Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til Stortingets forretningsorden § 19 annet og
tredje ledd, som lyder:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen
avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet,
med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling
i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22
tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller
fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp
for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå.
I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte
deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen avgir samtidig
innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner."
Komiteen fremmer i denne innstillingen
forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde
23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde
19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 2. november
2005. Komiteen fremmer på grunnlag av dette
vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets
kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige
utgifter og inntekter (rammeområde 20). Regjeringen Stoltenberg
II la 10. november 2005 frem foreløpig utgave
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) med nye og endrede budsjettforslag.
Disse forslagene ble fordelt til komiteene av Stortinget i møte
15. november 2005, og referat fra møtet er vedlegg
1 til Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Rammeområde 23 behandles i kapitlene
3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-,
avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde
19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles
i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende
statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles
i kapittel 9.
Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.)
og 22 (finansadministrasjon), kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond,
kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90-99-poster
(i hovedsak lånetransaksjoner) som behandles utenfor rammeområdene,
og som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet
i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).
Forslag til vedtak om avgifter på matproduksjon og bevilgning
på kap. 4115 behandles i næringskomiteen, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006).
Komiteen viser til rettebrev
fra finansministeren 8. november, som er vedlagt innstillingen.
Lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-
og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer og Ot.prp. nr. 26 (2005-2006)
Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte-
og avgiftsopplegg 2006 mv.), er behandlet i Innst. O. nr. 1 (2005-2006)
fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen
av budsjettet.
Regjeringen Bondevik II fremmet i mars 2004
forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld.
nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S.
nr. 232 (2003-2004). Reformen ble fulgt opp med konkrete forslag
i budsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2005, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte-
og avgiftslovgivingen mv. I skattemeldingen ble det lagt opp til
at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006
og 2007.
Det overordnede målet med skattereformen
er et mer effektivt skattesystem gjennom økt likebehandling
og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem
er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts-
og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette
krever blant annet forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av
skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer.
En stor arbeidsstyrke og tilstrekkelig tilgang på høyt
utdannet arbeidskraft er viktig for vekst og omstilling i næringslivet.
Også utfordringene knyttet til økende fremtidige pensjoner
og aldersrelaterte kostnader til helse og omsorg krever at arbeidskraftressursene
utnyttes godt. Lavere marginalskatter på arbeid kan styrke
arbeidstilbudet.
Regjeringen Bondevik II legger vekt på bruk
av miljøavgifter. Riktig prising av miljøskadelige
aktiviteter bidrar til bedre ressursbruk ved at forurensende aktiviteter
begrenses på en kostnadseffektiv måte. Samtidig kan
inntektene fra miljøavgiftene benyttes til å redusere
skatter og avgifter som har negative virkninger på ressursbruken.
Regjeringen Bondevik II sitt forslag innebærer
nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag
2,8 mrd. kroner bokført. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser
utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006 inkludert
virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte
skatte- og avgiftslettelser for 2006 utgjør nær
6,7 mrd. kroner.
Skattereformen bygger videre på prinsippene
fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar
til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av nøytralitet
mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital
kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden),
og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere
skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor
grad av nøytralitet mellom ulike finansieringsformer og
stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten
organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap.
Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den
norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.
Skal skattesystemet bli allment akseptert, bør
inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker,
aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende.
Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil marginalskattesatsene på aksje-
og arbeidsinntekter bli om lag de samme. Det er dette som gjør
det mulig å fjerne delingsmodellen.
Skattereformen innebærer lavere marginalskatt
for de aller fleste arbeidstakere. Forskning viser at særlig arbeidstakere
med lave og middels inntekter vil øke arbeidstilbudet når
marginalskatten synker. Lavere marginalskatt kan dermed styrke tilgangen
på arbeidskraft til bedriftene. For arbeidstakere med relativt
høy inntekt er arbeidstilbudet på kort sikt mindre
påvirkelig, men lavere marginalskatt på høye
inntekter vil redusere motivene til å unndra og omgå skatt.
Små og mellomstore bedrifter vil ofte
være avhengige av kapital fra innenlandske investorer.
Høy skatt på sparing kan derfor begrense tilgangen
på kapital for denne delen av næringslivet, slik
at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke
blir gjennomført. Sett i sammenheng med innføringen
av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt
på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen
at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at
den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe
som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land.
Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet
av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.
I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle
og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn
til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen
kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet.
Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom
skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde
lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene
ved skattlegging.
I Norge utgjør indirekte skatter en
relativt høy andel av de offentlige inntektene. Skaugeutvalget
pekte på at dette er fornuftig, og foreslo en viss økning
av forbruksavgifter for å finansiere lettelser i inntektsbeskatningen.
Utvalget begrunnet en slik vridning mot indirekte beskatning med
at skatt på forbruk ikke påvirker beslutninger
om sparing, og at deler av skattebyrden blir belastet andre inntekter
enn lønn. Ved gjennomføringen av skattereformen
i budsjettene for 2005 og 2006 er det en viss forskyvning av skattebyrden
fra arbeid til forbruk, blant annet som følge av økningen
av den alminnelige satsen i merverdiavgiften fra 1. januar 2005
og ytterligere foreslåtte skjerpelser i merverdiavgiften
i 2006. Regjeringen fortsetter i budsjettforslaget for 2006 arbeidet
med opprydding og forenkling av særavgifter.
Oppfølgingen av skattereformen står
sentralt i regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag for
2006:
– Toppskatten
reduseres fra 12 pst. til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5
pst. til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig
blant annet for å unngå for stor forskjellsbehandling
av arbeids- og kapitalinntekter når delingsmodellen avvikles
og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd
med Stortingets vedtak. Med dagens satser vil skatt på faktisk
arbeidsinntekt for personlige aksjonærer og deltakere fortsatt være
mye lavere enn på tilsvarende lønnsinntekt. Regjeringen
foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt,
skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide.
Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag
i 2006, vil i underkant av 1 million personer få redusert
marginalskatt. Anslagsvis 290 000 færre personer vil betale
toppskatt i 2006 enn i 2001.
– For å hindre at den
samlede kapitalbeskatningen økes når skjermingsmetoden
innføres, må formuesskatten trappes ned. Regjeringen
foreslår at halvparten (om lag 1,9 mrd. kroner påløpt)
av den varslede halveringen av formuesskatten gjennomføres
i 2006.
– Regjeringen Bondevik II ønsker
også å videreføre arbeidet med å rydde
opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte.
I 2006 foreslås det blant annet forenkling og innstramming
i hjemme-PC-ordningen og i skattlegging av telefon m.m. betalt av
arbeidsgiver.
Med regjeringen Bondevik II sitt forslag til
skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er hovedelementene i skattereformen
på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen.
Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere
lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle
og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.
Et sentralt mål med skattereformen
er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Det
krever ytterligere reduksjon i toppskattesatsene i 2006. Regjeringen
foreslår at toppskattesatsene reduseres med 5 prosentpoeng
i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2, i samsvar med reformskissen.
Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 5,6 mrd. kroner
påløpt i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslår også å fjerne
den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16 G. Dette er nødvendig for å redusere
marginalskatten på høye lønnsinntekter
og dermed motvirke skattetilpasninger.
Med regjeringen Bondeviks forslag til reduksjon
i toppskatt og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt
over 16 G, vil marginalskatten på lønn
(inklusiv arbeidsgiveravgift) reduseres til 49,9 pst. i trinn 1
og 54,3 pst. i trinn 2 i toppskatten. For de fleste skattytere vil
det dermed på marginen ha liten betydning om avkastningen
tas ut som utbytte, som får en marginalskatt på om
lag 48,2 pst., eller som lønn. Til sammenlikning var høyeste
marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift)
56,1 pst. etter gjennomføringen av skattereformen i 1992.
Lettelsene i toppskatten må også ses
i sammenheng med den vedtatte skjermingsmetoden og utvidelser i skattegrunnlagene,
herunder innstramminger i blant annet hjemme-PC-ordningen og skattereglene
for telefon m.m. De fleste skattyterne som vil bli berørt
av regjeringen Bondevik IIs forslag til innstramminger, betaler
toppskatt i dag.
Også i 2006 legger regjeringen Bondevik
II betydelig vekt på at skattytere med midlere og lave
lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke
minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes
fra 31 pst. til 33,5 pst. og øvre grense økes
fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økt
minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på vel
2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Med regjeringen
Bondevik IIs forslag vil samlede lettelser som følge av økt
minstefradrag for lønnsinntekter være vel 9 mrd.
kroner i perioden 2002-2006.
Avvikling av delingsmodellen og innføring
av skjermingsmetoden er vedtatt med virkning fra 2006. Skjermingsmetoden
innebærer at forskjellige virksomhetsformer skattlegges
etter samme hovedprinsipp. Utdelt overskudd etter selskapsskatt
som overstiger skjermingsfradraget (som tilsvarer risikofri avkastning), blir
skattlagt med 28 pst. hos den personlige aksjonæren/deltakeren.
Den marginale skattesatsen på utdelinger blir da om lag
48,2 pst. Enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges løpende
og ikke ved uttak. Gjeld blir skjermet med faktiske gjeldsrenter.
Uskjermet avkastning skattlegges som personinntekt, det vil si med
trygdeavgift og eventuell toppskatt.
Provenyet av å innføre skjermingsmetoden
for aksjeinntekter og avvikle delingsmodellen m.m. anslås
på svært usikkert grunnlag til 2,5 mrd. kroner
påløpt i 2006. Endrede skatteregler for enkeltpersonforetak
og personlige deltakere anslås isolert sett å øke
provenyet med i størrelsesorden 1,3 mrd. kroner påløpt
i 2006.
Regjeringen Bondevik II har tidligere lagt opp
til å halvere formuesskatten innen 2007. Det foreslås
at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Samtidig
forenkles formuesskatten ved at både trinn 2 og klasse
2 i formuesskatten fjernes. Ektefeller med skattepliktig formue
kommer særlig godt ut med regjeringen Bondevik II sitt
forslag til endringer i formuesskatten. Det skyldes at ektefellene
nå vil få dobbelt bunnfradrag (fjerning av klasse
2), som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget
de får i dag. Lettelsen i formuesskatten anslås
til vel 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.
Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved at
skattepliktig inntekt samsvarer med faktisk inntekt. Dette tilsier
at alle inntekter, også naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget,
mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag
gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil
dermed redusere effektivitetskostnadene ved skattlegging. Skattegrunnlag
som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten en
forutsetning for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig
likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede
fordelingsvirkningen.
Regjeringen Bondevik II foreslår enkelte
innstramminger i 2006 som samlet beløper seg til vel 1,3
mrd. kroner påløpt. Det vil bidra til å finansiere
skattereformen og forenkle skattesystemet. Forslagene omfatter blant
annet økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon
m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC. I tillegg foreslår
regjeringen Bondevik II på nytt å fjerne skattefritaket
for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for
hyretillegg for sjøfolk m.fl. Sistnevnte endringer vil
sikre likebehandling i forhold til andre arbeidstakergrupper som
i dag må betale skatt på slike ytelser.
Halveringen av merverdiavgiftssatsen på matvarer fra
1. juli 2001 synes ikke fullt ut å ha kommet forbrukerne
til gode. Reduksjonen av satsen fra 12 pst. til 11. pst. fra 1. januar
2005 har ikke gitt påviselig lavere matvarepriser til forbruker.
Regjeringen Bondevik II foreslår å øke
merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 pst. til 13 pst.
Det foreslås også å øke den
laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 pst. til 8 pst., samtidig
som overnattingstjenester tas inn i merverdiavgiftssystemet med
en sats på 8 pst. Forslaget gir store administrative forenklinger
og løser nye avgrensningsproblemer som følger
av en nylig avsagt dom i Høyesterett ("Porthuset-dommen").
I tillegg er det foreslått å innføre
merverdiavgift på bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter
hjemmehørende i Norge.
Samlet gir disse endringene en provenyøkning
på om lag 1,4 mrd. kroner påløpt i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslår også en ordning
med nettobudsjettering av merverdiavgift for statsforvaltningen.
Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være
avgiftsmessig motiv til å produsere enkelte tjenester med
egne ansatte fremfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift
fra private aktører. Omleggingen vil være provenynøytral.
Regjeringen Bondevik II foreslår at
de reduserte satsene for CO2- og SO2-avgift, som omfatter innenriks godstransport
til sjøs, supplyflåten og nasjonal luftfart, justeres
opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje.
Dette vil øke provenyet med om lag 230 mill. kroner påløpt
i 2006. Videre foreslås det å differensiere årsavgiften
for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5
og 12 tonn etter hvilke miljøkrav de oppfyller. Den største
utfordringen i henhold til Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen
er å oppfylle forpliktelsen til å redusere NOx-utslipp. Finansdepartementet har derfor
satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler
mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte
departementer.
Blant annet for å følge opp
Sem-erklæringen foreslår regjeringen Bondevik
II å
– øke
avskrivningssatsen for maskiner mv. til 25 pst. Forslaget anslås å gi
en lettelse på 1 650 mill. kroner påløpt
i 2006.
– doble innslagspunktene for betaling
av arveavgift til 500 000 kroner i trinn og 1,1 mill. kroner
i trinn 2 samt innføre betalingsutsettelse for arveavgift
i familiebedrifter. Forslagene anslås å gi en
lettelse på om lag 690 mill. kroner påløpt
i 2006.
– øke den årlige
grensen for sparing i BSU-ordningen. Forslaget anslås å gi
en skattelettelse på 70 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avgrense avgiften på alkoholfrie
drikkevarer til drikke tilsatt sukker. Endringen innebærer
reduserte avgifter på om lag 220 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avvikle avgiften på sjokolade-
og sukkervarer fra 1. desember 2006. Forventet påløpt
avgiftslettelse anslås til 95 mill. kroner i 2006.
– øke øvre grense
for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000
kroner og innlemme gaver til politiske partier i fradraget. Forslaget
vil gi en skattelettelse på anslagsvis 25 mill. kroner påløpt
i 2006.
– avvikle grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje.
Samlet vil dette gi en avgiftslettelse på om lag 75 mill.
kroner påløpt i 2006.
– endre skattereglene ved innløsning
av festet tomt og ved frivillig vern av skog. Forslagene innebærer en
lettelse i 2006 på anslagsvis 10 mill. kroner påløpt.
– tilpasse rederiskattereglene
til nytt EØS-regelverk. Som følge av dette må riggselskap
tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier. Forslaget
anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner
påløpt i 2006.
– innføre fradragsrett
for personer fra andre EØS-land på lik linje med
personer fra Norge og stramme inn i det særskilte standardfradraget.
Forslaget innebærer en innstramming på anslagsvis
90 mill. kroner påløpt i 2006.
Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften
innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng
i sone 3, til 12,1 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7
pst., fra 2005 til 2006.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.
Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av
regjeringen Bondevik IIs forslag til skatte- og avgiftsendringer
for 2006.
Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser anslagene for bokførte skatte-
og avgiftsinntekter for 2006 samt tall for de to foregående årene,
fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2006, fordelt på kapitler
og post.
Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene
av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar
inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene
er anslått til om lag 830 mrd. kroner i 2005, hvorav om
lag 86 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.
Skattereformen skal styrke grunnlaget for vekst
og velferd ved å stimulere til arbeid og legge grunnlag
for bedre ressursbruk. Reformen skal fases inn over tre år (2005,
2006 og 2007).
Skattesystemet skal jevne ut inntekter på ulike
nivåer (vertikal fordeling). For at de progressive skattesatsene skal
bidra til omfordeling av inntekt på en effektiv måte,
må den skattepliktige inntekten tilsvare den faktiske inntekten.
Et sentralt element i reformen er derfor at like inntekter skal
skattlegges mer likt (horisontal fordeling).
I dag beskattes kapitalinntekt med en langt
lavere marginalskatt enn arbeidsinntekt. For personlig næringsdrivende
og i aksjeselskaper der de ansatte eier en betydelig andel, har
det derfor vært nødvendig å gjennomføre
en administrativ deling av inntekten i en kapitalinntektsdel og
en personinntektsdel (delingsmodellen). Delingsmodellen klarer imidlertid
bare i begrenset grad å forhindre at reelle arbeidsinntekter kan
omdannes til kapitalinntekter. Innføring av skjermingsmetoden
fra 2006, kombinert med redusert marginalskatt på arbeidsinntekter,
reduserer i betydelig grad forskjellen i marginalskatt på kapitalinntekter
og arbeidsinntekter. Dermed vil det ikke lenger være særlige
motiver til å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt
og en oppnår også stor grad av likebehandling
av faktiske arbeidsinntekter. Samtidig vil det ikke lenger være
behov for delingsmodellen. Dersom marginalskatten på arbeidsinntekt
ikke reduseres tilstrekkelig, vil en fritt kunne utnytte denne satsforskjellen
fordi det med reformen ikke vil være noen regler for deling
av inntekt opptjent i egen virksomhet i kapital- og arbeidsinntekt.
Det er lagt vekt på at skattereformen
skal ha en balansert fordelingsprofil slik at inntektsgrupper på alle nivåer
får skattelettelser. For å redusere skatten for lønnstakere
som ikke betaler toppskatt og samtidig styrke incentivene til å arbeide,
foreslår Regjeringen at minstefradraget for lønnsinntekter økes
vesentlig også i 2006.
Formuesskatten er i dag lite treffsikker fordi
den avhenger av hvordan formuen er plassert. Formuesskatten bidrar
til at avkastningen etter skatt av sparing reduseres slik at incentivene
til sparing svekkes, samtidig som svakhetene i verdsettelsesreglene
innebærer en samfunnsøkonomisk uheldig vridning
i sparingens sammensetning. Lavere skatt på sparing kan
bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter
som ofte vil være avhengige av norske investorer. Regjeringen
Bondevik II ønsker derfor å legge økt
vekt på å skattlegge kapitalinntekter som tas
ut av selskapssektoren fremfor å skattlegge kapitalbeholdningen.
I skattereformen har regjeringen Bondevik II lagt opp til at formuesskatten
skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes
videre ned med sikte på avvikling.
Med forslaget for 2006 er viktige deler av skattereformen
på plass. Av administrative og provenymessige årsaker
har det vært nødvendig å fase inn reformen over
tre år. Reformen er imidlertid en helhet. For å kunne
gi et mest mulig riktig bilde av fordelingsvirkningene av hele reformen,
presenteres derfor de samlede fordelingsvirkningene av skatteendringene
knyttet til skattereformen i 2005, skatteforslaget for 2006 og den
varslede reduksjonen i formuesskatten i 2007. Fordelingsvirkningene
vil også være avhengig av atferdsendringer som
følge av reformen. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger
i beregningene, med unntak av at det er forutsatt en viss økning
i utbytteutbetalinger i forhold til nivået i 2006.
I dagens system er det som nevnt mulig og lønnsomt å tilpasse
seg slik at reelle arbeidsinntekter skattlegges som kapitalinntekter
med en langt lavere sats. For å øke den horisontale
likheten i skattesystemet må marginalskatten på kapitalinntekter
og arbeidsinntekter tilnærmes. Denne utjevningen av skattesatser
skjer først og fremst ved å innføre 28
pst. skatt på høye aksjeinntekter til personer.
Det innebærer at den samlede skatten på høy
aksjeavkastning økes med om lag 20,2 prosentpoeng til drøyt
48 pst. I tillegg reduseres toppskattesatsene og den høyeste
arbeidsgiveravgiftssatsen fjernes. Dette reduserer den effektive
marginalskatten på lønn fra 2004 til 2006 med
inntil 10,4 prosentpoeng, fra 64,7 pst. til 54,3 pst. På lavere
lønnsnivåer reduseres skatten på grunn
av økt minstefradrag.
Tabell 5.2 og 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser forskjell i skatt med 2004-regler
og med skattereformen mellom henholdsvis en ikke-delingspliktig
aksjonær og en lønnstaker, og en delingspliktig
næringsdrivende og en lønnstaker.
Figur 5.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser fordelingsvirkninger av hovedelementene
i skattereformen målt i forhold til 2004-reglene. Figuren
indikerer at skattereformen i gjennomsnitt vil gi skattelettelser
i alle inntektsdesiler, og at gjennomsnittsskatten også etter
reformen vil være klart stigende i inntektsdesilene.
De som i dag har omgått delingsreglene
og personer som mottar høy avkastning på aksjer,
kan få store skatteskjerpelser ved innføring av
skjermingsmetoden. Mange av disse vil være i den høyeste
inntektsdesilen. Samtidig vil det i denne inntektsgruppen være
personer som får betydelige skattelettelser som følge
av den reduserte skatten på lønnsinntekter.
Tabell 5.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser eksempler på endringer i skatt
med reformen for ulike nivåer på lønnsinntekt.Tabellen viser
at økt minstefradrag gir relativt store lettelser for lave
og midlere lønnsinntekter. Lettelsen øker inntil lønnsinntekten
når om lag 190 000 kroner, som tilsvarer inntekten
hvor en når øvre grense i minstefradraget med
reformen.
Fra 400 000 kroner slår også lettelsene
i toppskatten inn. Skattytere med høye arbeidsinntekter
kan få betydelige lettelser i toppskatten på lønnsinntekter,
men samtidig økt skatt på aksjeavkastning og arbeidsinntekter
som i dag er omgjort til kapitalinntekter. For høyinntektsgruppen
generelt er gjennomsnittlige lettelser som følge av reformen
små.
Figur 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser sammensetningen av inntekter på ulike
inntektsnivåer. Figuren viser at andelen lønnsinntekt
synker når bruttoinntekten øker. Figuren indikerer at
skatt på aksjeinntekter har potensielt sterkere fordelingsvirkninger
enn skatt på lønn, i den forstand at skatten på aksjeinntekter
i større grad betales av personer med høy bruttoinntekt.
Figur 5.4 og tabell 5.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene
av Regjeringens forslag for 2006 sammenlignet med referansesystemet (lønnsjustert
2005-regler). Figur 5.4 viser beregnet gjennomsnittsskatt (sum skatt
i pst. av bruttoinntekten) i forslaget og i referansesystemet (2005-reglene),
fordelt på inntektsdesiler. Figuren viser at gjennomsnittsskatten
stiger markert med størrelsen på inntekten både i
referansesystemet og i forslaget.
Beregningene indikerer at skatteforslaget for
2006 vil gi skattelettelser til alle inntektsgrupper i gjennomsnitt.
Samtidig bevares den progressive strukturen i skattesystemet. Det
vil fortsatt være en betydelig omfordeling gjennom skattesystemet
med forslaget. Lettelsene er minst i 1. og 10. inntektsdesil.
Den gjennomsnittlige skattelettelsen i pst. av bruttoinntekten er liten
for gruppen med høyest inntekter. Dette til tross for at
lettelsene i toppskatt og formuesskatt isolert sett er størst
for denne gruppen. Det skyldes særlig innstrammingene som
følge av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer
og næringsdrivende. Inntektsgruppen med de laveste inntektene
betaler lite skatt både før og etter reformen,
og blir i liten grad påvirket av endringene i skattereglene.
Denne gruppen betaler i hovedsak kun trygdeavgift, og det foreslås
ikke endringer i denne. De får imidlertid en liten lettelse
gjennom lavere formuesskatt og økt minstefradrag.
Tabell 5.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt
og avgift fordelt på inntektsdesiler. Tabellen illustrerer
at skatte- og avgiftsforslaget for 2006 i gjennomsnitt vil gi lettelser
i alle inntektsdesiler. Netto skatte- og avgiftslettelse som er
inkludert i tabell 5.5, er vel 4,4 mrd. kroner. Forslaget til lettelser
i arveavgiften er ikke medregnet, jf. tabell 5.5.
Høyeste effektive marginalskattesats
på lønn reduseres fra 61,5 pst. i 2005 til 54,3
pst. i 2006 med forslaget. Store deler av denne lettelsen tilfaller
personer i den øverste inntektsdesilen. Som nevnt vil mye
av disse lettelsene motvirkes av at det først og fremst
er personer med relativt høye inntekter som får
skjerpelser som følge av skjermingsmetoden. Dette skyldes
blant annet at skatten på aksjeinntekter i stor grad betales
av personer med høye inntekter, og at takreglene fjernes
når delingsmodellen avvikles. Takreglene gir i dag store skattelettelser
til dem med høye inntekter fra næringsvirksomhet.
Tabell 5.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser at forslaget til formuesskatt isolert sett
vil gi lettelser til alle inntektsgrupper, og at lettelsene er relativt
jevnt fordelt i inntektsdesilene. Økt bunnfradrag kombinert
med forslaget om at ektepar får dobbelt bunnfradrag, sikrer
at også husholdninger med relativt lav nettoformue får
formuesskattelettelse. Lettelsene i formuesskatten er likevel høyest
i 10. inntektsdesil. Det henger dels sammen med at det er
relativt mange i denne gruppen som har positiv formue, dels at det
er relativt mange som har høy nettoformue og som dermed
får betydelig formuesskattelettelse når satsen
reduseres. Tabell 5.6 viser også endringer i formuesskatt
fordelt på et utvalg sosioøkonomiske grupper.
Personen med høyest inntekt i husholdningen avgjør
hvilken sosioøkonomisk gruppe husholdningen tilhører.
For den sosioøkonomiske gruppen trygdede fremgår
det av tabellen at store deler av formuesskattelettelsen tilfaller
inntektsgrupper med lav gjennomsnittsinntekt.
Regjeringen Bondevik II foreslår å doble
innslagspunktene for betaling av avgift på arv og gave
fra 250 000 kroner og 550 000 kroner til henholdsvis 500 000
kroner og 1 100 000 kroner. Tabell 5.7 i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser avgiftslettelser
fordelt etter bruttoinntekt og størrelsen på arv
eller gave til arvelaters eller givers barn og foreldre. Det går
fram at alle som mottar arv eller gave vil få lettelse,
uavhengig av inntektsgruppe. Lettelsen er stigende med størrelsen
på arv og gave. Tabellen viser videre at hovedtyngden av
mottakere av arveavgiftspliktig arv eller gave har en bruttoinntekt
under 400 000 kroner, dvs. under regjeringen Bondevik IIs forslag
til innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten for 2006. Gjennomsnittlig
avgiftslettelse er imidlertid størst for den høyeste
inntektsgruppen, ettersom det er relativt flere i denne gruppen
som mottar høye gave- eller arvebeløp.
Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak
og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap
kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet
finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en
skatt eller avgift som er høyere enn det som følger
av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene
er dermed et uttrykk for at graden av likebehandling i skatte- og
avgiftssystemet kan økes.
Hensikten med å presentere en oversikt
over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere
hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel
for å oppnå et gitt mål. Skatteutgifter
kan, på samme måte som direkte overføringer
og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer.
For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte
skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng
med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere
av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes
som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten
kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.
I punkt 4.6.2 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet
er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.6.3
og 4.6.4 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet gis det
en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet
til henholdsvis skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.6.5 i
St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet omtales provenytapet
ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.
Følgende hovedhensyn ligger til grunn
for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget for 2006:
– Bringe
skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå i
tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria,
hvorav hoveddelen av revisjonen skjer i 2006.
– Bidra til stabilitet og forutsigbarhet
ved å beholde og bygge på systemmessig viktige
elementer i skattereformen.
– Styrke fordelingsprofilen i
budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
– Utvide skattegrunnlagene slik
at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold.
Regjeringen Stoltenberg II varslet i Soria Moria-erklæringen
at den vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået
fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået
med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til
at hoveddelen av denne økningen, 3,0 mrd. kroner, gjennomføres
i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2
mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget
fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter
med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.
Regjeringen Stoltenberg II sitt forslag innebærer likevel
at de fleste vil få skattelettelser i 2006.
Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
vil regjeringen Stoltenberg IIs forslag samlet sett gi en omfordeling
fra de som har mye til de som har mindre, samtidig som hensynet
til et effektivt skattesystem ivaretas. Hovedtrekkene i forslaget
er:
– Lettelsen
i toppskatten og minstefradraget reduseres med 3,6 mrd. kroner i
forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel bli
lettelser sammenliknet med 2005. De med lavere inntekter vil få en
større andel av lettelsene i minstefradraget enn med regjeringen
Bondevik IIs forslag.
– Regjeringen følger
ikke opp regjeringen Bondevik IIs forslag om lettelser i skatt på formue
og arv, men foreslår å øke formuesskatten
med 260 mill. kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial
profil enn i dag ved at bunnfradraget økes og klasse 2
fjernes, samtidig som verdsettingen av aksjer, grunnfondsbevis,
verdipapirfondsandeler, bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes. Dermed
blir det større samsvar med markedsverdier.
– Det innføres utbytteskatt
(skjermingsmetoden) slik Stortinget har vedtatt. Skjermingsmetoden
vil øke provenyet med vel 4 mrd. kroner i 2006 sammenliknet
med 2005-regler når en også tar hensyn til Regjeringens
forslag om endringer i fastsettelsen av skjermingsrenten.
– Sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag strammes næringsbeskatningen inn med
om lag 1,9 mrd. kroner. Mesteparten av innstrammingen er knyttet
til reversering av forslaget om å øke avskrivningssatsen
på maskiner til 25 pst.
– Regjeringen Bondevik IIs forslag
om å utvide skattegrunnlag som ledd i skattereformen beholdes, herunder
forslaget om endring i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver
og forslaget om innstramming i hjemme-PC-ordningen.
– Det gjennomføres innstramminger
i avgiftene med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med
regjeringen Bondevik IIs forslag.
Regjeringen Stoltenberg IIs mål for
skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra
til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen
i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Det
legges også vekt på å unngå at
skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene
store administrative kostnader. For å oppfylle disse målene
må skatte- og avgiftspolitikken være helhetlig
og bygge på enkelte gjennomgående prinsipper med
færrest mulig unntak.
Et godt skattesystem kjennetegnes ved at skattegrunnlagene
gjenspeiler faktiske økonomiske forhold. Brede skattegrunnlag
kombinert med lave satser gir lavere kostnader for samfunnet enn
kombinasjonen høye formelle satser og smale skattegrunnlag.
Særskilte fradragsordninger bidrar i tillegg til å gjøre
skattesystemet mer komplisert, og har ofte uheldige fordelingsvirkninger
ettersom de i praksis benyttes mest av høyinntektsgrupper.
Brede skattegrunnlag er dermed også en forutsetning for
at personer med lik inntekt skal skattlegges likt, og for at progressiviteten
i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen. Prinsippet
om at skattegrunnlagene skal gjenspeile reelle inntekter ble klart
etablert med skattereformen i 1992. Endringene den gangen og i etterfølgende år
har utvidet skattegrunnlaget slik at det er blitt bedre samsvar
mellom skattbar og faktisk inntekt. Regjeringen vil videreføre
denne politikken.
Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn.
Dette skjer blant annet ved å skattlegge arbeidsinntekter
og pensjoner progressivt, det vil si at gjennomsnittsskatten er
høyest for dem med høyest inntekter. Samtidig
bør skattesystemet bidra til gode beslutninger om arbeidsdeltakelse,
utdanning og yrkesvalg. Lavere skatt på lave og middels
inntekter kan stimulere til økt arbeidsdeltakelse og gir
bedre fordeling. Skattesystemet kan imidlertid bare i begrenset grad
løse problemer knyttet til særlig lav inntekt,
fordi personer med de laveste inntektene betaler relativt lite skatt.
Mange med vedvarende lav inntekt kjennetegnes ved at de har svak
tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen Stoltenberg II legger
derfor vekt på at skatteregler utformes slik at det samlet
sett skal lønne seg å arbeide.
Også formuen påvirker forbruksmulighetene
og skatteevnen til den enkelte. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær
sammenheng mellom størrelsen på en persons skattemessige
formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er
trolig enda sterkere. Formue skattlegges blant annet gjennom formuesskatten, arveavgiften
og eiendomsskatten. Etter regjeringen Stoltenbergs syn bør
skatter på formue fortsatt spille en sentral rolle for å oppnå en
mer rettferdig fordeling, noe som er bakgrunnen for at regjeringen
Stoltenberg II ikke legger opp til generelle lettelser i arveavgift
og formuesskatt i dette budsjettet.
Bedrifts- og kapitalbeskatningen må bidra
til høyest mulig verdiskaping. Ulike næringer
og investeringer bør derfor i stor grad skattlegges likt.
Dette krever bl.a. at alle reelle overskudd blir skattlagt. Reglene
må innrettes slik at bedriftenes investeringer bidrar til økt
verdiskaping i samfunnet, og ikke er skattemessig motiverte. Skattlegging
av alle reelle overskudd gir betydelige inntekter til fellesskapet
uten at skattesatsen trenger å settes høyere enn
det som er forsvarlig i en liten, åpen økonomi.
I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det
dessuten legges særlig vekt på forutsigbarhet.
Manglende stabilitet kan påvirke bedriftenes investeringer
på en uheldig måte og svekke verdiskapingen.
I næringer med ressursrente er det
viktig å sikre fellesskapet en høy andel av den
ekstra avkastningen som oppstår. Petroleumsskattesystemet
og SDØE sikrer staten en stor andel av de høye
inntektene på kontinentalsokkelen uten å hindre
at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir
gjennomført. Det er også etablert regler som sikrer
at grunnrenten i kraftsektoren skattlegges. Manglende skattlegging
av grunnrentenæringer ville innebære at store
verdier ble overført til private eiere uten noen god økonomisk
begrunnelse.
Miljøavgifter og omsettelige utslippskvoter
bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter
og til å motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig
atferd. En sikrer også at miljøproblemene blir løst
til lavest mulige kostnader, samtidig som inntektene fra miljøavgifter
og salg av kvoter kan benyttes til å redusere andre skatter
og avgifter som fører til dårligere ressursbruk.
Slike virkemidler samsvarer også med prinsippet om at forurenseren
skal betale og vil derfor være en viktig del av regjeringen
Stoltenberg IIs skatte- og miljøpolitikk. På miljøsiden
ligger det for eksempel en stor utfordring i å oppfylle
Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen. Forpliktelsen
krever at NOx-utslippene reduseres med 30 pst. innen 2010. Finansdepartementet
utreder derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx i samarbeid
med berørte departementer. I tillegg tas det sikte på å endre
bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.
Regjeringen Stoltenberg II mener at differensiert arbeidsgiveravgift
er vårt viktigste regionalpolitiske virkemiddel. Virkemiddelet
er direkte rettet mot å styrke sysselsetting og bosetting
i distriktene. Regjeringen Stoltenberg II vil derfor arbeide for å gjeninnføre
et generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift i så stor
del som mulig av det tidligere virkeområdet, gitt de rammer
som settes av de nye retningslinjene for regionalstøtte
i EØS. Regjeringen Stoltenberg II vil komme tilbake med
forslag om hvordan dette bør følges opp.
Følgende hovedhensyn ligger til grunn
for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte-
og avgiftsopplegget for 2006:
– Bringe
skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået
i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria,
hvorav hoveddelen av reverseringen skjer i 2006.
– Bidra til stabilitet og forutsigbarhet
ved å beholde og bygge på systemmessig viktige
elementer i det eksisterende skatte- og avgiftssystemet og i skattereformen.
– Styrke fordelingsprofilen i
budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
– Utvide skattegrunnlagene slik
at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold.
Regjeringspartiene varslet i Soria Moria-erklæringen at
regjeringen Stoltenberg II i kommende stortingsperiode vil videreføre
det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir
rom for å øke skatte- og avgiftsnivået
med 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen Stoltenberg II legger
opp til at hoveddelen av denne økningen, 3 mrd. kroner,
gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp
på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet
med forslaget fra forrige regjering, øker regjeringen Stoltenberg
II skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7
mrd. kroner påløpt.
Regjeringen Stoltenberg II vil følge
opp hovedtrekkene i reformen av inntektsbeskatningen. Det vil bidra til økt
skattemessig likebehandling, bedre ressursbruk og trygging av velferden.
Inntektsbeskatningen er i store trekk i tråd med både
Skatteutvalgets forslag og regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen
Stoltenberg II mener at det er viktig med et skattesystem som er
basert på gode økonomiske prinsipper, og som har støtte
fra et bredt politisk flertall, for å sikre stabile og forutsigbare
rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge.
Skattereformen av 2006 bygger i stor grad på de samme
prinsippene som skattereformen av 1992. Skattereformen av 1992 var
basert på et prinsipp om å ha brede skattegrunnlag
som sikrer skattemessig likebehandling, nøytralitet i bedrifts-
og kapitalbeskatningen og skattesatser som ikke er for høye.
Den brede politiske og prinsipielle forankringen av skattereformen
fra 1992 er trolig den viktigste årsaken til at hovedtrekkene
i skattesystemet har ligget noenlunde fast etterpå.
Målet med skattereformen av 2006 er
først og fremst å finne en erstatning for delingsmodellen,
som har gitt opphav til skatteomgåelser og vært
lite stabil. Delingsmodellen er blitt endret en rekke ganger etter
1992, og den har ikke vært i stand til å håndtere
den store og økte forskjellen i skattleggingen av arbeids-
og kapitalinntekter.
Resultatet har vært omfattende skattetilpasning
som har svekket de reelle fordelingsvirkningene av skattesystemet
vesentlig. Det har eksempelvis vært en kraftig vekst i
antall aksjeselskaper etter 1992, samtidig som andelen av aksjeselskapene
som er skattlagt under delingsmodellen, har falt. Andelen som ikke
er underlagt deling, er særlig lav i aksjeselskaper uten
ansatte, og den er også lavere i aksjeselskaper med kun én ansatt
enn i selskaper med 2-20 ansatte. Videre er det en relativt liten
andel av de aksjeselskapene som fortsatt er underlagt deling, som
har positiv beregnet personinntekt. Det virker lite rimelig at de
aller fleste aktive eiere ikke har en målbar positiv avkastning
av sin arbeidsinnsats.
Det er derfor grunn til å tro at disse
forholdene i betydelig grad skyldes tilpasninger til delingsmodellen, blant
annet med sikte på å få reelle arbeidsinntekter
til å bli skattlagt som aksjeinntekt. Boks 2.1 i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer hvor lønnsomt
slik skattetilpasning er med dagens regler, og at dette gir opphav
til stor ulikhet i beskatningen av reelt sett like inntekter. Det
fremgår blant annet at en person som tjener 2,4 mill. kroner
i året, kan mer enn halvere den samlede skatten ved å omgå delingsmodellen.
Det kan gjøres ved å opprette et aksjeselskap
og ta inn en passiv eier. På den måten vil inntekten
skattlegges som aksjeutbytte og ikke som lønnsinntekt,
noe som vil redusere skatten med vel 700 000 kroner. Tilsvarende
kan en megler med 5 mill. kroner i arbeidsavkastning, eksempelvis
ved å opprette et indre selskap, få redusert skatten
med om lag 1,6 mill. kroner. Motivene til slike omgåelser
er særlig sterke for personer med høye arbeidsinntekter.
Den svært ulike skattleggingen av like
inntekter som dagens regler gir muligheter for, kan undergrave tilliten til
skattesystemet. Figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
illustrerer at skattleggingen av aksjeinntekter i 1992 og 2004 var
vesentlig lavere enn skatten på både lønns-
og næringsinntekter, og at det også var en klar
forskjell i skatten på lønnsinntekt og næringsinntekt.
Det er disse satsforskjellene som gir opphav til skattetilpasningen.
Den vedtatte skjermingsmetoden sammen med Regjeringens forslag om å redusere
de høyeste skattesatsene på lønn, løser
langt på vei dette problemet. Med regjeringen Stoltenberg
IIs forslag blir det liten forskjell mellom de høyeste
marginalskattesatsene på aksjeinntekter, næringsinntekter
og lønnsinntekter, jf. figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Den høyeste skattesatsen på lønnsinntekt
blir noe lavere enn etter skattereformen i 1992.
Figuren viser også at det fortsatt
ville vært mulig å spare betydelige beløp
i skatt gjennom skattetilpasning dersom de høyeste skattesatsene
på lønnsinntekter hadde blitt holdt på samme
nivå som før skattereformen (2004-nivå).
Dette fremgår også av boks 2.1 i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006) ved å sammenligne skatt for lønnstaker
og aksjonær etter 2004-regler.
Regjeringen Stoltenberg IIs forslag innebærer
at de som i dag har sluppet unna med lav skatt ved å tilpasse seg
delingsmodellen, nå må betale skatt på linje
med andre lønnstakere. Dette vil styrke den reelle omfordelingen
gjennom skattesystemet. Videre innebærer skjermingsmetoden
at det innføres skatt på blant annet aksjeutbytte
og gevinster, samtidig som delingsmodellen erstattes av en skjermingsmetode
også for næringsdrivende. Samlet sett anslås
skjermingsmetoden å øke skatteinntektene med vel
4 mrd. kroner i 2006. Etter noen år forventes skjermingsmetoden å innbringe
om lag 5 mrd. kroner.
Det er et viktig mål med reformen å sikre
at personer på samme inntektsnivå betaler om lag
like mye skatt. Det forutsetter at skattesatsene på høye
arbeidsinntekter reduseres. Regjeringen vil derfor ikke endre regjeringen
Bondevik IIs forslag om å senke det høyeste trinnet
i toppskatten til 12 pst. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
imidlertid at lettelsene i toppskatten reduseres med om lag 2,3
mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag. Det vil likevel være lettelser sammenliknet
med 2005-regler på 3,3 mrd. kroner. Lettelsen i skatten
på høye lønnsinntekter må som
nevnt ses i sammenheng med at det innføres skatt på aksjeinntekter
og forslaget til endringer i formuesskatten som særlig
vil gi økt skatt for dem med høye inntekter.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
legger regjeringen Stoltenberg II vekt på at skattesystemet
i sterkere grad enn i dag skal bidra til rettferdig fordeling. Regjeringen
mener at personer med høye kapitalinntekter og høy
formue bør bidra mer til fellesskapet. Samtidig må skattesystemet
utformes slik at ressursene brukes godt og gir høyest mulig
avkastning for samfunnet. Det vil trygge velferden. Regjeringen
Stoltenberg II legger derfor vekt på at forslaget til skatte-
og avgiftsopplegg både skal støtte opp under skattereformen
og ivareta hensynet til en mer rettferdig fordeling.
Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer
at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom
størrelsen på en persons skattepliktige formue
og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig
betydelig sterkere fordi de med høye formuer har sterke
incentiver til å plassere formue i objekter som verdsettes
lavt. Skatt på formue er dermed et egnet virkemiddel i
fordelingspolitikken.
Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering
er det ikke nødvendig å gi omfattende lettelser
i formuesskatten for å nå målene med
skattereformen. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor
at regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser reverseres, og
at samlet formuesskatt i stedet økes noe sammenliknet med
gjeldende regler. Samtidig legges det opp til enkelte endringer som
vil gjøre formuesskatten mer effektiv som virkemiddel i
fordelingspolitikken. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn
i dag skal gjenspeile reelle verdier. Det vil bidra til økt
skatt for grupper med reelt sett store formuer, men som betaler
relativt lite formuesskatt fordi de har valgt å investere
i aktiva som verdsettes lavt i skattesammenheng. Slike skattetilpasninger
er dessuten dårlig samfunnsøkonomi. Samtidig foreslår
regjeringen Stoltenberg II å øke bunnfradragene
utover forslaget til regjeringen Bondevik II, noe som først
og fremst vil være til fordel for dem med lave formuer. Laveste
bunnfradrag foreslås dermed økt fra 151 000 til
200 000 kroner.
Figur 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
hvordan inntekten er sammensatt i ulike inntektsintervaller.
Figuren viser at for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt
dominerer aksjeinntekter. Lønn og pensjon utgjør
i gjennomsnitt bare om lag en tredel av bruttoinntekten for disse.
Det betyr at innføringen av skjermingsmetoden, som bl.a.
innebærer økt skatt på utbytte, vil styrke
omfordelingen gjennom skattesystemet. Innføringen av skjermingsmetoden
fra 2006 gir økt proveny på vel 4 mrd. kroner
i 2006 og enda mer over tid. I tillegg foreslår regjeringen
Stoltenberg II skjerpelser i formuesskatten og toppskatten på henholdsvis
om lag 2,2 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006). Også disse endringene bidrar til å bedre
fordelingsprofilen i budsjettet.
Fordelingsanalysene i punkt 2.5 i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser at tidelen av befolkningen med høyest
inntekt får økt skatt både sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag og gjeldende regler. Det skyldes
at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden
samlet sett har større betydning for høyinntektsgruppene
enn reduksjonen i toppskatt. Disse beregningene inkluderer ikke
virkningen av å reversere forslaget om økte bunnfradrag
i arveavgiften, noe som styrker fordelingsvirkningen sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag ytterligere.
Brede skattegrunnlag er god fordelingspolitikk
og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Skattereformen i 2006 bygger
i likhet med skattereformen i 1992 på prinsippet om at
skattegrunnlagene både i nærings- og personbeskatningen
skal gjenspeile faktiske økonomiske forhold. Bare personer
med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet,
og høyinntektsgrupper har normalt de største fradragene og
mottar mest naturalytelser. Skattesystemet bør innrettes
slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om
den ytes i form av kontanter (lønn) eller naturalytelser.
Dette prinsippet er viktig for å unngå at skattegrunnlaget
uthules, og at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes.
Regjeringen Stoltenberg II opprettholder derfor regjeringen
Bondevik IIs forslag til grunnlagsutvidelser, og reverserer i all
hovedsak forslagene som snevrer inn skattegrunnlagene. Blant annet
opprettholdes forslaget om å endre skattleggingen av telefon
betalt av arbeidsgiver og innstrammingen i hjemme-PC-ordningen.
Tabell 2.4 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
provenyvirkningene i 2006 av de enkelte endringsforslagene sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag, mens tabell 2.5 i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endringer sammenliknet med
lønns- og prisjusterte 2005-regler (referansesystemet for
2006). Samlet innstramming i 2006 er 9,7 mrd. kroner påløpt
og om lag 6,4 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag. Av dette utgjør innstramminger i
toppskatt og minstefradrag om lag 3,6 mrd. kroner påløpt,
mens reversering av lettelser i skatt på formue og arv
beløper seg til om lag 2,9 mrd. kroner påløpt.
Sammenliknet med referansesystemet for 2006
innebærer forslaget skatteskjerpelser på om lag
3 mrd. kroner påløpt og 2,2 mrd. kroner bokført.
Litt forenklet er referansesystemet for skatt 2005-regler, men der
alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2006-nivå med anslått
lønnsvekst på 3 1/2 pst. En
slik oppjustering innebærer at en skattyter som har en årlig
lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst,
vil ha den samme gjennomsnittsskatten i referansesystemet for 2006
som i 2005. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med
anslått prisvekst fra 2005 til 2006 på 1 3/4
pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett
uendret fra 2005 til 2006.
Tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
bokførte provenyvirkninger av regjeringen Stoltenberg IIs
forslag til regelendringer regnet i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag for 2006, fordelt på kapitler og post.
Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2006 inkludert
de endringene regjeringen Stoltenberg II foreslår. Tabellen
viser også reglene for 2005 og endring i pst. fra 2005
til 2006. Ved lønnsjustering fra 2005 til 2006 blir de
generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen
kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten
på 3 1/2 pst. For øvrig vises
det til forslag til skattevedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
gjeldende avgiftssatser og forslag til satser for 2006. Alle satsene
er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst.
fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning.
Små avvik fra dette skyldes avrundinger.
I dette avsnittet belyses fordelingsvirkningene
av regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til skatteopplegg. Regjeringen
Stoltenberg II mener at personer med høye kapitalinntekter
og formuer bør bidra mer til fellesskapet. Flere av regjeringen
Stoltenberg II sine forslag vil særlig medføre
en skatteskjerpelse for de med høye inntekter og formuer.
Samlet utgjør forslag som særlig berører
høyinntektsgruppene, en innstramming på drøyt
4,7 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006).
Det er gjennomført beregninger av fordelingsvirkninger
av det samlede skatteopplegget for 2006, målt i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006)
og forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt av regjeringen Bondevik
II. Beregningene viser at fordelingsprofilen er bedret ift. regjeringen Bondevik
IIs forslag. Øverste inntektsgruppe får betydelige
skjerpelser med forslaget både i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag og sammenliknet med lønnsjusterte
2005-regler. Dette skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring
av skjermingsmetoden mer enn oppveier virkningen av redusert toppskatt
for disse. Sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II
bidrar også endringene i toppskatten til å forbedre
fordelingsprofilen.
Regjeringen Stoltenberg IIs øvrige
budsjettopplegg bidrar også til å styrke fordelingsprofilen,
bl.a. gjennom ytterligere senket maksimalpris i barnehager til 2 250
kroner pr. måned, økt bostøtte, økte
barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger og
redusert egenandelstak II for helsetjenester.
Beregningene knyttet til skatteendringene er
utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell
LOTTE. Modellen er basert på et utvalg skattytere fra inntekts- og
formuesundersøkelsen fra 2003, fremført til 2006. Dette
innebærer at beregningene er usikre. Usikkerheten blir
forsterket av at enkelte anslag og forutsetninger er skjønnsmessig
fastsatt, blant annet knyttet til skjermingsmetoden. Beregningene
omfatter kun endringer som kan knyttes direkte til personer. Endringer
knyttet til bedriftsbeskatningen er ikke med i beregningene. Enkelte
skatteendringer kan ikke kjøres i LOTTE, herunder en del
endringer knyttet til naturalytelser. Samlet proveny av endringene
som er inkludert i beregningene, er knapt 6,2 mrd. kroner påløpt
sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
skatt målt i pst. av bruttoinntekt med forslaget i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler og regjeringen Bondevik IIs
forslag. I fordelingen er personene inndelt i 10 like store grupper
etter husholdningens bruttoinntekt. Det er tatt hensyn til forsørgeransvar
og stordriftsfordeler i denne inndelingen (såkalte forbruksenheter),
slik at en illustrerer hvilken virkning skatteendringene har på forbruksmulighetene
til hvert enkelt husholdningsmedlem. Metoden er nærmere beskrevet
i boks 5.2 i St.prp nr. 1 (2004-2005) Skatte- avgifts- og tollvedtak.
Figuren viser at nesten alle inntektsgrupper får om lag
uendret eller en liten reduksjon i skatt sammenliknet med lønnsjusterte
2005-regler. Unntaket er de 10 pst. av befolkningen med høyest
inntekt, som får økt gjennomsnittsskatten med
nesten ett prosentpoeng. Avgiftsøkningene trekker isolert
sett i retning av en viss avgiftsskjerpelse, men slik at økningen
regnet i kroner er størst i de øverste inntektsgruppene.
Netto er det små endringer i samlet skatt og avgift for
alle inntektsgrupper unntatt den øverste.
Tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
fordelingsvirkningene av skatteopplegget for personer på ulike
inntektsnivåer. Disse beregningene illustrerer den faktiske
gjennomsnittlige skatteendringen for alle personer 17 år
og eldre i de nevnte inntektsintervaller, dvs. at en ikke gjør
noen justering for husholdningsstørrelse mv. Tabellen gir
dermed et bedre bilde på endringen i faktisk skattebelastning
for hvert enkelt person som følge av de foreslåtte
regelendringene enn figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006),
men den gir et noe dårligere bilde av hvilke effekter dette
vil ha på forbruksmulighetene til den enkelte. I tillegg
må en ta i betraktning at antall personer innenfor hvert
inntektsintervall varierer sterkt, i motsetning til i en desilfordeling.
Tabellen viser at forslaget i gjennomsnitt innebærer om
lag uendret skatt eller en skattelettelse i forhold til lønnsjusterte
2005-regler for de fleste personer med bruttoinntekt under 1 mill.
kroner. For personer med bruttoinntekt under 300 000 kroner
skyldes dette i hovedsak økt minstefradrag og økt
bunnfradrag i formuesskatten. Mellom 300 000 kroner og
450 000 kroner er samlet skatt om lag uendret med forslaget.
For personer med bruttoinntekt over 450 000 kroner trekker
endringene i formuesskatten og skjermingsmetoden for aksjonærer
i retning av økt skatt, mens endringene i toppskatten og
minstefradraget trekker i retning av lavere skatt. For de med en
bruttoinntekt under 1 mill. kroner er nettovirkningen i gjennomsnitt
en lettelse, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt
får en betydelig skjerpelse ved at gjennomsnittsskatten øker
fra 31,9 pst. til 34,3 pst.
I forhold til forslaget til regjeringen Bondevik
II innebærer regjeringen Stoltenberg II sitt forslag en
innstramming på alle inntektsnivåer. Innstrammingen øker
imidlertid med inntekten, og er i gjennomsnitt størst for
de med en bruttoinntekt over 750 000 kroner.
Tabell 2.11 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
endring i formuesskatt med forslaget i forhold til lønnsjusterte
2005-regler og i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til
formuesskatt. Sammenliknet med 2005-nivå innebærer
endringene i formuesskatten en skatteøkning på om
lag 260 mill. kroner. Fordelingsprofilen styrkes sammenliknet med
gjeldende regler. Det gjøres ved å øke
bunnfradragene og oppheve skatteklasse 2, samtidig som formuesverdien
på bolig, fritidseiendom, annen fast eiendom og aksjer økes.
Dette har samlet sett en positiv fordelingsvirkning fordi andelen
formue plassert i aksjer er størst for personer med høy
inntekt. Samtidig innebærer økte bunnfradrag redusert
skatt for pensjonister og andre som har en stor del av formuen som
bankinnskudd. For øverste inntektsgruppe medfører
forslaget til formuesskatt en gjennomsnittlig skjerpelse på om
lag 2 600 kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs
forslag og 1 000 kroner sammenliknet med gjeldende regler.
Tabell 2.12 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser
typeeksempler på samlet virkning av skatteopplegget for
alle personer (lønnstakere, pensjonister, næringsdrivende)
for noen utvalgte nivåer for samlet bruttoinntekt. Tabellen
viser også anslag for hvor mye av skatteendringen som skyldes
henholdsvis endringer i toppskatt og minstefradrag, skatt på aksjeinntekter
og formuesskatt. Det understrekes at dette er usikre anslag, selv
om informasjon fra blant annet selvangivelsesstatistikken og inntekts-
og formuesundersøkelsen er benyttet for å gjøre
eksemplene så realistiske som mulig. Det understrekes videre
at eksemplene er basert på informasjon om gjennomsnittlig
lønnsinntekt, aksjeinntekt og formue på de ulike
inntektsnivåene. De faktiske utslagene for en person med
inntekt på dette nivået vil avhenge blant annet
av hvordan vedkommendes inntekt og formue er sammensatt. På grunn
av muligheter for tilpasninger er det spesielt knyttet usikkerhet
til utbyttebeskatningen. Usikkerheten er særlig stor på høye
inntektsnivå hvor typeeksemplene kan skjule store individuelle
forskjeller. For eksempel vil personer som i dag har tilpasset seg
ut av delingsmodellen, trolig ha relativt lavt skjermingsgrunnlag
med skjermingsmetoden. Disse vil da kunne få en betydelig
større skatteskjerpelse enn tabellen tilsier. Store investorer
vil på den annen side normalt ha et relativt stort skjermingsgrunnlag.
De vil da i mindre grad blir berørt av utbytteskatten.
Tabellen bekrefter bildet fra tabell 2.10 i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For en bruttoinntekt under
1 mill. kroner innebærer forslaget en lettelse i forhold
til lønnsjusterte 2005-regler. Endringene i toppskatten
og minstefradraget trekker i retning av redusert skatt på alle
inntektsnivå, men mest for høye inntekter. Skjermingsmetoden
(skatt på utbytte) og formuesskatt trekker i retning av økt
skatt. Særlig gjelder dette for skjermingsmetoden på svært
høye inntektsnivå. Økt bunnfradrag i
formuesskatten innebærer at personer med lav bruttoinntekt
(som også har relativt lav nettoformue) isolert sett får
en lettelse.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 1 (2005-2006)
og Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet,
bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer
sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens
virkemåte. Skattesystemet skal sterkere enn i dag bidra
til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Det skal innføres
skatt på aksjeutbytte. Flertallet vil gjennomføre
de vedtatte endringene i skattesystemet.
Flertallet mener at kampen mot
skatteunndragelser skal skjerpes. Det betyr blant annet en gjennomgang
av skjerpede regler for internprising for konsern.
Flertallet vil sørge
for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår
for næringslivet, og vil i stortingsperioden videreføre
det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Innenfor
dette nivået er det rom for å skape en bedre fordeling
og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting.
Flertallet ber Regjeringen gjennomgå skatte-
og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer,
for å fremme miljøvennlig atferd. Dette skal skje
innenfor en provenynøytral ramme.
Flertallet konstaterer at internasjonaliseringen
av økonomi og produksjon skaper skattekonkurranse landene
imellom. Dette setter begrensninger for hvordan vi kan utforme vårt
skatte- og avgiftssystem uten å svekke næringslivets
konkurransemuligheter. Flertallet mener at det må finnes
beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra
seg beskatning gjennom tilpasninger eller utflagging. Derfor vil flertallet arbeide
for internasjonale skatteavtaler som begrenser muligheten for skatteunndragelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte-
og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det
offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og
utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv
bruk av samfunnets ressurser.
Disse medlemmervil
understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter
likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører
en betydelig forbedring på dette området. Videre
er det nødvendig med et system som ikke åpner for
mange forsøk på omgåelser og tilpasninger,
og sikrer at de med høye inntekter/formuer bidrar
mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.
Disse medlemmerviser
til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert
i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske
politikken som Samarbeidsregjeringen førte og som disse
partier vil videreføre i de kommende årene. De
overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig
skattesystem, et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar
til økt verdiskapning og at fordelingspolitiske hensyn
ivaretas. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er
mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor er det viktig at skattereformen
bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og
lave skattesatser fra reformen i 1992, og at innføring
av aksjonærmodellen fra januar 2006 sees i sammenheng med
halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og
deretter nedtrapping med sikte på avvikling, slik at kapitalbeskatningen
samlet sett reduseres.
Disse medlemmermener
det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet
med skattelettelser.
Disse medlemmerer
glad for at delingsmodellen nå er avviklet. For at en slik
avvikling skal være hensiktsmessig, må marginalskattesatsen
på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter være
rimelig lik. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra
et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte, ved at avkastning
tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Fritaksmodellen,
med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper,
sikrer at kjedebeskatning unngås, og at kapitalmobiliteten øker.
Dette stimulerer til økt verdiskaping. Disse medlemmer støtter
på dette grunnlaget også forslaget om å innføre en
tilsvarende skjermingsmetode for personlige aksjonærer,
personlige deltakere og enkeltpersonforetak. Disse medlemmergår imot forslaget fra Regjeringen
om å skjerpe beskatningen av selvstendig næringsdrivende,
ved at toppskatten reduseres, lønnsfradraget reduseres
og skjermingsrenten strammes inn, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens
forslag.
Disse medlemmerviser
til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer
skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar
bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten,
selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet
verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den
reduserer incentivet til grundervirksomhet og verdiskaping. Disse
medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at
grundere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir
pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de
har i inntekt.
Det er eksempler på at gründere
som har lånefinansiert formuesskatten har erfart at bedriften
deres går konkurs. Formuen som var i bedriften de startet
er borte, men gjelden de måtte ta opp for å betale
formuesskatten, varer ved. Formuesskatten virker på denne måten
inn slik at færre våger å starte for
seg selv, noe som over tid gir færre nye jobber i privat
sektor og mindre vekst og velstand.
Disse medlemmerslutter
seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten
innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres
i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne
trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten. Ektefeller med skattepliktig
formue vil komme særlig god ut med et slikt forslag fordi
de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig
høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i
dag. Disse medlemmergår
imot Regjeringens forslag om å øke formuesverdsettelsen
av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfond og å øke
ligningstaksten for bolig, fritidseiendommer og annen fast eiendom.
Disse medlemmermener
at forenkling av skattesystemet er et viktig mål, både
av hensyn til skattyter og skattemyndighetene. Skattereformen er
en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger.
Disse medlemmervil
peke på at skattereformen sikrer at våre skatteregler
er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som
råder rundt dagens system vil nå bli borte. Dette
er helt nødvendig. Ved gradvis å redusere formuesskatten,
innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid,
bringer vi Norge på linje med de fleste landene i Europa. Disse
medlemmer har under debatten om reformer av skattesystemet
ikke merket seg andre skattemodeller enn Regjeringens forslag, som
sikrer at EØS-avtalens forpliktelser er ivaretatt.
Disse medlemmervil
påpeke at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle
den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet
stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er
det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle
arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten
på lavere inntekter reduseres slik Samarbeidsregjeringen
legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke
minstefradraget.
Disse medlemmerstøtter
Samarbeidsregjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at
dette innebærer en viktig og nødvendig oppfølging
av prinsippene i skattereformen gjennom likere beskatning av arbeids-
og kapitalinntekter og et skatteskifte fra skatt på inntekt
til skatt på forbruk. Oppfølging av skattereformen
med bl.a. økt minstefradrag, lettelser i toppskatten og
reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av aksjonærmodell/skjermingsmetode
utgjør samlet sett 3,7 mrd. kroner bokført og
5,9 mrd. påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper
får lavere skatt på arbeid.
Disse medlemmervil
videre understreke at store deler av de samlede skattelettene som
Samarbeidsregjeringen har gjennomført har kommet norsk næringsliv,
og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt gode resultater
med et rekordstort antall nordmenn i arbeid og antall nyetableringer
av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene
for maskiner mv. og innføre betalingsutsettelse for arveavgift
i familiebedrifter er en videreføring av denne politikken
som har gitt dokumenterte resultater.
Opprydning og forenkling av skattesystemet er
viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med
høye inntekter som har størst fordel av fradrag
og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget
av særskilte inntektsfradrag bør være
begrenset, og at de særfradrag som skal eksistere bør
ha gode begrunnelser. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved
høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig
inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser,
bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til
erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør
det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere
kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det som oftest
ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor
del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal
behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene
skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.
Disse medlemmerstøtter
Samarbeidsregjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag
for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. økt
skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming
i reglene for hjemme-PC i tillegg til fjerning av skattefritaket
for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for
hyretillegg for sjøfolk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at Regjeringen legger opp til et svært høyt skatte-
og avgiftstrykk. Regjeringens betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser
for 2006 medfører at Norge er blant de landene i verden
med høyest skatte- og avgiftsnivå.
Disse medlemmer er bekymret for
de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået
får for norsk næringsliv. Et høyt skatte-
og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye
lønnsoppgjør, noe som både påvirker
prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter
har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter,
vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser,
noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen.
Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter
for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor
at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft
og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av
arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres
ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige
tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget
for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte-
og avgiftsreduksjon.
Disse medlemmer mener at det
er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant de høyeste
i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av
markedene tilsier begge at skattenivået både kan
og bør reduseres kraftig.
Disse medlemmer mener i utgangspunktet
at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større
grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift
kan være en betaling for en tjeneste, men også en
fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål
og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.
Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde
for staten, men nivået er for høyt. Disse
medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi
et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av
dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked.
Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige
typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor
grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over
tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere
og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke
ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.
Det viktigste med profilen idisse
medlemmersopplegg for inntektsskatt
i år 2006 er innføring av høyere personfradrag
og minstefradrag som har størst effekt for lavere og middels
store inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at
personfradraget blir øket fra kr 34 200
til kr 38 000 i klasse I, og fra kr 68 400
til kr 76 000 i klasse II. Dette vil gi en skattelette
for alle berørte på kr 1 064
i klasse I og kr 2 128 i klasse II. Disse
medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes
fra kr 63 700 til kr 68 000.
Dette vil gi en skattelette på opp motkr 1 204.
Disse medlemmermener
det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større
del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere
til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får
mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til
at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte
kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge
grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.
Disse medlemmer støttet
aktivt at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte
"frikortgrensen" ble økt ved forrige budsjettbehandling
fra kr 23 400 til kr 30 000.Disse medlemmermener likevel at denne økningen
ikke var stor nok og foreslår derfor at den gradvis økes
ytterligere til kr 50 000, fordelt over to budsjettår.
Dette betyr atdisse medlemmer foreslår
en økning til kr 40 000 i 2006-budsjettet.
En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta
deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.
Det er derfor grunn til å tro at en
slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de
grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.
Disse medlemmer er glade for
at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget
for alder og uførhet fra kr 18 360 til
kr 19 368.
Særfradraget for eldre har vært
underregulert i mange år. Disse medlemmer mener
at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års
manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes
med ytterligere kr 1 000 fra kr 19 368
til kr 20 376.
Disse medlemmergikk
i sitt alternative budsjett imot forslaget om å skjerpe
skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som
ble fremmet i statsbudsjettet for 2005, medførte at kravet
til utgifter ble hevet fra kr 6 120 til kr 9 180,
samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har
medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine
utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både
skattyter og ligningskontor.
Disse medlemmergår
derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene
overstiger kr 9 180, kan velge mellom et standardfradrag
på kr 9 180 eller å dokumentere
faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel
vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre
at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.
Disse medlemmer viser til at
fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy
er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60
pst. av markedsverdi.
Regjeringen foreslår at denne fordelen
skal verdsettes til 100 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer er
sterkt uenig i en slik skatteskjerpelse og vil stemme imot.
Disse medlemmer viser til at
skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer
ble innført etter initiativ fra Fremskrittspartiet i forbindelse med
budsjettet for 2003. Ordningen har stimulert tilt at arbeidsgiverne
har kunnet bruke denne typen ordninger for å bringe syke
og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. Disse
medlemmerer svært skuffet over
at Regjeringen foreslår å fjerne denne positive ordningen
og vil derfor gå inn for at ordningen blir opprettholdt.
Disse medlemmer viser til at
den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter
over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med
Regjeringens forslag til redusert toppskatt, jf. avsnitt 2.2.1,
ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv
arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften
ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere
enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen
må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning
blant dem med høye inntekter.
Disse medlemmerstøtter
derfor å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter
over 16 G.
Disse medlemmer viser til at
det ved forskriftsendring i 1997 ble innført skattefritak
ved kjøp av PC-utstyr når dette helt eller delvis
finansieres gjennom trekk i arbeidstakerens bruttolønn
(bruttotrekkordningen). Det innebærer at kjøp
av PC subsidieres tilsvarende marginalskatten på lønn.
Ordningen innebærer redusert skatt både for lønnstaker,
som får redusert sin skattepliktige bruttolønn,
og for arbeidsgiver, som får redusert grunnlaget for betaling
av arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for skattefritaket var et ønske
om å bygge opp den generelle IT-kompetansen hos arbeidstakerne. Ordningen
ble formelt regelfestet fra 2002.
Det anslås at i størrelsesorden
300 000 arbeidstakere i dag har avtale om bruttotrekk for
finansiering av PC-kjøp. Det betyr at det inngås
om lag 100 000 avtaler årlig. Ordningen har i
så måte vært svært vellykket.
Regjeringen ønsker å videreføre
bruttotrekkordningen, men foreslår å begrense
utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000
kroner over en treårsperiode.
Tilbakemeldinger fra ulike høringsinstanser
tyder på at innføring av et tak på 10 000
kroner vil redusere omfanget av denne ordningen dramatisk. Dette
vil igjen også medføre at datakompetansen på sikt
blir svekket. Disse medlemmerønsker
derfor å gå imot et tak på 10 000
kroner og vil stedet støtte forslaget fra IKT Norge om
et tak på 30 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
avgående regjering igjen foreslår å avvikle
skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og
hyretillegg. Dette er en skatteskjerpelse som Fremskrittspartiet
har vært imot hele tiden og som vi også til slutt
greide å presse Regjeringen til å reversere. Disse
medlemmer reagerer sterkt på at ny regjering bryter
sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmer vil gå imot
denne endringen. Disse skattereglene må sees på som
en del av lønnsvilkårene for sjøfolk
og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt
på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre
at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis
på sikt vil medføre økte lønnskrav.
Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap
for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.
På bakgrunn av dette går disse
medlemmer imot skatteøkningen for sjøfolk
og sokkelarbeidere.
Disse medlemmerer
positiv til at maksimal årlig BSU sparing økes
fra kr 15 000 til kr 20 000
og støtter forslaget fra avgående regjering. En
slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare
opp egenkapital til sin første bolig. Forslaget fra ny
regjering om at BSU likevel ikke skal økes, er derfor et
skritt i feil retning.
Disse medlemmermener
derimot at det nå er på tide å heve taket
fra kr 100 000 til kr 150 000,
og vil fremme forslag om at Regjeringen legger frem forslag om dette
i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2006.
Disse medlemmermener
at forslaget fra avgående regjering om at beløpsgrensen
for maksimalt fradrag til frivillige organisasjoner mv. økes
fra kr 12 000 til kr 15 000
pr. år, er et skritt i riktig retning. Forslaget fra ny
regjering om at fradraget skal beholdes på kr 12 000
er uheldig. Disse medlemmermener derimot
at beløpsgrensen må økes ytterligere
med kr 3 000 og foreslår derfor at beløpsgrensen
settes til kr 18 000.Disse
medlemmerslutter seg også til forslaget
om at også gaver til politiske partier gis rett til fradrag.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen foreslår å øke fradraget
for betalt fagforeningskontingent fra kr 1 800
til kr 2 250. Til tross for økningen
utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette
for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både
for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.Disse medlemmergår derfor inn for at dette
fradraget fjernes.
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen foreslår at skattesatsen i lønnstrekkordningen
på Svalbard økes fra 8 pst. til 12 pst. Samlet
skatt på lønn økes dermed til 19,8 pst.
Regjeringen begrunner økningen med blant annet at dette
er nødvendig for å unngå at aksjeskattleggingen
omgås gjennom lønnsuttak.
Disse medlemmer går
sterkt imot denne økningen. Skatteskjerpelsen vil åpenbart
medføre at det blir mindre attraktivt å ta jobb
på Svalbard. Disse medlemmer frykter derfor
at denne skatteskjerpelsen vil skape mange negative konsekvenser
og går derfor imot forslaget.
Disse medlemmerviser
til at overgangsregler for riggbeskatningen var gjenstand for behandling
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år.
Finansdepartementet foreslo da ingen særlige overgangsregler
for de selskaper som ble rammet av endringen, men antydet at man
ville vurdere dette nærmere. Finanskomiteen la i forbindelse
med behandlingen av saken vekt på behovet for overgangsregler (Innst.
O. nr. 125 (2004-2005)):
"Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler,
og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår
og konkurransemuligheter vektlegges. Det er viktig at
kompetansen og arbeids-plassene knyttet til de norske riggselskapene
får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles
her."
Stortinget vedtok med utgangspunkt i dette følgende:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet
for 2006 å fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn
til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir
urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i
overgangsårene."
Disse medlemmerkonstaterer
at Regjeringens forslag til overgangsregler i statsbudsjettet for
2006 bare innebærer en viss forlengelse av periodiseringen av
selskapenes gevinst beregnet ved uttreden. Ordinært inntektsføres
en beregnet gevinst over gevinst- og tapskonto med 20 pst. årlig.
Regjeringen foreslår i stedet en overgangsregel
som innebærer at det aktuelle selskapenes beregnede gevinst
ved uttreden går til fradrag i de nye avskrivningsgrunnlagene
for selskapenes driftsmidler. Skip avskrives årlig med
14 pst. I realiteten innebærer således Regjeringens
forslag en reduksjon av inntektsføringen fra 20 pst. årlig
til 14 pst.
Den foreslåtte overgangsregelen vil
dermed kun i begrenset grad redusere den årlige skattebelastningen, mens
egenkapitalen fortsatt vil være gjenstand for en urimelig
belastning. De foreslåtte overgangsregler er således
ikke i overensstemmelse med Stortingets vedtak.
Flyttbare petroleumsinnretninger eid utenfor
rederiskatteordningen i Norge avskrives med 14 pst. pr. år. Disse
medlemmerkonstaterer at dette
i internasjonal sammenheng er en meget lav avskrivningssats. Til
sammenligning avskrives tilsvarende innretninger i Sverige med 30
pst., mens de avskrives med 25 pst. i Storbritannia, 25 pst. i Danmark
og med 28,13 pst. i Frankrike. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av dette legge frem forslag om at Regjeringen
legger frem ytterligere forbedringer i overgangsordningene for riggrederiene.
Disse medlemmerviser
til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d
(personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste
andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er
derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp forslaget
fra avgående regjering om at den maksimale avskrivningssatsen
for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir
et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner
påløpt og 360 mill. kroner bokført i
2006. Disse medlemmer er opptatt av å legge
best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring
av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv
skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes
til 25 pst.
Disse medlemmer er uenig i forslaget
om at lønnsfradrag i beregnet personinntekt skal reduseres fra
20 pst. til 15 pst. En slik endring vil gjøre det tyngre å drive
enkeltpersonsforetak i Norge, og vil derfor gjøre mange
norske arbeidsplasser i små virksomheter utrygge. Disse
medlemmer vil derfor gå imot denne skatteskjerpelsen.
Disse medlemmerregistrerer
at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger
skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal
beregnes av 3 månedersrente på statskasseveksler.
Fordi det er priset inn risikokompensasjon i 5 årige
statsobligasjoner, betyr dette en skatteskjerpelse. Både
hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier
at en slik endring er uheldig.
Disse medlemmer går
derfor imot denne endringen.
Disse medlemmer viser til at
vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått
betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi
bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes. Disse
medlemmer støtter derfor avgående regjering
sitt forslag her.
Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske
installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har
ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og er derfor
glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte
på å gi faste tekniske installasjoner høyere
avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor
frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.
Disse medlemmerviser
til at avgående regjering foreslo å redusere formuesskatten
med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det
tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten
over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2003-2004)).
Nedtrapping av formuesskatten henger nøye
sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring
av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen
fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere
skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge,
Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein
formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike
har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene.
Island avvikler formuesskatten fra og med 2006, og den finske regjeringen
har som mål å fjerne formuesskatten i 2006. Disse
medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning
som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk
næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta
ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For
privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større
del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har
vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger
opp disse beskjedne kuttene i formuesskatt og tvert imot skjerper
formuesskatten. Disse medlemmer mener at forslaget
fra avgående regjering ville åpenbart vært
et skritt i riktig retning, men ikke langt nok. Disse medlemmer vil
derfor i sitt alternative statsbudsjett gå inn for at formuesskatten
fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006.
Disse medlemmerviser
til at begrenset skattepliktige fysiske personer har i dag - i tillegg
til minstefradrag og personfradrag m.m. - rett til et særskilt
standardfradrag på 15 pst. av den arbeidsinntekten som inngår
i grunnlaget for minstefradraget. Midlertidig bosatte som ikke har
til hensikt å bo her mer enn fire år, har tilsvarende
fradragsrett. Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for
arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder
losji og besøksreiser og fradrag etter EØS-reglene
for pendlere, særfradrag for uførhet, sykdomskostnader
og alder m.m. Standardfradraget har ingen øvre grense.
Om lag 54 000 personer krevde standardfradrag i 2003. Forslaget
anslås på usikkert grunnlag å øke
provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og
om lag 70 mill. kroner bokført i 2006.
Standardfradraget ble innført av forenklingshensyn fordi
skattemyndighetene mangler dokumentasjon over hvilke kostnader skattyterne
hadde i forbindelse med sitt arbeidsopphold i Norge. Hensynet til
forenkling taler etter disse medlemmerssyn for at standardfradraget videreføres
i sin gjeldende form. Disse medlemmer frykter at
innstramming vil medføre at det blir mindre attraktivt å bo
i utlandet og arbeide i Norge. Disse medlemmer går
derfor imot Samarbeidsregjeringens forslag om å redusere
satsen fra 15 pst. til 10 pst. og går også imot
at det innføres et øvre tak på fradraget
på 40 000 kroner.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til
FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private
forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser
på forskning og utvikling som en investering i fremtiden,
og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer
tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv
til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter
derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får
trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning
der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter,
er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er
likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger,
er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse
medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye
og fortløpende vurdere forbedringer som stimulerer til
FOU.
Dette sparer du i skatt
med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)
Ytterligere personskattelettelse
generell del | 4 408 mill. kroner |
Reduksjon i toppskatt trinn
1 fra 9 % til 7 % | 1 845 mill. kroner |
Frikortgrensen økes
til kr 40 000 | 88 mill. kroner |
Formueskatten avvikles | 6 710 mill. kroner |
Ikke redusere standardfradraget
for EØS-borgere fra 15 til 10 % | 70 mill. kroner |
Hjemme-PC-ordning, tak økes
fra 10 000 til 30 000 kr | 140 mill. kroner |
Justere fradragssatser
som er videreført nominelt | 72 mill. kroner |
Gjeninnføre valgfritt
sjablonfradrag for mennesker med diabetes | 80 mill. kroner |
Ikke pålegge skatteplikt
for kost for sjøfolk og sokkelarbeidere | 180 mill. kroner |
Fagforeningsfradraget fjernes | 665 mill. kroner |
Særfradraget for
alder og uførhet økes | 70 mill. kroner |
Øke fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner til 18 000 kr | 20 mill. kroner |
Øke årlig
innskuddsbeløp for BSU til 20 000 kr | 55 mill. kroner |
Næringsbeskatning,
herunder økning i avskr. maskiner 25 % | 595 mill. kroner |
Samspilleffekter med virkning
for trygdeavgift og arbeidsgiveravgift | 401 mill. kroner |
Total reduksjon av skatter | 14 070 mill. kroner 1) |
1) I tillegg kommer
14 835 millioner kroner i avgiftslettelser.
Skattelettelser i inntektsskatten,
virkning i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag:
Din inntekt | Lettelser ifht 2005
med Stoltenberg II | Lettelser ifht 2005
med Bondevik II | Lettelser ifht 2005
med FrP |
50 000 | 0 | 0 | 1 300 |
100 000 | 952 | 476 | 1 540 |
150 000 | 1 596 | 1 050 | 2 114 |
200 000 | 1 372 | 1 764 | 3 752 |
250 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
300 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
350 000 | 1 372 | 1 764 | 4 032 |
400 000 | 3 112 | 4 044 | 6 312 |
450 000 | 4 612 | 6 544 | 8 812 |
500 000 | 6 112 | 9 044 | 11 312 |
550 000 | 7 612 | 11 544 | 13 812 |
600 000 | 9 112 | 14 044 | 16 312 |
650 000 | 10 612 | 16 544 | 18 812 |
700 000 | 12 112 | 19 044 | 21 312 |
750 000 | 13 612 | 21 544 | 23 812 |
800 000 | 13 612 | 24 044 | 26 312 |
850 000 | 15 362 | 25 794 | 28 062 |
900 000 | 17 112 | 27 544 | 29 812 |
950 000 | 18 862 | 29 294 | 31 562 |
1 000 000 | 20 612 | 31 044 | 33 312 |
1 050 000 | 22 362 | 32 794 | 35 062 |
1 100 000 | 24 112 | 34 544 | 36 812 |
1 150 000 | 25 862 | 36 294 | 38 562 |
1 200 000 | 27 612 | 38 044 | 40 312 |
1 250 000 | 29 362 | 39 794 | 42 062 |
Inntektsskatt- oversikt
over satser og beløpsgrenser
| 2005 | Stoltenberg | Bondevik II | FrP |
Toppskatt | | | | |
Sats trinn 1 | 12% | 9% | 7% | 7% |
Terskel trinn 1 | 381 000 | 394 000 | 400 000 | 400 000 |
Sats trinn 2 | 15,5% | 12% | 12% | 12% |
Terskel trinn 2 | 393 700 | 750.000 | 800 000 | 800 000 |
| | | | |
Personfradrag kl
1 | 34 200 | 35 400 | 35 400 | 38 000 |
| | | | |
Minstefradrag | 31% | 34% | 33,5% | 33,5% |
Øvre grense | 57 400 | 61 100 | 63 700 | 68 000 |
| | | | |
Formuesskatt
til kommune/stat | | | | |
bunnfradrag kl1/kl2 | 151 000/181 000 | 200 000/ kl 2 opphevet | 190 000/ kl 2 opphevet | Formuesskatten opphevet |
satser opp til 540 | 0,9% | 0,9% | 0,9% | Formuesskatten opphevet |
satser over 540 | 1,1% | 1,1% | 0,9% | Formuesskatten opphevet |
| | | | |
Fagforeningsfradrag | 1 800 | 2 250 | 1 800 | 0 |
Særfradrag alder | 18 360 | 19 368 | 19 368 | 20 376 |
Disse medlemmer viser til at
Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen
har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn,
og andre er rent fiskale.
Disse medlemmer ønsker å foreta
en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne
de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk
betydning, skaper økt byråkrati og stort sett
bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse
medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil
redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt
opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte
varer.
Regjeringen foreslår å øke
de reduserte satsene på 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis
13 pst. og 8 pst. Disse medlemmer mener at dette
er et forslag som vil virke usosialt fordi de med laveste inntektene
vil få den hardeste belastningen. Spesielt en økning
av den såkalte matmomsen er usosial fordi en lavinntektsfamilie
bruker en langt større del av sin inntekt på mat
enn en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer stemmer
derfor mot denne skjerpelsen.
Private mobilabonnenter bosatt i Norge blir
pr. i dag ikke belastet merverdiavgift når telefonen benyttes
i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet foreslår
at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den
private brukerens bosted. Dette betyr en betydelig avgiftsøkning
for bruk av mobiltelefon i utlandet. Disse medlemmer synes
denne økningen er dårlig begrunnet og går
imot endringen.
Når det gjelder forslaget om innføring
av merverdiavgift på hotellovernatting, er disse
medlemmer enig i dette men foreslår i tråd
med ønsker fra bransjen at endringen først blir
iverksatt fra 1. september 2006.
Denne utsettelsen er nødvendig for
at bransjen skal kunne omstille seg til de nye reglene.
Disse medlemmer støtter
derfor den sittende regjering sitt forslag på dette punkt.
Det eksisterer i dag et kunstig skille mellom
såkalt matmoms og merverdiavgift som betales på restaurant og
kafeer. Dette gir det utslag at mat som spises på stedet
blir belastet med 25 pst. merverdiavgift, mens mat som tas med og
spises utenfor salgssted kun blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.
Et slikt skille skaper avgrensningsproblemer og betydelige kontrollbehov. Disse medlemmer vil
derfor gå inn for at også mat som spises på restauranter
og kafeer blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.
Disse medlemmer vil støtte
avviklingen av den såkalte "dansemomsen". Avgrensningen
mellom merverdiavgift på dansearrangement og merverdiavgiftsfritaket
for konserter har skapt kontrollproblematikk og unødvendige
problemstillinger. Innføring av like regler her er åpenbart
en riktig endring.
Disse medlemmer har tidligere
foreslått å likestille dagspresse og ukepresse
når det gjelder merverdiavgift. Dagspressen har i dag en
nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående
merverdiavgift uten å beregne utgående merverdiavgift,
mens ukepressen betaler full merverdiavgift. Dette er en betydelig
subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.
Disse medlemmer mener at en slik
forskjellsbehandling er urimelig i en tid hvor dagspresse
og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og
på mange måter blir mer og mer like.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om at Regjeringen legger frem sak om dette i forbindelse med
Revidert budsjett for 2006.
Disse medlemmer går
inn for å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner
til 1 000 kroner. Siden denne grensen har stått
uendret siden 1975, vil en slik økning i praksis bare bety
en konsumprisjustering av denne grensen.
Elavgift for husholdningene er en usosial avgift
som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av inntekt
og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier,
og mulighetene til å spare på strømmen
er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de
ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming
enn strøm i boligene sine.
Disse medlemmer foreslår å redusere
elavgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh
fra 1. januar 2005 slik at avgiften blir redusert fra Regjeringens
forslag på 10,05 øre til 9,05 øre.
Avgiften på fyringsolje må sees
i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til
oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene
vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert
på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer vil
at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor
foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende
en 1 øres reduksjon av elavgiften.
Disse medlemmer ser det som viktig
at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg
en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes
behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom
en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker
blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig
bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land
som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.
Bilen er en selvfølgelig og nødvendig
del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten
vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid
og fritid.
I et land med store avstander og spredt bosetting
er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte
det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i
distriktene hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis
må være, mye dårligere enn i byene.
Det særnorske avgiftsnivået
legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten
til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et
faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet,
ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige,
og har unødvendig høye utslipp.
Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige
og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Dette vil disse
medlemmer gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.
Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken,
noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden.
Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det
har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv
sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske
bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt
i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.
Det er den kraftige progresjonen innen alle
tre avgiftskomponenter som fører til at vi i Norge har
en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende
bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at
dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn
når det gjelder miljøgevinster, og at systemet
lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen
som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement,
men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum
kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall
hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter,
så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte
manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører
til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.
Disse medlemmer ønsker å redusere
progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften
som styrer familienes bilvalg.
Disse medlemmer vil foreslå en
gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst.
som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje
med gjennomsnittet i Europa.
Disse medlemmer er bekymret for
den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel
bilpark medfører både økt forurensning
og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg
til forslaget om redusert engangsavgift går derfor disse
medlemmer inn for at vrakpanten økes fra kr 1 500
til kr 6 000 med virkning fra 1. juli
2006. Sist gang vrakpanten ble øket, medførte
dette at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert
ned. Vi forventer at en økning av vrakpanten ville gitt
liknende utslag i dag.
Disse medlemmer viser til at
drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en
ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige
kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres
av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi
man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den
verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde
man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling
i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.
Avgiftene på bensin og diesel påvirker
i liten grad kjørelengde og kjøremønster.
Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av
avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av
kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene
rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig
grad med på å øke kostnadene for norsk
næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået,
og er med på å svekke vår konkurranseevne.
Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi
utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere
enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.
I dieselavgiften inngår miljøkostnadene
ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking
av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.
Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale
miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i
andre sektorer vil ha.
Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff
er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker
endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster.
Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin-
og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn
eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til
ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I
1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler.
Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere
utslipp en eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken
slikt renseutstyr.
Nye og renere dieselmotorer har også gitt
miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i
partikkelutslippene.
En økt utskifting av bilparken ville
føre til ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer mener
det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom
tiltak som:
– en betydelig økning
av vrakpanten
– kreve montering av renseutstyr
– redusere årsavgiften
for biler med renseutstyr
– redusere engangsavgiften ved
kjøp av nye biler
Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert
i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når
det gjelder bensinavgifter.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens
største oljeeksportører, med enorme inntekter,
kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.
Norge har store avstander og spredt bosetting,
noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra
belastning, særlig for de som har valgt å bosette
seg i distriktene.
Disse medlemmer ser på bilen
som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid.
Ved å redusere bensinavgiftene og derved
avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen
i spredt bebygde områder.
Disse medlemmer foreslår
derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 2,11
pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Svovelfri bensin | kr 4,10 pr. liter | kr 1,99 pr. liter | kr 2,11 pr. liter |
Lavsvovlet bensin | kr 4,14 pr. liter | kr 2,03 pr. liter | kr 2,11 pr. liter |
(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr
at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,64)
Disse medlemmer mener at Norge
med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa,
bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør
til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter
har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge
som Europas største eksportør av energi ikke skal
benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere
de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av
Europa.
Avstanden til markedene er store, og påfører
norske bedrifter store kostnader.
Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir
de konkurransemessige ulempene.
Disse medlemmer ønsker
at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette
for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye
dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet
for å minke dem.
Disse medlemmer foreslår
derfor at avgiften på diesel reduseres med kr 1,69
pr. liter:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Svovelfri diesel | kr 2,97 pr. liter | kr 1,28 pr. liter | kr 1,69 pr. liter |
Lavsvovlet diesel | kr 3,02 pr. liter | kr 1,33 pr. liter | kr 1,69 pr. liter |
(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr
at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,11)
Forslaget om å avvikle redusert sats
for CO2 og SO2 er
en unødvendig avgiftsskjerpelse som vil slå negativt ut
for store grupper. Disse medlemmer går imot denne økningen.
Årsavgiften for personbiler har økt
kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår
en økning også for neste år. Disse
medlemmer ønsker å gå motsatt
vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn
til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt
urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften
for biler med 300 kroner i forhold til 2005, samt fjerne den for
campingvogner. Disse medlemmer foreslår
også betydelige reduksjoner for årsavgifter på campingvogn,
MC, moped og traktor.
Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel,
også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser
ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i
avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk
for 3 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften
for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging
og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at
stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.
Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften
settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.
Disse medlemmer er overrasket
over at årsavgift på moped og traktor er mer enn
doblet i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går
imot denne økningen.
Disse medlemmer vil på nytt
fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes:
Produkt | Avgift med
regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
Årsavgift bil | kr 2 865 | kr 2 355 | kr 510 |
Årsavgift campingvogn | kr 955 | kr 0 | kr 955 |
Årsavgift MC | kr 1 615 | kr 1 178 | kr 437 |
Årsavgift traktor | kr 365 | kr 180 | kr 185 |
Årsavgift moped | kr 365 | kr 180 | kr 185 |
Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført
i stedet for et system med merverdiavgift.
Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt
fort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år
er blitt økt langt utover prisstigningen. Dette er altså i
Norge en ren fiskalavgift, i motsetning til i mange andre land hvor
avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.
Disse medlemmer mener avgiften
er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 20
pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.
Disse medlemmer ser med uro på utviklingen
i handelslekkasjen til utlandet.
Riktignok er det noe uenighet om omfanget av
grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag
fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 10 mrd. kroner i 2005,
hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg
til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge.
Det er ingen tvil om at ved siden av høye
matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske
avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin,
sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange
nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen
rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen
til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk
side har måttet legge ned.
Disse medlemmer vil gjøre
noe med denne utviklingen på den eneste måten
som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået
mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer".
Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske
avgiftsnivået til nivået i våre naboland,
i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor
foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon
i alle disse avgiftene.
Disse medlemmer viser til at
et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at Sverige reduserer
brennevinsavgiften med 40 pst. I tillegg innførte Sverige,
Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som
medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol
kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge
reagerer på alle disse endringene med å tilpasse
sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke
i tiden fremover.
Det særnorske avgiftsnivået
på alkohol og tobakk skaper også andre og minst
like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel.
Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig
omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen
av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling
av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk
har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og
høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken
helt ut av kontroll.
Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen
av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling,
hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert
og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer
sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned
i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne
reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu
denne utviklingen.
Disse medlemmer mener derfor
at det høye avgiftsnivået har påført
oss et betydelig samfunnsproblem.
Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel
fungerer ikke, og står nå trolig for under 50
pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket
av brennevin stammer fra lovlig tax-free-handel, mens resten kommer
fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten
stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig,
til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store
fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt
har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer
norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har
etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger
hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning
viser også at narkotiske stoffer nå er så mye
billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer
skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til
narkotika.
Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom
Norge og resten av Europa.
Problemet lar seg løse ved en kraftig
reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere
avgiften på alkohol ned til svensk nivå over 2 år
og å gradvis redusere tobakksavgiftene ned fra dagens nivå.
Når det gjelder virkninger på statens
avgiftsinntekter, finnes det noe erfaringsmateriale både
fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin
med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte
til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig
ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner
en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets
avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert.
1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst.
Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens
inntekter ikke har gått ned.
Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger
på dette område ikke er i stand til å ta
inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.
I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i
forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert
med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross
for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året
etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full
momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.
Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør
nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt
handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt
smugling og hjemmebrenning.
Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk
på linje med våre naboland, vil trolig både
smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.
Ingen land i Europa som har brennevinspriser
under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.
Disse medlemmers forslag til
alkoholavgifter:
Produkt | Avgift med
Regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
En flaske pils(0,5) | kr 10,29 | kr 6,17 | kr 4,12 |
En flaske vin(12 %) | kr 38,54 | kr 28,90 | kr 9,64 |
En flaske sterkvin | kr 70,65 | kr 52,99 | kr 17,66 |
En flaske sprit(40 %) | kr 197,40 | kr 148,05 | kr 49,35 |
(inkl. mva)
Produkt | Avgift med
Regjeringen | Avgift med
FrP | Du sparer |
En pakke sigaretter | kr 46 | kr 41,40 | kr 4,60 |
En pakke tobakk(50 g) | kr 115 | kr 103,50 | kr 11,50 |
(Inkl. mva)
Fremskrittspartiets forslag for å redusere
grensehandelen:
– Alle alkoholavgifter
ned til svensk nivå innen 2007
– 10 pst. reduksjon av tobakksavgiftene
– Fjerning av sjokolade- og sukkervareavgiften.
Disse medlemmer ser på arve-
og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den.
Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til
verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt
er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide
bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes
opp betydelige lån for å betale statens andel.
Disse medlemmer var positive
til at avgående regjering sitt forslag om å doble
innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000
og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato
1. januar 2006 og senere. Vi er selvfølgelig tilsvarende
skuffet for at denne lettelsen er reversert av den nye regjeringen.
Det er derimot positivt at den sittende regjering
står fast på forslaget om å innføre
en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte
i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften
ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over 7 år
rentefritt. Ordningen vil omfatte små foretak som definert
i regnskapsloven og enkeltpersonforetak som ikke har regnskapsplikt.
For å avgrense ordningen til familiebedrifter, må arvelater
eller giver (eller dennes ektefelle eller samboer) eie minst 25
pst. av foretaket før overdragelsen. Kreditten faller bort
hvis over halvparten av foretaket realiseres eller virksomheten
legges ned.
Disse medlemmer vil derfor gå inn
for at bunnfradragene dobles og at forslaget om rentefrihet ved generasjonsskifter
blir vedtatt i budsjettet 2006 og vil videre arbeide for ytterligere
reduksjoner ved senere budsjettbehandlinger.
Dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten",
er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til
statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov
for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller
andre grunner, og er derved med på å redusere
fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke
minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i
tillegg til høye boliglån ta opp dyre
topplån for å betale avgift til staten.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
dokumentavgiften med 10 pst. (fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd
i en nedtrapping.
Disse medlemmer vil også be
Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere
fra dokumentavgiften og legge dette frem for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.
I tillegg til de avgifter som er nevnt ovenfor,
støtter disse medlemmer forslaget om å fjerne
grunnavgiften på engangsemballasje. Forslaget er fornuftig fordi
avgiften ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi
den virker konkurransevridende. Fjerning av avgiften vil også bety
lavere priser for forbrukerne. Disse medlemmer er
skuffet over at sittende regjering går inn for at denne
avgiften skal beholdes.
Disse medlemmer vil i tillegg
til ovennevnte fremme følgende andre forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak
legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og
må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme
og med 0 pst. merverdiavgift på alt."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om økning av taket for BSU-sparing fra kr 100 000
til kr 150 000. Forslag fremmes i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremme forslag om endring
av skatteloven § 14-4 slik at skattepliktige kan foreta
utgiftsføring av FOU-utgifter i det året de påløper."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten for å frita førstegangsetablerere fra
dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i
kvotesystemet i forhold til CO2-avgift."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og
kuldebransjen."
Regjeringen Bondevik II foreslår en
bevilgning på 12,9 mrd. kroner under kap. 5501 post 70
og 108,2 mrd. kroner under post 72.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår
en bevilgning på 15,985 mrd. kroner under kap. 5501 post
70 og 117,682 mrd. kroner under post 72.
Komiteen viser til merknader
i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak
og bevilgningsforlag under rammeområde 23.
Skattereformen skal blant annet stimulere til økt
og lengre yrkesdeltakelse og bidra til økt likebehandling. Likebehandling
av faktisk arbeidsinntekt og fjerning av delingsmodellen, slik regjeringen
Bondevik II har foreslått og Stortinget har vedtatt, forutsetter
at marginalskatten på arbeid tilnærmes den effektive
skatten på aksjeinntekter (vel 48 pst.). Med dagens toppskattesatser
og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid opp
til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye
utbytter med skjermingsmetoden. Hvis ikke marginalskattesatsene
på lønn reduseres tilstrekkelig, vil en ikke oppnå den ønskede
likebehandlingen av avkastning av arbeid. Dermed vil det fortsatt
være sterke incentiver til å omgjøre
faktisk arbeidsinntekt til utbytte når delingsmodellen
fjernes fra 1. januar 2006.
Redusert marginalskatt på lønn
gjør det mer lønnsomt å arbeide. Lavere
marginalskatt på høye lønnsinntekter øker
også muligheten for å beholde og tiltrekke seg
høyt kvalifisert arbeidskraft til Norge og kan gjøre det
mer attraktivt å ta utdanning. Hensyn til fordeling, effektivitet
og forenkling gjør at det er bedre med lavere skattesatser
kombinert med bredere skattegrunnlag enn høy toppskatt
og et skattegrunnlag med mange unntak og særregler. Reduksjonen
i toppskatt må derfor også ses i sammenheng med
forslagene til utvidelse av blant annet grunnlaget for toppskatten.
Regjeringen Bondevik II foreslår at
skattesatsene reduseres i tråd med reformskissen i Ot.prp.
nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
mv. og Skaugeutvalgets forslag. Det innebærer at satsene
i trinn 1 og 2 i toppskatten reduseres til henholdsvis 7 pst. og
12 pst. Regjeringen Bondevik II foreslår å videreføre
en lavere toppskatt for arbeidstakere bosatt i Nord-Troms og Finnmark,
og foreslår at satsen i trinn 1 i toppskatten her reduseres fra
9,5 pst. til 5 pst. Innslagspunktet for toppskatt settes til 400 000
kroner, mens innslagspunktet i trinn 2 opprettholdes på 800 000
kroner. Dette tilsvarer om lag lønnsjustering av Skaugeutvalgets
forslag til innslagspunkter, og vil sikre at en skattyter med gjennomsnittlig
lønn fortsatt ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen
for en heltidsansatt anslås til om lag 387 000
kroner i 2006.
Antall toppskattytere anslås på usikkert
grunnlag å bli redusert med om lag 35 000 personer
til om lag 640 000 personer som følge av forslaget.
Antall toppskattytere i trinn 2 anslås å øke
med vel 7 000 personer til om lag 65 000 personer.
Anslagene er svært usikre ettersom det er usikkert hvor
mange personer som går ut av toppskatteposisjon når
delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres.
Det anslås at avviklingen av delingsmodellen for deltakere
og aktive aksjonærer isolert sett innebærer at
om lag 10 000 personer går ut av toppskatteposisjon
i 2006. Noen av disse vil imidlertid med regjeringen Bondevik IIs
forslag ha incentiver til å øke utbetaling av
lønn og arbeidsgodtgjørelse, slik at de likevel
vil betale toppskatt. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger
i anslaget. Dessuten er det ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som
følge av at skattesatsen på arbeidsinntekter reduseres
samtidig som skattegrunnlaget utvidets. Figur 2.2 i St.prp. nr.
1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser at antall skattytere
som betalte toppskatt, økte nesten hvert år fra
1992 til 2001. Antallet har blitt redusert hvert år under
regjeringen Bondevik II.
Det er marginalskatt inklusive arbeidsgiveravgift som
er relevant i vurderingen av i hvilken grad faktisk arbeidsavkastning
blir forskjellsbehandlet i skattesystemet. En som arbeider i eget
aksjeselskap, kan velge å ta ut arbeidsinntekt som lønn
og dermed betale arbeidsgiveravgift, eller ta den ut som utbytte
og dermed slippe arbeidsgiveravgift.
For å redusere marginalskatten på lønn
tilstrekkelig til å oppnå likebehandling, foreslår
regjeringen Bondevik II også å fjerne den ekstra
arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G
(om lag 961 000 kroner i 2005). Dette er nødvendig
for å motvirke skattetilpasninger.
Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer
at den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt
(inkl. arbeidsgiveravgift) vil bli redusert fra 61,5 pst. til 54,3 pst.
Det er om lag samme nivå som ved innføringen av skattereformen
i 1992. Lettelsene i toppskatten må også ses i
sammenheng med de skisserte innstrammingene og forenklingene, herunder
de vedtatte endringene for enkeltpersonforetak og personlige deltakere.
Det er om lag 10 ganger flere lønnstakere
i trinn 1 enn i trinn 2 i toppskatten. Når toppskattesatsen
reduseres til 7 pst. i trinn 1, vil samlet marginalskatt på dette trinnet
bli under 2 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye
utbytter. Det innebærer at for de fleste skattyterne vil
det på marginen ha liten betydning om avkastningen tas
ut som lønn eller utbytte. Dersom skattesatsen i trinn
1 settes høyere enn i regjeringen Bondevik IIs forslag,
vil de som arbeider i eget aksjeselskap lett kunne unngå en
slik økning i toppskatten ved å ta ut reell arbeidsinntekt
som utbytte. For å unngå omfattende tilpasninger
og uakseptabel forskjellsbehandling av arbeidsinntekter, er det
derfor viktig å redusere også toppskattesatsen
i trinn 1 tilstrekkelig. Regjeringen Bondevik IIs forslag vil også sikre
stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten
organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller
aksjeselskap.
Forslaget innebærer at klasse 2 i toppskatten
fjernes. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen har
vært å skattlegge personer med forsørgeransvar
(for barn eller ektefelle) lempelig. Det er vanskelig å begrunne
at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skal ha
større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter.
Skatteklasse 2 kan også ha en viss negativ virkning på den
hjemmeværende ektefellens motiv til å arbeide.
Regjeringen Bondevik II mener derfor at lempning i inntektsskatten
ved forsørgeransvar bør konsentreres om personfradraget,
som er uavhengig av inntektens størrelse.
Lettelsen i toppskatten anslås til
om lag 5,6 mrd. kroner påløpt og 4,5 mrd. kroner
bokført.
Det vises til forslag til § 3-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Likebehandling av faktisk arbeidsinntekt og
fjerning av delingsmodellen forutsetter at marginalskatten på arbeid
tilnærmes den effektive skatten på aksjeinntekter,
jf. punkt 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Med dagens
toppskattesatser og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid
opp til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye
utbytter med skjermingsmetoden. Regjeringen Bondevik II foreslo å redusere
toppskattesatsene og fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16 G. Det reduserer forskjellen mellom marginalskatt på lønnsinntekt
og aksjeinntekt til 1,7 prosentpoeng i trinn 1 og 6,1 prosentpoeng
i trinn 2. I tillegg ble det foreslått å øke
innslagspunktene for trinn 1 i toppskatten til 400 000
kroner og å avvikle klasse 2 i toppskatten. Det samlede
provenytapet av disse forslagene er om lag 6,5 mrd. kroner påløpt.
Hensynet til å unngå omgåelser
må imidlertid avveies mot fordelingshensyn. Regjeringen
Stoltenberg II mener det er rom for skjerpelser i toppskatten i forhold
til regjeringen Bondevik II forslag og samtidig beholde systemegenskapene
ved skattereformen.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår
derfor å øke satsen i trinn 1 i toppskatten med
2 prosentpoeng sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik
II, til 9 pst. Dette gir en forskjell i marginalskatt på lønns-
og aksjeinntekter på 3,4 prosentpoeng på dette
trinnet. Toppskattesatsen i trinn 2 foreslås uendret i
forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 12 pst.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår å lønnsjustere innslagspunktet
i trinn 1 til 394 000 kroner i 2006. Regjeringen Bondevik
IIs forslag om å fjerne klasse 2 i toppskatten opprettholdes.
Innslagspunktet i klasse 2 var 393 700 kroner i 2005. Formålet
med klasse 2 i inntektsbeskatningen har vært å skattlegge
personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle)
lempelig. Det er vanskelig å begrunne at toppskattepliktige
skattytere med forsørgeransvar skal ha større
skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter. Regjeringen
Stoltenberg II mener dessuten at skattesystemet bør gjøres
mer individrettet.
Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 800 000
kroner i regjeringen Bondevik IIs opplegg til 750 000 kroner.
Det innebærer at om lag 25 000 flere personer betaler
toppskatt i trinn 2 enn i dag. Redusert innslagspunkt i trinn 2 øker
isolert sett skatten med inntil 1500 kroner for dem som etter endringen
må skatte i trinn 2.
Forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16 G (om lag 961 000 kroner) opprettholdes. Dette
er et viktig bidrag til å få redusert satsforskjellene,
og vil ha beskjedne fordelingsvirkninger.
Skjerpelsene i toppskatten anslås til
om lag 2,3 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner
bokført i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.
Sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler, reduseres skatteinntektene med
om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og 2,6 mrd. kroner bokført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 3-1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreunderstreker at reduksjonen i toppskatten både
gjennom økte innslagspunkter og reduserte satser, må sees
i sammenheng med ønsket om økt skattemessig likebehandling
av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats
er et sentralt virkemiddel for å redusere gapet i marginalskatten
mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten
må sees i sammenheng med innføringen av skatt
på høye eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen
og skjermingsmetoden.
Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende
anslås for 2006 å være på 387 000
kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale
toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet
på toppskatten for trinn en klasse l økes fra
381 000 kroner til 400 000 kroner.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende
endring:
§ 3-1 skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst.
for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner,
og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000
kroner i klasse 0, l og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark,
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen
av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0,
l og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele
eller påbegynte måneder av året han har
vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som
ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter
skatteloven § 2-3 første og annet ledd,
eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at medregnet
forslaget for 2006 har Samarbeidsregjeringens skattepolitikk medført
at 265 000 færre nordmenn vil betale toppskatt
trinn l i 2006 i forhold til da regjeringen Stoltenberg I forlot
regjeringskvartalet i 2001. Samtidig medfører det samlede
forslag til endring i toppskattsatsene at om lag 7 000
flere vil betale toppskatt i trinn 2 i 2006.
Minstefradraget for lønnsinntekter økte
betydelig i 2005, og over perioden 2002-2005 er det gitt lettelser gjennom økt
minstefradrag på i størrelsesorden 6,6 mrd. kroner
påløpt, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen Bondevik II foreslår å øke
minstefradraget også i 2006. Det vil redusere marginalskatten
for mange og stimulere arbeidstilbudet for personer med lavere og
midlere lønnsinntekter. Den foreslåtte økningen
av minstefradraget må også ses i sammenheng med
forslagene til innstramminger og forenklinger i skattesystemet.
Regjeringen Bondevik II foreslår å øke
satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 31 pst. til
33,5 pst. og å øke øvre grense fra 57 400
kroner til 63 700 kroner. Økningen i øvre
grense er om lag 4 300 kroner utover lønnsjustering
av grensen. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag,
vil dermed øke fra om lag 185 000 kroner i dag
til om lag 190 000 kroner. Sammen med nominell videreføring
av lønnsfradraget vil denne omleggingen bidra til at anslagsvis
330 000 personer får redusert marginalskatt på lønn.
Dette vil kunne bidra til å stimulere til arbeid. Økningen
i minstefradraget vil gi en lettelse på inntil om lag 1 200
kroner. Regjeringen Bondevik IIs forslag till økt minstefradrag
innebærer en lettelse på vel 2,5 mrd. kroner påløpt
og vel 2 mrd. kroner bokført i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslår at øvre
grense i minstefradraget for pensjonsinntekter lønnsjusteres
fra 49 400 kroner til 51 100 kroner, og at satsen
på 24 pst. holdes uendret. Økt minstefradrag i
lønn, men ikke i pensjonsinntekt, gjør det isolert
sett mer lønnsomt å jobbe enn å motta
trygd. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke
utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør
skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter, siden pensjonister
i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonsinntekter
allerede svært gunstige både i forhold til tilsvarende
lønnsinntekter og i forhold til skattlegging av pensjonsinntekt
i våre naboland. Fremdeles vil skatten på pensjonsinntekt
være lavere enn på lønn på alle
inntektsnivåer.
Figur 2.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser hvor mye lavere skatten på pensjonsinntekt
er i forhold til skatten på tilsvarende lønnsinntekt
i Norge, Sverige og Danmark. Minstefradraget for lønnsinntekter
gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad
og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes
at disse ytelsene etter gjeldende regler i hovedsak skattlegges
som lønnsinntekt. Minstefradraget for lønnsinntekter
og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere
som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik
at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget
for lønnsinntekter, dvs. 63 700 kroner.
Det vises til forslag til § 7-1
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 og forslag
til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006
- lovendringer.
Regjeringen Bondevik II foreslår å holde
det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget)
på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2005 til
2006. Det vil bidra til å redusere marginalskatten på lønn
i intervallet 94 925-106 171 kroner. Med Regjeringen
Bondevik II sitt forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil
det normalt lønne seg for skattytere med under 94 925
kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget
i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring
av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning
på inntil 312 kroner for lønnsinntekter i intervallet
67 200-98 248 kroner regnet i forhold til referansesystemet.
Isolert anslås den nominelle videreføringen av
lønnsfradraget å gi en innstramming på om lag
40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført
i forhold til referansesystemet for 2006.
Det gis personfradrag ved beregninger av skatt
på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås
at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst
til 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner
i klasse 2.
Det vises til forslag til § 7-3
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006.
Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak viser marginalskatt på lønn
eksklusiv arbeidsgiveravgift med regjeringen Bondevik IIs forslag
til endringer i toppskatt og minstefradrag for en lønnstaker
som lignes i klasse 1. Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer
at denne marginalskatten reduseres til 26,4 pst. for lønn
mellom 94 900 og 190 100 kroner. Det er anslagsvis
330 000 skattytere som har lønn i dette intervallet.
For lønn i intervallet 67 200-94 900 kroner
er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes at lønnsfradraget
er større enn minstefradraget i dette intervallet. Over
190 100 kroner vil minstefradraget tilsvare øvre
grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. For lønn
mellom 400 000 kroner og 800 000 kroner, det vil
si trinn 1 i toppskatten, vil marginalskatten på lønn
være 42,8 pst. For lønn over 800 000
kroner vil marginalskatten være 47,8 pst.
Det er de siste årene gitt betydelige
skattelettelser gjennom økt minstefradrag. I perioden 2002-2005
ble det gitt lettelser i minstefradraget på om lag 6,6
mrd. kroner påløpt. Regjeringen Bondevik IIs forslag
for 2006 innebar ytterligere lettelser i minstefradraget på vel
2,5 mrd. kroner. Begrunnelsen for å øke minstefradraget
har blant annet vært å gi lettelser også på lave inntektsnivåer
i forbindelse med skattereformen.
Lettelser gjennom økt øvre
grense i minstefradraget eller økt sats har ulike virkninger
for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir
samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som
gir maksimalt minstefradrag (om lag 185 000 kroner i 2005).
Satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med
så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag
etter sats.
Regjeringen Stoltenberg II mener at økningen
i øvre grense i minstefradraget bør reduseres
noe i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen
Stoltenberg II foreslår en øvre grense i minstefradraget
i lønnsinntekt på 61 100 kroner. Dette er 2600
kroner lavere enn i den forrige regjeringens forslag. Denne innstrammingen
må ses i lys av de store lettelsene som er gitt i form
av økt minstefradrag tidligere år, forslaget om
betydelig innstramming i toppskatt og formuesskatt og regjeringen
Stoltenberg II sin satsing på tiltak som er mer målrettet
overfor dem som har de laveste inntektene. Regjeringen Stoltenberg
II ønsker også at en større andel av
lettelsene i minstefradraget skal komme skattytere med lavere inntekter
til gode enn i regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg
II foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget
til 34 pst. Endringen i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag
1,2 mrd. kroner påløpt i forhold til dagens regler. Sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag utgjør det en innstramming
på vel 1,3 mrd. kroner.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 5 hva angår lovforslaget
vedrørende minstefradraget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts
og tollvedtak til Stortingets skattevedtak § 7-3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 7-1
første ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til den gode fordelingsprofilen i Samarbeidsregjeringens forslag
til økt minstefradrag gir. En økt sats på minstefradraget gir
reelle skattelettelser for lave og midlere lønnsinntekter,
samtidig som lettelsene gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur.
Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere
til økt arbeidsinnsats og å gjøre det
lettere for lavinntektsgrupper å arbeide seg ut av et økonomisk
uføre. Disse medlemmer finner det gledelig
at anslagsvis 330 000 personer med lave lønnsinntekter
isolert sett får skattelette på inntil 1 200
kroner i 2006.
Videre vil disse medlemmer vise
til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens
skattereform.
Disse medlemmermener
også at økte minstefradrag først og fremst
skal være en dekning av utgifter til inntekts ervervelse
og at dette gjør det naturlig med et skille mellom lønns-
og pensjonsinntekter i forhold til fradragsadgangen. Videre vil
et økt minstefradrag stimulere til mer arbeid.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006
med følgende endringer:
§ 7-1 første ledd
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter
skatteloven § 6-32 første ledd skal ikke
settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere
enn 63 700 kroner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i denne innstilling kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006
med følgende endringer:
§ 7-1 første ledd,
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter
skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a
skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes
høyere enn 68 000 kroner.
§ 7-3 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4
er 38 000 kroner i klasse 1 og 76 000 kroner i
klasse 2."
Regjeringen foreslår at den skattefrie
nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen,
justeres med anslått lønnsvekst til 95 300
kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar. Dette
betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke
har fradrag utover standardfradrag eller netto formue over 200 000
kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 125 400
kroner i 2006 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil
en enslig lønnstaker med 125 400 kroner i lønn
betale nesten 23 200 kroner i skatt.
For ektepar øker grensen fra om lag
198 600 kroner i 2005 til vel 205 600 kroner i
2006. Et ektepar med 205 600 kroner i samlet lønn
vil betale knapt 34 500 kroner samlet i skatt.
Det foreslås at særfradraget
for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner
holdes nominelt uendret fra 2005 til 2006. Dette gir isolert sett
en reell innstramming på opptil 190 kroner. Å holde
særfradraget nominelt uendret får kun effekt for
dem som har så høy inntekt og/eller formue
at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Forslaget
anslås isolert å gi en provenyøkning
på om lag 65 mill. kroner påløpt og 50
mill. kroner bokført.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om
skattevedtak § 7-4.
Komiteens medlemmer fra Høvre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at skattenivået for pensjonsinntekter er betydelig
lavere enn tilsvarende lønnsinntekter. Skatten på pensjonsinntekter
i Norge i intervallet 100 000 - 400 000 kroner
er mellom 13 000 og 22 000 kroner lavere enn skatten
på tilsvarende lønnsinntekt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i denne innstilling kapittel 2 og lovendringsforslag
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) der disse medlemmer foreslår
at særfradraget for eldre og uføre økes
fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.
Det foreslås å redusere formuesskatten
med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det
tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten
over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld.
nr. 29 (2003-2004)). Etter det vil regjeringen Bondevik II at formuesskatten
skal trappes videre ned med sikte på avvikling.
Nedtrapping av formuesskatten henger nøye
sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring
av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen
fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere
skattleggingspraksis i andre land.
Regjeringen Bondevik II foreslår følgende
endringer i formuesskatten:
– Klasse
2 i formuesskatten fjernes. Det innebærer at ektefeller,
som fortsatt vil bli lignet under ett for formue, får dobbelt
bunnfradrag ved beregning av formuesskatten mot ett fradrag med
dagens regler.
– Den høyeste satsen
for formuesskatt til staten fjernes, slik at det blir én
sats til staten på 0,2 pst. Satsen for formuesskatt til
kommunen opprettholdes på 0,7 pst. Høyeste formuesskattesats
reduseres dermed fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
– Bunnfradraget økes
fra 151 000 kroner til 190 000 kroner både
i formuesskatten til kommune og stat.
De foreslåtte endringene innebærer
at formuesskatten forenkles vesentlig.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.
Skatt på formue har i prinsippet gode
omfordelende egenskaper, jf. figur 2.2 i punkt 2.2 i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), som viser at det gjennomgående
er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons
inntekt og formue. Regjeringen Stoltenberg II legger vekt på at
formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken
også i fremtiden.
Dagens formuesverdsetting har imidlertid svakheter som
svekker fordelingsvirkningene av formuesskatten, og bidrar til dårlig
ressursbruk. Mye av skjevhetene i formuesskatten skyldes at ligningstakstene
på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom er vesentlig lavere
enn markedsverdien. Videre gis det en generell verdsettelsesrabatt
på 35 pst. på aksjer, grunnfondsbevis og andeler
i verdipapirfond. Kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk
verdi.
Store forskjeller i verdsettelsen av ulike formuesobjekter
innebærer at det ikke er noen entydig sammenheng mellom
størrelsen på formuen og betalt formuesskatt.
For eksempel betales en stor andel av formuesskatten av pensjonister
(om lag 40 pst.). Det skyldes hovedsakelig at pensjonister har en
stor andel av formuen i form av bankinnskudd.
Den skjeve verdsettelsen av formuesobjekter
gir også sterke incentiver til å vri sparesammensetningen mot
objekter som verdsettes lavt, blant annet bolig. Dermed reduseres
samfunnets samlede avkastning av sparingen. Verdsetting mer i tråd
med markedsverdier vil utvide formuesskattegrunnlaget og gi rom
for økte bunnfradrag, noe som bedrer fordelingsprofilen
av formuesskatten.
Regjeringen Bondevik II har i budsjettet for
2006 foreslått å redusere formuesskatten med om
lag 1,9 mrd. kroner påløpt og 1,5 mrd. kroner
bokført i 2006. Forslaget innebærer å fjerne
klasse 2 og innføre én sats og ett bunnfradrag
i formuesskatten til hhv. stat og kommune. Bunnfradraget er foreslått økt
fra 151 000 kroner til 190 000 kroner. Satsen
til staten er foreslått på 0,2 pst. (laveste av
gjeldende satser) og 0,7 pst. til kommunen (tilsvarende gjeldende
sats).
Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering
bør det ikke gis generelle lettelser i formuesskatten i
dette budsjettet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i
stedet en liten økning i nivået. Regjeringen Stoltenberg
II foreslår i hovedsak å reversere regjeringen
Bondevik IIs forslag til lettelser i formuesskatten på vel
1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg
II å endre reglene for verdsetting av bolig, fritidseiendom og
annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) og av aksjer, grunnfondsbevis
og verdipapirfondsandeler, samtidig som bunnfradragene økes
noe i forhold til forslaget fra den forrige regjeringen.
Ligningsverdiene er kraftig redusert sammenliknet med
den sterke utviklingen i boligprisene de senere år. I 2003
ble ligningsverdiene redusert med 5 pst. Fra 2005 ble dessuten fordelsskatten
på bolig fjernet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
at ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast
eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 25 pst. Maksimalgrensen
på 30 pst. av markedsverdien for verdsettelse av boliger
("sikkerhetsventilen") videreføres. Sikkerhetsventilen
innebærer at skattyter har klageadgang dersom det kan dokumenteres
at ligningsverdien overstiger 30 pst. av markedsverdien.
Etter gjeldende regler verdsettes aksjer (børsnoterte og
ikke-børsnoterte), grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler
til 65 pst. for formuesskatteformål. Den lave formuesverdsettelsen
gir sterke incentiver til å plassere kapitalen i slike
formuesobjekter i stedet for i for eksempel bankinnskudd som verdsettes
fullt ut (100 pst.). Den såkalte ”aksjerabatten” innebærer
også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten
gjennom å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i
stedet for å eie dem direkte. Regjeringen foreslår å øke
formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler
til 80 pst., dvs. at ”aksjerabatten” reduseres
fra 35 pst. til 20 pst.
Bunnfradraget i formuesskatten økes
med 10 000 kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik
IIs forslag. Det innebærer at bunnfradraget økes
fra 151 000 kroner i 2005 til 200 000 kroner i
2006. Dette vil redusere konsekvensene av de skjeve verdsettelsesreglene
og bedre omfordelingsegenskapene til formuesskatten.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår å videreføre
gjeldende regler for trinn 2 i formuesskatten til staten med en
sats på 0,4 pst. og innslagspunktet på 540 000
kroner. Avviklingen av klasse 2 i formuesskatten opprettholdes i
tråd med forslaget til regjeringen Bondevik II.
De foreslåtte endringene anslås å øke
provenyet med om lag 2,2 mrd. kroner påløpt og
om lag 1,8 mrd. kroner bokført i 2006 sammenliknet med
regjeringen Bondevik IIs forslag. Forslaget gir en skjerpelse i
formuesskatten på om lag 260 mill. kroner påløpt
og 210 mill. kroner bokført sammenliknet med lønnsjusterte
2005-regler.
Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Inntektsgruppen
med høyest inntekter (10. desil) vil få skjerpelser,
mens de andre inntektsgruppene vil få lettelser sammenliknet
med lønnsjusterte 2005-regler. I gjennomsnitt får
gruppen med høyest inntekt skjerpet formuesskatten med
om lag 12 pst. Med regjeringen Stoltenberg IIs forslag vil i overkant
av 40 pst. av pensjonistene og andre trygdede få redusert
formuesskatten, i hovedsak som følge av økte bunnfradrag.
Om lag 40 pst. av pensjonister og trygdede betaler ikke formuesskatt.
De resterende knapt 20 pst. får økt formuesskatt
som følge av at effekten av økt ligningsverdi
på bolig og reduserte aksjerabatter oppveier effekten av økte
bunnfradrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak
kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak med
de endringer som følger av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) vedrørende §§ 2-1
og 2-3.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreviser
til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt
ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar
bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten,
selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets
verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den
reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse
medlemmerhar merket seg med
bekymring eksempler på at gründere som driver
selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en
høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.
Som et skritt på veien mot å fjerne
formuesskatten, slutter disse medlemmer seg til Samarbeidsregjeringens
forslag om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten
av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse
medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse
2 i formuesskatten og å øke bunnfradraget fra
151 000 kroner til 190 000 kroner. Ektefeller
med skattepliktig formue vil komme særlig godt ut med et
slikt forslag fordi de med dette vil få dobbelt bunnfradrag,
som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de
kan få i dag.
Den særnorske formuesskatten har flere
alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den
svekker incentivene til å spare, og gjør det vanskeligere å beholde
norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg
til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Disse
medlemmerunderstreker derfor
at det både er viktig å lage en mer rettferdig
beskatning av formue og at formueskatten forenkles vesentlig før
den endelig kan avskaffes.
Disse medlemmerviser
videre til Samarbeidsregjeringens forslag om å innføre
aksjonærmodell/skjermingsmetode og mener at nedtrappingen
av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget.
Videre viser disse medlemmer til at et skifte i vektleggingen
av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere
beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten,
og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere
i dersom formuesskatten beholdes.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmerfølgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende
endringer:
§ 2-1 skal lyde:
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten med 0,2 pst. av den del av skattyterens
samlede antatte formue som overstiger 190 000 kroner. For ektefeller
som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
er det kattefrie beløpet 380 000 kroner.
§ 2-3 skal lyde:
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skatteyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skatteyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 190 000 kroner.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
skal ha et fradrag i formuen på 380 000 kroner.
Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder
reglene i skatteloven § 6-90 første og
tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til
kommunene må ikke være høyere enn 0,7
pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt
i kommunen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i kapittel 2 der disse medlemmergår inn for at formuesskatten
blir avviklet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006
med følgende endringer:
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene
- oppheves."
Det foreslås endringer i regelverket
for telefon m.m., hjemme-PC, hyretillegg og fri kost for ansatte
på kontinentalsokkelen, som til sammen anslås å øke
provenyet med vel 1,3 mrd. kroner.
Reglene for beskatning av arbeidsgivers dekning
av elektronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd
mv.) foreslås lagt om til en sjablonbeskatningsmodell.
Forslaget antas å gi en samlet provenyøkning på 940
mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført
i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer kapittel 3.
Det foreslås å begrense utgiftene
som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner
over en treårsperiode. Det anslås at provenyøkningen
blir om lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160
mill. kroner påløpt i 2006. Siden endringen foreslås å få virkning
fra midten av oktober 2005, vil den neppe få bokført
virkning i 2005. Den samlede bokførte virkningen på 200
mill. kroner vil derfor komme i 2006. Det vises til Ot.prp. nr.
1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel
4.
Det foreslås å fjerne det
særskilte skattefritaket for hyretillegg, dvs. kostgodtgjørelse
til sjøfolk for perioden de er på land, og for
fri kost for ansatte på sokkelen. Innstrammingen i skattleggingen
av fri kost for ansatte på sokkelen og fjerningen av skattefritaket
for mottatt hyretillegg for sjøfolk m.fl. anslås å øke
provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og
180 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel
6.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 3, 4 og 6.
Det foreslås at den maksimale beløpsgrensen
for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner mv. økes
til 15 000 kroner fra og med inntektsåret 2006
og at fradragsordningen utvides, slik at også gaver til
politiske partier gjøres fradragsberettiget. Forslagene anslås
på usikkert grunnlag å gi en lettelse på 25
mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført
i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer kapittel 2 og 8.
Regjeringen mener at fradragsordningen allerede
er gunstig, og at staten ikke bør bidra ytterligere til å betale
for private giveres donasjoner. Derfor foreslår Regjeringen å reversere
disse forslagene. Det vil øke provenyet med 25 mill. kroner
påløpt og 20 mill. kroner bokført sammenliknet
med regjeringen Bondevik IIs forslag.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.2 og 8.
Det foreslås å øke
det høyeste tillatte innskuddsbeløpet pr. år
til 20 000 kroner. Lettelsen anslås på usikkert grunnlag
til om lag 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner
bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.
Skattefavoriserte spareordninger påvirker
kun i liten grad den samlede, private sparingen og medfører
i hovedsak bare at sparing flyttes til skattefavoriserte ordninger
fra andre former for sparing. På denne bakgrunn foreslår
regjeringen Stoltenberg II å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om å øke det årlige sparebeløpet.
Dette vil øke provenyet med 70 mill. kroner påløpt
og 55 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.4.
Som ledd i EØS-tilpasningen foreslås
det å innføre fradragsrett for fysiske personer
som er begrenset skattepliktige fra andre EØS-land på lik
linje med personer bosatt i Norge. Det foreslås videre
at standardfradraget strammes inn ved å redusere satsen
fra 15 pst. til 10 pst. samtidig som det innføres et øvre
tak på fradraget på 40 000 kroner. Det
foreslås i tillegg at antall år midlertidig bosatte
i Norge kan motta standardfradrag, reduseres fra inntil fire år
til de to første ligningene. Forslaget anslås
på usikkert grunnlag å øke provenyet
med om lag 90 mill. kroner påløpt og om lag 70
mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr.
1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel
9.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 9.
Det foreslås å prisjustere
beløpsgrensen med anslått vekst i konsumprisindeksen
fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Det vises
til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 -
lovendringer kapittel 2.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.1.
I tråd med praksis fra tidligere år
legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag
holdes nominelt uendret for å gi rom for skatte- og avgiftslettelser
på prioriterte områder. Blant annet videreføres
sjømanns- og fiskerfradraget, lønnsfradraget,
foreldrefradraget, særfradrag for alder og uførhet,
fradrag for fagforeningskontingent mv., fradraget for personlige
skattytere i Finnmark og Nord-Troms, særskilt fradrag for landbruk
mv. og fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler)
nominelt uendret. Det foreslås også å beholde
grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister
mv. nominelt uendret. Inkludert samspillsvirkninger mv. anslås
dette samlet å gi en innstramming på om lag 230 mill.
kroner påløpt og om lag 185 mill. kroner bokført.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår
at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak reduseres fra
20 pst. til 15 pst. av bedriftens lønnskostnader. Forslaget
anslås isolert sett å øke skatteinntektene
med 40 mill. kroner påløpt og bokført
i 2006.
Som varslet i Soria Moria-erklæringen ønsker
regjeringen Stoltenberg II å øke fradraget for
fagforeningskontingent til det dobbelte av dagens nivå.
Hensynet til budsjettsituasjonen tilsier at ikke hele økningen
tas i 2006. For 2006 foreslår Regjeringen å øke
fradraget for fagforeningskontingent med en firedel av det som er varslet,
dvs. fra 1 800 kroner til 2 250 kroner. For en skattyter
som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over
2 250 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse
på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi
en skattelettelse på om lag 115 mill. kroner påløpt
og 90 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om
enkelte nominelt uendrede særskilte grenser og fradrag. Komiteen viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.6 og 2.8
med hensyn til henholdsvis fradrag for fagforeningskontingent og
lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak.
Det foreslås at den maksimale avskrivningssatsen
for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir
et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner
påløpt og 360 mill. kroner bokført i
2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer kapittel 2.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår å reversere
regjeringen Bondevik IIs forslag. Det anslås isolert sett å øke
skatteinntektene med om lag 1 650 mill. kroner påløpt
og 360 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med forslaget
fra regjeringen Bondevik II.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.3.
Det foreslås at tidsbegrensningen på ti år
fjernes fra 2006. Provenyvirkningene av å oppheve begrensningen
antas å være ubetydelige. Det foreslås å oppheve regelen
om avskjæring av rett til å framføre
underskudd ved opphør av næring Det anslås
at provenyet vil reduseres med om lag 55 mill. kroner påløpt
som følge av endringen. Forslaget har ingen bokført
virkning i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-
og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 14.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 14.
Det foreslås å gjeninnføre
fradragsrett for løpende kostnader med tilknytning til
skattefrie aksjeinntekter (utbytte) mv. fra og med 2005. Forslaget
omfatter ikke kostnader til kjøp av aksjer. Provenytapet
anslås skjønnsmessig til 100 mill. kroner bokført
i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer kapittel 15.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 15.
Det foreslås at det betingede skattefritaket
med virkning fra 2006 også skal omfatte realisasjon der
festeren kunne kreve tvungen innløsning. Det foreslås
dessuten en noe utvidet adgang til å reinvestere gevinsten.
Det foreslås også å utvide området
for betinget skattefritak til å omfatte gevinst i forbindelse
med erstatning til skogeiere ved skogvern etter naturvernloven.
Det foreslås at omleggingen skal gjelde fra 2005. Det foreslås videre
at den generelle regelen om at reinvestering må skje innen året
etter realisasjonsåret forlenges til tre år etter
realisasjonsåret. Forslagene anslås å redusere
provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 25 mill.
kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-
og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 21.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 21.
Det foreslås at flyttbare innretninger
i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være
tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen fra og med inntektsåret
2006. Det foreslås en overgangsregel som innebærer
at de aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden kan komme
til fradrag i avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler.
Med departementets forslag til overgangsregel anslås den
påløpte provenyøkningen ved at selskaper
som eier flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip
mv. trer ut av rederiskatteordningen på usikkert grunnlag
til om lag 100 mill. kroner i 2006. Selskapene er etterskuddspliktige,
så den bokførte virkningen vil først
komme i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer kapittel 19.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 19.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler
som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning
ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig
belastet i overgangsårene."
Næringslivet fikk 696 mill. kroner
i støtte gjennom SkatteFUNN for skatteåret 2002
og 1 280 mill. kroner for skatteåret 2003. For
2004 har Norges forskningsråd godkjent om lag
6000 prosjekter med budsjetterte FoU-utgifter på vel 10
mrd. kroner. Den godkjente søknadsmassen gir næringslivet
rett til støtte gjennom SkatteFUNN på om lag 1,8
mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig vil imidlertid en del prosjekter
ikke fullføres, reduseres i omfang eller bli utsatt. Derfor
anslår Finansdepartementet et påløpt
provenytap for 2004 til om lag 1,6 mrd. kroner. Søknader
til Norges forskningsråd så langt i
2005 indikerer at anvendelsen av SkatteFUNN fortsetter på om
lag samme nivå. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag
fra skatteoppgjørene for 2002 og 2003, og for søknadsbehandlingen
til og med 2004, vil det også framover være usikkerhet knyttet
til provenytapet av SkatteFUNN.
Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter
skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekt faller derfor utenfor
SkatteFUNN. For 2005 ble det imidlertid innført en rammestyrt
tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-prosjekt.
Denne ordningen foreslås videreført i 2006 med
en ramme på 30 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Nærings- og handelsdepartementet.
Statistisk sentralbyrå gjennomfører
en evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002-2006. Underveis i
evalueringen skal det legges fram både årsrapporter
og tematiske rapporter. Den første årsrapporten,
som Statistisk sentralbyrå la fram i mai 2005, gir en beskrivelse av
regelverk, statistikkgrunnlag og opplegg for datainnsamling og analyse.
Dataene viser at svært mange av foretakene som har søkt
og fått innvilget skattefradrag med den nye ordningen,
ikke tidligere har vært i kontakt med virkemiddelapparatet
for FoU og innovasjon. Det framkommer også at for aksjeselskapene
i industri og tjenesteyting som mottok støtte gjennom SkatteFUNN
i 2003, utgjorde fradrag og utbetalinger i gjennomsnitt en betydelig
andel av påløpt skatt (47 pst.).
Evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører,
kan i noen grad belyse spørsmål knyttet til oppfølging
og kontroll av SkatteFUNN, men er i større grad rettet
mot å påvise virkninger for næringslivet.
Finansdepartementet arbeider derfor, i samråd med Nærings-
og handelsdepartementet, med å sette i gang en mer inngående
evaluering av administreringen og økonomi-styringen
av SkatteFUNN.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tar fremstillingen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
at ordningen med SkatteFUNN - rett til skattefradrag for kostnader
knyttet direkte til forsknings- og utviklingsprosjekter i den enkelte bedrift
har vært et viktig og målrettet tiltak for å øke forskningsinnsatsen
i norsk næringsliv. Samlet sett har ordningen medført
skattelettelser på over 5 mrd. kroner for skatteårene
2002-2005.
Disse medlemmer tar omtalen om
anvendelse, omfang og evaluering av ordningen i St.prp. nr. l til
orientering.
Som en del av det økonomiske opplegget
for kommunesektoren for budsjettåret 2006, foreslår
regjeringen Bondevik II å øke den maksimale kommunale skattøren
for personlige skattytere fra 13,2 pst. i 2005 til 13,6 pst. i 2006,
dvs. med 0,4 prosentpoeng, jf. tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Den fylkeskommunale skattøren
foreslås holdt uendret på 3 pst.
Bakgrunnen for forslaget om å øke
de kommunale skattørene er Regjeringens mål om å øke
skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 50
pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel av kommunesektorens
samlede inntekter å utgjøre drøyt 49
pst.
Satsen for fellesskatt til staten for personlig
skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,4
pst. i 2006, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt
utgjør 28 pst.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble
det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten
til kommunene fra 2005. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten
utbetalt som en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
i 2005 og 2006.
Fra 2007 skal kommunene tilføres en
andel av selskapsskatten basert på innbetalte etterskuddsskatter
for inntektsåret 2005 til et felleskommunalt skattefond, som
fra samme år er opprettet som en ny, felles kommunal skattekreditor.
Satsen for det felleskommunale skattefondet ble for inntektsåret
2005 satt til 4,25 pst. Satsen for fellesskatt til staten ble samtidig
redusert med 4,25 prosentpoeng til 23,75 pst.
Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet for
inntektsåret 2006 vil påvirke hvor mye selskapsskatt
som skal tilføres kommunene i 2008. Det foreslås at
skattesatsene for det felleskommunale skattefondet og fellesskatten
holdes uendret fra inntektsåret 2005 til inntektsåret
2006, dvs. henholdsvis 4,25 pst. og 23,75 pst.
Regjeringen Stoltenberg IIs forslag til kommuneopplegg
innebærer 3,8 mrd. kroner i økte frie inntekter
til kommunesektoren, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006) kapittel 1. Det legges opp til at de økte
inntektene skal komme i form av høyere rammeoverføringer
og ikke som økte kommunale skatteinntekter.
Den kommunale maksimalskattøren for
personlige skattytere i 2006 foreslås redusert med 0,3
prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006,
til 13,3 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren i 2006
foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget
i Nasjonalbudsjettet 2006, til 2,9 pst. Satsen for fellesskatt til
staten foreslås økt med 0,4 prosentpoeng i forhold
til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 11,8 pst., slik at
samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.
Regjeringen Stoltenberg II vil ha en ny vurdering
av inntektssystemet for kommunene i lys av at Inntektssystemutvalget
avga sin utredning 10. oktober 2005. I den sammenheng vil
det også bli lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig
at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble
det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten
til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del
av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell.
Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall
for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal
andel som utgjør 4,25 pst. av totalt 28 pst. skatt. Fordelingen
på kommuner er basert på en kopling av data for
skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter
arbeidssted.
Fra og med 2007 la regjeringen Bondevik II opp
til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond
(skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører
for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det
fremtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt
for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd.
For å unngå de fremtidige bindingene på systemet
og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune
kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås
det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres
inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne
endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale
skattefondet reduseres fra 4,25 pst. til null både for
inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. Endringen
for inntektsåret 2005 vil bli fremmet i nysalderingen av
statsbudsjettet for 2005.
Satsen for fellesskatt til staten økes
tilsvarende fra 23,75 pst. både for inntektsåret
2005 og inntektsåret 2006. En vurdering av om det felleskommunale
skattefondet skal inngå i skattelovgivningen og skattevedtakene
avgjøres når kommunal selskapsskatt er nærmere utredet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak §§ 3-2,
3-3 og 3-9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til Samarbeidsregjeringens mål
om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede
inntekter til 50 pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel
av kommunesektorens samlede inntekter å utgjøre
49 pst. Disse medlemmerstøtter
derfor å øke den maksimale kommunale skatteøren
for personlige skatteytere fra 13,2 pst. til 13,6 pst., dvs. en økning med
0,4 prosentpoeng. Satsene for fellesskatt til staten for personlige
skatteytere reduseres samtidig med 0,4 prosentpoeng slik at samlet
skatt på alminnelig inntekt fortsatt utgjør 28
pst.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmerfølgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende
endringer:
§ 3-2 skal lyde:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten
skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til
kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
– For personlig
skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke: 7,9 pst.
– For personlig skattepliktig
og dødsbo ellers: 11,4 pst.
§ 3-3 skal lyde:
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale
skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene
i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
Den fylkeskommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsbo skal være
maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser."
Regjeringen Bondevik II foreslår å doble
innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 og
1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato
1. januar 2006 og senere. Det vises til forslag til Stortingets
vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen
2006 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Regjeringen Bondevik II foreslår videre
i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer
kapittel 22 å innføre en rentefri betalingsutsettelse
av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter.
Forslagene anslås å gi en
lettelse på 690 mill. kroner påløpt i
2006. Det antas at forslagene ikke vil ha bokført virkning
i 2006. Det skyldes at fristen for å betale avgift på arv
(ved privat skifte) er tolv måneder etter rådighetstidspunktet.
For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid
tilsier at det ikke blir nevneverdig provenyøkning av denne
endringen i 2006.
Regjeringen Bondevik II foreslo å øke
fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 kroner til
500 000 kroner og å øke innslagspunktet
for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 kroner
til 1,1 mill. kroner for arv og gave hvor rådigheten er
ervervet 1. januar 2006 eller senere. Regjeringen Bondevik
II foreslo også å innføre en rentefri
betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter.
Forslaget innebærer at arveavgiften ved slike generasjonsskifter
kan betales i avdrag over sju år rentefritt. Lettelsen
som følge av forslagene ble anslått til 690 mill.
kroner påløpt i 2006. Den bokførte virkningen
kommer først i 2007.
Av fordelingshensyn og av hensyn til mest mulig effektiv
skattlegging, vil regjeringen Stoltenberg II videreføre
arveavgiften. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å reversere
regjeringen Bondevik IIs forslag om å doble innslagspunktene
i arveavgiften. Det vil øke provenyet med 680 mill. kroner
påløpt. Bokført virkning vil først
komme i 2007. Forslaget vil særlig innebære en
avgiftsskjerpelse for de med de høyeste inntektene, jf.
tabell 5.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
I lys av Soria Moria-erklæringens punkt
om å lette generasjonsskifte i familiebedrifter, opprettholder regjeringen
Stoltenberg II forslaget om rentefri betalingsutsettelse. Videre
foreslås det, i tråd med regjeringserklæringen,
at samboere som har bodd sammen i minst to år, skal likestilles
med ektefeller og samboere med felles barn og fritas for arveavgift.
Forslagene anslås samlet å redusere skatteinntektene
med 10 mill. kroner påløpt i forhold til 2005-regler.
Forslaget om å frita samboere som har bodd sammen i minst
to år fra arveavgift, er nærmere omtalt i Ot.prp.
nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
(endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Skatte- avgifts- og tollvedtak
om å bevilge 1 771 mill. kroner på kap.
5506 post 70.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 22 med hensyn til avdragsordning for
arveavgift knyttet til overdragelse av virksomhet og kapittel 32
med hensyn til forslaget om å frita samboere som har bodd
sammen i minst to år fra arveavgift.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og
tollvedtak til vedtak om avgift til statskassen på arv og
gaver for budsjetterminen 2006 med de endringer i §§ 4
og 5 som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
regjeringa Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og
gaver for budsjetterminen 2006 med følgende endring:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 500
000 kroner | intet |
Av de neste 600 000 kroner
| 8 pst. |
Av overskytende beløp
| 20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4,
svares:
Av de første 500
000 kroner | intet |
Av de neste 600 000 kroner
| 10 pst. |
Av overskytende beløp
| 30 pst." |
Selvstendig næringsdrivende (utenom
primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7
pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst.
på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt.
Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3
pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende
skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra
folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes
trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 600
kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt
dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør
25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale
skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen".
Regjeringen foreslår å holde den nedre grensen
for å betale trygdeavgift nominelt uendret.
Produktavgiften i fiskerinæringen skal
dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften.
Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre,
en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten),
de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig
tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad
til arbeidsløse i næringen.
Fiskeri- og kystdepartementet tilrår
i brev av 12. september 2005 at avgiftssatsen blir fastsatt
til 3 pst. i 2006. Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger
fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt
til 3 pst. i 2006. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift
til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2006.
Nytt regelverk for den regionale differensieringen
av arbeidsgiveravgiften ble vedtatt i forbindelse med budsjettet
for 2004. Det innebar at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark
og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003
ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren
som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige
næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene
som gjaldt i 2003, videreført innenfor den EØS-hjemlede
fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført
overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen.
De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1
(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
For lønnskostnader som ikke er skjermet
av fribeløpsordningen, gjelder det en overgangsordning. Denne
innebærer at avgiftssatsen økes fra 2005 til 2006 med
1,9 prosentpoeng til 12,1 pst. i sone 3 og med 2,2 prosentpoeng
til 11,7 pst. i sone 4. Regjeringen foreslår at de økte
avgiftsinntektene som følger av opptrappingen, i sin helhet
blir tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger til
kompensasjonstiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Den isolerte
avgiftsøkningen for privat sektor som følger av
at avgiftssatsen i sonene 3 og 4 trappes opp, anslås til
om lag 465 mill. kroner påløpt i 2006. I tillegg
foreslår Regjeringen at det gis en tilsagnsfullmakt,
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet.
Som vist til i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak har EU-kommisjonen foreslått at også transportsektoren
skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte.
Forslaget er ennå ikke vedtatt. Etter et eventuelt vedtak
om å endre kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte,
vil tilsvarende regler bli innlemmet i EØS-avtalen etter
vedtak i EØS-komiteen. Regjeringen ønsker i størst
mulig grad å likebehandle transportnæringen og
andre næringer innenfor systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen
antar at et forslag om nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor fribeløpet
kan fremmes i løpet av 2006. I provenyberegningene er det
derfor tatt hensyn til at transportsektoren kommer inn under regelverket for
bagatellmessig støtte.
Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak gir en samlet framstilling av provenyvirkningen
av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften i budsjettet
for 2006. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene som
følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir tilbakeført
til de berørte områdene.
I tråd med Stortingets anmodningsvedtak
i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004, sendte Regjeringen
23. april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning med nedsatte
regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bransjer. Notifikasjonen
ble lagt fram i sin helhet for Stortingets EØS-utvalg før
den ble sendt til ESA.
ESA har fremdeles ikke truffet noen avgjørelse
i denne saken. ESA uttrykker imidlertidig i brev av 23. juni
2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses å ikke
innebære statsstøtte. ESA viser i denne sammenheng
til den vide tolkningen av samhandelskriteriet og etablert rettspraksis.
ESA behandlet saken om det generelle systemet
med differensiert arbeidsgiveravgift etter gjeldende retningslinjer
for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift
regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater
bare regional driftsstøtte for å dekke ekstra
transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.
Kommisjonen skal nå vedta nye retningslinjer
for regionalstøtte som vil gjelde i EØS fra 1. januar
2007. Norske myndigheter har deltatt aktivt i det forberedende arbeidet,
blant annet med sikte på å kunne gjeninnføre
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i mest mulig av det
tidligere virkeområdet.
En gjeninnføring av ordningen i 2007
må forhåndsgodkjennes av ESA i henhold til de
nye, reviderte retningslinjene for regionalstøtte. Kommisjonen
la fram et utkast til retningslinjer 15. juli 2005. Dersom
formuleringene i Kommisjonens utkast til retningslinjer blir vedtatt,
mener Regjeringen at et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift
bør kunne omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene
3 og 4 i tillegg til sone 5.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør
12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G
(om lag 961 000 kroner i 2005). Med Regjeringens forslag
til redusert toppskatt, ville høyeste marginalskatt på lønn
(inklusiv arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra
arbeidsgiveravgiften ble videreført. Det er om lag 10,6
prosentpoeng høyere enn marginalskatten på utbytte
(vel 48,2 pst.). Denne forskjellen må reduseres vesentlig
for å motvirke skattetilpasning blant dem med høye
inntekter.
Regjeringen foreslår derfor å avvikle
den ekstra arbeidsgiveravgiften. Kombinert med lavere toppskattesatser
vil det redusere høyeste marginalskatt på lønn (inklusive
arbeidsgiveravgift) til 54,3 pst.
Fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften
på lønnsinntekter over 16 G gir et provenytap
på om lag 880 mill. kroner påløpt i 2006.
Forslaget vil ikke ha budsjettvirkning i 2006 fordi denne ekstra
arbeidsgiveravgiften innbetales i siste termin for inntektsåret
2006 og forfaller til betaling i januar 2007.
Det vises også til omtale i Ot.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer
kapittel 13.
I visse tilfeller vil det foreligge plikt for
arbeidsgiver til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser
til ansatte som ikke har skatteplikt til Norge. I slike tilfeller
skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter den alminnelige satsen
på 14,1 pst., som også gjelder for ansatte som
er skattepliktige til en kommune i sone I. Dette framgikk direkte
av vedtaket om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden frem
til og med 1999. I avgiftsvedtaket for 2000 ble ordlyden i § 1
bokstav e endret slik at satsen for ikke-skattepliktige arbeidstakere
ikke lenger framgår direkte av vedtaket. Det var ikke tilsiktet å endre
reglene for denne gruppen. Departementet foreslår derfor
en teknisk endring av vedtaket for 2006, i forhold til vedtaket
for 2005, slik at satsen på 14,1 pst. for denne gruppen
framgår direkte, jf. forslag til § 1 bokstav
f.
Bevilgningen på kap. 5700 post 71 foreslås økt
med 184 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.
124 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP
for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 60 mill kroner er en følge
av forslaget om å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag
om å øke avskrivningssatsen på maskiner
mv.
Bevilgningen på kap. 5700 post 72 foreslås økt
med 217 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.
212 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP
for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 5 mill kroner er en følge
av forslagene om avvikling av skattefritaket for arbeidsgivers dekning
av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter samt arbeidstøy.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 13 vedrørende forslaget
om å oppheve den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter
over 16 G.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om
vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006
og forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-,
hval- og selfangstnæringen for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å bevilge 69,584 mrd. kroner på kap.
5700 post 71 og 97,917 mrd. kroner på kap. 5700 post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sitt forslag om å øke avskrivingssatsen på maskiner
til 25 pst., samt Regjeringens forslag om å avvikle skattefritaket
for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter
samt arbeidstøy, som disse medlemmer går
imot, og foreslår som følge av dette en bevilgning
på 69,4 mrd. kroner over kap. 5700 post 71, og 97,7 mrd.
kroner over kap. 5700 post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
aktive innsats for å få gjeninnført differensiert
arbeidsgiveravgift som et regionalpolitisk virkemiddel i deler av
landet. Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over
at det i forbindelse med nye retningslinjer i EØS fra 1. januar
2007 synes som om et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift
kan omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene
3 og 4 i tillegg til sone 5.
Disse medlemmer vil understreke
at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig
av hvordan inntekten er opptjent. Disse medlemmer støtter
derfor forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften
på lønnsinntekter over 16G slik at marginalskattesatsen
på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) og på utbytte
blir tilnærmet like.
Selskap som er særskattepliktig etter
petroleumsskatteloven § 5, betaler skatt bare
til staten. Det samme gjelder når skatteplikten for selskapet
utelukkende følger av petroleumsskatteloven, jf. loven § 2
annet ledd. Av tredje ledd i § 4-1 Ordinære
skatter i Stortingets skattevedtak for 2005 framgår det
at selskap som nevnt skal svare skatt med 28 pst. av inntekten,
med mindre det skal svares skatt på inntekten etter skattevedtaket § 3-3.
Ved en inkurie ble ordlyden ikke omformulert da § 3-3
ble endret i vedtaket for 2005. Etter endringen sier vedtaket § 3-3
at selskaper skal betale skatt av inntekten med 23,75 pst. til staten
og 4,25 pst. til det felleskommunale skattefondet, dvs. til sammen
28 pst. Henvisningen til § 3-3 i § 4-1
kan forstås slik at også selskaper som er skattepliktig
etter petroleumsskatteloven, skal betale skatt til det felleskommunale
skattefondet. Dette har ikke vært meningen. For å gjøre
det klart at disse selskapene bare skal betale skatt til staten, jf.
forutsetningen ovenfor, foreslår departementet at det sies
uttrykkelig i skattevedtaket for 2005 § 4-1 tredje ledd
at § 3-3 ikke skal gjelde. Det vises til forslag
til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for
inntektsåret 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for
inntektsåret 2005.
Fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter
til arbeidstøy (dresser, drakter, sko og lignende) er skattepliktig
som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60 pst. av markedsverdi.
Dagens gunstige ordning kan benyttes for klær
som er egnet til bruk både på jobb og i privat
sammenheng. Utgifter til slike klær er i utgangspunktet
en privat utgift. Reglene kan også medføre at
det er mer lønnsomt å gi avlønning i
form av naturalytelser fremfor kontant lønn. Regjeringen
foreslår at denne gunstige ordningen avvikles fra og med
2006 slik at fordelen verdsettes til full omsetningsverdi. Skattefritaket
for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og
vareklær) foreslås videreført.
Endringen anslås på usikkert
grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden
25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført
i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og
avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader i kapittel 2, og disse medlemmer går
imot denne skatteskjerpelsen.
Skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer
betalt av arbeidsgiver ble innført i forbindelse med budsjettet
for 2003. Intensjonen var å stimulere arbeidsgivere til å bruke
denne typen ordninger for raskere å bringe syke og skadede
arbeidstakere tilbake i arbeid. Etter Regjeringens syn bidrar også denne
særskilte skatteordningen til å uthule og svekke omfordelingen
gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom
ulike grupper arbeidstakere. På denne bakgrunn foreslås
skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer
fjernet fra 2006.
En fjerning av skattefritaket på behandlingsutgifter og
behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver, anslås å øke
provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill.
kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs
forslag for 2006. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Ifølge
selvangivelsesstatistikken for 2003 var om lag tre firedeler av
dem som fikk betalt behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer
av arbeidsgiver, i toppskatteposisjon.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 31.
Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for
faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere
eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som
egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall
av slike installasjoner. I praksis kan det være vanskelig å skille
mellom kostnaden ved selve bygget og kostnaden ved en teknisk installasjon. Kostnader
som er nødvendige både for bygget og installasjonen,
må eventuelt fordeles. Det er heller ikke klart hvor grensen
mellom bygg og fast teknisk installasjon vil være. En må i
vurderingen ta hensyn til behovet for å finne avskrivningssatser
som mest mulig gjenspeiler faktisk økonomisk verdifall.
I tillegg bør avskrivningsreglene være enkle å administrere
både for skattytere og myndigheter. Vurderingen vil derfor kreve
nærmere utredning også av lovteknisk gjennomføring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar fremstillingen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer ved flere anledninger har
tatt opp denne problemstillingen og er derfor glad for at departementet
vil vurdere avskrivningsreglene med sikte på å gi
faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser
enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor
frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.
Renten på 5-årige statsobligasjoner
inneholder en viss grad av risikokompensasjon. Etter departementets vurdering
vil nøytralitetshensynet i skjermingsmetoden være
ivaretatt ved å fastsette skjermingsrenten på bakgrunn
av en risikofri markedsrente. Det foreslås derfor at skjermingsrenten
i stedet knyttes til korte renter og fastsettes på bakgrunn
av for eksempel gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler
som er en tilnærmet risikofri rente. Siden avkastning tilsvarende
risikofri rente skjermes for økt skatt, vil en bevare nøytralitetsegenskapene
med hensyn til investeringer og finansieringsformer.
En skjermingsrente lik anslaget på gjennomsnittlig 3-måneders
rente på statskasseveksler i 2006 tilsvarer en rente på 2,1
pst. for personlige aksjonærer og deltakere (rente etter
skatt) og 2,9 pst. for enkeltpersonforetak (rente før skatt).
Skjermingsrenten forventes med forslaget å bli noe lavere
over tid enn hvis en benytter 5-årige statsobligasjonsrenter.
For enkeltpersonforetak vil faktiske gjeldsrenter fortsatt være
fradragsberettiget ved beregning av personinntekten. Behandlingen
av gjeldsrenter blir dermed tilsvarende som for selskaper, og gir
en lempeligere behandling enn om gjelden skulle skjermes med skjermingsrenten.
Forslaget anslås på svært
usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om
lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 225 mill.
kroner bokført.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og
avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger
skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal
beregnes av 3-måneders rente på statskasseveksler.
Fordi det er priset inn en viss risikokompensasjon i 5-årige
statsobligasjoner betyr dette en skatteskjerpelse. Både
hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier
at en slik endring er uheldig.
Disse medlemmer går
derfor imot denne endringen.
Regjeringen foreslår å øke
den øvre grensen i jordbruksfradraget med 10 000
kroner til 71 500 kroner i 2006. Denne økningen
vil isolert sett gi alle som har en næringsinntekt fra
jord- og hagebruk på over 170 210 kroner, en skattelettelse
ift. regjeringen Bondevik IIs forslag. Med forslaget vil de som
har en næringsinntekt fra jord- og hagebruk på 222 800
kroner eller mer, få maksimalt fradrag. Sammenliknet med
regjeringen Bondevik IIs forslag vil de som oppnår maksimalt
fradrag, isolert sett få en skattelettelse på 2 800
kroner i 2006.
Provenytapet av å øke den øvre
grensen i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500
kroner, anslås til 35 mill. kroner påløpt
og 30 mill. kroner bokført i 2006.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.7.
Regjeringen foreslår et avgrenset lovforslag
som sikrer at det ikke blir uttaksbeskatning i tilfeller hvor det er
gitt en gave (vare eller tjeneste) til en frivillig organisasjon
som ledd i en innsamlingsaksjon i forbindelse med jordskjelvkatastrofen
i Asia. Det foreslås at unntaket gjøres midlertidig
for uttak foretatt i perioden 8. oktober 2005 til 31. desember
2005.
Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere
provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2005. Det
antas at forslaget først vil ha bokført virkning
i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg
2006 mv.) for nærmere omtale av forslaget.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 37.
Regjeringen foreslår en lovregel om
at en ved beregningen av arveavgiftsverdien av aksjene i holdingselskapet
også skal ta med arveavgiftsverdien av de overførte
aksjer og andeler som om disse hadde blitt overdratt direkte til
mottaker, tillagt eventuelt kontantvederlag hvis holdingselskapet
er nystiftet. Lovendringsforslaget gjelder for overdragelser fra 10. november
og ut 2005. Endringen gir ikke bokført provenyøkning
i 2005, og den påløpte provenyøkningen
i 2005 og bokført i 2006 antas på usikkert grunnlag å være
liten. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer
i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg
2006 mv.).
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.
I skjermingsmetoden må det fastsettes
et skjermingsgrunnlag for aksjene, slik at den andelen av aksjeinntekten
som skal skjermes, kan beregnes. For aksjer som i 2005 er overført
til et holdingselskap (uten gevinstbeskatning), vil skjermingsgrunnlaget
og inngangsverdien på disse aksjene overføres
til aksjene i holdingselskapet. Inngangsverdien vil inkludere RISK-verdiene på de
overførte aksjene pr. 1. januar 2005. RISK-verdiene
er de endringene i kostprisen på aksjer som gjøres i
gjeldende regler for å ta hensyn til den delen av en aksjegevinst/-tap
som skyldes at selskapet har holdt tilbake / delt ut skattlagt
overskudd. Utbytte som selskapet avsetter i regnskapet for 2005
går til reduksjon i RISK-beløpet pr. 1. januar
2005 og vil dermed påvirke kostprisen og skjermingsgrunnlaget
på aksjene i holdingselskapet. Ekstraordinært
utbytte vil først gå til reduksjon i RISK-beløpet
pr. 1. januar 2006. Denne reduksjonen i RISK-beløpet
vil ikke bli overført til aksjene i holdingselskapet.
Ettersom aksjene i det underliggende selskapet
på det tidspunktet vil være eiet av holdingselskapet,
som vil være omfattet av fritaksmetoden, vil denne utdelingen ikke
påvirke skjermingsgrunnlaget i det nye systemet. Aksjonæren
vil på denne måten kunne ta ut høye aksjeutbytter
i 2005, uten at dette vil påvirke fremtidig gevinstbeskatning
på aksjene i det nye systemet. For å unngå slike
utilsiktede og uheldige tilpasninger foreslås det at utbytte
som er utdelt i 2005, men som ikke har påvirket RISK-beløpet
pr. 1. januar 2005, skal redusere inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
på aksjene i holdingselskapet. Forslaget er nærmere omtalt
i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
(endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.
Akkumulert RISK-beløp pr. 1. januar
2006 inngår som en del av inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
på aksjer. Dersom det oppdages feil i fastsettelsen av
dette beløpet etter 1. januar 2006, bør
det være mulig å rette opp dette slik at skjermingsgrunnlaget
blir riktig fastsatt. Det foreslås en overgangsregel om
at rettelser av feil ved RISK-beløpet som skjer etter at RISK-reglene
er opphevet, dvs. 1. januar 2006, skal føre til
at kostprisen og skjermingsgrunnlaget endres. Forslaget er nærmere
omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte-
og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 35.
I dag er forskutterte sykepenger mv. fra arbeidsgiver til
den ansatte arbeidsgiveravgiftspliktig som lønn. Så langt
sykepengene er refunderbare, får arbeidsgiveren likevel
refundert arbeidsgiveravgiften fra folketrygden, sammen med selve
sykepengerefusjonen. Det foreslås av forenklingshensyn å frita
refunderbar sykelønn mv. fra arbeidsgiveravgift, slik at
også trygderefusjon av slik avgift faller bort. Det foreslås
at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Dette forenklingsforslaget vil
ikke ha netto budsjettmessige konsekvenser for 2006. Det vises til
nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006)
Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte-
og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 36.
Med forutsatt virkning for regnskapsåret
2005 er det innført et tosporet regnskapssystem i Norge
med adgang for regnskapspliktige til å avlegge foretaksregnskap
etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som alternativ til
anvendelse av norske regnskapsstandarder. Det er forutsatt at valg
av regnskapsstandard ikke skal ha skattemessige konsekvenser. Regjeringen
foreslår skattemessige nøytraliseringstiltak som
i hovedsak innebærer å oppheve dagens regel om
at skattyters årsregnskap skal legges til grunn for den
skattemessige tidfestingen av inntekter og fradrag (regnskapsprinsippet).
I stedet foreslås realisasjonsprinsippet innført
som hovedregel for skattemessig tidfesting også for fullt
regnskapspliktige fra og med inntektsåret 2005.
Realisasjonsprinsippet er allerede skattelovens hovedregel
for tidfesting av inntekt og fradrag, jf. skatteloven § 14-2.
Prinsippet innebærer at inntekter skal tidfestes i det år
skattyter får en ubetinget rett til ytelsen dersom fordelen
innvinnes ved overføring fra andre. For kostnader innebærer
realisasjonsprinsippet at fradrag innrømmes det år
det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyter til å dekke
eller innfri kostnaden. Realisasjonsprinsippet innebærer
at kostnader ikke kan føres til fradrag før de
faktisk pådras.
For fullt regnskapspliktige gjelder i utgangspunktet regnskapsprinsippet
for tidfesting av inntekter og utgifter. Det innebærer
at årsregnskapet er avgjørende for den skattemessige
tidfestingen, med mindre noe annet er bestemt i skatteloven. I stor
utstrekning inneholder også dagens tidfestingsregler for
fullt regnskapspliktige unntak fra regnskapsprinsippet, basert på realisasjonsprinsippet.
Også for fullt regnskapspliktige vil innføring
av realisasjonsprinsippet dermed i hovedsak innebære videreføring
av gjeldende skatterett.
Innføring av realisasjonsprinsippet
innebærer imidlertid at det ikke gis fradrag i skattegrunnlaget
for regnskapsmessige avsetninger til fremtidige utgifter. Forslaget
avviker fra den rettsoppfatning Høyesterett har lagt til
grunn i en dom av desember 2004 (Shell-dommen). Etter departementets
mening gir Shell-dommen ingen tilfredsstillende avklaring av rettstilstanden. Dommen
har skapt et selvstendig behov for revisjon av skattereglene på dette
punkt. Forslaget er i samsvar med det syn som har vært
lagt til grunn i ligningspraksis før Shell-dommen. Påløpte
provenyvirkninger i 2005 (bokført 2006) antas derfor å være
beskjedne. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp.
nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
(endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 33.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at visse samvirkeforetak har hatt fradrag for avsetninger
til felleseid kapital. Regjeringen Bondevik II fikk i budsjettforliket med
Fremskrittspartiet i 2004 flertall for å avvikle denne
ordningen.
Flertallet mener at organisering
gjennom samvirke, med størst mulig brukernytte som formål
er et positivt alternativ til andre selskapsformer, og vil bidra til
at eksisterende og nye samvirkeforetak har gode rammevilkår.
Flertallet viser til målsettingene
i Soria Moria-erklæringen om utviklingsmuligheter for samvirkemodellen
og ny samvirkelov. I forbindelse med arbeidet med ny samvirkelov
legger flertallet til grunn at de totale rammevilkårene
for samvirkeforetak gjennomgås, herunder skattevilkår
og mulighetene til å bygge opp en stabil egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i Fremskrittpartiets alternative
budsjett 2005 gikk mot at særskilt fradrag for samvirkeforetak
ble fjernet.
Disse medlemmer ser derfor positivt
på at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet legger føringer overfor Regjeringen i
denne sak.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til skattesatser mv. for 2006. For en oversikt over tilsvarende
bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.
Tabell 3.1 Oversikt over
forslag til skattesatser for 2006
| St.prp. nr.
1 (2005-2006) | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
| | | | | |
Trygdeavgift | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Næringsinntekt
i jordbruk, skogbruk
og fiske | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. |
Pensjonsinntekt mv. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. |
Nedre grense for å betale
trygdeavgift | 29 600 | 29 600 kr | 29 600 kr | 29 600 kr | 39 600 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
Toppskatt | | | | | |
Trinn
1 | | | | | |
Sats | 7,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 7,0 pst. | 7,0 pst. |
Innslagspunkt | 400 000 kr | 394 000 kr | 394 000 kr | 400 000 kr | 400 000 kr |
Trinn
2 | | | | | |
Sats | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. |
Innslagspunkt | 800 000 kr | 750 000 kr | 750 000 kr | 800 000 kr | 800 000 kr |
Skatt
på alminnelig inntekt | | | | | |
Personer | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Personer i Finnmark og
Nord-Troms | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. |
Etterskuddspliktige (bedrifter) | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Personfradrag | | | | | |
Klasse 1 | 35 400 kr | 35 400 kr | 35 400 kr | 35 400 kr | 38 000 kr |
Klasse 2 | 70 800 kr | 70 800 kr | 70 800 kr | 70 800 kr | 76 000 kr |
Høyeste
marginalskatt | | | | | |
Lønnsinntekt,
inkl. arbeidsgiveravgift | | | | | |
Trinn 1 | 49,9 pst. | 51,6 pst. | 51,6 pst. | 49,9 pst. | 49,9 pst. |
Trinn 2 | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. |
Næringsinntekt,
høy trygdeavgift 10,7 pst. | | | | | |
Trinn 1 | 45,7 pst | 45,7 pst | 45,7 pst | 45,7 pst | 45,7 pst |
Trinn 2 | 50,7 pst | 50,7 pst | 50,7 pst | 50,7 pst | 50,7 pst |
Næringsinntekt,
trygdeavgift 7,8 pst. | | | | | |
Trinn 1 | 42,8 pst | 42,8 pst | 42,8 pst | 42,8 pst | 42,8 pst |
Trinn 2 | 47,8 pst | 47,8 pst | 47,8 pst | 47,8 pst | 47,8 pst |
Utbytte
og uttak | 48,2 pst | 48,2 pst | 48,2 pst | 48,2 pst | 48,2 pst |
Minstefradrag
for lønnsinntekt | | | | | |
Sats | 33,5 pst. | 34,0 pst. | 34,0 pst. | 33,5 pst. | 33,5 pst. |
Øvre grense | 63 700 kr | 61 100 kr | 61 100 kr | 63 700 kr | 68 000 kr |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Minstefradrag
for pensjonsinntekt | | | | | |
Sats | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. |
Øvre grense | 51 100 kr | 51 100 kr | 51 100 kr | 51 100 kr | 51 100 kr |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt
(lønnsfradrag) | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 20 376 kr |
Skattebegrensningsregelen
for
pensjonister mv. | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri
nettoinntekt | | | | | |
Enslig | 95 300 kr | 95 300 kr | 95 300 kr | 95 300 kr | 95 300 kr |
Ektepar | 156 300 kr | 156 300 kr | 156 300 kr | 156 300 kr | 156 300 kr |
Formuestillegget | | | | | |
Sats | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. |
Grense | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
Særskilt
fradrag i Finnmark og
Nord-Troms | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
Fisker-
og sjømannsfradraget | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for
landbruk mv. | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. |
Maksimalt samlet fradrag | 61 500 kr | 71 500 kr | 71 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr |
Maksimalt
fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
Maksimalt
fradrag for innbetalt
fagforeningskontingent mv. | 1 800 kr | 2 250 kr | 2 250 kr | 1 800 kr | 0 kr |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | |
Sats, kroner pr. km | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr |
Nedre grense for fradraget | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr | 12 800 kr |
Maksimalt
fradrag for gaver til frivillige organisasjoner | 15 000 kr | 12 000 kr | 12 000 kr | 15 000 kr | 18 000 |
Særfradrag
for store sykdomsutgifter | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr |
Øvre grense | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset | ubegrenset |
Foreldrefradrag
for dokumenterte
kostnader til pass og stell av barn | | | | | |
Øvre grense | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
Tillegg pr. barn utover
det første | 5 000 kr | 5 000 kr | 5 000 kr | 5 000 kr | 5 000 kr |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 20 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr |
Maksimalt samlet sparebeløp
i ordningen | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr |
Arbeidsgiveravgift | | | | | |
Sone 1 og 2 | 14,1 pst | 14,1 pst | 14,1 pst | 14,1 pst | 14,1 pst |
Sone 3 | 12,1 pst. | 12,1 pst. | 12,1 pst. | 12,1 pst. | 12,1 pst. |
Sone 4 | 11,7 pst. | 11,7 pst. | 11,7 pst. | 11,7 pst. | 11,7 pst. |
Sone 5 | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
Ekstra arbeidsgiveravgift
over 16 G | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
Lønnsfradraget
i delingsmodellen/skjermingsmodellen for enkeltpersonforetak | 20,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. |
Formuesskatten | | | | | |
| | | | | |
Kommune | | | | | |
0 – 200 000
kr | 0– 190’ kr 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0– 190’ kr 0,0 pst. | oppheves |
200 000 kr og oppover | 190’ kr og oppover 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 190’ kr og oppover 0,7 pst. | oppheves |
| | | | | |
Stat | | | | | |
Klasse 1 | | | | | |
0 – 200 000
kr | 0 – 190’ kr 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0 – 190’ kr 0,0 pst. | oppheves |
200 000 kr – 540 000
kr | 190’ kr og oppover 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 190’ kr og oppover 0,2 pst. | oppheves |
540 000 kr og
oppover | 0,2 (grensen oppheves) | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,2 (grensen oppheves) | oppheves |
Klasse 2 | | | | | |
0 – 181 000
kr | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves |
181 000 kr – 580 000
kr | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves |
580 000 kr og oppover | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves | oppheves |
Tabell 3.1 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak og tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) viser gjeldende satser for særavgifter og forslag
til satser for 2006 fra henholdsvis regjeringen Bondevik II og regjeringen
Stoltenberg II. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med
1 3/4 pst. fra 2005 til 2006 for å ta
hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette
skyldes avrundinger.
Komiteen viser til sine merknader
og forslag til vedtak om merverdiavgift og særavgifter
samt bevilgningsforslag nedenfor.
Tidligere i år gjennomførte
Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet,
et prosjekt hvor de administrative byrdene som pålegges næringslivet
gjennom særavgiftene ble målt. Målingene
ble gjort av konsulentselskapet Oxford Research, etter den såkalte
standardkostnadsmetoden. For nærmere omtale av prosjektet
vises det til St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett
2005, og rapporten fra Oxford Research - Måling av næringslivets regelverkskostnader
knyttet til særavgiftene.
I rapporten presenteres det også flere
forenklingstiltak som har til hensikt å redusere næringslivets
administrative byrder knyttet til særavgiftene. Tiltakene
er en oppsummering av innspill som Oxford Research mottok fra bransjen
under sitt arbeid, og er ikke utredernes forslag til endringer.
Toll- og avgiftsdirektoratet vurderer disse forslagene til forenklingstiltak
og andre tiltak som kan redusere administrative byrder knyttet til
særavgiftene. Departementet vil ta stilling til den videre
oppfølging når direktoratets tilbakemelding foreligger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av dette arbeidet for å oppnå effektiviseringer
som gir samfunnsøkonomiske gevinster. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå systemet og
reglene for innførselsmerverdiavgift, og at det her ligger
et effektiviseringspotensiale på 330 mill. kroner, hvorav
100 mill. kroner for staten alene dersom man innfører et
system med "snudd avregning".
Etter Gøteborg-protokollen har Norge
forpliktet seg til å redusere og begrense de årlige
utslippene av nitrogenoksider (NOx),
svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser
(VOC). Den største utfordringen er å oppfylle
forpliktelsen om å redusere NOx-utslippene
ned til et årlig utslipp på maksimalt 156 000
tonn fra 2010. NOx-utslippene må i
så fall reduseres med om lag 30 pst. fra nivået
i 2004, og i overkant av 22 pst. i forhold til forventet utslipp
i 2010.
I St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble
det varslet at kostnadseffektive og fleksible løsninger,
blant annet avgift differensiert etter utslipp av NOx,
skulle utredes nærmere.
En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske sto i 2003
for om lag 40 pst. av de samlede utslippene, mens olje- og gassvirksomheten
sto for om lag 22 pst. Utslipp fra veitrafikken og industrien utgjorde
henholdsvis 19 pst. og 9 pst. Analyser viser at de rimeligste tiltakene
for å redusere utslippene av NOx er
innenfor sjøfart og fiske, men at også NOx-tiltak i fastlandsindustrien og på energianlegg
på kontinentalsokkelen kan være kostnadseffektive.
I stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av protokollen
(St.prp. nr. 87 (1999-2000)) ble marginalkostnaden for reduksjon av
NOx-utslipp beregnet til mellom 10 og
20 kroner pr. kg NOx. Nyere analyser
tyder på at de samlede kostnadene ved å oppfylle
forpliktelsen innen 2010 kan bli større enn tidligere antatt.
Regjeringen legger derfor stor vekt på at forpliktelsen
oppfylles til lavest mulig kostnader.
Finansdepartementet har derfor satt i gang et
arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av
NOx i samarbeid med berørte
departementer.
Komiteen tar dette til orientering.
Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten,
ekskl. CO2-avgift, er anslått
til 192,6 mrd. kroner i 2006, fordelt på 71,5 mrd. kroner
under post 71, 120,5 mrd. kroner under post 72 og 600 mill. kroner
under post 74.
Det foreslås å sette ned bevilgningen
på kap. 5507, post 74 med 100 mill. kroner til 500 mill.
kroner. Bakgrunnen er ny informasjon om forskyvning av innbetalingen
i 2006.
Komiteen viser til at satsene
under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue
og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter)
fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok
om dette og til forslaget om bevilgning på 71,5 mrd. kroner under
post 71 og 120,5 mrd. kroner under post 72.
Komiteen viser videre til at
inntektene under post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven
og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 500 mill.
kroner under post 74.
Merverdiavgift er anslått til å utgjøre
157,8 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift
for budsjetterminen 2006.
I 2005-budsjettet (Gul bok) varslet Regjeringen
at en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære
forvaltningsorganer vil bli foreslått i statsbudsjettet
for 2006. Ordningen utformes ved at ordinære forvaltningsorganer
ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapene på sine
budsjettkapitler. Betalt merverdiavgift posteres i stedet på en
særskilt utgiftspost (kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter) i statsregnskapet. Nettobudsjettering
av merverdiavgift innebærer i utgangspunktet reduserte utgifter
for virksomheter som omfattes av ordningen. For å sikre
en budsjettnøytral omlegging er derfor bevilgningen til
de berørte forvaltningsorganene i utgangspunktet redusert
tilsvarende disse organenes forventede utgifter til merverdiavgift
i 2006. Samlet er omfanget av ordningen beregnet til i størrelsesorden 4,9
mrd. kroner ved innføring i 2006. Dette er nærmere omtalt
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden
(Gul bok).
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak, varslet Regjeringen at den ville komme med forslag
til en kompensasjonsordning som nøytraliserer merverdiavgiften
for helseforetak mv. i budsjettet for 2006. Finansdepartementet
utarbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet et forslag
til en slik ordning. Forslaget var på høring sommeren
2005.
I høringsnotatet ble det lagt opp til
at kompensasjonsordningen skal være provenynøytral.
Dette innebærer at antatt samlet merverdiavgiftskompensasjon trekkes
inn ved å redusere overføringene til helseforetakene.
Departementene foreslo i høringen at ordningen også bør
omfatte enkelte private virksomheter som produserer spesialisthelsetjenester
etter avtale med regionale helseforetak.
Kompensasjonen for helseforetak mv. ble i høringsnotatet
foreslått gjennomført ved å utvide den
eksisterende kompensasjonsordningen for kommunesektoren. For helseforetak
mv. ble det imidlertid lagt opp til å holde investeringer
utenfor ordningen. Begrunnelsen var at helseforetakene er inne i
en periode med relativt høyt investeringsnivå,
noe som gjør det vanskelig å gjennomføre
et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet.
Etter å ha vurdert høringsuttalelsene, mener Finansdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet at en ordning med kompensasjon
for merverdiavgift for helseforetak må omfatte investeringer. Som
nevnt er dagens nivå på investeringsaktiviteten relativt
høyt, og det er store forskjeller i investeringsaktiviteten
mellom regionale helseforetak. Dette gjør det svært
vanskelig å få til et nøytralt, varig
trekk i overføringene på statsbudsjettet. Alternativet
er justeringer av trekket i flere omganger (både av nivået
og mellom regionene), noe som ikke bare vil gi uheldige incentivvirkninger,
men også vil fremstå som uhensiktsmessig. På bakgrunn
av dette mener Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
at innføring av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for
helseforetakene bør utsettes til investeringsnivået
i helseforetakene har kommet ned på et mer normalt nivå.
Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen
for matvarer økes til 13 pst. fra 1. januar 2006.
Blant annet basert på de tidligere erfaringene fra endringer
i merverdiavgiftssatsen for matvarer - og også med støtte
i økonomisk teori - er det grunn til å forvente
at ikke hele satsøkningen vil slå ut i økte
priser til forbruker. Satsøkningen vil gi et merproveny
på om lag 1 250 mill. kroner påløpt
og 1 040 mill. kroner bokført. Det vises til forslag
til vedtak om merverdiavgift.
Den laveste satsen i merverdiavgiftssystemet
er på 7 pst., og gjelder persontransport mv., kino og NRKs
allmennkringkastingsvirksomhet. Regjeringen foreslår at denne
satsen økes fra 7 til 8 pst. fra 1. januar 2006. Endringen
vil gi et merproveny på om lag 220 mill. kroner påløpt
og om lag 185 mill. kroner bokført. Det vises til forslag
til vedtak om merverdiavgift.
I 2004 utførte konsulentfirmaet Rambøll
Norge AS en måling av næringslivets administrative
kostnader knyttet til merverdiavgiftsregelverket. Målingen
pekte på enkelte elementer i regelverket som særlig
byrdefulle og anslo de årlige administrative kostnadene
til om lag 3 500 kroner pr. virksomhet.
Departementet finner målingen interessant,
og mener den gir et godt utgangspunkt for forbedringer. Det arbeides
for tiden med ulike forslag som vil kunne bidra til å forenkle
merverdiavgiftsregelverket. De mest sentrale forslagene knytter
seg til en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven med tilhørende
forskrifter, og til spørsmålet om det skal innføres
snudd avregning ved innførsel av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet.
Det er lagt opp til at utkast til revidert merverdiavgiftslov vil
bli sendt ut på bred høring i løpet av 2006.
Når det gjelder vurderingen av forslaget
om å innføre snudd avregning ved innførsel
av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil dette bli nærmere
utredet av en arbeidsgruppe.
Utleie av fast eiendom, herunder romutleie i
hotellvirksomhet, er unntatt fra merverdiavgiftsområdet.
I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.2 er det gitt en nærmere
redegjørelse for forslaget om å innføre
redusert sats på overnattingstjenester mv. og formidling
av slike tjenester. I lovproposisjonen er det også gitt
en omtale av den nærmere avgrensningen av området
med redusert sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven.
For øvrig vises det til § 3 nr. 2 bokstav
c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift.
Stortinget har bedt Regjeringen sørge
for at dansetilstelninger med levende musikk unntas fra merverdiavgiftsplikt
fra 1. januar 2006. På bakgrunn av dette foreslår
Regjeringen å unnta dansetilstelninger med levende musikk
fra merverdiavgift. Forslaget antas å gi et provenytap
på i størrelsesorden 4 mill. kroner påløpt og
3 mill. kroner bokført. Saken er nærmere omtalt
i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.4.
Departementet foreslår at avgiftsplikten
ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted.
Endringen trer i kraft fra 1. januar 2006. Endringen gjennomføres
ved en forskriftsendring, men på grunn av provenykonsekvensene
legges saken fram for Stortinget.
Forskriftsendringen vil innebære at
bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter bosatt i Norge blir avgiftspliktig
i Norge. Målet er å sikre sammenfall med regelverk
og praksis i EU, slik at null- eller dobbeltbeskatning unngås.
På usikkert grunnlag kan endringen anslås å gi
et merproveny på i størrelsesorden 150 mill. kroner årlig.
Dette utgjør om lag 125 mill. kroner bokført ved
iverksettelse fra 1. januar 2006.
Merverdiavgift er anslått til å utgjøre
157,5 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift
for budsjetterminen 2006. Dette er 300 mill. kroner lavere enn regjeringen
Bondevik IIs anslag. Bl.a. medfører nedjustering av anslaget
for veksten i privat konsum en reduksjon av provenyet med 435 mill.
kroner, mens forslaget om å utsette iverksettelsen av forslaget
om å oppheve unntaket for merverdiavgift på overnatting
og formidling av slike tjenester øker provenyet med 135
mill. kroner, jf. omtale like nedenfor.
Regjeringen Bondevik II foreslo å oppheve
unntaket for merverdiavgift på overnattingstjenester og
formidling av slike tjenester og ilegge dem en lav sats på 8
pst. fra 1. januar 2006. Regjeringen Stoltenberg II opprettholder
regjeringen Bondevik IIs forslag, men på bakgrunn av et ønske
fra bransjen foreslår regjeringen Stoltenberg II å utsette
iverksettelsen av forslaget fra 1. januar til 1. september
2006. Dette vil gi bedriftene bedre tid til å omstille
seg, men kan også øke faren for enkelte uheldige
tilpasninger, f.eks. at investeringer og store innkjøp
kan bli utsatt. Utsettelsen til 1. september 2006 vil øke
provenyet med 135 mill. kroner påløpt og bokført
i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.
Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsområdet,
og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser
til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften kan derfor gjøre
at det fremstår som økonomisk mer fordelaktig å produsere
enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vask og vedlikehold)
med egne ansatte fremfor å kjøpe disse tjenestene
med merverdiavgift fra private leverandører.
I kommunesektoren har det siden 1995 vært
ulike kompensasjonsordninger, og fra 1. januar 2004 ble
det innført en generell kompensasjonsordning. For å nøytralisere
merverdiavgiften for statsforvaltningen foreslo regjeringen Bondevik
II en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære
statlige forvaltningsorganer. Det antas at eventuelle fordeler av en
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen er begrenset
Det antas også at det er færre områder
i statlig sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon enn det
er i kommunesektoren.
Regjeringen Bondevik II la opp til en provenynøytral omlegging,
der bevilgningene til forvaltningsorganenes investeringer og drift
skulle reduseres tilsvarende deres forventede utgifter til merverdiavgift
i 2006. Omfanget av ordningen er beregnet til om lag 4,9 mrd. kroner
i 2006. Blant annet som følge av at grunnlaget for reduksjonen
i drifts- og investeringsbevilgningene er basert på regnskapstall
tilbake til 2004, knytter det seg stor usikkerhet til om ordningen
blir budsjettnøytral over tid.
Regjeringen foreslår at ordningen med
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen ikke blir
innført i 2006. Forslaget har ingen netto provenykonsekvenser.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 25 vedrørende lovendringer
på merverdiavgiftsområdet, og i Budsjett-innst.
S. I punkt 6.2. med hensyn til forslaget om nøytral merverdiavgift for
statsforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med de endringer
i vedtakets § 3 som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), samt forslaget om å bevilge
157,5 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringa Bondevik
IIs skatte- og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende
endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3
Fra 1. januar 2006 skal det betales
8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift for:
a) kringkastingsselskap
under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert
av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende
virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig
utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
d) transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger,
f) formidling av tjenester som nevnt i
bokstavene b og c."
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om endringer i merverdiavgiften § 3 og
foreslår en bevilgning på 157,8 mrd. kroner over
kap. 5521 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
Regjeringens forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen,
som blant annet omfatter kino og allmennkringkastingsvirksomhet,
fra 7 pst. til 8 pst. underlig fra en regjering som hevder de satser
på kultur. At samme merverdiavgiftsøkning, fra
7 pst. til 8 pst., også omfatter persontransport viser
med all tydelighet at den varslede satsningen på kollektivtransport uteblir.
Videre er forslaget om å øke merverdiavgiften på matvarer
med 2 prosentpoeng fra 11 pst. til 13. pst. lite sosialt. Avgiftsøkningen
på mat rammer særlig de med lavest inntekt, som
også bruker en stor andel av det de tjener på mat.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende
endringer:
§ 2
Fra 1. januar 2006 skal det betales
11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969
nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler
anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt
til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§ 3
Fra 1. januar 2006 skal det betales
7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr.
66 om merverdiavgift for:
– kringkastingsselskap
under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert
av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
– tjenester som gjelder persontransport,
– romutleie i hotellvirksomhet
og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt
yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
– transport av kjøretøy
på ferge eller annet fartøy på innenlands
veisamband,
– tjenester i form av rett til å overvære
kinoforestillinger,
– formidling av tjenester som
nevnt i bokstavene b og c."
En økning på hele 2 prosentpoeng
innebærer en innstramming som er langt større
enn den skattelette Regjeringen gir de laveste inntektene. Disse
medlemmer går imot begge forslagene.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å utsette innføringen av merverdiavgift
for hoteller fra 1. september. Dette er i tråd
med hva bransjen selv ønsket, og disse medlemmer støtter
derfor forslaget.
Disse medlemmer viser til at
mat som spises på restaurant er gjenstand for full merverdiavgiftssats
på 25 pst., mens mat som kunden tar med seg i dag er belagt
med 11 pst. (foreslått 13 pst.) mva. Disse medlemmer mener
dette er en uheldig avgrensning som er vanskelig å kontrollere
og dessuten ressurskrevende. Disse medlemmer foreslår
at også at mat som spises på restaurant, belegges
med mellomsatsen som disse medlemmer har foreslått
satt til 11 pst., jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 1 (2005-2006).
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere
mat på restauranter, kafeer og lignende i mellomsatsen
for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2006."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har foreslått å innføre merverdiavgift
på teletjenester i utlandet. Disse medlemmer er
imot en slik økning av avgiftsgrunnlaget, og mener dette
dessuten bidrar til å skape unødvendige tilpasninger.
På denne bakgrunn går disse medlemmer mot
Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det ifølge tilleggsproposisjonen ikke planlegges å innføre
nettoføring av merverdiavgift. Disse medlemmer mener
dette er uheldig fordi det vanskeliggjør konkurranseutsetting. Disse
medlemmer går mot Regjeringens forslag.
Når det gjelder forenkling i regelverket
for merverdiavgiften viser disse medlemmer til Dokument nr. 8:57 (2004-2005),
jf. Innst. S. nr. 190 (2004-2005) der Stortinget har bedt Regjeringen
gå igjennom regelverket for innførselsmerverdiavgift.
Dagens ordning som innebærer innbetaling av merverdiavgift
ved innførsel som senere refunderes samme beløp,
koster ifølge rapport fra KPMG (2005) samfunnet over 330
mill. kroner. Systemet koster staten alene over 100 mill. kroner. Effektiviseringspotensialet
er altså betydelig. Disse medlemmer viser
til at Finansdepartementet nå jobber med problemstillingen. Disse
medlemmer vil i tilknytning til dette arbeidet presisere
at dette ikke dreier seg om delbetaling, men innbetaling og reduksjon
av samme beløp på tilgodehavende. Disse medlemmer mener
et system med "snudd avregning" hadde vært en fornuftig
løsning.
Disse medlemmer viser til at
de i Revidert nasjonalbudsjett 2004 tok forbehold om at Regjeringen la
frem et forslag til momskompensasjonsordning for helseforetakene
som ikke medførte konkurransevridninger i disfavør
av private produsenter av helsetjenester, både de med offentlige
tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. I Nasjonalbudsjettet
for 2005 uttrykte disse medlemmer skuffelse over
at Regjeringen ikke hadde greid å komme frem til en ordning
som kan iverksettes. Disse medlemmer registrerer
at ordningen utsettes, og mener fremdriften i dette arbeidet er
lite tilfredsstillende.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
155,065 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.
Utvalget som vurderte provenyberegninger for
særavgiftene på grensehandelsutsatte varer, foreslo
at det ved beregning av avgiftsinntekter til staten eksplisitt bør
tas hensyn til blant annet priser på alkoholholdige drikkevarer
i våre naboland, jf. NOU 2003:17 Særavgifter og
grensehandel. På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk
sentralbyrå utarbeidet en modell som tar direkte hensyn
til blant annet grensehandel. Modellen ble tatt i bruk i arbeidet
med budsjettet for 2005. Senere er det arbeidet med å videreutvikle modellen,
blant annet ved å oppdatere tall for grensehandel.
Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer
prisjusteres fra 2005 til 2006. Regjeringen foreslår også at
avgiftsvedtaket for avgift på alkohol endres slik at alkoholstyrken
angis med én desimal, mot to i dag, jf. forslag til vedtak § 1
første ledd bokstav b.
I den svenske budsjettproposisjonen for 2006,
som ble lagt fram 20. september 2005, ble det ikke foreslått endringer
i avgiftene på brennevin, vin og øl. Dette innebærer
en nominell videreføring av disse avgiftene. Det ble imidlertid
foreslått å innføre en tilleggsavgift på rusbrus.
Departementet vil fortsatt følge med på avgiftsutviklingen
i våre naboland.
Som følge av regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å reversere regjeringen Bondevik II sitt
forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften på engangsemballasje
er bevilgning under kap. 5526 post 70 redusert med 90 mill. kroner
i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak
til vedtak om avgift på alkohol.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 9 653
mill. kroner under kap. 5526 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter regjeringen Stoltenberg
II sitt forslag til alkoholavgifter for 2006, men er mot å reversere
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne den resterende
grunnavgiften. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 9 743 mill. kroner over kap.
5526 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende
endringer:
§ 1 første ledd punkt
A og B skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk
tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl
mv. med følgende beløp:
a) Brennevinsbasert
drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 4,23
pr. volumprosent og liter.
b) Annen alkoholholdig drikk:
1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent
alkohol: kr 2,75 pr. volumprosent og liter.
2. med alkoholstyrke:
til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51
pr. liter,
over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51
pr. liter,
over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 9,88
pr. liter."
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 8,533 mrd. kroner på kap. 5526
post 70.
Kontroll med utøvelsen av statlige
bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog,
fly og skip m.m. etter alkoholloven § 5-2 og § 5-3
annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller
staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis
det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt
på bakgrunn av regnskapsåret 2004, og beregnes
som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales
til staten i januar 2005 og vil utgjøre 28,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om en bevilgning på 300 000 kroner
under kap. 5527 post 72 og 28,2 mill. kroner under kap. 5527 post
73.
Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer
prisjusteres fra 2005 til 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak
om vedtak om avgift på tobakksvarer, og en bevilgning på 7 151
mill. kroner under kap. 5531 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen etter følgende satser av:
a) Sigarer:
kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke
skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning
av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,66 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til
og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved
beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,66 pr. gram
av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,53
pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,53 pr. gram av pakningens
nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0253
pr. stk. av innholdet i pakningen."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
6,711 mrd. kroner på kap. 5531 post 70.
For å følge opp Stortingets
anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), ble det satt ned
en arbeidsgruppe i 2002. Gruppen skulle utrede et nytt system for engangsavgiften
for biler, og også se på forholdet mellom engangsavgiften
og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen vurderte muligheten for å erstatte
slagvolum med CO2-utslipp som beregningsgrunnlag
for engangsavgiften. Arbeidsgruppen anbefalte ikke dette på kort
sikt. Dette var blant annet begrunnet med en mulig overgang til
dieselbiler med høyere lokale utslipp til luft og med avgiftstekniske
problemer. Samtidig mente arbeidsgruppen at CO2-utslipp
kunne vært aktuelt som avgiftsgrunnlag på noe
lengre sikt.
CO2-utslipp blir
allerede i dag priset gjennom CO2-avgiften
på drivstoff. Departementet mener likevel at CO2-utslipp som avgiftsgrunnlag i engangsavgiften
vil gi et ytterligere incentiv til å kjøpe biler
med lave CO2-utslipp. En slik omlegging
vil samtidig gjøre avgiftssystemet mer enhetlig, ved at
en ikke vil trenge spesialbehandling av ny motorteknologi. Det er
imidlertid en del praktiske problemer knyttet til en omlegging, blant
annet at opplysninger om CO2-utslipp
mangler for en del kjøretøy. Disse problemene
bør nå kunne løses, slik at engangsavgiften
kan knyttes til CO2-utslipp fra 2007.
Det synes i første rekke aktuelt å erstatte en
eller begge motorkomponentene (slagvolum og effekt) med CO2-utslipp.
I motsetning til CO2-utslipp,
som er avhengig av drivstofftype og -forbruk, er lokale utslipp
av NOx og partikler mer teknologiavhengig.
Dieselbiler og eldre bensinbiler er de mest forurensende, mens nyere
biler har lave lokale utslipp. En miljødifferensiering
av årsavgiften kan bidra til en nyere og mer miljøvennlig
bilpark. Departementet foreslår en miljødifferensiering
av årsavgiften for kjøretøy med tillatt
totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn. Dette gjøres ved at vektårsavgiften utvides
til å gjelde alle kjøretøy med tillatt
totalvekt over 7,5 tonn. Se nærmere omtale nedenfor. I
tråd med det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak, vil departementet arbeide videre med å vurdere
endringer i årsavgiften for kjøretøy under
7,5 tonn.
Komiteen tar dette til orientering
her og viser for øvrig til sine merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
forslaget særlig rammer lastebilnæringen hardt. Disse
medlemmer mener avgiftsøkningen er unødvendig
og går imot Regjeringens forslag, jf. disse medlemmers merknader
nedenfor.
Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsene.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften.
Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt
i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften
for 2006. Ved levering av kjøretøy til vraking
utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500
kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.
Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning
og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer
at produsenter og importører av kjøretøy
gradvis tar over ansvaret for innsamling og håndtering
av kasserte kjøretøy fram mot 2007. Produsentansvaret
skal gjelde fullt ut fra 2007, og tilskuddet til oppsamlingssystemet for
biler vil bli avviklet. Regjeringen tar sikte på at også dagens
statlige avgifts-/panteordning blir avviklet. Dette forutsetter
imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar
miljøvernmyndighetenes krav, blant annet til innsamlingsgrad
og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere beskrevet
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.
Det har i lengre tid pågått
en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når
det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av brukte kjøretøy
som importeres, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert
nasjonalbudsjett 2005. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned
opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid
med EØS-avtalen. Som redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett 2005,
har Finansdepartementet satt i gang et arbeid for å følge
opp ESAs grunngitte uttalelse. Bestemmelsene om bruksfradrag i Finansdepartementets
forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner
må endres. Dette arbeidet pågår nå for
fullt. Et utkast til nye regler vil på vanlig måte
bli sendt på høring. Departementet arbeider for
at dette skal kunne skje så raskt som mulig. Som vist til
i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil en slik omlegging komplisere avgiftsberegningen
og innebære store kostnader knyttet både til etablering
og drift av det nye systemet. Endringene antas imidlertid ikke å få vesentlige
virkninger på inntektene fra engangsavgiften.
Engangsavgiften har først og fremst
til hensikt å skaffe staten inntekter, men den skal også ivareta
hensynet til sikkerhet og miljø. Gjennom en progressiv satsstruktur
er det også lagt vekt på fordelingshensyn. I engangsavgiftssystemet
er næringskjøretøy skjermet noe, blant
annet ved at det ikke betales engangsavgift for lastebiler. Varebiler
klasse 2 avgiftslegges med en prosentandel av personbilavgiften.
Det er ikke et krav at kjøretøyet faktisk skal
brukes i næring for å oppnå disse avgiftsfordelene.
Den avgiftsmessige behandlingen av lastebiler
gjør det gunstig å benytte slike kjøretøy
også til privat kjøring. Over halvparten av lastebilene
mellom 3,5 og 7,5 tonn som blir førstegangsregistrert i
Norge, er store, amerikanske biler, som oftest firehjulsdrevne.
Noen av disse kjøretøyene har originalt en tillatt
totalvekt under 3,5 tonn, men bygges om slik at totalvekten økes
og kjøretøyet kan registreres som avgiftsfri lastebil
i Norge.
På bakgrunn av dette foreslår
regjeringen Stoltenberg II å innføre engangsavgift
på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn.
Satsen settes til 20 pst. av personbilavgiften, dvs. samme sats
som varebiler klasse 2. Ved denne endringen vil en fjerne den avgiftsmessige
forskjellsbehandlingen av lastebiler og varebiler. Det antas også at
den private bruken av lastebiler vil bli noe redusert, og at man
i større grad kjøper bil ut fra behov og ikke
basert på hva som er avgiftsmessig mest gunstig. På svært
usikkert grunnlag kan det anslås en provenyøkning
på om lag 300 mill. kroner påløpt og 270
mill. kroner bokført. Lastebiler med tillatt totalvekt
over 7 500 kg vil fortsatt være fritatt for engangsavgift.
I denne sammenheng vises det bl.a. til at det antas å være
lite praktisk å benytte så store lastebiler til privat
kjøring.
Regjeringen tar sikte på å legge
fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning i budsjettet for 2007. I forbindelse med en slik omlegging
er det også naturlig å vurdere satsforskjeller
og avgrensinger mellom næringskjøretøy
og personkjøretøy.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om engangsavgift på motorvogner
med de endringer i § 2 Avgiftsgruppe b som fremgår
av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og en bevilgning på 17 259
mill. kroner under kap. 5536 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs skatte- og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for engangsavgift på motorvogner med
følgende endring:
Avgiftsgruppe b skal lyde:
Avgiftsgruppe
b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a."
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om engangsavgift på motorvogner og foreslår
en bevilgning på 16 989 mill. kroner over kap.
5536 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med
følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper
og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 31,82 | pr. kg av de første
1 150 kg av egenvekten, |
kr 63,65 | pr. kg av de neste 250
kg av egenvekten, |
kr 127,30 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 148,04 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 9,40 | pr. cm3 av
de første 1 200 cm3 av
slagvolumet, |
kr 24,60 | pr. cm3 av
de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 57,86 | pr. cm3 av
de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr 72,27 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 122,91 | pr. kW av de første
65 kW av motoreffekten, |
kr 448,30 | pr. kW av de neste 25 kW
av motoreffekten, |
kr 896,88 | pr. kW av de neste 40 kW
av motoreffekten, |
kr 1 517,72 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe
a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil
7 500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 0 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0 | pr. cm3 av
de første 525 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,25 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 0 | pr. kW av de første
11 kW av motoreffekten, |
kr 208,92 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 13,24 | pr. kg av de første
100 kg av egenvekten, |
kr 26,47 | pr. kg av de neste 100
kg av egenvekten, |
kr 52,92 | pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: | |
kr 2,77 | pr. cm3 av
de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,51 | pr. cm3 av
de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 11,02 | pr. cm3 av
resten (slagvolumavgift), |
dessuten: | |
kr 35,29 | pr. kW av de første
20 kW av motoreffekten, |
kr 70,55 | pr. kW av neste 20 kW av
motoreffekten, |
kr 141,12 | pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første
gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje)
eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år
eller eldre:
kr 3 091 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
15,537 mrd. kroner på kap. 5536 post 71.
Det foreslås å prisjustere
satsene for årsavgiften for 2006.
Fra 1. januar 2006 foreslås
det å utvide vektårsavgiften til å gjelde
alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn.
Utvidelsen gjelder hovedsakelig lastebiler, trekkbiler og kombinerte
biler med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn, som overføres
fra årsavgiftssystemet til systemet for vektårsavgift.
Disse betaler i dag 1 785 kroner i årsavgift.
I tillegg gjelder det enkelte kjøretøy som i dag
betaler full årsavgift (2 815 kroner), bl.a. campingbiler
og minibusser, jf. nærmere omtale nedenfor. Forslaget vil
redusere provenyet fra årsavgiften med om lag 9 mill. kroner.
Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget
at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle
avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften.
En del kjøretøy som tidligere betalte trafikkskadeavgift
var ikke omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften.
For disse kjøretøyene ble det derfor innført årsavgift
med lav sats på 350 eller 175 kroner. Det foreslås
et par mindre endringer som følge av denne omleggingen.
Provenyvirkningene av forslaget er tilnærmet lik null.
Regjeringen Stoltenberg II foreslår å øke årsavgiften for
laste- og trekkbiler og enkelte mindre busser med tillatt totalvekt
mellom 3,5 og 7,5 tonn til nivået for årsavgiften
på personbiler (2 865 kroner i 2006). Det er lite
som taler for at disse bilene bør ha lavere årsavgift enn
ordinære personbiler og varebiler. Dette innebærer at årsavgiften
for disse kjøretøyene øker med om lag 1 000
kroner. Dette øker provenyet med om lag 40 mill. kroner
påløpt og bokført i 2006.
I 2005 ilegges mopeder, traktorer og veterankjøretøy en årsavgift
på 180 kroner, mens avgiften for f.eks. snøscootere
og drosjer er på 360 kroner pr. kjøretøy. Regjeringen
foreslår å fjerne den lave satsen i årsavgiften,
slik at alle de nevnte kjøretøyene betaler en årsavgift
med en prisjustert sats på 365 kroner i 2006. Dette gir
et merproveny på om lag 85 mill. kroner påløpt
og bokført i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om årsavgift
på motorvogn mv. med de endringer i § 1
som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006),
og en bevilgning på 7 758 mill. kroner under kap.
5536 post 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs skatte- og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for årsavgift på motorvogn
mv. med følgende endring:
Avgiftsgruppe d og f skal lyde:
d) busser
under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
Nr. 4 skal lyde:
Nr. 5 h) skal lyde:
Nr. 6 skal lyde:
Disse medlemmer viser til sitt
forslag om årsavgift på motorvogner
og foreslår en bevilgning på 7 633 mill.
kroner over kap. 5536 post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener årsavgiftene
generelt er for høye. Disse medlemmer merker
seg særlig Regjeringens forslag om å doble personskadeavgiften
og kalle det "årsavgift" for traktorer, mopeder og veterankjøretøy.
Regjeringens forslag vil særlig ramme ungdom, og veteranbilentusiaster
som gjør et bevarings- og vedlikeholdsarbeid av historisk
verdi. Slike biler benyttes heller ikke nevneverdig mye. En stadig økende årsavgift
på denne typen kjøretøy minsker insentivene
for å bevare slike kjøretøy i kjørbar
stand.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv.
med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2006 betales i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte
kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500
kg etter følgende satser:
a) personbiler,
b) varebiler,
c) campingbiler,
d) busser under 6 meter med inntil 17
seteplasser (minibusser),
e) kombinerte biler,
f) årsprøvekjennemerker
for kjøretøy.
2. kr 0 av
campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
3. kr 1 282 av motorsykler;
trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
4. kr 1 815 av:
a) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy
som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller
som er utleid på kontrakt med varighet på ett år
eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år
eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt
ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy
på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert
på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under
nr. 4 bokstav a,
Disse medlemmer foreslår å bevilge
6,879 mrd. kroner på kap. 5536 post 72.
Satsene foreslås prisjustert i 2006.
Fra 1. januar 2006 foreslås det å utvide
vektårsavgiften til å omfatte alle kjøretøy
med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Forslaget vil gi en provenyøkning
for vektårsavgiften på om lag 12 mill. kroner
påløpt og bokført.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts-
og tollvedtak om vedtak om vektårsavgift og en bevilgning
på 353 mill. kroner under kap. 5536 post 73.
Satsene for omregistreringsavgiften foreslås
prisjustert fra 2005 til 2006.
Omregistreringsavgiften er en særnorsk
avgift. Brukte kjøretøyer som innføres
til Norge er ikke pålagt omregistreringsavgift ved førstegangsregistrering
i Norge. Omregistreringsavgiften bidrar derfor til at importerte
og norske bruktbiler blir behandlet ulikt i avgiftssystemet. De
fleste EU-land, deriblant Sverige og Danmark, har i stedet merverdiavgift
på avansen ved omsetning av brukte kjøretøyer.
Når det gjelder andre brukte varer enn brukte kjøretøyer,
innførte Norge et system med merverdiavgift på avanse
i 1997. Departementet vurderer å sende på høring
et forslag om å innføre merverdiavgift på avansen
også ved bruktbilomsetning. Et slikt system kan helt eller
delvis erstatte dagens omregistreringsavgift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om
vedtak om omregistreringsavgift og en bevilgning på 2 045
mill. kroner under kap. 5536 post 75.
Det foreslås at satsene prisjusteres
fra 2005 til 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts-
og tollvedtak til vedtak om avgift på bensin, og en bevilgning på 9 088
mill. kroner under kap. 5536 post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende
endringer:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende
beløp pr. liter:
a) for svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): 1,99 kroner,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm
svovel): 2,03 kroner,
c) for annen bensin: 2,03 kroner."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
5,335 mrd. kroner på kap. 5536 post 76.
Det foreslås at avgiftene prisjusteres
for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts-
og tollvedtak til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av
motorvogn (autodieselavgift), og en bevilgning på 5 344
mill. kroner under kap. 5536 post 77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift
av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av
motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr.
liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): 1,28 kroner,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): 1,28 kroner,
c) for annen mineralolje: 1,33 kroner."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
2,674 mrd. kroner under kap. 5536 post 77.
Avgiften foreslås prisjustert for 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts-
og tollvedtak om vedtak om avgift på båtmotorer
og en bevilgning på 310 mill. kroner under kap. 5537 post
71.
Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk
kraft prisjusteres fra 2005 til 2006.
Industrien ilegges el-avgift med redusert sats
på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen
etter Energiskattedirektivet.
På samme måte som i Energiskattedirektivet,
er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet
av el-avgiften. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene
i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri
ikke omfattes av avgiftsplikten.
I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri
fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer
om miljøstøtte åpner imidlertid for fritak
fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører
miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks.
gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet
er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering. Programmet
ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter
som ønsker å delta i programmet, og flere bedrifter
har søkt om deltakelse. Disse vil få fritak fra
minstesatsen fra 1. juli 2004 dersom NVE godkjenner søknadene.
EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet
den 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift
var å anse som ulovlig statsstøtte. I avgjørelse
21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens
tidligere fritak for el-avgift anses som statsstøtte. I
tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002,
som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse
eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene.
Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien
har vært i såkalt god tro fram til 6. februar
2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet
og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv
ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales.
Ifølge ESAs vedtak skal industrien
etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen
i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). Regjeringen
har tidligere gitt uttrykk for at reglene for bagatellmessig støtte
- som innebærer at foretak kan motta om lag 800 000
kroner over en treårsperiode - vil bli benyttet fullt ut.
På den måten vil antall foretak som må foreta etterbetaling
reduseres. Det tas sikte på at etterbetalingsvedtak overfor
den enkelte støttemottaker vil bli fattet i løpet
av høsten.
I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet
for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005), fattet Stortinget
9. desember 2004 følgende anmodningsvedtak:
"Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og
forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet
energi, for å få utløst investeringer
på området."
Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft § 2 bokstav a er kraft som er produsert
i energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, fritatt
for avgift. Vedtak om avgiftsplikt og fritak for avgift fattes av
Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75
bokstav a. Dette gjelder både el-avgiftsfritaket
for gjenvunnet energi og merverdiavgiftsfritaket for elektrisk kraft
og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk
i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, jf. merverdiavgiftsloven § 16
nr. 9. Det foreligger ingen planer om å foreslå innskrenkninger
i dagens fritak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts-
og tollvedtak til vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft, og en bevilgning på 6 327 mill. kroner
under kap. 5541 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft
med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2006 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen med 9,05 øre pr. kWh på elektrisk
kraft som leveres her i landet."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
5,854 mrd. kroner på kap. 5541 post 70.
Det foreslås at avgiften prisjusteres
fra 2005 til 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak til vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv., og en bevilgning på 602 mill. kroner under kap. 5542
post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med
følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
betales avgift til statskassen på mineralolje med 0,351
kroner pr. liter."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
519 mill. kroner under kap. 5542 post 70.
For 2006 foreslås det at avgiften og
refusjonssatsen prisjusteres.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.
C. Avgift på smørolje mv. og en bevilgning på 93 mill.
kroner under kap. 5542 post 71.
Ulike avgiftssatser for ulike bruksområder
kompliserer CO2-avgiftssystemet. Dette
gjelder blant annet for skip som transporterer både personer
og gods. Mens innenriks godstransport til sjøs er ilagt
lav sats, er persontransport til sjøs ilagt ordinær
sats. Skip som både transporterer personer og gods må derfor
foreta en fordeling mellom gods- og passasjertransport. Den lave avgiftssatsen
for innenlandsk godstransport til sjøs kan også være
problematisk i forhold til EØS-avtalen, fordi utenlandsregistrerte
skip som driver godstransport langs norskekysten blir ilagt full
sats.
Regjeringen foreslår derfor at de reduserte
avgiftssatsene som omfatter mineralolje til godstransport i innenriks
sjøfart, nasjonal luftfart og supplyflåten oppheves.
Forslaget innebærer at disse sektorene blir ilagt CO2-avgift som svarer til den generelle
satsen for mineralolje (0,53 kroner pr. liter i 2006). Forslaget
vil øke statens inntekter fra avgiften på mineralolje
med om lag 210 mill. kroner påløpt og 190 mill.
kroner bokført i 2006. Det foreslås at den generelle
satsen for CO2-avgiften på mineralolje
prisjusteres fra 2005 til 2006.
Sildemel-, fiskemel- og treforedlingsindustrien
har halv CO2-avgift ved bruk av mineralolje.
Den reduserte satsen for treforedling har blitt vurdert som offentlig støtte
under EØS-avtalen. I vedtak av 15. desember 2004
godkjente imidlertid ESA (EFTAs overvåkningsorgan) denne
satsen sammen med fritaket for grunnavgiften på fyringsolje
fram til 31. desember 2010. Det foreslås at den
halve satsen for disse industriene videreføres i 2006.
Det foreslås at CO2-avgiften
på bensin prisjusteres fra 2005 til 2006. Nasjonal luftfart
og supplyflåten ilegges en redusert CO2-avgiftssats
ved bruk av bensin. Det foreslås å oppheve den
reduserte CO2-avgiftssatsen for nasjonal
luftfart og supplyflåten. Oppheving av den reduserte satsen
antas å ha begrensete provenyvirkninger.
CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten
foreslås prisjustert i 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006 og en bevilgning
på 3,6 mrd. kroner under kap. 5508 post 70.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
til vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. A. CO2-avgift på mineralske
produkter og en bevilgning på 4 269 mill. kroner
under kap. 5543 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt
blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om A. CO2-avgift på mineralske
produkter med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
CO2-avgift til statskassen på følgende
mineralske produkter i henhold til følgende satser:
a) Mineralolje: kr 0,53 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,79 pr. liter.
a) Mineralolje: kr 0,32 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.
b) Bensin: kr 0,29 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd etter § 1 nr. 2 til følgende
anvendelsesområder:
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
c) Godstransport i innenriks sjøfart.
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser,
unntatt Forsvarets fly.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller
innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 2 i Regjeringens forslag
til vedtak blir § 3, med tilsvarende forsyvning
til og med § 9 som blir § 10."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
4,059 mrd. kroner på kap. 5543 post 70.
Norge er i henhold til Gøteborg-protokollen
forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid
(SO2), til 22 000 tonn innen
2010. For å bidra til at Gøteborg-protokollen
oppfylles på en mer kostnadseffektiv måte, foreslås
det å oppheve den lave SO2-avgiften
for supplyflåten og luftfart. Forslaget innebærer
at provenyet øker med om lag 20 mill. kroner påløpt
og bokført i 2006. Den forholdsvis begrensede provenyvirkningen
skyldes at drivstoff som benyttes i luftfarten har lavt svovelinnhold
og faller under grensen for avgiften. Endringen vil forenkle avgiftssystemet
ved at alle anvendelser betaler samme SO2-avgift.
Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje
prisjusteres i 2006.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak
til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter
mv. B. Svovelavgift og en bevilgning på 97 mill. kroner
under kap. 5543 post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt
blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om B. svovelavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
svovelavgift til statskassen på følgende mineralske
produkter etter følgende satser:
1. Generell
sats
7 øre pr. liter mineralolje for
hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel.
2. Redusert sats, jf. § 2
3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for
olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som
omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene
i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon
eller tilskudd etter § 1 nr. 2 for mineralolje
til følgende anvendelsesområder:
a) Fly som
flyr mellom norske flyplasser.
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning
til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg
eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 2 i Regjeringens
forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forskyvning
til og med § 9 som blir § 10."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
77 mill. kroner på kap. 5543 post 71.
Det blir lagt til grunn uendret avgiftsnivå for
2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet
om en bevilgning på 75 mill. kroner under kap. 5545 post
71.
Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte
stoffene er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det vises
til vedtaket § 3. Avgiftssatsene for 2006 foreslås
prisjustert.
Avgiften på avfall til deponier er
differensiert ut fra deponiets miljøstandard. For 2006
foreslås avgiftssatsene prisjustert.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts og tollvedtak til
vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall og en bevilgning
på 467 mill. kroner under kap. 5546 post 70.
Det foreslås å prisjustere
avgiften i 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten
(PER) og en bevilgning på 2 mill. kroner under kap. 5547
post 70, samt 2 mill. kroner under kap. 5547 post 71.
Det foreslås å prisjustere
avgiften i 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og prefluorkarboner
(PFK) og en bevilgning på 147 mill. kroner under kap. 5548
post 70.
I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett
2005, vurderte departementet sjokolade- og sukkervareindustriens
rammebetingelser. Departementet konkluderte med at en ikke kan se
at sjokoladeavgiften medfører noen vesentlig konkurranseulempe
for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på avgrensningsproblemer
og at disse ikke kan løses uten å fjerne avgiften.
I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Budsjett-innst.
S. nr. II (2004-2005), ble det vedtatt følgende anmodningsvedtak:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vurdering
av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme
forslag for å motvirke konkurransevridning mellom produsenter
av svært like produkter, både norske og utenlandske."
Departementet har på nytt vurdert endringer
i avgiften for å motvirke konkurransevridningen. Siden
avgiften kun er avhengig av produktet og uavhengig av hvor produksjonen
skjer, kan en ikke hevde at avgiften vrir konkurransen mellom norske
og utenlandske produsenter. Derimot vil avgiften påvirke
etterspørselen mellom avgiftsbelagte varer og nære
substitutter som ikke er omfattet av avgiften.
Departementet mener det er svært lite
hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftsgrensene,
og viser til vurderingene som tidligere er gjort om dette. Den ulike avgiftsmessige
behandlingen kan, som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2005, etter
departementets mening kun avhjelpes gjennom en full avvikling av
avgiften. I lys av Stortingets gjentatte vedtak om problemene knyttet
til sjokolade- og sukkervareavgiften, har Regjeringen lagt stor
vekt på å finne en løsning. I 2006 er
det samtidig nødvendig å gjennomføre
vesentlige lettelser på andre områder, særlig
for å følge opp skattereformen. Etter en samlet
vurdering foreslår derfor Regjeringen at sjokolade- og
sukkervareavgiften fjernes 1. desember 2006, og fram til
dette holdes reelt uendret. Forslaget vil dermed ikke få bokført
virkning i 2006. Det påløpte provenytapet blir
om lag 95 mill. kroner i 2006.
Særavgiften på sjokolade-
og sukkervarer omfatter sukkervarer og godterier som tyggegummi,
karameller, pastiller og sukkertøy, både med og
uten innhold av sukker. Avgiften omfatter også sjokolade
og andre næringsmidler som inneholder kakao.
I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett
2005 redegjorde regjeringen Bondevik II, etter anmodning fra Stortinget,
for sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser. Regjeringen
Bondevik II konkluderte med at en ikke kunne se at sjokoladeavgiften
medførte noen vesentlig konkur-ranseulempe for
norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på at
avgiftens avgrensningsproblemer ikke kunne løses uten å fjerne
avgiften.
I forbindelse med Stortingets behandling av
saken ble regjeringen Bondevik II bedt om å foreta en ny
og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser,
og fremme forslag for å motvirke konkurransevridningen
mellom produsenter av svært like produkter.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak konkluderer regjeringen Bondevik II med at det er
svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftgrensene,
og at den ulike avgiftsmessige behandlingen kun kan avhjelpes gjennom
en full avvikling av avgiften. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle sjokolade-
og sukkervareavgiften fra 1. desember 2006, og fram til
dette holde satsen reelt uendret gjennom en prisjustering til 16,07
kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Departementet er enig i at sjokolade- og sukkervareavgiften
byr på avgrensningsproblemer, og at den behandler ulike
former for søtsaker og snacks forskjellig. Hensynet til
et enklere regelverk og likebehandling kan tale for å fjerne
sjokoladeavgiften. En fjerning av sjokoladeavgiften fra 1. desember
2006 vil imidlertid i sin helhet bli belastet budsjettet for 2007
og skaper dermed uheldige bindinger før øvrige
deler av 2007-budsjettet er vurdert. Regjeringen Stoltenberg II
ser også behov for å vurdere de ernæringsmessige
konsekvensene av å avvikle avgiften. Regjeringen Stoltenberg
II foreslår derfor at avviklingen av sjokoladeavgiften
fra 1. desember 2006 tas ut av budsjettet for 2006. Dette gir
ingen bokført virkning i 2006, men en påløpt
provenyøkning på 95 mill. kroner i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv. med de endringer i § 1 første
punktum som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og
en bevilgning på 1 113 mill. kroner under kap.
5555 post 70.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik
IIs skatte- og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:
§ l første punktum
skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. november
2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1,113 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den avgåtte regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle
denne avgiften pr. 1. desember 2006. Underlig nok valgte
de å prisjustere avgiften for årets første
elleve måneder. Disse medlemmer ønsker
ikke denne prisjusteringen frem til fjerning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer
mv. med følgende endringer:
§ 1 første punktum
skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. november
2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade-
og sukkervarer mv. med 15,79 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt."
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1,099 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.
Det foreslås at drikkevarer tilsatt
sukker skal avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker,
inkludert drikkevarer som er tilsatt søtstoff og drikkevarer
som inneholder naturlig sukker, ikke skal avgiftslegges. Nærmere
avgrensninger, blant annet hva som anses for å være
tilsatt sukker, vil bli fastsatt i forskrift.
Omleggingen av avgiften medfører at
flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt
kullsyre og/eller smaksstoff og ulike lettbrusvarianter,
vil bli fritatt fra avgift. Forslaget innebærer videre
at en del kullsyrefrie produkter som i dag er fritatt fra særavgiften,
f.eks. saft, nektar, kakao/sjokoladedrikker og melkeprodukter
som er tilsatt sukker, vil bli avgiftspliktige. Det vises til forslag
til vedtak §§ 1 og 2.
Kullsyre til bruk i hjemmeproduksjon er i dag avgiftsbelagt
med en egen sats pr. kg kullsyre. Avgiften på kullsyre
foreslås avviklet, da det avgjørende for avgiftsplikten
nå skal være om drikkevaren er tilsatt sukker.
Avgiften på sirup som er tilsatt sukker, og som nyttes
til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere
mv., foreslås videreført. Dagens fritak for varer
i pulverform foreslås også videreført
ut fra avgiftstekniske hensyn.
Avgiften på alkoholholdig drikk med
alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol vil fortsatt avgiftslegges
etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl
i klasse a vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker.
Avgiftssatsen foreslås prisjustert
fra 2005 til 2006. Omleggingen innebærer en lettelse på om
lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner
bokført.
I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett
for 2006 foreslås avgiften på alkoholfrie drikkevarer
lagt om. Ifølge forslaget skal drikkevarer tilsatt sukker avgiftslegges,
mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som
er tilsatt kunstig søtstoff og drikkevarer som inneholder
naturlig sukker, unntas fra avgiftsplikt. Forslaget innebærer
at flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt
kullsyre og ulike lettbrusvarianter, vil bli fritatt fra avgift.
Samtidig vil en del produkter som i dag er fritatt fra avgiften, f.eks.
saft, nektar og melkeprodukter tilsatt sukker, bli avgiftspliktige.
En svakhet ved den foreslåtte avgiften
er at den ikke er differensiert etter sukkerinnholdet. Drikkevarer
som er tilsatt beskjedne mengder sukker, får samme avgift som
drikke som er tilsatt mye sukker, og blir samtidig dyrere enn drikke
som ikke er tilsatt sukker. Før avgiften eventuelt legges
om bør derfor både den helsemessige virkningen
og eventuell uheldig konkurransevridning utredes nærmere.
Blant annet vil Viten-skapskomiteen for mattrygghet legge
fram en risikovurdering av kunstig søtede drikkevarer som
vil bidra til bedre innsikt i helsevirkningene av slike drikkevarer.
Regjeringen foreslår derfor at regjeringen Bondevik IIs
forslag om å legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer
reverseres. Dette vil gi en provenyøkning på om
lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført
i 2006.
Provenyet reduseres imidlertid samtidig med
5 mill. kroner som følge av forslaget om å reversere
forslaget om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv. og en bevilgning på 985 mill. kroner under kap. 5556
post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte-
og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmerfølgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende
endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling
av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener
o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning
og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som
omfattes av avgiftsplikten,
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette
regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent
alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § l
B nr. 2 bokstav a.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.
§ 3 skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som:
a) Selges
til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære
tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Selges eller innføres til Den
nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet.
c) Fra tilvirkers eller importørs
lager
d) Nyttes til ervervsmessig
fremstilling av annet enn drikkevarer.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr
til personlig bruk.
f) Selges til eller innføres av
NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet
av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker
fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan
gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 skal lyde:
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget
for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5 skal lyde:
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres
spørsmålet av departementet.
§ 6 skal lyde:
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned
avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet
og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får
en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av bestemmelsene i §§ l
og 2.
§ 8 skal lyde:
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp
og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt
grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 790 mill. kroner over kap. 5556 post 70.
Avgiftssatsen foreslås prisjustert
for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om
vedtak om avgift på sukker mv. og en bevilgning på 222
mill. kroner under kap. 5557 post 70.
Grunnavgiften kan ikke regnes som en miljøbegrunnet
avgift. Grunnavgiften bidrar til en utilsiktet forskjellsbehandling
av produsenter som tapper på engangsemballasje og andre
produsenter. En avvikling av grunnavgiften vil gi likere konkurransevilkår
i markedet for drikkevarer og dermed legge grunnlag for en bedre
ressursfordeling. Grunnavgiften bidrar også til økt
grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt
fjernet fra 1. juli 2005. Andre typer engangsemballasje,
f.eks. bokser, ilegges grunnavgift også etter 1. juli.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har senest
i 2004 stilt spørsmål vedrørende den
norske grunnavgiften, jf. EØS-avtalen artikkel 14. På bakgrunn
av tidligere uttalelser fra ESA kan forskjellsbehandling av ulike
typer engangsemballasje (fritak for plastflasker, men avgift på boks)
være særskilt problematisk.
Regjeringen foreslår at grunnavgiften
på engangsemballasje avvikles helt fra 1. januar
2006. Dette gir et provenytap på 370 mill. kroner påløpt.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje
skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel
i naturen. Miljøavgiften blir differensiert etter emballasjens
innhold og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten
for at emballasje kan havne som søppel i naturen. Drikke
som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet,
f.eks. melk og juice, er derfor unntatt fra avgiften. Øvrige
drikkevarer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter
materialtype. Miljøavgiften er også gradert etter
returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer
får redusert miljøavgiftssats etter returandelen.
Utvalget av melkeprodukter og juice har økt.
Det synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret
forbruksmønster som peker i retning av at en større
andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden
dette øker sannsynligheten for at emballasjen havner som
søppel i naturen, er det ikke grunnlag for å opprettholde
avgiftsunntaket for disse drikkevarene.
Som omtalt ovenfor, reduseres miljøavgiften
etter fastsatt returandel når drikkevareemballasjen inngår
i et godkjent retursystem. Ved en returandel på 95 pst. faller
miljøavgiften bort. Graderingen etter returandel stimulerer
bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy
innsamlingsgrad. Returandelen for drikkekartonger er fra 1. juni
2005 fastsatt til 65 pst. En returandel på 65 pst. vil
gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag
40 øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas med
i avgiftsgrunnlaget, er det rimelig å anta at dette motiverer
bransjen til å bedre retursystemene slik at returandelen
for drikkekartonger øker. Det vil i så fall innebære
en ytterligere reduksjon av miljøavgiften.
Regjeringen foreslår at fritaket fra
miljøavgiften på drikkevareemballasje for juice
mv., melk og melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade
og korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fjernes, jf. forslag
til vedtak § 2 første ledd. Dette gir
en provenyøkning på om lag 295 mill. kroner påløpt
i 2006.
Grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I
2005 er avgiften på 0,91 kroner pr. enhet. I forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften
på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005.
Andre typer engangsemballasje, f.eks. bokser, ilegges grunnavgift
også etter 1. juli. Regjeringen Bondevik II har
foreslått å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar
2006.
Etter EØS-avtalen kan forskjellsbehandling
mellom engangs- og ombruksemballasje kun aksepteres dersom ombruksemballasje
er mer miljøvennlig enn engangsemballasje. EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, har senest i 2005 stilt spørsmål om den norske
grunnavgiften på engangsemballasje.
I felleserklæringen fra Soria Moria
har regjeringspartiene signalisert at de ønsker å gjeninnføre
grunnavgiften på engangsemballasje. Regjeringen foreslår
derfor å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å fjerne
den resterende grunnavgiften. I tillegg foreslår Regjeringen
at grunnavgiften på plastflasker gjeninnføres.
Samlet gir dette en provenyøkning på om lag 490 mill.
kroner bokført på kap. 5559 post 70. Netto gir dette
en provenyøkning på om lag 430 mill. kroner påløpt
og 395 mill. kroner bokført i 2006 sett i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag, når en tar med anslått provenytap
på produktavgiften for alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer,
som følge av endringer i grunnavgiften.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om avgifter på drikkevareemballasje, med de endringer
som fremkommer av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), med unntak
av §§ 1, 2 og 3 og en bevilgning på 279
mill. kroner under kap. 5559 post 71, 74 mill. kroner under kap.
5559 post 72, 70 mill. kroner under kap. 5559 post 73 og 44 mill.
kroner under kap. 5559 post 74.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 1,
2 og 3 samt en bevilgning på 532 mill. kroner under kap.
5559 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte-
og avgiftsforslag.
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmerfølgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak for avgifter på drikkevareemballasje
med følgende endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
miljøavgift til statskassen på følgende
drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere
vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften
dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing
og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder
følgende alkoholfrie drikkevarer:
a) varer
i pulverform,
b) morsmelkerstatning.
§ 3 første punktum
skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på drikkevareemballasje: (bokstav a til e blir
stående)"
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 42 mill. kroner på kap. 5559
post 70.
Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av et dokument som
overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5
pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen satsendringer
i avgiften for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak til vedtak om dokumentavgift, og en bevilgning på 4 517
mill. kroner under kap. 5565 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold
til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift
til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører
hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn,
med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.
Ved tinglysing av første gangs overføring
av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales
avgift med 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring."
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 4,095 mrd. kroner under kap. 5565 post
70.
Under posten føres inntekter fra avgift
på totalisatorspill. For 2006 foreslås en bevilgning
under posten på 96 mill. kroner. I forslaget er det lagt
til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet
om en bevilgning på 96 mill. kroner under kap. 5571 post
70.
For 2006 foreslås en avgiftsinngang
på 150,313 mill. kroner gjennom å legge en avgift
på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris
på legemidler.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet
til vedtak om avgift på legemiddelomsetning og en bevilgning
på 150,313 mill. kroner under kap. 5567 post 70.
Regjeringen foreslår at det bevilges
74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 54,754 mill.
kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill. kroner under
post 72 Refusjonsavgift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet
om bevilgninger på 74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift,
54,754 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill.
kroner under post 72 Refusjonsavgift.
For disponering av frekvenser i 900 og 1800
MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde.
I konsesjonene er det stilt vilkår om at konsesjonærene
skal betale årlig frekvensavgift på 200 000
kroner pr. dupleks-kanal (2 x 200 kHz) pr. år for den initielle
tildelingen. Det foreslås at denne satsen videreføres
i 2006.
Det foreslås at avgiften for disponering
av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon,
videreføres i 2006.
Telenors konsesjon til etablering og drift av
mobilkommunikasjonssystemet NMT 450 løp ut 31. desember
2004. Frekvensene ble derfor fordelt ved auksjon 8. juni
2004. I frekvenstillatelsen ble det stilt vilkår om betaling
av årlig frekvensavgift med 4,5 mill. kroner. Det foreslås
at denne satsen videreføres i 2006.
For 2005 utgjør årlige frekvensavgifter
i alt om lag 110 mill. kroner. For 2006 anslås årlige
frekvensavgifter til om lag 130 mill. kroner i alt.
En sluttbruker som har fått tildelt
et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten
til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er
delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra
25 000 til 100 000 kroner pr. år. Provenyet
fra nummeravgifter anslås til drøyt 10 mill. kroner
i 2006. Det vises til forslag til vedtak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om avgift på frekvenser og en bevilgning på 142,5
mill. kroner under kap. 5583 post 70.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til særavgiftssatser for 2006. For en oversikt over de
tilhørende bevilgningsforslagene vises til kapittel 6 nedenfor.
Tabell 4.1 Oversikt over
forslag til avgiftssatser for 2006
| St.prp. nr.
1 (2005-2006) | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 | A, SV,
Sp | H,
KrF, V | FrP |
| | | | | |
Merverdiavgift,
pst. av omsetningsverdien | | | | | |
Generell sats | 25 | 25 | 25 | 25 | |
Redusert sats | 13 | 13 | 13 | 13 | |
Lav sats | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
Alkoholholdige
drikkevarer | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer
over 0,7 vol pst. | | | | | |
Kr/vol pst. og
liter | 5,64 | 5,64 | 5,64 | 5,64 | 4,23 |
Annen alkoholholdig drikk
fra 4,7 til og med 22
vol pst. | | | | | |
Kr/vol pst. og
liter | 3,67 | 3,67 | 3,67 | 3,67 | 2,75 |
Annen alkoholholdig drikk
til og med 4,7 vol pst., kr/liter | | | | | |
a) 0,0-0,7 vol pst. | 1,61 | 1,61 | 1,61 | 1,61 | 1,61 |
b) 0,7-2,7 vol pst. | 2,51 | 2,51 | 2,51 | 2,51 | 2,51 |
c) 2,7-3,7 vol pst. | 9,51 | 9,51 | 9,51 | 9,51 | 9,51 |
d) 3,7-4,7 vol pst. | 16,46 | 16,46 | 16,46 | 16,46 | 9,88 |
Tobakkvarer | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 184 | 184 | 184 | 184 | 166 |
Sigaretter, kr/100
stk. | 184 | 184 | 184 | 184 | 166 |
Røyketobakk, kr/100
gram | 184 | 184 | 184 | 184 | 166 |
Snus, kr/100 gram | 59 | 59 | 59 | 59 | 53 |
Skrå, kr/100
gram | 59 | 59 | 59 | 59 | 53 |
Sigarettpapir, kr/100
stk. | 2,81 | 2,81 | 2,81 | 2,81 | 253 |
Engangsavgift | | | | | |
Kjøretøygruppe
a | | | | | |
Vektavgift, kr/kg | | | | | |
første 1150 kg | 35,36 | 35,36 | 35,36 | 35,36 | 31,82 |
neste 250 kg | 70,72 | 70,72 | 70,72 | 70,72 | 63,65 |
neste 100 kg | 141,43 | 141,43 | 141,43 | 141,43 | 127,30 |
resten | 164,49 | 164,49 | 164,49 | 164,49 | 148,04 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | |
første 1200 cm3 | 10,44 | 10,44 | 10,44 | 10,44 | 9,40 |
neste 600 cm3 | 27,33 | 27,33 | 27,33 | 27,33 | 24,60 |
neste 400 cm3 | 64,29 | 64,29 | 64,29 | 64,29 | 57,86 |
resten | 80,31 | 80,31 | 80,31 | 80,31 | 72,27 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | |
første 65 kW | 136,57 | 136,57 | 136,57 | 136,57 | 122,91 |
neste 25 kW | 498,11 | 498,11 | 498,11 | 498,11 | 448,30 |
neste 40 kW | 996,52 | 996,52 | 996,52 | 996,52 | 896,88 |
resten | 1 686,36 | 1 686,36 | 1 686,36 | 1 686,36 | 1 517,72 |
Kjøretøy
gruppe b, pst. av personbilavgift | 20 | 20 | 20 | 20 | 20 |
Lastebil 3,5 til 7,5 tonn | 0 | 20 | 20 | 0 | 0 |
Kjøretøy
gruppe c, pst. av personbilavgift | 13 | 13 | 13 | 13 | 13 |
Kjøretøy
gruppe d, pst. av personbilavgift | 55 | 55 | 55 | 55 | 55 |
Kjøretøy
gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Kjøretøy
gruppe f, stykkavgift | 9 389 | 9 389 | 9 389 | 9 389 | 9 389 |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | |
første 525 cm3 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775 cm3 | 32,25 | 32,25 | 32,25 | 32,25 | |
resten | 70,72 | 70,72 | 70,72 | 70,72 | 32,25 fra 525 cm3 |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | |
første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 417,84 | 417,84 | 417,84 | 417,84 | 208,92 |
Kjøretøygruppe
g | | | | | |
Vektavgift, kr pr. kg | | | | | |
første 100 kg | 13,24 | 13,24 | 13,24 | 13,24 | 13,24 |
neste 100 kg | 26,47 | 26,47 | 26,47 | 26,47 | 26,47 |
resten | 52,92 | 52,92 | 52,92 | 52,92 | 52,92 |
Slagvolum, kr pr. cm3 | | | | | |
første 200 cm3 | 2,77 | 2,77 | 2,77 | 2,77 | 2,77 |
neste 200 cm3 | 5,51 | 5,51 | 5,51 | 5,51 | 5,51 |
resten | 11,02 | 11,02 | 11,02 | 11,02 | 11,02 |
Motoreffekt, kr pr. kW | | | | | |
første 20 kW | 35,29 | 35,29 | 35,29 | 35,29 | 35,29 |
neste 20 kW | 70,55 | 70,55 | 70,55 | 70,55 | 70,55 |
resten | 141,12 | 141,12 | 141,12 | 141,12 | 141,12 |
Kjøretøygruppe
h, pst. av personbilavgift | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Kjøretøygruppe
i, kroner | 3 091 | 3 091 | 3 091 | 3 091 | 3 091 |
Kjøretøygruppe
j, pst. av personbilavgift | 35 | 35 | 35 | 35 | 35 |
Årsavgift,
kr/år | | | | | |
Alminnelig sats | 2 865 | 2 865 | 2 865 | 2 865 | 2 355 |
Motorsykler | 1 615 | 1 615 | 1 615 | 1 615 | 1 178 |
Campingtilhengere | 955 | 955 | 955 | 955 | 0 |
Kjøretøy
med totalvekt over 3,5 tonn | 1 815 | 2 865 (alminne-lig
sats) | 2 865 (alminnelig
sats) | 1 815 | 1 815 |
Traktorer, mopeder mv. | 365/185 | 365 | 365 | 365/185 | 0 |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
Bensin, kr/liter | | | | | |
Svovelfri | 4,10 | 4,10 | 4,10 | 4,10 | 4,10 |
Lavsvovlet | 4,14 | 4,14 | 4,14 | 4,14 | 4,14 |
Autodiesel, kr/liter | | | | | |
Svovelfri | 2,97 | 2,97 | 2,97 | 2,97 | 2,97 |
Lavsvovlet | 3,02 | 3,02 | 3,02 | 3,02 | 3,02 |
Båtmotorer, kr/HK | 137,50 | 137,50 | 137,50 | 137,50 | 137,50 |
Elektrisk
kraft, øre/kWh | | | | | |
Generell sats | 10,05 | 10,05 | 10,05 | 10,05 | 10,05 |
Redusert sats | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 |
Smøreolje, kr/liter | 1,65 | 1,65 | 1,65 | 1,65 | 1,65 |
Avgift
på mineralske produkter | | | | | |
Grunnavgift på fyringsolje
mv., kr/liter | 0,421 | 0,421 | 0,421 | 0,421 | 0,421 |
CO2-avgift,
generell sats | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter
e.l. Sm3 | 0,79 | 0,79 | 0,79 | 0,79 | 0,79 |
Mineralolje, kr/liter | 0,53 | 0,53 | 0,53 | 0,53 | 0,53 |
Bensin, kr/liter | 0,79 | 0,79 | 0,79 | 0,79 | 0,79 |
CO2-avgift,
redusert sats | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 0,53 (redusert sats bortfaller) | 0,53 (redusert sats bortfaller) | 0,53 (redusert sats bortfaller) | 0,53 (redusert sats bortfaller) | 0,53 (redusert sats 0,32) |
Bensin, kr/liter | 0,79 (redusert sats bortfaller) | 0,79 (redusert sats bortfaller) | 0,79 (redusert sats bortfaller) | 0,79 (redusert sats bortfaller) | 0,79 (redusert sats 0,29) |
Svovelavgift, generell
sats, kr/liter | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 | 0,07 |
Svovelavgift, redusert
sats, kr/liter | 0,07 (redusert sats bortfaller) | 0,07 (redusert sats bortfaller) | 0,07 (redusert sats bortfaller) | 0,07 (redusert sats bortfaller) | 0,07 (redusert sats 0,03) |
Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | | |
Opplagsplasser for avfall,
kr/tonn | | | | | |
Opplagsplasser med høy
miljøstandard | 416 | 416 | 416 | 416 | 416 |
Opplagsplasser med lav
miljøstandard | 542 | 542 | 542 | 542 | 542 |
Anlegg for forbrenning
av avfall, kr/utslippsenhet | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
CO2-avgift
på avfall til forbrenning, kr/tonn | 41,28 | 41,28 | 41,28 | 41,28 | 41,28 |
Avgift
på helse og miljøskadelige kjemikalier | | | | | |
Trikloreten, kr/kg | 56,67 | 56,67 | 56,67 | 56,67 | 56,67 |
Tetrakloreten, kr/kg | 56,67 | 56,67 | 56,67 | 56,67 | 56,67 |
Miljøavgift
på klimagassene HFK og PFK | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter | 190,55 | 190,55 | 190,55 | 190,55 | 190,55 |
Sjokolade
mv, kr/kg | 16,07 (0 fra 01.12.06) | 16,07 | 16,07 | 16,07 (0 fra 01.12.06) | 15,79 (0 fra 01.12.06) |
Alkoholfrie
drikkevarer | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 1,61 | 1,61 | 1,61 | 1,61 | 1,61 |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 9,81 | 9,81 | 9,81 | 9,81 | 9,81 |
Kullsyre, kr/kg | 0 | 65,12 | 65,12 | 0 | 0 |
Avgift
på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | |
Miljøavgift | | | | | |
a) Glass og metall | 4,54 | 4,54 | 4,54 | 4,54 | 4,54 |
b) Plast | 2,74 | 2,74 | 2,74 | 2,74 | 2,74 |
c) Kartong/papp | 1,13 | 1,13 | 1,13 | 1,13 | 1,13 |
Grunnavgift, engangsemballasje,
kr/stk. | 0 | 0,93 | 0,93 | 0 | 0 |
Sukker, kr/kg | 6,23 | 6,23 | 6,23 | 6,23 | 6,23 |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,25 |
Tollinntekter er anslått til å utgjøre
1 784 mill. kroner i 2006.
Komiteen viser til merknader
nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om tollavgifter
for budsjetterminen 2006 samt bevilgningsforslag under kap. 5511
post 70 og 71 i tabell 6.1 i kapittel 6.
Norge deltar aktivt i den pågående
forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda") i Verdens handelsorganisasjon
(WTO). Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil.
Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang
for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket
for internasjonal handel vedrørende antidumping, subsidier,
frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, samt
oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende
avtaleverk. Flertallet av medlemslandene i WTO er utviklingsland.
Regjeringen legger vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt
de minst utviklede landene, skal ivaretas i forhandlingene.
Etter at ministerkonferansen i 2003 endte uten
positivt resultat, ble det klart at det ikke ville være
mulig å avslutte forhandlingene innen 1. januar
2005 som forutsatt. I juli 2004 ble det imidlertid oppnådd
enighet om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene,
med særlig vekt på landbruk og markedsadgang for
industrivarer. Retningslinjene fastslår at det for landbruk
blant annet skal forhandles videre om nedbygging av handelsvridende
støtte til innenlandsk produksjon, avvikling av eksportstøtte
og nedbygging av tollsatser. Også for industrivarer skal
det arbeides videre med tollreduksjoner. Rammeverket innebar videre
at det ble startet forhandlinger om forenkling av handelsprosedyrer.
På dette grunnlaget er forhandlingene videreført
med et høyt aktivitetsnivå. Målet er
at medlemslandene skal bli enige om hovedelementene i en endelig
avtale under den neste ministerkonferansen i Hong Kong i desember
2005. I så fall vil Doha-runden kunne avsluttes i løpet
av 2006.
For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale
handelssystemet viktige. Multilaterale avtaler er det beste virkemiddel
mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den
sterkestes rett. Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen
er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk
vekst og velstandsutvikling. Helheten i systemet må vektlegges selv
om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.
Viktige områder for Norge er antidumping
og lignende handelstiltak. Dagens antidumpingregelverk åpner
for misbruk, og for at industrilobbyer i enkelte land kan presse
egne myndigheter til å innføre ekstratoll for å ramme
import som kan utkonkurrere deres egne produkter. Regjeringen mener
derfor at det i forhandlingene må arbeides for at antidumpingregelverket
klargjøres, slik at det i framtiden blir mindre skjønnsbasert.
Fra norsk side legges det også vekt på forhandlingene
om handelsforenkling, som har som mål å gjøre
blant annet grensepassering og fortollingsprosedyrer enklere, bedre
og mindre kostnadskrevende.
Komiteen tar dette til orientering.
EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelsesreglene
i sine GSP-systemer for blant annet å muliggjøre
kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra EU, Sveits og Norge som
anvendes i produksjon i et utviklingsland. For å sikre
ensartet forståelse av felles opprinnelsesregelverk har
EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av «forklarende
anmerkninger» til den såkalte kumulasjonsordningen.
Disse anmerkningene vil innarbeides som en integrert del av det
norske GSP-systemet. EU vil i løpet av 2005 og 2006 revidere
sitt GSP-system. Toll- og avgiftsmyndighetene følger utviklingen
i EU nøye med tanke på eventuelle tilsvarende
endringer i det norske systemet.
På oppdrag fra Utenriksdepartementet
er det i 2005 gjennomført en uavhengig studie av GSP-ordningen. En
interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet
vil, blant annet med utgangspunkt i denne studien, gå gjennom
GSP-ordningen med sikte på å fremme forslag til
ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli
sett i sammenheng med de pågående forhandlinger
i WTO.
Komiteen tar dette til orientering.
Norge er en liten og åpen økonomi,
og omfattende internasjonal handel er viktig for å sikre
landets verdiskaping. Regjeringen mener derfor at en ny WTO-avtale
må prioriteres høyt. Stadig flere land inngår imidlertid
bilaterale og regionale frihandelsavtaler, noe som kan føre
til økt diskriminering av norske eksportører av
varer og tjenester på verdensbasis. På områder som
f.eks. handel med fisk kan det være vanskelig å få til
en liberalisering i WTO som kan motvirke denne potensielle diskrimineringen.
EFTAs bilaterale frihandelsavtaler anses derfor som et viktig supplement
til WTO for å sikre norsk markedsadgang, herunder for fisk,
i de voksende markedene utenfor EU. Det vises til proposisjonens
punkt 4.4.1 for en nærmere omtale av nye frihandelsavtaler.
Dersom tidspunktet for iverksettelse av de nye
frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, anmoder departementet
om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige
sider av avtalene. Det vises til forslag til vedtak II.
Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal
avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene
for handelen med landbruksråvarer (melk, kjøtt,
grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering.
Neste gjennomgang etter EØS-avtalen artikkel 19 starter
høsten 2005. Det vises til proposisjonens punkt 4.4.2 for
en nærmere redegjørelse av forhandlinger med EU
på landbruksområdet.
Som erstatning for bortfallet av den frie markedsadgangen
til de ti nye EU-medlemslandene, fikk Norge blant annet tollfrie
EU-kvoter for sild og makrell.
Under forhandlingene om EØS-utvidelsen
ble det utestående spørsmålet om transitt
gjennom Norge av fisk fanget av EU-fartøy koblet direkte
mot en tollfri tilleggskvote for Norge på 2 500
tonn reker. Det pågår en dialog med Kommisjonen
for å få en endelig avklaring på disse
spørsmålene, slik at transittordningen og rekekvotene
kan iverksettes.
EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania
ble undertegnet 25. april 2005. Det må derfor
forhandles om vilkårene for en EØS-utvidelse.
Fra norsk side legges det vekt på at EØS-utvidelsen
får virkning fra samme tidspunkt som EU-utvidelsen.
Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer
og terrorisme knyttet til vareførsel inn og ut av EU, ønsker Kommisjonen å opprette
en felles EU-strategi for risikoanalyser ved inn- og utførsel.
Næringslivet i EU- og EFTA-land er i utgangspunktet skeptiske
til det foreslåtte systemet med forhåndsdeklarering.
Finansdepartementet har gitt uttrykk for dette i høringsuttalelse. Kommisjonen
er innstilt på å inngå bilaterale avtaler med
Norge og andre berørte tredjeland for å forhindre unødige
handelsbarrierer.
I juni 2005 ble den norske oppdrettsnæringen
enig med Kommisjonen om en felles forståelse (Framework Understanding)
som innebar at de midlertidige antidumpingavgiftene ble erstattet
med et system med minstepris etablert under det midlertidige antidumpingtiltaket.
I forståelsen mellom næringen og Kommisjonen inngår
det også at det midlertidige antidumpingtiltaket, i lys
av det endelige utfallet i dumping-undersøkelsen, vil kunne
erstattes med et endelig antidumpingtiltak senest 22. januar
2006. Næringen og Kommisjonen vil drøfte innholdet
i et eventuelt endelig antidumpingtiltak utover høsten
2005.
Den såkalte fiskeaksjonen, med kontroll
av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører ved
eksport av fisk og fiskevarer til EU, er avsluttet. Toll- og avgiftsetaten
har vært i en løpende dialog med Kommisjonen mht.
kontrollresultater. Mulige tiltak for å gjenopprette tilliten
til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som
eksporterer fisk til EU er diskutert. Det er enighet om behov for
enkelte tiltak og presiseringer av vilkår for utstedelse
av opprinnelsesbevis ved eksport.
Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk
kriminalitet vil kontroller på eksportområdet
generelt bli prioritert fremover, blant annet med tanke på Norges
omdømme som eksportnasjon. Toll- og avgiftsetaten vil kontrollere
fiskeribransjen med sikte på å avdekke feil avgitte
opprinnelseserklæringer og andre typer feildeklareringer
i forbindelse med eksport av fisk.
Norge har deltatt i en arbeidsgruppe for revisjon
av opprinnelsesreglene i det europeiske kumulasjonsområdet
(EU, EFTA-landene, Bulgaria, Romania og Tyrkia), nedsatt av Kommisjonen.
Gruppens mandat er å utarbeide forslag til forenkling av
opprinnelsesreglene i alle de europeiske frihandelsavtalene, herunder
EØS-avtalen. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport til
Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.
Kommisjonen har nedsatt en annen arbeidsgruppe med
deltakelse fra EFTA-landene. Arbeidsgruppen har studert mulighetene
for å etablere en frittstående konvensjon for
opprinnelsesregler. Gruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen,
hvor saken ligger til vurdering.
EØS-komiteen vil i løpet av
høsten vedta endringer av EØS-avtalens protokoll
4 (opprinnelsesreglene), som innebærer at denne protokollen
er oppdatert med de nye reglene om EuroMed kumulasjon, jf. punktet like
nedenfor.
EU og EFTA-landene har, som et ledd i Barcelona-prosessen
ledet av EU, blitt enige om å knytte de andre landene rundt
Middelhavet tettere til de europeiske frihandelsavtalene gjennom
et sett av identiske opprinnelsesregler.
I løpet av 2005 og 2006 pågår
implementeringsfasen, ved at opprinnelsesprotokollene i EØS-avtalen,
EFTA-konvensjonen og i alle de andre aktuelle frihandelsavtalene
blir erstattet med den nye omforente teksten. Ordningen betegnes
som EuroMed-kumulasjonen.
Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12
annet ledd den nødvendige fullmakten fra Stortinget til å gjennomføre
de nødvendige tekniske endringene i opprinnelsesreglene
i frihandelsavtalene inngått mellom Norge og fremmed stat
eller gruppe av stater.
Komiteen viser til punkt 5.7.2
der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig
omtalen til orientering.
Det vises til proposisjonens punkt 4.5. for
en nærmere redegjørelse om forvaltning av tollregimet
for landbruksvarer.
Komiteen tar redegjørelsen
om forvaltning av tollregimet for landbruksvarer i proposisjonens
punkt 4.5 til orientering.
For å tette en utilsiktet uthuling
av importvernet for landbruksvarer ble regelverket for tollbehandling
av landbruksvarer som bearbeides i utlandet, endret med virkning
fra 1. juli 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.
Finansdepartementet fastsatte 13. desember
2004 forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften
trådte i kraft 1. januar 2005 og definerer vilkårene
for hvordan en vare kan sies å ha «opprinnelsesstatus» i
et bestemt land, og derved tilfredsstille vilkårene for å oppnå en
gunstigere tollbehandling enn den ordinære tollbehandlingen
et land pålegger varer.
Arbeidet med et forslag til ny lov om toll og
vareførsel og stortingsvedtak om toll er nå i
sluttfasen. Forslaget til ny lov vil bli sendt på høring.
Lovrevisjonen er hovedsakelig av teknisk karakter. Siktemålet
er å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig.
Bakgrunnen for revisjonsarbeidet har vært at det lenge
har vært behov for å se nærmere på strukturen
i regelverket, og særlig på plasseringen av de
materielle reglene om toll i Stortingets årlige budsjettvedtak.
Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag
fra Finansdepartementet utarbeidet et utkast til nytt regelverk
for toll- og særavgiftsfri tildeling og oppbevaring av
proviant (mat, drikke og tobakk) til skip og luftfartøyer
mv. Bakgrunnen for forslaget er et behov for modernisering og forenkling
av provianteringsreglene. Utkast til nytt regelverk er nå til
vurdering i departementet. Det tas sikte på at forslag
til endringer vil bli sendt på høring innen utløpet
av 2005.
Som et ledd i en mulig overgang til et nytt
regelverk, foreslås det endringer i tolltariffens innledende
bestemmelser §§ 20 og 24, samt Stortingets
vedtak om avgift på alkohol § 2 første
ledd bokstav c nr. 2 og 3, alkoholfrie drikkevarer mv. § 3
første ledd bokstav c nr. 2 og 3, drikkevareemballasje § 3
første ledd bokstav d nr. 2 og 3, tobakkvarer § 3
første ledd bokstav c nr. 2 og 3, sjokolade- og sukkervarer § 2
første ledd bokstav c nr. 2 og 3 samt sukker mv. § 3
første ledd bokstav c nr. 2 og 3.
Endringene åpner for nytt regelverk,
men medfører inntil videre ingen materielle endringer av
dagens rettstilstand. Det vises til forslag til vedtak I.
Komiteen viser til punkt 5.7.2
der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig
omtalen til orientering.
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for
budsjettåret 2005 er Finansdepartementet gitt fullmakt
til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen.
Også for budsjetterminen 2006 kan det være behov
for endringer blant annet som følge av at det oppdages
feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør
endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og
entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles
for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i
helt ubetydelig grad, vil påvirke varens tollbelastning. For å imøtekomme
det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle
saksbehandlingen, ber departementet også i år
om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer.
Det vises til forslag til vedtak III.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til
vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at grensen for tollfri import har stått uendret siden
1975 og er på 200 kroner. Disse medlemmer ønsker
derfor å justere denne grensen til 1 000 kroner.
En slik økning vil i praksis bare bety en konsumprisjustering
av denne grensen. Særlig det forhold at Posten tar urimelig
høye gebyrer for fortolling, hvilket gjør innfortolling
over gjeldende grense uforholdsmessig dyrt taler for en heving av
grensen. Prisen for denne tjenesten er pr. 1. august 2005
170 kroner i fortollingspris pr. oppdrag når Posten fortoller
for forbrukeren.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette
grensen for tollfri import til 1 000 kroner."
Disse medlemmer viser til at
endringen først og fremst vil ha provenyvirkning for merverdiavgiften.
Komiteen viser til at det nedenfor
er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under
rammeområde 23. Tallene angitt i parentesene er endringer
i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Tabell 6.1
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | St.
prp. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF og V | FrP |
| | | | | | | |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5501 | | Skatter
på formue og
inntekt | 133 667
000 | 121 100
000 (-12 567 000) | 133 667
000 (0) | 121 190
000 (-12 477 000) | 119 999
000 (-13 668 000) |
| 70 | Toppskatt mv. | 15 985 000 | 12 900 000 (-3 085 000) | 15 985 000 (0) | 12 900 000 (-3 085 000) | 14 140 000 (-1 845 000) |
| 72 | Fellesskatt | 117 682 000 | 108 200 000 (-9 482 000) | 117 682 000 (0) | 108 290 000 (-9 392 000) | 105 859 000 (-11 823 000) |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 1 771
000 | 1 771
000 (0) | 1 771
000 (0) | 1 771
000 (0) | 1 771
000 (0) |
| 70 | Avgift | 1 771 000 | 1 771 000 (0) | 1 771 000 (0) | 1 771 000 (0) | 1 771 000 (0) |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 192 500
000 | 192 600
000 (+100 000) | 192 500
000 (0) | 192 500
000 (0) | 192 500
000 (0) |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 71 500 000 | 71 500 000 (0) | 71 500 000 (0) | 71 500 000 (0) | 71 500 000 (0) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 120 500 000 | 120 500 000 (0) | 120 500 000 (0) | 120 500 000 (0) | 120 500 000 (0) |
| 74 | Arealavgift mv. | 500 000 | 600 000 (+100
000) | 500 000 (0) | 500 000 (0) | 500 000 (0) |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 600
000 | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) | 3 600
000 (0) |
| 70 | Avgift | 3 600 000 | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) | 3 600 000 (0) |
5511 | | Tollinntekter | 1 784
000 | 1 784
000 (0) | 1 784
000 (0) | 1 784
000 (0) | 1 784
000 (0) |
| 70 | Toll | 1 716 000 | 1 716 000 (0) | 1 716 000 (0) | 1 716 000 (0) | 1 716 000 (0) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 68 000 | 68 000 (0) | 68 000 (0) | 68 000 (0) | 68 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift | 157 500
000 | 157 800
000 (+300 000) | 157 500
000 (0) | 157 800
000 (+300 000) | 155 065
000 (-2 435 000) |
| 70 | Avgift | 157 500 000 | 157 800 000 (+300 000) | 157 500 000 (0) | 157 800 000 (+300 000) | 155 065 000 (-2 435 000) |
5526 | | Avgift
på alkohol | 9 653
000 | 9 743
000 (+90 000) | 9 653
000 (0) | 9 743
000 (+90 000) | 8 533
000 (-1 120 000) |
| 70 | Produktavgift på alkoholdige
drikkevarer | 9 653 000 | 9 743 000 (+90 000) | 9 653 000 (0) | 9 743 000 (+90 000) | 8 533 000 (-1 120 000) |
5527 | | Vinmonopolavgiften m.m. | 28 500 | 28 500 (0) | 28 500 (0) | 28 500 (0) | 28 500 (0) |
| 72 | Gebyr på statlige
skjenkebevillinger | 300 | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) | 300 (0) |
| 73 | Vinmonopolavgiften | 28 200 | 28 200 (0) | 28 200 (0) | 28 200 (0) | 28 200 (0) |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 7 151
000 | 7 151
000 (0) | 7 151
000 (0) | 7 151
000 (0) | 6 711
000 (-440 000) |
| 70 | Avgift | 7 151 000 | 7 151 000 (0) | 7 151 000 (0) | 7 151 000 (0) | 6 711 000 (-440 000) |
5536 | | Avgift
på motorvogner m.m. | 41 847
000 | 41 452
000 (-395 000) | 41 847
000 (0) | 41 452
000 (-395 000) | 32 823
000 (-9 024 000) |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
m.m. | 17 259 000 | 16 989 000 (-270 000) | 17 259 000 (0) | 16 989 000 (-270 000) | 15 537 000 (-1 722 000) |
| 72 | Årsavgift | 7 758 000 | 7 633 000 (-125 000) | 7 758 000 (0) | 7 633 000 (-125 000) | 6 879 000 (-879 000) |
| 73 | Vektårsavgift | 353 000 | 353 000 (0) | 353 000 (0) | 353 000 (0) | 353 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 045 000 | 2 045 000 (0) | 2 045 000 (0) | 2 045 000 (0) | 2 045 000 (0) |
| 76 | Avgift på bensin | 9 088 000 | 9 088 000 (0) | 9 088 000 (0) | 9 088 000 (0) | 5 335 000 (-3 753 000) |
| 77 | Avgift på mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 5 344 000 | 5 344 000 (0) | 5 344 000 (0) | 5 344 000 (0) | 2 674 000 (-2 670 000) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 310 000 | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 310 000 | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) | 310 000 (0) |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 6 327
000 | 6 327
000 (0) | 6 327
000 (0) | 6 327
000 (0) | 5 854
000 (-473 000) |
| 70 | Forbruksavgift | 6 327 000 | 6 327 000 (0) | 6 327 000 (0) | 6 327 000 (0) | 5 854 000 (-473 000) |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | 695 000 | 695 000 (0) | 695 000 (0) | 695 000 (0) | 612 000 (-83 000) |
| 70 | Avgift på mineralolje | 602 000 | 602 000 (0) | 602 000 (0) | 602 000 (0) | 519 000 (-83
000) |
| 71 | Avgift på smøreolje | 93 000 | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 93 000 (0) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 4 366
000 | 4 366
000 (0) | 4 366
000 (0) | 4 366
000 (0) | 4 136
000 (-230 000) |
| 70 | CO2-avgift | 4 269 000 | 4 269 000 (0) | 4 269 000 (0) | 4 269 000 (0) | 4 059 000 (-210 000) |
| 71 | Svovelavgift | 97 000 | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 97 000 (0) | 77 000 (-20
000) |
5545 | | Miljøavgifter
i land-
bruket | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift, plantevernmidler | 75 000 | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) | 75 000 (0) |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 467 000 | 467 000 (0) | 467 000 (0) | 467 000 (0) | 467 000 (0) |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 467 000 | 467 000 (0) | 467 000 (0) | 467 000 (0) | 467 000 (0) |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 4 000 | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) | 4 000 (0) |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
5548 | | Miljøavgift
på klima-
gasser | 147 000 | 147 000 (0) | 147 000 (0) | 147 000 (0) | 147 000 (0) |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og
Perfluorkarbon (PFK) | 147 000 | 147 000 (0) | 147 000 (0) | 147 000 (0) | 147 000 (0) |
5555 | | Sjokolade-
og sukker-
vareavgift | 1 113
000 | 1 113
000 (0) | 1 113
000 (0) | 1 113
000 (0) | 1 099
000 (-14 000) |
| 70 | Avgift | 1 113 000 | 1 113 000 (0) | 1 113 000 (0) | 1 113 000 (0) | 1 099 000 (-14 000) |
5556 | | Avgift
på alkoholfrie drikkevarer m.m. | 985 000 | 790 000 (-195 000) | 985 000 (0) | 790 000 (-195 000) | 790 000 (-195 000) |
| 70 | Avgift | 985 000 | 790 000 (-195
000) | 985 000 (0) | 790 000 (-195
000) | 790 000 (-195
000) |
5557 | | Avgift
på sukker | 222 000 | 222 000 (0) | 222 000 (0) | 222 000 (0) | 222 000 (0) |
| 70 | Avgift | 222 000 | 222 000 (0) | 222 000 (0) | 222 000 (0) | 222 000 (0) |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 999 000 | 509 000 (-490 000) | 999 000 (0) | 509 000 (-490 000) | 509 000 (-490 000) |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 532 000 | 42 000 (-490
000) | 532 000 (0) | 42 000 (-490
000) | 42 000 (-490
000) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 279 000 | 279 000 (0) | 279 000 (0) | 279 000 (0) | 279 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 74 000 | 74 000 (0) | 74 000 (0) | 74 000 (0) | 74 000 (0) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 70 000 | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) | 70 000 (0) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 44 000 | 44 000 (0) | 44 000 (0) | 44 000 (0) | 44 000 (0) |
5565 | | Dokumentavgift | 4 517
000 | 4 517
000 (0) | 4 517
000 (0) | 4 517
000 (0) | 4 095
000 (-422 000) |
| 70 | Avgift | 4 517 000 | 4 517 000 (0) | 4 517 000 (0) | 4 517 000 (0) | 4 095 000 (-422 000) |
5571 | | Totalisatoravgift | 96 000 | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) |
| 70 | Avgift | 96 000 | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) | 96 000 (0) |
5577 | | Legemiddelomsetningsavgift
(jf. kap. 751) | 150 313 | 150 313 (0) | 150 313 (0) | 150 313 (0) | 150 313 (0) |
| 70 | Avgift | 150 313 | 150 313 (0) | 150 313 (0) | 150 313 (0) | 150 313 (0) |
5578 | | Avgift
på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) | 131 672 | 131 672 (0) | 131 672 (0) | 131 672 (0) | 131 672 (0) |
| 70 | Registreringsavgift | 74 784 | 74 784 (0) | 74 784 (0) | 74 784 (0) | 74 784 (0) |
| 71 | Kontrollavgift | 54 754 | 54 754 (0) | 54 754 (0) | 54 754 (0) | 54 754 (0) |
| 72 | Refusjonsavgift | 2 134 | 2 134 (0) | 2 134 (0) | 2 134 (0) | 2 134 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 142 500 | 142 500 (0) | 142 500 (0) | 142 500 (0) | 142 500 (0) |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 142 500 | 142 500 (0) | 142 500 (0) | 142 500 (0) | 142 500 (0) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 167 501
000 | 167 100
000 (-401 000) | 167 501
000 (0) | 167 100
000 (-401 000) | 167 100
000 (-401 000) |
| 71 | Trygdeavgift | 69 584 000 | 69 400 000 (-184 000) | 69 584 000 (0) | 69 400 000 (-184 000) | 69 400 000 (-184 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 97 917 000 | 97 700 000 (-217 000) | 97 917 000 (0) | 97 700 000 (-217 000) | 97 700 000 (-217 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 23 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 23 | 737
749 985 | 724
191 985 (-13 558 000) | 737
749 985 (0) | 724
181 985 (-13 568 000) | 708
754 985 (-28 995 000) |
| | Sum netto
rammeområde 23 | -737
749 985 | -724
191 985 (+13 558 000) | -737
749 985 (0) | -724
181 985 (+13 568 000) | -708
754 985 (+28 995 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd,
jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer
seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandling av
nærværende budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens
tilråding. De øvrige forslagene er ført
opp under kapittel 12.
I tabellen nedenfor fremgår regjeringen
Bondevik IIs og regjeringen Stoltenberg IIs forslag til bevilgninger på kapittel
og post under rammeområde 19 (90-poster behandles av finanskomiteen
utenfor rammeområdet).
Tabell 7.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster i rammeområde 19
Kap | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap. 3571) | 37 445
715 000 | | 40 696
634 000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | 6 200 000 | | 7 119 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 27 930 071 000 | | 30 955 000 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 178 333 000 | | 1 178 333 000 |
| 63 | Regionaltilskudd | 555 775 000 | | 780 846 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 2 734 000 000 | | 2 734 000 000 |
| 69 | Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 | 5 041 336 000 | | 5 041 336 000 |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner
(jf. kap. 3572) | 12 188
177 000 | | 13 175
677 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 10 150 994 000 | | 11 138 494 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 444 907 000 | | 444 907 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 1 139 000 000 | | 1 139 000 000 |
| 65 | Tilskudd til
barnevern/hovedstadstilskudd | 453 276 000 | | 453 276 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 19 | 49
633 892 000 | | 53
872 311 000 |
| | Netto
rammeområde 19 | 49 633
892 000 | | 53 872
311 000 |
Regjeringen Bondevik II legger opp til en reell
vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2,9 mrd. kroner
i 2006, eller drøyt 1 1/4 pst. Veksten
er regnet fra det inntektsnivået i 2005 som ble lagt til
grunn i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Av veksten i de samlede inntektene er 1,9 mrd.
kroner frie inntekter, fordelt med 1 350 mill. kroner på kommunene
og 550 mill. kroner på fylkeskommunene. Innenfor veksten
i frie inntekter til kommunene er 400 mill. kroner kompensasjon
for merutgifter til utskifting av læremidler i forbindelse
med reformen i grunnopplæringen (Kunnskapsløftet).
Øremerkede tilskudd til barnehager øker
reelt med om lag 1,1 mrd. kroner og til psykiatri med 400 mill. kroner.
I tråd med forutsetningene reduseres de øremerkede
tilskuddene til sykehjemsplasser og omsorgsboliger reelt med om
lag 1,1 mrd. kroner i 2006.
Når det gjelder omtale av det økonomiske
opplegget for kommunesektoren i 2006 og de enkelte poster under
kap. 571 og 572 vises det til omtale under programkategori 13.70
i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet.
Posten økes med 919 000 mill.
kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag.
Posten økes med 3 024,929
mill. kroner. Det vises til omtalen av det økonomiske opplegget
for kommunesektoren i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Av økningen
i kommunenes frie inntekter i denne proposisjonen på 3 180
mill. kroner kommer om lag 2 955 mill. kroner som økt
innbyggertilskudd. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen
i inntektssystemet. Nedjusteringen av den kommunale skattøren
med 0,3 prosentpoeng innebærer isolert sett en reduksjon
i kommunenes skatteinntekter, jf. den generelle omtalen av det økonomiske
opplegget for kommunesektoren i 2006 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006). Denne reduksjonen oppveies i hovedsak av økningen
i kommunenes skatteinntekter som følger av skatteopplegget for
2006, og dels ved at rammetilskuddet økes med 70 mill.
kroner. Økningen i rammetilskuddet fordeles med likt kronebeløp
pr. innbygger.
Posten økes med 225,071 mill. kroner.
Regionaltilskuddet (full sats) økes med likt kronebeløp
pr. tilskuddsberettiget kommune (1,563 mill. kroner pr. kommune).
Satsene pr. kommune for 2006 blir:
– Kommuner
i prioriteringsområde A (Finnmark og Nord-Troms): 9,633
mill. kroner.
– Øvrige kommuner: 4,911
mill. kroner
Tilskuddsberettigede kommuner med innbyggertall mellom
3000 og 3200 innbyggere får tilskudd på mellom
80 og 20 pst. av full sats, avhengig av innbyggertallet.
Posten økes med 987,5 mill. kroner.
Det vises til omtalen av det økonomiske opplegget for kommunesektoren
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det foreslås
en økning i fylkeskommunenes frie inntekter på 657,5
mill. kroner kommer som økt innbyggertilskudd. Av dette
er 37,5 mill. kroner knyttet til styrking av det fylkeskommunale
tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Midlene fordeles etter
kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Det vises til nærmere
omtale under Helse- og omsorgsdepartementet i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Nedjusteringen av den fylkeskommunale skattøren
med 0,1 prosentpoeng innebærer isolert sett en reduksjon
i fylkeskommunenes skatteinntekter, jf. den generelle omtalen av
det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006. Denne reduksjonen
oppveies dels av økningen i fylkeskommunenes skatteinntekter
som følger av skatteopplegget for 2006, dels ved at rammetilskuddet økes
med 330 mill. kroner. Økningen i rammetilskuddet fordeles
med likt kronebeløp pr. innbygger.
Komiteen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) punkt 2.3 og oversikt
over bevilgningsforslag i punkt 7.2 nedenfor. Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og
regionaldepartementet med de endringer som fremgår av St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til omdisponeringsfullmakt i forbindelse
med forsøk med oppgavedifferensiering, jf. forslag til
vedtak under rammeområde 19.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2005-2006) (finanskomiteens faginnstilling) for behandlingen
av forslaget i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet
om forskudd på rammetilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på kap.
571 og 572.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) om bevilgninger til kommunene. Disse
medlemmer øker bevilgningen i frie inntekter til
kommunene med 236 mill. kroner og 63,8 mill. kroner til fylkeskommunene, utover
regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der man foreslår
at ramme 19 settes til kr 53 872 311 000,
som er det samme som Regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
man i vårt alternative budsjettforslag finner begrunnelse
for Fremskrittspartiets prioriteringer og prinsipielle bevilgningsforslag.
Komiteen viser til at det nedenfor
er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under
kap. 571 og 572.
Tallene angitt i parentesene er endringer i
forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Tabell 7.2
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF og V | FrP |
| | | | | | |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner (jf. kap. 3571) | 40 696
634 | 40 696
634 (0) | 37 681
965 (-3 014 669) | 41 468
463 (+771 829) |
| 21 | Kunnskapsutvikling og drift
av inntektssystemet | 7 119 | 7 119 (0) | 6 200 (-919) | 7 119 (0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 30 955 000 | 30 955 000 (0) | 28 166 321 (-2 788 679) | 29 351 900 (-1 603 100) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 1 178 333 | 1 178 333 (0) | 1 178 333 (0) | 1 178 333 (0) |
| 63 | Regionaltilskudd | 780 846 | 780 846 (0) | 555 775 (-225
071) | 555 775 (-225
071) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 2 734 000 | 2 734 000 (0) | 2 734 000 (0) | 2 734 000 (0) |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 5 041 336 | 5 041 336 (0) | 5 041 336 (0) | 5 041 336 (0) |
| 70 | Styrking av eldreomsorgen, (øremerket)
(NY POST) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 2 000 000 (+2 000 000) |
| 71 | Styrking av grunnopplæringen (øremerket)
(NY POST) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 600 000 (+600
000) |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 13 175
677 | 13 175
677 (0) | 12 251
927 (-923 750) | 12 403
848 (-771 829) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 11 138 494 | 11 138 494 (0) | 10 214 744 (-923 750) | 10 166 665 (-971 829) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 444 907 | 444 907 (0) | 444 907 (0) | 444 907 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 139 000 | 1 139 000 (0) | 1 139 000 (0) | 1 139 000 (0) |
| 71 | Styrking av grunnopplæringen (øremerket)
(NY POST) | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 200 000 (+200
000) |
| 65 | Tilskudd til
barnevern/hovedstadstilskudd | 453 276 | 453 276 (0) | 453 276 (0) | 453 276 (0) |
| | Sum
utgifter | 53
872 311 | 53
872 311 (0) | 49
933 892 (-3 938 419) | 53
872 311 (0) |
| | Sum
inntekter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto | 53 872
311 | 53 872
311 (0) | 49 933
892 (-3 938 419) | 53 872
311 (0) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd,
jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer
seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandling av
nærværende budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens
tilråding. De øvrige forslagene er ført
opp under kapittel 10.
I tabellen nedenfor fremgår Regjeringens
forslag til bevilgninger på kapittel og post under rammeområde 24
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet).
Tabell 8.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster i rammeområde 24
Kap | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 7 300
000 | | 7 300
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 7 300 000 | | 7 300 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5611 | | Aksjer
i NSB AS | 116 000
000 | | 116 000
000 |
| 82 | Utbytte | 116 000 000 | | 116 000 000 |
5618 | | Aksjer
i Posten Norge AS | 216 000
000 | | 216 000
000 |
| 80 | Utbytte | 216 000 000 | | 216 000 000 |
5622 | | Aksjer
i Avinor AS | 40 000
000 | | 40 000
000 |
| 80 | Utbytte | 40 000 000 | | 40 000 000 |
5623 | | Aksjer
i BaneService AS | 1 400
000 | | 1 400
000 |
| 80 | Renter | 1 400 000 | | 1 400 000 |
5625 | | Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 357 000
000 | | 357 000
000 |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 355 000 000 | | 355 000 000 |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 6 800
000 | | 6 800
000 |
| 80 | Utbytte | 6 800 000 | | 6 800 000 |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 28 802
000 | | 28 802
000 |
| 80 | Statens overskuddsandel
| 28 800 000 | | 28 800 000 |
| 81 | Utbytte | 2 000 | | 2 000 |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruks- og
matdepartementet | 750 000 | | 750 000 |
| 80 | Utbytte | 750 000 | | 750 000 |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500
000 | | 8 500
000 |
| 80 | Utbytte | 8 500 000 | | 8 500 000 |
5656 | | Aksjer
i selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 950 og 3950) | 9 176
500 000 | | 9 176
500 000 |
| 80 | Utbytte | 9 176 500 000 | | 9 176 500 000 |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | 85 000
000 | | 85 000
000 |
| 80 | Utbytte | 85 000 000 | | 85 000 000 |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 8 139
000 000 | | 8 139
000 000 |
| 80 | Utbytte | 8 139 000 000 | | 8 139 000 000 |
5692 | | Utbytte
av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank | 82 100
000 | | 82 100
000 |
| 80 | Utbytte | 82 100 000 | | 82 100 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 24 | 18
265 152 000 | | 18
265 152 000 |
| | Netto
rammeområde 24 | -18 265
152 000 | | -18 265
152 000 |
Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert
til 17,9 mrd. kroner for 2006. Dette er en reduksjon i forhold til
anslag på regnskap for 2005 på 419,1 mill. kroner.
Reduksjonen knytter seg i hovedsak til Posten Norge AS og Statnett
SF.
For de børsnoterte selskapene er utbetalt
utbytte i 2005 videreført i 2006, justert for eventuelle
endringer i statens eierandeler. For Norsk Hydro ASA er imidlertid
ikke det ekstraordinære utbyttet som ble utbetalt i 2005,
forutsatt videreført i 2006. Det samlede utbyttet fra selskaper
under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning øker
likevel noe. Dette skyldes i hovedsak at det budsjetteres med et
høyere utbytte fra Statkraft SF. Det vises for øvrig
til nærmere omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.
Komiteen viser til merknader
i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte kapitler
og poster.
Det foreslås en sats på garantiprovisjonen
på 0,1 pst., jf. utkast til romertallsvedtak VIII i Gul
bok under Kommunal- og regionaldepartementet. Provisjonsinntekten
er anslått til 7,3 mill. kroner i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet
om garantisats, jf. forslag til vedtak under rammeområde
24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens
forslag om en bevilgning på 7,3 mill. kroner under kap.
5316 post 70.
Samferdselsdepartementet foreslår at
det i 2006 budsjetteres med et utbytte fra selskapet på 116
mill. kroner, som tilsvarer 75 pst. av prognostisert årsresultat
for 2005. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet om
en bevilgning på 116 mill. kroner under kap. 5611 post
82 Utbytte.
I henhold til gjeldende utbyttepolitikk for
Posten Norge AS skal det utbetales et utbytte på 30 pst.
av selskapets overskudd etter skatt, under forutsetning av at aksjelovens
kriterier for utbetaling av utbytte for øvrig er oppfylt.
Det er budsjettert med 216 mill. kroner i utbytte. Endelig utbytte
vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling. Posten arbeider
med å innføre en tjenestepensjonsordning utenfor
Statens Pensjonskasse. Dette vil kunne medføre behov for
regnskapsmessige engangsoperasjoner i selskapets balanse, som vil
påvirke selskapets frie egenkapital og derved grunnlaget
for å utbetale utbytte i 2006. Posten er også i
ferd med å implementere ny regnskapsstandard i selskapsregnskapet.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til ev. virkninger på utbyttet
når saken er nærmere avklart.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet om
en bevilgning på 216 mill. kroner under kap. 5618 post
80 Utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der man uttalte at utbyttet burde
begrense oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Disse
medlemmer viser til at Stortinget sluttet seg til dette
uten bemerkninger. Disse medlemmer ønsker å følge
denne utbyttepolitikken for å gi selskap under statlig
eierskap mulighet til å sette av midler til fremtidige
investeringer. Disse medlemmer legger resultat etter
skatt i siste offentliggjorte delårsregnskaper til grunn
for beregningen. Der særskilte forhold etter disse
medlemmers syn taler for det er en lavere utbytteandel er
dette hensyntatt.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
165 mill. kroner på kap. 5618 post 80.
I St.meld. nr. 36/Innst. S. nr. 262
(2003-2004) Om virksomheten til Avinor AS, er det redegjort for
Regjeringens utbyttepolitikk. Utgangspunktet er at utbytte fra Avinor
beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen,
begrenset oppad til 40 pst. av overskuddet etter skatt. Basert på foreløpig
resultatanslag for 2005, foreslår Regjeringen
et utbytte på 40 mill. kroner. Endelig utbytte i Avinor
AS fastsettes av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet om
en bevilgning på 40 mill. kroner under kap. 5622 post 80
Utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der man uttalte at utbyttet burde
begrense oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Disse
medlemmer viser til at Stortinget sluttet seg til dette
uten bemerkninger. Disse medlemmer ønsker å følge
denne utbyttepolitikken for å gi selskap under statlig
eierskap mulighet til å sette av midler til fremtidige
investeringer. Disse medlemmer legger resultat etter
skatt i siste offentliggjorte delårsregnskaper til grunn
for beregningen. Der særskilte forhold etter disse
medlemmers syn taler for lavere utbytteandel er dette hensyn tatt.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
168 mill. kroner på kap. 5622 post 80.
Ved utskillelse av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet,
ble BaneService AS etablert som eget selskap fra 1. januar
2005. Selskapet ble i forbindelse med etableringen gitt et statslån
på 38,3 mill. kroner. Lånet er gitt på kommersielle
vilkår og har en varighet på tre år. Lånet
er gitt til rentevilkår på NIBOR med et tillegg
av 1,5 prosentpoeng. Selskapet velger selv renteperiode for lånet,
fra 1 mnd til 12 mnd. I 2006 budsjetteres det med 1,4 mill. kroner
i renter på lånet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Samferdselsdepartementet om
en bevilgning på 1,4 mill. kroner under kap. 5623 post
80 Renter.
Det er lagt opp til at Innovasjon Norge skal
kunne foreta innlån fra statskassen til valgfri løpetid
og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med
tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån.
Rentene er knyttet til lavrisikolåneordningen, risikolåneordningen og
distriktsrettet låneordning. Til sammen foreslås
en bevilgning på 355 mill. kroner. Bevilgningsanslaget
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved
endring av budsjettet høsten 2006.
Netto rentemargin for regnskapsåret
2005 foreslås budsjettert med 2 mill. kroner med tilbakeføring
i statsbudsjettet for 2006. Dette er et anslag, og Regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med Revidert budsjett for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet
om en bevilgning på 355 mill. kroner under kap. 5625 post
80 og 2 mill. kroner under kap. 5625 post 81.
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet
hvor utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet.
Endelig vedtak om utbytte for 2005 blir truffet på ordinær
generalforsamling i 2006. Basert på forventet utvikling
i forbindelse med regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon
as for 2005 og departementets utbyttepolitikk foreslås
statens utbytte i 2006 til 6,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Justis- og politidepartementet om
bevilgning på 6,8 mill. kroner under kap. 5630 post 80
Utbytte.
Det foreslås at statens andel av overskuddet
som tas som inntekt under denne posten i 2006, ved eget vedtak,
fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V under Arbeids-
og Sosialdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok. Statens
andel av overskuddet i AS Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert
resultat i 2005 og en andel av overskuddet på 40 pst.,
anslått til 28,8 mill. kroner. Forslaget til statens andel
i overskuddet for 2005 bygger på vurderinger av selskapets
framtidige kapitalbehov, blant annet i forbindelse med utvidelse
av butikknettet, og ønsket kapitalstruktur.
AS Vinmonopolets aksjekapital utgjør
50 000 kroner. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Regjeringen foreslår en bevilgning på 2 000
kroner under kap. 5631 post 81.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om overskuddsandel
jf. forslag til vedtak om statens overskuddsandel i A/S
Vinmonopolet under rammeområde 24. Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Arbeids- og sosialdepartementet om en bevilgning på 28,8
mill. kroner under kap. 5631 post 80 og til Regjeringens forslag
om en bevilgning på 2 000 kroner under kap. 5631
post 81.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra Graminor
AS (tidligere Norsk Kornforedling AS), Staur Gård AS eller
Kimen Såvarelaboratoriet AS. Det foreslås et utbytte
på 750 000 kroner fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter
AS (VESO) for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet
om en bevilgning på 750 000 kroner under kap. 5651
post 80 Utbytte.
Det foreslås utbytte på 8,5
mill. kroner fra selskapet i 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet
om en bevilgning på 8,5 mill. kroner under kap. 5652 post
80 Utbytte.
Det budsjetteres med 9 176,5 mill.
kroner i utbytte i 2006 fra statens aksjer i selskaper under NHDs
forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for
regnskapsåret 2005 fra selskapene Statkraft SF, Norsk Hydro
ASA, DnB NOR ASA, Telenor ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Yara International
ASA, Cermaq ASA, Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS,
Eksportfinans ASA, Nammo AS, Store Norske Spitsbergen Kulkompani
A/S, Mesta AS og GIEK Kredittforsikring AS. Regjeringen
har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2006 for børsnoterte
selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte
pr. aksje i 2005. For Norsk Hydro ASA er det korrigert for det ekstraordinære
utbyttet som ble utbetalt i 2005. For Argentum Fondsinvesteringer
AS, Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 35, 120 og
7 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte
på 4 720 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet
om en bevilgning på 9 176,5 mill. kroner under
kap. 5656 post 80 Utbytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der man uttalte at utbyttet burde
begrense oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt. Disse
medlemmer viser til at Stortinget sluttet seg til dette
uten bemerkninger. Disse medlemmer ønsker å følge
denne utbyttepolitikken for å gi selskap under statlig
eierskap mulighet til å sette av midler til fremtidige
investeringer. Disse medlemmer legger resultat etter
skatt i siste offentliggjorte delårsregnskaper til grunn
for beregningen. Der særskilte forhold etter disse
medlemmers syn taler for det er en lavere utbytteandel er
dette hensyntatt. Vedrørende Statkraft SF viser disse medlemmer særlig
til styrets advarsel om at utbyttet de siste årene har
vært for høyt, og at styret i kvartalsrapporten
for tredje kvartal, presentert 10. november skriver:
"Det foreslåtte utbyttet [for 2005] er
således meget høyt i forhold til den løpende
inntjeningen, og vil svekke konsernets evne til å realisere
miljøvennlige investeringer og til å nå langsiktige
mål."
Disse medlemmer mener dette fremstår
som underlig i forhold til den nye regjeringens ønske om å bli
oppfattet med en miljøvennlig profil.
Disse medlemmer foreslår
en bevilgning på 8,3775 mrd. kroner under kap. 5656 post
80.
For regnskapsåret 2005 foreslår
Regjeringen også et utbytte på 50 pst. av konsernets
resultat etter skatt. Det utgjør 85 mill. kroner basert
på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes
i foretaksmøte våren 2006 basert på faktisk
resultat for 2005.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Olje- og energidepartementet om
en bevilgning på 85 mill. kroner under kap. 5680 post 80.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statnett SF har store forestående investeringer,
og vurderer at behovet for innskuddskapital tilsier et innskudd
på 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå en bevilgning på 2 mrd.
kroner på nytt kap. 2491, ny post 90, i forbindelse med
komiteens behandling av statsbudsjettets 90-poster i Budsjett-innst.
S. nr. 6 (2005-2006).
Staten eier nå 70,9 pst. av aksjene
i Statoil ASA. Da det ikke foreligger offentlig informasjon med
foreløpig prognose for årsresultatet for 2005,
har ikke Olje- og energidepartementet beregnet anslag for utbytte
for regnskapsåret 2005 til utbetaling i 2006. I budsjettet
for 2006 legges det til grunn det beløp som ble utbetalt
i utbytte i 2005 for regnskapsåret 2004. For 2004 ble det utbetalt
et utbytte på kr 5,30 pr. aksje (hvorav kr 2,10 var
ekstraordinært), tilsvarende en total utbetaling på 11 481
mill. kroner. Justert for statens antall aksjer i selskapet tilsvarer
dette en utbytteutbetaling i 2006 for 2005 på 8 139
mill. kroner. Staten eier 1 535 712 598 aksjer
i Statoil ASA. Det understrekes at budsjettert utbytte i 2006 er
en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt i 2005. Vedtak
om utbytte for regnskapsåret 2005 fattes på selskapets
generalforsamling våren 2006. Styrets forslag til utbytte
vil fremlegges i forbindelse med selskapets årsrapportering
for 2005. Statens andel av styrets forslag til utbytte vil bli presentert
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Olje- og energidepartementet om
en bevilgning på 8 139 mill. kroner under kap. 5685 post
80 Utbytte.
Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte
i forhold til innskutt kapital. Utbyttets størrelse vedtas av
bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater
av virksomheten foregående år. Basert på NIBs
regnskap for 2004 ble det i 2005 vedtatt et utbytte til den norske
stat på 10,5 mill. euro. Basert på samme utbytte
for 2005 og eurokurs pr. september 2005, foreslås det bevilget
82,1 mill. kroner i 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Finansdepartementet om en bevilgning
på 82,1 mill. kroner under kap. 5692 post 80 Utbytte.
Tabellen viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og
de ulike fraksjonene under rammeområde 24. Tallene angitt
i parentesene er endringer i forhold til forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II.
Tabell 8.2
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF og V | FrP |
| | | | | | |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 7 300 | 7 300 (0) | 7 300 (0) | 7 300 (0) |
| 70 | Garantiprovisjon | 7 300 | 7 300 (0) | 7 300 (0) | 7 300 (0) |
5611 | | Aksjer
i NSB AS | 116 000 | 116 000 (0) | 116 000 (0) | 116 000 (0) |
| 82 | Utbytte | 116 000 | 116 000 (0) | 116 000 (0) | 116 000 (0) |
5618 | | Aksjer
i Posten Norge AS | 216 000 | 216 000 (0) | 216 000 (0) | 165 000 (-51 000) |
| 80 | Utbytte | 216 000 | 216 000 (0) | 216 000 (0) | 165 000 (-51
000) |
5622 | | Aksjer
i Avinor AS | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 168 000 (+128 000) |
| 80 | Utbytte | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 168 000 (+128
000) |
5623 | | Aksjer
i BaneService AS | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
| 80 | Renter | 1 400 | 1 400 (0) | 1 400 (0) | 1 400 (0) |
5625 | | Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 357 000 | 357 000 (0) | 357 000 (0) | 357 000 (0) |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 355 000 | 355 000 (0) | 355 000 (0) | 355 000 (0) |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 2 000 (0) |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
| 80 | Utbytte | 6 800 | 6 800 (0) | 6 800 (0) | 6 800 (0) |
5631 | | Aksjer
i A/S Vinmonopolet | 28 802 | 28 802 (0) | 28 802 (0) | 28 802 (0) |
| 80 | Statens overskuddsandel | 28 800 | 28 800 (0) | 28 800 (0) | 28 800 (0) |
| 81 | Utbytte | 2 | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
| 80 | Utbytte | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
| 80 | Utbytte | 8 500 | 8 500 (0) | 8 500 (0) | 8 500 (0) |
5656 | | Aksjer
i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) | 9 176
500 | 9 176
500 (0) | 9 176
500 (0) | 8 377
500 (-799 000) |
| 80 | Utbytte | 9 176 500 | 9 176 500 (0) | 9 176 500 (0) | 8 377 500 (-799 000) |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | 85 000 | 85 000 (0) | 85 000 (0) | 85 000 (0) |
| 80 | Utbytte | 85 000 | 85 000 (0) | 85 000 (0) | 85 000 (0) |
5685 | | Aksjer
i Statoil ASA | 8 139
000 | 8 139
000 (0) | 8 139
000 (0) | 8 139
000 (0) |
| 80 | Utbytte | 8 139 000 | 8 139 000 (0) | 8 139 000 (0) | 8 139 000 (0) |
5692 | | Utbytte
av statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 82 100 | 82 100 (0) | 82 100 (0) | 82 100 (0) |
| 80 | Utbytte | 82 100 | 82 100 (0) | 82 100 (0) | 82 100 (0) |
| | Sum
utgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum
inntekter | 18
265 152 | 18
265 152 (0) | 18
265 152 (0) | 17
543 152 (-722 000) |
| | Sum netto | -18 265
152 | -18 265
152 (0) | -18 265
152 (0) | -17 543
152 (+722 000) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd,
jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer
seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandling av
nærværende budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens
tilråding. De øvrige forslagene er ført
opp under kapittel 13.
Oversikt over budsjettkapitler og -poster i
rammeområde 20 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammeområdene).
Tabell 9.1 Oversikt over
budsjettkapitler og poster i rammeområde 20
Kap | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Ymse utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 5 969
672 000 | | 5 969
672 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 5 969 672
000 | | 5 969 672
000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 20 | 5
969 672 000 | | 5
969 672 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 587 727
000 | | 587 727
000 |
| 29 | Ymse | 587 727 000 | | 587 727 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 20 | 587
727 000 | | 587
727 000 |
| | Netto
rammeområde 20 | 5 381
945 000 | | 5 381
945 000 |
Komiteen viser til merknader
i punktene nedenfor når det gjelder de enkelte kapitler
og poster.
Under programområde ymse utgifter foreslås
det bevilget 5 969,672 mill. kroner, som i sin helhet er
ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen
står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a.
til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering
av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende
leger, fysioterapeuter og psykologer og uforutsette utgifter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Gul bok om en bevilgning på 5 969,672 mill. kroner
under kap. 2309 post 1 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Budsjett-innst.
S. I (2005-2006). På bakgrunn av behovet for omprioriteringer
på budsjettet foreslår disse medlemmer en
reduksjon i departementenes drifts- og investeringsutgifter på 250
mill. kroner. I tråd med tidligere innsparinger delegeres
fordelingen av innsparingen til Regjeringen, som har best tilgang
til informasjon som sikrer at reduksjonen blir gjennomført
mest effektivt og hensiktsmessig. I påvente av fordeling
fra Regjeringen posteres reduksjonen midlertidig på kap.
2309. Disse medlemmer foreslår å bevilge
5 737 572 mill. kroner på kap. 2309 post
1.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares
inn 250 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene
1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter.
Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet, med unntak av investeringer og drift av sykehusene.
Innsparinger spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i samleproposisjonen som legges fram i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas
foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige
utgifter post 1 Driftsutgifter med 250 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 250
mill. kroner til kap. 2309."
På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås
det bevilget 587,727 mill. kroner.
Regjeringen la opp til at Vestbanetomten skulle
selges i 2005, jf. omtale i Gul bok 2005. Det viser seg imidlertid
nå at bare deler av salget lar seg gjennomføre
i år. Inntektene fra salget i 2005 anslås til
om lag 150 mill. kroner. Regjeringen legger derfor opp til at den
resterende delen av tomten selges i 2006.
Det planlegges også solgt enkelte av
Statsbyggs øvrige eiendommer i 2006. Salgsgevinsten, det
vil si salgsinntekten utover bokført verdi, blir budsjettert
på kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Bokført verdi
av Statsbyggs eiendeler vil isolert sett bli redusert ved salg av eiendom,
og den delen av salgsinntekten som tilsvarer bokført verdi,
vil bli budsjettert på kap. 5491 Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift. Inntektsøkningen under
kap. 5491 motsvares av en parallell økning av Statsbyggs
driftsinntekter og avskrivninger under kap. 2445 Statsbygg, postene
24.1 og 24.3. Samlet sett fremkommer på denne måten
hele salgssummen som netto økte inntekter på statsbudsjettet.
Samlet legges det til grunn inntekter fra eiendomssalg på 475
mill. kroner på kap. 5309 Ymse inntekter.
Den første låne- og tilskuddsordningen
under EØS-avtalen (1994-1998) vil bli formelt avsluttet
i 2005. Det vil gjenstå midler i ordningen som skal tilbakeføres til
giverlandene. Det antas at Norges del av tilbakeføringen
vil bli om lag 60 mill. kroner i 2006. Dette inntektsføres
på kap. 5309, jf. nærmere omtale i Utenriksdepartementets
fagproposisjon.
Utover de ovennevnte inntektene, foreslås
det i likhet med tidligere år at det inntektsføres
under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre
inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2006 anslås slike
tilfeldige inntekter å utgjøre 50 mill. kroner.
I 2005 er det budsjettert med 0,6 mrd. kroner
i forbindelse med salg av Vestbanetomten. Som nevnt ovenfor, vil
bare deler av Vestbanetomten selges som planlagt i 2005. På denne
bakgrunn legges det i anslag på regnskap for 2005 til grunn
450 mill. kroner i reduserte inntekter på kap. 5309. Omtale
og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet vil bli fremmet i
nysalderingsproposisjonen for 2005.
Staten kan kreve betaling ved tildeling av konsesjoner/frekvenstillatelser,
for eksempel når tildelingen skjer ved auksjon. Størrelsen
på disse inntektene vil variere avhengig av hvilke tillatelser
som tildeles og selskapenes betalingsvilje.
I desember 2004 ble Telenor og NetCom tilbudt
fornyede tillatelser til bruk av frekvensene i 900 MHz-båndet
som selskapene i dag disponerer til GSM mobiltelefoni for en periode
på 12 år, mot et engangsvederlag til staten på 100
mill. kroner og årlige frekvensavgifter på 9,6
mill. kroner fra hvert av selskapene så lenge de disponerer
frekvensene. Ingen andre aktører enn Telenor og NetCom
meldte sin interesse for frekvenstillatelsene innen den angitte
fristen 22. april 2005. Inneværende konsesjonsperiode
utløper 1. november 2005, og 100 mill. kroner
skal betales fra hvert av selskapene innen utgangen av 2005.
11 GHz-auksjonen, som fant sted i Post- og teletilsynet
i mai 2005, innbrakte statskassen en samlet auksjonssum på 10
mill. kroner.
Pr. i dag er det ikke planlagt å tildele
konsesjoner/frekvenser mot betaling i 2006. Det er derfor
ikke budsjettert med inntekter som følge av dette på kapittelet.
For enkelte frekvenstillatelser kan det likevel oppstå situasjoner
der det er hensiktsmessig å tildele mot betaling. Det foreslås
derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling av konsesjoner for
frekvenser videreføres for 2006.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006)
Skatte-, avgifts- og tollvedtak om en bevilgning på 587,727
mill. kroner under kap. 5309 post 29 samt forslag til vedtaket om
inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser jf. forslag
til vedtak under rammeområde 20.
Tallene viser bevilgningsforslagene til Regjeringen og
de ulike fraksjonene under rammeområde 20. Tallene angitt
i parentesene er endringer i forhold til forslaget fra regjeringen
Stoltenberg II.
Tabell 9.2
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 med Tl. nr. 1 | A,
SV, Sp | H,
KrF og V | FrP |
Utgifter
(i hele tusen kroner) |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 5 969
672 | 5 969
672 (0) | 5 737
572 (-232 100) | 5 969
672 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 969 672 | 5 969 672 (0) | 5 737 572 (-232 100) | 5 969 672 (0) |
| | Sum
utgifter | 5
969 672 | 5
969 672 (0) | 5
737 572 (-232 100) | 5
969 672 (0) |
Inntekter
(i hele tusen kroner) |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 587 727 | 587 727 (0) | 587 727 (0) | 587 727 (0) |
| 29 | Ymse | 587 727 | 587 727 (0) | 587 727 (0) | 587 727 (0) |
| | Sum
inntekter | 587
727 | 587
727 (0) | 587
727 (0) | 587
727 (0) |
| | Sum netto | 5 381
945 | 5 381
945 (0) | 5 149
845 (-232 100) | 5 381
945 (0) |
Komiteen viser til at i samsvar
med Stortingets forretningsorden § 19 femte ledd,
jf. Innst. S. nr. 243 (1996-1997), skal bare de forslag som summerer
seg til den rammen som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006), tas opp til votering ved behandling av
nærværende budsjettinnstilling.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag har tilslutning fra et flertall av medlemmene i finanskomiteen.
Dette forslaget er ført opp under kapittel 15 Komiteens
tilråding. De øvrige forslagene er ført
opp under kapittel 11.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
6 200 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
28 166 321 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 178 333 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
555 775 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 734 000 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
5 041 336 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
10 214 744 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
444 907 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 139 000 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
453 276 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
49 933 892 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
-
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
-
2. kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
-
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Rammeområde 19
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
7 119 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
29 351 899 572 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 178 333 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
555 775 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 734 000 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
5 041 336 000 |
|
|
|
70 |
Styrking av eldreomsorgen |
|
2 000 000 000 |
|
|
|
71 |
Styrking av grunnopplæringen |
|
600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
10 166 665 428 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
444 907 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 139 000 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
453 276 000 |
|
|
|
71 |
Styrking av grunnopplæringen |
|
200 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
53 872 311 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
-
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
-
2. kap. 630 Aetat, post 1 Driftsutgifter.
-
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 3
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 737 572
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 5 737 572
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 587 727 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 587 727 000 |
II
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 250
mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene
1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter.
Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet, med unntak av investeringer og drift av sykehusene.
Innsparinger spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget
orienteres om fordelingen i samleproposisjonen som legges fram i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Innsparingen tas
foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige
utgifter post 1 Driftsutgifter med 250 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 250
mill. kroner til kap. 2309.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Rammeområde 20
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 969 672
000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 5 969 672
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 587 727 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 587 727 000 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 5
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
12 900 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
108 290 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 771 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
71 500 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
120 500 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 716 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
68 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
157 800 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer |
|
9 743 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
28 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 151 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
16 989 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
7 633 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
353 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
2 045 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
9 088 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
5 344 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
310 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 327 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
602 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 269 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
97 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
467 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
2 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 113 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
790 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
42 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
279 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
74 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
70 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
44 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
4 517 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
96 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
150 313 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
74 784 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
54 754 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 134 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
142 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
69 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
97 700 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
724 181 985 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2006 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,2 pst. av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 190 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, er det skattefrie beløpet 380 000 kroner.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatteyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skatteyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 190 000 kroner. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal ha et fradrag i formuen på 380 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,9 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,4 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 700 kroner.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med følgende endring:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 500 000 kroner |
intet |
Av de neste 600 000 kroner |
8 pst. |
Av overskytende beløp |
20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 500 000 kroner |
intet |
Av de neste 600 000 kroner |
10 pst. |
Av overskytende beløp |
30 pst. |
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
-
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
-
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som omfattes av avgiftsplikten.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § l B nr. 2 bokstav a.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.
§ 3 skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
-
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 skal lyde:
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5 skal lyde:
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 skal lyde:
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ l og 2.
§ 8 skal lyde:
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:
-
a) varer i pulverform,
-
b) morsmelkerstatning.
§ 3 første punktum skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på drikkevareemballasje: (bokstav a til e blir stående)
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endring:
§ 3 skal lyde:
§ 3
Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
-
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
-
b) tjenester som gjelder persontransport,
-
c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
-
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
-
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,
-
f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for engangsavgift på motorvogner med følgende endring:
Avgiftsgruppe b skal lyde:
Avgiftsgruppe b:
Varebiler klasse 2:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for årsavgift på motorvogn mv. med følgende endring:
Avgiftsgruppe d og f skal lyde:
-
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
-
f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
Nr. 4 skal lyde:
4. kr l 815 av:
Nr. 5 h) skal lyde:
Nr. 6 skal lyde:
6. kr 185 av:
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:
§ l første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Rammeområde 23
(Skatter og avgifter)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
14 140 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
105 859 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 771 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
71 500 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
120 500 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 716 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
68 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
155 065 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer |
|
8 533 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
28 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
6 711 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
15 537 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
6 879 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
353 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
2 045 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
5 335 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
2 674 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
310 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
5 854 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
519 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 059 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
77 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
467 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
2 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 099 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
790 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
42 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
279 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
74 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
70 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
44 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
4 095 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
96 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
150 313 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
74 784 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
54 754 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 134 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
142 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
69 400 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
97 700 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
708 754 985 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2006 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endring:
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene - oppheves.
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,9 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,4 pst.
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-9 skal lyde:
§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 7-1 første ledd, skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 68 000 kroner.
§ 7-3 skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 000 kroner i klasse 1 og 76 000 kroner i klasse 2.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med følgende endring:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 500 000 kroner |
intet |
Av de neste 600 000 kroner |
8 pst. |
Av overskytende beløp |
20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 500 000 kroner |
intet |
Av de neste 600 000 kroner |
10 pst. |
Av overskytende beløp |
30 pst." |
V
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
-
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
-
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som omfattes av avgiftsplikten,
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § l B nr. 2 bokstav a.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.
§ 3 skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
-
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4 skal lyde:
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5 skal lyde:
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 skal lyde:
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7 skal lyde:
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ l og 2.
§ 8 skal lyde:
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:
§ l skal lyde:
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
§ 2
Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:
-
a) varer i pulverform,
-
b) morsmelkerstatning.
§ 3 første punktum skal lyde:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på drikkevareemballasje: (bokstav a til e blir stående)
VII
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning av taket for BSU-sparing fra kr 100 000 til kr 150 000. Forslag fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.
VIII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremme forslag om endring av skatteloven § 14-4 slik at skattepliktige kan foreta utgiftsføring av FoU-utgifter i det året de påløper.
IX
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endringer:
§ 2
Fra 1. januar 2006 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§ 3
Fra 1. januar 2006 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
-
– kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
-
– tjenester som gjelder persontransport,
-
– romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
-
– transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
-
– tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,
-
– formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.
XI
Stortinget ber Regjeringen inkludere mat på restauranter, kafeer og lignende i mellomsatsen for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2006.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:
§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:
-
a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 4,23 pr. volumprosent og liter.
-
b) Annen alkoholholdig drikk:
-
-
til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
-
over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,
-
over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,
-
over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 9,88 pr. liter.
XIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
-
a) Sigarer: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
-
b) Sigaretter: kr 1,66 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
-
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
d) Skråtobakk: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
e) Snus: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0253 pr. stk. av innholdet i pakningen.
XIV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 31,82 |
pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten, |
kr 63,65 |
pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr 127,30 |
pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 148,04 |
pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: |
|
kr 9,40 |
pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 24,60 |
pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 57,86 |
pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr 72,27 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 122,91 |
pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, |
kr 448,30 |
pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr 896,88 |
pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr 1 517,72 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 0 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0 |
pr. cm3 av de første 525 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,25 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 0 |
pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten, |
kr 208,92 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 13,24 |
pr. kg av de første 100 kg av egenvekten, |
kr 26,47 |
pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 52,92 |
pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: |
|
kr 2,77 |
pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,51 |
pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 11,02 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 35,29 |
pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten, |
kr 70,55 |
pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten, |
kr 141,12 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3 091 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
XV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:
-
1. kr 2 565 av:
-
-
a) personbiler,
-
b) varebiler,
-
c) campingbiler,
-
d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),
-
e) kombinerte biler,
-
f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
-
2. kr 0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
-
3. kr 1 282 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
-
4. kr 1 815 av:
-
-
-
– lastebiler
-
– trekkbiler
-
-
5. kr 365 av:
-
-
a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
-
b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
-
c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
-
d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
-
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
-
f) motorredskap,
-
g) beltekjøretøy,
-
h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a,
-
6. kr 0 av:
-
XVI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): 1,99 kroner,
-
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): 2,03 kroner,
-
c) for annen bensin: 2,03 kroner.
XVII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): 1,28 kroner,
-
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): 1,28 kroner,
-
c) for annen mineralolje: 1,33 kroner.
XVIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 9,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XIX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med 0,351 kroner pr. liter.
XX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:
§ 1 skal l yde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 2 i Regjeringens foreslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forskyvning til og med § 9 som blir § 10.
XXI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om B. svovelavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:
-
1. Generell sats 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.
-
2. Redusert sats, jf. § 2 3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2 skal lyde:
Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:
-
a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.
-
b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 2 i Regjeringens forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forskyvning til og med § 9 som blir § 10.
XXII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer mv. med følgende endringer:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med 15,79 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
XXIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring.
XXIV
Stortinget ber Regjeringen sette grensen for tollfri import til 1 000 kroner.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 7
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 7 300 000 | | |
| | | | | | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 82 | Utbytte | | 116 000 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 216 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 40 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i BaneService AS | | | | |
| 80 | Renter | | 1 400 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421
og 5325) | | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | | 355 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | | |
| 80 | Utbytte | | 6 800 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 28 800 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning
(jf. kap. 950 og 3950) | | | | |
| 80 | Utbytte | | 9 176 500 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 139 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 80 | Utbytte | | 82 100 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 18 265 152 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2006 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
prosent av bankens lån opptatt før 1. november
1999.
III
Statens overskuddsandel
i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2006
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til
40 pst. av resultatet i 2005 før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
Rammeområde 24
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5316 | | Kommunalbanken AS | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | 7 300 000 | | |
| | | | | | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 82 | Utbytte | | 116 000 000 | | |
| | | | | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 165 000 000 | | |
| | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | |
| 80 | Utbytte | | 168 000 000 | | |
| | | | | | |
5623 | | Aksjer i BaneService AS | | | | |
| 80 | Renter | | 1 400 000 | | |
| | | | | | |
5625 | | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421
og 5325) | | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | | 355 000 000 | | |
| 81 | Rentemargin, risikolåneordningen
| | 2 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | | | | |
| 80 | Utbytte | | 6 800 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i A/S Vinmonopolet | | | | |
| 80 | Statens overskuddsandel
| | 28 800 000 | | |
| 81 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 80 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 500 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning
(jf. kap. 950 og 3950) | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 377 500 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital i Statnett
SF | | | | |
| 80 | Utbytte | | 85 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | |
| 80 | Utbytte | | 8 139 000 000 | | |
| | | | | | |
5692 | | Utbytte av statens kapital
i Den nordiske investeringsbank | | | | |
| 80 | Utbytte | | 82 100 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 17 543 152 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2006 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
prosent av bankens lån opptatt før 1. november
1999.
III
Statens overskuddsandel
i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2006
av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til
40 pst. av resultatet i 2005 før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme og med 0 pst. merverdiavgift på alt.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen vurdere og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i kvotesystemet i forhold til CO2-avgift.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og kuldebransjen.
Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
571 |
|
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) |
|
|
|
|
|
21 |
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet |
|
7 119 000 |
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
30 955 000 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
1 178 333 000 |
|
|
|
63 |
Regionaltilskudd |
|
780 846 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 |
|
2 734 000 000 |
|
|
|
69 |
Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 |
|
5 041 336 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
572 |
|
Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) |
|
|
|
|
|
60 |
Innbyggertilskudd |
|
11 138 494 000 |
|
|
|
62 |
Nord-Norge-tilskudd |
|
444 907 000 |
|
|
|
64 |
Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 |
|
1 139 000 000 |
|
|
|
65 |
Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd |
|
453 276 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
53 872 311 000 |
II
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2006 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:
-
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd.
-
2. kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter.
-
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
2309 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
5 969 672 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
5 969 672 000 |
Inntekter |
5309 |
|
Tilfeldige inntekter |
|
|
|
|
|
29 |
Ymse |
|
587 727 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
587 727 000 |
II
Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)
§ 1
For 2006 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5501 |
|
Skatter på formue og inntekt |
|
|
|
|
|
70 |
Toppskatt mv. |
|
15 985 000 000 |
|
|
|
72 |
Fellesskatt |
|
117 682 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5506 |
|
Avgift av arv og gaver |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 771 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5507 |
|
Skatt og avgift på utvinning av petroleum |
|
|
|
|
|
71 |
Ordinær skatt på formue og inntekt |
|
71 500 000 000 |
|
|
|
72 |
Særskatt på oljeinntekter |
|
120 500 000 000 |
|
|
|
74 |
Arealavgift mv. |
|
500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5508 |
|
Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
3 600 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5511 |
|
Tollinntekter |
|
|
|
|
|
70 |
Toll |
|
1 716 000 000 |
|
|
|
71 |
Auksjonsinntekter fra tollkvoter |
|
68 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5521 |
|
Merverdiavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
157 500 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5526 |
|
Avgift på alkohol |
|
|
|
|
|
70 |
Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer |
|
9 653 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5527 |
|
Vinmonopolavgiften m.m. |
|
|
|
|
|
72 |
Gebyr på statlige skjenkebevillinger |
|
300 000 |
|
|
|
73 |
Vinmonopolavgiften |
|
28 200 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5531 |
|
Avgift på tobakkvarer |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
7 151 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5536 |
|
Avgift på motorvogner m.m. |
|
|
|
|
|
71 |
Engangsavgift på motorvogner m.m. |
|
17 259 000 000 |
|
|
|
72 |
Årsavgift |
|
7 758 000 000 |
|
|
|
73 |
Vektårsavgift |
|
353 000 000 |
|
|
|
75 |
Omregistreringsavgift |
|
2 045 000 000 |
|
|
|
76 |
Avgift på bensin |
|
9 088 000 000 |
|
|
|
77 |
Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) |
|
5 344 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5537 |
|
Avgifter på båter mv. |
|
|
|
|
|
71 |
Avgift på båtmotorer |
|
310 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5541 |
|
Avgift på elektrisk kraft |
|
|
|
|
|
70 |
Forbruksavgift |
|
6 327 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5542 |
|
Avgift på mineralolje mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på mineralolje |
|
602 000 000 |
|
|
|
71 |
Avgift på smøreolje |
|
93 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5543 |
|
Miljøavgift på mineralske produkter mv. |
|
|
|
|
|
70 |
CO2-avgift |
|
4 269 000 000 |
|
|
|
71 |
Svovelavgift |
|
97 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5545 |
|
Miljøavgifter i landbruket |
|
|
|
|
|
71 |
Miljøavgift, plantevernmidler |
|
75 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5546 |
|
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift på sluttbehandling av avfall |
|
467 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5547 |
|
Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier |
|
|
|
|
|
70 |
Trikloreten (TRI) |
|
2 000 000 |
|
|
|
71 |
Tetrakloreten (PER) |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5548 |
|
Miljøavgift på klimagasser |
|
|
|
|
|
70 |
Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) |
|
147 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5555 |
|
Sjokolade- og sukkervareavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
1 113 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5556 |
|
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
985 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5557 |
|
Avgift på sukker |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
222 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5559 |
|
Avgift på drikkevareemballasje |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnavgift på engangsemballasje |
|
532 000 000 |
|
|
|
71 |
Miljøavgift på kartong |
|
279 000 000 |
|
|
|
72 |
Miljøavgift på plast |
|
74 000 000 |
|
|
|
73 |
Miljøavgift på metall |
|
70 000 000 |
|
|
|
74 |
Miljøavgift på glass |
|
44 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5565 |
|
Dokumentavgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
4 517 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5571 |
|
Totalisatoravgift |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
96 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5577 |
|
Legemiddelomsetningsavgift (jf. kap. 751) |
|
|
|
|
|
70 |
Avgift |
|
150 313 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5578 |
|
Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
70 |
Registreringsavgift |
|
74 784 000 |
|
|
|
71 |
Kontrollavgift |
|
54 754 000 |
|
|
|
72 |
Refusjonsavgift |
|
2 134 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5583 |
|
Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser |
|
|
|
|
|
70 |
Inntekter fra telesektoren |
|
142 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5700 |
|
Folketrygdens inntekter |
|
|
|
|
|
71 |
Trygdeavgift |
|
69 584 000 000 |
|
|
|
72 |
Arbeidsgiveravgift |
|
97 917 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
737 749 985 000 |
II
Endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
III
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 (Kap. 5501)
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.
§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
§ 1-3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§ 1-4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2006. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.
Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 340 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 680 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.
§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene
§ 3-1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,3 pst.
-
– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,8 pst.
§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.
§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8. Skattefri inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.
§ 3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,9 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,3 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1. Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2006 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
-
1. 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
-
2. 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
-
3. 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
-
4. 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Skattested
§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6-2. Skattested for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 7-1. Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 61 100 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 51 100 kroner.
§ 7-2. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 7-3. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.
§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.
§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.
§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
IV
Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006
For året 2006 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:
§ 1. Arbeidsgiveravgift
-
a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
-
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.
-
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 11,7 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
-
– Nordland fylke,
-
– kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 5,1 pst.
-
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 12,1 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,
-
– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
-
– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 6,4 pst.
-
e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:
-
-
– kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,
-
– kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke,
-
– Sogn og Fjordane fylke,
-
– kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,
-
– kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,
-
– kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,
-
– kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,
-
– kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,
-
– kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-
– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,
-
– kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 10,6 pst.
-
f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. For andre arbeidstakere skal avgiften beregnes etter satsene som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.
-
g) Denne bokstav gjelder foretak som
-
-
1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,
-
2. utvinner råolje eller naturgass,
-
3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
-
-
– prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,
-
– servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,
-
– bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.
-
-
4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
-
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,
-
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-
-
– fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
-
– fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-
– slepebåt på minst 365 kW,
-
– fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
-
– flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.
-
-
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området,
-
8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,
-
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
-
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsene likevel i:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
-
-
– og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller
-
– reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.
-
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.
-
h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2005 hadde mer enn 50 årsverk, skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.
-
For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
sone V: 0 pst.
sone IV: 11,7 pst.
sone III: 12,1 pst.
sone II: 14,1 pst.
-
i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2006, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.
-
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:
-
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
-
01.2 Husdyrhold
-
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
-
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg
-
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell
-
02.01 Skogbruk
-
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling
-
05.01 Fiske og fangst
-
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
-
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer
-
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer
-
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker
-
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer
-
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
-
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
-
15.7 Produksjon av fôr
-
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr
-
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
-
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
-
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett
-
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
-
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
-
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,
-
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 8.
-
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
-
sone IV: 5,1 pst.
-
sone III: 6,4 pst.
-
sone II: 10,6 pst.
-
Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.
-
k) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.
-
l) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.
-
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
-
sone IV: 7,7 pst.
-
sone III: 8,1 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av
-
-
– en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,
-
– en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,
-
– en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,
-
– en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e
-
overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel:
-
sone V: 0 pst.
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i
-
sone V: 0
-
sone IV: 7,7 pst.
-
sone III: 8,1 pst.
-
sone II: 10,1 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i
-
sone IV: 1,1 pst.
-
sone III: 2,4 pst.
-
sone II: 6,6 pst.
-
sone I: 10,1 pst.
-
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
-
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.
§ 2. Trygdeavgift
-
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
-
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
-
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
-
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.
§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd
§ 4. Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.
V
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.
VI
Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:
I
I 2006 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
-
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
-
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
-
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
-
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
-
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 3,0 pst. for 2006.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VII
Forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 (kap. 5506 post 70)
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2006 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250 000 kroner |
intet |
Av de neste 300 000 kroner |
8 pst. |
Av overskytende beløp |
20 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 250 000 kroner |
intet |
Av de neste 300 000 kroner |
10 pst. |
Av overskytende beløp |
30 pst. |
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2006 (kap. 5521 post 70)
§ 1
-
1. Fra 1. januar 2006 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.
-
2. Fra 1. januar 2006 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2006 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
§ 3
-
1. Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
-
-
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
-
b) tjenester som gjelder persontransport,
-
c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,
-
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
-
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.
-
2. Fra 1. september 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:
-
-
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,
-
b) tjenester som gjelder persontransport,
-
c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,
-
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,
-
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,
-
f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.
§ 4
Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.
IX
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2006
Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:
-
A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,64 pr. volumprosent og liter.
-
B) Annen alkoholholdig drikk:
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
-
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
-
c) fra tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
-
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
-
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,
-
g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
-
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
-
a) Sigarer: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
-
b) Sigaretter: kr 1,84 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
-
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,84 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
d) Skråtobakk: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
e) Snus: kr 0,59 pr. gram av pakningens nettovekt.
-
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0281 pr. stk. av innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
-
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:
-
1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,
-
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
-
3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
-
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
kr 35,36 |
pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten, |
kr 70,72 |
pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten, |
kr 141,43 |
pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 164,49 |
pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: |
|
kr 10,44 |
pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 27,33 |
pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 64,29 |
pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr 80,31 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 136,57 |
pr. kW av de første 65 kW av motor- effekten, |
kr 498,11 |
pr. kW av de neste 25 kW av motor- effekten, |
kr 996,52 |
pr. kW av de neste 40 kW av motor- effekten, |
kr 1 686,36 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 9 389 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
kr 0 |
pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 32,25 |
pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 70,72 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 0 |
pr. kW av de første 11 kW av motor- effekten, |
kr 417,84 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
kr 13,24 |
pr. kg av de første 100 kg av egenvekten, |
kr 26,47 |
pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten, |
kr 52,92 |
pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: |
|
kr 2,77 |
pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 5,51 |
pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet, |
kr 11,02 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 35,29 |
pr. kW av de første 20 kW av motor- effekten, |
kr 70,55 |
pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten, |
kr 141,12 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3 091 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:
-
1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.
-
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:
-
1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
-
2. Motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
3. Motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
4. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
-
5. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
-
6. Ambulanser.
-
7. Begravelseskjøretøy.
-
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
-
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller.
-
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
-
-
a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
-
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.
-
11. Motorvogner som innføres som arvegods.
-
12. Beltevogner til Forsvaret.
-
13. Spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:
-
1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
-
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1
For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:
-
1. kr 2 865 av:
-
-
2. kr 955 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.
-
3. kr 1 615 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.
-
4. kr 365 av:
-
-
a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
-
b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,
-
c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
-
d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,
-
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,
-
f) motorredskap,
-
g) beltekjøretøy,
-
h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,
-
i) mopeder,
-
j) traktorer,
-
k) motorvogner som er 30 år eller eldre.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
-
a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
-
b) Motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
d) Kjøretøy registrert til bruk på Svalbard.
-
e) Campingtilhengere som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.
Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:
-
1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
-
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 5 og 6, forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.
III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe |
Luft- fjæring |
Annet fjæringssystem |
2 eller flere aksler |
|
|
7 500 - 11 999 kg |
364 |
364 |
|
|
|
2 aksler |
|
|
12 000 - 12 999 kg |
364 |
652 |
13 000 - 13 999 kg |
652 |
1 164 |
14 000 - 14 999 kg |
1 164 |
1 488 |
15 000 - og over |
1 488 |
2 911 |
|
|
|
3 aksler |
|
|
12 000 - 14 999 kg |
364 |
364 |
15 000 - 16 999 kg |
652 |
866 |
17 000 - 18 999 kg |
866 |
1 396 |
19 000 - 20 999 kg |
1 396 |
1 702 |
21 000 - 22 999 kg |
1 702 |
2 426 |
23 000 - og over |
2 426 |
3 570 |
|
|
|
Minst 4 aksler |
|
|
12 000 - 24 999 kg |
1 702 |
1 721 |
25 000 - 26 999 kg |
1 721 |
2 484 |
27 000 - 28 999 kg |
2 484 |
3 727 |
29 000 - og over |
3 727 |
5 353 |
B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
Avgiftsgruppe |
Luft- fjæring |
Annet fjæringssystem |
|
|
|
2 + 1 aksler |
|
|
7 500 - 13 999 kg |
364 |
364 |
14 000 - 15 999 kg |
364 |
364 |
16 000 - 17 999 kg |
364 |
493 |
18 000 - 19 999 kg |
493 |
660 |
20 000 - 21 999 kg |
660 |
1 060 |
22 000 - 22 999 kg |
1 060 |
1 265 |
23 000 - 24 999 kg |
1 265 |
1 990 |
25 000 - 27 999 kg |
1 990 |
3 215 |
28 000 kg og over |
3 215 |
5 368 |
|
|
|
2 + 2 aksler |
|
|
16 000 - 24 999 kg |
643 |
1 012 |
25 000 - 25 999 kg |
1 012 |
1 432 |
26 000 - 27 999 kg |
1 432 |
1 935 |
28 000 - 28 999 kg |
1 935 |
2 260 |
29 000 - 30 999 kg |
2 260 |
3 478 |
31 000 - 32 999 kg |
3 478 |
4 685 |
33 000 kg og over |
4 685 |
6 924 |
|
|
|
2 + minst 3 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
3 801 |
5 150 |
38 000 - 40 000 kg |
5 150 |
6 869 |
Over 40 000 kg |
6 869 |
9 201 |
|
|
|
Minst 3 + 1 aksler |
|
|
16 000 - 24 999 kg |
643 |
1 012 |
25 000 - 25 999 kg |
1 012 |
1 432 |
26 000 - 27 999 kg |
1 432 |
1 935 |
28 000 - 28 999 kg |
1 935 |
2 260 |
29 000 - 30 999 kg |
2 260 |
3 478 |
31 000 - 32 999 kg |
3 478 |
4 685 |
33 000 - og over |
4 685 |
6 924 |
|
|
|
Minst 3 + 2 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
3 403 |
4 584 |
38 000 - 40 000 kg |
4 584 |
6 200 |
Over 40 000 kg |
6 200 |
8 997 |
|
|
|
Minst 3 + minst 3 aksler |
|
|
16 000 - 37 999 kg |
2 092 |
2 456 |
38 000 - 40 000 kg |
2 456 |
3 486 |
Over 40 000 kg |
3 486 |
5 337 |
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Avgasskravnivå |
Vektklasser |
Ikke EURO |
EURO I |
EURO II |
EURO III |
EURO IV |
EURO V |
0-utslipp |
7 500 - 11 999 kg |
3 729 |
2 072 |
1 450 |
884 |
466 |
290 |
0 |
12 000 - 19 999 kg |
6 119 |
3 400 |
2 379 |
1 450 |
765 |
475 |
0 |
20 000 kg og over |
10 880 |
6 233 |
4 420 |
2 658 |
1 403 |
871 |
0 |
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:
-
a) traktorer,
-
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
-
c) motorredskaper,
-
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
-
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
-
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
|
|
Registreringsår |
|
|
2006
og
2005
kr |
2004
kr |
2003
kr |
2002
til
1995
kr |
1994
og
eldre
kr |
|
|
|
|
|
|
|
a. |
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler |
|
|
|
|
|
|
1. Mopeder |
572 |
572 |
572 |
572 |
572 |
|
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler |
1 632 |
1 632 |
1 632 |
1 632 |
1 421 |
|
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum |
2 720 |
2 720 |
2 720 |
2 720 |
1 421 |
|
|
|
|
|
|
|
b. |
Personbiler. Busser |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. t.o.m. 800 kg |
7 989 |
6 052 |
4 562 |
3 049 |
1 421 |
|
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg . |
10 909 |
8 483 |
6 279 |
4 353 |
1 421 |
|
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg . |
15 686 |
12 184 |
8 907 |
6 052 |
1 421 |
|
4. over 1 600 kg |
20 315 |
15 686 |
11 469 |
7 829 |
1 421 |
|
|
|
|
|
|
|
c. |
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. t.o.m. 1 000 kg |
6 488 |
4 993 |
3 916 |
2 494 |
1 421 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
9 905 |
8 046 |
5 990 |
4 135 |
1 421 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
13 047 |
10 435 |
7 747 |
5 299 |
1 421 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
17 961 |
14 362 |
10 771 |
7 234 |
7 234 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
23 093 |
18 423 |
13 849 |
9 234 |
9 234 |
|
6. over 5 000 kg |
27 880 |
22 349 |
16 704 |
11 234 |
11 234 |
|
|
|
|
|
|
|
d. |
Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg |
|
|
|
|
|
|
Egenvekt (typegodkjent): |
|
|
|
|
|
|
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg |
6 482 |
4 992 |
3 916 |
2 494 |
2 494 |
|
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
7 485 |
5 990 |
4 562 |
2 924 |
2 924 |
|
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
9 067 |
7 296 |
5 472 |
3 650 |
3 650 |
|
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
12 058 |
9 576 |
7 371 |
4 791 |
4 791 |
|
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
16 995 |
13 681 |
10 264 |
6 787 |
6 787 |
|
6. over 5 000 kg |
22 436 |
17 617 |
13 175 |
8 781 |
8 781 |
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:
-
1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
-
2. på ektefelle,
-
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
-
4. som er 30 år eller eldre,
-
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
-
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
-
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
-
8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
-
9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
-
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
-
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
-
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,
-
13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,10,
-
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,14,
-
c) for annen bensin: kr 4,14.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
-
a) Utførsel.
-
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
-
c) Diplomater m.m.
-
d) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
-
e) Teknisk og medisinsk formål.
-
f) Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
-
g) Båter og snøscootere i veiløse strøk.
-
h) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
i) Reisegods og reiseutstyr.
-
j) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
-
k) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
-
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
m) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
-
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 2,97,
-
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,02,
-
c) for annen mineralolje: kr 3,02.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:
-
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
-
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel:
-
a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
-
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
-
c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 137,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
-
-
1. utføres til utlandet,
-
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
-
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
-
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,
-
5. kommer i retur.
-
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
-
e) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:
-
a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og
-
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:
-
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
-
b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
-
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
-
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
-
e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
-
f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
-
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrianlegg som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,
-
h) leveres veksthusnæringen,
-
i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
-
j) er produsert i mottrykksanlegg,
-
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
-
l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 ikke overstiger 270 000 kroner i 2006,
-
m) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,421 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
-
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
-
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:
-
1. Utførsel.
-
2. Skip i utenriks fart.
-
3. Gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart.
-
4. Fiske og fangst i nære farvann.
-
5. Fiske og fangst i fjerne farvann.
-
6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
-
7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
-
9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.
-
10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
-
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien.
-
13. Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
-
14. Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:
-
a) Mineralolje: kr 0,53 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.
-
b) Bensin: kr 0,79 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
-
a) Utførsel.
-
b) Skip i utenriks fart.
-
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
-
d) Fly i utenriks fart.
-
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
f) Reisegods og reiseutstyr.
-
g) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
-
h) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
-
i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
j) Nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.
-
k) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,65 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:
-
a) Utførsel.
-
b) Utenriks fart.
-
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
-
d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
-
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
-
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
-
h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
-
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
-
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren.
-
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
l) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som fremkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:
støv |
HF |
HCl |
NOx |
SO2 |
Hg |
Cd |
kr 0,611 pr. gram |
kr 21,60 pr. gram |
kr 0,108 pr. gram |
kr 0,0159 pr. gram |
kr 0,018 pr. gram |
kr 29,22 pr. gram |
kr 56,21 pr. gram |
Pb |
Cr |
Cu |
Mn |
As |
Ni |
dioksiner |
kr 67,12 pr. gram |
kr 604,46 pr. gram |
kr 0,325 pr. gram |
kr 100,57 pr. gram |
kr 10,28 pr. gram |
kr 9,85 pr. gram |
kr 2 487 700 pr. gram |
For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 41,28 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale, skal ikke betale avgift for utslipp av CO2.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:
-
a) Innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.
-
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
-
c) Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
-
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
-
e) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:
|
Innhold TRI/PER |
kr pr. kg |
|
Pst. |
TRI |
PER |
1. |
Over 0,1 - t.o.m. 1 |
|
0,57 |
2. |
Over 1 - t.o.m. 5 |
2,83 |
2,83 |
3. |
Over 5 - t.o.m. 10 |
5,67 |
5,67 |
4. |
Over 10 - t.o.m. 30 |
17,00 |
17,00 |
5. |
Over 30 - t.o.m. 60 |
34,00 |
34,00 |
6. |
Over 60 - t.o.m. 100 |
56,67 |
56,67 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Utføres.
-
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
c) Gjenvinnes til eget bruk.
-
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
e) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
f) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Produkttyper |
Kjemisk formel |
Avgiftssats (kr/kg) |
|
|
|
HFK: |
|
|
HFK-23 |
CHF3 |
2 229 |
HFK-32 |
CH2F2 |
124 |
HFK-41 |
CH3F |
29 |
HFK-43-10mee |
C5H2F10 |
248 |
HFK-125 |
C2HF5 |
534 |
HFK-134 |
C2H2F4 |
191 |
HFK-134a |
CH2FCF3 |
248 |
HFK-152a |
C2H4F2 |
27 |
HFK-143 |
C2H3F3 |
57 |
HFK-143a |
C2H3F3 |
724 |
HFK-227ea |
C3HF7 |
553 |
HFK-236fa |
C3H2F6 |
1 200 |
HFK-245ca |
C3H3F5 |
107 |
PFK: |
|
|
Perfluormetan |
CF4 |
1 239 |
Perfluoretan |
C2F6 |
1 753 |
Perfluorpropan |
C3F8 |
1 334 |
Perfluorbutan |
C4F10 |
1 334 |
Perfluorcyklobutan |
c-C4F8 |
1 658 |
Perfluorpentan |
C5F12 |
1 429 |
Perfluorheksan |
C6F14 |
1 410 |
Hvis produkttypen er ukjent, benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Utføres.
-
b) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
c) Legges inn på tollager, når varene er bestemt utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
-
d) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
e) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
f) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
g) Gjenvinnes.
-
h) Kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet.
-
c) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
e) Brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:
-
a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,61,
-
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81
-
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 65,12.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er følgende kullsyrefrie drikkevarer:
-
a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
-
b) melk, melkeprodukter,
-
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,
-
d) varer i pulverform,
-
e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
-
f) morsmelkerstatning.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
-
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
Engangsemballasje kr 0,93
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra grunnavgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:
-
a) råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, saft av frukt og bær samt konsentrater av disse,
-
b) melk, melkeprodukter,
-
c) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av disse,
-
d) varer i pulverform,
-
e) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
-
f) morsmelkerstatning.
For miljøavgiften gjelder bokstavene d og f tilsvarende.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:
-
a) med rominnhold på minst 4 liter,
-
b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,
-
c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
-
d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager
-
-
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,
-
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.
Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,23 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:
-
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
-
b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
c) Fra tilvirkers eller importørs lager
-
-
d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
-
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
-
f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
-
g) Nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjem-melsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
-
a) Gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet.
-
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
-
c) Overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.
-
d) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
-
e) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
-
f) Ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
-
g) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
-
h) Overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
-
i) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2006 kan:
-
1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av tredje generasjons system for mobilkommunikasjon (bl.a. UMTS),
-
2. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av andre generasjons mobilkommunikasjonssystem,
-
3. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,
-
4. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiftene.
X
Tollavgifter for budsjetterminen 2006 (kap. 5511 post 70 og 71)
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2005, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2006 med følgende endringer:
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.
Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2006:
-
– Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen
-
– Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund
-
– Handelsavtalen EF - Norge
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Tyrkia
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Israel
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Romania
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Bulgaria
-
– Frihandelsavtalen Norge - Færøyene
-
– Interim frihandelsavtale EFTA - PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Marokko
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Mexico
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Makedonia
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Jordan
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Kroatia
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Singapore
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Chile
-
– Frihandelsavtalen EFTA - Tunisia
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
§ 20 skal lyde:
(gjenutførsel i uforandret stand)
-
1. Toll kan tilbakebetales for varer som i uendret og ubrukt stand:
-
-
a) utføres til utlandet i forbindelse med salg,
-
b) overføres til Svalbard eller Jan Mayen,
-
c) utføres til bruk om bord, eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24,
-
d) legges inn på tollager når varene er bestemt for slik utførsel/overførsel som nevnt i denne paragraf.
-
2. Toll kan tilbakebetales for varer som utføres til bruk i forbindelse med utforskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområdet utenfor tollområdet, dersom slike varer og mengder kunne vært tildelt ufortollet i medhold av § 24.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Tollmyndighetene kan bestemme om og i hvilket omfang det kan:
-
a) utføres ufortollede varer til bruk om bord eller for salg til passasjerer i fartøyer eller luftfartøyer,
-
b) utføres ufortollede varer til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet,
-
c) selges ufortollede varer fra skattefrie utsalg ("taxfree") til passasjerer som reiser til utlandet, Svalbard eller Jan Mayen. Det samme gjelder salg til passasjerer som ankommer Norge med luftfartøy og som oppfyller vilkårene for tollfrihet, jf. § 11 nr. 10.
II
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås i 2006 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Egypt, Libanon, Sør-Korea, Thailand og SACU (Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen.
XI
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2006 skal betales avgift tilsvarene 1,3 pst.
D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
5316 |
|
Kommunalbanken AS |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
7 300 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5611 |
|
Aksjer i NSB AS |
|
|
|
|
|
82 |
Utbytte |
|
116 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5618 |
|
Aksjer i Posten Norge AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
216 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5622 |
|
Aksjer i Avinor AS |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5623 |
|
Aksjer i BaneService AS |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
1 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5625 |
|
Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på lån fra statskassen |
|
355 000 000 |
|
|
|
81 |
Rentemargin, risikolåneordningen |
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5630 |
|
Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
6 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5631 |
|
Aksjer i A/S Vinmonopolet |
|
|
|
|
|
80 |
Statens overskuddsandel |
|
28 800 000 |
|
|
|
81 |
Utbytte |
|
2 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5651 |
|
Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdeparte- mentet |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
750 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5652 |
|
Innskuddskapital i Statskog SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5656 |
|
Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
9 176 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5680 |
|
Innskuddskapital i Statnett SF |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
85 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5685 |
|
Aksjer i Statoil ASA |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
8 139 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5692 |
|
Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank |
|
|
|
|
|
80 |
Utbytte |
|
82 100 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
18 265 152 000 |
II
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2006 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av bankens lån opptatt før 1. november 1999.
III
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet
Stortinget samtykker i at statens andel i 2006 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2005 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 og i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:
I boks 2.10, første avsnitt står
det: "AKU-ledigheten anslås nå til 4,5 pst., mot
4 pst. i NB05."
Det skal stå:
"AKU-ledigheten anslås nå til 4,5 pst., mot 4,1 pst. i NB05."
I tabell 3.5 står det at utgiftene
i Statens petroleumsfond og overføringen til statskassen
i 2006 er 76 945 mill. kroner. Det korrekte skal være 76 975 mill.
kroner.
I avsnitt 3.2.6 første avsnitt står
det: "I dag er det i underkant av 26 personer på 67 år
eller mer pr. 100 personer i aldersgruppen 20-66 år."
Det skal stå:
"I dag er det i underkant av 22 personer på 67 år
eller mer pr. 100 personer i aldersgruppen 20-66 år."
I tabell 3.5 står det at skatteutgift
for bøker i 2005 er 1 125 mill. kroner. Det korrekte
skal være 1 350 mill. kroner.
I 2. spalte, 2. strekpunkt, siste setning står
det: "Utenriks sjøfart og luftfart, som ligger utenfor
norsk avgiftsområde, og fiske og fangst i fjerne farvann
er ikke regnet med."
Det skal stå:
"Utenriks sjøfart, utenriks luftfart
og fiske og fangst i fjerne farvann er ikke regnet med."
I figur 5.7 står det i teksten inne
i figuren av utgiftene til grunnskoleopplæring utgjør
4,0 pst. av de samlede utgiftene. Det korrekte er 24,3 pst. Selve
figuren er riktig.
I tabell 1.3 under post 5559 "Avgift på drikkevareemballasje"
står det at virkningen i mill. kroner på 2006-budsjettet
er 0. Her skal det være et åpent felt, se utsnitt av
tabellen nedenfor.
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | -435 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 270 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 0 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 0 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 0 |
I avsnitt 2.6.2 andre avsnitt står
det: "For lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen,
gjelder det en overgangsordning. Denne innebærer at avgiftssatsen økes
fra 2005 til 2006 med 1,9 prosentpoeng til 12,2 pst. i sone 3 og
med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone 4."
Det skal stå:
"For lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen,
gjelder det en overgangsordning. Denne innebærer at avgiftssatsen økes
fra 2005 til 2006 med 1,9 prosentpoeng til 12,1
pst. i sone 3 og med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone
4."
Antall mottakere i tabell 5.4 er noe høyt.
Ny tabell 5.4 viser de korrekte antallene innenfor hver bruttoinntektsintervall.
Tabell 5.4 Gjennomsnittlig
avgiftslettelse pr. person, fordelt etter bruttoinntekt 2006 og
størrelsen på arv og gave.1 Rådighetsdato
2003
| | Mottatt arv eller
gave i kroner: |
Bruttoinntekt: | Antall mottakere: | Gjennomsnitt2 | 250 000-500 000 | 501 000 - 550 000 | 551 000 - 1 100 000 | Over 1 100 000 |
Til
barn og foreldre3 | | | | | | |
0 - 400 000 | 8 110 | 38 000 | 9 500 | 20 000 | 45 800 | 86 000 |
401 000- 1 000 000 | 4 220 | 44 000 | 10 200 | 20 000 | 46 200 | 86 000 |
Over 1 000 000 | 740 | 86 000 | 10 700 | 20 000 | 49 600 | 86 000 |
Til
andre mottakere4 | | | | | | |
0 - 400 000 | 4 420 | 25 000 | 10 200 | 25 000 | 67 300 | 135 000 |
401 000- 1 000 000 | 1 340 | 31 000 | 10 600 | 25 000 | 67 800 | 135 000 |
Over 1 000 000 | 170 | 61 000 | 11 000 | 25 000 | 65 400 | 135 000 |
1 Bruttoinntekt for
2003 er framskrevet til 2006 med anslått lønnsvekst.
2 Gjennomsnittlig
avgiftslettelse for alle avgiftsmottakere etter inntektsgruppe
3 Arvelaters eller
givers barn, fosterbarn, herunder stebarn som er oppfostret hos
arvelateren eller giveren, og foreldre, jf. avgiftsvedtaket § 4.
4 Andre mottakere
enn nevnt i § 4, jf. avgiftsvedtaket § 5.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2005
|
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leder |
|
|
|
|
Magnar Lund Bergo
ordf. for kap. 5511 |
Svein Flåtten
ordf. for kap. 5630, 5651 og 5652 |
Peter Skovholt Gitmark
ordf. for kap. 5537, 5541, 5545 og 5571 |
|
|
|
Gjermund Hagesæter
ordf. for kap. 5531, 5536, 5578 og 5583 |
Heikki Holmås
ordf. for kap. 2309, 5309, 5542, 5543, 5546, 5547 og 5548 |
Kari Henriksen
ordf. for kap. 5316, 5611, 5618, 5622, 5623, 5625, 5656, 5680, 5685 og 5692 |
|
|
|
Per Olaf Lundteigen
ordf. for kap. 5506, 5521 og 5700 |
Torgeir Micaelsen
ordf. for kap. 5556, 5557 og 5559 |
Jørund Rytman
ordf. for kap. 5555 og 5577 |
|
|
|
Reidar Sandal
ordf. for kap. 5501, 5507 og 5508 |
Jan Tore Sanner
ordf. for kap. 5631 |
Lars Sponheim
ordf. for kap. 5565 |
|
|
|
Eirin Kristin Sund
ordf. for kap. 571 og 572 |
|
Hans Olav Syversen
ordf. for kap. 5526 og 5527 |
|
|
|