Under programkategori 08.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av
familie- og kulturkomiteen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 158 261 000
under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg er overførbart.
Komiteen viser til
at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i
ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet
er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros-
og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp tiltak for å hindre dobbeltmedlemskap og
viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen
med medlemstilhørighet er løpende."
Komiteen viser til at en viktig
forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et
element for slik utøvelse ligger i muligheten til bygging av kirkebygg
utenom Den norske kirke. Komiteen er fornøyd med
at ordningen med tilskudd til private kirkebygg videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private
stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke
anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner per kvadratmeter. Disse
medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg
har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere
års bevilgning og det er derfor behov for å vurdere om tilskuddet
er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2009, vurdere nærmere om tilskuddet per
kvadratmeter til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde
for økningen i byggekostnader de senere år."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtte til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne
råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges
over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner,
og vil derfor vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen
om å fjerne posten for tilskudd til råd for tro og livssyn og overføre
denne bevilgningen til ny post 77 Medlemsbasert tilskudd til tros-
og livssynsmenigheter inkludert Den norske kirke.
Komiteen viser til
det viktige arbeidet som utføres av Kirkelig nettverk for integrering
av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket). Nettverkets
formål er å bidra til at kirker og kirkelige organisasjoner selv
er inkluderende fellesskap i forhold til innvandrere og dessuten
til at de selv skal være aktører for integrering i sine lokalmiljøer.
Nettverket har vært og er engasjert i forhold til religionsfrihet
for innvandrere i forbindelse med konvertering.
Komiteen mener Flyktningenettverket
fyller en viktig rolle innenfor det kirkelige engasjementet, bl.a.
utløser det mye frivillig arbeid knyttet til integrering. Noen av Flyktningenettverkets
viktigste oppgaver er blant annet å integrere migrantkirker i det
norske samfunn og samarbeid med norske menigheter i forhold til
deres rolle som integrerende fellesskap og som aktører for integrering
i lokalsamfunnene de er en del av. Nettverkets engasjement gjelder
både kristne innvandrere i menighetene, men også menighetenes dialog
og samarbeid med innvandrere med en annen trosbakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det bør være Kirkerådets ansvar å foreta de budsjettmessige prioriteringene
som knytter seg til Den norske kirkes deltakelse i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen
bør vurdere ulike tiltak for å støtte videre drift av nettverket
og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av ulike tiltak for å støtte videre drift av Flyktningenettverket."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 0,6 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til Norges Kristne Råd til drift av Flyktningenettverket.
Programkategori 08.40 Den norske kirke omfatter
de statlige bevilgningene til Den norske kirke, dvs. vesentlig driftsbevilgninger
til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke,
til prestetjenesten, biskopene og Det praktisk-teologiske seminar.
Kategorien omfatter også tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a.
til kirkens trosopplæring, til Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet
og til døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet
av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.
Komiteen vil vektlegge
at kirkepolitikken skal understøtte kirkens visjon for Den norske
kirke som er: "I Kristus, nær livet – en bekjennende, misjonerende,
tjenende og åpen folkekirke". Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt
forankret kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner
til tro og fellesskap. Komiteen mener kirken skal
ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, formidle de trosforestillinger
og verdier som kjennetegner kristendommen, og bevare sin identitet
som folkekirke.
Komiteen har merket seg at det
aldri har vært flere medlemmer i Den norske kirke. Komiteen viser
til at kirkens ordninger og ritualer benyttes ved viktige hendelser
i den enkeltes liv og danner ofte rammen omkring nasjonale eller lokale
begivenheter. Komiteen viser til avtalen om en nyordning
i forholdet mellom stat og kirke og demokratiprosessen som nå skal
igangsettes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at det over kulturbudsjettet er foreslått en bevilgning
på 5 mill. kroner til å styrke kompetanse i forbindelse med kulturarbeidet
i kirken. Satsingen innebærer at bispedømmene og Kirkerådet får
bemanning til å møte disse utfordringene.
Flertallet viser til at hovedhensikten
skal være å inspirere til økt kulturvirksomhet i et samspill mellom
ulike kulturaktører fra det brede kulturliv, koordinere aktiviteter
og bygge den kirkelige kulturkompetansen.
Flertallet viser også til at
det også vil være en sentral oppgave å koordinere og videreformidle kompetansen
fra de ulike kirkelige kulturfestivaler i Norge. Satsingen bidrar
til å følge opp en av hovedkonklusjonene i Den norskes kirkes melding
"Kunsten å være kirke".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til proposisjonen
og departementets omtale av Den norske kirkes kulturarbeid. Disse
medlemmer mener det er svært underlig at Regjeringen ikke
synes å prioritere kirkens kulturarbeid i budsjettforslaget. Disse
medlemmer konstaterer nok en gang at kirken ikke er en del
av det mye omtalte "kulturløftet". Disse medlemmer viser
til at Regjeringen foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å styrke
kompetansen i bispedømmene og Kirkerådet. Disse medlemmer støtter
bevilgningen, men mener der er uheldig at midlene bindes opp slik
departementet legger opp til. Disse medlemmer viser
til Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens kulturarbeid
blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding "Kunsten å være
Kirke", samt vedtak i kirkens egne organer om opprettelse av et
nettverk for kunst og kultur. Disse medlemmer ber
Regjeringen sørge for at bevilgningen kan benyttes i henhold til
kirkens egne planer og vedtak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til målsettingene som er trukket
opp i dokumentet "Kunsten å være kirke", som bl.a. Kirkemøtet har
sluttet seg til. Disse medlemmer er kjent med kirkelige
institusjoner og menigheter i liten grad har mulighet til å søke
på kulturmidler fra Kulturrådet og andre kulturtiltak i skjæringspunktet
kultur/kirke. Disse medlemmer vil understreke at
det bør være en mulighet for kirkelige institusjoner og menigheter
å søke på slike midler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås 4 mill. kroner til dette formålet, utover
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringserklæringen hvor det ble sagt at:
Regjeringen vil instruere statlig styrte fond og statlige
eiendommer til å innrømme innløsningsrett annet hvert år til 30
ganger konsumprisregulert opprinnelig leie. De som ikke ønsker innløsning
tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks."
Flertallet viser til Innst. O.
nr. 79 (2007–2008) om Opplysningsvesenets fond hvor det ble gjort en
lovendring i § 5 i OVF-loven, som dreier seg om at Kongen uten hinder
av første ledd i § 5 kan gi instruks om innløsning og festeavgift.
Flertallet viser til at Stortinget
har vedtatt en hjemmel til å gi en instruks om hvordan disse innløsningene
skal foregå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til sine
merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen
i budsjettproposisjonen for Kultur- og kirkedepartementet omtaler
eierforholdet til Opplysningsvesenets fond på en annen måte enn det
som tidligere har vært gjort. Det har vært forventet at beslutningen
om eierforholdet ville bli tatt i forbindelse med behandlingen av
forholdet mellom kirke og stat, og ikke foregrepet gjennom en svært
kort omtale i budsjettproposisjonen uten noen nærmere forklaring
eller begrunnelse. I St.meld. nr. 41 (2004-2005) skriver departementet
at
"Regjeringen [ser] det som mest naturlig å utsette
å ta stilling til spørsmålet til utvalgsinnstillingen skal behandles.
Regjeringen mener videre at spørsmålet om eiendoms- eller disposisjonsretten
over Opplysningsvesenets fond ved et eventuelt skille mellom staten
og Den norske kirke ikke kan avgjøres gjennom rettslige vurderinger
alene, men gjennom politiske vedtak".
I Innst. S.
nr. 108 (2005-2006) slutter en samlet komité seg til dette. Stortingsmeldingen
om Gjønnes-utvalgets innstilling forventes å komme til Stortinget
tidlig i vårsesjonen 2008."
Disse medlemmer vil peke på at
eierforholdet til Opplysningsvesenets fond ikke var et tema i det
tverrpolitiske forliket om ny kirkeordning våren 2008. Disse
medlemmer viser videre til brev fra Kultur- og kirkedepartementet
ved statsråden datert 2. oktober 2008, der det står:
"Når det gjelder konsekvensene for Den norske kirke,
vil jeg understreke at regjeringen legger til grunn at kirkens økonomi
ikke skal svekkes som følge av instruksen."
Disse medlemmer er svært kritiske
til at Regjeringen i proposisjonen ikke gir noen signaler om hvordan
kirkens tap som følge av at Opplysningsvesenets fond må kutte overføringene
til kirken med anslagsvis 250 mill. kroner fordi konsekvensen er
at den nye tomtefesteinstruksen tapper fondet for penger.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. O. nr. 79 (2007–2008) om Opplysningsvesenets
fond og ny tomtefesteinstruks.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at den nye tomtefesteinstruksen
er i strid med Grunnloven § 106.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det foreslås en utvidelse med 800 mill. kroner av investeringsrammen
under rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Rentekompensasjonsordningen
har medført en forsterket innsats til istandsetting av kirker.
Flertallet er svært tilfreds
med at innsatsen trappes videre opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
kirker forfaller på grunn av år uten oppussing. Etterslepet på oppussing
av kirkebygg er beregnet til å være på 8–9 mrd. kroner. Dette
medlem mener det er vanskelig å forstå at Regjeringen for
kort tid siden mente tiden er inne til å kutte ut den svært vellykkede
rentefrie utlånsordningen til oppussing av kirkebygg. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å gjenopprette
rentekompensasjonsordningen for skolebygg som de fjernet i budsjett
for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å
utvide rammene for rentekompensasjonsordningen, noe som ville gitt
rom for investeringer på 1,6 mrd. kroner til kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det er behov for en sterkere satsing
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det
foreslås å øke rammen for låneordning til kirker med 0,7 mrd. kroner
til 1,5 mrd. kroner i 2009. Dette vil også stimulere til økt byggeaktivitet
i offentlig sektor. Disse medlemmer vil for øvrig
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond,
for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 548 984 000
under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet med
forslag til omdisponering under kap. 340, 341 og 342. Bakgrunnen
er at lønnsoppgjøret i 2008 viser seg å slå noe annerledes ut i
2009 enn den kompensasjonen som er innarbeidet.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingsområder i kirken. Komiteen har merket seg
at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske
kirke i perioden 2009–2014: Diakoni, kirkemusikk og kultur, barn
og unge, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Komiteen er
enig i at gudstjenestereformen er viktig for vitaliseringen av gudstjenesten
som felles møtepunkt. Det vil være ressurskrevende å gjennomføre
dette over hele landet. Komiteen er enig i at om
kirken skal ha en fremtid som folkekirke, er det avgjørende at kirken
samler deltakelse fra nye generasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den
norske kirke er i gang med en omfattende reform av gudstjenesteordningen
i Den norske kirke. Reformen omfatter ny ordning for gudstjenesten,
ny tekstbok og ny salmebok. Disse medlemmer mener
dette er en viktig reform av stor betydning for gudstjenestelivet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Kirkerådets arbeid
med reformen.
Komiteen viser til
at målsettingen med en demokratireform både fra kirkens side og
fra Stortingets side er å gi kirkens organer enda større demokratisk
legitimitet og større forankring hos kirkemedlemmene.
Komiteen viser til at demokratireformen
gir store utfordringer for hele kirken. Allerede høsten 2009 skal
det gjennomføres forsøk knyttet til menighetsrådsvalg og bispedømmerådsvalg.
Komiteen viser til det brede
forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, innstillingen fra Bakkevig-utvalget,
samt Kirkemøtets behandling av saken. Komiteen er
kjent med at det vil kreves betydelige ressurser for å kunne gjennomføre
den forutsatte demokratireformen i kirken allerede ved stortingsvalget
2009. Komiteen legger til grunn at departementet
er i tett dialog med kirkens organer og kommer tilbake med egen
sak til Stortinget om de nødvendige bevilgninger, så snart som mulig
og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Den norske kirke står
overfor en omfattende demokratireform og at det er behov for midler
til å kunne gjennomføre denne på en god måte. Disse medlemmer vil
vise til Høyres og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter
der det derfor foreslås å øke bevilgningen til Den norske kirkes demokratireform
med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og
at det er en forutsetning i forliket at det skal gjennomføres en
demokratireform i Den norske kirke. Dette medlem merker
seg at Regjeringen har satt av ca. 5 mill. kroner til Kirkerådet
og bispedømmerådene i forbindelse med reformen. Dette medlem mener
en slik bevilgning er for lite og foreslo i finansinnstillingen
å øke bevilgningen til arbeidet med demokratireformen med ytterligere
10 mill. kroner. Det forutsettes at Regjeringen fortsetter arbeidet
med reformen i dialog med Kirken, og kommer tilbake til Stortinget
med en egen sak om demokratireformen.
Komiteen viser til
at Sjømannskirken ivaretar den kirkelige betjeningen av nordmenn
i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser
videre til at Sjømannskirken også ivaretar betydelige oppgaver knyttet
til beredskap for nordmenn i utlandet, og at dette omfatter alt
fra større katastrofer til omsorg og bistand til enkeltmennesker. Komiteen vil
understreke betydningen av dette arbeidet.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
får en stadig større betydning både i forhold til et stadig økende
antall nordmenn i utlandet og i det nære samarbeidet med norske
utenriksstasjoner. Komiteen viser til det stadig
økende trykket på Sjømannskirken i forhold til sykebesøk og sosialsaker. Komiteen har
også merket seg Sjømannskirkens deltakelse sammen med Barne- og likestillingsdepartementet
i problemstillinger rundt prosjektet "Barn med unge mødre og eldre norske
fedre".
Komiteen viser til at Sjømannskirken
ivaretar beredskap overfor nordmenn i utlandet i forbindelse med
katastrofer og ulykker. Komiteen er i denne sammenheng
kjent med at Sjømannskirken inngikk avtale med Utenriksdepartementet
om beredskap overfor nordmenn i utlandet i 2007.
Komiteen er av den oppfatning
at modellen for finansiering av Sjømannskirken, med et tilskudd pr
årsverk til et gitt antall årsverk, er en god modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at Sjømannskirken får en økt bevilgning på 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
det er et stadig økende gap mellom det faktiske antall årsverk i Sjømannskirken
og antall årsverk med statlig tilskudd. Disse medlemmer viser
til at denne differansen i 2008 var på 51,28 årsverk. Disse medlemmer har
merket seg at Sjømannskirken har søkt departementet om fem nye stillinger, men
kun har fått midler til 0,72 pst årsverk.
Disse medlemmer er kjent med
at Sjømannskirken de senere år har iverksatt nytt arbeid på flere
steder og økt antall stillinger i utearbeidet betydelig for å møte
den økte etterspørselen etter kirkelig nærvær i utlandet, uten at dette
har medført økt statstilskudd. Disse medlemmer er
videre kjent med at Sjømannskirken har bedt om et økt tilskudd på
2,9 mill. kroner for å dekke deler av denne økningen. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake med en plan
for opptrapping av tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at komiteen i
tidligere budsjettinnstillinger har gitt uttrykk for at Sjømannskirken
må ha mulighet til utvidet støtte ved eventuell ny virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen som ville
gitt Sjømannskirken 2,75 mill. kroner i lønnsmider til de fem nye
stillingene de har søkt om.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill.
kroner til Den norske sjømannskirken.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det på denne bakgrunn foreslås en økning i tilskuddet til Sjømannskirken
med 2,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep fikk
en økning i sin bevilgning på 0,5 mill. kroner i 2008.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at andre aktører opprettholder sine økonomiske bidrag, slik at
de økonomiske ressursene øker i tråd med Stortingets intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil igjen understreke
det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold
og seksuelle overgrep. Disse medlemmer viser til
at ressurssenteret i 2008 har utvidet sin stab fra 3,8 til 4,8 stillinger
for å ansette mannlig fagperson til å betjene tilbudet til menn (Adam). Disse
medlemmer har merket seg at ressurssenteret mangler midler
til å finansiere stillingen og at situasjonen vil kunne bli ytterligere
forverret i 2009. Bakgrunnen er signaler om bortfall av trosopplæringsmidler
grunnet at de nasjonale kompetansprosjektene ikke er tiltenkt varig
finansiering og styrt avvikling av driftstilskudd fra Opplysningsvesenets
fond. Dette vil sette ressurssenteret i en vanskelig økonomisk situasjon
og føre til kutt i stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter mot
vold og overgrep med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette vil generelt sikre Ressurssenterets grunnfinansiering og gi
en ytterligere økt satsing på tilbudet til gutter og menn og opprettholde
og ytterligere styrke innsatsen mot trosopplæring på lokalt plan.
Komiteens medlem fra Venstre har
merket seg det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter
mot vold og overgrep. Dette medlem er kjent med at
ressurssenteret har behov for økte driftsmidler, og viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 0,3 mill.
kroner til dette formål.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Det
norske Bibelselskap gjennom flere år har fått tilskudd til oversettelse
av bibelske tekster til lule-, sør- og nordsamisk.
Flertallet viser til at det samiske
språk, spesielt lule- og sørsamisk, er truede språk, og er derfor glad
for at det gis bevilgning til oversettelse av bibelske tekster.
Flertallet viser til merknaden
nedenfor og mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar
for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en
del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale
minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv
slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er en avsporing å hevde at Norge er forpliktet av Grunnloven
til å gi statlig økonomisk støtte til opplæring på samisk. Forpliktelsene
etter Grunnloven § 110 a kan ivaretas på en rekke måter, og disse
medlemmer er overrasket over at flertallet mener grunnlovsbestemmelsen
gir en konkret forpliktelse til akkurat denne støtteordningen.
Disse medlemmer viser videre
til at Grunnloven § 110 pålegger staten å legge forholdene til rette
for at ethvert arbeidsdyktig menneske skal sikres utkomme ved sitt
arbeid. Disse medlemmer viser til at budsjettfremlegget
til Regjeringen vil medføre vesentlig økning av arbeidsledigheten,
hvilket Regjeringen kunne bidratt til å hindre gjennom en mer ekspansiv
budsjettpolitikk.
Disse medlemmer har merket seg
at fra post 71 har det over flere år vært gitt tilskudd til Det norske
bibelselskap til oversettelse av bibelske tekster til lule-, sør-
og nordsamisk. I hovedsak går tilskuddet med til oversettelse av
Det gamle testamente til nordsamisk. Disse medlemmer mener
samisk bibeloversettelse ikke bør være en prioritert oppgave, og
derfor vil disse medlemmer fjerne dette tilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene totalt har fått en økning av sine frie inntekter
på 28,6 mrd. kroner siden 2006.
Flertallet mener at det er avgjørende
hvilken økonomi kommunene har, siden det er de som har ansvaret
for driften. Flertallet viser til at kommuneøkonomi
er det avgjørende kriteriet for om de kirkelige fellesrådene har
god økonomi.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen sørger for at kommunene har økonomi til å ta ansvaret for
de oppgaver som de er pålagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at kommuneøkonomien
er anstrengt, og at kommunene opplever at stadig flere oppgaver
blir lovpålagt uten at finansieringen følger med. Dermed må kommunene
i mange tilfeller velge hvilke lovpålagte oppgaver de skal la være
å utføre, og bryte lover dersom det lokale behovet tilsier en annen
prioritering enn å følge de prioriteringene Regjeringen har gjort
på vegne av dem gjennom lovfesting av ulike oppgaver.
Disse medlemmer har merket seg
at departementet foreslår å fjerne tilskuddet til kirkelig virksomhet
i kommunene. I 2005 var dette tilskuddet på 65 mill. kroner. I budsjettforslaget
for 2006 foreslo Regjeringen kutt i størrelsesorden 10,8 mill. kroner.
I budsjettet for 2007 foreslo Regjeringen et kutt på 5,4 mill. kroner.
For 2008 foreslo Regjeringen et ytterligere kutt på 24 mill. kroner
i driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene, mens det for 2009
er foreslått et kutt på 30 mill. kroner. I tillegg er tilskuddet
til kirkelige fellestiltak innenfor kirkebyggfeltet i samme periode
redusert fra 32 mill. kroner til 10 mill. kroner. Til sammen utgjør
dette et kutt i statlig tilskudd til den lokale kirke på 87 mill.
kroner. Disse medlemmer viser til at målsettingen med
tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens
lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser
etter kirkeloven. Disse medlemmer mener at Regjeringen
systematisk bidrar til å bygge ned det kirkelige demokratiet og
reduserer handlefriheten lokalt. Dette er en svært bekymringsfull
utvikling, og det står i strid med festtaler om utvikling av kirkelig
demokrati og økt lokalt handlingsrom. Det er, etter disse
medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er
viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere kirkens
rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet. Disse medlemmer viser videre
til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver-
og interesseorganisasjonen KA i de senere år har vært avsatt midler
til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster
eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen. Disse
medlemmer vil også vise til at de kommende reformene som
nevnes i budsjettproposisjonen, bl.a. Gudstjenestereformen og demokratireformen,
vil kreve innsats fra fellesrådene.
Disse medlemmer vil understreke
at fellesrådene i små kommuner er spesielt utsatt ved økonomiske
svingninger. Derfor er det de minste kommunenes fellesråd som er
rammet hardest av Regjeringens kutt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å
øke post 72 med kr 30 000 000 slik at Regjeringens forslag til redusert
bevilgning nulles ut.
Disse medlemmer viser til at
Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved
Oslo domkirke, og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen
om å øke post 74 med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til tilskudd til kirkelig
virksomhet i kommunene. Dette medlem ville fordelt
denne bevilgningen med 7 mill. kroner til et generelt tilskudd på
50 000 kroner til de kirkelige fellesrådene i kommuner med færre
enn 2 500 innbyggere. For å få gode samordningsprosesser ville dette
medlem videre prioritert 7 mill. kroner til stimuleringstilskudd
til sammenslåing/samarbeid. Dette medlem ville i
tillegg prioritert 1 mill. kroner til felles ansvars- og ulykkesforsikring,
3 mill. kroner til å dekke merkostnader med kirkebyggforsikringsordningen
og 2 mill. kroner til fellestiltak som universell utforming.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener
trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til
dette.
Komiteen viser til at siden trosopplæringsreformen
ble igangsatt i 2004, er bevilgningene til reformen trappet opp
med rundt 25 mill. kroner hvert år. Komiteen viser
til proposisjonen der Regjeringen foreslår samme bevilgningsøkning
i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener trosopplæringen
er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert
folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres
landsdekkende. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe hos de
som har søkt flere ganger og ikke fått støtte til sine prosjekter.
Derfor bør opptrappingstakten etter komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening nå økes.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 819 255 000
under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet omtalt
under kap. 340.
Komiteen mener Den
norske kirke som landsomfattende folke- og menighetskirke er avhengig
av en prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har
merket seg at det er store utfordringer med hensyn til rekruttering til
prestetjeneste.
Komiteen viser til at et viktig
mål med prostereformen er å legge grunnlaget for en bedre arbeidsfordeling
mellom prestene og å øke samarbeidet mellom prestene i det enkelte
prosti. Slike organisatoriske endringer er viktig for å bedre arbeidssituasjonen
for prestene og gjøre det mer attraktivt å være prest.
Komiteen har videre merket seg
at departementet finansierer et forskningsprosjekt i regi av Stiftelsen
Kirkeforskning "Rekruttering til presteyrket – faktagrunnlag og
analyse av sammenhenger".
Komiteen regner med at dette
prosjektet vil gi et solid grunnlag for å vurdere tiltak som kan møte
de rekrutteringsutfordringer som prestetjenesten står overfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den foreslåtte bevilgningsøkning på 2,4 mill. kroner til
prestetjenesten i 2009.
Flertallet er glad for at det
dermed er funnet rom for ytterligere å styrke grunnlaget for prostereformen.
Gjennom de seneste årene vil budsjettinnsatsen til reformen dermed
være kommet opp i rundt 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener lokal prestemangel
også kan få en selvforsterkende effekt. Ved for få prester til å
dekke de oppgavene som finnes, kan det være lite attraktivt å søke
stilling der for andre. Arbeidsbelastningen vil bli for stor. Derfor
er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler og rekruttering
av prester.
Disse medlemmer viser til at
arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Etter nyorganiseringen
av prestetjenesten er domprostene i stor grad tildelt administrative
oppgaver. Denne endringen betyr at omtrent 52 årsverk er overført fra
aktiv utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Denne
endringen er ikke kompensert tilstrekkelig gjennom en tilsvarende
økning i antall prester, hvilket har medført ytterligere økt arbeidspress
på prestene. Disse medlemmer viser til at det er
viktig at prestene har tid til de som i ulike livsfaser søker råd,
hjelp og støtte hos sin prest. Der er store forventninger til at
presten har tid når kirkemedlemmet trenger slik støtte. Disse
medlemmer viser til at flere store reformer som har redusert
ressursene til aktiv prestetjeneste, og at det nå innføres en ny
gudstjenestereform som også fører til økt arbeidspress uten at det
følger nødvendige ressurser med. Disse medlemmer viser
videre til at det ikke er mangel på utdannede prester, men at problemet
ligger i bispedømmenes manglende mulighet til å drive med en aktiv
arbeidsgiverpolitikk for å kunne rekruttere og beholde prester.
Disse medlemmer viser videre
til at det knapt finnes søkere til de om lag 100 stillingene som nå
står ledig, noe som rammer de tre nordligste fylkene hardest. Aldersfordelingen
i presteskapet gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse
medlemmer viser videre til geografiske forhold og bosettingsmønstre
fører til at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har
en situasjon der man ikke fyller opp vakanser i nabosogn kan arbeidssituasjonen
bli uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger
vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.
Når presset minker vil det bli lettere å beholde prester i yrket.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at det i årene fremover vil være særlige utfordringer med hensyn
til rekruttering til prestetjenesten. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre
Den norske kirke som folkekirke. Disse medlemmer mener
det er behov for en handlingsplan for hvordan man kan øke rekrutteringen
til prestetjenesten og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
en handlingsplan for hvordan en på kort og lang sikt vil bedre rekrutteringen
til prestetjenesten."
Disse medlemmer viser til sin
merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å oppfylle
prostereformen, og at man for å klare det må sørge for at det er
tilstrekkelig med prestestillinger. Den norske kirke vil få vanskeligheter
med å oppfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler
de prestene som skal ta seg av sine menigheter. Disse medlemmer
vil peke på at det gjennom høringer i komiteen er kommet frem at
det er til dels stor mangel på prester, samtidig som det er problemer
med å få fylt enkelte ledige prestestillinger. Dette beror på at
arbeidsforholdene for prester ofte er svært krevende og vanskelige,
og at det dermed blir vanskelig å rekruttere til yrket. En av løsningene
er å opprette flere prestestillinger, slik at arbeidsbyrden på den
enkelte prest blir mindre. Dermed vil også mange av de ledige stillingene
kunne fylles opp. I Unios kommentarer til statsbudsjettet peker
de på at Norge har få prestestillinger i forhold til folketallet
sammenliknet med de andre nordiske landene. Grunnbemanningen er
slik at hver prest har ansvaret for mer enn 3 000 kirkemedlemmer.
Men på grunn av bosettingsmønsteret og de lange avstandene blir
konsekvensen at enkelte prester har ansvaret for så mye som 7 000–8 000
mennesker.
Disse medlemmer vil understreke at det
arbeidet prestene gjør, som formidlere av tro og utførere av kirkelige
ritualer, er viktig for store befolkningsgrupper. I de tilfellene
hvor Kirken mangler prestestillinger, får det lett konsekvenser
for det arbeidet prestene utfører som samtalepartnere for mennesker
i ulike livsfaser. Både som sjelesørgere og som deltakere i den
kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktig rolle, i forhold til
tro så vel som i forhold til bistand i en komplisert hverdag. Samtidig
skal prestene også formidle vår kristne kulturarv."
Disse medlemmer vil understreke
at det fortsatt er en stor utfordring å få tilsatt tilstrekkelig antall
prester. I tillegg til behovet for å rekruttere flere prester, har
kirken også behov for flere prestestillinger.
Disse medlemmer mener Den norske
kirke vil få vanskeligheter med å fylle sin funksjon som folkekirke
dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å
øke denne posten med kr 30 700 000 for å få ca. 50 nye prestestillinger og
et handlingsrom for god personalpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter
hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer om lag 20 nye prestestillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner for å opprette 40 nye
prestestillinger.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 50 398 000
under dette kapitlet, jf. Tillegg nr. 3 til statsbudsjettet omtalt
under kap. 340.
Komiteen viser til
at dette kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider,
som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet
omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver
i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har
som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende
kulturminner og kirkelige byggverk. Bevilgningsforslaget for 2009 innebærer
i hovedsak en videreføring av bevilgningsnivået i 2008.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det
er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros
domkirke, og vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om
å øke tilskuddet over kap. 340 post 73 til Nidaros Domkirke med
1 mill. kroner.