Alle tall for 2006-budsjettet refererer seg
til St.prp. nr. 1 (2005-2006) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
fra regjeringen Stoltenberg II med mindre noe annet fremgår.
Tall i parantes refererer seg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra
regjeringen Bondevik II hvis ikke noe annet fremgår. Regjeringen
Stoltenberg II har reversert ordningen fra regjeringen Bondevik
II vedr. merverdiavgift, slik at merverdiavgiften er inkludert i tallene
for driftsutgiftspostene 1 i Tillegg nr. 1 (2005-2006), mens de
ikke er inkludert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik
II. Tallene for 1-postene er derfor ikke sammenlignbare. Den reelle
endringen mellom de to regjeringenes forslag er omtalt i teksten
vedr. kapitler med 1-poster. Saldert budsjett for 2005 inkluderer
merverdiavgiften i driftsutgiftspostene 1, slik at de er reelt sammenlignbare
med tallene i Tillegg nr. 1 (2005-2006).
For programområde 02 Utenriksforvaltning
foreslår Regjeringen i proposisjonen at det bevilges 3
054 287 000 kroner (3 017 495 000 kroner) for 2006. I saldert budsjett
for 2005 utgjorde dette programområdet 3 203 936 000 kroner.
Dette innebærer en samlet nedgang innenfor programområde
02 på 4,7 pst.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten
er det foreslått omfattende endringer i de enkelte kapitlene
i budsjettforslaget for 2006 sammenlignet med 2005-budsjettet. Det
er foretatt en sammenslåing og samling av postene for driftsutgifter
for Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene og særavtalen.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår
regjeringen Bondevik II en reduksjon på 17,1 mill. kroner
på bevilgningen for presse-, kultur- og informasjonsformål
under programkategori 02.10. Regjeringen Stoltenberg II foreslår
i stedet å øke bevilgningen til dette formål
med 4,9 mill. kroner. Under samme programkategori reduseres også posten
for deltaking i internasjonale organisasjoner med 11 pst., som hovedsakelig
skyldes en foreslått nedgang på totalt 255 mill.
kroner for finansieringsordningene under EØS.
I proposisjonen viser Regjeringen til at norske
utenrikspolitiske prioriteringer både skal sikre norske
langsiktige interesser, samtidig som politikken skal ha en verdiforankring.
Regjeringen fremhever at nordområdene
var preget av øst-vestmotsetninger under den kalde krigen.
Nå står derimot samarbeid om felles utfordringer
sentralt, også på området olje- og gassutvinning.
Likevel må det arbeides mer systematisk for å fremme
forståelse for norske synspunkter, gjennom nordområdedialoger
og bilateralt samarbeid. Klimaspørsmål skal stå sentralt under
norsk formannskap i Arktisk Råd i 2006.
Norsk NATO-medlemskap er en hjørnestein
i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. NATO bør være
det sentrale forum for transatlantisk dialog, ifølge Regjeringen.
Norge støtter også utviklingen av en egen sikkerhets-
og utenrikspolitikk i EU, og vil bidra til etableringen av en nordisk
innsatsstyrke i EU.
Regjeringen vil ifølge proposisjonen
følge en aktiv europapolitikk for å sikre norsk
innflytelse i EUs beslutningsprosesser. Norge vil bidra til sosial
og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-finansieringsordningene.
I Doha-runden i WTO-forhandlingene vil Regjeringen
ivareta norske landbruksinteresser, og sikre bedre markedsadgang
for norsk vare- og tjenesteeksport.
Proposisjonen gir uttrykk for at Norge vil fortsette arbeidet
med å skape fred og sikkerhet, og fremhever norsk innsats
for å bringe ende til konfliktene i Sudan, Sri Lanka og
på Filippinene.
Respekten for menneskerettighetene skal styrkes,
i FN, i arbeidet for menneskerettighetsforkjempere, og ved menneskerettighetsdialoger
med enkeltland.
I proposisjonen understreker Regjeringen behovet for
bedring i departementets kriseberedskap. Dette ble påvist
i evalueringen av håndteringen av flodbølgekatastrofen
rundt Det indiske hav. Regjeringen legger stor vekt på å yte
god bistand og service til nordmenn i en krisesituasjon.
Flodbølgekatastrofen viste hvordan
fattige er ekstremt sårbare for ulike typer katastrofer.
Forebygging av manglende motstandsdyktighet hos landene krever langsiktig
arbeid og forpliktelser.
Regjeringen foreslår å bevilge
til sammen 18 785 536 000 kroner (18 748 705 000 kroner) under programområde
03. Av dette er 18 523 141 000 kroner (18 496 310 000 kroner) ODA-godkjent
bistand. Dette utgjør 0,96 pst. av BNI, mot 0,95 pst. i
fjorårets budsjettforslag. Proposisjonen viser til at Stortinget
i tråd med St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot
fattigdom - En enhetlig utviklingspolitikk har gått inn
for at bistanden skal utgjøre minst 1 pst. av BNI i inneværende
stortingsperiode 2005-2009. Regjeringen foreslår å bevilge
262 395 000 kroner (252 395 000 kroner) til øvrig bistand
som ikke er ODA-godkjent. I saldert budsjett for 2005 utgjorde dette
249 163 000 kroner, som var 13 232 000 kroner mindre.
Regjeringen Bondevik II vil ta et ekstra løft
for Afrika. Landene i Afrika har hatt svakest fremgang i forhold
til tusenårsmålene. Den andelen av den langsiktige
bilaterale bistanden som skal gå til Afrika skal økes
fra 55 til 65 pst. Dette er i tråd med store lands satsing
på Afrika, særlig G8-landenes partnerskap med Afrika
og Tony Blairs initiativ. Den norske bistanden til Afrika skal ifølge
proposisjonen økes med 1 mrd. kroner i 2006. Regjeringen
Stoltenberg II viderefører økt satsing på bistand
til Afrika. Økningen vil i hovedsak bli kanalisert gjennom
FNs utviklingsorganisasjoner og de globale fondene, og i mindre
grad gjennom den bilaterale bistanden til hovedsamarbeidsland i Afrika.
Det vil også bli lagt enda større
vekt på at bistanden skal gå til de aller fattigste
landene, de såkalte MUL-landene. Andelen av den langsiktige
bilaterale bistanden som går til lavinntektsland skal økes
fra 62 pst. i 2005 til 70 pst. i 2006. Dette er i tråd
med Stortingets tilslutning til fastsettelse av konkrete måltall
i Innst. S. nr. 93 (2004-2005) til St.meld. nr. 35 (2003-2004).
Regjeringen har følgende seks tematiske
satsningsområder, som er en videreføring av prioriteringene
i 2005-budsjettet: Utdanning, hiv/aids, fredsbygging, fredsprosesser
og humanitært arbeid, bærekraftig utvikling og
oppfølging av toppmøtet i Johannesburg, næringsutvikling
og handel, inkludert landbruk, samt godt styresett som også omfatter
korrupsjonsbekjempelse. hiv/aids er særlig prioritert
ved en egen tiltakspakke.
De syv hovedsamarbeidslandene vil fortsatt være Bangladesh,
Malawi, Mosambik, Nepal, Tanzania, Uganda og Zambia. I tillegg er
det 18 andre samarbeidsland. Nepals status som hovedsamarbeidsland
vil bli løpende vurdert i lys av den politiske utviklingen
i landet.
Det er et overordnet mål for utviklingspolitikken å bidra
til en internasjonal orden som styrker utviklingslandenes evne til å kunne
sikre velferden til sin egen befolkning. Ifølge proposisjonen
kreves det en global reformagenda som omfatter mer rettferdige rammebetingelser
på områder som handel, gjeldshåndtering
og investeringer. Bistanden må økes kraftig.
Det pågår et reformarbeid
blant giverland, og den såkalte Paris-erklæringen
gir retningslinjer for mer effektivt, bedre koordinert og mer harmonisert
utviklingssamarbeid.
Utviklingslandenes egne fattigdomsplaner skal
støttes. Det kreves også at utviklingslandene
selv må gjøre mer for å forbedre sitt
styresett. De må ifølge proposisjonen føre
en politikk for bedre fordeling, respekt for menneskerettigheter
og korrupsjonsbekjempelse.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 Svalbardbudsjettet i rammeområde 4.
Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen
for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard
og hvordan disse midlene kan anvendes. Hvert år gis imidlertid
et tilskudd fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet.
For 2006 er det foreslått 188,3 mill. kroner i utgifter
og 91,7 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet.
Differansen på 96,5 mill. kroner danner grunnlaget for
tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480. Dette innebærer
et tilskudd som er 29 pst. mindre enn i saldert budsjett for 2005.
Nedgangen har flere årsaker. For det første forventes økning
i aktivitetsnivået. Dessuten er utgiftene til engangsinvesteringer
i tilknytning til etableringen av Svalbard forskningspark trukket
ut, og skatteprosenten på inntekt er i 2006 foreslått økt
fra 8 pst. til 12 pst.