90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet
Kap. | Post | Formål | St.
prp. nr. 1 | | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje-
og energidepartementet (jf. kap. 4800) | 153 700
000 | | 156 803
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 110 100 000 | | 111 340 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 21 700 000 | | 22 863 000 |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres | 17 300 000 | | 18 000 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum
| 4 600 000 | | 4 600 000 |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 215 540
000 | | 227 667
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 150 740 000 | | 156 093 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 61 200 000 | | 67 067 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 600 000 | | 4 507 000 |
1815 | | Petoro
AS | 225 000
000 | | 225 000
000 |
| 70 | Administrasjon | 225 000 000 | | 225 000 000 |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 380 800
000 | | 425 084
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 252 300 000 | | 258 458 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 51 700 000 | | 52 833 000 |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag, kan overføres | 72 300 000 | | 78 847 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 500 000 | | 4 946 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan overføres | 0 | | 30 000 000 |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | 40 500
000 | | 44 500
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 10 500 000 | | 14 500 000 |
| 74 | Naturgass, kan
overføres | 30 000 000 | | 30 000 000 |
1830 | | Forskning
(jf. kap. 4829) | 489 400
000 | | 505 548
000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres | 16 900 000 | | 18 048 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 462 100 000 | | 477 100 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak,
kan overføres | 10 400 000 | | 10 400 000 |
1831 | | Miljøvennlig
gassteknologi (jf. kap. 4831) | 91 800
000 | | 111 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 0 | | 20 000 000 |
| 50 | Overføring til
Gassnova | 91 800 000 | | 91 800 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 19 850
000 | | 19 850
000 |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleumsvirksomheten,
kan overføres | 19 850 000 | | 19 850 000 |
|
Petroleumsvirksomheten |
2440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 20 400
000 000 | | 20 400
000 000 |
| 30 | Investeringer | 19 400 000 000 | | 19 400 000 000 |
| 50 | Overføring til
Statens petroleumsforsikringsfond | 1 000 000 000 | | 1 000 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490, 5491 og 5603) | 5 000
000 | | 5 000
000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 | | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -43
000 000 | | -43
000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 36
500 000 | | 36
500 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5
400 000 | | 5
400 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| 1
100 000 | | 1
100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| | | | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 22
021 590 000 | | 22
121 252 000 |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4800 | | Olje-
og energidepartementet (jf. kap. 1800) | 1 200
000 000 | | 1 080
000 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 1 200 000 000 | | 1 080 000 000 |
4810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 1810) | 51 250
000 | | 51 250
000 |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| 3 450 000 | | 3 450 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 34 000 000 | | 34 000 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| 9 800 000 | | 9 800 000 |
| 8 | Inntekter barnehage | 4 000 000 | | 4 000 000 |
4820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) | 90 000
000 | | 90 000
000 |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| 28 400 000 | | 28 400 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| 43 600 000 | | 43 600 000 |
| 40 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag | 18 000 000 | | 18 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | 148 900
000 | | 148 900
000 |
| 50 | Overføring fra
fondet | 148 900 000 | | 148 900 000 |
4831 | | Miljøvennlig
gassteknologi (jf. kap. 1831) | 91 800
000 | | 91 800
000 |
| 80 | Fondsavkastning | 91 800 000 | | 91 800 000 |
4860 | | Statnett
SF | 5 800
000 | | 5 800
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 5 800 000 | | 5 800 000 |
Inntekter fra petroleumsvirksomheten |
5440 | | Statens
direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 144 100
000 000 | | 144 100
000 000 |
| 24 | Driftsresultat: | 121 100 000 000 | | 121 100 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 166
100 000 000 | | 166
100 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -21
100 000 000 | | -21
100 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -900
000 000 | | -900
000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -15
800 000 000 | | -15
800 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital
| -7
200 000 000 | | -7
200 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 15 800 000 000 | | 15 800 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital
| 7 200 000 000 | | 7 200 000 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med
nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 2490) | 1 000
000 | | 1 000
000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 1 000 000 | | 1 000 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5608 | | Renter
av lån til Statnett SF | 24 250
000 | | 24 250
000 |
| 80 | Renter | 24 250 000 | | 24 250 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 145
713 000 000 | | 145
593 000 000 |
| | Netto
rammeområde 12 | -123
691 410 000 | | -123
471 748 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og
energi, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak
24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde
12 fastsatt til kr 123 471 748 000, jf.
Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M.
Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk
Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola
Borten Moe, vil understreke at Norge er en energinasjon. Vi
har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje
og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon
og foredling av norske energiressurser. Vi har store muligheter
for å utvikle nye lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse
av norske energiressurser.
Flertallet vil slå fast
at Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig
energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen
av miljøvennlig energi.
Flertallet vil framheve at tilstrekkelig
tilgang på energi er viktig både for folk flest
i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet
vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer. Flertallet vil
derfor understreke at Regjeringens energipolitikk bygger på at
miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene,
og at det er nødvendig å føre en aktiv
politikk for å begrense veksten i energiforbruket.
Flertallet vil slå fast
at tiden for de nye store vannkraftutbygginger er over. Derfor må framtidas økte energibehov
i større grad dekkes på andre måter. Flertallet vil
framheve behovet for en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen
vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og
distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig
grad være offentlig eid. Liberalisering av energimarkedet
og konsekvensene av dette gjør at det er behov for en helhetlig
gjennomgang av energiloven.
Flertallet vil understreke
at norsk kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes
til å utvikle teknologi og finne løsninger som
reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for
nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge
og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering
og nye fornybare energikilder kan Norge få et variert og
miljøvennlig energisystem.
Flertallet vil understreke
at Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse
må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke
andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk
av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten.
Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være
ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste
barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er
mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme
i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert
fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg.
Flertallet vil framheve at innenfor
våre internasjonale klimaforpliktelser må en større
del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i
bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Flertallet vil
understreke at Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende
i miljøvennlig bruk av gass.
Flertallet vil vise til at produksjon
av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser,
og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer
at de totale utslippene ikke øker.
Flertallet har registrert at
Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø.
Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes,
og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning
av CO2 skal skje innen 2009, slik at
det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for
felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta
i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn
og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.
Flertallet vil gjennom økonomiske
virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for
at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning.
Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan
brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen.
Flertallet vil opprettholde verdiskapingen,
sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt
nivå. Det må være lønnsomt å øke
utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten
skal være å få mest mulig petroleum ut
av hvert felt.
Flertallet vil understreke at
petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og
gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et
langsiktig perspektiv.
Flertallet vil opprettholde leteaktiviteten
etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang
til interessante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og
Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap
og miljøovervåking. Norge må delta i
utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.
Flertallet vil understreke at
en offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt
for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samarbeid
om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Hovedmålet for komiteens
medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen,
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, er å legge til rette
for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv
og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse
medlemmer vil legge til rette for produksjon av olje og
gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren skal
også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter
til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling
i hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske
kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer,
verdiskapning og industriell utvikling i Norge.
Disse medlemmer konstaterer en økt
internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg
en særlig interesse til økonomiske muligheter
på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i
området, både på norsk og russisk side.
Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse
medlemmer støtter tilnærmingen fra Bondevik
II -regjeringen, om å ha en overordnet og helhetlig strategi
for nordområdene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
skal legges frem våren 2006, hvor hensyn til miljø,
fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes
samlet.
Satsing på forskning og utvikling innen
petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk
kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forskningsinnsats
er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden
på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter
regjeringen Bondevik IIs økte satsing på petroleumsforskning
med forslag om å øke bevilgningene fra i underkant
av 300 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne
satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk
utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene
ned. Disse medlemmer har videre merket seg regjeringen
Bondevik IIs ambisjonsnivå om en økning i bevilgningene
til petroleumsforskning til 600 mill. kroner i løpet av
denne stortingsperioden.
Disse medlemmer viser til at
fra 2001 til 2005 har regjeringen Bondevik II økt sin finansielle
støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk
olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra
2006 startes en større satsing på bistand til
utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og
godt styresett, og støtter dette.
Naturgass kan brukes på en miljøvennlig
måte som energikilde, som råstoff til industrien
og i transportsektoren. Disse medlemmer viser til
at en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass ble lagt
frem i 2002, og at en melding om innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige
gasskraftteknologier mv. ble lagt frem høsten 2004. Disse
medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik
II om å øke bevilgningene for 2006 til infrastruktur
for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk
av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning,
industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.
En stor del av økningen i klimagassutslippene
i verden stammer fra energiproduksjon. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for at ny kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare
energikilder og gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II la frem en
egen strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO2-håndtering. Under regjeringen
Bondevik II er bevilgningene til forskning og utvikling av teknologier
for CO2-håndtering økt
med mer enn 150 mill. kroner, og det er opprettet et fond på 2
mrd. kroner for å finansiere denne satsingen. Foretaket
Gassnova, som ble stiftet i januar 2005, skal koordinere forskning
og utvikling av teknologier for CO2-rensing.
Gjennom behandlingen av et nasjonalt kvotesystem for CO2-utslipp i perioden 2005-2008 (Ot.prp.
nr.13 (2004-2005)) ble det bestemt at gasskraftverk skal inn under
det nasjonale kvotesystemet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet
til arbeidet med forsyningssikkerheten gjennom økt miljøvennlig
energiproduksjon. Resultatmålet for Enova er økt
fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og
energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter
tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant
annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig
gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange
små og mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik
II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning
ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.
Disse medlemmer mener det er
viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag
blir økt i 2006, og at programmet for økt sikkerhet
mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke
ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til
budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske
nullsumjusteringen av dette medfører at rammene i budsjettet
samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene,
noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne
bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den rammen som nå er vedtatt på område
12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen,
konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse
medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre
kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk
olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling,
høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener
dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv
til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris
for både næringsliv og husholdninger.
Disse medlemmer registrerer samtidig
de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter
for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende
høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer,
vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme
og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling
av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes
til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering
av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer vil understreke
det store potensialet i økt utbygging av små-,
mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som
i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles
betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder
for utbyggingen.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging
av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår
på linje med EU. Disse medlemmer mener at
hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår
at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet
og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener myndighetene
må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert
et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke
at det må legges vekt på at natur og miljø ikke
skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer mener at økt
bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative energikilder
har også et stort potensial når det gjelder å skape
nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør
avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser
seg å være robuste og lønnsomme.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som
kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar
avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger
i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi
til noen "miljøpolitikere". Det må legges til
rette for bruk av de energikilder/bærere som er
mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger
og reguleringer må avvikles i tråd med det som
skjer i det europeiske kraftmarkedet.
Disse medlemmer konstaterer at
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi.
Næringen står for betydelig sysselsetting i mange
regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren
har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre
nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker
levetiden på feltene og får en høyest
mulig utvinningsgrad.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et
energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger
innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets
prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge
inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader.
Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens
forslag.
Endring i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
Kap. | Post | Merknad | Endring |
1800 | 1 | Det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse. | -6 000 |
1800 | 21 | Denne posten som skal benyttes
til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og
evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte
av tidsbegrenset karakter er for høy. Departementet må i
større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp
gjennom flere tiår. | -4 000 |
1800 | 71 | Driften av "Norsk Oljemuseum"
bør gjøres mindre avhengig av statlig støtte, og
finansieringsformen bør søkes endret over tid. | -1 000 |
1810 | 1 | Det er mulig med effektiviseringstiltak
og bedre ressursutnyttelse. | -6 000 |
1810 | 21 | Det forutsettes redusert
aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges
grenser. | -1 000 |
1810 | 45 | Av erfaring vil man klare å dekke
behovet selv med lavere bevilgning. | -500 |
1820 | 1 | Det foreslås en
reduksjon, og forutsettes at det gjennomføres effektiviseringstiltak. | -2 000 |
1820 | 21 | Det forutsettes redusert
aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges
grenser. | -2 000 |
1820 | 22 | Det forutsettes at dette
ikke går utover programmet for økt sikkerhet mot
leirskred. | -3 000 |
1820 | 45 | Av erfaring vil man klare å dekke
behovet selv med lavere. | -500 |
1820 | 73 | Inntil det er foretatt
en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter Fremskrittspartiet
dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør ligge
på 40 mill. kroner. | +10 000 |
1825 | 21 | Regjeringen legger opp
til et for høyt ambisjonsnivå. Bevilgningen reduseres med
8 mill. kroner. | -8 000 |
1825 | 74 | Det er et enormt potensial
for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge
forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands.
Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler
for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass.
Viser for øvrig til tidligere Dok:8 forslag fra Fremskrittspartiet
om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger
for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd.
kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen. | +10 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen for kap.
1830 post 50. | -10 900 |
1830 | 50 | Fremskrittspartiet ønsker å ta
finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av
de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen
med avkastningen fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet
og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring
av forskningsprosjekter. Fremskrittspartiet ønsker å opprette
et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av
fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. | -397 100 |
1830 | 70 | Se begrunnelsen for kap.
1830 post 50. | -6 400 |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 (2005-2006) å bevilge 153,700 mill. kroner
på dette kapitlet for 2006. Dette er en reduksjon på 16,2
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for 2006.
Komiteen viser til
at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette
kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at
bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten
fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30
Teknologi og internasjonalisering.
Komiteen viser til at siste del
av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir
innbetalt i 2005.
Komiteen viser videre til at
det for 2006 budsjetteres med 1 200 mill. kroner i inntekter
fra salg av oljeberedskapsprodukter, og at salget har sammenheng med
omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 153,803 mill. kroner over kap. 1800 Olje- og energidepartementet.
Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige
poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag.
Kap. 1800 Olje- og energidepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1800 | | Olje-
og energidepartementet | 153 700 | 156 803 | 156 803 | 153 803 (-3 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 110 100 | 111 340 | 111 340 | 108 340 (-3
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 700 | 22 863 | 22 863 | 22 863 |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff
| 17 300 | 18 000 | 18 000 | 18 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 4 600 | 4 600 | 4 600 | 4 600 |
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med 1 200 000
mill. kroner på dette kapitlet for 2006.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med 1 080 000
mill. kroner.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Regjeringen
og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til
dette.
Flertallet mener Oljedirektoratet
(OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles
olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle
som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i
petroleumsspørsmål.
Flertallet vil også understreke
at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland
i miljøspørsmål.
Flertallet støtter de
målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende
ODs fremtidige virkeområde. Særskilt viktig er
det å forvalte våre olje- og gassressurser slik
at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. Flertallet mener
dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.
Flertallet mener petroleumsvirksomhet
i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste
i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning.
OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral
rolle i dette arbeidet.
Flertallet vil også peke
på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale
arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere
områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel,
rådgiving ovenfor OED knyttet til oppfølging av
internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring
av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet
m.m.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med Oljedirektoratets
(OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk
kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for
Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål.
OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig innenfor
spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som
medvirker til en helhetlig oppfølging av de rammer som
settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter
på norsk sokkel.
Disse medlemmer slutter seg til
de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a.
peke på målsettingen om å skape størst
mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom
en forsvarlig ressursforvaltning.
Disse medlemmer understreker
de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere
viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken, ivaretakelse av miljøutfordringer
og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i
Norskehavet og Barentshavet innebærer.
Disse medlemmer vil også understreke
den svært viktige oppgaven OD har med å promotere
den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter disse medlemmers oppfatning
må ha høy prioritet.
Disse medlemmer har merket seg
ODs utfordrende oppgave med å assistere OED vedrørende
oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det samme
gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring
i forbindelse med bistandsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 225,667 mill. kroner over kap. 1810 Oljedirektoratet.
Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige
poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter
av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning,
og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være
styrende for arbeidet på området. Disse
medlemmer mener at bruk av CO2 som trykkstøtte
for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges
oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere
seg på kost-/nytteberegninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt primære budsjett.
Kap. 1810 Oljedirektoratet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | 215 540 | 227 667 | 227 667 | 225 667 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 740 | 156 093 | 156 093 | 154 093 (-2
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 200 | 67 067 | 67 067 | 67 067 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 600 | 4 507 | 4 507 | 4 507 |
Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til
2005.
Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til
drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for 2006.
Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny
post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag, og viser til at NVE
har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning
av vannkraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1820 Norges vassdrags- og
energidirektorat, justert for de endringer som følger av
at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring
for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift
i statsforvaltningen ikke er vedtatt. Disse medlemmer viser
til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig
forvaltning av vannkraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det nå er 15 år
siden dagens energilovgivning ble vedtatt, og spørsmålet
om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen
tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 (2004-2005).
Flertallet viser til regjeringserklæringen
hvor det heter at:
"Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der
blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene
og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås med sikte
på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av
eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon."
Flertallet imøteser
en sak som følge av evalueringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringserklæringen, som legger til grunn at
det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren.
Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og
i størst mulig grad være offentlig eid.
Dette flertallet viser videre
til regjeringserklæringen, som slår fast at Regjeringen
vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte
at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge
til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan
vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang
på økt offentlig egenkapital.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk
(TEV). Dette flertallet viser til at det er viktig
med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts
allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning
av kompetanse og innovasjon. Dette flertallet viser
til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere
flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant
annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen har valgt å overprøve Konkurransetilsynets
pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim
Energiverk for å sikre konkurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge
og Nord-Norge også i perioder hvor det på grunn
av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser
i kraftnettet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne. Disse
medlemmer viser til at i Midt-Norge er konkurranseforholdene
slik at etterspørselen til tider er så høy
at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med
kraft ut eller inn av området. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts
posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene.
Det kan etter disse medlemmers mening føre
til en vesentlig begrensning i konkurransen og dermed økte
strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge.
Disse medlemmer konstaterer at
vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være
den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduksjon
er basert på vannkraft. Vår store avhengighet
av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid
at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet
og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor overordnet viktig
at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning
får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig
fokus fremover.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand"
med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år."
Disse medlemmer vil foreslå at
rammebetingelsene for bygging av småkraftverk må forbedres
vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen
og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem.
Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge
i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial.
Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene
tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et
klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet
(nettvirksomheten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning
av elektrisk kraft). Dette lovendringsforslaget er sendt på høring,
og disse medlemmer imøteser Regjeringens
lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området.
Disse medlemmer vil ha en aktiv
konkurransepolitikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte
endringsforslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkurranseforholdene
i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense
mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Norge er verdens 6. største produsent
av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig
av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk
har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens
forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990,
har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk
for å øke vannkraftproduksjonen. I 1990 var den
samlede installerte kapasitet 26 889 MW, mens den bare
var økt med 4,5 pst. til 28 081 MW i 2003. I samme
tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst.
pr. år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet
og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene.
Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt
urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært
alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03
var i så måte et tankevekkende forvarsel med skyhøye
strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen
kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og 30
pst. fra år til år. I ett tørrår
kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold
til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette
et formidabelt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke
opp gjennom import. Resultatet kan bli strømrasjonering
og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan
inntreffe innen få år dersom det ikke handles.
Disse medlemmer mener av disse
grunner at Norge må øke innsatsen for å sette
landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i
et tørrår.
Disse medlemmer viser til at
både NVE og Statnett ved flere anledninger har advart mot
den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel
av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har
dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet
har ført en mer aktiv energipolitikk.
Disse medlemmer mener derfor
det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk.
Disse medlemmer vil understreke
at ressurskartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for
utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale
teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet
pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9
TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet. Gjenværende utbyggbart
potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-,
og småkraftverk.
Disse medlemmer vil derfor også arbeide
for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig
antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert
på gass er etter disse medlemmers syn en miljøvennlig
måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser
på. På samme måte som med strømnettet, må staten
sikre finansiering av nødvendig hovedinfrastruktur for
gassdistribusjon i større skala, slik at gassen blir mest
mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet.
Disse medlemmer viser til at
det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det
ytterligere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrørledningsprosjekter.
I tillegg er det meldt kon-sesjonssøknad for
gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene
realiseres ifølge de foreliggende planer, så vil
disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt
inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra
over 50 "Altakraftverk".
Disse medlemmer viser til at
Kårstø gasskraftverk vil få en årlig
produksjonskapasitet på 3,5 TWh. Til sammenlikning er den
gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største
vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør
gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon.
Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en
halv prosent av den totale norske gassproduksjonen. Dette forhold
illustrerer klart de enorme uutnyttede mulighetene norsk gass representerer
når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske
kraftproduksjonen.
Disse medlemmer vil av disse
grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk
med sikte på å tilrettelegge for økt
vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk
utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen
for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister
for konsesjonsbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som
er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for
kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette
drift og vedlikehold av nettet."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten
over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik
II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige
ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem
sin innstilling i november 2004. Flertallet mener
at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde
tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig
eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre
etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfallsretten som
et viktig virkemiddel i energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast
at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den
ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den
andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt
hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et
fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser
en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med
forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens
bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig
og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners,
fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere,
som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en
god måte.
Komiteen peker på at
Norge i et normalår har underskudd på kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener energiforsyningen må være
sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv
og miljøvennlig måte. Flertallet mener
vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare
energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming
og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde
vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en
helhetlig verdikjede for CO2-håndtering.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen
vil øke innsatsen på flere områder for å bedre
Norges kraftbalanse. Dette flertallet viser til at
Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen
ved å utnytte miljøvennlige energikilder. I den
forbindelse er dette flertallet svært fornøyd
med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for
energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til
rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen
av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini-
og mikrokraftverk.
Dette flertallet ser det som
naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og
hjemfallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien
skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig
robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig.
Dette flertallet ber Regjeringen
vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding
som tar for seg energisituasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet
at den vil øke innsatsen på flere måter
for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer har
videre merket seg at olje- og energiministeren også i media
har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse
mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med
normale nedbør- og temperaturforhold. Disse medlemmer støtter denne
intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan
styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.
Disse medlemmer har merket seg
at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke
kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen
også at Regjeringen vil stille krav om CO2-håndtering
ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil forplikte seg
til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO2-håndtering.
Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringserklæringen
setter spørsmålstegn ved om småkraftverk
skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked.
Disse medlemmer har merket seg
at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november
2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge
Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av
virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk
kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil
ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen
enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer. Disse
medlemmer merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene
varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig
lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder
som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og
vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som
både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir
merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling
som verden har bruk for.
Disse medlemmer har videre merket
seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal
etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at
vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen
skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et
system som gjør at vi får en offensiv satsing
på bioenergi og vannbårne system. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mener at
det er enorme muligheter på alle disse områdene,
og imøteser tiltakene som vil følge opp dette
fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen også vil
begrense bygging av småkraftverk ved at fylkeskommunene
skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk.
Dette er tiltak som etter disse medlemmers mening
kan svekke kraftbalansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen
av ny kapasitet de siste 15 årene. Mangel på investeringer
i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon
vedrørende kraftbalansen.
Disse medlemmer viser til at
vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon.
Norges ensidige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning
svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det
ble produsert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til
107 TWh i 2003. I ett tørrår må det påregnes
at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot
et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety
et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret
sammenfaller med en påfølgende svært kald
vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt
vil kunne importeres rundt 15 TWh , blir bildet svært urovekkende.
Disse medlemmer er av disse grunner
svært bekymret over den nasjonale forsyningssikkerheten
og kraftbalansen.
Disse medlemmer er svært
kritiske til at Regjeringen og stortingsflertallet ved flere anledninger
har forhindret nødvendige økninger i kraftproduksjonen. Eksempler
på dette er Øvre Otta og Sauda-utbyggingene, som
begge ble halvert, og Saltfjellet/Svartisen som ble avslått
i sin helhet. Vernet av Vefsna føyer seg inn i det samme
mønsteret. I tillegg kommer alle de politiske og byråkratiske
vanskelighetene som møter utbyggere av mikro-, mini- og
småkraftverk.
Disse medlemmer er av den klare
oppfatning at mange år med fravær av en aktiv
energipolitikk har vært og er det største hinderet
for å forbedre kraftbalansen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, stiller seg positive til satsingen på utbygging
av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk
av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk
og gi gode ENØK-gevinster.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang
på kraft til konkurransedyktige priser. Flertallet vil
vise til det arbeidet som pågår for å sikre langsiktige
og gode rammebetingelser for den kraftintensive industrien i Europa. Flertallet viser
til flertallsvedtak og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005), hvor
det heter:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem
en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked.
Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik
konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon."
Og videre:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller
krav til energieffektivisering og energigjenvinning når
det inngås langsiktige kraftkontrakter".
Flertallet viser også til
regjeringsplattformen som fastslår at det skal utredes
og etableres et eget industrikraftmarked, og imøteser Regjeringens
oppfølging av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft.
Disse medlemmer har merket seg
at et flertall på Stortinget, bestående av blant
annet de nåværende regjeringspartiene, har bedt
Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere
et eget industrikraftmarked. Disse medlemmer har videre
merket seg at talsmenn for regjeringspartiene, blant annet statsministeren,
har lovt at dette vil gi billigere kraft til industrien. Disse
medlemmer viser til at dette har skapt forventninger i kraftkrevende industri
til Regjeringen på dette området, og imøteser Regjeringens
forslag om tiltak som kan gi billigere kraft til industrien enn
det de ellers kunne ha oppnådd i dagens energimarked, i
tråd med løftene fra regjeringspartiene før
høstens valg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til merknader fra dagens regjeringspartier
i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter. På bakgrunn
av disse merknadene forventer disse medlemmer at
Regjeringen i løpet av kort tid vil fremme sitt forslag
om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske
og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Det vises
til følgende merknader:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger
som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene
til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og
politisk handlingsrom."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at EU ønsker økt statlig støtte når
det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer
ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling
og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og
mer fungerende energi."
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til
at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer
av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette
statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet
til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."
Disse medlemmer er bekymret over
norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader.
Kraftanalytikere tilskriver mye av kostnadsøkningen til
høye kvotepriser for CO2-utslipp.
Disse medlemmer er bekymret over
denne utviklingen. Kvoteprisen for CO2-utslipp
er mangedoblet på kort tid, og gir således
en indikasjon på at det ikke er mange billige "CO2-tiltak" på kort sikt. Kraftanalytikere
indikerer at strømprisen antakelig er 10 øre/kWh
høyere enn uten kvotesystemet i bunn. Flere industriselskaper
varsler og/eller truer med utflytting til land utenfor
kvotesystemet. Disse medlemmer viser også til
at Englands statsminister, Tony Blair, har indikert at England ikke
vil delta videre i Kyoto-regimet etter 2012. Skyhøye kvotepriser
medfører også at land utenfor kvotesystemet trolig
ikke ønsker seg inn i et regime med langt høyere
energipriser. Disse medlemmer viser til at Norge
ikke er pålagt av Kyoto å ha dagens kvotesystem,
og erfaringene tilsier at det ikke fungerer som forutsatt. Disse
medlemmer frykter at konsekvensene for næringslivet
kan være uopprettelige dersom situasjonen fortsetter. Disse
medlemmer mener derfor at Stortinget må avklare
om det faktisk er slike konsekvenser man ønsket seg da
kvotesystemet ble vedtatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative
effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår.
Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven,
eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri
over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo å fjerne
tilskuddet til utjevning av overføringstariffer.
Flertallet er tilfreds med og
støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill.
kroner til utjevning av overføringstariffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Disse
medlemmer slutter seg for øvrig til budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II, justert for endringene i føring
av merverdiavgift som følger av Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringserklæringen
som slår fast at man skal ha en gjennomgang av regelverket
for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. Flertallet mener
det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for
elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge
bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Flertallet mener
at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet,
og at dette kan skje enten ved en egen utjamningsordning eller ved
at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp.
Flertallet ber Regjeringen om å se
spørsmålene til nettstruktur, utjamningsordning
for nettariffer og regelverket for nettleie i mest mulig sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Bondevik II fremmet en stortingsmelding om tariffer
for overføring av kraft - St.meld. nr. 41 (2002-2003) -
og viser til at denne fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer kan ikke se at det har skjedd noe i tiden etter
at Stortinget behandlet St.meld. nr. 41 (2002-2003) som tilsier
at det er behov for en slik gjennomgang så kort tid etter
forrige gang Stortinget hadde dette til behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner
til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier
var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon. Disse
medlemmermener det er riktig å fjerne
ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin
opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes
med geografiske/befolkningsmessige årsaker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner
til formålet. Disse medlemmer vil samtidig
presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff
i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv
drift og vedlikehold av strømnettet.
Kap. 1820 Norges vassdrags-
og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til
Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1820 | | Norges
vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 380 800 | 425 084 | 425 084 | 429 084 (+4 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 252 300 | 258 458 | 258 458 | 262 458 (+4
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 51 700 | 52 833 | 52 833 | 52 833 |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag | 72 300 | 78 847 | 78 847 | 78 847 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 500 | 4 946 | 4 946 | 4 946 |
| 73 (ny) | Tilskudd til utjevning
av overførings-
tariffer | 0 | 30 000 | 30 000 | 30 000 |
Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 40,500 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 12,5 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 44,500 mill. kroner for 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1825 Omlegging av energibruk
og energiproduksjon, justert for de endringer som følger
av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring
for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift
i statsforvaltningen ikke er vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under
regjeringen Bondevik II ble den samlede målsettingen for
Enova økt fra 10 TWh til 12 TWh energisparing og ny fornybar
energi innen 2010.
Flertallet har merket seg at
Enova er på god vei til å nå denne målsettingen.
Finansieringen til Energifondet ble styrket under regjeringen Bondevik
II, og er i budsjettforslaget fra Regjeringen anslått til
om lag 650 mill. kroner.
Flertallet mener vi særlig
må satse på fornybare energikilder gjennom Enova,
som et viktig element for å få mer kraft inn i
markedet. Flertallet mener Norge har et stort potensial
for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft,
tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store
muligheter knyttet til bioenergi. Flertallet mener
bruken av vannbåren varme bør økes. Flertallet mener
vannkraft er en viktig fornybar energikilde.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har som mål å styrke
satsingen på nye fornybare energikilder i årene
fremover, og viser til regjeringserklæringen, hvor det
heter:
"Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder
som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom
satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder,
kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem."
Dette flertallet viser til at
det foreligger et betydelig potensial i nye fornybare energikilder,
og viser til regjeringserklæringen som fastslår
at Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi
skal økes.
Dette flertallet imøteser
Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare
energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene,
samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket.
Dette flertallet imøteser
initiativ fra Regjeringen for å innføre en langsiktig
tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til
en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme, og
til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen
skal administreres av Enova.
Komiteen ønsker å intensivere
arbeidet med opprusting av eksisterende småkraftverk og
enkelte nedlagte verk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til å vurdere nye fornybare energikilder, men
vil understreke at dette ikke alene kan løse landets fremtidige
energibehov i nevneverdig grad. I en større sammenheng
vil nye fornybare energikilder utgjøre en marginal kapasitet
i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer mener nye fornybare
energikilder er et interessant supplement innen norsk energiforsyning,
men at de viktigste energikildene fortsatt i mange år vil
være de tradisjonelle kildene som vannkraft. Samtidig er økt
satsing på innenlandsk bruk av gass til kraftproduksjon
det som vil ha størst fremtidig betydning for norsk forsyningssikkerhet.
Disse medlemmer mener staten
må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen
av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle
blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte
bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til
bruk i Norge.
Disse medlemmer mener dette må skje
gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige
bevilgninger på statsbudsjettene, og anbefaler at staten
tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med
andre investorer og/eller store gasskjøpere, som
har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer
og mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at denne type tilførsel av egenkapital er ikke subsidier,
og vil derfor ikke belaste statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten
med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette
tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener
også at investeringer i gassrør selvsagt må sees
opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har
fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre
det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har
merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør
til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik
positivitet først er en nyhet dersom det følger
med penger. Disse medlemmer mener det også er
aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden,
og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd.
kroner.
Disse medlemmer er enige i at
forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres
grundig og at det ikke trengs store penger før en rørledning
er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det
er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret.
Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, frykter disse
medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet.
Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg
hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.
Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen
med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur
for transport av naturgass. Selskapet får garantier om
at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen
utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."
Vegtrafikksektoren står
for store utslipp og en forventet trafikkvekst. Dette gjør
at det også for Norge nå er aktuelt å introdusere
biodrivstoff iht. EUs Biodrivstoffdirektiv. Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti er kjent med at Fredrikstad kommune
har landets første anlegg for produksjon av miljøvennlig
og naturlig biogass. Anlegget fungerer teknisk godt, og pr. dato
går 4 busser, 1 renovasjonsbil og noen biler på biogass. Dette
medlem er opptatt av at det tilrettelegges ordninger for
mer bruk av biogass, og ber derfor departementet sette i gang et
arbeid med dette, og slik videreutvikle en spennende og viktig miljøsatsing.
Kap. 1825 Omlegging av
energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i
forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1825 | | Omlegging
av energibruk og
energiproduksjon | 40 500 | 44 500 | 44 500 | 40 500 (-4 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 500 | 14 500 | 14 500 | 10 500 (-4
000) |
| 74 | Naturgass | 30 000 | 30 000 | 30 000 | 30 000 |
Det budsjetteres med 5,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Det budsjetteres med i alt 1 mill. kroner på kapitlet for
2006, som er det samme som i 2005.
Det foreslås et uttak på i
alt 148,900 mill. kroner for 2006, som er en økning på 3,4
pst. i forhold til 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 489,400 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006. Dette er en økning på 16,5
pst. i forhold til 2005, og som knytter seg til petroleumsforskning.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 505,548 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1830 Forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen mener at
Norge som energinasjon skal være med å bidra til
energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer
som er internasjonalt konkurransedyktige.
Komiteen viser til at Norge har
forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon. Komiteen deler Regjeringens
ambisjon om å øke den samlede forskningsinnsatsen
til 3 pst. av BNP. Av de mange utfordringer vi har, er den største å øke
næringslivets forskningsinnsats. Komiteen mener
det derfor er viktig at Regjeringen har en nær dialog med
næringslivet og forskningsinstitusjonene for å finne
gode tiltak som gjør det interessant for bedrifter å øke
sin forskning i Norge.
Komiteener
videre positiv til den økte satsingen på petroleumsrelatert
forskning. Komiteen viser til at petroleumsnæringen
er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er
en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til Regjeringens ambisjon om å øke den samlede
forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP - hvorav 1 pst.
skal være fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt
bevilgningen på forskningskapitlet med 15 mill kroner. Økningen
går uavkortet til Norges Forskningsråd, og skal
gå til å styrke forskningsprogrammene RENERGI
med 10 mill. kroner og CLIMIT med 5 mill. kroner.
Flertallet understreker viktigheten
av økt satsing på RENERGI-programmene da disse
temamessig dekker mesteparten av den energirelaterte forskningen, med
unntak av forskning knyttet til miljøvennlig gassteknologi
og petroleumsteknologi, og har forventninger til at dette arbeidet
skal gi nasjonen nødvendig kunnskap om fremtidig bærekraftig
forvaltning av landets fornybare energiressurser.
Flertallet mener at Norge som
energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger
som kan utløse nye næringsetableringer som er
internasjonalt konkurransedyktige.
Den økte bevilgningen til CLIMIT vil
etter flertallets syn gjøre det lettere å få igangsatt
større forskningsprosjekter som industrien står
bak og bedre tilgangen til deltakelse i større internasjonale
prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er riktig at staten bidrar med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter
tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv
drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe
også staten må investere i for å få til.
Disse medlemmer vil berømme
industrien for å være en pådriver for
petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent
med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra
med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II økte bevilgningen til petroleumsrettet
forskning betraktelig - med om lag 100 mill. kroner årlig
fra om lag 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 til nær 400
mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006.
Disse medlemmer har videre merket
seg regjeringen Bondevik IIs målsetting om at den offentlige støtten
til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig
i løpet av stortingsperioden 2005-2009. En slik satsing
er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at petroleumsrettet forskningsvirksomhet bør
vurderes fondsfinansiert, for å sikre langsiktig og forutsigbar
finansiering.
Disse medlemmermener
staten må ta en større rolle i finansieringen
av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til
at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Disse medlemmer mener det kan
være et godt alternativ å la Petoro AS få ansvar
for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro AS få disponere
tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro AS er
en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål
om økt utvinning. Videre er Petoro AS unntatt årlige budsjettsalderinger,
som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket
måte. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag
til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 91,800 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006. Avkastningen fra fondet anslås å gi
en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2006, jf. kap. 4831
post 80.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 111,800 mill. kroner for 2006.
Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på ny
post 21 for spesielle driftsutgifter.
Komiteen viser til
at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet
1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 116,800 mill. kroner over kap. 1831 Miljøvennlig
gassteknologi. Dette er en økning på 5 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag. Økningen tas over post
21 Spesielle driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse
medlemmer seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk
av gass. Videre slår Regjeringen fast at innenfor rammen
av våre internasjonale klimaforpliktelser må en
større del av naturgassen som utvinnes på norsk
sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at produksjon av gasskraft
må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det
internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene
ikke øker.
Dette flertallet har merket seg
at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning
på Kårstø startes opp, og at myndighetene
vil bidra økonomisk til dette.
Dette flertallet er tilfreds
med at Regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing
på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner
til gasskraft baserers på CO2-fjerning.
Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder CO2 og CO2 kan
brukes til å få mer olje og gass ut av sokkelen.
Dette flertallet støtter
Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2-utslippene fra Kårstø skal
skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte
for felt i Nordsjøen, og at dersom det blir aktuelt å ta
i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn
og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.
Dette flertallet understreker
viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering
nå er gitt styrket prioritet, og ser dette som et ledd
i en omfattende satsing over flere år. Et slikt omfattende
arbeid skal utføres i nært samarbeid med kommersielle
aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir
en aktiv part.
Dette flertallet mener staten
må bidra med medfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg
for CO2-håndtering. Et statlig
selskap skal få i ansvar å skape en verdikjede
for transport og injeksjon av CO2. Staten
skal bidra økonomisk til å realisere dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det ikke må gis nye tillatelser
eller forlengelser av nåværende konsesjoner til
bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens
forpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
har økt bevilgningen på kap. 1831 med 20 mill.
kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for
CO2.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør satses
på utvikling av teknologi for CO2-håndtering,
og viser blant annet til regjeringen Bondevik IIs satsing på dette
området. Disse medlemmer vil her særlig peke
på opprettelsen av Gassnova fra 1. januar 2005, og
opprettelsen av fondet for miljøvennlig gassteknologi fra
1. juli med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Fondet
ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil
finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier.
Avkastningen fra fondet skal benyttes av Gassnova til å støtte
prosjekter for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige
gasskraftteknologier, slik det er definert under det nye gassteknologiprogrammet.
Disse medlemmer foreslår
i tillegg en bevilgning på kap. 1831 post 21 med 25 mill.
kroner til utvikling av teknologier for CO2-håndtering.
Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen i St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Naturkraft AS sommeren
2005 besluttet å bygge et gasskraftverk på Kårstø som
vil ha produksjonsstart i 2007. Disse medlemmer viser
til at Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse til et slikt
gasskraftverk.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vil kreve at gasskraftverk i Norge skal ha CO2-håndtering. Videre at den utskilte
CO2 skal transporteres til norsk kontinentalsokkel
hvor den er tenkt å deponeres og brukes som trykkstøtte
for økt oljeutvinning.
Disse medlemmer har videre merket
seg Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø skal
skje innen 2009.
Disse medlemmer viser til at
selv om Regjeringen har varslet at gasskraftverk skal ha CO2-håndtering, så har
Regjeringen ikke villet forplikte seg til at staten skal dekke alle
merutgifter knyttet til Regjeringens planer for CO2-håndtering. Disse
medlemmer viser til at dette har skapt stor usikkerhet hos utbyggerne
av gasskraftverk om de økonomiske rammebetingelsene for
gasskraftverk i Norge. Disse medlemmer viser til
at dersom gasskraftverk i Norge blir pålagt kostnader i
forbindelse med særnorske rensekrav, uten at staten dekker
denne regningen som man ikke har i det øvrige EØS-området,
vil det vanskeliggjøre bygging av flere gasskraftverk i
Norge i overskuelig fremtid.
Disse medlemmer viser til at
CO2-håndtering fra gasskraftverket
på Kårstø er anslått til å koste
rundt 1,5 mrd. kroner. Videre viser disse medlemmer til at
inkludert kostnader til lagring, transport og deponering på sokkelen
er kostnadene anslått å komme opp i om lag 4 mrd.
kroner. Sett i forhold til disse kostnadsanslagene står
en bevilgning på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for
2006, slik Regjeringen foreslår, ikke i forhold til de
ambisjoner Regjeringen har varslet at den har.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta
i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse
medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte
aktørene ikke først i større grad vil avklare
de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger
med visjonene om CO2-håndtering
og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere
og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden
for bruk. Disse medlemmer er selvsagt kjent med at
det kan være spennende å lage visjoner, men advarer
mot at dette tar form av luftspeiling.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringens entusiasme ikke har smittet over i forpliktelser, ved
at løfter om at staten skal "bidra" ikke vil presiseres
på noen som helst måte. Til tross for gjentatte
forsøk på avklaringer, er det fortsatt ikke bekreftet
om bygging av CO2-håndteringsanlegg
vil gi konsesjonshavere på Kårstø, Kollsnes
og Skogn CO2-kostnader utover kostnaden
for CO2-kvotene. Det er enda mer uvisst
hvilke CO2-kostnader utbyggere av eventuelt
nye konsesjoner vil få, og det er et paradoks at den norske
gasskraftdebatten så langt har vært begrenset
til å diskutere kun de tre gitte konsesjoner. Det er bemerkelsesverdig
dersom et gasskraftverk på Mongstad, Tjeldbergodden eller Grenland
får strengere konsesjoner, og dermed i realiteten anses
som mer miljøfarlig enn på Kårstø.
Disse medlemmer frykter at et
overdrevet fokus på CO2-håndtering
gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen. På Statnetts
høstkonferanse i november 2005 advarte Statnett mot kraftkrise
i 2010. Tatt i betraktning av at selv energiministeren har bekreftet
en underdekning av kraft, så er det en særdeles
beklagelig situasjon.
Disse medlemmer vil advare mot å sette
norsk kraftbehov på vent mens CO2-teknologi
utvikles. Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter ved denne teknologien
og det omfanget man diskuterer. Disse medlemmer mener
det vil være mest fornuftig å sikre energiforsyningen
ved bygging av nødvendig kraftproduksjon, og så kjøre
et CO2-utviklingsprosjekt parallelt.
Andre løsninger vil være å spille rullett
med norsk kraftkrevende industri.
Kap. 1831 Miljøvennlig
gassteknologi: Oversikt over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til
Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1831 | | Miljøvennlig
gassteknologi
(jf. kap. 4831) | 91 800 | 111 800 | 111 800 | 116 800 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
(ny) | 0 | 20 000 | 20 000 | 25 000 (+5
000) |
| 51 | Overføring til
innovasjonsvirksomhet | 91 800 | 91 800 | 91 800 | 91 800 |
Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006.
Det foreslås å bevilge 19,850
mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning
på 1,35 mill. kroner i forhold til bevilgningen i 2005
under kap. 1800 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1832 Internasjonalisering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettt.
Komiteen mener det
er viktig å utvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten.
Det gjelder hensynet til vår egen virksomhet med de muligheter
vi har til å øke verdiskaping og sysselsetting
i norsk petroleumsindustri ved bl.a. å profilere norsk
olje- og gassteknologi overfor andre lands myndigheter og industri.
Samtidig kan vi dele våre erfaringer og vår kunnskap
med andre land der norsk industri har interesser, og da spesielt
overfor utviklingsland.
Komiteen peker på den
betydelige kompetanse som er bygget opp i petroleumsnæringen
i Norge siden den første oljen ble funnet utenfor kysten
vår for 35 år siden. Komiteen mener
at internasjonalisering av petroleumsvirksomhet i form av norsk
deltagelse i petroleumsutvinning i andre land gir oss en mulighet
til å benytte og videreutvikle denne kompetansen også etter
at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel etter hvert
vil flate ut. På denne måten kan vi sikre at vi beholder
vår kompetanse på dette området, selv
om vår egen petroleumsproduksjon vil være avtagende.
Komiteen viser til at det er
stor oppmerksomhet omkring problemer med korrupsjon, og understreker viktigheten
at industrien tar disse utfordringene på alvor. Komiteen viser
videre til at stiftelsen "INTSOK" er et viktig redskap for myndighetene
i denne sammenheng. Stiftelsen har også en sentral rolle i
arbeidet med å få til profilering av arktisk teknologi
i forhold til bl.a. miljøstandarder.
Komiteen understreker også betydningen
av stiftelsen "PETRAD" når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging
innenfor petroleumsområdet. Dette gjelder særlig
i forhold til utviklingsland, og det legges bl.a. vekt på helse,
miljø, sikkerhet, etikk, korrupsjon, menneskerettigheter,
beredskapsarbeid m.m. Andre av våre samarbeidsland har
gjennom samarbeidsavtaler fått tilgang til vår
kompetanse, både på forvaltningssiden og på den
industrielle side.
Det foreslås å bevilge 20 400,000
mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon
på 12,1 pst. i forhold til 2005.
Komiteen er kjent
med at det er høy aktivitet i oljenæringen, og
at 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer
på sokkelen. Komiteen har merket seg at
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2006 å bli 19 400 mill. kroner.
Komiteen konstaterer at Statoil
har gjort en ny gjennomgang av Snøhvitprosjektets fremdrift,
og ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser. Etter
siste kostnadsøkning utgjør SDØEs andel
av investeringene til Snøhvitprosjektet om lag 2 400
mill. kroner i 2006.
Komiteen har merket seg at Gullfaks, Åsgard, Heidrun,
Norne og Grane var de feltene som bidro til den største
verdiøkningen i SDØEs portefølje i 2004, mens
Troll gass og Gassled hadde størst negativ endring i 2004.
Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomheten
i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste
i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking,
og at Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten
i nord i samspill med Russland.
Komiteen mener at Regjeringen
må legge forholdene til rette for produksjon av olje og
gass fra norsk kontinentalsokkel i et bærekraftig og langsiktig
perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil slå fast at det i Nordland VI ikke skal igangsettes
petroleumsvirksomhet i stortingsperioden 2005-2009. Når
den helhetlige forvaltningsplanen foreligger, skal det for de øvrige
havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet,
avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og
hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet
i. Dette skal bestemmes av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre etterlyser en nødvendig avklaring
fra Regjeringen om dens målsettinger for petroleumsnæringen
i nord. Disse medlemmer merker seg at utenriksministeren
til stadighet gir inntrykk av at Regjeringen satser på nordområdene.
Olje- og energiministerens tidvise offensiv gir også inntrykk
av at saken er avklart, mens miljøvernministeren tydeligvis ønsker
verneområder i Barentshavet. Miljøvernministeren
skapte for øvrig unødvendig usikkerhet om norsk vilje
til petroleumsaktivitet i nord gjennom sin midlertidige stans av
leteboringen på Goliat.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringspartiene sier at Stortinget skal avgjøre fremtiden
for petroleumsvirksomhet i nordområdene etter at forvaltningsplanen
er fremlagt. Disse medlemmer merker seg samtidig
at Regjeringen har lovt at 19. konsesjonsrunde skal gå som
planlagt, hvor tildelingene skal skje 1. kvartal. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen da kan ende opp med å tildele leteområder
i 1. kvartal 2006, som Stortinget kanskje verner noen måneder
senere.
Disse medlemmerfrykter
for øvrig at konklusjonene i den varslede forvaltningsplanen
for Barentshavet allerede er tatt. På Sosialistisk Venstrepartis landsstyremøte
25.-27. november 2005 refereres følgende fra Sosialistisk
Venstrepartis websider:
"Synet av petroleumsglade herrer øker kamplysten hos
meg, fortalte Miljøvernminister Helen Bjørnøy
til Sosialistisk Venstrepartis første landsstyremøte
etter at de overtok Miljøverndepartementet. Hun lovet at
verneplanen for Barentshavet skulle være klar i løpet
av våren 2006."
Disse medlemmermerker
seg at Sosialistisk Venstreparti selv omtaler "forvaltningsplanen"
som "verneplanen". Tatt i betraktning at det er Miljøverndepartementet
som koordinerer dette arbeidet, etterlates det liten troverdighet
til at det gjøres et objektivt arbeid som gir en helhetlig
plan som ser miljø og næringsvirksomhet i ett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre støtter en forsiktig linje når
det gjelder petroleumsvirksomhet i Barentshavet, med bakgrunn i
den sårbare naturen og fiskeressursene som finnes der.
På grunn av sårbarheten bør det opprettes
petroleumsfrie soner.
Disse medlemmervil
etablere petroleumsfrie soner utenfor Lofoten, Vesterålen
og i Barentshavet.
Det budsjetteres med 144 100,000 mill.
kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning
på 50,4 pst. i forhold til 2005. Endringen knytter seg
hovedsakelig til økt oljepris. Inntektsanslaget for 2006
er beregnet på grunnlag av en forventet oljepris på kr 350
pr. fat.
Komiteen viser til
at økningen i driftsinntekter for SDØE med 47 400
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, i all hovedsak
knytter seg til økt oljepris.
Komiteen viser ellers til budsjettfremlegget,
og har ingen merknader utover det.
Det budsjetteres med 406,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 1,0 pst. i forhold til
2005.
90-posten (Avdrag) på 400,2 mill. kroner
behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.
Komiteen viser til
at Statnett SF har en svært viktig samfunnsmessig rolle
for energiforsyningen, knyttet til balanse mellom produksjon og
forbruk samt forsyningssikkerhet i det sentrale overføringsnettet,
som systemansvarlig i det norske kraftsystemet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at Statnett SF den 28. januar 2005 søkte
om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital, og at regjeringen
Bondevik II avslo søknaden. Flertallet er
tilfreds med at Regjeringen vil foreta en vurdering av Statnetts
søknad om egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler
som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen
i kritiske perioder."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Statnetts kapitalbehov må behandles snarest mulig. Disse
medlemmer viser til at Statnett har et betydelig investeringsbehov
i sentralnettet, og at dagens kraftbehov må møtes
i dag, ikke om 5 år.
Disse medlemmer viser til at
det i Møre-området er økende frykt for
kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren
mener gasskraftverk, som Statnett mente var den nødvendige løsningen,
ligger langt frem i tid (jf. Europowers novemberutgave 2005). Olje-
og energiministeren tror at nettforsterkninger er en bedre løsning. Disse medlemmer er
litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp
med handling i statsbudsjettet.
Disse medlemmer frykter at manglende
tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene,
ved at Statnett får dårlig "rating" og dermed
høyere lånerente. I tillegg må Statnett
da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet
vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut
over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener
det ikke er et akseptabelt alternativ.
Disse medlemmer mener også at
Regjeringens torpedering av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraftsaken
innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar
for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet,
ved at flaskehalser fjernes. Disse medlemmer viser
til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006) om å bevilge
2 mrd. kroner til Statnett.
Det budsjetteres med 24,250 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 50 pst. i forhold til
2005. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en
saldo på 400,2 mill. kroner pr. 1. januar 2006.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet
Kap. | Post | Formål: | St.
prp.
nr. 1 | | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 |
| | | | | |
Utgifter i
hele kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 456 808
000 | | 469 451
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 158 459 000 | | 163 160 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 41 896 000 | | 43 838 000 |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 31 000 000 | | 32 000 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner
| 38 507 000 | | 38 507 000 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene, kan overføres | 7 000 000 | | 7 000 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres | 21 200 000 | | 23 200 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | 2 200 000 | | 2 200 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale miljøtiltak,
kan overføres | 9 046 000 | | 9 046 000 |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 109 000 000 | | 109 000 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen
| 3 500 000 | | 3 500 000 |
| 80 | Tilskudd til universell
utforming og tilgjengelighet for alle, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 20 000 000 | | 20 000 000 |
| 81 | Tilskudd lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 10 000 000 | | 13 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410) | 333 485
000 | | 347 007
000 |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 85 230 000 | | 98 752 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 102 086 000 | | 102 086 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| 126 018 000 | | 126 018 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid
om miljøvernforskning | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 15 151 000 | | 15 151 000 |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 65 885
000 | | 67 885
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 23 885 000 | | 25 885 000 |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak, kan overføres | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 6 500 000 | | 6 500 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 30 500 000 | | 30 500 000 |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 97 317
000 | | 102 054
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 55 439 000 | | 59 297 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | 8 272 000 | | 8 391 000 |
| 31 | Tiltak i naturvern-, kulturlandskap-
og friluftsområder, kan overføres | 20 467 000 | | 21 171 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv., kan overføres | 13 139 000 | | 13 195 000 |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 512 632
000 | | 524 607
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 77 893 000 | | 79 739 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 49 311 000 | | 54 832 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | 34 180 000 | | 34 405 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner, kan overføres | 17 976 000 | | 19 450 000 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern, kan overføres | 42 664 000 | | 43 668 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 4 700 000 | | 5 100 000 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres | 66 708 000 | | 68 213 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål, kan overføres | 70 000 000 | | 70 000 000 |
| 71 | Risikoerstatninger i rovviltområder, kan overføres | 56 970 000 | | 0 |
| 72 | Erstatninger for beitedyr
tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 20 000 000 | | 76 970 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen, kan
overføres | 37 000 000 | | 37 000 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres | 15 520 000 | | 15 520 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 000 | | 1 010 000 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres | 12 700 000 | | 12 700 000 |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale
friluftsråd, kan overføres | 6 000 000 | | 6 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 294 930
000 | | 299 279
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 78 536 000 | | 80 367 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 | 22 307 000 | | 24 825 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post
21 | 145 030 000 | | 145 030 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | 10 953 000 | | 10 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | 29 004 000 | | 29 004 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | 1 100 000 | | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet,
kan overføres, kan nyttes under post
21 | 6 000 000 | | 6 000 000 |
1432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 4432) | 16 700
000 | | 16 700
000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| 16 700 000 | | 16 700 000 |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 633 657
000 | | 667 903
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 173 902 000 | | 181 630 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 12 345 000 | | 12 945 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | 67 162 000 | | 93 080 000 |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet
| 154 455 000 | | 154 455 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak, overslagsbevilgning | 171 793 000 | | 171 793 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 54 000 000 | | 54 000 000 |
1444 | | Produktregisteret | 13 354
000 | | 13 778
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 13 354 000 | | 13 778 000 |
1445 | | Miljøvennlig
skipsfart | 1 922
000 | | 2 000
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 922 000 | | 2 000 000 |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 350 788
000 | | 350 788
000 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget, kan overføres | 350 788 000 | | 350 788 000 |
1471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. kap. 4471) | 161 054
000 | | 163 262
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 110 065 000 | | 112 159 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 50 491 000 | | 50 605 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 | | 498 000 |
1472 | | Svalbard
miljøvernfond (jf. kap. 4472) | 5 400
000 | | 5 400
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 1 | 5 400 000 | | 5 400 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens
kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) | 12 000
000 | | 12 000
000 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 | | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -598
288 000 | | -598
288 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 585
987 000 | | 585
987 000 |
| | 3 Avskrivninger | 9
933 000 | | 9
933 000 |
| | 4 Renter av statens kapital
| 2
368 000 | | 2
368 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 | | 12 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 13 | 2
955 932 000 | | 3
042 114 000 |
| | | | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 521
000 | | 1 521
000 |
| 2 | Ymse inntekter | 96 000 | | 96 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| 664 000 | | 664 000 |
| 21 | Oppdragsinntekter | 761 000 | | 761 000 |
4410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 1410) | 4 000
000 | | 4 000
000 |
| 50 | Refusjon av diverse fond
| 4 000 000 | | 4 000 000 |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond
(jf. kap. 1425) | 67 885
000 | | 67 885
000 |
| 51 | Refusjoner fra Viltfondet
| 54 385 000 | | 54 385 000 |
| 52 | Refusjoner fra Statens
fiskefond | 13 500 000 | | 13 500 000 |
4426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 1426) | 122 000 | | 122 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 122 000 | | 122 000 |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | 11 861
000 | | 11 861
000 |
| 1 | Ymse inntekter | 7 008 000 | | 7 008 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 1 953 000 | | 1 953 000 |
| 54 | Gebyrer | 2 900 000 | | 2 900 000 |
4429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 1429) | 4 475
000 | | 4 475
000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter
| 3 268 000 | | 3 268 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 1 207 000 | | 1 207 000 |
4432 | | Norsk
kulturminnefond (jf. kap. 1432) | 16 700
000 | | 16 700
000 |
| 80 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond
| 16 700 000 | | 16 700 000 |
4441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) | 121 060
000 | | 121 060
000 |
| 4 | Gebyrer | 21 059 000 | | 21 059 000 |
| 5 | Leieinntekter | 947 000 | | 947 000 |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| 94 249 000 | | 94 249 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| 4 805 000 | | 4 805 000 |
4471 | | Norsk
Polarinstitutt (jf. kap. 1471) | 26 026
000 | | 26 026
000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| 7 572 000 | | 7 572 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| 18 454 000 | | 18 454 000 |
4472 | | Svalbard
miljøvernfond (jf. kap. 1472) | 5 400
000 | | 5 400
000 |
| 50 | Refusjon fra fondet | 5 400 000 | | 5 400 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5621 | | Statens
miljøfond, renteinntekter | 3 400
000 | | 3 400
000 |
| 80 | Renteinntekter | 3 400 000 | | 3 400 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 13 | 262
450 000 | | 262
450 000 |
| | Netto
rammeområde 13 | 2 693
482 000 | | 2 779
664 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler
under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr.
3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005
er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kroner
2 779 664 000, jf. Budsjett-innst. S.
I (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M.
Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk
Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola
Borten Moe, mener Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.
For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og
ren natur, må hensynet til miljø være
gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk
på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer
et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser,
og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Flertallet mener videre at Norge
skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet.
Vi vil utvikle FNs miljøprogram til en Verdens
Miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter. Vi vil øke
Norges innsats for tilgang på rent vann og ren energi.
Flertallet mener miljøvern
handler om å forstå at ressursene på jorda
er begrenset. Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning
belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre
ikke får rom til velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser
sprenges. På flere områder er disse grensene allerede
overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser
dem som har minst mulighet til å tilpasse seg store endringer.
Flertallet mener miljøpolitikken
i Norge skal bygge på føre-var-prinsippet som
sier at tvilen skal komme naturen til gode, på prinsippene
om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for Miljøverndepartementet
der Regjeringen øker bevilgningene i Miljøverndepartementets
budsjett med 29 mill. kroner ut over det som ble lagt fram av regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 for 2006. Flertallet slutter
seg til økningen lagt fram av Regjeringen til bevilgninger
på kap. 1400, 1427 og 1441, og økningen i tilsagnsfullmakten
til båndlegging av friluftsområder med 30 mill.
kroner.
Flertallet mener og det er riktig
av Regjeringen å gjeninnføre ordningen med juridisk
bistand til støtte for kommunene i arbeidet med båndlegging
og strandsoneproblematikk generelt.
Flertallet merker seg òg
at Regjeringen øker bevilgningen til oppryddingstiltak
og kartlegging med 20 mill. kroner. Økningen vil blant
annet bidra til oppryddingen i forurenset sjøbunn og forurenset
jord blant annet i barnehager. Regjeringen vil òg styrke
arbeidet med å kartlegge og stanse utslipp av nye miljøgifter. Flertallet stiller
seg bak dette.
Flertallet mener de frivillige
miljøvernorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid
med å styrke og opprettholde miljøinteressen i
befolkningen. Flertallet er derfor tilfreds med Regjeringens økning
i overføringene til dette formål.
Flertallet merker seg òg
at Regjeringen øker bevilgning til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. Økningen
vil i hovedsak gå til arbeidet med miljøinformasjon
om produkter, miljøteknologi, miljøledelsessystemer,
miljøvennlige produkter og tjenester, herunder miljøbevisste
offentlige anskaffelser og avfallsreduksjon.
Flertallet mener det var riktig å opprette
en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet er
av den grunn svært godt fornøyd med at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) øker denne bevilgningen
fra 10 til 13 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge
Brende og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim,
baserer sin miljøpolitikk på tanken om at hver
generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte
naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal den praktiske
miljøvernpolitikken være basert på følgende
prinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet,
og forurenser må betale.
Disse medlemmer støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II om en økning i Miljøverndepartementets
budsjett med 672,6 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak
gå til kulturminnevern, miljørettet forskning, overvåkning
og lokalt miljøvern. Disse medlemmer mener
budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i sin helhet dekker
de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.
Klimaproblemet er den største globale
miljøutfordringen vi står overfor. Disse
medlemmerer derfor glad for
at regjeringen Bondevik II har ført en offensiv klimapolitikk
både internasjonalt og nasjonalt.
Regjeringen Bondevik II bidro aktivt på toppmøtet
i Johannesburg, og sikret at internasjonale handelsavtaler ikke
ble overordnet miljøavtaler, at føre-var-prinsippet
ikke ble svekket, at det ble vedtatt tydelig mål på å sikre
flere mennesker tilgang til sanitære tjenester, at biologisk
mangfold sikres og at skadevirkningen ved bruk av kjemikalier blir
minimalisert. Norge bidro også aktivt til forhandlingsløsningen
om Kyoto-protokollen i Marrakesh, og ble et av de første
industriland som ratifiserte Kyoto-protokollen. Regjeringen Bondevik
II var også en aktiv pådriver i arbeidet med strengere
og mer omfattende utslippsforpliktelser etter Kyoto-protokollens
første forpliktelsesperiode.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Bondevik II fremmet en tilleggsmelding om klimapolitikken
(St.meld. nr. 15 (2001-2002)) og forslag til ny klimakvotelov (Ot.prp.
nr. 13 (2004-2005)). I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett
for 2006 ble det lagt vekt på å føre
en offensiv lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse
medlemmer støtter også forslaget om økte
bevilgninger til klimaforskning.
Regjeringen Bondevik II iverksatte også en
rekke konkrete tiltak nasjonalt som revitaliserte miljøpolitikken
og arbeidet med bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser
til Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, som ble
lagt frem høsten 2002. Strategien ble fulgt opp med en
Handlingsplan for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda
21).
Disse medlemmer viser til økningen
i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II for 2006 med om lag
50 mill. kroner til kulturminner. Sammen med doblingen av fondskapitalen
til Kulturminnefondet er dette en historisk høy satsing
på kulturminner. Disse medlemmer mener dette
vil bidra til reduserte tap av kulturminner, økte kunnskaper
og opplevelser for hver enkelt og at kulturminner vil være
en ressurs for samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer er positive til
styrkingen av kommunenes rolle i miljøpolitikken, og støtter
det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen Bondevik
IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner til lokalt miljøvern og
bærekraftig lokalsamfunn.
Disse medlemmer har merket seg
forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp
av friluftseiendommer, noe som vil komme befolkningen i hele landet
til gode.
Disse medlemmer er glade for
at innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år
2005 av regjeringen Bondevik II ble foreslått videreført
i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet
mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.
Regjeringen Bondevik II hadde som mål å stanse tapet
av biologisk mangfold innen 2010. 12,5 pst. av fastlandsarealet
i Norge er i dag vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001.
Ingen tidligere regjering har stått for en så stor
utvidelse av vernearealet på så kort tid som det
regjeringen Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at
vernearbeidet fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og
fremtidige generasjoners muligheter til å oppleve uberørt
natur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med forslaget
fra regjeringen Bondevik II om å øke satsingen
på nytt skogvern med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at arbeidet med norske korallrev i forrige stortingsperiode ble
intensivert, at arbeidet med å bevare fjellreven hadde
høy prioritet, og at villreinens sentrale plass i norsk
natur ble sikret. Regjeringen Bondevik II besluttet også å opprette
et overvåkingsprogram for biologisk mangfold, og Artsdatabanken
ble åpnet av miljøverminister Hareide i mai 2005.
En langsiktig plan for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris ble langt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser
også til at meldingen om rovvilt i norsk natur ble lagt
frem for Stortinget i 2003 (St.meld. nr. 15 (2003-2004)).
Disse medlemmer vil også vise
til at regjeringen Bondevik II forsterket arbeidet med å rydde
opp i gamle miljøsynder, og er tilfreds med den økte
innsatsen mot miljøgifter i budsjettet for 2006. Disse medlemmer vil
særlig vise til oppfølging av områder
med forurenset jord og sjøbunn.
Disse medlemmer konstaterer at
det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke
ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres
helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til
budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik
IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske
nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet
samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer
videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene,
noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne
bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre
hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den rammen som nå er vedtatt på område
13.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre
et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets
naturressurser. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner
innebærer også ivaretakelse og forvaltning av
dyr og planteliv.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli
en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er
det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker
påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden.
Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for
friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år
er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse
medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter
og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt
tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette
i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge
kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og
mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt
begrense statens muligheter til å overta privat eiendom
ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse
medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse
medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået
mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener
frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte
grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene
brukes på å sikre full økonomisk erstatning
og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne
innbringes for domstolene til overprøvelse.
Ved opprettelse av verneområder vil disse
medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk".
Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene
må kun være for å hindre ødeleggelse
av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner
på aktivitet som har til hensikt å øke
tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen
varig skade.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake
og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør
er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og
medfører fiskedød i innsjøer og elver.
Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden
og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt
oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Behovet for kalking er fortsatt til stede, og en reduksjon i overføringen
til disse formålene er ikke ønskelig. Disse
medlemmer ønsker også å prioritere
kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles, må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig
at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres
i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien
i Europa.
Disse medlemmer mener dagens
klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store
ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil
arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre
særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri.
Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås
innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.
Disse medlemmer konstaterer at
norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt
overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter.
Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi
norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår
enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.
Disse medlemmer viser til dagens
budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene
ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette
systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte
rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger
innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets
prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge
inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader.
Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens
forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Kap. | Post | Merknad | Endring |
| | | |
1400 | 1 | Det forutsettes redusert
aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert
reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten. | -20 500 |
1400 | 21 | Det er rom for å gjøre
innsparinger på " Spesielle driftsutgifter" ved å redusere tiltak
og samarbeid på det nordiske og internasjonale område
og til utredninger innenfor klima, samt kjøp av ulike tjenester.
Reduksjonen skal ikke medføre redusert innsats for villaksen
og fjellreven. | -12 000 |
1400 | 70 | Organisasjonene bør
hente en større del av sine inntekter fra privat sektor
og sine medlemmer, samt søke støtte til konkrete
prosjekter. Organisasjonene besitter mye kunnskap og bør
kunne selge kunnskapen til kommuner og næringsliv. Svært
mange miljøvernorganisasjoner har opplevd medlemsflukt
de siste årene samtidig som den statlige støtten
har økt. | -18 000 |
1400 | 71 | Det bør foretas
en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner
det er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør
også arbeides for å få satt ned medlemskontingenten
for 2006. | -5 000 |
1400 | 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlige produkter og opptreden
foreslås redusert. Dette vil medføre at mottakere
av driftstilskudd får reduserte bevilgninger. Støtten
til ZERO/Bellona fjernes innenfor denne posten, da deres
arbeid på dette feltet bør kunne være
selvfinansierende. Likeens fjernes støtten til Grønn
Hverdag/Miljøheimevernet da dette må sees
på som en kommunal oppgave. | -10 000 |
1400 | 75 | Formålet med posten
bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging,
samt nødvendige bevilgninger over andre departementer. | -5 000 |
1400 | 76 | Det vises til at tilskuddsordningen
ikke blir kunngjort, men blir tildelt faste mottaker. Dette er uheldig
og det fremmes på denne bakgrunn forslag om å fjerne posten. | -9 046 |
1400 | 78 | Norilsk Nikel-konsernet
er et stort og ikke minst overskuddsgivende selskap som er fullt
i stand til å gjennomføre prosjektet for egen
regning. | -109 000 |
1400 | 79 | Posten bør avvikles,
ref. merknad i kap. 1400 post 71. | -3 500 |
1400 | 81 | Formålet med posten
bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging,
samt nødvendige bevilgninger over andre departementer. | -13 000 |
1410 | 21 | Kjøp av varer
og tjenester "Miljøovervåkning og miljødata"
fra forskningsinstitutter m.fl. kan reduseres. | -5 000 |
1410 | 50 | Miljøforskningsinstituttene
kan dekke inn reduserte bevilgninger gjennom effektiviseringstiltak
og bedre resursutnyttelse. Reduksjonen skal ikke medfører
redusert innsats for villaksen. | -29 000 |
1410 | 51 | Stortingsflertallet har
ved behandlingen av Klimameldingen allerede avgjort hva som er årsaken
til klimaendringer, og det høye nivået på klimaforskningen kan
således reduseres betraktelig. Reduksjonen skal ikke medføre
redusert innsats for villaksen. | -53 500 |
1410 | 70 | Bevilgningene til Nasjonale
oppgaver ved miljøforskningsinstituttene bør sees i
sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene. | -7 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter"
ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging
av rovdyrpolitikken, med tanke på å få ned
konfliktnivået. Reduksjonen skal ikke medføre
redusert innsats for villaksen. | -12 000 |
1426 | 31 | Gjennomføringen
av tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder
og for å styrke forvaltningen av naturvernområder
bør reduseres og gjennomføres over en lengre tidsperiode. | -15 000 |
1426 | 32 | Omfanget av tiltak i skjærgårdsparker
bør reduseres, eventuelle tiltak kan iverksettes over en
lengre tidsperiode. | -7 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere "Driftsutgifter"
ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre
ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter. | -17 000 |
1427 | 21 | DNs handlingsplan for bekjempelse
av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt
35 millioner kroner årlig i en 10-års periode.
Det bør brukes 10 mill. kroner mer til aktiv bekjempelse
av gyro. Dette skal gjennomføres ved bevilgningsøkning
på 2 mill. kroner samt omprioriteringer innenfor posten. | +2 000 |
1427 | 30 | Arbeidet med opprettelse
av nasjonalparker og verneområder har ført til
et høyt konfliktnivå ved vern av områder.
Dette viser at det er behov for en grundig gjennomgang av videre
vernearbeid. Inntil en slik gjennomgang av
vernearbeidet er gjennomført, må ambisjonsnivået
reduseres. | -27 000 |
1427 | 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner kan reduseres med samme begrunnelse som for post 30.
Eiere skal ikke tape økonomisk ved vernetiltak. | -13 000 |
1427 | 33 | Det bør innføres
en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere
vern er gjennomført. De grunneiere som allerede har fått
vedtatt vernet sin grunn skal ikke lide økonomisk tap.
Posten skal i sin helhet gå til dekning av utgifter til
allerede vernede områder. | -20 000 |
1427 | 35 | Det bør innføres
en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere
vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder
er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for
norsk trelast og prosessindustri. Grunneiere som allerede har fått
vedtatt vernet sin grunn, skal ikke lide økonomisk tap. Posten
skal i sin helhet gå til dekning av utgifter til allerede
vernede områder. | -32 000 |
1427 | 70 | Behovet for kalking er
stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og innsatsen
bør ikke reduseres fra nivået i 2005. Målsettingen
med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter
på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør. | +31 000 |
1427 | 73 | Økte bevilgninger
til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe
på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger
i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre
mindre behov for utbetaling. | -20 000 |
1427 | 74 | Organisering, stimulering
og holdningsskapelse av friluftsliv er ikke et offentlig ansvar.
Tilskuddet som gis, i sin helhet, skal brukes overfor barn og unge,
samt mennesker med fysiske og psykiske utviklingshemminger. | -5 000 |
1427 | 78 | Nytteverdien av tilskudd
til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd
er tvilsom og bør avvikles. | -6 000 |
1429 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres
gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. | -8 000 |
1429 | 21 | Det bør legges
strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak
under "spesielle driftutgifter" når det gjelder gjennomføring
av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige
kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg,
kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I
stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat
verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. | -10 000 |
1429 | 50 | Samisk kulturminnevern
må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern.
Posten bør følgelig avvikles. | -2 000 |
1429 | 72 | Bevilgninger til henholdsvis
underpostene 72.1 "Tilskot til arkeologiske undersøkingar
med mindre private tiltak" og 72.6 "Skjøtsel av automatisk
freda kulturminne" bør økes med 2 mill hver. | +4 000 |
1429 | 74 | Det er viktig å understøtte
arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene
gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. | +5 000 |
1441 | 1 | "Driftsutgifter" kan reduseres
gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. | -12 000 |
1441 | 21 | Lokalt klimaarbeid er ikke
en statlig oppgave å finansiere. På denne bakgrunn fremmes
forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet
til null. | -3 000 |
1465 | 21 | Arbeidet med kartlegging
og produksjon av elektroniske kart over farleder, kysten og fiskebankene
må styrkes. | +5 000 |
1471 | 1 | Redusert aktivitet, generelle
innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere
posten. | -11 000 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 456,808 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 36,5 pst.
i forhold til 2005. Økningen skyldes i hovedsak bevilgninger
på ny post 78 til nikkelverket på Kola med 109
mill kroner.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 469,451 mill. kroner for 2006.
Komiteen legger vekt
på at miljøarbeid er av avgjørende betydning
for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta
vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
har valgt å øke bevilgningen til grunnstøtte
til de frivillige organisasjonene med 1 mill. kroner. Flertallet vil
understreke betydningen av det frivillige miljøarbeidet. Flertallet imøteser
en gjennomgang av støtten departementet gir til de frivillige
organisasjonene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har økt bevilgningen til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med
2 mill. kroner. Dette flertallet vil understreke behovet
for bl.a. kompetanseformidling og miljøinformasjon i forbindelse
med arbeidet med miljøutfordringene i nordområdene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning
på 467,451 mill. kroner over kap. 1400 Miljøverndepartementet.
Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag. Reduksjonen tas over post 73 Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. For
de øvrige poster slutter disse medlemmer seg
til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener Stiftelsen
Miljøfyrtårn er en viktig miljøaktør.
Stiftelsen trenger mer tid for å kunne bli selvfinansierende,
og bør også i 2006 kunne søke om midler
over Miljøverndepartementets budsjett under post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens
merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16
(2004-2005) "Leve med kulturminner" i Innst. S. nr. 227 (2004-2005),
hvor UNESCO-senteret Nordic World Heritage Foundation er omtalt.
Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i
2002, er en viktig internasjonal aktør i oppfølgingen
av Konvensjonen for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret arbeider
fattigdomsorientert med sikte på en bedre balansert og
mer representativ verdensarvliste, som også avspeiler utviklingslandenes
natur- og kulturarv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senteret Nordic
World Heritage Foundation i årene framover vil trenge ytterligere
opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet.
Komiteen har merket
seg at moderniseringsprosjektet av nikkelverket Petsjenga på Kolahalvøya
i Russland er kommet i gang igjen etter å ha blitt forsinket
i 1,5 år i forhold til tidligere planer. Hovedgrunnen til
forsinkelsen var problemer med å håndtere de store mengdene
med svovelsyre som vil bli produsert.
Komiteen viser videre til at
det er ventet en reduksjon i utslipp av svoveldioksyd, støv
og tungmetaller på minst 90 pst. når prosjektet
er gjennomført. Dette vil gi en merkbar forbedring av helse
og miljø lokalt og for miljøet i Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til de antatte miljøgevinster man oppnår
ved rensing av anlegget.
Disse medlemmer er derimot skeptiske
til den presedens overfor øvrig russisk industri som vil
kunne komme til å spekulere i at utenlandsk kapital vil
foreta nødvendige miljøinvesteringer i russisk
industri.
Disse medlemmer viser til at
Norilsk-Nikel- konsernet er et stort og ikke minst overskuddsgivende selskap
som er fullt i stand til å gjennomføre prosjektet for
egen regning. Disse medlemmer viser til at eierne
de siste fem årene har tatt ut et samlet utbytte på 935
mill. USD.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
regjeringen Bondevik II foreslo å opprette en ny tilskuddspost
til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn,
og slutter seg til dette. Posten er en oppfølging av regjeringen
Bondevik IIs varslede satsing på lokalt miljøvern
i St.meld. nr. 21 (2004-2005) "Regjeringens miljøpolitikk
og rikets miljøtilstand."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget om å opprette en ny tilskuddspost
til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn,
og vil uttrykke tilfredshet med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen
har foreslått denne økt fra 10 til 13 mill. kroner.
Dette flertallet er opptatt av
at satsingen bidrar til å styrke kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Dette
flertallet vil videre understreke betydningen av at satsingen
ivaretar bredden ved en bærekraftig utvikling og ikke begrenses
til lokalt miljøvern og Miljøverndepartementets
resultatområder.
Dette flertallet er enig i at
verktøy og virkemidler i satsingen synliggjøres
og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem.
Det vil etter dette flertallets mening bidra til
en mer varig effekt av satsingen. Dette flertallet forutsetter
at satsingen ikke medfører pålegg til kommunene
om å utarbeide miljømeldinger eller nye rapporteringssystemer
fra kommune til stat.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kriteriene
for å motta grunnstøtte som frivillig organisasjon fra
Miljøvernedepartementet kunne vært klarere. Departementet
skriver i et brev til Regnskogfondet at "vi bekrefter at det ikke
er mulig å behandle organisasjonene likt".
Disse medlemmer vil peke på at
dagens håndtering av regelverket slår uheldig
ut for bla Regnskogfondet. I likhet med en del andre organisasjoner
er Regnskogfondet en paraplyorganisasjon, som er basert på medlemskap
fra organisasjoner. At dette brukes som et argument mot støtte
til Regnskogfondet er forunderlig så lenge departementet
samtidig gir grunnstøtte til for eksempel Norges Kulturvernforbund,
som er en ren paraplyorganisasjon og der flere av medlemsorganisasjonene
(Fortidsminneforeningen, Forbundet Kysten, Norsk Forening for fartøyvern)
også får til dels betydelig grunnstøtte;
de gis grunnstøtte til FRIFO, som er en ren paraplyorganisasjon
og der flere av medlemsorganisasjonene (Den Norske Turistforening
og Norges Jeger- og fiskerforbund) også får grunnstøtte.
Disse medlemmer ber derfor departementet
om i budsjettet for 2007 å håndtere dette regleverket
konsekvent og ikke minst åpne for grunnstøtte
også til Regnskogfondet så lenge andre paraplyorganisasjoner mottar
slik støtte.
Disse medlemmer viser til at
det individuelle engasjementet land og strand rundt knyttet til
Regnskogfondet skapes gjennom de rundt 7 000 individuelle
bidragsyterne/regnskogsfadderne som støtter fondet
regelmessig og som mottar "Nytt fra Regnskogfondet" fire ganger årlig.
Kap. 1400 Miljøverndepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens
forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 456 808 | 469 451 | 469 451 | 467 451 (-2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 158 459 | 163 160 | 163 160 | 163 160 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 41 896 | 43 838 | 43 838 | 43 838 |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | 31 000 | 32 000 | 32 000 | 32 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 38 507 | 38 507 | 38 507 | 38 507 |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 7 000 | 7 000 | 7 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk | 21 200 | 23 200 | 23 200 | 21 200 (-2
000) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale
miljøtiltak | 9 046 | 9 046 | 9 046 | 9 046 |
| 78 (ny) | Miljøtiltak til
nikkelverkene på Kola | 109 000 | 109 000 | 109 000 | 109 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | 3 500 | 3 500 | 3 500 | 3 500 |
| 80 | Tilskudd til universell
utforming og
tilgjengelighet | 20 000 | 20 000 | 20 000 | 20 000 |
| 81 (ny) | Tilskudd til lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn | 10 000 | 13 000 | 13 000 | 13 000 |
Det budsjetteres med 1,521 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til
2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 333,485 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 5,7 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 347,007 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1410 Miljøvernforskning
og miljøovervåkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen legger til
grunn at god kunnskap om miljøtilstanden og forandringer
i natur og miljø må basere seg på kontinuerlig
og forbedret miljøvernforskning og overvåking.
De fleste forandringer kan kun observeres gjennom langvarig forskning
og overvåking, noe som må innbære at
de fleste forskningsprogram må gå over et lengre
tidsrom. Dette gjelder i særlig grad forskning og overvåking
av eventuelle klimaendringer og årsakene til dette. Det
fryktes nå at klimaendringer begynner å få konsekvenser
for hele balansen i naturen. I S.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, Miljøverndepartementet,
er det redegjort for en rekke overvåknings- og forskningsprosjekter.
Komiteen mener det er grunn til å styrke
overvåkingen, og ber Regjeringen på egnet måte
gi Stortinget en samlet oversikt over de overvåkingsprogram
som er finansiert delvis eller helt gjennom statlige bevilgninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimaendringer
i aller høyeste grad angår også oss i
Norge. En rapport som ble fremlagt for Arktisk råd høsten
2004, viser at klimaendringene i vårt eget Arktis kan bli
langt mer omfattende og vanskeligere å forutsi enn en trodde
tidligere. Klimaendringene i nordområdene er allerede i gang.
Flertallet viser til at klimaproblemet
er den største miljøutfordringen verden står
overfor, og at man derfor støtter Kyotoprotokollen og viktigheten
av at den gjennomføres.
Flertallet slår fast
at målinger som dekker flere hundre år, viser
at konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren har økt
med over 30 pst. Det er stor vitenskapelig enighet om at vi er inne
i en periode med global oppvarming og endring av klimaet. Dessverre
er det tilsvarende stor uenighet om politiske løsninger
for å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et
nivå som vil hindre farlige menneskeskapte påvirkninger
av klimasystemet.
Flertallet legger vekt på at
Norge kan ha en viktig pådriverrolle i de videre klimaforhandlingene.
Det har Norge hatt under tidligere klimakonferanser. En enighet
må ta utgangspunkt i hva forskerne definerer som et forsvarlig
nivå når det gjelder klimagasser i atmosfæren.
Flere land må med i en ny Kyoto-avtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at norsk næringsliv får de samme dokumentasjonskrav
som i EU.
Disse medlemmer er imot å innføre
særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri.
Norsk industri, særlig kraftkrevende prosessindustri, produserer
langt mer miljøvennlig enn konkurrerende industri utenfor
landet. Disse medlemmer frykter at særnorske
miljøkrav vil føre til utflagging med negative
konsekvenser både for sysselsetting, verdiskapning og miljøet.
Nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor
rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelssystem.
Komiteen viser til at miljøgifter
og kjemikalier utgjør et miljøproblem både
for natur og menneske. Den økende oppmerksomhet omkring
omfanget av kjemikaliebruk der skadevirkninger ikke er tilstrekkelig klarlagt,
tilsier at dette nøyere må avklares enn det som hittil
er gjort.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil opprette en kjemikaliedatabase der forbrukerne kan sjekke innholdsstoffene
i for eksempel kosmetikk og bleieprodukter, og at Regjeringen vil
styrke informasjonen om og merkingen av produkter som inneholder
farlige kjemikalier.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med arbeidet med EUs kjemikaliedirektiv "REACH", er kommet fram
at vi ikke kjenner virkningen av titusenvis av kjemikalier som benyttes.
Det er viktig at Regjeringen signaliserer at de vil foreslå å endre
kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff
er skadelig, får industrien slik ansvaret for å bevise
at det ikke er det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til at det er viktig at Regjeringen i tråd med REACH signaliserer
at de vil foreslå å endre kjemikalieregelverket og
snu bevisbyrden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil imøtese en egen stortingsmelding omkring kjemikaliebruk
og miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
en stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter."
Det budsjetteres med 4,000 mill. for dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 65,885 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 6,1 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 67,885 mill. kroner for 2006.
Komiteen legger vekt
på Regjeringens uttalte ambisjon om å drøfte
bruken av fondsmidlene med representanter for brukerinteressene
og lokal og regional fiske- og viltforvaltning.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er en viktig del av livskvalitet, rekreasjon
og bedre folkehelse.
Komiteen vil peke på at
en målrettet fiske- og viltforvaltning er avgjørende
for manges naturopplevelser. Komiteen viser til det
arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig
utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til
disse. Komiteen mener at i dette arbeidet må det
vies spesiell oppmerksomhet i tilrettelegging for barn, unge og funksjonshemmede.
Komiteen viser til at rimelig
tilgang på fiske er et av flere viktige tiltak for å øke
interessen, i den forbindelse vises det til familieavgiften som
har gjort det rimeligere for familier å fiske.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Det budsjetteres med 67,885 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold til
2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 97,317 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 102,054 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1426 Statens naturoppsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen viser til
at SNO (Statens naturoppsyn) ble etablert med hjemmel i lov om statleg
naturoppsyn av 21. juni 1996. Våren 2005 foretok
NIBR (Norsk Institutt for by og regionforskning), på oppdrag
fra Miljøverndepartementet, en evaluering av SNO. Alle relevante
sider ved SNOs virksomhet ble evaluert.
Komiteen har merket seg at rapporten
fra NIBR i all hovedsak er positiv, og at den gir departementet
et godt grunnlag for oppfølging av SNO.
Komiteen vil allikevel påpeke
noen sider som er meget viktig for at SNO skal utvikles til å kunne
ta et samlet grep om statlig oppsynsinnsats i våre naturområder.
Komiteen mener det er viktig å etablere
et enda bedre samarbeid med de andre oppsynsordningene både
lokalt og regionalt. Det gjelder både fjelloppsynet i regi
av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og ikke minst politiet.
Komiteen påpeker spesielt
forholdet til politiet når det gjelder kontrollarbeidet.
Komiteenmener
at mange konflikter kunne vært unngått med bedre
styringssignaler, og vil derfor anmode departementet om å ta
større ansvar som eier av SNO, der man legger til grunn
en meget tydelig rollefordeling spesielt i forhold til politi og
fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt
på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet
i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener
derfor at det må bli lettere å få innvilga
fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade,
og at en større del av jakta må tillates gjennomført
på sporsnø om vinteren.
Disse medlemmer viser til den
store miljø- og naturfaglige kompetansen som innehas av
medlemmene i frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener
at det ikke er gitt at man må være statsansatt
for å kunne holde oppsyn med norsk natur, fauna og biologisk
mangfold.
Det budsjetteres med 0,122 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til
2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 512,632 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 524,607 mill. kroner for 2006.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil innføre en naturindeks for Norge, for å danne
et bilde av utviklingstrender i naturen inkludert kulturlandskapet.
Komiteen vil også understreke
betydningen av å raskt komme i gang med arbeidet med naturindeksen. Komiteen vil
understreke behovet for at arbeidet med å stanse tapet
av norsk naturmangfold innen 2010 skal basere seg på et
felles kunnskapsgrunnlag.
Komiteen viser til at Artsdatabanken
står helt sentralt når det gjelder arbeidet med
vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en
felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne
det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon.
En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon
tilgjengelig gjennom digitale kart.
Komiteen påpeker viktigheten
av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir
i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt
kunnskapssenter. Det må herunder sikres ressurser til at
artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester
hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn
i utredningen fra KUF i 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II besluttet å opprette et eget overvåkingsprogram
for biologisk mangfold, og at Artsdatabanken ble åpnet
mai 2005.
Komiteenvil
understreke at Norge er det eneste landet i Europa med intakte høgfjellsøkosystem
med bestander av villrein. Komiteen viser til at
villrein er en av Norges ansvarsarter, dette gir oss et spesielt ansvar
for en helhetlig forvaltning. Komiteen imøteser
derfor oppfølgingen av prosjektet "Villrein og samfunn",
inkludert arbeidet med de to europeiske villreinregionene.
Komiteen vil bemerke at Villrein
og Samfunn-rapporten anbefaler opprettelsen av to kompetansesentre
for villrein for henholdsvis region 1 og region 2. Komiteen peker
på at både nasjonalparksenteret for Hardangervidda
ved Møsvatn i Telemark, samt Dovre, vil være egnede
steder for lokalisering.
Komiteen er kjent med den svært
alvorlige situasjonen fjellrevbestanden er i, og viser til at arbeidet
for å redde fjellreven krever konkret innsats fra myndighetenes
side, også i samarbeid med de frivillige organisasjonene.
Komiteen imøteser også den
videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.
Komiteen har merket seg at i
dag er i alt 19 vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus
salaris, gyro. Det er gjennomført kjemisk behandling av
26 vassdrag. Av disse er 15 vassdrag friskmeldte, mens 11 er under
overvåking etter behandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg storskalaforsøkene
med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. Flertallet viser
til at det er bred støtte til denne tilnærmingen,
men at behandling med aluminium er mer kostnadskrevende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil understreke verneverdien av
Vefsna, og vassdragets betydning som lakseelv, og viser til at Regjeringen
slår fast at Vefsna-vassdraget skal vernes.
Dette flertallet viser til St.prp.
nr. 75 (2003-2004) Supplering av Verneplan for vassdrag, der det heter
at departementet "går inn for at Vefsna ikke tas med i
verneplanen nå. Departementet vil imidlertid komme tilbake
med forslag om vern av Vefsna i egen sak, der "det kan åpnes
for mindre utbyggingsalternativer som kan kombineres med miljøinteressene
i vassdraget". Dette flertallet har merket seg at
Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget ved å inkludere
det i Verneplanen for vassdrag, og at det skal opprettes næringsfond
i den berørte regionen. Dette flertallet imøteser
et eget forslag om vern av Vefsna i egen sak om vassdragsvern til
Stortinget.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen
vil "styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe
biologisk forurensning".
På bakgrunn av dette ber dette
flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart
som mulig med en nærmere redegjørelse i forhold
til handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.
Dette flertallet vil understreke
behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg,
og imøteser en rask oppfølging av denne problematikken fra
Regjeringens side.
Dette flertallet har merket seg
at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som
tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Dette
flertallet har også merket seg de miljøtrusler
som villaksen utsettes for i form av blant annet sykdomssmitte og
rømt oppdrettslaks. Dette flertallet vil
understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om
villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med nye og skjerpede tiltak for å sikre
villaksen for framtida.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner. Dette
flertallet er tilfreds med at økningen kan sikre
at nødvendige forarbeider blir gjort med sikte på behandling
med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten i Vefsnavassdraget, kan
settes i gang i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil
"styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe
biologisk forurensning".
På bakgrunn av dette fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 om oppfølging av
handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris."
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg,
og viser til den viktige jobben FHL-havbruk og deres medlemmer gjør
i forhold til denne problematikken, samt den dugelighetskontrollen
som er vedtatt innført fra 1. januar 2006.
Disse medlemmer har merket seg
at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander
som tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Disse
medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne
om den nordatlantiske villaksen, og er innforstått med
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak for å sikre
villaksen for framtida. Disse medlemmer forutsetter
at en slik tiltakspakke omfatter alle de trusselfaktorer Direktoratet
for Naturforvaltning viser til i de årlige tilstandsrapporter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg regjeringen
Bondevik IIs satsing på bekjempelse av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris ("gyro"). En langsiktig plan for bekjempelse
av gyro ble lagt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser
til at under regjeringen Bondevik II ble bevilgningene til bekjempelse
av gyro mer enn tredoblet fra 2002 til om lag 23 mill. kroner i
2005.
Disse medlemmer mener at det
viktige arbeidet med å bekjempe gyro må videreføres
og ytterligere trappes opp. Disse medlemmer foreslår
derfor en økt bevilgning til bekjempelse av gyro over kap.
1427 post 70 med 2 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner til en
total bevilgning på 16,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til at Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse
av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt
30 mill. kroner årlig i en tiårsperiode. Det nivået
Regjeringen foreslår er rett i overkant av halvparten av
det Direktoratet for Naturforvaltning mener må til i direktoratets plan
for bekjempelse av gyro.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag
som ville styrket dette arbeidet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler
mot norske villaksstammer. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst
i å sette inn tilstrekkelige ressurser i å bekjempe
gyroen. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres på ti år
er det viktig å komme i gang med flere ting samtidig. Uten
en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt
innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris,
frykter disse medlemmer at parasitten i økende
grad vil spre seg til nye laksevassdrag.
Disse medlemmer har merket seg
storskalaforsøkene med bruk av aluminium for å fjerne
Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer viser til at
denne metoden er langt mer kostnadskrevende enn alternativet, og
at Regjeringen bør vurdere om kostnadene står i
forhold til nytten, sett i forhold til dagens knappe bevilgninger.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag
om evaluering av laksefjordene i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).
Komiteen viser til at Regjeringen
har økt tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av
friluftsområder fra 17,2 mill. kroner til 47,2 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at friluftsliv
er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv
bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk
bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng
for mange distrikter.
Komiteen vil understreke at allemannsretten
er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve
et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes, og
at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre
at allemannsretten fortsatt står sterkt både i
den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.
Komiteen vil understreke verdien
og betydningen av det frivillige arbeidet som gjøres for å fremme
et aktivt friluftsliv i Norge.
Komiteen imøteser at
Regjeringen utreder hvordan de ulike departementenes rolle kan styrkes
og avklares i en offensiv styrking av friluftslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at 2005
var Friluftslivets år, og er tilfreds med at ekstrabevilgningene
i den anledning ble videreført i regjeringen Bondevik IIs budsjett
for 2006.
Flertallet mener at et fortsatt
høyt aktivitetsnivå legger til rette for en varig
styrking av friluftslivet, og at det vil motivere til gode miljø-
og helsevaner. Flertallet mener det er viktig at
midlene til friluftstiltak rettes mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og
etniske minoriteter.
Flertallet mener at det er viktig å bevare
allemannsretten, og sikre allmennheten tilgang til viktige naturområder.
For å utvide friluftsområdene må staten både
kjøpe eiendommer og legge ut egnede statseiendommer til
friluftsformål.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med økningen på nesten 175 pst. til
statlige erverv for friluftsformål i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag, og som muliggjør sikring av attraktive
frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk.
Dette flertallet vil videre understreke
at fri ferdsel over privat utmark også i fremtiden skal
utgjøre en avgjørende del av strategien for å sikre
allmennheten tilgang til natur og friluftsområder. Dette
flertallet er imidlertid bekymret for den tendensen vi har
sett i senere tid til at enkeltpersoner eller selskaper slår under
seg store utmarksarealer, ofte uten at eierne har noen som helst
tilknytning til stedet. Dette flertallet ber derfor
Regjeringen komme tilbake med en vurdering av ulike tiltak for å sikre
et offentlig eller lokalt forankret eierskap.
Dette flertallet ber videre Regjeringen
vurdere hvordan en mest hensiktsmessig skal sikre attraktive strandeiendommer
som kommer på salg, herunder vurdere oppretting av sikringsfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at
det er logiske brister i Regjeringens politikk vedrørende
statlige tilegnelser av friluftsområder, og etterlyser
derfor en nødvendig avklaring av Regjeringens strategi
for oppkjøp av slik eiendom. Bristene kan illustreres med
at Regjeringen kjøper eiendommen på Huk, samtidig
som staten, i samme området, eier betydelige strandområder
som forsømmes. I tillegg unnlater Regjeringen å kjøpe
en større eiendom på Hardangervidda, til tross
for at regjeringspartiene i opposisjon protesterte høylytt
på at øyene Østre Bolærne kunne
selges ut av offentlig eie.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en tilsagnsfullmakt
på 17,2 mill. kroner til statlige tilegnelser av friluftsområder,
og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår å øke
denne tilsagnsfullmakten med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i St.prp. nr. 4 (2005-2006) foreslår å bevilge
det samme beløpet som den foreslåtte økningen
- 30 mill. kroner over statsbudsjettet for 2005 - til oppkjøp
av 90 meter strandlinje på Bygdøy i Oslo uten
at det på forhånd var foretatt noen faglige vurderinger
av dette oppkjøpet.
Disse medlemmer foreslår å øke
tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av friluftsområder
i kap. 1427 post 30 med 50 mill. kroner til 67,2 mill. kroner, og
forutsetter at disse disponeres til oppkjøp etter forutgående
faglige vurderinger i Direktoratet for Naturforvaltning, slik at
bevilgningene benyttes til tiltak som gir størst mulig
fordel for allmennheten i form av økt tilgang på naturområder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har foreslått å gjeninnføre ordningen
med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet
med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen
allerede nå signaliserer at arbeidet med å stanse
nedbyggingen av strandsonen prioriteres høyt.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
videre vise til Soria Moria-erklæringen som fastslår
at det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering
i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder
med sterk konkurranse om strandsonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers prioritering
av bekjempelse av gyro gjennom å øke bevilgningen
over kap. 1427 post 21 til dette formålet med 2 mill. kroner
utover Regjeringens forslag, og går derfor mot forslaget
fra Regjeringen om at 2 mill. kroner på post 21 skal disponeres
til juridisk bistand i forbindelse med tilgang til strandsonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forvaltningen av strandsonen løses best av de lokale
folkevalgte organer. Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen vil legge opp til en sterkere geografisk differensiering
i retningslinjene, og ber om at de kommuner som ønsker
det, blir gitt muligheten til å innføre slik differensiering
også innad i egen kommune.
Disse medlemmer viser til sitt
primære budsjett.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet
ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen
med frivillig vern. Ved myndighetsbestemt vern skal makebytte mellom
privat skog og statsgrunn brukes aktivt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med framlegg for å øke
skogvernet.
Flertallet viser til at regjeringen
Bondevik II økte satsingen på nytt skogvern med
11 mill. kroner i budsjettet for 2006. Flertallet viser
til den sterke satsingen på samarbeid med skogeiernes organisasjoner
om frivillig skogvern. Flertallet viser til at bevaring
av det biologiske mangfoldet er et verdispørsmål.
Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, først
og fremst gammel skog. Det er derfor etter flertallets syn
viktig å videreføre satsingen på økt
skogvern.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg forslaget til lovendring vedrørende betinget skattefritak
for erstatning ved vern av skog. Disse medlemmer viser
til at frivillig vern er en viktig strategi for å redusere
konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer mener
det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet fordi regelverket
ikke gir alle skogeierne samme mulighet for betinget skattefritak. Disse
medlemmer ber Finansdepartementet komme tilbake i Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 med forslag som kan løse situasjonen
til de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere
erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en stor del av norske skogområder, og en enda større
del av norsk produktiv skog, er vernet i de senere år.
Disse verneprosessene har ført til et betydelig konfliktnivå mellom
lokale interesser og sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
og forslaget om å evaluere konsekvensene av gjennomført
vern. Inntil en slik evaluering er gjennomført ønsker disse
medlemmer å innføre vernepause for norske
skogsområder, og at det bevilges midler bare til de prosjekter
som er vedtatt vernet eller der avtale om makeskifte er inngått
i tråd med prinsippet om frivillig vern. Fortsatt vern
vil etter disse medlemmers oppfatning på sikt
være en trussel for råstofftilgangen for norsk
trelast- og prosessindustri.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik foreslo å bevilge 70 mill. kroner til kalking
av vassdrag og lokale fiskeformål, og at Regjeringen har
valgt å videreføre dette. Komiteen har
registrert at utslippene som fører til sur nedbør,
er redusert kraftig som følge av internasjonale og nasjonale
tiltak.
Komiteen vil likevel understreke
at behovet for kalking i norske vassdrag er stort, og viser til
at Regjeringen vil at arbeidet mot forsuring av vassdrag ved hjelp
av kalking skal være på et høyt nivå,
slik at alle vassdrag i faresonen blir kalket og slik at frivillig
innsats i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats blir fulgt
opp fra statens side.
Komiteen viser til planen fra
Direktoratet for naturforvaltning for kalking av vassdrag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak for å styrke
arbeidet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at i vassdrag
hvor det gis tilskudd til kalking stilles det krav om at rettighetshaverne
skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene,
og tilby fisket til allmennheten. Direktoratet for naturforvaltning
har laget vilkår for kalking i vassdrag datert 10. desember
1998 og 27. oktober 2000.
Dette flertallet viser til at
etter hvert som bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt
for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene
med å fordele inntekter på en rettferdig måte.
Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av
fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.
Dette flertallet vil peke på at
i vassdrag hvor det gis offentlig støtte, bl.a. til kalking,
mangler det i dag virkemidler som retter seg direkte mot det eventuelle mindretallet
av rettighetshavere som ikke forvalter fisket i tråd med
retningslinjene for tilskuddet.
Dette flertallet vil be Regjeringen
utarbeide en hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven for å gjøre
det mulig å gripe inn på elvestrekninger hvor
tilgangen for allmennheten ikke er i tråd med vilkårene
for tilskudd til kalking, for eksempel ved å gjøre
det mulig å unnlate å åpne for fiske
i vassdrag eller deler av vassdrag hvor vilkårene ikke
er oppfylt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at behovet for
kalking i norske vassdrag fortsatt er stort, og foreslår
derfor en økning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag til dette formålet i 2006, til en bevilgning på 72
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Direktoratet for Naturforvaltning i "Bestandsapport for 2004"
slår fast at forsuring er en trussel mot vill-laks i 39
laksevassdrag. Disse medlemmer peker på de
negative konsekvensene manglende bevilgninger vil få for
de elver som i 2005 blir kalket, og som neste år ikke vil
bli kalket.
Disse medlemmer mener at 70 mill.
kroner ikke imøtekommer Soria-Moria-erklæringens
ambisjon, og viser til Fremskrittspartiets primære budsjett
hvor det var foreslått 100 mill. kroner til kalkingsformål.
Det arbeidet som er gjort i norske elver med både statlige midler
og stor dugnadsinnsats, står etter disse medlemmers oppfatning
nå i fare for å være bortkastet. Det
er kjent at minimum 88 mill. kroner må bevilges for å opprettholde
kalkingen i de elver som har blitt kalket i inneværende år.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som sikrer at igangsatte
kalkingsprosjekter blir videreført i 2006."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen
har beholdt dagens erstatningsordning for husdyr og tamrein tatt
av rovdyr.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i tråd med vedtak i Stortinget i forbindelse
med Innst. S. nr. 174 (2003-2004), foreslo å opprette en
ny erstatningsordning for rovviltskader i budsjettet for 2006. Disse
medlemmer støtter denne. Formålet med
den nye erstatningsordningen er todelt. For det første
er det et mål at driftsenheter med husdyr og tamrein skal
få full erstatning for økonomiske tap når
rovvilt skader eller dreper beitedyr. Dette er i tråd med
viltloven § 12a. For det andre skal erstatningsordningen
motivere driftsenheter til å sette i verk effektive forebyggende
tiltak. Det vil si at sau- og tamreineiere med ny ordning fra 2006
vil få utbetalt kompensasjon på forhånd
for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovdyr
i beiteområdet.
Disse medlemmer viser til at
samtidig foreslo regjeringen Bondevik II å øke
bevilgningen til forebyggende tiltak mot rovviltskader med 5 mill.
kroner, og til overvåking av rovvilt med 4,2 mill. kroner.
Sau- og tamreinseier vil i tillegg til den forhåndsutbetalte kompensasjonen
fortsatt få dekket dokumentert tap og følgekostnader
som skyldes rovdyr. Det vil også fortsatt være
mulig å søke om erstatning for udokumenterte tap.
Dyreeiere kan også i tillegg søke om egne midler
til forebyggende tiltak.
Disse medlemmer slutter seg derfor
til forslaget fra regjeringen Bondevik II når det gjelder
fordeling av bevilgninger til erstatning for, og forebygging mot, rovviltskader
over kap. 1427 post 71 og 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og
skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder.
Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene
som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette.
Komiteen vil presisere
betydningen av merking av løyper, kart, skånsom
tilrettelegging og tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene.
Komiteen imøteser
denne handlingsplanen, og vil også understreke nasjonalparkene
og verdensarvsområdene som ressurser for satsingen på grønt
reiseliv.
Komiteen vil videre
peke på at en viktig målsetting i denne sammenheng
vil være å redusere konfliktnivået knyttet
til vern av områder. Komiteen vil understreke
betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes
med dette arbeidet, og ber Regjeringen legge vekt på denne
forutsetningen i sitt videre arbeid med planen.
Komiteen mener nasjonalparksentrene
innehar en viktig oppgave med å legge til rette for kunnskap
om nasjonalparkene. Det desentraliserte informasjonsarbeidet er
blitt en sentral faktor for å skape en bærekraftig
utvikling. Senteret inspirerer og stimulerer til miljøvennlig
friluftsliv og ansvarsfølelse for naturen. Komiteen mener
derfor det er viktig å legge til rette for gode sentrer
med kunnskap, tilgjengelighet og informasjon.
Kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til
Regjeringens forslag (i 1000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 | St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 | A,
SV
og Sp | H,
KrF
og V |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 512 632 | 524 607 | 524 607 | 526 607 (+2 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 77 893 | 79 739 | 79 739 | 79 739 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 49 311 | 54 832 | 54 832 | 54 832 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av
friluftsområder | 34 180 | 34 405 | 34 405 | 34 405 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 17 976 | 19 450 | 19 450 | 19 450 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 42 664 | 43 668 | 43 668 | 43 668 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 4 700 | 5 100 | 5 100 | 5 100 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern | 66 708 | 68 213 | 68 213 | 68 213 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 70 000 | 70 000 | 70 000 | 72 000 (+2
000) |
| 71 (ny) | Risikoerstatning i rovviltområde | 56 970 | 0 | 0 | 56 970 (+56
970) |
| 72 | Erstatning for beitedyr
tatt av rovvilt | 20 000 | 76 970 | 76 970 | 20 000 (-56
970) |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen | 37 000 | 37 000 | 37 000 | 37 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 15 520 | 15 520 | 15 520 | 15 520 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksenter | 12 700 | 12 700 | 12 700 | 12 700 |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 6 000 |
Det budsjetteres med 11,861 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til
2005.
Regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 foreslår å bevilge
294,930 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er
en økning på 16,9 pst. i forhold til 2005. Økningen
er hovedsakelig knyttet til post 72 Vern og sikring av freda og
verneverdige kulturminner og kulturmiljø.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 299,279 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1429 Riksantikvaren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen mener kulturminner
og kulturmiljøer er vår felles hukommelse, og
at det derfor er viktig at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø forvaltes og
ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse.
Komiteen mener at kulturminner
som har nasjonal verdi, skal bevares som kunnskapskilder og som
kilder for opplevelse. Dette må omfatte arkeologiske kulturminner
på land og under vann, kulturminner og kulturmiljø som
er freda gjennom vedtak etter kulturminnelova, og verneverdige fartøy.
Sikring og aktiv bruk av kulturhistoriske verdier og kvaliteter
i våre fysiske omgivelser skjer i stor grad gjennom privat
innsats fra eier og frivillige, offentlig forvaltning, gjennom kommunalt
planarbeid og arbeidet med by- og tettstedsutvikling.
Komiteen viser til at arbeidet
med å sikre viktige deler av vår særpregede
nasjonale kulturarv på ulike områder er et prioritert
kulturpolitisk satsningsområde.
Komiteen viser til at det er
viktig å sikre et mangfold av utvalgte bygninger og anlegg
som er av spesiell verdi ut fra de ulike tidsepoker.
Komiteen mener det er spesielt
viktig å ivareta verdier knyttet til landets kystkultur.
I denne sammenheng er det viktig å ivareta spesielt bevaringsverdige kulturminner
som er typiske for virksomheten og livet langs vår langstrakte
kyst. Arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt
utvalg kulturminner langs Norges kyst knyttet til sjøfart,
fiske, handel og kommunikasjon, skal være en prioritert
oppgave.
Komiteen vil peke på at
de tre fartøyvernsentrene utøver en viktig funksjon
som kompetansesenter for restaurering og vedlikehold av verneverdige
fartøy.
Komiteen mener fartøyvern
er et viktig satsningsområde innenfor norsk kulturminne
og kulturmiljø. Fartøyvern representerer ivaretakelse
av en viktig del av landets maritime kulturhistorie. Norge har gjennom 150 år
vært blant verdens største sjøfartsnasjoner,
og landets maritime historie fra seileskutetiden og frem til i dag
er unik. Den frivillige innsatsen er betydelig og avgjørende
viktig for restaurering, oppbygging og drift av vernede fartøy.
Restaurering av fartøy er som regel et resultat av samarbeid
mellom stat, fylke og private.
Komiteen viser til Stortingets ønske
om å verne et bredt og representativt utvalg av verneverdige
fartøy fra ulike tidsepoker og med ulike bruksfunksjoner.
Komiteen mener at det er en viktig
oppgave å sikre et representativt utvalg av tekniske og
industrielle kulturminner. Arbeidet med å sette i stand
tekniske og industrielle kulturminner av spesiell verdi knyttet
til landets industrielle utvikling og historie, må ha prioritet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstremener
det er viktig at Norsk Vassdrags- og Industristadsmuseum i Tyssedal
nå blir ferdigstilt, og at nødvendige driftsmidler stilles
til rådighet.
Komiteen viser til
at arbeidet med å følge opp Unescos retningslinjer
om å ta vare på kulturarven i verden, er et prioritert
område. I så måte er bl.a. sikring av
Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningsområdet
Alta viktig å følge opp.
Komiteen mener det er viktig å ha
en forutsigbar kulturminnevernpolitikk som sikrer de kulturhistoriske verdiene
og som ivaretar vårt internasjonale ansvar for de norske
verdensarvstedene.
Komiteenvil
bemerke at i løpet av ett år har vi fått to
nye verdensarvsteder på UNESCOs liste. (Vegaøyene
og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden).
Komiteen har merket seg bevilgningene
på 2,1 mill. kroner til disse natur- og kulturlandskapsområder gjennom
DN (Direktoratet for naturforvaltning).
Komiteenmener
dette krever et godt samarbeid mellom DN og Riksantikvaren for å gjennomføre
en god fordeling.
Komiteen viser til at Regjeringen
vil øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et
stabilt og forutsigbart nivå, og utarbeide en nasjonal
verneplan for fartøy der det går fram hvordan
en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy.
Komiteen viser også til
at Regjeringen vil øke tilskuddsmidlene, slik at staten
i større grad dekker utgiftene til utgraving av automatisk
fredede kulturminner som blir urimelig tyngende for tiltakshaveren
i forbindelse med mindre private tiltak.
Komiteen viser til behovet de
eksisterende verdensarvstedene og tilhørende museer har
for å ivareta sin verdi for framtida, og imøteser
et godt samarbeid mellom ulike departementer for å sikre
dette.
Komiteen ser det som overordnet
viktig å sikre landets kulturminner mot brann. Det er i
denne sammenheng viktig med en forsterket innsats når det
gjelder brannsikring av viktige kulturminner. Komiteen ser
det i denne sammenheng som ønskelig at Regjeringen kommer
med en nærmere utredning vedrørende kvaliteten
på brannsikringen av viktige norske kulturminner.
Komiteen vil i den sammenheng
særlig understreke viktigheten av forebyggende brannsikring
av stavkirkene.
Komiteen ser det som viktig å fremskaffe
en bedre oversikt vedrørende risikoanalyse, brannsikkerhet
og brannforebyggende tiltak som er gjeldende for viktige nasjonale
kulturminner og forslag til hva som eventuelt kan gjøres
av forbedrende tiltak på dette felt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig å sikre M/S Hamen gjennom en bevilgning
på 1,5 mill. kroner i 2006. M/S Hamen, som ble
bygget rundt 1949, representerer etter disse medlemmers syn
en spesiell mulighet til å sikre et representativt lasteskip
fra den norske utenriksflåten i etterkrigsårene.
Disse medlemmerviser
til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) der det står:
"Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er
kjent med Norsk kulturråds tilskudd til hjemkjøp
av M/S Hamen, og ber Riksantikvaren konkret følge
opp arbeidet med å sikre og konservere M/S Hamen
i 2005".
Disse medlemmer vil peke på at
M/S Hamen ikke er sikret som forutsatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett 2006 sørge for tilstrekkelig midler til å sikre
M/S Hamen."
Det budsjetteres med 4,475 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til
2005.
Det foreslås bevilget 416,700 mill.
kroner på dette kapitlet for 2006. Fondskapitalen foreslås øket
med 400 mill. kroner for 2006, imidlertid behandles 90-poster av
finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1432 Norsk Kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen viser til
at målet med fondet er å legge til rette for økt
samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling
av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø.
Komiteen har merket seg at man
ved fordelingen av midlene skal prioritere prosjekter som gir synergieffekter,
som løser ut private midler eller betydelig egeninnsats.
Prosjektene som fondet skal engasjere seg i, må minst ha
50 pst. privat medfinansiering i gjennomsnitt.
Komiteen viser til at avkastningen
av kapitalen i fondet for 2006 utgjør om lag 16,7 mill.
kroner. Den økte avkastningen vil bli brukt på verdiskapningsprogrammet,
som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og
kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn
og som grunnlag for nærings-utvikling.
Komiteen er positiv til at grunnkapitalen
til Kulturminnefondet dobles til totalt 800 mill. kroner.
Komiteen mener den sterke satsingen
på kulturminner i økt grad vil gi folk gode opplevelser
og større kunnskaper om kulturminnene og den historien
de kan fortelle.
Komiteen mener dette fondet vil
stimulere til økt verneinnsats og bedre samarbeid mellom
offentlige og private aktører.
Komiteen viser til regjeringserklæringen,
der Regjeringen vil øke fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond.
Det budsjetteres med 16,700 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 28,5 pst. i forhold
til 2005.
Komiteen har merket
seg at avkastningen fra kulturminnefondet i 2006 vil utgjøre
om lag 16,7 mill. kroner. Dette skal benyttes til kulturminnetiltak
og forvaltning av fondsmidlene. Komiteen viser til
at den økte grunnkapitalen for 2006 først vil
få virkning for budsjettet for 2007.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 633,657 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 4,7 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 667,903 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1441 Statens forurensningstilsyn.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen viser til
den sentrale rolle og ansvar som Statens forurensningstilsyn har
for å understøtte myndighetenes arbeid for en
bærekraftig utvikling og et mest mulig forurensningsfritt
miljø.
Komiteen støtter derfor
i denne sammenheng Regjeringens prioriteringer for at det skal arbeides
for en mer giftfri hverdag og en gradvis stansing av forurensning
av jord, luft og vann.
Komiteen mener det er viktig,
slik Regjeringen påpeker, at miljøgifter må utfases
og informasjon om farlige kjemikalier må styrkes, slik
at en kan beskytte både natur og mennesker mot skade.
Komiteen viser til sine merknader
under kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking,
der en viser til EUs arbeid med nytt kjemikalieregelverk. Komiteen støtter
Regjeringens målsetting om å påvirke
det endelige kjemiekalieregelverket, slik at det i større
grad enn hittil skal legges bevisbyrde på industrien for å dokumentere
at kjemikaliene som brukes, er trygge og forsvarlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at dette ikke må innebære at norsk næringsliv
utsettes for strengere miljøkrav enn de bedriftene de konkurrerer
mot.
Komiteen gir sin støtte
til å styrke arbeidet med opprydding og kartlegging av
miljøgifter, samt å satse på bedret vannkvalitet
i flere vassdrag, opprydding i forurenset sjøbunn, opprydding
i forurenset jord i barnehager, lekeplasser, skolegårder
m.m.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning
i og fra havner i forbindelse med forurensende sedimenter. Det er
videre gjennomført kartlegginger av forurensende sedimenter
ved skipsverft og større småbåthavner,
som danner grunnlag for avklaring av forurensningsomfang og behov
for oppryddings- og sikringstiltak.
Komiteen slutter seg til forslaget
fra Regjeringen om en ytterligere styrking av tiltak for opprydding
i forurensede sedimenter med 20 mill. kroner, kap. 1441 post 39
Oppryddingstiltak. Komiteen peker i likhet med Regjeringen
særlig på behovene for opprydding i Vansjø,
Hobøl- og Jærvassdraget, og at 2 mill. kroner brukes
til tiltak i disse områdene.
Komiteen viser til at midlene
skal benyttes til å delfinansiere helhetlige tiltak for å redusere
næringstilførslene og bedre vannkvaliteten i Vansjø-,
Hobøl- og Jærvassdraget i tråd med vedtatte
handlingsplaner, herunder inkludert tiltak innenfor avløpssektoren.
Midlene kan også benyttes til nødvendig overvåking
av utvikling i tilstanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
regjeringen Bondevik IIs omfattende arbeid for å rydde
opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.
Disse medlemmer viser til at
problemet med forurensning fra landbruket i noen områder
kan være betydelig, og at dette problemet må vies økt
oppmerksomhet. Disse medlemmer vil spesielt vise
til Østfold hvor problemer med avrenning fra jordbruket
har skapt store problemer for vassdragene. Her er Vansjø et eksempel
som drikkevannskilde for 60 000 mennesker. Disse
medlemmer vil understreke at det er nødvendig at
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
har et tett og forpliktende samarbeid for slik å bedre
vannkvaliteten og rekreasjonsområdet rundt Vansjø.
Komiteen mener at energigjenvinning
fra avfall er både et spørsmål om god
ressursutnyttelse og forsvarlig miljøpolitikk. Komiteen mener
samtidig det er viktig at vi sikrer en høy grad av materialgjenvinning, slik
at ressurser som kan brukes om igjen, blir utnyttet best mulig.
Komiteen mener Norge bør
utnytte den ressursen restavfallet er samtidig som man sikrer en
forsvarlig behandling av avfallet. I den forbindelse bør
et antall moderne energigjenvinningsanlegg bygges og stå ferdig
til juni 2009.
Komiteen viser til at smittefarlig
avfall kan utgjøre en fare for helse og miljø om
avfallet ikke får en miljømessig forsvarlig behandling. Komiteen er kjent
med at Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet
og Miljøverndepartementet fastsatte en ny forskrift om
smittefarlig avfall som skal sikre at dette avfallet blir behandlet
på en miljømessig forsvarlig måte. Den
nye forskriften vil tre i kraft fra 1. januar 2006. En
stor del av det smittefarlige avfallet blir i dag behandlet ved
autoklavering, desinfisering og forbrenning. Smittefarlig avfall
er næringsavfall. Etter forurensningsloven er det avfallsbesitterne som
har ansvaret for at dette avfallet blir behandlet på en
miljømessig forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at sykehusforbrenningsanlegget
(SYFA) i Fredrikstad har særlige behandlingsløsninger
for enkelte typer smittefarlig avfall.
Disse medlemmer viser til at
dagens garantister nå skriftlig har sagt opp garantiansvaret
med henvisning til Helseforetakslovens § 33 annet
ledd som forbyr helseforetakene å stille garanti. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen sikre at staten sikrer
de nødvendige driftsgarantier, slik at en nødvendig behandlingsløsning
ikke legges ned før redegjørelsen fra SFT, som
miljøvernministeren selv har bedt om, er klar og den nye
forskriften (fra 1. januar 2006) får praktisk
virkning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringspartienes
merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse
med behandlingen av Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 286.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen reduserer overføringen til Fondet for
forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til budsjettforslaget
fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener
dette kuttet er svært uheldig. Kuttet i fondskapitalen
vil gi nær 900 mill. kroner mindre til disposisjon til
forskning i årene fremover på grunn av redusert fondskapital,
og dermed lavere avkastning fra fondet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kuttet i overføringen
til Fondet for forskning og nyskaping dermed vil gi et mindre beløp
disponibelt til blant annet klimaforskning. Dette vil igjen gi oss
mindre kunnskaper om klimaendringene fremover, blant annet om de regionale
klimaeffekter i Arktis. Disse medlemmer synes dette
er uheldig. Økt kunnskapsnivå om klimaendringene
er en viktig forutsetning for å kunne håndtere
klimautfordringene. Disse medlemmer mener det ikke
er samsvar mellom hva Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen
når det gjelder satsing på forskning og hva den
faktisk gjør i sitt budsjettforslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg tilfreds med at det
varsles en forsterket innsats for å oppfylle utslippsforpliktelsene
i Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012.
Flertallet viser også til
at Regjeringen varsler at den - "vil øke klimaforskningen,
spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringene
i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klimaforskning".
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har videre merket seg at Regjeringen gjennom å legge
fram sektorvise klimahandlingsplaner, vil sette konkrete
mål for hvor mye hver sektor skal bidra med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at vi må kunne bruke de mekanismene Kyoto-protokollen
tillater, og at reduksjon av CO2-utslipp
bør komme der det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre
dem, det være seg nasjonalt eller ved kjøp av
kvoter internasjonalt.
Disse medlemmer mener videre
at satsen for pant for bilvrak bør økes. Dette
vil føre til en hurtigere utskiftning av den gamle bilparken
i Norge, noe som ville gi en betydelig miljøgevinst. Disse
medlemmer vil på dette grunnlaget fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
kostnader, inntekter og miljøgevinst med vrakpant for bil
på 6 000 pr. enhet."
Det budsjetteres med 121,060 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en økning på 103,8 pst. i forhold
til 2005. Økningen er knyttet til forutsetningen om at
det leveres anslagsvis 114 000 bilvrak til fragmentering.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 13,354 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 8,8 pst. i forhold
til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 13,778 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1444 Produktregisteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteener
kjent med atProduktregisteret er det sentrale
statlige registeret for innsamling av kjemikalieinformasjon til
bruk innenfor HMS-arbeidet.
Komiteen mener det er riktig å effektivisere
og fornye Produktregisteret, og at det er riktig å vurdere om
Registeret bør integreres i SFT (Statens forurensningstilsyn),
som er den største brukeren av registeret.
Komiteen vil påpeke
viktigheten med riktige opplysninger ut fra registrerte data, og
at mest mulig av de graderte dataene kan omgjøres til ugradert
informasjon til bruk for allmennheten.
Regjeringen Bondevik II budsjetterer i St.prp.
nr. 1 med 1,922 mill. kroner på dette kapitlet for 2006,
som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 2005.
Regjeringen budsjetterer i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 med 2,0 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 Miljøvennlig
skipsfart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen viser til
at Regjeringen vil videreføre NOx-reduksjonsprogrammet
og etablere et forum for miljøvennlig skipsfart. Et slikt
forum skal være en møteplass for bedre dialog
mellom næringen og myndighetene, og bidra til en felles
plattform for utvikling og gjennomføring av internasjonalt
regelverk gjennom miljøvennlig teknologi.
Det foreslås bevilget 350,788 mill.
kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning
på 4,3 pst. i forhold til 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1465 Statens kartverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen legger vekt
på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt
fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres
om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten.
Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og
drift av offentlige data.
Komiteen legger vekt på Statens
kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt
informasjon på en enkel og effektiv måte.
Komiteen viser til at det foreslås
fortsatt å prioritere sjøkartlegging høyest
i de nærmeste årene, og komiteen ser
betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst
og sikkerhet knyttet til skipstransport.
Komiteen legger vekt på Statens
kartverks mål om å fullføre målingen
av strekningen fra Vega og nordover, slik at elektroniske sjøkart
for området blir gjort tilgjengelig i løpet av
2008.
Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
St.prp. nr. 1 å bevilge 161,054 mill. kroner på dette
kapitlet for 2006, som er en økning på 14.3 pst.
i forhold til 2005.
Regjeringen foreslår i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 å bevilge 163,262 mill. kroner for 2006.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1471 Norsk Polarinstitutt.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo
en økning i bevilgningene på dette kapitlet med
hele 14 pst. Økningen går hovedsakelig til økt
norsk satsing i Antarktis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen har merket
seg at forskningsstasjonen Troll ble offisielt åpnet i
februar 2005. Med den satsingen forskningsstasjonen Troll og norsk
deltagelse i det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud
Land Air Network) innebærer, vil Norge styrke sitt nærvær
i Antarktis betydelig, og også medvirke i større
grad til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis
som det reneste og minst påvirkede villmarksområdet
i verden.
Det budsjetteres med 26,026 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 27,2 pst. i forhold til
2005.
Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens budsjettforslag for kap. 1472 Svalbard miljøfond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjett.
Komiteen er tilfreds
med at det fra og med 2006 opprettes et miljøvernfond i
samsvar med svalbardmiljøloven, slik at en gjennom økte
ressurser kan kartlegge og overvåke miljøtilstanden,
organisere bedre skjøtsel og gjennomføre bedre
vedlikehold. Norge blir dermed enda bedre i stand til å ivareta
den særegne og sårbare naturen og legge grunnlag
for forskning og verdiskaping.
Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er det samme som for 2005.
Det budsjetteres med 3,400 mill. kroner på dette kapitlet
for 2006, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til
2005.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
A. Rammeområde 12 (Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
1800 |
|
Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
108 340 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
22 863 000 |
|
|
|
22 |
Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres |
|
|
18 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Oljemuseum |
|
|
4 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
154 093 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
67 067 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 507 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1815 |
|
Petoro AS |
|
|
|
|
|
70 |
Administrasjon |
|
|
225 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
262 458 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
52 833 000 |
|
|
|
22 |
Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres |
|
|
78 847 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
4 946 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til utjevning av overførings-tariffer, kan overføres |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
10 500 000 |
|
|
|
74 |
Naturgass, kan overføres |
|
|
30 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1830 |
|
Forskning (jf. kap. 4829) |
|
|
|
|
|
22 |
Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres |
|
|
18 048 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
|
477 100 000 |
|
|
|
70 |
Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres |
|
|
10 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1831 |
|
Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
25 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til Gassnova |
|
|
91 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1832 |
|
Internasjonalisering |
|
|
|
|
|
70 |
Internasjonalisering av petroleums- virksomheten, kan overføres |
|
|
19 850 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
|
|
|
|
|
30 |
Investeringer |
|
|
19 400 000 000 |
|
|
|
50 |
Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond |
|
|
1 000 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-43 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
36 500 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
5 400 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
1 100 000 |
|
0 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
22 121 252 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
4800 |
|
Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
1 080 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4810 |
|
Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
3 450 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
34 000 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon av tilsynsutgifter |
|
|
9 800 000 |
|
|
|
8 |
Inntekter barnehage |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4820 |
|
Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) |
|
|
|
|
|
1 |
Gebyr- og avgiftsinntekter |
|
|
28 400 000 |
|
|
|
2 |
Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet |
|
|
43 600 000 |
|
|
|
40 |
Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag |
|
|
18 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4829 |
|
Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra fondet |
|
|
148 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4831 |
|
Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831) |
|
|
|
|
|
80 |
Fondsavkastning |
|
|
91 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4860 |
|
Statnett SF |
|
|
|
|
|
70 |
Garantiprovisjon |
|
|
5 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5440 |
|
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
166 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter |
-21 100 000 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Lete- og feltutviklingsutgifter |
-900 000 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Avskrivninger |
-15 800 000 000 |
|
|
|
|
|
|
5 Renter av statens kapital |
-7 200 000 000 |
|
121 100 000 000 |
|
|
|
30 |
Avskrivninger |
|
|
15 800 000 000 |
|
|
|
80 |
Renter av statens kapital |
|
|
7 200 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5490 |
|
NVE Anlegg (jf. kap. 2490) |
|
|
|
|
|
1 |
Salg av utstyr mv. |
|
|
1 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5608 |
|
Renter av lån til Statnett SF |
|
|
|
|
|
80 |
Renter |
|
|
24 250 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
145 593 000 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1810 post 21 |
kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 |
kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 |
kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 |
kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:
-
1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE- andeler under:
-
-
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra-oppgjør.
-
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contra-oppgjør.
-
2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1825 |
|
Omlegging av energibruk og energiproduksjon |
|
|
74 |
Naturgass |
20,0 mill. kroner |
1830 |
|
Forskning |
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
33,0 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1800 |
|
Olje- og energidepartementet |
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
2,5 mill. kroner |
1815 |
|
Petoro AS |
|
|
70 |
Administrasjon |
35,0 mill. kroner |
VII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
-
1. løpende forretningsvirksomhet i interessentska-pene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.
-
2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
VIII
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte be-vilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:
-
1. Utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.
-
2. Pre-interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.
-
3. Utviklingsprosjekter under Gassled.
IX
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
-
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
-
2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
-
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
X
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
XI
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XII
Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
-
1. Overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
-
2. Forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.
-
3. Ny/endret plan for utbygging og drift av fore-komster innenfor et samordnet område med SDØE- deltakelse.
-
4. Overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XIII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
B. Rammeområde 13 (Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
1400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
163 160 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
43 838 000 |
|
|
|
70 |
Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner |
|
|
32 000 000 |
|
|
|
71 |
Internasjonale organisasjoner |
|
|
38 507 000 |
|
|
|
72 |
Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres |
|
|
7 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres |
|
|
21 200 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til AMAP, kan overføres |
|
|
2 200 000 |
|
|
|
75 |
Miljøvennlig byutvikling, kan overføres |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
76 |
Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres |
|
|
9 046 000 |
|
|
|
78 |
Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
109 000 000 |
|
|
|
79 |
Den nordiske verdensarvstiftelsen |
|
|
3 500 000 |
|
|
|
80 |
Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
20 000 000 |
|
|
|
81 |
Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
13 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) |
|
|
|
|
|
21 |
Miljøovervåkning og miljødata |
|
|
98 752 000 |
|
|
|
50 |
Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene |
|
|
102 086 000 |
|
|
|
51 |
Forskningsprogrammer m.m. |
|
|
126 018 000 |
|
|
|
53 |
Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene |
|
|
15 151 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1425 |
|
Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
25 885 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres |
|
|
5 000 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres |
|
|
6 500 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til viltformål, kan overføres |
|
|
30 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
59 297 000 |
|
|
|
30 |
Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres |
|
|
8 391 000 |
|
|
|
31 |
Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres |
|
|
21 171 000 |
|
|
|
32 |
Skjærgårdsparker mv., kan overføres |
|
|
13 195 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
79 739 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
54 832 000 |
|
|
|
30 |
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres |
|
|
34 405 000 |
|
|
|
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres |
|
|
19 450 000 |
|
|
|
33 |
Statlige erverv, barskogvern, kan overføres |
|
|
43 668 000 |
|
|
|
34 |
Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres |
|
|
5 100 000 |
|
|
|
35 |
Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres |
|
|
68 213 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres |
|
|
72 000 000 |
|
|
|
71 |
Risikoerstatninger i rovviltområder, kan overføres |
|
|
56 970 000 |
|
|
|
72 |
Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning |
|
|
20 000 000 |
|
|
|
73 |
Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres |
|
|
37 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres |
|
|
15 520 000 |
|
|
|
75 |
Internasjonale avtaler og medlemskap |
|
|
1 010 000 |
|
|
|
77 |
Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres |
|
|
12 700 000 |
|
|
|
78 |
Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
80 367 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 |
|
|
24 825 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
72 |
Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
145 030 000 |
|
|
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
10 953 000 |
|
|
|
74 |
Fartøyvern, kan overføres |
|
|
29 004 000 |
|
|
|
75 |
Internasjonalt samarbeid, kan overføres |
|
|
1 100 000 |
|
|
|
77 |
Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
|
|
6 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1432 |
|
Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) |
|
|
|
|
|
50 |
Til disposisjon for kulturminnetiltak |
|
|
16 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
181 630 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
12 945 000 |
|
|
|
39 |
Oppryddingstiltak, kan overføres |
|
|
93 080 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til biloppsamlingssystemet |
|
|
154 455 000 |
|
|
|
75 |
Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning |
|
|
171 793 000 |
|
|
|
76 |
Refusjonsordninger, overslagsbevilgning |
|
|
54 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1444 |
|
Produktregisteret |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
13 778 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1445 |
|
Miljøvennlig skipsfart |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
|
2 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
|
|
|
|
|
21 |
Betaling for statsoppdraget, kan overføres |
|
|
350 788 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
|
112 159 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan overføres |
|
|
50 605 000 |
|
|
|
50 |
Stipend |
|
|
498 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472) |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, kan nyttes under post 1 |
|
|
5 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2465 |
|
Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) |
|
|
|
|
|
24 |
Driftsresultat: |
|
|
|
|
|
|
|
1 Driftsinntekter |
-598 288 000 |
|
|
|
|
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
585 987 000 |
|
|
|
|
|
|
3 Avskrivninger |
9 933 000 |
|
|
|
|
|
|
4 Renter av statens kapital |
2 368 000 |
|
0 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
|
12 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
|
3 042 114 000 |
|
|
|
|
|
|
|
Inntekter |
4400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) |
|
|
|
|
|
2 |
Ymse inntekter |
|
|
96 000 |
|
|
|
3 |
Refusjon fra Utenriksdepartementet |
|
|
664 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsinntekter |
|
|
761 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) |
|
|
|
|
|
50 |
Refusjon av diverse fond |
|
|
4 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4425 |
|
Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) |
|
|
|
|
|
51 |
Refusjoner fra Viltfondet |
|
|
54 385 000 |
|
|
|
52 |
Refusjoner fra Statens fiskefond |
|
|
13 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
|
122 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) |
|
|
|
|
|
1 |
Ymse inntekter |
|
|
7 008 000 |
|
|
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
|
|
1 953 000 |
|
|
|
54 |
Gebyrer |
|
|
2 900 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 1429) |
|
|
|
|
|
2 |
Refusjoner og diverse inntekter |
|
|
3 268 000 |
|
|
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
|
|
1 207 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4432 |
|
Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) |
|
|
|
|
|
80 |
Avkastning fra Norsk kulturminnefond |
|
|
16 700 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) |
|
|
|
|
|
4 |
Gebyrer |
|
|
21 059 000 |
|
|
|
5 |
Leieinntekter |
|
|
947 000 |
|
|
|
8 |
Inntekter fra salg av bilvrak |
|
|
94 249 000 |
|
|
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
|
|
4 805 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4471 |
|
Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471) |
|
|
|
|
|
1 |
Salgs- og utleieinntekter |
|
|
7 572 000 |
|
|
|
3 |
Inntekter fra diverse tjenesteyting |
|
|
18 454 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
4472 |
|
Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472) |
|
|
|
|
|
50 |
Refusjon fra fondet |
|
|
5 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5621 |
|
Statens miljøfond, renteinntekter |
|
|
|
|
|
80 |
Renteinntekter |
|
|
3 400 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
|
262 450 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1400 post 1 |
kap. 4400 post 2 |
kap. 1400 post 21 |
kap. 4400 post 21 |
kap. 1427 post 1 |
kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post 21 |
kap. 4427 post 9 og 54 |
kap. 1429 post 1 |
kap. 4429 post 2 og 9 |
kap. 1432 post 50 |
kap. 4432 post 80 |
kap. 1441 post 1 |
kap. 4441 post 4, 5 og 9 |
kap. 1471 post 1 |
kap. 4471 post 1 og 3 |
kap. 1472 post 1 og 70 |
kap. 4472 post 50 |
-
2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp.
-
3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved beregning av overført beløp.
III
Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi-seringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta-tens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan foreta bestillinger:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1426 |
|
Statens naturoppsyn |
|
|
32 |
Skjærgårdsparker mv. |
2,0 mill. kroner |
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn |
|
|
39 |
Oppryddingstiltak |
25,0 mill. kroner |
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
1400 |
|
Miljøverndepartementet |
|
|
78 |
Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola |
85,3 mill. kroner |
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning |
|
|
30 |
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder |
67,2 mill. kroner |
|
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner |
56,9 mill. kroner |
|
34 |
Statlige erverv, nasjonalparker |
74,4 mill. kroner |
|
35 |
Statlig erverv, nytt skogvern |
71,4 mill. kroner |
|
77 |
Tilskudd til nasjonalparksentre |
2,0 mill. kroner |
|
79 |
Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg |
6,75 mill. kroner |
1429 |
|
Riksantikvaren |
|
|
72 |
Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer |
8,5 mill. kroner |
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak |
2,0 mill. kroner |
|
74 |
Fartøyvern |
8,0 mill. kroner |
VII
Kjøp av makeskifteareal
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir vernet.
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å fremme en stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 om oppfølging av handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår. Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven, eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som sikrer at igangsatte kalkingsprosjekter blir videreført i 2006.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 sørge for tilstrekkelige midler til å sikre M/S Hamen.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen om å utrede kostnader, inntekter og miljøgevinst med vrakpant for bil på kr 6 000 pr. enhet.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
A. Rammeområde 12
(Olje- og energi)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 111 340 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 22 863 000 | | |
| 22 | Beredskapslagre for drivstoff,
kan overføres | | | 18 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum
| | | 4 600 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 4810) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 156 093 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 67 067 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 4 507 000 | | |
| | | | | | | |
1815 | | Petoro AS | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 225 000 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 258 458 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 52 833 000 | | |
| 22 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag, kan overføres | | | 78 847 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 4 946 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning
av overføringstariffer, kan
overføres | | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging
av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 14 500 000 | | |
| 74 | Naturgass, kan
overføres | | | 30 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Forskning
(jf. kap. 4829) | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling, kan overføres | | | 18 048 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd
| | | 477 100 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids-
og utviklingstiltak, kan overføres | | | 10 400 000 | | |
| | | | | | | |
1831 | | Miljøvennlig
gassteknologi (jf. kap. 4831) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 20 000 000 | | |
| 50 | Overføring til
Gassnova | | | 91 800 000 | | |
| | | | | | | |
1832 | | Internasjonalisering | | | | |
| 70 | Internasjonalisering av
petroleums-
virksomheten, kan overføres | | | 19 850 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement
i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 19 400 000
000 | | |
| 50 | Overføring til
Statens petroleums-
forsikringsfond | | | 1 000 000
000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490, 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -43 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 36 500 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 5 400 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 1 100 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 22 121 252
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
4800 | | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 1800) | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 1 080 000
000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet
(jf. kap. 1810) | | | | |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| | | 3 450 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 34 000 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter
| | | 9 800 000 | | |
| 8 | Inntekter barnehage | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat
(jf. kap. 1820) | | | | |
| 1 | Gebyr- og avgiftsinntekter
| | | 28 400 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet
| | | 43 600 000 | | |
| 40 | Sikrings- og miljøtiltak
i vassdrag | | | 18 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820
og 1830) | | | | |
| 50 | Overføring fra
fondet | | | 148 900 000 | | |
| | | | | | | |
4831 | | Miljøvennlig
gassteknologi (jf. kap. 1831) | | | | |
| 80 | Fondsavkastning | | | 91 800 000 | | |
| | | | | | | |
4860 | | Statnett SF | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon | | | 5 800 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement
i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 166 100 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -21 100 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter
| -900 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -15 800 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital
| -7 200 000
000 | | 121 100 000
000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 15 800 000
000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital
| | | 7 200 000
000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE Anlegg
(jf. kap. 2490) | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
5608 | | Renter av
lån til Statnett SF | | | | |
| 80 | Renter | | | 24 250 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 145 593 000 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan
overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje-
og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter
til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg
av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i Statoil ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre
og inntektsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan:
1. utgiftsføre
og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør
i forbindelse med salg av SDØE- andeler under:
a) kap.
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra-oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten post 1 Pro
et contra-oppgjør.
2. utgiftsføre uten bevilgning
tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen
under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | |
| 74 | Naturgass | 20,0 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd
| 33,0 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger
innenfor følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 2,5 mill. kroner |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35,0 mill. kroner |
VII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen
og øvrige driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende
forretningsvirksomhet i interessentska-pene,
samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting
og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
VIII
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan
godkjenne at staten pådras forpliktelser utover
gitte be-vilgninger under kap. 2440/5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre
grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte
prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse
i:
1. Utbyggingsprosjekter
(planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk
kontinentalsokkel.
2. Pre-interessentskapsfasen ved anlegg
av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.
3. Utviklingsprosjekter under Gassled.
IX
Utbyggingsprosjekter på norsk
kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan
godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg
og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende
forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede
investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise
akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet
og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen
for olje og naturgass.
X
Overføring av
eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en
rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE
er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe.
Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret
tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter
hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne
plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved
mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg
og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning
av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle
eller samfunnsmessige sider av betydning.
XI
Overdragelse av andeler
i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter
av SDØE i utvinningstillatelser der det antas
at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill.
tonn oljeekvi-valenter.
XII
Overdragelse og samordning
av andeler
i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2006 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004)
kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. Overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap
hvor en rettighetshaver velger å tre ut av interessentskapet
og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. Forenklet samordning av utvinningstillatelser
med SDØE-andeler.
3. Ny/endret plan for utbygging
og drift av fore-komster innenfor et samordnet
område med SDØE- deltakelse.
4. Overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt
harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XIII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
B. Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 163 160 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 43 838 000 | | |
| 70 | Grunnstøtte til
frivillige miljøvernorganisasjoner | | | 32 000 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner
| | | 38 507 000 | | |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene, kan overføres | | | 7 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres | | | 23 200 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | | | 2 200 000 | | |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale
og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | | | 9 046 000 | | |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 109 000 000 | | |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen
| | | 3 500 000 | | |
| 80 | Tilskudd til universell
utforming og tilgjengelighet for alle, kan
overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 20 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd lokalt miljøvern
og bærekraftige lokalsamfunn, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | | 13 000 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 4410) | | | | |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | | | 98 752 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 102 086 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m.
| | | 126 018 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid
om miljøvernforskning | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | | | 15 151 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak
(jf. kap. 4425) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 25 885 000 | | |
| 61 | Tilskudd til kommunale
vilttiltak,
kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 6 500 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 30 500 000 | | |
| | | | | | | |
1426 | | Statens naturoppsyn
(jf. kap. 4426) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 59 297 000 | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | | | 8 391 000 | | |
| 31 | Tiltak i naturvern-, kulturlandskap-
og
friluftsområder, kan overføres | | | 21 171 000 | | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv., kan overføres | | | 13 195 000 | | |
| | | | | | | |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 79 739 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 54 832 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder, kan overføres | | | 34 405 000 | | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner, kan overføres | | | 19 450 000 | | |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern, kan overføres | | | 43 668 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | | | 5 100 000 | | |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres | | | 68 213 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiske-
formål, kan overføres | | | 70 000 000 | | |
| 72 | Erstatninger for beitedyr
tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | | | 76 970 000 | | |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres | | | 37 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak,
kan overføres | | | 15 520 000 | | |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | | | 1 010 000 | | |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres | | | 12 700 000 | | |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | | | 6 000 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 80 367 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 | | | 24 825 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid
| | | 2 000 000 | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og verne-
verdige kulturminner og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post
21 | | | 145 030 000 | | |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 10 953 000 | | |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | | | 29 004 000 | | |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | | | 1 100 000 | | |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 6 000 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 4432) | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| | | 16 700 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 181 630 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 12 945 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | | | 93 080 000 | | |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet
| | | 154 455 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak,
overslagsbevilgning | | | 171 793 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | | | 54 000 000 | | |
| | | | | | | |
1444 | | Produktregisteret | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 13 778 000 | | |
| | | | | | | |
1445 | | Miljøvennlig
skipsfart | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | | 2 000 000 | | |
| | | | | | | |
1465 | | Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk | | | | |
| 21 | Betaling for statsoppdraget, kan overføres | | | 350 788 000 | | |
| | | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt
(jf. kap. 4471) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 112 159 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 50 605 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 498 000 | | |
| | | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 1 | | | 5 400 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens kartverk
(jf. kap. 5491 og 5603) | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -598 288 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 585 987 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 9 933 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital
| 2 368 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | | 12 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 3 042 114
000 |
| | | | | | |
Inntekter |
4400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 96 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet
| | | 664 000 | | |
| 21 | Oppdragsinntekter | | | 761 000 | | |
| | | | | | | |
4410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning
(jf. kap. 1410) | | | | |
| 50 | Refusjon av diverse fond
| | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
4425 | | Refusjoner
fra Viltfondet og Statens fiskefond
(jf. kap. 1425) | | | | |
| 51 | Refusjoner fra Viltfondet
| | | 54 385 000 | | |
| 52 | Refusjoner fra Statens
fiskefond | | | 13 500 000 | | |
| | | | | | | |
4426 | | Statens naturoppsyn
(jf. kap. 1426) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 122 000 | | |
| | | | | | | |
4427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 1427) | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 7 008 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 1 953 000 | | |
| 54 | Gebyrer | | | 2 900 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 1429) | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter
| | | 3 268 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 1 207 000 | | |
| | | | | | | |
4432 | | Norsk kulturminnefond
(jf. kap. 1432) | | | | |
| 80 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond
| | | 16 700 000 | | |
| | | | | | | |
4441 | | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | | | | |
| 4 | Gebyrer | | | 21 059 000 | | |
| 5 | Leieinntekter | | | 947 000 | | |
| 8 | Inntekter fra salg av bilvrak
| | | 94 249 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag
| | | 4 805 000 | | |
| | | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt
(jf. kap. 1471) | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter
| | | 7 572 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | | 18 454 000 | | |
| | | | | | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | | | | |
| 50 | Refusjon fra fondet | | | 5 400 000 | | |
| | | | | | | |
5621 | | Statens miljøfond,
renteinntekter | | | | |
| 80 | Renteinntekter | | | 3 400 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 262 450 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1400 post 21 | kap. 4400 post 21 |
kap. 1427 post 1 | kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 post 9 og 54 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 post 2 og 9 |
kap. 1432 post 50 | kap. 4432 post 80 |
kap. 1441 post 1 | kap. 4441 post 4, 5 og
9 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 post 1 og 3 |
kap. 1472 post 1 og 70
| kap. 4472 post 50 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter
fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post
49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan
tas med ved beregning av overført beløp.
3. overskride bevilgningen under kap. 1427
Direkto-ratet for naturforvaltning post 33 Statlige
erverv, barskogvern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte
inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet
for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede
merinntekter fra salg av makeskifte-arealer
kan tas med ved beregning av overført beløp.
III
Fullmakter til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte
tap på garantier for lån til miljøverntiltak
og energiøkonomi-seringsformål
som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap.
1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for
statsoppdraget og kap. 2465 Sta-tens kartverk
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 kan foreta bestillinger:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1426 | | Statens naturoppsyn | |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 2,0 mill. kroner |
1441 | | Statens forurensningstilsyn | |
| 39 | Oppryddingstiltak | 25,0 mill. kroner |
2. av sjømålingsdata
og kartgrunnlag utover gitt be-vilgning under
kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk,
post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen
for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill.
kroner.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1400 | | Miljøverndepartementet | |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 85,3 mill. kroner |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 47,2 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 56,9 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker
| 74,4 mill. kroner |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern
| 71,4 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre
| 2,0 mill. kroner |
| 79 | Kompensasjon ved flytting
av oppdrettsanlegg | 6,75 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer | 8,5 mill. kroner |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak
| 2,0 mill. kroner |
| 74 | Fartøyvern | 8,0 mill. kroner |
VII
Kjøp av makeskifteareal
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2006 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap.
1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv,
barskogvern til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes
med barskogarealer som blir vernet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. desember 2005
|
Gunnar Kvassheim
leder og ordf. for
kap. 1800, 4800 |
|
|
|
|
Torbjørn Andersen
ordf. for kap. 1429, 4429 |
Børge Brende
ordf. for kap. 1400, 4400, 1471, 4471 |
Line Henriette Holten Hjemdal
ordf. for kap. 2440, 5440, 1432, 4432 |
|
|
|
Ivar Kristiansen
ordf. for kap. 1810, 4810 |
Asmund Kristoffersen
ordf. for kap. 1832, 1410, 4410, 1441, 4441, 1472, 4472 |
Tord Lien
ordf. for kap. 1425, 4425, 1465, 2465 |
|
|
|
Ola Borten Moe
ordf. for kap. 1815, 2490, 5490 |
Eva M. Nielsen
ordf. for kap. 1831, 4831, 1445 |
Torny Pedersen
ordf. for kap. 1426, 4426, 1444 |
|
|
|
Ketil Solvik-Olsen
ordf. for kap. 1830 |
Heidi Sørensen
ordf. for kap. 1427, 4427, 5621 |
Terje Aasland
ordf. for kap. 1820, 1825, 4820, 4860, 5608 |