Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag.
Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet som helhet i Del III av St.prp. nr.
1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringene i
2008-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår.
Her foreslås også et nytt system for finansiering
av instituttsektoren.
Regjeringen legger opp til å innføre
et nytt, resultatbasert finansieringssystem for instituttsektoren
fra 2009, i samsvar med målene i forskningsmeldingen (St.meld.
nr. 20 (2004-2005)) som Stortinget har sluttet seg til, og Forskningsrådets
senere forslag til finansieringssystem. Dette skal være
en ren grunnfinansieringsmodell, som ikke finansierer forvaltningsoppgaver
og kunnskapsbehov i departementene eller strategiske instituttsatsninger.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. er vedtatt skal komme fra
offentlige kilder, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk
for under behandlingen av siste forskningsmelding, jf. bl.a. Innst.
S. nr. 232 (2004-2005). Pr. i dag ligger man bak dette målet. Komiteen minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Komiteen er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står
fast. Det er naturleg nok usikkerheit knytte til BNP-anslaga for åra som
kjem, men utrekningar viser at for å nå 1-prosentmålet
innan 2010, er det truleg bruk for om lag 4 mrd. kroner meir til
forskingsløyvingar årleg. Komiteen viser
til at NIFU-STEP la fram ein rapport i vår som peikte på at
dei ambisiøse forskingspolitiske måla, krev målretta
satsing på forskarutdanning og forskarrekruttering framover,
og at det er prioritert å opprette 350 nye stipendiatstillingar
i budsjettet for 2008.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter Kunnskapsdepartementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Regjeringen foreslår å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd.
kroner til 66 mrd. kroner fra 1. januar 2008.
Den delen av avkastningen som overføres til Forskningsrådet
i 2008, er på samme nominelle nivå som i 2007.
Fondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2007, slik at forskningsbevilgningene under
Kunnskapsdepartementet samlet sett har nedgang. Korrigert for endringer
i fondskapital gir budsjettforslaget for 2008 en økning
på 383 mill. kroner i forhold til 2007.
Regjeringen har som mål at avkastningen
av Fondet for forskning og nyskaping i 2008 blant annet blir brukt til å sørge
for at de beste forskningsmiljøene får gode betingelser
uavhengig av fagområde og bransjer, og til å følge
opp de tematiske og teknologiske prioriteringene i siste forskningsmelding.
Gjennom fondsmidlene skal Norges forskningsråd bidra til
god og balansert rekruttering til forskning, med vekt på postdoktornivå,
og til styrket internasjonalisering. Forskningsrådet skal
også sørge for god nasjonal arbeidsdeling og prioritering
i forbindelse med investeringer i avansert vitenskapelig utstyr
og infrastruktur.
Regjeringen foreslår å bevilge
342 mill. kroner i kontingentøkning for Norges
deltakelse i EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk
utvikling. Programmet er det mest omfattende internasjonale samarbeidet
Norge deltar i.
Departementet foreslår å etablere
en ordning med nasjonale forskerskoler gjennom Norges forskningsråd.
Formålet er å bedre kvaliteten på og
gjennomføringen av forskerutdanningen. Samlet budsjett
for ordninga i 2008 blir på 10 mill. kroner. I
tillegg kommer forslaget om 350 nye stipendiatstillingar fra høsten 2008
og om utstyrsinvestering ved høyskolene, jf. punkt 3.4
foran. Finansieringsmodell for forskningsinstituttene er omtalt
under punkt 5.1 ovenfor.
De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
vil få mer omfattende oppgaver i forbindelse med ny helseforskningslov.
Regjeringen går derfor inn for å styrke komiteene
med 5 mill. kroner i 2008.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 262 832 000 under dette
kapitlet.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats
i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier
og beredskap.
I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener,
er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar
også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Komiteen slutter seg til resultatmålene
for instituttet i 2008. Komiteen er også opptatt
av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes
for framtiden, og sees i sammenheng med nordområde-innsatsen
for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at departementet har startet
en gjennomgang for å vurdere omfanget og organiseringen
av den kommersielle virksomheten ved Meteorologisk Institutt. Det
er viktig at institutter som mottar støtte over statsbudsjettet
ikke bruker denne til å styrke sin posisjon innenfor områder
der det er kommersiell konkurranse. Disse medlemmer ber
derfor om at departementets gjennomgang presenteres på egnet
måte når den er ferdig.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 315 338 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar rapporten
for 2006-2007 til etterretning og slutter seg for øvrig
til de overordnede føringene for 2008, herunder blant annet
prioritering av internasjonaliseringen av norsk forskning, oppfølging av
evalueringene av norske forskningsmiljøer og -disipliner,
samt prioritering av rekruttering. Komiteen vil videre
understreke betydningen av frie prosjektmidler, og påpeke
viktigheten av forskerinitiert grunnforskning gjennom
frie prosjekter. Dette er et hovedvirkemiddel for å sikre
kvalitet og fornyelse av forskningen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Noregs forskingsråd er det viktigaste
rådgivande organet for forskingspolitikk. Noregs forskingsråd
er også i dialog med departementa i samband med utarbeidinga
av budsjettframlegget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er fullt mulig å sikre offentlig forskningsinnsats tilsvarende
1 pst. av BNP innen 2010.
Disse medlemmer merker seg at
Norges forskningsråd får en realnedgang
i sine bevilgninger i 2008, og at for første gang siden
Fondet for forskning og nyskaping begynte å gi avkastning,
får ikke rådet noen vekst i den delen av sin bevilgning
som er finansiert av denne avkastningen, jf. bl.a. NIFU STEPs rapport
30/2007. Disse medlemmer merker seg at dette
innsnevrer det strategiske handlingsrommet rådet er ment å inneha. Disse
medlemmer vil videre understreke rollen Forskningsrådet
har som offentlige myndigheters sentrale forskningspolitiske rådgiver.
Disse medlemmer mener det i lys
av den nasjonale målsetningen for forskningsinnsats er
svært uheldig at Norges forskningsråd har fått
en realnedgang i totale bevilgninger i Regjeringens forslag til
statsbudsjett. Det er heller ikke uproblematisk at innenfor økningen
av avkastningen fra Forskningsfondet, går en stadig større
andel til å avlaste finansieringen av løpende
utgifter, slik som kontingenten til EUs rammeprogram og bevilgningen
til stipendiater. Norsk forskningsinnsats blir dermed
stadig mer avhengig av at EUs 7. rammeprogram foretar prioriteringer
som er i tråd med norske bedrifters og forskningsmiljøers
strategiske satsingsområder. Norge hadde en høy
suksessrate innen EUs 6. rammeprogram, men disse medlemmer er
usikre på om det også gjelder EUs 7. rammeprogram.
I og med at det i stor grad er bevilgninger til EUs programmer som
er veksten i Regjeringens forskningsbudsjett, må dette
følges nøye. Disse medlemmer er
kritiske til at det kuttes 10 mill. kroner i internasjonaliseringstiltak
gjennom Forskningsrådet for å finansiere nasjonale
forskerskoler. Kuttet betyr at det blir vanskeligere for norske
forskere å nå gjennom blant annet i EUs 7. rammeprogram.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for
under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).
Per i dag ligger Norge langt bak dette målet. Disse
medlemmer minner om at for å nå et slikt
mål kreves det en betydelig, vedvarende og forutsigbar
offentlig innsats. Disse medlemmer merker seg også at
Forskningsrådets styre i sin høringsuttalelse
sier at "innretningen på budsjettet setter også et
spørsmålstegn ved Forskningsrådets rådgivende
rolle". Tildelingene i budsjettet er i svært liten grad
i samsvar med Forskningsrådets anbefalinger. Disse
medlemmer oppfatter dette som alvorlig. Disse medlemmer mener
at Forskningsrådet løser sine oppgaver i tråd
med intensjonene, og at Regjeringen over tid ikke kan fortsette
med en politikk som ikke er i samsvar med anbefalingene fra sitt
eget rådgivende organ på området.
Disse medlemmer merker seg videre
at det ikke er funnet rom for bevilgninger til vitenskapelig utstyr over
kap. 285 post 52 i Regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer vil
understreke at Norges forskningsråd under budsjetthøringen
la avgjørende vekt på viktigheten av vitenskapelig
utstyr for forskningens konkurransekraft og evne til å tiltrekke
seg talentene internasjonalt og nasjonalt. Dette er en viktig del
av forskningsinnsatsen. Sektoren har et betydelig etterslep i forhold
til investeringer i vitenskapelig utstyr. Siden behovet for utskiftninger
i tillegg er økende, er det liten tvil om at også dette
området må prioriteres dersom man vil satse på forskning
og kunnskap. Dette krever en langsiktig opptrapping.
Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget for 2008 innebærer en svært
lav realvekst (ca. 3 pst.) for forskningsområdet, jf. bl.a.
NIFU STEPs rapport 30/2007. Disse medlemmer merker
seg videre at Norges forskningsråd får en realnedgang
i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008, blant annet som en
følge av at rådet ikke får noen vekst
i sin andel av fondsavkastningen.
Disse medlemmer finner det videre
påfallende at de områder/virkemidler
som får vekst i 2008 i henhold til Regjeringens forslag
er områder/virkemidler som Forskningsrådet
ikke har prioritert først. Etter disse medlemmers mening
burde Regjeringen i større grad benytte seg av det rådgivende
kompetanseorgan Forskningsrådet faktisk er, snarere enn å innskjerpe
rådets frihetsgrader og handlingsrom. Disse medlemmer minner
blant annet om at Forskningsrådet har signalisert at det
er behov for en betydelig satsing innenfor forskning på fornybare
energiformer og CO2-håndtering.
Disse medlemmer merker seg videre
at det i Regjeringens forslag er satt av midler til 350 nye stipendiatstillinger.
Dette er positivt, men på langt nær nok - særlig
sett i sammenheng med fjorårets nullvekst og brudd på opptrappingsplanen
for stipendiater. Disse medlemmer vil understreke
at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort
og vil øke i årene som kommer. NIFU STEP har anslått behovet
for å være 520 nye stipendiater årlig
frem til 2016 dersom man skal nå det såkalte 1 prosentmålet
- og da ikke før i 2020.
Etter disse medlemmers mening
er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall
postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad
har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente
av en fast stilling.
Disse medlemmer imøteser
for øvrig Regjeringens bebudede rekrutteringsmelding i
2008, og forutsetter at kommende budsjetter vil være langt
mer ambisiøse med hensyn til forskerrekruttering.
Disse medlemmer merker seg videre
at Regjeringen foreslår ca. 38 mill. kroner til vitenskapelig utstyr
i sitt budsjettforslag, og at disse midlene øremerkes høyskolene.
Etter disse medlemmers mening er dette for lite,
gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr i sektoren
som helhet er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene
sliter med et sort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp
av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap.
Dette krever langsiktig opptrapping for sektoren som helhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til Høyres alternative forslag til
budsjett som øker bevilgningene til Norges forskningsråd med
160 mill. kroner for å styrke teknologiplattformene og
de tematiske satsningene. Forslaget inkluderer 50 mill. kroner til
vitenskapelig utstyr og 10 mill. kroner til internasjonalisering
slik at internasjonalt samarbeid og utveksling av forskere bedre
kan integreres i det norske forskningssystemet.
Disse medlemmer viser videre
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å omdisponere
100 av de 350 stipendiatstillingene fra universiteter og høyskoler
til Norges forskningsråd. Det er viktig at det finnes frie
stipendiater det kan søkes på utenom institusjonene.
Dette innebærer en ytterligere styrking av kap. 285 post
52 med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
på denne bakgrunn til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å styrke Norges forskningsråd
med 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner går til en generell
styrking av rådets programmer i tråd med rådets
anbefalinger, mens 100 mill. kroner går til en forsterket
forskningssatsing på fornybare energiformer og CO2-håndtering. Sistnevnte må sees
i sammenheng med forslaget i Venstres alternative statsbudsjett
om blant annet å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til FoU
knyttet til fornybare energikilder over kap. 1830 post 50 (rammeområde
12).
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
56 mill. kroner til opprettelse av ca. 175 nye stipendiatstillinger,
50 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger,
samt 200 mill. kroner i oppstartsbevilgning til vedlikehold og innkjøp
av nytt vitenskapelig utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Simula School of Research and Innovation (SSRI) har søkt
om 30 mill. kroner til drift i 2008. I Regjeringens budsjettforslag
er det satt av 10 mill. kroner innenfor Forskningsrådets
budsjett til å finansiere både SSRI og opprette
flere nasjonale forskerskoler.
Disse medlemmer viser til merknadene
i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2006-2007):
"Komiteen har merket seg forslaget om å opprette Simula
School of Research and Innovation at The University of Oslo (SSRI).
IKT-næringens organisasjoner, Sintef, Hydro, Telenor og
Det Norske Veritas peker på et betydelig behov for å øke
utdanningen av forskere innen IKT, og de har signalisert vilje til å delta
i etablering og drift av en forskerskole sammen med Simula, Universitetet
i Oslo og Bærum kommune.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre mener økt forskerutdanning er et helt sentralt
element i å realisere ambisjonene for økt forskningsinnsats
i norsk næringsliv, og disse medlemmer har merket seg at
SSRI, i tett samarbeid med UiO, vil utdanne doktorander med god tilknytning
til næringslivet. [...]"
Disse medlemmer vil peke på at
SSRI er kommet i en vanskelig situasjon fordi bevilgningene ikke øker.
SSRI blir ikke bygget opp på samme måte som planlagt,
og rekrutteringen er stoppet opp. SSRI får ikke ansatt
flere stipendiater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ber Regjeringen vurdere om bevilgningen
på 10 mill. kroner til nasjonale forskerskoler inkludert
SSRI i sin helhet bør gå til SSRI.
Departementet foreslår en overføring
til Norges forskningsråd på kr 939 560 000
under dette kapitlet. Fondskapitalen over post 95 er økt
med 6 mrd. kroner, jf foran.
Komiteen viser til
at Fondet for forsking og nyskaping skal sikre langsiktige og stabile
forskingsløyvingar og skal medverke til å oppfylle
dei overordna forskingspolitiske måla, jf. St.meld. nr.
20 (2004-2005). Fondet er eit viktig instrument for å styrkje
løyvingane til forsking.
Komiteen har merka seg at Regjeringa
føreslår å auke kapitalen i Fondet for
forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner, slik at samla kapital i
fondet blir 66 mrd. kroner.
Vidare har komiteen merka seg
at avkastninga frå fondet aukar med 431 mill. kroner frå 2007
til 2008 som følgje av kapitalauken i 2007.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at løyvingane til forsking og utvikling i statsbudsjettet
aukar med om lag 1,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til i 2007. Det utgjer
ein realvekst på 3 pst. Kapitalen i Forskingsfondet er
auka med til saman 30 mrd. kroner sia den raudgrønne regjeringa
vart sett inn. Fleirtalet er opptatt av at ambisjonane
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, står
fast og vurderer auka tilførsel av kapital til Forskingsfondet
som eit viktig tiltak for å nå ambisøse
målsetjingar om auka offentleg forskingsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det hevdes å være krav om at det skal være
offentlig oppnevnte styremedlemmer i utdannings- og forskningsorganisasjoner
som skal omfattes av gaveforsterkningsordningen gjennom skatteetatens økte
krav til offentlig oppnevnte styremedlemmer som forutsetning for
skattefritak for gaver, jf. brev fra Nettverk for private høyskoler
til komiteen datert 16. oktober 2006. Disse medlemmer vil peke
på at denne formen for forskjellsbehandling er uakseptabel
og ber departementet rydde opp slik at gaveforsterkningsordningen
ikke virker diskriminerende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til tidligere omtale av viktigheten av en progressiv og moderne
forskningsaktivitet i Norge. Ett av virkemidlene for å oppnå dette
er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning
og nyskaping. Disse medlemmer mener det er svakt
at Regjeringen kun setter av 6 mrd. kroner til økning av
fondskapitalen. Disse medlemmer viser til at Norge
er svakest i Norden i forhold til forskningssatsing både når
det gjelder prosent av BNP men også i kroner og øre. Disse
medlemmer viser videre til det langsiktige målet
om at Forskningsfondet skal inneholde 100 mrd. kroner i løpet
av 2010 og mener at dette målet vanskelig kan oppnås
med overføringshastigheten det nå legges opp til.
Disse medlemmer mener Regjeringens
budsjettforslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet
i den grad som det tidligere er gitt utrykk for. Regjeringen vil
på denne måten bidra til å redusere muligheten
for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal
gå til forskning innen år 2010. Disse medlemmer mener
det er et meget dårlig signal overfor næringslivet
og frykter at dette vil ha konsekvenser for fremtidig etablering,
eller mangel på sådan, av store internasjonale
næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet
er det grunn til å tro at internasjonale konsern vurderer
hvilke muligheter en har for å få økonomisk
uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån
til staten med ei rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års
bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være
nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen
og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet
for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor dette forholdet ble tatt opp av Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor
Fremskrittspartiet foreslo å øke denne posten
med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 34
mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 1 275 mill. kroner i 2009, utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker
viktigheten av å investere for fremtiden, og peker på at
kapitalavkastningen i Forskningsfondet er viktig for å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet for forskningen. Disse medlemmer mener
at Regjeringens økning av fondskapitalen med 6 mrd. kroner
på langt nær vil sette forskningssektoren i stand
til å nå den tverrpolitisk vedtatte målsettingen
i Forskningsmeldingen om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010, og at 1 pst. av dette er vedtatt skal komme fra offentlige
kilder. Dersom et slikt mål skal være realistisk,
må det følges opp med nødvendige bevilgninger. Disse
medlemmer finner grunn til å minne om at Regjeringen
kuttet 25 mrd. kroner av den foreslåtte kapitaløkningen
i fondet i budsjettet for 2006, med den konsekvens at man mistet
et utbytte i 2007 på mellom 800 og 900 mill. kroner. Det
er med bekymring disse medlemmer merker seg at Regjeringens
vilje til å gjennomføre den helt nødvendige
styrkingen av kapitalen i Forskningsfondet er for svak.
Disse medlemmer viser til at
det også synes å være en tendens at Regjeringen øremerker
en stadig større andel av avkastningen fra Forskningsfondet
til bestemte formål, for eksempel Norges kontingent til EUs
7. rammeprogram og bevilgningen til stipendiater. Dette
er en åpenbar svekkelse av fondets opprinnelige rolle og
svekker Forskningsrådets strategiske handlingsrom betydelig.
Det er et brudd med forutsetningene for bruk av fondsavkastningen,
og fondet som mekanisme for å sikre langsiktig og økt
innsats for forskningen, er langt på vei ødelagt
gjennom Regjeringens praksis de siste tre budsjettene. Dette innebærer
at Regjeringen i stedet for å finne nye penger til forskning, øremerker
stadig mer av fondsavkastningen til å dekke løpende
utgifter. Det er en omfordeling fra forskning til forskning,
men det innebærer ingen nye penger til forskning.
Disse medlemmer vil peke på at
fordi en så stor andel av fondets avkastning går
til EUs forskningsprogram, blir innretningen på EUs forskningsprogram
en sentral påvirker av norsk forsknings strategier. Det
er viktig for Norge å delta aktivt på den internasjonale forskningsarenaen,
men det må ikke gå på bekostning av egne,
nasjonale strategier og satsingsområder.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning
og nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for de ordinære
bevilgningene til forskningsformål over statsbudsjettet
for samme periode. Stortinget ber Regjeringen i samme plan redegjøre
for hvilke tiltak som skal iverksettes for å nå målet
om 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som foreslår en økning
av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner.
Dette vil gi en økt avkastning på om lag 1 mrd.
kroner i 2009.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Dokument nr. 8:90 (2005-2006), hvor Høyre fremmet forslag
om at det skal være en skattemessig likebehandling ved
opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner innenfor høyere
utdanning, såfremt institusjonene er godkjent av NOKUT.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en økning på 25 mrd.
kroner til Fondet for forskning og nyskaping utover Regjeringens
forslag, noe som ville gitt 1,2 mrd. kroner mer til forskning i
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet,
jf. omtale under kap. 285, knyttes til økt kontingent til
EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres av økt
avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Av den samlede veksten
på 431 mill. kroner som følge av 10 nye mrd. kroner
i fondskapital fra 2007, går nesten 80 pst. til å finansiere
den store økningen i EU-kontingenten for 2008. Disse
medlemmer vil påpeke at forskningsfondet - hvis
opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne
skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har
bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette
er redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere
allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil
advare sterkt mot denne utviklingen.
Disse medlemmer mener videre
at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet
heller ikke på noen måte kan karakteriseres som
offensiv.
Disse medlemmer vil understreke
at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet
og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene. Disse
medlemmer forutsetter videre at Regjeringen benytter fondsavkastningen
i tråd med det som er intensjonen bak fondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets
og Venstres alternative statsbudsjetter og forslaget om å styrke
fondsbeholdningen med 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner, og økningen på 34
mrd. kroner vil - gitt en rentesats på 5 pst. - medføre
en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag
1,7 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 153 673 000 under dette
kapitlet.
Komiteen viser til at post 54
går til basisløyvingar til forskingsinstitutta.
Basisløyvingane skal nyttast til å byggje opp
langsiktig kompetanse på særskilde område.
Dei skal ikkje nyttast til å subsidiere oppdragsforsking.
Komiteen meiner forskingsinstitutta
speler ei sentral rolle i det norske forskingssystemet, og fleire
av institutta forvaltar formuesverdiar på vegner av heile kunnskapssamfunnet.
For å sikre at alle forskingsinstitutt som mottek basisløyving
frå staten får lik behandling når det
gjeld skatt på formue, foreslår Regjeringa at
det innførast ein regel i skatteloven om at også forskingsinstitutt
som er organiserte som stiftingar, skal få fritak for skatt
på formue. Fritaket gjeld for eigedelar som er knytt til
forskingsverksemd, og føreset at skattefordelen nyttast
i den ikkje-økonomiske verksemda til institutta. Komiteen er
nøgd med at Regjeringa føreslår at alle
forskingsstiftingar som mottar statleg basisløyving, skal
få fritak frå formuesskatt og har merka seg at
dette vil gjelde meir enn 30 institutt.
Komiteen har vidare merka seg
at eit nytt finansieringssystem for instituttsektoren skal ta til å gjelde
frå 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener basisbevilgninger
er svært viktig for å styrke instituttenes internasjonale
konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging, og avgjørende for
den næringsrettede forskningen i Norge. Ved å bygge
en sterk instituttsektor, sikrer man innovasjon og verdiskaping
i næringslivet, og bygger videre på et produktivt
samspill mellom næringsliv og akademia.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at det nye finansieringssystemet har flere svakheter. I et brev
til komiteen fra Norges forskningsråd datert 19. november
2007 påpekes det at den nye basisfinansieringsmodellen
har flere uheldige sider. Det anføres blant annet at modellen
kan føre til en fragmentert instituttpolitikk, i og med
at inntil 40 pst. av midlene kan holdes utenfor den nye grunnfinansieringsordningen,
noe som kan redusere mulighetene for en helhetlig og samordnet instituttfinansiering.
Videre påpekes det at modellen vil kunne fremme en mer
"universitetslik" fordeling i instituttsektoren, og at dette på sikt
vil kunne føre til at instituttene får en ytterligere
uklar rolle i FoU-systemet i forhold til institusjoner i universitets-
og høyskolesektoren. Endelig påpeker Forskningsrådet
at Regjeringens opplegg ikke vil bidra til å skape mer
likeverdige konkurransevilkår i instituttsektoren, men
tvert imot kunne føre til ytterligere konkurransevridning.
Disse medlemmer mener argumentene
fra Forskningsrådet må veie tungt, all
den tid de illustrerer at det nye finansieringssystemet ikke ivaretar
en rekke sentrale hensyn.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme
tilbake med egen sak om finansieringssystemet for instituttsektoren som
på en bedre måte ivaretar hensynet til en helhetlig og
samordnet finansiering av forskningsinstituttene, deres rolle i
forhold til øvrige institusjoner i universitets- og høyskolesektoren
og spørsmålet om likeverdige konkurransevilkår
i instituttsektoren."
Disse medlemmer henviser til
at forskningsinstituttene fritas også for inntektsskatt
i disse partiers alternative budsjetter.
Komiteens medlem fra Venstre vil
styrke den næringsrettede forskningen gjennom instituttsektoren
og viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett
og forslaget om en bevilgning på 40 mill. kroner til styrking
av basisbevilgninger i instituttsektoren.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 165 103 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
hvor viktig det er for Norge som nasjon å ta del i internasjonale
grunnforskningsorganisasjoners arbeid, samt viktigheten av at vi
deltar i EUs rammeprogram for forskning. Målet med denne satsingen
er delvis å kunne ta del i avansert forskning som er så ressurskrevende
at det ikke hadde vært mulig uten internasjonalt samarbeid,
og delvis for å kunne være med i utviklingen av
nye forskningsområder.
EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling
og demonstrasjonsaktiviteter er den største finansieringsplikten
Norge har innenfor det internasjonale forskningssamarbeidet.
Komiteen viser til at Norge har
vært særlig aktive med å fremme det globale
utdanningsinitiativet Education for All (EFA), som blant annet har
vekt på temaet migrasjon og godkjenning av utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at Kunnskapsdepartementet vil legge frem en evaluering
av EUs rammeprogram i løpet av høsten
2007. Dette er viktig med tanke på å kunne tilføre
ekstra midler til de områdene som Norge har hatt best uttelling
på for sin deltakelse i rammeprogrammet.
Disse medlemmer viser til at
instituttet CERN er en av de største installasjonene i
verden for eksperimentelle studier innenfor kjerne- og elementærpartikkelfysikk. Disse
medlemmer ser med interesse på forskningen på thorium
som et alternativ innen energiproduksjon, samt annen framtidsrettet
energiteknologi. Om lag 50 norske forskere har reist til CERN for å ta del
i forskningsprosjekter i løpet av året, noe som
tilsier at Norge har forventninger til dette forskningsområdet.
Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av å motivere flere norske forskere til å delta
ved de ulike institutt i utlandet. Det var kun 16 norske tilsatte
ved den faste staben ved hovedkvarteret til CERN i Genève i
2006. Dette er lavere enn en kan forvente seg sett i forhold til
størrelsen på medlemskontingenten.
Disse medlemmer ønsker å øke
støtten til instituttet øremerket thoriumsforskning
ettersom dette kan bli en av de viktigste energikildene i årene
fremover. Norge har store forekomster av thorium og bør
derfor være svært interessert i utviklingen av
dette og ikke minst være en pådriver for forskningen
på dette området.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping
og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf.
også punkt 5.1 foran. Inndelingen av kap. 920 er lagt noe
om fra 2008: Tilskuddet via Forskningsrådet gjelder
programmer som skal stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.
Brukerstyrt innovasjonsarena er ment å sikre offentlig
støtte til de beste prosjektene. Videre dreier det seg
om enkeltprogrammer på strategisk viktige områder
- som maritim og offshore, gassmaks, marine og biologiske ressurser.
Delfinansiering av store programmer - eksempelvis Fuge og Renergi
- skal sikre næringsrelevans og god kopling mot industrielle
miljøer. I tillegg til programmer omfatter tilskuddsposten
institutter og annen infrastruktur, kommersialisering og nettverkstiltak,
samt internasjonalt samarbeid.
Regjeringen vil satse på næringsrettet
forskning og foreslår å øke bevilgningene
til maritim forskning og innovasjon med 60 mill. kroner, med særlig
vekt på miljøområdet. Gassmaks-programmet
for forskning på industriell bruk av naturgass foreslås
styrket med 14 mill. kroner. Innenfor rammen av tilskuddet til brukerstyrt
innovasjonsarena foreslås midler avsatt til forskerrekrutteringsstipend.
Disse skal være knyttet til næringsorienterte
doktorgrader innenfor teknologiske fag. Vekst foreslås
også i bevilgningene til Forny-programmet for kommersialisering
av forskningsresultater.
Regjeringen foreslår 2,2 mrd. kroner
til et nytt statlig investeringsfond under nytt kap. 921 post 95.
Av dette er 0,5 mrd. forbeholdt marint næringsliv. Dette
kapitlet behandles av finanskomiteen.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 1 154 000 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3
pst. av BNP innen 2010, hvorav 1 pst. er vedtatt skal komme fra
offentlige kilder, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk
for under behandlingen av siste forskningsmelding, jf. Innst. S.
nr. 232 (2004-2005). Pr. i dag ligger man bak dette målet. Komiteen minner
om at for å nå et slikt mål kreves det
en betydelig, vedvarende og forutsigbar offentlig innsats.
Komiteen er opptatt av at ambisjonene
i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning står
fast. Det er naturlig nok usikkerhet knyttet til BNP-anslagene for årene
som kommer, men utregninger viser at for å nå det
vedtatte 1-prosentmålet innen 2010, er det trolig bruk
for ca. 4 mrd. kroner mer til forskningsbevilgninger årlig. Komiteen viser
til at NIFU-STEP la fram en rapport i vår som pekte på at
de ambisiøse forskningspolitiske målene,
krever målrettet satsing på forskerutdanning og
forskerrekruttering framover, og at det er prioritert å opprette
350 nye stipendiatstillinger i budsjettet for 2008.
Komiteen mener at man fra offentlig
hold må legge til rette for at næringslivets forskningsinnsats øker.
Næringslivet er en viktig partner for akademia, og det
er betydelige synergieffekter å hente ved å tilrettelegge
for et mer FoU-intensivt næringsliv.
Komiteen mener at det er særlig
viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene - både
generelle direkte virkemidler og spesifikke direkte virkemidler
- vokser. De brukerstyrte ordningene har vist seg å utløse
store investeringer fra næringslivet, og evalueringene
av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet
gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet og at de
samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være
enda større.
Komiteen vil også fremheve
viktigheten av å satse på den strategiske næringsrettede
forskningen, og da særlig de teknisk-industrielle, samfunnsvitenskapelige og
regionale instituttene. Disse instituttene har stor betydning for
Norges helhetlige forskningsinnsats, og det er viktig at disse har
solid basisfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er fullt mulig å sikre offentlig forskningsinnsats tilsvarende
1 pst. av BNP innen 2010.
Disse medlemmer vil understreke
at det først og fremst er den private forskningen som er
mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne
oss med. Disse medlemmer ser på forskning og
utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver
krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form
av økt verdiskaping. Disse medlemmer er
derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt
FoU.
Disse medlemmer har merket seg
at både NHO og Forskningsrådet oppfatter at Regjeringens
budsjettforslag innebærer et kutt i Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA). BIA finansierer brukerstyrte prosjekter helt i forskningsfronten,
der bedrifter, institutter, universiteter og høyskoler
samarbeider. BIA har lenge lidd under knapphet på midler,
og mange lovende prosjekter får ikke støtte. Regjeringens
forslag til statsbudsjett betyr etter det disse medlemmer erfarer
at ingen nye prosjekter vil bli startet i 2008. Da BIA ble satt
i gang, var det et klart mål at BIAs ramme skulle økes
til 500 mill. kroner i 2009. Forslaget fra Regjeringen betyr at
man nærmer seg en ramme som er om lag det halve av dette.
Disse medlemmer viser
til konklusjonene i Møreforsknings evalueringsrapport av
Forskningsrådets brukerstyrte programmer fra desember 2006,
som viser at offentlig støtte til forskning i næringslivet
gir gode resultater. Konklusjonene underbygger at offentlige investeringer
i FoU gir god bedriftsøkonomisk avkastning for bedriftene,
og en vesentlig nytte for samfunnet utover de bedriftsøkonomiske
resultatene. Evalueringene viser at Forskningsrådets prosjektvurderinger
er robuste med hensyn til å velge de beste prosjektene.
Dette betyr, slik disse medlemmer ser det, at man
også har funnet fram til virkemidler og programmer som
treffer næringslivet godt. Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) ble initiert av Regjeringen Bondevik II og hadde sitt første
virksomhetsår i 2006. Disse medlemmer vil
understreke at det er meget positivt at programmet startet 70 prosjekter
med totalt 500 deltagende bedrifter og at Forskningsrådets
vurdering er at "porteføljen med prosjekter i BIA har potensial
for innovasjon og verdiskaping både på kort og lang
sikt".
Disse medlemmer vil understreke
at forskning styrker norsk konkurranseevne og konkurransekraft. Soria
Moria-erklæringens mål og den offensive språkbruken
om dette i proposisjonen om et nyskapende, kunnskapsintensivt og
konkurransedyktig næringsliv, fordrer sterkere satsing
på næringsrettet, brukerstyrt forskning enn det
Regjeringens budsjettforslag legger opp til. Målsettingen
om å stimulere næringslivet til vesentlig større
investeringer i FoU er det bred enighet om, og disse medlemmer vil
spesielt peke på at brukerstyrt forskning antakelig er
det mest effektive virkemiddelet for å stimulere og utløse
næringslivets egne investeringer i FoU. Gjennom brukerstyrt
forskning vil bedriftene selv initiere prosjektene og
ta utgangspunkt i egne strategier og behov. Gjennom offentlige bidrag
til denne type prosjekter stimuleres bedriftenes evne, vilje og
motivasjon til å drive forskningsbasert innovasjon.
Den offentlige støtten bidrar til at bedriftene tør
ta større risiko, og mulighetene for å gjennomføre
prosjektene på kortere tid økes. Bedriftene vil
med utgangspunkt i sitt innovasjonsprosjekt bli krevende kunder
overfor våre FoU-miljøer, og da særlig
institutter. Dette leder til større kvalitet og relevansorientering
av akademia.
Disse medlemmer vil understreke
at gjennom offentlig støtte til brukerstyrt forskning vil
bedriftene ha mulighet til å knytte til seg doktorgradskandidater som
et ledd i gjennomføring av prosjektene. Disse kandidatene
vil arbeide med næringsrelevante problemstillinger og vil
ofte finne sitt arbeidssted i næringslivet. Brukerstyrt
forskning stimulerer dermed også i betydelig grad til målsettingen
om å utvikle en mer kompetent arbeidsstokk.
Disse medlemmer vil særlig
peke på at ifølge Norsk Industri gjøres
omtrent halvparten av FoU-investeringer i norsk næringsliv
i bedrifter som har BIA som eneste kilde til finansiering av sine
forskningsprosjekter gjennom Forskningsrådet.
Dette programmet blir dermed et særlig viktig næringspolitisk virkemiddel
for fremtidig verdiskaping. I BIA er det ikke lagt noen tematiske
prioriteringer, det er kun prosjektenes kvalitet som avgjør
om søknaden innvilges. Dette innebærer at her
vil det offentlige være med på å utløse
de aller beste prosjektene med det største potensialet.
Prosjektene er organisert slik at bedrifter og forskningsmiljøer
samarbeider tett om resultatene, og på denne måten
spres kunnskapen samtidig som det bygges verdensledende kompetansemiljøer
i Norge.
Disse medlemmer støtter
en ordning med nærings-PhD, men vil peke på at
det synes mest riktig å iverksette en slik ordning som
en separat mekanisme, fremfor å iverksette den innenfor
rammen av et program som BIA og legger derfor til grunn at denne
ordningen iverksettes nå for først og fremst å høste
erfaringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende
organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
tverrfaglig og resultatene forutsettes formidlet til både
myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere
den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke
tilskuddet på posten med 2 mill. kroner øremerket
Teknologirådet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det er foreslått
ytterligere 75 mill. kroner til næringsrettet forskning.
Dette er avsatt på kap. 2421 post 72, men skal også benyttes
til å styrke kap. 920 post 50 etter Forskningsrådets
prioritering og vurdering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å bevilge 26,4
mill. kroner over kap. 928 post 50 til en styrking av BIA-ordningen
og ordningen med FoU-kontrakter.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Venstres alternative budsjett der det foreslås å bevilge
75 mill. kroner over kap. 928 post 50 til en styrking av BIA-ordningen
og ordningen med FoU-kontrakter.
Komiteen vil understreke viktigheten
av SkatteFUNN-ordningen, og at denne ordningen utløser investeringer
blant annet fra små og mellomstore bedrifter, i tillegg
til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU i næringslivet.
Næringslivet karakteriserer ordningen som svært
vellykket, lett tilgjengelig og lite byråkratisk.
Komiteen imøteser den
mer omfattende evalueringen av SkatteFUNN som forventes fremlagt
mot slutten av 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at SkatteFUNN har vært en suksess siden ordningen ble innført
i 2003. Årsaken er at den er rettighetsbasert, relativt
ubyråkratisk og tar bedriftenes egne FoU-prioriteringer
på alvor. I perioden 2002 til 2005 ble det godkjent 11 178
prosjekter fra 6 103 foretak. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der
bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, har
vist seg å være et godt virkemiddel for stimulere
til ekstra privat FOU.
Disse medlemmer er likevel i
tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er
tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse
medlemmer er derfor overrasket over Regjeringens strategi
ved stadig å svekke den eksisterende SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å utvide SkatteFUNN og tilsvarende ordninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser videre til disse partienes forslag om at
beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen økes med
25 pst. slik at beløpsgrensene for egenutført
FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for innkjøpt FoU
settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført
effekt i 2008, men vil ha en påløpt ramme på 120
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med
270 mill. kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes.
Høyre foreslår også å bevilge 10
mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats
gjennom SkatteFUNN-ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
75 mill kroner til å styrke ordningen over kap. 928 post
21, bl.a. til å gjeninnføre støtte til
ulønnet forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at en studie i regi
av Norges forskningsråd har antydet at opptil 40 pst. av
den globale økonomien vil være knyttet opp mot bioteknologi/life
science i 2050. Etter disse medlemmers mening ligger
det et betydelig potensial å utvikle bioteknologi som et
strategisk satsingsområde i Norge. På denne måten
vil man bidra til at Norge kan frembringe ny kunnskap og utvikle
nye næringer innenfor feltet. Vi har allerede en rekke
eksisterende miljøer - med status som både SFF,
SFI og NCE - som innehar topp kompetanse innenfor feltet, og disse
må man satse videre på. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen i tiden som kommer, følger opp satsingen
på å utvikle Norge som en verdensledende forskningsnasjon
innenfor bioteknologi/life science.
Programkategori 16.20 Forskning og innovasjon omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og innovasjon. Tilskuddene som behandles av kirke-, utdannings-
og forskningskomiteen gjelder Norges forskningsråd, ulike
forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy, jf.
også punkt 5.1.
Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Fiskeri- og kystdepartementet har i brev 16.
oktober 2007 til Stortinget ettersendt informasjon til s. 69 i budsjettproposisjonen
vedrørende forvaltningsplan Lofoten-Barentshavet: En full
kartlegging - fysisk, kjemisk og biologisk - av havområdene
i det sørlige Barentshavet krever videreføring
utover 2010 av Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder,
MAREANO. Regjeringen har funnet grunnlag for å åpne
for tilleggsfinansiering fra eksterne aktører forutsatt
at det ikke legges noen som helst føringer på kartleggingen.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 527 450 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ser med stor
interesse på de ulike prosjekt som instituttene tar del
i. Videre ser komiteen viktigheten av at Havforskningsinstituttet
har et stort internasjonalt nettverk, og at en stor del av arbeidet
ved instituttet er internasjonalt rettet.
Komiteen er positiv til instituttets
ambisjon om å være internasjonalt ledende innen
marin forskning og rådgivning.
Rådgivning på kommersielt
viktige bestander er en kjerneaktivitet ved instituttet, noe som
er strategisk viktig med det tette samarbeidet Havforskningsinstituttet
har med Det internasjonale råd for havforskning (ICES).
Komiteen viser til at det internasjonale
polaråret (IPY) 2007-2008 også er en viktig forskningsarena
for instituttet, særlig tatt i betraktning at en stor del
av overvåkings- og forskningsaktivitet er knyttet til nordområdene.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 170 750 000 under dette
kapitlet.
Komiteen ser den viktige
rollen som fartøyene har i Havforskningsinstituttets arbeid,
og viser til de gode resultatene som har fremkommet. Arbeidsgruppen
som har jobbet med planene for et isgående forskningsfartøy,
la frem sin rapport medio juni 2007, og komiteen imøteser
departementets konklusjon på dette.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 135 100 000 til NIFES
- Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen
og har ingen merknader til denne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse
medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar
med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og
rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet
og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes
risikohåndtering for dette området. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet
foreslo å styrke NIFES ved å tilføre
posten ytterligere 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på kr 415 690 000 under dette
kapitlet.
Komiteen er tilfreds
med at målet om at Norge skal være i den internasjonale
kunnskapsfronten innen marin FoU, videreføres. Potensialet
for økt verdiskaping, utviklingen av en nyskapende, lønnsom
og bærekraftig marin næring gjennom kunnskap om
de marine ressursene er hovedmålet.
Komiteen vil presisere viktigheten
av at prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning følges
opp.
Komiteen er tilfreds med at de
prioriterte programmene og satsingsområdene i 2007 videreføres
i 2008. Spesielt ønsker komiteen å fokusere
på EUs 6. rammeprogram der norske aktører
har hatt stor suksess med søknader innen marine temaer
og forskningssamarbeidet med India om fiske- og dyrevaksiner fra 2007,
som videreføres i 2008.
Komiteen ser positivt på Norges
forskningsråds arbeid i forberedelsene til EUs 7. rammeprogram
der marine temaer har fått vesentlig plass.
Komiteen viser til Regjeringens
nordområdesatsing og vil understreke viktigheten av at
strategien følges opp med forskningsinnsats, særlig
innenfor forskningsprogrammene Havet og kysten, HAVBRUK
- en næring i vekst, NORKLIMA - klimaendringer og konsekvenser
for Norge og Maritim virksomhet og offshore-operasjoner (MAROFF).
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår en bevilgning
på i alt kr 361 111 000 under
dette kapitlet. Bevilgningen gjelder forskningsaktivitet i regi
av Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter,
dvs. grunnbevilgninger, strategiske instituttprogrammer og nasjonale
oppgaver. Omstillingsmidler til Bioforsk bevilges på egen
post.
AKVAFORSK er fra 1. januar 2008 en del av NOFIMA
AS, hvor Fiskeri- og kystdepartementet representerer staten.
Komiteen vil påpeke
at landbruket er inne i en spennende fase. Det er flere tegn til
at klimaproblematikken er i ferd med å endre landbruket,
fra en 50 år lang periode med fokus på prisnedgang,
strukturproblematikk og manglende vekstmuligheter til en periode der
nye muligheter og utfordringer, vil kreve mer fokus. Det er viktig
at forskningsinnsatsen også gjenspeiles i dette. Komiteen merker
seg at departementet skriver at det er "behov for å få meir
kunnskap om skogen si rolle i karbonkrinsløpet og tilsvarende
for jordbruksareala", og vil føye til at den potensielle
konflikten mellom arealbruk til produksjon av biodrivstoff i stedet
for til tradisjonell matproduksjon kan være stor. Komiteen merker
seg også at det er behov for å øke innovasjonsgraden
i sektoren knyttet til kommersialisering av forskningsresultatene. Komiteen vil påpeke
at disse utfordringene må stå sentralt når
den framtidige ressurstilgangen til forskningen vurderes.
Landbruket er sammen med foredlingsindustrien
en stor sysselsetter og en viktig del av verdiskapingen i Norge.
Den består til dels av svært mange små aktører, og
FoU-innsatsen kan derfor lett bli liten og tilfeldig. Komiteen merker
seg også at landbruket selv har funnet en løsning
på hvordan man med dette utgangspunktet kan få opp
næringens egenfinansiering av forskningsinnsats
gjennom Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter
og avgifta på skogsvirke. Disse frivillige ordningene danner
grunnlaget for brukerstyrte forskningsprosjekter i næringen.
Men de illustrerer også at landbruksmiljøet er
lite og med mange små aktører.
Komiteen merker seg at omstillingene
i instituttsektoren tilsynelatende har utviklet seg etter planen og
at den ekstraordinære bevilgningen til omstillingstiltak
ved BIOFORSK er på vei ned. Samtidig merker komiteen seg
at oppdragsforskning fra næringslivet er konstant på 15
pst. av totale inntekter i perioden 2002 til 2006 og at den er lavere
enn oppdragsforskningen for den offentlige forvaltning. Dette illustrerer
en utfordring som komiteen vil følge nøye;
den kanskje største utfordringen et lite og relativt svakt
næringsmiljø som norsk landbruk står
overfor er å utvikle og opprettholde forskningsmiljøer
som er internasjonalt konkurransedyktige og som anses som attraktive
samarbeidsmiljøer for utenlandske forskere. Komiteen vil
derfor oppfordre Landbruksdepartementet og Kunnskapsdepartementet
til i fellesskap å analysere i hvilken grad UMB og landbruksforskningsinstituttene konkurrerer
om de samme midlene fra en sektor som har tilgang på svært
begrensede forskningsressurser, og om det kan ligge gevinster i
en samkjøring av disse miljøene på en
annen måte enn i dag.
Komiteen merker seg også at
SkatteFUNN er en ordning med stor appell til næringens
utøvere. Dette er en bekreftelse på at skatteFUNN
er et FoU-tiltak som treffer de små og mellomstore bedriftene
godt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig at ordningen ikke svekkes ytterligere, men styrkes igjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der SkatteFUNN-ordningen styrkes med
270 mill. kroner gjennom at beløpsgrensene og timesatsen økes.
Høyre foreslår også å bevilge 10
mill. kroner til tilskudd for ulønnet forskningsinnsats
gjennom SkatteFUNN-ordningen.