I proposisjonen foreslås lovendringer som vil gi Statens innkrevingssentral (SI) adgang til å inndrive forsinkelsesgebyr etter aksjeloven og tvangsmulkt etter statistikkloven ved trekk i lønn eller ved å stifte utleggspant for kravet. Forslaget fremmes for å sikre at opplysningsplikten overholdes og for å effektivisere innkrevingen.

       I henhold til aksjeloven § 11-14 kan det ilegges gebyr ved forsinket innsending av årsoppgjør og revisjonsberetning til Regnskapsregisteret. Registerenheten i Brønnøysund forestår innkrevingen av gebyret. Fra 1994 vil denne oppgaven bli overført til SI.

       I henhold til statistikkloven § 2-3 kan Statistisk sentralbyrå ilegge tvangsmulkt overfor oppgavegivere som ikke overholder oppgaveplikten. Innkreving av tvangsmulkt ble overført til SI i august i år.

       I proposisjonen fremholdes det at forsinkelsesgebyret er et nødvendig virkemiddel for å sikre overholdelse av plikten til å gi myndigheter og offentligheten informasjon om aksjeselskapers virksomhet. Bruk av tvangsmulkt i henhold til statistikkloven skal sikre overholdelse av oppgaveplikten overfor Statistisk sentralbyrå. Etter gjeldende lov må innkreving foregå gjennom den alminnelige namsmyndigheten, noe som gir en tungvint og ressurskrevende innkrevingsprosedyre. Det er nå betydelige restanser av ubetalte krav, både når det gjelder forsinkelsesgebyr og tvangsmulkt. Dette innebærer en fare for at oppgaveplikten etter hvert ikke tas tilstrekkelig alvorlig.

       Det foreslås etter dette at Statens innkrevingssentral gis namsmyndighet til å tvangsinndrive kravene. SI har i dag slik myndighet bl.a. når det gjelder straffekrav og bidragsgjeld.

       Utkast til lovforslag har vært forelagt NHO, LO og Nærings- og energidepartementet til uttalelse. NHO uttaler at en slutter seg til de hensyn som ligger bak forslaget, men peker på at opplysningsplikten er ressurskrevende for bedriftene.

       Innfordring vil være aktuelt både overfor fysiske personer og foretak, også overfor personer uten løpende inntekt. Dette innebærer at utleggstrekk i lønn ikke er et tilstrekkelig tvangsmiddel. Det foreslås derfor at namsmyndigheten også skal omfatte adgang til å ta utlegg i pengekrav og fordringer m.v., dersom utlegget kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson. Det foreslås også adgang til å ta utleggspant i andre formuesgoder dersom utlegget kan gjennomføres som en ren kontorforretning, noe som f.eks. gjelder fast eiendom.

       Ubetalte tvangsmulkter etter statistikkloven utgjorde i august i år 26 mill. kroner. Restansen for ubetalte forsinkelsesgebyr iht. aksjeloven utgjorde 85,1 mill. kroner. De foreslåtte lovendringer vil bidra til at restansene reduseres vesentlig. Erfaringsmessig vil det være mulig å innkreve ca 65 % av beløpet, dvs. ca 72 mill. kroner. For nye krav forventes det at innbetalingsprosenten vil være den samme som for bøter dvs. minimum 95 %. I forslag til statsbudsjett for 1994 er det lagt til grunn at de foreliggende forslag til lovendringer blir vedtatt.