Tabell 5.1 Oversikt over
statsbudsjettets 90-poster
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1
med Tl. nr. 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 3101) | 360 000 |
| 90 | Lån til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling
| 341 250
000 |
| 95 | NORFUND - grunnfondskapital
ved investeringer i utviklingsland | 341 250 000 |
286 | | Fondet
for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) | 14 000
000 000 |
| 95 | Fondskapital | 14 000 000 000 |
685 | | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 5606) | 5 000
000 |
| 90 | Etableringslån
| 5 000 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | 2 865
000 000 |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 2 750 000 000 |
| 91 | Opptrekksrenter, overslagsbevilgning | 115 000 000 |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | 400 000
000 |
| 90 | Fondskapital | 400 000 000 |
1544 | | Boliglån
til statsansatte | 200 000
000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 200 000 000 |
1651 | | Statsgjeld,
avdrag og innløsning | 328 243
000 |
| 98 | Avdrag på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 328 243 000 |
2410 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | 16 910
320 000 |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning | 16 910 320 000 |
2412 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 11 596
000 000 |
| 90 | Lån til Husbanken, overslagsbevilgning | 11 596 000 000 |
2421 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 30 150
000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen
til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging | 30 150 000 000 |
2426 | | SIVA
SF (jf. kap. 5326 og 5613) | 100 000
000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
| 95 | Egenkapital
| 50 000 000 |
| | Sum
utgifter | 76
896 173 000 |
|
Inntekter i hele kroner |
3101 | | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 100 og 101) | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån
i utlandet | 318 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | 160 000
000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån
| 160 000 000 |
3950 | | Forvaltning
av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) | 10 000
000 |
| 96 | Salg av aksjer | 10 000 000 |
3961 | | Selskaper
under NHDs forvaltning (jf. kap. 5609) | 425 000
000 |
| 91 | Avdrag på utestående
fordringer, Statkraft SF | 425 000 000 |
4312 | | Oslo
Lufthavn AS | 389 000
000 |
| 90 | Avdrag på lån
| 389 000 000 |
4720 | | Felles
ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720) | 5 133
000 |
| 90 | Lån til boligformål
| 5 133 000 |
4860 | | Statnett
SF | 400 200
000 |
| 90 | Avdrag | 400 200 000 |
5310 | | Statens
lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 13 001
000 000 |
| 90 | Avdrag og renter | 8 067 000 000 |
| 91 | Tap og avskrivninger | 581 000 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån
til stipend | 4 353 000 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank (jf. kap. 2412) | 9 685
000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 685 000 000 |
5322 | | Statens
miljøfond, avdrag | 13 200
000 |
| 91 | Innbetaling av avdrag | 13 200 000 |
5325 | | Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5625) | 30 300
000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 30 300 000 000 |
5326 | | SIVA
SF (jf. kap. 2426 og 5613) | 50 000
000 |
| 90 | Avdrag på utestående
fordringer | 50 000 000 |
5341 | | Avdrag
på utestående fordringer | 11 322
000 |
| 91 | Alminnelige fordringer
| 11 322 000 |
5999 | | Statslånemidler
| 22 446
000 000 |
| 90 | Lån
| 22 446 000
000 |
| | Sum
inntekter | 76
896 173 000 |
| | Netto | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet
forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er
til stede. For 2006 foreslås bevilget kr 360 000.
Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen ved
behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering
av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under kapittel
11 Komiteens tilråding.
For 2006 foreslås bevilget 485 mill.
kroner, fordelt mellom en bevilgning på 143,75 mill. kroner
under post 75 Tapsavsetning og en bevilgning på 341,25
mill. kroner under post 95 Grunnfondskapital. Av det samlede forslag
til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær
kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetting
(post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95).
Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket
til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill.
kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og
110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren,
fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner
til grunnfondskapital.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping
er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarer renta
på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Fondet
vart styrkt med 1 mrd. kroner i 2004, og med 3,2 mrd. kroner i 2005.
Regjeringa foreslår å auke kapitalen med 39 mrd.
kroner frå 1. januar 2006. Kapitalauken skal nyttast til å følgje
opp prioriteringane i St.meld. nr. 20 (2004-2005), jf. nærmare
omtale i del III kap. 6 Opptrappingsplan for den offentlege forskingsinnsatsen
2006-2010. Samla kapital i fondet blir etter dette 75 mrd. kroner.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning,
der det foreslås å øke kapitalen i fondet
med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats
på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd.
kroner medføre en avkastning til forskningsformål
på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning
og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre
langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking
av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner
vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle
prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene
har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom
forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del
av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere
kapitalinnskuddet i Fondet for forskning og nyskaping
med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
286 | | Fondet for
forskning og nyskaping
(jf. kap. 3286) | |
| 95 | Fondskapital
| 39 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II foreslo å øke Fondet for forskning og
nyskaping til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen kutter i bevilgningsforslaget for Fondet for forskning
og nyskaping i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Konsekvensen
av dette er at de øremerkede bevilgningene til forskning,
ifølge Forskningsrådet, i 2007 vil være
900 mill. kroner lavere enn med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse
medlemmer viser til at dette er en av flere endringer fra
Regjeringen som bidrar til å redusere verdiskapingsevnen
i Norge, og derved det fremtidige grunnlaget for velferd. Disse
medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs forslag
om å øke Fondet for forskning og nyskaping til
75 mrd. kroner i 2006, og viser til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ved Stortingets behandling av Budsjett-innst.
S. I (2005-2006) fremmet et romertallsforslag hvor man bad Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 om å komme tilbake
med forslag for å sikre en bevilgning i Fondet for forskning
og nyskaping på 75 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at regjeringspartiene også ved denne anledning gikk imot å sikre
forskningen 900 mill. kroner ekstra øremerket i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne
forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette
er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning
og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med
39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75
mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning
gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår
at økningen skal reduseres i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk
for.
I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det
om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 250 mill. kroner
i 2006 som forskudd på rammetilskudd til kommunene for
2007.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under C.
Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
I forslag til vedtak V i proposisjonen bes det
om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner
i 2006 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommunene
for 2007.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under C.
Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens
tilråding.
Regjeringen har etter drøftelser med
Sametinget og Finnmark fylkesting tatt sikte på at reglene
i lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser
i Finnmark fylke (finnmarksloven) som omhandler Finnmarkseiendommen,
skal settes i kraft i løpet av andre kvartal 2006. Det
tas sikte på at Finnmarkseiendommens styre vil være
etablert 1. januar 2006, med nødvendige fullmakter til å gjennomføre
de praktiske forberedelser som skal til for å overta grunnen
fra Statsskog.
I Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) punkt 8.2.1 heter
det:
"Det er et hovedprinsipp at Finnmarkseiendommen skal
være selvfinansierende, men for å sikre likviditet fra
første dag bør det gis et statlig etableringslån. Lånets
størrelse og nærmere vilkår (rentesats,
tilbakebetalingstid osv.) vil regjeringen komme tilbake til etter
at proposisjonen er behandlet i Stortinget. Lånet må bevilges
over statsbudsjettet."
Stortinget hadde ikke merknader til denne framgangsmåten
da loven ble behandlet.
Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at det i 2006 gis en bevilgning på inntil 5 mill.
kroner til etableringslån til Finnmarkseindommen.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte
på å drøfte ulike praktiske og økonomiske
problemstillinger som etableringen av Finnmarkseindommen reiser
med Finnmarkseiendommens styre tidlig i 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
vært sterke motstandere av finnmarksloven og ønsker
heller ikke å opprette Finnmarkseiendommen som selskap. Disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets merknader i Innst.
O. nr. 80 (2004-2005) og går derfor imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
685 | | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 5606) | |
| 90 | Etableringslån
| 0" |
Det foreslås at post 90 Lån
til investeringsformål i helseforetak bevilges med 2,75
mrd. kroner i 2006.
Det foreslås videre at post 91 Opprekksrenter,
overslagsbevilgning, bevilges med 115,0 mill. kroner til for å håndtere
renter som påløper, men som ikke betales i perioden
frem til fullt lån er etablert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er en rekke prosjekter under de regionale helseforetakene
som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under
realisering. Behovet for investeringsmidler er med andre ord påtrengende.
I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at lån
til investeringen kun skal kunne foretas gjennom denne statlige
låneordningen, er det desto viktigere at en er trygg på at
det finnes tilstrekkelig kapital under denne posten slik at foretakenes
behov for lån kan dekkes. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn øke posten med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak (jf.
kap. 3732) | |
| 90 | Lån til investeringsformål
i helseforetak | 3 250 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Argentum fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre
risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid
mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets
virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert
tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer
at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det
nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse
medlemmer foreslår at Argentum fondsinvesteringer
AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker
at det blir opp til styret i Argentum å organisere virksomheten
på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv
samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse
medlemmer mener at Argentum må ha anledning til å organisere
sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både
privat og statlig kapital ønsker å gjøre
bruk av forvaltningskompetansen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
967 | | Investeringsselskap, Argentum
(NY POST) | |
| 90 | Egenkapitaltilskudd
| 1 800 000 000" |
Det er foreslått å auke løyvinga
til kulturminnefondet med 400 mill. kroner i 2006. Fondskapitalen
blir på i alt 800 mill. kroner. Fondskapitalen er plassert
som kontolån i Statskassa med rente tilsvarande renta på 10 års
statsobligasjonslån. Avkastninga av kapitalen skal nyttast
til tilskot til kulturminneformål og til forvalting av
tilskotsmidlane, jf. post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån
til boliglån til statsansatte, utover det som dekkes av
innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond.
Anslaget for 2005 ble redusert fra 1,2 mrd.
kroner til 500 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett som følge av
en lavere låneetterspørsel enn forventet. Anslaget for
2006 settes på grunnlag av oppdaterte prognoser fra Statens
Pensjonskasse til 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på faste innenlandske
statslån, avdrag på langsiktige kontolån,
samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner.
For 2006 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte
eldre statsobligasjoner, til 328 mill. kroner. Eventuelle framtidige
tilbakekjøp og førtidige innfrielser av statsobligasjoner
og langsiktige kontolån er ikke anslått, da det
på forhånd er vanskelig å vite omfanget
av disse transaksjonene. I tillegg anses det uhensiktsmessig av
hensyn til statens forretningsmessige handlefrihet i markedet å spesifisere
eventuelle planer om tilbakekjøp.
Folketrygdfondet har på sine langsiktige
kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer
fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i
lån som har forfall mer enn ett år fram i tid,
vil det ikke bli regnet som avdrag.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Løyvinga på posten dekkjer
det totale behovet som Lånekassen har for innlån
frå s taten for å dekkje utgifter til
alle låneordningar. Ordninga med ekstra lån til studentar
som tek eit sommarsemester, blir foreslått ført
vidare i 2006, jf. forslag til vedtak III nr. 4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader og forslag til romertallsvedtak i Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning
under kap. 2410 post 90.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine alternative budsjetter, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning
(jf. kap. 5310) | |
| 90 | Lån til Statens
lånekasse for utdanning, overslagsløyving | 16 890 320 000" |
Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov til
utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og
rentestøtte. Husbankens lånevirksomhet må sees
i sammenheng med resultatområde 7 bolig, bomiljø og bygg.
Utbetalingene av nye lån for 2004 kom på 9 480 mill.
kroner. Dette er en nedgang på om lag 1 350 mill. kroner
fra 2003. Nedgangen skyldes i hovedsak et større frafall
fra tilsagn til utbetaling enn tidligere. Flere låntakere
enn tidligere har valgt en annen finansieringskilde enn Husbanken
etter at tilsagnet var mottatt. Det generelt lave rentenivået
i markedet gjorde at låntakerne i mange tilfeller oppnådde
gunstige låneavtaler i andre kredittinstitusjoner.
Regjeringen foreslår en låneramme
på 13,5 mrd. kroner i 2006. 0,5 mrd. kroner av rammen er øremerket ordningen
med lån til etablering av sykehjemsplasser, omsorgsboliger
og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Dette er en videreføring
av lånerammen for 2005 og er godt tilpasset situasjonen
i boligmarkedet. Videre skal Husbanken også innføre
tilbud om fastrentelån med tre års bindingstid.
Dette vil gi låntakerne større valgfrihet enn
i dag til å finne låneordninger tilpasset den
enkeltes økonomiske situasjon, og vil kunne dempe husholdningenes
renterisiko.
Husbankens nye grunnlån er målrettet
mot personer som skal etablere seg i egen bolig for første
gang, mot ordinære boliger der det blir tatt hensyn til
miljø og universell utforming og mot boligbygging i deler
av landet der det er vanskelig å få lån
til å bygge boliger (på grunn av lav pantesikkerhet).
Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, til
utbedring av bolig, til ombygging av andre bygg til boliger og til
kjøp av brukte utleieboliger.
Husbanken skal supplere andre deler av kredittmarkedet
og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og
fordelingspolitisk ønskelig. Långivingen skal
i større grad rettes inn mot målene i boligmeldingen. Regjeringen
vil i denne sammenheng videreføre prioriteringen av startlån
til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg
i egen bolig. Lånefinansiering av nye barnehageplasser
vil være prioritert også i 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov
for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2006 inkludert
refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås
en total innlånsbevilgning på 30,15 mrd. kroner
for 2006. Av dette er ca. 24,2 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen,
5,35 mrd. kroner til risikolåneordningen og 600 mill. kroner
for distriktsrettet låneordning. Anslaget på det
totale innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med revidert budsjett våren 2006 eller endring av budsjettet
høsten 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
SIVA SF kan foreta innlån i statskassen
og selv velge løpetid på lånene. Det
enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats
på innlånet blir satt lik renten på statspapir
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til
statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts-
og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler
et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap.
2426, post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90,
jf. nedenfor.
Det foreslås å bevilge 50
mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at
SIVAs låneramme ved utgangen av 2006 er på inntil
750 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet
kun anledning til å foreta opplåning i statskassen.
I St.meld. nr. 46 (2003-2004) ble det lagt opp til at SIVA SF skulle
tilføres 150 mill. kroner i egenkapital i løpet
av en 3-årsperiode. Kapitaltilførselen skal skje
ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital.
Det ble lagt opp til at dette skulle gjøres med 50 mill.
kroner pr. år i årene 2005-2007. Samtidig skulle
SIVA gjennom interne tiltak i selskapet nedbetale 100 mill. kroner
av statskasselånet. Det foreslås en bevilgning
på 50 mill. kroner til egenkapital for 2006. Bevilgningen
motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån
fra SIVA SF under kap. 5326, post 90.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statnett SF har store forestående investeringer.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å styrke
Statnett SFs egenkapital med 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2491 | | Innskuddskapital i Statnett
SF | |
| 90 | Egenkapitalinnskudd, Statnett
| 2 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
staten må ta en større rolle i finansieringen
av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til
at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 10 mrd. kroner
under nytt kap. 2492 Fond for olje- og energiforskning post 90 Fondskapital. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine merknader i
Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2492 | | Opprettelse
av fond, forskning innen olje og energi | |
| 95 | Fondskapital
| 10 000 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin omtale i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2005-2006) og foreslår å bevilge
5 mrd. kroner under nytt kap. 2493 Egenkapitalinnskudd, statlig
selskap for infrastruktur for gass, ny post 90 til et statlig selskap
for infrastruktur for gass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
2493 | | Egenkapital til statlig selskap
for infrastruktur for gass | |
| 90 | Egenkapitalinnskudd, statlig
selskap for infrastruktur for gass | 5 000 000 000" |
Det foreslås en bevilgning på 318
000 kroner i 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra
de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige
låneavtaler. I 2004 ble det innbetalt 60,4 mill. kroner
i avdrag på inngåtte låneavtaler. For
2005 forventes det innbetaling av avdrag på lån
på om lag 144 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 160,0 mill. kroner
over denne posten for 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Departementet er avhengig av å bruke
meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre
transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900, post 21 i
Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for
2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer
at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer
slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet.
Som for 2005 foreslås et anslag på megler-
og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg
for 2006 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget
i løpet av budsjettåret når transaksjonene
er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at
regjeringen Bondevik II fremmet forslag om at Nærings-
og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger,
salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan redusere
statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst, redusere statens eierandel
i Flytoget AS ned til 0 pst. og redusere statens eierandel i Yara
International ASA ned til 34 pst. Disse forslag ble reversert av
Regjeringen ved fremleggelse av tilleggsproposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet gjennom industrielle løsninger,
salg av aksjer, emisjoner eller en kombinasjon av disse, kan:
– redusere
statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.
– redusere statens eierandel i
Fly_toget AS ned til 0 pst.
– redusere statens eierandel i
Yara International ASA ned til 34 pst."
Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF
om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. For 2006 budsjetteres det med 425 mill.
kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette
vil være siste avdrag i henhold til nedbetalingsplanen
i avtalen, og lånet vil dermed være fullt nedbetalt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med etableringen av Avinor AS
ble det vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet
til Oslo Lufthavn AS (OSL). Det vil si at avdrag først
skulle begynne å løpe fra og med 2006. På grunn
av god likviditet har OSL innbetalt ekstraordinære avdrag
på statslånet tidligere enn opprinnelig lagt til
grunn. Det ble betalt avdrag i 2004, og for 2005 tar OSL sikte på å betale
to avdrag på til sammen 388,8 mill. kroner. I henhold til
gjeldende låneavtale har selskapet anledning til å foreta
slike innbetalinger. Med bakgrunn i vilkår i låneavtalen
er det lagt til grunn avdrag i 2006 på 389 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Korrigert for priskompensasjon videreføres
post 90 uendret i 2006 sammenlignet med saldert budsjett for 2005.
Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning,
samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning,
der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten ved daværende Nærings-
og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om
et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig
forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner
i avdrag fra Statnett SF i 2006. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen
i avtalen, og lånet vil da i sin helhet være nedbetalt.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Framlegget til løyving på 8
067 mill. kroner under post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter
frå kundane til Lånekassen.
Framlegget til løyving på 581
mill. kroner under post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen,
jf. kap. 2410 post 73 og 74.
Framlegget til løyving på 4
353 mill. kroner under post 93 omfattar innbetaling frå Konverteringsfondet til
Lånekassen basert på konvertering av lån
til stipend, jf. kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe
som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten
blir budsjettert med 9 685 mill. kroner i 2006. Det regnes med at
ordinære innbetalinger blir på 3 631 mill. kroner,
bruttotap på utlånsvirksomheten på 33 mill.
kroner og rentestøtte på 21 mill. kroner. Ekstraordinære
innbetalinger er anslått til 6 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Basert på fortløpande lån
og utbetalingar er avdraga utrekna til 13,2 mill. kroner for 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten omfatter avdrag på tidligere
innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen.
Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet
under kap. 2421, post 90. Avdrag på innlån tilknyttet
lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,4 mrd.
kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet
låneordning anslås å utgjøre
henholdsvis om lag 5,4 og 0,5 mrd. kroner. Det foreslås
dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene
er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med revidert budsjett våren 2006 eller ved
endring av budsjettet høsten 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF
foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt
i eksisterende statspapirer. For 2006 foreslås 50 mill.
kroner av SIVAs lån i statskassen konvertert til egenkapital,
jf. omtale under kap. 2426 post 90. På denne bakgrunn budsjetteres
det med avdrag på 50 mill. kroner på SIVAs utestående
fordringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Budsjettforslaget for 2006 omfatter avdrag på lån, blant
annet til næringsvirksomhet, på vel 11,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov
bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger
og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov
anslås til 22,4 mrd. kroner i 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative
budsjett, gjengitt i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 47 426 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger
på 90-poster og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 51 721 000 000" |