2.1 Utenriksdepartementet

Alle tall for 2006-budsjettet refererer seg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II med mindre noe annet fremgår. Tall i parantes refererer seg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvis ikke noe annet fremgår. Regjeringen Stoltenberg II har reversert ordningen fra regjeringen Bondevik II vedr. merverdiavgift, slik at merverdiavgiften er inkludert i tallene for driftsutgiftspostene 1 i Tillegg nr. 1 (2005-2006), mens de ikke er inkludert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II. Tallene for 1-postene er derfor ikke sammenlignbare. Den reelle endringen mellom de to regjeringenes forslag er omtalt i teksten vedr. kapitler med 1-poster. Saldert budsjett for 2005 inkluderer merverdiavgiften i driftsutgiftspostene 1, slik at de er reelt sammenlignbare med tallene i Tillegg nr. 1 (2005-2006).

For programområde 02 Utenriksforvaltning foreslår Regjeringen i proposisjonen at det bevilges 3 054 287 000 kroner (3 017 495 000 kroner) for 2006. I saldert budsjett for 2005 utgjorde dette programområdet 3 203 936 000 kroner. Dette innebærer en samlet nedgang innenfor programområde 02 på 4,7 pst.

Under programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten er det foreslått omfattende endringer i de enkelte kapitlene i budsjettforslaget for 2006 sammenlignet med 2005-budsjettet. Det er foretatt en sammenslåing og samling av postene for driftsutgifter for Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og særavtalen.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår regjeringen Bondevik II en reduksjon på 17,1 mill. kroner på bevilgningen for presse-, kultur- og informasjonsformål under programkategori 02.10. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i stedet å øke bevilgningen til dette formål med 4,9 mill. kroner. Under samme programkategori reduseres også posten for deltaking i internasjonale organisasjoner med 11 pst., som hovedsakelig skyldes en foreslått nedgang på totalt 255 mill. kroner for finansieringsordningene under EØS.

I proposisjonen viser Regjeringen til at norske utenrikspolitiske prioriteringer både skal sikre norske langsiktige interesser, samtidig som politikken skal ha en verdiforankring.

Regjeringen fremhever at nordområdene var preget av øst-vestmotsetninger under den kalde krigen. Nå står derimot samarbeid om felles utfordringer sentralt, også på området olje- og gassutvinning. Likevel må det arbeides mer systematisk for å fremme forståelse for norske synspunkter, gjennom nordområdedialoger og bilateralt samarbeid. Klimaspørsmål skal stå sentralt under norsk formannskap i Arktisk Råd i 2006.

Norsk NATO-medlemskap er en hjørnestein i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATO bør være det sentrale forum for transatlantisk dialog, ifølge Regjeringen. Norge støtter også utviklingen av en egen sikkerhets- og utenrikspolitikk i EU, og vil bidra til etableringen av en nordisk innsatsstyrke i EU.

Regjeringen vil ifølge proposisjonen følge en aktiv europapolitikk for å sikre norsk innflytelse i EUs beslutningsprosesser. Norge vil bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-finansieringsordningene.

I Doha-runden i WTO-forhandlingene vil Regjeringen ivareta norske landbruksinteresser, og sikre bedre markedsadgang for norsk vare- og tjenesteeksport.

Proposisjonen gir uttrykk for at Norge vil fortsette arbeidet med å skape fred og sikkerhet, og fremhever norsk innsats for å bringe ende til konfliktene i Sudan, Sri Lanka og på Filippinene.

Respekten for menneskerettighetene skal styrkes, i FN, i arbeidet for menneskerettighetsforkjempere, og ved menneskerettighetsdialoger med enkeltland.

I proposisjonen understreker Regjeringen behovet for bedring i departementets kriseberedskap. Dette ble påvist i evalueringen av håndteringen av flodbølgekatastrofen rundt Det indiske hav. Regjeringen legger stor vekt på å yte god bistand og service til nordmenn i en krisesituasjon.

Flodbølgekatastrofen viste hvordan fattige er ekstremt sårbare for ulike typer katastrofer. Forebygging av manglende motstandsdyktighet hos landene krever langsiktig arbeid og forpliktelser.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 18 785 536 000 kroner (18 748 705 000 kroner) under programområde 03. Av dette er 18 523 141 000 kroner (18 496 310 000 kroner) ODA-godkjent bistand. Dette utgjør 0,96 pst. av BNI, mot 0,95 pst. i fjorårets budsjettforslag. Proposisjonen viser til at Stortinget i tråd med St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - En enhetlig utviklingspolitikk har gått inn for at bistanden skal utgjøre minst 1 pst. av BNI i inneværende stortingsperiode 2005-2009. Regjeringen foreslår å bevilge 262 395 000 kroner (252 395 000 kroner) til øvrig bistand som ikke er ODA-godkjent. I saldert budsjett for 2005 utgjorde dette 249 163 000 kroner, som var 13 232 000 kroner mindre.

Regjeringen Bondevik II vil ta et ekstra løft for Afrika. Landene i Afrika har hatt svakest fremgang i forhold til tusenårsmålene. Den andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som skal gå til Afrika skal økes fra 55 til 65 pst. Dette er i tråd med store lands satsing på Afrika, særlig G8-landenes partnerskap med Afrika og Tony Blairs initiativ. Den norske bistanden til Afrika skal ifølge proposisjonen økes med 1 mrd. kroner i 2006. Regjeringen Stoltenberg II viderefører økt satsing på bistand til Afrika. Økningen vil i hovedsak bli kanalisert gjennom FNs utviklingsorganisasjoner og de globale fondene, og i mindre grad gjennom den bilaterale bistanden til hovedsamarbeidsland i Afrika.

Det vil også bli lagt enda større vekt på at bistanden skal gå til de aller fattigste landene, de såkalte MUL-landene. Andelen av den langsiktige bilaterale bistanden som går til lavinntektsland skal økes fra 62 pst. i 2005 til 70 pst. i 2006. Dette er i tråd med Stortingets tilslutning til fastsettelse av konkrete måltall i Innst. S. nr. 93 (2004-2005) til St.meld. nr. 35 (2003-2004).

Regjeringen har følgende seks tematiske satsningsområder, som er en videreføring av prioriteringene i 2005-budsjettet: Utdanning, hiv/aids, fredsbygging, fredsprosesser og humanitært arbeid, bærekraftig utvikling og oppfølging av toppmøtet i Johannesburg, næringsutvikling og handel, inkludert landbruk, samt godt styresett som også omfatter korrupsjonsbekjempelse. hiv/aids er særlig prioritert ved en egen tiltakspakke.

De syv hovedsamarbeidslandene vil fortsatt være Bangladesh, Malawi, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda og Zambia. I tillegg er det 18 andre samarbeidsland. Nepals status som hovedsamarbeidsland vil bli løpende vurdert i lys av den politiske utviklingen i landet.

Det er et overordnet mål for utviklingspolitikken å bidra til en internasjonal orden som styrker utviklingslandenes evne til å kunne sikre velferden til sin egen befolkning. Ifølge proposisjonen kreves det en global reformagenda som omfatter mer rettferdige rammebetingelser på områder som handel, gjeldshåndtering og investeringer. Bistanden må økes kraftig.

Det pågår et reformarbeid blant giverland, og den såkalte Paris-erklæringen gir retningslinjer for mer effektivt, bedre koordinert og mer harmonisert utvik­lingssamarbeid.

Utviklingslandenes egne fattigdomsplaner skal støttes. Det kreves også at utviklingslandene selv må gjøre mer for å forbedre sitt styresett. De må ifølge proposisjonen føre en politikk for bedre fordeling, respekt for menneskerettigheter og korrupsjonsbekjempelse.

2.2 Justis- og politidepartementet

Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet i rammeområde 4.

Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For 2006 er det foreslått 188,3 mill. kroner i utgifter og 91,7 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 96,5 mill. kroner danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Dette innebærer et tilskudd som er 29 pst. mindre enn i saldert budsjett for 2005. Nedgangen har flere årsaker. For det første forventes økning i aktivitetsnivået. Dessuten er utgiftene til engangsinvesteringer i tilknytning til etableringen av Svalbard forskningspark trukket ut, og skatteprosenten på inntekt er i 2006 foreslått økt fra 8 pst. til 12 pst.