som svært
uheldig at unge idrettstalenter innen skiidrett blir henvist til å betale
skolepenger ved private skoler dersom de ønsker å kombinere
videregående utdanning med det å satse innen idretten
som følge av Regjeringens forslag. Siden de eksisterende
landslinjene innen skiidrett finnes i distriktskommuner, vil disse
medlemmer påpeke at en avvikling av det offentlige
tilbudet vil føre til en sentralisering av slike opplæringstilbud. Disse medlemmer mener
at en avvikling av disse landslinjene vil kunne virke ekskluderende
på unge talenter ut ifra geografi eller økonomi.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringens forslag er et direkte kutt, ved at fylkeskommunene
ikke tilføres økte midler gjennom rammetilskuddet
tilsvarende bortfallet av det øremerkede tilskuddet. På bakgrunn
av den særdeles vanskelige økonomiske situasjonen
i fylkeskommunene, er disse medlemmer derfor bekymret
for at dette i praksis vil medføre at disse tilbudene blir
avviklet. Det vil være vanskelig for fylkeskommunene å overta
ansvaret for videre drift av disse, til dels kostbare tilbudene,
uten kompensasjon. I en tid der fylkeskommunene har store utfordringer
med å gi et tilbud til alle rettselever innenfor den eksisterende
tilbudsporteføljen, kombinert med økning i søkertallet,
tror disse medlemmer det vil være vanskelig å gi
disse tilbudene prioritet. Disse medlemmer beklager
at viktige utdanningstilbud med dette kan bli borte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti reagerer på at Regjeringen
foreslår å fjerne landslinjestatusen til de minst
kostnadskrevende linjene i 2005. Det vil bety at det statlige tilskuddet
til drift av disse linjene forsvinner. Disse medlemmer viser
til at komitéflertallet i fjor, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2003-2004), ba Regjeringen om en gjennomgang av landslinjetilbudet, for
på den bakgrunn å vurdere om status for enkelte
av linjene burde endres. Disse medlemmer reagerer på at
Regjeringen nå foreslår en så omfattende
reduksjon i status og tilskudd, uten at en slik gjennomgang foreligger. Disse
medlemmer frykter at reduksjonen vil føre til nedlegging
av viktige utdanningstilbud, og mener det er uholdbart å fjerne
landslinjeordningen før erstattende tilbud er opprettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
på denne bakgrunn videreføre dagens tilbud og bevilger
41,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at fylkeskommunene ikke har opprettet slike landsdekkende tilbud
pr. i dag. For å opprettholde elevplassene på de
landsdekkende linjene foreslår disse medlemmer en
bevilgning på 38 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der Regjeringens forslag om å redusere
bevilgning til landslinjer med 41,5 mill. kroner er tilbakeført
i budsjettet. Disse medlemmer understreker at landslinjene
gjennom flere perioder har opplevet at finansieringsgrunnlaget endres
i forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener
det er viktig at dette skoletilbudet blir behandlet i egen sak slik
at organisering og finansiering kan bli avklart og forutsigbart
for elever og for skoler, og ønsker fremlagt sak om dette
i løpet av våren 2005.
Disse medlemmer forutsetter at
slik sak også medfører en avklaring av finansiering
for 2. halvår 2005 som omfatter hele skoleåret
2005-2006.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å styrke
budsjettposten med 45 mill. kroner og opprettholde tilskuddene til
landslinjene slik at de eksisterende tilbud kan videreføres.
Komiteenviser til at landslinjene gjennom flere perioder
har hatt en uforutsigbar og uavklart situasjon pga. forslag om reduksjon
i bevilgninger eller innlemming av øremerket tilskudd i
fylkeskommunenes rammetilskudd. Komiteen mener derfor
at det er viktig å få avklart plassering og finansiering
av de skoler og linjer som i dag omfattes av landslinjeordningen. Komiteenviser til merknad i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2003-2004) og ber om at den vurdering som der ble etterspurt
om organisering og finansiering av de skoler og linjer som omfattes
av landslinjeordningen, blir forelagt Stortinget på egnet
måte før behandling av Revidert nasjonalbudsjett
våren 2005.
Komiteen viser til
at det i kommuneproposisjonen for 2005 (St.prp. nr. 52 (2003-2004))
ble gitt en orientering om utviklingen av leirskoletilbudet for
elever i grunnskolen. Komiteen mener det er viktig å samle inn
informasjon om hvordan kommunene og skolene gjennomfører
leirskoleopphold for elevene, og vil på denne bakgrunn
be Regjeringen rapportere om utviklingen i tilbudet og bruken våren
2005 i kommuneproposisjonen for 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg Regjeringens videreføring av fjorårets
bevilgning til leirskole. Disse medlemmer er kjent
med at bevilgning til undervisning ikke er prisregulert, og at dette
ifølge leirskoleforeningen er for lavt til å dekke
de faktiske kostnadene. Disse medlemmer mener at
Regjeringen ikke prioriterer leirskole til alle, og at leirskole
nå blir en salderingspost mange steder i landet. Disse
medlemmer viser til Innst. O. nr. 43 (2002-2003), der Arbeiderpartiet
som eneste parti foreslo å lovfeste retten til leirskole. Disse
medlemmer mener fortsatt at dette er viktig, i tillegg til
god kommuneøkonomi, for å sikre alle barn leirskole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der tilskudd til leirskoler er foreslått økt
med 75 mill. kroner. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre der det heter: "Statlige bevilgninger
til leirskoler øremerkes på UFDs budsjett f.o.m.
2003".
Disse medlemmer viser videre
til at partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
brøt denne avtalen i Innst. S. nr. 259 (2002-2003) om Kommuneproposisjonen
for 2004, der statlig tilskudd til elevopphold ble innlemmet i rammetilskuddet
til kommunene og kun statlig tilskudd til lærerlønn
beholdes som øremerket tilskudd. Disse medlemmer viser
til at endringen ble gjort i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer understreker
at etter Fremskrittspartiets syn bør samlet statlig tilskudd
som sikrer drift av leirskoler og elevers opphold ved leirskoler
i barneskolens siste klassetrinn, videreføres som øremerket
tilskudd inntil finansiering av grunnskolen endres til elevbasert
finansiering der de statlige pengene følger eleven.
Komiteen viser til
den omfattende forskningsbaserte evalueringen av fengselsundervisningen
som ble avsluttet høsten 2003. Evalueringen viser at fengselsundervisningen
blir oppfattet positivt av de innsatte, og at de har utbytte av
den. Evalueringen peker også på tiltak som bør
følges opp i fremtiden for å forbedre fengselsundervisningen.
På bakgrunn av forskningsevalueringen og kapasitetsutvidelsen
ved flere fengsler de siste årene, ba komiteen i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) Regjeringen legge frem en
egen melding om fengselsundervisningen. Komiteen er
derfor tilfreds med at departementet varsler en stortingsmelding
om fengselsundervisningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at fanger som soner i norske fengsler skal gis et fullverdig opplæringstilbud. Disse
medlemmer viser til FAFO-undersøkelsen om innsattes
levekår (FAFO-rapport 429-2004), som avdekket at mange
innsatte har svak utdanningsbakgrunn sammenliknet med befolkningen
for øvrig. Fire av ti fanger har kun ungdomsskolen som
lengste fullførte utdanning, og svært få har
utdanning utover videregående skole. Disse medlemmer mener
at utdanning er et svært viktig adgangskort til videre arbeids-
og samfunnsliv etter soning, og vil vise til den rehabiliterende
rolle et godt opplæringstilbud spiller. Disse medlemmer vil
understreke at innsatte i norske fengsler gjennom lovverk og internasjonale konvensjoner
har rett til et fullverdig opplæringstilbud.
Disse medlemmer vil påpeke
at de statlige tilskuddene som gis til opplæring i kriminalomsorgen ikke
er justert i henhold til den kapasitetsutvidelsen som har funnet
sted ved flere av fengslene de senere år, og at antall
timer lagt ut til opplæring gradvis har blitt redusert
over tid. Det har med andre ord blitt opprettet nye soningsplasser
uten at det er lagt inn mer midler til opplæring. Dette
strider etter disse medlemmers oppfatning klart imot
opplæringsloven, som gir innsatte i fengsler rett og plikt
til grunn- og videregående opplæring, samt spesialundervisning
og realkompetansevurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
7 mill. kroner mer enn Regjeringen til opplæring innenfor
kriminalomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti frykter
at utilstrekkelige bevilgninger i neste budsjettår vil
gå ytterligere ut over opplæringstilbudet til
fengselsinnsatte, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett med forslag om å øke det statlige tilskuddet
til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 25 mill. kroner
i 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til Innst. S. nr. 131 (2003-2004), jf. St.meld.
nr. 39 (2002-2003) Ei blot til lyst, der flertallet uttaler at utviklingsmidlene
har vært svært viktige for å videreutvikle
kulturskolene gjennom forsøk og prosjekter, og at midlene
vil være et viktig redskap fremover for å styrke
utviklingsarbeidet lokalt og nasjonalt. Dette gjelder særskilt
med tanke på å utvikle kulturskolene til kulturpedagogiske
ressurssentre. Flertallet viser også til omtale
av musikk- og kulturskolene under punkt 3.2 foran.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
tilskuddet til utvikling av musikk- og kulturskolene med 1 mill.
kroner i 2005. I dag venter både mange barn og nye kunstuttrykk
på plass i de kommunale kulturskolene, noe som tilsier
at en kvalitetsutvikling av kulturskoletilbudet må være
en prioritert oppgave fremover.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknad når det gjelder behov for økt tilskudd, samt å samle
alle tilskudd til Norsk Kulturskoleråd på ny post
75.
Komiteen viser til
at LUFS - Landslaget for nærmiljøskolen - gjør
et viktig arbeid for foreldre og elever på små skoler. Komiteen viser
til at statstøtten for LUFS i løpet av 2004 er
redusert med 75 pst.
Komiteen viser til flertallsmerknaden
i Innst. S. nr. 268 (2003-2004):
"Flertallet peker på at LUFS - Landslaget
for nærmiljøskolen - gjør et viktig arbeid
for foreldre og elever på små skoler og at statlig
støtte må sikres.".
Komiteen legger til grunn at
det innenfor post 74 som gjelder tilskudd til organisasjoner avsettes
samme beløp til LUFS som organisasjonen fikk i 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
i sitt forslag rammen på post 74 øremerket LUFS
med kr 350 000.
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der en enstemmig
komité ba departementet sørge for å få synliggjort
bevilgningen til Stiftelsen Arkivet på egen post med tilføring
av midler fra daværende kap. 224 post 70. Komiteenmerker seg at dette ikke er fulgt opp,
og oppretter ny post 75 Stiftelsen Arkivet under kap. 225 og overfører
1,9 mill. kroner fra kapitlets post 74.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til merknader
i Innst. S. nr. 131 (2003-2004) der Stortinget ber om at Norsk Kulturskoleråd styrkes
og videreutvikles til å bli et nasjonalt kompetansesenter
som skal bistå kommunene faglig i driften av musikk- og
kulturskolene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag kun innebærer en videreføring
av tilskuddet til organisasjonen, noe som hindrer organisasjonen i å kunne
løse de oppgaver som Stortinget har forutsatt at den skal
ivareta framover.
Disse medlemmer mener det ville
være hensiktsmessig dersom tilskuddet til organisasjonen
Norsk Kulturskoleråd og tilskuddet til utviklingsarbeid
i musikk- og kulturskolene kunne sees i en helhetlig sammenheng.
Disse medlemmer foreslår
derfor at tilskuddet til Norsk Kulturskoleråd som i dag
bevilges over post 74 og utviklingsmidlene til musikk- og kulturskoler under
post 71 slås sammen og bevilges under ny post 75 Tilskudd
til Norsk Kulturskoleråd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en langt
høyere budsjettramme enn i Regjeringens forslag til statsbudsjett
og den vedtatte budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Innenfor
en høyere budsjettramme ville Senterpartiet prioritere å øke
den samlede bevilgningen til Norsk Kulturskoleråd med 3
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at rammebetingelsene for opplæring i små og utsatte
håndverksfag er under press. Det er bekymringsfullt at
både kunnskap og tradisjoner knyttet til tidligere tiders
håndverk kan gå tapt. Dette har også klare
kulturpolitiske implikasjoner, bl.a. for dokumentasjon av tidligere
tiders teknikker og for nødvendig kompetanse i museenes
restaurerings- og konserveringsarbeid. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 164 (2003-2004) der Stortinget ba Regjeringen
vurdere ulike modeller for samhandling og samarbeid, slik at rekrutteringen
og opplæringen i små og verneverdige fag kan styrkes. Komiteen ber
derfor departementet om å ta initiativ overfor de aktuelle
departementer for å sikre en samordnet innsats for å sikre tradisjonelle
håndverksfag for fremtiden. Det er viktig å sikre
denne opplæringen en forutsigbar økonomi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er lærebedriftene som er ansvarlig for lønnsutbetaling
til sine lærlinger. Innenfor små håndverksfag
er det gjerne snakk om enmannsbedrifter med lav inntjening og svak
organisasjon som gjør det mer utfordrende å ta
ansvar for en lærling, både organisatorisk og økonomisk. Disse
medlemmer er kjent med at Kulturringen i Akershus, som opplæringskontor
for små og verneverdige håndverksfag, også utbetaler
lønn til lærlingene. Begrunnelse er at uten lønnstilskudd
fra fylkeskommunen vil ikke lærebedriftene ha økonomi
til å ta inn lærlinger med det resultat at fagopplæringen
innen disse utsatte fagene bortfaller. Disse medlemmer er
kjent med at departementet er i gang med en gjennomgang av situasjonen
innen små og verneverdige fag. Disse medlemmer mener
en slik gjennomgang bør vurdere størrelsen på lærlingetilskuddet
og om det bør økes for å inkludere lønnstilskudd
i særlige tilfeller for å sikre tilgjengelige
læreplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til Elevorganisasjonens årlige kampanjer. Flertallet viser
til årets kampanje, som handler om elevdemokrati: å gi
elevene økt kunnskap om tre skolepolitiske tema: St.meld.
nr. 30 (2003-2004), karakterbasert inntak og egenbetaling. Flertallet har
merket seg at temaene er valgt for at elevene skal se at skolepolitikk handler
om hverdagen deres, og at Elevorganisasjonen ønsker å senke
terskelen for engasjement i og bevisste meninger om skolepolitikk. Flertallet mener
at Elevorganisasjonens arbeid er viktig, spesielt for å få elever
til å engasjere seg i skoledemokratiet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, peker på at det er
viktig å sikre god elevinnflytelse i grunnutdanningen gjennom
et aktivt og velfungerende elevdemokrati. Dette flertallet peker
spesielt på betydningen av elevenes medvirkning i arbeidet
for å redusere uro, mobbing og vold i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at skoledemokratiet
ikke står sterkt nok. Disse medlemmer mener
at det er beklagelig at elevene som den største gruppen
på skolen, ikke får reell innflytelse når
det gjelder å utforme sin egen hverdag. Disse medlemmer mener
at elever som engasjerer seg i elevrådsarbeid er en stor
ressurs for skoler landet rundt. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det i større grad bør satses
på å støtte det engasjementet elevråd
rundt om på alle landets skoler viser og gi dem reelle
muligheter til å engasjere seg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
derfor å bevilge 10 000 kroner til hvert elevråd
ved landets videregående skoler og et fast beløp
per elev, innenfor en totalramme på 5 mill. kroner over
post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen minner om at lovverk og forskrifter
for elevdeltagelse i skolemiljøarbeidet ennå ikke
er på plass til tross for at opplæringslovens
kap. 9a trådte i kraft 1. april 2003.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
4 mill. kroner til styrking av elevdemokratiet gjennom en tilskuddsordning
til elevrådene ved alle landets videregående skoler.
Komiteen er bekymret
for utdanningstilbudet ved de frittstående helseinstitusjonene
(Beitostølen, Valnesfjord Helsesportssenter, Modum Bad)
som i dag ikke er eid av de regionale helseforetakene. Omlegginga
av opplæringsloven har ført til utilsiktede negative
konsekvenser for de barna som er brukere på disse institusjonene.
De tre institusjonene får ulike tilskudd til skoledelen,
og det er uklarhet i ansvarsforholdet mellom vertskommunene og institusjonene.
Komiteen ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med vurdering
av hvordan opplæringsloven kan endres for å sikre
likhet mellom tilbudene, for å sikre institusjonenes skoleavdelinger og å klargjøre
ansvaret mellom kommuner og institusjoner.
Komiteen ber Regjeringa bidra
til at betaling til skoleavdelingene fra kommunene kan gjøres
på en smidigere måte enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
tilskuddet til institusjoner som tidligere lå under kap.
221 post 61, ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2004.
Dette er institusjoner som etter barnevernloven har opplæringsrettigheter
for beboere, som grunnskoleopplæring, spesialundervisning
og videregående opplæring og også rettigheter
for voksne. Disse medlemmer viser til at opplæringsansvaret
for beboerne i slike institusjoner er regulert i opplæringsloven § 13-2,
og at ansvaret er lagt til "den fylkeskommunen der den kommunen
ligg som er ansvarleg for plasseringa". Disse medlemmer har
merket seg at institusjonene må kreve gjesteelevsoppgjør
fra hjemkommunene til elevene, fordi det nå er opp til
hjemkommunene til elevene å bevilge midler til skoler/institusjoner
som underviser elever. Disse medlemmer har også merket
seg at det virker som om betalingsevnen til hjemkommunene er varierende,
og at opplæringstilbudet derfor står i fare. Disse
medlemmer mener at den samme problemstillingen gjelder for
institusjoner som faller inn under opplæringsloven § 13-3a,
dvs. frittstående helseinstitusjoner som ikke eies av de
regionale helseforetakene, og som har en gjestelevsordning.
Disse medlemmer mener at opplæringsansvaret for
beboere i disse institusjonene er svært viktig. Disse
medlemmer ber Regjeringen forsøke å finne
praktiske ordninger slik at opplæringen for de aktuelle
elevene ikke blir skadelidende.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 729 690 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at bevilgningen er økt med nærmere 300 mill.
kroner og at dette bl.a. er knyttet til Strategi for kompetanseutvikling
i forbindelse med oppfølgning av Innst. S. nr. 268 (2003-2004)
og St.meld. nr. 30 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til den økte
satsingen på kvalitetsutvikling i grunnskolen. Høsten
2004 ble nettstedet "skoleporten.no" åpnet. Dette nettstedet
skal være til hjelp for skoleeierne og skolene i arbeidet
med å forbedre kvaliteten på opplæringen.
Nettstedet er også ment som et nyttig verktøy
for både foreldre og elever gjennom at kvalitetsutviklingen
i skolen synliggjøres bedre.
Flertallet viser til arbeidet
som gjøres med oppfølging av Innst. S. nr. 268
(2003-2004) og St. meld. nr. 30 (2003-2004) (Kunnskapsløftet). Flertallet er tilfreds
med departementets gjennomføring av "Kunnskapsløftet"
i norsk skole. Flertallet er også tilfreds
med enigheten mellom departementet, skoleeierne og lærerne
når det gjelder kompetanseløftet i grunnskolen.
Dette er en historisk enighet, og forankringen av kompetanseløftet
til skoleeiere og kommuner mener flertallet vil bidra
til størst effekt av kvalitetsutviklingen i skolen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at nasjonalt system for kvalitetsvurdering som grunnlag
for kvalitetsutvikling skal videreføres og videreutvikles. Dette
flertallet har merket seg at dette arbeidet inkluderer nasjonale
prøver i lesing, skriving, engelsk og matematikk for fjerde,
syvende og tiende klassetrinn i grunnskolen og grunnkurs i videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av at de nasjonale prøvene ikke skal være
styrende og til hinder for den nasjonale handlefriheten. Disse
medlemmer minner i den forbindelse om flertallsmerknaden
i Innst. S. nr. 268 (2003-2004), der det ble uttrykt:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, merker seg også at departementet
vil vurdere nærmere tidspunktet for avholdelse av nasjonale
prøver. Flertallet vil her påpeke at prøvene
først og fremst skal være læringsstøttende
og sikre tilpasset opplæring ut fra individuelt behov og
ikke være et mål for sluttkompetanse. Det må derfor
gis tid for forbedring av læringsutbyttet på grunnlag
av resultatene fra de nasjonale prøvene. Flertallet mener
det er viktig å samle bredest mulig tilslutning til det
framtidige opplegget med nasjonale prøver og ber departementet
vurdere dette i nær dialog med foreldre, lærer-
og elevorganisasjonene og rapportere tilbake til Stortinget på en
egnet måte. Flertallet mener at det er viktig at bruken
av og utviklingen av nasjonale prøver må ta hensyn
til de elever som har krav på særskilt tilrettelegging.
Alle elever, med og uten behov for særskilt tilrettelegging,
har krav på å få vist hva de kan ved
nasjonale prøver. Flertallet vil understreke at skolene
må legge til rette slik at elever med lærevansker
får den støtten de har behov for ved gjennomføringen
av nasjonale prøver."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader om kvalitetsvurdering
og nasjonale prøver i Innst. S. nr. 268 (2003-2004). Disse
medlemmer mener det viktigste for elevenes læring
er jevnlige evalueringsmetoder og tilbakemeldinger som gjør
det mulig å justere kursen underveis. Ved siden av mappeevaluering
kan nasjonalt utformede prøver være et godt verktøy
for kvalitetssikring av læringsarbeidet ved den enkelte
skole og i den enkelte elevgruppe. Disse medlemmer støtter
derfor en intern bruk av nasjonale prøver, men motsetter
seg en ekstern bruk som legger opp til rangeringer og konkurranse
mellom skolene.
Disse medlemmer viser til brev
av 16. november 2004 fra statsråden der anslåtte
kostnader med nasjonale prøver for 2005 er synliggjort.
Statlige kostnader utgjør ca. 78 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at fylkesmannen i Hordaland har anslått de kommunale
kostnadene for 2004 til å være ca. 6 mill. kroner.
Basert på tidligere erfaringer vil dette utgjøre
ca. 60 mill. kroner for alle kommuner i landet. De samlede kostnadene
for 2005 vil derfor trolig utgjøre ca. 150 mill. kroner
i 2005. Disse medlemmer mener disse pengene kan anvendes
på en bedre måte om de brukes til å styrke
læringsarbeidet på den enkelte skole.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, mener at vi for å få en
bedret kvalitet i utdanningen må satse på lærerne. Flertallet har merket
seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 (2003-2004)
Kultur for læring gjennom en bevilgning på 700
mill. kroner. Flertallet har videre merket seg at
Regjeringen sammen med ulike aktører har utarbeidet en
strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Flertallet mener
dette sikrer at skolereformen starter opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at departementet følger opp Stortingets beslutning
om å øke satsingen på kompetanseheving. Disse
medlemmer mener at dette arbeidet er viktig for å øke
kvaliteten på skolen og derigjennom elevenes læringsutbytte. Disse
medlemmer er opptatt av at midlene forvaltes på bakgrunn
av en klar strategi og med et klart og målbart mål. Disse
medlemmer kan ikke se at departementet har nedsatt klare
mål for "kompetansehevingsprogrammet" blant lærerne. Disse
medlemmer minner i den forbindelse om flertallets forslag
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004), der
det ble vedtatt følgende:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2005 legge fram en framdriftsplan for oppfølgingen
av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode for bruk av de anslåtte
kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003-2004)."
Disse medlemmer kan ikke se at
beskrivelsen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) gir en tilstrekkelig beskrivelse
av bruken av kompetansemidlene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg forslaget i proposisjonen
om å øke bevilgningene til kompetanseutvikling
med 300 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer ser
det som viktig at den enkelte skole og kommune gis avgjørende
innflytelse på hva disse pengene skal benyttes til. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om å kanalisere midlene
direkte til kommunene og fylkeskommunene uten unødvendig
byråkrati på vegen.
Disse medlemmer har merket seg
beregninger fra kommunesektoren som viser at den foreslåtte
timetallsutvidelsen synes å være sterkt underfinansiert,
ved at det ikke er tatt høyde for økte kostnader
til undervisningsmateriell, vikarer ved sykdom, assistenter, administrasjon
og fellesutgifter knyttet til utvidelsen. Disse medlemmer viser
til beregning fra Kommunenes Sentralforbund som viser en underkompensasjon
på 73 mill. kroner i 2005. Disse medlemmer mener
dette er et brudd på forutsetningene om at statlige reformer
skal være fullfinansiert. Disse medlemmer vil
påpeke at en underfinansiering på dette området
vil bidra til en ytterligere forverring av kommuneøkonomien
og dermed føre til nye smertefulle kutt i velferdsordninger. Disse
medlemmer vil understreke at en kvalitetsreform i skolen
ikke vil kunne gjennomføres uten at skoleeier gis økonomiske rammer
til å kunne oppfylle forventninger og oppgaver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 komme tilbake til Stortinget
med en etterberegning av underkompensasjonen som følge
av timetallsutvidelsen for inneværende skoleår,
samt en nærmere gjennomgang av utgiftsbehovet for skoleåret
2005-2006 i Kommuneøkonomiproposisjonen for 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 268 (2003-2004) om St.meld. nr. 30 (2003-2004):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, viser til at departementet mener tiltakene
for kompetanseutvikling over tid vil kreve 2-3 mrd. kroner.
Flertallet
fremmer følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 legge fram en framdriftsplan for
oppfølgingen av kompetanseutviklingstiltakene og tidsperiode
for bruk av de anslåtte kostnadene i St.meld. nr. 30 (2003-2004)."
Disse
medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fulgt opp flertallets forslag
og forutsetter at dette gjøres i forbindelse med revidert
budsjett.
Disse medlemmer viser for øvrig
til egne merknader i samme sak:"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at departementet varsler
en omfattende støtte til videreutdanning for å styrke
lærernes kompetanse i matematikk, norsk, engelsk og 2.
fremmedspråk samt for å sikre kompetanse til nye
læreplaner.
Disse medlemmer har
merket seg at støtten til videreutdanning omtales som "reformrelaterte
tiltak" men at det samtidig henvises til årlige statsbudsjetter både
her og under kap. 12 i meldingen som omhandler økonomiske
og administrative konsekvenser. Disse medlemmer ønsker
fremlagt et mer forpliktende program som sikrer finansiering av
den videreutdanningen som kreves for å nå de mål
meldingen beskriver og for å avhjelpe mangel på lærere
med relevant utdanning."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der kommunesektorens
frie inntekter ble økt med 5 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke
kommunesektorens frie inntekter med 6,9 mrd. kroner sammenlignet
med Regjeringens forslag.
Komiteen ønsker
en målrettet satsing på verdiformidling i skoler
og lokalsamfunn. Komiteen viser til at verdiprosjektet
"Skal-Skal ikke" er et godt eksempel på hvordan lokale
initiativ kan skape et bredt og ofte tverrsektorielt verdiengasjement
med utgangspunkt i aktuelle hverdagsutfordringer. Komiteen viser
også til NOVAs positive evaluering av prosjektets modell med
bruk av mentorer og ber departementet, eventuelt sammen med andre
departement, medvirke til en videreføring av prosjektet,
med spesielt fokus på nettverksbygging, erfaringsspredning
og faglig videreutvikling av mentorordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Regjeringen går inn for å styrke verdiformidlingen
og verdibevisstheten i skolen og legge til rette for at elevene
skal lære seg fredelig samhandling og konfliktløsing. Flertallet ser
dette i sammenheng med Innst. S. nr. 268 (2003-2004) pkt. 4 i Læringsplakaten,
der det heter:
"Skolen skal stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene
i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle
etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse
og demokratisk deltakelse."
Flertallet understreker grunnutdanningens
rolle som verdiplattform og verdiformidler. Flertallet peker
spesielt på den viktige rollen KRL-faget har som verdifag
i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen mener det er viktig at faget
videreføres og forsterkes som verdifag for alle elever;
der norske, vestlige og kristne verdier etter disse medlemmers syn
skal ha en hovedplass.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 53 860 000 under dette kapitlet, som inneholder bevilgninger fra
tidligere kap. 221, 223 og 249.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 2 054 166 000 under dette kapitlet (tidligere kap.
240).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, foreslår å øke
kapitlet med netto 14,3 mill. kroner. Flertallet fordeler
beløpet på følgende tiltak:
Flertallet viser til budsjettavtalen
om å innføre et kapitaltilskudd til friskoler
på 25,5 mill. kroner som skal innføres fra skoleåret
2005-2006 over kap. 228 ny post 72. Flertallet mener
dette vil sikre et bedre økonomisk grunnlag for foreldres/elevers
valgmuligheter. Flertallet foreslår at det
etableres en egen post under kap. 228 Tilskudd til frittstående
skoler. Flertallet ber departementet kommer tilbake
til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005
med en utforming og en modell av hvordan tilskuddet skal fordeles.
Flertallet viser til at Ansgar
teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole
og Høgskolen i Staffeldtsgate får tilskudd over
kap. 228. Deres virksomhet er fra høsten 2005 knyttet til
aktivitet som er godkjent på høyskolenivå. Flertallet foreslår
derfor at tilskuddet som gis til denne aktiviteten over kap. 228
post 70 overføres til kap. 282 post 70 fra og med høsten
2005 med hhv. 4,3 mill. kroner for Ansgar teologiske høgskole,
2,9 mill. kroner for Fjellhaug Misjonshøgskole og 4 mill.
kroner for Høgskolen i Staffeldtsgate. Beregningene er
basert på studenttall for høsten 2004. Dette
flertallet legger til grunn at helårseffekten overføres
til kap. 282 i budsjettet for 2006.
Flertallet understreker foreldrenes
rett til å velge andre alternativer enn den offentlige
skole for barna, da de har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av
sine barn. Det er derfor viktig å sikre mangfoldet i skolen.
Flertallet viser til at det som
grunnlag for utregning av satser til friskoler blir brukt korrigerte
brutto driftsutgifter til skolesektoren per kommune hentet fra KOSTRA.
Tilskuddet blir gitt med 85 pst. av satsen.
Flertallet viser til vedtaket
om endringer i friskoleloven hvor det tidligere kravet for videregående skoler
til formål, er erstattet av krav til innhold og kvalitet.
Kravet til innhold er at skolene enten følger læreplanen
for offentlige videregående skoler eller læreplaner
som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring.
Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett
til tilskudd.
Flertallet vil understreke betydningen
av og behovet for en enhetlig håndheving og praktisering
av regelverket for frittstående skoler. Flertallet mener at
dette bør gjenspeiles i organisasjonsstrukturen til Utdanningsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil verne om
den offentlige skolen, som en av de viktigste møteplasser
vi har. I den offentlige skolen møtes barn fra ulike samfunnslag
og livssituasjoner for å lære av og med hverandre.
Dette gjør den offentlige skolen til en sentral bidragsyter
for fellesskap og forståelse over grenser.
Disse medlemmer er bekymret over
at Regjeringen ønsker å svekke den offentlige
fellesskolen, gjennom å gjøre det stadig enklere å etablere
private skoler. Disse medlemmer ønsker ikke å gjøre
det enklere å etablere private utdanningstilbud, ettersom grunnopplæringen
er og fortsatt bør være en av våre viktigste
offentlige velferdsoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke
den offentlige fellesskolen. I en periode der bevilgningene til
den offentlige skolen blir redusert, finner disse medlemmer det
særlig beklagelig at det bevilges over 2 mrd. kroner til
de frittstående skolene. Regjeringen og Fremskrittspartiet
har med den nye loven sikret alle private skoler en automatisk rett
til godkjenning så lenge skolene oppfyller kravet til innhold. Disse
medlemmer mener at en slik åpning for flere private
skoler vil føre til en gradvis svekkelse av den offentlige
fellesskolen. Disse medlemmer reagerer på at
støtten til de private skolene økes med nesten
180 mill. kroner i forslag til budsjett for 2005. På toppen
av dette, finner disse medlemmer det særlig
beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet finner rom for å bevilge
ytterligere 25 mill. kroner til disse skolene. Disse medlemmer vil
samtidig minne om at hele dette kuttet benyttes til å styrke
andre områder innen utdanningsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere
tilskuddet til private skoler med 525,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der tilskuddet foreslås økt
til 90 pst. av driftsutgiftene for offentlig skole, og der det innføres husleietilskudd
fra høsten 2005. Disse medlemmer legger
til grunn at det utarbeides egen sak med beregning av samlet behov
for husleietilskudd og plan for opptrapping av husleietilskudd i
senere års budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor å redusere tilskuddet til private skoler med 767
mill. kroner i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer vil
først og fremst prioritere den offentlige skolen, der flertallet
av norske elever går.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å øke tilskuddet
til frittstående skoler med hele 174 mill. kroner (8,5
pst.). Dette medlem viser til at Senterpartiet har
gått imot endringer av opplæringsloven der det ikke
lenger stilles krav om livssyn eller alternativt formål
for godkjenning av frittstående skoler. Dette medlem viser
også til svar fra departementet til Senterpartiets stortingsgruppe
datert 5. november 2004, der det opplyses at 99 mill. kroner av økningen skyldes
aktivitetsendringer, etablering av nye skoler og andre forhold utenom
forventet pris- og lønnsvekst. Dette medlem er
kritisk til et system der private skoler får kompensert
for økte driftsutgifter samtidig som kommunene, som skoleeier
av den offentlige skolen, ikke mottar samme kompensasjon. Et slikt
system fører til ulike vilkår og bidrar til en
skjevfordeling av ressurser mellom den offentlige skolen og private skoler. Dette
medlem er bekymret for at en kraftig økning i antall
private skoler vil kunne forskyve ressurstildelingen mellom den
offentlige og den private skolen i en negativ retning.
Dette medlem viser til budsjettforliket
der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet velger å prioritere å øke
bevilgningene til frittstående skoler med ytterligere 25,5
mill. kroner. Dette medlem stiller spørsmålstegn
ved en slik prioritering når en registrerer signaler fra
landets kommuner som må iverksette smertefulle kutt i den
offentlige skolen.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å redusere tilskuddet
til frittstående skoler.
Departementet foreslår tilskudd på kr
6 988 000 til sikkerhetsopplæring for fiskere (tidligere
kap. 249).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at sikkerhetsopplæring
for fiskere er et viktig tiltak for å forbygge og redusere ulykker. Flertallethar merket seg at departementet arbeider
med å vurdere hvordan dette opplæringstilbudet
kan organiseres slik at en både oppnår en best
mulig forvaltning av statlige midler og en enda bedre sikkerhetsopplæring.
I dette arbeidet inngår også avklaring av hvilke
aktører som skal gi denne type opplæring, og en
avklaring av hvilket departement som skal ha fremtidig ansvar for
denne sikkerhetsopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kravet
om sikkerhetsopplæring for fiskere. Disse medlemmer er
av den oppfatning at grundig sikkerhetsopplæring er en
viktig årsak til at ulykkesstatistikken blant fiskere er
nedadgående. Høy bevissthet og forståelse
for viktigheten av sikkerhet i fiskerinæringen er etter disse
medlemmers oppfatning en forutsetning for å sikre
trygg ferdsel på havet.
Sikkerhetsopplæringen administreres
av Tromsø maritime skole, på bakgrunn av avtale
mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Troms fylkeskommune.
Denne avtalen går ut den 3. februar 2005.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sitt budsjettforslag har lagt inn midler til sikkerhetsopplæring
for fiskere tilsvarende saldert budsjett i 2004. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen den gang omtalte 2004-bevilgningen som
et avviklingstilskudd, og at man ønsket andre
løsninger for hvordan sikkerhetsopplæringen kunne
drives.
Disse medlemmer oppfatter årets
budsjett som en gjennomføring av den bebudede avviklingen. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:72 (2003-2004) Videreføring
av sikkerhetsopplæring for fiskere, som ble fremmet av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, og
der Stortinget under behandlingen vedtok å videreføre
ordningen samt at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget
med en gjennomgang av denne. En slik gjennomgang foreligger ikke.
Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæringen
må videreføres minst på dagens nivå.
Disse medlemmer mener at sikkerhetsopplæring
for fiskere videreføres i sin nåværende
form, inntil evaluering foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
på denne bakgrunn videreføre dagens ordning og
bevilger 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 70 er foreslått økt
med ca. 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å sikre
videreføring av sikkerhetsopplæringen for fiskere
ved å øke bevilgningen med 7 mill. kroner utover
Regjeringens forslag i 2005.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 672 500 000 under dette kapitlet (tidligere kap.
243).
Komiteen viser til
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003), der et flertall
uttalte bl.a.:
"Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk
skole og det statlige støttesystemets organisering og virksomhet,
herunder en vurdering av ressursbruk og resultater av spesialundervisning."
Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet har
satt i gang en bred gjennomgang av Statpeds oppgaver med den hensikt å videreutvikle
og styrke det spesialpedagogiske området i den alminnelige opplæringen
og styrke den inkluderende skolen. På denne bakgrunn vil komiteen understreke
behovet for en samlet gjennomgang av resten av det statlige støttesystemet.
I St.meld. nr. 14 (2003-2004) og Innst. S. nr.
161 (2003-2004) ble hørselssektoren behandlet. Komiteen fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2006 foreta en samlet gjennomgang av det statlige spesialpedagogiske
støttesystemet. Gjennomgangen må omfatte organisering,
arbeidsoppgaver og arbeidsdeling mellom sentra og den lokale og
regionale PP-tjenesten samt ressursbruk."
Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å overføre
ansvaret for den statlige finansieringen av de av kompetansesentrene
som har ansvar for flere diagnoser til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen er
opptatt av å forsikre seg om at de opplæringsfaglige
spørsmål for brukerne ikke blir svekket. Det er
viktig at ansvarsforholdene er klare og tydelige.
Spørsmålet om opplæringen
under en rehabiliteringsfase er ikke det samme som opplæring
av personer med varige diagnoser. Dette må få betydning
for utformingen av den relevante opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til merknaden (Innst. S. nr. 250 (2003-2004)) om Revidert budsjett
2004, der det ble sagt følgende:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter
at økningen i bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter
ikke gjøres avhengig av overslaget over de økte
inntektene ved oppdrag som beskrevet i kap. 3243 post 1."
Disse medlemmer forutsetter at
dette også gjelder for budsjettåret 2005.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 14 (2003-2004) som behandlet hørselssektoren. Disse medlemmer er
opptatt av at skolehverdagen tilpasses elever med ulike funksjonshemninger
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en egen stortingsmelding om synsområdet på lik
linje med St.meld. nr. 14 (2003-2004)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen understreker omtalen av post
1 og post 21 i budsjettforslaget for 2005: "Post 01 kan overskrides mot
tilsvarende merinntekter under kap 3230" og "post 21 kan overskrides
mot tilsvarende merinntekter fra oppdragsvirksomhet". Disse
medlemmer legger til grunn at budsjetterte utgifter på post
1 og 21 derved dimensjonerer kompetansesentrenes bemanning og virksomhet
i 2005.
Programkategori 07.40 Andre tiltak i utdanningen omfatter
for 2005 bare IKT-tiltak i utdanningen. Bevilgningsreduksjonen er
teknisk. Kap. 240 er flyttet til kap. 228, og kap. 243 er flyttet
til blant annet kap. 230.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 114 943 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
de fire satsningsområdene innenfor "Program for digital
kompetanse 2004-2008". Komiteen deler departementets
syn på fremdrift og satsninger i programmet for 2005.
Komiteen mener digital infrastruktur
og kompetanse ved institusjonene er vesentlig for å kunne
nå viktige læringsmål. Dagens situasjon
tyder på at skolene har utfordringer, spesielt innenfor
infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at selv om det er
mange skoler som er tilknyttet bredbånd, og PC-tettheten
er tilstrekkelig, finnes der skoler som har utilfredsstillende utstyr-
og linjekapasitet. Flertallet vil i denne sammenheng
understreke at det er skoleeier som har ansvaret for at skolene
har nødvendig kompetanse og at infrastrukturen er hensiktsmessig
i forhold til undervisningen. Statens rolle er først og
fremst å tilby skoleeiere og skoler mulighet til kompetanseheving
gjennom erfaringsutveksling gjennom bl.a. prosjektet "Lærende
nettverk", i tillegg til å stimulere til bredbåndstilknytning
gjennom "HØYKOM-skole".
Komiteen har merket
seg at Finnmark er det eneste fylket som ikke er tilknyttet fiberoptisk
kabel. Komiteen ber departementet følge
med om dette er hinder for skolene i å ta del i nasjonale
satsninger innenfor bruk av IKT.
Komiteen viser til vedtak under
behandlingen av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring,
der digital ferdighet inngår som en av de grunnleggende
ferdighetene. Komiteen deler departementets syn på at utvikling
av digitale læringsressurser må sees i en helhetlig
sammenheng innenfor alle fag i skolen. Komiteen mener
derfor at departementet må ta et samlet grep for å sikre
at slike læringsressurser utvikles kostnadseffektivt, og
at det kommer alle til gode.
Komiteen er tilfreds med at departementet
vil arbeide med problemstillinger rundt åpne kildekoder og åpne
standarder. Dette vil kunne bidra til økt konkurranse innenfor
programvaremarkedet, med det resultat at kostnadene går
ned for skoleeierne.
Komiteenviser
til at evalueringer av IKT-satsinger i Norge og andre land peker
på læreres kompetanse som en avgjørende
forutsetning for å utnytte store investeringer i infrastruktur
og utstyr. Komiteenmener
det gjenstår et betydelig arbeid med å løfte
lærernes kompetanse på dette området. Utfordringer
knyttet til Program for Digital kompetanse og Kultur for læring
gjør lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av
IKT til en avgjørende suksessfaktor.
Komiteenhar
merket seg til at evalueringer av den nasjonale satsingen på kompetanseutvikling
for lærere (LærerIKT) viser at etterutdanningen øker
lærernes kompetanse og fører til økt
bruk av IKT hos lærere og elever. Komiteenviser til merknader under kap. 226, og
til flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der
flertallet mener at den nasjonale satsingen på kompetanseutvikling
for lærere (LærerIKT) skal videreføres
innen Program for digital kompetanse i 2004-2008 med en årlig
bevilgning.
Komiteen viser til at det i dag
ikke finnes noen sammenfattende statistikk for nettilgang, bredde,
kapasitet og maskinpark på skolenivå. Informasjon
om dette skriver seg stort sett fra enkelte utvalgsundersøkelser. Komiteen mener
at som utgangspunkt for en ambisiøs og tilpasset politikk
for IKT i skolen, bør det finnes informasjon om status
på skolenivå for nettbredde og -kapasitet,
samt maskinkapasitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, vil understreke at alle elever skal sikres tilgang til
programvare på egen målform. Med bruk av internett
som en del av undervisningen, viser flertallet til
behovet for å sikre at også søkeverktøy
finnes på begge målformer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen på rammeområde
17. Bevilgningen til kapitlet reduseres med 15,4 mill. kroner.
Dette flertallet mener bevilgningen
til kap. 248 må sees i sammenheng med kap. 226 Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen, som økes med nærmere 300
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener vi står overfor
en omfattende oppgave med å digitalisere grunnopplæringen.
Dersom alle grunnskoler og videregående skoler skal få tilfredsstillende
nettilgang, PC-dekning og kompetanse til å ta IKT-verktøyene
pedagogisk i bruk, er vi nødt til å foreta et
nasjonalt løft. Her bør staten gå foran
og vise særskilt ansvar.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er store utfordringer knyttet til infrastruktur. Om lag
92 pst. av de videregående skolene har bredbåndstilknytning, mens
tallet er langt lavere for grunnskolen. Det er 3,5 elever per PC
på det videregående trinnet, 7,2 elever per PC
på grunnskoletrinnet. Om lag halvparten av disse PC"ene
er lite egnet for opplæringsformål. En Gallup-undersøkelse
fra 2002 viser at 22 pst. av alle PC"ene på barnetrinnet
er fra 1994 eller eldre, og dermed ubrukelig til annet enn de aller
enkleste formål.
Disse medlemmer vil likevel understreke
at den største utfordringen ligger i å ta de digitale
læremidlene pedagogisk i bruk. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens tiltak "Lærende nettverk", som skal fremme
lærernes kunnskap om pedagogisk bruk av IKT. Dersom digitale
læremidler og metoder skal kunne bidra til bedre læringsstrategier
og læringsutbytte, er det en forutsetning at
lærernes kompetanse heves betraktelig. Disse medlemmer er
også glade for den brede enighet det er om å innføre
digitale ferdigheter og forståelse som eget kompetansemål
i grunnopplæringen. Men disse medlemmer vil
understreke at dersom alle elever skal utvikle god digital kompetanse,
er det en forutsetning at de får lik tilgang til ny teknologi
og likeverdige muligheter til å anvende den. Hvis ikke
står vi i fare for å utvikle nye digitale skiller
i skolen. Disse medlemmer er også opptatt av
at det digitale kompetansemålet må gjenspeiles
i utviklingen av nye læreplaner, læremidler og
lærings- og vurderingsformer. Skal grunnopplæringen
digitaliseres, krever det en samlet og samordnet innsats og utviklingsstrategi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet finner
det beklagelig at Regjeringen og Fremskrittspartiet kutter bevilgningen
med 15,4 mill. kroner. Disse medlemmer kan ikke se
at kuttet på dette området er et godt svar på St.meld.
nr. 30 (2003-2004) og Stortingets behandling av denne, der det ble vedtatt
at digital kompetanse skal være en av fem grunnleggende
ferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der denne posten økes med ca. 13 mill.
kroner, og der deler av denne økningen øremerkes
fullskalaforsøk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over at Regjeringen kun foreslår å videreføre
bevilgningen til særskilte IKT-tiltak i opplæringen
på samme nivå som i fjor. Disse medlemmer mener
dette vitner om lite offensiv satsing, og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge
50 mill. kroner ekstra til IKT-tiltak i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket
seg at det til tross for en generell positiv utvikling i forhold
til bruk av IKT i læringsarbeidet, så er det fortsatt
store forskjeller både mellom kommuner og mellom skoler.
Til tross for at det nå er flere maskiner tilgjengelig,
varierer dekningsgraden stort. Dette medlem viser
til tall gjengitt i Tilstandsrapport for utdanningssektoren for
2003, utarbeidet av Læringssenteret som viser at dekningsgraden
varierer fra 1 til 33 elever per datamaskin. Dette medlem vil
hevde at det vil være umulig å få IKT
integrert i undervisningen dersom en hel klasse, eller flere, skal
dele samme pc. Likeledes vil det etter dette medlems
oppfatning være vanskelig å dra full nytte av
IKT som læringsverktøy dersom kapasiteten på maskinene
er for liten. Dette medlem mener det vil være
lite meningsfylt og motiverende for elever å benytte datateknisk
utstyr som oppleves irrelevant og med begrenset bruksmulighet. Dessverre
viser undersøkelser at 73 pst. av skolenes maskinpark har
lavere prosesshastighet enn 600 MHz og dermed ikke fullt ut tilstrekkelig
til undervisningsformål. Dette medlem har
merket seg at heller ikke når det gjelder linjeløsninger
er situasjonen tilfredsstillende, der nesten halvparten av skolene
kun har ISDN-tilknytning, noe som gjør det umulig å nyttegjøre
seg tjenester som er nødvendig for en fullgod undervisning
framover.
Dette medlem oppfatter situasjonen
slik at flere lærere nå har fått tilbud
om opplæring innen IKT og at de opplever egen kompetanse
som god. Imidlertid gjenstår det en god del når
det gjelder den pedagogiske bruken av IKT. Dette medlem vil
tro dette til dels henger sammen med at maskinparken ikke gir mulighet
for å integrere IKT i undervisningen, men også at
lærerne mangler kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. Dette
medlem viser til at ifølge ITU-monitor bruker under
halvparten av elevene datamaskin på skolen.
Dette medlem mener slike tilstandsrapporter viser
nødvendigheten av å gi skoleeier økonomiske rammer
som gjør det mulig å oppfylle planer og målsettinger
om bruk av IKT i undervisningen. Dette medlem er
bekymret for at den offentlige fattigdommen på dette området
vil forsterke de ulikhetene som er mellom elever og mellom rike
og fattige kommuner når det gjelder barn og unges mulighet
til å tilegne seg nødvendig kunnskap og fortrolighet
med IKT. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
budsjett med forslag om å styrke kommunenes frie inntekter med
6,9 mrd. kroner.
Departementet foreslår en driftsbevilgning
på kr 2 705 000 under dette kapitlet, der øvrige
poster er flyttet til kap. 227 og 229.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring,
folkehøyskoler og fagskoleutdanning omfatter fagskoleutdanning,
folkehøyskoler, tilskudd til voksenopplæring og
VOX samt midler til FoU og til kompetanseutviklingsprogrammet. Norskopplæring
for innvandrere er tidligere overført til Kommunal- og
regionaldepartementet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 266 187 000 under dette kapitlet.
Komiteen har merket
seg at de tekniske fagskolene rapporterer om god dialog med næringslivet,
der de respektive bransjene deltar aktivt i arbeidet med nye læreplaner
tilpasset det aktuelle behovet i næringslivet. Komiteen ser
det som viktig at de tekniske fagskolene gis økonomisk
mulighet til å videreføre en god dialog og samarbeid
med bransjeorganisasjoner og bedrifter for i fellesskap å kunne
imøtekomme næringslivets behov for kompetanse.
Komiteen viser til Innst. O.
nr. 1 (2004-2005):
"Komiteen ber departementet legge frem egen sak for
Stortinget i løpet av 2005 med en avklaring av finansieringsordningen
for alle godkjente fagskoler og med avklaring av forholdet mellom
videregående skoler og fagskoler i tråd med komiteens
merknader om disse to forhold."
Komiteen viser til
at departementet her blant annet skal vurdere finansieringen for
godkjente fagskoler, herunder muligheten for å tildele
tilskudd til nye godkjente fagskoletilbud, og forholdet mellom friskoleloven
og fagskoleloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til proposisjonen
der Regjeringen foreslår å videreføre
bevilgningen til de tekniske fagskolene på samme nominelle nivå som
for 2004, noe som i realiteten innebærer en reduksjon. Flertallet vil
bemerke at dette samsvarer dårlig med den positive utviklingen
som de tekniske fagskolene kan vise til når det gjelder
søkertall, der enkelte skoler kan vise til en økning
på opp mot 20 pst. Dette viser, etter flertallets oppfatning,
skjevheten ved dagens finansieringsordning der skolene får
tildelt midler basert på studenttallet fra to år
tilbake og ikke ut i fra skolenes aktuelle behov for tilskudd. Flertallet viser
til at søkningen til de tekniske fagskolene nok varierer
mer enn andre utdanninger etter situasjonen på arbeidsmarkedet
og konjunkturene i næringslivet. En viss grunnfinansiering,
i tillegg til tilskudd basert på studenttall, er derfor
nødvendig for å gi skolene forutsigbare rammer
og mulighet til å møte endringer i studenttallet.
Flertallet er kjent med at enkelte
fylkeskommuner er påført trekk i rammetilskuddet
som ikke samsvarer med det faktiske elevtallet ved fagskolene. Flertallet forutsetter
at departementet rydder opp i slike eventuelle forhold, slik at
fylkeskommunene og fagskolene får de tilskudd de er berettiget
til gitt de gjeldende regler.
Flertallet vil på denne
bakgrunn igjen understreke behovet for en ny finansieringsordning
for fagskolene som sikrer en nødvendig forutsigbarhet.
Flertallet vil påpeke
at en videreføring av bevilgningsnivået for 2004
ikke vil gi rom for tilskudd til nye tilbud, samtidig som flere
næringer har behov for fordypning innen en yrkesrettet
fagutdanning. Et eksempel er landbruket der økt krav til
effektivitet og næringsutvikling fører til et økt
behov for nye fagskoletilbud innen naturbruk og landbruksbasert
næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative forslag der bevilgningen til tekniske fagskoler er økt
og der det er lagt inn en bevilgning til godkjente private fagskoler
for å åpne for likebehandling i finansiering også innenfor
fagskolesektoren.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å styrke
bevilgningen til de tekniske fagskolene med 70 mill. kroner utover
Regjeringens forslag for å imøtekomme økningen
i antall studenter, nye tilbud og en nødvendig prisjustering
av tilskuddet.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 535 492 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener folkehøyskolene er en verdifull del av
skolesystemet som fremmer allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling.
Flertallet mener folkehøyskolene
representerer et viktig tilbud for mange unge. Gjennom et år
på folkehøyskole får elevene sjansen
til å prøve seg på nye fag, fordype seg
i noen emner og få en mulighet til å reflektere
over hvilken utdanning de skal ta i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at Folkehøgskolerådet
har oppgaver knyttet til samordning av folkehøgskolenes arbeid,
og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på post
71 Folkehøgskolerådet med 300 000 kroner mot å redusere
post 70 Tilskudd til folkehøgskoler tilsvarende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 184 388 000 under dette kapitlet.
Departementet foreslår å redusere
støtten til studieforbund og til fjernundervisning med
henholdsvis 9 og 5 mill. kroner av hensyn til det samlede budsjettopplegget.
Komiteen merker seg
at departementet viderefører støtten til Kvinneuniversitetene,
Norsk fredssenter, Studiesenteret Finnsnes og til voksenopplæringsorganisasjoner.
Komiteen mener at det er viktig å sikre
tiltak som kan bedre sysselsettingen og legge til rette for at arbeidstakere
kan tilegne seg ny kompetanse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til det tilbudet som studieforbundene gir befolkningen. Flertallet mener
at mange av disse tilbudene er viktige, spesielt for befolkningen
i distriktene som har begrenset tilgang på tilbud fra det offentlige
utdanningssystemet. Flertallet mener at studieforbundene
er viktige for å nå målene i Kompetansereformen.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, viser
til fellesmerknaden under dette kapitlet i Budsjett-innst. nr. 12
(2003-2004). Dette flertallet ser studieforbundene
og andre frivillige organisasjoner som viktige aktører
i arbeidet med å realisere målet om livslang læring
for alle og en aktiv kulturformidling.
Dette flertallet viser til Voksenopplæringsprosjektets
rapport som kom i juli 2003, og ber om at en gjennomgang av voksenopplæringsloven
på bakgrunn av denne rapporten legges frem for Stortinget
på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Regjeringen på nytt velger å saldere budsjettet
ved å redusere tilskuddet til studieforbundene med 8,6
mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at til tross
for at aktiviteten i studieforbundene er en viktig komponent i gjennomføringen
av Kompetansereformen, velger Regjeringen å redusere tilskuddet
til voksenopplæring i regi av studieforbundene med hele
30 pst. denne stortingsperioden. Disse medlemmer viser
til situasjonen i Sverige, som i utgangspunktet har en sterkere
statlig finansiering av opplæringstilbud i regi av studieforbund
enn i Norge, nå velger å øke dette engasjementet
ytterligere.
Disse medlemmer har merket seg
at flere studieforbund de siste årene har brukt
av egenkapitalen for å opprettholde aktiviteten, men at
situasjonen nå er så prekær at det vil
føre til nedleggelse av lokale avdelinger, avvikling og
sentralisering av en rekke kurstilbud, strengere krav til oppfyllingsgrad
for å sette i gang kurs og redusere tilbud til utsatte
grupper.
Disse medlemmer vil påpeke
at desentraliserte tilbud i regi av studieforbund ofte er det eneste
realistiske muligheten for å skaffe seg etter- og videreutdanning
ved at disse tilbudene gis der folk bor og lar seg kombinere med
livssituasjonen. Disse medlemmer mener det er dårlig
ressursutnyttelse å frata en rekke voksne muligheten til
kompetanseheving som har en verdi både for den enkelte,
men også for arbeidslivet og aktiviteten i lokalsamfunnet.
Disse medlemmer viser til at
en reduksjon i tilskudd til studieforbund også vil ramme
virksomheten til en rekke barne- og ungdomsorganisasjoner som driver
verdifullt opplæringsarbeid innen organisasjonsarbeid og
demokratiopplæring.
Disse medlemmer vil påpeke
at en reduksjon i tilskudd til studiearbeid, også vil ramme
det frivillige kulturlivet og dets muligheter til videreutvikling
der voksenopplæringsmidler har ført til at Norge
har utøvere og ensembler på elitenivå,
blant annet innen kor og korps.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er et politisk ansvar å legge
til rette for gode læringsarenaer for voksne, slik at de
som ønsker å ivareta, videreutvikle og erverve
kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen nå i flere år
har kuttet i tilskuddet til studieforbundene. Studieforbundene er
et viktig redskap for å nå målene i Kompetansereformen,
og de samlet i 2003 over 700 000 voksne deltakere til ulike etter-
og videreutdanningskurs. Flere av studieforbundene driver
dessuten virksomhet særskilt rettet mot grupper som etter
lov om voksenopplæring skal prioriteres. Dette er blant
annet grupper som har spesielle behov for tilrettelegging av opplæringen,
og som ikke hadde hatt råd eller anledning til å delta,
dersom de selv skulle båret hele kostnaden for et tilpasset
studietilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringen igjen kutter i sentrale voksenopplæringstiltak. Disse
medlemmer mener at det er behov for å videreføre
aktiviteten i studieforbundene og foreslår å øke
bevilgningen med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ikke at aktivitetsnivået til voksne som søker
læring gjennom studieforbundene skal reduseres, og foreslår å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner til studieforbundene i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke
tilskuddet til studieforbund med 30 mill. kroner mer enn Regjeringens
forslag i 2005, noe som innebærer en økning på 21,4
mill. kroner i forhold til inneværende år.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), der en samlet komité uttrykte
følgende:
"Komiteen viser til at studietilbud i regi av fjernundervisningsinstitusjonene
er for mange voksne eneste mulighet til kompetanseheving, fordi
tilbudet her er fleksibelt i forhold til arbeidssituasjon og omsorgsoppgaver.
Komiteen ser aktiviteten som tilbys gjennom fjernundervisningsinstitusjonene
som et nødvendig supplement i realiseringen av Kompetansereformen
ved siden av det tilbudet som gis gjennom fylkeskommunene.
Komiteen
vil vise til at fjernundervisning og internettbasert læring
er viktige verktøy for realiseringen av Kompetansereformen.
Flere av institusjonene innenfor dette feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg tilpasset
ulike livssituasjoner og bosteder, og gir således mange
mulighet til å ta kompetansegivende utdanning."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at fjernundervisning
og nettbasert læring er viktige verktøy for realiseringen
av Kompetansereformen. Flere av de 12 utdanningsinstitusjonene innenfor
dette feltet tilbyr fleksible undervisningsopplegg som er tilpasset ulike
livssituasjoner og bosteder, og gir mange voksne utdanningsmuligheter.
Selv om brevinnsending fremdeles er den vanligste kommunikasjonsformen,
har bruken av IKT som middel for læring og kommunikasjon
tiltatt fra 2002 og fram til i dag. Dette vil gjøre utdanningstilbudene
for voksne enda mer tilgjengelige og er en utvikling av voksenopplæringssektoren
som det er viktig å støtte opp om.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at Regjeringen igjen kutter i sentrale voksenopplæringstiltak. Disse
medlemmer mener at det er behov for å videreføre
aktiviteten til fjernundervisningen og foreslår å øke
bevilgningen med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der prioriteringen av dette formål
fremvist i tidligere års budsjetter videreføres
gjennom forslag om økt bevilgning på ca. 19 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot Regjeringens foreslåtte kutt i det statlige tilskuddet
til fjernundervisning på 5 mill. kroner, og foreslår å øke
bevilgningen med 15 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker
seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet
med 5 mill. kroner noe som betyr at denne Regjeringen til sammen
har redusert statstilskuddet til denne virksomheten med 62 pst. Dette
medlem vil peke på at fjernundervisningsinstitusjonene
er viktige i realiseringen av kompetansereformen og gir voksne en mulighet
til å kombinere jobb og familieliv med kompetanseheving. Dette
medlem ser det som svært uheldig at en reduksjon
i aktiviteten innenfor fjernundervisning vil frata voksne i distriktene
mulighet til etter- og videreutdanning, noe som også vil
ramme næringslivets behov for oppdatert og økt
kompetanse. En annen gevinst ved fjernundervisning er, etter dette medlems oppfatning, økt
digital kompetanse som følge av den nettbaserte undervisningen.
Dette medlem vil vise til at
fjernundervisningsinstitusjonene representerer nasjonal og internasjonal spisskompetanse
som bør opprettholdes.
Dette medlem er bekymret for
at Regjeringens budsjettforslag vil medføre mindre mangfold
i tilbudet, lavere FoU-virksomhet og høyere priser for
deltagerne, noe som vil kunne føre til lavere deltagelse
og ekskludere mange interesserte.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet
til fjernundervisning med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at Fredssenteret i Narvik i samarbeid med Krigsminnemuseet har arbeidet
aktivt med dokumentasjon av historiske hendelser kombinert med pedagogiske
oppgaver mot det regionale skoleverk omkring demokratiutvikling,
konflikthåndtering og menneskerettigheter.
I likhet med Holocaustsenteret i Oslo, Arkivet
i Kristiansand og Falstadsenteret i Levanger gir disse institusjonene
viktige bidrag til historieforståelse og fredsforebyggende
tiltak.
Komiteen vil be departementet
vurdere statstilskudd til drift av Fredssenteret i Narvik på lik
linje med de øvrige nevnte institusjoner, og vil spesielt
påpeke nødvendigheten av at det utvikles gode
samarbeidsrelasjoner mellom Fredssenteret i Narvik og Fredsstudiet i
Tromsø, slik at bevilgningene til begge institusjoner kan
utnyttes best mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å synliggjøre
Narvik Fredssenters finansielle behov, og viser til flertallets
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000) der "flertallet
ber departementet vurdere økonomisk støtte til
denne organisasjonen". Disse medlemmer ber departementet
følge opp anmodningen fra 1999.
Disse medlemmer mener at Narvik
Fredssenter driver et viktig opplærings- og formidlingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
1 mill. kroner til Narvik Fredssenter i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
bevilgning til Narvik Fredssenter innenfor rammen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
1 mill. kroner til Narvik Fredssenter i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
kvinneuniversitetene gir viktige utdanningstilbud innenfor voksenopplæringssektoren. Utdanningstilbudene
ivaretar distriktshensyn og retter seg særlig mot kvinner. Disse
medlemmer er bekymret over den vanskelige finansielle situasjon
som Kvinneuniversitetet på Løten befinner seg
i.
For å sikre fortsatt virksomhet
foreslår komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å bevilge
1 mill. kroner ekstra over post 72 til Kvinneuniversitetet på Løten
i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke
tilskuddet til Kvinneuniversitetet på Løten med
1 mill. kroner utover Regjeringens forslag i proposisjonen, for å sikre
fortsatt drift av virksomheten.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 54 035 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at reduksjonene i
dette kapitlet i det vesentlige skriver seg fra overføring
av forskningsavdelingen ved VOX til NTNU.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 38 397 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
omtalen i proposisjonen og Læringssenterets tilstandsrapport
for utdanningssektoren for 2003, der det framkommer at dagens søkerstatistikk
ikke gir et reelt bilde av voksnes interesse for, eller deltakelse
i, videregående opplæring. Det er derfor etter komiteens oppfatning
en stor utfordring å bedre statistikkgrunnlaget slik at
det gir en helhetlig og korrekt informasjon som omfatter alle voksne
utdanningssøkende. Komiteen mener at det
er nødvendig å få en bedre oversikt over
behovet og innretningen på den opplæringen som
tilbys voksne, for å sikre at voksnes lovfestede rett til
grunnopplæring er reell.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 35 700 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen på post
21 med 16 mill. kroner. I 2005 vil programmet i hovedsak finansiere
forsøk av ulike modeller for finansiering av livsopphold
under utdanning. Reduksjonen innebærer at færre
modeller for finansiering av livsopphold kan prøves ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Kompetanseutviklingsprogrammet har vært en viktig del
av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet har bidratt
til å utvikle arenaer for samarbeid mellom aktører
i arbeidslivet og utdanningssystemet, og vært førende
i utformingen av utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena.
Disse medlemmer viser til at
liten vilje til finansiering av livsopphold for voksne under utdanning,
har vært et problem for realisering av Kompetansereformen. Disse
medlemmer fremmet derfor forslag om å iverksette
forsøk hvor voksnes læring skal finansieres i
et spleiselag mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere, for å vinne
erfaring med hvordan vi kan løse dette problemet. Disse
medlemmer er glade for Stortingets tilslutning til forslaget
og er tilfreds med at departementet nå vil igangsette forsøk
gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at Kompetanseutviklingsprogrammet de to siste årene
hovedsakelig har drevet med informasjons- og spredningsarbeid innenfor
voksenopplæringssektoren. Disse medlemmer mener nå at
andre aktører i sektoren, deriblant VOX, studieforbundene
og fjernundervisningsinstitusjonene, kan ivareta dette arbeidet,
og foreslår å kutte i tilskuddet til programmet
med 30 mill. kroner. De resterende 5,7 mill. kroner som gjenstår,
brukes til å videreutvikle Kompetanseutviklingsprogrammet
til forsøksprosjekter for modeller for finansiering av
livsopphold for voksne under utdanning.
Programkategori 07.60 Høgre utdanning
omfatter universiteter og høyskoler under Utdannings- og
forskningsdepartementet, ulike fellestiltak innenfor sektoren,
studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter.
Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles
av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, jf. budsjettforslag
for Moderniseringsdepartementet kap. 2445.
Departementets bevilgningsforslag under programkategorien
som helhet innebærer en økning på 3,5
pst. når en ser bort fra tekniske endringer. Den resultatbaserte
undervisningsfinansieringen øker med ca. 274 mill. kroner
i forhold til 2004-budsjettet for statlige og private institusjoner.
86 mill. kroner foreslås bevilget til 100 nye doktorgradstillinger
fra høsten 2005. Helårseffekten av de 200 nye
doktorgradstillingene som ble tildelt i 2004, er også lagt
inn i budsjettforslaget.
Av hensyn til det samlede budsjettopplegget
foreslår departementet å redusere budsjettrammen
for universiteter og høyskoler med ca. 78 mill. kroner
gjennom en reduksjon på 4 000 studieplasser. En del av
denne reduksjonen tenkes å finansiere økningen
i utgifter til husleie for bygg som er innenfor husleieordningen
og som blir ferdigstilt i 2004-2005. I forbindelse med byggeprosjekter
i universitets- og høyskolesektoren foreslås utstyrsbevilgningen
styrket med ca. 175 mill. kroner.
Komiteen peker på at
gode lokaler er en viktig forutsetning for å sikre kvalitet
i utdanningen. En rekke byggeprosjekter er under planlegging eller
er igangsatt. Komiteen mener det er behov for avklaring
av forhold knyttet til bygg- og eiendomsforvaltning i sektoren,
herunder også museer og kulturhistoriske bygninger. Komiteen er
kjent med at Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere
bygge- og eiendomspolitikken i staten og som skal fremlegge rapport våren
2005. Komiteen forutsetter at departementet deretter
legger dette frem for Stortinget med sikte på avklaring
av forhold knyttet til behandling av nye bygg, finansiering av nye
bygg, husleiespørsmål og inndekning av nødvendig
vedlikehold for å ivareta egen bygningsmasse.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til reduksjonen i
budsjettrammene til universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer viser videre til at kapasiteten i høyere
utdanning er slik at om lag halvparten av årskullene kan
ta høyere utdanning. Den enkelte institusjon har ansvar
for å utnytte den studiekapasiteten det er gitt bevilgning
til. Disse medlemmer mener det er bedre med begrunnede
kutt i aktivitet hvor en tar hensyn til prioriterte utdanninger
og arbeidsmarkedet, enn generelle kutt i basisbevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen
og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets-
og høgskole-sektoren med totalt 78 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til at det ved opptak til høyere
utdanning i år var en økning i antallet kvalifiserte
søkere som ikke kom inn på ønsket studium.
Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet 19-åringer
vil øke med 20 pst. fram mot 2009. En reduksjon i antall
studieplasser vil på denne bakgrunn føre til at
et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag på søknad
om studieplass i årene som kommer. Disse medlemmer vil
også påpeke at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget
vil kunne føre til redusert forskningsinnsats, som
følge av at undervisning prioriteres på bekostning av
vitenskapelig ansattes mulighet til å forske. Disse medlemmer vil
understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås å redusere basisbevilgningen til
universiteter og høyskoler med 78 mill. kroner. Reduksjonen
begrunnes med at studenttallet foreslås kuttet med 4 000
studenter fra 1. august 2005. Disse medlemmer viser
til at den nye finansieringsmodellen for universiteter og høyskoler
forutsetter at styring gjennom studentmåltall er forlatt. Disse
medlemmer reagerer derfor på at Regjeringen nå prøver å knytte
basisbevilgningen til et bestemt studenttall. Disse medlemmer viser
til at det er store kostnadsvariasjoner mellom de ulike studiene.
Kutt i basisbevilgningen kan derfor ikke relateres til et bestemt
antall studieplasser. Disse medlemmer mener at institusjonene
selv må fordele eventuelle kutt i basisbevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke
bevilgningene til universitetene og høyskolen tilsvarende
Regjeringens kutt på 78 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti setter
av 100 mill. kroner i basisbevilgning innenfor rammen og vil understreke
at bevilgningen skal benyttes til å opprettholde antallet
studieplasser.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen
i budsjettet for 2005 gjennomfører både reduksjon
i basisbevilgning og reduksjon i antall studieplasser.
Disse medlemmer har merket seg
at antall søkere til høgre utdanning har økt
de siste årene. I løpet av de neste fem årene
vil antall 19-åringer øke med bortimot 20 pst.
Dette vil antakelig føre til ytterligere søkerpress. Disse
medlemmer mener derfor at det er uheldig at Regjeringen
vil pålegge institusjonene å redusere opptaket.
Disse medlemmer har merket seg
at en av årsakene til at driftsrammen for institusjonene
er redusert er at Regjeringen ikke har konsekvensjustert rammen
for økte leieutgifter ved overtakelse av nybygg. Disse
medlemmer viser til at sektoren fortsatt har behov for omfattende
nybygg og at lokaler av god standard er en viktig del av Kvalitetsreformen.
Det er derfor nødvendig å få en bedre
avklaring av behandling og finansiering av byggeprosjekter. Disse
medlemmer viser også til at sektoren også har
et betydelig etterslep mht. byggvedlikehold og at behandling og
finansiering av vedlikehold trenger avklaring.
For øvrig viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der det er lagt inn midler
til inndekning av de 4 000 studieplasser som er fjernet, både
midler til den enkelte institusjon og nødvendig økning
innen utdanningsfinansiering gjennom Lånekassen.
Disse medlemmer viser også til
sitt alternative budsjett når det gjelder behandling av
prioriterte byggeprosjekter i sektoren. Disse medlemmer har via
rammeområde 1 lagt inn 20 mill. kroner. til oppstartsbevilgning
for UiO prosjekt IFI II, 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning
for samlokalisering av Høyskolen i Vestfold og 10 mill.
kroner som tilskudd til Studentsamskipnaden i Stavanger øremerket
studentidrettsbygg.
Komiteen viser til
at det arbeides med å utvikle forskningsfinansieringskomponenten
i finansieringsmodellen. Komiteen vil understreke
at det er viktig at en utvikler komponenter som også kan
stimulere høyskolene til økt satsning på FoU-aktiviteter. Komiteen mener
FoU-aktiviteten bør ha særlig relevans for regional
næringsutvikling.
Komiteen har registrert at et
foregår en diskusjon om forskningens plass etter implementering
av kvalitetsreformen. Komiteen vil understreke at
det er viktig at en klarer å opprettholde et høyt
nivå og et omfang på forskningen som ikke svekker
den grunnleggende forskning som institusjonene har et hovedansvar
for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
derfor understreke at på universitetene må tiden
til det vitenskapelige personalet disponeres slik at minst 50 pst.
avsettes til forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at arbeidet
med likestilling i universitets- og høyskolesektoren må prioriteres
og forsterkes. Disse medlemmer viser til at menn utgjør
84 pst. av professorene, og at det blant forskere er flest menn. Disse
medlemmer har merket seg at av alle offentlige høyere
utdanningsinstitusjoner, hadde kun Kunsthøyskolen i Oslo
en jevn kjønnsfordeling blant professorene. Disse
medlemmer etterlyser tiltak fra departementet som kan bedre
kjønnsbalansen blant det vitenskapelige personalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
i tillegg at ordningen med kalling til professor II-stillinger bør
avskaffes, og at universiteter og høyskoler årlig
bør framvise statistikk over kjønnsfordelingen
blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger.
Andre tiltak som disse medlemmer støtter,
er mentorordninger for kvinner.
Komiteen vil peke
på at utviklingen i nordområdene knyttet til olje-
og gassektoren, næringsutvikling i arktiske farvann, klimaendringer,
ressursovervåking, langsiktig bærekraftig og optimal ressursutnyttelse
samt utvikling av nye produkter og tjenester basert på mulighetene
og utfordringene i nordområdene, stiller stadig nye krav
til utvikling av ny kunnskap, og dermed økt forskningsinnsats.
Komiteen ser meget positivt på at
både Universitetet i Tromsø og høgskolene
i landsdelen tar denne utfordringen alvorlig, og prioriterer egne
forskningsmidler og undervisning mot disse nye kunnskapsintensive
områdene. Samtidig er det begrenset hvor mye ressurser
som kan settes av til nye fagområder, uten at dette får
utilsiktede og uønskede virkninger for andre prioriterte
og allerede etablerte fagområder ved lærestedene. Komiteen viser
til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og konstaterer
at det er igangsatt flere undervisningstilbud og forskningsprosjekter
innenfor dette området, både gjennom kunnskapsoppbygging
internt i institusjonene og gjennom samarbeid med internasjonalt
anerkjente læresteder. Komiteen er også kjent
med at noe av denne positive virksomheten er i ferd med å stoppe
opp eller bli reversert på grunn av manglende ressurser
og finansiering.
Komiteen ber departementet bidra
til at igangsatte studietilbud og forskningsprosjekter med bakgrunn
i nye utfordringer i nordområdene kan bli videreført. Dette
gjelder f.eks. oppbyggingen av ingeniørutdanning innenfor
prosess- og gassteknologi. Komiteen ser det også som
naturlig at de forsknings- og kunnskapsmessige utfordringer i Nord-Norge
blir nærmere behandlet i forskningsmeldingen.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 3 178 787 000 under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at tallet på avlagte 60-studiepoengsenheter ved
Universitetet i Oslo har økt med 1 462.
Komiteen merker seg videre at
universitetet har en positiv utvikling i antallet søkere
til institusjonen.
Komiteen er kjent med at Kvalitetsreformen
ser ut til å fungere etter hensikten ved universitetet.
Blant annet er stryk- og frafallsprosentene redusert, og undervisningsmetodene
lagt om.
Domus Academica (Urbygningen) ble gjenåpnet
30. september i år etter omfattende restaurering. Urbygningen
er nå satt i den stand den opprinnelig var, og er tatt i
bruk som undervisningsbygg. Komiteen er tilfreds med
at restaureringen er sluttført. I tillegg til å tjene som
undervisningsbygg er Urbygningen en del av den nasjonale kulturarven. Komiteen mener
Urbygningen på denne måten bidrar til å belyse
at Universitetet i Oslo har en spesiell stilling med bakgrunn i
sine nasjonale forpliktelser, sin størrelse og sin innretning
som breddeinstitusjon.
Komiteen er meget tilfreds med
at bevilgningen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling
i Norge økes med 14 mill. kroner. Senteret har en viktig
nasjonal rolle, og vil i 2005 flytte inn i nyrehabiliterte lokaler
i Villa Grande.
Universitetet i Oslo vektlegger internasjonalisering både
ved å legge til rette for at studentene kan ta deler av
alle studieprogrammene i utlandet, og ved å være
en aktiv deltaker i Erasmus Mundus-programmet.
Komiteen viser til at Universitetet
i Oslo har styrket fokuset på formidling av institusjonens
forskning og øvrige virksomhet. Tallet på publikasjoner økte
fra 2002 til 2003, og universitetet har opprettet en egen enhet
for kommersialisering av forskningsresultater. Dette synes komiteen er
en positiv utvikling.
Universitetet prioriterer å bruke ressurser
på sine tre Sentre for fremragende forskning, og komiteen merker
seg at institusjonen stadig søker å utvikle seg innenfor
forskning. Komiteen har registrert at universitetet
har valgt å bruke midler på å tiltrekke
seg dyktige forskere gjennom stipendprogram og ekstra driftsmidler
til nyansatte forskere. Likevel vil komiteen peke
på at universitetet har utfordringer når det gjelder
kvaliteten på forskningen.
Komiteen viser til at både
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr.
12 (1999-2000) spesielt nevner behovet for et nytt bygg for informatikkstudiene
ved Universitetet i Oslo, det såkalte IFI II-bygget. Dette
er et helt sentralt prosjekt for å realisere den nødvendige
opptrappingen på IKT-området. De eksisterende
lokalitetene for disse studiene er sprengte, og lokalitetene gir
et dårlig læringsmiljø. Komiteen mener
situasjonen for informatikkstudiene ved Universitetet krever snarlig
byggestart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, merker seg at departementet
også i budsjettforslaget for 2005 setter dette byggeprosjektet
helt øverst på listen over de neste byggene som
vil få startbevilgning. Flertallet viser
for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12
(2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader
angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Universitetet i Oslo med 13,3 mill. kroner. Det vises i den forbindelse
til økningen over kap. 281 post 1. Disse medlemmer foreslår
en startbevilgning på 10 mill. kroner til IFI II-bygget
ved Universitetet i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling
innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker
behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag
4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Universitetet i Oslo sin del foreslås
en reduksjon på 13,3 mill. kroner, tilsvarende 683 studieplasser. Disse
medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha
et omfang som imøtekommer både samfunnets behov
og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og
foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet
i Oslo med 15 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Universitetet i Oslo får redusert statstilskuddet
med 13,3 mill. kroner, tilsvarende 683 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og universitetet økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Universitetet i Oslo med 13,3 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 1 882 391 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføring
av kvalitetsreformen. Komiteen har merket seg at
universitetet rapporterer om gode resultater for studenter som startet
høsten 2003. Komiteen tolker det slik at
reformen har fungert etter hensikten.
Komiteen har merket seg at universitetet
har bygget ut og styrket samarbeidet med andre forskningsinstitusjoner
i regionene. Komiteen mener det er viktig å få til
samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorgrenser og mener
dette må videreføres. Komiteen ser
positivt på at universitetet også har invitert
til samarbeid om oppbygging av teknologioverføringskontor.
Dett kan bli viktig i arbeid med å bygge opp nødvendig
kompetanse på området.
Komiteen er kjent med at Hordaland
fylkeskommune ønsker å samlokalisere en sentral
tannklinikk for Bergen med det planlagte odontologibygget. Ved en samlokalisering
vil en oppnå nærmere kontakt mellom den utøvende
tannhelsetjenesten og tannlegeutdanningen. Komiteen mener
det er viktig at prosjekteringsarbeidet følges opp slik
at planene om samlokalisering kan realiseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers
innledningsmerknader angående budsjettrammene til universiteter
og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Universitetet i Bergen med 7,8 mill. kroner. Det vises i den forbindelse
til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling
innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker
behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000
studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Universitetet i Bergen sin del foreslås
en reduksjon på 7,8 mill. kroner, tilsvarende 400 studieplasser. Disse
medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha
et omfang som imøtekommer både samfunnets behov
og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og
foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet
i Bergen med 15 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Universitetet i Bergen får redusert statstilskuddet
med 7,8 mill. kroner, tilsvarende 400 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning
prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og universitetet økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Universitetet i Bergen med 7,8 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteen viser til
sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004), der komiteen
uttaler:
"Komiteen viser til at på departementets
liste over byggeprosjekter som det ikke er gitt bevilgning til,
men som er sendt til Statsbygg for vurdering, er Odontologibygget
prioritert som nr. 2. Komiteen er kjent med at universitetet har
satt av midler slik at Statsbygg kan gjennomføre en begrenset
plan- og designkonkurranse. Komiteen vil understreke at det er viktig
at arbeidet føres videre fram mot prosjektering for å opprettholde framdriften."
For å unngå forsinkelser
i byggeprosjektet foreslår komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet at det bevilges 10 mill. kroner til Odontologibygget
i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen forutsetter at Statsbygg innenfor
rammen av egne budsjetter påtar seg ansvar for å opprettholde fremdriften
i prosjekteringsarbeidet og at dette fortsetter uten forsinkelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til forslaget i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
10 mill. kroner til Odontologibygget i statsbudsjettet for 2005
for å sikre den videre framdriften i prosjektet.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 2 572 879 000 under dette kapitlet.
Komiteen merker seg
at budsjettrammen er økt i forbindelse med overføringen
av forskningsavdelingen ved Voksenopplæringsinstituttet
(VOX) til NTNU.
Komiteen merker seg også at
det som følge av avvikling av ordningen med kjøp
av utenlandsplasser i medisin som ble administrert av NTNU, er videreført en økning
i opptaket på ordinære studieplasser i medisin
ved institusjonen.
Komiteen viser til at det har
vært en nedgang i søkningen til realfag og teknologiutdanningene,
og at NTNU arbeider med å styrke rekrutteringen til disse fagene,
bl.a. ved skolebesøk, annonsering og fadderordning for
kvinner.
Komiteen er positiv til at NTNU
vil øke samarbeidet ytterligere med samfunns- og næringsliv
med hensyn til innovasjon, forskning og studietilbud, herunder etter-
og videreutdanning. Komiteen mener at et samarbeid
med høgskolene i regionen vil styrke mulighetene for teknologioverføring.
Komiteen er opptatt av den rolle
NTNU har fått med å være nasjonal pådriver
innenfor universitets- og høgskolesektoren når
det gjelder å gjøre utdanningen tilgjengelig for
funksjonshemmede.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader
angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
NTNU med 10,6 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen
over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling
innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker
behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag
4 000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For NTNU sin del foreslås en reduksjon
på 10,6 mill. kroner, tilsvarende 544 studieplasser. Disse
medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha et
omfang som imøtekommer både samfunnets behov og
den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener at
Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og foreslår å styrke
bevilgningene til NTNU med 15 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet får
redusert statstilskuddet med 10,6 mill. kroner, tilsvarende 544
studieplasser. Dette medlem har merket seg at reduksjonen
kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette
medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store
konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon
i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng
de påfølgende årene og dermed redusere
universitetets finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning
prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og universitetet økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges teknisk- naturvitenskaplige universitet med 10,6 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 1 105 136 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
den store betydningen Universitetet i Tromsø har for høyere
utdanning, forskning og næringsliv i Nord-Norge. Universitetets
store fagbredde og antall profesjonsstudier i forhold til størrelsen
må sees i en slik sammenheng.
Komiteen viser til at Universitetet
i Tromsø legger vekt på å videreutvikle
en profil som speiler universitetets plassering i nord.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener dette må skje gjennom satsing på marin
forskning, nordområdeforskning, nordlysforskning/romforskning,
samfunnsmedisinsk forskning, forskning om flerkulturelle og flerspråklige
problemstillinger og forskning på det samiske.
Komiteen viser til
at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen
av kvalitetsreformen og at de har lagt vekt på å få til
nyskapende studietilbud med tverrfaglig profil. Komiteen viser
videre til at universitetet har hatt en økning i avlagte
studiepoeng og en nedgang i strykprosent fra 2002-2003, samt at
tallet på søkere til institusjonen har økt.
Komiteen viser til at flere områder
er evaluert av Norges forskningsråd. Evalueringen viser
at universitetet har forskere og forskningsgrupper med god nordisk
og internasjonal standard, men også at nivået
varierer. Komiteen er kjent med at universitetet
etter denne evalueringen gjennomgår virksomheten sin, med
sikte på forbedringer og med relevante tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader
angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Universitetet i Tromsø med 4,7 mill. kroner. Det vises
i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener den høye ledigheten, samt økte krav
til omstilling innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv,
forsterker behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78. mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4000
studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Universitetet i Tromsø sin del
foreslås en reduksjon på 4,7 mill. kroner, tilsvarende
242 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og
foreslår å styrke bevilgningene til Universitetet
i Tromsø med 9 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Universitetet i Tromsø får redusert
statstilskuddet med 4,7 mill. kroner, tilsvarende 242 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere universitetets finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og universitetet økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Universitetet i Tromsø med til sammen 8,7 mill. kroner
utover Regjeringens forslag, hvorav 4,7 mill. kroner går
til å videreføre antall studieplasser og 4 mill.
kroner øremerkes etableringen av studiet Bachelor i luftsfartsfag.
Komiteen viser til
at odontologistudiet har startet opp med ti studieplasser fra høsten
2004, og at kapasiteten gradvis vil bli bygd opp til 40 studenter årlig
fra 2007. Komiteen er fornøyd med etableringen
av studiet, fordi tannlegedekningen i Nord-Norge og Nord-Trøndelag
er lav og behovet for utdannede tannleger i regionen stort.
Komiteen viser til det planlagte
prosjekteringsarbeidet med utvidelse av MH-bygget ved Universitetet
i Tromsø, og understreker viktigheten av at det sikres arealer
for Biosentrum Tromsø.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor komiteen uttalte at beslutningen
om opprettelse av tannlegeutdanning og økt opptak til medisinstudiet
gjør det nødvendig å realisere utvidelsen
av Medisin- og helsefagbygget så snart som praktisk mulig.
Komiteen ba videre departementet igangsette arbeidet med å få fastsatt
romprogram og kostnadsramme for prosjektet. Komiteen vil
understreke at en utvidelse av Medisin- og helsefagbygget er av
stor betydning for utdanningstilbudet ved Universiteter i Tromsø,
og at dette byggeprosjektet må gis høy prioritet.
Komiteen viser til at bygget
er blant de bygg departementet har prioritert innenfor sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at universiteter og
høgskoler selv kan opprette og nedlegge studier i henhold
til sine fullmakter. Det er en utfordring for institusjonene å ha ledige
ressurser til å starte nye fag inntil de gir inntekter i
form av studiepoengproduksjon. I den sammenheng mener disse
medlemmer på generelt grunnlag at institusjonene
må kunne samarbeide med eksterne aktører for å opprette
nye studier. I en oppstartfase må institusjonene også kunne
samarbeide om ekstern finansiering av studiene med andre aktører. Disse medlemmer ber
Regjeringen endre sine budsjettpraksis i tråd med dette.
Disse medlemmer har i denne forbindelse
merket seg at Universitetet i Tromsø ønsker å starte
med flygerutdanning i samarbeid med flygerutdanningsmiljøet
på Bardufoss.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at Universitetet i Tromsø (UiTø) over lengre
tid har arbeidet med å etablere et treårig bachelorprogram
i luftfartsfag i samarbeid mellom UiTø og Norwegian Aviation
College AS (NAC). Disse medlemmer er kjent med det
faglige samarbeidet mellom UiTø og NAC, og de viktige tiltakene for å videreutvikle
dette, sett i et luftfartsfaglig perspektiv. Disse medlemmer viser
videre til at samferdselskomiteen og kirke- utdannings- og forskningskomiteen
har støttet etableringen av flygerutdanning på Bardufoss.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2003-2004), der samtlige partier var positive til etableringen
av en norsk trafikkflygerutdanning på Bardufoss i samarbeid
mellom UiTø og NAC. Disse medlemmer viser
også til at flertallet i samferdselskomiteen i Innst. S.
nr. 227 (2001-2002) støttet denne utdanningen, som vil øke
kompetansenivået og sikkerheten innen norsk luftfart. Disse
medlemmer mener at bachelor-programmet i luftfartsfag vil
tilby kompetanse innen luftfart som i dag er etterspurt både nasjonalt
og internasjonalt.
I Budsjett-innst. nr. 12 (2003-2004) ba flertallet
om at det ble satt i gang tiltak slik at utdanningen kunne iverksettes
så snart som mulig. Disse medlemmer er kjent
med at bachelor-programmet fremdeles ikke er iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
2 mill. kroner til Universitetet i Tromsø til oppstart
av bachelor-program i luftfartsfag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at 2 mill. kroner av de økte bevilgningene til Universitetet
i Tromsø skal gå til oppstart av bachelor-program
i Luftfartsfag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
4 mill. kroner i 2005 til oppstart av bachelor-program i luftfartsfag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 250 383 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
NHH med 1,1 mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen
over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Norges Handelshøyskole sin del
foreslås en reduksjon på 1,1 mill. kroner, tilsvarende
56 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene
til Norges Handelshøyskole med 1 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges handelshøgskole får redusert
statstilskuddet med 1,1 mill. kroner, tilsvarende 56 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke
at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere Norges handelshøgskoles finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges handelshøyskole med 1,1 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 87 033 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Norges Arkitekthøyskole med 370 000 kroner. Det vises i
den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Arkitekthøyskolen i Oslo sin del
foreslås en reduksjon på 379 000 kroner, tilsvarende
19 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene
til Arkitekthøyskolen i Oslo med 500 000 kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Arkitekthøgskolen i Oslo får redusert
statstilskuddet med 379 000 kroner, tilsvarende 19 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Arkitekthøgskolen i Oslo med 379 000 kroner utover
Regjeringens forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 113 827 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, er kjent med at anleggsmassen ble oppført
i 1966/1967, og at det nå er et stort og til dels
akutt behov for vedlikehold og utbedringer. Flertallet ber departementet
foreta en nærmere vurdering av vedlikeholdssituasjonen
og gi en redegjørelse for behov."
Flertallet peker på at
en slik vurdering ikke foreligger og ber om at dette blir gjort
i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Norges idrettshøyskole med 491 000 kroner. Det vises i
den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Norges idrettshøyskole sin del
foreslås en reduksjon på 491 000 kroner, tilsvarende
25 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og
foreslår å styrke bevilgningene til Norges idrettshøyskole
med 500 000 kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges idrettshøgskole får redusert
statstilskuddet med 491 000 kroner, tilsvarende 25 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges idrettshøgskole med 491 000 kroner utover Regjeringens
forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 149 304 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til brev til komiteen fra Norges musikkhøgskole av
26. oktober 2004, der det fremgår at studenttallet for musikkutdanningen
i Oslo har vært uendret i 30 år. Søkermassen
har de siste årene vært betydelig større enn
det antallet studenter som det har vært mulig å ta inn
ved skolen, og det er meget gode arbeidsmuligheter for studentene
når de er ferdig med sin utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Norges musikkhøyskole med 546 000 kroner. Det vises i den
forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Norges musikkhøyskole sin del foreslås
en reduksjon på 546 000 kroner, tilsvarende 28 studieplasser. Disse
medlemmer vil understreke at utdanningstilbudet skal ha
et omfang som imøtekommer både samfunnets behov
og den enkeltes ønsker. Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag ikke imøtekommer noen av dem, og
foreslår å styrke bevilgningene til Norges musikkhøyskole
med 1 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges musikkhøyskole får redusert
statstilskuddet med 546 000 kroner, tilsvarende 28 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil
påpeke at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning
prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges musikkhøgskole med 546 000 kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at Norges musikkhøyskole og de tidligere musikkonservatoriene f.o.m.
i høst har igangsatt et talentutviklingsprogram for unge
musikere som et treårig prøveprosjekt. Bakgrunnen
er bevilgning gitt i budsjett for 2004 og flertallsmerknad i Innst.
S. nr. 214 (2001-2002):
"Flertallet anser det som viktig å bedre
talentutviklingen, og støtter departementets forslag med
et samarbeid mellom Norges musikkhøyskole, musikkskoler
og videregående skoler for bedre å ivareta talenter
i aldersgruppen under 19 år."
Disse medlemmervil
peke på at den foreslåtte bevilgning over kap.
281 post 1 går til finansiering av andre året
for studenter som fikk stipend i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norges musikkhøyskole
og de tidligere musikkonservatoriene fra og med i høst
har igangsatt et talentutviklingsprogram for unge musikere. Bakgrunnen
for talentutviklingsprogrammet er Stortingets vedtak, jf. Innst.
S. nr. 214 (2001- 2002), og bevilgning over statsbudsjettet i 2004.
Det har vært bred politisk enighet om viktigheten av å ivareta
unge musikktalenter. Disse medlemmer reagerer derfor
på at Regjeringen ikke følger opp dette forsøksprosjektet
med tilstrekkelige bevilgninger for 2005. Regjeringen foreslår å tildele programmet
2 mill. kroner i 2005, mens det er nødvendig med en bevilgning
på minimum 3,5 mill. kroner for å videreføre
den virksomheten som nå er etablert. For å unngå at
talentutviklingen av unge musikere stanser fra neste høst,
foreslår disse medlemmer en bevilgning på 2
mill. kroner ekstra til talentutviklingsprogrammet for unge musikere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å bevilge
kun 2 mill. kroner i 2005 til talentutviklingsprogrammet i musikk. Dette
medlem viser til at de elevene som startet opp høsten
2004 er tatt opp for to år i tråd med forutsetningene
for etablering av programmet. En videreføring av disse
plassene i 2005 vil, etter det dette medlem erfarer,
koste 3,5 mill. kroner. Etablering av nye plasser høsten
2005 vil koste ytterligere 1,5 mill. kroner.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag til en høyere budsjettramme
til utdanning enn det budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet gir. Innenfor en høyere budsjettramme ønsket
Senterpartiet å prioritere 3 mill. kroner mer enn Regjeringens
forslag til videreføring av eksisterende plasser i talentutviklingsprogrammet, samt
opptak av nye elever høsten 2005.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 206 798 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002- 2003), der flertallet ba om at
det skulle igangsettes en gradvis overføring av studentsamskipnadens
helsetilbud til den ordinære kommunehelsetjenesten og psykiatriplanen.
I tråd med dette overførte departementet 4,1 mill.
kroner til Helsedepartementet fra 2004. Studentenes allmennhelsetilbud
er nå tilpasset fastlegeordningen, mens det er forutsatt
at det psykiatrisk/psykologiske tilbudet skal innpasses
i en driftstilskuddsmodell, der deler av finansieringen organiseres
ved at tilskudd til helsetjenesten fra Helsedepartementet bakes
inn i rammefinansieringen til helseforetakene. De resterende midlene
skal dekkes ved gjennomføringen av opptrappingsplanen i
psykiatri.
Komiteen forutsetter at studenthelsetjenesten
blir tilpasset de ordinære drifts- og avtalevilkår
for spesialisthelsetjenesten, og legger til grunn at helseforetakene sikrer
studentene et forsvarlig tilbud.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er enig med departementet i at det er viktig at studentene har
et tilbud som er tilpasset deres behov, og at en fremdeles prioriterer
tilskudd utover det som følger av barnehagereformen. Flertallet vil
understreke vertskommunenes ansvar i å følge opp
barnehageforliket også i forhold til private barnehager
og studentbarnehager.
Komiteen medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilskuddet
til studentbarnehager må sees i sammenheng med Regjeringen
sin satsning på barnehager. Denne satsningen førte
til foreldrebetaling på maksimalt 2 750 kroner pr. måned
fra 1. mai 2004. I tillegg skal alle kommuner ha ordninger som tilbyr
barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak
fra foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at tilbud
om studentbarnehage er viktig for barnas utviklingsmuligheter og
for at småbarnsforeldre skal ha mulighet til å kombinere
omsorg for barn med utdanning. Disse medlemmer viser
til barnehageavtalen mellom Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om full dekning og makspris,
på bakgrunn av manglende prioritering av barnehager fra
Regjeringens side.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringspartienes forslag til statsbudsjett innebærer
at det kun skal bygges 9 000 nye barnehageplasser til neste år, hvilket
betyr at løftet om full barnehagedekning ikke nås. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen ikke klarer å følge
opp barnehageavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknader fra Fremskrittspartiet i
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2004-2005) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
angående barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen over
post 75 med 4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i St.prp. nr. 63 (2003-2004) gir en plan for studentboligbygging
hvor behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter er
vurdert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i Innst. S.
nr. 95 (2002- 2003) hvor Stortinget ba Regjeringen komme tilbake
med en plan for studentboligbygging, og til Budsjett-innst. S. nr.
12 (2003- 2004) hvor stortingsflertallet ba Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en plan i Revidert budsjett for 2004. Planen skulle
angi hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging
av flere nye studentboliger i året, og vurdere behovet
for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i Revidert budsjett for 2004 fremmet et opplegg for
studentboligbygging, men mener dette opplegget manglet både
mål og midler for å fremme utbyggingstakten fremover. Disse
medlemmer mener det er viktig at man holder fast ved målsettingen
om å bygge 1 000 nye boliger i året og om å komme
opp i en dekningsgrad på 20 pst. for alle studentsamskipnader.
Det er i dag store forskjeller på hvor stor dekningsgrad
de ulike samskipnadene har.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens opplegg opererer med ulike metoder for å beregne dekningsgraden. Disse
medlemmer ser ingen endrede forutsetninger som skulle tilsi
at man bør endre beregningsmetoden, og mener man må holde
fast ved at dekningsgraden beregnes som den andelen antall hybelenheter
utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har
betalt semesteravgift et år.
Disse medlemmer er uenige i Regjeringens
forslag om nytt finansieringssystem for bygging av studentboliger. Disse
medlemmer mener et slikt system totalt sett vil øke
kostnadene for student-samskipnadene, og at en slik finansieringsordning
vil gjøre bygging, vedlikehold og utleie av studentboliger mindre
forutsigbart og mer sårbart for rentesvingninger fremover.
En innskrenkning av forhåndstilskuddet og økt
løpetid på lånet vil kunne gi flere boliger
på kort sikt, men på lang sikt skyver man utgifter
foran seg og gjør husleien mer utsatt for renteoppgang. Disse medlemmer går
derfor inn for å beholde dagens finansieringssystem.
Disse medlemmer reagerer dessuten
kraftig på at Regjeringen ikke vil videreføre
kravet om at 10 pst. av studentboligene som bygges skal være
tilpasset funksjonshemmede. Tilgangen på tilpasset bolig
er liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, og dette
hindrer flere fra å ta høyere utdanning og å delta
aktivt i et studentmiljø. Disse medlemmer mener
at målet om at 10 pst. av studentboligene som bygges/rehabiliteres
skal ha livsløpsstandard, er viktig for å sikre
alle en lik rett til utdanning, og at dette målet bør
oppfylles ved hvert enkelt studiested.
Disse medlemmer reagerer på at
Regjeringen også for budsjettåret 2005 foreslår å kutte
i tilskuddet til studentboligbygging. Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen med 46 mill. kroner, samt å redusere tilsagnsfullmakten
ytterligere til ca. 75 mill. kroner. Dette vil innebære
at det i 2005 bare vil bli fordelt tilsagn til ca. 350 nye enheter. Disse
medlemmer mener et slikt aktivitetskutt er uakseptabelt, tatt
i betraktning av at det allerede i dag bygges for få boliger
og at dekningsgraden er for lav og varierer svært rundt
om i landet. Disse medlemmer vil understreke at dersom
man skal nå målsettingen om bygging av 1 000 nye
boliger i året og en dekningsgrad på 20 pst.,
så må bygging av studentboliger prioriteres langt
sterkere. Regjeringens foreslåtte kutt, sammen med de forslag
til endringer i tilskuddsatsen som ble fremmet i Revidert budsjett
for 2004, viser etter disse medlemmers oppfatning
alt annet enn politisk vilje til å prioritere boligbygging
for studenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot regjeringspartienes og Fremskrittspartiets kutt i støtten
til bygging av studentboliger, og foreslår å øke
bevilgningen med 26 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgning til bygging av studentboliger økes
med 30 mill. kroner og tilsagnsfullmakten økes med 50 mill.
kroner. Disse medlemmer mener at Regjeringens opplegg
for bygging av studentboliger fremmet i Revidert budsjett for 2004
må suppleres med tiltak som kan sikre økt tilgang
av studentboliger spesielt der dekning fortsatt er lav. Disse
medlemmer legger til grunn at institusjonene i samarbeid
med studentsamskipnadene arbeider for å holde tomgang på et
minimum og løpende kan fremvise ajourførte tall
for slik tomgang.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
studentboligbygging er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel
for å sikre bred rekruttering og adgang til høyere
utdanning, og foreslår å bevilge 150 mill. kroner
mer til dette formålet i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere
tilskuddet til bygging av studentboliger med 46 mill. kroner, men
registrerer at det fortsatt er en geografisk skjevfordeling mellom
studentsamskipnadene når det gjelder dekningsgrad av studentboliger. Dette
medlem vil påpeke at den foreslåtte bevilgningen
gir rom for kun 350 nye studentboliger i 2005, noe som bryter med
målet om 1 000 nye studentboliger årlig fram til
20 pst. dekningsgrad er oppfylt. Dette medlem viser
til merknader fra behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2004, der Senterpartiet gikk imot endringer i finansieringsmodell
for tilskudd til bygging av studentboliger. Dette medlem er bekymret
for at den nye modellen vil kunne føre til en dekningsgrad
som kun favoriserer heltidsstudenter som fullfører studiet
på normert tid og ikke gi et riktig bilde av behovet for
billige boliger for studentene ved lærestedene. Dette
medlem vil også peke på at en reduksjon
i statstilskuddsandelen og lengre løpetid på lån
gitt av Husbanken, vil med et langsiktig rentenivå, kunne
gi økte kostnader for studentsamskipnadene og dermed økt
husleie for studentene.
Dette medlem mener regelen om
at minst 10 pst. av studentboligene skal være tilrettelagt
for funksjonshemmede bør gjeninnføres. Dette
medlem minner om at denne tilskuddsregelen fikk virke for
kort tid til at det er mulig å vurdere effekten når
det gjelder funksjonshemmede studenters studietilbøyelighet.
Det vil med nødvendighet ta noe tid fra boligene er bygget
til tilbudet er gjort kjent og interesserte studenter er klare til å flytte
inn.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke tilskuddet
til studentboliger med 65 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 244 793 000 under dette kapitlet, jf. også kap.
281.
Komiteen viser til
undersøkelser som har påvist forskjeller i finansieringsgrunnlaget
for de likeartede utdanningene ved Kunsthøgskolen i Bergen
og Kunsthøgskolen i Oslo. Etter initiativ fra Stortinget
er forskjellen søkt utlignet til fordel for Kunsthøgskolen
i Bergen gjennom en opptrappingsplan de tre siste årene.
Komiteen merker seg at dette
ikke er omtalt i budsjettforslaget for 2005 og at det heller ikke
er forslag om videre utjevning av bevilgningsnivå.
Komiteen ber derfor Regjeringen
i Revidert budsjett for 2005 redegjøre for status i forhold
til den opptrappingsplanen som hittil er fulgt.
Komiteen er tilfreds med at det
nå settes i gang prosjektering av byggetrinn II.
Komiteen har merket seg at Norge
ikke har en egen scenografiutdanning. Det er etter komiteens oppfatning
svært positivt dersom et samarbeid mellom Kunsthøyskolen
i Oslo og Filmskolen på Lillehammer kan medføre
at et slik studium bli opprettet.
Komiteen vil understreke betydningen
av stipendprogrammet for kunstutdanning og de positive ringvirkninger
dette programmet har hatt for utviklingen av disse skolene. Videre
vil komiteen påpekte at det kun er avsatt
en stipendiat. Komiteen ber Regjeringen utvide ordningen
med to nye stipendiater innen rammen i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at Kunsthøgskolen
i Oslo midlertidig har etablert et studium i klassisk ballett hvor
det ikke kreves generell studiekompetanse. Flertallet viser
til pågående arbeid med endring av opplæringsloven,
og ber departementet vurdere om finansiering av 16-19-åringer
som tar denne utdanningen i klassisk ballett bør ses i
sammenheng med fylkeskommunes ansvar for finansiering av rettighetselever
i videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Kunsthøgskolen i Oslo i samarbeid med Den Norske Operas
Ballettskole, igangsatte et nytt 3-årig BA-tilbud i klassisk
ballett høsten 2003. Bakgrunnen for det nye studiet var behovet
for et fullverdig utdanningstilbud i klassisk ballett i Norge, samt
forventningen om at et nytt operahus i Bjørvika vil kreve
en utvidet og forsterket Nasjonalballett i framtiden.
Disse medlemmer viser til at
høyskolestudiet tar opp studenter rett fra ungdomsskolen,
og derfor faller utenfor KHiOs ordinære virksomhet og ressursramme
som høyskole. Utdanningstilbudet ble gitt oppstartsmidler
fra Utdannings- og forskningsdeparte-mentet for høsten
2003 med 580 000 kroner. På tross av at studiet har stått øverst
på KHiOs prioriteringsliste for nye tiltak, har departementet
ikke bevilget midler for 2004. Dette vil hindre opptak av nye studenter.
Disse medlemmer viser til at
komitéflertallet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004)
vektla betydningen av videreføringen av det nye høgskolestudiet
i klassisk ballett, og ba departementet arbeide for å sikre dette
tilbudet. Disse medlemmer viser også til Innst.
S. nr. 131 (2002-2003) hvor komiteen ba departementet i samarbeid
med kompetanse- og utdanningsmiljøer innenfor ulike kunstfag,
sette i gang arbeid med talentutviklingsprogram for unge mellom 16
og 19 år innenfor utvalgte kunstformer. Det nye høgskolestudiet
i klassisk ballett inngår nå som en del av et
nasjonalt talentutviklingsprogram.
Disse medlemmer mener at Kunsthøgskolen
i Oslo skal kunne tilby og utvikle ballettstudiet på permanent
basis, og at studiet får en fast bevilgning over statsbudsjettet
i tråd med stortingsflertallets tidligere innstillinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge
2 mill. kroner til høgskolestudiet i klassisk ballet i
statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
2 mill. kroner til høgskolestudiet i klassisk ballett i
statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.meld.
nr. 18 (2001-2002) om høyere kunstutdanning, hvor spørsmålet
om scenografiutdanning behandles. Meldingen uttaler følgende:
"Med en egen scenekunsthøyskole ville en
eventuell scenografiutdanning (som Norge mangler) trolig bli lagt
til denne institusjonen, men med fare for å få en
for snever basis. Det vises i den forbindelse til at dagens fem
avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo allerede har utredet
spørsmålet om etablering av scenografi som et samarbeidsprosjekt
mellom avdelingene. Innenfor den faglige smeltedigelen som en samlokalisert
kunsthøyskole vil kunne utvikle seg til, vil det være
langt større muligheter for å ivareta ikke bare
billedkunstens, men også filmens og musikkens scenografiske
behov enn innenfor en scenehøyskole med mindre og mer ensidig
fagstab."
Disse medlemmer viser til at
det i dag ikke eksisterer noen samordnet utdanning for scenografer og
kostymedesignere her i landet. Disse medlemmer vil
påpeke at Kunsthøgskolen i Oslo sitter på faglige
ressurser innenfor flere av de fagområdene som skal til
for å bygge opp en scenografiutdanning, og at samlokaliseringen
i de nye lokalene i Seilduksfabrikken gir gode muligheter til å utvikle
en slik utdanning. Disse medlemmer er kjent med at
KHiO har innledet et samarbeid med Filmskolen på Lillehammer, som
planlegger å igangsette en slik utdanning for film fra
høsten 2005 i samarbeid med KHiO, og at KHiO innenfor denne
samarbeidsmodellen ønsker å ta inn studenter til
en scenografutdanning fra høsten 2005. Dette forutsetter
midler til drift av utdanningen. Kostnadene for KHiO er på rundt
1. mill kroner per kull årlig, dvs. et behov på 500
000 kroner i 2005 og 1 mill kroner i 2006 per kull.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å få igangsatt
et studium i scenografi i et samarbeid mellom Kunsthøgskolen
i Oslo og Filmskolen på Lillehammer, og foreslår å bevilge
500 000 kroner i 2005 for oppstart av scenografiutdanning ved Kunsthøgskolen
i Oslo.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
500 000 kroner i 2005 til oppstart av scenografiutdanning ved Kunsthøgskolen
i Oslo (KHIO) i et samarbeid mellom KHIO og Filmskolen på Lillehammer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til flertallsmerknader i Innst. S. nr. 214 (2001-2002),
der høyere kunstutdanning i Nord-Norge blir drøftet.
Flertallet ber der Regjeringen arbeide videre med spørsmålet
om visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge
en sak for Stortinget. Flertallet viser til viktigheten
av opprettelsen av høyere kunstutdanning i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
legge fram sak for Stortinget i løpet av våren
2005 om høyere kunstutdanning i Nord-Norge.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 7 420 304 000 under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, viser til at Stortinget har forutsatt at høyskolene
- i tillegg til sine forpliktelser innenfor undervisning og forskning
- også skal ta aktivt del i regional utvikling. Høyskolene
skal være en viktig medspiller og motor i regionale utviklingsprosesser.
I St.meld. nr. 27 (2001-2002) er det uttalt
at høyskolene skal være "regionale kraftsentre"
og i samspill med forskningsmiljøer og næringsliv
skape regional utvikling. I Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
framheves betydningen av å skape bedre samspill mellom
kunnskapsinstitusjoner og næringsliv, og å etablere
arenaer for læring og kompetanseutvikling mellom disse.
Flertallet ber departementet
vurdere i hvilken grad høyskolene fyller denne funksjonen.
I denne sammenheng bør det vurderes i hvor stor grad dagens
finansieringssystem stimulerer høyskolene til å fremstå som
regional utviklingsaktør, og hvilke tiltak som må gjennomføres
hvis høyskolene skal kunne ivareta rollen som regional
utviklingsaktør på en enda bedre måte enn
i dag. Flertallet ber departementet komme tilbake
til Stortinget med en tilbakemelding om situasjonen.
Flertallet viser til det initiativ
Høgskolen på Nesna har tatt for å etablere
lokale studiesentra i regionsentrene på Helgeland. Flertallet mener
at spredning av høyere utdanning til lokale studiesentra, kombinert
med aktiv bruk av IKT, er viktig for å kunne nå nye
målgrupper, som av ulike årsaker har vanskelig for å følge
undervisningen ved de ordinære studiesteder. Flertallet ser
positivt på at det etableres slike studiesentra i samarbeid
mellom høyskolene, lokale og regionale myndigheter, og
ber departementet legge til rette for at denne form for undervisning
kan bli en naturlig del av høyskolenes ordinære
virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, reduserer bevilgningen over
post 50 med 20 mill. kroner gjennom å avvikle særskilte
midler i basisfinansieringen av høyskolene knyttet til
desentralisert utdanning for flertallet av høyskolene.
Midlene til tiltaket videreføres for Høgskolen
i Finnmark, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Harstad
og Samisk høgskole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
høyskolene er tillagt en viktig rolle som regionale utviklingsaktører. Disse
medlemmer viser til at i Helgelandsregionen har høgskolen
på Nesna definert et prosjekt kalt "Etablering av lokale læringsarenaer".
Hensikten er å utforme nettverk mellom kompetansemiljøene
ved høgskolen og brukermiljøene i regionene. Det
er lagt opp til et spleiselag mellom regionsentra, fylkeskommunen
og staten. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at statlige myndigheter deltar i finansieringen slik at høgskolen
kan påta seg rollen som regional utviklingsaktør.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at desentraliserte høgskoletilbud kan vise til stor
søkning og gode resultater over hele landet. Dette
medlem mener disse tilbudene representer en viktig komponent
i gjennomføringen av kompetansereformen ved at tilbudene
er tilpasset slik at det er mulig å kombinere en høgskoleutdanning
med omsorgsoppgaver og uten at en er nødt til å reise
langt for å få undervisning. Dette medlem vil
peke på at distriktskommuner på denne måten
har fått tilgang på faglært arbeidskraft
som tidligere har vært en mangelvare ved at de desentraliserte
tilbudene gir kommunens egne innbyggere en reell mulighet til etter-
og videreutdanning. Dette medlem viser til forlaget
fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å redusere
bevilgningene til disse tilbudene. Dette medlem er
bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for kompetanseutviklingen
som allerede er på et lavere nivå enn forutsatt
i kompetansereformen. Dette medlem mener en reduksjon
i de desentraliserte høgskoletilbudene i særlig
grad vil ramme utdanningssøkende i distriktene og velferdstilbudet
og næringslivet i distriktskommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers innledningsmerknader
angående budsjettrammene til universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til proposisjonen
og forslaget om å redusere bevilgningene til universitets-
og høgskolesektoren med totalt 78 mill. kroner, hvorav
de statlige høgskolene får redusert statstilskuddet
med 30,6 mill. kroner, tilsvarende 1 732 studieplasser. Disse
medlemmer har merket seg at reduksjonen ikke er begrunnet
i annet enn behovet for innsparing på budsjettet, uten å reflektere
det faktiske behovet i sektoren.
Disse medlemmer mener den foreslåtte
reduksjonen representerer et brudd på forutsetningene som har
ligget til grunn for gjennomføringen av Kvalitetsreformen
innen høyere utdanning, der en av målsetningene
er å gi institusjonene større grad av forutsigbarhet.
En reduksjon i antall studieplasser slik Regjeringen foreslår,
innebærer et kutt i basisfinansieringen til institusjonene
og rokker ved forventningen om at finansieringssystemet skulle ligge
fast over tid. Disse medlemmer vil påpeke
at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen
av studiepoeng de påfølgende årene og dermed
redusere institusjonenes finansieringsgrunnlag framover.
Disse medlemmer viser til at
det ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass. Disse medlemmer vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats ved den enkelte høgskole,
som følge av at institusjoner velger å prioritere
undervisning på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Disse medlemmer ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke høgskolenes økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning enn
forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og høgskolene økte omkostninger.
Disse medlemmer viser til at
det etablerte finansieringssystemet gjør institusjonene
svært sårbare ved reduksjon i antall studenter
ved at den resultatbaserte delen av finansieringen utgjør
en forholdsmessig stor andel. For høgskoler som opplever
nedgang i søkning over flere år, gir dette systemet
en forsterket effekt. For å gi den enkelte institusjon
en nødvendig grad av forutsigbarhet, er det nødvendig å gi
høgskolene en styrket grunnfinansiering som kan gi en nødvendig
forutsigbarhet uavhengig av svingninger i søkermassen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
de statlige høyskolene med 30,6 mill. kroner. Det vises
i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at hovedoppgaven
for høyskoler bør være undervisning og
forskning sett i et nasjonalt perspektiv. Distrikts- og regionalpolitiske
oppgaver bør etter disse medlemmers mening
ikke inngå i høyskolenes oppgave. Disse
medlemmer peker på kvalitetsreformens vektlegging
av kvalitet i utdanningen og understreker at høyskolene
bør bruke ressurser på kvalitetsutvikling i stedet
for å påta seg andre oppgaver. Disse medlemmer peker
på at det vil være naturlig at en del høyskoler
søker et nærmere samarbeid med universitetene
i sitt arbeid med å videreutvikle kvalitet i sitt utdanningstilbud. Disse
medlemmer peker også på at slikt samarbeid
også kan sikre god ressursutnyttelse hos de samarbeidende parter.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
den høye ledigheten, samt økte krav til omstilling
innenfor arbeids-, nærings- og samfunnsliv, forsterker
behovet for gode utdanningsmuligheter. Disse medlemmer reagerer
derfor sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4 000
studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For de statlige høyskolene sin del
foreslås en reduksjon på 30,6 mill. kroner, tilsvarende
1 732 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene
til de statlige høyskolene med 40 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett i finansinnstillingen med forslag
om å øke tilskuddet til statlige høgskoler
med til sammen 34,6 mill. kroner for å unngå uheldig
reduksjon i antall studieplasser med de langsiktige konsekvensene
dette vil få for den enkelte høgskole, søkere,
studenter og samfunnets behov for forskning og kompetanse. Dette
medlem viser til at partiets forslag om å øke
tilskuddet til statlige høgskoler med til sammen 62,1 mill.
kroner, som innbefatter økt tilskudd til stiftelsen Faldstadsenteret
med 4 mill. kroner utover forslaget i proposisjonen.
Komiteen har merket
seg at departementet i tillegg til en generell reduksjon av studieplasser
fordelt på alle institusjoner innenfor høyere
utdanning også har foretatt en flytting av studieplasser
innenfor ingeniørutdanningen.
Komiteen har merket seg at begrunnelsen
for å flytte 20 studieplasser fra Høyskolen i
Gjøvik er oppgitt som sviktende rekruttering til ingeniørutdanningen.
Dokumentasjon fra skolen viser at tradisjonelle ingeniørfag
har avtagende søkning mens nyutviklede ingeniørfag
har sterk økning. Samlet gir dette en økende rekruttering
til den samlede ingeniørutdanningen ved høyskolen. Komiteen legger
betydelig vekt på at de nye ingeniørutdanningene
er utviklet i samarbeid med den sterke næringsklyngen i
Raufoss Industripark. Komiteen legger til grunn at
departementet i første omgang utsetter en slik flytting
inntil en nærmere vurdering er foretatt og fremlagt i Revidert budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen har foretatt en omfordeling av eksisterende studieplasser.
Studieplassene er overført fra høyskoler (Gjøvik,
Narvik og Sogn og Fjordane) til høyskoler lokalisert i
de større byene. Disse medlemmer mener at
slike kutt gir liten forutsigbarhet i finansieringen av institusjonene
og det er uheldig at områder som allerede har et lavere
utdanningsnivå og er mer sårbare for svingninger
får redusert muligheten til å videreutvikle et
tilpasset utdanningstilbud for befolkningen. Disse medlemmer går
på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til omfordeling
av studieplassene.
Komiteen viser til
den viktige funksjon Falstadsenteret har som forsker og formidler
av krigshistorie. Komiteen mener at senterets rolle
som nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for fangehistorie
og menneskeretter skal styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen
i Nord-Trøndelag forvalter tilskuddet til stiftelsen Falstadsenteret. Flertallet har
merket seg at forslaget til driftsmidler føres videre.
Videre har flertallet merket seg at rehabiliteringa
av Falstadsenteret vil være ferdig i løpet av 2005,
og at det er overført 2 mill. kroner fra Moderniseringsdepartementet
til Utdannings- og forskningsdepartementet for å dekke
utgifter til husleie. Flertallet vil påpeke
at det ikke er bevilget midler til utstyr og mener Regjeringen må vurdere
dette for å sette senteret fullt i stand. Flertallet har
videre merket seg at husleia er beregnet til om lag 6 mill. kroner
fra 2006 og at det planlegges en tilsvarende finansiering da. Flertallet er
usikre på når bygget blir ferdigstilt, og mener den økte
bevilgningen på 2 mill. kroner til husleie for 2005 også kan
brukes til drift dersom husleien i 2005 blir lavere enn forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
1 mill. kroner til Falstadsenteret i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at det avsettes 1 mill. kroner av de økte bevilgningene
til statlige høyskoler til Falstadsenteret i statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at rehabiliteringen av Faldstadsenteret vil være ferdig
i 2005. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative
budsjett med forslag om å øke bevilgningen til
Faldstadsenteret med 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag
for 2005.
Komiteen viser til
komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) og komiteflertallets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) der det ble bedt om at statsstøtten
til studentsamskipnadens flerbruksbygg i Stavanger, SIS-hallen,
skulle tildeles etter samme praksis som for tilsvarende bygg i Oslo (1996)
og Tromsø (2000). Byggeprosjektet har planlagt åpning
for studentene i august 2005. Komiteen ber Regjeringen
påse at SIS-hallen sikres støtte til investeringer
på lik linje med idrettshallene i Oslo og Tromsø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, vil påpeke
at arbeidet med samlokalisering av Høgskolen i Bergen nå er
inne i en avgjørende fase. Flertallet viser
til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor komiteen viste til
den positive framdriften som samlokaliseringen av Høgskolen
i Bergen har hatt og fremholdt viktigheten av at progresjonen i
byggeprosjektet holdt fram.
Flertallet har merket seg at
det ikke er øremerket midler til forprosjekteringen i Moderniseringsdepartementets
budsjett for 2005, men at Statsbygg disponerer midler til flere
statlige byggeprosjekter. Flertallet ber Regjeringen
bidra til en prioritering av byggeprosjektmidlene som kan sikre
framdrift i samlokalisering av Høgskolen i Bergen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
10 mill. kroner til prosjekteringsmidler til Høgskolen
i Bergen for å sikre videre framdrift i prosjektet for
samlokalisering av virksomheten ved høgskolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen
i Tromsø har under oppbygging utdanningstilbud i petroleumsfag
i Nord-Norge. Høgskolen har gjennom omprioriteringer finansiert
første og andre året av utdanningsløpet. Flertallet vil
understreke at den omleggingen som nå gjøres er
svar på krav fra sentrale og lokale myndigheter. Omleggingen
krever investeringer i nye laboratorier.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under
punkt 3.5 om høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen ber
departementet vurdere statlig finansiering i forbindelse med Revidert
budsjett.
Samtidig peker komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen på at
høyskoler selv kan opprette studier og også kan
samarbeide med eksterne aktører når det gjelder
finansiering av studier. Disse medlemmer forutsetter
at departementet godkjenner slike løsninger i sin budsjettpraksis
og at høyskolen også utnytter slike muligheter
for å utvikle sitt utdanningstilbud i petroleumsfag videre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å bevilge 1,5 mill. kroner til oppbygging av utdanningstilbudet
i petroleumsfag ved Høgskolen i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt budsjettforslag og øremerker 1,5 mill. kroner
innenfor rammen av økningen til sektoren.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forsalg om å bevilge
1,5 mill. kroner til omleggingen innen petroleumsfag ved Høgskolen
i Tromsø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og representanten Simonsen, viser til at Høgskolen
i Oslo lenge har arbeidet med å skaffe mer egnede lokaler
til sykepleierutdanningen, som i dag er delt på tre ulike
steder og sliter med lite tilfredsstillende arbeidsforhold. I statsbudsjettet
for 2002 ble det gitt en prosjekteringsbevilgning for å samle
hele sykepleierutdanningen i Patologibygget i løpet av
2007. Flertallet mener at romsituasjonen for studenter
og ansatte ved sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo
er så prekær, at framdrift i byggingen av nye
lokaler i Patologibygget må prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
5 mill. kroner i 2005 til bygging av nye lokaler for sykepleieutdanningen
i Patologibygget.
Komiteen viser til
departementets prioritering av ulike byggeprosjekt. Komiteen legger
vekt på at de prioriterte byggeprosjektene er på ulike
stadier i prosjekteringsarbeidet. Etter komiteens vurdering
må det ved prioritering legges vekt på at byggeprosjektet samlokalisering
av Høgskolen i Vestfold er ferdig prosjektert og har en
godkjent kostnadsramme, og dermed er klar for igangsetting.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
samlokalisering av Høgskolen i Vestfold er ferdig forprosjektert
og prioritert på Utdannings- og forskningsdepartementets
liste over byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren. Disse
medlemmer er kjent med at samlokaliseringen tross dette
og tross et betydelig engasjement i hjemfylket fortsatt sliter med
forsinkelser i utbyggingen. Dette går ut over lærings-
og arbeidsmiljøet til studenter og ansatte generelt, og
rammer bevegelseshemmede studenter spesielt.
For å komme i gang med nødvendig
realisering av utbyggingsplanene, foreslår komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet en byggestartsbevilgning på 10
mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett med forslag om å bevilge
10 mill. kroner i 2005 til byggestartbevilgning ved Høgskolen
i Vestfold.
Komiteen er kjent
med at Høgskolen i Buskerud, avd. Drammen, på grunn
av flere studier og økt studenttall må øke
leievolumet i det private marked. Samtidig yter vertskommunen betydelige
bidrag til husleie og til grunnlagsinvesteringer i tomtearealer
og annen infrastruktur. Komiteen ber departementet
vurdere om Høgskolen i Buskerud, avd. Drammen, kan få økt husleietilskuddet,
slik at dette i fremtidige budsjetter dekker høyskolens
faktiske utgifter til husleie.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen har
merket seg det arbeidet som finner sted ved Høyskolen i Ålesund
og ved Centre of Expertice (CoE). CoE har som målsetting å skape
innovasjon og attraksjon gjennom samarbeid mellom utdanning, forskning,
kapital, offentlige myndigheter og bedrifter og at disse partene
har en omforent strategi. Disse medlemmer mener derfor
at CoE blir et viktig virkemiddel både i regionalpolitikken,
nærings- og innovasjonspolitikken og utdannings- og forskningspolitikken.
For å sikre videreføring og tilstrekkelig framdrift,
mener disse medlemmer at det er viktig at de tre
departementene samarbeider tett for å skape en felles forståelse
og en felles oppslutning rundt det videre arbeidet.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 472 288 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Norges Landbrukshøyskole med 2,1 mill. kroner. Det vises
i den forbindelse til økningen over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Norges Landbrukshøyskole sin del
foreslås en reduksjon på 2,1 mill. kroner, tilsvarende
106 studieplasser. Disse medlemmer vil understreke
at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene
til Norges Landbrukshøyskole med 2 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges landbrukshøgskole får redusert
statstilskuddet med 2,1 mill. kroner, tilsvarende 106 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke
at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning
prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges landbrukshøgskole med 2,1 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Departementet foreslår et statstilskudd
på kr 200 798 000 under dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser, og foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til
Norges Veterinærhøyskole med 898 000 kroner. Det
vises i den forbindelse til økningen over kap. 281 post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der reduksjon av basisbevilgning og pålegg om
reduksjon i studieplasser er fjernet.
Disse medlemmer har merket seg
at reduksjonen av budsjettrammen for universiteter og høyskoler knyttet
til studieplasser slår uforholdsmessig sterkt ut for Norges
Veterinærhøgskole, (tilsvarende 46 studieplasser). Disse
medlemmer ønsker at Regjeringen foretar en ny gjennomgang
av de konkrete reduksjonene fordelt på de respektive universiteter
og høgskoler. Det er her spesielt viktig å følge
opp Norges internasjonale forpliktelser så som oppfølging
av blant annet Veterinæravtalen både på kort
og lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reagerer
sterkt på at Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningene til universiteter og høyskoler med til sammen
78 mill. kroner. Reduksjonen skal tas i form av kutt av om lag 4
000 studieplasser, noe som er oppsiktsvekkende i en tid hvor søkningen
til høyere utdanning øker.
For Norges Veterinærhøgskole
sin del foreslås en reduksjon på 898 000 kroner,
tilsvarende 46 studieplasser. Disse medlemmer vil
understreke at utdanningstilbudet skal ha et omfang som imøtekommer
både samfunnets behov og den enkeltes ønsker. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag ikke imøtekommer
noen av dem, og foreslår å styrke bevilgningene
til Norges Veterinærhøgskole med 1 mill. kroner
i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav Norges veterinærhøgskole får
redusert statstilskuddet med 898 000 kroner, tilsvarende 46 studieplasser. Dette
medlem har merket seg at reduksjonen kun er begrunnet i
behovet for innsparing på budsjettet. Dette medlem vil påpeke
at denne reduksjonen vil ha store konsekvenser utover budsjettåret
2005, siden reduksjon i studieplasser direkte vil påvirke
produksjonen av studiepoeng de påfølgende årene
og dermed redusere høgskolens finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av
at undervisning prioriteres på bekostning av vitenskapelig
ansattes mulighet til å forske.
Dette medlem ser at en reduksjon
i finansieringsgrunnlaget vil kunne svekke den økonomiske
mulighet til å gjennomføre kvalitetsreformen,
noe som kan føre til dårligere gjennomstrømning
enn forventet. En slik effekt vil påføre både
den enkelte student og institusjonen økte omkostninger.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til Norges veterinærhøgskole med 898 000 kroner
utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 777 117 000 under dette kapitlet, midler til tungregning
er overført til kap. 285. Andre tekniske justeringer gjelder kap.
260, 273, 281 og 325. For omtale av talentutviklingsprogrammet kap.
281 post 1, se kap. 269.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at det i 2004 ble
bevilget 3 mill. kroner til en kartlegging av den fysiske tilgangen
til universiteter og høyskoler for funksjonshemmede. Flertallet reduserer
bevilgningen over post 1 med 3 mill. kroner som en følge
av at det ikke er behov for ytterligere ressurser til kartlegging
av den fysiske tilrettelegging for funksjonshemmede studenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for
funksjonshemmede studenter ble offentliggjort 23. november 2004.
Et av de viktige tiltakene her er videre kartlegging av tilgjengeligheten ved
landets universiteter og høgskoler.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår
en bevilgning på 3 mill. kroner til dette tiltaket.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettforliket
går imot Regjeringen og foreslår å kutte
bevilgningen til videre kartlegging av tilgjengeligheten for funksjonshemmede
studenter.
Komiteen viser til
at NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) er
et bindeledd mellom norsk romrelatert industri og utdanningssystemet. Komiteen viser
til at NAROM derved også gir et viktig bidrag til å sette
fokus på realfag i norsk utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til budsjettavtalen innenfor
rammeområdet 17 og øker bevilgningen på post
1 med 0,4 mill. kroner øremerket NAROM slik at samlet bevilgning
utgjør 5 mill. kroner i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å øke bevilgningen på post 1
med 0,4 mill. kroner øremerket NAROM.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett med forslag om å øke
bevilgningen med 0,4 mill. kroner til NAROM for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet
foreslår å opprette 100 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2005. I tillegg blir det foreslått midler
til helårseffekt av stipendiatstillinger opprettet høsten
2004. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre
rekruttering til forskerstillinger ved universiteter, høgskoler,
forskningsinstitutter og i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst.
S. nr. 91 (2002- 2003) der Stortinget vedtok en opptrappingsplan
for opprettelse av nye stipendiatstillinger. Opptrappingsplanen
skal bidra til økt forskerrekruttering og er et viktig virkemiddel
for å få forskningsinnsatsen opp på OECD-nivå.
I henhold til planen skal det opprettes 350 nye stipendiatstillinger
hvert år i perioden 2004-2007. Likevel ble det i 2004 kun
opprettet 200 nye stillinger, og Regjeringen foreslår i
sitt budsjettforslag for 2005 en ytterligere reduksjon til kun 100
nye stipendiatstillinger.
Disse medlemmer reagerer på at
Regjeringen allerede fra starten av unnlater å følge
opp en plan den selv har vært med på å vedta.
100 nye stipendiatstillinger er altfor lav ny-rekruttering til å kunne
dekke det vekstbehov som følger av målsettingen
om økt forskningsinnsats og forventet aldersavgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har i Fremskrittspartiet alternative
budsjett satt av 72 mill. kroner til oppretting av ytterligere stipendiatstillinger
utover det Regjeringen har foreslått i budsjettet, og plassert
denne bevilgningen på kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor å bevilge 160 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
slik at vi kan nå målet om 350 nye stipendiatstillinger årlig
som Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke er en ambisiøs målsetting, men en helt
avgjørende innsats for å sikre framtidig forskerrekruttering
i en tid da Norge står overfor et generasjonsskifte i akademia.
Komiteen viser til
departementets kommentar til spørsmålet om en
permanent videreføring av prosjektet for digitalisering
av forskningsmateriale. Departementet konkluderer med at det ut
fra budsjettsituasjonen ikke finner å kunne prioritere
prosjektet.
Komiteen er kjent med at universitetets
registreringssentral vil bli etablert som et eget selskap fra 1. januar
2005. Dette vil bli en randsonevirksomhet til Universitetet i Oslo. Komiteen mener
det vil være viktig at staten sammen med institusjonene
som eiere av materialet som skal registreres, kan gå inn
med støtte til virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen ber
Regjeringen når selskapet er etablert og i forbindelse
med Revidert budsjett for 2005, komme tilbake med en vurdering om
statlig bidrag til selskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bevilger
2 mill. kroner til permanent videreføring av digitalisering
av forskningsmateriale.
Komiteen viser til
det nedsatte offentlige utvalget som utreder universitetsmuseenes
rolle i den nasjonale politikken, museenes ansvar innen for kulturminneforvaltningen,
samt kompetanse og behov for rekruttering på området.
Utvalget skal både gi en oversikt over samlingene, analysere
mål og hovedoppgaver for universitetsmuseene. Utvalget
skal avgi innstilling innen 1. november 2005. Komiteen er
meget positiv til dette arbeidet.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
undersøkelse av bevaring og sikring av samlingene ved fem
statlige museer, som viser at oppbevaringsforholdene ved våre museer
ikke er tilfredsstillende. De forringelsene som kan konstateres,
har skjedd over lang tid. Komiteen slå fast
at disse museene, sammen med landets øvrige museer, er
institusjoner som har ansvar for og har i oppgave å forske
på, samle inn, bevare og stille ut gjenstander og vitnesbyrd
om natur-, kultur- og kunsthistorisk utvikling. Dette er samfunnsinstitusjoner
som må settes i stand til å bli sentrale aktører
i framtidas kunnskapsnasjon, og til å gi framtidas generasjoner muligheter
til opplevelse, læring og erkjennelse av hvem de er, og
hvilken sammenheng de inngår i. Disse medlemmermener at museene skal være viktige
arenaer, både for identitetsskaping og for nyorientering.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
rapport viser at det foreligger et behov for å fokusere
særskilt på universitetsmuseene og dagens finansieringsordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for
at universitetsmuseenes rolle nedprioriteres med et stadig større
fokus på forskning og undervisning. Slik har det vært
i mange år, både da studenttallet økte,
og nå under Kvalitetsreformen. Museene får midler
fra universitetenes basisbevilgning og museenes situasjon har blitt
forverret når universitetenes bevilgninger nå er
resultatorientert samtidig som det er foretatt kutt i universitetenes
basisbevilgning. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen er
inne på samme konfliktområde i sin rapport:
"Bevilgningene til universitetsmuseene inngår
i de generelle rammebevilgningene til det enkelte universitet, og
det blir således opp til hvert enkelt universitet å fordele
knappe ressurser til de ulike formålene."
Disse medlemmer understreker
at det er nødvendig å gjennomgå finansieringen
av universitetsmuseene.
Disse medlemmer er kjent med
at flere av universitetsmuseene nylig har blitt omorganisert og
lagt direkte under universitetenes styrer. Disse medlemmer mener
dette er en riktig omorganisering. Disse medlemmer mener
at det er viktig at universitetsmuseene legges inn i overordnede
styringsdokumenter, og at universitetene har strategi- og kompetanseplaner
for videreutvikling av museene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til budsjettavtale for
2005 hvor det er enighet om å opprettholde tilskuddsordningen
for lærebøker innen høyere utdanning. Flertallet foreslår å bevilge
4 mill. kroner til denne tilskuddsordningen i 2005. Flertallet vil
peke på betydningen av denne tilskuddsordningen for tilbudet
av norskspråklig pensumlitteratur i fag med et lavt antall
studenter. Universitets- og høgskolerådet forvalter
ordningen. Støtte til utgivelse av læremidler
på samisk ivaretas av Samisk høyskole. Flertallet viser
til at departementet foreslår å øke budsjettrammen
til Samisk høyskole med 0,5 mill. kroner knyttet til dette.
Det samlede støttenivået vil dermed videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reagerer på at
Regjeringen foreslår å fjerne støtteordningen
til norskspråklige lærebøker. Dette er en
ordning som gjennom en årrekke har bidratt til utgivelse
av over 1 000 lærebøker i fag med lavt studenttall,
og som har sikret at også fag med få studenter kan
stille med et relativt bredt litteraturomfang. Dette er avgjørende
for kvaliteten på utdanningstilbudet. Disse medlemmer viser
til at både fagbokforfattere, vitenskapelig ansatte og
redaktører i norske fagbokforlag har engasjert seg for
at støtteordningen må opprettholdes, fordi det
vil være umulig for dem å utvikle og utgi disse
læremidlene uten tilskudd.
Disse medlemmer viser til at
engelsk språk dominerer stadig større deler av
vitenskapelige pensum og publikasjoner. Disse medlemmer ser
mange fordeler med et akademisk fellesspråk i en global
verden, der språkbarrierer er unødige hindre for økt
internasjonal samhandling innenfor forskning og utdanning. Men disse
medlemmer mener det norske bidraget til internasjonal samhandling
vil bli fattigere uten en forankring i et eget akademisk felt, uttrykt gjennom
et norsk akademisk språk. Uten forankring i norsk fagterminologi
og norske referanserammer, vil norsk forskning og utdanning miste
egenvekt og evnen til å formidle til et publikum også utenfor
det akademiske feltet. Av den grunn mener disse medlemmer at
utgivelser av norske lærebøker er avgjørende,
fordi de ivaretar og videreutvikler norsk som et akademisk språk.
Disse medlemmer frykter en alvorlig
reduksjon i læreboktilbudet på universiteter og
høgskoler dersom støtteordningen avvikles. Ikke
minst er det grunn til å være bekymret for de
nynorske lærebokutgivelsene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
derfor at tilskuddsordningen for norske lærebøker
må opprettholdes. Disse medlemmer går
imot Regjeringens forslag og foreslår en bevilgning på 4
mill. kroner i tilskudd til utgivelser av norske lærebøker
i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot Regjeringens forslag og foreslår en bevilgning på 5,65
mill. kroner i tilskudd til utgivelser av norske lærebøker
i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å opprettholde
tilskuddsordningen for norske lærebøker ved å bevilge
5,25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at det er foreslås å flytte
forvaltningen av stipendmidlene for etter- og videreutdanning for
kunstnerne fra en egen stipendkomité underlagt Kunsthøyskolen
i Oslo til de to kunsthøyskolene og NTNU.
Flertallet er enig med Samarbeidsregjeringens intensjon
om å styrke kunsthøyskolene og deres bredde, men
er skeptiske til at kunstnerorganisasjonene mister innflytelse over
utforming, vektlegging og utvelgelse av etter- og videreutdanningen.
Derfor ber flertallet Regjeringen finne styringsformer
for utforming, vektlegging og utvelgelse av etter- og videreutdanningen
hvor kunstnerorganisasjonene får beholde innflytelsen også i
ny modell.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det foreslås å flytte forvaltningen av stipendiemidlene
for etter- og videreutdanning for kunstnere fra en egen stipendkomité underlagt
Kunsthøgskolen i Oslo til de to kunsthøgskolene
og NTNU. Disse medlemmer viser til at ordningen nylig
er evaluert og at en konkluderer med at ordningen bør videreføres. Disse
medlemmer er enig i at det er behov for å redusere
administrasjonskostnadene med ordningen. Disse medlemmer kan ikke
se at kostnadene vil bli mindre ved å flytte forvaltningen
til tre institusjoner. Ved å foreslå en flat fordeling
til de tre institusjonene, tar en heller ikke hensyn til det ulike
omfang av tilbud. Disse medlemmer går inn
for at post 72 tilføres 2,1 mill. kroner mot en tilsvarende
nedjustering av post 1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen viser
til at det mangler utdanningsprogram for kiropraktikere i Norge.
Disse medlemmerviser
til at Stortinget ved ulike anledninger har påpekt behovet
for økt kompetanse og styrking av det tverrfaglige arbeidet
innen fagområdet muskel- og skjelettlidelser.
Disse medlemmerhar
merket seg at200 nordmenn pr. i dag
studerer kiropraktikk i utlandet. Det er etter disse medlemmerssyn viktig at helsepersonellgrupper som
arbeider innenfor dette fagfeltet utdannes i Norge, både
for å sikre tilstrekkelig antall, nødvendig kompetanse
og for å legge til rette for forskning og fagutvikling
innen fagområdet.Etter disse medlemmersoppfatning er det derfor behov for å etablere
kiropraktorutdanning ved et norsk universitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for å etablere et kiropraktorstudium i Norge."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det er satt av totalt 40 mill. kroner til
prosjekteringsmidler for følgende byggeprosjekt; Nytt odontologibygg
ved Universitetet i Bergen 10 mill. kroner, bygg for sykepleierutdanning
ved Høyskolen i Oslo 10 mill. kroner, samlokalisering av
Høyskolen i Bergen 10 mill. kroner, og byggetrinn II for
medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternativt
budsjett der det er satt av 30 mill. kroner til ekstraordinært
vedlikehold i U&H-sektoren.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 605 308 000 under dette kapitlet.
Komiteen viser til
sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) om oppsett og
informasjon, og forutsetter at dette følges opp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til at det i "Orientering om forslag
til statsbudsjettet for 2005" er omtalt ny utgangsposisjon for budsjettet
2006 når det gjelder undervisningskomponenten i finansieringsmodellen
for Menighetsfakultetet og Misjonshøyskolen. Flertalletvil peke på at endringen kan føre
til en vesentlig endring av disse institusjonenes profil.
Flertalletser
det som viktig at det opprettholdes en finansieringsmodell for disse
institusjonene som sikrer profesjonsstudiet i teologi, inkludert
den 1-årige integrerte praktisk-teologiske utdanningen.
Flertallet har merket seg at
departementet foretar endring i finansieringssystemet for private
høyskoler som medfører at basiskomponenten for
den enkelte høyskole justeres, og at det således
blir etablert ny utgangsposisjon for hver enkelt høyskole.
Endringen er et skritt i retning likebehandling i finansieringen
av godkjente private og offentlige høyskoler.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, foreslår å øke
post 70 med 14,2 mill. kroner. Dette flertallet fordeler
beløpet på følgende tiltak:
Dette flertallet viser til at
Menighetssøsterhjemmets høgskole vil drive desentralisert
4-årig sykepleier utdanning i Østfold, Askim.
Tiltaket har svært mange søkere, som vil ta utdanningen
sammen med deltidsarbeid fordi det foregår lokalt. Dette
flertallet foreslår å øke basisbevilgningen
til høgskolen med 1 mill. kroner til en klasse på ca.
25 studenter.
Dette flertallet viser til at
Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug misjonshøgskole,
Høgskolen i Staffeldtsgate får tilskudd over kap.
228. Deres virksomhet er fra høsten 2005 knyttet til aktivitet
som er godkjent på høyskolenivå. Dette
flertallet foreslår derfor at tilskuddet som gis
til denne aktiviteten over kap. 228 post 70, overføres
til kap. 282 post 70 fra og med høsten 2005 med hhv. 4,3
mill. kroner for Ansgar teologiske høgskole, 2,9 mill.
kroner for Fjellhaug Misjonshøgskole og 4,0 mill. kroner
for Høgskolen i Staffeldtsgt. Beregningene er basert på studenttall
for høsten 2004. Dette flertallet legger
til grunn at helårseffekten overføres til kap.
282 i statsbudsjettet for 2006. Dette flertallet legger
til grunn at beløpet inkluderer en resultatkomponent basert
på antall avlagte studiepoeng ved den enkelte høyskole.
Eventuelle endringer i antall avlagte studiepoeng ved høyskolene
gir endringer i resultatkomponenten senere år. Dette
flertallet ber departementet vurdere hva som er en rimelig
utgangsposisjon og korrekt innplassering av studier i ulike kostnadskategorier.
Dette flertallet foreslår å bevilge
2 mill. kroner til stipendiatstillinger ved følgende private
høyskoler: En til Norsk Lærerakademi Lærerhøgskole,
en til Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier, en
til Diakonhjemmet Høgskole, og en til Handelshøyskolen BI.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til merknader fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Simonsen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Simonsen, peker igjen på at målet for en fremtidig
modell for tildeling av økonomiske ressurser må ta høyde
for at private akkrediterte høyskoler og vitenskapelige
høyskoler må kunne opprette og avvikle studier
etter gitte kriterier på like vilkår med statlige institusjoner
(samtidig som det må være mulig for departementet å dimensjonere
høyere utdanning ut fra nasjonale utdanningsbehov). Flertallet
forutsetter at Regjeringen arbeider med sikte på at en
slik modell snarlig bringes på plass.
Flertallet
viser til drøftingen i proposisjonen om basiskomponenten
i finansieringssystemet for private høgskoler. Flertallet
har merket seg kravet om en basis på 60 pst. av statstilskuddet.
I denne sammenheng vil flertallet vise til at basiskomponenten i
de statlige høgskolene i gjennomsnitt er 67 pst. Videre
vil disse medlemmer understreke det flertallet sa i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2002-2003): "Flertallet har merket seg at departementet
foreslår en overgangsperiode på 4 år
for å møte kravet om 60 pst. Basisfinansiering
for de private høgskolene. For flere institusjoner kan
dette kravet bli vanskelig å møte på grunn
av høgskolenes studieportefølje. Flertallet mener
departementet må foreta en ny vurdering på det
tidspunktet for å se om dette er et realistisk krav for
de private høgskolene.""
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at en økning
i private utdanningstilbud vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Disse
medlemmer mener det ikke er et offentlig ansvar å legge
til rette for private alternativer innenfor høyere utdanning,
så lenge det finnes fullgode offentlige tilbud med faglig og
ledig kapasitet.
På tross av at komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet er imot privatisering av høyere utdanning,
er disse medlemmer imot Regjeringens forslag til
kutt i studieplasser, og foreslår på den bakgrunn å øke
bevilgningen til den private høyskoleutdanningen med 5,5
mill. kroner. Det vises i den forbindelse til økningen
over kap. 281 post 1.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere
tilskuddet til privat høgskoleutdanning med 100 mill. kroner
i 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der dette kapitlet er økt med 27 mill.
kroner til basistilskudd, 30 mill. kroner til undervisning og 10 mill.
kroner til forskning; i alt 67 mill. kroner som en fortsettelse
av et prioritert arbeid for å få bedre balanse i
den offentlige finansiering av undervisningsinstitusjoner innenfor
høyere utdanning i hhv. offentlig og private eie.
Disse medlemmer har i Fremskrittspartiets alternative
budsjett også foreslått at Nettverket for Private
Høyskoler - som nå teller over 20 høyskoler
- skal få tildelt en bevilgning på 0,5 mill. kroner
til sin virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
samlet forslag til statstilskudd for 2005 for Norges Informasjonsteknologiske
Høgskole (NITH) innebærer en sterk reduksjon i
basisbevilgningen i forhold til foregående år. Disse medlemmer peker
på at finansieringssystemet som for høyere utdanning
brukes for både offentlige og private høyskoler.
Målsetningen med det tredelte finansieringssystemet er
bl.a. å sikre forutsigbarhet i finansiering. Disse
medlemmer ber departementet vurdere en korreksjon av reduksjonen
i basisbevilgning i forbindelse med Revidert budsjett.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 337 (2000-2001) om St.meld. nr. 27 (2000-2001) Kvalitetsreformen
for høyere utdanning vedtak XVII:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om delvis
dekning av studieavgiften for studenter ved Handelshøyskolen
BI, i forbindelse med statsbudsjettet for 2002."
Disse medlemmer viser også til
merknaden knyttet til vedtaket:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet,
viser til at studentar ved Handelshøyskolen BI betaler
skolepenger/studieavgift, og at denne avgiften i dag ikke
finansieres med noen form for gebyrstipend fra Statens lånekasse
for utdanning. Flertallet viser til at departementet i brev til
komiteen av 5. juni 2001 anslår at refusjon av 50 % av skolepengene,
slik Studentutvalget ved BI har foreslått, vil gi en statlig
kostnad på nærmere 250 mill. kroner. Et flertall,
medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Venstre, kjenner til at de i underkant av 10.000
heltidsstudentene ved BI i gjennomsnitt betaler ca. 25.000 kroner
i året i skolepenger. Flertallet antar på den
bakgrunn at departementets kostnadsanslag for innføring
av delvis refusjon for skolepenger er vesentlig for høyt.
Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre, med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet,
er innstilt på å innvilge heltidsstudenter ved
BI delvis dekning av studieavgiften gjennom stipend fra lånekassen,
mens ser behov for å få denne saken belyst i sin
fulle bredde, med realistiske overslag over kostnader og andre konsekvenser."
Disse medlemmer viser videre
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om dette vedtaket fra
hhv. Fremskrittspartiets medlemmer og medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer ber om at Regjeringen
følger opp vedtaket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er NOKUT som skal vurdere og godkjenne det faglige nivået
på universiteter og høgskoler. Disse medlemmer reagerer
sterkt på at flertallet flytter flere skoler fra friskolekapitlet
til høgskolekapitlet. Disse medlemmer vil
understreke at det ligger utenfor Stortingets fullmakt å foreta
godkjenning av utdanningsinstitusjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen og forslaget om å redusere bevilgningene
til universitets- og høgskolesektoren med totalt 78 mill.
kroner, hvorav private høgskoler får redusert
statstilskuddet med 5,5 mill. kroner, tilsvarende 283 studieplasser. Dette
medlem peker på at dette vil ramme høgskoletilbud
innen sykepleie, økonomi, lærerutdanning osv.
som er viktige supplement til det offentlige utdanningssystemet.
Dette medlem har merket seg at
reduksjonen kun er begrunnet i behovet for innsparing på budsjettet. Dette
medlem vil påpeke at denne reduksjonen vil ha store
konsekvenser utover budsjettåret 2005, siden reduksjon
i studieplasser direkte vil påvirke produksjonen av studiepoeng
de påfølgende årene og dermed redusere
institusjonenes finansieringsgrunnlag.
Dette medlem viser til at det
ved opptak til høyere utdanning i år var en økning
i antallet kvalifiserte søkere som ikke kom inn på ønsket
studium. Samtidig viser den demografiske utviklingen at antallet
19-åringer vil øke med 20 pst. fram mot 2009.
En reduksjon i antall studieplasser vil på denne bakgrunn
føre til at et stort antall motiverte ungdommer vil få avslag
på søknad om studieplass i årene som
kommer. Dette medlem vil også påpeke
at en reduksjon i finansieringsgrunnlaget vil kunne føre
til redusert forskningsinnsats, som følge av at undervisning
prioriteres på bekostning av vitenskapelig ansattes mulighet
til å forske.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen
til privat høgskoleutdanning med 5,5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
overslagsbevilgninger til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte
og avskrivninger, samt tap på utlån, tilrettelegging
for utdanning i utlandet, utstyr og drift av Statens lånekasse
for utdanning.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 25 877 429 000 under dette kapitlet, inkl. Lånekassens
innlån fra staten over post 90 som behandles av finanskomiteen.
Av samlet økning på ca. 4 mrd. kroner på dette
kapitlet, er 1,8 mrd. kroner av teknisk art.
Departementet foreslår å avvikle
reisestipendet for innenlandsreiser for studenter fra undervisningsåret 2005-2006
av hensyn til det samlede budsjettopplegget. Kostnadsnormen i Lånekassen
videreføres på nominelt nivå. Departementet
foreslår å øke bevilgningen til avskrivning
av studielån for låntakere som bor og arbeider
i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark med 14 mill. kroner.
I tråd med Innst. S. nr.
152 (2003-2004) skal den nye arbeidsdelingen mellom Statens lånekasse
for utdanning (Lånekassen) og Statens Innkrevingssentral
om misligholdte studielån tre i kraft 1. januar 2006. Komiteen viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 152 (2003-2004), og legger til
grunn at departementet vil fortsette å melde tilbake om
det omfattende arbeidet med å modernisere Lånekassen.
Komiteen vil understreke at utdanningsstøtte gjennom
ulike låne- og stipendordninger for elever og studenter
er avgjørende for å sikre at retten til utdanning
er reell for alle. Komiteenmerker
seg at departementet øker bevilgningene til utdanningsfinansiering med
4,5 mrd. kroner. Denne økningen skyldes delvis at færre
studenter stryker eller forsinkes i studiet, og flere studenter
får dermed konvertert 40 pst. av studielånet til
stipend.
Utdanningsstøtteloven er under revisjon,
og komiteen imøteser den varslede fremleggelsen
av ny lov våren 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det er lagt inn midler til utdanningsstipend for å dekke
videreføring av alle de 4 000 studieplassene som er fjernet,
midler til justering av kostnadsnormen i takt med endring i folketrygdens
grunnbeløp, videreføring av dagens ordning med
reisestipend og stipendandel på 70 pst. også for
studier av lavere grad i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, merker seg at kostnadsnormen
for utdanningsstøtte videreføres på samme
nominelle nivå.
Flertallet viser til at reduksjonen
i antallet studieplasser også medfører at post
50 reduseres, og understreker at dette ikke får konsekvenser
for studentene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at størrelsen
på studiestøtten ikke er justert siden 2002, med
den konsekvens at studentene er blitt hengende stadig lenger etter
den økonomiske samfunnsutviklingen, fordi de ikke har fått
kompensert for den generelle lønns- og prisveksten. Disse
medlemmer mener manglende indeksregulering er usosialt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å bevilge
55 mill. kroner til prisjustering av lån og stipend i 2005.
Disse medlemmer går
sterkt imot Regjeringens forslag til kutt i studieplasser og foreslår
som følge av dette en økning på 72 mill.
kroner til avsetning til utdanningsstipend under post 50.
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti foreslår en bevilgning
på 185 mill. kroner til dette formålet i 2005
under post 50, forutsatt senere omfordeling på poster under
kapitlet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der stipendene ikke er foreslått justert
i tråd med prisstigningen. Dette medlem mener
slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre
at økonomisk svake grupper som elever og studenter sakker
ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å prisjustere stipendene
i videregående opplæring med 2 pst. for utbetalinger
for skoleåret 2005-2006 ved å øke bevilgningen
med 21 mill. kroner mer enn Regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem viser til partiets
merknader under kapitlene til de respektive universitetene og høgskolene
vedrørende Regjeringens forslag om å redusere
4 000 studieplasser. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å videreføre
antall studieplasser og at dette medførte en økning på 72
mill. kroner til avsetning til utdanningsstipend under post 50.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til at omleggingen til
læremiddelstipend for elever i ordinær videregående
opplæring har en sosial profil. I skoleåret 2003-2004
fikk 53 767 elever utbetalt læremiddelstipend, og av disse
fikk 48 385 elever utbetalt fullt stipend på 3 500 kroner.
Til sammen er det i skoleåret 2003-2004 utbetalt 180 mill. kroner
i læremiddelstipend. Disse medlemmer er tilfreds
med at den nye ordningen retter seg inn mot å hjelpe elever
som er svakt stilt økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at grunnopplæringen
skal være gratis. Retten til grunn- og videregående
opplæring skal være uavhengig av elevenes økonomiske
og sosiale bakgrunn og stille dem likt i forhold til studieønsker.
Det innebærer at utgifter til skolebøker og studiemateriell ikke
skal være styrende for de utdanningsvalgene elevene tar.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til medlemmenes merknad i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 21 (2002-2003), i Innst. S. nr. 242 (2002-2003), der de sa følgende:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utlånsordningen
for lærebøker som ble initiert av regjeringen
Stoltenberg, med sikte på å nå målet
om gratis læremidler i videregående opplæring,
med en utgiftsramme på 100 mill. kroner på årsbasis
inkludert utgifter til utvikling av digitale læremidler.
Denne ordningen ble avviklet av regjeringen Bondevik II i budsjettet
for 2002. Disse medlemmer merker seg at departementet vil benytte
et tilsvarende beløp til en sterkt behovsprøvd
stipendøkning innbefattet et læremiddelstipend.
Disse medlemmer mener at det er en kjensgjerning at alle elever
har utgifter til læremidler, at utgiftene varierer avhengig
av studieretning, og at departementets forslag ikke ivaretar dette.
Disse medlemmer ønsker primært å bruke
midlene som nå er avsatt for det behovsprøvde
læremiddelstipendet, til en ordning med utstyrsinnkjøp/læremiddelstøtte/utlån
av læremidler som administreres av fylkeskommunen som har
ansvaret for videregående opplæring. Disse medlemmer
mener at fylkeskommunen kjenner behovene og studieretningene til
sine elever best."
Disse medlemmer mener at all
grunnutdanning skal være gratis. Disse medlemmer mener
derfor at et behovsprøvd stipend som vi har i dag ikke
er en fullverdig erstatning til utlånsordningen. Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 100 mill. kroner til en ny utlånsordning
for læremidler i den videregående skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Fremskrittspartiets
merknader i Innst. S. nr. 242 (2002-2003) om St.meld. nr. 21 (2002-2003)
Støtteordninger gjennom Lånekassen for unge elever
i ordinær videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
kjent med at inntektsgrensene i den nye støtteordningen
for elever i videregående opplæring er satt slik
at svært mange elever faller utenfor det nye behovsprøvde
læremiddelstipendet, og at det i for liten grad bidrar
til å dekke deres faktiske utgifter. Stipendordningen fanger
heller ikke opp utgiftsvariasjonene mellom de ulike studieretningene. Disse
medlemmer mener at alle elever skal få dekket læremiddelutgiftene
sine. Disse medlemmer viser til sine merknader under
kap. 223 og foreslår å bevilge 220 mill. kroner
ekstra til læremiddelstipend for elever i videregående
opplæring i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at selv om videregående opplæring ikke er obligatorisk,
så er det en del av grunnopplæringen som i dag
i praksis omfatter alle unge mellom 16 og 19 år, i tillegg
til voksne som omfattes av retten til opplæring. Dette
medlem mener lik rett til utdanning er et bærende
prinsipp som må gjøre reelt gjennom å arbeide for
en gratis videregående skole for alle.
Dette medlem viser til at selv
om selve undervisningen er gratis, så påløper
det til dels store utgifter til bøker og annet læremateriell
for elever i videregående opplæring. Utgiftene
kan variere stort mellom studieretningene og mellom skoler, i størrelsesorden
mellom 3 000 og 10 000 kroner. Dette medlem har også merket
seg at fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder å kreve
at elever selv dekker læremateriell. Dette medlem er
bekymret for at en stadig vanskeligere fylkeskommunal økonomi
tvinger skoleeierne til å overføre flere utgifter
på elevene ved blant annet å pålegge
elever å kjøpe egne kniver, kokkeklær,
matvarer til bruk i undervisningen, verneutstyr, - klær
og utstyr.
Dette medlem viser til at det
eksisterende behovsprøvde læremiddelstipendet
kun omfatter en liten gruppe elever, mens de fleste er avhengig
av at foreldrene dekker utgiftene, eller at de selv må arbeide ved
siden av skolen. Dette medlem mener det er uheldig
dersom elever må arbeide utover det å tjene lommepenger
for å klare utgiftene til skolegang og er bekymret for
at dette vil føre til et dårligere læringsutbytte.
Dette medlem mener det, i tillegg
til det behovsprøvde læremiddelstipendet, bør
innføres et generelt læremiddelstipend som dekker
utgiftene til bøker og annet læremateriell. Størrelsen
på stipendet bør differensieres mellom studieretningene.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å innføre
et generelt læremiddelstipend der hver elev i videregående
opplæring gis 2 000 kroner i skoleåret 2005-2006.
Dette var ment som et første skritt på veien til
gratis videregående opplæring for alle ved å øke
bevilgningen på post 70 med 115 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteen er tilfreds
med at forsøket med finansiering av opplæring
i utlandet gjennom utveksling av klasser og enkeltelever i videregående
opplæring nå gjøres til en permanent
ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, mener at reisestipend for studenter
i Norge og norske studenter i Norden er viktig for å sikre mobilitet
og ivareta muligheten til å studere andre steder enn den
regionen man kommer fra.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og bevilger 30 mill.
kroner til reisestipend. Dette innebærer at ordningen legges
om. Maksimal stipendgrense på 7 000 kroner beholdes, og
det gis støtte til to tur-retur-reiser i løpet
av studieåret. Egenandelen settes til ca. 2 000 kroner
pr. studieår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går sterkt imot Regjeringens
forslag om å fjerne reisestipendet for studenter i Norge
og Norden. Reisestipendet er svært viktig for studentene,
som lever på lave inntekter, samtidig som det er dyrt å reise. Disse
medlemmer mener at det å kutte ut dette stipendet
vil redusere studentenes mulighet til å velge studiested,
og at det vil gjøre rekrutteringen til høyere
utdanning mer avhengig av geografisk tilhørighet og økonomisk
bakgrunn. Disse medlemmer kan ikke akseptere et slikt angrep
på den allmenne utdanningsretten, og foreslår å opprettholde
reisestipendet med en bevilgning på 70 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
også inn for å fjerne aldersgrensen på reisestipendet. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke er noen aldersgrense
for å være student og at kvalitetsreformen sannsynligvis
vil føre til langt flere heltidsstudenter i alle aldersgrupper.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår å avvikle
reisestipendet for studenter i Norge og Norden og dermed påføre
denne gruppen økte utgifter på 7 000 kroner i året. Dette
medlem vil påpeke at reisekostnadene i Norge er
høye, særlig for studenter i såkalte utkantkommuner. Dette
medlem mener forslaget er både usosialt og vil
begrense ungdommens frie valg av studiested. Dette medlem mener
at muligheten til å studere ikke må begrenses
ut fra geografisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn
og at det derfor er viktig å opprettholde reisestipendet
som virkemiddel for å utjevne kostnadsvariasjonene mellom
studenter fra ulike deler av landet.
Dette medlem vil peke på at
en avvikling av reisestipendet vil hemme studentutvekslingen innen
Norden, stikk i strid med vedtatt målsetning.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å opprettholde reisestipendet ved å bevilge
70 mill. kroner mer enn Regjeringens bevilgningsforslag.
Komiteen viser til
vedtatt målsetting om at alle bør gis mulighet
til å ta deler av utdanningen i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen ser
at omleggingen av skolepengestøtten vil føre til
en høyere gjeldsbelastning for de studenter som velger å ta
hele eller store deler av utdanningen i utlandet, men at dette ikke
må føre til en urimelig gjeldsbelastning som fører
til at kun et lite mindretall har økonomi til et slikt
utdanningsløp.
Komiteen viser til
at i forbindelse med omleggingen av finansieringssystemet, ba en
samlet komité departementet om å følge
utviklingen med hensyn til antallet norske utenlandsstudenter etter
omleggingen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og representanten Simonsen ber
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en orientering om utviklingen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteen merker seg
at avskrivingssatsene for låntakere bosatt innenfor tiltakssonen
i Finnmark eller Nord-Troms øker med inntil 8 500 kroner
pr. år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Stortingets
tidligere vedtak om å avvikle ordningen med avskrivning
av deler av studielån ved høyere grads utdanning.
Begrunnelsen for vedtaket var at innføringen av det nye
gradsystemet og Kompetansereformen ville gi studentene lavere lånebelastning
som følge av bedre gjennomstrømning og kortere
studieløp. Det ble imidlertid vedtatt en overgangsordning
som gjelder de som avslutter høyere grads utdanning senest
våren 2007. Disse medlemmer er gjort kjent
med at studenter med kombinasjonen cand.mag. og master vil få en
studielengde på til sammen seks år på samme
måte som studenter som avslutter etter den gamle hovedfagsordningen.
Denne gruppen omfattes imidlertid ikke av overgangsordningen med
rett til avskriving av studielån. Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at denne gruppen allerede var i gang med
sin cand.mag. grad på det tidspunktet ny gradsstruktur
ble vedtatt og at de følgelig ikke hadde annet valg enn å fullføre
påbegynt cand.mag. grad før de kunne gå videre
på mastergraden.
Disse medlemmer finner det urimelig
at en liten gruppe studenter på denne måten faller
mellom to stoler og dermed mister de 50 000 kroner i avskrivning som
de var forespeilet da de startet sitt studieløp.
Disse medlemmer mener studier
med samme kompetansenivå og studielengde må behandles
likt og foreslår derfor følgende:
"Stortinget ber Regjeringen innlemme
alle som har en fullført cand.mag.-grad som grunnutdanning,
i ordningen med ettergivelse av studielån, og legge fram
en egen sak for Stortinget i løpet av våren 2005."
Komiteens medlem Senterpartiet viser
til at i henhold til § 7-2 i opplæringsloven har
elever i videregående skole som bor mer enn 6 km fra skolen, rett
til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse. Dette medlem viser
til at lærlinger ikke har de samme rettigheter, selv om
det ofte er slik at avstanden mellom hjem og lærebedrift
overstiger avstanden hjem-skole og den fastsatte 6 km-grensa. Dette
medlem finner det urimelig at lærlinger ikke gis
samme utgiftskompensasjon til tross for at tida i lærebedrift
er en obligatorisk del av den opplæringen lærlingen
har fram til en sluttkompetanse. Likeledes har ikke lærlinger
rett til samme studentrabatt på buss-, tog- og flyreiser
slik elever nyter godt av. Begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen
har blant annet vært at lærlinger mottar en viss
godtgjørelse i løpet av læretida og dermed
har en inntekt som elever ikke har. Riktignok mottar lærlinger
enn viss kompensasjon for det arbeidet de utfører, men dette
medlem vil påpeke at denne godtgjørelsen
er direkte knyttet til den verdiskapingen som lærlingen
utfører i lærebedriften. Lærlingen mottar
derfor ingen lønn for den delen av læretida som
regnes som opplæring, men kun for den faktiske verdiskapningen
lærlingen bidrar til i bedriften. Dette medlem vil
påpeke at siden lærlinger har et lengre utdanningsløp
enn elever som følger hovedmodellen, bidrar forskjellsbehandlingen
når det gjelder skyssutgifter samlet sett til svært
ulik økonomisk belastning mellom de to gruppene som begge
er under videregående opplæring.
Dette medlem vil peke på at
siden bussystemet i et fylke relaterer seg til skolestedene og lærlinger
er svært spredt på ulike bedrifter, vil det være
vanskelig og svært kostbart å sette opp egne skyssruter.
Hovedpoenget er derfor å tilkjenne lærlingene
skysstilskudd for den transporten de selv velger, samt at de gis
rabatt på offentlige kommunikasjonsmidler på lik
linje med elever. Fylkeskommunene må kompenseres for merutgiftene
ved å tilkjenne lærlinger rett til dekking av
skyssutgifter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringens komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2005 med tiltak for å gi lærlinger lik rett
til dekning av skyssutgifter i læretida."
Dette medlem viser til at dagens
bostipend for borteboende elever i videregående opplæring
ikke er tilstrekkelig til å dekke de faktiske utgiftene
som elevene reelt sett har. Dette medlem vil peke
på at et økende antall elever må flytte
på hybel, blant annet fordi videregående skoler
og studieretninger legges ned eller slås sammen som følge
av dårlig fylkeskommunal økonomi. Dette
medlem finner det urimelig at disse elevene skal påføres
en økonomisk merbelastning i tillegg til den belastningen
det kan være å måtte flytte på hybel
i så ung alder. Dette medlem mener det er
uheldig dersom elever enten må arbeide ved siden av skolen
for å klare sine boutgifter, eller avbryte skolegangen
som følge av dårlig økonomi. Dette
medlem viser til at bostipendet i dag er på 3 450
kroner/måned og at maksimal stipendandel for borteboende
elever er 5 530 kroner/måned mens SIFOs beregninger
for forbruksutgifter for ungdom i denne aldersgruppen er 6 055 kroner/måned.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke bostipendet
til 40 000 kroner per år fra skoleåret 2005-2006
ved å bevilge 90 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag
på post 71.