2.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker

2.1.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet, Magnhild Eia, støtter Barne- og likestillingsdepartementets hovedmål som er å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, full likestilling mellom kvinner og menn, og forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering. Flertallet ser at familiemønsteret er i endring. Enslige med og uten barn, samboere og homofile partnerskap lever side ved side med det tradisjonelle ekteskapet. Flertallet mener at familien er en viktig ramme rundt barns oppvekst, uansett hvilke familiemønster man velger å leve i.

Flertallet vil understreke at menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, familien, utdanning og forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre.

Flertallet viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Gjennom sosial læring, utdanning og medvirkning skal barn lære å få ansvar, vise omsorg, ut­vikle kritisk sans og selvtillit.

Flertallet vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn.

Flertallet viser til målet om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse. Flertallet mener at gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene til barn med minoritetsspråklige foreldre og kan bidra til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer. Flertallet er stolte av Regjeringens satsing på barnehager og barnehageutbygging og har stor tro på at målet om at alle skal få tilbud om plass er innen rekkevidde. Flertallet vil også understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager.

Flertallet vil sikre alle barn gode oppvekstvilkår. Foreldre må få støtte til å bli gode omsorgspersoner. Flertallet vil styrke det forebyggende barnevernet gjennom godt samarbeid med skole, barnehage og nærmiljø. Ingen barn skal være ofre for omsorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen griper raskt inn. Barnevernet skal videreutvikles slik at barn får tilpasset hjelp når de trenger det. Kommunal og statlig barnevernsmyndighet må ha et tett samarbeid både i forebyggende arbeid og i hjelpetiltakene. Flertallet mener det må satses videre på styrking av kompetansen i barnevernet, og sikre et mangfold av tiltak, som kan imøtekomme den enkelte familie og det enkelte barns behov for hjelp. Flertallet vil også understreke betydningen av å forebygge familievold for å bedre barns livssituasjon, og viser i den sammenheng til Regjeringens pågående arbeid med handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Flertallet vil understreke at samarbeidet mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien må ut­vikles slik at barn og unge får riktig tilbud til rett tid.

Flertallet vil peke på at det er et stort ansvar det offentlige tar når de overtar omsorgsansvaret for barn. Barn og ungdom som barnevernet har ansvar for må sikres like gode oppvekstmuligheter som andre barn. Overgangen til voksentilværelsen må gjøres trygg gjennom et godt fungerende ettervern. Det er også av avgjørende betydning at det etterstrebes å gi barn og unge under barnevernet en forutsigbar livssituasjon. Dette må tas hensyn til i forbindelse med behandlingen av private, så vel som offentlige barnevernstiltak.

Flertallet vil understreke betydningen frivillige organisasjoner har i å sikre barn og ungdom mulighet til en meningsfylt fritid, deltakelse og demokratiopplæring. Flertallet vil også understreke at mulighet for å delta er en rettighet som bør gjelde alle barn og unge, og derfor er en viktig del av arbeidet med fattigdomsbekjempelse.

Flertallet vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuelle orientering, funksjonshemming eller etnisk tilhørighet.

Flertallet vil legge vekt på at likestilling mellom kjønnene er en grunnleggende verdi i et demokratisk samfunn. Flertallet konstaterer allikevel at reell likestilling mellom kjønnene ikke er nådd. Flertallet vil benytte målrettede metoder som kvotering der det er nødvendig for å skape full likestilling, arbeide for likestilling gjennom lovverket og i organiseringen av arbeids- og samfunnslivet. Flertallet vil understreke at arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling. Flertallet er tilfreds med at departementet i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten vil styrke informasjonen til foreldre om muligheten til å fordele stønadsperioden seg imellom. Flertallet støtter formålet om å stimulere til økt fordeling slik at fedrene tar ut mer enn fedrekvoten. Flertallet er også tilfreds med at Regjeringen vil ta et initiativ overfor arbeidslivets organisasjoner for å se på tiltak som kan fremme menns uttak av foreldrepermisjon.

Flertallet vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Flertallet viser til Regjeringens arbeid med ny felles ekteskapslov.

Flertallet er opptatt av å styrke forbrukerpolitikken gjennom sterkere forbrukervern.

2.1.2 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatningen at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt.

Etter disse medlemmers oppfatning er det svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det sterkeste advare mot de som forsøker å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minst i det å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse medlemmer er klar over at stadig flere par opplever samlivsbrudd. Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen.

Disse medlemmer ønsker å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil bemerke at for å gi full valgfrihet for foreldre, må man gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom like-behandling av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt utviklingstilbud. Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer mye tid i barnehagen. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.

Disse medlemmer vil også peke på det forhold at mange familier i dag oppløses og som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.

Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å kunne løse svært konfliktfylte situasjoner.

Disse medlemmer viser til at kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser. Fra 2005 og til statsbudsjettet for 2008 har beløpet økt med nesten 1 mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr. 1 (2007-2008) tabell 4.9 Utvikling i barnevernet 2001 til 2006. Med en økning på ca. 310 barn pr. år i statlig regionalt barnevernstiltak er det ingenting som skulle tilsi at økningen av kostnadene innenfor det statlige barnevernet kan forsvares med så høye beløp. Disse medlemmer har for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlig institusjoner enn private til tross for at de private både er billigere i drift og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene har greid å slå rot.

Viser det seg at det er en reell økning av antall barn med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig og påkrevd.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn."

Disse medlemmer vil påpeke at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har det samme nettverket som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad for satsingen på dette felt. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at storbysatsingen nå er utvidet til å omfatte de 23 største byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene. Disse medlemmer ser med bekymring på at man kutter i midler til storbyungdom. Det var på bakgrunn av at de mest utsatte barn og ungdommer i storbyer ikke var organisert i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, at man så det som svært viktig å kunne ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna og ungdommene.

Disse medlemmer har merket seg at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er glad for dette, men ser behovet for at denne satsingen skal konkretisere seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret momsregime.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter i regi av det offentlige.

Disse medlemmer mener at det er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette området. Disse medlemmer vil også peke på at merking av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når det gjelder renhetsmerking og miljømerking.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

2.1.3 Hovedprioriteringer fra Høyre

Komiteens medlem fra Høyre, Olemic Thommessen, mener at familien er den viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt. Familien er også den viktigste arena for tilhørighet, nærhet og fellesskap og ivaretar omsorg, læring, sosialisering, solidaritet, egenutvikling og verdiformidling. Foreldrene har hovedansvaret for barns oppdragelse. Å ivareta familiens behov for tid til å etablere gode relasjoner innad i familien, tid til å ta vare på hverandre og mulighet til å delta i hverandres liv, kan i en del tilfelle virke forebyggende i forhold til en del av de problemer vi ser de unge sliter med i dag. I dagens samfunn er storfamilien nesten borte, vi ser tiltagende samlivsbrudd og familiene er i sterk tidsklemme. Økningen i familievold, rusmisbruk og psykiske lidelser kan ha en sammenheng med disse endringer i familielivet. Det er derfor viktig å rette fokus på verdien av å investere i familien som grunnleggende institusjon. Dette medlem mener det er behov for økt forskning på ulike omsorgsløsninger og familiers frihet til å innrette seg i forhold til det omsorgs- og oppdrageransvar foreldre har.

Dette medlem mener at en god finanspolitikk med fokus på faktorer som begrenser høy boligrente, høy inflasjon og høy arbeidsledighet, er det viktigste politiske verktøy i forhold til å gi familien gode rammevilkår. Dette medlem viser derfor til Høyres alternative statsbudsjettet med vekt på disse forhold.

Dette medlem vil se familiepolitikken i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse, behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet til læring og utvikling.

Dette medlem ser også familiepolitikken i lys av utfordringer knyttet til vold i nære relasjoner og omsorgssvikt. Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til å bekjempe fattigdom og tiltak som virker forebyggende mot vold i nære relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.

Dette medlem ser at vi gjennom de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er det viktig at familier som bosetter seg i Norge, deltar på ulike arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket. Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Høyre vil styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan barnehagen møter denne utfordringen.

Dette medlem viser til at stadig flere kvinner utsatt for menneskehandel oppsøker våre krisesentre. Denne gruppen trenger særskilt oppfølging på det personlige plan, men også hva angår hvordan de skal forholde seg til norske myndigheter og offentlige instanser. Høyre øker bevilgningen for å styrke kompetansen hos de som arbeider ved krisesentrene til å bistå denne gruppen på en god måte.

Dette medlem vil understreke betydningen av likestilling og like muligheter til deltakelse både hva angår omsorg for barn og muligheter i arbeidslivet. I den sammenheng vises til at Regjeringen foreslår å likestille rettigheter ved svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende kvinner med andre arbeidstakere. Høyre har tidligere fremmet representantforslag om dette (Dokument nr. 8:113 (2005-2006)), men ble den gang nedstemt. Dette medlem finner ikke at det er riktig å øke innbetalingen til Folketrygden for å fremskaffe inndekning for dette slik Regjeringen foreslår, og viser til Høyres alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener det er viktig å følge opp arbeidet for å sikre en høyere toleranse i forhold til homofilt samliv. Dette medlem vil peke på den høye selvmordsraten blant unge homofile og understreker i den sammenheng betydningen av holdningsskapende arbeid lander over.

Dette medlem vil understreke at arbeidet med full barnehagedekning er viktig, men at det er behov for å sikre at høy utbyggingstakt ikke går på bekostning av kvaliteten i barnehagene. Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning i barnehagene. Dette medlem reagerer derfor på at det først nå arbeides aktivt med strategier for å møte denne problematikken fra departementets side. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Hardt press på utbygging har åpenbart fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet.

Dette medlem ser at en stor andel barn i dag går i barnehage. Andelen barn under tre år i barnehage er også økende. Forskning spriker når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til ulike omsorgsløsninger for barn i førskolealder. Dette medlem viser til at ulike land har ulikt tilbud hva gjelder omsorg og opplæring. Det er derfor behov for forskning på norske forhold, hvor man ser på barns behov og deres utvikling i lys av det tilbud vi har i barnehagen og andre behov hos barnet som barnehagen ikke vil kunne gi gjennom sitt tilbud.

Dette medlem viser til at det i betydelig grad er private aktører som står for utbygging av barnehager i dag. Over halvparten av alle norske barnehagebarn går i en privat barnehage. Dette medlem er bekymret over de tilbakemeldinger som kommer fra de private barnehagers interesseorganisasjon (PBL) og flere enkeltstående private aktører hvor det vises til at en del kommuner ikke likebehandler offentlige og private barnehager. Dette kan få den konsekvens at en rekke mindre barnehager, særlig i byene, vil måtte legge ned sin virksomhet. Det er også påvist at kommuner som får overført øremerkede midler til barnehagevirksomhet, ikke kanaliserer dette inn i sektoren. Det finansieringssystem som i dag foreligger, har Regjeringen varslet at vil opphøre ved full barnehagedekning. Regjeringen tar da sikte på å innlemme barnehagetilskudd i rammetilskuddet til kommunene. En slik overgang fordrer at kommunene gis et godt verktøy for beregning av offentlig tilskudd til private barnehager for å sikre reell likebehandling mellom offentlige og private aktører.

Dette medlem ønsker å gi foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil videreføre kontantstøtten.

Dette medlem vil peke på at det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset i barnerike familier. Dette medlem ønsker å trappe opp støtten til familier med flere barn, og foreslår derfor å videreføre forslaget om gradert barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere med et ekstra tilskudd.

I familier med sterkt presset økonomi er det behov for å bidra til at barna likevel gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner.

Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien. Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt. Dette medlem viser til at tiltaket med Barnehus omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for hhv. HOD og JD er et lavterskeltilbud som vil kunne gi barn utsatt for seksuelle overgrep, vold og mishandling nødvendig omsorg og ivaretakelse på et tidlig tidspunkt i et tverrfaglig miljø. Det vises til Høyres merknader i justiskomiteens budsjettinnstilling der det foreslås at det opprettes et sjette Barnehus i løpet av neste år.

Dette medlem ser at barnevernet har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Dette medlem vil derfor understreke betydningen av at forsknings- og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.

Dette medlem vil understreke at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner, etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av institusjoner og tiltak. Dette medlem vil understreke at departementet er pålagt å benytte anbudsrunder og sikre en reell likebehandling av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Det ser ut til at den måten disse anbudsprosesser har vært gjennomført på, har svakheter. Vi ser nå at en rekke private kompetansemiljøer og tiltak avvikles på grunn av et sterkt press på lav pris. Dette er sterkt beklagelig og kan få vidtrekkende konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av tilbud med høy kvalitet. For Høyre er det av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin virksomhet. Dette medlem viser til Høyres representantforslag (Dokument nr. 8:98 (2006-2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling av de ulike aktører. Dette medlem vil også understreke at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om forskningens rolle på området. Evaluering av igangsatte nye metodiske konsepter og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning verken til metoden eller til implementeringen. Dette medlem ser at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet. Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen, der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging, reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om midler til dekning av slike kostnader.

Dette medlem registrerer at Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet, dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt, men det er behov for å gjøre flere undersøkelser før man konkluderer på dette strategiske grep. Dette medlem vil understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og Høyre vil derfor markere gjennom økte bevilgninger en større utbygging av tjenester som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og tettere oppfølging av fosterhjemmene.

Dette medlem viser til Høyres alternative statsbudsjett som har en helt klar profil i forhold til fattigdom. Det vises til at barnerike familier i større grad enn andre familier har økonomiske og sosiale utfordringer. Dette medlem ser at en differensiert barnetrygd, hvor familier med fire barn eller flere, gis en forhøyet stønad, vil bidra til at denne gruppen ikke blir mer utsatt for fattigdom enn andre familier.

Dette medlem ser at deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig familieøkonomi. Dette medlem ser at det frivillige organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive sitt arbeide. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet til å dekke denne kostnaden. Dette medlem ser også at det er større utfordringer knyttet til barn og unge i de større bysamfunnene i landet og vil gi økt støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Særlig er det viktig at midler kanaliseres til tiltak av kriminalitetsforebyggende art.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet og rettigheter. Dette medlem mener konkurranseproblematikken er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter. Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Dette medlem vil understreke forbrukerorganisasjonenes og Forbrukerombudets viktige rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Dette medlem mener det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til en bevisst og kritisk holdning til reklame.

2.1.4 Hovedprioriteringer fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 54 920,4 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker, noe som er 381,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem vil peke på at barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien. Dette medlem mener barnevernet må øke satsingen på samarbeid med andre instanser, som helsestasjon, skole, barnehage, politi og nærmiljøene til familien. Dette medlem mener barnevernet skal ha evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge.

Dette medlem viser til at i alt 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning på 4,2 pst. Barnevernet startet i alt 23 450 undersøkelser i 2006, en økning på 10 pst. sammenlignet med 2005, ifølge tall fra SSB. I tillegg viser tall fra BLD at 918 av 6 549 barn i fosterhjem i andre halvår i 2007 manglet tilsynsfører. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 50 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernet og ytterligere 10 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak fra barnevernet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett foreslås det også ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt, samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge med en økt bevilgning på 7 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at arbeidet med å styrke barn og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser for sitt arbeid.

Dette medlem vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Dette medlem viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der en foreslår å tilbakeføre kontantstøtten til 2005-nivå fra 1. oktober 2008, noe som betyr at full kontantstøtte vil utgjøre 3 657 kroner pr. måned. Dette medlem ønsker også å øke engangsstønaden til 1G fra 1. oktober 2008, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden. Dette medlem viser til at det er høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. oktober 2008.

Dette medlem viser til at likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til syv uker f.o.m. 1. juli 2008.

Dette medlem vil peke på at i dagens virkelighet kan ikke likestillingskampen forbeholdes kvinners kamp for likeverd. Også fedres kamp for mer tid med barn må omfattes av begrepet. Økning i fedrekvoten, flere kvinner i styreverv og flere barnehageplasser er viktige tiltak som fremmer likestilling. Dette medlem understreker betydningen av arbeidet med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt budsjettforslag krever inn økt trygdepremie fra alle selvstendig næringsdrivende, og benytter dette provenyet til å innføre 100 pst. dekning for svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon opptil 6 G for samme gruppe. Dette medlem viser til at de tidligere regjeringspartier i flere år har arbeidet for å likestille selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap og fødsel med ordinære arbeidstakeres rettigheter. Dette må også omfatte sykepenger, omsorgspenger, og pleie- og opplæringspenger.

Dette medlem viser til at et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd er svært viktig for barns oppvekst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling samt midler til kompetanseheving. Dette medlem vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene.

Dette medlem støtter ikke forslaget om å innlemme tilskuddet til samlivskursene "Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem ønsker samtidig å styrke de lokale samlivskursene i regi av frivillige organisasjoner og menigheter med 1 mill. kroner.

Dette medlem mener vold i hjemmet er et alvorlig samfunnsproblem og vil styrke arbeidet for de som utsettes for vold eller er vitne til vold. Dette medlem viser til at regjeringen Bondevik II la frem handlingsplanen "Vold i nære relasjoner" som ledd i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn. Planen inneholder bl.a. tiltak for å styrke kunnskapen i hjelpeapparatet, styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, styrke det forebyggende arbeidet gjennom å forbedre behandlingstilbudet til menn som utøver vold i nære relasjoner, og bedre ivaretakelsen av barn som enten selv utsettes for vold eller er vitne til vold i familien. Dette medlem er tilfreds med at Regjeringen viderefører dette viktige arbeidet.

Dette medlem mener at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der dette medlem foreslår å fortsette opptrappingen mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene, og sikrer at de private barnehagene får et tilskudd på minimum 86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig støtte. Dette medlem ønsker også å sørge for at kvaliteten i barnehagene ikke blir glemt mens en arbeider for å nå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der 25 mill. kroner er foreslått øremerket til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.

Dette medlem mener en fremtidsrettet familiepolitikk må ta hensyn til alle familietyper og også ivareta de ensliges situasjon. Dette medlem ber derfor Regjeringen følge opp regjeringen Bondevik IIs arbeid med en egen stortingsmelding for å belyse ettpersonhusholdningers ulike utfordringer, med sikte på at samfunnet bedre kan ivareta denne gruppens behov. Dette medlem vil peke på at enslige er den eneste gruppen i Norge som har fått dårligere økonomi de siste årene. Dette medlem ønsker derfor en stortingsmelding som belyser de ensliges levekår. Meldingen må vurdere tiltak knyttet til bokostnader, kommunale avgifter og endringer i skattesystemet.

Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no. Dette medlem viser til at reklamen utsetter barn og unge for et økende kommersielt press. Dette presset må reduseres. Barn og unge må læres opp til å være bevisste og kritiske i forhold til reklame og annen kommersiell påvirkning. Her må voksne være gode rollemodeller og bevisste verdiformidlere.

2.1.5 Hovedprioriteringer fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 54 280 322 000 under rammeområde 2, noe som er 258,6 mill. kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.

Venstres familiepolitikk tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet til å finne de løsninger som passer dem best. For dette medlem er respekt for ulike valg viktig. Familiekonstellasjonene har endret seg de siste tiårene, og dette medlem mener det er viktig at staten sørger for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.

Dette medlem viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle og god kvalitet må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle økonomiske veksten. Dette medlem viser til at Regjeringen prisjusterte oppholdsbetalingen i inneværende års budsjett. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette medlem ønsker å benytte dette beløpet til blant annet å foreta et nødvendig løft for forskning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager og til barnehageforskning. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehager, 10 mill. kroner til rekruttering og 10 mill. kroner til barnehageforskning.

Dette medlem mener det ikke er en menneskerett å få egne barn, men at barn har rett til å ha foreldre. Dette medlem mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår at adopsjonsstøtten økes til 1 G.

Dette medlem viser til at barnevernstjenesten i kommuner med samisk befolkning ofte har problemer med å rekruttere ansatte med samisk språk- og/eller kulturkompetanse. Dette medlem viser til at samiske familier ofte er store og har omfattende nettverk. Dette medlem har derfor tro på at familieråd kan være en viktig metode å benytte i arbeidet med samiske familier i barnevernet. Metoden innebærer at personer i nettverket omkring familien (storfamilien og andre som er viktige for barnet) drøfter og planlegger hva de kan gjøre for å bedre livssituasjonen til barnet. Dette medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner til utviklingsprosjekter for å øke bruken av familieråd med samiske familier i barnevernet.

Dette medlem mener det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det nåværende systemet er utformet, er fedrekvoten avhengig av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette medlem mener far bør gis selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til foreldrepenger for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike tilfeller. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem peker på at kvinner og menn skal kunne delta i samfunnet på en likeverdig måte. Dette medlem mener det er viktig at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker dette medlem at den delen av stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger.

Dette medlem mener det må gjøres mer for å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og de har krav på en god omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år overføres til barnevernet fra 1. desember 2007. Det er foreløpig uklart for dette medlem om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Dette medlem er fornøyd med at Regjeringen lover å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem er bekymret over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Dette medlem stiller seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov for omsorg og trygghet. Dette medlem mener Regjeringen må presentere en egen sak for Stortinget der det redegjøres for hva som skal til for å forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.

Dette medlem mener det er viktig å legge til rette for at selvstendig næringsdrivende kan kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn. Selvstendig næringsdrivende bør på denne bakgrunn sikres trygderettigheter på linje med andre arbeidstakere. Dette medlem er derfor glad for at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G) med virkning fra 1. juli 2008. Dette medlem stiller seg imidlertid uforståelig til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon. Dette medlem viser til at selvstendig næringsdrivende også bør likestilles med andre arbeidstakere når det gjelder sosiale trygderettigheter som sykepenger under svangerskap, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Dette medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette medlem viser til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner.

Dette medlem mener det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. En likestilling av disse rettighetene vil legge bedre til rette for at flere kvinner vil ha mulighet til å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det bevilges samlet 77,5 mill. kroner ekstra til dette formålet.

2.2 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til at barnehagene skal sikre barn en god omsorg og læring, samtidig som det gir småbarnsforeldre mulighet til et aktivt yrkesliv. Komiteen har merket seg at mange kommuner nå har full barnehagedekning, mens andre kommuner fortsatt sliter med ventelister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at full barnehagedekning er Regjeringens hovedprioritering for 2008 på barnehagefeltet. Samtidig med at full barnehagedekning gjennomføres skal høy kvalitet og lav pris i sektoren prioriteres. Flertallet merker seg at barnehageløftet står sentralt i Regjeringens politikk for å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn og unge og vil berømme Regjeringens innsats for å få på plass denne viktige velferdsreformen. Fra 2006 til 2008 er kap. 231 styrket med om lag 7 mrd. kroner. Barnehageforvaltningen ble overført til Kunnskapsdepartementet som en integrert del av opplæringstilbudet til barn og unge for å få til en helhetlig tenkning rundt barnehagepolitikken.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at vi nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at der den forrige regjeringen snakket om å "innfase" likebehandling av offentlige og private barnehager, har denne regjeringen sluttet å omtale likebehandling. Fortsatt likestiller de gjeldende forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse medlemmer er veldig skuffet over at den forrige barnehageministeren, som var en av barnehagereformens "foreldre", ser ut til å ha begravet den ene bærebjelken i reformen - nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling mellom kommunale og private plasser samt forskjeller i hvordan kommuner regner ut tilskudd til private plasser skaper usikkerhet blant de private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre nye plasser blir bygget ut og dermed underdekning.

Disse medlemmer står fast på målsetningen om maksimalpris og full barnehagedekning. Disse medlemmer mener at frem til det er full banehagedekning må utbygging prioriteres fremfor prisreduksjoner. En redusert pris før det blir full dekning vil føre til ubalanse i markedet - noe ingen er tjent med.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utforme nye forskrifter om likeverdig behandling, hvor det fastslås at kommunene skal følge enhetskostnadsprinsippet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven, herunder en ny finansieringsordning som følge av rammefinansiering av barnehagesektoren. Endringer i eksisterende finansieringsordninger synes dermed uhensiktsmessig på det nåværende tidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er uheldig at fylkesmannen skal forestå veiledning i bruk av reglementet rundt beregning av grunnlag for tilskudd til private barnehager overfor kommunene, samtidig som samme instans forestår ankebehandlingen i saker hvor private barnehager finner at regelverket ikke er brukt rettmessig. Disse medlemmer vil også vise til at det er viktig med forutsigbarhet for private barnehager for planlegging av egen virksomhet og budsjettering. Flere barnehageeiere varsler om at de mottar vedtak om tilskudd på et så sent tidspunkt at det er vanskelig å planlegge neste års virksomhet. Det er mye som tyder på at det er ulik praksis i de ulike kommunene med hensyn til tidspunkt for vedtak i disse saker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak om å legge veiledningsoppgaven til annen instans enn fylkesmannen."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye retningslinjer for både utbetaling av forskudd og sette krav til når endelig utregning skal være gjort."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det deler Regjeringens mål om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, for å sikre alle barn rett til gode og tilgjengelige barnehageplasser. Flertallet støtter Regjeringens barnehageløft. Parallelt med satsingen på full barnehagedekning er det iverksatt strategier for å sikre barnehagenes kvalitet. Dette følges også opp i budsjettet for 2008. I arbeidet med å sikre kvalitet i barnehagen inngår blant annet oppfølging av rekrutteringsstrategi for barnehagesektoren 2007-2011 og kompetansestrategi for barnehagesektoren 2007-2010. Flertallet vil også peke på den positive utviklingen ved at antall uteksaminerte førskolelærere økte fra 2005 til 2006, og at antallet søkere til førskoleutdanningen økte med over 32 pst. ved siste opptak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener barnehagetilbudet skal være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av god kvalitet over hele landet. Disse medlemmer understreker at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at man nærmer seg målet om en barnehageplass til alle som ønsker det. Disse medlemmer synes ikke det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der opptrappingen av likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene fortsetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kvaliteten i barnehagene følges nøye i en periode med en sterk satsing på utbygging av nye barnehageplasser og økte krav til innhold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en stortingsmelding om kvaliteten i barnehagene senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008."

Komiteens medlem fra Venstre viser til at flere barnehager sliter med å rekruttere personell og med å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle og god kvalitet må prioriteres foran lavere pris. Dette medlem foreslår derfor at oppholdsbetalingen i barnehager justeres i tråd med den generelle økonomiske veksten. Dette medlem viser til at Regjeringen prisjusterte oppholdsbetalingen i inneværende års budsjett. En slik justering av oppholdsbetalingen vil føre til at statens inntekter øker med 410 mill. kroner. Dette medlem ønsker å benytte dette beløpet til blant annet å foreta et nødvendig løft for forsk­ning og høyere utdanning, til kompetanseutvikling og rekruttering av personell i barnehager og til barnehageforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at kunnskapsministeren i Verdens Gang 19. november 2007 etterlyser flere førskolelærere, og fremhever at et kvalitetsløft i barnehagene er neste post på prioriteringslista til Regjeringen. Disse medlemmer er noe forbauset over at den ansvarlige statsråden på denne måten setter antall barnehageplasser opp mot innhold og kvalitet i barnehagene, og reagerer på dette. Etter disse medlemmers mening burde det være fullt mulig - og ikke minst nødvendig - for Regjeringen å forfølge disse prioriteringene parallelt. Dette krever målrettet innsats og ikke minst vilje til å prioritere budsjettkronene. Disse medlemmer merker seg i denne forbindelse at Regjeringen har lagt fram en plan for rekruttering i barnehagesektoren som mangler ressurser for å kunne følges opp på en tilfredsstillende måte. Når Regjeringens satsing på kvalitet og innhold i barnehagen betinges av at utbyggingen av nye barnehageplasser er på plass lover ikke dette bra, særlig når datoen for full barnehagedekning stadig flyttes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskole-lærere utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett bevilger 30 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehager, 10 mill. kroner til rekruttering og 10 mill. kroner til barnehage­forskning.

Post 21 Særskilte driftsutgifter, kan overføres, kan brukes under post 51

Komiteen merker seg at midlene som blir bevilget her er knyttet til forskning, utviklingsarbeid, kartlegginger, kompetansetiltak, informasjon og erfaringsutveksling. Midlene blir blant annet brukt til kompetanseheving i barnehagene. Det foreslås en bevilgning på 77 mill. kroner på posten i 2008. 55 mill. kroner av bevilgningen skal gå til videre satsing på kvalitet i barnehagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av et systematisk arbeid og en langsiktig strategi for å innføre ny rammeplan, å øke kompetansen til de ansatte og styrke barnehageforskning. Disse medlemmer mener vi må ha som mål å øke andelen førskolelærere i barnehagene. Disse medlemmer konstaterer at utviklingen dessverre går i gal retning. Disse medlemmer er bekymret for at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning øker. Disse medlemmer vil understreke at uten flere tiltak og større bevilgninger til rekruttering av førskolelærere i barnehagesektoren, vil en risikere at pedagogtettheten synker i takt med barnehageutbyggingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskole-lærere utover Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Regjeringen viderefører arbeidet med en plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Flertallet vil understreke betydningen av god kvalitet i barnehager og mener kompetanseheving er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kvalitet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og øker bevilgningene ytterligere med 30 mill. kroner til kompetanseutvikling for barnehagepersonale.

Post 50 Tilskudd til samisk barnehagetilbud

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak. Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.

Post 51 Forskning, kan nyttes under post 21

Komiteen merker seg at midlene blir prioritert til forskning i og om barnehager og blir forvaltet av Norges forskningsråd gjennom Program for velferdsforsk­ning 2004-2008 og til deler av satsingen på praksisrettet forskning 2006-2010. Bevilgningene må sees i sammenheng med bevilgningene til kompetanseutvikling på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er behov for økt grad av forsk­ning knyttet til ulike omsorgsløsninger for små barn, for å føre en god og forsvarlig familiepolitikk. I denne forskningen må det søkes å avdekke ulike konsekvenser av de ulike omsorgsløsninger. Særlig gjelder dette barn inntil tre-års alder. Barnehagen er en viktig arena for de fleste norske barn i denne perioden, og det er derfor viktig at forskningen tar opp i seg de utfordringer og de fordeler som ligger i at flesteparten av norske barn i stor grad har sin tidlige barndom i institusjon. Forsk­ningen bør også ta for seg hva som bør være kvalitetsindikatorene i barnehagen og hvordan barnehagetilbudet skal innrettes for å sikre barn et godt omsorgs- og læringstilbud.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at barnehagefeltet er i stadig utvikling og at behovet for forskning dermed også er økende. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett der det er avsatt 10 mill. kroner til dette formålet.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 2 518 mill. kroner i 2008. Økningen skal bl.a. dekke forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor, faste plasser i midlertidige lokaler, nye plasser i permanente lokaler og kompensasjon til barnehager som følge av inntektsbortfall ved at foreldrebetalingen videreføres nominelt på samme nivå som i 2007.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, og på grunnlag av sammenhengen mellom makspris, kvalitet og full barnehagedekning foreslås en pris på 2 530 kroner.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen ser at tilskuddsordningen er et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd til etablering av nye barnehageplasser. Tilskuddet skal dekke deler av anleggskostnadene (tomte- og byggekostnader) ved nybygg, tilbygg eller ombygging slik at investeringstilskuddet reduserer finansieringsbehovet (lånebehov eller behov for egenkapital) ved etablering av nye plasser. Investeringstilskudd blir gitt til etablering av plasser som bringer nye barn inn i ordinære barnehager som er godkjent etter gjeldende regelverk. Komiteen ser at det med investeringstilskuddet for 2006 ble etablert ca. 16 000 nye barnehageplasser. Komiteen viser til at Regjeringen viderefører investeringstilskuddet på samme nominelle nivå som for 2007. Det er lagt til grunn at 3 900 nye barn skal få barnehageplass i 2008. Det bevilges 207,5 mill. kroner på posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre investeringstilskuddet på samme nominelle nivå som for 2007, noe som betyr en reell nedgang. Disse medlemmer mener det er viktig at investeringstilskuddet pris- og kostnadsjusteres for å unngå at incentivene til å bygge ut flere barnehager svekkes.

Post 62 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne blir prioritert ved opptak, slik de skal i henhold til barnehageloven. Kommunene har ansvaret for at barn med prioritet får plass i barnehage. I 2006 var det tildelt om lag 736 mill. kroner til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage. Det var om lag 5 200 barn som fikk ekstra ressurser i barnehagene i 2006. Komiteen ser at Regjeringen foreslår at ordningen blir ført videre på samme nivå som i 2007.

Post 63 Tilskudd for tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Komiteen ser at tilskuddet skal medvirke til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål er at minoritetsbarn går i barnehage og et annet delmål er å medvirke til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Tilskuddet blir delt ut til kommuner ut fra tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage. Tilskuddet er fleksibelt ut i fra lokale variasjoner og behov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser at Regjeringen foreslår at tilskuddene til språkstimulering for minoritetsspråklige barn videreføres på samme nivå som i 2007 og at det settes av midler til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til utviklingstiltak og kurs i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for ansatte i barnehager i 2008.

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til språkstimulerende tiltak.

Komiteen vil understreke betydningen av barnehagen som arena for språkopplæring. Dette er særlig viktig for barn med minoritetsbakgrunn. Det er viktig at barn får mulighet til å gå i barnehage før skolestart, selv om foreldrene er hjemme med yngre søsken.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som gir barn over tre år gratis kjernetid i barnehage hvis foreldrene mottar kontantstøtte for yngre søsken."

Post 64 Tilskudd til midlertidige barnehagelokaler, overslagsbevilgning

Komiteen merker seg at Regjeringen legger til rette for en etablering av faste barnehageplasser i midlertidige lokaler inntil permanente barnehagebygg er ferdige. Dette er et virkemiddel for å øke kapasiteten i barnehagesektoren. Komiteen viser til at tilskuddsordningen ble innført fra 1. januar 2007. Ordningen er en foreløpig ordning som skal stimulere barnehageeiere til å legge til rette lokaler som gir barn fast plass i en barnehage før den planlagte barnehagen er på plass. På denne måten kan dette være med på at en når målet om full barnehagedekning i løpet av 2008. Fylkesmennene skal administrere ordningen. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner. Økningen i kapasiteten i sektoren gir et økt behov for bevilgninger for driftstilskudd og skjønnsmidler, jf. postene 60 og 65. Med denne bevilgningen blir det lagt til rette for at ca. 1 200 nye barn kan få et fast barnehagetilbud i midlertidige lokaler i 2008.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Komiteen ser at Regjeringen foreslår å bevilge om lag 4 159 mill. kroner i skjønnsmidler til kommunene for 2008. Posten er økt med om lag 1 078 mill. kroner i forhold til 2007.

Komiteen merker seg at målet med skjønnsmidler er å kompensere for de økende netto merutgifter til kommunene som følge av maksimalpris, kommunal plikt til likeverdig behandling og drift av nye barnehageplasser. Skjønnsmidlene er statlige midler som blir overført til kommunene og er øremerket for barnehagedrift.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides videre med en økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager. Det er viktig at en nå får en oversikt over de reelle kostnadsforskjellene mellom private og kommunale barnehager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes alternative statsbudsjett og prioriterer å videreføre innfasingen av likeverdig behandling slik at de private barnehagene, uavhengig av kostnadsnivå, minimum skal ha et tilskudd som utgjør 86 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig støtte med virkning fra 1. januar 2008. Disse medlemmer vil understreke at de statlige øremerkede tilskuddene til barnehager må opprettholdes inntil full barnehagedekning er nådd og økonomisk likeverdig behandling er ferdig innfaset.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at innføring av maksimalpris har ført til at alle får billige barnehageplasser. Kommunene skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Kommunene bestemmer selv hvilke ordninger de vil tilby. Flertallet viser til at ved siden av inntektsgradert foreldrebetaling er de vanligste ordningene friplasser og økonomisk sosialhjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Disse medlemmer viser til at kun hver fjerde kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen. Disse medlemmer mener dette er en uheldig konsekvens av maksimalprisen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å motvirke denne utviklingen og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der 25 mill. kroner øremerkes inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner til inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagen.

2.3 Kap. 800 Barne- og likestillings­departementet

Komiteen har merket seg at departementet foreslår å videreføre ordningen med en ressursbank for å nå målsetningen om effektiv organisering og drift av departementet. Ressursbanken beholder en viss andel av driftsmidlene som kanaliseres senere i budsjettåret til oppgaver som trenger å styrkes kompetanse- og kapasitetsmessig. Komiteen er tilfreds med dette tiltaket.

Komiteen er tilfreds med departementets fokus på høy informasjonsberedskap. Både tjenesteytere og brukere har behov for oppdatert informasjon. Komiteen har merket seg at det er stor interesse fra utenlandske medier for informasjon fra departementet. Komiteen har videre merket seg at departementet skal vurdere mulighetene for økt toveiskommunikasjon med publikum. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen har merket seg at departementet arbeider for at etatene skal bedre sin faglige og økonomiske styring, og er i den forbindelse tilfreds med at departementet særlig vil prioritere etatsstyring overfor Bufetat og fylkesnemndene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres, effektiviseres og forenkles i departementet. Man må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges opp til i budsjettet; en økning av utgiftene. Disse medlemmer foreslår for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder - hvilket vil medføre mindre aktivitet i departementet. På denne bakgrunn foreslås en reduksjon av post 1.

Disse medlemmer setter pris på at departementet har som mål å effektivisere organisering og drift, og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.

2.4 Kap. 830 Foreldreveiledning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler departementets mål om å styrke det forpliktende foreldreskapet.

Flertallet mener at familien har stor betydning for barns utvikling og opplevelse av tilhørighet og trygghet. Flertallet er tilfreds med at departementet vil styrke foreldreskapet ved å gi tilbud om støtte til foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen. Samtidig er det viktig at foreldre som har spesielle utfordringer i oppdragelsen av egne barn får tilpassede opplegg. Flertallet er tilfreds med at allerede igangsatte prosjekter som blant annet foreldreveiledningstilbud skreddersydd for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, for innsatte i fengsler, for familier med minoritetsbakgrunn og til bruk i barnevernstjenesten blir fulgt opp. Samtidig vil flertallet understreke at opplæringen av fagpersoner ved utvalgte familievernkontorer og fagteam må fortsette. Flertallet har merket seg at Regjeringen ønsker å følge opp de foreldrerettede tiltakene i planen Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009). Dette ser flertallet positivt på. Flertallet imøteser den varslede evalueringen av foreldreveiledningsprogrammet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti, vil understreke at foreldreveiledningsprogrammet må målrettes i forhold til særlig utsatte grupper. Det må bli satt særlig fokus på forebyggende tiltak overfor barn og unge med spiseforstyrrelser, flyktningbarn med krigstraumer, minoritetsforeldre, ungdom med rusproblemer, ungdom og homofili og barn med foreldre med psykiske lidelser.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at det også i større grad rettes fokus på foreldreveiledningskurs for tenåringsforeldre da det er etterspørsel etter slike kurs rundt omkring i kommunene.

Dette flertallet vil understreke viktigheten av styrking av foreldrerollen. Det er store og nye utfordringer i vårt samfunn, og den negative utviklingen vi har på rus og vold blant våre barn og unge krever mer av foreldre. Det må satses på å styrke foreldrerollen og samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og ulike instanser må bli en naturlig del av den møteplassen departementet tenker på knyttet til helsestasjonen. Dette flertallet er glad for det nå lages en informasjonsbrosjyre for foreldre om fysisk avstraffelse av barn, et foreldrerettet tiltak innenfor planen Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Det er også positivt at Barne- og likestillingsdepartementet har startet arbeidet med å tilpasse familieveiledningstilbudet til bruk i asylmottak for å bedre situasjonen for barn i mottak. Kjønnslemlestelse må også fokuseres på i familieveiledningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår en mindre reduksjon av post 21. Disse medlemmer er av den oppfatning at det tilbys en rekke samlivskurs og foreldrekurs uten at det er reelle behov for slike, og at det dermed ikke er nødvendig for det offentlige å gå inn i dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å innlemme tilskuddet til samlivskursene "Godt samliv" i kommunenes rammeoverføringer. Dette medlem mener det er viktig at disse midlene øremerkes for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem vil samtidig styrke de lokale samlivskursene med 1 mill. kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der disse endringene er foreslått.

2.5 Kap. 840 Krisetiltak

Komiteen merker seg at målet for de statlige tilskuddsordningene til drift av krisetiltak er å hjelpe ofrene, samt å bidra til å redusere omfanget av vold, mishandling og overgrep. Midlene på post 21 skal blant annet nyttes til å følge opp tiltak i Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Prosjektet "Barn som lever med vold i familien" har utviklet et undervisningsmateriale som er presentert for krisesentrene i alle landets regioner. Det er videre gitt veiledning til ulike krisesentre. Komiteen mener dette er viktig slik at kompetanse om barn som lever med vold blir økt. Det utarbeides nå også en fagpakke til hjelp for barn på krisesentrene som består av en samtaleguide og en barnebok som blir sendt ut i 2008. Komiteen merker seg at Bufdir har kartlagt tilgjengeligheten ved landets krisesentre og sett på geografiske forhold, tilgjengeligheten for brukere med spesielle behov og kompetanser ved sentrene. Kartleggingen viser at bare 18 av landets 50 krisesentre er tilrettelagt for funksjonshemmede. Ytterligere 22 sentre planlegger slik tilrettelegging. Komiteen vil understreke viktigheten av å bedre tilgjengeligheten til krisesentrene og legge til rette for og satse på tiltak for funksjonshemmede. Det er også meget viktig at krisesentrene blir fysisk tilrettelagt for barn og får barnefaglig kompetanse. Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette følges opp og viser i den forbindelse til det arbeidet Regjeringen gjør for å lovfeste krisesentertilbudet. 15 pst. av kvinnene som henvender seg til krisesentrene blir avvist. Årsakene til avvisningene er at kvinnene ikke er utsatt for fysisk eller psykisk vold, at de har behov for psykiatrisk hjelp eller at de har et rusproblem krisesentrene innenfor dagens modell ikke er i stand til å håndtere. På bakgrunn av dette må det vurderes egnede tiltak for voldsutsatte kvinner med særskilt problematikk, for eksempel psykisk sykdom og rusproblematikk. Komiteen vil understreke viktigheten av at et tilbud til disse kvinnene kommer på plass. Komiteen vil også peke på den utfordringen det er at i 2005 var 51 pst. av krisesenterbeboerne av utenlandsk opprinnelse. Dette betyr nye utfordringer og behov for økt kompetanse. Komiteen har videre merket seg at noen av krisesentrene har ofre for menneskehandel boende hos seg i lange perioder. Krisesentrene er ikke velegnet som botilbud over lengre tid. Komiteen ber Regjeringen arbeide videre med å skaffe disse kvinnene alternative botilbud. Komiteen viser for øvrig til handlingsplanen mot menneskehandling og vil særlig fremheve ROSA-prosjektets betydning for disse kvinnene.

Komiteen er glad for at budsjettet for 2008 øker tilskuddet til krisesentrene med 32 mill. kroner. Dette skyldes blant annet økt bemanning og faste ansettelser med tarifflønn og pensjonsrettigheter. Incestsentrene får en økning i sitt budsjett med 14 mill. kroner. Post 70 som er tilskudd til voldsforebyggende tiltak, skal også nyttes til forsøks- og utviklingstiltak. Komiteen vil understreke viktigheten av at det nå skal legges frem en handlingsplan mot kjønnslemlestelse som skal gjelde for perioden 2008-2011. Posten styrkes med 5 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse. Post 21 økes betydelig for å styrke arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Det er satt av totalt 31 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap i budsjettet under kap. 840.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den politiske plattformen fremforhandlet på Soria Moria som sier at Regjeringen skal lovfeste krisesentertilbudet og styrke tilbudet til incestofre.

Post 60 Tilskudd til krisesentre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til partienes alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen blant ansatte i forhold til å gi kvinner utsatt for menneskehandel et godt tilbud i krisesentrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Senteret for seksuelt misbrukte menn er det eneste i landet som har et særskilt tilbud til seksuelt misbrukte menn. Driften til dette senteret har tidligere vært finansiert av Oslo kommune og staten. Disse medlemmer peker på at et slikt finansieringssystem innebærer uforutsigbarhet for senteret og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Senteret for seksuelt misbrukte menn burde få en status som et nasjonalt kompetansesenter og dermed større sikkerhet og forutsigbarhet gjennom en nasjonal finansiering."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig at arbeidet mot seksuelle overgrep også omfatter saker der menn er utsatt for overgrep. Flertallet viser til finansieringsordnningen for krisesentrene og incestsentrene, der kommunene dekker 20 pst. og staten dekker 80 pst. av driftsutgiftene. Målet med finansieringsordningen, som ble innført i 2006, er større økonomisk forutsigbarhet for sentrene. Flertallet er tilfreds med at incestsentrene for menn i Oslo er omfattet av denne ordningen.

2.6 Kap. 841 Samlivsbrudd og konfliktløsning

Komiteen understreker betydningen av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Komiteen vil særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier med spesielle behov.

Komiteen støtter det arbeid som er igangsatt i regi av Universitetet i Oslo (UiO) om metodeutvikling i meklingssaker som preges av høyt konfliktnivå.

Komiteen er tilfreds med at det foretas en evaluering av saksbehandlingsreglene i barnevernloven som trådte i kraft i 2004 og imøteser resultatet av forsk­ningsoppdrag knyttet til evalueringen som skal ferdigstilles innen utgangen av 2007.

Komiteen er videre tilfreds med at det utarbeides god løpende statistikk på barnebidragsfeltet. Komiteen imøteser hovedrapporten som skal sammenligne økonomien i familiene før og etter bidragsreformen som er varslet å komme i 2008.

Komiteen vil understreke viktigheten av at barns rettigheter blir sikret etter samlivsbrudd. Barn skal høres på en barnefaglig og juridisk forsvarlig måte i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Barn har rett til samvær med begge sine foreldre og det må legges til rette for at begge foreldrene i større grad kan ha samvær. Komiteen merker seg at prosjektet "Barn og foreldres erfaring med delt bosted", som er utført av Instituttet for samfunnsforskning, er avsluttet. Prosjektet er det første av sitt slag i Norge. Studien viser at både barn og foreldre i hovedsak har positive erfaringer med delt bosted. Barna ønsker å være en del av hverdagslivet i begge foreldrenes hjem. De blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene og opplever at de har en selvfølgelig plass både hos mor og far. Komiteen mener denne undersøkelsen viser hvor viktig det er at barn blir hørt og at deres ønsker om bosted blir vektlagt ved samlivsbrudd. Lovendringen i barneloven for å beskytte barn mot vold og overgrep ble vedtatt av Stortinget i mars 2006 og trådte i kraft 7. april 2006 og 1. januar 2007. Hensikten er å sikre at hensynet til barnet blir ivaretatt i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær knyttet til mistanke om vold og overgrep og foreldreansvar når en forelder dreper den andre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at selv om de fleste foreldrene har et godt samarbeid om barna, viser imidlertid rapporten om delt bosted fra Institutt for samfunnsforskning at en fjerdedel (27 pst.) har et konfliktfylt forhold til den andre forelderen. Konfliktene det her er snakk om er av en type som ikke går over av seg selv, og over halvparten av foreldrene mente at barna led under konfliktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til rapporten som sier at når det er store konflikter mellom foreldrene, er det en klar tendens til at barnas oppmerksomhet blir spisset mot at delt bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse medlemmer vil understreke at åpenbar fiendtlighet mellom foreldrene er belastende for barn. Disse medlemmer viser til at rapporten konkluderer på følgende måte:

"Ut fra vår undersøkelse kan vi konkludere at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har imidlertid ikke hold for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller de fleste barn."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forskerne mener følgende faktorer er betingelser for at delt bosted skal fungere bra: At foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning og trives med to hjem, at det er nærhet mellom foreldrehjemmene, at barna får en selvfølgelig plass og blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene, at begge foreldrene stiller opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og skole og at det er åpenhet for å endre ordningen dersom barnas situasjon og behov forandrer seg.

2.7 Kap. 842 Familievern

Komiteen støtter Regjeringens arbeid for å skape et likeverdig tilbud innenfor familievernet i de ulike regionene og det arbeid som er igangsatt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med hensyn til arbeid med utvikling av et helhetlig system for brukerrettet kvalitetsutvikling av familievernet. Komiteen er tilfreds med at det er igangsatt en rekke tiltak for styrket kompetanse med hensyn til minoritetsspråklige familier, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, lesbiske og homofile og barn som lever med vold.

Komiteen vil understreke betydningen av den satsing som er gjort i familievernet for å sikre god kompetanse på og tilbud til familier med voldsproblematikk, minoritetsetniske familier og familier med barn med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen ser at de nye endringene i statistikken og aktivitetsrapporteringen for familievernet skal innlemmes i det nye dataprogrammet FADO. Til tross for vesentlige forsinkelser er komiteen tilfreds med at programmet skal være klart til bruk fra 1. januar 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av et godt faglig familievern tilpasset familiens behov. Oppfølgingen av Plan om kompetansetiltak i familievernet er delegert til Bufdir.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at blant kompetansehevende tiltak som har vært prioritert, er arbeidet med familier med voldsproblematikk og minoritetsetniske familiers behov for familievernets tjenester. Det er videre tatt initiativ til å øke kompetansen på relasjonsproblemer hos homofile og lesbiske par og familier. Kvaliteten på samlivskurs må sikres og det må utvikles samlivstiltak rettet mot andre grupper enn de tradisjonelle. Bufetat har også utviklet et kurstilbud til minoritetsetniske familier hvor ressurspersoner fra ulike minoritetsmiljøer underviser. Det er viktig at privat økonomi ikke skal forhindre ulike grupper å delta på kursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser behovet for at det er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke betydningen av at slikt arbeid videreføres.

Disse medlemmer er tilfreds med at det skal igangsettes en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten for å se om den i tilstrekkelig grad er tilpasset dagens behov med nye utfordringer knyttet til ulike familieformer og det at tjenesten er tillagt nye oppgaver.

Disse medlemmer er enig i at det er behov for å tilpasse tilbudet i familievernet til menns behov. Disse medlemmer er tilfreds med at det arbeides med å gjøre menn mer oppmerksomme på familievernets tilbud.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener et forpliktende foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er svært viktig for barns oppvekst.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke familievernet med 10 mill. kroner, noe som både vil gi rom for økt klientbehandling og midler til kompetanseheving av de ansatte på familievernkontorene.

2.8 Kap. 843 Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til fremstillingen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) og har intet å bemerke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

2.9 Kap. 844 Kontantstøtte

Komiteen mener det er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familienes ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.

Komiteen viser til at den sterke satsingen på barnehageutbygging vil redusere behovet for kontantstøtte i 2008, og at antall stønadsberettigede barn er anslått til 45 800 som et gjennomsnitt for året. Dette er 9 700 færre enn anslaget for 2007. Bevilgningene er ut fra dette redusert med om lag 378 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen der det står at når full barnehagedekning er oppnådd, og tidligst 2008, skal kontantstøtten legges om. Ut stortingsperioden vil man beholde en begrenset kontantstøtteordning for ett- og toåringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.

Disse medlemmer vil ta avstand fra at Regjeringen reduserte kontantstøttebeløpet i 2006. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være sammen med sine barn i en periode av barnas liv hvor foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen foreldre med liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de rike.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker viktigheten av å ha forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det er svært leit at Regjeringen kutter i kontantstøtten på en slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens kutt i kontantstøtten som videreføres i budsjettforslaget for 2008. Dette medlem foreslår å tilbakeføre kontantstøtten til 2005-nivå fra 1. oktober 2008, noe som betyr at full kontantstøtte vil utgjøre 3 657 kroner pr. måned. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der bevilgningen til kontantstøtten foreslås økt med 58,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten "Yrkesdeltakelse og arbeidstid blant mødre og fedre". Rapporten viser at de aller fleste kvinner ønsker å kombinere yrkesdeltakelse og omsorg for barn, og at de som benytter seg av kontantstøtte i stor grad tar et midlertidig avbrekk fra yrkeslivet. God barnehagedekning og gode permisjonsordninger har gjort det enklere for småbarnsforeldre å kombinere yrkesdeltakelse med barneomsorg.

Disse medlemmer viser til prosjektet om kontantstøtteordningens virkning på foreldrenes yrkesdeltakelse som ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Prosjektet beregnet virkningen av kontantstøtten til å gi et redusert arbeidstilbud på vel 14 000 årsverk per år sammenlignet med 1998 og 2002. Mødrene står for 11 000 av disse årsverkene, mens fedrene står for 3 000. Den reduserte yrkesdeltakelsen som følge av kontantstøtten er større enn anslått ved innføring av kontantstøtten. Disse medlemmer har merket seg at småbarnsforeldre jobber mer nå enn på begynnelsen av 90-tallet, men dette prosjektet viser at foreldre til ett- og toåringer ville ha jobbet enda mer hvis det ikke hadde vært for kontantstøtten. Tusenvis av både mødre og fedre har valgt å jobbe mindre for å være hjemme med egne barn.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 3:12 (2006-2007) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av kontantstøtteordningen. Undersøkelsen viser at Barne- og likestillingsdepartementet i liten grad etterspør og mottar informasjon om resultatene for kontantstøtteordningen. Barne- og likestillingsdepartementet følger i liten grad opp ordningen, og Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer i liten utstrekning om resultatene på området. Disse medlemmer viser til at rapporten konkluderer med at styringen fra Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har vært mangelfull. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen følger opp kontantstøtteordningen for å hindre misbruk og feilutbetalinger.

2.10 Kap. 845 Barnetrygd

Komiteen viser til at barnetrygden er en universell ordning, som har til formål å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Komiteen vil understreke barnetrygdens betydning som den viktigste og mest målrettede kontant­overføringen til barnefamilier.

Komiteen viser til at barnetrygden for 2008 i budsjettforslaget er basert på uendrede stønadssatser fra 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at satsene i den ordinære barnetrygden ikke har vært prisjusterte på elleve år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår derfor en full pris- og kost­nadsjustering.

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 36 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dekning av økt barnetrygd med 2 000 kroner for familier med fire barn eller flere. Dette medlem viser til at barnerike familier i større grad er rammet av fattigdom og finner at en slik differensiert barnetrygd vil bidra til å redusere denne gruppens fattigdomsproblem.

2.11 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forsk­ning, opplysningsarbeid mv.

Komiteen merker seg at Regjeringen i 2008 vil fortsette arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygging og hindring av diskriminering av personer på grunnlag av seksuell orientering, samt forebygging av æresrelatert vold som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Komiteen vil særlig understreke viktigheten av at arbeidet mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap skjer i nær dialog og samarbeid med berørte innvandrermiljøer og -organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Likelønnskommisjonen skal levere sin rapport innen 1. mars 2008. Flertallet forutsetter at dette arbeidet følges opp med konkrete forslag for å bedre inntektsfordelingen mellom kvinner og menn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2006 fullføres.

Post 50 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er bundet opp utover 2006, fullføres.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer ønsker å avvikle likestillingsarbeidet under denne posten.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av det viktige arbeidet som gjøres med å sikre større aksept for lesbiske og homofile i Norge, motvirke diskriminering og redusere den høye selvmordsraten blant unge homofile.

Komiteen vil peke på viktigheten av at det arbeides mot negative holdninger overfor homofile i idretten. Komiteen viser til prosjektet "Idrett mot homohets" som vil gi viktige erfaringer i det videre arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 849.

Disse medlemmer foreslår betydelige reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres seksuelle legning.

2.12 Kap. 849 Likestillings- og diskriminerings­ombudet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ombudet skal være et alternativ til domstolsbehandling i diskrimineringssaker og således være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig.

Flertallet er enig i prioriteringen om at alle personer som utsettes for diskriminering, gis en reell mulighet til å legge frem sin sak, og at ombudets kommunikasjon må være innrettet for også å sikre tilgjengelighet for brukere med ikke-vestlig språkbakgrunn og personer med funksjonsnedsettelser.

Flertallet har merket seg at ombudet spesielt vil arbeide for å utvikle forvaltningspraksis etter de nye diskrimineringslovverkene og avklare rekkevidden av diskrimineringsforbudene i disse lovverkene.

Flertallet anser at det fortsatt er udekket informasjonsbehov blant målgruppene som berøres av ombudets ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ga sin subsidiære støtte til omorganiseringen av den statlige virksomheten innenfor likestilling og arbeid mot diskriminering. Fremskrittspartiet gjorde dette ikke primært for å styrke arbeidet, men for å effektivisere virksomheten administrativt, og på sikt få den redusert eller avviklet. Det er altså disse medlemmers syn at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske, voksne, intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta egne beslutninger.

At det er betydelige krefter i det norske samfunn som ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens regler.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling av Likestillings- og diskrimineringsombudet og endring av likestillingsloven slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."

2.13 Kap. 850 Barneombudet

Komiteen viser til Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2008. Komiteen er tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige og private og ved å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener særlig det er viktig at Barneombudet følger med i at norsk rett samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barns rettigheter.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Barneombudet og hjelpeinstanser som arbeider med og for barn og unge etterstreber samarbeid, slik at barn og unge med vanskelige livsvilkår får den hjelpen de trenger.

2.14 Kap. 852 Adopsjonsstøtte

Komiteen viser til at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Kostnadene varierer fra 110 000 kroner til 160 000 kroner per adopsjon. Komiteen viser videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet, er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen har merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet videreføres nominelt i 2008. Komiteen vil understreke at dette innebærer en reell nedgang i støtten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at adopsjonsstøtten videreføres nominelt i 2008, og vil understreke at adoptivforeldre som adopterer barn fra utlandet fikk en økning på 23 pst. i 2006, sammenlignet med året før.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økningen i adopsjonsstøtten i 2006 var foreslått av regjeringen Bondevik II og at den sittende regjeringen ikke har foreslått ytterligere økning i adopsjonsstøtten siden den tiltrådte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2008.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten til 1 G i løpet av stortingsperioden."

Komiteens medlem fra Venstre mener foreldre som velger å ta seg av barn som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske foreldre, og at adoptivforeldre bør få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre. Det skal ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår at adopsjonsstøtten opptrappes til 1 G og bevilger derfor 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke adopsjonsstøtten til 1 G."

2.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen i løpet av sin toårsperiode har satt i verk viktige tiltak for å styrke barnevernet, både økonomisk og gjennom økt satsing på kompetanseheving og kunnskapsproduksjon. Tiltak for å evaluere og forbedre regelverk og praksis er en viktig del av den brede tilnærmingen Regjeringen har til feltet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens vektlegging av at barnevernet må bygge sitt arbeid på høy rettssikkerhet, og at regelverket løpende må evalueres og forbedres. Komiteen merker seg i den forbindelse at internkontrollplikt for kommunene, som kom i endringslov av 17. juni 2005 nr. 65, er fulgt opp gjennom veiledningsmateriale til bruk for kommunene, og at opplæring er gjennomført. Komiteen merker seg at fylkesmennene vil følge opp implementeringen av internkontroll i de kommunene som ennå ikke har etablert ordningen. Komiteen legger til grunn at Barne- og likestillingsdepartementet vil følge dette arbeidet for å sikre at internkontroll raskt kommer på plass i samtlige av landets kommuner, og at kunnskap om bruk av ordningen blir så god som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at departementet vil ha løpende vurdering av regelverk og forskrifter når det gjelder bruk av tvang overfor enkelte mindreårige som er under barnevernets omsorg.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, understreker at tvang må brukes på en slik måte at barns- og ungdommers rettssikkerhet blir ivaretatt, og med utgangspunkt i en konkret vurdering av den aktuelle situasjon. Flertallet støtter departementets arbeid med å klargjøre regelverket og praktiseringen av dette og er tilfreds med at det i tillegg til flere tolkningsbrev skal sendes ut et rundskriv som tar sikte på å oppnå en felles forståelse av regler og forskrifter og en så ensartet praksis som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regelverket må sikre de ansatte tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag til å gripe inn for å gi barn på institusjon mulighet til å bli kvitt problemer knyttet til rus, vold og annen kriminalitet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det er svært viktig å hindre overgrep mot barn som bor på institusjon, og at det til enhver tid må foretas en grundig avveiing mellom hensynet til rettssikkerhet og bruk av tvang. Disse medlemmer viser videre til at det er behov for opplæring av de ansatte for å gi dem bedre kjennskap til hvilke muligheter dagens regelverk gir for bruk av tvang, samt å bedre rammebetingelsene for barnevernsinstitusjonene.

Komiteen merker seg at departementet har satt i gang et arbeid for å undersøke hvordan ettervernet fungerer for den enkelte ungdom og for fosterhjem/institusjon etter fylte 18 år. Komiteen er kjent med at det har vært en stor vekst i ettervernstiltak i kommunene, men at tilbud om ettervern kan variere både i omfang og kvalitet fra kommune til kommune. Det er derfor etter komiteens mening viktig at det i veiledningen til kommunene blir lagt vekt på at alle relevante instanser må involveres i arbeidet med å få til et godt ettervern tilpasset den enkelte ungdoms behov. Komiteen vil understreke betydningen av at kommunenes arbeid med å få til gode ettervernstiltak må starte så tidlig som mulig, i god tid før den unge fyller 18 år.

Komiteen viser til en studie fra Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) som konkluderer med at barnevernsbarn dør i større grad av selvmord, ulykker og sykdom enn andre barn. Dødsfall og dødelighet er en viktig helseindikator. Tallene fra undersøkelsen NIBR-forsker Lars B. Kristoffersen har gjort, viser at det er dramatiske forskjeller i dødelighet mellom barnevernsbarn og andre barn. Komiteen viser videre til den omfattende forskningsstudien "Barnevern i Norge 1990-2006" fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) som viser at nesten tre av fire tidligere barnevernsbarn har mottatt sosialhjelp etter at de fylte 18 år.

Komiteen viser til at ungdom som har vært under barnevernets omsorg har ofte et mindre og mer sårbart familienettverk enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet for denne gruppen er av den grunn særlig stort.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der ettervern for barnevernsbarn er styrket med 10 mill. kroner.

Erstatning til tidligere barnehjemsbarn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at billighetserstatningsordningen flere ganger er blitt tilpasset og utvidet. Utvidelsen av ordningen ved vedtakelsen av St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar, har medført en vesentlig økning i antall søknader, som igjen har ført til økt saksbehandlingstid, både i Justissekretariatene, faginstansene og Billighetserstatningsutvalget. Flertallet viser imidlertid til at det kontinuerlig har vært arbeidet med å få saksbehandlingstiden ned i disse sakene. Flertallet viser videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2007-2008) har foreslått å øke bevilgningen til Justissekretariatene med 10,1 mill. kroner, hvor det blant annet er avsatt midler til opprettelse av et midlertidig billighetserstatningsutvalg III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn som nå søker erstatning fra staten, har ventet i mange tiår på å få oppreisning. Disse medlemmer vil understreke at det er særdeles vanskelig for dem å akseptere at ikke deres saker nå prioriteres høyere, og at de i mange tilfeller ikke får vite når deres egen sak blir ferdigbehandlet. I tillegg har det oppstått uklarhet med hensyn til hvorvidt erstatning fra staten vil føre til avkortning av kommunal erstatning. Det har også blitt nedlagt påstand om foreldelse fra statens side, på tross av at Stortinget har uttrykt at påstand om foreldelse ikke skal nedlegges i denne typen saker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen klargjøre retningslinjer for forholdet mellom kommunal og statlig erstatning til tidligere barnehjems- og skolehjemsbarn, sørge for at saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning går betydelig ned, sørge for at det ikke nedlegges påstand om foreldelse og melde tilbake til Stortinget på egnet måte."

Fylkesmannens tilsynsansvar

Komiteen merker seg at rapporteringskravene til kommunene er endret med tanke på lettere å fange opp informasjon som er nyttig for fylkesmennenes tilsynsansvar overfor kommunene.

Komiteen understreker betydningen av å følge opp arbeidet gjennom fylkesmennene med å få redusert overskridelser av frister for meldinger, undersøkelsessaker og tiltak som i flere kommuner har vist seg å være urovekkende.

Komiteen vil i den forbindelse peke på at det i flere tilfeller har vist seg å bedre situasjonen når fylkesmennene har benyttet seg av sin mulighet til å ilegge kommunene mulkt. Komiteen støtter at Barne- og likestillingsdepartementet viderefører arbeidet med å tilrettelegge for tilsynsfaglig utvikling.

Om det kommunale barnevernet

Komiteen er fornøyd med at det er etablert et kunnskaps- og kompetanseprogram for det kommunale barnevernet, og komiteen legger til grunn at dette viktige arbeidet løpende følges opp. Det er satt i gang prosjekter på flere viktige områder som barn og rus, vold i nære relasjoner, seksuelle og fysiske overgrep, psykisk helse og barnevernets praksis, og problemer knyttet til etnisitet. Komiteen er enig i at dette vil være viktige innsatsområder.

Komiteen vil understreke betydningen av å få til et godt og velfungerende samarbeid mellom ulike fagmiljøer, etater og forvaltningsnivåer for å kunne sette inn riktige og gode tiltak for barn og unge som trenger det. Komiteen er fornøyd med at det er opprettet en interdepartemental gruppe som skal vurdere ulike problemstillinger knyttet til barn og unge som trenger hjelp fra flere instanser.

Komiteen vil imidlertid understreke at arbeidet med å identifisere barrierer som hindrer samarbeid mellom miljøene også må ha som mål å systematisere den erfaringskunnskap som allerede finnes om dette, slik at man så snart som mulig får gjort konkrete endringer med tanke på å gi barn og unge et tilpasset og helhetlig tilbud.

Ny tvisteordning

Komiteen vil peke på viktigheten av at det statlige og det kommunale barnevernet samhandler godt. Det er derfor etter komiteens mening positivt at Barne- og likestillingsdepartementet foreslår å etablere en tvisteordning som kan benyttes i saker som har låst seg mellom statlig barnevern og kommuner. Komiteen legger til grunn at en slik tvisteordning kan komme på plass relativt fort.

Flerkulturelle forhold

Komiteen viser til rapporten "Flerkulturelt barnevern - en kunnskapsoversikt" utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Rapporten ble lagt fram i august 2007 og hadde som mål å identifisere virksomme metoder nasjonalt og internasjonalt som kan benyttes i forhold til innvandrerfamilier. Komiteen er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet følger dette opp med praktiske opplegg for kompetanseheving i barnevernstjenesten, og at utvalgte høgskoler får et ansvar for å utarbeide et opplæringsprogram som skal implementeres i både det statlige og det kommunale barnevernet. Komiteen vil understreke betydningen av å øke andelen kvalifisert personell med innvandrerbakgrunn i barnevernet, både for å gi riktig hjelp til denne gruppen av barn og unge, og for å styrke barnevernets legitimitet blant minoritetsbefolkningen. Komiteen er tilfreds med at Barne- og likestillingsdepartementet har fokus på dette arbeidet.

Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen har iverksatt et bredt forankret arbeid mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, koordinert gjennom Barne- og likestillingsdepartementet. Komiteen mener at handlingsplanen mot tvangsekteskap som Regjeringen har lagt fram, beskriver viktige tiltak for å hindre at barn og unge utsettes for overgrep, og legger til grunn at tiltakene settes i verk snarest mulig, og at man fortløpende evaluerer tiltakenes treffsikkerhet.

Komiteen ser frem til den kommende handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 21 (2003-2004). Komiteen er glad for at det endelig ble innført en plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Dette innebærer at en del yrkesgrupper som tidligere har kunnet unnlate å innrapportere denne typen overgrep med henvisning til taushetsplikten, ikke lenger vil kunne ha denne muligheten. Dette støttes fullt ut av komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det imidlertid er grunn til å påpeke det paradokset som oppstår ved at de samme grupper som nå kan straffes dersom de ikke forsøker å avverge disse overgrepene, ikke skal pålegges å rapportere om denne typen overgrep dersom de har funnet sted.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets mening er dette både uforståelig og uakseptabelt. Dersom det ikke innføres en tilsvarende straffereaksjon også dersom en unnlater å rapportere om denne typen overgrep også etter at disse har funnet sted, er det grunn til å tro at en aldri kommer problemene med kjønnslemlestelse til livs. Dersom de foreldre som gjør disse overgrepene mot sine barn, gjør dette på et så tidlig stadium at barna ikke kan motsette seg dette selv, og dette gjøres utenfor landets grenser, så er det all grunn til å tro at disse foreldrenes overgrep aldri kommer til straffeforfølgelse selv om kjønnslemlestelse er forbudt ved lov.

Disse medlemmer har dessverre heller ikke noen tro på at ledere av trossamfunn som støtter opp under eller ikke tar avstand fra kjønnslemlestelse, frykter å bli straffeforfulgt for å unnlate å avverge da dette i stor grad vil dreie seg om ord mot ord. Disse medlemmer mener at dersom en skal komme problemet knyttet til kjønnslemlestelse til livs, så er en nødt til å ta i bruk flere tiltak.

Disse medlemmer vil vise til at kjønnslemlestelse er vanskelig å avdekke og stoppe, og det er derfor viktig at en tar i bruk de virkemidler en kan, for å hindre at jenter blir utsatt for disse overgrepene. Slik disse medlemmer ser det, så har det norske samfunn en plikt til å iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at norsk lov også blir fulgt i miljøer der slik lemlestelse fortsatt skjer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunvald Ludvigsen og Odd Einar Dørum om tiltak mot kjønnslemlestelse (Dokument nr. 8:102 (2006-2007)). I dette dokumentet foreslås en rekke tiltak, herunder innføring av en meldeplikt for de samme som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Dette medlem viser til at representantforslaget ligger til behandling i helse- og omsorgskomiteen.

Fosterhjem

Komiteen understreker at gode og individuelt tilpassede fosterhjem vil være svært viktige samarbeidspartnere for barnevernet. Bufdir spiller en viktig rolle for å gi kommunene bistand i fosterhjemssaker, og komiteen merker seg at Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å styrke fosterhjemstilbudet på flere måter; gjennom bred rekruttering, god veiledning og oppfølging, bedre arbeidsvilkår, bedre tilsyn og gjennom et arbeid for å skaffe fosterhjem til barn med spesielle behov, herunder fosterhjem med ulik etnisk tilknytning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en vridning av tiltak fra institusjonsplassering til fosterhjem og familiehjem er riktig politikk, og at dette krever både gode tilsynsordninger og tiltak som bedrer kompetanse og arbeidsforhold i fosterhjemmene.

Komiteen mener at barnets behov må være styrende for hvilke tiltak barnevernet iverksetter. Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig kapasitet i både institusjoner og fosterhjem innenfor alle barnevernsregionene.

Komiteen er tilfreds med at departementet sammen med Kommunenes Sentralforbund (KS) og Norsk Fosterhjemsforening vil se på tiltak som kan utvikle og bedre situasjonen for de kommunale fosterhjemmene, og at man gjennomgår fosterhjemsfeltet sammen med Norsk Tjenestemannslag (NTL), Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) med sikte på en ny organisering av de statlige familie- og beredskapshjemmene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å styrke fosterforeldrenes rammevilkår ved å gi alle fosterforeldre som er ute av ordinært arbeid, rett til sykepenger og tjenestepensjon, uavhengig av om det er statlige eller kommunale fosterhjem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen tar fosterhjemsfamilienes situasjon på alvor og ber departementet følge opp dette arbeidet videre blant annet med tanke på å rekruttere nok fosterhjem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at staten legger til rette for at vi får gode fosterhjem, slik at fosterbarna får best mulig oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener at fosterhjemsarbeidet må styrkes ved å bedre fosterforeldrenes rammevilkår. Det er blant annet viktig å sikre sosiale rettigheter knyttet til sykdom og pensjon. Videre er det viktig at alle fosterforeldre sikres god opplæring, jevnlig faglig veiledning og et tilstrekkelig tilbud om avlastning.

Komiteen viser til tall fra Barne- og likestillingsdepartementet om at 918 av 6 549 barn i fosterhjem i andre halvår i 2007 manglet tilsynsfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tilsynsførerne skal besøke barna minst fire ganger i året og lage rapporter til det kommunale barnevernet. Disse medlemmer vil påpeke at når fosterbarna ikke har tilsynsfører, svekkes barnas rettssikkerhet. Disse medlemmer vil anmode Regjeringen om å følge utviklingen nøye og iverksette tiltak for å bedre rekrutteringen av tilsynsførere. Disse medlemmer mener lønnsbetingelsene for tilsynsførere bør gjennomgås med sikte på å utjevne forskjellene mellom kommunene og derigjennom gjøre det lettere å rekruttere tilsynsførere.

Nordisk helse- og sosialsamarbeid

Komiteen støtter Regjeringens innsats for utsatte barn og unge som en del av det nordiske helse- og sosialsamarbeidet. Komiteen vil spesielt peke på det viktige arbeidet som gjøres på barnevernsfeltet i Nordvest-Russland i regi av Bufetat Nord, gjennom spesielle prosjekter og gjensidig kompetanseutveksling. Det er også etter komiteens mening viktig å ha fokus på andre av Nordens nærområder. Komiteen er spesielt fornøyd med at Regjeringen vil styrke arbeidet for å bekjempe menneskehandel, hvor barn og unge er spesielt utsatt.

Seksuelle overgrep mot barn og menneskehandel

Komiteen viser til at mange norske kommuner ikke har noen oversikt over vold og seksuelle overgrep mot barn. Komiteen peker på at det forebyggende arbeidet mot vold og utnytting av barn må styrkes og at samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser må bedres på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det må vurderes om ressursene i barnevernet brukes på rett måte, slik at barn som er utsatt for vold blir hjulpet slik de har krav på. Disse medlemmer mener også at alle skoler burde innføre en ordning med fast kontaktperson innen politiet og barnevernet. Det er videre viktig å øke ressursene til barnepsykiatrien slik at barn som er utsatt for vold ikke skal være nødt til å stå i kø. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om hvordan det forebyggende arbeidet mot vold, seksuelle overgrep mot barn og menneskehandel av barn kan styrkes, og hvordan samarbeidet mellom statlige og kommunale instanser som jobber på dette feltet kan bedres."

Komiteen er glad for at Regjeringen vil styrke arbeidet for å bekjempe menneskehandel. Komiteen vil peke på at handel med barn stiller hjelpeapparatet overfor nye utfordringer. Arbeidet mot handel med barn krever samordning mellom barnevernsmyndigheter, utlendingsmyndigheter og politi. Komiteen mener både kunnskapen om og arbeidet for å bekjempe menneskehandel med barn må styrkes.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen etablere forskningsprosjekter for å kartlegge omfanget av menneskehandel med barn for å kunne utvikle gode tiltak for barn som utsettes for slike overgrep."

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor kostnadskrevende og mener at nemdene må effektiviseres.

Post 50 Forskning

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til økt forskning på metoder brukt i det private barnevern. Dette medlem ser at det er satset mye på atferdspsykologisk tilnærming med ulike varianter av nærmiljøbaserte tiltak i det offentlige barnevernet og finner at det er behov for forskning på andre metodiske tilnærminger som særlig er representert i det private barnevern.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en vesentlig reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til Norge. Med en reduksjon av antallet enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og gjennom Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser fra politisk hold om asylpolitikken, og hvor mange enslige mindreårige som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking, og bør også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del av kommunalbudsjettet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge og at det derfor er naturlig for flertallet at denne posten ligger under Barne- og likestillingsdepartementet.

Post 65 Refusjon av kommunale avgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindre­årige flyktninger og asylsøkere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under post 64.

Post 71 Tilskudd til tiltak for fosterfamilier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at fosterfamilier i større grad i dag har barn og unge med større utfordringer. For at fosterfamilier skal kunne gi et godt tilbud, er det viktig at de har gode støttefunksjoner rundt seg som bidrar med kompetanse og bistand når det oppstår problemer.

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke støttefunksjonene knyttet til fosterhjemmene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.

2.16 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen merker seg at antall barn både i statlige og kommunale barnevernstiltak har vokst de siste årene. Dette innebærer at det kompetanseutviklingsprogrammet som er iverksatt for landets fagteam må følges opp, og at man løpende følger utviklingen for måloppnåelse. Barnevernets tilbud til barn og unge må være basert på kunnskap, og komiteen er fornøyd med at alle regioner har utviklet opplæringsplaner i tråd med Barne- og likestillingsdepartementets overordnede føringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens politikk på barnevernsfeltet hvor det blir lagt vekt på å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet i det statlige barnevernet. Flertallet har merket seg at dette innebærer en vridning i barnevernstiltakene fra institusjonsplasseringer til fosterhjem, familiehjem og andre hjemmebaserte tiltak.

Flertallet understreker betydningen av at hvert barn skal utredes individuelt. Tilstrekkelig foster­hjemskapasitet er en forutsetning for å få til et individuelt tilpasset opplegg. Nedleggelse av institusjonsplasser må ikke skje dersom det betyr at barn blir stående uten tilbud.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, er fornøyd med at departementet legger opp til å styrke og ta i bruk egne institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner, for dermed å redusere bruken av kommersielle, private aktører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens vedtak om en reduksjon i bruken av kommersielle aktører, og at man vil styrke bruken av institusjoner i regi av ideelle organisasjoner. Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål rettet til statsråden angående definisjon av en ideell organisasjon sendt 14. november 2007. I svarbrevet fra statsråden (datert 22. november 2007) fremgår at det ikke er en presis definisjon av hva som legges i betydningen av begrepet "eid av en ideell organisasjon". Statsråden viser til at Bufetat skal gjøre denne vurdering i hvert enkelt tilfelle, og blant annet se på formålet med virksomheten og om hvordan et eventuelt overskudd disponeres.

Disse medlemmer er ikke fornøyd med at det ikke foreligger en klar definisjon og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen klargjøre hvordan Forskrift om offentlig anskaffelser § 2-1 tredje ledd skal tolkes i forhold til bestemmelsens ordlyd "kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener ideelle barnevernsinstitusjoner utgjør et viktig alternativ til de statlige institusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener det er viktig at de ideelle institusjonene sikres forutsigbare driftsvilkår og en finansiering som gir dem mulighet til å gi barn og unge et tilbud av høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at alle aktører som er godkjent av staten til å drive med barnevernstiltak, sikres samme driftsvilkår som statlige tiltak med tilsvarende tilbud. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at sektoren legger til grunn en finansieringsordning som sikrer at barnevernet kan levere tjenester bestående av stort mangfold og høy kvalitet til en riktig pris, uavhengig av selskapsformen i eller eierskapet til institusjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at departementet følger opp det flertallet tidligere har sagt om at ideelle organisasjoners institusjoner skal prioriteres framfor private kommersielle aktører. Det er viktig å ivareta de ideelle organisasjonenes samfunnsengasjement, og flertallet mener det må legges til rette for et godt og forpliktende samarbeid mellom det statlige barnevernet og de ideelle organisasjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som lager konkrete regler for å ivareta dialogen og samhandlingen med de ideelle organisasjonene i prosessen med inngåelse av avtaler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener dagens anbudssystem gjør at barnets beste ikke alltid blir styrende for hvilket omsorgstilbud staten gir barnet. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 15 (2004-2005) der det sies følgende om ideelle virksomheter:

"Ideelle virksomheter uten et kommersielt formål utgjør et verdifullt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge til rette for at disse fortsatt kan spille en viktig rolle som utøvere av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen har på denne bakgrunn gjort unntak fra anskaffelsesreglementet når det gjelder kjøp av helse- og sosialtjenester fra slike organisasjoner, slik at stat og kommuner kan velge om de vil kjøre ordinær konkurranse eller å forhandle direkte med ideelle organisasjoner."

Disse medlemmer viser til at EU-direktivet vedrørende offentlige anskaffelser ikke regulerer anskaffelser av såkalt uprioriterte tjenester, som helse- og omsorgstjenester, med unntak av at de grunnleggende prinsippene som for eksempel etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Disse medlemmer viser til at anskaffelse av uprioriterte tjenester er regulert nasjonalt gjennom del I og II i forskrift om offentlige anskaffelser. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noe i veien for å lage unntak fra de nasjonale reglene, så lenge de grunnleggende prinsippene er ivaretatt. Det ser man også tydelig gjennom det unntaket som er laget for anskaffelse av helse- og omsorgstjenester fra ideelle organisasjoner. Disse medlemmer mener Regjeringen bør utvide unntaket for helse- og omsorgstjenester til også å gjelde barnevernstjenester, for å fjerne kravet om anbudsprosess mellom ulike ideelle organisasjoner.

Samtidig er komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti opptatt av at de private barnevernsinstitusjonenes mulighet til å ta ut utbytte begrenses. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak som begrenser private barnevernsinstitusjoners mulighet til å ta ut utbytte."

Komiteen legger til grunn at omlegginger i barnevernstiltakene iverksettes på en slik måte at det enkelte barn eller den enkelte ungdoms behov blir ivaretatt.

Komiteen understreker betydningen av å ha et barnevern med godt omdømme og som nyter allmenn respekt. Det er derfor viktig at den kommunikasjonsstrategien som ble lansert i 2005 "Et åpnere barnevern" blir fulgt opp. Barnevernets tillit i befolkningen er etter komiteens mening helt avgjørende for at barnevernet skal kunne løse de utfordringer man står overfor, og ikke minst kunne drive forebyggende, familierettet arbeid. Komiteen er fornøyd med at det legges vekt på å forbedre kommunikasjonskompetansen til de ansatte, både i det statlige og det kommunale barnevernet.

Komiteen viser til at mange barn har behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Komiteen viser til at i alt 40 400 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i 2006. Det er en økning på 4,2 pst. fra 2005.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke det statlige barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan sørge for at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.

Disse medlemmer merker seg at utgiftene til forvaltning av barnevernet øker med mer enn 400 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg at statsråden understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet i sitt budsjettforslag. Disse medlemmer kan ikke se at en rekordstor økning i budsjettet, vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller bedre styring av de økonomiske ressursene.

Disse medlemmer mener at det i hovedsak er tre årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår. For det første har det statlige byråkratiet vokst nærmest uhemmet de siste årene. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen blitt sterkt kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For det andre har Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester for å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den omlegging som Regjeringen legger opp til når det gjelder en dreining fra plassering i institusjon og over i fosterhjem. Norsk Fosterhjemsforening viser til at det blir stadig vanskeligere å rekruttere fosterhjem, og særlig gjelder dette fosterhjem som ønsker å ta til seg barn og unge med særlige utfordringer. Disse medlemmer mener det er behov for en grundig gjennomgang av alle forhold knyttet til en omlegging fra institusjonsplassering og over til fosterhjemsplassering, før man avskriver institusjon som et egnet tiltak og fører en politikk som bidrar til avvikling av private institusjonstilbud.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort mangfold av tilbud i det private barnevern. En del private tiltak har fosterhjem og familiehjem i sine tiltaks­kjeder. Det er ikke kommet klager fra fosterhjem i privat regi til Norsk Fosterhjemsforening, og mye tyder på at de private aktørene har kommet langt når det gjelder å tilrettelegge tiltaksapparatet rundt fosterhjemmene tilknyttet deres tiltak. Støtteapparatet rundt består av døgntjenester hvor fosterforeldre kan få råd og veiledning når akutte situasjoner oppstår. Det gis god faglig veiledning og oppfølging, og det er etablert gode avlastningsordninger i tilknyttede institusjoner. Gode avlastningsordninger er preget av et tilbud om opphold på fast sted hvor barnet føler tilhørighet og er kjent med personalet. Dessverre har ikke det statlige barnevern i tilstrekkelig grad bygget ut dette tiltaksapparatet. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at flere barn og unge med særlige utfordringer plasseres i fosterhjem fremfor institusjon, før staten har etablert et godt nok apparat rundt fosterfamiliene. Disse medlemmer er også bekymret over at det ser ut til at nedbyggingen av det private barnevern skjer uten at man har sikret et tilstrekkelig antall fosterhjem. Fremdeles står en rekke barn i kø, og prognoser viser at det vil være et økende behov for tiltak i forhold til barn og unge med særlige utfordringer knyttet til psykiske problemer, rus og kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener vi skal ha et barnevern, hvor både private og offentlige aktører leverer tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer mener det overordnede målet for barnevernet må være et tilpasset tilbud av høy kvalitet, og at hvem som leverer tjenesten er av underordnet betydning. Disse medlemmer viser til behovet for likeverdig behandling av alle aktører som leverer tjenester til barnevernet. Dette fordrer åpenhet om alle forhold ved den enkelte leverandør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslag om opprettelse av en tilbudsportal hvor all informasjon om godkjente tiltak, både offentlige og private, skal ligge tilgjengelig for alle som har behov for denne informasjon (Dokument nr. 8:98 (2006-2007)).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet av private barnevernstjenester, all den tid de private leverer billigere og like gode tjenester som de statlige institusjonene. Det bør innføres et etterprøvbart system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.

Komiteens medlem fra Høyre viser til partiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 95 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kjøp av private barnevernsplasser i institusjon. Dette medlem finner ikke at det kommunale tiltaksapparatet og de nærmiljøbaserte tiltakene på kort sikt vil overta institusjonsplasseringen. Særlig gjelder dette ungdom med store atferds- og rusutfordringer og ungdom som er knyttet til kriminell virksomhet.

Post 60 Tilskudd til kommunene

Komiteens medlem fra Høyre viser til post 22 og Regjeringens forslag om å øke denne posten. Dette medlem vil tilbakeføre 70 mill. kroner som en omprioritering fra kommunale tiltak til institusjonsbehandling og reduserer denne posten med 70 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til å gi ungdom yrkestrening og arbeidserfaring (Ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil at det etableres en tilskuddsordning hvor barnevernsinstitusjoner som i samarbeid med lokalt arbeidsliv bidrar til å gi ungdom yrkestrening og arbeidserfaring, kan søke om tilskuddsmidler for særskilt tilrettelegging.

Komiteens medlem fra Høyre bevilger 15 mill. kroner til dette formål.

2.17 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er fornøyd med at barnevernet fra høsten 2007 tar over omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting i en kommune eller retur, og at det første omsorgssenter for denne gruppen åpnes i desember 2007.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen skal etablere flere omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Flertallet er også fornøyd med at ansvaret for gruppen enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år skal bli overført til barnevernet fra utlendingsmyndighetene, og at det i budsjettet for 2008 er satt av 5 mill. kroner for å starte arbeidet med overføringen. Flertallet forutsetter at ansvaret for gruppen enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år blir overført til barnevernet i 2009, så snart det er praktisk mulig.

Komiteen er enig i at det skal stilles strenge krav til kompetanse og ressurser ved senteret. Samtidig ønsker komiteen å understreke at plassering av disse barna må, i likhet med andre barn, baseres på individuell vurdering av den enkeltes behov, og at omsorgstilbudet må tilpasses ut fra faglig tilråding. Komiteen mener at vurdering av tilpassede tiltak må gjøres av personell med høy faglig kompetanse og med god kunnskap på det flerkulturelle feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at et flertall i Stortinget forutsatte at overføringene av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne skulle påbegynnes ved at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at overføringen har blitt utsatt til 1. desember 2007. Disse medlemmer viser til kostnadsberegninger fra Finansdepartementet som viser at de enslige mindreårige asylsøkerne vil få betydelig større ressurser ved en overføring fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, jf. svar på spørsmål nr. 69 fra finanskomiteen/Kristelig Folkepartis fraksjon av 5. oktober 2007. Disse medlemmer mener det ikke foreligger dokumentasjon fra Regjeringen på at omsorgsansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år ikke kan overføres til barnevernet før i 2009.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. september 2008."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der en foreslår å styrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ansvaret for enslige mindreårige under 15 år overføres til barnevernet fra 1. desember 2007. Det er foreløpig uklart for disse medlemmer om barnevernet har den rette kompetansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører og om barnevernet får tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen lover å stille strenge krav til kvaliteten ved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skal ha tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen ikke prioriterer enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse medlemmer stiller seg undrende til om Regjeringens satsing på 5 mill. kroner til forberedelser av overføringen av ansvaret innebærer en tilstrekkelig satsing for å sikre denne gruppens behov for omsorg og trygghet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, herunder hvilke krav en overføring av ansvaret for disse til barnevernet stiller til kompetansen og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte."

2.18 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Komiteen ser med glede på at dette budsjettkapitlet er styrket. Spesielt fint er det å se at det er en gjennomgående vilje til å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner og på ungdom i storbyene.

Komiteen synes prioriteringene med å samordne og få en helhetlig barne- og ungdomspolitikk er riktig. At man nå ønsker å få kompetanse på å bruke FNs konvensjon om barn i sitt arbeid, mener komiteen er et riktig valg av Regjeringen.

Også de andre målene som Regjeringen har fokusert på i sitt arbeid i 2007, som å bekjempe mobbing og diskriminering og å sikre barn og ungdom deltagelse og innflytelse, er svært viktig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de offentlige myndigheter og frivillige organisasjoners ansvar for å tilrettelegge for økt innflytelse for barn og ungdom. Lokale og sentrale myndigheter må legge til rette for at barn og ungdom får økt medvirkning og innflytelse. Likestilling og fokus på seksuell trakassering må bli en viktig del av arbeidet med barn og ungdom. Lesbiske og homofile ungdommers levekår må være et prioritert satsingsområde.

Flertallet vil understreke viktigheten av å sikre barn og ungdoms rettigheter og interesser på medie- og IKT-området. Vi har sett en utvikling hvor Internett blir møteplass for pedofile og hvor barn blir utsatt for overgrep etter surfing og chatting på nettet. Flertallet støtter departementets viktige arbeid med å sikre likeverd og like muligheter for alle barn og unge. Barn og unge med minoritetsbakgrunn, funksjonshemmede, barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer, samiske barn, lesbiske og homofile er målgrupper som må prioriteres. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er prioriterte politikkområder og må følges opp.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør for å engasjere og stimulere barn og ungdom.

Komiteen vil påpeke at en viktig del av bevisstgjøringen av barn og ungdom bidrar til å styrke demokratiet, samtidig som man øker barn og unges medvirkning og innflytelse i samfunnet. Dette er et svært viktig arbeid med tanke på å få bevisste voksne. Komiteen har merket seg at denne posten har økt, noe som gir en god signaleffekt ut til de utallige organisasjonene som gjør et fantastisk arbeid for å engasjere barn og unge.

Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at midlene til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn fikk en vesentlig økning i budsjettet for 2007. I budsjettet for 2008 er satsingen på barne- og ungdomsorganisasjonene økt. Dette er finansiert ved en reduksjon av midlene til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn på 4,862 mill. kroner. Flertallet understreker imidlertid til at satsingen på fattigdomstiltak opprettholdes på samme nivå som i 2007.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er et overordnet mål å sikre alle barn og unge gode og trygge oppvekstvilkår med plass til alle. Utjevning av levekårsforskjeller står sentralt sammen med å sikre barn og unge like muligheter til å delta. Det er vesentlig at innsatsen for å bedre barn og unges levekår sikrer en samordning av departementenes politikk på barne- og ungdomsområdet og bidrar til samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter og frivillig sektor. Arbeid med å sikre likestilling, likeverd og like muligheter for jenter og gutter er viktig. Dette flertallet vil understreke viktigheten av at departementene viderefører samarbeidet om en helhetlig politikk for barn og ungdom. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere nødvendige tiltak rettet mot barn som utøver vold og overgrep mot andre barn. Det har vært en utvikling hvor jenter i større grad enn før utøver grov vold.

Dette flertallet mener det er viktig med forsk­ning på barn og unge. Seksualisering, kommersialisering, volds- og kriminalitetsutviklingen av barn og unges oppvekst må prioriteres i forskningen. Dette er helt nødvendig for at vi kan iverksette målrettede tiltak.

Dette flertallet mener en styrking av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjonene gjør er spesielt viktig med tanke på å engasjere barn og ungdom i fritidsaktiviteter. Barn og unge skal få like muligheter til å delta i aktiviteter og samfunnsliv uavhengig av etnisk opprinnelse, seksuell legning eller foreldrenes/omsorgspersoners økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at denne posten er redusert. Det er ikke alle barn og unge som finner seg hjemme i organiserte aktiviteter, dessuten vil dette helt åpenbart bidra til å sette de aller svakeste gruppene ute av stand til å delta. Tilskuddet setter fokus på at de 4 største byene i landet har noen ekstra utfordringer i forhold til ungdom som kan bli utsatt for vold, mobbing og kriminell adferd. Det er klart at storbyproblematikken nok kan oppstå også i andre byer enn bare de ti største. Behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er stort. Det at denne posten skal kunne brukes til strakstiltak der det oppstår akutte problemer i barne- og ungdomsmiljøer, er veldig viktig. Men også det faktum at det fra denne posten kan gis tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom blant barn, unge og deres familier, gjør at tilskuddene fra denne posten er svært viktig. Disse medlemmer har merket seg at det nå er - i en større grad enn tidligere - kriterier for hvordan disse midlene skal brukes. Disse medlemmer har også merket seg at tildelingen nå skjer i fire kategorier, hvor de fire største byene får tildelt en ramme og de øvrige 19 byene må søke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på at man kutter i denne posten. Det var på bakgrunn av at de mest utsatte barn og ungdommer i storbyer ikke var organisert i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, at man så det som svært viktig å kunne ha ressurser som kunne brukes til å stimulere disse barna og ungdommene. Disse medlemmer vil ikke kritisere økningen av kap. 857 post 70, men hadde forventet at man kunne la post 73 stå uendret, for nettopp å nå de mest utsatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til partienes alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til dette formål. Det er viktig at midlene kanaliseres inn på områder som virker kriminalitetsforebyggende og at det satses på bredt samarbeid mellom de aktører som er involvert i arbeidet med utsatte grupper av barn og unge i belastede miljøer i byene våre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn er styrket med 7 mill. kroner til dette formål.

Post 81 Støtteordning for særlig ressurssvake hjem (Ny post)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil etablere en støtteordning for særlig ressurssvake hjem, hvor barn og unge vil ha glede av deltakelse i fritidsaktiviteter i våre frivillige organisasjoner og lag. Støtteordningen vil dekke utgifter knyttet til kontingentutbetaling.

Komiteen viser til at en del barn ikke deltar i fritidsaktiviteter på grunn av familiens økonomi. Dette gjelder særlig barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Komiteen mener alle barn i grunnskolealder bør få mulighet til å oppleve tilhørighet på viktige sosiale arenaer - uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Komiteen viser til at barnefattigdom i dagens Norge i stor grad handler om at barn opplever å være utestengt fra sosiale sammenhenger på grunn av familiens økonomiske situasjon. Det kreves også mer ressurser enn tidligere å delta i normale aktiviteter som lek, skole og fritid. Komiteen vil understreke at i et samfunn med generelt høy levestandard og sterkt kjøpepress rettet mot barn og unge, kan det være en ekstra belastning å leve i en familie med vedvarende lavinntektsproblemer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker en ordning der alle elever i grunnskolen ved oppstart om høsten får utdelt et "green card" med en verdi som kommunestyret selv kan fastsette. Dette kortet kan benyttes som (del)betaling for fritidsaktiviteter i regi av frivillige lag og foreninger, kommunal kultur- og musikkskole eller andre kommunale fritidstilbud med egenbetaling. Det settes en minstesats som staten dekker 100 pst., men kommunene kan legge inn midler selv i ordningen og dermed øke satsen som dekkes for den enkelte elev. Den statlige minstesatsen settes likevel så høyt at det reelt sett blir mulig for alle å delta i minst èn vanlig fritidsaktivitet (fotball, håndball, hockey, skolemusikk etc.) uten egenbetaling. Ordningen skal i første omgang gjelde barn fra lavinntektsfamilier. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et lovforslag som sikrer alle barn rett til en gratis fritidsaktivitet."

2.19 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familie­direktoratet

Komiteen viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er ansvarlig for å styre, koordinere og utvikle Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), både faglig og administrativt. Av Bufetats budsjettramme går ca. 90 pst. til barnevernstiltak, 7 pst. til familievernstiltak, og 3 pst. til drift av direktoratet.

Komiteen vil understreke betydningen av god faglig og økonomisk styring av direktoratets ansvarsområde. Bufdir skal sørge for enhetlige rutiner og praksis for etaten og gode erfaringer skal i større grad utveksles mellom regionene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av høy rettssikkerhet og god kvalitet i saksbehandlingen. Saksbehandlingskapasiteten i billighetserstatningssakene er økt betydelig.

Flertallet støtter forslagene om endringene på meklingsområdet, samlivstiltak og Bufdirs samordningsrolle overfor regionene, slik det fremgår av budsjettproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser at direktoratet fungerer etter intensjonene når det gjelder å tilpasse seg de statlige oppgave vedrørende barnevernet. Disse medlemmer mener at direktoratet kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat både bør være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at direktoratet bestreber seg på å få ned saksbehandlingstiden når det gjelder erstatningsordningen for barn i barnehjem og spesialskoler. Likevel mener disse medlemmer at saksbehandlingen rundt disse sakene tar for lang tid og gir en unødig ekstrabelastning for dem det gjelder. Disse medlemmer har også merket seg at delmålene til direktoratet er å få en god faglig og økonomisk styring, og ha høy rettssikkerhet og god kvalitet på saksbehandlingen. Dette er en forutsetning for at menneskene som er involvert føler at de blir tatt på alvor.

Disse medlemmer har videre merket seg at en av de viktige oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe disse medlemmer ser på som svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre håper også at Regjeringen vil sette i gang en undersøkelse på hvordan utenlandsadopterte barn har det som unge og som voksne i Norge. Undersøkelser fra Sverige viser høyere tall på psykiske problemer blant disse barna, i forhold til svenske barn, etter hvert som de vokser opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Bufdir kan bli et godt eksempel på en slank, effektiv og moderne offentlig virksomhet hvis man er tilstrekkelig bevisst på hvordan direktoratet organiseres og hvilke arbeidsformer man velger. Teksten i årets statsbudsjett tyder på at dette signalet har blitt oppfattet i direktoratet, men at mer kan gjøres. Disse medlemmer mener at et moderne direktorat både bør være mer produktivt og billigere i drift enn eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at posten kan reduseres noe.

2.20 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Komiteen viser til at hovedmålsettingen med UNG i Europa-programmet har vært å fremme interkulturelle erfaringer og styrke det internasjonale samarbeidet på ungdomsområdet. Komiteen merker seg at antallet søknader til programmet har økt de siste årene.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil arbeide for å øke bevisstheten rundt EU-programmet Aktiv Ungdom for dermed å øke antallet søkere og realiserte prosjekter. Komiteen ser positivt på at hovedtyngden av arbeidet vil rette seg mot ungdom og de som arbeider med ungdom, særlig utenfor de formelle utdanningsinstitusjonene. Komiteen er videre positiv til at ett av målene for 2008 er å øke samarbeidet med de nye EU-landene og ikke-medlemsland, spesielt Nordvest-Russland. Dette er land og områder som det er særlig viktig at norsk ungdom får kjennskap til, og komiteen mener derfor at det er riktig å prioritere støtte til prosjekter som innebærer samarbeid med disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens framlegg.

2.21 Kap. 860 Forbrukerrådet

Komiteen mener Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Det er svært viktig at man har en aktør som har en selvstendig stilling i forhold til både næringsliv, organisasjoner og politiske myndigheter.

Komiteen vil spesielt fremheve den informasjon og veiledning som nå i økende grad er i bruk på Internett. Selv om nettbaserte løsninger i fremtiden vil ha en større og større bruk, er det viktig at man også fortsatt har fokus på telefoniske henvendelser og på utgivelse av Forbrukerrapporten.

Komiteen merker seg at Forbrukerrådet i det kommende år vil arbeide spesielt med en rekke viktige felt slik som finansnæringen, dagligvaremarkedet, helse og digitale rettigheter. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker. Det er helt sentralt at man legger til rette for at markedet skal fungere best mulig og at den enkelte forbrukers rettigheter ivaretas. Det vises også til at forbrukerhensyn er tatt inn som et sentralt premiss i konkurranseloven.

Disse medlemmer mener imidlertid at man også innenfor dette området må søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt. En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør etter disse medlemmers syn kunne åpne for en samlet effektivisering/rasjonaliseringsgevinst, samtidig som kvaliteten på det arbeidet som gjøres bør kunne bedres. Det vises her til kap. 860, 862, 865, 866 og 867.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vurdering av sammenslåing av en eller flere av institusjonene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid og kap. 866 Statens institutt for forbruksforsk­ning."

2.22 Kap. 862 Positiv miljømerking

Komiteen viser til at budsjettposten omhandler tilskudd til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Stiftelsen Miljømerking har betydelige inntekter. Hoveddelen av dette er knyttet til lisensiering av Svanemerket.

Komiteen ser Svanemerket og Blomsten (EU) som viktige bidragsytere til informasjon overfor forbrukere slik at disse kan foreta gode miljøvalg.

Komiteen slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.23 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid

Komiteen merker seg at dette felt er foreslått styrket, og at det innenfor budsjettposten er tenkt ivaretatt en rekke perspektiv i forholdet mellom norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid man har med EU/EØS. Hoveddelen av styrkingen skyldes arbeidet med nettbasert portal for finansielle tjenester. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har merket seg at man fortsatt har til vurdering Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) - med hensyn til organisering, eierskap og finansieringsordning. Komiteen ser frem til at Stortinget på egnet måte blir gjort kjent med hva man konkluderer med i denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte.

Flertallet viser til at etiske produkter og etisk forbrukerinformasjon er mer etterspurt enn noensinne. Flertallet har merket seg at nettsiden Etiskforbruk.no samler relevant informasjon for en etisk bevisst forbruker på ett sted. Nettstedet setter forbruket i et miljø-, menneskeretts-, dyrevern- og i noen i noen grad helseperspektiv. Flertallet viser videre til at Barne- og likestillingsdepartementet har støttet prosjektet med kr 500 000 i 2007.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at forbrukerrettet miljøinformasjon bør prioriteres, og viser i den forbindelse blant annet til det arbeidet etisk forbruk.no gjør på dette området. Dette flertallet ber departementet vurdere å øke tilskuddet til etiskforbruk.no innenfor de rammene departementet disponerer til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Etiskforbruk.no må gis forutsigbare rammebetingelser for fremtidig drift og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge fram en plan som sikrer Etiskforbruk.no fremtidig drift."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at på komitéhøringen kom det fram at Etiskforbruk.no forgjeves har forsøkt alternative finansieringskilder og nå har UD og Norad gitt et endelig avslag på støtte til Etiskforbruk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at organisasjonen "BarneVakten" gir foreldre råd om barn og medier. Foreldre ønsker å engasjere seg i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Disse medlemmer mener at organisasjonen "BarneVakten" gjør en meget viktig jobb i forhold til en rådgivende, veiledende og pådrivende funksjon til hvordan barn kan bruke mediene på en positiv måte. Disse medlemmer viser til at "BarneVakten" har utviklet gode informasjonsverktøy bl.a. på egen hjemmeside, der de kommer med tips om barnevennlige dataspill og aktuelle problemstillinger i forhold til barns medievaner generelt og jobber for beskyttelse av barns eksponering av medievold og skadelig informasjon spesielt. Disse medlemmer forutsetter at "BarneVakten" får videreført sin prosjektstøtte fra departementet i 2008.

2.24 Kap. 866 Statens institutt for forbruks­forskning

Komiteen vil understreke at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er en viktig bidragsyter til kunnskap om forbruk og forbruksvaner i det norske samfunnet.

Komiteen har merket seg at SIFO jobber systematisk for å høyne sin egen kompetanse gjennom flere doktorgradsarbeider og fullførte doktorgradsarbeider.

Komiteen mener det er en riktig prioritering å forske på barn og unges forbruk. Forskning knyttet til kommersialisering av barns og ungdoms oppvekstmiljø, barnefattigdom og etniske skiller i forbruk er viktig kunnskap for å kunne løse politiske problemer knyttet til disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 860.

2.25 Kap. 867 Sekretariatet for Forbrukertvist­utvalget og Markedsrådet

Komiteen viser til fremstillingen i St.prp. 1 (2007-2008) og har intet å bemerke.

2.26 Kap. 868 Forbrukerombudet

Komiteen mener Forbrukerombudet er et viktig organ for å overvåke og ivareta forbrukernes rettigheter.

Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet ikke nådde frem i Bankklagenemnda for at banker i større grad skal ta ansvar i forbindelse med feil eller misbruk ved betaling via nettbank. Komiteen mener nettbankkunder har for dårlig vern ved bruk av nettbank. Komiteen er tilfreds med at Finansdepartementet i samråd med Justis- og politidepartementet har bedt banklovkommisjonen utrede dette.

2.27 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteen viser til at foreldrepenger gir foreldre mulighet til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Komiteen mener likestilling forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen. Likestilling forutsetter også at både kvinner og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å ta en del av foreldrepermisjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at alle fedre får rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel og at fedrekvoten økes til 10 uker.

Komiteen har merket seg departementets målsetning om å få flere menn til å ta ut mer enn fedrekvoten. Komiteen deler denne målsetningen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter der det forelås at alle fedre skal få rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes med en uke til syv uker for fedre med barn født etter 1. juli 2008.

Komiteen viser til at departementet i juli 2005 sendte følgende sak på høring: "Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn". Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår å gi selvstendig næringsdrivende samme rett som arbeidstakere til svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon. Komiteen har merket seg at forslaget foreslåes å gjelde fra 1. juli 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre stiller seg uforstående til at en styrking av selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieres ved å innføre økt trygdeavgift for den samme gruppen. For 2008 medfører disse endringene en netto besparelse for staten på 35 mill. kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styrking av de selvstendig næringsdrivendes totale økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende også bør likestilles med andre arbeidstakere når det gjelder sosiale trygderettigheter som sykepenger under svangerskap, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det fra 1. januar 2007 ble enklere å kombinere uttak av foreldrepenger med delvis arbeid og at departementet vil følge med i foreldrenes bruk av denne muligheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjon mellom seg.

Disse medlemmer vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen mellom seg."

Komiteens medlem fra Venstre mener dagens ordning med fødselspermisjon i barnets første leveår bør erstattes med en fleksibel barnepermisjon som innebærer en tidskonto-ordning pr. barn på 15 måneder som foreldrene selv disponerer fram til barnet er 16 år. Ordningen innebærer at foreldre med utgangspunkt i egne behov velger om de ønsker å være hjemme med barna på heltid en periode, jobbe i redusert stilling eller om de ønsker lengre ferie mens barna er små. Dette medlem mener hver av foreldrene må ta minst tre av disse 15 månedene, dvs. at både den delen av permisjonen som i dag er forbeholdt mor, dagens "mødrekvote", og dagens "fedrekvote" økes til tre måneder. Dette medlem understreker at kravet om at hver av foreldrene må ta ut tre måneder må ses i sammenheng med omleggingen av foreldrepermisjonen og peker på at Venstres modell for barnepermisjon gjelder fram til barnet fyller 16 år. Dette medlem mener en slik reform av fødselspermisjonsordningen vil skape økt reell frihet for barnefamilier samtidig som ordningen er enkel å forstå og administrere. For å sikre forutsigbarhet for arbeidsgiver må uttak av permisjonstid som hovedregel avtales mellom arbeidstager og arbeidsgiver tre måneder før uttak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til Innstilling S. nr. 245 (2006-2007) hvor dette flertallet uttalte følgende:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vise til at folketrygdeloven § 14-6 som fastsetter som vilkår for rett til foreldrepenger at stønadsmottaker har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti måneder før fødselen, har en utvidet forståelse av vilkåret om "yrkesaktivitet". Blant annet likestilles tidsrom der det er gitt en ytelse til livsopphold i form av sykepenger, foreldrepenger eller dagpenger under arbeidsløshet med yrkesaktivitet etter denne bestemmelsen. Det innbærer at å motta foreldrepenger for det første barnet teller med i opptjeningsgrunnlaget til det neste barnet. Stønadsmottaker kan ha en periode med ulønnet permisjon i inntil fire måneder mellom fødslene uten at foreldrepengerettigheter for det neste barnet går tapt. Etter dagens regelverk er det ikke slik at kvinner må ut i arbeid i seks måneder mellom fødslene for å få rett til en ny periode. Dette flertallet mener derfor dagens regelverk tar høyde for kort tidsrom mellom fødsler."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) hvor en samlet komité uttalte følgende:

"Komiteen viser til at i dag må kvinner ut i lønnet arbeid i minst 6 måneder etter en fødselspermisjon for å tjene opp nye rettigheter til fødselspermisjon med lønn. Komiteen har merket seg at departementet i 2006 vil vurdere regelverket for opptjening av fødselspenger med sikte på å vurdere rettighetene for foreldre som får barn med kort tidsintervall. Komiteen er tilfreds med dette og mener en endring i regelverket kan bidra til å motvirke tidsklemma."

Disse medlemmer mener at selv om foreldrepenger er en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt, er det ikke noe i veien for at retten til foreldrepenger kan tjenes opp for flere barn. Disse medlemmer viser til at vi er i ferd med å gjennomføre en stor pensjonsreform. For å kompensere for at kvinner som mødre - og menn som fedre - kan være helt eller delvis ute av yrkeslivet i perioder, er ordningen som gir foreldre pensjonsopptjening når de har omsorg for egne barn i hjemmet blitt forbedret. Disse medlemmer mener ordningen med foreldrepenger må bli mindre stivbeint. Når det er kort tid mellom fødslene, vil det si at en kvinne allerede er gravid eller blir gravid idet hun går ut i jobb igjen. Samtidig er det første barnet en ettåring som krever mye oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det må etableres en ordning som gir rett til foreldrepenger som ved forrige fødsel, når det er mindre enn 24 måneder mellom svangerskapene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som sikrer kvinner rett til foreldrepenger som ved forrige fødsel, når det er mindre enn 24 måneder mellom svangerskapene."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at tid er en av vår tids største mangelvarer. Mange opplever at det er vanskelig å finne en god balanse mellom familieliv, yrkeskarriere og andre gjøremål - spesielt når barna er små. Dette medlem vil ha en forsøksordning i to kommuner med en uke ekstra ferie for foreldre med barn i alderen 1-12 år. Formålet med forsøksordningen vil være å finne ut hvilke effekter en ekstra ferieuke vil ha på foreldrenes samvær med barna, arbeidsmiljø og sykefravær. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak om forsøk med en ekstra ferieuke for foreldre med barn i alderen 1-12 år i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008."

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at engangsstønaden ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen foreslår å videreføre engangsstønaden nominelt, noe som innebærer en reell nedgang. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger, økonomisk mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon ytes til kvinner som ikke har opptjent rett til for­eldrepenger. Dette medlem viser til at en lav engangsstønad rammer familier der mor for eksempel har vært student eller hjemmearbeidende før fødsel. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke engangsstønaden til 1 G fra 1. oktober 2008, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet den første tiden.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Barne- og likestillingsdepartementet, og støtter Regjeringens forslag.

2.28 Kap. 3800 Barne- og likestillings­departementet

Komiteen har ingen merknader.

2.29 Kap. 3830 Foreldreveiledning

Komiteen har ingen merknader.

2.30 Kap. 3850 Barneombudet

Komiteen har ingen merknader.

2.31 Kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteen har ingen merknader.

2.32 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

Komiteen har ingen merknader.

2.33 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Komiteen har ingen merknader.