Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, sier seg enig i Regjeringens framlegg i saken. Departementet vil fortsatt ha hjemmel til å kunne nedlegge forbud mot igangsetting av utbyggingstiltak som etter en gjennomført konsekvensutredning synes å medføre uakseptable konsekvenser for samfunnet. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tiltak for å regulere større svingninger på bygge- og anleggsmarkedet.
På denne bakgrunn slutter disse medlemmene seg til Regjeringens framlegg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, viser til at etableringsloven har som formål:
|
« ... å hjelpe fram og spre næringsvirksomhet i samsvar med den nasjonale ressurs- og regionalpolitikk slik det best tjener samfunnet. Myndighetene skal ved praktisering av loven bygge på brede samfunnsmessige vurderinger, og skal blant annet ta hensyn til den regionale og lokale utvikling, økonomisk likevekt, arbeidsmarkedsforhold og vern av naturmiljøet. » |
Disse medlemmene vil understreke at et slikt formål fortsatt må være sentralt for offentlige tiltak som skal forbedre og effektivisere den nasjonale distrikts- og regionalpolitikk.
Disse medlemmene vil gå imot en opphevelse av etableringsloven.
Disse medlemmene mener at behovet for styringsmidler for å forebygge problemer som kan oppstå ved økende regional ubalanse ikke blir mindre i framtida. Disse medlemmene vil i denne sammenheng særlig peke på at den økte arbeidsledighet i byene trolig har bremset flytting fra distriktene de senere år, jf. departementets beskrivelse av « Befolkningsutviklingens regionale mønster » i St.prp. nr. 1 (1993-1994) side 125.
Likeså finner disse medlemmene det nødvendig å peke på at en rekke distriktspolitiske virkemidler er blitt fjernet eller svekket den senere tid av Stortingets flertall som ledd i EU-tilpassingen. Av slike negative endringer kan nevnes:
| - |
Avviklingen av Distriktenes Utbyggingsfond som et selvstendig distriktspolitisk virkemiddel og innlemmelse av DU i den statlige generelle næringsbanken SND. |
| - |
Overføring av ansvar for viktige sider av distriktspolitikken fra « Distriktsutbyggingsdepartementet » til Næringsdepartementet. |
| - |
Endringer av komitéstrukturen i Stortinget som bl.a. innebar at landbrukskomiteen og fiskerikomiteen ble lagt ned, og kommunalkomiteens ansvar for distriktspolitikken ble svekket. |
| - |
Stortingsmeldingen om regional utvikling «By og land hand i hand» som innebar at distriktspolitiske hensyn måtte vike til fordel for en mer generell næringspolitikk. |
| - |
Reduksjoner av den distriktspolitiske innsats over statsbudsjettet som ifølge Regjeringens eget utsagn utgjorde 15 % på budsjettforslaget for 1994. |
| - |
Omfattende endringer i avgrensingen av de distriktspolitiske virkeområder. |
| - |
Sterk omlegging av fiskeri- og landbrukspolitikken. |
| - |
Omlegging av konsesjonslovgivningen som reduserer nasjonal og lokal fortrinnsrett til å eie og utnytte naturressurser. |
Disse medlemmene mener at denne utvikling mot mindre stimulering av virksomhet i distriktene, kombinert med redusert kompensasjon for merkostnader ved avsides lokalisering, øker behovet for lovreguleringer som kan nyttes til å bremse sentraliseringen. Disse medlemmene mener at etableringsloven kan utvikles til å bli et slikt redskap, og at departementet i sine framlegg har lagt for lite vekt på å drøfte hvordan dagens lov og praktiseringen av den kunne vært endret for å oppnå bedre resultater. Disse medlemmene vil særlig vise til erfaringene med den store overetablering av næringslokaler som skjedde på 80-tallet i Oslo og andre større byer, og som kunne vært unngått ved å bruke etableringsloven. Videre synes den positive effekten av lokaliseringsveiledning fra DU og fylkeskommunene å ha blitt tillagt beskjeden vekt i den evaluering som er foretatt.
Disse medlemmene vil understreke at etableringsloven er en fullmaktslov som gir Regjeringen store muligheter til å styre utviklingen. I evalueringsrapporten fra Nordlandsforskning er det påpekt:
|
« En umiddelbar kommentar til måten loven har vært praktisert på, vil være at de påvirkningsmuligheter som lå innebygget i loven, i liten grad har vært utnyttet. » |
Disse medlemmene vil gå imot å oppheve etableringsloven, og forutsetter at loven og regelverket blir modernisert innenfor den formåls§ som gjelder i dag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Etableringsloven opprettholdes og regelverket forutsettes modernisert innenfor gjeldende formålsparagraf. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore Liltved og Arild Lund, vil peke på at Høyre helt siden loven ble vedtatt har ment at loven var overflødig, og at den snarere har hindret næringsetablering enn bidratt til nyskaping.
Disse medlemmene synes det er positivt at Regjeringen omsider har innsett dette - og slutter seg derfor til fremlegget.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at stortingsflertallet de siste årene på flere områder har svekket de distriktspolitiske virkemidlene. Omlegging av de distriktspolitiske virkeområdene, avviklingen av Distriktenes Utbyggingsfond, endring av virkemiddelbruken og omleggingen av landbrukspolitikken er eksempler på tiltak som vil gi en svekket distriktspolitikk.
Dette medlem vil understreke betydningen av å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet og å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Samfunnet må legge til rette for næringsutvikling og medvirke til at det ikke er en ulempe å etablere seg i distriktene sammenlignet med i byer og sentrale strøk. Det må utvikles flere og mer positive og effektive virkemidler i distriktspolitikken.
Dette medlem har merket seg at en evaluering av etableringsloven viser at den har hatt svært begrenset effekt. Svært få saker er avslått med en regional- eller ressurspolitisk begrunnelse, og bare et fåtall av avslagene har ført til alternativ lokalisering. Dette medlem ser liten grunn til å opprettholde en lov som ser ut til å ha hatt så liten betydning, og støtter Regjeringens forslag om å oppheve etableringsloven.