Den sterke oppgangen i fastlandsøkonomien
gjennom 2004 synes å fortsette. Også i inneværende år
ligger det an til at veksten blir klart høyere enn trendveksten. Økte
investeringer i oljevirksomheten, samt høy vekst i det
private forbruket og boliginvesteringene, er de viktigste drivkreftene
i oppgangen. Dette må ses i sammenheng med lave renter.
Oppgangen er gradvis blitt bredere basert. Eksporten øker,
og investeringene i næringslivet ser ut til å vokse
raskere enn tidligere lagt til grunn.
Alt i alt anslås nå BNP for
Fastlands-Norge å øke med 3,5 pst. i 2005, om
lag 0,5 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
2005. For neste år ligger det an til en normalisering av
veksten i fastlandsøkonomien med en anslått BNP-vekst
for Fastlands-Norge på 2 pst. Nedgangen i veksttakten gjenspeiler
at oljeinvesteringene ventes å bli redusert fra et svært
høyt nivå, samtidig som veksten i boliginvesteringene
flater ut etter noen år med sterk oppgang. I tillegg legges
det til grunn en noe avtakende vekst i husholdningenes konsum.
Oppsvinget i fastlandsøkonomien reflekteres
i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt
med drøyt 20 000 personer siden sommeren 2003.
Samtidig har flere personer meldt seg på arbeidsmarkedet,
slik at fallet i ledigheten så langt har vært
begrenset. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU),
utgjorde 4,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år.
Den registrerte ledigheten har vist en gunstigere utvikling, og
ved utgangen av april i år var det 5 800 færre
ledige personer enn ett år tidligere. Det anslås
nå en vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005 på 18 000 personer,
svarende til vel 0,75 pst. Som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
ventes det at den økonomiske veksten vil slå ut
i en gradvis nedgang i arbeidsledigheten gjennom inneværende år.
AKU-ledigheten anslås å avta til 4,3 pst. som
gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 pst. neste år.
Resultatene etter at de fleste lønnsoppgjørene
i vårens forhandlinger er gjennomført, trekker
i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
2005. Årslønnsvekstenanslås
i denne meldingen til 3,25 pst. i 2005. Dette er 0,75 prosentpoeng
lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet. Også lønnsveksten
hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og
anslås nå til om lag 3 pst.
Konsumprisene(KPI) økte
med bare 0,4 pst. på årsbasis i fjor. Justert
for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI -JAE) var konsumprisene
0,8 pst. høyere i april i år enn i samme måned
i fjor. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i KPI på 1,25 pst.
i inneværende år og 1,75 pst. neste år.
Veksten i KPI-JAE anslås til 1 pst. i år og 1,5
pst. neste år.
Norges Banks styringsrente (foliorenten) har
vært uendret på 1,75 pst. i vel ett år.
Prisingen i pengemarkedet tyder på forventninger om at
styringsrenten heves med 0,25 prosentpoeng i løpet av sommeren,
og at styringsrenten ved utgangen av 2005 vil være 2,5 pst.
Målt ved industriens effektive valutakurshar kronekursen svekket seg med 7,5 pst.
siden Norges Bank begynte å sette ned rentene i desember
2002. Styrkingen av valutakursen gjennom 2002 er dermed i hovedsak
reversert. Så langt i år har kronekursen vært
relativt stabil. Basert på en teknisk forutsetning om at
kronekursen framover utvikler seg i tråd med terminvalutakursen,
er det i denne meldingen lagt til grunn at den effektive kronekursen
vil være om lag uendret gjennom inneværende og
neste år.
Selv om veksten internasjonaltser
ut til å avta noe fra 2004, ventes det en relativt høy
vekst i verdensøkonomien de nærmeste par årene.
Utviklingen er imidlertid mindre balansert og usikkerheten større
enn tidligere lagt til grunn. I en del land utenfor OECD-området,
og særlig i enkelte asiatiske land, ventes det at de høye vekstratene
gjennom flere år vil fortsette. Også i USA, de
nordiske landene og Storbritannia er det anslått at veksten
vil holde seg godt oppe i inneværende og neste år.
På den andre siden har euroområdet og Japan vist
en svakere utvikling. Det antas imidlertid at veksten i euroområdet
tar seg opp gjennom inneværende år. Alt i alt
anslås det en BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere
på om lag 2,5 pst. i år. I USA framstår
stadig større underskudd på driftsbalansen overfor
utlandet som en usikkerhetsfaktor for den videre veksten. En kan
ikke utelukke ytterligere fall i dollarkursen som kan bidra til å trekke
ned veksten i Europa og Japan. I tillegg kan fortsatt høye
oljepriser bidra til at veksten bremses mer opp enn lagt til grunn
i anslagene.
Med et gjennomsnittsnivå på vel
300 kroner pr. fat har oljeprisen hittil i år ligget klart
høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2005.
Den sterke veksten i verdensøkonomien, og spesielt i Kina,
har ført til høy etterspørsel etter olje
og høye oljepriser både i 2004 og så langt i
2005. Dette har også resultert i at den ledige produksjonskapasiteten
i OPEC-landene har falt til et svært lavt nivå.
Begrenset mulighet til å øke oljeproduksjonen på kort
sikt har bidratt til ytterligere å heve oljeprisene. Det
legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 300
kroner pr. fat i 2005 og 280 kroner pr. fat i 2006. For årene
deretter er det, som en teknisk forutsetning, lagt til grunn at
oljeprisen gradvis nærmer seg den langsiktige oljeprisbanen
i Nasjonalbudsjettet 2005 og i Regjeringens perspektivmelding fra
november i fjor, dvs. en oljepris på 180 2005-kroner pr.
fat fra og med 2011. Dette anslaget er på linje med langsiktige
oljeprisanslag fra bl.a. Det internasjonale energibyrået
(IEA). I forbindelse med revisjonen av budsjettet for 2005 er det
ikke gjort noen ny vurdering av det langsiktige oljeprisanslaget.
Det vises til kapittel 2 i meldingen der de økonomiske
utsiktene er nærmere redegjort for.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at arbeidsledigheten begynte å stige før regjeringsskiftet
i 2001. Den utløsende faktoren var den svake internasjonale økonomiske
utviklingen. Utviklingen ble forsterket av de særnorske
kostnadsutfordringene - høyere lønnsøkninger
enn hos våre handelspartnere, høy rente og sterk,
konkurransehemmende kronekurs. Disse medlemmer er
glad for at denne situasjonen er snudd og at en nå ser
en sterk økning i sysselsettingen. En ansvarlig økonomisk
politikk og et godt inntektspolitisk samarbeid har sammen med bedre
internasjonale konjunkturer medvirket til dette. Resultatet er en
historisk lav rente og svakere kronekurs, noe som har medført
høyere vekst i den private etterspørselen og boliginvesteringene
og styrket konkurranseevnen for næringslivet. Også høye
investeringer i oljevirksomheten, grunnet høy oljepris,
har medvirket sterkt til oppgangen i norsk økonomi. Arbeidet
for å skape og sikre arbeidsplasser er, og har vært,
en hovedprioritet for Regjeringen. Disse medlemmer er
glad for at sysselsettingen har økt med vel 20 000
personer siden 2003, og at det nå er flere i arbeid enn
da regjeringen tiltrådte. Disse medlemmer har
merket seg at både næringslivet selv og flere
statlige etater nå venter at veksten også vil
slå ut i betydelig laver ledighet etter hvert som effektiviseringspotensialet
i bedriftene er tatt ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at norsk økonomi nå er
inne i en periode med god vekst. Mens veksten tidligere særlig
var drevet av privat konsum, eksport og investeringer i oljesektoren,
har nå også veksten i realinvesteringene i Fastlands-Norge
tatt seg opp. Selv med en sterk oppgang i fastlandsøkonomien
har imidlertid økningen i sysselsatte personer vært
svært beskjeden, og arbeidsledigheten har holdt seg på et
høyt nivå. Dette skyldes blant annet økt
bruk av overtid og bedret produktivitet. Det kraftige fallet i sykefraværet
er svært gledelig, men fører til mindre behov
for vikarer. Denne oppgangen har vært preget av at sysselsettingen
i offentlig sektor har økt mindre enn det som er vanlig,
noe som også har bidratt til at ledigheten har holdt seg
oppe.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen har måttet oppjustert sitt anslag på ledigheten
i 2005 (AKU-ledigheten) fra 4,1 i Nasjonalbudsjettet 2005 til 4,3
i revidert nasjonalbudsjett. I løpet av den nåværende
konjunkturoppgangen, som har vart i to år, har ledigheten
falt markant mindre enn i den tilsvarende fasen under forrige oppgangskonjunktur.
Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse
viser en økning i arbeidsledigheten fra 1. kvartal
2004 til 1. kvartal 2005. Arbeidsledigheten utvikler seg
altså svakere enn forventet, og disse medlemmer mener
det gir grunn til bekymring. Disse medlemmer mener analysen
av årsakene til kombinasjonen av sterk økonomisk
vekst og høy ledighet, må føre til en
forsterket innsats for å få de ledige tilbake
i arbeid for å forhindre at ledigheten fester seg på dagens
høye nivå, og de ledige støtes ut av
arbeidslivet for godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
Regjeringens omtale til orientering, men vil samtidig peke på at
det fortsatt er flere underliggende problemer i norsk økonomi.
Revidert budsjett medfører et oljekorrigert
budsjettunderskudd på 74,2 mrd. kroner. Det innebærer
at Regjeringen legger opp til en noe mindre såkalt ekspansiv
budsjettpolitikk. Differansen i forhold til vedtatt budsjett for
2005 utgjør 1,1 mrd. kroner, og disse kunne selvsagt vært
benyttet. Denne stramhetsambisjonen og ikke minst forsøket
på å fremstå som tro mot handlingsregelen
blir noe kunstig all den tid statsbudsjettet går med enormt
overskudd som følge av en høy oljepris.
Statsbudsjettet kommer til å gå med
et enormt overskudd, betydelig høyere enn det som ble lagt
til grunn da budsjettet ble vedtatt høsten 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til kapittel 2.2.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at den økonomiske veksten i
stor grad er drevet av rekordhøge oljeinvesteringer og en
kraftig vekst i husholdningenes forbruk drevet av låg rente
og reduserte priser på importvarer. Næringslivets
investeringer øker også selv om nivået
fortsatt er relativt lågt. Disse medlemmer mener
det er grunn til å anta at økningen i privat forbruk
også har sammenheng med de store skattelettelser som er
gitt de senere år, ikke minst de 160 mrd. kroner i skattefritt
aksjeutbytte som er betalt ut de tre siste år. Også de
seneste års overforbruk av oljepenger i stort omfang må antas å ha bidratt
til å stimulere veksten på enkelte områder
av privat sektor. Det er grunn til å merke seg at Regjeringen
forventer at alle disse vekstimpulser vil bli svekket betydelig
allerede neste år.
Disse medlemmer vil minne om
at det er stabile vilkår som er viktigst for folk flest,
for næringslivet og for offentlige myndigheter med ansvar
for velferden. For de aller fleste vil en berg-og-dalbane-politikk
være meget skadelig. Det er verd å merke seg de
klare advarsler som Norges Bank nå legger fram knytta til den økte
gjeldsgraden i husholdningene, ikke minst pga. den sterke økningen
i boligprisene i sentrale strøk. Men også gjeld
til å dekke vanlig forbruk synes å ha økt sterkt
bl.a. som følge av aggressiv markedsføring fra utlånsfirma.
Disse medlemmer mener den sterkt økende
kronekursen den senere tid gir grunn til bekymring. Den konkurranseutsatte
delen av næringslivet frykter for en gjentagelse av tapsperioden
2002-2003. Det er viktig at Regjeringen reagerer raskt med tiltak
som kan bidra til stabil kronekurs på et lågere
nivå. På lengre sikt bør det kanskje
vurderes å gjøre det kjempestore oljefondet mindre
synlig, f.eks. ved en deling og ved å knytte betydelige
deler til bestemte formål. Sikring av pensjoner og utbygging
av førsteklasses infrastruktur kan være slike
formål.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en fleksibel begrensning for innfasing av
oljepenger i økonomien gjennom de årlige budsjetter.
Dagens handlingsregel har i hele perioden vært praktisert
meget fleksibelt ved at det i gjennomsnitt er tilført midler
tilsvarende 6 pst. avkastning. Disse medlemmer vil anbefale
at Regjeringen opptrer mer ydmykt i forhold til å hevde
at Regjeringen ved hver budsjettframlegging har funnet det maksimale
og optimale bruk av oljepenger. Praksis viser at økt offentlig
pengebruk ikke nødvendigvis gir høg og skadelig
inflasjon - heller ikke i perioder der en slik økning faller
sammen med sterk økning i privat forbruk og i oljeinvesteringer
som også i stor grad gir press på fastlandsøkonomien.
De siste års lønnsoppgjør
viser at moderasjonstankegangen fortsatt har godt rotfeste blant
de grupper som omfattes av lønnsoppgjørene. Disse
medlemmer har merket seg at de store skattelettelser til
personer som ble gitt i 2002 og 2003 ikke førte til lågere
lønnskrav enn i tidligere år. Dette kan skyldes
at de større lettelsene ble gitt til grupper som får
inntektene fastsatt på annet vis.