– Utgifter
til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser
som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den
demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer
som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.
– Utgifter til store, enkeltstående
investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder
der flere enkeltinvesteringer inngår i en større
investeringsramme, videreføres rammen på uendret
reelt nivå eller i tråd tidligere vedtak.
– Det korrigeres for engangsutgifter
og engangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år.
Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes
satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives
med helårsvirkning.
– Øvrige utgifter og
inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt
nivå.
I proposisjonen omtales videre de ulike elementene som
vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige
budsjettkonsekvenser.
Komiteen tar dette
til orientering.
De flerårige effektene av forslaget
til statsbudsjett for 2006 vil innebære en vesentlig vekst
i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større
stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned i 2007.
Det anslås en vekst i utgiftene på om
lag 9,7 mrd. kroner fra 2006 til 2007, og ytterligere 3,6 mrd. kroner i
2008 og 5,3 mrd. kroner i 2009. Sett bort fra endringen fra 2006
til 2007, er det den forventede utgiftsutviklingen i folketrygden
som i hovedsak bidrar til netto økte utgifter i framskrivingen.
Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring
av gjeldende regelverk mv., anslås til om lag 5 mrd. kroner årlig. Øvrige utgifter
er i beregningene samlet sett anslått å øke
med 5,1 mrd. kroner fra 2006 til 2007, for deretter å gå noe ned
gjennom 2008 og 2009. Det understrekes imidlertid at framskrivingene
blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a.
fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre
tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige
tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette
bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden
for framskrivingene.
På inntektssiden er det i tallene forutsatt
langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser
i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om
lag 1,7 mrd. kroner under departementene i 2007 som følge
av endringer i utbyttebetalinger, inntekter fra eiendomssalg og
omorganisering av beredskapslagrene for drivstoff. Inntektene i
2008 og 2009 holdes stabile. Inntekter fra skatter og avgifter er
ikke medregnet.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter
og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen
vel 11 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Ytterligere budsjettsvekkelse
i 2008 og 2009 utgjør henholdsvis om lag 3,6 og 5,3 mrd.
kroner i forhold til året før.
Under forutsetning av at skattegrunnlagene om
lag følger den trendmessige veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien,
kan den underliggende veksten i skatteinntektene anslås
til 10-12 mrd. kroner per år i tiden framover. Deler av
skattelettelsene i 2006 vil først ha budsjettvirkning i
2007. Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2006 innebærer
dermed isolert sett en reduksjon i statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter
på knapt 5 mrd. kroner fra 2006 til 2007.
I tillegg til bindingene på budsjettets
utgifts- og inntektsside, trekker økte reallønninger
i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere
enn prisveksten for skattegrunnlagene. Med dagens aktivitetsnivå vil
denne priseffekten legge beslag på i størrelse
1-2 mrd. kroner årlig. Virkningen vil bli større dersom
lønnsveksten blir høyere i offentlig sektor enn i
resten av økonomien.
Bruken av petroleumsinntekter i 2006 er beregnet å ligge
vel 12 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond.
Med et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet fra 2006 til 2007 kan imidlertid bruken av petroleumsinntekter være
tilbake på forventet realavkastning i 2008. Det må ses
i lys av at høye oljepriser nå forventes å bidra
til at fondskapitalen vil vokse raskt i noen år framover.
Den videre utvikling i oljeprisen er imidlertid usikker. I tillegg
innebærer den oppjusterte oljeprisbanen som er lagt til
grunn i Nasjonalbudsjettet 2006, at økningen i vil fondskapitalen
avta etter 2010. Dette kan tale for at en bør være
særlig tilbakeholden med å øke bruken
av oljeinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning
av Petroleumsfondet de nærmeste årene. På denne
måten kan mulighetene bedres til å møte økningen
i de aldersrelaterte utgiftene som for alvor setter inn når
de store etterkrigskullene om få år når
pensjonsalderen.
Samlet viser framskrivingene at det må gjøres
omfattende innsparinger i 2007 om en skal holde det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet reelt uendret fra 2006. For
2008 og 2009 viser framskrivingene svakere bindinger i budsjettpolitikken.
Dette må imidlertid ses i sammenheng med at konsekvensene
av ytterligere bevilgningsøkninger knyttet til opptrappingsplaner
og oppfølging av varslede satsinger ikke er regnet med,
jf. omtale i avsnitt 10.5 i proposisjonen. I vurderingen av handlingsrommet
for 2008 og 2009 må det også understrekes at usikkerheten
i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer. Når
en også tar hensyn til behovet for å møte
den sterke veksten i aldersrelaterte utgifter noen år fram
i tid, viser budsjettframskrivingene derfor at det vil være
nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet
for å finne rom for nye og allerede varslede satsinger
innenfor rammen av en opprettholdbar bruk av petroleumsinntekter.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale av flerårige budsjettkonsekvenser for følende
saker:
– Utgiftsveksten
i folketrygden
– Finansieringsordninger under
EØS-avtalen
– Nye ordninger
– Statens lånekasse for
utdanning
– Fondet for forskning og nyskaping
– Frittstående skoler
– Nødnett
– Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere, integreringstilskudd
– Eldre- og psykiatriplan, oppstartingstilskudd
og rente- og avdragskompensasjon
– Rentekompensasjon for skoleanlegg
– Rammetilskudd til kommunesektoren,
innbyggertilskudd
– Sykehusene
– Barnehager og kontantstøtten
– Internasjonal romvirksomhet
– Trafikksentral Nord-Norge
– Flytting av Luftfartstilsynet
og Post- og teletilsynet
– Nikkelverkene på Kola
– Skogvern
– Norsk kulturminnefond
– Statens Pensjonskasse
– Videreføring av byggeprosjekter
(Statsbygg)
– IT-prosjekter
– Rentekostnader fondsavsetninger
– Beredskapslagre for drivstoff
– Inntekter
Komiteen tar dette
til orientering.
I framskrivingene tas kun med de framtidige
konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag
til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til
uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger,
flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte
av disse satsingene er forholdsvis konkrete når det gjelder
framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes
opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret,
målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, nasjonal transportplan,
barnehagesatsingen, bistand og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning
(NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.
Stortinget har sluttet seg til en forpliktende
opptrappingsplan innen psykisk helse over ti år (1999-2008). Regjeringen
foreslår en styrking på om lag 785 mill. kroner
i 2006. En tilsvarende styrking i 2007 og 2008 vil realisere målene
i opptrappingsplanen for psykisk helse.
I vedtatt langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005-2008
(St.prp. nr. 42 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004)),
er det lagt til grunn en samlet forsvarsramme over fireårsperioden
på 118 mrd. 2004-kroner. Omregnet til 2006-priser og fratrukket
merverdiavgift som følge av nettoordningen som foreslås
innført fra 2006, tilsvarer dette 116,8 mrd. kroner. I
gjennomsnitt over årene fra 2005 til 2008 gir det en forsvarsramme
på 29,2 mrd. kroner. Foreslått forsvarsbudsjett
for 2006 på 28,7 mrd. 2006-kroner ligger dermed om lag
0,5 mrd. kroner under dette gjennomsnittsnivået. Dersom
en i løpet av de to gjenværende årene
i perioden skal ta igjen etterslepet fra 2005 og 2006 for å komme
opp på forutsatt samlet totalramme for perioden, må budsjettnivået
i 2007 og 2008 være om lag 900 mill. kroner høyere
enn i foreslått budsjett for 2006.
Regjeringens mål om at samlet norsk
forskningsinnsats skal økes fra 1,75 pst. til 3 pst. av
BNP innen 2010 har tilslutning i Stortinget. Som en del av dette
er det et mål at offentlige forskningsbevilgninger skal
utgjøre 1 pst. av BNP innen 2010. For å nå dette
målet anslås de offentlige forskningsbevilgninger å øke
med 6,5 mrd. kroner fra 2006 til 2010. Regjeringen foreslår
i 2006-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping på 39 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra
fondet på knapt 1,4 mrd. kroner i 2007. I opptrappingsplanen
for offentlige forskningsbevilgninger tar Regjeringen sikte på å øke
fondskapitalen med ytterligere 25 mrd. kroner i 2007. Med dagens
rentenivå vil dette gi en økning i avkastningen
på ytterligere om lag 875 mill. kroner pr. år
fra og med 2008.
Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
(NTP) 2006-2015 ble den økonomiske rammen til etatene økt
med 2,2 mrd. kroner i gjennomsnitt pr. år i planperioden.
Dette innebærer statlige midler til etatene i 2006 på om
lag 19,4 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer
statlige midler til etatene på om lag 17,4 mrd. kroner,
som er 2,0 mrd. kroner lavere enn det årlige gjennomsnittet
i NTP 2006-2015. Dersom en sammenligner budsjettforslaget for 2006
med Regjeringens forslag i NTP 2006-2015, er oppfølgingsgraden
på over 100 pst.
Barnehageforliket omhandler bl.a. full behovsdekning
og innføring av maksimalgrense for foreldrebetaling på 1
500 kroner (2002-kroner, pris og kostnadsjustert). Basert på bevilgningsnivået
i 2005-budsjettet, medregnet de justeringene som ble foreslått
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, er merkostnadene
ved full behovsdekning og innføring av en maksimalpris
på 1 750 kroner per måned i 2005-priser, anslått
til om lag 3,6 mrd. kroner på årsbasis. Dette
er imidlertid et meget usikkert anslag, og det kan ikke ses i direkte
sammenheng med budsjettforslag for 2006 bl.a. som følge
av at kapasitetsveksten i 2006 ikke er medregnet.
På bistandsområdet varslet
Regjeringen gjennom tiltredelseserklæringen at norsk ODA-godkjent
bistand skal trappes opp til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt
(BNI) innen 2005. For 2006 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningen øker
til om lag 0,96 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1
pst. av anslått BNI innebærer en økning
på om lag 850 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag
til bistandsbevilgning for 2006.
Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning
(NAV) vil kreve betydelige gjennomføringskostnader i årene
som kommer. Samlet er kostnadene til en IKT-plattform og organisatoriske
omstillingskostnader for NAV-reformen anslått til 3 mrd.
kroner. Det tas sikte på at de aller fleste arbeids- og
velferdskontorene skal være på plass innen 2010.
Gjennomføring av pensjonsreformen vil også kreve
betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene
fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.
Stortinget har vedtatt at det skal etableres
et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Kontrakt
om en første utbyggingsfase skal inngås i 2006,
og omfatter seks politidistrikter i Oslofjord-området.
Stortinget har i tillegg vedtatt at Justisdepartementet kan innhente
tilbud fra leverandør på landsdekkende utbygging.
Investerings- og driftskostnadene for første utbyggingstrinn
er estimert til om lag 600 mill. kroner. Landsdekkende utbygging
vil innebære investerings- og driftskostnader i utbyggingsfasen
på om lag 3,6 mrd. kroner. Første utbyggingstrinn
skal være gjennomført i løpet av 2007
og det legges opp til en prosess med sikte på ferdigstillelse
av et landsdekkende nett i løpet av 2009. Et forslag om
igangsetting av utbygging for resten av landet vil forelegges Stortinget
etter at evaluering av første utbyggingstrinn er gjennomført.
På andre områder er det varslet økt
innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.
Omtalen ovenfor viser at oppfølging
av disse satsingene i tråd med målsettingene vil
kreve til dels kraftige bevilgningsøkninger. Tallene som
er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken
på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet
2006, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset
og det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer
på budsjettet i perioden 2007-2009 for å følge
opp politiske målsettinger om økt innsats på ulike
områder.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fra 1. januar 2006 får fire departementer
nye navn. Fra samme dato vil det bli gjort enkelte endringer i strukturen
for tre av de fire departementene.
Arbeids- og sosialdepartementet skifter navn
til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
får overført Innvandringsavdelingen, Integrerings-
og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetspolitisk avdeling fra
Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig overføres
seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk til Helse- og omsorgsdepartementet.
Barne- og familiedepartementet skifter navn
til Barne- og likestillingsdepartementet. Barnehagesakene
overføres til Kunnskapsdepartementet.
Moderniseringsdepartementet skifter navn til
Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Utdannings- og forskningsdepartementet skifter navn
til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet får
overført ansvaret for barnehagesakene fra Barne- og familiedepartementet.
I tråd med overføringen av
ansvarsområder omfordeles enkelte bevilgningsforslag og
budsjettfullmakter fra Gul bok 2006. Summen av omfordelingen er
budsjettnøytral. En samlet oversikt over endringer i utgifter/inntekter
som følge av ny departementstruktur er gitt i vedlegg 1
i proposisjonen. I tillegg vises det til eget romertallsvedtak som
gjelder endringer i departementsnavnene der dette ikke fanges opp
av andre forslag til bevilgningsvedtak eller romertallsvedtak.
Komiteen tar dette
til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag
til vedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til praksis hvor
departementsstruktur er Regjeringens prerogativ, og har derfor ingen
kommentar til endringene i departementsstrukturen.