1.1 Minstefradrag
For inntektsåret 1995 foreslår departementet en økning av såvel den nedre som den øvre grense for minstefradraget. Økningen er en følge av den alminnelige lønnsjustering. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.500 kroner og ikke høyere enn 28.700 kroner, jf. utkast til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 4.2.14 i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om Senterpartiets forslag om øking av trygdeavgiften kombinert med en øking av minstefradraget. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til beløpssatser, men foreslår at fradragssatsen økes fra 20 % til 25 %.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44 første ledd, g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. »
1.2 Foreldrefradrag
De øvre grenser for foreldrefradrag foreslås av departementet økt. Etter forslaget økes grensene både for ektefeller og enslige forsørgere. Departementet foreslår at standardbeløpene økes til høyest 3.800 kroner for ett barn, og høyest 4.800 kroner for to eller flere barn.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
1.3 Legitimerte utgifter til stell og pass av barn
For legitimerte utgifter til stell og pass av barn kan det gis fradrag for inntil 18.300 kroner for ett barn og 21.900 kroner for to eller flere barn.
Fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn foreslås økt til 18.700 kroner for ett barn og 22.400 kroner for to barn. Dette er en oppjustering i forhold til 1994-reglene med om lag 2 %, som er i samsvar med lønnsveksten som legges til grunn.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå ytterligere økning av fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå har lagt frem dokumentasjon for at foreldrebetalingen i barnehager har økt med 17 % de siste årene og at en rekke familier har utgifter som langt overstiger den øverste grensen Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den øvre grensen for fradraget med 5.000 kroner for familier med både ett og flere barn. Grensen vil da bli 23.700 kroner for ett barn og 27.400 kroner for to barn.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, sjette ledd åttende punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 23.700 for ett barn, og til kr 27.400 for to eller flere barn. »
1.4 Skatteloven § 78 nr. 1
For inntektsåret 1995 foreslår departementet at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1 økes. Økningen er en lønnsjustering for å sikre at den gruppe skattytere som tidligere falt inn under ordningen fortsatt skal gjøre det. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 62.800 kroner for enslige, og 98.000 kroner for ektepar.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til at dei øvre grensene for skattefrie nettoinntekter blir foreslått auka til 62.800 kroner for einslege, og 98.000 kroner for ektepar.
Fleirtalet, alle unnateke medlemmene frå Raud Valallianse, viser til at skatteavgrensingsregelen (§ 78 nr. 1 i skattelova) er utforma med sikte på å gje ein særleg skattelette for pensjonistar med lågare inntekt og formue under ein viss storleik. Den særlege skatteletten blir etter kvart trappa ned med aukande inntekt utover det skattefrie beløpet og med aukande formue utover 120.000 kroner. Dette gjev større skatteauke ved aukande inntekt enn elles.
Fleirtalet ber Regjeringa vurdere dei problemstillingar dette reiser og leggje ei slik vurdering fram for Stortinget på ein eigna måte.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at skattelovens § 78 nr. 1 endres slik at særfradrag for eldre og uføre m.v. gir reell uttelling også for dem som ligger i inntektsområdet nærmest over kr 62.800 (for enslige) og kr 98.000 (for ektepar), og slik at de som ligger i det samme inntektsområdet slipper å betale en marginalskatt på 55 %.
Med de satser som er foreslått for 1995, gir skattelovens § 78 nr. 1 skattefrihet for all nettoinntekt under kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar. Denne regelen gjelder for:
| 1. |
Skattytere som har fylt 70 år, eventuelt som allerede etter fylte 67 år tar ut alderspensjon (jf. reglene i folketrygdlovens 7-10). Disse har samtidig rett til særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 1. |
| 2. |
Skattytere som mottar attføringspenger eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3. Disse har samtidig rett til særfradrag etter skattelovens § 77 nr. 1. |
| 3. |
Skattytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdlovens 10-4 (gjenlevende ektefelle) eller etter folketrygdlovens § 12-3 (ugift, skilt eller separert mor eller far). |
| 4. |
Skattytere som mottar etterlattepensjon etter folketrygdloven § 10-5 (gjenlevende ektefelle). |
| 5. |
Skattytere som mottar avtalefestet pensjon (AFP). |
Det er altså bare de to første av disse fem gruppene som har rett til særfradrag.
Problemet med opp til 55 % marginalskatt oppstår ved overgangen fra ikke beskatning til ordinær beskatning. § 78 nr. 1 tredje punktum inneholder en skattebegrensningsregel som skal dempe «overgangssjokket». Uten denne begrensningsregelen ville marginalskatten blitt flere tusen prosent når inntekten stiger fra kr 62.800 til kr 62.900 for enslige, og fra kr 98.000 til kr 98.100 for ektepar. Problemet er imidlertid at slik denne begrensningsregelen nå er utformet, så gir den en marginalskatt på 55 % i et nokså stort inntektsområdet over inntektsgrensen på kr 62.800 og kr 98.000.
Dette betyr også at særfradraget mister enhver økonomisk betydning for store grupper av skattytere med rett til særfradrag. Dette går fram av tabellene nedenfor som viser skattebelastningen for skattyter henholdsvis med og uten særfradrag. Tabellene gjelder en enslig skattyter i skatteklasse 1. Det er forutsatt at vedkommende bare har pensjonsinntekt, som berettiger til 20 % minstefradrag. Det er forutsatt at vedkommende ikke har noen andre fradrag, utenom særfradraget som er tatt med i den ene tabellen.
Tabell 1. Skattyter uten særfradrag
Skatteberegning etter hovedreglene
| Brutto- |
Almin. |
Sær- |
Skattepl.- |
3% |
28% skatt av |
Samlet |
Skatt iht. |
| inntekt |
inntekt |
fradrag |
nettoinnt. |
trygdeavg. |
netto-22600* |
skatt |
§ 78 nr. 1 |
| 70.000 |
56.000 |
0 |
56.000 |
2.100 |
9.352 |
11.452 |
0 |
| 80.000 |
64.000 |
0 |
64.000 |
2.400 |
11.592 |
13.992 |
660 |
| 90.000 |
72.000 |
0 |
72.000 |
2.700 |
13.832 |
16.532 |
5.060 |
| 100.000 |
80.000 |
0 |
80.000 |
3.000 |
16.072 |
19.072 |
9.460 |
| 110.000 |
88.000 |
0 |
88.000 |
3.300 |
18.312 |
21.612 |
13.860 |
| 120.000 |
96.000 |
0 |
96.000 |
3.600 |
20.552 |
24.152 |
18.260 |
| 125.000 |
109.000 |
0 |
100.000 |
3.750 |
21.672 |
25.422 |
20.460 |
| 130.000 |
104.000 |
0 |
104.000 |
3.900 |
22.792 |
26.692 |
22.600 |
Tabell 2. Skattyter med særfradrag
Skatteberegning etter hovedreglene
| Brutto- |
Almin. |
Sær- |
Skattepl.- |
3% |
28% skatt av |
Samlet |
Skatt iht. |
| inntekt |
inntekt |
fradrag |
nettoinnt. |
trygdeavg. |
netto-22600* |
skatt |
§ 78 nr. 1 |
| 70.000 |
56.000 |
17.000 |
38.300 |
2.100 |
4.396 |
6.496 |
0 |
| 80.000 |
64.000 |
17.640 |
46.300 |
2.400 |
6.636 |
9.036 |
660 |
| 90.000 |
72.000 |
17.400 |
54.300 |
2.700 |
8.876 |
11.576 |
5.060 |
| 100.000 |
80.000 |
17.640 |
62.300 |
3.000 |
11.116 |
14.116 |
9.460 |
| 110.000 |
88.000 |
17.640 |
70.300 |
3.300 |
13.356 |
16.656 |
13.860 |
| 120.000 |
96.000 |
17.640 |
78.300 |
3.600 |
15.596 |
19.196 |
18.260 |
| 125.000 |
100.000 |
17.640 |
82.300 |
3.750 |
16.716 |
20.466 |
20.460 |
| 125.000 |
100.000 |
17.640 |
82.400 |
3.753 |
16.744 |
20.497 |
gir ingen |
| 130.000 |
104.000 |
17.640 |
86.300 |
3.900 |
17.836 |
21.736 |
effektiv |
| |
|
|
|
|
|
|
begrensning |
* 22.600 er klassefradraget i klasse 1
Vi ser av kolonnen ytterst til høyre at skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1 fører til at særfradraget ikke får noen som helst skattemessig betydning for enslige med alminnelig inntekt mellom kr 62.800 og kr 100.000. Med de forutsetninger som er valgt i eksemplet, vil dette gjelde for bruttoinntekter opp til kr 125.000. Hvis skattyter har andre fradrag enn minstefradraget, vil det også gjelde for enda høyere bruttoinntekter. Hvis skattyter har kapitalinntekter, vil grensen derimot gå ved en lavere bruttoinntekt.
Dette betyr at svært mange av dem som fyller ut selvangivelsens post 3.5 med særfradag for alder eller uførhet m.v., de får ikke 5 øre uttelling for det. De kunne like godt latt være å kreve særfradag. Særfradraget er altså en fiksjon for dem som har en begrenset tilleggsinntekt utover minstepensjonen. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i tabellene ovenfor, må man altså opp i en alminnelig inntekt på rundt 100.000 kroner og en bruttoinntekt på rundt 125.000 kroner før man begynner å få glede av særfradraget. For ektepar i klasse 2 vil den tilsvarende grensen for alminnelig inntekt ligge rundt 156.000 kroner og for bruttoinntekt rundt 195.000 kroner.
Hvis en ikke endrer skattelovens paragraf 78 nr. 1, vil derfor særfradraget for alder og uførhet forbli en ren bløff for svært mange, deriblant de som har så lav inntekt at de har størst behov for et slikt fradrag.
Det forslaget som Rød Valgallianse har fremmet, løser den delen av problemet som gjelder særfradraget. Tabell 3 nedenfor viser hvordan skatten vil bli med den lovendringa Rød Valgallianse har foreslått, når skatten som fastsettes etter paragraf 78 nr. 1. Tabell 3 gjelder samme inntektstilfeller som er beskrevet i tabell 1 og 2.
Tabell 3. Skatt for skattytere med og uten særfradrag etter foreslått endring av skatteloven som gir særfradraget reell verdi for alle.
Skatt iht. reglene i § 78 nr. 1
| |
|
Skattyter uten |
Skattyter med |
| Bruttoinntekt |
Alm.inntekt |
særfradrag |
særfradrag |
| 70.000 |
56.000 |
0 |
0 |
| 80.000 |
64.000 |
660 |
0 |
| 90.000 |
72.000 |
5.060 |
0 |
| 100.000 |
80.000 |
9.460 |
0 |
| 110.000 |
88.000 |
13.860 |
4.125 |
| 120.000 |
96.000 |
18.260 |
8.525 |
| 125.000 |
100.000 |
20.460 |
10.725 |
| 130.000 |
104.000 |
22.660 |
12.925 |
Særfradraget gir nå en reell uttelling fordi begrensningen til 55 % skatt regnes av alminnelig inntekt etter fradrag av særfradrag. Avstanden mellom skattyter uten særfradrag og skattyter med særfradrag blir 9.775 kroner i skatt, dvs. at den som er berettiget til særfradrag får en uttelling som er 55 % av særfradragets 17.700 kroner = 9.735 kroner.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 78, nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at ovennevnte forslag fra dette medlem ikke løser problemet med svært høg marginalskatt for inntekter utover 68.000/98.000 kroner, men skyver området med høg marginalskatt litt oppover.
Dette problemet må løses ved at man i § 78 nr. 1 tredje punktum setter inn en lavere prosentsats enn 55.
Den regulære beskatning for inntekter i disse inntektsgrupper er 28 % skatt på alminnelig inntekt og 3 % trygdeavgift på pensjonsinntekt og på personinntekt innvunnet av trygdet under 17 år eller over 69 år. Normalt vil disse altså ha en marginalskatt på 31 % på arbeidsinntekt og 28 % på kapitalinntekt.
Det kan nok tenkes at f.eks. skattyter med overgangsstønad kan ha arbeidsinntekt som belastes med den ordinære satsen for medlemsavgift til folketrygden, nemlig 7,8 %. En slik skattyter vil ordinært ha en marginalskatt på 35 %.
Et rimelig og forsvarlig forslag for å lette på den urimelig harde marginalskatt som mange trygdede får etter de nåværende bestemmelser, kunne derfor være å endre prosentsatsen i tredje punktum til f.eks. 40 %.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
« I skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1 tredje punktum endres prosentsatsen fra 55 til 40. »
1.5 Reiseutgifter
For utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted innrømmes det i dag fradrag for det beløp som overstiger 6.000 kroner. Beløpet har ikke vært endret siden inntektsåret 1990.
Departementet foreslår at grensebeløpet for ikke- fradragsberettiget del økes til 6.500 kroner med virkning for inntektsåret 1995.
Merknader frå komiteen
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Venstre, vil gå imot økning av grensen for fradraget for reiseutgifter fra 6.000 kroner til 6.500 kroner.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, peker på at dette er en endring som særlig vil ramme personer med lang reiseavstand til jobb. Pendlere er en gruppe med betydelige ekstrautgifter og tidsforbruk i forbindelse med arbeidsreiser og disse medlemmer vil ikke støtte innstrammingstiltak overfor denne gruppen.
Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Venstre viser til at ovannemnde beløp er blitt halde nominelt uendra dei tre siste åra og sluttar seg til at grensa for frådrag for reiseutgifter vert auka frå 6.000 kroner i 1994 til 6.500 kroner i 1995.
Desse medlemmene tek opp følgjande forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 første ledd g nr. 4 skal lyde:
Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 6.500. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke slutte seg til videre innsnevring av fradragsrettighetene, uten at dette motsvares av generelle satsreduksjoner i inntektsskatten.
Dette medlem ser klart at videre sanering av fradrags- og skattekredittordninger utover det som ble vedtatt i forbindelse med skattereformen av 1992, kan være ønskelig. Det fordrer imidlertid vilje til ytterligere marginalskattelettelser, samt evne til å holde marginalskattene nede også etter at skattegrunnlaget er utvidet.
Dette medlem viser til at erfaringene med flertallet i Stortinget, og da i første rekke med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, i så måte ikke er videre gode. Brudd på skatteforliket gjennom økt toppskatt og formuesskatt, har fjernet Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis troverdighet som skattepolitisk samarbeidspartner.
Dette medlem går på dette grunnlag imot Regjeringens forslag om innstramming i fradraget for reiseutgifter.
Departementet foreslår visse endringer i beskatningen av fast eiendom.
Etter skatteloven § 42 b nr. 1 skal nettoinntekt av prosentlignet bolig og fritidseiendom beregnes etter en sats på 2,5 %. Beregningsgrunnlaget er etter § 42 b nr. 2 eiendommens ligningsverdi med et bunnfradrag på 35.000 kroner for egen bolig. Ved beregning av prosentinntekt fra fritidseiendom gis ikke bunnfradrag.
Det foreslås for det første innføring av en toppsats ved beregning av inntekt fra egen bolig og fritidseiendom. Satsen for beregning av prosentinntekt heves fra 2,5 til 5 % for den del av ligningstaksten som overstiger 350.000 kroner (før bunnfradrag for egen bolig). Bunnfradraget for egen bolig foreslås økt fra 35.000 kroner til 55.000 kroner.
Departementet legger videre opp til at det skal fastsettes at ligningstakstene for alle faste eiendommer økes med 10 % fra 1994 til 1995. Dette gjelder også ligningsverdien for næringseiendommer. I de tilfeller skattyteren kan påvise at taksten på eiendommen ligger over gjennomsnittet for tilsvarende eiendommer i kommunen, vil tillegget bli redusert eller falle bort. Det samme vil gjelde når ligningsmyndighetene på annen vis får klar nok kjennskap til dette. Som følge av en heving av bunnfradraget til 55.000 kroner vil boliger med lavere og midlere ligningstakst skjermes mot økt skatt. Skattytere som ikke er i formuesskatteposisjon vil gjennomgående få en skattelette på boliger som har en ligningsverdi på opp til 200.000 kroner i inntektsårets 1994. Reglene om endring i ligningstakstene for fast eiendom blir gitt i takseringsregler fastsatt med hjemmel i ligningsloven § 7-1.
Merknader frå komiteen
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet, Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, viser til at likningstakstane på fast eigedom i regelen ligg vesentleg lågare enn marknadsverdien.
Fleirtalet peiker på at likningsverdiane på bustadhus og fritidseigedommar frå 1983 til 1991 vart justerte årleg med 10 %, medan likningsverdiane i dei tre siste åra har vore uendra.
Fleirtalet viser til at i løpet av det siste året har verdiane på eigedom stort sett stige igjen.
Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti sluttar seg til forslaget om å auke likningstakstane på all fast eigedom utanom skog med 10 % frå 1994 til 1995.
Desse medlemmene viser vidare til inntekts- og formuesstatistikken for 1992 der det er ein klar, positiv samanheng mellom inntekt og likningsverdien på skattytaren sitt bustad- og fritidshus.
Desse medlemmene sluttar seg til forslaget om å innføre ein toppsats ved fastsetjing av inntekt av eige bustad- og fritidshus.
Desse medlemmene vil ut frå ei samla vurdering gjere framlegg om at denne satsen blir sett til 5 % på den delen av likningsverdien som overstig 440.000 kroner i 1995 etter takstauken som det er gjort framlegg om.
Desse medlemmene er samde med Regjeringa i framlegget om å auke botnfrådraget, og vil ut frå ei samla vurdering gjere framlegg om at botnfrådraget for fastsetjing av inntekt frå eigen bustad vert auka frå 35.000 kroner til 50.000 kroner.
Desse medlemmene konstaterer at solidaritetsmilliarden med dette er oppfylt.
Desse medlemmene viser til brev frå finansministeren av 7. november 1994, jf. vedlegg til innstillinga, og sluttar seg til dei endringane som vert skisserte.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen mener boligbeskatningen i Norge ikke skal øke. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til økt boligskatt. Ligningstakstene på boliger varierer sterkt. Ligningstakstene i dag vil avhenge av både hvilken kommune man bor i og ikke minst når boligen ble bygget. Den prosentvise økningen av ligningsverdiene på 80-tallet økte denne forskjellen. I en rekke tilfeller vil altså ligningsverdien på boligen ikke være avhengig av boligens markedsverdi, men av bygningsår og det lokale ligningskontorets praksis. Disse medlemmer viser til at både Huseiernes Landsforbund og Norges Eiendomsmeglerforbund har dokumentert denne store variasjonen i ligningsverdi.
Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for en generell oppjustering av ligningsverdi verken på bolig, fritidseiendom eller annen fast eiendom med 10 %. Selv om eiendomsmarkedet har tatt seg opp noe det senere året, er de geografiske svingningene svært store og en generell økning av ligningsverdiene vil forsterke de urettferdighetene som i dag finnes ved fastsettelse av en boligs ligningsverdi.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår nok et nytt progressivt element i skattesystemet under kamuflasje av den såkalte solidaritetsmilliarden. Disse medlemmer viser til at dokumentasjonen av enkelttilfeller har vist at et slikt nytt 5 % trinn på toppen av dagens takseringssystem vil ha en tvilsom omfordelingseffekt.
Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ved behandling av B.innst.S.nr.I foreslo endringer i Regjeringens opplegg til budsjett til boligbeskatning. Disse medlemmer konstaterer at denne endringen vil medføre at 750.000 boligeiere får høyere boligskatt i 1995. Disse medlemmer vil påpeke at dette utgjør mer enn halvparten av samtlige boligeiere i Norge. Disse medlemmer går mot dette forslaget om skjerping av boligbeskatningen, og vil stemme imot forslag til endring av § 42 b nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er enig i Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget for å beregne inntekt fra egen bolig med 20.000 kroner fra 35.000 kroner til 55.000 kroner.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt og formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I, § 42 b nr. 2, første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 55.000 i ligningsverdien. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Arbeiderpartiets såkalte « solidaritetsmilliard » utløser forslag om skjerpet boligbeskatning. Disse medlemmer vil gå imot forslag om både en generell heving av ligningsverdiene på fast eiendom og endringer i satsene for inntektsbeskatning av egen bolig. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte endringer som vil forsterke de svakheter boligbeskatningen har nå. Disse medlemmer viser til at arbeidet med et nytt takseringssystem for boliger og fritidseiendommer har tatt urimelig lang tid. Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i likningsverdi på boliger med tilnærmet samme markedsverdi avhengig av beliggenhet og alder. En generell og prosentuell lik økning av likningsverdiene vil forsterke disse skjevhetene. Disse medlemmer går derfor imot en økning av boligskatten inntil et nytt takseringssystem som fjerner de påviste svakhetene, er etablert. Disse medlemmer legger til grunn at det må bli større samsvar mellom likningsverdi og markedsverdi og at en sosial god profil blir sikret ved store bunnfradrag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil primært bruke formuesskatten som virkemiddel for å oppnå den nødvendige inntekts- og fordelingsvirkning. Formuens størrelse reflekterer bedre skattyterens økonomiske evne, både fordi gjeldsbelastning er trukket fra og fordi flere formuesobjekter enn bolig er inkludert i nettoformuen.
Disse medlemmer vil peke på at særlig formue i form av aksjer ikke bare utgjør en stor andel for dem med store formuer, men også at skattegrunnlaget er betydelig redusert gjennom lavere verdsetting. Ikke børsnoterte aksjer ansettes til bare 30 % av beregnet markedsverdi.
Disse medlemmer viser til avsnitt 4.2, hvor det foreslås lik verdsetting av aksjer. Ifølge Revidert nasjonalbudsjett for 1994 er inntektstapet pga. aksjerabattene anslått til om lag 390 mill. kroner for inneværende år.
For øvrig vil disse medlemmer bemerke at « solidaritetsmilliarden » beløp seg til 690 mill. kroner i 1994.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti om oppjustering av ligningstakstene kombinert med økt bunnfradrag og innføring av ny takstklasse med en høyere skattesats.
Komiteens medlem fra Venstre går imot Regjeringens forslag til økte likningsverdier og innføring av et nytt og høyere trinn i inntektsskatten på bolig. Forskjellene mellom de fastsatte likningsverdiene er så store og vilkårlige, at det er ulogisk å justere opp likningsverdiene med 10 % før Stortinget er blitt forelagt det nye takseringssystemet, som er blitt utredet i en årrekke.
Dette medlem har som utgangspunkt at boligen ikke er et hvilket som helst formuesobjekt, men først og fremst et hjem. Å slå ring om boligen er en viktig del av familiepolitikken. Det offentlige kan bidra til å skape trygghet for hjemmet gjennom stabile rammevilkår for boligen. En av de viktige kvalitetene ved det norske samfunnet er at en stor andel av befolkningen bor i en bolig de eier selv. Dette medlem frykter at Regjeringen nå setter i gang en utvikling for å gjøre boligen til et tyngre skatteobjekt. Venstre mener det er urimelig at det skal være en egen inntektsskatt på « fordelen » ved å bo i egen bolig, og går derfor inn for å fjerne denne ordningen i løpet av en 2-årsperiode.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,5 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, avviser Regjeringens forslag om å skjerpe såvel progressiviteten i og nivået på boligbeskatningen.
Dette medlem ønsker å gjøre boligbeskatningen nøytral, og foreslår at bunnfradraget fjernes og at satsen settes ned fra 2,5 % til 1 %. Dette medlem vil subsidiært slutte seg til forslaget fra Høyre og Venstre.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,0 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret. »
I Norge er det et visst behov for å tildele identifikasjonsnummer til utlendinger m.v. med tilknytning til landet.
Etter gjeldende bestemmelse i folkeregisterloven § 4 tildeles alle som er bosatt i Norge et fødselsnummer. Også for andre personer åpner loven adgang til tildeling av slikt nummer når det foreligger et begrunnet behov. I praksis har det vist seg at enkelte fødselsdatoer er meget belastet slik at antall ledige individsifre på disse er få. Det er således ikke ønskelig å utvide gruppen av personer som tildeles fødselsnummer som identifikasjonsnummer.
I stedet foreslår departementet at det lovfestes en ordning med bruk av et alternativt identifikasjonsnummer - et D-nummer - for personer som ikke er bosatt i Norge. I likhet med fødselsnummer er dette et registreringsnummer som er ment å sikre entydig identifisering av brukerne.
Det er behov for entydig identifikasjon av utlendinger også i andre tilfeller enn hvor vedkommende er skatte- eller trygdepliktig.
D-nummer vil bli tildelt ikke-bosatte fysiske personer hvor man finner at det foreligger et begrunnet behov for tildeling. Begrunnet behov vil kunne foreligge for personer hvis tilknytning til Norge består i at de er skattepliktige eller trygdepliktige hit, har bankinnskudd, innehar posisjoner i juridiske enheter eller har fast eiendom her eller av andre grunner registreres i foretaksregisteret, løsøreregisteret, enhetsregisteret eller har konto i verdipapirsentralen.
Departementet foreslår at tildeling av D-nummer lovfestes på lik linje med fødselsnummer. En foreslår videre at adgangen til å gi bestemmelser i forskrift om tildeling og endring av fødselsnummer jf. lovens § 4 siste punktum utvides til å omfatte D-nummer.
Merknader frå komiteen
Komiteen peiker på at det er behov for eintydig identifikasjon av utlendingar også i andre tilfelle enn når personar er skatte- eller trygdepliktige. Komiteen viser til at desse andre tilfella kan vere når dei har bankinnskot, har posisjonar i juridiske einingar, har fast eigedom her i landet, eller av andre grunnar blir registrerte i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret, Enhetsregisteret eller at dei har konto i Verdipapirsentralen.
Komiteen meiner at tildeling av D-nummer skal lovfestast på lik linje med fødselsnummer. Komiteen sluttar seg elles til framlegget frå Regjeringa.
Komiteen vil ta saka under behandling seinare i haust.
5.1 Gjeldende rett og bakgrunnen for departementets forslag
Livrenteforsikring er en forsikring hvor selskapet skal utbetale terminbeløp så lenge en person lever eller til personen når en bestemt alder. Livrente er i utgangspunktet skattepliktig i sin helhet etter skatteloven § 42 første ledd. For de fleste livrenter - som oppfyller vilkårene i § 42 syvende ledd - gjelder likevel særlige regler.
Det er etter gjeldende regler til dels betydelige skattefordeler forbundet med tegning av livrente, sammenlignet med annen kapitalplassering. Avkastningen på innskutte premier beskattes ikke løpende, men først ved utbetaling. Videre svares det ikke formuesskatt av forsikringens verdi. Dette er i motsetning til hva som gjelder ved bankinnskudd og kapitalforsikring, hvor avkastningen beskattes løpende og akkumulert verdi inngår i formuesskattegrunnlaget.
Skattefordelene for livrentepoliser gjør det nødvendig å regulere hvilke typer livrenteordninger som kan være akseptable.
Forskriften om livrenter ble endret den 17. november 1993, med virkning for forsikringer tegnet etter dette tidspunkt. Det ble blant annet fastsatt at kortest samlet forsikringstid må utgjøre minimum 12 år og korteste utbetalingstid må utgjøre minimum 6 år. Formålet med endringene var å understreke kravet til langsiktighet og forsikringselementer, og samtidig begrense omfanget av sterkt skattemotiverte plasseringer. Det er forutsatt - og gitt uttrykk for i forskriften § 10 - at når en livrenteordning ikke tilfredsstiller vilkårene i forskriften, blir utbetalinger skattepliktige i sin helhet, dvs. uten reduksjon for de tidligere premieinnbetalinger.
Forskriften åpner nå som før for at livrente kan gjenkjøpes. Det er ikke gitt særskilte regler om beskatning når gjenkjøp finner sted før utløpet av de minimumsfristene forskriften oppstiller. Departementet har mottatt forespørsel om hvilke skattemessige konsekvenser slikt gjenkjøp vil ha for skattyteren. Etter departementets syn trekker forskriftens ordlyd isolert betraktet i dag i retning av at det ikke utløses spesielle skattemessige konsekvenser om polisen gjenkjøpes innenfor de minimumsfrister forskriften oppstiller. Det kan også reises spørsmål om bestemmelsen i § 42 syvende ledd gir hjemmel til i forskrift å bestemme at gjenkjøp innenfor minimumsfristene skal utløse beskatning av mer enn livrentens avkastning. Etter departementets syn tilsier imidlertid sterke hensyn at det ikke skal være adgang til å gjenkjøpe polisen innenfor forskriftens minimumsfrister uten skattekonsekvenser. En ordning der det foreligger adgang til å foreta gjenkjøp innenfor forskriftens krav til forsikrings- og utbetalingstid, kan resultere i kortsiktige og rent skattemotiverte pengeplasseringer i livrenter.
Etter departementets syn er det viktig å sikre at visse krav til forsikringsproduktet - bl.a. med hensyn til langsiktighet - virkelig oppfylles for at det overhodet skal kunne være aktuelt å undergi livrenten en gunstig skattemessig behandling. Disse kravene bør ikke uthules ved at polisen kan gjenkjøpes etter kort tid uten at det får betydning for den skattemessige behandlingen av livrenten. Etter departementets syn bør et ikke herske noen tvil om den skattemessige behandling av livrenter som gjenkjøpes før forskriftens krav til løpetid er oppfylt.
En mulighet kunne være å oppheve den någjeldende adgang til gjenkjøp i forskriften. Departementet vil her vise til at andre renteforsikringer, både egen pensjonsforsikring etter skatteloven og privat tjenestepensjonsforsikring etter skatteloven, ikke åpner for gjenkjøp. Midlene i egen pensjonsforsikring kan likevel utbetales dersom premiereserven og premiefond - for samtlige forsikringer i selskapet - samlet er mindre enn 25 % av folketrygdens grunnbeløp. Fordi gjenkjøpsadgangen er etablert for livrenteforsikringer, og tjener et behov for avvikling, finner departementet det lite hensiktsmessig nå å stenge generelt for dette. I stedet er det da behov for en skattesanksjon ved gjenkjøp i strid med den ønskelige regulering av livrenter med skattebegunstigelse.
Forskriftsendringene 17. november 1993 tok sikte på å begrense den mer bevisste skatteutnyttelse av ordningen ved å stille krav til produktet. Selve skattefordelen - når den løpetiden/utbetalingstiden som er fastsatt blir overholdt - er imidlertid ikke blitt begrenset av forskriften. Gjenkjøp av kontrakter uten spesielle skattesanksjoner vil kunne undergrave reglene av 17. november 1993 om løpetid/utbetalingstid. Derfor er det viktig å gjennomføre straks det forslag til skattesanksjoner departementet med dette legger frem. Dette gjelder uavhengig av det forhold at det i NOU 1994:6 , private pensjonsordninger (Hylland-utvalget) er foreslått en full omlegging av beskatningen for livrente. Utvalget har foreslått en slik omlegging for å oppnå økt likebehandling av ulike spareformer. Dette prinsipielle spørsmål vil altså departementet komme tilbake til ved oppfølgingen av NOU 1994:6 .
5.2 Departementets vurdering og forslag
Ved en skattemessig regulering av livrenter må en ha et generelt sanksjonssystem for dem som ikke følger de oppsatte betingelser. Sanksjonen bør etter departementets syn være en skjerpet beskatning i forhold til den ordinære beskatning når betingelsene følges. Den eneste praktiske sanksjonsmulighet er den som foreligger på utbetalingsstadiet, nemlig en skjerping fra delvis til inntil full beskatning da. På stadiet for premieinnbetaling foreligger ingen sanksjonsmulighet, i og med utgangspunktet om at premieinnbetalingene i seg selv ikke er fradragsberettiget. Det er heller ikke realistisk å tenke seg sanksjoner i form av bortfall av de alminnelige skattefordelene ved livrente (utsatt inntektsbeskatning av renteopptjeningen og ingen løpende formuesbeskatning).
Den eneste aktuelle sanksjon ved regelovertredelse, dvs. inntil full beskatning av utbetalingene uten hensyn til de innbetalte premier, bør ha en særlig klar hjemmel. Dette gjelder selv om de alminnelige skattefordelene på noe mer langvarige livrentepoliser kan bli så store at dobbeltbeskatning reelt sett ikke vil oppstå. For kortlivede livrentepoliser vil den opparbeidete skattefordel kunne være mer begrenset.
Den nåværende utforming av skatteloven på dette punkt er ikke tilfredsstillende ut fra ønsket om klarhet. Etter § 42 syvende ledd er normalordningen en delvis beskatning, nemlig av den del av utbetalingene som anses å overstige tilbakebetalingen av de tidligere premier. Departementet kan etter gjeldende lov bestemme i forskrift hvor den skattepliktige (overskytende) del skal være, men det er uklart i hvilken grad forskriften kan sette den skattepliktige del til 100 % i sanksjonsøyemed. Dette gjelder ved sanksjonsbehov både mot forskriftsstridig gjenkjøp og mot brudd på øvrige forskriftskrav til livrenteordning.
Departementet foreslår derfor en klargjøring i loven om at det bare er livrenteordninger i samsvar med departementets forskriftsregulering som oppnår fordelen ved delvis beskatning. Ved avvikende ordninger og ved brudd på vilkår i forskriften gjennomføres i utgangspunktet full beskatning etter hovedregelen i § 42 første ledd. Forslaget berører ikke skattyterens adgang til å flytte polisen fra et selskap til et annet.
Det er opp til skattyteren - i samråd med sitt forsikringsselskap - å unngå vilkårsbrudd m.v. som kan føre til slik sanksjon.
For øvrig videreføres forskriftsreguleringen av hvordan den skattepliktige del beregnes ved delvis beskatning av livrenteutbetalinger. Redaksjonelt er det unødvendig å videreføre den gamle henvisningen i skatteloven § 42 syvende ledd til tidligere skattefradrag for livsforsikringspremie (før skattereformen 1992). Dette innebærer ingen realitetsendring.
I forskriften vil departementet gjennomføre en endring som angir vilkår for gjenkjøp. Det tas sikte på at gjenkjøp før de ordinære minstefrister i forskriften i utgangspunktet ikke tillates uten full beskatning. Det foreslås dog at departementet i forskriften også skal kunne gi sjablonmessige regler om at en andel av utbetalte beløp likevel ikke skal være skattepliktig. Ved eventuell fastsettelse av ikke skattepliktig beløp vil det måtte legges betydelig vekt på utgangspunktet om at det er tale om en sanksjon ved et vilkårsbrudd. Den sjablonmessige reduksjon vil derfor måtte være begrenset.
Det foreslås ikrafttreden straks med virkning fra og med inntektsåret 1994, slik at klargjøringen får effekt så fort som mulig.
Merknader frå komiteen
Komiteen er samd i at ein ved skattemessig regulering av livrenter må ha eit generelt sanksjonssystem for dei som ikkje følgjer dei oppsette reglane.
Komiteen sluttar seg til forslaget om ei klargjering av lova om at det berre er livrenteordningar i samsvar med departementet si forskriftsregulering som vil få fordelen ved delvis skattlegging.
Komiteen er samd i at ved avvikande ordningar og ved brot på vilkåra i forskriftene skal det i utgangspunktet gjennomførast full skattlegging etter hovudregelen i skattelova § 42 første ledd.
Komiteen vil likevel understreke at gjenkjøp som er årsak til vilkårsbrot, ofte er grunna i at innehavaren av ein livrentepolise opplever store endringar i sin personlege økonomi. I slike tilfelle kan behovet for å frigjere bunden kapital vere akutt. Komiteen meiner slike omsyn bør leggjast vekt på når forskriftene blir utarbeidde, og når ein skal vurdere kor stor den sjablonmessige reduksjonen skal vere, likevel slik at dei oppsamla skattefordelane blir tekne omsyn til fullt ut når ein fastlegg den skattepliktige og ikkje-skattepliktige delen.
Komiteen sluttar seg til at forslaget trer i kraft med verknad frå og med inntektsåret 1994.
Komiteen sluttar seg elles til framlegget frå Regjeringa.
6.1 Oppretting av skatteloven § 41 syvende ledd, syvende og åttende punktum
Ved lov av 10. april 1992 nr. 30 om endring i skatteloven ble det i § 41 syvende ledd tredje punktum innført en kompetanse for departementet til å gi forskrifter vedrørende inntektsføring av renteinntekter, se Ot.prp. nr. 21, Innst.O.nr.46 (1991-1992). Innføringen av den nevnte fullmaktsbestemmelse medførte en forskyvning av bestemmelsens øvrige punktum slik at daværende tredje til niende punktum ble nytt fjerde til tiende punktum.
Ved en inkurie ble det ikke foretatt lovtekniske endringer i leddet for øvrig, noe som medfører at henvisningene i § 41 syvende ledd, syvende og åttende punktum ikke lenger er korrekte. Bestemmelsens syvende punktum viser i dag tilbake på fjerde og femte punktum, mens riktig henvisning skal være femte og sjette punktum. Tilsvarende vises det i åttende punktum tilbake på tredje til sjette punktum, mens riktig henvisning skal være fjerde til syvende punktum. Henvisningene i bestemmelsens syvende og åttende punktum bør derfor endres i tråd med utkastet til lovtekst slik at bestemmelsen fremtrer med korrekte henvisninger.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
6.2 Endring av folketrygdloven § 17-1 i forbindelse med opprettelsen av sentralskattekontoret for storbedrifter
Ved opprettelsen av Sentralskattekontoret for storbedrifter ble ligningsloven § 2-4 endret, jf. lov av 21. desember 1990 nr. 71. På grunn av den nevnte endring i ligningsloven er det nødvendig med en endring av folketrygdloven § 17-1. Etter folketrygdloven § 17-1 første ledd annet punktum skal fastsettelsen av pensjonsgivende inntekt m.v. for en skattyter som lignes sentralt etter ligningsloven § 2-4, fastsettes av Sentralskattekontoret for utenlandssaker. For personlige skattytere som overføres til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter, vil dette kontoret være rette vedkommende for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt, trygdeavgift og årlige pensjonspoeng. Bestemmelsens annet punktum bør derfor endres slik at « Sentralskattekontoret for utenlandssaker » byttes ut med « vedkommende sentralskattekontor ».
Merknader frå komiteen
Komiteen har ingen merknader til forslaget frå Regjeringa.
Når en skattyter på tjenestereise mottar diettgodtgjørelse o.l. fra arbeidsgiver ved opphold og reise utenfor hjemmet, er det mottatte beløp normalt beregnet ut fra de utgifter han har hatt, ikke bare de merutgifter det innebærer å innta sine måltider utenfor hjemmet. Skattyter ville hatt kostutgifter (som ikke ville vært fradragsberettiget) også om han hadde oppholdt seg i hjemmet. Det er bare arbeidsgivers dekning av merutgiftene ved opphold utenfor hjemmet som i utgangspunktet ikke skal anses som en skattepliktig fordel. Den del av kostgodtgjørelsen som overstiger dette skattefrie nivå, vil derimot være skattepliktig. Tilsvarende er kostbesparelsen for inntektsåret 1993 beregnet til 57 kroner pr. døgn. Det har alltid vært klart at denne kostbesparelsen prinsipielt er en skattepliktig fordel for mottakeren.
Av praktiske grunner har det tidligere ikke vært beregnet skatt av kostbesparelsen før etter 50 døgn i de tilfeller der skattyter mottar kostgodtgjørelse fra arbeidsgiver etter hotellsats eller høyere, eller utgiftene har vært dekket etter regning. For arbeidstaker som selv dekker slike utgifter for så å kreve fradrag ved ligningen, er kostbesparelsen derimot alltid blitt beskattet fra første dag.
Det har vist seg at skattlegging først fra det 25. reisedøgnet, som for fra det 50. reisedøgnet, gjør det vanskelig å gjennomføre forskuddstrekk. Slikt forskuddstrekk kan dermed innebære en betydelig kompliserende faktor ved arbeidsgivers lønningsarbeid ved at det må holdes løpende oversikt over hvor mange døgn skattyter har hatt dekning av utgifter til kost på en av flere aktuelle måter, både hos vedkommende arbeidsgiver og hos eventuelle andre arbeidsgivere. Beskatningen av kostbesparelsen beregnes derfor som før først ved ligningen ved at antall innberettede døgn under de aktuelle koder i lønns- og trekkoppgavene fra en/flere arbeidsgivere summeres og gir en skattepliktig kostbesparelse for det antall døgn som overskrider 24. Selv om mange skattytere selv har oversikt over antall reisedøgn og sørger for å justere sitt skattetrekk deretter, vil en slik skattepliktig fordel som det ikke beregnes forskuddstrekk av, lett føre til at det blir differanse mellom skattetrekk og utlignet skatt. Både hensynet til skattyter såvel som til skatteinnkrevingen tilsier generelt at forskuddstrekk i størst mulig grad bør tilsvare den endelige utlignede skatt.
Siden fordelsbeskatning først fra det 25. døgn innebærer at forskuddstrekk vanskelig kan foretas, vil det heller ikke bli beregnet arbeidsgiveravgift av kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelsene. Det fremgår av folketrygdloven § 16-3 annet ledd at arbeidsgiveravgift av overskudd på kostgodtgjørelser bare skal beregnes i den utstrekning det foretas forskuddstrekk. Folketrygdloven bygger på at arbeidsgiver av eget tiltak skal beregne og innbetale arbeidsgiveravgiften. Dette forutsetter at reglene er enkle å praktisere både for arbeidsgiver og ligningsmyndigheter. Det er derfor ikke tilrådelig å innføre plikt til å svare arbeidsgiveravgift uten at kostbesparelsen samtidig gjøres trekkpliktig.
Ved å innføre trekkplikt på kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelser fra første reisedøgn oppnår en at det blir større samsvar mellom forskuddstrekk og utlignet skatt, samtidig som skattytere som mottar kostgodtgjørelse fra arbeidsgiver blir likebehandlet med skattytere som selv må dekke slike utgifter. Trekkplikt fører videre til at det også kan beregnes arbeidsgiveravgift av kostbesparelsen. Finansdepartementet foreslår derfor at det fra og med inntektsåret 1995 innføres trekk- og avgiftsplikt på kostbesparelseselementet i kostgodtgjørelser fra første reisedøgn for skattytere som på tjenestereiser har mottatt godtgjørelse etter hotellsats eller mer samt der skattyter får utgiftene til kost dekket etter regning. For skattytere som får dekke oppholdsutgifter etter pensjonat- eller brakkesatser er kostbesparelsen allerede hensyntatt i satsen, slik at det blir ingen endring for disse.
Endringene iverksettes gjennom Skattedirektoratets takseringsregler, og trenger ikke lovendring.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at skattereglene inntil for ett år siden er blitt praktisert slik at kostbesparelse for de første 50 døgn har vært fritatt for beskatning. I Innst.O.nr.15 (1993-1994) gikk komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, inn for at det skal legges til grunn en praksis der fordel ved reduserte kostutgifter først blir regnet fra 25. reisedøgn. Høyre og Fremskrittspartiet ville opprettholde dagjeldende ordning med fritak for de første 50 døgn. Disse medlemmer gikk av praktiske grunner inn for at det burde være et viss omfang av reisevirksomheten før fordelsbeskatningen kunne komme på tale. Det ble i flertallet enighet om et kompromiss på 25 døgn. Disse medlemmer legger stor vekt på å holde inngåtte kompromiss og støtter derfor ikke Regjeringens forslag om å innføre skatteplikt for kostbesparelse allerede fra første reisedøgn av.
Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet viser til at ved forenkla overskotsutrekning etter brakke- eller pensjonatsatsane blir det ikkje rekna noko overskot knytt til kostinnsparing i heimen, fordi det allereie er teke omsyn til kostinnsparinga ved fastsetjing av satsane.
Desse medlemmene peiker på at dersom arbeidet med å gjere naturalytingar skattepliktige på linje med løn skal førast vidare, bør kostinnsparing ved tenestereiser gjerast trekkpliktige frå første reisedøgn frå 1. januar 1995.
Desse medlemmene strekar under at dette fører til at det skal svarast både inntektsskatt og arbeidsgjevaravgift av fordelen ved kostinnsparing i heimen, noko som inneber full skattemessig likebehandling med løn.
Desse medlemmene peiker på at det framleis ikkje skal reknast fordel av kostgodtgjersle etter brakke- og pensjonatsats.
På dette grunnlaget sluttar desse medlemmene seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at de i behandlingen av Ot.prp. nr. 1 (1993-1994) i Innst.O.nr.15 gikk imot flertallets innstramning av antallet fridøgn før beskatning av kostbesparelse. Disse medlemmer mener det fortsatt bør være 50 fridøgn før man beregner beskatning av kostbesparelse. Dette innebærer også at det ikke skal trekkes forskuddstrekk og svares arbeidsgiveravgift av kostnadsbesparelsen.
Disse medlemmer viser til at mye reising i seg selv er en belastning og finner ingen grunn til å skjerpe skatten på dette området. For øvrig vil disse medlemmer vise til at den reelle kostbesparelse ved korte reiser kan være meget beskjeden. Særlig gjelder dette for personer med familie. Disse medlemmer vil subsidiært støtte et forslag om 25 fridøgn.
8.1 Klassefrådrag
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at manglende inflasjonsjustering av klassefradraget medfører en skatteøkning for alle vanlige lønnsmottakere. Disse medlemmer er uenig i dette og ønsker å øke klassefradraget og vil foreslå en økning på kr 2.000 i skatteklasse 1 og en økning på kr 4.000 i klasse 2. Dette gir et klassefradrag i klasse 1 på kr 24.600 og i klasse 2 på kr 49.200. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er 24.600 i klasse 1 og 49.200 i klasse 2. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget om auke i klassefrådraget med kr 2.000 i skatteklasse 1 og kr 4.000 i skatteklasse 2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om mindre skatt på arbeidskraft og arbeidsinntekt og mer skatt på energibruk og miljøskadelig forbruk. Dette medlem går inn for å øke klassefradragene med kr 1.000 i skatteklasse 1 og kr 2.000 i skatteklasse 2.
Dette medlem tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er kr 23.600 i klasse 1 og kr 47.200 i klasse 2. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.2 Skattelova § 77 nr. 1, Særfrådrag for alder
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringen ikke foreslår å endre særfradraget for alder. Disse medlemmer vil foreslå at særfradrag for alder økes med 2 % til kr 17.930. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 77 nr. 1, første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måneden skattyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.495 pr. påbegynte måned. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.3 Frådrag for innbetalt fagforeiningskontingent
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er i strid med forutsetningene i skattereformen å opprettholde fradraget for fagforeningskontingent når andre fradrag er fjernet. Disse medlemmer peker på at opprettholdelsen av dette fradraget motvirker en tilstrekkelig reduksjon av skattesatsene. Ut fra dette foreslår disse medlemmer en fjerning av fradraget for fagforeningskontingent for 1995.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og fremmer forslag om å fjerne skattefradraget for fagforeningskontingent. Disse medlemmer går inn for et skattesystem med færre fradrag og lavere skattesatser. Fortsatt skattefradrag for fagforeningskontingent er ikke i samsvar med en slik utvikling. Det er prinsipielt sett ikke riktig at medlemskap i sterke interesseorganisasjoner skal premieres med et særskilt skattefradrag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
« Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.4 Bustadspareordninga for ungdom (BSU)
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til B.innst.S.nr.1 (1994-1995) hvor disse medlemmer varsler forslag om å øke den maksimale sparegrensen for ungdom pr. år til kr 15.000 og maksimalbeløpet til 90.000 med 20 % skattefradrag. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke muligheten for unge mennesker til å skaffe seg sin egen bolig. Økt egenkapital ved boligkjøp er viktig for å sikre at boligkostnadene blir lave. En utvidelse av dagens boligspareordning for ungdom vil bidra til at ungdom har større egenkapital ved boligkjøp. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader både om boligspareordningen og husbanken i B.innst.S.nr.1 (1994-1995). På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende lovforslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen, og skattyter disponerer midlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret, tilsvarende tidligere fradrag i skatt. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sitt alternative budsjettopplegg for 1995, hvor det bl.a. ble foreslått full avvikling av formuesskatt og toppskatt til staten. Under et slikt regime ville skattemessig sparestimulering, herunder en utvidelse av BSU-ordningen, vært overflødig.
Da ovennevnte opplegg ikke samler flertall, vil dette medlem subsidiært støtte Høyres forslag om utvidelse av BSU-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
8.5 Aksjesparing med skattefrådrag (AMS)
Komiteens medlemmer fra Høyre, viser til B.innst.S.nr.1 (1994-1995) hvor de foreslår at maksimalbeløpet i AMS-ordningen økes til kr 2.500 i klasse 1 og kr 5.000 i klasse 2, dvs. at beløpet blir kr 7.500 i klasse 1 og kr 15.000 i klasse 2. Disse medlemmer viser til at AMS-ordningen bidrar til å formidle kapital til norsk næringsliv og motiverer til økt sparing. Derfor tar disse medlemmer opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd punkt a skal lyde:
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i aksjefondene, jf. § 4-4 tredje ledd i lov av 12. juni 1981, nr. 52 Om aksjefond m.v. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 7.500 i klasse 1 og kr 15.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16, 4. eller 5. ledd. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sin merknad under pkt. 8.5 foran, og vil subsidiært støtte Høyres forslag om utvidelse av AMS-ordningen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at komiteens flertall gikk inn for å oppheve AMS-ordningen i forbindelse med skattereformen i Innst.O.nr.80 (1990-1991). Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i nevnte innstilling avga følgende begrunnelse for å avvikle skattesubsidiert aksjesparing:
|
« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en ordning med skattestimulanser knyttet til plassering av finansaktiva i aksjefond strider mot prinsippet om nøytralitet og skattemessig likebehandling av ulike spareformer. Nøytralitet i den skattemessige behandlingen av finansplasseringer er en viktig del av skattereformen. Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst.S.nr.5 (1990-1991) på bakgrunn av en prinsipiell vurdering gikk inn for å oppheve bl.a. SMS og AMS. Disse medlemmer viser dessuten til at skattereformen isolert sett vil føre til at lønnsomheten av finansplasseringer etter skatt vil øke vesentlig. Disse medlemmer mener at dagens skattestimulerende spareordninger i stor grad bare bidrar til å påvirke fordelingen mellom spareformer. Det er tvilsomt om den samlede sparingen påvirkes. » |
Imidlertid vedtok komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at det skulle opprettes en ny aksjespareordning (ASG). I salderingsproposisjonen for 1992 foreslo Regjeringen å gjeninnføre AMS-ordningen. På dette tidspunktet blir det statlige inntektstap anslått til 300 mill. kroner. Disse medlemmer påpekte at Arbeiderpartiet hadde frafalt et viktig prinsipielt standpunkt. AMS innebærer både en innsnevring av skattegrunnlaget og forskjellsbehandling av ulike former for sparing.
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår en utvidelse av AMS-ordningen til å omfatte enkeltselskaper som er børsnoterte. Til tross for at det forutsettes at flere personer vil benytte ordningen for å oppnå skattefradrag, er det ikke framlagt anslag over inntektstapet for staten. Disse medlemmer viderefører sitt standpunkt fra skattereforminnstillingen, og vil foreslå at AMS-ordningen avvikles fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 2 oppheves. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget om å avvikle AMS-ordninga frå 1995.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til omtalen av AMS-ordninga i Nasjonalbudsjettet for 1995 og til merknader frå sine respektive fraksjonar i B.innst.S.nr.1 (1994-1995).
8.6 Frådrag for pensjonssparing
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil ta opp forslag om økt fradrag for privat pensjonssparing. Disse medlemmer mener at med de innstramninger som er foretatt i Folketrygdens rettigheter i de senere år bør skattesystemet inneholde sterkere stimulanser til økt pensjonssparing. Disse medlemmer vil derfor foreslå at satsen for skattefradrag for pensjonssparing økes fra 10 % til 15 %. Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« Skatteloven § 44, annet ledd punkt 1 skal lyde:
Premier og tilskudd som nevnt i 1. ledd, bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 15 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskapet innen selvangivelsesfristens utløp. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre og representanten Stephen Bråthen, går mot forslaget om auke i satsen for skattefrådrag for pensjonssparing.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse foreslår at fradragsberettiget beløpsgrense for pensjonssparing reduseres fra kr 30.000 til kr 20.000 med virkning fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 annet ledd nr. 1 første avsnitt annet punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradraget kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 20.000.
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget.
8.7 Skattlegging av aksjeutbytte
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, gikk imot at aksjeutbytte skulle gis skattefrihet på aksjonærens hånd. Ifølge kredittvurderingsbyrået D&B Soliditet betalte nærmere 24.000 norske bedrifter ut 24,2 mrd. kroner til eierne i 1994. De totale utbytteutdelinger har økt betydelig de siste årene, spesielt etter at skattereformen ble iverksatt i 1992. Nedenstående tabell viser den systematiske nedbygging av aksjebeskatningen i tidsperioden fra 1987-1994. Disse medlemmer vil peke på tre virkninger av denne skattereduksjonen.
| 1. |
Det har forsterket den ulike skattlegging av arbeid og kapital. |
| 2. |
I tillegg viser formuesstatistikken en meget skjev fordeling når det gjelder eie av aksjer. |
| 3. |
Dessuten har skattefriheten ført til en kraftig økning av aksjeutbytte og tapping av egenkapital. |
Disse medlemmer viser til at det svenske sosialdemokratiske parti har foreslått en betydelig skjerpelse av kapitalbeskatningen. Anslaget på økte skatteinntekter for den svenske staten er 5,5 mrd. kroner for aksjeutbytter og gevinster. I «Skattepolitik för rättvisa och tillväxt» påpekes at den borgerlige majoritet i Riksdagen har avskaffet skatten på mottatt aksjeutbytte. Som ledd i en mer rettferdig beskatning mellom arbeid og kapital foreslår sosialdemokratene at
|
« Reglerna för beskattning av aktieutdelingar bör emellertid ansluta till den generella, likformiga kapitalbeskattningen. Vi anser därför at mottagna utdelingar åter skall tas upp som inkomst av kapital och därmed beskattas med 30 %. » |
Disse medlemmer viser til nedenstående tabelloversikt som gir en illustrasjon på den sterke reduksjonen i skattesatsene for aksjeutbytte:
Tabell: Skattesatser for aksjeutbytte på mottagers hand fra 1986-1992
1986 40,0 %
1987 34,0 %
1988 31,5 %
1989 24,6 %
1990 22,0 %
1991 19,5 %
1992 0,0 %
Disse medlemmer vil foreslå at den nåværende skattefrihet for aksjeutbytte avvikles fra 1995.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. Nåværende § 3-6 blir nye § 3-3.
Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse, går mot forslaget.
8.8 Skattelova § 77 nr. 1, Frådrag for helsereiser
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå endringer i skatteloven § 77.4 hvor det i femte ledd er en bestemmelse om at det ikke skal gis fradrag for helsereiser. Dette rammer grupper av kronisk syke f.eks. voksne med klimaavhengig allergi og barn med eksem som har behov for klimabehandling i utlandet. Disse gruppene faller også utenfor de diagnosekategoriene som kan søke Sosialdepartementet om refusjon til klimabehandling i utlandet, til tross for at medisinsk ekspertise på feltet mener at klimabehandling kan være helt nødvendig for pasienter med slike lidelser. Dette medlem vil derfor foreslå at unntaket for helsereiser oppheves og legger fram følgende forslag:
« Skatteloven § 77.4 femte ledd skal lyde:
Det gis ikke fradrag for utgifter til opphold i alders- og sykehjem. »
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmen frå Raud Valallianse, går mot forslaget.
Forslag frå Arbeidarpartiet og Venstre:
Forslag 1
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 første ledd g nr. 4 skal lyde:
Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp om overstiger kr 6.500.
Forslag frå Høgre, Venstre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 2
Skatteloven § 44 fjerde ledd nr. 1 fjerde ledd annet punktum oppheves.
Forslag frå Høgre og Venstre:
Forslag 3
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I, § 42 b nr. 2, første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 55.000 i ligningsverdien.
Forslag frå Høgre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 4
Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skatteytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er 24.600 i klasse 1 og 49.200 i klasse 2.
Forslag 5
Skatteloven § 77 nr. 1, første ledd første punktum skal lyde:
Fra og med den måneden skattyter fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekt på kr 1.495 pr. påbegynte måned.
Forslag 6
Skatteloven § 44, annet ledd punkt 1 skal lyde:
Premier og tilskudd som nevnt i 1. ledd, bokstav k nr. 1 og 2 til egen pensjonsforsikring som er i samsvar med regler gitt av Kongen. Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 15 % av gjennomsnittet av den skattepliktige inntekt ved ligning i det år fradrag kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 30.000. Kongen gir regler om bruk av midler i premiefond. Fradrag kan kreves når premien eller tilskuddet er endelig innbetalt til forsikringsselskapet innen selvangivelsesfristens utløp.
Forslag frå Senterpartiet:
Forslag 7
Skatteloven § 44 første ledd, g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:
Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen.
Forslag frå Høgre:
Forslag 8
Skatteloven § 44, sjette ledd åttende punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 23.700 for ett barn, og til kr 27.400 for to eller flere barn.
Forslag 9
Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 1 b skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige kr 15.000 pr. inntektsår. For ektefeller som ligner under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensen i forrige punktum for hver av ektefellene. Sparebeløp for barn som lignes under ett med foreldre, jf. § 6 syvende og åttende ledd, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige kr 90.000. Fra og med det året skattyter disponerer over sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke fradrag. Departementet kan gi regler om adgang til å disponere over avkastningen på kontoen. Når det er gitt fradrag etter denne bestemmelsen, og skattyter disponerer midlene på annen måte enn bestemt av departementet, gjøres et tillegg i skatt i disposisjonsåret, tilsvarende tidligere fradrag i skatt.
Forslag 10
Skatteloven § 44, ellevte ledd punkt a skal lyde:
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i aksjefondene, jf. § 4-4 tredje ledd i lov av 12. juni 1981, nr. 52 Om aksjefond m.v. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 7.500 i klasse 1 og kr 15.000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16, 4. eller 5. ledd.
Forslag frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse:
Forslag 11
Skatteloven § 44, ellevte ledd nr. 2 oppheves.
Forslag 12
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 annet ledd nr. 1 første avsnitt annet punktum skal lyde:
Fradraget kan ikke utgjøre mer enn 10 % av gjennomsnittet av den skattepliktiges inntekt ved ligningen i det år fradraget kreves og i foregående år, og kan ikke overstige kr 20.000.
Endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995.
Forslag 13
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøre følgende endringer:
§§ 3-3 til og med 3-5 oppheves. Nåværende § 3-6 blir nye § 3-3.
Endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1995.
Forslag frå Venstre:
Forslag 14
Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,5 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i nr. 2.
Forslag 15
Skatteloven § 75 første ledd skal lyde:
Personlige skattytere skal ha klassefradrag i inntekt ved kommuneligningen, klassefradraget er kr 23.600 i klasse 1 og kr 47.200 i klasse 2.
Forslag frå Raud Valallianse:
Forslag 16
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 78, nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.
Forslag 17
I skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1 tredje punktum endres prosentsatsen fra 55 til 36.
Forslag 18
Skatteloven § 77.4 femte ledd skal lyde:
Det gis ikke fradrag for utgifter til opphold i alders- og sykehjem.
Forslag frå representanten Stephen Bråthen:
Forslag 19
Nettoinntekt av egen bolig som nevnt i § 42, niende ledd, beregnes med 1,0 % av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A. Vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 41 syvende ledd syvende og åttende punktum skal lyde:
Femte og sjette punktum får tilsvarende anvendelse på inntekt som nevnt i § 15 første ledd d første til fjerde punktum, jf. § 23 første ledd og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven av 13. juni 1975 nr. 35 så langt bestemmelsene passer. Departementet kan gi forskrift til utfylling av fjerde til syvende punktum.
§ 42 b nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
For den del av ligningsverdien som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 %.
§ 42 b nr. 2 første punktum skal lyde:
Ved beregning av nettoinntekt etter bestemmelsene i nr. 1 skal det gjøres et fradrag på kr 50.000 i ligningsverdien.
§ 42 b nr. 8 første punktum skal lyde:
| - |
2,5 % av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 %.
|
§ 44 første ledd g nr. 1 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fradrag beregnet etter reglene i dette ledd skal ikke settes lavere enn kr 3.500 og ikke høyere enn kr 28.700.
§ 44 sjette ledd skal lyde:
Foreldrefradrag i inntekten kan kreves når begge ektefeller har inntekt av arbeid, og har hjemmeværende barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget gis i den laveste inntekten. Fradraget er 43 % av denne inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.800. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800. Inntekt av arbeid i den annen ektefelles eller felles bedrift fastsettes i tilfelle etter reglene i § 16 femte ledd. Dette gjelder også ved felles ligning. Er den ene av ektefellene ufør, under utdanning eller på annen lignende måte forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn, kan den annen ektefelle kreve fradraget i sin arbeidsinntekt. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700 for ett barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 44 syvende ledd skal lyde:
Foreldrefradrag kan også kreves i enslig forsørgers inntekt av arbeid, når forsørgeren har omsorg for barn under 12 år i inntektsåret. Fradraget er 43 % av inntekten for ett barn under 12 år, høyst kr 3.800. For to eller flere barn under 12 år er fradraget 53 % av inntekten, høyst kr 4.800. Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 18.700 for ett barn, og til kr 22.400 for to eller flere barn. For barn som på grunn av handicap e.l. har særskilt behov for omsorg og pleie, kan det gis foreldrefradrag for legitimerte utgifter etter foregående punktum, også om barnet er over 12 år.
§ 78 nr. 1 første punktum skal lyde:
For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt ikke overstiger kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd.
II.
§ 42 syvende ledd skal lyde:
Når livrente ifølge polise tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet, er ervervet ved premie som det ikke har vært gitt fradrag for ved ligningen, er skatteplikten begrenset til den del av livrenten som anses å gå ut over tilbakebetaling av premie for forsikringen. I forskrift kan departementet gi regler om størrelsen av den skattepliktige del, om vilkår for begrensning av skatteplikten og om hel eller delvis skatteplikt ved brudd på vilkår. Reglene i dette ledd gjelder ikke ved utbetaling etter kollektiv livrenteforsikring i arbeidsforhold.
III.
Endringene under I trer i kraft 1. januar 1995 og med virkning fra og med inntektsåret 1995. Endringen under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 1994.
B. vedtak til lov
om endring i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven).
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 17-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For skattyter som lignes sentralt etter ligningsloven § 2-4 foretas fastsettelsen av vedkommende sentralskattekontor.
II.
Endringen under I trer i kraft straks.
C. vedtak til lov
om endringer i lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven).
I lov av 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Etter regler som fastsettes av Kongen, skal det dessuten føres et sentralt register over de personer som er eller har vært bosatt i Norge og andre som det er fastsatt fødselsnummer eller D-nummer for.
§ 4 skal lyde:
For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for det. Nærmere bestemmelser om tildeling og endring av fødselsnummer eller D-nummer gis av Kongen.
II.
Endringene under I trer i kraft straks.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 8. november 1994.
|
| Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Reidar Sandal, |
Per-Kristian Foss, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
Ot.prp. nr. 1 (1994-1995) - boligbeskatning
I B.innst.S.nr.I (1994-1995) pkt. 4.2.18.1 legger medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti til grunn at det ved prosentligning av bolig fra og med 1995 bør være et bunnbeløp på kr 50.000, og at satsen ved prosentligningen bør være 5 % for ligningsverdi over kr 440.000.
I Ot.prp. nr. 1 (1994-1995) , basert på noe avvikende beløp, er det lagt til grunn at bunnbeløpet trekkes « i bunnen » av ligningsverdien, og ikke påvirker innslagspunktet for den høyere sats på 5 %. Det vises til proposisjonen s. 4 annen spalte første avsnitt, hvor følgende uttales:
|
« Satsen for beregning av prosentinntekt heves fra 2,5 % til 5 % for en del av ligningstaksten som overstiger kr 350.000 (før bunnfradraget for egen bolig). » |
Lovutkastet i proposisjonen skulle vært utformet i samsvar med dette. Den valgte utforming kan dog være egnet til å misforstås. En presisering kunne derfor vært ønskelig. En slik presisering kan gå ut på følgende; hensyntatt til at beløpsgrensen er foreslått økt til kr 440.000:
Skatteloven § 42 b nr. 1 nytt annet punktum gis følgende ordlyd:
« For den del av ligningsverdien som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal nettoinntekten likevel beregnes med 5 %. »
Lovforslaget i proposisjonen omfatter ikke boligselskaper så langt det gjelder forslaget om økt sats for prosentligning. Dette er ikke tilsiktet. Departementet legger til grunn at organiseringen av eierforholdet til boligen ikke her bør være utslagsgivende. Dette kan oppnås ved følgende justering:
Skatteloven § 42 b nr. 8 gis følgende ordlyd:
« - 2,5 prosent av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar etter fradrag som fastsatt i nr. 2. For den del av andel av ligningsverdi som før fradrag etter nr. 2 overstiger kr 440.000 skal inntekt likevel beregnes med 5 %. »