Når det gjelder de budsjettkapitler og poster som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader, har komiteen ingen merknader til disse, og slutter seg til St.prp. nr. 1 (2005-2006) med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen foreslår å slå sammen
bevilgningene over kap. 100 med kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten
og mesteparten av bevilgningen over kap. 101 Utenriksstasjonene.
Begrunnelsen for sammenslåingen er behovet for fleksibilitet
i bruken av lønns- og driftsmidler mellom departementet
og utenriksstasjonene. Disse bevilgningene er samlet i post 1 Driftsutgifter under
kap. 100. Til sammen foreslås bevilget 1 427 546 000 kroner
over kap. 100 og 101 i 2006, som utgjør en økning
på 3,3 pst. sammenliknet med kap. 100, 101 og 102 i saldert
budsjett for 2005. Økningen begrunnes med behov i forbindelse
med innføring av biometriske data i pass og visum, satsing
på krise og beredskap, samt rammeoverføringer
fra andre departementer til finansiering av spesialutsendinger ved
utenriksstasjonene.
Under post 1 Driftsutgifter under kap. 100 foreslår Regjeringen å bevilge
1 383 586 000 kroner (1 374 385 000 kroner) i budsjettet for 2006.
Når hensyn til merverdiavgift inkluderes, er posten redusert
med 4,45 mill. kroner av regjeringen Stoltenberg II sammenlignet
med forslaget fra regjeringen Bondevik II. Under post 21 Spesielle
driftsutgifter foreslås bevilget 4 226 000 kroner (3 830
000 kroner).
Regjeringen foreslår å bevilge
23 385 000 kroner til post 71 Diverse tilskudd under kap. 100 (18
935 000 kroner). Regjeringen Bondevik II finner ikke rom for å avsette
midler til underpost 71.10 Opplysningsarbeid for fred under post
71 på budsjettet for 2006, mens regjeringen Stoltenberg
II fremhever at Norge har et mangfold av fredsorganisasjoner som
Regjeringen ønsker å styrke over denne posten
med 2 000 000 kroner. Under denne posten foreslår regjeringen
Stoltenberg II å bevilge 5 000 000 kroner (3 000 000 kroner) til
informasjon om europeisk samarbeid, mot 5 136 000 kroner i saldert
budsjett for 2005. Videre oppretter regjeringen Stoltenberg II en
ny tilskuddsordning med 450 000 kroner under post 71 for å sikre
arbeidslivsorganisasjonenes mulighet til europapolitisk dialog i
tilknytning til EFTAs konsultative komité.
Komiteenhar merket seg at budsjettforslaget er
en betydelig økning av post 1 Driftsutgifter, noe som har sammenheng
med økt satsing og fokus på krise- og beredskapshåndtering. Økningen
skyldes i tillegg arbeidet med biometriske data i visum og pass
samt rammeoverføringer fra andre departementer til finansiering
av spesialutsendinger tilknyttet utenrikstjenesten.
Komiteenvil
understreke betydningen av hvor viktig det er å ha en organisasjon
som er fullt operativ og har en beredskap som er fullt ut i stand
til å takle eventuelle krisesituasjoner. Komiteen forutsetter
at man tar lærdom av og retter opp de svakheter som ble avdekket
under flodbølgekatastrofen sist vinter. Det vises i den
forbindelse til Innst. S. nr. 265 (2004-2005), jf. St.meld. nr.
37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia
og sentral krisehåndtering.
Flertallet, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge har et mangfold
av fredsorganisasjoner og ønsker å styrke disse. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen Stoltenberg II har avsatt 2 mill.
kroner til opplysningsarbeid for fred i 2006.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av å stimulere til
en aktiv og bred debatt om Europa og er enig i regjeringen Stoltenberg
IIs forslag under post 70 om å øke støtten
til informasjon om europeisk samarbeid og at det opprettes en ny
tilskuddsordning som skal sikre arbeidslivsorganisasjonene mulighet
til europapolitisk dialog.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
under post 1 med kr 4 450 000, lik forslaget fra regjeringen Bondevik
II, og viser for øvrig til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:67 (2004-2005) fra Fremskrittspartiet der det
tas til orde for en refokusering av norsk utenrikspolitikk samt
modernisering av utenrikstjenesten, gjennom å oppnevne
et bredt sammensatt utvalg for å gjennomgå de
utenrikspolitiske utfordringer Norge står overfor og foreslå prioriteringer
og innretting av norsk utenrikstjeneste for å møte disse
utfordringene.
Disse medlemmer ønsker
en styrking av innsatsen på de ulike underpostene på post
71 Diverse tilskudd: Opplysningsarbeid for fred, Nordisk administrativt
forbund, Informasjon europeisk samarbeid, Nordmannsforbundet, Tilskudd
til nedrustningsformål, og Utenrikspolitisk forskning og
utvikling (FoU). Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke denne budsjettposten med 10 mill. kroner,
og viser til sitt alternative budsjett.
Regjeringen foreslår å bevilge
15 575 000 kroner over kap. 101 i 2006. Det aller meste av dette
vil gå til større vedlikeholdsarbeider og utstyrsanskaffelser
ved utenriksstasjonene under post 45. For øvrig foreslås driftsmidlene
til utenriksstasjonene overført til kap. 100, som omtalt
ovenfor.
Komiteen har merket
seg at det ikke foreslås bevilgning under post 1 Driftsutgifter,
da posten er slått sammen med samme post under kapittel
100.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter av den oppfatning at den norske utenrikstjenesten
må ha større fokus på å fremme
det norske næringslivs interesser i utlandet. De må operere
som tilretteleggere, kunnskapsbase og støttespillere, et arbeid
som etter disse medlemmers mening bare blir viktigere
og viktigere. I en stadig mer global konkurransesituasjon må vi
erkjenne at norske bedrifter agerer i et tøffere marked,
noe som ofte krever store ressurser og mye kunnskap. Små og
mellomstore bedrifter har ofte vanskelig for å fremskaffe
nødvendige kunnskaper og ressurser, og det vil derfor ofte være
av stor betydning at disse får hjelp og assistanse fra
utenrikstjenesten.
Disse medlemmer viser til at
de andre nordiske land har en betydelig mer offensiv strategi for å tilrettelegge
for næringslivet ved sine utenriksstasjoner, noe vi også bør
tilstrebe ved norske stasjoner.
Regjeringen foreslår å bevilge
7 407 000 kroner (6 617 000 kroner) for 2006, sammenliknet med 11
133 000 kroner i saldert budsjett for 2005 og 6 163 000 kroner i
2004. Når merverdiavgift tas i betraktning, er det ikke
noen reell forskjell mellom forslagene fra regjeringene Bondevik
II og Stoltenberg II. Kapitlet benyttes til planlegging og gjennomføring
av offisielle besøk i utlandet, og til drift av Regjeringens
representasjonsbolig. Utgifter ved statsbesøk til Norge
som ikke dekkes av Slottet, faller også inn under dette
kapitlet.
Komiteen merker seg
at det reduserte nivået på bevilgningen for 2006
i forhold til 2005 skyldes den særskilte innsatsen og det
ekstra kostnadsbehovet i forbindelse med hundreårsmarkeringen
i 2005.
Regjeringen foreslår å bevilge
8 813 000 kroner (8 809 000 kroner) i 2006 mot 13 757 000 kroner
i saldert budsjett for 2005 og 4 253 000 kroner i 2004. Når
merverdiavgift tas med i betraktning i dette som er en 1-post for
driftsutgifter, er det ikke noen reell forskjell mellom forslagene
fra regjeringene Bondevik II og Stoltenberg II. Kapitlet dekker
utgifter til statsbesøk samt DD.MM. Kongen og Dronningens,
DD.KK.HH. Kronprinsen og Kronprinsessens, og Prinsesse Märtha Louises
offisielle reiser i utlandet.
Komiteen vil berømme
kongefamiliens betydelige engasjement og innsats med å profilere
Norge ved besøksvirksomhet til utlandet.
Komiteen merker seg at det reduserte
nivået på bevilgningen for 2006 i forhold til
2005 har sin årsak i det særskilte kostnadsbehovet
i forbindelse med hundreårsmarkeringen i 2005.
Regjeringen foreslår å bevilge
63 951 000 kroner (42 000 000 kroner) mot 59 085 000 kroner i saldert
budsjett for 2005. Dette utgjør en økning på 4
866 000 kroner. Den budsjettreduksjonen som fremgår av
budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II under dette kapitlet,
innebærer et kraftig kutt i Norges mulighet til internasjonalt
kultursamarbeid, kulturell dialog og informasjon ifølge
Tillegg nr. 1 (2005-2006), og regjeringen Stoltenberg II foreslår
derfor i stedet en økning. Når merverdiavgiften
tas med i beregningen for 1-posten under dette kapitlet, er den
reelle forskjellen mellom de to regjeringenes forslag på 20,4
mill. kroner. Hovedprioriteringene skal være Ibsen-året
2006, webbasert informasjon og kommunikasjon, samt utenlandsk presse.
Komiteen vil vise
til at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet er et viktig instrument
for å synliggjøre Norge i utlandet. Derfor er
det opprettet støtteordninger for norske kunstnere for å muliggjøre profilering
og nettverksutbygging. Komiteen mener at i tillegg
til å støtte opp om norsk kultur og norsk næringsliv
ute og bidra til interesse for det moderne Norge, er det viktig å markedsføre
norsk samfunnsliv og det norske demokratiet. Komiteen vil
bl.a. vise til at en viktig eksportartikkel i de senere år
har vært "Kvinner-kan-kurs" til kvinnelige politikere i
de nye demokratiene i Øst- og Sentral-Europa. I en slik
sammenheng er det også viktig med programmene for besøk
av utenlandske journalister og beslutningstakere. Komiteenhar merket seg at journalister fra 25 land
besøkte Norge i 2004 etter medvirkning fra norske utenriksstasjoner.
Komiteen ser også svært
positivt på det samarbeidet som eksisterer mellom det norske
akademiske miljøet og ca. 140 universiteter og høyskoler
i utlandet.
Komiteen viser til at post 70
dekker tilskudd til informasjons- og profileringsprosjekter i tillegg
til presentasjon av norsk kunst og kultur i utlandet. Denne posten
er foreslått redusert i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
den påplusningen på 11 mill. kroner som foreslås
i Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II. Flertalletvil også gi sin støtte
til økningen på post 1 Driftsutgifter med 9,4
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Dette budsjettkapitlet omfatter pliktige bidrag
og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem
av, i tillegg til finansieringsordningene under EØS-avtalen.
Innenfor dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
1 546 210 000 kroner for 2006, som innebærer en reduksjon
på 191 356 000 kroner i forhold til saldert budsjett for
2005.
Det foreslås en 7,5 pst. økning
innenfor post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner for
2006, med en bevilgning på 916 210 000 kroner. FN, Europarådet, EFTA,
OECD og OSSE vil være blant de organisasjonene som får
de største økningene.
Regjeringen foreslår en reduksjon på til
sammen 255 000 000 kroner i bevilgningen til de tre finansieringsordningene
under EØS-avtalen. Disse ordningene faller inn under postene
71, 72 og 73, og i budsjettet for 2006 avsettes 630 000 000 kroner
her. Det foreslås også 450 000 000 kroner for
hver av postene 72 og 73 som tilsagnsfullmakter til Utenriksdepartementet,
se forslag til romertallsvedtak. I budsjettet for 2005 var disse
tilsagnsfullmaktene på 960 000 000 kroner på hver
post.
Komiteen er enig i
at Norge må øke sin innsats og bidra til å styrke
FNs rolle som en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag
for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Komiteen mener
at det må støttes aktivt opp under den videre
reformprosessen i FN slik at organisasjonen best mulig kan følge
opp målsettingene i tusenårserklæringen.
Komiteen mener videre at Norge
må være en aktiv alliansepartner i NATO og bidra
i arbeidet med å sette alliansen i stand til å møte
nye sikkerhetsutfordringer som for eksempel internasjonal terrorisme. Komiteen er
opptatt av det pågående arbeidet med å modernisere
NATO og at dette også skal bidra til å styrke
de transatlantiske forbindelser.
Komiteen viser til de to finansieringsordningene
i det utvidete EØS hvor Norge skal yte betydelige bidrag. Komiteen mener
her at myndighetene aktivt må legge til rette for at norske
aktører, blant annet næringsliv og frivillige
organisasjoner, kan nyttiggjøre seg muligheter under ordningene
for å utvikle bilateralt samarbeid og øke kontakten
på ulike områder mellom Norge og de nye EU-landene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Regjeringen foreslår å bevilge
753 934 000 kroner (743 023 000 kroner) i 2006 og dermed slå sammen kap.
143 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter og post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold med dette kapitlet. Se også omtalen
av kap. 100. Det er ingen reell forskjell mellom forslagene fra
regjeringene Bondevik II og Stoltenberg II når merverdiavgift
tas med.
Komiteen har merket
seg at kap. 143 Utenriksstasjonene fra neste år slås
sammen med kap. 140. Komiteen ber om at man etter
en slik sammenslåing av budsjettkapitler fortsetter å redegjøre
for hvor stor andel av administrasjonskostnadene som er relatert
til utenriksstasjonene. Komiteen har merket seg at
det er økte kostnader til administrasjon av utviklingshjelpen,
og komiteen ber om at man fortsatt søker å holde
administrasjonskostnadene på et lavt nivå og at man
fortsatt bestreber seg på en mest mulig effektiv utnyttelse
av ressursene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at det vil være mindre behov for norsk administrasjon
av u-hjelp når vi i større grad kanaliserer gjenværende
bistand gjennom frivillige organisasjoner og avvikler direkte budsjettstøtte. Disse
medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene
til post 1 Driftsutgifter, jf. alternativt budsjettforslag fra Fremskrittspartiet.
Under dette kapitlet ønsker Regjeringen å bevilge 156
420 000 kroner (151 888 000 kroner), mot 143 527 000 kroner i saldert
budsjett for 2005. Det er ingen reell forskjell mellom forslagene
fra regjeringene Bondevik II og Stoltenberg II når man
tar hensyn til merverdiavgift for dette kapitlet som har en 01-post
for driftsutgifter.
Komiteen har merket
seg at også administrasjonskostnadene i NORAD øker
og viser til merknad til kap. 140.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at man i større grad bør kanalisere gjenværende
norsk bistand gjennom internasjonale og nasjonale organisasjoner
samt globale fond. Disse medlemmer vil derfor redusere
bevilgningene på denne posten, og viser til alternativt
budsjett fra Fremskrittspartiet.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
2 383 500 000 kroner (2 577 000 000 kroner), mot 2 028 000 000 kroner
i saldert budsjett for 2005. Dette innebærer en økning
på 355,5 mill. kroner. Kapitlet dekker finansiering av
bistanden til hovedsamarbeidslandene i Afrika, samt regionbevilgning
til Afrika. Opptrappingen i bistanden begrunnes med at det er de
afrikanske landene sør for Sahara som møter de
største utfordringene med å nå FNs tusenårsmål.
Opptrappingen er også i tråd med G8-landenes satsing
på å løfte Afrika ut av fattigdommen.
Bevilgningen vil primært gå til landbruk, helse
og hiv/aids, utdanning, miljø og
støtte til økonomisk utvikling gjennom næringsutvikling
og infrastruktur.
Bevilgningsforslaget innebærer en betydelig økning i
landrammene for hovedsamarbeidslandene Malawi, Mosambik, Tanzania
og Zambia under postene 70, 71, 72 og 74. Økningen som
foreslås av regjeringen Stoltenberg II over disse fire
postene er henholdsvis 35 mill. kroner, 55 mill. kroner, 58,5 mill.
kroner og 45 mill. kroner lavere enn det som foreslås av
regjeringen Bondevik II. Regjeringen foreslår å redusere
bevilgningen til Uganda under post 73 med 10 mill. kroner. Den delen
av støtten som gis som budsjettstøtte, reduseres
betydelig. Årsaken til denne reduksjonen er bekymring for
den politiske utviklingen og styresettet i Uganda.
Regionbevilgningen under post 78 foreslås økt
fra 1 078 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005 til 1 222 000
000 kroner i budsjettet for 2006. Den skal benyttes til å støtte
opp under prioriterte områder for utviklingssamarbeid i
hovedsamarbeidslandene og i samarbeidslandene Angola, Etiopia, Eritrea,
Kenya, Madagaskar, Mali, Nigeria og Sør-Afrika, samt regionalt
samarbeid.
Post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland foreslås økt med
5 mill. kroner fra 20 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005
til 25 000 000 kroner i 2006-budsjettet.
Komiteen viser til
det faktum at det er de afrikanske landene sør for Sahara
som møter de største utfordringene med å nå tusenårsmålene.
Bare halvparten av landene ligger an til å nå målet
om halvert fattigdom. Dette har sammenheng med krig og konflikt,
dårlig styresett, svak økonomisk utvikling, gjeldsproblemer og
dårlige internasjonale rammebetingelser for handel. Bildet
forverres med aids-epidemien og synkende globale bistand til Afrika.
Komiteen ser med bekymring på utviklingen
i Uganda. Den ugandiske regjeringen har ikke lagt til rette for
overgang til flerpartisystem i tid nok før valget i 2006,
og myndighetene viser liten vilje til å følge
opp egen politikk for korrupsjonsbekjempelse. Situasjonen i Nord-Uganda
gir særlig grunn til uro. Fredsbestrebelsene har ikke gitt
varige resultater, og konflikten innebærer store menneskelige
lidelser. Tall fra FN viser at 1,6 millioner mennesker er internt
fordrevne. Barn rammes særlig av konflikten. På bakgrunn
av den politiske utviklingen og mangel på godt styresett
støtter komiteen reduksjonen i landrammen
med 10 mill. kroner.
Komiteen er også bekymret
for den fastlåste fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea,
og støtter den løpende dialogen med myndighetene
for å løse grensekonflikten.
Etter komiteens syn er det positivt
at afrikanske land og organisasjoner nå tar et tydeligere
ansvar for egen utvikling. Komiteen viser til at
den Afrikanske Union (AU) rår over begrensede ressurser
i forhold til de nye oppgaver den står overfor. Komiteen støtter derfor
en betydelig styrking av det norske samarbeidet med AU og de regionale
organisasjonene. Støtten til AUs fredsbevarende operasjon
i Darfur gjorde det blant annet mulig for AU å utplassere
om lag 1 500 soldater i regionen.
Komiteen konstaterer at flertallet
av de afrikanske landene ligger an til å nå tusenårsmålet
om lik skoletilgang for jenter og gutter, og at en tredjedel kan
nå målet om universell grunnutdanning. Komiteen er
positiv til at nesten halvparten kan klare å halvere sult
innen 2015. Komiteen er derimot svært bekymret
over utviklingen når det gjelder barnedødelighet
og mødredødelighet. Dette skyldes i hovedsak aids-epidemien, som
utgjør et av de viktigste hindrene for utvikling i landene
sør for Sahara. 25 millioner mennesker i regionen lever
med hiv/aids, og kvinner er mest utsatt. Komiteen mener
det er viktig at Norge fortsatt prioriterer støtte til
bekjempelse av hiv/aids i samarbeidet med Afrika, og at
det arbeides på flere fronter samtidig. Komiteen er
positiv til økningen på 300 mill. kroner til kampen
mot hiv/aids.
Komiteen er opptatt av giverharmonisering,
og er tilfreds med de gode resultater av bistandssamarbeidet med
Sverige i Malawi og Mali.
Komiteen mener det er viktig å utvikle
næringslivet i Afrika. Olje og andre mineraler utgjør
en økende andel av Afrikas eksport. Komiteen er
positiv til at Norge kan bidra til mer miljøvennlig og
transparent utnyttelse av ikke-fornybare ressurser, slik vi blant annet
gjør i Nigeria, og at de afrikanske landene får bedre
kontroll og utnyttelse av sine egne naturressurser. Etter komiteens syn
er det derimot svært viktig at man i samarbeid med nigerianske
myndigheter arbeider for å bedre menneskerettighetssituasjonen
i landet, særlig for kvinnene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
britiske statsminister Tony Blair i 2004 nedsatte en "Commission
for Africa: Our Common Invest", der flere afrikanske ledere deltok.
Konklusjonen er bl.a. at de viktigste utfordringene i Afrika er
fred og sikkerhet, godt styresett, fattigdomsreduksjon, vekst og
utdanning. Rapporten danner bakgrunn for G8-landenes og EUs satsing på et
"Partnerskap for Afrika", der det er uttrykt et mål om økt
bistand til Afrika fra USD 80 mrd. til USD 130 mrd. fram mot 2010.
I denne sammenhengen drøftes også fordelingen
av den multilaterale og bilaterale bistanden, med vektlegging av
FN.
Flertallet vil vise til at Norge
skal representere ikke-G8-landene som "co-chair" i "Africa Partnership Forum"
i 2006.
Flertallet vil for øvrig
vise til Verdensbankens dokument "Meeting the challenge of Africa". Flertallet vil
videre vise til at FNs generalforsamling nylig har behandlet dokumentet
"Implementation of the recommendations contained in the report of
the Secretary General on the causes of conflict and promotion of
durable peace and sustainable development in Africa". FNs generalforsamling
har også nylig behandlet dokumentet “New Partnership
for Africa’s Development", som konkluderer med økt
bistand til Afrika.
Flertallet vil vise til det omfattende
arbeidet som FNs utviklingsprogram (UNDP) utfører bl.a.
i Malawi, et av verdens aller fattigste land. Dette er et arbeid
som bl.a. H.K.H. Kronprinsessen er ambassadør for.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil på denne bakgrunn og i tråd med vektleggingen
av FNs tusenårsmål og ønsket om en sterkere
fattigdomsretting av utviklingsarbeidet, støtte Stoltenberg
II-regjeringens større satsing på kanalisering
av bistand til Afrika gjennom FN-systemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de store utfordringene
i afrikanske land, vektleggingen av FNs tusenårsmål,
og ønsket om en sterkere fattigdomsretting av utviklingssamarbeidet. Disse
medlemmer går derfor inn for et milliardløft
for Afrika
Disse medlemmer understreker
viktigheten av forutsigbarhet, og at samarbeidet med myndighetene
i hovedsamarbeidslandene normalt skal finansieres over landrammene. Disse
medlemmer foreslår en ytterligere økning
under kap. 150 på 193 500 000 kroner, lik budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig til sine
alminnelige merknader.
Disse medlemmer viser til at
bistanden i hovedsak vil bli brukt til å støtte
myndighetenes gjennomføring av egne fattigdomsplaner. Samarbeidet
konsentreres om færre sektorer i de enkelte land, og der forholdene
ligger til rette for det, vil en økt andel bli gitt som
budsjett- og sektorstøtte. Disse medlemmer har
merket seg at budsjettstøtte til Madagaskar og Mali også vil
bli vurdert, og viser for øvrig til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
generelt skeptiske til ordningen med hovedsamarbeidsland for norsk
bilateral bistand og mener dette hindrer fleksibilitet og effektivitet
i bistanden. Disse medlemmer mener direkte budsjettstøtte
ikke er en effektiv måte å yte bistand på. Disse medlemmer mener
stat-til-stat-avtaler og direkte budsjettstøtte prinsipielt
er en gal måte å yte bistand på. Disse
medlemmer ser behovet for å konsentrere bistand
til noen land eller regioner, men mener dette bedre kan gjøres
gjennom ulike organisasjoner eller fondsordninger, og at denne bistanden
i størst mulig grad går direkte til den befolkningen
som trenger bistand og ikke via et omfattende og ofte kostbart byråkrati
i både Norge og mottakerlandet. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette
kapittel, og viser til sitt alternative budsjettforslag.
Under dette kapitlet foreslås bevilget
642 600 000 kroner (662 600 000 kroner) i 2006, mot 604 000 000 kroner
i saldert budsjett for 2005. Kapitlet dekker finansiering av bistanden
til hovedsamarbeidslandene i Asia under postene 70 Bangladesh og
71 Nepal, samt regionbevilgning til Asia under post 78 og tiltak
i tidligere samarbeidsland under post 79. Fattigdomsreduksjon er
hovedmålet med utviklingssamarbeidet. Fokus skal være
på utdanning, miljø og næringsutvikling,
styresett og støtte til prosesser knyttet til konfliktløsing
og styrking av demokrati og menneskerettigheter.
Det foreslås en reduksjon i landrammen
for Nepal fra 65 mill. kroner i saldert budsjett for 2005 til 60
mill. kroner i 2006. Landets status som hovedsamarbeidsland vurderes
i lys av den politiske og sikkerhetsmessige utviklingen. Landrammen
til Bangladesh foreslås beholdt på 60 mill. kroner
(70 mill. kroner) i 2006, som i saldert budsjett for 2005. Regionbevilgningen
omfatter støtte til hovedsamarbeidslandene Bangladesh og Nepal,
og samarbeidslandene Afghanistan, Indonesia, Kina, Pakistan, Sri
Lanka, Vietnam og Øst-Timor, samt støtte til regionalt
samarbeid. Afghanistan vil være den største mottaker
under regionbevilgningen. Regjeringen foreslår å øke
regionbevilgningen fra 460 000 000 kroner til 510 000 000 kroner
(520 000 000 kroner).
Post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland reduseres fra
19 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005 til 12 600 000 kroner
i budsjettforslaget for 2006 fra Regjeringen.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 (2005-2006) samt Tillegg nr. 1 (2005-2006), og dei
rammer som der kjem fram. Komiteen vil vidare visa
til dei politiske utfordringar som pregar regionen, og vil i den
samanheng trekkja fram Afghanistan, og vil visa til at Afghanistan fikk
status som samarbeidsland i 2004. Komiteen støtter
utover dette prioriteringane som er framlagt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store
utfordringene man står overfor i bl.a. Sri Lanka, Indonesia,
Nepal og Afghanistan. Disse medlemmer viser også til at
arbeidet med gjenoppbyggingen etter flodbølgekatastrofen desember
2004 ikke på langt nær er ferdigstilt, og at det er
store utfordringer i det jordskjelvrammede området i Sør-Asia.
Disse medlemmer viser også til viktigheten av å arbeide
for godt styresett i Bangladesh, og ivaretakelsen av kvinners rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går derfor inn
for å øke bistanden til Asia med 20 mill. kroner,
lik budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader til kap. 150 Bistand til Afrika og
vil gjøre de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet
i Asia. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere
bevilgningene som går via dette kapittel, og det vises
til partiets alternative budsjettforslag.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge 140
500 000 kroner, som er det samme som i saldert budsjett for 2005.
Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås i hovedsak
benyttet til tiltak innen Det palestinske området. Bevilgningen
vil i tillegg kunne benyttes til regionale tiltak for å styrke
fredsarbeidet, og for å fremme demokrati i land i Midtøsten.
Norske bidrag vil kunne knyttes opp til eksisterende prioriteringsområder
for bistand i området, som er utdanning, energiforsyning,
og godt styresett, i tillegg til budsjettstøtte. Behovet
for fleksibilitet og løpende tilpasning til utviklingen
understrekes i proposisjonen.
Komiteen mener at
skiftet i den palestinske ledelsen og Israels tilbaketrekking fra
Gazastripen sammen har skapt en ny politisk situasjon. Dette kan
gi nye sosiale og økonomiske utviklingsmuligheter og et
nytt grunnlag for oppbygging av et demokratisk samfunn. Kvartettens
veikart, som er akseptert av begge parter, er fortsatt grunnlaget
for det norske og internasjonale engasjementet for en varig fredsløsning
mellom partene.
Komiteen er opptatt av styresettet
på palestinsk side. Komiteen mener de palestinske
selvstyremyndighetene må vise åpenhet og sørge
for at midlene kommer hele den palestinske befolkningen til gode.
Komiteen er innforstått
med at regionbevilgningen for Midtøsten hovedsakelig benyttes
innen Det palestinske området, men er samtidig oppmerksom
på den tette samordningen med midler kanalisert til Midtøsten
over kap. 163 Humanitær bistand og menneskerettigheter,
og kap. 164 Fred, forsoning og demokrati. Komiteen erkjenner
at situasjonen i regionen fortsatt er ustabil, og at det kan oppstå muligheter
for nye initiativ og forhandlinger. Det er derfor viktig at bevilgningen
kan brukes på en fleksibel måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at norske
bidrag knyttes til de eksisterende prioriteringsområdene:
utdanning, energiforsyning og godt styresett i tillegg til budsjettstøtte.
Bistandsprioriteringene til det palestinske folk drøftes
innenfor giverlandsgruppen for palestinerne, AHLC, som Norge er
formannskap for.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det palestinske lederskap og de palestinske selvstyremyndighetene
har hatt problemer med uoversiktlige finanser. Disse medlemmer mener
det palestinske lederskap og selvstyremyndighetene bør
etterstrebe godt styresett, tiltak mot korrupsjon og åpenhet
om sin økonomi. Videre mener disse medlemmer at
det palestinske lederskap har stort potensial når det gjelder
effektivisering og fordeling av bevilgede midler, i forhold til
hvordan dette løses i dag. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere dette kapittel, jf. forslag til alternativt
budsjett fra Fremskrittspartiet.
Regjeringen foreslår under dette kapitlet å bevilge 161
500 000 kroner (166 500 000 kroner) mot 157 000 000 kroner i saldert
budsjett for 2005. Bevilgningen foreslås benyttet under
post 78 Regionbevilgning for Mellom-Amerika til samarbeid med Guatemala
og Nicaragua, og til regionalt samarbeid der også karibiske
land kan inngå, med til sammen 155 000 000 kroner. Den
omfatter også post 79 Tiltak i tidligere samarbeidsland,
som reduseres fra 2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner.
Hovedmålet med støtten under
kap. 153 er å bidra til fattigdomsbekjempelse med vekt
på godt styresett, bedring av menneskerettigheter, samt
bærekraftig bruk av ressursene. I tråd med målet
om å øke andelen av bistanden som går
til lavinntektsland vil bevilgningsøkningen bli konsentrert
om Nicaragua.
Komiteen viser til
at til tross for at regionen de senere år har vist betydelige
fremskritt på mange områder, så sliter
Mellom-Amerika med store utfordringer knyttet til fattigdomsbekjempelse,
freds- og demokratibygging, samt store miljøproblemer som
også har store økonomiske og sosiale konsekvenser.
Mangelfullt styresett hindrer mange steder økonomisk vekst og
gir sammen med ofte svake rettssystemer utilstrekkelig beskyttelse
mot brudd på menneskerettighetene. Svake helsesystemer
fører til betydelige og alvorlige helseproblemer i regionen.
Barnedødeligheten er høy, og antallet hiv/aids-rammede øker
raskt i deler av regionen.
Regionen har et rikt biologisk mangfold, og
sju pst. av verdens dyre- og plantearter er fordelt på en
halv pst. av jordens overflate. Tap av biologisk mangfold er en av
de største miljøutfordringene for regionen, i
tillegg til uforsvarlig landbruk, avskoging og erosjon. Miljøutfordringene
i regionen må ses i sammenheng med bekjempelsen av fattigdom.
Mange av verdens fattige er direkte avhengige av naturressursene
for å få dekket sine grunnleggende behov. Forurensning
av jord, luft og vann rammer de fattigste hardest.
Komiteen merker seg at Nicaraguas økonomi
ikke er bærekraftig. Landet er Latin-Amerikas nest fattigste og
importerer i dag verdier for langt mer enn det eksporterer, samtidig
som landet har stor gjeld i inn- og utland og er svært
bistandsavhengig.
Komiteen peker på at
Norges utviklingssamarbeid med Nicaragua, med bilateralt arbeid
og støtte gjennom frivillige organisasjoner samlet sett
har satt fokus på jordbruk og fiskeri, menneskerettigheter
og kamp mot korrupsjon og barnearbeid.
Komiteen merker seg at den økonomiske
veksten på 4,2 pst. er for lav i forhold til det forutsatte
nivået på økonomisk vekst på 6-7
pst. som skal til for å nå tusenårsmålene,
og merker seg også at det anses som mulig å halvere
fattigdommen innen 2015.
Komiteen viser til at Guatemala
er det mest befolkningsrike og etnisk mest mangfoldige landet i Mellom-Amerika.
Fattigdomsproblematikken har vært og er til hinder for
utvikling og har vært årsak til konflikter gjennom
Guatemalas historie. Komiteen viser til at i 2002
levde 57 pst. av befolkningen i fattigdom, 21,5 av disse i ekstrem
fattigdom. Komiteenmerker
seg med bekymring at selv om landet er i en forsiktig positiv utvikling
hva økonomisk vekst, menneskerettigheter, demokrati og
rettsstatsbygging angår, så ligger landet med
dagens utvikling ikke an til å nå tusenårsmålene
om å halvere fattigdommen innen 2015. Komiteen peker
på de dokumenterte overgrepene og menneskerettighetsbruddene
som finner sted i Guatemala i kjølvannet av borgerkrigen. Komiteen peker
på at internasjonal oppmerksomhet, tilstedeværelse
og støtte til dem som arbeider for å fremme menneskerettighetene
i landet er av avgjørende betydning. Guatemala vil også fortsatt
trenge internasjonal bistand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Norges
bidrag til utvikling av bærekraftig bruk av naturressurser
derfor er viktig som et ledd i bekjempelsen av fattigdom i sør
og konklusjonene etter toppmøtet i Johannesburg om miljø og
utvikling.
På bakgrunn av de utfordringer
vi står overfor i Mellom-Amerika, går komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre inn
for å øke bistanden til Mellom-Amerika med 5 mill. kroner,
lik budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader til kap. 150 Bistand til Afrika og vil gjøre
de samme prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Mellom-Amerika. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel, jf. alternativt budsjettforslag
fra Fremskrittspartiet.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
1 513 000 000 kroner (1 558 749 000 kroner), mot 1 477 500 000 kroner
i saldert budsjett for 2005. Dette utgjør en økning
på 35,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås benyttet
til Utenriksdepartementets informasjonsvirksomhet knyttet til utviklingsspørsmål,
Fredskorpset, støtte til norske frivillige organisasjoners
langsiktige utviklings- og opplysningsarbeid, demokratistøtte
via de politiske partier, kulturtiltak og støtte til internasjonale
organisasjoner og nettverk.
Under post 1 Driftsutgifter er det ingen reell økning mellom
forslagene fra regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg
II.
Overføringene til Fredskorpset under
post 50 økes med 20 mill. kroner, fra 145 000 000 kroner
i saldert budsjett for 2005 til 165 000 000 kroner i budsjettet
for 2006. Økningen er i tråd med intensjonen i
St.prp. nr. 1 (2003-2004).
I proposisjonen foreslår Regjeringen
en bevilgning under post 70 Sivilt samfunn på 1 026 000
000 mill. kroner (1 072 500 000 kroner), som i saldert budsjett for
2005. Regjeringen Stoltenberg II vil ikke øke denne bevilgningen,
slik som regjeringen Bondevik II, men vil avvente rapporten fra
et utvalg som skal vurdere frivillige organisasjoner som kanal i
utviklingssamarbeidet.
I oppfølgingen av den nye strategien
for Norges kultur- og idrettssamarbeid med utviklingsland (2005) legges
det opp til en økning i bevilgningen under post 73 Kultur
med 10 mill. kroner, til 92 000 000 kroner i budsjettet for 2006.
Satsingen er i tråd med FNs fremheving av kulturens avgjørende
betydning for utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Komiteenviser til målsettingen om styrking
av det sivile samfunn i retning av mer demokrati og åpenhet, samt å fremme
dialog og samarbeid mellom sivile aktører i Norge og utviklingsland.
Komiteen slutter seg til beskrivelsen
av sivile organisasjoners betydning for økt forståelse
for situasjonen i utviklingsland og dermed viktigheten av å støtte
opp om og stimulere dette arbeidet.
Målt i omfang av midler er frivillige
organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn fortsatt
den største kanalen for norsk bilateral bistand (ca. 34
pst. i 2004).
Komiteen mener at matsikkerhet
og landbruk bør føyes til prioriterte områder
som organisasjoner kan søke støtte til.
Komiteen viser til merknad fra
samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2004-2005) Statsbudsjettet
for 2005:
"Komiteen viser til at Plan Norge er en bistandsorganisasjon
som har bred støtte og stor aktivitet. Komiteen legger
til grunn at de norske bistandsorganisasjonene skal behandles likt
ut fra gjeldende bistandsfaglige kriterier, og at målet
er å få en samarbeidsavtale mellom myndighetene
og Plan. Komiteen mener eksisterende nivå på støtten
til Plan er for lav og at en opptrapping er ønskelig. "
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med at Plan Norge inngikk en samarbeidsavtale med NORAD i 2005. Flertallet har
merket seg at Plan Norge ønsker at bevilgningsnivået
skal vurderes på nytt. Flertallet overlater
til NORAD å foreta fordeling av tilskudd til de ulike aktørene. Flertallet legger til
grunn at organisasjonene skal behandles likt ut fra bistandsfaglige vurderinger.
Flertallet slutter seg til forslag
om økning med 10 mill. kr til post 73 Kultur da dette er
i tråd med FNs anbefaling for utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fjerne økningen
fra 2005 til post 70 Sivilt samfunn på 46,5 mill. kroner
i påvente av evalueringen av disse organisasjonene. Dette flertallet peker
på at dette ikke innebærer noen reduksjon i forhold
til saldert budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
den varslede rapport om vurdering av frivillige organisasjoners
posisjon i utviklingssamarbeidet i 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går inn for å øke bevilgningen
til post 70 Sivilt samfunn med 46,5 mill. kroner, lik budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig til sine
alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at de norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra
bistandsfaglighet, folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Disse medlemmer mener
det må stilles krav til de organisasjoner som mottar offentlig
støtte om effektivitet i administrasjon og effektivitet
og måloppnåelse i den bistand og hjelp som gis. Disse
medlemmer mener at så langt det er mulig så må det
settes konkrete krav til organisasjonene om resultatoppnåelse. Disse medlemmer forutsetter
at departementet velger å samarbeide med de organisasjoner
som til enhver tid er best og kan gi mest bistand for pengene. Videre ønsker disse
medlemmer å redusere bevilgningen og derved fremtvinge
en fornuftig prioritering av engasjement.
Når det gjelder Plan Norge mener disse
medlemmer at merknad fra samlet komité i Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2004-2005) Statsbudsjettet for 2005 bare delvis er fulgt
opp i statsbudsjettet for 2006, og disse medlemmer forutsetter
derfor at dette følges opp av Regjeringen.
Under dette kapitlet foreslås det i
proposisjonen å bevilge 722 500 000 kroner (742 500 000
kroner), mot 760 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005. Dette innebærer
en nedgang i bevilgningen på 37,5 mill. kroner. Bevilgningen
omfatter støttetiltak og ordninger som skal bidra til å styrke
fysisk og institusjonell infrastruktur, utvikle kompetanse i utviklingslandene
og stimulere til etableringer og investeringer i utviklingsland.
Dette skal skje blant annet gjennom Statens investeringsfond for
næringsvirksomhet i utviklingsland, NORFUND. Usikkerhet
om tidspunkt for utbetaling av støtte, og om anbudskonkurranser,
gjør det nødvendig med tilsagnsfullmakter på henholdsvis
50 mill. kroner og 500 mill. kroner for postene 70 og 72 under kap.
161, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås også romertallsvedtak
som gir omdisponeringsfullmakt og garantifullmakt.
Regjeringen foreslår å bevilge
det samme under post 70 Nærings- og handelstiltak for 2006
som i saldert budsjett for 2005, dvs. 80 000 000 kroner (85 000
000 kroner).
Bevilgningen under post 72 Finansieringsordning
for utviklingstiltak reduseres med 37,5 mill. kroner, fra 150 000
000 kroner i saldert budsjett for 2005 til 112 500 000 kroner (120
000 000 kroner) i 2006-budsjettet. Proposisjonens begrunnelse for
den foreslåtte reduksjonen er at behovene under denne posten
forventes å bli noe mindre i 2006 grunnet avslutning av
gamle parallellfinansierte prosjekter.
Bevilgningen under post 73 Institusjonsutvikling
i utviklingsland foreslås beholdt på 45 000 000
kroner (52 500 000 kroner), som i saldert budsjett for 2005.
Regjeringen foreslår å videreføre
bevilgningene under postene 75 og 95 til NORFUND på samme
nivå i 2006 som i saldert budsjett for 2005.
Komiteen viser til
at utvikling av institusjoner og kompetanse, samt etablering av
gunstige og forutsigbare regler og rammevilkår på det
næringspolitiske området er viktig for at utviklingsland
skal kunne tiltrekke seg kapital og utvikle næringsliv
og handel.
Komiteen viser til at samtidig
som prinsippet om ubundet bistand ivaretas, skal NORFUND tilstrebe å styrke
samarbeidet med norske bistandsaktører og norsk næringsliv
hjemme og ute med sikte på å skape positive synergier.
I 1994 ble anbudsgarantiordningen opprettet som et nytt virkemiddel
som skal stimulere til en mer aktiv deltakelse fra norske bedrifter
i utviklingen av næringslivet i utviklingsland. Komiteen ber om
at Regjeringen kommer tilbake med en orientering om hvordan erfaringene
med den nye anbudsgarantiordningen har vært så langt,
og at det blir vurdert om det er aktuelt å gjennomføre
endringer i ordningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på at
Norges innsats på dette feltet skal være preget
av kontinuitet og at de prosjektene man går inn i skal
ha en tett oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre går derfor inn
for å øke bevilgningen til næringsutvikling
med 20 mill. kroner, lik budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II,
og viser for øvrig til sine alminnelige merknader.
Under kap. 162 post 70 foreslås bevilget
776 500 000 kroner (711 500 000 kroner), mot 471 500 000 kroner
i saldert budsjett for 2005. Økningen utgjør 305
mill. kroner. Bevilgningen skal bidra til utvikling og fredsbygging
i land som søker å arbeide seg ut av voldelige konflikter,
eller har vært utsatt for omfattende naturkatastrofer.
Midlene vil normalt ikke anvendes i samarbeidslandene, og støtten
skal i utgangspunktet ha en tidsbegrenset varighet. Gjennom overgangsbistanden skal
Norge bidra til å styrke FNs reformarbeid i skjæringspunktet
mellom humanitær innsats og utviklingsvirksomhet. Det vil
være aktuelt å støtte initiativ som retter
seg spesielt mot barns situasjon. Sudan, Afghanistan, DR Kongo,
Irak, Gaza og områdene rammet av flodbølgen i
romjulen 2004 omtales i proposisjonen som de planlagt viktigste
mottakerne av overgangsbistand.
Komiteen er kjent
med den økende internasjonale forståelsen av å se
sammenhengen mellom konfliktløsing, postkonfliktfase, forsoning
og overgang til varige fredsløsninger. Blant de ulike initiativ
for å begrense de negative sammenhengene mellom voldelige
konflikter, manglende utvikling og gjenoppblussing av konflikt og krig,
har komiteen særlig merket seg det pågående arbeidet
innen FN med å etablere en fredsbyggingskommisjon med et
eget fond for fredsbygging. Komiteen ser gap-bevilgningen
i en slik sammenheng, og viser i den sammenheng også til
kap. 164 post 70. Samtidig har 2005 vært et godt eksempel
på at bevilgningen også skal kunne ytes som overgangsbistand
til land som har vært rammet av særlig omfattende
og alvorlige naturkatastrofer.
Komiteen er innforstått
med at bevilgningen normalt ikke anvendes i samarbeidslandene, og
at støtten i utgangspunktet skal ha en tidsbegrenset varighet.
Særlig i akutte og uoversiktlige situasjoner kan tid være
en kritisk faktor. Stor fleksibilitet er da påkrevet, og komiteen er
klar over at dette vil kunne medføre større risiko
enn ved langsiktig bistand.
Komiteen er enig i de landprioriteringer
som er redegjort for i proposisjonen, men vil understreke hvor sårbare
barn og kvinner er i konfliktsituasjoner. Komiteenhenviser i den sammenheng til "Strategi for
barn og unge i utviklingssamarbeid" fra 2005, og vil dessuten fremheve
hvor viktig det er å ha et kontinuerlig fokus på kvinners
rettigheter gjennom faser med konfliktløsing, forsoning
og under gjenoppbygging.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at flere av de prosjekter Norge er engasjert i ikke fyller de krav
til resultater som kan forventes. Videre mener disse medlemmer at
man bør begrense og heller konsentrere denne type overgangsbistand. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
som går via dette kapittel, jf. alternativt budsjettforslag
fra Fremskrittspartiet.
Regjeringen foreslår under dette kapitlet å bevilge
1 964 752 000 kroner for 2006, mot 1 647 052 000 kroner i saldert
budsjett for 2005. Økningen utgjør 317,7 mill. kroner.
Størstedelen av bistanden er nødhjelp i forbindelse
med humanitære kriser, naturkatastrofer, flyktninger og
internt fordrevne personer. Tilskuddene kanaliseres i hovedsak gjennom
FN-systemet, norske frivillige organisasjoner og Det internasjonale
Røde Kors-systemet.
Regjeringen uttaler i proposisjonen at Norge
vil arbeide for å bedre den muligheten FNs humanitære organisasjoner
har til å håndtere kriser som inntreffer på kort
varsel. Norge har sagt seg villig til å bidra til FNs planlagte
utvidede nødhjelpsfond, "Central Emergency Response Fund".
Komiteen er enig med
proposisjonen i at FN bør ha en helt sentral rolle ved
koordinering av humanitær bistand. Det er derfor viktig å styrke
FNs mulighet og evne til å utføre dette arbeidet.
Komiteenvil
vise til at Tillegg nr. 1 (2005-2006) omtaler enigheten på FNs
toppmøte i september i år om å opprette
et nytt globalt nødhjelpsfond. Fondet skal blant annet
sikre rask nødhjelp og kunne brukes til humanitær
innsats i glemte kriser.
Komiteenviser
til at styrking av menneskerettighetene er et sentralt mål
for norsk utviklingssamarbeid og for norsk utenrikspolitikk. Komiteen viser
til Innst. S. nr. 23 (2000-2001), jf. St.meld nr. 21 (1999-2000)
Handlingsplan for menneskerettigheter internasjonalt, der styrking
av arbeidet for menneskerettighetshus ble vektlagt. I den forbindelse
viser komiteentil arbeidet
som Human Rights House Foundation utfører.
På denne bakgrunn støtter komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, forslaget om å øke det
norske bidraget til FNs nødhjelpsfond med 100 mill. kroner
til 200 mill. kroner innenfor den foreslåtte bevilgningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer
i verden. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke
bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand
for å bekjempe humanitære katastrofer, jf. Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag. Store menneskemasser er på flukt
og søker trygghet fra krig og undertrykkende regimer, og disse
medlemmer mener det er både riktig og viktig å sørge
for rask og effektiv hjelp slik at de land som er mottagere av store flyktningestrømmer,
makter denne oppgaven.
Av proposisjonen fremgår det et forslag
om å bevilge 1 627 750 000 kroner, mot 1 398 550 000 kroner
i saldert budsjett for 2005. Dette er en økning på 229,2
mill. kroner. Bevilgningen omfatter fred, forsoning og demokratitiltak,
innsats i ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente
OSSE-land, og oppfølging på utviklings- og nedrustningsfeltet.
Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak foreslås anvendt
til å støtte et nytt fredsbyggingsfond som ble vedtatt
etablert under FNs toppmøte i september 2005. Totalbevilgningen
under denne posten er i henhold til proposisjonen 580 900 000 kroner
(515 900 000 kroner). Styrkingen av fredsbyggingsprofilen vil i
hovedsak bli foretatt ved å øke bidraget til Fredsbyggingsfondet.
Post 71 ODA-godkjente land på Balkan
skal støtte opp om institusjonsbygging og konkret reformarbeid på Vest-Balkan.
Dette inkluderer sikkerhetsreform, reform av rettsvesen, tiltak
mot organisert kriminalitet og menneskehandel, og støtte
til landenes samarbeid med Jugoslavia-domstolen. Bevilgningen foreslås å være
750 000 000 kroner (781 250 000 kroner) for 2006.
Under post 72 Utvikling og nedrustning foreslår Regjeringen
en styrket innsats for å følge opp det norske
initiativet for ikke-spredning og nedrustning, og Norges styreplass
i Det internasjonale atomenergibyrået og formannskap i
"Nuclear Suppliers Group". Støtten til innsats mot ulovlig
spredning av håndvåpen og bidraget til sikkerhetssektorreform
foreslås også styrket. I proposisjonen foreslås
en prosentvis stor økning av posten fra 3 100 000 kroner
i saldert budsjett i 2005 til 25 600 000 kroner i 2006.
Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land er ny. Tidligere
ble det gitt støtte til disse formål over post
71, som fra 2006-budsjettet bare omfatter ODA-godkjente land på Balkan.
Det foreslås bevilget 271 250 000 kroner (305 000 000 kroner)
for 2006, til bruk i Nord- og Sør-Kaukasus, Moldova og
Sentral-Asia.
Komiteen ser positivt
på Regjeringens prioritering av arbeidet med Sikkerhetsrådets
resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Kvinners rolle i
krig, freds- og sikkerhetsarbeid har fortsatt et sterkt behov for fokus,
og oppfølging av 1325 fra Regjeringens side i internasjonale
fora vil være en viktig synliggjøring og markering. Komiteen er
enig i den styrking som foretas i forhold til FNs rolle som fredsbygger
og prioriteringen av FNs fredsbyggingsfond.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av fortsatt fokus og tiltak i forhold til de ODA-godkjente
landene på Balkan, særlig nå i forhold
til de forestående forhandlingene vedrørende Kosovo
og viktigheten av stabilitet i regionen. En fortsatt styrking av
demokratiske institusjoner i denne regionen og fokus på menneskerettigheter
vil være viktige bidrag. Det samme gjelder for Kaukasus.
Komiteen vil vise til at en viktig
del av demokratiseringsprosessen i bl.a. utviklingsland og i nye
stater på Balkan, Kaukasus og i Sentral-Asia er oppbygging av
fungerende politiske partier. Komiteen vil videre vise
til at det kan gis økonomiske bidrag til politiske partier
over dette kapitlet. Komiteen mener at slik støtte
ikke må begrenses til partier i Norges samarbeidsland.
Komiteenpeker
på at verken FN-toppmøtet i september 2005 eller
Tilsynskonferansen for Avtalen om ikke-spredning (NTP) i mai 2005
lyktes i å komme til enighet om nye tiltak for å møte
trusselen fra spredning av kjernefysiske våpen. Norge er
en pådriver for et bredest mulig og mest mulig forpliktende
ikke-sprednings- og nedrustningsarbeid. Videre er Norge en pådriver
for å utvikle et internasjonalt instrument for å bekjempe
ulovlig mekling av håndvåpen. Spredning av kjernefysiske
våpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og
sikkerhet. Ukontrollert spredning av håndvåpen
representerer en hovedutfordring for sikkerhetssituasjonen i mange
utviklingsland. Komiteen mener derfor at Norge må ha
en aktiv og ledende rolle i å møte disse truslene.
Det er derfor viktig at Norge fortsetter samarbeidet i 7-landsgruppen
for å komme videre med oppfølging av Tilsynskonferansen i
2000. Komiteen mener videre at Regjeringen må arbeide
for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder
bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. NATO må kontinuerlig
vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes
rolle i internasjonal politikk. En fullstendig avskaffelse av atomvåpen
er et mål som det må arbeides for.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en omprioritering
innenfor kap. 164 med økning på post 71 med 31
250 000 kroner til Balkan og post 73 med 33 750 000 kroner til andre
ODA-godkjente OSSE-land, reduserer post 70 tilsvarende, og viser
for øvrig til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at arbeidet med fred og forsoning
må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette
gjennom en reduksjon av kapitlet.
Disse medlemmer mener at ODA-prosjektene på Balkan
og i andre ODA-godkjente OSSE-land må begrenses som en
totalvurdering av effekten av benyttede bistandsmidler. Disse
medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningene
til dette formålet over postene 71 og 73, jf. alternativt
forslag til budsjett fra Fremskrittspartiet.
Disse medlemmermener
arbeidet som gjøres i forhold til utvikling og nedrustning
må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette
gjennom en reduksjon av post 72 som går til dette formålet.
Regjeringen foreslår å øke
bevilgningen under kap. 165 fra 400 500 000 kroner i saldert budsjett
for 2005 til 493 000 000 kroner (491 363 000 kroner) i 2006-budsjettet.
Under post 1 Driftsutgifter skal det bevilges
135 000 000 kroner (133 363 000 kroner) til bruk for faglige rådgivningstjenester
til evalueringer og utredninger. Hvis hensyn tas til merverdiavgift,
er det her ingen forskjell mellom forslagene fra regjeringen Bondevik
II og regjeringen Stoltenberg II. Prioritet skal gis til evalueringer
av norske frivillige organisasjoners utviklingsarbeid,
og miljø, kvinner, humanitær bistand og harmoniseringstiltak.
Post 70 Forskning og høyere utdanning
gis etter budsjettforslaget en bevilgning på 283 000 000
kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett
for 2005 med sikte på nye og utvidede satsninger hva angår lærerutdanning,
utviklingsforskning i Norge, NORADs stipendprogram og Norsk Universitets-
og Forskningsutvikling (NUFU).
Post 71 Faglig samarbeid var ny i 2005-budsjettet. For
2006 foreslås den økt fra 15 000 000 kroner i
saldert budsjett for 2005 til 75 000 000 kroner i budsjettet for
2006. Den skal gi utviklingsland tilgang til norsk kompetanse, og
for 2006 skal det under denne posten satses på petroleumsforvaltning
og godt styresett.
Komiteen vil understreke
betydningen av den kapasitetsbygging og kompetanseutvikling innen forskning
både i utviklingsland og i Norge som det legges opp til.
Dette vil skje gjennom støtte til institusjoner i utviklingsland
og etter- og videreutdanning for kandidater fra utvalgte land som
skal skje her i Norge. Den kompetanse som kan bygges og videreutvikles gjennom
samarbeid mellom forskningsmiljøer i Norge og i utviklingsland,
er viktig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Post 70 Ymse tilskudd ble betydelig redusert
fra 2004 til 2005. I budsjettforslaget for 2006 reduseres posten
ytterligere, fra 8 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005 til
5 842 000 kroner i budsjettforslaget for 2006. Slike tilskudd kan
blant annet benyttes når det er ønskelig å bevilge
midler raskt til nye tiltak hvor gitte rammer er for små.
I tråd med romertallsvedtak kan også norske nødhjelpsleveranser
til FN forskutteres med inntil 25 mill. kroner over denne posten.
Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.
kan gå til støtte til de fattigste land for deltakelse
i multilaterale prosesser. Regjeringen foreslår en økning fra
65 700 000 kroner i saldert budsjett for 2005 til 87 000 000 kroner
i 2006. Over denne posten finansieres også bygging av et
internasjonalt frølager på Svalbard.
Komiteen mener det
er viktig å bringe utviklingslandene inn som likeverdige
partnere i de ulike internasjonale prosesser, f.eks. innenfor miljø og
handel. Komiteen er positiv til at post 71 er økt
for å kunne gi de fattigste land støtte til deltagelse
i multilaterale prosesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
I Regjeringens forslag til budsjett for 2006
er bevilgningen redusert med 236,6 mill. kroner, fra 713 991 000
kroner i saldert budsjett for 2005 til 477 382 000 kroner (468 382
000 kroner) i 2006 under post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteen registrerer
at budsjettet gjenspeiler den forventede nedgangen i antall flyktninger
som kommer til Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til etterretning
og foreslår reduksjon under dette kapitlet på 9 000
000 kroner, lik budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, og
viser for øvrig til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en langt strengere praksis i forhold til asylinnvandring enn hva
som er gjeldende i dag. Disse medlemmermener at praksisen med å gi opphold
på humanitært grunnlag og familiegjenforening
må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor
foreta en ytterligere reduksjon i bevilgningene som går
til flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp, jf. alternativt
budsjettforslag fra Fremskrittspartiet.
I proposisjonen foreslår Regjeringen å øke
bevilgningen til FN-organisasjoner fra 3 687 961 000 kroner i saldert
budsjett for 2005 til 4 463 461 000 kroner (4 043 461 000 kroner)
i budsjettet for 2006. Dette utgjør en økning
på 775,5 mill. kroner.
Det vil fortsatt være FNs utviklingsprogram
(UNDP) under post 70 som er det fondet eller enkeltprogrammet som
vil motta mest norsk støtte. Regjeringen foreslår
at 725 000 000 kroner (723 000 000 kroner) skal gå til UNDP,
slik som i saldert budsjett for 2005. Dette inkluderer 15 mill.
kroner til FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) og 18 mill. kroner
til FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM).
I budsjettet for 2005 ble støtten til
FNs barnefond (UNICEF) under post 72 kuttet som følge av
mangelfull vilje til koordinering og harmonisering. Etter Regjeringens
syn har holdningen bedret seg, og UNICEF foreslås gitt
samme beløp i budsjettet for 2006 som i saldert budsjett
for 2005, dvs. 300 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å kanalisere
1 403 200 000 kroner (1 205 200 000 kroner) til post 76 Tilleggsmidler via
FN-systemet mv. Dette vil utgjøre en økning på 337 mill.
kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2005. Disse midlene
kan gis som ekstra midler til FN-organisasjoner som mottar støtte
også over andre poster for å støtte opp
under områder som er særlig prioriterte for norske
myndigheters utviklingssamarbeid. Videre er det enkelte FN-fond
og programmer som bare mottar støtte over denne posten.
Organisasjoner utenfor FN-systemet som for eksempel Verdens handelsorganisasjon
(WTO), støttes også over post 76.
Regjeringen foreslår å øke
støtten til FNs aids-program (UNAIDS) under post
77 fra 125 mill. kroner i saldert budsjett for 2005 til 160 mill.
kroner i 2006.
Under post 79 Eksperter, junioreksperter og
FNs fredskorps foreslår Regjeringen å bevilge
67 000 000 kroner (47 000 000 kroner) for 2006, mot 47 000 000 kroner
i saldert budsjett for 2005.
Post 80 Bidrag til globale fond omfatter støtte
til globale helseformål utenfor FN-systemet, som Vaksinealliansen
(GAVI) og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose
og malaria (GFATM). Regjeringen foreslår i proposisjonen å øke
denne posten fra 471 541 000 kroner i saldert budsjett for 2005
til 821 041 000 kroner (621 041 000 kroner) i budsjettet for 2006.
Når det gjelder vaksiner, kreves det særlig innsats
for utprøving og ferdigstilling, og regjeringen Stoltenberg
II legger derfor opp til at samarbeidet med GAVI og andre vaksineinitiativ
styrkes.
Komiteen merker seg
at arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn vektlegges. Komiteen støtter
dette, og viser til den lederrollen FN har i det globale demokratiet,
og at organisasjonen er den viktigste globale institusjonen med
størst legitimitet.
Komiteenmener
det er viktig å styrke FNs rolle i årene fremover,
med vekt på reformer og styrking av institusjonene. FNs
institusjoner for arbeid med miljø, fattigdom og bærekraftig
utvikling må styrkes. Komiteen understreker
at FN er et viktig verktøy for fred, sikkerhet, bærekraftig
utvikling og forsvar av menneskerettighetene, og viser til Norges
rolle som ledende innenfor mange av FNs organer. Komiteen mener
FN må styrkes og reformeres for å bedre kunne takle
sikkerhetstrusler, natur- og miljøkatastrofer og dette århundrets
største stabilitetstrussel: global fattigdom. Moderne sikkerhet
handler mye om adgangen til ressurser og retten til utvikling for
fattige deler av verden. Komiteen ser det som viktig
at Norge støtter aktivt opp om reformprosessen i FN, slik
at FN kan være den plattformen for internasjonal fred og
rettsorden som verden trenger også i fremtiden. Komiteen påpeker
viktigheten av at Norge nå spiller en aktiv rolle i reformprosessen
videre, sett i lys av FNs toppmøte i New York september
2005.
Komiteen peker på at
en av verdenssamfunnets og dermed FNs viktigste oppgaver i de kommende årtier er å oppfylle
tusenårsmålene.
FNs organisasjoner arbeider i noen grad atskilt
fra hverandre og til dels med forskjellige dagsordener. Komiteen peker
derfor på at det er rom for forbedringer i koordinasjonen
mellom FN-sekretariatet, FN-organisasjonene og de internasjonale
finansielle institusjonene, og at dette er et felt der Norge må være
en aktiv pådriver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å øke
Norges økonomiske bidrag til FN-systemet.
Flertallet viser til Innst. S.
nr. 93 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp
mot fattigdom -En helhetlig utviklingspolitikk, der en enstemmig komité "mener
at FNs utviklingsprogram spiller en vesentlig rolle i demokratiutbygging
og dermed også sivilt samfunn i utviklingslandene". Det
er flertallets syn at de norske bidragene til UNDP i årene
som kommer må økes. Flertallet viser
her at demokratiske styresett, herunder utviklingen av sivilt samfunn,
i dag står for om lag halvparten av UNDPs totale virksomhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,merker seg økningen til kap.
170 på 775,5 mill. kroner i budsjettet for 2006 i Tillegg
nr. 1 (2005-2006) sammenlignet med saldert budsjett for 2005, og
at denne økningen blant annet skal styrke arbeidet innen
miljø, nødhjelp, fredsbygging og godt styresett.
Dette flertallet merker seg og
støtter opp om den foreslåtte økningen
med 200 mill. kroner, herunder til internasjonalt koordinerte vaksineinitiativ,
deriblant vaksinealliansen GAVI.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en noe mindre økning
under kap. 170, totalt 420 000 000 kroner tilsvarende budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig til sine
alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sine alminnelige merknader som begrunnelse for de reduksjoner
disse medlemmer har gjort i bevilgningene til enkelte FN-organisasjoner. Disse
medlemmer mener i enkelte sammenhenger at FN-organisasjonene
er tungrodde og byråkratiske, og disse medlemmer mener
det kan være på sin plass å stille sterkere
krav til effektivisering i FN-systemet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjettforslag ønsker å opprette
et utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker
der å finansiere tiltak som har langtidsvirkninger og målbare
resultater. Aktiviteten vil bli rettet mot tiltak innenfor sykdomsforebygging
og opplysning. Dette er tiltak det foreligger gode studier for å iverksette.
I denne sammenheng er det også viktig å understreke
at det er av essensiell verdi at det er en demokratiutvikling i
regionene. Dette for å sikre opplysning og stabilitet og
derved forebygging av videre epidemier innenfor blant annet hiv/aids
og malaria. Disse medlemmer viser til at for fem år
siden beregnet FN at det ville være 9,3 milliarder mennesker
på jorden i 2050. På grunn av aids-epidemien er
tallet nå redusert med 400 millioner. I løpet
av 50 år vil nærmere 300 millioner dø av
sykdommen. Disse medlemmer viser til at spådommen
fra 2000, om en voldsom global befolkningsvekst, er revidert i de
siste beregningene fra FN. Ekspertene forventer en alvorligere og
mer forlenget effekt av aids-epidemien enn de trodde tidligere. Disse
medlemmer har merket seg at de siste tallene om epidemien,
presentert av UNAIDS, viser at smitteraten øker raskt i
enkelte deler av verden. Disse medlemmer viser til
at for de syv afrikanske landene som er hardest rammet av aids-epidemien,
hvor over 20 pst. av befolkningen er smittet, beregner FN at befolkningsøkningen
vil være liten, fra 74 millioner i 2000 til 78 millioner
i 2050. En reduksjon av befolkningen er forventet i Botswana, Lesotho,
Sør-Afrika og Swasiland. Disse medlemmer viser
til at det også er en skremmende utvikling i Baltikum på dette
området.
Disse medlemmer viser til at
FN har funnet at hiv og aids sprer seg like raskt i Russland, Estland,
Latvia og Ukraina som i visse deler av Afrika. Disse medlemmer viser
videre til at også andre sykdommer er alvorlige for utviklingen
i mange av verdens fattigste land. Disse medlemmer vil
her også sette et søkelys på at malaria
kan ha drept halvparten av alle mennesker som noen gang har levd.
Videre settes søkelys på at minst 300 millioner
fremdeles blir syke hvert år, men nå har forskere
endelig kommet frem med en lovende vaksine. I denne forbindelse
ser disse medlemmer store muligheter for å øve
forebyggende hjelp gjennom økt innsats på forskning. Disse
medlemmer er riktignok klar over at det er langt igjen til en
effektiv beskyttelse. Forsøk i Mosambik viste bare 30 prosents
beskyttelse mot infeksjon. Disse medlemmer viser
til at kampen mot malaria har begrenset malariaområdene
fra 50 til 27 pst. av jordens overflate i løpet av det
siste hundreåret. Likevel regner man med at halvparten
av jordens befolkning vil leve i malariaområder i 2010.
En million barn under fem år dør hvert år
av malaria. Disse medlemmer ønsker gjennom utenlandsbudsjettet å styrke
sykdomsbekjempelse med 1 mrd. kroner.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å bevilge
1 803 500 000 kroner (1 903 500 000 kroner), mot 1 891 400 000 i
saldert budsjett for 2005. Beløpet under post 70 Verdensbanken
foreslås opprettholdt på 730 000 000 kroner, post
71 Regionale utviklingsbanker foreslås redusert fra 695
900 000 kroner til 639 000 000 kroner, og post 72 Samfinansiering
via finansinstitusjoner foreslås redusert fra 465 500 000
kroner til 434 500 000 kroner. Regjeringen Bondevik II foreslår under
denne posten en økning til 534 500 000 kroner, i stedet
for en reduksjon. Forskjellen utgjør 100 mill. kroner.
Regjeringen Stoltenberg II vil legge særlig vekt på å anvende
FN-systemet som kanal for tilleggsmidler til innsatser som bl.a.
kvinner, miljø og utdanning, og i mindre grad Verdensbanken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at Verdensbanken er en innflytelsesrik utviklingsinstitusjon
som administrerer store ressurser, faglig ekspertise og forsknings-
og planleggingskompetanse, og at den er et redskap for kanalisering
av norsk utviklingsbistand. Flertallet peker på at
Norge fortsatt yter betydelige bidrag gjennom Verdensbanken. Dette
bør etter flertallets syn gi et godt utgangspunkt
for en fortsatt aktiv politikk for å påvirke Verdensbanken
på helt sentrale områder i norsk utviklingspolitikk.
Størrelse og innretning på framtidige bidrag bør
vurderes ut fra om banken vil være en effektiv kanal for å nå de
utviklingspolitiske mål som Norge ønsker å fremme
internasjonalt. Flertallet ser det som sentralt i
denne sammenheng at Verdensbanken legger utviklingslandenes egne
planer og prioriteringer til grunn for sin virksomhet og bidrar
til å styrke landenes forvaltningskapasitet. Det må også legges
vekt på at støtte gjennom Verdensbanken går
til områder hvor banken har fortrinn framfor andre kanaler,
slik som FN og de regionale utviklingsbankene. Norsk bistand skal
etter flertallets mening ikke gå til programmer
som stiller krav til liberalisering.
Globaliseringen stiller nye krav til de internasjonale finansinstitusjonene. Flertallet mener
det er viktig at utviklingsbankene videreutvikler sin pådriverfunksjon
for en fattigdomsrettet økonomisk politikk, og mener det
er behov for sterkere, mer demokratiske og mer åpne globale
finansinstitusjoner og tiltak med sikte på en ytterligere
demokratisering av Verdensbankens virksomhet. Det bør arbeides
videre med reformer i stemmerettssystemet slik at de fattige landene
sikres bedre innflytelse.
Flertallet ser positivt på at
Regjeringen i budsjettet legger opp til en forskyvning av bistand
fra Verdensbanken til FN. Dette åpner for en mer aktiv
norsk innsats gjennom FN på områder av stor betydning
for mange utviklingsland, og hvor FN har en meget viktig rolle å spille.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene driver utlånsmuligheter
på svært gunstige markedsvilkår til mellominntektsland,
og at de har utviklingsfond for utlån og gavebistand til
de aller fattigste landene. Disse medlemmer er kjent med
at påfyllingen av fondene er en viktig arena for politikkutforming.
Påfyllingsperioden strekker seg vanligvis over 3-4 år.
Stortinget gav sin enstemmige tilslutning til påfyllingen
av Verdensbankens utviklingsfond IDA (Innst. S. nr. 248 (2004-2005)),
det afrikanske utviklingsfondet (Innst. S. nr. 247 (2004-2005))
og det asiatiske utviklingsfondet (Innst. S. nr. 246 (2004-2005))
15. juni 2005.
Disse medlemmer er kjent med
at samfinansiering, som kommer i tillegg til de regulære
påfyllinger, er det viktigste redskapet vi har for direkte
påvirkning av både innhold og konkret innretning
av Bankens virksomhet på konkrete områder. Etter disse
medlemmerssyn er det viktig å opprettholde
Norges muligheter for fortsatt påvirkning av Verdensbanken
på helt sentrale områder i norsk utviklingspolitikk. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs aktive påvirkning
av de regionale utviklingsbankene og Verdensbankens dagsorden i
forrige fireårsperiode, i tett samarbeid med nordiske og
andre nærstående land. Verdensbankens mål
og strategier samsvarer i dag i stor grad med både mottagerlandenes
og Norges utviklingspolitiske prioriteringer. Verdensbanken jobber
målrettet for å oppnå fattigdomsreduksjon.
Det legges vekt på det enkelte lands ansvar for egen utvikling, herunder
betydningen av godt styresett for å oppnå utvikling.
Det er fortsatt områder ved Verdensbankens virksomhet som
bør forbedres, derfor understreker disse medlemmer viktigheten
av å sikre videre påvirkning av Verdensbankens
prioriteringer innen utviklingspolitikken. Etter disse medlemmers syn er
det viktig at det aktive norske engasjementet på dette feltet
videreføres.
Verdensbankens sentrale mandat er fattigdomsbekjempelse,
og banken er i dag en av de tyngste aktørene når
det gjelder operativ utviklingsbistand. Disse medlemmer har
merket seg at Verdensbanken som den største finansieringskilden
til utdanning i utviklingsland, spiller en vesentlig rolle
i å nå tusenårsmålet om utdanning
for alle innen 2015, og at den er en viktig samarbeidspartner for
norsk støtte på dette området. I tråd
med regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for utdanning er Verdensbanken
blitt en viktig samarbeidspartner og kanal for norsk støtte.
Banken er gitt en lederrolle i FTI som er et partnerskap mellom
givere og partnerland med formål å styrke grunnutdanningen
i fattige land. Disse medlemmerviser
til at alle land som har på plass nasjonale fattigdomsstrategier
og et troverdig sektorprogram for utdanning, skal være
sikret nødvendig finansiering fra giverne til å gjennomføre
dette sektorprogrammet.
Disse medlemmer ser også positivt
på at Verdensbanken legger vekt på å bygge
ut næringsliv og handel i låntagerlandene, noe
som er avgjørende for å skape et selvstendig næringsgrunnlag
for utviklingslandene, og slik gradvis gjøre landene mindre
avhengige av bistand og mindre eksponert for
gjeldsproblemet. Etter disse medlemmers syn er det
positivt at hensynet til miljø- og bærekraftig
utvikling nå er en integrert del av Verdensbankens programmer
og prosjekter. Banken prioriterer også sterkere arbeid
for fredsbygging i områder som har vært rammet
av konflikt, noe Norge har gått inn for. Disse medlemmer ser
også positivt på at det er større fokus
på åpenhet i Verdensbankens virksomhet, på menneske-rettigheter
og på likestilling.
Etter disse medlemmers syn må Norge
fortsatt ha som mål å få en mest mulig
effektiv og god bistand. Disse medlemmerønsker derfor velkommen en debatt
om den multilaterale bistanden, både med hensyn til Verdensbanken,
de regionale utviklingsbankene og FN. Disse medlemmer er åpen
for endringer av innrettingen i den multilaterale bistanden, men
mener dette må skje på bakgrunn av grundig evaluering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstrekan
ikke se at det foreligger en begrunnelse for kuttene i bistand til
de multilaterale finansinstitusjonene, og går derfor inn
for å øke bevilgningen til kap. 171 med 100 000
000 kroner tilsvarende budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II. Disse medlemmer viser for øvrig til
sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
dette kapittel ut fra en samlet vurdering av virkemiddeleffektiviteten
gjennom de gjeldende finansinstitusjoner, jf. partiets alternative forslag
til budsjett.
Post 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner foreslås
av regjeringen Bondevik II økt med 100 mill. kroner, fra
350 000 000 kroner i saldert budsjett for 2005 til 450 000 000 kroner
i 2006 for å dekke norsk oppfølgning av G8-landenes
forslag om å slette ferdigbehandlede gjeldsforpliktelser
som såkalte HIPC-land (dvs. "Heavily Indebted Poor Countries
Initiative") har overfor Verdensbanken, IMF og Afrikabanken. Regjeringen
Stoltenberg II vil derimot ikke øke denne bevilgningen,
som foreslås å være 350 000 000 kroner for
2006, som i det foregående år. Det er generelt
knyttet betydelig usikkerhet til internasjonale gjeldsoperasjoner,
herunder i forhold til Sudan, fremhever regjeringen Stoltenberg
II.
Regjeringen foreslår å ikke
bevilge noe under post 71 Tilskudd til oppfølging av avtaler
inngått i Parisklubben. Årsaken er at bevilgningsbehov
bare oppstår dersom Norge gjennom avtaler i Parisklubben
forplikter seg til gjeldsreduksjon overfor land eller fordringstyper som
ikke omfattes av gjeldsplanen. Innenfor gjeldsplanens ramme på 3,2
mrd. kroner kan bilateral gjeldslette skje uten bevilgning. Det
forventes ikke denne type utbetalingsbehov i 2006, slik det var
i 2005.
Komiteen viser til
at G8-landene sommeren 2005 foreslo å slette ferdigbehandlede
HIPC-lands gjeldsforpliktelser overfor Verdensbanken (IDA), Afrikabanken
(AfDF) og Det internasjonale valutafond (IMF). Komiteen viser
til at så langt gjelder dette initiativet kun for 18 land,
og komiteen henstiller derfor til Regjeringen om å arbeide
for at flere land blir omfattet av dette initiativet. Komiteen viser
også til sine fellesmerknader knyttet til gjeldslette i
Innst. S. nr. 93 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om
felles kamp mot fattigdom - En helhetlig utviklingspolitikk (jf.
St.meld. nr. 35 (2003-2004)). Komiteen vil spesielt
henstille til Regjeringen å fortsette arbeidet knyttet
til etableringen av en internasjonal gjeldsdomstol for behandling
av spørsmål om illegitim gjeld.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til betydningen av å satse på gjeldslette
som en del av kampen mot fattigdom og vil vise til at det arbeides
med dette både med og uten budsjettkonsekvens. Flertallet slutter
seg på den bakgrunn til forslaget i Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra
regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
viktigheten av å lette på fattige lands gjeldsbyrde,
og å delta i internasjonale gjeldsletteoperasjoner. Disse
medlemmer mener at det er svært viktig å prioritere
post-konfliktland som Sudan, for å sikre den skjøre
freden. Disse medlemmer går derfor inn for å øke
bistanden til gjeldslettetiltak med 100 000 000 kroner, tilsvarende
budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, og viser for øvrig
til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at formålet med "Gjeldsfondet"
er å bidra til å lette utviklingslandenes gjeldsbyrde. Disse medlemmer mener
det er viktig å prioritere gjeldslettetiltak for u-landene,
og vil derfor foreslå å føre tilbake
de 100 mill. kroner som regjeringen Stoltenberg II har foreslått å kutte
på denne posten. Disse medlemmerhar merket seg at det er stor usikkerhet
om det blir noen restanseklareringsramme for Sudan i 2006, men slik disse
medlemmer ser det, burde disse midlene da kunne benyttes
til andre gjeldslettetiltak som ligger innenfor denne rammen.
Det foreslås i proposisjonen å bevilge
262 395 000 kroner (252 395 000 kroner) under dette kapitlet. I
saldert budsjett for 2005 var beløpet 249 163 000 kroner.
Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeid
med Russland/SUS og arktisk samarbeid utgjør den
største andelen, med 231 327 000 kroner (221 327 000 kroner).
Regjeringen Stoltenberg II begrunner økningen på 10
mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II
med at den ønsker et intensivert samarbeid med Russland,
og dessuten er det ønskelig å engasjere de vestlige
dialoglandene mer. I saldert budsjett for 2005 utgjorde bevilgningen
under denne posten 216 925 000 kroner. Det foreslås også tilsagnsfullmakt
under denne posten på 188 000 000 kroner, som for året
før, jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen viser
til St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord,
for å forklare hvordan Regjeringen vil sikre politisk stabilitet
og bærekraftig utvikling i nordområdene.
Når det gjelder prosjektsamarbeidet
med Russland, vil det bli gitt prioritet til russisk del av Barentsregionen.
Det vil i 2006 bli satt sterkere fokus på forebygging og
bekjempelse av hiv/aids. I samarbeidet med Ukraina og Hviterussland
vil Regjeringen prioritere demokratirettet arbeid. I Hviterussland
skal det bare være støtte til det sivile samfunn.
Landet har en meget negativ utvikling når det gjelder politiske
og økonomiske reformer.
Når det gjelder atomsikkerhetssamarbeidet
med Russland, vil de etablerte satsningsområdene bli videreført
i 2006. Det vil skje en gradvis nedtrapping av prosjektstøtte
til russiske kjernekraftverk.
Det er opprettet en tredje og ny søyle
med 5 mill. kroner under post 70 med et program for arktisk samarbeid.
Målet er å styrke profileringen av Norge som polarnasjon
og en bedre markering av norske prioriteringer i det arktiske samarbeidet.
Blant prioriteringene er alvorlig miljøforurensning i Arktis,
samt dokumentasjon av klimaendringer i området. Støtte
til prosjektet i det arktiske samarbeidet har tidligere vært
gitt over kap. 197 post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak.
Under post 71 Tilskudd til fred- og demokratitiltak
til ikke-ODA-land foreslår Regjeringen å bevilge
4 293 000 kroner, mot 4 200 000 kroner i saldert budsjett for 2005.
Bevilgningen skal i sin helhet benyttes til et freds- og forsoningsprosjekt
for Kypros under ledelse av Institutt for fredsforskning (PRIO).
Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og
miljøtiltak reduseres fra 28 038 000 kroner i saldert budsjett for
2005 til 26 775 000 kroner i 2006-budsjettet. Midlene foreslås
benyttet til det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO,
Den globale miljøfasiliteten GEF og Verdensbankens karbonfond.
Tidligere ble bevilgning til regionalt samarbeid i Arktis kanalisert over
denne posten, mens det for 2006 foreslås bevilget under
post 70 i kap. 197.
Komiteen ser på utfordringene
i nordområdene og ikke minst Barentsregionen som svært
viktige og er opptatt av at Norge er aktive og til stede på mange
plan. Komiteen er av den oppfatning at Norge har
et særlig ansvar for å bidra til en positiv utvikling
innen blant annet miljø, helse, næringsliv og
folk-til-folk-samarbeid i Nordvest-Russland. I denne sammenheng
viser komiteen til Innst. S. nr. 264 (2004-2005)
om muligheter og utfordringer i nord som beskriver nærmere
den offensive satsing komiteen mener må ligge
til grunn for nordområdepolitikken generelt og forholdet
til Russland spesielt.
Komiteen mener det er positivt
at regjeringen Stoltenberg II har lagt inn 10 mill. kroner mer på dette kapittel
enn det som lå i regjeringen Bondevik IIs forslag. Allikevel
mener komiteen det vil være behov for enda
større bevilgninger over dette kapittel i årene fremover
for å ivareta Norges målsettinger i Barentssamarbeidet.
Komiteen ser alvorlig på de
store helseutfordringene i Nordvest-Russland, og har merket seg
med tilfredshet at det i 2006 vil bli satset sterkere på forebygging
og bekjempelse av hiv/aids. Komiteen vil dessuten
peke på at 400 pasienter med multiresistent tuberkulose
i dag står uten behandlingstilbud i Arkhangelsk. Komiteen ber
Regjeringen støtte medisinkjøp for behandling
av denne gruppen pasienter.
Komiteen mener Barentssekretariatet
spiller en viktig rolle for folk-til-folk-samarbeid og næringsutvikling
i Barentsregionen. Komiteen ber derfor om at Barentssekretariatets
rolle som tilrettelegger for samarbeid mellom Norge og Nordvest-Russland
styrkes og at de får en økonomi som gjør
det mulig å øke aktiviteten i årene fremover.
Komiteen har med interesse merket
seg den aktivitet stiftelsen ØkoPomorka driver i Russland
i forhold til økologisk landbruk og kvinner. Komiteen vil understreke
viktigheten av et slikt arbeid og be Regjeringen finne egnede måter å støtte
dette arbeidet på.
Komiteen er bekymret over miljøsituasjonen
i Russland og særlig de russiske kjernekraftverk. Komiteen tar
til etterretning at prosjektstøtten til disse kraftverk
gradvis reduseres. Komiteen er opptatt av at samarbeidet
med Russland på miljøsiden videreføres
på et høyt nivå og at man kontinuerlig søker å finne
frem til samarbeidstiltak som gir resultater.
Komiteen støtter de
tiltak Regjeringen planlegger i forhold til Ukraina og Hviterussland
og har merket seg at tiltakene i Hviterussland kun vil gå til
det sivile samfunn.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å styrke Norge som polarnasjon og har merket seg at
det skal avsettes 5 mill. kroner til et program for arktisk samarbeid. Komiteen er
opptatt av at dette programmet benyttes for å ivareta norske
interesser i arktis.
Komiteen har forventninger til
det arbeid PRIO skal gjøre på Kypros og har merket
seg den støtte som gis til dette prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke bevilgningen
til post 70 med ytterligere 7 000 000 kroner, totalt 17 000 000
kroner, i tråd med ambisjonene i nordområdemeldingen.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine alminnelige merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
fortsatt at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland over post 70
er av største betydning for Norge, og er svært
bekymret over Regjeringens nedprioritering av dette arbeidet. Disse
medlemmer viser til det brede engasjement som finnes innen
organisasjonslivet i Norge for å videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet
med Russland. Det er disse medlemmers klare oppfatning
at dette samarbeidet skal oppmuntres og at midler til formålet
må økes. Disse medlemmer viser
til at Barentssamarbeidet har en unik organisasjonsform, ved at
det både består av et samarbeid mellom regjeringene
i Barentsregionen og et samarbeid mellom regionale myndigheter.
Det regionale samarbeidet har uten tvil vært det mest suksessrike. Disse
medlemmer er kjent med den økonomiske situasjonen
til Barentssekretariatet og understreker departementets ansvar for å bidra
med finansiering av sekretariatet slik at aktiviteten kan opprettholdes
på dagens nivå. Disse medlemmer viser til
problematikken rundt smittsom multiresistent tuberkulose i Nordvest-Russland.
Tuberkulosen er meget smittsom og disse medlemmer ønsker
derfor en ekstra satsing på bekjempelse av multiresistent
tuberkulose i fylket Arkhangelsk (Russland). Disse medlemmer ønsker
at Norge deltar aktivt med en medisinsk hjelp på 10 mill.
kroner øremerket til bekjempelse av multiresistent tuberkulose.
Arkhangelsk har diagnostisert over 400 tilfeller av denne typen multiresistent
tuberkulose, noe som er den høyeste tetthet i verden.
Det vises til pkt. 2.2 i innstillingen.