Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. "

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007) Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20).

Rammeområde 23 behandles i kapitlene 2 til 5 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 6 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 7 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 8.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond, kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90-99-poster (i hovedsak lånetransaksjoner) som behandles utenfor rammeområdene, og som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007).

Forslag til vedtak om sektoravgifter under Fiskeri- og kystdepartementet og bevilgning på kap. 5575 samt forslag til vedtak om sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet og bevilgning på kap. 5576, behandles i næringskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2006-2007).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 1. og 6. november 2006, som er vedlagt innstillingen.

Lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer, er behandlet i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

1. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2007 mv.

1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet, og skattereformen ble gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag.

• – Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007:

• – Fellesgoder prioriteres framfor skattelettelser. Skatte- og avgiftsnivået skal, som varslet, bringes tilbake til 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.

• – Miljøvennlig forbruk oppmuntres.

• – Overprisede gebyrer reduseres.

Samtidig ivaretas systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Et hovedmål med skattereformen var å få bukt med den utbredte og svært lønnsomme skattetilpasningen som følge av de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. De høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble derfor redusert, samtidig som innføring av utbytteskatt fra 2006 økte marginalskatten på aksjeinntekter med 20 prosentpoeng til vel 48 pst. Dermed ble forskjellen i skattesats på arbeidsinntekter og kapitalinntekter redusert så mye som nødvendig for å kunne løse problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.

Fellesgoder framfor skattelettelser

Regjeringen legger vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. I tråd med dette har Regjeringen staket ut en ny kurs i skattepolitikken. Som varslet vil skattenivået være tilbake på 2004-nivå i 2007. Nettoprovenyet vil da øke med om lag 2 mrd. kroner påløpt fra 2006 til 2007. Regjeringen vil holde samlede skatter og avgifter uendret framover, og handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene.

Styrke fordelingsprofilen

I fordelingspolitikken må skatte- og avgiftssystemet ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Lavinntektsproblemer er sammensatte, og direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skatte- og avgiftslettelser for å tilgodese vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet ytterligere i 2007. Regjeringen foreslår derfor endringer som sikrer at de med høye inntekter og formue bidrar mer til fellesskapet. I tillegg vil Regjeringen gi lettelser på lavere inntektsnivåer, selv om skattelettelser alene ikke løser problemene for dem med de laveste inntektene. For å styrke fordelingsprofilen foreslår Regjeringen blant annet økt minstefradrag for dem med lavere inntekter samt økt formuesskatt og toppskatt, som særlig vil gi økt skatt for dem med høye inntekter. Disse endringene vil ha gode fordelingsvirkninger, jf. tabell 5.1 i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:

• – De med bruttoinntekt under 400 000 kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt, mens de med bruttoinntekt over 400 000 kroner får økt skatt.

• – De største skattelettelsene går til dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 1 000 kroner.

• – De største skjerpelsene går til dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 6 800 kroner. Av dette kommer om lag 3 200 kroner fra økt formuesskatt. Økningen i formuesskatten har i gjennomsnitt forholdsvis liten virkning for dem med inntekter under 600 000 kroner.

• – I gjennomsnitt vil skatten reduseres med 0,4 prosentpoeng, til 7,3 pst. av bruttoinntekten, for dem med inntekt under 150 000 kroner. Gjennomsnittsskatten øker med 0,4 prosentpoeng, til 33,9 pst., for dem med inntekt over 1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Det innebærer at provenyet øker med om lag 690 mill. kroner påløpt i 2007. Økningen i matmomsen og øvrige avgiftsendringer gir små utslag på gjennomsnittlig forbruksutgift i ulike inntektsgrupper. Erfaringene fra tidligere endringer tilsier at ikke hele satsøkningen slår ut i økte priser til forbruker. I tillegg kan momsøkningen ses i sammenheng med økt minstefradrag for lavinntektsgrupper og økt fradrag for fagforeningskontingent. Skatte- og avgiftsopplegget har dermed samlet sett gode fordelingsvirkninger.

Økt satsing på miljø

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer for å fremme mer miljøvennlig atferd. Regjeringen foreslår at det blir innført en avgift på NOx-utslipp med tilhørende kompensasjonsordninger for en del berørte næringer fra 1. januar 2007. Dette er et viktig bidrag for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft.

For å unngå at gass benyttes til oppvarmingsformål framfor mer miljøvennlige alternativer foreslår Regjeringen at det innføres en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Bilavgiftene legges om i mer miljøvennlig retning ved at bilens CO2-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Dette innebærer at biler med relativt lave CO2-utslipp får lavere avgift.

Reduksjon av overprisede gebyrer

Finansdepartementet gjennomgår for tiden sektoravgifter og gebyrer, og mottar blant annet innspill fra de ulike departementene om gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene som gebyrene er forutsatt å dekke. Regjeringen legger til grunn at endringer som nå foreslås i gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene, inngår i skatte- og avgiftsopplegget for 2007. Det foreslås at gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for førerprøver, kjøretøykontroller mv., reduseres til kostnadsriktig nivå. Samlet lettelse i disse gebyrene anslås til 270 mill. kroner i 2007. Dette er første skritt på veien mot å fjerne overprising av gebyrer. Regjeringen vil vurdere nye skritt i denne retning i budsjettene framover.

Gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift

Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Sør-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i nåværende sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense (sone Ia).

Nærmere om skatte- og avgiftsopplegget

Inntektsbeskatningen

Regjeringen mener det er rom for å øke toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som hensikten med systemendringene gjennom skattereformen ivaretas. Regjeringen foreslår derfor å endre innslagspunktene både i trinn 1 og trinn 2. Innslagspunktet i trinn 1 økes til 400 000 kroner. Denne økningen er mindre enn anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 750 000 kroner i 2006 til 650 000 kroner. Disse endringene vil føre til at om lag 65 000 flere vil betale toppskatt enn i dag, og at om lag 68 000 flere personer kommer opp i trinn 2 i toppskatten. De som har en personinntekt på nivå med eller lavere enn gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt, vil fortsatt ikke betale toppskatt. Samlet sett anslås forslagene å øke provenyet med om lag 1,2 mrd. kroner påløpt i 2007.

Regjeringen vil også i 2007 øke minstefradraget for å styrke fordelingsprofilen. Lettelsene gis ved å øke satsene i minstefradraget, slik at lettelsene tilfaller dem med lave inntekter. Også pensjonister vil få del i lettelsene i minstefradraget. Satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 til 36 pst., mens satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 pst. Øvre grenser i minstefradraget økes om lag i takt med anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Samlet lettelse i minstefradraget anslås til om lag 0,8 mrd. kroner.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er 29 600 kroner i 2006. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen er 30 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen til 40 000 kroner. Det gir en lettelse på 130 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget er viktig for studenter og skoleungdom.

Formuesskatt

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradragene. Det vil gi økt likebehandling av ulike typer formue, og det blir større samsvar mellom en persons reelle formue og hvor mye vedkommende betaler i formuesskatt. Dette vil styrke fordelingsvirkningene av formuesskatten.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene for bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. For annen fast eiendom foreslås en maksimumsgrense på 80 pst. for ligningsverdi som andel av markedsverdi. Samtidig endres takseringsreglene for skogeiendom, som innebærer at ligningsverdiene for skogeiendom i gjennomsnitt økes med i størrelsesorden én tredel.

Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis reduseres med 5 prosentpoeng til 15 pst., og rabatten for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes fra og med 2006.

For å kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt reduseres formuestillegget i skattebegrensningsregelen med 0,5 prosentpoeng til 1,5 pst. For å styrke fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.

Samlet innebærer de nevnte forslagene til endringer i formuesskatten og formuestillegget en provenyøkning på om lag 400 mill. kroner påløpt i 2007 og 90 mill. kroner påløpt i 2006. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 fjernes favoriseringen av individuelle livrenter i formuesskatten, jf. omtale av skattefavoriserte pensjonsspareordninger nedenfor.

Skattefavoriserte pensjonsspareordninger

Regjeringen foreslår å stramme inn i skattefavoriserte pensjonsspareordninger. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 avvikles formuesskattefritaket for individuelle livrenter, mens skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles fra 1. januar 2007. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles fra 12. mai 2006. Samlet provenyøkning av disse endringene anslås til 480 mill. kroner påløpt i 2007. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Fradrag for fagforeningskontingent

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at fradraget for fagforeningskontingenten skal dobles fra nivået i 2005, som var 1 800 kroner. Fradraget for fagforeningskontingenten ble økt med 450 kroner i 2006 og foreslås økt med ytterligere 450 kroner i 2007, til 2 700 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.

Arbeidsgiveravgift

Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. I 2004 ble ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Europakommisjonen og ESA har senere vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007. De nye retningslinjene åpner for å benytte differensiert arbeidsgiveravgift under visse forutsetninger. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. ESA godkjente ordningen 19. juli 2006.

Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Sør-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført den generelle satsen på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i nåværende sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense (sone Ia).

I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen.

Regjeringen foreslår å videreføre 2003-satsene for fiskeri og landbruk i de kommunene som ikke får gjeninnført 2003-ordningen. Den nye ordningen vil få færre næringsunntak enn den tidligere ordningen. Kun deler av skipsbyggingsnæringen og produksjon av enkelte stålprodukter vil unntas fra den generelle differensieringen. Disse næringene kan betale lav sats innenfor en fribeløpsgrense.

Lokaliseringskriteriet foreslås endret etter krav fra ESA. Tidligere var arbeidstakers bosted (skattested) avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. Den nye ordningen baserer seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert.

Regjeringen foreslår videre å legge om virkemidlene for å stimulere til et inkluderende arbeidsliv. Den reduserte arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år økes med 1 prosentpoeng. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 280 mill. kroner påløpt i 2007. Provenyet skal benyttes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot IA-avtalen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Landbruket

Regjeringen foreslår flere skatteendringer som vil bedre vilkårene for landbruket:

• – Økt jordbruksfradag, som varslet i jordbruksoppgjøret, gir en lettelse på 283 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Skattefordelen i ordningen med skogfond utvides. Forslaget anslås å innebære en samlet lettelse for landbruket på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres skattefritak for erstatninger ved vern av skog. Forslaget innebærer en lettelse på 10 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt. Forslaget anslås å gi en lettelse på 5 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier. Forslaget vil ikke ha nevneverdig provenyvirkning.

• – Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak, jf. nedenfor.

SkatteFUNN

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter godkjent av Norges forskningsråd. Senter for statlig økonomistyring har etter oppdrag fra Finansdepartementet evaluert økonomistyringen og administrasjonen av ordningen. Blant annet på bakgrunn av denne evalueringen vurderer Regjeringen tiltak for bedre økonomistyring i SkatteFUNN. Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Norges forskningsråd og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrasjon av SkatteFUNN og for samarbeidet mellom etatene. Andre tiltak vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2007.

Miljøavgifter

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, vil Regjeringen innføre en avgift på NOx-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. NOx-avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg i 2007. Analyser av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOx-utslippene, viser at tilstrekkelige reduksjoner i 2010 først kan oppnås ved en marginalkostnad på 50 kroner pr. kg.

Innføringen av en NOx-avgift må ses i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. å øke tilskuddene til finansiering av tiltak som reduserer NOx-utslippene på skip og fiskefartøy. Forslaget er anslått å gi et nettoproveny på 520 mill. kroner påløpt i 2007.

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet at Regjeringen skal gjennomgå systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Innenlands bruk av gass er ikke omfattet av CO2-avgiften. Regjeringen foreslår å innføre CO2-avgift på innenlands bruk av gass i husholdninger og kontorbygg mv., med virkning fra 1. juli 2007. Avgiften settes på samme nivå som CO2-avgiften på lett fyringsolje, som for 2006 tilsvarer 200 kroner pr. tonn CO2. Forslaget er anslått å øke provenyet med 6 mill. kroner påløpt i 2007.

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2006 ble det varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. Regjeringen foreslår at CO2-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften fra 1. januar 2007. Hensikten er å oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Regjeringen ønsker å beholde effekt som beregningsgrunnlag i 2007. De mest kostbare bilene er ofte kjennetegnet ved høy effekt. Kjøretøyets vekt beholdes også som avgiftsgrunnlag, bl.a. fordi det er en sammenheng mellom høy vekt og den skaden en påfører andre i en kollisjon. Omleggingen av engangsavgiften i 2007 innebærer en lettelse på om lag 25 mill. kroner. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 klargjorde Regjeringen praktiseringen av gjeldende avgiftsregelverk for E85 (høyinnblandet bioetanol) og ga et midlertidig fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Samtidig ble det varslet fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Andel bioetanol i bensin fritas dermed for CO2-avgift fra 1. januar 2007. Forslaget antas å gi en lettelse på 14 mill. kroner i 2007.

Overprisede gebyrer og sektoravgifter

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Statens årlige inntekter fra slik brukerbetaling er mellom 6 og 7 mrd. kroner, hvorav over 5 mrd. kroner kommer fra gebyrer. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. Innføringen av de nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.

Prosessen med tilpasning er allerede i gang. Som en del av skatte- og avgiftsopplegget for 2007 foreslår Regjeringen som nevnt å redusere overprisede gebyrer med 270 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• – Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring, økes fra 1 000 til 2 000 kroner. Lettelsen anslås til 5 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres skattefradrag for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, på inntil 7 200 kroner, tilsvarende et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Endringen har virkning fra 2006 og innebærer en lettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006.

• – Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Hensikten med ordningen er å redusere skatten for foretak i det såkalte etablerte samvirket innenfor jordbruk, fiskeri og forbrukersektoren. Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder sjømanns- og fiskerfradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget), foreldrefradraget og særfradraget for alder og uførhet. I tillegg kommer samlede samspillsvirkninger av forslaget. Samlet provenyøkning anslås til 210 mill. kroner påløpt.

• – Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet. Forslaget anslås å gi en lettelse på 70 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Dieselavgiften utvides til å omfatte fritidsbåter. Forslaget gir et merproveny på 22 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift. Forslaget gir en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte betalingsfrister for merverdiavgift og etterskuddsskatt mv. endres. Netto provenyøkning anslås til 248 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om. Forslaget anslås å øke provenyet med 60 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Skinnegående transport fritas fra el-avgift. Netto provenytap anslås til 35 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres. Justeringene medfører en provenyøkning på 11 mill. kroner påløpt i 2007.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007.

Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2007 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2007, fordelt på kapittel og post.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2007

Regjeringen ønsker å motvirke store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet gjennom skattesystemet.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.). Omfordeling gjennom skattesystemet vil også isolert sett ha kostnader i form av mindre effektiv ressursbruk.

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer, og prinsippet om at like inntekter bør skattlegges likt, undergraves. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i de fleste tilfeller begunstige grupper med høye inntekter. Erfaringer fra skattereformen i 1992 viser at utvidelsene av skattegrunnlagene styrket progressiviteten i skattesystemet, på tross av at skattesatsene samtidig ble redusert.

Den progressive skattleggingen av lønnsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til inntektsomfordelingen. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten generelle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder boligformue, og inntekt. Formuesskattens fordelingsegenskaper svekkes imidlertid av at formuesobjekter verdsettes skjevt. Regjeringen ønsker å styrke formuesskatten som fordelingspolitisk virkemiddel. Regjeringen viderefører derfor arbeidet med å forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være mindre treffsikkert enn omfordeling via direkte skatter. Det skyldes bl.a. at også andre enn målgruppen vil nyte godt av en avgiftsreduksjon.

I punkt 5.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I punkt 5.3 presenteres videre fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2007 og i punkt 5.4 gjøres det rede for hvordan forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2007 slår ut i levekår og forbruksmuligheter. Det vises til nevnte proposisjon for en nærmere redegjørelse.

Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2006

Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for potensialet for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle et gitt mål. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel må skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.5.2 i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.5.3 og 4.5.4 gis det videre en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til henholdsvis skattereglene og avgifts­reglene for inntektsåret 2006. I punkt 4.5.5 omtales provenytapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger. Det vises til meldingen for en nærmere redegjørelse.

1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlig næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener at lavere skatter vil være den beste måten å sikre velferden på. Grunnlaget for velferd må skapes gjennom et bærekraftig og inkluderende næringsliv og arbeidsmarked. Lavere kostnad for arbeidskraft gjennom lavere skatter øker konkurransedyktigheten og skaper flere arbeidsplasser. Som følge av dette vil skattegrunnlaget øke, samtidig som en slik skattepolitikk skaper et mer meningsfylt og inkluderende samfunn.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av den nye skattereformen har utviklet seg slik Fremskrittspartiet fryktet og advarte mot. Skatteskjerpelsene i reformen blir gjennomført mens flere av de bebudede skattelettelsene blir utsatt på ubestemt tid. Dette betyr at norsk næringsliv blir pålagt utbytteskatt mens formuesskatten blir stående. Reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere ser heller ikke ut til å bli vedtatt. Fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler for mye i skatt. Disse medlemmer mener at en tilnærming mellom skatt på lønn og skatt på kapital kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å påpeke at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider seg pensjonspoeng.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen. Disse medlemmer er tilhenger av merverdiavgift som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler er alkoholavgifter, tobakksavgifter, dieselavgifter osv. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, som medfører reduksjon i omsetning og forbruk - altså etterspørselsstyring. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav disse medlemmer mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Disse medlemmer tror at hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene. Bedre avskrivningssatser og fjerning av den særnorske formuesskatten er viktig for å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at skattepolitikken i dag i hovedsak er et fordelingspolitisk virkemiddel. For disse medlemmer er skattelettelser også et virkemiddel for å skape nye arbeidsplasser og å trygge de arbeidsplassene vi har.

Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulig smutthull. Disse medlemmer ønsker at næringsdrivende skal kunne fokusere på verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet.

Disse medlemmer viser til at globalisering av økonomien og det faktum at kapital og kompetanse beveger seg fritt over landegrensene er også en realitet som man ikke kan unnlate å ta hensyn til. Mange IKT-bedrifter og andre kunnskapsintensive bedrifter selges ut av landet så snart de lykkes, og svært ofte følger gründerne med. En viktig årsak til dette er at denne næringen har langt dårligere rammevilkår i Norge enn i konkurrentland. Disse medlemmer understreker at internasjonalt konkurransedyktige skattevilkår er en forutsetning for at Norge skal bygge en kunnskapsindustri. Skattesystemet for norske eiere og investorer er i flere sammenhenger generelt dårligere enn i en rekke andre land. Norske investorer som deltar i ny næringsvirksomhet med betydelige investeringsbehov kommer særlig dårlig ut. Skattlegging av formue i Norge øker også risikoen for utenlandske oppkjøp av norsk industri, fordi formuesbeskatningen som regel gjør det billigere å eie norske bedrifter fra utlandet enn fra Norge.

Disse medlemmers prinsipielle holdning til inntektsskatt er gjort rede for i kapitlets innledning. Disse medlemmer viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 394 000 til 400 000 kroner i klasse 1. Siden denne økningen bare utgjør 1,5 pst. og den forventete lønnsøkning er 4,5 pst. er dette en underregulering som vil medføre at 65 000 flere skattytere må betale toppskatt. Dette betyr at toppskatten i enda større grad vil ramme alminnelige familier og industriarbeidere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn I økes til 430 000 kroner. Disse medlemmer er også sterkt uenig i at innslagspunktet i trinn II reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. Vi vil derfor gå mot dette forslaget og fremmer forslag om at innslagspunktet som et minimum beholdes på 750 000 kroner.

Disse medlemmer er heller ikke tilfreds med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmotakere med inntekt under 400 000 kroner.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2007 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og midlere inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir ytterligere øket fra 37 000 kroner til 40 000 kroner i klasse I og fra 74 000 kroner til 80 000 kroner i klasse II. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på 840 kroner i klasse I og 1 680 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 63 800 kroner til 72 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på opp mot 2 296 kroner.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Frikortgrensen økes til 70 000 kroner

Disse medlemmer støtter at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" blir økt fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke var stor nok og foreslår derfor at denne grensen gradvis økes ytterligere til den definerte fattigdomsgrensen på i underkant av 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 95 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen krever ca. 15 000 kroner i skatt fra en som tjener 95 000 kroner. Fremskrittspartiet foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2007-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Øke fritaksgrensen for oppgaveplikt fra 2 000 kroner til 15 000 kroner

Disse medlemmer er positiv til at Regjeringen ønsker å øke skattefri grense for arbeid i hjemmet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering om at det er grunn til å tro at denne typen mindre ytelser ikke innberettes i nevneverdig grad. En økning av denne grensen vil dermed medføre at arbeid som i dag faller inn under definisjonen "svart arbeid" blir lovlig.

Disse medlemmer ønsker å øke denne grensen ytterligere til 15 000 kroner og antar at en slik økning i stor grad vil gjøre skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt.

Særfradrag for alder og uførhet

Disse medlemmer er glad for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget for alder og uførhet fra 18 360 kroner til 19 368 kroner. Særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere 1 008 kroner fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Særskilt fradrag for store sykdomsutgifter

Disse medlemmer gikk i sitt alternative budsjett mot forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i statsbudsjettet for 2005 medførte at kravet til utgifter ble heves fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer går derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner kan velge mellom et standardfradrag på kroner 9 180 kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.

Gjeninnføre skattefritaket for fri kost for alle ansatte på sokkelen

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen igjen står fast på at ansatte på sokkelen med inntekt over 600 000 kroner ikke skal få skattefritaket for fri kost.

Disse medlemmer reagerer sterkt på at regjeringen Stoltenberg II bryter sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 35 mill. kroner på årsbasis.

Disse skattereglene må også sees på som en del av lønnsvilkårene for sokkelarbeidere. Ved å stå fast på at det skal være skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag om at alle sokkelarbeidere får skattefrihet for fri kost.

Økning av sjømanns- og fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner

Disse medlemmer er sterkt uenig med at Regjeringen ikke har foreslått å øke sjømanns- og fiskerfradraget. Dette fradraget har, bortsett fra en økning fra 70 000 kroner til 80 000 kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget ville tilsagt et langt høyere fradrag enn dagens 80 000 korner. Disse medlemmer vil understreke at oppregulering av dette fradraget er viktig for å sikre gode rammevilkår og foreslår derfor å øke dette fradraget til 150 000 kroner.

Boligsparing for ungdom under 34 år

Disse medlemmer er svært positiv til at ungdom får en ekstra stimulans til å spare til egen bolig. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at maksimal årlig BSU-sparing økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital til sin første bolig. Disse medlemmer mener også at det nå er på tide å heve taket fra 100 000 kroner til 150 000 kroner og fremmer forslag om at BSU blir økt til 150 000 kroner med virkning for skatteåret 2007.

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv.

Disse medlemmer er positive til at givere skal ha fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv. og mener at beløpsgrensen for maksimalt fradrag økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner pr. år. Dette vil være en ytterligere stimulans for givere av slike gaver og kan bety at mange frivillige lag og organisasjoner får økte frivillige bidrag.

Skattefritak for personlig treningskort betalt av arbeidsgiver

Disse medlemmer viser til at arbeidsgivers dekning av private treningskort til helsestudio og treningssentre i dag betraktes som velferdstiltak i arbeidsforhold og er derfor skattepliktig for den ansatte. Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens forstand er tiltak som "henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og i tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement". Eksempelvis vil det regnes som "rimelig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver innreder selv eller leier eget trimrom for de ansatte. Rimelige velferdstiltak regnes ikke personlige medlemskap i helsestudio eller treningssenter betalt av arbeidsgiver.

Disse medlemmer anser dagens lovgivning som skatt på fysisk aktivitet. Treningsskatten innebærer også en forskjellsbehandling av store og små bedrifter, all den tid større bedrifter i stor utstrekning har egne treningsrom på arbeidsplassen. Dagens regelverk kan også i stor grad anses å være spesielt gunstig for mannlige arbeidstakere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt domineres av bedriftenes mannlige medarbeidere (f.eks. bedriftsfotball), mens eksempelvis skattepliktig fysisk aktivitet som trening i treningssentre domineres av kvinner (70 pst.). Disse medlemmer går derfor inn for at dagens ordning med skatt på trening opphører og fremmer forslag om at personlige treningskort betalt av arbeidsgiver for egne ansatte opptil 3000 kroner årlig verken skal utløse økt arbeidsgiveravgift eller noen form for fordelsbeskatning.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 1 250 kroner til 2 700 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes.

IPA og livrenter

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag som innebærer en dramatisk endring i muligheten til å spare til alderspensjon med skattefradrag. Forslaget vil i realiteten bety at all individuell pensjonssparing med skattefordel vil opphøre. I Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1 pkt. 4.2) vises det til at pensjonssystemets hovedstruktur er som i andre land, med folketrygden i bunnen, med arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger over og med individuelle pensjonsordninger på toppen. Videre poengteres det også at det er viktig at folk har tillit til pensjonssystemet, at det skal vare over lang tid, være mest mulig forutsigbart og gi trygghet flere tiår frem i tid. Dette må da gjelde hele pensjonssystemet, ikke bare folketrygden. Disse medlemmer mener at forslaget vil medføre at en av hovedpilarene i pensjonssystemet i Norge bortfaller.

Disse medlemmer viser til at mange ledere i norske bedrifter har bestemte pensjonsytelser sikret i sine avtaler. Om lønnen er over 12 G er pensjonsytelsen gjerne sikret gjennom livrenteordning. Når skattefordelen ved dette på den enkeltes hånd blir borte, vil trolig resultatet bli krav om kraftig lønnsøkninger for å beholde ytelsesnivået. Fremskrittspartiet mener derfor i motsetning til Regjeringen at det er fornuftig å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger, i tillegg til innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger.

Disse medlemmer er svært overrasket over at en utvidelse av innskuddpensjonsordning for selvstendig næringsdrivende fører til dramatiske endringer i øvrige rammevilkår for sparing. Fremskrittspartiet mener at IPA og livrente retter seg mot mange andre grupper enn selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag innebærer at vilkårene for langsiktig sparing endres raskt og uten forvarsel, noe som er svært uheldig. I tillegg burde regelverket vært klart når man endrer selve premissene for spareordningene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot skatteskjerpelsene for individuell pensjonsavtale (IPA) og livrente.

Skattelegging på Svalbard

Disse medlemmer viser til skatteøkningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2006 - en økning av skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard fra 8 til 12 pst. Disse medlemmer merker seg Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2007 om å innføre et eget svalbardfradrag på skatten i stedet for å tilbakeføre hele skatteøkningen fra siste budsjett. Disse medlemmer mener en slik fradragsordning er unødvendig byråkratisk og foreslår i stedet å senke skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 pst. Dersom dette forslag blir nedstemt vil disse medlemmer subsidiert støtte forslaget fra Regjeringen om et eget svalbardfradrag.

Avskrivning på vogntog, drosjebiler mv. (Saldogruppe c)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe c) (vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede) avskrives med inntil 20 pst. Disse medlemmer går inn for at denne satsen skal økes til 25 pst. En slik økning vil bedre rammevilkårene for en rekke næringer og bidra til fornying av bilparken.

Avskrivning på maskiner mv. (Saldogruppe d)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d) økes til 25 pst.

Avskrivning på maskiner mv. (Saldogruppe e)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe e) (Skip, fartøyer, rigger m.v.) avskrives med inntil 14 pst. Disse medlemmer fremmer forslag at avskrivning i denne gruppen økes til 16 pst. En slik økning vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra Norge.

SkatteFUNN

Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst. - 20 pst. av FoU-utgifter har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FOU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer er derfor noe forundret når Regjeringen foreslår å svekke eksisterende SkatteFUNN-ordning ved at det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes pr. person. En slik begrensning vil selvsagt bety at SkatteFUNN blir mindre attraktiv og at FOU blir redusert. Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne forverringen av rammevilkår for SkatteFUNN.

Jordbruksfradraget

Disse medlemmer viser til at vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes.

Disse medlemmer viser til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov for egne særskattelettelser for bøndene. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene til gode. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.

Avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg

Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og hadde derfor store forhåpninger når departementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 lovte å utrede avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Etter at statsbudsjettet for 2007 er lagt frem av Regjeringen og denne såkalte "utredningen" er foretatt, er imidlertid disse medlemmer skuffet. "Utredningen" tyder på at departementet egentlig ikke ønsket å gå inn i problemstillingen og at konklusjonen dermed var gitt på forhånd. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremme forslag om at Regjeringen foretar en ny og grundig utredning om dette og legger saken frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Formuesskatt

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet av at sittende regjering ikke følger opp (og) kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer vil disse medlemmer i vårt alternative statsbudsjett 2007 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 300 000 kroner samt stemme mot at eiendom får økt ligningsverdi og stemme mot at aksjerabatten blir ytterligere forverret. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er likevel en fullstendig fjerning av for­muesskatten.

Dette sparer du i skatt med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)

Disse medlemmer viser til at Norge er på verdenstoppen når det gjelder å kreve inn avgifter. Dette til tross for den skyhøye formuen Norge har. Allikevel har vi i Norge et utall mer eller mindre godt begrunnende avgifter. Noen historiske, noen blir begrunnet ut ifra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringer fra andre land som viser at lavere avgiftstrykk fører til økt aktivitet i næringslivet. Spesielt i resten av Europa ser vi at man senker skatter og avgifter, nettopp for å tiltrekke seg utenlandsk kapital, nyinvesteringer og økt aktivitet i det eksisterende næringsliv. Blant annet har Statistisk sentralbyrå konkludert med at avgiftslette er det beste virkemiddel for å bedre rammevilkårene for industrien i Norge. Disse medlemmer mener en økning i Norges avgifter også vil gjøre det mer utfordrende å få til et moderat lønnsoppgjør.

Arveavgift

Disse medlemmer viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familie-eide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Matmoms

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å øke matmomsen enda en gang. Ved forrige statsbudsjett økte den rød-grønne regjeringen matmomsen fra 11 pst. til 13 pst. Som ikke det var nok øker Regjeringen ytterligere 1 pst. på merverdiavgiften på mat. Dette går disse medlemmer sterkt imot da dette rammer de fattigste i Norge. Det er utvilsomt usosialt fordi de med de laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Ikke minst de med flere barn bruker større del av inntekten sin på mat enn det en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer mener en slik økning videre vil resultere i å svekke norsk mats konkurranseevne. Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt ni mrd. kroner, og norsk matproduksjon tåler ikke ytterligere svekkelse i konkurranseevnen. Disse medlemmer vil beholde merverdiavgiftssatsen på mat på dagens 13 pst.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Elavgift

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 3.7.2, om strømpriser, der disse medlemmer i tillegg til å fjerne elavgiften til husholdninger i januar og februar, også vil halvere mva. på elektrisk kraft for husholdninger fra 1. januar 2007 til 1. mars 2007.

Disse medlemmer forventer at utvalget som går igjennom særavgifter fremmer sin innstilling i forbindelse med fremleggingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Grensehandel m.m.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det er noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen allerede ligger på et høyt nivå, rundt ni mrd. kroner. Av grensehandelsutsatte avgifter øker disse anslagsvis mellom 1,7-2,0 pst. Anslag antyder at omfanget totalt vil bli rundt ti mrd. kroner i 2007. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer påpeker at til tross for at bryggeri etter bryggeri i Norge de siste årene har måtte nedlegges, fortsetter man å øke ølavgiftene og avgifter på emballasje. Stikk i strid med advarsler fra næringen. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene ikke er til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for landets bryggerier: at Norge ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeriforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge nå har nådd det formidable nivået 40 mill. liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack. Tapt avgifts - og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Dette i tillegg til at matmomsen sist år økte, og at Regjeringen nå foreslår ytterligere økning. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland EUs innførte tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer er ikke i tvil om at det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen. Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til narkotika. Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå. Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter vil disse medlemmer minne om at finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Disse medlemmer viser til at dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned. Dette viser at finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse. I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene. Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning. Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, mener disse medlemmer at både smuglingen og hjemmebrenningen trolig vil bli sterkt redusert. Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Motorvognavgiftene / engangsavgiften

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet åpenbar. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte Regjeringens forslag på å øke engangsavgiften for kombinerte varebiler. Disse medlemmer vil foreslå å beholde avgiftsnivåene fra 2006-avgiftssystemet for slagvolum (hk) og vekt, slik at biler med mange hestekrefter og stor vekt ikke blir rammet så hardt som i Regjeringens forslag. I tillegg reduseres avgiften pr. kg CO2-utslipp for bilene med høyest CO2-utslipp, slik at disse heller ikke straffes så hardt som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer er som nevnt bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer vurdere økt vrakpant fra 1 500 kroner til 5 000 kroner, slik også Senterpartiet foreslo 14. februar 2006. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble øket medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag.

Årsavgiften

Disse medlemmer vil påpeke at årsavgiften for personbiler har økt kraftig i de senere årene.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2006, samt fjerne den for campingvogner. Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 4 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å flytte forfallsdatoen fra 15. mars til 20. mars, slik at de som går på trygd får mindre likviditetsproblemer.

Vektårsavgift

Disse medlemmer vil redusere vektårsavgiften med 10 pst. i alle satser, som er et avgiftskutt på 40 mill. kroner.

Omregistreringsavgiften

Disse medlemmer viser til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, blant annet ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer hadde i sommer fokus på dette. Det ble blant annet da avdekket at det reelt sett kostet Statens vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får, men ingen snikskatter som ligger der, og som egentlig finansierer noe annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.

Finansministeren lovet i sommer å kartlegge kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det for Stortinget høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man vet hva staten tjener om omregistreringsavgiften, så foretar Regjeringen ingen reduksjoner i denne posten.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten staten tar, og foreslår en kutt på 195 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Drivstoffavgiftene

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene ved siden av å være en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2 avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Disse medlemmer minner om at nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Derfor mener disse medlemmer det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – kreve montering av renseutstyr

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Disse medlemmer påpeker at til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med 1,25 kroner pr. liter.

Disse medlemmer reagerer også sterkt på forslaget om å innføre dieselavgift for fritidsbåter. I Norge er det registrert ca. 180 000 fritidsbåter som har mulighet for overnatting. En ting er de som bruker båt i ferien sin. En annen er alle som lever i små øysamfunn og som er helt avhengig av båt som transportmiddel. Mange bruker båten sin opptil 600 timer i året. For disse er den foreslåtte avgiftsøkningen spesielt urimelig.

Disse medlemmer viser også til at dieselbruk til fiskeri og landbruk, ikke vil rammes av dieselavgiften. Det betyr at marinaene må holde mist to dieselpumper for å betjene begge markeder. Disse medlemmer viser også til at dieselbruk til fiskeri og landbruk, ikke vil rammes av dieselavgiften. Det betyr at marinaene må holde minst to dieselpumper for å betjene begge markeder. Disse medlemmer mener derfor at dette er en usedvanlig dårlig begrunnet og lite gjennomtenkt forslag og vil derfor stemme mot avgiftsøkningen. Disse medlemmer vil også påpeke at avgiften også vil ramme noen kulturminner. Verneverdige fartøy har i andre slike avgiftvedtak fått refusjon eller fritak, da avgift aldri var ment å ramme kulturminnevernet. Det er tidligere innvilget fritak eller refusjon på lignende avgifter for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og annet kulturminnevern, som eksempelvis CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, smøreolje og ny NOx-avgift. Fritak eller refusjon gis i disse eksemplene nettopp fordi innføringen av avgiften aldri var ment å ramme det frivillige kulturminnevernet. Kulturminnemeldinga (St.meld. nr. 16 (2004-2005)) slår fast at fartøyvernet er drevet fram av og har i hovedsak vært gjennomført ved omfattende frivillig arbeid. Fremdeles er den frivillige innsatsen grunnlaget for et bredt fartøyvern. Forslaget om dieselavgift på fritidsbåter vil gi en merproveny på 22 mill. kroner. Fritak for verneverdige fartøy vil ikke ha noen betydning for merprovenyen, men vil ha store økonomiske konsekvenser for hver enkelt eier av et verneverdige fartøy som er registrert som fritidsbåt. Disse medlemmer tror ikke hensikten med innføring av dieselavgiften var ment å ramme kulturminner, derfor ber disse medlemmer Regjeringen revurdere innføringen av denne avgiften. I det minste at verneverdige fartøy inngår i refusjonsordningen under § 4 i IV Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift).

Disse medlemmer vil derfor stemme imot å innføre dieselavgift for fritidsbåter.

Disse medlemmer vil vise til merknader i pkt. 3.5.6.2 om drivstoffavgifter, og vil bidra til at bedriftene får reduserte avstandskostnader, ved å foreslå at avgiften på diesel reduseres med 1,25 kroner pr. liter.

NOx-avgift

Disse medlemmer er negativ til Regjeringens forslag om å innføre NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransporten. Fremskrittspartiet er derfor enig med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOx-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer stemme mot innføring av en særnorsk NOx-avgift

Avgift på drikkevarer med tilsatt søtstoff

Disse medlemmer er negativ til at Regjeringen foreslår at også drikkevarer som er tilsatt søtstoff blir avgiftsbelagt. Dette innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. vil avgiftsbelegges dersom produktene er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Regjeringen anslår at denne omleggingen vil gi 55 mill. kroner mer i avgifter for budsjettåret 2007. Disse medlemmer er uenig i dette forslaget og mener at forslaget ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser dette vil få i form av prisøkning for den enkelte forbruker. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget.

Dokumentavgiften

Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), som ledd i en nedtrapping, noe som er totalt avgiftskutt på 910 mill. kroner i 2007.

Rammetilskudd til kommuner

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 19 settes til 57 023 805 000 kroner, som er en økning på kr 551 000 000 i forhold til Regjeringens forslag på kr 56 472 805 000.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for rammetilskuddet i 2007 til kommuner og fylkeskommuner innebærer en negativ vekst. Dette skyldes blant annet innlemmingen av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige, demografikostnader knyttet til at det blir stadig flere unge og gamle, økte renter og økte sosialhjelpssatser. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger i størrelsesorden 40 til 70 mrd. kroner, etterslepet på fylkeskommunale veier er på 12 mrd. kroner og etterslepet på kommunale veier rundt 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker derfor på denne bakgrunn å øke handlingsrommet i kommunal sektor med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner bevilges over kap. 761 post 64 for å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. For å sikre at økte midler ikke går til større kulturhus og mer administrasjon ønsker disse medlemmer å øremerke 2 mrd. kroner til øremerkede pleieårsverk innen kommunal eldreomsorg, og 600 mill. kroner til styrket grunnopplæring. Fremskrittspartiets bevilgninger bidrar til at Regjeringens mål om 10 000 nye hender kan nåes. Disse medlemmer finansierer øremerkingen ved å trekke midler fra kommunenes og fylkenes innbyggertilskudd og rammetilskudd.

Disse medlemmer vil videre vise til St.meld. nr. 25 (2005-2006), og forutsetter at investeringstilskuddet til sykehjem og botilbud som har blitt varslet å komme i statsbudsjettet for 2008 får tilbakevirkende kraft slik at de som investerer i 2007 også blir tilført de nødvendige midler.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale under de enkelte kapitler nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nå er god vekst i norsk økonomi og dermed betydelige økninger i skatteinntektene til staten og til kommunene. I regjering fikk Høyre gjennom vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser for bedrifter og arbeidstakere på til sammen 23 mrd. kroner. I kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk bidro skattelettelsene til å få vekst i økonomien. En vekst som nå gir rom for å øke velferden.

Disse medlemmer har følgende mål for sin skattepolitikk:

• – det skal lønne seg å arbeide - derfor foreslås reduksjoner i marginalskatten for vanlige lønnsinntekter.

• – det skal lønne seg å spare - derfor fremmes forslag som oppmuntrer til sparing.

• – det skal lønne seg å investere - derfor foreslås reduksjoner i skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går i motsatt retning av Regjeringens forslag ved å reversere skatteøkninger fra Regjeringen og i stedet viderefører en skatte- og avgiftspolitikk som øker vekstevnen og som har vist seg å gi svært positive resultater. Samlet innebærer Høyres alternative budsjett skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 5 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført og består av følgende enkeltforslag:

Reversering av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger:

Nye skatte- og avgiftsforslag:

Disse medlemmer viser til at de foreslåtte skatte- og avgiftsreduksjoner har som hovedmålsetting å øke tilgangen på arbeidskraft, øke spareviljen og bedre rammebetingelsene for norsk eierskap og næringsliv, slik at arbeidsplassene trygges. Dette skjer gjennom lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Spareviljen vil økes gjennom bl.a. økte grenser i Boligsparing for Ungdom, reverseringen av Regjeringens kutt i ordningen med IPA og livrentesparing. Betingelsene for norsk eierskap bedres gjennom å reversere Regjeringens foreslåtte økninger av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond. Betingelsene for næringsliv og arbeidsplasser bedres bl.a. gjennom økte avskrivningssatser for maskiner, fjerning av NOx-avgiften, fjerning av sjokoladeavgiften og reduksjon av tollsatser som tiltak som vil stimulere norsk eierskap og næringsliv og sikre arbeidsplasser i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger fram forslag om et skatte- og avgiftsopplegg som relativt til Regjeringens forslag reduserer skatt og avgift på det vi trenger mer av, arbeid og sparing. Samtidig økes vekten på grønne skatter og avgifter på varer med betydelig negativ effekt for folkehelsen. Samlet sett reduseres skatter og avgifter i fastlandsøkonomien bokført med 190 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, mens den påløpte relative skatte- og avgiftsreduksjonen er på 435 mill. kroner.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å avvikle skattefradragene knyttet til individuell pensjonssparing. Et framtidig pensjonssystem som gir større fleksibilitet i valg mellom arbeid og pensjon bør bestå av en bred og allmenn folketrygd, obligatoriske tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold og mulighet for individuell pensjonssparing. Dette medlem ser positivt på at samfunnet oppmuntrer til både kollektiv og individuell pensjonssparing. Det vil fortsatt være mange som på grunn av deltidsarbeid ikke vil være medlem av obligatoriske tjenestepensjonsordninger, og i innfasingsperioden vil det være mange arbeidstakere som uansett vil få svært begrenset opptjente rettigheter innenfor en ny OTP-ordning. Regjeringens påstand om at disse ordningene i hovedsak benyttes av høytlønte har også blitt møtt med dokumentasjon som viser et helt annet bilde.

Dette medlem går også imot forslaget om kraftige innstramminger i SkatteFUNN-ordningen, fordekt av Regjeringen i sin presentasjon som "bedre økonomistyring". Dette medlem mener at Regjeringen undervurderer de skadelige effekter dette vil ha for forsk­ning initiert og betalt av bedriftene. Det kan synes som om Regjeringen mener at det offentlige har for liten kontroll med forskningen som bedriftene selv tar initiativ til. Dette medlem viser til at målet om å løfte samlet forskning til 3 pst. av BNP ikke kan nås uten en betydelig økning av forskning utført av og for næringslivet. Da er Regjeringens forslag feil vei å gå.

Dette medlem vil fremme forslag om at innføringen av den foreslåtte NOx-avgiften utsettes til 1. juli 2007. Dette medlem støtter de kvantitative mål for reduksjon av norske NOx-utslipp innen 2010 i henhold til Gøteborg-protokollens forpliktelser. Dette må stå fast uavhengig av hvilke virkemidler som velges for å sikre nødvendig utslippsreduksjon. På sikt bør et lavt utslippsnivå av NOx sikres gjennom en avgift som omfatter alle utslippskilder, og hvor provenyet fra en slik avgift benyttes til å redusere andre skatter og avgifter overfor næringslivet. Men særlig i en fase hvor det er viktig å få til en adferdsendring og investering i NOx-reduserende teknologi mener dette medlem at Regjeringens avvising av næringslivets felles forslag om innbetaling til NOx-fond som alternativ til en avgift er feil. Derfor mener dette medlem at Regjeringen parallelt med en utsettelse må utarbeide lovmessig grunnlag for at innbetaling til fond øremerket NOx-reduksjon kan gi reduksjon eller fritak for avgift. Et slikt lovmessig grunnlag må fremmes parallelt med nytt avgiftsforslag.

Dette medlem vil også fremme forslag om at familieeide bedrifter skal få utsatt arveavgift ved generasjonsskifte, og gradvis få nedskrevet arveavgiften dersom bedriften drives videre. Dette vil etter dette medlems oppfatning gjøre generasjonsskifter langt enklere, og sikre arbeidsplasser og verdiskapning i små og mellomstore bedrifter over hele landet.

Dette medlem mener at samfunnet må belønne frivillig innsats, og vil øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner med 3 000 kroner. Regjeringen har råd til en kraftig økning av fradraget for fagforeningskontingent, men vil ikke gi en krone mer i fradrag for frivillige gaver. Dette medlem prioriterer frivillig innsats for medmennesker høyere.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om omlegging av engangsavgiften på bil, med en egen CO2-komponent i beregningsgrunnlaget, og må ta til etterretning at Regjeringen ikke greier å fremme et forslag om miljødifferensiert årsavgift samtidig, som i hvert fall til dels ville kunne motvirke den isolert sett negative effekten for lokale utslipp av NOx og partikler som den beskrevne omleggingen samtidig medfører. Dette medlems forslag om økning av dieselavgift og CO2-avgift på mineralolje vil også kunne begrense de negative effekter for lokale utslipp som økt bruk av diesel som drivstoff vil medføre.

Dette medlem viser til de foruroligende rapporter som er kommet om økt bruk av snus blant unge, og om økning av ølkonsum blant unge. Det er enorme gevinster å hente for samfunnet gjennom å begrense dette forbruket. Forslaget om 7 pst. reell økning i avgiftene på snus og skrå og ølavgiftene må ses i den sammenheng. Den foreslåtte avgiftsøkningen på snus er 1/4 av avgiftsøkningen foreslått av den nye svenske regjeringen, mens en 7 pst. realøkning i ølavgiften vil bringe realnivået tilbake til hvor det var på begynnelsen av 2000-tallet.

Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget sammenlignet med Regjeringens forslag

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som er enklere, mer effektivt og mer miljøvennlig og som samtidig er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem viser til regjeringen Bondevik II sin skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid. Dette følges opp med en rekke endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem støtter Regjeringens endringer i skatte- og avgiftssystemet som går i miljøvennlig retning, men er av den oppfatning av at skal man få legitimitet blant borgerne for at et skatteskifte fra rød til grønn skatt både er fornuftig og nødvendig må dette skje gjennom et opplegg som enten er provenynøytralt eller som gir skattelette. Dessverre sender Regjeringen regningen til folk med vanlig inntekter og svekker dermed oppslutningen og legitimiteten til en nødvendig omlegging i mer miljøvennlig retning.

Dette medlem mener at toppskatt er en dårlig løsning for å drive sosial fordeling, fordi denne ordningen fører til en urimelig økning i marginalskatten. Høy toppskatt gir tap for samfunnet gjennom lavere verdiskaping og gjør det mindre lønnsomt å jobbe. Dette medlem går derfor inn for å redusere marginalskatten som en del av et skifte fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøfiendtlig adferd. Dette medlemforeslår derfor å regulere innslagspunktet i trinn I i toppskatten i tråd med det Arbeiderpartiet utstedte en velgergaranti for i 2001 og øker dette til 412 000 kroner Som en konsekvens av dette vil 65 000 færre arbeidstakere måtte betale toppskatt i 2007.Dette medlem er også mot Regjeringens forslag om å senke innslagspunktet i trinn II i toppskatten og foreslår at dette videreføres på 750 000 kroner. Det medfører at det vil være 68 000 færre arbeidstaktere som må betale toppskatt i trinn II.

Dette medlem foreslår videre å øke minstefradraget med 720 kroner for lønns- og pensjonsinntekter. En slik endring vil først og fremst komme de med lave og ordinære arbeids- og pensjonsinntekt til gode.

Norge er i dag ett av få land som fortsatt har formueskatt. Formueskatten er en betydelig belastning for næringslivet. Formueskatten øker skattebelastningen for nystartede bedrifter og øker risikoen ved investering i nyskaping. Formuesskatten har en rekke uheldige langsiktige virkninger på sparing og investering og er en hindring for å nå målet om et nyskapende næringsliv i Norge. Dette medlem vil derfor på sikt fjerne formueskatten, og foreslår i budsjettet for 2007 at bunnfradraget i formueskatten heves til 250 000 kroner. En slik endring betyr at anslagsvis 1,1 mill. personer får redusert eller avviklet sin formueskatt sammenliknet med Regjeringens forslag. Dette medlem går videre mot alle Regjeringens forslag til innstramminger i formueskatten som økning av ligningsverdi av boliger.

Norsk økonomi er på kokepunktet. Regjeringens resept er tydeligvis å bruke mer penger i offentlig sektor bl.a. gjennom netto økte skatter og avgifter på om lag 2 mrd. kroner. Dette medlem viser til at det å bruke penger på offentlige utgifter heller enn skattelette har en uheldig effekt på økonomien i den forstand at det bidrar til økt press på rentenivå og dermed kronekurs. I tillegg har Regjeringen få eller ingen incitamenter til sparing i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Tilfellet er snarere det motsatte med tanke på Regjeringens forslag om å avvikle skattefordelen ved IPA-ordningen og livrenteavtaler. Dette medlem mener at sparing medfører mindre press på økonomien og er dermed mot Regjeringens forslag til innstramminger i de nevnte ordninger. I tillegg foreslår dette medlem at boligspareordningen for ungdom bedres og utvides gjennom at maksimalt sparebeløp dobles fra 100 000 til 200 000 kroner, og at det årlige sparebeløpet økes fra 15 000 til 20 000 kroner.

Dette medlem foreslår også en rekke målrettede skattelettelser for norsk næringsliv som kan stimulere til nyetableringer og dermed sikre arbeidsplasser og velferd i framtiden. Dette medlem foreslår å øke avskrivningssatser for maskiner med 5 pst. til 25 pst., det samme som finansministerens parti, Sosialistisk Venstreparti, lovet før valget i 2005. Dette medlem foreslår videre å tredoble fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift fra 1 500 til 4 500 kroner, halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger ansatt etter 1. januar 2007, gjeninnføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av sykdomsutgifter, lette arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og doble beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem går dessuten mot alle Regjeringens skatteskjerpelser for næringslivet generelt og småbedriftene spesielt. Det gjelder endringer i skatterabatten for aksjer og verdifond og det gjelder forslag om innstramming i SkatteFUNN-ordningen.

Frivillig sektor har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige. Dette medlem foreslår derfor å heve beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner fra 300 000 til 450 000 kroner og å øke skattefradragsbeløpet ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner.

Dette medlem støtter heller ikke Regjeringens forslag til omlegging av skattesystemet på Svalbard, men foreslår et system identisk med det som var før 2006, dvs. med en skattesats på 8 pst.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag til omlegging av bilavgiftene, og håper at dette følges opp med ytterligere forslag i budsjettene som kommer. Bl.a. må det legges til rette for at målene om økt omsetning av biodrivstoff oppnås. Dette medlem støtter også Regjeringens forslag om innføring av NOx-avgift. Dette er nødvendig for å nå Norges forpliktelser i Göteborg-protokollen. Dette medlem foreslår dessuten at NOx-avgiften utvides til å gjelde maskiner innenfor bygg og anlegg.

Som et ledd i Venstres mål om omlegging fra rød til grønn skatt foreslår dette medlem en rekke økninger i miljøavgiftene for å stimulere til miljøvennlig adferd. Dette gjelder bl.a. økning i grunnavgiften på fyringsolje, økning av CO2-avgiften på mineralske produkter, økt CO2-avgift på sokkelen og økt dieselavgift i alle klasser. For de ulike avgiftssatser henvises det til de ulike skatte-, avgifts og tollvedtak.

Dette medlem viser til at Regjeringen mener at en økning av matmomsen med ett prosentpoeng ikke vil få nevneverdig effekt på matvareprisene. Dette medlem foreslår derfor å øke momsen på mat med ytterligere et prosentpoeng til 15 pst.

Dette medlem viser til slutt til at de få skattelettelsene som Regjeringen foreslår i sitt opplegg er målrettet mot støttespillerne i fagbevegelse og bondelag. Dette medlem ser ingen grunn til at fagforeningskontingenten skal holdes på et kunstig høyt nivå gjennom skattesubsidier og foreslår derfor å avvikle ordningen. I tillegg er dette medlem mot forslagene om endringer i Skogfondordningen og skattefritak for avsetning til andelskapital i samvirkeforetak. Dette er endringer som både er miljøfiendtlige og som bidrar til et mer komplisert skattesystem.

Samlet sett reduseres skatter og avgifter med Venstres alternative budsjett med 464,8 mill. kroner bokført i 2007.

Reversering av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger:

Nye skatte- og avgiftsforslag (lettelser):

Nye skatte- og avgiftsforslag (økninger):

2. Rammeområde 23 - Direkte skatter og avgifter til folketrygden

2.1 Innledning og oversikt over forslag til skattesatser mv. for 2007

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I dette kapitlet omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 183 mrd. kroner i 2006, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 52 mrd. kroner, jf. tabell 1.4 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Person­inntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2006 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2006 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til 68 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner i 2006.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over et visst nivå. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 9 mrd. kroner for personlige skattytere i 2006.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2006 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 100 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 246 mrd. kroner i 2006.

Kommunene har også anledning til å ilegge en eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 4,4 mrd. kroner i 2006.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 695 mrd. kroner i 2006, eller om lag 73 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattetyper som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 43 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 24 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2007. Tabellen viser også reglene for 2006 og endring i prosent fra 2006 til 2007. Ved lønnsjustering fra 2006 til 2007 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 4 1/2 pst., jf. tabell 2.1. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i proposisjonen.

2.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlig næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

2.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor der det gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2007. For en oversikt over tilhørende bevilgningsforslag vises til kapittel 5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i punktene nedenfor i dette kapittelet og til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

Tabell 2.1 Oversikt over forslag til skattesatser mv.

1) For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 7 pst. i trinn 1.

2) Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 63 800 kroner i 2007.

3) Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

4) Sone Ia (kommuner som tidligere lå i sone II, men som nå er tatt ut av virkeområdet) skal fortsatt betale arbeidsgiveravgiftssatsens om gjaldt i 2006 (10,6 pst.), inntil differansen mellom det foretaket faktisk betalte i arbeidsgiveravgift (etter 2004-reglene), og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift ved en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak.

2.2 Skatt fra lønnstakere og pensjonister (kap. 5501)

2.2.1 Toppskatt

2.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2006 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 394 000-750 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 750 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen 2004-2006. Et hovedmål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. Regjeringen mener det er viktig å ikke foreta endringer i satsstrukturen uten å ha mer erfaring med hvordan skattereformen virker. Regjeringen foreslår derfor å holde satsene i toppskatten uendret.

Regjeringen mener imidlertid det er rom for skjerpelser i toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som systemendringene som ble gjennomført med skattereformen, ivaretas. Regjeringen foreslår at innslagspunktet i trinn 1 settes til 400 000 kroner, dvs. knapt 12 000 kroner lavere enn om innslagspunktet hadde blitt justert med anslått lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 2 foreslås redusert fra 750 000 kroner til 650 000 kroner.

Antall toppskattytere anslås på usikkert grunnlag å øke med om lag 65 000 personer til om lag 730 000 personer som følge av forslaget. En skattyter med gjennomsnittlig lønn vil fortsatt ikke betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 399 000 kroner i 2007 (inkl. overtid). For en heltidsansatt i industrien anslås gjennomsnittslønnen til om lag 392 000 kroner. Forslaget innebærer at om lag 68 000 flere personer må betale trinn 2 i toppskatten.

Skjerpelsene i toppskatten anslås å øke skatteinntektene med om lag 1 190 mill. kroner påløpt og 955 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 394 000 kroner til 400 000 kroner i klasse 1. Siden denne økningen bare utgjør 1,5 pst. og den forventete lønnsøkning er 4,5 pst. er dette en underregulering som vil medføre at 65 000 kroner flere skattytere må betale toppskatt Dette betyr at toppskatten i enda større grad vil ramme alminnelige familier og industriarbeidere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn 1 økes til 430 000 kroner. Disse medlemmer er også sterkt uenig i at innslagspunktet i trinn II reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. Disse medlemmer vil derfor gå mot dette forslaget og fremmer forslag om at innslagspunktet som et minimum beholdes på 750 000 kroner.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

"§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 430 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 430 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at lavere beskatning av økt arbeidsinnsats vil styrke tilgangen på arbeidskraft og at underregulering og nedsettelse av innslagspunktene for toppskatt slik Regjeringen har foreslått, er feil medisin i dagens stramme arbeidsmarked.

Disse medlemmer foreslår derfor at toppskattegrensen i trinn 1 fullt ut lønnsjusteres til 412 000 kroner og at reduksjonen i trinn 2 reverseres til 750 000 kroner. Det vil bety at 65 000 færre får toppskatt og at 68 000 færre får økt toppskatt.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i innstillingens punkt 1.2 og 1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 412 000 kroner og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0,1 og 2."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 § 3-1 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 403 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 403 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem forslår at innslagspunktet i trinn I økes til 412 000 kroner og innslagspunktet i trinn II økes til 750 000 kroner. På bakgrunn av disse forslagene vil anslagsvis 65 000 færre personer betale toppskatt i trinn I og 68 000 færre personer betale toppskatt i trinn II.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

2.2.2 Standardfradrag

2.2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 34 pst. og øvre grense 61 100 kroner i 2006. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er på 31 800 kroner i 2006. Lettelser gjennom økt sats eller økt øvre grense i minstefradraget vil ha ulike virkninger for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som gir maksimalt minstefradrag (over om lag 180 000 kroner i 2006). En satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag etter sats.

Regjeringen ønsker å gi lettelser til personer med lave lønnsinntekter, og foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 34 til 36 pst. Dette vil isolert sett gi skattelettelser på opptil om lag 1 000 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 93 000-188 000 kroner. Regjeringen foreslår videre at øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt oppjusteres med anslått lønnsvekst til 63 800 kroner. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag, vil bli redusert fra om lag 188 000 kroner med lønnsjusterte 2006-regler til om lag 177 000 kroner.

Økningen i minstefradraget for lønnsinntekter gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes at disse ytelsene i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt.

Regjeringen foreslår å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2006 til 2007. Med Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil om lag 400 kroner for lønnsinntekter i intervallet 69 000-97 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt nedenfor i punkt 2.2.10.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2006 er satsen 24 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 51 100 kroner. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter ettersom pensjonister i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonister allerede svært gunstige i forhold til tilsvarende lønnsinntekter, jf. punkt 2.2.3 nedenfor. Regjeringen ønsker imidlertid at også pensjonister skal få del i inntektsskattelettelsene i 2007. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng til 26 pst. og å oppjustere øvre grense med anslått lønnsvekst til 53 400 kroner. Dermed gis det lettelser gjennom minstefradraget også til pensjonistene.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner.

Det anslås at om lag 850 000 personer vil få redusert skatt som følge av økningen i minstefradragene. Endringene i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag 820 mill. kroner påløpt og 655 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2004 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 41 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 37 000 kroner i klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

Tabell 2.2 i proposisjonen viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt.

Figur 2.2 i proposisjonen viser marginalskatt på lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift for en lønnstaker som lignes i klasse 1 med forslaget for 2007, sammenliknet med lønnsjusterte 2006-regler.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.2.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 §§ 7-1 og 7-3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2007 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og midlere inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir økt fra 37 000 kroner til 40 000 kroner i kl. 1 og fra 74 000 kroner til 80 000 kroner i kl. 2. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på 840 kroner i kl. 1 og 1 680 kroner i kl. 2. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 63 800 kroner til 72 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på opp mot 2 296 kroner. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 7-1 Minstefradrag skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 72 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 000 kroner.

§ 7-3 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Høyremener det nå er svært viktig å redusere skattene for å stimulere til arbeid. Derfor vil disse medlemmerøke minstefradragene for alle med lønns- og pensjonsinntekter for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og for å sikre at også pensjonister får glede av skattereduksjonene.

Disse medlemmerviser for øvrig til sine merknader i denne innstillings punkt 1.3.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve minstefradraget for lønns- og pensjonsinntekter med 720 kroner til hhv. 64 520 kroner for lønnsinntekter og 54 120 kroner for pensjonsinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 7-1 Minstefradrag skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 64 520 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 54 120 kroner."

2.2.3 Særskilte skatteregler for trygdede mv.

2.2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2006. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2004 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen kommer ikke til anvendelse for blant andre mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2006-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 95 300 kroner for enslige og 156 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og fradragsberettigete utgifter. I tillegg blir et formuestillegglagt til inntekten. I 2006 er formuestillegget på 2 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 99 600 kroner for enslige og 163 300 kroner for ektepar. Dette betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 134 600 kroner i 2007 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 134 600 kroner i lønn betale nesten 24 300 kroner i skatt.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 220 700 kroner. Et ektepar med 220 700 kroner i samlet lønn vil betale om lag 36 000 kroner samlet i skatt med 2007-regler forutsatt at inntekten er fordelt likt mellom ektefellene.

Regjeringen foreslår videre å redusere satsen i formuestillegget til 1,5 pst. Forslaget må også ses i sammenheng med økningen i ligningsverdien av egen bolig, jf. punkt 2.2.4 nedenfor.

Figur 2.3 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2007. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 222 600 kroner.

I 2007 vil godt over halvparten av alle enslige pensjonister og trygdemottakere bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen. Av disse vil knapt 70 pst. betale inntektsskatt, mens vel 30 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosioøkonomisk status trygdet blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2006 til 2007. Dette gir isolert sett en reell innstramming på opptil 244 kroner. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak § 7-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling punkt 1.3 om at trygdede skal få samme minstefradrag som lønnsmottakere og lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) der disse medlemmer foreslår at særfradraget for eldre og uføre økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Kombinert med skattebegrensningsregelen, vil også økningen i minstefradraget medføre at færre eldre vil måtte betale skatt. Denne endringen medfører blant annet at en pensjonist med inntekt på 150 000 kroner får en skattelettelse i forhold til Regjeringens opplegg med 10 285 kroner for 2007.

2.2.4 Skatt på formue

2.2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Innledning

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Formue gir skatteevne som tilsier at den bør skattlegges. Høye formuer henger dessuten sterkt sammen med høye inntekter. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er i utgangspunktet omsetningsverdien av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er imidlertid kjennetegnet ved at formuesverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter og kan være vesentlig lavere enn markedsverdier. Blant annet verdsettes aksjer lavere enn markedsverdi, mens kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi. Ligningsverdiene av bolig er betydelig lavere enn markedsverdi, og forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye fra bolig til bolig. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Formuesverdsettelse av aksjer og andeler i verdipapirfond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond formuesverdsettes etter gjeldende regler til 80 pst. av markedsverdi, dvs. at den såkalte "aksjerabatten" er 20 pst. Den lave verdsettelsen gir sterke incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Aksjerabatten ble redusert fra 35 pst. til 20 pst. i 2006. Regjeringen mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at aksjerabatten bør reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Regjeringen foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer m.m. ved å redusere rabatten til 15 pst.

Regjeringen foreslår dessuten å fjerne rabatten på 20 pst. ved formuesverdsetting av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Denne rabatten ble innført fra og med inntektsåret 2005, og gir sterke incentiver til tilpasninger for å redusere formuesskatten. Fjerning av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, gis virkning fra og med inntektsåret 2006 for å unngå tilpasninger. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Samlet sett har skattleggingen av bolig gått ned de siste årene, som følge av avviklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig og manglende oppjustering av ligningsverdier i tråd med prisveksten.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. For bolig- og fritidseiendom gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi ("sikkerhetsventilen"). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning på boligmarkedet er det nødvendig jevnlig å øke ligningsverdiene for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt vil dyre boliger i sentrale strøk ofte ha en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette er en direkte konsekvens av at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.4 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2006. I denne tiårsperioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 130 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 58 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utvikling i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996. Ifølge SSBs boligstatistikk økte boligprisene med om lag 12,5 pst. fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene til tross for at ligningsverdiene ble økt med 25 pst. i 2006.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. Dermed økes ligningsverdiene med 37,5 pst. over perioden 2006-2007. Samtidig videreføres regelen om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi for bolig- og fritidseiendom ("sikkerhetsventilen"). Regjeringen foreslår også å innføre en maksimumsgrense for ligningsverdien av annen fast eiendom på 80 pst. av markedsverdien, jf. punkt 2.3.7 nedenfor. Økte ligningsverdier bidrar, sammen med sikkerhetsventilene, til økt likebehandling i verdsettelsen av fast eiendom.

Det innføres også et nytt takseringssystem for skogeiendom fra 2006. Det anslås å øke ligningsverdiene av skogeiendom med i størrelsesorden én tredel i gjennomsnitt, jf. nærmere omtale i punkt 2.3.6 nedenfor.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økt bunnfradrag og redusert formuestillegg i skatte­begrensningsregelen

Regjeringen legger vekt på å redusere uheldige utslag av utvidet formuesskattegrunnlag for skattytere med lave inntekter. Dette kan delvis ivaretas gjennom økt bunnfradrag i formuesskatten, og delvis gjennom redusert formuestillegg i skattebegrensningsregelen, jf. punkt 2.2.3 ovenfor. En økning i bunnfradraget vil også bedre fordelingsegenskapene i formuesskatten. Regjeringen foreslår derfor å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Provenyvirkning av endringene i formuesskatten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen

Samlet provenyøkning av de foreslåtte endringene ovenfor (inkludert reduksjonen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen) anslås til 400 mill. kroner påløpt og 425 mill. kroner bokført i 2007. Av dette utgjør økt formuesverdsettelse av aksjer 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført.

En avvikling av formuesskattefritaket for individuelle livrenter som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. punkt 2.2.5 nedenfor, vil gi økt skatt til personer som er i formuesskatteposisjon. På usikkert grunnlag anslås dette å øke skatteinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2007.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.4.2, 17.2 og 18.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag Stortingets skattevedtak kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger opp kuttene i formuesskatt men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett 2007 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 300 000 kroner samt stemme mot at ligningsverdien eiendommer blir økt ytterligere med 10 pst. og at ligningsverdien på aksjer i forhold til omsetningsverdi blir økt ytterligere med 5 prosentpoeng. Disse medlemmer er også uenig i at det skal være en annen maks ligningsverdi i prosent av omsetningsverdi for annen eiendom enn bolig og hytte. Disse medlemmer vil gå inn for at ligningsverdien for all eiendom maksimalt skal overstige 30 pst. av omsetningsverdi. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.3 og Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 2 for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 300 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 600 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2 Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter skal lyde:

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å innføre en 80-prosentregel for annen eiendom enn bolig og fritidsbolig som har en 30-prosentregel. Disse medlemmer mener at det blir å skille mellom ulike eiendommer på en slik måte og foreslår derfor at maks ligningsverdi for alle eiendommer i forhold til omsetningsverdi blir satt til 30 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre nødvendige endringer i regelverket slik at maks ligningsverdi for alle eiendommer i forhold til omsetningsverdi blir satt til 30 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at disse medlemmer foreslår å heve bunnfradraget i formuesskatten til 250 000 kroner. En slik endring vil medføre at anslagsvis 1,1 millioner nordmenn vil få redusert formuesskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 kap. 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker en gradvis reduksjon av formuesskatt, primært gjennom økning i bunnfradrag og videre arbeid med en modell for fritak for formuesskatt på næringsformue.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 kap. 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 235 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 470 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 235 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 470 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital)."

2.2.5 Skattefavoriserte pensjonsspareordninger

2.2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår lovendringer som innebærer en innstramming i de skattefavoriserte pensjonsordningene. Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer. Her vurderes også proveny- og fordelingsvirkninger og behovet for overgangsregler nærmere.

De forskjellige innstrammingene i skattefavoriserte pensjonsspareordninger gir en samlet provenyøkning på 480 mill. kroner påløpt og 540 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 5.2.

2.2.6 Fradrag for fagforeningskontingent

2.2.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår at øvre grense i fradraget for fagforeningskontingent i 2007 økes med én firedel av nivået i 2005, dvs. med 450 kroner til 2 700 kroner. Det foreslås en tilsvarende økning i fradragsgrensen for medlemskontingent til yrkes- og næringsorganisasjon. For en skattyter som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over 2 700 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi en skattelettelse på om lag 100 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.3.2.

2.2.7 Skattlegging på Svalbard

2.2.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår, i tråd med høringsforslaget, et skattefradrag på inntil 7 200 kroner for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, noe som tilsvarer et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Samlet anslås et slikt fradrag å innebære en skattelettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.

I tillegg foreslås det å innføre et eget svalbardtillegg i barnetrygden (tilsvarende finnmarkstillegget). Dette tillegget skal gis fra og med inntektsåret 2007. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 7.2.

2.2.8 Skattefri grense ved arbeid i hjemmet

2.2.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår å heve den skattefrie beløpsgrensen ved arbeid i hjemmet når dette ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Dette kan dreie seg om "vennetjenester", f.eks. pass og stell av barn (barnevakttjenester), hvor en må anta at skattepliktige ytelser sjelden innberettes i dag. Det er gode grunner til å legalisere betaling for slike tjenester i et større omfang. Det foreslås derfor at gjeldende skattefrie beløpsgrense på 1 000 kroner heves til 2 000 kroner.

Ettersom det er liten grunn til å tro at denne typen mindre ytelser innrapporteres i nevneverdig grad, vil provenytapet av forslaget være svært begrenset. På skjønnsmessig grunnlag anslås forslaget å gi et provenytap på 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positiv til at Regjeringen ønsker å øke skattefri grense for arbeid i hjemmet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering om at det er grunn til å tro at denne typen mindre ytelser ikke innberettes i nevneverdig grad. En økning av denne grensen vil dermed medføre at arbeid som i dag faller inn under definisjonen "svart arbeid" blir lovlig.

Disse medlemmer ønsker å øke denne grensen ytterligere til 15 000 kroner og antar at en slik økning i stor grad vil gjøre skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve den skattefri grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at det er liten grunn til å tro at denne type ytelser innrapporteres, og at det derfor er fornuftig å heve den skattefrie beløpsgrensen. Disse medlemmer mener imidlertid at det er god grunn til å heve grensen mer enn det som foreslås av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve den skattefrie grensen for arbeid i hjemmet til 5 000 kroner."

2.2.9 Oppgave- og betalingsfrister

2.2.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I korte trekk innebærer Regjeringens forslag følgende endringer:

• – Oppgave- og betalingsfristen for 3. merverdiavgiftstermin forlenges med ti dager, det vil si fra 10. til 20. august. Med denne utsettelsen vil regnskapsførernes behov for sommerferieavvikling og kontakt med kunder før terminfristens utløp lettere kunne ivaretas. Tapet av renteinntekter for staten som følge av forslaget anslås til om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges med én måned, det vil si fra 10. februar til 10. mars. Det ble i høringsrunden foreslått å flytte fram fristen for de næringsdrivende i primærnæringene med én måned, slik at fristen også her ville bli 10. mars. Dette ville legge til rette for at de næringsdrivende i primærnæringene som også driver annen virksomhet, kunne levere en felles årsoppgave for næringene. Med bakgrunn i innspill i høringsrunden har imidlertid Regjeringen besluttet å ikke endre denne fristen. Forlengelsen av betalingsfristen for merverdiavgift for næringsdrivende med liten omsetning anslås å gi rentetap for staten på om lag 4 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Fristen for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt flyttes slik at denne ikke utløper før selvangivelsesfristen for næringsdrivende. Forslaget vil på grunn av tekniske tilpasninger tidligst kunne tre i kraft i 2008. Rentegevinsten for skattyter anslås til 30 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

• – Innbetalingen av etterskuddsskatt framskyndes, slik at den i sin helhet betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Fremskyndet betaling vil gi bedre samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minske risikoen for at den skattepliktiges betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet, og dermed bidra til å redusere skatterestansene for de etterskuddspliktige. Rentetapet for etterskuddspliktige anslås til 305 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Regjeringen foreslår i tillegg at fristen for betaling av årsavgiften endres fra 15. til 20. mars. Dette gir et rentetap på om lag 3 mill. kroner. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 3.5.4 nedenfor.

Samlet sett anslås forslagene over å øke statens renteinntekter med anslagsvis 248 mill. kroner påløpt og 278 mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 20.2.

2.2.10 Andre grenser og fradrag

2.2.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I tråd med praksis fra tidligere år legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet lønnsfradraget, særfradrag for alder og uførhet, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter, foreldrefradraget og maksimal sparing i BSU. Det foreslås også å beholde grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. nominelt uendret.

Inkludert samspillseffekter mv. anslås dette samlet å gi en innstramming på om lag 210 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i denne innstilling og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) foreslår følgende endringer:

• – Sjømanns- og fiskerfradraget økes fra 80 000 kroner til 150 000 kroner.

• – Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økt fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

• – Boligsparing for ungdom økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner pr. år og fra maksimalt 100 000 kroner til 150 000 kroner.

• – Sjablonregel for store sykdomsutgifter gjeninnføres.

• – Særfradrag for alder og uførhet økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Utover disse endringene slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer i denne innstilling og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) foreslår følgende endringer:

• – Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

• – Grensene for boligsparing for ungdom økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner pr. år og fra maksimalt 100 000 kroner til 200 000 kroner.

• – Grensene for fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift økes fra 1 500 kroner til 4 500 kroner.

• – Skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av sykdomsutgifter mv. gjeninnføres.

Utover disse endringene slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag om nominell videreføring av andre grenser og fradrag, med følgende endring:

Dette medlem foreslår at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner heves til 15 000 kroner, og viser til lovforslag fremmet i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 31.

2.3 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.3.1 Jordbruksfradrag

2.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006 varslet Regjeringen at jordbruksfradraget skal økes med 283 mill. kroner i 2007. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det generelle fradraget økes fra 36 000 kroner til 45 000 kroner, mens det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst., og det maksimale fradraget økes fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.5.2.

2.3.2 Skogfond

2.3.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket. Regjeringen foreslår derfor betydelige endringer i skogfondsordningen.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 16.2.

2.3.3 Innløsning av festetomter

2.3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Etter gjeldende regler kan gevinst som skyldes realisasjon av bortfestet tomt, kun kreves avsatt betinget skattefritt dersom festeren kan kreve tvungen innløsning etter lov om tomtefeste. Etter Regjeringens syn bør ordningen med betinget skattefritak utvides til å gjelde ved all innløsning av festetomter, også der fester og bortfester inngår en frivillig avtale om innløsning. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget har ingen bokført virkning i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 14.2.

2.3.4 Realisasjon av landbrukseiendom i sameie

2.3.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Landbrukseiendom som er eiet i minst ti år, kan realiseres skattefritt når realisasjonen skjer innenfor familien til underpris, dvs. to tredeler av antatt salgspris. Landbrukseiendom er i en del tilfeller eiet av et sameie. Det foreslås at også overdragelse av landbrukseiendom fra et familiesameie til en av de andre sameierne, eller til slektning av én eller flere av sameierne, omfattes av regelen om skattefrihet når salget skjer til underpris. Det antas at forslaget vil ha begrenset provenyvirkning.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 13.2

2.3.5 Skattlegging av gevinst ved vern av skog

2.3.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår derfor at det innføres et ubetinget og endelig skattefritak for gevinst ved vern av skog. Det foreslås også at skattefritaket gis tilbakevirkende kraft, dvs. at gevinster ved vern av skog for inntektsårene 2005 og 2006 også skal være skattefrie. Lettelsen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 15.2.

2.3.6 Taksering av skog

2.3.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det gjelder særlige regler for å verdsette skog for formuesskatteformål. Etter forskrift gitt av Skattedirektoratet skal skog verdsettes til avkastningsverdien (bruksverdien) den har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Formuesverdiene på skog ble sist revidert i 1990. Det har vært bred enighet både hos myndigheter og i næringen om at metoden som ble nyttet ved takseringen i 1990, var for omstendelig og ressurskrevende både for skogeierne og ligningsetaten. Den anses derfor ikke egnet for bruk ved en revisjon av ligningstakstene.

Skattedirektoratet har utarbeidet forslag til ny takseringsmetode for skog som skal legges til grunn for inntektsåret 2006. Ved verdsettelsen etter forskriften fra 1989 skal det tas hensyn til skogens areal, beliggenhet, driftsforhold, kubikkmasse, dimensjonsfordeling og tilvekst. I den nye forskriften benyttes sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne) for å beregne den samlede nettotilveksten. Nettoverdien av tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innebærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. Den årlige nettoverdien vil så bli multiplisert med en såkalt skogfaktor, som er satt til åtte, for å komme fram til et anslag på ligningsverdien.

Økt ligningsverdi på skog må også ses i sammenheng med økningen av ligningsverdi på 25 pst. for 2006 for annen fast eiendom enn skog og kraftverk, og den foreslåtte økningen i 2007. Dersom den nye verdsettelsesmetoden gir urimelig høy ligningsverdi i enkelttilfeller, åpner forskriften for overgangsordninger for å begrense slike uheldige virkninger.

På denne bakgrunn er Skattedirektoratet bedt om at takseringsforskrift innføres med virkning for formuesverdsettelsen i 2006. Provenyøkningen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2006. Provenyet vil bli bokført i 2007.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i Regjeringens forslag om å skjerpe formuesverdsettelsen av skog med totalt 10 mill. kroner. En slik formuesskjerpelse vil medføre svekkede rammevilkår for denne viktige distriktsnæringen. Disse medlemmer går derfor imot denne skatteskjerpelsen.

2.3.7 Ligningsverdier av annen fast eiendom

2.3.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår derfor å sette maksimumsgrensen for ligningsverdien av annen fast eiendom til 80 pst. av markedsverdien. Det antas at svært få bygninger m.m. vil kunne få en ligningsverdi over 80 pst. selv med den foreslåtte økningen i ligningsverdiene av annen fast eiendom i 2007. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil medføre nevneverdig provenytap i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 17.2.

2.3.8 Fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

2.3.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår å gjeninnføre fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 12.2.

2.3.9 Grunnrenteskatten ved langsiktige kraftkontrakter

2.3.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Ved behandling av Innst. S. nr. 213 (2004-2005) vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen (Vedtak nr. 393, 31. mai 2005):

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet."

Grunnrenteskatten for vannkraftverk beregnes i utgangspunktet ut fra spotmarkedspriser for året. Spotmarkedsprisen gir best uttrykk for verdien av en marginal enhet kraft i et fritt marked, og vil derfor gi det beste grunnlaget for å beregne grunnrenten ved vannkraftproduksjon. Etter skatteloven § 18-3 er det imidlertid unntak fra hovedregelen om verdsettelse til spotpris for leveranse av konsesjonskraft, for kraftleveranser i enkelte langsiktige kraftkontrakter, herunder nye kontrakter på stortingsbestemte vilkår, og for kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet. Nye langsiktige kraftkontrakter med uavhengig kjøper, som har en varighet på minst syv år, som omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden, og hvor kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet, vil verdsettes ut fra den realiserte kontraktsprisen ved beregning av grunnrenteskatt. I slike tilfeller vil altså grunnrenteskatten beregnes på basis av den avtalte prisen, og ikke på basis av spotpriser det enkelte år.

Som illustrert i boks 2.2 i proposisjonen vil grunnrenteskatt beregnet ut fra spotmarkedspriser uansett ikke være til hinder for at selskapene fritt kan inngå langsiktige kraftkontrakter til faste priser. Selskapene kan om ønskelig sikre en fast inntekt etter skatt dersom de tar hensyn til gjeldende skattevilkår når de bestemmer andelen av produksjonen som det inngås fastpriskontrakt for.

Skattereglene bør verken være en hindring eller en pådriver for kraftprodusentenes valg av kortsiktige eller langsiktige kraftkontrakter. Selskapenes valg bør styres av deres strategier, risikostyring og markedsvurdering. Grunnrenteskatt beregnet ved spotmarkedspriser virker etter departementets vurdering nøytralt i forhold til selskapenes vurdering av langsiktige kraftkontrakter. Kraftprodusentene kan både velge å prissikre en mindre del av produksjonen, prissikre en andel av produksjonen som gir fast inntekt etter skatt, eller spekulere i en høyere sikringsandel som vil gi høyest inntekt etter skatt i lavprisperioder. Selskapene kan fritt velge den inntektssikring etter skatt de ønsker ved å tilpasse sikringsandelen ut fra gjeldende skatte­regler.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar framstillingen til orientering.

2.3.10 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

2.3.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk­ning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. SkatteFUNN er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Ordningen fungerer dermed som et teknologi- og bransjenøytralt virkemiddel. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og beregner skattefradragets størrelse. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter grenser for hvilke aktiviteter som kan subsidieres opp til ulike støttesatser. Europakommisjonen arbeider for tiden med nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon. Når de nye retningslinjene trer i kraft, kan det bli nødvendig med tilpasninger i regelverket for SkatteFUNN.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1390 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for inntektsåret 2004, noe som er en økning på 8,5 pst. fra 2003. Tabell 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra SkatteFUNN, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Forsk­ningsrådet, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret.

Erfaringene med SkatteFUNN har vist at det er en del godkjente prosjekter som ikke fullføres, reduseres i omfang eller blir utsatt. Andelen som gjennomføres, har gått ned for hvert år, og derved har det blitt et stadig større avvik mellom budsjettert og faktisk skattefradrag. I 2004 var det bare 78 pst. av den budsjetterte støtten til godkjente prosjekter som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har vært etablert i flere år, burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkning. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell. I anslaget for 2005 er det lagt til grunn at andelen av den budsjetterte støtten som faktisk kommer til fradrag, tar seg noe opp.

Av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2004 var 76 pst. utbetaling utover utlignet skatt. SkatteFUNN ble dermed i stor grad benyttet av foretak som ikke var i skatteposisjon. Dette betyr at ordningen i stor grad fungerer som en tilskuddsordning.

Prosjektene som mottar støtte gjennom SkatteFUNN, utgjør en betydelig del av næringslivets FoU-virksomhet. I ligningen for 2004 oppga foretakene FoU-kostnader på om lag 8,2 mrd. kroner som grunnlag for skattefradrag. Til sammenlikning utgjorde næringslivets FoU-virksomhet totalt, dvs. egenutført og innkjøpt FoU, som ble registert i FoU-statistikken, om lag 17 mrd. kroner. Fordi SkatteFUNN for en stor del benyttes av små foretak, mens FoU-statistikken ikke omfatter foretak under ti sysselsatte, er det nærmere halvparten av kostnadene i SkatteFUNN-prosjekter som faller utenfor statistikken. Samlede FoU-kostnader i næringslivet kan dermed anslås til om lag 21 mrd. kroner, hvorav om lag 40 pst. får støtte gjennom SkatteFUNN.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 5 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2005 dersom de er gjennomført med det omsøkte FoU-innhold. Bedriftene har budsjettert disse prosjektene til om lag 9,5 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,6 mrd. kroner. Det gir en viss reduksjon i budsjetterte utgifter og støttebeløp i forhold til 2004. Forutsatt 80 pst. gjennomføring vil skatteutgiften i 2005 være om lag 1,3 mrd. kroner. Søknader til Norges forskningsråd så langt i år indikerer at bruken av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå i 2006 som året før. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag fra skatteoppgjørene 2002-2004 og for søknadsbehandlingen i Forskningsrådet til og med 2005, vil det også framover være usikkerhet knyttet til provenytapet av SkatteFUNN.

Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekter faller derfor utenfor skattefradragsordningen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 vedtok Stortinget å innføre en rammestyrt tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i FoU-prosjekter. Det ble lagt til grunn en timesats for ulønnet arbeid på 500 kroner. Ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som ennå ikke har kommet med en endelig avgjørelse. Det er derfor usikkert om tilskuddsordningen for ulønnet innsats blir iverksatt. Tilskuddsordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet, kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi.

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002-2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten skal det inngå et delprosjekt om administrativ gjennomføring. Dette delprosjektet vil vurdere ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke mulig skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram mot utgangen av 2007, men allerede nå foreligger enkelte delrapporter og foreløpige resultater.

En delrapport presenterer resultater fra en egen brukerundersøkelse om SkatteFUNN. Svar fra tilfeldige utvalg av foretak med enten godkjente prosjekter, avslåtte prosjekter eller ikke-søkere, viser at Skattfunn er godt kjent, og at det er få FoU-foretak som ikke kjenner til ordningen. Det er likevel mange foretak som oppga at de ikke betaler skatt, og at SkatteFUNN derfor er uaktuelt. Dette vitner om manglende kjennskap til regelverket siden disse foretakene kunne ha fått utbetalt et beløp tilsvarende skattefradraget for sine FoU-prosjekter. Alle foretakene med SkatteFUNN-søknad, både de med godkjent og de med avslått søknad, ble spurt om prosjektene ville blitt gjennomført uavhengig av SkatteFUNN-ordningen (innsatsaddisjonalitet). Svarene viser at dette i stor grad ville ha skjedd, men for flere foretak i mindre omfang og over lengre tid. Mange rapporterte likevel om positive effekter av ordningen, bl.a. at SkatteFUNN har ført til mer oppmerksomhet om FoU i foretakene (atferdsaddisjonalitet). Foretakene var overveiende positive til ordningen. Det framkom likevel en del kritikk. Flere mente det bør skje en forenkling i den administrative prosessen. Foretakene møter i dag tre etater: Innovasjon Norge, Fors­ningsrådet og Skatteetaten, i denne rekkefølgen. Mange foretak klaget også på kontroll i ettertid fra Skatteetaten.

En annen analyse ser nærmere på spørsmålet om SkatteFUNN fører til økt FoU-innsats. Metoden er basert på sammenlikning av utviklingen i FoU-utgifter for foretak som hhv. bruker og ikke bruker SkatteFUNN. Videre sammenliknes foretak som før SkatteFUNN ble innført hadde FoU-utgifter under taket på 8 mill. kroner i fradragsgrunnlag, med de som i utgangspunktet hadde FoU over dette taket, og som dermed ikke hadde noe direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter som følge av SkatteFUNN. Statistisk sentralbyrå mener en så langt kan si at analysene ikke gir grunnlag for noen negativ konklusjon. Resultatene "beviser" ikke at ordningen virker, men de er konsistente med en hypotese om at ordningen virker. Foretak som benytter ordningen, har sterkere vekst i sine FoU-utgifter enn foretak som ikke benytter ordningen. Tilsvarende har foretak som i tidligere år har ligget under taket på 8 mill. kroner, sterkere vekst i utgiftene enn foretak som tidligere har vært over dette taket, og som derved ikke har fått direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter.

En positiv virkning på FoU-utgiftene er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at ordningen er samfunns­økonomisk lønnsom. For å besvare dette spørsmålet må en vurdere ikke bare om støtten bidrar til økt FoU-innsats, men også om ordningen gir resultater som forsvarer den økte ressursinnsatsen (resultataddisjonalitet). Slike spørsmål skal Statistisk sentralbyrå analysere i et annet delprosjekt. En foreløpig rapport om resultataddisjonalitet skal legges fram mot slutten av 2006.

Evaluering av økonomistyring og administrering

En evaluering av økonomistyring og administrering av SkatteFUNN ble varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Finansdepartementet ba i brev av 21. desember 2005 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) om å gjennomføre en slik evaluering. SSØ nedsatte en egen arbeidsgruppe for denne evalueringen, som la fram en rapport 9. juni 2006.

Evalueringen er avgrenset til en vurdering av om gjeldende retningslinjer for og administrering av ordningen gir grunnlag for en tilfredsstillende økonomistyring, og forslag til mulige forbedringer. Andre spørsmål, f.eks. måloppnåelse og brukertilfredshet, ligger utenfor evalueringen av økonomistyringen. Støttenivå er heller ikke et tema utover spørsmål knyttet til styring og kontroll med bruken av ordningen. Evalueringen er basert på en gjennomgang av regelverket og en relativt omfattende intervjuvirksomhet, bl.a. med brukere av ordningen, forvaltningen og revisorer.

SSØ har funnet svakheter i økonomistyringen av SkatteFUNN, og mener det bør gjennomføres tiltak for å bedre denne. Etter SSØs skjønn er det betydelig risiko for at det - bevisst eller ubevisst fra bedriftens side - oppstår feilutbetalinger ved dagens organisering. Rapporten avdekker en del problemer knyttet til å kanalisere støtte gjennom skattesystemet. I praksis skapes det uklarhet ved at en etat godkjenner prosjektinnholdet (Forskningsrådet), mens en annen etat i ettertid har ansvaret for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). Dagens arbeidsdeling splitter i unødig grad ansvar og oversikt gjennom prosjektperioden, og bidrar dermed til en svakere økonomistyring. Selve regelverket er også basert på prinsipper og begreper fra områder med ulik tilnærming: Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter med en mer grovmasket tilnærming, og Skatteetatens mer rigide, dokumentasjonsbaserte tilnærming til fradrag i alminnelig inntekt (skatteloven kapittel 6).

Den prinsipale anbefalingen fra SSØ er at SkatteFUNN-prosjektene samles i én tilskuddsordning og i sin helhet behandles i Forskningsrådet. Det er imidlertid foreslått en rekke tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvordan ordningen er administrert, og som vil bidra til bedre økonomistyring med videreføring av en delt administrering. Viktige forslag som kan gjennomføres innenfor en skattefradragsordning, er bl.a. følgende:

• – Endre FoU-definisjonen slik at den får et mer operasjonelt innhold og klarere avgrensning.

• – Presisere avgrensningene til annen virksomhet, f.eks. i forhold til organisasjonsutvikling og kunde- eller markedsundersøkelser, og av hvilke kostnader som kan fradragsføres.

• – Innføre tak på antall timer som kan føres for en FoU-ansatt gjennom året. I tillegg bør det vurderes å sette en fast timesats som vil erstatte dagens sjablonberegning av personalkostnader og indirekte kostnader.

• – Ved godkjenning av prosjekter bør det fastsettes en kostnadsramme. Forskningsrådet bør foreta en grov rimelighetsvurdering av antall timer angitt i prosjektsøknaden og lengden på prosjektet.

• – Der det fattes særlig mistanke bør Forskningsrådet følge opp pågående prosjekter. I siste instans bør godkjennelser også kunne trekkes tilbake.

• – Bedre informasjonsutveksling og -tilgang mellom Forskningsrådet og Skatteetaten.

• – Godkjenningsbrev bør i så stor grad som mulig definere hvilke kostnader som inngår i prosjektet.

• – Mangelfull rapportering til Forskningsrådet bør få konsekvenser for skattefradraget samme år, og ikke som nå først fra året etter.

• – Dagens åpne ankemulighet på Forskningsrådets søknadsbehandling bør innenfor forsvarlige rammer strammes inn, ved at en begrenser grunnlaget for å kunne påanke en beslutning.

• – Krav til prosjektregnskap bør klargjøres i regelverk.

SSØ har ikke anslått provenyvirkninger av sine forslag, men påpeker at provenyet vil avhenge av hvor store endringer som gjennomføres, og den praksis som legges til grunn.

Departementets oppfølging av økonomistyringen

Ordningen med skattefradrag for kostnader til forsk­ning og utvikling har hjemmel i skatteloven. Finansministeren står ansvarlig for skatteloven og de oppgaver Skatteetaten er tildelt i forbindelse med SkatteFUNN. Etter skatteloven er godkjenningsordningen lagt til Norges forskningsråd, med bevilgning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Nærings- og handelsministeren står dermed ansvarlig for den administrative gjennomføringen av godkjenningsordningen i SkatteFUNN. Tiltakene for bedre økonomistyring i SkatteFUNN vil derfor følges opp av både Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Bedre økonomistyring i SkatteFUNN er viktig av flere hensyn. SkatteFUNN er klart den største enkeltsatsingen på næringsrettet forskning og utvikling i Norge. Midlene som tilføres næringslivet gjennom SkatteFUNN, har derfor mye å si for FoU-innsatsen totalt og for virkningen av statens FoU-finansiering. Svakheter i økonomistyringen av SkatteFUNN kan riktignok bidra til at det statistisk sett framkommer mer FoU, men vil ikke utløse de resultater samfunnet ønsker å oppnå gjennom økt FoU-innsatS. I tillegg kan skatteordninger med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltro til og oppslutning om skattesystemet.

Finansdepartementet vil bl.a. på grunnlag av anbefalingene fra SSØ forberede tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. Enkelte av forslagene er drøftet så grundig i rapporten fra SSØ at de kan gjennomføres allerede fra 2007. Andre av forslagene krever imidlertid videre utredning eller bør ses i sammenheng med evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, bl.a. forslaget om å endre FoU-definisjonen. SSØ har påpekt mulige svakheter ved definisjonen ut fra hensyn til økonomistyring, men har ikke vurdert andre hensyn som bør trekkes inn i en fullstendig vurdering. Det kan også være uheldig med endringer i definisjonen relativt kort tid før Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil vedta nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon, noe som uansett kan kreve tilpasninger i forskriften.

Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Forsk­ningsrådet og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrering av SkatteFUNN og for samarbeidet mellom etatene. Andre av tiltakene vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. Hovedreglene i SkatteFUNN vil videreføres, bl.a. fradragssatsen på 20 (18) pst. og grensen i fradragsgrunnlaget på 4 mill. kroner eller 8 mill. kroner ved innkjøp fra godkjent FoU-institusjon.

I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes pr. person. Tiltaket kan gjennomføres ved forskriftsendring med ikrafttredelse 1. januar 2007. Ordningen med SkatteFUNN er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i forhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. De foreslåtte endringene må derfor notifiseres ESA. Departementet vil sende slik notifikasjon så snart som mulig. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og handelsdepartementet vurdere ytterligere forskriftsendinger på bakgrunn av forslagene fra SSØ. Det tas sikte på at eventuelle slike endringer vil kunne tre i kraft 1. januar 2008 etter en høringsrunde.

Videre kan det være aktuelt med presiseringer av fortolkningene i Lignings-ABC og av Forskningsrådets regler ifm. prosjektgodkjenning og rapportering. Finansdepartementet vil også be Skattedirektoratet i løpet av 2007 vurdere oppfølging innenfor gjeldende forskrift av andre forslag fra SSØ.

Provenyvirkningen av tiltakene som planlegges gjennomført i 2007, er i hovedsak knyttet til å innføre en øvre timesats for FoU-personell. Etter Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter blir personalkostnader og indirekte kostnader beregnet etter en sjablontimesats på 1,6 promille av avtalt årslønn. For en ansatt med årslønn 450 000 kroner gir sjablonen en timesats på 720 kroner. Med en innsats på 1 850 timer (tilsvarende et normalårsverk) i prosjektet blir fradragsgrunnlaget vel 1,3 mill. kroner. Det innebærer at indirekte kostnader inngår med nær 200 pst. av avtalt lønn. I tillegg kan foretaket føre innkjøpte FoU-tjenester, utstyr og andre driftskostnader (f.eks. reiser, konsulenttjenester og innleid personell) i fradragsgrunnlaget med faktiske kostnader. Det synes lite realistisk at særlig små og mellomstore foretak, som er hovedbrukerne av SkatteFUNN, normalt vil ha så store indirekte kostnader knyttet til eget FoU-personell. Finansdepartementet foreslår derfor at fradragsgrunnlaget for personalkostnader og indirekte kostnader begrenses til maksimalt 500 kroner pr. time. Sammen med en øvre grense for godkjent arbeidsinnsats på 1 850 timer, gir dette et maksimalt fradragsgrunnlag for eget FoU-personell på 925 000 kroner årlig.

Provenyøkningen av tiltakene anslås på usikkert grunnlag til 150 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

2.3.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den rødgrønne regjeringen nedprioriterer forskning. Forslaget om å stramme inn SkatteFUNN er bare ett av svært mange forslag fra Regjeringen som rammer forskningen. Den rød-grønne regjeringen har både i budsjettet for 2006, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 og i forslag til budsjett for 2007 fremmet en rekke forslag som svekker forskningsinnsatsen.

I budsjettet for 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kuttet den foreslåtte økningen i Forskningsfondet med 25 mrd. kroner. Dette gir ca. 900 mill., kroner mindre til forskning i 2007.

• – Kuttet i Norges Forskningsråd med 10 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner.

• – Kuttet 30 mill. kroner i bevilgningene til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Det ble dermed ikke bevilget noe til ordningen i 2006.

• – Kuttet bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 15 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til SIVA med 10 mill. kroner.

I Revidert budsjett 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Omprioriterte 100 mill. kroner fra Norges Forsk­ningsråd til gaveforsterkningsordningen, og Regjeringen forutsatte at de 100 mill. kroner skulle tilbakeføres til Norges Forskningsråd i budsjettet for 2007. Det har ikke skjedd.

I budsjettet for 2007 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kutter 275 mill. kroner i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Vil ramme forskningsaktiviteten ved institusjonene.

• – Bryter den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater. Bevilger ikke penger til noen nye stipendiater – skulle ifølge planen bevilget penger til 350 stipendiater.

• – Kutter 150 mill. kroner til SkatteFUNN.

• – Kutter 159 mill. kroner til forskning. Veksten i avkastning fra dagens kapital i Forskningsfondet tilsier en forskningsbevilgning som øker med 159 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen.

• – Kapitalen i Forskningsfondet kunne vært 85 mrd. kroner 1. januar 2007. I stedet blir kapitalen 60 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at avstanden til det vedtatte målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010 øker. Disse medlemmer mener at forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen vil redusere forsknings- og utviklingsaktiviteten i små og mellomstore bedrifter og går derfor mot forslaget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette forslag til innstramming i SkatteFUNN-ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FoU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer er derfor noe forundret når Regjeringen foreslår å svekke eksisterende SkatteFUNN-ordning ved at det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes per person. En slik begrensning vil selvsagt bety at SkatteFUNN blir mindre attraktiv og at FoU blir redusert. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne forverringen av rammevilkår for SkatteFUNN.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen foretar en misvisende skjønnmaling av sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) når de kaller innstrammingen i SkatteFUNN-ordningen for "Bedre økonomistyring i SkatteFUNN". I realiteten innebærer forslaget at bedriftene får svakere stimulans til selv å initiere forskning på områder som bedriften mener har direkte relevans for framtidige markedsmuligheter. Dette medlem mener at offentlig finansiert forskning og privat finansiert forsk­ning er to nødvendige pilarer i Norges samlede forsk­ningsinnsats. Skattestimulans av privat forskning er nødvendig fordi den samlede samfunnsøkonomiske gevinst av privatfinansiert forskning sannsynligvis er høyere enn den rent bedriftsøkonomiske gevinst av hver forskningskrone bedriftene anvender. Dette medlem vurderer SkatteFUNN som en velegnet og målrettet ordning for å utløse mer privatfinansiert forsk­ning. Dette medlem kan ikke se at Regjeringen har framlagt klar dokumentasjon på at de foreslåtte innstrammingene ikke fører til utilsiktede virkninger i forhold til forskningsinnsatsen, og vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen dobles slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 8 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 16 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2007, men vil ha en påløpt ramme på 770 mill. kroner.

2.3.11 Avskrivning av faste installasjoner i bygg

2.3.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Faste tekniske installasjoner avskrives under ett med bygget. Næringsorganisasjoner og bedrifter har gitt uttrykk for at faste tekniske installasjoner i dag utgjør en stor andel av byggekostnaden, og at disse installasjonene har en kortere levetid enn selve bygget.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen en gjennomgang av reglene for avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg, jf. punkt 2.3.11:

"Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall av slike installasjoner"

Utgifter til investeringer i driftsmidler er ikke fradragsberettigete i det året utgiften pådras, men skal fordeles over driftsmidlets levetid og skal i prinsippet gjenspeile det reelle økonomiske verdifallet på driftsmidlet. Den tekniske og økonomiske verdiforringelsen på driftsmidler varierer, og det er ikke mulig å fastsette skattemessige avskrivinger slik at de tilsvarer reellt verdifall for alle typer av driftsmidler. Samtidig bør avskrivningsreglene være enkle å administrere for Skatteetaten og skattyterne. Det er derfor innført et sjablonmessig avskrivningssystem med relativt få avskrivningsgrupper.

Avskrivningssatsene ble grundig gjenomgått i 2001, jf. omtale i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer, kapittel 3. Departementet har på nytt vurdert om gjeldende rett gir en tilstrekkelig god tilnærming til faktisk økonomisk verdifall og hvordan faste tekniske installasjoner bør avskrives, herunder om faste tekniske installasjoner i bygg bør skilles ut som egen avskrivningsgruppe. Departementet har ikke funnet grunnlag for andre konklusjoner enn de som ble trukket i 2001. Det foreslås derfor ingen endringer i avskrivningsreglene.

2.3.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar framstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og hadde derfor store forhåpninger når Departementet i forbindelse med innstillingen til statsbudsjettet 2006 lovte å utrede avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Etter at statsbudsjettet 2007 er lagt frem av Regjeringen og denne såkalte "utredningen" er foretatt, er imidlertid disse medlemmer skuffet. "Utredningen" tyder på at departementet egentlig ikke ønsket å gå inn i problemstillingen og at konklusjonen dermed var gitt på forhånd.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig utredning med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen og legge saken frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

2.3.12 Skattlegging av rederier m.m.

2.3.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Rederiskatteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2004 av Regjeringen Bondevik II. Rederiskatteutvalget la fram sin innstilling til Finansdepartementet 7. mars 2006. Innstillingen ble sendt på høring med høringsfrist 14. juni 2006. Departementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av utredningen.

2.3.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar framstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrehar merket seg at Regjeringen i budsjettet ikke avklarer de fremtidige rammevilkår for en så viktig næring som skipsfarten. Disse medlemmerviser til at Schjelderup-utvalget la frem sin innstilling i mars 2006 og at høringen ble avsluttet 14. juni 2006. Disse medlemmermener derfor at det er helt utilstrekkelig og passivt av Regjeringen ikke å angi verken tidspunkt eller målsettinger i budsjettet for det videre arbeid med et nytt rederiskattesystem. Selv etter en rekke forskjellige spørsmål fra Høyres stortingsgruppe under budsjettarbeidet, har Regjeringen ønsket å forbli taus om sin fremtidige næringspolitikk på dette området. Den maritime klyngen i Norge omfatter opp mot 90 000 arbeidsplasser i vid forstand, og norske rederier er bærebjelken i denne klyngen. Det er derfor av sentral betydning at det vises en offensiv holdning til de politiske rammebetingelsene, slik at Norges posisjon som en av verdens største skipsfartsnasjoner kan opprettholdes også i fremtiden.

Disse medlemmer mener at Norge må utnytte det handlingsrom EUs retningslinjer for skipsfarten gir, slik at det også i Norge kan innføres et rederiskattesystem etter mønster av og fullt ut konkurransedyktig med tonnasjeskattesystemene i EU. Et slikt system vil bety at endelig skattepliktig inntekt fastsettes ut fra netto tonnasje hvert år.

Disse medlemmer mener også at et nytt system må gi muligheter til å drive annen virksomhet innenfor tonnasjebeskattede selskaper, men da med ordinær selskapsbeskatning. Dette vil gi mer fleksible selskapsstrukturer, mindre byråkrati, og gi bedre næringsmessig og kommersiell handlefrihet. Det bør settes krav til strategisk og kommersiell drift fra Norge for å kunne gå inn i ordningen som også må omfatte bindingstider.

Disse medlemmer viser til at det alltid har vært gjennomført overgangsordninger for opparbeidede skattekreditter ved regimeskifter i skipsfartsbeskatningen i Norge. Ved et nytt system bør derfor skattekreditter ikke umiddelbart kunne innkreves etter nåværende regelverk ved uttreden av ordningen som følge av obligatorisk inntreden i nytt system. Skattekredittene innebærer en lovfestet, tidsubegrenset utsettelse med betaling av skatt og overgangsordninger for disse kredittene må utformes med tanke på at skipsfartsvirksomheten ikke bare skal beholdes i Norge, men at ordningene skal stimulere til nyetableringer både i skipsfart og i det maritime næringsliv i vårt land.

Disse medlemmer peker på den danske løsningen som et mindretall i Schjelderup-utvalget foreslo som aktuell overgangsmodell, og som et eksempel på hvordan dette løses innen EU.

Disse medlemmer vil ikke peke på en enkelt modell for skattekreditter som en endelig løsning nå, men mener at Regjeringen må utforme overgangsordninger i dialog med næringen selv og ved å se på hvordan dette har blitt løst i forskjellige EU-land.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et nytt tonnasjeskattesystem for skipsfartsbeskatningen. Systemet skal være etter mønster av og fullt ut konkurransedyktig med tonnasjeskattesystemer i EU, og med utgangspunkt i forslagene fra mindretallet i Rederiskatteutvalget.

Regjeringen bes snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, å legge frem og utforme forslag til innhold i et slikt system. Forslaget må inneholde løsninger på behandling av opparbeidede skattekreditter, virksomhetsbegrensninger innenfor et nytt system og bindingstider. Det skal tas sikte på at et nytt system skal tre i kraft snarest mulig og senest innen 1. januar 2008."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på behovet til rederinæringen for en avklaring av framtidig skatteregime. Dette medlem mener at Regjeringen må legge fram et forslag senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 om et framtidig system for rederibeskatning som bygger på tonnasjeskattsystemet i EU, og som er konkurransedyktig i internasjonal sammenheng.

2.4 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2007

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses på bakgrunn av at det i Kommuneproposisjonen 2007 ble lagt opp til at skattørene i 2007 skulle tilpasses slik at den prosentvise veksten i skatteinntektene og rammetilskuddene blir om lag den samme.

Utviklingen i de kommunale skattørene for 2007 må også ses i sammenheng med at anslaget for de kommunale skatteinntektene i 2006 er oppjustert med om lag 3 mrd. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2006, og at den foreslåtte veksten i frie inntekter fra 2006 til 2007 tar utgangspunkt i inntektsnivået i 2006 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås endret fra 13,3 pst. i 2006 til 12,6 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,7 prosentpoeng, jf. tabell 2.4 i proposisjonen. Den fylkeskommunale skattøren foreslås endret fra 2,9 pst. i 2006 til 2,8 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,1 prosentpoeng.

De foreslåtte justeringene innebærer at skatteinntektene anslås å utgjøre om lag 48,5 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2007, som om lag tilsvarer anslått skatteandel i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006.

Satsen for fellesskatt til staten for personlige skattytere foreslås økt med 0,8 prosentpoeng til 12,6 pst. i 2007, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Bondevik II-regjeringen la opp til at kommunene fra og med 2007 skulle få tilført selskapsskatten via et felleskommunalt skattefond, men Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen heller å videreføre ordningen der kommunesektoren får overført sin andel av selskapsskatten i form av rammetilskudd inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt var nærmere utredet. Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet ble redusert til null. Regjeringen foreslår at skattesatsen for det felleskommunale skattefondet holdes på null inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet i oppfølgingen av Borge-utvalget (NOU 2005:18).

2.4.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2006-2007)

Etter ferdigstillelsen av Gul bok 2007 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2006. Likningen for inntektsåret 2005, som påvirker innbetalte skatter i 2006, viser en kraftig vekst i skattene fra personlige næringsdrivende. Det forventes at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet, som deles mellom kommunesektoren og staten, vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007.

Også statens inntekter fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned både for inneværende år og neste år. Alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av skatte- og avgiftsanslagene for staten og kommunesektoren sett under ett med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er da holdt utenom.

For 2006 tilfaller de økte skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren får beholde disse merinntektene. Realveksten i kommunesektoren samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner, eller 5,1 pst., regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. De kommunale og fylkeskommunale skattørene reduseres med henholdsvis 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst., jf. forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Dette innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 fortsatt blir om lag som lagt til grunn i det opprinnelige forslaget til budsjett for 2007. Samtidig økes kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Høyere rammetilskudd innebærer en noe jevnere fordeling mellom kommunene enn dersom inntektene hadde blitt tilført i form av økte skatteinntekter. Styrkingen av de frie inntektene fordeles med 1 000 mill. kroner til kommunene og 250 mill. kroner til fylkeskommunene. Økningen i rammetilskuddene skjer gjennom større innbyggertilskudd til kommuner og fylkeskommuner og fordeles mellom den enkelte kommune og fylkeskommune ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunesektoren.

Etter disse justeringene av kommuneopplegget anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner neste år, mot 5,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås nå til i underkant av 3,7 mrd. kroner, mot 2,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007.

2.4.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2, 3-3 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil imidlertid påpeke at kombinasjonen av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskapning til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 mrd. mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse medlemmer ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hensyn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skatteøret slik at kommunene får de nødvendige incentiver.

2.5 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Trygdeavgifter m.m.

Selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7 pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 00 kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen". Regjeringen foreslår å heve den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 39 600 kroner. Frikortgrensen økes dermed til 40 000 kroner. Dette vil gi redusert skatt på opptil 2 167 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 30 000-58 000 kroner. Økt frikortgrense vil komme mange studenter og skoleelever til gode. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 130 mill. kroner påløpt og 105 mill. kroner bokført i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2007 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 8. september 2006 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007.

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2007.

Gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift

Bakgrunn

I 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. EØS-regelverket åpnet i utgangspunktet ikke for en generell regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente likevel en videreføring av ordningen ut 2003 med unntak for enkelte næringssektorer. ESAs godkjenning var basert på en fleksibel tolkning av bl.a. bestemmelser om transportstøtte i ESAs og Europakommisjonens retningslinjer for regionalstøtte. Denne tolkningen ble senere forlatt av ESA og Kommisjonen. I 2004 ble hele ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Norske myndigheter arbeidet samtidig for å oppnå en åpning for den opprinnelige ordningen i Kommisjonens (og ESAs) retningslinjer for regionalstøtte i forbindelse med hovedrevisjonen av disse retningslinjene.

I desember 2005 vedtok Kommisjonen nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. ESA vedtok senere tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. De nye retningslinjene åpner for bruk av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i svært tynt befolkede områder (regioner med under 8 innbyggere pr. km2). Retningslinjene krever i tillegg til befolkningstetthetskriteriet at landene påviser at ordningen er nødvendig for å hindre vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Utformingen av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må godkjennes av ESA før den iverksettes. ESAs tolkning av de nye retningslinjene er derfor avgjørende for innretningen av en ny ordning. Differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringens mål var derfor å få ESAs aksept for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig omfang. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til en ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2007- 2013. ESA godkjente denne ordningen 19. juli 2006. Den nye ordningen er hjemlet i forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 (heretter "avgiftsvedtaket").

Regjeringens forslag til avgiftsendring

Regjeringens forslag til ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift innebærer et avgiftssystem med nedsatte, generelle satser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser før omleggingen i 2004. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som får en noe høyere generell sats. De eneste områdene som ikke får gjeninnført en generelt nedsatt sats, er noen av kommunene i nåværende sone II. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre redusert arbeidsgiveravgiftssats i dette området innenfor en fribeløpsgrense. I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen, jf. omtale nedenfor.

I tabell 2.5 i proposisjonen gis en samlet framstilling av provenyvirkningen av den nye ordningen sammenliknet med ordningen i 2003. Avgiftsfordelen i privat sektor av en tilsvarende ordning som i 2003 anslås samlet til om lag 6 010 mill. kroner i 2007. Samlet avgiftsfordel i den nye ordningen anslås til 5 435 mill. kroner. Den reduserte avgiftsfordelen sammenliknet med den tidligere ordningen anslås dermed til om lag 575 mill. kroner i privat sektor. Den reduserte avgiftsfordelen fordeler seg omtrentlig likt på byene Bodø og Tromsø, som får lavere generell sats, og de områdene som ikke får gjeninnført en generell sats. Den reduserte avgiftsfordelen vil bli kompensert i form av næringsrettede utviklingstiltak til de berørte områdene.

I 2007 bevilges det 1130 mill. kroner til de berørte områdene, hvorav 755 mill. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og 375 mill. kroner til transportstøtte. Av bevilgningen i 2007 skal 320 mill. kroner dekke tidligere gitte tilsagn til næringsrettede utviklingstiltak, mens hele bevilgningen på 375 mill. kroner til transportstøtte skal dekke tidligere tilsagn. I tillegg til bevilgningen på 1130 mill. kroner gis det en tilsagnsfullmakt til næringsrettede utviklingstiltak på 140 mill. kroner. jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet.

Endringer i avgiftssoner og satsstruktur

Tabell 2.6 i proposisjonen viser arbeidsgiveravgiftssatsene for de ulike sonene med Regjeringens forslag for 2007. Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt.

I avgiftssone IV gjeninnføres den generelle 2003-satsen på 5,1 pst. Denne avgiftssonen vil omfatte alle kommunene i den nåværende sone IV med unntak av Tromsø og Bodø. Tromsø og Bodø (ny avgiftssone IVa) vil få en ny generell avgiftssats på 7,9 pst. Dette er noe høyere enn satsen i 2003, men godt under satsen i sone I på 14,1 pst. Tromsø og Bodø har hatt en relativt høy befolkningsvekst de siste 10 årene, og ESA ville ikke akseptere en like lav sats i disse to byene som i resten av sone IV.

Alle kommunene i dagens avgiftssone III og mer enn halvparten av kommunene i nåværende sone II får gjeninnført de generelle 2003-satsene på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. Rennebu kommune, som i dag ligger i sone II, blir flyttet til sone III.

De resterende kommunene i nåværende sone II får ikke gjeninnført en generell lav sats. Disse kommunene er skilt ut slik at de danner en ny sone Ia, hvor den såkalte fribeløpsordningen opprettholdes. Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler, og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Det er denne differansen som utgjør avgiftsfordelen (støtten) i fribeløpsordningen. Den samlede fordelen foretaket får, må ikke overstige fribeløpet. I 2006 var fribeløpet 270 000 kroner. Fribeløpets størrelse er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimis støtte).

Kommisjonen er i ferd med å revidere reglene for bagatellmessig støtte. Den har bl.a. foreslått å øke maksimalt støttebeløp fra 100 000 euro til 200 000 euro over en treårsperiode fra 2007. Under forutsetning av at Kommisjonens forslag blir vedtatt innen årsskiftet, foreslår Regjeringen at fribeløpet heves til 530 000 kroner for 2007.

Forslaget innebærer at et foretaks maksimale lønnskostnadsgrunnlag med 10,6 pst. avgiftssats vil være om lag 15,1 mill. kroner i sone Ia (det vil si om lag 40 årsverk, avhengig av lønnsnivået i det aktuelle foretaket). Foretak med høyere lønnsutgifter knyttet til virksomhet i disse kommunene må betale full avgift kun for lønnsutgifter som overstiger dette. Fribeløpsordningen vil omfatte i overkant av 60 pst. av årsverkene i sone Ia.

Regelverket for bagatellmessig støtte stiller krav til kontroll med at et foretak som mottar slik støtte, ikke mottar annen bagatellmessig støtte som samlet fører til at maksimalgrensen overskrides.

Videreføring av 2003-sats for fiskeri og landbruk

Regjeringen foreslår å videreføre unntaket for fiskeri og landbruk i sone IVa og Ia.

Dette innebærer at i kommunene som danner en ny sone Ia, og i Bodø og Tromsø (sone IVa), vil fiskeri- og landbruksunntaket bli videreført. For de øvrige sonene er det ikke behov for en slik videreføring, fordi de opprinnelig reduserte satsene uansett vil gjelde generelt fra 1. januar 2007. Dette betyr at dersom man driver fiskeri- eller landbruksvirksomhet som oppregnet i forslag til nytt avgiftsvedtak § 1 bokstav k, vil foretak i sone Ia kunne beregne avgift med en sats på 10,6 pst. for samtlige lønnskostnader, altså ikke bare innenfor fribeløpet slik ordinære virksomheter i sone Ia må. I tilsvarende tilfeller i sone IVa, vil foretaket kunne beregne avgift med en generell sats på 5,1 pst. i stedet for den ordinære satsen på 7,9 pst.

Det legges opp til en endret avgiftsmessig behandling av foretak som driver både fiskeri-/landbruksvirksomhet og annen virksomhet. Slike foretak kan betale lav sats for lønnskostnadene knyttet til fiskeri-/landbruksvirksomheten forutsatt at foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom denne virksomheten og øvrig virksomhet. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, svares det avgift med ordinær sats for samtlige lønnskostnader (etter utnyttelse av eventuelt fribeløp i sone Ia). Adgangen til å svare lave satser for fiskeri-/landbruksdelen vil gjelde uansett størrelsen på andelen av samlet virksomhet som ikke er knyttet til landbruk og fiskeri.

Dette skiller seg fra den gjeldende ordningen som har som krav at kun en ubetydelig andel av samlet virksomhet kan skrive seg fra annet enn fiskeri og landbruk for at det i det hele tatt skal kunne svares lav avgift av lønnskostnadene i virksomheten ("ubetydelig andel" vil si 5 pst. av totalomsetningen foregående år). Til gjengjeld kan man etter gjeldende ordning beregne avgift med lav sats for samtlige lønnskostnader hvis vilkåret om ubetydelighet er oppfylt. Dette innebærer i realiteten at det ytes statsstøtte som ikke er hjemlet i det generelle EØS-regelverket, noe ESA ikke aksepterte ved sin nye gjennomgang.

Næringsunntak bare for skipsbygging og stål

Den foreslåtte ordningen for 2007 vil ha færre næringsunntak enn tidligere. I 2000 ble enkelte næringssektorer fjernet fra det generelle differensieringssystemet etter pålegg fra ESA, slik at alle foretak med virksomhet innenfor disse sektorene måtte betale full arbeidsgiveravgift uansett geografi. Dette gjaldt bl.a. olje- og gassproduksjon og tilknyttede tjenester, utvinning av enkelte industrimineraler, skipsbygging, produksjon av visse stålprodukter, telekommunikasjon og deler av transportnæringen. Med unntak av transportnæringen fikk slike foretak imidlertid beholde lav sats innenfor en fribeløpsordning.

I den nye ordningen vil disse sektorene bli omfattet av de ordinære reglene, slik at de kan svare arbeidsgiveravgift med generell, redusert sats på lik linje med øvrig virksomhet. Unntak gjelder for bygging og reparasjon av skip og for produksjon av enkelte stålprodukter.

For bygging og reparasjon av skip foreligger et eget sektorregelverk som går foran regionalstøtteregelverket. Dette regelverket åpner ikke for driftsstøtte. I 1999 godkjente ESA likevel at verft i Nord-Norge som utelukkende reparerer skip, ble omfattet av den generelle ordningen med henvisning til at støtte til disse verftene ikke påvirket samhandelen i EØS. Denne tilnærmingen aksepterer ikke ESA nå. Unntaket fra den generelle avgiftsdifferensieringen vil gjelde for reparasjon og bygging av skip over 100 bt og ombygninger av skip over 1 000 bt. Bygging og reparasjon av fiskebåter vil ikke omfattes av unntaket. Dermed vil det nå kunne beregnes avgift etter den generelle avgiftsdifferensieringen for bygging og reparasjon av fiskebåter.

Formelt sett utløper det gjeldende sektorregelverket for bygging og reparasjon av skip 31. desember 2006, men Kommisjonen har foreslått å forlenge regelverket fram til juli 2008. Dersom Kommisjonen og ESA eventuelt vedtar endringer i regelverket som åpner for innføring av generelt differensiert arbeidsgiveravgift for skipsbyggingssektoren, vil Regjeringen søke ESA om å godkjenne at sektoren omfattes av den generelle differensieringen og fremme tilsvarende forslag for Stortinget.

Sektorregelverket for stål er opphevet. Kommisjonens og ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte viderefører imidlertid en restriktiv regulering av støtte til denne næringen. Ifølge retningslinjene kan produksjon av bestemte stålprodukter ikke motta noen form for regionalstøtte.

De unntatte sektorene omtales i det følgende som "spesifikke næringer". De spesifikke næringene vil fortsatt kunne beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når fribeløpet. I de tilfellene et foretak driver virksomhet både innenfor en spesifikk næring og ordinær næring, er hovedregelen at de strengeste reglene må følges for hele foretakets virksomhet, dvs. at høyeste sats skal gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

Dersom foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene, kan imidlertid redusert sats anvendes på lønnskostnadene knyttet til den ordinære næringen (jf. prinsippet i de tilfeller landbruks-/fiskerivirksomhet er kombinert med annen type virksomhet). Kravet til regnskapsmessig skille skyldes at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader som knytter seg til de ulike typer virksomheter, slik at ulovlig støtte i form av redusert sats ikke ytes til foretakets virksomhet innenfor en spesifikk næring. For virksomheten innenfor den spesifikke næringen skal høyeste sats gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

Endret lokaliseringskriterium

Mens det tidligere var arbeidstakers bosted (skatte­sted) som var avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter, baserer den nye ordningen seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert. ESAs retningslinjer tillater kun at det gis støtte til virksomheter i de kommunene som er innenfor det geografiske virkeområdet. En ordning der satsen er knyttet til den ansattes bosted, ville medført at også virksomheter utenfor virkeområdet ville fått en avgiftsfordel hvis de hadde ansatte bosatt i virkeområdet.

Virksomhetens soneplassering er i utgangspunktet knyttet opp mot hvor virksomheten er registrert, siden registreringsreglene baserer seg på hvor virksomheten utøves. Bestemmelsene om registrering av enheter er gitt i enhetsregisterloven med tilhørende forskrift. Der hvor foretaket driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innenfor ulike næringer), skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Sett i sammenheng med avgiftsvedtaket, innebærer dette at det blir satsen i sonen der virksomheten foregår (og er registrert), som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten.

I registreringssammenheng vil imidlertid ambulerende bransjer, som transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen, ikke regnes for å drive egne virksomheter på de ulike oppdragsstedene. Det foreligger således verken rett eller plikt til å registrere byggeprosjekter mv. som egne underenheter. Dette skyldes disse bransjenes generelt mobile karakter. Utgangspunktet er da at arbeidsgiveravgiften følger satsen i sonen hvor hovedenheten er registrert. Unntak gjelder dersom slike foretak har opprettet et fast bemannet avdelingskontor e.l. med en annen geografisk beliggenhet, eller det drives virksomhet som faller under en annen næringskode enn virksomheten ved hovedenheten. Da skal denne virksomheten likevel registreres som en underenhet, og satsen på dette registreringsstedet vil gjelde.

I en del tilfeller drives ambulerende virksomhet av en viss stabilitet og varighet innenfor en annen sone enn der hovedenheten er registrert. I de tilfeller registreringsreglene på grunn av virksomhetens art ikke tillater registrering av underenhet i den andre sonen, bør man for differensieringsformål likevel benytte avgiftssatsen i sonen der arbeidet utføres for lønnskostnadene knyttet til denne delen av virksomheten. Det foreslås derfor at dersom hoveddelen av en arbeidstakers arbeid utføres i en annen sone enn den arbeidsgiver er registrert i, skal arbeidsgiveravgift svares med den satsen som gjelder på dette arbeidsstedet. Dersom arbeidstakers arbeid utføres i flere soner utenfor registreringsstedet, og man ikke i noen av enkeltsonene kan si at hoveddelen av arbeidet er utført der, vil det være satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert som skal benyttes. Det er altså ikke nok at arbeidet som utføres utenfor registreringsstedet, til sammen utgjør hoveddelen av arbeidstakers arbeid, dersom kravet ikke er oppfylt innenfor én enkeltsone.

Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie. I tillegg vil skattemyndighetene i konkrete tilfeller kunne benytte den alminnelige skatterettslige gjennomskjæringsnormen for å unngå illojal skattetilpasning med sikte på å redusere satsen for arbeidsgiveravgift.

Kommunal sektor

Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 medførte isolert sett økte utgifter for kommunesektoren. Gjennom skjønnstilskuddet ble kommunene og fylkeskommunene i 2004, 2005 og 2006 fullt ut kompensert for merutgifter knyttet til opptrappingen av satsene for arbeidsgiveravgiften. I 2006 utgjør kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift 1469 mill. kroner for kommunene og 257 mill. kroner for fylkeskommunene.

Ved gjeninnføringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil mange kommuner få gjeninnført satsen fra 2003, mens noen kommuner vil ha høyere sats enn i 2003. Kommuner med høyere sats i 2007 enn i 2003 vil fortsatt bli kompensert over skjønnstilskuddet.

Kompensasjonen vil falle bort for de kommunene og fylkeskommunene som får differensiert arbeidsgiveravgift med samme sats som i 2003. De kommunene og fylkeskommunene som får tilbake differensiert arbeidsgiveravgift med høyere sats enn i 2003, vil få kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Kommuner og fylkeskommuner som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, vil få videreført kompensasjonen for 2006.

Dette medfører at samlet kompensasjon for kommunene i 2007 blir 313 mill. kroner, mens samlet kompensasjon for fylkeskommunene blir 56 mill. kroner.

Statlig sektor

Regjeringen foreslår at også statlige virksomheter skal omfattes av den nye ordningen for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Dette innebærer et lavere avgiftsnivå for mange statlige virksomheter. Fribeløpsordningen skal imidlertid ikke gjelde statlig sektor. Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet som følge av omleggingen, er beregnet til 926 mill. kroner i 2007. Av endringen utgjør vel 350 mill. kroner reduserte driftsutgifter for statlige virksomheter og 576 mill. kroner reduserte tilskudd, hvorav vel 400 mill. kroner gjelder helseforetakene.

Redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere eldre enn 62 år

Som ledd i gjennomgangen av virkemidlene i IA-avtalen foreslår Regjeringen å øke arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år med 1 prosentpoeng fra 2007. Det vises til forslag til § 1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Endringen anslås å øke bruttoprovenyet med 280 mill. kroner påløpt og 233 mill. kroner bokført i 2007. Provenyet skal benyttes til å forsterke andre virkemidler i IA-avtalen, herunder tiltak for å få eldre arbeidstakere til å være lenger i yrkeslivet.

For en nærmere oversikt over disse tiltakene vises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) SArbeids- og inkluderingsdepartementet.

2.5.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

I lys av tilleggsavtalen av 6. juni 2006 til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslått en styrking og utvidelse av tiltakene rettet mot IA-virksomheter, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette ble gjort i forståelse av at reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng fra 1. januar 2007. Dette øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med 280 mill. kroner på årsbasis. Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning for 10 måneder i 2007, og bokførte økte inntekter i 2007 vil dermed være 233 mill. kroner. Partene har blitt enige om enkelte justeringer i anvendelsen av dette beløpet i forhold til det som ligger til grunn for bevilgningsforslaget, jf. tabell 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og omtale av forslagene til bevilgningsendringer i kapittel 3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

I tillegg har partene i IA-avtalen blitt enige om å omdisponere de gjenstående 3 prosentpoengene i redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år til enkelte mer målrettede tiltak for å forebygge sykefravær, jf. forslag til romertallsvedtak V om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Erfaringene har vist at seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt. Reduksjonen med 3 prosentpoeng utgjør i alt 699 mill. kroner i 2007. Tiltakene som foreslås for å redusere sykefraværet gjøres tilgjengelig for alle virksomheter, men ansatte i IA-virksomheter prioriteres. Regjeringen legger opp til tett dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder behovet for eventuelle justeringer av disse virkemidlene. Det vises til tilleggsavtale av 6. november 2006 til Intensjonsavtale av 14. desember 2005 om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009.

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlige næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

2.5.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.1.2 vedrørende økt nedre grense for trygdeavgift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstreviser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmermener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trenges.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

sone V: 0 pst.

sone IV: 2,55 pst.

sone IVa: 3,95 pst.

sone III: 3,2 pst.

sone II: 5,3 pst.

sone Ia: 7,05 pst.

sone I: 7,05 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til pensjonsreformens målsetting om å få flere til å stå lenger i arbeid og mener et av virkemidlene bør være å motvirke og redusere den sterke økningen i AFP-pensjonister. Disse medlemmermener at hel trygdeavgift for nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år kan være et egnet virkemiddel.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 2 bokstav a og b skal lyde:

• a) Av pensjon, med unntak av avtalefestet pensjon til personer som har trådt inn i ordningen etter 31. desember 2006, til og med det året personen fyller 63 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 samt avtalefestet pensjon til personer som har trådt inn i ordningen etter 31. desember 2006, til og med det året personen fyller 63 år: 7,8 pst."

2.6 Avgift på arv og gaver (kap. 5506 post 70)

2.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår likelydende vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007, som gjeldende vedtak for 2006.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de høye bolig- og eiendomsprisene i en del tilfeller tvinger familier til å selge barndomshjem og familiers fritidsboliger fordi arveavgiften blir for høy. Disse medlemmermener på denne bakgrunn at det er behov for ordninger som kan avhjelpe slike situasjoner og vil foreslå en avdragsordning over 7 år uten renter for betaling av arveavgift ved arv eller gave av boligeiendom og/eller fritidseiendom fra foreldre til barn. Dette vil gjøre det lettere økonomisk med generasjonsskifter av fast eiendom.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en avdragsordning for betaling av arveavgift ved arv eller gave fra foreldre til barn av overdragers faste boligeiendom. De samme regler skal gjelde for fritidseiendommer. Avdragsordningen skal løpe over 7 år uten renter lik eksisterende ordning for generasjonsskifter i familiebedrifter, og det skal i tillegg være en viss fleksibilitet med hensyn til fremdriften i nedbetalingen. Ordningen forutsettes å bli gjort gjeldende fra 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

2.7 Andre merknader og forslag fra komiteen

2.7.1 Fri kost på sokkelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at den rød-grønne regjeringen igjen unnlater å oppfylle sine løfter fullt ut om at nordsjøarbeiderne skal få skattefritak for fri kost på sokkelen ved at Regjeringen opprettholder kravet om at alle med inntekt over kroner 600 000 kroner ikke får skattefritak. Disse medlemmer viser til at i tillegg til at dette er et løftebrudd medfører en slik praksis økte administrative kostnader både for arbeidsgiver og for ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for et generelt skattefritak for fri kost på sokkelen med virkning f.o.m. 1. januar 2007. Disse medlemmer går også mot at det skal betales arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstillingen punkt 1.3, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sokkelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar 2007."

2.7.2 Grunnrentebeskatning for mindre kraftverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den anstrengte kraftsituasjonen som er en meget alvorlig utfordring. Et virkemiddel vil være en endring i grunnrentebeskatningen for mindre kraftverk slik at motivasjonen for å tilpasse størrelse og produksjon på kraftverket etter de skattefrie grenser kan reduseres. Slik situasjonen er i dag, oppfordrer skattesystemet til å produsere mindre energi enn det som er samfunnsmessig ønskelig.

Disse medlemmer mener dette kan løses ved å innføre nye sprangvise nivåer med delvis fritak for grunnrenteskatt etter et bunnfradrag med helt fritak. Bunnfradraget bør også vurderes økt. Dette vil redusere oppfordringen i dagens system til ikke å øke produksjonen av energi der hvor det er mulig, da det gir mindre tilpasningsmuligheter ved de forskjellige innslagspunkter for grunnrenteskatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om endrede regler for fritak av grunnrenteskatt for småkraftverk, slik at man har en grense med helt fritak og så sprangvis delvise fritak med varierende skattebelastning opp til høyere nivåer."

3. Rammeområde 23 - Indirekte ­skatter

3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene i avgiftsopplegget er omtalt ovenfor i kapittel 1, mens dette kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er omtalt i kapittel 4 nedenfor.

Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg er det en redusert sats på 13 pst. for matvarer og en lav sats på 8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder er imidlertid utenfor merverdiavgiftssystemet, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester og en rekke tjenester innenfor kultur- og idrettsområdet. Virksomheter innenfor disse tjenesteområdene skal betale merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten, men ikke beregne utgående avgift på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak en beskatning av forbruk. Forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for 2007 er omtalt i punkt 3.2 nedenfor.

Særavgiftene legges på bestemte varer og tjenester. Til forskjell fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel, beregnes de fleste særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingene av avgiftssatsene inngår i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med tilhørende forskrifter.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2007. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1,8 pst. fra 2006 til 2007 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria står det at Regjeringen vil gå gjennom særavgiftssystemet med sikte på å endre avgifter som er en ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser, bl.a. i konkurranse mot import. Våren 2006 hadde Finansdepartementet møter med relevante aktører, bl.a. Næringsmiddelbedriftenes landsforening og aktører i mineralvannsindustrien, som har kommet med innspill til særavgiftsrelaterte problemstillinger.

Særavgiftenes viktigste formål er å bidra til å skaffe staten inntekter til finansiering av offentlig virksomhet og overføringer. I tillegg skal særavgiftene korrigere for eksterne virkninger. Særavgiftene bør derfor primært utformes med sikte på å nå disse hovedmålene. Det er likevel slik at særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft.

I NOU 2003:9 Skatteutvalget ble skatte- og avgiftssystemet gjennomgått. Selv om utvalget kom med konkrete råd om utformingen av indirekte skatter, var inntekts- og formuesbeskatningen hovedtemaet i utredningen. Utvalget mente imidlertid at det kunne være grunn til å foreta en generell gjennomgang av avgiftssystemet.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 fikk regjeringen Bondevik II i oppdrag fra Stortinget å legge fram en gjennomgang av særavgiftene, både i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse og miljø. Regjeringen Bondevik II la fram gjennomgangen i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal gå gjennom særavgiftene. Utvalget skal peke på forslag til endringer i særavgiftene som kan bidra til at hovedmålene nevnt over oppfylles i større grad. Utvalget skal også vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, herunder provenyvirkninger, næringsvirkninger og fordelingsvirkninger.

Det tas sikte på at utvalget skal levere sin innstilling før sommeren 2007.

3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor der det gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser mv. for 2007. For en oversikt over tilhørende bevilgningsforslag vises til kapittel 5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i punktene nedenfor i dette kapitelet og til sine forslag til avgiftsvedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

Tabell 3.1 Oversikt over forslag til særavgifter mv.

3.2 Merverdiavgift mv. (kap. 5521 post 70)

3.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vurdering av ordningen med generell merverdiavgiftskompensasjon for kommunesektoren

Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren.

Innføringen av den generelle kompensasjonsordningen var i utgangspunktet provenynøytral for staten. I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2006 ble det varslet at en så behov for en vurdering av hvordan den generelle kompensasjonsordningen fungerer. Det ble her uttalt:

"Den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er behov for en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. En slik vurdering vil omfatte den gamle, begrensede ordningen og den nye, generelle ordningen fra 2004. Regjeringen vil komme med sin vurdering av ordningen og legge fram eventuelle forslag til endringer på et senere tidspunkt."

Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet iverksatte på denne bakgrunn, et arbeid med å vurdere kompensasjonsordningen. Arbeidet ble omtalt i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Ved innretningen av den generelle kompensasjonsordningen er det tatt hensyn til de forenklingsbehovene som ble påpekt i NOU 2003:3. Skattedirektoratet (SKD) og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har likevel uttalt at den generelle kompensasjonsordningen kan være krevende å håndtere. De har imidlertid ikke gitt uttrykk for at ordningen er mer administrativt krevende enn den tidligere begrensede kompensasjonsordningen. SKD og KS har også pekt på noen områder i kompensasjonsloven der det kan være behov for tekniske justeringer eksempelvis knyttet til foreldelsesbestemmelsen. KS har videre tatt opp problemet med kommunale havner organisert som kommunale foretak. Havnene må framsette kompensasjonskrav gjennom kommunen, og enkelte havner opplever at kommunene ikke betaler denne kompensasjonen videre til havnene. Dette problemet blir løst ved at havnene foreslås tatt inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2007, jf. punkt 3.2.3 nedenfor.

Kompensasjonene til de private produsentene som er omfattet av den generelle kompensasjonsordningen, har økt kraftig etter at ordningen ble innført. Årsaken til økningen de siste årene er bl.a. en kraftig økning i kompensasjonsutbetalinger til private barnehager fra 2004 til 2005. I tillegg økte utbetalingene til hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Den generelle kompensasjonsordningen trådte i kraft i 2004, og den har derfor bare virket i to hele kalenderår. Omleggingen til den generelle kompensasjonsordningen har vært krevende, både for de kompensasjonsberettigede og avgiftsmyndigheten. Den admini-strative belastningen kan imidlertid ikke sies å være større enn det som har vært naturlig å forvente. Problemene knyttet til kortsiktige inntektsendringer som følge av investeringene vil ikke kunne løses i dagens system, men slike svingninger i inntektsnivået vil jevne seg ut over tid. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå endringer i kompensasjonsordningen i denne omgang. Dette skyldes også at det for tiden pågår en dialog med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om ordningen. ESA åpnet i sommer formell undersøkelse av den generelle kompensasjonsordningen.

Regjeringen anser saken som prinsipielt viktig, ettersom det er etablert liknende kompensasjonsordninger for merverdiavgift i en rekke andre land i EØS-området, bl.a. i Sverige, Danmark og Finland. Regjeringen gjennomgår nå argumentasjonen i åpningsvedtaket med sikte på en nærmere dialog med ESA.

Regjeringen vil i tiden som kommer ha ordningen til vurdering og følge med på utviklingen.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake med en gjennomgang av kompensasjonsordningen i kommuneproposisjonen for 2008.

Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale.

Merverdiavgift på matvarer

Det foreslås å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Dette vil gi et merproveny på om lag 690 mill. kroner påløpt og om lag 575 mill. kroner bokført. Det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen fra 1. januar 2007 vil slå ut i økte matvarepriser. Økningen i merverdiavgiftssatsen på matvarer må også ses i sammenheng med skattelettelsene til de laveste inntektsgruppene gjennom endringene i minstefradraget.

Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet

Det foreslås at de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet med virkning fra 1. januar 2007. Dette innebærer at havnene får fradragsføre inngående merverdiavgift til investering og drift innenfor området for havneavgifter. Dette beløper seg til i størrelsesorden 70 mill. kroner påløpt og om lag 60 mill. kroner bokført. Når de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet, vil de ikke lenger være omfattet av kompensasjonsordningen for kommunene. Statens utgifter til kompensasjonsordningen blir derfor redusert med 60 mill. kroner bokført i 2007. Kommunene vil få et tilsvarende mindre beløp fra kompensasjonsordningen. På bakgrunn av at kommunene ble trukket tilsvarende i sine inntekter da kompensasjonsordningen ble innført, foreslås det at bevilgningene til kommunene økes tilsvarende nedgangen i kompensasjonsbeløpene, dvs. en økning på 70 mill. kroner. Netto provenytap for staten blir dermed 70 mill. kroner påløpt og bokført i 2007. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Snudd avregning ved innførsel

Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai 2005 regjeringen vurdere om et system med snudd avregning ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet og myndighetene. Regjeringen ble bedt om å legge dette fram for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006.

En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet i oktober 2005 for å vurdere snudd avregning ved innførsel. Fristen for arbeidet ble satt til utgangen av mai 2006, men arbeidet har vist seg å være mer omfattende enn forventet. Arbeidsgruppen er imidlertid i ferd med å sluttføre rapporten. Finansdepartementet anser det som viktig at berørte virksomheter og etater får uttale seg om arbeidsgruppens vurderinger i en høring. Finansdepartementet tar sikte på å sende rapporten på høring i løpet av høsten 2006. På bakgrunn av anbefalingene i rapporten og høringsinstansenes uttalelser vil departementet legge saken fram for Stortinget.

Utvalg som skal vurdere merverdiavgifts­regelverket på kultur- og idrettsområdet

For å forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere avgrensningsproblemer på kultur- og idrettsområdet, vil Regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte disse sektorene. I tillegg skal utvalget vurdere merverdiavgiftssystemet for frivillig sektor.

Merverdiavgift på overnattingstjenester mv.

Overnattingsvirksomhet mv. ble fra 1. september 2006 merverdiavgiftsbelagt med laveste sats, jf. merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 2 og Stortingets vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 § 3 bokstav c. Samtidig ble også overnattingsvirksomheters utleie av lokaler til møter og konferanser mv. avgiftsbelagt, jf. merverdiavgiftsloven § 5a annet ledd nr. 3. Det følger av forarbeidene til lovendringen at denne utleien, i likhet med romutleie, skal merverdiavgiftsbelegges med laveste sats, se Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) punkt 25.2.5. Dette bør framgå tydeligere av avgiftsvedtaket. Det foreslås derfor en presisering i vedtaket § 3 bokstav c slik at det framgår at overnattingsvirksomheters utleie av konferanse- og møtelokaler mv. skal beskattes med laveste sats.

Samtidig foreslås en redaksjonell endring av § 3 bokstav c ved at ordet "yrkesmessig" fjernes. Ordet ble ved en feil ikke fjernet fra teksten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 25.2 vedrørende at de kommunale havnene tas inn i merverdiavgiftsområdet.

Komiteen viser til at det fra 1. september 2006 ble merverdiavgiftsplikt ved omsetning av romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet. Utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet omfattes av avgiftsplikten. Utleie av hytter og ferieleiligheter som ikke drives i tilknytning til romutleie i hotellvirksomhet mv. omfattes derimot ikke av avgiftsplikten. Dette kan gi opphav til uheldige konkurransevridninger. Regjeringen viste i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 til at den ville komme tilbake med et forslag som innebærer at også hytter og ferieleiligheter omfattes av avgiftsplikten, når det er vedtatt mer egnede uttaks- og justeringsregler for tilfeller der hytter og lignende blir tatt ut av utleievirksomhet og for eksempel brukt privat. Komiteen ber Regjeringen prioritere dette arbeidet slik at man oppnår en merverdiavgiftsmessig likebehandling av utleie av fritidseiendommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiften på mat enda en gang. Ved forrige statsbudsjett økte den rød-grønne regjeringen merverdi-avgiften på mat fra 11 pst. til 13 pst. Som om ikke det var nok, øker Regjeringen merverdiavgiften på mat ytterligere 1 pst. Dette går disse medlemmer sterkt imot da dette rammer de fattigste i Norge. Det er utvilsomt usosialt fordi de med de laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Ikke minst de med flere barn må bruke større del av inntekten sin på mat enn det en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer mener en slik økning videre vil resultere i å svekke norsk mats konkurranseevne. Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt 9 mrd. kroner, og norsk matproduksjon tåler ikke ytterligere svekkelse i konkurranseevnen. Disse medlemmer vil reversere økningen i merverdiavgift på mat fra 13 pst. til 14 pst.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser også til merknader i denne innstilling punkt 3.7.2, om strømpriser, der disse medlemmer foreslår å fjerne el-avgiften til husholdninger i januar og februar. Disse medlemmer foreslår her også å halvere merverdiavgift på elektrisk kraft for husholdninger fra 1. januar 2007 til 1. mars 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for 2007 med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:

Satsen på 25 pst. i første punktum gjelder ikke for avgift på elektrisk kraft til husholdninger i perioden 1. januar 2007 til 1. mars 2007, som da skal være 12,5 pst.

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det betales 13 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Disse medlemmer viser til Regjeringens gjennomgang av innførselsmerverdiavgiften, med hensyn på å vurdere innføre snudd avregning. Disse medlemmer tar til orientering at Finansdepartementet tar sikte på å sende en rapport om dette på høring høsten 2006. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at systemet med snudd avregning burde kunne innføres umiddelbart.

For øvrig fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å fjerne merverdiavgift på digitale læremidler i grunnopplæringen og i høyere utdanning."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om samme merverdiavgift på drikkevann fra springen, som for vann som kjøpes i butikker."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for 2007 med følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det betales 15 pst. avgift etter bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens forslag om å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer med 1 prosentpoeng, fra 13 til 14 pst. Regjeringen legger til grunn at hele økningen neppe vil slå ut i økte matvarepriser. Disse medlemmer foreslår en økning på 1 prosentpoeng utover Regjeringens og deler Regjeringens syn om at det er lite trolig at hele økningen vil slå ut i økte matvarepriser. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre i sitt alternative budsjett blant annet øker minstefradraget med 720 kroner og øker støtten til barnerike familier. Dette vil mer enn oppveie for økningen i merverdiavgiftssatsen for matvarer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve satsen på mva for næringsmidler til 15 pst. En slik endring vil i følge Regjeringen ha liten effekt på prisdannelsen for næringsmidler. På samme måte som Regjeringen viser dette medlem til at dette også må sees i sammenheng med dette medlems forslag til øvrige endringer i skatte- og avgiftsopplegget som medfører en netto skattelette på 464,4 mill. kroner.

3.3 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2006 til 2007. Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener grensehandelen er altfor stor. Hovedgrunnen til den omfattende grensehandelen er et høyt norsk prisnivå som følge av særlig høye særavgifter. Disse medlemmer mener Regjeringen må gjennomgå alle norske avgifter, slik Regjeringen har lovet, og begynne arbeidet med å senke spesielt de avgifter som fører til økt grensehandel og smugling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremlegge en gjennomgang av avgiftssatsene med en vurdering av disses betydning for grensehandel og ulovlig import av varer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen allerede ligger på et høyt nivå, rundt 9 mrd. kroner. Av grensehandelsutsatte avgifter øker disse anslagsvis mellom 1,7-2,0 pst. Anslag antyder at omfanget totalt vil bli rundt 10 mrd. kroner i 2007. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer påpeker at til tross for at bryggeri etter bryggeri i Norge de siste årene har måtte nedlegges, fortsetter man å øke øl-avgiftene og avgifter på emballasje. Stikk i strid med advarsler fra næringen. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene er ikke til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for landets bryggerier: at Norge ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeriforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge nå har nådd det formidable nivået 40 millioner liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack. Tapt avgifts- og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Dette i tillegg til at merverdiavgiften på mat sist år økte, og at Regjeringen nå foreslår ytterligere økning. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland EUs innførte tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer er ikke i tvil om at det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen. Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl som rusmiddel til narkotika. Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå. Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter, vil disse medlemmer minne om at finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Disse medlemmer viser til at dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned. Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse. I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene. Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av Vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning. Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, mener disse medlemmer at både smuglingen og hjemmebrenningen trolig vil bli sterkt redusert. Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd bokstav A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,17 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,37 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

  • • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,05 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 13,41 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Samarbeidsregjeringens nedsettelse av avgiftene for brennevin med om lag 25 pst. og den nedgangen det førte til av illegal import av sprit.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på alkohol, med følgende endringer:

§ 1 bokstav A og B skal lyde:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,80 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,77 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke:

  • • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,56 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 10,35 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 17,91 pr. liter."

3.4 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

3.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I dag nyter tobakkprodusentenes egne ansatte godt av en ordning med gratis utdeling av sigaretter. Det beregnes ikke tobakkavgift på disse sigarettene. I samråd med Helse- og omsorgsdepartementet er departementet kommet til at avgiftsfritaket bør opphøre fra 1. januar 2007.

Det foreslås for øvrig at avgiften på tobakkvarer prisjusteres fra 2006 til 2007.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og punkt 3.3.1, ogfremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,68 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,68 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,68 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,54 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0257 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve øke tobakksavgiftene. En slik endring må sees i sammenheng med dette medlems ønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagt mer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakkvarer, med følgende endringer:

§ 1 bokstav a til c skal lyde:

• a) Sigarer: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 2,00 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 2,00 pr. gram av pakningens nettovekt."

3.5 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

3.5.1 Innledning

3.5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter med til dels ulik begrunnelse og mål. Avgiftene kan deles inn i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene er ikke-bruksavhengige og er primært fiskalt begrunnet.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen at den tar sikte på å legge fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Som et første skritt i en slik omlegging foreslår Regjeringen følgende endringer i 2007-budsjettet:

• – CO2-utslipp erstatter slagvolum som én av tre komponenter i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Avgiften blir dermed fastsatt med utgangspunkt i kjøretøyets CO2-utslipp, vekt og effekt. Hovedformålet med omleggingen er å motivere til at det anskaffes kjøretøy med lavere CO2-utslipp. For kjøretøy der det ikke er oppgitt CO2-utslipp, beholdes slagvolum som avgiftskomponent.

• – Det gis en mindre lettelse i engangsavgiften for personbiler.

• – Bioetanol som blandes med bensin, blir fritatt fra CO2-avgift.

Arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning vil fortsette i de kommende budsjettene. I 2008-budsjettet tar en sikte på å differensiere årsavgiften etter miljøegenskaper ved kjøretøyene. Dessuten vil Finansdepartementet sammen med berørte departementer sette i gang en utredning om hvordan en på best mulig måte kan prise de samfunnsøkonomiske kostnadene som veitrafikken forårsaker.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 ble det også varslet at en ville vurdere satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy i forbindelse med omleggingen av engangsavgiften. I 2007-budsjettet blir følgende endringer foreslått:

• – Lette lastebiler som oppfyller bestemte krav, blir fritatt fra engangsavgift.

• – Satsene i engangsavgiften for enkelte næringskjøretøy økes moderat.

• – Satsene i engangsavgiften for campingbiler økes vesentlig.

• – Et forslag om å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på avanse ved omsetning av bruktbiler sendes på høring, med sikte på å foreslå en omlegging i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

3.5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader nedenfor.

3.5.2 Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

3.5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vrakpantavgift

Vrakpantavgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2007. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy gradvis tar over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy fram mot 2007. Produsentansvaret skal gjelde fullt ut fra 1. januar 2007, og tilskuddet til oppsamlingssystemet for biler vil bli avviklet. Regjeringen tar sikte på at også dagens statlige avgifts-/panteordning blir avviklet. Den statlige vrakpanten vil imidlertid bli videreført med samme sats i en overgangsperiode, før også dette virkemidlet overføres til bilimportørene som en del av produsentansvaret. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

I St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 ble det gitt en redegjørelse for det pågående arbeidet med å legge om reglene for beregning av engangsavgift ved førstegangsregistrering av bruktimporterte kjøretøy. Omleggingen er en følge av at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har konkludert med at fastsettelsen av de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. ESA mener at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegning derfor må legges om. Det er altså ikke avgiftsnivået, men metoden for avgiftsfastsettelsen, ESA reagerer på.

Fastsettelsen av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er regulert i forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring. I høringsforslaget legges det opp til at den avgiftspliktige må svare engangsavgift i samsvar med gjeldende bruksfradrag ved førstegangsregistrering. Når avgiften er betalt, kan det bes om ny avgiftsfastsettelse basert på en individuell beregning. Den nye avgiftsfastsettelsen kan resultere i en etterskuddsvis korreksjon. Departementet gjennomgår nå høringsinnspillene, og det arbeides med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så raskt dette er praktisk mulig.

CO2-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften

Engangsavgiften beregnes i dag på grunnlag av kjøretøyets egenvekt, slagvolum og effekt. Det foreslås at CO2-utslipp erstatter slagvolum som en av de tre komponentene i beregningsgrunnlaget for avgiften. CO2-utslipp er mer framtidsrettet som avgiftsgrunnlag enn slagvolum, bl.a. fordi CO2-utslipp ikke er knyttet til en bestemt teknologi. De to første innslagspunktene i CO2-komponentene er satt til hhv. 120 og 140 g/km. Dette kan ses i sammenheng med en frivillig avtale mellom EU og bilindustrien i Europa, Japan og Korea om at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra biler produsert i 2008 skal være 140 g/km og reduseres til 120 g/km i 2012. Vegdirektoratet anbefaler også å benytte disse grensene i sitt forslag til miljøklassifisering av lette kjøretøy. Det foreslås i tillegg å øke progresjonen i effektavgiften ved at satsene for de to laveste nivåene reduseres, satsen for det tredje nivået økes noe, mens satsen for det fjerde nivået økes relativt mye. Det blir også gjort små justeringer i vektkomponenten. Hensikten med endringene er å motivere til kjøp av biler med lave CO2-utslipp, samtidig som en opprettholder en gunstig fordelingsprofil på avgiften. Regjeringen vil vurdere om det skal legges økt vekt på CO2-komponenten i engangsavgiften i årene framover.

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av de kjøretøytekniske dataene som framgår av typegodkjenning eller enkeltgodkjenning av motorvognen, jf. engangsavgiftsforskriften § 3-1 første ledd. Dette vil også gjelde ved fastsettelse av den delen av engangsavgiften som knytter seg til CO2- utslippet. Ved godkjenning av personbiler skal det legges fram underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO2-utslipp, slik dette skal måles i henhold til Rådsdirektiv 80/1268 EØF med senere endringer. Dette følger av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49. Opplysningen om CO2-utslipp legges inn i det sentrale motorvognregisteret. Ifølge Rådsdirektiv 80/1268 EØF, skal måling av CO2-utslipp skje etter flere testsykluser, herunder en syklus som skal simulere utslipp ved blandet kjøring. Det er CO2-utslipp målt etter denne testsyklusen som legges inn i motorvognregisteret, og som følgelig vil danne grunnlaget for avgiftsberegningen.

For en del kjøretøy oppgis det ikke CO2-utslipp. Dette gjelder bl.a. de fleste vare- og lastebiler og eldre, bruktimporterte biler. I tillegg spesialimporteres det en del kjøretøy som ikke er produsert for det europeiske markedet, og som er testet etter en annen testsyklus. For slike kjøretøy vil de oppgitte CO2-utslippene ikke være sammenliknbare med målinger for biler produsert for det europeiske markedet.

Departementet har vurdert flere alternative løsninger på dette problemet og har kommet til at det er hensiktsmessig å beholde slagvolum som beregningsgrunnlag for disse kjøretøyene. Det er skilt mellom bensin- og dieselkjøretøy, jf. forslag til vedtak § 2.

Hybridbiler er i dag spesialbehandlet i avgiftssystemet ved at effekten av elektromotoren ikke er med i avgiftsgrunnlaget, og ved at det trekkes fra 25 pst. av vektgrunnlaget. Regjeringen ønsker at omleggingen av bilavgiftene samlet sett skal stimulere til utvikling og bruk av mer miljøvennlig drivstoff. Samtidig er det ikke ønskelig å binde omleggingen av engangsavgiften til én eller flere bestemte teknologier. Særlig i en utvik­lingsfase er det viktig å ta hensyn til at det kan være flere teknologier som kan bidra til å nå det samme målet. Derfor bør omleggingen i størst mulig grad gjøres teknologinøytral. Det foreslås at en viderefører et fratrekk i vektgrunnlaget, men at fratrekket reduseres til 10 pst. Det skal fortsatt ikke beregnes avgift av effekten av elektromotoren. Et fradrag på 10 pst., kombinert med at CO2-komponenten gir lavere avgift, innbærer at hybridbiler bør komme minst like godt ut som i dag. Engangsavgiften for motorsykler, beltemotor­sykler og veterankjøretøy foreslås videreført som i dag.

I figur 3.11 i proposisjonen er dagens avgift satt opp mot foreslått ny avgift. Figuren viser at dagens fordelingsprofil på avgiften blir styrket, og at avgiftsendringene for de ulike bilmodellene er relativt moderate.

Virkningen av den foreslåtte omleggingen for bi­lprisene i ulike prisklasser er gjengitt i figur 3.12 i proposisjonen. Figuren viser at biler som i utgangspunktet koster under 400 000 kroner, i gjennomsnitt får en prisreduksjon, mens dyrere biler i gjennomsnitt får en prisøkning. Av figuren går det også fram at dieselbilene kommer gunstigere ut enn bensinbilene. Dette skyldes at dieselbilene gjennomgående har lavere CO2-utslipp enn bensinbilene, mens de lokale utslippene til luft (partikler, NOx osv.) er høyere. Denne avgiftsstimulansen til kjøp av flere dieselbiler kan delvis motvirkes ved å innføre miljødifferensiert årsavgift, jf. omtale i punkt 3.5.4 nedenfor. Samlet lettelse for nye personbiler er beregnet til om lag 100 mill. kroner.

Engangsavgiften beregnes i dag utelukkende ut fra tekniske kriterier som framgår av det enkelte kjøretøys typegodkjenning, og som ligger lagret i det sentrale motorvognregisteret. Selve fastsettelsen er automatisert, og skjer ved at avgiftsfastsettelsessystemet henter grunnlagsdata fra motorvognregisteret. Dette vil være tilfellet også etter en omlegging til CO2-komponent. Det er CO2-utslippene ved bruk av vanlig bensin og diesel som framgår av motorvognregisteret, og som vil bli lagt til grunn for avgiftsfastsettelsen. I typegodkjenningen som ligger til grunn for motorvognregisteret, framgår det f.eks. ikke om kjøretøyene også kan benytte høyinnblandet biodrivstoff (såkalte flexi-fuel biler). Det er dermed ikke mulig å innpasse en særlig avgiftsmessig behandling av slike kjøretøy i det ordinære opplegget for å fastsette avgiften.

Omleggingen til CO2-komponent kan derfor gi uheldige utslag for enkelte kjøretøy som kan benytte høyinnblandet biodrivstoff sammen med konvensjonelt drivstoff. Eksempelvis kan biler som kan benytte høyinnblandet bioetanol (E85), forbruke mer drivstoff enn vanlige bensinmotorer, og således komme dårligere ut av omleggingen enn ordinære bensinbiler. På den annen side gir bruk av E85 motoren høyere effekt, og kjøretøyet blir ikke belastet med avgift for denne effektøkningen. Regjeringen har allerede lagt forholdene til rette for disse bilene ved at E85 ikke er omfattet av drivstoffavgifter i det hele tatt. De nærmeste årene er det antatt at tilgjengeligheten av E85 likevel vil være begrenset. I praksis innebærer dette at E85-bilene vil benytte vanlig bensin som drivstoff.

I et nytt framtidig kjøretøyregister vil det ligge til rette for å innarbeide mer informasjon om kjøretøyenes drivstoffteknologi, slik at en i framtiden kan motvirke eventuelle uheldige utslag for blant annet E85-bilene. Dersom slik informasjon skal kunne innarbeides i det nye registeret, må produsenter og importører samarbeide med myndighetene om å innarbeide informasjon om kjøretøyenes drivstoffteknologi.

Endringer for næringskjøretøy og campingbiler

Det høye nivået på engangsavgiften skaper en del uheldige tilpasninger, særlig ved at det kan være lønnsomt å anskaffe typiske næringskjøretøy til privat bruk. Regjeringen foreslår derfor en viss tilnærming av avgiftsnivået mellom personbiler og næringskjøretøy ved at satsen for næringskjøretøy økes noe. Satsen for varebiler klasse 2 og lette lastebiler foreslås økt fra 20 til 22 pst. av personbilavgiften, og satsen for minibusser foreslås økt fra 35 til 40 pst. Dette gir tilsynelatende en avgiftsøkning på hhv. 10 og 14 pst., men på grunn av de endrede satsene i personbilavgiften blir den faktiske avgiftsøkningen noe lavere.

Nye campingbiler betaler i dag en engangsavgift på i størrelsesorden 50 000 kroner i gjennomsnitt. Dette er under halvparten av den gjennomsnittlige avgiften for personbiler. Denne avgiftsforskjellen gir opphav til en del uheldige tilpasninger, f.eks. ved at personbiler eller minibusser blir bygd om til campingbiler. Det foreslås derfor å øke satsen for campingbiler fra 13 pst. til 22 pst. Økningen, sammen med de endrede satsene for beregning av engangsavgiften, fører til at den gjennomsnittlige avgiften for nye campingbiler øker til i størrelsesorden 85 000 kroner. Dette er fortsatt under gjennomsnittet for personbiler.

Det foreslås også å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse. Disse betaler i dag 55 pst. av engangsavgiften for personbiler, og det er beregnet at en fjerning av denne avgiftsklassen ikke gir noe merproveny. Dette skyldes at kombinerte biler antas dels å bli erstattet av varebiler (med lavere avgift) og dels av personbiler (med høyere avgift). Endringen vil imidlertid gi ressursbesparelser ved at det ikke lenger vil bli gjennomført avgiftsmotiverte ombygginger til en særnorsk biltype.

Lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg skal i dag betale 20 pst. av den avgiften bilen ville fått dersom den hadde blitt registrert som personbil. Dette er samme avgiftssats som for varebiler klasse 2. Avgiftsplikten for lette lastebiler ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, jf. tilleggsnummeret til Statsbudsjettet. Begrunnelsen var at lette lastebiler i stor grad fyller de samme behovene som varebiler klasse 2, og at en stor del av de aktuelle kjøretøyene var store, personbillignende kjøretøy primært ment for privat kjøring. Ved framleggelsen av forslaget ble det varslet at det ville være naturlig å gjøre en nærmere vurdering av satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy i forbindelse med omleggingen av bilavgiftene.

Innføringen av engangsavgift på lette lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg har medført at en del typiske nyttekjøretøy nå får en høy engangsavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet har derfor, i samarbeid med veimyndighetene, vurdert grensedragningen mellom kjøretøy som bør fritas fra engangsavgift, og kjøretøy som blir belastet med engangsavgift på linje med varebiler. I tråd med direktoratets anbefalinger foreslås det at kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg til 7 500 kg ikke skal ha engangsavgift dersom godsrommet eller lasteplanet på det aktuelle kjøretøyet er lengre enn 300 cm og bredere enn 190 cm. Lette lastebiler som ikke oppfyller dette kravet, vil fortsatt avgiftslegges på samme nivå som varebiler, dvs. med 22 pst. av personbilavgiften. I dag er ikke avgrensningen av avgiftsplikten mot avgiftsfrie, tunge lastebiler avstemt mot den tilsvarende avgrensningen i førekortforskriften. Dette gjør det mulig å registrere et kjøretøy på akkurat 7 500 kg og på den måten unngå avgift, samtidig som kjøretøyet kan kjøres med ordinært førekort. For å sikre sammenfall mellom de to regelsettene foreslås vektgrensen i Stortingets vedtak om engangsavgift mv. § 2 avgiftsgruppe b endret fra "inntil 7 500 kg" til "mindre enn 7 501 kg".

Tabell 3.2 i proposisjonen viser totale provenyvirkningene av endringene i engangsavgiften. Samlet sett gir det foreslåtte opplegget en avgiftslettelse på om lag 100 mill. kroner for nye personbiler. Brukte personbiler får en avgiftsskjerpelse på om lag 60 mill. kroner. Dette skyldes at det er store og kostbare biler som dominerer bruktbilimporten. Lette lastebiler får en påløpt lettelse på 70 mill. kroner, mens varebiler får en avgiftsskjerpelse på om lag 40 mill. kroner. Campingbilene får en skjerpelse på 45 mill. kroner. Totalt summerer provenytapet av omleggingen seg til om lag 25 mill. kroner påløpt.

3.5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, tar til etterretning at det ikke har vært mulig å få på plass en særlig avgiftsmessig behandling av fleksi-fuel biler fra 1. januar 2007. Flertallet tar også til etterretning at Regjeringen har varslet at det er igangsatt et arbeid for å avklare hva som kan gjøres for å få dette til. Flertallet ber Regjeringen prioritere dette arbeidet, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legger fram forslag til regler om en særlig avgiftsmessig behandling av flexi-fuel biler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til omlegging av bilavgiftene. Flertallet vil påpeke at omleggingen er beregnet å øke utslippene av NOx fra nye personbiler med 10 tonn. Samtidig er det lagt inn skjerpelser for bl.a. varebiler og campingbiler. Dette er kjøretøytyper med svært høy dieselandel, og på grunn av den økte avgiften vil etterspørselen etter disse gå noe ned. Dette vil isolert sett gi lavere lokale utslipp til luft av bl.a. NOx. Det er altså vanskelig å si noe sikkert om de lokale utslippene samlet sett blir høyere eller lavere i 2007 som følge av omleggingen av engangsavgiften. De totale utslippene av NOx i Norge er på om lag 215 000 tonn (2004-tall ifølge Statistisk sentralbyrå), mens de totale utslippene fra veitrafikken er på nærmere 41 000 tonn. I forhold til dette er det uansett grunn til å tro at den samlede endringen i NOx-utslipp som følge av omleggingen av engangsavgiften, vil være liten.

Flertallet vil presisere at den tar utslippene av NOx og partikler fra vegtrafikken på alvor. Flertallet viser derfor til Regjeringens videre omlegging av bilavgiftene, omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Flertallet vil i det videre arbeidet med omlegging av bilavgiftene til fordel for både klima og lokalmiljø invitere engasjerte organisasjoner til videre dialog om hvordan målene best kan oppnås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter, så kan en på enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 12 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte Regjeringens forslag på å øke engangsavgiften for kombinerte varebiler. Disse medlemmer vil foreslå å beholde avgiftsnivåene fra 2006-avgiftssystemet for slagvolum (hk) og vekt, slik at biler med mange hestekrefter og stor vekt ikke blir rammet så hardt som i Regjeringens forslag. I tillegg reduseres avgiften pr. kg CO2-utslipp for bilene med høyest CO2-utslipp, slik at disse heller ikke straffes så hardt som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den dramatiske økningen i Regjeringens opplegg for endring i engangsavgiften, som straffer høy vekt og mange hestekrefter, er urimelig. Det samme gjelder den kraftig progressive formen avgiften på CO2 er foreslått å få fra Regjeringens side. Omleggingen straffer dessuten biltyper som passer godt til norsk terreng og føreforhold. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å redusere engangsavgiften som følger: De to øverste trinnene i avgiftskomponentene for motorytelse og vekt nedjusteres til 2006-nivå. CO2-avgiftens øverste trinn senkes med 25 pst. Deretter reduseres alle satsene for engangsavgift med ytterligere 5 pst. flatt. Dette utgjør samlet 12 pst. reduksjon i engangsavgiften i forhold til Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg:

19 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

12 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7500 kg:

52 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

34 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

Kr 9 080 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

38 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 990 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

33 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer er som nevnt bekymret for høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer vurdere økt vrakpant fra 1 300 kroner til 5 000 kroner, slik også Senterpartiet foreslo 14. februar 2006. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble øket, medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre støtter mer teknologinøytrale kriterier for avgiftsmessig behandling av biler. I denne forbindelse var det positivt at Regjeringen vedtok å beregne bilavgiftene basert på blant annet en CO2-komponent.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at enkelte biler som er bygget for å benytte CO2-nøytralt biodrivstoff, blir dyrere enn alternativene etter Regjeringens avgiftsomlegging. Disse medlemmer har registrert at Norsk Bioenergiforening og flere miljøorganisasjoner mener dette er uheldig for bruken av miljøvennlige biler, hvilket strider imot hensikten med Regjeringens opplegg.

På spørsmål fra Venstres stortingsgruppe om særlige avgiftsmessige endringer for flexi-fuel-biler, svarer Regjeringen at dette ikke er mulig pr. 1. januar 2007. Begrunnelsen er at avgiftene beregnes på bakgrunn av data i motorvognregisteret og at det i typegodkjenningen som ligger til grunn for motorvognregisteret, ikke framgår om kjøretøyene også kan benytte høyinnblandet biodrivstoff, såkalte flexi-fuel-biler. Disse medlemmer deler ikke dette synet, og mener Regjeringen ikke har strukket seg langt nok for å få dette til en skikkelig behandling av flexi-fuel-biler. Disse medlemmer vil vise til at vi har egne nasjonale typegodkjenninger for biler som bygges om i Norge. Informasjon om hvilke biler som er fabrikkbygde for å gå på etanol er allerede innarbeidet i datasystemet til Opplysningsrådet for Veitrafikken. Det burde derfor være mulig, enten i statlig regi eller i samarbeid med bransjen, å identifisere og å behandle disse bilene annerledes med hensyn på fastsettelsen av avgift.

Disse medlemmer har i spørsmål til Finansdepartementet skissert to mulige opplegg for særlig avgiftsmessig behandling av etanolbiler: enten et 75 pst. sjablonmessig fratrekk i CO2-komponenten i engangsavgiften, eller et sjablonmessig fratrekk på 20 000 kroner i engangsavgiften. Disse forslagene ville gjort det mer attraktivt å velge etanolbiler. Departementet viser til at det på grunn av mangel på informasjon fra motorvognregisteret, ikke er mulig å beregne provenyvirkningene av disse forslagene. Finansdepartementet peker på at ombygging av ordinære biler til etanol kan føre til store provenytap. Ombygg av biler bør i så stor grad som mulig unngås, særlig fra ett drivstoff til ett annet med til dels store forskjeller i egenskaper. I slike tilfeller kan ombygging føre til store utslipp av forurensinger med lokale negative virkninger slik som NOx, partikler, flyktige organiske forbindelser etc.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre provenyberegninger på ulike sjablonmessige fratrekk i engangsavgiften for fleksi-fuel-biler, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, med hensyn på å få til en avgiftsmessig endring for nye fabrikkbygde etanolbiler forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

Disse medlemmer vil påpeke at en annen negativ effekt av Regjeringens avgiftsomlegging, er at det etter 1. januar 2007 vil lønne seg for bilkjøpere å velge bort partikkelfilteret i dieselbiler. Partikkelfilter er ofte valgfritt fra importør, det har en merkostnad på noen tusen koner og det medfører en liten økning i dieselbilenes utslipp av CO2. Likevel er denne økningen stor nok til at partikkelfilteret medfører økte avgifter på noen tusen kroner, avhengig av modell. Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at dieselbiler med partikkelfilter ikke vil bli importert til Norge. Norges astma- og allergiforbund har påpekt at partikler fra dieselbiler medfører store problemer for denne foreningens medlemmer. Disse medlemmer er derfor bekymret for de helse- og miljømessige konsekvensene ved disse forholdene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, med et opplegg som sørger for at kjøpere som velger partikkelfiltre til nye dieselbiler, ikke straffes økonomisk eller avgiftsmessig for dette."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener de norske kjøpsavgiftene på bil er for høye. Ved å redusere og legge om bilavgiftssystemet vil man få en sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har fulgt opp Høyres forslag om en miljøkomponent i avgiftssystemet, men mener at miljøkomponenten i engangsavgiften bør favne videre enn CO2-utslipp, slik at også fabrikkbygde bioetanolbiler får en kompensasjon. Med den foreslåtte innretningen vil mange av disse modellene nå bli så dyre at de aller fleste velger dieselalternativet i stedet. Engangsavgiften bør generelt stimulere til økt salg av biler som er fabrikkbygd for å gå på ikke-fossilt drivstoff.

Disse medlemmer mener det er positivt at miljøvennlige biler får lavere avgift, men så lenge dette skal skje innenfor en provenynøytral ramme, vil en slik omlegging gjøre mange trygge familiebiler dyrere. Disse medlemmer er sterkt kritisk til dette, og mener at en slik omlegging av avgiftene kan gå på bekostning av trafikksikkerheten. Det svenske forsikringsselskapet Folksam utgir årlig rapporten "Hur säker er bilen?". Grunnlaget for rapporten er data fra et stort antall kollisjoner mellom to biler. I tallene fra 2005 konkluderes det med at dødsrisikoen blir redusert med 90 pst. dersom bilen er fra 2000 eller nyere sammenlignet med en bil fra perioden 1985-1989. Norske Sintef har følgende konklusjon:

"Dersom alle person- og varebiler produsert før 2000 i dag hadde blitt byttet ut med biler produsert i 2000 eller senere, ville dette ut fra Folksams undersøkelser av risiko, gitt over 100 færre drepte per år."

Videre viser Sintef til at det har funnet sted en kontinuerlig forbedring av årsmodellene når det gjelder passiv sikkerhet og dødsrisikoen for bilførere og passasjerer. Imidlertid er spranget særlig stort når en sammenligner årsmodellene fra 2000 og nyere med de fra før 2000. Disse medlemmer mener slike tall viser viktigheten av å øke takten for utskiftning av norske biler.

Disse medlemmer vil også vise til at den norske bilparken er gammel sett i forhold til gjennomsnittet i EU og USA, 10,3 år mot 7-8 år. Det går også utover miljøet. Biler produsert i dag har utslipp som er om lag 95 pst. lavere enn biler produsert for 15 år siden.

Disse medlemmer ønsker en gradvis reduksjon av norske kjøpsavgifter på bil, og viser til tabell 3.1 hvor avgiftsreduksjonene er beskrevet i detalj.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere bilavgiftene med 250 mill. kroner totalt hvorav 232 mill. kroner til reduksjon av engangsavgift på kjøretøy, jf. forslag i tabell 3.1, og 18 mill. kroner til halvering av årsavgift for veteranbiler, jf. forslag under punkt 3.5.3.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

• • 22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

...

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 441 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 1 573 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv., med unntak av de foreslåtte justeringer av satser for campingbiler og kombibiler. Dette medlem er enig i behovet for å stoppe avgiftsmotiverte ombygginger av personbiler og minibusser i daglig bruk til campingbiler. Men dette medlem mener at dette kan gjøres innenfor en provenynøytral ramme uten å ramme reelle campingbiler, og viser til konkrete innspill fra bransjeorganisasjoner til Toll- og avgiftsdirektoratet. Lavere avgiftsinntekt som følge av videreføring av eksisterende avgift vil i sin helhet bli motvirket av at det med stor sannsynlighet vil selges flere campingbiler og kombibiler enn hva regjeringen har lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Dette medlem mener derfor at den foreslåtte avgiftsendringen utsettes til 1. juli, og at Regjeringen kommer tilbake med et revidert forslag.

Dette medlem vil derfor framsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre dialogen med bransjeorganisasjoner om en alternativ utforming av engangsavgiften for campingbiler og kombibiler som kan motvirke avgiftsmotiverte ombygginger av personbiler og minibusser, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med et nytt forslag."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner mv., med følgende endringer:

§ 2 bokstav C, avgiftsgruppe c og d skal lyde:

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

3.5.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

3.5.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Årsavgiften pålegges i 2006 en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg. Årsavgiften har først og fremst til hensikt å gi staten inntekter. Avgiften pålegges etter fire ulike satser, avhengig av type kjøretøy

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

Mange med trygd som inntekt kan oppleve likviditetsproblemer ved at forfallsdatoen for årsavgiften er satt til 15. mars, mens trygden blir utbetalt 20. mars. En flytting av forfallsdatoen til 20. mars har minimale administrative kostnader, men gir et lite rentetap for staten. På denne bakgrunn foreslås det at forfallsdatoen for årsavgiften flyttes fra 15. mars til 20. mars. Endringen gjennomføres i forskrift.

I de fleste land som det er naturlig å sammenlikne oss med, er årsavgiften differensiert etter enten drivstofftype eller andre egenskaper ved kjøretøyene. Dieselbilene får lavere engangsavgift som følge av at CO2-utslipp blir tatt inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften, mens større bensinbiler får høyere avgift. Samtidig forårsaker de nyeste dieselbilene noe mer lokal luftforurensning i form av høyere utslipp av partikler og NOx enn de nyeste bensinbilene.

Det er først og fremst de dieseldrevne bilene i dagens bilpark og bensinbiler produsert før katalysatoren ble innført i 1989 som forårsaker de vesentligste lokale miljøproblemene. For å stimulere til en nyere og mer miljøvennlig bilpark anbefalte arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene i 2003, å innføre en miljødifferensiert årsavgift med utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller. Regjeringen vil arbeide med sikte på å foreslå en slik endring av årsavgiften i budsjettet for 2008.

3.5.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogner mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på den store kulturhistoriske verdien veterankjøretøy representerer. Det er i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker 500 timer hver på restaurering/vedlikehold av denne viktige delen av Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen, så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser, traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy gå en rusten død i møte.

I 1986 bestemte Stortinget å frita motorhistoriske kjøretøy for årsavgift. Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens anerkjennelse for den frivillige innsatsen som legges ned for å bevare en viktig del av norsk kultur. Det ble så etter vedtak i Stortinget desember 1990 (§ 16-1 nr. 5 i lov om folketrygd) knyttet en type trygdeavgift (personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved ulykker på veiene. Den var i 2004 på NOK 175, og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte pengene til Finansdepartementet. Gruppen som rammes er i hovedsak pensjonister og vanlige lønnsmottakere som har brukt netto lønn etter skatt til deler inkl. MVA for restaurering og vedlikehold. Kjøretøyene er betalt årsavgift for i 30 år, og kjører årlig i gjennomsnitt kun 650 km. Klubbene/miljøet mottar heller ingen offentlig støtte for sitt arbeid.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift. Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt betydelig de siste årene. Disse medlemmer har registrert at Finansdepartementet mener at det ikke vil la seg gjøre å gjeninnføre personskadeavgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at årsavgiften for personbiler har økt kraftig i de senere årene.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite, får en helt urimelig avgift og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2006, samt å fjerne den for campingvogner. Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 4 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel.

Disse medlemmer vil at årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes.

Disse medlemmer foreslår å fjerne årsavgiften på veteranbiler.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å flytte forfallsdatoen fra 15. mars til 20. mars, slik at de som går på trygd får mindre likviditetsproblemer.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2, samt punkt 3.5.2.2og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2007 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 615 av:

  • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser,

  • e) kombinerte biler,

  • f) lastebiler,

  • g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 0 av motorvogner som er 30 år eller eldre.

• 4. kr 1 308,5 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 5. kr 370 av:

  • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer."

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 nr. 4 bokstav k strykes.

§ 1 ny nr. 5 skal lyde:

kr 185 av: motorvogner som er 30 år eller eldre."

3.5.4 Vektårsavgiften (kap. 5536 post 73)

3.5.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift og gjelder alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 7 500 kg og over. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

3.5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil redusere vektårsavgiften med 10 pst. for alle satser, som er et avgiftskutt på 40 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om vektårsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

3.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

3.5.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte kjøretøy). Det betales imidlertid en særavgift ved omregistrering av slike kjøretøy. Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007.

Departementet vurderer å la omsetning av brukte kjøretøy følge merverdiavgiftsregelverket, herunder reglene om avansemerverdiavgift som i dag gjelder ved omsetning av brukte varer generelt. Dette vil være i samsvar med hvordan omsetning av brukte kjøretøy behandles i andre land som har et merverdiavgiftssystem. Samtidig vurderes det å erstatte dagens omregistreringsavgift med en flat avgift på et lavt nivå.

Bakgrunnen for at departementet vurderer å fjerne dagens omregistreringsavgift er for det første at nivået på avgiften ofte er høyere enn det en merverdiavgift på avansen ved innenlands omsetning av brukte kjøretøyer ville ha vært. Videre innebærer omregistreringsavgiften at brukte kjøretøyer anskaffet til bruk i næringsvirksomhet står overfor en fiskal skattlegging som favoriserer kjøp av nye biler i de tilfeller hvor den næringsdrivende har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dagens omregistreringsavgift favoriserer dessuten kjøp av brukte kjøretøy fra utlandet ved at avgiften kun ilegges kjøretøy som tidligere er registrert i Norge.

Å fjerne dagens omregistreringsavgift og erstatte den med merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy, vil imidlertid gi et provenytap. En lav og flat omregistreringsavgift vil delvis motvirke provenytapet, men ikke fullt ut.

Departementet vil i løpet av 2006 sende ut et forslag på høring, med sikte på å vurdere endringer i omregistreringsavgiften i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

3.5.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt fort fra intensjonene, blant annet ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer hadde i sommer 2006 fokus på dette. Det ble blant annet da avdekket at det reelt sett kostet Statens vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får, men ingen snikskatter som ligger der og som egentlig finansierer noe annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.

Finansministeren lovet i sommer å kartlegge kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det frem for Stortinget høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man vet hva staten tjener på omregistreringsavgiften, så foretar Regjeringen ingen reduksjoner i denne posten.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten staten tar, og foreslår en kutt på 195 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om omregistreringsavgiften med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

3.5.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

3.5.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Særavgiften på bensin ble innført i 1933 og har til hensikt å stille brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnadene som bruk av bil medfører. Særavgiften innbetales av innenlandske produsenter og importører og ilegges pr. liter omsatt bensin.

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2007. I tillegg foreslås en mindre justering i vedtakets ordlyd for å samordne betegnelsene for utførsel til utlandet i avgiftsvedtakene.

De siste årene har det kommet en rekke alternativer til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg kommer noen av disse drivstoffene i blandinger. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig svært begrenset.

På prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette taler for at det over tid vil være nødvendig å ilegge alternative drivstoff drivstoffavgifter på linje med bensinavgiften og dieselavgiften.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen legger derfor ikke opp til å avgiftslegge alternative drivstoff fra 2007.

3.5.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at bioetanol innblandet opptil 5 pst. i bensin, foreslås fritatt for CO2-avgift som følge av at bioetanol som forbrennes i bensinmotor, ikke bidrar til nettoutslipp av CO2. Den fritas imidlertid ikke for bensinavgift fordi kjøring med denne type drivstoff bidrar like mye til veislitasje, kø og ulykker som ordinær bensin. Biodiesel innblandet i diesel fritas på tilsvarende måte for både CO2-avgift og dieselavgift, og bioetanol i E85 fritas for både CO2-avgift og bensinavgift. Flertallet vil be om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 vurderer ytterligere tiltak for å øke innblandingen av bioetanol, herunder spørsmål om krav til innblanding av bioetanol i bensin og/eller spørsmål om redusert avgift for bioetanol innblandet i bensin.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at drivstoffavgiftene i Norge er for høye, men erkjenner at en større avgiftslettelse på bensin og diesel ikke er politisk gjennomførbart med den gjeldende politiske situasjonen. Disse medlemmer støtter imidlertid Regjeringens ambisjon om å legge til rette for billig og miljøvennlige drivstofftyper i fremtiden. En slik omlegging vil kunne være til nytte både for bilistene og miljøet. Disse medlemmer vil trekke en parallell til det arbeidet som tidligere, blant annet under behandlingen av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av naturgass m.v., og advarer mot at dersom omsetning av biodrivstoff blir en suksess må det ikke medføre at avgift pålegges.

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene ved siden av å være en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC) som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Disse medlemmer minner om at nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Derfor mener disse medlemmer det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – kreve montering av renseutstyr

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Disse medlemmer påpeker at til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 1,25 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 3,17,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 3,21,

• c) for annen bensin: kr 3,21."

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument nr. 8:63 (2005-2006) fra Borghild Tenden, Gunnar Kvassheim og Lars Sponheim om å frita bio­etanol (biobensin) til drivstofformål fra CO2-avgift, bensinavgift og alkoholavgift, og registrerer med tilfredshet at regjeringspartienes medlemmer nå ber Regjeringen om å gjøre det samme i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette medlem mener også at det må legges til rette for at vi i løpet av 2007 kan nå en målsetting om at 1 pst. av alt drivstoff som selges i Norge, er biodrivstoff og viser til at dette medlem forskutterer en slik utvikling gjennom å budsjettere med 40 mill. kroner i tapte avgifter som et resultat av en slik måloppnåelse. Dette medlem viser videre til forslag om å øke vrakpanten med 1 000 kroner for å sikre en mer miljøvennlig bilpark. Dette medlem mener imidlertid at det må et sett av virkemidler på plass for å sikre at en større andel av morgendagens drivstoff er miljøvennlig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff for de største oljeselskapene, slik at omsetningen av biodrivstoff kan øke til hhv. 2 pst. i 2008 og 4 pst. i 2010."

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en tiltakspakke for å øke bruken av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 og fleksi-fuel kjøretøyer."

3.5.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) (kap. 5536 post 77)

3.5.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften for 2007.

Bruk av fritidsbåter påfører samfunnet kostnader i form av ulykker, støy og miljøskadelige utslipp. Bruk av diesel utenom veitransport, dvs. blant annet til bruk i fritidsbåter, er ikke pålagt dieselavgift, men grunnavgift på fyringsolje. Bensin til bruk i fritidsbåter er til sammenlikning ilagt bensinavgift. Avgiftsforskjellen mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter er i 2006 på 3,68 kroner pr. liter drivstoff. For å utjevne avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter, foreslås det å utvide grunnlaget for dieselavgiften til også å omfatte fritidsbåter. Forslaget vil gi et merproveny på om lag 22 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført. Forslaget forutsetter endring av avgiftsvedtakets navn, samt endringer i avgiftsvedtaket § 1 første ledd første punktum, § 3 og § 4. Forslaget forutsetter også en endring av vedtaket om grunnavgift på fyringsolje, slik at det framgår at fritidsbåter i likhet med motorvogner er unntatt fra grunnavgift når det betales dieselavgift. Det vises til forslag til vedtak § 2 bokstav b. Det foreslås også at eier og bruker av fritidsbåter blir solidarisk ansvarlige ved utrettmessig bruk av merket mineralolje til fritidsbåter. Det tilsvarende gjelder i dag for registrert eier og bruker av motorvogn. Det vises til forslag til endring av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 4 annet ledd nytt annet punktum, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Fritak for dieselavgift gjennomføres i utgangspunktet ved bruk av merket olje, jf. Stortingets avgiftsvedtak § 3. Det er ønskelig å redusere antall brukere av merket olje. For NATO er det åpnet for at eksisterende fritak i stedet kan skje ved refusjon. Dette foreslås klargjort i avgiftsvedtaket § 4 første ledd ny bokstav d.

Fra 1990 har omsetningen av diesel vært i sterk vekst, og i 2004 ble det for første gang omsatt mer diesel enn bensin. Omsetningen av diesel var i 2005 om lag 90 pst. høyere enn i 1990, og omsetningen økte med 7 pst. fra 2004 til 2005.

Den sterke overgangen fra bensin til diesel antas i stor grad å være forårsaket av en betydelig økning i bestanden av dieseldrevne biler. Det er grunn til å tro at denne utviklingen blant annet skyldes avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel. Differansen, som i 2006 er 1,13 kroner pr. liter for drivstoffavgiftene og 0,26 kroner pr. liter for CO2-avgiften, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene som bruken av drivstoff medfører. For å motvirke avgiftstilpasninger som er miljømessige uheldige, og som svekker statens inntekter, bør denne forskjellen utjevnes over tid.

I dag omsettes om lag 9 pst. av all lavavgiftsbelagt diesel fra bensinstasjoner. Departementet har mottatt en anmodning fra lastebilnæringen om å vurdere tiltak for å begrense tilgjengeligheten av merket diesel. Næringen hevder at den enkle tilgangen fører til urettmessig bruk av lavavgiftsbelagt diesel i veitransport. Departementet har, utover påstanden fra lastebilnæringen, ingen klare indikasjoner på at urettmessig bruk av merket diesel er omfattende, men vil i samråd med næringen søke å framskaffe nærmere dokumentasjon om dette. Departementet vil i lys av dette også vurdere alternative tiltak som kan redusere omsetningen av lavavgiftsbelagt diesel fra bensinstasjoner.

3.5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 26.2 vedrørende forslaget om at eier og bruker av fritidsbåter blir solidarisk ansvarlige ved urettmessig bruk av merket mineralolje til fritidsbåter.

Komiteen konstaterer at det er betydelige praktiske problemer med å innføre dieselavgift på bruk av diesel til fremdrift av fritidsbåter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift) med følgende endringer:

Avgiftsvedtakets navn skal lyde:

Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn.

§ 3 skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

  • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • e) tilhørende NATO eller NATOS hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2: Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.