(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 |
Utgifter
i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet
| 1 607 927
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 1 554 487 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 4 790 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 16 000 000 |
| 70 | Erstatning av
skader på utenlandske ambassader | 800 000 |
| 71 | Diverse tilskudd
| 31 713 000 |
| 72 | Hjelp til norske
borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 137 000 |
103 | | Regjeringens
fellesbevilgning for representasjon | 25 035 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 25 035 000 |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | 8 248 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 8 248 000 |
115 | | Kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål | 95 567 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 27 932 000 |
| 70 | Tilskudd til kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres | 67 635 000 |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | 3 018 533
000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 1 063 533 000 |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen, kan overføres | 50 000 000 |
| 72 | EØS-finansieringsordningen, kan overføres | 900 000 000 |
| 73 | Den norske finansieringsordningen, kan overføres | 885 000 000 |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania, kan overføres | 120 000 000 |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | 310 618 000 |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres | 280 127 000 |
| 71 | Fred- og demokratitiltak, kan overføres | 3 793 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak, kan overføres | 26 698 000 |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 962 518 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 948 761 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 13 757 000 |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | 185 836 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 185 836 000 |
144 | | Fredskorpset
| 45 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 45 000 000 |
150 | | Bistand
til Afrika | 2 843 500
000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika, kan overføres | 2 843 500 000 |
151 | | Bistand
til Asia | 1 038 600
000 |
| 72 | Bistand til Afganistan, kan overføres | 500 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia, kan overføres | 538 600 000 |
152 | | Bistand
til Midtøsten | 500 000 000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten, kan overføres | 500 000 000 |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | 246 500 000 |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika, kan overføres | 246 500 000 |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | 1 729 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 33 500 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 193 000 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillige
organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres | 81 000 000 |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | 7 000 000 |
| 73 | Kultur, kan overføres | 107 000 000 |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk, kan overføres | 172 500 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset, kan overføres | 135 000 000 |
161 | | Næringsutvikling
| 452 750 000 |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 309 000 000 |
| 75 | NORFUND – tapsavsetting
| 143 750 000 |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | 724 000 000 |
| 70 | Overgangsbistand
(gap), kan overføres | 724 000 000 |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | 2 445 000
000 |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | 335 000 000 |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter, kan overføres | 2 110 000 000 |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | 1 783 725
000 |
| 70 | Fred, forsoning
og demokratitiltak, kan overføres | 770 725 000 |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan, kan overføres | 575 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 73 000 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente
OSSE-land, kan overføres | 365 000 000 |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | 712 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 139 000 000 |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning, kan overføres | 333 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 240 000 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | 1 796 795 000 |
| 1 | Driftsutgifter
| 25 000 000 |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 9 795 000 |
| 71 | Internasjonale
prosesser og konvensjoner mv., kan overføres | 39 000 000 |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan
overføres | 248 000 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen, kan overføres | 1 475 000 000 |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 1 992 556
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 992 556 000 |
168 | | Kvinner
og likestilling | 300 000 000 |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | 300 000 000 |
169 | | Globale
helse- og vaksineinitiativ | 1 560 000
000 |
| 70 | Vaksine og helse, kan overføres | 1 370 000 000 |
| 71 | Andre helse- og
aidstiltak, kan overføres | 190 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | 4 117 420
000 |
| 70 | FNs utviklingsprogram
(UNDP) | 860 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsprogram
(UNFPA) | 332 000 000 |
| 72 | FNs barnefond
(UNICEF) | 400 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram
(WFP), kan overføres | 145 000 000 |
| 74 | FNs Høykommissær
for flyktninger (UNHCR) | 240 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon
for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv., kan overføres | 1 507 200 000 |
| 77 | FNs aidsprogram
(UNAIDS), kan overføres | 160 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv., kan overføres | 168 220 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter
og FNs fredskorps, kan overføres | 67 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal
landbruksforskning, kan overføres | 88 000 000 |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | 2 035 800
000 |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 810 000 000 |
| 71 | Regionale banker
og fond, kan overføres | 763 300 000 |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner, kan overføres | 462 500 000 |
172 | | Gjeldslette
og gjeldsrelaterte tiltak | 270 000 000 |
| 70 | Gjeldsslette,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan
overføres | 270 000 000 |
|
Justis-
og politidepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet
| 129 852 000 |
| 50 | Tilskudd | 129 852 000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 4 | 30 936 780 000 |
| | | |
| | | |
|
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet
| 84 970 000 |
| 1 | Diverse gebyrer
ved utenriksstasjonene | 14 465 000 |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker
ved utenriksstasjonene | 63 900 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | 6 605 000 |
| | Sum
inntekter rammeområde 4 | 84 970 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
4 | 30 851 810 000 |
For programområde 02 Utenriksforvaltning foreslår
Regjeringen at det bevilges kr 5 066 288 000 for 2009. I saldert
budsjett for 2008 utgjorde det samme programområdet kr 4 597 792 000.
Dette innebærer en økning på 10,2 pst. For programområde 03 Internasjonal bistand
foreslår Regjeringen at det bevilges kr 26 182 250 000. Dette er
en økning på 17,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.
Regjeringen definerer nordområdepolitikken som
et av sine viktigste satsingsområder. Norsk nordområdepolitikk har
som mål å skape rammebetingelser for en utvikling som trygger nasjonal
suverenitet, sikrer stabilitet i området, fremmer en ansvarlig forvaltning
av ressursene og miljøet, samt sikrer norske økonomiske interesser.
Det legges på den ene side opp til et intensivert samarbeid med
Russland for å videreutvikle samarbeidet om forvaltningen av fiskeriressursene
og videre utvikling av samarbeidet om utviklingen av petroleumsressursene og
sikring av havmiljøet. På den annen side legges det opp til nordområdedialoger
med de sentrale vestlige land som er opptatt av utviklingen i nordområdene.
Norge fører i dag nordområdedialoger med en rekke vestlige land.
Energi og klima er viktige sider ved nordområdepolitikken
og krever bred oppfølging både internasjonalt og nasjonalt. Frem
til våren 2009 vil Norges formannskap i Arktisk råd stå sentralt i
nordområdearbeidet.
Regjeringen skal sikre et trygt Norge og trygghet for
norske borgere. Regjeringen legger et utvidet sikkerhetsbegrep til
grunn for utformingen av Norges utenriks- og sikkerhetspolitikk.
NATO-medlemskapet forblir en bærebjelke i Norges internasjonale
engasjement. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til at NATO
fortsatt omformes og utvikles på en måte som gjør alliansen i stand
til å møte de nye sikkerhetsutfordringer på en koordinert og effektiv
måte. Situasjonen i Georgia har på ny satt søkelyset på de mer tradisjonelle
utfordringene knyttet til alliansesolidaritet og NATOs kjerneoppgaver.
Norsk og europeisk sikkerhet bygger på et nært forhold
til USA. Regjeringen vil bruke NATO til å videreutvikle det transatlantiske
partnerskapet, den politiske dialogen så vel som et tett bilateralt samarbeid
mellom Norge og USA.
I møte med både nye og mer tradisjonelle sikkerhetsutfordringer
vil forholdet til Russland stå sentralt. Afghanistan vil forbli
både NATOs og Norges viktigste militære innsatsområde.
Norge vil holde tett kontakt med EUs institusjoner
og medlemsland om utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Regjeringen fremhever at FN er den viktigste
institusjonen for global sikkerhet. Regjeringen vil arbeide aktivt
for å styrke Norges militære og sivile bidrag til FN-ledede fredsoperasjoner, med
særlig vekt på Afrika. Det vil være et særlig mål å utforme slike
bidrag innenfor en nordisk ramme.
Regjeringen vil videreføre sitt sterke engasjement
for nedrustning og ikke-spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen som
kjemiske og biologiske våpen.
Regjeringen vil fortsatt gi høy prioritet til
innsats for humanitær nedrustning.
I mai 2008 ble den nye konvensjonen om klaseammunisjon
vedtatt av et flertall av FNs medlemsstater. Konvensjonen ble fremforhandlet
etter initiativ fra Norge, og med betydelig norsk engasjement i
prosessen og forhandlingene. Regjeringen vil også yte effektive
og relevante bidrag for bekjempelse av terrorisme, i full overensstemmelse
med menneskerettighetene og grunnleggende rettstatsprinsipper.
Proposisjonen peker på at de menneskeskapte klimaendringene
er vår tids største utfordring og rammer de fattigste landene hardest.
Norges hovedinnsats i kampen mot klimaendringene internasjonalt
skjer innenfor rammene av FNs Klimakonvensjon og på utviklingsområdet. Regjeringen
vil ta alle tilgjengelige virkemidler i bruk for å redusere den
globale oppvarmingen.
Regjeringens mål er en aktiv og tydelig europapolitikk
som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa og som mer offensivt
ivaretar norske interesser overfor EU. Med utgangspunkt i at Norge
ikke er medlem av EU vil Regjeringen utnytte alle muligheter for
samarbeid og påvirkning i aktuelle saker med sikte på å få gjennomslag
for norske syn.
Energipolitikk spiller en stadig viktigere rolle
i norsk europapolitikk. Norges rolle som betydelig leverandør av
energi til Europa er et sentralt element i forholdet mellom Norge
og EU.
Regjeringen peker på at det er viktigere enn noensinne
å støtte demokratiske reformer og euroatlantisk integrasjon i SUS-landene.
Det tas sikte på å styrke kontaktene med Sentral-Asia, og Regjeringen
vil åpne en ambassade i Kasakhstan.
En av Regjeringens utenrikspolitiske hovedprioriteringer
er å arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig
globalisering. En sosial og bærekraftig utvikling er i følge proposisjonen
bare mulig dersom det satses på global helse og Regjeringen viderefører
sin støtte til de helserelaterte tusenårsmålene.
Det multilaterale system tillegges stor vekt
i Regjeringens samlede utenrikspolitikk. Regjeringen vil være en
sterk støttespiller for FN og vil gi høy prioritet til arbeidet
i FNs særorganisasjoner. Det er en viktig målsetting å bidra til reformer
som kan bidra til å styrke FN.
Regjeringen legger vekt på å bidra til å videreutvikle
det regelbaserte multilaterale handelssystemet i WTO slik at det
blir et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet.
Å støtte opp om norsk næringsliv vil være en prioritert
oppgave for Regjeringen og utenrikstjenesten skal bistå norske bedrifter
i deres arbeid med å vinne innpass på internasjonale markeder.
Fremme av norsk kultur i utlandet og styrking
av Norges kultursamarbeid med utlandet er viktig og en del av Regjeringens
kulturløft.
Formålet med norsk utviklingspolitikk er å bekjempe
fattigdom og sikre sosial rettferdighet. Politisk dialog og bistand
er ifølge proposisjonen virkemidler for å løfte store folkegrupper ut
av fattigdom. Regjeringen vil bidra til vekst og stabilitet ved
å arbeide for bedre globale og regionale rammebetingelser.
Ifølge Regjeringen har statsbudsjettet for 2009 innfridd
målsettingen om at 1 pst. Av BNI skal gå til bistand.
Regjeringen vil videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene
der Norge kan bidra mest. Dette er miljø og bærekraftig utvikling;
fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand; olje og
ren energi; kvinner og likestilling; godt styresett og kamp mot
korrupsjon samt innsatsen innen de helserelaterte tusenårsmålene.
Utdanning er i følge proposisjonen viktig for Regjeringens utviklingspolitikk. Regjeringen
vil også være ledende i det internasjonale arbeidet med å håndtere
de store klimaendringene og vil gå foran med massiv satsing på tiltak
mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland.
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge økt
vekt på å sikre kvaliteten på bistanden og vil også være en pådriver
i det internasjonale anti-korrupsjonsarbeidet.
Fra Justisdepartementet inngår programkategori 06.80,
kap. 480 svalbardbudsjettet, i rammeområde 4. Justisdepartementet
fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon med statsbudsjettet.
Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser
adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan
disse midlene kan anvendes. Hvert år gis det imidlertid et tilskudd
fra statsbudsjettet til dekning av underskuddet på svalbardbudsjettet. For
2009 er det foreslått 231,662 mill. kroner i utgifter og 101,810
mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjettet. Differansen på 129,852
mill. kroner danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets
kap. 480. Dette er et tilskudd som er 9,5 pst. lavere enn i saldert
budsjett 2008. Størrelsen på tilskuddet har variert fra år til år
og har blitt økt ved ekstraordinære tilskuddsbehov. Justisdepartementet
regner i 2009 med en økning i inntekter fra skatter og avgifter
sammenliknet med 2008. I tillegg til underskuddet under kap. 480
har staten andre årlige utgifter som bevilges over det ordinære
statsbudsjettet under de enkelte departementenes kapitler. Regjeringen ønsker
å bevare et stabilt og robust norsk familiesamfunn Longyearbyen
på Svalbard for å sikre norsk nærvær i nordområdene. Det ble i 2008
gjennomført endringer i skattesystemet som etter regjeringens syn
gjorde det mer tidsmessig og bedre tilpasset det ordinære norske skattesystemet
og internasjonale rammevilkår.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin
Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Bjørlo Lysbakken,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet,
Åslaug Haga, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har
ved Stortingets vedtak av 23. oktober 2008 fått tildelt kapitler
under rammeområdet 4 Utenriks (jf. Innst. S. nr. 3 (2008–2009)).
Ved vedtak av 27. november 2008 er netto utgiftsramme for rammeområde
4 fastsatt til kr 30 862 260 000 (jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009)).
Det fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på disse
vedtakene om rammens størrelse, jf. Stortingets forretningsorden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gi uttrykk for at bistandsbudsjettet 2009 er historisk. Med
dette budsjettet nås en milepæl ved at 1 pst. av bruttonasjonalinntekt
vil bidra til utvikling i fattige land.
Komiteen vil understreke
at norsk utviklingspolitikk skal bidra til at alle mennesker får
en mulighet til å dekke grunnleggende behov.
Komiteen vil vise til at den
ekstreme fattigdommen er vår tids største menneskerettighetsutfordring.
Komiteen vil videre vise til
at det nå er 8 år siden verdens statsledere undertegnet FNs tusenårsmål.
Åtte mål skulle nås innen 2015, bl.a.: Fattigdommen i verden skulle
halveres. Alle barn – gutter som jenter – skulle få tilgang til
full grunnskoleutdanning. Barnedødeligheten skulle reduseres med
to tredjedeler. Dødeligheten blant kvinner i barsel skulle reduseres
med tre fjerdedeler.
Komiteen vil vise til at FNs
tusenårsmål er blitt det sentrale mobiliseringsgrunnlaget for en
felles kamp mot fattigdom. Komiteen mener det er viktig
at verdenssamfunnet følger opp de forpliktende tusenårsmålene. Det
betinger at land og regioner har fred, velfungerende stater, en
åpen økonomi, velferdsstater, et fungerende arbeidsliv, et bærekraftig
miljø og politisk handlingsrom.
Komiteen viser til at den pågående
klimakrisen og matvarekrisen er et betydelig hinder for å nå tusenårsmålene. Komiteen understreker
at behovet for å styrke mekanismene for en mer rettferdig fordeling
og for økning av bærekraftig matvareproduksjon, er tydeliggjort.
Komiteen vil vise til at Norge
har tatt på seg et spesielt ansvar for de tusenårsmålene som dreier seg
om barnedødelighet og mødrehelse, noe som også gjenspeiles i budsjettframlegget. Komiteen mener
det her gjøres et konkret og målrettet arbeid fra norsk side, og
vil blant annet vise til at vaksinasjonsprogrammet GAVI har berget
livet til 2,3 millioner barn så langt. Komiteen vil videre
vise til at Norge over en 10-årsperiode skal bidra med 1 mrd. dollar
for å få ned barseldødeligheten og for å sikre at barn vokser opp.
Komiteen peker på at arbeidet
for kvinners rettigheter og likestilling står sentralt i utviklingspolitikken
og utenrikspolitikken. Komiteen er tilfreds med en
fyldig evaluering av hvordan dette følges opp av Regjeringen. Komiteen viser
til at bedring av kvinners og minoriteters stilling og rettigheter
er et langsiktig arbeid fordi det handler om endring av maktstrukturer
og maktrelasjoner. Komiteen peker på at oppfølging av
Regjeringens handlingsplaner, inkludert gjennomføring av SR 1325
om "Kvinner, fred og sikkerhet" og Handlingsplanen for kvinners rettigheter
og likestilling i utviklingspolitikken, er svært viktig.
Komiteen viser til at norsk utenrikspolitikk skal
ivareta norske interesser i en verden i rask forandring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil videre vise til at utenrikspolitikken
også skal bidra til global utjamning og en bedre organisert verden.
Komiteen vil vektlegge
folkeretten og arbeid i organisasjoner som FN og NATO. NATO er hjørnesteinen
i vår sikkerhetspolitikk. Ankerfestet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk
er vår sterke støtte til FN, NATO-medlemskapet og Norges tette forhold
til Norden, EU og øvrige nærområder.
Komiteen mener det er i Norges
interesse å føre en aktiv freds- og forsoningspolitikk. Komiteen vil
understreke at fred som baseres på rettferdighet og respekt for
menneskerettighetene, er et gode for alle samfunn. Det hviler et ansvar
på alle land til å bidra til at universelle rettigheter blir virkeliggjort,
herunder retten til sikkerhet. Komiteen mener også
at det er i norsk egeninteresse å bidra til en verden der folkeretten,
globale traktater og gode overnasjonale institusjoner garanterer
et minimum av trygghet og rettigheter og forebygger aggresjon. Det
er komiteens syn at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken
er forpliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning,
varig fred, en verdenshandel basert på felles regelverk og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter.
Komiteen vil understreke at vi
lever i en verden med viktige maktsentra også utenfor det euroatlantiske
området, og at det geopolitiske bildet er endret de siste 10–20
år. Globale maktrelasjoner er endret. Komiteen vil
vise til at det er en tyngdeforskyvning fra vest til øst og fra nord
til sør. Antall land og aktører med internasjonale ambisjoner er
blitt langt flere på få år. Komiteen vil understreke
at dette må vi ta høyde for både i vår utenrikspolitikk, utviklingspolitikk
og vår sikkerhetspolitikk. Komiteen vil understreke
at dette også kan gi muligheter for nye strukturer og samarbeidsmønstre.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at
"Dette krever en bred innsats der sivile virkemidler
i form av fattigdomsbekjempelse, økonomisk utvikling, utdanning,
statsbygging og klimatilpasning ofte har en vel så sentral rolle som
militær innsats. Derfor ser Regjeringen på utviklingspolitikken
som et sentralt element i den generelle utenriks- og sikkerhetspolitikken".
Komiteen vil understreke at klimaendringene er
av de største trusler verden står overfor i dag, og at den globale
oppvarmingen både må og kan stabiliseres før den kommer ut av kontroll.
De fattigste landene er hardest rammet, der folk er dårligst rustet
til å møte klimaendringene. Komiteen vil vise til
Innst. S. nr. 173 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 9 (2007–2008) Norsk
politikk for forebygging av humanitære katastrofer, der en enstemmig
utenrikskomité understreker:
"Komiteen vil vise til at det i dag ikke er noen klar
definisjon av klimaflyktninger, og at de derfor lett faller utenfor
de rettigheter og den assistanse flyktninger har rett til i henhold
til FNs flyktningkonvensjon. Komiteen mener det er behov for en
folkerettslig definisjon av klimaflyktninger og vil be Regjeringen
ta et initiativ i FN for å drøfte dette."
Komiteen mener Norge bør utnytte
sin posisjon som en betydelig energiprodusent med avansert teknologisk
kunnskap til å ta initiativ til overnasjonalt samarbeid i klimapolitikken.
Komiteen viser til at nordområdene
er definert som et viktig strategisk område i utenrikspolitikken
og har som mål at Norge skal lede an i utviklingen av nordområdene. Komiteen mener at
nordområdepolitikken må skape rammebetingelser for en utvikling
som trygger nasjonal suverenitet, sikrer stabilitet og fremmer en forsvarlig
forvaltning av ressursene. I tillegg skal nordområdepolitikken sikre
økonomiske interesser. Dette krever at Norge videreutvikler samarbeidet
med Russland om forvaltning av fiskeriressursene og styrker kontakten
med våre naboer og allierte. To av de viktigste satsingsområdene
i utenrikspolitikken er en aktiv europapolitikk og vårt forhold
til Russland.
Komiteen mener det er et mål
å ha en europa-politikk som både bidrar til et solidarisk og trygt Europa
og som mer offensivt ivaretar norske interesser overfor EU. Norge
må også være deltager og pådriver i mange av de prosessene som bidrar
til å knytte øst og vest i Europa sammen, i tillegg til å være i
dialog med EU og Russland.
Komiteen mener det må være en
viktig oppgave å videreutvikle forholdet til Russland. Mange av
utfordringene i nord kan bare løses gjennom russisk medvirkning
og engasjement. Det er også i norsk interesse at Russland utvikler og
styrker demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Komiteen har merket seg at vi
nå ser et mer selvbevisst og framoverlent Russland med sterk økonomisk
vekst. Komiteen vil understreke at norsk politikk
overfor Russland må være bygget på både samarbeid og fasthet.
Komiteen vil vise til at Norge
spiller en pådriverrolle for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning,
en pådriverrolle både når det gjelder masseødeleggelsesvåpen og
andre våpen som forårsaker uakseptabel humanitær lidelse. Komiteen vil
særskilt trekke fram det norske arbeidet for å komme fram til et
forbud mot klasevåpen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utenrikspolitikken skal ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske
og økonomiske interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter
og ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet
innenlands og utenlands. Det er disse medlemmers syn
at en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt
samarbeid – som tar sikte på internasjonal avspenning, varig fred,
en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti er av den oppfatning at
Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd
og rettssikkerhet – gjennom aktivt å påtale brudd på grunnleggende
menneskerettigheter i de internasjonale fora der hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at nordområdene
er viktige for Norge både av økonomiske, politiske og strategiske
årsaker. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en
betydelig mer aktiv politikk i forhold til nordområdene – gjennom
økt norsk tilstedeværelse i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling
med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områdets naturressurser.
Disse medlemmer viser til at
et fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nødvendigheten
og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner. USA er Norges
viktigste allierte og det er viktig å innrette norsk utenrikspolitikk
slik at den ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdyper
det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse medlemmer også
klare på at NATO er et nødvendig og positivt grunnelement i Norges
forsvars- og sikkerhetspolitiske plattform.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver
tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Derfor vil disse
medlemmer understreke viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får
de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser
ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag av vurderinger basert
på norske borgeres behov, og norske strategiske og økonomiske interesser.
Disse medlemmer ser betydningen
av bilaterale handelsavtaler – spesielt med land som ikke omfattes
av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være tosidig – de skal
både bidra til å styrke norske handelsinteresser og de skal bygge ned
proteksjonismen i verdensøkonomien.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den rollen
FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta – FN må både
bli mer relevant, mer effektiv og mer fokusert. Disse medlemmer uttrykker
bekymring over den negative utviklingen i FNs menneskerettighetsmaskineri
og mener Norge aktivt må bruke sin økonomiske styrke i FN for å
presse på for nødvendige reformer i organisasjonen.
Disse medlemmer viser til at
ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling dessverre kjennetegner
situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk
tar sikte på å løfte mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag
for vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og handelsbarrierer,
sletting av illegitim statsgjeld, sikring av eiendomsrettigheter
for det brede lag av befolkningen, satsing på helse og utdanning,
kanalisering av bistand gjennom frivillige organisasjoner og globale
fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt satsing på bruk av
mikrokreditt og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat
og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for
grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskontroll.
Disse medlemmer er på et prinsipielt grunnlag
kritiske til ordningen med tvungne bidrag til statlig utviklingshjelp
gjennom beskatningen, fordi dette bidrar til å svekke den enkeltes
personlige ansvarsfølelse og giverglede. Videre har statlig utviklingshjelp
i det store og hele vist seg å være lite effektiv og svært kostbar å
administrere.
Disse medlemmer er tilfreds med
at debatten om virkningen av statlige bistandsmidler er i ferd med
å åpnes opp og fornyes, og at det også i Norge har begynt å komme
innrømmelser når det gjelder problemer knyttet til bistandspolitikken. Disse
medlemmer mener det er svært positivt at Regjeringen varsler
at den vil arbeide for å oppnå bedre resultater av bistanden og
en bedre samordning av arbeidet til FN-organisasjonene, andre multilaterale
institusjoner og de bilaterale giverne internasjonalt og under ledelse av
myndighetene på landnivå. Disse medlemmer mener Regjeringen
også gir positive signaler når den fremhever at den ønsker å bidra
til et sterkt internasjonalt og nasjonalt fokus på kampen mot korrupsjon,
og når den berører utfordringen i å kunne forbedre rapporteringen
til Stortinget og offentligheten på bistandsområdet.
Disse medlemmer vil understreke
at fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må baseres på
at utviklingslandene i fremtiden skal kunne klare å stå på egne
ben. I så måte uttrykker disse medlemmer bekymring
over at gjennomføringen av FNs tusenårsmål dramatisk vil øke u-landenes
avhengighet av internasjonal bistand. Disse medlemmer viser
til at verdenssamfunnet mellom 1960 og 1997 har gitt over 3 000
mrd. kroner i bistand til Afrika, tilsvarende fire Marshall-planer.
Tross gode intensjoner har ikke bistanden bidratt til økonomisk
vekst og fattigdomsreduksjon. Bistand har ofte ført til økt korrupsjon,
til manglende institusjonsutvikling, til å holde diktatorer ved
makten og til krig og konflikt slik at Afrika har feilet i å sette
sin egen takt og retning på utviklingen. Disse medlemmer mener
u-landene trenger rettferdig handel fremfor bistand, nettopp for
å beholde selvrespekten og for å slippe å bli omringet av barmhjertige
samaritaner som kun er opptatt av å plassere seg selv på pidestall
gjennom almisser og politisk korrekte uttalelser. På denne bakgrunn
vil disse medlemmer understreke viktigheten av en
rettferdig verdenshandel hvor utviklingslandene kan selge sine produkter
til Norge uten å bli møtt med skyhøye tollsatser. Disse medlemmer viser
i så måte til Budsjett-innst. S. É. (2008–2009) hvor Fremskrittspartiet
foreslår tollfritak på varer fra alle utviklingsland på OECD-listen,
tilsvarende et provenytap på 570 mill. kroner. Handelsliberalisering
fra industrilandenes side vil imidlertid ikke alene endre hverdagen
til fattige mennesker. Regional handelsliberalisering er like viktig. Disse
medlemmer mener det er grunn til bekymring når Verdens Handelsorganisasjon
viser til at kun om lag 10 pst. av eksporten fra afrikanske land
er intraregional. Sørlige Afrika kommer spesielt dårlig ut på dette
området, og er også den regionen som sakker akterut i forhold til
økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Mens vestlige land reduserte
sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983–2003, var det tilsvarende
tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse medlemmer mener
sørlige Afrika spesielt, og Afrika generelt, trenger mer frihandel.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. É.
(2008–2009) hvor Fremskrittspartiet ber Regjeringen utrede ulike
aspekter rundt etableringen av et fond for investeringer i det private
næringsliv i lavinntekts- og MUL-land.
Disse medlemmer viser til at
verden den siste tiden har vært preget av en matkrise. Disse medlemmer vil
i så måte understreke oppfordringen fra FNs generalsekretær Ban
Ki-moon om at matkrisen ikke må bli en unnskyldning for å innføre
mer proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til en studie utført av professor Sebastian Edwards som viser at
tilveksten i bruttonasjonalprodukt i land som har ført en åpen handelspolitikk,
har vært dobbelt så høy som for land som har ført en lukket politikk.
Disse medlemmer viser til at
utbredelsen av markedsøkonomien har gitt opphav til den raskest
voksende reduksjonen av fattigdom og sult som verden har sett hittil
i historien. I løpet av de siste tiårene har vi vært vitne til at
stadig flere land har byttet ut totalitære styresett med demokratiske
styresett. Hovedsakelig har dette skjedd i Europa, Latin-Amerika
og Øst-Asia. I disse landene har det skjedd en maktforskyvning tilbake
til befolkningen. Mens det før var slik at befolkningen eksisterte
på regimets nåde, er situasjonen i dag slik at flere og flere regimer
nå eksisterer på befolkningens nåde. Disse medlemmer viser
til utfordringen som ligger i at det er en del av verden som har
vært nesten immun mot disse endringene, og det er den del av verden
der islam dominerer samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
ifølge analyser fra det anerkjente instituttet Freedom House har den
islamske del av verden, og spesielt de arabiske landene, nærmest
stått på stedet hvil når det gjelder politisk åpenhet, respekt for
menneskerettigheter og transparens i de politiske prosesser. Freedom
House konkluderer med at det eksisterer et dramatisk gap mellom
nivået på frihet og demokrati i land med islamsk styresett og resten
av verden. Disse medlemmer viser samtidig til at
gjennomsnittlige tolltariffer i arabiske land er blant de høyeste
i verden, at priskontroll og offentlig innblanding hemmer private entreprenører
og initiativ og at mange av disse landene lider under fallende markedsinvesteringer. Disse
medlemmer mener at de landene som har kommet lengst i forhold
til økonomiske reformer og markedsliberalisering – Marokko, Tunisia,
Jordan, Bahrain og Qatar – også er ledende i forhold til politiske
reformer.
Disse medlemmer mener at det
eksisterer et omfattende kunnskapsgap mellom arabiske land og resten
av verden. Disse medlemmer viser til at gapet er
spesielt stort og alvorlig når det gjelder forskning og teknologisk
utvikling. De arabiske landene produserer i dag samlet bare 1 pst.
av verdens bøker. Disse medlemmer viser til at anerkjente
arabiske forskere og analytikere viser til et underskudd, både på
tilgang og på effektiv bruk av kunnskap. De arabiske landene karakteriseres
generelt av mangelfull institusjonell og politisk støtte til forskning
og utvikling. Disse medlemmer viser spesielt til
at omfattende sensur på bok- og avisutgivelser i etterkant forverrer
situasjonen ytterligere. Disse medlemmer mener dette
bekrefter det som Freedom House har funnet frem til, nemlig at demokratisering
og globalisering ennå ikke har fått fotfeste i de arabiske landene,
og at det eksisterer et dramatisk gap mellom disse landene og resten
av verden, med spredte unntak som f.eks. Nord-Korea, Cuba, og Burma
som foreløpig ennå deler de arabiske landenes triste skjebne.
Disse medlemmer mener det er
en stor misforståelse at kapitalismen er de rike og privilegertes
ideologi. Disse medlemmer deler den oppfatning at
det frie markedet er den rake motsatsen til privilegiesamfunnet. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til den peruanske økonomen
Hernando de Soto, som er den som mer enn noen har påpekt hvor mye
fattige taper på grunn av fravær av eiendomsrettigheter. I sin bok
"The Mystery of Capital" fra 2000 snur han opp ned på det politisk
korrekte syn på verdens fattige. Disse medlemmer viser
til at de Soto slår fast at problemet for verdens fattige er verken
at de er hjelpeløse eller at de ikke har noe, men at de er eiendomsrettsløse. Disse
medlemmer viser til det problematiske ved at mange fattige
på grunn av mangel på eiendomsrettigheter ikke kan bruke sin eiendom
til å ekspandere. Disse medlemmer viser til at dette var
en avgjørende årsak til den vestlige verdens vei til velstandsutvikling.
Disse medlemmer mener det grunnleggende karaktertrekket
som kjennetegner et fritt samfunn er den verdi som tillegges det
aktive, skapende selvbestemmende mennesket – en grunnleggende tro
på individuell frihet. Disse medlemmer mener at det
særskilte ved et fritt samfunn er at menneskelig sosial samhandling
i all hovedsak er selvvalgt og ikke påkrevd av andre mennesker.
Disse medlemmer viser til at
det er påvist en sterk, positiv samvariasjon mellom økonomisk utvikling,
modernisering og demokrati. I denne sammenheng vil disse
medlemmer understreke at det i de mest økonomisk åpne landene er
større sannsynlighet for at befolkningen nyter fulle politiske og
sivile rettigheter, enn hva som er tilfellet i lukkede økonomier.
Disse medlemmer viser til at
erfaringene fra ombyggingen i øst viser en tydelig sammenheng mellom
en konsolidering av demokratiet og fremgang for markedet. Disse
medlemmer viser til at markedet bidrar til å styrke demokratiet,
fordi markedet er avgjørende for å utvikle et robust sivilt samfunn,
som igjen er en forutsetning for demokrati. Disse medlemmer viser til
at eiendomsretten er selve grunnmuren i et slikt byggverk, og at
markedet kan vise fordelene ved et samarbeid basert på egeninteresse, som
er de samme holdningene som bidrar til at et demokrati slår rot.
Disse medlemmer mener at den
sannsynligvis viktigste forskjellen mellom de samfunn som har blitt
velstående og de som ikke har blitt det, er muligheten menneskene
i det første samfunnet hadde til å inngå langvarige og kontraktsfestede
avtaler. Disse medlemmer viser til at dette krever
en høy grad av tillit menneskene imellom, og ikke minst i forhold
til de politiske myndigheter. Disse medlemmer viser
til at folk vil inngå slike avtaler kun dersom de vet at fruktene
av deres arbeid ikke er gjenstand for en stor risiko for å bli fratatt
dem av de politiske myndigheter, eller av andre individer fordi
de politiske myndigheter ikke kan garantere for beskyttelse mot
inngrep eller overgrep. Disse medlemmer støtter oppfatningen
av at velstående samfunn har blitt velstående nettopp fordi friheten
er garantert, og den er garantert med utgangspunkt i samfunnets
lover.
Disse medlemmer viser til at
i løpet av de siste 50 årene har den materielle utviklingen ført til
at verden befolkes av mer enn 3 milliarder flere mennesker som lever
utenfor fattigdom. Noe slikt har aldri verden vært vitne til før.
I denne sammenheng viser disse medlemmer til at FNs
utviklingsprogram (UNDP) har slått fast at verdens fattigdom har
blitt mer redusert de siste 50 årene enn under de 500 siste årene
til sammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2009.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg 1-5 | FrP 2009 |
Utgifter
rammeområde 4 |
100 | | Utenriksdepartementet | 1
607 927 000 | 1 612 739
000 (+4 812 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 554 487 000 | 1 554 487 000 (0) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 4 790 000 | 4 790 000 (0) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 16 000 000 | 16 000 000 (0) |
| 70 | Erstatning
av skader på utenlandske ambassader | 800 000 | 800 000 (0) |
| 71 | Diverse
tilskudd | 31 713 000 | 36 525 000 (+4 812 000) |
| 72 | Hjelp
til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn | 137 000 | 137 000 (0) |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | 25
035 000 | 25 035 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 25 035 000 | 25 035 000 (0) |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet | 8
248 000 | 8 248 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 8 248 000 | 8 248 000 (0) |
115 | | Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 95
567 000 | 95 567 000 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 27 932 000 | 27 932 000 (0) |
| 70 | Tilskudd
til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål | 67 635 000 | 67 635 000 (0) |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 3
018 533 000 | 2 997 987
000 (-20 546 000) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 1 063 533 000 | 1 042 987 000 (-20 546 000) |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen | 50 000 000 | 50 000 000 (0) |
| 72 | EØS-finansieringsordningen | 900 000 000 | 900 000 000 (0) |
| 73 | Den
norske finansieringsordningen | 885 000 000 | 885 000 000 (0) |
| 74 | Bilaterale
samarbeidsprogram med Bulgaria og
Romania | 120 000 000 | 120 000 000 (0) |
118 | | Nordområdetiltak mv. | 310
618 000 | 360 618 000 (+50 000 000) |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 280 127 000 | 330 127 000 (+50 000
000) |
| 71 | Fred-
og demokratitiltak | 3 793 000 | 3 793 000 (0) |
| 76 | Tilskudd
til internasjonale klima- og miljøtiltak | 26 698 000 | 26 698 000 (0) |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon av
utviklingshjelpen | 962
518 000 | 393 261 500 (-569 256 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 948 761 000 | 379 504 500 (-569 256
500) |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 13 757 000 | 13 757 000 (0) |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | 185
836 000 | 74 334 400 (-111 501 600) |
| 1 | Driftsutgifter | 185 836 000 | 74 334 400 (-111 501
600) |
144 | | Fredskorpset | 45
000 000 | 33 750 000 (-11 250 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 45 000 000 | 33 750 000 (-11 250 000) |
150 | | Bistand til Afrika | 2
843 500 000 | 426 525 000 (-2 416 975 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika | 2 843 500 000 | 426 525 000 (-2 416 975
000) |
151 | | Bistand til Asia | 1
038 600 000 | 580 790 000 (-457 810 000) |
| 72 | Bistand
til Afganistan | 500 000 000 | 500 000 000 (0) |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia | 538 600 000 | 80 790 000 (-457 810
000) |
152 | | Bistand til Midtøsten | 500
000 000 | 75 000 000 (-425 000 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten | 500 000 000 | 75 000 000 (-425 000
000) |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | 246
500 000 | 36 975 000 (-209 525 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika | 246 500 000 | 36 975 000 (-209 525 000) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1
729 000 000 | 1 146 500
000 (-582 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 33 500 000 | 16 750 000 (-16 750 000) |
| 70 | Sivilt
samfunn | 1 193 000 000 | 894 750 000 (-298 250
000) |
| 71 | Tilskudd
til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid | 81 000 000 | 40 500 000 (-40 500 000) |
| 72 | Demokratistøtte/partier | 7 000 000 | 7 000 000 (0) |
| 73 | Kultur | 107 000 000 | 0 (-107 000 000) |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk | 172 500 000 | 86 250 000 (-86 250 000) |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset | 135 000 000 | 101 250 000 (-33 750
000) |
161 | | Næringsutvikling | 452
750 000 | 452 750 000 (0) |
| 70 | Næringsutvikling | 309 000 000 | 309 000 000 (0) |
| 75 | NORFUND
– tapsavsetting | 143 750 000 | 143 750 000 (0) |
162 | | Overgangsbistand (gap) | 724
000 000 | 289 600 000 (-434 400 000) |
| 70 | Overgangsbistand
(gap) | 724 000 000 | 289 600 000 (-434 400
000) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | 2
445 000 000 | 2 495 000
000 (+50 000 000) |
| 70 | Naturkatastrofer | 335 000 000 | 360 000 000 (+25 000
000) |
| 71 | Humanitær
bistand og menneskerettigheter | 2 110 000 000 | 2 135 000 000 (+25 000
000) |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | 1
783 725 000 | 1 392 543
250 (-391 181 750) |
| 70 | Fred,
forsoning og demokratitiltak | 770 725 000 | 578 043 250 (-192 681
750) |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan | 575 000 000 | 431 250 000 (-143 750
000) |
| 72 | Utvikling
og nedrustning | 73 000 000 | 54 750 000 (-18 250 000) |
| 73 | Andre
ODA-godkjente OSSE-land | 365 000 000 | 328 500 000 (-36 500
000) |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | 712
000 000 | 716 000 000 (+4 000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 139 000 000 | 139 000 000 (0) |
| 70 | Forskning og høyere
utdanning | 333 000 000 | 337 000 000 (+4 000 000) |
| 71 | Faglig
samarbeid | 240 000 000 | 240 000 000 (0) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | 1
796 795 000 | 1 347 596
250 (-449 198 750) |
| 1 | Driftsutgifter | 25 000 000 | 18 750 000 (-6 250 000) |
| 70 | Ymse
tilskudd | 9 795 000 | 7 346 250 (-2 448 750) |
| 71 | Internasjonale
prosesser og konvensjoner mv. | 39 000 000 | 29 250 000 (-9 750 000) |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 248 000 000 | 186 000 000 (-62 000
000) |
| 73 | Klima-
og skogsatsingen | 1 475 000 000 | 1 106 250 000 (-368 750
000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA) | 1
992 556 000 | 1 158 650
067 (-833 905 933) |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | 1 992 556 000 | 1 158 650 067 (-833 905
933) |
168 | | Kvinner og likestilling | 300
000 000 | 300 000 000 (0) |
| 70 | Kvinner
og likestilling | 300 000 000 | 300 000 000 (0) |
169 | | Globale helse- og vaksineinitiativ | 1
560 000 000 | 1 560 000
000 (0) |
| 70 | Vaksine
og helse | 1 370 000 000 | 1 370 000 000 (0) |
| 71 | Andre
helse- og aidstiltak | 190 000 000 | 190 000 000 (0) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | 4
117 420 000 | 1 641 635
000 (-2 475 785 000) |
| 70 | FNs
utviklingsprogram (UNDP) | 860 000 000 | 215 000 000 (-645 000
000) |
| 71 | FNs
befolkningsprogram (UNFPA) | 332 000 000 | 83 000 000 (-249 000
000) |
| 72 | FNs
barnefond (UNICEF) | 400 000 000 | 400 000 000 (0) |
| 73 | Verdens
matvareprogram (WFP) | 145 000 000 | 145 000 000 (0) |
| 74 | FNs
Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 240 000 000 | 240 000 000 (0) |
| 75 | FNs
organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 | 75 000 000 (-75 000 000) |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv. | 1 507 200 000 | 226 080 000 (-1 281 120
000) |
| 77 | FNs
aidsprogram (UNAIDS) | 160 000 000 | 160 000 000 (0) |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner
mv. | 168 220 000 | 42 055 000 (-126 165 000) |
| 79 | Eksperter,
junioreksperter og FNs fredskorps | 67 000 000 | 33 500 000 (-33 500 000) |
| 81 | Tilskudd
til internasjonal landbruksforskning | 88 000 000 | 22 000 000 (-66 000 000) |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | 2
035 800 000 | 331 720 000 (-1 704 080 000) |
| 70 | Verdensbanken | 810 000 000 | 147 850 000 (-662 150
000) |
| 71 | Regionale
banker og fond | 763 300 000 | 114 495 000 (-648 805
000) |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner | 462 500 000 | 69 375 000 (-393 125
000) |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | 270
000 000 | 285 000 000 (+15 000 000) |
| 70 | Gjeldsslette,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging | 270 000 000 | 285 000 000 (+15 000
000) |
480 | | Svalbardbudsjettet | 129
852 000 | 129 852 000 (0) |
| 50 | Tilskudd | 129 852 000 | 129 852 000 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 4 | 30 936 780
000 | 19 967 676 467 (-10 969 103 533) |
Inntekter
rammeområde 4 |
3100 | | Utenriksdepartementet | 84 970 000 | 84 970 000 (0) |
| 1 | Diverse gebyrer
ved utenriksstasjonene | 14
465 000 | 14 465 000 (0) |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker
ved utenriksstasjonene | 63
900 000 | 63 900 000 (0) |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger
mv. | 6 605 000 | 6 605 000 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 4 | 84
970 000 | 84 970 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 4 | 30
851 810 000 | 19 882 706 467 (-10 969 103 533) |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
norsk utenrikspolitikk må ses i nøye sammenheng med andre politikkområder,
som sikkerhets-, energi-, utviklings-, handels- og europapolitikk.
Den økende graden av regional og global integrasjon skaper både
muligheter og utfordringer for et lite land med en åpen økonomi
– som Norge. Den pågående uroen i verdens finansmarkeder og det
raske omslaget til økonomiske nedgangstider i store deler av verden
er gode eksempel på dette.
Det er behov for klare politiske prioriteringer
fra regjeringen og Stortinget, og en stor grad av realisme og klart
fokus på måloppnåelse hva angår norske virkemidler, muligheter og
målsettinger i utenrikspolitikken. Disse medlemmer ser
en fare i at dagens regjering ikke synes å være tilstrekkelig klar
i sine prioriteringer, eller i sin definisjon av norske utenrikspolitiske
interesser, muligheter og mål.
Norsk utenrikspolitikk må søke å identifisere, eller
skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser
og verdier. Dette krever en bedre koordinering av den samlede norske innsatsen
utenfor Norges grenser. Særlig bør norsk utenriks-, sikkerhets-
og utviklingspolitikk ses mer i sammenheng. Utenrikspolitikken må
ta høyde for at energi- og klimaspørsmål er en stadig viktigere
del av internasjonal politikk.
Disse medlemmer viser til at
de dominerende sikkerhetstrusler mot individer og samfunn i dag er
grenseoverskridende i sin natur: Organisert kriminalitet, klimautfordringer,
miljøforurensning, terrorisme, fattigdom, sykdommer og epidemier
er utfordringer som kun kan løses gjennom forpliktende internasjonalt
samarbeid. Det er derfor i Norges interesse å bidra på alle de arenaer
der beslutninger fattes som kan påvirke Norge eller våre nærområder.
Disse medlemmer mener at NATO
og EU er de viktigste regionale samarbeidsorganisasjonene i Norges
nærområde og mener disse organisasjonene støtter opp om FNs målsettinger og
mulighet til å utøve sitt mandat. Multilaterale organisasjoner har
ulike roller å spille – noe man bør være seg bevisst. Internasjonalt
samarbeid er en forutsetning for å løse globale så vel som nasjonale
utfordringer. Norge skal respektere sine forpliktelser innenfor
FN, NATO, EØS-samarbeidet og andre internasjonale organisasjoner, og
opptre som en lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående
og andre land. Disse medlemmer vil særlig understreke
den sentrale betydningen av det transatlantiske forholdet og vårt
forhold til Europa.
Disse medlemmer ser meget positivt
på utviklingen av et tettere samarbeid om utenriks-, sikkerhets-
og forsvarsspørsmål i Norden, men vil understreke at et slikt samarbeid
må være komplementært til vår alliansetilknytning i NATO.
Disse medlemmer mener at et ryddig
og konstruktivt forhold til vårt naboland Russland, både bilateralt
og i multilaterale fora, er av avgjørende betydning for Norge. Samtidig
noterer disse medlemmer med bekymring flere sammenfallende
negative utviklingstrekk i Russland. Invasjonen i Georgia og den
påfølgende okkupasjonen av georgisk territorium har vist at Russland
både har vilje og evne til militær maktbruk for å oppnå politiske
målsettinger i strid med internasjonal orden og folkerett. Samtidig ser
man en stadig svekkelse av det russiske sivilsamfunn, demokrati
og sentrale menneskerettigheter – som ytrings- og pressefrihet.
Norges linje i disse spørsmålene må være tydelig. Norge må fortsatt
ha, og synliggjøre, en klar og uomtvistelig forankring i de vestlige
allianser og fellesskap.
Disse medlemmer støtter et fullt
norsk medlemskap i EU – så snart som mulig. Den politiske og økonomiske
integrasjonen i Europa omfatter også Norge, og det er i Norges klare
interesse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, gjennom
dagens finansieringsordninger, men også politisk og med full medbestemmelsesrett
i Europa.
Gitt nordområdenes økte økonomiske og geopolitiske
betydning, fremveksten av et sterkt, selvhevdende og stadig mindre
demokratisk Russland, samt økte grenseoverskridende utfordringer
blant annet knyttet til klima og miljø, blir det stadig viktigere
for Norge å skaffe seg samarbeidspartnere også i nordområdespørsmål. Også
sikkerhetspolitisk er et fullt medlemskap i EU derfor nødvendig. Disse
medlemmer har også merket seg at både Europaparlamentet
og Kommisjonen nylig har utvist økende interesse for nordområdene
– dette er en utvikling Norge burde hatt mulighet til å påvirke
som medlem av unionen.
Disse medlemmer mener at utviklingen
i vårt naboland Island også må følges nøye. En eventuell islandsk
søknad om medlemskap i EU vil med stor sannsynlighet skape ytterligere
utfordringer i Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen og for
dagens institusjonelle rammeverk, så som ESA.
Disse medlemmer har notert seg
Regjeringens forslag til bevilgninger som den anser som deler av
satsingen i nordområdene. I den forbindelse vil disse medlemmer vise
til St.meld. nr. 30 (2004–2005) om nordområdene, som Stortinget
sluttet bredt opp om. Disse medlemmer påpeker at
nordområdene representerer store muligheter for Norge. På grunn
av sin ressursrikdom og flere uavklarte folkerettslige forhold er
området av stor strategisk betydning. Det økte fokuset på nordområdene
har skapt store forventninger i den nordlige landsdelen. Til tross for
at Regjeringen har hevet bevilgningene til nordområdene i perioden,
har den ikke klart å levere de løsningene som trengs. Regjeringens satsing
i 2009 bærer preg av at man har slått sammen alle budsjettiltak
som foregår nord for Trondheim og kalt det en nordområdesatsing. Disse
medlemmer savner overblikket, kunnskapsfokuset og svarene
på strategiske, økonomiske og kommunikasjonsmessige utfordringer
i nord.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett styrker satsingen på samferdsel
og forskning samt øremerker midler til distriktsmedisinske sentre,
og slik svarer på noen av landsdelens sentrale utfordringer.
Disse medlemmer minner om at
kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Derfor prioriterer
Høyre forskning og kompetanseheving i og om nordområdene. Disse
medlemmer ønsker å styrke folk-til-folk-samarbeidet med Russland
gjennom Barentssekretariatet. I en tid med politisk spenning mellom
Russland og Europa, er det viktig å styrke sivile og personlige bånd
med vårt naboland.
Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av et sterkt forsvar som er til stede og virker i nordområdene. Disse
medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår
å øke bevilgningene til Forsvaret.
Disse medlemmer har merket seg
at den norske debatten om bistand fokuserer på størrelsen på bistandsbevilgningene,
gjerne i prosent av bruttonasjonalinntekt, som kjennetegnet på en god
politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer anser
at denne forestillingen heller kan ha svekket effekten av bistanden:
Når målet er økte budsjetter, kan behovet for å evaluere resultater
og forbedre innsatsen lett bli mindre. Norske myndigheter har heller
ikke prioritert kunnskap om hvordan bistand virker. Disse
medlemmer noterte at NORAD leverte sin første helhetlige
resultatrapport i 2007, etter mer enn 40 år med norsk bistandsinnsats.
NORAD kunne i rapporten ikke gi entydige svar på om bistanden virker
etter hensikten.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av en utviklingspolitikk som måles i resultater snarere
enn i prosentandeler av BNI. Disse medlemmer mener
at flere virkemidler må tas i bruk, og politikkområder må ses i
sammenheng dersom Norge skal kunne bidra positivt til utvikling
og fattigdomsreduksjon. Samtidig må den bistanden vi fortsatt skal
yte, være mer konsentrert og målrettet og underlegges strenge resultatkrav.
Disse medlemmer har likevel merket
seg FNs målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst.
av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp og registrerer at
Norge allerede er langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet
blant giverlandene er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk
bistand fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt oppmerksomhet
til andre politiske virkemidler som kan bidra til utvikling.
Disse medlemmer har notert seg
at Regjeringen anser at den i 2009 vil nå sitt mål om å benytte
1 pst. av BNI til bistand, men merker seg at nær 80 pst. av Regjeringens
økning innenfor rammeområdet går til flyktningtiltak i Norge, godkjent
som utviklingshjelp, og til miljø- og bærekraftig utvikling gjennom
bevaring av regnskog. Disse medlemmer viser til at
ideen om avsetning av midler til bevaring av regnskog opprinnelig
var Høyres idé, som fikk bred støtte gjennom klimaforliket. Disse
medlemmer vil likevel vise til merknaden i avtalen om klimaforliket
hvor Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, uttaler
at dette klimatiltaket bør anses som atskilt fra utviklingshjelp. Disse
medlemmer anser derfor at Regjeringen reelt sett kun kan
sies å ha oppfylt sitt mål om 1 pst. av BNI til utviklingshjelp
ved hjelp av regnskapstekniske grep.
Disse medlemmer vil særlig understreke
viktigheten av handel for å skape utvikling og bekjempe fattigdom.
Høye tollmurer kombinert med bistand er som å ta med den ene hånden
og gi med den andre. Internasjonal handel har allerede løftet flere
hundre millioner mennesker ut av fattigdom. Mens man i Norge med
rette er stolt av sin innsats innen bistand, opprettholdes proteksjonistiske
handelsvilkår overfor u-landene som Norge ikke kan være bekjent
av.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i finansinnstillingen gikk inn for å utvide tollfrihetsordningen
til flere utviklingsland – også til lavinntektsland med større befolkninger,
i henhold til OECDs DAC-liste. Forslaget innebar at India, Nigeria,
Pakistan og Vietnam ville blitt inkludert i ordningen. I samsvar
med dette la Høyre i finansinnstillingen inn 70 mill. kroner til inndekning
av bortfall av toll fra disse u-landene.
Disse medlemmer er bekymret over
at forhandlingene om WTO-avtalen i sommer (2008) så ut til å ha
brutt sammen, og vil be Regjeringen om aktivt å bidra til at forhandlingene
videreføres og ferdigstilles med et positivt resultat. Disse
medlemmer har merket seg at det er signaler som kan tyde
på bevegelse i enkelte staters posisjoner, og vil understreke at
det i en tid med massiv finansiell uro og store internasjonale utfordringer
er viktigere enn noen gang å opprettholde et velfungerende multilateralt
frihandelsregime.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til næringsutvikling øker – og støtter dette. Disse
medlemmer anser næringsutvikling i fattige deler av verden
som en avgjørende drivkraft for varig økonomisk utvikling og vil
understreke viktigheten av å prioritere investeringer og tilrettelegging
for næringsvirksomhet som en del av utviklingspolitikken. NORFUND
og tilsvarende ordninger er etter disse medlemmers vurdering
et meget verdifullt tilskudd til tradisjonell bistandspolitikk.
Disse medlemmer vil øke bevilgningene
til tradisjonell utviklingshjelp noe i forhold til saldert budsjett
for 2008. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon står høyest,
må fortsatt være retningsgivende for bistanden. Samtidig vil Høyre
til enhver tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter
og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand gis.
Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres og fjernes. Den
norske bistandsforvaltningen må kontinuerlig drive evaluering og forbedring,
og disse medlemmer viser bl.a. til anbefalingene
i sluttdokumentet fra "3rd High Level Forum on Aid Effectiveness"
fra Accra i september 2008. Disse medlemmer ser at
det er rom for en effektivisering av bistandsforvaltningen.
Disse medlemmer noterer med skepsis
at budsjettkapitlene 163 (nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter)
og 164 (fred, forsoning og demokrati) har en reell nedgang samtidig
som Regjeringen hevder å videreføre arbeidet innen hovedsatsingsområdene
der Norge kan bidra mest – blant annet innenfor nettopp disse områdene. Disse
medlemmer har merket seg at statsråden i sitt svar til komiteen
av 14. november 2008 påstår at dette arbeidet vil bli videreført
over andre budsjettposter, men anser likevel at reduksjonene er
uheldige og bør reverseres.
Disse medlemmer viser til at
FN i sin statusoversikt for tusenårsmålene igjen slår fast at Afrika,
særlig landene sør for Sahara, fortsatt står lengst fra å nå tusenårsmålene. Disse
medlemmer mener at i bistanden må Afrika prioriteres høyt,
både på bakgrunn av utviklingsutfordringene og på bakgrunn av Norges
erfaring og kompetanse. Disse medlemmer mener i tillegg
at en viss grad av konsentrasjon av den statlige bistanden er nødvendig,
både for å sikre kontroll med pengebruken og for å oppnå bedre resultater.
Valget av kanal for bistanden bør skje på grunnlag av kompetanse,
effektivitet og – der det er nødvendig – mulighet for norsk påvirkning.
Disse medlemmer viser til at
FN fortsatt har en utfordring knyttet til lokal samordning mellom
ulike FN-organer og understreker i tillegg viktigheten av at reformarbeid
i FN følges opp. Disse medlemmer minner dessuten
om Verdensbankens viktige rolle og kompetanse om styresett og kamp
mot korrupsjon i utviklingsland. Norge er medlem i og betydelig giver
gjennom begge organisasjoner. Det er viktig både for giverlandene
og for mottakerne at FN og Verdensbanken samarbeider best mulig og
utnytter hverandres komparative fortrinn.
Disse medlemmer støtter helhjertet
at Afghanistan er et av de særlig prioriterte områdene for norsk
bistand. En helhetlig sivil og militær tilnærming til utfordringene
i Afghanistan er av avgjørende betydning for å bidra til at afghanske myndigheter,
i samarbeid med det internasjonale samfunnet, særlig FN og NATO,
lykkes. Dette krever nasjonalt og lokalt politisk eierskap, stats- og
institusjonsbygging, bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre
infrastruktur, som veier og vannforsyning. Norsk sivil og militær innsats
i landet må sees i sammenheng.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med
Tillegg 1-5 | Høyre 2009 |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | 310
618 | 320 618 (+10 000) |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 280 127 | 290 127 (+10 000) |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av
utviklingshjelpen | 962
518 | 952 518 (-10 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 948 761 | 938 761 (-10 000) |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | 185
836 | 165 836 (-20 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 185 836 | 165 836 (-20 000) |
151 | | Bistand
til Asia | 1
038 600 | 828 600 (-210 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia | 538 600 | 328 600 (-210 000) |
152 | | Bistand
til Midtøsten | 500
000 | 260 000 (-240 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten | 500 000 | 260 000 (-240 000) |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | 246
500 | 146 500 (-100 000) |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika | 246 500 | 146 500 (-100 000) |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | 4
117 420 | 4 127 420 (+10 000) |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger
(UNHCR) | 240 000 | 250 000 (+10 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 30 936 780 | 30 376 780 (-560 000) |
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2009 fremmer forslag om
en lavere vekst i bistandsrammen. Disse medlemmer vil
innenfor den vedtatte rammen subsidiært støtte Kristelig Folkepartis
forslag til styrking av enkelte prioriterte formål, som Afrika,
sivilt samfunn, utdanning, helse og landbruk og matvaresikkerhet,
som redegjort for under.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at finanskrisen, klimaendringene og fattigdomskløften
viser nødvendigheten av en offensiv, rettferdig og bærekraftig utenrikspolitikk.
Gjennom et sterkt internasjonalt engasjement må vi fremme de verdier
som vi ønsker skal prege verdenssamfunnet og ivareta norske interesser.
I dette arbeidet trenger vi en handlekraftig utenrikstjeneste og
et utenriksbudsjett som gir ressurser nok til å følge opp prioriterte mål
i internasjonalt samarbeid, herunder internasjonal solidaritet,
menneskerettigheter og sikkerhet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i fjorårets finansinnstilling foreslo å øke bistanden
til utviklingslandene til 1 pst. av bruttonasjonalinntekt (BNI).
For 2009 foreslo Kristelig Folkeparti i finansinnnstillingen å øke bistanden
ytterligere – til 1,01 pst. av BNI. Dermed ville Stortinget innfridd
første del av Soria Moria-erklæringens forpliktelse til å gå inn for
at "bevilgningene til utviklingssamarbeid når målet om 1 pst. av
BNI og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden".
Dette medlem viser til at den
sterke økningen i forventet BNI fra 2008 til 2009 har bidratt til
en uvanlig stor rammeøkning for bistandsbudsjettet. Dette
medlem må imidlertid konstatere at halvparten av rammeøkningen
går til oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger i Norge, mens
mesteparten av den resterende økningen brukes til å betale det nye
klima- og skogprosjektet. Disse to formål tar storparten av bruttoøkningen.
Øvrig bistand øker så vidt mer enn forventet prisstigning.
Konsekvensen er at Regjeringens budsjettforslag
inneholder reelle kutt for en lang rekke av bistandskapitlene for
fattigdomsbekjempelse og utvikling. Blant annet gjelder det hjelp
ved naturkatastrofer, humanitær bistand i konfliktsituasjoner, vaksine
og helsebistand, fred, forsoning og demokratitiltak samt gjeldslette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti har vært en pådriver for regnskogsprosjektet. Kristelig
Folkeparti bidro til at det kom med i klimaforliket på Stortinget
i januar 2008 selv om prosjektet ikke lå inne i den klimamelding Regjeringen
la fram noen måneder tidligere. FNs klimakonvensjon forutsetter
at klimatiltak skal skje addisjonelt i forhold til bistanden. Det
er etter dette medlems syn ikke godt nok ivaretatt når
så mange sentrale budsjettkapitler for økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse
kommer ut med reelle kutt. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen foreslo å øke bevilgningene
til bistand i utviklingslandene. Dessuten påpekte Kristelig Folkeparti
behovet for en nærmere avklaring av hvordan prinsippet om addisjonalitet
skal anvendes i forhold til regnskogsprosjektet. Spesielt de deler
av skogsprosjektet som har karbonfangst og reduksjon av CO2-oppsamling i atmosfæren som hovedformål,
og ikke sosial og økonomisk utvikling, kan stå i et problematisk forhold
til OECDs kriterier for hva som kan godkjennes som offentlig utviklingsbistand.
Slike forhold er ikke avklart på en betryggende måte i budsjettproposisjonen. Dette
medlem mener det trengs en nærmere gjennomgang av dette, slik
at Stortinget får grunnlag for å vurdere om bevilgningene til utviklingshjelp
må økes for å oppfylle kravet om addisjonalitet.
Dette medlem vil også peke på
at det under komiteens høring om budsjettet fremkom forslag om at
det må foretas en utredning om utviklingseffekten av utslippsreduserende
tiltak. Dette medlem ber om at dette blir fulgt opp
i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslo å fjerne
en rekke budsjettkutt og samlet styrke innsatsen i de fattige landene
med 550 mill. kroner. Dette inndekkes ved å øke bistandsrammen med
331 mill. kroner og å omdisponere 237 mill. kroner fra tiltak for
asylsøkere i Norge til bistandstiltak i fattige utviklingsland.
Geografisk og tematisk kan de viktigste ekstrasatsingene
i Kristelig Folkepartis alternative budsjett oppsummeres slik:
– Afrika: ca. +450 mill. kroner:
Den samlede bistanden til Afrika styrkes med nærmere
450 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner kommer som direkte påplusning
på regionbevilgningen til Afrika.
– Norske frivillige organisasjoners bistand:
ca. +150 mill. kroner:
Støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige
bistand har fått en synkende andel av bistandsrammen hvert år under
den rød-grønne regjeringen. Kristelig Folkeparti foreslår nå 100 mill.
kroner mer enn Regjeringen til dette budsjettformål og 5 mill. kroner
mer til Fredskorpset. Den økte nødhjelpen går også i stor grad via
frivillige organisasjoner. Samlet gir det vel 150 mill. kroner ekstra.
– Nødhjelp: ca. +100 mill kroner:
Regjeringen foreslår reelle kutt både for humanitær
bistand, hjelp ved naturkatastrofer og støtte til FNs høykommissær
for flyktninger. Kristelig Folkeparti øker derfor slike nødhjelpsformål
i u-land samlet med ca. 100 mill. kroner.
– Utdanning: ca. +150 mill. kroner:
Støtten til grunnutdanning, særlig for jenter, økes
markant gjennom UNICEF og Verdensbankens "Fast Track Initiative
– Utdanning for alle". Også en andel av økningen til regionbevilgningen
for Afrika og støtten til frivillige organisasjoner går til utdanning.
Samlet betyr dette ca. 150 mill. kroner mer til bistand til utdanning. Mesteparten
går til Afrika.
– Helse og vaksiner: ca. +100 mill kroner:
Bevilgningen til GAVI økes med 50 mill. kroner for
å opprettholde realverdien. Andre budsjettposter økes også slik
at samlet helsebistand øker med ca. 100 mill. kroner.
– Landbruk og matvaresikkerhet: ca. +70 mill. kroner:
Ved påplusninger til internasjonal landbruksforskning,
Verdens matvareprogram, regionbevilgningen til Afrika og frivillige
organisasjoner økes slik bistand med ca. 75 mill. kroner.
–Fred, forsoning og demokrati: +50 mill kroner:
Kristelig Folkeparti fjerner budsjettkuttet
på nær 50 mill. kroner i kap. 164 post 70 Fred, forsoning og demokrati.
– Gjeldslette: +35 mill kroner:
Kristelig Folkeparti fjerner Regjeringens reelle kutt
i kap. 172 post 70 og styrker gjeldslette med 35 mill. kroner.
Dessuten foreslo Kristelig Folkeparti i sitt
alternative statsbudsjett for 2009 nye steg for å bedre markedsadgangen
for produsenter i fattige land. Kristelig Folkeparti fremmet forslag
om å fjerne toll på varer fra Vietnam, India, Pakistan og Nigeria,
og anviste inndekning for de reduserte tollinntekter som vil følge
av dette tiltaket for økt u-landshandel.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at rammeområde
4 settes til kr 31 164 810 000, som er en økning på kr 313 000 000
i forhold til Regjeringens forslag. Kristelig Folkepartis forslag
til økninger under bistandsbudsjettet går fram av nedenstående tabell.
Tabell: Økninger i internasjonal bistand
på KrFs alternative budsjett for 2009
Kap. | Post | Budsjettformål | Sum |
150 | 78 | Regionbevilgning
for Afrika (utdanning, landbruk og helse prioriteres) | 100,0 |
144 | 1 | Fredskorpset:
Styrket opplæring av deltakere i utvekslingsordninger | 5,0 |
160 | 70 | Sivilt samfunn:
Økt støtte til de frivillige organisasjoners langsiktige utviklingssamarbeid
(utdanning/landbruk/helse) | 100,0 |
163 | 70 | Naturkatastrofer
(hindre reell nedgang i bevilgningen) | 10,0 |
163 | 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter (halvere kutt) | 70,0 |
164 | 70 | Fred, forsoning
og demokratitiltak (fjerne kutt) | 50,0 |
169 | 70 | Vaksine og helse
(fjerne reelt kutt og øke støtten) | 50,0 |
169 | 71 | Andre helse- og
aids-tiltak (fjerne reelt kutt og øke støtten) | 10,0 |
170 | 72 | FNs barnefond,
UNICEF (fjerne reelt kutt, øke utdanning for barn) | 40,0 |
170 | 73 | Verdens Matvareprogram
(fjerne reelt kutt og øke støtten) | 10,0 |
170 | 74 | FNs Høykommissær
for flyktninger (fjerne reelt kutt) | 10,0 |
170 | 81 | Internasjonal
landbruksforskning (fjerne reelt kutt og øke norsk støtte) | 20,0 |
171 | 72 | Samfinansiering
("Fast Track Initiative: Utdanning for alle") | 40,0 |
172 | 70 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte
tiltak (fjerne reelt kutt) | 35,0 |
| | Sum påplusninger i bistandsbudsjettet
(i mill kr) | 550,0 |
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis forslag om en høyere bistandsramme ikke fikk flertallspartienes
støtte. I denne budsjettinnstillingen må en derfor legge til grunn
en lavere ramme for Utenriksdepartementets budsjett. Innenfor denne
ramme vil dette medlem foreslå omdisponeringer for
å styrke bistanden til de fattigere utviklingslandene og spesielt
øke støtten til Afrika, frivillige organisasjoner, utdanning, helse
og landbruk og matvaresikkerhet.
De endringer dette medlem foreslår,
vil samlet gi en styrking av følgende prioriterte formål i denne
størrelsesorden:
Afrika: ca. +250 mill. kroner. Sivilt samfunn:
ca. +100 mill. kroner. Fordelt på sektorer er hovedsatsningene disse:
Utdanning: ca. +100 mill. kroner. Helse: +100 mill. kroner. Landbruk
og matvaresikkerhet: +50 mill. kroner.
Kristelig Folkepartis konkrete endringsforslag
i forhold til Regjeringens budsjettproposisjon om Utenriksdepartementets
budsjett er oppsummert i følgende tabell:
Kap. | Post | Budsjettformål (beløp angitt
i mill. kr.) | Sum |
| | Bevilgningsøkninger | |
| | Programområde
02: Utenriksforvaltning | |
100 | 71 | Utenriksdepartementet
(tilskudd til freds- og menneskerettsorganisasjoner) | 1,00 |
118 | 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland (New Corridor) | 2,00 |
| | Sum | 3,00 |
| | | |
| | Programområde
03:Internasjonal bistand | |
150 | 78 | Regionbevilgning
for Afrika (utdanning, landbruk og helse prioriteres) | 50,00 |
144 | 1 | Fredskorpset:
Styrket opplæring av deltakere i utvekslingsordninger | 5,00 |
160 | 70 | Sivilt samfunn:
Økt støtte til de frivillige organisasjoners langsiktige
utviklingssamarbeid (utdanning/landbruk/helse) | 70,00 |
160 | 72 | Demokratistøtte/partier | 1,00 |
163 | 70 | Naturkatastrofer
(fjerne reelt kutt) | 10,00 |
162 | 70 | Overgangsbistand | 20.00 |
169 | 70 | Vaksine og helse
(fjerne reelt kutt) | 50,00 |
169 | 71 | Andre helse- og
AIDS-tiltak (fjerne reelt kutt) | 10,00 |
170 | 72 | FNs barnefond,
UNICEF (fjerne reelt kutt, øke utdanning for barn) | 40,00 |
170 | 74 | FNs Høykommissær
for flyktninger (fjerne reelt kutt) | 10,00 |
170 | 81 | Internasjonal
landbruksforskning (fjerne reelt kutt) | 4,00 |
171 | 72 | Samfinansiering
("Fast Track Initiative: Utdanning for alle") | 40,00 |
172 | 70 | Gjeldslette og
gjeldsrelaterte tiltak (redusere reelt kutt) | 25,00 |
| | Sum
påplusninger i bistandsbudsjettet | 335,00 |
| | | |
| | Inndekning | |
| | Programområde
02: Utenriksforvaltning | |
| | Økning av rammeområde
4 (i forhold til St. prp. Nr 1) vedtatt i Stortinget | 1,00 |
115 | 70 | Tilskudd til kultur-,
Norgesfremme- og informasjonsformål | 2,00 |
| | Sum | 3,00 |
| | | |
| | Programområde
03:Internasjonal bistand | |
153 | 78 | Regionbevilgning
til Latin-Amerika | 88,55 |
167 | 21 | Flyktningtiltak
i Norge (ODA-godkjent) | 237,00 |
| | Økning av rammeområde
4 (i forhold til St.prp. nr 1) vedtatt i Stortinget | 9,45 |
| | Sum | 335,00 |
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, presentert
i finanskomiteens Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre har som overordnet mål for utenrikspolitikken å få
til en mer rettferdig fordeling, styrke menneskerettigheter og demokrati
verden over og fremme respekten for internasjonal lov og rett. Det
sosialliberale målet om økt frihet for alle innebærer en kamp for
global omfordeling av ressurser.
Globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet
flere mennesker ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang
tidligere i verdenshistorien. Denne utviklingen skyldes blant annet
velfungerende nasjonale og internasjonale markeder, sterkere forpliktelser
overfor sivile og politiske menneskerettigheter i de fleste stater, og
fungerende internasjonalt samarbeid på en rekke områder.
Men omtrent en milliard mennesker har liten eller
ingen nytte av globaliseringen. Noen blir til og med fattigere og
marginalisert. Dette medlem vil at det utvikles rettferdige,
globale regler som gjør at fattige land og folk får de største fordelene
og i størst mulig grad unngår negative konsekvenser av globalisering.
Dette medlem mener bistand er
nødvendig for å hjelpe enkelte land ut av fattigdom. Det er et mål
at alle får ta del i den globale velstandsutviklingen og at bistand
bidrar til å sikre en bedre fordeling i enkelte utviklingsland.
Bistand må gå til å sikre rent vann, egen matproduksjon, nødvendig
helsetjenester, gi mennesker god utdanning og bygge opp infrastruktur.
Det er spesielt viktig å styrke kvinners rettigheter, herunder tilgang
på skolegang og helsetjenester. Norsk bistand må også gå til undervisning
og helseopplysning som kan redusere overbefolkning, og til å sikre
utvikling av stabile demokratiske regimer som beskytter menneskerettighetene.
Bedre kvalitet på bistand er viktig fordi dårlig
bistand kan gjøre stor skade i utviklingsland. Dessuten vil dårlig
bistand undergrave det politiske grunnlaget for å yte bistand fra
Norge. Utviklingsland selv skal styre og eie sin utvikling. Venstre
mener imidlertid det er legitimt å stille krav om demokrati og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter slik at vi kan stimulere utviklingsland
til en positiv utvikling.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå å omdisponere samlet 130 mill. kroner i forhold til Regjeringens
bistandssatsing, og vil i den anledning understreke betydningen
av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. For å sikre en bred politisk
oppslutning om relativt høye bevilgninger også i fremtiden, er det
viktig å kunne vise til effektivitet og konkrete resultater. Dette medlem foreslår
derfor økte bevilgninger på 13 mill. kroner til Norad og 10 mill.
kroner til forskning, kompetanseheving og evaluering. Disse midlene
skal øremerkes uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte
på å lære av feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttede
bistandsprosjekt. Denne lærdommen skal på en systematisk måte inngå
i beslutningsgrunnlaget for fremtidig bistand. Videre skal bevilgningene
brukes til å videreutvikle nye tilnærminger og metoder for evaluering
og kvalitetssikring, både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre
likesinnede giverland. Mottakere av bistanden bør i større grad
trekkes med i dette arbeidet. Generelt mener dette medlem at
bevilgningene til kvalitetssikring og evaluering bør øke i takt
med veksten i bistandsbudsjettet.
I Regjeringens forslag til budsjett har Afrika
fått en betydelig mindre vekst (3,6 pst.) enn Asia (28,4 pst.) og
Midtøsten (104,1 pst.). Dette svekker relativt sett satsingen på
fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend Regjeringen har fulgt opp over
flere år. Dette medlem vil øke bevilgningen til Afrika
med 50 mill. kroner. Når det gjelder den betydelige økningen i bevilgninger til
Asia og Midtøsten, nærmere bestemt til Afghanistan og de palestinske
områdene, stiller dette medlem seg bak dette, men
peker samtidig på den begrensede forvaltningskapasitet som finnes,
spesielt i Afghanistan.
Dette medlem mener at norske
NGO-er har en kompetanse og et kontaktnett i samarbeidsland som
er av stor betydning. De nedlegger en stor innsats, både som operatør
av konkrete bistandsprosjekter, som pådriver og som "vaktbikkje". De
har imidlertid ikke mottatt økte bevilgninger i takt med økningen
i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår
derfor 19 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn. Det vises
for øvrig til at frivillige organisasjoner, som har flerårige avtaler
med Norad, ikke har anledning til å overføre midler fra ett år til
det neste. De må avvente nytt tilsagn fra Norad for hvert nye kalenderår,
noe som ofte ikke kommer før i februar. Det kan gi insentiv til
overforbruk før nyttår, samtidig som det fører til lav aktivitet
i påvente av Norad-tilsagn etter nyttår. Begge deler fører til redusert
effekt av bistandsmidlene.
Dette medlem ser det derfor som
ønskelig å finne frem til et system som gjør det mulig for frivillige
organisasjoner å overføre midler fra et år til et annet.
Dette medlem vurderer arbeidet
som nedlegges gjennom Norsk senter for demokratistøtte (NDS) for
å fremme demokrati og forståelse for demokratiske prosesser i søsterpartier
i utviklingsland som et viktig praktisk og jordnært arbeid for å
fremme demokrati. Dette medlem foreslår en økt bevilgning
på 1 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil styrke den humanitære innsatsen
i forhold til Regjeringens forslag, både når det gjelder overgangsbistand
i kap. 162 (20 mill. kroner) og nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
i kap. 163 (10 mill. kroner). Dette medlem er enig
i at nødhjelp og humanitær bistand skal være en integrert del av
norsk utenriks- og utviklingspolitikk – og må sees i sammenheng
med klimatiltak, konfliktforebygging, langsiktige utviklingstiltak
og gjenoppbygging. Blant annet bør arbeidet med å sikre bedre beskyttelse
av mennesker på flukt prioriteres. Videre ligger det i mange tilfeller
store muligheter for å lindre nød og gjøre befolkningen mindre sårbar
i overgangen fra nødhjelp til mer langsiktig bistand. Gitt omfanget
og hyppigheten av katastrofer som utspiller seg ulike steder i verden,
bl.a. i Kongo, antar dette medlem at det vil bli
en økt etterspørsel etter humanitær bistand i fremtiden.
Dette medlem er bekymret for
den utilstrekkelige kontakten mellom den vestlige verden og muslimske
land. Dette medlem er opptatt av å styrke denne kontakten,
mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier,
næringsliv mv. Det foreslås derfor opprettet et eget utvekslings-
og samarbeidsprogram mellom muslimske land og norske frivillige
organisasjoner, herunder spesielt barne- og ungdomsorganisasjoner
og politiske partier. Tilsvarende program for østeuropeiske land
etter murens fall og for Balkan etter krigen kan brukes som modell.
Bevilgningene til Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika
gis som regionbevilgninger og ikke som landbevilgninger i Regjeringens forslag.
Dette gir Regjeringen større mulighet til å styre bevilgningene
inn mot konkrete land og mot politisk prioriterte områder, mens
Stortinget får en tilsvarende mindre innflytelse. Dette medlem er
noe skeptisk til dette da det kan gå på bekostning av faglige og
langsiktige kriterier i forvaltningen av bistand.
Dette medlem mener at Regjeringens
satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk
begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen
i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland.
Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden,
noe som er blitt påpekt i OECDs siste gjennomgang av norsk bistand. Dette
medlem foreslår derfor at bevilgningen i bistanden til Latin-Amerika
reduseres med 130 mill. kroner.
Venstres forslag til endringer i bistandsbudsjettet
fremgår av nedenforstående tabell:
Kap. | Post | Budsjettformål | Sum i mill. kr |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | 2+ |
141 | 1 | Direktoratet for
utviklingssamarbeid | 13+ |
144 | | Fredskorpset | 5+ |
150 | | Afrika | 50+ |
153 | | Latin-Amerika | 130- |
160 | 70 | Sivilt samfunn | 19+ |
160 | 72 | Demokratistøtte/partier | 1+ |
162 | 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 20+ |
163 | | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 10+ |
165 | 1 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 10+ |
Dette medlem foreslår i tillegg
at posten Tilskudd til kultur-, norgesfremme og informasjonsformål
(kap. 115) reduseres med 12,4 mill. kroner. Dette tilsvarer en nominell
videreføring av posten da det i Regjeringens forslag foreslås en
22 pst. økning i denne posten. Dette medlem mener
det er viktigere å øke Norges kvote av overføringsflyktninger (UNHCR),
med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2009. Samlede kostnader knyttet
til 500 flere kvoteflyktninger er 83,7 mill. kroner, men 36,9 mill.
kroner av dette kan inntektsføres som ODA-godkjente utgifter, noe
som medfører at Venstre har en samlet bistandsinnsats som ligger
tilsvarende over det Regjeringen foreslår.
Når det gjelder de budsjettkapitler og poster
som verken er nevnt nedenfor eller i komiteens alminnelige merknader,
har komiteen ingen merknader til disse, og slutter seg til St.prp.
nr. 1 (2008–2009).
Regjeringen foreslår her et budsjett på kr 1 608 287 000.
Dette er en økning på 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett for
2008. Post 1 dekker driftsutgifter for departementet og utenriksstasjonene,
og her er det foreslått avsatt kr 1 554 487 000. Økningen på kr 68 176 000 har
sammenheng med endringer som følge av lønnsoppgjøret og pris/kurs
justeringer, samt økt satsing på utlendingsforvaltning ved stasjonene. Posten
dekker også utgifter til særavtale i utenrikstjenesten.
Komiteen mener at
utenrikstjenesten til enhver tid må være seg bevisst hvilke oppgaver
den skal påta seg for å ivareta norske interesser i utlandet på
en best mulig måte.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
må fremme grunnleggende menneskerettigheter i tillegg til å effektivt
ivareta norske interesser i det internasjonale samfunn gjennom bilaterale forbindelser
med andre stater og medlemskap i multilaterale organisasjoner. Videre
skal utenrikstjenesten effektivt bistå norske borgere og norsk næringsliv
i utlandet, videreutvikle krisehåndteringsorganisasjonen og utvikle
informasjonsteknologi tilpasset en global interaktiv utenrikstjeneste.
Komiteen mener at man må rette
fokus på at ressursene i organisasjonen både politisk og geografisk
må settes inn der de viktigste oppgaver skal løses, og at Norges
representasjon og former for nærvær i de forskjellige land benyttes for
å få til en optimal ressursutnyttelse.
Komiteen er tilfreds med at videreutviklingen av
utenrikstjenesten som en åpen, dynamisk og fremtidsrettet kunnskapsorganisasjon
skal fortsette.
Komiteen har merket seg at norske
utenriksstasjoner og representanter for norske myndigheter er blitt
mulige mål for personer og grupperinger som ønsker å skade norske
interesser, og vil derfor understreke at arbeidet med sikkerhet
på reiser og styrking av den generelle sikringen av utenriksstasjoner
og tjenesteboliger må prioriteres høyt.
Komiteen har også merket seg
at utenrikstjenesten utgjør en betydelig del av utlendingsforvaltningen,
og at våre utenriksstasjoner er en del av førstelinjetjenesten for
utlendinger som ønsker å besøke eller flytte til Norge og som bistår
også i arbeidet med retur av personer uten lovlig opphold.
Komiteen er tilfreds med at det
på bakgrunn av dette arbeidet er opprettet fire nye spesialutsendinger
med bakgrunn fra politiet og Utlendingsdirektoratet som skal arbeide
med returtiltak.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det er viktig å fokusere på en mer effektiv og bedre kvalitetsmessig
håndtering av utlendingssaker ved våre utenriksstasjoner og er opptatt
av at det fortsatt arbeides aktivt for å få til dette.
Komiteen mener at den norske
utenrikstjenesten må ha stort fokus på å fremme norsk næringslivs
interesser i utlandet. I en stadig mer global konkurransesituasjon
må vi erkjenne at norske bedrifter agerer i et tøffere marked, noe som
krever store ressurser og mye kunnskap. Det vil derfor være av stor
betydning at norsk næringsliv får hjelp og assistanse fra utenrikstjenesten.
Komiteen merker seg at Norads
gjennomgang av ambassadenes strategiske planer indikerer at det
er svakheter i ambassadenes evne til å integrere kvinners rettigheter
i porteføljen. Komiteen viser til at forankring av
dette arbeidet er et ledelsesansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at det er viktig å
styrke arbeidet til frivillige organisasjoner, forskningsmiljø
og andre som jobber med fred og konfliktløsning. Norge har et mangfold
av fredsorganisasjoner som bidrar med informasjon og er møteplasser
for et bredt folkelig engasjement. Fredsbevegelsen kan vise til
stor aktivitetsøkning og økende søknad om opplysningsmidler for
fred.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil derfor styrke fredsorganisasjonene
og opplysningsarbeidet for fred med 1 mill. kroner, jf. finansinnstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at arbeidet
for fred også må ses i sammenheng med arbeidet for menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en styrking av formålet "Fremme av transatlantisk samarbeid" på
post 71/underpost 71.25 som dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse
og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge. Disse medlemmer mener
at dette tilskuddet bør ligge på samme nivå som tilskuddet til "Informasjon om
europeisk samarbeid". Disse medlemmer foreslår derfor
en styrking av budsjettposten "Fremme av transatlantisk samarbeid",
jf. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009.
Disse medlemmer er kjent med
at piratkopiering er et økende problem for myndigheter og næringsliv. Disse
medlemmer viser til EU-statistikk som fremviser at piratkopiering
siden 2003 har økt med 12 pst., og siden 1998 med 1 000 pst. Disse
medlemmer viser videre til at OECD anslår at markedet for
piratkopier utgjør 5–7 pst. av verdenshandelen. Disse medlemmer viser
til anslag fra EU om at Europa årlig taper rundt 200 000 arbeidsplasser
og opptil 3 000 mrd. kroner på produksjonen av falske varer. Disse
medlemmer viser til at piratkopiering rammer alle bransjer
og produkter. Disse medlemmer viser videre til sammenhengen mellom
økningen i handelen med piratprodukter og økningen i organisert
kriminalitet. Disse medlemmer er kjent med at det
meste av piratkopieringen foregår i Asia, og spesielt i Kina. Siden
også norsk næringsliv og norske bedrifter i økende grad blir utsatt
for immaterielle krenkelser, mener disse medlemmer at
det er nødvendig å styrke ambassadetjenestene i Asia og spesielt
Kina med en "helpdesk" for å bistå norsk næringsliv og ivareta norske
interesser og virksomheter, noe som vil gjøre det enklere og billigere
for norske bedrifter å forfølge kopipirater.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Inntektene i 2009 forventes å bli kr 85 288 000, en
økning på 8,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2008.
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2009 å
bevilge kr 25 035 000, noe som er en økning på 42,9 pst. i forhold
til saldert budsjett for 2008. Økningen har sammenheng med utvidelsen
av representasjonsanlegget til også å omfatte Riddervoldsgate 2.
Komiteen merker seg
at økningen i bevilgningen har sammenheng med utvidelsen av representasjonsanlegget
til også å omfatte Riddervoldsgate 2.
For 2008 foreslår Regjeringen å bevilge kr 8 248 000
mot kr 9 232 000 i saldert budsjett for 2008. Kapitlet dekker utgifter
for DDMM Kongen og Dronningens statsbesøk og offisielle reiser til
utlandet, samt kronprinsparets og prinsesse Märtha Louises offisielle
reiser til utlandet.
Komiteen setter pris
på den store innsatsen som kongefamilien bidrar med i å profilere Norge
og fremme norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.
I proposisjonen foreslås det å øke bevilgningen fra
kr 82 328 000 i saldert budsjett for 2008 til kr 95 567 000. Dette
er en økning på 16,1 pst. Blant satsingsområdene for 2009 fremhever Regjeringen
arbeidet med nasjonalt omdømmearbeid og Norgesprofilering i utlandet,
internasjonalt kultursamarbeid og profileringstiltak med utgangspunkt
i nordområdene. Det foreslås å øremerke 5 mill. kroner av kultursatsingen
til nordområdeformål.
Komiteen er fornøyd
med at post 70, som er de direkte tilskuddene til kultur – Norgesfremme
og informasjonsformål, øker betydelig. Komiteen mener
det er viktig at verdier som demokrati, menneskerettigheter og likestilling
også er viktige bidrag i Norges internasjonale kulturarbeid. Komiteen er
enig med departementet i at presentasjon av norsk kultur og norske
kunstneres internasjonale virksomhet har økende betydning for arbeid
for disse verdiene, som preger Norges dialog med andre land.
Komiteen vil vise til at hver
på sin måte kommuniserer årets Wergeland-markering, oppsettingen
av Noras søstre og Et dukkehjem og Kvinner-kan-kursene for kvinnelige
politikere viktige norske verdier. Komiteen mener
at det i oppfølgingen av Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld.
nr. 11 (2007–2008) På like vilkår. Kvinners rettigheter og likestilling
i utviklingspolitikken også må settes økt fokus på kvinner i utenrikspolitikken.
Komiteen mener at likestillings-
og kvinneperspektivet må inn som en naturlig del av alle områder
i utenrikspolitikken, inkludert sammensetning av norske delegasjoner
ute. Komiteen vil understreke betydningen av å støtte norske
kulturtiltak som gjenspeiler og tar opp likestilling og setter fokus
på kvinners og jenters situasjon.
Komiteen er opptatt av at utjamning
og utvikling er umulig uten at det settes fokus på kvinner. 75 pst.
av de aller fattigste i verden er kvinner. Like fullt er det i store
deler av verden slik at det er kvinner som holder familiene sammen. Komiteen mener
at fattigdom og mangel på utvikling ofte handler om skjeve maktforhold, der
kjønnsperspektivet er et viktig element.
Komiteen vil understreke at også
i det nasjonale omdømmearbeidet er det viktig å synliggjøre norsk
likestillingspolitikk, både det nasjonale arbeidet og i utenriks-
og utviklingspolitikken.
Komiteen har for øvrig merket
seg at en omdømmeplan for utenrikstjenesten er blitt ferdigstilt,
og at det er lagt vekt på lokal forankring i norgesprofileringen.
Komiteen vil slutte seg til de
opptrukne målene for det utenrikskulturelle arbeidet. Komiteen vil
særlig peke på målet om å støtte opp under de bilaterale forbindelsene
med viktige samarbeidsplan. Komiteen vil bl.a. peke
på UMOJA – "det flygende kulturteppet" som Norsk kulturskoleråd
koordinerer i et samarbeid med land i det sørlige og østlige Afrika.
Komiteen vil understreke betydningen
i Barentssamarbeidet av kultur og folk-til-folk-kontakt. Komiteen har
merket seg at en økning i de øremerkede midlene til nordområdetiltak
blant annet vil medføre økt støtte til Barentskult, med fokus på
det norsk-russiske samarbeidet og på fremme av dialogen mellom storsamfunn
og urfolk. Komiteen har videre merket seg at det over
Kirke- og kulturdepartementets budsjett foreslås en styrking på
25,8 mill. kroner fordelt på norsk-russisk kulturstrategi, samiske
kulturformål, Arctic Orchestra, monument over trolldomsdømte, SKINN
og nordnorsk kultursenter. Dette som en del av nordområdepolitikken.
Komiteen er enig med departementet
i at norske kunstnere gjennom sin internasjonale virksomhet er
et viktig ledd i arbeidet med å synliggjøre Norge som en interessant
internasjonal aktør. Komiteen har merket seg at det
i dette arbeidet legges vekt på mangfoldet innen musikk, film, litteratur
og scenekunst som norske festivaler og andre store kulturmønstringer kan
vise.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår at 2 mill. kroner
av økningen til norgesfremme overføres fra denne budsjettpost til
kap. 118 Nordområdetiltak for å kunne gi igangsettingsmidler til
forberedelser til prøvedrift av NEW Corridor gjennom Narvik.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
at posten til tilskudd for kultur-, norgesfremme og informasjonsformål
reduseres med 12,4 mill. kroner, noe som medfører en nominell videreføring
av denne posten.
Regjeringen foreslår å bevilge kr 3 018 533 000 for
2009 til kap.116, mot kr 2 648 281 000 i saldert budsjett for 2008.
Økningen på 14 pst. har i første rekke sin årsak i foreslåtte økninger
i post 72 og 73. Budsjettkapitlet omfatter pliktige bidrag og kontingenter
til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av, i tillegg
til finansieringsordningene. Når det gjelder tilskudd til FN over
dette kapitlet, foreslår Regjeringen at 297 mill. kroner skal gå
til FNs fredsbevarende operasjoner, mens 87,402 mill. kroner skal
avsettes til FNs regulære budsjett. Norges andel av det regulære
budsjettet er fastsatt til 0,782 pst.
Under post 70 faller også bl.a. støtte til NATO, Europarådet,
OSSE, EFTA, Nordisk Ministerråd, OECD og WTO. I forhold til Europarådet viser
proposisjonen til vedtaket om å opprette et resurssenter for opplæring
i demokrati, menneskerettigheter og interkulturell dialog. Senteret
planlegges åpnet i Oslo i slutten av 2008.
De tre finansieringsordningene under EØS-avtalen
faller inn under postene 71, 72 og 73 i dette kapitlet. Når det
gjelder post 71 er utbetalingene, som gjelder tilskudd til Portugal, Spania,
Hellas og Irland, i ferd med å fases ut og Regjeringen foreslår
å bevilge 50 mill. kroner for 2009 mot 125 mill. kroner i saldert
budsjett 2008. Regjeringen foreslår videre å bevilge 900 mill. kroner
til post 72 og 885 mill. kroner til post 73. For postene 72 og 73
utgjør dette en økning på 385 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2008. Under post 74 faller bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria
og Romania. Det forslås bevilget 120 mill. kroner til dette formålet
for 2008.
Det foreslås i tillegg tilsagnsfullmakter til
Utenriksdepartementet for hver av postene 72, 73 og 74, jf. forslag
til vedtak VII.
Komiteen vil fremheve
betydningen av at Norge deltar aktivt i internasjonale organisasjoner
og ser disse som viktige aktører til utvikling av en global rettsorden.
For Norge er noen av disse organisasjonene, som FN og NATO, bærebjelker
i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen vil understreke FNs
arbeid som et hovedgrunnlag for globalt samarbeid om en internasjonal
rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Komiteen mener
at Norge må støtte aktivt opp om reformprosessen i FN, for å gjøre
organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle sine målsettinger,
med særlig vekt på Tusenårserklæringen. FNs fredsoperative innsats
er en sentral del av organisasjonens globale arbeid for fred og
sikkerhet. Komiteen viser til at antall personell
i FN-ledede fredsoperasjoner er det høyeste i organisasjonens historie. Komiteen merker
seg at styrket norsk deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner, med
særlig vekt på Afrika, er et viktig element i Regjeringens FN-satsing.
Komiteen mener at Norge må være
en aktiv alliansepartner i NATO med målsetting om å trygge norsk
sikkerhet og bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom
deltakelse i alliansens felles operasjoner. Komiteen er
opptatt av å styrke NATOs evne til å kunne møte nye sikkerhetsutfordringer,
sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikle det strategiske samarbeidet
mellom NATO og EU.
Komiteen viser til at det nordiske
samarbeidet er inne i en aktiv fase bl.a. med fokus på forberedelser
i klimaforhandlingene i København i 2009, utvidet samarbeid om forsvars-
og sikkerhetspolitikken, nedbygging av grensehindringer og kamp
mot grenseoverskridende kriminalitet, herunder trafficking. Komiteen vil
understreke at det nordiske samarbeidet også har et viktig potensial
når det gjelder koordinert påvirkning av EUs beslutningsprosesser.
Komiteen legger vekt på Europarådets
betydning for å ivareta menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper
og demokrati i hele Europa. Komiteen mener at Norge
fortsatt må være en pådriver for å styrke Den europeiske menneskerettsdomstolen,
slik at det store antallet ubehandlede klagesaker kan reduseres. Komiteen vil fremheve
at det må være en felles standard for menneskerettigheter i Europa
basert på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og mener
at koordineringen og samarbeidet mellom Europarådet, OSSE og EU
må ivareta dette.
Komiteen viser til at Norge gjennom
EØS-finansieringsordningene bidrar til å redusere de økonomiske
og sosiale forskjellene i Europa. Komiteen mener
samtidig det er viktig å styrke de bilaterale forbindelsene mellom
Norge og mottakerlandene gjennom ordningene. Komiteen vil
at det i forhandlingene om nye bidrag fra 2009 må legges vekt på
større innslag av norsk forvaltning og samarbeidsprosjekter med
norske aktører innenfor prioriterte områder. Komiteen viser
i denne sammenheng til innspill fra arbeidslivets parter om å inkludere den
sosiale dimensjon som målsetting og arbeidslivets parter som målgruppe
for utvikling av samarbeidsrelasjoner mellom Norge og de nye EU-landene. Komiteen er
for øvrig tilfreds med at Norge er en stor bidragsyter til å styrke det
sivile samfunn i mottakerlandene, blant annet gjennom opprettelse
av NGO-fond. Myndighetene må her medvirke til at også mindre organisasjoner,
som for eksempel barne- og ungdomsorganisasjoner, kan ta del i utvikling
av samarbeidsprosjekter.
Komiteen viser for øvrig til
at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2008–2009) har merknader til gjennomføringen
av EØS-finansieringsordningene, og forutsetter at de kvalitetskrav
som stilles blir tilfredsstillende fulgt opp av Utenriksdepartementet.
Komiteen vil vise til det norske
arbeidet mot prostitusjon og internasjonal menneskehandel. Fra 1. januar
2009 vil en lov som forbyr kjøp av seksuelle tjenester tre i kraft. Komiteen mener det
i den forbindelse er viktig å styrke det europeiske og internasjonale
arbeidet mot trafficking av kvinner og barn og for å hindre rekruttering
av prostituerte. Komiteen mener det er viktig å sikre
støtte til organisasjoner som ILO, OSSE og FN-organer i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge støttet opprettelsen av FNs menneskerettighetsråd (UNHRC)
i 2006. Disse medlemmer uttrykker bekymring over utviklingen
i UNHRC som i likhet med sin forgjenger FNs menneskerettighetskommisjon har
blitt et offer for politisering, der regimer med tvilsomme rulleblad
i forhold til menneskerettigheter kan unndra seg selv kritikk og
kritisere andre. Disse medlemmer ser med stor uro
på resolusjoner fattet i UNHRC som begrenser ytringsfriheten til
fordel for religiøs toleranse overfor islam. Disse medlemmer mener
at ytringsfriheten skal gjelde på generell basis og overfor alle
religioner. Religiøse grupper skal fritt kunne oppfordre til respekt
og toleranse, men skal ikke kunne sensurere andres ytringer på vegne
av egen religion.
Disse medlemmer merker seg at
flere vestlige land har truet med å trekke seg fra UNHRCs prosesser
dersom den negative utviklingen fortsetter. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen har fremmet Norges kandidatur til UNHRC for perioden
2009 til 2012. Disse medlemmer stiller seg tvilende
til om FNs menneskerettighetsråd er et egnet og effektivt forum
for fremme av globale menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til FNs
rasismekonferanse Durban É som fant sted i Sør-Afrika i 2001. Det
er disse medlemmers oppfatning at konferansen ble
et ensidig angrep på ytringsfriheten iscenesatt av blant annet Organisasjonen av
Islamske Stater (OIC). Disse medlemmer registrerer
at det er planlagt en oppfølging av konferansen kalt Durban ÉÉ som
vil foregå i Genève i perioden 20. til 24. april 2009. Forberedelsene
til konferansen i 2009 ledes av Libya og bærer preg av de samme
svakhetene som i realiteten gjorde konferansen i 2001 til et angrep på
ytringsfriheten.
Disse medlemmer viser til at
det er et betydelig effektiviseringspotensial i Nordisk Råds virksomhet. Disse
medlemmer reduserer derfor bevilgningene over post 70, underpost
70.60 Tilskudd til Nordisk ministerråds virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Av proposisjonen fremgår det at satsingen på nordområdene
vil styrkes ytterligere i forhold til i fjor. Regjeringen foreslår
å øke satsingen på nordområdetiltak med 514,4 mill. kroner. Over Utenriksdepartementets
budsjett fører dette til en økning på 15 mill. kroner, hvorav 5
mill. kroner gjelder kultursatsing under kap 115. Satsingsområdene
under post 70 er prosjektsamarbeidet med Russland, atomsikkerhetssamarbeid
med Russland, arktisk samarbeid og Barents 2020. For 2009 foreslår
Regjeringen at det bevilges kr 280,127 mill. kroner til post 70.
Dette er en økning på 9,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
for 2008.
I tillegg fremlegges det et forslag fra Regjeringen
om tilsagnsfullmakt på 188 mill. kroner under denne posten, jf.
forslag til vedtak VII.
Komiteen er positiv
til at prosjektsamarbeidet med Russland fortsetter med uforminsket
styrke. Komiteen viser til den spente situasjonen
som har oppstått mellom Russland og enkelte NATO-land og andre vestlige
land i kjølvannet av Georgia-konflikten. Komiteen mener
det er riktig at Norge fortsetter med sitt tette og konstruktive
samarbeid med Russland og vil advare mot forsøk på å bygge dette
ned. Norges geografiske plassering tilsier at vår Russland-politikk
skal være langsiktig og konstruktiv.
Komiteen har merket seg at styrkingen
på 7 mill. kroner til prosjektsamarbeidet foreslås benyttet til
Den nordlige dimensjons ikke-nuklære miljøvindu.
Komiteen er tilfreds med ønsket
om å stimulere til næringsutvikling på begge sider av den norsk-russiske
grense. Komiteen har merket seg at man her ser for
seg å bygge opp et lokalt næringsliv i tilknytning til petroleumsnæringen og
annen type næringsvirksomhet. I denne sammenheng mener komiteen
det er viktig å prioritere tiltak som fremmer fleksibel bevegelse
og handel mellom Norge og Russland.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene, ivareta
miljøet og å stimulere til et variert lokalt næringsliv som fremmer
økonomisk samkvem mellom Norge og Russland, som omfatter andre sektorer
enn bare olje og gass, og som fremmer små- og mellomstore bedrifter. Dette
er viktig for å redusere sårbarheten som kan følge av et ensidig
næringsgrunnlag.
Komiteen har merket seg innrettingen
på miljøvernsamarbeidet med Russland. Samarbeid om miljøspørsmål
som oljevernberedskap og HMS spørsmål vil være særlig aktuelt i
forbindelse med fremtidig petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Komiteen vil
peke på behovet for kartlegging og sårbarhetsanalyser av miljøet på
russisk side av Barentshavet og tilliggende landområder.
Komiteen mener det er viktig
at Norge arbeider for å støtte utviklingen av et åpent og demokratisk
samfunn i Russland. I den senere tid mener komiteen utviklingen
på dette området har stagnert eller blitt forverret. Komiteen er
bekymret over innskrenkingen av handlingsrommet til den frie pressen
og frivillige organisasjoner. Komiteen er videre
bekymret for fremveksten av fremmedfrykt og økende grad av vold
og diskriminering.
Komiteen er av den oppfatning
at det er viktig med et bredt samarbeid på helse- og sosialfeltet med
Russland, særlig i forhold til Nordvest-Russland. Bekjempelse av
smittsomme sykdommer og livsstilssykdommer må stå sentralt i arbeidet, og komiteen har
tidligere spesielt pekt på situasjonen for pasienter i Arkhangelsk,
som er rammet av multiresistent tuberkulose.
Barentssekretariatets rolle er etter komiteens mening
svært viktig for å realisere et bredt folk-til-folk-samarbeid med
Russland. Komiteen har merket seg at kulturprogrammet
BarentsKult vil bli videreført i 2009.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med å sikre reaktorkjerner etter avsluttede ubåtopphugginger fortsetter
og at dette er en avslutning av tidligere prosjekter. Komiteen er
tilfreds med at fjerningen av strontiumbatterier i fyrlykter fortsetter
i raskt tempo. Komiteen registrerer at prosjektet
for fysisk sikring og rehabilitering av lageranlegget for brukt
kjernebrensel og radioaktivt avfall i Andrejevbukta vil bli videreført.
Komiteen mener at det også innen
arbeidet med atomsikkerhet er viktig å støtte det sivile samfunn
og de uavhengige russiske organisasjoner som er opptatt av disse
spørsmål, for å fremme en åpen og kritisk debatt rundt miljøarbeid
generelt og atomspørsmål spesielt.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til arktisk samarbeid økes fra 15 mill. kroner til 20 mill. kroner
for 2009. Norge avslutter sitt formannskap i Arktisk Råd i april
2009. Komiteen ser det som viktig at arbeidet med
arktisk klimaendring, helhetlig ressursforvaltning og miljøovervåking
fortsetter inn i den danske, og senere svenske formannskapsperioden. Komiteen støtter
Regjeringens mål om å satse på prosjekter i Antarktis for å støtte
opp under norske interesser som en bipolar nasjon.
Komiteen mener Barents 2020 som
ble etablert i 2005 for å bygge kompetanse og produsere kunnskap
i, om og for nordområdene er en viktig nasjonal satsing. Komiteen er
derfor tilfreds med at det gis signaler om økt støtte til det strategiske
forskningsprogrammet "Geopolitikk i nordområdene, norske interesser".
Komiteen mener det er positivt
at Regjeringen slår fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske
satsingsområde, og at forholdet til Russland blir fremhevet. Komiteen er
av den oppfatning at det er meget viktig å arbeide videre sammen
med Russland for å løse felles problemer og utfordringer. Dette
innebærer fortsatt sterk satsing på atomsikkerhetstiltak, styrket
fokus på helse- og sosiale utfordringer, samt enda sterkere satsing
på folk-til-folk-samarbeidet med Russland i nord.
Komiteen ønsker EUs arktiske
strategi velkommen. Komiteen vil også ønske velkommen
et ønske fra EU om observatørstatus i Arktisk Råd. Komiteen mener
det ikke er behov for noen egen traktat om Arktis, slik det er foreslått
av Europaparlamentet. For Arktis eksisterer allerede de nødvendige
rettsinstrumenter.
Det er komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets mening at Regjeringens nordområdesatsing
fremstår som sterk i sin retoriske språkdrakt, men at den viser
åpenbare mangler i det substansielle innholdet. På denne bakgrunn
er disse medlemmer skuffet over at Regjeringen ikke
har benyttet muligheten til å sette handling bak festtalene om en
strategisk satsing i nord etter tre år med Stortingets flertall i
ryggen. Disse medlemmer registrerer at halvparten
av Finmarks befolkning oppgir i en spørreundersøkelse utført i september
2008 at de er misfornøyd med satsingen, og av disse oppgir nesten
25 pst. at de er svært misfornøyde.
Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og
naturgitte avstandsulemper både internt og i forhold til Europa.
Det er disse medlemmers mening at et godt utbygd
samferdselsnett er en forutsetning for økonomisk vekst og verdiskaping
i nordområdene. De naturgitte ulempene i forhold til markedskonkurrenter
på kontinentet tilsier at infrastrukturen i nordområdene må være
bedre, ikke dårligere enn hva som er tilfellet ellers i Europa. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2009 legger opp til en reell kraftsatsing på samferdsel og infrastruktur
i nord.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det foreslås en tilleggsbevilgning på
2 mrd. kroner til Forsvaret. En betydelig andel av disse midlene
vil tilfalle operasjoner og strukturer i nordområdene.
Disse medlemmer kan vanskelig
se for seg hvordan Regjeringens nedbygging av Forsvaret i nord,
bl.a. nedleggingen av marinebasen ved Olavsvern utenfor Tromsø,
er forenlig med en strategisk satsing i nordområdene. Økt russisk militær
aktivitet i Barentshavet krever også økt militær tilstedeværelse
fra norsk side. Samtidig er det disse medlemmers mening
at miljøutfordringene i området krever et sjøforsvar som kan agere
raskt ved miljøkatastrofer. Oljevernberedskapen samt dykkermedisinsk
beredskap så vel som beredskap knyttet til radioaktiv forurensning
fra havarerte russiske u-båter, forutsetter også at det kan ageres
på kort tid i krisesituasjoner.
Disse medlemmer viser til at
om lag halvparten av Norges totale petroleumsressurser befinner
seg i funn som ikke er besluttet utbygd eller i forekomster som
ennå ikke er oppdaget. Disse medlemmer mener Norge
må påta seg en aktiv og fremtidsrettet forvaltningsrolle i nordområdene.
Norsk sokkel er blant verdens reneste, og norsk olje- og gassindustri
er underlagt strenge reguleringer og restriksjoner. Disse medlemmer støtter
uttalelsen fra direktøren i norsk Industri, Stein Lier-Hansen, om
at dersom Norge ikke påtar seg en aktiv rolle i forhold til utbygging
av olje- og gassektoren i nord, så er Russland mer enn villige til
å ta over. Da kan det skje en utvikling som er stikk i strid med
norske og internasjonale miljøstandarder. Det er derfor disse
medlemmers mening at økt oljeproduksjon i Norge kan gi mindre
CO2 ved at norsk produksjon er mer miljøvennlig
enn andre lands tilvirkning. Disse medlemmer vil
legge til rette for en offensiv petroleumspolitikk i nordområdene
og åpne for nye leteblokker i nord dersom det ikke er tungtveiende
miljømessige hensyn som taler imot dette.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av økt satsing på hiv/aids- og tuberkulosebekjempelse
i Nordvest-Russland. Blant hivpositive er tuberkulose blant de hyppigste dødsårsakene,
og behandlingen av disse sykdommene må derfor ses i sammenheng. Disse medlemmer viser
til internasjonal forskning som har fremvist at i grensen mellom
Norge og Nordvest-Russland finnes den største skilnaden i verden
når det gjelder smittsomme sykdommer. Ikke noe annet sted i verden
finnes det lavere forekomst av hiv/aids og tuberkulose enn i Norge
og Norden. Samtidig er forekomsten av disse smittsomme sykdommene
på russisk side av grensen blant de hyppigste i verden. Nordvest-Russland
sliter med en svært alvorlig situasjon når det gjelder tuberkulose
og hiv/aids,og antall smittede har blitt fordoblet siden Sovjetunionens
fall. Mens det nå er anslagsvis 400 personer i Arkhangelsk fylke
som har multiresistent tuberkulose, er det om lag 72 000 hiv-positive
i Nordvest-Russland. Både russiske myndigheter og eksperter på smittsomme
sykdommer mener at mørketallene for både tuberkulose og hiv/aids
ligger på ca. 4 ganger antallet som er blitt diagnostisert i Nordvest-Russland. Disse medlemmer viser
til at i Norge er det fastslått at 3–4 personer av 1 000 blir smittet
av tuberkulose, mens tallet for Nordvest-Russland ligger 20 ganger
høyere samtidig som det er antatt store mørketall for dette. Disse
medlemmer vil totalt styrke bevilgningene som går via dette
kapittelet med 50 mill. kroner, hvorav 12 mill. kroner av disse
midlene øremerkes til bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids i Nordvest-Russland.
Disse medlemmer viser til den
russiske atomubåten K-159 som sank utenfor kysten av Kolahalvøya
den 30. august 2003. U-båten ligger midt i oppvekstområdet for den
felles norskrussiske torskebestanden, og flere forskere mener at den
er den mest akutte trusselen mot havmiljøet i Barentshavet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om heving av atomubåten K-159."
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets nordområdeprioriteringer.
Fremskrittspartiets nordområde-tiltak
Område/ komité | | Økning FrP 2009 |
Utenriks | | |
| Prosjektsamarbeid
med Russland | 50 000 000 |
Samferdsel | | |
| E6 Trondheim –
Bodø | 893 000 000 |
| E6 Bodø–Kirkenes
samt E10 | 837 000 000 |
| Fylkesfordelt
ramme Nordland | 96 000 000 |
| Fylkesfordelt
ramme Troms | 80 000 000 |
| Fylkesfordelt
ramme Finmark | 49 000 000 |
Næring | | |
| Svalbard Reiseliv A/S | 1 000 000 |
Total økning nordområde-tiltak
med FrP | | 2 006 000 000 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordområdene
representerer store muligheter for Norge. På grunn av sin ressursrikdom
og flere uavklarte folkerettslige forhold er området av stor strategisk
betydning. Disse medlemmer viser til at det var sentrum/Høyre-regjeringen
som først satte nordområdene på agendaen gjennom Innst. S. nr. 264
(2004–2005), jf. St.meld. nr. 30 (2004–2005) om nordområdene. Meldingen
fikk bred tilslutning i Stortinget, og ligger også til grunn for
den rød-grønne regjeringens nordområdepolitikk.
Disse medlemmer anser at det
økte fokuset på nordområdene har skapt store forventninger i den
nordlige landsdelen. Til tross for at Regjeringen har økt bevilgningene
til nordområdene i perioden, har den ikke klart å levere de løsningene
som trengs. Regjeringens satsing i budsjettet for 2009 bærer preg
av at man har slått sammen alle budsjettiltak som foregår nord for Trondheim
og kalt det en nordområdesatsing. Disse medlemmer savner
overblikket, kunnskapsfokuset og svarene på strategiske, økonomiske
og kommunikasjonsmessige utfordringer i nord.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til at utviklingen av North West Corridor er interessant,
men at det grunnleggende er hvorvidt dette initiativet kan få brukere,
og at det er mulig å få til transport, ikke bare gjennom Norge,
men også gjennom de andre landene. Flertallet mener
det er riktig å samarbeide om initiativet innenfor rammene av den
nordlige dimensjonen, det vil si sammen med EU, Island, Russland
og Norge, og vil slutte seg til at logistikk og transport settes
som et nytt satsingsområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med planene
om å åpne en transportkorridor (NEW Corridor) gjennom Narvik, basert
på eksisterende jernbanenett gjennom Sverige, Finland, Russland
og Kina. Disse medlemmer anser det viktig for å komme videre
med prosjektet at det nå kan gjøres initierende arbeider for å avklare
bl.a. tolltekniske spørsmål og inngå intensjonsavtaler med vareeiere,
transportører og jernbaneselskaper. Etablering av en slik permanent
transportkorridor over Narvik vil, på linje med ARE-toget (Arctic
Rail Express), gi betydelige positive ringvirkninger for næringsliv
og sysselsetting i regionen. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at det i denne omgang bevilges 2 mill.
kroner til forberedelser av prøvedrift.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
i sin nordområdepolitikk ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom
en landsdelsplan for Nord-Norge og en nordområdeplan som dekker
forhold til naboland og de store havområdene i nord. Dette har skapt
forventninger i Nord-Norge som det er vanskelig å oppfylle, og det
har skapt uklarhet med hensyn til nordområdesatsingen utenfor eget
nasjonalt territorium. Sett på bakgrunn av dette etterlyser disse
medlemmer klarere linjer i Regjeringens nordområdesatsing,
med større vekt på konkret oppfølging av satsing på kunnskap og
miljø, samt mer fokus på de geopolitiske endringene som gjør seg
gjeldende i nordområdene.
Programkategorien 03.00 Administrasjon av utviklingshjelpen
foreslås som helhet gitt en økning på 13,8 pst. sammenlignet med
saldert budsjett for 2008. Kap. 140 dekker bistandsadministrasjonen
både i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. I proposisjonen
foreslår Regjeringen at det bevilges kr 962 518 000 til denne posten,
noe som utgjør en økning på 9,2 pst. i forhold til saldert budsjett
i 2008.
Komiteen registrerer
at det for neste år foreslås en økning på nær 80 mill. kroner til
driftsutgifter for administrasjon av utviklingshjelpen. Dette kommer
i tillegg til den økning på 9 pst. som ble gitt i inneværende år. Komiteen merket
seg at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble gitt signaler om at man
skulle gjennomgå bistandsforvaltningen med sikte på effektivisering,
etablering av enhetlige systemer og økt åpenhet. Komiteen mener
dette er viktig og ser frem til å se resultater av dette arbeid. Komiteen forventer
at dette også vil bidra til en mer kostnadseffektiv administrasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår en
økning i de administrative utgiftene til bistanden. Flertallet slutter
seg til en slik prioritering, og mener en tettere administrativ oppfølging
og styrket evaluering er nødvendig for å kunne måle og evaluere
de faktiske resultater.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at store kostnader knyttet til administrasjon av utviklingshjelpen
vil reduseres som følge av en reduksjon og en omlegging av den offentlige
bistanden til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av Fremskrittspartiets bistands-
og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil redusere
nivået på bistanden og kanalisere den gjenværende bistanden gjennom frivillige
organisasjoner og globale fond.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Norge i 2007 ga bistand til
i alt 109 land, og registrerer samtidig at flere land, deriblant
Sverige, har redusert antall samarbeidsland og fokusert sitt bistandspolitiske
engasjement. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke
ønsker et mer fokusert og konsentrert norsk bistandsengasjement.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at Regjeringens bistandsbudsjett for
2009 tilsvarer 1 pst. av BNI. Disse medlemmer er
kritiske til Regjeringens sterke fokus på 1‑prosentmålet i bistanden
og mener kvalitet heller enn kvantitet bør være den avgjørende målestokken
i det bistandspolitiske engasjementet. Målet må være fattigdomsreduksjon
og utvikling, ikke mest mulig bistand. Disse medlemmer viser
til at frihandel de siste tiårene har løftet millioner av mennesker
ut av fattigdom i land som India, Kina, Malaysia og Thailand. Disse
medlemmer etterlyser studier som finner en klar samvariasjon
mellom bistand og økonomisk utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil fremheve viktigheten av at bistandspolitikken
blir mer fokusert på det kvalitative i bistanden og mindre på det
kvantitative. Størrelsen på bistandsbudsjettet sier lite eller ingenting
om hvor vellykket bistandssatsingen er.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet uttrykker
bekymring over Regjeringens vektlegging av og økt bruk av direkte
budsjettstøtte og flerårig indikativt tilsagn i bistanden, og mener
dette øker incentivene for korrupsjon i bistanden, spesielt i land
med en tidligere historie i forhold til korrupsjon og hvor befolkningssammensetningen
er etnisk heterogen. Det er disse medlemmers mening
at kontrollen med sluttbruken av slik støtte er svak, og at risikoen
for misbruk av midler er høy. Disse medlemmer tar
konklusjonene i forskningsrapporter alvorlig som slår fast at bistand tenderer
til å forringe kvaliteten på et lands styresett når dette måles
som byråkrati, korrupsjon og rettssikkerhet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et effektivt og rettferdig sanksjonssystem i bistanden.
Mottakerland som fører en progressiv politikk og oppnår resultater
innenfor områder som menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse
og demokrati, burde således belønnes, mens det burde få konsekvenser
for mottakerland som viser en nedadgående trend på de nevnte indikatorer. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at bistandsavhengige regjeringer
som ikke klarer å få ned forekomsten av korrupsjon, bare i svært
sjeldne tilfeller påkaller kondisjonalitet fra donorlandenes side. Det
er videre disse medlemmers oppfatning at donorer
tenderer til å holde korrupsjonskondisjonalitet på et generelt nivå,
istedenfor å koble bistand til reell effekt. Foretrukne indikatorer
vektlegger input og prosess, heller enn output og effekt. Det ses
ofte på antall nedsatte kommisjoner, antall antikorrupsjonslover
som er vedtatt og antall rapporter som er publisert, istedenfor
antall påtaler og dømte. Disse medlemmer vil understreke
behovet for å sette søkelyset på reelle virkninger av antikorrupsjonstiltak.
Disse medlemmer viser til at
andelen norsk bistand som gis som direkte budsjettstøtte, er økende. Disse
medlemmer viser til at gradert respons er et utviklingspolitisk
redskap hvor donorer kan gradere bistandsbevilgningene avhengig
av mottakerlandets resultater på utvalgte områder eller innenfor
gitte sektorer. EU har utarbeidet en modell for gradert respons
som er basert på både faste og flytende komponenter. De faste komponentene
er knyttet opp til makroøkonomiske indikatorer, mens de flytende
delene utbetales i forhold til måloppnåelse av bestemte kriterier
i utvalgte sektorer. Disse medlemmer mener Regjeringen
bør trappe opp bruken av gradert respons overfor mottakerland som
mottar budsjettstøtte fra Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil uttrykke
bekymring for Regjeringens vektlegging og økte bruk av direkte budsjettstøtte
og flerårig indikative tilsagn innenfor bistanden.
Disse medlemmer viser til at
budsjettstøtte er ment å styrke mottakeransvar og eierskap til egen
utvikling, men anser at direkte budsjettstøtte samtidig kan medføre
økte incentiv for korrupsjon og derfor må følges av forsvarlige kontrollmekanismer.
Det er disse medlemmers oppfatning at eventuell bruk
av budsjettstøtte bør begrenses til mottakerland som oppfyller klare
kriterier til kvalitet og transparens i økonomien og finansforvaltningen
på tilfredsstillende vis, og som viser utvikling i demokratisk retning.
Bruk av budsjettstøtte må følges av strengere krav til demokratiutvikling og
korrupsjonsbekjempelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2007–2008)
hvor det pekes på at Utenriksdepartementet har dårlig styring på bistandsprosjekter
og at betydelige midler av den grunn lett kan komme på "avveie".
Videre viser disse medlemmer til at departementet har
manglende rapporteringsrutiner og rutiner for rapportering av mistanke
om korrupsjon og misligheter ved bistandsambassadene. Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen påpeker at utarbeidelse av oppdatert veiledning
på behandling av korrupsjonsmistanker ikke er fremlagt, trass i
at Utenriksdepartementet ga uttrykk for dette ville skje i løpet
av 2006.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens Dokument
nr. 1 (2008–2009) hvor det er gjennomført en revisjon av den bilaterale
bistanden til Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Disse medlemmer merker
seg Riksrevisjonens påpekning av at det er forskjeller i saksbehandling ved
ambassadene i de tre landene knyttet til oppfølging og avdekking
av misligheter og korrupsjon i prosjekter. Samtidig bærer prosjektdokumentene
i enkelte prosjekter preg av manglende koherens i forhold til målformulering
og resultatindikatorer. Videre er det i flere av prosjektene mangelfulle
risikovurderinger, spesielt knyttet til intern risiko. Riksrevisjonen
slår fast at det er vanskelig å se hvilke resultater som er oppnådd
i forhold til vedtatte målsettinger for bistanden til de tre landene.
I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til Innst.
S. nr. 172 (2007–2008) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor
en samlet komité uttaler følgende:
"Komiteen vil peke på at dersom Stortinget skal utøve
den nødvendige styring og kontroll, må en kunne følge bruken av
pengene. Da må det fremkomme av budsjettproposisjonen hvor og til hvilket
formål pengene skal brukes. I ettertid må det redegjøres for hva
som er gjort og oppnådd […] Komiteen forutsetter at Utenriksdepartementet
sørger for at omtalen av bistanden i budsjettproposisjonen skrives
slik at det gir Stortinget mulighet for nødvendig kontroll med bruken
av midlene."
Disse medlemmer konstaterer at
det til tross for komiteens uttalelse fremdeles ikke rapporteres
tilfredsstillende til Stortinget om bistandens resultater og at
det er betydelige svakheter i tiltaksforvaltningen. Det må være
et avgjørende mål å komme frem til resultatindikatorer som ansvarliggjør
mottaker, og som samtidig kan brukes i forhold til informasjon overfor
egen befolkning. Disse medlemmer forutsetter at departementet
treffer egnede tiltak for å rette opp i de påtalte svakheter og
orienterer Stortinget på egnet måte.
Disse medlemmer mener at man
bør vurdere å innføre en ekstern, uavhengig kontrollmekanisme for
avdekking av misligheter og korrupsjon innen bistanden. Disse
medlemmer ber Riksrevisjonen utføre en forvaltningsrevisjon
av den samlede norske bistandsporteføljen.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
generelt et potensial for modernisering og nye løsninger i offentlig
forvaltning. Dette gjelder også bistandsforvaltningen, og disse
medlemmer anser at kapittel 140 post 1 kan reduseres med
10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer er opptatt av at norsk bistandsforvaltning bør
legge enda større vekt på målstyring og evaluering av de faktiske
resultater av innsatsen, og mener at dette primært oppnås gjennom
et klart fokus på nye løsninger, fremfor en vekst i administrasjonskostnadene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Regjeringen foreslår å bevilge kr 185 836 000 under
dette kapitlet mot kr 166 920 000 i saldert budsjett 2008. Dette
representerer en økning på 11,3 pst.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at kapitlet dekker
administrasjon av fagetaten Norad, og Norads hovedoppgaver som er
å styrke den faglige og forvaltningsmessige kvaliteten av norsk bistand. Flertallet har
videre merket seg at Norads organisasjon er godt tilpasset strategien fram
mot 2010, og at det for 2009 foreslås et budsjett for Norad på 185,836
mill. kroner, en økning på 11,3 prosent fra saldert budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det foreslås
en økning på dette kapittel med vel 11 pst. Disse medlemmer registrerer
at det ifølge Norads egen konklusjon kun er behov for mindre justeringer
av dagens organisasjon i forhold til Norads strategi mot 2010. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en budsjettøkning på over
11 pst. er mer enn mindre justeringer og hadde gjerne sett at bakgrunnen
for denne økning hadde vært begrunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin målsetting om en utviklingspolitikk som setter mer fokus
på kvaliteten på bistanden og mindre fokus på kvantiteten på bistanden. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine innledende merknader
samt merknader under kapitlene 150 til 153 som begrunner Fremskrittspartiets
forslag til omlegging av det norske bistandsengasjementet. Det er disse
medlemmers oppfatning at det foreligger et effektiviseringspotensial
også når det gjelder administrasjonen av fagetaten Norad, og disse medlemmer vil
derfor ut fra en helhetlig vurdering redusere bevilgningene som
går til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
generelt et potensial for modernisering og nye løsninger i offentlig
forvaltning. Dette gjelder også bistandsforvaltningen, og disse
medlemmer anser at kapittel 141 post 1 kan reduseres med
20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse
medlemmer er opptatt av at norsk bistandsforvaltning bør
legge enda større vekt på effektivitet, målstyring og evaluering
av de faktiske resultater av innsatsen, og mener at dette primært
oppnås gjennom et klart fokus på nye løsninger, fremfor en vekst
i administrasjonskostnadene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. Dette
medlem foreslår derfor en økning i bevilgningen til Norad
på 13 mill. kroner (kap.141 post 1). Det vises også til forslag
om å øke bevilgningen til forskning, kompetanseheving og evaluering
under kap. 165 med 10 mill. kroner. Disse midlene skal øremerkes
uavhengig kvalitetssikring og evaluering, med sikte på å lære av
feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt.
Denne lærdommen skal på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget
for fremtidig bistand. Videre skal bevilgningene brukes til å videreutvikle
nye tilnærmninger og metoder for evaluering og kvalitetssikring,
både på nasjonalt nivå og i samarbeid med andre likesinnede giverland.
Mottaker av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet.
Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring
og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.
Det er opprettet et nytt kap. 144 som dekker Fredskorpsets
administrasjon av utvekslingsprogrammene og utgifter til programrelaterte
aktiviteter. Det foreslås bevilget 45 mill. kroner til dette formål.
Komiteen peker på
at Fredskorpset har spilt og spiller en viktig rolle i sitt arbeid
med å involvere folk i nord-sør-spørsmål og internasjonal solidaritet. Komiteen vil
fremheve arbeidet med Fk-Ung, da komiteen mener det
er av stor verdi å engasjere ungdom i nord-sør-arbeid, og at Fk-Ung
spiller en viktig rolle i å stimulere til likeverdige og gjensidige
samarbeidsrelasjoner mellom barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge
og i sør.
I tillegg vil komiteen berømme
arbeidet som Fredskorpset sammen med Kommunenes Sentralforbund gjør
med å stimulere til økt internasjonal aktivitet i kommunene og fylkeskommunene
landet rundt, da dette er i tråd med ønsket om bredere engasjement
og involvering i internasjonale prosesser på det lokale og regionale
nivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anerkjenner
Fredskorpsets rolle i forhold til å involvere mennesker fra nord
og sør i gjensidige utviklingsprosjekter. Disse medlemmer mener
imidlertid at dette arbeidet kan effektiviseres og i større grad
rettes mot arbeid i bestemte regioner og/eller land, og reduserer dermed
bevilgningen til formålet.
Komiteen viser til
at Fredskorpset nå etablerer en egen utvekslingsordning for helsepersonell. Denne
ordningen vil inngå i et internasjonalt nettverk av utvekslingsordninger
for helsepersonell (ESTHER).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår å øke post 1 med 5 mill.
kroner for å ta høyde for den økte kurs- og opplæringsvirksomheten
som dette krever overfor nye deltakere. God forberedelse er avgjørende
for at deres innsats skal være vellykket og gi best mulig virkning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til inndekning ved reduksjon av
kap. 153.
Regjeringen foreslår å bevilge kr 2 843 500 000 i
bistand til Afrika under kap. 150. Dette er en økning på 3,6 pst.
i forhold til saldert budsjett for 2008. Bevilgningene er samlet
under én post, post 78, regionbevilgning til Afrika. Det er foreslått
plantall for fordelingen av bevilgningen til Tanzania, Mosambik,
Zambia, Malawi, Uganda, Etiopia, Sudan, Madagaskar, Burundi og Liberia.
Til andre land og regionale tiltak forslås avsatt 630,5 mill. kroner.
Proposisjonen viser til positive trekk i Afrika de senere årene. Veksten
i BNP per innbygger er nå kommet opp på gjennomsnittet for andre
utviklingsland, men veksten og fremgangen er svært ujevnt fordelt. Kontinentet
er fortsatt preget av fattigdom og store utfordringer. Med dagens
utvikling vil Afrika ikke nå målet om å halvere fattigdommen innen
2015. Proposisjonen viser også til at Afrika er det kontinent hvor
bistand er viktigst som finansieringskilde for utviklingen, og at
det er nedlagt betydelig arbeid for å effektivisere bistanden. Kampen
mot korrupsjon vil fortsatt stå sentralt i samarbeidet med kontinentet.
Landenes nasjonale fattigdomsstrategier er det sentrale utgangspunktet
for en samlet giverinnsats. Det legges opp til en fortsatt konsentrasjon
av den bilaterale langsiktige støtten til Regjeringens satsingsområder.
Gitt landenes ulike situasjon vil innretningen av samarbeidet variere
for å imøtekomme ulike behov. Særlig fokus vies kapasitetsbygging
og kompetanseoverføring der Norge har spisskompetanse. Støtten til
konflikthåndtering og fredsbygging har høy prioritet, gitt at krig
og konflikt forsatt er den største trussel mot vekst og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen viser til
at selv om utviklingen i Afrika preges av flere positive trekk,
er Afrika sør for Sahara fortsatt den region som har de største behov
for bistand i arbeidet for å bekjempe fattigdom og skape en varig
og bærekraftig utvikling.
Blant de positive utviklingstrekk er at antallet voldelige
konflikter har gått ned, flere land har opplevd økonomisk vekst.
Afrika sør for Sahara har i de siste årene samlet sett hatt en BNI-vekst på
over 5 pst., noe som bringer dem opp på gjennomsnittet for andre
utviklingsland. Komiteen vil imidlertid peke på at
veksten er ujevnt fordelt. 41 pst. av befolkningen i regionen lever i
ekstrem fattigdom. Flere land er meget hardt rammet av sykdommer
som malaria og hiv og aids. En stor del av befolkningen har bare
en liten margin å gå på før de rammes av sult eller nød. Konsekvensene
av den internasjonale finanskrisen kan derfor bli dramatiske for
betydelige befolkningsgrupper i Afrika, siden den kan føre til at
etterspørselen etter deres varer kan synke og den lovede vekst i
bistanden til Afrika kan utebli.
I denne situasjonen mener komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
det er enda viktigere enn ellers at prioriteringen av Afrika sør
for Sahara ikke svekkes i industrilandenes bistandsbudsjetter.
I proposisjonen vises det til at
Afrika – med dagens utvikling – ikke vil nå målet om å halvere fattigdommen
innen 2015. Spesielt gjelder det landene i Afrika sør for Sahara. Komiteen vil peke
på at de siste årenes framgang når det gjelder tusenårsmål knyttet
til utdanning og helse vil kunne bli truet når ringvirkningene av den
internasjonale finanskrisen slår inn i disse landenes økonomier.
Når det gjelder den tematiske fordelingen av
bistanden til Afrika, vil komiteen på den ene side slutte
seg til de fem prioriterte satsingsområdene som Regjeringen har
fremhevet, men viser til at komiteen i tillegg er
opptatt av å prioritere sentrale områder som utdanning, helse og
landbruksutvikling.
Komiteen har merket seg at det
i proposisjonen fastslås at Norge fortsatt vil bidra til å styrke
landenes evne til å levere velferdstjenester innen helse og utdanning. Komiteen mener
det er viktig at det i utviklingsarbeidet blir gitt prioritet til
utdanning for alle. Komiteen viser i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 20 (2007–2208), hvor en enstemmig komité ba
"Regjeringen komme med forslag til hvordan Norge
kan bidra til sterkere innsats for å få gjennomført tusenårsmålene
for grunnutdanning, samtidig som utviklingssamarbeidet på høyere utdanningsnivåer
videreføres."
Komiteen vil for øvrig vise til
at en del av Norges multilaterale bistand i dag kanaliseres til utdanningsprosjekter
i regi av UNICEF og UNDP. Dette gjelder blant annet 115 mill. kroner
til utdanning for jenter i sårbare stater. Komiteen vil
videre vise til at deler av budsjettstøtten til for eksempel Uganda
og Mosambik bl.a. går til utdanning og helse.
Komiteen viser videre til at
Regjeringen i omtalen av regionbevilgningen til Afrika varsler at
støtten til tiltak som bidrar til klimatilpasning og forebygging
av miljøforringelse vil trappes opp. Det understrekes at bærekraftig
forvaltning av naturressurser vil stå sentralt i dette utviklingssamarbeidet,
både når det gjelder energi, vannressurser, marine ressurser og
landbruk.
Dette må ses i sammenheng med matvarekrisen og
utfordringer knyttet til økningene i matvareprisene.
Komiteen vil vise til handlingsplanen
for utviklingssamarbeid på landbrukssektoren fra 2004. Komiteen vil
videre vise til den akutte matvarekrisen, endringene i matvareprisene
og andre endringer i forutsetningene for handlingsplanen. Komiteen vil
på denne bakgrunn be om at handlingsplanen følges opp, på en måte som
er tilpasset den aktuelle situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det blir tydeligere for hvert år som går at vekst og utvikling på
det afrikanske kontinentet ikke skjer som følge av bistand. Disse
medlemmer viser at mer enn femti år med bistand til Afrika
har vist at bistanden snarere enn å hjelpe de fattige ut av fattigdommen har
fungert kontraproduktivt og bidratt til å bevare Afrika fattig,
selv om dette selvsagt ikke er intensjonen bak den massive bistanden
til kontinentet. Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets
syn på bistandspolitikken har vært omdiskutert, men disse
medlemmer vil vise til at dette er under endring, spesielt
på den internasjonale arena.
Disse medlemmer viser til at
flere afrikanske forskere påpeker at kontinentet etter et halvt århundre
som bistandsmottaker er mer gjeldstynget og økonomisk desorientert
enn noen gang, og at bistanden i hovedsak tjener de politiske elitene
som styrer i de afrikanske landene. Stat-til-stat-assistanse har
ofte spilt en betydelig rolle i å ødelegge det politiske og økonomiske entreprenørskapet
i disse landene. En betydelig andel av stat-til-stat-bistanden har
også ødelagt eksisterende institusjoner som har hatt til formål å
fremme produktivitet, noe som har hatt som konsekvens at flere fattige
land er blitt fattigere. Stat-til-stat-bistand støtter oppunder
myndighetsstyrte prosjekter og virker som et incentiv for et system
bygget på korrupsjon.
Disse medlemmer viser til den
ugandiske journalisten Andrew Mwenda, som hevder at bistanden fra
Vesten til Afrika har vært en katastrofe for kontinentet. Mwenda
er en av Afrikas mest kjente kritikere av den multinasjonale bistandsindustrien,
og han anklager bistanden for å ha ødelagt konseptet om et sivilt
samfunn i Afrika. Disse medlemmer viser til at Mwenda
har blitt fengslet for sine meninger i Uganda under President Museveni.
Disse medlemmer viser til at
land som mottar norsk utviklingshjelp er rangert blant de mest korrupte
på antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International sin
liste for 2008. Flere av Norges samarbeidsland i Afrika er blitt mer
korrupte siden 2007, deriblant Somalia, Angola og Uganda. Disse
medlemmer mener dette er svært alvorlig, og forventer at
dette blir fulgt opp av departementet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
økte bruk av flerårige indikative tilsagn til samarbeidsland med
godkjent fattigdomsstrategi og en positiv styresettutvikling. Disse
medlemmer er på et generelt grunnlag svært skeptiske til
en slik utvikling, ettersom dette kan føre til ytterligere klientifisering
og bistandsavhengighet for disse landene.
Disse medlemmer er også skeptiske
til å øke den generelle budsjettstøtten til samarbeidslandene. Dette
vil slik disse medlemmer vurderer det, føre til ytterligere
bistandsavhengighet, i tillegg til at faren for ytterligere korrupsjon
vil øke. Disse medlemmer mener stat-til-stat-avtaler
og direkte budsjettstøtte prinsipielt er en gal måte å yte bistand
på. Disse medlemmer ser behovet for å konsentrere
bistand til noen land eller regioner, men mener dette bedre kan gjøres
gjennom ulike organisasjoner eller fondsordninger, og at denne bistanden
i størst mulig grad går direkte til den befolkningen som trenger bistand
og ikke via et omfattende og ofte kostbart byråkrati i både Norge
og mottakerlandet.
Disse medlemmer er kjent med
konklusjonene i flere studier som påviser en negativ sammenheng
mellom militærutgifter og økonomisk vekst i afrikanske land. Andelen
av bruttonasjonalprodukt som går til militærutgifter i afrikanske
land er 2,3 pst., noe som er langt over gjennomsnittet for resten
av verden. Disse medlemmer viser til at væpnede konflikter
koster Afrika over 120 mrd. kroner hvert år, i tillegg til de enorme
menneskelige tragediene slike konflikter innebærer.
Det er disse medlemmers oppfatning
at risikoen er til stede for at Norge og det internasjonale samfunn
gir bistand til u-landene, for at disse så i neste omgang bruker
tilsvarende beløp til militær opprustning. Disse medlemmer merker
seg at en studie av bistand til åtte post-konfliktland som samlet
mottok over 400 mrd. kroner i overføringer fra det internasjonale
samfunnet, viser at opp mot halvparten av midlene forsvant i korrupsjon
og at bistanden effektivt underminerte de demokratiske institusjonene
i mottakerlandene. Disse medlemmer vil understreke
at fokuset på antikorrupsjon ikke må nedprioriteres i fredsforhandlingsprosesser
og ved bistand til post-konfliktområder.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at flere udemokratiske og autoritære afrikanske regimer er blitt
sittende ved makten som følge av bistand fra det internasjonale
samfunnet. Disse medlemmer mener dette åpenbart burde
få konsekvenser for det norske bistandspolitiske engasjementet.
Disse medlemmer viser til at
dersom tusenårsmålene for Afrika gjennomføres innen 2015, så vil
over 75 pst. av mottakerlandene i Afrika få over 50 pst. av sine
inntekter fra bistand. Det er et demokratisk problem når mottakerlandenes
regjeringer blir ansvarlige overfor donorene og ikke overfor egen
befolkning. Studier finner også en negativ sammenheng mellom høy
andel bistand og demokrati. Disse medlemmer kan ikke
på noen måte se at denne problemstillingen berøres av Regjeringen
i forslaget til statsbudsjett for 2009.
Disse medlemmer uttrykker dyp
bekymring over den kritiske situasjonen i Zimbabwe. Disse
medlemmer viser til at Norge stanset bistandssamarbeidet
med myndighetene i Zimbabwe i 2002, men vil samtidig understreke at
norske bistandsmyndigheter var naive ved å gi bistand til Zimbabwe
lenge etter at president Robert Mugabe begynte å vise diktatoriske
tendenser.
Disse medlemmer viser til at
nabolandene i sørlige Afrika har forholdt seg til Mugabe gjennom
"stille diplomati", mens forholdene i landet har gått fra ille til
verre. Det er disse medlemmers inntrykk at sentrale
land i Afrika har unnlatt å yte tilstrekkelig press på regimet i
Zimbabwe. Man burde fra norsk side også i langt større grad stilt
som krav til fortsatt bistand at mottakerlandene i regionen bidro
konstruktivt til en løsning på krisen i Zimbabwe.
Disse medlemmer viser til at
Norge i perioden 2004 til 2005 ga 8 424 000 kroner i uallokert støtte
direkte til SADC Sekretariatet i Gaborone. Disse medlemmer viser
til at SADCs valgkommisjon overvåket parlamentsvalget i Zimbabwe
i 2005. Valgkommisjonen erklærte valget som fritt, fredelig, rettferdig
samt stabiliserende for den regionalpolitiske situasjonen. Satt
opp mot denne konklusjonen minner disse medlemmer om
at flere menneskerettighetsorganisasjoner har rapportert om gjennomgripende
valgfusk, korrupsjon, undertrykking av grunnleggende menneskerettigheter
samt vold og tortur under de tre siste valgene i Zimbabwe. Disse
medlemmer ser svært alvorlig på at norsk bistand til sørlige
Afrika bidrar til å legitimere diktatoren Robert Mugabe, og forventer
at Regjeringen kutter all støtte til SADC.
Disse medlemmer mener at Norge
burde være svært tilbakeholdne og skeptiske i forhold til utfallet
av forhandlingene om en maktfordelingsavtale mellom regjeringen
og opposisjonen i Zimbabwe og ikke under noen omstendighet innlede
et bilateralt bistandssamarbeid med Zimbabwe før det er klart at
de demokratiske kreftene i parlamentet ikke vil bli forsøkt kooptert
av Mugabes Zanu-PF.
Disse medlemmer viser til forskningsorganisasjonen
Fraser Institute i Canada som hvert år gir ut en rapport om graden
av økonomisk frihet i verden. Flertallet av de statene som kommer dårligst
ut i rapporten befinner seg i Afrika, og det er disse medlemmers mening
at proteksjonisme og byråkrati har store negative konsekvenser for
kontinentets økonomiske utvikling. Mens det er både viktig og riktig
å rette søkelyset på høye og usolidariske tollbarrierer i Vesten,
er disse medlemmer av den oppfatning at det er like
viktig å rette et kritisk blikk på hvordan proteksjonisme i Afrika
hindrer økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Tilveksten i land
som har satset på frihandel har vært opptil flere ganger større
enn i proteksjonistiske land. Global frihandel vil kunne øke verdens
BNP med opptil 1 500 mrd. kroner årlig, hvor opp mot halvparten
vil tilfalle u-landene. Disse medlemmer er imidlertid
bekymret over at kun om lag 10 pst. av handelen i Afrika er intraregional
og at eksport av landbruksprodukter i sørlige Afrika i gjennomsnitt
møter tariffer på over 30 pst. Verdensbankens Doing Business prosjekt
blottlegger de mange reguleringene og restriksjonene som vanskeliggjør økt
handel på kontinentet. En betydelig andel av disse byråkratiske
hindringene er unødvendige og har store konsekvenser for u-land
som forsøker å øke eksporten. Disse medlemmer vil således
understreke viktigheten av at afrikanske land retter søkelyset på
hvordan handelsfasilitering kan bidra til økt vekst og velstand
i Afrika.
Disse medlemmer mener finanskrisen
medfører store utfordringer for mange u-land. I denne sammenheng
er det etter disse medlemmers oppfatning avgjørende
at det norske utviklingspolitiske engasjementet støtter opp om en
politikk som kan dempe de negative virkningene av finanskrisen i
disse landene, spesielt knyttet til gjeldssituasjon, investeringsbehov
og handelsbetingelser.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere strakstiltak for
å dempe effektene av finanskrisen i de landene hvor Norge har utviklingspolitisk
engasjement."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regionbevilgningen til Afrika har
fått en fallende andel av bistanden gjennom stortingsperioden. Disse medlemmer mener
at klimaendringer, matvarekrise og finanskrise gjør dette kontinentet ekstra
sårbart, og at det fortsatt bør gis høy prioritet. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke denne posten med 50 mill.
kroner utover Regjeringens forslag, og de vil prioritere programmer
for utdanning, helse, landbruk og matvaresikkerhet. Dette er nøkkelsektorer
for å gjennomføre FNs tusenårsmål i kampen mot fattigdom og for
utvikling. Disse medlemmer mener det er viktig at
Norge prioriterer disse innsatsområdene både i den bilaterale og
den multilaterale bistanden, noe som også vil bidra til å opprettholde
nærhet til og kompetanse på de brede befolkningslags livssituasjon
og hva som er viktig for deres kamp for å komme ut av fattigdom
og få en bedre framtid.
Under dette kapitlet foreslår Regjeringen å
bevilge kr 1 038 600 000 i 2009. I saldert budsjett for 2008 utgjorde
denne bevilgningen kr 808 600 000. Det ble i 2008 opprettet en ny post
72 for bistand til Afghanistan. Regjeringen foreslår å avsette 500 mill.
kroner til dette formål i 2009. Dette er en økning på 250 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Ellers er bevilgningen
samlet i en budsjettpost, post 78 Regionbevilgning for Asia. Det
foreslås overført kr 538 600 000 til post 78, en reduksjon på 20 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett for 2008. Proposisjonen foreslår
plantall for fordeling av bevilgningen til Nepal, Pakistan, Sri
Lanka og Øst-Timor. Til andre land og regionale tiltak foreslås
avsatt 221,6 mill. kroner. Proposisjonen fremhever at de overordnede
mål for norsk samarbeid med land i Asia er å bidra til fattigdomsbekjempelse
og demokratisk utvikling. Proposisjonen viser til at over 600 millioner mennesker
i regionen lever under fattigdomsgrensen. Flere land sliter med
politisk uro, svakt styresett, korrupsjon, mangelfull demokratisk utvikling
og systematiske brudd på menneskerettighetene. Likevel fremheves
det at det er positive utviklingstrekk i mange land og at den økonomiske
utviklingen i regionen er positiv. Tusenårsmålet om å halvere fattigdommen
innen 2015 er allerede oppnådd i mange land og flere ser ut til
å kunne nå det. Økte olje- og matvarepriser kan endre dette bildet.
Utviklingssamarbeidet i Asia vil i 2009 være fokusert på Regjeringens
prioriterte områder og støtten til fredsbygging, menneskerettigheter
og godt styresett videreutvikles.
Komiteen viser til
at regionen inneheld nokre av dei raskast veksande økonomiane i
verda, vegg i vegg med nokre av dei aller fattigaste landa i verda,
og trass i at regionen samla sett opplever ei positiv utvikling
når det gjeld økonomisk vekst og fattigdomsutjamning, er det store
skilnader mellom, og innanfor, landa. Framleis lever 600 millionar
menneske under fattigdomsgrensa i regionen.
Komiteen merker seg at i Øst-Asia
har talet på menneske som lever av mindre enn 1 USD pr. dag gått
ned frå 30 pst. til 10 pst. i tidsrommet 1990–2006, og at tusenårsmålet
om halvering av fattigdom slik sett er nådd. Komiteen merker seg
vidare at situasjonen for Sør-Asia er litt dårlegare, med ein nedgang
frå 40 pst. til 30 pst. i same tidsrommet. Komiteen peiker
på at den positive trenden med økonomisk vekst og nedgang i talet
på fattige, no vert truga av tilbakeslag som følgje av den internasjonale
matvare- og finanskrisa.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, merker seg og støtter
Noregs hovudmålsettingar og innsatsområde for utviklingsarbeidet
i regionen.
Komiteen viser igjen
til at Asia som region er sårbar for naturkatastrofar. Naturkatastrofane
er ofte akutte katastrofar, men naturkatastrofar som kjem sakte,
men sikkert, skal heller ikkje verte gløymd. Komiteen finn
det difor riktig at det i proposisjonen vert foreslått å arbeide
vidare med klimatiltak, og at India er eit nøkkelland i denne satsinga,
og vil vise til at samarbeidet med India skjer innafor ramma av
ein omfattande handlingsplan. Komiteen merker seg
også at India er vald som samarbeidspartnar i Regjeringas bilaterale
innsats for å redusere barne- og mødredøyingstala, og at Regjeringa
vil utarbeide ein ny India-strategi i 2009.
Komiteen har merka seg at det
kjernefysiske eksportkontrollregimet Nuclear Suppliers Group (NSG)
6. september vedtok å åpne for sivilt kjernefysisk samarbeid med
India. Komiteen trur at dette kan vere med på å gje
sikker energitilgang for Indias veksande folkeferd, og knytte India
nærare til det internasjonale nedrustnings- og ikkje-spreiingsarbeidet
for å hindre spreiing av atomvåpen. Komiteen gjev sin
støtte til det arbeidet Noreg gjorde for å påverke India til å ta
på seg nedrustnings- og ikkje-spreiingsplikter.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 29 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 27 (2007–2008) der ein samrøystes
komité seier:
"Komiteens prinsipale syn er at Nuclear Suppliers
Group skulle forutsatt at India slutter seg til NPT og prøvestansavtalen,
slik en arbeidet med fra norsk side. Komiteen vil understreke viktigheten
av at Indias etterlevelse av sine forpliktelser følges nøye."
På det klimapolitiske feltet har komiteen merka
seg at India er det nest største tilbydarlandet i verda av klimakvoter,
og at norsk næringsliv har vist stor interesse for Indias potensial
for utvikling av solenergi og vasskraft, samt at norsk teknologi
og kompetanse er av stor interesse.
Eit anna felt som komiteen vil
framheve og gje sin støtte til, er det bilaterale samarbeidet, som også
er inngått med India, for å redusere barne- og mødredøyingstala. Komiteen merker
seg at kampen mot barnedøyingsraten framleis vil omfatte stønad
til vaksiner gjennom Det globale vaksinepartnerskapet (GAVI) og
hjelp til vaksinasjonsforsking der norske fagmiljø er med.
Komiteen har merka seg at konflikten
på Sri Lanka ikkje er vesentleg betra, og at utviklinga trugar oppfølginga
av menneskerettane. Komiteen vil støtte opp om arbeidet
som tar sikte på å få partane tilbake til forhandlingsbordet. Komiteen viser
til at det i proposisjonen vert peika på at det har vore tilbakefall
i fredsprosessane i Sri Lanka. Eskalering i konflikten, forverring
av menneskerettssituasjonen og redusert mottakarkapasitet på Sri
Lanka, har ført til utfordringar for resultatoppnåinga i fleire
prosjekt i 2007. Komiteen ser med uro på at sjølve
premisset for utvikling, nemleg fred, har harde kår.
Komiteen merker seg at Regjeringa
arbeider for fred og forsoning gjennom stønad til medvitsgjering
og mobilisering av folkegrupper, og at menneskerettsprogram er av
dei som får stønad. Komiteen merker seg at den økonomiske
utviklinga i landet er svekka av uroa landet opplever, men sluttar
opp om fokuset på infrastruktur som Regjeringa har gjort, og vil også
slutte seg til det arbeidet og datainnsamlinga som vert gjort for
å sikre at Sri Lanka får rettar til havområda. Komiteen har
også merka seg det korrupsjonsnedkjempande arbeidet som vert gjort
i samarbeid med Transparency International.
Komiteen vil peike på at fleire
av landa i regionen er gjenstand for stort engasjement økonomisk
og politisk frå norsk side. Dette gjeld mellom anna Afghanistan
og Sri Lanka. Komiteen støtter fullt opp om det arbeidet
Regjeringa gjer overfor desse to landa, og meiner det er riktig
at Afghanistan er det landet i regionen som mottek mest bistand. Komiteen vil
vidare vise til at den store norske militære stønaden til den FN-mandaterte
ISAF-styrken går hand i hand med, og er avhengig av, ein sterk sivil
og humanitær innsats for å lykkes. Komiteen støtter Norges
samla stønad til, og strategi for, Afghanistan.
Komiteen peiker på at det har
vore manglande koordinering av innsatsen frå det internasjonale samfunnet,
og er glad for at norske styresmakter har sett dette på dagsordenen. Komiteen vil vise
til det viktige ansvaret Kai Eide har fått, og vil streke under
verdien av at det internasjonale samfunnet både følgjer opp og stiller
opp.
Komiteen vil streke under at
situasjonen i Afghanistan er alvorleg, og at forsøk på å undergrave
den valde presidenten i landet, og regjeringa, ikkje må lykkast.
Det er difor viktig at arbeidet med å samordne innsatsen for tryggleik,
stabilitet og vekst i Afghanistan held fram. Komiteen peiker
på den afghanske utviklingsplanen Afghanistan National Development Strategy
som vart vedteken i april 2008, som legg rammene for det vidare
arbeidet med statsbygging og utvikling i landet, og kor viktig oppfølginga
av denne er.
Komiteen viser til at Pakistan
er eit særs sentralt land i mange av dei politiske spørsmåla som pregar
regionen, og er ikkje minst av stor verdi når det gjeld utviklinga
i Afghanistan. Komiteen peiker på at Pakistan det
siste året har vore prega av krise, og viser til proposisjonen si
skildring av situasjonen i landet. Komiteen vil peike på
verdien av å ha stor merksemd på menneskerettssituasjonen i landet
frå norsk side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bistand ikke har hatt noen signifikant og positiv effekt på den
økonomiske utviklingen i Asia. Millioner av mennesker blir løftet
ut av fattigdom i land som Kina, India, Thailand og Malaysia tross
i at disse landene mottar minimalt med bistand. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader under kap. 150 og vil gjøre de samme
prinsipper gjeldende for bistandsarbeidet i Asia. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette kapittel, men
vil understreke at bidragene som går via denne posten til Afghanistan,
skjermes, som en naturlig følge av det norske engasjementet for
å sikre gjenoppbygging og fred i Afghanistan, som er en viktig del
av kampen mot den globale terrorismen. Disse medlemmer vil
samtidig understreke viktigheten av å prioritere antikorrupsjonsarbeidet
i Afghanistan, på lik linje med andre land.
Disse medlemmer viser til at
den økonomiske utviklingen som skjøt fart i Hong Kong og Singapore
på 1950-tallet, i Sør-Korea og Taiwan på 1960-tallet, Thailand og
Malaysia på 1970-tallet, Kina på 1980-tallet og India og Vietnam
på 1990-tallet, sammenfaller med perioder da disse landene begynte
å utvikle liberale og stabile økonomiske institusjoner med frihandel
som fundament.
Disse medlemmer viser til at
den rurale fattigdommen i Kina falt med over 200 mill. mennesker
i perioden 1978 til 2004. Samtidig falt den rurale fattigdommen
i India med 25 pst. mellom 1980 og 2000.
Disse medlemmer viser til at
Taiwan var et av de første utviklingslandene som valgte å fokusere
på eiendomsrett, småbedrifter og handel. Taiwan var også blant de
første utviklingslandene som ble rikt, og ti år etter at markedsreformene
startet på 1960-tallet var antallet foretak nesten blitt tredoblet
og fattigdommen halvert.
Disse medlemmer viser til at
tilveksten i bruttonasjonalprodukt har vært dobbelt så høy i u-land
som har ført en åpen handelspolitikk enn i tilsvarende land som
har ført en lukket politikk. Det er derfor disse medlemmers mening
at frihandel er den åpenbare veien å gå for å oppnå økonomisk vekst
og fattigdomsreduksjon i Asia.
Disse medlemmer mener det er
svært positivt at Nobels fredspris for første gang i 2006 gikk til Muhammed
Yunus som grunnleggeren av en profittgjørende organisasjon som Grameen
Bank i Bangladesh. Disse medlemmer viser til nobelforelesningen
av Muhammed Yunus i Oslo 10. desember 2006 om hvordan Grameen Bank siden
etableringen i 1983 har vokst til i 2006 å inkludere nesten 7 mill.
kunder, 97 pst. av disse kvinner, i 73 000 landsbyer i Bangladesh.
En intern undersøkelse i Grameen Bank viser at 58 pst. av låntakerne,
som følge av bankens kreditt, har kommet over fattigdomsgrensen. Disse medlemmer vil
også understreke at banken ikke har mottat støtte fra donorer siden
1995. Disse medlemmer mener eksemplet Grameen Bank
spesielt og mikrokreditt generelt synliggjør at utvikling og fattigdomsreduksjon
er mulig uten massive bistandsoverføringer.
Til tross for dette merker disse medlemmer seg
at Bangladesh er et av landene i Asia som mottar bistand fra Norge,
samtidig som landet vedvarende kommer dårlig ut på Transparency International
sin korrupsjonsindeks. Av den grunn forventer disse medlemmer at Regjeringen
redegjør for Stortinget om mangelen på progresjon i antikorrupsjonsarbeidet
i Bangladesh.
Disse medlemmer viser til at
Norge siden 2003 har støttet BEIP-prosjektet i Pakistan som blant
annet innebærer budsjettstøtte til 118 koranskoler i landets nordvestlige
provins. Disse medlemmer viser til at FNs Kontor
i Kabul (UNAMA) i 2007 publiserte en rapport som slo fast at en
stor del av selvmordsbomberne i Afghanistan rekrutteres fra koranskoler
i Pakistan, og at disse har støtte helt til topps i den pakistanske
regjerings- og forsvarsledelsen. En stor del av de 118 skolene som
mottar støtte fra Norge befinner seg i områder hvor det ifølge FN-rapporten
er kjent at Taliban har indoktrinert, vervet eller bortført studenter.
Disse medlemmer reagerer sterkt
på at norsk bistand risikerer å gå til skoler som fremmer jihadistiske
holdninger og som kan utgjøre en alvorlig trussel mot norske og
allierte ISAF-styrker i Afghanistan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen
ennå ikke har kommet tilbake til Stortinget med tilfredsstillende
informasjon om koranskoleprosjektet.
Ifølge den norske ambassaden i Islamabad stilles det
ingen krav til de privatdrevne koranskolene, foruten behov for oppgradering
av fysisk infrastruktur og samarbeidsvilje. Det finnes for eksempel
ingen krav, eller oversikt, over hvor mange av skolene som aksepterer
jenter eller har egne avdelinger for jentebarn. Disse medlemmer kan
vanskelig se for seg hvordan dette er forenlig med Soria Moria-erklæringen
hvor Regjeringen slår fast at man vil "føre en politikk som fremmer
likestilling mellom kvinner og menn".
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett legger opp til en redusert
nominell vekst på 210 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag
på kapittel 151 post 78.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Komiteen har notert
seg at den samlede norske bistanden til Afghanistan i 2009 vil bli
om lag på samme nivå som i 2008, men at midler som tidligere er
kanalisert for eksempel gjennom budsjettkapitlet for humanitær bistand,
nå er lagt inn under landbevilgningen for Afghanistan. Komiteen tror
dette kan bidra til bedre koordinering og vil understreke den viktige
rolle som bistand til samfunnsutviklingen har i det langsiktige
arbeidet for konfliktløsning og fred.
Til kap. 152 Bistand til Midtøsten, post 78
Regionbevilgning for Midtøsten, foreslås bevilget 500 mill. kroner.
Dette er en økning på 255 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2008. Det fremgår av proposisjonen at den historiske og politiske
bakgrunnen for bistanden til Midtøsten er ønsket om å bidra til
en palestinsk statsdannelse som ledd i en fremforhandlet tostatsløsning
mellom Israel og palestinerne. Til tross for tilbakeslag i fredsprosessen,
består dette målet. Det legges i hovedsak opp til å bruke bevilgningen
til utviklingsfremmende tiltak i Det palestinske området.
Proposisjonen fremhever at det er bred internasjonal
enighet om at humanitær støtte til befolkningen i Det palestinske
området må fortsette. Samtidig er det viktig at den langsiktige
statsbyggingsagendaen som mål for norsk og internasjonal bistand
opprettholdes. Som leder av giverlandsgruppen har Regjeringen et
særlig ansvar for å samordne den internasjonale bistanden med den
politiske prosessen. Det fremheves at det er tett samordning mellom støtte
til Midtøsten over ulike budsjettposter, de langsiktige utviklingstiltak
over kap. 152 og humanitære prosjekter over kap. 163 og kap. 164.
Komiteen er av den
oppfatning at en løsning på konflikten fortsatt må søkes på grunnlag
av Veikart for fred, hvor hovedelementene er grensespørsmålet, flyktningenes
rett til retur, Jerusalems status og politiske løsninger til erstatning
for vold og terror. Komiteen tar avstand fra bruk av
kollektiv avstraffelse for enkeltindividers straffbare handlinger,
straff der bl.a. befolkningsgrupper rammes.
For å komme dit mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre at det er viktig at alle parter, herunder også Hamas,
godtar Israels eksistens som stat og palestinernes rett til en egen
statsdannelse, respekterer inngåtte avtaler og folkerettslige forpliktelser,
tar avstand fra vold og terror og frigir kidnappede personer og de
som holdes i fangenskap uten gyldig grunn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at den
historiske og politiske bakgrunnen for bistanden til Midtøsten fortsatt
er gyldig, og kan sammenfattes i ønsket om å støtte en økonomisk og
sosial utvikling og bidra til en palestinsk statsdannelse som ledd
i en tostatsløsning mellom Israel og palestinerne.
Komiteen erkjenner
det særlige ansvaret Norge har som leder av giverlandsgruppen AHLC
for å samordne den internasjonale bistanden med den politiske prosessen.
Komiteen er oppmerksom på den
brede internasjonale støtten til gjenopptakelse av de politiske
forhandlingene mellom partene etter Annapolis-konferansen i november
2007, men må likevel konstatere at fredsprosessen for tiden er vanskelig
og har fått merkbare tilbakeslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener på denne bakgrunn at doblingen av
regionbevilgningen for Midtøsten fra 2008 til 2009 neppe gjenspeiler de
reelle mulighetene for tiltak i regionen, selv om disse medlemmer er
meget klar over det betydelige humanitære og sosiale behovet i regionen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, peker på at den humanitære situasjonen
i de palestinske områdene er svært alvorlig, og at konsekvensene
av at internasjonale bistandsbidrag uteblir er at faren for større humanitære
lidelser øker, og at fredsprosessen vil bli satt ytterligere tilbake. Flertallet advarer
derfor mot forslag om kutt i bistanden til de palestinske områdene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Israel har et hovedansvar for en fredelig løsning på konflikten.
Det betyr at okkupasjonen må opphøre og at Israel må stanse all
ulovlig bosettingsvirksomhet. Dette flertallet vil
også peke på viktigheten av intern palestinsk forsoning, og tar klar
avstand fra rakettbeskytninger fra Gaza mot sivile mål i Israel.
Alle parter har et ansvar for å opptre på en
slik måte at fredsprosessen ikke vanskeliggjøres ytterligere. Ulike
politiske grupperinger, herunder Hamas, må respektere Israels rett
til å eksistere, samt stoppe all bruk av vold og terror.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at partene
i området må dele ansvaret for at det til nå ikke er blitt noen
fredelig løsning på konflikten, men at motstanderne av fredsprosessen,
herunder Hamas, må bære et særlig ansvar. Israel har nå et hovedansvar
for å få fortgang i arbeidet for en fredelig løsning på konflikten,
og disse medlemmer har notert seg at Israels statsminister
Olmert nylig har tatt til orde for omfattende tiltak for å få til
en varig løsning. Det betyr at okkupasjonen må opphøre og at Israel
må stanse all ulovlig bosettingsvirksomhet. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av intern palestinsk forsoning, og tar klar
avstand fra rakettbeskytninger fra Gaza mot sivile mål i Israel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til den aktuelle situasjonen i Gaza. De meget akutte humanitære
omstendighetene i Gaza er oppstått som en direkte følge av Israels
blokade, og viser behovet for en ytterligere politisk og økonomisk innsats,
spesielt med tanke på å få hjelpen frem til Gazas innbyggere.
Komiteen mener det
er avgjørende at partene fortsetter fredsbestrebelsene, der målet
er en tostatsløsning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til FAFOs undersøkelse om levekår og politiske holdninger blant
palestinere i Gaza og på Vestbredden i 2008. Et flertall av de spurte
mener bistand fra Vesten både har bidratt til å øke konflikten mellom
Fatah og Hamas og til å øke korrupsjonen i samfunnet. Disse
medlemmer er skuffet over at Regjeringen overser signalene
fra den palestinske befolkningen og mer enn dobler bistanden til
det palestinske lederskapet.
Disse medlemmer merker seg at
Norges bistand til palestinerne økte med om lag 15 pst. i året fra
1999 til 2006. I samme periode har den generelle bistanden i gjennomsnitt
økt med 8,7 pst. årlig. Hver palestiner på Gaza-stripen og Vestbredden
fikk 156 kroner i norsk bistand i år 2006. Ingen afrikanske land
fikk mer enn 36 kroner per innbygger.
Disse medlemmer er kjent med
at PLO er en av de aller rikeste frigjøringsorganisasjonene gjennom
tidene og at organisasjonen på midten av 1980-tallet hadde over
30 mrd. kroner på konto. Korrupsjon har gjennomsyret organisasjonsapparatet
over flere tiår, og blant annet ble over 5 mrd. kroner omsatt til
verdipapirer i fremmede land eller overført til Yassir Arafats private bankkonto. Disse
medlemmer merker seg at i den grad de palestinske områdene
fremkommer på Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks,
så kommer områdene dårlig ut. Disse medlemmer viser
til at en betydelig andel av den norske bistanden til palestinerne
bevilges som direkte budsjettstøtte, til tross for at denne formen
for bistand innebærer en særlig høy korrupsjonsrisiko og til tross
for at de palestinske myndighetene har en notorisk historie i forhold
til korrupsjon. Disse medlemmer forventer at Regjeringen
holder Stortinget løpende orientert om utviklingen i forhold til
antikorrupsjonsarbeidet i de palestinske selvstyreområdene.
Disse medlemmer merker seg rapporten
fra Palestinian Media Watch fra oktober 2008 som viser at palestinske
fjernsynskanaler og aviser fortsetter å sende programmer rettet
mot barn som demoniserer jøder og fremsetter en forståelse av Midtøsten
hvor Israel er fjernet fra kartet. Disse medlemmer viser
til at problemstillingen rundt spredning av hatpropaganda i palestinske
medier er blitt tatt opp ved gjentatte anledninger i Stortinget
de siste årene. Disse medlemmer registrerer samtidig
at propagandaen fortsetter med uforminsket styrke, uten at dette
får konsekvenser for Norges budsjettstøtte til de palestinske myndighetene.
Det er derfor disse medlemmers mening at Regjeringen
burde holde tilbake deler av den norske støtten dersom situasjonen
vedvarer ytterligere.
Disse medlemmer vil påpeke at
én av begrunnelsene for å gi bistand til de palestinske selvstyremyndighetene,
var å unngå fremveksten av ekstreme grupper. I så måte er det åpenbart
for disse medlemmer at bistanden til de palestinske
myndighetene virket mot sin hensikt ved indirekte å bidra til terrororganisasjonen
Hamas' valgseier. Disse medlemmer mener at det ikke
er noen forskjell mellom den militære, politiske og sosiale fraksjonen
av Hamas. Disse medlemmer mener at Hamas er en terroristorganisasjon
som blant annet skjuler sine aktiviteter under påskudd av å ha en
sosial profil. Disse medlemmer vil i så måte understreke
at Fremskrittspartiet var motstander av å normalisere forholdet
til den Hamas-ledede palestinske samlingsregjeringen våren 2007.
Disse medlemmer mener at Norges
utenrikspolitikk blant annet må ta utgangspunkt i respekt for grunnleggende
menneskerettigheter. Disse medlemmer vil i så måte
påpeke at den norske regjeringens anerkjennelse av den Hamas-ledede
regjeringen var et brudd på Norges forpliktelser overfor FNs folkemordkonvensjon
av 12. januar 1951.
Disse medlemmer er meget positiv
til at Regjeringen har tatt til orde for å øke handelen med Israel
og ser frem til en styrking av de bilaterale forbindelsene mellom
Norge og Israel.
Disse medlemmer mener at det
palestinske lederskap har stort potensial når det gjelder effektivisering
og fordeling av bevilgede midler, i forhold til hvordan dette løses
i dag. Disse medlemmer ønsker derfor på et helhetlig grunnlag
å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor den nominelle veksten på post
78 Regionbevilgning for Midtøsten reduseres med 240 mill. kroner. Disse
medlemmer understreker at Norge må sette klare krav til
godt styresett, tiltak mot korrupsjon og åpenhet i økonomien, men
også bidra til at slike krav kan innfris.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin innledningsmerknad.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at doblingen av regionbevilgningen
til Midtøsten fra 2008 til 2009 ikke innebærer noen økning i den
samlede støtten til palestinske områder, men er et uttrykk for at bevilgninger
som i 2008 har gått via for eksempel kapitlet for humanitær bistand
nå søkes kanalisert gjennom regionbevilgningen. Den meget vanskelige
politiske og økonomiske situasjonen i disse områdene gir ekstra
grobunn for misnøye, vold og terror. Dette medlem har
merket seg at alle land med et nært forhold til Israel, herunder
USA, framhever betydningen av bistand som kan holde hjulene i gang
i økonomien og sikre befolkningen inntekt, utdanning og helsetilbud.
Bistanden kan også bidra til å utvikle demokratiske prosesser, styrke
menneskerettigheter og innarbeide vanlige rettsstatlige prinsipper.
Også fra israelske myndigheter er det gjentatte ganger pekt på at
tiltak som gir folk bedre framtidshåp, utdanning og jobb, vil kunne gjøre
det vanskeligere å rekruttere barn og unge til vold og terror.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ulike rapporter
viser at det fortsatt er betydelige innslag av hatpropaganda i palestinske
medier. Dette får urovekkende nok også plass i en del TV-programmer
for barn, spesielt i Hamas-kontrollerte medier. Disse medlemmer mener
at det derfor er nødvendig å opprettholde og skjerpe norske reaksjoner
mot slike overtramp og all forherligelse av vold og terroraksjoner.
Norges rolle i giverlandsgruppen gir både en spesiell anledning
og forpliktelse til at man fra norsk side er meget tydelig i arbeidet for
å bygge ned hat og fiendebilder og i stedet støtte tiltak som styrker
vilje til å finne fredelige løsninger og gjensidig respekt. Disse
medlemmer finner det i dagens situasjon viktig at man gjennom
bistanden bidrar aktivt til å styrke mulighetene for at Israel og
de palestinske myndigheter – med USA som megler – kan få framgang
i arbeidet for en fredelig konfliktløsning.
Bistanden over kap.153 kanaliseres gjennom post
78 Regionbevilgning for Latin-Amerika. Proposisjonen foreslår at
det bevilges 246,5 mill. kroner til dette formål for 2009 mot 261,5
mill. kroner i saldert budsjett 2008. Regjeringen foreslår å avsette
65 mill. kroner til Nicaragua og 181,5 mill. kroner til andre land
og regionale tiltak. Målet for samarbeidet er ifølge proposisjonen
å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett,
sosial og økonomisk inkludering, bevaring av miljø og bærekraftig bruk
av naturressurser. Proposisjonen fremhever at anti-korrupsjonsarbeidet
står sentralt innenfor alle områder der Norge yter støtte.
Komiteen peker på
at Latin-Amerika er motsetningenes kontinent. Mens mange av landene opplever
økonomisk vekst og derav har redusert fattigdom og arbeidsledighet,
er utfordringene knyttet til levekår enorme og forskjellen mellom rik
og fattig økende.
Komiteen peker på at demokratiutvikling,
anti-korrupsjon og bærekraftig forvaltning av naturressurser fortsatt
er hovedutfordringene i landene i regionen.
Selv om mange land i regionen har politisk valgte
ledere som også representanter marginaliserte grupper i samfunnet,
som i seg selv ga håp, er det fortsatt store utfordringer knyttet
til likestilling, sosial og økonomisk inkludering av urfolk og kvinner.
Komiteen peker videre på viktigheten
av bevaring av biologisk mangfold i regionen, og at dette trues
av manglende kontroll og uforsvarlig forvaltning og støtter Norges
prioriterte arbeid med naturressursforvaltning i regionen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at statsbudsjettet
for 2007 innebar en økning i bistanden til Latin-Amerika med 61,9
pst. og for budsjettåret 2008 en økning på 6,1 pst. Til tross for
en reduksjon i år er nivået på bistanden til Latin-Amerika fortsatt
meget høyt. Disse medlemmer viser til sine merknader
i forbindelse med budsjettbehandlingene for 2007 og 2008 og er fortsatt
skeptiske til Regjeringens satsing på mellominntektsland i Latin-Amerika,
og anser Regjeringens fortsatte prioritering av dette området i
stor grad å være ideologisk-politisk motivert snarere enn motivert
ut ifra hensynet til fattigdomsorientering og geografisk konsentrasjon
av bistanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Cuba under Raul Castro fortsetter
å ha de mest restriktive lovene for ytrings- og pressefrihet i hemisfæren,
og at menneskerettighetssituasjonen i landet er alarmerende. Disse
medlemmer uttrykker bekymring over stadig tettere bånd og flere
kontaktmøter mellom diktaturer som Cuba, Hviterussland, Zimbabwe
og Venezuela. I denne sammenheng vil også disse medlemmer advare
mot president Hugo Chavez’ vei mot "sosialisme for det 21. århundre",
som har bidratt til å styrke presidentens makt, hvor statens rett
til ekspropriasjon har blitt kraftig utvidet og oljeindustrien har
blitt nasjonalisert. I så måte vil disse medlemmer også
understreke konklusjonene fra Freedomhouse sin rapport Freedom in
the World 2008, hvor det for Venezuela pekes på innskrenkninger
i presse- og forsamlingsfriheten, begrensinger i den akademiske friheten,
utstrakt bruk av tilfeldig fengsling og torturering av mistenkte
samt drap i regi av korrupt politi og militære.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår å bevilge 65 mill. kroner i bistand til Nicaragua
for 2009, hvor en del av disse midlene skal gis som direkte budsjettstøtte. Disse
medlemmer registrerer samtidig at flere menneskerettighetsorganisasjoner
uttrykker stor bekymring over den negative utviklingen med hensyn
til menneskerettigheter i landet. Organisasjonen Freedom Houses
rapport for 2008 viser en forverring i situasjonen knyttet til demokratiske
rettigheter og økende økonomisk og politisk samkvem mellom Nicaragua
og Venezuela. Uavhengige organisasjoner rapporterer samtidig om
at president Daniel Ortega har lagt ned forbud mot flere opposisjonspartier
og at internasjonale valgobservatører er blitt nektet innpass for
første gang siden 1990-tallet. Transparency Internationals korrupsjonsindeks
for 2008 viser en økende forekomst av korrupsjon i samfunnet, til
tross for at president Ortega gikk til valg på å bekjempe korrupsjon.
Sandinistene i landet har også inngått en avtale med den katolske
kirken i landet som forbyr medisinsk abort, selv ved voldtekt.
Disse medlemmer merker seg at
Sverige har gitt uttrykk for at de vil legge ned sitt bistandspolitiske
engasjement i Nicaragua og at flere land har tatt til orde for å
holde tilbake bistand som følge av den forverrede situasjonen. Det
er disse medlemmers mening at Norge burde bruke budsjettstøtten
til landet som et aktivt sanksjonsmiddel i den politiske dialogen
med Nicaraguas myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett ønsker en annen prioritering
av bistandsmidlene og legger opp til en redusert bevilgning på 100
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag på kap. 153 post
78.
Disse medlemmer vil også, innenfor
rammen, foreta en omprioritering av 15 mill. kroner fra kap. 153
til gjeldslettetiltak under kap. 172, og viser til sin merknad der.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad i innledningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo en vesentlig styrking av bistanden de til
fattigste landene, særlig i Afrika, ved å øke bistandsrammen. Siden
flertallet ikke støtter en slik rammeøkning, vil dette medlem foreslå
inndekning av økt satsing i Afrika gjennom omdisponeringer og viser
til Kristelig Folkepartis generelle merknad.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Regjeringens økte satsing på Latin-Amerika, som langt på vei
er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar til å svekke fattigdomsorienteringen
i bistanden da de fleste landene i regionen er mellominntektsland.
Videre bidrar den til en ytterligere geografisk spredning av bistanden, noe
som kan gå på bekostning av effektivitet. Dette medlem foreslår
derfor å redusere bevilgningen til Latin-Amerika med 130 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til økning på kap. 144 med 5 mill. kroner og kap. 160 post
72 med 1 mill. kroner, og vil på denne bakgrunn redusere kap. 153
med 6 mill, kroner for inndekning.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
kap. 160 med 12 mill. kroner, fra kr 1 717 000 000 i saldert budsjett
for 2008 til kr 1 729 000 000.
Hovedhensikten med postene under dette kapitlet
er å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for
å skape åpnere og mer demokratiske samfunn, og for å bidra til å
nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål. Midlene skal også
fremme gjensidig forståelse og samarbeid mellom aktører i sivilt
samfunn i Norge og i utviklingsland. Bevilgningen foreslås benyttet
til informasjonsvirksomhet knyttet til utviklingsspørsmål, sivilt
samfunn, støtte til norske frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, demokratistøtte
via de politiske partier, kulturtiltak og støtte til internasjonale
organisasjoner og nettverk og utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.
Til post 70, sivilt samfunn, foreslår Regjeringen en
bevilgning på kr 1 193 000 000, noe som representerer en økning
på 35 mill. kroner. Det fremgår at bevilgningen er den viktigste
finansieringskilden for norske frivillige organisasjoners langsiktige
utviklingsarbeid. Den kan også brukes til samarbeidstiltak mellom
frivillige organisasjoner og næringslivet.
Komiteen er enig i
betydningen av å styrke det sivile samfunn som drivkraft og endringsagent for
å skape mer åpne og demokratiske samfunn, og for å bidra til å nå
nasjonale og internasjonale utviklingsmål. Et aktivt sivilt samfunn
har en viktig påvirkerrolle og kontrollfunksjon overfor myndighetene,
bl.a. for å fremme godt styresett, demokratisk utvikling og respekt
for menneskerettighetene. Videre er et aktivt sivilt samfunn viktig
for å bidra til at utviklingsland fører en politikk hvor reduksjon
av fattigdom står i høysetet. Det sivile samfunn spiller dessuten
en sentral rolle i å fremme næringslivets samfunnsansvar.
Komiteen mener at det sivile
samfunns kompetanse og kapasitet bør styrkes. Dets virksomhet bør
så langt som mulig innrettes i forhold til lokale partnere og partnerlands
egen innsats og strategier for fattigdomsbekjempelse og utvikling.
Fokus på resultater skal vektlegges.
Komiteen innser problemet forbundet
med at de frivillige organisasjonene gjennomgående er avhengige
av store overføringer fra Regjeringen, samtidig som de skal fylle
rollen som kritiker av Regjeringens politikk. Sistnevnte er av stor
betydning for å gi Regjeringen nødvendige korrigeringer og skape
offentlig debatt om Regjeringens prioriteringer. Komiteen erkjenner
at det ikke er noen enkel løsning på dette dilemmaet, men ønsker
ikke at rollen som kritiker skal svekkes.
Komiteen innser at norsk utviklingssamarbeid har
bred støtte i det norske folk, men at kunnskapen om utviklingspolitiske
spørsmål og resultatene av innsatsen er relativt lav. Komiteen er
derfor enig i at etablerte og nye informasjonskanaler, herunder
blant annet et nytt informasjonssenter på Vestbanen, brukes for
å styrke kunnskapsformidling, dialog og debatt omkring utviklingspolitiske
spørsmål. Dette er ikke minst viktig for å sikre en fortsatt bred
politisk støtte for utviklingsbistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
bevilgningen til det "Sivile samfunn og demokratiutvikling" (kap. 160)
kun har fått en vekst på 0,7 pst., noe som ligger betydelig under
veksten for bistandsbudsjettet sett under ett. Disse medlemmer har videre
merket seg at bevilgningen til det "Sivile samfunn" (kap. 160 post
70) kun har fått en liten nominell vekst de senere år.
Videre har disse medlemmer merket
seg at støtten som gis til samarbeid om langsiktig, demokratisk
organisasjonsbygging og kunnskapsoverføring mellom politiske partier
i Norge og utviklingsland (kap. 160 post 72), ikke foreslås økt.
Støtten skal stimulere til fellesprosjekter av tverrpolitisk karakter
og ha et særlig fokus på kvinner og ungdom.
Komiteen mener det er viktig
å øke Norges bidrag til Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging
(IPPF) med 10 mill. kroner, slik at det til sammen blir 50 mill.
kroner.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmet fra Kristelig
Folkeparti, vil peke på det viktige arbeidet IPPF gjør for de helserelaterte tusenårsmålene
og for å bedre kvinners reproduktive helse.
Flertallet forutsetter at de
norske bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra bistandsfaglighet,
folkelig forankring og kostnadseffektivitet. Flertallet mener
det må stilles krav til de organisasjoner som mottar offentlig støtte
om effektivitet i administrasjon samt effektivitet og måloppnåelse
i den bistand og hjelp som gis. Flertallet mener
at så langt det er mulig så må det settes konkrete krav til organisasjonene
om resultatoppnåelse. Flertallet forutsetter at departementet
velger å samarbeide med de organisasjoner som til enhver tid er
best og kan gi mest bistand for pengene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere bevilgningen og derved fremtvinge en fornuftig prioritering
av engasjement.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen av korrupsjonsbekjempelse i bistanden og
vil av den grunn skjerme bevilgningene til Transparency International. Disse
medlemmer vil også skjerme bevilgningene til den internasjonale
hiv og aids-alliansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at konklusjonene i Riksrevisjonens Dokument
nr. 1 (2007–2008) er alvorlige. Det pekes her blant annet på at
utenriksdepartementet har utilstrekkelige rutiner for å følge opp
bruken av norske bistandskroner kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer forventer at Regjeringen følger opp bemerkningene
og kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse av hvordan
informasjonsflyten og kontrollrutinene i bistanden kan styrkes.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 hevder at "kunnskapen
om utviklingspolitiske spørsmål og resultatene av innsatsen er imidlertid
relativt lav". Det er disse medlemmers mening at dette
synliggjør behovet for et større fokus på resultatene av bistanden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Riksrevisjonen som en del av revisjonen av utenriksdepartementets
regnskap for 2007 har gjennomført en revisjon av den bilaterale
bistanden til Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Disse medlemmer merker
seg Riksrevisjonens påpekning av at det er forskjeller i saksbehandling
ved ambassadene i de tre landene knyttet til oppfølging og avdekking
av misligheter og korrupsjon i prosjekter. Samtidig bærer prosjektdokumentene
i enkelte prosjekter preg av manglende koherens i forhold til målformulering
og resultatindikatorer. Videre er det i flere av prosjektene mangelfulle
risikovurderinger, spesielt knyttet til intern risiko. Riksrevisjonen
slår fast at det er vanskelig å se hvilke resultater som er oppnådd
i forhold til vedtatte målsettinger for bistanden til de tre landene.
I denne sammenheng vil komiteen vise
til Innst. S. nr. 172 (2007–2008) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
hvor en samlet komité uttaler følgende:
"Komiteen vil peke på at dersom Stortinget skal utøve
den nødvendige styring og kontroll, må en kunne følge bruken av
pengene. Da må det fremkomme av budsjettproposisjonen hvor og til hvilket
formål pengene skal brukes. I ettertid må det redegjøres for hva
som er gjort og oppnådd […] Komiteen forutsetter at Utenriksdepartementet
sørger for at omtalen av bistanden i budsjettproposisjonen skrives
slik at det gir Stortinget mulighet for nødvendig kontroll med bruken
av midlene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det
til tross for komiteens uttalelse fremdeles ikke rapporteres tilfredsstillende
til Stortinget om bistandens resultater og at det er betydelige
svakheter i tiltaksforvaltningen. Det må være et avgjørende mål
å komme frem til resultatindikatorer som ansvarliggjør mottaker,
og som samtidig kan brukes i forhold til informasjon overfor egen
befolkning. Disse medlemmer forutsetter at departementet
treffer egnede tiltak for å rette opp i de påtalte svakheter og
orienterer Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at dette budsjettkapitlet er det som gir
organisasjonene de beste rammevilkår for å utvikle et langsiktig
utviklingssamarbeid ut fra de behov de ser i u-landene, de partnere
de samarbeider med og den landkunnskap, erfaring og kompetanse de
har. Ved at relativt mer støtte kanaliseres via denne budsjettposten
framfor andre alternativer som har mer preg av kortsiktige kontrakter,
kan en også motvirke at organisasjonene i for stor grad reduseres
til kontraktører for myndighetene.
I områder hvor Norge ikke har noe omfattende statlig
utviklingssamarbeid, kan innsats gjennom frivillige organisasjoner
med lang erfaring og gode samarbeidspartnere i landet være en egnet kanal
for bistand. Det gjelder for eksempel i DR Kongo. Dette medlem vil
også vise til at frivillige organisasjoner gjennom sine partnere
kan by på viktige supplementer til offentlig utviklingsarbeid på
nøkkelområder som utdanning, helse, landbruk og matvaresikkerhet.
Ikke minst der offentlig sektor er svært mangelfull, mener dette
medlem at slike nettverk i det sivile samfunn kan være verdifulle
i utviklingsarbeidet for å realisere blant annet FNs tusenårsmål.
Dette medlem viser til at kapitlet
for de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsbistand
(kap. 160 post 70) er blitt nedprioritert kraftig i denne stortingsperioden.
Det har ikke fått nevneverdig del i den reelle veksten, og andelen
av bistandsbudsjettet vil derfor falle betydelig fra 2006 til 2009. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen med 70 mill. kroner.
Komiteen viser til
at utviklingen av demokratiet er viktig i mange u-land. Norsk senter
for demokratistøtte er en samarbeidskanal for å fremme demokrati
og forståelse av demokratiske prosesser i søsterpartier i u-land.
Komiteen viser til arbeidet som
gjøres for å få etablert gode demokratiske tradisjoner. Gode demokratiske
tradisjoner krever velfungerende demokratiske institusjoner og ikke
minst flere velfungerende politiske partier. Utvikling av demokrati
krever derfor en blanding, der det å satse på bygging av institusjoner
alene ikke er tilstrekkelig, og bistand til politiske partier må derfor
inkluderes som en integrert part i dette arbeidet. På denne bakgrunn
vil komiteen be Regjeringen foreta en evaluering
av om Senter for demokratistøtte fungerer som et hensiktsmessig
verktøy.
Komiteen viser til at det er
viktig å kanalisere bistandspenger til lokale frivillige organisasjoner
i det enkelte utviklingsland. Komiteen vil videre
vise til at dette gjøres både gjennom den bilaterale bistanden,
gjennom FN-systemet og via norske frivillige organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår en økt bevilgning på
1 mill. kroner til kap. 160 post 72 til Senter for demokratistøtte.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det sivile samfunn ikke har mottatt økte bevilgninger i takt
med økningen i bistandsbudsjettene i senere år. Dette medlem foreslår derfor
19 mill. kroner ekstra til det sivile samfunn. Det vises for øvrig
til at frivillige organisasjoner, som har flerårige avtaler med
Norad, ikke har anledning til å overføre midler fra ett år til det
neste. De må avvente nytt tilsagn fra Norad for hvert nye kalenderår,
som ofte ikke kommer før i februar. Det kan gi insentiv til overforbruk
før nyttår, samtidig som det fører til lav aktivitet i påvente av
Norad-tilsagn etter nyttår. Begge deler fører til redusert effekt
av bistandsmidlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det som ønskelig å finne frem
til et system som gjør det mulig for frivillige organisasjoner å
overføre midler fra ett år til et annet.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å bevilge kr 894 000 000
på dette kapitlet, noe som er en økning på 100 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2008. Bevilgningen skal ha som formål å
styrke næringsutvikling og handel som sentrale drivkrefter for økonomisk
utvikling i sør. Kapitlet omfatter ulike støttetiltak og ordninger
som skal bidra til å styrke institusjonell og fysisk infrastruktur,
utvikle kompetanse og stimulere til etableringer og investeringer
i utviklingsland. Støtte til investeringer i regi av Statens investeringsfond
for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er også omfattet
av kapitlet.
Regjeringen fremhever at formålet med næringsutvikling
i sør er fattigdomsbekjempelse og det å skape varig økonomisk vekst
i utviklingsland, ikke næringsfremme. Norsk næringsliv representerer
imidlertid en ressurskilde som må utnyttes, og det er et ønske fra
Regjeringen at norsk næringsliv skal bidra med kompetanse og kapital til
næringsutvikling i sør. Regjeringen foreslår en større kapitalpåfylling
til NORFUND enn for de foregående år og øker bevilgningen med 100 mill.
kroner. Til post 75 NORFUND – tapsavsetning og post 95 NORFUND –grunnfondskapital ved
investeringer i utviklingsland, foreslås bevilget 585 mill. kroner.
Proposisjonen anmoder om tilsagnsfullmakter innenfor
en ramme på 550 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII. Det foreslås
også en garantifullmakt på inntil 50 mill. kroner, jf. forslag til
vedtak VIII.
Komiteen noterer at
de foreslåtte bevilgningene innen næringsutvikling har økt med 100 mill.
kroner.
Komiteen er enig i at det er
viktig å bidra til at utviklingslandene kan skape vekst gjennom
økt handel. Samtidig er produksjon av varer og tjenester en forutsetning
for handel, og komiteen understreker at bearbeiding
av råvarer skaper grunnlag for arbeidsplasser og næringsklynger som
er avgjørende for at land kan klatre opp utviklingsstigen. Komiteen viser
samtidig til den pågående matvarekrisen, som har tydeliggjort behovet
for å styrke mekanismer for en mer rettferdig fordeling og økning
av verdens produksjon av matvarer. Komiteen viser
til Budsjett-innst. nr. 3 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr.
3 (2006–2007), hvor det ble fremhevet oppfølging av handlingsplanen
for landbruksutvikling som innsatsområde for norsk innsats for næringsutvikling.
Komiteen understreker behovet
for å knytte matproduksjonssatsingen til kvinner og miljø sammen
med en bærekraftig landsbygdutvikling og styrking av de fattiges
organisasjoner.
Komiteen viser til at mange av
verdens fattigste mennesker arbeider innenfor småskala landbruk,
og at Norge har kompetanse knyttet til forskning og landbrukssamvirke
på områder som bearbeiding, prisstøtte, standarder og produsenters
kontroll med produksjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener matvarekrisen
viser at det igjen er behov for økt fokus på landbruksbistand, som
et sentralt virkemiddel i fattigdomsbekjempelse. Et annet sentralt
mål er etter flertallets mening at importerte innsatsfaktorer
i matproduksjonen ikke undergraver fattige lands matvaresikkerhet.
Komiteen er bekymret
for at investeringer i Afrika i stor grad retter seg mot råstoffutvinning. Det
er behov for en aktiv næringspolitikk i afrikanske land, for å bidra
til å utvikle næringsklynger og leverandørvirksomhet som også kan
bidra til sysselsetting og velferdsutvikling. Komiteen viser
til NOU 2008:14 som peker på at for at utviklingsland skal kunne
klatre på utviklingsstigen, må industrialiserte land dele kunnskap
og teknologi. Dette forutsetter at utviklingslandene får bedre tilgang
til patentert kunnskap og at dette blir vektlagt under arbeid med
bilaterale og regionale handelsavtaler. Komiteen viser
her til NOU 2008:14 "Samstemt for utvikling" kap. 8.
Komiteen ønsker at norsk støtte
til næringsutvikling tar hensyn til dette og legger vekt på den nordiske
modellen der utvikling er et resultat av samfunnsaktørenes aktive
rolle.
Komiteen viser til at import
fra MUL-land har økt marginalt de siste årene, og fortsatt utgjør
en svært liten del av den totale importen av landbruksvarer til
Norge. Komiteen påpeker at økt handel med MUL-land
i mange tilfeller også forutsetter at landenes kapasitet for produksjon, transport
og bearbeiding forbedres. Komiteen støtter tiltak
for å øke kunnskap om GSP-ordningen. Komiteen viser
til St.prp. nr. 1 (2008–2009), Skatte-, avgifts- og tollvedtak,
hvor det fremgår at ordningen som gjelder for Botswana og Namibia,
skal utvides til å gjelde Swaziland. Komiteen mener
at GSP-ordningen bør evalueres fortløpende.
Komiteen støtter den handelsrelaterte
bistanden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vektlegger at den forutsetter
at støtten ikke betinges av at mottaker øker sin økonomiske liberalisering.
Flertallet er fornøyd med at Regjeringen har tydeliggjort dette
standpunktet i forbindelse med "Aid for trade" programmet.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen har tydeliggjort dette standpunktet i forbindelse
med "Aid for trade"-programmet.
Komiteen deler oppfatningen av
at Norge bør bistå der landet har naturlige fortrinn og at energiområdet
og det maritime området således utpeker seg. Samtidig er det en
forutsetning at mottakerlandene og deres befolkninger selv har disse
sektorer som prioriterte satsingsområder. Komiteen viser
til at tilgang på nok rent vann trues av klimaendringene og er avgjørende
for næringsutvikling. Komiteen understreker at det
stadig økende samarbeidet mellom staten og næringslivet, gjennom
satsinger som Norfund og Olje for utvikling, forutsetter bevisst
og kontinuerlig oppfølging av arbeidet med samfunnsansvar, mot korrupsjon
og uheldig sammenkobling av statlige og private egeninteresser og
Norges bistandsinnsats. Komiteen viser til at Norfunds engasjement
i SN Power gir positive bidrag til energiforsyningen der samarbeid
er inngått, og viser samtidig til viktigheten av grundige konsekvensanalyser
av prosjektenes totale utviklingseffekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det også som viktig at norske
myndigheter overfor de samme landene bidrar til at nasjonalt eierskap
til energiressursene kan oppnås eller opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre ser
det som viktig at norske myndigheter overfor de samme landene bidrar
til en eierskapsstruktur og reguleringsregimer som sikrer at den
økonomiske avkastningen av energiressursene kommer landenes befolkning
til gode.
Komiteen påpeker at
NORFUNDS engasjement på energiområdet skal bidra til fattigdomsbekjempelse
og prioritere å sikre energi for viktige fellesgoder som sykehus
og skole, og deretter husholdninger. Komiteen viser
til at den norske energibistanden de siste årene først og fremst
har gått til vannkraft, og minner om behovet for en økt satsing
også på annen ren fornybar energi som for eksempel solenergi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapporten "Global Inequality Fades as the Global Economy Grows"
av professor Xavier Sala-i-Martin ved Columbia University, som fremholder
at fattigdomsraten målt ved mindre enn 1 USD per dag falt fra 15,4
pst. av verdens befolkning i 1970 til 5,7 pst. av verdens befolkning
i 2000. Dette viser etter disse medlemmers mening
at globaliseringsmotstanderne tar feil, at globaliseringen ikke
er et null-sum-spill og at det blir stadig mindre inntektsforskjeller
i verden.
Disse medlemmer viser til at
fjerning av tollhindringer globalt over en periode på 15 år vil kunne
løfte så mange som 500 millioner mennesker ut av fattigdom. Disse
medlemmer viser til at land som Mauritius, Kapp Verde, Ghana
og Uganda, som alle har liberalisert sine økonomier de siste tiårene,
har opplevd en inntektsvekst på over 50 pst. bare siden 1990. Gjennomsnittet
for resten av landene i Afrika er kun 3 pst.
Disse medlemmer er positive til
at Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 endret statusen til 14
nye land under GSP-ordningen og mener dette er et steg i riktig
retning av en mer åpen og rettferdig verdenshandel. Disse
medlemmer mener imidlertid at Regjeringen ikke går langt nok
i sine tollettelser og viser til at kostnadene for Norge som følge
av de foreslåtte endringene kun er om lag 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til forslag
fra Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 187 (2007–2008) om å innføre
nulltoll på import fra Swaziland, og er tilfreds med at Regjeringen
i forslag til statsbudsjett for 2009 foreslår å inkludere Swaziland
i særordningen i GSP-systemet. Det er disse medlemmers mening
at også dette forslaget har en beskjeden provenyeffekt, men likeledes utgjør
ett steg i riktig retning av en mer åpen og rettferdig verdenshandel.
På denne bakgrunn viser disse medlemmer til at
det på enkelte landbruksprodukter eksisterer en "luft-toll" på over
300 pst. Denne formen for "dirty tariffing" eller "skitne tollsatser"
gjør at selv en halvering av tollsatsene vil ha liten eller marginal
effekt på u-landenes muligheter til å konkurrere med norske varer. Disse
medlemmer mener det er et stort paradoks at Regjeringen
gir milliarder i bistand for å hjelpe utviklingslandene til å bygge
opp et produksjonsapparat, for så å møte import av disse produktene
til Norge med skyhøye tollsatser. Disse medlemmer mener
at de rike landenes forhandlingstilbud i WTO er nesten verdiløse
for utviklingslandene. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2009 foreslår
fullt tollfritak for alle varer fra utviklingsland (alle fire kategorier
på OECDs liste). Disse medlemmer viser til en negativ påløpt
provenyeffekt av disse endringene på om lag 570 mill. kroner for
2009.
Disse medlemmer er imidlertid
av den oppfatning at handelsliberalisering fra industrilandenes
side ikke alene vil endre hverdagen til fattige mennesker. Handelsliberalisering
i u-landene er vel så viktig. Tilveksten i land som har satset på
frihandel har vært opp til flere ganger større enn i proteksjonistiske
land. Disse medlemmer mener en viktig årsak til manglende handel
mellom u-land blant annet i Afrika er at eksport av landbruksprodukter
møter høye tollbarrierer og importrestriksjoner. Disse medlemmer viser
i så måte til studien "Trade Liberalization and Poverty Reduction
in Sub-Saharan Africa" av forsker Marian Tupy som viser at mens
vestlige land reduserte sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983–2003,
så var det tilsvarende tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. Disse
medlemmer vil således understreke viktigheten av at afrikanske
land retter søkelyset på hvordan handelsfasilitering kan bidra til
økt vekst og velstand i Afrika.
Disse medlemmer vil understreke
oppfordringen til FNs generalsekretær Ban Ki-Moon under møtet i
UNCTAD i Ghana tidligere i år om at matvarekrisen ikke måtte bli
en unnskyldning for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Matvarekrisen
førte imidlertid til at flere land har innført begrensninger på
eksport av mat, noe som rammet millioner av fattige i u-landene.
Dette rammet afrikanske land som Ghana, Senegal og Elfenbenskysten
spesielt hardt ettersom disse landene er store importører av hvete,
soya og ris.
Det er disse medlemmers mening
at proteksjonisme medfører høyere lokale matvarepriser som i første
rekke går ut over den fattigste delen av befolkningen i u-landene.
Høye tollbarrierer på mat fører til mindre matsikkerhet for befolkningen.
Bøndene oppfordres indirekte til å dyrke tradisjonelle avlinger
som gir lav avkastning istedenfor å dyrke utradisjonelle, eksportrettede
avlinger som gir høyere avkastning og mer inntekt. Høyere inntekt
vil bety at bøndene får muligheter til å skaffe seg bedre teknologi, som
igjen vil øke produksjonskapasiteten.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for at jordbrukslandene i Afrika i liten grad er integrert i
verdensmarkedene, så har prisvariasjonene på flere matvarer i afrikanske
land vært betydelig høyere enn prisvariasjonene i verdensmarkedet. Når
avlingene er dårlige, øker prisene. Når avlingene er gode, synker
prisene til bunns som følge av begrenset etterspørsel.
Det er disse medlemmers klare
oppfatning at målet må være å redusere fattigdom, ikke å øke lokal
matvareproduksjon. Det er vanskelig å finne eksempler på land hvor
en stor del av befolkningen har blitt løftet ut av fattigdom, men hvor
mennesker er sultne på grunn av mangel på lokalt produsert mat.
Det finnes imidlertid mange eksempler på land som har forfulgt en nasjonal
selvforsyningsstrategi, hvor befolkningen fremdeles går sultne til
bords.
Disse medlemmer mener at tilførsel
av risikovillig kapital er vesentlig for å stimulere til næringsutvikling
i de fattigste landene. Disse medlemmer viser til
en høringsuttalelse fra NHO som slår fast at MUL-landene kun får
2 pst. av de private investeringene som tilflyter utviklingslandene. Disse
medlemmer merker seg at Norges offentlige utredninger 2008:14, "Samstemt
for Utvikling? – Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til
utvikling i fattige land" også viser til at
"de politiske og økonomiske forholdene i mange MUL-land
med politisk ustabilitet og usikkerhet, svakt utviklede finansmarkeder
og infrastruktur, mangel på rettsikkerhet, krig og uroligheter slår
sterkt ut og gjør at investeringene går til andre vertsland".
Disse medlemmer mener målet i
enhver utviklingspolitisk intervensjon må være at u-landene etter
hvert skal kunne klare seg uten overføringer fra Vesten. En av de
viktigste forutsetningene for en bærekraftig utvikling overfor de
menneskene som utviklingsforskeren Paul Collier kaller "the bottom
billion", er investeringer i det private næringsliv i de respektive
landene.
Disse medlemmer viser til forslag
til tiltak i NOU 2008:14 om at det etableres et fond for investeringer
i lavinntektsland med fokus på Afrika og MUL. Et slikt fond skal
kunne investere i prosjekter av ulik karakter og omfang, herunder også
i mikrokredittprosjekter av litt større skala. Fondet bør søke å
inkludere norske partnere i prosjekter, hvor norske firmaer med
en liten inngangsbillett kan få delta. Norge har en rekke komparative
fordeler og spisskompetanse innen områder som skipsteknologi, fornybar
energi som sol-, vann- og vindkraft samt innen petroleumssektoren.
Av potensielle prosjekter kan nevnes å etablere småskala, spredt
kraftforsyning basert på solcelleteknologi og biomembranen. Fondet
vil være et høyrisikofond, og skal operere etter vanlige prinsipper
for investeringsfond. Fondsforvaltningen administreres av NORFUND,
men holdes atskilt fra den bistandsfinansierte investeringsporteføljen
og eies av Finansdepartementet.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet foreslår at det opprettes
et fond for investeringer i det private næringsliv i lavinntekts-
og MUL-land.
Komiteen vil understreke
betydningen av næringsutvikling og investeringer for langsiktig økonomisk
vekst og samfunnsmessig utvikling. Komiteen støtter
derfor den betydelige økningen på kap. 161.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Venstre viser til at Utenriksdepartementets budsjettproposisjon
gir følgende forklaring på at norsk bistand (ODA) til Latin-Amerika
ble nesten fordoblet fra 2006 til 2007: "Denne kraftige økningen
skyldes primært store utbetalinger fra Norfund og SN-Power til Peru
og Chile".
Ettersom norske aksjeselskapers oppkjøp av eierandeler
i utenlandske selskaper (f.eks. i Peru (og Filippinene)) neppe kan
regnes som – og innrapporteres som – offisiell bistand (ODA) i henhold
til OECDs regler, stilte Kristelig Folkeparti spørsmål om dette
i forbindelse med arbeidet med finansinnstillingen. Departementet opplyste
da at "SN Power Invests enkeltinvesteringer innberettes ikke som
del av norsk bistand", men uten å gi noen nærmere forklaring på
hvordan disse store beløpene da er innrapportert som bistand. Det
kan dermed synes som om det er motstrid mellom det som opplyses
i budsjettproposisjonen og det som opplyses fra departementet i
svaret til finanskomiteen. Disse medlemmer finner
det nødvendig med en oppklaring av på hvilken måte og med hvilken
hjemmel denne eierskapsovertakelsen er innrapportert som offisiell
bistand.
På utdypende spørsmål om investeringene i Peru opplyser
departementet at, sitat:
"Norfunds egenkapitalinnskudd i SN Power innrapporteres
som del av den norsk offentlig bistanden."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti finner det høyst tvilsomt om et
slikt egenkapitalinnskudd i et norsk aksjeselskap (SN Power) kan
innrapporteres som offisiell bistand i henhold til OECD/DACs regler.
I svar på utdypende spørsmål om investeringene i
Filippinene opplyser departementet at, sitat:
"Det er riktig at SN Powers investeringer ikke innrapporteres
som bistand. Norfunds egenkapitalinnskudd i disse investeringene
rapporteres imidlertid som bistand."
Disse medlemmer finner også denne
forklaringen mangelfull, da Norge ville bryte vei for en tvilsom
internasjonal praksis om aksjeselskaper i industriland skulle kunne
få bokført oppkjøp av eierandeler i selskaper i u-land som offentlig
bistand. Slike transaksjoner bør ut fra OECD/DACs regler heller
klassifiseres som såkalt "Other Official Flows" og ikke regnes med
i statistikken for offisiell utviklingsbistand (ODA). Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at Norge ikke bidrar
til å tøye praksis og dermed ødelegge for OECDs arbeid for en sakssvarende
og presis statistikkføring. Det sies for øvrig i budsjettproposisjonen
at SN Powers investeringer i 2007 ble gjort på et kommersielt grunnlag.
Komiteen vil for øvrig
vise til at satsingen på ren og fornybar energi må være teknologinøytral.
Den må ikke ensidig knyttes til vannkraftutbygging, men også inkludere
betydelig satsing på for eksempel solenergi, som for mange fattige og
landsbyer i distriktene kan innebære en mer målrettet innsats for
utvikling og fattigdomsbekjempelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til
at det under utenrikskomiteens høringer om budsjettet kom fram interessante
opplysninger om et samarbeidsprosjekt nettopp om solenergi mellom
Norge og Kenya. Vest-Agder fylkeskommune og Kvadraturen skolesenter
har etablert et samarbeid med Elkem Solar, ARC-aid og en teknisk
høyskole i Kenya (Kisumu Politech). Prosjektets mål er internasjonalisering
og utvikling og testing av solcelleteknologi i Norge og Kenya, og kompetanseutveksling
mellom skolene. Disse medlemmer mener prosjektet
dekker et innsatsområde som det må satses mye sterkere på og viser
til at prosjektet nå er til faglig vurdering i Utenriksdepartementet/Norad.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til norske investeringer i utviklingsland, spesielt
i lavinntektslandene. Det offentlig oppnevnte utviklingsutvalget
hadde tiltak for dette som ett av sine viktigste forslag. Disse
medlemmer mener dette må følges opp og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere forslaget
fra det offentlige nedsatte Utviklingsutvalget om opprettelse av
et større fond for investeringer i lavinntektsland, særlig Afrika
og de minst utviklede land (MUL), finansiert av midler som ikke
hentes fra bistandsbudsjettet."
Komiteen vil at bevilgningen
til næringsutvikling skal ha et fokus på små og mellomstore bedrifter.
Næringsutvikling anses som vitalt for et lands utvikling, og komiteen mener
at satsing på små og mellomstore bedrifter her bør stå sentralt.
De bidrar til mangfold, fremmer entreprenørånd, trekker veksler
på lokale ressurser og arbeidskraft - og de styrker middelklassen, noe
som fremmer økonomisk utvikling og politisk stabilitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i budsjettproposisjonen
påpekes at ordningen med blandede kreditter, som ble avbundet i
2002, blir avviklet fra årsskiftet. I stedet kan det virke som om
det planlegges nye ordninger med partnerskap med utvalgte norske
bedrifter, en ordning som i praksis vil være bundet bistand og lett
kan virke som en subsidiering av noen få store norske selskaper.
I Sverige har regjeringen derimot gjennomgått erfaringene med sin
ordning med blandede kreditter og nylig presentert forslag til en
modernisert ordning med ubundne blandede kreditter. Disse
medlemmer vil be om at Regjeringen i arbeidet med å fornye
næringslivsordningene legger vekt på prinsippet om ubundet bistand,
slik Sverige gjør i samsvar med OECDs anbefalinger om god bistand,
og vurdere om en fornyelse av blandede kreditter, slik Sverige nå
gjennomfører, kan være en egnet måte å fornye også den norske ordningen
på.
Det foreslås bevilget kr 724 000 000 til overgangsbistand
(gap) i budsjettforslaget for 2009. Dette er det samme som i saldert
budsjett for 2008. Overgangsbistanden er beregnet på overgangssituasjoner
mellom humanitær bistand og mer langsiktig utviklingssamarbeid og
er et virkemiddel for fleksibel støtte til arbeid med konfliktløsing
og statsbygging. Land som arbeider seg ut av voldelige konflikter
eller særlig alvorlige naturkatastrofer kan ha nytte av overgangsbistand
i en begrenset periode. Bevilgningen kan også benyttes til å støtte
tiltak som bidrar til god giverpraksis, økt samordning og harmonisering
mellom FN og de internasjonale finansinstitusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen
i at Norge skal være en betydelig fredsnasjon, og at Norges bidrag
til å forebygge, dempe og løse konflikter skal sees i sammenheng
med vår humanitære innsats, bistand i overgangsperioden fra krig
til fred, langsiktig utviklingsarbeid og vårt arbeid for menneskerettigheter.
Det er også verd å merke seg erfaringen fra en rekke humanitære
kriser, som viser at det fortsatt er et systematisk finansieringsgap,
når humanitære bidrag i et land fases ut. Flertallet støtter
derfor at Norge skal prioritere arbeidet med å motvirke slike skjevheter,
og merker seg at Regjeringen vil gjøre det bl.a. gjennom en sterkere
samordning mellom norsk humanitær bistand (kap. 163), bevilgningen
til fred, forsoning og demokratitiltak (kap. 164) og overgangsbistand.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre hadde gjerne sett en reell
styrking av denne viktige delen av fredsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fundamentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må være at mottakerlandene etter
hvert skal kunne klare seg uten bistand. Disse medlemmer ønsker
derfor å redusere bevilgningene som går via dette kapittel.
Disse medlemmer viser til en
studie av bistand til 52 lavinntektsland i 2005 utført av Moss og
Subramanian ved den uavhengige tenketanken Center for Global Development
(CGD). Studien viser at dersom tusenårsmålene skulle bli gjennomført,
ville dette føre til at over 35 av disse landene ville bli mer enn
50 pst. avhengig av bistand, mens 17 land ville bli mer enn 75 pst. avhengig
av bistand.
Disse medlemmer viser til en
studie av bistandsavhengighet i sørlige Afrika fra 2006 utført av
forskerne Moss, Pettersson og Walle ved CGD hvor det slås fast at
bistand tilsvarte 11.7 av regionens BNI i 2003. Høy andel bistand
over lengre tid tenderer til å motvirke de samme målene som donorer
forsøker å oppmuntre til gjennom bistanden slik som lokalt eierskap, makroøkonomisk
balanse, institusjonsutvikling og økonomisk vekst. Høy andel bistand
kan underminere mottakerlandenes evne til tilfredsstillende budsjettplanlegging
ved å oppmuntre til fiskal udisiplin. Det er disse medlemmers mening
at statens evne til skatteinnkreving er sentral i utviklingen av
en robust statsadministrasjon og solide institusjoner. Bistand kan
brukes som en erstatning for lokale skatteinntekter, noe som blant
annet understrekes ved at det er få eller ingen land som mottar
en høy andel bistand og samtidig har høy skatteinngang.
Statens avhengighet av folket for skatteinngang i
motsetning til avhengighet av eksterne økonomiske kilder, er samtidig
en viktig forutsetning for at det skapes et forhold basert på legitimitet mellom
staten og befolkningen. Det er etter disse medlemmers oppfatning
et demokratisk problem når mottakerlandenes regjeringer blir ansvarlige
overfor donorene og ikke overfor egen befolkning. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn vise til studier som påviser en negativ sammenheng
mellom høy andel bistand og demokrati.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
notert seg at Regjeringen, samtidig som den uttaler at humanitær
bistand, bevilgningen til fred og forsoning, demokratitiltak og
overgangsbistand skal samordnes sterkere, velger å redusere budsjettkapitlene
163 og 164 med henholdsvis 5,5 pst. og 2,5 pst. Disse medlemmer finner denne
utviklingen uheldig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjett og sin generelle innledningsmerknad.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at overgangen fra en katastrofesituasjon
til en stabilisert situasjon hvor den rammede befolkningen kan klare
seg selv, ofte er en krevende fase. Nettopp i overgangen fra nødhjelp
til mer langsiktig bistand ligger ofte store muligheter til å kunne iverksette
tiltak som gjør befolkningen mindre sårbar. Dette er avgjørende
viktig for å kunne forebygge nye krisesituasjoner og sikre fred,
og det er en bistandsform som det forventes å bli en økende etterspørsel
etter. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen
– justert for prisstigning – innebærer et reelt kutt på om lag 20 mill.
kroner og foreslår derfor at kap. 162 post 70 økes med 20 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår avsatt kr 2 445 000 000
til dette kapitlet. Dette er en reduksjon i forhold til saldert
budsjett 2008 på 5,5 pst. Dette har sammenheng med at midler til
humanitær bistand til Afghanistan og Midtøsten i større grad vil
bli belastet andre budsjettkapitler. Regjeringen fremhever at humanitær
bistand og arbeid for å fremme menneskerettighetene er en integrert
del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Kjernen i humanitær
innsats, det humanitære imperativ, er å redde enkeltmenneskers liv,
lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn,
religion eller politisk tilhørighet. Regjeringen fremhever viktigheten
av å styrke forvaltningen av den humanitære bistanden. Hovedfokus
vil være å bidra til rask, fleksibel og effektiv respons gjennom
egnede humanitære kanaler. Regjeringen vil fortsette å prioritere
arbeidet for å sikre bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Det
skal legges vekt på kjønnsdimensjonen i humanitær bistand. Proposisjonen
viser til at respekten for grunnleggende menneskerettigheter og
demokratiske verdier er svekket i kampen mot terror og at flere
land med menneskerettighetsproblemer har økt sin geopolitiske innflytelse
mens ikke-statlige aktører spiller en større rolle enn tidligere.
Regjeringens arbeid for menneskerettighetene videreføres både multilateralt
gjennom FN, regionale organisasjoner som OSSE og Europarådet og
med menneskerettighetsdialogene med Kina, Indonesia og Vietnam.
Regjeringen viser til at Norge er en pådriver når det gjelder humanitær
nedrustning.
Komiteen har merket
seg at det er en reduksjon til kapitlet i forhold til saldert budsjett
2008 og at dette skyldes at midler til humanitær bistand til Afghanistan
og Midtøsten er flyttet over til kap. 151 post 72 Bistand til Afghanistan
og kap. 152 post 78 Bistand til Midtøsten.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at nødhjelp og humanitær bistand er en integrert del av norsk
utenriks- og utviklingspolitikk og må sees i sammenheng med klimatiltak,
konfliktforebygging, langsiktige utviklingstiltak og gjenoppbygging.
Kjernen i humanitær bistand er å redde enkeltmenneskers liv, lindre
nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig av rase, kjønn, religion
og politisk tilhørighet. Komiteen er også enig i
at gjennomføringen av dette humanitære imperativet er en sentral
del av norsk engasjementspolitikk.
Komiteen vil likevel understreke
at humanitær bistand er midlertidig og situasjonsbestemt og dekker
andre behov enn langsiktige utviklingsbehov. Det er også viktig
at humanitær bistand ikke fører til stagnasjon i utviklingslandenes egen
matproduksjon eller industriutvikling. Komiteen vil
understreke at vårt hovedfokus i utviklingspolitikken må være målrettede
og langsiktige tiltak som gir varige virkninger. Det betyr at arbeidet
for en politisk, økonomisk og sosial utvikling er det viktigste. Komiteen erkjenner
imidlertid at humanitær bistand er avgjørende for å redde liv i
akutte situasjoner og for å legge et grunnlag for en videre bærekraftig og
robust utvikling.
Komiteen vil også vise til at
forebygging av humanitære katastrofer er viktig for fattigdomsbekjempelse
og for å nå FNs tusenårsmål. Samtidig er det å nå FNs tusenårsmål
viktig for å forebygge humanitære katastrofer. Komiteen vil
også understreke at bare ved en helhetlig strategi som ser kortsiktig
nødhjelp og langsiktig utvikling i sammenheng, kan man oppnå effektivitet
i det internasjonale samarbeidet for å forebygge humanitære katastrofer.
Komiteen vil støtte Regjeringen
i at kjønnsperspektivet integreres i all humanitær innsats og forutsetter
at jenters og kvinners behov ivaretas på linje med menn i humanitære
kriser. Komiteen har merket seg proposisjonens understreking
av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om at kvinner skal delta på like
vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred
og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert
vold.
Komiteen vil understreke de utfordringene
klimaendringene medfører, særlig i sårbare stater. Komiteen vil
vise til Innst. S. nr. 173 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 9 (2007–2008)
Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer, der komiteen
skriver:
"Komiteen vil vise til at det i dag ikke er noen klar
definisjon av klimaflyktninger, og at de derfor lett faller utenfor
de rettigheter og den assistanse flyktninger har rett til i henhold
til FNs flyktningekonvensjon. Komiteen mener det er behov for en
folkerettslig definisjon av klimaflyktninger og vil be Regjeringen
ta et initiativ i FN for å drøfte dette."
Komiteen vil for øvrig slutte
seg til Innst. S. nr. 173 (2007–2008). Komiteen er
enig med Regjeringen i at det er et viktig humanitært anliggende
å sikre at menneskerettighetene etterleves. Komiteen har
merket seg at respekten for grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske
verdier er svekket i forbindelse med kampen mot terror. Komiteen vil
understreke FN-systemet som viktig kanal for å fremme menneskerettigheter.
Også regionale organisasjoner, som Europarådet og OSSE, er av stor
betydning.
Komiteen vil fremheve de norske
bilaterale MR-dialogene med flere land og har merket seg at det
vil bli økt satsing på dialogene og samarbeidsprosjekter mellom
norske organisasjoner/institusjoner og organisasjoner i dialoglandene.
Komiteen er kjent med Forfatternes
hus, som er et norsk PEN-prosjekt i Afghanistan. Komiteen vil
peke på at Forfatternes hus er et viktig bidrag for å styrke ytringsfriheten
i Afghanistan og er en sentral institusjon innen det sivile samfunn
i landet. Komiteen er kjent med at Forfatternes hus
er gjort mulig gjennom et stort spekter av norske fond og organisasjoner,
inkludert Utenriksdepartementet. Komiteen mener det
er viktig at Forfatternes hus er sikret større forutsigbarhet i
støtten til driften av forfatterhuset.
Komiteen vil også framheve menneskerettighetshus
for å fremme menneskerettigheter og beskytte MR-forkjempere i mange
land. Komiteen vil særlig peke på Kaukasus som område der
det er behov for å styrke menneskerettighetsforkjemperes situasjon,
og der det også er behov for menneskerettighetshus.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
støtter FNs globale menneskerettighetsarbeid gjennom bl.a. FNs Menneskerettighetsråd
og FNs Høykommissær for menneskerettigheter.
Komiteen vil vise til den tiltagende
forverringen av menneskerettighetene i Iran og mener at det bør
opprettes en permanent utlendingsattachéstilling ved ambassaden
i Teheran.
Komiteen vil understreke betydningen
av frie og uavhengige akademiske miljøer for utvikling av demokrati,
likestilling og menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på de store humanitære utfordringer som eksisterer i verden. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å øke bevilgningene til nødhjelp og humanitær bistand
for å bekjempe humanitære katastrofer. Store menneskemasser er på
flukt og søker trygghet fra krig og undertrykkende regimer, og disse medlemmer mener
det er både riktig og viktig å sørge for rask og effektiv hjelp
slik at de land som er mottagere av store flyktningestrømmer makter
denne oppgaven. Disse medlemmer mener at "hjelp i
nærområdene" bør være utgangspunktet for Norges engasjement knyttet
til disse problemene.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 173 (2007–2008) "Norsk politikk for forebygging av humanitære
katastrofer" hvor en samlet utenrikskomité understreker behovet
for investeringer i de minst utviklede landene (MUL). Når slike land
ikke tiltrekker seg utenlandsk kapital, går de også glipp av viktig
teknologi- og kunnskapsoverføring. På denne måten undergraves videre økonomisk
vekst og velstand. Samtidig øker disse landenes sårbarhet for naturkatastrofer, som
følge av at sentrale og lokale myndigheter ikke har opparbeidet
seg den tilstrekkelige kompetanse og kapasitet til å takle slike
hendelser.
Disse medlemmer ser positivt
på at privat sektor kan trekkes inn i partnerskap om investeringer
i infrastruktur, økt matsikkerhet, jobbskaping for sårbare grupper
mv. i u-land. Sårbarhet for naturkatastrofer kan reduseres betraktelig gjennom
å fremme et variert næringsliv. Mange små og mellomstore bedrifter
vil raskere kunne komme i gang igjen etter en katastrofe enn en stor
hjørnesteinsbedrift. Videre vil mange små og mellomstore bedrifter
kunne bidra med varer og tjenester som er nødvendige, både med henblikk
på det forebyggende arbeidet og på gjenoppbyggingsfasen etter en
katastrofe.
Det er disse medlemmers mening
at lokalsamfunn med avklarte eiendoms- og/eller bruksrettigheter
i større grad forvalter naturressursene på en bærekraftig måte,
sammenlignet med samfunn hvor slike spørsmål er uavklarte. Disse
medlemmer vil fremheve at eiendomsrett og rettssikkerhet
står sentralt i ethvert lands utvikling, og at ethvert fravær av
disse vil undergrave tilliten til det økonomiske systemet og videre
innvirke negativt på utenlandske investeringer i det respektive
land.
Disse medlemmer viser til at
en betydelig andel av verdens vannforbruk går til matproduksjon
og mener det er viktig å fremme løsninger på hvordan man kan produsere
mer mat med mindre vann. Disse medlemmer mener at
økt eksport av "vannintensive" produkter fra vannrike land til vannfattige
land og eksport av "ikke-vannintensive" produkter fra vannfattige land,
kan bidra til å avverge matkriser. Disse medlemmer mener
at matsikkerhet ikke betyr å være selvforsynt med mat, men at en
stabil tilgang til mat kan sikres gjennom en kombinasjon av innenlands
produksjon samt internasjonal handel med matvareprodukter.
Disse medlemmer viser i så måte
til konseptet "virtuelt vann" som refererer til det volum vann som
behøves for å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Når land
handler med landbruksprodukter, eksporterer og importerer disse
landene også vann i virtuell betydning. Disse medlemmer er
av den oppfatning at handel med virtuelt vann kan være én forklaring
på hvorfor vannfattige land har økonomisk vekst, tross mangel på
vannressurser. Disse medlemmer mener i så måte at
handel med virtuelt vann kan være et aktuelt virkemiddel for å hindre humanitære
katastrofer i land og regioner med lav matvaresikkerhet.
Disse medlemmer uttrykker dyp
bekymring over utviklingen i FNs Menneskerettighetsråd samt prosessen
rundt avviklingen av FNs Rasismekonferanse, Durban ÉÉ i Genève i
april 2009.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har lansert Norges kandidatur til FNs Menneskerettighetsråd
for perioden 2009 til 2012, samt gitt uttrykk for at man fra Norges
side ikke under noen omstendighet vil boikotte Durban 2. Disse
medlemmer ser således frem til at Norge aktivt vil bruke
sin stemme i disse fora til å fremme grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet
og religionsfrihet. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under kap. 116.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. É (2008–2009) hvor Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene
til nødhjelp og humanitær bistand med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
bevilgningsforslag for hjelp ved naturkatastrofer ikke er justert
for prisstigningen, og at forslaget derfor innebærer et reelt kutt på
ca. 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen til post 70 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre innenfor den vedtatte ramme subsidiært vil støtte Kristelig
Folkepartis forslag til prioriteringer, inklusive økte bevilgninger
til hjelp ved naturkatastrofer. Disse medlemmer viser
for øvrig til sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i bistandsbudsjettet for 2009 har foreslått et kutt på over 140
mill. kroner i bevilgningen til humanitær bistand og menneskerettigheter. Disse
medlemmer viser videre til at Regjeringen i proposisjonen
forklarer kuttet med at humanitær bistand til Afghanistan og Midtøsten
i 2009 i større grad vil bli belastet kapitlene for henholdsvis
Afghanistan og Midtøsten. Disse medlemmer viser til
at situasjonen både i Kongo og mange andre konfliktområder kan reise
store behov for humanitær bistand og er usikker på om den reduserte
bevilgningen vil strekke til. Disse medlemmer ber
Regjeringen gi en oppdatert vurdering av behovene for humanitær bistand
i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 og om nødvendig foreslå en
forhøyelse av bevilgningen til budsjettposten for humanitær nødhjelp
og menneskerettigheter da.
Bevilgningen skal støtte tiltak som kan forebygge
eller bidra til å løse lokale eller regionale konflikter samtidig
som man søker å redusere globale sikkerhetstrusler. Den skal også
bidra til styrke demokratiske institusjoner, politiske og økonomiske
reformer og respekt for menneskerettighetene. Regjeringen foreslår
et budsjett på kr 1 783 725 000 for kap. 164 i 2009. I saldert budsjett
for 2008 var beløpet kr 1 830 250 000. Dette har i hovedsak sammenheng
med en reduksjon av post 70 fordi støtte til tiltak i Midtøsten
i større grad vil bli belastet kap. 152 post 78. Regjeringen foreslår
imidlertid å øke sin støtte til tiltak i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia under
post 73 og foreslår å bevilge kr 365 000 000 til dette formål. Bl.a.
vil bistanden til Georgia bli styrket. På Vest-Balkan søker man
å videreføre støtten til regional stabilisering og euroatlantisk
integrasjon.
Komiteen er enig i
at bidrag til internasjonal fred og sikkerhet er en overordnet oppgave
i norsk utenrikspolitikk. Komiteen merker seg prioriteringen
av sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og viser
til komiteens innstilling til St.meld. nr. 11 (2007–2008) om kvinners
rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken. FN er den viktigste
internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på
den norske innsatsen for å få en sterk og slagkraftig enhet for
kvinnespørsmål og likestilling i FN. Flertallet støtter
at Norge skal være en pådriver internasjonalt for å integrere kjønnsperspektiv
i konfliktforebyggende arbeid, og styrke barn og unges rettigheter
i fredsprosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i utgangspunktet ikke negativ til arbeidet for å få en enhet for
kvinne- og likestillingsspørsmål i FN, men mener dette må ses i
sammenheng med mandatrevideringen i organisasjonen og ønsket om
mindre byråkrati.
Komiteen peker på
at det er viktig å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner,
forskningsmiljøer og andre som arbeider med fred og konfliktløsning. Komiteen merker
seg at reduksjonen i forhold til saldert budsjett 2008 har sammenheng
med at midler til fred, forsoning og demokrati i Midtøsten i større
grad vil bli belastet kap. 152 post 78 Bistand til Midtøsten.
Komiteen er positiv til foreslåtte
tiltak i forhold til de ODA-godkjente landene på Balkan. Det overordnede
målet for denne bistanden er å bidra til fred, forsoning, rettstats-
og demokratiutvikling. Miljø- og likestillingsmessige hensyn skal,
så langt som mulig, vektlegges i alle prosjekter. Komiteen støtter
arbeidet for å fremme godt styresett, økonomisk utvikling og støtte
til sivilt samfunn i landene i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Georgia
har behov for både humanitær bistand og langsiktig gjenoppbyggingsbistand
etter konflikten om Sør-Ossetia tidligere i år.
Komiteen peker på at menneskehandel
er et stort og voksende problem, og støtter Regjeringens arbeid
mot "vår tids slaveri". Komiteen viser til Handlingsplanen
mot menneskehandel "Stopp menneskehandelen" (2006–2009), og vektlegger
viktigheten av å følge opp denne i forbindelse med det kommende
lovforbudet mot sex-kjøp.
Komiteen peker på at spredning
av masseødeleggelsesvåpen og faren for en atomopprustning er en
av vår tids største trusler. Norge spiller en pådriverrolle for
ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning, og vil særskilt
trekke fram det norske arbeidet for et forbud mot klasevåpen. Komiteen har
også merket seg Norges lederrolle i det såkalte 7-landssamarbeidet. Komiteen vil
understreke viktigheten av å arbeide for nedrustning og ikke-spredning
av både kjemiske våpen, biologiske våpen og atomvåpen. Komiteen vil
likevel bemerke at atomvåpen fortsatt er i en særstilling når det
gjelder død og ødeleggelse, og viser til Innst. S. nr. 29 (2008–2009)
jf. St.meld. nr. 27 (2007–2008). Komiteen peker på
at arbeidet for å avskaffe atomvåpen er viktig også fordi det oppstår
irreversible skader på miljøet ved utvikling, testing, bruk og destruksjon
av atomvåpen. Komiteen mener at Norge må være en
pådriver i arbeidet for at NATO-landene skal gå foran i arbeidet
for nedbygging av masseødeleggelsesvåpen. NATO må kontinuerlig vurdere
sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal
politikk.
Komiteen viser til at klimaendringer
og miljøforringelse kan gi grobunn for konflikter mange steder.
Det er behov for økt kunnskap om sammenhengene mellom klimaendringer
og miljøproblem og konflikt. Komiteen peker på at det
også er viktig å se opprustning og bruk av militære midler i et
klima- miljø- og utviklingsperspektiv. Erklæringen etter Rio-konferansen
i 1992 stadfester at "Fred, utvikling og miljøbeskyttelse er gjensidig
avhengig av hverandre og udelelige".
Komiteen peker på at frivillige
organisasjoner og forskningsnettverk over hele verden har en viktig
funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og kunnskap om nedrustning
og ikke-spredning. Komiteen viser til at opplysningsarbeidet
for fred styrkes med 1 mill. kroner, jf. merknad under kap. 100.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget
om å styrke støtte til frivillige organisasjoners innsats overfor
utviklingsland når det gjelder nedrustning, ikke-spredning, fredelig bruk
og forskning, i samsvar med resolusjon 1325.
Komiteen er tilfreds
med at styrking av NPT og andre globale nedrustning- og ikke-spredningsavtaler
er viet særlig oppmerksomhet. Arbeidet med å forhindre ulovlig handel
med håndvåpen er spesielt viktig. Komiteen mener derfor
at det er viktig å få til en internasjonalt bindende avtale om våpenhandel
(Arms Trade Treaty) som uttrykker gjeldende internasjonal humanitær
rett og sikrer at menneskerettighets- og utviklingsperspektivet
kommer tydelig fram.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at arbeidet med fred og forsoning må gjøres på en mer kostnadseffektiv
måte og ønsker å stimulere til dette gjennom en reduksjon av kapitlet. Disse
medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader samt merknader
under kapitlene 150 til 153.
Komiteen er opptatt
av å styrke kontakten mellom den vestlige verden og muslimske land,
mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske parti,
næringsliv mv. Komiteen ber Regjeringen vurdere å
opprette et eget utvekslings- og samarbeidsprogram for å styrke
kontakten mellom frivillige organisasjoner, herunder spesielt barne-
og ungdomsorganisasjoner, og politiske parti. For eksempel kan program
for øst-europeiske land etter Murens fall og for Balkan eventuelt
brukes som modell.
Under kap.165 foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning
på 45 mill. kroner, fra 667 mill. kroner i saldert budsjett for
2008 til 712 mill. kroner i 2009-budsjettet. Hoveddelen av midlene
under dette kapitlet går til kapasitets- og kompetanseutvikling
innen høyere utdanning og forskning i utviklingsland. På denne måten
søker Regjeringen å bidra til økonomisk utvikling og fattigdomsbekjempelse
på de fattige landenes egne premisser. Regionale forskningsorganisasjoner gis
også støtte over dette kapitlet og utviklingsforskning i Norge
og Norden er omfattet. Forskningen skal støtte opp om de fem satsingsområdene
i utviklingspolitikken. Handlingsplanen for kvinners rettigheter
og likestilling i uviklingssamarbeidet skal følges opp med økt innsats.
Post 71 Faglig samarbeid benyttes til å videreføre og legge til
rette for faglig samarbeid og gjøre etterspurt norsk fagkompetanse
tilgjengelig for utviklingsland på en effektiv måte.
Komiteen vil understreke
at opplæring, forskning og høyere utdanning på de fattige landenes egne
premisser er basis for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Komiteen er
enig i betydningen av kapasitetbygging og kompetanseutvikling innen
høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Det er viktig at
forskningskompetanse på utviklingsspørsmål styrkes for videreutvikling
av norsk utviklingssamarbeid.
Komiteen merker seg omfanget
av evalueringsarbeidet og støtter arbeidet for en mer resultatorientert
bistandsforvaltning. Komiteen registrerer at evalueringen
er nyttig i utvikling av bistandsprogrammer, blant annet som innspill
i utviklingen av Olje for utviklingsprogrammet. Komiteen merker
seg at dette programmet også er en interdepartemental satsing for
å gjøre norsk kompetanse mer tilgjengelig for utviklingsland som
har olje- og gassressurser.
Komiteen legger vekt på det brede
samarbeidet mellom institusjoner i utviklingsland og i Norge. Investering
i høyere utdanning, forskning og teknologisk utvikling er nødvendig
for å skape økonomisk, bærekraftig og samfunnsmessig utvikling.
Forsknings- og institusjonssamarbeid nord-sør må baseres på likeverd
og partnerskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at matmangel, ørkenspredning og avskoging er store utfordringer
for utviklingslandene. Disse medlemmer mener det
er viktig at den hjelp som gis kan støtte opp om den langsiktige
utviklingen i et land. Disse medlemmer mener at det
i tillegg er positivt om tiltak er kostnadseffektive, har enkel
logistikk, og kan forankres på mottaksområdet. Disse medlemmer viser
til at "biomembranen" fremstår som et fremragende eksempel som kombinerer dette,
og burde derfor fremstå som et interessant virkemiddel i Norges
bistand til å bekjempe matmangel, avskoging og ørkenspredning. Ifølge gründer
Torfinn Johnsen fra Sandnes har "biomembranen" flere funksjoner.
Den kan gi ørkenområder nytt liv ved å hindre vann i å fordampe
eller synke dypt ned i jorden. Den regulerer også jordtemperaturen.
Dette gjøres ved å tilsette hvite eller svarte pigmenter til membranen.
Disse egenskapene gjør at biomembranen kan redusere behovet for
vanning med opptil 80 pst. I tillegg skal den kunne redusere vinderosjon
av matjord fordi den binder jordsmonnet sammen. Disse medlemmer mener
at det bør settes av ressurser til uttesting av "biomembranen" fra
Albedo Technologies, og foreslår derfor at det legges inn 2 mill.
kroner på denne posten som øremerkes dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
ca. 1,6 milliarder mennesker ikke har tilgang til elektrisitet,
og at ytterligere over 2 milliarder mennesker har "kvist og grener"
som primær energikilde. Disse medlemmer viser til
at mange underutviklede land preges av dårlig utbygd infrastruktur
for produksjon og overføring av elektrisitet. I den sammenheng fremstår
småskala, lokal el-produksjon som en nødvendig tilnærming for å
øke tilgangen til elektrisitet. Disse medlemmer viser
videre til norsk kompetanse rundt solenergi, og ønsker at norsk
solcelleteknologi i større grad vurderes brukt i bistandsarbeidet
for å spre tilgang til elektrisitet. Disse medlemmer foreslår
derfor at det bevilges 2 mill. kroner til et begrenset prøveprosjekt for
bruk av norsk solcellekunnskap i bistandssammenheng.
Disse medlemmer viser til at
jordbruket i mange utviklingsland legger beslag på en stor andel
av de tilgjengelige vannressursene, men bidrar til en relativt beskjeden
andel av bruttonasjonalproduktet. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av forskning på hvordan man kan produsere mer mat med
mindre vann. Disse medlemmer mener at handel med virtuelt
vann er en viktig forklaring på hvorfor vannfattige land har økonomisk
vekst, tross mangel på vannressurser.
Disse medlemmer mener handel
med vann kan bidra til å hindre konflikter og at oppnåelsen av "flere
jobber per dråpe" istedenfor "mer avling per dråpe" har vært nøkkelen
til avverging av flere vannkriser og konflikter i Midtøsten.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke betydningen av å opprettholde en høy kvalitet på bistanden. Dette
medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til forskning,
kompetanseheving og evaluering under kap.165 med 10 mill. kroner.
Det vises også til forslag om å øke bevilgningen til Norad med 13
mill. kroner under kap. 141 post 1. Disse midlene skal øremerkes
uavhengig kvalitetssikring og evaluering med sikte på å lære av
feil og mangler knyttet til igangsatte eller avsluttende bistandsprosjekt. Denne
lærdommen skal på en systematisk måte inngå i beslutningsgrunnlaget
for fremtidig bistand. Videre skal bevilgningene brukes til å videreutvikle
nye tilnærminger og metoder for evaluering og kvalitetssikring,
både på nasjonalt nivå og i samarbeid med ande likesinnede giverland.
Mottaker av bistand bør i større grad trekkes med i dette arbeidet.
Generelt mener dette medlem at bevilgningene til kvalitetssikring
og evaluering bør øke i takt med veksten i bistandsbudsjettet.
Miljø, klima og bærekraftig utvikling er ett
av satsingsområdene for Regjeringens utviklingspolitikk. Det er
foreslått bevilget kr 1 796 795 000 til dette kapittel, en økning
på 521,5 pst. Navnet på kap. 166 er i 2009-budsjettet endret fra
tidligere år hvor det het "Tilskudd til ymse tiltak". Klimasatsingen
foreslås videreført på samme nivå som i fjor, mens Regjeringens
klima- og skogprosjekt trappes kraftig opp. Regjeringen foreslår
å bevilge kr 1 475 000 000 til en ny post 73 klima- og skogsatsingen.
Her er alle tiltak, multilaterale og bilaterale, forskning og utvikling,
støtte til frivillige organisasjoner og næringsliv samlet under ett.
Det foreslås at bevilgningen fordeles med støtte via multilaterale
kanaler på omkring 600 mill. kroner, støtte til Tanzania igangsettes
med 100 mill. kroner, støtte til Brasil med 600 mill. kroner og
støtte til diverse tiltak knyttet bl.a. til frivillige organisasjoner,
forskning, utvikling og analyse av skog og karboninnhold i skog
på omkring 175 mill. kroner. Det forslås samtidig at det gis tilsagnsfullmakt
på kr 1 500 000 000, jf. forslag til vedtak VII.
Bevilgningene til post 71 og post 72 foreslås uendret
i forhold til saldert budsjett 2008.
Post 70 Ymse tilskudd er en post som blant annet kan
benyttes når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak
hvor gitte rammer er for små. Det foreslås i proposisjonen å bevilge kr 9 795 000
under denne posten, jf. forslag til vedtak III.
Komiteen har merket
seg at navnet på kap. 166, som nå er "Miljø og bærekraftig utvikling mv.",
er endret fra tidligere års "Tilskudd til ymse tiltak". Dette er
gjort for å synliggjøre tiltak som støttes med hensyn til miljø,
klima, skog og bærekraftig utvikling under denne bevilgningen. Regjeringens
klima- og skogsatsing er lagt til en ny post 73 og er på 1 475 mill.
kroner. Den gjør at kap. 166 får en økning på hele 521,5 pst. Øvrige
bevilgninger til klima og miljø er, som i tidligere år, fordelt
på ulike kapitler og poster i budsjettet.
Komiteen har merket seg at miljø,
klima og bærekraftig utvikling er blant satsingsområdene for Regjeringens
utviklingspolitikk. I tråd med dette ble det lansert en handlingsplan
for miljørettet utviklingssamarbeid i 2006. Handlingsplanen identifiserer
fire tematiske innsatsområder: bærekraftig forvaltning av biologisk
mangfold og naturressurser, forvaltning av vannressurser, vann og
sanitær, klimaendringer og tilgang til ren energi og miljøgifter.
Handlingsplanen og Regjeringens internasjonale klimastrategi ble
fulgt opp med en bredt anlagt tiltakspakke på 400 mill. kroner i
2008 for å redusere skadelige utslipp, og for å lette de fattige landenes
tilpasning til klimaendringene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår at klimasatsingen
videreføres på samme nivå i 2009, samtidig som Regjeringens klima-
og skogprosjekt trappes kraftig opp. Flertallet er enig
i satsingen på klima- og skogprosjekt, men vil ikke at den skal
gå på bekostning av de andre satsingsområdene i handlingsplanen,
som fortsatt bør gis høy prioritet.
Flertallet er enig i at det er
av stor betydning for utviklingssamarbeidet å bidra til oppfølging og
videreutvikling av utviklingsrelaterte internasjonale konferanser
og prosesser, utformingen av internasjonale regelverk og retningslinjer, samt
følge opp internasjonale toppmøter og konvensjoner. Dette gjelder
blant annet oppfølging av internasjonale prosesser innenfor de helserelaterte
utviklingsmålene, samt internasjonale prosesser tilknyttet oppfølging
av Paris-erklæringen om bistandseffektivitet. Flertallet har
merket seg at bevilgningen til post 72 Internasjonale prosesser
og konvensjoner mv., ikke gis noen økning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett
hvor det foreslås avsatt 1 796 795 kroner til miljø og bærekraftig
utvikling. Det er disse medlemmers generelle mening
at utslippsreduserende tiltak bør iverksettes i land hvor kostnadseffektiviteten
er størst. Regjeringens klima- og skogsatsing reiser imidlertid
flere viktige problemstillinger knyttet blant annet til nasjonalt eierskap
versus donorkontroll, fungibilitet, korrupsjon, måling av effekter
samt kausalitet. Det er disse medlemmers mening at
disse problemstillingene ikke i tilstrekkelig grad belyses og problematiseres
av Regjeringen. Disse medlemmer viser i så måte til
professorene Hanne Svarstad og Ole Hofstad som frykter at regnskogsmilliardene
kan bli et nytt feilslått bistandsprosjekt og at det verken finnes
tilstrekkelig kapasitet til å styre prosjektene i Norge eller i mottakerlandene. Disse
medlemmer mener det er behov for mer uavhengig forskning
knyttet til regnskoginitiativet og vil således oppfordre til dette.
Det er videre disse medlemmers oppfatning at Regjeringens
satsing bygger på to motstridende hensyn, slik disse fremkommer
i Regjeringens forslag til budsjett for 2009:
"Begrunnelsen for initiativet er at innsatsen vil
gi raske og kostnadseffektive reduksjoner i klimagassutslipp […]
tålmodighet, langsiktighet og vilje til prøving og feiling er viktige
elementer."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
vanskelig se for seg hvordan raske resultater lar seg forene med
langsiktighet og vilje til prøving og feiling.
Disse medlemmer reduserer på
denne bakgrunn bevilgningene til formålet.
Disse medlemmer vil understreke
at konseptet bærekraftig utvikling er blitt kritisert fra flere hold
for med hensikt å være vagt samt vanskelig å definere og ofte brukes
for å forsvare statlige intervensjoner i markedet, herunder mer
byråkrati, reguleringer, kartellisering og proteksjonisme. Disse
medlemmer vil samtidig ta avstand fra de som hevder at økonomisk
vekst er et nullsumspill, både i forhold til u-landene og i forhold
til fremtidige generasjoner. Økonomisk vekst står ikke i motsetning
til bærekraftig utvikling. Det er dens forutsetning. Disse
medlemmer viser i så måte til følgende uttalelse fra Indira
Gandhi på FNs miljøkonferanse i Stockholm i 1972: "Poverty is the
greatest polluter and the struggle against poverty is also a struggle
for a better environment". Bærekraftig utvikling må ikke bli et
hinder for økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon ved å frata u-landene
mulighetene til utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at de verste miljøtruslene mot menneskeheten er ikke et resultat
av teknikk og velstand, men en konsekvens av fraværet av disse.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom eiendomsrettigheter og bærekraftig utvikling. Disse
medlemmer mener at bærekraftig utvikling bare er mulig i
samfunn preget av rettssikkerhet og hvor eiendomsrettighetene er
beskyttet av loven.
Disse medlemmer mener at en fri
og åpen verdenshandel med frie, åpne økonomier hvor grunnleggende
menneskerettigheter blir respektert, er en av de viktigste forklaringene
på teknologiske fremskritt og fattigdomsreduksjon.
Disse medlemmer er positive til
arbeidet mot en ny internasjonal klimaavtale, men vil understreke
viktigheten av at denne blant annet må legge stor vekt på teknologiutvikling,
for å sikre en bærekraftig utvikling når det gjelder energiproduksjon.
Norge bør derfor satse på forskning på alternative energikilder.
Det er også viktig at Norge ikke pålegger egen industri strengere krav
enn resten av EU, for å unngå karbonlekkasje til andre land fordi
industrien flytter ut.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at ideen om avsetning av midler til bevaring av regnskog opprinnelig
var Høyres idé, som fikk bred støtte gjennom klimaforliket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil likevel vise til merknaden i avtalen om klimaforliket
hvor Høyre, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, uttaler
at dette klimatiltaket bør anses som atskilt fra utviklingshjelp. Disse
medlemmer savner også en klarere definisjon av hvilke typer
klimatiltak Regjeringen anser som utviklingsrelevante.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres alternative budsjettforslag og generelle merknad
i innledningen.
I Regjeringens forslag til budsjett for 2009
er bevilgningen økt fra kr 408 276 000 i saldert budsjett for 2008
til kr 1 992 556 000. Særlig er økningen knyttet til utgifter i
forbindelse med statlige mottak. Bevilgningsforslaget utgjør utgifter
som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som utviklingshjelp.
Den ODA-godkjente andelen av utgifter til flyktningtiltak i Norge,
som administrativt ligger under andre departementer, forslås refundert
over bistandsbudsjettet.
Komiteen registrerer
at det foreslås bevilget 1 992,556 mill. kroner, og at bevilgningsforslaget
utgjør utgifter som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som
utviklingshjelp.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. I (2008–2009), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), der kap. 167 økes
med 9,45 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget om bedre opplæringstiltak
for mindreårige asylsøkere, noe som vil medføre at bistandsrammen
øker med 9,45 mill. kroner. Sammen med en bevilgning på 1 mill.
kroner i støtte til fredsorganisasjoner virksomhet, har dette ført
til at Stortinget har øket rammeområde 4 med 10,45 mill. kroner utover
Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet ønsker en langt strengere praksis i forhold til asylinnvandring
enn hva som er gjeldende i dag. Disse medlemmer mener
at praksisen med å gi opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforening
må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor foreta
en reduksjon i bevilgningene som går via dette kapitlet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at anslaget for utgifter til flyktninger
(asylsøkere) i Norge er femdoblet for 2009 i forhold til saldert
budsjett for 2008. Dette medlem vil påpeke at anslaget
alltid er usikkert, men spesielt i år siden Regjeringen innfører innstramminger
i asylpolitikken fra nyttår, og mener beløpet kan settes noe lavere.
Hvis den faktiske utvikling i ODA-godkjente oppholdsutgifter for
asylsøkere mv. tilsier det, kan bevilgningen tilføres friske midler
i Revidert nasjonalbudsjett 2009, slik det også er gjort tidligere
i flere tilfeller. Dette medlem viser for øvrig til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett og Kristelig Folkepartis
generelle merknad i innledningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske
og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Disse
medlemmer viser til at en kvoteflyktning er et menneske
som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning
av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs Høykommissær for
flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger,
og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Disse
medlemmer mener at Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger
fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten
med 500 fra 1 200 til 1 700 i løpet av 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett netto bevilger 46,8 mill.
kroner mer til mottak av kvoteflyktninger enn det som følger av
Regjeringens forslag, og viser for øvrig til merknader fra Høyres
medlemmer av finanskomiteen i Budsjett-innst. nr. 1 (2008–2009),
samt sin generelle innledningsmerknad.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor
at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av Regjeringens forslag, under rammeområde 6.
En slik økning av kvoteflyktninger vil også medføre at den samlede
norske bistandsinnsatsen økes med 36,9 mill. kroner som følge av
ODA-godkjente utgifter knyttet til flere kvoteflyktninger.
Regjeringen foreslår å bevilge 300 mill. kroner til
dette kapitlet, en økning på 65 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2008. Bevilgningen er tenkt å skulle bidra til gjennomføring
av Handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken,
og til å styrke kvinners muligheter til å delta aktivt og på lik linje
med menn i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv.
Bevilgningen vil også kunne benyttes til tiltak rettet mot menn
og gutter.
Komiteen er tilfreds
med at kvinners rettigheter og likestilling er ett av de viktigste
satsingsområdene i Norges utviklingspolitikk. Kvinners innsats og
kvinners rettigheter er helt avgjørende for å nå visjonen for verdens
framtid som ligger i FNs tusenårserklæring. Kvinners rettigheter
er et mål i seg selv, og er dessuten en nødvendig forutsetning for
å nå andre utviklingspolitiske mål. Komiteen er enig
i at kvinner og likestilling må fremmes både gjennom spesifikke
målrettede tiltak og som en integrert dimensjon i alt utviklingsarbeid. Komiteen har
merket seg at begrepet kvinner benyttes inkluderende, slik at både
jentebarn, unge, voksne og eldre kvinner omfattes. Det er viktig
å ha en spesiell oppmerksomhet på jentebarn og unge jenters situasjon.
Komiteen merker seg at Norge
har et sterkt fokus på kvinner og likestilling innen aktuelle multilaterale
prosesser. FN-reformer må styrke kvinners stilling og likestilling
innen FNs ulike organer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter arbeidet
for å bidra til en samlet og slagkraftig FN-enhet som kan fremme
kvinners rettigheter og likestilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i utgangspunktet ikke negativ til arbeidet for å få en enhet for
kvinne- og likestillingsspørsmål i FN, men mener dette må ses i
sammenheng med mandatrevideringen i organisasjonen og ønsket om
mindre byråkrati.
Komiteen viser til
Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 11 (2007–2008),
og støtter arbeidet med å styrke kvinners rettigheter og muligheter
til å delta aktivt og på lik linje med menn, i det politiske, økonomiske,
sosiale og kulturelle samfunnsliv. Komiteen er enig
i at bevilgningen også bør anvendes til tiltak rettet mot menn,
blant annet til holdningsarbeid og for bekjempelse av kjønnsbasert
vold.
Komiteen understreker at reproduktive
og seksuelle rettigheter er grunnleggende for kvinners rett til
å delta i samfunnet. Helsetjenester knyttet til svangerskap og fødsel,
tilgang til god prevensjon, lovlige og trygge aborter og innsatsen
mot kjønnslemlestelse er avgjørende for kvinners helse og maktstilling.
Komiteen støtter den økte oppmerksomheten på
lesbiske, homofile, bifile og transkjønnedes rettigheter i arbeidet
med menneskerettigheter i utviklingssamarbeidet. Forholdene for
LHBT-personer er alvorlig i mange land. Mer enn 80 land har lovforbud
mot homofili, og straffes flere steder med døden. Komiteen støtter
styrkingen av dette feltet, både gjennom bevilgninger til det sivile
samfunnet og i den bilaterale og multilaterale utenrikspolitikken.
Komiteen har videre merket seg
forslag om å øke ressurser til kvinner og likestilling over andre
kapitler, blant annet støtte til et nyopprettet flergiverfond i
regi av UNIFEM. Komiteen vil peke på Innst. S. nr.
233 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 11 (2007–2008) På like vilkår: Kvinners
rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken, og komiteens
innspilling til meldingen. Komiteen er svært positiv
det økte fokuset på sikkerhetsresolusjon 1325.
Komiteen har merket seg sikkerhetsrådsresolusjon
1820 som anerkjenner seksualisert vold i situasjoner med væpnet
konflikt som en trussel mot nasjonal og internasjonal fred og sikkerhet. Situasjonen
i Øst-Kongo gjør denne resolusjonen svært aktuell, og komiteen ber
om at den blir fulgt opp.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2007–2008) og Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld.
nr. 11 (2007–2008) om behovet for et kompetansesenter på området
kvinner og utvikling. Komiteen peker på at FOKUS
(Forum for kvinner og utvikling) allerede fungerer som et kompetansesenter.
Det er derfor viktig at FOKUS sikres ressurser til å utføre arbeidet.
Komiteen merker seg arbeidet
med å se på et gjennomgående kjønnsperspektiv i St.prp. nr. 1 (2008–2009)
for Utenriksdepartementet. Komiteen støtter målet
om å se en jevn økning i andel av bistandsbudsjettet som kan spores
til kvinne- og likestillingssatsingen.
Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ
ble opprettet i 2007. Det foreslås bevilget kr 1 560 000 000 til
dette kapitlet for 2009. Kr 1 370 000 000 foreslås bevilget til
post 70 Vaksine og helse, og kr 190 000 000 til post 71 Andre helse-
og aidstiltak. Bevilgningene til den globale kampanjen for helserelaterte tusenårsmål,
den globale vaksinealliansen GAVI og det globale fondet for bekjempelse
av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), er samlet under post 70.
Fondene ble, ifølge proposisjonen, opprettet som avgrensede satsinger
i tillegg til de regulære bilaterale og multilaterale kanaler. De representerer
særegne partnerskap mellom statlige og ikke-statlige aktører og
er betydelige og innovative virkemidler i arbeidet for de helserelaterte
tusenårsmålene. Bevilgningene til legemiddelordningen UNITAID, det
internasjonale partnerskap for mikrobisidier (IPM) og det internasjonale
aidsvaksineinitiativet (IAVI) er samlet under post 71.
Komiteen vil understreke
at Norge gjennom en årrekke var markert seg sterkt internasjonalt
i arbeidet med global helse og for FNs helserelaterte tusenårsmål. Komiteen har
videre merket seg at det er registrert betydelige framganger i arbeidet
for vaksinedekning, noe som vil ha stor betydning for folkehelsen
og redde millioner av liv i årene som kommer. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at utviklingssamarbeidet for helse
generelt, og vaksine- og immuniseringsarbeidet spesielt, fortsatt
prioriteres og styrkes i gjennomføringsperioden for FNs tusenårsmål
– det vil si fram til 2015.
Komiteen støtter den aktive linje
Regjeringen fører for å mobilisere nødvendige ressurser internasjonalt
til helsetiltak for å nå FNs tusenårsmål.
Komiteen viser til at Norge har
påtatt seg et særskilt ansvar for de helserelaterte tusenårsmålene,
mål 4 og 5. Dette i tillegg til engasjement knyttet til vaksiner
og immunisering. Komiteen mener at dette bør reflekteres
i de årlige bistandsbudsjettene.
Komiteen vil videre understreke
at for å lykkes med en systematisk og vedvarende vaksinering av
verdens barn, må det bygges ut helsetjenester som dekker alle deler
av de fattigste landene. Bare ved kvalitetssikrede kjølekjeder for vaksinene
og tilstrekkelig lokalt helsepersonell til å utføre vaksinasjon
og registrering, kan målene nås.
Det er komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiets mening at Norges innsats innen menneskerettighetsarbeid
bør reflektere at Norge har signert FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen vil derfor
understreke at resultatene i vaksinearbeidet avhenger av utbyggingen
av helsetjenestene generelt og ikke minst arbeidet for å sikre rekruttering
til primærhelsetjenesten. Komiteen støtter derfor
en sterk prioritering av slike innsatser under regionbevilgningen
for Afrika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i partiets alternative statsbudsjettforslag
ønsker å opprette et utenlandsbudsjett. Disse medlemmer ønsker
å avsette 1,2 mrd. kroner på et utenlandsbudsjett for bruk til bekjempelse
av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier, så som
HIV/AIDS, malaria, tuberkulose og HVP-viruset. Disse medlemmer understreker at
midlene skal kunne brukes til både sykdomsbekjempelse og sykdomsforebygging,
i tillegg til opplysningsarbeid og spesielt vaksineprogrammer. Disse
medlemmer ønsker at midlene som skal fordeles for eksempel
kan gå igjennom Bill & Melinda Gates Foundation og GAVI.
Disse medlemmer viser til at
i april 2006 ble den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato
utgitt. Studien er utført av Disease Control Priorities Project
(DCCP) og er arbeidet frem av nærmere 500 eksperter fra 34 land.
Den 1 400 siders rapporten som ble presentert er et samarbeid mellom
Fogarty International Center of the U.S. National Institute of Health,
Verdensbanken, Verdens Helseorganisasjon og Population Reference
Bureau, i tillegg til støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation. Disse
medlemmer viser til at fire store globale helseutfordringer
blir spesielt fremhevet i studien: Hjerte- og karsykdommer, kreft
og kroniske luftveissykdommer, HIV/AIDS-epidemien, trusselen om
et nytt influensavirus tilsvarende spanskesyken og malaria, tuberkulose,
lungebetennelse og diaré.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom HIV/AIDS og andre sykdommer slik som tuberkulose,
lungebetennelse, diaré m.m. Det er disse medlemmers mening
at sykdomsbildet må ses som en helhet dersom helsepolitiske intervensjoner
skal oppnå de tilsiktede effekter. Disse medlemmer vil
samtidig understreke at gode vann- og sanitærforhold er av stor
betydning i forhold til sykdomsforebygging.
Disse medlemmer viser til at
tall fra UNAIDS som anslår at det på verdensbasis var om lag 33,2 millioner
HIV/AIDS-smittede innen utgangen av 2007, hvorav 15,4 millioner
av disse var kvinner og 2,5 millioner var barn under 15 år. Disse medlemmer viser
til at Afrika sør for Sahara er det tyngst rammede området i verden
for HIV/AIDS, ifølge UNAIDS lever mer enn 25 millioner mennesker
med HIV i dette området. Disse medlemmer viser videre
til at Sentral-Asia og Øst-Europa er nye vekstområder for HIV/AIDS, og
fikk 270 000 nye smittede alene i 2005, ifølge tall fra UNAIDS.
Hver eneste dag blir 1 500 barn i verden smittet av HIV. Disse
medlemmer viser til at denne epidemien er bare en av mange som
truer utviklingen i mange fattige land.
Komiteen viser til
tall fra Kreftforeningen som viser at livmorhalskreft årlig krever
ca. 250 000 dødsfall på verdensbasis. 80 pst. av krefttilfellene
forekommer i utviklingsland. Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe
av mer enn hundre typer virus, de fleste harmløse. HPV type 16 og
18 kan bidra til utvikling av livmorhalskreft. HVP-vaksinen beskytter
mot disse to typer livmorhalskreft som er årsak til ca. 70 pst.
av livmorhalskrefttilfellene i verden. Komiteen er opptatt
av at denne vaksinen når ut til kvinner i utviklingsland, når det
er faglig grunnlag for det.
Komiteen viser til at tuberkulose
og malaria er eksempler på andre sykdommer som også må bekjempes
og forebygges globalt, og spesielt i et utviklingsperspektiv. Komiteen vil
fremheve som spesielt viktig at en satser videre på utvikling av
nye tuberkulosevaksiner, for eksempel gjennom støtte til det arbeidet
Aeras gjør. Komiteen viser til at Aeras Global TB
Vaccine Foundation, som er en nonprofit-organisasjon som arbeider
med utvikling av vaksiner mot tuberkulose, så langt har kommet frem
til 6 mulige vaksinekandidater og at organisasjonen nå samarbeider
med helsevesen og forskningsinstitutter for å få testet ut disse
vaksinene. Komiteen mener det er spesielt viktig
også å se bekjempelse og forebygging av HIV/AIDS og tuberkulose
i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til kap. 118 hvor Fremskrittspartiet foreslår
å øremerke 12 mill. kroner til bekjempelse av HIV/AIDS og tuberkulose
i Nordvest-Russland.
Disse medlemmer viser til at
HIV/AIDS er den desidert hyppigste dødsårsaken i sørlige Afrika.
Land som er spesielt hardt rammet er Botswana, Lesotho og Sør-Afrika. Disse
medlemmer viser til at Sør-Afrika er det landet foruten
India som har flest antall HIV-smittede på verdensbasis, og blant
annet som følge av dette har gjennomsnittlig forventet levealder
i landet falt med over 14 år siden 1990. Disse medlemmer vil
understreke at levealderen i landet vil fortsette sin dramatiske
nedgang uten anti-retroviral (ARV) behandling for smittede.
Disse medlemmer registrerer uttalelsene
til UN Commission on HIV/AIDS and Governance in Africa (CHGA) som
understreker at religion og kultur både kan ha positive og negative
innvirkninger på forebygging og behandling av HIV/AIDS på kontinentet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i det utviklingspolitiske
engasjementet prioritere arbeidet med tuberkulosevaksiner."
Komiteen viser til
at arbeidet for å vaksinere verdens barn er en meget effektiv form
for bistand og en innsats som gir store og målbare resultater. Det
gjelder ikke minst den globale vaksinealliansen (GAVI), hvor Norge
er en sentral støttespiller.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at bevilgningsbeløpet til vaksine
og helse (kap. 169 post 70) for 2009 ikke er justert for å kompensere
for prisstigningen, med den følge at posten i realverdi reduseres med
ca. 40 mill. kroner fra i år til neste år. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til dette kapitlet med 50 mill. kroner og forutsetter
at det meste av beløpet går til GAVI.
Dette medlem viser til at Regjeringens
bevilgningsforslag til andre helse- og AIDS-tiltak (kap. 169 post
71) ikke er justert for prisstigningen, og at forslaget derfor innebærer
et reelt kutt på ca. 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner.
Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 4 117 420 000
til kap. 170 for 2009. Dette er en økning på 48 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2008. Endringen forklares av økningen under
post 76, tilleggsmidler via FN-systemet mv. FN er den eneste mellomstatlige organisasjonen
med globalt mandat og oppslutning og har, ifølge proposisjonen,
en unik posisjon som arena og kanal for behandling av viktige spørsmål.
FNs utviklingsprogram (UNDP) under post 70 vil i henhold til proposisjonen
forsatt være den største mottakeren blant FNs organisasjoner og
programmer. Ellers faller støtte til bl.a. UNICEF, UNFPA, UNRWA,
UNHCR, WFP og UNAIDS under denne posten.
Det fremheves i proposisjonen at Regjeringen
er opptatt av FN-reform og at målet om at FN på landnivå skal "levere
sammen som én" står sentralt. Videre påpekes det at Norge er blant
de bidragsyterne som har størst andel kjernebidrag og myk øremerking,
ofte bare tematisk basert. Dette skal motvirke en bilateral fundert
finansiering av FNs operasjonelle virksomhet og bidra til et mer
helhetlig og effektivt FN.
Tilleggsmidler via FN-systemet mv. under post 76
kan gis som ekstra midler til FN-organisasjoner som mottar støtte
også over andre poster. Posten er et virkemiddel for å fremme oppfølging
av tusenårsmålene og FNs ulike toppmøter. Oppfølgingen av Høynivåpanelet
for FN-reform og en rekke av FNs mindre fond og programmer støttes
i hovedsak gjennom denne posten.
Komiteen påpeker at
FN er den viktigste arenaen verdenssamfunnet har for å finne felles
løsninger på de felles utfordringer verden står overfor, enten dette
gjelder klimaendringene, fredsbygging, eller fattigdomsbekjempelse. Komiteen påpeker
at FN derfor er og skal være høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen merker seg at Regjeringens
mål er at Norges internasjonale innsats for fred og forsoning skal
trappes opp, og at Regjeringen ønsker å styrke FNs rolle i verdenssamfunnet. Komiteen merker
seg at Norge er 6. største bidragsyter til FNs utviklingsarbeid,
og mener at Norge er og fortsatt må være en aktiv og tydelig aktør
i arbeidet for fred, menneskerettigheter og bistand internasjonalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det
er riktig å styrke arbeidet i FN. Flertallet peker
på at Norge gir flerårige tilsagn om bevilgninger for å oppnå mest
mulig forutsigbarhet og effektivitet, samtidig som Norge stiller krav
til reformvillighet, samordning, mandateffektivitet og oppfølging
av for Norge viktige temaer som likestilling og menneskerettigheter.
Flertallet peker på at Regjeringen
er aktiv i arbeidet med nye innovative finansieringsordninger for
utviklingsmål, og støtter dette. Flertallet peker
på at dette arbeidet har fått økt viktighet ettersom verdenssamfunnet
på grunn av den globale finanskrisen står i fare for å se at land
reduserer bistandsbevilgningene sine til verdens fattigste, og at
internasjonale bistandsmål slik sett står i fare for å svekkes.
Videre påpeker komiteen Norges
fortsatt viktige rolle i FNs reformarbeidet, og fremhever at det
er viktig fremover å fokusere på gjennomføringen, og at Norge fortsatt
skal være en sentral aktør for å bidra til oppnåelsen av et reformert
og mer effektivt FN.
Komiteen merker seg at de 8 pilotlandene
som er i ferd med å prøve ut "Ett FN": et mer enhetlig koordinert
FN-system i hvert land, rapporterer om at pilotprosjektene langt
på vei er vellykkede og at man opplever sterkere eierskap og et
mer relevant og tydelig FN. Komiteen merker seg også
at over 20 andre land som ikke har pilotstatus er i ferd med å starte
reformprosessen.
Komiteen peker på at FNs likestillingsarbeid skulle
få høyere prioritet i oppfølgingen av reformpanelets arbeid, noe
Norge jobbet for, men at det er nødvendig å få fortgang på arbeidet
med den nye arkitekturen for likestillingsarbeidet i FN. Komiteen merker
seg og støtter at Norge tar en lederrolle i sette fortgang i arbeidet
og i å få tatt dette opp som egen sak, og er tilfreds med at det
er økende støtte for dette. Komiteen ber Regjeringen
i tillegg sette fokus på å få fortgang i arbeidet med samlingen
og styrkingen av arbeidet for bærekraftig utvikling og miljø i FN.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i enkelte sammenhenger at FN-organisasjonene er tungrodde og byråkratiske, disse
medlemmer mener det kan være på sin plass å stille sterkere
krav til effektivisering i FN-systemet. Disse medlemmer registrerer uttalelsene
til FNs generalsekretær Ban Ki-moon på et møte i Turin 29. august
2008 om at organisasjonen har en enorm utfordring i forhold til byråkrati
og effektivitet og at utrolig mye tid sløses på meningsløse saker. Disse
medlemmer er skuffet over den manglende progresjonen i
revideringen av FN-organisasjonenes mandater og ber Regjeringen
aktivt bruke Norges stemme i FN til å få fortgang i prosessen.
Disse medlemmer merker seg at
Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2008–2009) peker på at koordineringen
mellom programmene, FN-organisasjonene og myndighetene i Nepal til
dels er mangelfull og at FN generelt og UNDP spesielt bare i noen
grad har klart å spille en koordinerende rolle på den generelle
bistandsagendaen. Disse medlemmer registrerer at ambassaden
i Nepal ikke har mottatt revisjonsrapporter fra WFP for perioden
2002 til 2007, til tross for at Norge har støttet WFPs landprogram
med 100 mill. kroner i perioden. Disse medlemmer mener
samtidig det er svært alvorlig at det ikke er gjennomført revisjon
av WFPs landkontor de siste 12 årene.
Disse medlemmer viser til at
Norge i forhold til folketall er den største bidragsyteren til FN
og den 6. største bidragsyteren totalt. Disse medlemmer viser
til FN-rapporten "Delivering as One: Report of the Secretary-General’s
High-Level Panel" hvor det slås fast at FN ikke vil være i stand
til å leve opp til sine målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende
reformer. Rapporten slår blant annet fast følgende:
"the UN’s status as a central actor in the multilateral
system is undermined by lack of focus on results, thereby failing,
more than anyone else, the poorest and most vulnerable […] the UN’s
work on development and environment is often fragmented and weak.
Inefficient and ineffective governance […] have contributed to policy
incoherence, duplication and operational ineffectiveness across
the system […] At the country level, operational incoherence between
UN funds, programmes and agencies is most evident."
Disse medlemmer merker seg at
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om iverksatte tiltak for å bedre
resultatoppnåelse i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige.
Det er disse medlemmers mening at tross mange visjoner
og rapporter om reform i FN-systemet, så viser organisasjonen få
tegn til å nå vedtatte målsettinger på området. Disse medlemmer vil
derfor ta avstand fra økt bruk av flerårige indikativt tilsagn til
FN-organisasjoner. Det er av stor betydning at Regjeringen aktivt
bruker Norges betydelige finansielle bidrag til FN for å fremskynde
reformprosesser som vil gjøre organisasjonen mer effektiv, fokusert
og konsentrert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre uttrykker dyp bekymring
over den negative utviklingen i FNs menneskerettighetsapparat. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen har lansert Norges
kandidatur til FNs Menneskerettighetsråd for perioden 2009 til 2012,
samt tatt til ordet for å videreføre norsk støtte til prosessen
rundt FNs Rasismekonferanse, Durban ÉÉ. Disse medlemmer forutsetter
at Norge gjennom deltakelse i disse prosessene aktivt forsvarer
grunnleggende menneskerettigheter som ytrings-, forsamlings- og trosfrihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i FN eksisterer tre særorganisasjoner for fremme av palestinernes
sak; Committee on the Exercise of the Inalienable Rights of the
Palestinian People, the Special Committee to Investigate Israeli
Practices Affecting the Human Rights of the Palestinian People,
og Division for Palestinian Rights i FNs Avdelig for Politiske Saker.
Disse medlemmer viser til at
FN har to organisasjoner som arbeider med flyktninger og flyktningespørsmål;
herunder FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Hjelpeorganisasjonen
for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA).
Disse medlemmer viser til tidligere
leder av UNRWA John Blandford jr. som i en rapport fra november
1951 uttalte at han forventet at de arabiske regjeringene ville
ta ansvar for de palestinske flyktningene innen juli 1952. Disse medlemmer viser
til tidligere leder av UNRWA Ralph Galloway som i august 1958 uttalte
at "de arabiske landene ønsker ikke å løse flyktningeproblemet.
De ønsker å holde det som et åpent sår, som fornærmelse mot FN og
som et våpen mot Israel. Arabiske ledere er uinteressert i om flyktningene
lever eller dør." Disse medlemmer vil påpeke at Israel
i 1994 betalte mer til UNRWAs budsjett enn alle andre arabiske land
bortsett fra Saudi-Arabia, Kuwait og Marokko. Disse medlemmer mener
at de arabiske landene har sviktet i forhold til å bistå med omplassering
av palestinske flyktninger etter 1948.
Disse medlemmer understreker
at UNHCR har et globalt mandat i forhold til å omplassere flyktninger,
og finner det unaturlig at enkelte flyktningegrupper har en egen
FN-organisasjon. Disse medlemmer reduserer følgelig
bevilgningene til UNRWA.
Disse medlemmer reduserer på
denne bakgrunn bevilgningene til dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen
på kap. 170 post 74 med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil
anerkjenne det viktige arbeid som utføres av FNs Høykommissær for
flyktninger (UNHCR) og understreke betydningen av et apparat som
effektivt og i nærområdene kan møte store flyktningstrømmer med
bakgrunn i konflikter og humanitære katastrofer. UNHCR spiller
en nøkkelrolle i denne sammenheng.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sin innledningsmerknad.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen ikke foreslår å justere
opp bevilgningen til kap. 170 post 72 for å kompensere for prisstigningen.
Støtten til UNICEF vil dermed i realverdi bli redusert med ca. 40
mill. kroner i 2009. Dette medlem er uenig i en slik
nedprioritering av UNICEFs arbeid og vil øke bevilgningen med 40
mill. kroner. Økningen er øremerket UNICEFs program for utdanning
for barn. Dette medlem ser denne økningen i sammenheng
med arbeidet for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle.
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til bevilgning til FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)
ikke er justert opp for å kompensere for prisstigningen. Regjeringens budsjettforslag
medfører et kutt i realverdi på nær 10 mill. kroner. For å opprettholde
realverdien i denne flyktningbistanden foreslår dette medlem å
øke bevilgningen med 10 mill. kroner til kap. 170 post 74.
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til bevilgning til internasjonal landbruksforskning (kap.
170 post 81) ikke er justert opp for å kompensere for prisstigningen.
Forslaget innebærer derfor en realverdinedgang i 2009. Dette
medlem viser til at en enstemmig komité har understreket
betydningen av å følge opp handlingsplanen for utviklingssamarbeid
for landbruksutvikling og bedre matvaresikkerhet. For å opprettholde
verdien av bevilgningen foreslår dette medlem å øke
post 81 med 4 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til
multilaterale finansieringsinstitusjoner med 35 mill. kroner til
kr 2 035 800 000, sammenlignet med saldert budsjett for 2008 på
kr 2 000 800 000. I proposisjonen foreslås det en bevilgning på kr 810 000 000
til Verdensbanken under post 70. Dette representerer anslått norsk
årlig bidrag for 2009 og er det samme som i saldert budsjett 2008.
Bevilgningen til post 71 Regionale banker og fond foreslås redusert
med 20 mill. kroner fra kr 783 300 000 i saldert budsjett 2008 til kr 763 300 000
i budsjettet for 2009. Det foreslås videre at støtten til post 72
økes med 55 mill. kroner.
Utviklingsbankene er de største finansieringskildene
for fattige land og er viktige kanaler for norsk bistand til økonomisk
utvikling og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Regjeringen er opptatt
av at bankene i større grad skal vektlegge fordelingspolitikk, harmonisering
på landnivå, likestilling og antikorrupsjon. I den omfattende samfinansieringen
som Norge har med de multilaterale finansinstitusjonene, støttet
gjennom post 72, er det en målsetting for Regjeringen å påvirke
og utvikle utviklingsbankenes politikk og operasjoner i tråd med
norske utviklingspolitiske prioriteringer.
Komiteen anser at
utviklingsbankene og de multilaterale finansinstitusjonene er viktige
finansieringskilder og rådgivere for låntakerlandene, og sentrale
aktører i utviklingsdebatten.
Komiteen noterer at man fra norsk
side har vært opptatt av at utviklingsbankene i større grad vektlegger
fordelingspolitikk, harmonisering på landnivå, likestilling og anti-korrupsjon. Komiteen ser
det som positivt at arbeidet med å forbedre resultatrapportering
har vært en sentral oppgave for bankene de siste årene og har merket
seg at Norge har bidratt i dette arbeidet.
Komiteen peker på at Verdensbanken
er en innflytelsesrik utviklingsinstitusjon som administrerer store
ressurser, faglig ekspertise og forsknings- og planleggingskompetanse,
og at den er et effektivt redskap for kanalisering av norsk utviklingsbistand. Komiteen vil
vise til at Norge yter betydelige bidrag gjennom Verdensbanken.
Dette bør etter komiteens syn gi et godt utgangspunkt
for en fortsatt aktiv politikk for å påvirke Verdensbanken på sentrale
områder i norsk utviklingspolitikk. Komiteen mener
størrelse og innretning på framtidige bidrag bør vurderes ut fra
om banken vil være en effektiv kanal for å nå de utviklingspolitiske
mål som Norge ønsker å fremme internasjonalt. Komiteen anser
det sentralt i denne sammenheng at Verdensbanken legger utviklingslandenes
egne planer og prioriteringer til grunn for sin virksomhet og bidrar
til å styrke landenes forvaltningskapasitet. Det må også legges
vekt på at støtte gjennom Verdensbanken går til områder hvor banken
har fortrinn framfor andre kanaler, slik som FN og de regionale
utviklingsbankene.
Komiteen viser til at Norge for
perioden 2006–2009 innehar den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbanken,
en posisjon som gir Norge økt mulighet til fortsatt påvirkning hva
angår Verdensbankens prioriteringer og strategier. Komiteen forutsetter
at denne muligheten benyttes aktivt og strategisk.
Komiteen finner det svært positivt
at arbeidet mot korrupsjon og dårlig styresett ble trappet opp i
2007, og at Verdensbanken har en ny styresett- og antikorrupsjonsstrategi,
som legger opp til styrket samarbeid med myndigheter, sivilt samfunn,
privat sektor og andre multilaterale organisasjoner. Komiteen vil
også understreke betydningen av Verdensbankens økte fokus på kvinne-
og likestillingsspørsmål i sitt arbeid.
Komiteen merker seg at den årlige
rapporten om Verdensbankens utviklingseffekt viser tilfredsstillende
og forbedrede resultater i forhold til tidligere år.
Komiteen tar redegjørelsen for
status for de regionale utvikingsbankene til orientering.
Komiteen viser til at Norge i
tillegg til den generelle støtten til utviklingsbankene bidrar med øremerkede
midler på prioriterte politikkområder, og har notert seg Regjeringens
redegjørelse for målene for bruken av disse midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å redusere bevilgningene til dette kapittel ut fra en samlet vurdering
av virkemiddeleffektiviteten gjennom de gjeldende finansinstitusjoner. Disse
medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets særmerknader
under kapitlene 150 til 153 og vil gjøre de samme prinsippene gjeldende
overfor de multilaterale finansinstitusjonene.
Disse medlemmer viser til en
studie fra 2006 utført av professor Jeffrey Winters ved Northwestern
University i Chicago som hevder at mellom 26 og 130 mrd. dollar
som Verdensbanken har lånt ut siden 1946, har havnet på statslederes private
bankkontoer i stedet for å bedre livene til fattige mennesker i
u-landene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Norges samlede bistand
til utdanning de siste årene har hatt en fallende andel av bistandsbudsjettet.
Andelen av bilateral bistand er i realiteten falt fra 13,5 pst. i
2005 til ca. 10,0 pst. i 2007. Fortsetter denne tendensen, vil utdanningsbistandens
andel være halvert i løpet av stortingsperioden. Disse medlemmer viser
til at en enstemmig utenrikskomité gjentatte ganger har understreket
at prioriteringen av bistand til utdanning skal holdes oppe, og
mener dette er helt sentralt for å følge opp Norges støtte til gjennomføringen
av FNs tusenårsmål.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil øke utdanningsbistanden og foreslår å øke
bevilgningen til det såkalte "Fast Track Initiative: Utdanning for
alle" med 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre innenfor den vedtatte ramme subsidiært vil støtte Kristelig
Folkepartis forslag til prioriteringer, inklusive økte bevilgninger
til utdanning. Disse medlemmer viser for øvrig til
sitt alternative budsjett.
Det foreslås å bevilge 270 mill. kroner under kap.
172. Dette er en reduksjon på 10 pst. i forhold til saldert budsjett
2008. Bevilgningen skal ifølge proposisjonen benyttes til gjeldslettetiltak i
regi av Verdensbanken, IMF, FN, regionale utviklingsbanker, andre
utviklingsrelaterte organisasjoner eller andre kreditorland. Regjeringen vil
prioritere gjeldslette for land etter krig, konflikt og katastrofer,
styrke fattige lands kapasitet til effektiv og ansvarlig administrasjon
av gjeld, betalingsbalanse og valuta og samarbeide strategisk med
Verdensbanken for å drive den gjeldspolitiske agenda fremover. Norges
fordringer overfor utviklingsland er nedadgående. Dette skjer i
takt med gjeldslettingen for de fattigste og mest gjeldstyngede
land (HIPC-land) med gjeld til Norge, og ved ensidige norske gjeldslettetiltak.
Bilateral gjeldsletting kommer i tillegg til annen bistand og kan
skje uten bevilgning når det er innenfor gjeldsplanens ramme på
3,173 mrd. kroner, såfremt de aktuelle land og fordringer er innenfor
rammen. 21 utviklingsland er omfattet av gjeldsplanrammen.
Komiteen viser til
budsjettforslaget og registrerer at det foreslås bevilget 270 mill.
kroner til gjeldslettetiltak under kap.172, noe som er en nedgang
på 30 mill. kroner fra forrige år. Midlene skal gå til gjeldsletting,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging i land hvor Norge har
utestående fordringer.
Komiteen viser til at Handlingsplanen
om gjeldslette for utvikling som er retningsgivende for norsk gjeldspolitikk. Komiteen deler
gjeldsplanens intensjoner om at Norge skal være et foregangsland
i forhold til å slette gjelden til de fattigste landene gjennom
bilateral gjeldssletting, ved å støtte opp om multilaterale gjeldssletteordninger
og gjennom gjeldspolitisk nybrottsarbeid.
Komiteen støtter arbeidet med
å bringe gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldstyngede landene
ned på et håndterbart nivå og vil samtidig understreke viktigheten
av at frigjore betalingsforpliktelser benyttes til utviklingsfremmende
og fattigdomsreduserende tiltak i disse landene.
Komiteen er innforstått med at
det kreves budsjettbevilgninger for å opprettholde Norges bidrag
til gjeldssletteinitiativet for de fattigste landene og mest gjeldtyngede
landene (HIPC) samt deltakelse i initiativet for sletting av de
fattigste landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner
(MDRI). Komiteen er samtidig klar over at bilateral
gjeldssletting som skjer innenfor gjeldsplanens rammer kan foretas
uten bevilgning såfremt de aktuelle landene og fordringene faller
innenfor rammen. Komiteen merker seg at det i de
senere år kun unntaksvis har vært behov for bevilgning ved bilateral
gjeldsslette, og da med relativt små beløp. Behovet for bevilgning
oppstår bare i den grad Norge måtte forplikte seg til gjeldsreduksjon
overfor land eller fordringstyper som ikke omfattes av gjeldsplanens
ramme.
Komiteen er fornøyd med den positive
oppmerksomhet som Norge har oppnådd som følge av praksisen med ikke
å innrapportere bilateral gjeldsslette innenfor gjeldsplanens ramme
som bistand. Komiteen registrerer at Norge er det eneste
kreditorlandet i OECD som følger dette prinsippet og vil derfor
oppfordre til tiltak som kan gjøre at flere land slutter seg til
denne praksisen.
Komiteen merker seg at Norge
ved utgangen av 2007 hadde ettergitt til sammen 1,994 mrd. kroner
av utviklingslandenes bilaterale gjeld til Norge. Komiteen er
tilfreds med at Norges fordringer overfor utviklingsland er nedadgående
og at dette skjer med bakgrunn i gjeldsslette for de fattigste og
mest gjeldstyngede landene (HIPC-land) med gjeld til Norge, samt
ved ensidige norske gjeldsslettetiltak. Komiteen merker
seg at det i 2007 ble utbetalt 367 mill. kroner til norsk deltakelse
i internasjonale gjeldsoperasjoner og at bidragene til HIPC og MDRI
har redusert HIPC-landenes utgifter til gjeldsbetjening, noe som
igjen har økt landenes investeringer i fattigdomsreduserende tiltak.
Komiteen er fornøyd med at Norge
i 2007 slettet den gjenværende utestående gjelden til Norge som
skrev seg fra den feilslåtte, norske skipseksportkampanjen og at
dette skjedde uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten å
rapportere de ettergitte beløpene til OECD/DAC som utviklingsbistand. Komiteen mener
denne gjeldssletteprosessen vil kunne danne presedens i forhold
til problemstillinger knyttet til illegitim gjeld.
Komiteen vil i denne sammenheng
understreke betydningen av å få igangsatt en internasjonal dugnad
når det gjelder sletting av illegitim gjeld. Det er dypt urettferdig
at befolkningen i fattige land fortsatt skal lide som følge av gjeld
som ofte er pådratt de respektive landene under udemokratiske, korrupte
og utviklingshemmende regimer som har gjort sine befolkninger til
gjeldsofre for egen vinnings skyld.
Komiteen er av den oppfatning
at bedret finansforvaltning, åpenhet rundt staters økonomiske disposisjoner,
et effektivt og ukorrupt revisjonssystem og en velfungerende sentralbank
er sentrale elementer i forhold til å sikre en stabil og fattigdomsorientert
politikk og for å forhindre at nye gjeldsproblemer oppstår.
Komiteen vil imidlertid også
fremheve det ansvaret som påligger de stater som villig har belånt regimer
som har hatt manglende legitimitet i befolkningen, og som således
er medskyldige i at enkelte stater har havnet i et slikt gjeldsuføre. Komiteen mener
EURODADs Charter om Ansvarlig Långiving kan være et utgangspunkt for
å etablere bindende standarder på dette området.
Det er komiteens mening at koordinering
og harmonisering mellom land så vel som mellom ulike nasjonale ministerier
og departementer er viktig i forhold til felles standarder knyttet
til ansvarlig långiving og illegitim gjeld.
Komiteen viser til at betingelser
knyttet til godt styresett, korrupsjonsbekjempelse, demokratisk deltakelse
og ansvarlighet er virkemidler som kan vurderes benyttet i gjeldsletteforhandlinger. Komiteen viser
i så måte til studien "The Global debt campaign: What are the next
steps?" av Network Institute for Global Democratization, hvor det
blant annet understrekes at slike betingelser knyttet til gjeldsrelaterte
tiltak kan ha positive virkninger i forhold til å forhindre fremtidige
gjeldsproblemer i fattige land. Komiteen vil likeledes
understreke viktigheten av at landenes prosedyrer knyttet til låneprosessen er
transparente og at befolkningen gjennom ulike demokratiske kanaler
fritt kan gi uttrykk for sine synspunkter i forhold til denne. Denne
formen for "bottom-up" kondisjonalitet forutsetter legitimitet ved
belåning, som i sin tur kan redusere mulighetene for uansvarlig
låneopptak, minske risikoen for korrupsjon samt bidra til at fremtidige
lån benyttes på en rettferdig måte.
Komiteen ser med bekymring på
virksomheten til såkalte gribbefond som kjøper opp resterende gjeld
i fattige land som nylig har fått økt sin kredittverdighet. Det
er komiteens oppfatning at disse fondene er med på
å undergrave norske og internasjonale gjeldsletteoperasjoner ved
å redusere effekten av gjeldssletting. Komiteen mener
det er viktig å støtte egnede tiltak som kan redusere disse fondenes
innflytelse på den internasjonale gjeldslettearenaen.
Komiteen registrerer at Ecuador
på eget initiativ har satt ned en gjeldsrevisjonskommisjon som skal
undersøke landets samlede gjeld. Komiteen viser i
denne sammenheng til konklusjonene fra det Internasjonale Symposiet
om illegitim gjeld i Oslo 20.–23. oktober 2008 som anbefaler at
alle land foretar en gjeldsrevisjon for å avgjøre hva som er legitim
gjeld og hva som er illegitim gjeld. Komiteen mener
det kan vurderes om det er hensiktsmessig å utføre en slik prosess
i Norge.
Komiteen ber Regjeringen om å
følge opp arbeidet rundt etableringen av en internasjonal gjeldsdomstol
for behandling av spørsmål knyttet til illegitim gjeld.
Komiteen viser for øvrig til
sine fellesmerknader knyttet til gjeldslette i Innst. S. nr. 93 (2004–2005)
om felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk (jf.
St.meld. nr. 35 (2003–2004) og Innst. S. nr. 20 (2007–2008) om utviklingsministerens
redegjørelse 8. juni 2007 om enkelte utviklingspolitiske spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) foreslår
å styrke kap. 172 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringens forslag til budsjett medfører en reell reduksjon
på 30 mill. kroner i forhold til i fjor, og vil styrke kap. 172
med 15 mill. kroner, omprioritert innenfor rammen fra kap. 153.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjett og sin generelle innledningsmerknad.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringens forslag til bevilgning
ikke er justert opp for å kompensere for prisstigningen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo å øke denne bevilgningen nok til å hindre at
den ble redusert i realverdi.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
foreslå en økning av bevilgningen til gjeldslette med 25 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Det vises til punkt 2.2 i innstillingen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere forslaget
fra det offentlig nedsatte Utviklingsutvalget om opprettelse av
et større fond for investeringer i lavinntektsland, særlig Afrika
og de minst utviklede land (MUL), finansiert av midler som ikke
hentes fra bistandsbudsjettet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om heving av atomubåten K-159.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen vurdere strakstiltak for
å dempe effektene av finanskrisen i de landene hvor Norge har utviklingspolitisk
engasjement.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen i det utviklingspolitiske
engasjementet prioritere arbeidet med tuberkulosevaksiner.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 1 554 487 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 4 790 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 16 000 000 | | |
| 70 | Erstatning
av skader på utenlandske ambassader | | 800 000 | | |
| 71 | Diverse
tilskudd | | 32 713 000 | | |
| 72 | Hjelp
til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn | | 137 000 | | |
| | | | | | |
103 | | Regjeringens
fellesbevilgning for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 25 035 000 | | |
| | | | | | |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 8 248 000 | | |
| | | | | | | |
115 | | Kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 27 932 000 | | |
| 70 | Tilskudd
til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan
overføres | | 65 635 000 | | |
| | | | | | | |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd
til internasjonale organisasjoner | | 1 063 533 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen,
kan overføres | | 50 000 000 | | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen, kan overføres | | 900 000 000 | | |
| 73 | Den
norske finansieringsordningen, kan overføres | | 885 000 000 | | |
| 74 | Bilaterale
samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan
overføres | | 120 000 000 | | |
| | | | | | | |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | | | | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres | | 282 127 000 | | |
| 71 | Fred-
og demokratitiltak, kan overføres | | 3 793 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale
klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 26 698 000 | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av
utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 948 761 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | 13 757 000 | | |
| | | | | | | |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 185 836 000 | | |
| | | | | | | |
144 | | Fredskorpset | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
150 | | Bistand
til Afrika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika, kan overføres | | 2 893 500 000 | | |
| | | | | | | |
151 | | Bistand
til Asia | | | | |
| 72 | Bistand
til Afganistan, kan overføres | | 500 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia, kan overføres | | 538 600 000 | | |
| | | | | | | |
152 | | Bistand
til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten, kan overføres | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika, kan overføres | | 157 950 000 | | |
| | | | | | | |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 33 500 000 | | |
| 70 | Sivilt
samfunn, kan overføres | | 1 263 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan
overføres | | 81 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan overføres | | 107 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk, kan overføres | | 172 500 000 | | |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset,
kan overføres | | 135 000 000 | | |
| | | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | | 309 000 000 | | |
| 75 | NORFUND
- tapsavsetting | | 143 750 000 | | |
| | | | | | | |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand
(gap), kan overføres | | 744 000 000 | | |
| | | | | | | |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 345 000 000 | | |
| 71 | Humanitær bistand
og menneskerettigheter,
kan overføres | | 2 110 000 000 | | |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred,
forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 770 725 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan, kan overføres | | 575 000 000 | | |
| 72 | Utvikling
og nedrustning, kan overføres | | 73 000 000 | | |
| 73 | Andre
ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 365 000 000 | | |
| | | | | | | |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 139 000 000 | | |
| 70 | Forskning
og høyere utdanning, kan overføres | | 333 000 000 | | |
| 71 | Faglig
samarbeid, kan overføres | | 240 000 000 | | |
| | | | | | | |
166 | | Miljø
og bærekraftig utvikling mv. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 25 000 000 | | |
| 70 | Ymse
tilskudd, kan overføres | | 9 795 000 | | |
| 71 | Internasjonale
prosesser og konvensjoner mv.,
kan overføres | | 39 000 000 | | |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan
overføres | | 248 000 000 | | |
| 73 | Klima-
og skogsatsingen, kan overføres | | 1 475 000 000 | | |
| | | | | | | |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 1 755 556 000 | | |
| | | | | | | |
168 | | Kvinner
og likestilling | | | | |
| 70 | Kvinner
og likestilling, kan overføres | | 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
169 | | Globale
helse- og vaksineinitiativ | | | | |
| 70 | Vaksine
og helse, kan overføres | | 1 420 000 000 | | |
| 71 | Andre
helse- og aidstiltak, kan overføres | | 200 000 000 | | |
| | | | | | | |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | | | |
| 70 | FNs
utviklingsprogram (UNDP) | | 860 000 000 | | |
| 71 | FNs
befolkningsprogram (UNFPA) | | 332 000 000 | | |
| 72 | FNs
barnefond (UNICEF) | | 440 000 000 | | |
| 73 | Verdens
matvareprogram (WFP), kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 74 | FNs
Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | | 250 000 000 | | |
| 75 | FNs
organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | | 150 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv., kan overføres | | 1 507 200 000 | | |
| 77 | FNs
aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 160 000 000 | | |
| 78 | Bidrag
andre FN-organisasjoner mv., kan overføres | | 168 220 000 | | |
| 79 | Eksperter,
junioreksperter og FNs fredskorps,
kan overføres | | 67 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd
til internasjonal landbruksforskning,
kan overføres | | 92 000 000 | | |
| | | | | | | |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 810 000 000 | | |
| 71 | Regionale
banker og fond, kan overføres | | 763 300 000 | | |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner, kan overføres | | 502 500 000 | | |
| | | | | | | |
172 | | Gjeldslette
og gjeldsrelaterte tiltak | | | | |
| 70 | Gjeldsslette,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan
overføres | | 295 000 000 | | |
| | | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd
| | 129 852 000 | | |
| | Totale utgifter
| | | | 30 947 230 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse
gebyrer ved utenriksstasjonene | | 14 465 000 | | |
| 2 | Gebyrer
for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | | 63 900 000 | | |
| 5 | Refusjon
spesialutsendinger mv. | | 6 605 000 | | |
| | Totale inntekter
| | | | 84 970 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 100 post
1 | kap. 3100 postene 2 og 5 |
kap. 100 post
71 | kap. 3100 post 6 |
kap. 140 post 1 | kap. 3140 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse
tilskudd, mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig
utvikling mv., post 1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som
er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet
i forhold til innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter
fra slikt salg kan tas med ved beregning av overførbart beløp under
kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd, til øvrige
ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover
dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning
kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene
under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.
V
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på
tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige
aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte mottaker.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan gi tilsagn om:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen | 3 400 mill. kroner |
| 73 | Den norske finansieringsordningen | 2 700 mill. kroner |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania | 350 mill. kroner |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 188 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling | 550 mill. kroner |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 1 500 mill. kroner |
2. tilskudd til globalt
fond for fornybar energi og energieffektivitet (GEEREF) med inntil
80 mill. kroner over fire år i perioden 2008–2011 over kap. 166
Miljø- og bærekraftig utvikling mv., post 72 Internasjonale miljøprosesser
og bærekraftig utvikling.
3. tilskudd til utvikling av en vaksine
mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments
for Vaccines (AMC) med inntil 57 mill. USD i perioden 2009–2017
over kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine
og helse.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling i St.prp. nr. 1 (2008–2009).
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 2 800 mill. kroner.
IX
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA,
IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen og
for regulært bidrag til FN.
X
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene
i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil
500 mill. kroner under Garanti-instituttet for eksportkreditts gamle
portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen
for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående
beløp på ettergivelsestidspunktet.
XI
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger innenfor
ett budsjettår av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag
og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem
av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.
2. Utbetalinger innenfor ett budsjettår
av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året dersom
avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet
tilsier det.
XII
Bruk av gjeldsbrev og raskere
trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan:
1. fravike bevilgningsreglementet
§ 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger
under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det
afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten, Det internasjonale
fond for jordbruksutvikling og Det felles fond for råvarer.
2. fravike stortingsvedtak av 8. november
1984 for å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på gjeldsbrev
enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det
internasjonale utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet
og Det asiatiske utviklingsfondet.
XIII
Deltakelse i International
Finance Facility for
Immunisation (IFFIm)
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 i forbindelse med utbetaling av det norske bidraget til GAVI
Fund Affiliate på 5,4 mill. USD kan fravike stortingsvedtak av 8. november 1984
om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle
utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.
XIV
Deltakelse i IMFs låneordning
til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk
Stortinget samtykker i at Norge deltar i IMFs
låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk,
med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil fem år fra og med
2006.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2009 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 1 554 487 000 | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter, kan overføres | | 4 790 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 16 000 000 | | |
| 70 | Erstatning
av skader på utenlandske ambassader | | 800 000 | | |
| 71 | Diverse
tilskudd | | 32 713 000 | | |
| 72 | Hjelp
til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn | | 137 000 | | |
| | | | | | | |
103 | | Regjeringens
fellesbevilgning for representasjon | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 25 035 000 | | |
| | | | | | | |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 8 248 000 | | |
| | | | | | | |
115 | | Kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 27 932 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres | | 67 635 000 | | |
116 | | Deltaking
i internasjonale organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd
til internasjonale organisasjoner | | 1 063 533 000 | | |
| 71 | Finansieringsordningen
under EØS-avtalen,
kan overføres | | 50 000 000 | | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen, kan overføres | | 900 000 000 | | |
| 73 | Den
norske finansieringsordningen, kan overføres | | 885 000 000 | | |
| 74 | Bilaterale
samarbeidsprogram med Bulgaria og
Romania, kan overføres | | 120 000 000 | | |
| | | | | | | |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | | | | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres | | 280 127 000 | | |
| 71 | Fred-
og demokratitiltak, kan overføres | | 3 793 000 | | |
| 76 | Tilskudd
til internasjonale klima- og miljøtiltak,
kan overføres | | 26 698 000 | | |
| | | | | | | |
140 | | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 948 761 000 | | |
| 45 | Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 13 757 000 | | |
| | | | | | | |
141 | | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (Norad) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 185 836 000 | | |
| | | | | | | |
144 | | Fredskorpset | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
150 | | Bistand
til Afrika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Afrika, kan overføres | | 2 843 500 000 | | |
| | | | | | | |
151 | | Bistand
til Asia | | | | |
| 72 | Bistand
til Afganistan, kan overføres | | 500 000 000 | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Asia, kan overføres | | 538 600 000 | | |
| | | | | | | |
152 | | Bistand
til Midtøsten | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Midtøsten, kan overføres | | 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
153 | | Bistand
til Latin-Amerika | | | | |
| 78 | Regionbevilgning
for Latin-Amerika, kan overføres | | 240 500 000 | | |
| | | | | | | |
160 | | Sivilt
samfunn og demokratiutvikling | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 33 500 000 | | |
| 70 | Sivilt
samfunn, kan overføres | | 1 193 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd
til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan
overføres | | 81 000 000 | | |
| 72 | Demokratistøtte/partier, kan overføres | | 8 000 000 | | |
| 73 | Kultur, kan overføres | | 107 000 000 | | |
| 75 | Internasjonale
organisasjoner og nettverk, kan overføres | | 172 500 000 | | |
| 77 | Utvekslingsordninger
gjennom Fredskorpset,
kan overføres | | 135 000 000 | | |
| | | | | | | |
161 | | Næringsutvikling | | | | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | | 309 000 000 | | |
| 75 | NORFUND
- tapsavsetting | | 143 750 000 | | |
| | | | | | | |
162 | | Overgangsbistand
(gap) | | | | |
| 70 | Overgangsbistand
(gap), kan overføres | | 724 000 000 | | |
| | | | | | | |
163 | | Nødhjelp,
humanitær bistand og menneskerettigheter | | | | |
| 70 | Naturkatastrofer, kan overføres | | 335 000 000 | | |
| 71 | Humanitær
bistand og menneskerettigheter,
kan overføres | | 2 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
164 | | Fred,
forsoning og demokrati | | | | |
| 70 | Fred,
forsoning og demokratitiltak, kan overføres | | 770 725 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente
land på Balkan, kan overføres | | 575 000 000 | | |
| 72 | Utvikling
og nedrustning, kan overføres | | 73 000 000 | | |
| 73 | Andre
ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | | 365 000 000 | | |
| | | | | | | |
165 | | Forskning,
kompetanseheving og evaluering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 139 000 000 | | |
| 70 | Forskning
og høyere utdanning, kan overføres | | 333 000 000 | | |
| 71 | Faglig
samarbeid, kan overføres | | 240 000 000 | | |
| | | | | | | |
166 | | Miljø
og bærekraftig utvikling mv. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 25 000 000 | | |
| 70 | Ymse
tilskudd, kan overføres | | 9 795 000 | | |
| 71 | Internasjonale
prosesser og konvensjoner mv., kan overføres | | 39 000 000 | | |
| 72 | Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan
overføres | | 248 000 000 | | |
| 73 | Klima-
og skogsatsingen, kan overføres | | 1 475 000 000 | | |
| | | | | | | |
167 | | Flyktningtiltak
i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) | | | | |
| 21 | Spesielle
driftsutgifter | | 2 002 006 000 | | |
| | | | | | | |
168 | | Kvinner
og likestilling | | | | |
| 70 | Kvinner
og likestilling, kan overføres | | 300 000 000 | | |
| | | | | | | |
169 | | Globale
helse- og vaksineinitiativ | | | | |
| 70 | Vaksine
og helse, kan overføres | | 1 370 000 000 | | |
| 71 | Andre helse- og
aidstiltak, kan overføres | | 190 000 000 | | |
170 | | FN-organisasjoner
mv. | | | | |
| 70 | FNs
utviklingsprogram (UNDP) | | 860 000 000 | | |
| 71 | FNs
befolkningsprogram (UNFPA) | | 332 000 000 | | |
| 72 | FNs
barnefond (UNICEF) | | 400 000 000 | | |
| 73 | Verdens
matvareprogram (WFP), kan overføres | | 145 000 000 | | |
| 74 | FNs
Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | | 240 000 000 | | |
| 75 | FNs
organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | | 150 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler
via FN-systemet mv., kan overføres | | 1 507 200 000 | | |
| 77 | FNs
aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | | 160 000 000 | | |
| 78 | Bidrag
andre FN-organisasjoner mv., kan overføres | | 168 220 000 | | |
| 79 | Eksperter,
junioreksperter og FNs fredskorps,
kan overføres | | 67 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd
til internasjonal landbruksforskning,
kan overføres | | 88 000 000 | | |
| | | | | | | |
171 | | Multilaterale
finansinstitusjoner | | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | | 810 000 000 | | |
| 71 | Regionale
banker og fond, kan overføres | | 763 300 000 | | |
| 72 | Samfinansiering
via finansinstitusjoner, kan overføres | | 462 500 000 | | |
| | | | | | | |
172 | | Gjeldslette
og gjeldsrelaterte tiltak | | | | |
| 70 | Gjeldsslette,
betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan
overføres | | 270 000 000 | | |
| | | | | | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | |
| 50 | Tilskudd Totale utgifter | | 129 852 000 | | |
| | | | | 30 947 230 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | |
| 1 | Diverse
gebyrer ved utenriksstasjonene | | 14 465 000 | | |
| 2 | Gebyrer
for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | | 63 900 000 | | |
| 5 | Refusjon
spesialutsendinger mv. | | 6 605 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 84 970 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 100 post
1 | kap. 3100 postene 2 og 5 |
kap. 100 post
71 | kap. 3100 post 6 |
kap. 140 post 1 | kap. 3140 post 5 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse
tilskudd, mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig
utvikling mv., post 1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som
er finansiert over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet
i forhold til innlemmelse i husleieordningen. Ubenyttede inntekter
fra slikt salg kan tas med ved beregning av overførbart beløp under
kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd, til øvrige
ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover
dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning
kursgevinst og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene
under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.
V
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på
tilskudd som er utbetalt fra Norge til multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter,
stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale ikke-statlige
aktører, kan benyttes til tiltak som avtales mellom Utenriksdepartementet
og den enkelte mottaker.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan gi tilsagn om:
1. støtte utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
116 | | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | |
| 72 | EØS-finansieringsordningen | 3 400 mill. kroner |
| 73 | Den norske finansieringsordningen | 2 700 mill. kroner |
| 74 | Bilaterale samarbeidsprogram
med Bulgaria og Romania | 350 mill. kroner |
118 | | Nordområdetiltak
mv. | |
| 70 | Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland | 188 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling | 550 mill. kroner |
166 | | Miljø og bærekraftig
utvikling mv. | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 1 500 mill. kroner |
2. tilskudd til globalt fond for fornybar
energi og energieffektivitet (GEEREF) med inntil 80 mill. kroner
over fire år i perioden 2008–2011 over kap. 166 Miljø- og bærekraftig
utvikling mv., post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling.
3. tilskudd til utvikling av en vaksine
mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments
for Vaccines (AMC) med inntil 57 mill. USD i perioden 2009–2017
over kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine
og helse.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan gi garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar for inntil 50 mill. kroner for å minske norske importørers
risiko ved direkte import fra utviklingsland, jf. omtale under kap.
161 Næringsutvikling i St.prp. nr. 1 (2008-2009).
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan
inngå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar som
ikke må overstige 2 800 mill. kroner.
IX
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA,
IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen og
for regulært bidrag til FN.
X
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan
ettergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene
i handlingsplanen av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil
500 mill. kroner under Garanti-instituttet for eksportkreditts gamle
portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen
for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående
beløp på ettergivelsestidspunktet.
XI
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger innenfor
ett budsjettår av norske medlemskapskontingenter, pliktige bidrag
og andre bidrag til internasjonale organisasjoner Norge er medlem
av, kan foretas i henhold til regelverket til den enkelte organisasjon.
2. Utbetalinger innenfor ett budsjettår
av tilskudd til utviklingsformål kan foretas én gang i året dersom
avtaler om samfinansiering med andre givere innenfor utviklingssamarbeidet
tilsier det.
XII
Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 kan:
1. fravike bevilgningsreglementet
§ 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger
under Det internasjonale utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det
afrikanske utviklingsfondet, Den globale miljøfasiliteten, Det internasjonale
fond for jordbruksutvikling og Det felles fond for råvarer.
2. fravike stortingsvedtak av 8. november
1984 for å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på gjeldsbrev
enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det
internasjonale utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet
og Det asiatiske utviklingsfondet.
XIII
Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation
(IFFIm)
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2009 i forbindelse med utbetaling av det norske bidraget til GAVI
Fund Affiliate på 5,4 mill. USD kan fravike stortingsvedtak av 8.
november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke
de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.
XIV
Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes
for økonomiske sjokk
Stortinget samtykker i at Norge deltar i IMFs
låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk,
med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil fem år fra og med
2006.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 3. desember 2008
|
Olav Akselsen |
|
|
leder og ordf. kap. 151 |
|
Vidar Bjørnstad |
Åslaug Haga |
Morten Høglund |
ordf. for kap. 103, 104 og 116 |
ordf. for kap. 161 og 167 |
ordf. for kap. 118, 140 og 141 |
Kjell Arvid Svendsen |
Siv Jensen |
Anne Margrethe Larsen |
ordf. for kap. 150 og 169 |
ordf. for kap. 172 |
ordf. for kap. 160 og 166 |
Audun Bjørlo Lysbakken |
Marit Nybakk |
Erna Solberg |
ordf. for kap. 164, 165 og 168 |
ordf. for kap. 115 og 163 |
ordf. for kap. 171 |
Hill-Marta Solberg |
Anette Trettebergstuen |
Øyvind Vaksdal |
ordf. for kap. 480 |
ordf. for kap. 144, 153 og 170 |
ordf. for kap. 100 og 3100 |
|
Finn Martin Vallersnes |
|
|
ordf. for kap. 152 og 162 |
|